God kveld dere! Håper dere har en fin onsdag så langt. Her har jeg hatt en ordentlig fin dag med litt regn, koselig middag med guttene og masse leking. Ja, og så ble det litt tv-titting på guttene i dag også med barnet-tv. Noe jeg har tenkt over i det siste som jeg synes er ekstra morsomt er å se igjen barneprogrammer som jeg husker jeg selv så på da jeg var liten – morsomt å være ung mamma, og jo lenger tid det går siden jeg ble det, jo mer setter jeg pris på fordelene som følger med det også.

Nå tenkte jeg å skrive litt om at jeg har vært veganer i over et halvt år allerede! For noen morsomme og lærerike måneder det har vært. Før jeg begynner å skrive ønsker jeg bare å presisere ovenfor mine yngre lesere at man ikke burde kutte ut store matgrupper av kostholdet sitt før man har nok informasjon til å kunne vite at man får de samme næringsstoffene, vitaminene og mineralene fra andre matkilder. Informasjon er altså nøkkelen her, ellers er det supert å snakke med en ernæringsfysiolog om man ønsker å endre matvanene sine så radikalt som hva det å gå over til et plantebasert kosthold faktisk er om man ikke sitter på noen kunnskap om emnet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vær kildekritisk om du velger å lese deg opp på nett istedenfor, å bli veganer er et av de beste valgene jeg har tatt – men jeg har ikke samvittighet til å fremsnakke et slikt kosthold uten å informere om at det er viktig å få seg alle næringsstoffene man trenger – uavhengig av hva man velger å spise.

Etter at man «utnevner» seg som vegetarianer eller veganer, så virker det som at man umiddelbart får noen ekstra kritiske blikk om hvorvidt man gjør ting riktig eller etter boken. “Har du dundyne? Da kan du ikke kalle deg veganer!” har jeg fått høre.

Men jo, selvsagt kan man kalle seg veganer selv om man har en dundyne. Jeg kjøpte meg den flere år før jeg ble veganer. Om jeg skal kaste alt jeg har her hjemme som ikke er vegansk som jeg kjøpte før jeg ble veganer, så vil jo det ende opp med å bli en enorm belastning på miljøet på andre måter – så derfor beholder jeg den (og et par andre ting) til den ikke holder lenger, og kjøper meg selvfølgelig en dyrevennlig variant neste gang.

Men la oss si at jeg klarer å kjøpe for eksempel et dyretestet kosmetikkprodukt, da. Ved en feiltakelse. La oss si at jeg finner det ut akkurat for sent til at jeg kan gå og bytte den. Betyr det at jeg ikke er veganer lenger?

Selvsagt ikke. Det er menneskelig å gjøre feil.

Jeg unngår dyreprodukter så langt det lar seg gjøre, og spiser ingenting av det veganere ikke spiser. Jeg er også blitt overraskende flink til å sjekke alle matvarer og produkter. Å sjekke alle E-stoffene synes jeg var den mest trøblete delen i starten – men det har gått seg til nå, og jeg vet hvilke jeg skal unngå med hjelp av en app og noen nettsider. Og det kommer jo til et punkt hvor man må velge sine kamper. Men det å være veganer handler på ingen måte om kunne garantere at man alltid er feilfri, men å gjøre sitt beste ut i fra egne forutsetninger. For eksempel kan jeg ikke garantere for at mobiltelefonen min ikke inneholder animalsk lim – men jeg er fremdeles avhengig av å ha en mobiltelefon. Kjøtt og meieriprodukter på en annen side, kan jeg fint droppe fordi jeg kan spise andre ting og likevel få i meg de næringstoffene jeg trenger. Det samme med pelsklær, dundyner, ikke-veganske godteri og snacks, dyretestede produkter/kosmetikk og så videre. 

Disse vurderingene og valgene må man selvsagt ta på egenhånd, og jeg er åpenbart enig i at det er helt feil å kalle seg selv for veganer om man for eksempel spiser ost med jevne mellomrom – fordi det blant annet er med på å vanne ut et begrep. Spiser man ost med jevne mellomrom er man vegetarianer, og ikke veganer. Å være vegetarianer er også kjempebra. For samtidig mener jeg at det viktigste ikke ligger i å kunne utnevne seg som vegetarianer eller veganer. Men at man gjør noe. Kutter ned på kjøttinntak, meieriprodukter, tester ut andre oppskrifter med alternative ingrendienser. Det er så mye godt man kan spise uten at det trenger å inneholde dyr eller biprodukter fra dyr! Jeg tror dessverre disse konstant kritiske blikkene skremmer mange fra å tørre å kalle seg vegetarianer eller veganer – eller bare det å teste det ut en uke eller et par måltider. Og det synes jeg er så synd!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til å si dette, men jeg savner ikke kjøtt i det hele tatt. Jeg tenker ikke en gang over kjøtt i det hele tatt lenger, det virker bare så unaturlig og fjernt for meg nå som det er så lenge siden jeg har spist det. Det føles utrolig godt å gjøre noe bra hver dag ikke bare for meg selv, men for dyrene og miljøet vårt også 🌎❤️