FAMILIE

EN STOR NYHET!

Hei dere!

I dag har Fredrik jobbet igjen, og han jobber til litt tidlig kveld i dag også, i likhet med i går. Som dere sikkert har lagt merke til, så har han jobbet ganske mye de siste månedene, det har jo flere av dere fine lesere kommentert av og til også. Og nå i dag kan jeg endelig avsløre hvorfor han har gjort det! Vi har begge jobbet mye de siste månedene, spesielt bloggen har jo tatt en litt annen vending. Det er fordi vi har spart ekstra mye nå til å kjøpe oss leilighet i Oslo, og etter en nervepirrende budrunde i dag fikk vi den herlige beskjeden om at vi VANT budrunden!

Grunnen til at vi flytter fra Larvik er på grunn av mulighetene med bloggen, og Fredrik sine muligheter for jobb videre - han tar resten av lærlingtiden sin på en butikk i hovedstaden, og er ferdig med lærlingtiden sin til august, og har derfor fagbrev i salgsfaget. Dermed er han klar for ny jobb fra august 2017 når vi forhåpentligvis har kommet oss på plass i Oslo

. I tillegg spiller det jo utvilsomt inn en del at jeg skal starte med å få tatt meg en utdannelse etter hvert, og da er utrolig gunstig å være i en by hvor man har såpass mange muligheter som det man har i Oslo! Vi ville derfor ikke vente lenger nå, slik at barna er så små som mulig, og fant ut for et par måneder tilbake at vi måtte spare ekstra mye for å få kjøpt den i tide før sommeren. Leiligheten ligger forresten et sted like utenfor Balleby.


Det har vært en vanskelig hemmelighet å holde for dere, spesielt når det er noe som er så stor som det å flytte og kjøpe egen leilighet - så jeg har lengtet lenge etter denne dagen. Selv om det selvsagt er med tungt hjerte at vi har valgt å flytte fra herlige Larvik. Vi kan jo alltids komme tilbake!

Håper dere får en fin lørdag videre. Jeg gleder meg så mye til tiden fremover!

JEG VIL AT ALLE SKAL VITE DET

Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble da noen trodde at jeg prøvde å bli gravid med vilje med Noah, og at jeg gjorde det vel viten om at Fredrik ikke ønsket flere barn. I utgangspunktet synes jeg det er rart å tenke på den måten, «it takes two to tango» og jeg kunne uansett ikke bli gravid på egenhånd. Og at siden jeg ønsker meg flere barn i fremtiden nå og Fredrik ikke gjør det, så kommer jeg til å lure han til å bli gravid med meg. Det å lure noen til å bli gravid med seg er jo litt omdiskutert, men slik jeg forsto det her så var det snakk om å lyve om at man går på prevensjon og lignende. Man har selvsagt ansvar begge parter, spesielt om man overhode ikke ønsker å få barn - men jeg vil jo at min kjæreste skal kunne stole på meg, og at det jeg sier stemmer. Og det vet Fredrik at han kan.

Derfor hadde jeg aldri kunne gjort det mot noen som betyr så mye for meg som det han gjør. Jeg er ikke et ondskapsfullt menneske, og jeg blir ganske skuffet over meg selv som har klart å fremstille meg selv som et menneske som kunne gjort noe sånt, siden det er noen som tror det.

Er det ett tema som vi ikke har snakket så mye om her hjemme de siste to månedene, så er det å få flere barn. Ja, Fredrik vet at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden, og jeg vet at Fredrik synes det holder med to. Begge våre meninger kan i løpet av de neste årene endre seg, og det er ingen dealbreaker for oss per nå at Fredrik ikke vil ha flere barn, og at jeg vil. Det er jo ikke akkurat aktuelt enda uansett, og jeg er fortsatt kun 18 år. Jeg stresser ikke i det hele tatt med å få flere barn nå!


Jeg følte bare at jeg måtte skrive noe om dette til dere nå. Jeg vil at dere alle sammen skal vite dette med sikkerhet! Nå er det kveld, barna er i seng, og vi er alle sammen fryktelig klare for helg. Fredrik skal dessverre jobbe store deler av helgen, men guttene og jeg skal kose oss som bare det og håper på å finne på mye morsomt. Jeg elsker å skrive innlegg til dere fra sengekanten, og skal straks sette meg litt i armkroken til Fredrik før jeg må sove. Jeg ønsker dere alle en fantastisk helg!

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag, alle sammen! Her i Larvik er det et helt nydelig vær i dag, og nyter vi. Det var virkelig helt herlig å våkne opp til det, spesielt etter at Noah ikke ville sove før det ble ganske sent i går kveld. Han har veldig snart fått begge tennene nede, og det har skjedd på så utrolig kort tid! Begge barna sover stort sett natten gjennom nå, og det er veldig fint. Jeg må jo si at jeg føler vi har hatt vår andel våkennetter, så det føles litt godt at de begge er inne i en god rutine enn så lenge hvert fall!

Det var noen lesere som ville se flere familiebilder, så vi tok et sammen i går. Min lille familie som jeg er så glad i!


Så, ellers har vi kost oss mye i dag. Startet dagen med verdens herligste smil fra lille Noah også, så dagen alt i alt kunne ikke blitt så mye bedre! Fredrik var ute et tur i går kveld med noen venner, så akkurat nå ligger han og sover litt samtidig med Noah. Haha, de var så fine der de lå mens jeg kikket inn til dem i stad. Vi skal gå en tur ned på bryggen litt senere i dag, noe som blir helt herlig i dette fine været! 

Jeg tenker egentlig at vi kan gjøre det nå snart, så jeg bør vel snart vekke Fredrik, så kan Noah sove videre i vognen sin mens vi går! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes igjen snart ♥

JEG BÆRER PÅ EN HEMMELIGHET

Deler du alt som skjer i livet ditt med de rundt deg? Jeg gjør ikke det. Det er mye jeg holder for meg selv, og mange hemmeligheter jeg holder for meg selv som jeg aldri kommer til å dele med noen. Noen ting er rett og slett best å holde for seg selv.. Jeg bærer til og med på hemmeligheter som ikke en gang angår meg, men som jeg likevel alltid kommer til å holde tett om. Jeg synes det er så utrolig viktig at de rundt meg føler at de kan stole meg. Og så synes jeg det er minst like viktig å understreke at det er veldig mye som enten tidligere har skjedd, eller som skjer i mitt liv, som aldri kommer ut her på bloggen. 

For jeg skjønner at det kanskje ikke ser sånn ut ved første øyekast når noen leser bloggen min. Jeg vil jo gjerne at dere skal bli kjent med meg og familien min, men jeg vil også kunne kjenne tydelig hvor grensa går. Noen ganger trenger jeg til og med kanskje litt tid til å reflektere og tenke rundt hva jeg kjenner at er greit å dele, og hvorfor. Akkurat det har jeg faktisk tenkt på mye i dag.


Fredrik og jeg har nemlig vært på vår første time sammen med å få hjelp til forholdet vårt i dag. Det gikk bra, men jeg føler meg likevel litt trist. Kanskje jeg bare er trist fordi jeg aldri trodde at det skulle gå så langt? Jeg vet ikke. Men det føles godt samtidig. Litt sånn vondt og godt på samme tid. Jeg er glad vi kan få hjelp, og jeg er glad for at Fredrik var like enig med meg om at det var lurt. Vi vil gjøre så godt vi kan for fikse det som har blitt ødelagt, men varige endringer skjer ikke over natten. Det kommer i så fall til å ta tid. Jeg føler ikke for å utdype så mye mer enn det, men vi vil ikke gi opp uten å ha prøvd skikkelig.

Ønsker dere alle sammen en fin kveld videre ♥

SANNHETEN OM FORHOLDET VÅRT

Hvorfor står jeg oppført som singel på Facebook? Hvorfor er ikke Fredrik like delaktig i bloggen som tidligere? Er jeg alene med barna hele tiden nå?

Jeg føler egentlig at Fredrik er like delaktig i bloggen som tidligere jeg, da. Og jeg er kun helt alene med barna de dagene Fredrik jobber sent, og de dagene han er ute med venner.

Jeg har stått oppført som singel på Facebook siden november, og det ligger ikke en mer dramatisk grunn bak enn at vi en dag skulle fikse at det sto vi var i et forhold med hverandre, og ikke bare "I et forhold" på hver og en av profilene våre. Men så kom vi ikke lenger, mest sannsynlig fordi vi glemte det. Ikke tro på alt dere leser på Facebook er vel egentlig det man kan konkludere med.

Ingenting varer evig, har jeg hørt. Derfor vil jeg at Fredrik skal være min "Ingenting" - for da varer vi visst evig. Mange misforstår og tror at Fredrik ikke elsker meg, eller at jeg ikke elsker Fredrik fordi ting er turbulent og vanskelig. Til det har jeg lyst til å svare at det er ikke nødvendigvis enten eller.

Vi skal begynne i parterapi nå om veldig kort tid, for å få forhåpentligvis se hvorfor problemene oppstår og hva vi kan gjøre. Både jeg og han fortjener bedre enn hvordan vi til tider har hatt det. Hva er den bakenforliggende grunnen til at ting blir som det blir, og kan forholdet bli så bra som det en gang var? Og før noen spør: Nei, jeg synes ikke det er flaut. Jeg synes ikke det er flaut å si at forholdet ikke er bra til alle de som leser bloggen min, og nei jeg synes ikke det er flaut å måtte gå til parterapi. Hvorfor skal det være flaut?

Men forholdet vårt har vært turbulent veldig lenge nå, det kan vi ikke nekte for, og det er på tide å finne ut av hvordan ting skal bli fremover.

JEG KAN NESTEN IKKE VENTE..

Hei dere! Håper helgen deres har vært strålende ♥

Barna er i seng for lengst, og det er like rart hvor stille det blir hver eneste kveld når de sover søtt i sengene sine. Det er så rart å sitte oppe alene etter at de er lagt, fordi det er blitt så unaturlig for meg å være helt alene. I løpet av dagen dusjer jeg ikke alene, jeg går ikke på toalettet alene, jeg spiser ikke alene, og jeg lager ikke mat alene. Haha! De er jo alltid der, og av og til kan jeg lure på hvordan 5 minutter i dusjen uten barn hadde vært. Men når jeg først har litt alenetid, så savner jeg dem jo, og vil egentlig bare sove slik at jeg er klar til en ny dag med dem.

Jeg har lagt noen planer for tiden fremover som jeg tenkte jeg kunne dele med dere, tross mitt ganske turbulente forhold til Fredrik for tiden. Alt kan ikke planlegges uansett, men jeg er så klar for vår og sommer og har store forventninger til tiden som kommer. Denne sommeren som kommer er det hele 4 år siden jeg pusset opp jenterommet mitt hjemme hos mamma og pappa, og 3 år siden jeg ble gravid og flyttet til Larvik. Kontrasten kjennes sterk i forhold til den sommeren jeg har i vente med guttene. Jeg vet at det trolig vil bli en travel tid fremover da jeg mest sannsynlig kommer til å være en del alene med guttene i sommer, fordi Leo skal ha en god del fri fra barnehagen, men jeg skal nyte hvert eneste sekund av det! 

♥ Leo 2 år

Storebror Leo blir jo som dere vet 2 år innen noen uker nå. Dette er noe jeg synes er veldig stort, vemodig, og helt fantastisk på samme tid. I år kommer jo naturligvis Leo til å forstå mer av det enn hva han gjorde i fjor, og selv om han kanskje ikke vil huske så mye av det når han blir eldre - så skal vi i hvert fall sørge for at det blir en dag vi som familien hans sent vil glemme. Jeg har allerede gått i gang med bursdagsplanlegging og forberedelser, og jeg gleder meg veldig til å dele den store dagen med dere. 

♥ Påske på fjellet

Til påsken drar vi avgårde på en aldri så liten ferie, ganske langt hjemmefra! Det er virkelig noe eget med å tilbringe påsken på fjellet synes jeg. Det har skjedd med jevne mellomrom siden jeg var liten at familien min og jeg har dratt på familiehytta på fjellet i påsken, og jeg minnes mange fine turer dit fra da jeg var liten selv. Det blir derfor veldig spesielt for meg å ta med meg mine egne barn dit, for å nyte påsken med familien.

♥ Den første ferieturen 

Dette er riktig nok ikke helt sikkert enda, men jeg skal gjøre det jeg kan for å få det til. Jeg vil gjerne ta med meg barna til syden til våren, og jeg har sett for meg den siste uken i mai. Det blir jo i så fall den første ferieturen for Leo, og i hvert fall for Noah. Jeg vil ikke dra helt alene med barna, men så er det jo ikke alle rundt meg som har mulighet til å fri fra jobb på det tidspunktet heller, så vi får vente og se. Forhåpentligvis går det, hvis det ikke lar seg gjøre blir det til høsten igjen. Vi skulle jo egentlig dra høsten 2015, så nå har vi virkelig ventet lenge nok synes jeg! 

♥ Sommer i Larvik

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her inne for dere tidligere, men Larvik er den skikkelig sommerby. Det er ganske mørkt, trist og kaldt her på vinteren - men i gjengjeld er det virkelig helt fantastisk her på sommeren. Jeg håper været blir ekstra bra nå til sommeren, og ser for meg mange fine kvelder i hagen med barna, strandturer, og masse kos.

♥ Helgeturer

I løpet av sommeren vil Noah være 8, 9 og 10 måneder gammel - og jeg har jo enda ikke vært borte fra ham i det hele tatt. Dette fordi det ikke har føltes rett enda, da han er veldig avhengig av meg enda, og det er jo noe man må se an med hvert enkelt barn - når de er klare for å være litt borte fra mammaen sin. I sommer blir det trolig en helgetur på meg til Stavanger alene om Noah er klar, men før det blir det en helgetur til Gjøvik i mai hvor minstemann skal være med da Fredrik drar på fotballtur til England.

Jeg skulle gjerne hatt enda mer satt opp slik at jeg kunne glede meg til det, men som sagt så blir det vanskelig å legge alle planer nå. Det er jo også mange andre happenings fremover, som 17 mai og bursdagen min, som jeg også ser frem til. Men det er nok av tid til å planlegge enda, vi er jo enda bare i mars selv om våren nærmer seg. Jeg legger med et herlig bilde av Leo fra sommeren i fjor! Ønsker dere en veldig fin start på den nye uken som starter i morgen!

INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

{

Det er mange som har fått med seg at forholdet mitt til Fredrik ikke er så bra om dagen. Noen tror tydeligvis at om det skulle vise seg bli slutt mellom Fredrik og meg nå, så kom jeg til å finne meg ny kjæreste veldig fort. Jeg aner ikke hvorfor noen tror det, men noen gjør visstnok det av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan komme med en bekreftelse med en gang, og det er at det ikke kommer til å skje om forholdet vårt skulle vise seg å ikke tåle denne tøffe perioden. Om det skulle vise seg å skje, så tror jeg det hadde vært en belastning for Leo allerede nå, Noah er jo litt for liten til å skjønne noe enda. Og det siste han hadde trengt da, er om det kom "nye" fedre inn og ut av livene til barna. Jeg vil ikke det.

Jeg mener ikke at et eventuelt nytt forhold ikke kan holde i mange år fremover, for det kunne det sikkert gjort, men når statistikken er i mot meg vil jeg ikke ta den sjansen når det kan gå utover barna. Hvis det hadde blitt slutt og jeg mot formodning skulle ha truffet noen med tiden, så vet jeg veldig godt med meg selv at jeg ville ha vært sammen med ham i veldig lang tid før han eventuelt skulle hatt noe med barna mine å gjøre. Jeg føler meg veldig sikker på at barna mine trenger stabilitet og trygghet, og jeg vil at de skal kjenne på den følelsen. Derfor er det jo selvfølgelig det aller beste er om vi klarer å holde sammen. For uansett hva som skjer, så vil barna alltid kun ha en pappa, og det er Fredrik!

Det er ingen som noen gang kunne ha erstattet Fredrik. Spesielt ikke som pappa. Det er det veldig viktig for meg at han vet. Han er pappaen til barna uansett om vi velger å gå fra hverandre eller flytte fra hverandre. Den jobben han har gjort med barna kan ingen ta fra han! Han er ikke nødvendigvis pappa fordi han og guttene deler DNA, men fordi han har vært der og stilt opp for barna sine siden dag 1!

Fredrik vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

FAMILIEN SIN REAKSJON PÅ GRAVIDITETENE

Så gøy det er med så mange nye lesere! Siden det fortsatt blir etterspurt med blogginnlegg om familiens reaksjoner på graviditetene mine, tenkte jeg at jeg kunne lage et eget blogginnlegg om det nå i kveld.

Mammas reaksjon på graviditeten med Leo nevnes i DETTE blogginnlegget.

Pappa sin reaksjon på graviditeten med Leo kan dere lese HER.

Fredriks, Mamma og pappa sin reaksjon på at jeg var gravid med nummer to kan dere lese mer om i DETTE blogginnlegget.

"Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret."

Jeg kan også legge til at jeg følte at mamma ble skuffet over meg når jeg fortalte det. Siden jeg hadde gått mange uker uten å vite at jeg var gravid når jeg fant det ut, ville jeg fortelle det til mamma nesten med en gang. Men jeg avventet for å se om det dukket opp noen mulighet for at jeg kunne dra til Gjøvik for å fortelle det, eller om hun kunne komme hit. Det gikk ikke. Hun var på vei hjem fra Senja når jeg ringte henne og måtte fortelle det, det jeg ikke visste var at hun knapt hadde sovet og at hun var veldig sliten. Jeg misforsto derfor, og ble enda mer nedfor når jeg trodde hun ble skuffet. Hun kom til meg i ettertid og sa at hun selvfølgelig var der, og at hvis det føltes riktig ut for meg å beholde så var nok det riktig.

Hun har sagt følgende i ettertid "Sjokket var mindre når vi fikk vite om at hun ventet nummer to. Ut i fra hva vi har sett og opplevd siden Leo ble født, så er vi ikke bekymret for at hun nå skulle ha sitt andre barn"

Fredrik sa også noe mer om det i DETTE blogginnlegget. Og sa senere i et annet blogginnlegg at "Det at Jessica ble gravid var ingen ønskesituasjon for oss nå ass. Igjen så beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt å tenke fremover. Men ting går ikke akkurat alltid som man håper, og livet har en tendens til å ta en annen vending enn det man ser for seg."

Håper dere alle sammen har en kjempe fin kveld videre ♥

KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK

Kjærlighet ved første blikk. Jeg som var helt sikker på at det ikke eksisterte.

Men så møtte jeg dere to. Og da innså jeg raskt hvor feil jeg hadde tatt!


Spre glede og kjærlighet i dag, det er det viktigste vi har. Jeg håper du får en nydelig kveld med hvem enn du skulle tilbringe den med, måtte det være med din sønn, din datter, jentekjæreste, guttekjæreste, mann eller kone. Man trenger jo i grunn ingenting for å feire noe i kveld - det som betyr noe er jo bare at man er sammen!

KJÆRE FREDRIK, JEG ELSKER EN ANNEN

Kjære Fredrik. 

Vi har ikke hatt det så enkelt den siste tiden, har vi vel? Jeg tror du vet hva som har skjedd de siste månedene. Istedenfor å sette av mer tid til deg, som er min kjæreste og samboer, har jeg brukt all den tiden på en annen. En annen gutt.

Unnskyld Fredrik, men jeg tenker på han hele tiden. Jeg klarer ikke å la være, for han er så utrolig fin. I løpet av de siste månedene har han fått meg til å både le og gråte. Men mest av alt får han meg til å smile. Han får meg til å føle meg helt uerstattelig.

Når du drar på jobb hver dag, så tilbringer vi masse tid sammen. Vi finner på alt mulig rart. Han er så herlig på så mange måter, og jeg er så utrolig viktig for han!

Jeg skulle kanskje ha gjort det på en annen måte, Fredrik. Men det er ikke så lett for meg. Fordi til og med når han sover, så tenker jeg på han. Jeg bekymrer meg for han, og lurer på hvordan han har det. Og om det er noe mer jeg kan gjøre for ham, enn hva jeg allerede gjør. Jeg vet at han setter pris på det, selv om han kanskje ikke sier så mye..

Kjære Fredrik, du vet det kanskje allerede, men jeg elsker en annen.


Han kaller deg pappa.

JEG VIL IKKE LYVE FOR DERE

Veldig mange spør hvordan det går med Fredrik og meg, og jeg skulle ønske jeg kunne si at alt var helt bra igjen, men da hadde jeg løyet. Og jeg vil ikke lyve for dere.

Fine Leo som ville prøve å trille lillebroren sin hjem fra barnehagen i dag ♥

Men noe jeg har lagt godt merke til etter Fredrik skrev det første blogginnlegget om at forholdet vårt ikke akkurat er så greit akkurat nå, og at vi har tenkt tanken på å flytte fra hverandre, er at da bryr plutselig "alle" seg. Mennesker jeg ikke har snakket med på veldig lenge finner ut at de vil snakke med meg, og etter den vanlige "hvordan går det med deg"-regla kommer tilfeldigvis spørsmålet om hva som har skjedd med Fredrik og meg. Men det må ikke være mennesker som kjenner meg heller, ukjente spør og graver om hva som har skjedd de også. Og jeg er helt sikker på at mange genuint bryr seg også, og ønsker å vise støtte i en vanskelig og vond tid. 

For jeg liker å tro det beste om folk. Men alle bryr seg ikke, mange er kun ute etter å vite hva som egentlig har skjedd mellom Fredrik og meg. Og det er tungt for meg å i det hele tatt skrive, fordi jeg etter flere år som det sikkert mest naive og godtroende mennesket som finnes har måtte lære det på den harde måten.

Det var mange som mente at man ikke skal gå fra hverandre med så små barn. Eller at man burde vente til det yngste barnet er blitt minst 1 år. I mange tilfeller tror jeg det kan være en god "regel" å forholde seg til, men kanskje ikke i alle tilfeller. Det tenker jeg at kommer helt an på hva som har skjedd. Enkelte ting kan man som par komme seg gjennom om begge er villig til å jobbe for å få alt i forholdet til å fungere, enkelte ting går over når den "verste" småbarnsperideb er over (for det ER tøft med små barn) og enkelte ting er utilgivelig.

God klem.

GLEDER MEG LITT TIL DET ER OVER

Hei alle sammen ♥

Til å begynne med vil jeg bare si tusen takk for all omtanke for situasjonen vi er i nå. Dere lesere er så støttende og kommer med så mange fine ord og råd. Tusen takk. Jeg hadde ikke så lyst til å skrive så mye om det i dag, jeg går og tenker på det hele tiden og når jeg blogger er det så deilig å få en liten pause fra det. Jeg kan si at jeg har det ikke noe særlig bra.. Men vi må rett og slett bare se hva vi gjør.

For å prøve å få tankene på andre ting nå i denne ganske tunge tiden, har jeg holdt meg opptatt. Opptatt med barna først og fremst, men også mye som har med dåpen å gjøre! Jeg har vært alene med ungene i dag, Noah og jeg hentet Leo i barnehagen i fire-tiden. Det var plutselig blitt så mildt ute, så det ble en fin og rolig gåtur hjem igjen fra barnehagen. Noah sovnet i vognen, og Leo holdt hånden min og gikk ved siden av meg hele veien hjem. Jeg gikk så og si uten sminke, og både følte meg og så ut som en skikkelig sliten småbarnsmamma, men ikke en gang DET kunne ødelegge en så herlig tur altså. Haha!

Nå kommer familien min nedover til oss på besøk i morgen for å være med, samt hjelpe til med dåpen som er på søndag! Det er jo noe jeg, som dere allerede vet, har sett frem til i lang tid. Men jeg skal ikke lyve for dere heller, for det er jo litt av et styr å få alt på plass før et slikt selskap. Mat, lokaler, bordkort, stoltrekk, gave til dåpsbarnet, kaker, pynt og noen få invitasjoner som ikke hadde blitt sendt ut. Jeg skylder på ammetåka, og heldigvis gikk det fint uansett! 


Så samtidig som det er en stor dag, blir det ikke feil å bli ferdig. Å komme hjem samme dagen på kvelden, legge seg i sengen med Noah ved siden av meg, puste ut og forhåpentligvis ha en veldig flott dag bak oss - og så tenke i mitt stille sinn at det blir en god stund til neste gang.

For det er mye å holde styr på, jeg tror aldri jeg har vært så stresset som det jeg var på Leo sin dåpsdag, og ikke misforstå - for jeg elsker slike dager og det er en viktig dag for oss, men det er også mye man har hengende over seg av ting man må huske på, og jeg kjenner jeg blir stresset og svett bare av tanken på å glemme noe viktig på den store dagen til gutten min. Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg litt til det er over også!

God klem

JEG GLEMMER ALDRI DET HAN SA TIL MEG

Her for noen måneder siden nevnte jeg for Fredrik at vi nesten aldri sier "Jeg elsker deg" til hverandre lenger. Og det var ikke noe dårlig stemning eller at jeg sa det fordi jeg var litt snurt - For det er jo ikke sånn at vi ikke elsker hverandre, men det å si det går veldig lett i glemmeboken. Det har bare dabbet av sånn gradvis. "Alle" selvutnevnte parforhold-eksperter og familieterapauter mener jo at når man ikke sier det så ofte lenger, så er forholdet på vei til å gå under, varsllampene blinker rødt og det er nesten ikke måte på. Selv om jeg er enig i at man bør si det av og til, så blir det liksom glemt oppe i alt annet med barn og en hektisk hverdag. For det er jo en utrolig fin ting å si til noen når man virkelig mener det.

Men Fredrik var helt uenig. "Vi sier det jo til hverandre mange ganger daglig..?" Svarer han som om at han ikke skjønner helt hvor jeg har vært de siste månedene.

"Nei? Vi gjør jo ikke det?" Svarer jeg raskt.

"Gjør vi vel" svarer han før han setter seg tilbake i sofaen med Noah i armene og stryker han over den lille tusten av hår han har på det lille hodet sitt.

Jeg ser på han tvilende bort på han før han plutselig fortsetter å snakke:

"Du sier det når du står i nattkjolen og ønsker meg en fin dag på jobb før jeg drar avgårde om morgenen. Når du sender meg melding og forteller meg at du lager livretten min til middag til jeg kommer hjem.

Når du ber meg gå forsiktig fordi det er glatt ute."


Han tar en liten pause mens han fortsetter å stryke på hodet til den lille gutten vår, før han ser bort på meg. "Og Jeg sier det når jeg maser om hvor fin du er når du akkurat har våknet om morgenen. Når jeg forteller deg at jeg er så heldig som fikk deg som mamma til barna mine. Når jeg sier at du må huske å ta på deg bilbelte"

"Det er så mange forskjellige måter å si det på! Man må bare lytte."

EN STOR DAG!

Gratulerer så mye med dagen, Fredrik!

I dag har verdens beste, fineste, snilleste pappa til Leo og Noah 20-års dag, og for min del startet feiringen tidlig. Jeg var oppe klokken halv syv for å stelle i stand frokost, slik at han skulle rekke å spise litt før han dro til barnhagen med Leo og videre på jobb. Når han kom hjem fra jobb sto jeg klar med pizza og cola til han også, med litt kake til dessert ♥ 

Som dere vet elsker jeg jo bursdager, så jeg pleier vanligvis å ta helt av. Det føler jeg ikke at jeg har gjort i dag da, mest fordi jeg følte bursdagen hans kom så brått etter julen med lite tid til å planlegge så mye - men Fredrik er likevel kjempe takknemlig! Det blir uansett en skikkelig feiring med familie og venner her hjemme på fredagen, så det ser vi selvfølgelig veldig frem til.

Jeg hadde egentlig planer om å ta med meg både han og barna ut for å spise på favorittstedet hans, men så kom jeg på at vi har dåps-opplegg i kirken i dag som vi må på, siden det nå kun er litt over to uker igjen til barnedåpen til Noah. Det var kanskje like greit, for ved nærmere ettertanke er jeg ganske sikker på at Fredrik foretrekker middag i kveld alene sammen med meg etter at barna er lagt - fremfor middag ute med begge barna og en Leo som løper febrilsk rundt i lokalene. Haha :-)








Jeg, Leo og Noah skal i hvert fall gjøre alt vi kan for at Fredrik får en veldig fin og minnerik fødselsdag. Vet ikke hva vi skulle gjort uten han, og han fortjener den beste bursdagen han kan få.

Vi snakkes igjen om ikke så lenge, dere ♥ 

DET BESTE VALGET VI HAR TATT

Nå er det to år siden Fredrik og jeg flyttet sammen for alvor. Herlighet, som jeg husker den dagen! Vi hadde fått leiligheten jeg hadde vært på visning på, den lå veldig nært sentrum, var i andreetasje, og hadde verdens fineste utsikt om kvelden. Fredrik samt pappa bar inn alle eskene med tingene våre inn, mens jeg sto høygravid og så på. Haha! 

Dermed har vi vært samboere i to år nå, og det har vært veldig fint. Lærerikt, og fint. Jeg tror ikke helt vi visste hva vi bega oss ut på når vi flyttet sammen. Det sies jo at man ikke kjenner noen før man har bodd sammen, og nå som jeg sitter her 2 år etter, føler jeg at akkurat det stemmer rimelig bra. For jeg kjente jo Fredrik godt før vi flyttet sammen, men vi var jo fortsatt ganske nyforelsket. Vi hadde bare vært sammen i litt over ett år.

Uavhengig av at vi ikke bor i samme leilighet lenger, egentlig uavhengig av alt, så er det å flytte sammen akkurat når vi gjorde det, i akkurat den leiligheten, i akkurat den livssituasjonen vi var i på daværende tidspunkt - det absolutt beste valget vi har tatt.

For om vi ikke hadde gjort det, hadde vi jo ikke flyttet derfra, og funnet et hjem som passet oss enda bedre. Om ikke vi hadde gjort det, så hadde vi jo ikke tatt alle valgene og gjort oss alle erfaringene som har ført oss hit vi er i dag. Det er jo alle de små valgene som er med på å forme livet ditt, og derfor ville jeg ikke vært foruten noen av de jeg har tatt hittil. Det er jo på grunn av de at jeg sitter her i dag med akkurat det livet jeg har. Sammen med Fredrik.












Litt etter litt gikk nyforelskelsen gradvis over, slik den gjør i alle forhold - og i dag har nyforelskelsen lagt seg for lengst. Den ble borte et sted mellom vårt første barn og barn nummer 2. Og det er da man innser om forholdet er noe å satse på eller ikke. 

Jeg ser tydeligere for hver dag som går, at selv om jeg var 16 år når vi sammen tok dette valget, så kjennes det mer og mer riktig for hver eneste dag som går. Jeg føler meg hjemme med Fredrik.

I dag har det ikke noe å si hvor vi bor, så lenge vi bor sammen. Håper vi kan bo sammen og leve sammen til vi blir gamle og grå, og enda lenger enn det.

ALENEMAMMA FOR EN DAG

FOR en dag! 

Min første dag alene med begge barna. Fredrik var ute av dørene klokken åtte, og var tilbake fra jobb klokken 18:15 i dag. Vi har uten tvil hatt en koselig dag, men jeg merker at det definitivt er en forskjell på det å ha ett barn, og det å ha to. Det merker vi nok ikke i like stor grad når både Fredrik og jeg er hjemme, for da kan vi jo fordele litt. Men jeg har absolutt merket det i dag når jeg har vært alenemamma for en dag. Haha!

 Leo er godt inne i 2-års trassen og legger seg ned på gulvet og hyler fordi han ikke får gnage på sofaen. Når han omsider glemmer det og oppdager at han har leker han kan leke med, kommer han etter hvert bort til meg og vil se på en barnesang på mobilen min på youtube. Jeg sier at han kan få lov til å se en video, men bare èn. Når jeg spør han hvilken han vil se, sier han "den!" og når jeg ikke skjønner hvilken "den" er, så er det ikke så greit for Leo det heller, og det ender med litt hyling på gulvet det også. Uff, haha! Det er ikke alltid like lett å være mammaen til en trassig toåring, men det er ikke så lett å være snart 2 år gammel heller, og det å ikke klare å uttrykke seg helt som man selv vil ♥


Dagens antrekk for Leo ♥
Dagens antrekk for Noah ♥

Vi har selvfølgelig også hatt mange fine stunder i dag, og gjett om det var noen som var glade for å se pappaen sin igjen når han omsider kom hjem! Hehe. Alltid så koselig det - å se Leo løpe i armene til Fredrik når han kommer inn dørene her hjemme!

Dagene går helt i surr for meg nå rett etter ferien, men jeg gleder meg til alt kommer i rutine igjen. Det er 20-års dagen til Fredrik allerede på torsdagen, og det blir nok denne ukens høydepunkt. Herregud, som årene flyr. Jeg møtte Fredrik for første gang når han var 16! Dere skulle bare visst hvor mye han har forandret seg siden den gang!

Håper dere har hatt en fin mandag ♥ klem!

GODT NYTT ÅR FRA OSS!

Hei dere!

Her har dagen som vanlig gått i ett! Jeg har fått unnagjort mye rydding, både i natt og i dag tidlig, og jeg har fått filmet det siste til house tour videoen til dere. Deretter la jeg meg rett og slett til å sove med Noah, og vi to sov veldig lenge i dag. Haha! Fredrik hater å sove lenge, og føler han går glipp av hele dagen, så han og Leo hadde allerede vært våkne i mange timer allerede når Noah og jeg kom uthvilte fra soveromsdøren vår, og ut til stuen. 

Nå er det endelig nyttårsaften og roen har senket seg her hjemme. Som dere sikkert skjønner blir det en rolig nyttårsaften for oss i år også, slik vi liker det best. Vi har i tillegg fått broren til Fredrik på middagsbesøk hos oss, så det blir en riktig så koselig kveld!

Vi skal se på rakettene fra verandadøren, se filmer, spise en herlig nyttårsmiddag, og nyte de siste timene av et alt i alt veldig flott år. Noah sover og gikk glipp av nyttårsfotograferingen til bloggen her hjemme, men vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år og håper kvelden deres blir veldig fin ♥








Klem

SÅ UTROLIG HELDIG..

Ordet "Heldig" har vært en gjenganger her det siste døgnet! Så heldige vi er som har så mange fine mennesker rundt oss, og så heldige barna er som har så mye familie. Vi har fått så mye fine gaver og det samme har både Noah og Leo. Leker, klær, bøker og ull i skjønn forening. Fredrik og jeg fikk en del penger og ting til hjemmet, og jeg setter så enormt stor pris på hver minste lille gave.

I år var Leo skikkelig gira på å åpne pakker! De var så vanvittig herlige begge to i finstasen sin også, og vi storkoste oss rundt middagsbordet i går kveld. Guttene sov når vi satte oss til å spise, men våknet igjen underveis og var plutselig klare for å bli med på julemiddagen likevel. Til tross for at jeg ikke kan huske sist gang jeg spiste middag uten å ha et eller flere barn på fanget, så blir det liksom ikke det samme uten dem heller ♥

En rar tanke slo meg i går. Nå for ett år siden eksisterte ikke en gang Noah, og i år feirer han jul med oss, familien hans. Det sier litt om hvor snodig det er at ting kan endre seg så raskt, og at det kan skje såpass store forandringer i livet på bare ett år. Gleder meg til 2017, inkludert neste jul når begge to er enda eldre, da vil de nok forstå enda mer og julen vil bli et enda større høydepunkt for oss enn det allerede er.















I dag har vi lekt med Leo og de nye gavene hans, vi har spist deilig julelunsj/sen frokost rundt bordet vårt, og vi har sett utallige julefilmer på tv-skjermen. Den fineste tiden av året er enda ikke over, og vi skal spise god middag sammen alle fire litt senere i dag også. Kos dere i romjulen, nå er snart året 2016 over for godt. ♥

GOD JUL FRA OSS!

Hallo dere!

For en flott julaften vi har hatt hittil! Vi sto opp i 9 tiden alle mann, etter en relativt lang natt med ganske mye nattevåk. Likevel rakk jeg å fylle strømpene til guttene før jeg sovnet. Leo sin fylt med smoothies, snacks, donald duck juleblad og noen små sjokoladenisser. Fredrik sin fylt til randen med godteri og masse godt, og Noah sin med litt nye klær og noen fine julesokker med blant annet reinsdyr på. Her spares det ikke på noe når det er jul, nei! Haha ♥



Å ha min egen lille familie rundt meg i denne fine høytiden betyr alt for meg. Jeg føler meg så utrolig heldig.

Jeg håper egentlig dere er alt for opptatt med familie og venner til å huske innom bloggen i dag, men jeg måtte innom bloggen en tur likevel for å ønske dere alle en fantastisk god jul  ♥ Jeg håper dere nyter den med familie, venner, nære og kjære - og at dere koser dere med god mat og godt selskap.

I høytidene er jeg litt ekstra obs på å huske å sette pris på alt jeg har. Å verdsette det. Hjertet mitt gråter for dere som ikke har det så greit i dag. Du er ikke alene ♥

God klem

LEILIGHETEN ER KLAR FOR JUL!

Hallo hallo!

Gjett hva denne slitne småbarnsmammaen fikk gjort i dag tidlig? Filmet litt til house tour videoen! Det innebar naturligvis at jeg måtte rydde litt (Les: MYE) i forkant, og jeg trodde faktisk jeg aldri skulle bli ferdig med å rydde her hjemme før jul, men jammen kom jeg i mål. Utrolig deilig! Er ikke hver dag så mange mennesker skal se hjemmet ditt på video, så jeg innrømmer gjerne at det sjeldent er så ryddig her som det kommer til å være på videoen.

Leo har forresten klipt seg! Nydelige, snilleste (snart) 2-åringen vår.










Nå står den hjemmelagde risengrynsgrøten på kok, Leo leker, Noah sover, og Fredrik slapper av. Det er så godt å føle seg ferdig med det vi skulle ha gjort til jul, og at vi nå helt frem til familien min kommer i romjulen bare kan ta det fullstendig med ro. Vi skal være her hjemme i morgen på julaften, og får besøk av deler av familien til Fredrik - noe vi ser veldig frem til! Det ble best om vi var hjemme og heller fikk besøk i julen, enn at vi skulle dratt med oss guttene bort, kom vi frem til. Det skal bli så koselig uansett, det som betyr noe er jo at vi er samlet ♥

Videoen av leiligheten kommer i hvert fall så fort den er klar og redigert ferdig. Gleder meg! Så lenge skal jeg bare nyte hvor ryddig det er her. Haha! Det varer sjeldent lenge med flere rotehuer under samme tak. Ha en vidunderlig lille julaften, og kos dere masse! 

God klem

JULEANTREKKENE TIL GUTTENE MINE

Hei alle sammen. Jammen hadde jeg ikke et ledig øyeblikk i dag! Det er så utrolig uvant å ikke blogge som vanlig, men det har vært deilig å senke skuldrene når jeg vanligvis sjeldent får et ledig minutt til å slappe av selv etter at Noah sovner sent om kvelden eller natten.

I går var jeg alenemor for en kveld, for Fredrik skulle ut en tur på kino. Leo og Noah var hjemme med meg, og Noah hadde typisk nok den verste kvelden sin med kolikk på veldig lenge. Så når han kom hjem ble vi raskt enige om at nå drar ingen av oss ut på en god stund, nå må vi faktisk vente til Noah ikke skriker seg svett hver kveld lenger. 

Jeg gjorde, som jeg alltid gjør - det beste ut av det når jeg sto i det alene, og jeg er veldig sikker på at Leo faktisk fikk en koselig kveld likevel. Hva gjør man vel ikke for de små! Men jeg skal ikke pynte på det, jeg for min del synes det var helt forferdelig. Ikke noe morsomt å ha ansvaret for begge alene når den ene hyler hele kvelden. I dag har lille babyen vår hatt en bedre dag. Vi har vært en tur på søndagsåpent kjøpesenter og fått unnagjort de siste julegavene, og Noah sov (!) mesteparten av turen. Sakte bedring er bedre enn ingen bedring! Det kunne vi ALDRI ha gjort for noen uker siden. 

I dag er det jo kun 6 dager igjen til julaften, så jeg tenkte jeg kunne vise dere guttene sine juleantrekk. Ble veldig fornøyd i år, de har like bukser men ulike skjorter og sløyfer. Jeg aner ikke hva jeg selv skal ha på meg enda, men nå er i hvert fall deres antrekk i boks og det er veldig deilig ♥ Gleder meg så til å se dem i finklærne!










Nå i kveld skal vi se Hjemme alene og få litt julestemning. Vi har ordnet det slik at Fredrik sparte to av ferieukene sine til å bruke nå i julen, så han skal heldigvis ikke tilbake på jobb før 2 januar. Da kan vi begge få muligheten til å lade litt ekstra opp til julen! Ha en fantastisk fjerde søndag i advent. Mange klemmer!

MIN UTRO, GRUSOMME KJÆRESTE

Jeg har satt meg ned i sofaen etter dagen. Noah sover og har hatt den roligste dagen sin siden han ble født, noe jeg har vært på gråten av takknemlighet for hele dagen. Fredrik og Leo leker rolig i lekekroken hans i stuen vår, og tven står på rolig i bakgrunnen. For første gang på lenge kan jeg faktisk sjekke kommentarfeltet mitt på bloggen. Jeg har jo faktisk tid. Det føles helt uvirkelig!

Jeg har aldri måtte slette så mange kommentarer som det jeg har gjort de siste dagene nå. Jeg sletter så og si aldri kommentarer, og har ikke låst kommentarfelt eller et kommentarfelt der jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert. Alt kommer gjennom. Det vil si: Jeg rører bare det som er drapstrusler, og hetsende utsagn. Konstruktive kommentarer og kritikk, og kritikk generelt rører jeg aldri.

Etter å ha lest noen kommentarer og fått slettet noen stopper jeg opp og ler. "Fredrik? Har du vært utro nå igjen du da?" jeg ser bort på han og klarer ikke annet enn å smile. "Jøss, når har jeg fått tid til det da?" svarer han smilende. "Nei, si det, du. Det er i hvert fall ikke måte på hvilken drittkjæreste du er" ler jeg før jeg fortsetter å scrolle nedover kommentarene.

Jeg snakker selvsagt ikke om de kommentarene der lesere har kommentert konstruktivt og stilt spørsmål omkring Fredrik og hvor mye ansvar han tar, men de virkelig stygge kommentarene hvor det står hvilken forferdelig kjæreste han er, at han burde dumpes, og så videre. For Fredrik har jo virkelig fått høre det i kommentarfeltene mine de siste dagene, og da har jeg valgt å slette det som virkelig har vært stygt. Jeg tror ikke det kommer ordentlig frem på bloggen hvilken kjæreste og støttespiller han har vært siden vi ble sammen igjen i fjor høst. Og hvis noen av dere har følt at jeg har fremstilt Fredrik på noen annen måte så vil jeg bare legge meg fullstendig flat. Han er en fantastisk pappa, det har jeg alltid ment, og jeg føler selv også at jeg får det godt frem på bloggen ♥

En gang for alle: Fredrik er ingen grusom drittsekk som kun henger med kompisene sine og som ikke tar ansvar. Ja, Fredrik er mer ute med venner enn meg, men det handler rett og slett om at jeg ikke har lyst til å dra fra Noah enda. Føler meg ikke klar for å sende han bort til noen, og klarer ikke å kose meg ute med venner om jeg vet at han skriker hjemme hos noen andre.


Intervjuet vårt er forresten ute i se&hør nå! 

Fredrik er den som tar tak i meg når jeg er langt nede i kjelleren og som forteller meg at han alltid er der, og at han ikke drar noen steder uansett hva. Og det betyr alt for meg. Hadde jeg hatt en drittkjæreste som ikke prioriterte barna sine og som ikke tok noe ansvar hadde jeg kastet han på dør. Det kan dere stole på!

Nå som jeg først skriver litt til dere må jeg bare få si tusen takk for all støtte i det siste. God klem til dere alle. Snart helg nå ♥

NÅR NOK ER NOK

Hei alle sammen!

Jeg skriver dette med tungt hjerte. Jeg føler meg helt nødt til å skrive dette nå, selv om det gjør meg utrolig lei meg, ettersom bloggen er noe jeg setter fryktelig høyt. I tilfeller som dette skulle jeg ønske at det var satt opp kameraer her hjemme slik at dere fikk et lite innblikk, slik at det var enklere å forstå, og enklere å se for dere. 

Den siste tiden har tatt pusten fra meg. Jeg sover lite, og har ikke et eneste ledig øyeblikk før sene natten. Når jeg først har det og skal jobbe med bloggen, skal jeg produsere inspirerende og godt innhold her på bloggen - også er jeg egentlig helt ferdig i både kropp og sinn.  I tillegg skal jeg ikke skrive for mye om akkurag det, for at jeg ikke skal "klage" og "sutre" for mye her inne. Det høres voldsomt ut, og det høres ut som at jeg overdriver.. Men tro meg. Jeg gjør ikke det.


Jeg må få pusten tilbake og komme meg tilbake på beina før jeg kan fortsette bloggingen. For det viktigste nå er at Fredrik og jeg ikke går fra hverandre, og det er det jeg må sette først. Jeg nekter å se på at familien min går i oppløsning.

Klem. <3

NÅ ER DET IKKE LENGE IGJEN!

Tenk, nå er det kun litt over to uker igjen til jul! Oppe i alt julesnakket, julekalendere, og julereklamene på tv, har jeg faktisk helt glemt å tenke over at vi er inne i den siste måneden i 2016. Herregud for et år det har vært! Et flott, utfordrende, morsomt, og innholdsrikt år. Og snart er det jul,  Noah sin aller første jul ♥

Jeg husker tilbake til april i år. Der satt jeg, gravid i uke 13 og skrev et blogginnlegg til dere hvor jeg telte ned til de datoene jeg gledet meg aller mest til i fremtiden - deriblant vårt første jul som en familie på fire. Jeg minnes at det var 250 dager igjen til jul da, og nå er julen snart her. Jeg vil gjøre dette til den beste julen noensinne!

Jøye meg.. Hvordan skal 2017 bli? Jeg er så vanvittig spent på det nye året og hva det har å bringe for oss. Og jeg gleder meg til å dele det med dere, uansett hva fremtiden har å by på!




Kun dager ut i januar og det nye året har vi en fantastisk dag i vente. Verdens beste pappa til Leo og Noah blir 20 år, og er med det ikke lenger å regne som tenåring. Det er skikkelig rart! Da er det «bare» 11 år til han når igjen gjennomsnittsalderen på førstegangsfedre. Haha!

Jeg tror forresten jeg har undervurdert Leo litt. Han overrasker meg hele tiden nå, i mye større grad enn tidligere. Han prøver å synge julesanger når vi setter det på til ham. Jeg spør om han gleder seg til julaften og da går han bort for å klemme på julenissene som står rundt i leiligheten. Han er bare så tvers igjennom god og snill! Han er også like spent og ivrig hver morgen på å åpne julekalenderen sin. Her om dagen gikk han også løs på sjokoladekalenderen til Fredrik og spiste flere luker mens han gjemte seg bak spisebordet vårt. Lille luringen!

Men før det er jul har vi fortsatt noen hverdager i vente, og de skal vi virkelig kose oss med. Klem!

JEG ØNSKER MEG EN STOR FAMILIE

Fredagskvelden er endelig her, og roen senker seg. Leo har hatt en kjempefin uke i barnehagen, og Fredrik har hatt noen travle dager på jobb - og da er det ekstra godt å ta helg sammen. Det er så utrolig morsomt at Leo er blitt såpass stor nå, sammenlignet med fjorårets førjulstid - når han enda krabbet rundt her. Leo ser så mye glede i alle de små tingene, som julekalenderen sin og det at han får en ny legokloss hver dag, nissene vi har satt opp her hjemme, og når jeg setter frem pepperkaker og han løper rundt og ler mens han tar med seg fem stykker i hver hånd.

Vi er ganske slitne etter uken (Eller.. Fredrik og jeg hvert fall, Leo ser ut til å ha ubegrenset med energi og løper rundt som en duracell-kanin) og jeg merker at jeg kan forstå dem som mener to barn føles ut som ti. Selv føler jeg at to barn føles ut som nettopp det: To. Dobbelt opp med alt. Og halvparten av søvnen du fikk tidligere. Haha!

Ting har uten tvil gått fort siden Leo startet i barnehagen. Han har vokst så ekstremt mye på disse månedene! Og jo mer barna vokser, jo mer tenker jeg at jeg vil ha en større familie og flere barn. Ja, jeg er klar over at jeg må være fullstendig, riv ruskende gal som sier det med en kolikkbaby i hus - og jeg kommer nok til å angre bittert på uttalelsen min når han begynner å hyle til kvelden. Uten tvil. Men helt ærlig, når alt kommer til alt så ønsker jeg meg en stor familie. Jeg hadde aldri min villeste fantasi sett for meg at jeg skulle sitte her og ønske meg en flokk med unger og en stor familie, men vet dere hva, det gjør jeg faktisk. Jeg må ha gått fra vettet!

Blide gutter klar for helg ♥

Håper dere får en fin helg, alle sammen ♥

VI FÅR IKKE TID TIL HVERANDRE!

Endelig fredag!

Jeg kunne jo sagt at jeg ikke legger så godt merke til om det er helg eller hverdag siden jeg uansett er hjemmeværende, men det gjør jeg virkelig! Hver fredag er det så utrolig herlig når Leo og Fredrik kommer hjem fra barnehage og jobb. Vi spiser god mat, leker med Leo, koser oss hjemme og nyter tanken på at vi har helgen foran oss og at Fredrik har fri fra jobb.

I dag blir det for øvrig litt annerledes! Mamma og søsteren min ville besøke oss, så derfor dro de tidligere i dag fra hjembyen min og kommer inn dørene her hjemme nå hvert øyeblikk. Leo elsker jo å få besøk, og vi synes det er kjempekoselig at de hadde en siste mulighet nå før jul og alt - Så vi ser frem til en innholdsrik og fin helg ♥




Dessuten ville de gjerne avlaste oss litt fra Leo om nettene nå, siden de vet hvordan det er med minstemann. Jeg har jo nevnt for dere i korte trekk at når Noah gråter om natten og/eller kvelden så våkner gjerne Leo, og da har vi det gående til sene natta. Vi merker at det preger hverdagene at Noah krever så mye av oss, og før Noah sovner om kvelden (Les: natten) så har Fredrik sovet en god stund allerede. Fredrik og jeg får derfor ikke tid til hverandre i det hele tatt i løpet av dagen, kvelden eller natten. Rett og slett. Det finnes ikke tid, da må vi få flere timer i døgnet i så fall. Og sånn er det bare :-) 

Så derfor skal vi i hvert fall prøve å utnytte det litt at vi har mamma og søsteren min her i helgen, og de ville mer enn gjerne ta ansvar for Leo i natt. Herregud, det kommer jo faktisk til å føles ut som en ferie å bare ha ett barn å ta vare på om natten, sammenlignet med hvordan vi har det til vanlig. Haha!

Denne helgen kommer til å bli så fin. Ønsker dere en flott helg også ♥

Å FÅ TO TETTE BARN!

Leo var jo som dere vet rundt 9 måneder når jeg ble gravid igjen, selv om det skulle vise seg å gå ytterligere to måneder før jeg fant ut av det og han var blitt 11 måneder gammel allerede. Helt siden jeg gikk gravid og visste at jeg kom til å få to tette gutter har det kommet mange spørsmål om hvilke fordeler jeg ser at det har, og hvilke ulemper jeg ser. For slik er det jo med alt i livet. Fordeler og ulemper. Med valgene du tar også "You win some, and you lose some" - er det ikke det man sier? Og nå i tiden etter Noah ble født har jeg fått spørsmål fra andre mødre som vurderer det samme, og som lurer på hvordan jeg opplever det hittil. 




Mellom guttene mine er det 18 måneder og ca to uker, og jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg at jeg skulle få to tette barn - men nå som jeg har det ser jeg mange fordeler med det, og er selvfølgelig sjeleglad for at det ble akkurat slik ♥

De av dere som har fulgt meg lenge vet jo at det ikke var noen plan å få to barn så tett i alder. En fordel med å vente er jo at det første barnet får litt mer tid til å være alenebarn, og litt mer tid til å ha foreldrene for seg selv og til å være i fokus alene. Selv om jeg ikke akkurat tror det er skadelig for Leo at han ikke fikk mer enn 18 måneder med full oppmerksomhet fra foreldrene sine. Hehe! Noen eksperter har jo til og med gått ut med at de mener det bør være så og så mange år mellom søsken for at det skal være optimalt og for at begge barna skal være sett og for at moren skal ta seg godt nok av dem, men vår situasjon er absolutt optimal selv om Leo og Noah kun er 2 uker fra å kunne kalle seg pseudotvillinger.

Selvfølgelig får ikke størstemann den fulle oppmerksomheten som han fikk tidligere, men han er sett og får likevel rikelig med oppmerksomhet - så vi har ikke dårlig samvittighet. 

Ellers blir det vel også ansett som en fordel at vi vil bli ferdige med den travleste småbarnsfasen tidligere enn de som venter med å få nummer to - selv om jeg må innrømme at det kan være både en fordel og en ulempe, alt ettersom hvordan man ser det. Jeg synes babytiden er en utrolig flott, men travel tid - og det er ikke noe jeg "venter" på å bli ferdig med. 

Men så er det jo til tider krevende. Begge skal ha sitt, og størstemann er jo høyt og lavt til en hver tid. Siden han ikke er så stor enda han heller, og til tross for at han skjønner utrolig mye av det vi gir han beskjed om, så skjønner han jo ikke alt, og er i tillegg til det godt inne i 2-års trassen. Det i kombinasjon med en ny baby er ikke alltid like enkelt!

Når det kommer til de som lurer på om to tette er noe for dem, så tror jeg det kommer mye an på din personlighet også. Jeg liker det travelt og hektisk, og Fredrik og jeg er begge ganske hjemmekjære. Det tror jeg er en fordel.

Jeg kan jo ikke akkurat utnevne meg som noen ekspert på noen som helst måte da minstemann enda kun er 6 uker gammel. Mye kommer sikker til å forandre seg de neste månedene, kanskje til og med bare de neste ukene! Jeg husker jeg leste om en mamma i en reportasje som sa at to tette barn ville gjort henne steingal, og da måtte jeg le litt. For jeg husker så godt at jeg tenkte nøyaktig det samme selv, like før jeg ble gravid igjen! Det ER så travelt som alle sier at det er, men gjett om det er verdt det da ♥

DET FØRSTE MØTE

Hei dere!

I dag har vi hatt besøk av oldefaren og oldemoren til barna, som møtte Noah for aller første gang i dag! Jeg hadde stått opp bare en halvtime før med Noah siden jeg mildt sagt er ganske trøtt om dagen, og hadde knapt fått børstet håret mitt, og hvert fall ikke fått begynt å rydde ordentlig her hjemme. Men sånn er det bare, man kan ikke få til alt. Blitt veldig flink på prioriteringer her, for å si det sånn :-) Det var i hvert fall veldig koselig å treffe dem igjen, og ikke minst at de endelig fikk hilst på Noah, og fikk truffet Leo igjen. Leo var i hundre hele tiden og synes det var superstas å få litt besøk! Det er jo ikke så ofte vi får sett dem ettersom de er bosatt på toten (Hvor pappa sin familie er fra) så det er jo et godt stykke å reise.

Nå var de heldigvis i Drammen på besøk, så da var ikke veien hit like lang!

Oldefar, oldemor og lille Noah.





Veldig glad for at de hadde muligheten til å komme i dag! Noah sov lenge hos oldemoren sin, noe han ikke akkurat gjør så ofte ellers hos verken Fredrik eller meg - så det var nok godt for ham. Siden vi er unge selv er det jo klart familien også er yngre enn hva besteforeldre og oldeforeldre "normalt" sett er. Men det er jo i grunn bare en stor fordel. Flere år sammen i fremtiden, og muligheten til å se barnebarn og oldebarn vokse opp! I utgangspunktet i hvert fall - så det satser vi selvfølgelig på :-) For det er klart det ikke er en selvfølge uansett hvor gammel eller ung man er.

Selv er jeg støl i dag etter all byssingen og bæringen i går kveld med minstemann. Håper og krysser fingrene og alt som kan krysses for en roligere kveld, men er forberedt på det motsatte. Kos dere og nyt helgen, vi snakkes ♥

GRATULERER SÅ MYE MED FARSDAGEN!

Jeg er så stolt av deg! Jeg sier det hver eneste dag, men i dag skal jeg være helt sikker på at alle får det med seg. For det fortjener du.

Du imponerer meg stadig vekk med hvordan du har taklet rollen som tobarnsfar som 19-åring. Du er virkelig et forbilde for ikke bare andre unge fedre der ute, men for fedre i alle aldre. Du trøster, koser, ler, leker, og viser så mye kjærlighet og modenhet i hvordan du håndterer barna våre. Når de nå enda er så små så ser de umulig hvor mye du har ofret, hvor hardt du har jobbet, og hvordan du har vokst opp på så kort tid - kun for å være den beste pappaen du kan være for dem. Men den jobben du gjør og har gjort, den kommer de til å se når de blir eldre, og jeg er overbevist om at de kommer til å være så ufattelig stolte av deg. Fordi ditt største ønske helt siden du ble pappa for første gang er at barna skal ha en pappa som er tilstede. Som deltar aktivt i livene deres, hele tiden. Og som alltid vil stille opp.










Du har vist at selv om du helt nylig hadde blitt myndig når vi fikk førstemann, så har det aldri hatt noe å si på hvordan du har håndtert papparollen. Leo er så trygg, godhjertet og tvers gjennom vakker, og du må vite at du er like mye grunnen til det som det jeg er.

Jeg husker tilbake på noe du sa når jeg hadde blitt gravid igjen. Du skrev det også her på bloggen, tror jeg. At du var minst like mye ansvarlig for det som hadde skjedd, som det jeg var. Og at selvfølgelig skulle du og måtte du stille opp! Den holdningen er noe jeg setter enormt stor pris på med deg. Her er det ikke snakk om noen ansvarsfraskrivelse. Barna dine kommer alltid i første rekke. Og når vi av og til møter på utfordringer så sier du bare "Vi kommer oss gjennom dette også!"

Så gratulerer så mye med farsdagen din. Frokost, kaffe og gave på sengen har vært en selvfølge i dag. Vi elsker deg og setter stor pris på å ha deg i livene våre. Vi er heldige som har deg, og barna er heldige som har en så flott, sprek, fantastisk pappa!

Må selvfølgelig få gratulere så mye med farsdagen til alle andre fedre der ute også! ♥

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG

... Og familien min!

Tenkte det kunne være morsomt med et slikt blogginnlegg hvor jeg deler litt av hva dere ikke visste om meg og den lille familien min, slik at både gamle og nye lesere får blitt litt bedre kjent med oss! ♥

- Når jeg ble kjent med Fredrik hadde jeg en annen kjæreste.

-  Dette har vel egentlig ikke kommet så godt frem på bloggen, når jeg tenker meg om: Jeg er blitt veldig glad i å lage mat, noe Fredrik må være veldig glad for ettersom han knapt kan koke et egg. Haha, neida! (Joda)


- Leo er født klokken 11:05, og Noah er født klokken 11:04. Skikkelig morsomt sammentreff!

- Dette har det vært mange som har lurt på etter å ha sett bilder av Fredrik og meg sammen: Fredrik er 26 centimeter høyere enn meg, som er 1.60 høy. Når jeg har truffet lesere i virkeligheten har jeg opp til flere ganger fått høre at de synes jeg er så mye lavere enn jeg virker på bloggen. Haha!


- Når jeg var yngre var jeg skikkelig sjenert. Det har jeg mildt sagt vokst fra meg, selv om jeg fortsatt er en ganske rolig person!

- Noah og Leo har ulike etternavn. Eller - de har samme etternavn, men i ulik rekkefølge. Dette fordi Fredrik og jeg mildt sagt var svært uenige om hvilket etternavn guttene skulle ha, siden man kun kan ha ett etternavn og det var viktig for oss begge at barna våre hadde etternavnene til oss begge. Dermed heter de Noah Enerberg Johannessen, og Leo Johannessen Enerberg. Faktisk litt pinlig å innrømme at vi ikke klarte å bli enige, men vi er fornøyd med løsningen vår så da er det jo det som betyr noe.


- Jeg har en liten drøm om å ta med meg familien på ferie til usa. Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å dra, men muligheten har aldri bydd seg. Aller minst etter jeg ble gravid første gangen! Men å dra på slike ferier med barn er jo ikke umulig, det krever bare mer planlegging.

- Jeg er veldig glad i å bli kjent med og å treffe nye mennesker. Det gjelder vel egentlig alle i familien her, både Leo og Fredrik er også lik meg der. Kanskje spesielt Leo, som får seg nye venner hver gang vi er innom matbutikken. Haha!


- Vi har lyst til å gifte oss for å vise hverandre at det er oss to, og at vi begge ønsker å leve livene våre sammen. For meg er det å gifte seg også en slags trygghet - da er det alvor og man gir hverandre sitt "ja" Men det siste vi vil er å stresse med giftemål i småbarnstiden. Og vi er jo så unge enda og har ikke dårlig tid. Dessuten må vi nok inngå et kompromiss om dette i fremtiden - Fredrik ønsker seg et stort bryllup i kirken, og jeg kunne egentlig sett for meg å gjøre det i et minikapell med de aller nærmeste. Har aldri drømt om bryllup som liten jente og det verste jeg kan tenke meg er å måtte gå opp kirkegulvet. Nei, takk!

- Da jeg var 13 år hatet jeg nesen min over alt i hele verden, og gledet meg stort til 18-års dagen min, fordi da kunne jeg operere den. Vel, 18-års dagen min har jo passert - og aldri i verden om den ville inneholdt noen neseoperasjon. Jeg husker faktisk at jeg ble fysisk dårlig av hvor store komplekser jeg hadde for den. I dag ser jeg at Leo har fått samme nese som jeg hadde da jeg var liten - altså at han har fått min nese. Jeg synes han er den nydeligste i hele verden, og ville selvfølgelig aldri i verden forandret noe med ham om jeg fikk muligheten til det. Og siden jeg vet hvor nydelig jeg synes han er med den akkurat den nesa han har, så vil jeg ikke gjøre noen verdens ting for å forandre min heller. 13-årige meg kunne hatt godt av å åpne øynene sine for hva som faktisk betyr noe.


Klem

SLIK ER EN VANLIG DAG FOR OSS!

Dette er noe mange av leserne mine har etterspurt, så her kommer det: Slik ser en helt vanlig dag ut for oss som en familie på tre ♥

08:00 

Vi hører Leo våkne over babycallen. Fredrik går for å hente han og tar han med inn på soverommet vårt! Der koser vi og slapper av litt, mens vi ser på at Fredrik haster rundt for å finne jobbklær, pusse tenner, og dra med seg frokost to-go ut døren. Leo er så blid om morgenen (Som oftest i hvert fall, haha!) og det er en fryd å ha han oppe i sengen vår om morgenen.


08:30 - 09:30

Fredrik fyker ut døren 08:25, og da går Leo og jeg på badet for å gjøre morgenstellet. Leo får ny bleie, får børstet håret sitt, og får pusset tennene sine. Hvis det trengs bader jeg ham også om morgenen, men det er egentlig noe jeg foretrekker å gjøre om kvelden. Hvis han trenger et bad står vi opp litt tidligere for å få litt ekstra tid. Leo liker best at jeg pusser tenner samtidig med ham, og han er fortsatt IKKE glad i å pusse tenner. Han hater det, faktisk. Men som jeg alltid har sagt til Fredrik, jeg vil heller holde han fast og pusse tennene hans ordentlig hver dag her hjemme: Enn å måtte holde han fast hos tannlegen fordi tannlegen må borre i tennene hans. Det er så viktig med tannpuss, uansett hvordan de små ikke kan fordra det!

Etter morgenstell får Leo gjerne en smoothie eller en halv brødskive med smøreost eller annet pålegg han er glad i. Dette spiser han mens jeg finner frem klær til han som han skal bruke i barnehagen, mens jeg pakker det vi trenger, kler på meg selv, og sminker og ordner meg det jeg rekker.








09:30 - 10:30

Vi triller til barnehagen! Siden tilvenningen i barnehagen startet har vi noen dager dratt halv ti, mens andre dager har vi vært der halv ti. Jeg følger Leo inn i avdelingen sin og blir hos han i noen minutter før jeg går. Etter bare et par sekunder med de andre barna og lekene legger han overhode ikke merke til meg, og jeg vet at han er i de tryggeste hender når jeg forlater barnehagen.






10:30 - 13:00

Jeg kommer meg raskt hjem igjen fra barnehagen ettersom det er så kort vei, og går fort i gang med alt som skal gjøres her hjemme. Alt fra husarbeid, til å betale regninger, gå på butikken (Om det trengs) og til jobb med bloggen. Planlegging med bloggen, svare på mail, og så videre. Jeg rekker sjeldent alt, men prøver å være så produktiv som jeg kan. Det er fortsatt utrolig rart å være alene hjemme uten Leo, og jeg savner han mye de timene jeg er borte fra han!




13:00 - 14:00 

Det er i dette tidsrommet jeg vanligvis drar for å hente Leo, men likevel hender det at vi ikke er hjemme før klokken tre. Det har hendt en dag at Leo ble litt lei seg, og da dro jeg opp til barnehagen med en gang - Klokken var da 13:00. Vi var ikke hjemme før klokken tre, fordi Leo ikke ville dra fra barnehagen når han først hadde fått trøst i at mamma var der. Haha! 


15:00 - 16:30

Hvis vi ikke allerede er kommet hjem når klokken bikker tre, så er vi hjemme omtrent da. Leo leker og koser seg på rommet og i stuen, og Fredrik kommer hjem! Det er alltid dagens høydepunkt å se dem sammen når Fredrik kommer hjem. Etter Fredrik er kommet hjem leker Fredrik og Leo sammen og det er full fart, eller hvis de en sjelden gang er veldig slitne etter dagen - Så finner jeg dem i sofaen sammen med noen leker eller bare hverandre.

Jeg går i gang med å lage middag. Jeg lager det aller meste fra bunnen av, da jeg personlig foretrekker å vite hva jeg putter i kroppen til både meg selv og guttene. Og å ha kontroll på salt og sukker-inntak, ikke minst. Hvis Fredrik og jeg spiser noe til middag som er veldig krydret eller salt, så får Leo et middagsglass - Det fungerer helt fint det også, og vi har alltid noen stående i matskapet. Jeg er ikke helt fanatisk med tanke på å lage hjemmelaget mat. Men jeg synes det er det beste! Middagene det går mye i om dagen er laks med pasta og grønnsaker, kyllingwok, indisk korma og tikka masala (smaker SÅ mye bedre å lage selv enn å kjøpe ferdig!) og spaghetti bolognese, lasagne, kyllingsalat - Ja, mye forskjellig. Utrolig nok er jeg flink til å variere! 




16:30 - 17:00

Det første blogginnlegget for dagen blir postet. Høyst sannsynlig har jeg tenkt på blogginnlegget hele dagen, hvilke bilder jeg skal bruke, og så videre. Andre dager tar jeg det helt på sparket, og noen ganger har jeg rukket å skrive litt på kvelden før eller på formiddagen samme dag. Bloggen er uansett i tankene mine hele dagen, på den ene eller andre måten!


17:00 - 19:30

Lek, kos, og avslapning! Alt ettersom. Noen dager går vi en tur, noen dager har vi kanskje allerede dratt ut på middag til noen, eller tatt oss en tur til byen rett etter Fredrik kom hjem fra jobb - Andre dager har vi kanskje vært på lekeplassen.

Ofte er vi hjemme, leker med Leo, tar det med ro, snakker om dagen, gjør husarbeid, ser litt tv, drar på besøk til noen, eller rett og slett bare slapper skikkelig av sammen. Leo får ofte litt lettmelk i flasken sin etter middagen, og storkoser seg med det! Jeg må innrømme at det har skjedd rimelig ofte i det siste at jeg plutselig får det for meg at jeg må rydde i skoene våre/Rydde i klesskapet/Sortere i kjøkkenskapene eller bare ha en skikkelig runde med opprydning her hjemme rundt denne tiden. Tror jeg har fått støv på hjernen etter jeg ble gravid, og det er VIRKELIG ikke likt meg..

Ellers får Leo gjerne en smoothie eller annet mellommåltid noen timer etter middagen.





19:30 - 20:30

I halv åtte tiden gir jeg beskjed til Leo om at det snart er natta, og etter litt kveldsmat blir det kveldstell. Mammapolitiet må gjerne slakte meg for tiden på døgnet sønnen vår legger seg, men jeg tenker som så at man ikke skal dømme andre før man har gått i deres sko. Legging her hjemme har til tider vært et lite helvete, det har jeg vært åpen om tidligere. Nå går det heldigvis mye bedre!

Det har vært perioder hvor jeg har stått opp med Leo grytidlig om morgenen,  og da snakker vi grytidlig. Vi har hatt faste rutiner som vi også har den dag i dag, i tillegg til at han ikke har fått sove etter klokken 15:00. Vi har funnet på masse på dagtid slik at jeg har vært sikker på at han har fått utløp for all energi, men likevel har han ikke ville sove om kvelden.

Jeg husker en periode hvor vi gjorde dette og han ikke sovnet før tolv om natten. Det var utmattende. Vi gjorde alt etter boka, hver bidige dag, men energien til Leo tok ikke slutt og vi kunne holde på med legging i timevis uten at han i det hele tatt gjespet. Barn er forskjellige de også, akkurat som voksne, og noen trenger MYE tid på å komme inn i søvnrutiner. Det har vi fått erfare, og vi vet hvor hardt vi har måtte stå på. Man er ikke alene om å ha det sånn - Men jeg skjønner SÅ godt hvorfor det ikke blir snakket om høyt når man blir dømt nord og ned av mammapolitiet som alltid har perfekte barn som aaaldri har måtte gjøre noe for at leggingen skal gå knirkefritt, og som mener at problemer med legging er synonymt med late og giddalause foreldre.




20:30 - 23:00

Leo sover og jeg går i gang med kveldsmat til Fredrik og meg, samt jobb. Poster det andre blogginnlegget for dagen, og sitter gjerne noen timer med skriving på nye blogginnlegg. Svare på kommentarer, meldinger, og mail.  Det hender også at jeg går en tur på butikken som ligger et par minutter unna, hvis det er noe jeg har glemt. Gjør også det som gjenstår her hjemme, og prøver iherdig å klemme inn litt tid til stakkars kjæresten min som også fortjener oppmerksomhet i løpet av dagen. I dette tidsrommet pleier Fredrik ofte å spille, eller å se fotball. Vi spiser kveldsmat sammen ute i stuen!

23:00 - 01:00

Jeg går i dusjen, og hvis det enda er noe som ikke har blitt gjort - Gjør jeg det nå. Det kan være jobb eller husarbeid. Planlegging eller bestilling av.. Et eller annet. Haha!  I tolv tiden går vi og legger oss, og det er stille i hele huset. Dagen er over, og vi avslutter den med serier og snakk! Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger i løpet av dagen vi har samtaler som bare gjør at jeg tenker at vi skulle ha satt opp kameraer her hjemme. Tidenes underholdning!


Innen klokken ett ligger i hvert fall Fredrik og snorker. Noen netter får jeg ikke sove på grunn av bekkenet eller andre plager, og innimellom sitter jeg oppe for å gjøre unna mer jobb!

Alle dager blir selvfølgelig ikke like - Og noen dager kan se veldig annerledes ut enn dette - Det kommer helt an på. Men stort sett er hverdagen slik som dette, og vet dere hva? Jeg elsker hverdagen ♥

HAN FORTJENTE DET!

Etter alt Fredrik og jeg har vært gjennom i forholdet vårt, har vi virkelig fått lære å sette pris på hverandre. Og til å vise at vi faktisk setter pris på hverandre, ved å gjøre alt fra bittesmå til litt større ting for hverandre i hverdagen. Av og til litt ekstra, sånn som i dag: Jeg kjøpte rett og slett litt nytt til ham som en liten overreaskelse til han kom hjem fra jobb. Ny klokke, ny pysj, og masse sjokolade! Tingene vi gjør for hverandre pleier ikke å være gaver, men akkurat i dag kjente jeg at jeg hadde så lyst til å glede han med litt nytt. Han fortjener det virkelig, og det er ingenting jeg finner mer glede i enn å glede de som betyr aller mest for meg!








Leo var som vanlig i lykkerus når Fredrik kom hjem fra jobb i dag, og de lekte og badet i lang tid etter han var kommet hjem! Leo og jeg var oppe tidlig i dag, og han sov hele natten i sin egen seng frem til klokken seks, da flyttet jeg han over på vårt rom slik at vi kunne kose og sove litt om hverandre den siste tiden før vi skulle stå opp. Vi har brukt store deler av dagen ute i et fantastisk sommervær! Vi har trillet masse med vognen, og Leo har fått gå litt ved siden av vognen også. Sammen med shopping og litt lek i byen for Leo sin del. Jeg har vært unormalt svimmel i dag, men det regner jeg egentlig bare med at er på grunn av manglende søvn om nettene. Kroppen min vil altså ikke sove, og jeg sliter hver natt nå fordi jeg ikke finner en eneste god stilling å ligge i med gravidmagen. Husker at det var slik som dette i sist svangerskap også, så det går seg til etter hvert tenker jeg!





Ny klokke ♥ Ny pysj ♥ Kvikk lunsj sjokolade ♥ Samt en liten pappabok, og et kort fra meg - Som ikke ble med på bildene!

Håper for all del at dere har hatt like herlig sommervær i dag, og at dere koser dere med deres små eller familie og venner. Nå begynner det jo virkelig å ligne ordentlig sommer ute! I hvert fall det nærmeste vi kommer her i Norge :-)

God klem til dere, vi snakkes som vanlig igjen senere i dag ♥

MINE SISTE SNAPCHAT-ØYEBLIKK!

Her er noen av mine sist snapchat-øyeblikk! Tenkte det kunne være morsomt for dere å få et lite innblikk dere inne også. Jeg heter mammasom16 på snapchat! Mange av dere har lurt på om jeg kan dele flere videoer, og det føler jeg at jeg gjør en del på snapchat! Flere av bildene under er screenshots fra videoer!

Jeg prøver så godt jeg kan å være aktiv!








Håper helgen deres har vært fantastisk! Her sitter vi godt plantet i sengen på soverommet og har en fin dag bak oss. Leo har hatt lørdagsbadet sitt, jeg har fått gjort mye her hjemme, og vi har pleiet Fredrik i og med at han fortsatt er sengeliggende. Har også funnet frem vuggen babyen vår skal ha på rommet vårt ved siden av sengen vår, samtidig som jeg fikk begynt på å rydde ut av roterommet/Leo sitt rom. Haha!

Snakkes i morgen. Er så trøtt at jeg stuper snart! God klem ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FORHOLDET VÅRT!

1. Jeg er veldig alfahunn. Fredrik er mer beskjeden, og derfor kan det skje at det ser litt "voldsomt" ut for utenforstående. Kan for øvrig betrygge dere med at Fredrik overhode ikke er beskjeden eller dumsnill ovenfor meg, han gir beskjed og er på ingen måte noen "tøffel" faktisk tvert i mot. Og det er slik vi ønsker å ha forholdet vårt: At begge alltid føler at vi kan ta opp ting, lufte ting, være ærlige, og å kunne snakke ut. Om alt!

Jeg tror også at man bør være veldig forsiktig med å dømme andres forhold fra hvordan det ser ut fra utsiden. Man ser og vet sjeldent alt om noens kjæresteforhold som utenforstående!

2. Vi er utrolig forskjellige, og har ulike interesser! Men samtidig er vi ikke forskjellige på en dårlig måte, men heller på en måte som gagner oss.


3. Fredrik og jeg var bestevenner i ca 1 år før vi valgte å ta steget videre som kjærester. Vi var veldig nære venner før det, men kun venner, selv om flere av de vi hadde rundt oss trodde noe helt annet! I en liten del av denne perioden var jeg faktisk i et kortvarig (Ikke overraskende, haha) annet forhold. Rart å tenke på!

4. Fredrik og jeg har veldig mye og lik humor, og det er noe vi bruker for alt er verdt for å komme oss gjennom vanskelige enkeltepisoder eller ting. Vi kan le oss i hjel i ettertid av at vi småkranglet og av hva vi sa til hverandre klokken 04:05 den morgenen Leo nektet å sove, for eksempel. 


5. Vi har et veldig avslappet og åpent forhold. (Jeg trodde ikke det var nødvendig å presisere dette, men jeg mener selvfølgelig ikke "åpent forhold" i den forstand at vi har andre sexpartnere - Men at vi er åpne med hverandre om alt)

 Av og til krangler vi, og av og til har vi dårlige dager, men det er definitivt flest av de fine. Det er ingen dans på roser å bli foreldre i ung alder, det er ingen dans på roser uansett hvor gammel man er, og det er det viktig for meg at ingen av dere tror heller - Selv om jeg selvfølgelig deler mye av hvor glade vi er i hverandre her på bloggen, nettopp fordi vi tross alt virkelig er det. Vi måtte ta noen valg etter bruddet i fjor høst, og bestemme hvilket forhold vi ønsket å ha. Hvordan vi skal ha det, hva som er greit, hva som ikke er greit, og at hvis det er noe, så snakker vi om det. Det nytter ikke å gå rundt grøten og å forvente at partneren skal være tankeleser. Vi tar det opp, - og vi finner en løsning som fungerer for oss begge. Vi vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det. Og det er et valg man tar selv hvor man ønsker å vanne det.

Et forhold er ikke noe man får til på egenhånd. Man må være to om å få det til, og i lengden krever det ofte en del av begge parter. Man må gi og ta - Hilsen klisjedronninga. Jeg ønsker et liv sammen med Fredrik, og han ønsker et liv sammen med meg. Det livet og den hverdagen vi har sammen nå har vi måtte jobbe oss gjennom mye for å komme til. Men når jeg ser tilbake på alt sammen, kjenner jeg oppriktig glad i forholdet vårt og oss. Vi er langt fra nyforelsket og oppe i skyene hver eneste dag, men når nyforelskelsen etter hvert legger seg (For det gjør den!) så kjenner man på noe som er dypere enn det. Vi gjør i hvert fall det. Jeg er så glad vi har hverandre!

Inspirasjonen til innlegget hentet herfra!

FAMILIE KOMMER FØRST

I dag har min pappa, Leo sin bestefar, bursdag! Han blir 50 år gammel i dag, og er en ung og sprek bestefar i sin beste alder.

Jeg ville bare benytte anledningen til å gratulere pappa så mye med dagen! Dere vet jo hvor viktig familie er for meg. Pappa har alltid hatt troen på meg og at jeg kunne «få det til» med bloggen. Han var den som mente at jeg måtte satse skikkelig på dette i tiden rett før bloggen min ble mye lest. Jeg har måtte innrømme det mange ganger opp i gjennom årene: Men han hadde jo faktisk rett! Fedre har en tendens til å ha en del rett :-)




Tenk så mange fine år han får med barnebarna sine! Han kommer fortsatt til å være 50 år når lillemann kommer i oktober. Akkurat på det området er jeg ekstremt glad jeg er så ung som jeg er, når ting først er blitt som de er blitt. Besteforeldre er en gave, og barnebarn er en gave for dem ♥ Det gjør meg veldig glad å tenke på at begge mine foreldre med stor sannsynligheten er her når barna mine konfirmeres, når barna mine fyller 18 år, og kanskje til og med også når de blir enda eldre og får egne barn igjen.

Vi er kjempe glad i deg! Gratulerer med dagen, bestefar og pappa ♥

DÅRLIGE NYHETER..

Uff, vi har hatt en skikkelig nedtur her i dag! Fredrik startet dagen på legevakt og sykehus hvor han måtte etter å ha skadet seg, og det endte med at han nå er sykmeldt ut uken fordi han har skadet foten sin, og må ligge eller sitte hele tiden! Han er med andre ord lenket til hjemmet vårt hvert fall den neste uken, og vil ikke være i stand til å gå normalt igjen før om 3-4 uker.

Jeg synes dette er skikkelig kjipt. Det blir jo litt ekstra travelt for meg nå fremover, med tanke på at jeg må ta mesteparten av det her hjemme, og en vilter ettåring som ikke akkurat tar hensyn til at pappa går på krykker, haha! Men det skal virkelig gå fint. Jeg tenker mer på at han må sitte inne mens Leo og jeg er ute på dagtid, og at han ikke kan være med oss ut på ting. Men sånn er det bare, så får han heller bare ta det igjen når han blir ordentlig frisk igjen!


Vi skal ta veldig godt vare på Fredrik så lenge! Snille, flinke, gode pappaen til guttene mine. I stad fikk han pizza fra Domino's og cola på senga! Det fortjener han :-)

Håper dere får en herlig søndagskveld! Her må vi ta det ganske med ro, men det er egentlig helt greit etter en lang og fin uke ♥

OVERRASKELSES DATE!

I dag har jeg overrasket Fredrik! I dag tidlig bestilte jeg kinobilletter til oss uten at han visste det, så kunne jeg overraske ham med en koselig date! Bare oss to :-)

Leo er hos tanten min så lenge, som er 10 minutter gange unna vår leilighet, og i tillegg ti minutter gange unna kinoen hvor vi skal være - Og han kommer nok til å sove og kose seg masse så lenge. Der er han alltid i trygge hender, det vet jeg! ♥

Det er viktig for oss å utnytte den lille kjærestetiden vi har sammen, og hvert fall når vi attpåtil har enda en liten på vei!

Det er alltid like koselig å dra ut med Fredrik alene, og her om dagen snakket jeg med ham om hvor rart jeg egentlig synes det er at vi enda har så god kjemi og at vi enda har det så morsomt sammen, slik vi hadde det før vi fikk barn. Man forandrer og vokser noe vanvittig med det å bli foreldre, og derfor har jeg tenkt litt i ettertid at siden vi også er unge, altså i en fase i livet hvor man forandrer seg mye fra før av, og hvor man skal finne seg selv, at det kanskje var mindre sannsynlig at vi kom til å ha det like bra sammen. At det kanskje var mer sannsynlig at vi vokste i hver vår retning.



Men vi har heldigvis bare vokst en vei, og det er tettere på hverandre! 

LUNSJ MED GUTTENE MINE!

Så lenge varte det! Jeg er i elendig form, og har hatt plagsomme kynnere i hele natt. Føler meg kald og varm på samme tid, og har vært skikkelig kvalm i dag. Håper for all del det kun er noen dager med dårlig form, det er slitsomt nok i seg selv å være gravid i denne varmen merker jeg :-)

Håper dere har hatt en flott tirsdag hittil! Vi var ute på lunsj på en nydelig bakgårdskafe tidligere i dag, og vi koste oss i solen og spiste deilig mat! Leo fikk også en smoothie med pære og banan, og storkoste seg i vognen sin og på fanget til Fredrik! Ingenting er som lunsj ute i solen nå på sommeren, spesielt når jeg er så heldig å kunne nyte den med begge guttene mine ♥











Så er jo vi tilbake til hverdagen nå, men det går veldig greit. Det er noe fint med det også! Dessuten går ukene så fort til Fredrik skal ha ferieuken sin i august. Vi tenkte oss på hotell alle tre (Egentlig fire) noen av de dagene han har ferie.  Kanskje til Oslo? Tror det blir superkoselig! Utover det blir det en rolig sommer, forhåpentligvis med masse familietid utendørs når Fredrik er ferdig på jobben. Veldig glad han ikke slutter sent, og at vi har store deler av dagen sammen.

Ellers har lillegutt i magen hikket for første gang i dag, slik at jeg har kjent det! Det var veldig moro. Jeg husker og husket det godt fra sist svangerskap - Kjempe rar følelse! Jeg må ta det litt med ro de neste timene på grunn av formen, kanskje jeg til og med sovner en halvtime på sofaen. Haha! Kos dere, så snakkes vi senere ♥

ENDELIG ER HAN HER!

Stor gjensynsglede!














Fargerik pysj til lillebror ♥ Gavesett og undertøy fra Victoria's Secret ♥ Polo topp i rosa og hvit ♥ Sportstøy til Leo ♥ 

Endelig er Fredrik tilbake! Han kom hjem klokken litt over to, og siden har tiden bare flydd. Vi har spist deilig mat og kost oss masse! Fredrik kjøpte også med noen gaver til oss, så snill som han er! Føler meg utrolig takknemlig og ydmyk over å ha han som kjæreste og pappa til barna mine.

Leo var helt i ekstase når han kom hjem, og jeg bar ham ut i gangen til Fredrik. Da ville han opp til ham med en gang mens han bare smilte konstant. Han satt hos Fredrik og bare vekslet mellom å se smilende på meg, for å så se smilende på Fredrik. Og sånn holdt han på lenge! Han var veldig rolig, men samtidig var det helt tydelig hvor fantastisk glad han var for å se pappaen sin igjen. Det herligste øyeblikket på veldig, veldig lenge!

Jeg er jo gravid og ganske overhormonell, så jeg kjente tårene presse på med en gang. Er så godt å han han her, og er så glad han har hatt en flott ferie. Jeg har jo, som dere allerede vet veldig godt, savnet han ufattelig mye. Noen vil kanskje stille seg litt spørrende til hvordan jeg kan ha savnet han så mye på de dagene han har vært borte, i og med at vi "bare" var borte fra hverandre 10 dager. For meg kommer ikke savnet jeg har for noen an på hvor lenge siden det er siden sist jeg så dem - Men bare det å finne seg selv i et fint øyeblikk hvor du kun klarer å tenke på hvor mye du skulle ønske vedkommende var der med deg, for å dele det fine øyeblikket sammen.

Nå skal vi kose oss videre med gutten vår, så snakkes vi senere ♥

EN LITEN UTFORDRING!


Leo og tipp-oldemor som er hele 99 år gammel! ♥

Tenk at mellom tipp-oldemor og Leo er det en aldersforskjell på 98 år. Nesten 100 år! Det er helt vanvittig å tenke på. Vi har besøkt henne i kveld, det setter hun så stor pris på. Leo var litt sjenert i starten, som han pleier å være hvis vi er hos noen han ikke er veldig godt kjent med, men etter hvert løp han rundt inne hos henne og lo og koste seg.

Det er en liten utfordring med at vi bor så langt unna Gjøvik. Leo og jeg har jo en god del familie her også. Leo har blant annet oldemoren sin, oldefaren sin, tipp-oldemoren sin, to av fadderene sine, pluss tantene sine (Søstrene mine) Og bestefar og bestemoren sin (Min mamma og pappa). Nå ser vi jo foreldrene mine oftere enn for eksempel tipp-oldemoren til Leo, men det er utrolig koselig hver gang vi ses, og hver gang vi ses merker vi ekstra godt hvor mye han har utviklet seg siden sist. Sist vi var hos tipp-oldemoren til Leo kunne ikke Leo gå uten støtte, og nå løper han rundt. Det er morsomt å se, både for oss og for familien!

Vi har jo livet vårt i Larvik, og vi kommer til å bli boende der fordi vi trives så godt. Men klart er det kjedelig å ha så store deler av familien så langt unna - Det er en ulempe både for Leo og for meg. Familie betyr ekstremt mye.

Jeg har det egentlig helt topp nå. Fredrik og jeg hadde video-samtale i stad fra mobilen, Leo hadde et koselig kveldsbad tidligere i kveld sammen med god kveldsmat, jeg har få gravid-plager, og vi har fått en del ut av dagen. Uken har startet fint, og morgendagen kan nesten ikke komme fort nok! ♥

JEG MERKER DET ALLEREDE..

..Leo savner pappaen sin! 9 dager igjen. Her teller vi ned!

Det tok ikke akkurat lang tid før jeg merket noe. Med en gang noen ved en tilfeldighet eller med vilje sier ordet «pappa» ser han febrilsk rundt seg, og går gjerne en stund rundt etterpå hvorpå han sier pa-pa, mens han vandrer rundt i huset. Men ingen gråting eller sutring, bare "leting" etter pappaen sin! Jeg ser så uendelig mye av Fredrik i Leo, og han har et veldig tett og sterkt bånd til pappaen sin ♥ Det er ingenting som varmer meg mer enn det gode forholdet de har, og hvordan jeg merker det så godt når de er fra hverandre.


Nå er det forresten veldig mange som har lurt på hvorfor vi ikke er med Fredrik på ferie, som han er med familien sin. Det er fordi når vi fikk spørsmål om vi ville være med av familien hans så var forholdet mellom Fredrik og meg veldig ustabilt (Det var i desember, når vi enda ikke visste helt hvor vi sto) I januar bestemte vi jo oss for å gå helt inn for å klare å få til dette sammen, og da var det visst for sent å bestille billetter for å være med - Så derfor ble det bare Fredrik som dro.Vi har i hvert fall planlagt en skikkelig familieferie til neste sommer! Da blir det Fredrik, meg, Leo og babyen som skal ut på tur - Og DET ser jeg virkelig frem til! Vår første tur sammen.



Fredrik storkoser seg i 30 grader der nede, og vi sitter her i grått og trist vær - Men vi har likevel hatt en herlig fredag sammen med familien min. Senere i kveld skulle vi prøve å få til å video-ringe, så da blir nok Leo overlykkelig ♥

Nyyyt fredagen, dere!

VI KOMMER TIL Å SAVNE DEG SÅ MYE!

Nå fikk jeg plutselig beskjed om at min snille pappa som bor i Gjøvik hadde mulighet til å hente Leo og meg her i Larvik, og å kjøre oss til Gjøvik sammen. Men, han hadde kun mulighet i morgen!

Siden Fredrik drar natt til torsdag, så takket jeg selvfølgelig ja. Jeg trodde egentlig ikke at jeg skulle dra før etter Fredrik en gang på torsdagsettermiddagen, men sånn blir det altså ikke, og jeg kjenner i hele kroppen hvor mye jeg kommer til å savne han allerede. Mulig gravidhormonene mine gjør det hakket verre!

Vi kommer garantert til å kose oss med familien min, og Leo kommer jo hvert fall til å få tilstrekkelig med oppmerksomhet og alt som er mens vi er fra hverandre disse dagene, men det stikker litt når jeg tenker på at det er 11 dager til neste gang vi ser Fredrik uansett. Vi tilbringer jo hver eneste dag sammen, så savnet kommer definitivt til å kjennes. Både hos Leo og hos meg. Det er det ingen tvil om! Noe annet ville jo vært rart.

Skulle ønske vi kunne blitt med ham, men vi vet at han får en flott tur med familien sin - Og unner han fri og en fantastisk ferie. Vi vet også hvor mye han kommer til å savne oss! ♥

Hver eneste dag ser jeg all kjærligheten mellom Fredrik og sønnen hans, og jeg gleder meg allerede på Leo sitt vegne til Fredrik kommer hjem igjen. Herregud så glad han kommer til å være for å se pappaen sin igjen! 









Nå blir det pakking og uendelig mengder familiekos frem til i morgen. Gleder meg til å dele dagene i Gjøvik med dere, det er mye babyutstyr som skal kjøpes inn og vi har noen koselige dager i vente!

Klem

JEG ELSKER DEG

Tusen takk for at du holder ut med meg, enda hvor krevende jeg kan være! Nå til sommeren er det 4 år siden vi snakket sammen for aller første gang. De 4 årene har mildt sagt vært en berg-og-dalbane av den sjeldne sort.

Jeg har mistet deg en gang, og når jeg gjorde det innså jeg noe. For når jeg mistet deg, mistet jeg ikke bare min kjæreste og samboer. Jeg mistet min største støttespiller, min største fan, og min aller beste venn. 

Jeg innrømmer gjerne at du noen ganger irriterer meg så mye at jeg får lyst til å bruke tannbørsten din som dokost. Jeg forstår nok heller ikke hvor irriterende jeg også kan være av og til. Jeg innrømmer gjerne at vårt forhold på ingen måte er perfekt. Men det trenger det heller ikke å være, for «perfekt» er ikke noe å hige etter så lenge man har det bra sammen. Så lenge man kjenner at man er lykkelig innerst inne.






Guttene våre får litt av en flott pappa å se opp til!

ENDELIG ER DAGEN HER!

Nå er det ferie, dere! Fredrik var mildt sagt fryktelig glad når han ringte meg rett etter jobb i dag - Han er veldig klar for noen dager fri med oss før han drar videre på sommerferien med familien sin. Og det skjønner jeg godt! Er så stolt av han og for hvordan han står på og gjør så godt han kan, og hvordan han har klart å prioritere utdannelsen sin samtidig som han har måtte sjonglere det med barn og samboer. Han kan virkelig ta seg en velfortjent ferie. Nå er det bare litt over ett år til han er ferdig som lærling og har fagbrev i salgsfaget, da er han ferdig med utdannelsen og skal ut i fast jobb.

Men han har virkelig måtte stå på helt siden Leo ble født. Jeg husker tredje dagen på sykehuset etter Leo hadde kommet til verden. Da fikk Fredrik streng beskjed om å måtte komme tilbake på skolen, og han endte med og måtte dra fra meg som var sengeliggende og den tre dager gamle nyfødte sønnen sin. Det var ikke særlig gøy altså. 

Men vi er glade for det nå, hans utdannelse er hvert fall snart i boks, og det er sommer! Det eneste negative akkurat nå er at Leo ikke er heeelt i slaget. Tross det smiler og ler han som bare det, leker og koser seg med lekene han fikk av mine foreldre nå tidligere denne uken. Dere skulle bare ha sett ham i dag tidlig og i går, han ville komme bort til meg for å få kos og for å gi meg nuss hele tiden. Han blir så stor gutt nå, kommuniserer med oss og forstår så mye mer ♥

Gleder meg til dagene fremover. Ha en fantastisk helg, alle sammen! ♥

DETTE PROGRAMMET SER DERE OSS PÅ TIL HØSTEN!

Jeg har fått klarsignal fra regissøren som filmet her hos oss en dag, og kan meddele at vi kommer til å være med i en episode av kjære Mamma til høsten på tv2 livsstil!

Jeg har fått med meg at programmet er ganske omdiskutert, men bestemte jeg for at jeg gjerne ville ta del i det likevel. Det er en million forskjellige måter å være en god mamma på, og det synes jeg er veldig viktig å huske på. Det følger ikke med bruksanvisning med de små når de kommer til verden eller underveis, men majoriteten av mødre gjør likevel så godt de bare kan, og det ER godt nok.

Det er heller ingen one size fits all løsning på barneoppdragelse, eller på hvordan man skal leve et (godt) familieliv. 

Selv om noen ikke gjør det akkurat på din måte eller tar valg du personlig mener er 100% rett i forhold til sin hverdag med barn (Selv om dine metoder fungerer utmerket godt for deg og dine) så betyr ikke det at vedkommende automatisk er en dårlig mamma eller gjør en dårlig jobb. 

Til høsten (Eller vinteren, jeg gir beskjed nærmere!) kommer dere til å se en helt vanlig dag i vår hverdag på tv. Eller, helt vanlig ble den ikke - Med sine 28 varmegrader var det veldig varmt for gravide meg og Leo, og det tror jeg nok dere kommer til å merke. Samtidig var det veldig uvant og rart å skulle bli filmet, og jeg ble nok aldri helt vant med det (Leo merket nok også at noe var litt annerledes). Vi filmet faktisk i omkring 8 timer, og dette skal klippes ned til omtrentlig 20 minutter som skal bli vist. Det ville jeg også bare nevne for dere :-) Men jeg tror episoden vår likevel blir veldig fin og "ekte", og er veldig spent på hvordan det blir seende ut på tvskjermen. Gruer meg litt gjør jeg også!

Kommer jeg til å få høre at jeg er ung? Garantert!

Kommer jeg til å utsette meg selv for kritiske blikk? Helt sikkert.

Kommer jeg til å få høre at Leo ikke burde sove i vår seng som han nå gjør siden han nærmer seg 15 måneder gammel? Haha, det kommer jeg nok mest sannsynlig til å få høre ja.

Å åpne hjemmet sitt for så utrolig mange mennesker og slippe dere inn på vår hverdag er jo litt skummelt. Men jeg er trygg på meg selv som mamma, jeg er god nok, og jeg vet at blant valg som ikke er 100 % etter «boka» (Feks at Leo enda sover i vår seng) så vil dere se at vi er en familie som er ekstremt glade i hverandre og den "uvanlige" hverdagen vår som tenåringsforeldre. Og det er faktisk det viktigste, spør du meg.




Klem

EN FANTASTISK DAG!

Hallo, flotte lesere!

Nå har vi kastet av oss bunad og pentøy, og er klare for en skikkelig deilig og avslappende kveld i senga med film, mat, og godt drikke. Vi er slitne, men har i gjengjeld hatt en fantastisk feiring og dag i dag, så da gjør det ikke så mye! Vi har faktisk sett babyen sparke fra utsiden av magen nå for første gang i dag i tillegg til den fine 17.mai feiringen, og det var skikkelig gøy altså ♥

Fine Leo har gått rundt med det fine Norge-flagget i dag som han har veivet med. Ble så stolt av å se det! Heldige oss som bor i dette flotte landet, og så heldig at gutten vår får vokse opp her med så mange muligheter til å leve et godt liv.


Fredrik tok et kjempekoselig 17.Mai bilde av Leo og meg istad, ute i det fine været. Det er hentet fra min instagramkonto! Følg meg gjerne, @Mammasom16 ♥

Klem!

KLARE FOR LANGHELG!

Hei, og god kveld til dere!

Her ligger vi i senga alle mann, trøtte og slitne etter både dagen og uken. Jeg ble litt bekymret tidligere i dag siden jeg har kjent litt lite liv fra babyen, men nå trenger jeg ikke å være bekymret mer! Lillegutt i magen våknet nemlig skikkelig til liv for noen minutter siden, og han ser ikke ut til å roe seg med det første heller. Det er koselig det!

Leiligheten er nyvasket og ren til helgen, og vi har handlet inn alt til både helgen og 17. Mai. Og som om det ikke var nok, så er det jammen meg langhelg også! Jeg vet om en person som i hvert fall gleder seg til å nyte finværet med familien sin på dagtid, istedenfor å jobbe innendørs: Fredrik! Jeg er så glad på hans vegne, jeg har så stor forståelse for at det blir enda litt mer kjipt å måtte jobbe innendørs når det er 20 varmegrader ute.

Nå gjenstår kun fredagsbadet til Leo i morgen (som han elsker) og siste forberedelser til den fine nasjonaldagen vår. Dette blir noen herlige dager!

Ønsker dere en fantastisk helg!

5 TING DU IKKE VISSTE...

Om oss! Nå er det en stund siden jeg har hatt et slikt innlegg her inne, så denne gangen tenkte jeg å gjøre det litt annerledes ved å dele ting dere ikke visste som er litt mer generelt!

1. Leo har en favorittbamse, og den heter pusen! Hver gang vi rekker han den skal han kose og holde den, han smelter oss helt. Pusen får også alltid smake både melk, frokost og middag av Leo - Og han putter gjerne ansiktet til pusen oppe i sin egen mat for at han skal "smake" på den! Haha, skjønningen!

2. Vi bor i et veldig gammelt hus som mest sannsynlig ble bygd i 1884! Så selv om det er helt nyoppusset innvendig, har det nok mye historie. Kjelleren vår kaller Fredrik og jeg for "morder-kjelleren" bare på tull siden den er som tatt ut av en skrekkfilm. Jeg går aldri ned dit og har ikke planer om å gjøre det heller.



3. ... Og selv om vi trives helt fantastisk godt her i leiligheten, så har det skjedd at jeg periodevis har våknet en del på natten. For det meste er det nok bare det faktum at jeg har sett ALT for mange skrekkfilmer og at jeg skremmer meg selv en del, men for noen måneder siden våknet jeg klokken tre og verandadøren sto på vidt gap ute i stuen. Men jeg er ikke husredd og kjenner at jeg er blitt så glad i leiligheten vår.

4.Vi drømmer om å få et kjæledyr! En katt, gjerne en omplassert katt som kanskje ikke fikk en så fin start på livet, slik at vi i hvert fall kan gi katten et godt liv og et godt hjem. Han har vi lyst til å kalle Lunsj! Den drømmen SKAL gå i oppfyllelse en dag.



5. Dette har nok noen av dere oppdaget allerede, men jaja: Her hjemme har vi en ganske gammeldags arbeidsfordeling. Jeg lager all maten, og står for mesteparten av det som skal gjøres her hjemme. Alt fra handling til husarbeid. Jeg liker å ha ting gjort på min måte, og da er det bedre sånn! Noen vil vel kanskje reagerer litt på det, men for oss fungerer det best slik og da kommer vi til å fortsette med det!

Klem! ♥

5 PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

Har du hatt lyst til å slå opp med kjæresten din før?

- Om jeg har hatt lyst til å gå fra Fredrik? Ja, det tror jeg nok. Det samme har sikkert han også. Men ikke sånn dønn seriøst og at jeg virkelig har ment at jeg har hatt lyst til det, bare sånn i øyeblikk hvor vi har hatt det veldig tøft sammen. Vi vil jo begge være sammen, men selvfølgelig har vi hatt stunder hvor ting har føltes umulig. Det blir litt som med en kommentar jeg fikk med en gang Leo var født her på bloggen. På den sto det "Det er vanlig å ville ha lyst til å hive ungen din ut av vinduet i dine verste, mest frustrerte øyeblikk" Forskjellen er bare at du ikke gjør det - Selvfølgelig!

Det samme gjelder egentlig med kjæresteforhold. Det er lov å bli så sint eller lei deg at du bare vil kaste vedkommende ut av vinduet, men det er OK - så lenge du ikke gjør det. Vi har for lengst skjønt at det ikke nytter å hoppe fra kjæreste til kjæreste, fordi problemer oppstår. Problemer og krangler vil oppstå på veien uansett hvilket forhold du er i, og hvis du gir opp hver gang kan du jo faktisk aldri ha et langvarig forhold.

Så for å avslutte og konkludere: Ja, jeg har hatt lyst og det har garantert han også - Men alle har svake øyeblikk og tøffe stunder i forholdene sine. "Over all" har vi det veldig bra sammen og det har kanskje skjedd et par ganger at jeg har tenkt "Nei, fy søren! NÅ er det nok" og så kommer fornuften sigende inn når man har fått roet følelsene sine litt! Jeg tenker at det er lurt å være åpen om at kjæresteforhold ikke er perfekte, man møter på utfodringer, men det gjør absolutt alle. Det handler til syvende og sist om hvordan man velger å håndtere de utfordringene som kommer.



Synes du det er rart at folk beskylder deg for å lyve om prevensjonbruk, siden du ble gravid på minipillen og p-piller?

Både ja og nei. Jeg synes det er rart i den forstand at jeg aldri har gitt noen av leserne mine grunn til å tro at jeg skulle lyve, men samtidig ser jeg jo selv at det kan være vanskelig å tro på når det skjer to ganger etter hverandre. Eller, på en måte gir det jo mening - For da tar ikke kroppen min i mot pilleprevensjon og det er jo sånn sett greit å vite til senere - Men jeg får egentlig ikke gjort annet enn å fortelle dere sannheten. Jeg har alltid vært ærlig og åpen i bloggen min, og hadde jeg slurvet med prevensjonen kan dere være trygg på at jeg hadde vært ærlig om det. Jeg står for det jeg gjør og det føler jeg at jeg har fått bevist det siste året som blogger.

Fredrik, familien, venner og jeg vet at jeg gikk på prevensjon, og når alt kommer til alt er det egentlig det som teller. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal få bevist at jeg har brukt prevensjon på andre måter - for det holder jo tydeligvis ikke å si at jeg har brukt prevensjon. Da har jo alle kritikere tydeligvis bestemt seg for at det er løgn, så det er jo ikke rart jeg føler meg litt hjelpeløs her da når både samboeren min og vi rundt oss, legen min inkludert, vet jeg snakker sant.



Er du alltid ærlig på bloggen din? Forteller du alt?

- Hvis jeg begynner å fortelle om noe på bloggen forteller jeg alltid hele sannheten, ja. Men jeg har aldri og kommer aldri til å dele absolutt alt jeg har opplevd tidligere i livet mitt og ting jeg ellers føler er for personlig. Uansett hvor mange lesere jeg ville fått for å skrive om enkelte hendelser. Det er viktig for meg å verne om privatlivet mitt, og det er selvfølgelig mye dere ikke vet om og som ikke egner seg offentlig. Men likevel er jeg alltid åpen og ærlig om det jeg skriver om her inne, og det er ekstremt viktig for meg!



Synes du helt ærlig at du fortjener plassen din på topplistene?

- Ja, det gjør jeg. Noen dager er kanskje ikke bildene mine helt perfekte og feilfrie, og andre dager kan bli så hektiske at jeg ikke rekker å poste alt jeg tenker at jeg skulle postet - Men alt i alt føler jeg at jeg er en annerledes mammablogg og at jeg fortjener plassen jeg har jobbet meg til å få. Jeg er selvfølgelig kjempe takknemlig for leserne mine som har gjort alt dette mulig for meg!


Kan du si en ting leserne dine ikke vet om deg?

- Jeg har vurdert å slutte og blogge opp til flere ganger. Seriøst vurdert det, ikke bare tenkt tanken. Bloggen er veldig krevende og ofte tenker jeg at jeg ville sluppet unna mye tyn dersom jeg la ned bloggen. Men samtidig vet jeg ikke om jeg ville klart det, og jeg har vel egentlig kommet frem til at jeg ikke er klar for å gi slipp på den enda! ♥

Det følger jo en del negativt med å ha en offentlig blogg. Men nå synes jeg fordelene veier tyngst, jeg elsker å skrive, og da kommer jeg til å fortsette helt til den dagen det ikke føles riktig mer.

God klem!

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID

Jeg skal ikke legge skjul på at Fredrik og jeg til tider har hatt det tøft i forholdet som foreldre, uten at jeg behøver å gå nærmere inn på det. Men samtidig, så er vi også ganske sikre på at hadde det ikke vært for Leo, så hadde vi nok ikke vært kjærester den dag i dag. Altså, hadde vi ikke hatt barn. Det er ikke fordi vi holder sammen ene og alene på grunn av Leo, men fordi Leo har gjort at vi har en nærmere tilknytning til hverandre, og at vi vet vi strekker oss langt fordi vi ønsker å holde sammen.

Det er vanskelig å være foreldre og ungdomskjærester på samme tid. Av og til er det lett å glemme at vi er 17 og 19 år gamle. I starten når vi fikk Leo ville vi ta alt av ansvar selv, og vi hadde ikke avlastning. Nada. Etter hvert forsto vi at det var utrolig viktig for at vi fortsatt skulle føle at vi var kjærester, og at vi skulle se på hverandre som oss to av og til også, og ikke bare som "mamma" og "pappa". Vi har ikke mer avlastning enn andre godt voksne foreldre nå, men når vi har det utnytter vi tiden med å se film, serier, lage en god middag sammen, og andre kjæreste-ting som gjør at vi føler at vi er kjærester også.

Og da føler vi oss bare som to vanlige tenåringer. Bare at vi har en herlig liten sønn som kommer hjem til oss litt senere ♥

JEG ER SÅ GLAD ALT LØSTE SEG!

For bare noen måneder siden så det ut til at jeg måtte flytte vekk fra livet jeg kjenner nå, og at forholdet til den som betyr aller mest for meg var over for godt. 

Det så ut til at det var en stor, fatal endring som skulle skje i livet mitt. Jeg skulle bli alenemor. Det jeg hadde blitt fortalt hele tiden at garantert kom til å skje meg, det skulle plutselig skje. På ekte.

Jeg skal ikke nekte for det, for jeg var knust. Fredrik og jeg har aldri snakket så mye som vi gjorde i perioden etterpå. 

Etterhvert, etter mange vonde uker, dager, til og med måneder - så det ut til at ting skulle løse seg. Sakte men sikkert. Det var opp og ned, men vi fant ut omkring nyttår at vi var alt for glade i hverandre. Det var på ingen måte slik at vi våknet opp en dag og plutselig innså det, men det skjedde gradvis. Vi skjønte at det var ikke rett allikevel å gå fra hverandre. Det var faktisk ikke i nærheten av rett lenger, for noen av oss.

Det høres kanskje skikkelig kleint og klisje ut, men noen gang skjønner man ikke hva man har før man mister det. Noen ganger må man kanskje være på et skikkelig mørkt og jævlig sted for å klare å se lyset. Jeg tror vi forsto da hvor avhengig vi var (er) av hverandre og hvor mye glede vi hadde i hverandre og sønnen vår. Tross krangling om oppvask, husarbeid, og slitsomme våkenetter.  

Tross grums i fortiden og feiltrinn. 

Fredrik var ikke klar for at jeg delte dette med dere så tidlig enda, og for å være helt ærlig er jeg veldig glad for at han ikke var det. For at vi fikk denne tiden til å løse opp absolutt alt og for å bli fullstendig sikre på at å satse på en fremtid sammen var så nært 100% riktig som det kunne bli.

Vår største glede.
 

Selvfølgelig kan forholdet vårt ta slutt igjen en gang. Det er ikke akkurat til å stikke under en stol. Ting kan alltid skje uforutsett, det er en del av livet. Men jeg kommer ikke til å sitte å tenke "Hva hvis" eller "hva om" resten av svangerskapet. Eller resten av fremtiden eller, for så vidt. Jeg vil ikke tenke slik. Skal jeg alltid bekymre meg og være urolig for at det kan bli slutt - istedenfor å faktisk nyte at det ikke er det?

Det blir som det blir, fremtiden blir som den blir, og akkurat nå føles det så forbanna rett.

En liten nyhet

Hei alle sammen!


Tenkte bare å dele denne lille nyheten med dere for å unngå spørsmål og spekulasjoner :-) I dag har Fredrik og jeg valgt å gå ut med at vi er kjærester igjen. Det har vært stille på denne fronten en god stund, og det med god grunn. De siste 6 månedene siden bruddet har vært noen av de tøffeste månedene i livet mitt, og jeg er evig takknemlig for at alt har ordnet seg og for at Fredrik og jeg kom oss ut av alt sammen, med hverandre i behold.

Jeg har opplevd mye motstand etter jeg i starten var åpen om bruddet, men som dere vet lar jeg meg ikke knekke så lett. Selv om det ikke akkurat har vært veldig oppløftende å lese stygge spekulasjoner om at dette har vært et PR stunt. Det har vært skikkelig vondt for meg, og det at noen bare i det hele kan vurdere å tenke at dette har vært et PR stunt gjør meg direkte uvel og kvalm. Da skulle dere ha vært her i tøffe stunder og sett meg inn i øynene når jeg har grått. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av de som har hørt hele historien rundt bruddet at de tror vi er et fåtall som kom oss gjennom dette sammen. Jeg kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt nå er bedre enn tidligere. Vi kommuniserer på en helt annen måte, vi er mer åpne enn tidligere og har lært mye om hverandre og hvordan vi bør håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Og vi har måtte lære det på den harde måten. Vi har jobbet beinhardt for å få dette til å gå, og endelig kan jeg dele nyheten: Fredrik og jeg er kjærester. Og vi håper for Guds skyld at det forblir slik i lang, lang tid fremover. 

For det fortjener vi nå ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FREDRIK OG MEG

1. Selv om vi oftest kaller Leo for ja, Leo! - Så pleier vi faktisk stort sett også å kalle ham Leogull. "Har Leogull sovnet nå?" Eller "Se så flink Leogull er nå!" går det mye i. Haha!

2. Fredrik og jeg har kjent hverandre i mange år. Og ja, jeg sier mange - fordi jeg ikke er så gammel selv. Vi begynte smått å bli kjent i 2012, og det er jo 4 år siden nå. Så fort tiden har gått! Når jeg "bare" er 17 år så blir det jo en stor andel av livet mitt, sånn egentlig. Men hadde jeg vært 40 hadde det naturligvis ikke vært like lenge for meg, siden 4 år da ville vært en del kortere tid i forhold til hvor lenge jeg selv hadde levd.

3. Fredrik er egentlig ganske sjenert av seg, mot mennesker han ikke har møtt. En motsetning fra meg, altså. Hehe! Kan være noe av grunnen til hvorfor han synes det er så skummelt å skrive på bloggen, og helst vil at jeg skal se over ti tusen ganger for at han skal være forsikret om at han ikke har skrevet noe "Galt"

4. Vi har veldig mye humor i hverdagen vår. Vi ler sammen til vi gråter og det mest fantastiske er når vi kan le lenge sammen med Leo i tillegg. Da føler jeg bare at jeg har vunnet i livets lotteri, og det har jeg nok også.

5. Vi er utrolig glade for at vi ikke flyttet fra hverandre i høst når alt gikk galt. Selv om det har krevd ekstremt mye av oss har vi lært mye om hverandre, om kommunikasjon, og hvordan vi skal håndtere diverse situasjoner som kan oppstå i fremtiden. Jeg skriver fremtiden fordi jeg håper og tror at vi har en fin fremtid sammen i møte, men man vet jo aldri! Livet har ingen garantier, men vi skal gjøre alt vi kan for å ha familien vår samlet i fremtiden. Jeg er stolt av oss.

Lagde like gjerne et slikt innlegg om Fredrik og meg denne gangen, dere liker jo disse innleggene så godt ser jeg! God klem!

VERDENS BESTE

Heihei!

Klarer selvfølgelig ikke å dy meg ved å blogge litt i dag... Blir helt avhengig av å oppdatere, men siden jeg har sovet en del nå de siste timene føles det OK å skrive litt igjen. Verdens beste Fredrik tok seg bryet med å oppdatere dere i dag, og jeg ble så glad. Han vet hvor mye bloggen betyr for meg og jeg er så glad for at han hjelper meg når jeg er litt i knipe.

Vi har spist pizza fra dominos i dag. Den smakte egentlig bare papp og salsa, så det ble definitivt siste gang. Etter hvert fikk jeg så lyst på creme brulee at jeg løp på Statoil for å kjøpe en pakke med iskrem som smakte det, og Fredrik synes ikke akkurat at det var en dårlig ting - han er nemlig ekstremt glad i iskrem. Herregud, det er farlig å bo så nærme Statoil altså! Når vi bodde på hybelen for snart to år siden var nærmeste nabo matbutikken Meny, så der gikk det et par kroner om dagen.. For å si det sånn.

Uansett, jeg tenkte å dele en del bilder med dere som jeg ikke har vist tidligere! Har så mye på telefonen min nå at det er helt spekkfullt, og tenkte dessuten at det var koselig å dele litt bilder med dere nå. Jeg føler meg så heldig som har verdens beste familie som støttespiller hele veien. 




God kveld!

KOS MED PAPPA ♥

Nå er vi på bedringens vei... Haha, nei, hvem er det jeg prøver å lure her! 

Men vi gjør det aller beste ut av det og prøver å se på det positive, for det er alltid noe positivt uansett hvor mørkt ting ser ut (Ikke at det at vi er syke er så innmari mørkt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Så Leo har fått masse pappatid i dag, og Fredrik elsker jo å være hjemme og tilbringe ekstra kosetid med Leo. Det samme gjør åpenbart Leo! Han ler og koser seg sånn sammen med pappaen sin, og det gleder meg. Har tross omstendighetene faktisk vært en veldig god dag. Uansett om vi er syke eller ikke, så er vi overhodet ikke vant til å tilbringe tiden på dagen sammen som en familie, og det har vært supert! 







Når jeg ser Leo ligge trygt og godt å sove på pappaen sin sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de babyene der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang "Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit"

Jeg kunne ikke vært mer enig.

 

 

VET IKKE HVA JEG SKAL SI.

Jeg sitter og slapper av. Det er sent. Jeg er sliten etter en lang dag med en del trening og alt annet som hører med å være hjemmeværende mamma. Jeg tenker på alt fra hva vi skal ha til middag i morgen, til om jeg egentlig har vasket den genseren som Fredrik spurte om jeg hadde, og som jeg helt påståelig sa at jeg definitivt hadde gjort. Jeg tenker på at jeg egentlig skulle gjort både det ene og det andre, men prøver å ikke la det stresse meg når det likevel er så sent uansett at jeg kan ta det i morgen. Det hjelper selvfølgelig ikke på stress-følselsen av at jeg skulle gjort det for lenge siden - men litt hjelper det. Litt.

Jeg legger meg ned og scroller på facebook. Ser alle som er så glade og lykkelige, og kjenner litt på følelsen av dårlig samvittighet fordi jeg ikke er kjempe-super-lykkelig hele tiden. Jeg vurderer et sekund å gå i seng, - rett før jeg kommer på at jeg ikke kan det, Leo er jo våken og Fredrik skal på jobb i morgen og kan i hvert fall ikke ha ansvar for han da. Jeg tenker igjen på klesvasken jeg skulle ha hengt opp to timer tidligere, og kommer på at jeg ikke har funnet igjen favorittleken til Leo. Den jævla samvittigheten, ass.

 

 

I enden av rommet hører jeg "Skal vi vinke til mamma?" i typen hviske-stemme, trolig har noen visse glemt at jeg hører fryktelig godt. Jeg snur meg mot enden av rommet og der sitter de og vinker til meg. Leo inkludert.

Det er plutselig ikke så jævlig å ikke ha hengt opp den klesvasken lenger, for å si det sånn.

EN STOR DAG!



















Gratulerer så masse med dagen din, Fredrik!

Herregud, nå er du 19 år og dagen jeg møtte deg var du 16. Første gangen jeg snakket med deg var du også 15, om jeg husker riktig. Utrolig morsomt å tenke tilbake på. 

Jeg er veldig glad for at jeg har møtt deg og at jeg har deg i livet ditt! Vi har vært gjennom fryktelig mye sammen, og jeg er veldig glad for at akkurat du er pappaen til barnet mitt. Er veldig stolt av deg og hvordan du har modnet siden vi fikk Leo sammen i mars. 

Det er litt vanskelig å skrive helt åpent her til deg når jeg vet hvor mange andre som leser dette, men vit at jeg er veldig glad i deg og at Leo kommer til å være verdens stolteste gutt når han vokser opp og ser hvilken jobb du har gjort. Alle kompisene dine, vennene dine, og familien din er også kjempestolte av deg - det er jeg helt sikker på.

Så gratulerer så masse! Håper du koser deg utrolig mye og vi skal gjøre alt vi kan for at du får en strålende dag her hos oss.

Det blir spennende og se hva som skjer fremover når vi skal bo sammen, og mitt eneste ønske er egentlig at vi begge har det kjempefint. 

Klem fra Leo og Jessica ♥

GRATULERER MED FARSDAGEN!

I dag har Leo og jeg ordnet til farsdagen for Fredrik! Vi lagde sjokolademelk, halvveis engelsk frokost med egg, bacon og tomatbønner, og hadde kjøpt inn verdens kuleste kort med tilhørende gave. Alt ble selvfølgelig servert på senga! Fredrik ble kjempe fornøyd!











Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa. Du kan ha biologiske barn men likevel ikke stille opp, og da er du ingen pappa i mine øyne. En pappa stiller opp og er der for barna sine for alltid! Jeg blir litt irritert når jeg ser flere feire farsdagen som aldri før for fedre som stakk av når barnemoren ble gravid. Nei, nei, nei... Hva med å feire de som faktisk gjør en utmerket jobb med barna, og ikke bare av den ene grunnen at de har gjort noen gravide?

En god pappa er det beste forbilde en sønn kan ha! Gratulerer til alle flotte fedre der ute! ♥

JA, DET ER SLUTT.

Akkurat nå lever jeg i et mareritt. Jeg har gått hele dagen og ventet på at jeg skulle våkne, men jeg våkner ikke.

Det kom like brått meg på som det kom på dere, og det håper jeg dere forstår. Det er også grenser for hva jeg alene kan gjøre i et forhold hvor det er to personer.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er i sjokk. Så i sjokk at smerten nesten ikke er der, og jeg kan ikke helt forstå at det faktisk er slutt. Jeg tror ikke på det, jeg vil ikke tro på det.

Dette var gutten for meg. Så sikker var jeg, at jeg fikk barn med ham. Det er vondt at livet kan forandre seg så brått på kun få sekunder.

Vi er gode venner. Vi står sammen og er enige. Leo kommer først, og det kommer han alltid til å gjøre. Hvis jeg gråter vet jeg at jeg kan gå bort å klemme Fredrik. Og han vet at han kan gjøre det samme med meg. Det er ingen sure miner, bare mye sorg.

 

Tro det eller ei, men det å oppleve et så vondt nederlag hjelper meg å forstå hva livet faktisk handler om, og hva som virkelig betyr noe.

Før verden raser litt sammen igjen, og jeg nok en gang får bekreftet at den jævligste smerten du kan kjenne, er den du ikke ser.

NEI, DET ER IKKE SLUTT













Nå var det virkelig på tide at dere fikk se litt til Fredrik her igjen på bloggen!

I skrivende stund er det fem dager siden sist jeg postet bilder av eller med Fredrik her på bloggen, men enda det bildet var et gammelt ett jeg fant på minnekortet mitt. Med en gang Fredrik ikke er på bloggen på noen dager spekulerer folk i om at det er blitt slutt, og skriver gjerne "hva var det jeg sa" til meg på facebook med fullt navn og flere spydige utsagn. 

Men det er ikke slutt, selvfølgelig ikke! Han har bare mye å gjøre på jobben sin, og han er sliten når han kommer hjem. Han står virkelig på, og selv om han er sliten så bruker han alt av resterende energi og krefter på å leke og kose med sønnen vår, og da vil jeg ikke akkurat mase om bilder til bloggen - selv om det selvfølgelig hadde vært fint.

Så nå setter jeg en stopper på disse spekulasjonene som tikker inn innboksen min og som jeg ser andre steder. Jeg forstår godt at folk er nysgjerrige, så da var det like greit at jeg skrev litt om det her. Han sitter for øyeblikket og prøver å få Leo til å si "pappa", faktisk! ♥

Dessuten så ville jeg legge til en liten alvorsprat.

Jeg vet at det er mange som leser bloggen min for å lete etter mangler, skrive stygge ting om meg og min familie, og det skal alle som vil få lov til. For hvis du virkelig vil det, så skal ingen stoppe deg. Verken jeg eller et stengt kommentarfelt.

Jeg vet at det er mange som nærmest sitter og venter på at det skal bli slutt, slik at de kan skrive "Hva var det jeg sa!!" eller "Haha, alenemor du også ja.." 

Men det er litt å tenke over hva slags person man er som tenker slikt om andre, og andre fremmede menneskers forhold. Hva skjedde med å ønske andre det godt? Hvorfor fryder man seg over at andre har det vondt? For man har det jo vondt om man gjør det slutt med samboeren sin og det er barn inne i bildet. Det er jo faktisk bare trist.

Det er litt å tenke over hvilket menneske man ønsker å være også. Vil du være det mennesket som fryder seg over at det går dårlig for andre? Eller vil du være det mennesket som gjerne sender støtte? 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at det kommer til å bli slutt, ei heller fordi jeg vil gjøre det slutt i fremtiden - men fordi det er litt å tenke over. Nei, det er ikke slutt, og du kan skrive hundre ganger i kommentarfeltet at det kommer til å bli slutt innen jul - for selv om du gjør det så påvirker ikke det oss eller forholdet. Det påvirker faktisk bare kommentarfeltet.

Håper lørdagen har vært flott for dere. Klem fra oss ♥

ET LITE ØNSKE





Leo eelsker dyr! Han koser seg sånn og er veldig nysgjerrig på dem. Når vi var hjemme hos foreldrene mine i Gjøvik for eksempel, han strakte de små hendene sine ut til katteungene og ble kjempeglad. Det samme gjorde han med hunden til tanta mi som dere ser på bildene ♥

Så hjelper det ikke akkurat på at Fredrik gjerne vil at vi skal skaffe oss hund! Men det ansvaret har jeg ikke sjans i havet til å ta akkurat nå, så vi får se når vi blir eldre. Man må ikke glemme at det faktisk er et veldig stort ansvar det også, og at man ikke burde skaffe seg dyr og barn i hytt og pine hvis man ikke har muligheten til å følge dem skikkelig opp. Jeg mener selvfølgelig ikke at det å ha et dyr og det å ha et barn er samme sak, men dere skjønner sikkert hva jeg mener :-)

For jeg vil jo veldig gjerne at Leo skal vokse opp med dyr, jeg gjorde det selv og det var veldig koselig. Det er jo veldig mye selskap i dem!  Så enn så lenge kan vi besøke foreldrene mine og tanta mi, og så må vi selvfølgelig på masse dyreparker til sommeren igjen! Tenker det blir supert for lille Leo!

Håper torsdagen deres har vært herlig! Jeg ligger rett ut med feber så Leo er hos farmoren sin i et par timer så jeg kan lade opp litt til helgen. Stor klem!

 

JEG SKAL BARE...

"Okei, da ser jeg etter Leo og så rydder du!" Fredrik så bort på meg med Leo smilende i armene sine.

"Ja. Jeg skal bare, eh. Se på nye møbler til leiligheten!"

Fredrik så på meg med blikket. Det blikket.

"Jeg skal det! Jeg lover."

"Okei da. Men begynn etter det da!"

"Ja, jeg skal det!" svarer jeg, smålig irritert.

 Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.

"Jessica? Hva skjedde med ryddingen?"

"Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!"

 


Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.

Plutselig hører jeg noen bak meg. "Så den ryddingen.. Den-"

"I morgen, Fredrik. I morgen."

BARE OSS TRE





Åh, det er så koselig å spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vært viktig for meg å ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det. Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi får gjort det slik. Jeg er sikker på at Leo kommer til å sette pris på det på samme måte som jeg når han også blir større og forstår mer.

Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men nå begynner han også å få en god del grøt inn i hverdagsmåltidene hans. Hittil har det gått mest i grøt og noen dager litt fruktpurè til «dessert» Han er veldig glad i grøt og synes det er helt topp, så han får det vanligvis to ganger om dagen nå. Vi har brukt grøten fra HIPP, men også kjøpt inn litt fra Nestlè.

Som dere vet startet jeg ganske sent med å introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg så Leo la på seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere.  Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 måneders alder så er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

I samråd med helsesøster har vi også valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til å få smake så mye god mat i løpet av livet sitt at vi må ikke kjøre på med absolutt alt han kan spise nå som han har blitt 6 måneder. Dermed har jeg ikke begynt med å lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjøre det, for det er jo det beste.

Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen på det samme! Akkurat nå skal Leo ta en liten lur, og så skal vi ut og trille litt! Gleder meg ♥

Håper dere har en fin dag!

EN STOR DAG!

Ikke nok med at Leo er hele 6 måneder i dag, men i dag er også dagen hvor Fredrik og jeg har vært sammen i nøyaktig to år! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne måneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var måneden vi hadde vært sammen så lenge, og innlegget kan dere lese HER!

Dagen vår startet klokken halv åtte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjør alltid morgenene så mye bedre for meg. Vi lekte litt før moren min kom etter noen timer! Tiden fløy, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, så måtte moren min dra hjemover til Gjøvik igjen!







Når vi var ute en tur møtte vi dessuten på en skjønn liten jente som var akkurat dobbelt så gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri før! Jeg må treffe flere små med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg når han er i nærheten av noen.

Så nå i kveld tilbød jeg Fredrik å lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og håper dere har det like fint som meg ♥ Og så blir det selvfølgelig ekstra kos når Leo kommer tilbake senere i kveld!

- Følg meg forresten på Facebook ved å klikke HER!

VI SAVNER DEG

I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det føles rart og ikke tilbringe den med Fredrik også, og vi savner ham selvfølgelig veldig masse. 

Husker dere pause-innlegget mitt? Mange trodde at ting var på vei til gå down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjør det åpenbart ikke! Men det er så mange som tror det bare man innrømmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjæresteforhold, og ikke minst at det er nødvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne på følelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger å være med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi får litt tid til å tilbringe tid med venner på hver vår kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er dødsviktig for oss!

Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, så ringes vi hver dag. Vi sender også meldinger, og dessuten får Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen også, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra øre til øre. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.

Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 små dager igjen før vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker på at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjør ♥ 


 

- Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i årets prisutdeling for bloggere enda, og du føler at jeg fortjener å bli nominert, kan du gjøre dette ved å klikke HER! Bloggnavnet mitt er "Mamma som 16" og bloggadressen er selvsagt mammasom16.blogg.no :-)

Stor fredagsklem

TAKK FOR ALT...

Når Leo fyller 6 måneder denne måneden, så har Fredrik og jeg vært sammen i 2 år.

2 år. Det er lang tid det. Det er over to svangerskap. 730 dager, for å være nøyaktig.

- Sommeren 2013 



- Januar 2015

Jeg liker ikke å være klissete, så derfor skal jeg prøve å la være. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal være så himla romantisk hele tiden, og det tror jeg er mye av grunnen til at vi fungerer sammen i hverdagen. Du foretrekker heller av vi sitter i sofaen og spiser hver vår pizza mens vi spiller GTA, enn at vi drar alene på en romantisk restaurant med roseblader over alt, vin, og hele sulamitten, og det er noe av det jeg liker veldig godt med deg. Bare det å finne noe man setter ekstra stor pris på i hverdagen.

Jeg forventer ikke at vi skal få masse alenetid med en sønn på snart 6 måneder, og jeg forventer ikke at vi skal ha masse tid til å pleie forholdet i løpet av en dag.

Dermed blir jeg heller ikke skuffet om det ikke skjer, og jeg blir positivt overrasket om det faktisk skal vise seg en dag at vi har tid. Vinn vinn - situasjon, spør du meg.

 

Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den. Og jeg trodde heller aldri at når jeg begynte å snakke med deg på facebook i slutten av 2012, at vi noen år senere skulle bo sammen og i tillegg ha barn sammen!

Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, og det at jeg tar all plassen i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten. Takk.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, før man lærer å elske seg selv. Men jeg elsker kun meg selv med deg.

Takk for alt hittil. Håper vi får mange fine år i fremtiden sammen!

VI TRENGER EN PAUSE

I morgen drar jeg til Gjøvik. Alene. Uten Fredrik, og uten Leo.

Jeg tror det kommer til å føles ganske rart. Jeg har ikke reist alene på.. Ja, Gud vet hvor lenge! Jeg føler meg naken bare jeg forlater leiligheten vår uten barnevogn, stellebag, og gulpekluter.

Fredrik og jeg trenger pauser fra hverandre. Ikke fordi forholdet vårt går dårlig, men fordi vi trenger tid fra hverandre. Det funker ikke å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen. Min erfaring er at man fort blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen, hvis man har vært sammen fra tidlig alder. Og det siste jeg vil er å gå lei mannen jeg forhåpentligvis skal leve resten av livet mitt sammen med.

Dessuten tror jeg det er sunt å savne hverandre av og til. Jeg tror det er bra for forholdet.

Det er uansett ingen alvorlige greier. Ingenting som har skjedd, og ingenting som har forandret seg. Jeg blir heller ikke borte lenge, med tanke på den lille skatten som ikke kan eller burde være borte lenge fra mammaen sin i det hele tatt.



Før vi fikk Leo og flyttet sammen hadde jo vi et avstandsforhold. Det positive med det er jo at man sjeldent blir lei av hverandre, ettersom man ikke ser hverandre like ofte som par i "vanlige" forhold. Klart var det tøft. Men ettersom det var tøft for oss begge, så visste jeg jo også at siden Fredrik åpenbart også satset på dette til tross for avstanden, så var han noe og satse på han også.

Vi kjente aldri på den følelsen når vi bodde 4 timer unna hverandre. Lei av hverandre? "Aldri i verden! Går det an?"

Og vi er fortsatt ikke lei av hverandre. Forholdet vårt har vist seg å tåle mye mer enn hva mange har trodd. Inkludert oss selv.

Nettopp derfor, så føler jeg det er riktig å gjøre det jeg kan for at det skal fortsette slik. For meg, for han, og aller viktigst; for Leo

NÅR MAN BLIR ÉN TIL..

Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.

Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.

Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.

For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?

For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!

Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.

Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.

Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.

 







Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.

Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.

Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.

God helg til dere!

HVORDAN KLARER VI OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om vår økonomi i kommentarfeltet, og jeg forstår veldig godt at det er mange som lurer på hva jeg tjener på bloggen, ettersom det ikke akkurat er en vanlig jobb. Jeg føler økonomi er en privatsak, men jeg kommer allikevel til å skrive litt om det uten å dele for mye.

Jeg tjener godt på bloggen, og det har jeg ikke tenkt til å skjule. Jeg startet som jeg har tidligere skrevet aldri opp bloggen med intensjoner om å tjene penger. Men det fulgte etter hvert som skrivingen min og bloggen utviklet seg, og nå er jo dette min jobb og inntekt. Det er dessverre veldig mange som trekker konklusjoner uten å vite helt hva de snakker om, og etter at jeg ble toppblogger har jeg lagt veldig godt merke til det. Jeg ser stadig vekk andre blogginnlegg hvor det blir skrevet indirekte om min blogg og at livet vi lever avhenger av bloggen min økonomisk. Det stemmer ikke helt.

Joda, det jeg tjener på bloggen hjelper betraktelig på økonomien vår, det er helt sikkert. Men det betyr ikke at hvis den en gang tar slutt så må vi flytte og ha forferdelig dårlig råd. Vi kan fint bo her vi bor nå om bloggen en dag skulle ta slutt, men da blir vi selvsagt nødt til å prioritere litt annerledes på enkelte områder.



Jeg mottar fortsatt ikke penger fra NAV, selv om det ofte er noen som påstår dette i kommentarfeltet. Det er ingenting galt i å motta penger fra NAV, og jeg synes vi skal sette pris på at vi som en velferdsstat har mulighet til å hjelpe de som er vanskelig stilt økonomisk. Jeg betaler også skatt, noe jeg ikke gjorde tidligere da jeg ikke hadde bloggen, og da fikk jeg ofte høre at jeg «snyltet på staten». Det gjør jeg altså ikke. Det gjør heller ikke aleneforeldre som faktisk trenger penger til seg og sitt barn. Det er på tide å slutte å anklage unge foreldre eller aleneforeldre for og «snylte på staten» når det eneste de gjør er å motta støtte for å kunne klare skolegang og hverdagen i seg selv. Vi må huske på at vi ikke er en velferdsstat uten grunn.

Jeg vet at vi er bedre stilt enn veldig mange andre unge foreldre, og vi setter veldig stor pris på at vi er det. Vi har god nok økonomi i massevis til å ta vare på et barn og oss selv i tillegg, og det tar vi ikke for gitt. Jeg vet jo godt  at det ikke er vanlig å ha veldig god råd når man er foreldre veldig unge, og jeg ønsker ikke å mislede noen ved å late som at det er vanlig, for det er det ikke. Men vi er heldige, og det synes jeg er viktig å understreke! 

FAMILIEN MIN!

Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie. 

Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går.  For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!

 

Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme. 

Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥

GJESTEINNLEGG: TING DU IKKE VISSTE!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

I dag tenkte jeg å ta over bloggen litt for å dele litt av det dere ikke vet om meg, Leo og Jessica. 

1. Jessica og jeg er veldig forskjellige. Nesten rart at vi er sammen når jeg tenker meg om. Vi er helt motsatt av hverandre. Jeg elsker fotball, hun hater det. Hun elsker shopping mens jeg kan ikke fordra det det. Musikksmaken våres er totalt forskjellig. Hun vil alltid ut og finne på noe, mens jeg heller vill slappe av hjemme!

2. Jeg er veldig naiv og konfliktsky. Hater å krangle! Og tror alltid det beste om andre. 

3. På ca alle bilder Jessica legger ut, ser det ryddig og ser ganske fint ut. Men egentlig er hun en rotekopp fra en annen verden. Aner ikke hvor hun har det fra. 



4. Leo elsker tv. Når vi sitter i stua så vil han alltid følge med på det som foregår på tv. nesten litt skremmende hvor opphengt han blir. spesielt når han ler av det som virker helt upassende for en 4 måneder gammel baby å le av. (Vi setter han aldri til å se på tv altså, men det hender han får blikk på tven når vi sitter med ham på fanget)

5. Jessica har helt kjøpedilla. Hun kjøper ting i hytt og pine og tenker ikke på at plassen blir mindre. "jeg går en liten tur på coop extra" så kommer hun hjem med poser stappa med hår produkter, klær, smykker og sko. Ting jeg vet hun ALDRI kommer til å bruke to ganger tar min plass i skapet, hahaha!

6. Leo er veldig utålmodig. Han vil at ting skal skje på sekundet, og har ikke et sekund å miste!

7. Jeg er 1.86 høy og Jessica er 1.60. Leo kommer nok til å vokse og bli mye høyere enn mammaen sin!



8. Leo elsker at vi lager grimaser, rare lyder og mørke stemmer.Da ler han skikkelig lenge!

9. Jessica er veldig flink til å snakke for seg og elsker å diskutere, det har dere kanskje fått med dere da.

10. Jeg elsker pizza og annen junk--food. Blir ekstra glad når Jessica er litt sliten og ikke orker å lage ordentlig middag, haha.

JEG ER IKKE KLAR!

"Tenk at om fem dager så er han 4 måneder gammel?" Jeg ser bort på Fredrik med store øyne.

"Ja, og før du vet ord av det er han 16 og har kjæreste" Ler Fredrik

Det er ikke første gangen jeg har hørt det, at årene og månedene bare renner fra deg og du plutselig sitter igjen med en halvvoksen 14 åring ved middagsbordet. Veldig rart, spør du meg. Jeg er ikke klar for at Leo skal bli stor, jeg har jo akkurat innsett at han endelig er her etter 9 lange måneder?!



Alle vi møter sier at han er blitt en så stor gutt, og det er jeg jo enig i, han er jo faktisk blitt stor! Han er knappe 4 måneder og jeg vil tippe han veier 8 kilo nå straks. Han har veldig snart vokst ut av 62 i klær! Men allikevel.. For meg er han jo lille Leo, og da er det så fryktelig rart å tenke på at han en dag vil være voksen. En voksen mann, faktisk. Herregud, så utenkelig? 

Jaja, jeg kan jo bare håpe at årene går tregt og at Fredrik plutselig vil ha en lillesøster om noen år, så jeg får oppleve alt om igjen..♥

PAPPAS REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN

"Jessica er hvadasadu?" Pappa står på kjøkkenet med mamma hjemme i Gjøvik, lettere sjokkert.

"Gravid, ja" Svarer mamma 

"Hæ?" Pappa hører ikke, helt ærlig tror jeg ikke han ville høre.

Stakkar, stakkar pappa. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på at jeg skulle stått der og sett ansiktsutrykket hans. Eller, kanskje ikke?.. Haha!

Selv var jeg ikke tilstede, for jeg klarte ikke fortelle det til han. Jeg visste at han ville bli skuffet, jeg vet hvor viktig utdanningen min er for han, og jeg visste hva han kom til å si. Men mamma og jeg kunne jo ikke akkurat holde det hemmelig for han heller.

Jeg vet du kanskje tror at psykologi-studiene røk pappa, men hey, jeg er enda ung!! De skal bli ferdige, og spesielt fordi du kanskje ikke helt forventer det etter at jeg fikk Leo! Men mest fordi jeg vil oppnå det selv. Og fordi jeg klarer det jeg vil.



Han er selvsagt veldig glad i Leo, og han liker veldig godt å tilbringe tid med ham! Man tilvennes selvsagt situasjonen, han kom med sin mening, og mer enn det får man ikke gjort som forelder. Det viktigste er ikke hva man sa for et år siden, men hva man sier i dag.

ENDELIG GJENFORENT!

Hei dere! 

Nå er vi hos foreldrene mine og Leo koser seg med tantene sine og bestemoren sin. Endelig får de se hverandre! Søsteren min synes det var så stort å bli tante, og de vil selvsagt tilbringe så mye tid som de kan med ham før de i slutten av juli drar hjemover til Gjøvik igjen. Søsteren min drar litt opp og ned herfra og til Gjøvik fordi hun driver sin egen neglsalong, så hun kjører gjerne 4 timer fra Gjøvik og hit for å se den lille nevøen hennes!






Ellers er Leo i veldig godhumør i dag! Han ler, smiler og koser seg som bare det. Jeg føler meg så heldig som har denne lille mannen i livet mitt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik!

TO TETTE?

Ettersom jeg ikke akkurat legger skjul på at jeg veldig gjerne vil ha en til her på bloggen, er det heller ikke mangel på spørsmål fra dere. Mange lurer på hvor mange år vi vil ha i mellom dem, og om hva som skjer hvis jeg blir gravid nå, i og med at jeg tidligere også er blitt gravid på prevensjon.

Jeg synes det er vanskelig å svare ordentlig utfyllende på dette, men skal jeg svare med hjertet vil jeg gjerne ha en til om ikke så lenge. Skal jeg svare med hjernen vet jeg at jeg burde vente, og at det ikke vil bli aktuelt på en god, god stund.

Og det er ikke det, jeg vet at vi har penger til en til. Jeg vet også at vi vil få rom til en til, og at vi ville ha taklet det. Men det handler egentlig mest om at vi vil ha hovedfokus på Leo noen år til. Fredrik mener at det "perfekte" mellomrommet mellom to søsken er 3 år, men jeg vet ikke. Det hadde egentlig ikke hatt så mye å si for meg.

På en måte tenker jeg at når jeg allerede er i gang, hvorfor ikke fortsette? Men fornuften har jeg alltid i bakhodet, jeg bør vente. Så da venter vi.

Noen dager tror jeg Fredrik faktisk ikke vil ha flere, men innerst inne tror jeg at når Leo er større (Og Fredrik har fortrengt svangerskapet og klagingen min) så vil han kanskje ha en til allikevel. Jeg vet hvert fall at livet mitt ville føles helt meningsløst uten barn, og da er det ikke nok med "bare" én!

Jeg kommer nok ikke til å prøve å bli gravid, men man vet jo aldri hva som skjuler seg bak neste sving ♥

FØLG MED!

Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.





Noen av mine siste øyeblikk på Iphonen min!


Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår  ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si... ♥

Ha en flott torsdag!

VERDENS BESTE PAPPA

 

Jeg er bare så fryktelig glad. Fryktelig glad fordi jeg fant en så fantastisk pappa til barnet mitt!

Jeg vet at dere ser her på bloggen hvor flink han er, men jeg vet også at dere ikke ser alt. Leo er så glad i pappaen sin. Man kan se at hele ansiktet hans lyser opp hver gang Fredrik snakker til han, og Leo ler aldri så godt som når Fredrik får han til å le. Det er så utrolig fint å se på!

Jeg skal være ærlig med dere. Jeg trodde alltid at Fredrik kom til å bli en kjempeflink pappa, men en så god? Nei, det hadde jeg definitivt ikke sett for meg. Man ser på hele Fredrik at han ville gjort alt i hele verden for at Leo skal ha det best mulig. Og det gjør han også.

Jeg tror faktisk ikke jeg er den eneste som har fått en så fin pappa til barnet mitt heller, skal jeg være helt ærlig. Alle de jeg kjenner på min alder som er gravide, er sammen med barnefar. Og alle, unntatt ei, som har fått baby på min alder, er også sammen med barnefar.

Jeg mener ikke at man skal regne med at pappaen til barnet ditt er der uansett om du skulle bli gravid i ung alder, men det er så fint å se at det faktisk ikke trenger å bli sånn at faren stikker av.

Jeg vet at statistikken viser noe annet, og jeg vet godt at sannsynligheten for at faren blir igjen når man blir gravid som 16-åring ikke er særlig stor. Men det at det faktisk skjer, det synes jeg er veldig fint. Kanskje gir det oss en god bekreftelse på at mange liker å høre om det negative, for det er det som oftest er mest underholdende for oss? Ikke vet jeg. Jeg må innrømme at jeg sjelden hører om 16, 17, eller 18 åringer som har barn og som er sammen med barnefar, kontra 16, 17 eller 18-åringer som er alenemødre.



Jeg tror at dette blir skyøvet bort i skyggen fordi vi det er blitt så kjent at alle som blir mamma i ung alder blir alene med barnet. Jeg tror vi trenger å se at det ikke nødvendigvis er slik.

HER SKAL VI BO!

Åh, tenk det! Nå er vi endelig inne i leiligheten, og skal snart begynne å flytte ting inn. Jeg tror det var enda finere her enn jeg husket det fra sist, faktisk...



 




Vi har akkurat skrevet kontrakt, vi har blitt vist litt ordentlig rundt, og nå gleeeder vi oss vilt til den nye hverdagen her! Leo er for øyeblikket hos bestemoren sin, men kommer hjem hit senere i kveld når ting er litt mer på plass. Vi har nemlig en god del å bære inn, selv om vi ikke skal ta riktig alt i dag.

Jeg er helt i lykkerus. Lover å oppdatere dere bedre senere i kveld, men nå skal et lass med klær, dill dall, og babyting inn dørene her. Håper dere får en kjempefin ettermiddag ♥

Å MISTE ET BARN..

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at "hva hvis" noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

video:img53261


Min største gave.


Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

NEI, DET STEMMER IKKE!

"Mamma elsker deg lille venn" sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.

Eh. Vent nå litt?... "Mamma?" sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma. 

Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. "Og du er?..." "Mammaen hans vel" svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?

Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.

Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. "Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!" sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva "den babyen" gjør der.



Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.

JEG ER FORELSKET PÅ NY!

Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!

Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?... Foto: Orange is the new black

Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer!  Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥ 



Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥

DET ER HELT OVER

For en fantastisk men samtidig grusom dag!

Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at "lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen" så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!

Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥







Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!

ET TILBAKEBLIKK

Hei dere ♥

I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.

Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!

Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!

Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.

Koser seg hos pappaen sin!

En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.

På vei hjem fra sykehuset ♥

Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!



Barseltid.

 

Åh, jeg trengte dette i dag! 

Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.

Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.'

Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥

FAMILIEFORØKELSE?

God kveld alle sammen!

Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (Enda) 

Men, Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at Leo skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen, og det er jo uansett veldig tidlig. Når jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men fungerer katter og babyer godt sammen? Æh, jeg har så mange spørsmål. Det blir vel uansett en stund til, så det meste slipper jeg å tenke på! Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Da hadde jo familien vært komplett. Neida, mangler nok en liten lillesøster også.

Vi skal selvsagt tenke oss veldig godt om før vi eventuelt tar denne avgjørelsen, for et dyr er mye ansvar uansett.







Uansett, i dag har vi hatt det kjempekoselig! Dere fikk jo tidligere høre om morgenen min, og i dag tidlig regnet det helt sinnssykt. Det første jeg tenkte er at dagen måtte bli en innedag, og det ble det jo også. Vi har riktig nok vært ute en liten tur på butikken, men ellers har vi holdt oss inne på grunn av været, og det har vært veldig greit! 

Ettersom vi nå flytter om 2 uker har jeg begynt å tenke litt på å pakke, så jeg får se om jeg starter i løpet av kvelden. Alltids bedre å være litt tidligere ute, enn litt for sent! Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og håper dere har hatt en fin dag!

SÅNN ER DET Å HA BARN..

I dag formiddag gikk jeg rolig ned til byen, som jeg skrev om i forrige innlegg, jeg fikk handlet og gjort alt jeg skulle fordi Leo lå så fredelig og sov søtt i vognen sin, med dynen trukket godt over den lille kroppen. Vel, så lenge varte det, liksom!

Når jeg kommer til den siste klesbutikken jeg skal innom, hører jeg noen små lyder fra vognen. Jeg kikker ned i vognen, og der ligger han lys våken med kulerunde blåe øyne. Ikke at det i seg selv gjør noe, for det er jo bare koselig at han er våken, men problemet oppsto når jeg la han nede i vognen igjen, klar til forlate klesbutikken.

Han ville nemlig ikke ligge nede i vognen sin, selv om jeg til og med kjørte over brostein når vi kom ut fra kjøpesenteret. Han nektet. Protesterte. Og som mammaen hans klarer jeg ikke la han ligge nede i vognen sin å gråte, så jeg tar ham opp, og det blir knyst stille. Stillhet er deilig, tenker jeg. Deretter prøver jeg å gå litt rundt med ham i gaten, og jeg lot vognen hans sto ved siden av før jeg etter hvert prøvde å legge han ned igjen. Nope. DET ville han hvert fall ikke!

Og sånn gikk det, jeg lurer på hvor mange ganger jeg prøvde. Noen ganger var jeg helt overbevist om at han lå og sov i armene mine, men i det kroppen hans lå nede i vognen så sa han i fra, for å si det sånn.

Jeg skjønner at jeg ikke kan stå lenger ute i gaten, det småregner og jeg har tross alt stått der i over et kvarter. Dermed prøver jeg å nå vognen med de korte armene mine, samtidig som jeg holder Leo godt inntil meg. Vips, så glipper jeg vognen, og det ender med at jeg må småløpe nedover gaten med Leo i armene mine for å få tak i den hersens vognen som triller fint nedover gaten med alle varene. For å si det på denne måten; Jeg lurte ikke på hvorfor jeg hørte latter.

Jeg får omsider tak i vognen, og setter denne gangen på bremsen. Jeg føler meg egentlig litt oppgitt, og innser at vi ikke kommer til å komme oss avgårde. Etter litt over 20 minutter får jeg ringt Fredrik, som selvsagt ikke tar telefonen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenkte "Nå må du tulle med meg, vær så snill". Antallet må ha vært hvert fall tresifret.

Så da står jeg der, da. Med Leo i armene mine, vognen foran meg, og Telefonen klemt inn i ansiktet fordi jeg ikke har mulighet til å holde den med hånda mi. Jeg får holdt Leo på en trygg måte samtidig som jeg får sendt melding til Fredrik på Facebook, og endelig svarer han. Etter 5 minutter til, svinger han rundt gatehjørnet og det eneste jeg tenker er "Jeg er reddet"

Men sånn er det  å ha barn, ikke sant?

EN LITEN HILSEN

Gratulerer så utrolig masse med dagen Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om å ikke logge inn på  bloggbrukeren din, men idag klarte jeg ikke å la være.

Jeg og Leo er utrolig stolte og glade i deg. Jeg har kjent deg i snart 3 år,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en så stor forandring. Har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvfølgelig mor.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha en sønn på 17 års dagen din. Men takker gud for at det skjedde. Gleder meg til mange fine år med deg og Leo, og kanskje en til. (om en goooood stund) 



 Vi elsker deg kjempehøyt og håper du fremdeles vil få en bra dag videre ♥ 

JO, GRAVIDITETEN MIN ER ET MIRAKEL

I dag klikket jeg meg inn på tv2.no og noe av det første som møtte meg var en overskrift som sa "GRAVIDITETEN DIN ER IKKE ET JÆVLA MIRAKEL" Jeg våknet til og tenkte bare noe ala "Javel, hva nå da?!"

Kjære Nicole Ryden.

Jeg leste innlegget du skrev i avisen om mødre og meningen med livet. Og først og fremst; Jo, graviditeten min var et mirakel. Hva kaller du det å bære frem et nytt liv, Nicole? Hva kaller du det å skape et nytt menneske, nesten helt på egenhånd? Jeg kaller det et mirakel.

Jeg er vel en av de mødrene som provoserer deg jeg da, Nicole, ettersom jeg også mener at livet er forandret for alltid etter at jeg fikk barn. Lykke har fått en ny betydning. Og livet er mer verdig å leve nå enn før, for nå har jeg noen som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv.


Før jeg fikk barn hadde jeg massevis av gode venner og en stor familie. Ikke at jeg har mistet dem nå, men du legger jo fryktelig stor vekt på mødrene som snakker om at "livet ikke var verdt å leve" før de fikk barn, og at de samme mødrene hadde mangel på livsglede og kjærlighet før de valgte å få barn. Og ikke bare det, jeg var lykkelig. Svært lykkelig. Så beklager å måtte skuffe deg, men nei. Jeg tror for øvrig det er vanskelig for deg å forstå deg på morskjærligheten fordi du ikke er mamma selv, men det er en annen sak.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor "Bygda" kommer inn. Er ikke alle mødre ekstremt opptatt av barna sine? Elsker ikke alle mødre barna sine betingelsesløst, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra?

Men du skriver at du mener det er ja, "forbannet krenkende" (For å bruke dine ord) å uttrykke seg på en slik måte ved å vise og snakke høyt om at livet ikke var verdig før barn. Dette mener du fordi det eksisterer barnløse. Men Nicole.. Hvis vi alle skal la være å utrykke glede over ting (og muligheter, for så vidt) som ikke alle har, så kan vi jo egentlig bare sette oss ned og holde kjeft hele gjengen?

"Å sette spørsmålstegn ved hvorfor en kvinne ikke vil ha barn, burde likestilles med spørsmålet om hvorfor en annen kvinne velger å få barn" Joda, det kan du jo si. Men så er det nå (og kommer nok mest sannsynlig alltid til å være) vanligere å få barn, enn å la være å få det.


Du nevner at "ungene skal faen meg vite hvordan de skal oppføre seg mot medmennesker og planeten" men vi vet jo alle hvor lett det er å snakke om oppdragelse når man ikke har barn, eller hva?

Jeg er for øvrig enig i at man bør ha orden på sitt eget følelsesliv og livet generelt før man får barn, men det tror jeg alle oppegående mennesker forstår uten at vi trenger å fortelle dem det. Jeg er derimot ikke enig i at man ikke har orden på sitt eget liv kun fordi man skryter uhemmet av barna sine og bor på "bygda"

Jeg sier ikke at jeg ikke tror det finnes mødre som får barn kun fordi de tror det kan få livene deres til å føles mer verdig og "verdt å leve", jeg sier bare at jeg tror det er fåtallet.

Helt til slutt må jeg bare stille deg et ganske enkelt spørsmål. Hvorfor i alle dager blir du provosert av andre menneskers lykke?

SKAL VI GIFTE OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om giftemål i kommentarfeltet og på innboksen min på facebook. Noen ganger med en litt ironisk undertone, med tanke på at jeg allerede har barn, så hvorfor gifter jeg meg bare ikke i samme slengen (som jeg for øvrig synes er morsomt) Andre ganger får jeg inn dønn seriøse spørsmål som har med dette å gjøre.


Jeg har sagt til Fredrik at jeg gjerne tar i mot en vingummi godteri-ring fra Haribo, men han er ikke helt enig i at jeg skal få det om vi først skal gifte oss. Vi har ingen planer om å gifte oss med det første heller. Det blir nok en god stund til, og det er vel heller ikke så rart, med tanke på at jeg fortsatt er 16 år gammel, og derfor måtte ha søkt fylkesmannen om lov.

Når jeg var yngre (og til dels nå) har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.  Jeg har aldri drømt om et digert slottsbryllup, en gigantisk seremoni, eller masse dilldall og ting. Jeg har til og med spurt Fredrik om vi ikke bare skal dra til USA på et sånn mini kapell for å få unnagjort det hele, og med det vært dønn seriøs. Ja, når den tid kommer da så klart. Jeg tror for øvrig ikke at Fredrik deler mitt syn på dette, og det forstår jeg jo, i og med at dette er noe rimelig stort.

Samfunnet vårt er lagt opp slik at vi skal gifte oss med hverandre, for det er jo faktisk det som er mest gunstig med tanke på arv, økonomi og så videre. Derfor kommer jeg nok til å gifte meg en gang i fremtiden, men hadde det ikke vært det vet jeg faktisk ikke.

hits