hits

GRAVIDITETEN

SPRSMLET JEG ALDRI SVARTE P..

Hei dere!

N kom vi hjem for en stund siden fra en kjempefin tur nede ved havnen sammen med barna. Det har vrt s deilig ute i dag, s derfor mtte vi bare benytte anledningen! Tanken p at Fredrik ikke skal p jobb i morgen er ganske god, hper vi kan finne p masse morsomt fremover - bde "alene" med bare oss og barna, men ogs forhpentligvis mye med familien til Fredrik. Vi har uansett noen herlige uker foran oss!





Jeg husker det var veldig mange som reagerte p at jeg aldri ville skrive om Fredriks familie sin reaksjon p graviditeten, bde da jeg ble gravid frste gangen, men ogs andre gangen. Dette tenkte jeg faktisk si noe om n. Jeg ble gravid med Leo da Fredrik og jeg hadde vrt sammen i kun 8 mneder, selv om vi hadde kjent hverandre lenger. Familien til Fredrik ble fryktelig overrasket over graviditeten (som de fleste andre) og ville helst at vi skulle vente noen r fr vi fikk barn sammen. Dette var selvsagt tft for meg da jeg allerede var blitt gravid og sto i den situasjonen, men jeg klarer selvflgelig se deres synspunkt. Det kunne jeg for vrig den gangen ogs.

Andre gangen husker jeg det var vanskelig fortelle det, siden jeg var veldig redd for reaksjonene da jeg allerede var i en srbar situasjon. Dette gjaldt egentlig med alle jeg mtte fortelle det til. Derfor husker jeg at Fredrik sa det til sin familie, og jeg til min. Det var jo ikke akkurat det Fredrik hadde forutsett at skulle skje igjen heller (alts at jeg var gravid igjen) s jeg tenker ogs at reaksjonen til noen i familien til Fredrik kom av at de nsket sttte han, og det har jeg virkelig full forstelse for - i og med at Fredrik og jeg var ganske uenige om hva vi burde gjre da jeg ble gravid p nytt. Men moren til Fredrik var en av mine strste stttespillere da jeg ble gravid igjen, noe som betydde utrolig mye for meg.

Foreldrene til Fredrik har fortalt oss i ettertid hvordan de synes vi mestrer det vre foreldre, og hvor flinke de synes vi er som har klart dette s fantastisk bra. Jeg skjnner kjempegodt reaksjonen deres frste gangen, og det tror jeg de aller fleste oppegende mennesker ogs klarer reflektere seg til. Fredrik som var 17 r p tidspunktet kom til foreldrene sine og fortalte at den 16 r gamle kjresten hans som han ikke hadde vrt sammen med i ett r en gang, var blitt gravid. Ikke kjente jeg foreldrene hans spesielt godt heller p det tidspunktet. Nei, jeg brer virkelig ingen nag! Verken til de i min familie som reagerte med tenke at vi burde vente med barn, og ei heller noen i Fredriks familie som tenkte det samme.

Det viktigste er hva man mener i dag, ikke hva man mente 2 r tilbake i tid. Jeg har et godt forhold til foreldrene til Fredrik, og de har stttet oss og hjulpet oss nr vi har trengt det, og det gjr de fortsatt. De elsker barna vre, nyter ha muligheten til tilbringe tid med dem, og er noen fantastiske besteforeldre. Det er s flott se at da spesielt Leo siden Noah ikke er s stor enda, har et s godt bnd til dem, og noe annet kunne ikke falt meg inn sttte oppunder heller. Jo flere mennesker barna har rundt seg som er glade i dem, og som barna er glade i, jo bedre!

BILDER JEG ALDRI HAR VIST TIDLIGERE!

Hei dere!

Jeg har vrt en liten tur i Oslo i dag! Da jeg kom frem med Noah fant jeg juletrekuler i vesken min, jeg var s trtt at jeg trodde jeg hadde hallusinerte et sekund der nr jeg lette etter cardiganen til Noah,- men nr jeg tenker over det i ettertid m det jo bare vre det sikreste tegnet man finner p at man er smbarnsmamma. Haha! Leo alts.. Lille tullingen min ♥

N i gr kveld fant jeg faktisk igjen minnekortet fra kameraet mitt fra da Leo var nyfdt, samt noen bilder fra kun dager fr han kom til verden. Et minnekort jeg var helt sikker p at var borte for godt, fant jeg plutselig igjen i sofaen. Der har det ligget i 2 r! I sofasprekken! Sl den, da. Haha! Det inneholdt masse bilder som jeg aldri har vist dere tidligere, s derfor tenkte jeg at jeg mtte dele noen av bildene med dere n!

TB: Graviditeten 2014/15















Jeg fr en s god flelse av se p disse bildene og da jeg fant dem igjen mtte jeg holde igjen gledestrene. Bilder er s fine minner og dere kan tro jeg er glad jeg har tatt s mange bilder helt fra barna kom til verden. Jeg skulle nske mamma hadde tatt like mange bilder av meg da jeg var s liten!

Mine mest leste blogginnlegg fra den tiden, for dere som kanskje er nye lesere:

"Har du ikke sett en gravid 16-ring fr?"

"Jeg har en innrmmelse komme med"

"Gjesteinnlegg: vre pappa i en alder av 18"

Nyt kvelden, fine lesere!

TIL DU SOM ER GRAVID

Ett r siden nyaktig n! Utrolig morsomt se tilbake p bildene og hvor stor magen var. Veldig merkelig tenke p at p dette tidspunktet for nyaktig ett r siden s hadde jeg ikke mtt Leo. Jeg var hjemme i Gjvik nr jeg tok disse bildene, lillessteren min tok de p det gamle rommet mitt!

Men det er jo et par ting jeg gjerne skulle visst da som gravid, s derfor tenkte jeg lage en liten liste over de tingene, s kan i hvert fall dere som er gravide n ha nytte av dem♥ Vet jo at det er en del av dere som er gravide, og det er utrolig spennende tenke p!



- SOV. Jeg vet du fr hre det hver dag av svigermor, men helt serist.. Gjr det.

- Nyt at mltidene dine blir spist uten avbrytelser eller med en urolig baby hengende p fanget, eventuelt i en av armene dine. Mltidene her i huset er ALT annet enn rolige n, tro meg.

- Ta bilder, masse bilder! Og om du gjr, legg de over p en egen minnepinn s du ikke risikerer miste dem. Jeg tok nemlig haugevis med bilder p mobilen min, og.. Ja, la oss si det p denne mten; Jeg dela to mobiler i lpet av svangerskapet og er FRYKTELIG glad jeg har spass mange bilder her inne.

- Ta det med ro. Du trenger ikke stresse, det fr du nok av tid til gjre nr babyen kommer.

- Nr termin nrmer seg er det lurt lage typisk mat du kan fryse ned i porsjoner, slik at du lett kan ta dem opp og tine dem i mikroen i starten av barseltiden nr du er hjemme med baby alene. Utrolig kjekt og bra tips! Jeg gjorde dette og angrer ikke et sekund. Nr Leo frst sov var det s deilig ikke mtte ta alt husarbeid + lage ordentlig middag. Og s gr det jo s fort ogs!

- Skriv ned ting fra svangerskapet. For du kommer til glemme!

- Hvis du har en formening om noe som gjelder barselbesk, bilder av det nyfdte barnet, og s videre: Fortell de nrmeste! Vil du ikke ha barselbesk de frste dagene? Si ifra. Vil du ikke at noen skal legge ut bilder av barnet fr du selv ha gjort det? Si i fra p forhnd. Da slipper du vre stresset nr babyen endelig har kommet, for da har du gitt beskjed.

God lrdag til dere♥ Og del gjerne med andre gravide!

DEN STORE HEMMELIGHETEN

For tro det eller ei, det er faktisk ting jeg enda ikke har delt med dere. Men i dag skal jeg det.

Fr jeg i det hele tatt "gikk ut" med at jeg var gravid, fortalte jeg den store hemmeligheten til 3 av mine nrmeste jentevenninner i Gjvik. Jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid, i sjokk.

Det skulle jeg aldri i verden gjort!

Allerede etter et par dager gikk det litt smrykter blant noen vennegrupper i hjembyen min, og noen av mine andre nrmeste fikk sprsml om jeg var gravid. Den svei skikkelig! Vedkommende psto at hun hadde gjettet seg frem til at jeg var gravid, men jeg var i mattetimen nr vi hadde om sannsynlighetsregning, OG... Jeg er ikke dum som et brd.

Dette resulterte etter hvert i at jeg fikk fryktelig hastverk med g ut med graviditeten. Ikke ndvendigvis fordi jeg hadde s fryktelig lyst akkurat p det tidspunktet, men fordi jeg mtte fr det eskalerte helt fullstendig. Jeg ville jo mye heller at venner og bekjente skulle f vite den store hemmeligheten fra meg, og ikke fra rykter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget. Det er bare godt f ut. Godt f skrevet ned. Innimellom er det s deilig bare blogge for meg, bare dele ting for min egen skyld. I dag er en snn dag.

Man tror man kan stole p noen, men kanskje glemte jeg at den jeg stoler p, ogs stoler p noen andre. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg har strre problemer med stole p andre den dagen i dag p grunn av dette.

Og det er jo trist at man ikke kan stole p sine nrmeste nr det kommer til noe spass alvorlig ogs. For vre gravid nr man akkurat har fullfrt ungdomsskolen er jo alvor. Det er ikke morsomt, og heller ikke noe man burde eller skal ta lett p.

Selvsagt ble jeg sint. Mest fortvilet, men ogs veldig sint. Skuffet. Men det gr jo over det ogs, etter hvert. Dessuten lrte jeg noe veldig viktig ut av det. Jeg stoler ikke blindt p noen, og selv om jeg kanskje til tider virker som en pen bok (hvert fall her p bloggen!) s skal det mye til slippe helt inn p meg.

Jeg vil ikke bruke livet mitt p vre sint, fortvilet, eller skuffet. Jeg vil bruke livet mitt p noe positivt. Jeg vil vre glad, og jeg er ikke interessert i kaste bort tid p vre irritert - selv om jeg kanskje egentlig burde det. S derfor har jeg lagt det fra meg, og jeg har ikke planer om bruke et eneste sekund mer p tenke p det. Ja, etter jeg har postet dette innlegget da.

For jeg kan velge irritere meg over det resten av livet, tenke over ting jeg burde sagt eller gjort, og vre sterkt plaget av det. Eller, jeg kan komme meg videre og bruke tiden og energien min andre ting. Ting som jeg faktisk fr gjort noe med.

- Leo og bestemor -

God kveld til dere!♥

HELT RLIG

Hei dere, og hper dere har en bra kveld! Jeg fr tilsendt mye sprsml for tiden som omhandler barseltiden/keisersnittet, derfor skal jeg svare p de sprsmlene som gr igjen, samt vise dere bilder som jeg aldri har vist tidligere!

Hadde du barseltrer?

- Tre dager etter Leo kom til verden hadde jeg det, ja! Skikkelig ogs. Fredrik mtte dra tilbake p skolen (Han fikk nemlig ikke fri av skolen nr snnen hans var 3 dager gammel og jeg hadde s vondt i keisersnitt-sret enda at jeg mtte ta det veldig med ro. Takk Gud for flinke jordmdre p barselavdelingen!) og jeg hadde ikke annet valg enn vre alene med Leo. Dagen startet med at det kommer en dame inn som skulle ta en slags type "bldprve" fra benet til Leo. De slet veldig med f det til og Leo grt og grt, og etter hvert mtte jeg bare gi etter jeg og. Jeg var nedstemt fra fr den dagen og flte meg veldig srbar og lei! Jeg fikk god trst fra en veldig koselig jordmor senere p dagen, og hun fortalte meg at det kom til g bra - det var nemlig det hun kalte "grtedagen" og det var visst ikke akkurat sjelden kost, i flge henne selv. Jeg grt av den minste ting den dagen, men det var litt bedre dagen etter.

Jeg ble veldig forvirret av det hele ogs. Hvorfor var jeg lei meg? Jeg hadde jo akkurat ftt en nydelig, velskapt baby! Jeg hadde jo ingen grunn til vre nedstemt? Men slik var det alts, heldigvis hadde jeg lest meg litt opp p forhnd om at det var relativt vanlig, s derfor kom det ikke veldig brtt p - og det varte bare disse to dagene.

Hvordan s du ut rett etter fdsel?

- Jeg s rett og slett veldig gravid ut! Jeg husker jeg tok dette bildet p badet og gikk ut til Fredrik p familierommet vrt og sa "Fredrik! Herregud, de m jo ha glemt en der inne?"

Men det var visst bare n liten perfekt gutt. Magen min var bare litt treg med trekke seg sammen rett etter snittet :-)

- Og s kommer det jo stadig sprsml om kroppen min n. Det virker veldig som at mange er opptatt av kropp, og det er jo helt forstelig. Jeg har tidligere lagt ved link til instagrammen min hvor jeg poster bilder av kroppen min, fordi jeg har en veldig sunn kropp n og trives med det - det gjenspeiler ogs livsstilen min og kostholdet mitt, og det motiverer meg til leve en sunn livsstil - det ha en sterk og sunn kropp.

Jeg fikk veldig mye pes for at jeg skrev her inne at det kommer kroppbilder p instagram, og jeg skjnner ikke helt hvorfor. Jeg lar i hvert fall vre poste det her inne, og s gir jeg beskjed om at blir postet p instagrammen min slik at de som nsker det kan klikke seg inn for se - og s kan de som ikke synes om det bare la vre kikke p det. Tenkte at det var til det beste!

Hvordan s sret ut etter keisersnittet?

-Uff, det kan jeg ikke legge ut bilder av! Det s veldig groteskt ut. Jeg hadde et gigantisk blmerke over hele sret i tillegg, men det grodde veldig raskt p meg. Jeg skvetter fortsatt litt hvis jeg kommer over noen av bildene av sret p mobilen min!

Hvordan var barseltiden?

-Spennende, fantastisk og veldig skummel. Det var helt nytt, og naturligvis derfor ogs uvant. Det var slitsomt, men aller mest var det kjempefint og i grunn ganske ubeskrivelig. Man m oppleve det selv for forst!

Hvordan ser arret ut n?

- Jeg synes det faktisk begynner bli veldig bra! Mye penere enn jeg forventet, i hvert fall. Det er kun en tynn rosa-aktig strek, men den plager meg fortsatt en del nr jeg strekker meg eller faller. Da gjr det vondt! Men alt er bra, bare s lenge jeg holder meg p beina og ikke strekker meg s langt etter mobilladeren :-)

- Flg meg p Instagram! @Mammasom16

GRAVID: ULTRALYD

Det har tikket inn mange sprsml om dette siden jeg gikk gravid, s derfor tenkte jeg at jeg like gjerne kunne svare litt p det som har kommet inn, samt mer generelt om ultralydene jeg var p med Leo. Dette er mine erfaringer.



- Ultralyden jeg delte med dere p bloggen!

Hvor mange ultralyder var du p?

- en i uke 5, hvor da da kun fant plommesekken og ble litt bekymret. Jeg mtte komme tilbake i uke 6, og da s de en bitteliten prikk som visstnok var "Det". Dette var innvendige ultralyder, som hres veldig ille ut, (jeg gruet meg i hvert fall!) men som gr overraskende greit. Som regel, i hvert fall!

Jeg kom tilbake i uke 9. Da var den lille enda strre, og det var egentlig ikke meningen at jeg skulle tilbake fr uke 19 p den ordinre ultralyden som alle gravide skal p. I uke 13 fikk jeg over natten ekstreme smerter nederst i magen, og ble henvist rett til sykehuset som jeg fikk time p samme dagen. Denne gangen ble det endelig utvendig ultralyd, og da var det ekstra spennende. Jeg fikk se en liten som sprellet veldig med armer og ben, og da var det tydelig at det var et lite menneske.

S var jeg p den ordinre i uke 19, fikk vite at det var gutt og alt var fint. En ukes tid senere kjente jeg plutselig ingen liv p mange timer, og tok derfor kontakt med legen som jeg fikk time hos med en gang. Jeg fikk litt av et sjokk nr jeg s at han hadde ultralydutstyr inne p legekontoret sitt, selv om det var litt mindre innviklet enn hva det som var p sykehuset var. Det sto bra til med den lille, og jeg var en bekymring mindre.

- Bilder fra ultralyden i uke 23, med hnden p siden av ansiktet.

S var jeg p en i uke 23, denne skrev jeg om p bloggen her, som mange av dere kanskje husker? Da var pappa, mamma, og Fredrik med ogs. Jordmoren skrudde s vidt p en 3D funksjon p ultralyden slik at vi fikk se litt tydeligere, men advarte oss mot at det ikke var den beste perioden for 3D ultralyd helt enda, dermed kunne det se litt rart og sm skummelt ut. Det gikk greit, til tross for at den lille babyen til tider s ut som en eldre mann, haha!

Og helt til slutt s var jeg p en i uke 31, den aller siste ultralyden. Da skrudde ogs jordmor p 3D funksjon (helt uten at vi spurte!) slik at vi fikk se ham bedre. Og det er jeg veldig, veldig glad for i dag! Nr jeg ser p bildene av ham kan jeg se at han ligner, s dette er absolutt noe jeg vil anbefale gravide lesere om gjre! Det er s verdt det.

- Bilder fra ultralyden i uke 31. Disse har dere kanskje sett tidligere? Man ser tydeligere trekk i ansiktet, jeg kjenner godt igjen nesa til Leo p disse bildene!

Hvor mye koster det?

-Det varierer nok litt. Men snn jeg fikk sjekket det opp s koster det rundt 1000,- og da fr du bra kvalitet og noen av de jeg har snakket med har ogs ftt med en video av babyen i magen i 3D. Jeg betalte imidlertid ingenting, ettersom jordmdrene fulgte meg ekstra opp p grunn av alderen min, men neste gang jeg er gravid kommer jeg garantert til ta flere 3D ultralyder.

Dessuten kan man ogs betale for tidlig ultralyd om man vil ha det, men dette blir vanligvis (?) ikke dekket av offentlig sykehus (ettersom jeg har forsttt i hvert fall) og da m man bestille, jeg regner med prisen varierer litt der ogs. Men det er veldig fint hvis man bekymrer seg litt, noe man kanskje ofte gjr nr man gr gravid. Det hjalp i hvert fall meg veldig!

Hva kan jeg forvente nr jeg skal p ultralyd i uke 9, som du var p?

- Det er veldig vanskelig svare p, ettersom svangerskap er forskjellige og i starten ofte er p forskjellige stadier. "Jeg" var tydeligvis litt sent ute ettersom legene ble litt bekymret for at de ikke kunne se annet enn plommesekken i uke 5, men det er forskjell fra person til person. For meg var ultralyden i uke 9 veldig fin, fordi jeg s skille mellom hode og kropp og at det var mer tydelig enn jeg forventet - men for deg kan fosteret vre litt mer eller litt mindre utviklet. Det jeg fikk beskjed om fra jordmoren min var at det kan vre litt strre forskjeller i starten, men at det jevner seg ut etter hvert som tiden i svangerskapet gr.

S de kjnnet med en gang p ultralyden? Er s redd for ikke f vite kjnnet!

- Nei, det gjorde de ikke! De mtte lete en god stund, og vi mtte dytte p han inne i magen slik at han flyttet litt p seg :-) Jordmor er faktisk ikke pliktet til fortelle deg kjnn. Har hrt noen historier om jordmdre som ikke en gang gidder ta seg tid til sjekke kjnn, for det aller viktigste er jo sjekke at barnet er friskt! Om dette skjer kan man jo eventuelt bestille ultralyd og hre om de vil ta seg tid til gjre det der (noe de hyst sannsynlig vil gjre om de fr betalt for det) Eventuelt kan man jo sprre pent etter hun har sjekket at barnet er friskt om hun kunne sett om hun s kjnnet, hvis det betyr mye for deg!

Jeg skjnner godt tankegangen til jordmdrene, for det viktigste er jo faktisk bruke tid og resurser p sjekke at barnet er friskt, men det er jo veldig stas f vite kjnn, s jeg forstr godt at man blir redd for ikke f vite det ogs! Jeg vet med meg selv at jeg gledet meg veldig til f vite kjnnet.

- Til sammenligning i forhold til 3D ultralyd: Bilder av Leo p vanlig ultralyd i uke 19.

Likte du innlegget? Trykk p "liker" knappen under!

LATE GRAVIDE KVINNER!

Jeg trente ikke gjennom en eneste gang gjennom graviditeten. Ikke litt en gang. Tanken p lpe intervaller slo meg aldri nr jeg satt over doskla 50% av svangerskapet. Og det har jeg jammen meg hatt mye drlig samvittighet for.

Jeg husker jeg en av f dager var p vei til skolen. Ingen kvalme skulle stoppe meg. Dessuten klarer man jo g p skolen selv om man er gravid! Svangerskap er ingen sykdom, og enda mindre dn grunn til droppe g p skolen.
For si det snn, etter at jeg hadde spydd to ganger og kun kommet meg 50 meter av grde p veien, s snudde jeg relativt raskt igjen. Det var den stoltheten, liksom.

Det er s mye press p trening i svangerskapet. #fitmom og #altmuligrart. Jeg flte det i hvert fall snn. Det er aldri gy ikke innfri til forventningene som er satt til deg. Enda vanskeligere er det tydeligvis fatte og forst at det finnes gravide som ikke kan trene fordi de er s drlige.

Jeg husker jeg snakket med noen som sa at jeg mtte da komme meg p skolen. "Svangerskap er ingen sykdom" s derfor ga jeg ikke opp. Jeg dro p skolen, jeg mtte opp. Og etter ha spydd p toalettet etter 5 minutter i klasserommet smgrt jeg til lreren min og ba p mine knr om at hun kunne forst at jeg mtte hjem.

Nei, det ble ikke det spor bedre av g hjemme. penbart ikke. Plagene var de samme. Men da slapp jeg i det minste publikum.

Jeg unngikk fotballfrue og de bittesm porsjonene av et eller annet grnt med valntter p tallerken som hun postet p bloggen sin som frokost. Jeg unngikk se treningsblader i butikken med gravide som smilte ned p magen og joggeskoene sine. Jeg orket det ikke.

Spesielt ikke nr jeg til tider kun fikk i meg pringles og love hearts herfra og til et visst sted.

Den dagen jeg blir hyllet for ha overlevd en dag med spy, svette og trer, p samme mte som en gravid amerikaner fr anerkjennelse for ha lpt maraton i New York, da har vi jammen meg kommet langt!

For jeg bevegde meg jeg, alts. Jeg gikk turer. Fra butikken, og hjem igjen. Fra kjleskapet, og tilbake i sofaen igjen. Og i dag har jeg ikke drlig samvittighet lenger.

For svangerskap er ingen sykdom. Nei, svangerskap kan for noen vre noe langt verre.



Med vennlig hilsen

Jeg som lar meg provosere av utsagn som "Svangerskap er da ingen sykdom!"

GJR VI NOE GALT?

I gr leste jeg om ei dame som hadde tatt senabort i uke 19. Svangerskaps uke 19.

Nr jeg var 19 uker gravid, s hadde jeg kjent spark allerede i 3 uker. Jeg kjente en god del bevegelser, og jeg var nesten halvveis i svangerskapet. Det var praktisk talt umulig unng se at jeg var gravid.

De fleste som har gtt gravid er klar over at barnet i magen kan overleve utenfor magen fra uke 23. Men, det kan faktisk overleve tidligere ogs. Det er tilfeller hvor flere har overlevd i svangerskapsuke 22, og den tidligste fdte babyen var kun 21 uker og 5 dager gammel.

Som jeg har skrevet tidligere s synes jeg abort er et ekstremt vanskelig tema, og jeg har undret at det har vrt slik ettersom dette er et valg vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha.

Men hvor gr egentlig grensen vr?

Og hva om noen av disse fostrene, mot all formodning, kunne ha overlevd utenfor livmoren nr senaborten finner sted? Vi vet at babyene utvikler seg med oss, vi ser for eksempel at babyene har blitt tyngre (og dermed ogs strre) med menneskenes utvikling. Vi ser ogs at teknologien har gjort at vi hittil har hatt mulighet til redde fostre fdt s tidlig som etter 21 uker og 5 dager. Hva om vi etter hvert fr mulighet til redde dem enda tidligere?

Hvor skal da grensen p senabort g? Og er det da (i s fall) riktig fremprovosere en abort nr fosteret ville overlevd utenfor mors liv?

Og for all del, det er alltid noen som misforstr hele poenget nr man skriver om abort. Som blogger har jeg lrt at mennesker leser det de vil, og ikke ndvendigvis det som str i teksten. Jeg er for abort, noe jeg alltid vil vre, men tanken p at barnet nesten har mulighet til overleve nr man bestemmer seg for fremprovosere en abort - den er litt rar.

Jeg husker i fjor nr helseminister Bent hie gikk ut med at absolutte abortgrense er 22 uker i Norge. Men, p den andre siden, blir barn fdt i uke 22 forskt reddet i Sverige.

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg vil aldri dmme noen for at de valgte ta abort, det er ikke min avgjrelse og heller ingenting jeg har noe med. vre i en situasjon hvor du selv fler at senabort er den eneste uveien m vre tft nok i seg selv. Samtidig synes jeg tanken p fjerne et foster som ville overlevd utenfor magen er veldig snodig. Det blir liksom noe veldig annet med en gang barnet selv har mulighet til leve p egenhnd.





Hva tenker dere?

DERFOR FDTE JEG IKKE NATURLIG

Siden dagen jeg fortalte om at jeg skulle ha planlagt keisersnitt, har sprsmlene tikket inn om hvorfor i all verden jeg skulle ha det. Jeg har skjult det hele tiden fordi jeg for det frste ikke har flt at noen har noe med det (noe som i grunn er veldig sant) men har bestemt meg for fortelle det til dere fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste, og da skjnner jeg ikke hvorfor jeg skal skjule det. Jeg vil ikke legge opp til at noe skal bli mer tabulagt enn det allerede er.

Ja, jeg hadde fdeangst.

Ikke fortell meg ting som at "Ja, men alle er jo redde for fdselen!" Mulig det, men det er en vesentlig forskjell p det vre redd eller engstelig, og det ha en angst for noe.Jeg lurer ogs p hvor mange ganger jeg har hrt at "Men den eneste mten overvinne angsten p er bare gjre det!" Og det er sikkert veldig sant. Det som derimot ikke er like sant, er at det "bare er" gjre det.

Jeg har blitt kalt pysete og svak, og for all del, kjr p med slengbemerkninger. Jeg har fortsatt fdt barnet mitt ved hjelp av keisersnitt, og det vil ikke g an skru tilbake tiden for gjre det p en annen mte. Med andre ord; det hjelper fryktelig lite ppeke at jeg er "pysete" som hadde fdeangst.

Jeg ble heldigvis tatt p alvor. Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og da kunne jeg endelig slappe av. Nyte svangerskapet. Jeg slapp flere grusomme mareritt, og jeg slapp vkne av dem grtende av redsel. Jeg slapp tenke p dette konstant, 24 timer i dgnet. Jeg slapp at Fredrik bekymret seg for meg siden jeg til tider var utrstelig p grunn av dette.

Jeg startet med prve f det innvilget allerede i svangerskapsuke 10. En uke etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beholde den lille i magen. Fra uke 10 til 31 er det langt. Spesielt om du har fdeangst.

Jeg skal ikke oppfordre noen til ta keisersnitt. Det aller beste er naturlig fdsel, bde for mor og barn. Men i noen tilfeller er det ndvendig med keisersnitt, og vi m bare sl oss til ro med at noen behver det, andre ikke. Snn er det. Jeg regner med at det sjeldent er en nskesituasjon for noen gjennomg en stor operasjon, men barnet m jo ut p et vis.

Men det ordnet seg. Jeg lurer p hvor mange ganger jeg har grtt og vrt skuffet og oppgitt over meg selv som har vrt s grusomt redd for noe som vi kvinner egentlig er skapt for, men snn er det bare. Jeg, som andre med fdeangst, kunne ikke styre dette, jeg nsket aldri vre redd. Jeg nsket aldri ha fdeangst. Ingen nsker vel vre redd 24 timer i dgnet?



Jeg vil slutt inkludere at jeg ikke har noen som helst andre psykiske problemer. Sist gang jeg nevnte dette, nesten med en gang bloggen var oppe, fikk jeg nemlig hre at om jeghadde fdselsangst, ja, da ble det sikkert slik at jeg ikke kom til klare ta vare p barnet mitt. For noe tull.Ved mindre jeg skal fde med jevne mellomrom resten av livet har det vel ingenting si p min omsorgsevne at jeg hadde fdeangst nr jeg gikk gravid.

Jeg har hele tiden sagt at jeg skal vre pen i bloggen min, s da velger jeg vre det med dette ogs. penhet er viktig.

"JA, JEG ER GRAVID"

Det er september. 30 september.

Jeg puster lettet ut fr jeg fortsetter skrivingen. "Og ja, det "enkleste" ville vel vrt ta abort, det tror jeg alle skjnner. Hadde det kun vrt lagt vekt p hvordan andre skulle reagere eller hva andre skulle tenke nr dette kom ut, hadde det ikke vrt stor tvil om hva jeg hadde gjort. Men jeg fler ikke jeg kan vre s egoistisk at jeg tenker snn i denne situasjonen. Synes du det er teit at jeg ikke har tatt abort? Helt greit. Tror du at jeg delegger fremtiden min? Helt i orden. Alle har rett til tenke og si nyaktig hva de mener." jeg sitter lenge og kikker p hva jeg har skrevet i statusoppdateringen p facebook fr jeg ser ned p den lille magen min.

Jeg trykker "post" N har jeg gjort det, og n er det ingen vei tilbake. Det fles aller mest godt.

Dette postet jeg p Facebook for 11 dager siden. I dag er jeg 17 uker gravid, og har n endelig opprettet meg blogg. Det fles veldig rart. Sist gang jeg hadde blogg var jeg vel 11 r gammel, og det var langt fra en mammablogg.



Uke 17

Fredrik kommer plutselig inn dren. "Hvordan gikk det? Hvordan tok de det?" spr jeg raskt. "Bra, tror jeg" svarer han. I dag fortalte Fredrik det til vennene sine ogs. Vi bestemte oss for fortelle "alle andre" det etter 12 uker. Da var liksom den magiske grensen p 12 overgtt, og sjansen for miste er mye mindre. Vi dryet det allikevel ganske lenge da. Tror vi bare trengte den ekstra tiden til klargjre oss.

Jeg tenker mye p hvordan det vil bli om jeg mister. Selv om jeg aldri nsket bli gravid s tror jeg nok at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg skulle mistet n. Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for at hvis jeg mister n s skal vi prve bli gravide nr det er trygt igjen. Jeg tror vi bestemte oss for det fordi det ville vrt et stort tomrom for oss begge, og noe som kom til bli ufattelig vanskelig bare legge bak oss. Spesielt ogs fordi vi n begynner vende oss til omstillingen.

N ligger jeg bare og tenker. P den lille jenta i magen (som jeg er helt sikker p at det er, ultralyd om to uker) og p Fredrik. Hvordan han kommer til takle alt fremover, og hvordan jeg selv kommer til takle alt. Neste gang jeg er gravid hper jeg det ikke blir snn som denne gangen. Jeg hper jeg slipper vre s mye lei meg, jeg hper jeg slipper at menneskene rundt meg ser p graviditeten som noe forferdelig, og mest av alt hper jeg Fredrik nsker barnet fra starten av.

Uke 10/11(?)

23 mars. Da er det termin, hvis ikke den blir justert p den ordinre ultralyden. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg ogs. Vil jeg bli en flink nok mamma? Kommer alt til g bra? Er den lille babyen vr frisk?

Jeg har allerede vrt p noen ultralyder. Sist for en mned siden tror jeg, nr jeg var 13 uker og 3 dager. Jeg fikk time direkte til sykehuset fordi jeg hadde s vondt, men alt var i orden. Den lille sprellet med armer og ben, og det var super spesielt. Skulle nske Fredrik var med, men han mtte p skolen.. Jeg spurte ikke om de s om det var jente eller gutt, men tror kanskje det var for tidlig uansett. Jeg angret litt for at jeg ikke spurte uansett da.

Fredrik hper at babyen er en jente, men jeg synes ikke det har noe si. Men jeg vet at det er jente. Hun skal hete Jenna.


Gjett hvem som har ryddet i arkivet sitt?! Jeepp, jeg har. Jeg mtte riktig nok rette opp i grammatikken min her i dette innlegget jeg fant (gud, den har virkelig forbedret seg p disse mnedene!) Men jeg kunne ikke la dette st upublisert lenger, selv etter all tiden. La riktig nok til noen bilder! Hper dere har hatt en bra dag♥

Husk flge meg p instagram for videoer av Leo og ytterligere oppdateringer i hverdagen vr! Klikk HER!

10 TING DU IKKE M SI TIL GRAVIDE DEL 2

Husker dere innlegget mitt "10 ting du ikke m si til gravide"? Tenkte kjre p med del 2!

1. "Er du egentlig sammen med barnefaren?" Og s da? Har det noe si om jeg ikke skulle vrt det?

2. "Har du ikke lest den artikkelen p VG om at du ikke skal spise for to?" Det verste jeg visste under svangerskapet mitt var at noen prvde begrense spisingen min. Du vger ikke fortelle meg at jeg ikke kan sitte innklemt nede i sofaen med to isbokser, sjokoladesaus, marshamallows og spaghetti bolognese til dessert, alts.

3. "Hva skal den lille hete sa du? Er det et navn!?" Uansett hvor pokkers stygt du synes navnet som den gravide har valgt ut til barnet sitt er, hold det for deg selv. Jeg vet ikke med dere, men det siste jeg vil er fornrme en gravid kvinne. - Og det med gooood grunn!


4. "Om den kjolen fr rumpa di til se stor ut? Eh..." Denne taler for seg selv. N har ikke jeg noe spesielt i mot store rumper (faktisk vil jeg gjerne ha det selv) men dere skjnner tegninga. Det er vanlig g opp i vekt, tror den gravide er fullt klar over det om hun har gtt opp mye.

5. "Men hvem er egentlig pappaen?"h, dette fikk til og med jeg under svangerskapet. Neeei, du vet. Ikke kjresten min hvert fall!

6. "Skal du beholde eller blir det abort?"Jeg tenkte bare fortelle deg (og alle venninnene mine og skrive det p facebook) fr jeg bestemmer meg for ta abort jeg! Hva tror du!?

7. "N er det bare vente.. Du kommer til f masse strekkmerker, revne under fdselen, og kroppen din blir aldri den samme igjen!!" Snakk om krisemaksimere s til de grader. Ta det litt med ro, da.

8. "Herregud, skal du ikke fde naturlig? Pyse"Tro det eller ei, men denne fikk jeg ogs servert i og med at jeg hadde planlagt keisersnitt. Klapp igjen om ting du ikke aner noe om.

9. "Husk at du fortsatt kan miste da."Godt du sa det, for den tanken har virkelig aldri sltt meg!

10. "Er ikke magen skikkelig i veien nr dere skal ha sex??"Ehh.... Er ikke det litt vel personlig sprre om?

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN

I dag kom vr etterlengtede lille snn, Leo, til verden klokken 11.05

Han veide 3940 g og var 52 cm lang.


I gr var det vanskelig sove. Jeg tenkte p alt som har skjedd de siste mnedene, og hvor mye livet mitt var i ferd med forandre seg. Jeg gruet meg til operasjonen, men gleden var selvsagt strre. Gleden over at vi snart skulle treffe deg, den overgikk alt. I 283 dager har vi ventet p deg, lille venn. Endelig er du her!

N sover han stt og jeg hadde derfor muligheten til oppdatere dere spass tidlig i forhold til hva jeg egentlig tenkte at jeg skulle. Operasjonen gikk bra og alt str bra til med oss. Dere aner ikke hvor lenge jeg har gledet meg til dette. Vi er s ddsforelsket, ekstremt stolte, og veldig, veldig lykkelige♥

SVANGERSKAPSUKE 40

Fredag, dere!

I dag gr jeg inn i min siste svangerskapsuke, nemlig uke 40. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid i Juli har jeg skiftet uke hver fredag, og det er ekstremt koselig, men ogs rart, tenke p at jeg innen neste fredag har babyen i armene mine, og at han ikke lenger befinner seg i magen.

I dag tidlig var jeg hos jordmoren min, og det gikk veldig fint. Vekten har akkurat rundet 70 kg, hodet er festet (Selv om det egentlig er irrelevant med tanke p operasjonen) og hun tror han er en helt gjennomsnittlig gutt nr det kommer til vekt/lengde. Vi gleder oss til finne det ut!



Magen har sunket helt enormt de siste dagene! Det er s morsomt se hvordan magen har forandret seg p kun uker. Formen har plutselig bedret seg, s n har jeg det egentlig ganske bra. Sliten, men veldig lykkelig.

Fortsatt ingen antydninger til strekkmerker p magen heller, s det ser lyst ut med kun f dager igjen av svangerskapet. Har riktig nok ftt strekkmerker bak p leggene? Trodde ikke det var mulig jeg, men der tok jeg alts feil. Nr jeg gr ser det faktisk nesten litt ut som de stakkarslige korte beina mine skal knekke rett av. Ikke s rart heller, med tanke p hvor mye belastninger beina mine har ftt gjennomg!

Uke 40, og jeg har enda ikke sett noe til den skalte gravid-glden. Jeg kan rlig innrmme at jeg aldri har flt meg verre med tanke p utseende under graviditeten, og det blir veldig godt f kroppen tilbake! Men selv om svangerskapet har vrt tft bde psykisk og fysisk, ville jeg aldri nlt med gjre det igjen dersom jeg fikk muligheten til velge p nytt. Aldri i verden om jeg hadde valgt annerledes.

Vi gleder oss snn til mte deg, lille venn♥

EN FANTASTISK REISE

Jeg husker jeg fikk sprsml p ultralyden i uke 9 om jeg nsket se embroyet eller ikke. "Ja, det vil jeg" husker jeg at jeg sa. Og det angrer jeg ikke et sekund p, for det var nemlig etter denne ultralyden at ting begynte g opp for meg. At jeg forsto hva jeg bar p. Og i ettertid har jeg tenkt mye over dette sprsmlet. Hvorfor skulle jeg ikke se embryoet? Skulle jeg la vre se det fordi da ville det vre "enklere" (misforst meg rett) gjennomg en provosert abort? Og i s fall, er det riktig bare la vre se virkeligheten? Skal man skjermes for virkeligheten fordi det kan vekke flelser man ikke nsker vekke? For all del, jeg er absolutt ingen abortmotstander. Langt der i fra, men dette reagerte jeg p.

Tiden gikk, og magen vokste. Babyen ble strre for hver uke som gikk, og situasjonen var fortsatt vanskelig fatte. Tenk at jeg og Fredrik skulle bli foreldre? Det kunne jo ikke stemme. Foreldre heter det jo. "For eldre". Og jeg er jo kun 16 r?

Mini Leo i uke 9♥

16 uker og 4 dager var jeg nr jeg kjente de frste sparkene. "Jeg" var ekstremt tidlig ute, bde leste og ble jeg fortalt. Jeg husker jeg skvatt til de frste gangene det skjedde, og siden det fortsatt var rimelig nytt og ikke srlig synelig enda, ble jeg p en mte minnet litt p at det faktisk var noen der inne hver gang det skjedde. N har sparkingen, som forvrig er gtt over til romsteringer, blitt noe jeg er helt avhengig av for ikke vre bekymret. Herregud s rart det m vre ikke ha noen som sparker deg i ribbeina helt plutselig lenger?

24 oktober 2014Fant vi ut at den lille vi hele tiden hadde kalt for "Jenna" faktisk viste seg vre en gutt. Det var s ubeskrivelig koselig se han ordentlig p skjermen! Jeg og Fredrik var s ekstremt spente p denne dagen, og den levde absolutt opp til forventningene vre. Jeg savner egentlig litt spenningen fr denne dagen! Neste gang jeg eventuelt skal vre gravid vil jeg ikke vite kjnnet, for da kan jeg ha denne spenningsflelsen hele svangerskapet.




24 november var ogs en viktig dato for meg. Etter denne dagen ville nemlig Leo bli forskt reddet dersom han bestemte seg for komme ut. Jeg var faktisk ekstremt bekymret for at han skulle det, og nevnte det til og med gjentatte ganger her inne p bloggen at jeg var helt sikker p at han kom ut i god tid fr termin. Vel.. S sitter jeg her da, i uke 38. Men mulig det stemmer allikevel, om han kommer i lpet av de nrmeste dagene? Fr hpe det!

1 januar flyttet vi inn i det som skal bli Leo sitt frste hjem, alts her vi bor n. Jeg er blitt s glad i leligheten vr allerede, og jeg er s takknemlig for at vi kan gi snnen vr et s fint og trygt bosted, med trygge og gode vekstvilkr og foreldre som vil gjre alt for han. Her fr han absolutt alt han har behov for, og enda mer til. Jeg har faktisk kjent en del p hvor mye det betyr at jeg (og Fredrik, selvsagt!) kan gi ham alt han trenger, og hvor heldig vi fler oss som kan det. Det gjr meg vondt tenke p hvordan andre unge (ikke ndvendigvis unge engang) jenter har det i andre deler av verden. Hvordan de knapt har et hjem selv og plutselig m ha plass til en liten til. Man setter s mye mer pris p de sm tingene her i livet om man tenker snn. Det minste vi kan gjre er sette pris p det, og jeg og Fredrik er heldigvis veldig bevisste p dette.




Jeg husker dessverre ikke datoenp akkurat dette, men jeg ville s gjerne f det med i innlegget mitt. Det har ogs vrt noe av det som har satt spor i meg i lpet av graviditeten, og da flte jeg at det var helt p sin plass at jeg fikk det med p et vis. Jeg fikk nemlig en kommentar av en dame som nsket meg masse lykke til og som fortalte meg at hun var en av de kvinnene som ikke kunne f barn. Her i Norge finnes det faktisk enkelte mennesker som bruker abort som en prevensjonsmetode, og s er det kvinner som p den andre siden m bruke livet sitt p akseptere at de aldri vil kunne bli mamma. Det river p innsiden, hvert fall for meg.

Og misforst meg rett, jeg mener p ingen mte at man aldri skal kunne ta abort siden det finnes mennesker som ikke kan f barn - det blir jo som si at man ikke kan klage over at man har det vondt, siden det alltid er noen som har det verre. Men allikevel tror jeg vi alle trenger hre slike ting i blant, for det setter virkelig ting i perspektiv. Jeg fler meg s heldig, og jeg skulle s gjerne nske det var noe jeg kunne gjre for at verden ble mer rettferdig.

Jeg fler meg ogs forferdelig heldig som har ftt oppleve bare det g gravid. Ikke bare fordi det finnes mennesker som aldri vil kunne oppleve det, men ogs fordi det faktisk er noe helt unikt. Til tross for strekkmerker, et par (tja, noen-og-tyve) kilo, humrsvingninger, og ja, listen er i grunn endels, s har alt vrt s ekstremt verdt det. Og det sier jeg allerede fr jeg har mtt den lille. Tenk at noen man aldri har mtt fr kan bety s utrolig masse?

SVANGERSKAPSUKE 38

God morgen dere!

Ja, da var vi endelig inn i en ny uke i svangerskapet mitt. Dag 267 av 283. Nyaktig 2 uker og 3 dager til termindatoen, og hele 94% av svangerskapet fullfrt. Tiden lper fra oss! Men gud som jeg gleder meg til den nye hverdagen med den lille familien vr ♥

Formen er i dag helt grei, har hatt veldig mye sterke kynnere og da spesielt i gr kveld. Ble faktisk s vondt at jeg gikk la meg fr klokken i det hele tatt hadde blitt tolv, men merket ingenting av det i natt og vknet heller ikke av smerter, - uheldigvis. Jeg skulle virkelig nske det skjedde noe snart! Denne siste tiden er helt utholdelig!

Jeg lurer s p hvor mye han kommer til veie og hvor lang han er. Fredrik er jo faktisk 1.86, og var hele 54 cm nr han ble fdt! Mye tyder hvert fall p at babyen er gjennomsnittlig i vekt, og det viktigste er jo uansett lengde og vekt at han er frisk! Han l hvert fall svidt under gjennomsnittet p ultralyden i uke 30, da han veide 1,5 kg.

Vil ogs nske kvalmen velkommen tilbake! Den er heldigvis ikke like ille som tidligere i svangerskapet, og n vet jeg jo hvor lenge jeg mulig kan g med det fr Leo er her, s da gjr det p en mte ikke s mye lenger. Det er nesten som at man glemmer hvor ekstremt ille det er g kvalm nr man ikke er det. Mulig kroppen prver fortrenge det siden det er s grusomt? Haha. Ikke vet jeg. Hodepine for eksempel er n ting, da kan man jo bare ta en paracet. Men kvalme? Det er jo ingen utvei, bare pine seg gjennom det. Nei, huff. La meg slippe kvalmen i eventuelle fremtidige svangerskap!

Jeg har ogs en helt syk sulthetsflelse som aldri gr bort. Som Fredrik sier "Du spiser oss ut av huset" Og ja, det var ogs en av de store overraskelsene jeg fikk meg da jeg ble gravid; Du eier ikke metthetsflelse. Fr svangerskapet spiste jeg i grunn ekstremt lite (i hvert fall i forhold til hva jeg spiser n) og klarte meg fint med to mltider i lpet av dagen pluss kanskje en yoghurt, dette gjenspeiler jo ogs vekten min som l p 45 stakkarslige kg. Men tja, det skal sies; det blir godt kunne spise godteri og kaker i strre mengder. Jeg har jo under hele graviditeten vrt opptatt av at jeg skal begrense inntaket av sukker og mettet fett. Hysteriske meg har heller ikke turt spise sushi, og kjre dere, jeg har aldri i livet flt p en slik lyst som jeg gjr med sushi om dagen. Og beef jerky fra Ica! h.

S vet dere det, kom ikke p barselbesk uten sushi alts. Da blir det brk!

Hper alle fr en herlig fredag, vi skal nyte den med halvveis hjemmelaget pizza og prison break p skjermen♥

SYKEHUSET

Heihei, og hper alle har hatt en flott start p dagen♥ Her i Larvik er det helt fantastisk vr, og det er s deilig fle at det gr mot vr. Vinteren varer alltid alt for lenge!

..Og neida, vi har ikke ftt Leo enda! Men i dag tidlig var jeg oppe klokken 5 for rekke toget til Tnsberg siden jeg hadde time p sykehuset. Timen gikk veldig bra, og jeg fikk snakket med jordmor som forklarte litt rundt keisersnittet, litt kort hvordan det ble nr jeg skal inn, og s snakket vilitt om tankene mine rundt operasjonen. Som jeg nevnte i gr er det ikke lenge fr vi skal p forunderskelsen som er neste uke, og jeg gleder meg veldig!

Mange lurer fortsatt p grunnen til at jeg skal ha keisersnitt, og det forstr jeg godt at dere gjr - men jeg har som sagt valgt holde det utenfor bloggen. Jeg har svart p det tidligere, men har n kommet frem til at jeg fler at dette er noe jeg vil holde for meg selv. Det er til det beste for meg og Leo, og mer enn det nsker jeg ikke si.

Til tross for at mange har veldig sterke meninger nr det kommer til planlagte keisersnitt, vil jeg bare gjre alle klar over at ingen (hvert fall nr det kommer til sykehuset som jeg har valgt fde p) fr keisersnitt uten at det er helt ndvendig. Det er ei heller et stort nske for meg gjennomg en s stor operasjon i s ung alder, men barnet m ut p et vis.

Jeg bde gruer og gleder meg til operasjonen, og gleder meg selvsagt aller mest! Fredrik skal vre med, og vi satser p at det blir en fantastisk opplevelse, noe vi selvsagt ogs tror♥

Fredrik er hjemme relativt tidlig i dag, s derfor skal jeg om ikke s alt for lenge begynne lage litt lunsj til oss! Resten av dagen skal g til avslapning ettersom formen ikke er helt p topp, s legger meg muligens litt for sove en time eller to etter vi har spist. Vi snakkes hvert fall om ikke s alt for lenge, s hper jeg alle fr en riktig flott dag videre♥

LANG VENTETID

God ettermiddag til dere, alle sammen!

I dag sto jeg opp ikke s lenge etter at Fredrik dro p skolen, og har siden da slappet av og kost meg med synet av solen som har lyst opp leiligheten vr! (Tja, samt litt husarbeid) Det er i hvert fall helt grusomt varmt, typ jeg sitter med vifta p fanget-varmt, men mye heller for varmt enn for kaldt! I hvert fall til en viss grad.

3. Mars allerede! Og 20 sm dager igjen til termin. Jeg m tenke slik n, ettersom grsdagens handletur resulterte i noe jeg har selvdiagnostisert som bekkenlsning av verste sort. I dag klarer jeg i det minste st oppreist uten ty til trer (dere skulle sett meg i gr kveld, haha!) den lille turen fra sofaen til soverommet ble plutselig endels. Jaja, heldigvis har jeg overlevd hittil, og da klarer jeg i det minste noen f uker til!

Det er heller ikke mange dager igjen til jeg og Fredrik skal p forunderskelse til keisersnitt, og det gleder jeg meg veldig til. Da fles det i grunn enda nrmere! Jeg tror virkelig det begynner g opp for oss begge at ventetiden gr mot slutten, og jeg er s utrolig spent p hvordan tiden fremover blir. Fdselen kan jo strengt tatt starte nr som helst n, selv om vi da m komme oss s fort som overhode mulig p sykehuset. Jeg lover hvert fall si ifra om noe skulle skje fr det planlagte keisersnittet!



Jeg har i hvert fall n sluttet med svare p ekle kommentarer (Les: drye hetsende ord og utsagn) og skjnt at diskutere med mennesker som m ty til personangrep for ha argumenter i seg selv ikke gjr noe for seg. Kommentarfeltet mitt er pent for all og en hver, og dette flger med som blogger. Men jeg skal allikevel ikke mtte sitte forsvare meg og det ufdte barnet mitt ovenfor vilt fremmede mennesker for valgene jeg har tatt og hvorfor, og akter heller ikke gjre dette i fremtiden.

Jeg synes det er oppriktig bekymringsfullt at voksne mennesker (for ja, det er ofte voksne mennesker) hetser mindrerige over Internett. N snakker jeg ikke om bare meg selv og gjennom min blogg, men jeg ser stadig at unge mennesker blir hetset av voksne mennesker gjennom bde Facebook, nettforum og ja, blogg. Og da er det noe som skurrer noe voldsomt her; Er ikke dette ogs foreldre? De samme foreldrene som lrer (eller hvert fall skal lre) barna sine at mobbe skal man ikke gjre?

Selv om jeg ikke nsker ta opp dette gjennom bloggen min, i og med at 90% av leserne mine er flotte mennesker, synes jeg det er viktig ta opp inni mellom. Vi m huske p at selv om man m regne med drittkommentarer nr man blogger (og da snakker jeg ikke om kritikk, men ren hets) Gjr det ikke hets i seg selv noe mer akseptabelt.

Jeg gleder meg i hvert fall veldig til tiden fremover, for jeg er virkelig blitt s glad i blogge for dere. Det er en stor del av hverdagen min, og jeg er utrolig glad for at hver og en av dere er innom. Jeg har lagt stor fokus p skrive en s positiv som mulig, men samtidig rlig blogg, og det har jeg tenkt til videre fremover ogs. Hverdagen min vil jo bli endret ganske fatalt om noen f uker, og jeg lover vre s rlig som mulig gjennom tiden som nybakt mor med en liten en i hus (og for ikke glemme Fredrik og hvordan vi begge takler foreldrerollen i ung alder)

Vi snakkes om ikke s lenge, dere! Ha en kjempe flott kveld♥

NAVNEVALG

Jeg fr ofte sprsml om hvorfor vi valgte Leo som navn til babyen, og tenkte derfor dele litt tanker rundt hva vi la vekt p nr vi skulle velge navn til det nye familiemedlemmet.

Det er en stor forskjell p tenke "Nr jeg en dag fr barn, skal jeg kalle h*n det" og det faktisk sitte i situasjonen hvor du skal velge navnet til barnet ditt som han eller hun skal leve med resten av livet. Jeg og Fredrik begynte tenke p navn veldig tidlig, og vi fant raskt ut at vi hadde veldig forskjellig smak nr det kommer til navn. Jeg var selv overbevist om at babyen var en jente, dermed gikk det mye tid p finne jentenavn - selv om vi brukte lang tid p finne noen vi faktisk var enige i. Guttenavn var egentlig mye enklere, men vi var innom bde Marco og Axel fr vi relativt raskt ble enige om Leo hvis det var gutt. Enkelt og internasjonalt, det var ogs det vi synes var viktig nr vi skulle velge navn.

Jeg husker Fredrik sa "Typisk om babyen viser seg vre en gutt, nr vi har brukt s mye tid p finne jentenavn". Og jeg husker hvor sikker jeg flte meg p at det var ei jente, s det var egentlig en tanke som ikke streifet meg s ofte. Men jammen meg hadde han rett!

Fredrik nsket navn som Jeanette, Alexandra og Cassandra, jeg likte bedre Adelina og Adriana. Fr jeg en datter i fremtiden vil jeg gjerne kalle henne shild, men dette er Fredrik absolutt ikke enig i. Jaja, godt vi er forskjellige! Vi fant allikevel noen navn vi var enige om til slutt, noen f dager fr vi var p ordinr ultralyd og fikk bekreftet gutt! Dette har vi ogs ftt bekreftet p de andre ultralydene vi har vrt p, aldri noen tvil ettersom den lille ikke akkurat er av den sjenerte typen.






Og ja, hndskriften min er grusom!! Men den er forstelig, eller?..

♥ Vi snakkes senere i dag!!

INGENTING ER BEDRE

..Enn vite at det er rundt en mned til vi fr mte babyen, at vi har alt i orden, og at vi er s lykkelige og spente begge to ♥ I dag har jeg surret litt rundt inne p rommet til Leo og srget for at absolutt alt i skuffene hans er nyvasket og brettet, og har tenkt til bruke resten av kvelden p stvsuge og rydde her hjemme. Det ligger noe i hysteriske frstegangsgravide, eller hva?



Som dere kan se har jeg sluppet billig unna med strekkmerker (og forsvidt andre fysiske plager), men har ftt litt p det ene lret mitt. Snn er det, og jeg gidder ikke legge skjul p det. Jeg ser flott ut med tanke p at jeg har lagt p meg over 20 kg de siste mnedene, og i tillegg bret frem et barn! Husker jeg prvde ta p meg en av skjortene mine for en stund tilbake. Vel, den raknet i det jeg prvde ta kneppe den igjen, Fredrik brt selvflgelig ut i latter, og jeg forsto at jeg rett og slett bare mtte la de stakkars andre skjortene mine vente til svangerskapet var over.

Hper uansett dere har hatt en OK onsdag hittil! Det er ikke s lenge siden jeg kom hjem, men er n godt plantet i sofaen med syke Fredrik. Jeg er litt sm sliten etter dagen, men har det veldig bra og fler meg i grunn glad og fornyd! Glemte helt at det kun er 28 dager i Februar, s dermed er mneden snart over, og det fles helt merkelig, og litt godt. Jeg har egentlig litt drlig samvittighet da jeg ikke har vrt hjemme p en stund, og det er alt for lenge siden jeg har truffet vennene mine! S hper jeg fr mulighet til det fr lille kommer.

Ellers ser jeg veldig frem til helgen (regner med jeg ikke er den eneste?) Da jeg har jordmortime p fredag, og mamma kommer senere p kvelden. Har ogs begynt tenke p hvor mye jeg gleder meg til sommeren. Sist sommer hadde jo en mildt sagt ganske helomvending allerede i juli da jeg fant ut at jeg var gravid, s det ble liten tid til soling og bare det nyte solen og det fine vret. Denne sommeren skal derfor nytes til de grader! Vi bor heldigvis ikke s langt fra en fin strand her i Larvik, og jeg gleder meg snn til vi skal trille ned dit p sommeren for kose oss alle 3♥

Nei, n skal jeg slutte drmme om sommeren og f gjort litt her hjemme! S hper jeg dere har en kjempefin kveld videre♥

90% FULLFRT

God ettermiddag♥

I dag startet Fredrik litt senere p skolen, s vi fikk derfor muligheten til st opp sammen, istedenfor at han kaster seg ut dren i det han innser hvor mye klokken er, s det var veldig koselig! Jeg har ogs vrt handlet, og korttenkt som jeg er tenker jeg ikke over at jeg skal f meg alle varene hjem. Er det mulig. Skulle likt se meg selv g der smforbannet med hendene tviholdende i den gigantiske posen samtidig som jeg omtrent blste over ende. Jaja, jeg kom meg hvert fall hjem - og tok meg en velfortjent iskrem og litt sjokolade. Skummelt ha dilla p sjokolade!

I dag er ogs svangerskapet 90% fullfrt! Mer nyaktig 90,5 faktisk. Kun 9,5 % igjen, dere!! h, det skal bli godt. Har ogs oppdaget en ny favoritt av gravidplager, nemlig leggkramper. Fantastisk deilig. Trodde frst jeg var i ferd med stryke med nr jeg fikk det istad, fr jeg febrilsk fikk googlet meg til at dette var enda et tilfelle av noe som var helt normalt i et svangerskap. Strekkmerker og konstant kvalme kan g legge seg, ingen ting er bedre enn leggkramper, det skal jammen meg vre sikkert!

Har ogs ftt ryddet litt i leiligheten hittil i dag! Har planer om rydde i klesskapet mitt og tvinge meg selv gjennom en "hva er det jeg aldri bruker" og "hva er det jeg faktisk bruker"- runde med klrne mine, men sprs om jeg faktisk klarer kvitte meg med noe, ettersom jeg alltid finner en unnskyldning for ta vare p hvert eneste klesplagg.

Ellers har jeg ftt ringt litt rundt angende vognen vi skal ha til Leo, og ftt ordnet det slik at vi kan dra hente den n p Lrdag i drammens-omrdet. Gleder meg masse til vise dere den!

Ser forresten at jeg fr flere og flere lesere for hver dag som gr, og tenkte p om dere kanskje ville ha en ny sprsmlsrunde? Skrik ut ♥ Snakkes om ikke s lenge, hper alle fr en flott tirsdagskveld!

1 MNED IGJEN

Hei alle sammen♥

I dag vknet jeg til et ryddig soverom, og det fltes s ekstremt deilig. Ingenting rydde, ingen tegn til flyttingen vi brukte s hinsides lang tid p f ryddet vekk, og alt er i skjnneste orden her hjemme. Gud som jeg har lengtet etter denne dagen!

N har jeg akkurat kjrt den siste vasken med klrne til Leo (fant nemlig en pose med klr jeg helt hadde glemt vaske!) Og skal straks spise litt frokost og nyte litt God Morgen Norge p tv. Hverdagene her hjemme er s fredelige og rolige! Tror muligens Fredrik slet litt med komme seg opp i dag tidlig, men han er n hvert fall kommet seg p skolen. Godt med litt rutiner igjen den siste tiden fr termin!

Ja, kalenderen min viser i dag 23 Februar, og jeg m nok en gang innp gravid-appen min for vreheltsikkerp at det faktisk er nyaktig en mned igjen til termindatoen min. Helt merkverdig hvordan mnedene fles s langt borte n! 8 mneder har det gtt siden jeg ble gravid, og 7 siden jeg fant det ut i uke 5. Det aller rareste tror jeg er hvor bitteliten Leo var nr vi s ham p ultralyd i uke 9, og hvordan han n iherdig forsker sparke seg ut av den trygge magen han har levd hele sitt liv i.

Vknet ogs opp til snstorm ute (som enda ikke har gitt seg) og jeg skal om ikke alt for lenge ut p noen rend, s hper det i det minste roer seg litt fr den tid! Ellers skal resten av dagen g til bloggplanlegging og muligens en tur til byen.

Har ogs ftt en ekstrem flelse av at babyen kommer snart, og med tanke p utlmodigheten vr hper vi at denne flelsen stemmer! Vi er hvert fall veldig klare for mte lille Leo n♥

DEN VONDE TIDEN

I dag tenkte jeg skrive litt om reaksjoner rundt graviditeten og graviditeten i seg selv, og selvflgelig mine tanker rundt dette, ettersom dette er noe mange nsker hre mer om. Jeg synes selv jeg har snakket meg litt ferdig rundt reaksjoner og graviditeten, men siden dette er noe spass mange av dere nsker lese mer om s skriver jeg mer enn gjerne enda litt til om det. Hele historien min kan dere som tidligere skrevet lese HER. Ettersom jeg stadig fr nye lesere, tenkte jeg at jeg ogs kunne skrive litt om hvordan jeg ser tilbake p den tiden n.

Jeg var gravid, hadde bestemt meg for beholde, og jeg visste at det neste jeg mtte gjre var fortelle de nrmeste nyheten. Fr eller senere ville de f vite det, og jeg nsket at alle som betydde noe for meg skulle hre det fra meg, og ikke fra eventuelle rykter. Jeg visste hvordan det ville bli dersom jeg lot vre g ut med det, s derfor postet jeg en status p Facebook. P den mten kunne alle f vite. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg tror oppriktig p at det er mye av grunnen til at rykter ikke gikk. Snakk ble det uansett, det visste jeg. S da flte jeg det var bedre at alle fikk vite det fra meg, og ikke minst f vite sannheten. Jeg vil da mye heller at noen skal snakke stygt om meg p grunn av sannheten, enn at de snakker stygt om meg for rykter som ikke en gang stemmer. Jeg legger ikke skjul p at jeg i starten var redd for reaksjoner, redd for hva folk ville si - og tro, forsvidt. Og det tror jeg ogs er en helt naturlig reaksjon. Men jeg visste ogs nr jeg tok valget at dette fulgte med.




Mamma har vrt min strste stttespiller gjennom det hele, og jeg bare merker ved alt hvor mye jeg nsker vre som henne. Stttende uansett, uavhengig av situasjonen, for det er det familie er. Jeg hadde nok ikke flt at jeg hadde hatt en familie dersom de ga meg et ultimatum. For jo, det skjer faktisk at unge gravide (og da spesielt like unge som meg) blir kastet ut hjemmefra. Og da sitter jeg igjen litt som et sprsmlstegn, skal ikke familie sttte uansett? Vre der uansett? Er ikke familie det ene du skal kunne regne med uansett?

Hva skal man gjre? Tvinge datteren sin gjennom en abort? Tvinge datteren sin til beholde et barn hun ikke nsker? Jeg er bare uendelig takknemlig for at jeg aldri mtte ord som "Du vet hva du har gjre" eller "Det eller det blir ikke aktuelt"

Vennene mine ble selvsagt sjokkerte. Noen av dem trodde jeg spkte nr jeg endelig fikk sagt det. Jeg husker ogs jeg skalv nr jeg snakket med dem, og jeg ser n at det var fullstendig uten grunn. Men man blir jo ekstremt usikker p bde seg selv og de rundt seg nr man havner i en slik situasjon. Jeg fler ikke at vennene mine ser noe annerledes p meg enn hva de har gjort tidligere, selv om vi er i totalt forskjellige livssituasjoner. Resten av familien min har vrt stttende fra dagen jeg bestemte meg for beholde, selv om pappa til tider ikke helt har likt tanken p at datteren hans p 16 skal f et barn, s har alle akseptert situasjonen, og alle er villige til hjelpe meg og sttte meg i valget jeg har tatt. Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg, og mer takknemlig kunne jeg ikke vrt.

Jeg har skrevet tidligere at jeg flte meg presset til abort, og det gjorde jeg ogs. Ikke ndvendigvis p den mten at absolutt alle rundt meg mente at abort var det riktige gjre, men fordi mange p en mte forventet at det var det jeg skulle gjre, og at det var det som var det riktige for meg. Det er vondt, trist, men kanskje aller mest tungt, tenke p hvordan jeg flte det slik. Ingen burde gjre det.

Jeg er heldig som har funnet meg en god kjreste, og en like god far til barnet mitt. Forholdet har til tider vrt turbulent, men det har aldri vrt slik at vi har vrt sikre p at vi skal g fra hverandre, og det tror jeg viser hvor langt vi er villige til g for f alt til fungere. st opp mot din nrmeste og trre g din egen vei har heller ikke vrt lett, ettersom jeg bestemte meg for beholde til tross for at Fredrik i begynnelsen ikke nsket barnet. For Fredrik reagerte ikke med sinne nr jeg sa jeg var gravid, men heller sjokk og en flelse av ikke bli hrt. Og det forstr jeg, og det forsto jeg alltid - men dette er som tidligere sagt et valg man m basere p man selv fler er riktig. Jeg var nok ikke rettferdig som ikke tok hensyn til hva Fredrik nsket, men s ville det heller aldri vrt rettferdig mot meg selv (og barnet i magen) gjre noe jeg ikke nsket overhode, og ikke lytte til mine egne flelser nr den eventuelle aborten skulle bli gjort i min kropp.

Fredrik elsker meg, og jeg elsker han, og vi elsker begge Leo. Klissete og klisj, jeg vet. Men vi kunne faktisk ikke hatt det bedre slik ting er i dag, s jeg sitter absolutt igjen med flelse av ha tatt det rette valget. Jeg vet hva statistikken sier, ekstremt mange som blir foreldre i ung alder gr fra hverandre, men uansett hva fremtiden bringer er dette det jeg nsket gjre nr jeg havnet i situasjonen, og det vil det nok vre uavhengig av om vi gjr det slutt eller ikke. Man vet jo uansett aldri 100% om forholdet tler et barn, 40 r eller 16 r. Jeg ser selvsagt helt tydelig at mer etablerte mennesker som har vrt sammen lenger har strre sjanse for holde ut enn jeg og Fredrik, men vi vil alltid gjre vrt ytterste for holde sammen. Og vi hper selvsagt at vi er en av de f som klarer det!

Bilde av meg og Fredrik♥ Mange av leserne mine som har lurt p om jeg kunne poste bilde av oss to!

Litt av grunnen til at jeg ogs skriver dette innlegget er at jeg har ftt henvendelser fra lesere som mener at det ser s fint ut vre meg. Det ser s fint ut vre gravid som 16-ring. Og ja, per n er det fantastisk vre meg, men det har ikke alltid vrt snn. Og veien hit har vrt lang og tung, og jeg nsker ikke fremstille graviditeten jeg har gtt igjennom som 16-ring som perfekt. Det har aldri vrt perfekt, og det har aldri vrt enkelt. Fr til kanskje n, hvor jeg takler alt s mye bedre og kan se tilbake p den vonde tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere, og at hele situasjonen, avhengig av hvor vondt og vanskelig det har vrt, har lrt meg s masse.

Del gjerne innlegget mitt videre♥

DU VET DU ER GRAVID NR..

- Du sitter grter fordi du fr s drlig samvittighet over hver minste ting

- Du minuttet etter ha kastet opp forteller samboeren din hvor lyst du har p sjokoladeis

- Du gr p jakt i skapene etter noe godt.. HVER KVELD

- Du blir rent oppgitt nr du mister ting p gulvet, siden du vet du ikke har sjans til f det opp igjen

- Du ikke rekker komme deg ut av badet fr du m p toalettet igjen

- Du ser babyer og gravide over alt




- Du ender opp med kjpe 1 kg godteri nr du egentlig skulle p butikken for handle middag

- Du grter av filmen du pleide le av

- Du m ta pause i trappen etter 3 trappetrinn fordi du blir s tungpustet

- Du ikke rekker trke trene dine fr du ler igjen

- Du holder pusten hver gang du pner kjleskapet

- Du grter av 90% av reklamene som gr p tv fordi de bare er s rrende og/eller triste




Herregud s mye jeg lo da jeg skrev dette innlegget! S for leserene mine som ikke er gravide, dette er alts en smakebit p hvordan det er vre gravid (Man kan muligens gange det med 1000)

God formiddag, dere♥ Jeg sto opp i 9-tiden og har nylig dusjet. Fredrik kom for ikke s lenge siden hjem fra butikken, s n skal jeg snart starte p litt lunsj til oss! Formen i dag er ganske bra, litt smkvalm og plaget med kynnere som stadigere kommer og gr, men ellers helt fin! Det er s utrolig deilig med lrdager, og her i Larvik er det nesten en slags vrflelse ute! Det skulle man jammen ikke tro med tanke p at vi kun er i februar. Vret er hvert fall helt nydelig, og jeg ser frem til en koselig dag og en enda koseligere kveld med taco, film og kjrestetid.

(Nr jeg ser disse bildene innser jeg hvor mye jeg trenger neglelakkfjerner, uff!)

Leo er ellers superaktiv i magen, og ingenting gjr meg mer glad (og for ikke glemme, mindre bekymret!) enn det, noe som er veldig godt de resterende ukene av svangerskapet. Det er heller ikke til legge skjul p at magen har vokst noe veldig de siste ukene, og det fikk jeg bekreftet nr jeg var ute handlet litt babyting i gr. "Det er bare n, eller?" spurte butikkdamen meg. Joda, takk for den. Flte meg ikke stor nok fra fr, alts!

Hper dere nyter denne lrdagen like mye som meg, s snakkes vi om ikke alt for lenge♥

UKE 36

God ettermiddag♥

I dag vknet jeg rundt halv ni, og har siden da blant annet vrt i byen og kjpt litt pynt til hyllene vre i stuen, noe som ble veldig bra! Telenor var ogs her tidligere i dag for ordne nettet vrt, da vi mtte bytte fra en annen leverandr, og endelig er det ordentlig i orden. Gud s mye styr! Hper jeg har nevnt at mine yngre lesere br vente med flytte ut? haha, neida. Eller joda, delvis. Veldig mye ansvar og du lrer deg virkelig sette pris p ting (Kjleskapet fyller seg faktisk ikke opp av seg selv blant annet..) Men angrer ikke et sekund p at jeg flyttet ut i sommer, og det tror jeg ikke at jeg kommer til gjre i fremtiden heller!

Jeg er ogs i uke 36 i dag! S spennende med 31 dager igjen til termin, og hvis tempoet fortsetter slik det gjr n, vil det nok g mye fortere enn hva jeg og Fredrik vil klare flge med p. Men vi koser oss og nyter hver dag, det tror jeg er viktig i tiden fr babyen kommer.






Vi var s heldige f fine gardiner til soverommet vrt av tanta mi! Men som dere kan se mangler det fortsatt til stuen, s det m jeg f ordnet om ikke alt for lenge. OG sengekant til vuggen i stuen. Haha

N lagde jeg middag for en god stund siden, og Fredrik skal om ikke alt for lenge avgrde til noen venner! Jeg skal slappe av, rydde litt og ordne resten av kvelden. Redebyggingen er startet for alvor, og jeg tror faktisk ikke det er s lenge til vi fr mte ham. Men det er n kun mageflelsen min!

Husk forresten at dere kan flge meg p Mammasom16 p instagram for ytteligere oppdateringer og bilder nr nye innlegg p bloggen er ute! Ellers hper jeg alle fr en flott fredagskveld! Vinterferien er n over for Fredrik sin del, men nsker alle som har ftt vinterferie i dag en flott ferie! S snakkes vi♥

FLE SEG VEL

Heihei!

I dag sto jeg faktisk opp senere enn klokken 8, og det var utrolig deilig! Jeg startet dagen med g ned p bakeriet som kun ligger noen kvartaler unna for kjpe meg litt frokost. Ellers har resten av tiden hittil gtt til en kamp mot internettet vrt, husarbeid og en god del tid foran speilet (utrolig nok)

Jeg gidder ikke legge skjul p at jeg fler meg litt uvel i min egen kropp n, for det gjr jeg. Da tenker jeg ikke spesielt p den store babymagen eller vekt, men at jeg ikke fr gjort de "vanlige" tingene som gjr at jeg fler meg vel nr jeg ikke gr gravid. Solarium, spray tan og tannblekning for nevne noe. Ja, jeg er veldig forfengelig, og har i grunn ingen problem med innrmme det. Alle har vel noe de er litt ekstra opptatt av, og for meg gjr det at jeg fr gjort disse tingene at jeg fler meg bra med meg selv, noe jeg unner alle og enhver kunne fle.

Det betyr absolutt ikke at jeg angrer p ha tatt dette valget, barnet mitt vil jo alltid bli satt foran hvordan jeg fler meg uansett hva, og jeg ville gjort det igjen nr som helst, uten den minste tvil. Men det fles ikke godt ikke kjenne igjen seg selv nr man ser seg selv i speilet, og det ville det jo ikke gjort uansett om jeg hadde vrt gravid eller ei.

Jeg tror dette er noe andre gravide kan kjenne seg igjen i, p forskjellige mter. Ikke ndvendigvis fordi de ikke tr ta solarium under graviditeten grunnet en minimal risiko for skade fosteret (snn som jeg), men at de fr strekkmerker, legger p seg mye, etc. Det er forsvidt sjeldent jeg leser noe om andre som fler seg uvel under graviditeten, mye mulig fordi det er litt tabulagt..?

Jeg har ingen problem med at jeg har lagt p meg 20 kg blant annet. Det gjr meg ikke noe, og det ville kanskje gjort andre noe, om det var dem det gjaldt. Det er absolutt viktig for meg hvordan jeg ser ut, men det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv. Uansett om jeg fler at jeg ikke ser ut, s prver jeg i hvert fall gjre det beste ut av det, for jeg vet jo at dette er et forbigende problem - det vil jo g seg til igjen nr Leo er kommet.




Uansett, i gr kveld fikk jeg ogs bestilt litt interir samt klr p nettet, det fles ogs veldig godt. Det fles litt uvirkelig bestille klr i strrelse XXS og XS som er det jeg bruker til vanlig, og jeg kan ikke vente med endelig bruke normale klr igjen. Gud som jeg gleder meg! Men neida, jeg kommer sikkert til savne g gravid ogs, magen, bevegelsene, spenningen og alle forventningene. Og det er jo koselig g gravid, jeg var bare veldig uheldig med tanke p formen min, da nesten halve svangerskapet mitt har vrt preget av ekstrem kvalme og oppkast.

Reiseseng og uro til Leo er ogs bestilt, s jeg regner med det er her innen neste uke. Fikk ogs nylig melding om at skapet og benken vi har bestilt til soverommet har kommet, s da ser det ut til at ting virkelig er i ferd med komme p plass her.



I dag er jeg 33 uker p vei med den lille, og det er merkelig hvor raskt den siste uken har gtt. Hele 81% av svangerskapet er fullfrt. Magen vokser for hver dag som gr, og jeg merker at det begynner bli trangere for han der inne. 52 dager igjen til termin!♥

Del gjerne videre ♥

EN NY START

Hei alle sammen♥

N har vi ENDELIG, 27 dager etter ha flyttet inn, ftt oss Internett. Jeg priser Gud og hyere makter for at brebndet kom i posten i dag, for jeg vet virkelig ikke hvor mye lenger jeg hadde holdt ut. Hres s teit ut, men man vet hvert fall sette pris p ting nr man har gtt lenge uten det. Det skal vre sikkert!

Jeg har jo blogget litt av og p i flere mneder n, og det er det endelig stopp p n! Skal oppdatere mye mer n, n som jeg har tid og mulighet til virkelig la bloggingen bli prioritert. Kjempe koselig f meldinger fra lesere som har savnet innleggene mine, for det setter jeg s stor pris p, og det gjr meg s glad. Ingenting er bedre enn hre at dere liker innleggene mine og at dere setter pris p bloggingen min.

Det er enda litt kaos i leiligheten, vi mangler enda mbler som jeg har bestilt, men som ikke er kommet helt enda. Vi trives veldig godt her vi bor n, det er nydelig utsikt og god plass (hvilket er litt uvanlig for meg som har bodd p 20 kvadratmeter de 6 siste mnedene). Sentrum er kun et steinkast unna, noe som vi ogs s p som litt viktig ettersom Fredrik ikke er kommet ordentlig i gang med lappen enda. Leo sitt rom er ogs snart ferdig, og jeg er s fornyd! Gleder meg til vise dere.

Det er kun 55 dager igjen til termin, noe som er kjempespennende! Under 2 mneder. Jye meg. Dagene raser forbi n, og vi gleder oss kjempemasse. Selv om ikke alt er p plass enda s har vi i det minste alt p plass til Leo. Det eneste jeg mangler bestille n er reiseseng, og den er strengt tatt ikke ndvendig fr han er noen mneder uansett. Fles veldig godt!



32 uker og 4 dager i dag♥

Litt av utsikten p kvelden! Veldig drlig bilde, jeg vet. Iphone ville ikke samarbeide, s da mtte jeg ta det jeg la ut p insta for en liten stund siden.



Litt av utsikten p morgenen!

Hva synes dere forresten om det nye designet mitt? Dyktige Ida Johanne (Direktelink)som har laget det til meg♥ Vil rde alle til ta seg en tur innom bloggen hennes, hun har ogs flotte gratisdesign til dere som eventuelt skulle mangle det!

Vi snakkes!