hits

GJESTEINNLEGG

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: VI HAR SKLIDD FRA HVERANDRE

Gjesteinnlegg skrevet av samboeren min, Fredrik.

Har ftt en del sprsml nr det kommer til hva jeg synes om det Jessica deler. Og spesielt da med tanke p alt det personlige hun deler om oss. S n tenkte jeg skrive noen ord angende det.

Jessica blogger rlig og pent om alt, nesten i alle fall. Til og med personlige ting. Og det er ogs en av grunnene til at hun har kommet s langt som det hun har gjort idag, fordi hun er rlig om hvordan hun fler ting. Noen ganger kan det bli litt for privat for meg, Jessica og jeg er veldig forskjellige p akkurat det, haha. Enkelte ting liker jeg mer holde for meg selv. Jeg blir fort veldig opptatt av hva alle andre mener dessverre. Jeg blir s sykt lett pvirka av hva andre sier og mener. Derfor ville jeg aldri passet som blogger.

Mens Jessica er motsatt, og blir ikke s lett pvirka. Hun liker snakke om det meste og vre pen. Hun tar alltid hensyn til meg, og hun deler aldri ting som har med vrt liv eller vrt forhold gjre fr hun har avklart det med meg. Fr s var hun veldig kresen p hva hun la ut p bloggen, men n s bare skriver hun om det som fles riktig skrive om. Uten tenke s mye p hva andre mener. Fr kunne hun sitte lenge med et tomt arkiv og bli skikkelig frustrert. Ikke fordi hun var tom, men fordi det hun ville skrive var ikke bra nok etter hva hun syntes.

Dere har jo ikke bare fulgt Jessica og hennes liv siden dere begynt flge denne bloggen, men ogs mitt og vrt liv sammen. Siden jeg har vrt en del av hennes liv siden bloggen ble starta. Og da synes hun at det er helt naturlig at jeg fr lov til vre med bestemme p hva som legges ut, for det er snn at mye av det angr ogs meg og oss. Nr hun har skrevet ferdig blogginnlegg og det er klart til postes, s gr vi alt gjennom det hun har skrevet. Hun legger aldri ut noe som jeg ikke er enig i. Det skjer sjeldent at hun har lyst til poste noe som jeg ikke fler for dele p bloggen. Men det er en veldig stor trygghet for meg vite at hun er veldig empatisk og at hun alltid tar hensyn til at selv om hun blogger om vrt liv, s kan hun ikke legge ut ting jeg ikke er enig i. Det er en selvflge for henne.

Sist brudd kom brtt p Jessica, og da kom det ikke noe mindre brtt p dere kan jeg tenke meg. Og siden det skjedde s plutselig, s virket det sikkert som at hun skjulte sannheten. Siden ingen trodde at et brudd mellom noen som bor sammen og har barn sammen kunne komme s brtt p. Hvis det gr mot slutten for oss n, s vil vi ikke at noen skal tro at Jessica med vilje prvde skjule at ting gikk drlig.

Vi har sklidd veldig fra hverandre, og det har Jessica skrevet om p bloggen. Hun er opptatt av at dere skal vre tett p. Det er bde overraskende og fint  se at s mange bryr seg om at ting skal lse seg for oss. Jeg synes det er spennende og skummelt tenke p fremtiden og hva som kan skje, jeg har blandede flelser. Jeg skulle nske jeg visste hvordan alt endte, noe ingen kan forutse. Snn er livet p godt og vondt.

- Fredrik

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

En mors bekymring

Det fles som i gr, samtidig som det er veldig lenge siden.
Nr min mellomste datter velger flytte 24 mil unna for starte sitt eget liv, sin egen vei videre fra det trygge hjemmet p Gjvik, i en alder av 16 r, synes en mor det er i overkant vgalt.
S blir den lille jenta til den overbeskyttede og (antagelig)Oscarnominerte hnemora, gravid p toppen av det hele.
Man gjr seg noen tanker, og de er gjerne av det svrt bekymrede slaget, for uttrykke meg mildt.
S begynner hun blogge.
Det er som plassere den du elsker hyest midt i Gaza, kle dem naken og skrive med store blokkbokstaver med sort tusj MAKE LOVE, NOT WAR p brystet. Og hpe p det beste. Snn ca.
Vi vet jo alle hvordan det kan fare hen, enten gr det bra eller s gr det over.
S gikk det bra, det var bingo, men det gikk bra. Og jeg velger tro at du har noe mer i deg enn de fleste som opplever utfordrende situasjoner, men jeg er jo din mor s selvflgelig gjr jeg det.
Jeg kan fortsette skryte av deg til krampa tar meg, og det har jeg virkelig tenkt gjre, men jeg synes det er like viktig formidle hvorfor dette kunne g bra, og ikke over.
Du er en fighter, har vrt alltid, og vil alltid vre.
I dag er jeg mye mer overbevist og hvilepulsrolig, fordi jeg har sett hva du gjr hvordan du gjr det, og at du str steinhardt uansett- du gir deg aldri.
Erfaring der alts, jeg er rolig fordi jeg ser at du er like tff, standhaftig og stabilt steinhard som jeg hpet p, jeg var aldri i tvil, jeg var bare redd som en mor alltid vil vre.
Jeg er ikke s bekymret for deg lenger, du gir meg ingen grunn til det.
Det som eventuelt kunne bekymre meg, fordi jeg blir s hoderystende fortvilet over slike, er de som skyter med lskrutt fra kjellerleiligheten p nett, og de er nettopp det - lst og drlig.
Du har skutt dem s iherdig og gjennomfrt med ord, handlinger og sannheter, at de blir mer og mer borte- slik vi alle nsker at slike troll skal bli borte.

Gi trollene sol og varme s stivner de og blir til stein.

Elsker deg og guttene, og er umtelig stolt av hva du gjr og hvem du er❤️

GJESTEINNLEGG: INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

Gjesteinnlegg av Fredrik

Morsdagen nrmer seg med stormskritt og i den anledningen vil jeg gjerne sende ut en hilsen til alle de fantastiske mdrene der ute som gjr en fantastisk jobb. jobben en mor gjr er uerstattelig. punktum. ingenting er mer krevende, frustrerende, stressfylt men samtidig s utrolig givende. kjrligheten man fr tilbake som forelder slr alle andre belnninger. den gode varme flelsen du fr inni deg nr barnet ditt sier "natta mamma/pappa, elsker deg" gir en bekreftelse p at all stresset og frustrasjonen dagen fyller seg med. er verdt hver minste ting. uansett s vet du at barne ditt er trygg og vil alltid elske deg. Vi som foreldre er barnas strste forbilder. De tar etter oss hele tiden. Helt til de kommer i alderen der fotballspillere, sangstjerner og andre kjendiser blir veldig populrt, haha. 

Fordi hun er s ung som det hun er, tror jeg Jessica fler at hun alltid har et ekstra press p seg. At hun alltid m bevise alle andre at hun gjr en like bra jobb som andre mdre. Alder har ingen ting si p hva slags mor du blir. Man vet ikke hva som venter etter graviditeten, det eneste man kan styre er hvordan man selv vil takle det. 

Du gjr verdens beste jobb Jessica. Ingen hadde passet bedre som mor til barna vre enn det du gjr. Du er uerstattelig. Barna vre ser s opp til deg og de elsker deg overalt i hele verden. hjertet mitt smelter helt nr Noah kommer lpende i all hast og roper mamma nr du str opp p morgenen. Eller hvordan Leo elsker leke med deg, sitter og bygger togbane i flere timer med deg. 

Jeg vet ikke hva som vil skje fremover, men jeg vil at du skal vite at jeg virkelig elsker deg og at jeg er fryktelig stolt av deg. Jobben du har gjort for f familien dit vi er n er helt utrolig.

- Fredrik

GJESTEINNLEGG: FREDRIK SVARER P NOE JEG HAR LURT P!

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har akkurat lagt begge ungene mens Jessica sitter med jobben sin. Jeg trasker ut p kjkkenet i den fantastiske morgenkpen min og de nedslitte tflene. Setter p kaffemaskinen og lager meg et par brdskiver med plegg. Standar kveldsmat for meg rett og slett. Jeg tar med meg mltidet og faller godt ned i sofaen foran tv-en. S ut av intet kommer det fra Jessica "Fredrik, fler du at forholdet mellom deg og Noah, likt som Leo og ditt var da han var like liten?"

Frst s skvetter jeg til. For nr Jessica jobber er det som regel nulltoleranse for snakk og lyder, haha. Da er det stille og rolig. Men s fort jeg har kommet meg litt over sjokket. svarer jeg "Vet du hva Jessica... det er faktisk kjempe ulikt. Jeg mener, for Leo nr han var like liten som det Noah er n, var jeg den strste helten hans. Uansett hva som skjedde var det alltid pappa han skulle ha tak i. Selv om du sto i nrheten. Var han sulten, ropte han p meg. Slo han seg, var det kun jeg som skulle blse eller vugge han. Var det noe morsomt som skjedde var det meg han skule vise det til i full ekstase. Eller alle de gangene han ikke fikk sove pga mareritt, kom gutten krypende opp til pappaen sin i senga. Noah n er jo helt motsatt. Han skal jo bare opp til deg. Jeg er til nesten ingen hjelp lenger. Haha, er han lei seg og jeg plukker han opp er det nesten som at han skriker enda mer fordi han heller vil til deg og blir skuffa da jeg kommer for trste og ikke er deg."

"Jeg skjnner jo at det er snn. Siden vi ga Leo flaske fra starten av nesten s var han mye mer vant til at jeg ogs var mat, trygghet og varme, mens Noah har kun opplevd at du har vrt den varme trygge havnen og maten han trenger hele tiden, helt siden han l i magen din" Det er litt trist at det er snn. Jeg vet at ting blir bedre med tiden, men akkurat n kan jeg kjenne p at jeg ikke er nok fordi jeg ikke er mamma"

Jeg ser p Jessica som plutselig sitter og halvsover i sofakroken med pcen sin. Tankene spinner videre...

Det er litt vemodig at jeg ikke kan vre den samme tryggheten for Noah som det Jessica er. men selv om jeg ikke kan vre den samme tryggheten, betyr det at jeg ikke kan vre trygghet nok p andre mter? jeg m tenke p at vi fedre og mdre er forskjellige fra naturens side og at det liksom er litt lagt opp til at sm barn kan vre mer avhengig av mdrene sine fra naturens side.. Kanskje jeg m tenke mer p at jeg som pappa vet at jeg gir dem mitt alt. Kanskje jeg m lre meg til at det er bra nok.

- Fredrik

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: DET ER IKKE SANT..

Jessica fr nesten daglig kommentarer og meldinger p at jeg prater med andre jenter, flrter med dem, spr om nummeret deres. Alt hva enn dere kan tenke dere av ulike mter p hva som kan tyde p utroskap. "Fyfader Jessica, du burde serist ta en prat med typen din. S han stod snakka med ei annen jente! Hvordan kan du vre sammen med han?"  var en episode p jobben der ei kollega av meg var trist p grunn av noe som hadde skjedd. Selvflgelig gir jeg henne en klem! Trster henne. Tror dere ikke det tikket inn en melding samme dag om at jeg var tydeligvis utro...

Jeg tar det ikke s alvorlig, skjnte fort det at ikke alle er like fan av hva Jessica driver med, men det har gtt litt for langt n. Heldigvis gjr det ikke noe inntrykk p Jessica. Hun vet at jeg er trofast, og at ingen kan komme i mellom oss. Ja vi har vr historie, men slik jeg ser det har dette kun gjort oss sterkere! Bare fordi jeg er hyggelig mot deg, svarer p en melding, prater med deg eller godtar en venneforesprsel. S betyr ikke det at jeg flrter! Er det blitt s sjeldent vre hyggelig at det forveksles med flrting??

M si jeg sliter litt med finne en god grunn til at noen gjr dette. Er de sjalue p oss?? nsker de spolere forholdet vrt?? Har jeg noen hemmelige beundrere? (i s fall veldig koselig alts og smigrende, men jeg er p en slags mte litt opptatt, dere vet... 2 barn.... Drmmedama osv) haha greit, fra spk til alvor, uten om vre et drlig menneske nske andre vondt, s ser jeg ingen grunn... 

Ja, jeg snakker med jenter. Er litt vanskelig i et serviceyrke ikke gjre det, haha. Jeg svarer hyggelig og er imtekommende, men jeg er ikke utro, jeg flrter ikke.

Fordi jeg ville aldri byttet ut Jessica med noen i hele verden..

-Fredrik

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: MIN STRSTE TABBE

Hei og god kveld til dere alle. Lrdagskvelden er som kjent den store underholdningskvelden i uken, og jeg tenkte dele en morsom historie med dere som skjedde for ca 4 r siden. Jeg tar meg ikke like hytidelig som Jessica s, haha.

Jessica og jeg var sammen og livet kunne ikke bli bedre. Helt til denne ene tingen skjedde. Jeg snakket s klart hele tiden med Jessica p meldinger, siden hun bodde i Gjvik s fikk vi ikke vrt med hverandre i uken, kun helger. S da sier det seg selv egentlig at vi snakket mye p meldinger. morgen, dag, kveld, i timene, mens jeg hang med venner, til og med nr jeg sov nesten..

Vi snakket som de fleste kjrester om alt, og s var det denne ene gangen da. Jeg var syk og kunne ikke dra p skolen, s jeg sendte melding til lreren min og sa ifra om at jeg ikke kom p skolen. S fortsatte jeg snakke med Jessica. 

Litt senere fr jeg svaret fra lreren min. "Det gr fint Fredrik. God bedring." Jeg legger mobilen ned p bordet ved siden av sofaen og sovner litt. 

S plinger det i mobilen 20 min senere. Jeg ser p startskjermen at Jessica hadde sendt meg en lang melding om at hun savnet meg s flt, at hun elsket meg og at hun synes jeg var s fin, og s sendte hun et bilde til meg da.. Det vanlige for nyforelskede par.. Hun nsket meg god bedring og ville gjre dagen min litt lettere. Jeg pnet mobilen i halvsvne la igjen et smfrekk kommentar til bildet hennes + at jeg da kommenterer hvor deilig hu er og at jeg ikke kan vente til hun kom hjem til meg. "Faen du er s deilig! Gud, jeg savner deg babe". Jeg la mobilen ned p bordet og ventet p svar.

Dere skjnner at Jessica var alltid veldig rask til svare. Vi var som sagt nyforelska s det gikk ikke lenge mellom hvert svar. S nr det hadde gtt en 10 minutters tid begynte jeg lure litt. S jeg sjekker da chatten vr. Jessica sitt bilde var der, men hvor var svaret mitt?? S lukker jeg Messenger og det jeg oppdager veldig fort er at jeg ikke hadde svart Jessica, men skrevet det til lreren min.. Jeg hadde klart svare i feil chat. Jeg hadde klart sextekste lreren min. Kontaktlreren min faktisk..

Med en gang jeg s det s sendte jeg 5 meldinger etter hverandre hvor jeg forklarte at jeg hadde sendt meldingen til feil person osv, men fikk aldri noe svar. De tre neste dagene p skolen fikk jeg ikke engang yekontakt med henne, haha. 

Dette er s klart en historie som ca alle kompisene mine elsker s den blir stadig dratt opp, kommer virkelig aldri til komme meg unna den der!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: PAPPALIVET

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik.

En liten stund siden sist n. Denne uka har vrt litt ekstra tff med fullt opp bde p jobb og hjemme, s n skal det bli ekstra kos f slappe av og ta det med ro.

Jeg fler at jeg selv er p et veldig bra sted i livet. Som Jessica skrev til dere for en stund siden, bestod jeg fagprven i salgs-faget og er klar for starte det virkelige voksenlivet. Jeg gr rundt med et digert smil om munnen for tiden, ikke fordi jeg tenker p hvor ufattelig deilig det var best prven jeg hadde jobbet meg opp til i 2 r. Men fordi n kan jeg si at jeg fler meg lykkelig. Det er ikke lenger stress med tanke p jobb, og fremtiden ser veldig lys ut. 

Leo og Noah koser seg, leker sammen, ler MASSE, er begge friske og raske, Noah er kanskje bare ikke like rask, haha. Og de har p en eller annen mte skaffet seg et ordentlig kameratskap. er nesten litt rart, vi ser det s godt p Leo hvor mye Noah betyr. Til og med de ansatte i barnehagen forteller oss at Leo ofte snakker om Noah. Dette varmer pappahjertet mitt! Ja det er tunge og slitsomme stunder der ingen av dem vil sove, de er trassete og umulige, ingenting stemmer, Leo kan vre litt for voldsom med Noah uten skjnne hva han gjr galt og snt. Nr noah bare hyler og mamma sitt fang er det eneste som funker, men nr alt kommer til alt s er kjrligheten jeg fr av dem det viktigste i livet mitt!  

Jessica og jeg har funnet ordentlig tilbake til hverandre, det er ikke lenger den samme kranglen og hvem sin tur det er til ta oppvaska eller klesvaska, vi gr ikke rund og irriterer oss over hverandre. Fles nesten som at forholdet vrt har ftt en ny gnist. Vi er heller ikke dauslitne nr kvelden kommer og sovner med en gang ungene er i seng, men nyter alenetiden vi fr nr ungene sover. Selv om det ikke er mer enn en time eller to s betyr det nesten alt f vre oss to litt. Jeg er ekstremt avhengig av Jessica, kunne aldri se for meg livet uten henne. Elsker henne bare s utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal forklare det p en ordentlig og reflektert mte..

Fremtiden min ser utrolig lys ut! Vi fire koser oss veldig mye sammen og nyter hver dag s mye som mulig! Og hvem vet, kanskje det venter en til...

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt p hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet s jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min gr til forberedelser til selve prven. Derfor har det blitt en del mer p Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spk vre alene med to sm i mange timer for s bruke masse tid p egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat n tror jeg hun har ndd denne grensen. S n sendte jeg henne ut p en lpetur for klarne hodet og f seg litt pusterom. Deretter har jeg "befalt" henne om ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet s er ikke det akkurat noe jessica har masse av. s kan vi heller prve sen den komedien vi har snakket om i noen uker n senere p kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprven, s er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prver f Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjrnet. Kan vel rlig innrmme at i ferien hans s har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 p kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier "er det ferie, s er det ferie. Prv ikke stresse s. dere skal jo tross alt slappe litt av dere ogs" noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du flger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske s deilig g litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke p  nyte hverandres selskap. Noah har p utrolig vis klart holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg sttter deg uansett Jessica, du str alltid p og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag s trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: DET ER NOE JEG VIL SI..


Har bde hrt og lest at mange tror at Jessica kun beholdt barna vre for prve holde p meg. og at vi er sammen kun pga barna. Det er ikke akkurat helt riktig, hahaha. 

Jeg er like ansvarlig for begge barna vre som det Jessica er. Bare fordi jeg teknisk sett kan stikke av slippe ansvaret, "kun" betale ett par tusen i mneden. Syns jeg det verken er riktig eller rettferdig gjre. Hu var ikke alene om bli gravid, man er to om det... Samme om man bruker p- piller, kondomer eller andre midler. S vil alltid sjansen for bli gravid vre der. Og nr da jenta som har rett til ta den beslutningen velger beholde det, s syns jeg det kun er p sin plass at vi gutta er der og sttter. Det at Jessica valgte beholde begge to selv om jeg ikke var gira p barn i starten, gjr ikke at jeg blir tvunget til bli. Jeg hadde blitt igjen uansett. Grunnen er ganske enkel.:

Jeg elsker henne.

GJESTEINNLEGG: FOR UNG TIL VRE PAPPA

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Pappa til 2 som 20. hres ikke akkurat ut som noen med en lys fremtid, gjr det vel? Hva skal det bli av han? Hva tror foreldrene hans om han? Uff og huff, han kommer til f det tft... Er det mulig!? Har de ikke hrt om prevensjon? Herregud... stakkars barn... Tenk f barn som barn da! Hva skal det bli av dem? Leve p nav? De kan jo bare drmme om en utdanning. Det blir heeelt sikkert slutt mellom dem! Han kommer til g lei av henne og kroppen hennes etter barn, og ville ha noe nytt! Hvordan skal han klare oppdra et barn? Gutter er jo s umodne. Ser vi p statistikken s dropper flere og flere ut av videregende og videre utdanning.

Ett ord.... WOW. Jeg blir mer og mer overaska over andre mennesker. Det er s og si null tro p oss unge fedre. Det skal liksom g til et visst sted uansett. Bare fordi noen er drittsekker og slr opp, bare fordi noen drar fra familien sin og dropper ut av utdanningen sin betyr det IKKE at det er snn for oss andre! jeg skal bli en mann med stor suksess, ikke av penger, men det som betyr mest her i livet! Mine foreldrene elsker barna mine, de er de stolteste besteforeldrene i verden (iflge dem da s klart) og hvorfor skal det bli tft? hva menes med tft? At jeg blir sliten? Alle med smbarn blir slitne, det er tungt, barn er 24/7 "jobb" men det er ikke "tft" for meg? Jeg klarer ikke se forskjellen p meg som 20 og meg selv som 30. Hva er annerledes? At jeg kanskje (forhpentligvis) har ftt meg litt skjegg, ha vrt noen flere r i jobb..?

Ikke en gang la meg starte p dette med prevensjon. Alle vet at man aldri kan vre 100% sikker! Snt kan skje hvem som helst. Det at det skjedde oss, ikke bare en gang men to ganger burde vise dere alle at man aldri kan vre sikker. Jeg hater hre at VI gutter er s umodne.. Bare fordi at noen driver bll, er dumme, sloss og gjr generelt idiotiske ting, betyr ikke det at vi alle er snn! Fler at det er s lett for folk dra alle under samme kam og det gjr meg s sint. Jeg beviser hver dag at jeg gjr akkurat det jeg m. Jeg drar p jobb, tjener penger, er snart ferdig med utdanningen min, elsker kjresten min til verdens ende, og jeg vet at jeg med 100% sikkerhet (kanskje den eneste tinger her i verden jeg kan si at jeg nettopp er 100 % sikker p) kan si at jeg er den beste pappaen til mine barn! De gir meg samme kjrligheten jeg gir dem. Jeg vil gjre alt for dem! Det dra fra dem er bare ikke et alternativ.


Dette ble kanskje ikke et kjempe hyggelig innlegg, men dette er ganske personlig og viktig for meg. Skulle nske det var flere dere ute som ikke skjrte alle over samme kam...

EN LITEN HILSEN


Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om ikke logge inn p  bloggbrukern din, men idag klarte jeg ikke la vre legge igjen en hilsen. Jeg har kjent deg i snart 5 r,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en s stor forandring, har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvflgelig mor.Uansett hvor vanskelig vi har det n ville jeg ikke gtt gjennom det med noen andre enn deg. du er alt for meg, jeg elsker deg.

-Fredrik

GJESTEINNLEGG: DET SOM IKKE SKULLE SKJE

Gjesteinnlegg av Fredrik

Psken vr s langt har vrt helt knall. Vi nyter dagene oppe p hytta til Jessica og hennes familie. Vret har kanskje ikke vrt helt p vr siden. men snn alt i alt kan vi ikke klage. Hver pske s har min familie og jeg tatt turen opp p min hytte. S det er veldig koselig holde tradisjonen tro. (selv om det ikke er min hytte) Jeg digger psken. Kjenner p hele kroppen at jeg lengter etter sn, hytta, lange skiturer med familien, knuse broren min i alle mulige varianter av kort og andre spill, god mat og pskeegget er selvflgelig et pluss. Tror ikke barnet i meg forsvinner med det frste akkurat. 

For ett r siden var det ikke akkurat enn snn pske jeg fikk. Vi hadde nesten nettopp ftt nyheten om at Jessica var gravid igjen, og i psken var hun 11 uker p vei med Noah. Ikke akkurat den nyheten man vil ha fr en av mine favoritt-tider p ret, selv om selvflgelig jeg ikke ser det som en kjip nyhet i dag. Husker vi satt der og var helt i sjokk.. Og fra fr av s var ikke akkurat forholdet mellom meg og Jessica helt p topp, selv om hadde det greit. Vi krangla en del etter det som hadde skjedd tidligere den hsten og det f denne nyheten rett fr psken var veldig deleggende.

Jeg husker vi satt og diskuterte at Jessica hadde blitt gravid igjen i sofaen vr hjemme og hva vi skulle gjre, Jessica grt og jeg var ikke klar for bli pappa igjen. Rett fr vi fikk vite at vr vakre Noah var blitt til, flte jeg at livet mitt var komplett. Jessica skulle starte p skole og endelig komme i gang med utdanningen etter at vi hadde ftt Leo, Leo skulle i barnehage og jeg var halvveis i lrlingtiden min. Etter en tff start s det ut som at alt skulle falle p plass. vi hadde vrt gjennom fdsel, brudd og det som mtte finnes. Men endelig skulle ting roe seg og det "normale" voksen livet skulle komme.

Men den gang ei. Det slo oss serist som et lyn fra klar himmel. Skjebnen ville noe annet. Ikke forst meg feil, det f barn er verdens strste gave og en stor velsignelse. Men det er ikke akkurat en nskesituasjon havne i som to ungdommer for andre gang. Selv om voksenlivet allerede hadde kommet til oss litt kjappere. S var jeg definitivt ikke klar p barn nr 2 i det hele tatt. Vet jo at man aldri kan forberede seg p f barn, men det fltes rett og slett umulig. 

Den gangen var det ikke like mye diskusjon som med Leo, etter at vi fikk Leo s var Jessica og jeg begge enige om at hvis vi i en fjern fremtid, skulle bli gravide, s skulle vi velge  beholde. Men at det skjedde s fort var ikke akkurat i planen.

Det var ikke en slik pske jeg s for meg i fjor, men i r kom det ingen overraskende nyheter heldigvis. Ville jo aldri vrt foruten vr vakre Noah selv om det kom brtt p.

Han, Leo og Jessica er min store kjrlighet i livet og jeg vil alltid ha dem i mitt liv.

Hper dere alle har hatt, har og vil fortsette og ha en god pske.

GJESTEINNLEGG: JEG HAR GLEMT FORTELLE DEG NOE

Gjesteinnlegg av Fredrik

Du kan alt du Jessica, du er alt, mitt alt. For en ung og vakker kvinne du er! snart 19 r har du blitt, og av de siste 5 har vi snart vrt sammen i 4. For noen turbulente r det har vrt, haha. Vi kan vel egentlig si at ra ikke bare har besttt av solskinnsdager. Er en del av de dagene jeg helst bare vil glemme... Legge i en skuff tenne den p. Men det er vel ikke akkurat slik det funker... Som kanskje verdens mest brukte klisje: kjrligheten overvinner alt. Og elsker man nok, s vil man komme seg over det..


Det er vel kanskje her jeg har skutt gullfuglen. Ting har som regel gtt mot oss hele veien. Barn nummer 1 som 16-og 18-ring, og barn nummer 2 som 18-og 19-ring. Leilighet, bor sammen, jobber begge to, brudd osv. Men p en eller annen mte har vi kommet oss gjennom det, og jeg tror at du Jessica er den strste grunnen til det!

Du har alltid vrt spesiell for meg. Du har vrt det siden dag 1 og vil vre det til den siste. Uansett hva du fler. Vi har kommet s langt og hvis vi forsetter vil vi n til det uendelige. Alt handler om hva du nsker. Jeg har lagt meg flat som en pannekake og sagt at jeg har vrt en ordentlig idiotisk drittsekk som kunne tenke tanken p bo noen andre steder enn her med deg. 

S det jeg egentlig er ute etter si er at, jeg elsker deg for alltid.

 

GJESTEINNLEGG: SKREVET AV MIN MAMMA

vre mor til en mor.


Tenk i dag er det din andre morsdagsfeiering, og du har vrt en mor i snart to r.
Tenk at den lille, vevre jenta mi er en mamma til to fantastisk flotte gutter.
Siden vi snakkes daglig, bde en og ti ganger, har jeg rimelig grei oversikt over hva du gjr, og hvordan du gjr det.
De sunne holdningene dine, moralen din, verdiene dine, fornuften din, og den enorme kjrligheten du har til guttene dine.
Aldri tvilte jeg p evnene dine, for det hadde jeg aldri noen grunn til.

Selv nr jeg tenker tilbake p den veldig spesielle dagen i juli 2014, p legekontoret, hvor du fikk beskjed om at du var gravid, ble jeg ikke bekymret.
Overrasket og sjokkert? , ja!
Bekymret? Nei, ikke for annet enn at det for deg ville bli tft mtte st i. Men aldri for at du ikke skulle klare det. Aldri.
Du har mtte tatt vanskelige valg, og vre en voksen i en alder av 16 r. For det er ikke for puslinger og barn klare ta valg som preger resten av ens liv, og samtidig vre bevisst konsekvensene av valgene man tar.


En mor har alltid bekymringer, noe ens egne barn sjelden forstr fr de er en mor selv.
Jeg vet ikke om det finnes en bekymring jeg IKKE har hatt etter du og sstrene dine kom til verden.
Er dere mette?
Er dere varme og trygge?
Fr dere nok svn?
Leser jeg nok bker for dere?
Har jeg lrt dere nok om alt dere trenger vite og kunne?
Forteller jeg dere hvor nok hvor mye dere betyr for meg, og hvor glad jeg er i dere?
Er dere trygge nok i dere selv, og klare nok for et selvstendig liv?
Er dere klare for alt verden byr p av utfordringer?
Og kanskje det viktigste av alt, har dere hatt en god barndom?
Hvordan kan jeg beskytte dere for alt?
Og det kan man jo ikke. Verken mot det uforutsette, kjrlighetssorger, mobbing, eller urettferdighet.

Det gjr ingenting at du er totalt avslappet nr ting flyter rundt deg og rotet av og til kan n nye hyder - bokstavelig talt, for det skal Gudene vite at du er. For de viktigste egenskapene ligger ikke i det, de ligger i deg, den personen du velger vre, og alle valgene du tar for deg.
Og det gjr du s fantastisk bra.


Hver eneste gang du tar et valg, hver eneste dag jeg snakker med deg bekrefter du gang p gang at det ikke er den minste grunn til bekymring. Du klarer, gyver p, og har en stpvilje av det helt sjeldne slaget.

Det er fortsatt rart tenke p at jeg er en mor til en mor, fortsatt rart ringe deg og gratulerer deg med morsdagen.
At dette skjedde nettopp deg, er faktisk det beste som kunne skje- for ingen jeg vet hadde klart det bedre.
Jeg er uendelig glad i deg, og s stolt av deg at det nesten gjr litt vondt.

Gratulerer med morsdagen, min kjreste lille, store Jessica!

GJESTEINNLEGG: DU FORTJENER KUN DET BESTE..

Gjesteinnlegg av Fredrik

Som dere alle vet er det morsdag i morgen. Morsdagen i fjor var Jessicas frste, og dette blir hennes andre. I den anledning ville jeg bare inn her si noen par ord. 

Jessica. Vi har i det siste hatt vre ganske kjipe nedturer. Ting gr ikke helt som vi hadde hpet. Men hvis vi klarer se litt fremover og tenke mer positivt s vil vi kanskje komme oss gjennom det.

Jeg fikk sneket meg ut av huset idag tidlig med Leo i vogna, og ned til byen for kjpe et par ting til deg. Vi vil gjre morgendagen s bra som den overhodet kan bli. Du er som jeg har skrevet og sagt sikkert en million ganger fr verdens beste mamma. Ingen i hele verden kunne passet bedre p Leo og Noah enn det du gjr eller erstattet deg. Vi alle tre elsker deg over alt og hper du koser deg i morgen p morsdagen din! Du fortjener kun det beste!



GEJSTEINNLEGG: FREDRIK SVARER P NOE JEG HAR LURT P!

Her en kveld for ikke s lenge siden, l Jessica og jeg i senga. Leo og Noah hadde akkurat sloknet for natten. Verden var tilbake i balanse igjen og Jessica og jeg kunne legge oss etter nok en dag med mye aktivitet, lek og moro!

I det hodet mitt treffer puta s spr Jessica meg om noe.


"Fredrik, jeg m bare sprre om noe jeg har lurt p en stund, men jeg er litt redd for at du skal tolke det feil. Kjenner du p en like ubetinget kjrlighet ovenfor barna som det jeg gjr?" 

Jeg snur meg til Jessica og sier  "Jeg elsker barna over alt p jord. S snur jeg meg til vinduet ved sengen, fr jeg fortsetter: "Synes du ikke det er litt rart hvor mye fokus og snakk det er om morskjrligheten sammenlignet med kjrligheten pappaen fler for barna sine? Jeg skjnner at den er spesiell siden dere gr med barnet i magen i 9 mneder, men selv fler jeg ikke at pappakjrligheten er noe mindre. Alts jeg er jo ikke mamma da, og kjenner derfor ikke p morskjrligheten. Jeg kan dermed ikke si for sikkert at pappakjrligheten er den samme. Men hvis man tenker litt p det, s elsker vi begge to barna vre over alt p jord. Leo og Noah er de to vi bryr oss mest om i hele vide verden. Vi gjr begge to alt for barna vre, og ville gtt til verdens ende for dem. De gleder oss nr vi ser dem smile. De smelter hjertene vre nr de ler! Tror du det er stor forskjell p kjrligheten vi fler for dem?

Sekundene gikk uten at jeg hadde ftt noe svar.

"Jessica!?" s snur jeg meg tilbake. Gjett hvem som hadde sovna!!

S jeg ble liggende med tankene i hodet selv. Jeg kom ikke helt frem til et endelig svar, men det er da ingen konkurranse om hva som er sterkest. Vi vet jo at vi begge har barn som er det viktigste i livene vre. Jeg vet at jeg elsker dem betingelseslst, og jeg ser lett at Jessica gjr det. S om kjrligheten vi fler for dem ikke fles 100% likt for oss, s kan den jo vre like sterk!

- Fredrik

JEG ER S GLAD I DEG!

Gjesteinnlegg skrevet av bestevenninnen min

Jeg ser bestevenninna mi smlpe inn p soverommet fordi snnen hennes er vken. SNNEN. og ikke nok med det, men hun har enda en snn. Det er som om jeg fr et sjokk hver gang jeg ser et blogginnlegg eller besker henne. Det slr meg "ja, hun er jo tobarns mor hun ja". Det er enn s ufattelig rart tenke p, og s surrealistisk at den jenta jeg har hatt som venninne i alle r, er mamma og alt det hrer med. Misforst meg rett, jeg er ufattelig stolt av Jessica og Fredrik. De er alt for drlige til skryte av den jobben de gjr daglig, og alt de ofrer for at ungene deres skal ha det best mulig til alle tidspunkt. Det koster. Og det koster nok mer enn det kan se til utad. Min kjre lille Jessica som syns det var ufattelig godt med babymat p glass (sorry Jessica, hehe!) og hrte p Justin Bieber til alle dgnets tider. Hun er mor. Mamma. Og jeg er heldig nok til vre fadder til Leo. Heldige meg.


Jessica er en snn venn jeg liksom alltid kan ringe hvis det er noe, og en snn person jeg kan regne med uansett hva. Hun er en snn slik person som gjr at jeg ikke fler meg alene her i verden. Det er disse menneskene man trenger her i livet. Det kan g laaang tid mellom hver gang vi sees, rett og slett fordi jeg gr p skole som krever mye, og Jessica har nok med sitt (as you know) og det blir ofte ikke igjen mye tid til reising, med tanke p at jeg bor p Gjvik. Men hver gang vi sees er det som det alltid har vrt, s trygt og s utrolig godt. 


Jeg er ingen blogger, merker jeg. Jessica fikser de greiene her s utrolig bra, og her sitter jeg og skal skrive et ekteflt fint innlegg til bestevenninna mi, og lurer p ssen i alle dager hun klarer skrive opptil flere gjennomfrte, interessante blogginnlegg hver eneste dag. I tillegg har hun fine bilder. Jeg forstr godt hvorfor dette er en godt betalt jobb, for det krever. Spesielt nr du har to barn og ta vare p, en leilighet og vaske, middag og lage, et forhold og pleie og et liv og opprettholde. Jeg byer meg i stvet. Jeg er s glad i deg!

GJESTEINNLEGG: BAK FASADEN

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg leser av og til p andre sine blogger som deler det "perfekte" livet... Alt er som en dans p roser, og ting kunne ikke vrt bedre. De velger kun dele det som er bra og positivt. Noe jeg kan forst veldig godt. Det kan vre vondt pne seg og man vet aldri hvordan andre folk vil reagere.

Men jeg har lyst til dele noe av det som ikke er like fint og vakkert med dere. 


Jessica hadde ikke lyst til skrive noe om dette p bloggen, s da gjorde jeg det. Den siste tiden har vrt mer negativ enn positiv for oss. Jessica og jeg har snakket om lsninger, men har ikke kommet p noe som kan hjelpe enda. Alle sliter jo med sitt.. Om det ender med at vi flytter fra hverandre vet vi ikke. Jeg vil jo selvsagt ikke dra fra familien min, men hvis det er og viser seg vre det beste for barna s gjr jeg det. 

Jeg vet at jeg elsker Jessica mer enn noe annet.. Og jeg vet at vi har skapt to helt fantastiske barn sammen, og at vi vil ofre alt for at de skal ha det best mulig. Det er veldig lett dra det kortet med at vi er unge og det er grunnen til at forholdet vrt ikke gr s bra. Men jeg tror alle par kan mte p utfordringer etter de har ftt barn. 40-ringer og de under 20. Noen utfordringer er tyngre enn andre og man vet ikke alltid utfallet.

Uansett hva s gjr vi alltid den beste jobben for barna vre. De elsker oss og vi elsker dem.

GJESTEINNLEGG: SVARENE P SPRSMLSRUNDEN

Hei! Fredrik her. Jessica har jo som dere vet en periode hvor hun ikke oppdaterer s mye pga hun er veldig sliten av Noah. S n i dag skal jeg blogge litt. Tenkte svare p sprsmlsrunden med meg!


Lurer bare p en ting, laget dere Noah den tiden du og Fredrik ikke var sammen?

- Haha, ja, det stemmer. Eller Jessica og jeg var sammen, og hadde bestemt oss for fortsette forholdet vrt. Men jeg ville ikke at hun skulle g ut med det med en gang. 

Hvordan synes dere at forholdet har utviklet seg etter dere fikk barn hvordan er forholdet deres n?

- Forholdet vrt har utviklet seg kjempe mye! Fler at vi er blitt mye mer voksne. Er litt rart men jeg fler at forholdet vrt gir mye mer mening n. Det er liksom ikke bare Jessica og meg i dette forholdet lenger, men ogs vre to nydelige snner. Forholdet vrt n er bra. Det er beintft til tider s klart. Med to barn s blir det ikke akkurat s mye tid til pleie forholdet vrt. Nr begge frst sover s sovner nesten vi ogs, haha. Vi fr kost oss litt inni mellom. Ting har definitivt endret seg siden vi fikk barn.

Har du en anbefaling til unge som forlater foreldres hjem og begynner et selvstendig liv?

- Behold kontrollen. Det er det viktigste. Har man kontroll p konomi og hva man kjper, s kommer man langt. Vr sparsom og ikke kast penger ut av vinduet. Lrte utrolig mye det frste ret. Hvor mye ting koster og alt man m ha. La nesten ikke merke til det nr jeg bodde hjemme. Men nr jeg flytta ut s slo det voksne livet meg rett i trynet!

Hva synes du om eksponering av barna p bloggen?

- Jeg mener at man m vre obs p hva man legger ut. Ikke post ting du selv ikke ville poste av deg selv. Jeg vet at det er mange sterke og forskjellige meninger om dette temaet. Men det jessica publiserer av Leo og Noah syns jeg er helt greit. 

Hvordan fordeler dere oppgavene hjemme?

- Jessica har lenge tatt seg av det meste, men n prver vi ut fordele litt mer. Jessica tar seg av vasking generelt i leilighet, lager og handler maten. Mens jeg tar meg av sppel og rydding. Selvflgelig s bytter vi litt og noen ganger s tar Jessica mer enn meg, og andre ganger er det jeg som stepper inn for Jessica. 

Har dere noen fine spare tips? Til feks hus/leilighet. Hvordan gjr dere det med handling av mat i uken?

- Vi er ikke s fine p hvor dyr mat vi kjper. Handler litt p tilbud ogs er det viktig prve motst fristelser som brus og sjokolade i hverdagen. Gjr man det s sparer man mye! Jessica sier at man ikke skal handle nr man er sulten, haha. Har ikke s mange gode tips ellers tror jeg. Lag egen konto til sparing, og ikke rr den.

Krangler dere mye? (Nr dere krangler hvordan lser dere det p en god mte med tanke p barna?)

- Vi krangler som alle andre vi og. Men nr vi frst gjr det s prver vi lse det s fort som mulig. Kan innrmme at nr man fr lite svn og er slitne s kan lunta vre veldig kort. Men vi krangler aldri foran barna.

Er du ofte med kompiser?

- Nei, det synes jeg ikke. Siden Noah kom s har jeg vrt ute en gang tror jeg. Er jo litt kjipt ikke kunne dra ut nr man vil, men vil heller prioritere Noah. Familie er viktig og n som Jessica er veldig sliten s er det utrolig viktig at jeg stiller opp. 

Syns du det er slitsomt mtte st opp hver natt til to sm barn og jobbe samtidig?

- Ja, jeg kjenner at det er slitsomt. Men jeg kjenner ogs at det gr bedre n enn nr Noah akkurat hadde kommet. Tror nesten kroppen blir vant til det. 

Skal dere vre med p tv igjen snart? 

- Ikke som vi vet om enda. Men hvis det dukker opp noe som hres greit ut s vil vi gjerne bli med.

Hvor ser du for deg at du og Jessica hadde vrt i dag dersom dere ikke hadde hatt barn?

- Mest sannsynlig s ville vi hatt hver vr jobb. Bloggen ville ikke eksistert. Jeg hadde ventet p at Jessica skal fulflre sitt siste r p videregende, s tror jeg vi hadde gjort som ungdommer flest gjr n til dags. 

Hva synes du er den strste utfordringen i den nye hverdagen?

- Tror det m vre tiden. Fler at jeg lper for rekke alt, haha. p morgen p vei til barnehage, bussen til jobben, og nr vi frst har kommet hjem s er dagen plutselig over.. S ja. Tiden er nok den strste utfordringen. 

Nr/hvis du henger med kompiser, kan du ha med Leo? Hva synes de evt om det?

- Det kan jeg absolutt. De syns det bare er koselig, og jeg liker at de har kontakt med han ogs.

Hvordan synes du det er med en kolikk unge i hus nr du i tillegg m st opp tidlig pga jobb?

- Det er veldig slitsomt... Jeg setter s utrolig mye strre pris p en natt med kanskje med noen f timer svn enn hva jeg gjorde fr. Blir ganske trtt p jobb, men fr slengt i meg en red bull og en energi bar s gr det seg til. Haha.


Hvor mange barn kunne du tenkt deg i fremtiden?

- Jeg syns det holder i masse n jeg :-) Jessica vil jo ha enda en i fremtiden, men der m jeg si meg uenig.

Hvordan gr det med deg i denne tiden?

- Jo, takk som spr. Jeg har det bra. Er sliten, men veldig lykkelig <3 

Hva gleder du deg mest til i tiden fremover?

- Jeg gleder meg til den tiden nr Noah forstr mer. Nr han ler og har lrt seg  krabbe. Blir s koselig se de to leke sammen!

Hvordan har dere det? Kan tenke meg at tiden etter fdsel ble tffere enn forventet, eller?

- Vi har bra mellom oss, selv om vi noen dager sliter oss mye ut. Vi koser oss nr muligheten byr seg og vi sttter hverandre hele veien. Ja. tiden etter fdsel ble myyyye tffere enn det jeg kunne ha forestilt meg. Regna ikke med f en liten en med kolikk. Jeg selv hadde kolikk og har hrt mange historier fra da jeg var baby.

Hva husker du best fra da du var liten? Hva likte du best gjre? hva husker du at du likte best fra juletiden som liten?

- Jeg husker tacofredag. sene fredagskvelder med broren min. lekte p rommet etter at mamma og pappa hadde sagt det var natta. Lrdagene med fotball p skjermen sammen med pappa.

Og om jeg ikke gadd det s var det ut med alle vennene mine og ned p fotballsletta. Spilte til sent p kveld. Sykla hjem med bestekompisene mine. Sndagene var det alltid ut p tur med familien. Ikke alltid like moro men i ettertid er jeg ganske glad for at de tvang meg med ut, har lrt mye av det. Har hatt en s bra barndom som jeg kunne nske meg. S tusen takk for det, mamma og pappa!

Julen har alltid vrt min favoritt tid p ret. Ikke p grunn av gavene, men p grunn av hele pakka. Familien samlet, masse god mat og koselig stemning. Kjpte alltid juletre med pappa rundt 20 desember, s satte vi det opp 22 desember. Pyntet hele huset fullt av nisser, engler og alt annet dere kan tenke dere av julepynt. Juletreet har alltid sttt p det samme stedet og strmpene hang p sin rette plass. Lille julaften var det store hydepunktet med mandelen i grten. P kvelden s var det grevinnen og hovmesteren. Julaften var det opp klokken 7/8 p morgenen., tven p nrk1 og strmpa fylt med godteri, et julehefte, en klementin og en julegave vi fikk pakke opp.


Som dere sikkert skjnner s er jeg veldig glad i tradisjoner. og slik som det hadde jeg det i 15 r. S nr mamma og pappa bestemte seg for  skilles, s var og er fremdeles julen en litt sr tid for meg. MEN! N har jeg ftt min egen familie og vi fr skape vre egne tradisjoner <3

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

DEN STRSTE FEILEN I MITT LIV?

Jeg har stadig vekk hrt at andre unge snakker om at livet deres hadde gtt i grus om de var i samme situasjon som oss. At de sier det er s mye de vil oppleve fr de skal bosette seg og sl seg ned et sted og stifte familie. Skal jeg vre helt rlig s skjnner jeg det! For guds skyld, ikke tolk meg feil. jeg elsker barna mine over alt,ville aldri byttet det ut mot noe, men tanken p hva jeg hadde gjort uten dem og hvor jeg hadde vrt uten dem har jo sltt meg. Hva som egentlig hadde skjedd og hvordan livet mitt ville vrt om jeg aldri hadde truffet Jessica.

Hvis jeg tenker tilbake i tid, til da jeg begynte snakke med Jessica nr jeg gikk i 10. klasse, s var jeg skikkelig barnslig, umoden og veldig opptatt av damer. Gikk ut med helt midt p treet karakterer, og var veldig klar for videregende. Mulighetenes sted tror jeg lrerne mine kalte det, haha. Jeg husker alt mas om karakterer, fremtiden, jobb.. Alt jeg tenkte p var bli kjent med folk, f flere venner og leve livet. Hadde ingen plan for hva jeg skulle nr jeg var ferdig. 

Jeg har alltid vrt glad i reise. Har alltid sett opp til bestefaren min som dde tidligere dette ret, han hadde reiste jorden rundt. Jeg misunnet han for alle stedene han hadde opplevd, og hpet at jeg selv kunne gjre det samme en dag. Og nr jeg starta p videregende s fristet det s sykt  ta 2. ret i utlandet, jeg fikk reisefeber. Jeg var rastls, ville ut og bort. Jeg hadde aldri noe plan for hva jeg skulle gjre etter videregende. eneste planen jeg hadde var at jeg ville oppleve ting. Reise, feste, leve livet, dame ville jeg ha, men tanken p f barn tidlig var ikke et alternativ. Det ville jo vre sosialt selvmord. Det gikk jo ikke. Livet mitt ville falt sammen. (Og derfor tipper ikke jeg lotto, for ja s feil kan man ta) 

Jeg skulle gjre alt det andre ungdommer gjorde.  

Den aller strste forskjellen mtte ha vrt friheten. Det kunne dratt ut nr jeg vil, kommet hjem nr jeg vil, og kun ha ansvar for meg og mitt. 

Det er veldig vanskelig sette seg inn i en annen situasjon enn den man selv befinner seg i. Men tanken p hva jeg ville gjort n om ikke..... Er rar  reflektere over. Om det verken var for Jessica, Leo eller Noah n s ville jeg mest sannsynlig hatt en normal ungdomstid og jeg hadde nok ikke ftt barn fr i "normal" tid.

Er det min strste feil? ikke f oppleve ungdomstiden? Nei tror jeg. Ja jeg hadde helt sikkert opplevd mye, ftt reist mye, ftt festet fra meg... Men med barn tror jeg man opplever minst like mye, men p en annerledes mte.

GJESTEINNLEGG: JEG ER BLITT PAPPA TIL TO!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

N har jeg vrt pappa til to i snart to uker allerede og jeg m si at det gr mye bedre enn forventet. M si at jeg allerede kjenner at forandringen fra en til to er veldig stor. Det gr i hundre i hjemmet. Men selv om jeg er litt sliten etter den store forandringen s m jeg si at jeg er mer lykkelig n. De to guttene gir meg s mye. Mest av alt m vre energien, haha. Neida, det er s klart kjrligheten. Nr jeg ser hvordan Leo behandler Noah, smelter nesten hjertet mitt. Det virker nesten som at de to har kjent hverandre i flere r. 

M innrmme at jeg var meget redd for hvordan Leo kom til reagere p vr nye. Ville leo bli sjalu? Kom han til oppfre seg drlig og ikke ville ha noe med lillebror gjre? Men han viser s stor glede. Mye mer enn hva jeg kunne forestilt meg. Han koser og klemmer han, og nr jeg henter han i barnehagen og spr om vi skal hjem til lillebror s roper han hyt JAAAAAA!

Mange jeg kjenner sa at jeg kom til f lange netter med lite svn nr vi skulle f nummer to. Men hittil er det akkurat som fr. Leo sovner til vanlig tid om kvelden og Noah sover stort sett veldig mye, uten om nr han er sulten eller vil skiftes p. Det er mest p dagtid at det gr litt fort for seg her hjemme. Spesielt nr Leo er kommet hjem fra barnehagen. Da er det bleieskift, mat til Leo, bad, vasking, mat til meg og Jessica. Noah skal ha litt trst, mat eller ny bleie, Leo skal ha oss med p lek og moro. S nr kvelden endelig kommer og vre to nydelige har sovna s er det forferdelig godt kunne slappe av litt.

Jeg vet at det er mange som mener at livet mitt er delagt fordi jeg har to barn som 19 ring. Jeg hper at noen av innleggene jeg skriver er med p kunne vise at det ikke er verdens undergang. Fr man et barn skal man ikke g i kjelleren og tenke at livet er over. Det er lykke. Det er glede og mest av alt er det kjrlighet. 



GJESTEINNLEGG: STOLT AV DEG!

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jessica er s trtt i dag, s da tenkte jeg at jeg kunne ta meg en liten tid denne sene mandagskvelden skrive en liten hilsen her inne.


Hper alle som leser det her har hatt en fin helg og ftt gjort det de helst nsket. Vi har kost oss masse her hjemme som dere sikkert har ftt med dere. Det gr i ett kjr her hjemme og jeg fr ikke alltid sagt det Jessica, men jeg er s skikkelig stolt av deg!

Du er den beste moren Leo og Noah kunne nsket seg. Du er helt perfekt, alt du gjr her hjemme, styrer og ordner. jeg pleier si at du har stv p hjernen, men selv mener du at du liker rydde og ordne. Tror det er en god blanding.

Du jobber og str p, har full kontroll over alt, og ingen ting skal skje uten at du vet det. Den strste kontrollfreaken av dem alle, haha. Du har alt under kontroll hele tiden. Nesten. Skulle jeg lure p noe s str du allerede klar med svar fr jeg fr sagt noe :)

Du er den fineste kjresten og jobben du gjr er outstanding. Vet du kanskje ikke fler det snn nr Leo av og til slr seg vrang og er litt trassete. Men tro meg, det er du. Ikke vr s hard mot deg selv. Jobben du gjr er fantastisk og jeg elsker deg. Gleder meg til fortsette reisen med deg!

-Fredrik

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

vre en bestemor.

Nr du fylles av en enorm lykkerus og uforbeholden kjrlighet til noen som ikke er ditt barn, da er det ditt barnebarn.


Det er vanskelig glemme den varme sommerdagen i juli 2014, nr jeg skulle vre med Jessica til legen for prve finne svar p hvorfor magesmertene ikke ville slippe. 

Det er vanskelig glemme det umiddelbare sjokket, rommet som et yeblikk gikk rundt, og verden som plutselig ble forandret - for alltid.

vre en bestemor innebrer ndvendigvis at man allerede er en mor, med alle de gleder, bekymringer og til tider drlig samvittighet det frer med seg. S kommer det lille barnebarnet man forelsker seg s dypt og inderlig i, som opptar deg i tanker og handlinger - daglig. Og tro endelig ikke at bekymringene opphrer selv om det ikke er ditt eget barn. De blir snarer tvert i mot sterkere! 

vre en bestemor gir ogs uante muligheter til skjemme bort, tolerere rot og matsl, samt slippe sette s mange grenser og ikke mtte si nei! Det er noen av de mange bonusene som en bestemor fr.

Ulempen er definitivt bo 24 mil unna bde liten og stor, det er utvilsomt en stor frustrasjon i alt det hyggelige. Savnet og lengselen er nesten ikke til holde ut..

Jeg tar meg i det, hver eneste gang jeg passerer Sandefjord -at jeg ikke fr kommet meg fort nok den siste biten inn til Larvik. Savnet blir med ett uutholdelig, og jeg bare m se dem n, og med en eneste gang!

Men gleden, den enorme gleden nr man kommer inn dra og fr holde rundt dem begge, kysse, kose og klemme p den lille myke kroppen som smiler til deg og stikker en pekefinger i nesa di - det er det ikke mye som slr. 

Da er det s godt vre bestemor!

GJESTEINNLEGG: LILLESSTEREN MIN





Gjesteinnlegg av lillessteren min

Dette er frste gangen jeg skriver p bloggen til Jessica, jeg er 15 r, er lillessteren til Jessica, og heter Jennifer. Siden jeg er 15 er det ikke lenge til jeg er like gammel som Jessica nr hun ble gravid. Jeg kunne aldri sett for meg bli gravid i den alderen jeg er i n, det tror jeg aldri jeg hadde klart. vre tidlig gravid er nok ganske mye vanskeligere enn man trur. Jeg husker folk stirret og s veldig stygt p ssteren min nr hun var gravid sist gang,og bare det hadde jeg synes hadde vrt ubehagelig. 

Jeg synes fortsatt det er unormalt og rart at Jessica er mamma,men hun har gjort en god jobb med vre mor for Leo. Jeg tror ikke jeg hadde klart det.

N er hun jo gravid p nytt og min reaksjon var egentlig at jeg ble litt sjokkert men, det var fordi jeg trodde hun skulle vente med f flere barn p noen r. Men jeg var ikke redd liksom fordi jeg visste at hun kommer til gjre en like bra jobb med Noah/Oscar/Den nye babyen som hun har gjort med Leo.

N har Leo og Jessica vrt her p besk noen dager, og det er ikke lenge til de drar til Larvik igjen. Jeg kommer til savne Leo kjempemasse, og Jessica litt. Leo kommer noen ganger bort til meg og vil opp, og det synes jeg er koselig. Jeg skal lre ham si tante og hper jeg blir yndlingstanta hans!

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

Kjre Leo
Gratulerer lille venn, du skal bli storebror!
S skjedde det et fint, stort, sjokkerende mirakel igjen..Akkurat som det gjorde nr vi fikk vite at du skulle berike vr familie med din ankomst..
En liten engel, et stort under- deg!
Hva ville den flsomme bestemora di gjort uten deg? S mye du er, har vrt, og vil bli. Noe av det beste som har skjedd oss, p lik linje med vre jenter- din mor og dine tanter.
Jeg har sagt det fr, sier det med glede igjen- til det, for andre, kjedsommelige- jeg er s uendelig glad for at du finnes, at du ble valgt til f leve og gi oss s enormt mye! Jeg fr aldri takket din mor og far nok for akkurat det.

Du vil kanskje senere hre og bli fortalt meninger og umeninger, av vilt fremmede, av ukjente, samt rebeller p sosiale medier, at din mor burde gjort ting annerledes, at hun burde prioritere utdanning og livet uten barn til hun ble eldre..Det vil alltid finnes slike mennesker, og det skal den litt slitsomme bestemora di si noen vise ord om.
Drit i disse menneskene!
Lr av og gjr som din mor, se forbi dem, se dem for de svake og uvitende menneskene de er. Forst dem, men ikke bruk tid p bekjempe dumheten deres. Gled deg over den enorme styrken som har valgt gi deg livet, de som har nsket deg, de som har gitt deg de beste forutsetninger for vokse opp til bli det mennesket du er, og kommer til bli.


Det hadde aldri passet bedre si nettopp deg disse ordene: " Du skal hedre din far og din mor"....
Du og den litt rare bestemora di er de heldigste i hele vide verden


Jeg elsker deg s hyt lille Leogullet mitt.

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hvordan drikke kaffe  etter du har ftt barn:

Varm vann og lag kaffen.

Sett kaffen p bordet og vent p at den skal kjle seg bittelitt ned for at den skal vre mulig drikke.

Glem kaffen p grunn av barnet.

Kast kaffen i vasken.


-Fredrik

TING ER IKKE ALLTID SOM DET SER UT TIL

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg blir litt sint nr jeg leser i kommentarfeltet til Jessica fordi flere av dere tror at hun prver tvinge et forhold p meg. Jeg synes synd p henne som m f hre snt nr det ikke er sannheten i det hele tatt.. Hadde Jessica hatt lyst til flyttets hadde hun gjort det og det samme med meg. Jeg kan ikke tvinge Jessica til vre sammen med meg, og Jessica kan ikke tvinge meg til bli sammen med henne.

Ting er ikke alltid som det ser ut. Hvis det ser ut som Jessica tvinger forholdet p meg s ser det feil ut. Hun gjr sitt beste for skjerme oss og ting som har skjedd.Vis respekt.

Hun har skrevet om bruddet ja men ikke masse info om det. Jeg tror kanskje at masse folk hadde begynt spre rykter og lurt p hva som har skjedd med oss to uansett hva, men det er ikke noe kult at dere er slem med Jessica og skriver stygge ting som feks at hun tvinger et nytt forhold p meg. Hun gjr ikke det.



Vi vil bo sammen og se hva som skjer. Hun har alt skrevet at vi begge hper vi kan ordne alt.. ikke vri om det til noe helt annet...

GJESTEINNLEGG

Heihei! Julie speaking, siden Jessica sitter s fint sammen med Leo n, s tenkte jeg hun kunne ta en liten pause fra jobben i kveld. Dette er den siste kvelden i Larvik fr jeg og mamma drar hjem til Gjvik, s n sitter vi bare og koser oss foran tv'en med is og godteri! Leo veksler med rettere sagt flyover gulvet, g etter sofaen, opp i sofaen frem til det blir kjedelig, og deretter ned igjen p gulvet. Og s opp igjen, haha. I skrivende stund fr jeg ogs kjenne p det sitte og skrive p pc'en imens Leo febrilsk prver f oppmerksomheten min ved dra ned pc- skjermen ikke bare n gang, men gjerne tre, fire ganger. Jeg ler, tar den opp igjen, men da blir han litt smirritert. Han er glad i f viljen sin for si det snn, haha.





S n fikk han komme opp til pappaen sin og fr litt mat, det er jeg som sover sammen med Leo nr jeg er her, s vi skal legge oss veldig snart! Det er s utrolig koselig vkne opp med en snn blid gutt om morgenen, det finnes ikke noe som er morsommere enn se en litt forvirret, bustete, men veldig fornyd Leo om morgenen. Strste smilet som mter meg, beste Leo♥ (Innlegget er skrevet litt tidligere i kveld)

I dag sto jeg opp litt over 10, ganske lenge etter at Jessica og Leo var oppe, og mamma har vrt her fram til 15 tida, da dro hun til tante og begynte lage middag. S vi var alle p en kjempegod middag i dag, hjemmelaget marokkansk gryte med hjemmelagde nanbrd og couscous. For si det snn, vi har kost oss masse siden vi overrasket Jessica i gr!

Ha en fin kveld! Hilsen Julie!

GJESTEINNLEGG

God lrdag til alle dere!

Jeg har hatt en strlende start p helgen, og det hper jeg dere ogs har hatt. Faktisk har denne vrt en av mine virkelig gode. Jeg fikk en mail i gr og den rrte meg skikkelig. Jeg ble egentlig ganske mlls. Derfor mtte jeg bare sprre om jeg kunne dele den med dere, noe jeg fikk lov til, s her er den. Jeg gjorde den til et lite "gjesteinnlegg" i og med at det ikke er jeg som har skrevet det.

Jeg er s utrolig takknemlig.♥


Hei!

Frst av alt - du har en fin blogg. Jeg synes du balanserer godt det du deler og ikke deler, s du beholder integriteten og privatlivet ditt, samtidig som du lar leserene bli kjent med deg.

Jeg har lest blogger i blant, og har det med snuble forbi blogger til mdre med barn p alderen baby til 2-3 r. Selv har jeg en jente p 16 mneder, og jeg tror det er litt naturlig ske etter andres tanker og erfaringer.

Jeg er nesten dobbelt s gammel som deg (Eller ikke helt. Jeg er 32). Jeg ble frstegangsmamma et knapt halvr fr deg. Jeg var syk i svangerskapet. Det endte med keisersnitt. Det tok meg flere uker fr jeg inns at babyen var der for bli. Jeg klarte ikke f tid til spise/sove og talte ned timer til mannen min kom hjem fra jobb. Jeg fikk ikke til amme. Jeg har grindsengen hennes p vrt soverom fortsatt, til tross for at vi eier et stort hus med flere tomme rom. De tankene du hadde i starten om at dette gr aldri i verden gjre alene - jeg delte de tankene. re vre avlastning. Og disse tankene ble da gjerne etterfulgt av drlig samvittighet fordi jeg ikke fikk til husarbeid, sminke, svn, middager fra bunnen av og litt scrapbooking med babyen p armen.

Det er helt sikkert mange som har delt dette med deg allerede, men jeg tenkte at det trenger ikke stoppe meg i dele dette med deg:

Jeg er dobbelt s gammel som deg. Jeg har universitetsutdannelse. Jeg eier hus, dobbel garasje, to biler. Jeg er gift. Barnet var planlagt (flere r i forveien faktisk). Jeg har hy inntekt - s hy inntekt at mannen min kunne ta et ulnnet r hjemme, s jeg er karrierekvinne med husfar og et barn som ikke skal i barnehagen fr hun er to r. Ogs dette planlagt. Vi hadde alt p stell. Ressurssterke. Vi hadde levd i mange r med "nr skal dere ha sm, da"?-sprsmlet hengende over oss i flere sammenhenger.

Og jeg sleit med alt det du sleit med. Jeg sleit meg gjennom graviditeten. Jeg sleit med trer. Jeg sleit med tanker om at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke skal lre henne opp godt nok. Jeg sleit med tanker om hva andre synes (er jeg for gammel? Burde jeg ikke ha hye hler p nr vi gr tur? Synes de jeg tar for mange bilder? Utvikler hun seg riktig? Burde vi ve p noe?). Jeg synes barseltiden var fin - men slitsom. Jeg ble mentalt utmattet.

Men jeg ble fortalt at dette var normalt. Jeg fikk avlastning, forstelse, folk delte historier om egne svakheter. Ingen sa at jeg var for gammel, for ung, en hore, at barnet mitt burde vrt abortert, at jeg ikke hadde ting p stell... Min baby hadde bare to dyner. Ingen dagseng. Hun ble fdt for tidlig, veide omtrent 1500 gram nr hun kom til verden. Jeg kostet skattebetaleren i Norge trolig over 2 millioner kroner i operasjon og tre ukers sykehusopphold for meg og datteren min - og ALDRI har noen stilt meg til veggs med dette og anklaget meg for noe annet enn gjre mitt beste.

Jeg hper du kan lese dette p en drlig dag, og at det hjelper p lette litt p dagen din. Du er en god mor, du er hjertevarm. At du er usikker p om du gjr alt rett, er et tegn p at du er moden og reflektert - ikke arrogant og selvsikker. At du sker informasjon og tips betyr at du utvikler deg. Du lrer. Og du lrer like godt og fort som andre mdre. Du er en god person. Du er ikke din alder. Du er ikke ditt barn. Du er ikke din utdanning eller din jobb. Du er ikke bankkontoen din. Du er ikke pantedokumentet p huset ditt. Du er deg. Du er flelser, du er latter, du er smil. Du er ditt barns omfavnelse og du er deg selv. Du er i stadig endring. Og du er god nok. Du er sterk. Du er svak.

En seksrig utdannelse p universitetsniv, en karriere omringet av slipstvang - det hadde ikke gjort deg til en bedre mor. Det hadde ikke gjort deg mer selvsikker. Jeg lurer fortsatt p om jeg gjr ting riktig, burde vi dra ut oftere, burde jeg jobbet mindre, burde vi f en til, burde vi flytte for komme nrmere besteforeldrene, lider hun over se meg i tre timer fr leggetid hver kveld og kun bruke dagene med faren sin... nr det var jeg som var hele hennes liv til hun fylte et r?

Penger og eiendom, utdannelse.... hva hjelper det nr tenner verker? Nr de har sltt seg, ftt mareritt? Nr de lrer seg reise seg opp, sette ting sammen, drikke selv av glass, g, klatre opp i sofaen og opp i sengen uten hjelp? Klatre ned trapper og kaste ball? Hva betyr det nr de ler, nr de ellers er trygge og har det godt?

Du viser mye sunt bondevett. Tanker rundt alkohol, at folk m kunne ta egne valg, vedrrende mobilbruk, at dere ikke rsker alt opp med rota ved et brudd, at du setter snnen din frst men samtidig prver beholde litt identitet. Det er ikke alderen din. Det er deg. Og jeg kjenner meg igjen, selv om vi er fra forskjellige stadier i livet s er vi kanskje likevel litt like.

Jeg skriver mye og kanskje litt alvorlig n. Jeg er ikke s gravalvorlig av meg. Om du noensinne fler for maile med noen andre som er et par mneder lengre i lypa enn deg selv, enten for rd, meningsutveksling eller hva som helst, s si gjerne i fra.

Jeg hper at mine ord kan veien opp minst tre "Du er for ung!"-kommentarer du mtte f. Helst fire.

Hva ville skjedd?

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har ofte tenkt p hva jeg hadde drevet med, hvis jeg hadde sltt opp med Jessica, hvis jeg hadde stukket av nr hun ble gravid. Hvordan forholdet til Leo, Noah og meg ville vrt n, hadde Leo kjent meg like godt igjen og smilt hver gang jeg kom for hente han. Hadde de vrt like blide og glade nr jeg brer rundt p dem som de er n. Og sist men ikke minst, ville jeg flt samme kjrlighet til dem?

Shit ass, det er en sykt vanskelig situasjon sette seg inn i. Forholdet til meg og Jessica kan jo ta slutt en gang (noe jeg selvflgelig ikke hper p, eller tror) og da m vi kunne forst hva det betyr vre aleneforeldre. Og de utfordringene som da vil komme. Det ville virkelig knust hjertet mitt se Jessica sammen med en annen kjreste som holder p med barna og koser med dem. Spesielt det kun se barna innenfor en bestemt periode. Jeg elsker jo alt ved det vre far hele tiden, og vil ikke bytte det ut mot noe.

Det er rart tenke p at jeg ikke kunne hatt samme forhold til Leo og Noah. Bare tenk hvis jeg hadde et svakt yeblikk og stakk. Tenk s mye det hadde forandret..





- Fredrik

GJESTEINNLEGG

Gjesteinnlegg skrevet av ssteren min, Julie

Jeg husker dagen jeg fikk vite at jessica var gravid. Som om det var i forrige uke faktisk. Jeg og kjresten min skulle dagen etter til syden, og jeg satt i sofaen med mamma og pappa da mamma plutselig sier "Julie, det er en ting jeg m fortelle deg." Det gr litt tid, og hun sier "jessica er gravid" med et ansiktsuttrykk jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle tolke. Jeg sa bare "h?" Og spurte henne med et smil om hun tulla. Jeg snur meg mot pappa som ligger henslengt p sofaen og egentlig ikke vil hre p. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men etter litt sier pappa "pappa vil ikke hre p." Haha, stakkars pappa.. Mamma hadde akkurat kommet hjem fra Larvik, og jeg lurte flt p hva jessica tenkte. Jeg fikk s vondt av henne, tenk bli kastet ut i en snn situasjon nr man nettopp har blitt 16 r. Jeg sendte henne en melding

Ukene gr, og hun har bestemt seg for beholde lille babyen.. Litt tid senere fr vi vite at Leo er en gutt. Enda litt senere blir Jessica kjempestor! Wow, ikke noe annet si enn at kvinnekroppen er p topp i naturens underverker! Jeg husker at da hele familien satt rundt bordet p julekvelden s det allerede ut som Jessica skulle sprenge. Men hey, det var jo 3 mneder igjen? H? Midt under julemiddagen sa pappa noe veldig fint. "Tenk at dette er den siste julen med bare oss rundt bordet. Neste jul er det en liten krabat i tillegg." Jeg syntes det var nrmest uvirkelig rart tenke p at det kunne g an. At noe s lite kan skape noe s stort og fint.



Mnedene gr og plutselig er det mars. 23 mars er jeg fortsatt hjemme pga skole og jobb, og syns det er fryktelig trist ikke kunne vre med familien min som var nede i Larvik p den store dagen. Jessica var (ekstremt) streng p at nr jeg fikk bilde av Leo et par timer etter fdselen, s kunne ingen se det. Bare jeg. Jeg setter meg i bilen etter skolen og jeg hrer meldingslyden. Der var han. Etter 9 mneder fikk vi endelig se han. Jeg flte meg rimelig dum der jeg satt i bilen, s p telefonen min og grt som en liten unge.
Et par dager senere kom jeg til Larvik, og jeg, Jennifer og pappa dro til Tnsberg sykehus slik at jeg endelig fikk mte ham. Vi satt i den pne hallen/ventesalen og jeg var s spent. Jeg hrte en baby grte hyt oppe der rommene var. S ser jeg jessica g med en liten trilleseng bortover korridorene langt det oppe. Jeg pustet dypt, og plutselig var de nede. Mamma, Jessica, Fredrik. Og Leo. Jessica og Fredrik dyttet trillesengen den lange veien fra heisen, og over rommet til der vi satt. Jeg klarte ikke holde trene tilbake. Der kom de, stolte foreldre med et lite barn med seg. Bildet av at dere kommer mot oss, s stolte og fine alle tre, kommer til vre noe jeg aldri vil glemme. Mamma ser bekymret ut mens hun gr mot meg og spr smhysterisk "hva er det?!" Jeg fikk ikke fram et ord, og hun sa bare "ja." og smilte. Jeg torde svidt ta p ham. Jeg torde ihvertfall ikke holde ham! Men det holdt i massevis bare se han ligge p pappas bryst og se rundt seg. Leo var det fineste jeg hadde sett.
Uansett hvor jeg er, s kan jeg se p bilder av Leo, nye og gamle, og savne han s mye. Jeg savner han s flt nr jeg ikke er i Larvik, og det er s godt nr jeg har tid til komme dit og beske dere. Tante kommer til passe p deg for alltid


Jessica har lenge ville hatt meg til skrive et lite (hehe) innlegg p bloggen hennes om hvordan jeg opplever det hele, men jeg er ikke av typen som liker kliss-klass *fortelle noen hvor glad jeg er i dem* osv osv. Rett og slett litt problemer med fortelle noen hvor mye de betyr for meg. Men jeg vil at dere, den fine lille familien alltid skal vite at det at Leo kom inn i livet mitt er det fineste som har skjedd meg. Han er s utrolig nydelig, og han er s heldig som har dere som foreldre. Dere er de beste han kunne ftt! Jeg hper dere og Leo alltid vil vre en del av livet mitt.

Og n liten ting til. Dere vrange og tilsynelatende trangsynte mennesker som mener alle under 20 r er for unge til oppdra en barn; HUN KLARER DET S JVLIG BRA.
Hun "stjeler" ikke skattepengene deres nr hun betaler skatt selv, og hun tar vare p Leo slik andre mdre eldre enn henne tar vare p sine barn. Jeg har sett s mange fle kommentarer, og jeg lurer veldig p hva dere egentlig fr ut av det. Men husk Jessica, du sitter der med en nydelig familie som elsker deg, og det fr ingen tatt fra deg. Alt "haterne" sitter igjen med er en drlig personlighet og misunnelse. Det fr de ikke gjort noe med.

JEG HAR GLEMT FORTELLE NOE

Gjesteinnlegg skrevet av min mor
Tenk at jeg skulle bli en bestemor n!
Litt tidligere enn jeg hadde trodd..til et velskapt, aldeles fantastisk velskapt lite menneske. Som plutselig tar opp mye av min tid, en jeg setter av tid til, og vil vre mye sammen med.
Jeg var overhodet ikke forberedt, ingenting av alt jeg har opplevd siden jeg ble bestemor, har jeg kunne vrt forberedt p.
Ved startstreken, nr min mellomste datter ble gravid, var vi vel alle like overrasket.
Overrasket er en mild betegnelse.
Jeg var der, fr Leo var i mammaens mage, fr noen tenkte at der skulle et lite menneske vokse, bli valgt til leve i vr verden, f lov til vokse frem.


Jeg skal vre rlig, det kom som et sjokk! Et gedigent, enormt, et realt sjokk!
Men jeg er en mor, tross alt- men dog, kanskje en litt utradisjonell mor.
Jeg har ofte hatt hyrstede meninger, jeg har nsket for mine barn at de skal vre fordomsfrie, at de skal forst og leve etter det de tror p, og, ikke minst, kan leve med seg selv etter det.
Jeg har vrt tydelig p dette, for alle mine tre dtre.
Jeg har altfor ofte bedt dem dmme selv, kjenne p hva de har tenkt og opplevd, prvd selv, hva de har klart, hva de har mestret, hva de deretter har opplevd p grunnlag av dette.
Men, nr min 16 r unge datter fikk beskjed om, mens jeg satt der p legekontoret sammen med henne, at hun var gravid.. Da var ikke ting s enkelt som jeg trodde.
Jeg ble satt ut.
Ikke fordi jeg var redd for hva hun valgte- heller fordi hva jeg trodde hva alle andre fortalte henne hva hun burde gjre.
Hvilket valg kom hun til ta? Og p hvilket grunnlag?
Jeg hadde et hp om at hun tok en avgjrelse p grunnlag av hva hun trodde p og mente var riktig. For seg selv.
Jeg kunne ikke gjre noe med hennes valg. Jeg kunne vre der, jeg kunne vre hennes tenkeboks, jeg kunne vre den som stttet- uansett utfall av hennes valg.
Jeg kunne bare hpe p at hun gjorde det riktige valget, for seg selv.
Og det klarte denne standhaftige jenta, helt p egenhnd. S sterk, s inderlig som jeg kjente henne- hun ville ta et riktig valget, det visste jeg.
S kom Leo!

Vi satt p Tnsberg sykehus, ventet p et et nyfdt barn som skulle bli trillet ut fra operasjonsstua, der min lille Jessica noen timer fr hadde blitt trillet inn.
Et morshjerte har ingen begrensninger, og det kjentes n.
Det var vonde mengder tid, hjertet hadde mer enn nok med holde seg selv i gang.
S pnet dra seg, endelig! Fredrik kom trillende ut av den sotede dra, med sin snn.
Det var s stort, s vakkert, at jeg hadde mer enn nok med begrense meg selv, til trene tok meg.. S vakkert, en far var han plutselig, en som hadde et s stort ansvar utover seg selv.
Og som han grep det..aldri har jeg sett et menneske ta et snt ansvar, og det var litt rart, men s naturlig for denne unge, nylige far.
I denne s fantastisk velskapte gutten, som var mitt barnebarn, s jeg ogs Jessica- som nr hun var nyfdt, s like de var. Dette s perfekte mennesket, som ville sl alle hjerter ut.
Har jeg glemt det viktigste, Jessica og Fredrik, fortelle dere hvor fantastiske foreldre dere er?!
Ja, det har jeg nok. Men det er dere- de beste Leo kunne f♥

GJESTEINNLEGG

'Sigrid, jeg er gravid' hva? min lille, ste uskyldige Jessica p 1.60? skal DU ha barn? og ikke minst, skal et barn f plass inni lille deg? Mange tanker gikk igjennom hodet mitt nr min 16 r gamle bestevenninne plutselig skulle bli mamma. ssen skal det bli med skole, utdanning? Sted bo? penger? men alle disse tingene ble aldri problemer for deg, for det gikk veldig fint, gjorde det ikke?


Sommeren 2012

Jeg syns ikke det er lenge siden vi gikk i fjerde klasse, lste oss inne p toalettet hvert eneste friminutt og dreiv med pbelstreker. Tok masse papir med vann og spe og kastet de opp i taket s de skulle feste seg. S kom alltid vaskedamene inn 'Ja, n er det noen som nok en gang har brukt opp all dopapiret og drevet med sl p doen igjen' og vi latet som ingenting, men lo masse, masse etterp. Eller nr vi ble litt eldre og kom inn i tidenes fjortissperiode? oppi halsen med de verste bombshell bhene fra lindex, brunkrem i 7 nyanser mrkere enn oss selv, og p leppene da s klart, med litt rosa opp, for ikke glemme Justin Bieber p volum 100, det tror jeg moren din eller faren din neppe vil glemme, eller for den slags skyld? Huske. Men vi vokste jo opp, litt etter litt, men fant fortsatt p en god del sprell, og jeg kan tro vi var et helvete vre foreldre til i mange situasjoner.


Hsten 2012


Livet kan bli snudd p hodet p under 10 sekunder, det er s merkelig. Plutselig skulle du ha barn, noe vokste inni deg, og du skulle ha halvparten av deg og halvparten av Fredrik i huset innen ni mneder, fr ikke beskrevet hvor utrolig stolt jeg er av deg, virkelig. Det er s nydelig og flott se hvordan du hndterer Leo, hvordan du alltid vet hva du skal gjre for f han til stoppe grte, hva du skal gjre nr han er urolig, hvordan du alltid vet nr han er sulten, du er super flink, og du har masse kunnskap, og det er s flott se. En av de vakreste synene jeg har sett, er deg med Leo i armene, du br vre s forbanna stolt av deg selv.


Sommeren 2012, Igjen

Folk sier at det ta abort er tft, men jeg vil si at det beholde et barn er hundre ganger s tft. Det jeg beundrer ved deg er styrken din til se forbi alle de stygge kommentarene, for det har vrt noen, av alle slag.Jeg vet ikke hvorfor folk er s frekke, de har tydeligvis behov for tilfredsstille seg selv gjennom trykke andre ned, de har en syk fantasi om at det kommer til heve dem. Slike folk mangler empati, kunnskap og medlidenhet.du er en fantastisk mamma, og Leo kommer til vokse opp vre en fantastisk gutt som er god mot andre, slik som moren og faren sin. Han kommer ogs til ha kjempe gode verdier, og holdninger til gode ting og til andre mennesker, fordi du og Fredrik lrte han det.

Er s grusomt glad i deg min Kjre Jessica, for at akkurat du er du


Vren 2015

VRE PAPPA I EN ALDER AV 18

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Sykt kult at s mange er nysgjerrig p hvordan graviditeten og hvordan det f barn har vrt for meg ogs. Det blir jo selvflgelig mest fokus p mor, men det er ikke bare bare for oss fedre heller.

Det at Jessica ble gravid kom som et stort sjokk! Trodde nesten ikke p ordene som kom ut av munnen hennes. Jeg hadde hrt om mange andre tilfeller der prevensjonsmidler ikke hadde fungert og at det er en risk uansett. Men at det skulle skje oss var helt ubeskrivelig. Husker veldig godt at jeg ble veldig redd og ante ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Tanken p abort slo meg flere ganger (noe jeg n i etterkant skammer meg fryktelig over) Jeg og Jessica var i flere diskusjoner om hva vi skulle gjre og veide ting opp mot hverandre. Men til slutt s bestemte Jessica seg for beholde han, og det er jeg evig takknemlig for.

Graviditeten til Jessica har dere sikkert hrt litt av hvert om. Kan vel si at det var et rent helvete. Men det var s verdt det!




Jeg kommer aldri til glemme yeblikket nr Leo kom til verden. Det er helt klart det vakreste minnet jeg har. Det bli far snur kanskje livet opp ned og vrir p alt du gjr. Men gud fantastisk det er. Jeg kan ikke fatte hvorfor fedre stikker av nr de fr vite at kjresten eller kona er gravid. Den tanken slo aldri meg, men jeg kan forst at det blir mye p en gang, det f beskjed om at du skal bli pappa for resten av livet ditt spesielt hvis man er s ung som meg. Samtidig kan jeg som jeg allerede har skrevet ikke fatte hvorfor noen nsker stikke fra ``problemene`` sine p den mten. Jeg kan n ikke forestille meg et liv uten kidden.

Det kan vre utrolig slitsomt, spennende, utfordrende og herlig vre pappa. Selv om jeg er veldig ung tror jeg ikke det hadde vrt noe mindre utfordrende om jeg hadde vrt 35.

Det er mange som mente at vi var alt for unge og som spurte oss hvorfor vi (Jessica) ikke tok abort. Ja, vi er unge men det i seg selv er ingen grunn til fjerne et potensielt barn i mine yne. Vi og alle rundt oss ser hvor bra Leo har det hjemme hos meg og Jessica. Han kunne ikke hatt det bedre. Det viser bare at alderen vr ikke har noen verdens ting med hvordan vi takler foreldrerollen.

Hadde det kun vrt meg og Jessica sammen om dette, uten hjelp fra noen andre, s hadde det blitt mye mer utfordrende. Men n kan vi f hjelp 24/7. Bokstavelig talt. familie, venninner og kompiser stiller opp uansett. Til og med mdrene til kompisene mine nsker passe han, s vi er veldig heldige og EKSTREMT takknemlige.