Nå i sommer går dagene helt i surr for meg – spesielt med fri fra barnehagen og hele pakka. Timene går også i surr, og jeg føler vel egentlig at hele hjernen min har tatt ferie for lengst.
Det fikk jeg bekreftet her om dagen da jeg innså at det var en stund siden jeg hadde sjekket klokken. Mobilen min lå til lading et par timer og så hadde jeg bare latt den bli liggende fordi vi hadde vært ute en tur, spist middag, og lekt hjemme – samt vært på butikken, og en liten tur på stranda.
Og så sov barna et par timer. Vi har vanligvis veldig innarbeidet rutiner hos begge to, men på sommeren glir det litt ut noen dager, og det tenker jeg er helt greit. Det er jo tross alt ferie!
Det at de hadde sovet et par timer var ikke noe jeg tenkte noe videre over, annet enn at jeg konkluderte med at de sikkert var slitne etter den lange turen vi hadde gått og alt annet vi hadde gjort samme dag. Er jo ingen problem at de sover litt, det er jo enda tidlig på dagen – trodde jeg.
Med godt mot henter jeg telefonen min, som jeg hadde endt opp med å legge bort store deler av dagen. Sjokket tar meg såpass at jeg nesten ser livet passere i revy da jeg ser at klokken straks er 18.00 på kvelden.
Blikket mitt glir sakte over til barna som leker og løper etter hverandre i et hav av sofaputer og leker, og i mitt stille sinn innser jeg hvilken vanvittig tabbe jeg har begått: Klokken er snart 18.00 og barna har akkurat sovet et par TIMER.
Farvel nattesøvn 👋😂
