En mors bekymring
Det føles som i går, samtidig som det er veldig lenge siden.
Når min mellomste datter velger å flytte 24 mil unna for å starte sitt eget liv, sin egen vei videre fra det trygge hjemmet på Gjøvik, i en alder av 16 år, synes en mor det er i overkant vågalt.
Så blir den lille jenta til den overbeskyttede og (antagelig)Oscarnominerte hønemora, gravid på toppen av det hele.
Man gjør seg noen tanker, og de er gjerne av det svært bekymrede slaget, for å uttrykke meg mildt.
Så begynner hun å blogge.
Det er som å plassere den du elsker høyest midt i Gaza, kle dem naken og skrive med store blokkbokstaver med sort tusj «MAKE LOVE, NOT WAR» på brystet. Og håpe på det beste. Sånn ca.
Vi vet jo alle hvordan det kan fare hen, enten går det bra eller så går det over.
Så gikk det bra, det var bingo, men det gikk bra. Og jeg velger å tro at du har noe mer i deg enn de fleste som opplever utfordrende situasjoner, men jeg er jo din mor så selvfølgelig gjør jeg det.
Jeg kan fortsette å skryte av deg til krampa tar meg, og det har jeg virkelig tenkt å gjøre, men jeg synes det er like viktig å formidle hvorfor dette kunne gå bra, og ikke over.
Du er en fighter, har vært alltid, og vil alltid være.
I dag er jeg mye mer overbevist og hvilepulsrolig, fordi jeg har sett hva du gjør hvordan du gjør det, og at du står steinhardt uansett- du gir deg aldri.
Erfaring der altså, jeg er rolig fordi jeg ser at du er like tøff, standhaftig og stabilt steinhard som jeg håpet på, jeg var aldri i tvil, jeg var bare redd som en mor alltid vil være.
Jeg er ikke så bekymret for deg lenger, du gir meg ingen grunn til det.
Det som eventuelt kunne bekymre meg, fordi jeg blir så hoderystende fortvilet over slike, er de som skyter med løskrutt fra kjellerleiligheten på nett, og de er nettopp det – løst og dårlig.
Du har skutt dem så iherdig og gjennomført med ord, handlinger og sannheter, at de blir mer og mer borte- slik vi alle ønsker at slike troll skal bli borte.
Gi trollene sol og varme så stivner de og blir til stein.
Elsker deg og guttene, og er umåtelig stolt av hva du gjør og hvem du er
Er ikke så ofte jeg kommenterer, men dette innlegget kunne jeg ikke la være å kommentere. Så utrolig koselig og ikke minst rørende å lese hva mammaen din skrev om deg i dette innlegget 😍 Å hun har jo all grunn til å være stolt også ut i fra hva jeg har sett og lest på bloggen din. Kjenner deg jo ikke personlig, men har fulgt bloggen din siden du var gravid med Leo å du virker som ett utrolig fint menneske å ikke minst som en super mamma!
Barna dine/deres (altså deg og Fredrik) ser ut som to veldig lykkelige barn 💙 Stor klem til deg!
❤️❤️❤️❤️
Så fine ord skrevet av moren din! Forstår veldig godt at hun er stolt! 😊
så fint skrevet <3
Marianne: SÃ¥ hyggelig at du synes det 🙂
Marianne: SÃ¥ hyggelig at du synes det 🙂
Utrolig koselig innlegg! Men må bare spørre: hvem tillater datteren sin på 16 år å flytte så langt? En ting er om du skulle bodd sammen med familie/slekt, men du har skrevet før at du fikk hybel. Jeg ville ikke blitt overrasket over at du ble gravid når du flytter i hybel og kjæresten bor i nærheten.
I hovedsak veldig flott innlegg – tydelig at moren din er stolt av og glad i deg 🙂 Men Gaza sammenligningen var kanskje litt drøy?
Guttemamma: Koselig at du synes det! 🙂
Gaza-“sammenligningen” var noe hun skrev for å sette det på spissen – altså humor, og selvsagt ikke seriøst ment.
Ragnhild: <3 <3 <3
Hei Silje! Tusen takk for tilbakemelding, veldig hyggelig at du synes det 🙂
Grunnen til at de lot meg flytte hadde antakeligvis noe med at jeg har en god del familie her i Larvik, og at jeg derfor har tilbrakt utrolig mange somre her siden jeg var veldig liten. Bestemor, tante, kusine, tremenninger, onkel, – ja. I tillegg bodde jo Fredrik her også, og hele hans familie. Hadde det vært snakk om å flytte til en vilt fremmed plass, så hadde jeg nok ikke fått lov, og jeg hadde nok heller aldri hatt lyst til det.
Det at jeg ble gravid hadde nok ikke så mye med at jeg flyttet å gjøre, for som jeg har skrevet mange ganger om her på bloggen så ble jeg gravid på prevensjon fordi kroppen min ikke tar opp hormonprevensjon (p-piller og minipiller) så det tenker jeg at ville skjedd før eller siden, om jeg flyttet eller ei 🙂
Gaza? Du verden. Selvsagt er man bekymret for barna sine, det er man vel uansett alder, mamma er man for alltid. Min datter hadde aldri fått flytte på hybel når hun var 16, hun hadde heller ikke fått dratt på overnattingsbesøk til kjæresten når hun var 15. P-piller var ikke vært aktuelt engang før hun var minst 16, hun fikk det når hun var atten og hadde hatt kjæreste nesten et år. Litt dumt å skrive om kjellerleilighetboere (leid leilighet, tapere, bitre,) så lenge dere, med to barn bor i nettopp det. Kun Fredrik har litt utdannelse. Og ingen av dere har hverken førerkort eller bil. Og så får du og din mor kalle meg troll, dra sjalukortet eller hva dere ønsker.
Anonym: Hei du!
Gaza-“sammenligningen” var noe hun skrev for å sette det på spissen – altså humor, og selvsagt ikke seriøst ment 🙂 Jeg beklager virkelig om det ikke kom tydelig nok frem – selvfølgelig ville verken jeg eller min mor seriøst ment at blogging og det å stå på Gaza som fredsmegler var det samme.
Det er helt greit at du aldri ville latt din datter flytte på hybel da hun var 16 år. Uten at jeg skal si noe som helst om din datter (!) så vet jeg at det kan være ekstremt stor forskjell på 16-åringer, og at det å flytte ut på egenhånd og stå på egne ben ikke er for alle 16-åringer.
Likevel synes jeg du skal ta det i betraktning at grunnen til at de lot meg flytte hadde med at jeg har en god del familie her i Larvik å gjøre, og at jeg derfor har tilbrakt utrolig mange somre her siden jeg var veldig liten. Bestemor, tante, kusine, tremenninger, onkel, – ja. I tillegg bodde jo Fredrik her også, og hele hans familie. Hadde det vært snakk om å flytte til en vilt fremmed plass, så hadde jeg nok ikke fått lov, og jeg hadde nok heller aldri hatt lyst til det.
Jeg tror du overanalyserer det at mamma skriver “kjellerleilighet”, her var det vel heller mer snakk om at det er lett å være rebell i kjellerleiligheten. At det er enkelt å sitte et sted hvor man kan gjemme seg (Bak alias som Anonym) og spre eder og galle. Jeg kan ikke helt ser hvor hun nevner noe om leid leilighet, og at det nødvendigvis er for bitre tapere? Kjenner du mange 19-åringer, uavhengig av barn, som har kjøpt leilighet? Uavhengig av det, så bor vi ikke i noen kjellerleilighet – hvor har du det fra? Vi bor i en helt nyoppusset leilighet med 3 meter under taket og 120 kvm. Den er utrolig fin.
Jeg skjønner ikke hvorfor det at jeg ikke har utdannelse skal brukes mot meg hele tiden, hva mener du at jeg skulle ha gjort? Begynt på skole når Leo var 6 måneder gammel? Begynt når Noah var under året? Jeg kommer ikke langt uten utdannelse, men jeg kommer hvert fall ikke noe særlig lengre ved å ikke prioritere mine egne barns beste. Dessuten har det vel aldri vært snakk om at jeg ikke skal ta meg noen utdannelse?
Vi har ikke førerkort eller bil fordi vi bor midt i sentrum og har alt i nærmeste gåavstand. Nå skal det sies at Fredrik kunne tatt lappen for lenge siden, men når vi ikke har noen behov for det per nå i dagliglivet, så har vi ikke stresset med det. Det er jo ikke akkurat sånn at vi kommer til å gå hele livet uten lappen eller bil, så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye for det.
Jeg eller min mor vil verken kalle deg troll eller dra noen sjalukort – jeg har for øvrig aldri dratt noen sjalu-kort til noen av leserne mine før. Et troll er noen som slenger dritt, ikke noen som er uenig i valgene mine og som er kritisk. Og det er helt greit at du er kritisk, men da håper jeg også at det er greit at jeg svarer deg tilbake på det jeg er uenig i. 🙂
Jeg synes innlegget er bra. Du og Fredrik klarer dere bra. Utdannelse er ikke jeg så «redd» for, mange som klarer seg greit uten noe særlig av det. Men førerkort ville jeg absolutt tatt. Det er greit å ta det i ung alder og det er aldri bortkastet. Ta det nå før du begynner på skolen, da blir det mye mer hektisk og vanskeligere med ledig tid.
Anonym: Det har du nok helt rett i, og planen er å få det før høsten – ellers gjør vi det nok mye vanskeligere for oss selv 🙂 Takk for kommentar!
Digger innlegget, og det at du og moren din har et så godt forhold er så utrolig nydelig! Stå på❤️
Camilla: Så koselig å høre Camilla <3