AKTUELT

BILDER AV KROPPEN MIN?

Er det ett spørsmål jeg har fått mye siden jeg fikk mitt andre barn, så er det "Kan du vise bilder av kroppen din?" sammen med "Har du gått ned alt du gikk opp i svangerskapet?" og videre oppfølgingspørsmål om kropp, og om den forandrer seg mye etter to graviditeter.



Jeg husker spørsmålene fra tiden etter Leo hadde kommet til verden også. Forskjellen er imidlertid at jeg på det tidspunktet valgte å poste en del bilder av kroppen min. Både når det var en uke siden fødsel, og noen måneder senere - når jeg hadde "fått kroppen min tilbake" om man kan si det sånn. Det er tydelig at kroppen etter endt svangerskap er noe som mange er betydelig opptatt av, og kanskje er det ikke så rart heller, med tanke på kroppsfokuset i dagens samfunn.

Men tankene mine har nok forandret seg en del etter sist svangerskap.

Jeg tror jeg innså det for alvor når jeg gikk på butikken med Noah når han var omkring to uker gammel. Jeg hadde på meg en av de gamle buksene mine som overraskende nok passet, og en tettsittende genser. Jeg tenkte ikke noe videre over det, kropp hadde jeg ikke en gang viet en tanke enda da barna tok all min tid og de var det eneste jeg hadde ordentlig fokus på. I løpet av handleturen kom jeg i snakk med en dame som spurte om hun kunne få se den lille nyfødte som lå i vognen sin. Selvfølgelig, sa jeg. Hun spurte deretter hvor gammel han var, hvorpå jeg svarte som sant var at han var litt over to uker gammel. "Og så har du ikke mage lenger i det hele tatt? Wow, så flink du har vært!" utbryter hun.

Mange ville kanskje bare følt seg bra etter å ha fått en slik kommentar, og jeg tror på ingen måte at damen mente det noe annet enn godt, men jeg fikk en skikkelig dårlig smak i munnen. Flink? Jeg hadde ikke vært flink, jeg hadde ligget på sofaen og spist sjokolade fordi ammingen gjorde at jeg fikk et søtsug ut av denne verden helt siden vi kom hjem fra sykehuset. Flaks og gener - ja, kanskje. Men flink? Overhode ikke. Det er mye man kan kontrollere - men hvordan kroppen ser ut etter man har født barn - det kan ikke alle kontrollere. Enda hvor mye de spiser sunt og trener. Verden er ikke sort hvitt.

Jeg blir faktisk blir oppriktig lei meg når jeg tenker på alt nybakte mødre må lese og se på nett. Jeg vet med meg selv at jeg er fryktelig til å sammenligne meg selv med andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som har som vane å gjøre det. Jeg tør nesten ikke å tenke på hvilket press gravide og nybakte mødre må kjenne på når de leser blogger og ser bilder i media. Alle har et ansvar her, synes jeg.

Jeg har kastet badevekten og har ingen planer om å poste noen bilder av meg halvnaken i fremtiden her selv om det blir etterspurt. Jeg vil ikke skrive om vekt og klesstørrelser. Vi trenger bloggere som ikke bidrar til det ekstreme kroppsfokuset.

Så da vet dere det ♥

Klem

KROPPEN ETTER EN FØDSEL

Når jeg våknet i dag tidlig, sjekket jeg etter hvert mobilen min. Og jeg ender som vanlig opp med å scrolle meg nedover facebook-feeden min. Og plutselig dukker det opp: Fotballfrue har postet et bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel!

For vet dere hva? Tenk at det finnes faktisk mødre som går gjennom både ett og to svangerskap uten at man egentlig kan se på det kroppene deres - Og hadde ikke media hatt et så ekstremt stort fokus på å hylle hengemager og strekkmerker, så hadde kanskje flere vært klar over at mammakroppen ikke er en og samme kropp, men at det er en samlebetegnelse på alle de forskjellige kroppene man kan ha etter å ha båret frem et barn. Og at alle selvfølgelig er like flotte og unike, akkurat slik de er! UANSETT hvordan de ser ut.

Det møter meg daglig.

«Lise (27) viser stolt frem hengemagen» eller «Petra (35) bryr seg ikke om strekkmerkene» i god blanding med "Slik blir kroppen etter et svangerskap" sammen med bilder av overnevnte. Artiklene overfaller meg når jeg sjekker diverse sosiale medier, og de blir delt i hytt og pine. Joda, det er fint og flott at vi hyller disse mødrene for kroppen deres, for det skal vi jo i utgangspunktet selvfølgelig gjøre med kropper i alle størrelser og fasonger - men er det riktig at den evige hyllesten av kropper med løs hud og hengemage etter et svangerskap skal gå på bekostning av andre type kropper og aksepten for den?

Bare følg nøye med i kommentarfeltet under bildet til fotballfrue ettersom kommentarene kommer tikkende inn. Spørsmålene om "Hvorfor hun har et slikt behov for å vise seg frem" kommer garantert. Jeg har sett det før en million ganger, og jeg kommer garantert til å se det igjen.

Men disse mødrene med strekkmerker og hengemage - de får ikke disse spørsmålene. De blir bare hyllet, de. Hvorfor er det slik? Jeg postet selv et bilde av meg i en badedrakt når det var 9 måneder siden fødselen - og dessverre for meg, hadde ikke kroppen min fryktelig synlige tegn til at jeg hadde båret frem et barn for under ett år siden. Jeg fikk slakt så det holdt! Spørsmålet jeg satt igjen med var: Hadde jeg fått samme slakt om jeg hadde hatt 10 synlige ekstra kg, og magen full av strekkmerker? Mest sannsynlig ikke.

For hvorfor må egentlig fotballfrue ha et svar på hvorfor hun vil vise seg frem, om ikke mødrene med hengemage trenger det? 

Akkurat som at de som ikke har fått hengemage etter svangerskapet sitt kan noe for at de ikke har fått det. "Beklager at jeg ikke fikk strekkmerker", liksom!

Vi skal hylle mammakroppene våre for alt de er verdt. De har gjort en like fantastisk jobb, alle sammen. Det kan ikke måles ut i fra hvordan kroppene våre ser ut. Hengemage eller ei. Men Caroline Berg Eriksen kan ikke noe for at hun ikke har masser av løs hud eller strekkmerker på magen sin eller på kroppen sin generelt etter svangerskapet sitt.

På samme måte som at de som får kroppen sin merket etter et svangerskap, på den ene eller den andre måten - ikke kan noe for det.

Alle skal få lov til å være stolte over kroppen sin etter å ha båret frem et barn, uansett pokker hvordan de ser ut. Vi skal få lov til å vise oss frem! Vi skal få lov til å være stolte!

Og vi skal ikke måtte trenge å forklare oss, uansett hvordan vi ser ut. Vi må snart klare å akseptere at vi ikke er like, og at vi aldri vil bli helt like. Vi er forskjellige, vi kommer i alle størrelser og fasonger, og det samme gjør kroppene våre etter endt svangerskap. Vi kommer ikke unna det uansett om vi velger å kun fremme gjennomsnittskvinnen. Og det faktumet at vi er forskjellige synes jeg vi bør omfavne, ikke kritisere. Vi må tørre å vise oss frem, uansett hvordan vi ser ut, og med det vise alle unge jenter som vokser opp i dette fryktelig utseende-fikserte samfunnet at man er fin og bra nok uansett hvordan man ser ut. Og at ingen kropper er bedre enn andre.

Jeg er, akkurat som fotballfrue, så innmari lei av det evige fokuset på hvordan mammakroppen "egentlig ser ut" 

For vet dere hva? Det er det faktisk ikke et fasitsvar på!


Foto: Caroline Berg Eriksen

HVA GJØR JEG NÅ?!

Som dere vet er skole veldig viktig for meg. Tryggheten i det å skaffe seg en skikkelig utdanning - det er viktig for meg. Og det ble enda viktigere for meg etter jeg fikk barn.

Jeg har hatt et stort dilemma som jeg har tenkt mye på den siste tiden. Skal jeg starte på skolen til neste høst, eller skal jeg ikke? Minstemann vil da være like under året, og jeg ønsket å undersøke mulighetene for at Fredrik kunne få et par måneder i permisjon - Slik at lille Noah ikke må starte i barnehagen når han er 8 måneder i august, når jeg må begynne mitt første år på videregående.



Videregående med to små barn ved siden av... Det blir nok helt vanvittig tøft, på alle mulige måter. Men jeg vil være et forbilde for andre i samme situasjon som meg, ved å vise at man fint kan få seg en utdannelse selv om man får barn tidlig. Det er klart det er mye tøffere å få seg en utdannelse med et eller flere barn på slep, men jeg vil være med å fjerne det stemplet unge mødre ofte får med at det bare blir antatt at man aldri kommer til å skaffe seg utdanning, og at unge mødre derfor «ikke kommer noen vei her i livet» 

Noen være en inspirasjon for de som ikke har motivasjonen selv. Og jeg vet veldig godt med meg selv at jeg kan få til det. Jeg har masser av viljestyrke og VET at jeg kan klare det. Jeg ønsker å få det til.

Men for noen uker siden mistet jeg mye av motivasjonen. Det å begynne på skolen igjen til neste høst eller ikke, ble plutselig et stort dilemma - grunnet den nye fraværsgrensen.

Jeg ser at denne fraværsgrensen kommer til å ramme meg hardt. Videregående skole kan være tøft nok i seg selv - Det krever mye jobb å opprettholde gode karakterer. Vi ser jo hvor mange som dropper ut av videregående selv før denne grensen ble et faktum. Det er en krevende jobb å gjøre det bra på skolen. Oppe i dette har jeg i tillegg, i motsetning til de fleste andre elever som denne fraværsgrensen også gjelder for, ansvaret for to små barn. Med alt som garantert følger med av våkennetter og påfølgende barnehagestart. Å ha barn er krevende, utmattende, og heldigvis helt fantastisk.

Jeg skulle likt og sett vår kjære kunnskapsminister måtte forholde seg til fraværsgrensen på samme måte som jeg må nå om jeg skal ha en sjanse for å få meg en utdannelse. Jeg skulle likt og sett han føle seg så hjelpeløs og oppgitt som det jeg er akkurat nå. Jeg skulle likt og sett hvordan han hadde taklet tanken på videregående slik jeg må nå. Hvor bare det at jeg må stå i alle fag kan bli en utfordring. Vel viten om at fraværsgrensen er på 10%, og også om at man ikke alltid kan dokumentere at man er så sliten at man nesten kaster opp. For så slitsomt er det faktisk å være forelder av og til. Og det kan jeg dessverre ikke dokumentere.

For ikke å snakke om hvor forbanna urettferdig denne regelen er for de som sliter med mer enn å bare være slitne etter våkennetter med to barn: Psykiske lidelser, angst, depresjon. Noen som har forslag til hvordan man kan dokumentere eksempelvis et angstanfall, anyone?

Og jada - jeg har valgt å få barn selv. Det var mitt valg, og jeg visste at utdanning ville bli tøffere i det jeg tok dette valget, to ganger på to år. Nå er noe som i mitt utgangspunktet var tøft, er nå blitt enda tøffere. Jeg ønsker det minst like mye som andre elever ved videregående skole som denne regelen også rammer på urettferdig vis.

Jeg driter egentlig i hva grensen er på, om det er 10 eller 15% - det utgjør ikke den store forskjellen. Er jeg borte fra en skoledag hvor det er fagdag, og jeg vet at jeg ikke kan dokumentere at jeg har sovet 2 timer på 5 netter - Så kan det i noen fag være nok til at jeg får advarsel om stryk i faget. 

For all del - jeg har full forståelse for at noe må gjøres for å forhindre skulk, når dette (tydeligvis) er et så svært problem blant elever ved videregående at kunnskapsministeren og stortinget ser seg nødt til å innføre en fraværsgrense som rammer alle, og ikke bare kjernen av problemet: Skulkerne.

Jeg forstår hvilken intensjon denne grensen i utgangspunktet skal ha: Senke fraværet på grunn av skulk blant enkelte elever. Og gratulerer, det klarer dere helt sikkert nå.

Det som er så forbanna synd, er å sitte å se på hvor mange ikke-skulkere som må betale prisen.

Deriblant meg.

JEG VIL IKKE SE UTENLANDSKE FLAGG PÅ 17.MAI!

Og nei, det er ikke rasistisk. 

Det handler ikke om å ikke godta andre religioner og kulturer. Det handler ikke om å ikke ha et ønske om å integrere flyktninger eller utlendinger som bor her i Norge. Det handler bare enkelt og greit om at det er Norge sin nasjonaldag. Da er det jo bare naturlig å kun bruke Norges flagg, flagget som tilhører Norge, som du også er hjertelig velkommen til å bruke selv om du opprinnelig er fra et annet land. Feir gjerne Norges nasjonaldag med oss, men bruk for all del Norges flagg!

Ville det ikke vært fryktelig rart om nordmenn som er bosatt i USA skulle stå på nasjonaldagen deres og veive med det norske flagget? Ville det ikke vært enda mer rart om nordmennene skulle reagere med å mene at USA er rasistiske, hvis de hadde fått beskjed om at det var fint om de kunne bruke USA sitt flagg på USA sin nasjonaldag?

Jo.


17. Mai er ikke USA sin nasjonaldag. Ei heller Danmarks, Englands, eller Pakistan sin. Det er Norge sin, så hvorfor i alle dager skal vi veive med noe annet enn det norske flagget?

En super 17. Mai ønskes deg og dine ♥

Klikk gjerne på liker knappen under innlegget for å spre blogginnlegget videre!

DERFOR SKAL VI OFFENTLIGGJØRE NAVN PÅ PEDOFILE

Jeg advarer mot sterkt innlegg:

I det siste har det dukket opp noen lite hyggelige videoer i Facebook-feeden min. Vel, de er kanskje lite hyggelige - men veldig viktige.

Jeg har fått med meg flere videoer av eldre, pedofile menn - som blir filmet når de blir møtt av en småbarnsfar i 20-årene når de egentlig tror de skal møte mindreårige jenter som de ønsker å ha sex med, det har også vært tilfeller hvor mennene har ønsket å lokke "jenta" til seg.

 Denne småbarnsfaren jobber for at pedofile skal bli tatt, og lager seg fake bruker på diverse nett-tjenester, og utgir seg for å være (blant annet) en 14 år gammel jente. Han tar ikke initiativ til snakk om kropp og sex i samtalene, men stopper det ikke dersom de eldre mennene han snakker med starter med dette når de sender meldinger til hverandre. Mennene tror den de snakker med er en mindreårig jente, men så er det egentlig en småbarnsfar som har tatt loven i egne hender og som ønsker å få pedofile tatt.

Han gjør det helt tydelig for mennene i den andre enden at han er en 14 år gammel jente. Likevel lar ikke de pedofile alderen stoppe dem - tvert i mot. Og det ender ofte med at de etter hvert spør om de kan møte jenta (Som da egentlig er småbarnsfaren som ønsker å ta pedofile) Men småbarnsfaren tar heller aldri initiativ til å spørre om de skal møtes.

Jeg har fått med meg litt av debatten om hvorvidt det er riktig å skulle offentliggjøre navn på pedofile eller ikke - I kjølvannet av disse sakene. Og jeg har gjort meg opp en mening. 

Politiet uttaler i et intervju med p3.no i forbindelse med denne saken at «Man kan gjerne være lagspiller med politiet, men gjør det da på riktig måte. Gi oss gjerne tips, men å fremprovosere straffbare handlinger - det liker vi ikke.» Sammen med at han mener at småbarnsfaren burde slutte med det han gjør.

Men går det egentlig an å fremprovosere en handling som vi alle vet med sikkerhet at er ulovlig? 

Jeg mener, det er et valg du selv tar, og du vet vel at du ikke kan begå en straffbar handling selv om du blir "provosert" til det. Jeg vet at jeg ikke kan stjele sjokoladen i butikken selv om jeg har veldig lyst på den. Jeg kan ikke si at butikken som selger sjokoladen fremprovoserer at jeg skal begå en straffbar handling ved å stjele den - Bare fordi de gjør den tilgjengelig for meg.

Dessuten har jeg liten tro på at det går an å fremprovosere det faktum at du er pedofil. Det er noe du enten er, eller så er du det ikke. Det er ikke noe sånn "Kan være pedofil dersom en 12 år gammel jente sender deg meldinger" 

Det er ikke sånn at det at du er pedofil plutselig kan dukke opp bare de som snakker til deg sier de riktige ordene og bruker riktige formuleringer over noen meldinger.

At noen, og da spesielt politiet, går ut og sier at de ikke liker det denne småbarnsfaren gjør fordi de mener han fremprovoserer en ulovlig handling, gjør meg derfor ganske forbanna.

Ville ikke du visst det om naboen som ser inn i hagen når barna dine leker der, er en pedofil mann eller ikke? For det er jo det som er så skummelt med pedofile, det kan være hvem som helst. Det kan være naboen din. Det vet vi ikke. Det kan være han snille mannen (Eller damen, for øvrig!) som du med jevne mellomrom møter på nærbutikken når du handler der med barna dine. 

Mange bruker argumentet med at vi ikke skal offentliggjøre navn på pedofile på grunn av at familien deres ikke skal lide for deres grusomheter. Akkurat det er jeg i enig i, men samtidig forstår vel alle oppegående mennesker at det ikke er familien til den pedofile sin feil at den pedofile har gjort forferdelige ting.

Og hvis det faktisk blir aktuelt å offentliggjøre navn i fremtiden, så er det jo faktisk vårt ansvar og ikke minst opp til oss å sørge for at det ikke går utover familien deres, men at fokuset er på gjerningsmennene: De pedofile.

Screenshot tatt av noen av meldingene småbarnsfaren har mottatt etter han utga seg for å være en mindreårig jente.

Bilde er hentet fra: http://p3.no/dokumentar/jakten-pa-barneovergriperne/

Det jeg for øvrig er redd for angående dette, er at hvis det blir reelt å offentliggjøre navn på pedofile i fremtiden, så kan det komme til å misbrukes og det kan helt sikkert skje at noen uskyldige blir offentliggjort. Det er ikke greit, men det er kanskje noe som kan komme til å skje - og det må vi være klar over. Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi sørger for at det er tilstrekkelig med bevis i alle sakene hvor navn skal bli offentliggjort - For å unngå at uskyldige skal bli satt i den forferdelige situasjonen det er å bli offentliggjort med navn for en forbrytelse du ikke har begått - Men og samtidig sørge for at de som er pedofile blir tatt for det.

Verken denne saken eller andre saker er helt sort hvitt - Men jeg synes faktisk at barnas trygghet går foran alt. Alt for å gjøre at barna er så trygge som de mulig kan være, og alt for at vi skal gjøre det vi kan gjøre for å unngå at overgrep på barn skal skje i fremtiden.

Noen av de overgrepene som kan skje i fremtiden, kunne kanskje vært unngått om de offentliggjorde navn. - Det synes jeg er et av de viktigste poengene i denne saken.

HVA ER DET SOM SKJER MED FOLK?

Fredrik, Leo og jeg kom nylig hjem fra butikken, og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er ganske overveldet. Godterihyllene var så og si ribbet for alt av godteri, og når jeg sjekket facebook-feeden min på mobilen min når vi kom ut av butikken så jeg at butikken vi var på var langt fra den eneste som var tomme. Jeg leser om folk som kjøper 35 kg med godteri på nyhetssider og butikker som selger flere tonn om dagen. Jeg hadde egentlig ikke forventet noe annet, men jeg synes det er viktig å tenke over noe oppe i disse vilt lave godteri-prisene.

Jeg har selv kjøpt meg godteri, men jeg orker knapt 3 biter før posen ligger i matskuffen vår til Fredrik har tømt den over en lengre periode. Jeg kjøpte 1 kg, og det er nok det altså, men det kunne aldri falle meg inn å hamstre inn flere titalls kilo med godteri eller andre påskevarer. Hvorfor? Spør du kanskje.

Jeg har de som ikke har fullt så mye penger i tankene, og som ser på denne priskrigen som en mulighet til å endelig kunne fylle påskeeggene til barna sine fordi smågodt og godteri generelt er ganske dyrt, og fordi jeg kan se for meg at det ikke er noe de med veldig dårlig råd kan prioritere til vanlig. Og så møter de tomme godteribokser i butikken fordi folk går bananas i godterihyllene og ikke klarer å tenke litt på andre som kanskje vil kjøpe litt godteri de også.

Det gjør meg egentlig ganske trist. Jeg skjønner at det er kjempefint å få billige matvarer og å spare penger, men når folk blir så grådige at de river til seg alt de kan og tar med seg maaange kilo med godteri og andre påskevarer slik at det blir helt umulig for andre å få tak i, og da spesielt de som ikke har råd til disse varene til vanlig, da kjenner jeg at jeg reagerer litt. Det er kanskje bare meg, men jeg synes det skal kunne gå an å begrense seg litt. 

Alle skal selvfølgelig kunne benytte seg av tilbudene og de ekstremt lave prisene, men det går alle veier - Hvis du drar med deg 20 kg godteri hjem fordi det er så billig når du ellers fint har råd til å kjøpe deg godteri når det ikke er på tilbud - Så er det faktisk lov å tenke på mammaen med dårlig råd som møter tomme bokser med godteri og som trodde hun endelig kunne kjøpe litt påskegodt til barna sine.

Foto: VG.NO

DEN FØRSTE GANGEN

Hei dere! Nå var det på tide med litt mobilblogging, for første gang. Vi har gått en tur og endte opp på kafé. Det var så utrolig nydelig vær i dag at vi ikke klarte å la være å gå ute en tur! Leo storkoste seg i vognen og synes det er så morsomt å gå tur når det er så mange mennesker i byen. Han elsker jo å møte nye mennesker!

Vi skal gå litt videre straks før vi setter kursen hjemover. Da blir det lørdag, god mat, og bare slappe av. Det blir godt!

ER JEG DEN ENESTE?

Det er det samme hvert år.

 

Nå som det nærmer seg jul, kommer også denne gaveprisdebatten tilbake. Den kommer også med jevne mellomrom tilbake i løpet av året med tanke på bursdagsgaver. Det presset på om å kjøpe de fineste julegavene, barnas forventninger og dårlig økonomi blant flere foreldre. Skal foreldrene til barna i en barnehage og på skole lage en regel på hvor mye penger man kan bruke på gaver til hverandre? 

 

Jeg tenker at det ikke løser noe i seg selv. Det utsetter bare sannheten. Jeg tenker at det må være mye bedre å prøve å lære barna fra tidlig alder at alle ikke har råd til like mye. Både når det kommer til bursdagsgaver, julegaver, mat og klær. Man har forskjellig inntekt, alle har ikke like mye penger, men at man skal sette like stor pris på alle gavene man får, uansett om det er den nyeste cden til Marcus og Martinius, eller om så et hjemmelaget kort.

Det er ikke nødvendig å sette en prisgrense på gaver barna skal gi til hverandre. Da er fokuset allerede på feil sted. Fokuser heller på å lære barna at det faktisk er tanken som teller (uansett hvor klisjeaktig det er) og at gaver ikke handler om det nyeste og beste, men at man vil glede hverandre med å gi noe, uansett om det er lite eller stort, når man har bursdag eller skal feire jul.

Det er ikke barna som legger opp til dette presset om å kjøpe de fineste og kuleste, og dermed også dyreste, julegavene eller presangene til bursdagselskapet til 5-åringen. Det er vi. Foreldrene.

Og som Casa kaos har skrevet tidligere om på sin blogg, "Klart kan barn få brukte gaver!" 

 

For livet er sånn. Man har forskjellig lønnslipper, og livet er ikke rettferdig, og det kan vi like gjerne lære barna våre først som sist. Ved å «late» som om alle har like god eller dårlig råd ved å sette en prisgrense på gaver, utsetter vi kun å lære barna noe veldig viktig. 

Er jeg den eneste som tenker slik? Hva tenker dere?

Her har du lykkejegeren din.

Jeg advarer mot sterke bilder.



Foto: Tv2.no

Jeg fant dette på TV 2 nyhetene sin Facebookside i går kveld. Om ikke bildet var nok i seg selv, så var hvert fall kommentarfeltet det.

"Alle bilder trenger ikke vises!" står det så fint, gjentatte ganger i kommentarfeltet. Tv 2 blir sterkt kritisert for å vise bilder som dette. Men hvorfor i alle dager skal vi skjermes for virkeligheten? Deres virkelighet, faktisk. For vi glemmer vel ikke at dette er virkeligheten til disse menneskene, eller?

Jeg håper du ser dette Carl I. Hagen. Her har du lykkejegeren din.

Sov godt i natt.

"You have to understand -

That no one puts their children in a boat, unless the water is safer than the land"

TIL DU SOM MENER AT DETTE ER GALT!



Jeg kjenner at jeg blir fly forbanna når jeg ser enda flere anbefalinger i media fra selvutnevnte bedrevitere og eksperter i alt mulig rart.

Nå har det nemlig kommet frem at eksperter, psykologer, eller hvem enn det er nå, fraråder foreldre fra å kysse barna sine på munnen ? fordi det er for seksuelt.

I tillegg til dette, mener også psykologen at dette er forvirrende for barnet, i og med at han også ser mamma og pappa kysse.

Jeg nusser babyen min på munnen når det faller meg naturlig. Når han skal legge seg, eller før jeg drar fra ham på butikken eller ut en tur på kafe. Når han blir eldre vil han sikkert også nusse meg på munnen før han skal på første dagen sin i barnehagen, eller før han skal legge seg for å sove i egen seng når han har begynt å snakke og gå. Om han skulle ha lyst til det.. Skal jeg da svare ham at det kan vi ikke, fordi eksperter mener at det er for seksuelt? Da skal jeg i hvert fall love deg at barnet mitt ville blitt forvirret!

Barn vet jo ikke hva det ordet betyr en gang?

For ikke å snakke om hvordan disse menneskene klarer å se noe seksuelt ut av at noen viser kjærlighet ovenfor sitt eget barn! Snakk om å seksualisere alt så til de grader!

Nei, det kommer en dag hvor de løper rundt og mye heller vil nusse på kjæresten sin, så mens de enda er små og føler trygghet og kjærlighet av at de får et nuss av mammaen og pappaen sin, ja, da skal i hvert fall mitt barn få den omsorgen.

Det er jo også fryktelig lite vi får gjort til slutt, om vi skal lytte til alle disse ekspertene og psykologene som fraråder både det ene og andre. Nei, jeg stemmer for at man gjør det som faller seg mest naturlig. For man skal gjøre det man synes er mest naturlig for seg selv og sitt barn. Men kom ikke her og rakk ned på de som nusser barna sine på munnen, bare fordi du selv aldri ville gjort det.

JEG SKAMMER MEG.

Det var tydeligvis ikke nok at regjeringen vår sa at vi skulle "se an situasjonen" vedrørende å sende båter til flyktninger nær døden ved middelhavet i april tider i år. Her var det ikke snakk om å hjelpe de som trengte det aller mest, for det var mye mer behagelig å sitte på vår høye hest hjemme i rike Norge for å se på at alle andre, til og med lille Island, hjelpe disse menneskene som var kort tid fra å drukne i middelhavet. Mange gjorde også nettopp det.

Aldri vært noen spesielt stor fan av FRP. Èn ting er innvandringspolitikken deres i seg selv, men på debatten på NRK sto Carl I. Hagen frem med at de ikke vil ta i mot noen flyktninger i nød, flyktninger uten et hjem grunnet krig i hjemlandene deres, fordi de ønsker å holde Norge norsk. Når det er mer betydningsfullt at samfunnet vårt holdes mer norsk enn å redde mennesker i nød, ja, da er det jammen meg lov å tenke sitt.

Tanken om at jeg sitter i sofaen min, hjemme i min store leilighet med et soverom vi ikke en gang bruker, mens flyktninger med gråtende halvnakne babyer dukker opp på nyhetssendingen på tven vår i ingenmannsland og med en vannflaske som største bagasje, den er egentlig bare mildt sagt helt jævlig.

Foto: Aftenposten.no

Jeg fikk (som sagt) med meg denne debatten på NRK for noen dager siden, og da kom det også frem at FRP heller ville hjelpe flyktningene der de er. Vi kan jo selvsagt ikke hjelpe absolutt alle (selv om jeg er HELT for at vi skal hjelpe så mange som mulig!) men jeg kjenner at jeg lurer veldig på hva de tenker om flyktningene som akkurat nå er ute på kantrete båter i middelhavet. Hvordan skal vi hjelpe de der de er?

Er det ikke egentlig om å gjøre å komme seg så fort som overhode ned dit å for å hjelpe de som trenger det som mest?

I går kom det også frem at AP ville hjelpe 10 000 flyktninger til Norge. Jeg synes det er et latterlig lavt tall i forhold til hvor stor plass vi har, hvor mange resurser vi har, og ikke minst: i forhold til hvor mange vi faktisk kan ta inn uten at det får fatale konsekvenser for velferdsstaten og samfunnet vårt. Jeg kjenner at jeg skammer meg litt over at Norge ikke er villig til å gjøre mer. 

"Når vi stopper å være menneskelige, det er da vi har mistet medmenneskeligheten vår"  Og beklager å måtte si det, men den har vi åpenbart mistet for lenge, lenge siden.

(Som dere vet har vi ingen form for Internett hjemme enda, derfor er dette et forhåndskrevet innlegg som jeg skrev i går. Orker ikke beskyldninger for plagiat når jeg helt tydelig vet at dette ikke en gang er skrevet i dag)

HVA ER PROBLEMET?

Tidligere i dag har side2 postet bilde som er tatt av Helen Aller. Nemlig bildet som er vist under.

Moren var fryktelig redd for at fødselen skulle ende i keisersnitt, og så endte det med at den gjorde nettopp det. Moren fortalte Helen, fotografen, at hun ville ta dette bildet for å vise at det som var hennes største frykt skulle ende med å redde begges liv.

Bildet har florert i media de siste dagene, og meningene er mange. Veldig mange.



Med seg har også bildet startet et rabalder av en annen verden. Debatten rundt keisersnitt diskuteres, og med det også at bildet er for sterk kost og at det inneholder "støtende seksuell innhold"

Jeg vet ikke hvilken kronidiot som sekualiserer det at et barn er kommet til verden, men det er sikkert og visst og at noe er fullstendig riv ruskende galt når man kan lese slike ting under bilder som dette.Vi må for all del huske på at det helt klart er bildet som er problemet, og ikke de som faktisk seksualiserer et bilde av en nyfødt baby på mors nakne kropp.

"Men det er ekkelt. Babyen skal jo ikke ligge der!" Leser jeg så fint. Kan ikke noen vær så snill å forklare disse menneskene hvordan en naturlig fødsel foregår, eller vil det også bli diskutert fjernet fra facebook og sosiale medier for det "er sterkt og støtende innhold"?

Det er også (tydeligvis) veldig mange som mener at keisersnitt burde være ulovlig for "det burde ikke være lov å ta en snarvei når man føder" skrives det i kommentarfeltene.

Utsagnet blir bare så hjernedødt at jeg får lyst til å legge meg ned i fosterstilling for å gråte, men jeg skal prøve å la være. Hva mener de at man skal gjøre når keisersnitt er eneste utvei da? Fortelle den fødende moren at keisersnitt ikke blir aktuelt fordi noen ser på det som en snarvei, til tross for at det kan redde livet til både henne og babyen?

Jeg setter også et stort, svart spørsmålstegn rundt hvilke andre bilder som blir postet på Internett, men som aldri blir klaget på eller diskutert fjernet.

Krigsbilder, sårede mennesker, blodbad og dyremishandling (noe jeg faktisk, tro det eller ei, har funnet i facebook feeden min i form av videoer!)

Men et bilde av en nyfødt baby på sin mor, ja, det blir jammen meg for sterk kost. 

- Nominer bloggen til årets prisutdeling for bloggere ved å klikke deg inn HER -

MAN BURDE GJØRE ALT FOR MANNEN SIN!

Jeg fant et blogginlegg (klikk HER for å lese det) i dag tidlig, og jeg ble sittende lettere sjokkert over hva som står skrevet. I hennes verden er det (tilsynelatende) slik at du skal leve for å tilfredstille mannen din og hans behov. 60 tallets kjønnsroller var plutselig tilbake.

 Dessverre er ikke utsagn som dette særlig sjeldne. Her om dagen leste jeg på et bilde hvor det sto en lang liste med ting du burde gjøre for mannen din fordi "han fortjener det" og fordi det er din plikt. Men "plikt"? Har man en plikt ovenfor mannen man velger å være sammen med, og hvorfor i alle dager fikk jeg ikke beskjed om dette tidligere?

Det var ikke grenser for hva du skulle gjøre for mannen din og hvordan du skulle opptre med ham i nærheten. Og den verste delen er kanskje at jeg fikk inntrykk av at det bare skulle mangle. Hvorfor er det sånn at jeg skal vie all min tid til å tilfredsstille min mann? Klarer han ikke å ta ansvar for sin egen livsglede? Må jeg gjøre det for han, og hvorfor klarer han ikke dette på egenhånd?

Jeg er så dritt lei :"Slik får du han til å like deg!" eller "Slik unngår du at han blir lei" og sånn og sånn gjør du så han skal gjøre det og det. Hallo likestilling. Hvor er du?



NOE Å TENKE OVER

Jeg er ikke en av de som har sluttet å kjøpe klær på HM etter dokumentarserien sweatshop ble vist via aftenposten. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, for jeg bryr meg, men jeg bryr meg bare på en annen måte.

I starten var jeg litt sånn "ALDRI MER HM" Og "KJØPE KLÆR PÅ CUBUS? SKJER IKKE".. Ja, dere skjønner, sant? Men etter hvert så kom jeg til å tenke på en ting. For tenk om vi alle sluttet å kjøpe klær på HM? Eller Cubus, for den saks skyld. Hva ville skjedd med barnearbeiderne?

Jo, de ville høyst sannsynlig ha mistet jobben. Og selv om dette er rett ut forferdelig, så ville det jo vært enda verre om de mistet det de har å leve for? Selv om lønnen er uakseptabel dårlig, så er det jo det de lever av. Mister de det de lever av, så må de finne på noe annet.

Leo med sine nye klær! Var han ikke bare helt nydelig da? 

Og hva ville vært noe annet? Jeg vil tørre å påstå at det ikke er slik at man bare kan søke nye jobber i for eksempel kambodsja, som er hvor sweatshop ble filmet.Jeg tror neppe det er som her i Norge, hvor du kan stikke innom Statoil med CV, skjorte, og godt humør, og dermed få jobb.

Nei, jeg tror at det å finne en ny jobb i Kambodsja (blant 14,15 millioner andre mennesker) er rimelig vanskelig. Og da må man jo finne andre utveier, for man må jo leve, sant? Man må ha mat på bordet. Man må jo ha vann. Drikke.

Og da ville vel mange prostituert seg. Noe som, dessverre, er veldig vanlig i fattige land. Det mener jeg er hakket verre.

Så jeg tror faktisk at det ville vært mer ødeleggende enn det ville vært nyttig, om alle skulle stoppet å kjøpe klær fra ja, for eksempel HM. 

Jeg sier ikke at lønnen de får er grei, og at de bare kan leve sånn - for det synes jeg absolutt ikke. Jeg synes noe burde gjøres, noe drastisk, og veldig raskt! Men hva ville skjedd om vi alle stoppet å kjøpe? Ville ikke det gitt motsatt virkning?

KJÆRE MARIANNE AULIE

Jeg ser du får mye pes om dagen fordi du ammer din (snart?) 4 år gamle datter. Fra andre bloggere, i kommentarfeltet på nyhetssider på facebook, nettforumer, ja, jeg kunne faktisk nevnt i fleng. Men jeg velger å la være, for det er ikke poenget her.

Jeg vil bare si at jeg synes du er tøff. Neida, ikke fordi du ammer - men fordi du står frem med det valget du har tatt, og at du har tatt det fordi det føles mest riktig for ditt barn og deg. Jeg er selv blogger, men jeg tror sannelig ikke jeg har fått så mye refs i hele min bloggkarriere som du har fått de siste dagene. Totalt ærlig.

Det ordet som går mest igjen er "æsj". At folk rett og slett synes ammingen er ekkel når barnet er faretruende nær skolealder. Men Marianne, jeg velger å tro at disse menneskene glemmer at de selv drikker morsmelk livet ut. Ja, bortsett fra at denne egentlig er forbeholdt kalven

Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt paff når jeg leser i diverse kommentarfelt her. Det er ikke måte på hva man synes om dette og at det er helt forferdelig ekkelt. Og det er nå greit, jeg må innrømme at det er fryktelig sjeldent jeg hører om noen som ammer barn i 4-års alder, men hvem er jeg til å dømme andre foreldre for valgene de tar?...

Og jada, mange er lite begeistret for at du stilte opp i se&hør, jeg kan ikke si at jeg ikke er en av dem, men det handler mest om at jeg er lite begeistret for se&hør i utgangspunktet ;-)



 Og vil du amme ditt barn til hun er 10 år for min del, hva angår det meg? Akkurat. Jeg tror vi glemmer at vi ikke ha en mening om absolutt alt.

For folkens, som mamma må jeg bare lære å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.

DET MÅ TA SLUTT

Hei alle fininger!

Håper dagen deres har vært strålende. Her hat det gått unna alt for fort, og pakkingen er om ikke så lenge over. Nok om det. I dag ble det middag ute. Igjen. Jeg har sagt det til Fredrik, og nå sier jeg det til dere: Vi kan seriøst ikke fortsette med det. For det første bør jeg lage hjemmelaget mat hjemme fordi det er best, for det andre er det mye sunnere om man lager selv, for da har man bedre kontroll på hva man putter i maten, og for det tredje blir det fryktelig dyrt med middag ute hver dag i lengden! Så når vi flytter nå blir det slutt. Nå ble det riktig nok slik i dag fordi vi hadde pakket ned alt av bestikk, tallerkener og ja.. Egentlig alt på kjøkkenet! Sånn går det når du blir litt vel ivrig med flyttingen...







Jeg har sett at noen av dere har savnet matoppskrifter i bloggen min, og jeg skal virkelig se hva jeg kan gjøre! Blir veldig godt å få utvidet bloggen min litt, til mer enn bare hverdagen min som mamma.

Uansett, det ble italiensk pizza til middag, og jeg trenger vel ikke fortelle dere at det var himmelsk? Ruccola er så fantastisk godt på pizza at jeg har ikke ord. Leo spiste riktig nok melk, og han var strålende fornøyd han også :-)

Nå roper badet på meg, og Leo har endelig sovnet! Vi snakkes senere ♥

JEG KAN IKKE TRO DET!

Det finnes faktisk rettferdighet i verden, dere. Det hadde jeg ikke trodd.

Endelig er det lovlig med homoekteskap i USA, det tok jammen meg sin tid. Vi er jo tross alt i 2015! Jeg kjente at jeg ble helt rørt når Barack Obama twitret "#LoveWins etter kunngjøringen om at homofilt ekteskap var lovlig. Jeg har alltid synes at loven mot homofilt ekteskap er helt på trynet. Vi kan gjerne lukke øynene våre og late som om at homofile ikke eksisterer ved å nekte dem å gifte seg, men de vil ikke forsvinne av den grunn - de vil bare ikke gifte seg.

Jeg blir flau over mine medmennesker som bruker bibelen som argument og snakker om det ikke er meningen å være to av samme kjønn i et forhold eller ekteskap. Jeg tror mange av oss glemmer at kjærlighet er så mye mer enn det å reprodusere seg selv. For selv om det kanskje ikke er "meningen" at to av samme kjønn skal være sammen, fordi man ikke kan få barn på den måten, betyr ikke det at det er noe mindre riktig. Kjærlighet er kjærlighet.



Foto: The white house

For meg er det veldig viktig å oppdra sønnen min til å se at alle er like mye verdt og at alle har like mye rett til å gifte seg og til å være sammen, homofil eller ikke. Vi må huske at ingen er født homofob, det må læres.

Nå venter jeg bare spent på at homofile skal få lov til å gifte seg i kirken her i Norge på lik linje med alle heterofile. For det skulle helt ærlig bare mangle!!

JEG ER EN HORE

I følge (tydeligvis) ganske mange er jeg en løs hore siden jeg ble mamma som 16-åring. Det har jeg fått erfare via mitt kommentarfelt.

 

Får du barn når du er ung, er du en hore. Også gjerne løs. Venter du noen år, er du ingen hore, og hvert fall ikke løs! Alderen har definitivt alt med dette å gjøre. Fryktelig logisk, spør du meg.

Og får du barn med flere menn, ja, da har du hatt sex med flere hundre stykker, og er også gjerne løs og horete.

Men stopp en halv?... Det må være noen (eller kanskje ganske mange) som tydeligvis var fraværende under naturfagstimen i 9 klasse. Seksualundervisningen, for å være mer presis.

NEWS FLASH: Det er nemlig ikke slik at man kun blir gravid når man har pult X antall stykker. Å ha sex èn gang kan være nok til å bli gravid. Derfor sliter jeg virkelig med å forstå hvordan man er løs om man har sex en gang og blir gravid? Hva er horete ved det?

Og hvorfor, kjære medmennesker, bruker vi fortsatt "hore" som et skjellsord? Dette har jeg aldri forstått og jeg kommer nok heller aldri til å forstå det. De aller færreste blir vel prostituerte fordi de ønsker det, men fordi de ikke har annet valg. Det er jo ikke annet enn trist? 

Og da er det vel i grunn ganske spesielt å kalle unge mennesker som har fått barn for horer fordi de fikk barn tidlig, er det ikke?

"Fornuftige jenter venter med sex" Joda, det er nå greit. Jeg vet om flere jenter med 6 i så og si alle fag på skolen, jenter som er oppegående og som kommer fra møblerte hjem, og som ikke fester og drikker, men som fortsatt har sex med kjæresten de har vært sammen med i flere år. At du er uviten er heldigvis ikke mitt problem.

Dette utsagnet har for øvrig null og niks med saken og gjøre, men blir ofte brukt for å forsvare utsagnet med at unge mødre er alltid løse. Uavhengig av dette forstår jeg faktisk ikke hva det ene har med det andre å gjøre.

Så kall meg gjerne "hora fra Gjøvik" Men vi vet alle at det skulle ikke mer en ett samleie til for å bli gravid, og det gjelder uansett alder.

HALVNAKEN PÅ FORTAUET

Hei alle sammen!

Nå har Fredrik, Leo og jeg akkurat kommet hjem fra å ha spist ute. Vi spiste på den samme kafeen som vi spiste for ca et år siden, samme dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Det var skikkelig spesielt! Vi var der  når jeg kun var 5 uker på vei, og nå hadde vi med oss Leo og satt på samme sted. Ekstremt god mat og vi koste oss masse!

 







Dette siste bildet er hentet fra min private instagramkonto som dere kan følge meg på HER!

Til overskriften.... Som dere sikkert ser på bildene hadde jeg på meg kjole. Denne kjolen er av sorten som glir opp. Skikkelig også, det fikk jeg erfare i dag. Jeg hadde på meg høye sko, og har fått tidenes skrubbsår så bestemte meg for å ta dem av når vi var på vei hjem fra kafeen. Så da sto jeg der da, på fortauet, jeg bøyer meg ned og kjenner at det begynner å bli kaldt, men tenkte at det bare var vinden som kom. Vinden var det ikke, for å si det sånn.

Jeg kjenner at kjolen er ganske langt opp, og skal dra den ned bak når jeg nesten er ferdig med å få av meg de hersens skoene. Heh, kjolen var langt oppå ryggen min og rumpa mi sto ut og var tydeligvis underholdning for alle de tusen bilene som kjørte forbi. Og ikke nok med det! Skoene mine har snøring så det tar en del tid å få dem av, så jeg hadde jo stått slik i noen minutter. På fortauet. Halvnaken. GUUUD, så pinlig!! 

Det blir lenge til neste gang jeg tar på meg kjole...

JEG BLIR FORBANNA

Alvorlig talt, klikk.no?..

I går leste jeg denne artikkelen.

Jeg personlig er ikke superglad i crocs og speedotruser, men hvem er jeg til å fortelle hva andre mennesker burde gå med og ikke? Gå med det du føler deg komfortabel i, ikke det klikk.no sier at du kan og ikke kan.

"Ser du hva som er galt på dette bildet?" spørr klikk.no 



Foto: Klikk.no

Jeg, som av naturlige årsaker er fryktelig nysgjerrig, må selvsagt klikke meg inn. Jeg angrer litt etterpå. Det som møter meg er selutnevnte moteeksperter som forteller meg hva jeg burde gå med, og hva jeg burde styre unna. Eller, faktisk også hva de synes er det verste du kan gå med, for å være helt konkret. Jeg synes det er litt pussig at en noen jeg aldri har hørt om skal fortelle meg hva som er riktig å kle seg i og ikke, men det er kanskje bare meg? 

Ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Jeg skroller meg nedover i teksten, og blir nesten sittende å riste på hodet til slutt. Jeg lurer ikke lenger på hvorfor det finnes begreper som klespress.

Klikk.no velger da faktisk å heller skrive en "ikke gjør ditt, da ser du sånn og sånn ut" mote-artikkel, kontra å oppfordre alle menneskene som leser dette til å gå med hva de selv ønsker. Hvorfor ikke heller en "Slik kler du deg etter din kroppsfasong"-artikkel? Eller hva med tips til sommerantrekk? Jeg vet ikke med dere, men selv om jeg ikke roper hipp hurra for nedslitte uggs, så skriker jeg heller ikke ut at dette er en motetabbe og noe man bør unngå å ta på seg. Spesielt ikke på nett hvor flere tusen mennesker kan lese det. Faktisk, så synes jeg dette med nedslitte uggs var et fryktelig dårlig eksempel. Selv om Norge er et rikt land, er det langt fra alle som har råd til å kjøpe seg nye uggs med en gang de er slitt.

Det eneste jeg får ut av denne teksten er "ikke vær deg selv, da ser du kjip ut" og det er plutselig ikke så rart lenger at unge mennesker kjenner et press på alle kanter i samfunnet vårt, når til og med voksne mennesker legger opp til det.

Her er jeg med hudfarget strømpebukse. KRISE! Og kanskje det aller verste av alt? Jeg foretrekker nude strømpebukse fremover bare ben. Forferdelig, sant? 


Noen slitte uggs jeg dro frem for anledningen. Disse brukte jeg i heele vinter. Du kan til og med skimte strømpebuksen min på dette bildet. Grusomt? Oh yes



Hva tenker dere?

hits