God torsdag! I dag har jeg som vanlig vært på skolen en tur, men jeg sluttet tidlig i dag og kunne derfor dra hjem tidlig også – deretter dro jeg hjemover for å slappe av litt, jobbe litt og rydde/vaske. Jeg er fortsatt inne på tanken om å skaffe meg en vaskehjelp her hjemme, for jeg merker hvor ufattelig lite tid jeg får til det selv. Men jeg har ikke bestemt meg helt enda, så jeg får se litt an de neste ukene – rydding tar alt for mye tid, og jeg har ikke helt tålmodigheten til det heller med alt annet som skjer. Haha!
På mandag etter helgen begynner jeg på min fjerde skoleuke, og jeg gleder meg faktisk til å fortsette og begynner å merke at jeg tror det er veldig bra for meg etter å ha gått hjemme og fått barna mine noen år nå. For alle som har fulgt bloggen fra start og kanskje blir litt smålei alt snakket om skole, så kommer det nok til å roe seg litt fremover nå og jeg kommer selvfølgelig til å skrive om andre ting. Jeg vil bare vise at jeg får til dette, og forhåpentligvis bidra til å fjerne den innstillingen mange har om at de som får barn tidlig, ikke skaffer seg utdannelse.
Og med fare for å virke litt smålig, så må jeg jo si at det er litt gøy å se tilbake på alle kommentarer jeg har fått oppigjennom årene om at jeg aldri kom til å klare å fullføre videregående, og at jeg aldri kom til å begynne på skolen igjen. Jeg har jo opplevd å føle at jeg blir undervurdert helt siden jeg fikk Leo da jeg var 16 – forskjellen ligger bare i at det da handlet om at jeg fikk høre at jeg ikke kom til å takle mammarollen og klare å ta like godt vare på han som en eldre mor ville gjort. Det har jeg motbevist mang en gang, og de som trodde jeg aldri ville fullføre skolen kommer til å oppdage at jeg elsker å bli undervurdert fordi jeg vet godt selv hva jeg får til og ikke.
Akkurat nå sitter Noah og spiser kveldsmat mens han holder den ene hånden min, så dette blogginnlegget tar derfor litt ekstra tid å skrive – fordi jeg skriver med bare en hånd. Men det går greit, for jeg vet hvor mye disse øyeblikkene betyr for både han og meg i en ellers hektisk hverdag. Vi hadde en kjempekoselig middagsdate i dag bare oss to, og nå er det veldig snart natta for han. Leo er i Gjøvik en tur på besøk hos bestemor og bestefar og kommer hjem i morgen, noe både Noah og jeg gleder oss vilt mye til. Å starte helgen med å få han hjem, blir den den beste starten på helgen vi kunne fått❤️
Ønsker alle sammen en riktig fin torsdag videre!
Har du slettet innlegget der du skrev at du var glad du skjermet barna dine? Trodde ikke du la ut ansiktsbilder av dem lengre.
Anonym: Hei! Ja, blogg.no hadde tekniske problemer i hele går og alt jeg prøvde å publisere (to blogginnlegg) ble det noe kluss med.. Ble så irritert til slutt fordi blogginnlegget du sikter til – om at jeg er glad jeg skjermer barna mine på bloggen, ikke fikk synlig bilde, det var for mange lesere umulig å komme seg inn på det og så videre..
Spørsmålet om eksponering er ikke enten/eller – jeg kan skjerme barna og samtidig si at det ikke er siste gangen dere vil se ansiktene deres selv om det vil tilhøre sjeldenhetene, og det er også blogger som påstår at de skjermer barna fordi de ikke legger ut bilder av dem, men som “tar det igjen” i form av massiv utlevering i tekstform.
Dette har jeg vært veldig tydelig på siden jeg sluttet å eksponere dem på måten jeg gjorde først, men jeg forstår at det garantert ikke er sånn at alle lesere har fått det med seg: Det viktigste for meg da jeg sluttet å eksponere dem var ikke at det var fullstendig krise med et ansiktsbilde så lenge det ikke var ofte. Dette bildet er det første hvor et ansikt er synlig på et bloggbilde på mange måneder. Men den daglige eksponeringen, i form av bilder og mye tekst, den holder jeg meg helt unna.
Jeg siterer svaret mitt på et spørsmål om eksponering på en kommentar for en liten stund:
Spørsmålet: Jeg synes bloggen din er blitt kjedeligere etter du sluttet å eksponere barna. Mener du at du ikke skal eksponere dem noe mer i det hele tatt?
Svaret mitt: Dette er selvsagt kjedelig å høre! Jeg har faktisk fått ganske mange tilbakemeldinger som går på det motsatte, og kun et par om at den er blitt kjedeligere. Jeg føler at jeg har mer motivasjon og blogglyst enn jeg har hatt på veldig lenge – noe jeg synes lesertallene mine i det siste har vist godt også. Om lesertallene har noen sammenheng med at jeg har sluttet å eksponere barna, er jo selvfølgelig vanskelig å si – men jeg liker å tro (og håper?) at de fleste trofaste lesere ikke slutter å lese fordi jeg velger å skjerme barna. Når det kommer til spørsmålet om jeg aldri skal eksponere dem igjen, så er det mulig at dere vil se ansiktene deres igjen – men det vil tilhøre sjeldenhetene. Informasjon om dem og bilder av dem på daglig basis vil ikke finnes her inne lenger, og jeg har en god følelse på at det er det riktige. Noen skrev en veldig fin og nyansert kommentar til meg da jeg luftet tankene mine med dere om å slutte å eksponere dem – den gikk ut på at “Istedenfor å ha fokus på om det direkte skader, så kan man spørre seg selv: Gagner dette barnet mitt?
Hentet herfra: http://jessicaenerberg.blogg.no/1527531684_svar_p_sprsml.html
Husk at du har akkurat begynt på utdannelsen da;) Er mange år igjen.
Anonym: Nå var det snakk om videregående, da 🙂
Det du må huske nå er at du bare har gått på skole i 4 uker. Utfordringer kan dukke opp underveis og du har enda maaaaange år igjen til du et ferdig utdannet noe.
Jeg tviler ikke på at klarer det. For du virker som en målbevisst jente, men når du allerede nå etter bare 4 uker trekker fram «hva sa jeg» kortet. Viser det bare at du enda er, og blir relativt ung i tankegangen.
Tone: Hei Tone!
Nå var det snakk om fullføre vgs da? Det er dette året, og så neste år – og så er jeg ferdig. Det er tøft med to små, men igjen – alt blir jo tøffere etter man får barn. Jeg merker at det går virkelig veldig bra, og jeg har ikke en eneste gang skrevet at det ikke kan dukke opp utfordringer underveis (Tvert i mot, er det vel det jeg har vært så opptatt av å poengtere i hvert bidige blogginnlegg jeg har skrevet om dette temaet, sånn bort sett fra dette du kommenterte under)
Du misforsto nok intensjonen min med blogginnlegget, og det at du på det grunnlaget velger å konkludere med at jeg er ung i tankegangen blir vel kanskje litt simpelt. Jeg ville bare påpeke at helt siden jeg fikk barna har folk sagt at jeg ikke kommer til å gjøre ditt og datt, men jeg har gjort alt jeg har sagt at jeg kommer til å gjøre siden jeg startet bloggen.
Hadde jeg ikke startet på skolen, hadde det vært galt og jeg ville fått høre det for å si det sånn.
Og nå som jeg har startet på skolen, og sier at dette går veldig bra og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal bestå med glans – så får jeg høre at jeg må jekke meg ned og at jeg ikke må tro at jeg vet noe som helst om å gå på skole etter bare 4 uker. Og så er det plutselig galt det også.
Litt frustrerende da jeg bare prøvde å formidle at det er litt gøy hvordan andre som står på sidelinjen tror de kan fortelle meg hva jeg kan få til og ikke.
Synes folk er grådig negative her.
Står jo helt klart at hun også har fått kommentarer på at hun ikke kom til å i det hele tatt begynne på VGS.
Jeg fullførte yrkesfag sammen med 3 andre som hadde barn før de begynte eller fikk under studiene. og på påbygg hadde vi to som hadde fått barn før de ble 18 der også.
Alle disse fullførte VGS.
Kjenner faktisk flere unge foreldre som har fullført VGS enn de som ikke har det.
I 2018 har vi uendelige muligheter til å fullføre utdanning så det klarer de som virkelig ønsker det! (Det kan ta lang tid før noen og det finnes uendelig mange gode årsaker til å nedprioritere det)