hits

FAMILIE

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen! I går kom endelig familien min hjem til oss her i Larvik! Lillesøsteren min, storesøsteren min, mamma og pappa er på besøk her i helgen, og det blir siste gangen vi ser dem før jul. Jeg har gledet meg i flere uker til de skulle komme, det gjør jeg jo hver gang, og Leo og Noah ble i likhet med oss så glade for å se dem igjen! Av og til får jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg har flyttet såpass langt bort fra dem, for jeg vet jo hvor mye de savner barna og oss.

Noen ganger er det litt rart å tenke på at jeg har bodd så lenge borte fra familien min i mitt eget hjem med familien min, når de fleste jeg kjenner på min alder enda bor hjemme. Jeg trives så godt i eget hjem, selv om det definitivt er kjipt at byen jeg bor i og liker så godt, er så langt borte fra den nærmeste familien min.

Lillesøsteren min og meg!

Lillesøsteren min bor fortsatt hjemme hos foreldrene våre, og hun går i tillegg på skole så det er ikke så ofte jeg får sett henne. Derfor var det ekstra koselig at hun også ble med denne gangen, siden hun oftest har sitt å styre med! Hun er forresten 16 år nå, like gammel som jeg var da jeg ble gravid og flyttet ut. Det er definitivt rart å tenke på! Synes dere vi ligner? Tror det er lenge siden dere har sett henne her på bloggen. Legg forresten merke til det faktum at hun har vokst fra meg.. Haha!

I natt ble det ganske sent på oss alle sammen, foruten barna selvfølgelig som sovnet til vanlig tid, fordi vi hadde det så hyggelig og tiden gikk så fort. I dag har Leo klipt seg, og vi har spist nydelig lunsj ute på favorittstedet mitt her i Larvik. Det er så kaldt ute, men så fint! Hittil denne helgen har jeg ikke fått så voldsomt mye alenetid med Fredrik selvfølgelig, men det kan vi alltids ta igjen. Nå skal vi først og fremst bare ha det koselig med familien min, så rekker vi kanskje å se en film alene i kveld før vi skal legge oss! Det er nemlig noe av det herligste jeg vet om på sene lørdagskvelder.

Håper dere har det bra i helgen, hva enn dere finner på!

God klem

ALDRI IGJEN!

I dag har vi hatt en søndag litt utenom det vanlige. Vi har vært hos moren til Fredrik, og fått massevis av kvalitetstid med Leo og Noah sammen med moren til Fredrik. Vi har spist middag, vafler og drukket kakao og barna har tegnet, lekt og fått mengder med oppmerksomhet og kos. Jeg droppet å ha på meg så mye sminke i dag, og dro til og med i Nike-joggebukse. De som kjenner meg vet at det ikke er likt meg i det hele tatt, men i dag var det rett og slett deilig å bare ikke bry seg så mye om utseende. Selv om det er fryktelig uvant!

Helt siden jeg startet bloggen er det mange som har lurt på reaksjonen til foreldrene til Fredrik på graviditeten(e). Dette skrev jeg om i sommer, og blogginnlegget finner du HER. Dere som har fulgt meg lenge vet at dette var et spørsmål jeg aldri egentlig svarte på. I dag er jeg så glad for hvordan alt har løst seg, og det er alltid kjempekoselig å komme hjem til både faren til Fredrik, og som i dag - å få komme på besøk til moren til Fredrik. Barna har virkelig et godt forhold til både farmoren og farfaren sin, og det betyr så mye for både Fredrik og meg!

Likevel må jeg si at jeg er glad jeg aldri må tilbake i den situasjonen det var første gangen. Når Fredrik måtte fortelle sine foreldre at jeg var gravid 8 måneder ut i forholdet vårt.. Ja, det var verken gøy eller enkelt. Tiden som fulgte like så, det husker jeg som en tung tid for oss alle. Men man må som kjent gjennom litt tyngre tider for å sette pris på det fine. Vi kan le av det i dag, og jeg kan si ALDRI igjen. Jeg er uendelig glad jeg aldri skal være 16 år igjen, og for at alt løste seg for oss! Jeg setter så pris på alle de fine menneskene både vi og barna har rundt oss.

Nå skal vi straks hjemover for å legge noen barn som har hatt en lang, kjempehyggelig dag! Og for å gjøre oss klare for en helt ny uke som starter i morgen. 5 uker igjen av 2017. Jeg blir helt svimmel av tanken, men jeg vet det blir bra.

Klem

HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy Halloween alle sammen!  Jeg så at det var flere som feiret Halloween i helgen med barna, her valgte vi å vente til den faktiske dagen som er i dag! Barna skjønner ikke så mye av Halloween enda, men de synes det var veldig gøy å få på seg noen enkle, men fine kostymer. Leo har vært en engel i dag (ikke så ulikt alle andre dager) og Noah har vært en liten bjørn. Leo elsker å kle seg ut, så det passet midt i blinken for han!

Vi har hatt en liten feiring her hjemme, siden jeg synes barna er for små til at vi kan gå knask og knep med dem ute. Jeg lagde oransje gelè med vaniljesaus til dem i et lite porsjonsglass i dag, hvilket var veldig stas for de små. 

Jeg har sett så mange sure foreldre kjefte rundt seg på Facebook i dag om Halloween, og skulle ønske det var mulig å sette litt egne tanker og meninger til side for at barna skal få en fin kveld. Helt greit om du har valgt å ikke feire Halloween, ingen skal tvinge deg til det, og ingen skal tvinge deg til å dele ut godteri til de som eventuelt måtte dukke opp på døren din i dag heller. Men barna dine har kanskje gått og snakke med klassekamerater om dette og gledet seg en stund allerede. Snakket om hva de har lyst til å kle seg ut som, hvem som skal ha Halloween-fest, og vært spent på hvordan dagen blir hjemme med mamma og pappa.

Hvorfor ikke prøve å gjøre dette til en koselig kveld for de barna som har gledet seg, uavhengig av om du kaller det Halloween eller en kosekveld med utkledning? Jeg vet at størstemann i hvert fall satte pris på den lille feiringen vi hadde i kveld, og det hadde han nok gjort uansett om jeg hadde servert noe søtt eller ikke!

Håper dere får en veldig fin Halloween. Kos dere!

HAN VIL ALLTID VÆRE PAPPA TIL BARNA MINE..

I dag gjorde vi noe vi ikke har gjort på veldig lenge. Vi hentet Leo i barnehagen alle tre! Jeg tror han synes det var veldig stas at vi kom samlet for å hente han, vanligvis så er det jo kun Fredrik som tar seg av den biten, sett bort i fra de dagene han jobber lenge. Da er det jeg som henter. Så jevnt over er det lenge siden vi har hentet han samlet. Men i dag hadde Fredrik fri, så da var det en veldig koselig ting å kunne gjøre sammen. Dagens høydepunkt er for meg når vi samles igjen. Når Fredrik kommer hjem fra jobb og hvor glade barna blir kommer nok alltid til å være det største for min del!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og hører barnelatter, det er virkelig den herligste lyden i hele verden. Fredrik sitter nemlig ved siden av meg med Noah på fanget, snakker til ham og får han til å le. På en måte jeg vet at jeg ikke får ham til å le. Det er noe helt eget ved så se hvor mye barna betyr for Fredrik. Det ser man utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for å se det.

Noen ganger så er det litt morsomt, men samtidig merkelig å tenke på at uansett hva som skjer videre i livene våre og i fremtiden, så vil vi måtte ha noe med hverandre å gjøre for resten av livet på grunn av barna vi har sammen. Tenk hvor lenge jeg kommer til å kjenne Fredrik? Uavhengig av hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. Noen ville kanskje fått litt panikk av den følelsen om de hadde fått barn med noen i så tidlig alder, men jeg er ikke det spor bekymret. Fremtiden kan ingen forutse, og livet har lært meg at bare et øyeblikk er nok til å endre den uansett. Poenget er bare at jeg ser at han ville gjort alt for dem, og jeg er ikke i tvil om at de alltid, uansett hva som skulle skje, vil ha en flott pappa. Han elsker dem uten tvil like høyt som det jeg gjør!

TENK OM ALLE HADDE VÆRT SOM DEG

Fredrik kommer inn døren etter nok en dag med overtidsjobbing, og barna kommer stupende mot ham. Bokstavelig talt. Han smiler, men jeg vet hvor sliten han egentlig er. Jeg får litt vondt i magen fordi leiligheten fortsatt er et eneste stort forbanna kaos, og jeg skulle ønske jeg hadde overskudd nok til å gjøre det helt rent og fint her til han hadde kommet hjem. Han fortjener det. Den kalde middagen min kastet jeg i meg mens jeg ga grøt til snart ettåringen vår, og 2-åringen kastet seg i gulvet og hylte under hele middagen når han innså at vi ikke skulle ha pannekaker til middag. Jadda. Fem minutter tidligere kastet han en legofigur på lillebroren sin. To ganger.

Jeg tør knapt gå ut på kjøkkenet fordi det ser ut som en krigssone, og jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg vet Fredrik ryddet det i går. Fredrik rydder alltid mer enn meg, og jeg skjønner ikke hvordan han orker etter overtidsjobbing + lek med barna og legging av barn. Jeg føler meg bare som en utilstrekkelig mamma som ikke klarer å holde alt vedlike når jeg kanskje egentlig burde klare det. Badet er dessverre ikke noe særlig bedre, og vaskemaskinen har jeg satt på skylling for endte gang. Alle klærne som ligger på soverommet skulle jeg også ha ryddet opp i. Det har dessverre heller ikke blitt gjort, selv om jeg er like optimistisk hver eneste morgen jeg står opp til alt jeg skal klare å få gjort samme dag.

Fredrik setter seg i sofaen med ett barn på fanget og ett ved siden av, begge to veldig glade for å se pappaen sin igjen. Leo skal fortelle om dagen sin i barnehagen, og Noah sitter bare og smiler til Fredrik.

Jeg kjenner fort at jeg får intenst dårlig samvittighet på vegne av familien min. Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat når jeg står der at jeg bare har lyst til å gråte. Når du dag etter dag henger etter og føler du ikke strekker til i det hele tatt.. Jeg begynner å forklare til Fredrik. "Ja, som du sikkert ser så har jeg ikke rukket å rydde verken kjøkkenet eller badet, jeg er så sliten om dagen. Ikke har jeg fått blogget noe, ikke har jeg fått brettet klærne, eller ryddet sovero-"

Lenger kommer jeg ikke før Fredrik avbryter meg.

"Jeg elsker deg. Jeg vet at du har gjort mye i dag selv om jeg ikke kan se alt. Du er så flink Jessica."

Tenk om alle hadde vært som deg. Da hadde verden vært et bedre sted for småbarnsforeldre.

TAKK FOR ALT!

I dag har Fredrik og jeg har vært kjærester i 4 år! Jeg har kjent Fredrik i 5 år nå.. Jeg synes det er så rart, nesten litt uvirkelig. Jeg synes også det er skikkelig rart at vi var nære venner så lenge før vi tok steget videre. Det føles helt fjernt å ikke skulle være sammen med Fredrik, og jeg er så glad for at vi har kommet hele veien hit sammen. Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den!

Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen, uttalte jeg at Fredrik neppe ville bli en særlig stor del av den, dette fordi jeg synes det hadde blitt unaturlig. Gjett om det har endret seg! Det tok ikke mange månedene før Fredrik velvillig ble med på bilder til bloggen, og ville skrive gjesteinnlegg. Han er en såpass stor del av bloggen nettopp fordi han er en så stor del av livet mitt, og når bloggen dreier seg om mitt liv så ville det heller blitt veldig unaturlig å utelate han.

Jeg er forberedt på at vi alltid vil kunne få høre kommentarer som at "det garantert kommer til å bli slutt mellom oss" siden vi har statistikken mot oss. Det kommer vi alltid til å ha, og det får vi ikke gjort noe med. Vi har heller valgt å ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. Å gjøre hverandre lykkelige og sette av tid til hverandre, og ikke ta hverandre for gitt. Alt det som øker sjansene for at vi faktisk kan bli et unntak av statistikken. Det er en grunn til to såpass unge mennesker som oss har holdt sammen til tross for all motstand vi har møtt. Hvor mange par kan si at de har holdt ut å bli foreldre som tenåringer to ganger, med alt det innebærer? Jeg håper vi kan si at vi klarte det, ikke bare i dag - men også i all fremtid.

Alle sier at kjærlighet gjør vondt. Men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt. Å føle seg tilsidesatt og avvist gjør vondt. Å miste noen er vondt. Men det er ikke kjærlighet, kjærlighet er jo det som gjør alt dette bra igjen.

Takk for de 4 beste årene i livet mitt, og at jeg har fått dele dem med deg. Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, bekymringene mine ovenfor alt og ingenting, det at jeg tar all plassen (din) i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten mens jeg sover. Takk.

Jeg elsker deg og vet at jeg en dag kommer til å gifte meg med deg.

INGEN BLIR OVERRASKET OM JEG BLIR GRAVID IGJEN

God kveld alle sammen!

Fredrik jobbet overtid i dag og kom hjem for en del timer siden nå. Han har fri i morgen, så da blir det noen timer ekstra søvn på meg i morgen. Det skal virkelig bli godt, etter noen døgn med lite søvn og veldig mye aktivitet med barna. Jeg har slitt med smerter nederst i korsryggen/magen i dag, så det har naturligvis vært ganske slitsomt! Jeg snakket med mamma istad og hun spøkte med at jeg sikkert "bare" var blitt gravid igjen. Haha! Familien min elsker å tulle med meg om ny graviditet. Jeg er bare glad for at vi alle sammen kan le av det. 

Det har jeg for øvrig liten tro på at jeg er, for å si det sånn! Jeg føler at hvis jeg hadde blitt gravid for tredje gang, så hadde ingen av dere blitt overrasket en gang. Familien min hadde trolig ikke blitt overrasket. Ikke vennene mine heller. Haha! Den som hadde blitt mest overrasket hadde sikkert vært meg, nok en gang. Mange av dere var ikke en gang overrasket når graviditeten med Noah ble offentliggjort, og jeg trodde jo det skulle komme som lyn fra klar himmel for dere, slik det gjorde for oss. Men neida!

Jeg har gått så mange flotte turer med barna de siste dagene i høstværet. Å gå tur sammen er virkelig undervurdert! Spesielt nå på høsten. Og på formiddagen, gjerne tidlig på formiddagen også. Da er det så få mennesker ute, kjemperolig og så fredfullt. Å pakke inn barna i ullklær, ulldresser og tepper. Jeg misunner ofte Noah i vognen, det ser alltid så deilig ut å ligge i den godt pakket inn nå som det begynner å bli så kaldt ute ♥

Nå skal jeg snart prøve å ta noen smertestillende mot smertene før jeg går og legger meg. Forhåpentligvis er det borte til i morgen! 

Klem

DETTE IRRITERER VI OSS MEST OVER HOS HVERANDRE

God søndag dere! Håper dere har hatt en strålende helg, det har i hvert fall vi hatt. Jeg fikk sove lenge i dag også, haha! Den fordelingen Fredrik og jeg har hatt med at vi skal bytte på annenhver dag med å sove lenge, har blitt litt skjevt fordelt i det siste. Han er fryktelig snill da, som tar min andel av morgenene også bare fordi han vet at jeg elsker å sove ut. Nå skal det sies at han ikke er like glad i å sove som meg, ettersom han føler at han går glipp av hele dagen om han sover lenge. Det skjønner jeg veldig godt også, men han vet at hvis han skulle trenge å sove litt ekstra en dag så stiller jeg selvfølgelig opp på samme måte som han alltid gjør!

Det er mange lesere som synes det er kjempemorsomt når jeg skriver om forholdet vårt. Om en uke har vi vært sammen i 4 år, og kjent hverandre i 5.. DET er sprøtt, det! I dag tenkte jeg at vi kunne skrive et blogginnlegg sammen, om hva vi irriterer oss over hos hverandre. Tenkte det kunne være morsomt for dere å få et lite innblikk i forholdet vårt på den måten. 

Dette er hva jeg irriterer meg over ved Fredrik:

- Fredrik er generelt bare snill og god. Men en ting som jeg irriterer meg voldsomt over periodevis - er spillingen hans. Fredrik har nemlig, i tillegg til å være sammen med meg, et aldri så lite forhold til sin kjære Playstation. Jeg synes selv at det kan være morsomt å være med å spille noen ganger, men når han bestemmer seg for å spille kjedelige spill på kveldene etter barna er lagt, og han sier at han "bare skal ta èn kamp på FIFA" og det plutselig har gått 2 timer.. Det er ganske irriterende! Spesielt når det er mer spennende å sitte ute i hagen vår og se på at gresset gror, enn å se på.

- En annen ting som kan irritere meg ganske mye, er hans evne til å falle inn i dyp søvn på seriøst 3 nanosekunder. Om kveldene når vi har lagt oss så vil jeg gjerne snakke. Greit nok, jeg snakker ganske mye - men det er koselig å kunne snakke litt på kvelden før vi skal sovne. Dette sier vel og merke Fredrik seg enig i, for han synes egentlig det han også (såfremt han ikke er fryktelig trøtt) Problemet er bare at han sovner. Når jeg har ligget og snakket om noe, og etterhvert også stiller noen spørsmål, så oppdager jeg ofte at han har sovnet mens jeg har snakket til han. Ganske utrolig, og rimelig irriterende når man ligger og venter på svar. Haha..

- "Jeg skal bare.." Denne setningen sier Fredrik ganske mange ganger i løpet av dagen. Han er ganske glemsk, og glemmer gjerne det han egentlig skulle når han var blitt ferdig med det han holdt på med. Hvis det gir mening.

- Og til det siste punktet: Fredrik er ganske (Les: voldsomt) konfliktsky. Dette irriterer meg ganske ofte fordi jeg er rake motsetningen av konfliktsky, og ikke er redd for at vi skal ende opp med å diskutere.

Dette er hva Fredrik irriterer seg over ved meg:

- Hvor kontrollfrik Jessica er! ingenting her i hjemme skal skje uten at Jessica skal ha noe å si på det. Hva jeg gjør, hva Noah gjør, hva Leo gjør. 

- Temperamentet hennes! Ikke rundt barna, men mellom henne og meg kan det smelle ganske godt noen ganger! 

- At Jessica virkelig ALDRI klarer å henge jakka i gangen. Enten ligger den i sofaen, stua, kjøkkenet, i senga osv. Til og med inne på toalettet... Og dette gjelder ikke bare jakka, men også mobiltelefonen, bankkortet, ørepropper, og øreproppene mine siden hu har mistet sine siden hun aldri legger dem tilbake på samme sted, sånn som med jakka, haha. 

-  At vi aldri klarer å bestemme oss for hvilken film vi skal se fredagskvelden. og det ender alltid med at tacoen blir kald. Jessica kan være VELDIG vrang og sta.. Enten så er det filmer jeg vil se, som da så klart ikke hun vil se. Og det hun vil se er ikke jeg alltid så gira på å se. Tydeligvis så er det jævlig vanskelig å finne en film vi begge kan se og det irriterer meg ganske mye.

- Uansett når vi legger oss, så skal Jessica absolutt snakke i hvert fall en time etter sengetid. Det at hun skal snakke i ett kjør om natten er jævlig irriterende.. Jeg er trøtt, vært på jobb, sliten etter dagen og er klar for en god natt søvn. Funker veldig dårlig når du har et åpent leksikon ved siden av deg som skal snakke om alt og ingenting. Om det er politikk, regler, jobb, barna, forskning, kunnskap, skolerelaterte temaer som historie. Klær, SKO! Er det noe rart jeg sovner.. 

Haha, nå håper jeg ikke dere tenker at forholdet vårt er kjipt etter å ha lest dette blogginnlegget. Vi skrev det og lo samtidig, altså! Som jeg elsker kjæresten min, selv om han irriterer meg grenseløst av og til ♥

Ha en fin søndagskveld videre!

Klem

SAVNET HAR VÆRT STORT!

I dag tidlig klokken halv syv på morgenen, kom vi endelig inn dørene her hjemme etter å ha vært på reisefot med barna siden klokken 20.00 i går kveld. Jeg hadde altså ikke sovet før vi kom hjem, så jeg sto opp klokken 14:00 i dag og da hadde barna allerede vært våken mange timer med pappaen sin!

Fredrik var såå glad for å se oss igjen, og jeg var så glad for å se han igjen også. Jeg har savnet han så mye at det har gjort helt vondt, jeg hadde helt sommerfugler i magen når jeg endelig fikk se han igjen i dag tidlig!

Processed with VSCO with f2 preset

{

Det er så utrolig godt å være hjemme igjen♥

DEN SISTE KVELDEN

God kveld! Her startet dagen med et brak, bokstavelig talt - det tordnet, lynet og regnet som bare det. Noah og jeg var nede ved bassengene i halv åtte tiden på morgenen, men måtte snu etter noen minutter på grunn av det dårlige været. Etter vi hadde spist deilig hotellfrokost alle sammen, og slappet litt av på hotellrommet, ble det omsider en del sol og vi kunne legge oss i solen ved bassengene likevel. Det varte ikke sånn alt for lenge i dag, men et par timer i solen ble det i hvert fall. Nå i morgen er det spådd bedre, og vi reiser på kvelden i morgen og får heldigvis hele dagen her i Spania til å bade med barna, slappe av i solen, og bare nyte det aller siste av den herlige ferien vi har hatt.

Men nå er det vår siste kveld her nede, og jøye meg som tiden har flydd! Det føles ikke ut som at det i morgen er en uke siden vi tok fly og dro på ferie. Jeg håper virkelig flyreisen tilbake til Norge går like knirkefritt som flyreisen hit gikk, og jeg gleder meg såå mye til å se min kjære Fredrik igjen! Vi har snakket sammen på videosamtale flere ganger denne uken, både med og uten barna. Han savner guttene veldig mye naturligvis, meg også. Det skal bli så godt å komme hjem til han igjen ♥

Jeg skriver til dere fra sengen nå. Ungene sovnet for en halv time siden og jeg hører de puster mens øyelukkene mine bare blir tyngre og tyngre jo mer jeg trykker på tastaturet. Føler meg helt kjørt! Det er jammen ikke bare-bare å være på ferie med to små barn altså. Det skal jeg gladelig innrømme. Men så koselig som vi har hatt det!

Jeg gleder meg til å skrive til dere fra vår siste feriedag i morgen før vi drar hjem. Ha en kjempefin kveld alle sammen!

JEG VIL IKKE AT DET SKAL TA SLUTT..

God ettermiddag dere!

Nå sitter jeg på hotellrommet igjen med fineste Noah som krabber rundt her som en gal! Mamma er nede ved bassengene med Leo så lenge, siden Noah og jeg sårt trengte en liten pause fra solen. Jeg er så redd for at han skal bli brent og han er blitt litt rød på armene i dag, og siden solen steker nesten uansett hvor du befinner deg her nede, og han ikke akkurat sitter rolig om vi først skal befinne oss i skyggen, så fant vi ut at en liten tur på hotellrommet med air condition passet fint for en stund.

I dag har vi vært på stranden! Barna elsket det. Eller, Leo elsket det så lenge han fikk leke i vannkanten, og Noah likte best å være med meg ut i havet for å bade. Det er så deilig at det er så varmt, og jeg kjenner at jeg gruer meg til kulden i Norge igjen. Nå er det kun to netter igjen her før vi skal hjem til Larvik. Vi drar for øvrig ikke før på fredag kveld, flyet fra Palma går rundt midnatt og vi er hjemme i Larvik i 6-tiden på morgenen. Jeg har litt hjemlengsel, men samtidig liker jeg meg så godt her nede i varmen. Som jeg kommer til å savne det! Jeg sitter med følelsen av at jeg synes det er greit at selve ferien snart tar slutt, men på samme tid føle at jeg aldri vil at varmen skal ta slutt. Nå går det jo veldig mot høst og etter hvert også vinter i Norge, så det er en stund til neste gang vi kan sprade rundt i badetøy.

Jeg har for øvrig bestemt meg for å få til en ferie for kun Fredrik og meg noen måneder frem i tid. Det hadde vært så koselig! Vi har aldri vært på ferie alene før, og jeg håper vi kan få til det. Det hadde vært så hyggelig, selv om savnet etter barna hadde slått meg ned allerede i det vi hadde nådd flyplassen. Haha! Neida, jeg vil virkelig få til en tur. Det fortjener vi, synes jeg!

Nå har jeg en liten gutt her som bokstavelig talt klatrer på meg, så vi må snakkes litt senere. Ønsker alle sammen en kjempefin onsdag!

SÅNN ER DET Å HA BARN

Hei dere!

Da er vi kommet tilbake til hotellrommet nå for et par timer siden. Jeg fikk lagt en sovende Noah i sengen sin, og slappet av litt selv. Han var veldig sliten etter en dag full av nye inntrykk, og sovnet i vognen sin mens vi var ute etter å ha spist litt middag ute. Det er den travleste middagen vi har spist ute siden vi kom hit tror jeg. Leo løp i alle retninger, knuste et glass, skrek uten grunn med Noah, la seg på gulvet, tok av seg sandalene og gjemte den ene, og bar en stor stein fra lekeplassen (som lå utenfor restauranten) inn der hvor vi spiste på en stol. Haha, hva skal man si? Han er ganske livlig om dagen! 

Før pleide jeg å kvie meg litt for å gå ut å spise med Leo, som for øvrig var før vi fikk Noah. Jeg var redd for at han skulle lage masse støy, være urolig og utålmodig. Det har jeg sluttet med! Sånn er det å ha barn. Spesielt når de er i trassalderen. Man må bare gjøre så godt man kan og si ifra om de gjør noe de ikke skal gjøre, forklare og være så tålmodig man kan. Det er jo sånn de lærer til å bli anstendige mennesker i fremtiden ♥ Eller hva?

Nå venter en lang dag på stranden i morgen så jeg er nødt til å få lagt meg snarest mulig. En litt sen oppdatering i dag, men bedre sent enn aldri! 

Håper dere har hatt en super tirsdag!

FERIETID MED GUTTENE MINE

God morgen alle sammen! I dag vekket Noah meg klokken kvart på syv, så da fikk han se litt på tegneserievideoer mens jeg gikk i dusjen, og så fikk han på seg morgenkåpen og vi hadde litt kosetid alene mens Leo fortsatt sov. Nå sitter vi alle sammen i hotellsenga med spansk Disney Junior på skjermen, og skal straks gå ned for å spise litt frokost! 

Jeg merker at barna liker seg veldig godt her nede, spesielt Leo som synes det er helt perfekt å bruke dagene på å spise is, leke på lekeplassen med lillebror og mamma, og bare slappe av og kose seg i solen. Ikke så rart akkurat, så bra som han har det! Han er litt redd for vannet, så det har ikke blitt veldig mye bading enda på Leo selv om han går litt i vannet for seg selv - men det er heldigvis noen dager igjen, så får vi bare ta det rolig og håpe på at han synes det er like gøy som det Noah synes når han skal bade ordentlig. Noah badet nemlig i havet i går ettermiddag med meg, og som han koste seg! Vannet her er krystallklart og hver gang det kom en bølge mot oss når vi gikk utover i havet, så lo han med den fine lille latteren sin. Det var så herlig! 

Værmeldingene ombestemmer seg hver andre time, men vi håper likevel på nok en dag i strålende vær. Det er kun en ting som mangler, og det er Fredrik, som jeg virkelig savner av hele mitt hjerte!

NAKEN MAMMA

Hei alle sammen!

Vi kom frem til nydelige Alcudia i natt klokken 01:00, men var dessverre ikke på rommet før klokken var nærmere 02:00 i natt. Barna nektet å sove, så det gikk ytterligere enda en time til før de sov, og jeg sovnet med sminken på i sengen sammen med guttene. Det var meldt overskyet i dag, men jeg synes det har vært mye sol og veldig varmt likevel. Det har vært litt av og på, plutselig masse sol, og så overskyet i 5 minutter, om og om igjen. Jeg klager ikke, for det har utvilsomt vært varmt nok i massevis for barna, og den første dagen vår her nede har vært så fin!

Jeg fikk faktisk ligget på solsengen i stad en times tid mens Noah sov, og Leo badet med bestemoren sin. Det var ufattelig deilig å kunne slappe helt av for en gangs skyld! Vi storkoser oss virkelig her nede, vi har vært særdeles heldig med hotellet og rommet vi har fått, og stranden her er rett og slett helt nydelig. Dit skal vi i morgen for å tilbringe dagen, så da kommer det nok en del bilder også senere på dagen!

Jeg husker ikke sist jeg gikk i bikini, så jeg føler meg skikkelig naken her jeg går rundt i bikini og med minimalt med klær. Tror det er 4 år siden jeg gikk i bikini i offentligheten i Norge, så det er ikke så rart egentlig. Det var også litt av en overgang å gå fra 13 grader i Oslo til opp mot 30 grader her. Plutselig var det bikini sesong, og jeg klarer ikke å gå med noe særlig klær i denne varmen. Spesielt ikke løpende etter mine to små!

Nå skal vi ut litt for å leke på lekeplassen med barna, noe Leo har snakket om i hele dag. Litt senere i dag skal vi også ut for å spise middag, noe jeg har gledet meg til i hele dag. Haha! Vi snakkes senere, dere. Ha en fin lørdag!

NEI, DET ER IKKE SLUTT

Jeg sier ikke at det er rart at jeg får disse spørsmålene. Jeg var nesten til og med forberedt på det, selv om jeg virkelig ikke ønsker dem.

Jeg håper dere har det bra. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke oppdaterer som normalt, men jeg kommer selvfølgelig dit igjen. Bare ikke akkurat i dag. Jeg er nødt til å sette meg selv først akkurat nå.

Fredrik og jeg har ikke slått opp. Det er ikke slutt, og det heller ikke på vei til å bli slutt. Jeg har fått veldig mange spørsmål i dag, så istedenfor å svare på alle sammen, så velger jeg heller å skrive om det i et eget blogginnlegg. Det er ikke sånn at når jeg ikke har det så bra, så betyr det automatisk at det har med kjærlighetslivet mitt å gjøre. Selv om jeg forstår den tanken, og dermed ville jeg skrive om det nå i dag selv om jeg ikke hadde planlagt å skrive et blogginnlegg i dag. Hvilket også er grunnen til at det blir et veldig sent blogginnlegg. Hehe!

Vi spiser taco nå. Barna er lagt, og sover godt. Jeg har akkurat vært innom for å sjekke dem og at alt er bra med dem. Så nå nyter vi de siste kveldene til det fulle sammen, før vi skal være borte fra hverandre i en uke. Det er mye som er annerledes mellom oss nå, men det er ikke i negativ retning. Jeg føler meg rett og slett nyforelsket. Og det synes jeg kanskje er litt rart, etter snart 4 år sammen..  Men det gir meg også en bekreftelse på at det er riktig at vi skal være sammen.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, før man lærer å elske seg selv. 

Men jeg elsker kun meg selv med deg.

JEG ER VELDIG SPENT OG LITT NERVØS!

God kveld dere! Jeg så det var flere av dere som lurte på når vi drar på ferieturen vår som jeg stadig vekk snakker om her på bloggen. I dag er det en uke til vi drar! Akkurat nå sitter vi faktisk på flyet om nøyaktig en uke. Jeg er så spent, men jeg er også litt nervøs. Både for fly og togturen vi har i vente i forkant før vi kommer frem. Jeg er veldig trygg i mammarollen, men det er aldri noe gøy når barna er urolige på kollektiv transport. Selv om det ikke er noe jeg hadde kunnet noe for om barna skulle bli veldig urolige på deres første flytur, så er det klart at det mest behagelige for alle på flyet, mest av alt barna, hadde vært om vi hadde en tur som ikke var preget av gråt, skrik og urolighet. Jeg skal som alltid gjøre alt av både forberedelser og underveis for at barna skal ha det tipp topp.

Nå er jeg i full gang med pakkelister og huskelister og Gudene vet hva jeg ikke skriver opp og lager lister om. Jeg liker å være forberedt, for å si det sånn. Haha! Men det vet dere jo! Jeg har til og med klart å planlegge og ordne det slik at vi tar et fly som går en halv time før barna pleier å sovne om kvelden. Så vi krysser fingrene. Jeg er i tillegg litt engstelig for fly, men jeg klarer alltids å ta meg sammen for barnas skyld! 

Jeg merker allerede at jeg kommer til å savne Fredrik når vi er avgårde! Når det er sagt er vi kun borte i en uke, men likevel kommer det nok til å merkes ettersom vi er vant til å bo sammen og se hverandre hver dag. Noen ganger tenker jeg meg tilbake til da vi var i avstandsforhold og lurer på hvordan vi holdt ut når vi i tillegg var så nyforelsket. Men hva betyr vel avstanden, når noen betyr så mye?

Nå skal vi i gang med litt etterlengtet taco her hjemme! Ønsker dere en fantastisk helg ♥

FORELSKET I TO GUTTER..

Helt siden Leo kom til verden har jeg kjent på en følelse av å elske noen like høyt som jeg elsker samboeren min. Og den samme følelsen hadde jeg fra sekundet Noah kom til verden også.

Er jeg rar om jeg sier at jeg føler meg betatt og småforelsket i barna mine? Det er som å være evigvarende forelsket. Når de har lagt seg så savner jeg dem, og når jeg ser bort på hver og en av dem så undres jeg ofte om hva de tenker på. Om det er noe jeg kan gjøre bedre, om de trenger noe. Hjertet mitt synker når jeg kommer på at Noah ikke kommer til å huske alle de fine øyeblikkene som vi har sammen i hverdagen nå som han er baby, og den følelsen husker jeg også godt fra Leo var baby. Når babyen din våkner opp med et stort smil, kikker ned på deg med øynene sine og ser på deg mens du kjenner hvor mye du elsker det lille mennesket du har foran deg, og en stemme inne i hodet ditt sier "Du kommer aldri til å huske dette, du"

Jeg kjenner det så godt når de har vært borte fra meg, og det å se hvor glade de blir når de ser meg kan virkelig ikke beskrives. Tenk at noen kan være så glad for å se meg, liksom? Det er jo bare meg. Noah bruker mest kroppspråk selvfølgelig, mens Leo bruker ord også. Ikke en gang Fredrik spreller med alle armer og ben på den måten som Noah gjør når han ser jeg kommer hjem fra byen på ettermiddagen altså ;-)

Vi har hatt en så kjempefin kveld! Fredrik og jeg tok med barna inn på rommet til Leo for å leke. De elsket det! Så koselig det er å se at leker så fint sammen, vi ble nesten litt rørt. Vel, jeg ble i hvert fall. Ikke at det skal så mye til etter jeg ble mamma da. Gråter jo nesten av bleiereklamene på tv enda, og jeg er ikke en gang gravid - så kan ikke skylde på det lenger heller. Haha! Jeg håper vi får mange kvelder som dette fremover, det er noe av det beste som finnes å bare legge fra seg alt av mobiler, pc og sosiale medier i det hele tatt, og bare nyte tiden med de som betyr aller mest♥ 

Håper forresten resten av kvelden deres blir kjempefin!

HAN HAR OMBESTEMT SEG

Hei alle sammen, og god kveld!

Nå er helgen snart over og det føles helt greit. Vi har bare slappet av og ladet opp til en ny uke! Barna har lekt masse med pappaen sin i dag, det er så hyggelig å se på hvor koselig de har det sammen. Verdens fineste guttene mine!

(Leo satte seg på litt vann, derfor er han våt nederst på ryggen)

Noah blir bare mer og mer aktiv nå, og nærmer seg Leo i aktivitetsnivå. Hvilket er svært høyt. Haha! Jeg tror ikke det er lenge til Noah går, og det er faktisk litt skummelt å tenke på synes jeg. Vi har snart en ettåring i hus! For en glede det blir, det også. Nå vet vi på mange måter hva som venter oss i tiden som kommer med Noah, det ante vi ikke da Leo var på samme alder ettersom alt var nytt for oss som foreldre den gang. Det er selvfølgelig mange perioder vi har i vente med Leo som er først ut, som vi ikke aner hva vil bringe. Men nå som han er så godt inne i trassalderen føler vi oss likevel veldig trygge på at uansett hva som venter, så kommer vi til å nyte, og glede oss over å se at Leo blir større og at han har så mange fine år med oss i vente.

Det er flere lesere som ønsker seg tette barn og som lurer på hvordan det er, hva man burde forberede seg på og så videre. Det er ikke så lett for meg å svare på fordi alle er ulike og både har og får ulike barn. Det jeg kan si er at det er dobbelt så hektisk som med et barn, men dobbelt opp med kjærlighet og glede. For øvrig kjenner jeg nå jeg får helt hetta om jeg tenker på om en ny graviditet skulle komme overraskende på oss i nær fremtid. Jeg vet ikke hvor bra jeg ville taklet det, for nå er jeg så innstilt på å fullføre videregående og studere videre. Akkurat det er litt rart, for nå har Fredrik ombestemt seg og vil ha en til om muligens et par år. Haha..

Ønsker dere en fin kveld videre!

SØSKENKJÆRLIGHET

I går så opplevde jeg et av de fineste øyeblikkene jeg har sett barna i mellom! Noah begynner å bli stor, og er ett år om kun to måneder. Leo er 2 og et halvt år snart. Den kontakten de har er så herlig å være vitne til, og spesielt godt har jeg lagt merke til det den siste måneden. Som utenforstående skulle man kanskje ikke tro at de hadde så mye glede av hverandre allerede når de enda er å anse som ganske små barn - men det ser vi oppriktig selv om man kanskje ikke skulle tro at det var så tydelig enda.

Jeg sitter og gir Noah kveldsgrøten sin på den faste plassen rundt spisebordet vårt i stuen. Leo er underholdningen til maten for Noah sin del, og hopper rundt ham så han ler høyt med munnen full av babygrøt. Og som alltid, når Noah begynner å le, så begynner alltid Leo også. Han ler av latteren til Noah, og så sitter jeg der plutselig som den eneste som ikke er i full latterkrampe. Leo stryker på Noah og noen sekunder etter spør jeg han "Åå, Er du så glad i lillebror, Leo?"

Han er på vei bort til lekene innen jeg er ferdig med å spørre han, men tar en brå sving og kommer løpende tilbake. "Elsker deg Noah" sier han før han gir lillebroren sin en så stor klem at han nesten drar med seg Noah ut av stolen han sitter i. 

Å ha små barn er hektisk, travelt og til tider slitsomt. Men i sånne øyeblikk innser man at det ikke har noe å si. Fordi mest av alt, så er det den største gleden som finnes.

EN VELDIG GOD NYHET!

SÅ stolt jeg er av deg i dag! Fredrik besto fagprøven i dag med toppkarakter, og jeg er så utrolig glad på hans vegne. Han satt oppe til halv to i natt for å jobbe med den siste delen og forberede seg litt ekstra. Han har selvsagt også jobbet med å forberede seg hver dag siden helt siden han fikk den første informasjonen om oppgaven og om hvordan prøven skulle foregå.

Du er så utrolig flink skatt, jeg visste du ville klare det! 

Så nå er det over, og Fredrik er lettet over at det gikk så utrolig bra. Han er så flink i jobben sin, og ikke minst så er den type jobb han har nå noe han trives veldig godt med. Jeg føler at det er et enormt utdanningspress her i Norge, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ting, jeg har selv planer om å ta høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke nødvendigvis er sånn at alle trives med en av jobbene som krever veldig mange år på skolebenken, og at det å ta lengst mulig utdanning ikke burde være målet - men at man heller tenker på hva man ønsker å jobbe med resten av livet. Måtte det være lektor, lege, salgsmedarbeider eller ansatt i barnehage. For om man tegner seg en tidslinje over livet og hvor lenge man forhåpentligvis lever, så innser man fort hvilken stor del av livet man er ute i jobb, og hvor viktig det da blir at man gleder seg til å gå på jobb! 

Lærlinglønnen som Fredrik har hatt de siste to årene er det også slutt på, noe jeg tror blir veldig godt for han. At han kan føle at han bidrar økonomisk i større grad enn hva han har gjort, selv om det selvfølgelig ikke er noe han har kunnet noe for i det hele tatt, og jeg har vært veldig opptatt av at han ikke har måtte føle på det. Vi har vært særdeles heldige, for det har ikke vært noen problem for oss med tanke på inntekten og jobben jeg har hatt mens jeg har gått hjemme med barna våre. Vi hadde klart oss svært bra med kun min inntekt, også om han ikke hatt lærlinglønnen sin. Lærlinglønn er ikke noe særlig akkurat, det vet de fleste og sånn er det bare. Investeringen man gjør ved å være lærling lønner seg jo uansett i det lange løp. Men det var litt latterlig en periode da vi oppdaget at han hadde tjent bedre på å skrive noen gjesteinnlegg på bloggen min i løpet av en måned, enn å jobbe hver dag i flere timer. Haha!

Nå skal Fredrik ut i fast jobb så fort som mulig etter tirsdag neste uke, for det er den siste dagen hans som lærling. Det er en stor trygghet for oss som en familie, og ikke minst for barna i fremtiden at han har fått seg en utdannelse. Vi elsker deg så masse og er så stolte av deg i dag, Fredrik! Jeg vet at barna har vært din største motivasjon, du har jobbet så hardt og du har all grunn i verden til å være stolt av deg selv!

JEG HAR GLEMT Å FORTELLE DERE NOE!

Hei dere! I dag er det onsdag allerede, og jeg kom plutselig på at det er noe jeg helt har glemt å fortelle dere. Fredrik skal nemlig allerede i morgen ta fagprøven! Det har derfor vært noen stressende dager i det siste, mest for Fredrik sin del selvfølgelig. Jeg har måtte ta i et ekstra tak her hjemme, så derfor har det kun vært en bloggoppdatering per dag også. Fredrik er veldig målrettet og føler seg trygg på oppgaven og all kunnskapen han har som han nå skal testes i, men jeg vet også at han er nervøs. Det er jo dette han har jobbet for de siste årene, så det er klart det er viktig og at man kan kjenne på litt nerver. Fredrik har som jeg har snakket om flere ganger til tross for at vi har fått barna og alt som har skjedd de siste årene, klart å gå på skole samtidig og få tatt seg en utdannelse. Fagprøven er siste steg for han nå før utdanningen hans er i boks!

Jeg vet at det aldri hadde vært aktuelt for Fredrik å droppe ut av skolen da jeg ble gravid, men likevel er jeg så utrolig stolt av han og hvor bra han har klart seg! Utdannelsen alene har nok ikke vært det største problemet hans, men i tillegg å være pappa på fulltid til to små barn, et stort ansvar både med barna og her hjemme, som andre på hans alder ikke akkurat har. Ja, hva kan jeg si? Det har ikke alltid vært like lett! Verken for meg eller for Fredrik. Som han sa da han satt og jobbet med den skriftlige delen her om dagen mens han lo: Det er nok ikke alle som sitter og forbereder seg til fagprøven med to barn på fanget. Da måtte jeg le litt jeg også.

Det er noen av dere som har lurt på om han har tenkt på noe videre utdannelse, og han han har faktisk snakket om det - men det blir nok uansett ikke med det første. Nå skal vi først og fremst krysse fingrene for at han består med glans på fagprøven, heie på han og satse på at det går riktig vei i morgen!

Klem

SER DU DET JEG SER?

I dag morges skjedde det noe som ikke har skjedd siden jeg gikk gravid den første gangen. Morgenkvalme og oppkast! Når du har blitt gravid på prevensjon to ganger skal jeg love deg at du blir paranoid. Om du da i tillegg begynner å få gravid-symptomer? Hjelpes meg.. Dere aner ikke hvilket nervevrak jeg har vært i dag!

Jeg føler aldri at jeg kan legge fra meg tanken om at jeg er blitt gravid igjen. Selv når man gjør alt man kan for å unngå det, så har vi opplevd at det likevel har skjedd. To ganger! Det er rett og slett slitsomt at vi aldri kan utelukke at et nytt barn er på vei, for å være helt ærlig med dere.

I dag var Fredrik og jeg likevel ekstra bekymret, og jeg forberedte meg på en positiv test da jeg sto på badet for et par timer siden. For selv om jeg ser for meg å få flere barn, så blir det ikke aktuelt å skulle planlegge et nytt på en god stund. Fredrik var rimelig stresset han også, da jeg gikk inn på badet.

Testen var NEGATIV! Takk og pris for det. Hvorfor kastet jeg opp og hadde morgenkvalme? Har ikke peiling! Virus? Gjerne det! Sykdom av noe slag? Bring it on! Jeg er i hvert fall ikke gravid, og på kjøpet fikk jeg med en fyr som mildt sagt var begeistret for det!

HVIS JEG SKULLE BLI ALENEMAMMA

For en travel, men fin uke vi nå har lagt bak oss! Hver dag med barna er helt herlig, men jeg merker at de dagene Fredrik jobber ekstra og er hjemme halv syv på kvelden, at jeg kan kjenne meg takknemlig over å få han hjem. Jeg elsker å tilbringe så mye tid som mulig med barna, men det er menneskelig å bli sliten etter en lang dag. Selv jeg som er ung som visstnok skal ha ekstra energi, kan selvfølgelig også bli sliten.

Jeg har en innstilling som går på at jeg klarer alt jeg må, for det gjør man selv om det kanskje kan virke helt umulig i starten. Jeg vet at jeg hadde taklet å være alene med barna på fulltid også, selv om den tanken virker skremmende ettersom jeg aldri har bodd uten Fredrik sammen med Leo eller Noah. Jeg er jo vant til å dele det ansvaret som aleneforeldre har helt alene, og jeg er vant til en hverdag der vi deler på oppgavene og sover på skift i de travleste periodene på natten. Selv om Fredrik på de årene vi har hatt barna har vært både bortreist, jobbet ekstra overtid, eller vært på ferie, og jeg har fått en ørliten smakebit på hvordan det er å være alene - så har han jo heldigvis alltid kommet hjem igjen. Haha!






Å dele alle gledene med å få barn med noen er helt fantastisk. Helt fra når babyen sparker i magen, til den lille tar sine første ustødige skritt bortover parkettgulvet i stuen hjemme. Hvordan ville det vært uten Fredrik? Alt fra støtten jeg hadde da barna skulle bli født, til når han har bedt meg å gå og legge meg igjen når det egentlig er hans tur til å sove, til kolikk, flaskekoking om natten, den første latteren, og når vi har stått over vuggen og sett på den lille babyen vår ligge og sove.

Kanskje hadde det vært like fantastisk uansett om jeg hadde vært alene fra starten av med barna, og kanskje ikke. Det forandrer likevel ikke hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er for at vi har hatt hverandre, både gjennom fantastiske, men også vanskelige stunder gjennom årene vi har fått barna!

JEG TROR JEG ER FORELSKET..

Jeg står på kjøkkenet og Fredrik sitter ute i stuen. "Kan du komme og hjelpe til med å lage middagen?" spør jeg mens jeg samtidig strekker hodet innenfor soverommet vårt hvor begge guttene sover. Når Fredrik er halvveis på vei inn til kjøkkenet hvor jeg står, så hører vi gråt fra soverommet og Noah er våken igjen.

Fredrik går for og hente han mens jeg begynner på maten vår, og han setter seg i sofaen med Noah på fanget for å se om han ville sove litt til. Litt etter litt sovner han igjen, denne gangen på brystet til Fredrik, og jeg spør om Fredrik vil komme og hjelpe til med resten av maten. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg får øye på smilet han har når han ser på den sovende lille sønnen sin som sover på brystet hans ute i stuen. "Ja, jeg skal bare legge Noah i sengen sin igjen" hører jeg fra ute i stuen.

3 minutter går. 5 minutter går. 10 minutter går. Ingen Fredrik, og det er helt stille der ute. Jeg går med raske skritt ut til Fredrik før jeg utbryter "Kommer du snart eller, jeg-" og lenger kommer jeg ikke før jeg ser at Fredrik har sovnet han også!





Blir helt forelsket i synet av dem sammen♥

EN GLADNYHET!

God kveld dere! Gjett hva? Vi skal på barnas første ferie til høsten/vinteren.

Ironisk nok deler jeg denne nyheten i dag etter hva jeg skrev om utenlandsturer i mitt forrige blogginnlegg. Jeg mener fortsatt at det aller viktigste ikke er at man må dra på turer til Paris, Spania og Gudene vet hva i løpet av en sommer. Det handler om hvem man har rundt seg. Jeg vet at jeg kommer til å få verdens fineste juleferier, sommerferier og høstferier i årene fremover, fordi jeg vet akkurat hvem jeg skal tilbringe dem med♥ Vi skal selvsagt fortsatt ha hjemmeferie i sommer, slik som jeg sa jeg var glad vi bestemte oss for - og jeg mener fortsatt at det passer oss veldig bra nå.

Det skjedde noe helt absurd i går som er grunnen til at det ble bestemt så kjapt. Jeg satt på pcen og kikket på noen utenlandsturer, hovedsaklig til neste sommer. Etter å ha kikket en del skulle jeg bare kikke på turer til høsten/vinteren 2017, og skrev inn navn og diverse for å se på sluttpriser og hvor det var best å dra for barnefamilier.

En halvtime etterpå, da Fredrik og jeg satt og så på serier i stuen, så tikker det inn en melding på mobilen min. En bekreftelsesmelding på bestilling fra reiseselskapet! Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske å ha klikket på "bekreft bestilling" men jeg har selvfølgelig sjekket at det ikke er noen svindel eller lignende innblandet, og det var det ikke. Jeg har sjekket opp alt, og det stemmer. Da jeg innså det tenkte jeg: Er jeg virkelig så distrè, at jeg ikke får det med meg når jeg bestiller sydentur?! Tydeligvis! Haha, det høres nok tvilsomt ut, men jeg er faktisk dønn ærlig med dere nå altså.

Dere som har fulgt oss lenge husker sikkert at vi snakket om en ferie med Leo da han var på ca samme alder som det Noah er nå, det bestemte vi sensommeren 2015 og vi hadde planer om å dra samme høst. Men den høsten hadde vi mildt sagt nok å holde på med, med tanke på at det ble slutt mellom oss. Vil helst ikke tenke så mye på akkurat det, men jeg ville bare oppklare litt for dere som har fulgt med såpass lenge! Alt endte jo godt. Jeg skal love dere at hadde ikke jeg bekreftet sydentur uten å vite at det var det jeg gjorde i går kveld, så hadde det trolig ikke blitt noen tur før neste sommer heller. Men ja ja! Noah vil jo være litt over 1 år når vi drar, og Leo vil være over 2,5 år. 

Så nå trenger jeg i hvert fall noen reisetips av dere lesere, del veldig gjerne med meg i kommentarfeltet om du har noen. Det blir veldig koselig å dele den første turen vår sammen med dere, og jeg må jo innrømme at jeg ser veldig frem til det, selv om det ikke helt var planen! Haha!



VI TRENGER PAUSE FRA HVERANDRE!

God kveld!

Nå går ferien til Fredrik mot slutten, noe vi snakket om i går at faktisk var litt deilig. Fredrik og jeg har tråkket oppå hverandre her hjemme i 3 uker på fredag, og det merkes. Haha! Altså, dere må for all del ikke misforstå meg - for vi har hatt noen herlige uker sammen hvor barna har vært i fokus på dagtid, og vi har hatt ekstra tid sammen om kveldene. Vi hadde sett frem til denne ferien i lang tid og den har så absolutt innfridd til forventningene våre! Likevel må jeg si, til tross for at jeg ikke vet om det er så mange som synes det er innafor å innrømme dette, at jeg merker at den tiden vi har fra hverandre i hverdagen faktisk er nødvendig.

Det har kanskje også litt med at det er godt å savne hverandre og den biten der, men også at man får litt.. pusterom? Jeg tenker også at det helt sikkert ligger en årsak bak hvorfor skilsmisse-statistikken fyker i været etter fellesferien, uten at jeg skal komme med noen direkte spekulasjoner rundt hvorfor. Haha!


Jeg hadde blitt gal om jeg hadde tråkket oppå Fredrik dag inn og dag ut, og jeg føler meg rimelig sikker på at han ikke hadde holdt ut 365 dager i året hjemme med meg og min sterke personlighet heller, for å si det sånn. Min erfaring er at det ikke funker å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen, men igjen, det er kun min erfaring og hvordan jeg har opplevd tidligere forhold. Kanskje det er lettere for at man blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen? Kanskje da spesielt om man har vært sammen fra tidlig alder.

Det viktigste er jo uansett ikke å følge en mal ala "hvordan få et forhold til å fungere" laget av andre mennesker som ikke er i ditt forhold eller samboerskap. Det viktig er å finne ut hva man selv behøver i sitt forhold. Jeg er sikker på at det er flere der ute som kanskje har hjemmekontor, og som i tillegg har en kjæreste som har det. Supert om det fungerer for dem, tenker jeg! Det gjelder å finne ut hva som fungerer for seg selv, ikke hva som nødvendigvis er godtatt eller "innafor" for andre.

Jeg elsker deg virkelig Fredrik - men når mandagen kommer og du skal tilbake på jobb, er jeg helt sikker på at det kommer til å kjennes helt OK ut for oss begge. Haha!

LET'S GO TO THE BEACH

Hei dere! I dag ante vi ikke hva vi skulle finne på, men ettersom det var så fint vær, kom jeg med forslaget om vi ikke bare kunne pakke sakene og dra på stranda. Så da gjorde vi det!

Turen gikk for øvrig ikke helt etter planen. Da vi kom ned ved stranden, så oppdaget vi at det blåste helt utrolig mye, i motsetning til hva det gjorde da vi ikke var nede ved havet. Dessuten sovnet begge barna plutselig samtidig, så Fredrik og jeg ble sittende å fundere over hva vi skulle gjøre. Neste gang må vi nok gjøre det annerledes med timingen, haha! Men Fredrik og jeg spiste og koste oss likevel, og gleder oss til å dra tilbake en annen dag. Hva vi skal finne på resten av dagen gjenstår å se. Jeg håper dere alle sammen har fått en fin start på den nye uken!

Klem

VI HAR BESTEMT OSS!



Hei dere! Håper dere har det like bra som vi har det nå. Vi storkoser oss i varmen og nyter at det endelig er sommer. Noah må jo naturligvis ha noen pauser fra å være ute, selv om han selvfølgelig ikke er direkte i solen i og med at han fortsatt er baby, så blir det fortsatt veldig varmt for han med de høye temperaturene. Da passer det også veldig fint at jeg får oppdatert dere litt samtidig når vi først er inne!

Fredrik og jeg har faktisk snakket om noe som veldig mange av dere har vist mye interesse i. Haha, noe som stadig vekk er et tema egentlig. Flere barn! Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi om ca 4 år ønsker oss enda et barn. Dette er noe vi har snakket om litt på og av i lang tid. Her i huset er vi blitt flinke på kommunikasjon, vi er opptatt av at vi skal kunne snakke med hverandre om alt.

Det er ikke bare meg i denne familien, Fredrik og barna kommer selvfølgelig først, og deres beste vil alltid komme før et potensielt nytt barn. Det er for meg en eneste stor selvfølge. Jeg glemmer faktisk ofte hvor gammel jeg er, selv om alderen min er et gjennomgående tema på bloggen. Jeg vet bare hvor mye det gir oss å være foreldre, og hvor givende det er å se barna vokse for hver dag, gi dem trygge rammer og alt de trenger (pluss litt til) og det å se hvor godt de har det hos oss. Vi elsker dem så mye begge to. Er det noe jeg er veldig trygg på, så er det mammarollen og hvordan vi håndterer barna våre.

Selvsagt kan ingen forutse fremtiden og om noe skulle dukke opp. Jeg tar det heller ikke for gitt at jeg skulle bli gravid heller om vi skulle innstille oss 100% på å prøve å bli gravid om et par år. Man vet aldri hva som kan skje rundt neste sving. Og akkurat nå skal jeg ikke ha fokus på et eventuelt nytt barn, selv om vi har snakket om det. Nå skal jeg bare ha mitt fulle fokus på å nyte Leo og Noah, og sommeren sammen med dem og pappaen deres!

HAN VIL HA EN TIL..

Hei dere! Så utrolig gøy å se alle fine tilbakemeldinger på sist blogginnlegg. Noen er også uenige, og det må være greit det også! Her på bloggen har jeg rom for alle meninger, men jeg følte for å ha på et filter på kommentarfeltet fordi det kom inn så veldig mange på kort tid og jeg hadde lite kontroll, hadde aldri trodd at det kom til å få så mye oppmerksomhet. Utrolig gøy!

Leo og Noah fikk noen fine matchende plagg i dag og da måtte jeg ta noen bilder av dem. Det er så gøy å se hvor stor Leo er nå! Han er snart 2,5 år. Og jeg har fortsatt alle de fine babybildene jeg har vist dere ferskt i minne. Det føles ut som det var i går! 






Som dere kan se står det "Big brother" på t-skjorta til Leo, og "Little brother" på Noah sin body. Det er så koselig med sånne plagg, synes jeg! Spesielt når jeg fant matchende sko til også, som de begge fikk i hver sin riktige størrelse. Mine fantastiske to små. Noen ganger får jeg spørsmål om det aldri oppstår søskensjalusi mellom barna, og det er det klart at det gjør. Men det har det faktisk ikke vært noe særlig av før nylig. Det tenker jeg er helt naturlig i og med at Leo var såpass liten da Noah kom til verden. De har tydelig stor glede av hverandre allerede, og det varmer veldig å se!

Jeg tror ikke Leo kunne mestret rollen som storebror noe bedre enn hva han har gjort. Han elsker å få Noah til å le, passer så godt på han, og det er tydelig at han stortrives som storebror. Kanskje til og med i overkant mye også, haha! Her om dagen kom nemlig Leo og strøk meg på magen og sa "baby". Da fikk jeg meg mildt sagt en god latter. Jeg har jo ingen babykul i det hele tatt! "Vil du ha en lillebror eller lillesøster til?" spør jeg. "Ja, en baby til" sier han. Han skjønner så mye! Men akkurat den avgjørelsen er heldigvis ikke opp til Leo! Haha :-)

Ha en fantastisk helg, og "LIK" gjerne dette blogginnlegget ved å klikke på knappen under!

DERFOR HAR JEG IKKE BLOGGET...

God kveld, dere! Endelig kan jeg si at vi er fremme! Dette kom kanskje som en liten overraskelse på dere, men vi har vært på tur i stort sett hele dag, og er i Gjøvik. Vi alle fire er på tur, og skal være her til fredag. Derfor har jeg ikke fått blogget noe før nå. Dere er jo så herlige som likevel er innom bloggen. Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her. Larvik er jo mildt sagt i en annen liga når det kommer til den fineste sommerbyen av Gjøvik og Larvik, men det er godt og fredelig å være her. Det er det ingen tvil om!

Husker jeg ofte i starten av "blogg-karrieren" min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Hm.. Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha!

Siden Fredrik begynner i ny fast jobb fra August, har vi ikke planlagt noen annen ferie i år enn noen småturer hit og dit. Det, og det faktum at han faktisk ikke har lyst til å dra til utlandet på sydenferie. Jeg blir jo så frustrert, for jeg har ikke vært i varmere strøk på snart 7 år! Nå har jeg likevel gjort avtale med mamma om at det blir sydenferie på barna og meg nå til høsten uansett, som hun gjerne ville være med på. Jeg skjønner jo Fredrik også da, han har jo reist en del de siste årene og har jo fullt opp med forberedelser til fagprøve nå fremover.






Noah har kommet til det stadiet hvor han er veldig skeptisk til kameraet. Så det er grunnen til hans noe skeptiske blikk på noen av bildene. Han er så blid om dagen og verdens beste lille godgutt, men akkurat i det vi tar opp kameraet.. Nei, da blir han veldig i tvil! Haha. Slik var det en periode med Leo også, husker jeg.

Jeg håper dere har hatt en kjempefin start på uken, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen ♥

INGENTING VARER EVIG



Fredag kveld. Barna sover og det er helt stille i leiligheten. Nesten litt for stille. Fredrik sitter i andre enden av sofaen og fikler med mobilen sin. Jeg sitter i motsatt ende. Han ser helt borte ut i mobilen sin, så først forventer jeg egentlig ikke noen svar. Men nå spør jeg likevel. Jeg ser bort på ham før jeg spør: "Tror du at vi alltid kommer til å være sammen?" 

"Det sies jo at ingenting varer evig." fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin. Det er kanskje bittelitt alvor i det også? Det sies jo også at i enhver spøk, så er det litt sannhet.

"Men Jessica, da får vi vel bare overbevise de som sier det om at vi er en av de få tingene som faktisk varer evig" svarer han før han ser tilbake på meg - akkurat som at det han sa var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen og ser bort på deg, men likevel så har jeg aldri følt meg nærmere deg.

VI HAR GLEDET OSS SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen!

Vi har gledet oss så lenge til dette, og nå er endelig dagen her! Fra i dag har nemlig både Leo og Fredrik ferie fra barnehage og jobb, og skal tilbringe de neste ukene hjemme med Noah og meg! Dere vil ikke tro hvor mye vi har sett frem til ferien sammen.


Jeg leverte Leo en del senere i barnehagen enn vanlig i dag, av den enkle grunn at barna for første gang på sikkert over 100 netter sov, lenger enn til klokken 06:30. Jeg skal love deg at når du er vant til å ha en vekkerklokke som roper ut "Mamma! Pappa!" for full hals mellom klokken 06:00 og 06:30 hver morgen, så slutter du sakte men sikkert å sette på de grusomme mobilalarmene i tillegg. Haha! Dermed var jeg rimelig forfjamset da jeg våknet klokken 09.00 i dag tidlig. Fredrik hadde visst også forsovet seg, og rakk såvidt å komme seg avgårde til jobb i tide.

Jeg vet Fredrik har sett frem til denne dagen i månedsvis også, for vi kan på ingen måte legge skjul på at vi ofte har dager hvor vi skulle ønske at vi hadde flere timer i døgnet til å tilbringe tid sammen. Både med barna og med hverandre. Å få nok tid til alt har definitivt blitt et problem! Jeg tror nok Fredrik har kjent spesielt godt på akkurat det ettersom han flere dager i uken har jobbet sånn at han ikke har vært hjemme før halv syv på kvelden. Men nå er endelig den etterlengtede ferien her for vår del, og vi skal nyte den så mye vi bare kan! Håper at disse ukene gjør godt for oss og barna, jeg ønsker dere en kjempefin helg ♥

ENDELIG ER DAGEN HER!

Hei dere. Endelig 19 år! I dag har jeg bursdag! Når jeg ser tilbake på det siste året så føler jeg at tiden bare har rast, i fjor var jeg jo gravid med Noah, og nå tilbringer jeg bursdagen min med mine to små. Jeg synes det er så rart å innse at jeg for alvor begynner å bli eldre nå, spesielt rart er det når jeg ser de rundt meg som jeg vet er på min alder også bli eldre og eldre. Da går det litt opp for meg! Fredrik, Leo og Noah har heldigvis gitt meg en fantastisk start på dagen min, og dagen frem til nå har vært så flott!

Jeg fikk nydelig frokost på sengen i stad også - amerikanske pannekaker med nutella og salt karamellfudge, frukt og bær, frokostjuice, samt kalkunbacon og egg som ikke ble med på bildene. Fredrik har bestilt klær til meg i bursdagsgave og pakken har ikke kommet enda dessverre, og familien min fra Gjøvik kommer jo ikke før helgen. Men det gjør virkelig ingenting! Jeg fikk flere kjempefine gaver i går da jeg hadde en liten bursdagsfeiring sammen med moren til Fredrik i går, dessuten er det aller viktigste for meg at jeg får tilbringe dagen min sammen med den herlige familien min♥



'






Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, og gleder meg så masse til resten av dagen sammen med guttene mine!

TENK OM DU IKKE HADDE VÆRT HER

Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. "Mamma! Natti!" roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere - DET hadde vært helt krise ♥

EN LITEN DATE


God kveld alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en date ute på Farris bad med Fredrik. Vi spiste helt fantastisk mat der sammen, og fikk i tillegg litt alenetid bare oss to. For et herlig sted! Fredrik har faktisk tidligere jobbet litt på Farris bad, det gjorde han da vi bodde i hybelen da jeg akkurat hadde flyttet hit, og helt i starten da vi bodde i den forrige leiligheten vår her i Larvik sentrum. Når jeg tenker over det savner jeg noen ganger å bo i den fine leiligheten med den enda finere utsikten, men når alt kommer til alt var det definitivt rett beslutning å flytte til noe større, selv om vi flyttet med litt tungt hjerte. Og da vi «plutselig» ble en liten gut til i familien vår, så ble det bare enda tydeligere!

Vel, Søsteren min har i hvert fall kommet til Larvik for å tilbringe tid med oss og barna i helgen, så hun passet barna da vi var borte. Det hele hadde gått veldig fint, så det var jo veldig godt og ikke minst betryggende å høre! Sist gang vi var ute og spiste sammen alene tror jeg faktisk var i august eller september i fjor. Haha, ops! Men sånn er det for oss, vi har heller prioritert ekstra tid med barna enn å dra ut bare oss to, men det er helt klart kjempekoselig når vi går ut en sjelden gang alene. Da blir det jo egentlig bare enda mer spesielt, siden vi ikke gjør det så ofte ♥

EN GOD NYHET


Hei alle sammen! Tenkte å komme med en liten gladnyhet her på bloggen nå. Jeg føler at det har vært en del negativitet på bloggen den siste tiden, og slik vil jeg jo egentlig ikke at det skal være. Men livet går jo opp og ned, og i det siste har det gått mye ned. Sånn er det vel for de fleste i perioder. Egentlig er jeg en veldig blid og glad jente, men føler kanskje ikke at det har kommet så veldig tydelig frem på bloggen, da spesielt ikke nå i det siste

Fredrik og jeg har nå tatt et vanskelig valg, og er sikre på at vi har kommet til den riktige beslutningen. Det har vært mye frem og tilbake de siste to ukene, det kan jeg på ingen måte legge skjul på. Dette har jeg for øvrig ikke skrevet om her inne, fordi jeg selvfølgelig har behov for litt privatliv jeg også, selv om jeg i perioder kan dele ganske mye med dere.

Nå hadde vi bestemt oss for at vi egentlig var ved vår veis ende. Fredrik skulle flytte ut. Det var nok. Vi grublet mye over om det var det rette å gjøre. Hva enn det "rette" betyr. Ja, det har vel egentlig vært slutt mellom oss. I størsteparten av forholdet vårt har vi hatt det vi begge anser som et stabilt forhold, det er jo spesielt de siste 6 månedene hvor vi mildt sagt har hatt et turbulent forhold som ikke vært noe bra, og det har jeg vært veldig ærlig om.

Jeg stilte meg selv mange spørsmål når vi omsider kom frem til den beslutningen. Hva med barna? Hvem skal ha barna når, og hvordan skal vi fordele samvær? Jeg fikk en vond følelse av å tenke tankene, men det var høyst aktuelle tanker med tanke på fremtiden. Uunngåelige tanker. Jeg tenkte på hva som hadde vært problemene i forholdet vårt, og har reflektert mye over dette. Og har tidvis også sammenlignet det litt med når du kjører deg fast i gjørme. Fortsetter du i samme spor, så vil du bare synke dypere og dypere. Om du skal komme deg noe videre, så må du starte på nytt. Jeg vet ikke om det gir noen mening for noen av dere, men det har i hvert fall gitt mening for meg.

Nesten 4 år har vi vært kjærester. Dette tenkte jeg også mye over. Det er lang tid. Hvis vi ønsker å gi opp nå, hva var det da som holdt oss gående så lenge? Helt hit. Vi har satt en strek nå, og det er gladnyheten jeg kan dele med dere. Istedenfor å måtte dele at det er slutt, så kan jeg endelig dele med dere at vi har startet på nytt med blanke ark, og vi skal ikke tilbake hvor vi har vært nå. Det høres kanskje ut som at det har vært enkelt, men det har det ikke på noen som helst måte. 

Men  når alt kommer til alt, så har det vært verdt det. Vi håper for Guds skyld at vi forblir kjærester i lang, lang tid fremover og at vi nå aldri ser oss tilbake. For det synes jeg virkelig at vi fortjener nå♥

10 TING DU IKKE VISSTE OM LEO OG NOAH!

1. Leo kan byttelåne noen plagg av Noah! Det skiller kun ca 2kg mellom dem i vekt nå, det vil si Leo er ca 2 kg tyngre enn Noah. Det til tross for at det er en aldersforskjell på 1,5 år mellom dem. Haha! 

2. Noah er av den roligere typen, mens Leo på sin side er veldig aktiv og det gjenspeiler oss hans personlighet godt. Likevel er de like glade i oppmerksomhet begge to!

3. Både Leo og Noah har verdens herligste latter. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg får høre den herlige latteren deres så ofte som det jeg gjør!


4. Begge to er født på en mandag! De har også ganske likt tidspunkt de kom til verden på. Leo var født 11:05, og Noah var født 11:04.

5. Leo er veldig beskyttende ovenfor lillebroren sin, og går stadig vekk bort til han for å klemme, stryke og kose på ham. Dere som følger meg på Snapchat (@Mammasom16) har jo fått se det opp til flere ganger i det siste. Han skal også alltid være med når vi steller Noah. Samtidig har han begynt å bli ganske sjalu nå, noe som aldri har vært et problem tidligere. Jeg har en sterk mistanke om at akkurat det har en sammenheng med at Leo nå begynner å bli så stor, og at han dermed forstår mer. Sitter Noah på fanget mitt, kommer Leo plutselig bort og vil sitte på fanget mitt også. Har Noah Fredriks og min oppmerksomhet, vil Leo prøve å fange interessen vår samtidig. Hehe! Det er ikke noe voldsom sjalusi i det hele tatt altså, og jeg føler på ingen måte at de kjemper om vår oppmerksomhet.

6. Det er ingen som er blidere enn Leo og Noah om morgenen! Virkelig INGEN! Det er den herligste starten man kan få på dagen å være i nærheten av de.

7. Noah er veldig opptatt av hår og lugging, og det samme var Leo da han var baby. Tør ikke en gang tenke på hvor mye hår de har revet ut, haha! Noen ganger våkner jeg av at Noah lugger meg om morgenen, mens han smiler som en gal.

8. Dette gjelder også de begge, men de er av en eller annen grunn merkverdig opptatt av alt som ikke er lekene vi har kjøpt til dem. Jeg nevner eksempelvis hårbørstene mine, Gif-moppen til å vaske gulvene med, capsene til Fredrik og så videre er derimot fryktelig interessant og kan lekes med i all evighet om de får muligheten. Lekene fra leketøysbutikken blir lett byttet ut med, uten den minste tvil! Haha!

9. De har begge gått fra å hate å pusse tennene, til å synes det er blitt gøy! Leo hatet det definitivt mest, og han elsker det nå. Det var en kamp å få det til en periode husker jeg. Men jeg har alltid sagt at jeg mye heller vil holde han fast mens vi pusser tennene hans hjemme, enn å måtte holde han fast hos tannlegen for å borre om et par år. Det er så viktig!

10. Vi får mye skryt av at de er veldig trygge barn, og det må jeg bare si meg enig i. De er selvsagt ulike personlighetsmessig, men de er veldig trygge og uten tvil to veldig lykkelige barn - det håper jeg også at kommer like tydelig frem her på bloggen, som hva det gjør for de som kjenner oss!

Ønsker dere en kjempefin helg! Og klikk gjerne på "Liker"-knappen under blogginnlegget om du likte det!

GUTTENE I MITT LIV

Tidligere i dag lå Noah og jeg i sengen. Vi hadde egentlig vært oppe i mange timer allerede, men la oss i sengen til å slappe av litt senere. Jeg kikket lenge på han, han smilte så hele det trøtte ansiktet hans lyste opp, før han helt plutselig ble gravalvorlig. Jeg begynner å le av han, og når han ser det smiler han så bredt at de fire bittesmå tennene hans kommer helt til syne. 


Tenk det at det ikke er lenge siden han ikke eksisterte en gang. For 1,5 år tilbake var det ingen Noah. Det var ikke en gang en antydning til lille Noah. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til på egentlig så kort tid? Altså, jeg må innrømme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge ut da jeg gikk gravid, men likevel. Ser man stort på det er ikke 9 måneder spesielt lang tid, spesielt ikke på å skape et helt nytt liv!

Noah fortsetter smilingen, men starter nå å bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt på hva han prøver å fortelle meg. "Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger nå, flytt meg da! eller kanskje "Herregud, melk nå igjen?!"

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker på også. Merker han på noen vis at jeg er ung? Hva drømmer han om når han sover? Hva har han mareritt om når han våkner av det om nettene, og jeg trøster ham tilbake i søvn?


Fredrik kommer endelig inn døren fra jobben. Han kommer ruslende inn dørene til soverommet, og setter seg på sengen med oss. Leo kommer springende etter, mens han overivrig sier hei, og kommer bort for å gi klem til Noah. Noah koser seg tydelig og blir umiddelbart glad når Fredrik og Leo kommer inn i rommet. Det slår meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Noah smiler som aldri før når vi sitter og kikker på ham begge alle tre, og nå går det nesten over til gaping.

"Jepp. Jeg valgte definitivt rett" tenker jeg for meg selv, og ser bort på den lille familien min.

DETTE HAR JEG VENTET PÅ!






Hei dere!

For et herlig vær vi har hatt denne helgen. I går kunne jeg nesten gå i shorts ute på kvelden, og det har virkelig vært et savn. Et skikkelig savn! Jeg har ventet så forferdelig lenge på at varmen skal komme for fullt, og nå ser det virkelig ut til at det begynner å løsne for alvor. Denne vinteren og mørketiden som omsider er forbi nå, har vært den verste noensinne. Mulig det hadde noe med at den kom i kombinasjon med kolikken til Noah, som gjorde at vi i vintermånedene fikk en fryktelig tung tid. Jeg har skrevet mye om den tiden her på bloggen, på et vis tror jeg det ble en slags mini-terapi for meg oppe i det hele også. Men det er ikke før i ettertid at man innser hvor mye et kolikkbarn har tatt på deg. For å være helt ærlig med dere i dag, så tror jeg faktisk at jeg var i ferd med å bli deprimert da det sto på som verst. Sommer, lyse dager, varme, herlig familietid og en smilende, lykkelig baby var en helt fjern tanke, men jeg holdt fast ved den, og nå er vi endelig der. Dere aner ikke hvor bra det føles!

Jeg har valgt å ta Leo helt ut av barnehagen hele juli, samt at han skal være borte fra barnehagen de 3 ukene Fredrik har ferie i tillegg. Vi ønsker at han skal merke forskjell på ferie og hverdag, jeg tenker at det er viktig at Leo får en ferie fra barnehagen også, enda hvor tydelig godt han trives i den flotte barnehagen sin. Så kan vi heller treffe andre barn på stranda i ferien!

Håper dere har hatt en fin dag, og ikke minst en fin helg! Vi har vært på grillmiddag i dag, og er veldig klar for ny uke alle fire. Den siste fulle uken i mai står for tur nå, det skal bli så fint å komme inn i juni hvor det skal skje masse morsomt. For en fantastisk tid vi har i vente nå!

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID


God kveld! Endelig fredag! Her er jeg bare en rask tur innom for å ønske dere alle en herlig kveld. Her skal vi snart spise en litt forsinket middag, mens barna sover i sengene sine. Jeg har hatt en veldig lang dag som startet for første gang klokken 04:00 i natt/grytidlig på morgenen, så jeg kjenner at det blir veldig godt med en rolig kveld. Haha, sånn er det med små barn!

Kvelden skal bli brukt på litt kjærestetid med Fredrik som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet i det siste. Vi har vært veldig dårlige til det den siste tiden, han har sovnet samtidig med barna hver kveld og jeg har sittet oppe med jobb til alt for sent på natta. Vi har i det store og det hele kun vært "Mamma og pappa", mer som et team eller kolleger som bor sammen, på en måte. Bare et raskt "Elsker deg" som kommer automatisk hver gang en av oss går ut døren på butikken med barna eller på jobb. Ikke noe mer enn det.

Derfor skal det bli koselig med litt tid sammen, som noe mer enn bare foreldre. Vi er jo som alle andre unge par - vi har bare to veldig blide, nydelige små barn som våkner tidlig i morgen, veldig klare for en ny dag med foreldrene sine ♥

Ønsker dere en fantastisk fredagskveld!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Hipp, hipp hurra! Håper dere koser dere masse, og helt ærlig så håper jeg ikke så mange av dere er innom bloggen min i dag. 17 mai er nok kanskje den ene dagen i året hvor jeg håper dere koser dere så mye med venner og familie, at dere glemmer å lese bloggen min. Haha! Håper selvfølgelig dere husker det de andre dagene i året da ;-)

Her la jeg meg like etter klokken 02:00 i natt etter å ha strøket bunadskjorter og duker, samt ryddet og vasket leiligheten. Og dagen startet mildt sagt brått igjen i dag tidlig klokken 06:55. Noah var våken og jeg måtte i gang med å bake Pavlova, og lage mat til vi skulle få noen venner på brunsj. En veldig fin start på dagen!














Leo og Noah var helt nydelige i antrekkene sine, og Noah sovnet da vi ca en halvtime senere skulle gå ned til byen. Der kjøpte vi litt is til Leo, han lekte på den lille lekeplassen der, og så trasset han litt (Les: en del) da jeg prøvde å forklare han at ikke kunne gå i selve fontenene på torget, enda hvor mye han hadde lyst til det. Haha! Fredrik blir vanligvis ganske stresset når Leo trasser og hyler når vi er ute i offentligheten, og jeg forstår ham - men samtidig så får man ikke gjort så mye med det. Jeg kan innrømme at jeg tidligere synes det var litt ubehagelig, men hva får man gjort? Det er sånn det er i den alderen han er i nå, det er jo også et resultat av han ikke får uttrykt seg slik han ønsker med tanke på kommunikasjon og ordforråd. Her om dagen hylte og skrek han mens han prøvde å løpe fra Fredrik - fordi han ikke fikk lov til å ta med en pinne inn i barnehagen da Fredrik skulle levere ham, for eksempel. Haha! 

Det har i hvert fall vært en strålende dag, og vi kom for en god stund siden hjem fra oldeforeldrene til barna med flere av Fredriks familiemedlemmer, hvor vi var bedt på mat og kake. Nå har vi to slitne, men veldig lykkelige barn som veldig snart er klar for å legge seg, og vi kan trygt si at vi har hatt en vellykket 17-mai feiring! Hurra for det flotte landet vi bor i!

UTEN DEG...

Hei alle sammen!

Natt til i går kom Fredrik hjem igjen fra England. Jeg har savnet han, men det er godt å få litt tid fra hverandre også synes jeg. Det er sunt. Jeg hadde aldri i livet orket det om Fredrik for eksempel ikke var ute i jobb, for jeg trenger litt pusterom og det samme gjør han. Han jobber jo, og tidvis ganske mye også, og dere må ikke misforstå meg. Jeg synes jo naturligvis det er kjempekoselig å tilbringe tid med ham, men jeg hadde ikke taklet om vi ikke hadde noe tid for oss selv i det hele tatt. Vi har jo en hektisk hverdag som vi tilbringer mye tid sammen i, noe jeg selvfølgelig også er glad for. Men det er jo opp til hver enkelt om man kjenner behov for tid fra hverandre eller ikke.

Han hadde storkost seg, men gråt nesten av glede da han kom hjem og så meg igjen, og de to sovende barna sine som lå i sengene sine, og som han elsker så utrolig høyt. Haha, forhåpentligvis blir han ikke sur for at jeg røpte gledestårene til dere.

Jeg kan si mye rart om hvor mye han kan irritere meg. Og jeg kan nok ikke en gang forestille meg hvor irriterende jeg også kan være noen ganger.. Muligens ganske ofte også.. Haha!  Men det er jo ikke det samme her uten han da, det kan jeg jo bare innrømme. Barna, eller Leo da, spurte etter pappa da han kom hjem til Noah og meg, og Fredrik enda ikke hadde kommet hjem. Utrolig hvor mye han får med seg, Noah er jo litt liten enda men herregud så glad han ble da han så Fredrik dagen etter, i og med at han kom hjem da de hadde lagt seg for flere timer siden.

Det er godt å ha han hjemme igjen og det samme synes garantert barna også, det blir så utrolig tydelig hvor glade de er i han og hvor glad han i er dem når de har vært borte fra hverandre ♥

DERFOR HAR IKKE FREDRIK PAPPAPERMISJON

Siden Noah ble født, har jeg fått noen spørsmål om når Fredrik skal ut i pappapermisjon. Fredrik har dessverre ikke krav på pappapermisjon. Grunnen? Fordi jeg ikke har opparbeidet meg retten til foreldrepenger. Det idiotiske her er jo at jeg egentlig har det siden jeg både har hatt og fortsatt har egen inntekt som selvstendig næringsdrivende, det har jeg hatt siden februar 2015, men siden jeg har en jobb som er utenfor A4-boksen, så får jeg ikke det.

Dette er komplisert, og jeg skal ikke gå så veldig inn på det for det er helt ærlig ikke så veldig relevant for saken. Poenget er jo at fordi jeg ikke mottar foreldrepenger, så har ikke Fredrik krav på pappapermisjon. Men hadde jeg vært borte i "mammapermisjon" fra bloggen, er det meget sannsynlig at jeg ikke hadde hatt noen jobb å komme tilbake til, så det kan jeg ikke gjøre. Blogger-yrket er enda veldig nytt og jeg håper at det kan gjøres noen endringer i fremtiden. Verden forandrer seg og jeg synes systemet burde gjøre endringer slik at det også henger med, på den måten vil det bli mest mulig rettferdig for alle som jobber, uansett hvilken jobb de skulle ha. Enkelt forklart hadde jeg ikke noen valg, og ble "tvunget" til å motta engangsstønad istedenfor å få foreldrepenger, for det var ingen andre muligheter om jeg skulle ha bloggen å komme tilbake til da permisjonen var over.

Jeg kan ikke risikere å miste jobben min, jeg tror med svært høy sannsynlighet at det er få mødre som ville risikert det. Det som er så på trynet her, uavhengig av hvorfor jeg ikke får mammapermisjon, er at Fredriks alenetid i pappapermisjon med sønnen sin, skal avhenge av om jeg har mottatt foreldrepenger eller ikke. Hva slags tull er det?!

Fredrik kan for øvrig være så arbeidsledig han vil, og jeg vil likevel få min mammapermisjon. Jeg skjønner selvfølgelig at mamma aldri vil kunne likestilles 100% med pappa den aller første tiden etter at babyen er blitt født, dette fordi en pappa og en mamma ikke er lik fra naturens side og at fedre for eksempel ikke produserer mat til babyen. Likevel skal det vel være mulig at pappa har rett på pappapermisjon uavhengig av mors situasjon?

Jeg tenker med urettferdighet tilbake på dagen etter vår førstefødte hadde kommet til verden. Da var Fredrik student og gikk andre året på videregående. Og da sønnen vår var 3 dager gammel og jeg fortsatt lå på sykehuset og kom meg etter keisersnittet, fikk Fredrik beskjed om at han måtte på skolen. I starten trodde jeg det var en spøk. Riktig nok en dårlig spøk, men en spøk. Det var det ikke, og Fredrik måtte pent dra fra Tønsberg sykehus, meg, som var totalt avhengig av hjelp på grunn av smerter, og den tre dager gamle sønnen sin. Etter hvert konkluderte skolen med at Fredrik skulle få to uker fri fra skolen etter fødselen, slik som fedre normalt sett har fra jobb. Den gang visste vi at han ikke kom til å få pappapermisjon, men så ble jeg jo gravid igjen året etter.

Fredrik har jobbet som lærling i to år til høsten, og da er han ferdig med utdannelsen sin. Han hadde jobbet i litt over ett da vårt barn nummer to ble født høsten 2016. Han har i utgangspunktet like rettigheter som andre fedre som er ute i jobb, men fordi jeg ikke har mottatt foreldrepenger, så får han ikke pappapermisjon.

Det snakkes mye om likestilling i dagens samfunn... Derfor må jeg bare spørre, hvor er likestillingen her?

EN STOR NYHET!

Hei dere!

I dag har Fredrik jobbet igjen, og han jobber til litt tidlig kveld i dag også, i likhet med i går. Som dere sikkert har lagt merke til, så har han jobbet ganske mye de siste månedene, det har jo flere av dere fine lesere kommentert av og til også. Og nå i dag kan jeg endelig avsløre hvorfor han har gjort det! Vi har begge jobbet mye de siste månedene, spesielt bloggen har jo tatt en litt annen vending. Det er fordi vi har spart ekstra mye nå til å kjøpe oss leilighet i Oslo, og etter en nervepirrende budrunde i dag fikk vi den herlige beskjeden om at vi VANT budrunden!

Grunnen til at vi flytter fra Larvik er på grunn av mulighetene med bloggen, og Fredrik sine muligheter for jobb videre - han tar resten av lærlingtiden sin på en butikk i hovedstaden, og er ferdig med lærlingtiden sin til august, og har derfor fagbrev i salgsfaget. Dermed er han klar for ny jobb fra august 2017 når vi forhåpentligvis har kommet oss på plass i Oslo

. I tillegg spiller det jo utvilsomt inn en del at jeg skal starte med å få tatt meg en utdannelse etter hvert, og da er utrolig gunstig å være i en by hvor man har såpass mange muligheter som det man har i Oslo! Vi ville derfor ikke vente lenger nå, slik at barna er så små som mulig, og fant ut for et par måneder tilbake at vi måtte spare ekstra mye for å få kjøpt den i tide før sommeren. Leiligheten ligger forresten et sted like utenfor Balleby.


Det har vært en vanskelig hemmelighet å holde for dere, spesielt når det er noe som er så stor som det å flytte og kjøpe egen leilighet - så jeg har lengtet lenge etter denne dagen. Selv om det selvsagt er med tungt hjerte at vi har valgt å flytte fra herlige Larvik. Vi kan jo alltids komme tilbake!

Håper dere får en fin lørdag videre. Jeg gleder meg så mye til tiden fremover!

JEG VIL AT ALLE SKAL VITE DET

Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble da noen trodde at jeg prøvde å bli gravid med vilje med Noah, og at jeg gjorde det vel viten om at Fredrik ikke ønsket flere barn. I utgangspunktet synes jeg det er rart å tenke på den måten, «it takes two to tango» og jeg kunne uansett ikke bli gravid på egenhånd. Og at siden jeg ønsker meg flere barn i fremtiden nå og Fredrik ikke gjør det, så kommer jeg til å lure han til å bli gravid med meg. Det å lure noen til å bli gravid med seg er jo litt omdiskutert, men slik jeg forsto det her så var det snakk om å lyve om at man går på prevensjon og lignende. Man har selvsagt ansvar begge parter, spesielt om man overhode ikke ønsker å få barn - men jeg vil jo at min kjæreste skal kunne stole på meg, og at det jeg sier stemmer. Og det vet Fredrik at han kan.

Derfor hadde jeg aldri kunne gjort det mot noen som betyr så mye for meg som det han gjør. Jeg er ikke et ondskapsfullt menneske, og jeg blir ganske skuffet over meg selv som har klart å fremstille meg selv som et menneske som kunne gjort noe sånt, siden det er noen som tror det.

Er det ett tema som vi ikke har snakket så mye om her hjemme de siste to månedene, så er det å få flere barn. Ja, Fredrik vet at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden, og jeg vet at Fredrik synes det holder med to. Begge våre meninger kan i løpet av de neste årene endre seg, og det er ingen dealbreaker for oss per nå at Fredrik ikke vil ha flere barn, og at jeg vil. Det er jo ikke akkurat aktuelt enda uansett, og jeg er fortsatt kun 18 år. Jeg stresser ikke i det hele tatt med å få flere barn nå!


Jeg følte bare at jeg måtte skrive noe om dette til dere nå. Jeg vil at dere alle sammen skal vite dette med sikkerhet! Nå er det kveld, barna er i seng, og vi er alle sammen fryktelig klare for helg. Fredrik skal dessverre jobbe store deler av helgen, men guttene og jeg skal kose oss som bare det og håper på å finne på mye morsomt. Jeg elsker å skrive innlegg til dere fra sengekanten, og skal straks sette meg litt i armkroken til Fredrik før jeg må sove. Jeg ønsker dere alle en fantastisk helg!

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag, alle sammen! Her i Larvik er det et helt nydelig vær i dag, og nyter vi. Det var virkelig helt herlig å våkne opp til det, spesielt etter at Noah ikke ville sove før det ble ganske sent i går kveld. Han har veldig snart fått begge tennene nede, og det har skjedd på så utrolig kort tid! Begge barna sover stort sett natten gjennom nå, og det er veldig fint. Jeg må jo si at jeg føler vi har hatt vår andel våkennetter, så det føles litt godt at de begge er inne i en god rutine enn så lenge hvert fall!

Det var noen lesere som ville se flere familiebilder, så vi tok et sammen i går. Min lille familie som jeg er så glad i!


Så, ellers har vi kost oss mye i dag. Startet dagen med verdens herligste smil fra lille Noah også, så dagen alt i alt kunne ikke blitt så mye bedre! Fredrik var ute et tur i går kveld med noen venner, så akkurat nå ligger han og sover litt samtidig med Noah. Haha, de var så fine der de lå mens jeg kikket inn til dem i stad. Vi skal gå en tur ned på bryggen litt senere i dag, noe som blir helt herlig i dette fine været! 

Jeg tenker egentlig at vi kan gjøre det nå snart, så jeg bør vel snart vekke Fredrik, så kan Noah sove videre i vognen sin mens vi går! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes igjen snart ♥

JEG BÆRER PÅ EN HEMMELIGHET

Deler du alt som skjer i livet ditt med de rundt deg? Jeg gjør ikke det. Det er mye jeg holder for meg selv, og mange hemmeligheter jeg holder for meg selv som jeg aldri kommer til å dele med noen. Noen ting er rett og slett best å holde for seg selv.. Jeg bærer til og med på hemmeligheter som ikke en gang angår meg, men som jeg likevel alltid kommer til å holde tett om. Jeg synes det er så utrolig viktig at de rundt meg føler at de kan stole meg. Og så synes jeg det er minst like viktig å understreke at det er veldig mye som enten tidligere har skjedd, eller som skjer i mitt liv, som aldri kommer ut her på bloggen. 

For jeg skjønner at det kanskje ikke ser sånn ut ved første øyekast når noen leser bloggen min. Jeg vil jo gjerne at dere skal bli kjent med meg og familien min, men jeg vil også kunne kjenne tydelig hvor grensa går. Noen ganger trenger jeg til og med kanskje litt tid til å reflektere og tenke rundt hva jeg kjenner at er greit å dele, og hvorfor. Akkurat det har jeg faktisk tenkt på mye i dag.


Fredrik og jeg har nemlig vært på vår første time sammen med å få hjelp til forholdet vårt i dag. Det gikk bra, men jeg føler meg likevel litt trist. Kanskje jeg bare er trist fordi jeg aldri trodde at det skulle gå så langt? Jeg vet ikke. Men det føles godt samtidig. Litt sånn vondt og godt på samme tid. Jeg er glad vi kan få hjelp, og jeg er glad for at Fredrik var like enig med meg om at det var lurt. Vi vil gjøre så godt vi kan for fikse det som har blitt ødelagt, men varige endringer skjer ikke over natten. Det kommer i så fall til å ta tid. Jeg føler ikke for å utdype så mye mer enn det, men vi vil ikke gi opp uten å ha prøvd skikkelig.

Ønsker dere alle sammen en fin kveld videre ♥

SANNHETEN OM FORHOLDET VÅRT

Hvorfor står jeg oppført som singel på Facebook? Hvorfor er ikke Fredrik like delaktig i bloggen som tidligere? Er jeg alene med barna hele tiden nå?

Jeg føler egentlig at Fredrik er like delaktig i bloggen som tidligere jeg, da. Og jeg er kun helt alene med barna de dagene Fredrik jobber sent, og de dagene han er ute med venner.

Jeg har stått oppført som singel på Facebook siden november, og det ligger ikke en mer dramatisk grunn bak enn at vi en dag skulle fikse at det sto vi var i et forhold med hverandre, og ikke bare "I et forhold" på hver og en av profilene våre. Men så kom vi ikke lenger, mest sannsynlig fordi vi glemte det. Ikke tro på alt dere leser på Facebook er vel egentlig det man kan konkludere med.

Ingenting varer evig, har jeg hørt. Derfor vil jeg at Fredrik skal være min "Ingenting" - for da varer vi visst evig. Mange misforstår og tror at Fredrik ikke elsker meg, eller at jeg ikke elsker Fredrik fordi ting er turbulent og vanskelig. Til det har jeg lyst til å svare at det er ikke nødvendigvis enten eller.

Vi skal begynne i parterapi nå om veldig kort tid, for å få forhåpentligvis se hvorfor problemene oppstår og hva vi kan gjøre. Både jeg og han fortjener bedre enn hvordan vi til tider har hatt det. Hva er den bakenforliggende grunnen til at ting blir som det blir, og kan forholdet bli så bra som det en gang var? Og før noen spør: Nei, jeg synes ikke det er flaut. Jeg synes ikke det er flaut å si at forholdet ikke er bra til alle de som leser bloggen min, og nei jeg synes ikke det er flaut å måtte gå til parterapi. Hvorfor skal det være flaut?

Men forholdet vårt har vært turbulent veldig lenge nå, det kan vi ikke nekte for, og det er på tide å finne ut av hvordan ting skal bli fremover.

JEG KAN NESTEN IKKE VENTE..

Hei dere! Håper helgen deres har vært strålende ♥

Barna er i seng for lengst, og det er like rart hvor stille det blir hver eneste kveld når de sover søtt i sengene sine. Det er så rart å sitte oppe alene etter at de er lagt, fordi det er blitt så unaturlig for meg å være helt alene. I løpet av dagen dusjer jeg ikke alene, jeg går ikke på toalettet alene, jeg spiser ikke alene, og jeg lager ikke mat alene. Haha! De er jo alltid der, og av og til kan jeg lure på hvordan 5 minutter i dusjen uten barn hadde vært. Men når jeg først har litt alenetid, så savner jeg dem jo, og vil egentlig bare sove slik at jeg er klar til en ny dag med dem.

Jeg har lagt noen planer for tiden fremover som jeg tenkte jeg kunne dele med dere, tross mitt ganske turbulente forhold til Fredrik for tiden. Alt kan ikke planlegges uansett, men jeg er så klar for vår og sommer og har store forventninger til tiden som kommer. Denne sommeren som kommer er det hele 4 år siden jeg pusset opp jenterommet mitt hjemme hos mamma og pappa, og 3 år siden jeg ble gravid og flyttet til Larvik. Kontrasten kjennes sterk i forhold til den sommeren jeg har i vente med guttene. Jeg vet at det trolig vil bli en travel tid fremover da jeg mest sannsynlig kommer til å være en del alene med guttene i sommer, fordi Leo skal ha en god del fri fra barnehagen, men jeg skal nyte hvert eneste sekund av det! 

♥ Leo 2 år

Storebror Leo blir jo som dere vet 2 år innen noen uker nå. Dette er noe jeg synes er veldig stort, vemodig, og helt fantastisk på samme tid. I år kommer jo naturligvis Leo til å forstå mer av det enn hva han gjorde i fjor, og selv om han kanskje ikke vil huske så mye av det når han blir eldre - så skal vi i hvert fall sørge for at det blir en dag vi som familien hans sent vil glemme. Jeg har allerede gått i gang med bursdagsplanlegging og forberedelser, og jeg gleder meg veldig til å dele den store dagen med dere. 

♥ Påske på fjellet

Til påsken drar vi avgårde på en aldri så liten ferie, ganske langt hjemmefra! Det er virkelig noe eget med å tilbringe påsken på fjellet synes jeg. Det har skjedd med jevne mellomrom siden jeg var liten at familien min og jeg har dratt på familiehytta på fjellet i påsken, og jeg minnes mange fine turer dit fra da jeg var liten selv. Det blir derfor veldig spesielt for meg å ta med meg mine egne barn dit, for å nyte påsken med familien.

♥ Den første ferieturen 

Dette er riktig nok ikke helt sikkert enda, men jeg skal gjøre det jeg kan for å få det til. Jeg vil gjerne ta med meg barna til syden til våren, og jeg har sett for meg den siste uken i mai. Det blir jo i så fall den første ferieturen for Leo, og i hvert fall for Noah. Jeg vil ikke dra helt alene med barna, men så er det jo ikke alle rundt meg som har mulighet til å fri fra jobb på det tidspunktet heller, så vi får vente og se. Forhåpentligvis går det, hvis det ikke lar seg gjøre blir det til høsten igjen. Vi skulle jo egentlig dra høsten 2015, så nå har vi virkelig ventet lenge nok synes jeg! 

♥ Sommer i Larvik

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her inne for dere tidligere, men Larvik er den skikkelig sommerby. Det er ganske mørkt, trist og kaldt her på vinteren - men i gjengjeld er det virkelig helt fantastisk her på sommeren. Jeg håper været blir ekstra bra nå til sommeren, og ser for meg mange fine kvelder i hagen med barna, strandturer, og masse kos.

♥ Helgeturer

I løpet av sommeren vil Noah være 8, 9 og 10 måneder gammel - og jeg har jo enda ikke vært borte fra ham i det hele tatt. Dette fordi det ikke har føltes rett enda, da han er veldig avhengig av meg enda, og det er jo noe man må se an med hvert enkelt barn - når de er klare for å være litt borte fra mammaen sin. I sommer blir det trolig en helgetur på meg til Stavanger alene om Noah er klar, men før det blir det en helgetur til Gjøvik i mai hvor minstemann skal være med da Fredrik drar på fotballtur til England.

Jeg skulle gjerne hatt enda mer satt opp slik at jeg kunne glede meg til det, men som sagt så blir det vanskelig å legge alle planer nå. Det er jo også mange andre happenings fremover, som 17 mai og bursdagen min, som jeg også ser frem til. Men det er nok av tid til å planlegge enda, vi er jo enda bare i mars selv om våren nærmer seg. Jeg legger med et herlig bilde av Leo fra sommeren i fjor! Ønsker dere en veldig fin start på den nye uken som starter i morgen!

INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

{

Det er mange som har fått med seg at forholdet mitt til Fredrik ikke er så bra om dagen. Noen tror tydeligvis at om det skulle vise seg bli slutt mellom Fredrik og meg nå, så kom jeg til å finne meg ny kjæreste veldig fort. Jeg aner ikke hvorfor noen tror det, men noen gjør visstnok det av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan komme med en bekreftelse med en gang, og det er at det ikke kommer til å skje om forholdet vårt skulle vise seg å ikke tåle denne tøffe perioden. Om det skulle vise seg å skje, så tror jeg det hadde vært en belastning for Leo allerede nå, Noah er jo litt for liten til å skjønne noe enda. Og det siste han hadde trengt da, er om det kom "nye" fedre inn og ut av livene til barna. Jeg vil ikke det.

Jeg mener ikke at et eventuelt nytt forhold ikke kan holde i mange år fremover, for det kunne det sikkert gjort, men når statistikken er i mot meg vil jeg ikke ta den sjansen når det kan gå utover barna. Hvis det hadde blitt slutt og jeg mot formodning skulle ha truffet noen med tiden, så vet jeg veldig godt med meg selv at jeg ville ha vært sammen med ham i veldig lang tid før han eventuelt skulle hatt noe med barna mine å gjøre. Jeg føler meg veldig sikker på at barna mine trenger stabilitet og trygghet, og jeg vil at de skal kjenne på den følelsen. Derfor er det jo selvfølgelig det aller beste er om vi klarer å holde sammen. For uansett hva som skjer, så vil barna alltid kun ha en pappa, og det er Fredrik!

Det er ingen som noen gang kunne ha erstattet Fredrik. Spesielt ikke som pappa. Det er det veldig viktig for meg at han vet. Han er pappaen til barna uansett om vi velger å gå fra hverandre eller flytte fra hverandre. Den jobben han har gjort med barna kan ingen ta fra han! Han er ikke nødvendigvis pappa fordi han og guttene deler DNA, men fordi han har vært der og stilt opp for barna sine siden dag 1!

Fredrik vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

FAMILIEN SIN REAKSJON PÅ GRAVIDITETENE

Så gøy det er med så mange nye lesere! Siden det fortsatt blir etterspurt med blogginnlegg om familiens reaksjoner på graviditetene mine, tenkte jeg at jeg kunne lage et eget blogginnlegg om det nå i kveld.

Mammas reaksjon på graviditeten med Leo nevnes i DETTE blogginnlegget.

Pappa sin reaksjon på graviditeten med Leo kan dere lese HER.

Fredriks, Mamma og pappa sin reaksjon på at jeg var gravid med nummer to kan dere lese mer om i DETTE blogginnlegget.

"Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret."

Jeg kan også legge til at jeg følte at mamma ble skuffet over meg når jeg fortalte det. Siden jeg hadde gått mange uker uten å vite at jeg var gravid når jeg fant det ut, ville jeg fortelle det til mamma nesten med en gang. Men jeg avventet for å se om det dukket opp noen mulighet for at jeg kunne dra til Gjøvik for å fortelle det, eller om hun kunne komme hit. Det gikk ikke. Hun var på vei hjem fra Senja når jeg ringte henne og måtte fortelle det, det jeg ikke visste var at hun knapt hadde sovet og at hun var veldig sliten. Jeg misforsto derfor, og ble enda mer nedfor når jeg trodde hun ble skuffet. Hun kom til meg i ettertid og sa at hun selvfølgelig var der, og at hvis det føltes riktig ut for meg å beholde så var nok det riktig.

Hun har sagt følgende i ettertid "Sjokket var mindre når vi fikk vite om at hun ventet nummer to. Ut i fra hva vi har sett og opplevd siden Leo ble født, så er vi ikke bekymret for at hun nå skulle ha sitt andre barn"

Fredrik sa også noe mer om det i DETTE blogginnlegget. Og sa senere i et annet blogginnlegg at "Det at Jessica ble gravid var ingen ønskesituasjon for oss nå ass. Igjen så beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt å tenke fremover. Men ting går ikke akkurat alltid som man håper, og livet har en tendens til å ta en annen vending enn det man ser for seg."

Håper dere alle sammen har en kjempe fin kveld videre ♥

KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK

Kjærlighet ved første blikk. Jeg som var helt sikker på at det ikke eksisterte.

Men så møtte jeg dere to. Og da innså jeg raskt hvor feil jeg hadde tatt!


Spre glede og kjærlighet i dag, det er det viktigste vi har. Jeg håper du får en nydelig kveld med hvem enn du skulle tilbringe den med, måtte det være med din sønn, din datter, jentekjæreste, guttekjæreste, mann eller kone. Man trenger jo i grunn ingenting for å feire noe i kveld - det som betyr noe er jo bare at man er sammen!

KJÆRE FREDRIK, JEG ELSKER EN ANNEN

Kjære Fredrik. 

Vi har ikke hatt det så enkelt den siste tiden, har vi vel? Jeg tror du vet hva som har skjedd de siste månedene. Istedenfor å sette av mer tid til deg, som er min kjæreste og samboer, har jeg brukt all den tiden på en annen. En annen gutt.

Unnskyld Fredrik, men jeg tenker på han hele tiden. Jeg klarer ikke å la være, for han er så utrolig fin. I løpet av de siste månedene har han fått meg til å både le og gråte. Men mest av alt får han meg til å smile. Han får meg til å føle meg helt uerstattelig.

Når du drar på jobb hver dag, så tilbringer vi masse tid sammen. Vi finner på alt mulig rart. Han er så herlig på så mange måter, og jeg er så utrolig viktig for han!

Jeg skulle kanskje ha gjort det på en annen måte, Fredrik. Men det er ikke så lett for meg. Fordi til og med når han sover, så tenker jeg på han. Jeg bekymrer meg for han, og lurer på hvordan han har det. Og om det er noe mer jeg kan gjøre for ham, enn hva jeg allerede gjør. Jeg vet at han setter pris på det, selv om han kanskje ikke sier så mye..

Kjære Fredrik, du vet det kanskje allerede, men jeg elsker en annen.


Han kaller deg pappa.

JEG VIL IKKE LYVE FOR DERE

Veldig mange spør hvordan det går med Fredrik og meg, og jeg skulle ønske jeg kunne si at alt var helt bra igjen, men da hadde jeg løyet. Og jeg vil ikke lyve for dere.

Fine Leo som ville prøve å trille lillebroren sin hjem fra barnehagen i dag ♥

Men noe jeg har lagt godt merke til etter Fredrik skrev det første blogginnlegget om at forholdet vårt ikke akkurat er så greit akkurat nå, og at vi har tenkt tanken på å flytte fra hverandre, er at da bryr plutselig "alle" seg. Mennesker jeg ikke har snakket med på veldig lenge finner ut at de vil snakke med meg, og etter den vanlige "hvordan går det med deg"-regla kommer tilfeldigvis spørsmålet om hva som har skjedd med Fredrik og meg. Men det må ikke være mennesker som kjenner meg heller, ukjente spør og graver om hva som har skjedd de også. Og jeg er helt sikker på at mange genuint bryr seg også, og ønsker å vise støtte i en vanskelig og vond tid. 

For jeg liker å tro det beste om folk. Men alle bryr seg ikke, mange er kun ute etter å vite hva som egentlig har skjedd mellom Fredrik og meg. Og det er tungt for meg å i det hele tatt skrive, fordi jeg etter flere år som det sikkert mest naive og godtroende mennesket som finnes har måtte lære det på den harde måten.

Det var mange som mente at man ikke skal gå fra hverandre med så små barn. Eller at man burde vente til det yngste barnet er blitt minst 1 år. I mange tilfeller tror jeg det kan være en god "regel" å forholde seg til, men kanskje ikke i alle tilfeller. Det tenker jeg at kommer helt an på hva som har skjedd. Enkelte ting kan man som par komme seg gjennom om begge er villig til å jobbe for å få alt i forholdet til å fungere, enkelte ting går over når den "verste" småbarnsperideb er over (for det ER tøft med små barn) og enkelte ting er utilgivelig.

God klem.

GLEDER MEG LITT TIL DET ER OVER

Hei alle sammen ♥

Til å begynne med vil jeg bare si tusen takk for all omtanke for situasjonen vi er i nå. Dere lesere er så støttende og kommer med så mange fine ord og råd. Tusen takk. Jeg hadde ikke så lyst til å skrive så mye om det i dag, jeg går og tenker på det hele tiden og når jeg blogger er det så deilig å få en liten pause fra det. Jeg kan si at jeg har det ikke noe særlig bra.. Men vi må rett og slett bare se hva vi gjør.

For å prøve å få tankene på andre ting nå i denne ganske tunge tiden, har jeg holdt meg opptatt. Opptatt med barna først og fremst, men også mye som har med dåpen å gjøre! Jeg har vært alene med ungene i dag, Noah og jeg hentet Leo i barnehagen i fire-tiden. Det var plutselig blitt så mildt ute, så det ble en fin og rolig gåtur hjem igjen fra barnehagen. Noah sovnet i vognen, og Leo holdt hånden min og gikk ved siden av meg hele veien hjem. Jeg gikk så og si uten sminke, og både følte meg og så ut som en skikkelig sliten småbarnsmamma, men ikke en gang DET kunne ødelegge en så herlig tur altså. Haha!

Nå kommer familien min nedover til oss på besøk i morgen for å være med, samt hjelpe til med dåpen som er på søndag! Det er jo noe jeg, som dere allerede vet, har sett frem til i lang tid. Men jeg skal ikke lyve for dere heller, for det er jo litt av et styr å få alt på plass før et slikt selskap. Mat, lokaler, bordkort, stoltrekk, gave til dåpsbarnet, kaker, pynt og noen få invitasjoner som ikke hadde blitt sendt ut. Jeg skylder på ammetåka, og heldigvis gikk det fint uansett! 


Så samtidig som det er en stor dag, blir det ikke feil å bli ferdig. Å komme hjem samme dagen på kvelden, legge seg i sengen med Noah ved siden av meg, puste ut og forhåpentligvis ha en veldig flott dag bak oss - og så tenke i mitt stille sinn at det blir en god stund til neste gang.

For det er mye å holde styr på, jeg tror aldri jeg har vært så stresset som det jeg var på Leo sin dåpsdag, og ikke misforstå - for jeg elsker slike dager og det er en viktig dag for oss, men det er også mye man har hengende over seg av ting man må huske på, og jeg kjenner jeg blir stresset og svett bare av tanken på å glemme noe viktig på den store dagen til gutten min. Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg litt til det er over også!

God klem

JEG GLEMMER ALDRI DET HAN SA TIL MEG

Her for noen måneder siden nevnte jeg for Fredrik at vi nesten aldri sier "Jeg elsker deg" til hverandre lenger. Og det var ikke noe dårlig stemning eller at jeg sa det fordi jeg var litt snurt - For det er jo ikke sånn at vi ikke elsker hverandre, men det å si det går veldig lett i glemmeboken. Det har bare dabbet av sånn gradvis. "Alle" selvutnevnte parforhold-eksperter og familieterapauter mener jo at når man ikke sier det så ofte lenger, så er forholdet på vei til å gå under, varsllampene blinker rødt og det er nesten ikke måte på. Selv om jeg er enig i at man bør si det av og til, så blir det liksom glemt oppe i alt annet med barn og en hektisk hverdag. For det er jo en utrolig fin ting å si til noen når man virkelig mener det.

Men Fredrik var helt uenig. "Vi sier det jo til hverandre mange ganger daglig..?" Svarer han som om at han ikke skjønner helt hvor jeg har vært de siste månedene.

"Nei? Vi gjør jo ikke det?" Svarer jeg raskt.

"Gjør vi vel" svarer han før han setter seg tilbake i sofaen med Noah i armene og stryker han over den lille tusten av hår han har på det lille hodet sitt.

Jeg ser på han tvilende bort på han før han plutselig fortsetter å snakke:

"Du sier det når du står i nattkjolen og ønsker meg en fin dag på jobb før jeg drar avgårde om morgenen. Når du sender meg melding og forteller meg at du lager livretten min til middag til jeg kommer hjem.

Når du ber meg gå forsiktig fordi det er glatt ute."


Han tar en liten pause mens han fortsetter å stryke på hodet til den lille gutten vår, før han ser bort på meg. "Og Jeg sier det når jeg maser om hvor fin du er når du akkurat har våknet om morgenen. Når jeg forteller deg at jeg er så heldig som fikk deg som mamma til barna mine. Når jeg sier at du må huske å ta på deg bilbelte"

"Det er så mange forskjellige måter å si det på! Man må bare lytte."

EN STOR DAG!

Gratulerer så mye med dagen, Fredrik!

I dag har verdens beste, fineste, snilleste pappa til Leo og Noah 20-års dag, og for min del startet feiringen tidlig. Jeg var oppe klokken halv syv for å stelle i stand frokost, slik at han skulle rekke å spise litt før han dro til barnhagen med Leo og videre på jobb. Når han kom hjem fra jobb sto jeg klar med pizza og cola til han også, med litt kake til dessert ♥ 

Som dere vet elsker jeg jo bursdager, så jeg pleier vanligvis å ta helt av. Det føler jeg ikke at jeg har gjort i dag da, mest fordi jeg følte bursdagen hans kom så brått etter julen med lite tid til å planlegge så mye - men Fredrik er likevel kjempe takknemlig! Det blir uansett en skikkelig feiring med familie og venner her hjemme på fredagen, så det ser vi selvfølgelig veldig frem til.

Jeg hadde egentlig planer om å ta med meg både han og barna ut for å spise på favorittstedet hans, men så kom jeg på at vi har dåps-opplegg i kirken i dag som vi må på, siden det nå kun er litt over to uker igjen til barnedåpen til Noah. Det var kanskje like greit, for ved nærmere ettertanke er jeg ganske sikker på at Fredrik foretrekker middag i kveld alene sammen med meg etter at barna er lagt - fremfor middag ute med begge barna og en Leo som løper febrilsk rundt i lokalene. Haha :-)








Jeg, Leo og Noah skal i hvert fall gjøre alt vi kan for at Fredrik får en veldig fin og minnerik fødselsdag. Vet ikke hva vi skulle gjort uten han, og han fortjener den beste bursdagen han kan få.

Vi snakkes igjen om ikke så lenge, dere ♥ 

DET BESTE VALGET VI HAR TATT

Nå er det to år siden Fredrik og jeg flyttet sammen for alvor. Herlighet, som jeg husker den dagen! Vi hadde fått leiligheten jeg hadde vært på visning på, den lå veldig nært sentrum, var i andreetasje, og hadde verdens fineste utsikt om kvelden. Fredrik samt pappa bar inn alle eskene med tingene våre inn, mens jeg sto høygravid og så på. Haha! 

Dermed har vi vært samboere i to år nå, og det har vært veldig fint. Lærerikt, og fint. Jeg tror ikke helt vi visste hva vi bega oss ut på når vi flyttet sammen. Det sies jo at man ikke kjenner noen før man har bodd sammen, og nå som jeg sitter her 2 år etter, føler jeg at akkurat det stemmer rimelig bra. For jeg kjente jo Fredrik godt før vi flyttet sammen, men vi var jo fortsatt ganske nyforelsket. Vi hadde bare vært sammen i litt over ett år.

Uavhengig av at vi ikke bor i samme leilighet lenger, egentlig uavhengig av alt, så er det å flytte sammen akkurat når vi gjorde det, i akkurat den leiligheten, i akkurat den livssituasjonen vi var i på daværende tidspunkt - det absolutt beste valget vi har tatt.

For om vi ikke hadde gjort det, hadde vi jo ikke flyttet derfra, og funnet et hjem som passet oss enda bedre. Om ikke vi hadde gjort det, så hadde vi jo ikke tatt alle valgene og gjort oss alle erfaringene som har ført oss hit vi er i dag. Det er jo alle de små valgene som er med på å forme livet ditt, og derfor ville jeg ikke vært foruten noen av de jeg har tatt hittil. Det er jo på grunn av de at jeg sitter her i dag med akkurat det livet jeg har. Sammen med Fredrik.












Litt etter litt gikk nyforelskelsen gradvis over, slik den gjør i alle forhold - og i dag har nyforelskelsen lagt seg for lengst. Den ble borte et sted mellom vårt første barn og barn nummer 2. Og det er da man innser om forholdet er noe å satse på eller ikke. 

Jeg ser tydeligere for hver dag som går, at selv om jeg var 16 år når vi sammen tok dette valget, så kjennes det mer og mer riktig for hver eneste dag som går. Jeg føler meg hjemme med Fredrik.

I dag har det ikke noe å si hvor vi bor, så lenge vi bor sammen. Håper vi kan bo sammen og leve sammen til vi blir gamle og grå, og enda lenger enn det.

ALENEMAMMA FOR EN DAG

FOR en dag! 

Min første dag alene med begge barna. Fredrik var ute av dørene klokken åtte, og var tilbake fra jobb klokken 18:15 i dag. Vi har uten tvil hatt en koselig dag, men jeg merker at det definitivt er en forskjell på det å ha ett barn, og det å ha to. Det merker vi nok ikke i like stor grad når både Fredrik og jeg er hjemme, for da kan vi jo fordele litt. Men jeg har absolutt merket det i dag når jeg har vært alenemamma for en dag. Haha!

 Leo er godt inne i 2-års trassen og legger seg ned på gulvet og hyler fordi han ikke får gnage på sofaen. Når han omsider glemmer det og oppdager at han har leker han kan leke med, kommer han etter hvert bort til meg og vil se på en barnesang på mobilen min på youtube. Jeg sier at han kan få lov til å se en video, men bare èn. Når jeg spør han hvilken han vil se, sier han "den!" og når jeg ikke skjønner hvilken "den" er, så er det ikke så greit for Leo det heller, og det ender med litt hyling på gulvet det også. Uff, haha! Det er ikke alltid like lett å være mammaen til en trassig toåring, men det er ikke så lett å være snart 2 år gammel heller, og det å ikke klare å uttrykke seg helt som man selv vil ♥


Dagens antrekk for Leo ♥
Dagens antrekk for Noah ♥

Vi har selvfølgelig også hatt mange fine stunder i dag, og gjett om det var noen som var glade for å se pappaen sin igjen når han omsider kom hjem! Hehe. Alltid så koselig det - å se Leo løpe i armene til Fredrik når han kommer inn dørene her hjemme!

Dagene går helt i surr for meg nå rett etter ferien, men jeg gleder meg til alt kommer i rutine igjen. Det er 20-års dagen til Fredrik allerede på torsdagen, og det blir nok denne ukens høydepunkt. Herregud, som årene flyr. Jeg møtte Fredrik for første gang når han var 16! Dere skulle bare visst hvor mye han har forandret seg siden den gang!

Håper dere har hatt en fin mandag ♥ klem!

GODT NYTT ÅR FRA OSS!

Hei dere!

Her har dagen som vanlig gått i ett! Jeg har fått unnagjort mye rydding, både i natt og i dag tidlig, og jeg har fått filmet det siste til house tour videoen til dere. Deretter la jeg meg rett og slett til å sove med Noah, og vi to sov veldig lenge i dag. Haha! Fredrik hater å sove lenge, og føler han går glipp av hele dagen, så han og Leo hadde allerede vært våkne i mange timer allerede når Noah og jeg kom uthvilte fra soveromsdøren vår, og ut til stuen. 

Nå er det endelig nyttårsaften og roen har senket seg her hjemme. Som dere sikkert skjønner blir det en rolig nyttårsaften for oss i år også, slik vi liker det best. Vi har i tillegg fått broren til Fredrik på middagsbesøk hos oss, så det blir en riktig så koselig kveld!

Vi skal se på rakettene fra verandadøren, se filmer, spise en herlig nyttårsmiddag, og nyte de siste timene av et alt i alt veldig flott år. Noah sover og gikk glipp av nyttårsfotograferingen til bloggen her hjemme, men vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år og håper kvelden deres blir veldig fin ♥








Klem

SÅ UTROLIG HELDIG..

Ordet "Heldig" har vært en gjenganger her det siste døgnet! Så heldige vi er som har så mange fine mennesker rundt oss, og så heldige barna er som har så mye familie. Vi har fått så mye fine gaver og det samme har både Noah og Leo. Leker, klær, bøker og ull i skjønn forening. Fredrik og jeg fikk en del penger og ting til hjemmet, og jeg setter så enormt stor pris på hver minste lille gave.

I år var Leo skikkelig gira på å åpne pakker! De var så vanvittig herlige begge to i finstasen sin også, og vi storkoste oss rundt middagsbordet i går kveld. Guttene sov når vi satte oss til å spise, men våknet igjen underveis og var plutselig klare for å bli med på julemiddagen likevel. Til tross for at jeg ikke kan huske sist gang jeg spiste middag uten å ha et eller flere barn på fanget, så blir det liksom ikke det samme uten dem heller ♥

En rar tanke slo meg i går. Nå for ett år siden eksisterte ikke en gang Noah, og i år feirer han jul med oss, familien hans. Det sier litt om hvor snodig det er at ting kan endre seg så raskt, og at det kan skje såpass store forandringer i livet på bare ett år. Gleder meg til 2017, inkludert neste jul når begge to er enda eldre, da vil de nok forstå enda mer og julen vil bli et enda større høydepunkt for oss enn det allerede er.















I dag har vi lekt med Leo og de nye gavene hans, vi har spist deilig julelunsj/sen frokost rundt bordet vårt, og vi har sett utallige julefilmer på tv-skjermen. Den fineste tiden av året er enda ikke over, og vi skal spise god middag sammen alle fire litt senere i dag også. Kos dere i romjulen, nå er snart året 2016 over for godt. ♥

GOD JUL FRA OSS!

Hallo dere!

For en flott julaften vi har hatt hittil! Vi sto opp i 9 tiden alle mann, etter en relativt lang natt med ganske mye nattevåk. Likevel rakk jeg å fylle strømpene til guttene før jeg sovnet. Leo sin fylt med smoothies, snacks, donald duck juleblad og noen små sjokoladenisser. Fredrik sin fylt til randen med godteri og masse godt, og Noah sin med litt nye klær og noen fine julesokker med blant annet reinsdyr på. Her spares det ikke på noe når det er jul, nei! Haha ♥



Å ha min egen lille familie rundt meg i denne fine høytiden betyr alt for meg. Jeg føler meg så utrolig heldig.

Jeg håper egentlig dere er alt for opptatt med familie og venner til å huske innom bloggen i dag, men jeg måtte innom bloggen en tur likevel for å ønske dere alle en fantastisk god jul  ♥ Jeg håper dere nyter den med familie, venner, nære og kjære - og at dere koser dere med god mat og godt selskap.

I høytidene er jeg litt ekstra obs på å huske å sette pris på alt jeg har. Å verdsette det. Hjertet mitt gråter for dere som ikke har det så greit i dag. Du er ikke alene ♥

God klem

LEILIGHETEN ER KLAR FOR JUL!

Hallo hallo!

Gjett hva denne slitne småbarnsmammaen fikk gjort i dag tidlig? Filmet litt til house tour videoen! Det innebar naturligvis at jeg måtte rydde litt (Les: MYE) i forkant, og jeg trodde faktisk jeg aldri skulle bli ferdig med å rydde her hjemme før jul, men jammen kom jeg i mål. Utrolig deilig! Er ikke hver dag så mange mennesker skal se hjemmet ditt på video, så jeg innrømmer gjerne at det sjeldent er så ryddig her som det kommer til å være på videoen.

Leo har forresten klipt seg! Nydelige, snilleste (snart) 2-åringen vår.










Nå står den hjemmelagde risengrynsgrøten på kok, Leo leker, Noah sover, og Fredrik slapper av. Det er så godt å føle seg ferdig med det vi skulle ha gjort til jul, og at vi nå helt frem til familien min kommer i romjulen bare kan ta det fullstendig med ro. Vi skal være her hjemme i morgen på julaften, og får besøk av deler av familien til Fredrik - noe vi ser veldig frem til! Det ble best om vi var hjemme og heller fikk besøk i julen, enn at vi skulle dratt med oss guttene bort, kom vi frem til. Det skal bli så koselig uansett, det som betyr noe er jo at vi er samlet ♥

Videoen av leiligheten kommer i hvert fall så fort den er klar og redigert ferdig. Gleder meg! Så lenge skal jeg bare nyte hvor ryddig det er her. Haha! Det varer sjeldent lenge med flere rotehuer under samme tak. Ha en vidunderlig lille julaften, og kos dere masse! 

God klem

JULEANTREKKENE TIL GUTTENE MINE

Hei alle sammen. Jammen hadde jeg ikke et ledig øyeblikk i dag! Det er så utrolig uvant å ikke blogge som vanlig, men det har vært deilig å senke skuldrene når jeg vanligvis sjeldent får et ledig minutt til å slappe av selv etter at Noah sovner sent om kvelden eller natten.

I går var jeg alenemor for en kveld, for Fredrik skulle ut en tur på kino. Leo og Noah var hjemme med meg, og Noah hadde typisk nok den verste kvelden sin med kolikk på veldig lenge. Så når han kom hjem ble vi raskt enige om at nå drar ingen av oss ut på en god stund, nå må vi faktisk vente til Noah ikke skriker seg svett hver kveld lenger. 

Jeg gjorde, som jeg alltid gjør - det beste ut av det når jeg sto i det alene, og jeg er veldig sikker på at Leo faktisk fikk en koselig kveld likevel. Hva gjør man vel ikke for de små! Men jeg skal ikke pynte på det, jeg for min del synes det var helt forferdelig. Ikke noe morsomt å ha ansvaret for begge alene når den ene hyler hele kvelden. I dag har lille babyen vår hatt en bedre dag. Vi har vært en tur på søndagsåpent kjøpesenter og fått unnagjort de siste julegavene, og Noah sov (!) mesteparten av turen. Sakte bedring er bedre enn ingen bedring! Det kunne vi ALDRI ha gjort for noen uker siden. 

I dag er det jo kun 6 dager igjen til julaften, så jeg tenkte jeg kunne vise dere guttene sine juleantrekk. Ble veldig fornøyd i år, de har like bukser men ulike skjorter og sløyfer. Jeg aner ikke hva jeg selv skal ha på meg enda, men nå er i hvert fall deres antrekk i boks og det er veldig deilig ♥ Gleder meg så til å se dem i finklærne!










Nå i kveld skal vi se Hjemme alene og få litt julestemning. Vi har ordnet det slik at Fredrik sparte to av ferieukene sine til å bruke nå i julen, så han skal heldigvis ikke tilbake på jobb før 2 januar. Da kan vi begge få muligheten til å lade litt ekstra opp til julen! Ha en fantastisk fjerde søndag i advent. Mange klemmer!

MIN UTRO, GRUSOMME KJÆRESTE

Jeg har satt meg ned i sofaen etter dagen. Noah sover og har hatt den roligste dagen sin siden han ble født, noe jeg har vært på gråten av takknemlighet for hele dagen. Fredrik og Leo leker rolig i lekekroken hans i stuen vår, og tven står på rolig i bakgrunnen. For første gang på lenge kan jeg faktisk sjekke kommentarfeltet mitt på bloggen. Jeg har jo faktisk tid. Det føles helt uvirkelig!

Jeg har aldri måtte slette så mange kommentarer som det jeg har gjort de siste dagene nå. Jeg sletter så og si aldri kommentarer, og har ikke låst kommentarfelt eller et kommentarfelt der jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert. Alt kommer gjennom. Det vil si: Jeg rører bare det som er drapstrusler, og hetsende utsagn. Konstruktive kommentarer og kritikk, og kritikk generelt rører jeg aldri.

Etter å ha lest noen kommentarer og fått slettet noen stopper jeg opp og ler. "Fredrik? Har du vært utro nå igjen du da?" jeg ser bort på han og klarer ikke annet enn å smile. "Jøss, når har jeg fått tid til det da?" svarer han smilende. "Nei, si det, du. Det er i hvert fall ikke måte på hvilken drittkjæreste du er" ler jeg før jeg fortsetter å scrolle nedover kommentarene.

Jeg snakker selvsagt ikke om de kommentarene der lesere har kommentert konstruktivt og stilt spørsmål omkring Fredrik og hvor mye ansvar han tar, men de virkelig stygge kommentarene hvor det står hvilken forferdelig kjæreste han er, at han burde dumpes, og så videre. For Fredrik har jo virkelig fått høre det i kommentarfeltene mine de siste dagene, og da har jeg valgt å slette det som virkelig har vært stygt. Jeg tror ikke det kommer ordentlig frem på bloggen hvilken kjæreste og støttespiller han har vært siden vi ble sammen igjen i fjor høst. Og hvis noen av dere har følt at jeg har fremstilt Fredrik på noen annen måte så vil jeg bare legge meg fullstendig flat. Han er en fantastisk pappa, det har jeg alltid ment, og jeg føler selv også at jeg får det godt frem på bloggen ♥

En gang for alle: Fredrik er ingen grusom drittsekk som kun henger med kompisene sine og som ikke tar ansvar. Ja, Fredrik er mer ute med venner enn meg, men det handler rett og slett om at jeg ikke har lyst til å dra fra Noah enda. Føler meg ikke klar for å sende han bort til noen, og klarer ikke å kose meg ute med venner om jeg vet at han skriker hjemme hos noen andre.


Intervjuet vårt er forresten ute i se&hør nå! 

Fredrik er den som tar tak i meg når jeg er langt nede i kjelleren og som forteller meg at han alltid er der, og at han ikke drar noen steder uansett hva. Og det betyr alt for meg. Hadde jeg hatt en drittkjæreste som ikke prioriterte barna sine og som ikke tok noe ansvar hadde jeg kastet han på dør. Det kan dere stole på!

Nå som jeg først skriver litt til dere må jeg bare få si tusen takk for all støtte i det siste. God klem til dere alle. Snart helg nå ♥

NÅR NOK ER NOK

Hei alle sammen!

Jeg skriver dette med tungt hjerte. Jeg føler meg helt nødt til å skrive dette nå, selv om det gjør meg utrolig lei meg, ettersom bloggen er noe jeg setter fryktelig høyt. I tilfeller som dette skulle jeg ønske at det var satt opp kameraer her hjemme slik at dere fikk et lite innblikk, slik at det var enklere å forstå, og enklere å se for dere. 

Den siste tiden har tatt pusten fra meg. Jeg sover lite, og har ikke et eneste ledig øyeblikk før sene natten. Når jeg først har det og skal jobbe med bloggen, skal jeg produsere inspirerende og godt innhold her på bloggen - også er jeg egentlig helt ferdig i både kropp og sinn.  I tillegg skal jeg ikke skrive for mye om akkurag det, for at jeg ikke skal "klage" og "sutre" for mye her inne. Det høres voldsomt ut, og det høres ut som at jeg overdriver.. Men tro meg. Jeg gjør ikke det.


Jeg må få pusten tilbake og komme meg tilbake på beina før jeg kan fortsette bloggingen. For det viktigste nå er at Fredrik og jeg ikke går fra hverandre, og det er det jeg må sette først. Jeg nekter å se på at familien min går i oppløsning.

Klem. <3

NÅ ER DET IKKE LENGE IGJEN!

Tenk, nå er det kun litt over to uker igjen til jul! Oppe i alt julesnakket, julekalendere, og julereklamene på tv, har jeg faktisk helt glemt å tenke over at vi er inne i den siste måneden i 2016. Herregud for et år det har vært! Et flott, utfordrende, morsomt, og innholdsrikt år. Og snart er det jul,  Noah sin aller første jul ♥

Jeg husker tilbake til april i år. Der satt jeg, gravid i uke 13 og skrev et blogginnlegg til dere hvor jeg telte ned til de datoene jeg gledet meg aller mest til i fremtiden - deriblant vårt første jul som en familie på fire. Jeg minnes at det var 250 dager igjen til jul da, og nå er julen snart her. Jeg vil gjøre dette til den beste julen noensinne!

Jøye meg.. Hvordan skal 2017 bli? Jeg er så vanvittig spent på det nye året og hva det har å bringe for oss. Og jeg gleder meg til å dele det med dere, uansett hva fremtiden har å by på!




Kun dager ut i januar og det nye året har vi en fantastisk dag i vente. Verdens beste pappa til Leo og Noah blir 20 år, og er med det ikke lenger å regne som tenåring. Det er skikkelig rart! Da er det «bare» 11 år til han når igjen gjennomsnittsalderen på førstegangsfedre. Haha!

Jeg tror forresten jeg har undervurdert Leo litt. Han overrasker meg hele tiden nå, i mye større grad enn tidligere. Han prøver å synge julesanger når vi setter det på til ham. Jeg spør om han gleder seg til julaften og da går han bort for å klemme på julenissene som står rundt i leiligheten. Han er bare så tvers igjennom god og snill! Han er også like spent og ivrig hver morgen på å åpne julekalenderen sin. Her om dagen gikk han også løs på sjokoladekalenderen til Fredrik og spiste flere luker mens han gjemte seg bak spisebordet vårt. Lille luringen!

Men før det er jul har vi fortsatt noen hverdager i vente, og de skal vi virkelig kose oss med. Klem!

JEG ØNSKER MEG EN STOR FAMILIE

Fredagskvelden er endelig her, og roen senker seg. Leo har hatt en kjempefin uke i barnehagen, og Fredrik har hatt noen travle dager på jobb - og da er det ekstra godt å ta helg sammen. Det er så utrolig morsomt at Leo er blitt såpass stor nå, sammenlignet med fjorårets førjulstid - når han enda krabbet rundt her. Leo ser så mye glede i alle de små tingene, som julekalenderen sin og det at han får en ny legokloss hver dag, nissene vi har satt opp her hjemme, og når jeg setter frem pepperkaker og han løper rundt og ler mens han tar med seg fem stykker i hver hånd.

Vi er ganske slitne etter uken (Eller.. Fredrik og jeg hvert fall, Leo ser ut til å ha ubegrenset med energi og løper rundt som en duracell-kanin) og jeg merker at jeg kan forstå dem som mener to barn føles ut som ti. Selv føler jeg at to barn føles ut som nettopp det: To. Dobbelt opp med alt. Og halvparten av søvnen du fikk tidligere. Haha!

Ting har uten tvil gått fort siden Leo startet i barnehagen. Han har vokst så ekstremt mye på disse månedene! Og jo mer barna vokser, jo mer tenker jeg at jeg vil ha en større familie og flere barn. Ja, jeg er klar over at jeg må være fullstendig, riv ruskende gal som sier det med en kolikkbaby i hus - og jeg kommer nok til å angre bittert på uttalelsen min når han begynner å hyle til kvelden. Uten tvil. Men helt ærlig, når alt kommer til alt så ønsker jeg meg en stor familie. Jeg hadde aldri min villeste fantasi sett for meg at jeg skulle sitte her og ønske meg en flokk med unger og en stor familie, men vet dere hva, det gjør jeg faktisk. Jeg må ha gått fra vettet!

Blide gutter klar for helg ♥

Håper dere får en fin helg, alle sammen ♥

VI FÅR IKKE TID TIL HVERANDRE!

Endelig fredag!

Jeg kunne jo sagt at jeg ikke legger så godt merke til om det er helg eller hverdag siden jeg uansett er hjemmeværende, men det gjør jeg virkelig! Hver fredag er det så utrolig herlig når Leo og Fredrik kommer hjem fra barnehage og jobb. Vi spiser god mat, leker med Leo, koser oss hjemme og nyter tanken på at vi har helgen foran oss og at Fredrik har fri fra jobb.

I dag blir det for øvrig litt annerledes! Mamma og søsteren min ville besøke oss, så derfor dro de tidligere i dag fra hjembyen min og kommer inn dørene her hjemme nå hvert øyeblikk. Leo elsker jo å få besøk, og vi synes det er kjempekoselig at de hadde en siste mulighet nå før jul og alt - Så vi ser frem til en innholdsrik og fin helg ♥




Dessuten ville de gjerne avlaste oss litt fra Leo om nettene nå, siden de vet hvordan det er med minstemann. Jeg har jo nevnt for dere i korte trekk at når Noah gråter om natten og/eller kvelden så våkner gjerne Leo, og da har vi det gående til sene natta. Vi merker at det preger hverdagene at Noah krever så mye av oss, og før Noah sovner om kvelden (Les: natten) så har Fredrik sovet en god stund allerede. Fredrik og jeg får derfor ikke tid til hverandre i det hele tatt i løpet av dagen, kvelden eller natten. Rett og slett. Det finnes ikke tid, da må vi få flere timer i døgnet i så fall. Og sånn er det bare :-) 

Så derfor skal vi i hvert fall prøve å utnytte det litt at vi har mamma og søsteren min her i helgen, og de ville mer enn gjerne ta ansvar for Leo i natt. Herregud, det kommer jo faktisk til å føles ut som en ferie å bare ha ett barn å ta vare på om natten, sammenlignet med hvordan vi har det til vanlig. Haha!

Denne helgen kommer til å bli så fin. Ønsker dere en flott helg også ♥

Å FÅ TO TETTE BARN!

Leo var jo som dere vet rundt 9 måneder når jeg ble gravid igjen, selv om det skulle vise seg å gå ytterligere to måneder før jeg fant ut av det og han var blitt 11 måneder gammel allerede. Helt siden jeg gikk gravid og visste at jeg kom til å få to tette gutter har det kommet mange spørsmål om hvilke fordeler jeg ser at det har, og hvilke ulemper jeg ser. For slik er det jo med alt i livet. Fordeler og ulemper. Med valgene du tar også "You win some, and you lose some" - er det ikke det man sier? Og nå i tiden etter Noah ble født har jeg fått spørsmål fra andre mødre som vurderer det samme, og som lurer på hvordan jeg opplever det hittil. 




Mellom guttene mine er det 18 måneder og ca to uker, og jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg at jeg skulle få to tette barn - men nå som jeg har det ser jeg mange fordeler med det, og er selvfølgelig sjeleglad for at det ble akkurat slik ♥

De av dere som har fulgt meg lenge vet jo at det ikke var noen plan å få to barn så tett i alder. En fordel med å vente er jo at det første barnet får litt mer tid til å være alenebarn, og litt mer tid til å ha foreldrene for seg selv og til å være i fokus alene. Selv om jeg ikke akkurat tror det er skadelig for Leo at han ikke fikk mer enn 18 måneder med full oppmerksomhet fra foreldrene sine. Hehe! Noen eksperter har jo til og med gått ut med at de mener det bør være så og så mange år mellom søsken for at det skal være optimalt og for at begge barna skal være sett og for at moren skal ta seg godt nok av dem, men vår situasjon er absolutt optimal selv om Leo og Noah kun er 2 uker fra å kunne kalle seg pseudotvillinger.

Selvfølgelig får ikke størstemann den fulle oppmerksomheten som han fikk tidligere, men han er sett og får likevel rikelig med oppmerksomhet - så vi har ikke dårlig samvittighet. 

Ellers blir det vel også ansett som en fordel at vi vil bli ferdige med den travleste småbarnsfasen tidligere enn de som venter med å få nummer to - selv om jeg må innrømme at det kan være både en fordel og en ulempe, alt ettersom hvordan man ser det. Jeg synes babytiden er en utrolig flott, men travel tid - og det er ikke noe jeg "venter" på å bli ferdig med. 

Men så er det jo til tider krevende. Begge skal ha sitt, og størstemann er jo høyt og lavt til en hver tid. Siden han ikke er så stor enda han heller, og til tross for at han skjønner utrolig mye av det vi gir han beskjed om, så skjønner han jo ikke alt, og er i tillegg til det godt inne i 2-års trassen. Det i kombinasjon med en ny baby er ikke alltid like enkelt!

Når det kommer til de som lurer på om to tette er noe for dem, så tror jeg det kommer mye an på din personlighet også. Jeg liker det travelt og hektisk, og Fredrik og jeg er begge ganske hjemmekjære. Det tror jeg er en fordel.

Jeg kan jo ikke akkurat utnevne meg som noen ekspert på noen som helst måte da minstemann enda kun er 6 uker gammel. Mye kommer sikker til å forandre seg de neste månedene, kanskje til og med bare de neste ukene! Jeg husker jeg leste om en mamma i en reportasje som sa at to tette barn ville gjort henne steingal, og da måtte jeg le litt. For jeg husker så godt at jeg tenkte nøyaktig det samme selv, like før jeg ble gravid igjen! Det ER så travelt som alle sier at det er, men gjett om det er verdt det da ♥

DET FØRSTE MØTE

Hei dere!

I dag har vi hatt besøk av oldefaren og oldemoren til barna, som møtte Noah for aller første gang i dag! Jeg hadde stått opp bare en halvtime før med Noah siden jeg mildt sagt er ganske trøtt om dagen, og hadde knapt fått børstet håret mitt, og hvert fall ikke fått begynt å rydde ordentlig her hjemme. Men sånn er det bare, man kan ikke få til alt. Blitt veldig flink på prioriteringer her, for å si det sånn :-) Det var i hvert fall veldig koselig å treffe dem igjen, og ikke minst at de endelig fikk hilst på Noah, og fikk truffet Leo igjen. Leo var i hundre hele tiden og synes det var superstas å få litt besøk! Det er jo ikke så ofte vi får sett dem ettersom de er bosatt på toten (Hvor pappa sin familie er fra) så det er jo et godt stykke å reise.

Nå var de heldigvis i Drammen på besøk, så da var ikke veien hit like lang!

Oldefar, oldemor og lille Noah.





Veldig glad for at de hadde muligheten til å komme i dag! Noah sov lenge hos oldemoren sin, noe han ikke akkurat gjør så ofte ellers hos verken Fredrik eller meg - så det var nok godt for ham. Siden vi er unge selv er det jo klart familien også er yngre enn hva besteforeldre og oldeforeldre "normalt" sett er. Men det er jo i grunn bare en stor fordel. Flere år sammen i fremtiden, og muligheten til å se barnebarn og oldebarn vokse opp! I utgangspunktet i hvert fall - så det satser vi selvfølgelig på :-) For det er klart det ikke er en selvfølge uansett hvor gammel eller ung man er.

Selv er jeg støl i dag etter all byssingen og bæringen i går kveld med minstemann. Håper og krysser fingrene og alt som kan krysses for en roligere kveld, men er forberedt på det motsatte. Kos dere og nyt helgen, vi snakkes ♥

GRATULERER SÅ MYE MED FARSDAGEN!

Jeg er så stolt av deg! Jeg sier det hver eneste dag, men i dag skal jeg være helt sikker på at alle får det med seg. For det fortjener du.

Du imponerer meg stadig vekk med hvordan du har taklet rollen som tobarnsfar som 19-åring. Du er virkelig et forbilde for ikke bare andre unge fedre der ute, men for fedre i alle aldre. Du trøster, koser, ler, leker, og viser så mye kjærlighet og modenhet i hvordan du håndterer barna våre. Når de nå enda er så små så ser de umulig hvor mye du har ofret, hvor hardt du har jobbet, og hvordan du har vokst opp på så kort tid - kun for å være den beste pappaen du kan være for dem. Men den jobben du gjør og har gjort, den kommer de til å se når de blir eldre, og jeg er overbevist om at de kommer til å være så ufattelig stolte av deg. Fordi ditt største ønske helt siden du ble pappa for første gang er at barna skal ha en pappa som er tilstede. Som deltar aktivt i livene deres, hele tiden. Og som alltid vil stille opp.










Du har vist at selv om du helt nylig hadde blitt myndig når vi fikk førstemann, så har det aldri hatt noe å si på hvordan du har håndtert papparollen. Leo er så trygg, godhjertet og tvers gjennom vakker, og du må vite at du er like mye grunnen til det som det jeg er.

Jeg husker tilbake på noe du sa når jeg hadde blitt gravid igjen. Du skrev det også her på bloggen, tror jeg. At du var minst like mye ansvarlig for det som hadde skjedd, som det jeg var. Og at selvfølgelig skulle du og måtte du stille opp! Den holdningen er noe jeg setter enormt stor pris på med deg. Her er det ikke snakk om noen ansvarsfraskrivelse. Barna dine kommer alltid i første rekke. Og når vi av og til møter på utfordringer så sier du bare "Vi kommer oss gjennom dette også!"

Så gratulerer så mye med farsdagen din. Frokost, kaffe og gave på sengen har vært en selvfølge i dag. Vi elsker deg og setter stor pris på å ha deg i livene våre. Vi er heldige som har deg, og barna er heldige som har en så flott, sprek, fantastisk pappa!

Må selvfølgelig få gratulere så mye med farsdagen til alle andre fedre der ute også! ♥

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG

... Og familien min!

Tenkte det kunne være morsomt med et slikt blogginnlegg hvor jeg deler litt av hva dere ikke visste om meg og den lille familien min, slik at både gamle og nye lesere får blitt litt bedre kjent med oss! ♥

- Når jeg ble kjent med Fredrik hadde jeg en annen kjæreste.

-  Dette har vel egentlig ikke kommet så godt frem på bloggen, når jeg tenker meg om: Jeg er blitt veldig glad i å lage mat, noe Fredrik må være veldig glad for ettersom han knapt kan koke et egg. Haha, neida! (Joda)


- Leo er født klokken 11:05, og Noah er født klokken 11:04. Skikkelig morsomt sammentreff!

- Dette har det vært mange som har lurt på etter å ha sett bilder av Fredrik og meg sammen: Fredrik er 26 centimeter høyere enn meg, som er 1.60 høy. Når jeg har truffet lesere i virkeligheten har jeg opp til flere ganger fått høre at de synes jeg er så mye lavere enn jeg virker på bloggen. Haha!


- Når jeg var yngre var jeg skikkelig sjenert. Det har jeg mildt sagt vokst fra meg, selv om jeg fortsatt er en ganske rolig person!

- Noah og Leo har ulike etternavn. Eller - de har samme etternavn, men i ulik rekkefølge. Dette fordi Fredrik og jeg mildt sagt var svært uenige om hvilket etternavn guttene skulle ha, siden man kun kan ha ett etternavn og det var viktig for oss begge at barna våre hadde etternavnene til oss begge. Dermed heter de Noah Enerberg Johannessen, og Leo Johannessen Enerberg. Faktisk litt pinlig å innrømme at vi ikke klarte å bli enige, men vi er fornøyd med løsningen vår så da er det jo det som betyr noe.


- Jeg har en liten drøm om å ta med meg familien på ferie til usa. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å dra, men muligheten har aldri bydd seg. Aller minst etter jeg ble gravid første gangen! Men å dra på slike ferier med barn er jo ikke umulig, det krever bare mer planlegging.

- Jeg er veldig glad i å bli kjent med og å treffe nye mennesker. Det gjelder vel egentlig alle i familien her, både Leo og Fredrik er også lik meg der. Kanskje spesielt Leo, som får seg nye venner hver gang vi er innom matbutikken. Haha!


- Vi har lyst til å gifte oss for å vise hverandre at det er oss to, og at vi begge ønsker å leve livene våre sammen. For meg er det å gifte seg også en slags trygghet - da er det alvor og man gir hverandre sitt "ja" Men det siste vi vil er å stresse med giftemål i småbarnstiden. Og vi er jo så unge enda og har ikke dårlig tid. Dessuten må vi nok inngå et kompromiss om dette i fremtiden - Fredrik ønsker seg et stort bryllup i kirken, og jeg kunne egentlig sett for meg å gjøre det i et minikapell med de aller nærmeste. Har aldri drømt om bryllup som liten jente og det verste jeg kan tenke meg er å måtte gå opp kirkegulvet. Nei, takk!

- Da jeg var 13 år hatet jeg nesen min over alt i hele verden, og gledet meg stort til 18-års dagen min, fordi da kunne jeg operere den. Vel, 18-års dagen min har jo passert - og aldri i verden om den ville inneholdt noen neseoperasjon. Jeg husker faktisk at jeg ble fysisk dårlig av hvor store komplekser jeg hadde for den. I dag ser jeg at Leo har fått samme nese som jeg hadde da jeg var liten - altså at han har fått min nese. Jeg synes han er den nydeligste i hele verden, og ville selvfølgelig aldri i verden forandret noe med ham om jeg fikk muligheten til det. Og siden jeg vet hvor nydelig jeg synes han er med den akkurat den nesa han har, så vil jeg ikke gjøre noen verdens ting for å forandre min heller. 13-årige meg kunne hatt godt av å åpne øynene sine for hva som faktisk betyr noe.


Klem

SLIK ER EN VANLIG DAG FOR OSS!

Dette er noe mange av leserne mine har etterspurt, så her kommer det: Slik ser en helt vanlig dag ut for oss som en familie på tre ♥

08:00 

Vi hører Leo våkne over babycallen. Fredrik går for å hente han og tar han med inn på soverommet vårt! Der koser vi og slapper av litt, mens vi ser på at Fredrik haster rundt for å finne jobbklær, pusse tenner, og dra med seg frokost to-go ut døren. Leo er så blid om morgenen (Som oftest i hvert fall, haha!) og det er en fryd å ha han oppe i sengen vår om morgenen.


08:30 - 09:30

Fredrik fyker ut døren 08:25, og da går Leo og jeg på badet for å gjøre morgenstellet. Leo får ny bleie, får børstet håret sitt, og får pusset tennene sine. Hvis det trengs bader jeg ham også om morgenen, men det er egentlig noe jeg foretrekker å gjøre om kvelden. Hvis han trenger et bad står vi opp litt tidligere for å få litt ekstra tid. Leo liker best at jeg pusser tenner samtidig med ham, og han er fortsatt IKKE glad i å pusse tenner. Han hater det, faktisk. Men som jeg alltid har sagt til Fredrik, jeg vil heller holde han fast og pusse tennene hans ordentlig hver dag her hjemme: Enn å måtte holde han fast hos tannlegen fordi tannlegen må borre i tennene hans. Det er så viktig med tannpuss, uansett hvordan de små ikke kan fordra det!

Etter morgenstell får Leo gjerne en smoothie eller en halv brødskive med smøreost eller annet pålegg han er glad i. Dette spiser han mens jeg finner frem klær til han som han skal bruke i barnehagen, mens jeg pakker det vi trenger, kler på meg selv, og sminker og ordner meg det jeg rekker.








09:30 - 10:30

Vi triller til barnehagen! Siden tilvenningen i barnehagen startet har vi noen dager dratt halv ti, mens andre dager har vi vært der halv ti. Jeg følger Leo inn i avdelingen sin og blir hos han i noen minutter før jeg går. Etter bare et par sekunder med de andre barna og lekene legger han overhode ikke merke til meg, og jeg vet at han er i de tryggeste hender når jeg forlater barnehagen.






10:30 - 13:00

Jeg kommer meg raskt hjem igjen fra barnehagen ettersom det er så kort vei, og går fort i gang med alt som skal gjøres her hjemme. Alt fra husarbeid, til å betale regninger, gå på butikken (Om det trengs) og til jobb med bloggen. Planlegging med bloggen, svare på mail, og så videre. Jeg rekker sjeldent alt, men prøver å være så produktiv som jeg kan. Det er fortsatt utrolig rart å være alene hjemme uten Leo, og jeg savner han mye de timene jeg er borte fra han!




13:00 - 14:00 

Det er i dette tidsrommet jeg vanligvis drar for å hente Leo, men likevel hender det at vi ikke er hjemme før klokken tre. Det har hendt en dag at Leo ble litt lei seg, og da dro jeg opp til barnehagen med en gang - Klokken var da 13:00. Vi var ikke hjemme før klokken tre, fordi Leo ikke ville dra fra barnehagen når han først hadde fått trøst i at mamma var der. Haha! 


15:00 - 16:30

Hvis vi ikke allerede er kommet hjem når klokken bikker tre, så er vi hjemme omtrent da. Leo leker og koser seg på rommet og i stuen, og Fredrik kommer hjem! Det er alltid dagens høydepunkt å se dem sammen når Fredrik kommer hjem. Etter Fredrik er kommet hjem leker Fredrik og Leo sammen og det er full fart, eller hvis de en sjelden gang er veldig slitne etter dagen - Så finner jeg dem i sofaen sammen med noen leker eller bare hverandre.

Jeg går i gang med å lage middag. Jeg lager det aller meste fra bunnen av, da jeg personlig foretrekker å vite hva jeg putter i kroppen til både meg selv og guttene. Og å ha kontroll på salt og sukker-inntak, ikke minst. Hvis Fredrik og jeg spiser noe til middag som er veldig krydret eller salt, så får Leo et middagsglass - Det fungerer helt fint det også, og vi har alltid noen stående i matskapet. Jeg er ikke helt fanatisk med tanke på å lage hjemmelaget mat. Men jeg synes det er det beste! Middagene det går mye i om dagen er laks med pasta og grønnsaker, kyllingwok, indisk korma og tikka masala (smaker SÅ mye bedre å lage selv enn å kjøpe ferdig!) og spaghetti bolognese, lasagne, kyllingsalat - Ja, mye forskjellig. Utrolig nok er jeg flink til å variere! 




16:30 - 17:00

Det første blogginnlegget for dagen blir postet. Høyst sannsynlig har jeg tenkt på blogginnlegget hele dagen, hvilke bilder jeg skal bruke, og så videre. Andre dager tar jeg det helt på sparket, og noen ganger har jeg rukket å skrive litt på kvelden før eller på formiddagen samme dag. Bloggen er uansett i tankene mine hele dagen, på den ene eller andre måten!


17:00 - 19:30

Lek, kos, og avslapning! Alt ettersom. Noen dager går vi en tur, noen dager har vi kanskje allerede dratt ut på middag til noen, eller tatt oss en tur til byen rett etter Fredrik kom hjem fra jobb - Andre dager har vi kanskje vært på lekeplassen.

Ofte er vi hjemme, leker med Leo, tar det med ro, snakker om dagen, gjør husarbeid, ser litt tv, drar på besøk til noen, eller rett og slett bare slapper skikkelig av sammen. Leo får ofte litt lettmelk i flasken sin etter middagen, og storkoser seg med det! Jeg må innrømme at det har skjedd rimelig ofte i det siste at jeg plutselig får det for meg at jeg må rydde i skoene våre/Rydde i klesskapet/Sortere i kjøkkenskapene eller bare ha en skikkelig runde med opprydning her hjemme rundt denne tiden. Tror jeg har fått støv på hjernen etter jeg ble gravid, og det er VIRKELIG ikke likt meg..

Ellers får Leo gjerne en smoothie eller annet mellommåltid noen timer etter middagen.





19:30 - 20:30

I halv åtte tiden gir jeg beskjed til Leo om at det snart er natta, og etter litt kveldsmat blir det kveldstell. Mammapolitiet må gjerne slakte meg for tiden på døgnet sønnen vår legger seg, men jeg tenker som så at man ikke skal dømme andre før man har gått i deres sko. Legging her hjemme har til tider vært et lite helvete, det har jeg vært åpen om tidligere. Nå går det heldigvis mye bedre!

Det har vært perioder hvor jeg har stått opp med Leo grytidlig om morgenen,  og da snakker vi grytidlig. Vi har hatt faste rutiner som vi også har den dag i dag, i tillegg til at han ikke har fått sove etter klokken 15:00. Vi har funnet på masse på dagtid slik at jeg har vært sikker på at han har fått utløp for all energi, men likevel har han ikke ville sove om kvelden.

Jeg husker en periode hvor vi gjorde dette og han ikke sovnet før tolv om natten. Det var utmattende. Vi gjorde alt etter boka, hver bidige dag, men energien til Leo tok ikke slutt og vi kunne holde på med legging i timevis uten at han i det hele tatt gjespet. Barn er forskjellige de også, akkurat som voksne, og noen trenger MYE tid på å komme inn i søvnrutiner. Det har vi fått erfare, og vi vet hvor hardt vi har måtte stå på. Man er ikke alene om å ha det sånn - Men jeg skjønner SÅ godt hvorfor det ikke blir snakket om høyt når man blir dømt nord og ned av mammapolitiet som alltid har perfekte barn som aaaldri har måtte gjøre noe for at leggingen skal gå knirkefritt, og som mener at problemer med legging er synonymt med late og giddalause foreldre.




20:30 - 23:00

Leo sover og jeg går i gang med kveldsmat til Fredrik og meg, samt jobb. Poster det andre blogginnlegget for dagen, og sitter gjerne noen timer med skriving på nye blogginnlegg. Svare på kommentarer, meldinger, og mail.  Det hender også at jeg går en tur på butikken som ligger et par minutter unna, hvis det er noe jeg har glemt. Gjør også det som gjenstår her hjemme, og prøver iherdig å klemme inn litt tid til stakkars kjæresten min som også fortjener oppmerksomhet i løpet av dagen. I dette tidsrommet pleier Fredrik ofte å spille, eller å se fotball. Vi spiser kveldsmat sammen ute i stuen!

23:00 - 01:00

Jeg går i dusjen, og hvis det enda er noe som ikke har blitt gjort - Gjør jeg det nå. Det kan være jobb eller husarbeid. Planlegging eller bestilling av.. Et eller annet. Haha!  I tolv tiden går vi og legger oss, og det er stille i hele huset. Dagen er over, og vi avslutter den med serier og snakk! Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger i løpet av dagen vi har samtaler som bare gjør at jeg tenker at vi skulle ha satt opp kameraer her hjemme. Tidenes underholdning!


Innen klokken ett ligger i hvert fall Fredrik og snorker. Noen netter får jeg ikke sove på grunn av bekkenet eller andre plager, og innimellom sitter jeg oppe for å gjøre unna mer jobb!

Alle dager blir selvfølgelig ikke like - Og noen dager kan se veldig annerledes ut enn dette - Det kommer helt an på. Men stort sett er hverdagen slik som dette, og vet dere hva? Jeg elsker hverdagen ♥

HAN FORTJENTE DET!

Etter alt Fredrik og jeg har vært gjennom i forholdet vårt, har vi virkelig fått lære å sette pris på hverandre. Og til å vise at vi faktisk setter pris på hverandre, ved å gjøre alt fra bittesmå til litt større ting for hverandre i hverdagen. Av og til litt ekstra, sånn som i dag: Jeg kjøpte rett og slett litt nytt til ham som en liten overreaskelse til han kom hjem fra jobb. Ny klokke, ny pysj, og masse sjokolade! Tingene vi gjør for hverandre pleier ikke å være gaver, men akkurat i dag kjente jeg at jeg hadde så lyst til å glede han med litt nytt. Han fortjener det virkelig, og det er ingenting jeg finner mer glede i enn å glede de som betyr aller mest for meg!








Leo var som vanlig i lykkerus når Fredrik kom hjem fra jobb i dag, og de lekte og badet i lang tid etter han var kommet hjem! Leo og jeg var oppe tidlig i dag, og han sov hele natten i sin egen seng frem til klokken seks, da flyttet jeg han over på vårt rom slik at vi kunne kose og sove litt om hverandre den siste tiden før vi skulle stå opp. Vi har brukt store deler av dagen ute i et fantastisk sommervær! Vi har trillet masse med vognen, og Leo har fått gå litt ved siden av vognen også. Sammen med shopping og litt lek i byen for Leo sin del. Jeg har vært unormalt svimmel i dag, men det regner jeg egentlig bare med at er på grunn av manglende søvn om nettene. Kroppen min vil altså ikke sove, og jeg sliter hver natt nå fordi jeg ikke finner en eneste god stilling å ligge i med gravidmagen. Husker at det var slik som dette i sist svangerskap også, så det går seg til etter hvert tenker jeg!





Ny klokke ♥ Ny pysj ♥ Kvikk lunsj sjokolade ♥ Samt en liten pappabok, og et kort fra meg - Som ikke ble med på bildene!

Håper for all del at dere har hatt like herlig sommervær i dag, og at dere koser dere med deres små eller familie og venner. Nå begynner det jo virkelig å ligne ordentlig sommer ute! I hvert fall det nærmeste vi kommer her i Norge :-)

God klem til dere, vi snakkes som vanlig igjen senere i dag ♥

MINE SISTE SNAPCHAT-ØYEBLIKK!

Her er noen av mine sist snapchat-øyeblikk! Tenkte det kunne være morsomt for dere å få et lite innblikk dere inne også. Jeg heter mammasom16 på snapchat! Mange av dere har lurt på om jeg kan dele flere videoer, og det føler jeg at jeg gjør en del på snapchat! Flere av bildene under er screenshots fra videoer!

Jeg prøver så godt jeg kan å være aktiv!








Håper helgen deres har vært fantastisk! Her sitter vi godt plantet i sengen på soverommet og har en fin dag bak oss. Leo har hatt lørdagsbadet sitt, jeg har fått gjort mye her hjemme, og vi har pleiet Fredrik i og med at han fortsatt er sengeliggende. Har også funnet frem vuggen babyen vår skal ha på rommet vårt ved siden av sengen vår, samtidig som jeg fikk begynt på å rydde ut av roterommet/Leo sitt rom. Haha!

Snakkes i morgen. Er så trøtt at jeg stuper snart! God klem ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FORHOLDET VÅRT!

1. Jeg er veldig alfahunn. Fredrik er mer beskjeden, og derfor kan det skje at det ser litt "voldsomt" ut for utenforstående. Kan for øvrig betrygge dere med at Fredrik overhode ikke er beskjeden eller dumsnill ovenfor meg, han gir beskjed og er på ingen måte noen "tøffel" faktisk tvert i mot. Og det er slik vi ønsker å ha forholdet vårt: At begge alltid føler at vi kan ta opp ting, lufte ting, være ærlige, og å kunne snakke ut. Om alt!

Jeg tror også at man bør være veldig forsiktig med å dømme andres forhold fra hvordan det ser ut fra utsiden. Man ser og vet sjeldent alt om noens kjæresteforhold som utenforstående!

2. Vi er utrolig forskjellige, og har ulike interesser! Men samtidig er vi ikke forskjellige på en dårlig måte, men heller på en måte som gagner oss.


3. Fredrik og jeg var bestevenner i ca 1 år før vi valgte å ta steget videre som kjærester. Vi var veldig nære venner før det, men kun venner, selv om flere av de vi hadde rundt oss trodde noe helt annet! I en liten del av denne perioden var jeg faktisk i et kortvarig (Ikke overraskende, haha) annet forhold. Rart å tenke på!

4. Fredrik og jeg har veldig mye og lik humor, og det er noe vi bruker for alt er verdt for å komme oss gjennom vanskelige enkeltepisoder eller ting. Vi kan le oss i hjel i ettertid av at vi småkranglet og av hva vi sa til hverandre klokken 04:05 den morgenen Leo nektet å sove, for eksempel. 


5. Vi har et veldig avslappet og åpent forhold. (Jeg trodde ikke det var nødvendig å presisere dette, men jeg mener selvfølgelig ikke "åpent forhold" i den forstand at vi har andre sexpartnere - Men at vi er åpne med hverandre om alt)

 Av og til krangler vi, og av og til har vi dårlige dager, men det er definitivt flest av de fine. Det er ingen dans på roser å bli foreldre i ung alder, det er ingen dans på roser uansett hvor gammel man er, og det er det viktig for meg at ingen av dere tror heller - Selv om jeg selvfølgelig deler mye av hvor glade vi er i hverandre her på bloggen, nettopp fordi vi tross alt virkelig er det. Vi måtte ta noen valg etter bruddet i fjor høst, og bestemme hvilket forhold vi ønsket å ha. Hvordan vi skal ha det, hva som er greit, hva som ikke er greit, og at hvis det er noe, så snakker vi om det. Det nytter ikke å gå rundt grøten og å forvente at partneren skal være tankeleser. Vi tar det opp, - og vi finner en løsning som fungerer for oss begge. Vi vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det. Og det er et valg man tar selv hvor man ønsker å vanne det.

Et forhold er ikke noe man får til på egenhånd. Man må være to om å få det til, og i lengden krever det ofte en del av begge parter. Man må gi og ta - Hilsen klisjedronninga. Jeg ønsker et liv sammen med Fredrik, og han ønsker et liv sammen med meg. Det livet og den hverdagen vi har sammen nå har vi måtte jobbe oss gjennom mye for å komme til. Men når jeg ser tilbake på alt sammen, kjenner jeg oppriktig glad i forholdet vårt og oss. Vi er langt fra nyforelsket og oppe i skyene hver eneste dag, men når nyforelskelsen etter hvert legger seg (For det gjør den!) så kjenner man på noe som er dypere enn det. Vi gjør i hvert fall det. Jeg er så glad vi har hverandre!

Inspirasjonen til innlegget hentet herfra!

FAMILIE KOMMER FØRST

I dag har min pappa, Leo sin bestefar, bursdag! Han blir 50 år gammel i dag, og er en ung og sprek bestefar i sin beste alder.

Jeg ville bare benytte anledningen til å gratulere pappa så mye med dagen! Dere vet jo hvor viktig familie er for meg. Pappa har alltid hatt troen på meg og at jeg kunne «få det til» med bloggen. Han var den som mente at jeg måtte satse skikkelig på dette i tiden rett før bloggen min ble mye lest. Jeg har måtte innrømme det mange ganger opp i gjennom årene: Men han hadde jo faktisk rett! Fedre har en tendens til å ha en del rett :-)




Tenk så mange fine år han får med barnebarna sine! Han kommer fortsatt til å være 50 år når lillemann kommer i oktober. Akkurat på det området er jeg ekstremt glad jeg er så ung som jeg er, når ting først er blitt som de er blitt. Besteforeldre er en gave, og barnebarn er en gave for dem ♥ Det gjør meg veldig glad å tenke på at begge mine foreldre med stor sannsynligheten er her når barna mine konfirmeres, når barna mine fyller 18 år, og kanskje til og med også når de blir enda eldre og får egne barn igjen.

Vi er kjempe glad i deg! Gratulerer med dagen, bestefar og pappa ♥

DÅRLIGE NYHETER..

Uff, vi har hatt en skikkelig nedtur her i dag! Fredrik startet dagen på legevakt og sykehus hvor han måtte etter å ha skadet seg, og det endte med at han nå er sykmeldt ut uken fordi han har skadet foten sin, og må ligge eller sitte hele tiden! Han er med andre ord lenket til hjemmet vårt hvert fall den neste uken, og vil ikke være i stand til å gå normalt igjen før om 3-4 uker.

Jeg synes dette er skikkelig kjipt. Det blir jo litt ekstra travelt for meg nå fremover, med tanke på at jeg må ta mesteparten av det her hjemme, og en vilter ettåring som ikke akkurat tar hensyn til at pappa går på krykker, haha! Men det skal virkelig gå fint. Jeg tenker mer på at han må sitte inne mens Leo og jeg er ute på dagtid, og at han ikke kan være med oss ut på ting. Men sånn er det bare, så får han heller bare ta det igjen når han blir ordentlig frisk igjen!


Vi skal ta veldig godt vare på Fredrik så lenge! Snille, flinke, gode pappaen til guttene mine. I stad fikk han pizza fra Domino's og cola på senga! Det fortjener han :-)

Håper dere får en herlig søndagskveld! Her må vi ta det ganske med ro, men det er egentlig helt greit etter en lang og fin uke ♥

OVERRASKELSES DATE!

I dag har jeg overrasket Fredrik! I dag tidlig bestilte jeg kinobilletter til oss uten at han visste det, så kunne jeg overraske ham med en koselig date! Bare oss to :-)

Leo er hos tanten min så lenge, som er 10 minutter gange unna vår leilighet, og i tillegg ti minutter gange unna kinoen hvor vi skal være - Og han kommer nok til å sove og kose seg masse så lenge. Der er han alltid i trygge hender, det vet jeg! ♥

Det er viktig for oss å utnytte den lille kjærestetiden vi har sammen, og hvert fall når vi attpåtil har enda en liten på vei!

Det er alltid like koselig å dra ut med Fredrik alene, og her om dagen snakket jeg med ham om hvor rart jeg egentlig synes det er at vi enda har så god kjemi og at vi enda har det så morsomt sammen, slik vi hadde det før vi fikk barn. Man forandrer og vokser noe vanvittig med det å bli foreldre, og derfor har jeg tenkt litt i ettertid at siden vi også er unge, altså i en fase i livet hvor man forandrer seg mye fra før av, og hvor man skal finne seg selv, at det kanskje var mindre sannsynlig at vi kom til å ha det like bra sammen. At det kanskje var mer sannsynlig at vi vokste i hver vår retning.



Men vi har heldigvis bare vokst en vei, og det er tettere på hverandre! 

LUNSJ MED GUTTENE MINE!

Så lenge varte det! Jeg er i elendig form, og har hatt plagsomme kynnere i hele natt. Føler meg kald og varm på samme tid, og har vært skikkelig kvalm i dag. Håper for all del det kun er noen dager med dårlig form, det er slitsomt nok i seg selv å være gravid i denne varmen merker jeg :-)

Håper dere har hatt en flott tirsdag hittil! Vi var ute på lunsj på en nydelig bakgårdskafe tidligere i dag, og vi koste oss i solen og spiste deilig mat! Leo fikk også en smoothie med pære og banan, og storkoste seg i vognen sin og på fanget til Fredrik! Ingenting er som lunsj ute i solen nå på sommeren, spesielt når jeg er så heldig å kunne nyte den med begge guttene mine ♥











Så er jo vi tilbake til hverdagen nå, men det går veldig greit. Det er noe fint med det også! Dessuten går ukene så fort til Fredrik skal ha ferieuken sin i august. Vi tenkte oss på hotell alle tre (Egentlig fire) noen av de dagene han har ferie.  Kanskje til Oslo? Tror det blir superkoselig! Utover det blir det en rolig sommer, forhåpentligvis med masse familietid utendørs når Fredrik er ferdig på jobben. Veldig glad han ikke slutter sent, og at vi har store deler av dagen sammen.

Ellers har lillegutt i magen hikket for første gang i dag, slik at jeg har kjent det! Det var veldig moro. Jeg husker og husket det godt fra sist svangerskap - Kjempe rar følelse! Jeg må ta det litt med ro de neste timene på grunn av formen, kanskje jeg til og med sovner en halvtime på sofaen. Haha! Kos dere, så snakkes vi senere ♥

ENDELIG ER HAN HER!

Stor gjensynsglede!














Fargerik pysj til lillebror ♥ Gavesett og undertøy fra Victoria's Secret ♥ Polo topp i rosa og hvit ♥ Sportstøy til Leo ♥ 

Endelig er Fredrik tilbake! Han kom hjem klokken litt over to, og siden har tiden bare flydd. Vi har spist deilig mat og kost oss masse! Fredrik kjøpte også med noen gaver til oss, så snill som han er! Føler meg utrolig takknemlig og ydmyk over å ha han som kjæreste og pappa til barna mine.

Leo var helt i ekstase når han kom hjem, og jeg bar ham ut i gangen til Fredrik. Da ville han opp til ham med en gang mens han bare smilte konstant. Han satt hos Fredrik og bare vekslet mellom å se smilende på meg, for å så se smilende på Fredrik. Og sånn holdt han på lenge! Han var veldig rolig, men samtidig var det helt tydelig hvor fantastisk glad han var for å se pappaen sin igjen. Det herligste øyeblikket på veldig, veldig lenge!

Jeg er jo gravid og ganske overhormonell, så jeg kjente tårene presse på med en gang. Er så godt å han han her, og er så glad han har hatt en flott ferie. Jeg har jo, som dere allerede vet veldig godt, savnet han ufattelig mye. Noen vil kanskje stille seg litt spørrende til hvordan jeg kan ha savnet han så mye på de dagene han har vært borte, i og med at vi "bare" var borte fra hverandre 10 dager. For meg kommer ikke savnet jeg har for noen an på hvor lenge siden det er siden sist jeg så dem - Men bare det å finne seg selv i et fint øyeblikk hvor du kun klarer å tenke på hvor mye du skulle ønske vedkommende var der med deg, for å dele det fine øyeblikket sammen.

Nå skal vi kose oss videre med gutten vår, så snakkes vi senere ♥

EN LITEN UTFORDRING!


Leo og tipp-oldemor som er hele 99 år gammel! ♥

Tenk at mellom tipp-oldemor og Leo er det en aldersforskjell på 98 år. Nesten 100 år! Det er helt vanvittig å tenke på. Vi har besøkt henne i kveld, det setter hun så stor pris på. Leo var litt sjenert i starten, som han pleier å være hvis vi er hos noen han ikke er veldig godt kjent med, men etter hvert løp han rundt inne hos henne og lo og koste seg.

Det er en liten utfordring med at vi bor så langt unna Gjøvik. Leo og jeg har jo en god del familie her også. Leo har blant annet oldemoren sin, oldefaren sin, tipp-oldemoren sin, to av fadderene sine, pluss tantene sine (Søstrene mine) Og bestefar og bestemoren sin (Min mamma og pappa). Nå ser vi jo foreldrene mine oftere enn for eksempel tipp-oldemoren til Leo, men det er utrolig koselig hver gang vi ses, og hver gang vi ses merker vi ekstra godt hvor mye han har utviklet seg siden sist. Sist vi var hos tipp-oldemoren til Leo kunne ikke Leo gå uten støtte, og nå løper han rundt. Det er morsomt å se, både for oss og for familien!

Vi har jo livet vårt i Larvik, og vi kommer til å bli boende der fordi vi trives så godt. Men klart er det kjedelig å ha så store deler av familien så langt unna - Det er en ulempe både for Leo og for meg. Familie betyr ekstremt mye.

Jeg har det egentlig helt topp nå. Fredrik og jeg hadde video-samtale i stad fra mobilen, Leo hadde et koselig kveldsbad tidligere i kveld sammen med god kveldsmat, jeg har få gravid-plager, og vi har fått en del ut av dagen. Uken har startet fint, og morgendagen kan nesten ikke komme fort nok! ♥

JEG MERKER DET ALLEREDE..

..Leo savner pappaen sin! 9 dager igjen. Her teller vi ned!

Det tok ikke akkurat lang tid før jeg merket noe. Med en gang noen ved en tilfeldighet eller med vilje sier ordet «pappa» ser han febrilsk rundt seg, og går gjerne en stund rundt etterpå hvorpå han sier pa-pa, mens han vandrer rundt i huset. Men ingen gråting eller sutring, bare "leting" etter pappaen sin! Jeg ser så uendelig mye av Fredrik i Leo, og han har et veldig tett og sterkt bånd til pappaen sin ♥ Det er ingenting som varmer meg mer enn det gode forholdet de har, og hvordan jeg merker det så godt når de er fra hverandre.


Nå er det forresten veldig mange som har lurt på hvorfor vi ikke er med Fredrik på ferie, som han er med familien sin. Det er fordi når vi fikk spørsmål om vi ville være med av familien hans så var forholdet mellom Fredrik og meg veldig ustabilt (Det var i desember, når vi enda ikke visste helt hvor vi sto) I januar bestemte vi jo oss for å gå helt inn for å klare å få til dette sammen, og da var det visst for sent å bestille billetter for å være med - Så derfor ble det bare Fredrik som dro.Vi har i hvert fall planlagt en skikkelig familieferie til neste sommer! Da blir det Fredrik, meg, Leo og babyen som skal ut på tur - Og DET ser jeg virkelig frem til! Vår første tur sammen.



Fredrik storkoser seg i 30 grader der nede, og vi sitter her i grått og trist vær - Men vi har likevel hatt en herlig fredag sammen med familien min. Senere i kveld skulle vi prøve å få til å video-ringe, så da blir nok Leo overlykkelig ♥

Nyyyt fredagen, dere!

VI KOMMER TIL Å SAVNE DEG SÅ MYE!

Nå fikk jeg plutselig beskjed om at min snille pappa som bor i Gjøvik hadde mulighet til å hente Leo og meg her i Larvik, og å kjøre oss til Gjøvik sammen. Men, han hadde kun mulighet i morgen!

Siden Fredrik drar natt til torsdag, så takket jeg selvfølgelig ja. Jeg trodde egentlig ikke at jeg skulle dra før etter Fredrik en gang på torsdagsettermiddagen, men sånn blir det altså ikke, og jeg kjenner i hele kroppen hvor mye jeg kommer til å savne han allerede. Mulig gravidhormonene mine gjør det hakket verre!

Vi kommer garantert til å kose oss med familien min, og Leo kommer jo hvert fall til å få tilstrekkelig med oppmerksomhet og alt som er mens vi er fra hverandre disse dagene, men det stikker litt når jeg tenker på at det er 11 dager til neste gang vi ser Fredrik uansett. Vi tilbringer jo hver eneste dag sammen, så savnet kommer definitivt til å kjennes. Både hos Leo og hos meg. Det er det ingen tvil om! Noe annet ville jo vært rart.

Skulle ønske vi kunne blitt med ham, men vi vet at han får en flott tur med familien sin - Og unner han fri og en fantastisk ferie. Vi vet også hvor mye han kommer til å savne oss! ♥

Hver eneste dag ser jeg all kjærligheten mellom Fredrik og sønnen hans, og jeg gleder meg allerede på Leo sitt vegne til Fredrik kommer hjem igjen. Herregud så glad han kommer til å være for å se pappaen sin igjen! 









Nå blir det pakking og uendelig mengder familiekos frem til i morgen. Gleder meg til å dele dagene i Gjøvik med dere, det er mye babyutstyr som skal kjøpes inn og vi har noen koselige dager i vente!

Klem

JEG ELSKER DEG

Tusen takk for at du holder ut med meg, enda hvor krevende jeg kan være! Nå til sommeren er det 4 år siden vi snakket sammen for aller første gang. De 4 årene har mildt sagt vært en berg-og-dalbane av den sjeldne sort.

Jeg har mistet deg en gang, og når jeg gjorde det innså jeg noe. For når jeg mistet deg, mistet jeg ikke bare min kjæreste og samboer. Jeg mistet min største støttespiller, min største fan, og min aller beste venn. 

Jeg innrømmer gjerne at du noen ganger irriterer meg så mye at jeg får lyst til å bruke tannbørsten din som dokost. Jeg forstår nok heller ikke hvor irriterende jeg også kan være av og til. Jeg innrømmer gjerne at vårt forhold på ingen måte er perfekt. Men det trenger det heller ikke å være, for «perfekt» er ikke noe å hige etter så lenge man har det bra sammen. Så lenge man kjenner at man er lykkelig innerst inne.






Guttene våre får litt av en flott pappa å se opp til!

ENDELIG ER DAGEN HER!

Nå er det ferie, dere! Fredrik var mildt sagt fryktelig glad når han ringte meg rett etter jobb i dag - Han er veldig klar for noen dager fri med oss før han drar videre på sommerferien med familien sin. Og det skjønner jeg godt! Er så stolt av han og for hvordan han står på og gjør så godt han kan, og hvordan han har klart å prioritere utdannelsen sin samtidig som han har måtte sjonglere det med barn og samboer. Han kan virkelig ta seg en velfortjent ferie. Nå er det bare litt over ett år til han er ferdig som lærling og har fagbrev i salgsfaget, da er han ferdig med utdannelsen og skal ut i fast jobb.

Men han har virkelig måtte stå på helt siden Leo ble født. Jeg husker tredje dagen på sykehuset etter Leo hadde kommet til verden. Da fikk Fredrik streng beskjed om å måtte komme tilbake på skolen, og han endte med og måtte dra fra meg som var sengeliggende og den tre dager gamle nyfødte sønnen sin. Det var ikke særlig gøy altså. 

Men vi er glade for det nå, hans utdannelse er hvert fall snart i boks, og det er sommer! Det eneste negative akkurat nå er at Leo ikke er heeelt i slaget. Tross det smiler og ler han som bare det, leker og koser seg med lekene han fikk av mine foreldre nå tidligere denne uken. Dere skulle bare ha sett ham i dag tidlig og i går, han ville komme bort til meg for å få kos og for å gi meg nuss hele tiden. Han blir så stor gutt nå, kommuniserer med oss og forstår så mye mer ♥

Gleder meg til dagene fremover. Ha en fantastisk helg, alle sammen! ♥

DETTE PROGRAMMET SER DERE OSS PÅ TIL HØSTEN!

Jeg har fått klarsignal fra regissøren som filmet her hos oss en dag, og kan meddele at vi kommer til å være med i en episode av kjære Mamma til høsten på tv2 livsstil!

Jeg har fått med meg at programmet er ganske omdiskutert, men bestemte jeg for at jeg gjerne ville ta del i det likevel. Det er en million forskjellige måter å være en god mamma på, og det synes jeg er veldig viktig å huske på. Det følger ikke med bruksanvisning med de små når de kommer til verden eller underveis, men majoriteten av mødre gjør likevel så godt de bare kan, og det ER godt nok.

Det er heller ingen one size fits all løsning på barneoppdragelse, eller på hvordan man skal leve et (godt) familieliv. 

Selv om noen ikke gjør det akkurat på din måte eller tar valg du personlig mener er 100% rett i forhold til sin hverdag med barn (Selv om dine metoder fungerer utmerket godt for deg og dine) så betyr ikke det at vedkommende automatisk er en dårlig mamma eller gjør en dårlig jobb. 

Til høsten (Eller vinteren, jeg gir beskjed nærmere!) kommer dere til å se en helt vanlig dag i vår hverdag på tv. Eller, helt vanlig ble den ikke - Med sine 28 varmegrader var det veldig varmt for gravide meg og Leo, og det tror jeg nok dere kommer til å merke. Samtidig var det veldig uvant og rart å skulle bli filmet, og jeg ble nok aldri helt vant med det (Leo merket nok også at noe var litt annerledes). Vi filmet faktisk i omkring 8 timer, og dette skal klippes ned til omtrentlig 20 minutter som skal bli vist. Det ville jeg også bare nevne for dere :-) Men jeg tror episoden vår likevel blir veldig fin og "ekte", og er veldig spent på hvordan det blir seende ut på tvskjermen. Gruer meg litt gjør jeg også!

Kommer jeg til å få høre at jeg er ung? Garantert!

Kommer jeg til å utsette meg selv for kritiske blikk? Helt sikkert.

Kommer jeg til å få høre at Leo ikke burde sove i vår seng som han nå gjør siden han nærmer seg 15 måneder gammel? Haha, det kommer jeg nok mest sannsynlig til å få høre ja.

Å åpne hjemmet sitt for så utrolig mange mennesker og slippe dere inn på vår hverdag er jo litt skummelt. Men jeg er trygg på meg selv som mamma, jeg er god nok, og jeg vet at blant valg som ikke er 100 % etter «boka» (Feks at Leo enda sover i vår seng) så vil dere se at vi er en familie som er ekstremt glade i hverandre og den "uvanlige" hverdagen vår som tenåringsforeldre. Og det er faktisk det viktigste, spør du meg.




Klem

EN FANTASTISK DAG!

Hallo, flotte lesere!

Nå har vi kastet av oss bunad og pentøy, og er klare for en skikkelig deilig og avslappende kveld i senga med film, mat, og godt drikke. Vi er slitne, men har i gjengjeld hatt en fantastisk feiring og dag i dag, så da gjør det ikke så mye! Vi har faktisk sett babyen sparke fra utsiden av magen nå for første gang i dag i tillegg til den fine 17.mai feiringen, og det var skikkelig gøy altså ♥

Fine Leo har gått rundt med det fine Norge-flagget i dag som han har veivet med. Ble så stolt av å se det! Heldige oss som bor i dette flotte landet, og så heldig at gutten vår får vokse opp her med så mange muligheter til å leve et godt liv.


Fredrik tok et kjempekoselig 17.Mai bilde av Leo og meg istad, ute i det fine været. Det er hentet fra min instagramkonto! Følg meg gjerne, @Mammasom16 ♥

Klem!

KLARE FOR LANGHELG!

Hei, og god kveld til dere!

Her ligger vi i senga alle mann, trøtte og slitne etter både dagen og uken. Jeg ble litt bekymret tidligere i dag siden jeg har kjent litt lite liv fra babyen, men nå trenger jeg ikke å være bekymret mer! Lillegutt i magen våknet nemlig skikkelig til liv for noen minutter siden, og han ser ikke ut til å roe seg med det første heller. Det er koselig det!

Leiligheten er nyvasket og ren til helgen, og vi har handlet inn alt til både helgen og 17. Mai. Og som om det ikke var nok, så er det jammen meg langhelg også! Jeg vet om en person som i hvert fall gleder seg til å nyte finværet med familien sin på dagtid, istedenfor å jobbe innendørs: Fredrik! Jeg er så glad på hans vegne, jeg har så stor forståelse for at det blir enda litt mer kjipt å måtte jobbe innendørs når det er 20 varmegrader ute.

Nå gjenstår kun fredagsbadet til Leo i morgen (som han elsker) og siste forberedelser til den fine nasjonaldagen vår. Dette blir noen herlige dager!

Ønsker dere en fantastisk helg!

5 TING DU IKKE VISSTE...

Om oss! Nå er det en stund siden jeg har hatt et slikt innlegg her inne, så denne gangen tenkte jeg å gjøre det litt annerledes ved å dele ting dere ikke visste som er litt mer generelt!

1. Leo har en favorittbamse, og den heter pusen! Hver gang vi rekker han den skal han kose og holde den, han smelter oss helt. Pusen får også alltid smake både melk, frokost og middag av Leo - Og han putter gjerne ansiktet til pusen oppe i sin egen mat for at han skal "smake" på den! Haha, skjønningen!

2. Vi bor i et veldig gammelt hus som mest sannsynlig ble bygd i 1884! Så selv om det er helt nyoppusset innvendig, har det nok mye historie. Kjelleren vår kaller Fredrik og jeg for "morder-kjelleren" bare på tull siden den er som tatt ut av en skrekkfilm. Jeg går aldri ned dit og har ikke planer om å gjøre det heller.



3. ... Og selv om vi trives helt fantastisk godt her i leiligheten, så har det skjedd at jeg periodevis har våknet en del på natten. For det meste er det nok bare det faktum at jeg har sett ALT for mange skrekkfilmer og at jeg skremmer meg selv en del, men for noen måneder siden våknet jeg klokken tre og verandadøren sto på vidt gap ute i stuen. Men jeg er ikke husredd og kjenner at jeg er blitt så glad i leiligheten vår.

4.Vi drømmer om å få et kjæledyr! En katt, gjerne en omplassert katt som kanskje ikke fikk en så fin start på livet, slik at vi i hvert fall kan gi katten et godt liv og et godt hjem. Han har vi lyst til å kalle Lunsj! Den drømmen SKAL gå i oppfyllelse en dag.



5. Dette har nok noen av dere oppdaget allerede, men jaja: Her hjemme har vi en ganske gammeldags arbeidsfordeling. Jeg lager all maten, og står for mesteparten av det som skal gjøres her hjemme. Alt fra handling til husarbeid. Jeg liker å ha ting gjort på min måte, og da er det bedre sånn! Noen vil vel kanskje reagerer litt på det, men for oss fungerer det best slik og da kommer vi til å fortsette med det!

Klem! ♥

5 PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

Har du hatt lyst til å slå opp med kjæresten din før?

- Om jeg har hatt lyst til å gå fra Fredrik? Ja, det tror jeg nok. Det samme har sikkert han også. Men ikke sånn dønn seriøst og at jeg virkelig har ment at jeg har hatt lyst til det, bare sånn i øyeblikk hvor vi har hatt det veldig tøft sammen. Vi vil jo begge være sammen, men selvfølgelig har vi hatt stunder hvor ting har føltes umulig. Det blir litt som med en kommentar jeg fikk med en gang Leo var født her på bloggen. På den sto det "Det er vanlig å ville ha lyst til å hive ungen din ut av vinduet i dine verste, mest frustrerte øyeblikk" Forskjellen er bare at du ikke gjør det - Selvfølgelig!

Det samme gjelder egentlig med kjæresteforhold. Det er lov å bli så sint eller lei deg at du bare vil kaste vedkommende ut av vinduet, men det er OK - så lenge du ikke gjør det. Vi har for lengst skjønt at det ikke nytter å hoppe fra kjæreste til kjæreste, fordi problemer oppstår. Problemer og krangler vil oppstå på veien uansett hvilket forhold du er i, og hvis du gir opp hver gang kan du jo faktisk aldri ha et langvarig forhold.

Så for å avslutte og konkludere: Ja, jeg har hatt lyst og det har garantert han også - Men alle har svake øyeblikk og tøffe stunder i forholdene sine. "Over all" har vi det veldig bra sammen og det har kanskje skjedd et par ganger at jeg har tenkt "Nei, fy søren! NÅ er det nok" og så kommer fornuften sigende inn når man har fått roet følelsene sine litt! Jeg tenker at det er lurt å være åpen om at kjæresteforhold ikke er perfekte, man møter på utfodringer, men det gjør absolutt alle. Det handler til syvende og sist om hvordan man velger å håndtere de utfordringene som kommer.



Synes du det er rart at folk beskylder deg for å lyve om prevensjonbruk, siden du ble gravid på minipillen og p-piller?

Både ja og nei. Jeg synes det er rart i den forstand at jeg aldri har gitt noen av leserne mine grunn til å tro at jeg skulle lyve, men samtidig ser jeg jo selv at det kan være vanskelig å tro på når det skjer to ganger etter hverandre. Eller, på en måte gir det jo mening - For da tar ikke kroppen min i mot pilleprevensjon og det er jo sånn sett greit å vite til senere - Men jeg får egentlig ikke gjort annet enn å fortelle dere sannheten. Jeg har alltid vært ærlig og åpen i bloggen min, og hadde jeg slurvet med prevensjonen kan dere være trygg på at jeg hadde vært ærlig om det. Jeg står for det jeg gjør og det føler jeg at jeg har fått bevist det siste året som blogger.

Fredrik, familien, venner og jeg vet at jeg gikk på prevensjon, og når alt kommer til alt er det egentlig det som teller. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal få bevist at jeg har brukt prevensjon på andre måter - for det holder jo tydeligvis ikke å si at jeg har brukt prevensjon. Da har jo alle kritikere tydeligvis bestemt seg for at det er løgn, så det er jo ikke rart jeg føler meg litt hjelpeløs her da når både samboeren min og vi rundt oss, legen min inkludert, vet jeg snakker sant.



Er du alltid ærlig på bloggen din? Forteller du alt?

- Hvis jeg begynner å fortelle om noe på bloggen forteller jeg alltid hele sannheten, ja. Men jeg har aldri og kommer aldri til å dele absolutt alt jeg har opplevd tidligere i livet mitt og ting jeg ellers føler er for personlig. Uansett hvor mange lesere jeg ville fått for å skrive om enkelte hendelser. Det er viktig for meg å verne om privatlivet mitt, og det er selvfølgelig mye dere ikke vet om og som ikke egner seg offentlig. Men likevel er jeg alltid åpen og ærlig om det jeg skriver om her inne, og det er ekstremt viktig for meg!



Synes du helt ærlig at du fortjener plassen din på topplistene?

- Ja, det gjør jeg. Noen dager er kanskje ikke bildene mine helt perfekte og feilfrie, og andre dager kan bli så hektiske at jeg ikke rekker å poste alt jeg tenker at jeg skulle postet - Men alt i alt føler jeg at jeg er en annerledes mammablogg og at jeg fortjener plassen jeg har jobbet meg til å få. Jeg er selvfølgelig kjempe takknemlig for leserne mine som har gjort alt dette mulig for meg!


Kan du si en ting leserne dine ikke vet om deg?

- Jeg har vurdert å slutte og blogge opp til flere ganger. Seriøst vurdert det, ikke bare tenkt tanken. Bloggen er veldig krevende og ofte tenker jeg at jeg ville sluppet unna mye tyn dersom jeg la ned bloggen. Men samtidig vet jeg ikke om jeg ville klart det, og jeg har vel egentlig kommet frem til at jeg ikke er klar for å gi slipp på den enda! ♥

Det følger jo en del negativt med å ha en offentlig blogg. Men nå synes jeg fordelene veier tyngst, jeg elsker å skrive, og da kommer jeg til å fortsette helt til den dagen det ikke føles riktig mer.

God klem!

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID

Jeg skal ikke legge skjul på at Fredrik og jeg til tider har hatt det tøft i forholdet som foreldre, uten at jeg behøver å gå nærmere inn på det. Men samtidig, så er vi også ganske sikre på at hadde det ikke vært for Leo, så hadde vi nok ikke vært kjærester den dag i dag. Altså, hadde vi ikke hatt barn. Det er ikke fordi vi holder sammen ene og alene på grunn av Leo, men fordi Leo har gjort at vi har en nærmere tilknytning til hverandre, og at vi vet vi strekker oss langt fordi vi ønsker å holde sammen.

Det er vanskelig å være foreldre og ungdomskjærester på samme tid. Av og til er det lett å glemme at vi er 17 og 19 år gamle. I starten når vi fikk Leo ville vi ta alt av ansvar selv, og vi hadde ikke avlastning. Nada. Etter hvert forsto vi at det var utrolig viktig for at vi fortsatt skulle føle at vi var kjærester, og at vi skulle se på hverandre som oss to av og til også, og ikke bare som "mamma" og "pappa". Vi har ikke mer avlastning enn andre godt voksne foreldre nå, men når vi har det utnytter vi tiden med å se film, serier, lage en god middag sammen, og andre kjæreste-ting som gjør at vi føler at vi er kjærester også.

Og da føler vi oss bare som to vanlige tenåringer. Bare at vi har en herlig liten sønn som kommer hjem til oss litt senere ♥

JEG ER SÅ GLAD ALT LØSTE SEG!

For bare noen måneder siden så det ut til at jeg måtte flytte vekk fra livet jeg kjenner nå, og at forholdet til den som betyr aller mest for meg var over for godt. 

Det så ut til at det var en stor, fatal endring som skulle skje i livet mitt. Jeg skulle bli alenemor. Det jeg hadde blitt fortalt hele tiden at garantert kom til å skje meg, det skulle plutselig skje. På ekte.

Jeg skal ikke nekte for det, for jeg var knust. Fredrik og jeg har aldri snakket så mye som vi gjorde i perioden etterpå. 

Etterhvert, etter mange vonde uker, dager, til og med måneder - så det ut til at ting skulle løse seg. Sakte men sikkert. Det var opp og ned, men vi fant ut omkring nyttår at vi var alt for glade i hverandre. Det var på ingen måte slik at vi våknet opp en dag og plutselig innså det, men det skjedde gradvis. Vi skjønte at det var ikke rett allikevel å gå fra hverandre. Det var faktisk ikke i nærheten av rett lenger, for noen av oss.

Det høres kanskje skikkelig kleint og klisje ut, men noen gang skjønner man ikke hva man har før man mister det. Noen ganger må man kanskje være på et skikkelig mørkt og jævlig sted for å klare å se lyset. Jeg tror vi forsto da hvor avhengig vi var (er) av hverandre og hvor mye glede vi hadde i hverandre og sønnen vår. Tross krangling om oppvask, husarbeid, og slitsomme våkenetter.  

Tross grums i fortiden og feiltrinn. 

Fredrik var ikke klar for at jeg delte dette med dere så tidlig enda, og for å være helt ærlig er jeg veldig glad for at han ikke var det. For at vi fikk denne tiden til å løse opp absolutt alt og for å bli fullstendig sikre på at å satse på en fremtid sammen var så nært 100% riktig som det kunne bli.

Vår største glede.
 

Selvfølgelig kan forholdet vårt ta slutt igjen en gang. Det er ikke akkurat til å stikke under en stol. Ting kan alltid skje uforutsett, det er en del av livet. Men jeg kommer ikke til å sitte å tenke "Hva hvis" eller "hva om" resten av svangerskapet. Eller resten av fremtiden eller, for så vidt. Jeg vil ikke tenke slik. Skal jeg alltid bekymre meg og være urolig for at det kan bli slutt - istedenfor å faktisk nyte at det ikke er det?

Det blir som det blir, fremtiden blir som den blir, og akkurat nå føles det så forbanna rett.

En liten nyhet

Hei alle sammen!


Tenkte bare å dele denne lille nyheten med dere for å unngå spørsmål og spekulasjoner :-) I dag har Fredrik og jeg valgt å gå ut med at vi er kjærester igjen. Det har vært stille på denne fronten en god stund, og det med god grunn. De siste 6 månedene siden bruddet har vært noen av de tøffeste månedene i livet mitt, og jeg er evig takknemlig for at alt har ordnet seg og for at Fredrik og jeg kom oss ut av alt sammen, med hverandre i behold.

Jeg har opplevd mye motstand etter jeg i starten var åpen om bruddet, men som dere vet lar jeg meg ikke knekke så lett. Selv om det ikke akkurat har vært veldig oppløftende å lese stygge spekulasjoner om at dette har vært et PR stunt. Det har vært skikkelig vondt for meg, og det at noen bare i det hele kan vurdere å tenke at dette har vært et PR stunt gjør meg direkte uvel og kvalm. Da skulle dere ha vært her i tøffe stunder og sett meg inn i øynene når jeg har grått. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av de som har hørt hele historien rundt bruddet at de tror vi er et fåtall som kom oss gjennom dette sammen. Jeg kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt nå er bedre enn tidligere. Vi kommuniserer på en helt annen måte, vi er mer åpne enn tidligere og har lært mye om hverandre og hvordan vi bør håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Og vi har måtte lære det på den harde måten. Vi har jobbet beinhardt for å få dette til å gå, og endelig kan jeg dele nyheten: Fredrik og jeg er kjærester. Og vi håper for Guds skyld at det forblir slik i lang, lang tid fremover. 

For det fortjener vi nå ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FREDRIK OG MEG

1. Selv om vi oftest kaller Leo for ja, Leo! - Så pleier vi faktisk stort sett også å kalle ham Leogull. "Har Leogull sovnet nå?" Eller "Se så flink Leogull er nå!" går det mye i. Haha!

2. Fredrik og jeg har kjent hverandre i mange år. Og ja, jeg sier mange - fordi jeg ikke er så gammel selv. Vi begynte smått å bli kjent i 2012, og det er jo 4 år siden nå. Så fort tiden har gått! Når jeg "bare" er 17 år så blir det jo en stor andel av livet mitt, sånn egentlig. Men hadde jeg vært 40 hadde det naturligvis ikke vært like lenge for meg, siden 4 år da ville vært en del kortere tid i forhold til hvor lenge jeg selv hadde levd.

3. Fredrik er egentlig ganske sjenert av seg, mot mennesker han ikke har møtt. En motsetning fra meg, altså. Hehe! Kan være noe av grunnen til hvorfor han synes det er så skummelt å skrive på bloggen, og helst vil at jeg skal se over ti tusen ganger for at han skal være forsikret om at han ikke har skrevet noe "Galt"

4. Vi har veldig mye humor i hverdagen vår. Vi ler sammen til vi gråter og det mest fantastiske er når vi kan le lenge sammen med Leo i tillegg. Da føler jeg bare at jeg har vunnet i livets lotteri, og det har jeg nok også.

5. Vi er utrolig glade for at vi ikke flyttet fra hverandre i høst når alt gikk galt. Selv om det har krevd ekstremt mye av oss har vi lært mye om hverandre, om kommunikasjon, og hvordan vi skal håndtere diverse situasjoner som kan oppstå i fremtiden. Jeg skriver fremtiden fordi jeg håper og tror at vi har en fin fremtid sammen i møte, men man vet jo aldri! Livet har ingen garantier, men vi skal gjøre alt vi kan for å ha familien vår samlet i fremtiden. Jeg er stolt av oss.

Lagde like gjerne et slikt innlegg om Fredrik og meg denne gangen, dere liker jo disse innleggene så godt ser jeg! God klem!

VERDENS BESTE

Heihei!

Klarer selvfølgelig ikke å dy meg ved å blogge litt i dag... Blir helt avhengig av å oppdatere, men siden jeg har sovet en del nå de siste timene føles det OK å skrive litt igjen. Verdens beste Fredrik tok seg bryet med å oppdatere dere i dag, og jeg ble så glad. Han vet hvor mye bloggen betyr for meg og jeg er så glad for at han hjelper meg når jeg er litt i knipe.

Vi har spist pizza fra dominos i dag. Den smakte egentlig bare papp og salsa, så det ble definitivt siste gang. Etter hvert fikk jeg så lyst på creme brulee at jeg løp på Statoil for å kjøpe en pakke med iskrem som smakte det, og Fredrik synes ikke akkurat at det var en dårlig ting - han er nemlig ekstremt glad i iskrem. Herregud, det er farlig å bo så nærme Statoil altså! Når vi bodde på hybelen for snart to år siden var nærmeste nabo matbutikken Meny, så der gikk det et par kroner om dagen.. For å si det sånn.

Uansett, jeg tenkte å dele en del bilder med dere som jeg ikke har vist tidligere! Har så mye på telefonen min nå at det er helt spekkfullt, og tenkte dessuten at det var koselig å dele litt bilder med dere nå. Jeg føler meg så heldig som har verdens beste familie som støttespiller hele veien. 




God kveld!

KOS MED PAPPA ♥

Nå er vi på bedringens vei... Haha, nei, hvem er det jeg prøver å lure her! 

Men vi gjør det aller beste ut av det og prøver å se på det positive, for det er alltid noe positivt uansett hvor mørkt ting ser ut (Ikke at det at vi er syke er så innmari mørkt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Så Leo har fått masse pappatid i dag, og Fredrik elsker jo å være hjemme og tilbringe ekstra kosetid med Leo. Det samme gjør åpenbart Leo! Han ler og koser seg sånn sammen med pappaen sin, og det gleder meg. Har tross omstendighetene faktisk vært en veldig god dag. Uansett om vi er syke eller ikke, så er vi overhodet ikke vant til å tilbringe tiden på dagen sammen som en familie, og det har vært supert! 







Når jeg ser Leo ligge trygt og godt å sove på pappaen sin sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de babyene der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang "Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit"

Jeg kunne ikke vært mer enig.

 

 

VET IKKE HVA JEG SKAL SI.

Jeg sitter og slapper av. Det er sent. Jeg er sliten etter en lang dag med en del trening og alt annet som hører med å være hjemmeværende mamma. Jeg tenker på alt fra hva vi skal ha til middag i morgen, til om jeg egentlig har vasket den genseren som Fredrik spurte om jeg hadde, og som jeg helt påståelig sa at jeg definitivt hadde gjort. Jeg tenker på at jeg egentlig skulle gjort både det ene og det andre, men prøver å ikke la det stresse meg når det likevel er så sent uansett at jeg kan ta det i morgen. Det hjelper selvfølgelig ikke på stress-følselsen av at jeg skulle gjort det for lenge siden - men litt hjelper det. Litt.

Jeg legger meg ned og scroller på facebook. Ser alle som er så glade og lykkelige, og kjenner litt på følelsen av dårlig samvittighet fordi jeg ikke er kjempe-super-lykkelig hele tiden. Jeg vurderer et sekund å gå i seng, - rett før jeg kommer på at jeg ikke kan det, Leo er jo våken og Fredrik skal på jobb i morgen og kan i hvert fall ikke ha ansvar for han da. Jeg tenker igjen på klesvasken jeg skulle ha hengt opp to timer tidligere, og kommer på at jeg ikke har funnet igjen favorittleken til Leo. Den jævla samvittigheten, ass.

 

 

I enden av rommet hører jeg "Skal vi vinke til mamma?" i typen hviske-stemme, trolig har noen visse glemt at jeg hører fryktelig godt. Jeg snur meg mot enden av rommet og der sitter de og vinker til meg. Leo inkludert.

Det er plutselig ikke så jævlig å ikke ha hengt opp den klesvasken lenger, for å si det sånn.

EN STOR DAG!



















Gratulerer så masse med dagen din, Fredrik!

Herregud, nå er du 19 år og dagen jeg møtte deg var du 16. Første gangen jeg snakket med deg var du også 15, om jeg husker riktig. Utrolig morsomt å tenke tilbake på. 

Jeg er veldig glad for at jeg har møtt deg og at jeg har deg i livet ditt! Vi har vært gjennom fryktelig mye sammen, og jeg er veldig glad for at akkurat du er pappaen til barnet mitt. Er veldig stolt av deg og hvordan du har modnet siden vi fikk Leo sammen i mars. 

Det er litt vanskelig å skrive helt åpent her til deg når jeg vet hvor mange andre som leser dette, men vit at jeg er veldig glad i deg og at Leo kommer til å være verdens stolteste gutt når han vokser opp og ser hvilken jobb du har gjort. Alle kompisene dine, vennene dine, og familien din er også kjempestolte av deg - det er jeg helt sikker på.

Så gratulerer så masse! Håper du koser deg utrolig mye og vi skal gjøre alt vi kan for at du får en strålende dag her hos oss.

Det blir spennende og se hva som skjer fremover når vi skal bo sammen, og mitt eneste ønske er egentlig at vi begge har det kjempefint. 

Klem fra Leo og Jessica ♥

GRATULERER MED FARSDAGEN!

I dag har Leo og jeg ordnet til farsdagen for Fredrik! Vi lagde sjokolademelk, halvveis engelsk frokost med egg, bacon og tomatbønner, og hadde kjøpt inn verdens kuleste kort med tilhørende gave. Alt ble selvfølgelig servert på senga! Fredrik ble kjempe fornøyd!











Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa. Du kan ha biologiske barn men likevel ikke stille opp, og da er du ingen pappa i mine øyne. En pappa stiller opp og er der for barna sine for alltid! Jeg blir litt irritert når jeg ser flere feire farsdagen som aldri før for fedre som stakk av når barnemoren ble gravid. Nei, nei, nei... Hva med å feire de som faktisk gjør en utmerket jobb med barna, og ikke bare av den ene grunnen at de har gjort noen gravide?

En god pappa er det beste forbilde en sønn kan ha! Gratulerer til alle flotte fedre der ute! ♥

JA, DET ER SLUTT.

Akkurat nå lever jeg i et mareritt. Jeg har gått hele dagen og ventet på at jeg skulle våkne, men jeg våkner ikke.

Det kom like brått meg på som det kom på dere, og det håper jeg dere forstår. Det er også grenser for hva jeg alene kan gjøre i et forhold hvor det er to personer.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er i sjokk. Så i sjokk at smerten nesten ikke er der, og jeg kan ikke helt forstå at det faktisk er slutt. Jeg tror ikke på det, jeg vil ikke tro på det.

Dette var gutten for meg. Så sikker var jeg, at jeg fikk barn med ham. Det er vondt at livet kan forandre seg så brått på kun få sekunder.

Vi er gode venner. Vi står sammen og er enige. Leo kommer først, og det kommer han alltid til å gjøre. Hvis jeg gråter vet jeg at jeg kan gå bort å klemme Fredrik. Og han vet at han kan gjøre det samme med meg. Det er ingen sure miner, bare mye sorg.

 

Tro det eller ei, men det å oppleve et så vondt nederlag hjelper meg å forstå hva livet faktisk handler om, og hva som virkelig betyr noe.

Før verden raser litt sammen igjen, og jeg nok en gang får bekreftet at den jævligste smerten du kan kjenne, er den du ikke ser.

NEI, DET ER IKKE SLUTT













Nå var det virkelig på tide at dere fikk se litt til Fredrik her igjen på bloggen!

I skrivende stund er det fem dager siden sist jeg postet bilder av eller med Fredrik her på bloggen, men enda det bildet var et gammelt ett jeg fant på minnekortet mitt. Med en gang Fredrik ikke er på bloggen på noen dager spekulerer folk i om at det er blitt slutt, og skriver gjerne "hva var det jeg sa" til meg på facebook med fullt navn og flere spydige utsagn. 

Men det er ikke slutt, selvfølgelig ikke! Han har bare mye å gjøre på jobben sin, og han er sliten når han kommer hjem. Han står virkelig på, og selv om han er sliten så bruker han alt av resterende energi og krefter på å leke og kose med sønnen vår, og da vil jeg ikke akkurat mase om bilder til bloggen - selv om det selvfølgelig hadde vært fint.

Så nå setter jeg en stopper på disse spekulasjonene som tikker inn innboksen min og som jeg ser andre steder. Jeg forstår godt at folk er nysgjerrige, så da var det like greit at jeg skrev litt om det her. Han sitter for øyeblikket og prøver å få Leo til å si "pappa", faktisk! ♥

Dessuten så ville jeg legge til en liten alvorsprat.

Jeg vet at det er mange som leser bloggen min for å lete etter mangler, skrive stygge ting om meg og min familie, og det skal alle som vil få lov til. For hvis du virkelig vil det, så skal ingen stoppe deg. Verken jeg eller et stengt kommentarfelt.

Jeg vet at det er mange som nærmest sitter og venter på at det skal bli slutt, slik at de kan skrive "Hva var det jeg sa!!" eller "Haha, alenemor du også ja.." 

Men det er litt å tenke over hva slags person man er som tenker slikt om andre, og andre fremmede menneskers forhold. Hva skjedde med å ønske andre det godt? Hvorfor fryder man seg over at andre har det vondt? For man har det jo vondt om man gjør det slutt med samboeren sin og det er barn inne i bildet. Det er jo faktisk bare trist.

Det er litt å tenke over hvilket menneske man ønsker å være også. Vil du være det mennesket som fryder seg over at det går dårlig for andre? Eller vil du være det mennesket som gjerne sender støtte? 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at det kommer til å bli slutt, ei heller fordi jeg vil gjøre det slutt i fremtiden - men fordi det er litt å tenke over. Nei, det er ikke slutt, og du kan skrive hundre ganger i kommentarfeltet at det kommer til å bli slutt innen jul - for selv om du gjør det så påvirker ikke det oss eller forholdet. Det påvirker faktisk bare kommentarfeltet.

Håper lørdagen har vært flott for dere. Klem fra oss ♥

ET LITE ØNSKE





Leo eelsker dyr! Han koser seg sånn og er veldig nysgjerrig på dem. Når vi var hjemme hos foreldrene mine i Gjøvik for eksempel, han strakte de små hendene sine ut til katteungene og ble kjempeglad. Det samme gjorde han med hunden til tanta mi som dere ser på bildene ♥

Så hjelper det ikke akkurat på at Fredrik gjerne vil at vi skal skaffe oss hund! Men det ansvaret har jeg ikke sjans i havet til å ta akkurat nå, så vi får se når vi blir eldre. Man må ikke glemme at det faktisk er et veldig stort ansvar det også, og at man ikke burde skaffe seg dyr og barn i hytt og pine hvis man ikke har muligheten til å følge dem skikkelig opp. Jeg mener selvfølgelig ikke at det å ha et dyr og det å ha et barn er samme sak, men dere skjønner sikkert hva jeg mener :-)

For jeg vil jo veldig gjerne at Leo skal vokse opp med dyr, jeg gjorde det selv og det var veldig koselig. Det er jo veldig mye selskap i dem!  Så enn så lenge kan vi besøke foreldrene mine og tanta mi, og så må vi selvfølgelig på masse dyreparker til sommeren igjen! Tenker det blir supert for lille Leo!

Håper torsdagen deres har vært herlig! Jeg ligger rett ut med feber så Leo er hos farmoren sin i et par timer så jeg kan lade opp litt til helgen. Stor klem!

 

JEG SKAL BARE...

"Okei, da ser jeg etter Leo og så rydder du!" Fredrik så bort på meg med Leo smilende i armene sine.

"Ja. Jeg skal bare, eh. Se på nye møbler til leiligheten!"

Fredrik så på meg med blikket. Det blikket.

"Jeg skal det! Jeg lover."

"Okei da. Men begynn etter det da!"

"Ja, jeg skal det!" svarer jeg, smålig irritert.

 Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.

"Jessica? Hva skjedde med ryddingen?"

"Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!"

 


Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.

Plutselig hører jeg noen bak meg. "Så den ryddingen.. Den-"

"I morgen, Fredrik. I morgen."

BARE OSS TRE





Åh, det er så koselig å spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vært viktig for meg å ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det. Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi får gjort det slik. Jeg er sikker på at Leo kommer til å sette pris på det på samme måte som jeg når han også blir større og forstår mer.

Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men nå begynner han også å få en god del grøt inn i hverdagsmåltidene hans. Hittil har det gått mest i grøt og noen dager litt fruktpurè til «dessert» Han er veldig glad i grøt og synes det er helt topp, så han får det vanligvis to ganger om dagen nå. Vi har brukt grøten fra HIPP, men også kjøpt inn litt fra Nestlè.

Som dere vet startet jeg ganske sent med å introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg så Leo la på seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere.  Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 måneders alder så er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

I samråd med helsesøster har vi også valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til å få smake så mye god mat i løpet av livet sitt at vi må ikke kjøre på med absolutt alt han kan spise nå som han har blitt 6 måneder. Dermed har jeg ikke begynt med å lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjøre det, for det er jo det beste.

Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen på det samme! Akkurat nå skal Leo ta en liten lur, og så skal vi ut og trille litt! Gleder meg ♥

Håper dere har en fin dag!

EN STOR DAG!

Ikke nok med at Leo er hele 6 måneder i dag, men i dag er også dagen hvor Fredrik og jeg har vært sammen i nøyaktig to år! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne måneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var måneden vi hadde vært sammen så lenge, og innlegget kan dere lese HER!

Dagen vår startet klokken halv åtte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjør alltid morgenene så mye bedre for meg. Vi lekte litt før moren min kom etter noen timer! Tiden fløy, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, så måtte moren min dra hjemover til Gjøvik igjen!







Når vi var ute en tur møtte vi dessuten på en skjønn liten jente som var akkurat dobbelt så gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri før! Jeg må treffe flere små med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg når han er i nærheten av noen.

Så nå i kveld tilbød jeg Fredrik å lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og håper dere har det like fint som meg ♥ Og så blir det selvfølgelig ekstra kos når Leo kommer tilbake senere i kveld!

- Følg meg forresten på Facebook ved å klikke HER!

VI SAVNER DEG

I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det føles rart og ikke tilbringe den med Fredrik også, og vi savner ham selvfølgelig veldig masse. 

Husker dere pause-innlegget mitt? Mange trodde at ting var på vei til gå down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjør det åpenbart ikke! Men det er så mange som tror det bare man innrømmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjæresteforhold, og ikke minst at det er nødvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne på følelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger å være med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi får litt tid til å tilbringe tid med venner på hver vår kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er dødsviktig for oss!

Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, så ringes vi hver dag. Vi sender også meldinger, og dessuten får Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen også, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra øre til øre. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.

Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 små dager igjen før vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker på at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjør ♥ 


 

- Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i årets prisutdeling for bloggere enda, og du føler at jeg fortjener å bli nominert, kan du gjøre dette ved å klikke HER! Bloggnavnet mitt er "Mamma som 16" og bloggadressen er selvsagt mammasom16.blogg.no :-)

Stor fredagsklem

TAKK FOR ALT...

Når Leo fyller 6 måneder denne måneden, så har Fredrik og jeg vært sammen i 2 år.

2 år. Det er lang tid det. Det er over to svangerskap. 730 dager, for å være nøyaktig.

- Sommeren 2013 



- Januar 2015

Jeg liker ikke å være klissete, så derfor skal jeg prøve å la være. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal være så himla romantisk hele tiden, og det tror jeg er mye av grunnen til at vi fungerer sammen i hverdagen. Du foretrekker heller av vi sitter i sofaen og spiser hver vår pizza mens vi spiller GTA, enn at vi drar alene på en romantisk restaurant med roseblader over alt, vin, og hele sulamitten, og det er noe av det jeg liker veldig godt med deg. Bare det å finne noe man setter ekstra stor pris på i hverdagen.

Jeg forventer ikke at vi skal få masse alenetid med en sønn på snart 6 måneder, og jeg forventer ikke at vi skal ha masse tid til å pleie forholdet i løpet av en dag.

Dermed blir jeg heller ikke skuffet om det ikke skjer, og jeg blir positivt overrasket om det faktisk skal vise seg en dag at vi har tid. Vinn vinn - situasjon, spør du meg.

 

Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den. Og jeg trodde heller aldri at når jeg begynte å snakke med deg på facebook i slutten av 2012, at vi noen år senere skulle bo sammen og i tillegg ha barn sammen!

Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, og det at jeg tar all plassen i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten. Takk.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, før man lærer å elske seg selv. Men jeg elsker kun meg selv med deg.

Takk for alt hittil. Håper vi får mange fine år i fremtiden sammen!

VI TRENGER EN PAUSE

I morgen drar jeg til Gjøvik. Alene. Uten Fredrik, og uten Leo.

Jeg tror det kommer til å føles ganske rart. Jeg har ikke reist alene på.. Ja, Gud vet hvor lenge! Jeg føler meg naken bare jeg forlater leiligheten vår uten barnevogn, stellebag, og gulpekluter.

Fredrik og jeg trenger pauser fra hverandre. Ikke fordi forholdet vårt går dårlig, men fordi vi trenger tid fra hverandre. Det funker ikke å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen. Min erfaring er at man fort blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen, hvis man har vært sammen fra tidlig alder. Og det siste jeg vil er å gå lei mannen jeg forhåpentligvis skal leve resten av livet mitt sammen med.

Dessuten tror jeg det er sunt å savne hverandre av og til. Jeg tror det er bra for forholdet.

Det er uansett ingen alvorlige greier. Ingenting som har skjedd, og ingenting som har forandret seg. Jeg blir heller ikke borte lenge, med tanke på den lille skatten som ikke kan eller burde være borte lenge fra mammaen sin i det hele tatt.



Før vi fikk Leo og flyttet sammen hadde jo vi et avstandsforhold. Det positive med det er jo at man sjeldent blir lei av hverandre, ettersom man ikke ser hverandre like ofte som par i "vanlige" forhold. Klart var det tøft. Men ettersom det var tøft for oss begge, så visste jeg jo også at siden Fredrik åpenbart også satset på dette til tross for avstanden, så var han noe og satse på han også.

Vi kjente aldri på den følelsen når vi bodde 4 timer unna hverandre. Lei av hverandre? "Aldri i verden! Går det an?"

Og vi er fortsatt ikke lei av hverandre. Forholdet vårt har vist seg å tåle mye mer enn hva mange har trodd. Inkludert oss selv.

Nettopp derfor, så føler jeg det er riktig å gjøre det jeg kan for at det skal fortsette slik. For meg, for han, og aller viktigst; for Leo

NÅR MAN BLIR ÉN TIL..

Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.

Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.

Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.

For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?

For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!

Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.

Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.

Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.

 







Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.

Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.

Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.

God helg til dere!

HVORDAN KLARER VI OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om vår økonomi i kommentarfeltet, og jeg forstår veldig godt at det er mange som lurer på hva jeg tjener på bloggen, ettersom det ikke akkurat er en vanlig jobb. Jeg føler økonomi er en privatsak, men jeg kommer allikevel til å skrive litt om det uten å dele for mye.

Jeg tjener godt på bloggen, og det har jeg ikke tenkt til å skjule. Jeg startet som jeg har tidligere skrevet aldri opp bloggen med intensjoner om å tjene penger. Men det fulgte etter hvert som skrivingen min og bloggen utviklet seg, og nå er jo dette min jobb og inntekt. Det er dessverre veldig mange som trekker konklusjoner uten å vite helt hva de snakker om, og etter at jeg ble toppblogger har jeg lagt veldig godt merke til det. Jeg ser stadig vekk andre blogginnlegg hvor det blir skrevet indirekte om min blogg og at livet vi lever avhenger av bloggen min økonomisk. Det stemmer ikke helt.

Joda, det jeg tjener på bloggen hjelper betraktelig på økonomien vår, det er helt sikkert. Men det betyr ikke at hvis den en gang tar slutt så må vi flytte og ha forferdelig dårlig råd. Vi kan fint bo her vi bor nå om bloggen en dag skulle ta slutt, men da blir vi selvsagt nødt til å prioritere litt annerledes på enkelte områder.



Jeg mottar fortsatt ikke penger fra NAV, selv om det ofte er noen som påstår dette i kommentarfeltet. Det er ingenting galt i å motta penger fra NAV, og jeg synes vi skal sette pris på at vi som en velferdsstat har mulighet til å hjelpe de som er vanskelig stilt økonomisk. Jeg betaler også skatt, noe jeg ikke gjorde tidligere da jeg ikke hadde bloggen, og da fikk jeg ofte høre at jeg «snyltet på staten». Det gjør jeg altså ikke. Det gjør heller ikke aleneforeldre som faktisk trenger penger til seg og sitt barn. Det er på tide å slutte å anklage unge foreldre eller aleneforeldre for og «snylte på staten» når det eneste de gjør er å motta støtte for å kunne klare skolegang og hverdagen i seg selv. Vi må huske på at vi ikke er en velferdsstat uten grunn.

Jeg vet at vi er bedre stilt enn veldig mange andre unge foreldre, og vi setter veldig stor pris på at vi er det. Vi har god nok økonomi i massevis til å ta vare på et barn og oss selv i tillegg, og det tar vi ikke for gitt. Jeg vet jo godt  at det ikke er vanlig å ha veldig god råd når man er foreldre veldig unge, og jeg ønsker ikke å mislede noen ved å late som at det er vanlig, for det er det ikke. Men vi er heldige, og det synes jeg er viktig å understreke! 

FAMILIEN MIN!

Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie. 

Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går.  For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!

 

Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme. 

Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥

GJESTEINNLEGG: TING DU IKKE VISSTE!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

I dag tenkte jeg å ta over bloggen litt for å dele litt av det dere ikke vet om meg, Leo og Jessica. 

1. Jessica og jeg er veldig forskjellige. Nesten rart at vi er sammen når jeg tenker meg om. Vi er helt motsatt av hverandre. Jeg elsker fotball, hun hater det. Hun elsker shopping mens jeg kan ikke fordra det det. Musikksmaken våres er totalt forskjellig. Hun vil alltid ut og finne på noe, mens jeg heller vill slappe av hjemme!

2. Jeg er veldig naiv og konfliktsky. Hater å krangle! Og tror alltid det beste om andre. 

3. På ca alle bilder Jessica legger ut, ser det ryddig og ser ganske fint ut. Men egentlig er hun en rotekopp fra en annen verden. Aner ikke hvor hun har det fra. 



4. Leo elsker tv. Når vi sitter i stua så vil han alltid følge med på det som foregår på tv. nesten litt skremmende hvor opphengt han blir. spesielt når han ler av det som virker helt upassende for en 4 måneder gammel baby å le av. (Vi setter han aldri til å se på tv altså, men det hender han får blikk på tven når vi sitter med ham på fanget)

5. Jessica har helt kjøpedilla. Hun kjøper ting i hytt og pine og tenker ikke på at plassen blir mindre. "jeg går en liten tur på coop extra" så kommer hun hjem med poser stappa med hår produkter, klær, smykker og sko. Ting jeg vet hun ALDRI kommer til å bruke to ganger tar min plass i skapet, hahaha!

6. Leo er veldig utålmodig. Han vil at ting skal skje på sekundet, og har ikke et sekund å miste!

7. Jeg er 1.86 høy og Jessica er 1.60. Leo kommer nok til å vokse og bli mye høyere enn mammaen sin!



8. Leo elsker at vi lager grimaser, rare lyder og mørke stemmer.Da ler han skikkelig lenge!

9. Jessica er veldig flink til å snakke for seg og elsker å diskutere, det har dere kanskje fått med dere da.

10. Jeg elsker pizza og annen junk--food. Blir ekstra glad når Jessica er litt sliten og ikke orker å lage ordentlig middag, haha.

JEG ER IKKE KLAR!

"Tenk at om fem dager så er han 4 måneder gammel?" Jeg ser bort på Fredrik med store øyne.

"Ja, og før du vet ord av det er han 16 og har kjæreste" Ler Fredrik

Det er ikke første gangen jeg har hørt det, at årene og månedene bare renner fra deg og du plutselig sitter igjen med en halvvoksen 14 åring ved middagsbordet. Veldig rart, spør du meg. Jeg er ikke klar for at Leo skal bli stor, jeg har jo akkurat innsett at han endelig er her etter 9 lange måneder?!



Alle vi møter sier at han er blitt en så stor gutt, og det er jeg jo enig i, han er jo faktisk blitt stor! Han er knappe 4 måneder og jeg vil tippe han veier 8 kilo nå straks. Han har veldig snart vokst ut av 62 i klær! Men allikevel.. For meg er han jo lille Leo, og da er det så fryktelig rart å tenke på at han en dag vil være voksen. En voksen mann, faktisk. Herregud, så utenkelig? 

Jaja, jeg kan jo bare håpe at årene går tregt og at Fredrik plutselig vil ha en lillesøster om noen år, så jeg får oppleve alt om igjen..♥

PAPPAS REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN

"Jessica er hvadasadu?" Pappa står på kjøkkenet med mamma hjemme i Gjøvik, lettere sjokkert.

"Gravid, ja" Svarer mamma 

"Hæ?" Pappa hører ikke, helt ærlig tror jeg ikke han ville høre.

Stakkar, stakkar pappa. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på at jeg skulle stått der og sett ansiktsutrykket hans. Eller, kanskje ikke?.. Haha!

Selv var jeg ikke tilstede, for jeg klarte ikke fortelle det til han. Jeg visste at han ville bli skuffet, jeg vet hvor viktig utdanningen min er for han, og jeg visste hva han kom til å si. Men mamma og jeg kunne jo ikke akkurat holde det hemmelig for han heller.

Jeg vet du kanskje tror at psykologi-studiene røk pappa, men hey, jeg er enda ung!! De skal bli ferdige, og spesielt fordi du kanskje ikke helt forventer det etter at jeg fikk Leo! Men mest fordi jeg vil oppnå det selv. Og fordi jeg klarer det jeg vil.



Han er selvsagt veldig glad i Leo, og han liker veldig godt å tilbringe tid med ham! Man tilvennes selvsagt situasjonen, han kom med sin mening, og mer enn det får man ikke gjort som forelder. Det viktigste er ikke hva man sa for et år siden, men hva man sier i dag.

ENDELIG GJENFORENT!

Hei dere! 

Nå er vi hos foreldrene mine og Leo koser seg med tantene sine og bestemoren sin. Endelig får de se hverandre! Søsteren min synes det var så stort å bli tante, og de vil selvsagt tilbringe så mye tid som de kan med ham før de i slutten av juli drar hjemover til Gjøvik igjen. Søsteren min drar litt opp og ned herfra og til Gjøvik fordi hun driver sin egen neglsalong, så hun kjører gjerne 4 timer fra Gjøvik og hit for å se den lille nevøen hennes!






Ellers er Leo i veldig godhumør i dag! Han ler, smiler og koser seg som bare det. Jeg føler meg så heldig som har denne lille mannen i livet mitt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik!

TO TETTE?

Ettersom jeg ikke akkurat legger skjul på at jeg veldig gjerne vil ha en til her på bloggen, er det heller ikke mangel på spørsmål fra dere. Mange lurer på hvor mange år vi vil ha i mellom dem, og om hva som skjer hvis jeg blir gravid nå, i og med at jeg tidligere også er blitt gravid på prevensjon.

Jeg synes det er vanskelig å svare ordentlig utfyllende på dette, men skal jeg svare med hjertet vil jeg gjerne ha en til om ikke så lenge. Skal jeg svare med hjernen vet jeg at jeg burde vente, og at det ikke vil bli aktuelt på en god, god stund.

Og det er ikke det, jeg vet at vi har penger til en til. Jeg vet også at vi vil få rom til en til, og at vi ville ha taklet det. Men det handler egentlig mest om at vi vil ha hovedfokus på Leo noen år til. Fredrik mener at det "perfekte" mellomrommet mellom to søsken er 3 år, men jeg vet ikke. Det hadde egentlig ikke hatt så mye å si for meg.

På en måte tenker jeg at når jeg allerede er i gang, hvorfor ikke fortsette? Men fornuften har jeg alltid i bakhodet, jeg bør vente. Så da venter vi.

Noen dager tror jeg Fredrik faktisk ikke vil ha flere, men innerst inne tror jeg at når Leo er større (Og Fredrik har fortrengt svangerskapet og klagingen min) så vil han kanskje ha en til allikevel. Jeg vet hvert fall at livet mitt ville føles helt meningsløst uten barn, og da er det ikke nok med "bare" én!

Jeg kommer nok ikke til å prøve å bli gravid, men man vet jo aldri hva som skjuler seg bak neste sving ♥

FØLG MED!

Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.





Noen av mine siste øyeblikk på Iphonen min!


Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår  ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si... ♥

Ha en flott torsdag!

VERDENS BESTE PAPPA

 

Jeg er bare så fryktelig glad. Fryktelig glad fordi jeg fant en så fantastisk pappa til barnet mitt!

Jeg vet at dere ser her på bloggen hvor flink han er, men jeg vet også at dere ikke ser alt. Leo er så glad i pappaen sin. Man kan se at hele ansiktet hans lyser opp hver gang Fredrik snakker til han, og Leo ler aldri så godt som når Fredrik får han til å le. Det er så utrolig fint å se på!

Jeg skal være ærlig med dere. Jeg trodde alltid at Fredrik kom til å bli en kjempeflink pappa, men en så god? Nei, det hadde jeg definitivt ikke sett for meg. Man ser på hele Fredrik at han ville gjort alt i hele verden for at Leo skal ha det best mulig. Og det gjør han også.

Jeg tror faktisk ikke jeg er den eneste som har fått en så fin pappa til barnet mitt heller, skal jeg være helt ærlig. Alle de jeg kjenner på min alder som er gravide, er sammen med barnefar. Og alle, unntatt ei, som har fått baby på min alder, er også sammen med barnefar.

Jeg mener ikke at man skal regne med at pappaen til barnet ditt er der uansett om du skulle bli gravid i ung alder, men det er så fint å se at det faktisk ikke trenger å bli sånn at faren stikker av.

Jeg vet at statistikken viser noe annet, og jeg vet godt at sannsynligheten for at faren blir igjen når man blir gravid som 16-åring ikke er særlig stor. Men det at det faktisk skjer, det synes jeg er veldig fint. Kanskje gir det oss en god bekreftelse på at mange liker å høre om det negative, for det er det som oftest er mest underholdende for oss? Ikke vet jeg. Jeg må innrømme at jeg sjelden hører om 16, 17, eller 18 åringer som har barn og som er sammen med barnefar, kontra 16, 17 eller 18-åringer som er alenemødre.



Jeg tror at dette blir skyøvet bort i skyggen fordi vi det er blitt så kjent at alle som blir mamma i ung alder blir alene med barnet. Jeg tror vi trenger å se at det ikke nødvendigvis er slik.

HER SKAL VI BO!

Åh, tenk det! Nå er vi endelig inne i leiligheten, og skal snart begynne å flytte ting inn. Jeg tror det var enda finere her enn jeg husket det fra sist, faktisk...



 




Vi har akkurat skrevet kontrakt, vi har blitt vist litt ordentlig rundt, og nå gleeeder vi oss vilt til den nye hverdagen her! Leo er for øyeblikket hos bestemoren sin, men kommer hjem hit senere i kveld når ting er litt mer på plass. Vi har nemlig en god del å bære inn, selv om vi ikke skal ta riktig alt i dag.

Jeg er helt i lykkerus. Lover å oppdatere dere bedre senere i kveld, men nå skal et lass med klær, dill dall, og babyting inn dørene her. Håper dere får en kjempefin ettermiddag ♥

Å MISTE ET BARN..

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at "hva hvis" noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

video:img53261


Min største gave.


Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

NEI, DET STEMMER IKKE!

"Mamma elsker deg lille venn" sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.

Eh. Vent nå litt?... "Mamma?" sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma. 

Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. "Og du er?..." "Mammaen hans vel" svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?

Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.

Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. "Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!" sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva "den babyen" gjør der.



Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.

JEG ER FORELSKET PÅ NY!

Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!

Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?... Foto: Orange is the new black

Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer!  Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥ 



Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥

DET ER HELT OVER

For en fantastisk men samtidig grusom dag!

Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at "lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen" så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!

Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥







Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!

ET TILBAKEBLIKK

Hei dere ♥

I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.

Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!

Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!

Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.

Koser seg hos pappaen sin!

En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.

På vei hjem fra sykehuset ♥

Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!



Barseltid.

 

Åh, jeg trengte dette i dag! 

Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.

Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.'

Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥

FAMILIEFORØKELSE?

God kveld alle sammen!

Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (Enda) 

Men, Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at Leo skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen, og det er jo uansett veldig tidlig. Når jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men fungerer katter og babyer godt sammen? Æh, jeg har så mange spørsmål. Det blir vel uansett en stund til, så det meste slipper jeg å tenke på! Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Da hadde jo familien vært komplett. Neida, mangler nok en liten lillesøster også.

Vi skal selvsagt tenke oss veldig godt om før vi eventuelt tar denne avgjørelsen, for et dyr er mye ansvar uansett.







Uansett, i dag har vi hatt det kjempekoselig! Dere fikk jo tidligere høre om morgenen min, og i dag tidlig regnet det helt sinnssykt. Det første jeg tenkte er at dagen måtte bli en innedag, og det ble det jo også. Vi har riktig nok vært ute en liten tur på butikken, men ellers har vi holdt oss inne på grunn av været, og det har vært veldig greit! 

Ettersom vi nå flytter om 2 uker har jeg begynt å tenke litt på å pakke, så jeg får se om jeg starter i løpet av kvelden. Alltids bedre å være litt tidligere ute, enn litt for sent! Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og håper dere har hatt en fin dag!

SÅNN ER DET Å HA BARN..

I dag formiddag gikk jeg rolig ned til byen, som jeg skrev om i forrige innlegg, jeg fikk handlet og gjort alt jeg skulle fordi Leo lå så fredelig og sov søtt i vognen sin, med dynen trukket godt over den lille kroppen. Vel, så lenge varte det, liksom!

Når jeg kommer til den siste klesbutikken jeg skal innom, hører jeg noen små lyder fra vognen. Jeg kikker ned i vognen, og der ligger han lys våken med kulerunde blåe øyne. Ikke at det i seg selv gjør noe, for det er jo bare koselig at han er våken, men problemet oppsto når jeg la han nede i vognen igjen, klar til forlate klesbutikken.

Han ville nemlig ikke ligge nede i vognen sin, selv om jeg til og med kjørte over brostein når vi kom ut fra kjøpesenteret. Han nektet. Protesterte. Og som mammaen hans klarer jeg ikke la han ligge nede i vognen sin å gråte, så jeg tar ham opp, og det blir knyst stille. Stillhet er deilig, tenker jeg. Deretter prøver jeg å gå litt rundt med ham i gaten, og jeg lot vognen hans sto ved siden av før jeg etter hvert prøvde å legge han ned igjen. Nope. DET ville han hvert fall ikke!

Og sånn gikk det, jeg lurer på hvor mange ganger jeg prøvde. Noen ganger var jeg helt overbevist om at han lå og sov i armene mine, men i det kroppen hans lå nede i vognen så sa han i fra, for å si det sånn.

Jeg skjønner at jeg ikke kan stå lenger ute i gaten, det småregner og jeg har tross alt stått der i over et kvarter. Dermed prøver jeg å nå vognen med de korte armene mine, samtidig som jeg holder Leo godt inntil meg. Vips, så glipper jeg vognen, og det ender med at jeg må småløpe nedover gaten med Leo i armene mine for å få tak i den hersens vognen som triller fint nedover gaten med alle varene. For å si det på denne måten; Jeg lurte ikke på hvorfor jeg hørte latter.

Jeg får omsider tak i vognen, og setter denne gangen på bremsen. Jeg føler meg egentlig litt oppgitt, og innser at vi ikke kommer til å komme oss avgårde. Etter litt over 20 minutter får jeg ringt Fredrik, som selvsagt ikke tar telefonen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenkte "Nå må du tulle med meg, vær så snill". Antallet må ha vært hvert fall tresifret.

Så da står jeg der, da. Med Leo i armene mine, vognen foran meg, og Telefonen klemt inn i ansiktet fordi jeg ikke har mulighet til å holde den med hånda mi. Jeg får holdt Leo på en trygg måte samtidig som jeg får sendt melding til Fredrik på Facebook, og endelig svarer han. Etter 5 minutter til, svinger han rundt gatehjørnet og det eneste jeg tenker er "Jeg er reddet"

Men sånn er det  å ha barn, ikke sant?

EN LITEN HILSEN

Gratulerer så utrolig masse med dagen Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om å ikke logge inn på  bloggbrukeren din, men idag klarte jeg ikke å la være.

Jeg og Leo er utrolig stolte og glade i deg. Jeg har kjent deg i snart 3 år,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en så stor forandring. Har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvfølgelig mor.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha en sønn på 17 års dagen din. Men takker gud for at det skjedde. Gleder meg til mange fine år med deg og Leo, og kanskje en til. (om en goooood stund) 



 Vi elsker deg kjempehøyt og håper du fremdeles vil få en bra dag videre ♥ 

JO, GRAVIDITETEN MIN ER ET MIRAKEL

I dag klikket jeg meg inn på tv2.no og noe av det første som møtte meg var en overskrift som sa "GRAVIDITETEN DIN ER IKKE ET JÆVLA MIRAKEL" Jeg våknet til og tenkte bare noe ala "Javel, hva nå da?!"

Kjære Nicole Ryden.

Jeg leste innlegget du skrev i avisen om mødre og meningen med livet. Og først og fremst; Jo, graviditeten min var et mirakel. Hva kaller du det å bære frem et nytt liv, Nicole? Hva kaller du det å skape et nytt menneske, nesten helt på egenhånd? Jeg kaller det et mirakel.

Jeg er vel en av de mødrene som provoserer deg jeg da, Nicole, ettersom jeg også mener at livet er forandret for alltid etter at jeg fikk barn. Lykke har fått en ny betydning. Og livet er mer verdig å leve nå enn før, for nå har jeg noen som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv.


Før jeg fikk barn hadde jeg massevis av gode venner og en stor familie. Ikke at jeg har mistet dem nå, men du legger jo fryktelig stor vekt på mødrene som snakker om at "livet ikke var verdt å leve" før de fikk barn, og at de samme mødrene hadde mangel på livsglede og kjærlighet før de valgte å få barn. Og ikke bare det, jeg var lykkelig. Svært lykkelig. Så beklager å måtte skuffe deg, men nei. Jeg tror for øvrig det er vanskelig for deg å forstå deg på morskjærligheten fordi du ikke er mamma selv, men det er en annen sak.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor "Bygda" kommer inn. Er ikke alle mødre ekstremt opptatt av barna sine? Elsker ikke alle mødre barna sine betingelsesløst, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra?

Men du skriver at du mener det er ja, "forbannet krenkende" (For å bruke dine ord) å uttrykke seg på en slik måte ved å vise og snakke høyt om at livet ikke var verdig før barn. Dette mener du fordi det eksisterer barnløse. Men Nicole.. Hvis vi alle skal la være å utrykke glede over ting (og muligheter, for så vidt) som ikke alle har, så kan vi jo egentlig bare sette oss ned og holde kjeft hele gjengen?

"Å sette spørsmålstegn ved hvorfor en kvinne ikke vil ha barn, burde likestilles med spørsmålet om hvorfor en annen kvinne velger å få barn" Joda, det kan du jo si. Men så er det nå (og kommer nok mest sannsynlig alltid til å være) vanligere å få barn, enn å la være å få det.


Du nevner at "ungene skal faen meg vite hvordan de skal oppføre seg mot medmennesker og planeten" men vi vet jo alle hvor lett det er å snakke om oppdragelse når man ikke har barn, eller hva?

Jeg er for øvrig enig i at man bør ha orden på sitt eget følelsesliv og livet generelt før man får barn, men det tror jeg alle oppegående mennesker forstår uten at vi trenger å fortelle dem det. Jeg er derimot ikke enig i at man ikke har orden på sitt eget liv kun fordi man skryter uhemmet av barna sine og bor på "bygda"

Jeg sier ikke at jeg ikke tror det finnes mødre som får barn kun fordi de tror det kan få livene deres til å føles mer verdig og "verdt å leve", jeg sier bare at jeg tror det er fåtallet.

Helt til slutt må jeg bare stille deg et ganske enkelt spørsmål. Hvorfor i alle dager blir du provosert av andre menneskers lykke?

SKAL VI GIFTE OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om giftemål i kommentarfeltet og på innboksen min på facebook. Noen ganger med en litt ironisk undertone, med tanke på at jeg allerede har barn, så hvorfor gifter jeg meg bare ikke i samme slengen (som jeg for øvrig synes er morsomt) Andre ganger får jeg inn dønn seriøse spørsmål som har med dette å gjøre.


Jeg har sagt til Fredrik at jeg gjerne tar i mot en vingummi godteri-ring fra Haribo, men han er ikke helt enig i at jeg skal få det om vi først skal gifte oss. Vi har ingen planer om å gifte oss med det første heller. Det blir nok en god stund til, og det er vel heller ikke så rart, med tanke på at jeg fortsatt er 16 år gammel, og derfor måtte ha søkt fylkesmannen om lov.

Når jeg var yngre (og til dels nå) har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.  Jeg har aldri drømt om et digert slottsbryllup, en gigantisk seremoni, eller masse dilldall og ting. Jeg har til og med spurt Fredrik om vi ikke bare skal dra til USA på et sånn mini kapell for å få unnagjort det hele, og med det vært dønn seriøs. Ja, når den tid kommer da så klart. Jeg tror for øvrig ikke at Fredrik deler mitt syn på dette, og det forstår jeg jo, i og med at dette er noe rimelig stort.

Samfunnet vårt er lagt opp slik at vi skal gifte oss med hverandre, for det er jo faktisk det som er mest gunstig med tanke på arv, økonomi og så videre. Derfor kommer jeg nok til å gifte meg en gang i fremtiden, men hadde det ikke vært det vet jeg faktisk ikke.