Når jeg leser kommentarer fra lesere, prøver jeg alltid å tenke at jeg tror ikke at det er veldig mange der ute som vet hvordan det føles å få kommentarer på alt du gjør og alle valg du tar. Ned til den minste detalj. Glemt å vaske av bordet i bakgrunnen før du tok et bilde av deg selv og la det ut, kanskje? Synd for deg! Gjør deg klar for en tirade fra et eller flere vilt fremmede mennesker om hvor uegnet du er som mor. Fordi du ikke har vasket bordet ditt en enkelt gang, og det kunne skimtes i bakgrunnen på et bilde. Forstå det den som kan, for Gudene skal vite at det gjør ikke jeg.
La du barnet ditt litt senere enn vanlig en kveld fordi dere hadde fri dagen etter? Kanskje på grunn av besøk av familie som hadde kjørt mange timer for å se dere, eller fordi dere var bortreist? Kanskje på ferie? Nevnte du det tilfeldigvis i en bisetning i et ellers langt blogginnlegg? Synd for deg! Gjør deg klar for å høre hvordan du ødelegger barnet ditt ved at leggetid utsettes et par ganger i året.
Tok du deg en 15-minutters time out hvor du så på litt serie etter du hadde laget kveldsmat til sønnen din, mens han satt og spiste pent og pyntelig og koste seg tydelig ved spisebordet? Vær klar for å høre fra alle som visstnok aldri tar seg noen minutter hvor de setter seg ned i løpet av dagen. Spiller ingen rolle om det er første gangen det skjer!
Helt ærlig er jeg ganske sikker på at mange av dere som kanskje vet med dere selv at dere legger igjen kommentarer som kanskje ikke er så hyggelige, ikke vet hvordan det føles når man til stadighet mottar slike. Hvordan det føles at noen pirker på hver minste lille ting du gjør, og hvor sliten du blir av å føle at du aldri kan være et menneske. Et menneske som blir både sliten, trist og lei seg.
Jeg har ingen offer-mentalitet, men en dag er det nok og for meg er vi kommet dit nå. Hva skjedde med å være litt grei med andre mennesker? Hva skjedde med å gi folk «the benefit of the doubt»? Være litt grei, høflig til og med?
Jeg vet at det er mange av leserne mine som er mødre selv. Om du ikke er mamma, så kan du jo bare forestille deg. Hvordan ville du følt deg om noen fortalte deg til stadighet at de er glade for at de ikke har foreldre som deg? Og at bakgrunnen for det er fordi du tok deg en 15 minutters pause etter en dag med to aktive barn. Eller fordi man kunne skimte at du ikke hadde vasket bordet ditt i bakgrunnen på et bilde du la ut?
Det er lett å tenke at man ville ristet på hodet av slike bemerkelser og så ville det vært borte fra verden. Man er ganske lei av å riste på hodet etter den tusende gangen det skjer.
Tenk deg selv når du ser bort på barna dine, når du sitter i sofaen hjemme og de leker foran deg på gulvet. Du tenker på alt du gjør for dem hver eneste dag, og hvor mye du elsker dem med hvert eneste fiber i kroppen din. Og så mener noen på blodig alvor at man ikke burde vært foreldre til dem, fordi man ikke har et strøkent hjem til en hver tid. Fordi man noen ganger trenger å sette seg ned litt, etter en lang dag med barna.
Spør du meg er det sjokkerende å se.
For noen dager siden publiserte jeg nemlig et lite hverdagsinnlegg om en kort samtale jeg hadde med Leo. Hvor jeg akkurat hadde kommet ut av dusjen, og Leo hadde badet. At jeg hadde lagd kveldsmat til han, og han satt fornøyd borte ved spisebordet og spiste mens jeg satt på sofakanten og så en episode av en Youtube-serie i 15 minutter. Et kvarter, altså. Før jeg avsluttet, lekte litt med han og gjorde nattastellet med han før jeg la ham. Slik jeg alltid gjør.
Hele kommentarfeltet under dette blogginnlegget valgte jeg å stenge i dag. En diskusjon hadde gått over styr, sammen med et par andre kommentarer som hadde dukket opp i dag. Jeg fikk også meldinger hvor noen fortalte meg at noen til og med tok seg bryet med å tipse Bloggomtoppbloggere om at jeg tok meg denne 15 minutter lange pausen med litt serie på sofaen.
Skal man le eller gråte?
Kanskje det er på tide å gå litt i seg selv dersom man føler et behov for å bryte ned en sliten mamma fordi hun for første gang satte seg ned i 15 minutter på sofaen mens sønnen hennes spiste kveldsmat i fred og ro?!
Stopp verden, nå vil jeg av!
Og til alle dere mødre som tidvis har glemt å vaske av spisebordet, som kanskje til og med har opplevd å ha et rotete hjem og føle et behov for å slappe av noen minutter på sofaen i en ellers hektisk småbarnstid: En god mor måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Facebook eller blogg, men som du kjenner på ovenfor barna dine hver eneste dag.
God helg!
Skjønner ikke hvorfor folk må henge seg opp i ting og ha en mening om andre hele tiden…
Ville bare si at du virker som en flott mamma, ikke la kommentarene fra nettrollene gå inn på deg. Folk er så frekke og kan lire av seg så mye når de er anonyme på nett. Har selv to små barn og det er sykt hektisk til tider. Det er lov å være sammen og gjøre forskjellige ting også. Barna vår har vel godt å se at mamma og pappa har egne interesser også, samtidig som vi er foreldre og tilstede for barna våre. Stå på videre! 😊
Håper dette innlegget traff alle mammepolitiidioter der!!!😡
Er det noe barna absolutt ikke bryr seg om, så er det ett rent bord! Hjemme hos meg tror jeg stuebordet vårt er oftere “skittent” enn det er rent, hva så? Om noe så kan det bety at man prioriterer å bruke energien på barna i stedet for å vaske alle overflater til en hver tid.. For å være helt ærlig så synst jeg det er litt koselig å oppdage søte, små handavtrykk på glassbordet etter ungene er i seng. Enkelte kan ta seg en bolle!
Anonym: Man kan jo lure.. 🙂
Ser du har svart på forrige innlegg at du ikke liker at jeg «skylder» på deg for at folk hisser seg opp i ditt kommentarfelt osv. Jeg tenker at når det faktisk er DITT kommentarfelt og din blogg er det derfor ditt ansvar å feks si ifra dersom en diskusjon går for langt. Jeg skylder ikke på deg FORDI noen hisser seg opp – jeg «skylder» på deg for ikke å ta tak i det som skjer i ditt kommentarfelt. Ser du også syns jeg burde gitt deg beskjed om diskusjonen – det er da ikke min jobb å informere deg om at du har fått masse kommentarer på din blogg?
Kan godt hende du ikke hadde tid tel å følge med hele diskusjonen, men du fikk med deg kommentaren i starten hvor hun ene kalte den andre for idiot, for den kommenterte du på. Men du syns tydeligvis det var helt ok at hun brukte slik ordbruk ettersom hun pratet din sak – for det er tydeligvis ikke hets?
Jeg har ingen problem med å forstå at du har mye å gjøre om dagen, med skole, blogg og aktive småbarn. Samtidig syns jeg det er litt rart at du ikke har «tid» til å gå gjennom kommentarer på et par dager når du stort sett bare har mellom 5-15 kommentarer (på bloggen) normalt sett, og den ene gangen 25.. det er jo ikke all verden med kommentarer å lese.
Svarer forøvrig her og ikke på forrige innlegg, sånn at det er større sannsynlighet for at du leser det.
Her er ingen leker ryddet, bordet ikke vasket av, gulvet burde vært vasket for lenge siden. Men vet du hva, det går helt fint. Mine to barn (1,5 og 4år) lider ingen nød av den grunn. Man må tillate seg at alt ikke er perfekt og strøkent hele tiden, for sånn er det faktisk ikke for de aller fleste.
Det et lov å være sliten og ta seg en pause av og til, det er det heller ingen barn som tar skade av. Mine barn får iallfall en totalt utslitt og svært grinete mor om jeg skulle vært så perfekt hele tiden. 🙂
syns du er flink og flott mamma 😀 (Y)
Maria: Hei Maria!
Jeg skrev at man som blogger aldri kan helgardere seg mot at noen hisser seg opp i et kommentarfelt – fordi jeg opplevde at du angrep meg og skrev kommentaren med et stikk rettet mot meg for at diskusjonen hadde gått over stokk og stein.
Ingen her, verken jeg eller andre, har sagt eller antydet at det er din jobb å informere om at det har dukket opp mange kommentarer under et blogginnlegg.
Det er så typisk at en slik diskusjon eskalerer i løpet av det døgnet som for meg har vært travlest helt siden jeg begynte på skolen, og ja, jeg skulle absolutt tatt tak i det før – men diskusjonen hadde knapt begynt da jeg tilfeldigvis var innom og svarte på en kommentar fra en anonym. Jeg hadde ergo ikke fått med meg at noen hadde blitt kalt idiot, jeg er da ikke helt blottet for sosiale antenner og ser selvfølgelig at det er å gå alt for langt. Jeg skulle helt sikkert ha gått grundig gjennom alle kommentarene før jeg klappet igjen pcen før jeg fortsatte øvingen til prøve, men så gjorde jeg ikke det, tiden strakk ikke til og jeg satt våken til klokken 03:00 for å øve nok til prøven – så kommentarfeltet på bloggen var dessverre det siste jeg tenkte på. Men tro meg, jeg angrer bittert for at jeg ikke gikk grundig gjennom det. Jeg legger meg paddeflat for det.
Hadde jeg visst at det skulle eskalere så voldsomt, hadde jeg satt på Godkjennings-funksjonen: altså at alle kommentarer som kom inn måtte ha vært godkjent av meg før de ble publiserte på bloggen. Men jeg er ikke synsk og ante ikke at det kom til å bli et tema.
Synes du jeg virker som en person som synes det er greit at folk i kommentarfeltene mine kaller hverandre opp? Selvsagt ikke. Beklager på det dypeste at jeg ikke kunne ta tak i dette tidligere, i dag gikk jeg gjennom alle kommentarene (det kommer inn en del kommentarer skjønner du, sånn utenom denne diskusjonen også, og da er det ikke bare her på bloggen, men Snapchat, meldinger på Instagram, Facebook, mail osv osv) og da stengte jeg kommentarfeltet her på bloggen under det aktuelle blogginnlegget. Skal man diskutere, så er det greit – men her er jeg fullstendig enig med deg at det gikk alt for langt og derfor er også kommentarfeltet som sagt stengt 🙂
Ann: Du sier noe der altså – tror neppe jeg hadde hatt energi til så veldig mye annet (enda jeg er ung, haha!) dersom hjemmet mitt måtte vært skinnende rent til en hver tid.
Noen ganger tenker jeg litt på hva slags supermennesker jeg har med å gjøre som pirker på et uvasket bord (!) hos en småbarnsfamilie. I sær når de vet at jeg har mye å gjøre. Og selv om jeg har full forståelse for at noen ønsker å beholde anonymiteten sin selv om de kommenterer på blogg, så synes jeg ikke noe om at det blir brukt på en måte for å bryte andre ned.
Nei, jeg er glad jeg kan tillate meg selv å ha det litt rotete og at barna også lærer seg at man må prioritere når timeplanen er full og man kun har 24 timer i døgnet å bruke av. Og må jeg velge mellom ekstra tid med barna eller å holde hjemmet skinnende og plettfritt til en hver tid. Ja, da vet jeg hva jeg velger. 🙂
Charlotte: Så hyggelig å høre, Charlotte!
Men Jessica, du svarte jo på nettop den kommentaren der hun ble kalt for idiot. Jeg har screenshot av hele kommentarfeltet. Det var vel derfor flere spurte om du syntes det var greit.
Jeg synes også at du er en flink mamma til guttene dine, og jeg tror virkelig at du setter dem i første rekke uansett.
Og jeg synes du er kjempeflink som nå takler to barnehagebarn og skole. Så er det sånn at noen vil kritisere deg for alt selv om det ikke er grunn for det. Det eneste jeg har kritisert deg for er at du har eksponert dem for mye, men du har tatt et riktig valg der – er du flnk der også nå.
Man kan også vurdere å ikke leve av offentlig blogging med eksponering av barn. Problemet løst! 😉
Alle har lov å ta en pause..Det er helt naturlig.De som ikke skjønner det kan umulig ha mye å gjøre.Du skal ikke ha dårlig samvittighet.Jeg kjenner mange mødre å alle trenger å koble av i løpet av dagen.Det er helt normalt men det er det noen som ikke skjønner å skal man klare å være der for barna så trenger man å hvile innimellom.Barn trenger også litt pauser å bare få lov å være litt alene.Tror han følte seg stolt og koste seg masse fordi han fikk lov å sitte der alene.Ikke bry deg om disse negative folka.Du er bra nok som du er🤗😊
T.: Er ikke det som er problemet, da misforstår du jo fullstendig…?
Problemet er at det er noen som oppriktig mener at man på blodig alvor ikke burde vært foreldre, fordi man ikke har et strøkent hjem til en hver tid. Fordi man noen ganger trenger å sette seg ned litt, etter en lang dag med barna.
Og forresten eksponerer jeg barna i svært liten grad. Vi snakker 3 ansiktsbilder på avstand siden april/mai i år, og ingen informasjon som har blitt delt om dem som kan kategoriseres som noe annet enn det jeg velger å kalle overfladisk informasjon. Her mener jeg altså typ «vi har kost oss på kafé i dag» «Noah har hatt en fantastisk bursdag» «vi har slappet av og gått en liten tur i dag, og vi alle synes var godt å komme oss ut»
For øvrig er det lov å prøve å sette seg i andres sted for å forstå følelsene deres. Det er noe som alltid har vært viktig for meg, å være god mot andre og sette meg i andres situasjon. Det er lov for deg å prøve å sette deg inn i den frustrasjonen jeg føler på, når det alltid er noen som pirker på noe. Uansett hva du gjør eller ikke gjør. Og som mener jeg ikke burde hatt barna mine, fordi hjemmet mitt ikke er strøkent.
Og så er rådet ditt å slutte og blogge..? Mener du dette alvorlig, eller?
Gir du meg ansvar for at enkelte sier at jeg ikke burde hatt barn fordi jeg tok 15 minutter på sofaen en kveld? Etter en lang dag? Og at siden noen mener det, så er løsningen å slutte å blogge?
Har lest mange kommentarer oppigjennom, men denne synes jeg tok kaka.
Helt latterlig hvordan folk må henge seg opp i andre. De kan virkelig ikke ha det godt med
Seg selv, og det er ikke rart man får
Fødselsdepresjoner den dagen i dag, så mye samfunnet og mennesker må hakke ned på hverandre. Jeg har lest bloggen din fra starten av, og har selv to barn. Ei på 3, og ei på 5mnd. Jeg har alltid syntes du har virket som en Kjenpe god mor for barna dine, og du ser ut til å takle både den, blogggen, hus, hjem og familie utrolig bra.
Om de mener du er en dårlig mor fordi du glemte
Å vaske bordet, så skulle de sett mitt hjem. Haha! ( Jeg vasker altså, men glemmer vell et og annet sted av og til..!) Du trekker frem viktigheten av hva som er viktig, og det er det man ikke klarer å
Vise frem på Facebook eller bloggen, og det er det som betyr noe!
Stå på!
Synest du virker som en flink mamma, så ikke ta deg nær av dette (lett å si, ikke å gjøre..I know). Men jeg må bare påpeke at jeg synest desverre du svarer noen av leserene dine litt frekt til tider. Tror virkelig ikke T. over her mener noe frekt med kommemtaren, for det er ikke til å stikke under en stol at du har valgt en jobb som innebærer slike konmentarer. Da kan man jo ikke gå å klage på det hele tiden (nei, du klager ikke ofte. Synest dette innlegget er helt innafor!) Men du må forstå at ut i fra bare dette innlegget kan det tolkes som disse kommentarene nesten ødelegger livet ditt til tider, og da hadde det jo vært best å sluttet. Det var nok unødvendig av T. å dra frem eksponering i kommentaren, da du har bedret deg veldig, men guttene blir fortsatt eksponert (sikter m.a. til sist innlegg hvor du skriver at de var vanskelige å legge – helt unødvendig at vi skal vite det uavhengig av hvor flinke du skriver at de normalt er).
Du har valgt å drive en mammablogg, og det må du ta konsekvensen av. Det betyr ikke at du ikke har rett til å klage, for det har du! Men ikke bli sint for at noen foreslår å bytte jobb dersom du mistrivest. Det betyr ikke at du er en dårlig blogger eller noe, bare at det finnest jo alternativ dersom dette plager deg veldig. Du skal ikke måtte gå å føle på at du er en dårlig mor fordi noen som ikke kjenner deg slenger med leppa. Husk at du er den beste mammaen for Leo og Noah, og ingen skal få deg til å føle noe annet om det!
Ønsker deg en god helg videre!
Når man er blogger får man tåle kritikk
Du svarte jo «jessi» nettopp på den kommentaren hvor hun kaller en annen for idiot. Så det må du jo ha fått med deg før du klappet sammen pcen og satt deg ned for å øve tel en prøve.
I tillegg valgte du p svare min kommentar en dag etterpå, hvor du skriver at så lenge ingen hetser hverandre så er det ok. Men du svarer meg med en kommentar og forsvarer deg selv, før du i det hele tatt har lest gjennom diskusjonen? Burde du kanskje lest gjennom diskusjonen før du valgte å svare på kritikk ang samme diskusjon??
Ærlig talt, når du legger ut ned til den minste detalj om barna dine så må du og kunne takle kritikken.
Du har dessverre en tendens til å fyke opp, være både skarp og tildels frekk i dine svar og for å toppe så skriver du gjerne ha en fin dag videre. Hvem tror du tror på at du virkelig ønsker den du nettopp overhøvla en fin dag videre?
Du har og en tendens til å skrive slike innlegg som dette når du får kritikk. Hvorfor? Nei, du har ikke et mer stressende liv enn andre alenemødre. Mange studerer på fulltid, jobber kvelder/helger for å få endene til å møtes. Du tar et fåtall fag, fordelt på to år.
Det var vel og bare et par stykker som klaget på smulene dine, resten av oss ba deg drite i det, vi vet hvordan det er å ha barn, men velger altså å fokusere på det negative.
Kjør på, det er sånne innlegg som dette, samt svaret du ga til Jessi, der du valgte å kun fokusere på rosen, overse at hun kalte en annen for idiot, som viser at du fortsatt er veldig ung og slett ikke flink hverken å takle kritikk eller å svare saklig. Som den verste kommentaren ever???
Det er og din blogg og kommentarfeltet er ditt ansvar, lik det eller ei, men sånn er det.
Kanskje du skal ta en pause og prøve og tenke over hvor du vil med bloggen? Det er et velment råd.
Du virker som verdens beste mamma for guttene dine! Og med tanke på alderen din, oppfører du deg så voksent. Jeg er 1 år yngre enn deg å blir helt imponert over hvor voksent du skriver og oppfører deg. kan jo nesten bare begynne å le av kommentarene du får. Tipper halvparten er mange år eldre. De oppfører seg barnslig å skaper bare drama! Flaut at de ikke har noe bedre å gjøre i hverdagen sin. Jeg håper virkelig ikke du tar deg nær av frekke kommentarer. Alle som leser bloggen ser jo at du er en helt normal mor og jeg vil tro de aller fleste med småbarn har det rotete og skittent så og si hver dag! Så du er ikke alene! Jeg heier på deg, Stå på 😄❤️
Anonym: Synes du det er kritikk å skrive at noen ikke burde få ha barn fordi de ikke har vasket av bordet sitt?
Jeg har alltid åpent kommentarfelt og er absolutt åpen for å ta imot all berettiget kritikk – dette har jeg vist flere ganger tidligere i løpet av årene som blogger. Men å skrive at noen ikke burde hatt barn fordi de ikke har tatt seg en pause på 15 minutter etter en lang dag, er da vitterlig ikke kritikk. Synes du virkelig det?
Hei Anonym <3 (Må dele opp denne kommentaren i 2, fordi den blir for lang)
Jeg legger virkelig ikke ut alt ned til den minste detalj om barna mine. Her vil jeg gjerne at du refererer til hvor jeg gjør det - aldri har jeg lagt ut om alt om barna mine, ikke en gang da jeg eksponerte dem i svært mye større grad enn hva jeg gjør nå 🙂 Jeg mener aldri å være frekk i kommentarene mine. Kanskje noen har en lettere tendens til å tolke noe som frekt fordi jeg er direkte og sier i fra dersom jeg mener kritikk ikke er berettiget? Jeg mener, ærlig talt - jeg er da såpass oppegående at jeg klarer å skille mellom berettiget kritikk og det som virkelig ikke er det. Synes du ikke jeg skal kunne si i fra? Om du oppfattet meg frekk, beklager jeg på det dypeste. Det er aldri, aldri min intensjon - og jeg føler og opplever selv at jeg alltid klarer å holde meg til saken og være høflig. Enda så uhyggelige kommentarer jeg får hver eneste dag.
Du skriver: "Du har og en tendens til å skrive slike innlegg som dette når du får kritikk. Hvorfor? Nei, du har ikke et mer stressende liv enn andre alenemødre. Mange studerer på fulltid, jobber kvelder/helger for å få endene til å møtes. Du tar et fåtall fag, fordelt på to år."
Svar gjerne på dette: Synes du det er kritikk å skrive at noen ikke burde få ha barn fordi de ikke har vasket av bordet sitt? Jeg har alltid åpent kommentarfelt og er absolutt åpen for å ta imot all berettiget kritikk - dette har jeg vist flere ganger tidligere i løpet av årene som blogger. Men å skrive at noen ikke burde hatt barn fordi de ikke har tatt seg en pause på 15 minutter etter en lang dag, er da vitterlig ikke kritikk. Synes du virkelig det? (Oppriktig spørsmål - på ingen måte frekt ment) Jeg har heller aldri påstått at jeg har et mer stressende liv enn andre alenemødre. Hvor har du dette fra? Jeg har skrevet at jeg har det travelt ja, det betyr da ikke at jeg mener at jeg har det travlere enn alle andre - men at jeg på den travleste dagen jeg har hatt hittil med jobb, skole og to små barn ikke rakk å holde tritt med kommentarfeltet mitt. Noe jeg mer enn gjerne beklager for enda flere ganger enn jeg allerede har gjort. For det var jo virkelig ikke meningen at det skulle gå så langt uten at noen brøt inn.
Du skriver også at: "Det var vel og bare et par stykker som klaget på smulene dine, resten av oss ba deg drite i det, vi vet hvordan det er å ha barn, men velger altså å fokusere på det negative."
Hva vet du om hvor mange som kommenterte om det, samt hvor mange som kommenterte på at jeg hadde tatt meg en 15 minutter lang pause på sofaen mens Leo spiste kveldsmat - forutenom de kommentarene du fikk med deg på bloggen? Hva vet du om hvilke kommentarer og meldinger jeg har fått om slike tilfeller på andre sosiale medier? Du virker litt naiv når du skriver at "jeg velger altså å fokusere på det negative" en gang får man som menneske nok av pirkingen og det jeg ofte opplever som en heksejakt for å finne noe å ta meg på i forbindelse med bloggen. Jeg forventer ikke at du som ikke har blogget i flere år og måtte tåle alt jeg har fått høre i løpet av disse årene, skal forstå det - men en dag får man nok.
Anonym:
Du nevner også at: “Kjør på, det er sånne innlegg som dette, samt svaret du ga til Jessi, der du valgte å kun fokusere på rosen, overse at hun kalte en annen for idiot, som viser at du fortsatt er veldig ung og slett ikke flink hverken å takle kritikk eller å svare saklig. Som den verste kommentaren ever???”
Det er så typisk at en slik diskusjon eskalerer i løpet av det døgnet som for meg har vært travlest helt siden jeg begynte på skolen, og ja, jeg skulle absolutt tatt tak i det før – men diskusjonen hadde knapt begynt da jeg tilfeldigvis var innom og svarte på en kommentar fra en anonym. Jeg hadde ergo ikke fått med meg at noen hadde blitt kalt idiot, jeg er ikke helt blottet for sosiale antenner og ser selvfølgelig at det er å gå alt for langt. Du sier at jeg overså dette, og det er feil. Jeg har aldri gitt noen av leserne mine noen grunn til ikke tro på hva jeg sier, aldri har jeg løyet. Hvorfor velger du da likevel å ikke tro på meg når jeg har skrevet at jeg ikke fikk det med meg? Tror du jeg er slem? Tror du at jeg – så mange blogginnlegg som jeg har skrevet om hvor jeg har vist engasjementet mitt for nettmobbing, åpenlyst aksepterer dette i eget kommentarfelt?
Jeg skulle helt sikkert ha gått grundig gjennom alle kommentarene før jeg klappet igjen pcen før jeg fortsatte øvingen til prøve akkurat den dagen diskusjonen tok av, men så gjorde jeg ikke det, tiden strakk ikke til og jeg satt våken til klokken 03:00 for å øve nok til prøven – så kommentarfeltet på bloggen var dessverre det siste jeg tenkte på. Men tro meg, jeg angrer bittert for at jeg ikke gikk grundig gjennom det. Jeg legger meg paddeflat for det.
Helt ærlig klarer jeg å ikke se at et blogginnlegg skrevet på en ordentlig måte om at man har fått nok av pirking og stikk samt stygge bemerkelser som blir påstått å være “kritikk” – vitner om at noen er veldig unge? Det er helt greit om du mener at jeg fremstår veldig ung og du må selvsagt synes hva du vil – men nøyaktig hva med dette blogginnlegget er det som skriker “veldig ung”? Dette er også et oppriktig spørsmål, og jeg mener ingenting frekt ved å stille spørsmål tilbake.
Jeg tror for all del ikke at jeg er verdens mest modne menneske – men helsestasjon og helsesøster, lege, psykolog, altså alle jeg har møtt på i løpet av disse årene hvor jeg har fått to barn veldig tidlig – ingen av disse har noen gang sagt noe om at jeg fremstår som ung, virker umoden eller lignende – og det hadde jo faktisk vært jobben deres å fortelle meg eller andre instanser det dersom de hadde oppfattet meg slik, men tvert i mot opplever jeg at jeg tas i mot som alle andre mødre og jeg har vel heller opplevd å få mye skryt for gjennomtenkte avgjørelser ovenfor barna og min evne til refleksjon. Er det ikke naturlig å tenke at dersom jeg hadde fremstått veldig ung og/eller hatt en veldig ung tankegang, så ville noen grepet inn?
Jeg er uenig når du sier at jeg ikke takler kritikk. Dette har jeg vist flere ganger på bloggen – blant annet en gang tilbake i sent 2015 da noen skrev en egentlig ganske krass kommentar om at jeg virket uviten om bilseter og at jeg burde lese meg opp og få mer kunnskap om dette emnet asap. Da skrev jeg tilbake at jeg trodde vedkommende hadde helt rett i det, og at jeg skulle gjøre det og ta det med meg videre.
Er det et svar fra noen som ikke tåler kritikk?
Det viktigste poenget i “du tåler ikke-kritikk”sammenheng er nok at jeg har åpent kommentarfelt til en hver tid. Ville noen som ikke taklet kritikk, ha åpent kommentarfelt til en hver tid? Dere har jo garantert sett hvor mye jeg har fått tidvis – så ville jeg ikke slettet disse kommentarene dersom jeg ikke taklet at noen kritiserte meg? Konstruktiv kritikk synes jeg er kjempefint. At noen sender meg stikk om at jeg ikke burde hatt barn fordi jeg tok meg en pause på 15 minutter, er derimot ikke kritikk. Det er bare slemt.
Og helt til slutt, jeg har aldri sagt at kommentarfeltet og bloggen ikke er mitt ansvar. Tvert i mot har jeg lagt meg flat for at jeg ikke kunne holde tritt med diskusjonen som skjedde denne uken. Er ordentlig, oppriktig lei meg for det og det håper jeg du kan ta mitt ord på.
Jeg tviler ikke på at du mener det noe vondt, men jeg oppfatter deg ikke som høflig eller hyggelig. Generelt sett tror jeg alle har lettere for å ta i mot kritikk dersom man legger det frem på en ordentlig og høflig måte. Men igjen, som jeg var inne på i forrige kommentar når det var snakk om at du mente jeg svare frekt – så kan det hende at det bare er sånn du ordlegger deg, og at du absolutt ikke mener det uhøflig?
Sånn rent bort sett fra dette blogginnlegget, som du åpenbart ikke likte så godt (hvilket er helt i orden, vanskelig å skrive noe som treffer alle hver eneste gang!) synes du alle andre blogginnlegg jeg publiserer om dagen peker i retningen av at jeg burde tenke over hvor jeg vil med bloggen? Oppriktig spørsmål det også selvfølgelig, jeg trodde det var synlig at jeg blogger fordi jeg er veldig, veldig glad i det.
Caroline: Takk skal du ha, Caroline! 🙂
Jessica, før jeg begrunnet og svarer på ditt svar så forventer jeg at du sier noe om det både Maria og jeg påpeker, som du velger å ikke svare på; hvorfor skriver du at du ikke så at noen kalte en annen idiot, fordi du ikke hadde tid til å følge opp kommentarene, når du svarte på den kommentaren der idiot sto? Det blir rett og slett for dumt å benekte, gang på gang, at du ikke så det når det var en av kommentarene du svarte på.
Hahah jeg må le. Når ble det verdens undergang å bli kalt “idiot”? Folk må slutte å ta på seg offerrollen. Idiot-kommentaren blir bruk mot Jessica for alt det er verdt, og det er egentlig helt latterlig.
Tipper Jessica har blitt kalt langt verre enn det.
Du gjør en knallbra jobb Jessica, fortsett å stå fram som et eksempel på hvordan man skal takle kritikk.
Er jo nesten litt idiotisk å ta seg nær av det ordet;)
Eg beundrar dokke bloggarane som står i det! Men er uroa for verden. Det verkar som om folk trur dei veit alt og at dei kjenner personar gjennom ein blogg. Det finst til og med mennesker som trapper opp på døra til kjente bloggarar – som om det er normalt? Kva skjedde med livet til folk ? Den hektiske kvardagen ? Der ein først lever sitt eige liv istedenfor å sitje å leite etter feil hos andre. Eg blir så imponert over dei som hugsar ordrett kva som blei skrive i eit innlegg for 6 mnd sidan, dei som leser innlegg og kommentarfelt med lupe. Eg jobbar, kjem heim og lever kvardagen – om kvelden har eg litt tid til p lese gjennom nokre bloggar før eg kollapser før ein ny dag. Stå på! Og ignorer det du kan. Detta er ikkje normalt, det er ikkje normalt at folk har så mykje fritid at livet handler om livet til ein ukjent bloggar.
Anonym: Det har jeg allerede gjort???? Men selvfølgelig, om du/dere ønsker at jeg skal gjenta meg selv så gjør jeg med glede det!
i samme kommentar du sikter til, som var på flere setninger, skrev vedkommende først noe sånn som “ja ja, alle har ulike prioriteringer. Jeg ville aldri satt meg ned mens sønnen min spiste kveldsmat i hvert fall.” FØR vedkommende skrev noe om at noen hadde kalt noen en idiot. Jeg leste derfor de første setningene før jeg ble så sint, oppgitt og lei meg at jeg svarte tilbake i samme tone noe sånt som “Ulike prioriteringer??? Det skjedde EN gang!!!” som du sikkert så dersom du leste disse kommentarene, svarte jeg heller ingenting på at noen hadde blitt kalt idiot simpelthen fordi jeg hadde hengt meg opp i den første delen av kommentaren som gikk på meg. Ergo: Jeg hadde ikke fått det med meg! Når jeg da gikk tilbake og leste hele kommentarfeltet dagen etter, slettet idiot-kommentarene og stengte kommentarfeltet helt. Jeg var dritstressa og øvde til prøve – jeg kikket ikke over kommentaren to ganger før jeg fikk beskjed av flere om at jeg burde lese hele diskusjonen, ei heller leste jeg de andre kommentarene på dette tidspunktet.
Dette er jo bare helt sykt. Hvorfor i alle dager skulle jeg lyve om dette? Jeg legger meg til stadighet flat når jeg har gjort en feil – det har jeg med andre ord ingen problemer med å gjøre når det er riktig. Jeg har absolutt ingen problemer med å innse egne feil. Men jeg kommer ikke til å si at jeg fikk med meg dette når jeg leste den første delen av denne kommentaren, når det ikke stemmer. Hva du tror, er helt opp til deg.
Men det burde da søren meg gi et ganske tydelig signal om hva som stemmer når jeg slettet og stengte hele kommentarfeltet etter at jeg hadde satt meg ned og lest diskusjonen da jeg fikk beskjed av flere av dere at jeg burde se over hele kommentarfeltet.
Dette synes jeg for øvrig er helt vilt, at jeg skal måtte sitte og presisere hvorfor jeg ikke slettet alt når jeg hadde den travleste dagen hittil siden jeg startet på skolen med jobb, barna og hele pakka. Hva har jeg å tjene på å lyve om dette?
Når gir jeg rett og slett opp. Ser ingen hensikt med å begrunne når du ikke klarer å svare på mitt spørsmål på en skikkelig måte men kommer med en gjentakelse på det du har skrevet før.
Jeg tar det en gang til; det var den du svarte (Jessi) som kalte en annen idiot. Det var i samme kommentaren som du svarte på. Så da blir spørsmålet; Hvordan kunne du unngå å se at Jessi kalte en annen idiot når du svarte på kommentaren? Du svarte på rosen, idioterklæringen hoppet du bukk over. Hvorfor? Gå gjerne tilbake og les kommentaren en gang til.
Ærlig talt, jeg føler at det jeg ofte treffer på som uroer meg mest i slike situasjoner er visse holdninger til folk. Når noen velger å forsvare seg mot hets og usakligheter, så er det alltid noen som ser denne situasjonen og tenker at det verste er måten hetsen blir svart på?
Jeg ser dette så ofte, men folk tror tydeligvis at all form for negative kommentarer er kritikk – når dette ikke er sant. Det finnes noe sånt som konstruktik kritikk, og ukonstruktiv kritikk. Og kommentarer i form av «milde måne jeg skimtet en dorull i bakgrunnen på bildet i det ene innlegget ditt, stakkars barna dine du skulle ikke hatt noen rett til å bli mor!!!», er ikke konstruktiv kritikk, basta.
Og når personen velger å ta det opp og forsvare seg selv, blir det med engang møtt med «tåler du ikke kritikk får du bare slutte å blogge!» kjenner jeg at jeg blir så provosert. Synes folk virkelig at det er et bra signal å gi til folk? At man aldri skal stå opp for seg selv, bare holde kjeft og være en smilende nikkedukke?
Alle har rett til å stå opp for seg selv. Alle har rett til å so ifra når de føler de blir behandlet/snakket dårlig til. Ingen skal måtte bli hysjet ned fordi de velger å si noe om det.
Det er selvsagt et problem når noen ikke tåler noen form for kritikk i det hele tatt, men det er veldig tydelig ikke tilfelle her. Og skriver du i en ufin/uhøflig tone til noen, så får du jammen meg tåle å bli svart i samme tone.
Ja, får å være blogger må du være villig til å tåle kritikk og være rustet mot ufine kommentarer. Men velger du å skrive ufint/uhøflig/hets til noen, så må du jammen tåle å bli svart i lik stil.
(Må selvsagt påpeke at dette ikke handler om Kaja/Jessi diskusjonen, Jessi gikk helt tydelig og klart langt over streken og det var helt uakseptabelt. Jeg referer til visse kommentatorer her som vil fortelle at problemet her er at Jessica svarer tilbake og ikke i en «høflig» nok tone, for det har hun faktisk all rett til. Hun har ikke svart noe mer uhøflig til en kommentar enn det kommentaren skrev til å begynne med.)
Til Anonym 15.41 . Nå må jeg puste rolig før jeg kaller deg også idiot, men jeg skal ikke gjøre det, fordi jeg tror du virkelig har noe du sliter med. Det jeg la ekstra merke til med hele diskusjonen var at Jessica ALDRI svarte meg! Det var noen som påsto at de hadde screenshot av kommentarene aå jeg håper den personen kan legge det ut en plass og legge linken her siden det er aå jæblig viktig for enkelte å få svar på noe som har skjedd kun i hodet til vedkommende. Jeg gjentar; Jessica svarte ALDRI på mine kommentar selvom det var støttende kommentar for henne, og hvor jeg forsvarte henne. Jeg tror du må være syk som ser ting som ikke er der. God bedring til deg og håper de som har tatt screenshot kan hjelpe denne stakkars anonym med å skjønne hva som er virkelig og hva som e fantasi så hun kan sove godt om nettene.
S: Tusen takk! Er veldig enig, du satte ord på noe veldig viktig med tanke på kritikk som er konstruktiv og den kritikken som ikke er det. En viktig forskjell!