hits

AKTUELT

N HAR DET GTT FOR LANGT!

God kveld, alle sammen!

Tusen takk for s mye god respons p sist blogginnlegg, samt alle hyggelige god-bedring hilsener jeg har ftt i lpet av helgen etter at jeg skrev at jeg var blitt syk. Det er snt jeg synes er s vanvittig hyggelig! Jeg er ikke 100% frisk enda, men jeg er mye bedre og er definitivt klar for en ny skoleuke i morgen - den siste skoleuken fr hstferien min, faktisk. Jeg synes tiden fly avgrde da jeg gikk hjemme med minstemann, men der tok jeg sannelig feil. Tiden flyr n som jeg gr p skolen, skal jeg love dere. Disse ukene har alts gtt S fort! Gr resten av semesteret like fort, er jeg vel ferdig med frste ret mitt fortere enn jeg aner.

I kveld ville jeg bare skrive noe om et tema jeg har skrevet om flere ganger tidligere, men som jeg fler er p tide ta opp igjen ettersom jeg opplever at dette tar litt av. Nemlig bloggerbarn og barn i sosiale medier generelt. Det er mye snakk om eksponering av barn i sosiale medier om dagen. Jeg har s og si vrt den eneste mammabloggeren som faktisk har nsket stille opp til intervjuer om dette temaet de siste 3 rene - s dere kan tro jeg synes det er fint at s mange har et spass bevisst forhold til dette n sammenlignet med tidligere - etter at det periodevis har vrt hyaktuelt i media og ellers over en lengre periode.

Flgerne mine har merket en markant endring p bloggen min det siste halvret. Jeg har ikke vist ansiktene til barna mine og holder det veldig generelt nr jeg skriver om hverdagen min som barna mine er en del av, samt at jeg ikke utleverer informasjon om dem slik jeg gjorde tidligere. Nr det er sagt - er ikke sprsmlet om eksponering enten/eller og DET er noe jeg savner at noen sier noe om. Jeg kan skjerme barna og samtidig si at det ikke er siste gangen dere vil se ansiktene deres selv om det vil tilhre sjeldenhetene, og det er ogs bloggere der ute som pstr at de skjermer barna fordi de ikke legger ut bilder av dem, men som "tar det igjen" i form av massiv utlevering i tekstform.

I dag fikk jeg for frste gang hre at jeg var en drlig mamma fordi jeg drev en mammablogg. Og det er ikke det at en slik kommentar gjr meg usikker p meg selv, ei heller vil jeg ha sympati for motta slike kommentarer. Jeg bare lurer p om det ikke kanskje har gtt litt langt angende eksponering-debatten, dersom man kan konkludere med at noen er en drlig mamma simpelthen fordi de driver en blogg i foreldrekategorien?

Drlig mamma = mamma som blogger, uavhengig av hvordan bloggingen foregr og i hvilken grad man velger skjerme barna.

God mamma = ikke blogger.

Herregud s deilig det m vre leve i en verden som er s sort hvitt!

Fra spk til alvor, s synes jeg vi br vre ytterst forsiktige med hive etter hverandre at man er drlige mdre via internett. Toppen av isfjellet og den pakka der. Pust med magen! nsker du n inn til en person som bedriver tilsynelatende hensynsls eksponering av egne barn i sosial medier (hvilket jeg definitivt ikke opplever at jeg er en del av) s er det kanskje uansett en drlig ide  g frem ved fortelle dem at de er grusomme mdre? rlig talt, hva vet vel du egentlig om hvilke mdre de er - annet enn at du mener de eksponerer barn sine for mye? Jeg skal for all del ikke bagatellisere tematikken utlevering av barn for jeg har penbart en mening om dette selv, ellers ville dere jo ikke sett denne tydelige endringen i bloggingen min og hva jeg deler det siste halvret. Men skal man flge samme tankegang, blir det jo satt p spissen at alle mdre som tar andre valg enn meg selv hva angr barna vre og hva jeg mener er riktig, er drlige mdre

Hvis det at jeg kan finne p legge ut bilder hvor ryggen til barna mine er synlige, eller det at jeg kan finne p "utlevere" en s generell type informasjon som at barna mine og jeg har kost oss p kafe samme dag - i seg selv, gjr meg til en drlig mamma. Ja, da lurer jeg virkelig p hvilken mamma alt annet jeg foretar meg hver eneste dag, gjr meg til?

Livet er s mye mer enn hva som skjer p Internett. Selv om jeg personlig ogs synes det er vondt se nr noen legger ut bilder av barna sine nakne og utleverer sykdomshistorie og gudene vet hva offentlig - s kan man i det minste, dersom man nsker si ifra, gjre det p en skikkelig mte.

Dette har jeg vrt veldig tydelig p siden jeg sluttet eksponere dem p mten jeg gjorde fr: Men det viktigste for meg da jeg sluttet eksponere barna mine var ikke at det var fullstendig krise med et ansiktsbilde om det skulle skje en sjelden gang. Jeg tror ikke det er skadelig legge ut et bilde av barna sine en sjelden gang. Men den daglige eksponeringen, i form av bilder og mye tekst, er jeg mer usikker p. Og den holder jeg meg derfor helt unna.

RETUSJERING AV BILDER I BLOGGVERDEN

Den siste tiden har det vrt en del fokus p bloggere og skalte influencere som retusjerer bildene sine. Da isr kroppene sine p bilder de legger ut p blogg og Instagram. Ikke at dette egentlig er noen ny problematikk, det har vrt opptil flere tilfeller hvor bloggere har blitt tatt for lyve om retusjering helt siden blogging ble et stort fenomen.

N tenker du sikkert "h, ikke enda et blogginnlegg hvor en blogger skriver om hvor uetisk det er retusjere bildene sine, godt sammensatt med en skjennepreken" - men nei, jeg skal ikke det. Ikke at det ikke er uetisk, for det er det utvilsomt. Men det tror jeg bloggere som retusjerer bildene sine er fullstendig klar over - at det er uetisk alts. S da blir det store sprsmlet her hvorfor noen bloggere likevel velger gjre det, selv om de penbart vet at det er galt.

Jeg redigerer ikke kroppen min selv, men jeg forstr hvorfor noen bloggere velger gjre det. Jeg sier ikke at det er greit, og at det burde vi akseptere. Men nr noen pirker p absolutt alt du gjr, p utseendet ditt, p alle bildene av deg selv - s tror jeg noen kan reagere med ta seg veldig nr av det - og derfor nske gjre alt de kan for unng at slike situasjoner kan oppst. Dermed retusjerer noen sin allerede tynne figur enda tynnere - for vre helt sikker p at ingen kan ppeke noen feil. Om det er den riktige mten hndtere det p, kan man alltid diskutere.

Det er nok veldig lett sitte p sidelinjen som ikke-blogger lure p hva i alle dager som foregr oppe i hodet til noen som velger retusjere bildene sine, nr man til og med vet at vedkommende er klar over at det er galt. Som blogger selv kan man ikke forvente at alle skal forst hvilket press man kan fle p nr det kommer til bildene man legger ut av seg selv, nettopp fordi man vet at man fr hre det dersom noe ikke er "on point". Og hvem er "on point" hele tiden, p alle bilder og i virkeligheten? Ikke jeg hvert fall.

Samtidig nekter halvparten av alle bloggere for at det kan gjre vondt lese stygge kommentarer man fr daglig om sitt eget utseende. Hva i alle dager er galt med vre menneskelig? Selvflgelig blir man herdet etter flere r med disse kommentarene, og n kan jeg selvsagt bare snakke p eget vegne: Men jeg tror det alltid er enkelte kommentarer som stikker litt ekstra. Kropp er srt, selvflgelig synes mange bloggere det er vanskelig forholde seg til disse kommentarene. Den enkle lsningen blir da retusjere litt her og der p bilder man legger ut av seg selv. Det er ikke riktig og jeg ville ikke gjort det selv, men det at det skjer sier noe om hvordan disse bloggerne fler seg - og det gir meg absolutt ikke lyst til gi noen en skjennepreken. Om noe, s fr jeg lyst til  gi dem en stor klem.

ER DET EN SJANSE VERDT TA?

Den siste tiden har det blusset opp igjen en debatt om matvare-anbefalingene for gravide. Anbefalinger som er satt for i hovedsak unng parasitten Toxoplasmose og bakterien Listeria, sammen med noen miljgifter, bakterier og fremmedstoffer som kan smittes over p den gravide gjennom enkelte matvarer - som derfor frardes. Noen mener at man bare kan trosse anbefalingene uten problemer, og at man br lytte til seg selv istedenfor. Er det en ting jeg tenkte mye p da jeg gikk gravid, s var det flge disse anbefalingene. Derfor blir jeg litt irritert og satt ut av hvordan noen gravide og mdre tilsynelatende forsker  ufarliggjre det trosse de norske anbefalingene for hva som er trygt spise for gravide.

Som du sikkert allerede har skjnt, ja, jeg var absolutt en av dem som fulgte hvert eneste rd fra matportalen fra punkt til prikke da jeg gikk gravid. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke gjort det?

Turte jeg spise sushi? Nope. En kyllingpleggs-pakke som hadde ligget pen i kjleskapet i over fire dager? Aldri i verden. S da var jeg vel hysterisk da, om hysterisk n har utviklet seg til bli definisjonen p en kommende mamma som flger anbefalingene satt av fagfolk som garantert vet hva de snakker om. Men s hadde jeg heller aldri tilgitt meg selv dersom noe skulle skje p grunnlag av at jeg ikke kunne velge noe annet spise. Det er snakk om 9 mneder av livet ditt, hvorfor ikke bare flge anbefalingene som er satt? Anbefalinger for hva som blir ansett som trygt spise for gravide blir vel da ikke satt opp for moroskyld. Ei heller er de satt opp fordi noen vil vre kjipe, eller for vre irriterende for deg som hormonell gravid som kan finne p irritere deg litt over listen nr du har skikkelig lyst p salami eller brieost.

"Men sjansen er jo s liten for at den maten man spiser som er forbundet med en risiko inneholder parasitten/bakterien som er farlig for barnet i magen"

Satt p spissen, s er det veldig mye som er lite sannsynlig, men som likevel skjer. Er sjansen verdt ta for spise en spesifikk matvare, nr det virkelig finnes S mye annen trygg mat man kan velge i? Dessuten tror jeg at det mest naive vi kan tenke p generelt grunnlag, er tanken om at det skjer ikke meg.

Det er greit at du personlig velger trosse anbefalingene, men du bidrar til en normalisering av det trosse disse om du har en stor instagramkonto, blogg eller lignende og i tillegg skriver om at du er lei av alle anbefalingene og velger lytte til deg selv istedenfor. Beklager, men argumentet som gr ut p at "man vet best selv" holder ikke ml nr det er snakk om anbefalinger satt av fagfolk i helsedirektoratet og folkehelseinstituttet. Dette er ikke ment som noen skremselspropaganda, men fakta er at man ikke alltid vet best selv.

Jeg kan si en ting, og det er at jeg aldri har angret p at jeg fulgte anbefalingene - men jeg er ganske sikker p at jeg ville ha angret og flt meg passe dum dersom jeg hadde ftt i meg en parasitt som er farlig for barnet i magen bare fordi jeg mtte ha en skive med salami.

DETTE ER UAKSEPTABELT!

I dag kom det frem at unge venstre leder Sondre Hansmark vil utvide grensen for selvbestemt abort fra nvrende 12 uker, til 24 uker - det skriver NRK.

23-ringen uttaler at unge venstre har en etisk refleksjon rundt sprsmlet, men at han ikke er enig i at det er moralskt galt ta abort selv om fosteret er levedyktig. Samt at han etter egne uttalelser, mener at man kan sette fosterets verdi til nr det begynner fle.

Det er vanskelig ikke engasjere seg i unge venstres egen leder sin uttalelse om det ha en etisk refleksjon, spesielt nr den rett og slett er ikke-eksisterende. Jeg vet ikke om tallet 24 bare er et nummer for unge venstres leder, men for meg er tallet 24 og svangerskapsuke 24 ensbetydende med fle at barnet hikker, at kommende pappa kan kjenne sparkene gjennom magen tydelig og at man faktisk er 6 mneder p vei i graviditeten!

Jo, det er i aller hyeste grad problematisk  flytte den selvbestemte abortgrensen frem til da barnet i magen er levedyktig! Vi snakker ikke lenger om et embryo her, vi snakker om et rimelig utviklet barn i magen - som attptil har en sjanse p 56% for overleve utenfor magen, og den neste mneden vil sjansen ke til ligge p nrmere 90%. 

Dessuten skal det nevnes at Norsk helseinformatikk mener at hjernen til barnet i magen er s utviklet i svangerskapsuke 21 at fosteret allerede da kan fle berring - s dersom unge venstres leder mener man kan sette fosterets verdi til nr det begynner fle og nsker endre grensen til uke 24 - s faller jo dette forslaget fullstendig p sin egen urimelighet.

S vr s snill, Hansmark, fortell meg igjen hvor uproblematisk dette egentlig er. Samtidig kan du gjerne sjekke ut bildet av meg nedenfor tatt i svangerskapsuke 24.

23-ringen viser til andre land som har en selvbestemt abortgrense til henholdsvis uke 24 og 21, og at Norge derfor ikke er noen liberalt land i forhold. Han uttaler ogs at han mener det fungerer bra i disse landene, og viser til at det i Storbritannia, som et av eksempel-landene, kun gjennomfres 2 prosent av abortene mellom uke 20 og 24.

Personlig sitter jeg og lurer p hvorfor i alle dager unge venstres leder mener at vi burde ke grensen for selvbestemt abort spass drastisk, om han tar hyde for at vi ikke vil f bruk for det og at tallene vil vre ekstremt lave. For meg viser det bare at vedkommende ikke forstr omfanget av dette forslaget, og at abort p dette tidspunktet i et svangerskap ikke er noe man skal ta lett p. Moralskt forkastelig er det, uansett.

Skal en abort finne sted i svangerskapsuke 24, mener jeg det burde vre tungtveiende grunner som skal ligge i bunn. Vi skal vre takknemlige for muligheten vi har med selvbestemt abort frem til svangerskapsuke 12, og om det ligger tungtveiende grunner til det - kan ske om abort etter dette. Vi skal og burde ikke misbruke muligheten, og hvert fall ikke bytte den ut med prevensjon, eller ke grensene s drastisk at hele svangerskapet er godt over halvveis fullfrt - for vi mter et ekstremt vanskelig etisk sprsml idet vi p sykehuset har leger og jordmdre som jobber for harde livet for redde det ene barnet, mens man i naborommet selvaborterer et som er akkurat like gammelt. Isr i de tilfellene hvor det ikke finnes noen tungtveiende argumenter for hvorfor man skal gjre det! Det, Hansmark, er ikke respekt for valget om abort. Det er rett og slett et hn!

DEL GJERNE!

NEI, DET ER IKKE EKKELT

Stadig vekk er det oppe til diskusjon i mammaforum og i mdregrupper om hvor lenge det er "innafor" amme et barn. En gang i blant dukker det ogs gjerne opp saker i media hvor mdre som ammer strre barn frontes, som for eksempel 4,5 og 6-ringer, og det oppfordres til diskusjon. Ironisk nok er det oftest andre mdre som slenger mest dritt om mdrene som velger amme lenge i kommentarfeltene.

Personlig ville jeg nok aldri ammet veldig mye lenger enn jeg gjorde da guttene mine var sm - men det handler mest om praktiske rsaker og hva som fles riktig og ndvendig for meg og for barna mine. Hva andre nsker og hva som mtte fles riktig for andre, fr vre deres sak. Er det virkelig noe henge seg opp i?

For nei, det er faktisk ikke ekkelt at noen ammer barnet sitt - uansett hvor gammelt barnet er. Nr en liten baby mates er det bare stt, men er det et litt strre barn er det plutselig ekkelt og motbydelig og fysj. At du er vant til se at barna er sm nr de ammes, er en annen sak. Det gjr ikke at det motsatte automatisk er ekkelt - kun fordi det er nytt eller ukjent for deg. WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler faktisk amming i tillegg til annen mat frem til 2-rs alder og gjerne lenger. S lenge mor og barn trives, s ser jeg ikke hvordan ammingen kan skal fre til noe negativt. S hvorfor skal da andre utenforstende legge seg opp i hvor lenge en mamma velger amme barnet sitt? Det burde virkelig vre helt opp til en selv.

For hvor lenge du ammer, hva angr det meg? Akkurat. Jeg tror vi av og til kanskje glemmer at vi ikke m ha en mening om absolutt alt. For folkens, som mamma m jeg bare lre velge mine kamper, p samme mte prver jeg velge ytre meningene mine om ting som faktisk betyr noe.

BARE VENT TIL HAN BLIR TENRING!

Jeg er en snn person som ikke ser noen grunn til legge skjul p meningene mine om noen spr, og jeg ser heller ingen grunn til pynte p sannheten snn ellers. Hvis noen spr meg om jeg er sliten en mandagsmorgen nr jeg har sovet 3 timer usammenhengende nattenfr, og skiftet klr p meg selv 5 ganger fordi barna har slt p bde meg og dem selv rten ganger med banan, smoothies og brdskive med leverpostei samme morgen, ja, da svarer jeg at jeg er sliten. Nettopp fordi jeg er det.

Og da kommer det bermte svaret. Svaret som man alltid fr fra mdre som har vrt mdre lenger enn deg selv. "Bare vent! Det blir verre!"

Verre?

Verre?!?!

Det blir litt snn "Du m ikke tro det er ille n"

Fortell meg heller at jeg kommer meg gjennom det ogs, akkurat som at jeg p et mirakulst vis har kommet meg gjennom kolikkbarn, trass og tette barn - som unektelig er tft i perioder. Gi meg heller et klapp p skulderen og litt sttte.

Det er vel ingen konkurranse om ha hatt det tyngst, er det vel?

Jeg har sagt det tusen ganger og jeg sier det igjen: Barn er ulike, foreldre er ulike, og hvordan vi takler de forskjellige fasene ved ha baby eller tenring, er ogs individuelt.

Men jeg lever ikke for 1,5 r siden nr minstemann var en helt nyfdt baby, ei heller om 14 r - nr han i fremtiden er en tenringsgutt. Jeg lever her og n.

DET ER UTE!

Hei dere ♥ En liten oppdatering n! Jeg tenkte jeg bare skulle gi beskjed om at det siste intervjuet jeg gjorde (og nevnte her om dagen) er ute n! Det ligger bak betalingsmur, s jeg tenkte bare gjengi en kort del av det slik at dere som ikke har abonnement ville f med dere noe. Jeg har allerede ftt flere Snapchatmeldinger fra lesere i dag som har ftt det med seg og som likte det, og det er jo alltids veldig koselig!

Hun har nettopp levert sin eldste snn i barnehagen, minstemann Noah begynner til uka.

- Jeg har en noks fleksibel hverdag og har derfor valgt bruke god tid p innkjringa denne gangen. Det tar tid bli trygg. For oss var det ikke nok med to eller tre dager.

- Hva gjorde mest inntrykk?

- Jeg husker at jeg grt og grt p vei hjem fra barnehagen, tenkte at dette kan jo ikke vre riktig. Men alle sa at det kom til bli bra, det var snn det var. Det var liksom ikke helt rom for alt jeg gikk og flte p.

Foto: Roger Neumann (Dette er ikke bilder fra samme sak)

Neste uke begynner minstemann Noah (2) i barnehage for frste gang.

- Jeg kjenner meg tryggere n, sier Enerberg.

- Sist brukte jeg mye tid p lese meg opp.

- Hva lrte du?

- Jeg tror at dette med fleksibilitet og tid er viktig for bde foreldre og barn.  At noen ganger kan det ta litt til bli trygg, og at det er helt greit.

Dere kan lese resten av intervjuet bak betalingsmur HER.

Jeg vet at det er mange eksperter, deriblant i dette intervjuet, som rder deg til  ikke ha drlig samvittighet og ikke g med en klump i magen hele dagen. Jeg vet at det bare er godt ment, men jeg tror det er lettere sagt enn gjort for mange av de som er ferske barnehageforeldre. Jeg tenker det er helt greit anerkjenne de flelsene, heller enn skyve de bort og tenke at slik som dette kan jeg da ikke fle det. Det ha drlig samvittighet er jo helt naturlig fordi det naturligvis fles vondt g fra et grtende barn som strekker seg etter deg med de sm hendene sine, og som roper p deg med grt i stemmen. Det er helt greit kjenne litt p at det er tft. Men samtidig tror jeg det er viktig ha en pen dialog med barnehagen og kunne si i fra om at man synes det er vanskelig, og kanskje ogs be om f en melding nr barnet har roet seg ned etter man har dratt fra det i barnehagen - og s tror jeg muligheten til ha kunne tilrettelegge i starten er gull verdt for de som har den. (jeg sier ikke at det er verdens undergang om man ikke har det)

Ogs tror jeg det er viktig at man har og fr litt kunnskap om hvorfor det er som det er. Javisst er det like vondt g fra barnet ditt nr det er lei seg uansett pokker, men man fr ogs en strre forstelse for det hele nr man vet litt mer om hvorfor barnet reagerer som det gjr - og at det tar tid bygge tillit ikke bare for oss voksne, men for de sm ogs❤️

DE SOM IKKE NSKER SEG BARN..

Det har vrt en del snakk om frivillig barnlshet, det ikke nske seg eller skaffe seg barn i det siste - jeg har lest flere artikler og interjvu med blant annet blogger Kristin Gjelsvik, og jeg leste ogs et blogginnlegg hos Andrea Sveinsdottir i dag om temaet.

Det kommer kanskje overraskende at jeg som mammablogger og typisk mamma som elsker tilbringe hver eneste vkne time med barna sine sier det jeg skal si n: Men det at noen velger ikke f barn, er da selvflgelig helt greit! Uansett hvor fantastisk jeg personlig synes det er. Jeg er kanskje lik mange i denne verdenen med tanke p akkurat hvor glad jeg er i vre mamma og det ha barn, men jeg er langt i fra som alle. For meg bunner dette med klare akseptere frivillig barnlshet, at noen simpelthen ikke nsker seg barn - som en del av det akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og nsker oss forskjellige ting i lpet av livene vre.

Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel egentlig det? Hvis noen ikke vil ha barn, s er det vel heller ingen som nsker ptvinge noen det ansvaret et barn er?

Det er veldig mange i samfunnet vrt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan vre alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt bli pvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil fle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjr det. Akkurat slik er det med frivillig barnlshet ogs.

f barn er kanskje en av de strste forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen r ute i arbeidslivet, for s f barn. Nr noen velger ikke flge denne A4-malen p den ene eller den andre mten, s skaper det reaksjoner. Men n er det vel strengt tatt p tide at vi forstr at vi ikke m leve det eksakt samme livet alle sammen for kunne leve et godt et.

P den andre siden s kan jeg forst hvorfor noen blir litt kritiske til skrsikre 24-ringer som str frem i media med at de skal sterilisere​ seg s fort de bare kan. Jeg tror ikke at alle som er kritiske mener vre slemme og ikke vise respekt for valget til 24-ringene og andre frivillige barnlse som velger gjennomfre et slikt inngrep. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skrsikre 24-ringene kan komme til angre seg senere i livet, og at det da ikke vil vre noen vei tilbake.

Det vil alltid vre slik at de som er eldre vil ha mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjnt hvor mye jeg har vokst de seneste rene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til vokse de neste rene ogs, og mest sannsynlig kommer jeg til se tilbake p valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte nr jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til gjre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnlse - kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til angre p i ettertid. Og da er det faktisk for sent - Ikke fordi du bare har tatt valget om vre frivillig barnls, men fordi du ogs har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres. 

Jeg tror at fra man er i 20-rene til man kommer i slutten av tredverene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet. 

vre mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg s mye at jeg fr vondt av tanken p skulle leve uten det. 

Men et godt liv handler ikke om gjre det alle andre gjr eller mener du burde gjre. Jeg, for eksempel, ble ikke mamma fordi andre mdre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det fltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig forvente at sprsmlet om barn skal likestilles med sprsmlet om ikke f det, alts at det skal vre like vanlig ha bestemt seg for ikke f barn, som ha bestemt seg for f barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vrt og nok alltid kommer til vre mest vanlig f barn. For si det snn s er jeg jo utvilsomt glad for at mine forfedre valgte f barn, ellers hadde jeg neppe vrt her i dag.

Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av skulle fre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker p jorden - og det siste vi trenger er at mennesker som absolutt ikke nsker barn skal tvinges til mtte skaffe seg barn. Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv - uansett hvordan de velger gjre det ❤️

DU SITTER IKKE P FASITEN!

I gr leste jeg et debattinnlegg som har gtt som en farsott blant foreldregrupper p facebook og som generelt har ftt mye oppmerksomhet det siste dgnet - du kan lese det HER. Kort fortalt gr det ut p hva den riktige mten legge et barn er p, samsoving, og hvilke forventninger samfunnet har til hvordan sm barn skal sovne om kvelden. Og ikke minst den evige disuksjonen om det er riktig amme sm barn i svn eller ei.

Forfatteren skriver at "Det er nemlig allment vre ekspert p sm barn og svn. Utallige bker, helsesstre eller rett og slett fremmede mener noe om hvordan du tar best vare p barnet ditt." men med egne sitater som "Dette er det beste du kan gjre for barnet ditt, uansett hva noen sier." er det ganske vanskelig ikke finne det hele litt ironisk.

Forfatteren av innlegget skriver en del jeg er enig i, blant annet dette med  la sm barn grte seg selv i svn. Nr det er sagt: Det er flere nyanser her. En ting er la et spedbarn grte seg selv i svn i sprinkelsengen helt alene, en annen ting er at 3-ringen begynner trasse ved leggetider fordi han ikke fr sjokoladepudding og dermed grter hysterisk i sengen sin og sovner etter et par minutter - enda han er fullt kapabel til reise seg, komme seg ut av sengen sin, g ut i stuen og videre ut til mamma og pappa og si ifra om barnet skulle ha vondt - eller om noe virkelig skulle vre galt.

For i likhet med hva denne mammaen ytrer, har jeg selv ogs ofte undret meg over enkelte foreldres forventninger til den nyfdte babyen. Om jeg kan, s vil jeg helst slippe sove alene i det hele tatt. Og jeg er 20 r, og har to egne barn. Jeg tror ikke en gang min egen mor p over 40 r liker sove helt alene, og det er sjeldent jeg mter andre mennesker som digger sove helt alene uten sin partner eller uten trygghet p et eller annet vis. Hvordan kan vi da forvente at nyfdte babyer skal synes at det er helt toppen? Ofte opplever jeg en slags automatikk i at babyer skal sove i egen seng p eget rom fra fdselen av, og faste rutiner skal innfres fortere enn svint. Og nr det viser seg at babyen ikke liker det, og dermed grter nr det blir lagt alene i en seng - s skal barnet f grte seg selv i svn? Sprsmlet her er vel kanskje heller: Er dette en realistisk forventning til et nyfdt barn? 

Samtidig har jeg selv hatt et kolikkbarn, og jeg kan med hele mitt hjerte forst at noen foreldre blir s utslitte at de trenger en pause fra grtingen. Hvorvidt det la barna ligge og grte seg selv i svn er lsningen, er jeg ikke s sikker p. Og jeg mener ikke at jeg er en ekspert heller, til tross for at jeg er enig med forfatteren som mener det er galt la et lite spedbarn grte seg selv i svn.

For la oss vre rlige her: Som foreldre, som mdre og som fedre gjr man seg unike erfaringer. Disse erfaringene hjelper oss videre p veien nr barna vokser og vi bruker dem nr vi tar valg for barna vre - og ikke minst nr vi hndterer vanskelige situasjoner med dem. dele erfaringer er supert og helt topp - isr hvis man kanskje sliter med noe av den samme problematikken som andre gjr med sine barn. Men du sitter ikke p fasiten, og det gjr ikke jeg heller. Det som fungerer for mitt barn, fungerer ikke ndvendigvis for ditt - og vice versa.

Forfatteren skriver at "Jeg har ammet i svn i over tre r til sammen, fordelt p mine to sm. Jeg har nattammet og samsovet. Aldri har leggetid vrt en vond tid. Aldri har mine sm nektet legge seg. Alltid har de sovnet trygt og godt sammen med sin mor eller far. Og jeg ser hver dag i min eldste at jeg har gjort riktig...." Sammen med at hun kan legge sine to sm barn i ro hver kveld, ha bena p bordet p kvelden og sove godt med barna sine om natten uten at det forstyrrer noens svn nevneverdig. Det er selvflgelig kjempeflott hre - jeg p min side ammet i svn - men barna sov like fullt urolig de frste rene og ofte var vi heldige om det var ordentlig natta innen klokka 01:00. Jeg samsov ogs med det eldste barnet mitt lenge (!) og han vknet like fullt flere ganger hver natt, sov urolig, og vekte med det ogs meg. Nr vi frst la han i egen seng sov han hele natten gjennom og vknet ikke en eneste gang. Skulle nske jeg prvde meg selv frem tidligere, uten vre s opptatt av hva som har fungert for andre - det prakkes dessverre p mange nybakte foreldre, selv om jeg er helt sikker p at det er godt ment.

Det fungerer ikke for alle, og jeg mener det blir feil antyde at bare man gjr snn og snn, s vil alt bli bra. Det skaper urealistiske og urettferdige forventninger. N skal det sies at forfatteren legger til en kort setning at hun ikke mener at dette vil fungere for alle, og poengterer at alle ikke er like. Men det mister p en mte ganske mye av sin hensikt nr en del av debattinnlegget avsluttes med flgende: "Til deg som har anledning til amme i svn - gjr det! Dette er det beste du kan gjre for barnet ditt, uansett hva noen sier."

 Amm om du kjenner at det er riktig, amm lenge om du vil, og samsov om du vil. Hvis du ikke vil samsove s gjr du ikke det, og om du ikke vil amme i svn s gjr du ikke det heller.

Jeg er absolutt ingen motstander av amme i svn - s det er ikke det kritikken min gr ut p. Bare at vi skal ta individuelle hensyn fordi ingen barn er like, heller enn  legge opp til en forventning om at siden det har fungert for oss, s m det da fungere for andre ogs.

Lytt til babyen din, og ikke minst lytt til deg selv. Det er det viktigste du kan gjre for  finne ut av hva som vil fungere for deg og barnet ditt ❤️ 

FERIE TIL BARNA FOR EN HUNDRELAPP!

For et rabalder det har vrt rundt temaet sommerferie med barn i r! Jeg ler fortsatt av kommentaren jeg fikk tidligere i r om at det var synd p barna mine som ikke fikk dratt p utenlandsferie. Og i den anledning har jeg bare lyst til dele noe jeg la skikkelig godt merke til i dag.

I dag tok jeg nemlig med meg begge guttene mine p en-dagsferie til et badevann like i nrheten. Jeg lagde hjemmelaget, enkel pastasalat som vi tok med oss, badehandklr, vannflasker, og s kjpte vi noen billige lekebtter- og spader p en lokal lekebutikk som ogs ble med. Prislappen ble totalt en hundrelapp!

Og vet dere hva? De ELSKET det!

Som mange av leserne mine allerede vet, hadde jeg med meg barna til et kjempefint barnevennlig hotell i Mallorca i fjor sensommer/hst - alt i alt ble det ingen rbillig affre, og selv om det selvflgelig var koselig - s var det et stress uten like. Jo da, barna koste seg nok de - men hadde de den enorme store gleden av reise til et annet land som jeg kanskje innbilte meg? Betyr det virkelig mest for barna hvor du oppholder deg i ferien? 

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon. Holdningene som vi foreldre viser om at ferie m tilbringes i utlandet med bamseklubb og rten badesklier i badebassenget, smitter over p barna. Og plutselig blir det synd p de barna som bare skal ha hjemmeferie i r. 

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon, for barna sitter ikke igjen med huske hvor mye ferien kostet og om hvorvidt den var verdt det, navnet p det ekslusive hotellet eller villaen du sjekket inn p, eller hva den fantastiske ya i Hellas het. De husker opplevelsene, uansett hvor de befinner seg!

N ER JEG S LEI!

P sommeren blir det en del mltider som spises ute siden mye tid naturligvis blir tilbrakt ute sammen med barna. Men fare for virke som en ytterst irritabel og sutrete person er jeg bare ndt til si noe om en ting jeg er skikkelig lei av.

For jeg har hatt med meg barna i flerfoldige lekeparker med tilhrende kiosk/spisested, lekeland, og familieparker. 

Og hva str p barnemenyen mon tro - om man mot formodning ikke har med seg niste eller tenkte det kunne vre hyggelig med et mltid ute med barna?

Plse og hamburger!

Og muligens en kjip variant av en eller annen rett fra Kanda med pommes frites. Skikkelig nringsrike greier.

Fra spk til alvor: Jeg forventer ikke noe delikatesse-mat eller uhyre sunn veganmat til barna mine nr jeg er ute og velger spisested eller er p lekeland med barna, men herrefred s ensformig da! Det er jo bare plse og hamburger som str p barnemenyen! 

Ikke bare er jeg lei av at det ikke gr an f en ordentlig barnemeny p plass, eller i det minste f en annen barnerett p menyen ogs som ikke er plse og burger - men hadde det vrt meg som mtte velge fra barnemenyen hver gang vi var ute og skulle spise, ville jeg vrt sur. Jeg skjnner at tanken er at barnemenyen m inneholde noe alle barn liker - men vi er i 2018 n. Det finnes s mye annen mat som barn liker! Er det ikke egentlig virkelig p tide at barnemenyene snart begynner best av annet enn junkfood og gatekjkkenmat?

Lik gjerne blogginnlegget ved klikke p "liker"-knappen under om du er enig 👍

DET BLIR IKKE ALLTID SOM MAN TROR

Hvordan jeg tenkte - fr jeg fikk barn:

Jeg synes det er skikkelig uting at sm barn skal se p Ipad og iphones og Gudene vet hva - mine barn skal aldri f se p slikt fr de er minst 10!

Meg n: 

Leo? Noah? Vil dere se p Tfferud eller Peppa gris p mamma sin mobiltelefon n nr  vi skal i matbutikken?

Meg fr:

Jeg skal aaaldri gi barna mine ketchup p all mat, hvorfor i alle dager gjr noen foreldre det?! SNAKK om tillegge barna sine uvaner de ikke trenger ha..

Meg n, etter at Leo p endte forsk nekter rre maten jeg har laget og bare gjentar ordene liker ikke om og om igjen: "Lover du spise litt pasta om du fr ketchup p Leo? Ja? Ketchup it is!"

Hva jeg tenkte fr nr jeg s barn kaste seg p gulvet i matbutikken fordi de ikke fikk en is:

Hadde det vrt mitt barn ville jeg bare vrt bestemt og konsekvent, s vil nok barna hre. Man m bare st i det, man fr jo de barna man fortjener s da er man vel for ettergivende da

Meg n:

Hvilken is vil du ha, Leo?

Meg fr:

Jeg synes det er s teit bruke barna sine som en unnskyldning for at man ikke fr trent nr man er mamma. Det handler om prioritere.

Meg n:

Om jeg vil vre med p trening? N? Nei, jeg sov en time i natt pga barna og har ikke spist middag enda, s det kan jeg ikke. Ja, jeg vet at middagen klokken 20.00 er sent.

Det er s mange ting jeg sa fr jeg fikk barn at jeg aldri i verden skulle eller kom til gjre med barna mine. Men gjett hvem som endte opp med gjre ganske mye av det likevel? 🙋‍♀️

Det jeg vil si med dette blogginnlegget er ikke at barn skal f se s mye p Ipad de bare vil, eller at de skal f spise s mye is de bare vil (selvflgelig m man begrense!)- eller at det er barna mine som bestemmer i mitt hjem. Men at det er veldig lett st og rette pekefingre nr det kommer til hva man aldri ville gjort med sitt barn fr man fr barn, eller spesielt nr man ikke har barn selv i det hele tatt. Men selv nr man har, er barn s forskjellige - at det blir for lett si at finnes noen one size fits all nr det kommer til barneoppdragelse. Da ville jo alle bare fulgt den ene oppskriften ogs ville ikke fenomen som trassige barn p butikken eksistert.

Fr jeg fikk barn satt jeg p mye av det jeg trodde var fasiten - n som jeg har vrt mamma i godt over 3 r vet jeg utmerket at jeg ikke hadde den minste peiling. Selvflgelig er det enkelt snakke om barneoppdragelse, nr man ikke har barn!

GJR SOM JEG SIER, IKKE SOM JEG GJR

Vi sitter rundt middagsbordet hjemme hos foreldrene mine. Vi har akkurat kommet frem og spist middag, og etter middagen er jeg som alltid veldig opptatt av at 3-ringen skal si tusen takk for maten. Selv forlater jeg bare middagsbordet nr jeg er ferdig, uten si noen ting.

Senere spiser jeg en sjokolade foran tven, og snnen min kommer forsiktig bort til meg. Jeg vet hva han skal sprre om, s jeg kommer han litt i forkjpet og utbryter bare: "Nei, vennen - vi kan ikke spise sjokolade midt i uken."

Dobbeltmoralskt, ikke sant? De fleste av oss ville nok sagt seg enig i at man aldri ville gjr noe snt bevisst.

Men jeg tror dessverre det er ganske mange foreldre som gjr dette, ubevisst eller bevisst, flere ganger p nett. Hvor det kanskje er enklere vre litt dobbeltmoralsk, fordi man bare er et klikk unna kunne gjemme seg bak alias som "Anonym" uten kunne bli stilt til veggs med det man har skrevet.

Jeg har skrevet om det tidligere, at voksne mennesker stort sett er verst med hatytringer p nett. Jeg har erfart det etter mange r hvor jeg har skrevet blogg. Mange r hvor jeg har lest utallige kommentarfelt bde p egen blogg, men ogs andres - og diverse fora og kommentarfelt p Facebook. Mange gjemmer seg og sine respektlse og stygge kommentarer bak ytringsfriheten vr. Det er virkelig flott at vi har ytringsfrihet, men vi er faktisk ndt til huske p at det ytringsfriheten ikke er en unnskyldning for vre ufin og respektls mot andre for valgene de tar. Vi skal vre takknemlige for ytringsfriheten vi har, som s mange andre mennesker i andre land aldri vil kunne bruke rettmessig en gang, og s skal vi som har denne retten misbruke den. Det er jo ikke annet enn fryktelig trist.

For det er faktisk snn at du fr ikke lrt barna dine si tusen takk, om du aldri takker selv.

Du kan ikke lre barna dine at man ikke burde spise sjokolade midt i uken, om du gjr det selv.

Og du kan hvert fall ikke lre barna dine at man ikke skal skrive stygge ting til andre p nett, om du holder p slik selv.

For lre barna dine hvordan man skal oppfre seg, s er man til syvende og sist ndt til oppfre seg selv.

DET ER FORBANNA TRIST!

I dag tok jeg med meg barna mine ned til et lite badested med lekeplass i omrdet. Vi dro hovedsaklig for lekeplassen, men barna endte opp med leke i vannkanten likevel. For er det en ting de fleste barn liker p sommeren, s er det strand, lek med vann og btter og spader. Mine er ingen unntak.

Og nr gradestokken viser 27 grader, s er det fristende kle av dem s mye som mulig. Kanskje spesielt de aller minste - som ikke kan si i fra om at de kjenner seg veldig varme. Men jeg kjenner oppriktig talt at jeg synes det er vanskelig kle barna mine nakne p stranda i vr tid med mobiltelefoner og kamera som nr som helst kan ta bilder uten at man en gang ser det. Kall meg paranoid, men jeg synes tanken alene er s ekkel at jeg helst vil la vre. S fr barna g i badebukse eller badebleie - jeg tror ikke de blir s mye varmere med enn uten.

Noen mener ogs at man seksualiserer barnekroppen ved kle p de minste badety p stranden og andre offentlige badeomrder i sommersesongen - men rlig talt, det er vel ytterst f som kler barna sine i badety fordi de mener at barn br dekke seg til? Det handler vel mer om at man kanskje som meg er bekymret for "voksne som gjemmer seg i buskene" gjerne med en mobiltelefon med kamera p slep. For det som er hovedproblemet mitt, er ogs at de ikke en gang trenger gjemme seg i buskene lenger med dagens mobiltelefoner og kamera.

Nr vi er i private hager hvor det er lite innsyn, har jeg ingen problem med at barna gr nakne nr de skal bade i et basseng. Ei heller om vi er p en oversiktlig strand, i den grad en strand kan kalles oversiktlig, og det kanskje bare er et par andre barn p stranden. Men det er jo fordi jeg fler at jeg har kontroll over hvilke andre mennesker som er innenfor rekkevidde. N er det ikke snn at jeg gr og saumfarer omrdet nr vi er p en strand heller, men er det mange mennesker der og jeg fler jeg ikke har helt oversikt, s gr ikke barna mine nakne. 

En sexolog gikk ut tidligere i r og ba foreldre om la barn g nakne p stranden.  "Mange tror kanskje at det er fremmede folk som tar bilder av barna deres p stranda, men vi skal ikke vre s redde for det. Slike folk finner det de leter etter p internett, og ikke p stranda, s faren for det er nok ganske liten" sier hun.

Men det som ligger p Internett kommer vel fra et sted det ogs?

Hun uttaler ogs at barn br f g nakne fordi det har de godt av, og det er naturlig for barn vre nakne Helt enig i det, og jeg skal ikke bedrive noen skremselspropaganda, for trolig er det ytterst f syke menn voksne som kunne funnet p ta bilder av nakne barn p stranden, og sannsynligheten er vel ogs rimelig liten. Men sannheten er jo at det har skjedd fr og at det vil skje igjen. Jeg kjenner derfor at jeg synes det er vanskelig ikke tenke p det - s istedenfor la tanken plage meg hele strandturen nr jeg egentlig skal kose meg med barna - velger jeg ha p dem badety eller badebukse, og s er det en bekymring mindre. For min del kan det like gjerne handle om slippe den ekstra bekymringen som mor, som sprsmlet om bekymringen i seg selv er reell eller ikke.

Men det er jo forbanna trist da! At vi har kommet dit at flere av oss faktisk ikke tr la barna vre g nakne p stranden lenger. At noen skal kunne pvirke valgene jeg tar for barna mine, p grunn av frykt. Jeg kjenner at jeg blir litt sint av at noen har klart skape den frykten hos meg.

Generalsekretr i Norges Livredningsselskap kan fortelle at p de strendene de har livreddere, s har det dessverre vrt tilfeller av at folk tar bilder av barn - heter det i en artikkel publisert av Side2 i 2016. Hvert r s fr vi tilbakemeldinger fra folk om at det er noen som tar bilder p strendene, og oftest er det menn som er alene p stranda uttalte han til Side2 i samme artikkel.

Man fr jo aldri helgardert seg mot syke mennesker, mtte det vre pedofile eller andre - men nr barna er i en spass srbar situasjon synes jeg det er min plikt som mor  ha ynene ordentlig pne - og akkurat det kan man jo gjre uavhengig av om man lar barna sine g nakne eller ikke.

SKUFFELSEN VAR STOR

I fjor tok jeg med meg begge barna p mine, som var henholdsvis 10 mneder og 2,5 r gamle, til Spania. Det var alt i alt en kjempefin tur, og barna storkoste seg. Men jeg tror de kunne kost seg vel s mye med hjemmeferie i Norge istedenfor.

Jeg skal vre helt rlig med dere og si spass at jeg tror at den strste grunnen til at jeg dro, mest sannsynlig var fordi jeg flte at det mtte vi, n som jeg hadde barn. Nr noen spurte hva vi skulle den sommeren, s ville jeg kunne svare at vi skulle dra til utlandet p ferie. S da gjorde vi jo det da.

Jeg hadde nok ikke helt realistiske forventninger til turen. For blir barna med, s blir hverdagen med. De vkner 05:00 uansett om du er i Norge eller Spania.  Babyen min ville fortsatt sitte konstant p fanget mitt som mange babyer vil, og selv om vi teknisk sett dro p ferie, s var det ingen ferie. Det var mye arbeid og ekstra stressende siden vi var i utlandet. Syk ble jeg ogs underveis, snn bare for toppe det hele.

N sier ikke jeg at utenlandsferie med smbarn ikke kan vre bde bra og mindre slitsomt enn det, jeg sier bare at det ikke var tilfelle for oss - og at det muligens er flere der ute som kjenner seg igjen i det.

Jeg skulle nske jeg ikke hadde forventninger i forkant til at det skulle vre en typisk ferie, men at jeg kanskje heller s p det som en utenlandstur hvor vi hadde muligheten til oppleve og se andre ting som en familie. Da ville kanskje forventningene blitt mer realistiske ogs - og kanskje ville jeg ikke flt p den skuffelsen over at ferien p absolutt ingen mte ble som jeg trodde, selv om det selvflgelig var en koselig tur alt i alt!

S tidligere i dag mens jeg s p barna leke p lekeplassen vi var p og jeg fr ye p at de spiser grus, grstein samt krangler s busta fyker om et par pinner - tenker jeg bare i mitt stille sinn: Fy SREN s glad jeg er for at vi bde er og skal befinne oss hjemme denne sommeren 😂

STAKKARS BARN!

Processed with VSCO with x1 preset

N i juni er det pride mned, og flere store aktrer har brukt kampanjer og reklame denne mneden til vise nettopp sin aksept for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. En av dem er finansselskapet DNB.

Flelsesmessig ruinert som jeg er etter jeg ble mamma, mtte jeg nesten grine litt etter ha sett videokampanjen deres om hvor mye man egentlig vet om et menneske, p bakgrunn av kun ett bilde. Og at familier kommer i alle mulige former, og at ingen former er noe mer riktig enn andre🏳️‍🌈

I kjlvannet av dette dukker igjen debatten om barn av homofile opp. "Stakkars barn" er en gjenganger nr man fr hre om foreldre som er av samme kjnn. Noen drar det ogs s langt at de mener at homofile og lesbiske ikke burde f adoptere fordi barn har rett til bde en mamma og en pappa. Men hvor mange barn i dagens samfunn er det ikke som ikke har kontakt med en av sine foreldre? Hvor mange barn er det ikke som har "bare" en mamma eller pappa som aleneforsrger? I disse tilfellene er det aldri snakk om at de ikke burde f ha barn fordi "barn har rett til bde en mamma og en pappa"? 

Der hvor barnet fr alt det trenger av omsorg og kjrlighet, finnes det trygghet. Og det er det som betyr noe, ikke kjnn og ikke legning.

Nr det er snakk om blant annet samlivsbrudd med barn involvert, gjres det alltid et poeng ut av barna har det bra nr foreldrene har det bra og at det er det viktigste. Kanskje vi alle skal begynne tenke slik nr det er snakk om legningen til foreldrene ogs. En lykkelig forelder er en god forelder, sies det. Burde ikke det gjelde uavhengig av legning? 

Derfor er det akseptabelt om man nsker g fra far til barnet sitt om forholdet ikke fungerer lenger, men det vre sammen med noen og adoptere eller f barn p andre mter med en av samme kjnn - det skal ikke vre greit? 

Fordi "stakkars barn"?... Fordi de kan risikere bli mobbet?

Vi m slutte tro at bare vi klarer viske ut alle forskjeller blant barna vre, bare vi klarer viske ut alt som kan kalles annerledes eller uvant, s vil vi klare utrydde mobbing. Da tenker jeg at veien g heller burde vre penhet, aksept, og at man snakker om det med barna. Ja, og s kan det jo kanskje vre greit srge for lre barna sine at mobbing aldri er greit - kontra nekte homofile mennesker som meg og deg f lov til ha barn. Ganske absurd tenke p at noen faktisk mener at lsningen her burde vre at homofile ikke burde ha barn.

For ja, news flash: Homofile er som meg og deg. 

De er politimenn.

De er dommerfullmektige.

De er butikkansatte.

De er mennesker.

Det er nok av de der ute som nsker nedverdige homofile og det forelske seg i samme kjnn til handle utelukkende om sex. Noe ala Dere er homofile ja? Kos dere s mye dere vil dere, bare ikke prv dere p meg Derfor tenkte jeg det kanskje var greit med en liten pminnelse om akkurat det. Regner med at kjrligheten du har til din heterofile kjreste ikke utelukkende handler om det seksuelle, s kanskje vi bare skal slutte anta at det er tilfelle for homofile ogs.

Ogs vil jeg bare sitere Morgan Freeman helt til slutt:

Homofobi er ingen fobi. En fobi er en angstlidelse, og en homofob er derfor ikke redd. Bare en drittsekk.

DUMME BLOGGERE OG KOSTHOLDSRD

I dag leste jeg en artikkel fra Tv2.no om kostholdsrd, bloggere og influencere - og jeg skal ikke pst at jeg ikke flte meg truffet nr denne tematikken dukket opp i Facebookfeeden min.

Jeg har de siste mnedene snakket mye om veganisme og hvilken positiv effekt jeg har opplevd at det har hatt for meg her p bloggen. Om hvordan jeg har opplevd det  kutte ut melk, kjtt og egg - veldig sentrale matvarer i den norske matkulturen slik mange kjenner den. Og at man ikke ndvendigvis trenger disse matvarene for ha et fullverdig kosthold.

Frst og fremst vil jeg si at jeg synes det er ytterst problematisk at underskelsen i dette intervjuet er sponset av Melk.no - opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Det blir jo som gode rd forkledd som reklame. penbart vil opplysningskontoret for melk at vi skal drikke nettopp melk, noe annet ville jo vrt rart. En litt mer nytral underskelse gjort av mer nytrale leger og eksperter, ville helt klart vre  foretrekke.

Jeg er fullstendig enig i at man ikke burde kutte ut noen matvarer fr man har kunnskap nok til f i seg nringsstoffene fra den aktuelle matvaren p en annen mte, ved for eksempel introdusere andre, nye matvarer i kostholdet sitt med samme nringsstoffer - eller ved hjelp av kosttilskudd. B12-vitamin har vrt en av de vitaminene jeg har mtte passe p at jeg fr nok av etter jeg kuttet ut animalske produkter, fordi den strste andelen vi fr dette vitaminet fra er fra typiske dyreprodukter. 

Derfor har vissheten om dette frt til at jeg har vrt ekstra bevisst p hvilke vitaminer og mineraler jeg m f i meg, s det mtte ta tilskudd av dette vitaminet er ikke noe nytt for min del. For ekstrem B12-mangel er noe jeg har slitt med s lenge jeg kan huske - enda jeg har spist vel s mye kjtt, melk og animalske produkter daglig tidligere. Det sier seg selv at man er ndt til sette seg ordentlig inn i hva man driver med nr man kutter ut hele grupper av matvarer med nringsstoffer som er viktige for kroppen. Legen i denne artikkelen har derfor selvsagt helt rett i at det er helseskadelig kutte ut matvarer uten vite man gjr - unge mennesker har kanskje ogs en lettere tendens til kutte ut istedenfor erstatte, og det kan jo ogs f et uheldig utslag.

Men det avfeie alle bloggere som fronter et visst kosthold simpelthen fordi de er bloggere, blir for dumt for min del. Skjnner at rosablogger-stereotypen er et godt kort dra, men rlig talt. Uansett om du er blogger eller ekspert, har vi alle friheten og retten til si noe om hva vi nsker spise. Jeg skjnner at influencers pvirkningskraft kan vre skummel om den brukes feil, s det er fint at det ppekes at man m ha peiling p hva man driver med om man skal legge over kostholdet sitt, men samtidig tror jeg ikke vi burde undervurdere unge menneskers evne til tenke fornuftig og kritisk nr det kommer til hva de leser p blogger og fra influencere generelt.

Intervjuet og artikkelen konkluderer med at man br ha fokus p fortelle barna sine at "vanlig mat er bra nok" men da blir jo det store sprsmlet her: Hva er vanlig mat? Kjtt og melkeprodukter? Fisk og egg? Jeg skal ikke g s i dybden nr det kommer til hvilke matvarer som er usunne og ikke (Sunt er jo ogs relativt) og hva som er bra for kroppen eller ikke, men det er jo ganske kjent at inntak av bearbeidet kjtt ker risikoen for hjerte og karsykdommer, og blant annet kreft. Det kan vre mange grunner til at noen velger et plantebasert kosthold. Det etiske rundt melk og -kjttproduksjon er ogs en del av hvorfor mange, inkludert meg selv, styrer unna disse matvarene. De siste rene har vi sett en markant endring p det norske markedet med veganske og vegetariske produkter i mathyllene. Noen liker kalle det en mattrend, jeg velger  kalle det et samfunn i utvikling.

Alle skal f spise det de nsker, melkeprodukter eller ingen melkeprodukter, men vi trenger ikke bedrive skremselspropaganda av vegetarisk og vegansk kosthold. Vet du hva du driver med nr du setter sammen et kosthold med eller uten ekspertisehjelp, s er det til syvende og sist viktigst at man fr i seg alt man trenger av nringsstoffer, vitaminer og mineraler. Og nr selv Helsedirektoratet gr ut og sier at et Godt sammensatt vegetarkost er ernringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke p forebygging og behandling av flere sykdommer samt at et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av av alle nringsstoffer s tenker jeg at vi kan ta dem p ordet.

Jeg tror p at vr oppgave ikke br vre definere hva slags "vanlig mat" som er bra nok ovenfor barna vre og at det ndvendigvis m vre melk og kjtt, men ha heller ha et fokus p hvilke nringsstoffer som er ndt til  inntas ernringsmessig.

DET ER FAKTISK IKKE GREIT!

Det var for et par dager siden at verdenskjente tattovr og sminkemerke-grunder Kat von D skrev en status p Facebook til sine 12 millioner flgere.

Hovedpoenget i statusoppdateringen var at hun visste hvordan det var bli dmt nord og ned siden hun er gravid og pen om at hun er veganer, at hun vil oppdra sitt barn til vre veganer, at hun nsker hjemmefdsel uten smertestillende medikamenter, og fordi hun allerede har bestemt seg for at hun ikke kommer til  vaksinere barnet sitt.

De resterende delene av oppdateringen hun har skrevet, gr ut p presisere hvordan dette er hennes valg, hennes barn, hennes familie, og at det er ditt valg om du velger flge henne eller ikke. Ogs gjr hun det klinkende klart at hun ikke nsker meningen din eller eventuell kritikk for valgene hun tar. Du kan lese statusoppdateringen hennes p Facebook her.

Her har vi alts en person med 12 millioner flgere p Facebook og en helt vanvittig flgerskare ellers, som bare et par mneder ut i svangerskapet sitt har bestemt seg for ikke vaksinere barna sine. Jeg er stygt redd for om dette pvirker enkelte flgere til ta samme vei med sine barn - for man kan nemlig ikke bare fraskrive seg alt ansvar som rollemodell nr man har en s stor flgerskare. 

For det frste vil jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at offentlige personer som bde velger vre, og nsker vre i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Er ikke kritikk bra? Sunt? Trenger vi ikke alle bli kritisert litt av og til, eller i det minste at noen stiller noen kritiske sprsml nr man tar valg som er, vel.. srs kontroversielle?

Det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler bde det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men det er faktisk ikke snn det fungerer.


Det jeg opplever at denne dama har misforsttt - er jo at det ikke er snn at noen faktisk nsker bestemme over barnet hennes i den forstand. Vil du at barnet ditt skal vre veganer? Kjr p! Skaff deg kunnskapen du trenger og sett sammen et kosthold slik at barnet ditt fr i seg alt av vitaminer, mineraler og nringsstoffer det trenger. Jeg er sikker p at du fr det til.

Vil du ha hjemmefdsel? Om legen din godkjenner det og du fler deg trygg p at det er det du vil - null problem for min del. 

Vil du ha medikamentfri fdsel? Be my guest.

Eller er du en av dem som tvert i mot nsker Epidural som smertelindring under fdsel? Gjr n for all del det, da.

Det er greit - for det er et valg du tar for deg og ditt barn. De fleste oppegende mdre vil kun det aller beste for sine barn, og jeg stoler p at du klarer ta den avgjrelsen uten innblanding fra andre om hvorvidt du vil ha hjemmefdsel eller ikke. Eller om du nsker at ditt barn skal vre veganer eller ikke. Jeg stoler p at du klarer veie for og imot nr det kommer til disse valgene.

Men nr det kommer til vaksiner, s er det litt annerledes. Det og bevisst velge bort vaksiner innebrer jo uten tvil en risiko for den som ikke blir vaksinert. Og hadde det stoppet der, s hadde det i likhet med velge hjemmfdsel, vrt greit for min del at du ogs tok dette valget p egenhnd. Men det stopper dessverre ikke der.

For at vaksinene skal fungere er vi faktisk dnn avhengig av at s mange som mulig tar dem. Som en direkte rsak til at det er noen som nekter ta vaksiner, s dukker det med jevne mellomrom opp nyheter om meslingutbrudd - og andre svrt smittsomme sykdommer som spres i lommer i Europa hvor det er uvaksinerte. Det seneste jeg fikk med meg var i desember i fjor, hvor det var meslingutbrudd i Gteborg i Sverige. Sykdommer som egentlig er blitt utryddet, dukker alts med jevne mellomrom opp igjen fordi enkelte nekter vaksinere barna sine.

Lar du vre vaksinere barnet ditt, s utsetter du ogs andre barn for en risiko. Kanskje gr det bra med ditt barn, s la oss si at det gjr det. Men hva om det er barn det ikke gr bra med, som det kunne gtt bra med dersom du ogs vaksinerte barnet ditt?

ikke vaksinere barna sine, er etter min mening spille russisk rullett med helsen deres. Du som forelder har rett til ta valg p vegne av ditt barn, men hvem er du til gamble med helsen til andres?

NEI, DET ER IKKE SYND P BARNET DITT

Det var da jeg skrev i desember at barna ikke skulle f julegaver av oss, at jeg begynte f hre at det var synd p barna mine. Vi snakker om barn som har alt de trenger og vel s det, sammen med et juletre stappfullt med gaver til dem under juletreet p julaften i fjor. Men siden de ikke fikk gaver spesifikt fra meg og pappaen deres (fordi de har s himla mye greier) s var det synd p dem. Forst det den som kan.

I tillegg har jeg skrevet om at barna trolig ikke skal p utenlandsferie til sommeren, og at det blir hjemmeferie p dem i r. Da var det visst ogs synd p dem som ikke fikk dra til syden, bade og spise is. Og det at 3-ringen trolig mtte hre p de andre barna i barnehagen fortelle om kule sydenferier og bading, nr han ikke kunne fortelle noe slikt selv.

Jeg har ogs vrt pen om at barna mine ikke fr noe godteri av meg sett bort i fra spesielle anledninger. Alts sjeldent. Jeg mener at de er alt for sm til f lrdagsgodt, blant annet, og at de ikke har godt av f i seg for mye sukker. Frste gangen jeg skrev om det fikk jeg hre at det var synd p de som ikke fikk godteri p lrdager nr s mange andre barn fr det. Og at tenk om 3-ringen min fikk hre av de andre i barnehagen at de fr godteri p lrdager, og ikke han?

Og etter jeg ble mamma - har jeg srlig sett mye av denne tendensen.

Men rlig talt, gjr vi ikke barna vre en bjrnetjeneste ved forske viske ut alle forskjeller og gjre alt likt for alle?

Barn skal selvflgelig f vre barn, men jeg mener at ved skjerme barn fra kjenne p alle flelsene sine - s gjr vi dem en stor bjrnetjeneste. En tjeneste jeg tenker at de vil ha mer skade enn nytte av.

Jeg vil at barna mine skal kjenne p alle flelsene sine i lpet av oppveksten sin. Noen ganger er livet urettferdig, og det vil de ogs vre ndt til kjenne p fr eller siden. Jeg nsker heller at de skal vokse opp og bli oppdratt slik at de er klar over at det er snn det er - enn at de skal f seg tidenes sjokk nr de begynner bli strre og innser at den verden hvor absolutt alle barn fr godteri p lrdager, alle barn fr dra p utenlandsferie p sommeren og alt er likt for alle - egentlig bare er en fantasiverden.

Og nr vi frst er i gang..

Vi m slutte si at det er synd p barn det ikke er synd p.

Det er ikke synd p barn som ikke fr julegaver av foreldrene sine nr de har alt de trenger. Det kalles et I-landsproblem.

Det er ikke synd p barn som ikke fr dra p utenlandsferie hver sommer. Det er latterlig.

Og det er hvert fall ikke synd p sm barn som ikke fr godteri p lrdager.

Jeg blir veldig provosert av de som mener at det er synd p mine barn p grunn av overnevnte. Ikke fordi jeg ikke tler at noen mener noe annet enn meg, men fordi jeg opplever det som et hn mot de barna det faktisk er synd p.

Det er synd p barn som lever i krig.

Det er synd p barn som har foreldre som ikke viser dem kjrlighet og omsorg.

Det er synd p barnearbeidere.

Det er synd p barn som blir utsatt for psykisk og/eller fysisk vold.

Og det er synd p barn som ikke fr vre barn.

Det vil alltid vre noen som har det verre - det betyr ikke at man ikke kan ha det kjipt. Jeg mener ikke at det kun er synd p barn som lever i krig eller blir utsatt for vold. Men at det kan vre lurt tenke litt p hva vi legger til grunn for at det skal vre synd p et barn, at lista kanskje ikke ligger s hyt som den burde - og at barn flger vrt eksempel. 

For det er ikke synd p barn som lrer at det finnes begrensninger. Det er synd p de barna som ikke lrer det.

KJRE MAMMA OG PAPPA

// Dette blogginnlegget ble publisert her p bloggen i fjor - men er like aktuelt i r som i fjor. Del gjerne videre!

"Kjre mamma og pappa.

Jeg gleder meg s til jeg snart skal dra til syden med dere og lillesster! Jeg gleder meg s til bade, spise masse is, og spise middag med dere p restaurant p kvelden. Kanskje kan jeg f lov til sitte opp helt til klokken halv ti p kvelden i r ogs, snn som jeg gjorde i fjor. Da fikk jeg til og med spise 3 is samme dag!

Kjre mamma og pappa. Endelig har vi kommet frem! Jeg har gledet meg s lenge. Men.. Jeg kjenner ingen andre enn dere her. Dere, ja, og lillesster da. Jeg skjnner ikke hva noen andre enn dere sier, de snakker s rart her. Jeg synes det er litt skummelt med s mange som jeg ikke kjenner, men det gr bra, for dere er jo her og passer p meg!

Kjre mamma og pappa. Jeg sitter og spiser pizza sammen med lillesster og dere p hotellrestauranten. Jeg har badet masse i dag og jeg har hatt det s gy. Lillesster og jeg fikk bestille hver vr cola, men deres cola lignet ikke p min og lillesster sin.

Kjre mamma og pappa. Hvorfor snakker dere plutselig s mye hyere enn vanlig? Hvorfor ble dere plutselig s glade og rare? Vi har sittet her lenge n, siden dere mtte noen som kom og satte seg ved bordet vrt. De snakket ikke rart snn som alle andre her, men de snakket like hyt som dere. Jeg fikk plutselig lov til spise 6 is mens vi satt ved bordet. Jeg savner bamsen min og sengen min. Men mest av alt savner jeg dere, mamma og pappa.

Kjre mamma og pappa. Lillesster gruer seg til middagen i kveld. Hun vil at jeg skal passe p henne. Men skjnner dere ikke at jeg trenger noen som passer p meg ogs?"


Kjre mamma og pappa der ute.

"Lykkepromille" ser ikke likt ut for barn som for voksne. Du som forelder skal vre den tryggeste personen i hele verden for barnet, men plutselig er du helt annerledes. Hvordan fles dette for et barn?

Men du tar jo tross alt bare et par glass vin, ikke sant? Men hvor flink er man egentlig til vurdere sitt eget alkoholinntak? Selv etter bare et par glass vin s tror jeg det kan vre vanskelig vite hvordan de sm oppfatter oss. Og er det verdt sjanse med, nr man er p ferie og barnas to viktigste mennesker er ekstra sentrale for trygghetsflelsen deres?

Kjre mamma og pappa der ute. Bruk alkovett i sommer. Hvis formlet med ferien din er f mest mulig alkohol ut av bestillingen din med all inclusive, kanskje du bare skal la vre ta med barna?

VI M TLE AT BARN SLR SEG

Barna og jeg var ute store deler av dagen i gr - og p et tidspunkt satt gutten min p 1,5 r i vognen og en forbipasserende dame kommenterte at hun ble s glad for se at barna mine hadde skikkelig "sommerknr" med blmerker og skrubbsr.

Videre fortalte hun at hun jobbet som barnehagepedagog og at hun de siste rene har merket seg at flere og flere barnehager innfrer forbud mot  klatre i trr og at noen barnehager ogs gr s langt som  fysisk fjerne (!) flere lekeapparater fra barnehageomrdet. Noen barnehager drar heller ikke ut p turer i skog og mark lenger. Alt for utelukke flest muligheter for at barna ikke skal skade seg.

skne barn fra utfolde seg naturlig og leke fordi man som forelder er redd for at de skal sl seg litt, mener jeg er frata barn en viktig del av barndommen deres. Barnehageansatte gjr bare jobben sin og lytter til oss foreldre, men barnehageansatte vet hva de gjr. Jeg stoler p dem, og det skal vi kunne gjre.

Barna mine er som de fleste andre barn. De leker (til tider voldsomt ogs) de slr seg, de lper, de faller, de smiler, de har det gy, og de er barn. Og det er fint ha en mamma og pappa som str p sidelinjen og flger med p at barna ikke lper ut i veien, men det er ogs viktig at den samme moren og faren ikke griper inn i lek og nekter barn vre barn fordi man er redd for at de skal skade seg. Forst meg rett - jeg srger alltid for flge godt med nr vi er nede ved vannet og fisker krabber - men nr vi er p lekeplassen eller nr 3-ringen er i barnehagen skal de f leke fritt. Slr de seg litt og fr et skrubbsr eller to, s gr det over. Barn skal sl seg, ha skrubbsr p knrne p sommeren og f vre barn!

Del gjerne videre om du er enig!

DE SKAL IKKE VOKSE OPP MED 10 ULIKE STEFEDRE

De gangene vennene mine snakker til meg om bloggen min, sier de alltid at jeg er s veldig forsiktig nr jeg skriver om meningene mine. Egentlig er jeg litt glad for det, for det viser jo at jeg ikke er spesielt bastant p bloggen. Jeg er nok bare blitt mer forsiktig p bloggen fordi jeg ikke nsker at noe jeg skriver skal mistolkes - s da har jeg ofte valgt  kjre det "safe".

En ting jeg ikke er redd for skrive akkurat hva jeg synes om, er det introdusere barna for en ny partner veldig tidlig. Nr vi frst er i gang med ta den debatten, s er jeg faktisk nysgjerrig p hre hva dere synes ogs.

Nr man har ftt barn, s mener jeg at man har et ansvar for at barnas liv skal vre og fles stabilt. Grunnen til at jeg nsker at det skal g rimelig lang tid fr en eventuell ny kjreste mter barna mine, er som jeg har skrevet tidligere fordi man ikke har noen garantier for at et nytt forhold skal vare.

La oss si at jeg hadde ftt en ny kjreste. Nr man er inne i et nytt forhold er det lett tenke at man skal vre sammen med vedkommende for alltid - at man virkelig tror at det er akkurat han eller hun man nsker leve med. Til tross for at begge partene i et nytt forhold fler det p den mten, vet jeg utmerket godt at det likevel kan ta slutt. Tar det slutt, og man mter noen ny - og tenker det samme med vedkommende - og dermed satser p introdusere han for barna ogs, s kan det jo fort bli en del nye menn i barnas og ditt liv fr man kanskje finner noen man virkelig nsker dele hverdagen med. 

Noen er heldige og finner kanskje noen de passer med p frste forsk etter at man har gtt fra barnas far - og da kan jeg jo ikke si at det er feil ha introdusert tidlig. Men det vet man jo ikke, og har man planer og et nske om leve sammen i mange r s ser jeg likevel ingen grunn til ha noen hastverk.

Andre er kanskje ikke like heldige, og m treffe en del menn fr man finner en som passer seg godt. Det er urettferdig og dessverre lite gjre med, men jeg mener fremdeles at det riktige er ta ansvar for at barna ikke har 10 ulike stefedre i lpet av oppveksten sin - fordi man gr alt for fort frem og introduserer barna veldig tidlig. Jeg mener at man har et ansvar for skne barna. Barn knytter seg raskt til nye mennesker, kanskje isr mennesker som de ogs ser at mammaen deres, tryggheten deres, str nr og tilbringer mye tid med. 

Noen ppeker ogs at det slett ikke er sikkert at barna gr overens med den nye mannen, og at man av den grunn burde introdusere tidligere. Nr man mter noen og man velger vente med introdusere barn, vil man naturligvis lre kjenne vedkommende ganske godt. Det gjelder ogs verdiene vedkommende har og personligheten deres. Jeg tror at man ut i fra dette, vil kunne f en viss anelse om vedkommende passer inn i livet til barna dine og deg eller ikke. Det er aldri noen garanti for at barna kommer kjempegodt overens med den nye kjresten din heller selvflgelig - men det er en risiko jeg er mer villig til ta, enn risikere introdusere flerfoldige menn for barna mine.

Andre sier at man bare kan introdusere en ny partner p samme mte som man gjr nr venner skal treffe barna dine, for de har man jo gjerne av begge kjnn uansett. Men venner beholder man jo gjerne gjennom tidene, kjrester kan komme og g. Det er en forskjell p venner og kjreste uansett om man introduserer kjresten sin som en venn

Processed with VSCO with a5 preset

Hva tenker dere?

"DIN JVLA RASIST"

N nrmer det seg 17 mai, p denne tiden av ret de siste 2 rene blir blogginnlegget jeg publiserte for 2 r siden Jeg vil ikke se utenlandske flagg p 17 mai lest og delt i hytt og pine, og jeg fr hre at jeg er en jvla rasist som kan mene noe snt. Jeg har lyst til svare litt p dette n.

Jeg blir helt trtt p at s mange velger dra rasisme-kortet fremfor diskutere saklig, men det er kanskje fordi det er mye enklere dra det kortet enn sette seg inn i saken. La oss frst bare stadfeste hva det vre en rasist innebrer: "Begrepet rasisme handler om  rettferdiggjre negativ forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse"

Jeg er selvflgelig ikke for forskjellsbehandling og synes et svenskt flagg har like lite gjre p Norges nasjonaldag som et kinesisk eller indisk flagg har. Jeg er ingen rasist selv om jeg mener at jeg kun vil se norske flagg p 17. mai, og at jeg mener det er feil veive med noe annet enn det norske flagget p akkurat denne dagen. Jeg mener at alle er verdt like mye uansett hvilket land de kommer fra eller hva slags hudfarge de har - dette mener jeg er en selvflge. 

"Men herregud.. Er det egentlig s nye!?" tenker du kanskje.

Jeg synes generelt at Norge er et land som er flink til ta imot mennesker som flytter hit fra utlandet. Man kan alltids bli bedre p integrering, Norge inkludert, og det er jo sikkert uansett enkelt for meg si som ikke er en av dem som styrer landet vrt. Ofte synes jeg ogs Norge er utrolig fleksible og villig til lage massevis av rom for annen kultur enn bare den norske, i noen tilfeller til og med villige til la noe norsk kultur vike for at nye landsmenn skal fle seg imtekommet og velkomne i landet vrt.

Men hvis vi alltid skal tenke at det Ikke er s nye og at det bare er en fillesak med alt som har med landet vrt, nasjonaldagen vr og flagget vrt gjre - hva vil vi egentlig sitte igjen med av norsk kultur til slutt da?

Det m vre lov stille disse sprsmlene, og jeg synes ikke man skal la vre ytre seg om dette i frykt for bli kalt rasist. Jeg vet utmerket godt at jeg ikke er noen rasist. Jeg synes virkelig at det er helt fantastisk at vi har ftt et spass mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og jeg hper at Norge ogs i fremtiden kan vre et land spekket av mange forskjellige kulturer og med respekt for hverandre og for forskjellene vre. Men akkurat p 17. Mai, den ene dagen i ret nr det er Norges nasjonaldag - er det Norge sin grunnlov som feires, og jeg mener at det mest naturlige valget m vre veive med det norske flagget.

JA, VI TRENGER FORTSATT KVINNEDAGEN

Det er det samme hvert r den 8 mars. Kommentarfeltene bugner over av sterke meninger. Nettavisene velter ut kronikker med nye samfunnsdebattanter. kalle seg feminist er over de seneste rene blitt et slags skjellsord, hvor man nesten kan se for seg at du er en av dem med hr under armene som hater menn og som aldri bruker bh.

Men feminister burde vi alle vre, hr under armene eller ei.

Det samme sprsmlet dukker opp hvert r den 8 mars: Trenger vi fortsatt kvinnedagen? Gjerne servert sammen med kjente fraser som: Vi er jo s likestilte her i Norge, tenk p hvordan det er i andre deler av verden!

Og de har jo stort sett rett i det - vi er ganske likestilte her i Norge, isr blir forskjellene tydelig om vi ser p resten av verden som sammenligningsgrunnlag. Men er det slik vi burde se det? Burde vi ikke heller sammenligne med en verden slik vi nsker at fremtiden skal se ut for vre dtre, for vre snner og vre nye landsmenn?

Vil vi ikke ha det slik: Vi er likestilte. Punktum. 

Ikke likestilte tatt i betraktning hvordan det er i resten av verden om vi alltid skal sammenligne oss med resten av verden og ta til takke med hvordan vi har det fordi det alltid er noen som har det verre eller drligere - s vil vi aldri se den endringen vi er ndt til vre med p skape selv, for kunne se.

I kjlvannet av det siste rets #metoo og #timesup kampanjer, og avslringene som har blitt avdekket som et resultat av disse - har vi et prakteksempel p hvorfor vi trenger kvinnedagen.

Vi trenger kvinnedagen fordi abort fortsatt er ulovlig i enkelte land, og fordi man i El Salvador kan f fengselstraff om man opplever en spontanabort. Jeg gjentar: Spontanabort.

Vi trenger kvinnedagen fordi 1 av 10 norske kvinner er blitt utsatt for voldtekt.

Vi trenger kvinnedagen fordi Tv2 sitt kommentarfelt eksploderer av kvinnefiendtlige kommentarer nr det deles en artikkel om Sophie Elise.

Vi trenger kvinnedagen fordi jeg i kjlvannet av #MeToo avslringene er glad jeg ikke har en liten datter. Er det snn det skal vre?

Vi trenger fortsatt kvinnedagen selv om vi er kommet et stykke her i Norge. Et godt stykke. Og det skal vi ikke glemme, men vi skal heller ikke ta det for gitt. Kvinnene i midtsten, Mellom-amerika, og Afrika kan tross alt ikke kjempe p egenhnd.

Og vi trenger kvinnedagen fordi den strste trusselen mot likestilling, er tanken om at vi allerede er i ml.

KAN GUTTER HA ROSA BURSDAGSSELSKAP?

Jeg sitter i sofaen en tidlig kveld sammen med Leo og ser p ting til bursdagsselskapet hans p nett. Ballonger, duker, og litt pynt er det som skal kjpes inn - og de to bursdagene han har hatt fr 3-rsdagen som n er like rundt hjrnet, har vrt to veldig bl bursdagsselskap. N som han begynner bli stor gutt og har egne meninger om hvordan han vil at ting skal vre, tenkte jeg at Leo kunne f vre med p se p bursdagsting i r - og la han bestemme litt. Det er tross alt hans selskap!

"Jeg vil ha rosa!" kommer det fra en bestemt liten barnemunn ved siden av meg.

Jeg m innrmme at jeg ble litt overrasket, uten at jeg gav uttrykk for det til Leo selvsagt, kanskje mest fordi gutten vr er srdeles glad i typiske gutteting (enda hvor lite jeg liker bruke det ordet) som biler og traktorer.

Jeg spr han igjen: "Vil du ha et rosa bursdagsselskap, gutten min?"

Han utbryter: "JA! Rosa bursdag, rosa ballong, og..." og slik fortsatte han.

Vi ble sittende se p nettopp ballonger, duker og bursdagsting sammen p ulike nettsteder. Leo pekte, og jeg viste frem. Og nr jeg spr han i dag, s svarer han fortsatt at han vil ha rosa selskap.

Jeg tok det opp med Fredrik: Leo har lyst p rosa selskap, skal jeg kjpe inn rosa til han? For meg er det ingen problem om det er det han vil ha - verken om han vil ha rosa selskap n, eller rosa jakke i barnehagen om et par r. Men jeg tenkte bare hre med deg hva du synes.

Etter at vi har snakket litt sammen hvor vi kommer frem til at Leo skal f hvilken farge han vil ha i selskapet sitt, mtte det vre gult, grnt rdt eller rosa - s kommer vi etterhvert ogs inn p noe annet som har med jente- og guttefarger og sm barn gjre. Dette med kjpe knsjrosa jakker til gutter frste ret p skolen, og/eller rosa blinkesko, rosa ryggsekk og s videre. Er det greit kjpe dette til sm gutter, selv om man vet at det kan fre til at poden blir den eneste gutten med rosa ryggsekk eller jakke p trinnet?

Fredrik er i utgangspunktet helt enig med meg om at barna skal f velge selv hvilke farger de vil ha p ting - uavhengig av hva som kategoriseres som jente- og guttefarger. Men samtidig uttrykker han litt bekymring for om det hadde vrt Leo i den situasjonen frste ret p skolen, og om det kunne fre til at de andre barna kunne vrt slemme med han som et resultat av "jentefarger" p tingene hans.

Fredrik sier noe jeg er fullstendig enig i: "Barn kan vre ndelse med hverandre"

Jeg skjnner s godt hvordan Fredrik tenker, han nsker jo bare det beste for Leo og skjerme han for situasjoner som potensielt kan vre srende for han. P samme tid, s synes jeg heller ikke det blir helt riktig prve viske ut forskjellene blant barna vre, ved ikke la dem f g i de fargene de vil eller leke med leker som egentlig er forbeholdt det motsatte kjnn - fordi vi er redd for at barna skal skille seg ut og dermed potensielt vre et offer for mobbing eller erting. Alle foreldre har dessuten et ansvar for lre barna sine at mobbing ikke er greit. 

S om Leo vil ha rosa bursdagsselskap, s blir det rosa bursdagselskap p 3-rs dagen til gutten vr. Rosa er tross alt bare en farge!

Les ogs: "TENK OM HAN BLIR HOMO!"

HAN VIL ALLTID VRE FAR TIL MINE BARN

N sitter jeg hjemme i sofaen med en svnig Noah p fanget. Han er litt sliten etter uken og det samme er jeg. Fredrik startet ikke p jobb fr klokken 15.00 i dag, s vi fikk litt tid sammen med barna fr den tid. Noe jeg legger merke til med Fredrik er at de dagene han fr ha litt ekstra tid med dem, s ser han alltid s lykkelig ut. Papparollen er s naturlig for han. Nr han pakker Noah inn i et pledd og holder ham tett inntil seg fr han smiler, eller nr Leo har sovnet p fanget hans og han legger Leo forsiktig ned i sengen sin og pakker ham inn i dynen hans.

 Uansett hva som skjer i fremtiden, s vil han alltid vre pappa til barna mine. Barna vre. De er 50% meg og 50% pappaen deres. Jeg ser at han ville gjort alt for dem. Og ikke minst s er det s utrolig vakkert for meg se at han elsker barna s utrolig hyt. Like hyt som det jeg gjr!

Jeg leste et leserinnlegg i Telemarksavisa nylig, og det satte ord p noe jeg har tenkt veldig lenge p. Dette med at det faktisk finnes mdre der ute som nekter far samvr med barnet sitt etter et stygt samlivsbrudd og gjr pappaen til syndebukk. Jeg forstr at det kan vre mange gode grunner til at bde en eventuell mor eller far ikke skal ha samvr med barnet sitt og det er ikke disse tilfellene jeg snakker om, for jeg vet at det finnes mange av dem. Og de skal selvsagt ikke forveksles med det jeg snakker om n. For det skjer ogs at enkelte mdre bevisst holder igjen og bruker barna for  straffe eks-samboer, ekskjreste eller eksmann. Og det klarer jeg ikke forst.

Det kan gjre ordentlig vondt tenke p om jeg ikke skal vre sammen med pappaen til barna mine lenger, og om vi finner ut etter denne tffe perioden at dette rett og slett bare ikke fungerer lenger og at vi m g hvert til vrt.

Men det ville da ikke falt meg inn i min villeste fantasi en gang nekte han samvr med barna sine av den grunn! Forhold kan ryke, og det er grusomt. Og det er trist. Ting ble ikke som man nsket, og det er trist for alle parter involvert. Nr det i tillegg er barn involvert kan jeg ikke en gang forestille meg hvor forferdelig det kan fles. Men man har fortsatt vrt to om sette et barn til verden og jeg som mor har ikke noen strre rett til ha barna enn det pappaen til barna mine har. Greit, s trenger kanskje 1-ringen min mamma litt mer enn pappa akkurat n p grunn av en rekke rsaker, deriblant ammingen - men jeg tror at de fleste barn trenger begge foreldrene sine like mye. 

Men man m ikke glemme at man ikke bare straffer far, men ogs et helt uskyldig barn som fortjener ha begge foreldrene sine og som fr eller siden kommer til lure p hvor pappa er.

ER DET VIRKELIG AKSEPTERT SL BARN?

I dag leste jeg en artikkel p Tv2.no hvor det kommer frem at amerikanske popstjerne Kelly Clarkson gir den tre r gamle datteren sin jenvlig ris p rumpa. Som mamma til en gutt som blir 3 r i mars var det vanskelig la den artikkelen forbig i stillhet uten at jeg skriver akkurat hva jeg synes om det.

I artikkelen kommer det frem at Kelly understreker at hun ikke slr datteren hardt p rumpa ? og sier at hun synes at det er vanskelig gi ris ute blant folk. Men er det egentlig relevant om Kelly Clarkson slr datteren hardt eller ikke? Det forandrer ikke det faktum at du bedriver med fysisk avstraffelse ovenfor dine barn. Og kan det tenkes at hun synes det er vanskelig nettopp fordi det er, vill gjetning her, ikke greit?!

For det som forbauser meg mest med denne saken er at det liksom skal vre greit rise forsvarslse barn, mens jeg neppe tenker at det ville vrt greit dersom det hadde vrt snakk om voksne. Vold er vold, og man slr ikke. Det er heller ikke noe mer greit sl kun fordi man ikke slr hardt, er det vel?

For meg er dette mangel p annen kommunikasjon, og et srs drlig alternativ til kommunikasjon. En gjenganger blant de som mener dette er helt uproblematisk - i kommentarfeltene hvor denne aktuelle artikkelen er blitt delt, er at de selv fikk ris da de var sm - og at de hadde da vitterlig mer respekt for voksenpersoner enn mange andre barn i dagens samfunn, mener de selv. Men hvor kom denne respekten fra? Kom den fra frykt for bli sltt p rumpa, eller kom den fra  oppriktig ha respekt for voksenpersoner som satte grenser og som ikke minst viste barna respekt tilbake?

Det er noe som heter at vold avler vold, for la oss si at du gir datteren din ris. Men du slr ikke hardt, sier du selv. Og det kan godt stemme det. Men hva forteller  du datteren din den gangen hun blir tatt for sl et annet barn i barnehagen, et annet barn p lekebutikken, eller en annen elev nr hun begynner i frste trinn? Hvordan skal du forklare henne at dette er galt nr du selv har gjort eller fortsatt praktiserer denne typen barneoppdragelse? Hva sier du den gangen hun blir tatt, og hennes respons ender opp med vre: "Men mamma, jeg slr jo ikke hardt!"

Og fra en mamma til en annen: barn er srbare. Noen er mer sbare enn andre. Glem heller ikke at noen foreldre er mer hardhendte enn andre. Vi er i 2018 n, og vi vet bedre. La "ris p rumpa" og annen fysisk straff mot barn vre noe som tilhrer fortiden, sammen med da unger satt i baksetet uten bilsete. Respekt skal ikke komme av redsel!

Hvis du som forelder ikke klarer sette grenser uten bli fysisk, kanskje du skal g litt i deg selv?

2017 DEL 1: GLEDESTRER, KJRESTETRBBEL OG BLOGGTOPPEN

Hei dere! I dag tenkte jeg ha en liten rskvalade her p bloggen, for oppsummere ret som har gtt og hva som har skjedd. Jeg har allerede delt noen bilder og minner fra 2017 i korte trekk i dette blogginnlegget, men siden jeg hvert r har pleid ha en skikkelig oppsummering av ret s tenkte jeg gjre det i r ogs. I dette blogginnlegget kommer jeg til ta for meg del 1 av oppsummeringen som gr fra januar til juni i 2017 ♥

Januar 2017:

Januar startet med gledestrer og at Noah var i ferd med bli kvitt kolikken sin. Vi hadde et par dager der ting var mye lettere, fr det ble verre igjen. Men litt ut i rets frste mned kunne vi endelig puste lettet ut: Det var over! Det var den beste starten vi kunne ftt p 2017, og vi gledet oss over at vi startet med blanke ark. Noah hadde ogs dpsdagen sin i januar - som vi alltid vil tenke tilbake p med et smil! Jeg vil alltid vre takknemlig ovenfor alle venner og familie som alltid stiller opp for oss og guttene, og som var p gjre den store dagen hans s flott.

 Mest leste blogginnlegg i januar: Jeg glemmer aldri det han sa til meg (Link)

Februar 2017:

Februar i fjor (s rart det fles  omtale 2017 som i fjor!) var den mneden hvor jeg begynte dele mer pent om at Fredrik og jeg holdt p g fra hverandre, og at tiden med et spedbarn med kolikk hadde tatt knekken av mye p forholdet vrt. Jeg skrev mye om dette og fikk utrolig mye ros for vre s rlig om hvordan vi hadde det. En tff mned, men hvor vi ogs hadde utrolig fine dager som for eksempel min frste morsdag med begge barna mine. Noah ble dessuten 4 mneder!

Bloggen gikk utrolig bra og jeg hadde 9000 lesere om dagen ca. Dette fordi jeg satset mye denne mneden og hadde hatt en skikkelig god samtale med den ene kontaktpersonen min i Nettavisen i slutten av januar, som gjorde meg veldig inspirert. Det ble ogs noen clickbait-overskrifter i februar, som flere av dere faste lesere sa i fra om. Nr mneden var over husker jeg bare at jeg tenkte at jeg ville ta det mer med ro med bloggingen, for jepp - jeg hadde hatt utrolig gode lesertall, men stresset, alt hatet, og at bloggen ble mer jobb enn gy - det gjorde at jeg ikke synes det var verdt det. Helt rlig!

Processed with VSCO with hb1 preset

Mest leste blogginnlegg i februar: Flytte fra hverandre?

Mars 2017:

Mars var stort sett en rolig mned, selv om det fortsatt var turbulent mellom Fredrik og jeg s holdt jeg kortene tettere til brystet enn tidligere. Jeg begynte tidlig glede meg til Leo sin 2-rs dag som var i slutten av mars, og vi hadde en del besk av sstrene mine og mamma i lpet av mneden. I slutten av mars hadde vi ogs en helg med bare Noah hjemme, mens Leo var hos mine foreldre i Gjvik. Jeg husker enda hvor mye jeg savnet han, men ogs hvor rart og uvant det var kun vkne opp med ett barn ta hnd om. Jeg husker enda den lange, fine gturen Fredrik og jeg hadde nede p bryggen med Noah i dypvognen! Det var skikkelig vr i luften og jeg kunne g ute i skjrt (!) flere av de siste dagene i mars. Jeg trente ogs en god del denne mneden, og hadde gode treningsrutiner!

Mest leste blogginnlegg i mars: Nr kjresten din er utro!

April 2017:

Jeg startet april med en skikkelig aprilsnarr, og skrev p bloggen at vi skulle flytte til Oslo! Spken var rimelig gjennomfrt, og det var mange av dere som gikk rett p. Det til tross for at jeg skrev p bloggen at bydelen vi skulle flytte til het Balleby. Haha! I april var vi mye ute p tur, og jeg minnes mange trilleturer. Fredrik hadde sprsmlsrunde gende her p bloggen (noe som alltid blir tatt godt i mot) Noah ble 6 mneder gammel og det var skikkelig vr. Vi dro p hyttetur p fjellet med familien min og barna, noe jeg hadde gledet meg til i lang tid - og tilbrakte psken p fjellet. I slutten av mneden dro jeg alene til Gjvik for tilbringe tid med venner, og ble hele helgen!

Mest leste blogginnlegg i april: Gjesteinnlegg fra Fredrik: Svarene p sprsmlsrunden

Mai 2017:

Jeg kom endelig tilbake fra Gjvik kvelden 1. mai, til glade barn som hadde savnet mammaen sin! Dagen etter ble jeg invitert til intervju med VGTV-panelet Morten angende et blogginnlegg jeg hadde skrevet. Et par dager senere igjen dro jeg tilbake til Gjvik igjen, denne gangen med Noah p slep - jeg skulle nemlig vre enda en helg i Gjvik - denne gangen for feire bursdagen til bestevenninna mi den ene kvelden, og bare tilbringe tid med familie den andre kvelden. Noah ble 7 mneder gammel. Jeg ble ogs veldig syk! Jeg skrev litt om at sttten jeg hadde ftt fra leserne mine i forbindelse med f barn betydde s mye for meg - noe den fortsatt gjr ♥ Vi gjorde ogs klart til 17. mai med begge barna for aller frste gang, som endte opp som en vellykket dag med mange fine minner! Jeg delte ogs den store nyheten om at Fredrik og jeg hadde startet p nytt, og at selv om vi egentlig hadde hatt et lite brudd etter de tffe mnedene - valgte bli sammen igjen (til mange av leserne mine sin store glede!)

Mest leste blogginnlegg i mai 2017: Jeg vil ikke se utenlandske flagg p 17.mai!

Juni 2017:

Juni var en fantastisk mned p mange mter. Jeg startet den med en skikkelig (barnefri) date sammen med Fredrik p Farris bad, Fredrik sin tidligere arbeidsplass, og vi hadde den koseligste kvelden noensinne med helt nydelig mat. (Det sier litt om hvor ofte vi drar ut p date nr det kommer med p rskvaladen, haha!) Et par dager senere var det endelig duket for min siste dag som 18-ring - og bursdagen min sto for tur! Mamma og pappa overrasket meg p bursdagen min og kom til oss kun for tilbringe kvelden her. Jeg lagde minnetavle til Noah, og skrev en del temablogginnlegg om mammalivet som slo godt an hos dere. Jeg var dessuten ogs p mitt aller frste bloggermte med de andre side2-bloggerne, og jye meg s nervs jeg var. Noah var med og grt attptil nesten hele mtet, s jeg mtte vugge han utenfor mterommet.

Vi dro ogs p en liten mini-ferie til Gjvik i midten av juni, og var hos fotograf med Noah. Jeg var p skoleavslutningen til lillessteren min i Gjvik hvor hun skulle slutte p ungdomsskolen - og mtte flere av lrerne jeg selv hadde p ungdomsskolen - forskjellen var bare at jeg n hadde Leo i armene mine. Dessuten  havnet jeg p 4. plass p blogg.no etter et blogginnlegg jeg skrev som fikk massiv oppmerksomhet og mange, mange tusen lesere. Det var s gy!

Mest leste blogginnlegg i juni 2017: Jeg fikk igjen en halv million kroner p skatten!

Dette blogginnlegget tok virkelig et par timer gjennomfre, men utrolig gy se tilbake p alt som har skjedd det frste halvret av 2017. N skal jeg lage en etterlengtet middag til en mildt sagt sulten samboer. Jeg hper dere likte blogginnlegget, s snakkes vi igjen litt senere!

God klem

OM KJRESTEN MIN ER UTRO MED DEG, HAR DU OGS SKYLD!

Da noen spurte meg p Snapchat tidligere i dag om jeg kunne skrive et innlegg om hva jeg synes om saken som har blitt skrevet om p mang en blogg i helgen - nemlig om man som singel kvinne eller mann har noe ansvar med tanke p involvere seg i en person som har kjreste, s sa jeg tvert at jeg gjerne kunne skrive om det. Hva synes dere, er dette greit? Er det kun parten som er i et kjresteforhold som har noe ansvar? Jeg synes alltid det er morsomt nr leserne mine kommer med nsker om blogginnlegg, spesielt nr det er om mine meninger omkring ulike temaer som tas opp i media, p andre blogger, eller lignende - S here goes:

Jeg har vrt i denne situasjonen, og jeg kan love dere at jeg ble like kvalm av begge parter. Bde min egen kjreste som hadde sviktet meg, men ogs den andre jenta som ikke var det spor bedre. Jeg var p ingen mte den kjresten som la all skyld over p den andre jenta og tilga partneren min p flekken, her mener jeg at man faktisk er like skyldige begge to. Bde den som er i et forhold med forpliktelser, men ogs den single parten.

For det er faktisk ikke snn at bare man teknisk sett ikke er utro mot noen fordi man selv er singel, s kan man ture frem akkurat som man vil uten tenke konsekvenser. Uten tenke p andres flelser, uten tenke: Hvordan ville jeg flt om noen gjorde dette mot meg, om jeg var kjresten hans/hennes? 

En annen ting hadde vrt dersom den single parten faktisk ikke visste at den andre parten hadde en kjreste, da stiller saken seg annerledes.

Du single, mann, kvinne - hva enn du er, som unnskylder at du ligger med, kysser, eller i det hele tatt innleder et forhold med noen du vet at har kjreste med at "du er jo singel s du kan gjre hva du vil". Jeg har et par ting jeg har lyst til si til deg. Du har kanskje ikke ansvar for at drittsekken som du ligger med, kysser eller innleder et forhold med faktisk har en partner, men du er s absolutt fremdeles ansvarlig for dine egne handlinger. Du har et moralsk ansvar, og du slipper ikke unna det bare fordi du ikke har en partner med forpliktelser. Ingen slipper unna det ansvaret man har for skille rett fra galt.

En ting er derfor imidlertid helt sikkert i mine yne, og det er at vedkommende som var utro mot meg den gangen overhodet ikke var alene om skylden!

DET GIKK JO BRA MED OSS!

vre mamma anno 2018er nok ganske annerledes fradet bli mamma for ett eller flere tir siden. Vi sitter p mer kunnskap om hva som er farlig og ufarlig enn noen gang tidligere, og vi kan ta trygge sikkerhetsvalg for barna vremed mye forskning og statistikk i ryggen.

Til tross for dette, har jeg utvilsomt kjent p flelsen av fle meg som en hysterisk mamma. Som ikke har lyst til ta med babyen min ut p kjretur uten bakovervendt bilsete, som nektet spise noe av maten som frardes nr man gr gravid, og som ikke tr dra p bttur med barna uten redningsvest. Jeg har mistet tellingen p hvor mange ganger jeg har ftt hre fra generasjonene fr min, som ler godt av hysteriet mitt mens de sier: "Da jeg var liten, satt vi i bilen uten belte mens pappa ryket mens han kjrte bilen. Og det gikk jo bra med oss!"

Og det gjr meg rett og slett forbanna. P 70-tallet ble det anbefalt for gravide ryke! Jeg gjentar: Anbefalt! Bestemoren min ryket som en skorstein da hun var gravid med min mamma, men bare fordi det (heldigvis!) gikk bra med henne, s betyr jo ikke det at all forskning gjort p dette i ettertid er feilaktig, og at man dermed kan konkludere med at det er trygt ryke nr man er gravid.

Og det samme gjelder sikre barn i bil med bakovervendt bilsete, legge nyfdte p magen, og bruke redningsvest ute p selv den minste btur, og s videre.

Flger vi ikke disse anbefalingene, s vil vi ikke bare ta valg som strider mot dokumentert forskning som gr p tryggheten til barna vre - men alle barna som har mtte d i forsk p finne ut av hva som er trygt og ikke for fremtidens mennesker, vil ha ddd forgjeves.

For ja, deg gikk det kanskje bra med - men forskingen lyver ikke. Du er n person. Tror du det gikk bra med alle?

Bilde: Skepsis Norge

Har du tenkt noe p hvorfor det ikke er noen her som kan fortelle at det ikke gikk bra med dem?

Enkelte ting var kanskje bedre fr, men sikkerhet er virkelig ikke en av dem!

GREIT AT KJRESTEN DRAR P STRIPPEKLUBB?

Jeg synes det er s utrolig trist at det i dagens samfunn er blitt negativ ladet vre feminist. vre feminist betyr at du nsker like rettigheter for menn og kvinner. Burde ikke alle nske det i 2017?

Jeg skroller meg nedover p Facebook. Et bilde fra en jentegruppe med flere tusen medlemmer, og med sprsml om det er greit at kjresten drar p strippeklubb, dukker plutselig opp foran meg. "Selvflgelig er det greit!" str det gjentatte ganger i kommentarfeltet, og flertallet mener at det er ingen som helst problem i det hele tatt. De som mot all formodning skulle finne p skrive at de ikke ville syntes at det var helt innafor av ulike etiske grunner, fr en lang tirade med drittkommentarer om hvor kontrollerende og sjalu kjrester de er.

Er jeg virkelig den eneste som ikke synes det er greit at kjresten min skulle dratt p strippeklubb? Jeg nekter ikke kjresten min noen ting, men etter  ha lest flere trder som denne, sitter jeg nesten med inntrykk av at jeg er det. N er det jo gjerne snn at man fr kjrester som har noenlunde like verdier som en selv da, og min kjreste ville heldigvis aldri funnet p sttte den industrien slik den er kjent. Det handler ikke om et kontrollbehov eller sjalusi fra min side, men hvor lite tiltrekkende det er tenke p menn som betaler for se kvinner kle av seg. At kvinner er et produkt som du kan betale for, og hvor uetisk jeg faktisk synes det er. Dette gr begge veier, og jeg har heller ingen som helst behov for dra  se p mannlige strippere.

"S lenge det er meg han kommer hjem til, s bryr jeg meg ikke" er gjerne et standardsvar fra andre jenter. Eller den populre varianten "Menn er menn!"

Ok, kall meg prippen - men er ikke dette egentlig ganske fornedrende mot menn generelt? Menn er vel ikke dyr. Folk m slutte unnskylde kjrestene sine, hvis du mener din mann ikke gjr noe galt ved dra p strippeklubb - hvorfor trenger han da en unnskyldning for gjre det?

Jeg hper du vet hvor viktig du er!

Kjre deg som jobber i barnehage.

Du som alltid str med pne armer og tar i mot barnet mitt med et smil. Uansett hvilken dag det er, uansett hva klokka er, og uansett hvilket vr det er. 

Du som frivillig str i flere minutter og forteller meg hvordan dagen til barnet mitt har vrt nr jeg kommer for hente, og som fr barnet mitt til glede seg til dra i barnehagen dagen etter.

Jeg hper du vet hvor viktig du er!

Du som har endels tlmodighet. Du som ble like oppskaket som meg, mammaen hans, nr han sa sin frste setning og han ikke var hjemme hos mamma og pappa.

Du som kan uendelige barnenavn og som viser stor omsorg for alle og en hver. Du som kler p, kler av, trster, klemmer, leser, leker, og er med p gjre en forskjell. For det gjr du.

Jeg tror ikke at jobbe i barnehage bare er en jobb. Jeg tror det er noe mer enn det ogs. Selv om jeg vet at den jobben er frivillig som alle andre jobber, s er det s mye du som barnehageansatt gjr som du kunne ha droppet om det for deg "bare" var en jobb du ville f unnagjort. Alle de fine ordene du forteller meg om barnet mitt og hvordan han er i barnehagen. Hvordan du snakker med meg om dagen han har hatt og alt det morsomme dere har gjort - helt uten trenge det, og hvordan du alltid husker favorittplegget p brdskiven hans til lunsj.

Jeg hper du vet hvor viktig du er!

Tusen takk. Du er fantastisk.

// Del gjerne videre om du er enig ♥

DU KAN IKKE LA DEG FORFALLE ETTER DU BLIR MAMMA!

Jeg leser mye p mammaforum. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg antar fordi det treffer meg siden jeg unektelig er midt i mlgruppen. For en stund siden kom jeg over en trd hvor noen skrev om hvor oppgitte de var over at det var s mange som lot seg forfalle etter de ble mdre og fikk barn. For Hvorfor kan ikke folk bare ta seg tid til sminke seg litt? Det tar jo bare 5 minutter! Hvorfor kan ikke dere mdre med utvasket og slitt hr bare dra til frisren? Og er det s forbanna vanskelig ta p seg klr som kler kroppen sin, og ikke kari traa joggebuksa hver gang man skal ut p butikken? Det verste jeg vet er mdre som skylder sin egen overvekt p at de har ftt barn!

Noen velger til og med si ting som at de forstr hvorfor menn er utro og ser p andre kvinner, fordi ens egen kjreste som fikk baby for en stund siden, ikke ser ut som hun gjorde fr hun fikk barn. Fordi hun har kuttet ut dagsminken, gr mer med joggebukse, og slutter farge hret. Ogs det disse damene mente var la seg forfalle.

Jeg kjenner at jeg blir s eitrende forbanna over lese at voksne damer kan vre s trangsynte. Og hva er egentlig greia med tenke at hvis du klarer noe, s er det ensbetydende med at alle andre skal kunne klare det samme? Litt av en snever tankegang.

Hva om vi begynte tenke at slitt, utvasket hr ikke er et resultat av latskap, men fordi man har drlig rd, er alenemamma og ikke har penger til dra til frisren? 

Hva om vi begynte tenke at  forfalle ikke betyr at man ikke gidder dra p trening, at man ikke orker lage sunn mat, og at man ikke har lyst til  kle seg etter kroppsformen sin. Men at det kan bety at man faktisk bare er forferdelig sliten?

Kanskje har man kolikkbarn. Kanskje har man krevende barn p andre mter. Kanskje har man 6 barn. Kanskje sliter man med sykdom, gr gjennom et tft samlivsbrudd eller skilsmisse? Kanskje prioriterer vi ulike ting. Hva om vi begynner  se etter en annen grunn enn at folk er late til hvorfor noen velger som de gjr.

Du er i hvert fall ingen bedre mamma enn mammaen med joggebukse og bustete hr p butikken, fordi du har sminket deg og gr velkledd. Du er i beste fall dmmende.

drepe dyr for dra p ferie

Er det n ting jeg rett og slett ikke kan fordra, s er det folk som er slemme mot dyr. Kjledyr er ofte prisgitt sine eiere, og det er aldri snn at kjledyr velger bli nettopp ditt kjledyr. Den avgjrelsen er det du som tar for dyret.

N er det hysesong for dumping av kjledyr. Ja, du leste faktisk riktig. Hvert eneste r, nrmere forklart hver eneste sommer, s blir kjledyr dumpet, drept, eller forlatt fordi matmor og matfar skal p ferie og ikke har klart skaffe dyrepass. Vi snakker drukning av hunder sammen med betong eller satt i bur s de ikke kommer seg noen steder, kattunger og katter som blir skutt ihjel med luftgevr eller kastet ut av bilvinduer i full fart. 

Ord blir fattige nr man oppdager at nordmenn behandler sine egne skalte familiemedlemmer p denne mten, og jeg blir direkte skremt over at dette er mennesker som deg og meg. For hva skjedde egentlig med at dyr ogs var familiemedlemmer? Hva skjedde med respekt for dyrenes liv? Nr nordmenn anser det som greit at kjledyrene deres m bte med livet for at de skal f kommet seg avgrde p utenlandsferien sin, nei, da ser jeg rdt alts!! Spesielt nr det er DU som har tatt p deg ansvaret for dette dyret i utgangspunktet. Og det helt frivillig!


Jeg KLARER ikke akseptere dette. Bruk og kast samfunnet vrt nr stadig nye hyder, men nr ble egentlig et dyreliv mindre verdt enn to uker p Gran Canaria?

Jeg har tidligere hatt bde katter og hunder, og det vre villig til drepe egne dyr for f kommet seg avgrde p utenlandsferien sin er faktisk helt vanvidd. Jeg har kanskje ikke dyr n, men i det minste har jeg ren samvittighet og kan skille rett fra galt - mon tro om du som ligger og soler deg p Gran Canaria, med tanken p at Pus ligger p havbunnen i Norge kan si det samme?

Klikk gjerne p liker knappen under innlegget for spre blogginnlegget videre!

EN LITEN OPPDATERING...

Hei alle sammen!

En liten oppdatering fra meg denne fine lrdagskvelden. Vi har hatt en koselig dag sammen og det er s ubeskrivelig deilig med helg. Selv om jeg merker at de ikke er helt slik de var tidligere! Akkurat det slo meg ganske tydelig i gr kveld.

Klokken var nylig blitt tolv da jeg satt i sofaen i stuen i morgenkpen min og gjespet for femtende gangen p kort tid. Fredrik s p en eller annen serie og jeg hadde nok med klare og holde ynene oppe. Jeg visste for vrig ikke hvor mye klokken var fr Fredrik ppekte det etter at jeg foreslo at vi skulle legge oss. Aldri vrt s trtt fr, men guttene sto opp med pappaen sin i dag s jeg fikk sovet ut litt. Det resulterte i en uthvilt mamma som sto opp til to blide og fornyde barn litt senere! Mammalivet alts, det er s herlig.

Foruten at pcen min har tatt kvelden, s har denne dagen virkelig vrt helt nydelig. Jeg vet ikke hva det er med elektronikk og meg, men det er ganske tydelig at det er noe der som virkelig ikke fungerer sammen. Haha! Er det mulig..

Legger med noen bilder av verdens fineste skatten min Leo. Og nsker dere alle en fantastisk lrdagskveld!

BILDER AV KROPPEN MIN?

Er det ett sprsml jeg har ftt mye siden jeg fikk mitt andre barn, s er det "Kan du vise bilder av kroppen din?" sammen med "Har du gtt ned alt du gikk opp i svangerskapet?" og videre oppflgingsprsml om kropp, og om den forandrer seg mye etter to graviditeter.



Jeg husker sprsmlene fra tiden etter Leo hadde kommet til verden ogs. Forskjellen er imidlertid at jeg p det tidspunktet valgte poste en del bilder av kroppen min. Bde nr det var en uke siden fdsel, og noen mneder senere - nr jeg hadde "ftt kroppen min tilbake" om man kan si det snn. Det er tydelig at kroppen etter endt svangerskap er noe som mange er betydelig opptatt av, og kanskje er det ikke s rart heller, med tanke p kroppsfokuset i dagens samfunn.

Men tankene mine har nok forandret seg en del etter sist svangerskap.

Jeg tror jeg inns det for alvor nr jeg gikk p butikken med Noah nr han var omkring to uker gammel. Jeg hadde p meg en av de gamle buksene mine som overraskende nok passet, og en tettsittende genser. Jeg tenkte ikke noe videre over det, kropp hadde jeg ikke en gang viet en tanke enda da barna tok all min tid og de var det eneste jeg hadde ordentlig fokus p. I lpet av handleturen kom jeg i snakk med en dame som spurte om hun kunne f se den lille nyfdte som l i vognen sin. Selvflgelig, sa jeg. Hun spurte deretter hvor gammel han var, hvorp jeg svarte som sant var at han var litt over to uker gammel. "Og s har du ikke mage lenger i det hele tatt? Wow, s flink du har vrt!" utbryter hun.

Mange ville kanskje bare flt seg bra etter ha ftt en slik kommentar, og jeg tror p ingen mte at damen mente det noe annet enn godt, men jeg fikk en skikkelig drlig smak i munnen. Flink? Jeg hadde ikke vrt flink, jeg hadde ligget p sofaen og spist sjokolade fordi ammingen gjorde at jeg fikk et stsug ut av denne verden helt siden vi kom hjem fra sykehuset. Flaks og gener - ja, kanskje. Men flink? Overhode ikke. Det er mye man kan kontrollere - men hvordan kroppen ser ut etter man har fdt barn - det kan ikke alle kontrollere. Enda hvor mye de spiser sunt og trener. Verden er ikke sort hvitt.

Jeg blir faktisk blir oppriktig lei meg nr jeg tenker p alt nybakte mdre m lese og se p nett. Jeg vet med meg selv at jeg er fryktelig til sammenligne meg selv med andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som har som vane gjre det. Jeg tr nesten ikke tenke p hvilket press gravide og nybakte mdre m kjenne p nr de leser blogger og ser bilder i media. Alle har et ansvar her, synes jeg.

Jeg har kastet badevekten og har ingen planer om poste noen bilder av meg halvnaken i fremtiden her selv om det blir etterspurt. Jeg vil ikke skrive om vekt og klesstrrelser. Vi trenger bloggere som ikke bidrar til det ekstreme kroppsfokuset.

S da vet dere det ♥

Klem

KROPPEN ETTER EN FDSEL

Nr jeg vknet i dag tidlig, sjekket jeg etter hvert mobilen min. Og jeg ender som vanlig opp med  scrolle meg nedover facebook-feeden min. Og plutselig dukker det opp: Fotballfrue har postet et bilde av kroppen sin 4 dager etter fdsel!

For vet dere hva? Tenk at det finnes faktisk mdre som gr gjennom bde ett og to svangerskap uten at man egentlig kan se p det kroppene deres - Og hadde ikke media hatt et s ekstremt stort fokus p hylle hengemager og strekkmerker, s hadde kanskje flere vrt klar over at mammakroppen ikke er en og samme kropp, men at det er en samlebetegnelse p alle de forskjellige kroppene man kan ha etter ha bret frem et barn. Og at alle selvflgelig er like flotte og unike, akkurat slik de er! UANSETT hvordan de ser ut.

Det mter meg daglig.

Lise (27) viser stolt frem hengemagen eller Petra (35) bryr seg ikke om strekkmerkene i god blanding med "Slik blir kroppen etter et svangerskap" sammen med bilder av overnevnte. Artiklene overfaller meg nr jeg sjekker diverse sosiale medier, og de blir delt i hytt og pine. Joda, det er fint og flott at vi hyller disse mdrene for kroppen deres, for det skal vi jo i utgangspunktet selvflgelig gjre med kropper i alle strrelser og fasonger - men er det riktig at den evige hyllesten av kropper med ls hud og hengemage etter et svangerskap skal g p bekostning av andre type kropper og aksepten for den?

Bare flg nye med i kommentarfeltet under bildet til fotballfrue ettersom kommentarene kommer tikkende inn. Sprsmlene om "Hvorfor hun har et slikt behov for vise seg frem" kommer garantert. Jeg har sett det fr en million ganger, og jeg kommer garantert til se det igjen.

Men disse mdrene med strekkmerker og hengemage - de fr ikke disse sprsmlene. De blir bare hyllet, de. Hvorfor er det slik? Jeg postet selv et bilde av meg i en badedrakt nr det var 9 mneder siden fdselen - og dessverre for meg, hadde ikke kroppen min fryktelig synlige tegn til at jeg hadde bret frem et barn for under ett r siden. Jeg fikk slakt s det holdt! Sprsmlet jeg satt igjen med var: Hadde jeg ftt samme slakt om jeg hadde hatt 10 synlige ekstra kg, og magen full av strekkmerker? Mest sannsynlig ikke.

For hvorfor m egentlig fotballfrue ha et svar p hvorfor hun vil vise seg frem, om ikke mdrene med hengemage trenger det? 

Akkurat som at de som ikke har ftt hengemage etter svangerskapet sitt kan noe for at de ikke har ftt det. "Beklager at jeg ikke fikk strekkmerker", liksom!

Vi skal hylle mammakroppene vre for alt de er verdt. De har gjort en like fantastisk jobb, alle sammen. Det kan ikke mles ut i fra hvordan kroppene vre ser ut. Hengemage eller ei. Men Caroline Berg Eriksen kan ikke noe for at hun ikke har masser av ls hud eller strekkmerker p magen sin eller p kroppen sin generelt etter svangerskapet sitt.

P samme mte som at de som fr kroppen sin merket etter et svangerskap, p den ene eller den andre mten - ikke kan noe for det.

Alle skal f lov til vre stolte over kroppen sin etter  ha bret frem et barn, uansett pokker hvordan de ser ut. Vi skal f lov til vise oss frem! Vi skal f lov til vre stolte!

Og vi skal ikke mtte trenge forklare oss, uansett hvordan vi ser ut. Vi m snart klare akseptere at vi ikke er like, og at vi aldri vil bli helt like. Vi er forskjellige, vi kommer i alle strrelser og fasonger, og det samme gjr kroppene vre etter endt svangerskap. Vi kommer ikke unna det uansett om vi velger kun fremme gjennomsnittskvinnen. Og det faktumet at vi er forskjellige synes jeg vi br omfavne, ikke kritisere. Vi m trre vise oss frem, uansett hvordan vi ser ut, og med det vise alle unge jenter som vokser opp i dette fryktelig utseende-fikserte samfunnet at man er fin og bra nok uansett hvordan man ser ut. Og at ingen kropper er bedre enn andre.

Jeg er, akkurat som fotballfrue, s innmari lei av det evige fokuset p hvordan mammakroppen "egentlig ser ut" 

For vet dere hva? Det er det faktisk ikke et fasitsvar p!


Foto: Caroline Berg Eriksen

HVA GJR JEG N?!

Som dere vet er skole veldig viktig for meg. Tryggheten i det skaffe seg en skikkelig utdanning - det er viktig for meg. Og det ble enda viktigere for meg etter jeg fikk barn.

Jeg har hatt et stort dilemma som jeg har tenkt mye p den siste tiden. Skal jeg starte p skolen til neste hst, eller skal jeg ikke? Minstemann vil da vre like under ret, og jeg nsket underske mulighetene for at Fredrik kunne f et par mneder i permisjon - Slik at lille Noah ikke m starte i barnehagen nr han er 8 mneder i august, nr jeg m begynne mitt frste r p videregende.



Videregende med to sm barn ved siden av... Det blir nok helt vanvittig tft, p alle mulige mter. Men jeg vil vre et forbilde for andre i samme situasjon som meg, ved vise at man fint kan f seg en utdannelse selv om man fr barn tidlig. Det er klart det er mye tffere f seg en utdannelse med et eller flere barn p slep, men jeg vil vre med fjerne det stemplet unge mdre ofte fr med at det bare blir antatt at man aldri kommer til skaffe seg utdanning, og at unge mdre derfor ikke kommer noen vei her i livet 

Noen m vre en inspirasjon for de som ikke har motivasjonen selv. Og jeg vet veldig godt med meg selv at jeg kan f til det. Jeg har masser av viljestyrke og VET at jeg kan klare det. Jeg nsker f det til.

Men for noen uker siden mistet jeg mye av motivasjonen. Det begynne p skolen igjen til neste hst eller ikke, ble plutselig et stort dilemma - grunnet den nye fravrsgrensen.

Jeg ser at denne fravrsgrensen kommer til  ramme meg hardt. Videregende skole kan vre tft nok i seg selv - Det krever mye jobb opprettholde gode karakterer. Vi ser jo hvor mange som dropper ut av videregende selv fr denne grensen ble et faktum. Det er en krevende jobb gjre det bra p skolen. Oppe i dette har jeg i tillegg, i motsetning til de fleste andre elever som denne fravrsgrensen ogs gjelder for, ansvaret for to sm barn. Med alt som garantert flger med av vkennetter og pflgende barnehagestart. ha barn er krevende, utmattende, og heldigvis helt fantastisk.

Jeg skulle likt og sett vr kjre kunnskapsminister mtte forholde seg til fravrsgrensen p samme mte som jeg m n om jeg skal ha en sjanse for f meg en utdannelse. Jeg skulle likt og sett han fle seg s hjelpels og oppgitt som det jeg er akkurat n. Jeg skulle likt og sett hvordan han hadde taklet tanken p videregende slik jeg m n. Hvor bare det at jeg m st i alle fag kan bli en utfordring. Vel viten om at fravrsgrensen er p 10%, og ogs om at man ikke alltid kan dokumentere at man er s sliten at man nesten kaster opp. For s slitsomt er det faktisk  vre forelder av og til. Og det kan jeg dessverre ikke dokumentere.

For ikke snakke om hvor forbanna urettferdig denne regelen er for de som sliter med mer enn bare vre slitne etter vkennetter med to barn: Psykiske lidelser, angst, depresjon. Noen som har forslag til hvordan man kan dokumentere eksempelvis et angstanfall, anyone?

Og jada - jeg har valgt f barn selv. Det var mitt valg, og jeg visste at utdanning ville bli tffere i det jeg tok dette valget, to ganger p to r. N er noe som i mitt utgangspunktet var tft, er n blitt enda tffere. Jeg nsker det minst like mye som andre elever ved videregende skole som denne regelen ogs rammer p urettferdig vis.

Jeg driter egentlig i hva grensen er p, om det er 10 eller 15% - det utgjr ikke den store forskjellen. Er jeg borte fra en skoledag hvor det er fagdag, og jeg vet at jeg ikke kan dokumentere at jeg har sovet 2 timer p 5 netter - S kan det i noen fag vre nok til at jeg fr advarsel om stryk i faget. 

For all del - jeg har full forstelse for at noe m gjres for forhindre skulk, nr dette (tydeligvis) er et s svrt problem blant elever ved videregende at kunnskapsministeren og stortinget ser seg ndt til innfre en fravrsgrense som rammer alle, og ikke bare kjernen av problemet: Skulkerne.

Jeg forstr hvilken intensjon denne grensen i utgangspunktet skal ha: Senke fravret p grunn av skulk blant enkelte elever. Og gratulerer, det klarer dere helt sikkert n.

Det som er s forbanna synd, er sitte se p hvor mange ikke-skulkere som m betale prisen.

Deriblant meg.

JEG VIL IKKE SE UTENLANDSKE FLAGG P 17.MAI!

 

(Dette blogginnlegget er ett r gammelt)

Og nei, det er ikke rasistisk. 

Det handler ikke om ikke godta andre religioner og kulturer. Det handler ikke om ikke ha et nske om integrere flyktninger eller utlendinger som bor her i Norge. Det handler bare enkelt og greit om at det er Norge sin nasjonaldag. Da er det jo bare naturlig kun bruke Norges flagg, flagget som tilhrer Norge, som du ogs er hjertelig velkommen til bruke selv om du opprinnelig er fra et annet land. Feir gjerne Norges nasjonaldag med oss, men bruk for all del Norges flagg!

Ville det ikke vrt fryktelig rart om nordmenn som er bosatt i USA skulle st p nasjonaldagen deres og veive med det norske flagget? Ville det ikke vrt enda mer rart om nordmennene skulle reagere med mene at USA er rasistiske, hvis de hadde ftt beskjed om at det var fint om de kunne bruke USA sitt flagg p USA sin nasjonaldag?

Jo.


17. Mai er ikke USA sin nasjonaldag. Ei heller Danmarks, Englands, eller Pakistan sin. Det er Norge sin, s hvorfor i alle dager skal vi veive med noe annet enn det norske flagget?

En super 17. Mai nskes deg og dine ♥

Klikk gjerne p liker knappen under innlegget for spre blogginnlegget videre!

DERFOR SKAL VI OFFENTLIGGJRE NAVN P PEDOFILE

Jeg advarer mot sterkt innlegg:

I det siste har det dukket opp noen lite hyggelige videoer i Facebook-feeden min. Vel, de er kanskje lite hyggelige - men veldig viktige.

Jeg har ftt med meg flere videoer av eldre, pedofile menn - som blir filmet nr de blir mtt av en smbarnsfar i 20-rene nr de egentlig tror de skal mte mindrerige jenter som de nsker  ha sex med, det har ogs vrt tilfeller hvor mennene har nsket lokke "jenta" til seg.

 Denne smbarnsfaren jobber for at pedofile skal bli tatt, og lager seg fake bruker p diverse nett-tjenester, og utgir seg for vre (blant annet) en 14 r gammel jente. Han tar ikke initiativ til snakk om kropp og sex i samtalene, men stopper det ikke dersom de eldre mennene han snakker med starter med dette nr de sender meldinger til hverandre. Mennene tror den de snakker med er en mindrerig jente, men s er det egentlig en smbarnsfar som har tatt loven i egne hender og som nsker f pedofile tatt.

Han gjr det helt tydelig for mennene i den andre enden at han er en 14 r gammel jente. Likevel lar ikke de pedofile alderen stoppe dem - tvert i mot. Og det ender ofte med at de etter hvert spr om de kan mte jenta (Som da egentlig er smbarnsfaren som nsker ta pedofile) Men smbarnsfaren tar heller aldri initiativ til sprre om de skal mtes.

Jeg har ftt med meg litt av debatten om hvorvidt det er riktig skulle offentliggjre navn p pedofile eller ikke - I kjlvannet av disse sakene. Og jeg har gjort meg opp en mening. 

Politiet uttaler i et intervju med p3.no i forbindelse med denne saken at Man kan gjerne vre lagspiller med politiet, men gjr det da p riktig mte. Gi oss gjerne tips, men fremprovosere straffbare handlinger - det liker vi ikke. Sammen med at han mener at smbarnsfaren burde slutte med det han gjr.

Men gr det egentlig an fremprovosere en handling som vi alle vet med sikkerhet at er ulovlig? 

Jeg mener, det er et valg du selv tar, og du vet vel at du ikke kan beg en straffbar handling selv om du blir "provosert" til det. Jeg vet at jeg ikke kan stjele sjokoladen i butikken selv om jeg har veldig lyst p den. Jeg kan ikke si at butikken som selger sjokoladen fremprovoserer at jeg skal beg en straffbar handling ved stjele den - Bare fordi de gjr den tilgjengelig for meg.

Dessuten har jeg liten tro p at det gr an fremprovosere det faktum at du er pedofil. Det er noe du enten er, eller s er du det ikke. Det er ikke noe snn "Kan vre pedofil dersom en 12 r gammel jente sender deg meldinger" 

Det er ikke snn at det at du er pedofil plutselig kan dukke opp bare de som snakker til deg sier de riktige ordene og bruker riktige formuleringer over noen meldinger.

At noen, og da spesielt politiet, gr ut og sier at de ikke liker det denne smbarnsfaren gjr fordi de mener han fremprovoserer en ulovlig handling, gjr meg derfor ganske forbanna.

Ville ikke du visst det om naboen som ser inn i hagen nr barna dine leker der, er en pedofil mann eller ikke? For det er jo det som er s skummelt med pedofile, det kan vre hvem som helst. Det kan vre naboen din. Det vet vi ikke. Det kan vre han snille mannen (Eller damen, for vrig!) som du med jevne mellomrom mter p nrbutikken nr du handler der med barna dine. 

Mange bruker argumentet med at vi ikke skal offentliggjre navn p pedofile p grunn av at familien deres ikke skal lide for deres grusomheter. Akkurat det er jeg i enig i, men samtidig forstr vel alle oppegende mennesker at det ikke er familien til den pedofile sin feil at den pedofile har gjort forferdelige ting.

Og hvis det faktisk blir aktuelt offentliggjre navn i fremtiden, s er det jo faktisk vrt ansvar og ikke minst opp til oss  srge for at det ikke gr utover familien deres, men at fokuset er p gjerningsmennene: De pedofile.

Screenshot tatt av noen av meldingene smbarnsfaren har mottatt etter han utga seg for vre en mindrerig jente.

Bilde er hentet fra: http://p3.no/dokumentar/jakten-pa-barneovergriperne/

Det jeg for vrig er redd for angende dette, er at hvis det blir reelt offentliggjre navn p pedofile i fremtiden, s kan det komme til misbrukes og det kan helt sikkert skje at noen uskyldige blir offentliggjort. Det er ikke greit, men det er kanskje noe som kan komme til skje - og det m vi vre klar over. Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi srger for at det er tilstrekkelig med bevis i alle sakene hvor navn skal bli offentliggjort - For unng at uskyldige skal bli satt i den forferdelige situasjonen det er bli offentliggjort med navn for en forbrytelse du ikke har begtt - Men og samtidig srge for at de som er pedofile blir tatt for det.

Verken denne saken eller andre saker er helt sort hvitt - Men jeg synes faktisk at barnas trygghet gr foran alt. Alt for gjre at barna er s trygge som de mulig kan vre, og alt for at vi skal gjre det vi kan gjre for unng at overgrep p barn skal skje i fremtiden.

Noen av de overgrepene som kan skje i fremtiden, kunne kanskje vrt unngtt om de offentliggjorde navn. - Det synes jeg er et av de viktigste poengene i denne saken.

HVA ER DET SOM SKJER MED FOLK?

Fredrik, Leo og jeg kom nylig hjem fra butikken, og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er ganske overveldet. Godterihyllene var s og si ribbet for alt av godteri, og nr jeg sjekket facebook-feeden min p mobilen min nr vi kom ut av butikken s jeg at butikken vi var p var langt fra den eneste som var tomme. Jeg leser om folk som kjper 35 kg med godteri p nyhetssider og butikker som selger flere tonn om dagen. Jeg hadde egentlig ikke forventet noe annet, men jeg synes det er viktig tenke over noe oppe i disse vilt lave godteri-prisene.

Jeg har selv kjpt meg godteri, men jeg orker knapt 3 biter fr posen ligger i matskuffen vr til Fredrik har tmt den over en lengre periode. Jeg kjpte 1 kg, og det er nok det alts, men det kunne aldri falle meg inn hamstre inn flere titalls kilo med godteri eller andre pskevarer. Hvorfor? Spr du kanskje.

Jeg har de som ikke har fullt s mye penger i tankene, og som ser p denne priskrigen som en mulighet til endelig kunne fylle pskeeggene til barna sine fordi smgodt og godteri generelt er ganske dyrt, og fordi jeg kan se for meg at det ikke er noe de med veldig drlig rd kan prioritere til vanlig. Og s mter de tomme godteribokser i butikken fordi folk gr bananas i godterihyllene og ikke klarer tenke litt p andre som kanskje vil kjpe litt godteri de ogs.

Det gjr meg egentlig ganske trist. Jeg skjnner at det er kjempefint f billige matvarer og spare penger, men nr folk blir s grdige at de river til seg alt de kan og tar med seg maaange kilo med godteri og andre pskevarer slik at det blir helt umulig for andre f tak i, og da spesielt de som ikke har rd til disse varene til vanlig, da kjenner jeg at jeg reagerer litt. Det er kanskje bare meg, men jeg synes det skal kunne g an begrense seg litt. 

Alle skal selvflgelig kunne benytte seg av tilbudene og de ekstremt lave prisene, men det gr alle veier - Hvis du drar med deg 20 kg godteri hjem fordi det er s billig nr du ellers fint har rd til kjpe deg godteri nr det ikke er p tilbud - S er det faktisk lov tenke p mammaen med drlig rd som mter tomme bokser med godteri og som trodde hun endelig kunne kjpe litt pskegodt til barna sine.

Foto: VG.NO

DEN FRSTE GANGEN

Hei dere! N var det p tide med litt mobilblogging, for frste gang. Vi har gtt en tur og endte opp p kaf. Det var s utrolig nydelig vr i dag at vi ikke klarte la vre g ute en tur! Leo storkoste seg i vognen og synes det er s morsomt g tur nr det er s mange mennesker i byen. Han elsker jo mte nye mennesker!

Vi skal g litt videre straks fr vi setter kursen hjemover. Da blir det lrdag, god mat, og bare slappe av. Det blir godt!

ER JEG DEN ENESTE?

Det er det samme hvert r.

N som det nrmer seg jul, kommer ogs denne gaveprisdebatten tilbake. Den kommer ogs med jevne mellomrom tilbake i lpet av ret med tanke p bursdagsgaver. Det presset p om kjpe de fineste julegavene, barnas forventninger og drlig konomi blant flere foreldre. Skal foreldrene til barna i en barnehage og p skole lage en regel p hvor mye penger man kan bruke p gaver til hverandre?



Jeg tenker at det ikke lser noe i seg selv. Det utsetter bare sannheten. Jeg tenker at det m vre mye bedre prve lre barna fra tidlig alder at alle ikke har rd til like mye. Bde nr det kommer til bursdagsgaver, julegaver, mat og klr. Man har forskjellig inntekt, alle har ikke like mye penger, men at man skal sette like stor pris p alle gavene man fr, uansett om det er den nyeste cden til Marcus og Martinius, eller om s et hjemmelaget kort.

Det er ikke ndvendig sette en prisgrense p gaver barna skal gi til hverandre. Da er fokuset allerede p feil sted. Fokuser heller p lre barna at det faktisk er tanken som teller (uansett hvor klisjeaktig det er) og at gaver ikke handler om det nyeste og beste, men at man vil glede hverandre med gi noe, uansett om det er lite eller stort, nr man har bursdag eller skal feire jul.

Det er ikke barna som legger opp til dette presset om kjpe de fineste og kuleste, og dermed ogs dyreste, julegavene eller presangene til bursdagselskapet til 5-ringen. Det er vi. Foreldrene.

Og som Casa kaos har skrevet tidligere om p sin blogg, "Klart kan barn f brukte gaver!"

For livet er snn. Man har forskjellig lnnslipper, og livet er ikke rettferdig, og det kan vi like gjerne lre barna vre frst som sist. Ved 堫late som om alle har like god eller drlig rd ved sette en prisgrense p gaver, utsetter vi kun lre barna noe veldig viktig.

Er jeg den eneste som tenker slik? Hva tenker dere?

Her har du lykkejegeren din.

Jeg advarer mot sterke bilder.



Foto: Tv2.no

Jeg fant dette p TV 2 nyhetene sin Facebookside i gr kveld. Om ikke bildet var nok i seg selv, s var hvert fall kommentarfeltet det.

"Alle bilder trenger ikke vises!" str det s fint, gjentatte ganger i kommentarfeltet. Tv 2 blir sterkt kritisert for vise bilder som dette.Men hvorfor i alle dager skal vi skjermes for virkeligheten? Deres virkelighet, faktisk. For vi glemmer vel ikke at dette er virkeligheten til disse menneskene, eller?

Jeg hper du ser dette Carl I. Hagen. Her har du lykkejegeren din.

Sov godt i natt.

"You have to understand -

That no one puts their children in a boat, unless the water is safer than the land"

TIL DU SOM MENER AT DETTE ER GALT!


Jeg kjenner at jeg blir fly forbanna nr jeg ser enda flere anbefalinger i media fra selvutnevnte bedrevitere og eksperter i alt mulig rart.

N har det nemlig kommet frem at eksperter, psykologer, eller hvem enn det er n, frarder foreldre fra kysse barna sine p munnen - fordi det visstnok er for "seksuelt".

I tillegg til dette, mener ogs psykologen at dette er forvirrende for barnet, i og med at han ogs ser mamma og pappa kysse.

Jeg nusser barna mine p munnen nr det faller meg naturlig. Nr de skal legge seg, eller fr jeg drar fra dem p butikken eller ut en tur p kaf. Min eldste tar flere ganger initiativ til det selv for vise at han er glad i meg. Nr han skulle ha lyst til det neste gang.. Skal jeg da svare ham at det kan vi ikke, fordi eksperter mener at det er for seksuelt? Da skal jeg i hvert fall love deg at barnet mitt ville blitt forvirret. Barnet mitt vet jo ikke hva det ordet betyr en gang!

For ikke snakke om hvordan disse menneskene klarer se noe seksuelt ut av at noen viser kjrlighet ovenfor sitt eget barn! Snakk om seksualisere alt s til de grader. Jeg synes det er helt usmakelig skulle vri det  kysse barna sine p munnen om til  handle om noe seksuelt, nr det utelukkende handler om vise omsorg og kjrlighet.

Det kommer en dag hvor de lper rundt og mye heller vil nusse p kjresten sin, s mens de enda er sm og fler trygghet og kjrlighet av at de fr et nuss av mammaen og pappaen sin, ja, da skal i hvert fall mine barn f den omsorgen s lenge de nsker det.

Det er jo ogs fryktelig lite vi fr gjort til slutt, om vi skal lytte til alle disse ekspertene og psykologene som frarder bde det ene og andre, og ikke minst skifter mening fortere enn jeg skifter sokker. Nei, jeg stemmer for at man gjr det som faller seg mest naturlig, og at man gjr det man synes er mest naturlig for seg selv og sitt barn. Det er helt greit om du synes det er unaturlig og at du ikke vil gjre det selv, men du kan ikke kreve at andre skal mtte fle det p samme mte. Vi er nemlig ulike.

JEG SKAMMER MEG.

Det var tydeligvis ikke nok at regjeringen vr sa at vi skulle "se an situasjonen" vedrrende sende bter til flyktninger nr dden ved middelhavet i april tider i r. Her var det ikke snakk om hjelpe de som trengte det aller mest, for det var mye mer behagelig sitte p vr hye hest hjemme i rike Norge for se p at alle andre, til og med lille Island, hjelpe disse menneskene som var kort tid fra drukne i middelhavet. Mange gjorde ogs nettopp det.

Aldri vrt noen spesielt stor fan av FRP. n ting er innvandringspolitikken deres i seg selv, men p debatten p NRK sto Carl I. Hagen frem med at de ikke vil ta i mot noen flyktninger i nd, flyktninger uten et hjem grunnet krig i hjemlandene deres, fordi de nsker holde Norge norsk. Nr det er mer betydningsfullt at samfunnet vrt holdes mer norsk enn redde mennesker i nd, ja, da er det jammen meg lov tenke sitt.

Tanken om at jeg sitter i sofaen min, hjemme i min store leilighet med et soverom vi ikke en gang bruker, mens flyktninger med grtende halvnakne babyer dukker opp p nyhetssendingen p tven vr i ingenmannsland og med en vannflaske som strste bagasje, den er egentlig bare mildt sagt helt jvlig.

Foto: Aftenposten.no

Jeg fikk (som sagt) med meg denne debatten p NRK for noen dager siden, og da kom det ogs frem at FRP heller ville hjelpe flyktningene der de er. Vi kan jo selvsagt ikke hjelpe absolutt alle (selv om jeg er HELT for at vi skal hjelpe s mange som mulig!) men jeg kjenner at jeg lurer veldig p hva de tenker om flyktningene som akkurat n er ute p kantrete bter i middelhavet. Hvordan skal vi hjelpe de der de er?

Er det ikke egentlig om gjre komme seg s fort som overhode ned dit for hjelpe de som trenger det som mest?

I gr kom det ogs frem at AP ville hjelpe 10 000 flyktninger til Norge. Jeg synes det er et latterlig lavt tall i forhold til hvor stor plass vi har, hvor mange resurser vi har, og ikke minst: i forhold til hvor mange vi faktisk kan ta inn uten at det fr fatale konsekvenser for velferdsstaten og samfunnet vrt. Jeg kjenner at jeg skammer meg litt over at Norge ikke er villig til gjre mer.

"Nr vi stopper vre menneskelige, det er da vi har mistet medmenneskeligheten vr" Og beklager mtte si det, men den har vi penbart mistet for lenge, lenge siden.

(Som dere vet har vi ingen form for Internett hjemme enda, derfor er dette et forhndskrevet innlegg som jeg skrev i gr. Orker ikke beskyldninger for plagiat nr jeg helt tydelig vet at dette ikke en gang er skrevet i dag)

HVA ER PROBLEMET?

Tidligere i dag harside2 postet bilde som er tatt av Helen Aller. Nemlig bildet som er vist under.

Morenvarfryktelig redd for at fdselen skulle ende ikeisersnitt, og s endte det med at den gjordenettoppdet. Moren fortalte Helen, fotografen, at hun ville ta dette bildet for vise atdetsom var hennes strste frykt skulle ende med redde begges liv.

Bildet har florert i media de siste dagene, og meningene er mange. Veldig mange.



Med seg har ogs bildet startet et rabalder av en annen verden. Debatten rundt keisersnitt diskuteres, og med det ogs at bildet er for sterk kost og at det inneholder "sttende seksuell innhold"

Jeg vet ikke hvilken kronidiot som sekualiserer det at et barn er kommet til verden, men det er sikkert og visst og at noe er fullstendig riv ruskende galt nr man kan lese slike ting under bilder som dette.Vim for all del huske p at det helt klart er bildet som er problemet, og ikke de som faktisk seksualiserer et bilde av en nyfdt baby p mors nakne kropp.

"Men det er ekkelt. Babyen skal jo ikke ligge der!" Leser jeg s fint. Kan ikke noen vr s snill forklare disse menneskene hvordan en naturlig fdsel foregr, eller vil det ogs bli diskutert fjernet fra facebook og sosiale medier for det "er sterkt og sttende innhold"?

Det er ogs (tydeligvis) veldig mange som mener at keisersnitt burde vre ulovlig for "det burde ikke vre lov ta en snarvei nr man fder" skrives det i kommentarfeltene.

Utsagnet blir bare s hjerneddt at jeg fr lyst til legge meg ned i fosterstillingfor grte, men jeg skal prve la vre. Hva mener de at man skal gjre nrkeisersnitter eneste utveida? Fortelle den fdende moren at keisersnitt ikkeblir aktuelt fordi noen ser p det som en snarvei, til tross for at det kan redde livet til bde henne og babyen?

Jeg setter ogs et stort, svart sprsmlstegn rundt hvilke andre bilder som blir postet p Internett, men som aldri blir klaget p eller diskutert fjernet.

Krigsbilder, srede mennesker, blodbad og dyremishandling (noe jeg faktisk, tro det eller ei, har funnet i facebook feeden min i form av videoer!)

Men et bilde av en nyfdt baby p sin mor, ja, det blir jammen meg for sterk kost.

- Nominer bloggen til rets prisutdeling for bloggere ved klikke deg inn HER -

MAN BURDE GJRE ALT FOR MANNEN SIN!

Jeg fant et blogginlegg(klikk HER for lese det)i dag tidlig, og jeg ble sittende lettere sjokkert over hva som str skrevet. I hennes verden er det (tilsynelatende) slik at du skal leve for tilfredstille mannen din og hans behov. 60 tallets kjnnsroller var plutselig tilbake.

Dessverre er ikke utsagn som dette srlig sjeldne. Her om dagen leste jeg p et bilde hvor det sto en lang liste med ting du burde gjre for mannen din fordi "han fortjener det" og fordi det er din plikt. Men "plikt"? Har man en plikt ovenfor mannen man velger vre sammen med, og hvorfor i alle dager fikk jeg ikke beskjed om dette tidligere?

Det var ikke grenser for hva du skulle gjre for mannen din og hvordan du skulle opptre med ham i nrheten. Og den verste delen er kanskje at jeg fikk inntrykk av at det bare skulle mangle.Hvorfor er det snn at jeg skal vie all min tid til tilfredsstille min mann? Klarer han ikke ta ansvar for sin egen livsglede? M jeg gjre det for han, og hvorfor klarer han ikke dette p egenhnd?

Jeg er s dritt lei :"Slik fr du han til like deg!" eller "Slik unngr du at han blir lei" og snn og snn gjr du s han skal gjre det og det.Hallo likestilling. Hvor er du?



NOE TENKE OVER

Jeg er ikke en av de som har sluttet kjpe klr p HM etter dokumentarserien sweatshop ble vist via aftenposten. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, for jeg bryr meg, men jeg bryr meg bare p en annen mte.

I starten var jeg litt snn "ALDRI MER HM" Og "KJPE KLR P CUBUS? SKJER IKKE".. Ja, dere skjnner, sant? Men etter hvert s kom jeg til tenke p en ting. For tenk om vi alle sluttet kjpe klr p HM? Eller Cubus, for den saks skyld. Hva ville skjedd med barnearbeiderne?

Jo, de ville hyst sannsynlig ha mistet jobben. Og selv om dette er rett ut forferdelig, s ville det jo vrt enda verre om de mistet det de har leve for? Selv om lnnen er uakseptabel drlig, s er det jo det de lever av. Mister de det de lever av, s m de finne p noe annet.

Leo med sine nye klr! Var han ikke bare helt nydelig da?

Og hva ville vrt noe annet? Jeg vil trre pst at det ikke er slik at man bare kan ske nye jobber i for eksempel kambodsja, som er hvor sweatshop ble filmet.Jeg tror neppe det er som her i Norge, hvor du kan stikke innom Statoil med CV, skjorte, og godt humr, og dermed f jobb.

Nei, jeg tror at det finne en ny jobb i Kambodsja (blant 14,15 millioner andre mennesker) er rimelig vanskelig. Og da m man jo finne andre utveier, for man m jo leve, sant? Man m ha mat p bordet. Man m jo ha vann. Drikke.

Og da ville vel mange prostituert seg. Noe som, dessverre, er veldig vanlig i fattige land. Det mener jeg er hakket verre.

S jeg tror faktisk at det ville vrt mer deleggende enn det ville vrt nyttig, om alle skulle stoppet kjpe klr fra ja, for eksempel HM.

Jeg sier ikke at lnnen de fr er grei, og at de bare kan leve snn - for det synes jeg absolutt ikke. Jeg synes noe burde gjres, noe drastisk, og veldig raskt! Men hva ville skjedd om vi alle stoppet kjpe? Ville ikke det gitt motsatt virkning?

KJRE MARIANNE AULIE

Jeg ser du fr mye pes om dagen fordi du ammer din (snart?) 4 r gamle datter. Fra andre bloggere, i kommentarfeltet p nyhetssider p facebook, nettforumer, ja, jeg kunne faktisk nevnt i fleng. Men jeg velger la vre, for det er ikke poenget her.

Jeg vil bare si at jeg synes du er tff. Neida, ikke fordi du ammer - men fordi du str frem med det valget du har tatt, og at du har tatt det fordi det fles mest riktig for ditt barn og deg. Jeg er selv blogger, men jeg tror sannelig ikke jeg har ftt s mye refs i hele min bloggkarriere som du har ftt de siste dagene. Totalt rlig.

Det ordet som gr mest igjen er "sj". At folk rett og slett synes ammingen er ekkel nr barnet er faretruende nr skolealder. Men Marianne, jeg velger tro at disse menneskene glemmer at de selv drikker morsmelk livet ut. Ja, bortsett fra at denne egentlig er forbeholdt kalven

Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt paff nr jeg leser i diverse kommentarfelt her. Det er ikke mte p hva man synes om dette og at det er helt forferdelig ekkelt. Og det er n greit, jeg m innrmme at det er fryktelig sjeldent jeg hrer om noen som ammer barn i 4-rs alder, men hvem er jeg til dmme andre foreldre for valgene de tar?...

Og jada, mange er lite begeistret for at du stilte opp i se&hr, jeg kan ikke si at jeg ikke er en av dem, men det handler mest om at jeg er lite begeistret for se&hr i utgangspunktet ;-)



Og vil du amme ditt barn til hun er 10 r for min del, hva angr det meg? Akkurat. Jeg tror vi glemmer at vi ikke m ha en mening om absolutt alt.

For folkens, som mamma m jeg bare lre velge mine kamper, p samme mte prver jeg velge ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.

DET M TA SLUTT

Hei alle fininger!

Hper dagen deres har vrt strlende. Her hat det gtt unna alt for fort, og pakkingen er om ikke s lenge over. Nok om det. I dag ble det middag ute. Igjen. Jeg har sagt det til Fredrik, og n sier jeg det til dere: Vi kan serist ikke fortsette med det. For det frste br jeg lage hjemmelaget mat hjemme fordi det er best, for det andre er det mye sunnere om man lager selv, for da har man bedre kontroll p hva man putter i maten, og for det tredje blir det fryktelig dyrt med middag ute hver dag i lengden! S nr vi flytter n blir det slutt. N ble det riktig nok slik i dag fordi vi hadde pakket ned alt av bestikk, tallerkener og ja.. Egentlig alt p kjkkenet! Snn gr det nr du blir litt vel ivrig med flyttingen...







Jeg har sett at noen av dere har savnet matoppskrifter i bloggen min, og jeg skal virkelig se hva jeg kan gjre! Blir veldig godt f utvidet bloggen min litt, til mer enn bare hverdagen min som mamma.

Uansett, det ble italiensk pizza til middag, og jeg trenger vel ikke fortelle dere at det var himmelsk? Ruccola er s fantastisk godt p pizza at jeg har ikke ord. Leo spiste riktig nok melk, og han var strlende fornyd han ogs :-)

N roper badet p meg, og Leo har endelig sovnet! Vi snakkes senere♥

JEG KAN IKKE TRO DET!

Det finnes faktisk rettferdighet i verden, dere. Det hadde jeg ikke trodd.

Endelig er det lovlig med homoekteskap i USA, det tok jammen meg sin tid. Vi er jo tross alt i 2015! Jeg kjente at jeg ble helt rrt nr Barack Obama twitret "#LoveWins etter kunngjringen om at homofilt ekteskap var lovlig. Jeg har alltid synes at loven mot homofilt ekteskap er helt p trynet. Vi kan gjerne lukke ynene vre og late som om at homofile ikke eksisterer ved nekte dem gifte seg, men de vil ikke forsvinne av den grunn - de vil bare ikke gifte seg.

Jeg blir flau over mine medmennesker som bruker bibelen som argument og snakker om det ikke er meningen vre to av samme kjnn i et forhold eller ekteskap. Jeg tror mange av oss glemmer at kjrlighet er s mye mer enn det reprodusere seg selv. For selv om det kanskje ikke er "meningen" at to av samme kjnn skal vre sammen, fordi man ikke kan f barn p den mten, betyr ikke det at det er noe mindre riktig. Kjrlighet er kjrlighet.



Foto: The white house

For meg er det veldig viktig oppdra snnen min til se at alle er like mye verdt og at alle har like mye rett til gifte seg og til vre sammen, homofil eller ikke. Vi m huske at ingen er fdt homofob, det m lres.

N venter jeg bare spent p at homofile skal f lov til gifte seg i kirken her i Norge p lik linje med alle heterofile. For det skulle helt rlig bare mangle!!

JEG ER EN HORE

I flge (tydeligvis) ganske mange er jeg en ls hore siden jeg ble mamma som 16-ring. Det har jeg ftt erfare via mitt kommentarfelt.



Fr du barn nr du er ung, er du en hore. Ogs gjerne ls. Venter du noen r, er du ingen hore, og hvert fall ikke ls! Alderen har definitivt alt med dette gjre. Fryktelig logisk, spr du meg.

Og fr du barn med flere menn, ja, da har du hatt sex med flere hundre stykker, og er ogs gjerne ls og horete.

Men stopp en halv?...Det m vre noen (eller kanskje ganske mange) som tydeligvis var fravrende under naturfagstimen i 9 klasse. Seksualundervisningen, for vre mer presis.

NEWS FLASH: Det er nemlig ikke slik at man kun blir gravid nr man har pult X antall stykker. ha sex n gang kan vre nok til bli gravid. Derfor sliter jeg virkelig med forst hvordan man er ls om man har sex en gang og blir gravid? Hva er horete ved det?

Og hvorfor, kjre medmennesker, bruker vi fortsatt "hore" som et skjellsord? Dette har jeg aldri forsttt og jeg kommer nok heller aldri til forst det. De aller frreste blir vel prostituerte fordi de nsker det, men fordi de ikke har annet valg. Det er jo ikke annet enn trist?

Og da er det vel i grunn ganske spesielt kalle unge mennesker som har ftt barn for horer fordi de fikk barn tidlig, er det ikke?

"Fornuftige jenter venter med sex" Joda, det er n greit. Jeg vet om flere jenter med 6 i s og si alle fag p skolen, jenter som er oppegende og som kommer fra mblerte hjem, og som ikke fester og drikker, men som fortsatt har sex med kjresten de har vrt sammen med i flere r.At du er uviten er heldigvis ikke mitt problem.

Dette utsagnet har for vrig null og niks med saken og gjre, men blir ofte brukt for forsvare utsagnet med at unge mdre er alltid lse. Uavhengig av dette forstr jeg faktisk ikke hva det ene har med det andre gjre.

S kall meg gjerne "hora fra Gjvik" Men vi vet alle at det skulle ikke mer en ett samleie til for bli gravid, og det gjelder uansett alder.

HALVNAKEN P FORTAUET

Hei alle sammen!

N har Fredrik, Leo og jeg akkurat kommet hjem fra ha spist ute. Vi spiste p den samme kafeen som vi spiste for ca et r siden, samme dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Det var skikkelig spesielt! Vi var der nr jeg kun var 5 uker p vei, og n hadde vi med oss Leo og satt p samme sted. Ekstremt god mat og vi koste oss masse!









Dette siste bildet er hentet fra min private instagramkonto som dere kan flge meg p HER!

Til overskriften.... Som dere sikkert ser p bildene hadde jeg p meg kjole. Denne kjolen er av sorten som glir opp. Skikkelig ogs, det fikk jeg erfare i dag. Jeg hadde p meg hye sko, og har ftt tidenes skrubbsr s bestemte meg for ta dem av nr vi var p vei hjem fra kafeen. S da sto jeg der da, p fortauet, jeg byer meg ned og kjenner at det begynner bli kaldt, men tenkte at det bare var vinden som kom. Vinden var det ikke, for si det snn.

Jeg kjenner at kjolen er ganske langt opp, og skal dra den ned bak nr jeg nesten er ferdig med f av meg de hersens skoene. Heh, kjolen var langt opp ryggen min og rumpa mi sto ut og var tydeligvis underholdning for alle de tusen bilene som kjrte forbi. Og ikke nok med det! Skoene mine har snring s det tar en del tid f dem av, s jeg hadde jo sttt slik i noen minutter. P fortauet. Halvnaken. GUUUD, s pinlig!!

Det blir lenge til neste gang jeg tar p meg kjole...

JEG BLIR FORBANNA

Alvorlig talt, klikk.no?..

I gr leste jeg denne artikkelen.

Jeg personlig er ikke superglad i crocs og speedotruser, men hvem er jeg til fortelle hva andre mennesker burde g med og ikke? G med det du fler deg komfortabel i, ikke det klikk.no sier at du kan og ikke kan.

"Ser du hva som er galt p dette bildet?" sprr klikk.no



Foto: Klikk.no

Jeg, som av naturlige rsaker er fryktelig nysgjerrig, m selvsagt klikke meg inn. Jeg angrer litt etterp. Det som mter meg er selutnevnte moteeksperter som forteller meg hva jeg burde g med, og hva jeg burde styre unna. Eller, faktisk ogs hva de synes er det verste du kan g med, for vre helt konkret. Jeg synes det er litt pussig at en noen jeg aldri har hrt om skal fortelle meg hva som er riktig kle seg i og ikke, men det er kanskje bare meg?

Ikke gjr ditt, ikke gjr datt. Jeg skroller meg nedover i teksten, og blir nesten sittende riste p hodet til slutt. Jeg lurer ikke lenger p hvorfor det finnes begreper som klespress.

Klikk.no velger da faktisk heller skrive en "ikke gjr ditt, da ser du snn og snn ut" mote-artikkel, kontra oppfordre alle menneskene som leser dette til g med hva de selv nsker. Hvorfor ikke heller en "Slik kler du deg etter din kroppsfasong"-artikkel? Eller hva med tips til sommerantrekk? Jeg vet ikke med dere, men selv om jeg ikke roper hipp hurra for nedslitte uggs, s skriker jeg heller ikke ut at dette er en motetabbe og noe man br unng ta p seg. Spesielt ikke p nett hvor flere tusen mennesker kan lese det. Faktisk, s synes jeg dette med nedslitte uggs var et fryktelig drlig eksempel. Selv om Norge er et rikt land, er det langt fra alle som har rd til kjpe seg nye uggs med en gang de er slitt.

Det eneste jeg fr ut av denne teksten er "ikke vr deg selv, da ser du kjip ut" og det er plutselig ikke s rart lenger at unge mennesker kjenner et press p alle kanter i samfunnet vrt, nr til og med voksne mennesker legger opp til det.

Her er jeg med hudfarget strmpebukse. KRISE! Og kanskje det aller verste av alt? Jeg foretrekker nude strmpebukse fremover bare ben. Forferdelig, sant?


Noen slitte uggs jeg dro frem for anledningen. Disse brukte jeg i heele vinter. Du kan til og med skimte strmpebuksen min p dette bildet.Grusomt? Oh yes



Hva tenker dere?