NÅR BOBLA SPREKKER

Jeg var alltid litt småbekymra da hver og en av guttene mine skulle begynne i barnehagen, og jeg var nødt til å gi slipp på den fine tiden vi hadde hatt sammen da jeg hadde gått hjemme med dem. På sett og vis vil jeg si at jeg var i en skikkelig boble da jeg hadde “permisjonstid” med dem, hvor hverdagen besto av mange fine og late dager og masse kos. Det var bare oss to – Leo og meg, og Noah og meg. Hva ville skje når bobla kom til å sprekke?

Jeg fikk naturligvis et veldig nært og fint forhold til begge skattene mine da jeg gikk hjemme med dem rimelig lenge, og jeg var redd for at de skulle «vokse fra meg» når det var tid for å begynne i barnehagen. Jeg minnes at jeg delte bekymringen med dere – og så fikk jeg en skikkelig fin kommentar av en leser hvor det sto noe ganske likt som: «Forholdet deres vil endres – det er et faktum. Men det vil ikke nødvendigvis gjøre det noe mindre spesielt. Du vil ha et like spesielt forhold til Leo og Noah når de er i 20-årene som det du har nå, forskjellen er bare at forholdet vil være basert på helt andre premisser» det synes jeg var en utrolig fin måte å si det på – og en koselig tanke å kunne minne seg selv på når jeg synes det er småtrist at det blir for kjedelig for dem å sitte på fanget mitt i mer enn 2 nanosekunder av gangen.

I dag hadde jeg en koselig date med en vilter 3,5 år gammel gutt hvor vi var på kafè, lekte på lekerom, og så på klær og interiør til det nye barnerommet sammen. Sistnevnte er ekstra gøy nå som han har utviklet så mange egne meninger.

Det var umåtelig godt å komme hjem til 2-åringen igjen! Resten av kvelden skal tilbringes med hjemmelaget pizza, en koselig barnefilm på skjermen, og kles-sortering. Jeg ble invitert ut på fest i dag, men jeg ville mye heller være hjemme med barna. Haha, føler meg mer som en 40-åring enn en 20-åring om dagen for å si det sånn. Og helt ærlig? Det er sånn jeg liker livet mitt best.

Nyt lørdagskvelden videre!

12 kommentarer
    1. Har du sluttet å ikke legge ut bilder av barna? Selv om de fleste ikke er rett forfra er det uansett eksponering. Håper du tar til deg debatten rundt dette som foregår nå, barneeksponering begynner å bli litt harry og vitner om lite modenhet og refleksjonsnivå.

    2. Anonym: Hei du 🙂 Det har jeg egentlig, ja! Eksponering handler for øvrig om langt mer enn bare bilder – sammenlignet med hvordan jeg drev bloggen min før har det skjedd en markant endring i hvor lite jeg eksponerer barna mine. Det ble som du ser med et bilde av Leo fra siden i dag – jeg har aldri sagt at leserne mine ALDRI kommer til å se bilder av barna mine igjen, men at det vil tilhøre sjeldenhetene. Nå må jeg gjenta meg selv (har skrevet dette på bloggen et titalls-ganger, men skjønner at det ikke er alle som får det med seg) Det viktigste for meg da jeg sluttet å eksponere barna mine var ikke at det var fullstendig krise med et ansiktsbilde om det skulle skje en sjelden gang. Jeg tror ikke det er skadelig å legge ut et bilde av barna sine en sjelden gang. Men den daglige eksponeringen, i form av bilder og mye tekst, er jeg mer usikker på. Og den holder jeg meg derfor unna.

      Jeg har skrevet 10-15 blogginnlegg om temaet eksponering av barn nå – så jeg tror jeg har dekket det meste, men hvis det er noe mer du lurer på er det bare å spørre 🙂 Og jeg er fullstendig klar over at alle ikke er enig med valget mitt om å skrive blogg.

      Synes for øvrig det er helt merkelig at du skal arrestere meg for eksponering når eksponeringen av mine barn på bloggen er så og si ikke eksisterende. Hva med Funkygine? Speiltvillingene? Skjønner at det er eksponering av barn generelt du ikke liker og som du ønsker å kritisere – men for å være ærlig synes jeg det er merkverdig at det er meg du velger å kritisere av alle mammabloggerne. Rart det er bare er en håndfull bloggere, meg selv inkludert, som blir hudflettet for et bilde hvor man kan skimte et barneansikt – mens andre bloggere får holde på tilsynelatende slik som de vil med eksponering av barn uten at det er noen som tilsynelatende synes noe om det..? Bare en liten tanke – ingenting vondt ment mot noen i det hele tatt (liker godt begge bloggene jeg nevner – men man skiller jo person og sak)

      Helt til slutt: At du synes jeg er umoden og har liten evne til refleksjon er selvfølgelig helt greit. Jeg på min side synes det vitner om liten evne til refleksjon å tenke at man sitter på fasiten og at alle som ikke velger som en selv – dermed har liten evne til refleksjon.

      Jeg har hatt barn i snart 4 år og har tydeligvis nok i toppen til at de utvikler seg som akkurat alle andre barn og er lykkelige, jeg har stått på egne ben siden jeg fikk barna tidlig og føler meg stolt over hvordan jeg har klart meg. Så at jeg skal være så umoden i følge vilt fremmede mennesker er ikke noe jeg tar så tungt. Med all respekt altså, mener virkelig ikke noe av det jeg skriver som ufint eller frekt – men jeg sier det jeg mener og kan nok derfor virke litt direkte 🙂

    3. Jo, du eksponerer fortsatt barna dine litt vel mye (hvor mange innlegg skrev du angående Noah sin bursdag). Det er ikke mine barn, du må selvsagt kunne legge ut så mange bilder du ønsker, men da bør du også tenke på at barna dine en gang om noen år kan komme til å sette spørsmålstegn med hvorfor du delte så mye av barndommen deres med hele verden.
      Det blir bare dumt å nevne andre bloggere, ta ditt ansvar og så får andre ta sitt. Litt eller mye, spiller ingen rolle, det blir å lete etter grunner for å unnskylde og rettferdiggjøre egne eksponeringer.

    4. Balansen din med eksponering er fint. Bloggen din hadde ikke vært i nærheten av så interesssnt uten barna, og tviler på at de tar skade av den i disse dager hvor alle legger ut ting om barn på facebook, snap og slikt. Personvern er en ting, men synes jammen at dette her er bedre enn bilder på facebook og snap av at ungene bader

    5. Anonym: Da får vi bare være enige om å være uenige angående hvor mye jeg eksponerer dem. Med det sagt, får jeg veldig mange tilbakemeldinger om dagen om at balansen min er utviklet seg til å bli passelig og bra. Jeg føler selv at jeg klarer å balansere det bra også – men dersom det er noe spesifikt du synes er ubehagelig å lese/unødvendig etc, så kom gjerne med det 🙂

      Å skrive blogginnlegg om bursdagen til Noah på generelt grunnlag er ikke noe jeg ser på som veldig utleverende eller eksponerende. Hvis du blar tilbake i arkivet mitt og ser på dagens blogginnlegg sammenlignet med fra feks det året – er jeg faktisk 99% sikker på at du vil legge merke til den markante endringen jeg snakker om.

      Jeg ser ikke helt hvor du tolker at jeg ikke tar ansvar for det lille jeg mener jeg eksponerer. Jeg tar fullt ansvar for det jeg deler av barna mine, det er nøye gjennomtenkt og hva jeg har kommet frem til at er mest riktig ovenfor barna mine.

      Virker som du misforsto fullstendig hvorfor jeg dro inn andre bloggere, som etter min mening eksponerer i mye større grad enn meg og en håndfull andre bloggere – som egentlig eksponerer i veldig liten grad, men som får “høre det” så fort det er et bakhode eller man kan skimte et barneansikt i et blogginnlegg. Grunnen til at jeg nevnte andre bloggere er at jeg finner det betenkningsfullt at det er få vi omdiskuterte bloggerne som får høre det i den graden jeg snakker om – og at et par, tre andre mammabloggere tilsynelatende ser ut til å være fredet for denne type kritikk. Jeg har stilt opp i Gudene vet hvor mange intervjuer angående temaet eksponering av barn, jeg har som sagt skrevet 10-15 blogginnlegg – og holder meg til det jeg sier at jeg eksponerer/eventuelt ikke eksponerer. Det blir ikke så mye mer å diskutere, og kun gjentakelser fra min side.

      Grunnen til at jeg nevnte andre bloggere er altså fordi det kanskje er på tide å stille de kritiske spørsmålene en annen retning, ettersom jeg har svart på dem en million ganger. Især når jeg, etter min mening og tydeligvis en god andel egne blogglesere, synes at jeg er flink til å balansere eksponeringen nå. Jeg ser andre tilfeller daglig hos andre bloggere, hvor jeg er ganske sikker på at eksponeringen er mye større enn min. Da synes jeg det er rart at det er stille fra den kanten, og at det er hos meg og en håndfull andre mammabloggere som etter min mening balanserer eksponeringen bra – spørsmålene skal stilles.

    6. Anonym: Takk for det! Jeg føler at jeg balanserer hva jeg deler og ikke deler på en bra måte, så det er godt å få denne bekreftelsen fra dere som leser.

      For øvrig er jeg mottakelig for kritikk angående ting dere mener er unødvendig å dele, av de få tingene jeg deler nå.

    7. Meg kl 14.44
      Som jeg skrev, det er ikke mine barn og jeg som bestemmer. Du legger ut det du vil, men det jeg mente var at uansett hvor greit du synes det du deler er, så er det slett ikke sikkert at barna dine synes det samme om noen år.
      Jeg leser forøvrig ikke bloggene til noen av de du nevner + et pat-tre andre store bloggere nettopp fordi jeg ikke synes det er greit at de legger ut så mye av barna.
      Og til kommentaren etter min (kl 15.49), den sier det vel rett ut, slutter du å skrive om barna så mister du mange lesere og det vet du. Det er vel og en av grunnene til at du fortsatt eksponerer dem, og da er vi tilbake på det som i min verden blir helt feil. Man «selger» ikke barna sine for klikk og penger. Jeg vet du blir å svare og forsvare, men sånn er det. Vær i allefall ærlig nok til å innrømme det.
      Hvis du mener noe annet, at lesertallet ikke vil gå drastisk ned, la være å eksponere barna dine en måned. Ikke skriv noe, ikke legg ut bilder av dem. Tør du?

    8. Du eksponerer fremdeles mye, og det gjør som du sier Funkygine og Speiltvillingene også. Forskjellen, slik jeg ser det, er at de aldri sa de skulle slutte med det.

    9. Reagerer veldig på disse anklagelsene om den påståtte overdrevne eksponeringen av barn Jessica driver med. Dette er først og fremst en mammablogg, og da vil barna nevnes en og annen gang, og tro det eller ei – det er greit. Å skrive om sin hverdag som ung mor der barna utvilsomt er en stor del av livet hennes og vil naturligvis bli nevnt er noe helt annet enn å «tjene penger på barna hennes» som folk her ser ut til å ville ha det til å bli. Eller mener vi nå at det ikke lenger er greit for mødre å skrive om sin hverdag og problemstillinger offentlig?
      Å bruke overdrevent mange bilder av barna, lite kledd, som del av reklamekampanjer eller å utbrodere detaljert om deres privatliv – ja, der er jeg enig i at dette er fullstendig galt og det burde ikke vært lov. Men å vinkle en blogg fra synspunktet til mor og fortelle om sin egen hverdag, der barna utvilsomt vil bli nevnt men kun på generell basis, det synes jeg ikke bare er greit men flott! Er nok flott for nye/kommende mødre å kunne lese om andres hverdag som ligner på deres, og kan være en god støtte/hjelp.
      Så derfor vil jeg rette spørsmålet mot dere, kommentar kl 18:43 og Trude: Hva er det dere mener Jessica deler som er så utbroderende og krenkende overfor barna hennes sitt privatliv? Kom med konkrete eksempler, er dere snill. Å bare rope ut «Du eksponerer for mye!! Basta!!» er lite hjelpsomt, heller gi konkrete eksempler og tips på hvordan hun kan bli bedre i deres mening.
      Når det kommer til bursdagsinnleget, har jeg veldig vanskelig for å forstå hva som er så utbroderende der? Hun skrev jo bare at de hadde bursdagsselskap, de fikk besøk, og sønnen var fornøyd. En helt ordinær bursdag altså, som de aller fleste andre barn har. Ingen informasjon der som skiller sønnen hennes noe merkverdig ut fra de tusener av andre barna i hele Norge. Vi får ikke vite konkret hva sønnen har sagt eller tenkt, hva han fikk i gave, eller noe som kunne regnes som privat og personlig. Mer generelt tror jeg ikke engang det går ann å beskrive en bursdag. Hvilken informasjon i dette innlegget avslørte noe som helst om sønnens privatliv?
      Med mindre dere mener at det å fortelle at sønnen hennes har bursdag i det hele tatt er privat og intim informasjon – og isåtilfellet er dette deres egen særegne mening og ikke noe krav som burde legges over noen andre enn dere selv 😛 Har ikke hørt noe sted om at å fortelle at noen har bursdag er en stor avsløring, akkurat.
      Så ja, kritiserer gjerne – men vær så snill å kom med konkrete eksempler, istedefor å bare klage.

    10. Til Trude:
      Og angående det stikket du prøver å gi her: Jessica har heller aldri sagt at hun skulle slutte å poste om barna hennes i det hele tatt. Hun har sagt, og repetert ved flere anledninger, at hun ikke lenger skal eksponere dem i form av overdreven detaljert og personlige beskrivelser om livet deres, og ikke lenger legge ut like mange bilder av dem der fjeset synes – men at det godt kunne bli et bilde her og der. Og dette, så langt jeg kan se, har hun holdt.
      Så hvis din logikk er at Funkygine og speiltvillingene ikke får like mye kritikk fordi de aldri har sagt at de skal slutte å eksponere – så, ifølge din logikk, hvorfor kritisere Jessica da, når hun også ikke har gjort noe annet enn det hun selv har sagt at hun skal gjøre?

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg