TING DU IKKE BURDE SI TIL EN TOPPBLOGGER

1.”Dette skriver du KUN fordi du får betalt for det!”

Nei, jeg gjør faktisk ikke det.. Denne kommentaren har ikke jeg personlig opplevd å få tilskrevet mer enn en sjelden gang av noen som ikke kjenner til bloggen min, men jeg ser veldig mange andre får den – gjerne da det er snakk om reklame for et produkt eller en tjeneste. Når det er snakk bloggere som har dette som sin eneste jobb – så vil de fleste kunne velge og vrake litt når det kommer til hvem de ønsker å samarbeide med – ergo ville de nok ikke skrevet noe bare fordi de fikk betalt for det, men fordi de valgte å markedsføre akkurat dette produktet eller denne tjenesten i motsetning til veldig mye annet. Eksempelvis: Siden barna var små har jeg kjøpt en del leker fra det internasjonale leketøy-selskapet Fisher Price, barna har elsket lekene og jeg har med jevne mellomrom kjøpt nye. I slutten av. 2016 fikk jeg muligheten til å inngå et samarbeid med denne aktøren, og da gjorde jeg jo selvfølgelig det fordi jeg ville brukt produktene deres uansett, og fortsette å kjøpe dem uansett. Fratar det retten min til å mene noe, at jeg får betalt for å markedsføre noe jeg allerede liker og bruker? Selvfølgelig ikke. Hadde jeg ikke likt produktet eller tjenesten, ville du ikke sett noe om det på bloggen min. Sånn tror jeg virkelig det er for de fleste andre seriøse bloggere også – men ingen regel uten unntak og den pakka der.

2. “Du jobber jo ikke da. Du blogger”

Hva er det jobb defineres av som min ikke innebærer? Jeg forstår at det kanskje ikke ser ut som noen jobb når man klikker seg inn på en hvilken-som-helst blogg, og jeg påstår virkelig ikke at det er hardt og krevende fysisk arbeid – men det er en jobb, og det tar både energi og krefter å skulle jobbe med regnskap, nye bloggideer, skriving, bildetaking og bilderedigering, skape godt innhold og skrive godt – i tillegg til å holde seg aktuell og finne på nye ting. Jeg tenker mye på bloggen og selv om det ikke alltid trenger å være synlig i form av flere nye blogginnlegg hver dag, så jobber jeg flere timer med bloggen hver dag. Jeg synes det er veldig gøy å ha muligheten – så ikke tolk det som at jeg klager. Det ville jeg aldri gjort! Men det er klart det ikke bare er å sitte i sofaen og slenge ut et par innlegg hver dag, selv om jeg selvfølgelig forstår at det er lett å tenke at det er sånn det er.

3. “Slutt å blogge og bruk tiden din på barna dine istedenfor!”

– Et helt vilt forslag fra meg her: Kan det tenkes at jeg faktisk klarer begge deler? 😂 Jeg har jo takket være min jobb, en del ekstra tid med barna mine i hverdagen og muligheten til å hente tidligere/levere senere i barnehagen flere dager i uken. Hva med de i “vanlige” jobber? Ville du bedt de også bare slutte i jobben sin og bruke tiden på barna sine istedenfor? Slutter jeg å blogge må jeg jo ha en annen jobb, og da ville jeg jo fått betraktelig mye mindre tid med dem. Utrolig mye mindre, faktisk!

4. “Dette skriver du KUN for å få klikk!”

– Altså.. Selvfølgelig (!) skriver jeg nye blogginnlegg fordi jeg ønsker at leserne mine skal klikke seg inn på dem. Noe annet ville jo vært rart – jeg ønsker jo at noen skal lese det jeg skriver når jeg først skriver noe. Ganske åpenbart, og helt unødvendig å poengtere hver gang jeg legger ut noe. 

5. “Bloggere… Jeg hater bloggere”

– For all del, men alle bloggere er jo ikke samme person da. Det kan jo faktisk tenkes at det finnes oppegående mennesker som blogger også, men hva vet vel jeg 😂 Jeg blogger jo!

Ha en kjempefin torsdagskveld videre, alle sammen! Snart helg ❤️

16 kommentarer
    1. Kristin: Ja! Stokket om på ordene her så jeg, var helt sikker på at det var det jeg hadde skrevet så skjønte ingenting da jeg først leste kommentaren din. Haha! Takk!

    2. Anonym: Jeg prøver bare å variere blogginnleggene mine ved å skrive om forskjellige ting, og tenkte det kunne være gøy å skrive om ting man ikke burde si til toppbloggere 🙂

    3. Det er forskjell på at det ligger jobb bak å drive en blogg og det å faktisk jobbe. En blogg er ikke en viktig jobb, men jeg skjønner at det frister mer å tjene mye penger på å utlevere seg selv( og barna sine) enn å faktisk ha en 8-16 jobb.

    4. Anonym: Har ingenting å gjøre med at «det frister å utlevere seg selv og barn» (?) har det slått deg at det finnes bloggere som liker å skrive, dele og få respons? 🙂

      Når man liker overnevnte, og i tillegg har mulighet til å leve av det: hvorfor i alle dager skal man ikke? Nå snakker jeg altså ikke om grov utlevering av barn – vet ikke om du leser bloggen min til vanlig eller bare rammet innom, men jeg eksponerer heller ikke barna mine lenger.

      God helg ønskes deg, uansett hvilken jobb du har!

    5. Du tar dessverre feil når du skriver at du ikke eksponerer barna dine mer. Ja, du legger kanskje ikke ut bilder av dem, men du skriver veldig mye om dem ennå. Og det er også eksponering.

    6. Anonym: Hei Anonym!

      Å påstå at situasjonen rundt eksponeringen av barn på bloggen min ikke er blitt bedre, blir for meg bare en bekreftelse på at du ikke kan ha fulgt med siden start. Det var bloggoppdateringer som inneholdt relativt detaljert informasjon fra for eksempel kontroller hos helsesøster med barna, veldig mange ansiktsbilder, samt generelt en mye mer jevn strøm av detaljert informasjon om dem. Jeg publiserer ikke ansiktsbilder av barna mine.

      Når det er sagt er ikke mitt mål å forbedre meg, men å holde meg til de retningslinjene jeg satt for meg selv da jeg sluttet å eksponere dem på den måten jeg gjorde før: Og det har jeg absolutt gjort.

      Du skriver at jeg skriver mye om dem, og eksponerer dem mye. Hva konkret er det jeg deler som er så utleverende eller eksponerende? Jeg lurer oppriktig altså. At de har vært i barnehagen?… Sammen med sånn ca 283 000 andre barn i Norge? (Kilde: http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/innhold/del-1/1-1-barn-i-barnehagen/)

      På hvilken måte er det utleverende? Jeg klarer ikke å se at det skiller mine barn ut fra andres barn. Ellers har jeg skrevet tekster om at de forteller meg at de elsker meg, jeg klarer ikke å se at dette er unikt heller. Ei heller utleverende. Ei heller når jeg har skrevet om at “vi har vært på kafe i dag” – det er så generell informasjon. Men jeg holder det veldig generelt, og det er jo et bevisst valg for å skjerme dem. Det finnes ikke privat informasjon om barna på bloggen min lenger, selv om jeg unektelig nå ser at jeg befant meg i grenseland slik jeg drev bloggen min tidligere. I hvert fall etter hva jeg ser nå – men det er selvfølgelig lett å være etterpåklok.

      Fakta er jo at jeg skriver en blogg om hverdagen min: og når barna mine er en så stor av hverdagen min når jeg er alenemamma, så ville det ikke vært min blogg om de aldri var nevnt. Jeg er for øvrig helt for å skjerme dem, og er i dialog med Google om å få fjernet masse bilder (hvilket jeg har holdt på med en stund allerede, men det er jo ikke gjort over natten selvfølgelig)

      Om du hadde hatt noen konkrete eksempler på hva du mener jeg skriver om barna mine som er galt og utleverende, så hadde jeg satt pris på å få høre det. Jeg tar mer enn gjerne i mot konstruktive tilbakemeldinger hva angår alt av innholdet på bloggen min, også eksponering av barn 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg