“HAN LIGNER PÅ PAPPAEN SIN!”

Helt fra jeg fikk guttene mine er det spesielt en setning jeg har fått høre mye: “Å, de ligner på pappaen sin” eller “prikk like pappaen sin, jo!”

Kjempekoselig er det. Oppriktig talt! Jeg ser det jo selv, hvor like de faktisk er. Samtidig er det litt rart (i mangel på bedre ord) å ha barn som ikke ligner noe særlig på en selv. Tross at det selvfølgelig kommer an på øyet som ser, så opplever jeg ikke at barna ligner veldig mye på meg utseendemessig. Jeg har spurt flere av mine nære om hva de helt ærlig synes, og ingen av de synes barna er spesielt lik meg. Haha, her sitter jeg med det naturlige mørkebrune håret mitt og får overraskende ofte spørsmål om jeg er utenlandsk – og så er det yngste sønnen min blond! Øynene deres har de fra meg, da.

Av og til synes jeg det er litt sårt at de ikke ligner på meg. Dette føler jeg er veldig tabu å si noe om. Det kan hende noen av dere synes jeg er skikkelig barnslig når jeg sier det, og at jeg får litt kjeft i kommentarfeltet nå. Men jeg tror kanskje det kan bunne i at det ikke er åpenbart for alle at jeg er mammaen deres på andre måter. Og at jeg svært ofte blir tatt for å være storesøsteren deres eller barnevakten – og at da ville det i det minste vært godt for meg at jeg visste at barna lignet på meg og at det på den måten var helt tydelig at jeg var mammaen deres eller i det minste at vi var i slekt! Jeg vil naturligvis at det skal være tydelig, nettopp fordi jeg er voldsomt stolt over å være mammaen deres. Som forhåpentligvis de fleste andre mødre.

I mellomtiden gleder det meg å se at de har tatt med seg gode egenskaper fra begge foreldrene sine personlighetsmessig, og at når alt kommer til alt – så spiller det ingen rolle hvem barnet ligner på og ikke av foreldrene utseendemessig. For mest av alt, så ligner de på seg selv og den de er.

16 kommentarer
    1. Min svigerfar har veldig problemer med å innrømme at min datter ligner på meg… Det eneste hun har etter pappaen sin er smilehull (jeg elsker de små smilehullene selvfølgelig) men utenom det er hun helt lik meg… Men hver gang noen sier det i nærheten av han så kommer han med “ja men da skulle du sett bestemor, eller pappaen”… Vet ikke om jeg er teit men… Skjønner hvordan du føler det

    2. Min yngste er som snytt ut av nesa på pappan sin, kjekk liten herremann. Men kan ikke si jeg har tenkt noe mere over det enn at jeg innimellom må le litt av hvor utrolig like de er, nå er den eldste her veldig lik meg, så kan vel være derfor jeg ikke tenker så mye over det.
      Og svigerfamilien er veldig redde for at jeg skal bli såret over at ingen syns minsten ligner på meg, så de prøver altid og finne noen likheter de kan se, som for eksempel “han har din øyenfarge” xD
      Men forstår hva du mener, jeg var faktisk redd for at eldste ikke skulle ligne på meg i det heletatt 😅

    3. eg har aldri brydd meg om datteren min ligner på meg,men eg vet at andre mener hun ligner veldig på min lillebror og at om eg ikkje var moren måtte han vært faren fordi de er så like.
      Det viktigste er at barna har gode personligheter og er fine mennesker,men eg kan forstå at det er viktig at de ligner deg og da er det jo kjekt at de har like øyne som deg <3

    4. I feel you! Førstemann var prikk lik pappan sin, og det sa alle vi møtte. Jeg elsker alt ved pappan og han er jo selvfølgelig verdens kjekkeste, men jeg skal innrømme at jeg simpelthen elsker at andremann er lik meg og min mamma. Jeg blir utrolig stolt når folk kommenterer at han er lik meg!
      Jeg har hørt at babyene fra naturens side skal likne på fedrene sine den første tiden, slik at de skal se og vedkjenne det som sitt. Det høres igrunn logisk ut?

    5. I feel you! Her er mini som snytt ut av nesa på pappaen sin og alle er flinke til å kommentere det, spes svigers!
      Hen er tidlig ute motorisk, det samme var jeg, men når noen nevner det i nærheten av svigermor så skal hun liksom overgå det hele tiden.
      Skjønner ikke helt greia, pappaen sier hen har fått mitt smil, så kjekt at han ser noe av meg i mini også.
      Merkelig nok var min største frykt å få en stygg baby(ja, jeg vet hormonell og irrasjonell tankegang. Ikke skyt meg)

    6. Jeg fikk høre i 20 år hvor lik jeg var på pappa, selv mamma sa at hadde hun ikke bært meg i 9 måneder, så ville hun ikke visst at jeg var hennes datter 😉 De siste 6 årene har det derimot snudd seg, jeg har gått fra å være tvillingen til pappa, til å bli mer lik mamma, hvor kun noen trekk er fra pappa. Så ikke se bort i fra at det kan endre seg med årene 🙂

    7. Jeg synes Noah er veldig lik deg faktisk,men Leo er nok veldig lik Fredrik ja. min sønn derimot er bare meg, og 0 fra faren.

    8. Jeg har to barn nå. En datter på fire år og sønn på 5 mnd. La meg si det slik at de er prikklik pappen sin begge to. Altså HELT lik! En gang var det en dame på butikken som spurte om datteren min var min datter, for vi lignet overhode ikke ifølge henne 😂

    9. Skjønner deg godt.. Har ei på 8 mnd som er prikk lik pappen sin og alle sier det. Men sånn er no livet 🤷🏽‍♀️

    10. Datteren vår ligner VELDIG på pappaen sin. Jeg ser trekk fra meg selv også, men skjønner hva du mener med at det er litt sårt.
      Da hun var baby sa familien til mannen min sånn “oii, hun er SÅ lik”Per”. Man skulle nesten ikke tro at “Kari” var mammaen hennes. Jeg syns ikke de ligner i det heeeele tatt”. Og hvis feks min mamma sa “hun er faktisk veldig lik”kari” da hun var liten”, så kunne de si “javel, men hun er hvertfall mye mer lik Per”.
      Skikkelig hyggelig å høre liksom xD men jeg tenker det kan handle om at det er viktigere for fedre og familien deres å ha en slags bekreftelse og trygghet på at det er deres barn. Sånn naturlig sett, hvis du skjønner. Men helt klart kan det være kjipt når folk påpeker sånt..

    11. Jeg har en venninne som synes det er så sårt å høre at hun ikke ligner på sin mor i det hele tatt. Tror ikke man tenker over det når man gir sånne kommentarer, men etter at venninnen min fortalte meg dette har i hvert fall jeg begynt å tenke mer over det <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg