For noen dager siden leste jeg et debattinnlegg i VG hvor Morten Hegseth – der journalist og VGTV-panelet programleder, setter ihjelsponsede “Insta-mums” og mammabloggere på dagsordenen. Og jeg tror faktisk vi trenger det.

På tross av at jeg nikket anerkjennende gjennom store deler av teksten, kan man på en side spørre seg selv om vi ikke alle ville ha takket ja til sponsede barneprodukter i form av vogner, garderobe eller babyseng – for som forfatter av denne artikkelen selv skriver så er “det å skulle bli foreldre en økonomisk kostbar affære”. Hvilket det også utvilsomt er. Personlig har jeg aldri takket ja til noe særlig spons i det hele tatt – men klarer jeg å forstå at det er fristende? Absolutt! Men det er ikke selve sponsingen som er problemet her, men at mange bloggere og såkalte “Insta-mums” flittig viser frem sine barn i sponsede omstendigheter og sponsede klær – for å reklamere for kjeder og merker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tror jeg foreldre, mammabloggere, og andre store foreldre-profiler på sosiale medier sitter og gnir seg i hendene når de får tilbud om spons de kan tjene på – og tenker med seg selv hjemme i stua at NÅ, dere, skal det jammen meg tjenes litt på barna vi har fått? På absolutt ingen måte.

Kall meg naiv – men jeg tror ikke det finnes veldig mange mennesker som systematisk og kynisk utnytter sine egne avkom for noen ekstra kroner i kassen. Betyr det at jeg mener at spons i hue og ræva er etisk riktig når barn blir brukt som reklameplakater? Nei, på ingen måte.

Rett skal være rett: Og det må nevnes at jeg for 2 år siden har gjort et kommersielt samarbeid hvor det ene barnet mitt vært involvert – det var for øvrig ingenting annonsøren krevde at jeg skulle gjøre – men som jeg gjorde på eget initiativ. Jeg tenkte ikke noe over problematikken i å gjøre det – derfor er jeg glad for denne debatten har kommet opp og frem nå, slik at det kanskje enda flere blir bevisste. Jeg tror det er lett å havne litt i fella med å ta i mot alt av spons og at man kan tenke at å legge ut et bilde på sosiale medier i gjengjeld ikke er noe å ta på vei for – spesielt om man er ny i influencer-bransjen. Med det sagt: Å takke ja til et slikt kommersielle samarbeid er ikke noe jeg ville gjort igjen. Når jeg ser det i ettertid er det faktisk noe jeg vil si at jeg ikke synes er greit.

Og de gangene jeg har fått spørsmål om å gjøre et betalt oppdrag med sponsede barneklær i ettertid, hvorpå annonsør krever at jeg bruker barna mine i kampanjen – så takker jeg enkelt og greit bare nei. Det har jeg gjort flere ganger, og jeg ønsker absolutt ingen cred for det. 

Jeg tror det er viktig å skille mellom hva man selv synes er innafor, og hva som barnet eller barna dine synes er innafor når de en gang vokser opp. Jeg sier gjerne rett ut helt ærlig at det ikke ville gjort meg noe som helst om mamma la ut bilde av meg i en sponset barnevogn og la ut det da jeg en gang var liten for å få en gratis vogn. Men jeg kan ikke si det samme om barna mine, for de ikke er meg. De er egne individer, og jeg kan ikke garantere at de har samme tanker og meninger som jeg har.

Jeg opplever også at det er en stor misforståelse rundt at alle bloggere er “kjøpt og betalt” når det kommer til kommersielle samarbeid på sosiale medier. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår hvorfor den oppfatningen eksisterer, med tanke på at enkelte bloggere ser ut til å takke ja til markedsføre absolutt alt de får av tilbud bare for å kunne få et litt høyere siffer inn på konto i slutten av måneden. Jeg velger bevisst kun å takke ja til kommersielle samarbeid jeg kan stå helt inne for, og jeg vet at det er veldig mange bloggere som har tatt samme valget som meg.

Enkelte av mammabloggerne som har blitt dratt frem som de verste eksemplene i denne saken, som bruker mange bilder av barna sine i kampanjer hvor de for eksempel skal fronte barnevogner, svarer kritikken med at de ønsker å dele tips og råd til feks barneutstyr fordi de hadde satt pris på denne informasjonen selv. Jeg sier ikke at jeg ikke klarer å tro på at bloggere som fronter en spesielt barnevogn virkelig har skrevet et ektefølt reklameinnlegg og virkelig mener at den aktuelle vognen er det beste tipset de kan gi følgerne sine. For jeg vet at når man har en stor blogg, kan man i stor grad velge og vrake når det kommer til annonsører – det også når det gjelder aktører som selger barnevogner. Det jeg ikke forstår, er hva som er så vanskelig med å ikke inkludere barnet sitt i annonsen. Skal du markedsføre ting, i dette tilfellet en barnevogn – kan du da vitterlig gjøre det like godt uten et sovende barn i den.

«Å bli gravid når man er en stor profilert person på sosiale medier, er som å bli kommersielt gjenfødt» antyder Hegseth i debattinnlegget sitt. Han har helt rett – for å få barn fenger og skaper interesse av den grunn at det er noe som angår mange av oss. Noe som også angår mange av oss, er spørsmålet om det er etisk riktig at barn skal være med på å reklamere for ting på vegne av foreldrene sine på sosiale medier – før de i det hele tatt er i stand til å forstå hva ordet reklame betyr.