hits

EGO

DEN STORE NYHETEN...

Hei alle sammen! Endelig kan jeg dele dette - dette ble egentlig bestemt relativt tidlig i juni, og jeg har hatt lyst til fortelle dere siden. Men jeg har valgt holde kortene tett til brystet til s og si alt ble sikret. Den store nyheten var egentlig at jeg skulle bytte bloggnavn! N har jeg nemlig blitt veldig usikker, og nsket derfor sprre dere som leser bloggen fr jeg gjorde en slik endring.

Med en gang det i utgangspunktet ble bestemt, var jeg veldig sikker p at det fltes riktig og jobbet mye i "kulissene" med innhold til min nye blogg, la en plan for det kommende ret, og s videre. Men s tenkte jeg p andre bloggere som har byttet bloggnavn, som for meg alltid vil vre det bloggnavnet de hadde i utgangspunktet. Jeg har rett og slett endt opp med bli litt usikker p om jeg burde gjre det, fordi jeg helt sikkert for noen alltid vil vre "mammasom16" uansett om jeg bytter bloggnavn.

S selv om dette i utgangspunktet var en stor nyhet, ble det ogs n et stort og viktig sprsml som jeg nsket at leserne mine skulle ta del i svaret p.

N har jeg valget: Skal bloggen min fortsette hete Mammasom16.blogg.no, eller Jessica.blogg.no - Jeg nsker vite hva du som leser mener, for hjelpe meg ta en avgjrelse. Det er jo tross alt dere som leser bloggen som er grunnen til at jeg har den!

Bilde fra Leo sin 2-rs dag ♥

Inntil videre vil selvflgelig bloggen min hete det hva den alltid har gjort, og jeg tenker at jeg tar en avgjrelse innen de neste to ukene - det gir jeg selvflgelig tydelig beskjed om nr jeg bestemmer meg. Men dersom jeg vil g for bytte bloggnavn, s vil alle som ogs fortsetter  g direkte inn p Www.mammasom16.blogg.no etter byttet - bli sendt videre direkte til den nye bloggen p et blunk! S man vil fremdeles ikke g glipp av noen nye oppdateringer eller annet som skjer, om det blir snn at jeg bytter navn. Jeg skal forresten ogs fremdeles vre side2blogger!

Jeg fler jeg er litt ferdig med vre 16 r, og skulle helst sett at jeg aldri brukte min davrende alder i bloggnavnet mitt - lite visste jeg at dette skulle bli jobben min i flere r frem i tid, og som jeg skulle bli s glad i. Men jeg er uansett utrolig takknemlig for dere som leser, deler og engasjerer dere i det jeg skriver, og jeg hper dere vil flge med videre uansett hva valget ender opp med bli ❤️ Og s hper jeg dere faste lesere vil legge igjen en kommentar med hva dere helst nsker at bloggen min skal hete av de to alternativene! 

Vi snakkes mer i morgen. Hper dere alle fr en fin onsdagskveld videre, jeg skal se p Idol og jobbe med skolearbeid. Akkurat n har jeg nemlig bde en rapport og en innlevering som m leveres innen i morgen, s det ser ut som at det kan bli en sen kveld for min del! 

HERREGUD, S FLAUT!

I dag tenkte jeg skrive litt om noe jeg synes er ufattlelig gy lese om selv, og ikke minst noe som er veldig etterspurt fra dere: Nemlig om det flaueste jeg har opplevd. De aller dryeste flausene er jeg pent ndt til holde for meg selv, men heldigvis er jeg spass surrete, distre og klnete at jeg likevel kan dele noen!

1. Ammeflause - Dette var vinteren 2017 da jeg fremdeles ammet minstemann. Vi hadde vrt nede p det lokale kjpesenteret i sentrum av byen vi bor i, og jeg hadde ftt lne nkkel til ammerommet som tilhrte samme senter. Alts et eget rom hvor man kunne amme i fred og ro - srt tiltrengt for meg som hadde en liten gutt som ble veldig raskt distrahert om det var mange lyder og mye brk rundt han nr han skulle ammes. Jeg var jo mildt sagt i ammetka i denne perioden, s da vi var ferdige kikket vi litt rundt i butikkene p senteret mens babyen min sov i vognen sin, og jeg kan huske at jeg lot merke til at jeg fikk noen rare blikk. Akkurat det var jeg jo ganske vant til en periode da - spesielt om jeg hadde med meg barna ut, siden det var ganske penbart at jeg var veldig ung og hadde baby. S jeg tenkte ikke noe mer over det, og vi gikk til og med innom matbutikken p vei hjem hvor jeg ogs fikk noen snodige blikk. Det var ikke fr vi kom hjem og jeg kikket meg i speilet at jeg inns at jeg hadde GLEMT kneppe igjen skjorta mi etter at jeg hadde pnet den da jeg skulle amme. Ergo hadde jeg gtt med pen skjorte ned til navlen og med bhen rimelig synlig i offentligheten. Heldigvis var det vinter, s jeg hadde p meg jakke da jeg gikk ute - men den tok jeg alts p meg UTEN legge merke til at skjorta mi var pen. Dronningen av distre, der har dere meg. Fatter ikke..

2. Jeg tryna i klasserommet. Vedder p at mange har hatt det som mareritt - det var faktisk s flaut at jeg ikke en gang kjente hvor vondt det faktisk gjorde fr dagen etter, hvor jeg hadde ftt tidenes blmerke og blveis (!) i ansiktet. Kan ikke akkurat begynne grine nr man frst har klart snuble seg til ligge langflat i klasserommet. Til og med lreren lo faktisk. Gud, la meg aldri oppleve noe lignende igjen.

3. Verdens verste frste mte med svigers - Okei da, dette var ikke aller frste gangen jeg mtte dem, men en av de frste, jeg hadde hvert fall ikke snakket noe srlig mye med dem. Saken var at jeg skulle sove hos Fredrik, dette var nr vi s og si akkurat hadde blitt sammen - alts i 2013. Jeg var med andre ord p besk hos han den aktuelle helgen, og hadde planer om dra ut p fest med bestevenninna mi og kusina mi. S langt kom vi ikke, for si det snn. Det ender med at jeg fr drukket alt for mye, s pappaen til Fredrik og hans kjreste mtte hente meg og bre meg i seng. Alts i min davrende kjrestes seng, Fredrik. Da jeg vkner opp dagen etter vkner jeg da opp i Fredriks seng, og med en btte ved siden av meg. Fredrik sitter i andre enden av rommet og har invitert en kompis, som kunne fortelle meg at jeg holdt p ramle ut av sengen min og oppi btta mi tidligere. DAA kjente jeg at jeg var ordentlig flau. Hjelpes meg! Godt vi alle har vrt unge og dumme, selv om jeg muligens fortsatt er frstnevnte.

4. Tyven. Jeg hadde vrt ute p handletur med snnen min, da han var omkring 1,5 r - og han satt forsiktig i vognen sin og kikket rundt seg mens jeg skulle kjpe meg litt klr. Da jeg omsider kommer meg ut av butikken og er i andre enden av senteret og egentlig p vei hjem - ser jeg at han har rsket meg seg flere plagg som han har et godt tak i med de sm fingrene sine. Frst ble jeg veldig overrasket over at han hadde klart f tak i disse plaggene uten at jeg hadde lagt merke til det, men det andre som slo meg var at de plaggene den lille tyven min hadde rsket med seg ikke hadde alarm p seg. TAKK Gud for det, for det kunne virkelig ha blitt en enda pinligere affre. "Nei du securitas-fyr, det var ikke jeg som stjal de genserne der alts - det var snnen min p 1,5 r som sitter i vognen som hadde rsket de med seg under handleturen" - vet ikke helt om de hadde kjpt den alts 😂 Det endte i hvert fall med at jeg gikk lattermild tilbake til butikken og beklaget meg og lo litt snn ufrivillig fordi det hele var s ubehagelig, og dama bak kassa var ikke heelt fornyd og synes ikke det var spesielt morsomt.

5. Snuskete reklame - De fleste som har litt historikk med streame filmer og serier p nett via ulike, gjerne utenlandske, filmsider man finner via skemotorer som Google - vet at det p disse streaming-sidene har en lei tendens til dukke ganske mye.. Luguber reklame. For si det snn. Her snakker vi "Meet russians online!" eller "Finn en nabojente" og s videre. Gjerne med tilhrende avslrende og lettkledde bilder. Vel, det har seg snn at jeg pleide streame en del serier via telefonen min da jeg akkurat hadde flyttet til Larvik - som jeg s p sengen og p buss, tog osv. Denne dagen skulle jeg betale noe p en klesbutikk, og jeg hadde ftt et medlemstilbud via SMS fra den klesbutikken, hvilket ogs var grunnen til at jeg skulle kjpe meg noe p akkurat denne klesbutikken denne dagen, og fr jeg snur telefonen min for vise ekspeditren tilbudet jeg hadde ftt via SMS nr jeg skal til betale - klarer jeg uten at jeg vet det, klikke p nettleser/safari-appen, istedenfor meldinger-appen - som for vrig var appen rett ved siden av. Ergo havnet jeg inn p det siste jeg hadde vrt inne p nettleseren p telefonen min. Og hva var det tror dere? Jo, det var jo en snn streaming-side det da. S hva tror dere dukker opp fr jeg rekker rske telefonen tilbake? Etter dette kjpte jeg meg Netflix-abonnement, og jeg har aldri sett meg tilbake😂

#MAMMASOM20

Hei dere. I dag er jeg 20 r, s det har blitt feiret stort i dag! Jeg fikk DEN herlige veganske frokosten p sengen av mamma i dag tidlig - med bde iskaffe, mango-smoothie, byggrynslunsj laget p kokosmelk, sjokolade, frukt og Gudene vet hva jeg ikke fikk, for si det snn. Sammen med gave og et veldig koselig kort 💌 Dessuten fikk jeg litt kosetid med Leo fr han dro i barnehagen, og Noah hjalp meg iherdig med f ned den store frokosten. Han spiser jo snart mer enn meg, s.

Som jeg fortalte dere i gr - s var jeg jo egentlig forberedt p vre alene i dag  derfor hadde jeg jo ogs kjpt inn til egen bursdagsfrokost selv (jeg hadde til og med kjpt roser til meg selv, her snakker vi planlegging) Is, sjokolade og frukt kjpte jeg inn til meg selv, s den frokosten mtte jo ogs inntas. For gjre en lang historie kort: Jeg har spist MYE bursdagsfrokost i dag. Spass mye at jeg enda er mett, og klokken nrmer seg faretruende 20.00 p kvelden. 

N er jeg for alvor ferdig med tenrene, og selv om jeg har gruet meg til den delen - s fles det helt OK i dag. Ikke at jeg merker s mye forskjell, kanskje det er nettopp derfor det fles greit. Jaja, 20 r er jeg enten jeg vil eller ikke - s da fr jeg bare gjre det beste ut av det, og glede meg over tenrene jeg fikk som gav meg s mye fint (inkludert to fantastiske barn) ❤️ Jeg er s takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, det merker jeg ekstra p dager som bursdagen min!

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!

N ER DET NOK!

Det har gtt alt for langt n, og jeg er s lei! I dag har jeg satt en skikkelig stopper for meg selv nr det kommer til spise sukker. Jeg blir helt skremmende avhengig, og klarer ikke begrense meg. Det er faktisk litt flaut innrmme, men vi kan ikke en gang ha noe sukkerholdig i skapene hjemme her, for jeg spiser opp alt. Haha! Fredrik har begynt med gjemme sjokoladene sine fra meg, s det sier jo sitt. Ironisk nok har jeg gtt ned litt mer i vekt enn jeg personlig synes jeg kler i det siste. Litt rart - etter graviditeten med Leo slet jeg med  g ned 15 kg og klarte det etter et halvt r, n sliter jeg med det motsatte. Jeg har en bmi som tilsier at jeg nesten er undervektig n, og det vil jeg ikke ha.

N som jeg frst skriver litt om kosthold og helse, tenkte jeg at jeg kunne si noe om treningen min ogs - som jeg har ftt ganske mange sprsml om siden Noah ble fdt. Jeg har kuttet ut jogge og lpe s mye n, ettersom jeg egentlig beveger meg nok i massevis i hverdagen, og fordi jeg ikke nsker g ned mer i vekt. Jeg trener for vrig fortsatt styrke, og da synes jeg det er kjempegy kunne trene litt med barna. Jeg trener mest med Noah, siden Leo er i barnehagen p dagtid nr jeg trener. Men det er gy  kunne trene litt med Leo ogs siden han er blitt s tung, og samtidig ler mens jeg trener med han. Haha! Han synes det er s morsomt, s det er jo litt motiverende ogs.

Noen andre smbarnsmdre har spurt om tips til trening nr de ikke fr dratt ut om kveldene p grunn av barna. Men det er det som er s fint, du trenger ikke dra noen steder. Jeg har aldri vrt p et treningssenter. trene hjemme fungerer godt nok, men det er klart du m vre fokusert og ikke minst ogs motivert om du nsker f utbytte av det. Jeg har flere velser jeg gjr som er blitt favoritter hos meg, men oftest finner jeg trene-hjemme videoer p youtube. Det er heller ikke snn at du ndvendigvis M ha s mye utstyr i starten heller, og har du sm barn kan du som meg ogs trene med dem. Mer om trening kan jeg skrive i et eget blogginnlegg om dere vil det!

Jeg er i hvert fall nd til kutte ut sukker fremover, s i dag har jeg kjpt meg sukker-erstatning igjen. Det er jo helt genialt! Likevel kommer nok suget etter sjokolade til melde seg rimelig snart. Og iskrem. Og kaker, kjeks, godteri og brus. Jeg har spist s mye dritt i det siste at jeg blir helt gal av tenke p det, og jeg gleder meg veldig til spise sunt fremover igjen. Den frste tiden uten sukker er alltid verst, etter hvert gr det seg forhpenligvis til..

Noe srlig mer kroppsfokus fremover blir det heller ikke om dere nsker lese mer om trening. Selv om jeg enda fr sprsml om jeg kan legge ut bilder av kroppen min. Jeg forstr ikke hvorfor noen er s opphengt i se andres kropp, men det er n meg. Nr det er sagt husker jeg s godt at jeg mlte magen min da jeg var hygravid med Leo ca 3 uker fr han skulle bli fdt. Omkretsen rundt magen min mlte jeg til 110 cm. For lille meg som er 1.59 cm hy s hadde jeg rimelig stor mage, noe jeg bare synes er veldig koselig! Men i ettertid er det ogs litt gy vre vitne til hvordan kroppen omstiller seg fullstendig, og hvordan magen etter et svangerskap har den egenskapen at den kan trekke seg helt tilbake. Det er virkelig helt fantastisk hvordan kvinnekroppen er laget!

EN STOR FORANDRING

I dag fant jeg igjen et gammelt bilde av meg som jeg bare mtte vise dere. Meg i 2013 VS meg i dag.

Tenk om jeg hadde visst hva fremtiden skulle innebre? At jeg kom til sitte her akkurat n med barna mine som jeg elsker s inderlig hyt. At jeg kom til bli blogger. At jeg kom til elske livet mitt. Hadde noen fortalt meg dette p det tidspunktet, s hadde jeg aldri i verden trodd dem. Spesielt ikke at jeg skulle f barn, ironisk nok.

Det er ikke noen tvil om at livet mitt var veldig opp og ned de frste tenringsrene mine, for mange er det nok slik de rene er. Da jeg hadde ftt beskjeden om at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma, s var jeg p ingen mte en av de foreldrene som tror at f barn kommer til  "redde" livet deres og gjre det verdt leve, for jeg var allerede lykkelig og hadde det bra. Lite visste jeg at lykke snart ville f en ny betydning..

Noen ganger nr jeg tenker tilbake p ting jeg har tenkt, sagt og gjort s kan jeg riste p hodet mitt og ville synke ned i jorden. P mange mter skulle jeg nske jeg visste alt jeg vet i dag, men samtidig tenker jeg at det ville frt til at livet mitt kanskje ikke ville vrt det samme som det er i dag. Jeg ser at den strste forskjellen p meg mellom bildene utvilsomt ikke ligger i utseendet, selv om man kanskje skulle tro det nr man ser hvor mye jeg har forandret meg p utsiden!

Klem

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG

- Jeg hadde en annen kjreste da jeg frst begynte bli kjent med Fredrik. Det ligger ikke noe mistenksomme greier bak denne egentlig, annet enn at det ble slutt ikke lenge etterp, og Fredrik stttet meg gjennom det meste fordi han var min beste venn p denne tiden.

- Jeg var verdens verste tenringsdatter de frste rene jeg var tenring. Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg skal trre skrive her? Haha! Jeg var rett og slett helt grusom, spesielt mot foreldrene mine. Kunne vre s frekk at det nesten ikke var mulig. Vi hadde et par tusen alvorsprater rundt middagsbordet i denne perioden for si det snn. Nektet g p skolen over en lang periode, brydde meg ikke om.. Egentlig noen ting i det hele tatt. Snek meg ut og begynte drikke alkohol i tidlig alder noe som holdt p lenge fordi jeg var veldig utspekulert. Foreldrene mine tillot aldri dette, men jeg var helt ute av en kontroll en periode. Kom meg heldigvis ordentlig p beina igjen etter jeg hadde fylt 15 bde skolemessig og ellers, og i hvert fall til jeg hadde fylt 16 da jeg ogs ble gravid.

- Da jeg startet p skolen i 1. klasse var jeg s sjenert at jeg ved flere anledninger ikke turte svare de andre barna som kom bort til meg i friminuttene og spurte om vi skulle leke sammen. Haha! Dette lste seg veldig raskt og jeg husker alle rene p barneskolen som noen veldig koselige r. Men det viser ganske tydelig at jeg var veldig sjenert og innesluttet da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre sjenert har jeg egentlig blitt. Veldig glad for det, for jeg husker enda hvor frustrerende det var vre s utrolig sjenert!

- Jeg fr veldig ofte hre at jeg er en rolig person fra de som ikke kjenner meg, og at det virker som jeg alltid beholder roen. Dette synes jeg er s ironisk ettersom hodet mitt er et eneste stort kaos hele tiden. Jeg glemmer masse og stresser s mye at det umulig kan vre sunt. Kanskje jeg bare er skikkelig god til  skjule det for de som ikke kjenner meg godt?

- Jeg snakker veldig mye og VELDIG fort. De gangene jeg har gjort intervjuer, sknadsvideoer og lignende har jeg mtte ta meg skikkelig sammen for at jeg ikke skal snakke s fort som jeg gjr til vanlig for da hadde de neppe ftt med seg halvparten av hva jeg hadde sagt en gang.

N skal jeg f kommet meg i seng om ikke s alt for lenge. Fredrik prver overtale meg til sitte litt lenger oppe for se en film, men vi fr se. Er rimelig sliten etter en lang dag med vre to sm, og det kommer en dag i morgen ogs med masse aktivitet. Vil ikke vre kjip og legge meg nr Fredrik vil ha tid med meg heller da, s jeg fr eventuelt ta noen kopper kaffe. Vi snakkes igjen i morgen, hper dere har det bra og at dere likte blogginnlegget. Synes faktisk dette var veldig vanskelig skrive!

Klem

DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM MEG

Jeg synes det er litt skummelt, og kanskje litt rart pne meg snn som dette. Jeg er veldig trygg p meg selv i mammarollen, men som jeg har sagt til dere tidligere, s er jeg ikke bare mamma - jeg er jo en 18 r gammel jente ogs. Det hender at jeg fr hre at noen av de som leser bloggen min glemmer alderen min, og det velger jeg  ta som et kompliment. Det er faktisk ganske lett for meg glemme ogs, spesielt ettersom den jeg er utenom mammarollen gtt litt i dvale n som de siste 6 mnedene har vrt s preget av at jeg har hatt baby! N fremover skal dere ogs f bli bedre kjent med meg, og ikke bare hvem jeg er som mamma, eller andre ting omkring mammarollen.

2 TING JEG LIKER

ha et s behagelig forhold til noen at man kan vre helt stille uten at det blir kleint eller ubehagelig.
sove til langt p dagen!


2 TING JEG IKKE LIKER

At jeg er s sinnssykt avhengig av mobilen min. Det er nesten skummelt fle seg s avhengig av noe! Spesielt om du klarer delegge mobilen din annenhver mned, slik som jeg gjerne gjr.
Falske mennesker. Eksempelvis at noen snakker dritt om noen til meg, for s vre bestevenninna til vedkommende dagen etter.



2 FAKTA OM MEG

- Jeg har fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. Nr jeg forteller det til folk s tror de ikke p meg, men det er sant. 
- Jeg sier gjerne ting ganske rett ut, er ikke redd for si i fra, og er ganske utadvendt. Jeg er ikke snn at jeg snakker fra levra hele tiden, men jeg er rlig og ikke redd for st opp for meg selv.
 

2 TING JEG NSKER MEG

- Sydentur. Fredrik vil ikke dra til syden med to sm barn (Forstelig nok alts, men det stopper ikke meg) s jeg fr dra med meg noen andre familiemedlemmer.
Flere timer i dgnet! Da hadde mye lst seg, eller i hvert fall s hadde nok mye gtt utvilsomt lettere i livet mitt.

2 TING JEG BURDE

Ta billappen. Jeg har faktisk tenkt til begynne s fort som mulig, etter ha gitt opp vente p Fredrik som dessverre er like treg som meg. Haha!
Lre meg g p hye sko! Er jeg den eneste jenta som ser ut som en nyfdt kalv nr jeg skal g p skikkelig hye sko? Haha, jeg burde kanskje ha lrt meg det?

2 TING JEG ER FLINK TIL

Jeg vil pst at jeg er flink i jobben min, men slik tror jeg det er fordi jeg er s glad i jobben min!
gi rd! Hadde jeg bare vrt like flink til flge dem selv. For det er nemlig ikke like lett!


2 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

rekke tidsfrister, jeg har ogs en tendens til vre litt sen til avtaler og treg til svare p meldinger.. Jepp, jeg er en snn irriterende person. Sorry!
legge meg tidlig. Jeg tror aldri jeg har lagt meg tidligere enn klokken 01:00. Like trtt hver morgen, men jeg lrer tydeligvis aldri. Haha!

2 TING JEG SKAL I SOMMER

Tillate meg ha litt mer fri, og f tatt igjen litt tid til vre meg ved  dra ut med venninner.
Nyte hvert sekund, smile masse, blogge masse, og gjre det beste ut av hver dag.

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Jeg gleder meg til s utrolig mye. Det er en god egenskap jeg har - jeg gleder meg til sm ting som andre kanskje bare ser p som en del av hverdagen. 
Jeg gleder meg veldig mye til kjpe masse nye klr til sommeren. Kan nesten ikke vente!

2 TING SOM GJR MEG AVSLAPPET

Trening tidlig om morgenen eller joggeturer ute.
se serier i senga p late dager i pysjen.

2 TING SOM STRESSER MEG

At jeg fler jeg holder p bli gammel. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg fler det slik - men snn er det i hvert fall.
Alt! En av mine verste sider tror jeg, jeg blir s vanvittig stresset, og fr i tillegg helt noia av at jeg blir stresset. Fredrik er en skikkelig rolig type, s han blir jo stresset av meg og prver roe meg ned. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, haha..

Jeg har hatt en s utrolig god dag i dag, og hper virkelig dere har hatt det samme. nsker alle lesere en fin kveld videre!

DETTE VISSTE DERE IKKE OM MEG!

- Jeg blir ikke brun. Jeg er konstant hvit som snen, ret rundt - Og jeg blir ikke brun uansett pokker. Fargen min kan jeg takke selvbruning og spray tan for! Dessuten er jo det mye bedre for huden enn massiv soling som kun frer til at jeg s vidt kan skimte forskjell p hudfargen min. Jeg har prvd alt, men jeg er ikke villig til sole meg til hudkreft i solarium, for det er det ikke verdt! Oppfordring til dere andre som ikke blir brune :-)

- Jeg startet med sminke nr jeg var 12 r gammel, og fler i dag at det var alt for tidlig.

- Jeg er livredd for ikke gjre det bra p skolen! Alts, nr jeg starter der igjen. Kjenner at jeg blir helt skjelven og fr helt prestasjonsangst bare jeg tenker mye p det. Dette til tross for at jeg er veldig trygg p at det skal g bra. Det er veldig viktig for meg g ut med gode karakterer som jeg kan vre trygg p at kan f meg inn p gode hyskoler/universitet, og jeg skal gjre alt i min makt for f det til.

- Jeg kan skrive i blinde p pc-tastaturet uten problemer. Haha, lange avsnitt er heller ingen problem! Litt skryt, men det er faktisk noe som kommer svrt godt med som smbarnsmamma. Noe godt kommer det i hvert fall ut av sitte foran pcen hver eneste dag. Jeg kan med andre ord flge med p Leo samtidig som jeg skriver, men jeg foretrekker at Leo leker med pappaen sin mens jeg blogger og skriver.



- Hadde jeg ftt en krone for hver gang noen hadde stavet eller uttalt navnet mitt feil, hadde jeg vrt rik! Navnet mitt er engelsk, men uttales Jessika, ikke Djessica. Tenkte det var flere av dere som ikke visste dette, s det er jo greit f med ♥

- Jeg kan vre tidenes rotekopp. Er vel ogs egentlig det, er kjent for det i familien min. Mamma mener det blir rotete bare jeg gr gjennom et rom! Men likevel er det jeg som gr og rydder her hjemme konstant fordi jeg synes det er rotete - Og n spesielt de siste mnedene har jeg blitt veldig opptatt av at alt skal vre strkent, s jeg har vel lrt meg bli ganske ryddig med tiden! (Jeg fr fortsatt alltid skylden for rot nr jeg er p besk hjemme hos familien, da!)

Lillesster og meg! ♥

Hper dere ble litt bedre kjent med meg. Snakkes igjen snart!

Klem

BRUDDET OG RYKTENE.

Jeg har mtte ta litt avstand fra alt, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke har orket skrive s mye om alt dette n den siste tiden.Livet har vrt s jvlig de siste mnedene. Kanskje ikke konstant, men stort sett. Og mens jeg har kost med Leo og kjempet for holde trene tilbake alene med ham p formiddagen, s har meldingene tikket inn. "Hvorfor i helvete faker du et brudd, jvla desperat p lesere"

Hva betyr vel leserantall nr du har det vondt? Hva har topplisteplassering si nr du kjenner at det gjr vondt i det hele tatt puste?

Jeg har mtte g ut av soverommet mitt om kvelden fordi jeg har grtt s hyt at jeg har vrt redd for vekke babyen min. Jeg har vrt nedbrutt, holdt telling p hvor lenge jeg har klart unng grte. Men hva betyr det vel at det ikke synes at du grter, nr du konstant grter p innsiden?

I tillegg har jeg s mye ansvar, s i tillegg ha denne enorme sorgen hengende over meg har bare gjort at jeg til tider ble syk. Ikke syk som i influensa-syk, men syk som i alt for sliten og knust. Jeg gidder ikke pynte p det, for det har helt rlig vrt jvlig.

Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn ha kjrlighetssorg. For nr du blir banket opp vet du at smerten kommer til g over senere, og hver jvla gang jeg har kjrlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til stoppe gjre vondt.

Ingenting av bruddet er s sort hvitt som det kan ha virket ut i fra p bloggen. Det har bare vrt s ufattelig vanskelig for meg skille mellom f fortalt dere noe, uten dele for mye.

Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har det bedre n. Fredrik og jeg er ikke kjrester, men jeg hper og tror vi kommer dit en dag igjen. Jeg tror vi kan lykkes med f dette til fungere, men vi trenger tid. Heldigvis har vi det ikke travelt. Og heldigvis er vi veldig glad i hverandre.

Dette beviser det jeg har sagt hele tiden nok en gang, den du skal stole aller mest p er deg selv. Jeg har stolt p meg selv, jeg flyttet ikke selv nr min egen mor fortalte meg at det var det jeg burde gjre. Jeg blir rdet til flytte, rdet til "komme meg videre og fortsette livet" men det fungerer ikke nr du vet at det ikke er det riktige gjre. Jeg visste at det gi opp betydde at Leo mest sannsynlig kom til vokse opp med skilte foreldre. Jeg mener ikke at det er noe galt med skille vei som foreldre, jeg mener bare at det er galt om du vet at du kunne gjort litt mer, prvd litt til. Konsekvensene blir s innmari store nr det er et lite menneske innblandet som skal vokse opp i to hjem med flere timers mellomrom. Jeg nektet tro at det kunne vre det beste for oss.

Jeg ser det n. Jeg hper jeg kan fortelle dere om noen mneder at ting er enda bedre enn det er i dag, og at vi kan se en fremtid sammen. Jeg hper, for ingen av oss kan forutse fremtiden.

Og vr s snill dere, ikke trkk p meg nr jeg allerede ligger nede.

HVORDAN VI MTTES

Det har faktisk vrt flere som har lurt p hvordan Fredrik og jeg traff hverandre, s til tross for at det er slutt tenkte jeg svare dere p det!

Det hele er i grunn fryktelig tilfeldig. S tilfeldig at det nesten bare er skremmende tenke p hva som hadde skjedd om jeg ikke var plogget p facebook i akkurat det sekundet. For ja, her har vi tidenes kjrlighetshistorie - vi begynte nemlig snakke p Facebook. Eller, helt snn var det ikke. Kusina mi gikk i klasse med Fredrik p ungdomsskolen, og Fredrik facerapet kusina mi akkurat nr jeg var plogget (De var ute p noe sammen med flere venner av dem) og mitt navn dukket opp p sidelinjen i chatten p facebook hvor det sto "plogget". Derfra begynte han snakke til meg gjennom hennes konto p tull, og jeg trodde jo at det var kusina mi helt til han sa at det var en venn av kusina mi, og da fortsatte vi bare snakke fra hans konto, og han la meg til som venn fra sin egen konto.

Vi snakket masse, og etter en god del snakk traff vi hverandre for frste gang i januar/februar 2013 sammen med kusina mi og bestevennen hans. Vi snakket enda mer og sommeren nrmet seg. Jeg var i Larvik nesten hele sommeren og vi var masse sammen, vi fire. Fredrik og jeg ble etter hvert bestevenner og var skikkelig nrme. Det var utrolig godt ha en s nr venn jeg bare kunne snakke med alt om.

Jeg kunne fortalt mange historier fra den sommeren, men jeg tror ikke alt egner seg helt her inne. Vi hadde det i hvert fall veldig morsomt og det er s utrolig herlig tenke tilbake p. Litt etter jeg var en tur hjemme kom Fredrik p besk til meg i Gjvik, etter jeg fikk kranglet med pappa om at han skulle sove p mitt rom - og ikke gjesterommet! Haha! Vi s filmer, snakket masse, spiste mye god mat og hadde det generelt utrolig koselig. Vi hadde et bnd som var s utrolig sterkt og jeg flte p mange mter at jeg hadde kjent han i flere r allerede. Eller at jeg hadde manglet en slik person i livet mitt.

Vi fortsatte selvflgelig holde kontakten, og avtalte at jeg skulle komme i hstferien igjen, samt noen helger fr det. Fredrik hjalp meg gjennom utrolig mye nr jeg hadde det en del vanskelig i den perioden, og det er jeg evig takknemlig for.

Utover hsten, nrmere bestemt helgen 20 til 22 september kom Fredrik p besk til meg igjen. Vi hadde det som vanlig utrolig koselig og lo, var oppe sent, s filmer, spiste godteri og slappet av sammen. Mandagen etter, 23 september, dro jeg p skolen og fikk flere sprsml fra de i klassen om det var noe mellom oss - noe det p davrende tidspunkt ikke var. S enda s mye jeg ville si ja, for jeg likte Fredrik utrolig godt, sa jeg nei og blnektet. Jeg ville jo egentlig at de skulle tro at det var noe mellom oss, men jeg kunne jo ikke det. For det var jo ikke det.

Jeg turte jo ikke si noe til ham om at jeg likte han. Jeg ville jo ikke risikere det utrolig gode vennskapet vrt bare fordi jeg var litt (Veldig) ekstra glad i han og kjente det i magen hver gang han snakket om andre jenter.

Samme dagen ringte jeg han (vi snakket hver dag) og s klarte jeg ikke holde det inne lenger. Jeg bare grt. Fredrik spurte hva det var, og jeg sa bare "gjett da" og jammen klarte han ikke gjette seg til "Vil du egentlig vre noe mer enn bestevenner?" og jeg bare la p. L i sengen og hulket og trodde jeg hadde delagt alt. Haha, fler meg helt patetisk nr jeg tenker tilbake p det.

Han ringte meg opp igjen etter en liten stund og sa at han flte det p samme mte, og at han synes vi burde prve vre kjrester. Men da var det ingen vei tilbake til bestevenner, og det visste jeg. Det var risiko jeg tok fordi jeg ikke orket leve med late som om jeg ikke likte han, nr jeg egentlig likte han s utrolig godt.

S til tross for avstanden, s prvde vi. Og det funket.

Fredrik og jeg var hos hverandre hver helg. Vi hadde annenhver helg hos hverandre, og gikk p hver vr skole 4 timer unna p hverdagen. Vi hadde et utrolig godt forhold, tross avstanden og utfordringene det hadde. Det har sine ulemper vre i et avstandsforhold, men man vet det inne i seg nr man fler at noe er virkelig verdt satse p.Man m kjenne p det selv.

Kan ikke si jeg angrer p det den dag i dag.





- Noen bilder fra perioden nr vi var i avstandsforhold

For de som lurer s innrmmer jeg gjerne at jeg fortsatt er veldig, veldig glad i Fredrik. Han har gitt meg den strste gaven i livet, snnen vr, og s mange fine minner. Han er det beste valget jeg har tatt.

MIN STRSTE FRYKT.

I natt hadde jeg mareritt om fdsel IGJEN. Det er faktisk andre gangen bare denne uken.

Lignende mareritt jeg hadde i svangerskapet nr jeg slet som verst. De handler ofte om at jeg er hygravid og at jeg er i Gjvik (av en eller annen grunn?) og at jeg blir tvunget til fde, s drar jeg ut med mamma og vi kjrer land og strand for finne et sykehus som kan ordne keisersnitt for meg. Bde lillehammer, Gjvik, og andre i nrheten (Toten ogs, men der er det jo ingen sykehus, haha!) Ingen kan, og jeg blir sinnssykt stressa og jeg griner, griner, og griner enda mer. Ofte er det en eller annen jordmor som forteller meg at "N M du bare fde" og jeg kjenner meg s stressa og jvlig, husker at jeg ser p hendene mine i drmmene og at jeg skjelver helt vilt. Har ogs rier i drmmene og kjenner at hjertet mitt slr s fort at jeg tror jeg skal d fordi jeg er s redd.

Gr det an ha fdeangst nr du ikke en gang er gravid? I s fall m jeg ha det. Tror jeg skal skaffe meg hjelp.

Leo gull 4/5 mneder♥

N VAR DET P TIDE...

At jeg fikk satt meg ned laget en kollasj!

Helt fra jeg startet opp bloggen har jeg hrt med jevne mellomrom at jeg (!) faktisk ligner p Jennifer Lawrence! Det kom som et gigantisk sjokk frste gangen jeg fikk hre det i kommentarfeltet, men s var det langt fra siste gangen jeg kom til hre det - noe jeg faktisk trodde. Dere som har fulgt med i kommentarfeltene har jo sikkert ogs ftt med dere at det faktisk har dukket opp en del av disse "Du ligner litt p Jennifer Lawrence" kommentarene. Ikke at jeg har noe i mot det alts, hun er jo bare helt nydelig!!

Bilde fra meg i sommer hvor jeg enda hadde lysere hr!

Nja.. Jeg vet ikke, jeg. Jeg synes egentlig ikke vi ligner s? Hva synes dere da?

JEG ER ET DRLIG FORBILDE

Jeg har aldri hatt noe i mot mennesker som har foretatt plastiske operasjoner. Aldri har tanken sltt meg at dette er mennesker som er mindre verdt enn meg selv, eller at det er synd p de. Eller jo, det er kanskje synd p dem. Fordi de blir stemplet som mindre intelligente som har tatt et valg de fler er til det beste for seg selv.

Kanskje det har noe med at jeg har blitt oppdratt til vre fordomsfri? Kanskje det har noe med at jeg vokste opp med at det var en del snakk, ikke oppfordringer, om plastiske operasjoner? For det er det jo ogs en ganske stor forskjell p.

si at de som tar silikon oppfordrer til at alle andre skal gjre det, blir som si at noen som kjper seg noe oppfordrer til at alle andre skal kjpe det samme.

Hvis du gr hele livet og hater noe ved deg selv som begrenser deg fra gjre det du vil i livet ditt: Skal du g hele livet vre ulykkelig med deg selv fordi samfunnet mener at det er galt om du gjr noe med det?Skal det flge samfunnets normer vre viktigere enn at du faktisk har det godt med deg selv og lever et godt liv i en kropp og med et ansikt du har det bra med?

Jeg mener ikke at bare man ikke synes nesen sin er s fin en dag, s skal man lpe ned drene p fornebuklinikken. Jeg mener bare at vi m ha rom for alle mennesker i samfunnet vrt, og det minste vi kan forvente av hverandre er aksept nr noen velger ta et tungt valg ved foreta en operasjon fordi man har hatet nesen sin hele livet sitt.

"Men hvis du ikke liker nesen din, da m du bare akseptere deg selv istedenfor fokusere p det du ikke liker ved deg selv"

Her snakker vi tidenes mest brukte argument fra de som aldri virkelig har opplevd vre p bunnen fordi de har hatt det vondt med seg selv og slitt med komplekser.Livet har ikke noen one-size fits all lsninger p alt. Noen ganger tror jeg faktisk vi bare m akseptere akkurat det.

Jeg skulle s inderlig nske at alle mennesker i hele verden bare kunne vre fornyde med seg selv, akkurat slik de er.Da hadde vi nok sluppet unna mye kroppspress som var basert p mennesker som har "fikset p" alle kroppsdelene sine og designet slik de ville ha bde rumpe, mage og pupper. Jeg skulle nske. Men slik er det ikke, og da m vi faktisk forholde oss til dette p den sunneste mten vi kan.

Jeg har hatt et par hundre diskusjoner med mamma om dette med plastiske operasjoner. Vi er p to forskjellige planeter akkurat der, og mamma mener at det ikke hjelper fikse p nesen din hvis det er i hodet problemet ligger. Mamma, jeg er helt enig i det. Kunne ikke vrt mer enig, faktisk. Men nr problemet ligger p nesen din, akkurat der, og du sliter med komplekser p endte ret og har det vondt med deg selv: Jo, da vil jeg si meg rimelig sikker p at operere nesen hadde lst det problemet akkurat der.

Det betyr imidlertid ikke at det er noen "quick fix" og at man skal lpe ned operasjonsbordet bare "fordi"

For det skal aldri handle om at du vil foreta plastiske operasjoner fordi andre har kommentert noe ved deg, selv om man ikke akkurat kan skylde p mobbeofferet som har blitt mobbet p grunn av nesen sin hele livet nr hun fyller 18 og velger operere den. Det er ikke disse menneskene som skal leve ditt liv, det er du. Det hjelper ikke hvor mange som forteller meg at jeg har kjempefin hake hvis jeg grter meg i svn hver dag fordi jeg synes den er s stygg selv.

Jeg oppfordrer p ingen mte noen av dere som leser dette, og da spesielt dere unge jenter, til begynne spare til plastiske operasjoner, men hvis du har slitt med komplekser i revis og har det vondt med deg selv s skal du ikke la noen fortelle deg indirekte at du ikke er verdig et godt liv i en kropp du klarer leve i. For det er vi alle.

"Hva skjedde egentlig med deg og Fredrik?"

Fr dette sprsmlet s innmari ofte bde av kjente og ukjente og selv om jeg forstr at mange fortsatt er nysgjerrig, s vil jeg bare si i fra om en ting.

Selv om jeg er fullt klar over at "jeg har lagt opp til det selv" til en viss grad nr jeg utleverer livet (og noen ganger ogs privatlivet) i det offentlige rom, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem og sprre meg om alt mulig. Det br, etter min mening, g en grense for alle mennesker. En grense for hva som er hflig, og hva som er ndvendig sprre om - spesielt om du har sett eller lest at jeg har gitt beskjed om at det er ett eller flere sprsml jeg nsker meg frabedt.

"Men du m jo nesten regne med det nr du er toppblogger"

Tja, det kan du jo mene. For meg er jeg bare Jessica. Og selv om jeg elsker skrive om hverdagen min, tanker og livet vrt sammen p en mammablogg - s betyr ikke det at alle har rett til sprre meg om alt, uavhengig av hvor personlig det er.

Det blir jo klart noe annet med venner og familie, og de aller nrmeste har jo selvflgelig vite hva som har skjedd. Ikke fordi jeg har flt at jeg mtte ha si det til dem, og heller ikke fordi noen har noe krav p vite noe, men fordi jeg har flt det har blitt mest riktig nr det kom veldig brtt p alle sammen.

Jeg vil bare at alle skal vite at selv om du selvflgelig har muligheten til sprre meg, i og med at kommentarfeltet er oppe hele tiden og ingenting blir slettet, s ber jeg dere om vr s snill la vre. Jeg synes egentlig det skulle vre ganske undvendig si i fra om dette, men det ser ut til at jeg blir ndt til det nr det kommer inn s mye og jeg begynner kjenne meg litt lei av det, selv om jeg selvflgelig forstr nysgjerrigheten og at dere synes det er kjipt at jeg ikke deler det.

Og vr s snill, ikke legg meg til p facebook for s snakke til meg som en venn i flere minutter fr du spr omHva som egentlig skjedde med meg og Fredrik? Det skinner veldig igjennom hvorfor du begynte snakke til meg i utgangspunktet og det fles veldig leit for meg at noenbruker meg p den mten. Hvis dere skjnner?

Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men jeg gleder meg til finne det ut.

Hper alle leserne mine har en god kveld♥

Hvordan jeg fikk kroppen min tilbake

Dette er et innlegg som handler om kropp/trening og siden dette har en tendens til f folk til g helt bananas t i kommentarfeltet ber jeg dere om la vre i det hele tatt lese innlegget om det ikke er noe du finner interessant eller om du kjenner at du ikke klarer se bilder av en kropp uten mtte seksualisere den eller skrive stygge gloser til meg personlig. Jeg ber dere vennligst scrolle forbi eller klikke dere ut om dere kjenner at dette treffer dere. Dere er herved advart.

Jeg nsker ikke oppfordre til vektreduksjon hos mine yngre lesere. Dette innlegget blir skrevet fordi mange mdre som har ftt et eller flere barn lurer p hvordan jeg klarte f min kropp tilbake etter svangerskapet med Leo hvor jeg gikk opp 25 kg til sammen. Ettersprselen har vrt spass stor at jeg har valgt lytte til hva leserne mine vil ha. (Understreker at jeg ikke er en kostholdsekspert og at jeg heller ikke tror det selv; Men at jeg har gjort mye research i forbindelse med min egen vektnedgang og at jeg har egne erfaringer innenfor dette)

Jeg har blitt skikkelig OBS p skjulte kalorier i matvarer etter perioden hvor jeg gikk ned omtrentlig 15 kg.

Jeg kan frst skrive litt om hvorfor jeg valgte g ned nr jeg enda hadde en liten baby ta vare p. Nr jeg enda ammet var ikke vektnedgang en gang et tema, og jeg rder p ingen mte til slanke seg nr man ammer. Det er ikke bra og br unngs! Nr det var 2-3 mneder siden fdsel hadde jeg "bare" gtt ned 10 kilo. Prvde ikke tenke noe p det, for alle rundt meg sa at "Det kom til g seg til, du m bare gi det litt tid!" nr jeg uttrykket min "bekymring". Jada, jeg kommer jo til g ned, jeg trenger ikke bekymre meg.

Men s gjorde jeg ikke det. Og nr du er vant til veie 45 kg, s er det ikke s morsomt ikke kjenne igjen seg selv nr man ser seg i speilet nr det har gtt noen mneder siden fdsel. Jeg flte meg uvel og ekkel. Det var utrolig skremmende og ukjent for meg se slik ut. S da bestemte jeg meg for at det var nok, og jeg fant den motivasjonen jeg trengte. I starten unnet jeg meg ting, jeg utelukket ikke helt matvarer (fordi det for meg handlet om mengde og begrensninger), men i de verste og lengste periodene levde jeg p streng diett og det var hardt. Men nr jeg ser tilbake p det n, og hvordan jeg fler meg kroppslig i dag, s var det absolutt verdt det for meg.

Nr jeg n i ettertid har ftt sprsmlet "Hva gjorde du for klare det?" S har jeg lurt litt p hva jeg burde svare. Burde jeg pynte p det, slik at ingen fler jeg "oppfordrer" noen til g ned i vekt? Burde jeg ikke heller st p at ingen av dere trenger det, og at alle er fine som de er?

Jeg har kommet til at alle er fine som de er, selvflgelig. Men ogs at det ikke hjalp meg det spor nr jeg uttrykket hvor fryktelig jeg flte meg i "den gamle kroppen min". Det hjelper ikke hvor mange det er som forteller deg at du er fin nok som du er, hvis du fler deg helt jvlig og blir smlig deprimert hver gang du ser deg i speilet. Det handler ikke om hva andre sier, men hva man synes selv. Og snn er det rett og slett bare.


FR OG ETTER. Bildet til venstre er fra mai, det andre bildet er tatt i dag. Denne gangen valgte jeg beskjre vekk puppene fordi jeg fr s innmari mye tyn. Jeg vil kun vise hva jeg har oppndd og forhpentligvis vre en inspirasjon for andre.

Mitt rd til de som nsker g veien jeg har gjort er flgende:

- Sett deg ett ml av gangen. Hvis du er fryktelig avhengig av lettbrus eller godteri s ikke kutt ut fullstendig i starten, men kutt ned gradvis - da er det strre sannsynlig at du klarer holde deg uten sprekke. Og noe som virkelig har vrt avgjrende for meg: Ikke spis bare for spise. Jeg elsker mat og kunne spist hver time i lpet av dgnet om jeg hadde mulighet, men det kunne jeg ikke gjre nr jeg skulle n mlet mitt.

- Ikke vei deg hver dag. Det kan bare fre til at du blir skikkelig opphengt i selve vekten, og det er egentlig ikke ndvendig i det hele tatt. For meg hadde ikke selve tallet som kom frem p vekten s mye si, men hvordan jeg flte meg nr jeg s meg i speilet.

- Motivasjon - Denne kan jeg egentlig ikke hjelpe dere s mye med, for det er noe du m finne selv. Du M ha nok av motivasjon. Mange mister motivasjonen etter en stund, fordi vektnedgangen kan stoppe opp etter en stund selv om du ikke endrer de gode vanene dine. Holder du p lenge nok og kommer deg forbi denne "knerka" kan jeg love deg at du kommer lenger.

- Du kommer ikke til se resultater med en gang, og det m man bare akseptere frst som sist.

- Kosthold er viktigst. Dette overrasket faktisk meg skikkelig nr jeg leste et utfyllende innlegg om det p nett, men vektnedgang havner faktisk aller mest om hva du spiser, og ikke hvor mye du trener.

Og noe ganske viktig! Du m ikke leve p treningssenter for kunne g ned i vekt. Jeg har aldri satt min fot inne p et treningssenter, men jeg elsker derimot jogging og gjr gjerne hjemmetrening med Leo! Han gjr det tusen ganger morsommere. Det finnes ogs utrolig mange fine hjemmetreningsvideoer p youtube, og jentene som er i dem er motivasjon bare i seg selv! Haha!

Hvis dere har noen sprsml er det bare stille dem. Hper at alle kan holde en saklig tone i dette kommentarfeltet, selv om jeg ser for meg at det blir fryktelig vanskelig.

PS: Hvis du ikke liker se bilder av kropp/kroppen min s forstr jeg egentlig ikke hvorfor du klikket deg inn, men jeg gjentar: Klikk deg ut eller scroll forbi. Det er ingen som tvinger deg inn p denne bloggen for se bilder av meg, det velger du helt frivillig.

Tusen takk!

Jeg er helt ferdig...

Dere gjenkjenner kanskje stedet allerede? Haha!

Er helt vilt glad i denne lille gutten♥

Vi har vrt borte p besk i kveld, s Leo har som vanlig ftt masse oppmerksomhet - noe han eeelsker. Jeg har helt rlig hatt noen fryktelige dager de siste dagene, har vrt mye nedfor og flt meg helt p tryne bde fysisk og psykisk. Jeg har vrt en del lei meg. Jeg har ikke sovnet fr klokken 5 p natten og hatt usedvanlig mange mareritt. Har rett og slett vrt ganske ferdig og flt meg langt nede, men visste ikke helt om jeg skulle skrive det her inne fordi jeg fr s mange beskyldninger om skrike etter oppmerksomhet og sympati. Er helt rlig ikke interessert i f noens sympati, bare forstelse.

Det kan jo mulig forklare hvorfor det har vrt litt drligere innlegg i det siste, men det vet jeg ikke om dere har lagt merke til eller ikke? Da har dere hvert fall en forklaring, for det fortjener dere. Og heldigvis har jeg verdens fineste og beste lillemann som hjelper meg opp hver gang jeg er nede♥

Kvelden i kveld har i hvert fall vrt et stort hydepunkt for oss, og vi ser frem til neste uke med utrolig mange nye hydepunkter ogs!

Klem♥

5 TING JEG HATER HRE

(Dette er ikke innlegget jeg snakket om i forrige blogginnlegg)

1. Hvis jeg er ute med venner eller generelt ute og koser meg med andre enn Leo, og jeg fr sprsmlet "Hvor er babyen da?" i en frekk, spydig tone. Nei, alts, hva tror du da? At jeg har gjemt han i lommen min eller at han har noen til passe seg et annet sted?

2. Dette er ikke noe spesifikt jeg ikke liker hre, men handler mest om hvor falske enkelte mennesker er om dagen. Det viser seg nemlig at noen bekjente av familien min har brukt mye tid og energi p skrive mye stygt i kommentarfeltet mitt, og jeg ble s forferdelig sjokkert nr vi fant det ut. Det morsomme er at innimellom de stygge kommentarene dukker det opp "h, for en flink mamma du er! S utrolig imponert og stolt over deg! Hilsen *fulle navn*" Alts, hvor falsk gr det an vre? Det er greit ikke like meg og det jeg str for, men da m du pokker meg ha baller nok til st for det ogs. Karma, sier jeg bare.

3. "Dumme bloggere som ikke hjelper noe til i samfunnet" Jeg betaler skatt som alle andre som jobber (inkludert andre bloggere) og det at vi ikke gjr noe nytte for samfunnet synes jeg er bare tull. Hvis man har en pen blogg hvor man skriver om personlige ting som mange kan kjenne seg igjen i nekter jeg tro at det ikke hjelper noen som helst p noen som helst mulig mte.

4. "Hva tjener du da?" Og enkelte som bare fortsetter sprre selv om jeg tydelig viser at jeg vil holde det for meg selv. Hva skjedde med hflighet, egentlig?

5. "Barn skal ikke f barn" Vel.

Barn er ikke ensbetydende med umoden, uansvarlig, og ute av stand til ta vare p andre enn seg selv. Og ettersom man juridisk sett er barn inntil man er 18, s synes jeg dette taler for seg selv.



Et par dager etter fdsel. <3

Jeg valgte det

"Fler du ikke egentlig at du gr glipp av innmari mye nr du er mamma?" Akkurat det sprsmlet har jeg ftt hre mye i lpet av 2015. Av venner, bekjente, og tilfeldige mennesker.

Jeg fler faktisk ikke at jeg gr glipp av egentlig.. Noen ting? Jeg virker sikkert som tidenes mest uvitende menneske for dere som levde ut ungdomstiden til sitt fulle nr dere var p min alder, men glem ikke at det har jeg allerede ftt mine dose av. Lenge, fr jeg ble gravid. P en eller annen syk mte er jeg nesten litt glad for at jeg (blant annet) startet feste fryktelig tidlig. For hvis jeg ikke hadde gjort det, kan det jo tenkes at jeg ville flt at jeg hadde gtt glipp av veldig mye nr jeg ble sittende hjemme med en baby etter jeg fikk Leo og vennene mine var alle ute.

Og selvflgelig er det forstelig at mange tror jeg selv fler at jeg gr glipp av mye da, ettersom ytterst f av alle jeg kjenner vet alt jeg har opplevd og vrt med p.

Misforst meg ikke; Jeg vet jo at disse reneskal inneholde (Eller..ikke vet jeg egentlig hva samfunnet forventer om dagen?) mer enn bare festing. Men ogs studering, reising, finne seg selv-greiene (som jeg i grunn synes blir dumt begrense til ungdomsrene, da jeg personlig tror det er noe man egentlig gjr underveis hele livet)

Jeg vet at jeg p flere omrder har valgt den harde veien. Jeg gruer meg litt til neste r, for jeg kommer ikke til ha det like lett som de andre p min alder. Jeg m g p skole, ha Leo, ha et hjem jeg m holde orden p, og i tillegg jobbe. I tillegg kommer tid med de nrmeste, venner, og litt fri (inneklemt med lekser, innleveringsoppgaver, og tid til leve) Men det var mitt valg, og jeg var bevisst p det. Jeg kommer til klare det.

Reising har aldri vrt noe jeg har savnet. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare ikke er et reise-menneske? Jeg mener, jeg drar gjerne til Usa og syden, men om jeg fr ha med meg Leo er det kun et stort pluss for meg - og ikke noe som trekker ned. Og om jeg virkelig skulle f lyst til reise p egenhnd, s har vi s mange som mer enn gjerne vil se til Leo (nr han blir litt strre, s klart) s derfor er det heller ingen problem.

For vre rlig? Jeg fler ikke jeg gr glipp av noe. Jeg fr tid med venninner, jeg fr tid til dra ut, jeg fr tid til gjre det "alle andre" p min alder gjr. Jeg fler bare jeg har en ekstra bonus: det komme hjem til den jeg elsker mest, og vite at han er der uansett hva.

Jeg fler jeg fr det beste av begge verdener.

10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG

DEL2

Jeg har ftt noen kommentarer i det siste som gr p at jeg ikke er s personlig p bloggen min lenger, og det synes jeg er utrolig synd! Derfor bestemte jeg meg plutselig for dele litt mer om meg, som dere kanskje ikke visste fra fr av.

1. Jeg eeelsker shopping, og da mener jeg elsker. (Okei, nr jeg tenker over det s vet dere kanskje dette allerede?) Fredrik mener jeg er Nelly.com's strste kunde, men det er jeg ikke helt enig i. Haha!

2. Jeg har en del venner, men det er kun et ftall jeg faktisk tr i det hele tatt stole p. Det er fryktelig utmattende ikke fle at man kan stole p de man burde stole p, men det har jeg ofte store problemer med. Kanskje fordi det har vist seg s utrolig mange ganger, gang p gang, at det er s mange man ikke kan stole p? Likevel vil jeg ikke at det skal g utover de som faktisk fortjener at jeg stoler p dem.



3. Og nr vi frst er inne p venner..... Jeg setter uendelig stor pris p de jeg har som har stttet meg gjennom alt som har hendt. Jeg er veldig glad for at jeg fler at jeg er den samme i deres yne, og er veldig takknemlig for de jeg har blitt kjent med.

4. Jeg er fryktelig i mot pels og pelsindustrien og mener det jeg har sett av det her I Norge av programmer/dokumentarer er forkastelig. Sitter egentlig igjen med flelsen av at de som sttter pelsindustrien kun gjr det for provosere, fordi pels er ikke ndvendig for oss lenger og det gir oss ikke noe mer enn en jakke uten pels (for eksempel) som kan vre minst like varm. Tror det er p tide at verden vkner opp litt og forstr at vi ikke trenger pels. Og uavhengig av om at det finnes de som driver innenfor pelsindustrien som ikke bedriver dyreplageri (selv om jeg ikke helt forstr hvordan det gr nr dyrene er innelst i sm bur) s hjelper det egentlig ikke at de som driver dette p det de mener er en god mte, nr det tydeligvis er alt for mange som ikke klarer gjre det samme. Nei takk, jeg lever fint med fuskepels istedenfor ha p meg ting dyr har ddd for at jeg skal kunne fle meg fin i. Ellers tusen takk.



5. Jeg fler selv at jeg er et godt menneske som gjerne vil tro det beste om de fleste, men har lrt meg til ikke vre fullt s naiv og godtroende med tiden.

6. Jeg har ei bestevenninne som jeg har hatt siden 4/5 klasse og vi har et veldig godt forhold enda.

7. Jeg har fregner! Veldig f som faktisk tror meg nr jeg sier dette, men det har jeg alts. Selv om jeg hadde aller flest nr jeg var liten har flesteparten faktisk blitt borte n. (Kan ikke huske om jeg har nevnt dette tidligere for dere?)

8. Jeg er veldig glad i Larvik men kunne ogs tenkt meg bo i Oslo i fremtiden. Jeg er et skikkelig bymenneske! Men det vil selvflgelig ikke skje helt enda, da Leo fortsatt er veldig liten og siden jeg vil at han skal fle stabilitet i forhold til hvor hjem er for han.



- Meg som baby♥

9. Nr mamma og pappa valgte at jeg skulle hete Jessica tenkte de frst p kalle meg Vilde.

10. Jeg er egentlig ganske jente-jente, men samtidig er jeg fryktelig glad i playstation, typiske "gutte-filmer" og bruker gjerne dagen p sitte inne og spille i joggebukse med pizza p bordet. Haha!

nsker dere en super sndag♥

Hva skjer fremover?

Jeg har mine tvil om dagen. Burde jeg bare flytte? Vil jeg egentlig flytte? Br vi bare si opp leiligheten?

Jeg tenker alt for mye. Jeg overtenker og lager problemer som egentlig ikke er der i utgangspunktet. Jeg er litt redd for fremtiden og jeg bekymrer meg veldig mye mer enn det de fleste kanskje tror. Jeg m ske barnehageplass til Leo, men da m jeg vite hvor jeg bor om ett r. Jeg har reservert skoleplass her i Larvik, men jeg vet ikke om jeg bor her om ett r, og da m jeg ordne reservert skoleplass til det stedet jeg eventuelt flytter til. Alt er s forvirrende og vanskelig. Jeg har s mange sprsml, men alt for f svar til dem.

Jeg hper at dere ser at alt ikke er s sort-hvitt som det ser ut til. Og jeg skjnner at det kan se sort hvitt ut, ettersom jeg ikke kan dele absolutt alt.

Jeg skal vre rlig med dere om dette: Livet mitt har forandret seg veldig den siste mneden. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger.

Jeg begynner kjenne at alt som har skjedd faktisk har dratt meg langt ned i gjrma. Men jeg nekter la det skje. Av og til vil jeg bare gjemme meg vekk fra alt og alle, noe som er s ufattelig ironisk nr jeg blottlegger s mye av livet mitt her inne samtidig. Men jeg vet at gjemme meg vekk ikke vil gjre noe bedre. Jeg vet at Leo ikke hadde fortjent ha en mamma som gjemmer seg vekk.

Jeg liker ikke leve i usikkerhet. Det er vel egentlig det jeg vil frem til. Og det er vel egentlig det jeg fler at jeg gjr n.

Jeg skulle nske jeg kunne si at jeg ikke gruer meg til fremtiden, at jeg bare gledet meg og at alt var kjempeflott, men jeg gruer meg litt. Jeg er litt redd.

Til du som er feig

Hvordan kjennes det nr du trykker p "publiser"? Kjennes det bra?

Vet dere hva jeg har lrt det siste ret som blogger? At jeg aldri kan vre bra nok. Det kan ALDRI vre bra nok, og kravene som blir satt til meg er uoppnelige.

Nei, jeg holder ikke inne magen min p bildene av meg som jeg stolt postet i gr. Ja, jeg har gtt ned mye, jeg har jobbet drithardt. Er det s vanskelig bare si "bra jobba" uten provosere frem en diskusjon? Gr det ikke an rose andre mennesker lenger, og la det vre med det? I s fall har vi kommet til et punkt hvor samfunnet vrt er s trist at jeg bare vil sette meg ned i et hjrne og grte. Ikke av kommentarene jeg fr, men av menneskene som skriver dem. S forferdelig trist.

Ja, jeg holder armene mine oppe p bilder nummer 1. Og vet dere hvorfor? Fordi sist gang jeg postet et bilde av meg selv lettkledd her inne s hadde jeg armene vanlig ved siden av magen min, og jeg ble beskyldt for gjemme kroppen min bak armene (jeg sto helt vanlig???) og det faktum at jeg "egentlig er ganske feit". Ja, kjre dere. Jeg er 49 kg og feit. Der har dere meg. Gratulerer. Jammen ikke rart unge jenter lider av spiseforstyrrelser i samfunnet vrt.

S derfor tenkte jeg denne gangen at okei, da skal ikke armene mine vre p bildene i det hele tatt denne gangen - s slipper andre unge jenter lese i kommentarfeltet mitt at folk synes jeg er feit - og dermed muligens f det samme forskrudde kroppsbildet som noen av dere har. Men det var overraskende nok galt det ogs. Jeg holder ikke armene mine oppe p bildet nr 2, selv om man kun kan se litt av den ene armen. Hvordan forklarer dere at kroppen min ser lik ut der? Nei, akkurat. Er det s vanskelig akseptere at det er slik jeg ser ut?

Er det s grusomt innse at noen faktisk har trent og jobbet hardt for n mlet sitt?

Jeg kjenner at jeg blir helt rdvill og bekymret for hvordan samfunnet vrt kommer til se ut om et par r. Og ja, Leo mtte sitte ute i vognen sin godt pakket inn i de 4 minuttene det tar g ned p kjpesenteret i sentrum. Og vet dere hvorfor? Fordi vi var helt tom for smertestillende, og som dere vet er Leo syk. Helt tomme! Jeg hadde ingen jeg kunne ringe for passe ham s lenge. Alle venner, bekjente, og familien til Fredrik var enten p jobb, bortreist, eller i egen mammapermisjon, dermed kunne jeg ikke ringe. Noen av de andre har jeg ikke nummeret til, fordi jeg fikk ny mobil for 4 dager siden... Og for vre rlig s hastet det litt - jeg villeikke at Leo skullle sitte med feber og ha vondt.

S ja, jeg, den forferdelige moren som jeg er, pakket Leo godt inn i bde ull og dress, for s g ned p kjpesenteret 4 minutter gange unna for kjpe mer smertestillende og andre ndvendigheter som har med at han er syk gjre. Nr jeg frst var der og han hadde ftt bde smertestillende og annet og var p vei inn i drmmeland, s tenkte jeg det var like greit bare kjpe de aller siste julegavene. Det ville ikke forandret noe om jeg hadde kjpt de siste julegavene eller ikke, ned dit mtte jeg uansett. For Leo!!

Det er s ufattelig mye dere ikke ser. Kan dere ikke vente med dmme fr dere i det minste har spurt meg?

S du, din lille feiging som sitter leter etter ting du kan rakke ned p som har med meg gjre, hva tjener du p det? Hva vil du oppn? Hva oppnr du? Er det ikke trist aldri kunne se noe positivt i noe? Er ikke det et forferdelig trist liv leve?

Jeg vil takke alle dere som sttter og som forstr. Jeg ser dere, og det betyr faktisk s uendelig mye for meg at dere alltid er der. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg forstr forferdelig godt at flere store bloggere stenger kommentarfeltet sitt, for det er slitsomt med folk som pirker p absolutt alt. Det er ikke til stikke under stol, enda jeg har valgt opprette offentlig blogg. Enda jeg har valgt dette helt selv.

Jeg kan ikke tilfredsstille alle. Livet funker ikke snn. Men ingen kan komme og fortelle meg at jeg ikke har prvd.

JEG VIL PNE MEG FOR DERE.

Jeg er forberedt p skjellsord, hat og massiv kritikk: Men vet dere hva? I dag har jeg lyst til ikke bry meg s mye. I dag vil jeg bare gi litt faen, og vise meg frem. I dag fortjener jeg skryt.

Hvis du lett lar deg provosere av nakenhet/kropp m du IKKE lese videre, og hvert fall scrolle deg forbi bilder.

Jeg har tidligere skrevet om strevet etter sommerkoppen. Et helvetes strev som ikke gjr deg noe lykkelig, og det er virkelig sant. Det gjorde meg ikke lykkeligere se magen min bli flatere og flatere, og til slutt ganske markert. Jeg ble ikke mer glad. Jeg fikk ikke mer livsglede. Jeg fikk en kort "Oi, n ser jeg bra ut" som ble borte p et blunk. Det er ikke ekte lykke.

Etter det lot jeg vre trene. Jeg hatet trening. Jeg hatet gym. Jeg spiste hva jeg ville, men likevel veide jeg 45 kg. Jeg gikk ikke opp et gram, men jeg spiste masse dritt. Jeg prvde til og med legge p meg en periode ved at jeg spiste Mcdonalds i en uke. Resulatet? Jeg gikk ned en kilo. Ned!

Nr jeg frst ble gravid tok kroppen min til seg alt den kunne av mat/nring siden jeg hadde vrt undervektig s lenge. Jeg spiste plutselig dgnet rundt. Det er ikke uten grunn at jeg gikk opp fra 45 til 70 kg. Jeg var SVR! Men det var greit, og jeg var glad, endelig la jeg p meg. Om s det var litt for mye, samme det. Da fikk i hvert fall babyen min alt den skulle, og han la p seg kjempefint. Noe han til info fortsatte med etter at han ble fdt.

Og plutselig s jeg meg i speilet. Jeg kjente ikke meg selv igjen etter fdselen. Det var skummelt og veldig nytt. Jeg hadde alltid hatt den samme kroppen, og plutselig flte jeg meg helt fremmed. Jeg flte meg ikke som meg selv lenger. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i disse tankene som nybakt mor, selv om vi ikke helt tillater oss si det foran andre enn i hodene vre. For ordens skyld: Jeg nt barseltiden. Jeg spiste masse pskeegg nr psken kom to uker etter at Leo kom til verden. Jeg koste meg med masse god mat og lot meg IKKE pvirke av kroppshysteriet i tiden rett etter fdsel.

Men nr hverdagen etterhvert inntraff ville jeg jobbe litt. Jobbe for f tilbake kroppen. Ikke like tynn, og ikke 45 kg, men en sunn kropp som jeg faktisk hadde jobbet hardt for f - ikke bare ftt kastet etter meg selv om jeg spiste burger hver dag. S det er det jeg har gjort.

Ikke har jeg sultet meg, ikke har jeg trent meg i hjel, men folkens: Det gr likevel an f tilbake kroppen sin etter fdsel. 

For jeg var overhode ikke en av de som kunne "hoppe rett i de gamle buksene mine andre dagen p sykehuset" Eh, nei. Absolutt ikke.

Dere som har lest bloggen min over lang tid vet at jeg ikke er typen til poste massevis av lettkledde bilder av meg offentlig. Og jeg vet jeg kommer til f slengt etter meg at jeg bidrar til kt kroppspress n. Jeg fler ikke at jeg gjr det. Jeg vil at vi skal akseptere hvordan kroppene vre er, selv om jeg personlig ikke flte meg komfortabel med 15 kg ekstra etter endt svangerskap. Da m jeg f lov til gjre noe med det. Og jeg skal love dere at det har vrt hardt for meg. 

Jeg fortjener ogs like mye skryt som de som poster bilder av mammakroppene sine med mager fulle av strekkmerker. Det er ikke min feil at jeg ikke har ftt strekkmerker p magen.

Jeg har jobbet for hvordan jeg ser ut n, og jeg er veldig stolt av meg selv.

Og det skal absolutt alle mdre vre uansett kroppsstrrelse, antall strekkmerker, og klesstrrelse. 

MAMMAKROPPEN SER SLIK UT

Jeg br vel egentlig skrive om dette nr jeg har ftt samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt la vre lenger.

Over alt p nettsider ser jeg Slik er mammakroppen eller Slik blir kroppen etter en graviditet sammen med bilder av overvektige/strre damer med strekkmerker og hengemage.

Hvorfor fler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du fr etter du har ftt barn?

Mammakroppen ser ikke ut p en bestemt mte, p samme mte som at en kvinnekropp ikke ser ut p en bestemt mte. Eller en mannekropp, for den saks skyld.


Rotehjemmet og jeg♥

Det er ikke slik at du m ha hengepupper eller hengemage for kunne vre stolt av at kroppen din har vrt gjennom graviditet og fdsel, selv om mange av oss fr det.

Jeg skjnner at man skal kunne si seg stolt, men det m man ogs kunne gjre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne vre like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det vre med at alle kropper er forskjellige og kommer ogs til se forskjellige ut etter fdsel? M vi stigmatisere at kroppen kommer til se snn og snn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til vre forskjellige, og vi m gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mange av oss ikke har magen full av strekkmerker.

en slutt p ryktene

Hei dere.

I dag orker jeg ikke flere pminnelser om at Fredrik og jeg er jo sammen fordi det ser snn ut p bilder, eller Hvorfor lager du frokost til Fredrik om dere ikke er sammen? og tusen andre rett ut teite sprsml.

Leo er snart 8 mneder gammel, og hele sitt liv har han bodd sammen med mammaen og pappaen sin. Tenk det, hele livet hans. Det er alt han kjenner til. Han liker ikke vre borte fra mammaen og pappaen sin, eller vre borte fra en av oss. Barn merker mer enn vi tror, og jeg kjenner snnen min inn og ut: Han merker nr Fredrik ikke er tilstede. Det ser jeg p det store smilet hans som kommer frem nr Fredrik kommer hjem fra jobb, eller nr Fredrik kommer tilbake fra et overnattingsbesk hos noen venner.

Leo trenger at vi tar dette langsomt. Leo trenger venne seg til at mamma og pappa ikke skal bo sammen i fremtiden. Og da er det ikke til det beste for han at jeg hiver meg p det frste toget til Gjvik av ren egoisme. Det er i grunn ikke s mye diskutere, ettersom jeg vil si meg rimelig sikker p at jeg vet hva som er best for mitt eget barn i akkurat denne situasjonen. S hvis du personlig mener at det er rart at jeg spiser ved samme bord som eksen min nr vi har et barn sammen, s ja vel. Da fr du bare synes at det er rart.

Jeg kan lage frokost til faren til barnet mitt uten at det trenger bety at vi er sammen igjen.

Jeg kan dra ut spise med faren til barnet mitt (og Leo da) uten at det trenger bety at vi er sammen igjen.

Jeg kan til og med vre s grn at jeg kan gi Fredrik en klem uten at det trenger bety noe som helst.

Husk at man kan skjule mye. Dette er en offentlig blogg, og jeg tenker nye gjennom hva jeg poster for at ingenting jeg poster her inne skal fre til noe negativt for verken meg selv, Fredrik eller Leo i fremtiden.

Jeg forstr om det blir litt mye brudd-snakk om dagen her inne, og jeg hper at dere ser bort i fra disse innleggene om dere synes det blir litt mye. Jeg tenker det er bra at jeg har bloggen til f avkreftet alt av rykter og ting som blir sagt, dessuten er det godt for meg f skrevet ut. Noen ganger fles det veldig ndvendig for meg, slik som i dag.

Jeg hper dere har hatt en fantastisk helg. Jeg gleder meg til den nye uken og alt Leo og jeg skal finne p, og selvflgelig f delt alt med dere her inne♥

3 X OM MEG!

N er det mange som har etterlyst bli hedre kjent med meg, s derfor fikk jeg laget et lite fakta innlegg som har vrt en gjenganger p andre blogger den siste tiden. Hper det ble bra!

3 TING JEG LIKER

Gode hrdager!
Shoppingdager i Oslo med Leo og familien
sove til langt p dagen.


3 TING JEG IKKE LIKER
Arrogante mennesker som overser deg totalt
Utroskap
Lk


3 FAKTA OM MEG

Jeg har egentlig fregner og skjnnhetsfflekk som jeg sminker vekk hver eneste dag.
Jeg er veldig glad i diskutere.., noe familien fr lide for. Haha!
Jeg elsker skrekkfilmer og er sikker p at jeg har sett absolutt alle p netflix sikkert fem ganger.

3 TING JEG NSKER MEG

Sydentur!!! Savner sol allerede..
Ismaskin tilgjengelig p kjkkenet, gjerne der hvor kaffemaskinen er integrert.
Langt og fint hr, som ikke er extensions!

3 TING JEG BURDE

Rydde i det gigantiske klesskapet!! Og hive ut 90% av klrne mine, som jeg faktisk aldri bruker..
Ordne Internett her hjemme.. Hehe
Lre meg g skikkelig fint p skikkelig hye heler

3 TING JEG ER FLINK TIL

ta p meg to forskjellig sokker hver bidige dag
knuse iphonenen min.
Og det aller viktigste: vre mamma <3


3 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

holde klesskapet ryddig.. Gr det egentlig an?
holde tidsfrister. Hahah, uff!
vre tlmodig p drlige dager.

3 TING JEG SKAL I NOVEMBER

Komme meg mer ut og nyte hvert sekund!
Handle inn til min nye garderobe!
F svart p den hersens sprsmlsrunden dere dessverre har ventet p i evigheter. Sorry ❤️

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Pinnekjtt p julaften!
Til Leo reiser seg eller krabber for frste gang (han klarte komme seg bittelitt avgrde for noen dager siden, hilsen stolt!)
Til 18-rs dagen min i juni neste r, fy flate det skal bli deilig slippe hre at jeg er et barn!

3 TING SOM GJR MEG AVSLAPPET

Badekar
Musikk (gjerne begge deler samtidig)
Serier i senga p late dager

3 TING SOM STRESSER MEG

Ubesvarte meldinger og mail
At jeg snart er 18!!!! Da er det jo bare 12(!!) r til jeg er 30?!?
At bussen gr om en halv time og at jeg enda sitter i sofaen med dyne, grsdagens sminke og i underty. Jepp!!

Stor klem!

20 SPRSML OG SVAR

1. Kan du beskrive deg selv med 5 ord?
- Glad og omsorgsfull. Bestemt, engasjert, og godhjertet.



2. Hva har du alltid i vesken?
- Bleier, sinksalve, og morsmelkerstatning gr det mye i! Vent, mente du vanlig veske?

3.Hvilke nettsider/apper besker du daglig?
- babyverden, facebook, instagram, blogg.no (naturligvis) i tillegg til side2.

4. Hvem ringer du til nr du er sint/lei deg?
- Det kommer litt an p. Som oftest mamma, venner, eller Fredrik.

5. Hva bestiller du p caf?
Cappuccino eller frappe med lite sukker.




6. Hva var det siste du skriblet ned p papir?
- Husker ikke sist gang jeg gjorde det? Litt skremmende egentlig, bruker bare mobilen!

7. Hvilkeuvaner har du?
- Jeg er ufattelig sta!

8. Har du en melding eller beskjeddu aldri kommer til glemme?
- "Du er gravid" !



9. Fler du deg ung eller gammel for alderen?
- Litt begge deler, tror jeg. Jeg fler meg veldig ung fysisk, men psykisk fler jeg meg kanskje litt eldre?

10. Har du en eller flere sanger du aldri gr lei?
- Jeg gr sjeldent lei sanger som bringer frem gode minner.

11. Har du noensinne vrt i en ambulanse?
- Ja, det har jeg, - og det har jeg ogs skrevet om tidligere her inne.

Nr jeg hadde sovnet fra en flaske som trrkokte (etter jeg hadde kommet meg ut) ringte jeg legevakten og forklarte situasjonen, og de svarte "Eh. Du m ringe 113 n!" Det var en vilt traumatisk telefonsamtale. Jeg har aldri vrt s livredd fr! Fikk heldigvis roet meg litt nr ambulansen kom.



12. Har du noen piercinger?
- Nei, og det vil jeg ikke heller. Jeg har hatt i navlen (Angrer dypt og mye) Og jeg hadde i tungen som 14-ring. Skjnner ikke hvorfor jeg gjorde det? Jeg angrer ikke like mye p den i tungen ettersom den ikke har gitt noen synlige arr (overfladisk, ja)

13. Hva synestdu om tatoveringer?
- Det er fint p de som kler den type "stil" om jeg kan si det? Jeg vil imidlertid ikke ta noen selv, og er glad jeg aldri har gjort det tidligere nr jeg har hatt lyst p.

14. Norge p sitt beste?
- Om sommeren i Stavern kanskje?



15. Hva var det siste du kjpte?
- Gave til min storesster som jeg kjpte i stad!

16. Hva gjr deg trist?
- Mobbing. Mennesker uten evne til sette seg inn i andres situasjon. Kjenner at jeg ogs blir fryktelig trist av flyktningsituasjonen. Og kanskje enda tristere av at det m bilder til av en dd liten gutt i media fr folk forstr at dette er alvor og at vi m hjelpe med det vi har. Tenk s mye vi ikke ser, og som vi aldri kommer til se heller fordi det ikke gir media klikk?

Folk som ikke bryr seg om det som ikke berrer dem selv. Mennesker som uttaler seg om ting de ikke aner noe om.

Jeg kjenner ogs at jeg blir veldig trist av fordommer, dyreplageri, og pelsindustrien som skulle vrt lagt ned for mange r siden. Jeg skal ikke skrive flere tusen avsnitt, men stort sett gjr elendighet meg veldig trist. Fattigdom g.





17. Hvilke idretter har du vrt innom?
- Gud, hvor skal jeg begynne! Ridning, ballett, innebandy, fotball, hndball, turn. Husker ikke resten, men har gtt p mye nr jeg var yngre! Det var viktig for familien min at jeg var aktiv, og det var jeg ogs, for si det p den mten!

18. Hva gjr deg glad?
- Venner, familie, kjreste. God mat, og gode minner!

19. Om du kunne reist til et land akkurat n, hvor ville du reist?
- USA. Ville dratt p shopping og ligget p stranda med Fredrik og Leo. Og selvflgelig gtt lange turer med Leo i nye omgivelser!

20. Hvor er dine drmme destinasjoner?
- Det blir det samme som forrige sprsml!

Sprsmlene hentet jeg fra enmammablogg.blogg.no♥ Nyt kvelden!

DEN ALLER FRSTE GANGEN..

Min frste kjrlighetssorg...

Hendte da jeg inns at Justin Bieber aldri ville f mtt og blitt sammen med meg. Triste dager i 2009 skal jeg si dere. Jeg grt sammenhengende i 3 mneder og mamma visste ikke sine arme rd, stakkars.

Jeg m legge til at jeg var tidenes blodfan med veggene p pikerommet dekket av plakater, og at jeg grt snn ca daglig fordi "Han var s kjekk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg"


Min frste tatovering...

Har jeg aldri tatt. Og det er jeg egentlig veldig stolt over, for jeg har gjort mye annet som jeg slett ikke fikk lov til av min mor og far. Deriblant ta piercing i tungen som 14-ring med storessteren min sitt pass som legitimasjon. Anbefales IKKE!

Mitt frste kyss..

Hadde jeg faktisk allerede i barnehagen med min davrende gutte-bestevenn. Jeg hadde akkurat vinket farvel til mamma fr vi sto i vinduet og kysset. Haha!



Min frste ordentlige kjreste...

Hadde jeg i ttende klasse, og forholdet varte vel i 7 mneder. Jeg hadde drevet litt av og p med en fyr en stund fr det ogs, men nr vi bestemte oss for ikke g videre med det "kjempeserise" forholdet vrt grt jeg en kveld til Beyonce sin "broken hearted girl" fr ting var bra igjen. Med andre ord, ikke noe jeg anser som et srlig serist kjresteforhold!

Mitt frste mte med sminke..

Hvis du ser bort i fra de gangene jeg som barn tok mamma sin sminke, s begynte jeg prve meg i 11-rs alderen. Da gikk det i det hviteste pudderet jeg kunne finne i skuffene p badet, og den sorteste eyelineren under og over ynene. Ja, dere kan jo egentlig bare se det for dere. Jeg fikk jo egentlig ikke lov av mamma til sminke meg, s jeg husker jeg hadde besk av ei venninne nr hun kom inn og kjeftet p meg og ba meg fjerne sminken jeg hadde i ansiktet mitt med en eneste gang! Gjett om jeg ble flau..



Min frste flause..

Jeg var vel ikke mer enn 7 (?) r gammel, og jeg gikk p fotball, s denne gangen spilte jeg fotballkamp i en eller annen cup. Jeg flger plutselig ikke helt med, men skyter p mlet og tror at jeg scorer. Jeg hopper rundt som en gal og jubler p banen fr en lagkamerat kommer bort til meg og sier "Du vet at du ikke scorte?" Husker at jeg bare ville synke ned i jorden!

Jeg hadde egentlig skikkelig mange juicy bilder til dere fra diverse perioder her, bde som platinablond og ihjelsminket, uten yenbryn, og masse annet morsomt.. Men s finner jeg ikke laderen til pcen som bildene ligger p. Jeg fant likevel noen som dere kan se p og le godt til! Det kommer helt sikkert flere fremtidige innlegg hvor de andre bildene passer perfekt inn :-)

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

RHUNDRETS BILDE!

For noen mneder siden skulle jeg ta noen bloggbilder med kameraet mitt. Fredrik var opptatt med Leo, og jeg visste at jeg ikke kunne begynne mase p om at han skulle ta bilder av meg.

Dermed var det oss to. Selvutlseren og jeg. Vi har ikke sett hverandre siden glansdagene mine i 2009 nr jeg brukte makramekjeder og DC t-skjorter i lange baner, og det med god grunn. Men jeg ga det en sjanse.





Tja.. Hva skal man si? Dere ser jo hvordan det gikk. Jeg s at kameraet var p vei ned i bakken, og i det jeg lper mot kameraet for ta det imot (noe jeg selvsagt ikke rakk!) s gr selvutlseren av, og blitsen knipser meg i ynene 5 ganger p rappen. For si det snn, det ble ikke mye bloggmateriale den dagen.

Men det ble et fryktelig morsomt bilde, da.

JEG HAR VRT UTRO..

Her i huset er det nulltoleranse for utroskap. Kommer Fredrik noen gang til meg og forteller at han har vrt utro, s hadde jeg aldri i verden gtt videre med ham. Det er et alvorlig tillitsbrudd, og en skikkelig dealbreaker for meg. Jeg vet at jeg aldri hadde klart kunne stole p ham noen gang igjen. Jeg sier ikke at dette er den rette mten gjre det p, men det er sannheten for meg. 

Jeg mener heller ikke at bare det er barn innblandet, s skal man gjre absolutt alt for holde sammen. Joda, man skal selvsagt strekke seg langt, det er ikke det jeg mener. Jeg tror barn forstr og merker mer enn vi selv oppfatter, og jeg vet at hadde Fredrik og jeg hatt et elendig forhold, men holdt ut for Leo sin skyld, s tror jeg det til syvende og sist ville gtt utover Leo.

Jeg fler ogs jeg har et stort ansvar ovenfor Leo og hvordan jeg oppdrar ham. Jeg m lre ham at snn gjr man ikke mot kvinner, og at det ikke er akseptabelt p noen som helst mte. Dette tror jeg ogs er en medvirkende faktor til hvorfor jeg ikke ville ha tilgitt utroskap.


Jeg har vrt sammen med noen som har vrt utro mot meg, og det aksepterte jeg ikke. Jeg stakk, og angrer ikke et sekund p det.

Men jeg har ogs vrt p andre siden. Jeg har vrt utro selv. Det var ingen barn innblandet (selvsagt) og vi avsluttet etter hendelsen. Jeg tror kanskje jeg ikke hadde noe tro p forholdet i utgangspunktet, s derfor bare lot jeg det skje. Ikke at det er noen unnskyldning i det hele tatt, for det var jeg som hadde gjort noe galt - uansett hvor drlig forholdet var. Ekstremt drlig gjort av meg, og jeg skammer meg selvsagt veldig masse. Det er jo ikke verre enn ende forholdet fr du velger gjre noe med noen andre. 

Jeg hadde mye skyldflelse i ettertid. Etterhvert inns jeg at jeg enten kunne fortsette tenke p det i evig tid, eller prve komme meg videre.

Jeg har kommet meg videre. Jeg har forandret meg. Ville aldri i verden gjort det igjen. Og ville aldri, aldri gjort det mot min nvrende samboer. Synes det er s dumt nr noen ppeker at man ikke burde stole p noen som har vrt utro tidligere, for hvorfor skal man ikke det? Jeg er ikke den samme som jeg var den gang.

Faktisk s tror jeg alle trenger hre at gresset ikke ndvendigvis er grnnere p den andre siden, men heller der du vanner det.

Jeg lrte noe veldig viktig av det ogs, utroskap er aldri rett, og aldri, aldri verdt det..

JEG HAR INNSETT NOE

Vet dere hva? Jeg er Norges strste blogger i aldersgruppen 13-17 r! Jeg har fulgt litt med en stund, men jeg tror ikke jeg har innsett det fr n. Er ikke det ganske stort? Det fles ganske stort for meg.

Jeg har hatt en lang dag, med fryktelig f timer svn og masse vkentid p Leo. Er det ikke typisk egentlig? De dagene jeg har ftt masser av svn vil han gjerne sove en del p dagtid, men de dagene jeg knapt har ftt 4 stakkarslige timer p yet, da er han lys vken hele tiden. Det skal sies at det er ikke riktig s ille nr lillevenn ligger stirrer og smiler til meg. Da kjenner jeg at svn, det klarer jeg meg uten. Det gr fint. Helt fint, faktisk.







I kveld skal jeg ut spise p bryggen med ei venninne, det blir kjempedeilig! Fredrik skal vre hjemme med Leo og passe p at alt gr bra med ham etter en tff dag for lillemannen vr. Jeg skulle egentlig ha mast litt p ham slik at han ryddet litt p soverommet vrt til vi skal flytte, men i og med at 90% av tingene her inne tilhrer meg, er det noe som sier meg at det ikke er den beste ideen.

5 dager igjen til flytting! Jeg har forresten ftt foresprsel fra noen av dere om ha en video hvor jeg viser frem den nye leiligheten. Har dere lyst til det? Skrik ut♥ nsker dere en fantastisk kveld videre!!

MIN NYE KROPP

Kropp er viktig for oss. De stadig kende tallene p plastiske operasjoner som buk-plastikk og silikon viser dette tydelig. For ikke snakke om antallet slanke-reklamer p tv og i media.

Og kropp har ogs vrt viktig for meg. Det skal jeg rlig innrmme. Nr jeg hadde blitt gravid og ting hadde sunket litt inn, s kom den tanken som jeg tror ytterst f snakker hyt om. Hvordan kommer kroppen min til se ut? Kommer den, som mange pstr, til bli delagt?

Etter hvert som svangerskapet gikk, kom jeg frem til at uansett hvordan kroppen min kommer til se ut nr jeg er ferdig, s er det ikke noe gjre med. Det er jo snn jeg ser ut, og snn er det bare. Det fr jeg bare akseptere. Dessuten, s vil barnet ditt uansett veie opp for hvordan du ser ut. Man har jo tross alt bret frem et helt nytt menneske!



Nei, det er ikke snn det ser ut til. Bikinitrusen er bare litt stor der!

N har det gtt (s og si) 3 mneder, og jeg fler at den nye kroppen min begynner ligne p den jeg hadde tidligere. Jeg bestemte meg egentlig helt for ikke poste flere bilder av kroppen min, fordi jeg fikk s mye pepper sist gang jeg gjorde det, nettopp fordi jeg kanskje ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen 3 mneder etter en fdsel. Men jeg leste gjennom arkivet mitt, og fant et innlegg jeg tror jeg hadde godt av lese igjen.

"For vi m jo ha rom for alle typer kropper" Og det synes jeg faktisk er veldig sant. Kan vi ikke bare akseptere at alle ser forskjellige ut? Vi m ha rom for alle, og ikke bare gjennomsnittskvinnen.



Jeg nsker heller ikke stte eller provosere noen ved vise hvordan jeg ser ut. Som dere vet la jeg p meg 25 kg i graviditeten, s jeg vet hvordan det er fle seg stor. Jeg flte meg uvel dagene etter fdsel, og flte at alle s mye bedre ut enn meg. Men s slo det meg at jeg akkurat hadde bret frem et barn, og plutselig fltes det ikke s ille ut allikevel.

Med en gang jeg stoppet opp ammingen med Leo begynte jeg jogge. Jeg jogger annenhver dag, (Nei, jeg skjnner heller ikke hvordan jeg har tid til det) og det blir ofte veldig, veldig sent. Jeg spiser ikke godteri, heller ikke annen junkfood, og drikker ikke brus. Jeg har sett tilbake p hvor mye dritt jeg spiste under graviditeten, og rister p hodet bare av tenke p det. Det samme gjorde jeg fr jeg ble gravid. Selv om jeg var tynn, betyr ikke det at jeg ndvendigvis var sunn. N er jeg sunn, og det fles veldig mye bedre.

Jeg kan ikke love dere at jeg ikke poster flere bilder i fremtiden, men jeg kan love dere at jeg aldri skal poste retusjerte bilder. Det skal vre ekte.

I DAG ER DET MIN DAG

Er det obligatorisk ligge vken til langt p natt til bursdagen sin? Fles slik.

I dag er det min dag! Det betyr; 17 r siden jeg ble fdt. Bursdag. Fdselsdag. Hva enn du kaller det! Jeg har gledet meg til denne dagen i lang tid, og jeg hper den blir like bra som jeg har hpet p. Dette er den frste bursdagen jeg tilbringer i Larvik, uten mamma og pappa, s dere kan tro jeg fler meg voksen! Litt morsomt er det ogs at det er frste bursdagen jeg har Leo, men at det allikevel er et helt r til jeg er myndig!

Hahahha, se p den lille luringen! Ikke helt overbegeistret for bilder ser jeg♥

Jeg vknet i dag tidlig av at Leo var vken, og hittil har jeg bare ligget i senga med Leo og kost meg. Om en times tid skal vi ogs ned p lunsj med moren til Fredrik, og s fr vi bare se hva resten av dagen bringer. Gratulerer med dagen til meg♥ Ha en flott dag, alle lesere!

DET ENDTE GODT!

God kveld alle sammen♥ Og tusen takk for alle fine og opplftende kommentarer i forrige innlegg! Setter kjempe stor pris p dere, virkelig. Heldigvis endte dagen godt, selv om jeg fortsatt er rimelig sliten! Heldigvis gr det jo over, og i morgen er jeg endelig tilbake hos Fredrik i leiligheten vr.

N har vi akkurat kommet hjem fra famoren min som bor p toten. Jeg husker nr jeg nettopp hadde begynt snakke med Fredrik, og han lurte p hvor jeg bodde. Jeg svarte Gjvik, og han ante ikke hvor det var hen, s jeg sa videre at det ikke var langt unna toten. "ja, bor du p bondegrd?" husker jeg han spurte. "Ja, ogs pleier jeg sove i fjset mellom kuene" svarte jeg tilbake. Haha, ikke akkurat!


Det var i hvert fall veldig koselig! Det var hyggelig se farmor igjen, og hun synes at Leo hadde vokst mye siden sist gang hun s ham.

Ellers har vi bare tatt det helt med ro, Leo roet seg endelig etter en stund og det viser seg at tennene virkelig er p vei ut. Han roer seg hver gang han fr noe tygge p heldigvis! Og dere vet det med at jeg skrev at jeg aldri skulle gi han smokk? Vel.. Jeg prvde her om dagen for jeg tenkte at det ville vre bedre for ham enn at han sitter og klr i "tennene" sine, men han nekter ta den. Spytter den bare ut igjen! S da er det vel meningen han ikke skal ha smokk.

Jeg skulle jo egentlig hjem i dag, men da mtte jeg ha sittet p toget i flere timer med drssevis av saker. Blant annet vogn, to store bagger, og et bilsete. Og det inns jeg at faktisk ikke gikk. Hvert fall ikke med en baby som er utrolig urolig p togturer! S ssteren min skal kjre meg i morgen, ogs blir jeg hentet p halvveien. Fr det skal jeg ha besk av noen venninner, og forhpentligvis rekker vi innom tipp-oldemoren til Leo p turen til Larvik ogs.

Hper alle har hatt en flott dag♥

7 TIPS TIL NYBAKTE MDRE

... Eller kanskje ogs kommende mdre? I og med at jeg vet det er en del gravide og kommende mdre som leser bloggen min, tenkte jeg dele litt av mine erfaringer og tips med dere!

- Klesshopping. ikke kjp for mye klr til babyen nr den er som minst! Jeg gikk i den samme feilen selv, endte opp med 15 kg klr som han ikke rakk bruke en gang. Det er kjipt det!




-Hrbyle. Ja, dere vet de med glitter p og digre slyfer som alle jentene gikk med i 5 klasse? Ja, de. Skal sies at jeg selv foretrekker de som er helt nytrale og uten masse dilldall da. Genialt nr du har en baby som eeelsker dra i hr, og det skal jeg love dere at Leo gjr! Strikker fungerer jo ogs utmerket, men jeg er ikke srlig glad i sette opp hret, s derfor er dette helt topp.

- Prv ut ting!Jeg har for eksempel hrt om mange som aldri i verden skulle sove sammen med barnet sitt, og gjett hva de endte opp med? sove sammen med barnet sitt. Det er lett si at man ikke skal ditt og ikke skal datt fr man har barnet i armene sine, og det er definitivt ingen krise prve ut fr man finner ut hva som passer deg og ditt barn best!

- Ikke la deg pvirke av kroppspresset etter fdsel. Vr glad i hvordan du ser ut uansett hvordan det er! Jeg m innrmme at jeg gruet meg litt til se hvordan jeg selv kom til se ut etter fdsel, i og med at det florerer av bilder av flotte, veltrente kvinner bare dager etter fdsel p internett og blogger. Alle kropper er forskjellige, og det tar tid fr kroppen kommer seg tilbake igjen.

Min kropp 2 mneder etter fdsel. Ting tar tid!

- Ikke stress s! Dette ble jeg selv rdet til p slutten av graviditeten. Ikke avtal milliarder av barselbesk nr dere kommer hjem fra sykehuset. Og det kan jo vre lurt ikke stresse med komme seg fort ut p bde kaf og alt mulig rart. Ta hver dag som den kommer og se an hva du orker, det hjalp meg veldig!

- Dette er noe jeg virkelig skulle nske at jeg hadde tenkt p selv! Siden jeg alltid nsket amme, hadde vi ingen morsmelkerstatning i skapet. N oppfordrer jeg ingen til noe som helst for dette er forhpentligvis sjeldent (?), men noen uker etter fdsel nr jeg fullammet, stoppet plutselig produksjonen opp litt (selv om den tok seg opp igjen rimelig raskt noen dager senere!) og jeg hadde plutselig ikke nok melk. Dette var jo litt krise, i og med at vi ikke hadde noe annet gi ham! Heldigvis kom svigermor s fort hun kunne med med morsmelkerstatning, slik at han fikk mer mat. Og heldigvis var han ikke kjempesulten! Alts, hadde jeg visst dette hadde jeg definitivt kjpt hvert fall en liten pakke med mme bare for vre p den sikre siden.

- Trrsjampo. Jeg har nevnt det tidligere, men dette er virkelig livredderen min av og til! Spesielt de dagene jeg ikke rekker vaske hret. (Som jeg for vrig m innrmme at skjer en del!)

Min favoritt trrshampo!

- Stol p at du kjenner ditt eget barn best! Og selv om ting kan kjennes litt hplst nr barnet skriker og er urolig uansett hva du gjr, s kommer du til klare deg!♥

HERREGUD, S PINLIG!

Hei alle sammen♥

N kom vi for ikke s lenge siden hjem fra restaurant, og etter jeg hadde betalt sa hun et eller annet jeg ikke fattet bret av. Jeg sa "h?" gjentatte ganger og skjnte fortsatt ikke hva i alle dager hun mente. Jeg vurderte bare jatte med, slik jeg bruker gjre da jeg ikke skjnner hva noen sier, men noe sa meg at det var et sprsml, s jeg ville ikke gjre situasjonen verre heller. Jeg synes snt er s ufattelig pinlig, og flte meg s hjelpesls! Haha, herregud. Kom derfor p at jeg kunne dele noen flauser med dere, jeg er jo s fryktelig klumsete at det er ikke mte p!

I femte klasse var jeg for eksempel fryktelig glad i Lady gaga, mamma og jeg elsket all musikken hennes og vi hrte p det hele tiden i bilen, s derfor kom jeg frem til at det ville vre en god ide bruke en av sangene som alarm p mobilen min, slik at jeg alltid kunne vkne blid. Ja, en lang historie kort; Jeg glemte ta av alarmen, og "Just dance" ble spilt p full guffe i norsktimen. Fikk heldigvis skrudd den av raskt, men husker jeg synes det var s pinlig at lreren tok mobilen min.

Og har vi ikke alle hatt et mareritt om tryne langflat i klasserommet? Men hvor mange kan si at de faktisk har gjort det da? Det kan (dessverre) jeg.

Det var i en norsktime, jeg skulle p toalettet og var p vei frem til lreren for sprre, i det jeg var halvveis p veien holder jeg p tryne i noen skolesekker men fikk febrilsk kavet meg opp p beina igjen, tok deretter to skritt fremover og l plutselig langflat p det harde gulvet i klasserommet. Og ja, jeg ville bare d! Jeg husker jeg tenkte "Nei, dette skjer ikke. Det SKJER IKKE" men det gjorde det jo da. For si det snn, jeg har hatt en del morsomt med det i ettertid! Bare ikke akkurat da det skjedde.

Dere vet forresten de Heinz ketchup glassflaskene som selges i matvarebutikkene? Gjett hvem som klarte rive ned omtrent 30 stykker fra butikkhyllene s de knuste som bare rakkern p gulvet, en sen kveld i fjor sommer? Heh...

Sigrid kom for ikke s lenge siden bort for se hva jeg blogget om, og hadde en ganske herlig flause jeg fikk lov til dele med dere. Hun og ei venninne var p bussen, og venninnen hennes hadde ikke tatt med seg nok penger til bussen. Sigrid s hvilken bussjfr det var, og hvisket (Vel, trodde hun hvisket i hvert fall) "Det der er han snille bussjfren, han slipper deg sikkert p gratis" og sekunder senere svarer bussjfren uventet "Jeg hrte hva du sa om at jeg var den snille bussjfren alts" fr han lo godt.

Guud... Jeg hater vre flau! Heldigvis har jeg overlevd hittil, men med min uflaks regner jeg med det blir mange flaue yeblikk i rene som kommer! Minner forresten om det jeg skrev i forrige innlegget mitt! Jeg har ftt mange sprsml om jeg kan poste bilder av kroppen min etter fdselen, og i dag har jeg postet et bilde av magen min, to mneder etter fdsel, p min instagramkonto! Flg Jessicaener for se bildet♥ Vi snakkes igjen i morgen!

N ER JEG FAKTISK LEI

Hvorfor i alle dager blir jeg sammenlignet med Anna Rasmussen?

Det er ikke noe personlig ment mot henne spesielt, for jeg liker ikke bli sammenlignet med noen uansett hvem det er.

Jeg er meg selv. Ja, vi ble begge gravide i ung alder, ja, vi er p topplisten begge to (selv om hun ligger langt over meg!), men betyr det at vi er like? Og hvorfor blir i s fall ikke absolutt alle unge mammabloggere sammenlignet med henne? Er det bare de som "lykkes" (om jeg kan si det) med bloggen sin som ligner henne? Og er ikke det i s fall litt snodig? Jeg vil si man er ganske korttenkt om man trekker sammenligninger mellom to ukjente mennesker p bakgrunn av to likheter. Alvorlig talt.


Tanken om at jeg i det hele tatt skulle havne p topplisten nr jeg startet blogge var ekstremt fjern. Spesielt ikke med tanke p at det er s fryktelig mange flinke mammabloggere i alle aldre der ute n! Fr bloggen min hadde noe srlig med lesere ble jeg aldri sammenlignet med henne, s hvorfor gjr jeg det n? Fordi jeg er s heldig ha ftt mange lesere som gjr at jeg kommer lenger opp p listen? Og hvorfor ligner jeg i s fall plutselig p henne etter ha ftt flere lesere? Det er jo litt rart?


Jeg tar det opp fordi jeg synes det er litt trist. Trist at jeg blir sammenlignet med noen nr jeg bare prver vre meg selv, og trist at man aldri kan gjre noe eller st for noe lenger uten bli sammenlignet med andre. Jeg vil faktisk pst at de som leser bloggene vre ser at vi er to vidt forskjellige mennesker med forskjellige meninger, skrivemter, og selvflgelig, blogger.

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD

Hei alle sammen, og riktig god fredag!!

Jeg kom for en liten stund siden hjem fra frisren, og ja, wow.... Jeg hadde som jeg skrev i gr ganske store forventninger, men klarte etter hvert snu tankegangen min ganske brtt etter ha kommet inn drene der. Dere skulle sett ansiktetene deres! Sist gang jeg gjorde dette og mtte til frisren helbleiket hun hret mitt for f det enda blondere, men det ville de ikke gjre denne gangen. Da hadde jeg ikke sittet igjen med hr igjen p hodet, sa de. Jeg lurte et yeblikk p hvordan i alle dager de skulle f hret mitt fint igjen om de ikke skulle helbleke det, men det gikk jammen meg veldig bra!



N er det typ askeblondt! Det er en del kaldt i det, og det var det jeg ville ogs. Men som dere ser er det jo ikke helt ferdig! N ble det veldig rart p bildet i forhold til hvordan det er i virkeligheten, men har planer om la hret f hvile litt fr jeg etter hvert skal stripe det. Vil ha det helt kaldt og slv-aktig. Inntil da m jeg vaske det en del med slvsjampo og kure det. Er veldig fornyd hittil, og helt rlig trodde jeg ikke at jeg skulle bli det nr jeg fikk hre at de ikke nsket helbleke det.

Som dere kanskje ser ville ikke kameraet spille p lag med meg i dag, og med en gang jeg skulle ta et nytt bilde som det faktisk var god, ordentlig kvalitet p s var det tomt for strm. Skjnner dere, eller? Typisk.

Men n er jeg spent, hva synes dere forelpig? Br jeg holde meg til min naturlige hrfarge eller det innafor ha litt lysere? N skal jeg lpe ned p togstasjonen for mte bestevenninnen min, som skal vre hos oss noen dager! VI snakkes selvsagt senere i dag♥

BLI BEDRE KJENT MED MEG

Det er mange som lurer p om jeg kunne skrive et slikt bli-kjent innlegg som dette, s da fikk jeg endelig ordnet det! 

Hater spare penger

Eller.. Hater blir kanskje feil ord, men jeg kan absolutt bli mye flinkere!

Jeg spiser ikke svin

Det har jeg heller ikke gjort p flere r. Kjttet er s urent og ekkelt at jeg fr ikke meg selv til spise det, rett og slett. Dessuten svetter ikke svin, og svinet er heller ikke veldig ulikt mennesket nr det kommer til anatomisk og biologisk oppbygning. Nei takk til svin!

(Og svinekjttdeigen jeg la ut bildet av for noen dager siden spiste alts ikke jeg. Det var en del av en hjemmelaget gryte jeg lagde til Fredrik, og han kan bekrefte at jeg ikke rrte maten)

Er svrt forfengelig

Og selv om jeg er blitt mamma har det ikke gitt seg! Jeg har s lenge jeg kan huske vrt veldig opptatt av utseende, og det er jeg fortsatt. Jeg er jo tross alt 16, selv om jeg er mamma. Jeg tror det er ganske vanlig at tenringsjenter er opptatt av utseendet..

Jeg er fdt og oppvokst i Gjvik, Oppland

Sammen med mine to sstre, min mamma og pappa, og en haug med dyr! Jeg er sikker p at jeg har hatt alle verdens dyr i lpet av oppveksten min. Deguser, rotter, katter, hunder, fisk, hamster, +++. 

Jeg er tidenes strste Lana del rey fan

Hun er s dyktig og ekstremt talentfull, har vrt helt oppslukt i henne siden sommeren for 4 r siden. Var litt knust nr hun spilte i Bergen i 2013 og jeg ikke hadde mulighet til dra!

Har blogget mye tidligere

P tuusenvis av blogger! Mange av dem var s flaue at jeg sendte mail til blogg.no for et par r siden for f dem slettet. Det er imidlertid n igjen, men den vil jeg helst holde for meg selv. Haha!

 Jeg er veldig liten

Og med liten mener jeg 1.60 centimeter hy, og jeg har heller aldri veid noe srlig. Jeg husker noen mente at jeg ly om klesstrrelsen min for en stund tilbake, det synes jeg var srende. Jeg er uansett veldig liten, noe jeg har vrt helt sine mine tidligste barndomsr nr jeg var ganske s lubben. Fredrik er faktisk 1.86 cm hy, s Leo kommer nok til vokse fra meg nr han blir eldre! 



Jeg er veldig pen

Men det vet dere jo. Er generelt ogs veldig imtekommende og blid. Jeg har sjeldent noen problemer med vre pen, jeg tror det i vrt samfunn generelt er viktig at vi er mer pne, og ikke lar vre snakke om viktige ting eller tema.

Jeg er ekstremt ironisk

Dette gjenspeiler ogs humoren min veldig godt! Mye av den kommer jo ikke frem p bloggen slik jeg vil.

Jeg var inne p tanken om aldri f barn fr jeg ble gravid

...Slik ble det alts ikke. Noe jeg selvsagt er veldig glad for den dag i dag ♥

Er ekstremt empatisk

Og kan, selv om det hres litt sykt ut, grte og ligge i sengen og ikke f sove om natten p grunn av fle hendelser som dukker opp i media. Det som har med sm barn gjre er det som berrer meg sterkest. Det gr fryktelig inn p meg. Jeg har vrt inne p tanken om at jeg bare m kutte ut se p nyhetene fullstendig, samt avflge nyhetskanaler og mediekanaler p Facebook for unng f det med meg siden en s stor andel av det gr s sterkt inn p meg.

Men samtidig s kan jeg avflge s mye jeg vil, de grusomme tingene som skjer rundt om i verden og til og med her i lille Norge, blir jo ikke borte av den grunn. Og selv om det gjr fysisk vondt hre om enkelte saker, s er det virkeligheten og man m faktisk forholde seg til det. Jeg har prvd flytte fokuset til hva jeg kan gjre for utgjre en forskjell. Det har hjulpet litt, men det er fortsatt helt grusomt mtte forholde seg til det. Annet enn det - Er jeg veldig bekymret for om alle rundt meg har det bra, og har en utrolig evne til sette meg inn i andres situasjon.

Hper dere ble litt bedre kjent med meg. Alle bildene er forresten hentet fra min Instagramkonto som dere kan flge HER. Nyt kvelden videre, deilig med helg! Vi snakkes som vanlig igjen i morgen, dere!