hits

Blogg

JEG HADDE GLEMT HVOR VONDT DET KUNNE GJØRE..

I dag opplevde jeg at min største frykt ble sann.

Det er så mange år siden sist, men jeg aldri helt glemt den grusomme smerten du føler.. Det eneste jeg har glemt er hvor ille det faktisk er. Jeg har en og annen gang tenkt tilbake og spurt meg selv "Men.. Var det virkelig så ille da?" For når du får det på avstand og det er lenge siden sist, så kan det være lett å glemme. Man kommer seg videre og livet går sin gang. For ja, så smertefullt er det faktisk - at jeg tenker at det er like greit at man ikke husker det så godt. For å være helt ærlig så tror jeg ikke jeg er alene om å føle at man et lite sekund rett og slett er i ferd med å stryke med.

Men i dag skjedde det altså igjen. Og det møtte meg som et slag i trynet.

Jeg har hørt at den verste smerten er den du ikke kan se, men i dag er jeg litt skeptisk til akkurat det. Jeg tror nemlig det var godt synlig (og ikke minst fullt mulig å høre på mange mils avstand)

Den jævla legoklossen som lå på gulvet.

Å TRÅKKE PÅ NOEN SOM LIGGER NEDE

Jeg er ganske overrasket over mange av reaksjonene over mitt siste blogginnlegg. Er det virkelig min feil at noen har hacket meg? Er det virkelig min feil at noen har begått en forbrytelse mot meg? For ja, det er faktisk ulovlig. Jeg forstår ikke hvordan noen får vridd dette om til å bli min feil. Min feil fordi jeg hadde slike bilder av meg selv på telefonen min? Skal jeg ikke kunne ha privat informasjon, uansett hvilken form den kommer i, tekst, bilder hva som helst - uten å kunne føle meg trygg på at det forblir på telefonen min?

Tydeligvis ikke. Ikke i 2017. Greit det, da har jeg lært det på den harde måten men jeg må åpenhjertig innrømme at jeg aldri ville trodd at det skulle skje meg. Ikke i min villeste fantasi en gang. Uansett er det da for pokker ikke min feil at noen har gjort dette mot meg. Uten sammenligning (!) for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt. Holdninger som går ut på at "Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det" -  på samme måte som enkelte ser ut til å mene at jeg kunne gjort mer for å beskytte innholdet mitt på mobilen min. Det handler ikke om hva jeg kunne gjort annerledes, jeg er ikke den som har gjort noe galt. Jeg hadde uansett en "beskyttet" konto med eget brukernavn og passord!

En annen ting som jeg stiller meg undrende til, er enkelte som tydeligvis ikke ser forskjellen på bikinibilder jeg har lagt ut på bloggen for nærmere to år siden, og bilder som har blitt frastjålet min private konto tilkoblet telefonen min. En ting er at jeg aldri ville lagt ut den typen bikinibilder nå, ei heller at bildene som er blitt spredd er bikinibilder eller av samme kaliber (selv om det ikke var nakenbilder) - men uavhengig av hvilke bilder det hadde vært snakk om, så er ikke det poenget. Noen har invadert privatlivet mitt, og noen har spredd bilder mot min vilje - det kommer aldri til å bli det samme som å legge ut bilder selv frivillig.

Jeg har vært så deppa det siste døgnet, jeg har helt vondt i magen. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle påvirke meg såpass mye, men sannheten er at det gjør det faktisk. Den konstante følelsen av redsel for all informasjon dette eller disse menneskene potensielt kan sitte på. Alle notatene mine, kontakter, bilder. Det er heller ikke snakk om "bare" meg og informasjon om meg, men barna også. Og det at de også kan ha informasjon om barna synes jeg er mye verre enn om de "kun" har bilder av meg. Å sitte i denne situasjonen unner jeg ikke min verste fiende en gang.

Jeg har jobbet på spreng med å få bildene ned fra den ene nettsiden jeg har sett de har blitt spredt til, men dette har enda ikke latt seg gjøre. Moderatorene er ikke så flinke til å gjøre jobben sin, for å si det på den måten. Men det kommer til å få konsekvenser, det er hvert fall helt sikkert. Politiet er også varslet.

Jeg følte bare jeg måtte si noe nå, ettersom reaksjonene ikke akkurat lot vente på seg.  Jeg hater å føle at jeg blir satt i en offer-posisjon og det er ikke derfor jeg skriver dette blogginnlegget. Men det kommer nok ikke som en stor overraskelse at jeg ikke har det så veldig greit akkurat nå. Det er greit å stille spørsmål, og jeg tåler kritikk - selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor noen skal kritisere meg for å ha blitt hacket. Jeg hadde gjort alt for at dette ikke skulle skjedd, og da føles det ekstra vondt å se noen antyder at jeg har noen som helst skyld i det selv.

Ønsker leserne mine en veldig fin kveld, og vil takke for fine meldinger og støtte. ♥

DET ER BLITT SPREDT PRIVATE BILDER AV MEG

Fy søren, dette blogginnlegget har jeg gruet meg til å skrive i hele dag. Jeg sitter med en stor klump i magen og har hatt tidenes verste dag. I dag fant jeg ut at min Icloud-konto (som er koblet opp mot macen og selvfølgelig Iphonen min) er blitt hacket. Jeg skulle laste ned en app, eller så hadde jeg allerede blitt utlogget av icloud kontoen min, jeg husker ikke eksakt, hele greia er litt tåkete for meg enda.. Jeg måtte i hvert fall oppgi passordet mitt. Og er det en ting jeg har kontroll på, så er det passordene mine.

Passordet mitt fungerte ikke og det var nok da jeg forsto at her er det noe som ikke stemmer. Jeg kommer plutselig på kommentaren jeg fikk i går kveld som jeg ikke tok særlig seriøst eller i det hele tatt tenkte så mye over, hvor det sto at det var lagt ut private bilder av meg på et nettsted. Men siden jeg ikke hadde noen andre tegn til dette tok jeg det som sagt ikke veldig seriøst. Det er jo tross alt mange der ute som har lest bloggen min lenge som kun er ute etter å lage bråk. Jeg fikk litt panikk og var i første omgang redd for å ha mistet alt som lå på Icloud-kontoen min, og jeg klikket derfor på "glemt passord" i forsøk på å få gjenopprette passordet som en eller annen kronidiot har endret.

Jeg begynte å svare på kontrollspørsmål, før jeg omsider kom meg inn og fikk endret passordet mitt. Utrolig nok lot jeg ikke merke til at noe var blitt slettet, jeg har heller ikke funnet noen tegn til det. Enda, i hvert fall..

Nå ble dette relativt kort oppsummert, hele prossessen tok naturligvis en del tid - og underveis fikk jeg meldinger tikkende inn fra flere ulike mennesker som ville fortelle meg at de hadde funnet intime bilder av meg på det samme nettstedet jeg fikk høre om i kommentarfeltet mitt. Da begynte jeg å bli helt hysterisk.

Noen har invadert privatlivet mitt. Noen har tatt kontrollen fra meg og hacket kontoen min. Noen har tatt mine private bilder som ikke var ment for noen å se, og lagt dem ut på sex-sider på nett. Jeg er så rasende forbanna at jeg nesten ikke kan beskrive det med ord! I starten gråt jeg, jeg satt i sofaen, ringte bestevenninna mi og gråt. Jeg fortsatte å gråte og fikk trøst av Fredrik. Nå er jeg ikke lei meg lenger, og jeg er ikke sint heller. Jeg er rasende.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen har klart å komme seg inn, og jeg sliter med å forstå at dette faktisk har skjedd meg. Bildene lå i utgangspunktet kun på mobilen min, lagret i Icloud.

Jeg ville egentlig ikke skrive om dette, jeg har følt på en så stor skam i hele dag. Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg i det hele tatt skriver noe om det nå. Det handler mest om at jeg ikke har lyst til å gå rundt og være paranoid, lure på om noen kan ha lagret bildene, hvem som har sett dem og så videre. Å ikke si ett ord om dette ville nok gjort at det ble mer snakk enn nødvendig, og det orker jeg ikke. Da tar jeg heller kontrollen tilbake og er helt åpen om det som har skjedd.

Jeg vet at vi er mange jenter som har opplevd lignende. Ikke nødvendigvis akkurat helt lik min opplevelse, men å bli hacket generelt, å bli spredt lettkledde/nakenbilder av seg mot sin vilje, og den velkjente hevnpornoen. "Heldigvis" for meg var ingen av bildene av meg helt naken, men det forandrer ikke hvor jævlig dette er for min del. Privatlivet mitt er likevel blitt invadert, og intime bilder av meg er blitt delt og jeg har ingen kontroll over hvem som kan ha sett dem og hvem som kan ha lagret dem. Jeg føler meg så skamfull, men jeg burde ikke gjøre det. For jeg har ikke gjort noe galt, og dette er ikke min feil.

PS: Saken blir selvfølgelig anmeldt og om ikke politiet får tatt kronidioten, så er jeg faktisk nødt til å stole på at karma vil.

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere ♥ Tenkte bare å skrive en liten oppdatering til dere før helgen går ordentlig i gang for min del! Vi har faktisk ingen planer denne helgen, og det synes jeg er veldig deilig. Leo var så herlig før han la seg i stad, han sier så mye koselig og fint. For en fin alder han er i nå! Nok en barnehageuke er over for hans del, men kjenner jeg han rett våkner han opp i morgen og det første han spør om er "Dra i barnehagen?" slik han alltid gjør. Så godt det er å vite at han trives så godt! Jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til Noah skal begynne neste høst, han er virkelig en skikkelig mammadalt - og selv om jeg synes det er så fantastisk, så er han utvilsomt ekstra avhengig av meg selv om han er bikket ett år. Samtidig føles det litt godt å ha erfaringen vi sitter på nå fra Leo begynte i barnehagen, og bare det å vite at vi har vært gjennom det en gang tidligere gjør det litt enklere å forholde seg til. Det blir som med alt annet med baby nummer to - man vet mer av hva man går til!

Uansett! Var ikke bildene av guttene under her helt herlige?! Jeg har blitt helt oppslukt i Instagram de siste dagene, og har vært mer aktiv enn på veldig lenge. Derfor tenkte jeg å dele noen av de siste postene mine på Instagram her på bloggen, i og med at jeg på Instagram deler fine øyeblikk som oftest ikke kommer ut på bloggen. Jeg heter som vanlig @Mammasom16 på Instagram, du må veldig gjerne følge meg om du vil!

Til slutt må jeg få ønske dere en veldig god helg, og jeg håper dere nyter fredagskvelden videre!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen. Håper dere har det bra!

Både i går og i dag har jeg vært mye alene med barna og kombinert det med husarbeid og masse pakking - for vi skal nemlig dra avgårde på påskeferie alle 4! Jeg har jo helt glemt å fortelle dere det! Noe som egentlig er ganske rart, i og med at vi har planlagt dette i lang tid. Jeg holdt Leo hjemme fra barnehagen i dag også, slik at vi samtidig kunne få litt tid sammen. Så nå sitter vi i bilen på vei til hytten til familien min, og gleder oss veldig til å komme frem og tilbringe noen fine dager på fjellet i påsken. Det er virkelig noe eget med å feire påsken på fjellet synes jeg!

Leo lurte seg med på bildene vi tok i stad! Haha, verdens fineste linselus. Jeg måtte le skikkelig da jeg gikk gjennom bildene etterpå og så at han hadde lurt seg med på alle bildene Fredrik og jeg tok sammen. Og at han i tillegg sto og smilte! Haha, han er blitt veldig glad i å bli tatt bilder av, for å si det sånn! 

Nå sover begge guttene godt i bilsetene sine, så da hadde jeg muligheten til å oppdatere dere litt. Turen hittil har ikke akkurat gått knirkefritt, men det må man regne med når man har med to små barn på tur. Det er heldigvis ikke lenge igjen, og det skal bli så godt å komme frem. Dette er jo faktisk vår første ordentlige ferie sammen, om vi ser bort i fra et par turer til familien min i Gjøvik for en stund tilbake. For det har vært noen travle dager nå i det siste, så det skal virkelig bli godt med en liten ferie. Jeg er utrolig glad for at Fredrik også kunne være med og at det ikke ble noe mer jobbing utover påsken på han, for all ekstra tid vi kan få sammen er gull verdt. Fredrik har jo også jobbet en del mer enn vanlig i det siste, så han har nok gledet seg til ta seg en velfortjent påskeferie med oss han også, litt fri fra jobben og litt ekstra tid med familien sin.

Satser på at denne ferien vil gjøre godt for barna og for oss ♥ Ønsker dere en riktig god påske!

NOK ER NOK

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en god helg!






Jeg har fått nok av henvendelser fra mennesker som mener jeg burde legge ned bloggen min, typ "Du er jo så oppegående, hvorfor i alle dager blogger du?" Akkurat som at det ene utelukker det andre.

Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil skrive blogg, og når jeg har kommet så langt som det jeg har, så har jeg ikke lyst til å gi opp med det første. Jeg har mange tusen lesere hver dag som jeg vet setter pris på å lese bloggen min, men så har jeg selvfølgelig som alle andre bloggere også mennesker som ikke liker verken meg, bloggen min eller familien min, men som av en eller annen fryktelig ulogisk og merkelig grunn likevel har fulgt bloggen min i veldig lang tid.

Jeg skal ikke gi de så mye oppmerksomhet, for jeg vil heller gi den til de som liker å følge med på bloggen, både nye lesere og lesere som har fulgt meg i lang tid og som liker bloggen. Det er så utrolig gøy å ha muligheten til å jobbe med dette når jeg er hjemmeværende med Noah! Det å kunne nå ut til så mange mennesker er utrolig givende og spennende, og jeg føler helt ærlig et stort ansvar for hva jeg skriver her inne.

Jeg kommer ikke til å kutte ut bloggen fordi enkelte mener at det er til det beste for meg. Jeg håper og tror at jeg fortsatt forblir oppegående og relativt fornuftig selv om jeg fortsetter å blogge fremover, haha. For jeg blir forhåpentligvis ikke automatisk dum fordi jeg blogger, og jeg har heller overhode ingen planer om å slutte i nærmeste fremtid.

Man trenger ikke alltid være enig i alle med hva de foretar seg eller gjør, men det er likevel utrolig viktig å vise respekt uansett. Og det går begge veier. Jeg forstår at alle ikke kan like bloggen min - det er for ordens skyld helt greit, og da er det jo bare å unngå den. Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil blogge, og ditt valg om du vil følge med eller ikke! 

Klikk gjerne på liker knappen under blogginnlegget om du er enig ♥

EN TØFF DAG

I dag har vi BARE kost oss og... Nei.

I dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Det har vært en utrolig krevende dag, med en liten gutt godt inne i trassalderen og en baby som har skreket en god del. Men jeg vil ikke klage, jeg liker ikke å klage selv om jeg har hatt en tøff dag. Vi hadde uansett en fantastisk avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid, og ligger og sover søtt i sengene sine. Nydelige, fantastiske barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på den lille babyen min eller toåringen min og tenker at at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

I vår familie gjør vi virkelig så godt vi kan med å være svært bevisste på hvordan vi former barna våre. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at vi ikke er alene om å føle. Likevel føler vi at det er en rolle vi mestrer med glans. Vi tenker at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må jo faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg - holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem.

Personligheten til Noah lærer vi og kjenne mer og mer for hver dag som går, han er jo snart en baby på 6 måneder nå og vi har noen ufattelige fine måneder i vente med å kunne bli enda bedre kjent med hvilken personlighet han har, og hvordan han er. Uansett hvor mye jeg føler at jeg mestrer det å være mamma til to, og uansett hvor mye Fredrik kan føle at han mestrer å være pappa til to, så kan vi selvfølgelig begge to kjenne på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave - og være redd for om vi ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til skattene våre, som betyr mest for oss av alt i hele verden.


Ønsker alle flotte lesere en fantastisk fin helg!

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

Når du blir gravid og får barn, så innser du raskt hvem dine ekte venner er. Det blir veldig synlig hvem som er der og hvem som ikke er der, og det tror jeg gjelder uansett hvor gammel du er når du får barn. Ekte venner er så utrolig viktig å ha, kanskje spesielt gjennom ungdomstiden. Dette skrev jeg om i et blogginnlegg i 2014 - da jeg var 16 og halvveis i svangerskapet med Leo, og det blogginnlegget publiserte jeg aldri før nå.

Jeg håper de av dere som leser dette slipper å gjøre den samme feilen som meg. Det er så vondt når de du virkelig betror deg til skuffer deg så til de grader. Jeg sitter her og angrer så for at jeg har stolt på enkelte, og trodd at de virkelig har kunne tatt hensyn til meg. Jeg valgte å fortelle at jeg var gravid veldig tidlig i svangerskapet til 3 personer. Og noen ganger spør jeg meg selv hvorfor. Men så vet jeg at det er fordi jeg hadde ingen her i Larvik, rett og slett. Jeg hadde nesten akkurat flyttet, jeg var helt alene i situasjonen min, og jeg hadde det veldig vondt.

Hvordan noen har hjerte til å svikte noen i sånn situasjon er noe jeg aldri kommer til å forstå. Det eneste jeg vet er at jeg er uendelig takknemlig for at jeg aldri blir den personen som svikter noen på samme måte. 


Jeg prøver uansett å se det positive i alt som skjer, selv om det var vanskelig når jeg fant ut dette. Men det har også vist meg hvor mye jeg setter pris på alle vennene mine som ikke har skuffet meg. Alle menneskene som har støttet meg og respektert valget jeg har tatt. Herregud så heldig jeg er som har de.

Du tror kanskje du virkelig kjenner noen, for det gjorde jeg også. Men det finnes altså mennesker som du til og med kanskje er med daglig som når alt kommer til alt kun vil være med deg på solskinnsdagene, og det er i slike tilfeller  som dette at sånt kommer frem.. Hadde det ikke vært for at dette hadde skjedd, hadde jeg garantert betrodd meg til denne personen enda. Så ja, på en måte er jeg kanskje glad jeg ble gravid, for det har hvert fall vist meg hvem jeg kan regne med og ikke.

NOE ALLE FORELDRE BURDE TENKE OVER!

I dag var jeg med minstemann på 6-måneders kontroll, og selv om jeg har gått til helsestasjonen helt siden 2-åringen vår var nyfødt, så oppdaget jeg ikke denne plakaten før nå nylig.


Takk, vår flotte helsestasjon! Dette er så forbanna viktig. Det er virkelig noe vi foreldre burde tenke over og ta til oss! Jeg har fått meg en viktig påminnelse i dag, og tenkte at jeg ikke var den eneste som kunne trengt den.

For denne plakaten traff meg virkelig! Jeg fikk så dårlig samvittighet, og ble egentlig litt flau over gangene jeg har svart på en tekstmelding på helsestasjonen, eller tatt telefonen når jeg skal kle på størstemann i barnehagen før vi skal gå - til tross for at det ikke har skjedd ofte. For jeg vet hvor enkelt det er å tenke at man «bare skal sjekke noe på mobilen», noen sekunder blir plutselig til noen minutter - og så dukker det kanskje opp en melding man føler man må svare på, eller så dukker det opp en telefonsamtale man føler man må ta. Det skjer, men det burde ikke skje. For det skal ikke være sånn, verken på helsestasjonen eller i barnehagen. Barna BØR være i fokus!

JEG ER HELT UENIG!

I morgen er det 1 april, og på den dagen i fjor hadde jeg for kun et par dager annonsert min graviditet nummer to her på bloggen. Jeg tenkte at det i den anledning hadde vært morsomt å spøke litt med dere lesere, og dro derfor en spøk om at jeg hadde vært på ultralyd og fått beskjed om at jeg ventet tvillinger.

Responsen til det var som forventet, det var ganske delt - noen synes det var ufyselig at jeg spøkte om graviditet (Enda jeg var gravid, bare med ett foster istedenfor to) og jeg minnes at noen få gikk rett på og at de synes det var gøy.

Nå de siste dagene har det dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det står at man ikke skal tulle med graviditet på 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan få barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under på at det er en oppbrukt spøk, og jeg er ikke ufrivillig barnløs - men likevel så synes jeg man skal kunne skille mellom en spøk, og det å være direkte ondskapsfull. For all del - jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spøke med alt, for det er jeg virkelig ikke.

En direkte spøk ment mot de som sliter med å få barn hadde selvfølgelig vært noe annet - men dette er ikke snakk om et hån mot de som ikke kan få barn. Det er snakk om noen som ønsker å spøke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var støtende, så hadde det jo endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting!

Å ikke kunne bli gravid er nok fryktelig sårt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre sårt å ikke ha en mamma på morsdagen, eller å ikke ha en pappa på farsdagen. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden omstiller seg, om man tenker slik vil jo alle kunne føle seg støtt av noe. Bestefaren min er død, jeg kan ikke forvente at alle andre unngår å snakke om sin av den grunn. 

Hvordan skal denne tankegangen fungere på andre områder? Skal vi så fall unngå å offentliggjøre det om man er blitt gravid også da? Unngå å skrive at man er lei av å være høygravid også, når man sitter der en uke på overtid? Fordi det kan virke støtende for de som ikke kan få barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det være minst like støtende, om ikke enda mer.

Jeg har full forståelse for at det er vondt å være ufrivillig barnløs og at man ikke kan få barn, og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg å si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være i den situasjonen, og det kan heller ingen forvente at jeg skal kunne. Og ja, det finnes nok utallige mange andre ting å spøke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere også. 

Poenget er bare at det er så uendelig mange ting som potensielt kan være støtende eller sårende for andre å høre, alt kan virke støtende om man bare lytter etter. Sier du på tull til venninnen din at du kommer til å banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gøy å høre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du høyt at du bare haater hvordan håret ditt ser ut? Sikkert ikke noe koselig å høre for kreftpasienten som har mistet håret sitt.

Jeg tenker at vi vil få det mye lettere om vi gjør det vi kan for å ikke være så hårsåre, og at vi heller ser en spøk som akkurat hva det er ment som - en spøk, og bare det.

JEG GJØR MITT BESTE

Det er helt umulig å ikke smile av denne dagen! Nå ligger jeg i sengen med Noah sovende ved siden av meg. Jeg kan høre Leo og Fredrik leke utenfor, og Noah og jeg har akkurat slappet av litt i sengen vår etter dagen, og så sovnet den lille gutten min etter at han hadde fått litt mat. Jeg ble bare sittende her for å skrive litt til dere, dessuten synes jeg det er best å skrive når jeg kan ligge og slappe av samtidig i sengen!

Noen synes jeg skriver for mye om Fredrik og meg om dagen, og synes jeg sutrer og klager mye - mens andre synes det er fint å se en blogger som skriver om livet med både oppturer og nedturer. Jeg er som dere helt sikkert vet veldig opptatt av at bloggen skal være så ekte som mulig, og at den (til en viss grad selvfølgelig) skal speile livet mitt. Uten at jeg deler for mye selvsagt. For som leser tror jeg at man lett kan føle at jeg deler veldig mye, men jeg deler absolutt ikke alt.

Jeg skriver jo om livet mitt, livet som mamma til to små gutter i en alder av 18 år. Da er det klart at de vil bli avbildet en del ganger, i og med at de er en såpass stor del av livet mitt. For meg er det også åpenbart at det vil være perioder hvor alt går på skinner, og slitsomme perioder. Det vil være perioder som oppleves veldig enkle, og perioder som kan oppleves vanskeligere.

Jeg har oppdaget at om jeg en tidsperiode har veldig mye fokus på det positive i livet mitt, så får jeg gjerne høre at jeg fremstiller livet mitt perfekt og at jeg som ung mor ikke burde gjøre det med tanke på mine yngre lesere. Og om jeg har mer fokus på ting som ikke er så bra en periode, så får jeg høre at jeg syter mye.

Jeg prøver så godt jeg kan å finne den balansen som gjør at ingen synes jeg klager, og at ingen synes jeg fremstiller livet mitt for rosenrødt. Men det er ganske vanskelig, for samtidig skal det jo stemme med hvordan jeg har og hvordan livet mitt er, i og med at bloggen min handler om livet mitt. Og man kan jo ikke alltid styre hvilke vendinger livet tar, og hvilke situasjoner man plutselig kan finne seg i.








Det er helt umulig for meg som både menneske og blogger å tilfredsstille alle, og å gjøre alle til lags. Men jeg gjør mitt beste, som den mammaen og bloggeren jeg er!

DET SKAL IKKE VÆRE ENKELT!

Hei alle sammen.

Vurderte egentlig å droppe å si noe om dette på bloggen siden det blir en del negativitet her inne om dagen, men jeg regner med at dere hadde begynt å lure om jeg ikke oppdaterte. Haha, når jeg tenker over det er jeg i min fulle rett til å klage. Gjett hva? Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av det faktum at vi har så elendig flaks. Vi ligger rett ut med omgangssyke og det kom som kastet over oss en time etter jeg publiserte blogginnlegget i går kveld. Jeg har i tillegg feber og hele pakka, så det har vært en... Interessant natt, kan man si. Foreløpig er det kun Fredrik og jeg som er dårlige, og vi krysser fingrene for at Leo og Noah slipper unna. Et lite hell i uhell var det i hvert fall da, ettersom mamma og søsteren min er her og i det minste kan ta hånd om Leo.

Jeg tør faktisk ikke tenke på hvilket sirkus det hadde blitt om det bare hadde vært oss her hjemme, for natten i natt har vært den verste i mitt liv. Legger ikke skjul på det, akkurat. Haha!

Jeg prøver iherdig å trøste meg med at det ikke får blitt stort verre nå, så da må jo ting begynne å se litt lysere ut for oss snart. Er det mulig altså! Dessuten vil jeg mye heller at Fredrik og jeg skal være dårlige, enn at barna skal være det. Det skal være helt sikkert!

Har vært så heldig å ha fått hele 30 minutter med søvn i natt, så nå skal jeg rett og slett ta med meg Noah og legge meg til å sove. Håper for all del dere har fått en bedre start på helgen enn det vi har, så snakkes vi igjen når jeg er blitt bra. Stor klem!

MINE MEST LESTE BLOGGINNLEGG!

Hei dere! Mange har spurt etter et slikt innlegg hvor jeg samler opp de mest leste blogginnleggene mine, så derfor tenkte jeg og endelig gjøre det nå! Kos dere!

16 ÅR OG GRAVID 

Det første ordentlige, lange innlegget jeg skrev på bloggen. Jeg delte alt jeg tenkte fra jeg fikk vite at jeg var gravid, til hvordan jeg fant ut at jeg ville beholde, til litt av reaksjoner. Men aller mest tanker. Og det slå an! Dagen etter var jeg på 19. plass på blogg.no og resten er vel egentlig historie. Klikk HER for å lese blogginnlegget!

Tatt i oktober 2014, når jeg var gravid.

JEG LEGGER MEG FLAT

Jeg hadde kjent på fordommene mot unge foreldre lenge. Det var helgen før Leo skulle komme til verden, og jeg kjente at det var nok. Jeg kunne ikke la være å skrive dette innlegget, og nå er jeg veldig glad for at jeg stolte på meg selv. Mitt desidert mest leste blogginnlegg! 

Jeg har fått et par kommentarer på at jeg har skrevet så mange slike blogginnlegg, som tar opp fordommer mot unge mødre - men når det er de som tar helt av og desidert blir mest lest så sier jo det en del om at dette fenger og at det er noe folk vil lese. Derfor velger jeg jo å skrive slike blogginnlegg, naturligvis.

Klikk HER for å lese blogginnlegget!



Jeg har vært utro

Dette skrev jeg for åpne meg enda mer. Det er så viktig å innrømme sine feil og å være åpen, for å være med på å skape et mer åpent og mindre tabulagt samfunn. Jeg er enda ikke stolt av hva jeg gjorde, men jeg kan i det minste si at jeg lærte noe stort av det. Klikk HER for å lese blogginnlegget mitt.



 

DEN JÆVLA SOMMERKROPPEN

Jeg ble så lei den dagen det dukket opp en reklame på tv-skjermen om en konkurranse som omhandlet om hvem som hadde "penest" kropp, at jeg klarte ikke å holde alt inne lenger. Resultatet ble dette blogginnlegget, og det ble til og med en egen sak på tv2.no!

FØR DU BLIR GRAVID I UNG ALDER..

Tittelen taler for seg selv. Jeg ønsker ikke å oppfordre unge jenter til å bli gravide, på samme måte som at jeg ikke oppfordrer til abort hvis det først skulle skje. Man må likevel huske på at babyer ikke lever på luft og kjærlighet, men at de trenger stødig økonomi, trygge oppvekstforhold, et hjem, og alt fra bleier til hostesaft hvis det blir syke. Barn er ikke billig, og det er et gigantisk ansvar. Man kan ikke få baby bare "fordi", men fordi man er klar for det. Og det kan du være når du er ung, det er ikke det jeg sier. Men det er viktig å tenke seg godt om, for livet ditt blir snudd på hodet og det er absolutt ikke alle som er klare for det i ung alder, det ser vi spesielt godt når det innimellom dukker opp i media at til og med godt voksne mennesker ikke er klare for det ved at de ikke klarer å ta hånd om barna sine. Viktig å huske på!

Jeg har nemlig vært veldig heldig, og det er det ikke alle som er. Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig.

Les blogginnlegget HER!

DU SOM SA JEG IKKE VILLE KLARE DET

Til alle de som mente jeg ikke kom til å klare mammarollen. For det gjorde jeg.

Les blogginnlegget HER.

Fremover kommer det til å skje MYE her på bloggen. Jeg både gruer og gleder meg til reaksjoner. Men det blir gøy <3

BLOGGER JEG LESER!



Okei, jeg måtte helt seriøst begrense meg fra å ikke ta hjerte bak alle bloggene - fordi jeg synes faktisk 90% av de som er på topplisten gjør en kjempejobb, og jeg har perioder hvor jeg faktisk er innom alle sammen. Kødder ikke. Det har blitt et helt utrolig nivå blant bloggerne for tiden, ikke rart ettersom det er så mange flinke! Merker at jeg er fryktelig ydmyk for at så mange fortsatt klikker seg inn på min blogg hver bidige dag. Utrolig gøy og motiverende, håper bloggen min når forventningene deres!

I tillegg leser jeg litt på andre som ikke er på topplisten, deriblant flere av leserne mine sine. Enmammablogg, Gilmakeup, Martaalise, og flere andre (samt mange av side2bloggerne, selvfølgelig!!). Før var jeg stort sett kun interessert i typiske "jenteblogger" men nå kan jeg egentlig lese nesten hva som helst av blogger. Handler mer om hvordan de skriver og hvordan bildene er.

Har dere noen blogg-favoritter? Og hvilke er verdt å lese andre enn de jeg har nevnt? ♥

Klem

HVA SKJEDDE MED Å VÆRE LITT GREI?

Når jeg startet opp bloggen var jeg virkelig ikke forberedt på hvor mye dritt som følger med tittelen "blogger". Eller toppblogger, for den saks skyld.

Og da snakker jeg om de som hetser meg gjennom bloggen. Noen få ganger har jeg brukt et sekund eller to på å tenke tanken på hvem disse menneskene er.

Og neida, jeg har ikke brukt innmari mye tid på den tanken - for 90% av gangene går tankene mine til de som kommenterer mye fint, gir meg konstruktiv kritikk, og de som skryter av meg som mamma og blogger. Men selvsagt hender det at den slår meg. Hvem er disse menneskene? Og hvor i alle dager er foreldrene? Foreldrene som er ansvarlige for (den svært mislykkede) oppdragelsen deres.

Jeg har innsett for lenge siden at det ikke hjelper å skrive eller argumentere mot disse idiotene. Men jeg har ikke gitt opp håpet enda med å hjelpe dem å forstå hvilken skade de kan påføre andre mennesker. For hvis det virkelig gir deg masse å skrive at jeg burde henge meg i kommentarfeltet på mammabloggen min, så skal ingen stoppe deg fra å gjøre det.

Men jeg vil at du skal vite at selv om jeg har laget meg blogg, selv om jeg er en "oppmerksomhetssyk fjortisdrittunge" og selv om du mener at jeg har bedt om å bli hetset og bedt om å få drapstrusler fordi jeg skriver en offentlig blogg - så har ikke familien min bedt om det samme. Familien min har ikke bedt om å lese at datteren eller søsteren deres skal henge seg fordi hun skriver en mammablogg.

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at folk kunne bli så engasjerte av ting jeg skriver at de føler seg nødt til å drapstrue meg fordi vi ikke er enige. Men det er altså slik verden har blitt, enda hvor sykt det er.

Veldig mange bloggere tåler ikke kritikk, og det er én ting. Hets er noe helt annet, og på ingen måte det samme som kritikk. Jeg ser andre bloggere som skriker ut "Nettroll" så fort de får et snev av kritikk, og det er i grunn bare veldig rart. Jeg er forferdelig sikker på at alle som har vært innom bloggen min ser at jeg ikke har noe problem med kritikk. Det har jeg for øvrig ikke med hets heller, for jeg har heldigvis selvtillit nok til å se forbi det - men jeg skjønner bare ikke helt poenget. 

Mest av alt skjønner jeg bare ikke hvorfor det er så vanskelig å være litt grei. Man trenger ikke være enig med alle, og man trenger heller ikke å like alle. Det kommer man heller ikke til å gjøre. Men det betyr ikke at man skal drapstrue vedkommende av den grunn. Og ordet "nettroll"? Det hater jeg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men i min verden finnes det ikke nettroll - bare mennesker som ikke eier medfølelse, evne til refleksjon, eller empatiske evner. Noe som etter min mening er mye verre enn alle verdens skjellsord til sammen.

Så det at jeg er så innmari feit og så stygg at jeg burde «henge meg selv i taket» er greit nok. Jeg kan slanke meg, jeg kan operere ansiktet mitt, og jeg kan sminke meg til det ugjenkjennelige. Men hva i alle dager skal disse menneskene gjøre med sin forferdelige personlighet? 

 

TENK DET!

I dag er bloggen 1 år gammel! Herregud så rart det føles.

Tenk at det er ett år siden jeg var hjemme på besøk i Gjøvik og vurderte å lage meg blogg. Visste dere forresten at bloggen egentlig het mammaog16, men at jeg ombestemte meg og slettet den før jeg opprettet denne?

Husker dere kanskje denne headeren?

Jeg husker jeg sto hjemme i Gjøvik og tok dette bildet. Jeg postet det her på bloggen og på termingruppen jeg akkurat hadde blitt medlem i på Facebook. Jeg var så stolt over magen, og det var så godt å se hvordan den endelig hadde begynt å ta form!

For å gjøre en lang historie kort: Ting har forandret seg. Jeg er glad jeg, til tross for mine tvil, opprettet bloggen. For tenk om jeg aldri hadde gjort det? Hvor ville jeg vært da? Hvordan ville livet vært? Det høres kanskje skikkelig dramatisk ut, men bloggen er jo faktisk en stor del av hverdagen vår. Og det ville, tro det eller ei, forandret mye om jeg ikke hadde hatt den.

Dere som har fulgt meg helt siden den kalde oktobermorgenen for akkurat ett år siden vet at jeg har vokst mye. Det er faktisk veldig koselig å tenke på at jeg har fått dele denne reisen hittil med så mange fine folk, og det gleder meg at enda flere er med på å følge hverdagen vår og hvordan den er nå.

Gratulerer med dagen bloggen ♥ 

Hva husker du best fra bloggen min det siste året? Del gjerne med meg i kommentarfeltet!

TIL ALLE LESERE!

Jeg får stadig vekk forespørsler om innlegg jeg kan skrive om her på bloggen. Ettersom nye lesere kommer oftere enn noen gang, tenkte jeg derfor å lage en liten oversikt hvor du kan finne innlegg som er blitt etterspurt, men som allerede er skrevet. (Husk at du kan trykke på ordene i dette innlegget med fet skrift for å komme direkte til den aktuelle blogginnlegget!)

MENINGER:

HER og HER finner dere to av de mest populære innleggene mine. Her svarer jeg litt på kritikken som blir kastet etter unge mødre, helt i starten av bloggkarrieren min, og det er to innlegg jeg selv er veldig stolt av!

Er graviditet en sykdom? HER delte jeg mine tanker om dette, når jeg fortsatt var gravid. På tide med et nytt innlegg om dette kanskje? 

Skal man ikke tåle kritikk som blogger? HER leser du hva jeg synes om dette.

Før du blir gravid i ung alder... Les innlegget HER

 

HER OG HER finner dere også to innlegg om kroppsfiksering. DETTE fikk til og med en egen sak på tv2.no!

Jada jada, selvsagt ble jeg gravid for å blogge.. HER leser du hva jeg tenker om denne beskyldningen!

Har du virkelig ikke sett en gravid 16-åring før?! HER skrev jeg om folk som stirret under svangerskapet!

Mammasjokket tok meg når Leo kom til verden, og HER leser du om dette.

 

SVANGERSKAPET:

Hvordan reagerte de rundt meg på graviditeten? Jeg har skrevet flere innlegg om dette, HER kan du lese ett av dem.

Du vet du er gravid når... Les mitt innlegg om dette HER.

Ting blir ikke alltid som man tror - Graviditeten kom som sagt som et sjokk. Og HER leser du mine tanker omkring dette.

Hva skal man ha i fødebagen?! I DETTE innlegget leser du hva jeg hadde i min, og husk å lese i kommentarfeltet også, hvor lesere har kommet med tips til det jeg hadde glemt!

Røyking under svangerskapet?! NEI. Les hvorfor HER. (Eller bare bruk fornuft, det funker det også!)



DIVERSE:

HER ser dere bilder av hele leiligheten vår. Dette er riktig nok ikke så mange, men videoen av leiligheten er som sagt forsinket!

HER finner dere også bilder av badet vårt, som ikke er blant de andre bildene.

Og HER finner dere også bilder av den gamle leiligheten vi bodde, dersom det også skulle være av interesse.

Hva tenkte Fredrik om å bli pappa i en alder av 18? HER leser du hans tanker om dette, like etter Leo var født!

BABYUTSTYR:

Hva trenger man egentlig, og hva blir faktisk brukt? I DETTE innlegget har jeg tatt for meg en del babyutstyr som vi har brukt og hatt god nytte av!

Vognen vår får jeg stadig spørsmål om. Vognen lagde jeg et innlegg om allerede dagen etter vi hadde mottatt den, og innlegget leser du HER!

Hva har vi i stellevesken? HER kan du se!



Noen innlegg dere savner? Skrik ut, så redigerer jeg dem inn! Eller kom med forslag om nye :-)

Nyt de resterende timene av kvelden!

BAK FASADEN

Føler dere at dere kjenner meg?

Jeg synes det er ekstremt overveldende hvor mange som er innom bloggen min hver dag. Når jeg klikker meg inn på statestikken er det for meg fryktelig høye tall, og jeg glemmer kanskje litt at det ikke bare er tall, men mange mennesker.

Jeg viser kanskje ikke så mye av hvordan det er bak bloggen, deriblant bilder dere aldri får se, og tenkte derfor å vise litt av det i dag ♥

"Nei, mamma! I dag er jeg for trøtt for bloggbilder!"

I dag og...

Ikke helt min bildedag dette...

"JEG KOMMER TIL Å SKRU AV FIFA FREDRIK!! GI DEG"



"NEI NEI NEI DET ER IKKE SÅNN DU SKAL TA BILDENE FREDRIK"


Og helt til slutt, et bilde av meg tatt 2 uker etter fødsel. Her var strekkmerkene ekstra synlige, jeg var ikke sylslank (LANGT der i fra) og jeg følte meg rimelig ille. Enda hvor mye jeg oppfordrer til at man skal like seg selv uansett, så er det vanskelig å faktisk å gjøre det.

Nå, to måneder senere (jeg lar være å poste bilde av dette, og ikke bare fordi det er veldig lite relevant for innlegget, men også fordi jeg vet selv at jeg ser veldig veltrent ut til å ha født for nesten 3 måneder siden) har jeg nesten kroppen min tilbake. Er det ikke utrolig hva som skjer på kort tid?

HVORDAN BLI TOPPBLOGGER

Hei dere! Her kommer et fryktelig etterspurt innlegg, nemlig mine beste tips til hvordan man kan bli toppblogger!

Overskrifter

- Overskrifter er viktig! Ha gode overskrifter slik at leseren får lyst til å klikke seg inn. Det er lov å overdrive litt, men ikke skriv at i overskriften at nå skal du avsløre ditt eller datt, også gjør du det ikke. Jeg overdriver selv en del med overskriftene, men jeg misleder ikke. Forskjellen er stor!

For eksempel: "Endelig!" istedenfor "Endelig hjemme". "En innholdsrik dag" istedenfor "Dagen i dag"

Ikke ombruk!

- Ikke bruk bilder om og om igjen i flere innlegg. Det tar jo ikke lang tid å knipse et par bilder, så ta deg heller tid til å gjøre dette kontra å bruke bilder du kanskje allerede har brukt et par ganger! Det øker

Kvalitet på bilder

- Det er kjedelig med kornete og uklare bilder! Har du mulighet til å bruke et ordentlig kamera er det selvsagt aller best.




Unngå å bli en reklameblogg!

- Det kjedeligste jeg vet er blogger som kun har reklame i nesten hvert eneste innlegg. Så klart må vi bloggere ha litt reklame, men jeg personlig synes det blir litt mye med reklame i nesten hvert innlegg. Det blir så lite ekte at tusen forskjellige mascaraer er de beste du har prøvd!

Vær aktiv

- Det hjelper ikke å skrive 1 innlegg i uken om du vil bli toppblogger. Skriv hvert fall et per dag!

Ha et godt og ryddig design

- Jeg tror ikke jeg er alene om å klikke meg rett ut igjen om designet er fryktelig rotete. Er du ikke flink med design selv finnes det utrolig mange dyktige som jobber med dette for en liten slump med penger. Er du ikke interessert i å bruke penger på design, har også mange av disse gratisdesign. Et eksempel på personer som dette er KV DESIGN



Skriv om ting som engasjerer

- Følg med i media om diverse debatter, og skriv din mening om saken. Temaer som unge mødre er flittig brukt!

Markedsfør deg

- Bruk alle sosiale medier for alt det er verdt. Instagram, facebook, twitter etc. Del bloggen din, og oppfordre vennene dine til å gjøre det samme.

Finn ditt område

- Hva ønsker du å skrive om? Hvilken type blogg vil du ha, og hva vil du at den skal inneholde?

 Skriveegenskaper

- Det er jo ikke alle som skriver like godt, men jeg er sikker på at det meste kan læres. Pass allikevel på skrivefeil! Bli heller ikke sint om noen påpeker skrivefeil i kommentarfeltet ditt, dette hjelper jo bare å forbedre bloggen din med tanke på skrivingen.

Ikke forvent resultater over natten!

- Det tar tid å bygge opp bloggen sin, og det er ofte mye arbeid. Ikke bli skuffet om ting ikke går like fort som du trodde!

ABORT

Abort er vanskelig. Jeg tror muligens ikke jeg vet om noe vanskeligere å skrive om enn abort. Kanskje fordi det er et sårt tema for meg? Kanskje fordi det er en mulighet vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha? Jeg vet ikke. 

Jeg har som tidligere skrevet ofte fått spørsmål om hvorfor i all verden jeg ikke tok abort, så mange at jeg faktisk valgte å skrive et innlegg om det, som du kan lese hvis du trykker HER.Så kan jo enkelte sitte å spekulere i hvorfor jeg bare ikke gjorde det, "det er jo ikke så ille" hører jeg ofte. Og da blir jeg sittende litt som et spørsmålstegn med et tryne som sier "nå kødder du med meg, eller?"




 Hvis jeg har lesere som har lest bloggen min fra starten av, vet noen av dere kanskje at jeg har skrevet innlegg som har omhandlet abort tidligere. Men jeg klarer bare aldri å bli fornøyd, det blir liksom aldri helt riktig. Jeg blir ofte sittende igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe som kan mistolkes eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg ordentlig. Og da vil jeg heller la være, enn at noen skal sitte igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe jeg ikke mente på den måten vedkommende tok det. Forstå det den som kan.

Jeg tror ikke man kun skal se èn vei når man snakker om abort. Jeg tror ikke jeg ønsker å ta stilling til hvorvidt jeg synes abort er mord eller ikke en gang. For det er ikke poenget her. Abort har blitt gjort i flere tusenvis av år, på den ene eller andre måten. Strikkepinner og rottegift er få av veldig mange midler som har blitt brukt for å få utført en abort før abort ble lovlig her i Norge. Og tro det eller ei, så blir det faktisk fortsatt gjort i land hvor abort er ulovlig. 

 




 Jeg er for at kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp. Abort kan være riktig, men også feil - på samme måte som at å beholde barnet kan være riktig, men også feil. Det er ikke uansvarlig å ta abort om man blir gravid i ung alder, det er uansvarlig å ta på seg et ansvar man ikke har midlene til å klare. 

Fakta er; Vi kan endre abortloven. Vi kan nekte kvinner å bestemme over sin egen kropp. Men det vil fortsatt være kvinner som vil forsøke å utføre en abort, lovlig eller ikke. Så da har vi valget, enten er det lovlig og det blir gjort på en skånsom måte på sykehuset under kontrollerte forhold, eller, vi kan nekte å utføre abort i Norge og resultatet vil bli at kvinner vil dø i forsøket. 

Hva tenker dere? ♥ Del gjerne videre!

SKAL JEG IKKE FØDE BARNET MITT?

.. Selv om jeg skal ha keisersnitt?

 På nettet blir det hyppigere og hyppigere diskutert hvorvidt et keisersnitt kan regnes som fødsel, og hva som egentlig telles som fødsel og ikke. Noen mener at om man har hatt keisersnitt så har man ikke født, og andre mener at uansett hvordan barnet kommer til verden på, så er det fødsel. Jeg synes jeg ser trynet til Leo når han om noen år kommer og spørr  "Men mamma, ble ikke jeg født?"

Av alle mulige ting å diskutere, er det nettopp denne debatten jeg faktisk ikke forstår. Poenget er vel at barnet er kommet til verden? Fødsel er fødsel. Det er noe av det største man kan oppleve gjennom livet, og da er det vel for pokker det samme på hvilken måte det ble gjort, dersom alt gikk bra?

Denne interne konkurransen om hvem som har hatt den jævligste fødselen synes jeg begynner å gå litt langt. Hvorfor er det så viktig for oss å ha hatt det verst? Hvorfor skal noe så betydningsfullt (for dét er det for oss alle sammen, uavhengig av hvilken måte det blir gjort på) gjøres om til en konkurranse? Skal virkelig fødsel beregnes ut i fra hvor mye smerte du følte når det pågikk? Da kan man jo forsåvidt ikke si at de som har fått epidural som har fungert 100% har født heller da, eller?

Jeg ser jo selvsagt at fødselen både (kan) oppleves og blir gjort på to forskjellige måter når det kommer til keisersnitt kontra vanlig fødsel. Men folkens, dette er ofte noe av det største vi opplever i løpet av livet - å få et barn. Hvorfor skal vi da tråkke ned på andres fødsels opplevelser fordi naboen sin fødsel gikk lettere for seg enn din?

 




Hva mener dere da?

Nei, nå skal jeg straks gå i gang med å bake gulrotkake og tenke på fødselen jeg skal igjennom om to uker. Så håper jeg alle får en strålende lørdag videre ♥ 

SYKEHUSBAGEN

 Hei alle sammen, og god ettermiddag! Håper dere har hatt en fin torsdag hittil.

Litt av en måte å starte dagen på for meg! Både i går og i dag våknet jeg av sterke "tak" i korsryggen, og jeg har hatt noen få til etter det også. Uregelmessige selvsagt, ellers ville jeg tatt kontakt med føden så fort som mulig. Jeg er derfor litt spent, og litt skremt samtidig, på om det allerede er noe i gang. Jeg håper selvsagt ikke han har planer om å komme ut enda, da jeg tross alt bor 25 minutter unna sykehus, og datoen for det egentlige planlagte keisersnittet ikke er satt engang, men det er jo ute av mine hender. Jeg får bare håpe!

Jeg var helt sikker på at sykehuset ville forsøke å stoppe fødsel helt frem til uke 36 (av en eller annen grunn) - Det stemte selvsagt ikke. Og (rett meg hvis det er noen som vet 100%) jeg undersøkte, og fant ut at de ikke stopper etter uke 34. Plutselig gikk det opp for meg at ting kan skje når som helst nå! Og så kom jeg på den berømte fødebagen da.. Jeg hadde jo ikke rukket å starte på den en gang! Planen var jo å pakke kvelden før keisersnittet, men på grunn av disse plagene er jeg blitt litt i tvil, og dro derfor til byen for å handle det mest nødvendige av det jeg manglet med en gang tidligere i dag.

 

Toalettsaker (leppomade, sminke, deodorant) ♥ Tøfler

 

 

 

Gode sokker ♥ Ammeinnlegg ♥ Hårbørste ♥ Bind/truseinnlegg 

 

Parfyme og paraben-fri shampoo & balsam ♥ Amme bh ♥ Tannbørste & tannkrem ♥ Hårstrikker

 



Tøy shorts ♥ Bestemortruser (som jeg så fint kaller det)

 

Helsekort for gravide (+ blodtype papirer) ♥ Lesestoff ♥ Singletter (Har selvsagt med meg mer enn én)

 

Babyservietter uten parabener og parfyme ♥ Naturlig babyolje (om han skal bades på sykehuset) ♥ Bleier til nyfødte

 

 

 


1. Stk helseteppe ♥ 1. Stk fleeceteppe ♥ Vottepar til avreise fra sykehuset 

 

Anbefaler alle gravide (eller med små barn) på det sterkeste å handle babyklær på Kappahl i økologisk bomull! Jeg elsker "newbie" merket deres, så masse fint! Og nei, jeg får ikke sponset en eneste ting eller penger for å skrive dette, det er helt ærlig.

 

1. Stk heldekkende fleecedress ♥

 

 

 

 1. Stk body i merinoull ♥ 2 Luer ♥ 1 par sokker i bomull ♥ 1 par sokker i kashmir ♥ Body i 100% økologisk bomull 

 

 Body i 100% økologisk bomull ♥ 1. Stk kortermet body

 

 

Selve bagen. Kjempe fornøyd!! Romslig og fin. Om jeg har noen erfarne mødre som leser bloggen min, må dere mer enn gjerne kommentere om det er noe jeg burde ha med i tillegg til dette. Forresten, alle klærne er selvsagt vasket to ganger med Neutral i vaskemaskinen. Hadde jeg hatt strykebrett og strykejern skulle jeg jammen meg brukt det også! haha.

Beklager så masse for et litt senere innlegg enn vanlig, har nemlig kjempet med (mot) den gamle pcen min i nesten 2 timer nå! haha, uff.. Men fikk det endelig til, ettersom Fredrik kom hjem og jeg okkuperte hans. Håper dere alle har en flott dag videre, så snakkes vi ♥ Del gjerne innlegget mitt videre!

HØYGRAVID

God formiddag alle flotte lesere ♥

Fra i dag av er jeg offisielt høygravid, og det er nå kun 40 dager igjen til termindatoen.

Men enda kortere er det til vi skal få møte vår lille, og det gleder vi oss selvsagt masse til. Svangerskapet mitt (som jeg også har rukket å klage litt over her inne) har vært veldig innholdsrikt, om jeg kan si det slikt. Og det er (forhåpentligvis!) lenge til jeg skal gå gravid igjen. Merkelig det der, for noen dager siden drømte jeg nemlig at jeg hadde blitt gravid igjen. At jeg tok graviditetstest og at den viste positivt, enda jeg ikke var ferdig med det forrige svangerskapet..? 

En alt for stor del av svangerskapet er fullført, og som jeg allerede har nevnt i et par innlegg, så føler jeg at tiden raser fra meg. Noe som også er ganske merkelig, for jeg har hele tiden synes at tiden har gått så alt for treigt, og nå går den plutselig alt for fort.

Med tiden har jeg også begynt å bekymre meg mer. Tenk at jeg har gått gravid i nærmere 8 måneder nå? Kommer han til å være frisk? Har jeg vært nøye nok med å ta vitamintilskuddene mine? Har jeg spist sunt nok? Deretter sitter jeg igjen med et snev av dårlig samvittighet fordi jeg drakk to glass med cola i går. Cola light da, om det gjør saken noe bedre.

Jeg har også en del mer overfladiske spørsmål som jeg gleder meg til å få svar på. Hvem kommer han til å ligne mest på? Hvilken hårfarge får han? Hvordan vil kroppen min se ut etter alle disse månedene? Og sist, men ikke minst, hvordan vil det bli å se kroppen min "vanlig" igjen?

 

 




 








Jeg føler meg heldig som har et så stort og støttende nettverk rundt meg. Jeg tror aldri i verden jeg hadde klart dette hadde det ikke vært for familie, venner og selvsagt Fredrik. Jeg føler meg heldig som kan si "Nei, for jeg blir ikke alenemor" til de som skriver "Enda en ung gravid alenemor.." i kommentarfeltet. Jeg gleder meg sånn til fremtiden som foreldre til en liten gutt med Fredrik. (Jepp, det føles fortsatt like surrealistisk å skrive det ned) Og jeg gleder meg sånn til å vise dere hvordan reisen min (vår) videre skal bli ♥ Nå skal jeg starte på lunsj til Fredrik kommer hjem, så snakkes vi!

Del gjerne

KRITIKK MÅ VI TÅLE

I dag tidlig klikket jeg meg inn på tv2.no
Det som møtte meg var en overskrift hvor det sto "toppblogger Anna Rasmussen måtte stenge kommentarfeltet på grunn av hets"

Da stoppet jeg opp litt. "Måtte" stenge kommentarfeltet?

Nei, hun valgte å stenge kommentarfeltet, hvilket er helt i orden. Selvsagt kan det være tøft å bli slengt dritt til hver bidige dag. Men jeg synes heller ikke man kan forvente stort annet i dagens samfunn når man eksponerer seg selv på denne måten gjennom blogg. Ikke misforstå, jeg synes ikke det er greit at folk hetser hverandre over Internett, på ingen måte. Men om ikke en unnskyldning, så er det hvert fall en forklaring.

Jeg har vært ganske tydelig på at jeg ikke stenger kommentarfeltet mitt uansett hvor mye kritikk jeg måtte få. Jeg valgte å lage meg blogg, dermed må jeg tåle at andre mennesker mener noe annet enn hva jeg gjør. Jeg tåler det fint, svarer kommentarer jeg får saklig, og føler selv at å stenge kommentarfeltet i grunn blir litt urettferdig. Hvorfor skal jeg kunne dele meningene mine gjennom denne bloggen, når ikke dere får delt deres i kommentarfeltet en gang?

Og Joda, jeg har da også fått servert hets på verste plan. Jeg er fæl, jeg burde skamme meg for at jeg ønsker samfunnet så vondt for å beholde barnet mitt, jeg blir en grusom mor, og listen fortsetter. Jaja, tenker jeg. De besøkte i det minste bloggen min.




Så jeg kunne jo ha stengt kommentarfeltet jeg også (ikke at jeg skal det). Men jeg tenker også at jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen, men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre meningene deres. Jeg kan ikke stenge dere fra opprette tråder om meg på kvinneguiden. Jeg kan ikke stenge dere fra å skrive ting om meg på Facebook. Og dermed er jeg like langt.




Hva tenker dere? Del gjerne innlegget videre!

TIL DEN LILLE

 

God formiddag alle sammen!

Håper dere har hatt en fin helg! Jeg kom ikke hjem før i 23-tiden i går kveld, ettersom jeg tok et litt senere tog fra Moelv. Jeg startet dagen med en god frokost, og har nå vært en tur hos jordmoren min på kontroll. Det var veldig koselig, og alt sto bra til med den lille gutten vår.

Vi feiret morsdagen i går med kake på sengen til mamma, og var senere en tur ute å spiste middag utover ettermiddagen. Tenk at om nøyaktig et år blir jeg også feiret? Veldig rart å tenke på, nesten litt uvirkelig.

Det er for tiden mange som lurer på om jeg har snapchat, og det har jeg - men bruker det aldri, har ikke en gang appen på mobilen lenger, haha. Men om dere ønsker å følge meg litt ekstra kan dere følge meg på mammasom16 og Jessicaener på instagram. Husk også Facebook siden min som dere finner HER. Vel, ellers sitter jeg bare å venter på ting jeg har bestilt på nettet. Løper nesten ned til postkassen så fort jeg vet posten har vært her i området, håper jeg ikke er den eneste som er slik når jeg har besrilt ting? Haha. Fikk hvert fall uroen til Leo i posten i dag, og den var (som forventet) helt nydelig!

 

 

 




 

 

 




Uten pynteputene i bakgrunn ble det plutselig veldig tomt ved hodet i sengen, men fikk i hvert fall vist dere den ordentlig. Veldig fornøyd! Ellers har vi etter nesten 1 og en halv måned fått kabel tv her i leiligheten, hadde nesten glemt hvordan det var å se på tv! Resten av dagen skal derfor bli brukt på tv, litt husarbeid og kos. Vi snakkes, dere ♥

 

Del gjerne!

GRAVID I UNG ALDER FOR Å BLOGGE?

Etter jeg lagde meg blogg har jeg fått slengbemerkninger på at jeg helt sikkert ble gravid med vilje for å lage meg blogg. Jeg har nå vært gravid i snart 8 måneder, og må ærlig innrømme at det er lite som sjokkerer meg lenger. Både kommentarer og uttalelser får jeg slengt etter meg ved en hver anledning, og det er jo fint å kunne bruke bloggen min for å svare dere litt på alt som blir sagt også.

For ja, jeg ble gravid med vilje for å kunne lage meg blogg! For da har jeg jo fremtiden min sikret, eller hva?

Hva i all verden... Absolutt ikke! Jeg var i uke 17 når jeg postet det første innlegget på denne bloggen. Jeg ble heller ikke gravid med vilje, som det også er noen som påstår. Jeg har ikke tjent en eneste krone på denne bloggen, bare så det skal være sagt. Jeg har fått noen ting sponset og slikt, men det er jo ikke derfor jeg blogger. 

Jeg ser på det som noe positivt at det finnes en god del unge mammabloggere. Jeg tror det er svært positivt med åpenhet rundt temaet graviditet i ung alder, og jeg er glad det er så mange som tenker som meg; de ønsker å hjelpe andre i samme situasjon. Kanskje blir det også mer sosialt akseptert å bli gravid i ung alder med tiden? 

Men allikevel, så håper jeg ingen av dere tror at så lenge man er 16 år gammel og gravid og lager blogg så havner man på topplisten, tjener flere tusen på det, og at det i seg selv lønner seg. Slik er det ikke. Jeg er daglig inne på veldig mange mammabloggere, noen tilogmed like unge som meg. Mange av dem er ikke i nærheten av topplisten en gang. Så jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg havnet der. Det er utrolig morsomt, for jeg legger jo mye arbeid og tid i bloggen, og ikke minst deler mye av det private i håp om at det kan hjelpe noen der ute som har havnet i denne situasjonen. Men vit at at jeg ble ikke gravid for å blogge, og jeg håper da ingen i hele verden tror at så lenge man blogger fordi man er 16 og gravid så har man fremtiden sikret økonomisk. Jeg tror virkelig at uansett hvordan livet mitt hadde sett ut så hadde jeg prioritert å ta en utdannelse, for det er nøkkelen til livet senere, uavhengig av hvor populær bloggen din er i dag.



Jeg setter pris på hver eneste en av dere som tar dere tid til å besøke bloggen min, og jeg hadde aldri i verden trodd at så mange kom til å lese den! Men for meg betyr dette at jeg kan hjelpe desto flere, og det setter jeg høyt. For jeg husker hvor vondt det var å gå igjennom dette alene. Teknisk sett var jeg jo ikke alene, for Fredrik var jo med meg. Men det var følelsen av å alltid være alene, følelsen av at ingen andre forstår, ingen andre vet. Og som sagt, jeg unner virkelig ikke min verste fiende å gå igjennom dette. 

Det er ofte slik at man ønsker å hjelpe så fort man har vært der selv. Og sånn føler jeg det nå, slik at færrest mulig trenger å oppleve dette på samme måte etter meg.

Del gjerne videre ♥

85% FULLFØRT

God kveld alle sammen ♥

Første gangen på veldig lenge jeg poster et innlegg til på kvelden, men jeg følte for å dele noen fine bilder med dere av magen ettersom svangerskapet begynner å gå mot slutten. Jeg gleder meg sånn til å se tilbake i arkivet på denne tiden i svangerskapet når Leo er kommet!

Etter å ha sett slike bilder med tavler (eller i mitt tilfelle, et papir) på Internett, måtte jeg bare ta noen som lignet selv! Har blitt så stor nå den siste tiden, og føler nesten at jeg vokser for hver eneste dag som går.

 

 

 

 

Fikk disse tøflene i posten her nå for noen dager siden! Bestilte de på nett til adressen min hos foreldrene mine, siden vi var midt oppi flyttingen og alt da jeg fant dem på nettet. Men ja, uke 34 (+1) i dag, og et svangerskap som er 85% fullført. Tenk at det kun er 2 uker igjen (uke 36) før de ikke stopper fødselen hvis den skulle inntreffe! Har (som jeg har tidligere nevnt her) hatt en følelse av at Leo kommer før termin, noe som er litt skummelt med tanke på at jeg har planlagt keisersnitt og bor ca en halvtime unna sykehuset. Jeg satser allikevel på at det vil gå greit!

I morgen skal jeg dra tilbake til Larvik og Fredrik, gleder meg veldig! Jeg vet ikke helt når jeg drar enda, men jeg regner med jeg drar en gang på ettermiddagen. Blir godt å komme hjem til Fredrik og leiligheten, enda jeg så han senest i går. 

Vi snakkes senere ♥

NYTT TIL BABYEN

God morgen alle sammen ♥ 

Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger på intervjuet jeg gjorde med ØP som kom ut i går! Hvis du fortsatt ikke har lest det, kan du gjøre det HER.

Jeg sto opp like før 8 i dag tidlig, og det er veldig deilig å ha døgnrytmen i orden! Det aller verste jeg vet er å være trøtt, og jeg regner med jeg ikke er den eneste. Kom riktig nok ganske sent frem hit til Gjøvik i går, og med forsinkelser og hele pakka var jeg ikke hjemme før klokken 22.00. NSB på sitt beste!

Uansett, jeg har helt glemt å vise det siste vi har kjøpt/fått til Leo den siste tiden, og tenkte derfor å vise dere noe av dette i dag. 

 

 

Dette herlige gavesettet fra burt's bees fikk vi av tanten min til Jul, så dette burde jeg jo strengt tatt ha vist dere for lenge siden. Utrolig mange gode salver, oljer etc til nyfødte.

 

 




 



 

 

 

Klærne på bildene over fikk vi av søsteren min og kjæresten hennes, som nylig var i Dublin og kjøpte det der. Så masse fint! Det er i størrelse 4 måneder ca.

 

Kjøpte også nylig disse sokkene i 100% kashmir, et par i 56 og et i 3-4 måneds alder. Såå fine!

 



Vi har også vært så heldige å ha mottatt en god del klær fra et vennepar av foreldrene mine, noe vi satte utrolig stor pris på! Vi fikk så masse fint, blant annet bodyen på bildet over, og skoene på bildet under!



Resten av dagen skal gå til å feire bursdagen til mamma, noe som blir utrolig koselig. Vi får også besøk av litt familie og venner senere i dag som skal feire med oss. Mamma blir i dag 41 år og er bestemor om litt over en måned! FOR en sprek familie Leo får, det skal være helt sikkert. 

Forresten! Om dere har noen spørsmål i forbindelse med graviditet setter jeg veldig stor pris på om dere sender meg en mail (adressen finner dere under KONTAKT MEG i menyen) istedenfor å sende meg en melding på facebook, da er det mye lettere for meg å svare dere!

Vi mangler ellers ingenting annet enn vognen til Leo (som skal bestilles nå snart, vi er litt sent ute akkurat der) og det er såå godt å tenke på. Vi snakkes senere, flotte lesere! Håper dere har en kjempe fin helg, den går alltid alt for fort ♥

INTERVJU




Hei, og god formiddag!

Jeg har akkurat kommet inn døren etter å ha vært på intervju med østlands-posten, noe som gikk veldig bra! Jeg er fornøyd og gleder meg til det kommer ut. Jeg la meg klokken 10 i går kveld for å være sikker på at jeg ikke skulle være trøtt i dag, men det ser ikke ut til at det har hjulpet stort. Kunne virkelig sovet døgnet rundt!

Fikk dere med dere artikkelen om meg på bodonu.no i går kveld? Hvis ikke kan dere lese den HER. Jeg svarte på et par spørsmål i forbindelse med graviditeten, hetsen og bloggingen, samt at blogginnlegget jeg skrev for en stund tilbake også er nevnt.

 

 

Uansett, det er så fint vær i Larvik nå! Det er forsåvidt iskaldt ute, så jeg tror jeg holder meg inne i dag om det ikke blir litt mildere i løpet av dagen. Har kjøpt inn til taco og gele (av alle mulige ting og kombinasjoner, haha) så det blir nok en koselig kveld med Fredrik i dag også!

 

 

Ellers synes jeg magen min har sunket ganske mye helt plutselig, og jeg er veldig snart høygravid! Uke 34 i morgen, tiden løper nesten fra meg merker jeg! Utrolig morsomt å se hvor mye magen vokser nå de siste ukene.

 




Nå skal jeg kose meg med litt lunsj, så snakkes vi senere! ♥

ÅRET SOM GIKK

God morgen dere!

Jeg har allerede rukket en del i dag, ettersom jeg sto opp klokken halv seks(!!) i dag tidlig. Jeg har vært på samtale med jordmor på sykehuset, fått omvisning på fødeavdelingen, og har nå akkurat kommet hjem for å sove en ekstra time på sofaen. Det trengs!

Nå tenkte jeg å vise dere hvordan 2014 var for meg, et litt sent "året som gikk"-innlegg, men jaja! Det blir dessverre litt tynt med bilder ettersom mobilen min gikk et visst sted rett før jul (med andre ord, 5000 bilder er borte for alltid og jeg lærer pokker meg aldri). Men - jeg har noe fra både instagramkontoen min og minnekortet mitt her, så litt får jeg heldigvis vist dere!

JANUAR


Jeg bodde fortsatt hjemme i Gjøvik, og vi hadde akkurat kjøpt oss Lana, min kjære katt. Det har dessverre rabla for henne etter at hun fikk kattunger (som jeg har nevnt tidligere..?) 

De første månedene i 2014 var preget av mye skolearbeid, lite søvn, Lana del rey, shopping og vennetid. Siden jeg og Fredrik var i et avstandsforhold på denne tiden gikk også helgene vekk til kjærestetid, noe som gjorde at jeg måtte gjøre enda mer skolearbeid på hverdagene.

 

FEBRUAR





Mye skolearbeid preget fortsatt hverdagen min, og i Februar spiste jeg også store mengder sushi. Ofte med venninnene mine etter skoletid!


MARS 



Jeg var på Drake konsert med Sigrid, noe som var helt fantastisk. Herregud for en flink fyr! Det ble også bestemt at jeg skulle flytte til Larvik i Juni.

Hvis noen hadde kommet til meg i Mars og fortalt meg at det var nøyaktig et år til jeg skulle bli mamma, da tror jeg jammen meg jeg hadde gått i bakken. 

 

APRIL

Jeg tilbrakte påskeferien hos min kjære Fredrik i Larvik, og vi koste oss masse. Det var også mye eksamensnakk på skolen, og jeg kom opp i engelsk i prøvemuntlig, noe som gikk helt strålende. Var også på klassetur til Aurdal med klassen fra ungdomsskolen, noe som var utrolig koselig.

 










Jeg skypet også en del med Fredrik, for å dempe savnet litt. Gud så godt det er å slippe avstandsforholdet nå!


MAI


Jeg var med Sigrid og feiret bursdagen hennes ute på restaurant, noe som var utrolig koselig!

 

Mine fantastiske jeffrey campbell's kom endelig i posten, flere måneder etter de var forhåndsbestilt grunnet de var utsolgt overalt. Lykkerus! 


Jeg tilbrakte en del tid i Larvik hos Fredrik, og var blant annet hos han på 17 Mai. Det begynte endelig å gå mot sommer, og jeg kunne begynne å gå i shorts ute! 

JUNI




(Her pakket jeg til flyttingen noen få dager før jeg flyttet)


Jeg flyttet til Larvik, hadde avskjedsfest hjemme med vennene mine fra Gjøvik, skoleavslutning med klassen fra ungdomsskolen og oslotur med klassen. Den desidert tristeste måneden, men samtidig kanskje den mest innholdsrike. Det å flytte hjemmefra var helt nytt og veldig rart, og det føltes ut som jeg hadde startet på et nytt kapittel i livet mitt, - lite visste jeg at det straks kom til å forandre seg enda mer.

JULI







Jeg fant ut at jeg var gravid (hele historien kan du lese HER) og på dette bildet var jeg faktisk 4 uker på vei, helt uviten om hva jeg bar på, og hva jeg hadde i vente.

Juli var en tung måned for meg. Jeg måtte bestemme meg for om jeg ønsket å tilfredsstille meg selv, eller "alle" andre. Valget var utrolig vanskelig, og det var så tøft å måtte ta et så vanskelig valg langt unna alle jeg kjente godt, spesielt med tanke på at det var uønsket fra Fredrik sin side. Oppi alt sammen må jeg bare få skrytt av den fantastiske kjæresten min, for selv om vi var sterkt uenige og at situasjonen var veldig uønsket for hans del, var det aldri snakk om at han skulle gå i fra meg. Valget skulle jeg ta, han ønsket ikke å bli pappa og gjorde meg oppmerksom på det, men til slutt sa han alltid at han kom til å bli uansett hva jeg valgte. Når jeg ser tilbake på det nå, er jeg så ufattelig glad for at jeg gjorde som jeg gjorde, jeg ser nå at valget jeg tok har føltes fullstendig riktig ut fra dag 1, og det er det som betyr noe

(Vil legge til for alle nye lesere at Fredrik elsker både meg og Leo, og nå kunne han ikke gledet seg mer til å bli pappa. Det har snudd seg helt, og han takker meg for at jeg beholdte lille Leo i magen. Det er på den måten mange gutter reagerer når de havner i denne situasjonen så ung, man blir skremt og får sjokk, men han trengte kun litt tid. Han ville aldri i verden vært foruten den lille sønnen hans nå, så der ser dere hvor mye tiden kan hjelpe.)

Jeg fikk også vite at jeg hadde kommet inn på førstevalget mitt her i Larvik.

AUGUST

Jeg bestemte meg for at jeg skulle beholde babyen i magen, i starten var det ikke lett, men med tiden ble alt bedre.Jeg klarte enda ikke helt å glede meg over tanken på at jeg skulle bli mamma, men jeg visste innerst inne at det var det riktige å gjøre. 

Jeg forsøkte å begynne på skolen her i Larvik, men svangerskapskvalmen tok helt over, og jeg (og skolen, for den saks skyld) innså at det beste var at jeg gikk ut i tidlig permisjon. Kvalmen skulle ikke gi seg med det første heller, dessverre, og jeg lå stort sett inne å forsøkte å sove.



Jeg var ekstremt oppblåst, og så smålig gravid ut til tross for at man egentlig ikke kan fysisk se det før man har passert uke 12. Jeg gjorde veldig lite denne måneden.


Nettshoppet en del bikinier (som jeg visste jeg ikke ville få brukt før til neste år uansett)

'




Mamma kom en del til Larvik og besøkte meg, noe jeg satte stor pris på.

SEPTEMBER


Jeg var fortsatt i ekstremt dårlig form, man kan nesten se hvor dårlig jeg følte meg.

30 September skrev jeg DENNE stausen på facebook, og gikk ut med det at jeg var gravid. Jeg ante ikke hvilke reaksjoner som ville møte meg, eller hvem som ville støtte. Heldigvis kunne jeg ikke bedt om bedre støtte fra ukjente, kjente, bekjente og venner. Jeg var utrolig takknemlig, og for første gang på lenge var jeg veldig lykkelig!


(litt over 12 uker på vei, om jeg husker riktig)

 

 

OKTOBER






Ukene gikk, og her var jeg 17 uker på vei! Jeg opprettet meg også denne bloggen, og skrev mitt første innlegg her inne.



Jeg og Fredrik var ute å handlet til den lille for første gang, uten at vi visste hvilket kjønn han var. Mye av innkjøpene ble lagt ut på bloggen, selvfølgelig!


Vi var på ordinær ultralyd, og kjønnet på den lille ble avslørt på bloggen i DETTE innlegget ♥

 

 

NOVEMBER


Lana fikk kattunger! Åh, gud som jeg savner å ha dyr når jeg tenker over det, skulle ønske det var lov med dyr i leiligheten her.





Magen vokste. 22+6 uker på dette bildet.

Jeg var på ekstra ultralyd (som jeg også skrev om her på bloggen) og vi fikk se til at Leo hadde det fint, hvilket han hadde. 

 

Jeg og Fredrik dro på julebord med familien min, noe som var utrolig koselig!

 

DESEMBER


Her var jeg tidlig i Desember og 25 uker på vei. Magen begynte for alvor å vokse!

Mobilen min gikk et visst sted, og så veldig sliten ut etter 1 år og 1 måned i bruk.

Vi var også på visning i leiligheten vi bor i nå, og fikk fort vite at vi fikk den.

Vi pakket tingene våre klare til å flytte.

Jeg feiret jul alene for siste gang, sammen med familien min i Gjøvik!



Magen begynte virkelig å ta form, og nå kunne jeg ikke skjule lenger at jeg var gravid under store gensere etc. 

Jeg avsluttet året hjemme i Gjøvik også, og gikk inn i 2015 sammen med familien min.

 

Dette ble et til dels rotete innlegg, ettersom bildene er litt fra både her og der, også synes jeg ikke bildene ble de samme dersom jeg begynte å redigere dem alle sammen. Håper allikevel dere likte innlegget, så snakkes vi senere ♥

 

Del gjerne videre!

INTERIØR

Hei alle sammen! For en herlig start på dagen! Jeg våknet klokken halv ti av masse bevegelse i magen, og siden det ikke ga seg tenkte jeg at det var like greit å bare stå opp. Nå har jeg gjort en del husarbeid og rukket å dusje, og senere i dag skal jeg en liten tur på butikken og muligens bake litt. (3'eren jeg fikk i mat og helse har altså ikke stoppet meg!) Uansett, i dag tenkte jeg å vise dere noe av det vi hentet i går av møbler og interiør. Jeg vet det har blitt litt mye interiør i det siste, men synes det er så morsomt å vise dere hvordan leiligheten begynner å ta form.

 

 

 

 

Benken skal selvsagt ikke stå midt i stuen, måtte bare sette den der for å få vist dere ordentlig!

 

Jeg ser at det kommer inn en del spørsmål om Fredrik om dagen, og jeg prøver å svare dere så godt jeg kan i kommentarfeltet. Men han er altså 18 år, og han går selvsagt på skole. Han er ikke "med" på bloggen i den forstand at han er med på masse bilder og slikt, siden jeg tror det ville føltes veldig unaturlig for oss begge. Jeg får forsåvidt tvunget han til å ta noen bilder av meg til bloggen innimellom, men det er bare noe med menn og det å ta bilder. - det går som oftest ikke så veldig bra! Haha




 

Ellers blir det nok en rolig dag, og det kjennes helt greit. Jeg nyter de siste ukene med nurket i magen! Hvordan synes dere bloggingen min er om dagen? Jeg personlig synes hverdagsinnlegg fort blir litt kjedelige, men siden det er så etterspurt har jeg prøvd å få til så mange som mulig nå i det siste. Legg gjerne igjen en kommentar om dere har noen ønsker da! snakkes, dere!!

DEN SISTE TIDEN...

..i (noen få) bilder!

Mobilen min streiket nå rett før jul, så jeg og pappa måtte dra for å kjøpe ny 22 Desember. Herregud så godt med ny, ikke-knust mobil!

God kveld alle sammen. Jeg er for øyeblikket i Gjøvik, og venter Fredrik i morgen tidlig. Her skal han være resten av romjulen før vi drar hjem til Larvik med foreldrene mine den 29 Desember. Vi har en del ting å flytte fra hybelen til den nye leiligheten, og siden jeg er gravid får jeg ikke gjort så mye av flyttingen selv (dessverre, haha)

Jeg håper alle sammen har hatt en flott jul hittil! Jeg fikk så masse fint til jul til både meg selv og Leo, og en god del penger som går til møbler i den nye leiligheten. Jeg er som sagt ikke ordentlig i gang med bloggingen enda, men jeg synes det er fint å få oppdatert dere litt innimellom allikevel. Jeg må jo også ha nytt design snart! Eller i hvert fall ny header? Jeg er faktisk 28 uker gravid i morgen. Herregud som tiden flyr! Nå er jo snart 2014 over også, er det flere enn meg som synes dette året faktisk har gått veldig raskt?

Vi snakkes ♥

FLYTTEKAOS

God kveld!!

 

Vi er snart ferdige med å pakke ut alt av våre egne ting ut av hybelen, og jeg skulle egentlig vært på vei til Gjøvik nå i dag. Sånn ble det ikke, grunnet at jeg da måtte ha byttet tog flere ganger under togturen og det går dessverre ikke når jeg har 4 poser med julegaver, en pose til julekalenderen min og en bag med klær. Hadde jeg ikke vært gravid så hadde jo det stilt seg annerledes, men farfar får i alle fall kjørt meg hjem i morgen i stede, så da ordner det seg allikevel. Typisk NSB og ha masse togbytte på en strekning nå rett før jul..

 

Ja, jeg vet det ser ille ut! haha. Hadde ingen bokser å pakke ned klærne i, så da ble det tusen plastposer i stede. Fikk ikke med i nærheten av alle posene på noen av bildene, men det er rundt 13 poser med klær. Må absolutt kvitte meg med en del, bruker jo kun 20% av alt.

Ha en kjempe fin jul dere, så snakkes vi nærmere nyttår ♥ Gleder meg til å vise dere leiligheten og alt vi har fått kjøpt inn til Leo!

 

OPPDATERING

Så utrolig rart det var å klikke seg inn på blogg.no nå! Beklager for fraværet mitt, jeg har dessverre hatt mye å gjøre (nok en gang) og ser frem til at julestria får lagt seg, slik at bloggingen kan fortsette som før. Noen ganger blir det veldig mye for meg, jeg er mye sliten og har mye å tenke på fra før av, og derfor skjer det at jeg i perioder blir borte fra bloggen. Jeg er ekstremt fornøyd med hva jeg oppnår når jeg har blogget noen dager, det er mange som leser og jeg får veldig mange fine tilbakemeldinger. Og det setter jeg stor pris på! 

Vi har etter mye leting endelig funnet oss leilighet! Den er utrolig flott, og jeg gleder meg til å vise dere. Vi flytter inn 1 Januar, og jeg skal hjem til Gjøvik allerede 18 Desember for å feire jul og nyttårsaften med familien. Dermed blir det nok veldig hektisk i tiden fremover, og noe dårlig med oppdatering fra min side før det blir som vanlig igjen. Dagene mine nå blir brukt til rydding og pakking av klær (som jeg forresten har alt for mye av) og innkjøp av ting til leiligheten og rommet til Leo. Er allerede i uke 26 (+1) i svangerskapet, og dagene går ekstremt fort nå. Kan muligens ha noe å gjøre med at jeg legger meg klokken 19:00 og står opp klokken 6? ikke vet jeg.

VINN PERSONLIG ALMANAKK!

God morgen alle sammen ♥

Nå har jeg akkurat våknet, og skal straks hoppe i dusjen før jeg drar bort på kafeen til mamma for å spise lunsj! Senere i dag skal jeg treffe bestevennninna mi, så gleder meg masse!

I dag kan jeg glede dere med en giveaway! Jeg vet jeg har vært treig med den andre giveawayen, men jeg har glemt premien hjemme i Gjøvik, så den blir sendt til vinneren før Jul! Denne konkurransen avsluttes lørdag den 6 Desember, slik at jeg også får gitt vekk denne før jul!

Dere kan altså vinne en egendesignet personlig almanakk fra personligalmanakk.no. Dere lager den selv, designer den selv, og får den sendt rett i postkassa.  Alt av farger, bilder og kolonner i almanakken er det du som bestemmer. Kjempefint å bruke som skoledagbok, treningsdagbok, familiekalender, egen kalender, egen dagbok, ja, alt mulig! Jeg er kjempeglad jeg fikk denne muligheten til å gi noe til dere! 

Det dere må gjøre for å være med i konkurransen er å dele bloggen min videre på facebook, og legge igjen navn og epost-adresse som jeg kan kontakte dere på ♥




For flere inspirasjonsbilder kan dere følge @personligalmanakk på instagram eller sjekke ut facebooksiden deres HER!

HUSK Å DELE VIDERE ♥ Ha en kjempe fin dag!!

SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

God kveld dere ♥

Da tenkte jeg å svare på spørsmålene fra dere! Om noen av dere lurer på noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar, så svarer jeg dere der. Jeg synes det er viktig å ha en spørsmålsrunde inni mellom, ettersom jeg da gir de som kritiserer meg muligheten til å spørre meg selv og høre hva som stemmer og ikke før de trekker konklusjoner rundt meg. Det gjelder forsåvidt uansett, jeg prøver i hvert fall å svare på alle kommentarer jeg får, og jeg vil si at det er lurt å spørre meg hvis det er noe dere lurer på! Jeg har utrolig mange ganger nå måtte si ifra på blant annet facebooksiden til bloggen min fordi folk uttaler seg uten å vite hva de snakker om.

Hvor gammel er du?

"mammasom16.blogg.no"

Jeg er 16 år og har bursdag 7 Juni.

 

Hvordan fant du ut at du var gravid?

Det fant jeg ut når jeg var hos legen på grunn av magesmerter i ca uke 5. Hele historien kan dere lese HER 



Vurderte du noen gang abort?

Jeg har ikke lagt skjul på at det var den første tanken som slo meg. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle gjøre i starten. Men jeg bestemte meg for at jeg ikke ønsket abort etter en ultralyd i uke 8/9, hvor jeg så tydelig skille mellom hode og kropp, at hjertet gikk, og som jeg har skrevet her tidligere så føltes det ikke riktig at jeg hadde en slik makt over et forsvarsløst lite menneske. Så for å svare på spørsmålet ditt, ja, jeg vurderte det i starten, helt til jeg faktisk så at uavhengig av uflaksen min bar jeg på et bittelite menneske, og det hadde like mye rett til en sjanse i livet som det jeg har.

 

Har du fått strekkmerker?

Ja, det har jeg. Men foreløpig ingen på magen, så jeg sier meg fornøyd!

 

Hva slags støtte får du?

Om dere virkelig lurer på det, så kan dere bare google det. Jeg vil holde økonomi utenfor bloggen, men jeg kan si såpass at vi ikke vil ha noen som helst økonomiske problemer, og vi vil ha muligheten til å gi Leo alt han trenger og enda mer til.

 

Hva gleder du deg mest/minst til i tiden fremover? Og hvorfor?

Jeg gleder meg mest til møte den lille på sykehuset med Fredrik. Det jeg gleder meg minst til er litt vanskelig å svare på, det er ikke noe jeg direkte gruer meg til i fremtiden sånn jeg ser ting nå egentlig.




 

Føler du selv at du har mange haters?

Nei, egentlig ikke. Jeg føler bare at det er enormt store mengder av mennesker som uttaler seg om alt som har med meg å gjøre når de ikke aner noen verdens ting. Det er vel ingen grunn til å hate meg fordi jeg tok et vanskelig valg som føltes rett for meg. Er man en smule moden så respekterer man andres valg uansett.

 

Har du fri fra skolen nå som du er gravid?

Nei, jeg er ute i tidlig permisjon på grunn av formen min som jeg har nevnt tidligere.

 

Hvis dere lurer på noe som det ikke står svar på her, kan dere også sjekke ofte stilte spørsmål som dere finner HER!

Tusen takk for spørsmål, del gjerne innlegget videre ♥

"DU KOMMER TIL Å MISTE ALLE VENNENE DINE"

...Hørte jeg ofte fra mennesker før jeg hadde gått ut med at jeg var gravid. Kjente og ukjente fortalte meg at jeg måtte belage meg på å miste alle vennene mine. Jeg fikk også beskjed om at jeg kom til å finne ut hvem mine ekte venner var, og det har jeg jo forsåvidt. Men det er jo to helt forskjellige påstander.

Jeg gledet meg aldri til å fortelle vennene mine om graviditeten. Jeg måtte også si det mye tidligere enn jeg hadde tenkt, og over telefonen, noe som absolutt ikke var planen. Før jeg hadde kommet til uke 13, var det kun tre venninner av meg som visste at jeg var gravid. Men selvsagt, det er jo noe i hva som blir sagt om at du finner ut hvem dine ekte venner er, for det var selvsagt noen som ikke klarte å la være å si noe videre. Jeg trodde faktisk at man klarte å ta hensyn til noen som er i en sånn situasjon (og ikke minst noen som står deg nær) men jeg tok visst feil. 30 September skrev jeg DENNE statusen på facebook, og gledet meg ikke akkurat til reaksjonene. Hvorfor? Fordi jeg hadde jo hele tiden blitt fortalt at venner er noe jeg kom til å ha få av, og at jeg kunne belage meg på et par stykker som støttet. Og mer forventet jeg heller ikke.

Men nok en gang tok jeg feil! 

Jeg kunne ikke bedt om bedre støtte fra både venner og bekjente spesielt fra Gjøvik. Jeg bor jo tross alt 4 timer unna, så å kutte kontakten er noe alle vennene mine kunne gjort uten problemer. Jeg tror ikke man burde råde unge gravide til å belage seg på å ha få venner, for det trenger ikke nødvendigvis være slik. Det er noe som er forskjellig fra person til person, og ikke minst fra vennekrets til vennekrets, hvilke miljø du er i fra før og så videre. Men man forstår selvsagt mye bedre hvem som det er verdt å bruke tiden sin på, og hvem det ikke er. Men mistet mange venner, det har jeg langt i fra. Forsåvidt kan jeg jo kun snakke for meg selv også, men jeg regner med at jeg ikke er den eneste gravide 16 åringen som ikke har mistet alle vennene sine. 

I går kveld var jeg med noen gode venninner av meg, vi hadde det kjempekoselig, og som vi selv sa føltes det ut som det kun var magen min som hadde forandret seg på alle månedene. Jeg er så heldig som har så mange flotte, støttende venner rundt meg ♥ Gleder meg til å treffe noen andre av vennene mine herfra til uken!

 


Del gjerne innlegget mitt videre ♥

SPØRSMÅLSRUNDE (16 OG GRAVID)

Ja, da ble det til at jeg ønsket å ha en spørsmålsrunde! Tenkte det var like greit når jeg får inn så mange spørsmål til vanlig, så kan dere få svar på det dere lurer på. Jeg forsov meg skikkelig, og våknet nå for under 10 minutter siden, også skal jeg egentlig være hos noen venninner om 10 minutter. haha, flott!!! 

Still meg masse spørsmål i hvert fall ♥ Svarene kommer i løpet av morgendagen!

Del gjerne innlegget videre!

HOME SWEET HOME

GOD MORGEN ♥

Ingenting er som å komme hjem etter man har flyttet hjemmefra! I dag tidlig våknet jeg til en ørliten antydning til snø på bakken ute, og endelig er det første søndag i advent.  I dag skal jeg nyte at jeg ikke trenger å gjøre noen verdens ting, og senere i kveld skal jeg til noen venninner. Dagene går så utrolig fort nå, og jeg er 24 uker og 2 dager gravid i dag. Jeg måtte faktisk sjekke kalenderen min når jeg gikk inn på gravid appen jeg bruker og så at jeg var så langt på vei. Hvor ble tiden av?

Jeg må innrømme at jeg har vært utrolig mye nervøs før jeg kom til uke 23. Det er sikkert ikke et ukjent fenomen for mange av dere at det er først i uke 23 at fosteret kan overleve utenfor livmoren. Selv om det kun er 16% av de som blir født premature i uke 23 som overlever, så har det roet meg veldig ned etter jeg kom såpass langt ut i svangerskapet. Nå, i uke 24, er det 44% av fostrene som overlever, så det er tydelig at disse ukene har veldig mye å si for utviklingen av lungene til den lille. Jeg har lenge hatt en ekkel følelse av at Leo kommer en stund før termin, og håper selvsagt at dette ikke stemmer. I hvert fall ikke i så stor grad at det kan komme til å påvirke han på noen som helst negativ måte. 

 Ellers startet jeg dagen med et langt bad med frokost, og jeg må innrømme at jeg glemmer helt hvor deilig det faktisk er å ha badekar. Hjemme i leiligheten har vi jo bare dusj, men herregud så godt det hadde vært med badekar også! 



Fineste babymagen min ♥ Begynner virkelig å bli stor nå! lille vennen veier litt over en halv kilo nå, helt uvirkelig å tenke på.

Tenker å kanskje ha en spørsmålsrunde litt senere i dag, er det noe dere ønsker? Konkurransen om å vinne den personlige almanakken kommer også innen de nærmeste dagene, er så glad jeg får sponset gaver til dere!

VERDENS VERSTE MOR?

God kveld alle sammen ♥ Beklager for dårlig oppdatering i går og i dag, reiste hele dagen  i går og mobilblogging er helt umulig med den ødelagte iphonen min! Skal sørge for å oppdatere dere bedre dagene fremover!

Det finnes visst ikke bare dårlige mødre når det kommer til mennesker! Jeg vet ikke om dere husker at jeg skrev om det, men katten vår som bor hos foreldrene mine fikk kattunger for 4 uker siden. Vel, det viser seg at hun ikke klarer å ta vare på kattungene, klarer ikke gi dem mat, og viser ikke interesse ovenfor dem. Utrolig trist, og ikke minst vondt å se, og vi har fundert på hvorfor hun ikke vil/ ikke klarer dette. Vi har hatt kattunger helt fra jeg var liten, og dette er første gangen noe slikt skjer. Vi har funnet ut at hun ble gravid ganske ung, og at det kan være noen instinkter som ikke helt er der. Foreldrene mine har derfor kjøpt inn kattemorsmelkerstatning (ja, det finnes faktisk!) og vi må gi dette til kattungene på flaske. Herregud så glad jeg er for at de ble født inne hos mennesker, hvis ikke hadde de mest sannsynlig ikke overlevd.

 



Ellers er jeg endelig i Gjøvik, har kost meg siden jeg kom hit og har planer om å treffe noen av vennene mine mens jeg er her. Forresten, jeg har fått tilbud om en sponset giveaway, en personlig almanakk! Hva tenker dere? Kommer konkurranse i løpet av de neste dagene ♥

 

Del gjerne videre ♥

HVORDAN TAKLE ET AVSTANDSFORHOLD

Jeg ser og hører stadig om nye tilfeller der man ikke tror man kan være sammen på grunn av at man bor på forskjellige steder. Dette synes jeg er synd, for hvis man virkelig liker noen skal man jo ikke la en avstand mellom dere ødelegge et eventuelt forhold. Ettersom jeg selv har vært i et avstands forhold i over 8 måneder tidligere i forholdet med Fredrik, tenkte jeg å dele litt om hvordan vi har fått det til å fungere, og hva jeg tror skal til for at man kan klare det på best mulige måte for begge parter. 

For nye lesere kan jeg vel kort oppsummere det litt. Jeg er født og oppvokst i Gjøvik, og Fredrik (kjæreste og barnefar) er født og oppvokst i Larvik. Vi har kjent hverandre siden 2012 og har tidligere vært nære venner. I 2013 bestemte vi oss for å prøve å få et forhold til å fungere mellom oss, til tross for de daværende 4 timene med avstand. Vi fikk (surprise) dette til å fungere, og jeg flyttet til Larvik i Juni 2014, samme måned jeg ble gravid.

♥ Vær sikre på at dere ønsker dette begge to. Et avstands forhold kan være tøft og tære veldig på forholdet deres, så et dårlig utgangspunkt er ikke noe jeg ville gått videre med i dette tilfelle. 

♥ Planlegg. Hvor ofte har dere muligheten til å møtes? Hver helg? Annenhver helg? Planlegg nøye hvordan dere vil gjøre det fremover i tid, når skal hvem komme til hvem? Har dere muligheten til overnatting begge to? Å planlegge er veldig viktig i et avstands forhold, enda bedre er det med faste tider dere tilbringer sammen. Da vet dere begge når dere får sett hverandre og hvordan. Mye enklere å se frem til neste gang dere treffes dersom dere vet nøyaktig når det er!

♥ Skaff deg en deltidsjobb. Det er mange som ikke er like heldige som det jeg og Fredrik har vært, for vi hadde muligheten til å sees hver helg til tross for den lange avstanden. Savnet er ofte et problem i avstandsforhold, men om du jobber noen kvelder i uken vil dette få tankene dine over på andre ting, og det er også et godt alternativ med tanke på at du da vil kunne møte h*n oftere (hvis økonomien ikke strekker helt til fra før)




♥ Ferier. Hvilke ferier får dere sett hverandre? Kanskje kan dere dra til utlandet i ferien? Det er viktig å alltid ha noe å se frem til i forholdet, spesielt hvis dere ikke får sett hverandre så ofte. En ferie kan hjelpe på motivasjonen deres til å holde ut avstands forholdet, og dere har noe dere kan glede dere til sammen.

♥ Snakk med hverandre. Dere trenger ikke sitte i telefonen hver time i løpet av dagen, men det er alltid lurt å snakke i hvert fall litt sammen på dagtid over meldinger eller telefonsamtale. Viktig at dere begge er enige om dette. Å være den ene som sitter å venter på at den andre skal ta kontakt er aldri noen morsom situasjon.

♥ Utnytt fridagene. Om du har muligheten til å få en ekstra langhelg (planleggingsdag? Avspasering? Fridag?) utnytt den! Dra på overraskelsesbesøk, eller dra tidligere enn planlagt til partneren din.

♥ Stå opp tidlig når dere er med hverandre. Dette har jeg vært dårlig på, haha. Men det er viktig å utnytte den tiden dere har sammen, uansett hvor lite eller mye tid dere har. Du vil angre om du ikke gjorde det når du har dratt!

♥ Årskort. Dersom dere har hatt et fungerende forhold over tid kan det være lurt å investere i et tog/buss/fly årskort eller lignende. Det er masse penger å spare på det!

♥ Snakk med hverandre VOL 2. Om det er noe som plager deg, fortell h*n det på en rolig måte. Det er aldri lurt å vente, da dette kan utvikle det videre til en krangel når du til slutt bestemmer deg for å si det. Å krangle i et avstands forhold er grusomt, for du kan ikke bare dra rett på døren til personen og ordne opp slik du kunne gjort i et "vanlig" forhold.

♥ Skap minner. Skap minner når dere først er sammen, dra ut på ting, bad i havet, dra på kino etc. Da vil du føle at du har fått mye mer ut av tiden med partneren din enn om dere kun hadde sittet inne.

♥ Sett diskusjoner på vent. Dette kan være veldig vanskelig i mange tilfeller, noe som er fullt forståelig! Men lag avtaler om at dere venter med de til neste gang dere sees, som sagt er vondt å diskutere eller krangle med noen som er langt unna. 

♥ Ikke avlyse avtaler dere har med hverandre. Om det er avtaler for når dere skal sees i uken/måneden, hold det slik. Det er spesielt vondt for den andre parten som vil føle seg tilsidesatt. Også om dere ikke får sett hverandre så ofte. Lag avtaler angående dette!

♥ Skype! Bruk skype for alt det er verdt.

♥ Vær tålmodig. Tar h*n ikke telefonen? Svarer h*n ikke på melding? Da er det nok en naturlig forklaring på det. Ikke sitt å spekuler i hva h*n gjør, finn heller på noe å gjøre så lenge mens du venter.

 

 Likte du innlegget? Del det gjerne videre!

AVREISE

God morgen dere!!

Åh, så satans trøtt jeg er. Trøster meg med at jeg hadde vært trøtt uansett hvor lite eller mye jeg hadde sovet! Etter jeg ble gravid kan jeg sove i 14 timer og likevel være trøtt når jeg våkner, helt umulig å være opplagt. Vel, da er jeg endelig i uke 24 i graviditeten! 16 uker igjen til termin - gud hjelpe meg.. Nå har jeg akkurat våknet og sitter her halv-våken med følelsen av at jeg har en flott dag i vente. Jeg skal snart avgårde på samtale med jordmor på sykehuset i Tønsberg. Har sett frem til denne dagen i lang tid! Deretter drar jeg hjem til foreldrene mine i Gjøvik, så det blir en lang dag med masse reising og tog for min del i dag! Jeg skal også på julebord første helgen i Desember med familien min og Fredrik, så det ser jeg frem til. Måtte pakke en god del nå for å få med klær til alt, så nå har jeg pakket (nesten) alt klart.

Det er blitt etterspurt både på meldinger og litt i kommentarfeltet her med hverdagslige innlegg, så jeg skal prøve å innfri ønskene deres. Det er selvsagt ikke så utrolig artig å se hva jeg har på meg hver dag, ettersom det stort sett går i joggebukser (uff, jeg vet..) og strikkegensere. Men for all del, noe skal jeg få til! 

 

(Bare så det er sagt; jeg er ingen fan av nattøy/undertøysbilder på blogg, men synes dette bildet ble så fint!!)

Skal sørge for å ta med meg kameraet mitt hjem til Gjøvik slik at jeg endelig får batterier og kan ta bedre bilder til bloggen! Synes det er så ufattelig gøy at så mange leser bloggen min om dagen, og håper selvsagt at dere vil fortsette å følge meg! Jeg har forresten lagt merke til at det nå er over 800 personer som har delt DETTE innlegget mitt videre på facebook! Hadde satt enormt stor pris på om du også gjorde dette. Det er så viktig for meg å sørge for at jeg kan hjelpe de i samme/lignende situasjon som meg, spesielt med tanke på hvor mange lesere jeg har om dagen! Tusen takk alle sammen ♥ 

BARNEVERNET (16 OG GRAVID)

GOD ETTERMIDDAG ALLE SAMMEN ♥

Vil så gjerne takke (nok en gang, ja) for alle fine meldinger fra dere! Jeg svarer på alle jeg får og setter så enormt stor pris på det. At noen synes jeg er et forbilde tror jeg er det fineste komplimentet jeg noen gang har fått. Som jeg har lagt mye vekt på i tidligere innlegg velger jeg å være det unntaket av bloggere som fremstiller livet sitt perfekt, og det synes jeg er viktig å få frem i og med at jeg til tross for graviditeten kun er 16 år gammel. Jeg lærer fortsatt av feilgrep jeg gjør, jeg er fortsatt veldig ung, og jeg prøver å være så ærlig som mulig med dere lesere angående situasjonen min. Etter min mening så er den perfekte verden en verden der man skal kunne innrømme at man ikke har det perfekt. Noen dager er tunge, og sånn er det vel for alle 16 åringer, gravid eller ikke.

Det er noen som lurer på hvordan jeg "tør" å ha en så åpen blogg når jeg er såpass ung og gravid, at jeg utleverer meg selv såpass gjennom nettet og i forhold til barnevernet. Jeg har ikke hatt kontakt med barnevernet, og jeg følges heller ikke opp av barnevernet, som enkelte av dere påstår. Det er ingen rutine at alle gravide 16 åringer blir oppfulgt av barnevernet. Jeg er klar over at denne bloggen kan gjøre meg mer utsatt for kontakt med barnevernet, men det bekymrer meg ikke overhode, for jeg vet at Leo er i så trygge hender og omgivelser hos meg og Fredrik, og jeg vet at om de ønsker å ha kontakt så vil de også se dette, og forstå at Leo ikke kunne hatt det bedre enn hos oss. Om barnevernet ønsker kontakt med meg på grunn av alderen min så er de hjertelig velkomne til det, virkelig. Jeg og Fredrik kommer til å sørge for at Leo har alt han trenger (og mye mer til) og at han får all kjærlighet og omsorg han behøver. Vi har et godt, stort og støttende nettverk rundt oss, noe som er veldig viktig når vi er såpass unge, og jeg tror mange kommer til å bli overrasket over hvor bra vi kommer til å klare oss. Vi er og blir unge foreldre ja, men det er ikke synonymt med dårlige foreldre.

Jeg har stor respekt for barnevernet. Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet noen gang, men jeg synes det er så viktig å sørge for at barn har det bra, og jeg synes det er fint at Norge har et slikt tiltak for å bedre tilværelsen for barn som ikke har det så bra. Jeg velger å tenke slik; om ei annen jente på for eksempel 17 år ble gravid, og barnevernet ønsket å komme på et hjemmebesøk eller to, så er det mye bedre med et besøk for mye, enn et besøk for lite. Tenk om dette barnet faktisk ikke hadde det noe bra, og tenk hvor bra det da er at barnevernet får hjulpet det. Tenk hvor grusomt det hadde vært om dette barnet faktisk ble utsatt for grov omsorgssvikt, også er det ingen som gjør noe med det.

Synes enkelte av kommentarene jeg har fått her på bloggen er så grove at jeg helst ikke vil lese dem en gang. Men en ting vil jeg gjøre dere fullstendige klar over, det er absolutt ingen grunn i hele verden til at noen skulle ta fra meg barnet mitt. Barnevernet jobber ikke for at unge foreldre ikke skal få ha barn. Barnevernet jobber for å bedre hverdagen til de barna som faktisk ikke har det noe bra hjemme. Jeg og Fredrik leter for øyeblikket etter den perfekte leiligheten for oss, som skal være trygg for Leo, ikke minst i et trygt og barnevennlig område, og med alt vi behøver av både plass og materialistiske ting vi trenger. Etter jeg ble gravid har jeg fått helt dilla på å skrive lister over hver minste ting, så alt vi skal ha til Leo har jeg skrevet opp og planlagt når vi skal kjøpe. Vi får en god, fast inntekt i måneden som dekker absolutt alt vi behøver og enda mer til. Jeg må bare nok en gang få sagt hvor utrolig heldig jeg føler meg som bor i Norge, og jeg tør ikke engang tenke på hvordan livet mitt hadde sett ut dersom jeg bodde i det fattigste strøket i India.



Hva tenker dere om barnevernet?

Del gjerne innlegget mitt videre ♥

"JEG DRIKKER ALKOHOL UNDER SVANGERSKAPET"

Som ung gravid møter jeg mye fordommer. Hvorfor? Fordi det finnes enkelte mennesker i samfunnet som har bestemt seg for at siden jeg er ung så er jeg umoden og vil ikke klare morsrollen like godt som det ei på 30 vil. Men slik er det nødvendigvis ikke.

Det mange ikke skjønner er at man like gjerne kan være en dårlig mor som 30 åring, som det man kan være som 16 åring. Man kan like gjerne være umoden og ikke egnet for å ta av seg et barn, selv om man er eldre. Det kommer an på individet, ikke alderen. Det føles jo vondt å bli dømt på den måten kun ut i fra hvilket år du ble født, men slik er det.

Jeg hører stadig vekk om kvinner som tar seg et glass vin under svangerskapet, fordi et kvart glass vin 35 uker ut i svangerskapet  "kan jo ikke skade". Også bruker de som argument at det ikke finnes dokumentert forskning på at alkohol i små mengder skader fosteret og/eller utviklingen dens. Men det mange ikke har fått med seg er at forskerne ikke vet hvor mye som skal til for at fosteret tar skade av alkoholen. Det kan altså være veldig individuelt. Det kan være et kvart glass vin, eller noen slurker. Man vet ikke. Og det at gravide (uansett alder) tar sjanser med sitt ufødte barn kan jeg faktisk ikke fatte. Hvordan tør de?

Men selv om disse kvinnene fint kan ta seg et glass vin til maten i svangerskapsuke 35, så er de ikke villige til å gi babyen vin på flaske når den er født. Hvorfor ikke? Nei, det vet jeg faktisk ikke. 

Du går gravid i 9 måneder. Kun 9 måneder av ditt liv. Hvorfor skal man absolutt drikke i løpet av de få månedene? Jeg mener at hvis man er så lite viljesterk at man ikke klarer å se det beste for sitt eget barn og handle deretter når du vet at det vil påvirke fosteret på en negativt måte om du kun tar hensyn til deg selv, så bør du revurdere å sette et barn til verden. Du står fritt til å velge abort dersom du ikke ønsker barnet, og da kan du drikke så mye du orker, hver eneste dag. Da skader du ingen andre enn (Evt) deg selv, men fosteret kan ikke velge å ikke bli beruset dersom du har bestemt deg for å drikke under graviditeten. Men når du har bestemt deg for å gjennomføre en graviditet, så synes jeg virkelig man skulle klare å ta hensyn til barnet i magen istedenfor å tilfredsstille egne behov i forhold til alkohol, og ikke minst risikere at det får livsvarige konsekvenser for barnet ditt. 

I svangerskapet får fosteret samme promille som mor, det vil si at drikker du deg full, så blir fosteret også full. Og ja, det er en vesentlig forskjell på å drikke seg full og å ta noen slurker, men når du ikke vet hvor mye som skal til for å skade ditt eget barn permanent, hvorfor ta sjansen? Ønsker ikke alle mødre den beste starten på livet, og ikke minst, det beste utgangspunktet, for barnet sitt?

 


TV2.NO



JULEN ER IKKE FOR ALLE

God kveld ♥

Først vil jeg bare nevne noe angående kommentarer. Det er virkelig sjeldent jeg sletter kommentarer her på bloggen. Jeg vil at alle og enhver skal kunne dele sin mening på lik linje med meg, kritikk er helt i orden og tips til forbedringer er også helt i orden. Jeg tar alt med et smil og svarer så godt jeg bare kan. Jeg har absolutt ingenting i mot (i motsetning til en del andre bloggere) at noen mener noe annet enn meg. Mange bloggere velger å slette kommentarer fordi de som har kommentert mener noe annet enn dem selv, noe jeg synes er helt latterlig. Men enkelte av dere sjokkerer meg virkelig. Jeg kommer fra en resurssterk familie og har hatt svært gode vekstvilkår og en trygg og god oppvekst. Jeg aksepterer ikke hetsende utsagn i form av uttalelser og påstander som ikke stemmer overhode. Derfor sletter jeg de kommentarene. Unskyld meg altså, men jeg håper de av dere som gjør dette er klare over at dere gjør noe ulovlig. Synes du jeg er stygg? Helt greit! Ønsker du å kommentere det? Kjør på! Men å beskylde meg for alvorlige ting som ikke stemmer overhode er faktisk ikke greit på noen som helst måte.

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg skriver dette innlegget i samarbeid med cuponation (deres hjemmeside finner du ) fordi jeg fikk tilbud om å skrive et blogginnlegg om dette temaet, i bytteHER mot at de gir 100 kr til fattighuset i Oslo. Hvis du har blogg, kan du også hjelpe til på samme måte! Hvordan du gjør dette finner du HER. Jeg synes det er så flott at noen har slike ordninger, slik at alle har muligheten til å hjelpe. Det er ikke alle som har økonomi selv til å bidra eller donere både ting og penger til slike organisasjoner, men alle som har blogg har muligheten til å hjelpe i dette tilfellet, og det eneste du må ofre er tid til blogginnlegget ditt. Et blogginnlegg er nok til å gjøre en forskjell.

Vi i Norge er altfor utakknemlige. Inkludert meg selv. Mye vil ha mer, og få av oss synes 100 kr er spesielt mye penger. Det er så vondt å tenke på at det finnes mennesker i Norge som ikke har penger til julemat og julegaver. Foreldre, som ikke har penger til å kjøpe julegaver til barna sine, eller voksne og barn som ikke har noen å feire jul med. 100 kr kan hjelpe mye for de som ikke har noen ting. Det er noe ved at alt utgjør en forskjell. 1 kr eller 100 kr, om mange nok hjelper til blir det mye penger ut av det uansett, og bare tenk på hvor mange som får en så mye bedre jul bare ut av at vi gidder å skrive et innlegg på bloggen vår!

Etter jeg leser artikler og historier om hverdagen til så mange i Norge, mennesker som lever under fattigrensen, (fordi vi er alle mennesker, rik eller fattig, ingen er verdt mer enn noen andre. Når alt kommer til alt og du ligger i graven, ligger du i samme jorden som alle andre, uansett hvor rik eller fattig du har vært tidligere i livet) tør jeg ikke tenke på hvordan det er i resten av verden. I de fattigste landene. Det gjør meg vondt å tenke på. Men vi kan ikke late som at det ikke eksisterer, hvert fall ikke når vi alle har muligheten til å bli endringen vi vil se i verden. Og spesielt i slike tilfeller som disse, når det nesten ikke skal noen ting til for hjelpe til.  jeg innser sakte men sikkert hvor fantastisk heldig jeg er. Jeg har alt jeg trenger og litt til, og av og til klager jeg, av og til er jeg utakknemlig. Og jeg skammer meg over å si det, for det burde ikke være sånn. Vi må sette pris på hva vi har, det finnes mennesker som ikke har noe eller noen.

 

 


 

Del dette videre slik at flest mulig får med seg budskapet og kan bidra selv!

ULTRALYDEN (16 ÅR OG GRAVID)

God morgen alle sammen!

Nå har vi akkurat vært på ultralyd og sett til at lille Leo har det bra! Denne gangen var pappa, mamma og Fredrik med meg, så det var en utrolig fin opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Jeg blir kalt inn på såkalte ekstra ultralyder siden sykehuset ønsker å følge meg litt mer opp på grunn av alderen min. Synes det er kjempe flott gjort av dem!

Som dere vet har foreldrene mine tatt situasjonen min utrolig bra, noe jeg setter uendelig stor pris på. Det er selvsagt vanskelig når noen nær havner i situasjonen jeg har havnet i, uansett. Man vet kanskje ikke hvordan man skal reagere eller hva man skal si, fordi det er så uventet for alle sammen. Foreldre til andre tenåringer som blir gravide; det er lov å bli skuffet, til og med kjempeskuffet, og til og med sint. Men jeg har selv merket og erfart hvor mye støtten har betydd for meg i den sårbare situasjonen min, og uten støtten ville jeg nok helt ærlig hatt det ganske grusomt. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle foreldre der ute klarer å håndtere situasjonen på en ordentlig måte, være så åpne som mulig, og vise at de er der uansett hva som vil skje. Det er jo det familie er for, er det ikke? Jeg vet at jeg i ettertid aldri ville tilgitt mine egne foreldre om de bevisst ønsket å tvinge meg til verken det ene eller det andre. Det er som farfaren min sa, det kunne vært så mye verre, så utrolig mye verre. Jeg er frisk, Leo er frisk, og jeg og Fredrik har ressursene til å ta vare på et barn. Dette var selvsagt på ingen måte en ønskesituasjon for noen av oss, men det er jo ikke det verste som kunne skjedd heller. Jeg velger å tenke slik.

jeg fikk heldigvis mamma til å ta noen bilder under ultralyden som jeg kan dele med dere ♥









Del gjerne innlegget videre!

FREMTIDEN VÅR

God morgen dere ♥

I dag kommer moren min til Larvik! Har ikke sett henne på 3 uker nå, så det blir kjempe koselig! Jeg og Fredrik drar derfor til tanta mi senere i dag på middag sammen med moren min. I morgen tidlig kommer mamma innom og henter oss før vi drar videre på ekstra ultralyd på sykehuset i Tønsberg. Som jeg gleder meg! 

Jeg kan ikke late som at mye av tiden min ikke blir brukt til tanker om fremtiden, for det gjør den. Hvordan alt vil bli, hvordan livet mitt ser ut om 5 år, hvordan vi har det, og viktigst av alt, hvordan Leo har det.

Jeg har fått et par kommentarer angående Fredrik (kjæresten min og barnefar).  Blant annet at jeg ikke skal være så glad for at vi er sammen nå, siden det fort kan skjære seg når man blir foreldre sammen i ung alder. Og det kan det, absolutt. Men det kan det jo alltid? Du får det aldri garantert at forholdet mellom deg og den du skal få barn sammen med varer. Og hvis man alltid skal tenke slik, så kan man jo heller aldri få barn? Jeg ser at eldre, mer etablerte mennesker har større sjanser for å holde ut sammen enn jeg og Fredrik som har vært sammen i litt over et år, men skjer det så skjer det. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det uansett. Jeg er veldig takknemlig som i det hele tatt har barnefar ved min side, og vi er fullt innstilt på å holde sammen (ikke bare fordi vi får Leo, selv om det selvsagt også har en betydning) men også fordi vi ønsker det sterkt begge to.

Som mange av dere sikkert har fått med dere så har jeg og Fredrik planlagt fremtiden vår sammen og med Leo. Vi flytter så fort vi har funnet oss en leilighet, enda vi har god tid på oss til Leo kommer. Jeg vil ha alt i orden av møbler og utstyr, og ikke minst barnerom innredet i god tid slik at jeg kan slappe ordentlig av. Klarer nemlig aldri slappe av før jeg vet alt er i skjønneste orden. Fredrik skal fortsette på skolen helt til August, da jeg begynner på skolen, og da tar han pappapermisjonen sin da. Jeg har ikke muligheten til å være hjemme med Leo i over et år før han skal begynne i barnehagen (evt dagmamma) En mulighet som mange eldre mødre har. Vi skal selvsagt være hjemme med han så lenge det går, og alt til det beste for han, men utdanningen min er også svært viktig, og på skolen vil jeg. Det kan eventuelt hende jeg betaler for å ta noen av fagene som privatist mens jeg går på videregående, slik at jeg har muligheten til å være hjemme noen dager med Leo i uken om vi skal se at han har behov for det. Men som sagt, alt til det beste for han, og vi vil ta beslutninger etter hvordan han har det best mulig, selvsagt. 

 

 Nå sparker Leo så hardt at man tydelig kan se det gjennom magen! Utrolig rart, merkelig og fint på samme tid. 



(Er klar over at dette bildet ligner veldig på det jeg la ut for noen dager siden, skal prøve å bli litt mer kreativ, haha)

23 uker og 3 dager i dag!! 58% fullført av svangerskapet, utrolig rart å tenke på!

PÅ ØNSKELISTEN

Goood morgen alle sammen ♥ 

Og de av dere som kjenner meg lurer sikkert på om det har klikket for meg, ettersom jeg er våken klokken 6 om morgenen. Neida, det er kun pga Leo har sparket så at det har vært umulig å sove. Tror jeg ga opp for en halvtime siden. Tenkte også at jeg skulle hamstre noen kjæreste (eller muligens husmor)-poeng og ta meg en tur på butikken for å kjøpe frokost på sengen til Fredrik. Flinke, snille Fredrik som holder ut med meg! Neida. Joda..

Ettersom det er så sinnsykt mye snakk om graviditeten på bloggen (jada, jeg har jo en mammablogg), tenkte jeg å  vise dere hva jeg ønsker meg av klær til meg selv. Jeg har nemlig ikke kjøpt meg et eneste klesplagg siden jeg ble gravid, tro det eller ei. Eller jo, en ytterjakke som var ytterst (hehe) nødvendig, men ellers, ikke et plagg. Jeg elsker klær, og jeg sjokkerer både de rundt meg og meg selv når jeg nevner dette. Jeg er en typisk nettshopper, hater riktig nok ventetiden, men vil mye heller nettshoppe enn shoppe i "ekte" butikker. Derfor har det skjedd at jeg har torturert meg selv litt ved å gå inn på favoritt nettsidene mine når det kommer til klær, bare fordi jeg vet at jeg ikke kan kjøpe meg noe. ENDA. Jeg prøver å spare så mye penger som mulig, slik at jeg kjøpe alt Leo trenger (og litt til) før jeg begynner å handle inn til meg selv. Heldigvis har jeg klart meg overraskende bra på de klærne jeg har hatt, og mammaklær er absolutt ingen nødvendighet for meg! Føler heller ikke at det er noen poeng i å kjøpe meg klær nå, vil jo ikke kunne bruke de før April uansett!

 



Vinrød kjole fra missguided ♥ Rød kjole fra missguided



Bukser fra weightless i blå og mørk denim ♥ Jeg elsker disse buksene! Kunne til og med bruke den ene jeg har til uke 20 i svangerskapet, nå må jeg riktig nok ha knappen åpen om jeg skal ha den på, men overraskende at jeg kunne bruke den såpass lenge. Den er jo ikke akkurat laget til gravide!


Bodysuit fra hauteandrebellious ♥ Kjole i dun rosa tone fra Nelly


Lilla strikkegenser fra Missholly ♥ Mintgrønn genser fra Missholly


Hvit jumpsuit fra Missholly ♥ Ferskenfarget jumpsuit fra Missholly

Da drar jeg avgårde på butikken, vi snakkes senere i dag!

LEILIGHETEN MIN

God ettermiddag alle sammen!!

Jeg våknet for en liten stund siden av et mareritt da jeg ble tatt av et snøskred. Herlig altså. Drømmene mine er nesten det jeg har merket størst forskjell på i forhold til hvordan det er når jeg ikke er gravid, og hvordan de ble etter jeg ble gravid. Snøskred, at jeg får kattunger (jepp, du leste riktig), at jeg adopterer en haug med hunder, blir forfulgt og nesten drept av noen også plutselig er vi bestiser og spiser på mcdonalds. Ja, det er faktisk sant. Noen kvelder er det nesten så jeg ikke tør å legge meg..

Har fått en del spørsmål om jeg kan vise dere leiligheten jeg bor i nå, og siden jeg fant igjen en del bilder fra jeg nettopp hadde flyttet inn så tenkte jeg at jeg kunne vel gjøre det. Hadde egentlig ikke tenkt til det fordi det er så lite her, og da er det så lite å vise frem, men siden det er så etterspurt så ombestemte jeg meg. Her har jeg bodd siden Juni, og som sagt så flytter jeg og Fredrik så fort det dukker opp noe på Finn som passer oss og lille Leo ♥ Dette er en hybelleilighet, på litt over 20 kvadratmeter, så det er absolutt veldig lite og trangt, og vi gleder oss til å flytte, selv om det har vært koselig og lærerikt å bo på et så lite sted også. Jeg fikk ikke "innredet" hybelen slik jeg ville (og slik jeg skal med den neste leligheten vår) fordi det allerede nesten var fullt møblert her, så jeg har kun kjøpt pyntetingene.



Ha en kjempe fin søndagskveld videre dere! Og del gjerne innlegget mitt videre ♥ Tusen takk for alle fine ord!!

DE FØRSTE SYMPTOMENE

God morgen alle sammen!!

Først og fremst vil jeg minne om facebooksiden til bloggen som dere finner HER, og instagrambrukeren til bloggen som dere finner HER

Jeg har fått mange spørsmål på blant annet facebook fra jenter som lurer hva på hva de første symptomene jeg merket var. Tror det er fordi mange er redde for å være gravide, og det forstår jeg godt! Jeg kan jo ikke gi en fasit på hvem som er gravide og ikke gjennom å høre symptomer, det er det kun en hjemmetest eller et legebesøk som kan, men jeg kan i hvert fall dele mine første symptomer siden det er så mange som har spurt. Er det en ting jeg virkelig vil få med på hva de første symptomene mine var, så er det hvor vilt følelsesladet du blir.

Vel, de første ukene som gravid gråt jeg hver gang den reklamen om råmelktabletter kom på tven. Ja, de tablettene du skal ta om du har vondt i halsen. Hvorfor? Sannelig om jeg vet. Jeg husker i hvert fall at jeg synes det var helt grusomt trist at menneskene tok råmelken til kuen, som var forbeholdt kalven. Jepp, det høres helt sinnsykt ut. Men det er ikke det eneste eksemplet jeg har.

Jeg klarer (klarte) ikke tanken på at noen gjør dyr noe vondt, eller at noen gjør noen vondt i det hele tatt egentlig. Ikke misforstå, jeg har alltid synes at slikt er grusomt, men nå renner tårene bare tanken slår meg, og det var litt uvant (i starten). Ordet "rørende" har fått en ny betydning for å si det mildt.

Uansett. Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg fikk vite at jeg var gravid når jeg var hos legen. (Hele historien kan du lese HER) Jeg mistenkte overhode ikke at jeg kunne være gravid, men når jeg i ettertid leste symptomer så jeg at jeg kjente meg igjen. For det første var det jo smertene nederst i magen, og det var jo i hovedsak derfor jeg dro til Legen. Den grusomme, forferdelige kvalmen kom ikke før uke 6, og da visste jeg jo hvorfor den var der. Selv om de fysiske plagene har vært verst hittil, så har jeg lagt godt merke til den psykiske delen også. Før kunne jeg blant annet sove gjennom alle de 20 alarmene jeg hadde på om morgenen (kan det enda altså, bare jeg er trøtt nok) men nå våkner jeg mye lettere. Jeg reagerer sterkt på lyder, babygråt, skriking osv. Og hvis jeg ikke får kake når jeg har lyst på kake kan jeg faktisk gråte over lengre perioder, godt Fredrik har vendt seg til akkurat den delen der, i starten var det nemlig ikke så populært... haha

 

Lille babymagen i uke 7 ♥ Helt rart å se hvordan den har vokst når jeg ser på bilder fra da i forhold til hvordan den ser ut nå. Jeg tror fortsatt jeg lever litt i fornektelse, for det er akkurat som at jeg selv tror det er fordi jeg har lagt på meg, og ikke fordi jeg er gravid. Tror det er ganske vanskelig å forstå enda, håper bare jeg klarer å innse det litt før han er her, hvis ikke vil det vel bli DET sjokket?.. (DETTE ER GAMMELT BILDE)

 

Del gjerne videre!

FOR NØYAKTIG ET ÅR SIDEN...

...Hadde jeg gått i 10ende klasse noen måneder. Jeg hadde mye å gjøre på skolen, og dagene mine ble stort sett brukt på skole og lekser, med andre ord, ikke uvanlige ting for en 15 åring. Bekymringene mine innebar hva jeg skulle ha på meg på skolen dagen etter, og at håret mitt ikke vokste fort nok, det stadiet blir jeg dessverre nødt til å kysse farvel for en god stund fremover, eller muligens for alltid. Men, det kjennes egentlig helt greit!

Helgene gikk til Fredrik, og vi dro til hverandre hver helg (pga avstandsforholdet). Jeg hadde vært sammen med Fredrik i 2/3 måneder, og vi dro på julebord med familien min, som er tradisjon hvert år.



(Her hadde jeg brent Fredrik i pannen med rettetanga mi, sånn hvis noen av dere skulle lure på det) De eneste bildene jeg hadde fra julebordet!

Vi skulle ha (eller hadde akkurat hatt?) det siste skoleballet på ungdomsskolen. Det var en utrolig morsom kveld, og jeg kjenner jeg savner alle fra ungdomsskolen med en gang jeg ser igjennom disse bildene. Det føles jo ut som det var for noen uker siden??




Jeg sov mye etter skoletid pga alt for lite søvn og alt for mye å gjøre på skolen. Etter juleferien klarte jeg å snu det, og jeg la meg klokken 9 nesten hver dag, for å så stå opp grytidlig dagen etter. Når jeg ser tilbake på denne perioden så savner jeg det. Veldig. Jeg hadde gode vaner, og jeg hadde det utrolig bra på skolen!

Vi hadde tatt det portrettbildet på skolen som alltid blir mislykket (det er liksom en forbannelse eller noe, ikke vet jeg) en måned tidligere. Jeg vet ikke hvordan fotografen greide det, men på bildet var jeg plutselig 40 kg tyngre enn vanlig. Typisk?

Bilde fra 8 klasse til venstre, og 10ende til høyre. (Nei, jeg kan heller ikke tro at jeg faktisk legger ut dette)

Morsomt at jeg har hatt iphonen min i nøyaktig et år nå, og at jeg derfor får sett igjennom alle bildene fra nøyaktig et år siden. Heldigvis får jeg snart ny, denne har jo vært knust siden April! Menyknappen mistet jeg også under avslutningen på ungdomsskolen i Juni, så dere kan jo bare tenke dere hvordan den ser ut. Men funker, det gjør det den! (utrolig nok)

♥ Del gjerne innlegget mitt videre ♥

GRAVID (16)

23 uker i dag!! Denne dagen har jeg ventet på lenge. I Norge overlever rundt 16% av alle fostrene som blir født i uke 23, håper selvsagt at Leo blir der inne en god stund til, men det er godt å tenke på at det er en sjanse for at han overlever om det skulle skje noe nå. Sjansen blir heldigvis større for hver dag som går, og ukene fremover er veldig viktig for utviklingen av lungene, som er en avgjørende faktor når det kommer til premature barn.

Den lille veier nå ca 550 gram! Synes det er helt sinnsykt å tenke på, og ting går så raskt. Det føles ut som det var i går at han i følge svangerskapsboken min veide 400 gram (Eller som jeg og Fredrik sammenligner det med, en pakke kyllingkjøttdeig), altså uke 21.

Jeg har en veldig dårlig uvane når det kommer til å måtte vente på ting, for jeg blir så ufattelig utålmodig. Kan vel ikke si det hjelper noe særlig å være gravid i tillegg. Tror uansett at jeg og Fredrik trenger tiden fremover mot termin, så det er vel egentlig greit at det er 120 dager igjen. For en skremmende ting å skrive ned.. 120 dager!

 Får fortsatt en god del spørsmål på blant annet facebook, og svarer alle så godt jeg kan! Om det er noe du lurer på, kan du se HER på ofte stilte spørsmål, eller legge igjen en kommentar. Er utrolig koselig med tilbakemeldinger på skrivingen min og fine meldinger fra dere. Setter stor pris på det!!

 

 

I kveld blir jeg alene i leiligheten, Fredrik har dratt til noen venner og jeg skal kose meg med Idol og alenetid. Håper alle har en kjempe flott fredagskveld, så snakkes vi i morgen ♥

Forresten!! Det er nå over 700 mennesker som har delt "16 og gravid" innlegget mitt (direktelink) ♥  Del gjerne videre du også!

UNGE MØDRE PÅ FEM

Helt siden jeg ble gravid har jeg fått en del spørsmål om jeg kan melde meg på FEM sitt program Unge mødre. Det har jeg sagt at jeg ikke ønsker, og da har jeg også ofte fått spørsmålet "hvorfor ikke?"

Vel, for det første så ville jeg følt meg så ukomfortabel foran et kamera at jeg ikke hadde taklet det, men det er vel ikke det som er hovedgrunnen til at jeg ikke ønsker å være med i programmet. For jeg ser jo greia, at de som melder seg på å ønsker å vise at de klarer morsrollen til tross for alderen sin, og at de kan "bevise" at de klarer seg minst like bra som eldre mødre. Men når man blir filmet over en lengre periode har produsenten mye makt over hvordan de ønsker å fremstille deg. Selv om du kun har gode intensjoner med hva du feks. sier, så kan klipping gjøre mye med hvordan du blir fremstilt. Jeg mener absolutt ikke at FEM pleier eller ønsker å fremstille alle deltakerne sine på en dårlig måte, men det har hendt jeg har ristet på hodet mens jeg har sett programmet, selv om mødrene der kun mener godt med hva de prøver å formidle. Det kan jo selvsagt også være at noen av deltakerne har et annerledes syn og slikt på enkelte områder enn hva jeg gjør, og at det er det som får meg til reagere enkelte ganger, det vet jeg ikke, men det er uansett en sjanse jeg ikke er villig til å ta.

Jeg ønsker kun å bli fremstilt som den jeg er, og jeg vil ikke ta sjansen med å kunne bli fremstilt på en måte jeg ikke ønsker og har kontroll over selv. Her på bloggen føler jeg at jeg får uttrykt meg på en ordentlig måte, jeg får vist alle gjennom bloggen hvordan jeg takler graviditeten på godt og vondt, og jeg har full kontroll over hvordan jeg fremstiller meg selv til enhver tid.

Jeg liker programmet altså, misforstå meg rett. Jeg har sett mye på unge mødre gjennom graviditeten, og gjør det forsåvidt fortsatt. Noe jeg spesielt har lagt merke til er hvor ufattelig mye enkelte fra tidligere sesonger fester. (dette er det mindre av i nyere sesonger) Om dette er et tilfelle av at de fleste leverer fra seg ungene og virkelig fester hver helg eller om det er slik at produsenten har sørget for å få det med seg de få gangene de enkelte personene har vært på fest, det vet man ikke som seer. Dermed kan man også bli fremstilt som den festløven, selv om man kun er på fest en sjelden gang. Det handler om hva produsenten ønsker å ha med i serien.

Del gjerne innlegget videre ♥

 

TO DIE FOR SWIMWEAR

/samarbeid

God morgen alle sammen ♥

Jeg har en veldig god nyhet til dere! I samarbeid med To die for swimwear har jeg ordnet rabattkode til dere på bikiniene fra signature lace collection, den kolleksjonen finner dere HER! Ved å bruke rabattkoden "Mammasom16" får dere 5 euro i avslag og free shipping! Siden dette er en utenlandsk nettside, vil det derfor koste 631 kr for bikinien og shipping til Norge til vanlig, men med rabattkoden blir det kun rundt 513,- inkludert alt, noe jeg ser på som veldig rimelig i forhold til hva det koster å bestille fra Victorias secret feks.

Her er mine favoritter fra kolleksjonen!

"Hips don't lie" i Rosa finner dere HER

"Summer breeze" i mørk blå finner dere HER

"Thinking of you" i hvit finner dere HER

 

Dette er det første samarbeidstilbudet jeg har takket ja til (foreløpig) og det dels fordi jeg ikke vil ha en reklameblogg, men heller ha muligheten til å reklamere i gjengjeld for at leserene mine får rabattkoder og produkter jeg kan gi via giveaway feks. Og dels fordi jeg ikke vil reklamere for produkter (og/eller nettsider) som jeg ikke finner noe interesse i selv. 

Selv får jeg tilsendt den fine i rosa som heter "Hips don't lie" Og selv om den ikke blir så flittig brukt nå i vinter (sett bort i fra et par prøverunder) vil den absolutt bli mye brukt til sommeren!

BABYKLÆR

Kun 5 dager igjen til ultralyd!! Gud som jeg gleder meg.

Såå morsomt å se hvor raskt jeg går opp på topplisten så fort jeg starter å blogge! Det gir meg masse inspirasjon, og jeg håper jeg kan fortsette med dette over en lengre periode nå!

I dag er Fredrik syk, så han sitter å koser seg nede med FIFA (Koser seg per hans definisjon i hvert fall) Og jeg skal snart over på butikken for å kjøpe pizza til han, siden han er syk. Utrolig hvor lite drittmat jeg har spist i løpet av de siste 6 månedene jeg har bodd alene. Trodde jeg alltid skulle bli fristet av å kjøpe godteri, brus og alt mulig rart siden jeg ikke har foreldre som kontrollerer det litt, men der tok jeg jammen meg feil. Jeg kan hvert fall forsikre dere om at det føles mye bedre å spise sunt over tid, istedenfor å nyte usunn mat. Er også blitt skikkelig nøye med brusen nå i det siste, mye mulig det er fordi jeg er gravid og hysterisk når det kommer til hva jeg putter i munnen.. jaja

Først nå jeg forstår alle rådene jeg har fått når det gjelder det å kjøpe babyklær. "Pass på å ikke kjøpe for mye, da blir så lite brukt, og dere kommer til å få masse i gave!"

 

Vel...

Ironisk nok ser det ut som det er lite på bildet?.. Fant heller ikke alt, så noe sier meg at jeg må rydde i klærne mine her oppe!

Tusen takk til alle som deler innlegg videre ♥ Del gjerne dette innlegget videre!

"hvis du veier mer enn 40 kg bør du ikke gå på stranda"

...Eller treningsentre, kjøpesentre, eller i det hele tatt på gata.

God morgen alle sammen ♥ Eller burde jeg si god ettermiddag?..

Jeg våknet nemlig akkurat, fikk helt sjokk fordi jeg ikke ante hva klokken var og mobilen min var ute av strøm. Med en gang jeg fikk greie på at klokken var 4 skjønte jeg at å redde døgnrytmen min hadde jeg ikke klart. Prøver igjen i morgen!

Det har vært så mye styr rundt alle disse kroppsfikserte innleggene som ble startet av kjæresten til Sophie Elise. Jeg skal ikke komme med et langt innlegg om hvor galt jeg synes det er å skrive slikt, rett og slett fordi jeg har sett på det som tull helt fra starten. Jeg tror uavhengig av hvordan de forskjellige personene tolker disse innleggene, at de fleste er klar over at det finnes utrolig mange jenter som ser bra ut med mer enn 50 kg på vekten, og synes hele greia bare er dum egentlig. 

Det er så typisk blogg-Norge. Eller de hårsåre menneskene som lar seg provosere, er vel mer riktig sagt. Folk som skriver slikt ønsker bare at dere skal klikke dere inn på bloggen, bli hysterisk over hva de har skrevet, for å så dele det videre på facebook og skrive en lang kommentar over hvor galt du synes dette er, og at du ikke fatter at noen kan tenke sånn. Og det er nøyaktig hva som blir gjort av flere tusen etter et slikt innlegg er blitt publisert på en blogg. Vil si at de som skriver disse provoserende innleggene faktisk er ganske intelligente, for de lyktes jo nesten hver gang. Og de samme menneskene biter på gang på gang. Det eneste de ønsker er oppmerksomhet, - noe de får. Flere som har skrevet om det har jo ligget på 1.plass på blogg no i flere døgn nå. 

Vel, er vel sånn det er. Folk blir så provoserte av at noen kan tulle med noe sånt at de må dele det videre på sin facebook, instagram, twitterkonto osv. Også får bloggerne det akkurat slik de vil. Inntil alle slutter å klikke seg inn på slike gi-meg-oppmerksomhet-blogginnlegg, kommer det bare til å komme flere av dem. 




Hva tenker dere om dette?

KRITIKK OG HETS

Jeg ser at det er en del mindre hyggelige kommentarer på enkelte innlegg om dagen, og da snakker jeg ikke om kritikk. Jeg føler selv jeg klarer å håndtere kritiske kommentarer og kritikk i seg selv på en ordentlig voksen måte, og jeg svarer alle så godt jeg kan. Men jeg vil bare vær så snill be dere om å lese innleggene mine før dere kommenterer. Det ser så ufattelig dumt ut når jeg har skrevet i nesten alle innleggene mine hittil at jeg ble uplanlagt gravid (på prevensjon som ble riktig brukt) også kommer det inn kommentarer hvor det står "Hvor dum går det ann å bli skjønner du ikke at du kan blir gravid, det finnes noe som heter prevensjon" .....

Ærlig talt.. Det blir for dumt. Dere burde lese innleggene for deres egen del så dere slipper å kommentere ting som har null rot i virkeligheten, når jeg til og med skriver tydelig i innleggene mine hva som stemmer, og hva som ikke stemmer. Ikke anta ting, ikke vær så bastante i uttalelser og utsagn. Dere har alt å tjene på å sjekke at det dere skriver stemmer før dere poster det. Still gjerne spørsmål om dere lurer på noe, og dere må mer enn gjerne kommentere at det er synd på barnet mitt som får meg som mor om det får dere til å føle dere bedre. Jeg respekterer alle meninger rundt situasjonen min, dere kan synes det er så teit som dere bare vil, men jeg aksepterer ikke utsagn som ikke stemmer overens med virkeligheten. 

Men hvem er det egentlig mest synd på?

Barnet mitt som får en oppegående mamma og pappa med sunne verdier i livet, en trygg oppvekst og all kjærlighet og omtanke han trenger? Eller er det mannen i gata som har behov for å slenge rundt seg av alle mulige stygge fordomsfulle utsagn på ei 16 år gammel jente's blogg?

Jeg tror det er mange som ikke tenker seg godt nok om før de kommenterer her inne. Jeg blir ikke på noen måte lei meg av kommentarene, for jeg synes det er mest trist. Trist at det finnes mennesker som har et slikt behov for å slenge rundt seg av stygge utsagn, og trist at det finnes mennesker i samme land som meg som er så forbanna forhåndsdømmende, fordomsfulle og ikke minst - bastante.

Dere kan ikke uttale dere om hvor moden eller umoden jeg er når det eneste dere vet er at jeg heter Jessica og er en gravid 16-åring. Dere vet ikke, dere aner ikke. Dere vet ikke hvilke verdier jeg har i livet, og hva jeg synes er viktig og ikke. Dere vet ikke hvilke egenskaper jeg har som person, hvor glad jeg er i andre mennesker, og at jeg er veldig nøye med å sette andres behov foran mine egne, og for ikke å glemme, hvor mye jeg setter pris på alle de flotte menneskene jeg har rundt meg.

Så hvorfor skal det at jeg er gravid som 16 åring gjøre meg til et grusomt menneske?

En gjenganger er "Fornuftige mennesker ville tatt abort på din alder" Feil. Fornuftige mennesker gjør det som føles riktig for dem, uavhengig av alder. Man er ikke fornuftig om man gjør noe i mot sin egen vilje og tanker på grunnlag av hva andre måtte tenke. 

Så greit, du fatter ikke hvorfor jeg ikke har tatt abort, noe som er fullstendig OK. Det er også fullstendig OK om du ønsker å dele dette ved å skrive det anonymt i kommentarfeltet på bloggen min også. Helt i orden. Jeg forventer ikke at noen skal forstå dette valget før de har vært igjennom det samme selv, men å vise respekt er hvert fall noe jeg selv kommer til å sette høyt, uansett hvem jeg skriver eller snakker til.

Jeg vet at jeg og Fredrik klarer dette, så får de som tviler bare tvile i vei. Jeg håper dere tviler like mye om noen måneder, når dere ser hvor bra alt går med den lille familien min, og spesielt i August når jeg starter første året på videregående. Men mest av alt håper jeg alle som ønsker å hetse meg over internett lærer noe ut av dette. Man skal ikke komme med bastante utsagn når man ikke vet en verdens ting om saken.

 

Ha en kjempe fin kveld videre alle sammen ♥

Del innlegget videre hvis du er enig i dette. Man skal bli dømt på grunnlag av hva man er, og hva man står for - ikke fordi man uønsket har havnet i en uheldig situasjon. 

TIL DEN LILLE

God formiddag ♥

I dag har jeg kun vært en tur på butikken og handlet litt, og resten av dagen kommer til å bli brukt på rydding. Jeg har klart å snu døgnet mitt fullstendig, men i dag sto jeg opp litt over 12 til tross for at jeg da kun hadde sovet noen timer, så da håper jeg at jeg sovner fort til kvelden!

Snille besteforeldrene til Fredrik hadde kjøpt en del klær til Leo i blant annet syden, så da tenkte jeg å vise dere noe av det! Fikk så masse fint, er glad vi har så snille mennesker rundt oss!

Kluter, håndklær, bodyer og en smekke ♥

 

Ellers er jeg i ganske dårlig form om dagen, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Tiden raser, dagene flyr noe sinnsykt fort, og nå er vi snart i desember. Helt ufattelig. Jeg har til tider klaget på at jeg synes tiden går sakte, men herregud så fort det har begynt å gå nå! Kjenner jeg gleder meg såå til jul, og tanken på at dette er siste julen min "alene" er egentlig ganske fin. Om noen hadde kommet og sagt til meg forrige julaften at det var nest siste julaften uten en liten baby så tror jeg kanskje jeg hadde gått i bakken. Med andre ord, tidene forandrer seg!

Jeg og Fredrik er fortsatt veldig på utkikk etter leilighet, og håper på å finne noe i løpet av de nærmeste dagene. Jeg skal forresten også på ultralyd om noen få dager nå, og gleder meg veldig til det! Denne gangen skal mamma også være med, så håper jeg at jeg får tatt noen bilder jeg kan dele med dere ♥ Noen få dager etter ultralyden skal jeg på samtale i Tønsberg med en jordmor, så det ser jeg frem til. Deretter drar jeg til hjem til Gjøvik noen dager for å få litt fri. Blir kjempekoselig å se vennene mine i Gjøvik igjen, så det blir mye å finne på for min del fremover!

Del gjerne innlegget videre!

DAGENE GÅR

 

Jeg har tenkt mye på livet mitt i det siste. Alt som skjedde i sommer og alt jeg har vært i gjennom den siste tiden. Noen ganger går jeg i gjennom alt jeg har hatt av vonde samtaler, stunder, og utsagn i hodet mitt. 

Jeg har tenkt på enkelte ting jeg helst vil glemme, og det gjør fortsatt vondt å tenke på at jeg var den eneste som ville beholde den lille i magen. Jeg har hatt litt for mange av disse vonde dagene nå i det siste, men jeg prøver å se fremover. Jeg er uansett uendelig takknemlig for at alt som har hendt, hendte. Jeg ville absolutt ikke vært den samme om jeg ikke hadde gått i gjennom dette, og jeg føler jeg har vokst mye som person. Jeg har lært mye, og da spesielt mye om hvilken person jeg ønsker å være, og hvorfor.

Det blir vel litt som perioden jeg slet psykisk, når jeg var omkring 10 - 11 år gammel. Jeg var med i en nesten-ulykke, nær døden opplevelse, ja, kall det hva dere vil. Og det satte ordentlige spor i meg. Jeg gikk til psykolog og hadde en grusom hverdag i nærmere 2 år, og jeg kan faktisk si med hånden på hjerte, at uten hjelp tror jeg faktisk ikke jeg ville vært frisk den dagen i dag. Det er ofte slik at når du først har vært i gjennom noe som er ordentlig tungt selv at du ønsker å hjelpe andre. Jeg har som jeg har skrevet tidligere her på bloggen et ønske om å utdanne meg som psykolog, slik at jeg kan hjelpe andre på samme måten de har hjulpet meg.

(Bare så det skal være klart, jeg er en psykisk stabil person i dag, dette var som sagt da jeg var veldig mye yngre. Hadde det vært noe tvil i min psykiske helse ville jeg selvsagt ikke vurdert å sette et barn til verden.)

Det tok noen år før jeg virkelig forsto hva jeg hadde vært i gjennom den gang, og at hvis jeg videre i livet kunne hjelpe andre med å få livet sitt tilbake på samme måte som jeg fikk, så ønsket jeg det mer enn noe annet. Jeg tenker likt om situasjonen jeg har havnet i nå, og det er vel i hovedsak derfor jeg skriver denne bloggen og deler alt av personlige hendelser og tanker med dere.

Det har hatt stor innvirkning på meg å lese historier som noen av dere har sendt til meg, deres historier, der enkelte har følt seg så påvirket av andre at de har endt med abort som løsning når de har uplanlagt blitt gravide. Jeg sier absolutt ikke at abort aldri er riktig, så ikke misforstå meg her. Men å påvirke andres valg (uten intensjoner eller med intensjoner om det, det er vel egentlig irrelevant) er noe jeg faktisk ikke kan fatte at noen sitter med på samvittigheten sin.

Jeg vil virkelig råde alle som havner i min situasjon til å tenke seg om. Og da mener jeg ikke å sitte å høre på andre mennesker og deres meninger, og argumentasjon for hvorfor det og det er mest riktig å gjøre. Nei. Tenk på deg selv, for det er kun du som kan vite hva det riktige for deg er. Klart kan man spørre andre mennesker hva de ville gjort, men ikke finn deg i at du blir sittende å høre på en tale om hvorfor det er mest riktig å gjøre verken det ene eller det andre. Det er ufattelig mange mennesker med sterke meninger som også prater godt for seg, og plutselig sitter du der og tenker at det personen argumenterer for er det mest riktige for deg, selv om du sitter med en klump i magen med følelser du ikke tørr å vise og fortelle om. Dette er noe jeg har tatt opp ofte på bloggen, av den enkle grunn at jeg synes det er viktig å få frem.

Etter alt som har skjedd, negativt og positivt, så er jeg mye tryggere på meg selv. Jeg sier klart i fra om at det noe jeg ikke tolerer av spydige kommentarer og utsagn rettet mot meg, eller valget jeg har tatt. Og jeg er ikke redd for å måtte si ifra til eldre mennesker som kommer med uttalelser som ikke er OK. Jeg har også virkelig innsett at eldre mennesker også kan være skikkelig forhåndsdømmende og lite reflekterte, i forhold til hva alderen deres tilsier. Jeg hadde jo mine tanker om at det fantes disse menneskene før graviditeten, men det blir liksom litt sjokkerende når man først ser hvor godt voksne noen mennesker er, og at de enda ikke lært seg normal folkeskikk. Men nok om det.

Jeg er veldig gravid om dagen, sliten, og bruker dagene på å rydde og slappe av. Bloggen er blitt nedprioritert den siste tiden, noe som (selvsagt) resulterer i lite blogging, og det beklager jeg veldig. Jeg er jo i en veldig sårbar situasjon, og jeg føler livet mitt er litt kaos akkurat nå. Vi må flytte så fort som mulig, det er lite leiligheter ute, og så videre. Jeg må gjenta meg selv litt her, for jeg gleder meg så ufattelig mye til vi er i gang med flyttingen, og jeg gleder meg sånn til å vise dere alt! Både leiligheten, soverommet til Leo, nye innkjøp, og selvsagt, Leo, når han kommer i Mars! Jeg har en veldig spennende fremtid i møte, og gleder meg til å dele den med dere.

Nå har det (dessverre) kommet til det punktet hvor jeg ikke går som barn på bussen lenger, uansett hvor stor hettegenseren jeg har på meg er! Jaja


Ja, håret mitt er bustete. Nei, det hjelper ikke å børste det, da sitter jeg igjen uten hår! Får ikke sagt godt nok hvor mye jeg ELSKER å være gravid. haha.. 22 uker og 4 dager i dag ♥ Og grunnen til at jeg har på meg kjole er fordi jeg prøver å finne en til julebordet! Dette var den eneste jeg fikk på meg, så har ikke lyktes i det - ENDA.

Forresten!! Det vil komme et nytt design om ikke lenge, takket være flinke Charlotte (Direktelink til blogg) ♥ Hun er utrolig dyktig og har laget design til blant annet Kristine ullebø, Aurora mohn og Caroline Collett! Besøk gjerne bloggen hennes!

♥ Del gjerne dette innlegget videre ♥

LIVET SOM GRAVID 16 ÅRING

"Hvorfor velger du å være så åpen om livet ditt på nettet? Hvem som helst kan jo lese alt du skriver?"

Jo, det er nok sant det. Men når jeg bestemte meg for å begynne å blogge, så bestemte jeg meg også for at jeg skulle være totalt åpen, for å være 16 og gravid er ikke lett, og da synes jeg ikke at det skal se lett ut heller. Jeg ønsker jo å hjelpe andre i lignende situasjoner med denne bloggen, og jeg føler ikke jeg får hjulpet noen med å late som at alt er så fantastisk bra og gjemme alt det vonde bak en fasade som det bare lyser falskt av på lang vei. Jeg bruker den også som en åpen dagbok, selv om hvem som helst kan lese den, og jeg synes det er viktig å huske på at vi alle bare er mennesker, og at ingen har det fantastisk til en hver tid. 

Det har ikke vært lett, det er ikke lett, og det kommer heller ikke til å bli lett. Jeg skal ikke lyve, for noen dager tenker jeg faktisk hva hvis jeg tok abort, hvordan ville livet mitt sett ut, hvordan ville jeg hatt det, og ikke minst, hvordan ville forholdet til meg og Fredrik vært. Jeg angrer aldri, ikke misforstå.

"Hva gjør du om dagen?"

Jeg skal være helt ærlig med dere.  Jeg hater å få det spørsmålet. Jeg gjør ingen verdens ting, og jeg orker nesten ingen verdens ting. Og jeg synes det er helt grusomt trist selv, tro meg. Jeg har ingen nære venner her i Larvik, selvtilliten min er på bånn, og det har den forsåvidt vært hele svangerskapet, jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg har skuffet meg selv og skuffet de rundt meg siden jeg ikke er på skolen, siden jeg ikke "får" noe ut av livet mitt sånn ting er nå. Misforstå meg rett her.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Jeg er bare så redd for at det finnes jenter på alderen min der ute som tenker "Åh, jeg vil så gjerne bli gravid!". Det er så mye bak det, og det sier jeg allerede kun 4 og en halv måned ut i graviditeten. Uansett hvor dumt det høres ut, så er det ikke "bare" å være gravid. Hvert fall ikke som ung gravid. Jeg synes faktisk det har vært og er ganske tungt. Jeg har mange gode dager også, men jeg har også mange tunge. 

Så klart, man får et større perspektiv på livet om man tenker at det alltid er noen som har det verre enn deg. Og jeg vet ikke med dere, men jeg prøver alltid å tenke sånn. Men jeg synes heller ikke at det skal være sånn at man aldri skal kunne klage over noe som helst, bare fordi du ikke sulter hver eneste dag, er i krig, eller ja, dere ser vel poenget.

Jeg har veldig blandede følelser om fremtiden. Jeg aner ikke hva som venter meg. og det gjør meg egentlig frustrert, glad, og sinnssykt lei meg på samme tid. Noen ganger tenker jeg "Hvordan vet jeg at jeg har valgt rett?" Også kjenner jeg Leo sparke, og da har jeg svaret mitt.



21 uker og 4 dager! Tiden går så sakte, men samtidig så raskt. Jeg var jo bare 17 uker når jeg skrev et innlegg på denne bloggen for første gang?

♥ DEL GJERNE INNLEGGET MITT VIDERE ♥

 

BABYUTSTYR

God formiddag!! Og beklager for et ganske sent innlegg i dag, har hatt den kampen mot pcen her, brukt typ 2 timer nå på  dette innlegget!! Den grusomme pcen her skal så i søpla at dere aner det ikke. Hahah, herregud..

Såå morsomt å se at det er flere og flere lesere for hver dag, tusen takk ♥

Siden planlegging har blitt min hobby i det siste, har jeg også begynt å skrive lister om hver minste ting vi skal ha, hva vi trenger, hva vi egentlig ikke trenger (men som vi har lyst på) osv, så da kan jeg jo utnytte det! Derfor tenkte jeg å vise dere hva slags babyutstyr vi har bestemt og planlagt at vi skal kjøpe til Leo! Har vært litt etterspørsel om at jeg kunne lage et slikt innlegg, men siden jeg ikke har kjøpt inn så mye enda pga bosituasjonen akkurat nå, kan jeg i det minste vise dere bildene av det.

 
Stol til barneværelset fra fagmøbler. Det var noe lignende jeg har i ønskeliste innlegget mitt, og den stolen derfra var bittelitt finere, men de sendte ikke til Norge, så da får jeg nøye meg med denne!


Lampe fra IKEA. Håper de ha den i lyseblå eller beige!! åh.


Rosa og beige vognpose fra Risarosa. Synes denne er såå fin! 

 

 
Vognen vi skal ha er fra Emmaljunga, og heter Mondial duo i fargen white leatherette! Det er kanskje litt dumt fargevalg med tanke på hvor skitten den kan bli, men jeg var fast bestemt på å ikke ha en kjedelig svart vogn, og da falt valget på denne. Kan allikevel godt hende vi tar den i beige istedenfor, men vi vil helst ha denne.


 Synes denne sengehimmelen var så utrolig flott, og synes sprinkelseng i seg selv er litt for kjedelig, så da synes jeg det ser mye finere ut med en sånn her! Fra babydan.

Denne har jeg vist dere så mange ganger nå, men følte jeg måtte ha den med i dette innlegget allikevel! Fra pekaboo. Denne skal vi ha i stuen, så Leo slipper å sove på rommet sitt på dagtid.

 

Og mest sannsynlig denne kommoden til rommet hans! 

Dette er ting jeg skal til Oslo for å kjøpe i Januar (blant annet) og noe må bestilles fra nettsiden. Og det er jo ikke slik at hvis jeg foreksempel finner en finere kommode så tar jeg den som jeg hadde planlagt å kjøpe, men det er i hvert fall dette vi går ut i fra å kjøpe. Gleder meg sånn til å kjøpe inn alt at jeg kan nesten ikke vente! Har ikke laget en liste over pyntegjenstander til leiligheten og barneværelset enda (herregud hva feiler det meg), så skal selvsagt ikke bare kjøpe dette.

Lot forresten være å vise dere det vi skal kjøpe av sengetøy, sprinkelbeskytter, stellematte osv. Er vel kanskje ikke så interessant?
Del gjerne innlegget videre ♥

KROPPEN MIN FØR GRAVIDITETEN

God ettermiddag (eller tidlig kveld?) alle sammen ♥

Håper alle har hatt en utrolig fin helg, det har hvert fall jeg hatt! Neste uke har jeg faktisk ingen avtaler til jordmor eller lignende, så det blir vel en ganske rolig uke. Herregud som jeg savner å gå på skole! Noen som har noen innleveringer de vil ha hjelp med? haha... Verste er at jeg ikke tuller en gang.

Som jeg har tatt opp tidligere her på bloggen så er det veldig vanskelig for meg å se kroppen min forandre seg såpass mye som den har gjort. Det er først når jeg går i gjennom bildene mine på mobilen (som jeg forresten må få ryddet opp i snart, herregud, 5 tusen bilder????) at jeg forstår hvor mye den faktisk har forandret seg. Jeg var altså, og da legger jeg trykk på var, en av de heldige jentene som ikke hadde fått noen strekkmerker før jeg ble gravid. Aldri hatt et eneste. Og nå?

Men herregud, jeg må bare roe meg selv ned med at det er så gode løsninger på alt i 2014. Har man strekkmerker så finnes det alltid behandling. Og det er noe av det mest positive med å leve i vår tid, mener jeg. Plager det meg så innmari når jeg er ferdig med graviditeten, så kommer jeg jo selvsagt til å få gjort noe med det. Jeg har og kommer alltid til å mene at hvis man virkelig har komplekser for ting, så ser jeg virkelig ikke problemet i å fikse litt på det. Og det med at kjente personer som tar plastisk kirurgi (og er åpne om det) oppfordrer til plastisk kirurgi og et forvrengt kroppsideal, det synes jeg er noe jævlig tøv, om jeg skal si det selv. 

Vel, for det første, hadde feks. Sophie Elise latt være å være åpen om operasjoner og restylane, så hadde det vært galt for noen. Og hadde hun gjort sånn som hun har gjort nå, vært åpen om det var første stund, så er det også noen som synes det er galt. haha, du kan liksom ikke tilfredsstille alle, uansett hva du velger å gjøre.

Og alle som nevner yngre jenter som kan lese om mennesker som har valgt å ta plastiske operasjoner over internett, man kan ikke skjerme yngre jenter (eller yngre mennesker, for den saks skyld) for alt man mulig kan bli påvirket av. Det går ikke. Da kan man heller forklare disse yngre jentene hvorfor noen velger som de gjør, og satse på at de ikke sitter der som 18 åringer og venter på å ta silikon fordi de leste på nettet om ei jente som hadde tatt det.

Det er først nå jeg faktisk ser hvor fornøyd jeg var med kroppen min før graviditeten. Og jeg synes det er så ufattelige mange pessimistiske mennesker som kommenterer når jeg skriver her at jeg satser på å få tilbake kroppen min etter lille Leo er kommet. Hvis jeg fortsatt sitter der med 10 kg ekstra flere måneder etter fødsel, så kan jeg vel trene??? Så jo, kanskje jeg tar det litt for gitt at jeg får kroppen min tilbake, for jeg vet hvor villig og målrettet jeg er. Så får vi bare se, jeg er sikker på at jeg ser flott ut når jeg er ferdig med graviditeten i hvert fall. (synes forsåvidt alle nybakte mødre ser bra ut, de har tross alt båret frem et barn???)





Ha en flott søndagskveld, alle fine lesere!!

Del gjerne innlegget videre ♥

ERFARINGER

God morgen!! 

Wow, 58 plass etter 3 dager med blogging? Tusen hjertelig takk!! Nå har jeg akkurat våknet etter en natt med grusomt lite søvn, så det blir nok en rolig, typisk søndag i dag ♥ 

Siden jeg selv føler at jeg har opplevd og lært mye i løpet av mine 16 år, tenkte jeg å dele noe av det viktigste med dere.

Men det aller viktigste? ALDRI under noen omstendigheter bestill pakke fra Nelly med express hjemlevering.

Fredag 16 mai 2014. Jeg fikk melding på mobilen min når jeg var på skolen om at skoene fra Nelly som jeg måtte ha til 17 mai feiringen var på menkerud motorsenter. Eh? Hvor faen er menkerud motorsenter? Jeg husker hjertet mitt stakk i brystet og de stakkarslige trette øynene mine kviknet relativt fort til. Og som jeg alltid gjør når jeg lurer på noe, så googlet jeg det. Lillehammer ja, flott. Som noen av dere kanskje vet fra før, var jeg i et avstandsforhold med Fredrik på denne tiden, og vi hadde annenhver helg hos hverandre, dvs vi tok tog til hverandre hver fredag etter skolen. 

Heldigvis ordnet det seg, selv om det forutsa at jeg måtte ta et mye senere tog enn vanlig, og litt masing på mamma angående kjøringen som var fra Gjøvik til lillehammer og så til Moelv igjen for å ta tog. For et styr.

Jeg leste også et hårtips på nettet for slitt hår, for det har jeg slitt med (hehe) en god stund, og fikk inntrykk av at kokosolje var reneste Gud for de med veldig slitt hår. Vel, noe må ha gått veldig galt, for dette funket mildt sagt dårlig. (hadde faen meg fett hår 4 uker i strekk, selv om jeg fortvilet skrubbet håret mitt med shampo hver eneste dag)

Aldri gråt etter du har tatt spray tan. Bare ikke. Vær et kaldt menneske i hvertfall et døgn (for å være på den sikre siden)

Aldri, og da mener jeg aldri!!! i verden hel bleik håret ditt hjemme. Ved mindre du virkelig  vil ha hårfarge tilsvarende regnbuens alle farger. Og hvis du absolutt på død og liv må gjøre det, sørg for at frisøren er oppe dagen etter..(!!)

Og noe jeg føler meg forpliktet til å advare dere mot, i forhold til hvordan mine egne foreldre reagerte, er å ikke skrive opp navnet til kjendisen du er så ufattelig forelsket i på alle veggene i hele huset ditt. Det er nemlig litt vanskelig å skrubbe vekk sprittusj. 

Jeg vil også legge til at å sove med vinduet oppe på sommeren med godteriskålen i vinduskarmen er en dårlig idè. Spesielt om det er det vepsebol ute på verandaen.


Gode minner...


21 uker og 2 dager i dag!!

Del gjerne innlegget videre ♥ Vi snakkes senere i dag!

HVIS JEG VAR RIK...

Skulle jeg bodd i dette huset

 


Eller dette...



Jeg skulle hatt dette kjøkkenet..

Eller dette..

Jeg skulle hatt dette badet..

Eller dette..





ELLER dette...

Eller dette da..




Dette skulle vært gangen

Eller kanskje dette..



Og til det vanskeligste å velge, soverommet, skulle sett omtrent slik ut..



Eller som dette..

 

Og rommet til Leo skulle sett omtrent slik ut..


Eller som disse..




Åh, tumblr er så deprimerende, inspirerende og fantastisk på samme tid!! God kveld alle sammen ♥ I dag har jeg hatt en ellers veldig rolig dag, jeg har (tro det eller ei) faktisk sminket meg i dag, så det er litt uvant å gå forbi speilet noen ganger, men jeg blir vel vand til det!

Har også på meg en genser som ikke er hettegenser i strl XL i dag, noe som også er veldig rart, og begynner sakte men sikkert å føle meg litt mer som meg selv igjen. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om hvordan man ser ut når man virkelig føler seg ille over tid, men nå ser det ut til at ting begynner å lette seg litt med tanke på formen min, og det er jeg sååå glad for. Gleder meg til tiden fremover!!

Nå skal jeg og Fredrik spise pizza, så håper jeg dere alle har en kjempe flott lørdagskveld ♥ Snakkes i morgen!

Del gjerne innlegget videre!! 

HVOR GÅR GRENSEN?

Siden 2001 har 17 levedyktige og friske fostre blitt abortert bort her i Norge av kvinner som har søkt om senabort, og fått det godkjent. 17 menneskeliv. Eller?

Og nei, det er aldri noen slags garanti for at disse fostrene/menneskene/ikke-menneskene skulle overleve om svangerskapet ble fullført, eller om fosteret hvert fall fikk sjansen sin i livet med de ressursene man bruker når barn blir født premature. Men det er aldri noen garanti uansett, så det synes jeg ikke man kan gå ut i fra. 

Jeg leste her om dagen en veldig sterk historie om det som blir omtalt som mirakel-babyen fra USA. Amilia Taylor, Som i 2006 ble født bare 21 uker og 6 dager gammel. (Les hele historien HER) Amilia overlevde, og er i dag ei frisk jente på 8 år.

Det er eldre fostre her i Norge som blir abortert bort, til tross for at de kunne ha klart seg. Er ikke fostrene også mennesker om de er levedyktige?

Dette var et sjeldent tilfelle så klart, men det viser jo at fostre som er født såpass tidlig kan overleve. De har en mulighet, en sjanse. Og det, det holder for min del. Det skjer at fostre i Norge blir abortert vekk, og som har et bankende hjerte når det blir fjernet fra livmor og fostersekk. Og hva må sykepleiere/jordmødre gjøre i disse tilfellene? Jo, de må legge dem i tepper og vente på at de skal dø. Brutalt og ærlig. Noen ganger tar det over 1 time før de små hjertene deres stopper.

 Det gjør vondt langt inni sjelen å skrive dette innlegget. Hele saken ryster meg enormt mye. Men mest av alt blir jeg forbanna. Hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve og ikke?

De kvinnene som har gjort dette, jeg kan ikke snakke for dere. Dessverre. Jeg aner ikke hvordan dere opplevde situasjonen, og ei heller hva deres grunn var. Jeg regner med dere hadde gode grunner, og jeg regner med det var en tøff prosess for dere. Men jeg klarer faktisk ikke la være å se at et menneskeliv ble revet bort, uten at dette var fosterets skyld på noen som helst måte. 

Og for all del, jeg prøver alltid å trå litt forsiktig når jeg skriver innlegg som disse, men jeg kan heller ikke la være å gjøre dere klar over min mening rundt det hele. Jeg prøver alltid å se at det er to sider av en sak, og jeg prøver alltid å forstå begge partene på best mulig måte. Fra mitt ståsted i dag er det veldig feil å abortere vekk et levedyktig foster. Uansett årsak. Men samtidig, hvor lett er det ikke å si for meg? Jeg vet aldri hva jeg ville tenkt om jeg for eksempel var blitt voldtatt og ikke la merke til at jeg var gravid før over 22 uker ut i svangerskapet. Jeg vet aldri 100% sikkert hva jeg ville gjort i deres sko, det eneste jeg kan uttale meg om er hva jeg tror jeg ville gjort. Men jeg kan allikevel si at jeg har sterk tro på at jeg ikke ville tatt senabort, uten at jeg har vært i denne situasjonen selv, og opplevd tankene og følelsene som også spiller en stor rolle i et slikt valg.

Jeg ser på det slik: hvis man er så "sterk" at man kan fjerne et foster som er levedyktig, er man ikke også sterk nok til å kunne adoptere det bort? Til å kunne gi det en sjanse i livet selv om den sjansen ikke innebærer at du selv tar hånd om det? det er 6 års adopsjonskø i Norge. 6 hele år.

Jeg sier ikke at adopsjon er den enkleste tingen i verden. Langt, langt der i fra. Men hvis man klarer å fysisk fjerne det fra verden, kan man da ikke heller fjerne det fra sin egen verden?

Man vet jo ikke hvor mange av disse fostrene som hadde overlevd, men jeg trodde helt oppriktig at det var ulovlig å ta livet av levedyktige mennesker, uavhengig av alder og størrelse.

 Når man snakker om senabort er det umulig å la være å dra inn om abort er riktig eller galt. Som jeg har skrevet tidligere her, så respekterer jeg at det er det riktige for noen å ta abort (også senabort) men det vil aldri bli riktig for meg. Jeg respekterer hva andre mennesker velger, selv om jeg ikke alltid kan forstå. Og det synes jeg er veldig viktig å med her.

 Er det et liv fra unnfangelsen skjer, eller er det et liv når hjertet starter å slå? Er det ikke et liv før man er født, eller er det et liv når man selv blir levedyktig utenfor livmor? Dette er et ufattelig vanskelig tema. Jeg føler uansett at jeg sier noe galt når jeg uttaler meg om verken det ene eller det andre. 


Foster i uke 5.


Foster i uke 11. Fostrene ser altså slik ut 1 uke før det ikke er lov å abortere dem vekk. (abortgrense uke 12)


Foster i femte måned i svangerskapet (22 uker og 2 dager) Det vil altså si at det i Norge har blitt abortert vekk fostre som disse.

/Bilder hentet fra babyporten.no

Når går grensen på menneske og ikke?

EDIT: Mange som tydeligvis ikke leste innlegget godt nokJeg dømmer absolutt ingen, som jeg også synes jeg får med godt i innlegget. Det står klart og tydelig at er snakk om friske, levedyktige fostre. Jeg skriver ingen steder at jeg tar utgangspunkt i at mor har en alvorlig sykdom som gjør at å fullføre svangerskapet mest sannsynlig vil koste eller endre livet hennes fatalt. Da stiller saken seg annerledes.

Del gjerne innlegget videre ♥

NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

"Du kan ikke late som om du er så overrasket over at du blir gravid når du vet hva du har gjort"

Jo, faktisk så kan jeg det. Graviditeten var ikke planlagt, og det ble gjort tiltak for at dette ikke skulle skje. Selvsagt. Ingen 16 åring's drøm er å bli gravid, la oss være ærlige her.

For litt over et år siden skulle jeg starte i 10ende klasse. Jeg husker jeg gledet meg så masse, samtidig som jeg gruet meg litt. Skulle året gå fort eller treigt? Kom jeg til å miste kontakten med vennene mine fra ungdomsskolen når jeg begynte på videregående? Kom jeg til å klare å gjøre det bra nok det siste året på ungdomsskolen, sånn at jeg kom inn på skolen i Larvik?

Året gikk fort! Alt for fort. Men samtidig føles det ut som det er flere år siden jeg var på klassetur med den trygge, gode klassen min fra ungdomsskolen. Men så er det bare måneder siden? Helt uvirkelig. Det er bare noen måneder siden fremtiden min så annerledes ut, veldig annerledes. Det er bare noen måneder siden jeg satt på rommet mitt i Gjøvik og slet med engelskoppgaven jeg skulle levere samme kvelden. Det er bare noen få måneder siden jeg dro til Larvik med flyttelasset mitt for en ny start. Og det er, faktisk, kun 4 og en halv mnd siden jeg satt på legekontoret og fikk beskjed om at kroppen min bar på et barn.

Tenk at livet kan forandre seg så raskt?

Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år er så langt frem i livet, i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer jeg og Fredrik til å taklet alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.

Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har jeg og Fredrik et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn? 

Plutselig skjer det uventede, enten det er positivt eller negativt. Ting kan skje så ufattelig raskt. Man vet aldri når noen plutselig kan bli revet vekk fra livet ditt, eller når noen plutselig uventet dukker opp. 

 

 

Og nå sitter jeg her da. Bare noen måneder senere fra et vanlig liv som ei vanlig jente i vanlige, lille Norge. Med en fremtid som er veldig ukjent og ny i forhold til hva jeg trodde den skulle være på dette tidspunktet i livet mitt.

Del gjerne innlegget videre ♥

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Til tross for at jeg allerede har hatt 2 spørsmålsrunder, får jeg stadig nye lesere som lurer på mye. Og det er jo helt greit, jeg hadde nok vært ganske nysgjerrig selv! Derfor tenkte jeg å svare på noen ofte stilte spørsmål som mange lurer på, både i kommentarfeltet, på facebook og i virkeligheten. Håper de av dere som lurer på dette får svar dere er fornøyde med ♥

 

Har du kontakt med barnefar? Hvem er barnefar? Barnets far er kjæresten min, Fredrik. Er selvsagt at vi har kontakt!

 

Hvor gammel er barnefar? Han er 17 år, og fyller 18 i Januar 2015.

 

Ble det brukt prevensjon? Var graviditeten planlagt?
Det ble brukt prevensjon, og graviditeten var selvsagt ikke planlagt.
Bor du alene?
Ja, det gjør jeg! I Desember flytter jeg og Fredrik til ny, større leilighet! Ved mindre sjansen byr seg tidligere da, haha.
Kan du godta meg på Facebook?
Dette har det vært mye av, og jeg skulle gjerne godtatt hver og en av dere, selvfølgelig! Det er så utrolig koselig at dere ønsker det. Men jeg kommer nok bare til å godta venner og mennesker som er bekjente, og mennesker jeg vet hvem er. Håper at dette er forståelig ♥ Dere må uansett gjerne følge meg på den private facebooken min, dette gjør du ved å trykke "FØLG" når du er inne på profilen min. Jeg minner også om facebookprofilen til bloggen som er HER
Går du på skole?
Det var det som egentlig var planen. At jeg skulle gå på skole frem til jeg gikk ut i permisjon. Men som de av dere som har lest bloggen en stund vet, så har formen min vært  helt umulig de tidligste ukene i svangerskapet.
Jeg skulle begynne på skolen i uke 9/10 (?) om jeg husker riktig. I denne perioden kastet jeg opp opptil flere ganger om dagen, og da spesielt på formiddagen og tidlig morgen. Det hendte flere ganger at jeg kastet opp når jeg var på vei til skolen, og da gikk jeg rett og slett hjem igjen. Det var ofte at jeg kastet opp på nettene, og lå kvalm og våken, og det ødela søvnen, som igjen gjorde at jeg var dødssliten når jeg egentlig måtte stå opp til en skoledag på 6 (?) timer. Dette foregikk til langt over 12 uker ut i svangerskapet, og da fikk jeg beskjed av skolen at ble for mye å ta igjen, og at de anbefalte meg å gå ut i permisjon. Jeg er enda ikke helt bra, og jeg merker hvor sinnssykt dårlig jeg blir om jeg får lite hvile og søvn, og det i uke 21. Selvsagt, jeg er gravid, og ikke syk, men når du er så dårlig som det jeg har vært så blir det å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire noe som blir helt urealistisk å få til på en bra måte.
Og ja, jeg prøvde alt av råd mot kvalme. Spise tørr kjeks på sengen før jeg sto opp, sitronvann, salte ting, cola, ingenting hjalp.
Er du fortsatt 16 når du får barnet? Er du født i 1998?
Jeg er født 7 Juni 1998, så ja, jeg vil fortsatt være 16 år når Leo blir født.
Er det gutt eller jente du får? Hva skal h*n hete?
Gutt ♥ Han skal hete Leo! Ved mindre vi ser han og bare tenker at navnet overhode ikke passer, selvfølgelig.


Endelig 21 uker i dag!! Åå, så fine, gode, snille lesere jeg har!! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på alle meldinger dere sender meg ♥ Ikke glem å dele innlegget videre!
(Det skjedde et eller annet med teksten i dette innlegget som gjør at noe tekst er sammenhengende og noe med avsnitt, og jeg får dessverre ikke gjort noe med det, selv om det irriterer meg noe til de grader. haha!)

"HVORFOR TOK DU IKKE BARE ABORT?"

"Hvordan er det, egentlig? Å være 16 og gravid?" er et spørsmål jeg får overraskende ofte.

Joda, det er jo helt greit. svarer jeg ofte. Og det mener jeg ofte også, bare så det skal være sagt.

Jeg prøver å ha en positiv blogg. Med glade, fine innlegg med masse flott i. Men dessverre er ikke det tilsvarende livssituasjonen min, så et hvert innlegg får dessverre ikke blitt fylt av positivitet. Jeg er åpen og ærlig om livet mitt som gravid 16 åring, og det betyr også at jeg er åpen og ærlig om livet mitt på de dagene som er litt vondere enn alle de andre. Sånn er det.Jeg mener at en blogg som omhandler hvordan det er å være 16 og gravid ikke alltid burde være fylt av positivitet. Jeg føler det blir litt feil, litt falskt. Jeg lever ikke livets glade dager, selv om det er stor forskjell fra dag til dag. Situasjonen min er veldig vanskelig for mange å forstå, og ikke minst, vanskelig for mange å respektere. Og det er greit, det. Men jeg vil bare gjøre et par ting soleklart her.

Jeg er så lei av å møte fordommer fra mennesker som ikke engang vet annet enn at jeg er 16 og gravid. Av å møte mennesker som tror de kjenner situasjonen min bedre enn det jeg gjør selv. "Men hvorfor tok du ikke bare abort, du er jo så ung"?

Jeg har møtt (overraskende) mange mennesker på veien som har ment at abort er den eneste utveien, og de mener (faktisk) oppriktig at de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke bare har gjort det. Og det er ikke det at det sårer meg, langt i fra. Det er det at det overrasker meg så fælt.

Jeg har tydeligvis et menneskesyn som ikke er så vanlig for veldig mange mennesker.  Jeg mener at mitt eget barn ikke skulle lide for at jeg hadde vært uheldig, for det har jeg. Jeg ga ikke faen i prevensjon, som du mener at jeg har. Jeg var ufattelig uheldig. Jeg var den ene av en million. 

Det er ikke noe å skryte av at du synes det er å "bare" ta abort. Flott for deg at det er enkelt å ta abort om du uheldigvis skulle blitt gravid, men respekter hvordan andre mennesker velger. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir uplanlagt gravid. Det er forskjellige meninger, og det skal respekteres. Det overrasker meg at så mange godt voksne mennesker ikke har bedre oppdragelse og ikke klarer å se flere sider enn kun sin egen.

Det gjelder også de menneskene som har fortalt meg sin mening og argumentert for det, uten at jeg i det hele tatt har spurt. Hvorfor er meningen din så viktig? Hvorfor forteller du meg det? Jeg skjønner faktisk ikke. Hva gjør at din mening har så mye å si? Hvorfor har du en trang til å fortelle meg det? Er du redd for at jeg ikke skulle ta den veien du ville tatt, og hvorfor er du det?

Klarer vi ikke respektere andre mennesker for valgene de tar? Klarer vi ikke å sette oss inn i andres situasjon, og prøve å forstå? Har vi ikke alle sammen blitt oppdratt til å vite hva man uttaler seg om, før man uttaler seg om det?

Herregud så moden jeg har følt meg de siste månedene jeg har vært gravid. Jeg setter så pris på at jeg respekterer andres mennesker for valgene de tar, uansett om det ikke er valget jeg selv ville tatt. Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har noen slags behov for å uttale meg om ting jeg ikke aner noen verdens ting om. 

Og mens jeg fortsetter å lese om ting som blir sagt om unge gravide (inkludert meg selv), lener jeg meg langt tilbake i sofaen og tenker "Fy faen så glad jeg er som ikke er forhåndsdømmende ovenfor andre mennesker"



Del gjerne innlegget videre ♥

JEG ER TILBAKE

Hva har skjedd siden sist? Tja

Jeg har kommet til rank 76 i tetris battle på facebook, katten min som jeg tidligere gikk gravid sammen med har fått kattunger, jeg har kommet over halvveis i svangerskapet (!!) OG jeg har fått litt energi tilbake og er klar for å gi alt her på bloggen.

Jeg har savnet bloggen! Og det er godt å være tilbake. Men jeg må bare gjøre dere klar over at blogg faktisk er mye jobb. Det er som en jobb du aldri går fra, du tenker over hva du skal skrive om, når du skal skrive om det, og hvordan du skal formulere deg, til enhver tid. Notatene på Iphonen min er blitt flittig brukt siden jeg startet å blogge, for å si det sånn! Og joda, jeg liker det. Det er veldig altoppslukende å ha en blogg som i tillegg er på topplisten, det la jeg godt merke til. Du føler at så mange forventer noe av deg, og du vil selvsagt levere så godt det er mulig.  

Og forresten, siden jeg startet å blogge såpass tidlig igjen i forhold til hva jeg hadde tenkt, så trekker jeg vinneren av giveawayen rundt 25 November! Det vil si at de av dere som ikke har meldt dere på kan gjøre det HER ♥

Som dere sikkert ser har jeg fått ordnet bilder i headeren, noe jeg er utrolig glad for! Det er noe jeg har "savnet" ved bloggen min, og at designet endelig er i orden gjør at jeg kan få litt ro i sjela. Design på blogg er egentlig ganske så enkelt, det tar bare noe så innmari mye tid! Tror jeg til sammen har brukt rundt 4 timer på å få det slik jeg har fått det nå, og det er jo ikke akkurat så fryktelig proft heller.. hahah

Det er meg en glede å fortelle dere at det ikke er lenge til jeg og Fredrik flytter inn i ny, større leilighet! Vi har gjort om litt i planene, og planen nå er at vi flytter en gang mellom 12-19 desember. Jeg fant ut at det var sånn det var mest økonomisk gunstig, og å flytte er jo noe jeg har gledet meg til ganske lenge nå, så en fremskynding gjør meg ingen verdens ting. Jeg kommer til dra hjem til familien i Gjøvik så fort vi har fått flyttet alle tingene våre på denne tiden, så får ryddingen og innredningen vente til hvert fall etter jul. Det blir veeldig godt å få begynt å ordne alt til Leo sin ankomst i Mars!!

Det at det var såå mange som synes det var dumt at jeg sluttet å blogge for en periode gjorde meg utrolig glad, misforstå meg rett, det inspirerte meg til å starte tidligere enn hva jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Jeg gleder meg til å blogge fremover, og jeg håper alle mine tidligere og nye lesere gleder seg også!

 

 

20 uker og 6 dager gravid i dag!

Utrolig fint om dere kunne ha hjulpet meg litt i gang med bloggingen og delt bloggen min videre på facebook og instagram ♥ Snakkes!!!

TAKK FOR MEG

Jeg har tenkt litt på dette, og bestemt meg for at bloggen vil bli lagt ned til Januar. Jeg har all verdens tid til bloggen, men ikke energi lenger.

Jeg er tilbake i Januar, og håper da at mine flotte lesere også er tilbake. Det er kanskje dumt å slutte når jeg er såpass langt opp på topplisten, men jeg må lytte til hva kroppen min forteller meg.

Om dere vil følge meg videre frem til Januar, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Jeg vil oppdatere dette innlegget i løpet av helgen med vinneren av giveaway!

Takk for all oppmerksomhet og fine meldinger hittil! Kanskje er jeg tilbake tidligere også?

ER GROV HETS GREIT?

Det er så mye jeg vil skrive til dere. Så mange ting jeg vil ta opp og diskutere.

Jeg har ikke vært på topplisten lenge, tvert i mot, men jeg har allerede fått kjenne på det mange bloggere synes er overraskende greit. For siden jeg "utleverer meg selv på nettet, så må jeg faen meg tåle å ble hetset". 

Jeg må le. Hvorfor skal jeg det? Klart skal jeg tåle at andre mennesker mener noe annet enn meg, og det er det jo helt tydelig at jeg gjør. Her på bloggen min får alle og en hver dele sin mening uten at jeg noen gang kommer til å stenge kommentarfeltet. Dere har like mye rett som det jeg har til å dele meningene deres, så det er jo helt selvsagt at dere skal få lov til det. Såpass skjønner jeg.

Men er det da riktig at jeg skal "tåle" å bli hetset og bli skrevet stygge kommentarer til? og da snakker jeg ikke typ "jeg har en annen mening enn deg fordi..." men "æsj stygga brenn i helvete" 

Hvorfor skal jeg tåle det? Fordi jeg blogger og er åpen og ærlig om livet mitt? Nei, det er jeg fullstendig uenig i. Det er ingen som er mer riktig å hetse enn andre, verken jeg eller andre bloggere. Men vi skal helt klart tåle at andre har forskjellige meninger, og ser annerledes på livet enn hva vi gjør. 

Nå har ikke jeg blitt utsatt for grov hets av noe slags alvorlig slag (drapstrusler o.l) men jeg har absolutt fått kommentarer som er ulovlige å skrive. Hvordan kan de av dere som kommenterer slikt mene at det er riktig bare fordi jeg utleverer meg selv gjennom internett? Er det liksom en OK ting å gjøre bare fordi jeg blogger? Nei, vet du hva, det synes jeg rett og slett blir for dumt.

 Noe annet jeg ikke kan forstå, er at politiet så og si aldri gjør noe med sakene som omhandler grov hets anonymt over internett. Alt blir henlagt. Og selvsagt fortsetter det da? Når politiet i mange tilfeller prioriterer å gjemme seg bak buskene for å få tak i de stakkarslige menneskene som kjører så vidt over fartsgrensen, istedenfor å virkelig ta tak i problemene ved roten, da er det klart det fortsetter i mye større grad enn hva det ville gjort om politiet hadde tatt tak. Det er mye som er viktigere enn dette, ja, det er vi fullstendig enige i, men det gjør ikke dette temaet noe mindre viktig av den grunn. Det samme gjelder også dyrevern i Norge. Politiet er (dessverre) også mye ute etter å tjene penger, selv om det er fælt å si det. Og hvordan gjør det de? jo, de skriver ut fartsbøter på mennesker som i mye mindre grad er kriminelle enn de som for eksempel sender drapstrusler. (Misforstå meg rett, nå snakker jeg ikke om de som kjører i 200km/t i 60 - sona)

Og nei, jeg mener absolutt ikke at politiet er den store stygge ulven her, for det er jo de menneskene med så lite medmenneskelighet og følelser som klarer å skrive slike ting til andre av sin egen rase. Det er de som er problemet. Men nå er det jo politiet sin jobb dette her, og det er synd å se at blant annet grov hets anonymt over internett ikke blir tatt tak i, og gjort noe med. Kanskje er det derfor det er så lett for mange å kommentere rett og slett grusomt stygge kommentarer på blogg? Fordi de vet at politiet ville ikke tatt tak i det uansett, og da er det jo irrelevant hva man skriver?

Jeg er selv overbevist over om at hvis politiet hvert fall hadde tatt tak i de sakene som omhandler anonyme drapstrusler over for eksempel facebook og blogg, så ville det blitt mindre av det. Da ville disse menneskene forstått at konsekvensene kommer, og at politiet lett kan finne ut hvem du er (for det kan de).




Enig? DEL INNLEGGET VIDERE ♥

GIVEAWAY!

God morgen ♥

Det ble dessverre ikke noe av med timen i dag tidlig, grunnet formen min, så det var egentlig utrolig kjipt for min egen del når jeg har ventet så lenge. Er det ikke typisk..

Men, jeg lovde dere giveaway i dag, så da har jeg ordnet noe fint til dere! Selv om det var ønsket noe med babyklær, så ble det ikke det denne gangen, men det kommer! Følte virkelig jeg trengte å gi noe tilbake til dere flotte lesere!! Vinneren blir forresten trukket i løpet av helgen. (OBS: Sender ikke til utlandet)

 





Fargen på neglelakken er mye mer rosa enn det den ser ut! Har hørt at dette merket var så bra, så vi får håpe det stemmer! Det du må gjøre for å være med i trekningen er å dele bloggen min videre på facebook, og kommentere navnet og mailadresse som jeg kan kontakte deg på i kommentarfeltet!

Nå vet ikke jeg om jeg har noen mannlige lesere, men jeg må jo si at jeg hadde blitt glad om jeg hadde fått dette i julegave selv, så det er jo en fin måte å vinne en julegave til venninne, kjæreste osv. Selv om man kanskje ikke får så bruk for det selv! Håper dere liker den!

VINNEREN TREKKES 25 NOVEMBER!

Del videre ♥ Snakkes senere!

BARNEVÆRELSET

God ettermiddag!

Om jeg aldri har vært sliten og trøtt før, så kan jeg hvertfall forsikre dere om at jeg har vært det nå! Sov så dårlig i natt at det er nesten trist å tenke på, så får håpe de få timene jeg får med søvn i natt blir bedre ♥. I natt sover jeg hos søskenbarnet mitt, og ser virkelig frem til 40 minutter med tog i morgen tidlig klokka 6! 

Jeg må opp så tidlig fordi jeg skal på sykehuset i vestfold på samtale med jordmor kl 08:00. Tok opp dette med fødselsangst med legen min til og med tidligere enn i uke 12, og det var så lang venteliste at jeg rett og slett måtte vente til i morgen, og da er jeg 19 uker og 5 dager, så dere kan tro jeg har sett frem til denne dagen i veldig lang tid! Vil selvsagt oppdatere dere på hva som skjer videre etter denne samtalen.

Etter jeg ble gravid så er det ingenting jeg finner mer interessant enn å se på barneværelser (!!) Har sikkert noe med å gjøre at jeg gleder meg sånn til jeg kan innrede Leo sitt ♥ Det er så utrolig mange inspirerende og fine liggende ute på nettet, så jeg har laget en kollasj som jeg kan dele med dere med de fineste barneværelsene jeg har funnet! 





Vi snakkes senere flotte lesere ♥ 

DET BLIR GIVEAWAY PÅ BLOGGEN I MORGEN, SÅ FØLG MED! Føler jeg skylder dere noe etter at dere har fått meg så langt opp på topplisten, har dere noen forslag om hva dere ønsker? ♥ Del gjerne innlegget videre! 

ER DET SÅ NØYE?

 Jeg prøver alltid å leve etter at man skal undersøke hvordan situasjonen er før man trekker konklusjoner og bestemmer seg for hva man mener. Ting er ikke alltid som man tror, og det er noe jeg mener man skal ofre en tanke eller to til. Det har skjedd både en og to ganger at mennesker har kommentert at siden jeg er 16 år gravid, så har "HVERT FALL jeg gitt faen i prevensjon", og når jeg har forklart dem situasjonen har de unnskyldt seg.

Hvorfor er vi så raske med å legge alle mennesker under samme kam?

Jeg synes det er viktig å huske på at når alt kommer til alt så er vi alle mennesker, og det er det som betyr noe. Vi kan i det minste behandle hverandre med respekt og litt medmenneskelighet selv om vi ikke alltid  er enige valgene hver eneste av oss tar. For min del er et helt irrelevant om noen for eksempel skulle bli gravide i ung alder med vilje, legge ut bilder i bikini, legge ut treningsbilder (Eller porno, som noen faktisk kaller det, hahah??) ja, ting som tydeligvis mange reagerer kraftig på. Hvorfor skal det ha noe å si for meg hva naboen min gjør? Hvorfor er det så viktig for noen mennesker å få sagt sin mening gjennom feks. nettforum?

Hvorfor er mange av oss så raske med å forklare meningene våre om en situasjon, bare fordi vi aldri ville valgt den samme veien selv? Er det fordi vi er så bekymret for andres fremtid at vi rett og slett bare få uttrykket oss og diskutere oss til hvorfor vår vei er mest riktig? 

Det er så mange, så utrolig mange viktigere ting, men allikevel velger så mange av oss å gjøre dette. Hvorfor? Hvorfor betyr det noe for deg hva en bekjent av deg legger ut på Facebook? Hvorfor er det så viktig for deg å få sagt din mening om det? Er det så nøye?

Jeg har forstått at mange mennesker har et helt utrolig behov for å få uttrykt seg. Sitter vi å gnir oss i hendene og håper at ting går til helvete om andre velger en annerledes vei å leve enn oss selv? Er det sånn store deler av menneskeheten har utviklet seg til å bli? Ønsker vi å se andre lenger ned enn oss selv, fordi vi selv aldri kunne gjort det samme som denne personen? Er det derfor vi må kommentere og diskutere så fort vedkommende gjør noe man selv aldri kunne tenke seg å gjøre?

Dette er nok et fenomen jeg aldri helt kommer til å forstå. Men jeg vil allikevel alltid glede meg over mine verdier i livet, og jeg er så glad jeg har de verdiene i livet som jeg har. Det er veldig mye viktig i livet, absolutt, men at venninna til en bekjent legger ut et bikinibilde er ikke noe jeg anser som viktig. Jepp, kall meg gærn.

 

Del gjerne innlegget mitt videre om du er enig i dette ♥



Ha en flott formiddag alle fine lesere!!

NY DAG, NYE UMULIGHETER

I dag tok jeg meg faktisk en tur inn til byen, og det skal jeg virkelig ha skryt for. Aldri vært mer kvalm i hele mitt liv før, men hva gjør man vel ikke for å kjøpe litt til lille Leo♥ Heldigvis klarte den stakkarslige frokosten min å holde seg inne til jeg kom hjem. haha herregud, noe så heslig..

"Dette er noen av de beste ukene i svangerskapet med tanke på form for mange" står det så fint i gravid heftet jeg fikk av jordmoren min om ukene jeg er i nå. Vel, dette stemmer (overraskende) ikke for meg, det heller. Med det venter jeg nå bare på at den grusomme svangerskaps-hodepinen skal snike seg innpå, og selvfølgelig de gode gamle smertene i korsryggen som jeg bare vrir meg i glede av tanken på. HALLELUJA!!

Jeg skulle forresten tro at magen min var synlig nok til at de i kassen på de forskjellige klesbutikken ikke skulle spørre om det "er en gave" når jeg kjøper en body eller en sparkebukse til sønnen min, men der tok jeg jammen meg feil! Jeg får vente i spenning i noen uker til jeg da, haha.

 

 
åå, synes denne var så skjønn! Jeg har vel strengt tatt nok klær nå, spesielt med tanke på bodyer, men jaja!!



Også kan jeg endelig krysse av denne på ønskelisten! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt denne tidligere når jeg har vært i byen, har jo sett på den såå lenge nå!! Men jeg kan vel ikke regne med annet når jeg er så surrete om dagen som det jeg er, haha.

Det var det jeg hadde å klage om i dag, snakkes i morgen ♥ Håper alle har en kjempe fin mandagskveld videre!!

 

Del gjerne innlegget videre ♥

INGEN DANS PÅ ROSER

Jeg prøver alltid å fremstille hvordan livet mitt er på en mest mulig ekte måte gjennom bloggen. Jeg håper at dere som leser føler det på samme måte! 

For nøyaktig 16 dager siden begynte jeg å blogge. Hvorfor startet jeg å blogge? Jeg vet ikke helt. Det føltes bare så riktig ut. Jeg tror mange misforstår hvorfor jeg har begynt å blogge. Jeg hadde selvsagt ingen intensjoner om å bli gravid som 16 åring, og hadde egentlig ingen planer å begynne å blogge sånn ordentlig. Men jeg er så utrolig glad for at jeg begynte at jeg ikke får sagt det en gang. Historien min har nådd ut til så sinnssykt mange, og det er jeg så utrolig glad for. Når jeg fant ut at jeg var gravid (og utover tidlig i svangerskapet) fant jeg ingen som hadde vært i en lignende situasjon, ingen som hadde følt på det jeg har vært i gjennom i løpet av graviditeten, og det at andre mennesker i min situasjon kan lese og kjenne seg igjen i det jeg har skrevet om betyr så masse for meg. 

 Egentlig ante jeg så lite før jeg flyttet hjemmefra.

Hva ting egentlig koster, hva det vil si å sette pris på noe, og hva urettferdighet egentlig er. 

Jeg hadde alltid haugevis av mat i kjøleskapet, jeg hadde alltid nyvaskede klær på sengen min, jeg hadde alltid så mye mer enn det jeg faktisk har funnet ut at jeg behøver. For øyeblikket bor jeg i en leilighet på 20 kvadratmeter. Og det, mine kjære lesere, det skal jeg love dere at er lite. Garantert mindre enn soverommet til 80% av dere. Men, jeg har mat hver eneste dag, og jeg merker at jeg setter så enormt stor pris på alt jeg får av andre mennesker. Mye mer enn det jeg gjorde før. Før trodde jeg at jeg satte pris på det når jeg fikk enda en ny genser som jeg sikkert hadde ti andre av, bare i andre farger. Men nå vet jeg at jeg setter pris på ting. 

 Og nei, det er faktisk ikke urettferdig at broren din fikk 200kr mer enn deg når han skulle ut å handle klær. Urettferdighet er at jeg skal sitte her å klage over for eksempel hvor liten leiligheten min er, når det finnes små barn til og med her i Norge som lever under fattigdomsgrensen og har lite penger til mat, hver eneste dag.

Det er også noe annet mange misforstår med hvorfor jeg lagde meg denne bloggen. Jeg vil på ingen måte oppfordre andre unge jenter til å bli gravide i ung alder. Absolutt ikke. Men om det er noen som blir det i fremtiden (og det gjør det garantert) så vil jeg at de skal velge med omhu. De skal uansett hva gjøre det som føles riktig for dem, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Spesielt etter å ha vært i gjennom det selv.

For jeg vil virkelig oppnå noe med denne bloggen. Jeg vil ikke misbruke det faktum at det er flere tusen mennesker innom bloggen min hver eneste dag. Det er viktig for meg å bruke bloggen som stemmen min, for her vet jeg at mange får med seg det jeg skriver. Og jeg vet hva de fleste jenter på min alder ville ha tenkt om de ble gravide som 16 åringer.

"Mamma kommer til å drepe meg"

"Jeg må få tatt abort uten at mamma og pappa vet om det"

"Jeg må ta abort fordi jeg klarer det ikke"

Jeg tror mange som har blitt gravide i ung alder har tenkt minst en av disse tankene. Jeg ønsker at man skal tenke annerledes. Og misforstå meg rett, om noen virkelig ønsker abort så skal de selvsagt ikke tvinges til noe annet. Men jeg har erfart selv at man kanskje tenker litt dypere så fort det verste sjokket har lagt seg. 

For man kan absolutt klare det, selv om det kan være vanskelig å forstå når du sitter der med positiv graviditetstest i ung alder. Og moren din vil garantert ikke drepe deg. Jeg lover. Tenk alltid at det kunne vært verre. Sett pris på at det ikke er noe verre. Jeg blir så innmari lei meg når jeg hører om mennesker som angrer fordi de lot seg overkjøre av noen når de ble gravide i ung alder. Vær ærlig mot deg selv. Alltid. Hvis du lar være kommer det til å slå hardt tilbake på deg senere.

Tenk alltid at du skal stenge alt annet enn dine tanker ute. Tenk at ingen andre bestemmer. For det er absolutt ingen andre enn deg som bestemmer, og det er lett å tenke at andre kanskje har litt makt over hva du skal bestemme deg for når de argumenterer for hvorfor de synes abort er mest riktig i din situasjon. Jeg vet. Det er så viktig for fremtiden din på alle mulige måter. Aldri sitt på venterommet på en abortklinikk om en bittebitteliten del av deg sier deg at dette er galt. Aldri gå en dag over 12 uker i et svangerskap om det er noe i deg som sier at "jeg kan faktisk ikke fullføre dette". Lytt til deg selv. 

 

Jeg vet kanskje ikke helt hvorfor jeg begynte å blogge, men jeg vet definitivt hvorfor jeg skal slutte når den dagen kommer i fremtiden! Jeg skal vise alle gjennom bloggen min at jeg klarer rollen som ung mor, og at jeg klarer å få tatt meg en god og lang utdannelse til tross for barnet. Jeg vet hvor mange som ler av meg hver gang jeg forteller om det, og det synes jeg er trist. Det er trist at det er så mange som har gitt f i å skaffe seg en utdannelse, så andre mennesker ikke tror meg når jeg sier det, kun fordi jeg blir ung mor. Men jeg skal vise dere, alle sammen!

Og forresten, nei, det er absolutt ikke synd på meg, Jeg har en seng å sove i, og tak over hodet. Jeg er rikere enn 70% av verden. Men det betyr ikke at livet mitt er perfekt.

 



Magebilde fra i går, 19+2

Del gjerne dette innlegget videre ♥ Og igjen, en uendelig stor takk for all oppmerksomhet rundt bloggen. Dere gjør meg så ufattelig glad!

HERLIGE SØNDAG

Facebooksiden til bloggen min finner dere HER

Instagrammen til bloggen min finner dere HER

Oppdaterer begge disse så fort et nytt innlegg er ute på bloggen, samt magebilder hver uke og nytt utstyr til lille Leo ♥ Må bare få sagt hvor mye jeg setter pris på alle de fine ordene dere sender meg! Tusen takk til alle som deler innlegg videre og leser bloggen min. Det er så morsomt å se at det er så mange av dere som følger med! Jeg kommer til å blogge minst 1 gang om dagen fremover også, så jeg håper at dere vil følge med videre.

Jeg har forresten glemt å fortelle dere at jeg skal på ny ultralyd om ca 5 uker! Ikke fordi de trodde noe var galt eller noe altså, men fordi jeg er såpass ung så ville sykehuset følge meg litt ekstra opp. Gjør meg selvsagt ingenting, jeg som gjerne kunne dratt på ultralyd hver eneste dag! Synes det er såå koselig ♥ Noen ganger er det virkelig noen fordeler ved å være ung! Kan sikkert få tatt noen bilder om det er noen som er interessert i det?

Søndager er såå deilige. Har brukt min på å rydde litt i leiligheten og å bare slappe helt av med Netflix! Har vært alene nå siden halv 5 siden Fredrik skulle ut å se fotball med noen venner, og jeg må innrømme at det er veldig godt å være litt alene i blant. 

På det stadiet jeg er i graviditeten nå har jeg fullstendig mistet matlysten. Er skikkelig kjipt, for jeg har en tendens til å glemme litt å spise! Og når jeg plutselig kommer på at det er en stund siden jeg har spist hiver jeg i meg alt av mat jeg finner i skapet. Tuller ikke. Men skal snart lage god (sen) middag til Fredrik kommer hjem, så får hvertfall bebisen godt med mat utover kvelden ♥


Og hvis dere tror dere ser det jeg ser på dette bildet, vit at det er shortsen. den er nemlig litt rar akkurat der.. haha!



Fikk denne skjønne jakken med tilhørende bukse og egen dress i gave i går! Kjempe fornøyd ♥

Forresten! Jeg er vel ikke den eneste som skal sørge for å få med meg "Bloggerne" på tv2 bliss i kveld? 


Del gjerne innlegget videre ♥

WISH LIST

... fordi "ønskeliste" høres så sinnsykt rart ut. Er vel bare jeg som synes det?? Er så sær på noen områder..

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke nevne noe om dette på bloggen, av den enkle grunn at jeg ikke synes de flotte leserene mine skal lese dette, men det har gått litt langt nå, derfor velger jeg å ta det opp. 

For det finnes faktisk voksne mennesker (ja, til og med de over 40 år!) som sitter inne på blant annet kvinneguiden (?) og diskuterer hvor mye de misliker bloggen min, og hvor grusomt umoden jeg er. Ja, helt ordrett faktisk. hvor umoden JEG er. Takk gud det ikke er meg som sitter der inne og slenger rundt meg av all slags uhyggelig uttalelser om mennesker som er flere tiår yngre enn meg, for da hadde jeg faktisk skammet meg litt. Noe som er enda mer hysterisk (hvis det går an???) er at de alltid konkluderer med at det er jeg som har startet emnet??? Vel, den dagen jeg synker så lavt at jeg slenger dritt om min egen blogg for å få lesere, den dagen kommer nok dessverre ikke. Ærlig talt altså. Dette er snakk om voksne mennesker? fatter det ikke.

Vel, det var dagens utblåsning fra min side, skal ikke nevne dette på bloggen i fremtiden, hvertfall! Hadde en veldig koselig kveld i går med middag hos foreldrene til Fredrik, og i dag tenker jeg å kanskje dra til byen en tur og se på litt ting til Leo ♥ Så det blir flott! (EDIT: søndagsåpne kjøpesentre er det nok få av, så dette må nok bli imorgen!) Hvert fall om formen min tillater det, haha!

Nå tenkte jeg å vise dere litt av hva jeg ønsker meg til Leo! Det er så utrolig mye fint av alt fra babyklær til vognposer, det er nesten så jeg skulle ønske de lagde disse tingene i min størrelse også!

 



Kommode fra Kidsparadise.no ♥ Kanin kosedyr fra sprell.no ♥ Nydelig body i blånyanser fra Lilleba.no ♥ Bilde fra Barnashus.no ♥

 

 




Hvit koseklut innpakket fra Pekaboo ♥ blått dobbelt fleecepledd fra baby dan ♥ Baby's room skilt fra princess ♥ Nydelig beige uro fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 

 



Utrolig fin vognpose fra Risarosa i blå & beige ♥ Lekedyr på hjul fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 



Babykurv fra pekaboo (denne har jeg vist dere tidligere) ♥ Stol til babyværelset fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 




Lampe fra buybuybaby.com ♥ Hvit body i 100% merinoull fra nostebarn.no ♥ Bamsebokstøtte fra johnlewis.com ♥

 

 

 

 

Lue og votter i merinoull fra Ralph Lauren ♥ Sølv rangle fra Ralph Lauren ♥ Blå og hvit jakke med myk bomull fra babysalon.com ♥ hvitt natur saueskinn til vogn fra Barnashus.no ♥

 

 Dette innlegget har jeg brukt masse tid på, så jeg håper dere liker det! (Har også laget alle kollasjene selv, selv om det kanskje ikke er noe skryte av, haha) Noe av dette skal vi selvsagt kjøpe selv, så resten får vi ønske oss!

Skulle rett i seng nå siden jeg så klokken nesten ble 3, også ser jeg på klokken igjen og da var den plutselig 2! Jeg hadde selvsagt glemt at vi stiller klokken tilbake i natt, så trodde et sekund det hadde klikket for meg, men det hadde det altså ikke.

Snakkes ♥ Del gjerne innlegget mitt videre!

(Forhåndsskrevet innlegg)

HORMONER SOM TAR OVERHÅND

Jeg skal ikke late som at ting ikke irriterer meg fem tusen ganger mer enn det vanligvis ville ha gjort, for selv om jeg ikke liker å innrømme det, så gjør det nok det. Her om dagen var det en 4 år gammel unge på bussen som skrek og hylte som den ikke hadde gjort annet i livet sitt, med moren som hang over henne og prøvde å roe henne ned. Det irriterte meg bittelittegrann før jeg innså at det faktisk kan være meg om et par år?? herregud hvor sykt rart er ikke det

Jeg husker hvor umulig jeg var selv når jeg var yngre, og har noen flotte episoder jeg kan dele med dere. (kjære gud la Leo bli roligere enn det jeg var. AMEN)

Jeg husker spesielt en episode med Idol, og dette var første gangen jeg så en episode fra den sesongen. Da hadde jeg allerede bestemt meg for hvem jeg likte best selvsagt uten å ha hørt dem synge, når alle hadde sunget og det skulle bli bestemt hvem som måtte sendes hjem, var det selvsagt personen jeg likte best. Jeg hylgrein, løp opp på rommet til mamma og pappa, og lå der sikkert en time å grein og hylte over at "Thea" hadde røket ut. At mamma kom opp og prøvde å trøste meg gjorde selvsagt ting mye verre også. Er det mulig.

Det var for eksempel også en gang jeg og søsknene mine satte oss i bilen på vei til et eller annet sted, og mamma akkurat hadde kjøpt nye rosa perler til meg som jeg selvsagt hadde med meg. Siden jeg kjedet meg så mens mamma festet fast bilsetet til lillesøster, fant jeg ut at det var en god idé å presse disse perlene oppi nesa. JEPP. du leste riktig. Jeg husker mamma så på meg med et rart blikk og spurte "Jessica, du har ikke perler i nesa?" Og jeg bare "Dei da"

Busted.

Det er også snakk om utallige ganger da familien vår har vært på tur og hatt det koselig, og jeg plutselig bare har satt meg ned på stedet og nektet å gå videre. Er det rart de ble glade da jeg flyttet som 16 åring? Don't think so. haha, neida. 

 



Vi snakkes!! Del gjerne innlegget videre ♥

TAKKNEMLIG

Wow! Så morsomt det er å se hvor mange som er innom bloggen min om dagen! Jeg er helt overveldet og veldig, veldig takknemlig for det! ♥

Utrolig koselig av alle dere som sender meg meldinger på facebook, tusen takk for det! Det er kjempe koselig å høre fra dere. Jeg har sett at jeg får flere og flere venneforespørsler på facebook, men jeg kan dessverre ikke godta mennesker jeg ikke kjenner! (Selv om jeg gjerne skulle hatt hver og en av dere på venneiisten min!) Dere må uansett gjerne følge meg på facebook, så får dere med dere alt jeg legger ut.

I dag er jeg 19 uker og 1 dag gravid, ukene og dagene bare flyr forbi! Jeg har fortsatt såå mye jeg må ordne før Leo kommer, så det er kanskje like greit jeg ikke er så veldig langt på vei enda!

Har hittil hatt en flott og vidunderlig dag med begynnende senebetennelse (?) i armen,  vonde kynnere, kvalme og hodepine. Den aller beste starten på dagen man kan få, om jeg kan si det selv. Neida. Jeg overlever, jeg vet jo at det marerittet jeg går igjennom kommer til å være verdt det, og det er jo bare ca 4 mnd igjen uansett ♥ Nå som vi vet hvilket kjønn den lille er, så har jeg så innmari lyst til å dra ut og kjøpe et helt lass med ting til Leo, men det må nok vente, for så lenge hvert fall! Har egentlig innmari lyst til veldig mye om dagen om jeg skal være helt ærlig. Det å vaske hele leiligheten og rydde i kjøleskapet er plutselig noe som hjernen min får til å høres fristende ut?? Jeg vil gjerne vaske klær hver eneste dag, og vasker gjerne mye mer enn jeg egentlig trenger. Hva er det som skjer??

Jeg vil forresten meddele at jeg har gjort noen få endringer på abort innlegget mitt, som er HER, ettersom jeg har fått flere henvendelser fra mennesker som helt tydelig misforsto hva jeg mente. Og jeg vil jo selfølgelig at alle skal forstå hva jeg mener og ikke få et annet bilde av hva jeg egentlig tenker, enn det jeg faktisk gjør. Så da følte jeg at det var det riktige å gjøre! Håper de av dere som helt tydelig misforsto kan lese innlegget på nytt og kanskje forstå mer av hva jeg mente ♥

 

 



Da må jeg nesten legge meg litt igjen å få litt søvn, vi snakkes senere i dag fininger ♥

IT'S A ...

BOY!! Vi venter en liten gutt ♥ Nå har vi akkurat kommet hjem fra ultralyd, og der fikk vi se en frisk liten gutt som var veeldig aktiv! I starten var kjønnet litt vanskelig å se siden han lå med navlestrengen mellom beina i tillegg, men etter litt leting (og dytting) så vi det heelt tydelig! Vi er begge veldig fornøyde, og det hele var en kjempe fin opplevelse!

 

 
Lille Leo som kommer i Mars 2015!

16 ÅR OG GRAVID

Etter en lang, hard kamp mot designbyggeren her på bloggen i går kveld, klarte jeg endelig å få det littegrann mer som jeg ønsker å ha det! Så fort jeg har tatt noen finere bilder med magen vil det selvfølgelig komme bilder på headeren også ♥ Kanskje har jeg noen lesere som er flinke med design?

Jeg tenkte egentlig å dele litt mer av "historien min" og hvordan det hittil har vært å være 16 og gravid, siden dette er noe mange ønsker å høre om.

Jeg husker veldig godt dagen jeg fant ut at jeg var gravid, rundt 10 Juli 2014. Mamma hadde kommet til Larvik for å tilbringe litt tid med meg, og vi skulle til legen for å undersøke noen smerter jeg hadde nederst i magen, ettersom det var noe som plaget meg. Legen kjente på magen min og fortalte meg at alt kjentes normalt ut, hvert fall. Jeg hadde ingen mistanker om at jeg var gravid, men var heller redd for at noe var galt med meg, derfor lettet det meg litt. Legen kunne ikke finne noe galt med meg, men siden det var smerter i nedre mageregionen, var det visst rutine å bare ta en graviditetstest, for sikkerhetsskyld. Vi var egentlig på vei ut døren når legen ber oss komme inn igjen. Joda, jeg var gravid. Ca 5 uker på vei. 

Jeg husker det første mamma sa var "Dette er første gangen jeg trenger vin klokka 11 om morgenen" (ikke hat meg for dette, mamma) Og jeg ble selvsagt helt sjokkert og litt svimmel der jeg satt. Hvordan kunne det stemme? Jeg er jo bare 16 år? Eller, jeg hadde faktisk fylt 16 år kun én måned tidligere. Hvorfor meg? Det var mange tanker som surret i hodet mitt. "Vet du nå hva du skal gjøre, eller vil du tenke litt?" husker jeg legen min spurte meg. Jeg trengte selvsagt tid til fordøye det, det var jo helt uvirkelig. Jeg kan vel si det sånn at det enda ikke har gått ordentlig opp for meg, så det var veldig vanskelig for meg å forstå at dette faktisk stemte.

Jeg ringte Fredrik nesten med en gang vi var ute av legekontoret. Det eneste han sa var "OI". Det skjønner jeg jo godt, "OI" er faktisk et veldig godt svar til det hele, om jeg skal si det selv. Vi avtalte å prate om det når jeg var hjemme igjen.

De neste ukene var veldig tunge for meg. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan ville vennene mine reagere om jeg beholdt? Hvordan skulle jeg gjøre det med skolen? Jeg hadde så alt for mange spørsmål, og alt for få svar. Jeg skal faktisk være dønn ærlig med dere, for det synes jeg at er fair.

Jeg tvilte lenge på hva jeg skulle gjøre, jeg visste ikke verken hva jeg ville eller hva jeg skulle gjøre frem til uke 9. Den måneden mellom da jeg fikk vite det og denne ekstra ultralyden i uke 9 var fylt med usikkerhet. Når de gjorde ultralydundersøkelsen så jeg en bitteliten kropp, med tydelig skille mellom hode og kropp. Det var nok etter dette jeg innså det. Hjertet gikk, kroppen var der. Bare fordi vi mennesker har kommet så langt at vi kan avbryte svangerskap, føltes det ikke riktig å ha den slags "makt" over andre forsvarsløse mennesker. For det var et menneske, det visste jeg. Det var et bittelite menneske.

Det føltes heller ikke riktig for meg at jeg skulle avgjøre skjebnen på noe kroppen min hadde lagd. Noe kroppen min gjorde alt for at skulle ha det bra. Noe som ikke får valgt selv om det ønsker å leve eller ikke. Det var urettferdig. Barnet mitt skulle ikke lide for at jeg hadde vært uheldig, det ble ikke riktig for meg. Jeg sa i fra til Fredrik at jeg ønsket å beholde, og  at jeg ikke kommer til å ta abort. Fredrik ønsket at jeg skulle ta abort, og det gjorde det hele mye verre for meg. Jeg følte meg veldig alene, på dette tidspunktet var det kun 2 av mine nærmeste jentevenninner som visste om det, og de var 4 timer unna meg. Familien til Fredrik ønsket også at jeg skulle ta abort. Jeg hadde det veldig vanskelig, for jeg hadde ingen venner her i Larvik, og de eneste jeg følte jeg kunne åpne meg helt til var flere timer unna. Jeg var mye lei meg.

Noe det største jeg har lært av hele situasjonen er at man ikke alltid trenger å ha en mening om noe. Min mening betyr svært lite i de fleste situasjoner som ikke har med meg å gjøre. Jeg har veldig sjeldent et ønske om å utdype min mening om alt lenger, for alt er ikke min sak, og min mening betyr kun alt i de situasjonene jeg er i selv. Sånn er det. Jeg har lært meg å leve med at den personen jeg kan endre på noe slags vis, er meg selv. 

Skulle jeg risikere å miste kjæresten min for dette? Hvordan skulle jeg ta valget mitt? Basert på hva andre mente, eller på hva jeg mente?

Jeg var selvsagt veldig redd for å miste Fredrik. Vi var dypt uenige, rett og slett.  Men når du kommer i en slik situasjon, så kan du faktisk ikke tenke på hva andre måtte mene. Du må være egoistisk. Skikkelig egoistisk. Og det var det jeg var. Fredrik spurte ofte om jeg hadde endret mening, og da hadde jeg valget, enten kunne jeg si "ja" og gjøre han fornøyd, eller så kunne jeg si "Nei" og gjøre meg selv fornøyd.

Ikke misforstå. Jeg er en veldig omsorgsfull person, og setter så og si alltid andres behov foran mine, fordi jeg heller vil se andre lykkelige enn å være lykkelig selv. Men i denne situasjonen, så kan det gå så hardt utover deg om du ikke er ærlig mot deg selv. Jeg sto i mot og valgte en tung, vanskelig vei, fordi jeg visste innerst inne at dette var det rette å gjøre. Og når jeg ser tilbake på det nå, kunne jeg ikke vært mer stolt av meg selv. 

Alle som måtte mene noe, kunne mene hva de ville. Men jeg bestemte meg for at ingen andre enn meg selv skulle endre på noe i valget mitt. Ingen andre skulle ha muligheten til å kunne gjøre noe med hva jeg hadde valgt. Og da ble det sånn. Andre mennesker mente mye rart, og det gjør de forsåvidt fortsatt, men jeg angrer ikke et sekund på hva jeg har måtte gå igjennom for å sitte her i dag og være så fornøyd med valgene jeg har tatt, og at jeg ikke har latt noe eller noen påvirke valget mitt.

Ukene gikk, og plutselig snudde situasjonen med meg og Fredrik seg. Plutselig gledet han seg så mye. Plutselig takket han meg for at jeg valgte å beholde barnet vårt. Og plutselig så jeg hvor mye tiden kan hjelpe. For han trengte bare litt tid på seg, litt tid på å venne seg til alt! Han ville plutselig være med på alt som skjedde. Han begynte å lese i bøkene jeg hadde fått fra jordmoren min, han ville være med å kjøpe inn klær til den lille, og valgte ut flere ting han synes at vi skulle kjøpe. Han er veldig glad i både meg og den lille, og han har sagt mange ganger hvor takknemlig han er for at jeg sto på mitt. Og i dag kan han helt ærlig si at han gleder seg så uendelig masse til å bli pappa. 

Det hele er egentlig litt klisje, for det endte jo godt, selv om veien dit var lang.

Dette er nok et av de vanskeligste innleggene jeg har skrevet noen gang. Og dette er kanskje noe som er veldig personlig å dele offentlig, det er jeg fullt klar over. Men jeg håper at min historie kan hjelpe andre som er i samme situasjon, og jeg håper min historie kan inspirere andre mennesker som går igjennom det jeg gikk igjennom da, for det var ikke lett, men veldig, veldig verdt det ♥

28 uker og 2 dager (28 Desember 2014)

 


22 uker og 6 dager! ( 20 november 2014)



18 uker og 6 dager ♥ 

Var visst et par stykker som synes at det er drøyt å legge ut bh bilde når man skal vise frem gravidmagen? Søk på gravid på google, alle gravid fotograferinger blant annet blir ofte (alltid?) tatt i undertøy eller naken. Ser ikke helt problemet? Dette er slik du ser meg i bikini om sommeren? Hva er da forskjellen?

DEL GJERNE INNLEGGET VIDERE ♥

TYPISK GRAVID

Wow, jeg er helt overveldet av alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått det siste døgnet, tusen takk! 

Nå har jeg omsider våknet fra en grusom lang natt med helt sinnssyke drømmer, hva underbevisstheten min driver med er tilsvarende en helt sinnsyk person, og det kan til tider skremme meg litt..

Vel, nå har det ikke skjedd så mye siden igår, men jeg kan jo allikevel oppdatere dere på det fantastiske livet mitt som gravid. Jeg kommer meg ikke opp trappen lenger, og med det mener jeg at jeg ikke tørr prøve å gå ned, ettersom jeg da risikerer å ikke komme meg opp igjen. Neida. Joda. Jeg har også tømt en påleggspakke som jeg kjøpte i går, men det har mer med at jeg spiser hele natten å gjøre. Den lille har også sparket så hardt at jeg tror jeg har fått blåmerker både her og der, men alt i alt, et koselig døgn ♥

I forbindelse med sist innlegg må jeg bare legge til noe.

Når er vi egentlig voksne og med det ansvarlige for oss selv i alle mulige situasjoner? Myndighetene sier 18, polet sier 20, og tog/buss sier 16. For selv om jeg ikke kan kjøpe meg nesespray, så er det selvsagt fullt forstålig at jeg skal betale voksenbillett på både tog og buss. Eller?

Men egentlig så er det ikke riktig at man må betale voksenbillett så lenge du er over 16, det holder lenge at du i følge konduktøren på toget "ser ut som du er 18 år" og da hjelper det ikke om du sitter der uten sminke, påkledd joggebukse og hettegenser som 15 åring. Tro meg, jeg har vært der. 

Det samme med buss. Reglene bør egentlig ikke være der, for det er jo uansett bussjåføren/konduktøren som avgjør om du er 16 år eller ikke. De driter vel i hva du sier, de skal jo tross alt tjene penger. De sitter mer enn gjerne og diskuterer med deg i flerfoldige minutter før du endelig må gi deg, og betale voksenbillett av frykt for at du skal bli kastet av.

For hvis jeg skulle begå en sterkt kriminell handling i en alder av 15, da må jeg jo i fengsel, og få "voksenstraffen", men jeg er jo ikke voksen i noen andre sammenhenger sånn sett? Jeg er jo ikke myndig? Jeg kan jo ikke engang kjøpe meg et flaxlodd på butikken?


Det blir forresten mest sannsynlig denne babykurven vi skal ha til den lille, synes den var så flott!

 

Nå skal jeg se litt videre på babyting på nettet og prøve å sove meg frem til ultralyden på fredag, så håper jeg dere har en flott dag!

Del gjerne dette innlegget videre ♥

DAGENS NORGE

Noe jeg har tenkt på en del i det siste er noen av de rare lovene vi har i Norge som har med aldersgrenser å gjøre.

For jeg er 16 år og gravid, og jeg vil fortsatt være 16 år når barnet mitt blir født. Men selv om jeg har et barn, kan jeg faktisk ikke kjøpe meg et flaxlodd i kiosken om jeg har lyst på det.

Jeg kan altså ha ansvar for en annen persons liv, men å kjøpe meg verken nesespray eller flaxlodd kan jeg glemme? Hvor er logikken her?

Jeg kan også skaffe meg mopedlappen, øvelseskjøre i bil, ta abort uten at foreldrene mine vet om det, ja, til og med begynne med fallskjermhopping så lenge foreldrene mine synes det er OK, men å kjøpe meg nesespray?? Nope.

For å komme med et litt annet eksempel her, man kan komme i fengsel når man er 15 år, men du kan ikke dra til legen uten at foreldrene vet om det før du er 16. Hva er dette for noe??

Jeg kan også gifte meg som 16 åring, teknisk sett. Jeg må ha foreldres og myndighetenes tillatelse, men det at jeg da allerede har barn med han jeg ønsker å gifte meg med øker sjansene veldig for at jeg skal få det godkjent. Så jeg kan være gift og få barn i en alder av 16, men å ta meg en solariumstime, det får jeg ikke lov til.

Så da kan jeg sitte der da, gift og med barn. Men hvis mannen min blir syk, og jeg går bort på dagligvarebutikken for å kjøpe smertestillende (paracet/ibux) så vil faktisk de i kassen si "beklager, men vi kan ikke selge deg smertestillende her i butikken fordi du er under 18 år"




Skal man le eller grine?

Del innlegget gjerne videre om du er enig! ♥

UKE FOR UKE

Jeg kan ikke unngå at denne bloggen vil omhandle mye om graviditeten, ettersom det stort sett er det jeg går å tenker på. Og går igjennom, såklart. Jeg trodde aldri at det var så mange som kom til å lese bloggen min, og prøver å fortrenge hvor mange det faktisk er som leser bloggen min kun for å provosere meg, og slenge igjen en kommentar som er litt over gjennomsnittet uhyggelig. Men jeg vil faktisk takke dere som slenger rundt dere av alle mulige rare påstander (at jeg blir oppfulgt av barnevernet??? hææ?) fordi uten dere ville jeg garantert ikke vært på 59 plass i går, og 63 plass i dag på topplisten ♥ 

Vet dere hva, etter å ha selv vært bloggleser i mange år, har jeg forstått at det å lese om hva slags pålegg jeg hadde på brødskiva mi i dag tidlig, eller hvilket tv program jeg så på når jeg omsider hadde fått tvunget meg opp av senga ikke er så fantastisk morsomt å lese om, så jeg prøver å holde sånne ting litt ute av bloggen. Jeg prøver å blogge om hvordan det er å være 16 og gravid, men det er egentlig ganske vanskelig.

For jeg vet ikke helt hvordan det er. Jeg har ikke helt bestemt meg enda for hva jeg synes om å være så ung og gravid. Jeg angrer på ingen måte fordi jeg "valgte" dette ovenfor en abort, men jeg vet faktisk ikke helt om det har gått opp for meg enda. Alt virker så uvirkelig, at jeg har flere poser med babyklær som ligger oppe på rommet, at det ligger babymagasiner på nattbordet mitt, og at jeg enda fristes på butikken til å kjøpe enda en graviditetstest, fordi det kan jo hende det ikke stemmer allikevel, og da må jeg jo vite det.

Jeg ønsker dette mer enn noe annet. Jeg tror bare at jeg enda trenger litt tid på å skjønne at det faktisk kun er noen få måneder til jeg har ansvar for så mye mer enn bare meg selv lenger. Jeg tror kanskje ting vil gå litt mer opp for meg etter ultralyden (som jeg nevner i hvert eneste innlegg, unskyld) Og det kan hende den blir fremskyndet til Torsdag, dagen den egentlig skulle være. Oppdaterer dere så fort jeg vet noe!

Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid har jeg prøvd å ta bilder hver eneste uke av magen, men jeg kan vel si at det har gått ganske i glemmeboken noen av ukene, men jeg kan hvertfall vise dere bildene jeg har!





Jeg setter veldig stor pris på leserene mine, og jeg håper dere legger igjen en kommentar om hva dere ønsker å lese mer om på bloggen, eller om det er noe dere savner ♥ Nå må jeg begynne å lage middag, vi snakkes senere!

 

NYE INNKJØP DEL 2

Nå har jeg allerede vist dere noe av det vi har kjøpt til den lille tidligere, men tenkte å vise dere bittelitt av det andre vi har fått/kjøpt i tillegg ♥ 

 











Da har jeg også endelig laget meg instagram til bloggen, og den finner dere HER ♥ Der vil jeg legge ut hver gang det er et nytt innlegg ute å bloggen, og oppdateringer rundt svangerskapet osv. Blir også veldig glad om dere deler bloggen min videre, på facebook, instagram, osv! Er så morsomt å blogge når man ser at det er mange som har lyst til å lese! Har over 1000 forskjellige lesere hver dag nå, og det er jeg kjempe takknemlig for!

5 dager igjen til ordinær ultralyd! Legger selvfølgelig ut innlegg så fort jeg vet hvilket kjønn det er, blir spennende å finne ut!

GRAVID = LYKKELIG?

Hittil har graviditeten vært et helvete sånn fysisk sett, og det er ikke noe jeg gidder å legge skjul på. 

Du husker den gangen du hadde matforgiftning og spydde så mye at du trodde du skulle dø? eller hva med den gangen du hadde hjernerystelse, og det dunket i hodet ditt selv når du sov? gang det med 10, så kan vi snakke om hva slags graviditet jeg har vært i gjennom, og joda, dette har jeg valgt selv, det er riktig. Men herregud så mye dårlig som jeg har vært hittil i svangerskapet. Det er ikke til å legge under en stol at alle svangerskap er forskjellige, og at alle individer reagerer forskjellig på graviditetshormonene og at typiske graviditetsplager som kvalme osv er veldig forskjellig fra person til person. Men fy, dere som har hatt lignende svangerskap som meg, og som har fått flere enn ett barn, HVORDAN HAR DERE OVERLEVD?

Jeg må le litt av meg selv når jeg ser tilbake på de verste ukene i svangerskapet. Hva var det folk egentlig trodde om meg når jeg gikk å brakk meg på gata?? Eller alle de gangene jeg har stupt inn på badet foran fredrik, som har stått igjen som et spørsmålstegn igjen utenfor badet?? Jeg husker spesielt godt den gangen jeg var ute å spiste med mamma og fredrik, og jeg bare plutselig måtte legge meg ned der jeg satt fordi jeg følte jeg meg så jævlig at jeg ikke visste verken hva jeg skulle gjøre, eller hvordan.

For å si det sånn, jeg skjønner godt at noen forhold går i grus under eller i løpet av en graviditet. Jeg har mista tellingen på hvor mange ganger jeg har grått av lysten på foreksempel kake, og snille Fredrik har gått på butikken for å kjøpe det til meg, fordi jeg selv har vært så dårlig at jeg bare har kunne ligget stille i fosterstilling. Og de gangene jeg helt uten videre bare har kjefta på Fredrik fordi han foreksempel har pustet litt for høyt. haha, er det mulig.. Det er bare noe som skjer oppe i hodet ditt når du blir gravid altså.

Vel, det tullet med at gravide får en slags "glød", det er bullshit. Det er såååå bullshit. Den eneste gløden jeg fikk var fett, krøllete hår og strekkmerker. Og bilder av gravide som smiler ned på den runde, perfekte gravidmagen? 




HELL NO.

 

 

Så nå stikker jeg på den søndagsåpne butikken for å kjøpe inn litt middag, med min fine svære joggebukse som er den eneste som passer lenger, og et sinn som håper at resten av graviditeten går rimelig raskt. Snakkes senere ♥

UNGE MØDRE

Joda, det er helt greit å ha sin egen mening om dette, men når du selv ikke har vært i den situasjonen at du blir gravid i ung alder, da synes jeg man kan ta det litt rolig med å skrike ut om at det er så teit at disse jentene ikke tar abort. Jeg tror man alltid burde prøve å sette seg inn i situasjoner og prøve å forstå hvordan andre tenker før man forhåndsbestemmer seg på at dette er ikke riktig/galt etc.

Først av alt, alle er forskjellige. Noen synes det å ta abort er en OK ting å gjøre, og andre ikke. Man skal respektere begge deler. Å rakke ned på de som ikke ønsker å ta abort, vil jo ikke gjøre at de plutselig får lyst til det. Så hvorfor noen i det hele tatt gjør det forundrer meg egentlig litt.

Joda, disse jentene er unge, Anna Rasmussen, Rannveig Heitmann osv. Men hva er egentlig problemet? Det at jentene er unge vil jo ikke automatisk gjøre dem til dårligere mødre enn andre? Er det med tanke på økonomi?? For det er fine støtteordninger med tanke på økonomi i Norge for de som får barn i ung alder. Alderen i seg selv?? Jeg for min del tror ikke alder har så mye å si når det gjelder det å få barn. Enten så er du moden nok, eller så er du ikke det, uavhengig av om du er 15 år, eller 40 år.

Så hva er det disse jentene gjør da, for å få så mye hets? 

Er det fordi de valgte noen andre foran seg selv i ung alder, og tok på seg ansvaret det er å ha et barn?
Fordi de gjør så godt de kan med barna og oppdragelsen?

Fordi de tok ansvar for handlingene sine, og turte å kaste seg ut i noe de ikke ante hva var?

Eller rett og slett fordi de valgte å ta den tunge, vanskelige veien det er å ha et barn, i forhold til å ta en abort? (EDIT: jeg så at dette kunne mistolkes. Jeg mener absolutt ikke at abort er like enkelt for alle, for det er det ikke. Jeg mente at i forhold til det livslange ansvaret det er å få et barn, er abort en mye "enklere" løsning. Misforstå meg rett, for all del. Abort er veldig vanskelig, men jeg tror dere ser poenget mitt her)

Alle på unge mødre virker ikke like oppegående, og kan til tider fremstille seg på en litt merkelig måte. Men herregud, ingen av de ønsker noen noe vondt, verken barna sine eller noen andre rundt dem. De har faktisk ofret ungdomstiden sin for noe de kunne tatt senere i livet, men allikevel valgte å ta på seg i kanskje den vanskeligste perioden i livet, og spørr du meg, så står det respekt av det.

Og selvfølgelig, ingen regel uten unntak, det finnes selvfølgelig de det gikk til helvete med. Og de som ikke klarte å fullføre utdanningen sin. Og de som stakk av, de som ikke klarte det store ansvaret det er å ha et barn.

Men de finner vi jo andre steder i samfunnet også? Det finnes de som gikk på ungdomsskolen med moren din, men som i dag er narkomane og bor utenfor Kiwi på Grønland i Oslo, uten at de fikk barn. Det finnes veldig mange som ikke fullfører utdanningen sin men som heller aldri fikk et barn i løpet av studietiden sin.

Hva er deres syn på unge mødre og hvorfor?

♥♥♥♥♥♥

SVAR

 

Nå har jeg tenkt til å svare på spørsmålene som har kommet inn, tusen takk for så mange!! ♥

Har forholdet mellom deg og Fredrik forandret seg etter du ble gravid?

Ja, det har vel det! Til det bedre selvsagt, jeg føler ting har blitt mer seriøst, og det er jo bare bra.

 

Ettersom ting begynner å smake litt annerledes når man er gravid, er det noe du har likt veldig godt som du nå ikke klarer å spise?

Ja, faktisk! Klarer ikke kyllingkjøttdeig lenger, og det var favorittmaten min før jeg ble gravid.

 

Hvordan taklet Fredrik at du ble gravid? Hva var hans første reaksjon?

Fredrik har tatt det hele veldig bra! Jeg husker jeg ringte han rett etter jeg hadde vært hos legen, og da sa han bare "OI". Det her er jo selvsagt noe som tar litt tid å venne seg til, men han har hele tiden vært støttende.


Hva sa mammaen din til dette?

Hun sa at dette var et valg jeg selv skulle ta, og at jeg uansett ikke skulle føle jeg ble presset til verken det ene eller det andre. Hun sa også at hun støttet meg uansett hva jeg ville.

 

hvordan fant du ut av at du var gravid?

Jeg var hos legen min på grunn av smerter i magen, også tok hun noen blodprøver og fortalte meg det.

 

når begynte magen din å vokse?

Jeg føler den har vært stor lenge, men før uke 12 er det fysisk umulig å se livmoren utenfra.. Så jeg må nok svare i løpet av de siste ukene.

 

Hvordan har du tenkt å forsørge barnet?

Siden jeg er så heldig at jeg bor i Norge, er det gode støtteordninger for de som blir gravide i ung alder og ikke har jobb/opparbeidede penger.  Selvfølgelig vil jeg ha en jobb selv så fort det er mulig, men jeg vil få støtte fra lånekassen osv når barnet er født. Fredrik vil selvfølgelig skaffe seg jobb så fort han er 18, og vi vil klare oss helt fint!

 

 

Hvilket etternavn vil barnet få?

Johannessen og Enerberg. Så våres begge.

 

Hva tenker du i fremtiden at barnet skal få og ikke?

Jeg tenker at jeg må ta det litt som det kommer, se hva som er til det beste for barnet og ta avgjørelser derifra.

 

Tror du at du kommer til å ha regler som innetider og pengebruk?

Det blir litt det samme som det forrige spørsmålet, så tenker svaret er det samme.

 

Hva er dine tanker om fremtiden, nå som du blir mor som 16-åring?

Jeg tenker at jeg kommer til å klare det veldig bra, og at jeg gleder meg til fremtiden og alt som følger med.

 

Hva kommer angsten fra tidligere av? Burde du kanskje snakke med jordmor og en psykolog for å få hjelp til å takle denne angsten? Det finnes mange gode støtteapparat for dette.Har du noe type støtteapparat i Larvik? Hvis angsten er så sterk så vil den på en el annen måte påvirke både deg, barnefaren og ikke minst det vesle barnet.

Jeg hadde en veldig mørk periode da jeg var ca 10 år gammel, og sleit da med angst, og gikk til psykolog. Så jeg vil tro at dette har noe med det å gjøre, en slags "ettervirkning". Men husk også på at kroppen min ikke engang er ferdig utviklet, jeg er 16 år gammel, og det er ikke rart jeg er redd for å føde.  Jeg synes det blir for dumt å ta abort kun fordi man er redd for å føde, ettersom det finnes behandling for det, og eventuelt keisersnitt som er planlagt. Det er jo en grunn for at slike ting finnes i Norge, og at det er mulig å få det innvilget dersom man skulle slite veldig med dette. Redselen for fødsel er sterk, men jeg er ikke redd for andre ting som eventuelt kan komme til å påvirke meg i hverdagen senere i livet, så nei, jeg tror ikke at fødselsangsten vil påvirke verken meg, barnet eller barnefar. Når barnet er her er jeg jo ferdig med fødselen, så barnet vil ikke bli påvirket av det. dvs, jeg har ikke angst i forbindelse med noe annet, og sliter ikke ellers.

 

Fester du mye?

Nei, det gjør jeg ikke. Og hvis jeg er på en fest drikker jeg selvsagt ikke alkohol, eller gjør noe annet som kan påvirke fosteret på noen som helst negativ måte.

 

Kan du begrunne hvorfor du velger de navnene du har valgt?

Fordi jeg og fredrik synes de er fine, rett og slett. De er enkle, ikke risiko-navn, og fungerer bra i både utlandet og Norge.

 

Kan du vise hvordan det ser ut der du bor?

Akkurat nå bor jeg i en liten hybel/leilighet, og det blir så lite å vise frem. Når jeg flytter i Januar derimot, kan det godt hende jeg viser litt av hvordan stuen osv ser ut når vi har fått ordnet det.

 

Hva er fremtidsplanene dine?

Gå ferdig videregående med gode karakterer, også gå seksårige profesjonsstudiet i psykologi. Derifra kan det godt hende jeg utdanner meg litt videre innenfor psykologi.

 

Gruer du deg til fødsel?

Skal jo ha keisersnitt, så gruer meg ikke så veldig til det nei. Gleder meg selvsagt mest.

 

Kan du svare med video?

Nei, jeg synes det er litt rart å snakke inn i et kamera.

 

Har du mistet venner etter at du ble gravid?

Nei, tvert imot!

 

Hvordan reagerte vennene dine på at du var gravid?

De ble selvfølgelig overrasket, men alle har tatt det veldig fint, og det er noe jeg setter enormt stor pris på ♥

 

Har du søsken?

Jeg har to søsken.

 

Er du religiøs?

Nei, det er jeg ikke.

 

Får du mange negative kommentarer?

Nei, det gjør jeg egentlig ikke. Jeg får mest hyggelige, koselige kommentarer! De mindre hyggelige tenker jeg ikke så mye over, men prøver å svare. Noen er så ille at jeg sjekker dem og hvem de er. Kommer ikke til å godta at folk er stygge mot meg bare fordi jeg har valgt å lage meg blogg.

 

Hvorfor tok du ikke abort?

Det har jeg skrevet et innlegg om HER

 

Det var noen av de spørsmålene jeg fikk inn, håper de av dere som lurte på noe fikk et svar dere er fornøyde med! Hvis ikke er det bare å legge igjen en kommentar. I dag er jeg endelig 18 uker, og babyen har sparket veldig tidligere i dag etter jeg hadde våknet, det er så sinnsykt rart!

Nå skal jeg straks lage taco, så håper jeg dere alle sammen har en fin fredagskveld ♥



UKE 18

SPØRSMÅLSRUNDE

Ettersom jeg har fått en del fler lesere siden sist gang jeg hadde spørsmålsrunde, tenkte jeg å ha en til nå. Får en del spørsmål på vanlige innlegg også, så nå kan dere bare spørre om alt dere lurer på her, så skal jeg svare så godt jeg kan ♥

Svarer ikke på stygge og nedlatende utsagn/spørsmål, da får de av dere som absolutt vil skrive slike ting omformulere dere.

Ellers vil jeg si tusen takk for fine tilbakemeldinger!

KJERRINGRÅD

Utrolig morsomt å se at jeg har flere og flere lesere for hver dag som går! Tusen takk til dere, alle sammen ♥

I dag skal jeg til jordmoren min kl 1330, så det gleder jeg meg til! Er alltid så koselig å høre hjertelyden til den lille, og selvfølgelig vite at alt er bra. I morgen er jeg endelig 18 uker, og det er kun da 7 dager igjen til ordinær ultralyd, herregud som jeg gleder meg!!



Bare for å se om kjerringrådene stemmer i forhold til hvilket kjønn den lille er, har jeg tenkt til å svare på noen av de kjente kjerringråd-mytene. Blir morsomt å se om det stemmer!

Magehøyde: bærer du magen høyt blir det ei jente. Er magen din lav blir det en gutt.
= magen min er lav, så gutt her.

Drømmer: Dersom du drømmer om at du venter ei jente, er det ofte en gutt og omvendt.
= jeg har både drømt at det har vært jente og gutt, så denne blir vanskelig.

I følge myter kan du vente deg en jente om du opplever mye og ille morgenkvalme i første trimester. Lite eller ingenting kvalme peker mot en gutt.
= JENTE, med store bokstaver. Er enda ikke helt bra, og det i uke 17...

Myte: hjerterytme over 140 betyr jente. 140 og under betyr gutt.
= 144 i uke 12, og 148 på sist kontroll. Jente!

Legger den vordende faren på seg sammen med deg som er gravid, venter dere en gutt. Hvis ikke, blir det en jente.
= Jente!

Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.
= Gutt!

Legger du på deg kun på magen, skal det tyde på at du venter en gutt. Samler de ekstra kiloene seg heller på hofter og rumpe, venter du en jente.
= Ser godt at jeg har lagt på meg ekstra på rumpe/hofter, men har også større mage, så begge deler!

Mors utseende:
Ser du spesielt godt ut under svangerskapet, skal det tyde på at du venter en gutt. Jenter stjeler morens skjønnhet
= Jente! Aldri følt meg verre utseendemessig, haha.

Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente.
= Gutt!

? Ligger barnet langt nede i magen, mener mange du har en jente i vente.
Ligger det høyt, er det en gutt.?
= hæ? Denne har jeg jo svart på, men da var den motsatt?? Men isåfall, jente! Haha

? Dersom det ikke syns bakfra at du er gravid blir det gutt, og dersom du er god og rund rundt livet blir det jente.?
= Gutt!

Ser at det er ganske jevnt fordelt, selv har jeg hatt en magefølelse på at det er jente nesten hele tiden! Det viktigste er selvsagt at barnet er friskt, og kjønn er egentlig helt irrelevant for min del. Men det er bare noe ved det at man kanskje føler seg nærmere den lille om man vet hva det er? ♥

NYE INNKJØP

Da er jeg hjemme i Larvik og har begynt å pakke ut. Tenkte å vise dere noe av det jeg og Fredrik har kjøpt til den lille de siste ukene! Det meste er kjøpt på Kappahl og lindex, men har brukt sånne mini kleshengere som vi fikk med da vi kjøpte noe på HM, og brukte de kleshengerene på alle klærne nå som jeg skulle ta bilde av dem.

Ble visst mye oppstyr rundt keisersnitt innlegget mitt! Skjønner at alle har forskjellige meninger, men å be meg om å føde naturlig bare fordi jeg er kvinne (?) er et dårlig argument. Selvfølgelig skjønner jeg at alle som ikke klarer å forstå at jeg vil ha keisersnitt pga fødselsangst aldri har opplevd noe psykisk tungt selv, og dere (få, vel og merke) personene som prøver å overtale meg til å føde naturlig i kommentarfeltet mitt, dere kaster bort tiden deres. jeg respekterer at dere vil føde naturlig, så respekter at jeg ønsker keisersnitt. Første og siste gangen jeg tar opp dette i et innlegg, vil ikke ha en slik negativ blogg!

Dette er som sagt ikke i nærheten av alt, men noe av det! Alt i strl 56. Det meste vi har kjøpt hittil er såklart ganske nøytrale farger og slikt, men også noe litt mer "jentete" og noe litt mer "guttete". Selv etter jeg vet kjønnet (om 9!!! dager) kommer jeg nok ikke til å styrte til kjøpesenteret for å kjøpe enten masse rosa eller masse blått! Jeg synes ikke barnet nødvendigvis trenger å bli født inn i en verden av rosa om det er jente, men heller ha litt forskjellige farger på hvertfall det meste av klesskapet dens ♥

 

KROPPSPRESS

Da er jeg på vei hjem til Larvik, og er i Oslo om ca en time, så tar jeg toget videre derfra. Som gravid 16 åring har jeg etter jeg ble gravid følt litt på det berømte kroppspresset. Nå var jeg ganske så fornøyd med kroppen min før jeg ble gravid, og når jeg nå ser hvordan jeg ser ut så er det jo to helt forskjellige kropper. Og nei, jeg slanker meg selvfølgelig ikke under graviditeten, bare så det er sagt, og har allerede lagt på meg 10kg uten at det plager meg veldig.

Det er jo litt trist å i det hele tatt innrømme at jeg føler på det, men det er sånn dagens samfunn er blitt. Når du alltid har hatt en kropp du har vært fornøyd med, og du plutselig ikke har det lenger, så blir det jo veldig uvant og rart. Jada, jeg vet, jeg får kroppen min tilbake etter den lille kommer i Mars, men alikevel så er det en overgang jeg ikke helt har vendt meg til. Enda. 

Noen måneder før jeg ble gravid.


17 uker gravid.

Kroppspress ellers har jeg aldri kjent noe på før nå, og jeg mistenker at det har mye med alderen min å gjøre. Men sånn er det, og jeg klarer meg fint med gravidmage og strekkmerker for noen måneder. Jeg har forstått at jeg tar slike ting ganske bra i forhold til veldig mange andre, og selvfølgelig vil det synes på kroppen min at jeg bærer frem et barn, det er noe jeg bare må akseptere.

Ellers vil jeg gjerne høre mer av hva dere vil lese om her på bloggen! Legg gjerne igjen hva du liker aller best å lese om, så skal jeg prøve å få til så mye av det som mulig ♥

 

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL

Siden jeg har fått inn noen spørsmål tenkte jeg å svare på de, inkludert de som er blitt stilt i andre innlegg enn spørsmålsrunde-innlegget.

Er barnefaren inne i bilde, eller blir du alenemor?
- Barnefar er helt klart inne i bildet, og vi har vært sammen i over et år, samt kjent hverandre i ca 2.

Hvordan reagerte foreldrene dine, og dine svigerforeldre?
- Foreldrene mine har tatt det fint. Pappa er selvsagt ikke superhappy, men han overlever og tar det bedre for hver dag som går. Foreldrene til Fredrik vil jeg helst ikke kommentere.


Hvordan var de første symptomene?
- Jeg fant ut at jeg var gravid hos legen min, veldig overraskende. Så symptomene kom ikke før noen uker senere, og da visste jeg jo hvorfor de var der. Blant annet kvalme og smerter nederst i magen husker jeg spesielt.


Hvordan er det å være gravid som 16 åring ?
- Det er overveldende. Og litt skummelt, og litt spennende. Jeg tror nok ikke det har gått ordentlig opp for meg enda, og det hele føles veldig uvirkelig for meg.


Har du tenkt på navn til babyen?
- Det har vi! Jeg begynte å mase på fredrik om dette ganske tidlig, og vi har bestemt oss for at det blir Leo om det er gutt, og Jenna hvis det er jente. Kun 10 dager til vi vet kjønn også, så det blir spennende.

Hva tenkte du når du fikk vite at du var gravid?
- jeg tenkte at det ikke kunne stemme, rett og slett.


Hei jeg bare lurer på om du liksom får gode karakterer på skolen og slik. Fordi det må vell være vanskelig med skole, unge og blogg.
- Nå har det seg sånn at jeg ble rådet til å gå ut i permisjon i uke 12-13 av skolen selv, fordi jeg kastet opp fra jeg sto opp og til ettermiddagen. Var dødskvalm hele den tiden jeg ikke kastet opp, og da fikk jeg i meg lite og ble med det enda dårligere, både med tanke på energi og kvalmen selv. Og jada, jeg er gravid - ikke syk, men når man er så sinnsykt dårlig som det jeg har vært og du kaster opp uten forvarsel og i tillegg er dødssliten og ikke sover om natten pga kvalme, da er det ikke enkelt å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire 5 ganger i uken. Det tror jeg få hadde fått til på en bra måte.
Nå har jo jeg kun bloggen å tenke på, fordi babyen kommer jo ikke før Mars. Men ja, det kan godt hende det blir mindre tid til bloggen når jeg har startet på skolen igjen og i tillegg har den lille.






På bildet til venstre var jeg 4 uker på vei uten å vite det, og bildet til høyre er 13/14 uker senere, nå. Takk for spørsmål!!

Q&A om graviditeten

Okei, etter bare noen dager med blogging var jeg på 116 plass på blogg.no i går, utrolig morsomt!! Tusen takk ♥

Jeg får ofte spørsmål om graviditeten, både på bloggen og i virkeligheten, så da tenkte jeg at jeg skulle svare på noen spørsmål hvis det er noen som lurer på noe! Svarer på alle spørsmål.

Var i veldig dårlig form i går, men er heldigvis bedre i dag! Skal snart bort til ei venninne, så det blir koselig ♥

 

JEG VIL LESE BLOGGEN DIN

I dag våknet jeg etter en natt med veldig lite søvn, og fikk ikke sove igjen når jeg hadde våknet pga den lille bevegde seg så mye, så da ble det en tidlig morgen på meg!


Vil gjerne lese flere blogger, så legg igjen bloggadresse og hva dere blogger om, så vil jeg ta en tur innom hver eneste! Er veldig morsomt om noen av leserene mine har barn eller gravide også?


Fikk masse fint til den lille i går! 



♥ Tusen takk!

INNKJØP

Hei dere

Frem til onsdag er jeg hjemme på besøk i Gjøvik hos foreldrene mine, og i går var jeg ute med ei god venninne og kjøpte en liten ting til den lille. Har kjøpt en god del med klær allerede, men de ligger hjemme i leligheten i Larvik. Hvis noen vil se, kan jeg sikkert lage et innlegg å vise dere senere?

I går var jeg en liten tur ute på fest med noen venner (drakk selvsagt ikke annet enn cola) og det var utrolig koselig. Var så morsomt å se alle sammen etter jeg flyttet for 4 mnd siden, og jeg ser godt at det ikke er annet enn magen min som har forandret seg. 

Kjøpte denne i strl 50 siden jeg synes den så stor ut.

Jeg vil nok lage et innlegg der jeg svarer på spørsmål fra dere, så det er bare å legge igjen om dere lurer på noe om meg, graviditeten eller ja, hva som helst. Si også i fra om det er noe dere vil jeg skal blogge om ♥

OM MEG

Hei, og velkommen til min mammablogg.

Jeg heter Jessica Enerberg, er 19 år og bor i Larvik. Opprinnelig er jeg fra Gjøvik, men jeg flyttet til Larvik sommeren 2014 for å slippe avstandsforholdet med kjæresten, samt å kunne begynne på ny skole og starte på "nytt". Vel, helt sånn ble det ikke. Tidlig i juli 2014 fant jeg ut at jeg var gravid, knapt en måned etter at jeg hadde fylt 16 år gammel. Dette kom som et sjokk på oss begge, men jeg bestemte meg for å møte den ukjente fremtiden som ung mor. Nå bor jeg i Larvik sammen med min samboer, også barnefar, og vår nydelige lille sønn Leo som kom til verden i mars 2015.

Denne bloggen startet jeg opp i oktober 2014, da var jeg gravid i uke 17. Etter mange pauser og frem og tilbake med bloggingen, startet jeg for fullt i slutten av januar 2015. Jeg startet hovedsaklig bloggen for å kunne hjelpe unge jenter i samme situasjon ved å dele usensurert både hvordan det har vært å gå gravid som 16-åring, og hvordan min hverdag er nå som mamma. Responsen på bloggen min var overveldende, og det var egentlig derfor jeg ønsket å fortsette. Jeg trives veldig godt med det jeg driver med, og bloggen har etter hvert blitt en stor del av hverdagen min.

Om dere lurer på noe kan dere legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på mammasom16@hotmail.com 

{

 



 17 uker gravid, uken jeg startet bloggen.

Per i dag er bloggen Norges største i aldersgruppen 0 - 17 år. Jeg er super stolt!