hits

PÅ KANTEN AV ET BRUDD

20.01.2018 - 21:07 77 kommentarer

Jeg har prøvd å starte dette blogginnlegget i to timer nå, men jeg blir bare sittende og trykke på slett-knappen. Jeg har knapt orket å svare på noen meldinger det siste døgnet, og heller ingen kommentarer. Jeg klarte ikke noen bloggoppdatering i går, men det kommer en liten nå.

Det er veldig mange som lurer på hva som skjer, og i dag har jeg ikke energi til å takle spekulasjoner, så jeg vil heller være personlig og åpen med dere. Kort forklart er det mitt forhold til Fredrik som skranter veldig. Akkurat nå vet vi ikke helt hva som skjer fremover.

Det som er vanskelig for meg ved å åpne seg slik som dette, annet enn hvor tungt det er å stå i dette i seg selv, er alle de unødvendige kommentarene som jeg vet dukker opp. "Uff stakkars barn, foreldre med et så ustabilt forhold" -  for la oss for Guds skyld ikke tenke på hvor stabilt det har vært når det ikke har vært dårlige perioder..? Det har skjedd mye for oss de siste årene, ikke bare med tanke på barna, men for oss to. Parterapautene vi har gått til, har sagt rett ut at de ikke kjenner til noen andre par som har kjempet som oss. Det er ikke ment som skryt, det sier jeg kun for å gi dere et lite bilde av hvor mye vi har måtte takle mye som par som aldri har blitt delt. Istedenfor å bruke det som en «unnskyldning» for å gå fra hverandre, så har vi valgt å jobbe med det. For de nydelige barna våre, for oss selv, og fordi vi vet at når ting er bra (Merk: som det uten tvil oftest har vært) så har vi det veldig bra. Men når ting er dårlig, så er det rett og slett bunnen.

Og så skal noen liksom presse på oss at det er synd på barna våre fordi forholdet skranter, uten å vite noe av grunnen til det? Det er ikke noen god følelse. Jeg forstår og respekterer at alle ikke liker meg, men det er kanskje lurt å huske litt på toppen av isfjellet og den pakka der. Du ser litt, og så er det enormt under overflaten som du ikke ser. Som du kanskje til og med aldri hadde gjettet at var der.

Det er enkelte ting som er utenfor kontrollen vår som mennesker, og det er hva andre velger å gjøre. Fredrik og jeg er i bunn og grunn ekstremt ulike, har ulike syn på en del, og ulike holdninger på noen områder. Jeg prøver ikke å fraskrive ansvaret mitt for at dette forholdet skal overleve, men som dere skjønner føler vi begge to at vi gjør det vi kan.

Jeg er knust, men barna holder meg alltid oppe. Jeg har aldri lekt så mye med barna før som hva jeg har gjort i dag. Selv om jeg kanskje burde tillate meg å vise meg trist foran barna, så gjør jeg det fortsatt ikke. Jeg vet at man kanskje burde normalisere alle følelser fordi det å være trist er like naturlig som å være glad og lykkelig, men jeg er nok bare redd for at de skal føle at de har et ansvar for sin egen mamma.

Jeg er lei, men jeg er nok ikke den eneste.

Og jeg vet ikke om vi overlever dette, men jeg skal ta en dag av gangen.

77 kommentarer

C

20.01.2018 kl.21:14

Åååh :( Så leit å høre... jeg skjønner ikke, det virker som dere har hatt det bra i det siste? Ønsker dere alt godt, tenker på dere <3

Nina

20.01.2018 kl.21:15

Håper det ordner seg <3
Kramar❤️❤️

Lise

20.01.2018 kl.21:36

Leit å høre. Håper dere kommer til en løsning som kan være til det beste for dere, uansett hva det viser seg å bli.

Ønsker deg en så god helg som mulig!

20.01.2018 kl.21:41

Håper det går bra med dere etterhvert

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.00:08

Anonym: Takk skal du ha!

A

20.01.2018 kl.21:43

Bor dere ikke sammen for tiden?.. leit å høre

Gunvor

20.01.2018 kl.21:45

Mange klemmer til deg <3

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:54

Gunvor: Tusen hjertelig takk <3

Charlotte

20.01.2018 kl.21:46

Stor klem til deg, Jessica❤️

Katrine

20.01.2018 kl.21:54

Håper dere vil stå igjennom dette og. Ønsker det beste for dere begge to.

Mange gode klemmer til deg og Fredrik! ❤️

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:54

Katrine: Tusen takk for koselige ord, Katrine <3

Henriette

20.01.2018 kl.21:54

*stor klem*

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:54

Henriette: <3

Ann Helen Nygård

20.01.2018 kl.22:10

Ååh, så leit å høre.. Du er så sterk!! Håper dere kommer til en løsning som fungerer for dere begge to, uansett hvordan utfallet blir. Krysser alt for dere og sender deg en god klem <3

Kaja

20.01.2018 kl.22:13

Utrolig trist å høyre 😔mine foreldre skilte seg nå i julen de har vært godt i 17 år men de var så altfor forskjellige så det måtte bare bli sånn desverre💔😣 håper det går bedre for dere enn for mine foreldre💜 jeg er 14 år og det er så sykt mange følelser og tanker i hodet mitt nå😔😔

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.00:07

Kaja: Sender deg en stor klem, Kaja! Jeg skjønner kjempegodt at det er mange følelser og tanker i hodet ditt nå, det er viktig at du snakker med noen om disse tingene dersom du merker at du trenger det <3

Anonym

20.01.2018 kl.22:38

Takk for ærligheten og gode tanker til dere. I et veldig subjektivt perspektiv vil jeg gjerne si at jeg tror at barn har det godt med foreldre som har det godt. Enten det er med hverandre eller uten hverandre i et parforhold. Jeg har en sterk tro på at dere finner ut av hva som passer best for dere, og for barna.

Iselin Eriksen

20.01.2018 kl.22:40

Jeg vet jo overhode ikke noe om deres situasjon akkurat nå, og hva dere går gjennom. Men selv merker jeg at jeg blir en helt annen person på starten av året, og sånn har det vært hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Uten å ha snakket med noen om det velger jeg å selvdiagnosere det som mørketidsdepresjon. At januar spesielt rett og slett er en tøff og mørk måned, og det går dessverre også ut over min samboer. Kan det ha noe å si i deres tilfelle? Uansett så ønsker jeg dere begge godt, og at dere kommer til den beste løsningen for dere. Sender store klemmer!

Michelle

20.01.2018 kl.22:48

Du er sterk, om det så ikke skulle fungere så er det ingen skam og du kommer deg sterkt gjennom det :-)

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:52

Michelle: <3 Tusen takk for støtten.

Kristine Larsen

20.01.2018 kl.23:13

Fokuser på dere selv nå <3 ta den tiden dere trenger til å heles eller finne ut at det ikke fungerer lengre. Uansett hvordan det blir så vet jeg at guttene har de beste foreldrene de kunne fått, dere gjør virkelig ALT for dem - vit det

20.01.2018 kl.23:22

Litt rart og skjønne det du skriver i dag når jeg samtidig leser svar på spørsmål( nr 3 )fra noen få dager siden....

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:47

Anonym: Okei, hvorfor det?

Dette er hva jeg svarte på spørsmål nr 3 for noen få dager siden:
"Det tror jeg var i stad da Fredrik hadde kommet hjem fra jobb og var så glad for å se meg igjen. Jeg gleder meg hele dagen til Fredrik kommer hjem fra jobb, så det er veldig hyggelig å vite at han er så glad over å komme hjem til meg igjen også. Og barna, selvfølgelig! De får nok flere klemmer enn jeg får i løpet av en dag av Fredrik, og det synes jeg er så herlig!"

Betyr dette at vi har et problemfritt forhold? At vi har det kjempefint? Jeg er jo til og med inne på dette i blogginnlegget mitt - dere ser jo ikke i nærheten av alt som skjer. At jeg skriver at jeg pleier å glede meg til at Fredrik kommer hjem fra jobb, og at han kysset meg når han kom hjem fra jobb - betyr vel ikke at vi ikke kan ha store problemer? Livet er ikke svart hvitt.

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.00:11

Anonym: Vil bare poengtere til dere som er kritiske til blogginnlegget mitt at jeg overhode ikke mener mine svar som frekke eller ukoselige. Det er bare så mye for meg akkurat nå, og da blir jeg litt sjokkert og trist når noen betviler det jeg åpner meg om. Det skal være helt lov til å stille spørsmål omkring ting, så jeg håper ikke dere tolket svarene mine som noe frekt - det var i hvert fall ikke intensjonen min selv om jeg ble litt tatt på senga.

Mina

20.01.2018 kl.23:34

Også går det noen dager, så skriver du at dere er OK. Du har skrevet innlegg som dette mange ganger - og kommer kort tid innlegg senere i uken at du elsker han. Rart du for noen få dager siden skrev at dere hadde det såå bra og at det funket bra for dere å være venner/samarbeidspartnere. Du skrev at dere likevel elsket hverandre. Er det bare for å få klikk eller? Om det likevel er sant, så ønsker jeg det beste for dere. Håper dere finner ut av det! Jeg og kjæresten har også barn, og vi er veldig ulike. Jaa det er slitsomt til tider, men som regel er det topp!

Jessica Enerberg

20.01.2018 kl.23:52

Mina: Nei, jeg har ikke skrevet innlegg som dette mange ganger. Også mange ganger? Det stemmer hvert fall ikke. Jeg har skrevet at vi har vært nær brudd en gang tidligere, i fjor i anledning at vi sleit veldig med forholdet.

Jeg skrev ikke for noen dager siden at "vi har det sååå bra" heller. Jeg skrev et blogginnlegg om å føle seg som mer venner enn som kjærester, men at om man er trygge på hverandre så går det som oftest heldigvis fint. Nå var for øvrig det et blogginnlegg jeg skrev for en tid tilbake men som har ligget i arkivet, men samme det kan det egentlig være.

Jeg blir litt provosert av at du spør om dette er for klikk, noe jeg håper du kan forstå. Jeg åpner meg veldig og forteller om at vi er på kanten av et brudd, og så tror noen faktisk at det er for å få klikk på bloggen min. Beklager, men jeg synes det er så utrolig vanskelig å få slike spørsmål, og jeg blir rett og slett ganske sjokkert. Når det er sagt tror jeg ikke du mener det vondt.

Det er helt supert å høre at det går fint med dere selv om dere er ulike og har barn. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne si det samme selv.

Christine

21.01.2018 kl.00:13

Trist å lese. Kan nesten føle gjennom skjermen hvor vondt du har det, samt hvor vanskelig det har vært for deg å publisere dette innlegget! Må bare si at det er bloggere som deg som fortjener å nå toppen. Du deler dine oppturer og nedturer, og jeg vet ærlig ikke om en annen blogger som er i nærheten av like åpen og ekte som du. Håper dere finner ut av en løsning som vil fungere for dere. Det har jeg stor tro på at dere gjør. Vit at vi lesere støtter deg <3

21.01.2018 kl.00:25

Skjønner ikke hvordan folk kan komme med stygge kommentarer her.. dere burde sette pris på at hun i det hele tatt er åpen om dette.. Dette er åpenbart tøft for henne å dele, og det skjønner jeg godt. Ingen av oss vet hva som skjer i hverdag hennes, uten om det hun deler her på bloggen. Hun kunne valgt å ikke engang nevne dette, men jeg liker å tro at de faste leserne hennes støtter og forstår når slike ting foregår.

Håper alt ordner seg for det beste, uansett hvilken retning det er <3 Takk for at du er en slik åpen blogger!

N

21.01.2018 kl.00:37

Dette har egentlig ikke noe med innlegget å gjøre, men etter å ha lest igjennom kommentarene her og egentlig etter å ha fulgt bloggen en stund, må jeg bare si at du virker som en utrolig god person med en beundringsverdig tålmodighet! Blir helt oppgitt over enkelte i kommentarfeltene, men du svarer alltid med en hyggelig og saklig tone.

Håper virkelig alt ordner seg for dere, ønsker deg alt godt!

Ina

21.01.2018 kl.09:53

Hvorfor skrev du da dette 5 dager før dette innlegget ble publisert?

«Forholdet vårt er ikke på noen måte i noen faresone for brudd, men det har vært så mye i det siste og vi glemmer hverandre litt.»

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.13:35

Ina: Fordi det var ikke det på daværende tidspunkt.

Marianne Kaspersen Dignes

21.01.2018 kl.10:40

Gamlemor her <3

1. Sortere ut de usaklige kommentarene, virker som du er ryddig og kan gjøre det <3

2. Det er dritt kjipt det du er gjennom nå! Jeg har akkurat hatt det slik selv!

3. Du dere vil så gjerne, men allikevel er det ting som ikke funker og en blir så lei seg.

4. Tenk på HVA dere har fått til frem til nå?! To unike gutter og mange fine turer og opplevelser!

5. Vet ikke hvor flinke du og Fredrik har vært til å gjøre noe sammen, men ofte der vi ikke er så flinke eller får det til.

6. Vær lei deg, og vær åpne mot hverandre begge to <3 Det er smerte ja, men det kommer deg til gode senere i livet, tro meg du blir bare sterkere!

7. Dere er unge, slik er det bare og dere må tråkke stier og noen ganger må dere gå barbeint i brennesle om du skjønner hva jeg mener.

8. MEN det viktigste er at dere prøver å være venner, det vil hjelpe dere begge uansett hva dere velger å gjøre.

9.Om dere velger å bo fra hverandre en stund for å se an så er ikke dette noe nederlag, dere får kanskje andre perspektiver og finner ut at det beste er å fortsette som venner og være gode foreldre i sammen ut fra vennskap.

10. Dere er glade i hverandre, men kjærstebiten er kjempevanskelig.

<3 Det beste for barna er at foreldrene er glade i hjerte sitt og er venner - ikke at de deler seng!

Være venner og ta vare på hverandre fine du, livet vil smile er etter hvert <3 Det er bare så vondt når det står på. Ståpåklemmer fra Gamlemor, som har vært der et par ganger <3

21.01.2018 kl.12:15

Ikke bry deg om de negative kommentarene! De vil nok bare tråkke på en som allerede ligger nede. Stor respekt til deg, Jessica som klarer å være så åpen og ærlig. Det er ingen som har ett 100% stabilt forhold, alle sliter med sitt til tider, det synes jeg at mange burde tenke over. Fortsatt håper jeg at dere finner ut hva som er best for dere. Sender mange klemmer og styrke til både deg og familien din. Har også tro på at du og Fredrik kommer til å klare det like bra hvis dere finner ut at å gå hver for dere er det beste.

Trude

21.01.2018 kl.13:08

Det er leit at dere sliter igjen. Jeg vet ikke hva som er årsaken til at dere sliter med ujevne mellomrom, men jeg tror faktisk at dere kan klare dere godt begge to på hver deres kant.

Man skal ikke holde sammen for enhver pris, synes jeg.

Men om du/dere synes dere har noe å bygge videre på så må dere for all del kjempe.

Monica

21.01.2018 kl.13:22

Jeg tror, som på lik linje som at du skjermer barna dine for deres privatliv, her kunne gjort det samme for deg og Fredrik. Ikke vondt ment eller noe,?en er dere på kanten av et brudd tenker jeg det kunne vært noe mellom dere og heller fortalt leserne dine det når det er reelt. Tenker som så at deres forhold er like viktig å skjerme som barna, da det er det mest private mellom dere to. At du ikke er i humør, i form, blogger mindre osv er helt greit det, og vi som lesere tåler eller får tåle det. Kommer det spørsmål så må du ikke svare. Leserne dine har ikke noen rettigheter til å ha oppdatering rundt ditt og Fredrik sitt forhold. Med tanke på at det var kun ett år siden samme type innlegg, og det fort ble veldig bra igjen, er det vel også greit å la være å skrive for mye om det før du selv vet hvor landet ligger.

21.01.2018 kl.13:43

...Jeg må bare spørre; Disse parterapautene du refererer til,er dem ganske nyutdannede,eller? Det finnes par her i den vide verden som har gått igjennom sykdom og lidelser hos barna sine,dødsfall av sitt eget avkom,fysisk og psykisk vold,rus også videre,men DERE er unikum i å «holde sammen,og å klatre topper»..? Høres snodig ut..

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.14:06

Anonym: Tror du virkelig at parterapautene sammenligner vår situasjon med de som har alvorlig syke barn, og de parene som har mistet egne barn?

Alvorlig talt?

Selvfølgelig ikke. Dette tror jeg du misforsto. Da snakket de selvsagt om andre par som hadde vært gjennom mye av de tunge vi har vært gjennom, og at de ikke kjente til noen par som var villig til å kjempe seg gjennom alt det, på samme måte som vi gjorde. Beklager om dette ikke kom tydelig nok frem i blogginnlegget. For meg virker det litt som at du misforstår med vilje.

Ps: Parterapautene vi har gått til har mange års erfaring, så jeg vil ikke tro at de er nyutdannede, nei.

Silje

21.01.2018 kl.15:18

Jeg har vært i samme forhold i åtte år, vi har en treåring sammen og en på vei. Jeg har likevel alltid vært åpen om at hvis jeg en dag ikke er lykkelig, så har jeg det best på egenhånd. Ja, det sier jeg selvom det er barn i bildet. Barn fortjener foreldre som har det bra, og noen ganger har man det best hver for seg. Og når man virkelig har prøvd, som dere også har gjort uten tvil, så kan man faktisk si «vi har kort det vi kunne». Jeg syns du er så tøff og sterk som åpner deg om dette, det kan ikke være lett. Uansett utfall, så vil dere klare dere, enten sammen eller hver for dere. Det viktigste ved et brudd tror jeg er å klare å samarbeide godt om barna, så de er prioritert først, alltid. Lykke til, Jessica ☺️

Lisa

21.01.2018 kl.15:34

Nå er ikke jeg noe terapeut men nå har dere vært sammen lenge, og har 2 barn sammen. Dere er unge og begge har nok vært gjennom mer enn normalt for folk på deres alder. Jeg ville nok anbefalt dere og tatt en pause fra hverandre og heller legge opp MYE besøkstid slik at barna merker lite. Det er ikke lett å gå oppi hverandre døgnet rundt om barna sover lite og dere krangler om småting. Fredrik er fantastisk,det er du også. Men litt pusterom fra hverandre hjelper. Kanskje det også gjør at dere lærer noe nytt om hverandre? Når du går hjemme hver dag sammen med barna, mens Fredrik jobber så blir det vansklig å takke hverandre og sette pris på hverandre på det nivået eldre ektepar kan. Man klarer ikke sette seg inn i hverandre sin situasjon når man står der med 2 barn som krever mye når dere er så unge. Dere har nå jobbet med forholdet i mange år og når du/dere kjenner at dette ikke går så er det gjerne en grunn til det. Ikke hold sammen for barna, for barna vil være lykkelige om mamma og pappa er lykkelige. Kjenner jeg dere rett vil barna alltid ha begge foreldrene sine til alle døgnets tider men kanskje ikke i samme leilighet eller samme område. Men om dere finner en timeplan som funker så er det verdt og prøve og ta litt tid fra hverandre. Det er tøft med 2 små tette barn og det vil bli lettere når dem blir eldre!

21.01.2018 kl.17:05

15.januar - ikke i nærheten av et brudd

20.januar - på kanten av et brudd..

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.20:19

Anonym: Selv om jeg selvfølgelig ser selv at det som utenforstående kan se rart at man går fra "ikke i nærheten av brudd" til "kanskje brudd" så har blogginnlegget du refererer til ("Mer som venner enn kjærester") ligget i arkivet en stund, og er derfor ikke skrevet for 5 dager siden selv om det ble publisert da. Det skriver jeg også lenger oppe i kommentarfeltet, men samme kan det egentlig være. Uavhengig av den viktige detaljen, så er det så vanvittig mye som kunne ha ligget bak, og som kunne ha skjedd på kort tid.

Jeg har nå forresten redigert inn dette i blogginnlegget du refererer til, slik at det ikke ser så rart ut.

21.01.2018 kl.17:11

Så trist! Håper dere kan jobbe dere gjennom vanskelighetene! ♥️

Mie

21.01.2018 kl.17:34

Venninna mi sa til meg en gang etter jeg ble mor: "du har nå bruddforbud fram til ungen er 3 år, så kan dere vurdere å slå opp etter det" Jeg skjønte ingenting, for jeg/vi hadde ikke tenkt å slå opp den gangen. Men hun visste bedre, for det ble tøft med null søvn, jobb og lite kjæresestetid. Veldig tøft. Men jo større mini blir, jo mer gøy har vi det og jo mer finner vi tilbake til oss selv og... hverandre etter hvert??? Håper for det beste for dere alle fire, og husk barnefri!!! :)

21.01.2018 kl.18:06

Jeg håper det ordner seg for dere! Kanskje det er lurt å ha litt tid fra hverandre for å kjenne på å savne hverandre litt? Det hjelper faktisk litt. Meg og min samboer er også svært ulike, men vi får det til å fungere sakte men sikkert. Lønner seg ikke å gå fra hverandre hvis det er mulig å fikse det 💕 ønsker deg og din familie alt godt.

Monica

21.01.2018 kl.19:17

Først og fremst håper jeg selvfølgelig at dette ordner seg for dere!

Men så kan jeg ikke forstå hva som er så bra med å være «åpen og ærlig» om det? At man kan snakke om slike ting med nære venner og familie er selvfølgelig greit. Men at hele verden skal vite det? Og at det ligger her for evig tid..? I hvert fall når det svinger fra «ikke i nærheten av brudd» til «kanskje brudd» på 5 dager.... Da bør man kanskje ta tiden litt til hjelp og reflektere litt mer over situasjonen før den deles med «alle». Tenk at det faktisk kan komme noen i barnehagen i morgen og spørre Leo om pappa har flyttet fra mamma? At alle vet det før barna selv...

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.20:15

Monica: Selv om jeg selvfølgelig ser selv at det som utenforstående kan se rart at man går fra "ikke i nærheten av brudd" til "kanskje brudd" så har blogginnlegget du refererer til ("Mer som venner enn kjærester") ligget i arkivet en stund, og er derfor ikke skrevet for 5 dager siden selv om det ble publisert da. Det skriver jeg også lenger oppe i kommentarfeltet, men samme kan det egentlig være. Uavhengig av den viktige detaljen, så er det så vanvittig mye som kunne ha ligget bak, og som kunne ha skjedd på kort tid.

Jeg synes det er riktig og bra å være åpen om dette fordi det for det første føles fullstendig unaturlig å skulle skjule det for leserne mine. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å blogge på ganske lenge om jeg skulle holde alt skjult og tatt på meg en maske, og bare forsvinne uten å si noe om hva som skjer føles ikke riktig for meg. Dessuten er Fredrik en såpass stor del av bloggen også.

Jeg forstår absolutt tankene dine, men jeg gikk ganske mange runder før jeg publiserte blogginnlegget og føler at det heller lønner seg å være åpen enn å bare forsvinne og ikke si noe om hvorfor. Dessuten tror jeg det er fint å se noen som ikke bare fronter "et perfekt liv" - når det kommer til blogg.

Jeg ser det som veldig usannsynlig at noen av de andre barna i barnehagen skulle spurt Leo om det, at barn i alderen 0-6 år er inne på bloggen min og leser dette er ikke noe jeg har noen stor tro på. Jeg tror heller ikke at hvis det skulle skjedd at noen foreldrene deres hadde lest dette blogginnlegget, at de hadde fortalt barna deres det og barna hadde fått vite det på den måten - for å så spørre Leo.

Jeg synes det er helt greit at de rundt oss (inkludert om noen av foreldrene i barnehagen) har lest dette blogginnlegget. Alt skal hysjes ned, men sannheten er at det skjer SÅ mange brudd for så mange foreldre i småbarnsperioden, og at det er ikke noe man burde være redd for å snakke om - men heller vise åpenhet rundt. At man er bevisst på situasjonen og har fokus på at man gjør alt man kan.

En ting hadde vært dersom dette hadde vært snakk om noe som kunne slå tilbake på barna negativt i fremtiden - uavhengig av hvordan dette går videre for Fredrik og meg, så er det blitt såpass vanlig og godtatt å ha skilte foreldre, at jeg ikke ser at dette skulle bli noen "snakkis" eller et motiv som kunne forårsaket noen negative konsekvenser for Leo. (Eller Noah)

Tusen takk, vi håper også det <3

21.01.2018 kl.19:55

Jeg forstår deg veldig godt. Men små barn og samboer/bf som er mye på jobb. Ulike syn og verdier. Sånn er det her også. Det kan virke fantastisk den ene dagen og en uke senere er flisa snudd på hodet. Jeg håper du klarer å lukke øynene for usaklige og irriterende kommentarer som ikke fører noe godt med seg. Stor klem til deg, nyt kvelden med noe DU liker, som gjør DEG godt :)

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.20:22

Anonym: Tusen takk for støtten, det er veldig godt å kjenne på i denne situasjonen. Stor klem til deg også!

Togba

21.01.2018 kl.20:44

Stor klem til deg og Fredrik!❤️ Håper det ordner seg for dere to. Trist å høre om dette. Tenker på dere og barna deres❤️

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.20:45

Togba: Tusen takk <3

Monica

21.01.2018 kl.21:06

Jeg skjønner jo også at seksåringer ikke leser bloggen din! Men hva er forskjellen på å publisere dette innlegget i dag eller 10 år fram i tid? Om 10 år har Leo og Noah mye større nettverk og du ser vel selv at sjansen faktisk da vil være der for at noe sånt kunne skjedd? Selvfølgelig kan det også være at dere hadde vært åpne med barna om det allerede siden de da vil være eldre, men nå ønsket jeg bare å få deg til å reflektere litt rundt all denne delingen. Det er jo ikke bare deg selv du blogger om, men også privatlivet til barna dine.

Jessica Enerberg

21.01.2018 kl.21:46

Monica: Da misforsto jeg spørsmålet, beklager det :-) Synes det virket litt rart selv.

Synes bare det er kjempefint at du spør, og jeg føler jeg reflekterer mye rundt det og at jeg også viser det i bloggen. Forskjellen er at jeg ikke kommer til å blogge om 10 år, og at bloggen da nok vil være slettet for lengst.

Men uavhengig av det, og som jeg også skrev i forrige kommentar:

Uavhengig av hvordan dette går videre for Fredrik og meg, så er det blitt såpass vanlig og godtatt å ha skilte foreldre, at jeg ikke ser hvordan det at om vi skulle ha gjort de slutt og ha skrevet om det slik jeg gjør i dette blogginnlegget, skulle gjøre han utsatt for at andre barn skal stille spørsmål om det til Leo. Hvis du forstår hva jeg mener?

For la oss si at dette blogginnlegget hadde blitt publisert 10 år frem i tid, hvorfor skulle andre barn henge seg opp i at foreldrene til Leo gjennomgikk et brudd (eller nesten-brudd) når sannsynligheten er stor for at det er så mange andre barn i klassen hans som også har foreldre som ikke er sammen? Som jeg sa: Hadde jeg delt noe som det hadde vært sannsynlig at kunne føre til negative konsekvenser for Leo og Noah, så hadde det vært en ting. Det gjør jeg ikke, for jeg blogger ikke om privatlivet til barna mine.

Jeg er også (som jeg har skrevet om på bloggen nylig) inne i en fase hvor jeg i tillegg holder på å bli enda mer restriktiv hva angår eksponering av barna her på bloggen.

Om barna skulle lese blogginnlegget mitt i fremtiden og Fredrik og jeg har holdt sammen, så tenker jeg også at det er mer sannsynlig at de tenker at de kan lese at vi virkelig hadde det vanskelig og mammaen og pappaen deres gjorde alt de kunne for å kjempe for å holde familien samlet og fordi vi var så glade i hverandre. Og det er jo bare bra? Om vi ikke er sammen på det tidspunktet, så hadde de kanskje tenkt at de virkelig kunne lese at vi gjorde alt vi kunne for å holde sammen, og at da var det bra nok. Jeg klarer ikke å se at det skulle føre til noe negativt for dem, når som sagt så mange barn har foreldre som ikke er sammen. Det hadde jo ikke skilt dem ut på noen som helst måte - om det skulle endt med brudd for oss.

21.01.2018 kl.23:46

Og likevel drømmer dere om flere barn sammen? Når er skjer med jevne mellomrom?? Altså de fleste par sliter i perioder, men det er jo greit å ikke drømme om flere barn før det har vært stabilt en stund :) håper dere finner ut av det. Bra dere kjemper videre <3

Jessica Enerberg

22.01.2018 kl.20:37

Anonym: Jeg drømmer ikke om flere barn, og det gjør ikke Fredrik heller. I gode perioder har jeg tenkt at det hadde vært koselig med en til selvfølgelig, men jeg har vært åpen med alle (også her på bloggen) at det ikke blir aktuelt på en god stund. Det betyr ikke at jeg ikke kan ta meg selv i å savne babymagen og en graviditet, for det er noe unikt og barn er veldig viktig for meg.

Det er ett år siden vi slet sist gang, så jeg føler ikke at vi sliter med jevne mellomrom. Men som du sier, alle par sliter vel en gang i blant. Det håper vi også!

Tusen takk <3

22.01.2018 kl.00:01

Var Leo på ferie hos besteforeldre da du forhåndsskrev det andre innlegget om at dere ikke var nært et brudd også? Er han så ofte der?:) eller hadde ikke innlegget ligget så lenge i arkivet som du sier? Bare nysgjerrig, hehe :p

Jessica Enerberg

22.01.2018 kl.20:32

Anonym: Hei! Nå skjønner jeg ikke helt spørsmålet ditt. Blogginnlegget "Mer venner enn kjærester" har ligget i arkivet en stund.

Leo er ikke ofte hos besteforeldrene sine i Gjøvik. Tror det skjer 1 gang i halvåret eller noe slikt. Ingen problem, bare å spørre dersom du lurer på noe :-)

22.01.2018 kl.00:15

Stor klem til dere alle, Jessica <3 uansett hva som skjer så vil vi trofaste lesere støtte både deg og Fredrik i gode og onde dager!

Jessica Enerberg

22.01.2018 kl.20:40

Anonym: Det betyr masse, så tusen takk for det <3

Annonym

22.01.2018 kl.02:29

Ikke gi slipp på kjærligheten har sett på både bloggen din og når du var med på kjære mamma du er helt utrolig Jessica! Du er særr forbilde men du må huske på at Fredrik er veldii viktig for både deg og barna! Stay strong dere kan klare allt!

22.01.2018 kl.08:46

14.1 - skal ha mer tid til å være kjærester mens Leo er hos besteforeldre. Funka dårlig tydeligvis...

Jessica Enerberg

22.01.2018 kl.20:37

Anonym: Ja, dessverre.

Vestfroken

22.01.2018 kl.10:08

<3 sender en klem, forhold er ikke alltid enkelt. Håper det ordner seg!

Du er en av favorittbloggere. Du er reflektert og virker ærlig. Og jeg håper bedre dager kommer!

Jessica Enerberg

02.02.2018 kl.21:13

Vestfroken: <3 du er god! Takk.

Amanda

22.01.2018 kl.13:58

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 1,5 år. Husker ingenting. Men det var det beste for både meg og foreldrene mine. Og jeg tenker ikke på det i det hele tatt den dag i dag. Nå er jeg 20 år og selvstendig. Eneste jeg husker som var vrient var at jeg bodde 50\50. Anbefaler de fleste og ta større enn 50/50 for jeg bodde alle år i en bag. En uke hos mor i en bag for var jo ikke vits og pakke ut i og med at uka gikk så fort. Samme gjorde jeg til den andre forelderen. Det er stressende for barnet og bo 50/50,men siden jeg var så liten så visste jeg jo ikke bedre på en måte. Jeg var alltid så vant til der. Men når det har skjedd noen i nær familie som har skilt seg og har barn så har jeg anbefalt at heller ha barnet to uker hos en forelder og 2 hos den andre. Så barnet får kommet litt inn det hjemme en bor i. For man rekker såvidt og blunke så er uka over.

Husk jessika - du/ dere er super sterke.

Nina

22.01.2018 kl.19:12

Da går jeg mot strømmen her og sier at man ikke skal holde liv i forholdet for enhver pris. Det er lov å skilles eller gå hvert til sitt, også som ung!

Du får det bedre og barna får det bedre. Det er mange før deg som har gitt opp forholdet og mange kommer til å gå hvert til sitt i fremtiden.

Er absolutt ingen skam og du har ikke feilet om du tenker slik :)

Klem

22.01.2018 kl.21:14

Grunnen til jeg spørte om Leo ofte var på Gjøvik er fordi du sier han er på miniferie der i innlegget «mer venner enn kjærester». Samtidig sier du nå at innlegget har ligget i arkivet en stund. Virker som du sier det har ligget i arkivet fordi folk kommenterer at det virka rart at det snudde så fort. Fordi med tanke på at du sier der at Leo er på Gjøvik, så kan det ikke ha ligget såå lenge i arkivet??

Jessica Enerberg

22.01.2018 kl.21:29

Anonym: Om det står i blogginnlegget at han er i Gjøvik, så ble det i så fall skrevet sist gang han var i Gjøvik. (regner med at det var i september da, for i følge dette blogginnlegget så var han i Gjøvik en tur da også: http://mammasom16.blogg.no/1506103653_han_forlater_oss.html) han pleier vanligvis ikke være borte mer enn en gang i halvåret på besøk i Gjøvik, men jeg glemte tydeligvis denne turen i september. Selvfølgelig lyver jeg ikke for leserne mine - ting kunne jo uansett ha snudd på noen dager, det vet de fleste som har vært i et forhold. Jeg sier ting som de er, og jeg står for det jeg sier og gjør.

Når det er sagt, så begynner jeg gjerne på mange blogginnlegg når jeg har barnefri - da skriver jeg opp alle nye ideer og begynner på blogginnlegg, for det er da jeg først har tid til å ta et skikkelig skippertak for å få inn nye ideer i bloggarkivet mitt (hvor alt som er upublisert ligger) - det gir jo også mening med tanke på forklaringen min :-)

23.01.2018 kl.09:39

Så det innlegget er skrevet i september altså?

Jeg vet VELDIG godt hvor fort ting kan snu, for å si det sånn, haha. Jeg bare lurer jeg, siden mange stussa på det.

Uansett håper jeg dere finner en løsning, enten det blir å være sammen eller gå til hvert deres. Håper bare for deres del at det ikke blir flere barn sånn som det er nå :)

Jessica Enerberg

23.01.2018 kl.13:34

Anonym: Det stemmer :-)

Haha, ja. Så fint å høre at du forstår. Det håper vi også - vi har ingen ønsker om flere barn slik ting er nå, og det har vi ønsket siden Noah kom til verden heller <3

23.01.2018 kl.09:57

Så både innlegget 12.1 der du skriver at han skal reise bort, den 14.1 der han er blitt hentet og den 17.1 der han er kommet tilbake er innlegg som er skrevet tidligere....makes no sense !!!!

Jessica Enerberg

23.01.2018 kl.13:33

Anonym: Hæ? Jeg forstår ikke helt spørsmålet ditt? Leo var bortreist nå også for noen dager siden, men noen blogginnlegg jeg har publisert i det siste (spesielt de som har en tematikk og ikke er vanlige hverdagsinnlegg) har gjerne ligget i varierende tid i bloggarkivet mitt, det var tilfeldig at blogginnlegget hvor jeg nevnte i en bisetning av Leo var bortreist - ble publisert mens han faktisk var borte - siden det ble skrevet da han var borte i september, og fullført og publisert 15 januar da han også var borte. Hvis du skjønner? :-)

Jessica Enerberg

23.01.2018 kl.13:37

Anonym: Som jeg skrev i en annen kommentar lenger oppe her, så skriver jeg gjerne opp alle ideer og masse nye blogginnlegg når jeg har litt barnefri. Sist runde jeg hadde med dette, var i september da Leo reiste bort - og et av blogginnleggene jeg skrev da, var "mer venner enn kjærester" - hvor jeg også nevner at Leo var bortreist, nettopp fordi han var det da også. Si ifra om det er noen mer jeg kan oppklare, dette gir helt klart mening - men det er mulig jeg dårlig til å forklare :-)

katharina

23.01.2018 kl.20:33

Vist folk syns så synd i barna fordi dere har ett ustabilt forhold, så vil jeg faktisk si at barna har det bedre om foreldrene går fra hverandre enn at de skal bo oppi en familie som ikke har det bra sammen selv om de prøver å late som at de har det bra. Har nettopp selv gått fra samboeren min fordi forholde rett å slett ikke var sunt lenger, så i stede for å utsette datteren vår for noe som ikke er sunt så valgte vi å gå hver til vårt, hvem vet, kanskje om 6 mnd når vi har vært fra hverandre en stund at vi kanskje har funnet ut at det ikke er noe for oss å være fra hverandre å at vi da går tilbake til hverandre. eller kanskje vi finner ut at vi har det bedre uten hverandre.

Okei, jeg er utrulig dårlig til å forklare skriftlig, er lettere irl :P Så håper du forstår noe av det jeg skrev i alle fall :)

Sigrid Bakkeli

26.01.2018 kl.18:24

Går også gjennom det samme.. kjempa oss gjennom 3,5 år no.. 2 unga. 1 og 2 år. E bare å skrive til meg hvis du føle for å snakke med noen i samme situasjon..

Jessica Enerberg

26.01.2018 kl.21:04

Sigrid Bakkeli: Tusen takk, så snilt av deg <3

Loi

27.01.2018 kl.01:10

Jeg vet ikke hvordan man burde håndtere dette når det er barn i bildet - ting blir så mye mer komplisert når små barn skal tas hensyn til. Jeg synes det er vondt å høre at dere har det tungt og ikke vet hvilken vei vektskålen vil tippe. Det er virkelig ikke noen drømmesituasjon, og de fleste som har kjent på kjærlighet, vet at dette ikke er lett. Ser at enkelte i kommentarfeltet anbefaler dere å flytte fra hverandre for en periode, og selv om jeg ikke vet om det er en god løsning, tenkte jeg at jeg kunne komme med en mulig måte å løse dette på dersom dere synes at å flytte fra hverandre høres smart ut. Hva om dere leier en liten leilighet til og veksler på å bo sammen med barna i den leiligheten dere har nå? Da er begge leilighetene like mye dine som Fredriks, og dere kan også være mye sammen som familie. Alt etter hva dere ønsker. Det er ikke sikkert det er så dumt å gi både seg selv og kjæresten litt armslag og rom til å tenke og føle for seg selv. Med dét sagt, så har jeg forståelse for at å ta det valget, kan føles som et nederlag og som om man gir opp eller gir fra seg kontrollen før man er klar for det.

Jeg håper at dere finner ut hva som er best for dere. Hvis det beste er å gå fra hverandre, så er det beste å gå fra hverandre. Hvis det beste er å være sammen, så er det beste å være sammen. Jeg er sikker på at dere begge kommer fint ut av dette uansett hvilken vei det går. Jeg heier på dere! På alle mulige måter.

Skriv en ny kommentar