hits

GRAVIDITETEN 2016

ØYEBLIKKET VI HAR VENTET PÅ

Det første møtet mellom storebror og lillebror. Vi har gledet oss så ufattelig lenge til de endelig skulle få treffe hverandre, og i går skjedde det. Leo kommer inn dørene på familierommet vårt her på sykehuset i full fart, og det første som slår meg er hvor ufattelig stor han plutselig er! Lille Leo er så absolutt ikke liten lenger, og det fikk jeg bekreftet så til de grader i går når jeg så han med Noah ved sin side.

Det går ikke lang tid før han får øye på lille Noah som ligger i sengen med meg, og da smiler han plutselig bredt. Jeg kjenner at jeg må ta meg sammen for ikke å gråte. "Se Leo, her er jo lillebror jo" sier Fredrik rolig når han kommer bort til sengen min med Leo i armene sine.




Og så måtte selvfølgelig Leo hilse litt ordentlig på lillebror! Han stryker forsiktig på Noah, og vi følger spent med. Leo kan være ganske voldsom av seg av og til, fordi han blir så glad og oppskaket. Men han mener jo aldri noe vondt med det selv om han kan være litt voldsom, og det hele går i grunn veldig bra. Jeg merker på hele han at han synes det er både spennende og skummelt. Endelig er øyeblikket vi har ventet så ufattelig lenge på her, og jeg må nesten klype meg selv i armen for å være helt sikker på at det faktisk er ekte.

Vi koste oss og nøt synet av dem sammen den tiden Leo var på besøk hos oss. Jeg skulle egentlig filme det hele og hadde pakket videokamera når vi skulle reise på sykehuset grytidlig mandag morgen, men det gikk helt i glemmeboken for jeg klarte kun å fokusere på guttene mine og å bare være tilstede i øyeblikket. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt før noen gang tidligere! 

Savnet etter storebror Leo er stort hos både Fredrik og hos meg, og vi gleder oss noe vanvittig til å komme hjem til ham i morgen. Vi er spent på den første tiden og hvordan Leo vil takle at lillebror faktisk skal være med oss hjem og bo med oss. Da starter hverdagen som en familie på fire for alvor, og vi kan nesten ikke vente ♥

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN!

Endelig er han her!

I dag klokken 11:04 kom lille Noah til verden. Han veide nøyaktig 4000 perfekte gram og  var 51 cm lang. Operasjonen gikk bra, og alt står bra til med oss.


Som vi har ventet på deg, lille venn! Jeg fikk ikke sove i natt på grunn av tanken på at alt sammen snart skulle være over. Hele graviditeten, alle månedene og alle ukene føltes plutselig bare ut som et vagt minne.

Det var så tøft å finne ut at jeg var blitt gravid igjen når vi fant ut av det tidligere i år - å finne ut av at den bitte lille kroppen din lå i magen min og hadde begynt å vokse seg til å bli akkurat deg, helt uten at vi hadde en anelse. Du var jo så vanvittig liten der du lå og sprellet med de bittesmå beina dine på ultralyden, men overraskelsen var absolutt alt annet enn liten. Vi hadde virkelig aldri i vår villeste fantasi sett det for oss! Pappaen din og jeg har stått sterkt sammen i all motstanden som har møtt oss siden den gang, og vi bestemte oss for at vi skulle få til dette - sammen.

Nå er endelig dagen kommet. Dagen hvor vi endelig har fått deg i armene våre, og vi er rett og slett på gråten av stolthet!

Du er allerede høyt elsket og så inderlig ønsket og velkommen inn i vår lille familie, Noah! ♥

STILLE FØR STORMEN

Hei dere! En liten lørdagsoppdatering her, med mine siste magebilder. Er vi flere som er lei av struttende magebilder nå eller? Haha! Godt, for det er jammen meg jeg. Vi har akkurat hatt et lite besøk av VG (Som jeg kan fortelle litt mer om senere) før vi deretter spiste litt lunsj sammen alle tre her hjemme. Det har vært fryktelig tynt med oppdateringer de siste dagene, men jeg har gjort mitt beste og så har det bare blitt som det har blitt. Unntakstilstand kan man vel si at det har vært, for jeg elsker jo å oppdatere bloggen hyppig og ordentlig - heldigvis er jeg om ikke lenge tilbake som normalt. Det gleder jeg meg stort til!

Jeg skal ikke dra ut spenningen noe mer nå, men jeg ville bare så gjerne poste noen siste bilder av babymagen, samt gi dere en liten, rask oppdatering. Jeg har jo faktisk droppet å poste svangerskapsoppdateringer nå de siste ukene også, så jeg kunne ikke la være! Og så ville jeg bare så gjerne benytte anledningen til å takke så mye for alle som har ønsket oss lykke til.

Nå har vi ventet lenge nok - snakkes igjen når jeg er tobarnsmamma ♥


EN NYDELIG HELG I VENTE!

Fredag! Jeg har ventet på deg. Vi har en helt vidunderlig helg i vente, og jeg kan nesten ikke vente med å få startet den ordentlig! Leo var i kjempehumør når han våknet i dag tidlig, og hver morgen nå er han SÅ klar for barnehagen. SÅ klar at han nesten ikke har tid til å ta farvel med meg om morgenen, til og med! Haha :-)






Jeg lagde meg tidenes deiligste lunsj her i dag, jeg har skjemt meg helt bort nå de siste dagene. Jeg har gitt meg lov til det, for jeg vet det blir lenge til neste gang jeg kan sette meg ned og spise en hjemmelaget lunsj helt rolig og uforstyrret. Haha!

Jeg føler nesten jeg skuffer dere litt hver gang jeg oppdaterer bloggen nå siden så mange av dere venter i spenning på om Noah er kommet. Jeg kan love dere at vi venter minst like spent, det er rett før og jeg skulle ønske jeg kunne delt at han hadde kommet til verden i dag - men så sitter jeg her enda med gravidmagen min og håret i en svær dott, så tiden er ikke inne heeelt enda. Men nå er det virkelig rett rundt neste sving, tenk det. Dere skulle virkelig visst hvor spente og glade vi er nå. Skulle også ønske dere kunne se hvor mye vordende pappa gleder seg og hvor mye han snakker om den lille sønnen sin han snart skal få møte. Sjeldent jeg ser Fredrik slik han har vært nå den siste tiden! Og jeg går selvfølgelig også konstant med sommerfugler i magen ♥

Ønsker alle sammen en fantastisk helg! Vi kjenner i hvert fall at vi har en av våre beste helger noensinne i vente :-)

SÅ OVERRASKET!

Hei alle sammen!

Først og fremst: Herregud for en respons på episoden vår i går! Jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg å få så mange utrolig fine og givende tilbakemeldinger. Vi er så takknemlige! Jeg er rett og slett litt målløs, og i grunn ekstremt overrasket over all responsen. Tusen, tusen takk! Hvis du ikke fikk det med deg går den i reprise på tv 2 livsstil klokken 20.30 i kveld - jeg så det var flere av dere som lurte på dette!

Å være mamma er uten tvil det beste som har skjedd meg, og å bli pappa det beste som har skjedd Fredrik. Jeg følte det kom frem på en veldig fin måte i episoden vår, og jeg følte at det dere så av oss var ekte. Det er jo faktisk litt over 4 måneder siden det ble spilt inn, og jeg var litt over halvveis i dette svangerskapet. Det hadde selvfølgelig vært skikkelig morsomt om lillebror hadde vært her når vi først fikk se episoden i går kveld, men han har visst planer om å holde seg inne til keisersnittet (?) Ja ja, han kommer jo tidsnok uansett - og det var helt utrolig gøy å se hvor mye Leo har utviklet seg siden det ble spilt inn, og ikke minst hvor stor gutt han er blitt. Det ble noen tårer på meg også i går, det skal være sikkert :-)

Tror forresten ikke at det er mulig at magen min blir noe større nå, haha!


Jeg har gått rundt med et stort smil i hele dag, for en nydelig dag det har vært. Var veldig godt å få Leo og Fredrik hjem nå også etter en formiddag alene. Merker at jeg holder på å gå på veggen her hjemme nå alene på dagtid! Vi koser oss med mye alenetid med Leo nå, og jeg kunne ikke bedt om noen finere dager sammen med familien.

Ha en kjempefin torsdag, dere! ♥

I DAG ER DAGEN!

Jeg skal virkelig ikke lyve til dere, etter at jeg omsider fikk sove i natt var jeg helt nervevrak når jeg våknet opp i dag tidlig. I kveld skal nemlig episoden vår vises på TV, og jeg prøver å forberede meg mentalt på alle tilbakemeldingene som kan komme til å dukke opp. Ja, samt det å skulle se seg selv på tv i det hele tatt. Det er jo i grunn bare surrealistisk, og jeg håper jeg ikke ser alt for sliten ut. Haha, neida! Joda :-) Jeg håper vi sitter igjen med en skikkelig god følelse etter at episoden er sendt - og at vi sitter igjen med at vi føler vi ble fremstilt akkurat slik vi er!

Fredrik har nok ikke en like stor klump i magen som det jeg har akkurat nå, for å si det sånn! Jeg har allerede sett på en liten før-promotering, og kan ikke si jeg ble noe mindre nervøs av det. Haha!


Noen har lurt på hvorfor jeg vil "utsette" meg selv for så mange kritiske blikk ved å åpne hjemmet mitt på den måten på TV, når jeg allerede vet at vi er i en posisjon til å bli massivt kritisert på grunn av alderen vår. Jeg meldte meg på for å være med å bidra til å vise at det ikke er noen fasit på det å være en god mamma. Gode mødre kommer i alle aldre, med alle mulige slags oppdragelsesmetoder, og ubegrenset med måter å gjøre ting på og å håndtere ulike hverdagssituasjoner på.

Vårt fokus er kun på å gjøre vårt beste for barna våre og å gi dem en trygg og god oppvekst. Vår familie er kanskje ikke som alle andres siden guttene våre har veldig unge foreldre, men det skal nok bli ordentlige folk av dem også til slutt ;-)

Hvis du har lyst til å få det med deg kommer programmet vårt på Tv2Livsstil i kveld klokken 20.00 

Klem!

HADDE IKKE KLART DET UTEN HAN!

God tirsdag alle sammen! 





Vår tirsdag har gått unna som bare det. Det er jo kveld igjen allerede, og jeg skjønner ikke hvor dagen er blitt av. Ikke har jeg fått sove mye i dag heller, ellers pleier jo det å være en grunn til at jeg føler dagene kan gå litt i overkant fort av og til. Haha!

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at Noah er her - men han har ikke dukket opp enda. Drøssevis av maserier har jeg derimot fått gleden av å oppleve det siste døgnet. Jippi! Neida, alvorlig talt - jeg hadde aldri så mye vondt på slutten av svangerskapet med Leo og nå kjenner jeg at det virkelig begynner å ta på... Jeg vil jo gjerne få hvilt og slappet av mye nå rett før slik at jeg har godt med energi når han kommer, men å gå som dette gjør meg bare utslitt og egentlig litt småfrustrert. Får jo ikke gjort stort med det heller, akkurat. 

Jeg finner utrolig mye støtte i Fredrik nå. Han ser at jeg har det vondt og at jeg er sliten, han heier på meg, viser stor forståelse, og forteller meg hvor flink jeg er som holder ut og at han er stolt av mem (Ikke at jeg egentlig har noe valg da, haha!) han får meg til å le og holder humøret mitt oppe. Det føles ut som om at jeg ikke hadde klart dette uten hans støtte. Den betyr så utrolig mye når jeg har det som verst!

Når han kom hjem fra jobb i dag fikk vi også endelig pakket baggen han skal ha med på sykehuset når vi skal dit, og det føles godt å ha begge pakket og klare nå. Det kjennes ut som at min fødebag har stått klar i evigheter, så det var vel strengt tatt på tide at Fredrik sin også ble ferdigpakket! Leo ville gjerne også bidra, og rev ned tingene fra baggen til Fredrik sikkert ti ganger. Nå har han jo i det minste lært seg å rydde opp etter seg, så da klapper han for seg selv etter han har ryddet opp det han har rotet ut. Haha, gode lille gutten vår!

Jeg måtte bare gi dere et lite livstegn her nå! Klem fra meg og en sliten Leo som ligger på fanget. Vi skal nyte resten av kvelden og håper dere gjør det samme ♥

SÅPASS MÅ JEG TÅLE

Den siste tiden har det vært et stort fokus på netthets og mobbing blant bloggere og ellers i media. Og når man faktisk får se hva deler av befolkningen i Norge er i stand til å skrive til bloggere eller bare mennesker generelt som ytrer seg offentlig - så synes jeg faktisk at det er på høy tid!

I løpet av mine snart to år som blogger har jeg lært ett og annet: Det finnes faktisk ikke grenser for hva enkelte klarer å lire av seg på Internett. Det skremmer meg, og det bør skremme andre foreldre der ute også.

Jeg er ikke et offer, og skriver heller ikke dette for å sette meg i posisjon hvor jeg er et offer. Men jeg bidrar gjerne med økt fokus på netthets, for det er nettopp det dette er.



«Haha, hvorfor kjøper du ting til babyen din? Du kommer aldri til å få beholde barnet ditt» 

«Men det er jo ikke noe rart at kjæresten din ikke ville være sammen med deg lenger, du ser jo ut som ei heks!»

"Hadde jeg vært Fredrik hadde jeg bedt om en farskapstest, du venter nok en lausunge!"

"Gå å heng deg. Er så jævla lei av disse mammabloggerne"

"Hvorfor tok du ikke abort? Vil du virkelig familien din så vondt?"

"Du er bare så latterlig barnslig og kvalm at jeg spyr snart... Hvem har sønnen din når du KONSTANT er på nettet,konstant ja! Du bryr deg faen ikke (...) Så slutt å være så jævla stor i den stygge oppstreka kjæftn din i framtida,så bli d sikkert bra!!"

Er dette greit å skrive til noen? Uansett hvor gamle de er, hva de heter, hva slags hudfarge de har, og hvordan de ser ut?

Uansett om de jobber som blogger, direktør, er student eller kassadama på Rema 1000?

Mange har en skremmende dårlig holdning til det at bloggere blir hetset på nett. Det tas ikke på alvor, og avfeies med at det skal man nemlig "tåle" om man er blogger.

For hvis jeg ikke tåler det, ja, da får jeg bare se til å bytte jobb. Men, altså.. Bytte jobb? Om din kollega kom til deg og fortalte at han eller hun fikk disse setningene slengt etter seg på sin arbeidsplass, ville du bedt han eller hun om å gjøre det samme? Å bytte jobb? Det løser jo ingenting! I beste fall legges ansvaret over på de som blir mobbet.

Da jeg var 17 år ble jeg for aller første gang bedt om å henge meg i taket. Er det OK siden jeg skriver en mammablogg? Skal vi rettferdiggjøre en så grov oppfordring som det å be noen om å ta livet av seg selv, med at «det kan vedkommende takke seg selv for» som stikker frem hodet og skriver offentlig blogg?

Uten sammenligning for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt, som i likhet med grov netthets er en form for overgrep. Holdninger som går ut på at "Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det" 

Man gjør seg ikke fortjent til noe, verken på den ene eller den andre måten, ved å kle seg utfordrende, ved å skrive blogg, eller ved å ytre seg offentlig. Man skal ikke "regne med" å bli drapstruet, å bli hetset, eller å bli voldtatt - uavhengig av hva man har skrevet eller hva man har hatt på seg.

Det eneste man egentlig skal kunne regne med er at alle har lært seg at å hetse andre mennesker over Internett, det er faktisk ikke greit. Vi vet jo alle at mobbing ikke er greit, likevel skjer det. Hver dag! Både på nett og i skolegården. Det finnes ikke unnskyldninger!

For når haterne blir tatt på fersk gjerning og konfrontert med hva de har skrevet, så er det i hvert fall ikke mangel på unnskyldninger.

"Men det var jo bare en spøk" 

"Jeg hadde tatt et par øl og var ikke helt meg selv"

"Jeg ble litt revet med"

Hvis du alvorlig talt ikke kan ta deg et par øl uten å begynne å hetse andre på Internett, så vær bevisst nok til å ikke drikke i det hele tatt. Barna dine gjør som du gjør og ikke som du sier. Vet du at du blir litt revet med i kommentarfelt, så ikke delta i diskusjonen.

Oppfør deg på Internett, eller logg av. Du har alltid et valg.

DET ER LITE SOM SLÅR DETTE!

... Etter en tung natt og dag ♥ Å hente Leo i barnehagen er noe av det aller koseligste jeg vet om. Lykkelige gutten min som er SÅ glad for å se mammaen sin etter en dag med masse lek og kos borte fra meg!







Dagene blir naturligvis bare tyngre og tyngre nå, så jeg nyter disse herlige høydepunktene så godt jeg bare kan. Jeg sover mye på formiddagene når Leo er i barnehagen, og det merker jeg at jeg virkelig trenger. Så vet jeg at jeg er så godt utrustet som mulig når han er hjemme fra barnehagen og veldig klar for noen timer med mammaen og pappaen sin! Det er rart hvordan smilet og nærværet hans kan gjøre min tunge dag så vanvittig mye bedre. Heldig er jeg!

Alenemødre som i tillegg går gravide... Jeg bøyer meg i støvet! Den siste tiden, spesielt nå de siste dagene når bare det å puste blir utfordrende, og jeg i tillegg har verdens fineste sønn fra før av som krever sitt, så har tanken slått meg mange ganger: Hvordan hadde det gått om jeg hadde gått gravid alene?

Det går forresten veldig bra med Leo i barnehagen. Jeg er blitt noen erfaringer rikere med å være gjennom barnehagetilvenning- og start allerede en gang, så nå føles ikke tanken på at minstemann skal i barnehagen etter hvert like tung, selv om det, heldigvis, er en god stund til enda. Leo overrasker oss veldig, og jeg er selvfølgelig fryktelig stolt av ham og hvordan han har taklet overgangen. Nå håper jeg bare overgangen fra å være alenebarn til å få søsken går like bra for ham!

Ellers er det jo mandag, igjen! En nydelig mandag har det vært hittil. Høstferie er det jo også for mange av dere, og i dag kom endelig høstværet hit og Leo hadde på seg lue og tykk jakke når han dro avgårde til barnehagen i dag tidlig med pappaen sin. Jeg kan med stor glede avsløre at dette er den siste mandagen i livet mitt hvor jeg ikke er tobarnsmamma ♥ Jepp, tanken er så god at jeg får bare lyst til å grine. Haha!

God mandag!

VAR DETTE DEN SISTE UKEN UTEN BABYEN?

Nå har det gått noen uker siden jeg postet en ukesoppdatering slik jeg pleide på søndagene, så nå går jeg i gang med dette i dag ♥ Var dette den siste uken uten lillebror i hus? :-) Det gjenstår å se!

UKENS HØYDEPUNKT:

Å gå inn i oktober måned i går var definitivt noe jeg har sett frem til i uendelig lange tider, og det var med det et stort høydepunkt. Ellers har vi hatt mange små høydepunkt den siste uken. Kosestunder med Leo om morgen og kveld, de aller siste forberedelsene her hjemme, koselige kvelder med Fredrik etter at Leo har lagt seg.. Ja, jeg kunne nevnt ganske i det uendelige. Vi har det så innmari fint her hjemme om dagen!



UKENS GRUER SEG TIL:

I går kveld ble jeg så fra meg fordi jeg kom på at når vi skal på sykehuset for å treffe lille, så kan jo naturligvis ikke Leo være med - han må jo være med besteforeldrene sine. Jeg ble så fra meg at jeg nesten gråt av tanken. Haha, sånn er det når man er gravid og følelsesregisteret lever sitt eget liv. Jeg er overhode ikke vant til å være mye borte fra Leo, og det gjør nok det hele en del verre. Jeg har bare følt meg ekstra knyttet til ham hele svangerskapet og har bare ville ha han rundt meg hele tiden den tiden han ikke har vært i barnehagen. Heldigvis elsker Leo å være med besteforeldrene sine, både på min og Fredrik sin side, så jeg vet med stor sikkerhet at han kommer til å ha det helt fantastisk. Og det gjør det bittelitt bedre for en bekymret meg!

↑ Fra sist sykehusbesøk på føden ↑

UKENS BESTE INNKJØP:

Den siste uken har jeg faktisk kjøpt merkverdig lite! Jeg har for øvrig kjøpt inn en god del bleier og ammeinnlegg, samt også noen flasker og morsmelkerstatning sånn i tilfelle. Det er veldig greit å ha!



UKENS MATKICK:

Ikke akkurat mat, men la gå: Denne uken har jeg hatt så forferdelig lyst på cola! Jeg har vært så nøye med å ikke drikke brus på annet enn helger hele svangerskapet, og det smaker jo ekstra godt når man ikke drikker det så ofte, så jeg har kost meg litt ekstra den siste uken med noen colabokser i ny og ne. Har i tillegg hatt noe vanvittig lyst på iskrem, men det har jeg faktisk holdt meg helt borte fra. Tror jammen jeg skal unne meg en i kveld!



UKENS NEDTUR:

Mye vondt har resultert i mye mindre blogging enn vanlig den siste uken, og ikke minst lite søvn og generelt mindre overskudd til alt annet. Det er nok ukens nedtur! Husk at dere bare må fortsette med å komme med forslag om blogginnlegg dere savner her inne. Vet at mange venter på house-tour video og den er heldigvis ikke langt unna. Dere har ventet i evigheter og det blir superkoselig å vise dere hjemmet vårt som endelig er ferdig innredet. På kjære mamma episoden vår på onsdag ser dere også litt av hjemmet vårt, men når vi spilte inn episoden var vi ikke i nærheten av ferdige - så det blir gøy å vise dere hvordan det er blitt her hjemme nå! ♥

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik sitt gjesteinnlegg denne uken ble ukens mest leste! Det er så utrolig koselig når han tar seg tid til å skrive her inne. Han skriver så mye fint! Les blogginnlegget ved å klikke HER!


UKENS ØYEBLIKK:

Leo lærer nye ord oftere og oftere nå, men han sier de sjeldent på kommando. I går lærte han seg å si "Ja" med en skikkelig gladtone, han gjør det for øvrig bare på en bestemt måte og skjønner ikke alltid hva han sier ja til siden han blir så over-entusiastisk, men det er like herlig å se uansett. Jeg tuller litt med Fredrik med å si høyt foran dem begge "Leo, haaar pappa lagt på seg eller?" det går et par sekunder med stillhet, før Leo utbryter "JAAAA!" overivrig med begge hendene i været. Haha, ukens desidert morsomste øyeblikk!

Ønsker alle en kjempefin søndag. Nyt den så godt dere kan!

KLAR FOR ET NYTT KAPITTEL!

Oktober har alltid føles så fjernt siden jeg fant ut at termindatoen landet på denne måneden. Så langt borte, på en måte. I dag er det 1 oktober og jeg kan si at det føles fantastisk at vi endelig er kommet hit. Min terminmåned! 










Det er så vanvittig varmt her i den fine byen vår at man skulle aldri i verden trodd at det var oktober alt! Jeg kan gå i kjoler ute med bare en tynn strømpebukse, og jeg tar meg ofte i å måtte sette opp vinduene når vi er hjemme og tilbringer tid inne. Nå er det faktisk helt greit at det blir skikkelig høst snart, altså! Det har jo vært varmt ute i evigheter nå. Gode, varme skjerf, ull, oransje blader på trærne ute. Vi har fått høre det så mye siden vi gikk ut med at terminen min er i oktober - At dette er en så utrolig fin tid på året å få barn, og nå som vi er kommet til oktober må jeg bare si meg fullstendig enig. Jeg husker at det føles som det perfekte tidspunktet å få barn på når vi fikk Leo tidlig våren 2015, men høsten er jo absolutt minst like fin!

Jeg har ligget med maserier i hele natt når vi gikk inn i den nye måneden vi har ventet så lenge på, så den kunne jo med fordel ha startet på en bedre måte! Men jeg vet at denne måneden er starten på et nytt kapittel i livet vårt, så det er lite som kan ødelegge gleden over at vi endelig er kommet hit ♥

VI SOVER IKKE I SAMME SENG!

Det har blitt en slags unntakstilstand her hjemme nå, og det høres jo fryktelig dramatisk ut når jeg skriver om det - Men det er det i grunn ikke. Akkurat nå sover Fredrik og jeg på hvert vårt rom, hvor han sover på Leo sitt rom og jeg på vårt. Vi vet ikke om det kommer til å fortsette slik når babyen kommer og de første levemånedene hans, men akkurat nå passer det oss best!

Jeg husker det ble et eneste stort rabalder her inne når jeg en gang i fjor skrev at Fredrik og jeg hadde behov for og god utbytte av litt tid fra hverandre med jevne mellomrom. Det betyr ikke at vi ikke er eller var fryktelig glade i hverandre, for det er vi jo - men det handler om at vi trengte litt pause fra hverandre av og til, slik at vi ikke tråkket oppå hverandre dag inn og dag ut. 

Dessuten tror jeg at det kanskje kan være lettere å gå lei av hverandre om man er sammen og tilbringer tid sammen 24 timer i døgnet, uten pause. Men det er kun min teori, og det trenger absolutt ikke være slik for alle. Noen par har behov for masse tid sammen, og andre par kan ha behov for litt tid fra hverandre en gang i blant. Jeg tror uansett at det er sunt at man har litt tid fra hverandre, og at man får litt tid til å savne hverandre av og til. Uansett om det bare er å være fra hverandre i noen timer når den ene er hjemme med barn, og den andre er ute med familie eller venner en gang innimellom.

Dette har heldigvis ikke vært et problem etter at Fredrik gikk ut i jobb, og nå får vi det pusterommet fra hverandre som vi føler er nødvendig i hverdagen. Men jeg innrømmer gjerne at jeg tror jeg hadde blitt fullstendig gal om Fredrik ikke hadde hatt jobb, og om han hadde gått hjemme her med meg hver eneste dag. Haha!

Grunnen til at vi sover på hvert vårt rom nå er ikke fordi vi ønsker den tiden fra hverandre. Absolutt ikke! Som sagt føler vi at vi har nok tid fra hverandre, og det er overhode ikke noe vi anser som et problem slik ting er i dag. Jeg hater i grunn å sove alene og skulle gjerne ha sovet i samme seng som samboeren min - men akkurat nå kommer barna først, og forholdet vårt blir satt ned på prioriteringslisten. Vi prøver likevel så godt vi kan å utnytte tiden vi har sammen på kveldstid og dagtid, for vi vet hvor viktig det er at vi har tid sammen som kjærester også, og ikke bare som foreldre.

Leo er inne i en periode hvor han har våknet en god del om natten, og jeg sover jo knapt om natten fra før av.. Så vi har etter litt tid nå bestemt at akkurat nå så er denne midlertidige løsningen det beste for oss. Så nå sover rett og slett Fredrik på madrass på rommet til Leo ved siden av sengen hans, og det fungerer kjempefint. Så får vi se om det er nødvendig at vi fortsetter å sove på hvert vårt rom den første tiden når lillebror er kommet - det får tiden vise ♥

UTEN DEG

Leo plasker i badebaljen sin før han ler høyt. Jeg sitter ved siden av han i badetøy inne i dusjen, og innser raskt at klesvalget mitt var det riktige. Han spruter vann rundt seg som en gal og badet vårt er på et nanosekund blitt et innendørs svømmebasseng. Igjen. Lille skatten vår som elsker å bade! Han lyser opp når han ser hvem som endelig er hjemme igjen, og som kommer inn til oss på badet mens han enda sitter i badebaljen med det fine håret sitt til absolutt alle kanter.

Etter en del plasking er det tid for kveldsstell. Leo blir opprømt når Fredrik plukker han opp fra badebaljen og opp til stelleplassen sin, før han blir pakket inn i håndkleet sitt. Vi står ved siden av hverandre og ser på han når han ligger på stelleplassen og smiler. Han ser bort på Fredrik, så på meg, så på Fredrik igjen, før han ser på meg igjen. Helt rolig, og med så mye glede i øynene sine.

"Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han jeg, Jessica" sier Fredrik nesten litt oppgitt.


Og når blikket mitt møter de små øynene som kikker opp på oss fra stelleplassen, så vet jeg at den følelsen er gjensidig.

EN PAUSE?


Nå står egentlig alt bare helt på pause her hjemme! Det føles ut som tiden står helt stille. Jeg har så mange tegn på ting skal sette i gang når som helst, og verken Fredrik eller jeg har noe særlig tro på at jeg kommer til å komme meg til datoen for keisersnittet lenger. Selv om det hadde vært det beste for meg og den jævlige fødeangsten, så er det jo faktisk ikke opp til meg om ting setter i gang tidligere. Nå de siste to nettene har jeg kjent meg så forbanna lei at jeg bare får lyst til å kaste opp av tanken på å skulle gå gravid noe særlig lenger, men får jo ikke gjort så mye med det annet enn å vente. "Aldri igjen!" sa jeg til Fredrik i går kveld. Da lo han bare og kom med følgende kommentar "Haha, men akkurat det sa du jo sist også!"

Er til og med lei av å skrive om graviditeten her inne, og det tenker jeg noen av dere også begynner å bli. Fullt forståelig, for å si det sånn. Vil bare så gjerne ha han her NÅ. Fredrik er hakket mer utålmodig enn meg så dere kan jo bare se for dere hvordan det er her hjemme.. Haha!

Jeg tenkte egentlig å bare ta en pause fra bloggen frem til han er her, men jeg har oppdaget at jeg ikke er så tom for energi som det jeg kanskje trodde at jeg var. Dessuten elsker jeg jo å oppdatere dere selv om det ikke enda er så mye nytt å melde!

Nå dro akkurat Fredrik på foreldremøte i barnehagen, og jeg storkoser meg hjemme med Leo så lenge. Jeg så meg nødt til å bli hjemme på grunn av kraftige kynnere, og er litt redd for at noe skal starte når jeg ikke er hjemme siden jeg har fått kjenne på hvor vondt det faktisk kan bli. Så nå blir det masse kos med Leo her hjemme i et par timer, noe jeg ser veldig frem til. Alenetid med han er gull verdt, spesielt nå den siste tiden han er alenebarn. Jeg er blitt så hønemor etter at jeg ble gravid igjen og vil bare ha Leo i nærheten hele tiden, og vi har det så mye morsomt her hjemme sammen ♥

Håper uansett at alt står bra til med dere! Kan vel ærlig innrømme at jeg har hatt bedre dager, men Noah (Som nå er over 3 kg i magen) Leo og Fredrik har det i hvert fall helt supert. Skal bli godt med helg i morgen!

Klem

DET STORE SPØRSMÅLET

God kveld, dere!

Jeg har nevnt det en gang tidligere etter jeg hadde vært på siste del av innspillingen, men siden det er kommet inn såpass mange spørsmål på Facebook og andre sosiale medier tenkte jeg det var like greit å dele det i et eget blogginnlegg slik at alle leserne mine får det med seg og slipper å lure fordi jeg ikke får svart dere alle! For når blir episoden vår av Kjære mamma vist på tv-skjermen? Svaret på det er faktisk allerede neste uke! Så onsdag 5 oktober klokken 20.00 må dere altså krysse av på timeplanen, for da blir endelig episoden vår vist på tv2 livsstil ♥ Jeg kommer til å nevne det her inne samme dagen også, for å være helt sikker på at alle får det med seg. Hehe :-) 

Den nye sesongen av Kjære mamma startet jo for et par uker siden, og dere kan tro Fredrik og jeg har fått med oss hver eneste episode. Haha! Og det er ikke bare fordi vi skal være med selv altså, men fordi det er et så utrolig koselig og ekte program. Nå som jeg er så høygravid og hormonell sitter jeg ofte og gråter fordi jeg blir så rørt, så kommer nok til å sitte å hulke som en liten unge når det er vår episode som skal vises. Haha! 


HER kan dere lese mine tanker omkring deltakelsen i programmet som jeg delte når jeg avslørte at vi skulle være med. Dette er jo det første jeg er med på som blir vist på tv, så det er fryktelig spennende. Og litt skummelt. Blir morsomt å slippe dere litt nærmere inn! Jeg var jo 20 uker på vei når det ble spilt inn også, altså halvveis i svangerskapet, og hadde ikke fylt 18 år enda en gang. Jeg gleder meg veldig til å se episoden (Selv om jeg kommer til å være dødsnervøs i forkant) og håper virkelig dere vil få det med dere! 

God klem!

NERVØS ETTER DAGEN!

Hei alle sammen! Vi er hjemme etter en laaang dag på sykehuset, og kjenner oss rimelig slitne. Vi var på sykehuset fra klokken ni til halv to, så man kan vel si at det har vært en dag med med mye venting ettersom det er ventingen som har tatt desidert mest tid. I dag har vi som jeg nevnte i går vært på en undersøkelse som blir gjort i forkant av keisersnittet, og jeg har snakket med sykepleier, turnuslege og anestesilege - samt at jeg har tatt noen prøver og litt diverse. Det har gått veldig fint, og vi fikk begge frisket litt opp i hukommelsen når det kommer til hvordan keisersnittet blir gjennomført og tiden rett etter operasjonen.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har kjent en del på nervene med tanke på keisersnittet nå i det siste, og spesielt etter dagen i dag. Gleden er selvsagt aller størst, men det er mye jeg er nervøs for. Det kjenner jeg etter dagen når vi nå har gjennomgått hvordan operasjonen foregår og fått utfyllende informasjon, samt svar på alle spørsmål hvis vi lurte på noe eller ikke husket helt tydelig fra sist gang. Jeg husker spesielt når Leo ble født at det var et utrolig stort nederlag for meg at jeg kun fikk se lille nyfødte Leo i kort tid etter han hadde kommet til verden. Et par minutter var alt jeg fikk se ham før han måtte ut fra operasjonssalen sammen med Fredrik, og jeg ble igjen alene, og det gikk timer før jeg så min lille nyfødte igjen. Det gjør så forferdelig vondt å tenke tilbake på!

Jeg tok opp dette i dag på en av samtalene, og fikk til svar at det er blitt gjort endringer i regelverket/rutinen siden sist jeg hadde keisersnitt, og at de nå strekker seg veldig langt for at mor og barn skal få god tid til hilse på hverandre rett etter operasjonen. Dette gjorde meg fryktelig lettet, og jeg håper at jeg kan ha lille Noah hos meg så mye som mulig rett etter fødselen, før han må til barselavdelingen med Fredrik når jeg i mellomtiden må ligge på oppvåkningen til bedøvelsen er vekk.



Den første tiden er så dyrebar, og jeg vil så gjerne få hilst ordentlig på gutten vår rett etter at han er kommet til verden ♥

MAMMAPERMISJON

Hei dere! Ny mandag, og en ny uke er i gang. Den siste uken i september, faktisk!

Utrolig gøy at september innen få dager er over! Kan vi bare ta noen sekunder til å tenke på at det nå snart er kun 3 måneder igjen av 2016? For et minnerikt år det har vært hittil, og jo eldre jeg blir - jo fortere går årene. Skvetter litt av tanken på at jeg er over halvveis til 30! Her har jeg sovet litt for lenge i dag, og slumret alarmen litt i overkant mye - men Gud så herlig det var å bare sove uten å tenke på hvor mye klokken var. Det er så tomt her hjemme uten guttene, så når jeg sto opp følte jeg meg litt alene. Jeg har i grunn et litt blandet forhold til å være helt alene, og da spesielt hjemme. Det kan være så deilig av og til, men samtidig føler jeg ofte at noe mangler.  Men likevel har jeg ikke følt meg helt alene fordi gutten vår i magen beveger seg såpass mye  ♥




I dag er faktisk dagen jeg skulle ha gått ut i mammapermisjonen min om jeg hadde vært ute i "vanlig" jobb. Det er så rart å tenke på! Jeg har jo bare gått fra den ene permisjonen til den andre. Akkurat nå synes jeg at tanken på å skulle ha en fysisk jobb som jeg skulle gått til hver eneste dag frem til 3 uker før termindatoen er ganske tung, så jeg er veldig glad jeg har jobben jeg har nå, hvor jeg kan jobbe hjemmefra og ikke er avhengig av å gjøre mye fysisk arbeid. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å være i full "vanlig"  jobb med alt som innebærer å være gravid på slutten av svangerskapet nå. Det er jo nesten slitsomt bare å puste. Haha!



Nå går vi bare og venter på morgendagen med et sykehusbesøk på timeplanen. Frem til det er det bare sengen og serier, samt mengder med kos med Leo som står på planen. For i morgen skal vi nemlig på forundersøkelse til keisersnittet! Håper alle har hatt en flott mandag! Her er både liten og stor klare for en ny, spennende uke ♥

SKJER DET NOE SNART?

Spørsmålet tikker inn på meldingsinnboksen min utallige ganger, hver dag det går litt tid før et nytt blogginnlegg er ute her på bloggen. "Skjer det noe snart eller?" eller "Har Noah kommet!?" er gjengangere. Jeg synes selvfølgelig det er superkoselig at det er så mange som spent følger med, og prøver å oppdatere dere så fort og så mye som jeg kan her inne. Men det er jammen meg enklere sagt enn gjort!

Klokken er 14:00. Jeg har hatt maserier en stund, de avtar endelig og jeg puster lettet ut, samt legger fra meg tanken om å måtte ringe føden igjen. Nå må jeg jo oppdatere bloggen! Leo storkoser seg ute i stuen med Fredrik, og jeg kan høre de leker og ler i det jeg sniker meg inn på soverommet til pcen  og til der jeg pleier å oppdatere bloggen.

Det går noen minutter før det blir stille. Og plutselig hører jeg noen små føtter som tasser rett utenfor rommet. Jepp, det er Leo. Han kommer i en rasende fart inn til meg, og han vil opp på fanget, og så ned fra fanget mitt, før han står ved siden av meg og hopper og drar meg i armene bort fra der jeg sitter. Så ja, jeg skjønner fort at her blir det ingen blogging på en stund. Haha!

"Skal du jobbe, mamma? Ville vært synd om noen.. ødela det"


Før jeg vet ordet av det forsvinner han plutselig i en ekstrem fart før jeg rekker å rope ut til Fredrik om han har husket å lukke døren inn til badet. Nja, han trodde han hadde gjort det. Jeg vet jo hva det betyr, så da vagger jeg plutselig avgårde inn til badet i en rasende fart jeg også. Og jammen er ikke døren oppe. Leo står og studerer vaskemaskinen når jeg kommer inn, og jeg spør han om vi ikke skal gå ut og leke i stuen istedenfor. "Kom da, Leo! Bli med mamma da-" sier jeg rolig og tålmodig. Responsen er som forventet: han rister på hodet. Han rister faktisk så mye på hodet at jeg begynner å lure på om han ikke blir svimmel! Nope, han vil overhode ikke ut fra badet. Jeg står i døren og prøver å få (les: lokke) han med meg et par ganger til, før jeg går inn til han for å ta han med meg ut. Da legger han seg ned på gulvet og protesterer tvert! 

Haha, jeg prøver igjen å fortelle han at "mamma har baby i magen og kan ikke løfte en så stor gutt som han nå" men da ler han bare. Høyt! Klarer ikke akkurat å bli sint på det lille smilende, blide ansiktet heller akkurat.

Fredrik kommer etter hvert og Leo blir med ut igjen. Tiden går umåtelig fort når vi er kommet ut i stuen igjen og fått gjort en del her hjemme. Det er plutselig ettermiddag og jeg skulle egentlig ha laget middag allerede. Jeg har glemt å ta opp kyllingen fra fryseren, og blir nesten litt irritert på meg selv som er tidenes surrehue om dagen. Jeg tenker at jeg sikkert rekker å poste i hvert fall et lite blogginnlegg før jeg må begynne å tenke på hva vi skal ha til middag og at jeg må lage den. Jada, det skal jeg få til. Ingen problem! Jeg rekker akkurat å tenke tanken før Leo løper inn på soverommet rett foran øynene på meg. Leo løper mot klesskapet vårt. 

"Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei" sier jeg når jeg ser hvor Leo er på vei. Han snur seg mot meg med et blikk som sier "Åh, joda!" 



Nevnte jeg at Fredrik brukte torsdagen på å brette absolutt alt vi har av klær inn i klesskapet? Haha! 

Jeg tror ikke jeg trenger flere eksempler, men slik går i hvert fall dagene her hjemme! Leo er høyt og lavt, Fredrik løper etter, og jeg vagger etter dem igjen - Sammen med en hel haug av ting jeg ikke har rukket å gjøre. Og sånn går det! 

Så hittil har ikke manglende blogginnlegg her på bloggen betydd at han er kommet til verden, altså. Men hvem vet, plutselig kan det skje og da er jo grunnen til fravær på bloggen her at vi kanskje er litt opptatt med den lille. Det å dele den nyheten med dere er virkelig noe jeg gleder meg stort til!


ET STORT HØYDEPUNKT

God lørdagskveld ♥

Her har den blitt tilbrakt godt plantet i sofaen! Jeg har ønsket gravidkvalmen velkommen nok en gang, vi har storkost oss med hjemmelaget pizza på menyen, og Leo sovnet tidligere i kveld på brystet til Fredrik på sofaen ved siden av meg. Akkurat slik vi liker å avslutte en god lørdag. Så nå gjenstår det bare litt kjærestetid før lørdagen er over for godt!

I går banket det på døren omkring 20.00 Jeg skjønte ikke hvem det kunne være, og Fredrik gikk straks for å åpne. Plutselig kommer jeg på det! Søsteren min skulle komme innom en tur, før hun skulle videre til Porsgrunn for å besøke samboeren sin på jobb! Dette hadde jeg naturligvis glemt å fortelle Fredrik, så han ble stående som et eneste stort spørsmålstegn i ytterdøren vår når han åpnet og så hvem som sto der. Haha! Vanligvis når søsteren min eller andre i familien kommer på besøk blir de gjerne sovende over hos oss også, så da er det jo greit at vi begge vet om det på forhånd - men søsteren min skulle jo bare innom en liten tur på besøk.

I dag kom hun tilbake på et lite besøk siden samboeren hennes som sagt jobber i Porsgrunn for tiden, og da dro hun dit for helgen for å kunne tilbringe tid med ham når han har fri fra jobb på kvelden og ettermiddagen. Når det er så kort avstand fra Porsgrunn til Larvik passer det oss helt ypperlig at hun har muligheten til å komme hit på morgenen og formiddagen - så i dag har Fredrik vært en tur hos kompisene sine for å se litt fotball, mens Leo, søsteren min, og jeg har vært en tur nede i byen og lekt med Leo på torget. Kjempekoselig!






Det var virkelig helt supert med et siste besøk av Leo sin tante før babyen kommer. Søsteren min går på skole og har ikke mulighet til å komme tilbake på besøk før etter lillebror er kommet til verden, og et hvert besøk av søsteren min eller familien min generelt er et stort høydepunkt for lillemann. Han storkoser seg sånn i deres selskap! Sånn er det jo med alle han kjenner da, selvfølgelig også med familien til Fredrik ♥ Den gleden han har av familiene våre er så ubeskrivelig stor!

Håper helgen deres har vært helt strålende hittil :-) Jeg skal legge fra meg alt nå og bare kose meg med en fin film og Fredrik. Det er så viktig å sette av tid til hverandre! Håper på en god natt slik at jeg er skikkelig opplagt til en fin søndag i morgen. Klem!

37 UKER PÅ VEI!

Endelig! I dag er jeg 37 uker på vei, inne i min svangerskapsuke 38, - og kommer han nå, regnes det som til termin. Og det merkes, for jeg kjenner på kroppen at ting er i ferd med å skje. Skummelt (Og vondt!)

Humør: LEI! Fredrik og jeg gjør litt morsomt ut av at magen er blitt så latterlig stor nå, så jeg går rundt og tuller med at jeg betegner meg som en hvalross. Hvis det går an å føle seg som en hvalross tror jeg nemlig at jeg er kommet dit nå.. Haha! Føler jeg velter over alt jeg kommer over og at magen umulig kan bli noe særlig større nå. Føler meg rett og slett helt sprekkferdig. På bare noen uker ser jeg en helt sinnssyk forskjell.

Synes det er helt vanvittig å være vitne til hvor utrolig kroppen er - her har magen min strukket seg fra flat til gigantisk for et og et halvt år siden når jeg var høygravid med Leo, til å så bli flat igjen og deretter så svær som den er nå. Helt utrolig hvordan kroppen er laget! Så igjen bilder fra måneden før jeg ble gravid igjen i stad, og det er jo så rart at magen har vært så.. liten? Nå som jeg har gått gravid to ganger med så relativt kort mellomrom er tanken på å ikke ha en baby i magen egentlig ganske rar. Det skal bli godt å bli ferdig nå, altså! ♥



Jeg leste i går at to tette svangerskap visstnok gir en viss risiko for at ting kan sette i gang tidligere med det andre barnet. Vet ikke helt hva jeg skal tro om det, men jeg velger å ta det med en klype salt! Med fare for å høre ytterst sytete ut: Jeg tror jeg begynner å bli litt lei av å ha vondt. Jeg vil så gjerne løpe etter Leo, være aktiv, og å ha muligheten til å snu meg i sengen uten å brøle i søvne så jeg vekker Fredrik. Haha!


Jeg så på Leo som løp omkring her inne i leiligheten i stad. Tanken slo meg plutselig. Hvor rart det er at han også har ligget i magen min, at det ikke en gang er så veldig lenge siden, og at han er 50% meg og 50% min kjæreste. Det er bare absurd å tenke på at vi har skapt ham, at vi er grunnen til at han lever, smiler, leker og ler den herlige latteren sin. Og at alt vi har vært gjennom med ham, hvordan vi har sett han vokse og bli til en egen liten person, skal vi nå snart få oppleve på nytt med det nye familiemedlemmet ♥

Ha en fantastisk lørdag, alle sammen!

JEG VENTER PÅ DEG!

Jeg har herved et nytt favorittbilde! Herregud, jeg smeltet helt når jeg så Leo stå rolig borte ved vuggen til lillebror i dag og bare kikke mens han holdt i den. Heldigvis hadde jeg kamera tilgjengelig!

Hadde aldri trodd jeg skulle sitte her på 1,5 års dagen til Leo og vente lillebroren hans når som helst. Når jeg tenker over det synes jeg faktisk bare det er helt vilt!

Jeg kommer nok aldri til å forstå meg helt på mødre som angrer på å ha fått barna sine, og som savner livet de hadde før de fikk barn som bare det For jo, de finnes - men det er fryktelig tabulagt. Men jeg trenger ikke å forstå det heller, jeg trenger bare å akseptere det - og det gjør jeg uten problemer. Jeg ser ikke på de mødrene som dårlige mennesker, men mennesker som kanskje ønsker andre ting i livet enn hva jeg gjør. Og det er jo selvfølgelig greit - for vi er ikke like. Å bli mamma for meg er det beste som har hendt meg, og mammarollen ville jeg ikke byttet ut for noe.

Og når jeg ser på det nye favorittbildet mitt så klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg er! Hva om jeg ikke hadde hatt guttene mine?


"Jeg venter på deg lillebror, jeg gleder meg så masse til å møte deg nå ♥"

EN TUR PÅ FØDEN!

Hei dere!

Beklager sen oppdatering i dag, det har selvsagt sin naturlige forklaring. Kort forklart: På grunn av at jeg har hatt mye smerter dro vi på sjekk på føden i dag. Ting begynner å gjøre seg klart for fødsel. Eller - Kroppen min gjør, for det gjør den jo uansett, selv om jeg ikke skal føde naturlig så går jo ting sin naturlige gang og det er jo ikke akkurat noe man kan styre. Men jeg er ikke i fødsel, og vi er trygt hjemme igjen nå.

Jeg har derimot en del vonde, uregelmessige kynnere og en liten åpning, noe som heller ikke er uvanlig når man har gått gravid tidligere og det nærmer seg slutten av svangerskapet. Det gjør meg litt nervøs, men heldigvis vet jeg at vi bare er en liten kjøretur unna sykehuset hvis det skulle være noe som helst.

Jeg vil jo, som dere vet, gjerne at han holder seg inne et par uker til, men det er det jo ikke jeg som bestemmer. Haha! De gjør uansett ikke keisersnittet før jeg er i fødsel, hvis det skulle skje før datoen som er satt - så jeg håper bare jeg slipper å gå med vondt lenge og at smertene avtar slik at han holder seg inne til datoen. For akkurat nå har jeg det mildt sagt ganske ubehagelig. Jeg skulle i hvert fall ha lav terskel for å ringe føden om noe forverret seg. Så nå gjelder det bare å ta ting med ro!

Fredrik var med i dag og synes det var ganske spennende. Tror det begynner å gå opp for han at det nærmer seg nå. Det var så godt å ha han med på undersøkelsene i dag, jeg setter så uendelig stor pris på han!

Så håper jeg dere alle sammen har hatt en veldig god torsdag hittil. Klem!

JEG KLARER IKKE Å LA VÆRE..

Ja... Så skulle jeg jo ikke kjøpe mer babystæsj jeg nå da. Ser jo hvor lang tid det tok før jeg måtte se det slaget tapt.. Haha! Sånn er det. Jeg klarer ikke å la være, er livredd for at vi skal føle at vi mangler noe til Noah når han kommer så jeg forsøker å helgardere meg så mye som overhode mulig. Men så sørger jeg i hvert fall for at jeg kjøper ting som jeg vet at vi følte sist at vi ikke kunne hatt nok av. Litt ullsokker og diverse ble derfor med hjem til minsten, og noen fine nye pysjer til Leo! Og det trengs, for Leo vokser omtrent ut av klærne sine fortere enn jeg rekker å komme inn i ny svangerskapsuke..

Du må ikke vokse så fort, "lille" vennen min! Han er 18 måneder på onsdag og jeg nekter å innse at vi straks har en gutt på 1,5 år i hus.












Ellers er egentlig Leo helt frisk og fin igjen, men for å være helt sikker har han vært hjemme fra barnehagen i dag. Fredrik har hatt sykt barn dag, og vi har bare tatt det ganske med ro! Jeg lagde en kjempedeilig lunsj til oss i dag, og det er en av få ting jeg har orket i dag, sammen med den lille shoppingturen som jeg nå ser at jeg egentlig kunne vært foruten med tanke på formen min.

Jeg tror faktisk ikke at gutten vår holder seg inne i magen til vi er kommet til datoen for keisersnittet i oktober slik jeg har kjent det på kroppen de siste dagene. Dere skulle bare visst, nettene for meg blir et kapittel i seg selv. Haha, må jo bare le av det i ettertid. Så jeg prøver å lade opp. Kroppen min skriker at den må slappe av, og hodet mitt forteller meg at jeg må rydde, vaske og styre på i det uendelige. Fredrik tar mye ansvar her hjemme om dagen, så da får jeg jo i hvert fall ikke slitt meg helt ut. For om han ikke hadde vært her nå hadde jeg nok holdt på med vasking og diverse til sene natten. Skikkelig redebygging i gang her nå, altså ♥

Nei, nå skal jeg komme meg i seng her. Torsdag i morgen allerede, og det skal bli en så herlig dag. Det har jeg bestemt meg for!

DE FORTJENER DET!

Rommet til Leo er jo blitt så innmari fint nå som det er blitt helt ferdig, og da føles det litt vemodig å fortelle dere at han ikke skal ha det lenger om en 6 måneders tid. Altså - vi har jo for lengst bestemt oss for å ikke flytte fra leiligheten vi bor i nå til tross for at det kun er 2 soverom her, men guttene skal få vårt soverom, og Fredrik og jeg kommer til å flytte inn på det lille rommet som Leo har nå! Vi skal jo tross alt bare sove og oppbevare klærne våre på soverommet vårt, mens guttene kommer til å trenge den ekstra plassen til å leke og utfolde seg, og da bestemte vi oss likesågreit med en gang om at det ble mest rett å gjøre det slik.

Men vi skal ikke begynne med det helt enda, altså! Lillebror skal jo samsove med oss de første månedene, og Leo har ikke behov for all den ekstra plassen vårt soverom innebærer helt for seg selv, for han har jo i utgangspunktet godt med plass på sitt rom nå som det kun er han som bor der inne. Det blir bare litt i underkant når det skal inn to små på det lille soverommet han har nå, så derfor er det bedre at de begge får vårt når lillebror er blitt litt større, når de skal dele rom. Soverommet vårt er veldig stort, og Leo sitt en god del mindre, så det føles ikke helt riktig at Leo og lillebror skal måtte ha det lille soverommet når Fredrik og jeg tross alt ikke trenger den ekstra plassen vi nå har. Vi tenker å begynne med innredningen, innkjøp og flytting av møbler når Noah er omtrent 6 måneder gammel - så håper vi at det fungerer godt at de deler rom, hvis ikke får vi rett og slett bare ta det derfra og finne en løsning hvis det eventuelt skulle bli et problem ♥

Blir morsomt å innrede det som kommer til å bli et såpass stort barnerom til de små! Masse leker og masse plass, det fortjener de. De fortjener bare det aller beste, og jeg skal gjøre alt for at de får det perfekte gutterommet som de forhåpentligvis vil stortrives i. 

Men jeg legger virkelig ikke skjul på at jeg gleder meg stort til vi kan kjøpe noe eget i fremtiden. Vi trives så godt her i Larvik, og jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo noen andre steder, så vi kan absolutt se for oss at vi kjøper hus her om noen år. Enn så lenge er vi kjempefornøyde med hvor vi bor nå, og ser ingen grunn til å flytte før den tid!




Håper alle har hatt en koselig onsdag hittil, vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag! 

Klem

PAPPAS LILLE GUTT!

Leo kommer løpende inn fra gangen etter vi har kommet inn fra barnehagen, og nå har han nesten lært seg å ta av skoene sine selv. Han elsker skoene sine, og prøver stadig vekk å få dem på på egenhånd. Når han får det til er han så stolt at han nesten sprekker når han tripper foran oss for å vise seg frem, selv om høyre skoen er på venstre ben og venstre sko er på høyre ben. Haha!

Han har vært en tur ute på rommet sitt og fått dratt med seg noen leker ut på stuen, hvor jeg sitter. Han tar med seg kosebamsen sin og setter seg ved siden av meg i sofaen før jeg spør han om han har kost seg i barnehagen i dag. "Mhm!" Svarer han før han nikker på hodet sitt og ser opp på meg.

Mamma har savnet deg så fælt i dag, Leo! Jeg ser spørrende bort på ham der han sitter ved siden av meg mens han koser med bamsen sin. "Har du savnet mamma også eller?" spør jeg.

Han ser meg rett i øynene før han får tidenes største smil om munnen sin.
"PAPPA!" Utbryter han.

Leo som insisterte på å prøvesitte lillebror sin vogn!


Jaja, så hadde han i hvert fall savnet en av oss, da ;-) Pappas lille gutt ♥

AKKURAT DET JEG TRENGTE!

God tirsdag, alle sammen!

I dag sto jeg opp sammen med guttene når de skulle dra avgårde til barnehagen, og vi hadde en koselig start på dagen mens solen skinte inn gjennom de store vinduene i stuen. Når man først er kommet seg opp av sengen, enda hvor tidlig det egentlig er, så er det faktisk ikke så aller verst altså.

Plutselig var klokken 08:00 og guttene dro avgårde etter mange hadeklemmer. Jeg fikk slappet av hjemme og sov noen timer, noe som virkelig var nødvendig for meg i dag, før jeg vagget avgårde ned til byen på vei til jordmortimen min i 12-tiden. Og nå snakker vi skikkelig vagging, jeg føler meg rett og slett som en pingvin når jeg går bortover gatene nå, og det blir verre for hver dag som går. Haha! Timen min var klokken ett, og den gikk helt strålende. Den nest siste kontrollen min hos jordmoren min! Litt vemodig var det, men så har jeg jo enda en kontroll igjen, og godt er det. Alle prøvene vi tok i dag var så og si perfekte, og vi merket begge at han har vokst veldig mye bare fra sist kontroll!

Jeg fikk også med litt ammeinfo og et lite gravidmagasin fra jordmoren min, og klarte ikke å dy meg når jeg gikk innom butikken på vei hjem fra kontrollen - jeg måtte selvfølgelig kjøpe med det nye favoritt-babymagasinet mitt også! Så jeg koste meg skikkelig når jeg var hjemme en liten halvtime før jeg skulle opp for å hente Leo i barnehagen. Bare det å slappe av med et pledd på sofaen sammen med snacks og masse lesestoff om baby og den siste tiden som gravid. Skikkelig koselig ventetid, og akkurat det jeg trengte i dag ♥










Leo var altså så blid når han kom hjem i dag! Og enda blidere ble han når Fredrik kom hjem fra jobb også. Nå er plutselig alt så fryktelig tungt med den svære magen i veien, og det at jeg de siste nettene har hatt mye vondt bidrar jo også til at jeg bruker mye tid til å slappe av. Selvfølgelig kommer også den dårlige samvittigheten for at jeg ikke får lekt like mye med Leo som jeg skulle ønske at jeg kunne..

Nå håper jeg bare at jeg har slappet av nok i dag til at kroppen føles litt lettere etter hvert. Det blir uansett veldig fint å tilbringe tid med mine fine to i dag! Nyt tirsdagen ♥

EN LITEN OPPSUMMERING!

God mandag, dere! Jeg glemte helt å ha oppsummeringen av forrige uke i går, så her kommer den. Håper forresten alle sammen har hatt en fin start på den nye uken i dag ♥

STØRSTE HØYDEPUNKT:

Ultralyden og det å få vite at ting ser helt bra ut etter oppfølgingen vi har hatt, var definitivt et av ukens største høydepunkt. Ellers var det kjempekoselig å få mamma på besøk igjen, og de koselige dagene vi fikk med henne her i Larvik!


BESTE INNKJØP:

Dette er riktig nok ikke forrige ukes beste innkjøp, ettersom jeg kjøpte denne for et par måneder tilbake - men jeg har jo faktisk helt glemt å vise dere den! Tidenes fineste tyggeleke til lillebror. Formet som en liten elefant ♥


BESTE BILDE:

Leo har fått en ny greie for såpebobler. Han elsker dem! Står flasken på stuebordet tar det aldri lang tid før han kommer bort til enten Fredrik eller meg, hvorpå han strekker armene sine ut og rekker oss flasken med såpebobler mens han snakker litt for seg selv. Med andre ord gir han tydelige tegn til hva han vil vi skal gjøre: Blåse såpebobler. Og SÅ morsomt som han synes det er! Han klapper i hendene og smiler, og prøver selvfølgelig å få tak i dem. Jeg fikk et lite blinkskudd mens vi holdt på med dette her om dagen, og det er nok ukens beste bilde.


GLEDER SEG TIL: Har gledet meg til jordmortimen min i morgen helt siden forrige uke! Jeg er blitt litt mer nervøs nå det siste døgnet ettersom jeg får flere og flere kynnere og mer og mer nedpress for hver eneste dag som går. Men sånn er det bare, det er jo noe som hører med på slutten av graviditeten. Gleder meg uansett veldig til timen i morgen, det er like koselig hver gang!


NEDTUR: Forrige ukes nedtur må ha vært det at Leo har vært syk. Det at det er mye sykdom første barnehageåret var virkelig ingen spøk, og det kommer som kastet over oss hver gang. Heldigvis rakk jeg å bli mye, mye bedre før Leo plutselig også var dårlig denne gangen. Sykt barn er noe av det vondeste! Man føler seg så hjelpeløs.. Heldigvis (!) var det ikke lange tiden han var veldig syk, så allerede i morgen igjen er det tilbake i barnehagen. Det tror jeg han gleder seg stort til! Han trives så godt og det gjør meg så glad. Jeg gleder meg så mye allerede nå til å hente han når dagen hans i barnehagen er over, og det å se hvor utrolig glad han er for å se meg igjen etter han har kost seg i barnehagen - det er virkelig noe av det aller beste.

God klem!

JEG LEGGER IKKE SKJUL PÅ SANNHETEN!

Jeg er klar over at jeg har en blogg som gjenspeiler min personlighet ved at den er positiv. Det er fordi jeg har lært meg å se på det lyse uansett hvor mørkt ting skulle se ut. At jeg gjør det beste ut av det uansett hvilken situasjon jeg skulle befinne meg i, og jeg velger å akseptere det slik det er.

Jeg synes det er trist når jeg får høre at noen mener jeg lager et glansbilde av virkeligheten på bloggen min. Jeg føler overhode ikke at jeg gjør det. Jeg legger ikke skjul på sannheten her på bloggen. Jeg prøver ikke å fremstille ting annerledes enn det de er. Jeg kan skrive om våkennetter med sykt barn og null søvn på flerfoldige netter. Jeg har skrevet om amming og hvordan jeg følte meg som en mislykket mor som ikke fikk det til. Jeg har skrevet rett fra levra (og rett fra hjertet) helt siden jeg startet å blogge.

Vi skal ikke mange måneder tilbake i arkivet mitt for å lese om den tøffeste perioden i livet mitt, helt uten filter. Livet mitt har aldri vært "perfekt", og jeg tror egentlig ikke at jeg ville valgt et såkalt perfekt liv fremfor det jeg har nå, uansett hva. Det gir meg mye mer at jeg av og til skal gå gjennom dager som føles ut som bånn i bøtta. Dårlige dager hvor tårene sitter løst, og dager hvor «alt» går galt. Jeg tror det lærer meg mer, som mamma og som menneske. Jeg tror det ville vært kjedelig om alt skulle vært så himla fint og flott hvert eneste sekund, hver eneste dag i året. Har man ikke oppturer og nedtuer i livet, både følelsesmessig og fysisk sett; så er man jo strengt tatt ikke i live.

Snart skal jeg gjennom den største berg-og-dalbanen jeg noen gang har opplevd, for andre gang. Jeg skal bli mamma igjen, og jeg kjenner meg rimelig sikker på at jeg kommer til å kjenne på det såkalte mammasjokket slik jeg gjorde sist. Jeg sitter allerede nå med følelsen av at jeg kommer til å tenke "Å, ja. Det var sånn det var å ha en nyfødt!" etter han er kommet til.

For det å bli mamma var et sjokk sist, og det kan godt hende det blir det denne gangen også. Det vet jeg jo ikke. Men jeg vet en ting, og det er at jeg aldri skal legge skjul på sannheten her inne. Jeg skal ikke være en av dem som gråter meg i søvn fordi jeg er så sliten, måtte det være på grunn av tobarnsmamma-rollen, eller at jeg føler meg som en ubrukelig mamma - Samtidig som jeg unnlater å skrive om alt som ikke er positivt ladet her inne.

Det skal jo faktisk være virkeligheten dere leser om, og ikke et glansbilde som er konstruert opp for at flest mulig skal synes at "det er fint og ser fint ut". Virkeligheten er jo fin den også - selv om jeg nekter å tro at den innebærer at ting alltid går på skinner, hver eneste dag i året, for absolutt alle. For det tror jeg ikke den gjør for særlig mange.

Jeg vil ikke bli ansett som inspirerende fordi jeg fremstiller livet mitt perfekt. At leiligheten vår alltid skulle vært plettfri, at frokosten til Fredrik og jeg, som de småbarnsforeldrene vi er, skulle sett ut som en hotellfrokost, og at hjemmet vårt skulle sett ut som noe som er tatt rett ut av et interiørmagasin. Jeg vil i så fall bli ansett som inspirerende fordi jeg vet at uansett hva som skjer i fremtiden, så skal vi klare oss gjennom det. Og fordi jeg tør å være åpen om at ting ikke alltid er greit. Å være mamma er ikke bare en dans på roser. Men at jeg gjør det beste ut av det uansett, hver bidige dag, fordi mitt største ønske er å kunne være den beste mammaen jeg kan være.


ET FANTASTISK MINNE!

Hei alle sammen!

Den helgen her har virkelig bare fløyet forbi - var det ikke akkurat fredag?! Mandag igjen i morgen, og i dag er det den 18 september. Dere som har fulgt meg en stund vet jo at min termindato er 18 oktober - hvilket er nøyaktig en måned til i dag. Rart? Gjett om! 

I den anledning gikk så jeg igjennom bilder fra når det var nøyaktig en måned til termindatoen jeg hadde med Leo, når jeg gikk gravid den gang, og jeg fant igjen et koselig bilde av Fredrik, babymagen og meg. Det tok ikke lang tid før vi bare så oss helt nødt til at vi selvfølgelig måtte ta et slikt bilde nå også - i dag, med en gang! Vi fikk rotet frem de samme klærne vi hadde på oss den gang bildet ble tatt for ca 1,5 år siden, og jeg fikk smått kastet på meg litt sminke, og før vi visste ordet av det satt vi igjen med enda et fantastisk minne fra dette svangerskapet! ♥

En måned før termindato i dag, september 2016 ↓

En måned før termindato med Leo, februar 2015 ↓

For bilder er fantastiske minner. Jeg er så glad for at jeg har tatt så mange av dem både dette og sist svangerskap når jeg gikk med Leo. Minner foreviges, og det er alltid like herlig å se tilbake på de i ettertid. Jeg tar meg selv ofte i å kikke tilbake i arkivet her på bloggen bare for å se på gamle bilder av Leo og minner jeg alltid vil ha av oss som en familie og det vi har gått gjennom. Og dette minnet måtte jeg selvfølgelig dele med dere også, selv om bildet egentlig bare var tiltenkt som et minne som vi kunne ha liggende her hjemme ♥

Klem!

ENDELIG EN LITEN OPPDATERING..

Endelig lørdag! Eller, endelig og endelig - jeg føler vel egentlig at det var lørdag i går jeg da. Og endelig ny bloggoppdatering! Skulle selvfølgelig ønske jeg kunne oppdatere dere som vanlig om dagen, men det er ikke så lett når både Leo, Fredrik og jeg blir syke i hytt og gevær. Det tar jo liksom aldri slutt heller. Haha.. Sånn er det. Kjipt, men!

Jeg er inne i ny svangerskapsuke i dag også, som hver lørdag, og det er kun omkring 3 uker igjen av graviditeten. Puh! Tanken er ikke så alt for verst, for å si det sånn :-)

Her har vi hatt god utbytte av helgen allerede. Et rent og fint hjem, samt masse kos med Leo, lek, og andre morsomheter.

Vi brukte litt av gårsdagen etter Leo var lagt på å se på eldgamle episoder av programmet "unge mødre" og... Ja.. Fredrik skulle egentlig spille litt mens jeg skulle se på programmet på pcen, men vi endte opp med å sitte å se på det begge to - ganske overrasket over innholdet i programmet! Fredrik lo en litt halvsjokkert latter når vi hadde sett 4 episoder i den aller første sesongen, og sa bare følgende "Eh Jessica, det er ikke akkurat så veldig rart folk har fordommer om dette er det folk forbinder med unge mennesker som får barn" og jeg tror nok han har rett i det. Jeg for min del håper det er mye klipping og redigering inne i bildet! Satt faktisk igjen med en skikkelig vond smak i munnen, ikke noe koselig i det hele tatt. Og det er i grunn litt rart - for de nyeste sesongene jeg har sett på tv har vært noe helt annet, det har jo faktisk vært både koselig og morsomt å se på!

Men nok om det - vi skal veldig snart spise koselig lørdagsmiddag, noe jeg gleder meg veldig til. Det er noe med den tiden man får tilbrakt sammen i helgene som en familie, ingen stress og ingen mas om at vi skulle ha gjort ditt og datt! Vi kan samles og bare nyte tiden, samtidig som vi vet at vi har fri hele dagen i morgen også før hverdagen er tilbake. Og jeg elsker hverdagen, det har jeg lært meg! - Men helg er slett ikke verst det heller altså.



Leo har forresten blitt tidenes mammadalt nå i det siste, vil opp til meg hele tiden for å kose og bare bli båret. Det er ikke bare bare å skulle bære på en gutt på 12 kg nå merker jeg, spesielt ikke nå som lillegutt i magen også er blitt rimelig stor (Og tung!)- men det er jo så innmari herlig. Vet jo at man skal være forsiktig med å løfte så mye tungt nå som jeg er kommet såpass langt i svangerskapet også, men det er ikke lett å si nei til ham når han kommer bort til meg og strekker armene høyt opp mot meg med håp i blikket. Haha! Han er jo blitt så selvstendig på så kort tid, så det er så godt å se at han fortsatt ikke er blitt så stor og selvstendig at han ikke har noen tid til å bare slappe av hos mammaen sin ♥

Kos dere med lørdagen og resten av helgen. Klem!

ULTRALYD: SISTE MØTE MED LILLEBROR FØR HAN ER HER!

God kveld alle sammen!

I dag har vi vært på den aller, aller siste ultralyden dette svangerskapet. Vi har blitt oppfulgt med ekstra ultralyd i noen uker nå på grunn av noe som jeg har tatt et valg om å holde utenfor bloggen for skåne gutten vår - og kan nå meddele at han er helt frisk og fin, men at de var pliktet til å følge dette opp. Det var ikke nødvendig med flere ultralyder, men barnelegen på sykehuset vil gjøre en ordentlig sjekk etter han er kommet til verden uansett. Det er veldig betryggende og godt for oss, og vi dro fra ultralyden i dag med en god følelse av at vi virkelig ikke skal trenge å bekymre oss mer.

For å si det sånn, det er trangt om plassen i magen nå! Vi så ikke så mye til Noah i dag, men det var likevel veldig koselig å være på ultralydundersøkelse. Det er det jo alltid, når man får noen glimt av de små som ligger inne i magen veldig snart klar til å komme ut til verden. Fredrik og Leo var med, og når hun holdt på med undersøkelsen så sto Leo og Fredrik ved siden av meg, og Leo begynte å peke på skjermen hvor lillebror kom smått til syne. Det var koselig, det! 

I dag ble "lille" Noah estimert til å veie 2900 gram og han nærmer seg 3 kg allerede! Jordmoren som foretok ultralyden og estimeringen trodde at han vil være 4 kg når han kommer til verden, med andre ord like stor og flott som storebroren hans var ♥ Blir spennende å se. Hun lo litt av hvor mye han hadde lagt på seg de siste ukene. I svangerskapsuke 29 var han i underkant av 1200 gram. Haha! Han hadde det så godt der inne atte hjelp! 


Nå skal Fredrik og jeg ha en rolig kveld etter en lang og fin dag, med god mat, kos og en stor trygghetsfølelse etter dagens ultralyd. Ha en nydelig fredagskveld, alle sammen!

DETTE KOMMER JEG IKKE TIL Å SAVNE VED Å VÆRE GRAVID!

I dag fikk jeg høre følgende "Jeg blir så verpesyk av å lese bloggen din, men jeg må vente litt med nummer to: Jeg TRENGER en liten påminnelse om hva du ikke kommer til å savne med å gå gravid for å friske opp hukommelsen!" Så her kommer tingene jeg definitivt ikke kommer til å savne med å være gravid:

- Den ekstreme trettheten. Den er jo der uansett hva! Og da mener jeg faktisk_uansett_hva. Det hjelper rett og slett ikke hvor mye jeg har sovet, 24 timer i strekk eller 5 - for jeg kan likevel sovne på sofaen om jeg bare blunker litt for lenge..


Gravid i uke 13 ↑

- Å våkne til at Fredrik utbryter "Hva i alle dager er det du GJØR?" klokken halv tre på natta fordi jeg stuper ut av sengen automatisk på grunn av leggkrampene som kommer som kastet over meg når jeg ligger og sover. Så ender jeg opp med å stå oppreist på soveromsgulvet mens jeg høytlytt roper "au", og Fredrik sitter igjen som tidenes spørsmålstegn.

- Å være en tikkende hormonbombe. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det til tider har vært helt vanvittig dette svangerskapet. Først blir jeg forbanna på Fredrik som ikke har båret ut tallerkenen sin fra stuebordet, så dukker det opp en reklame på tv som får meg til å hylgråte fordi det er så rørende med de små babyene på bleiereklamen, deretter oppdager jeg at jeg har fått pakke i posten og blir helt overlykkelig - før jeg i neste øyeblikk begynner å gråte av dårlig samvittighet fordi jeg ble så sint på stakkars Fredrik. Haha!


- At magen rett og slet kan være skikkelig i veien! Jeg har i skrivende stund kun fire (!) gensere som passer over gravidmagen nå, og klesskapet mitt er egentlig fylt til randen og vel så det altså. Dessuten er det et herk å skulle komme seg frem på parkeringsplasser om noen biler har parkert litt for nærme den du skal ut av, og ikke en gang få meg til å snakke om det å barbere leggene og å få på seg sokker. Mission impossible, for å si det sånn.

- Fremre bekkenløsning og andre morsomme bekken og symfyse-plager. Den deilige fornemmelsen av at noen har slått deg med all sin makt med et balltre i underlivet er nok ikke noe jeg kommer til å savne nevneverdig, nei.

- Det å ikke kunne spise akkurat hva jeg vil. Jeg snakker selvfølgelig om alt man ikke kan spise når man er gravid, for den listen er ikke akkurat kort. Nei- mat under svangerskapet er spekemat, kjøtt som ikke er ordentlig gjennomstekt, roastbeef, sushi/rå fisk som ikke er fersk (Og hvordan vet man egentlig at stedet som selger sushi ikke har hatt den liggende bare litt for lenge?..) samt at man må passe på mengder koffein man får i seg, og ikke spise oster som ikke er laget av pasteurisert melk - listen fortsetter. Jeg følger absolutt alle råd fra matportalen som den største selvfølge, det skulle virkelig bare mangle når jeg tross alt kun går gravid i 9 måneder - Men jeg må innrømme at jeg ikke akkurat kommer til å savne å måtte gjøre det. Haha!


- Alle bekymringene for om alt er som det skal med den lille... Gud! Hva om det skjer noe galt? Hva om det skjer den lille noe når han ligger i magen min? Har jeg kjent litt lite liv i dag? Det stikker i brystkassen min når jeg tenker tanken. Etter masse dytting på magen og noen minutter som egentlig føles ut som en evighet - Kjenner jeg et skikkelig spark og kan puste lettet ut! 

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du ikke kommer til å savne, om du selv er gravid! Ha en fantastisk kveld videre ♥

PLUTSELIG BLE DET LITT SKUMMELT!



Hei dere, håper dere har hatt en god torsdag så langt! Her har jeg brukt mye av dagen på en lang gåtur ute i et nydelig vær, med en fryktelig aktiv liten krabat i magen. Han har vært helt i hundre, og når han sparker nå om natten så holder han meg våken lenge av gangen. Av og til sparker han så mye at det faktisk gjør skikkelig vondt! Så en sterk liten gutt er han i hvert fall. Lurer på hvor mye han veier nå!

Disse to nydelige bodyene møtte meg i postkassen i dag, og det er vårt aller siste innkjøp til babyen. Jeg bestilte disse for godt over to måneder siden, og hadde egentlig glemt av de litt. Men tenk det? Det aller siste vi skal eller i det hele tatt trenger å ha kjøpt til ham før han er her med oss. Jeg som husker tilbake til når jeg var 12 uker på vei og hadde sååå god tid til alt. Nå kan jeg se på maten vi har i kjøleskapet og se at det er flere ting som har utløpsdato etter datoen for når vi skal være så heldige å få treffe ham! Det er en herlig følelse, det ♥

For man tror jo kanskje at man har god nok tid i massevis til å forberede seg mentalt og til å bli så klar som bare det når man får beskjed om at det er 9 måneder til man skal bli mamma eller pappa, for andre eller for første gang. Men, den gang ei. Hvordan vet man at man er helt klar for det? Jeg kjenner meg klar, men samtidig kjenner jeg at jeg synes det er skummelt, selv om det er andre gangen jeg skal bli mamma. Selv om jeg har vært gjennom dette en gang tidligere.

Jeg er med i flere termingrupper på blant annet Facebook, og det har allerede dukket opp noen babybilder av nyfødte små som i løpet av de siste dagene har kommet til verden, selv om det enda har vært noen få uker igjen til termin. Når jeg fortalte Fredrik om dette ble han rimelig stressa - enda han har gitt tydelig uttrykk for at han har vært rimelig utålmodig nå den siste tiden. For nå, allerede?! Sånn.. På ekte? Hva om det skjer her før tiden er inne også, og vi bare plutselig MÅ være klare. Det er en litt skummel følelse, men samtidig er det så utrolig fint!

DETTE SER JEG FREM TIL!

Okei - La meg legge bort snakk om graviditeten for bare en liten stund: Dette ser jeg frem til akkurat nå:

JULEN 2016

Julen er uten tvil min favoritt-høytid. Stemningen, maten, og kosen sammen med familie og de nærmeste. Jeg elsker det, og kan nesten ikke vente til julen 2016. Det er jo faktisk ikke mange måneder igjen en gang, tenk det. Leo sin første jul i fjor var utrolig vellykket, jeg følte egentlig at julen bare ble enda bedre når den ble tilbrakt med den lille, smilende gutten som ikke hadde lært seg å gå enda. Jeg har kanskje bare opplevd èn jul med barn hittil, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at julen ga meg mer etter jeg fikk Leo. En enda større glede ♥

2017 - NYTTÅR!

Nyttårsaften er også noe jeg virkelig ser frem til. Å se tilbake på året og alt som har skjedd, og å sitte igjen med følelsen av at årene bare raser avgårde. Jeg kjenner på akkurat den følelsen hvert eneste år, og i ettertid prøver jeg alltid å tenke at jeg må huske på hvor fort tiden har gått når vi plutselig er inne i et nytt år, fordi det går faktisk fortere og fortere for hver nyttårsaften som går. Plutselig er vi vel i 2020!

I år som i fjor skal nyttårsaften tilbringes hjemme her. Jeg skal lage nyttårsmiddagen akkurat som i fjor, og vi skal sørge for at barna koser seg så mye som mulig. Kanskje vi inviterer noen venner og familie på middag også? 



VÅR FØRSTE FAMILIEFERIE

Det er jo strengt tatt på tide! Vi har planer om å dra på ferie alle mann til sensommeren neste år, og jeg synes det er så utrolig spennende allerede. Vi har sett litt på hvor vi kunne tenkt oss å dra, og er ikke sikre enda - men vi satser på å få bestilt oss ferie i løpet av vinteren. Pappa fortalte meg at det kanskje kunne komme til å bli litt kaotisk å dra på ferie med to små, men hvem vet - jeg tror det kan bli helt supert. Bare det ikke er alt for varmt og alt for lang flytur. Eller er jeg fryktelig optimistisk nå? Vi finner vel ut av det i løpet av månedene frem mot sommeren igjen, og håper på at det blir en vellykket tur uansett hvor vi finner på å dra ♥

BURSDAGER OG MERKEDAGER

I månedene og året som kommer har jeg litt å styre med. Farsdag i november for Fredrik, 2-årsdagen til Leo i mars, barnedåp i januar/februar for minsten, og ikke minst Fredrik sin 20-års dag i januar. Skal jeg dra den enda lenger, har vi jo en ettårsdag om ganske nøyaktig ett år snart også - men så langt frem i tid vil jeg ikke tenke enda ;-)

Jeg elsker jo som dere vet bursdager og merkedager, det å gjøre skikkelig stas på de jeg er glad i og å utnytte muligheten til å vise dem hvor mye de betyr for meg. Jeg er vokst opp med å ta sånt, både bursdager og merkedager, veldig høytidelig - Og det er noe jeg vil ta med meg videre i min egen lille familie. Jeg er virkelig glad i å styre og ordne med alt sånt, og gjør det med stor glede og masse planlegging. Haha!



Det var i hvert fall litt av det jeg og vi ser frem til i løpet av det neste året! Jeg kunne skrevet om slikt som dette i evigheter så mye som jeg går og gleder meg over, men dette får holde. Haha!

Vi har hatt en kjempefin dag i dag. Leo er i seng for lengst, og Fredrik og jeg har bare en avslappende stund før vi skal legge oss om ikke så alt for lenge. Det trengs virkelig med hvile her i hus om dagen, så vi prøver å få ladet opp litt ekstra ved å legge oss litt tidligere enn vanlig! Fredrik har siste dag på jobb i morgen før han får en litt tidligere helg, siden vi skal inn på sykehuset på fredagen for ny ultralydundersøkelse og oppfølging. Mamma har også dratt hjemover til Gjøvik i ettermiddag, og vi gleder oss til neste gangen vi sees, da er hun nemlig bestemor til to!

Håper dere har kost dere i dag. Gleder meg til å oppdatere dere mer i morgen ♥

HÅPER VI KAN VENTE MED BARN NUMMER TRE!

Jeg har fått en del spørsmål om dette, så nå tenkte jeg å skrive litt om det i et eget blogginnlegg. Selv om det er litt personlig! For det er det jo. Men jeg har jo selv valgt å dele så mye som jeg har: At jeg også dette svangerskapet ble gravid til tross for riktig bruk av prevensjon - og da må man jo regne med at det kan komme til å dukke opp spørsmål omkring dette i ettertid. For hva skal vi gjøre etter jeg har fått babyen nå, når jeg allerede har blitt gravid på prevensjon to ganger?

Det er ikke «bare bare» å få en baby, og det er absolutt ikke noe jeg på noen som helst måte "tar lett på". Barnet skal vokse opp, og barnet skal følges opp. Ordentlig!

Barnet skal ha et trygt og godt hjem, gode fremtidsutsikter, og gode rammer rundt seg. Dette høres kanskje litt hardt ut, men kjærlighet er jo ikke alltid nok. Jeg er sikker på at de aller, aller fleste (Oppegående) foreldre elsker barna sine til døden - Uavhengig av hvor gamle de er og hvor de kommer fra. Men det å ha kjærlighet for barnet sitt er ikke synonymt med å være en god omsorgsperson. Rusmisbrukere som ikke får til å gi opp livsstilen sin som misbrukere elsker nok barna sine like høyt som jeg gjør - men det er ikke dermed sagt at de er de beste omsorgspersonene for sine barn. For Guds skyld, misforstå meg ikke - det aller viktigste er kjærlighet. Men barn trenger mer enn bare det!

Det er viktig å kjenne sine begrensninger. Slik er man en ansvarlig forelder. To barn er nok i første omgang for oss, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg ikke blir gravid på en veldig god stund etter at babyen er kommet. Nummer tre vil nok kanskje bli et tema om noen år, eller kanskje aldri. Jeg kan godt tenke meg et nytt barn i fremtiden etter å ha fått mine to små, og etter at de har vokst til - Men det vil jeg ikke si noe mer om før vi har fått kjenne på hvordan det er å følge opp to små, og ikke minst før jeg har fullført videregående (!) 

Selvfølgelig må jeg gjøre det jeg kan for at vi ikke skal ha et nytt barn med det første, og det samme må Fredrik. Og selvsagt har jeg tenkt på at jeg ikke kan bruke hormon-prevensjon da kroppen min tydeligvis ikke har virkning av dette i det hele tatt. Det er noe vi bare må forholde oss til, og vi håper virkelig (!) for all del at en eventuelt neste graviditet skal ha vært planlagt fra vår side på forhånd ♥

PAPPAKOS!

Hei dere!

Nå som mamma er her, prøver jeg å få unnagjort mest mulig her hjemme av det praktiske. Det er veldig greit med litt bærehjelp og diverse nå som jeg er høygravid. Møbler skal inn og ut, pappesker skal bort og vekk, og ting skal forhåpentligvis ENDELIG komme helt i orden og på plass her hjemme. Dritt lei av å ikke ha absolutt alt 100% i orden, men nå etter hvert som tiden har gått har jeg begynt å lure om jeg egentlig noen gang kommer til å bli helt ferdig og fornøyd med absolutt alt her? Jeg har mine tvil, nemlig! Haha :-)

Å få orden på ting er nemlig heller ikke så lett med ettåringen vår løpende rundt - så i slike stunder er det ekstra greit med en pappa som har rikelig med tid til pappakos ♥








Fineste guttene mine!

Nå har jeg selvfølgelig klart å bli enda sykere oppe i det hele (Herregud, ER det mulig eller?) så det er en ganske babysyk og stressa meg som holder på å gjøre alt klart her hjemme for tiden. Jeg er i skikkelig redebygge-modus her for tiden, så alt skal selvfølgelig vaskes og ryddes - helst 10 ganger også. Tar sin tid dette, men jeg gleder meg til jeg bare kan sette meg ned i et helt fullstendig klart hjem om noen uker rett før lillemann kommer, forhåpentligvis også helt frisk ♥ Min største frykt er faktisk at keisersnittet skal bli utsatt fordi jeg enda er syk når den tid kommer, så er veldig glad jeg har disse ukene til å bli helt bra. Jeg har jo faktisk vært mer syk enn det Leo har vært siden han startet i barnehagen, så hurra for at gutten vår i det minste har et velfungerende immunforsvar. Hehe! Det er mer enn hva jeg kan skryte på meg nå, for å si det sånn!

Ha en herlig ettermiddag, alle sammen!

HENTESETTET TIL BABYEN

Hei alle sammen!

Nå er mamma endelig kommet frem på besøk her hos oss, og Leo er overlykkelig over å få sett bestemoren sin igjen! Her delte han ut velkomstklemmer og hele pakka i det hun kom inn dørene. Haha!

Fadderen til Leo, som bor i Gjøvik, har forresten strikket så utrolig mye fint til lillebror som mamma tok med til oss i dag. Tidligere har vi fått så mye fint hjemmestrikk til Leo fra henne også, så de klærne som ikke passer ham lenger har jeg tatt vare på slik at lillebror også kan bruke de. Jeg elsker jo hjemmestrikket tøy og synes det er noe av det aller fineste man kan få tak i til de små, men jeg har jo dessverre ikke kommet dit at jeg klarer å strikke selv.. Enda! Så gjett om jeg ble superfornøyd når hun hadde strikket et nydelig hentesett til Noah! SE så fint ♥










Og ikke nok med det! Vi fikk også en hel del annet tøy, hjemmestrikket og helt nydelig det også ♥










Vi er så fryktelig takknemlige for å få så mye fint til guttene våre. Det varmer så enormt! Jeg kan jo bare tenke meg hvor mye arbeid som ligger bak hvert eneste plagg her. Og alt dette bare til minstemann!

Nå skal Fredrik, Leo og jeg bare kose oss masse de neste timene med moren min! Er jo ikke kjempelenge før det er sengetid for Leo heller, så vi må utnytte den tiden før han skal i seng og det plutselig er ny dag i barnehagen for han i morgen. Vi har hatt en skikkelig fin start på uken, og jeg håper for all del at dere har hatt det samme!

Klem

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 35

♥ Termin: Termindatoen er 18 oktober.

♥ På vei: 35 uker og 0 dager i dag. Jeg har med andre ord gått gravid i 35 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 36.

♥ Igjen til termin: 5 uker og 3 dager. Men godt under 5 uker igjen av svangerskapet ;-)

♥ Kjønn: Lille gutten min <3

♥ Navn: Noah Johannessen Enerberg.

♥ Aktivitet innenfra: Varierende! Han er ganske aktiv om kveldene, men kan ha "rolige bevegelser" hvis det gir mening for dere. Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Våken tidlig om morgenen, formiddagen, og sent på kvelden. Ellers våkner han fort hvis jeg blir sittende på sofaen for lenge!

♥ Leie: Hodeleie. Hodet hans ligger veeeldig langt nede. Sånn skikkelig langt nede.


♥ Vann i kroppen/hevelser: Nope. Har fått tidenes dobbelthake fordi jeg har lagt på meg så mye da, hvis det teller? Haha!

♥ Søvn: Våkner vanligvis en gang hver natt, gjerne i 5-6 tiden. Sånn helt uten videre! Ellers sover jeg ikke særlig godt, nei.

♥ Humør: Glad og fornøyd! Spent, og avslappet. Men tar VELDIG lett til tårene!

♥ Utstyr: Dagseng, babynest x2, egen stellematte, haugevis av kluter og håndklær, rikelig med klær i alle størrelser og materialer (Primært ull og bomull, riktig nok) bilstol, godt med sengetøy, uroer, tepper, dundyne, vognpose, vogn, stelleveske, salver og kremer, Lammeskinn, tåteflaske, badebalje, ammepute vippestol.. Ja, som dere skjønner - vi har det meste!

♥ Utstyr som mangler: Ordentlig babyseng som etter hvert skal inn på samme rom som Leo. Herregud, for et styr det har vært! Bestilte først den jeg viste dere fra USA - Fikk da dagen etter beskjed om at jeg måtte ut med 60 000 kroner (!) i frakt i tillegg til 12 000,- for selve sengen. Altså? Tror ikke det, nei! Dermed fikk jeg pengene returnert, og hastet med å få tak i ny. I midten av juli fant jeg endelig en super erstatter til drømme-babysengen, og bestilte den med en gang - denne gangen fra en norsk nettside, for å være sikker på at den skulle komme frem i tide og for at frakten ikke skulle være like latterlig dyr.

Fikk så, tre uker etter jeg hadde bestilt den, beskjed om at firmaet ikke visste når sengen ville bli sendt til meg, og at de ikke hadde kontakt med de som produserte babysengen. Jeg var tålmodig og tenkte at jeg enda hadde en del tid, når det nå var starten av august. Så jeg ga det noen uker mens de endelig fikk kontakt med dem. Så.... For 10 dager siden fikk jeg beskjed om at det var gjort endringer på designet på sengen, og at den dermed ikke var helt lik som den jeg bestilte, og at den ikke ville være klar til levering før i slutten av oktober! Tålmodigheten min tok slutt og jeg ba om å få pengene tilbake. Så får jeg begynne å lete igjen.... Utrolig kjipt!

♥ Vektøkning: I overkant av 20 kg


♥ Neste kontroll: 20 september hos jordmor. Ultralyd 16 september på sykehuset for oppfølging.

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Bekkenløsningen har blitt utrolig mye bedre! Men da dukker det selvfølgelig opp andre ting, haha - Jeg plages av kynnere, vondt i KS-arret, og halsbrann.

♥ Strekkmerker: Noen av de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blusset litt opp igjen. Ellers ingen nye.

♥ Kynnere: Ja!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene!

♥ Om fødselen: Gleder meg veldig til keisersnittet. Okei, da - jeg gleder meg veldig til å få møte den etterlengtede lille sønnen vår. Gruer meg litt til operasjonen og smertene i etterkant, og gruer meg veldig til etterrier som var så vondt sist gang at jeg nesten blir svimmel bare av tanken på det.

♥ Sulten: Tja. Mer sulten nå enn hva jeg har vært tidligere, i hvert fall! Spiser for øvrig ikke store porsjoner, men småspiser en del. Det går mye i speltbrød med kyllingfilet-pålegg, frosne erter, druer, pink lady-epler, og ukokt pasta. 

♥ Dilla på: Melange stekesmør. Og frosne erter.

♥ Høygravid: Jepp!

♥ Utålmodig: Begynner å kjenne på det nå, ja!

♥ Hode festet: Jeg er veldig sikker på at det er festet nå - men skal høre med jordmoren min på neste kontroll siden det tydeligvis ikke er vanlig blant andregangsgravide at det er festet. 

♥ Sykehusbaggen: Er ferdigpakket og står klar her i stuen vår. Fredrik skal få pakket sin også nå, jeg må nok mase litt på ham.

♥ Tungt: Ja, nå er det ganske tungt altså. Vondt å reise seg opp fra både sofa og seng, og tungt å skulle få på seg sko (Fredrik har begynt å hjelpe meg med akkurat den delen, og det gjør ting en del lettere!)

Gleder oss over den siste ventetiden. Ikke lenge igjen nå!

Håper dere får en flott lørdag ♥

BARE VI TO!

Jeg elsker rolige morgener! Her om dagen hadde vi en av dem.

Jeg våkner av Fredrik og hans alarm som går av på mobilen hans mens han allerede har hoppet ut av sengen klar til å kle på seg til jobb. På vei ut  av soveromsdørene våre svinger han rundt sengen etter å ha kledd på seg for å gi meg et hadekyss, og så sier jeg i halvsøvne med tidenes trøtteste stemme hvor glad jeg er i ham, og han ler litt av meg mens jeg ligger og ynker meg med den svære magen som er i veien i absolutt alle sove-stillinger som eksisterer. Og så forsvinner han ut av soveromsdøren vår.

Brått kommer Fredrik tilbake, og han har med seg Leo. Fredrik bærer ham inn på soverommet vårt og legger Leo ned på hans side av sengen, før han brer dynen hans over han - Og så forsvinner han for godt ut av døren på vei til jobb.

Nå vet jeg at det er like før Leo og jeg vanligvis står opp, men akkurat denne tidlige morgenen ville jeg drøye det litt. For som oftest er Leo lys våken (og blid som en sol!) når Fredrik kommer inn for å hente ham på rommet hans om morgenen, men denne morgenen var han enda inne i drømmeverdenen. Vi hadde uansett litt ekstra tid til over, så jeg satte på alarm på mobilen, slik at vi kunne ligge og sove i omtrent tyve minutter i den gode sengen vår, sammen.

Bare Leo og jeg! Det er ikke ofte vi ligger og drar oss på morgenen, men herlighet så deilig det kan være en gang i blant.

Etter omtrentlige 15 minutter våkner jeg av det aller beste jeg kan våkne til. En "liten" Leo som kryper seg lenger og lenger vekk fra Fredrik sin side av sengen hvor han egentlig ligger, og nærmere og nærmere meg. Han kryper helt bort til meg, før han legger seg tett inntil meg med øynene fortsatt lukket. Beina hans er ikke så små som de en gang var. Ikke hendene hans heller. Tenk så fort tiden har flydd, tenk så mye som har skjedd på så kort tid! Jeg ser på ham. Kan bare ligge å kikke på han i evigheter med håret til alle kanter, en nattkjole på halv tolv, og et ansikt som er helt ugjenkjennelig etter kronisk søvnmangel i Gudene vet hvor lang tid. 

Jeg skrudde av alarmen på mobilen min, jeg. Og så ble vi liggende. Bare Leo og jeg. Men jeg lå våken hele tiden denne morgenen. For noen ganger føles det faktisk ut som om at hvis jeg lukker øynene bare litt for lenge, så vokser han fra meg!

18 ÅR OG SNART TOBARNSMAMMA: HØYGRAVID!

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en strålende dag så langt! Det har i hvert fall jeg, selv om kroppen er litt sliten nå :-)

Jeg har ikke akkurat lagt skjul på at jeg de siste dagene har blitt litt mer utålmodig enn tidligere. Det er jo heller ikke så rart, med tanke på hvor mange måneder av graviditeten som er gått. Men nok om det, i dag er endelig dagen kommet: I dag er jeg offisielt høygravid! Jeg er med det 34 uker og 4 dager på vei, og det føles ufattelig deilig. Jeg tenker tilbake på svangerskapet med Leo når jeg var høygravid, og hvor fort det gikk fra dagen jeg var høygravid til vi hadde han i armene våre. Den siste tiden nå fremover nå er så dyrebar, jeg skal gjøre alt jeg kan for å forberede meg til den store dagen.


Og ikke nok med det, men dagsengen til lillebror er også endelig klar, så nå kan jeg endelig vise dere den også ♥ Snakk om perfekt timing! Jeg er kjempefornøyd, og tanken på at han skal ligge i den lille vuggen er egentlig litt surrealistisk akkurat nå. Uroen kom på plass i dag, og Leo var kjempenysgjerrig på hva i alle dager det var for noe, og ble litt småfrustrert når han skjønte at han ikke kom seg opp til den. Han er veldig opptatt av at lillebror skal sove i vuggen, og peker tydelig oppe i vuggen når han blir spurt om hvor lillebror skal sove. Det er herlig å se!






Ellers hadde vi en ganske tøff natt nå i natt, Leo våknet nærmere 20 ganger - Hver eneste gang i det han ble lagt ned i sengen sin etter å ha blitt bysset i timevis. Håpløst! Men det gikk til slutt, så Fredrik og jeg fikk i hvert fall et par timer søvn. Veldig glad dette ikke skjer så ofte, - men litt må man jo regne med når han den siste måneden har begynt å sove i egen seng. Han har jo hele livet sitt vært vant til å sove i sengen med mammaen og pappaen sin!

Når jeg tenker over det var det ganske mye lettere å gå både gravid og høygravid sist, for å si det sånn! Bare tenke på meg selv og mitt og sove til langt ut på formiddagen hver eneste dag. Haha, det er noe helt annet enn hva jeg gjør nå om dagen! Men herregud - Det er noe helt spesielt med å vente lillesøsken også synes jeg, selv om det klart og tydelig er en forskjell på ha barn fra før og ikke når man går gravid. Dobbelt så mye slit, men også dobbelt opp av glede og kos!

Heldige meg som ikke bare har en gutt i livet mitt, men faktisk snart tre stykker!

Klem

NÅ VET VI NÅR VI FÅR TREFFE BABYEN VÅR!

Endelig kom dagen, i dag lå brevet fra sykehuset i postkassen!

Vi vet nå hvilken dato, og til og med hvilket klokkeslett vi skal få treffe vår lille. Det gjør oss så utrolig spente! Nå kan vi faktisk telle ned dagene, og jeg innser raskt hvor lite tid det er igjen av mitt andre svangerskap. Det er helt vilt! Datoen ble satt en del tidligere enn hva jeg trodde den kom til å bli satt, så jeg kan avsløre at han kommer til verden før termindatoen. Fredrik var rimelig spent når han kom hjem fra jobb i dag og så meg sitte med brevet i hånden!

Ellers har jeg endelig fått tak i lik minnebok til lillebror, som det vi hadde og har hatt til Leo. Dermed har jeg brukt litt tid i dag til å bare kose meg med å fylle ut minneboken til babyen, minner og tanker fra svangerskapet. Hvilke navn vi vurderte, og limt inn ultralydbilder fra den ordinære ultralyden. Mer enn det jeg har fylt ut nå, får jeg jo ikke fylt ut før han er her. Jeg husker jeg spent fylte inn boken til Leo der jeg kunne de siste ukene før termin også.

Nå som jeg går gravid tenker jeg jo knapt på annet enn den lille i magen og storebroren hans. Alt fra hvilke plager jeg har som er verst, til hvilke tanker og forventninger jeg har. Det føles ut som om jeg aldri kommer til å glemme hvordan jeg har det akkurat nå i graviditeten, og hva som opptar meg mest om dagen rundt det å skulle vente Noah. Men likevel har jeg erfart at man glemmer mye når man ikke er gravid lenger. Og da er det så utrolig fint å ha skrevet opp alt sammen, i en koselig minnebok som babyen til og med en dag kanskje leser selv ♥

(Termindatoen er jo som jeg har nevnt tidligere 18 oktober, men det er ikke denne datoen babyen vår kommer til verden på - For den datoen holder vi for oss selv!)









Måtte bare dele gleden med dere! Håper dere har en herlig ettermiddag. Tirsdager er fine ♥

NÅR ALT BLIR TUNGT!

Nå de siste nettene har jeg våknet i gjennomsnitt to ganger per natt. Jeg kom plutselig på at det var akkurat slik på slutten av sist svangerskap også! I natt var intet unntak, og når morgenen kom innså jeg at jeg bare kunne glemme å komme meg opp av sengen. Jeg hadde kynnere nesten konstant, og kjente meg nødt til å ligge å slappe av, for da slapp de gradvis taket.

Fredrik dro seg opp av sengen en time tidligere enn vanlig kun for å levere Leo i barnehagen for meg siden han så at jeg hadde mye vondt. For en snill samboer jeg har! Når han kom hjem fra jobb fortsatte det bare, nå skal han plutselig ta seg av alt her hjemme og jeg kan legge meg på sofaen og roe ned. Det er så rart og uvant for meg å skulle slippe taket på alt jeg vanligvis gjør her hjemme, men kroppen min trenger det nå de siste ukene frem mot termin. Alle skulle hatt en som han ♥

Så vet dere hva? I dag sov jeg til klokken 11:00! Jeg husker ikke sist jeg gjorde det, det må ha vært forferdelig lenge siden. Men herregud så deilig det var!












Nå skal jeg nyte noen timer med å leke med Leo. Han er så full av energi, og etter å ha fått ladet opp så mye som det jeg har i dag så skal vi leke masse på rommet hans. Han er så stolt av rommet sitt og lekene sine! Man skulle nesten tro at han ble sliten etter noen fine timer i barnehagen med lek og kos der, men det er ikke mangel på energi hos vår lille gutt, altså. Han har haugevis av energi, og det er fullt fart her. Det er HELT tydelig! Haha :-)

Lillegutt i magen har vært ganske rolig i dag, og jeg kjenner nå tydelig hvordan han ligger og hvordan søvnmønsteret hans er. Gleder meg til han våkner til kvelden, for da kjenner Leo spent på magen min når han beveger seg, og Fredrik snakker utålmodig om hvordan han bare vil få han ut fra magen snart. Helst i går!

Ha en super ettermiddag og kveld, vi snakkes senere i dag ♥

JEG ER SNART HØYGRAVID!

SVANGERSKAPSUKE 35



Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best - Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.

Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.

I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!

Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!

Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!


Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥

I DAG BLE DET MANGE TÅRER!

Hei dere!

Jeg har tilbrakt denne fine fredagsmorgenen og formiddagen  i Oslo! Vi har nemlig gjort siste del av innspillingen til "Kjære mamma" - episoden vår! Fredrik og Leo var jo ikke med da, for det var bare jeg som skulle bli med på de siste opptakene i studio. Jeg er jo som dere vet syk, men det har likevel gått veldig bra!

Jeg fikk se litt over 4 minutter av episoden vår, og mer får jeg ikke se før det kommer på tv. Det er egentlig litt nervepirrende å ikke vite helt hva de skal vise på tv og alle dere som skal se på, inkludert oss, men ut i fra det lille jeg så  "kjenner" jeg oss godt igjen, og de har klipt det sammen på en utrolig fin måte som jeg hittil føler viser et fint og ekte bilde av hverdagen vår. Vi filmet jo faktisk i 8 timer, og dette skal jo kuttes ned til i underkant av 20 minutter!

Jeg var så utrolig spent rett før jeg skulle se de få klippene, og reaksjonen min ble jo filmet. Jeg fikk se litt tilbakemeldinger/kommentarer av mødrene som kommenterer underveis i programmet, og jeg har hørt litt av hva Fredrik har sagt i intervjuet sitt om meg som mamma og oss som en familie - Som hadde blitt klipt sammen med en del klipp av oss og det vi gjorde samme dagen det ble spilt inn. Det var utrolig rørende, og det ble litt mye for meg som er så full av gravidhormoner  - Selv om jeg egentlig lovde meg selv at jeg ikke skulle gråte! Så jeg må innrømme at det ble mange tårer fra meg i dag, og det skulle jo egentlig ikke skje..  Men sånt skjer!. Gledestårer da, i det minste ♥


Fra dagen vi spilte inn epsioden ↑​


 

Episoden vår blir sendt på tv onsdag 5 oktober på kanalen Tv 2 Livsstil, jeg kommer til å oppdatere dere med klokkeslett og alt når det nærmer seg. Jeg gleder meg masse til å se, og håper at dere gjør det samme!

Nå er jeg om ikke så lenge fremme i Larvik hos guttene, og jeg gleder meg så uendelig mye  til å fortsette helgen min hjemme med masse kos. Måtte dere få en super helg, alle sammen!

INGENTING FØLES BEDRE!

God dag, alle sammen ♥

Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort - Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!

Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!

Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.

Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!

Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at "Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!"

Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.

Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha! 

Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.

Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!



Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!

Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett. 

Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.

Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre! 

JEG FORELSKET MEG PÅ NYTT

Hvordan har kjæresten min forandret seg etter vi fikk barn?

Det spørsmålet fikk jeg senest i dag, og nå tenkte jeg å svare dere på det.

Fredrik og jeg hadde, som mange av dere allerede vet, kun vært kjærester i 8 måneder før vi fant ut at jeg var gravid første gangen jeg ble det. Men vi hadde kjent hverandre en god stund lenger enn det, dog ikke som kjærester.

Før vi fikk sønnen vår, og før jeg i det hele tatt ble gravid, var Fredrik som.. En hvilken som helst annen 17 år gammel gutt. Han var likevel på et helt annet sted mentalt enn hva han er i dag, for det er helt sinnssykt hva det å bli en forelder gjør med tankesettet ditt og modenhetsnivået ditt. Du modnes med oppgaven, enten du vil eller ei, i en eller annen grad. Noen mer enn andre, selvfølgelig - For man blir ikke automatisk kjempemoden bare man er blitt mamma eller pappa. Ikke nødvendigvis!

For han har naturligvis også forandret seg mye utseendemessig siden vi først ble kjærester, og i alt fra hvilke klær han gikk i, til hvordan han oppførte seg, men aller størst er den forandringen som har skjedd på innsiden.

Jeg husker tilbake på samtaler vi hadde. Jeg kan sitte og riste på hodet av å tenke tilbake på hva vi begge mente og hvordan vi så på ting - Men morsomst er det jo å se den forandringen hos ham, for det blir så synlig for meg som var med ham når han for noen år tilbake var helt annerledes enn hva han er i dag. Fra hva vi kunne krangle og ha diskusjoner om da, og hvor stor forskjell jeg nå ser at det er på hvordan Fredrik tenker og hvilket syn han har på ting. Hvordan ting han sa og mente er så fjerne fra hva han sier og mener om det samme i dag. Man forandrer seg jo hele livet, men det er ingen tvil om at denne forandringen har skjedd fort på kort tid. Og det er det som er så spesielt.

Man skulle jo nesten tro at så mange forandringer hos oss begge på såpass relativt kort tid måtte bety at vi kom til å vokse fra hverandre. Jeg aner ikke hvordan vi ikke har gjort det. Vi har vel bare vokst i samme retning.

Jeg ser tilbake på hva han synes var viktig da, fotball, gaming, Lan med guttevennene sine - For å nevne noe - Og hvordan han fortsatt i dag har mange av de samme interessene. Men det kommer aldri først lenger, på den måten det gjorde før. Fordi prioriteringene hans er helt andre enn hva de var før vi fikk barn sammen.




For når Fredrik ble pappa, så forelsket jeg meg på nytt. I ham.

Jeg var ikke lenger bare forelsket i den gutten jeg hadde truffet i Larvik som var min flotte kjæreste. Jeg ble også forelsket i den pappaen han var for barnet vårt.

EN LYKKELIG LITEN FAMILIE

Lille gode familien min. Hva skulle jeg gjort uten dere?




I morgen er det september, og vi går inn i den første høstmåneden i kalenderen vår - Samtidig som det er den siste fulle måneden for oss som en liten familie på tre!

Dagen i dag har hittil blitt brukt til mye kvalitetstid. Det er noe vi merker at vi vil prioritere så mye som mulig, hverdagen går fort nok som den gjør og det er viktig å bruke tiden på familie, venner og de som betyr noe. Plutselig er det kveld, og dagen er forbi. Så er det ny dag, og så kommer det enda en ny helg. Og så er vi plutselig inne i en ny måned. Jeg rekker knapt å sjekke klokken om dagen før det er sent på kvelden og snart ny dag. Helt merkelig er det!

Fredrik og Leo kom hjem klokken halv fire i dag, og Fredrik overrasket meg med at han allerede hadde hentet lillegutt i barnehagen. Det var helt herlig å få dem hjem etter en lang dag, og jeg fikk overrasket dem tilbake med ferdig middag og vi spiste en koselig familiemiddag rundt spisebordet vårt. Slike ettermiddager er de jeg liker aller best ♥ 

Leo hadde hatt en kjempefin dag i barnehagen, Fredrik hadde hatt det travelt på jobb, og jeg har så langt det har latt seg gjøre prøvd å slappe av her hjemme i dag. Ikke at det egentlig har gått så bra, ettersom redebyggingen har startet for fullt. Jeg glemmer å slappe av! Babyen har sparket og vært så aktiv i dag at å sove på dagtid heller ikke har vært noen mulighet. Men jeg klager virkelig ikke, det er så koselig å bare ligge litt på sofaen og slappe av mens jeg kjenner hvor aktiv han er der inne. 

Jeg gleder meg uansett veldig til september er i gang. Jeg skal få tak i et hentesett til Noah, jeg skal dele og vise dere så mye her på bloggen underveis, hente Leo tidlig i barnehagen de dagene formen er bedre for å ha litt alenetid med ham, gode innekvelder når høsten kommer for fullt, kontroller, og den siste ventetiden. Dessuten skal vi på ultralyd i midten av måneden for forhåpentligvis den aller siste gangen dette svangerskapet.. Vi håper nå at alt ser helt perfekt ut med lillebror slik at vi slipper å bekymre oss noe mer. Det er det eneste Fredrik og jeg ønsker akkurat nå!

Klem

EN TITT I GARDEROBEN TIL LILLEBROR

Alt innkjøp av babyklær ble vi heldigvis ferdig med ganske tidlig dette svangerskapet, noe jeg har nevnt for dere tidligere. Og det kjenner jeg nå at jeg er veldig glad at vi ble!






Mange av dere har lurt på hvorfor jeg har kjøpt så mye babyklær, og hvorfor vi ikke bare bruker det vi har etter Leo, og grunnen til det er ganske enkel; Jeg har gitt bort så og si alt av klær vi hadde til Leo de første levemånedene hans. Dette lovde jeg bort allerede i februar (Når jeg var gravid, men ikke visste om det) i hovedsak til mødre som ikke hadde så god råd. Er veldig glad jeg gjorde det, selv om det betydde at vi måtte kjøpe inn så og si alt av nyfødt tøy på nytt, og at det selvfølgelig hadde vært morsomt å ha massevis etter Leo til lillebror. Jeg tok likevel vare på de skattene fra nyfødt-tiden med Leo som vi likte aller, aller best, så noe har vi etter Leo. Men veldig lite!

Her har dere en bitte liten titt inn i garderoben til Noah. For den består jo naturligvis av mye, mye mer enn bare dette! Mest av alt har jeg i merinoull og bomull, men også mye ull! Jeg har jo ikke hatt høstbaby tidligere, ettersom Leo er født på våren, men jeg føler meg veldig sikker på at vi har fått kjøpt inn det vi måtte ha behov for av klær til den lille.

Også er det jo mye blått da. Og litt beige, hvitt, grått, litt gult, og mørkere farger. Og noen flotte, fargerike plagg!










Å kjøpe babyklær er noe av det koseligste jeg vet!

Ellers er jeg overhode ikke opptatt av å kjøpe dyre merkeklær til gutten vår, vi har i grunn bare kjøpt det vi har likt, og det vi har synes har vært fint - Helt uavhengig av hvor det er fra. Han har massevis av klær til både de første månedene, og fra 6 måneders alder som jeg gleder meg så til å se ham i, og jeg må innrømme at det vil bli litt ekstra spesielt å se ham i de plaggene vi har etter storebroren hans ♥

ANGRER IKKE PÅ AT JEG FULGTE HJERTET MITT.

Jeg ligger på soverommet vårt. I sengen.

Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute. 

Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!

Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.

Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.

De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.


Det var jo bare lille deg! ♥

DET HAR VÆRT EN FANTASTISK UKE!

UKENS BESTE BILDE:

Leo og jeg storkoste oss med kveldsmat i sengen i tidlig går kveld. Tøfler og innekos! Fredrik knipset et bilde av oss der vi satt som jeg synes var så koselig.

UKENS MATKICK:

Ny gravidcravings, og denne gangen er det noe så sunt som druer! Har spist haugevis av druer denne uken, og Leo skal for tiden absolutt spise alt jeg spiser, så det har blitt noen kurver druer i løpet av uken, for å si det sånn! Leo liker det nesten like mye som det jeg gjør.



UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik skrev et veldig fint og åpent gjesteinnlegg denne uken, og det ble ekstremt godt tatt i mot. Jeg tror det er omtrentlig 17 000 unike norske lesere som har lest blogginnlegget hittil. 

Jeg er veldig stolt av han, og jeg ble egentlig også litt rørt etter å ha lest blogginnlegget han skrev. Jeg synes han viser en storhet i det at han innrømmer sine feil, og å i tillegg være åpen om det for så mange mennesker. Er forferdelig glad jeg har fått meg en så ydmyk, god kjæreste og pappa til barna mine. Jeg synes han er et stort forbilde. Les blogginnlegget hans ved å klikke HER ♥


UKENS HØYDEPUNKT:

Det må selvsagt være at Fredrik har hatt ferie, og all tiden vi har fått tilbrakt sammen! Leo har nok også satt enormt stor pris på å bli levert av pappaen sin i barnehagen, og hentet av oss begge. Vanligvis er det jo jeg som gjør begge deler!

Vi må huske på å ta godt vare på forholdet vårt i tiden fremover. Pleie forholdet vårt mellom slagene, noe vi heldigvis har blitt veldig flinke til. Fredrik synes det var ganske rart å tenke på at neste gang han har ferie fra jobben, så er vi blitt til en familie på fire!

UKENS INSTAGRAM-ØYEBLIKK:

Fanget på film! Leo som vet hvor lillebror er hen. Denne gangen var han litt mer voldsom enn hva han vanligvis er når han skal kose med babymagen, men la gå; Synes likevel det er helt herlig å se! Haha!

UKENS BESTE INNKJØP:




Uten tvil den nydelige vognposen til babyen. Ble helt overlykkelig når den dukket opp i postkassen tidligere denne uken! Mørk grå strikket, og lys blå på innsiden. Gleder meg så alt for mye til å få tatt den i bruk! I mellomtiden er Leo også blitt veldig opptatt av at den er så myk at han stryker på den hver gang han passerer vognen til lillebroren sin. Haha!

Nå går vi inn i den siste uken med de siste dagene i august, og gleder oss stort til september måned står for tur, og alle gode øyeblikk vi har i vente i årets første høstmåned ♥

JEG OVERRASKER MEG SELV!

I natt fikk jeg ikke lagt meg før.. Nei, glem det - Jeg la meg ikke i natt, jeg la meg 06:00 i dag tidlig. Haha! Leo bestemte seg nemlig for at å sove på eget rom - Det var egentlig ikke så morsomt likevel, det! Han har vært så flink så lenge, men i natt protesterte han som aldri før. Vi ventet egentlig litt på det, å ha barn skal jo ikke gå såå knirkefritt. Litt for godt til å være sant at han det skulle gå så enkelt å få ham over på eget rom!

Jeg overrasker meg selv mye om dagen. Hva jeg orker, hvor mye jeg styrer og ordner helt frivillig, og hvor mye jeg tar selv. Hadde noen spurt meg på forhånd om de trodde jeg skulle klare og orke alt jeg har orket de siste månedene  - Så hadde jeg nok bare ristet på hodet. Tvert!

Snart høygravid og med bekkenløsning herfra og til et visst sted, sendte jeg Fredrik i seng i natt når jeg skjønte at natten kom til å bli lang - Slik at hvert fall en av oss fikk sove litt! Takk Gud for den enorme tålmodigheten min, samt stå-på viljen min som jeg har fått etter jeg ble mamma. Jeg må bare si det, jeg er så stolt over hvilken mamma jeg er for gutten min. Ikke nødvendigvis spesielt med tanke på den tøffe natten i natt, men alt i alt. ♥ Jeg er ikke perfekt , for all del - Men jeg gjør alltid mitt ytterste og det ER godt nok. Det ser jeg. Jeg er stolt over hvor mye jeg står på dag og natt, og evig takknemlig for all ekstra energi og overskudd jeg har. 

Ellers har jeg brukt den ekstra energien min i dag på dille med tingene til Noah. Vasket det siste av klær i større størrelser til ham, lagt sammen litt diverse, og lekt masse med Leo som har vært så blid i hele dag. Han var stuptrøtt i kveld, så han sovnet før vanlig tid. Ikke så rart det, da. Så det ser i hvert fall ut til at denne natten blir rolig, og Fredrik og jeg skal avslutte den med kjærestetid og pizza!












Klem!

SVANGERSKAPSUKE 34

Se så mye magen har vokst nå!






I dag er jeg inne i min svangerskapsuke 34, jeg har gått gravid i 33 fullgåtte uker, og nå er det ikke lenge til jeg er gravid i åttende måned. Og ikke minst, ikke lenge igjen til jeg faktisk er høygravid!

Bevegelsene til den lille har nå den siste tiden blitt roligere. De er like hyppige, men det er ikke lenger så mye av de raske og brå bevegelsene som jeg har merket mye til tidligere. Det begynner jo å bli mye mindre boltreplass der inne, og han begynner å få det trangt! Denne uken skal babyen ha bikket 2 kg, og det er jo egentlig så lite. 2, små kilo. Men likevel er han et perfekt lite menneske med øyevipper, en bitteliten nese, og små tær og fingre. Til og med ferdige fingernegler, har han!

Vi vet jo at han ligger inne i magen, selv om det ikke går opp helt for oss, og nå er han på de siste ukene før han skal ut i den skumle, store verden. Han kommer til å være så fullstendig avhengig av oss, på en helt annen måte enn hva Leo er nå. Når jeg gikk gravid for første gang sist og det nærmet seg termin, ble jeg plutselig overøst av utsagn som "Dere burde få babyen inn på eget rom så snart som mulig" og "Babyen har ikke vondt av å ligge og gråte litt" 

Er det en ting vi har bestemt oss for denne gangen så er det at når babyen kommer til verden, så skal han få bestemme - Hvert fall de første månedene av livet hans ;-) Det er jo ikke rart spedbarn ikke liker å sove alene på eget rom. Ikke en gang jeg liker å sove alene på et rom uten noen. Det eneste babyen kjenner til er livet på innsiden av magen, hvor det alltid er perfekt temperatur, hvor han alltid føler nærhet, og hvor han alltid blir vugget i søvn når jeg vugger og vagger bortover gulvene som en pingvin fordi magen er blitt så stor og SÅ konstant i veien. Klart vil han ikke være alene i den store, skumle verden. Han vil jo være i nærheten av tryggheten sin; mammaen og pappaen sin!

Pappaen din er forferdelig utålmodig nå, men jeg synes du skal holde deg inne i magen i hvert fall noen uker til! Og det er nok til det beste for deg, lille venn ♥ 

VOGNEN TIL BABYEN VÅR!

I dag kom vognposen til lillemann, og jeg er med det klar for å vise dere den klargjorte vognen til det kommende nye familiemedlemmet vårt!

Vognen er en Emmaljunga mondial de luxe 2015-modell (Var helt ny når vi kjøpte den til Leo i februar 2015) og det er fortsatt den absolutte fineste vognen jeg vet om. Perfekt etter forholdene våre her vi bor, romslig, klassisk, og enkel. Den perfekte vognen for storebror de første levemånedene hans, og vi håper selvsagt at lillebror blir like fornøyd ♥




Det var veldig rart å skulle finne frem dyp-vognen igjen, men samtidig utrolig koselig. Enda koseligere er det å tenke på at Leo lå i vognen de første 5-6 månedene av livet hans, og at nå skal lillebror gjøre det samme.

I vognen har jeg laken i flanell på madrassen til vognen, kjempe mykt og deilig for de små. I tillegg har jeg vognposen over som er i 100% ull og er fòret med bomullstoff. Dundynen inne i vognposen kan tas ut, slik at vi kan bruke den utover sommeren også når vinteren er forbi. Ellers har jeg lammeskinn og dundyne utenom til den lille, som også kan brukes i vognen. Sammen med tepper i bomull og ull. Alt ligger her klart til ham!










Gleder meg til mange flotte turer og nye minner med denne vognen, denne gangen med en annen liten gutt som kommer til å være mye mindre enn Leo, men som kommer til å smelte mammaen sin akkurat like mye!

Ønsker dere alle en fantastisk helg ♥

UNNSKYLD, FREDRIK!

Jeg innrømmer det, dette svangerskapet har det hendt at jeg har gått i joggebukse. Til og med ute i offentligheten! Uff. Jaja! Fredrik har sett sider av meg som ikke er... Fullt så fine. Jeg lovde egentlig meg selv at jeg skulle prioritere å ta skikkelig, ordentlig vare på meg selv dette svangerskapet. Men hva skal man si? Det har ikke akkurat gått helt etter planen! 

For når man plutselig står mellom å kunne velge 20 minutter ekstra søvn om morgenen etter en laaang natt, eller det å få sminket seg, så blir sistnevnte veldig nedprioritert. Haha!

Håret mitt har vært utvasket i Gudene vet hvor mange måneder nå. Rumpa mi er blitt rimelig flat etter de siste månedene uten trening på grunn av bekkenløsningen (For å si det sånn), og jeg husker ikke sist jeg kjøpte meg noe ordentlig sminke. Klesstilen min er heller ikke akkurat mye å skryte av for tiden, det går mye i tøyshortser her hjemme og basic-gensere i sort, grått eller hvitt.

Så unnskyld, Fredrik! Du har virkelig holdt ut med meg, og jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg så elendig utseendemessig at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen i speilet. Aldri noe morsomt, men jeg husker det fra sist svangerskap også. Heldigvis har jeg Fredrik, som forteller meg hvor fin jeg er uansett pokker. Og som faktisk mener det. Jeg er heldig, altså! Det er så mange forskjellige forandringer som skjer når man går gravid og når man blir mamma. Prioriteringer er definitivt en av dem.

Her om dagen satte jeg av litt tid. Jeg farget håret mitt. Jeg tok meg på favorittgenseren min som faktisk fortsatt passet over gravidmagen (!), jeg sminket meg og tok til og med på meg mascara, og gjorde det jeg kunne for at den likbleke hudfargen min skulle se tilnærmet normal ut. Og så følte jeg meg plutselig veldig mye bedre, og Fredrik kunne så vidt skimte den gamle meg bak mammaklærne og 17 kilo ekstra.


Alt man skal gjennom! Gleder meg sånn til å treffe ham nå, og både kropp og sinn er veldig glad for at det ikke er lenger enn 50 dager igjen til gutten vår kommer ♥

TO NYE FAVORITTER!

Se på disse to herlighetene jeg endelig har fått tak i til guttene! Definitivt to nye favoritter ♥




Jeg har kjøpt helt sinnssykt mye fint til både Leo og lillegutt i magen nå de siste månedene, men dette må være noe av det fineste. Og kjekkeste! Ull er jo som kjent gull, og disse dressene er 80% lammeull. Bare det beste er godt nok for mine to små, og jeg kjenner at jeg må passe meg for å ikke skjemme dem helt bort allerede.. Neida! Har faktisk klart å begrense meg ganske bra. Noah har fått nok av babyklær han altså - men ikke mer enn jeg tror vi vil få brukt. Og Leo har jo fått en del til barnehagestart som han har fått brukt flittig allerede. Gleder meg til vinteren allerede nå når jeg ser på det alt fine ulltøyet jeg har til dem begge to ♥

Jeg elsker å ha nye ting å se frem til, og det samme gjør Fredrik - På mange måter tror jeg det er noe av det som gjør at vi lettere kommer oss gjennom tider som er litt tyngre. Tøffe stunder i hverdagen, for eksempel. For meg er det uhyre viktig å ha ting å se frem til, og det har det vært veldig lenge. Når jeg gikk på skolen var det det som fikk meg gjennom tunge skoledager. Jeg gleder meg helt sykt til vår første jul med to små som skal bli tilbrakt her i Larvik, og det blir faktisk min første jul her i byen vår! Sammen med påsken (Som jeg håper vi kan tilbringe på fjellet i år!) og å gå inn i det nye året med min familie.






Alt blir ikke hva du gjør det til, men noe gjør alltid det. Og jeg prøver alltid å være positiv og å se fremover, uansett hvor tungt noe kan kjennes ut. Av og til er det vanskelig, andre ganger er det lettere. Akkurat nå er det lett, men jeg vet at det kan komme tider hvor det blir tyngre igjen!

Ønsker dere en fin kveld ♥

VERDENS NYDELIGSTE LILLE BABY!

Det sekundet jeg fikk se Leo for aller første gang kommer jeg aldri til å glemme. Han var den nydeligste lille babyen jeg noen sinne hadde sett, og jeg klarte overhode ikke å holde tårene tilbake.

I dag har jeg sett gjennom gamle bilder av Leo som baby, og jeg klarer ikke å la være å vise dere dem. Jeg smelter helt innvendig, og klarer nok ikke å fatte og forstå hvordan Fredrik og jeg har skapt noe så nydelig sammen. Og ikke nok med det, men vi skal snart få møte enda en ny baby - Som også er vår. Verdens nydeligste lille baby kommer han til å være, akkurat som Leo var. 












Jeg kjente det virkelig etter å ha sett gjennom babybildene av Leo, NÅ begynner jeg å bli skikkelig babysyk! ♥

NÅ GÅR DET VIRKELIG ALT FOR FORT!

Leo leker med lekene sine før han plutselig stopper opp, og kommer i rasende fart bort til meg som ligger slengt utover sofaen. Genseren min er dratt over magen fordi babyen sparker så mye, og Leo bruker ikke akkurat lang tid på oppdage at magen beveger seg. Eller, at babyen beveger seg men at magen min.. Ja, dere skjønner.

"Oi! Ser du det, Leo? Det er lillebror, jo!"

Leo ser helt sjokkert ut når han flytter øynene sine fra magen min og opp til øynene mine. Han tar hånden sin på magen min og babyen sparker akkurat der han holder. "Oi!" Utbryter Leo.








Han har ikke blitt mindre aktiv for tiden, for å si det på den måten. Han sparker mye! Og i dag er jeg faktisk inne i min svangerskapsuke 33, og det er også (for både Fredrik og meg) et eneste stort "OI!" Det går alt for fort nå, og det merkes at han nærmer seg 40 centimeter lang inne i magen. Tenk det!

Det blir tyngre nå, Leo er ikke like lett å løfte lenger, og det å skulle bøye seg ned for å plukke opp rot etter han kjennes mer slitsomt ut enn tidligere. Jeg blir fort andpusten, og merker at det skal mye mindre til før kroppen sier i fra at den trenger ro og hvile. Det er litt morsomt, for akkurat dette husker jeg fra slutten av svangerskapet med Leo også!

Litt rart at svangerskapet er 80% fullført. Men når jeg ser at jeg har gått gravid i nøyaktig 224 dager, så kjenner jeg at det skal bli godt å bli ferdig!

Helt til jeg kommer på hvor ekstremt mye jeg kommer til å savne å gå gravid når svangerskapet er forbi ♥

HOS JORDMOR I DAG!

Har gått og gledet meg til denne dagen i så lang tid nå - I dag var nemlig første kontroll hos jordmor siden starten av juli. Hun har vært på ferie, så i mellomtiden har jeg brukt legen min om jeg har vært litt bekymret for at alt står bra til med den lille i magen.  Jeg synes kontroller hos jordmor er så utrolig koselig og givende, og jeg har heldigvis også dette svangerskapet fått en jordmor som er forståelsesfull og god, og samtidig utrolig dyktig og flink i jobben sin.










Jeg møtte også tilfeldigvis på helsesøster i dag når jeg var på vei ut fra jordmortimen min, eller - Kjempetilfeldig var det jo ikke da, siden jordmor og helsesøster er på samme sted her jeg bor, på familiesenteret vi går til. Da gikk det opp for meg at det kun er litt over en måned til 18-måneders kontrollen med Leo. Når den kontrollen er overstått i slutten av september er det jammen ikke lenge igjen av svangerskapet!

Siden det nå er under to måneder igjen til termindatoen, skal jeg ha tettere kontroller fremover. Hver andre uke, omtrent - Slik gjorde vi det også sist svangerskap! Neste kontroll hos jordmor er 1 september, dagen før jeg skal inn til Oslo for å spille inn siste del av episoden til "Kjære mamma". Det er så fint å ha noe å se frem til ♥

Lillebror er bittelitt under gjennomsnittet når det kommer til størrelse, så som Fredrik sa i stad når jeg fortalte han om jordmorbesøket «Da får Leo i hvert fall en skikkelig lillebror, bokstavelig talt!» og det gjør han jo da. Men han er ikke liten i den forstand, han ble estimert til ca 1500 gram på ultralyden jeg var på forrige uke, han blir bare mest sannsynlig mindre enn hva Leo var når han ble født. Og Leo var jo så og si 4 kg, så det eneste ønsket vi har er at han legger på seg det han trenger, og det gjør han nok!  Vi hørte hjertelyden hans som lå på 138 slag i minuttet i dag, det er godt med liv, og det ser ut til at jeg faktisk er så heldig at jeg om en stund har to komplikasjonsfrie svangerskap bak meg!

TIL LEO OG NOAH ♥

I dag fant jeg to nydelige pysjer som bare måtte bli med hjem. I størrelse nyfødt til Noah, og ett og et halvt år til Leo ♥ Smeltet helt når jeg så dem, og snille moren min kjøpte dem til oss!




Vi har hatt en god onsdag! Barnehageleveringen gikk greit for seg, Leo hadde storkost seg og det ser ut til at det begynner å løsne. Han er fortsatt ikke fornøyd når jeg drar fra ham i barnehagen, men etter jeg har dratt og det er gått litt tid, går det veldig greit. Han hadde kost seg så masse ute i det fine været i dag, og det varmer meg å se hvor godt de tar vare på ham i barnehagen ♥

Dermed har dagen gått til å få unnagjort en del, og min mor er jo også på besøk hos oss her i Larvik nå - Så det er greit med litt hjelp til å handle inn, gjøre rent, og få litt tid til å bare slappe av på sofaen og ikke måtte gjøre så mye når Leo likevel er i barnehagen og utfolder seg! 

To tette svangerskap kjennes på kroppen, og jeg blir litt overrasket over hvor mye energi jeg har hatt dette svangerskapet, og hvor mye jeg har gjort og hatt overskudd til samtidig som lillegutt har vokst inne i magen min. Det innser jeg nå som jeg faktisk har litt tid på dagtid hvor jeg kan slappe av litt, og kjenne på hvordan kroppen min kjennes ut. Er det en ting jeg har hørt mye de siste månedene, så er det: "Ja, du skal være glad du er så ung og sprek, da har du jo så mye mer energi!" Jeg vet helt ærlig ikke om jeg ville hatt mer eller mindre energi om jeg hadde vært eldre enn det jeg er nå, og det er egentlig ikke så viktig heller. Jeg er bare veldig glad jeg har hatt det sånn, selv om det selvfølgelig har vært tunge dager underveis!








Samtidig i dag har Fredrik vært syk og sengeliggende, så jeg har gjort så godt jeg bare kan med å ta vare på ham. Vi håper selvfølgelig han blir frisk så fort som bare det.

Jeg skal ellers bruke litt tid i dag på å se etter ting til fødebagen. Gleder meg til den er helt ferdigpakket, jeg har som mål å få den ferdig innen noen uker - Like greit, nå som jeg er ferdig med alt annet. Haha! 

Håper dere har hatt en super onsdag! ♥

STELLEPLASSEN TIL BABYEN!

Her er den, endelig!

Vi tenkte egentlig at guttene skulle ha stelleplass på samme sted, nemlig på badet hvor stelleplassen til Leo er. Men etter hvert kom vi frem til at vi i hvert fall de første månedene skal ha stelleplassen til minstemann på soverommet vårt. Dette hadde vi også fint plass og mulighet til, så da var valget plutselig veldig enkelt!

Vi tenkte at egen stelleplass til babyen kunne være lurt hvert fall i starten, sammen med summen av en rekke andre tiltak vi skal iverksette for at Leo ikke skal føle at noen tar plassen hans og for at han skal kjenne på minst mulig sjalusi. Vi vet jo hvor mye en nyfødt krever, og kommer til å gjøre alt vi kan for at Leo føler seg sett og inkludert når han blir storebror, - Men fakta er jo at han kommer til å måtte dele mammaen og pappaen sin med en annen liten gutt også, og da er det fint at han beholder det han kjenner til på de områdene det er mulig. At han derfor skal ha stelleplassen sin bare for seg selv (Hvert fall den første tiden!) er ett av flere tiltak vi har hatt lyst til å gjennomføre for at det skal bli en god overgang for Leo når han skal bli storebror for aller første gang!

Jeg er utrolig fornøyd med stelleplassen til lillebror. Jeg fikk i siste liten tak i en liten, men romslig og enkel kommode som passet perfekt under stelleplassen - Slik at vi oppbevarer alle klærne hans, samt kluter, håndklær og sengetøy, i den. Selve bordet som vi har stelleplassen på, er tidligere brukt som blogghjørnet mitt, og er rett ved skapene våre på soverommet vårt!





















Nå begynner virkelig ting å komme på plass her hjemme ♥

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere!

Jøye meg, jeg merker det allerede! Dagen RASER forbi, og før jeg vet ordet av det er klokken fem på ettermiddagen og jeg har ikke rukket å oppdatere bloggen en gang... Hvordan skal dette ende med to små? Haha! 

Jeg startet dagen med et legebesøk fordi jeg har hatt mye vondt de siste dagene. Alt var helt normalt, og jeg kunne nok en gang puste lettet ut. Heldigvis! Tar det ikke for gitt at lillegutt er frisk og rask, eller at jeg går hele svangerskapet uten komplikasjoner. Føler meg heldig som hittil har fått beskjed om at han er sunn, og at det er veldig liten sjanse for at han har alvorlige avvik. Redselen for at noe skal skje eller for at noe skal være galt har jeg opplevd i mye større grad denne graviditeten, enn det jeg gjorde sist med Leo. Jeg var selvfølgelig redd for at det skulle skje noe sist gang jeg gikk gravid også, men dette svangerskapet har jeg virkelig vært bekymret.. Heldigvis har jeg en flott jordmor og lege som alltid gjør det de kan for å betrygge meg om jeg er bekymret.






Nå holder jeg på med stelleplassen til lille Noah, og det har jeg gjort i hele dag også! - Og den er veldig snart ferdig! Med god hjelp av den snille pappaen til lille, som alltid stiller opp. Han er den beste pappaen våre små kunne ha fått, det ser jeg bare tydeligere for hver dag som går. Gleder meg stort til å vise dere stelleplassen, tenkte faktisk å vise dere i løpet av kvelden. Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg viste dere stelleplassen til Leo i den gamle leiligheten vår. Blir nesten litt følelsesladet av å tenke på det, at nå er det lillebrors stelleplass som stelles i stand og som gjøres klar til bruk ♥

Jeg måtte bare innom med en liten oppdatering til dere. Håper dagen deres har vært bra hittil, det har den i alle fall vært her!

Klem.

DET BLIR VÅR LILLE HEMMELIGHET! ♥

God kveld til dere!

Nå om dagen går jeg spent i postkassen hver formiddag, for å se om det er dukket opp et brev fra sykehuset som kan fortelle meg datoen vi skal få møte sønnen vår. Det er nok fortsatt noen uker igjen til brevet om datoen for keisersnittet dukker opp, men jeg husker at brevet kom tidligere enn jeg trodde sist svangerskap når jeg gikk gravid med størstemann - Så vi venter i spenning allerede nå, vi! 

Jeg fikk spørsmål for litt siden om jeg kom til å dele datoen her på bloggen, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjorde jeg heller ikke sist. Noe må vi ha for oss selv :-) Dessuten tror jeg det gjør det hele litt ekstra spennende for dere også, dere vet jo at han med sikkerhet kommer hvert fall en uke før termin ♥ Så, med det sagt - Uendelig mange muligheter er det jo ikke. Haha!




Vi har kost oss her hjemme i kveld. Samvittigheten min sier meg at jeg skulle vært ute på en lang trilletur med Leo - Men kroppen og formen var ikke helt enig i det, så vi ble bare hjemme istedet. Jeg har laget min matfavoritt for tiden her hjemme, og Fredrik har satt opp vår nye seng til soverommet vårt, Leo har danset, lekt, og herjet, og ellers har jeg brukt litt tid på å stryke babytøy. Stryke, ja. Vet ikke helt hva som går av meg om dagen, for jeg gidder vanligvis ikke stryke mine egne skjorter en gang!

Nå blir det en rolig stund før det er natta for min del. Litt sliten etter en lang dag og natt, men veldig lykkelig!

EN 9 MÅNEDER LANG REISE!

Graviditeten har vært et faktum i 7 måneder, i 217 dager, og jeg har 3 uker igjen til jeg er høygravid ♥ Som hver lørdag helt siden graviditeten var et faktum, har jeg gått inn i ny uke - I dag har jeg gått gravid i 31 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 32!

Den lille er om 60 dager ferdig med sin 9 måneder lange reise. Han har vært et mikroskopisk lite frø, og har da vokst seg til et fullbårent barn inne i magen. Underveis har han vært på størrelse med en lillefinger, før han med tiden og med kroppen min til hjelp har vokst seg større og større for hver uke som har gått. Nå er han (i følge gravid-appen jeg har på telefonen min) 37 centimeter lang, og på størrelse med en ananas!

Mange vil kanskje motsi meg når jeg sier at en hver graviditet er et mirakel for "Det er jo så vanlig å gå gravid!" - Men når man tenker over hvordan det faktisk foregår, og at vi alle sammen en dag for lenge siden har vært på størrelse med en lillefinger - Så synes jeg faktisk det er et lite mirakel. Bare det at det i det hele tatt er mulig!




Lille har nå begynt å sparke meg masse i ribbeina mine! Jeg hadde helt glemt hvor vondt det faktisk kan være. Sist når jeg var høygravid med Leo var magen min 110 centimeter når jeg målte rundt - Og i dag er jeg 85 centimeter rundt magen, så stor blir nok jeg denne gangen også! Både gruer og gleder meg til de siste ukene med gigamagen, det er koselig men fryktelig tungt!

Jeg holder meg også fortsatt i aktivitet, mye takket være ettåringen vår! I morgen er det siste gravidfotografering dette svangerskapet, og jeg gleder meg så mye til å forevige minner fra dette svangerskapet! ♥

God lørdag til dere alle!

ULTRALYD FOR Å SE LILLEBROR

Jeg hadde time til ultralydundersøkelse i dag klokken ett, og Fredrik hadde dessverre ingen mulighet til å bli med på grunn av jobben. I siste liten fant vi ut at tanta mi kunne kjøre oss til sykehuset, og i tillegg passe Leo mens jeg var inne på undersøkelsen på sykehuset i Tønsberg. Og det var virkelig flott å slippe togturen jeg egentlig måtte ha fra Larvik til Tønsberg med lillemann, som ikke akkurat vil sitte et eneste sekund i ro. For ikke å snakke om å ha med en ettåring på ultralyd. Haha!

I ettertid ser jeg at jeg virkelig skulle ønske at Fredrik kunne blitt med. Så neste gang blir han garantert med, det må han.

For vi er allerede kalt inn til ny ultralydundersøkelse igjen om fem uker, jeg er da ganske nøyaktig 36 uker på vei. Dette fordi vi må følge med noe på gutten vår. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det fordi jeg tror det er lurt å holde slik informasjon om ham for oss selv. Men jordmor betrygget meg med at hun ikke var bekymret og heller ikke ville at jeg skulle være det, men at de er pliktet til å følge opp fordi grensene er satt slik.

Lillegutten vår ligger akkurat på gjennomsnittet - Og ser med det ut til å bli mindre ved fødselen enn det Leo var når han ble født. Han lå veldig dumt til inne i magen i dag, så jeg fikk knapt sett noe til ham, noe som var ufattelig synd.. Hadde sett så frem til å se hvordan han så ut, hvilke trekk han hadde, og så videre - Men det ville han altså ikke vise oss, så vi har ikke annet valg enn å leve i spenning i noen uker til ♥

TING HAR FORANDRET SEG!

Helt nøyaktig på samme tid i svangerskapet sist med Leo som det jeg er nå med den nye babyen, vasket jeg den første vasken med babyklær. Dermed fant jeg selvfølgelig ut at jeg måtte gjøre det nå også, så de siste to dagene har jeg vasket mengder med babyklær, ull, tepper, og sengesett. Og jeg får helt flash back til slutten av svangerskapet med Leo! Da hadde vi akkurat flyttet til en større leilighet på 73 kvadratmeter, og bloggen min var bare en liten hobby som jeg oppdaterte litt når jeg hadde tid. Det var januar.

Ting har blitt så annerledes siden den gang. Men spenningen jeg kjenner på, den er helt lik!











Det blir mye babysnakk på bloggen om dagen. Jeg er fullstendig klar over det, men jeg klarer bare ikke å la være. Dere må uansett gjerne komme med tips til blogginnlegg om det er noe dere savner å høre eller lese om. Jeg tar gjerne i mot, for å si det sånn ♥






Og akkurat når jeg hadde brettet sammen alt i de minste størrelsene, skulle jeg hente meg et glass vann. Jeg kommer tilbake, og gjett hvem som hadde gått berserk på babyklærne? Ja - Leo. Mye morsommere å dra alle klærne utover gulvet og tygge på dem, enn at de bare ligger på bordet brettet sammen, vet dere! Haha :-)

I morgen venter ultralyd på sykehuset, og det skal bli utrolig herlig å se han for siste gang inne i magen. På denne ultralyden med Leo sist gang, fikk vi noen fantastiske bilder av ansiktet hans.Håper vi kan få det denne gangen også!

Klem

TIL FØDEBAGEN MIN

Etter å ha vært gjennom sykehusoppholdet etter fødselen en gang, lærte jeg mye om hva jeg fikk bruk for og ikke. Her ser dere listen for fødebagen min denne gangen! 


Til mamma:

  • Ammeinnlegg i ull
  • 1 pakke ammeinnlegg engangs
  • 2 topper eller ammetopper
  • 2 gensere
  • Sokker
  • Rent undertøy som ikke strammer over arret etter keisersnittet
  • 3 rene ammebher
  • Ammesalve
  • Energibarer med nøtter og tørket frukt (Evt annen snacks)
  • Tøfler til kalde sykehusgulv
  • Store bind. Jeg kjøpte de største nattbindene bare for å ha med noe selv, men sist gang brukte jeg så og si kun de bindene som de har på sykehuset og fikk også med meg mange hjem. Anbefaler det!
  • Parfymefri deodorant
  • Parfymefri shampo og balsam (Greit å ha sin egen, på sykehuset jeg var på sist hadde de kun alt-i-ett såpe til hår og kropp, og jeg ville også gjerne ha parfymefritt slik at babyen kjente lukten av meg)
  • Kort og kontanter (Til kiosken på sykehuset - Greit å ha begge deler i tilfelle de kun har automater)
  • Ny tannbørste og tannkrem
  • Hårbørste og strikker
  • Morgenkåpe i bomull (Fleece blir så klamt!), løs og behagelig nattkjole eller pysj.
  • Antrekk til hjemreise
  • Behagelige bukser som ikke strammer over keisersnitt-arret
  • Kamera og kameralader
  • Mobiltelefon, ørepropper, og mobillader

Til pappa:

  • Rent undertøy
  • Deodorant
  • Tannbørste
  • 2 t-skjorter
  • 3 gensere
  • 2 bukser
  • 1 hettegenser
  • Pysj eller joggebukse
  • 5 par kortsokker
  • Pc og pc-lader

Til baby:

  • Hentesett
  • 1 ullpledd
  • 1 helseteppe
  • 1 pledd i bomull
  • Lue i ull og bomull
  • Gode tøfler eller ullsokker
  • Bodyer i bomull og merinoull
  • Sparkebukser


Så nå gjenstår det bare å få kjøpt inn det som mangler, og få det ferdigpakket innen jeg er kommet til svangerskapsuke 35. Greit å ha akkurat fødebagen klar litt på forhånd, i hvert fall! Man vet jo aldri.

Vi har jo allerede alt vi trenger til fødebagen til både Fredrik og baby i hus. Jeg prøvde å skrive listen litt slik at den kunne være til hjelp for andre gravide der ute som kanskje ikke har en anelse om hva de trenger - Men samtidig kan det jo være store forskjeller fra hva man føler er nødvendig, og hva man føler behov for i sykehusbagen. For dette er jo først og fremst en liste med det jeg føler er nødvendig - Men det er jo bare helt supert om noen av dere finner noe som helst hjelp i denne listen!

Vi ble på sykehuset fra Leo kom til verden på mandagen, til fredag formiddag samme uke, og da merket jeg at vi hadde pakket litt lite klær til meg, og ikke minst at jeg hadde pakket feil klær. Ingen av buksene jeg hadde med var særlig behagelige, og jeg savnet å ha noe eget tøy kontra bare sykehusskjorta. Jeg endte opp med å dra fra sykehuset i ukomfortable klær som jeg følte meg helt dass i, og det er virkelig ikke noe særlig. Derfor ønsker jeg å ha med egen behagelig pysj denne gangen, og litt eget tøy som er komfortabelt og godt. Vi er jo forberedte på at vi må bli noen dager slik som sist, og det avhenger jo også mengden klær av. Hvis man bare tror man blir på sykehuset i to dager finner jeg det meget usannsynlig at pappaen skulle trenge like mye klær som jeg har skrevet opp på listen til Fredrik - For eksempel! :-)

Denne gangen ville jeg også ha med eget babytøy. Det hadde vi lite av sist, og jeg hadde med en del i størrelse 50 - En størrelse som Leo ikke en gang passet i, men som han var for stor til å bruke! Dermed endte han opp med å låne babyklær av sykehuset, og det er jo egentlig helt uproblematisk - Men jeg savnet at han brukte noe av tøyet som vi hadde kjøpt til ham - Så derfor velger jeg å pakke litt av det denne gangen!

Nå er kvelden endelig kommet, og jeg har slitt med forferdelig bekkenløsning i hele dag. Føler meg rett og slett helt kjørt etter en lang dag på grunn av vondtene, så gleder meg til å legge meg tidlig! Om du synes det mangler noe på listen min til fødebagen er det bare å legge igjen en kommentar, jeg er så surrete om dagen at det er helt topp med litt hjelp om du ser at jeg har glemt noe vesentlig, eller om du bare ønsker å tipse andre som leser blogginnlegget om noe som er lurt å ha med ♥

Vi snakkes om ikke så lenge. Klem!

TANKER OM FØDSELEN





Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født - Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!

Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.

Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små - Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥

Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter - Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min - Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!

Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også! 

Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen - Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til - De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.

Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig - Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.

På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!

Klem

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 30

Jeg er 30 uker på vei og har 74% av svangerskapet fullført. Babyen vår er ca 37 centimeter lang og veier nå omkring 1500 gram!

Kan dere tro at det allerede er gått fem uker siden sist svangerskaps-oppdatering jeg hadde her på bloggen? Og det er faktisk hele 15 uker siden jeg delte den første svangerskaps-oppdateringen til dere her inne. Les den HER, og se hvor mye som har skjedd!  



♥ Termin: 18 oktober 2016. Men nå får jeg veldig snart datoen på keisersnittet i posten, og det blir vanligvis satt 7-10 dager før termin.

♥ På vei: 30+0 uker. Jeg har med det gått gravid i 30 fulle uker, og er inne i svangerskapsuke 31!

♥ Igjen til termin: 10 uker.

♥ Kjønn: En velskapt gutt!

♥ Navn: Noah J. Enerberg

♥ Aktivitet innenfra: Mye romsteringer, og han er veldig flink til å gi fra seg spark og bevegelser med jevne mellomrom slik at jeg ikke rekker å bli så bekymret. Men han er en rolig liten gutt, mye roligere enn hva Leo var når han lå i magen min!

♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid og morgenen, våken på natten og kvelden. 

♥ Leie: Hodeleie

♥ Vann i kroppen/hevelser: Enda ingenting. Har faktisk ikke hatt noe hele sommeren heller. Hurra!

♥ Søvn: Jeg sover vel egentlig stort sett OK. Ofte dårlig, men ikke så dårlig at jeg ikke kan leve med det.

♥ Humør: Litt småstresset, veldig bekymret, og veldig lykkelig!

♥ Utstyr: Alt utstyret er bestilt eller allerede i hus. Jeg postet en utstyrsliste her på bloggen på en stund tilbake, og den kan dere lese HER!

♥ Utstyr som mangler: Ingenting vi mangler å kjøpe.

♥ Vektøkning: ca 15 kg. Vektoppgangen min hadde plutselig stoppet opp nå? Veldig merkelig.

♥ Neste kontroll: Jeg har svangerskapskontroll 19 august hos jordmor. Og ultralyd på sykehuset torsdag 11 august!

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Hvor skal jeg begynne.... Haha, neida! Har funnet ut at jeg blir veldig lett kvalm om jeg sover mindre enn 4 timer. Ellers sliter jeg med bekkenet om dagen, men det er i varierende grad fra dag til dag. Noen dager kan jeg knapt gå uten at det kjennes ut som at det låser seg fullstendig og jeg bare vil sette meg ned å gråte, andre dager kjenner jeg det litt men klarer fint å bevege meg og å gå turer.



♥ Strekkmerker: Har ikke fått noen nye, men de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blitt mer synlige igjen. Bak på leggene... Jeg skjønner ikke at det går an, og trodde faktisk ikke at det var mulig. Har ledd godt av det, for å si det sånn! Men de gjør meg ingen verdens ting, det er det som må til for at vi får skatten vår!

♥ Kynnere: JA. Og nå kan de bli ganske vonde, også. 

♥ Barnerom: Babyen skal samsove med oss lenge, og når han ikke gjør det kommer han til å sove i vuggen eller sengen sin. Vi må se hvordan vi gjør det med at guttene skal dele soverom når den tid kommer, og om de eventuelt skal bytte soverom med oss slik at de får mer plass.

♥ Om fødselen: Sliter fortsatt en del med mareritt om fødselen, selv om jeg har fått innvilget keisersnitt for mange uker siden. Vondt og slitsomt!

♥ Sulten: Ikke noe mer enn vanlig. Koser meg med tre måltider om dagen: Frokost, middag, og kveldsmat. Spiser gjerne nøtter og frukt utenom måltidene. Eventuelt tunfisk og skyr.

♥ Dilla på: Herregud... Det er flaut å si det, men jeg har hatt dilla på Melange de siste månedene og jeg spiser det rett fra pakka. Med spiseskje.

♥ Høygravid: 4 uker og 4 dager til jeg er høygravid.


♥ Utålmodig: Jeg kjenner meg ikke utålmodig enda, men er veldig spent på hvordan han ser ut, hvordan den første tiden blir, og gleder meg veldig over dagene som går nå i svangerskapet.

♥ Hode festet: Ja, og det merkes..!

♥ Sykehusbaggen: Har jeg faktisk begynt å kjøpe inn til! Men jeg stresser ikke, selv om jeg gjerne vil ha den ferdigpakket innen noen få uker frem i tid nå. Gleder meg så til å dele tips med dere og å vise dere hva jeg skal ha i fødebagen, jeg lærte mye om hva jeg trengte og ikke hadde behov for etter sist sykehusopphold med Leo!

♥ Tungt: Altså.. Ikke direkte tungt, men det merkes at babyen og magen vokser mye nå. Det er vanskeligere å snu seg i sengen om kvelden, og jeg takker veldig gjerne ja når Fredrik tilbyr seg å hjelpe meg opp av sofaen!

Snart to måneder igjen, dere - Nyt lørdagen deres i dag!

GRAVID-HJERNE!

Okei - Gjett hva?

Om du noen gang spør familien min, kommer de til å fortelle deg at jeg er fryktelig distré og tidenes surrehue . Og det er jeg jo egentlig også, men nå som jeg er gravid er det ca ti tusen ganger verre enn det vanligvis er. "Gravid-hjerne"? Er det noe som heter det? Håper det.


I stad ble jeg så frustrert fordi jeg ikke kunne finne mobilen min. Og det er vanligvis helt greit, Fredrik reagerer faktisk ikke når jeg sier det lenger - Siden det skjer såpass ofte. Men denne gangen var det ikke sånn at jeg plutselig oppdaget at jeg snakket i den (!) eller at jeg holdt den i den andre hånden min, eller at den lå i bukselomma mi. Neida, jeg lette i over en halv time etter mobilen min, før jeg rett og slett gir opp. All letingen har gjort meg så sliten at jeg omsider finner ut at jeg skal ta meg en velfortjent saftis fra fryseren.


Eh, ja. Jeg fant i hvert fall mobilen min.

Jeg er rett og slett helt fjern om dagen. Finner ut at jeg skal kjøpe sokker til Leo når jeg er i byen og kommer hjem med sokker i 4 størrelser for små. Haster ut døren fordi jeg har glemt å kjøpe en bestemt ting på butikken, men så ender jeg opp med å komme hjem med 10 andre ting, og glemmer lett den ene tingen jeg egentlig dro ut for å kjøpe. (!?)

Stakkars Leo som fikk middagsglass i dag. Jeg oppdaget nemlig omsider at middagsglasset jeg hadde kjøpt var beregnet for babyer på 4 måneder...

Og den nye dusjsåpen til Fredrik jeg endelig hadde fått kjøpt? Vel. Den lukter rosa peoner. Og den var visst  ikke laget for menn en gang. Noe jeg selvsagt ikke hadde lagt merke til når jeg kjøpte den.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Foreløpig ler jeg! Håper for Guds skyld det gir seg når lillemann kommer, ellers er jeg nok fortapt...

KOMMER VI TIL Å POSTE BILDER AV LILLEBROR?

God fredag til dere!

Her i hus har vi hatt en herlig start på helgen! Jeg kjenner meg litt sliten, men gleder meg veldig over noen dager samlet her hjemme. Helgen blir ukens avbrekk for vår del, hvor vi får ladet opp og brukt masse tid på hverandre og Leo.

Den siste tiden har det dukket opp spørsmål om hvorvidt vi tenker å poste bilder av lillebror her på bloggen når han kommer til verden. De som har fulgt meg helt siden starten vet jo at vi nemlig ikke gjorde det med Leo før han var over 1 måned gammel, og vi hadde egentlig ikke planer om å gjøre det i det hele tatt.

Mange tror at alle barn som blir postet bilder av i sosiale medier ikke har noe som helst privatliv. For meg blir den tankegangen veldig sort hvitt. Det er en vesentlig stor forskjell på det å poste anstendige bilder av barna sine i hverdagslige og hyggelige omgivelser - Og det å brette ut om for eksempel sykdom, personlige saker, og videre intim informasjon om barnet. Sistnevnte kommer dere aldri til å finne her inne på min blogg, av den enkle grunn at jeg ikke ønsker å eksponere barna mine på den måten. Jeg vet at jeg ikke ville likt det om mine foreldre hadde gjort det med meg, og dermed er det ganske enkelt.

Å ikke poste bilder av lillebror her på bloggen i det hele tatt ville vært veldig unaturlig for oss. Vi vil poste bilder av ham slik vi har gjort med Leo, men tenker oss selvfølgelig nøye om når det kommer til hvilke bilder vi poster og hvilken setting bildene er tatt i. Kort fortalt: Jeg vil at dere skal vite at jeg ikke deler ukritisk!








Flere har også lurt på om vi kommer til å poste bilder av ham rett etter fødselen/keisersnittet. Altså, jeg kommer nok til å være ganske så utmattet etter han har kommet til verden og vi ønsker å bruke de første timene på å nyte ham. Men oppdatering kommer selvfølgelig her på bloggen når tiden er inne for det, og jeg gleder meg allerede til å vise han stolt frem til dere!

Nå må jeg løpe, for Leo er i hundre og løper frem og tilbake på gulvet med pappaen sin. Han er supergira på helg og trenger nok litt lek med mammaen sin før han skal spise litt sen middag med oss! God helg, flotte lesere ♥

EN LITEN TITT PÅ HJØRNET TIL BABYEN!

I dette lille hjørnet skal vår lille skatt få det så fint ♥ I dag ville jeg så gjerne vise dere en liten titt av hvordan det ser ut akkurat nå, før møblering, dekor og diverse kommer på plass!

Hei dere! Vet ikke hvor mange innlegg jeg har skrevet om hvor glad jeg er for at ting faller på plass her hjemme, så jeg skal spare dere for den delen akkurat nå, men uansett: Nå er den nye tv-benken oppe, og hjørnet ved siden av i stuen hvor den lille skal ha sengen sin er ryddet og klart. Leveringstiden på sengen var visst litt varierende, men jeg regner med den er på plassen sin om ikke mange ukene. Gleder meg så veldig! I mellomtiden har jeg nok å styre med her hjemme, heldigvis.

Vi har hatt en ganske produktiv torsdag, og gjett om det er deilig! Dessverre er været så skiftende at du ikke rekker å juble når været ser fint ut før det helt ut av intet bare pøser ned regn. All handling for helgen er likevel unnagjort, og jeg har til og med rukket å bestille nyfødt-fotografering som jeg bare venter på svar på! Tidlig ute - Eh, muligens. Men godt å ha det klarert i god tid, som dere vet hadde vi jo ikke med Leo siden tiden bare... Eh, raste forbi. Som den har en tendens til å gjøre med en nyfødt i hus. Snakker av erfaring.

Dessuten skal jeg faktisk på en siste gravid-fotografering nå i midten av august! Ei venninne av meg skal ta bildene, og vi skal ta det ute. Fredrik skal også bli med på noen bilder, de blir nok helt nydelige. Forhåpentligvis! Fikk kjolen jeg bestilte til fotograferingen i dag, og den var utrolig fin. Lyseblå og lang. Gleder meg så til dere får se!




Leo som vinker og ønsker dere en fin torsdag! Helg igjen allerede i morgen, jo!

Klem

SOMMERFUGLER I MAGEN









Den siste tiden, og nå spesielt de siste dagene har jeg kjent på følelsen av skikkelig sommerfugler i magen. Og da mener jeg ikke bare med tanke på de sinnssyke bevegelsene babyen av og til får til å gjøre inne i magen! Nå kjenner jeg gjerne bevegelser to steder på samme tid, fordi han er blitt så stor og det begynner å bli mindre boltreplass der inne. Det er skikkelig rart, men jeg husker det godt fra sist svangerskap også. Tenk, at lille gutten vår har blitt så stor! Og større skal han bli ♥

Spenningen kjenner vi i mye større grad nå enn hva vi har gjort tidligere. siden dagene går så umåtelig fort, og terminen min i Oktober som for et et halvt år siden, når jeg fant ut om graviditeten, virket så innmari fjernt - Begynner faktisk nå å nærme seg. Det er rart! Tankene mine har flydd mye i det siste, og jeg sitter med mange spørsmål. Skal jeg faktisk få enda en evig forelskelse til et annet menneske? Skal jeg faktisk bli så glad i ham som det jeg er i Leo?

Jeg kjenner han hver dag. Han er aktiv, men rolig. Han hikker masse, og er mest aktiv om kvelden. Jeg har aldri møtt ham, men jeg skal forsørge han de nesten atten årene - Og ta vare på ham resten av livet mitt. Kanskje flytter han ut som 16-åring han også, slik jeg gjorde. Kanskje ikke. Jeg skal lage middag til ham. Mase på han om at han må rydde rommet sitt. Jeg skal trøste ham, forhåpentligvis klare å gi han gode råd, jeg skal følge ham til første skoledag, og jeg skal feire bursdagene hans med ham. 

Leo og han er de fineste jeg vet, men jeg har ikke møtt ham. Men det skal jeg, snart, og jeg vet at det kommer til å bli en av de største dagene i livet mitt - Akkurat slik det var med storebroren hans ♥

NY VOGN TIL STOREBROR...

I og med at vi bestemte oss for å ha vognen vi hadde til Leo til Noah også, måtte vi ut på jakt etter ny vogn til Leo - Som han både kan ha i barnehagen, og som vi også kan bruke ellers. Leo er jo blitt mye mer glad i å gå selv nå, han orker til og med å gå langt om gangen, og han har ikke det enorme behovet for vogn lenger. Derfor så vi det som ganske unødvendig å skulle bruke masse penger på en søskenvogn vi ikke hadde store troen på at vi kom til å bruke mye.

For vi kom jo etter hvert frem til at det - At vi ikke skulle kjøpe søskenvogn. Jeg har snakket med ganske mange som har hatt to tette, og jeg har sett at det er veldig forskjellig fra familie til familie hva de føler behov for, og noe som er kjempenødvendig for noen, klarer andre seg fint uten. Fredrik henter og leverer Leo hver dag i barnehagen når jeg er hjemme med lillegutt, og ellers kom jeg ikke på noen situasjon hvor jeg så på det som nødvendig å måtte ha søskenvogn fordi begge barna være med meg alene ut. Om vi skulle merke at behovet melder seg, så kjøper vi jo selvfølgelig søskenvogn - Å ta lappen er også noe Fredrik jobber med, selv om det tar sin tid med jobb og hverdagen som går i ett, så vi tror det skal gå riktig så fint!

Her er den nye vognen til kommende storebror ♥


















Vi valgte å gå for en Emmaljunga scooter 4 air. En flott og stødig vogn, som har solide hjul som tåler snø og ulendt terreng. Jeg husker det var en stor mangel på snømaking i nabolaget vårt i fjor vinter, så det var en stor nødvendighet for oss å ha vogn som kunne brukes i slikt terreng, i tillegg til å være god å trille på vanlig asfalt siden vi bor veldig sentralt. Den er også veldig enkel å legge sammen!

Foreløpig er vi kjempefornøyde, og vi gleder oss til å bruke den fremover til barnehagegutten vår ♥

EN NY START!

Jeg har virkelig sett frem til at august skal starte med alt som skjer fremover, men likevel var det litt surrealistisk å se på datoen på mobilen min i dag tidlig. 1 august 2016. Alle datoene hvor vi lenge har visst at det skal skje ting nærmer seg virkelig nå, inkludert barnehagestart som er allerede om nøyaktig en uke i dag! En ny hverdag og en ny start. Det blir så spennende!

Jeg merker at tiden er knapp om dagen, og begynner å lure på hvordan det skal bli når andremann kommer. Leo er inne i en periode hvor han krever litt ekstra mye, og det er lite pause mellom slagene for å si det på den måten. Dagen går så i ett nå at jeg tror klokken så vidt er blitt 13:00 når den egentlig er 17:00 på ettermiddagen, så man kan vel si det sånn at det hender jeg føler at tiden ikke strekker heeelt til. 






Så sett bort i fra den veldig kjente tidsklemma som jeg virkelig håper jeg ikke er alene om å oppleve: Livet smiler. Stort sett i hvert fall, haha! Jeg har selvsagt dårligere dager som alle andre jeg også, og det kommer jeg aldri til å legge skjul på. Snarere tvert i mot, det er det så vanvittig viktig å være åpen om. Men nå og de siste månedene har så mye i livet mitt føltes så veldig riktig. Bare det å vente andremann nå om litt over to måneder føles også så annerledes enn sist. Jeg føler meg så trygg på at alt skal gå fint, og jeg føler meg så oppriktig glad. Og så føler jeg at jeg fortjener den gleden, med tanke på hvor tøft det har vært for meg å komme hit.

Nå sitter jeg og koser meg med gutten min på fanget mitt, vi sitter og hører på musikk sammen. Det er sånne stunder jeg lever for ♥ Ønsker dere en nydelig mandag, og håper dere får en flott start på den nye måneden!

PLUTSELIG KOM BABYMAGEN!









Jeg føler disse innleggene bare kommer raskere og raskere etter hverandre, men det er jo fortsatt en uke mellom hver gang. I dag er jeg 29 fullgåtte uker med gutten vår, og jeg er inne i min svangerskapsuke 30!

Magen har over natten blitt skikkelig gravid-kule! Jeg synes det er så morsomt og ikke minst fascinerende å se. Senest i dag så jeg tilbake på et bilde jeg husker jeg tok i speilet når jeg var 9 uker på vei, og magen min var fullstendig flat. Rart hvordan det bare er 20 uker siden, når man ser på magen min slik den ser ut i dag!

For hver dag som går nå, er vi en dag nærmere å få møte vår lille. Tiden går veldig fort, og det har den gjort hele sommeren. Ukene har bare rast forbi, og jeg er veldig snart 7 måneder på vei. Som jeg har nevnt for dere allerede så er Fredrik veldig klar for å møte ham, mens jeg bare går og gleder meg noe veldig til tiden er inne samtidig som jeg storkoser meg med spark fra den lille i magen og graviditeten i seg selv.

I går, når Leo og jeg satt og koste med babymagen i sofaen, så spurte jeg Leo om "Hvor lillebror er hen?" Med en gang kikket han veldig rart på meg, før jeg så at han begynte å gire seg opp. Så pekte han sakte mot magen min med den bittelille fingeren sin! Gjett om jeg ble overrasket. Så nå peker han alltid mot magen om vi spør han hvor lillebror er!

Gutten vår er nå omtrent 35 centimeter lang, og i følge gynekologen som foretok ultralyd når jeg var på sjekk på sykehuset onsdag natt - Så er gutten vår 1200 gram. Tenk så mye den lille vokser nå fremover, når Leo var 3940 gram når han ble født til termin!

Enda en uke av svangerskapet er forbi, og for tiden sitter jeg egentlig med litt blandede følelser selv om gleden er så innmari stor... Jeg synes det er litt trist og vemodig å tenke på at dette kan være den siste gangen jeg går gravid. Fredrik har sagt at han ikke vil ha flere barn enn to, men når alt kommer til alt, flere år frem i tid når guttene er blitt større - Hvem vet? Etter at Leo kom til verden sa han jo at han bare skulle ha ett, men jammen sitter jeg ikke her i svangerskapsuke 30 med vårt andre ;-)

10 uker igjen til Noah kommer til verden, gleder meg til resten av svangerskapet! ♥

SÅ LITEN, SÅ PERFEKT

Jeg har rotet frem (les: Funnet frem) bag-delen til barnevognen til babyen, og jeg ble helt satt ut av tanken på at en bitteliten kropp skal ligge i den. Sove i den. Med små perfekte hender og føtter. Jeg koser meg sånn om dagen med ventetiden. Det merker dere nok godt allerede!

Jeg husker jo så godt at Leo lå i dypvognen og hadde god plass. Har jeg glemt hvor liten han var? For er de virkelig så små? Det er jo ikke akkurat kjempelenge siden heller. Leo har jo ikke en gang rukket å bli 1,5 år! Til og med babynestet, som jeg endelig fikk tatt noen ordentlig bilder av til dere, får jeg en litt rar følelse av å se på. Det er jo så lite? Skal det virkelig ligge et bittelite menneske å sove i det? Leo kommer jo til å føles helt enorm ut i forhold til vår nyfødte lille! Tanken er helt rar.

Jeg tenkte egentlig å vise dere litt babyutstyr i dag - Men Leo var i tidens beste humør - Så glad og SÅ nysgjerrig at han bare kastet seg over alt av utstyr jeg forsøkte å ta bilde av. Haha! Så da ble ikke det aktuelt, men kanskje like greit, så får dere heller et utfyllende blogginnlegg om alt utstyret til babyen når alt er kommet hjem til oss. Heldigvis ikke lenge til!







Nei - Uff! Nå trenger jeg en liten time-out etter dagen og alle tankene som bare kommer strømmende på. Jeg kan ikke akkurat legge skjul på at det blir mye babysnakk her om dagen, og det er jo egentlig fordi vi går i babybobla hele gjengen her hjemme nå. Lillebror har vært så aktiv i dag at det skulle nesten ikke vært mulig! Blir godt med en rolig avslutning på dagen. Skal kose meg med god mat og serier på senga, sammen med Fredrik som gleder seg til sin siste arbeidsdag i morgen før helgen og besøk av familien min.

Kos dere ♥

GJESTEINNLEGG: JEG ER SNART PAPPA TIL TO!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

Det er en liten stund siden sist jeg skrev her inne, så nå var det på tide igjen følte jeg.

Leo blir større og større og Jessica følger raskt etter (hvertfall med magen) uten om jobb så er det ikke mye som skjer i mitt liv. Venter på at Noah skal komme så vi kan få litt action her hjemme igjen! 

Alle minnene strømmer tilbake når jeg tenker på vår første tid med Leo. Det å sitte spent ved siden av Jessica mens vi ventet på å høre Leo sitt første skrik. sove med han på brystet fra dag en på sykehuset, eller det å komme hjem for aller første gang å vite at det er nå virkeligheten begynner. 

Kan ikke vente til å bli kjent med han, og det jeg tror vil være det jeg ser mest frem til er reaksjonen på Leo som møter lillebroren sin for aller første gang. Moren min og faren min har fortalt meg hvordan jeg reagerte da jeg først møtte min lille bror. og for noen historier det er. Skal ikke skrive så veldig mye enn de. men jeg ble så sjalu på lille broren min. Og jeg var helt rasende på mamma noen ganger,haha. I en periode var det kun pappa som gjaldt så en kan trygt si at jeg gleder meg til å se hvordan Leo reagerer. 

Men som sagt så gleder jeg meg bare mer og mer og håper dagene går fort fremover. Vil også bruke denne bittelille muligheten til å takke dere alle for super respons på innleggene jeg har skrevet på bloggen tidligere. Er så morsomt å se så mange følge reisen vår! :D 




Håper alle får en fortsatt fin kveld. 

SYKEHUSBESØK I NATT!

Etter kvelden i går hadde jeg opp til flere episoder hvor det nesten svartnet for meg siden jeg hadde så vondt, så i natt måtte jeg inn på sjekk på sykehuset i Tønsberg. Jeg tror jeg var fremme før to-tiden, men var ikke hjemme igjen før klokken halv fire i natt. Da hadde Leo også vært våken store deler av natten på grunn av nye tenner, og Fredrik begynte å bli litt utslitt med tanke på at han om kun få timer skulle opp på jobb.

Men tilbake til sykehusbesøket! Smertene og kynnerene jeg har hatt har ikke påvirket noe i den forstand at det ser ut som at det er noen fare for at det skal bli for tidlig fødsel, og morkaken og alt annet så også helt fint ut på ultralyd. Men lillegutt lå med hodet langt ned. Om det er dette som har forårsaket smertene vet vi ikke, og da vet man ikke i så fall hvorfor det skal ha vært så smertefullt, men inntil videre går jeg på smertestillende når det blir helt uutholdelig. De sjekket også hvor stor han var nå, og han er en flott gutt på like rundt 1,2 kilo! Med helt gjennomsnittelige hodemål og mål ellers.

Jeg har jo like fullt episoder hvor jeg har veldig vondt, men nå vet jeg at babyen min har det helt utmerket og ikke tar noe skade av det - Så da skal jeg pokker meg klare å overleve å ha litt vondt. Skaper man et nytt menneske så er det jo ikke helt unaturlig at det vil gjøre vondt på et eller annet tidspunkt, så håper (Og tror?) jeg at smertene er grunnet at livmoren vokser veldig, i kombinasjon med andre helt ufarlige, men for noen - smertefulle plager. Jeg må også få skrytt av jordmødre og leger som tok vondtene mine på alvor. Vi hører mye kjipt om helsevesenet vårt, så da skal vi ikke glemme å rose de som faktisk gjør en skikkelig god jobb med å ta vare oss.

Dessuten skal jeg jo som dere allerede vet på ultralyd om to uker, og det gjør det litt ekstra betryggende. Gleder jeg meg veldig til å se ham igjen, for nå er det lenge siden ♥













En ny pakke i posten kom også i dag, og det ene babynestet hans hadde kommet! Sammen med milepæl-kort og et par nydelige tøfler. Tenk han skal sove der på dagtid om kun et par måneder. Rart!

 Ønsker dere alle en fantastisk onsdag ♥

HVER ENESTE GANG!

Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig - Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!

Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at "Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!" og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.

Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt - For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!




Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ ...

IKKE HELT KLAR!

Leo og jeg hadde akkurat kommet hjem fra butikken og legekontoret når jeg går ut på kjøkkenet for å hente en smoothie til ham. Jeg snakker til ham underveis, og når jeg kommer ut til stuen igjen like under ett minutt senere, så er dette synet som møter meg:






Han hadde rett og slett sloknet mens han holdt på å leke i sofaen! Plutselig lå han bare rett ut. Lille vakringen! Det er i hvert fall en av oss som muligens ikke er helt klar for hverdag igjen, for Leo er nok litt sliten etter helgen vår ♥ I motsetning til meg som faktisk spratt opp av sengen i dag morges, utrolig nok! 

Hei, forresten! Det gikk fint hos legen! Gutten min ligger med hodet ned, men det var ikke lengre ned enn hva som var normalt på dette tidspunktet i svangerskapet, og blodtrykket var også helt fint. Vi kom ikke frem til hva som kunne være årsaken, men om det ble verre nå skulle jeg inn til sykehuset for nærmere sjekk.  I mellomtiden må jeg ta ting med ro og unngå å stresse, og så håper jeg kroppen min roer seg med meg og at jeg slipper unna både sjekk på sykehuset og mer smerter. 

Håper dere hadde en fin start på mandagen i dag! Vi er nå kommet til den siste uken i juli, kan dere tro det? Det kan nesten ikke jeg. Fredrik skulle egentlig dra med seg Leo og meg på stranden etter at han kommer hjem fra jobb, men sånn været dessverre ser ut nå kan vi se langt etter noen tur på stranden, for å si det sånn. Kjedelig! Men vi skal kose oss likevel, og finne på noe hyggelig sammen alle tre.

Klem!

SVANGERSKAPSUKE 29

Siste trimester starter i dag! Med så og si 70% av graviditeten unnagjort kan jeg se tilbake på de to første tredjedelene av svangerskapet som en flott tid med mye spenning, og det blir nok ikke mindre av akkurat det i tiden fremover heller ♥

Det er nå i utgangspunktet 87 dager igjen av svangerskapet, men for meg blir det jo da max 80 dager igjen på grunn av at keisersnittet blir satt til omtrent 7-10 dager før termindatoen. Gleder meg stort til å få brevet med datoen på når keisersnittet skal skje i posten! 

Babyen er nå ca 1,2 kilo - Og veier i slutten av uken omtrent 1,4 kilo. Han vokser mye denne tiden, og det samme gjør magen! Jeg blir fortere andpusten og Fredrik har det litt morsomt med å gjøre narr av hvordan jeg høres ut når jeg skal reise meg opp fra sofaen eller snu meg i sengen om morgenen. Jeg har fortsatt en fornemmelse av at den lille er av den rolige typen, for selv om han til stadighet gir fra seg mange spark og bevegelser, så er det alltid en slags rolig følelse over det. Kanskje han er rolig på utsiden av magen også?






Jeg har mistet en del av matlysten den siste uken, men er fortsatt veldig påpasselig med at jeg får meg i ordentlig sunn mat i løpet av dagen! Må virkelig si at det ikke gjør noe å gå gravid på sommeren når det er så utrolig mange gode norske jordbær og bringebær i butikkene. Det har virkelig gått ned et par (hundre) kurver av det de siste dagene! Leo er også veldig glad i bær, så da sitter vi og storkoser oss med gravid-cravingsene mine begge to i sommervarmen! Og når det er noe så sunt i tillegg så koser vi oss skikkelig med god samvittighet.

Merker også GODT til hormonene mine om dagen. Jeg blir ikke sinna, men fly forbanna - Og gråter og ler om hverandre, alt ettersom. Mye mer enn jeg har gjort tidligere i svangerskapet! Og Fredrik sier seg nok ikke uenig i det, gitt. Haha! Uff.. Tror han gleder seg veldig til jeg er ferdig og til vi får han i armene våre, og jeg tror jeg kan si med stor sikkerhet at Fredrik begynner å bli ganske utålmodig! Vi har allerede planlagt barnepass til Leo mens vi er på sykehuset, og det føles godt, men samtidig litt rart. For selv om det begynner å nærme seg for alvor nå, så føles det fortsatt ganske fjernt at vi skal bli en til!

God lørdag til dere alle sammen!

I DAG INNSÅ JEG HVOR HELDIG JEG ER!

"Du Fredrik? Hadde du brydd deg om jeg hadde fått strekkmerker på kroppen under graviditeten?" Spør jeg mens jeg blar i et eller annet gravid-magasin borte fra sofahjørnet. Der var det selvfølgelig også snakk om strekkmerker og hengemage, og spørsmålet bare glipper ut av meg i det jeg leser artikler om «mammakropper»

"Hvorfor skulle jeg bry meg om det?" Han hørtes nesten litt fornærmet ut der han satt og så merkverdig rar ut etter jeg hadde spurt han.

"Jeg vet ikke, det bare virker som om det er verdens undergang for enkelte å få strekkmerker. Jeg har jo ikke fått noen denne gangen, men jeg har jo noen som har blusset litt opp igjen bak på leggene mine etter sist svangerskap" Svarer jeg litt forsiktig.

"Men strekkmerkene er jo bare der fordi du har båret frem guttene våre, Jessica. Og jeg vil heller ha deg full av strekkmerker og enda litt til enn å ikke skulle ha guttene våre. De betyr jo alt i hele verden"

I dag skjønte jeg hvor heldig jeg er. Jeg har funnet meg en fyr som vet hva som betyr noe i livet. Og vet dere hva? Det er ikke strekkmerker.

Og vet dere hva jeg tror? Jeg tror egentlig at gutter generelt ikke bryr seg så jævlig om hvorvidt man har fått strekkmerker som en følge av et svangerskap eller ei.

Jeg tror vi kvinner henger oss opp i strekkmerker og andre "skavanker" som kan komme som en følge av et svangerskap fordi vi er livredde for å ikke se ut som de retusjerte reklame-plakatene vi får slengt ufrivillig i trynet hver eneste dag. På tv, på nettbutikker med klær, på blogger, - Jeg kunne fortsatt i evigheter. Fordi mange av oss kanskje tror at det kun er èn fasit på hvordan man skal se ut fordi vi blir foret med en viss kroppstype som alltid er og ser helt plettfri ut, og at når vi ser at vi ikke er lik som den fordi vi eksempelvis har strekkmerker, så tror vi at det er noe vi bør skjemme oss over og unngå å snakke om, samtidig som vi skjuler det så godt vi kan.

Jeg har snart båret frem to barn, og de betyr mer for meg enn ord kan beskrive. Jeg har nok noen strekkmerker bak på leggene mine som er blitt mer synlige etter sist svangerskap, men de strekkmerkene er det aller siste jeg tenker på når jeg ser sønnen min. Og når jeg ser kommende lillebror på ultralydskjermen sammen med pappaen hans.


Når alt kommer til alt. Hva betyr noe her i livet?

For jeg vet at guttene mine betyr absolutt alt!

JEG ER FERDIG!

Jeg puster lettet ut. Det er fredag, nok en gang, og jeg kan se på listen jeg har skrevet over alt vi behøver til babyen - ALT er krysset av. Jeg klarer nesten ikke å tro på det selv, har jeg virkelig kjøpt alt nå? Jeg sjekker listen en ekstra gang, men fortsatt er alt krysset av og enten bestilt eller i hus allerede. Jeg er ferdig! Og det hele 2 måneder og 3 uker før termin. Jammen ikke dårlig, om jeg får si det selv!

Nå gjenstår det bare å holde seg tålmodig til alle tingene kommer i hus. For jeg har nemlig bestilt en goood del av det på nett!










Vognpose, babyseng, stellematte, madrass til sengen, babynest, uro samt mer ulltøy og en del småting - Er på vei hjem til oss akkurat nå. Jeg har bestilt fra både en liten bedrift i California i USA, en dame som strikker for veldedighet i England (Jeg hadde tidenes beste samvittighet etter å ha klikket hjem strikketøy, med andre ord!) og på alt fra norske nettsider til ebay. Jeg er så fornøyd, så vanvittig fornøyd. Og lykkelig, og for ikke å glemme fantastisk ydmyk for at jeg har muligheten til å kjøpe skikkelig baby og barne-utstyr til barna mine.

Det føles som en skikkelig lettelse! Jeg har det jo ikke på langt nær travelt enda, men det er befriende å tenke på at vi er ferdige, og at vi bare kan sitte hjemme og vente på at babyting etter babyting kommer hjem på døren vår! Det kan jo faktisk ta noen uker med leveringstid på noen av tingene også, så det er greit med litt tid til rådighet!

Nå venter en fantastisk helg, og den starter med fredagstaco om et par timer! Ønsker dere en flott helg, nyt den så mye dere kan ♥

HISTORIEN MIN.

Kvelden jeg fant ut at jeg var gravid med størstemann, satt jeg alene og usikker oppe til klokken 5 på morgenen. Jeg googlet, søket, og sjekket på nett etter noe som kunne minne om hvordan jeg følte meg der jeg satt helt skjelven og redd. Jeg fant ingenting, eller, rettere sagt: Det jeg fant, var et knippe mammabloggere. Men mammabloggene var i grunn bare preget av hvor fint det var å gå gravid. Veldig lite jeg kunne identifisere med meg. Veldig lite jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg følte overhode ikke at jeg var noe mindre alene i min situasjon etterpå.

Det sitter en usikker 16-år gammel jente foran pc-skjermen og leser. Jeg har akkurat opprettet bloggen min, og jeg kalte den mammaog16. Dette var en anonym blogg. Og det var ikke før til høsten, oktober 2014 igjen, at jeg etter noen runder meg meg selv, slettet den, for å så opprette bloggen mammasom16

Det var skremmende å åpne seg. Men alt i alt, definitivt verdt det. Det tok ikke lange tiden før jeg forsto hva det norske samfunnet forbundet yngre mødre med. Og det var skremmende sort hvitt. Før jeg i det hele tatt fikk introdusert meg selv, hadde jeg allerede et stempel som overgikk det meste av hva jeg kunne komme til å si. Ung mor. 16 og gravid. Det tente på en eller annen merkelig måte alle pluggene hos enkelte, og det var ikke måte på hva som kom til å skje med meg. Jeg var dømt et grusomt liv, livet mitt var ødelagt for alltid, jeg kom aldri til å komme meg noen steder i livet, jeg kom nok til å råtne bort hos foreldrene mine og besteforeldrene til det kommende barnet. For jeg kom hvert fall ikke til å klare å ta hånd om barnet mitt selv, så ung og dum som jeg var!

Vi er kanskje i år 2016, vi har trådløse mobiltelefoner og kan snakke med hverandre selv om den ene av oss er på andre siden av jordkloden, vi har gått på månen og reist ut i verdensrommet, men ikke pokker om vi har klart å legge fra oss fordommer og det å forhåndsdømme andre mennesker.

Det er så alt for enkelt å sitte å snakke om en situasjon man ikke har vært i selv. Jeg sitter her i dag og kan le av fordommene, men det kunne jeg ikke for to år siden.

Jeg har delt på bloggen min når det har stormet som verst, og når jeg har hatt det som best. Jeg har min egen spesielle historie, og den har jeg fortalt underveis. Det neste kapittelet i livet vårt er i gang. Og jeg gleder meg uendelig mye til å dele oppturer, nedturer, og videreformidle min historie slik den fortsetter. Det viktigste er ikke at jeg snart blir 18 år og mamma til to små, men at jeg skal bli mamma igjen.

Det kommer nok til å skje mye. Sikkert vanvittig mye bra, og sikkert mye kjipt, trist, og dumt. En ting er uansett sikkert: Jeg skal være åpen om det, og jeg skal dele. For det trenger nok den neste jenta som sitter der jeg satt når jeg ble gravid for første gang. For som jeg har fått påpekt av utallige andre mennesker etter det ble offentlig at jeg var mindreårig og gravid "Jeg er garantert ikke den første, og garantert ikke den siste"

Min reise har vært lang. Og lenger skal den bli.

Og er det en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest min blogg, er det kun en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest om min historie helt ærlig og usensurert, så er det følgende:

Ikke glem å bruke alder og årstall man er blitt født i til hva det faktisk skal brukes til. Nemlig til å oppsummere og holde styr på hvor mange år man har levd.

Alder skal ikke brukes til å fortelle andre hva de kan og ikke kan klare i livene sine. Du kan ikke definere et annet menneske ut i fra hvor gamle de er. Se på meg, og husk kommentarene jeg fikk slengt etter meg når jeg var 16 år, gravid, og sikret at jeg «hadde ødelagt livet mitt for alltid»

JEG BLIR MER FORELSKET FOR HVER DAG SOM GÅR!

Jeg fikk Fredrik og Leo til å ta noen bilder sammen i stad, og jeg blir like forundret hver gang over hvor sinnssykt like de er! Etter vi fikk Leo sammen ble jeg bare enda mer forelsket i Fredrik, og selvsagt også da lille Leo. Da var han jo også «plutselig» ikke bare kjæresten min, men også pappa til barnet vårt. Det fikk meg til å føle at vi var så mye nærmere enn tidligere, og jeg følte meg så vanvittig knyttet til ham. Det gjør jeg jo heldigvis også fortsatt, og det går ikke en dag uten at jeg tar meg selv i å sitte å se på dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg så dem sammen for første gang.






Disse bildene får meg også til å tenke på gutten i magen og hvordan han kommer til å se ut. Hvis han også skal ligne på pappaen sin, hvordan i alle dager kommer han til å se ut da? ♥

Det er så kos med all spenningen i graviditeten!

Klem

SIDEN NYFØDTE IKKE KAN BLI BORTSKJEMTE...

Hei alle sammen!

For noen intensive dager det har vært nå, men samtidig, herregud så deilig. Soverommet til Fredrik og meg er helt ryddig, og det føles så tomt der inne uten noe annet enn vår seng og våre ting. Leo hadde sin første natt på eget rom i natt, og det gikk faktisk veldig bra! Nå håper vi at det fortsetter slik fremover, slik at overgangen blir så god for ham som den kan bli.

Mamma har akkurat dratt hjemover til Gjøvik, og jeg og guttene har en rolig ettermiddagstund inne i leiligheten. Vi har vært ute en god stund i dag også, og jeg har fått unnagjort mye av det jeg skulle ha gjort! Nå mangler vi vogn til Leo - For vi har nemlig bestemt oss for at lillebror skal få Emmaljungaen til Leo. Dypvognen ble jo kun brukt i 6 måneder omtrent før Leo måtte over på sportsdelen, så den ser jo helt ny ut, og er i tillegg en utrolig flott vogn som vi har vært så fornøyde med når det kommer til absolutt alt - Så da gjorde vi det sånn ♥ Venter på tidenes fineste vognpose før jeg skal vise dere vogn og vognutstyr til babyen!

Jeg kjenner meg så glad og fornøyd over alt jeg både har funnet igjen til lillebror etter Leo, og av det vi har kjøpt inn. Nyfødte kan jo som kjent ikke bli bortskjemte, så jeg har tatt meg friheten til å skjemme han skikkelig bort!













Nye dundynen til babyen, sammen med nytt sengesett ♥



Nå nærmer klokken seg seks og Fredrik venter utålmodig på litt mat, så vi må snakkes litt senere! Ønsker dere en fantastisk dag!

Tusen takk.

Jeg kjenner følelsen når jeg tenker tilbake. Helt eksakt, den jævlige følelsen som fylte hele kroppen min. Som når du får vite noe du absolutt ikke vil vite. Jeg satte meg i ultralydstolen og gynekologen foretok en innvendig ultralyd. Jeg holder hånden til Fredrik hardt, og klemmer den så hardt jeg bare kan når jeg ser hva som dukker opp på skjermen. Den lille spiren var større enn det vi trodde, vi var ikke forberedt på å se noen ting på skjermen i det hele tatt.

Det blir bare helt stille. Fredrik er stille, gynekologen er helt stille, og jeg klarer ikke helt å skille hva som er verst. Stillheten jeg kjenner på innsiden, eller stillheten i blikket til min kjære samboer.

For andre gang skjer det meg, for andre gang på to år stiller gynekologen meg spørsmålet. "Vet du hva du vil gjøre? Abort? Beholde?" Jeg ser i bakken. Vil ikke se opp, vil ikke svare gynekologen, og ønsker meg bare langt bort. Helst under dyna hjemme. Men graviditeten ville fortsatt vært et faktum uansett hvor jeg befant meg, så jeg skjønner at det gjelder å bare ta seg sammen. Skikkelig sammen. Dette må jeg forholde meg til, for uansett hvor mye jeg skulle ønske at det var en drøm, så er det ikke det.

"Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke" svarer jeg oppgitt etter en stund med stillhet. Jeg burde vel nok ta abort da, jeg føler det forventes av meg, men det føles ikke rett når den eneste grunnen jeg har er "at det er slitsomt å ha barn". "Nei, det er jo opp til deg å avgjøre det" Svarer han meg kjapt.

"Men du vet ikke om du vil ta abort eller ikke?"

"Nei, jeg vet ikke. Uff. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort, jeg tror ikke det går." svarer jeg.

Jeg opplever han som veldig forståelsesfull under hele samtalen vår. Og takk Gud for det, jeg har møtt på de som er stikk motsatt - Og det er aldri noe hyggelig.

"Jeg får ikke hjulpet deg så mye med valget ditt, for dette må du finne ut av selv. Men en ting kan jeg si deg, og det er at i løpet av alle mine år som gynekolog, så vet jeg at de som presser seg gjennom en abort når de kjenner at det egentlig ikke er det riktige - De angrer ofte. Nesten alltid. Jeg vet ikke hva du føler er riktig, og hvis du kjenner at du må ta foreta en abort, så setter jeg selvfølgelig opp time på sykehuset til det så fort som mulig." svarer han.

Takk for at du minnet meg på hva som virkelig betyr noe. Å leve med anger resten av livet er ikke noe jeg hadde klart å forholde meg til, og jeg er så forferdelig glad for at denne gynekologen minnet meg på hva jeg hadde risikert når jeg var så i tvil om jeg skulle klare å gjennomføre en abort, en abort jeg selv sa til han at jeg ikke trodde jeg klarte å gjennomføre. Jeg har tenkt på denne samtalen helt siden den dagen i mars. 

Den dagen ante jeg ikke hva fremtiden kom til å bringe - Om valget jeg var i ferd med å ta var 100% riktig eller ikke. Noen ganger vet man ikke sånt - Man har bare en magefølelse som man kan velge å følge eller ikke fordi et eller annet i deg sier deg at du skal det.


Tusen takk.

SVANGERSKAPSUKE 28

Ny lørdag, ny svangerskapsuke! Her er vi igjen, og i dag er jeg inne i min 28ende svangerskapsuke!

Okei - Jeg har en innrømmelse å komme med: Nå begynner det å bli tungt. Jeg har følt meg lett og fin hele svangerskapet hittil, men nå begynner jeg å merke på kroppen min at den snart har vært gjennom hele to svangerskap på to år!

Velkommen tilbake, jævla halsbrann og nedpress! Fysj, det er så grusomt! Keisersnitt-arret mitt er blitt veldig vondt nå i det siste igjen, kanskje ikke så rart ettersom magen er inne i en helt utrolig vokseperiode. Den har vokst mye bare den siste uken, og vekten bikker nok veldig snart 62 kg. 17 kilo mer enn før jeg ble gravid i januar. Jeg får hele tiden høre at man virkelig ikke kan se det på meg at jeg har lagt på meg så mye, men jeg ser det definitivt! Men vet dere hva? Jeg elsker det. Jeg elsker å se at magen min vokser, og at gutten min vokser med den. Jeg spiser så sunt jeg bare kan, og så får kroppen min gjøre resten av jobben! Den har vist at den vet hva den gjør, så det skal nok gå helt fint.





 




Når jeg ser på Leo nå klarer jeg bare ikke fatte at han en gang har ligget i magen min han også, akkurat slik babyen gjør nå. Han har vokst og utviklet seg på innsiden av magen min han også, og nå kan jeg sitte å se på han og tenke på hvor sinnssykt det egentlig er. At Fredrik og jeg kan skape et lite menneske sammen!


Vår lille Noah er veldig aktiv, og sparker masse! Fortsatt en del roligere enn hva Leo var i magen, men likevel. Nå er han omkring 1 kg tung, og omtrent 32 centimeter lang! Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg skrev til dere om at jeg var kommet til svangerskapsuke 16, og at den lille var omtrent 16 centimeter lang. Nå er han dobbelt så lang som han var da! Enda mer skal han vokse også i tiden fremover, og forhåpentligvis er han en normalvektig og velskapt gutt når han kommer til verden ♥

DET PERFEKTE BABYHJØRNET

Baby meg her og baby meg der, jeg er inne i en skikkelig barn og-baby boble om dagen - Som dere sikkert merker! Både med rom til Leo og hjørnet til Noah storkoser jeg meg virkelig! Sengen til vår lille baby ligger klar til bestilling og skal bekreftes på mandag, jeg har valgt å bestille sengen hans fra USA som jeg tidligere har snakket om. Den er unik og vil passe perfekt inn i babyhjørnet hans her hjemme! At jeg bestiller den når det nå er litt under 3 måneder igjen til termin er også helt bevisst, den kan virkelig ikke komme for sent!

I dag tenkte jeg å vise dere et lite utvalg av hva som skal komme på plass i babyhjørnet til Noah som skal være i stuen. Tenkte det kunne være fint for dere med en liten sniktitt på hva som skal inn her til ham ♥


Alle bilder hentet fra etsy.com

Sengen til Noah kan dere se HER - Om dere ikke allerede har sett den ♥




I mellomtiden, mens jeg venter på alt jeg har bestilt, har sengen til Leo kommet! Fredrik og faren hans var og hentet den istad, og jeg er så utrolig fornøyd. Flott og praktisk seng. Nå skal jeg i gang med å male skuffene under sengen hans lysegrå, og så er den klar til bruk. Føles ufattelig deilig! Leo løp rundt på rommet sitt og kikket på den i stad, han virket veldig begeistret og brukte mye tid på studere den :-) 

Og vet dere hva? I morgen er jeg faktisk 27 fullgåtte uker, og inne i min 28 svangerskapsuke. Uke 28 - Som er den siste uken inne i andre trimester, før jeg er over på siste trimester dette svangerskapet. HJELP!

God klem! ♥

DET NÆRMER SEG NÅ..

Herregud, nå er det under en måned igjen til barnehagestart. Denne sommeren har hittil flydd forbi, enda det er en stund igjen! Tenk det, en måned til jeg kommer til å være alene hjemme på dagtid.. Det kommer til å bli så uvant! Samtidig blir det godt å få ladet opp før lillebrors ankomst, for det kommer jeg nok til å trenge.

I den anledning har jeg i hvert fall samlet opp og kjøpt inn det Leo trenger til han begynner i barnehagen. Mellom kjøpene har jeg jo av og til funnet litt til babyen også, og det er altså så merkelig å gå fra å kjøpe størrelse 86, som jeg kjøper til Leo, for å så gå helt ned på nyfødtavdelingen og se på størrelse 50 og 56! 

Så det er altså blitt en del nytt til barnehagestart på Leo nå, men vi hadde også en del fra før! Mye fint og mykt tøy som han kan leke så mye han bare orker i med de andre barna, både ute og inne ♥





Hettegensere ♥



Strikkegenser ♥ Strikkejakke ♥​

Regntøy ♥ Utebukse ♥

Bukser ♥

Heldress i mykt bomullsstoff ♥ Støvler ♥

Ulltøy til vinter/høst ♥ Ull-undertøy ♥

Tursekk ♥ Barnehagesekk ♥

Sokker med anti-slip ♥ Strømpebukser med anti slip ♥

I tillegg har vi selvsagt en hel haug med basis-klær. Både kortermede og langermede bodyer i bomull og merinoull, gode sko, sandaler, og flere bukser, jakker, og gensere! Jeg mangler å få kjøpt inn kuldekrem når vinteren nærmer seg, samt salver og bleier han skal ha i barnehagen. 

Det begynner virkelig å gå opp for meg hvordan den nye hverdagen skal være med to små. En stor gutt i barnehagen, og en liten som vi kan nyte nyfødt og baby-tiden med til det kjedsommelige og enda litt til, for denne gangen vet jeg hvor utrolig fort den tiden går!

Klem

Å VÆRE GRAVID MAMMA...

Hei alle sammen!

Jeg holder i skrivende stund på å sovne over tastaturet, og Fredrik slapper av i bakgrunnen etter at han har brukt mye tiden sin i dag på å leke med Leo. De to sammen er bare det herligste! Jeg har sovet forferdelig dårlig i natt også, mye grunnet gravidplager. Ufattelig slitsomt, men jeg kommer meg gjennom det! Å være positiv er en av de fineste egenskapene jeg har, og den egenskapen er helt uvurderlig for meg.

Jeg har fungert nokså dårlig i hele dag, selv om dagen i seg selv har vært veldig fin! Jeg startet dagen med et telefon-intervju, som jeg ikke vet riktig når kommer ut. Dere får i hvert fall beskjed, for det kommer ut på nett! Jeg har også fått begynt å handle inn til barnehagestart (Skummelt!), vi har spist masse frukt og annet godt, fortsatt på rommet til Leo, og vi har slappet av. Sistnevnte har vært litt ekstra deilig i dag. Å være gravid mamma er krevende, men samtidig det beste jeg vet ♥ Leo får meg alltid i både humør og på en eller annen måte får han meg også til å orke det lille ekstra med tanke på energi. Han holder meg oppe, det skal være sikkert.

Jeg vil bare nevne det til dere, for det er lenge siden jeg har skrevet noe om det: Alt er virkelig ikke fryd og gammen her hjemme hele tiden, slik er det ikke for noen. Ikke bloggere (Selv om det finnes de som aldri i verden innrømmer det) og ikke for ikke-bloggere. Ting går opp og ned, det gjør det for alle. Tro meg! 

Ellers? Jeg skal straks løpe i seng, og jeg tror jeg kommer til å sovne før jeg rekker å ta av meg klærne mine. Lille Noah har sparket så mye (og SÅ hardt) i løpet av hele dagen at jeg til tider er overbevist om at han har vært grunnen til at jeg har klart å holde meg våken. Haha! 




Gleder meg til å oppdatere dere mer og bedre i morgen ♥ Og håper dere alle sammen nyter norsk sommer til det fulle; Den ene dagen i året hvor det faktisk er sol er jo faktisk en av de beste dagene i året :-)

Klem

VÅR STØRSTE GAVE!

I dag fikk jeg med god hjelp av oldemoren til Leo hentet pakken min på postkontoret, som vi har ventet spent på! I den befant det seg litt nytt til både Noah og Leo. Et fint liggeunderlag av typen sakko-sekk, og det første settet med sengesett til lillebror, samt en liten badeleke. Til Leo fikk vi lampen som han skal ha på rommet sitt, og den har jeg allerede plassert så fint på rommet hans!

Lillebror kommer til å være den største gaven vi har fått siden vi fikk møte vår førstefødte i mars 2015. Det er det ingen tvil om! Og vi kunne ikke drømt om noen mer perfekte gave enn våre to små. Jeg vet at lillebror kommer til å få mye oppmerksomhet når han kommer til verden, og at venner og familie gjerne vil komme å hilse på vår nyfødte gutt, og kanskje til og med kjøpe gaver til ham. Derfor har jeg nå fått tips om å kjøpe en gave til Leo som er fra lillebror, som han skal få når han besøker Fredrik, meg og lillebror på sykehuset for aller første gang. Jeg synes egentlig det høres ut som en skikkelig god ide! Vi ønsker at Leo skal føle at han er sett og at han får mye oppmerksomhet han også, og vi vil aldri at han skal føle seg glemt selv når den nye babyen kommer til verden og inn i familien vår. Ingen foreldre vil vel det når andremann kommer til verden. En gave er jo selvsagt ikke alt som skal til for å få han til å føle seg inkludert i forbindelse med at Noah blir født (Det er jo ganske innlysende), men jeg synes virkelig det er et fint første skritt i riktig retning, og ikke minst en utrolig koselig tanke.

Fredrik og jeg skal gjøre alt vi kan for å gi Leo ekstra oppmerksomhet i tiden rundt når han skal bli storebror. Jeg skjønner godt at det kan oppstå søskensjalusi når mamma og pappa plutselig skal passe på en annen liten gutt også, hele tiden, hele døgnet. En mamma og pappa som Leo har hatt for seg selv hele livet sitt! En nyfødt krever ekstremt mye, og jeg vil være veldig bevisst på at Leo hele tiden skal føle seg sett og inkludert selv om han da ikke lenger er den eneste lille gutten i livet vårt.

Det siste jeg vil er at Leo skal forbinde det å bli storebror med noe negativt. Enten det er på grunn av sjalusi eller annet. Man kan selvfølgelig ikke styre alt, heller ikke følelsene til da 1,5 år gamle Leo, men vi skal virkelig gjøre så godt vi bare kan! Leo fortjener den beste starten på det å bli storebror som han kan få. 












 ♥ Vi er i hvert fall fryktelig trygge på en ting, og det er at Leo kommer til å bli veldig, veldig glad i sin bror - Akkurat slik vi kommer til å være i dem begge to.

SPENNENDE DAGER!

Helt siden jeg sto opp i dag tidlig har absolutt alt gått galt! Jeg våknet av alarmen min alt for sent, og jeg kom meg nesten ikke opp av sengen fordi bekkenet mitt hadde låst seg litt. Skikkelig kjip start på dagen! Og som om det ikke var nok, hadde kameraladeren min gått i stykker helt uten videre også. Bussen min kom aldri når jeg skulle hjem fra å ha kjøpt ny kameralader, og jeg fant meg selv stående på kjøpesenteret med masse melkeflekker på buksen min (Kremt, Leo!) noe jeg selvfølgelig ikke oppdaget før jeg nesten var på vei hjem igjen. Haha!

Men jevnt over har vi noen veldig spennende og koselig dager hjemme om dagen, og ikke minst i vente! Fredrik er sykmeldt ut uken før han er tilbake på jobb (Akkurat det er jo verken spennende eller koselig, da, men vi tenker positivt og han er heldigvis blitt bedre!) og jeg merker hvor fort dagene raser forbi med masse innredning og forberedelser, og ikke minst kjøp og henting av babyting. I morgen henter vi den nye sengen til Leo, sammen med ny stellematte og nattlampen hans, og det gleder vi oss stort til. Nå skal nemlig Leo over i egen seng - Og det blir veldig spennende å se hvordan det kommer til å gå. Forhåpentligvis går det greit over tid, men vi er forberedt på noen tøffe netter!

Når vi var hos helsesøster på 15-måneders kontroll i slutten av juni, snakket vi litt om dette med at det var viktig hvordan alle forandringene for Leo fremover nå ikke kommer samtidig med lillebror. Når jeg tenkte over det i ettertid, ble det bare mer og mer logisk! Dermed er det greit å starte i god tid med å venne han over i egen seng, for det er han jo ikke akkurat vant til. Det hadde nok muligens blitt litt vel mye om vi skulle vært fire stykker i dobbeltsenga vår til høsten! 










Noen små glimt fra dagen ♥

Ha en fin kveld alle sammen, vi snakkes om ikke lenge!

Klem

VERDENS BESTE GUTT!

Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 16 måneder gammel, og vil helst løpe og herje dagen lang. Og aller minst har han tid til å sitte hos mammaen sin, for det, det blir rett og slett for kjedelig!

Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på magen min, og strøk meg i ansiktet. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og koste oss. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Det er et sånt øyeblikk hvor gravidhormonene mine tar litt ekstra overhånd, når Leo koser seg på fanget mitt og jeg kjenner lillebror sparke i magen. Da kjenner jeg hvor mye jeg setter pris på de to små guttene mine.

Jeg tyr mye til tårene om dagen, og akkurat da var det like før. Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt, spesielt nå som hormonene mine tar overhånd på grunn av svangerskapet. Følelsene blir veldig forsterket, og det merkes fryktelig godt. Så nå som Leo begynner å bli så stor at han kan vise meg at han faktisk er så glad i meg som jeg er i han - Da skal det ikke mye til før jeg sitter og hulker som en liten treåring!

STAKKARS BARN SOM HAR SLIKE NAVN!

Jeg er jo som dere vet ung mamma, og med det har det fulgt med en del fordommer. Det har jeg skrevet ganske mye om helt siden jeg startet bloggen min, men i dag skal jeg altså skrive om navnevalg.

Når jeg gikk gravid med Leo, var jeg nok litt usikker og redd. Jeg hadde nesten akkurat fylt 16 år, og plutselig skulle samboeren min og jeg snart bestemme navn til sønnen vår. Et så stort ansvar og ikke minst et så stort valg, som kom til å følge sønnen vår resten av livet. Jeg må innrømme at jeg i starten var litt redd for hva folk ville mene om navnet vi valgte, for jeg husker noen sa til meg at jeg «måtte for all del styre unna white trash og billige ung-mor navn» og allerede der kjente jeg på fordommene. Det kom i grunn ganske overraskende på. At det til og med fantes fordommer mot hva noen velger å kalle barna sine!

Jeg ristet det av meg, og Fredrik og jeg valgte et navn totalt uavhengig av hva vi trodde andre skulle mene om det. For hvorfor skal man egentlig ta "alle andres" mening i betraktning når man skal velge navn til barnet sitt? Det var jo vårt barn, ikke "alle andres" 

Vi endte på Leo. Kort, enkelt, og veldig fint - Synes vi. Internasjonalt var det også, og ikke et topp 10 navn, men heller ikke et navn få hadde hørt om tidligere, så det var ikke helt "ukjent".. Vi elsket det, og det gjør vi fortsatt.

Dere som utbryter "Stakkars barn som må leve med et slikt navn!" Når dere hører om foreldre som kaller barna sine noe annerledes - Hvorfor skal alle andre foreldre ta hensyn til hva dere mener er finest? Er ikke det viktigste egentlig at foreldrene synes navnet de har valgt til sitt barn er fint? Ville verden vært et bedre sted om absolutt alle valgte å kalle barna sine navn som Martin, Ole, og Anne? 

Eller er det muligens bare et skikkelig luksusproblem vi har her i Norge - At vi kan sitte å irritere oss over hva andre mennesker velger å kalle barna sine, og skape fordommer mot den gruppen mennesker som velger navn som er annerledes istedenfor det tradisjonelle og vanlige?

Er det egentlig kanskje like greit at vi er forskjellige, og at vi med det også har forskjellig smak? Vi liker forskjellige navn, og sånn er det bare. Vi kan forby alle mennesker i hele verden å kalle barna sine veldig spesielle og annerledes navn, men det ville jo ikke forandret det faktum at vi er forskjellige og at foreldrene som egentlig ville ha kalt barna sine disse navnene - Fortsatt hadde synes at de navnene var finest.

Hva andre kaller barna sine, er ikke ditt valg. Og så er det jo fantastisk at vi i Norge har ytringsfrihet og hele den pakka der, men det er ingen unnskyldning for å være ufin og respektløs mot andre foreldre fordi de valgte et annerledes navn enn hva du ville gjort.

"Men herregud, stakkars barn, de kommer jo til å bli mobbet!" 

Det er ikke ditt ansvar at andre barn (Eller voksne) Ikke har lært seg at man ikke skal mobbe. Vi skal ikke trenge å måtte se helt like ut og å hete det samme absolutt alle sammen i frykt for å skille oss ut, og med det bli mobbet. Nei, vi skal alle sammen ha lært at man ikke skal mobbe. 

Kall barnet ditt Chanel for min del.

Eller Bjørn, Ola, Angelica-sofie, Julian, eller Leander.

Og jeg lærte en gang noe viktig av mine foreldre: Du kan ikke forandre andre mennesker. Men du kan forandre deg selv - Og har du ikke noe pent å si, så er det lov å stille seg selv spørsmålet om man trenger å si noe i det hele tatt. Liker du ikke navnet Matheo? Helt i orden - Da kan du jo bare la være å kalle ditt barn det, og heller fokusere på å finne et navn du liker!


Hilsen hormonbomba som har sett seg mett på fordommer som bunner i navnevalg.

LEO AVSLØRER NAVNET TIL LILLEBROR!

Endelig har vi funnet det!

 Jeg har ventet litt med å dele dette med dere, men nå er altså navnet til lillebror bestemt. Det har vært litt av et styr, frem og tilbake, og masse tenking, men nå sitter jeg med følelsen av at vi har klart å finne det perfekte navnet til vår lille prins. Vi bestemte navnet til Leo allerede når jeg var i svangerskapsuke 19 med han, og vi var så sikre på navnet. Og når han kom til verden, ble det bare enda mer riktig. Det håper vi at skal skje nå også, og det er også slik vi føler det.

Etter fryktelig mange uker med rolig diskusjon og navnesnakk, trodde vi egentlig at vi skulle lande på Sander. Men Fredrik har hele tiden hatt sin favoritt, og jeg har måtte kjenne litt på navnet for å se om det har føltes riktig eller ikke. I dag kan jeg med den største stolthet si at vi vet hva lillebror skal hete, og navnet føles 110% riktig for oss ♥

 


Lille Noah kommer til verden i oktober 2016!

SVANGERSKAPSUKE 27

26 fullgåtte uker på vei, og om kun et par dager har jeg gått gravid i 6 fulle måneder. Det er 100 dager igjen!



Hva er det som skjer med meg?

Den siste tiden har det skjedd et eller annet med meg som er fryktelig ulikt meg! Jeg rydder og vasker i skuffer og skap hver BIDIGE dag. Helt frivillig. I går fikk jeg for meg at jeg måtte vaske alle kjøkkenskap innvendig og rydde dem, sortere ting, og her snakker vi nesten å legge ting i alfabetisk rekkefølge altså. Det er helt vanvittig! Dagen før fikk jeg ikke sove fordi nattbordet mitt var blitt så rotete, så da sto jeg opp og ryddet det, og vasket gulvene i stuen og i gangen i samme slengen. Og i går? Haha, det vil dere ikke vite. Hva gjør vanlige folk på en sen fredagskveld? Spiser taco, ser en film eller tv, og slapper av. Hva gjør jeg? Jo - Jeg sorterer ALT vi eier og har av klær i klesskapene våre og vasker så mye klær at det for første gang i historien er blitt tomt i skittentøyskurven!




Magen fortsetter å vokse, jeg har lagt på meg litt over 15 kilo, og du er mer aktiv enn noen gang! Du sparker, hikker, og flytter på deg, og jeg kjenner mye til deg. Mye! Det gjør for øvrig storebror og pappaen din også, når de kjenner på magen min der du ligger.

Kjære lille gutten vår - Du skulle bare visst hvor heldig du er! Familien din gleder seg sånn til å treffe deg, og mer og mer blir det for hver eneste dag som går. Vi gleder oss til å ta vare på deg, pleie deg, og til å gi deg alt det du trenger. Vi skal passe på deg og gjøre vårt absolutte ytterste for at du har det så bra som du kan ha det, hver eneste dag du våkner her hjemme hos oss.

 Det er under 100 dager til vi får treffe deg for første gang, nå teller vi ned! ♥

TING BEGYNNER Å FALLE PÅ PLASS...

Denne graviditeten har heldigvis fått fart på en del ting her hjemme, og godt er det. Nå er det ett år siden vi flyttet inn, og vi trives bedre enn noensinne!

Alt til Leo sitt rom er nå bestilt og på vei eller her hjemme allerede. Ufattelig godt å tenke på, og ikke minst godt å ha unnagjort! Selv om jeg er gravid har jeg så mye overskudd til å gjøre det lille ekstra her hjemme, og det er jeg veldig glad for. Alt jeg kan gjøre selv, vil jeg gjerne gjøre selv. Men selvfølgelig kan jeg ikke ta på meg tunge løft uansett hvor mye overskudd jeg har, og jeg tar meg alltid god til å gjennomføre noe. Om det så bare er å brette sammen alle klærne til lillebror og legge dem på plassen sin!







Leo synes det er veldig spennende at det er så mye som skjer her hjemme om dagen, og han vil helst bli med på alt. Han er også veldig nysgjerrig på alt det nye som kommer i hus til babyen, og utforsker alt som kan utforskes! Han tok faktisk på seg luen til lillebror istad, mens jeg fant frem alle klærne til lillebror. Alt av klær til lillebror har vi klart, og det har vi også hatt en god stund allerede. 

Lysekronene våre til stuen er på vei, den nye sengen vår kommer i august, gardinene våre blir satt opp i dag (Med god hjelp fra faren til Fredrik!), babynest til den lille har vi også snart her hjemme, det samme med bilstolen hans, alt av sengesett, og både babyleker og nydelig babystæsj. Jeg kan ikke vente med å vise dere alt. Virkelig!

Mest av alt gleder jeg meg til å vise dere babyhjørnet til lillebabyen ♥ Men dere kan også glede dere til bilder (Eller video, det bestemmer dere!) av rommet til Leo! Og stelleplassen. Og ja, alt det andre! Haha.

Ønsker alle leserne mine en fantastisk helg ♥

MINE GRAVIDFAVORITTER



God kveld! Tenkte å vise dere noen av mine gravidfavoritter dette svangerskapet - Hva jeg bruker mye av og hva jeg har brukt mye av hittil dette svangerskapet, i alt fra klesplagg til kremer!

Behagelig undertøy: Behagelige løse bher uten spiler, tube-bher og til og med ammebher er noe som er flittig brukt av meg for tiden, spesielt da om natten! Jeg elsker at de ikke strammer, men heller er deilige å ha på seg og ikke minst utrolig fine! Jeg har pakket vekk de stramme bhene med spiler, for å si det sånn. Haha!

Kosttilskudd: Jeg spiser utrolig variert og er veldig bevisst på kostholdet mitt, men likevel tar jeg kosttilskudd for å være heelt sikker på at jeg får i meg alt det lille trenger av vitaminer og mineraler! 

♥Tørrshampo: Her i huset har jeg lite tid til overs når det kommer til å ordne meg og sminke meg når jeg er alene med Leo på dagtid. Og det er uansett ikke noe jeg ønsker å bruke masse tid på, selv om jeg likevel vil føle meg fresh og fin. Jeg elsker å føle meg nydusjet og ren, og de dagene jeg ikke rekker å vaske håret har tørrshampoen min vært livredderen dette svangerskapet!

Tøyshorts: Dere vet jo fra før at jeg ikke har veldig mange bukser som passer over magen nå som den er vokst en del. Når jeg er hjemme går jeg alltid i deilige tøyshortser eller tøybukser, som er gode å bruke samtidig som jeg liker at de ser fine ut. Tøybukser har jeg til og med brukt en del utenfor huset, da gjerne i kombinasjon med en fin topp og noen sneakers. Shorts i mykt stoff er hvert fall min innetøy-favoritt under graviditeten. Så behagelig og deilig!

Selvbruning: Jeg er en av dem som rett og slett ikke tør å ta solarium under svangerskapet! Og solarium fører jo uansett med seg en del ekstra risikoer generelt, både for det ene og det andre. Greit å slippe unna når jeg går gravid, i hvert fall! Jeg elsker jo å være brun, så når jeg kreperer i solen som gravid og ikke kan ta solarium: Da blir det selvbruning! Det er viktig å føle seg vel og fin under svangerskapet også, og litt brunfarge gjør alltid at jeg føler meg litt ekstra fin.

Bær: Blåbær, jordbær, skogsbær - Ja, uansett hva det er - Så utrolig deilig snacks i sommervarmen. Har spist mengder av bær under svangerskapet, så det er definitivt en av mine gravidfavoritter.

Mot halsbrann: Når jeg gikk gravid sist med Leo, slet jeg kun med halsbrann helt på slutten av svangerskapet. Dette svangerskapet derimot? Uff. Det er så ubehagelig, så effektive tyggetabletter har virkelig vært en redning. Har alltid en pakke i stellevesken når vi er ute på trilletur også, det er til stor hjelp.

Babymagasiner: Dere har garantert fått med dere at jeg er litt vel glad i babymagasiner. Jeg synes det er så ufattelig koselig å finne inspirasjon til babyrom, se på babyklær, og lese om nye milepæler i svangerskapet og andres opplevelser under svangerskapet. Koser meg alltid litt ekstra når jeg har kjøpt meg nytt babymagasin, og det ligger alltid noen på nattbordet mitt.

Gravid-olje og krem: Jeg har brukt opp sikkert 5 flasker med forskjellige gravid-oljer dette svangerskapet allerede! Jeg smører på huden hver kveld, og etter jeg har dusjet. Det sies at det ikke hjelper hvor mye man smører med olje og kremer for å unngå strekkmerker, men det skader jo uansett ikke. Dessuten hjelper det veldig å smøre om man klør i huden og hvis det strekker seg. Det har i hvert fall hjulpet her!

(Og jeg har jo faktisk ikke fått et eneste nytt strekkmerke dette svangerskapet heller!)

♥Perfekt i sommervarmen: Dette har jeg nevnt for dere tidligere, tunikaer, kjoler, og fine strandkjoler har jeg brukt med jevne mellomrom hele sommeren hittil. Strammer ikke over magen, er fint, og veldig behagelig. Mine favoritter er i beige og blått!

Vi koser oss hjemme nå alle tre! Jeg kom hjem fra en liten bytur for en drøy halv time siden, og Leo leker på gulvet, Fredrik følger med på EM som står på tv-skjermen, og jeg skal straks i gang med å lage nachos. Nam! Kos dere i kveld, fine lesere ♥

TIME HOS JORDMOR!

Hei dere!

En ny kontroll hos jordmor er gjennomført, og jeg nærmer meg 26 fullgåtte uker med stormskritt. Leo, Fredrik og jeg spiste fantastisk frokost i dag tidlig før jeg dro - Og det var virkelig herlig. En veldig rolig og god start på dagen, akkurat slik vi liker det!

Magemålet mitt ligger litt over gjennomsnittet (Akkurat slik det gjorde med Leo), og gutten vår har det supert og alt er som det skal. Han hikket til og med i dag når vi hørte hjertelyden hans, og i dag lå han også med hodet ned! Utrolig spennende å høre.






Så alt er bra med babyen, det tar jeg absolutt ikke for gitt - Og jeg er veldig opptatt av å gjøre det jeg kan for å hele tiden ta valg som er til det beste for vår lille prins. Både med tanke på kosthold, fysisk aktivitet, og forhåndsregler for å unngå det jeg kan av sykdom eller det som ikke er trygt for gravide. Mange vil nok kategorisere meg som småhysterisk gravid, men sånn er det bare. Heller litt ekstra sikker, enn motsatt! Hvert fall når jeg kun går gravid i 9 måneder av mitt liv, så ofrer jeg gjerne alt jeg kan for å være helt på den sikre siden.

Jeg har fryktelig lavt jernlager og blodprosent, og det forklarer jo hvorfor jeg er så trøtt om dagen at det nesten går helt rundt for meg. Det var veldig godt å få et svar på hvorfor jeg har hatt det sånn, og ikke minst slik at jeg kan behandle det. Ellers har jeg slitt mye med ubehagelige kynnere, en følelse av nedpress, og vondt i korsryggen de siste dagene, noen ganger også kombinert - Og det skulle jeg følge litt med på slik at det ikke blir verre, for det er jo litt skummelt hvis det utvikler seg til noe mer. Så nå må jeg prøve å begrense løftingen min av Leo enda litt til og generelt ta det mer med ro. Jeg har nok nå i ettertid skjønt at det har blitt litt mye på meg i det siste, spesielt nå de siste dagene hvor det har blitt dobbelt opp på meg fordi Fredrik ligger på sofaen med det skadede beinet sitt. Viktig å lytte til kroppen, spesielt nå i svangerskapet ♥


Neste kontroll hos jordmoren min er 19 august - ettersom hun nå skal ha en velfortjent ferie! På den neste timen er jeg ganske nøyaktig 32 uker på vei! Som jeg gleder meg, både til selve jordmortimen og til å komme så langt ut i svangerskapet - «Plutselig» er svangerskapet forbi!

Måtte dere ha en super onsdag!

DET ER JO BARE Å TA ABORT!

"Hvis jeg noen gang blir gravid, så tar jeg jo bare abort"

Jeg kjenner et snev av ubehag mens jeg fortsetter å trille vognen på butikken. Jeg er i brød-avdelingen, og en liten gjeng ungdommer kommer tilfeldigvis i snakk om abort i det jeg triller vognen forbi og i nærheten av dem. Jenta, som jeg vil tro var omkring 15-16 år, forteller stolt og høytlytt at hun «ikke bryr seg så veldig», og hvis hun noen gang ble gravid - Så var det ingen tvil, hun skulle ta abort. Og det i seg selv er helt greit det altså. Men det var liksom ikke så nøye.

For litt over to år siden i dag, var jeg deg. Jeg hadde gjerne høytlytte samtaler med venner og familie om at hvis jeg noen gang ble gravid - Da skulle jeg hvert fall ta abort. Noe annet var det ikke snakk om en gang! Noe annet var fullstendig utelukket og helt uaktuelt. Og tro meg, det var jeg ikke redd for å si høyt. Og jeg MENTE det.


Men likevel sitter jeg her i dag, litt over to år senere, med to sønner. En ettåring og en baby i magen.

Hvorfor? For så enkelte var det faktisk ikke. Det var ikke "bare" å troppe opp på sykehuset og foreta en abort. Det var ikke "bare" å ta abort. Det var litt mer komplisert enn som så. Det var ikke så enkelt, enda hvor overbevist og fullstendig sikker jeg var på at det var det som var den eneste løsningen om jeg noen gang ble gravid i ung alder, før det faktisk skjedde. På ekte. Og skal jeg være helt ærlig med dere? Jeg tror fåtallet av oss synes en abort er en simpel ting å gjennomføre. Noe så enkelt, at det er som å dra til frisøren.

Hvem vet hvorfor? Kanskje fordi abort er en mulighet vi mennesker. kvinner, i utgangspunktet ikke skal ha? Og for Guds skyld, bare så dette er HELT klart: Jeg er uhyre glad vi har denne muligheten i samfunnet vårt - Muligheten til å bestemme over egen kropp. Det skulle faktisk pokker meg bare mangle, og jeg forguder det faktum at vi i dagens samfunn har muligheten til å ta abort her i Norge uten å bli dømt til dødstraff og satt i fengsel. Det er en viktig mulighet som vi kvinner har rett til, og som etter min mening skulle ha vært mye mindre tabulagt. Men "bare"?

"Bare å ta abort"?

Veldig fint om du klarer å gjennomføre en abort hvis du vet at det er det rette å gjøre når du har havnet i en uønsket situasjon - Men hva i alle dager er det som får deg til å tro at det "bare" er å ta abort? Hva er det som gjør at folk tror at abort er noe som kommer til å være like enkelt som et frisørbesøk?


Hilsen noen som ble gravid for ganske nøyaktig 2 år siden i dag og som fikk seg en på trynet.

UKE FOR UKE!

Måtte bare dele bilder av hvordan magen har vokst helt siden jeg avslørte graviditeten her på bloggen for dere. Det er så utrolig morsomt å se hvor mye den har vokst allerede, spesielt med tanke på hvor mye den kommer til å vokse de neste 15 ukene før termin også!








Dagen har rast fra meg, men jammen har vi ikke fått enda en flott start på enda en ny uke! Spennende dager fremover nå, ikke mange ukene igjen til vi skal på ultralyd igjen også - Det blir virkelig fantastisk å se lillebror der inne igjen! Håper for all del at han har det akkurat like fint der inne som han har hatt hele veien hittil. Og at vi får noen skikkelig fine bilder i 3D, da ser vi mye lettere om han ligner på Leo ettersom vi har bilder av Leo på ca samme tidspunkt i magen i 3D også.

Jeg er ikke helt i form i dag, men holder meg positiv! Vi har spist deilig lunsj sammen i dag, handlet litt, og gått en fin tur ute i byen ettersom været har vært helt på topp! Helt herlig med slike dager, både for Leo og for meg. Dette med at Fredrik må gå på krykker - Ble visst ørlite mer travelt enn hva jeg så for meg på forhånd! Han skal jo helst ligge hele tiden på grunn av skaden, og jeg må innrømme at jeg har ganske vondt av ham. Leo er heldigvis akkurat like flink som meg til å ta vare på ham! Leo stryker på Fredrik og koser ham, det kommer tydelig frem hvor glad han er i pappaen sin. De smelter meg helt!

Håper alle sammen har hatt en god mandag! Jeg kan enda ikke fatte at vi er kommet ut i juli - Sommeren kommer til å fyke forbi, så det gjelder å nyte dagene. Stor klem ♥

DET PERFEKTE ØYEBLIKKET

I natt hadde jeg til min store overraskelse ikke mareritt, men en fantastisk drøm, og det er sjelden kost etter jeg ble gravid igjen! Jeg drømte om det perfekte øyeblikket som jeg gleder meg så uendelig mye til: Til å se guttene mine sammen, alle tre.


Drømmen var så utrolig livaktig at det er nesten skummelt å tenke tilbake på. Det jeg husker aller best er at jeg ligger i sykehussengen og at Fredrik kommer trillende bort med begge guttene våre oppe i en slik nyfødt-seng de har på sykehuset, og at Leo lå og strøk på lillebror! Herregud, husker jeg brøt helt sammen. Når jeg våknet måtte jeg høre med Fredrik for å forsikre meg om at jeg ikke hadde hulket som et lite barn mens jeg lå og sov, siden jeg husker jeg gråt ustanselig i drømmen.

Er det et øyeblikk jeg virkelig gleder meg til, så er det dette. Jeg husker det med Leo, og det er det absolutte fineste minnet jeg eier og har ♥

TIL JEG ER FERDIG MED GRAVIDITETEN!

Jeg er kanskje gravid, men ellers er jeg som 18-åringer flest: Jeg elsker å kjøpe meg nytt til garderoben min. Alle buksene mine har sluttet å passe over magen nå, sett bort i fra kanskje to stykker - så derfor går det mye i shortser med strømpebukse, buksedresser, tunikaer, og kjoler om dagen! Sånn sett er jeg veldig glad jeg er gravid på sommeren, da har man så mye mer å velge i uten å måtte gå kald!

Det å gå gravid har jo for meg også betydd at jeg ikke alltid kan ha på meg hva jeg vil lenger! Slik er det nok for de aller fleste som er gravide også, tenker jeg! Toppene mine kan jeg bare glemme å få over magen (De blir i så fall automatisk omgjort til magetopper, og det er ikke helt meg når jeg går gravid, haha!) og det samme med 80% av klesskapet mitt. Jeg gleder meg til å kunne gå i "vanlige" klær igjen når svangerskapet er over, men det gjør selvsagt ingenting å måtte bruke gravidklær noen måneder, det er jo faktisk fryktelig komfortabelt!






Min nye badedrakt, til jeg er ferdig med svangerskapet ♥ Savner også litt å gå i høye sko, som bekkenløsning har satt en stopper for dette svangerskapet!

Jeg har med jevne mellomrom kjøpt litt nytt til meg selv i dette svangerskapet. Da både klær jeg kan bruke i svangerskapet, og klær jeg kan bruke når jeg er ferdig med å gå gravid. Jeg synes selvfølgelig det er ekstra morsomt å finne klær jeg kan bruke både nå når jeg går gravid, og i ettertid - Men det har vært litt vanskelig å få til - Så en del nye klær til jeg er ferdig med graviditeten har det selvfølgelig blitt! Det er litt morsomt å tenke på at når jeg først får brukt det så har gutten vår kommet til verden.

God søndag, forresten! Å gå gravid er ikke bare fryd og gammen, så her er jeg ganske sliten etter to nesten søvnløse netter. Slitsomme kynnere og typiske gravidplager. Kjedelig! Blir forhåpentligvis bedre når jeg får nettshoppet litt til babyen. Hehe!

Klem 

ENDELIG NYTT!

Da har jeg endelig nytt toppbilde på bloggen min!


Det var jo strengt tatt på tide da, var det ikke? Det bildet jeg hadde frem til i dag har jeg jo hatt siden.. Gud vet hvor lenge. Hvert fall siden i vinter, omkring januar tenker jeg. Dette bildet viste jeg dere ikke når jeg postet bildene fra gravidshooten i går, og det var selvfølgelig fordi jeg skulle bruke det som nytt toppbilde! Synes det er et koselig bilde av meg, Leo og babymagen selv om det er ganske "nakent". Er jo slik gravidbilder skal være, så :-) Kommer til å ha dette helt til lille blir født i oktober, da blir det etter hvert ny fotografering med alle tre guttene mine, og DET skal bli kos, det!

Uansett! Håper dere likte det nye bildet, det har vært en herlig helg foreløpig og nå håper jeg søndagen blir like bra som resten. Kos dere masse ♥

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 25

Jeg har som dere vet svangerskaps-oppdateringer hver femte uke! Hadde det for første gang i svangerskapsuke 15, så 20, nå 25, og neste gang blir når jeg er i svangerskapsuke 30. Deretter er det uke 35, og helt til svangerskapsuke 40 kommer jeg jo ikke før lillegutt er her! Tenk på det ♥


♥ Termin: Min termin er satt til 18 oktober 2016.

♥ På vei: 25 uker + 0 dager.

♥ Igjen til termin: 15 uker!

♥ Kjønn: En perfekt liten gutt.

♥ Navn: Foreløpig går han bare under navnene «Babyen i magen» og «gutten vår»

♥ Aktivitet innenfra: Jeg merker godt at han er aktiv, selv om jeg har en fornemmelse av at han er en rolig gutt. Jeg merker det spesielt om morgenen og kvelden, da våkner han skikkelig til liv og bevegelsene blir stadig sterkere. 

♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid!

♥ Leie: Lenge til vi vet!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Faktisk ingenting, har heller ikke hatt noe av det hittil.

♥ Søvn: Sover dårlig! Våkner mye og lett, og sovner sent. 

♥ Humør: Glad, stresset, og bekymret!

♥ Utstyr: Snart babynest, alt av klær (Minus noen ulldresser), stellematte, badebalje. Har også en del småting til ammingen klart, og litt ellers.


♥ Utstyr som mangler: 

  • Bilsete
  • Tripp trapp stol
  • Dundyne
  • Et par tepper
  • Kluter
  • Sengekant
  • Ammepumpe
  • Tåteflaske (Sånn i tilfelle)
  • Vognpose
  • Ulldresser
  • Sengetøy
  • Madrass
  • Seng

♥ Vektøkning: ca 13 kg.

♥ Neste kontroll: 6 juli hos jordmor!

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Vondt i arret mitt etter keisersnittet. Bekkenløsning i varierende grad etter lang dag hvor jeg har beveget meg mye!

♥ Strekkmerker: Ingen nye.

♥ Kynnere: Åh, ja! Mye om kveldene.. Fredrik pleier å stryke meg nederst på ryggen når de er skikkelig ubehagelige. Snille kjæresten min!

♥ Barnerom: Bestiller sengen til babyen nå i juli, og gleder meg så til å plassere den! Han får et eget lite hjørne på stua foreløpig, men skal sove inne hos oss i babynestet sitt.

♥ Om fødselen: Både gruer og gleder meg til keisersnittet! Jeg har den siste tiden kommet på en del av det jeg må gjennom før operasjonen, og det er mye av det jeg ikke akkurat gleder meg til. Men øyeblikket når vi hører skriket hans for første gang gleder jeg meg helt vanvittig til, det er noe så unikt og verdifullt.

♥ Sulten: Jepp, har begynt å merke at kroppen må ha mer mat den siste tiden. Mye sulten, men spiser sunt!  Spiser vanligvis frokost, lunsj, middag, og noe enkel kveldsmat.

♥ Lyst på: Brødskive med et tynt lag med nugatti og banan på. Åh, herrejesus så godt! 

♥ Høygravid: 9 uker igjen til jeg er høygravid! Tiden kommer til å gå fort dit kjenner jeg, så fort som den har gått hittil.

♥ Utålmodig: Nei, jeg er fryktelig tålmodig dette svangerskapet jeg. Det samme er Fredrik! Vi tar det helt med ro, men merker at termindatoen kommer nærmere for hver måned som går, og gleder oss over det.

♥ Hode festet: Nei, alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Gleder jeg meg fortsatt veldig til å kjøpe inn til!

♥ Tungt: Det har blitt tyngre nå i det siste enn hva det har vært tidligere, men tungt er det langt i fra. Begynner å bli tyngre å løpe etter Leo nå, men det går veldig fint altså.


Les også:

Svangerskapsoppdatering uke 15

Svangerskapsoppdatering uke 20

Klem! Nyt lørdagen, det gjør i hvert fall vi!

VI GLEDER OSS TIL Å FINNE DET UT!









Leo har de utrolig klare og blå øynene sine etter meg. Og det er egentlig det eneste jeg umiddelbart kjenner igjen som et trekk fra meg når jeg ser på den flotte gutten vår! Jeg er ekstremt spent på hvordan den nye babyen kommer til å se ut, og det er Fredrik også. Det er mye blondt hår og blå øyne i Fredrik sin familie, men ikke helt lik blåfarge som det Leo og jeg har. Ellers er familien min veldig mørke i håret, og har både blå-aktige og grønnbrune øyne.

Jeg har ofte sett hvor forskjellige søsken kan være, så det gjør det hele enda mer spennende.Selv om man er "støpt i samme form" så er det moro å se hvor forskjellig man kan være, både utseende og personlighetsmessig. Søstrene mine og jeg er jo veldig like, men samtidig ikke. Man ser godt at vi er søsken og at vi ligner på foreldrene våre alle tre, men likevel ser vi forskjellige ut med ulike trekk. 

Jeg gleder meg så til å se babyen vår for aller første gang og for å se hvilke trekk han har, og hvem han ligner på. Jeg husker i slutten av svangerskapet med Leo, hvordan jeg så for meg hvordan han skulle se ut - Men når jeg faktisk så han for første gang, var det noe helt annet enn det jeg så for meg! Og det er det som er så utrolig spennende. Å ikke vite. Samtidig kan vi nesten ikke vente med å se ham.

Lillegutt kommer nok til å smelte oss helt, akkurat slik Leo gjorde og fortsatt gjør hver eneste dag. Og en ting er hvert fall helt sikkert, han kommer til å være nøyaktig like nydelig som storebroren sin! ♥

BILDENE FRA GRAVIDSHOOTEN!

Jeg har gledet meg SÅ til å se dem! I dag fikk jeg gravidbildene tilsendt, og jeg er ufattelig fornøyd!

Kan takke en fantastisk dyktig fotograf!

Bildene er helt uretusjert og jeg har ikke en gang på meg selvbruning. Haha! Ikke har jeg redigert dem heller, synes de var så fine og ekte akkurat slik jeg fikk dem tilsendt.

Blir så lykkelig av å se bildene av magen og meg. Disse bildene er et skikkelig flott minne fra graviditeten!

Og med det ønsker jeg dere en fantastisk helg!

TO HELT FORSKJELLIGE SVANGERSKAP!

Det var noen av dere som lurte på om jeg kunne skrive litt mer om forskjellen på svangerskapene mine, og sammenligne med dem. Det kan jeg selvfølgelig gjøre!


♥ Hvilke symptomer hadde jeg?

I juli 2014 fant jeg ut at jeg var gravid med Leo. Dette fant jeg ut av når jeg var omtrentlig 4 uker på vei. Jeg hadde da ingen spesielle gravid-symptomer, annet enn at jeg hadde ganske vondt nederst i magen (Ser jo nå i ettertid at dette er et symptom, men vondt nederst i magen kan jo være så mangt, og det siste jeg tenkte var graviditet!).

Dette svangerskapet, hadde jeg ingen symptomer - Og jeg fant det ut når jeg var nesten 9 uker på vei. Jeg fant ut av graviditeten når jeg tok en graviditetstest her hjemme, som jeg har tatt med jevne mellomrom helt siden Leo kom så overraskende på oss. Ikke at det gjorde meg mer forberedt på sjokket.

♥ Plager

Med Leo var det helt ekstremt. Jeg kastet opp fra uke 6 til det avtok sånn når jeg var ca halvveis i svangerskapet. Denne gangen? Ingen kvalme. Derimot bekkenløsning, som jeg har hatt litt sånn av og på i perioder. Jeg hadde også mye smerter nederst i magen sist, også disse avtok utover svangerskapet - Og det har jeg hatt veldig lite av denne gangen.


Babymagen

Har, som jeg har nevnt for dere tidligere, vært mindre dette svangerskapet enn den var med Leo. Nå har den riktig nok vokst mye i det siste, men er fortsatt en del mindre enn den var på samme tidspunkt sist med Leo. Jeg har en magefølelse på at denne babyen kommer til å veie litt mindre enn Leo, men ikke mye. Kanskje han kommer til å veie rundt 3700 gram? Leo var jo en stor og flott gutt med sine 3940 gram, og det er bare fint om babyen min blir enda større enn det også, - Noe jeg har inntrykk av at baby nummer to ofte blir. Men så har jo magen vært mindre hele svangerskapet tross helt lik vektoppgang som sist (13 kg opp hittil) så derfor har jeg en liten følelse på at han blir ørlite mindre enn det Leo var. Men så lenge han er frisk og fin, kan han gjerne veie 5000 gram for min del!

♥ Kroppslige forandringer

Det skjedde mye sist jeg gikk gravid. Jeg fikk et par strekkmerker øverst på det venstre låret mitt allerede i svangerskapsuke 12, og når jeg sto klar til å møte gutten vår på termin, hadde jeg også fått på puppene, bak på leggene mine (!!?) og bak på rumpa. Disse bleknet fort, og er knapt synlige i fullt dagslys nå - Og Gudene vet hvordan de bleknet slik på kort tid. Jeg har ikke fått noen nye strekkmerker hittil dette svangerskapet. Ellers la jeg jo på meg mye sist, og hittil har jeg lagt på meg eksakt det samme som jeg hadde på samme tidspunkt i graviditeten sist!

Generelt

Sist svangerskap var tøft både fysisk og psykisk - Og denne gangen har jeg bare kjent at det har vært utfordrende psykisk, med tanke på starten vi fikk på dette svangerskapet. Jeg føler jeg har hatt to HELT forskjellige svangerskap, hvert fall hittil! Denne gangen føler jeg meg så mye mer.. Opplagt? Men samtidig ikke. Jeg er jo trøtt når jeg våkner uansett pokker hvor mange timer jeg har sovet i sengen, men jeg har fortsatt mer energi. Jeg føler meg bedre, rett og slett - På alle måter. Utseendemessig følte jeg meg dårlig sist, denne gangen har jeg følt meg fin, og det er så godt.

Jeg velger å tro at jeg har fryktelig god karma, og at det er derfor jeg ikke er like dødskvalm med oppkast og hele pakka som jeg var sist. Det vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut med, spesielt nå som jeg har Leo som trenger meg 110% hver dag. Sånn sett føler jeg meg ekstremt heldig, selv om jeg selvfølgelig ville ha holdt ut med all verdens kvalme for den lille gutten i magen - Så ville hverdagen bli helt vilt utfordrende om jeg skulle bli like kvalm og dårlig dette svangerskapet, som det jeg var sist!


Klem! 

LOVE YOU ALREADY!



Lillegutten vokser seg stor ♥ Hallo svangerskapsuke 25!

Kun 6 uker til vi skal få se deg på ultralyd igjen, og under 110 dager til vi skal få møte deg for aller første gang - I og med at du skal komme til verden med keisersnitt. Og tenk, om 182 dager feirer vi jul for første gang sammen som en familie på fire!

Magen vokser og vokser, og nå virker det som om den aldri skal stoppe å vokse. Jeg føler jeg ser forskjell fra dag til dag, og det er så morsomt! Han vekker meg stadig vekk med spark og bevegelser som bare blir tydeligere og tydeligere! Det har skjedd mye på de dagene Fredrik har vært borte! Om jeg har noe liggende på magen min klarer lillemann i magen fint å sparke det vekk, til og med.

Leo er fortsatt nysgjerrig på magen, spesielt når jeg ikke har på meg genser, og jo større den blir, naturligvis jo mer og mer spennende for Leo er den. Jeg tenker fortsatt mye på hvordan Leo vil reagere på en nyfødt baby som skal bo sammen med oss, og hvordan han kommer til å takle det. Han er verdens godeste og mest omsorgsfulle gutt, så jeg tenker aldri at det umulig vil gå bra - Men er mer nysgjerrig og veldig spent. Det er enda mange uker igjen til termindatoen, og det er egentlig HELT greit. Desto mer tid til å gjøre det vi kan for å forberede oss til det nye familiemedlemmet sin ankomst, til å gjøre ting klart, og til å nyte hver dag fremover med kommende storebror! Hittil har vi klart sistnevnte ekstremt bra, Leo storkoser seg i sommervarmen med bading og leking.


Leo holder meg opptatt om dagene, og det tror jeg er grunnen til at jeg føler tiden bare raser avgårde! Jeg føler jeg løper etter den lille gutten vår hele tiden, så nok trim får jeg meg også. Vi finner på masse hver eneste dag, og det er sjeldent en kjedelig dag uansett hvor vi befinner oss. Her ligger vi ikke på latsiden, for å si det sånn!


Dere ser det nok gjennom bloggen og alt jeg poster, men jeg sier det likevel: Jeg gleder meg sånn over graviditeten, og gjør det jeg kan for å nyte hver dag til det fulle. Jeg koser meg med magen, bevegelsene, og alle forventningene. Å dele alt dette med både samboeren min og sønnen vår gjør meg ufattelig lykkelig!

PÅ FOTOGRAFERING!






Hei dere!

Nå er vi kommet hjem fra gravid-shooten for en liten stund siden, og det gikk overraskende bra! Bildene blir garantert helt fantastiske, takket være en svært dyktig og kreativ fotograf!

Jeg er så glad jeg gjorde dette i dag. Jeg angret så utrolig mye for at jeg ikke gjorde dette sist svangerskap, så er veldig glad jeg allerede har fått unnagjort en ordentlig fotografering dette svangerskapet. Vi tok noen bilder i undertøy, og noen med en slørete, gjennomsiktig kjole jeg hadde for å fremheve babymagen! Jeg er jo 24 fullgåtte uker allerede i morgen, så magen begynner å ta form. Vi tok noen sittende, stående, og liggende - Og prøvde iherdig å få med Leo på noen også - Men han var mest opptatt av andre ting. Lille ettåringen har ikke mye tid til å sitte i ro for et bilde, nei! Hah! Han var faktisk veldig rolig de første 10 minuttene, da satt han rolig i den lille sofaen i studioet hennes og drakk melk, mens hun tok de første bildene av meg og magen.

Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at neste gang jeg ser henne, så skal hun ta 6 måneders bilder av vår lille skatt som enda ligger i magen min. Dette gjorde vi også med Leo, som de av dere som har fulgt meg lenge sikkert husker godt!

Jeg gleder meg ekstremt til å se bildene, og til å vise dere! Så mye at jeg faktisk nesten ikke klarer å vente! ♥

God fredagsklem

EN LITEN PRINS

Åh, se på DEN fine pysjen jeg fikk i gave av søsteren min til den nye babyen. Jeg har ønsket meg den så lenge. Jeg har rett og slett forelsket meg helt i den! Så mye at jeg nå har funnet flere babyting med prinsekroner på som jeg akter å kjøpe i tiden fremover. Det er jo så fint ♥





Leo var også storfornøyd med litt nytt til lillebror og seg selv. Han er veldig nysgjerrig på de bittesmå klærne, og etter å ha sett på dem litt (Gjerne smakt litt på dem òg) Slenger han de rundt seg og ler for seg selv. Han er virkelig en liten morsom gladgutt!

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å få alt babyutstyret på plass til prinsen vår hjemme, og SOM jeg gleder meg til å se ham i den nydelige pysjen. Husker sist gang hvor utrolig herlig det var å ha satt opp seng og alt av stelleprodukter i god tid, da bare koste jeg meg når jeg gikk hjemme de siste ukene blant nyvaskede babyklær og tok alt fullstendig med ro mens jeg ladet opp til lille Leo skulle komme til verden!

Klem

KROPPEN MIN I MITT ANDRE SVANGERSKAP!

Startvekten min før jeg ble gravid med Leo og før jeg ble gravid denne gangen har vært det samme, 45 kg. Helt siden jeg fikk barn har jeg ikke hatt et så stort fokus på hva tallet på vekten viser, men hvordan jeg føler meg når jeg ser meg i speilet. Nå veier jeg 57 kg og har med det gått opp 12 kg siden jeg ble gravid i januar. Jeg har et stort fokus på å spise sunt og går lange turer med Leo de dagene jeg kjenner at det går greit - Men jeg savner veldig hjemmetreningen jeg nå har måtte gi gradvis opp på grunn av påfølgende smerter i keisersnitt-arret mitt. Det er fryktelig synd, og jeg gleder meg til å komme i gang igjen når svangerskapet er over og de anbefalte 6 ukene er gått.


I sist svangerskap med Leo fikk jeg alltid høre det når jeg fortalte at jeg satset på å få kroppen min tilbake etter svangerskapet. De lo og fortalte meg at det kom aldri i verden til å gå - Og det inntrykket ble for dem forsterket når jeg gikk opp 25 kg, som jeg også har nevnt tidligere. Etter mye hard jobbing (For det er nemlig ikke helt sant at bare man er ung så kommer kroppen tilbake av seg selv) klarte jeg det, og det kommer jeg til å klare igjen etter dette svangerskapet! Viljestyrken min er bare helt enorm. Jeg håper jeg kan være en motivasjon for andre mødre med tanke på å komme seg i form, tross hektisk hverdag med barn. Jeg unner alle mødre i hele verden å føle seg fornøyd og vel i sin egen kropp, både før og etter endt svangerskap. For meg hjalp det ikke at andre synes jeg var fin, så lenge jeg ikke synes det selv.


Kroppen min fungerer helt topp - Og det er det som er viktig, når alt kommer til alt. Tenk at den har satt snart to barn til verden? Lille kroppen min, på 160 centimeter. Herrefred, det er så rart! Den har taklet graviditeten mirakuløst bra i forhold til sist gang, og keisersnitt-arret mitt er også veldig fint og er veldig lite synlig - Bare dumt det er plagsomt med at det strekker og gjør vondt i perioder. Men det må jeg jo nesten regne med når jeg ble gravid når det var 10 måneder siden keisersnittet!

Jeg skulle så gjerne vist dere bilder av strekkmerker og løs hud, men det har jeg ikke. Tross dette håper jeg at jeg også kan få lov til å være stolt av kroppen min, som nå for andre gang bærer frem en ny, velskapt verdensborger. Looks fade! Barn har man for alltid ♥

GRAVID FOTOGRAFERING!

God formiddag alle dere ♥

Nå har vi etter en god natts søvn og en koselig tirsdagsmorgen spist frokost, Leo har fått på seg fine sommerklær, og jeg har endelig fått bestilt gravid-fotografering her i Gjøvik. Jeg tok det like greit her kontra i Larvik, fordi jeg var så ekstremt fornøyd med fotografen jeg brukte til Leo sin 6/7 måneder-fotografering som holder til her i Gjøvik. Bildene skal bli tatt til fredagen :-)




Jeg fikk en melding om at jeg var så flink til å se det positive i de små hverdagsgledene i går, og den traff meg veldig! Jeg går faktisk og gleder meg i ukesvis til IKEA-turer med familien! Det gjelder å finne de små gledene, og å gjøre det beste ut av alt. Gravid-foto har jeg gledet meg til uendelig lenge, spesielt siden det er noe jeg husker jeg savnet så sist svangerskap - Ettersom jeg ikke var på fotografering med babymagen sist. Senere i svangerskapet utover sommeren skal jeg til og med få enda flere flotte bilder av babymagen! Ei venninne av meg skulle ta noen bilder av magen og meg ute, forhåpentligvis i skikkelig fint sommervær. Det tror jeg også blir veldig bra!

Klem

LILLEBROR ER HELDIG!

I dag har vi vært hos fadderen til Leo her i Gjøvik! En god venn av familien, som sist strikket massevis av klær til Leo - Blant annet hentesettet hans og mye av strikketøyet han har hatt fra han var nyfødt, som vi selvfølgelig har tatt vare på og skal bruke til babyen i magen også. Jeg synes strikk til små er noe av det fineste, og skulle vel egentlig ha lært meg å strikke selv også! I mellomtiden er jeg ekstremt glad for at fadderen til Leo har tatt på seg å strikke flere plagg til lillebror ♥ Gleder meg så uendelig mye til å se hentesettet når det er ferdig! Lillebror er en heldig liten gutt, akkurat som Leo.









Baby strikk ♥


Leo har storkost seg med pusen til fadderen sin også. Han elsker jo katter mer enn alt, og bare jeg nevner ordet "pus" er han på full leting etter kattepuser! Han stryker på dem og koser med dem, og det varmer meg å se hvor snill og god han er mot dyr. 

Vi har hatt en lang dag, med trilletur og masse lek! Vognen vår er egentlig blitt litt ødelagt nå, men det kan heldigvis fikses og er ikke noe krise - Heldigvis! De siste dagene har ikke familien min hatt fri fra jobb, så på dagtid har det stort sett vært Leo, meg og kattene hjemme. Men nå de neste dagene har de en del fri, så da skal vi sørge for å tilbringe masse tid sammen, og at de også får masse kvalitetstid med Leo. Det er viktig når vi først er her på en liten ferie! Veldig glad vi fikk tilbrakt tid sammen med fadderen til Leo også, for det er det jo ikke riktig så ofte vi får gjort når vi bor langt fra hverandre.

Klem

JA, LEO OG BABYEN HAR SAMME PAPPA!





En av de største fordelene med å ha en blogg er å kunne nå ut til mange mennesker. Men det kan også bli den største ulempen, i noen tilfeller.

Først av alt: Jeg har aldri og kommer aldri til å ha noe i mot mennesker som får barn med flere fedre. Det kan skje, og det er ikke noe galt i det. Vi lever ikke i 1950 lenger og kan vel legge fra oss de fordommene som har med det å gjøre, det er virkelig på høy tid! Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man har barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare.

Mine barn har samme far. Babyen i magen og Leo! Jeg trodde egentlig ikke at noen skulle tro noe annet, men der tok jeg visst feil. Selv om det ble slutt mellom Fredrik og meg i oktober, var vi sammen på tidspunktet når den nye babyen ble til, selv om det ikke på noen måte var offentliggjort at vi hadde funnet tilbake til hverandre på daværende tidspunkt. Og underveis helt siden bruddet har vi bodd sammen, selv om vi ikke alltid har sovet på samme rom.

Jeg er klar over at jeg utsetter meg selv for spekulasjonene når jeg utleverer livet mitt på bloggen min, og derfor avklarer jeg dette nå med en gang selv om det aldri har vært noen tvil her om hvem pappaen til babyen har vært! Det er bare tydeligvis enkelte blogglesere som mener noe annet, og det må de gjerne gjøre, men da har dere i hvert fall fått en skikkelig bekreftelse fra meg personlig. Vi har visst helt siden dagen vi fant ut at jeg hadde blitt uplanlagt gravid nok en gang, at Fredrik var pappaen!

SVANGERSKAPSUKE 24

I dag er det lørdag - Og lørdag betyr at jeg går inn i en ny svangerskapsuke - Som igjen betyr en liten oppdatering på den fronten ♥

I dag har jeg gått gravid i 23 fullgåtte uker, og for meg er dette en stor milepæl - I og med at babyen vil bli forsøkt reddet om noe skulle skje nå. Jeg har på følelsen av at denne babyen blir inne i veeeldig mange uker til, og godt er det! Men det er likevel noe veldig betryggende ved det.

Magen vokser og nå vokser den fort! Babyen vår har nå strukket seg til ca 28 cm, og han er blitt fryktelig sterk, det merker jeg veldig godt på hvor hardt han er i stand til gjøre forsøk på å sparke seg ut. Han veier en halvkilo, altså omkring 500 gram - Ikke stort mer enn en pakke med kjøttdeig! Det er helt vanvittig rart å tenke på. Babyene er vanligvis ganske lange og tynne enda på dette stadiet i graviditeten. Jeg husker at når jeg var på ultralyd i svangerskapsuke 31 med Leo sist, så veide han fortsatt ikke mer enn 1,5 kg. Men når han kom ut til termin veide han jo 3940 gram - Så og si 4 kg! 

Leo er for øvrig blitt enda mer interessert i magen, hvor lillebror ligger. Han vil kose magen og stryke på den så mye han kan, og han ser på meg med store øyne når han gjør det, samtidig som han har tidenes smil om munnen sin.

Jeg er fortsatt veldig tålmodig og gleder meg over svangerskapet. Dagene går rolig og fint for seg, selv om jeg sliter en del med kynnere og nå er inne i en periode hvor keisersnitt-arret mitt er veldig ømt. Ikke så veldig rart, ettersom jeg ser hvor mye magen har vokst i det siste, og arret strekker seg jo med magen.




For meg er dette en fantastisk tid i svangerskapet, og det er sånn jeg husker den fra sist også. Klart er det tungt av og til uansett å gå gravid, men disse ukene er ikke så tunge som den siste tiden, og man er kanskje kvitt noen av plagene som man gjerne hadde i starten av svangerskapet. Sist svangerskap med Leo hadde kvalmen akkurat gitt seg gradvis på dette tidspunktet, og jeg hadde noen rolige, flotte uker før de tunge, siste ukene av graviditeten. 

Gleder meg mer og mer for hver dag som går over den lille gutten vår i magen. Han får en fantastisk familie♥

BABYSHOPPING

Tidligere i kveld var vi en tur på kjøpesenter for å se på litt ting til lille babyen! Jeg kjøpte faktisk ingenting i dag, men jeg vet jo hva vi mangler nå, og har sett meg ut noen av tingene som står på innkjøpslisten. Det jeg venter på å få kjøpt nå er et par ordentlige heldresser, babynest, babylaken og sengetøy, og vognpose. Samt ny seng til Leo - Ettersom hans dessverre er ødelagt. Jeg har valgt å ta innkjøpene sånn litt etter hvert, så dette er hva jeg skal få kjøpt denne måneden. Neste måned står blant annet bilstol og ammepute for tur!





En nysgjerrig Leo på leting etter klær til den lille!




Fredrik er jo litt sånn at han ikke er så nøye med hva slags ting vi kjøper inn - Så lenge de fungerer og er trygge. Han bryr seg ikke hvordan ammeputen skal se ut, eller om sengen til babyen er hvit eller grå. Og akkurat de tingene er jo viktige for meg - Derfor er jeg veldig glad for at jeg har fått ta på meg innkjøp og planlegging av innkjøp, jeg elsker jo å holde på slikt og å finne babyting som har det lille ekstra. Dessuten kommer han stadig vekk med innspill om hva han mener vi må huske å kjøpe denne gangen, og hva han mener ikke er fullt så nødvendig - Så vi samarbeider jo om hva vi skal kjøpe inn. Egentlig tror jeg han er veldig glad for at jeg har tatt på meg all planleggingen av selve innkjøpene, og at han trives godt med at han bare kan si i fra om det er noe han føler vi mangler til vår lille.

Nå sover lillegutt søtt i sengen sin, og jeg ligger i min seng i toppform og uten noen gravidplager - Og lurer på hva i alle dager jeg skal finne på. Kjenner jeg meg selv rett blir det vel innom noen babybutikker på nett før jeg ser en film og etter hvert legger meg til å sove. All denne fritiden jeg har på kvelden når Leo sover får jeg nyte enn så lenge, tror nok det blir lite tid til å se serier og filmer til høsten. Hehe!

Kos dere utover kvelden!

DU VET DU ER GRAVID NÅR..



- Du våkner midt på natten i vilt hysteri over at du bare MÅ  ha smør. Du ramler nesten ut av senga i det du styrter ut til kjøkkenet for å ta deg en svær bit av stekesmøret som står i kjøleskapet. (Ja, det er faktisk helt sant!)

- Du anser ting du mister på gulvet som tapt helt til samboer kommer hjem fra jobb og kan plukke det opp for deg.

- Du begynner å gråte av Tine reklamen. Og reklame for bleier. Og alt annet som går på tv.

- Du er så trøtt at du bare kunne ha sovnet hvor og når som helst. Selv om du har sovet 12 timer de siste nettene.

- Du blir ikke lenger sint, du blir rasende! (Stakkars Fredrik!)

- Du ser plutselig andre gravide, babyer, og barnevogner over alt hvor du går!

- Du drømmer om helt vanvittig rare ting. 

- Du klarer å kjenne hvilke parfyme den som går forbi deg på gaten har på seg (Jeg har luktesans som en narkobikkje)

- Du sovner før gutten din på 15 måneder når kvelden kommer...

- Du må manne deg opp og ta pauser underveis om du skal klare å komme deg opp trappa på legekontoret.

Les også: 10 ting du ikke må si til gravide!

KOS FOR DE TO SMÅ!















Vi har vært hos Marthe og den nydelige jenta hennes Olivia på 8 måneder i dag, og som Leo har kost seg! Han er jo som dere vet veldig glad i andre barn, og Olivia er intet unntak. Vi fikk noen fantastisk fine bilder av dem sammen, som jeg selvfølgelig måtte dele med dere ♥

Olivia er faktisk 6 måneder yngre enn Leo, og mellom Olivia og lillebror kommer det til å være akkurat ett år! Så morsomt for dem det blir i fremtiden, å ha noen å leke med som er på samme alder. Vi ser at Leo og Olivia har glede av hverandre når de leker sammen, og det er så koselig å se. Jeg gleder meg uendelig mye til å se Leo og lillebror leke sammen og den gleden de kommer til å ha av hverandre i fremtiden, alltid en bror de kan vende seg til om det skulle være noe! Jeg merker spesielt hvor mye jeg gleder meg når jeg ser Leo leke så fint med andre barn. Jeg tror han kommer til å bli en veldig omsorgsfull storebror for babygutten vår.

Varmen har vært helt ekstrem i dag, men "heldigvis" er det bare jeg som har slitt i varmen og ikke Leo. Merker så godt at jeg er gravid i varmen, jeg må gjemme meg bort i skyggen med en gang det blir ganske varmt for det blir rett og slett for mye. Haha! Videre nå skal vi fortsette kos og avslapning her før vi etter hvert tar turen hjemover. Det blir godt det også!

Ønsker dere en fin tirsdag!

DET STORE SPØRSMÅLET...

Nå har det blitt skrevet veldig mange blogginnlegg om navn på den lille i magen her inne. Men sånn er det jo når man er usikker og ikke vet helt, og i det andre øyeblikket bestemmer seg: Men så ombestemmer seg igjen. Og så er man liksom i gang. Haha! Jeg tror det kan være et punkt mange av dere mødre og gravide kan kjenne dere igjen i - At man ikke klarer å bestemme seg for hva den lille i magen skal hete. Eller at man ikke blir enig med barnefar/medmor.

Så hva skal egentlig gutten våre hete da?

Vi vet ikke!

Vi har følgende navneliste nå:

  • Noah
  • Oscar
  • Sander

Og lenger kommer vi ikke - Så vi har vel egentlig sagt oss fornøyde med at det blir en av disse. Jeg liker Noah - Fredrik elsker jo det navnet og vil jo bare at vi skal bestemme oss for det med en gang. Jeg er litt mer usikker, selv om jeg liker det godt. Sander liker vi begge, selv om vi begge kjenner eller har bekjente som heter det samme, og at det er et relativt vanlig navn. Oscar liker jeg veldig godt - Men Fredrik er litt mer usikker. Så ja, dere ser jo hvordan det er. Haha!

Kanskje blir det Noah, kanskje ikke. Kanskje blir det Oscar, kanskje ikke. 

Vi har jo ikke hastverk, men jeg synes jo slikt er greit å ha i orden på forhånd - Det synes vi begge. Dermed startet vi å tenke på navn tidlig, som dere jo vet. 

Noe vi har tenkt på er: I og med at vi begge liker navnene vi har valgt ut såpass godt (Selv om vi har våre favoritter blant dem begge to) Så kunne vi la Leo bestemme ved at han trekker ett av navnene! Vi legger lapper med navnene i en bolle, og Leo trekker. Det navnet som står på lappen skal lillebror hete. Høres ikke det morsomt ut da? Det var slik jeg fikk mitt navn, storesøsteren min trakk det. Det hadde jo blitt en super video å dele med dere her på bloggen, også!


God klem

EN LITEN OPPKLARING!

La meg spørre deg om en ting. Husker du hvordan du var når du var 17 og 18 år? Kanskje til og med hvordan du var når du var 16?

Kanskje er du som leser dette så gammel i det du leser dette. Men kanskje er det mange år siden du var så ung. Var du den gang i stand til å ta vare på et barn? 

Det er nemlig spesielt en ting jeg har fått høre veldig mange ganger siden jeg startet å dele hverdagen min som ung mamma på denne bloggen. Jeg har fått høre fra de som en gang var 18 og mamma selv og trodde de var modne, men som nå i dag når de er blitt eldre ser at de ikke var det i det hele tatt. Jeg har fått høre fra de som en gang var unge mødre selv, og som ikke klarte seg så bra - Og som dermed mener at siden de var umodne og ikke klar for oppgaven, så er ingen andre det heller.

Det handler på ingen måte om at jeg kun vil høre solskinnshistoriene om de som klarte rollen som mamma når de var unge. For jeg vet at det finnes mange på den andre siden av skalaen også, - Som ikke klarte seg bra, eller som ikke klarte den rollen i ung alder i det hele tatt. Del det gjerne med meg om du ønsker det - Hvis du var en av dem som ikke klarte seg så bra, og om du er en av de som rister på hodet når du tenker tilbake på hvilken mamma du var når du var ung. 

Men ikke få det til å høres ut som at siden du ikke klarte deg bra, så kan ingen andre klare seg bra. Og ikke prøv å få det til å høres ut som at kun fordi du som tenåring ikke var klar for rollen som mor, så kan umulig noen andre være det. 

Du er kun en person. Du representerer ikke alle.

På samme måte som at jeg som har klart meg bra, ikke representerer alle. 

Du er deg, og du var ikke klar for rollen som mamma.

Du er deg, og du hadde ikke vært klar for rollen som mor når du var tenåring. Og sånn er det bare, vi er forskjellige og det er greit. Men det sier ingenting om meg at du ikke var det.

Det sier bare noe om deg.

SVANGERSKAPSUKE 23




I dag våknet jeg opp og kikket på mobilen min. Det var lørdag. Det er lørdag. Igjen! Det føles ut som om det var i går jeg skrev om at jeg endelig var inne i min 22 svangerskapsuke, så her løper ukene fra meg. Nå er jeg 22 uker på vei, 22 fullgåtte uker som gravid - Og er med det inne i min 23 svangerskapsuke!

Denne gangen er det helt klart annerledes. Det er helt annerledes å gå gravid med en liten en fra før, og det er jo egentlig ganske logisk også. Haha! Med alt fokus på sommeren og Leo er det ikke rart tiden løper fra meg. Jeg er over halvveis med lillebror nå, og det er helt uvirkelig å tenke på. Fredrik synes også at dette svangerskapet har gått tusen ganger lettere enn sist, og at tiden har gått dobbelt så fort!

Vår lille gutt strekker seg nå ca 27 centimeter fra hodet til de små føttene sine. Han veier ca 470 gram og i slutten av uken vil han veie omtrent 550 gram.

De neste ukene nå er ekstremt viktige i forhold til den lille babyens utvikling av lunger. Det er nå en uke igjen til babyen i det hele tatt skal ha en sjanse til å overleve om den nå mot all formodning skulle bestemme seg for å ville komme ut av magehulen. Noe han, bank i bordet, forhåpentligvis ikke gjør! Dere vet jo hvor bekymret jeg er av meg, og jeg kommer nok til å føle meg veldig lettet når jeg er kommet forbi disse ukene og vet at babyen høyst sannsynlig skulle overleve dersom noe skulle skje og han ville ut.

Dere ser jo nå at magen har vokst en del! Leo har også begynt å legge merke til magen nå i det siste, og i går strøk han på magen min og skulle kose med den. Ubevisst eller bevisst, samma det! I kombinasjon med graviditetshormonene mine synes jeg uansett pokker at det er så rørende at tårene triller hos meg.

Nå er vi i hvert fall enda en uke nærmere å få møte vår lille. Vårt lille gull som vi gleder oss stort til å bli kjent med. Men tross det er jeg ikke utålmodig i det hele tatt, og formen er jo fortsatt veldig bra så nå går tiden bare til å nyte alle sparkene og alle spørsmålene vi sitter med. Hvordan kommer han til å se ut? Hvem vil han ligne mest på? Kanskje Leo? Er han rolig eller veldig aktiv? 

Ønsker dere en fantastisk lørdag!

God klem

DU KOM BRÅTT PÅ OSS

Når pappaen din tok dette bildet av meg og storebroren din ante vi ingenting. Men jeg var allerede gravid med deg, helt uten å vite det.


Broren din hadde akkurat blitt 10 måneder når du kom til. Ikke nok med at vi ikke hadde planer om å få enda en baby på mange, mange år (Eller om vi skulle ha enda en baby i det hele tatt, det var jo veldig ustabilt når pappaen din og jeg endelig hadde bestemt oss for å gi forholdet vårt en ny sjanse og gå 100% inn for det), men attpåtil så tett på broren din.. Jeg har ikke ord for sjokket jeg satt med og sjokket jeg enda av og til kjenner på. Det skulle jo ikke skje! 

Kanskje du aldri får lest det jeg skrev på bloggen min når jeg var gravid med deg. Kanskje du aldri får lest dette en gang, fordi ting og Internett er helt annerledes i fremtiden når du har lært deg å lese og skrive. Det vet jeg ikke noe om. Men det er uansett verdt det.

Du skal aldri tro at du ikke var ønsket, bare fordi du overhode ikke var planlagt. Uplanlagt er ikke ensbetydende med uønsket, selv om det var helt forferdelig tøft å se de to strekene på testen når jeg fant ut at du lå i magen min.

Og det vet jeg at du kommer til å vite. Fordi jeg skal oppdra deg til å bli et forståelsesfullt og reflektert menneske. Det er alt for enkelt å skrive om barneoppdragelse, de aller fleste vet at det ikke er så lett - Men jeg håper sterkt og inderlig at jeg klarer å oppdra deg til å bli det.

Jeg har hatt min andel av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke gråt av glede når jeg fant ut om graviditeten, men av sjokk. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært redd for at du og broren din skal lese bloggen min i fremtiden og føle at dere ikke var ønsket inn i mitt liv kun fordi jeg var totalt ærlig om at det var det største sjokket jeg kunne tenke meg når jeg fant ut at dere hadde blitt til. Begge gangene, like fullt.

Dårlig samvittighet for ditt, og dårlig samvittighet for datt.

Helt fra dagen jeg fikk mitt første barn har jeg aldri sett meg tilbake. Jeg har stått på, hver eneste dag, og det kommer jeg til å fortsette med helt til dere ikke trenger meg lenger. Og den dagen kommer forhåpentligvis aldri.

Det jeg vil frem til er egentlig at livet ikke kan planlegges. Man har ingen garantier for at ting skal skje eller ikke skje. Jeg har vært på mørke steder begge gangene jeg fant ut at livet mitt skulle forandres for alltid: Når jeg fant ut at jeg skulle bli mamma. Både første og andre gangen. Forferdelig mørke steder. Og det eneste lyset når ting var så mørkt som det var, det var dere. Guttene mine.

Dere er det beste som noen gang har skjedd meg. Og sånn kommer det alltid til å være, uansett hvor utfordrende det var å bli gravid med dere begge på daværende tidspunkt. Uansett om jeg aldri så for meg et liv med to barn i så ung alder.

Når man en dag ligger død i graven er alle helt like mye verdt, uansett om de har vært rike eller fattige i live. Uansett hvordan de har sett ut, og uansett hva de har jobbet som. Jeg tror at det eneste som skiller oss da, er valgene vi har tatt i livet. De få, viktige valgene. 

Og i mitt liv, valgte jeg dere. 

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Jessica nevnte her om dagen for dere at jeg ikke viste helt om babyen skulle hete Oscar. Vi har snakka en del om det nå, om hvilke navn vi liker osv. Nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg vil. jeg ønsker at navnet på den nye babyen skal være Noah. Jessica synes også det var veldig fint, men vet ikke om hu er like sikker på det navnet som jeg er. Jeg synes det passer veldig fint med Leo og det er ikke så veldig normalt navn tror jeg. Er også litt viktig for meg at navnet kan sies på forskjellige språk uten store problemer. Så jeg synes Noah passer helt perfekt.



Gleder meg til å møte han <3 Noah og Leo <3

-Fredrik 

EN NYDELIG DAG!

















Hei dere!

Nå er vi nesten akkurat hjemme fra en herlig tur ute i det enda herligere været, hvor vi besøkte min tante som var på verdens fineste hytte rett ved havet! Verdens fineste plass om sommeren, ingen tvil.

Leo har vært så blid i hele dag, og han har hatt bestemoren sin og tantene sine løpende etter ham ettersom ryggen min har vært helt elendig i dag på grunn av bekkenløsningen. Kjempekjekt å få litt hjelp når jeg er i litt redusert form på grunn av graviditeten! Hver dag ellers klarer jeg jo alltid meg selv frem til Fredrik er hjemme fra jobb, og jeg hadde jo fint gjort det i dag også altså, men jeg setter virkelig stor pris på det når jeg får litt hjelp til å løpe etter den lille aktive ettåringen vår når jeg kjenner at bekkenløsningen blir verre!

Vi spiste kyllingsalat i varmen, og Leo sovnet etter hvert etter all lekingen og løpingen! Tror han hadde godt av en liten lur, for han har vist oss de siste dagene (Nettene) at han virkelig ikke har det samme behovet for søvn som det jeg har! Haha.

Jeg har, som dere sikkert de siste dagene har lagt merke til, også funnet mine favoritter blant gravid-plagg, nå som magen har vokst en del! Oversized tunikaer, skjorter, og jumpsuits går det mye i. Veldig lette og gode plagg, og strammer overhode ikke over magen som vokser fra dag til dag nå. Det er så deilig og lett nå som det er så varmt ute også! Under har jeg selvfølgelig bikini, det er en nødvendighet for meg hvis det blir for mange varmegrader og jeg trenger å kjøle meg litt ned.

Fredrik ble så glad for å se oss igjen når vi kom hjem igjen, og moren og søsteren min er nå på vei hjem til Gjøvik igjen. Nå har jeg gått og følt at det har vært helg allerede siden de kom til oss på mandag, men det er jo faktisk bare onsdag! Blir koselig med de siste hverdagene før Fredrik også har helg, tror han gleder seg veldig til det!

Ha en fantastisk ettermiddag og kveld videre!

NAVNELISTE TIL BABYEN..

Så kom dagen likevel, Fredrik vet ikke helt om han er 100% med på å kalle den nye babyen for Oscar. Og det respekterer jeg fullt og helt, det er vårt barn, og begge meningene vår teller akkurat like mye når det kommer til valgene vi må ta for barnet vårt. 

Derfor må vi opp med ny navneliste! De navnene vi har funnet som vi begge synes er fine er vel egentlig bare Oscar og Jonah (Et bibelsk navn) Men min pappa heter John, så det blir egentlig litt for likt synes jeg. Så vi må bare sette i gang. Tenkte det kunne være morsomt å inkludere dere i dette :-)

Det betyr ikke at vi kommer til å gå helt bort i fra å kalle gutten vår for Oscar, for det er et navn vi begge liker utrolig godt! Men Fredrik er litt usikker, og da skulle det bare mangle at vi leter etter flere navn, hvor kanskje vi finner noen som vi begge liker like godt. Og at jeg også tar initiativ til å hjelpe til å finne nye navn som vi begge liker, sammen med ham.

Jeg elsker virkelig Jacob, Oscar, Isak, og Johan. Fredrik liker kun Oscar av disse. Problemet her ligger vel egentlig i at vi har fryktelig forskjellig smak! Og at Fredrik sjeldent finner navn han liker veldig godt. På en måte er jo det veldig bra, for det viser at han er litt "kresen" og at han tar det på alvor at vi må finne et ordentlig og flott navn til sønnen vår, og at han ikke nøyer seg med et navn han bare liker "litt". Hvis dere skjønner?


Så når letingen er i gang igjen, har dere noen flere navnetips til oss? Jeg er veldig klar for å finne et navn som vi kan bestemme oss 100% for!

Klem

SVANGERSKAPSUKE 22

Nå er jeg 21 fullgåtte uker, og inne i min 22 svangerskapsuke! Jeg har skrevet en del om svangerskapet de siste dagene, om formen min, og om mine tanker rundt graviditeten nå - Så her kommer noen magebilder til dere ♥









Babymagen er fortsatt ganske liten i forhold til hva den var sist på samme tidspunkt i svangerskapet med Leo, noe jeg synes er så synd. Mens jordmødre går ut og advarer fordi det blir en stadig økende trend å ha slanke seg for å få en gravidmage som nesten ikke skal synes (Nå er det altså ikke snakk om dem som ikke har synlig gravidmage fra naturens side) Sitter jeg og ønsker meg en stor gravidmage! Gjerne så stor som mulig, haha. - Men det viktigste er jo at babyen vokser slik den skal og at babyen har det fint.

Nå ser man også helt tydelig at babyen beveger seg fra utsiden. Fredrik har sett det utallige ganger, men blir nok fortsatt litt overrasket og utbryter "Oi, Jessica, nå så jeg at han bevegde seg!" Veldig stas. Babyen veier omtrentlig 400 gram, og er ca 26 cm lang. Utrolig morsomt å tenke på, hvordan man kan finne så mye informasjon om hvor lang den lille i magen er, og hvor mye babyen veier underveis i svangerskapet. Noen ganger er det virkelig helt fantastisk å være i 2016 med all kunnskapen vi sitter på ♥

Jeg begynner egentlig å føle at det er på tide å kjøpe inn litt ordentlig babyutstyr, men samtidig har vi jo ikke akkurat dårlig tid. Jeg begynner nok smått nå utover juni. Men en ting er hvert fall sikkert: Vi vil ha alt klart i god tid! 

Nå går jeg hele sommeren i møte med babymagen, og det skal bli så bra! (Og varmt!)

God klem

EN ER SOM INGEN OG TO ER SOM TI?

Nå som jeg er over halvveis i svangerskapet, har graviditeten på sett og vis begynt å bli mer virkelig. Eller, virkelig er kanskje feil ord. Men jeg har klart å komme meg dit at jeg har begynt å forberede en del i hodet mitt, i det minste. Det er fortsatt fryktelig surrealistisk at jeg i det hele tatt er gravid igjen (Jeg synes fortsatt det er surrealistisk at jeg i det hele tatt er mamma til en fra før, og han er jo pokker meg snart 15 måneder gammel) Men jeg har begynt å tenke mer på det praktiske, samt at jeg kjenner at jeg plutselig sitter med ganske mange spørsmål og tanker rundt det hele.

Hvordan gjør vi det med soverom? Vi hadde på_ingen_ måte tenkt eller planlagt tanken på et barn til før vi eventuelt hadde flyttet til noe eget og fått ferdig utdanning, så her sitter vi jo i en leilighet med "bare" to soverom. Skal guttene etter hvert dele, eller skal vi kjenne på tanken å flytte til noe enda større når minsten ikke skal sove på rom med oss lenger?

Jeg elsker gutten min høyere enn jeg elsker selve livet. Går det an å elske noen andre så høyt som jeg elsker Leo? Ja, det må det jo gjøre. Dumt spørsmål i grunn, jeg vet jo at jeg kommer til å elske den nye babyen eksakt like høyt som jeg elsker Leo - Men når graviditeten fortsatt er så surrealistisk, er det fryktelig vanskelig å fatte. Det hender fortsatt at jeg har øyeblikk hvor jeg får den følelsen man får når man akkurat nesten tryner på vei ned i trappen, fordi jeg kommer på at jeg har en baby i magen. Så det er kanskje ikke så rart, hvis det enda ikke har gått ordentlig opp for meg? 

Spiser jeg nok grønnsaker? Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for de måltidene jeg spiser uten. Kommer jeg til å klare ammingen?

Men ett av de største spørsmålene jeg sitter med er nok:

Er en som ingen og to barn som ti? 


I så fall: Hvordan overlevde mamma og pappa med tre barn? Mamma og pappa, dere har min fulle respekt.

Jeg gleder meg til å få svar på alt. Eller, det aller meste i hvert fall! Jeg går inn i svangerskapsuke 22 i morgen, og gleden er stor. Leo babler om "beibi" og Fredrik har plutselig pappabøker liggende på nattbordet sitt. Og det mest sjokkerende av alt? Det er ikke jeg som har lagt dem der.

Forhåpentligvis kommer guttene våre til å bli gode brødre for hverandre, og jeg håper de finner mye støtte og glede i hverandre. Vi merker at vi gleder oss veldig nå, tross hvor vanskelig det er å fatte at det kommer en til, og vi ser veldig frem til det stolte øyeblikket som kommer når vi ser dem sammen for første gang.

BABYEN SKAL KOMME TIL VERDEN...

I dag fikk jeg en beskjed som gjorde at jeg følte meg lett som en fjær, som om en byrde var løftet fra skuldrene mine. "Lettet" er ikke et begrep som dekker godt nok en gang.


Jeg har fått innvilget keisersnitt av overlege (Som har tatt avgjørelsen i samråd med sine kolleger) på Tønsberg sykehus, grunnet alvorlig fødeangst hos mor, altså meg. Babyen skal komme til verden med keisersnitt. Den lille gutten vår skal få møte verden 1 uke før termin. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg gruer (Gleder meg mest, selvsagt!) til keisersnittet, for det er en haug med ulemper med tanke på det fysiske. Det er absolutt ingen quick fix eller enkel utvei. Men barnet må ut på et vis, og når vanlig fødsel er utelukket er det jo ikke så mange andre alternativer i grunn. Keisersnitt ble den beste utveien for babyen i magen og meg i dette tilfellet.

Nå kan jeg nyte svangerskapet. Fortsatt med fødeangst, men med garanti i at jeg ikke skal gjennom noen fødsel.

Dere aner ikke hvor lettet jeg føler meg. Jeg har grått av glede. Måtte bare dele det med dere, ettersom jeg vært så åpen rundt dette på bloggen min. 

Kos dere i finværet i dag. Det skal vi!

HVORDAN BLIR DET?

Jeg fant nylig igjen bilder av lille Leo og meg fra mai i fjor ♥

Og det fikk meg til å tenke veldig siden livet mitt nå er veldig langt fra hva jeg trodde det skulle bli for ett år siden. Hva gjør jeg neste år, i mai 2017? Hvordan har jeg det? Er alt bra? 



Hvordan er den nye babyen vår, som da vil være omtrent 6 måneder gammel? Hvordan ser han ut? Går det bra med Fredrik og meg?

Gikk det bra når Leo startet i barnehagen, og trives han? Er vi lykkelige? 

Jeg har så mange spørsmål! Det er bare helt absurd å tenke på at vi kommer til å ha en to-åring og en baby på seks måneder ett år frem i tid. Jeg vet at jeg har lært enormt mye det siste året på alle mulige måter, og jeg håper jeg er like mange erfaringer rikere om ett år fra nå også. At jeg klarer å være den aller beste mammaen jeg kan være for barna mine, og at jeg er en god kjæreste for samboeren min.

En ting er hvert fall helt sikkert: Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste, hver bidige dag. Og jeg gleder meg til fremtiden, uansett hva den bringer. For jeg har lært meg at det meste løser seg. Og hvis det ikke løser seg, så går det over.

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 20

Fem uker er gått siden min første svangerskaps oppdatering, som jeg hadde her på bloggen når jeg var 15 fullgåtte uker. Nå er det på tid med en ny! Jeg skal ha en hver femte uke resten av svangerskapet også ♥

♥ Termin: 18 oktober 2016.

♥ På vei: 20 uker og 0 dager.

♥ Igjen til termin: 143 dager! (20 uker og 3 dager)

♥ Kjønn: En liten perfekt gutt ♥

♥ Navn: Oscar! Vi har for øvrig laget en liste med navn som vi har i tilfelle vi ikke føler at Oscar skulle passe ham.

♥ Aktivitet innenfra: Midt på treet. Kjenner en del hver dag, men ikke i nærheten av så mye som jeg kjente med Leo. Leo var helt spinnvill i magen, haha!

♥ Babyenes søvnmønster: For tidlig å vite (?) Jeg kan umulig merke noe mønster enda, i hvert fall!

♥ Leie: Enda mange uker til jeg får vite!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Ingenting. Dette hadde jeg minimalt av sist svangerskap også, bare litt hoven i ansiktet de aller siste dagene i svangerskapet.

♥ Søvn: Alt for lite! Sover dårlig og våkner mange ganger hver natt. Fryktelig slitsomt i lengden!

♥ Humør: Glad, spent, nervøs.

♥ Utstyr: Alt av babytøy er klart. Vippestol har vi også etter Leo, sammen med stelleprodukter, stellematte, badebalje, kluter og tepper.

♥ Utstyr som mangler: Vogn, seng, ny madrass, babynest, bilstol, uro, sengetøy, vognpose, leketeppe. 

♥ Vektøkning: ca 10 kg.

♥ Neste kontroll: 7 juni er neste time hos jordmor. På selveste 18-års dagen min! Snakk om fin bursdagsgave.

♥ Melk i brystene: Nei.

♥ Plager: Bekkenløsning, og vondt i keisersnitt-arret mitt. 

♥ Strekkmerker: Ingen.

♥ Kynnere: Et stort JA.

♥ Barnerom: Jeg er i gang med å ordne Leo sitt rom nå, han skal flyttes inn på eget rom i god tid før babyen kommer! Lille babyen skal sove hos oss de første månedene, etter det får vi se hvordan vi gjør det. Vi har jo egentlig bare to soverom her i leiligheten!

♥ Om fødselen: Får svar tidlig neste uke om de innvilger planlagt keisersnitt for meg. Ser veldig frem til det.

♥ Sulten: Fortsatt ikke spesielt stor matlyst og jeg er ikke særlig sulten. Men passer veldig godt på å få i meg alt av vitaminer og næring som den lille i magen trenger, det er uhyre viktig for meg. HER kan dere lese om mine matfavoritter hittil i svangerskapet!

♥ Dilla på: Kiwi MED skall! Jeg spiser SÅ mye kiwi om dagen. Den siste uken har jeg spist 5 kurver med kiwi.


♥ Høygravid: 14 uker til jeg er høygravid. Føles fjernt og veldig lenge til, men tror nok tiden kommer til å gå fort!

♥ Utålmodig: Nei, har det helt fint med tanken på at det er noen måneder igjen!

♥ Hode festet: Alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Jeg tenker å begynne å pakke den i uke 34 denne gangen, altså samme uken jeg er høygravid. Bare i tilfelle! Gleder meg til å vise dere hva jeg skal ha i den. Kanskje kan det være til hjelp å vise hva jeg føler jeg fikk bruk for sist! ♥

♥ Tungt: Til vanlig? Overhode ikke.. Når jeg går oppoverbakker med Leo i vognen og bagasje i understellet? Eh, ja! Haha. Å være gravid nå er ikke tungt for meg fysisk i det hele tatt. Kjenner meg lett i kroppen! Men det kommer vel etter hvert det også, at jeg føler det blir tungt!


Ha en super lørdag!

HVILKEN VOGN SKAL VI VELGE TIL DEN LILLE?

Hei fra sofaen! Jeg sitter her bare og gjesper og gjesper, for nå er det egentlig natta her for min del, men jeg måtte innom en siste gang ♥ 

Bekkenet mitt er fryktelig vondt etter dagen, og det skal bli veldig godt å legge seg! I morgen venter en ny dag med familien min, og jeg gleder meg veldig til hva vi skal finne på. Det har vært en skikkelig god uke hittil, med en del planlegging for tiden fremover og innkjøp til det nye familiemedlemmet vårt som kommer om i underkant av 20 uker. Lille Oscar, som mangler det meste av utstyr vi trenger til ham sett bort i fra klær og tepper!

Så nå er vi kommet til vogn. Hvilken skal vi velge? Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har sett på en ny Emmaljunga, men jeg er litt usikker. Det er jo den perfekte vogn for oss egentlig, og den er trygg og god. Men.. Ja, hva skal jeg si? Føl dere helt frie til å komme med tips og råd til gode vogner i kommentarfeltet! Søskenvogn har vi ikke planer om å kjøpe hvis vi ikke ser at det blir behov for det når han er kommet til verden.



Bilder hentet herfra, og herfra!

Det er jo så utrolig mange fine og sikre vogner der ute! Men det viktigste er for meg sikkerheten, og Emmaljungaen vi har brukt til Leo har jeg alltid følt meg helt trygg på. Den er sikker og god! Tross at den er ørlite tung, men det er sikkert bare fordi jeg ikke har trent så mye styrke i det siste, haha...

Gleder meg til å fortsette planleggingen og hva vi skal handle inn til vår lille gutt nå fremover ♥

EN FANTASTISK START PÅ HELGEN!

Hei dere!

Nå vi kom vi hjem for en god stund siden fra Tønsberg. Jeg har vært på samtale med overlege på sykehuset i dag for å avklare fødselsmetode, altså om de innvilger keisersnitt for meg eller ei - Og jeg får svar i starten av neste uke. Jeg føler selv at jeg ble møtt med stor forståelse og respekt, og det er noe jeg verdsetter mer enn alt i denne situasjonen.

Et keisersnitt er ingenting som skal bagatelliseres eller anses som en "lett utvei", det er en operasjon, og alle operasjoner innebærer en viss risiko. Likevel vet jeg at dette er det rette for meg og babyen i magen når situasjonen er som den er, og familien og jeg ser hvor mye dette påvirker meg og mitt svangerskap. Som jeg sa til overlegen også «Alt blir ikke umiddelbart fint og flott bare jeg får innvilget keisersnitt - Men når jeg våkner om natten etter mareritt på mareritt om fødeangsten/ om fødsel så kan jeg roe meg ned med at det ikke er noe jeg skal gjennom, istedenfor å sitte med en usikkerhet som gjør alt ti tusen ganger verre»

Jeg var så lettet etter samtalen!

Takknemlig og lettet over å bli hørt. Dagen etter har gått i ett! Jeg var egentlig oppe klokken 07:00 i dag tidlig, da våknet jeg tre timer etter at Leo hadde sovnet igjen fordi han våknet midt på natten i natt av tannfrembrudd. Nye, fine tenner som dessverre gjør veldig vondt å få. Han sovnet ved sin vanlige leggetid i går kveld og alt så ut til å gå veldig fint, men i natt noen timer etter at vi hadde lagt oss våknet han altså. Men etter at vi hadde bysset ham i natt ganske lenge etter at han våknet, samt gitt han litt melk - Sovnet ham!


Her ser det jo pokker meg ut som at jeg har bleket tennene mine ihjel - Men det er altså bare et tilfelle av en alt for mørk selvbruning og riktig lys - Haha!



Min snille tante, Leo og jeg dro derfor en tur i byen i Tønsberg etter visitten på sykehuset, og det var veldig koselig. Jeg har hatt en fantastisk start på helgen, og Leo og jeg sitter nå kun og venter på at Fredrik skal komme hjem så helgen kan starte skikkelig ♥ Ønsker dere alle en flott helg!

MAGEBILDE - SNART HALVVEIS!

Tross like mye vektøkning hittil i dette svangerskapet, som på samme tid i svangerskapet med Leo - Så er magen betraktelig mindre. I dag hadde jeg på meg en bukse som passet fint over magen, og den måtte jeg gjemme bort på grunn av at magen var i veien i svangerskapsuke 16 sist. Jeg ønsker meg stor mage sånn som sist svangerskap, men har lært meg å akseptere at et hvert svangerskap er forskjellig!

Dette svangerskapet har jeg ikke kastet opp noen ting (Hvert fall ikke enda, men tvilsomt at det skulle bryte ut nå!) Det gjorde jeg helt til jeg var 20 uker ca sist med Leo. Sist svangerskap hadde jeg kun bekkenløsning de siste to ukene, og da ikke i så stor grad at det plagde meg nevneverdig - Nå kan bekkenløsningen være så vond etter enkelte dager at jeg må ligge. Ellers tar jeg meg selv i å våkne opp midt på natten i halvsøvne for å måtte løpe ut på kjøkkenet for å drikke melk. Og jeg hater egentlig melk, så Gudene vet hvorfor.

Her er i hvert fall magen! 20 fullgåtte uker på lørdag. Tiden flyr alt for fort, jeg er jo halvveis allerede!


Jeg merker naturligvis en stor forskjell fra sist svangerskap til dette på andre områder også. Sist kunne jeg slappe av, hadde kun meg selv å ta vare på og pleie, men nå løper jeg 90% av tiden etter en 14 måneder liten gutt som er full av energi! Det er givende det altså, men jeg kjenner at jeg blir lettere sliten i kroppen!

Føler meg fortsatt lite gravid, selv om puppene mine er på størrelse med Dolly Parton sine (Tror jeg må komme til å sy mine egne bher i slutten av svangerskapet, for å si det sånn) Og tross at Fredrik kommenterer "OI. Nå er du gravid, ja" i en overrasket tone, hver eneste gang før vi skal legge oss når han ser magen min. Haha!

Gleder meg til å dele og gå gjennom den andre halvparten av svangerskapet med dere! ♥

EN VOND START PÅ DAGEN!

Uff! De to-tre siste dagene har vært bekymringsfulle og vonde for meg. Jeg har knapt kjent liv fra gutten vår i magen, og når jeg har gjort det har det vært veldig svakt i forhold til hvordan det har vært tidligere. Så etter nok en dag med svake bevegelser tok jeg kontakt med jordmoren min i går, og hun stilte opp og kunne ta meg inn allerede i dag tidlig for å få sjekket at alt sto bra til. Kjempetakknemlig for det, virkelig ♥

Men bekymringen har jo blitt større og større, for selv om jeg et par ganger i løpet av dagen har kjent noe, har det som sagt vært veldig vakt og forsiktig - I full motsetning til bare for noen dager siden. Lillegutt i magen pleier å være så full av liv og sparke masse, og da var det veldig skummelt når det plutselig avtok slik på den måten.

Vel, jeg sto i hvert fall opp klokken halv åtte i dag tidlig, fikk pakket med meg bag og Leo, samt ordnet oss - Og så trillet vi avgårde ned til jordmoren min. Leo måtte jo være med, men det gikk veldig greit. Han synes nok det var veldig morsomt å bli med til jordmor, og han var i rommet med oss når vi hørte hjertelyden helt klart og tydelig! Det var godt, det. 

Vi tok noen prøver også, og alt så helt perfekt ut. Gud, jeg ble så glad! En bekymring mindre. Jeg må innrømme at jeg begynte å bli ganske redd når jeg merket så tydelig at det var svakere bevegelser. Jordmoren min trodde kanskje at det var en periode hvor babyen ikke var så aktiv som tidligere, i tillegg til at jeg ble satt tilbake noen dager på den ordinære ultralyden, så derfor er jeg jo ikke så langt på vei som vi først trodde - Og på grunn av det er det jo ikke så veldig mange ukene siden jeg først kjente liv for første gang, og at det derfor kan være dager hvor man kjenner mer enn andre!

Som dere ser her på bildet fikk jeg også innkalling i dag fra sykehuset, til ny ultralyd når jeg er 31 uker på vei. 8 august! Gleder oss veldig ♥




En vond start på dagen, og for øvrig en vond natt i natt hvor jeg sov ca nada på grunn av bekymring - Men alt er bra med lillebror, og da er alt bra med meg ♥

VÅR HEMMELIGHET.

Det uforventede bruddet vårt i høst har ført til at jeg ofte har fått høre litt av hvert. Jeg delte ikke 5% av det som skjedde en gang, men bruddet kom som et sjokk på meg, noe jeg også var fullstendig ærlig om.

Jeg har hatt mange runder med blogglesere som har ment at jeg kommer til å dele hvorfor det ble slutt den gang, en eller annen gang i fremtiden. Jeg har sagt i fra utallige ganger at det ikke kommer til å skje, og det står jeg fortsatt ved.  Det er vår hemmelighet. Vårt privatliv, som vi ikke ønsker å dele med alle og enhver. Alt egner seg ikke på en offentlig blogg, og vi ønsker å beholde privatlivet vårt. Jeg husker jeg fikk klar beskjed om at jeg kom til å dele grunnen til bruddet en dag fordi det ville gi lesere på bloggen min, og dermed også gjøre at jeg kunne tjene penger på det. Altså? Privatlivet mitt er ikke til salgs. 

Ja, vi hadde et tungt brudd. Å ha en knekk i forholdet når man er 16 og 18 år gamle og blir foreldre tilsier ikke nødvendigvis at man har et tynt forhold i mine øyne. Ville du klart det? Jobbe deg gjennom et tungt brudd som 17-åring med samboeren din på 18? Jeg kan vel si det sånn at jeg tror de færreste hadde klart å komme seg gjennom det vi har klart å komme oss gjennom.

Men kanskje er det en grunn til at ting skjer. Kanskje ikke. Det er bare så godt å skrive ut. Dette er ferdig nå, det er ikke en epoke av livet mitt jeg ønsker å skrive mer om heretter. Alt som skal være sagt, er blitt sagt nå.

Det viktigste er uansett ikke hva som skjedde for 8 måneder siden, men hva som skjer nå. Det var et helvete, men det endte godt - Og det er det som er viktig. Det er det jeg ønsker å fokusere på, og jeg håper dere kan fokusere på det samme. 


ØNSKELISTE TIL BABYEN

Hallo dere! Nå sover Leo sin siste lur for dagen, og jeg fikk satt meg ned for å oppdatere dere litt. Jeg har forferdelig bekkenløsning i dag og teller ned til Fredrik kommer hjem, men dagen har likevel gått i ett og vi har hatt en avslappende tirsdag hittil ♥

Endelig er uken skikkelig i gang! Denne uken har jeg mange avtaler, og i tillegg er det en del innkjøp jeg vil ha i orden innen uken er omme. Sandefjord på torsdag, og Tønsberg sykehus på fredag. Samtidig har jeg satt meg nye mål om enda bedre blogginnlegg fremover (Kom gjerne med forslag!) Jeg har også avtalt med meg selv at Leo og jeg skal gå noen lange turer ute! Det er så deilig nå som det ikke er for varmt ute, men samtidig ikke kaldt heller.

Nå sporer jeg som vanlig helt av her, jeg måtte innom for å dele en liten ønskeliste vi har til babyen! Dette lagde jeg også sist med Leo og viste dere her på bloggen.

Babynest med sløyfe ♥ Pyntegjenstand som spiller musikk ♥

"Dream big little man" bilde ♥ Børste og kam i sølv ♥ Utedress blå ♥ "Little brother" heldress ♥

Bokstav "O" Med lys ♥ Uro ♥

Bilder hentet fra: Babynest.no, familiebutikken.no, Amazon.com, Harrods.com, Jollyroom.no, og Etsy.com, notonthehighstreet.com

Fant så mye fint! Morsomt å drømme seg litt bort ved å se på alt det fine det går an å få tak i til de små ♥ I tillegg ønsker jeg (vi) oss:

  • En god ammepute
  • Hjemmestrikket hentesett (Vi har jo ett fra sist gang som Leo brukte da!)
  • Gode babytepper i ull
  • Leketeppe 

Vi snakkes senere! Klem!

GLEDEN OVER Å VENTE VÅRT ANDRE BARN!

Haha, her sitter jeg - 10 kg tyngre enn for 19 uker siden, vondt her og vondt der, drittvær utenfor de store vinduene våre i stuen her jeg sitter, og så trøtt at hvis jeg blunker for lenge er jeg helt sikker på at jeg sovner. Men vet dere hva? Jeg er så glad. Etter du har vært gjennom tøffe tider blir du mye flinkere til å sette ting i perspektiv og å klare å glede deg over de små gledene.

Fredrik fikk en minst like tøff start på denne graviditeten som jeg fikk, men likevel har han begynt å glede seg. Menn kjenner ikke samme tilknytning til babyen i magen som det mødrene gjør, og derfor forventet jeg ikke noe på lenge fra Fredrik. Min sjokk-periode har jo vært over en stund nå, jeg er kommet meg forbi det. Men så bærer jeg jo også babyen i magen, med alle følelser og gleder knyttet til det. Det gjør jo ikke Fredrik.

Når han kommer hjem fra jobb og noe av det første han spør om er om jeg har kjent mye liv i dag, da kjenner jeg at jeg blir så rørt og glad. For de fleste gravide par ville det kanskje bare være "hverdags", men for meg symboliserer det mye. At han nå gleder seg over den nye babyen vår, vårt andre barn sammen, og at vi er kommet dit at sjokket blir mer og mer borte og at gleden overtar. Graviditeten var jo, som dere vet, ikke i nærheten av planlagt en gang - Og jeg husker hvor lang tid det tok sist før vi begge kjente at sjokket var mindre enn gleden. Det tok forståelig nok enda lenger tid for Fredrik enn det gjorde for meg.

Jeg skal likevel virkelig ikke lyve. Det er tungt å gå gravid «alene» og å føle at du gleder deg mye mer enn partneren. Men Fredrik har hatt det tøft han også, i likhet med meg, men på en annen måte. Jeg har forstått han veldig godt hele veien om at han har hatt behov for tid. Tid til å fordøye og akseptere, og samtidig også tid til å klare å se fordelene, men også ulempene som kommer til å følge med valget mitt.

Fredrik er en fantastisk pappa og kjæreste. Og jeg gleder meg så inderlig masse over at han klarer å glede seg over svangerskapet også, tross tøffe stunder.

Og så gleder jeg meg om mulig enda mer til å se gleden i øynene hans når Oscar kommer til verden i oktober. For den kommer til å være nøyaktig like stor som da han møtte storebroren hans.





VIL DU IKKE HA LILLEBROR?

Leo har blitt veldig flink til å si hva han mener, enten han gjør det med ord eller kroppspråk! Han er en bestemt liten fyr, for å si det på den måten.

I går spurte Fredrik og jeg Leo rolig, "Leo? Vil du ha lillebror?" Han kikket lenge på oss spørrende og litt snurt. Så begynner han å riste febrilsk på hodet sitt. "Dei!" sier han.

For det ville han hvert fall ikke!

Vi spurte han senere på kvelden også. "Men Leo, skal vi ikke ta i mot lillebror da?" "Vil du ikke ha en lillebror?" Og da smiler han mens han fortsatt rister på det lille hodet sitt. Haha!

Han skjønner jo ikke hva det betyr (Får vi håpe! Haha, neida!) Men det var jammen meg morsomt uansett♥

GRAVID OG BABYSNAKK

Hei hei!

Nå er vi trygt hjemme igjen etter en laaaang reise. Vi er så slitne alle tre at vi kommer nok til å sove fryktelig godt i natt! Turen gikk.. Ja, hva skal man si? Den gikk som den gikk, og nå er den i hvert fall over!  

Jeg har vært så bekymret helt siden jeg våknet i dag tidlig, for jeg har ikke kjent noen spark eller noe liv helt siden i går kveld. Jeg var så bekymret hele bilturen, for på den ene siden skal man jo ta det på alvor hvis man har kjent liv i flere uker - Men samtidig så er jeg jo ikke mer enn 19 uker og 2 dager på vei - Så jeg ville ikke krisemaksimere og løpe ned legevakten fordi jeg ikke hadde kjent liv på noen timer. Når hele bilturen gikk uten noen spark i tillegg til hele morgenen, så kjente jeg at bekymringen virkelig begynte å bli stor, og så for meg at jeg måtte ringe legevakten senere om det fortsatt ikke var noe tegn til liv. Så kjente jeg plutselig liv i det jeg kom inn døren hjemme her i Larvik. Merkelig, men veldig betryggende og godt ♥




Joggeklær og minimalt med sminke er så deilig på lange bilturer! ♥

Men nok om det! Leo koser seg nå hos pappaen sin før han skal sove, og i morgen skal vi på lekebutikken! Leo simpelthen elsker å dra på lekebutikken, og i morgen er han også 14 måneder gammel. Herrejesus... Bare 4 måneder og 20 dager til han blir storebror, da er han nesten 19 måneder - Og jeg vet veldig godt hvor fort den tiden kommer til å gå! Skummelt!

Men nok babysnakk! Håper dere får en herlig start på uken i morgen ♥

LEO OG LILLEBROR

Hei alle sammen!

Jeg fikk et fint forslag i går om å legge ut bilde av både Leo og lillebror på ultralyd fra samme uke, for å se etter likheter. For meg er det litt begrenset hvor mange likheter jeg ser ut i fra noen ultralydbilder, men siden vi fikk se ansiktet ovenifra på ultralyden i går fikk jeg med meg flere likheter og kan definitivt avsløre at lillebror blir lik storebroren sin!





 

Nå fikk vi innkalling til ultralyd i svangerskapsuke 31 også denne gangen, og her under ser dere noen av bildene vi fikk i 3D i svangerskapsuke 31 sist med Leo. Der så vi tydelig at det lignet på Leo når han ble født, og det var så moro! Fine guttene våre ♥


Håper dere har det bra! Vi skal bort til oldemoren til Leo nå hvert øyeblikk, og gleder oss som bare det til et koselig familieselskap hvor vi skal feire at oldemoren hans er blitt 70 år! Senere når vi kommer hjem blir det pakking fordi vi drar bort i morgen, sammen med en litt sen taco-fredag. Det blir en veldig god helg ♥ Vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag! 

Klem!

VI HAR VÆRT PÅ ULTRALYD!

Hei dere!

Nå er vi hjemme igjen fra ultralyd med den lille! Det var så gøy å se ham igjen, han er, ikke overraskende, en svært så aktiv liten krabat. Og det er definitivt fortsatt en gutt! Vi så tydelige armer, ben, og ansikt! Han blir nok veldig lik pappaen sin han og, akkurat som Leo. Like nydelig som Leo!

Terminen har blitt flyttet en del på. Først etter tidlig ultralyd fikk jeg beskjed om 15 oktober. Så fikk jeg beskjed om 13 oktober på oppfølgings-ultralyden på sykehuset som jeg måtte ha på grunn av mye vondt i keisersnitt-arret, og den fikk jeg også bekreftet når vi var på privat ultralyd i uke 16 og samtidig fikk vite kjønnet. Nå er den endelige termindatoen satt til 18 oktober! Jeg er satt noen dager tilbake, men det gjør ingenting og har heller ingenting å si ettersom jeg skal ha keisersnitt, og da kommer babyen til verden omtrent 10 til 7 dager før termin uansett.

Bildet ble ikke tatt fra min beste vinkel, akkurat! Haha!





Det var en veldig fin opplevelse jeg absolutt ikke ville vært foruten. Kjempe lykkelig over å vente en frisk og flott liten babygutt♥

JEG VIL VÆRE ÆRLIG!

Dette er egentlig litt sårt å skrive om, men jeg velger å gjøre det likevel. 

Når jeg flyttet fra Gjøvik, hjembyen min, i 2014 var det trist og reise fra alle venner og familie. Familie visste jeg riktig nok at jeg kom til å holde kontakten med, og jeg har god kontakt med flere av de gamle vennene mine, selv om jeg naturligvis har mistet kontakten med ganske mange. Men så er det jo det faktum at vi bor 4 timer med tog fra hverandre, og det ender med at jeg ser de gamle vennene mine ganske sjeldent - Tross at vi gjerne snakker sammen flere ganger i uken.

Her i Larvik har jeg ikke så mange venner. Egentlig ikke så veldig rart, spør du meg. Hvordan skal en gravid 16-åring få seg nye venner i en helt ny by? Hvordan går man frem? Og før jeg i det hele tatt rakk å begynne på videregående så ble jeg gravid igjen, og jeg kan vel si det sånn at det ikke ble noe lettere å skaffe seg nye venner når jeg igjen ble gravid på nytt som 17-åring med en ettåring under armene. Jeg har noen venninner som jeg ser noen ganger i måneden (periodevis også en del oftere), og familie som jeg ser mye til - Samt Fredrik sin familie, selvfølgelig. Det har vært veldig uvant for meg å gå fra å ha så mange venner, til å ofte være alene hjemme/ute på ting med sønnen min. De vennene jeg har, har stort sett selv barn, og ellers ganske mye å finne på, og da ser jeg dem jo ikke kjempeofte selv om jeg har god kontakt med dem.

Siden jeg har hatt det ganske travelt tidligere har ikke ønsket om å ha noen særlig flere venner vært tilstede. Nå har jeg mye tid, men går ofte alene i byen, på kafe, på kjøpesentre, og så videre. Eller, ikke alene da, med sønnen min - Men likevel kan det føles litt ensomt og tomt av og til.

Siden jeg nå skal gå hjemme med sønnen min helt til august, mens samboeren min jobber og mange av vennene mine drar på ferie (Noe vi ikke får gjort i år på grunn av jobben til samboeren min) Og i tillegg til det gå enda et år i permisjon fra oktober av når den nye babyer kommer, så tenkte jeg bare å skrive litt om det. Det hadde vært helt supert om jeg traff på noen andre mødre som kanskje også går hjemme i permisjon, og som skal tilbringe sommeren i Larvik eller omegn. Jeg ville gjøre dette på den minst krampaktige og kleine måten, men samtidig vil jeg jo være ærlig.

Jeg unngikk å være med på barseltreff og andre mødregrupper på grunn av alderen min, fordi jeg var redd for at jeg ville bli fryst ut fordi jeg ikke er over 20 år - Men nå er jeg ikke redd lenger. Jeg har jo et bredt nettverk av familie og kjente, spesielt i hjembyen min, men her i Larvik har jeg ikke så mye annet enn noen venninner og familien til Fredrik, pluss litt familie på min side. Det hadde vært så fint å ha litt flere venninner å dra på trilleturer med!

Hvis du har sett meg i byen når du har trillet med barnet ditt, kom gjerne bort! Eller hvis du vet hvem jeg er fordi du kanskje bor i nærheten med barn selv, Leo er så glad i andre barn og hadde stortrives med noen flere lekekamerater, og vi hadde hatt flere å finne på ting med utover sommeren nå som det nærmer seg sol og strandliv! ♥


Så vet dere det. Jeg tenkte det kanskje bare var lurt å være helt ærlig, for hva har jeg å tape uansett? Vi går jo "bare" hjemme frem til august sammen, og Fredrik er jo på jobb på dagtid. I tillegg skal flere av venninnene mine på ferie, men jeg vil sørge for at vi får en minnerik sommer likevel ♥

Håper dere har en herlig dag, hvor enn dere er! 

DEN FØRSTE TIDEN...

God kveld til dere alle ♥

Dette svangerskapet så jeg for meg at jeg kom til å være sent ute med alle forberedelser til den lille skal komme, spesielt med tanke på innkjøp. Man har liksom ikke så dårlig tid med andremann som man kanskje hadde med førstemann, har jeg følt. Men nå som jeg fant igjen litt klær etter Leo samt at jeg har fått kjøpt inn en del nytt, så ser jeg at vi faktisk har mer enn nok klær til lillegutt i magen den første tiden etter han har kommet til verden. Og jeg er jo bare halvveis i svangerskapet! Men jaja, fint å ha noe unnagjort i hvert fall.

Jeg gleder meg veldig til nyfødt-tiden denne gangen. Den aller første tiden med den lille! Sist gang gledet jeg meg jo også, men da visste jeg jo ikke hva jeg hadde i vente. Nå vet jo hva som venter. Nå gleder jeg meg til å slappe av og bare nyte all tid med den nyfødte, og jeg vet hva jeg skal unngå av stress og mas. Den første tiden er så dyrebar, og jeg vet hvor innmari godt jeg ønsker å ta vare på den ♥




Fant igjen noen nyfødt-øyeblikk med Leo gull.

Jeg har en del kynnere og mye vondt i arret mitt i dag, så jeg skal ta det med ro resten av dagen. Fredrik har hjulpet meg og stilt opp i dag når jeg har ligget på sofaen fordi jeg har hatt vondt, og Leo har kommet bort til meg for kos og til og med tilbudt meg å få smake på maten hans når han har spist brødskiver. Gode guttene mine, altså. Kjempetakknemlig!

I morgen på kveldstid skal vi på ordinær ultralyd, så vi er veldig spente! Jeg trodde slike timer kun var på dagtid, så jeg begynte jo virkelig å lure når jeg så tidspunktet på brevet som hadde havnet i postkassen - Men det var altså helt rett. Blir fint å se han lille i magen igjen, og håper for all del alt fortsatt ser like bra ut som det gjorde på sist ultralyd.

Ha en herlig kveld videre!

SVANGERSKAPSUKE 20!

I dag er jeg 19 uker på vei, og inne i min 20 svangerskapsuke! Det er så gøy å tenke på at jeg snart er halvveis allerede. 150 dager igjen av svangerskapet, så innen 150 dager har vi mest sannsynlig fått møte den lille gutten vår. Det er så spennende å tenke på!

Jeg har hatt et enkelt og problemfritt (så og si, i hvert fall!) svangerskap med tanke på den fysiske formen min hittil, så jeg håper det fortsetter slik. Jeg føler meg jo i fin form, og føler meg fortsatt veldig lite gravid fordi jeg kun sliter litt med bekkenet. Regner med jeg kommer til å merke mer til at jeg er gravid nå fremover, når magen nå i tiden fremover kommer til å vokse en del, noe den forhåpentligvis kommer til å gjøre! Jeg husker i hvert fall at den vokste mye på denne tiden sist svangerskap, og foreløpig er magen min mindre nå enn det den var sist svangerskap på denne tiden! 





Både Fredrik og jeg kjenner liv fra babyen hver dag nå, og det er så fint! Fredrik synes det er like fascinerende som han synes sist med Leo, og han betrygger meg stadig vekk hvis jeg har kjent litt lite liv en dag. "Men Jessica, slik var det jo sist når Leo var i magen også, husker du ikke?" Sier han da. Og så kommer kvelden eller så drikker jeg et glass saft - Og så kjenner jeg plutselig masse spark, og så skjønner jeg at han har hatt rett. Jeg er bare LITT overbekymret, kan man si! Det er jo enda tidlig også sånn sett, for hadde jeg vært lenger på vei skal man jo ta det på alvor når man ikke har kjent liv på en stund!

Nå er det ordinær ultralyd på torsdag, så vi gleder oss stort til å hilse på lillegutt i magen igjen. Det blir så stas!

OM DU BARE HADDE VISST..

Om du bare hadde visst, lillevenn, at du er så heldig at du skal få et søsken! Jeg lurer på hvordan du hadde reagert da. Du elsker allerede å rive ned klærne hans før du ler den herlige latteren din, siden du vet du ikke egentlig skal gjøre det.







(Her kikket han på Fredrik som sto ved siden av meg, så han sjeler ikke!)


Leo kom bort til meg og ville sitte på fanget istad når jeg skulle se på vogn til den lille i magen. Etter hvert ble vi bare sittende i hver vår stol og kose oss med magasiner og favoritt babymusikken til Leo i bakgrunnen. Han var nysgjerrig på babymagasinene mine, men det tror jeg handlet mest om at han ville rive dem i fillebiter. Haha!

Hei, forresten! Jeg har slitt en del med vondter i dag så det har blitt mye innetid og kos på oss, selv om vi likevel allerede har vært på en liten trilletur i dag! Leo har vært tidenes solstråle (som vanlig, egentlig!) og han har lekt, rotet her hjemme (Fant den nye genseren min liggende under spisebordet vårt, ops!) og lekt masse. Vi spiste deilig frokost sammen i dag, og det er så herlig å kunne spise sammen på helgemorgener. Skikkelig kos, og tror ikke det finnes noen som er mer glad i mat enn det Leo er, og det er så godt å se ♥

Nå skal jeg kikke litt videre på babyting og drømme meg litt bort i babyboblen. Senere blir det god middag og lørdagskos. Nyt dagen! Klem!

DEN VONDE TIDEN.

I dag fant jeg igjen pillen som egentlig skulle vært tatt i mars. Den pillen som skulle starte aborten som jeg følte jeg måtte ta når jeg fant ut at jeg var gravid igjen.

Jeg bestilte time til abort og dro fra sykehuset med pillen som skulle starte det hele, og den skulle jeg ta før jeg skulle dra tilbake på sykehuset dagen etter jeg hadde tatt den. Pillen ble aldri tatt, og det er naturligvis grunnen til at jeg fant den igjen. Nederst i den veska som har ligget bakerst under pulten min helt siden da.

Det var vondt å finne den igjen. Jeg brøt sammen. Den pillen symboliserte plutselig så mye. Jeg ville bare kaste den langt til helvete vekk. Til helvete vekk med alt det vonde. Med alt det jeg nok en gang måtte gå gjennom, helt alene. Jeg satt plutselig midt oppe i det igjen, akkurat som at jeg ble kastet to måneder tilbake i tid. Jeg følte meg trøtt igjen, jeg følte at jeg ville sove - For når jeg sov var det ingen press. Da var det ingen som fortalte meg hva jeg burde gjøre. Da var det ingen som sa at jeg måtte bare ta abort så kom jeg meg over det etter hvert. Ingen stemmer, bare stillhet.

Jeg ble like skuffet hver gang jeg våknet, for da skjønte jeg at jeg ikke hadde hatt mareritt. At ikke hele graviditeten bare var et mareritt. For jeg lyver ikke når jeg sier at det var et ønske store deler av tiden rett etter jeg hadde funnet ut om den lille i magen. Brutalt, kanskje. Ærlig, ja.

Det er først når jeg sitter her nå, snart 19 uker på vei, at jeg skjønner hvor tøft det har vært. Jeg tror ikke jeg klarte å fatte det 100% når jeg sto i det, jeg tror ikke det var mulig for meg. 


Redigert: Jeg ser nå at pillen jeg trodde jeg skulle svelge, egentlig skulle føres inn i skjeden - Dette husket jeg ikke når jeg skrev dette blogginnlegget (Naturlig nok, det handlet om den vonde tiden, og ikke om hvordan abortpillen jeg egentlig skulle ha tatt - skulle bli tatt) Men her har dere i hvert fall bevis for at jeg fikk med meg denne pillen hjem, sammen med papirer. Jeg ba om medisinsk abort, og det var sikkert derfor jeg husket det som om det var det jeg skulle ha. Jeg ser nå at jeg skulle ha kirurgisk, og her ser dere at pillen og arkene ble med meg hjem, akkurat slik jeg fortalte dere.

Igjen; Jeg beklager veldig at jeg ikke husket at pillen ikke skulle svelges, jeg regner med det hadde en del å si for hvorfor så mange av dere reagerte på at jeg hadde fått med den hjem. Som jeg allerede har skrevet var det ikke akkurat hvordan pillen skulle bli tatt som var i fokus for meg når jeg skrev dette blogginnlegget, ei heller er jeg noen ekspert på abort eller sykepleier, og det har jeg heller aldri trodd eller påstått. Men jeg legger meg selvfølgelig fullstendig flat for at jeg ikke husket bedre og for at jeg var skråsikker på at det var en tablett som jeg egentlig skulle svelge, når det ikke var det.
 

Er det en ting jeg har lært, så er det at du ikke kommer deg langt i livet med å prøve å tilfredsstille alle andre. Det har jeg prøvd, og jeg holdt på å gjøre noe jeg vet jeg hadde angret på resten av livet mitt. For er det verdt det? Å gå hele livet og angre på noe du vet du ikke skulle ha gjort, bare for å sørge for at du tilfredsstiller alle andre?

Jeg vet ikke med dere, men jeg lever ikke for «alle andre». 

Jeg har klart å bearbeide mye av den vonde tiden nå. Nok en gang. Etter å ha vært gjennom dette føler jeg at ingenting noen gang kan få meg til å tvile igjen. At ingenting kan få meg til å gå så i kjelleren som det jeg har gjort i starten av mine to svangerskap. Det er ingen som kan bestemme over meg og hva jeg føler er rett.

Jeg gråt når jeg fant ut om graviditeten, og jeg gråt når jeg sakte men sikkert bestemte meg for at den lille i magen skulle få vokse frem, og å en dag få møte den lille familien sin.

Men i dag? I dag smiler jeg.

Endelig.

IKKE SI DETTE TIL GRAVIDE!

"Nå kan det umulig være lenge igjen til termin?" Damen ser spørrende bort på meg etter å ha sett på magen min.

Jeg sperrer opp øynene. Termin? Allerede? Ser jeg virkelig SÅ stor ut? Nei, det gjør jeg jo ikke? Gjør jeg det? Tankene strømmer inn.

"Omtrent 5 måneder igjen" Svarer jeg smilende. Det var tydeligvis ikke det svaret damen ville ha, for hun fikk det plutselig svært så travelt med å komme seg avgårde fordi hun helt uten videre fikk veldig dårlig tid, litt skrekkslagen i blikket var hun òg.

Det er flere ting som er unødvendige å si til gravide, og dette er kanskje en av dem. Sammen med "HÆ?! Du kan jo ikke kalle barnet ditt det?" Når du stolt forteller vedkommende navnet dere planlegger til babyen i magen. Takk Gud for at alle ikke heter Ola og Berit, sier jeg bare! Det hadde vært kjedelig det, fy søren.


Jeg opplevde lignende ting sist svangerskap også. Jeg var gravid i uke 34 og noen spurte om jeg var heeelt sikker på at det ikke var tvillinger der inne. Selvfølgelig er man sikker på det når man helt tydelig kun har noen uker igjen til termin. 

Gravide er ekstra sårbare. Vi kan gråte av reklamer på tven, triste sanger, eller bare det at vi ikke har sjokoladeis tilgjengelig i fryseren. Enkelte ting er rett og slett unødvendig å si til gravide, og det kan være lurt å tenke litt over!

HELT PERFEKT!






Hei til dere!

Nå har vi akkurat rast inn dørene her etter en koselig tur ute alle tre. Jeg fant meg tidenes deiligste kjole i dag, og gjett hvor den er fra?! Barneavdelingen på Cubus! Haha! For min del kunne selve kjolen ha vært lenger, men ja ja. Den er i hvert fall superkomfortabel, stretchy, og ellers helt perfekt. Gleder meg til å bruke den fremover, både som hverdagskjole med sneakers, og til finere anledninger med annet tilbehør. Den ble jo så fin over magen også!

Leo var en urolig liten gutt i natt og det ble ikke natta her før klokken 3, så litt redusert er jeg i dag men det går gått helt fint altså! Nå sover han søtt en liten ettermiddagslur, og jeg skal vekke han hvert øyeblikk ♥ Jeg fikk helt hakeslepp når jeg innså at det er fredag igjen i morgen, uken har jo egentlig bare rast avgårde her! Koselig med noen dager hjemme med de to (3, hehe!) guttene mine før 17 mai. Mai er virkelig en herlig måned!

Vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag, i mellomtiden må dere ha en herlig torsdag!

God klem

HVORDAN GÅR DET MED BABYEN I MAGEN?

For en deilig dag det har vært! 

Solen har ikke vært fullt så tilstede i dag som de siste dagene, men det er likevel godt og varmt ute. Oldemoren til Leo passet Leo når jeg var på kontroll hos jordmor i dag omkring klokken ett, og det var virkelig kjempekoselig og ikke minst betryggende å være hos jordmor igjen.

I det siste har jeg faktisk hørt om gravide som har jordmødre som knapt tar seg tid til dem og virker helt uinteressert, og jeg blir så trist på deres vegne! Det skal være koselig å være hos jordmor, og man skal føle seg trygg og ivaretatt. Jeg er kjempeglad jeg har jordmoren jeg har, og det var så koselig å se henne igjen i dag! Vi snakket litt om fødeangsten igjen, om formen min generelt og hvordan det gikk, og litt om forventningene rundt det å bli tobarnsmor.

Her er kort oppsummering:

♥ Vektøkning hittil: 8 kg

♥ Termin: 13 oktober etter korrigering sist ultralyd, blir spennende å se om den stemmer på ordinær ultralyd!

♥ Fysiske plager: Lite. Vondt i keisersnitt arret, men det kommer og går i perioder. Kjenner det godt i bekkenet om jeg har hatt veldig mye å gjøre en dag, men det er foreløpig helt overkommelig. 

♥ Hjertelyd: Hørte den klart og tydelig i dag også, og den var like fin som sist gang. Den ligger på ca 148 slag i minuttet!

♥ Neste kontroll: 7 juni, på 18-års dagen min!

♥ Ordinær ultralyd: 19 mai! Ikke lenge igjen nå!








(Og ja, før dere spør: Bhene mine havner stadig vekk på gulvet fordi jeg rett og slett ikke orker dem. Ikke spesielt heldig i bakgrunnen på bilder da, men haha!)

Alt var med andre ord helt perfekt, og gutten vår vokser som bare det! Det er godt å vite at han har det bra.

Klem

EN STOR FORANDRING

Forandringer er ofte skummelt. Som når favoritt-spisestedet får nye eiere, for eksempel. Eller når programmet du har som vane å alltid se på tv på ettermiddagene slutter å gå. You name it. Kanskje det er skummelt med forandringer fordi man er redd for at ting ikke blir så bra som de var. Jeg vet ikke.

Jeg står ovenfor en stor forandring nå, for det er kun noen måneder til jeg blir tobarnsmamma. Eller, rettere sagt: Til vi blir tobarnsforeldre. Jeg er litt redd, men akkurat denne forandringen synes jeg faktisk ikke er skummel i seg selv. Nytt og ukjent er ofte skummelt, og det er helt forståelig. Jeg var ganske skremt sist svangerskap, men det var jo også mitt første barn. Hva om jeg ikke ble en god mor? Hva om jeg ikke taklet alt? Nå er jeg trygg på at jeg blir det, og jeg er trygg på at alt kommer til å gå bra. Jeg vet at jeg er en flink mamma, og at jeg kommer til å bli det for lillebror også.

Kanskje jeg egentlig burde føle at denne forandringen er skikkelig skummel? Jeg kjenner meg i hvert fall bare veldig klar til å gjøre mitt aller beste, og å gjøre den jobben vi har gjort hittil med Leo med lillebror også. For når vi ser på hvilken fantastisk gutt han er blitt, så ser vi at vi må ha gjort mye riktig.

Om jeg er godt nok forberedt? Jeg tror ikke det er mulig å forberede seg 100% til alt, og hvert fall ikke en slik stor forandring som å få barn. Men det jeg vet, er at det blir travelt, tøft, fantastisk, herlig, utmattende, morsomt, ubeskrivelig givende og fryktelig slitsomt ♥

18 uker og 2 dager på vei ♥

TING ER IKKE ALLTID SOM DE SER UT TIL

 

Tenkte bare å åpne meg litt for dere i dag.

Selv om jeg åpenbart gleder meg over graviditeten om dagen så sliter jeg veldig. Jeg er positiv og gjør så godt jeg bare kan hele tiden, og det tror jeg kommer tydelig frem her inne. Men jeg ønsker ikke å skape en falsk virkelighet, dette er nemlig en stor del av hverdagen min, for selv om jeg gleder meg stort over lillegutt i magen, så kjemper jeg en enorm kamp mot fødeangsten hver eneste dag.

Jeg sover nesten ikke om natten, og det har gått fra å være alvorlig til å bli mer enn det. Jeg klarer fint å ta hånd om meg selv, sønnen vår, og det som skal gjøres her. Matlaging og rydding. Det må jeg bare klargjøre med en gang at jeg gjør, for selv om jeg sliter er jeg ikke ute av stand til å ta vare på meg selv og familien min. Og hver gang jeg skriver åpent om fødeangsten er det alltid noen som har bestemt seg for at jeg ikke er i stand til ta vare på barnet mitt fordi jeg har fødeangst, og det er derfor jeg ønsker å presisere det: Jeg klarer fint å ta hånd om gutten min selv om jeg sliter fælt med fødeangst. Så lenge jeg ikke skal gå gravid resten av livet og dermed ha fødeangst resten av livet så kommer nok det til å gå mer enn fint. 

Akkurat nå husker jeg faktisk ikke sist natt jeg sov mer enn 5 timer.

Jeg strever med grusomme mareritt, jeg får panikk og skikkelig hjertebank. Jeg har heldigvis Fredrik som gjør så godt han kan med å få meg til å føle meg trygg, men helt ærlig hjelper det ikke så mye. Jeg kjenner meg så oppgitt, sinna, og frustrert. Det er verre nå enn noen gang.

Jeg er sinna fordi akkurat jeg må ha det slik i svangerskapet mitt. Frustrert fordi jeg ikke ønsker å ha det sånn, men at jeg ikke får gjort noe med det. Og oppgitt fordi det ødelegger den gleden for meg. Jeg er misunnelig på alle gravide som bare kan glede seg fullstendig over graviditeten sin og det kommende barnet. Jeg er misunnelig på alle gravide som ikke legger seg om kvelden og ser solen gå ned, for å så se den gå opp igjen etter timer med mareritt og null ordentlig søvn. Jeg er misunnelig på alle gravide som slipper å ha fødeangst.

Det jeg ønsker å oppnå med dette svært personlige blogginnlegget er ikke "åh! Stakkars deg"-kommentarer i kommentarfeltet. Jeg ønsker bare forståelse.

Og akkurat i dag kjenner jeg at jeg må være åpen om hvordan det er. Jeg har bedre dager, og jeg lyver ikke når jeg skriver på bloggen at "i dag har vi kost oss skikkelig" Men fy søren så vondt jeg har det med fødselsangsten. Den ligger alltid i bakhodet, den tar ikke pause.

Heldigvis blir jeg tatt på alvor av jordmor og de rundt meg, akkurat som sist. Og i slutten av mai måned skal jeg på samtale på Tønsberg sykehus for å avklare fødselsmetode. Akkurat nå føles det som en evighet til og jeg gruer meg til alle søvnløse netter, mareritt, og vonde stunder frem til da. Men jeg har jo ikke akkurat noe valg, så jeg må jo bare vente. Men jeg unner ikke min verste fiende å sitte med dette, det skal være helt sikkert.

Kanskje det kan forklare litt hvorfor jeg er som jeg er om dagen. Jeg gjør mitt ytterste, men når det har gått så langt som det har gått er det nok umulig å skjule lenger, men jeg har prøvd. Jeg er ikke sur når jeg svarer dere i kommentarfeltet, jeg bare sliter. Jeg mener ingenting av det jeg skriver til noen av dere frekt, men jeg har kortere lunte og tåler generelt mindre om dagen enn hva jeg gjør til "vanlig"

Ikke så rart egentlig.


Les også: "Jeg håper du skal føde naturlig denne gangen!"

Håper dere alle har en fin dag. Klem

SVANGERSKAPSUKE 19!

Nå er jeg inne i min 19 svangerskapsuke, og er hele 18 uker på vei! Tenk det, veldig snart halvveis i graviditeten! Tiden har flydd forbi, og jeg koser meg med lillemagen. Det er i hvert fall masse liv i den lille magen (Som er liten på morgenen og gigantisk på kvelden!), og det er helt herlig å kjenne. Lille gutten vår som vokser inne i magen min ♥ Som dere ser har jeg solt meg ute i bikini i dag med Leo! Føler meg så fin, uansett om jeg har lagt på meg sikkert 8 kilo nå. Så da måtte jeg selvfølgelig ta et skikkelig helfigurs-magebilde til dere. Jeg er så glad i å gå gravid og koser meg skikkelig om dagen, tross varme og bekkenløsning som har blitt verre de siste dagene.

Jeg blogger faktisk fra hagen nå! Vi griller og koser oss ute i solen sammen hele familien med masser av solkrem (!), og masse deilig grillmat. Leo har også fått ny solhatt i dag, og det trengte han! Han ble så fin med den.












Nå skal vi grille videre og nyte solen! Håper dere alle har en super dag ♥

FRA STOREBROR TIL LILLEBROR

Som jeg sa til dere i går skulle jeg lete frem noen av de bodyene vi hadde igjen fra Leo, slik at vi kan bruke dem til han lille i magen også. Jeg fant noen noen, og de brakte så mange gode minner med seg! De av dere som har fulgt meg veldig lenge husker dem nok!



 










Flotte to be-storebror som sovnet i armene mine ♥

Vi har kost oss stort ute i dag! Det er nærmere tyve grader ute i varmen og herregud som vi nyter det. Nå er vi inne igjen for en liten pause og som dere ser sloknet lillegutt, mens gutten min i magen akkurat har våknet skikkelig til liv. Det var så herlig å se at det var så mange mennesker i byen, barn som lekte og masse glede. Det er slik det skal være! 

Senere i dag skal vi ha tidenes deiligste biff-middag - Kanskje vi til og med setter oss ute i hagen for å spise! Nyter dagene nå, jeg føler meg så bra og har så mye overskudd. Det er så rart, for siden jeg er i så fantastisk fin form om dagen glemmer jeg nesten at jeg er gravid. Når vi var ute i stad sa Fredrik til og med at han umulig kunne se at jeg var gravid, og det er hvert fall rart - For sist svangerskap på dette tidspunktet kunne jeg ikke skjule det lenger. Haha! Hvert svangerskap kan virkelig være så forskjellige ♥

Håper dere har like fint vær hvor enn dere befinner dere. God klem sendes! 

HAR JEG GÅTT FRA VETTET?

I natt hadde jeg tidenes merkeligste drøm, og det morsomme er: Jeg hadde nøyaktig samme drøm i forrige svangerskap med Leo. 

Jeg drømte at jeg etter ni lange måneder hadde keisersnitt og endelig skulle få møte babyen min, men så var det ikke en baby, det var en kattunge. Jeg fikk helt sjokk og så rart på jordmoren som rakk meg denne lille kattungen, og jeg så på henne som et digert spørsmålstegn med et blikk som sa "Hva i alle dager er det her?!"

Da svarer hun "Ja, men det er sånn som skjer av og til vet du" Litt oppgitt men samtidig oppmuntrende i stemmen sin.

Haha, jeg våknet opp og begynte nesten å lure på om det er noe galt med meg så syke drømmer som jeg har, men så vet jeg jo at gravide kan ha svært merkelige drømmer. Jeg husker den store følelsen av skuffelsen jeg kjente. Her hadde jeg gått gravid i ni måneder og ventet på å treffe den lille babyen min, men så er det ikke en baby, men en liten kattunge?... Haha, jeg var såå skuffet! Husker jeg gråt i drømmen min og at jeg nesten ikke kunne tro det var sant!


Haha, merkelig hva graviditetshormoner gjør med kroppen. Har aldri opplevd å drømme så mye sykt som jeg har nå som jeg er gravid igjen, og slik var det forrige gang også!

Måtte bare dele dette med dere, Fredrik og jeg sitter og ler av det hele tiden! Ha en super fredagskveld videre ♥

BARN SOM FÅR BARN

Nå er det kun i overkant av en måned til jeg fyller 18 år, og dermed ikke er å regne som barn lenger. Det føles ufattelig deilig, og jeg gleder meg til å slippe å høre at jeg er "et barn som får barn" flere ganger etter det. For per definisjon er jeg jo nå et barn som har et barn, og som har enda et barn på vei. 

Det føles litt rart at jeg enda per definisjon er et barn, siden jeg venter mitt andre barn selv. Jeg vet jo utmerket at jeg blir sett på som et barn siden jeg er 17.

Men i motsetning til samfunnet vi lever i føler jeg ikke selv at jeg kan sette et tall på innsiden min - tankene mine og følelsene mine, og at dette tallet alene skal definere hva jeg er, eller hvor moden eller umoden jeg er, hvem jeg er, og hvordan jeg er.

Jeg er verdens heldigste 17 år gamle jente som om kun noen måneder ikke bare har en, men to velskapte gutter. Som samboeren min og jeg har fått sammen. Som vi kommer til å gjøre alt vi kan for hver eneste dag resten av livene våre.


Når alt kommer til alt.

Hva er mest sannsynlig?

At jeg sitter på gamlehjemmet og angrer og banner som en gammel sjømann fordi jeg fikk barn når jeg selv var et barn - 

Eller

At jeg er glad jeg i det hele tatt fikk muligheten til å få barn, og at når alt virkelig kommer til alt, så får du ikke med deg verken utdannelse, status, eller penger når du en dag dør og gravlegges. Men barna dine, derimot? De vil alltid være med deg, på en eller annen måte.

HER ER DEN!

Sengen til Oscar! Okei, jeg hadde faktisk tenkt til å vente med å vise dere den til vi fikk den i hus, men nå klarte jeg faktisk ikke å la være.. Dessuten er 12 ukers leveringstid, og jeg er som dere vet ikke så veldig tålmodig av meg.. Må bare prøve å holde ut, og så lenge sengen er her før han kommer gjør det jo ikke noe at det er en stund til!

Det er den fineste barnesengen jeg har sett, og den praktiske med den er barnet vokser med den (Altså at man kan flytte på delene sånn at det blir en barneseng) slik at han kan ha den i flere år og ikke bare når han er baby. 


Det har vært så uendelig godt å komme skikkelig i gang med å bestemme hva vi skal velge av alt utstyret som er på markedet. Det er jo en eneste stor jungel av diverse babyutstyr!


Hei fra Larvik - forresten! Her er det strålende sol og det har det vært i hele dag. Det er på slike dager som dette at jeg kjenner det er skikkelig kjipt at vi ikke har ordnet alt klart i hagen vår enda. Det gjenstår litt gressklipping, innkjøp av grill, og litt annet. Heldige oss har jo så flott hage som guttene våre kan leke i, og ikke minst hvor det er så fint for oss å tilbringe tid om sommeren og på varme dager.

Leo og jeg har vært på en lang trilletur i byen i dag med ei venninne av meg og hennes helskjønne lille jente på 7 måneder! Vi har virkelig kost oss, og når vi kom hjem til Fredrik sovnet Leo tvert i armene hans. Gutten vår hadde nok savnet pappaen sin, når vi er her hjemme går han stadig vekk bort til gangen for å følge med på om pappa kommer hjem snart, det er så herlig å se på.

Ha en herlig onsdag, så snakkes vi snart igjen ♥

VI HAR NAVNET TIL BABYEN KLART!

Puh! Nå sitter jeg her med håret i en dott og i en mildt sagt sliten, oversized genser. Jeg har vært helt dødssliten i hele dag, men har nå brukt noen timer på leking med Leo og Fredrik, samt sjokolade og jordbær! SÅ deilig på en helt alminnelig tirsdag ♥ 

Mange har lurt nå på om navnet på den lille blir Oscar eller ikke, siden det var det vi bestemte oss for før vi fant ut at det var gutt som gjemte seg i magen; Og det blir det nok. Lille Oscar! Ved mindre vi ser at han ikke passer til navnet når han kommer til verden, da. Så fikk dere endelig ordentlig svar på det ♥








Nå skal vi fortsette kosen her hjemme før vi skal ut på en trilletur, nå som været endelig er fint! Har druknet i babyutstyr og planlegging nå de siste dagene og har funnet verdens fineste babyseng som bare er helt mirakuløst fin. Skal bestille den fra USA og gleder meg som et lite barn, haha! Er så herlig å være i babybobla. Har kjent masse liv i dag også! Men nå må vi nesten komme oss avgårde, så snakkes vi senere - flotte lesere!

GRAVIDFOTOGRAFERING?

Er det èn ting jeg angret på etter jeg gikk gravid sist, så er det at jeg aldri dro på gravidfotografering. Klart, på grunn av bloggen tok jeg jo tusenvis av magebilder og bilder fra jeg gikk gravid generelt, men det er jo en viss forskjell på å ta ordentlige, profesjonelle bilder i studio - Og det å ta bilder av magen hjemme med et speilreflekskamera. Haha, dere skjønner sikkert greia!

Derfor har jeg tenkt til å bestille dette svangerskapet! Jeg vil ikke vente helt til slutten av svangerskapet, men kanskje til sånn svangerskapsuke 30 eller litt tidligere. I sommer, med andre ord!

 

↑ Gravid i uke 35 med Leogull.

Nyfødt-fotografering står også høyt på prioriteringslisten denne gangen. Denne gangen skal jeg nemlig sørge for å få gjort alt jeg angrer på at jeg ikke gjorde sist med Leo! Og det har jeg heldigvis relativt ferskt i minne også, så godt er det ♥

Vi har kost oss så mye i kveld! Spist god kveldsmat, lekt med bamser, og Leo har hatt utallige latterkramper under måltidet! Det har virkelig vært en god dag i dag. Gleder meg til ny dag i morgen!

Klem

SVANGERSKAPSUKE 17









Åh! Plutselig gikk det enda en uke, og jeg er 17 uker på vei i dag! Jeg følte jeg skrev om at jeg var inne i svangerskapsuke 13 i går, så tiden går umåtelig fort for tiden.

 Fredrik og jeg hadde den koselige stunden i går før vi skulle gå i seng. Vi så en film og jeg skvatt til når jeg plutselig kjenner at babyen i magen sparker!! Jeg har kjent noen små bevegelser tidligere som jeg har fortalt dere om, men nå var det liksom helt tydelig og ingen tvil om at det var skikkelig liv der inne! Fredrik ville naturligvis prøve å kjenne han også, men egentlig tenkte jeg at det var alt for tidlig til at han kunne kjenne noe. Men der tok jeg jammen meg feil! Han kjente det helt tydelig på utsiden av magen - Jeg kjente til og med tydelig at han kjente det ♥

Kjempekoselig tid jeg er inne i nå! Men gleder meg veldig til magen blir enda mer synlig, det skal sies!

MIN UTSTYRSLISTE TIL BABYEN

Nå har jeg skrevet en utstyrsliste til babyen! Jeg har skrevet den slik at den kanskje kan være nyttig for andre gravide der ute også ♥

Basisgarderobe

15 bodyer. Blanding av omslagsbodyer og vanlige, men jeg foretrekker faktisk omslagsbodyer! Gjerne noen i merinoull også.

10 sparkebukser med eller uten ben. Eventuelt noen av hver.

10 sokkepar. Her foretrekker jeg faktisk egentlig strømpebukse eller sparkebukser med ben og tøfler over, Leo gjorde ikke annet enn å sparke av seg de hersens sokkene de første levemånedene hans.

5 tykkere gensere og bukser (Ull og bomull er det jeg foretrekker)

3 varme dresser (Hver fall en vindtett)

2 jakker

10 pysjer

2 par votter

2 par tykkere sokkesko eller tøfler

5 luer i bomull eller ull (Eller blanding)

2 sett i ull (Få noen til å strikke for deg! Utrolig kjekt å ha)

Kos og nytte

20 kluter (Gjerne flere også!)

5 babytepper (Gjerne et par helsetepper)

3 dynetrekk. Jeg foretrekker i flanell, det er så mykt og deilig for babyen! Men husk å se etter om dynetrekket du kjøper kan kneppes igjen eller ikke. På markedet selges det fortsatt dynetrekk som ikke kan lukkes, og derfor bare har en liten åpning - det er kvelningsfare, og det hadde jeg ikke tenkt over før for noen måneder siden når jeg hørte en skrekkhistorie. Det gikk heldigvis bra, men virkelig lurt å ha i bakhodet!

3 babyhåndklær

Babyolje og salver

2 babylaken

2 dyner (Det er strengt tatt ikke veldig nødvendig, men utrolig kjekt dersom babyen har et uhell med den ene - så har du en til overs!)

2 smokk (Vi kjøpte inn i tilfelle med Leo selv om vi var bestemte på at han ikke skulle bruke smokk, og han klarte seg utmerket uten. Men det er kanskje lurt å ha liggende likevel, barn er forskjellige!)

5 smekker

Lammeskinn, det har vi fått god bruk for her hjemme i vogn og ellers.

Amming og mat 

Ammepumpe (Ikke nødvendig for alle, men var helt nødvendig for meg sist gang!)

Brystskjold (Var helt nødvendig for meg i starten sist!)

Ammepute

1 tåteflaske (Selvfølgelig flere om du ikke skal amme, men lurt å ha stående dersom ammingen plutselig ikke går som planlagt!)

1 pakke morsmelkerstatning (Dette fikk jeg erfare sist at er veldig lurt å ha stående i skapet, bare i tilfelle det skulle skje noe med ammingen. Jeg angret ikke, for å si det sånn!)

Ammeinnlegg (Hamstre inn dersom du skal amme, haha!) Gjerne et eller flere i ull også, i tillegg til engangsinnleggene. Det er smak og behag.

3 eller flere gode ammebher. Jeg kjøpte noen fra Ebay sist, og de var helt supre! (Koster typ 30 kroner, i motsetning til 500 kr her i Norge)

Flaskesterilisator (om du skal gi babyen flaske!)

Ammesalve

Utstyr

Bilstol

Vognpose - Ikke alle føler det er nødvendig.

Stellematte/stellebord

Vogn

Babyseng (Sist brukte vi en sprinkelseng på rommet, og en dagseng til å ha i stuen!)

Babygym eller lekegrind

Madrass (Som bør kjøpes ny til hvert barn)

Badebalje

Vippestol

Eventuelt kosebamser/ myke rangler

Babynest (Dette brukte vi hele tiden med Leo sist!)

Bleiebøtte (Dette har vi klart oss fint uten, men for noen er det utrolig viktig!)

Stelleveske

Og sånn helt på tampen: Jeg er ingen ekspert og har kun skrevet ned hva jeg føler /har følt er nødvendig - det kan være noe helt annet enn hva du føler er nødvendig!




God klem

EN MÅNED ER GÅTT...

Nå har det gått en måned siden jeg gikk ut med nyheten om at jeg skulle bli mamma for andre gang, som 17-åring. Jeg synes det har gått fort, men samtidig er jeg ikke overrasket over at det har gått så mye som en måned allerede.

Over 40% av svangerskapet er allerede forbi, og herregud for en berg- og dalbane det har vært. Jeg har følt meg lettet over at jeg er kommet så langt over abortgrensen som jeg har nå, for da slipper jeg å høre kommentarene om at «Det fortsatt er tid til å ta abort». Det er i grunn veldig trist at den setningen i stor grad symboliserer starten på begge mine svangerskap, men sånn er det vel når man tar valg som strider i mot normen. Jeg liker å ikke ta det så veldig personlig, og heller tenke at de ikke vet bedre og at de genuint tror det ville vært til beste for meg. For det er det helt lov å tro, det er jo jeg som kjenner livet mitt best og som har størst sannsynlighet til å ta avgjørelsen som er mest rett. Min kropp, mitt valg.


Jeg skal ikke lyve, for av og til har jeg fått litt panikk ovenfor hvilken situasjon jeg sitter i. Men nå vet jeg jo at jeg har tatt det rette valget.

Hvordan jeg vet jeg det?

Har du noen gang bare visst, uten å ha mulighet til å vite med 100% sikkerhet? 

For jeg vet det bare. Jeg ser det hver gang sønnen min snur seg til meg og smiler.

INSPIRASJON TIL BABYROM

For tiden drømmer jeg meg bort på pinterest med inspirasjon til babyhjørnet vi skal skape her hjemme til lille Oscar. Som dere vet har vi kun to soverom her hjemme i leiligheten, foreløpig ett til Leo og ett til Fredrik og meg, så vi får se hvordan vi gjør det etter hvert - Men lillebror skal jo sove her hos oss de første månedene, og vi skal ordne et fantastisk koselig hjørne til ham med seng og det hele ute i den store stuen vår. Tror det blir råflott!

I den anledning tenkte jeg å dele noen av inspirasjonsbildene jeg har funnet med dere! Jeg tror nok ikke jeg kommer til å begynne å sette i gang med innkjøp og det hele før til slutten av sommeren, men jeg har begynt å planlegge allerede og jeg elsker å innrede og være kreativ - så dette må jo bare bli bra ♥



Kilde her, her, og her. 


Kilde her og her.


Kilde her og her.
Blir utrolig morsomt, og gleder meg til å se selv hvordan det blir når det er ferdig, og ikke minst: Dele det med dere.

God klem herfra! ♥

TIL DET NYE FAMILIEMEDLEMMET

"Men Jessica!" Utbryter Fredrik før han plukker opp de små bodyene jeg har kjøpt i dag som ligger borte på bordet vårt.

"Nå har du kjøpt ALT for små klær, dette kommer jo ikke til å passe ham!"

Fredrik ser oppgitt bort på meg, og jeg ser på hele han at han er dønn seriøs og skikkelig skuffet.

Jeg må nesten avbryte han i den store frustrasjonen hans for å fortelle ham at...

"Eh... Fredrik? Det er størrelse 3 måneder.."





Haha, måtte faktisk vise han merkelappen og hele pakka ♥

HVOR MANGE BARN ØNSKER VI OSS?

Jeg rekker ikke stille spørsmålet ferdig til Fredrik en gang før svaret kommet forløpende: "To. Det holder nå, nå trenger vi ikke flere!!"





Som andre par som lever det livet vi gjør, har vi aldri hatt den praten om hvor mange barn vi ønsker oss. Og det har vi tydeligvis ikke trengt, for her sitter vi jo - og venter vårt andre barn! Jeg tror det holder med to, men det sa jeg jo sist også når vi nettopp hadde fått Leo, at «Det holdt med ham». Så hvem vet? Om noen år kan det jo hende at vi ønsker å få en til.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man virkelig aldri vet hva (Eller hvem) som skjuler seg bak neste sving.

Dermed vet jeg ikke hvor mange barn jeg ønsker meg i fremtiden. To er perfekt nå, men jeg er enda kun 17 - og har vel forhåpentligvis et langt liv foran meg. Kanskje kommer jeg til å føle at jeg må ha hvert fall to barn til i fremtiden? Eller kanskje kommer jeg til å føle at to barn er helt perfekt.

Men akkurat nå skal vi verken tenke eller fokusere på enda flere barn enn det vi har fra før og den lille som ligger i magen. Ingen av de to graviditetene har vært planlagte en gang, men de små har vært hjertelig velkomne likevel. Vi skal fokusere på de to små vi har sammen fra oktober av, og gjøre alt vi kan hver eneste dag for at de får en fantastisk barndom å se tilbake på. Akkurat nå trenger vi bare Leo og lillebror, og vi har ikke lyst til å tenke på flere på veldig lenge ♥

EVIG FORELSKET

Jeg våknet opp i dag tidlig med guttene mine ved siden av meg. De sov så søtt sammen, og solen skinte inn i vinduet vårt og inn til soverommet hvor vi lå. Det var så fint! Jeg tenkte bare umiddelbart "Jeg er heldig, jeg."

Vi sov litt lengre enn vanlig i dag, men sånt er lov på fredager! Det er jo tross alt helg. Etter hvert våknet de (Jeg hadde ikke samvittighet til å vekke dem med en gang når de lå der så fine sammen) og så gikk vi ut i stuen alle mann.

Leo har vært borte og sett på det vi har kjøpt til bitte-lillebror flere ganger allerede, og slenger det meste rundt seg og utover gulvet - Ved mindre han finner ut at han vil kose med det, da. Det er så koselig å se på, selv om han garantert ikke har en anelse om at tingene han koser med tilhører lillebroren hans. Det har han for øvrig gjort med flere av de små bamsene vi har til lillebror her allerede, og luen hans - Av alle ting! Jeg både ser på pappaen hans og vet med meg selv at vi er evig forelsket i han, han er vår største glede i livet.

Det er helt merkelig at det går an å bli så glad i noen, og at vi skal få oppleve det enda en gang ♥ Ønsker dere alle sammen en fantastisk start på helgen, nyt den!

DET FØRSTE MØTET MED LILLEBROR

Hei alle sammen!

Nå har vi prøvd å fordøye alt som har skjedd i dag, og sitter begge to (tre, Leo sover) i sofaen og har feiret med deilig taco! Jeg har lest gjennom papirene vi fikk om og om igjen for å prøve å få det til å gå opp for meg, men det har nok ikke gjort det helt enda. Sitter likevel igjen med en fantastisk følelse, og jeg gleder meg sååå mye til å hilse på lillebror - men jeg føler meg enda veldig tålmodig og det gjør ingenting at han skal være der inne noen måneder til ♥

På ultralyden i dag så vi at gutten vår sprellet og herjet der inne, og vi fikk med et bilde i 3D som jeg synes var ganske fint - tross hvor tidlig det egentlig er enda å ta slike bilder. De små kan jo se ganske "småskumle" ut der inne når de er så tynne og små som de er på det stadiet jeg er nå i graviditeten, når man ser dem i 3D! Jeg husker til og med at jeg fikk beskjed fra en jordmor sist svangerskap når jeg var på 3D ultralyd i svangerskapsuke 23 med Leo at det enda var litt tidlig for ordentlige fine 3D bilder av babyen!

Det første ordentlige bildet tatt av bitte-lille bror. 16 uker og 3 dager på vei, med omtrent 24 uker igjen til termindatoen ♥ (Man ser ikke bildet så godt på mobil fordi det blir veldig lite da - ser alt mye mer synlig på en større skjerm!) 

Gleder meg veldig til å dra på 3D ultralyd senere i svangerskapet for å se om han ligner på storebroren sin, for det har vi nemlig en sterk mistanke om at han kommer til å gjøre! ♥


Og så må jeg jo bare få takke for alle gratulasjoner vi har fått! Det betyr veldig mye for oss, tusen takk!

Klem

JEG AVSLØRER KJØNNET PÅ BABYEN I MAGEN!

Vi hadde time til ultralyd klokken halv fire, og kom inn ca kvart på fire. Han som skulle foreta ultralydundersøkelsen spurte hva vi trodde det var, og jeg sa jeg var sikker på at det var ei jente!

Han får fylt inn hvor langt jeg var på vei i skjemaet sitt, og så setter vi endelig i gang. SÅ spente!

Og så ligger babyen helt feil til, så han som gjør ultralyden på meg sjekker at alt ellers er som det skal. Babyen er helt perfekt, og har ingen avvik - Heldigvis. Bare det i seg selv var en seier for meg. Da hadde ønsket mitt blitt oppfylt, vi ventet nemlig en helt frisk og perfekt baby ♥


Og så utbryter han. "MEN: Dette er INGEN jente, for å si det sånn" Og jeg skvatt skikkelig til! Fredrik og jeg ser på hverandre. Jeg var jo helt sikker på at dette var en liten jente! Fredrik sier bare "Jeg VISSTE det!" 

Leo får altså en liten lillebror i oktober, og vi er så heldige å få enda en perfekt liten gutt i familien vår ♥

SOM jeg gleder meg!

SNART VET VI KJØNNET PÅ BABYEN!

I morgen kommer moren og søsteren min til oss. De blir her til fredag og skal bli med oss til Tønsberg når vi skal få vite kjønnet til den lille på torsdagen. Jeg teller selvfølgelig ned og gleder meg mer for hver time som går, så kjenner at det blir vanskelig å sove natt til torsdag!

Fredrik skulle egentlig til London med en kompis på torsdagen, men ble hjemme. I mai har jeg masse som står på agendaen, blant annet ordinær ultralyd med moren til Fredrik og Fredrik. Tror det blir veldig koselig! Svigermor har vært en stor støttespiller for meg dette svangerskapet.

Haha, tenker de av dere som er lei av å høre om den pokkers ultralyden gleder dere til den er overstått! Haha, neida. Jeg har nok skrevet en del om den allerede, men det har gått så fort og nå er dagen her snart!

Jaja, nå må jeg i hvert fall hoppe i seng! Jeg har vært så dårlig i dag etter jeg kon hjem etter byturen i dag, og det ser ut til at jeg får halsbetennelse. Igjen. I kombinasjon med vonde kynnere (!) og bekkenløsning har jeg vært sengeliggende i dag. Gud, som jeg har synes synd på meg selv. Fredrik ler litt av meg fordi jeg er så stakkarslig. Noen ganger skulle det ha vært videokameraer her hjemme så dere kunne sett hva vi gjør her hjemme og alle samtaler vi har, tror faktisk det hadde vært skikkelig underholdning for utenforstående.

Men humøret er altså på topp, og Fredrik og jeg trenger kun å vente i spenning i to netter til før vi får vite hvem som skjuler seg i magen!

HELT FERDIG!

Ingen tvil om at gravidmagen begynner å bli mer og mer synlig i hvert fall!

!


Leo og jeg har kost oss på kafe i dag med tanta mi. Jeg spiste litt god, sunn lunsj, og Leo lekte og koste seg på gulvet med tante og lekene de hadde der! Jeg beklager at jeg ikke har oppdatert dere tidligere, men jeg er helt ferdig i dag... Virkelig helt ferdig! Kroppen har sagt i fra, så de siste timene har jeg brukt på å ligge i sengen og bare prøve å hente meg inn igjen. Leo fortjener at mammaen sin er 100% med, men i dag føler jeg meg faktisk helt ødelagt. 

Kan forklare dere bedre senere, akkurat nå må jeg bare legge med ned og slappe av  ♥

Nyt tirsdagen, plutselig er det helg igjen! Synes dagene raser avgårde om dagen. Gleder meg til å oppdatere dere senere i dag, forhåpentligvis er jeg mye bedre da. God klem!

4 MÅNEDER PÅ VEI! ♥

Nå er jeg 16 uker gravid og dermed 4 måneder på vei i svangerskapet mitt med den lille! Tenk at det har gått fire måneder allerede. Kun fem igjen!


Magen er fortsatt relativt lite synlig når jeg går med klær, men jeg merker at buksene mine er veldig trange rundt livet og det er faktisk kun et fåtall av dem som passer lenger. Utrolig nok. Derfor er det en liten utfordring å kle seg om dagen, tross at klesskapet vårt er bokstavelig talt stappfullt av mine klær. Jeg ønsker jo å gå med behagelige klær selv om jeg gjerne vil se ordentlig og anstendig ut!

Den lille er nå 16 centimeter lang og omtrent på størrelse med en avokado! 

Og nå er det kun noen få dager igjen til ultralyden! ♥

 

"DET KOMMER GARANTERT TIL Å BLI SLUTT!"

Jeg forstår at flere har reagert i og med at Fredrik og jeg ikke hadde gått ut offentlig med at vi var sammen igjen når jeg ble gravid igjen. De som reagerer på dette mente at jeg tok feil beslutning ved å beholde barnet, fordi vi for noen måneder siden hadde vært gjennom et brudd.

Jeg skjønner godt at noen mener det ser ut som at valget mitt var lite gjennomtenkt når de ser slik på det. Men samtidig kan jeg jo ikke ta abort av den ene grunnen at vi hadde vært gjennom et brudd (Spesielt når jeg ønsket å beholde barnet, og en eventuell abort hadde foregått i min kropp) fordi vi hadde jo kommet over det - vi hadde bare ikke verken rukket eller ønsket å gå ut med det helt enda.

Alt tar en slutt en dag, og man vet aldri når - skal man ikke leve uansett? Jeg beholdt barnet fordi det var mest riktig for meg i min kropp. Jeg står inne for valget mitt, og det kommer jeg til å gjøre resten av livet mitt også, uansett om det noen gang blir slutt mellom Fredrik og meg. Vi står tross alt sammen om dette nå, og om det en dag blir slutt i fremtiden, kommer vi til å stå sammen som foreldre for barna våre!

Vi fikk en skikkelig tøff start på dette svangerskapet også, akkurat som vi gjorde sist. Verken Fredrik eller jeg så for oss at barn skulle være et tema på veldig, veldig lenge, og det har jeg jo vært åpen om. 

Fredrik og jeg føler at vi er utrolig trygge på forholdet vårt nå, tross omstendighetene og alt som har skjedd, og det føles veldig godt. Jeg tror egentlig det skinner veldig gjennom også, og at dere også ser at vi virkelig har det veldig bra sammen. Slik håper vi at det forblir,

Jeg har blitt veldig glad i vennene og familien hans, og håper selvfølgelig at vi kan være sammen så lenge vi kjenner at det er det rette. Men ingen kan spå fremtiden, og ingen vet hva som skjer. Men bare la oss ha den gleden over at vi har det så godt sammen og at alt som har skjedd i fortiden kun har gjort forholdet vårt enda sterkere!



Fredrik og magen ♥

Klem

DET ER INGEN SKUFFELSE Å FÅ TO BARN AV SAMME KJØNN!

For noen uker siden dro vi på ultralyd for å sjekke at alt var bra med den lille som ligger i magen min.  Vi gledet oss uendelig mye og hadde kun ett ønske: At babyen vår skulle være frisk og sunn.

Jeg har blitt irritert når mange fortalte oss før ultralyden at "Får virkelig håpe det blir jente denne gangen da!" Eller "Ja, nå må dere få ei jente også da" Siden vi har en liten gutt fra før. 

Akkurat som at det kun var da familien vår kunne bli komplett. Den blir komplett uansett!

Og når det også denne gangen viste seg å være en perfekt liten gutt som befant seg i magen min, så kommenterer flere akkurat som at det er synd på oss for at vi får to av samme kjønn. Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det er helt perfekt og skulle få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen skulle vise seg å være ei jente!

Det virker som om de fleste er så veldig opphengt i å få en av hver, og da er det jo litt morsomt at det ikke en gang har noe å si for oss. Det er virkelig ikke en skuffelse å få to barn av samme kjønn! 

Når vi får møte den nye babyen for aller første gang kommer vi til å føle en så enorm glede uansett, at kjønnet ikke har noen betydning! Når vi nå visste at det var et lite mirakel til på vei, så ønsket vi oss ikke en gutt eller en jente.

Vi ønsket oss et velskapt barn.

NYTT INNKJØP TIL BABYEN!

Jeg er jo som dere vet veldig bekymret dette svangerskapet. Usikker og redd for om alt er bra med den lille, og om alt kommer til å gå bra resten av svangerskapet.  Men etter jeg hørte hjertelyden hos jordmor forrige uke tenkte jeg at nå må jeg jo bare få kjøpt noe, så derfor raste Leo og jeg avgårde for å finne et par småting. Leo skulle rive med seg alt fra alle hyller, men vi kom i mål til slutt! Og mest sannsynlig går det jo bra nå som jeg snart er 16 uker på vei, det får vi i hvert fall håpe ♥





Bukse i deilig stoff størrelse 56 ♥ To luer i bomull ♥ Rangle ♥ Sokker ♥ Kosekluter ♥

God klem!

JEG GLEDER MEG TIL Å SE DEM SAMMEN.

Hei, og riktig god helg til dere alle sammen! Her er vi slitne og veldig klare for å ha et par dager fri sammen som familie. Vi har ingen store planer for helgen, men skal nok klare å kose oss veldig mye likevel!

Leo og jeg har vært ute på en lang trilletur i dag, og det var veldig godt. Han koser seg veldig i vognen sin, og sier av og til i fra at han vil opp for å gå litt og kikke også. Jeg merker at han virkelig begynner å bli en stor gutt, og allerede i morgen er han faktisk 13 måneder gammel! Helt sykt! 

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kunne dele litt om hva jeg gleder meg mest til med å bli tobarnsmamma. Det måtte jeg faktisk sitte lenge og tenke over, for det er så mye jeg ser frem til og så mange stunder jeg gleder meg til med de to små. Det føles fortsatt helt rart å skrive to barn, og ikke bare Leo. 

Jeg gleder meg så til å se dem sammen for første gang. Når de møtes for første gang, og hvordan reaksjonen til Leo (Og Fredrik, for øvrig) vil være. Leo er så utrolig omsorgsfull og god og jeg vet at han kommer til å bli så glad i lillebroren eller lillesøsteren sin. Han går stadig vekk rundt og koser på bamsene sine og vil klemme dem og holde rundt dem, og når jeg ser at han gjør det klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg gleder meg til å se han vise omsorg ovenfor søskenet sitt. Det å se Fredrik, Leo og den nye babyen sammen for første gang må nok være det jeg gleder meg aller mest til.



Haha herregud, ser jo helt fullstendig gal ut på disse bildene jeg da! Så bustete og ustelt blir man altså på håret etter å ha lekt med en ettåring i sengen i noen minutter! Haha!

Jeg er så glad i familien min, og jeg håper jeg klarer å lære Leo og den nye babyen hvor viktig familie er!

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 15

Enda det er litt tidlig, tenkte jeg å poste min første svangerskapsoppdatering allerede nå! Kommer ikke til å ha det fast hver uke - for det er nok litt unødvendig, men kanskje hver femte uke!

♥ Termin: Da må jeg jo nesten avsløre termin på nytt jeg da, termin ble satt på ny til 13 oktober 2016.

♥ På vei: 15 uker + 3 dager

♥ Igjen til termin: 25 uker!

♥ Kjønn: Jeg har en anelse etter ultralyden jeg måtte ha på sykehuset tidligere denne uken, men nå er det nøyaktig en uke til vi får vite sikkert :-)

♥ Navn: Sara eller Anniken hvis det blir jente, Oscar hvis det er gutt.

♥ Aktivitet innenfra: Kjente at den lille beveget seg for aller første gang i dag! Fredrik synes det var, for å bruke hans ord: "Fryktelig søtt" Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Aaaalt for tidlig å vite.

♥ Leie: Enda mange uker til jeg får vite!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Nei, ingenting!

♥ Søvn: Jeg lider for tiden av kronisk søvnmangel, er så trøtt at jeg kunne ha sovet hele døgnet om jeg hadde hatt muligheten!

♥ Humør: Bekymret, for det meste. Og glad da!

♥ Utstyr: Har ikke begynt å kjøpe inn noe enda, men har lyst til å begynne med innkjøp i mai!

♥ Utstyr som mangler: Bilstol, vogn, så og si alt av klær, seng, tepper, kluter... Ja, som dere skjønner er listen lang. Heldigvis har vi en del etter Leo også, da!

♥ Vektøkning: ca 6 kg.

♥ Neste kontroll: 9 mai hos jordmor!

♥ Melk i brystene: Nei.

♥ Plager: Bekkenløsning. Ellers helt fin.

♥ Strekkmerker: Ingen.

♥ Kynnere: JA. Ubehagelig!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene, så får vi se hvordan vi gjør det etter det med babyrom og rom til Leo.

♥ Om fødselen: Fødeangsten er fortsatt helt uutholdelig. Jordmor har sendt henvisning til sykehuset, så jeg venter bare på innkalling. Utrolig takknemlig og glad for at jeg blir tatt på alvor.

♥ Sulten: Ikke spesielt sulten, faktisk snarere tvert i mot. Har ikke så veldig matlyst om dagen, men har faste, sunne måltider uansett. Det trengs!

♥ Dilla på: Ingenting, foreløpig! Litt rart ettersom jeg hadde helt enorme cravings på diverse rare matvarer sist. For eksempel brødskive med brun saus (Haha?)

♥ Høygravid: Nei, nei, nei! Mange uker til det enda!

♥ Utålmodig: Ikke i det hele tatt. Føler meg egentlig veldig tålmodig denne gangen, og føler bare ukene løper fra meg.

♥ Hode festet: Nei, alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Har ikke begynt å tenke på den enda, men gleder meg til den dagen hvor jeg skal begynne på den! Denne gangen vet jeg jo eksakt hva jeg fikk bruk for og hva jeg ikke fikk bruk for.

♥ Tungt: Absolutt ikke. Får nyte tiden frem til det faktisk blir tungt!

SKJØNNER LEO AT HAN SKAL BLI STOREBROR?

SÅ herlig det har vært i dag! Leo og jeg våknet i 9 tiden, før jeg flyttet han over fra hans seng til Fredrik og min, og så koste vi og så på barnesanger på tven. Vi gikk ut i stuen for at Leo skulle få lekt litt og jeg få ryddet litt, og etterhvert kjenner jeg at jeg har ganske bekkenløsning og at vi kanskje skal gå tilbake i sengen slik at jeg kan hvile litt.

Heldigvis har jeg babysikret soverommet vårt også, så han leker og koser seg rundt omkring på soverommet med musikk på i bakgrunnen som han av og til stopper opp for å danse til, mens jeg får lagt meg ned et par minutter med god samvittighet og slappet av. Det er så koselig og bare å ligge å se på han og det han holder på med, han finner stadig på nye ting og er så utrolig flink til å leke "alene"! 

Han kommer bort til meg innimellom mens han leker, og da sier jeg til Leo at mamma og pappa skal få en til baby, og da har mamma vondt i ryggen sin og må bare ligge litt. Jeg har alltid snakket slik til Leo, og det faller meg veldig naturlig - Selv om jeg tidligere har vært fullstendig klar over at han ikke har skjønt et ord av det jeg sier. Jeg tror vi får mye igjen for det nå som han tar så mye etter hva vi sier og lærer seg nye ord. Leo stopper opp og kikker på meg helt stille, før han sier "beibi?" akkurat som han stilte et spørsmål. Jeg måtte bare le! Leo skjønner nok ikke at han skal bli storebror og at det kommer en liten baby, men jeg tror jammen meg barn skjønner mer enn det vi tror likevel.




MINE FAVORITT GRAVID-APPER

Her kommer et veldig etterspurt blogginnlegg! Disse appene bruker jeg mest nå som jeg er gravid:

BABY PICS

Denne har dere lurt aller mest på tror jeg. I denne appen kan du legge til tekst på bildene som har med svangerskap og graviditet å gjøre, men også mye annet også. Som for eksempel hvis du har en baby eller et småbarn, så er det flere tekster du kan legge til der også som er relevante. Eksempelvis: 1 months, 2 months etc (altså alderen på babyen og større barn også) og små stickers med mommys little girl og så videre.

Denne har jeg brukt mye de siste ukene og den er helt super! Når dere har sett at jeg har lagt til sticker på bildene av babymagen hvor det står "15 weeks, the baby is the size of ...." er det altså denne jeg har brukt!




 

GRAVID & BABY

Her har jeg full kontroll på hvor langt jeg er på vei, hvor mange dager det er igjen av svangerskapet, og masse mer. Du ser hvor mange prosent du har fullført, og du kan lese om fosterets utvikling samt info til deg som mor og til din eventuelle partner. Denne appen brukte jeg også sist jeg gikk gravid med Leo, og den er skikkelig oversiktlig!


 

BVGRAVID 

Denne går litt i det samme som den forrige (Gravid og baby) men her kan man også fylle inn barna man har fra før. Kjempekjekt!


 

BABY NAMES

...Og takket være denne appen (Og selvfølgelig med god hjelp fra dere!!) har vi funnet navn til den lille i magen! Haha! Utrolig fin app hvor du finner alle mulige navn (Litt mangel på norske tradisjonelle da, selv om det er en del av dem også) og appen finner også navn til deg som ligner de du "liker" ut som dine favoritter. Supert hvis dere sliter med å finne navn til den lille i magen!


Ingenting her er altså reklame, dere kan stole 100% at jeg skriver er mine meninger og jeg kommer alltid til å være en blogger dere kan stole på med tanke på merking av reklame i blogginnleggene mine. Jeg tjener ingenting på skrive dette, ville bare dele mine favoritt-gravid apper når dere har spurt etter det!

God klem fra meg!

DETTE SAVNET JEG VED Å VÆRE GRAVID!

I slutten av svangerskapet mitt med gutten min kunne jeg ikke fatte at jeg noen gang kom til å savne å gå gravid. Men likevel dukket savnet opp etter hvert, bare måneder etter at Leo kom til verden. Her er det jeg savnet aller mest med å være gravid, når jeg ikke var gravid lenger!

- Magen. Den blir skikkelig stor og er skikkelig i veien av og til, hvert fall når termin nærmer seg! Men fy søren så koselig det er med den store magen.

- Bevegelsene og sparkene. Dette savnet jeg nok desidert mest! Ingenting er koseligere enn å kjenne barnet ditt sparke og kjenne at det faktisk er et lite menneske i magen, som du snart skal få møte.

I svangerskapsuke 35 med Leo ♥

- At folk tar veldig hensyn til deg som gravid (Selv om jeg har opplevd det motsatte også som gravid)

 Dette har jeg ikke lagt så veldig godt merke til enda i dette svangerskapet, høyst sannsynlig fordi magen ikke er sånn veldig synlig enda når jeg har på meg klær, men de gangene sist med stor mage la jeg godt merke til at mange gjerne ville stå slik at jeg fikk sitte på både buss og tog. Det hensynet savner man når man dukker opp på et fullstappet tog som ikke-gravid uten noen grunn til at noen skal la deg ta setet sitt, haha! 

- Gleden og spenningen. Tross både plager og vondter i svangerskapet er det lite som slår den store gleden og spenningen over å snart få møte den lille i magen. Hvem er hun eller han? Hvordan ser h*n ut? Er det gutt eller jente, og hvem kommer den lille til å ligne på?

- Å kjøpe bittesmå skjønne bodyer som får deg til å lure på hvordan i alle dager et menneske kan være så lite. Å kjøpe babyutstyr og klær er noe av det koseligste som finnes, og ingenting er hyggeligere enn å gjøre det med babyen liggende i magen.

- Jordmortimer, kontroller, å høre hjertelyden til den lille. Jeg har sagt det før og kommer sikkert til å si det igjen, men det er noe helt eget og unikt å bære frem et nytt menneske og å gå gravid!

God klem!

ALT VAR HELDIGVIS BRA!

I dag var jeg enda en liten tur hos jordmor, bare for å utelukke andre grunner til at jeg har så mye vondt rundt keisersnitt-arret. Det var ingenting som lå til grunn for at jeg skulle ha så vondt i arret mitt som det jeg har hatt, altså ingen andre grunner, så derfor ringte hun sykehuset og hørte, og de ville at jeg skulle komme innom på dagen for å sjekke at alt var bra med arret og at ingenting hadde skjedd, siden jeg har hatt så vondt. Selv på så utrolig kort varsel kunne heldigvis moren til Fredrik kjøre meg til sykehuset i Tønsberg for en sjekk. 

Og.... Alt var heldigvis bra! Jeg tror ikke jeg har vært så lettet på helt sinnssykt lenge. Jeg har jo slitt veldig med smertene rundt og på arret, så det var bare den deiligste følelsen i hele verden å få bekreftet at alt var fint, og vi fikk til og med kikket litt på babyen siden legen uansett måtte foreta en ultralydundersøkelse med tanke på arret. Den lille sprellet og hadde det helt topp, og ingenting var galt med verken den lille eller arret mitt. Men at det strakte seg veldig på grunn av kort tid siden keisersnittet med Leo var det ingen tvil om, og jeg er forberedt på at det kommer til å gjøre vondt fremover også - men fra nå av kan jeg i hvert fall betrygge med meg at det ikke er noe galt selv om det gjør fryktelig vondt.

Jeg fikk også ny ultralyd om 3 uker på sykehuset!

Og jeg ble satt frem noen dager og er nå over 15 uker på vei med den lille!


Stakkar Fredrik ble jo kjemperedd for meg. Jeg skulle ønske at Fredrik kunne være med, men det kunne han ikke ettersom han var på jobb og jeg ikke en gang fikk tak i han før vi var på vei til Tønsberg. Men neste uke blir det jo ultralyd og første ordentlig møte for oss begge med den lille, så nå kan vi slappe av og bare glede oss til det ♥

DET BLIR NOK IKKE LETT

.... Men vi skal klare det uansett hva det krever!

På samme måte som jeg følte det sist, føler jeg også denne gangen at det er mange som tviler på meg og hvordan jeg skal klare mammarollen på grunn av alderen min. Dette til tross for at jeg har vist en gang tidligere at jeg klarer det utmerket godt. Selv om jeg den gang var 16.

Denne gangen vet jeg litt av hva jeg går til, og det er den store forskjellen for meg. Jeg har en liten anelse av hva som venter, selv om det selvfølgelig blir noe helt annet med to barn - Så skal vi jo gjennom mye av det samme med den nye babyen som vi har vært gjennom med Leo. Vi vet ikke om babyen vil være annerledes og kreve mer, eller kanskje kreve mindre. Men vi vet noe av det som venter oss. Både av tunge våkenetter, tiden på sykehuset, og utfordringene som oppstår med tiden når man har kommet hjem med den lille. Det gjør det kanskje ikke så veldig mye lettere at jeg vet hvor tøff den første tiden med nyfødt kan være, men det gjør meg i hvert fall veldig mye tryggere på hva vi skal igjennom og hvordan vi skal både takle og håndtere det.

Men selvfølgelig, jeg understreker - To barn blir selvfølgelig noe annet enn ett, og det er vanskelig for meg å se for meg hvordan det skal bli. For akkurat det aner jeg ikke. Ikke Fredrik heller, for den saks skyld. 

Men likevel er vi 100% trygge på at vi vet at vi kommer til å klare det. Jeg har sett hva vi har vært i stand til tidligere, og jeg vet at forholdet vårt nå er sterkere enn noen gang - etter alt vi har vært gjennom de siste månedene. For meg er det ingen tvil om at jeg vi kommer til å klare det, uansett hva som skjer, og uansett hvordan det skjer. Og jeg gleder meg veldig til å dele alle stundene med dere på veien.


Håper dere alle har hatt en god start på den nye uken. Jeg har vært på andre kontroll hos jordmor i dag og alt så ut til å være veldig fint med den lille i magen! Hun så tydelig at magen hadde vokst veldig mye på disse ukene, og vi hørte hjertelyden i dag også. Kjempekoselig! Håper Fredrik har mulighet til å bli med en gang, men det får vi bare ta som det kommer! 

God mandag til dere alle sammen!

DET ER SÅ URETTFERDIG

Jeg får ofte meldinger fra leserne mine, og det setter jeg bare så stor pris på, noe jeg håper dere vet. Bare det at noen ønsker å bruke litt av sin tid i hverdagen og ellers på å skrive noe personlig til meg, det gjør meg så fryktelig glad og jeg gjør virkelig så godt jeg kan for å svare alle sammen.

Men jeg har kjent på mye annet enn glede også når jeg har lest meldinger. Av og til blir jeg skikkelig rørt, andre ganger blir jeg trist, stolt, og andre ganger får jeg en skikkelig "wake up call" hvor jeg forstår hvor heldig jeg er. Og at jeg aldri må ta noe for gitt.

For når jeg får meldinger fra noen som forteller sin historie, etter de har rost meg opp i skyene, om hvordan de har slitt med å bli gravide i årevis og mistet utallige ganger, og at de enda ikke er gravide i voksen alder nå - Og jeg sitter på andre siden av skjermen og leser dette, og vet godt med meg selv at jeg har blitt gravid på prevensjon ikke bare en, men to ganger - da kjenner jeg virkelig på kontrastene i livet. Livet er så forbanna urettferdig, og selv om jeg vet det, og selv om jeg har visst i lang tid hvor urettferdig livet kan være, så blir det aldri greit.

Man får bare ikke gjort noe med det.

Jeg har vært åpen med dere om at jeg aldri hadde valgt å bli gravid nå. Men det sier jo egentlig seg selv når jeg brukte prevensjon, man bruker jo ikke prevensjon fordi man ønsker å bli gravid. Men når vi er kommet dit vi er kommet i svangerskapet og vi vet at det kommer en liten til, så er det jo det vi er innstilte på og vi gleder oss jo like mye som vi gjorde med Leo når alt hadde roet seg og vi visste at beslutningen hadde blitt tatt. Et hvert barn er et mirakel og når alt kommer til alt så føler jeg meg heldig som får enda et lite herlig barn i familien vår. 

Og jeg skulle selvfølgelig ønske at alle var like heldige som meg og at alle fikk bli gravide akkurat når de ønsket det, for det er ikke noe man skal ta for gitt når man vet at det sitter så mange på sidelinjen som ikke blir gravide uansett hvor mye de vil. ♥

DENNE UKENS..

BILDE:

Dette jeg tok i dag tidlig når jeg hadde våknet! Plutselig så man ganske tydelig babykulen. Morsomt å se! Spesielt med tanke på hvor liten den er nå og hvor stor den kommer til å bli!



Og ja, selvfølgelig har jeg på meg undertøy - men det ville jeg jo naturligvis ikke ha med på bildet, og magen skulle jo være i fokus :-) Ville bare si i fra siden jeg så selv at det kanskje ikke ser ut som jeg har på meg noe, haha!

UKENS HØYDEPUNKT:

Foruten at jeg gikk inn i svangerskapsuke 14 denne uken, var det et stort høydepunkt å dra på prøveinnspilling! Moren min, søsteren min, Leo og jeg dro ut etterpå for å spise på Døgnvill, og der tegnet Leo sin aller første tegning! Så flink som han er!

CRAVINGS:

Har hatt skikkelig lyst på te hele uken, men har selvfølgelig begrenset det med tanke på innholdet av koffein. Favorittene er forest fruit og vanlig grønn te med litt sukker og sitron eller lime.



UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik sitt gjesteinnlegg som han skrev i går var nok ukens mest leste blogginnlegg! Et utrolig fint blogginnlegg han skrev, anbefaler dere å lese det! Les det ved å klikke HER.

Fredrik er den beste pappaen Leo kunne ha fått, og jeg er så heldig som har han i livet mitt!



Ønsker dere en fin søndagskveld! Ny uke i morgen, og jeg skal på kontroll hos jordmoren min. Gleder meg!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei, en stund siden sist jeg skrev noe her. Har ikke tenkt til å komme med noe store greier, bare en liten oppdatering på hva som skjer.

Har både hørt og lest at mange tror at Jessica kun beholdt barnet for å holde på meg. Det er ikke akkurat helt riktig, hahaha. Det at Jessica ble gravid var ingen ønskesituasjon for oss nå ass. Igjen så beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt å tenke fremover. Men ting går ikke akkurat alltid som man håper, og livet har en tendens til å ta en annen vending enn det man ser for seg.

Jessica sitt store ønske var ikke akkurat å få baby nummer to nå, men hun hadde enda mindre lyst til å ta abort. Og jeg som også er ansvarlig for det som har skjedd, og må bare stille opp.

Det at hun har valgt å beholde det, gjør ikke at jeg blir tvunget til å bli. Jeg hadde blitt igjen uansett. Grunnen er ganske enkel. :

Jeg elsker henne.



Håper dere alle har en fin lørdag. <3

DET ER SÅ VONDT..

Nå er det en stund siden dere har hørt fra meg, men vi har akkurat kommet inn døren etter et kjempekoselig besøk hos mormoren og morfaren til Fredrik, det vil si oldemoren og oldefaren til Leo! Herlig med en tur ut og samtidig få besøkt familie, Leo koser seg sånn når vi er på besøk også, så det er midt i blinken for oss alle.

Jeg har slitt veldig den siste uken med fryktelig vondt i keisersnitt-arret mitt. Hvilket egentlig ikke er så fryktelig rart, ettersom jeg faktisk ble gravid før Leo i det hele tatt var 10 måneder gammel. Det river og sliter veldig i arret, og igjen føler jeg meg veldig begrenset. Kan ikke løfte så tungt og må være forsiktig med hvor fort jeg reiser meg og så videre. Det er en fryktelig stor ulempe og egentlig et ganske stort hinder for tiden, ettersom det i tillegg blir så vondt - så blir det verre må jeg få det sjekket for å se at alt faktisk er helt bra.

Jeg er ingen lege og vet ikke med sikkerhet, men slik jeg har forstått det er det anbefalt å vente 2 år før man går på nestemann etter et keisersnitt (Jeg tror anbefalingene er litt forskjellig fra sykehus til sykehus) men det er i hvert fall det jeg har fått beskjed om. Og da er det jo i grunn ikke så rart at det gjør så vondt som det gjør. De har jo faktisk skåret opp helt inn til livmoren for å hente ut Leo når han skulle komme til verden, så det er klart jeg vil kjenne det når livmoren begynner å vokse så mye som den gjør nå og i tiden fremover - spesielt når det er såpass "kort" tid siden snittet.

Fredrik er veldig forståelsesfull og hjelper meg så godt han kan. I går fikk jeg gå tidlig i seng siden det ble veldig ille, og han tok seg av lillegutt slik at jeg fikk roet ned og slappet helt av. Snille kjæresten min ♥


Jeg "angrer" ikke på at det ble keisersnitt med Leo (misforstå meg rett, man kan jo ikke velge KS sånn sett), men det handler jo mest om det psykiske. Kjedelig er det jo uansett at det skal prege hverdagen min slik i ettertid!

God klem

DET VAR IKKE DETTE JEG SÅ FOR MEG -

Da jeg var yngre lurte jeg alltid på hvordan livet mitt skulle se ut når jeg kom til denne alderen jeg er i nå.

Hva kom jeg til å drive med? Kom jeg til å ha kjæreste? Kom jeg fortsatt til å bo hjemme på jenterommet? Kom jeg til å være i gang med å planlegge russetiden? Hvem kom til å være min nærmeste venninne?

Ingen av alternativene fra scenarioer jeg så for meg i hodet mitt var noen gang "Boende i Larvik med to barn og en samboer. En baby i magen og en ettåring"

Det er mye man kan styre i løpet av livet sitt. Mange muligheter man kan velge å ta eller ikke ta, som alle er med på å forme livet ditt sammen med en hel haug av tilfeldigheter. Godt er det at man ikke har styring på alt.

Jeg liker å tro på skjebnen. At alt skjer for en grunn og at det er en plan for oss alle og hele den pakka der. Jeg skriver at jeg liker å tro det, fordi jeg egentlig ikke vet. 



Jeg kunne ha valgt å ta abort når jeg ble gravid første gang, og vipps! Så hadde livet mitt garantert sett veldig annerledes ut enn det gjør i dag. Men likevel er det langt fra alt man kan styre. Noen ting skjer bare, og så blir det som det blir. Akkurat som at det "bare skjedde" at jeg var pålogget på Facebook i de to minuttene Fredrik facerapet kusina mi han gikk i klasse med, slik at vi begynte å snakke sammen og ha kontakt gjennom hennes profil akkurat da. Ene og alene på grunn av at jeg satt på mobilen min akkurat da, i akkurat de to minuttene - Og hadde jeg bare ventet to minutter til, så er det ikke sikkert Fredrik og jeg noen gang ville fått kontakt.

Skummelt? Ja, kanskje litt. Når man tenker sånn og innser at det er sånn livet utarter seg, så blir i hvert fall jeg litt redd for alle mulighetene jeg kanskje har gått glipp av. Alle de gangene jeg ikke har fått dratt på ting jeg egentlig skulle dra på, fordi noe kom i veien. Og for ikke å glemme alle de gangene jeg ikke har vært pålogget på Facebook når jeg egentlig tenkte at jeg skulle, siden alt fra kjempestore til så små ting som å være pålogget på diverse sosiale medier tydeligvis kan utgjøre en så stor forskjell. Man vet jo aldri hvilke muligheter som egentlig kan være med på å endre livet ditt for alltid. 

En ting skal i hvert fall være helt sikkert: Livet mitt har blitt alt annet enn hva jeg så for meg.

Men at ting ikke alltid blir som man tror trenger absolutt ikke være noe negativt. Noen ganger kanskje snarere tvert i mot ♥

DE FØRSTE SPARKENE

Nå har vi veldig snart kommet til det tidspunktet hvor jeg kjente de første sparkene i sist svangerskap!  Det er så morsomt å tenke på, og jeg gleder meg sånn til å kjenne de første bevegelsene. Jeg ligger hver kveld og kjenner etter, men kjenner ingenting foreløpig! Og dere kjenner jo meg som blir dødsens utålmodig og nesten litt bekymret. Jeg husker sist svangerskap på denne tiden når jeg hadde begynt å kjenne det, og så kunne man jo ikke kjenne noe fra utsiden av magen enda, så jeg ble så irritert fordi jeg ønsket så veldig at Fredrik også skulle kjenne det. Det gjorde han jo etterhvert også, en herlig følelse!

Det er nok sparkene og bevegelsene jeg har savnet mest fra jeg gikk gravid sist, det er så merkelig, fantastisk, koselig og rart på samme tid. Litt sånn Alien-aktig, i mangel på et bedre ord. Det er i grunn så utrolig rart at man kan skape et eget lite menneske og at man går med det i magen sin i 9 måneder før det kommer til verden. Og at man underveis kan kjenne at den beveger seg og at den lille babyen blir større og større for hver uke som går. 

Det er et privilegium å ha muligheten til å gå gravid og å sette et nytt barn til verden, og jeg er heldig som er en av dem som får oppleve det! 

JEG TRENGER EN PAUSE!

Gud, SÅ sliten som jeg er i dag! Hodet mitt verker etter alt for lite søvn og garantert også på grunn av at jeg har behov for mer søvn nå som jeg er gravid. Trøtt konstant, og trøtt uansett hvor mye eller lite jeg har sovet. Jeg har vondt i bekkenet og løper etter lillegutt dagen lang. Jeg er så trøtt at jeg er sikker på at jeg kunne sovet hele helgen!

Men det kan jeg jo i hvert fall ikke. Lillegutt trenger meg og jeg må bare få prøvd å få tatt meg en pause mellom slagene. Det trenger jeg sårt! Bare ligge og slappe av, uten å tenke på husarbeid og jobb. Jeg merker at formen min er redusert nå, jeg har tatt på meg alt for mye den siste tiden og det merkes godt.


Det er så godt å ha Fredrik oppe i dette, aner ikke hva jeg skulle gjort om jeg var alene med Leo og gravid på ny med nummer to. Evig takknemlig for at jeg har den snille kjæresten min når jeg merker at kroppen trenger en pause.

Det blir så godt med helg nå, som dere ser er Leo sliten etter uken han også! Det blir godt med pausen fra hverdagen, den trenger jeg! Og ikke minst det å ha begge guttene hjemme med meg ♥ Ha en fantastisk helg, alle lesere!

DETTE GLEDER JEG MEG TIL...

14 dager igjen til privat ultralyd ♥

Omtrent 32 dager igjen til ordinær ultralyd ♥

184 dager igjen til termindatoen ♥

63 dager igjen til sommerferien ♥

53 dager igjen til bursdagen min ♥



153 dager til jeg er høygravid ♥

253 dager igjen til den første julen vår med to barn ♥

Nå som jeg er så trøtt og sliten om dagen, er det utrolig godt å sette seg ned for å se på alt det fine man har i vente. Jeg teller ned!

SPENNENDE DAGER!




I dag er jeg 14 uker på vei og har 185 dager igjen av svangerskapet! Det føles så lenge når jeg skriver det, men det er jo faktisk "bare" 6 uker til jeg er halvveis. 

I morgen går turen til Oslo for en prøveinnspilling! Utrolig spennende og ikke minst gøy. Derfor må jeg nok bruke kvelden til litt ekstra søvn og en del pakking. Gud, jeg husker hvor lett pakkingen gikk før jeg fikk barn! Nå har jeg alltid glemt et eller annet fordi jeg må huske på så mye. Men det er alltid koselig å dra ut på tur med Leo, selv om han har energi på nivå med et fyrverkeri. Han liker virkelig ikke å sitte i ro! (Spesielt ikke på fullstappede tog hvor det er så fullt at jeg omtrent må sitte på fanget til sidemannen)

Deilig blir det i hvert fall med en liten utflukt fra hverdagen, og så har vi noen spennende dager i vente. Det er jo faktisk ikke mer enn 2 uker igjen til ultralyd heller! 

God klem

MINE MATFAVORITTER...

Jeg har hatt en del problemer med blodtrykksfall i graviditeten hittil. Jeg klarer ikke stå særlig lenge før det nesten svartner før meg, og derfor er det viktig at jeg alltid har drikke tilgjengelig. Og når det kommer til det å lage hjemmelaget mat fra bunnen av... Så har det vært en utfordring hittil i svangerskapet siden det som oftest tar lang tid, og jeg blir utslitt og har nesten besvimt tre ganger allerede når måltidet er ferdig. Det er ikke noe gøy!

Derfor har jeg måtte være litt kreativ og komme opp med "nye" retter som går raskt å lage, samtidig som det er sunt og næringsrikt for at babyen i magen skal få et best mulig utgangspunkt. I dag tenkte jeg å dele noen av oppskriftene med dere, så kan det kanskje være til litt inspirasjon for andre gravide der ute? Kanskje for dere som ikke er gravide også? Maten er hvert fall utrolig god og sunn uansett, og det uavhengig av om du er gravid eller ikke. Håper dere liker dem!

 

Middag: Fylte pitabrød med tomat, agurk, rødløk,  mais, stekte kyllingstrimler og hjemmelaget guacamole.

Skjær kyllingen i strimler og krydre den med salt og pepper før du steker den i litt valgfri olje eller smør i stekepannen. Pass på å ikke steke den for lenge og ikke for høy varme (Da blir den tørr), men ikke for lav heller for da koker den istedenfor å steke. Mens du følger med skjærer du opp tomat, agurk, rødløk og finner frem mais - før du på forhånd har laget guacamolen og satt den i kjøleskapet. Sett pitabrødene i ovnen i et par, tre-fire minutter på 200 grader, og fyll pitabrødene med kylling og grønnsakene, samt guacamolen. Eventuelt lett-dressing!

Guacamolen lager du enkelt ved å mose avokado(ene) sammen med presset hvitløk, salt og pepper, sitronsaft og finkuttet chili.




 

Lunsj: Fyldig youghurt med bær og cottage cheese.

- Denne trenger dere vel egentlig ikke noen oppskrift på! En perfekt lunsj, og enkelt!

Tips: Har du ikke fyldig yoghurt, bruk skyr. Liker du ikke skyr, bruk vanlig vaniljeyoughurt som du blander ut med lettkokte havregryn.


 

Lunsj: Smørstekt havrebrød med kyllingfilet-pålegg fra prior, salat, og mozzarella eller lett-ost.

- Tilsett smør i stekepannen og stek valgfritt grovt brød på begge sidene. Fyll på med kyllingfilet-pålegg, ruccola eller annen salat (Eksempelvis Lollo eller isbergssalat), og revet mozzarella eller skivet lettost. Nydelig og enkelt.



Jeg elsker søtt, og får stadig vekk cravings på iskrem og kaker nå som jeg er gravid! Men ettersom jeg får tidenes dårligste samvittighet ovenfor den lille i magen når jeg spiser mye sukker (Samt at det rett og slett ikke er bra for fosteret), prøver jeg å holde meg til å bruke så lite sukker så mulig. Og siden det er så sjeldent erstatter jeg gjerne med sukrilett (Jeg vet at verken sukker eller kunstig søtning er gunstig over tid når man er gravid, men siden jeg spiser så lite av det tror jeg neppe det skader) Alt med måte!

Helgekos: Rask porsjons-ostekake i glass!

Her trenger du

1 glass til servering

Bixit eller gjende kjeks 

Ca 200 gram av 250 grams pakke Mascarpone ost (Kjøpes på meny og dagligvarer med godt utvalg)

1 kvart lime og en håndfull jordbær

1 spiseskje sukker (Evt sukrilett)

1 stor spiseskje melis

Slik gjør du: Knus noen kjeks i en blender eller putt kjeksen oppe i en plastpose, lukk godt igjen - og rull over den med en kjevle til det blir en jevn masse. Bland deretter mascarpone-osten, sukrilett (eller sukkeret) og litt limejuice sammen. Husk å smake til slik at den er søt nok. Finn frem et glass, hell deretter kjeksen oppi først, deretter bladingen med mascarponeost, sukker og limejuice, og skjær opp noen jordbær i tynne strimler som du legger på toppen. Pynt med litt lime!


 

Middag: Tacosalat! Denne har dere ventet så ekstremt lenge på, og den er fortsatt en favoritt her hjemme hos oss. Jeg har jo som skrevet avsmak på kjøtt i graviditeten, så derfor er kylling et perfekt alternativ. Magert, proteinrikt og sunt.

Kyllingfilet stekt i taco eller enchiladas-krydder
Ost
Ruccola
Rå eller stekt rødløk som du skjærer i ringer
Nacho-chips

grønn paprika
cherrytomater
Brune/røde bønner .

Spisskummin
salt
pepper
Ved siden av:
Salsa, eller lett rømme

Stek kyllingen i krydderblandingen du har valgt før du til slutt tilsetter litt ekstra spisskummin samt salt og pepper mot slutten, skjær opp grønnsakene, og bland alt. Fredrik sin favorittsalat som jeg lager her hjemme!



Middag: Laks i folie med rotgrønnsaker.

Kjøp laks uten skinn og ben samt ønsket rotgrønnsaker og stek i ovnen på 180 grader . Her bruker jeg tynne gulrøtter skjært i "staver", vårløk, salt og pepper, sitronsaft fra fersk sitron, dill, og fennikel og sellerirot skjært i mindre biter. Eller bare de grønnsakene jeg har, i dag ble det for eksempel bare sjalottløk og gulrot. Stek i 20  minutter.




Og dette spiser jeg når jeg får skikkelig søtsug: Fryste druer, smoothie (med kokos, fryst ananas, fryst banan og litt eplejuice) styrk sjokolademelk eller for eksempel brødskive med peanøttsmør og bananskiver!

God onsdag! ♥

HVA ER DET JEG HAR GJORT?

"Hva i alle dager er det jeg har gjort?"

Jeg åpner øynene mine forsiktig og får så vidt åpnet dem nok til å se at mobilen min lyser opp 03:30. Halv fire, ja. På natta. Flott. Leo hopper på ansiktet mitt og jeg hører stemmen hans si "ma ma". Jepp, han er våken. Ingen tvil om det akkurat. Jeg setter meg opp og ser om Fredrik har våknet. Det har han selvfølgelig ikke, han våkner knapt av noen ting og sover som en stein. I motsetning til Leo, og i motsetning til meg.

Hva i alle dager er det jeg har gjort? Snart to barn. To barn jeg har fått på under to år. Jeg må ha gått fullstendig fra vettet. 

Snart to stykker som hopper oppå meg klokken halv fire på natten. Snart to stykker som krabber og løper rundt om hverandre. Jeg må jo være helt gal. Det fikk jeg forresten høre etter at jeg hadde bestemt meg for å beholde den lille i magen også, med tanke på at Leo akkurat har rundet året. "Du er jo faktisk helt gal" Ja, jeg skal love deg at det er jeg nok. Og det er faktisk akkurat det jeg føler at jeg er når jeg har tøffe stunder med Leo hvor han sitter og ler av meg når jeg prøver å legge han klokken 2 på natten etter han har våknet, vel viten om at det snart kommer enda en baby!

Men i gjengjeld, snart to stykker som kommer til å få uendelig stor glede av hverandre. To stykker som vi håper på å få mange, flotte år med siden vi er så unge. Som kommer til å gjøre at vi føler at vi har to lystpunkt i livene våre hver gang ting er skikkelig vanskelig. Og som garantert  kommer til å gi oss så mye glede og kjærlighet at våkennetter bare blekner i forhold.

PLUTSELIG KOM BABYMAGEN!

Er så i babybobla mi om dagen at det blir nesten litt skummelt av og til! I dag er intet unntak, og jeg våknet faktisk med plutselig ganske stor mage i dag. Plutselig hadde den vokst veldig. Men er nok ganske oppblåst i tillegg, for den lille er jo ikke akkurat så stor enda - selv om jeg leste i babymagasinet mitt her om dagen at babymagen gjerne kommer tidligere med nummer to!











I dag har været vært helt fantastisk! Vi hadde en ganske tøff natt med Leo, så å våkne opp til strålende sol var ikke akkurat feil i dag. I tillegg har vi faktisk kunne satt opp det ene vinduet i stuen uten å føle at det er noe kaldt, så nå merker vi at det går mot varmere tider, og DET skal bli godt! Kjenner at jeg gleder meg så til sommeren at jeg nesten bare vil hoppe forbi resten av april og rett til juni, men det kommer nok til å gå fort nok uansett! Blir spennende med min første sommer som skikkelig-gravid, får håpe jeg ikke koker ihjel.

Ha en super tirsdag, vi snakkes litt senere i dag ♥

VI HAR FUNNET GUTTENAVN...

Herregud.. Guttenavn meg her og guttenavn meg der. Det har vært mye navnesnakk på bloggen de siste dagene, men nå blir det heldigvis lite fremover!

 Det har også vært krig her hjemme de siste dagene, fordi vi har slitt sånn med å finne guttenavn! Jeg vil ikke at sønnen min skal hete Chris (Og bare det) Som Fredrik vil, og Fredrik vil ikke at en eventuell guttebaby skal hete Aksel fordi naboen til den gamle læreren sin som han hadde i førsteklasse het det. Så da går jo ikke det. Haha!



Men nå! Med hjelp fra dere, så har vi endelig løst det. Jeg var egentlig ganske dritt lei alt navnesnakket med Fredrik i stad og bare brølte ut "Okei hva er galt med Oscar da, det er jo kjempefint?!" helt til slutt etter en hel utspørring av nye guttenavn.

Før jeg bare ventet på at han skulle fortelle meg at det gikk ikke fordi.. Et eller annet

Og til min store overraskelse sa Fredrik: DET likte jeg, det var fint, da kaller vi ham det. - Hvis det er en "Han" da!

Takk Gud. Nå kan jeg sove godt i natt!

DET HOLDER MED ETT BARN!

Det er februar. Fredrik og jeg sitter og ser på senkveld en fredag kveld, Leo er i seng og vi har endelig litt kjærestetid, litt alenetid. De fleste av familie og i vennekrets vet at vi er kjærester igjen men at Fredrik ikke ønsker å gå ut med dette enda på grunn av unødige spekulasjoner med tanke på bloggen min.

Vi har kastet inn på taco hele kvelden og jeg kjenner at jeg er så mett at jeg nesten er kvalm. Jeg drar opp genseren min og ser hvor latterlig oppblåst magen min er etter måltidet før jeg spøkefullt sier til Fredrik "Jepp, da er det tvilllinger på vei her" og han ler. "Neida" fortsetter jeg. "Det er absolutt nok med et barn. Jeg tror faktisk egentlig ikke at jeg skal ha flere, jeg. Det holder med ett"

"Nei, jeg vil heller ikke ha flere, så da er vi heldigvis enig. Det holder virkelig med en!" svarer Fredrik fort.


Bare Leo. Det blir fint, det! Bare oss tre.


Snart i uke 14 ♥

Det morsomme er at jeg allerede var gravid igjen når vi hadde denne samtalen, helt uten å vite det!

MAN BLIR IKKE GRAVID FORDI ANDRE BLIR DET!

Etter jeg ble gravid har jeg fått høre det ofte. "Du ble gravid fordi andre bloggere ble det" Eller den populære "Du ble gravid for å få flere lesere!"

Kan vi ta et minutt og tenke på hvor latterlig sistnevnte eksempel er. At man blir gravid, tar på seg et livslangt ansvar for et annet lite menneske som man skal forsørge i mange, mange år fremover, som man skal lage middag til de neste 18 årene - Og alt for at flest mulig skal klikke seg inn på mammabloggen din?... Ingen gjør sånt, ikke sant? Det er jo bare helt vanvidd. Jeg ble ikke planlagt gravid, ergo kan jeg ikke ha blitt gravid for å få flere lesere på bloggen min, enda hvor sinnssykt unødvendig det føles for meg å i det hele tatt skulle si det. - For det er jo tydeligvis av en eller annen grunn nødvendig.



Ellers synes jeg det er kjempemorsomt å gå gravid samtidig med andre bloggere!

Det gjorde jeg sist også med andre bloggere, og jeg synes bare det er artig og en morsom tilfeldighet. Men jeg vil ikke at noen skal tro eller tenke at jeg ble gravid fordi en annen blogger ble det. Mange har dratt frem Mammatilmichelle som et eksempel her, siden hun også er gravid. Det ville vært klin umulig at jeg skulle blitt gravid av den grunnen at hun ble det, når hun kun er et par uker foran meg (mulig det ikke er det en gang?) Det betyr for øvrig at det ikke en gang er sikkert at hun hadde fått testet og skjønt at hun selv var gravid en gang før jeg ble det, og hun hadde hvert fall ikke rukket å dele det med omverdenen enda når jeg allerede hadde blitt gravid. Det henger ikke på greip og er rett og slett fysisk umulig. Men det er moro å se at jeg ikke er alene om å være gravid og ung nå! Man kan lett føle seg veldig alene i den situasjonen her så ung.

Så, viktig melding til alle: De aller færreste blir vel gravide av den ene grunnen av at noen andre har blitt det. Og Ingen blir vel gravide for å få lesere på bloggen sin. Det er jo rett og slett bare helt... Ubeskrivelig dumt. Ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis. Det skjønner vel alle.

Barnet skal være ønsket av deg, og med det mener jeg ikke "ønsket" som i «ønsket for at du skal få flere lesere på bloggen din!»

BABYEN SKAL HETE...

Herregud, dere! Nå har vi faktisk bestemt navn på den lille. Her i huset har vi det tydeligvis veldig travelt, haha! Neida, vi har ikke det, men det var virkelig godt å bli enige om navn, for det er jo godt å ha det bestemt. En bekymring mindre! På et tidspunkt var jeg faktisk litt bekymret for at vi ikke skulle finne navn, fordi vi har så ulik smak... Enda hvor tidlig det er i svangerskapet.

Tusen takk for all hjelp fra dere når det kommer til tips til både gutte- og jentenavn! Det har virkelig vært til stor hjelp og det er var SÅ gøy å se at så mange hadde så fine forslag.

Så... Hvis det er en jentebaby i magen min så skal hun hete Anniken eller Sara. Vi heller mest mot Anniken tror jeg nok.

Og hvis det blir gutt.. Da har vi et lite problem, for vi finner faktisk ingen navn. Har gått gjennom alt av navnetråder på nettet, på bloggen, på facebook, og ja. Over alt... Vi er helt fortapt der. Men jeg er jo overbevist om at det kommer en lillesøster da, så jeg er jo egentlig ganske sikker på at vi slipper å lete febrilsk etter flere guttenavn, men hvem vet? Det får vi jo ikke vite sikkert før i slutten av april.


Mange har også lurt på hva jeg ønsker meg når det kommer til om babyen er en jente eller gutt, siden de aller fleste av dere har fått med dere at Fredrik ønsker seg en lillebror til Leo, altså en gutt. Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, helt ærlig. Nå som valget er tatt og vi vet at det kommer en ny baby så ønsker jeg meg egentlig bare en baby, ikke en jente eller gutt. Det var jo en periode i sommer hvor jeg virkelig ønsket meg ei jente om jeg noen gang skulle komme til å bli gravid igjen, men jeg kjenner ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg kjenner bare at jeg ønsker meg babyen min, uavhengig av om den er jente eller gutt. 

Det er kanskje sånt som ikke blir så viktig når man vet at man venter en liten. Ikke vet jeg, jeg dømmer ingen selv om de ønsker seg et spesifikt kjønn og hadde jeg ønsket meg et av kjønnene mer enn det andre nå så hadde jeg selvfølgelig delt det med dere. Det bør ikke være tabu, og det må jo være lov å ønske seg så lenge man ikke legger seg i fosterstilling og gråter i månedsvis fordi det ikke ble det du ønsket deg. Det er jo faktisk bare et ønske, og ikke et krav!

God kveld!

EN TØFF START PÅ GRAVIDITETEN

Jeg hadde egentlig lyst til å lage en videoblogg til dere i dag hvor jeg snakket litt om dette, men jeg hadde nok bare blitt sittende å gråte så hormonell som jeg er - så jeg skal kanskje la være. Jeg kan i hvert fall skrive litt til dere om det, og åpne meg litt om hvordan denne starten på svangerskapet har vært å takle, siden dere så gjerne vil at jeg skriver mer om det.

Jeg har det egentlig bra. Jeg har den snille samboeren min, den nydelige sønnen min og støtte rundt meg. Jeg har bloggen min som blir lest av flere og flere og jeg får så mye fin respons. Vi har en fin leilighet og mange ressurser. Samboeren min og jeg har god økonomi og familien vår har alt vi trenger av materialistiske goder. 

Dette svangerskapet har hittil vært veldig utfordrende psykisk for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men dette svangerskapet har vært vondere, mer følelsesladet, og tøffere psykisk enn det graviditeten jeg gikk gjennom som 16-åring var. 

Noen ganger spør meg jeg meg selv om jeg bare ikke kunne vært født tidligere? Kunne jeg ikke bare ha vært 10 år eldre? 

Hadde kanskje ikke det forandret noen ting? Eller hadde det kanskje forandret alt? Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at da hadde jeg sluppet å bli fortalt at barnevernet burde gripe inn og ta fra meg barna mine fordi jeg ikke er 30 år gammel. Og det hadde faktisk vært greit å slippe, hvert fall sånn innimellom når jeg er gravid og så hormonell at jeg gråter av Lambi reklamen på tv.


Det er egentlig ganske rart. At jeg har hatt det tøft fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg har vært i en ulykke, ikke fordi jeg har mistet noen som står meg nær, ikke fordi det har skjedd noe tragisk med de rundt meg, og ikke fordi noen har blitt skadet. Men rett og slett fordi jeg har vært... Gravid? Noe som skal være den store gleden i livet. En periode i livet ditt hvor du skal være lykkelig og glede deg til å møte barnet ditt, det nye familiemedlemmet. Men istedenfor ligger du i sengen din og gråter fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke er eldre enn 17.

Og hadde jeg vært en «vanlig» 17-åring som gikk andre året på videregående, som kanskje bare hadde en ekstrajobb på en klesbutikk, som ikke hadde kjæreste, og som bodde hjemme på jenterommet, da skulle jeg skjønt at det at jeg var gravid kanskje var noe jeg burde gråte over. Men så er det ikke sånn.

Av og til har det vært så vondt å møte blikkene på matbutikken. Å ikke møte gratulasjoner, å ikke føle at jeg skal glede meg over graviditeten, men at jeg skal skamme meg. Skamme meg fordi jeg ikke tok abort og ventet 10 år. For det hadde de gjort, og hvis døtrene deres hadde blitt gravide hadde de også tvunget dem med makt til å gjøre det samme.

Livet er ikke alltid A4 og vi må skjønne at man ikke må leve et A4 liv for å leve et godt et.

Og en ting skal i hvert fall være helt sikkert: Svangerskapene mine jeg har gått gjennom som 16 og 17-åring har til tider tæret på - på innsiden, de har gjort at jeg av og til har følt meg verdiløs i et samfunn hvor det ikke har vært sosialt akseptert å være i min situasjon. Jeg har til tider blitt mobbet fordi jeg har vært gravid. Det har av og til gjort at jeg har grått meg i søvn med ultralydbildene av babyen min under puten.

Men det har også vist meg hvor sterk jeg er og hvor mye jeg kan takle. Hvordan jeg ikke trenger at alle skal like meg og det jeg gjør. Hvordan jeg ikke er bitter fordi andre har behandlet meg dårlig, og at jeg ikke ønsker at noen skal ha det så tøft i sine svangerskap som det jeg har hatt. At man alltid tåler mer enn det man kanskje tror. For det har jeg erfart.

Selv nå gråter jeg, av og til.

Men da vet jeg at det er fordi Lambi reklamen ruller foran meg på tven, og ikke fordi jeg bryr meg om at andre mennesker mener jeg skulle tatt abort og ventet 10 år.

FØRSTE MØTE MED JORDMOR!

Hei dere! Nå kom jeg for en times tid siden hjem fra min første svangerskapskontroll, og det var utrolig koselig!

Leo var hos tanten min så lenge og de hadde gått tur i skogen og vært på kafe, så han hadde virkelig storkost seg! Det er så godt for meg å vite at Leo er i 100% trygge hender når jeg er ute på ærend som han gjerne kan unngå å være med på, og det vet jeg alltid at han er i når han er hos venner og familie. En god trygghetsfølelse!

Jordmoren min dette svangerskapet er utrolig koselig og imøtekommende, og det er noe jeg setter veldig høyt. Vi fikk snakket en del om svangerskapet og den tøffe starten Fredrik og jeg fikk på denne graviditeten, om keisersnitt, og litt om alt og ingenting omkring svangerskapet. Vi fikk også hørt hjertelyden til babyen som ikke akkurat var vanskelig å finne, og da fikk jeg egentlig litt sjokk. Det er fortsatt så fjernt for meg at jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg kan begynne å innse det snart. Jeg skvetter på en måte litt fortsatt hver gang jeg får det bekreftet, fordi det er så uvirkelig.







Sist gang kjente jeg liv når jeg var 14 uker og 4 dager gravid, så det var jo mildt sagt ganske tidlig til å være førstegangsfødende. Jeg kjente det tydelig og skvatt skikkelig til, siden jeg hele tiden hadde blitt fortalt at de fleste som var gravide for første gang ikke kjente bevegelser før omkring uke 18! Nå er det jo under en uke til jeg er i uke 14 igjen, så det blir morsomt å se når jeg begynner å kjenne bevegelsene til babyen dette svangerskapet!

I tillegg har jeg lagt på meg 6 kg allerede fra før jeg ble gravid i januar, men det var egentlig som forventet ettersom jeg la på meg ekstremt mye med Leo også (25 kg) jeg skal bare fortsette å trene og spise sunt, jeg spiser minimalt med sukker og stresser overhode ikke med vektoppgang! Kan alltids trene vekk bollemagen og den feite ræva mi når jeg er ferdig med svangerskapet slik jeg gjorde sist. Haha! 

God helg til dere alle ♥

ENDELIG NY SPØRSMÅLSRUNDE!

Hei dere! Nå har jeg fått mange spørsmål om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, så nå tenkte jeg at det passet greit å starte den i dag!



Dere kan stille spørsmål om graviditeten, Leo, familie, oss, - Ja, hva som helst egentlig! Flere av dere har ønsket at jeg skulle ha en videoblogg også, og da kunne det jo vært fint å svare dere på video - endelig! Det har dere også ventet på.

God klem, håper dere spør om det dere måtte lure på!

ULTRALYD FOR Å SE DEN NYE BABYEN!

I dag har jeg bestilt time til privat ultralyd!

Leo på ultralyd sist i uke 19.
 

Dagen er i slutten av April og da er jeg 16 uker og 1 dag gravid, så jeg håper virkelig at bildene blir bra og at vi får sjekket at alt står bra til med den lille i magen! Det er jo selvfølgelig det viktigste. Jeg merker at denne gangen er jeg mye mer bekymret for at alt er bra, enn jeg var sist gang. Vi kommer til å spørre om de kan skrive ned kjønnet på en lapp som vi kan ta med oss hjem. Så kan vi se på den når vi vil, eventuelt ikke se på den!

Fredrik ville nemlig at vi skulle gjøre det «på den ordentlige måten» slik han mener det sånn vi gjorde det sist, med at vi venter å få vite kjønn til den ordinære ultralyden som alle gravide blir innkalt på. Men jeg kjenner at siden jeg bekymrer meg litt for at alt er bra, samt at jeg er veldig spent på kjønnet til den lille, så drar vi i hvert fall på denne ekstra ultralyden og får skrevet ned kjønnet på en lapp, så får vi se ♥

Gleder meg!!

ENDELIG I SVANGERSKAPSUKE 13 ♥

Herregud, jeg har snart gått gravid i 100 dager allerede. Utrolig rart og morsomt på samme tid! 91 dager har jeg gått gravid nå, og det er 192 dager igjen av svangerskapet.


Formen min er fortsatt veldig bra! Jeg føler meg egentlig ikke så veldig gravid en gang, til tross for at jeg har hatt bekkenløsning. Den kan være ganske ille noen dager, men jeg har dager som går helt fint også - så det er deilig. Ellers er det bare fødeangsten som river meg ned, fysisk sett er jo alt bra - og det vet jeg å sette pris på.

Har ikke jeg verdens flotteste gutt som er SÅ klin lik pappaen sin så vet ikke jeg altså!


Jeg er ganske trøtt, men jeg har alltid vært trøtt uansett hvor mye jeg sover, så det er liksom ikke en så veldig stor forskjell egentlig fra før jeg ble gravid igjen. Merker derimot at jeg tar veldig lett til tårene og at jeg er, i følge Fredrik, veldig hormonell. Men han tar selvfølgelig feil ;-) Haha, neida!

Bare 27 uker igjen. Okei, "Bare" er det vel kanskje ikke - men jeg husker hvor fort sist svangerskap fløy forbi så jeg skal kose meg med lillemagen enn så lenge!

JEG TESTER OM DET ER JENTE ELLER GUTT I MAGEN!

Jeg tenkte bare å teste litt med kjerringråd jeg fant på nett om hvilket kjønn babyen i magen er! Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg gjorde akkurat dette på bloggen når jeg var gravid sist også, og det innlegget kan dere lese HER ♥ Det morsomme er jo at jeg ser at jeg skrev sist svangerskap at jeg hadde en magefølelse på at det ble jente, akkurat som jeg har denne gangen også!

Har den vordende mormoren grått hår, er en gutt i vente. Har hun ikke grånet enda, eller farger håret, blir det en jente.

= Jente!

Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente.

= Morsomt akkurat dette. Veldig kvalm sist og det var gutt, ikke kvalm denne gangen og da skal det bety gutt det også?

Vokser ikke brystene særlig, ventes en gutt. Er det dramatiske endringer, blir det en jente.

= Jente! Endte med bh-størrelse Dolly Parton sist (som tydeligvis også skulle tyde på jente?) og det ser ikke ut til at denne gangen blir noe annerledes.



Er mor fysen på salt eller sur mat, skal det tyde på gutt. Er det søt mat og gjerne godteri på topp, ventes en jente. Foretrekker du kjøtt og ost, skal også dette være tegn på gutt, mens frukt skal tyde på jente.

= Jente! Har helt avsmak på kjøtt men hiver inn på druer og mango.

Er mor bekymret under svangerskapet, ventes en gutt. Er hun rolig og avslappet, blir det en jente. 

= Gutt!

Har du en høy, stram kul på magen, ligger det en gutt der inne, men dersom magen derimot er lavere og bredere, er det nok større odds for at det kommer en jente.

Litt vanskelig å svare på da magen ikke er så veldig stor enda, men foreløpig er den lav (men det er jo alle i starten, vel?)

Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente. 

Gutt! 



Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.

= Ingen endring, jente!

Om du får kviser, fett hår og føler at du generelt ser verre ut som gravid enn ellers, sier mange gamle koner at dette tyder på jente, for jentebabyer "stjeler" mors skjønnhet. Går du derimot gravid med en gutt, ser du derimot mer strålende ut enn noensinne, med hud som gløder og hår som både blir lengre og mer skinnende enn før.

= Denne var også litt morsom. Sist gang følte jeg meg helt elendig utseendemessig, følte alltid at jeg hadde fett hår og at jeg ikke så ut som meg selv nesten noen gang, følte meg rett ut stygg. Da var det gutt, selv om det står at dette tyder på jente. Denne gange føler jeg meg veldig fin utseendemessig, føler håret mitt har vokst og at jeg ser fin ut, og da skal det tyde på gutt? Haha!

Kinesisk fødselskart:

Her er jeg faktisk for ung for å til å sjekke siden de kun har fra 18 år og oppover, men hvis jeg skal regne med det som er nærmest min alder, det yngste (altså 18 år) så er denne babyen en jente. Dette fødselskartet stemmer i hvert fall med kjønnet til Leo, så hvem vet? Jeg er jo 18 når babyen blir født!


Man kan nok ikke stole helt på disse kjerringrådene, men det er jo morsomt å teste likevel! 

Klem!

JEG AVSLØRER NÅR JEG HAR TERMIN!

Mange har lurt på når jeg har termin, og egentlig tenkte jeg å holde det hemmelig en stund til fordi det føles litt.. Personlig? Jeg vet ikke. Jeg delte den jo sist uten problemer eller tanker rundt det i det hele tatt, men denne gangen føltes det litt annerledes. Men jeg har fått så mange spørsmål og siden jeg allerede har skrevet til dere at termin er omkring midten av oktober uten å egentlig tenke meg om, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne avsløre den nå! 



Leo var jo en liten vårbaby, så nå får vi altså en høstbaby - Nærmere forklart en oktoberbaby! Termindatoen jeg har fått beskjed om foreløpig er 15 okt♥ber! 

"HÅPER DU SKAL FØDE NATURLIG DENNE GANGEN!"

Er jeg fryktelig hårsår om jeg reagerer litt på å høre ting som dette? Mulig. Det er kanskje fordi jeg vet hvor mye jeg har slitt med fødeangsten min, til og med når jeg ikke har vært gravid en gang.

Jeg vil bare ta opp dette før jeg kommer til å la det ligge resten av svangerskapet. Jeg kan helt sikkert svare dere på kommentarer vedrørende dette, men jeg orker ikke å kritiseres for å ha fødeangst som jeg ikke kan noe for, og derfor vil jeg ikke legge unødig mye fokus på dette i tiden fremover. 

Mange har lurt på hvorfor jeg hadde keisersnitt, og har fortalt meg at «Du har jo ikke medisinsk grunnlag for å få keisersnitt?!»

Jo, det er akkurat det jeg har. Jeg fikk bekreftet (på papiret) at jeg hadde ekstrem fødselsangst fra både psykolog, jordmor jeg var på samtale med under så og si hele forrige svangerskap ved Tønsberg sykehus, og overlegen ved samme sykehus, som hadde siste ordet i avgjørelsen. Det er hele grunnen til at jeg fikk planlagt keisersnitt sist gang. Hadde det ikke vært medisinsk nødvendig for meg å ha keisersnitt sist, så tror jeg nok neppe at overlegen ved Tønsberg sykehus ville sørget for at jeg fikk det. 

Og denne gangen er det ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Derfor vil jeg tro at jeg også denne gangen kommer til å få det på papiret at jeg har ekstremt fødeangst, det vil i hvert fall virke logisk når jeg foreløpig sliter mer med dette denne gangen enn sist, og at jeg da fikk bekreftet det som medisinsk grunn.

Jeg vet ikke hvor strenge de er når det kommer til det å innvilge planlagte keisersnitt på andre sykehus i Norge, men jordmødrene ved Tønsberg sykehus var klare på, fra første samtale jeg hadde med dem, om at de var strenge på å innvilge dette. Jeg har i ettertid lest på nett og skjønt det slik at de er et av Norges strengeste sykehus på å innvilge planlagte keisersnitt.

Jeg har hatt totalt søvnløse netter, og grusomme mareritt. Det har jeg fortsatt. Til og med når jeg ikke var gravid, fra tiden etter Leo ble født og helt til nå, har jeg med jevne mellomrom hatt grusomme mareritt og en redsel som er helt uforklarlig grusom og som treffer meg hardt. Hver dag under graviditetene. Dette vet Fredrik alt om som har måtte trøste meg utallige ganger på natten, og også på dagtid. Den har åpenbart blitt verre nå som jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg får hjelp som sist. For jeg vil gjerne ta i mot hjelp. Men står jeg i uke 30 i svangerskapet og sliter like mye som jeg gjør nå, så ville det ødelagt meg psykisk om noen prøvde å tvinge meg til å føde naturlig. Og jeg håper ikke at noen ønsker at jeg skal tvinges gjennom noe jeg sliter så innmari forferdelig med.

Det overskygget gleden min over svangerskapet sist, og jeg gråt daglig og av og til fikk jeg helt panikk. Uansett om det var på dagtid eller natten. Det er helt forferdelig.

Jeg ønsker ikke å gjennomgå et slikt svangerskap enda en gang, hvor jeg må gå og være redd konstant. Jeg håper og ber til Gud om at jeg ikke må det, og at vi finner en god løsning for meg. Jeg vil gjerne ta i mot hjelp, men jeg kan ikke gå hele svangerskapet slik som dette. Det kan jeg rett og slett ikke.

Det føles veldig intimt og personlig å dele hvordan dette har vært for meg, både i sist svangerskap og hittil i dette - men jeg tror det er viktig at jeg forklarer så nært som jeg føler er greit hvordan jeg har opplevd dette, slik at dere som ikke har opplevd å ha fødeangst kan ha størst mulighet for å forstå hvordan dette har påvirket meg og hvordan det har vært.

Nei, keisersnitt er kanskje ikke kuren for fødeangst. Men når man har en så ekstrem fødeangst som jeg, og som jeg jobbet med hele sist svangerskap (Og som jeg gjerne gjør dette svangerskapet også, det er ikke det) så nekter jeg å tro at det vil føre noe godt med seg at noen skal fysisk tvinge meg til å føde naturlig om det viser seg at jeg sliter like ekstremt mye senere i svangerskapet som jeg gjør nå. Det ville vært så traumatisk og grusomt for meg at jeg har ikke ord som strekker til. Jeg kjenner at jeg klarer nesten ikke å skrive om det.

Tror du ikke at det finnes noe som heter fødeangst? Søk det opp. Snakk med en psykolog. 

Mener du at man bare må "ta seg sammen" og føde naturlig? Da er det lurt å tenke litt på hvorfor det er slik at man kan få keisersnitt innvilget i utgangspunktet grunnet fødeangst. For et keisersnitt er på ingen måte "bare bare" det heller.  



Og ved mindre du sitter i min kropp og kjenner hvordan jeg har det, eller bruker mye av din tid på å snakke med meg personlig om hvordan jeg har det med tanke på fødeangsten, så synes jeg ikke du skal uttale deg om at du synes det er best at jeg føder naturlig heller.

DET ER VANSKELIG Å TRO

At vi skal få oppleve å bli foreldre enda en gang. At vi skal få en nytt familiemedlem som skal være søsteren eller broren til Leo. Som skal vokse opp med Leo og tilbringe så mye tid i fremtiden med ham. Som skal være like liten som det Leo en gang var, og som skal gjennom alle de stadiene og milepælene som storebroren sin har vært gjennom.

Det er ingenting som kan beskrive det å bli mamma, før man har opplevd det selv. Det er den største gaven jeg har fått i livet mitt,  å få være mamma, og nå skal jeg få oppleve den gaven nok en gang. Selv om det ikke i utgangspunktet var ønsket eller skjedde på et særlig heldig tidspunkt i livet mitt, så føler jeg meg fortsatt veldig heldig. 

Selv om jeg vet hva som kommer til å skje, og selv om jeg allerede har gått gjennom dette en gang tidligere, så føles det på en eller annen måte ganske nytt likevel. 

 



Snart 13 uker på vei!

 
Det føles bare så surrealistisk at den lille gutten vår som akkurat har rukket å bli ett år, skal bli storebror for en baby. Vår baby!

MYE Å SE FREM TIL!

Hei dere!

Nå ligger jeg på sofaen og jeg blir nok liggende her resten av dagen også. Har skikkelig bekkenløsning (Visste ikke at det i det hele tatt gikk an så tidlig i svangerskapet?) Trodde ikke det var mulig før senere? Men ja ja, lite å gjøre med og det hjelper hvert fall ikke å klage. Jeg får gjøre det beste ut av det og ta det helt med ro!

Kan jo i det minste fortelle dere litt om hva som skjer nå fremover. I morgen skal jeg på helsestasjonen med Leo for kontroll hos legen som ikke var tilgjengelig når vi var på ettårskontroll med ham sist uke. Han veier forresten 10,3 kg nå! Så stor gutt! Alltid like koselig å dra på helsestasjonen, de er så dyktige og hjelpsomme og jeg er så sinnssykt fornøyd med jobben både helsesøsteren vår gjør, men også de andre som jobber der som alltid er i godt humør og så hyggelige.


Og på fredagen skal jeg på min aller første jordmortime, eller svangerskapskontroll som det egentlig heter. Det blir veldig spennende det og!

I tillegg skal vi prøve å få inn Leo på noen besøksturer i barnehagen i tiden fremover nå, slik at det blir lettere for han å begynne fast til høsten, og fordi han er en ekstremt aktiv liten gutt med MYE energi, som vi ser kan ha godt av å leke litt med andre små i barnehagen kanskje et par timer noen dager i uken. Vi skal starte forsiktig og se hvordan det går, og for det kan jo hende at det er lurt at han er vant til å være litt borte fra mammaen og pappaen sin slik at vi ikke må starte helt på "nytt" med barnehage til høsten når vi har fått en nyfødt i hus. Det kan jo være en fordel!

Utover det blir det bestilling av privat ultralyd snart, så det er mye morsomt som vi ser frem til nå. Det gleder meg veldig, spesielt nå som jeg ligger her og føler meg ganske hjelpeløs! ♥

KLUMP I MAGEN

Noen ganger tar sjokket meg skikkelig igjen, og jeg sitter plutselig med en skikkelig klump i magen. Tok jeg det rette valget ved å beholde den lille i magen? Kommer Fredrik og jeg til å holde sammen? Hvor lenge vil denne graviditeten utsette utdanningen min?

Jeg vet at jeg aldri hadde blitt 100% sikker på valget mitt, og det var jeg heller ikke sist gang. Når jeg tok valget stilte jeg ikke meg selv spørsmål om hva jeg hadde mest lyst til, men hva jeg hadde minst lyst til. Hadde jeg minst lyst til å gjennomføre en abort? Ja, okei, da måtte jeg velge det motsatte av det.

Jeg er en sånn person som liker å ha kontroll. Det å ikke vite er noe av det verste jeg vet, men jeg må bare innfinne meg med at livet er sånn. Av og til vet man ikke, og det er det ingenting man kan gjøre noe med uansett. Man må bare akseptere det først som sist. Jeg vet ikke om babyen er en kolikkbaby og at det vil bli så slitsomt at jeg ikke vil få tatt et par fag som privatist til høsten - men jeg er veldig klar på at jeg skal få tatt meg en utdannelse likevel, om jeg så ikke får begynt til høsten. Selvfølgelig må det prioriteres. Men akkurat nå kommer barna først.

Jeg vet ikke om det vil bli så tøft at Fredrik og jeg går fra hverandre. Selv om vi selvfølgelig skal gjøre alt vi kan for å få det til å gå.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden, og selv om det av og til gjør at jeg får en skikkelig klump i magen, så har jeg klart å akseptere at sånn er det bare.


Men jeg vet at uansett hvordan det blir, så kommer det til å gå bra. 

Og samtidig er det litt betryggende å vite at jeg aldri har hørt om noen som angrer på å ha prioritert barna sine.

GJESTEINNLEGG: Fredrik om graviditeten

Når vi fant ut at Jessica var gravid igjen så fikk jeg sjokk som jeg gjorde sist men nå begynner vi begge å forstå hva som skjer selv om vi er ganske sjokka nå og.

Vi hadde aldri sett for oss at det skulle skje igjen!! 

men Jessica og jeg så ikke for oss at kunne skje sist gang heller, men fordetom gikk alt bra. 

Jeg gleda meg ikke i starten sist når jessica ble gravid akkurat, jeg var så sykt redd og bekymra for hva alt som skulle skje. men vi gjør det beste ut av det nå som vi gjorde sist.

jeg vil at vi skal ha familien samlet og at vi klarer det sammen og jessica og jeg er enig om det!

nå skal vi ta ting med ro mot sommeren og bare slappe av og kose oss med Leo. Og jeg gleder meg til å få vite kjønnet på babyen i slutten av April :) Jessica tror det er jente og jeg tror det er gutt, så det blir sykt gøy å se.

TIDLIG ULTRALYD OG EN OVERRASKELSE!

Hei alle sammen!

Herregud for en start på dagen!!

Da ble det en liten tidlig ultralyd på meg i dag tidlig grunnet at helsepersonell akkurat som sist svangerskap ønsker å følge meg litt ekstra opp, vi kom nesten akkurat inn døren her. Fredrik fikk fri fra de to første timene på jobb for å bli med, så det var veldig koselig. Men vi fikk oss tidenes sjokk, for å si det på den måten. Så sjokk at vi bare satt og måpte under hele ultralyden.

Beklager for dårlig kvalitet på bildet, forresten!

Det viste seg nemlig at det ikke var bare en liten baby der inne, men to! Får til og med frysninger når jeg skriver det her inne! Jeg ble helt svimmel der jeg satt når de så det!

Så nå skal vi bare prøve å ta dette sjokket innover oss og spise en litt sen frokost... Jeg hadde aldri trodd at det skulle være to der inne!

Håper dere har en fin fredag <3

UTSTYR TIL BABYEN ♥

Hei alle sammen!

Nå har jeg blitt sittende en stund og kikket på hva jeg har lyst på til babyen, og laget derfor et par kollasjer. Fargene blir jo fryktelig kjedelige nå i starten før vi vet kjønn, men sånn får det bare bli!  Synes i hvert fall jeg fant mye fint som jeg tenker å kjøpe etter hvert. Vogn har vi ikke tenkt på enda, men vi synes jo den Leo har nå er utrolig god og definitiv den beste vognen vi kunne hatt, så hvis vi ikke bruker den samme til den nye babyen så kommer vi ikke til å gå bort fra Emmaljunga når vi er såpass fornøyde!

Det føles på en måte litt lettere å se på og kjøpe nye babyting denne gangen, for nå vet jeg godt hva vi får bruk for og ikke ettersom jeg har vært gjennom dette en gang før og erfart hva som ikke går i bruk her hjemme og hva som blir flittig brukt. Stellematte, badebalje, og vippestol har vi jo også fra før, så det er jo veldig kjekt.

Kjenner at jeg synes det er så gøy å se på nye babyting! Siden vi kun har ett soverom ekstra her hjemme som tilhører Leo, så skal babyen sove på vårt rom i starten. Det var slik vi gjorde det med Leo, og selv om Leo ikke er veldig begeistret over å sove i egen seng uten mamma og pappa den dag i dag så angrer vi ikke på det. Det føltes veldig rett å gjøre det sånn!

Blir koselig når vi etter hvert som månedene går får kjøpt inn det vi trenger ♥

 

 



Bilder hentet fra stokke sine nettsider samt, babyshop, babybanden, ellos, lillelam, risarosa.no, lilleverden, og barnas hus. (Dette er ikke reklame)

DETTE HADDE JEG HELT GLEMT..

Det er slett ikke lenge siden jeg gikk gravid, men jeg har tydeligvis glemt en del om hvordan det er å gå gravid likevel. Jeg hadde helt glemt hvor andpusten man blir av å gå tur/jogge eller om så bare gå opp trappen. I tillegg hadde jeg helt glemt hvor fort jeg blir sliten nå, og hvor innmari trøtt og sulten jeg er om hverandre konstant!

Jeg sov 12 timer i natt men var fortsatt dødstrøtt når jeg sto opp... Må nesten bare le når jeg tenker på det, for det er jo helt vilt! Ellers hadde jeg glemt hvor sterk luktesans man har når man går gravid, jeg holder pusten automatisk hver gang jeg åpner kjøleskapet, selv om jeg vasket det for noen dager siden! Det er så rart hvor mye som forandrer seg når man blir gravid!


Nå er babyen på størrelse med en plomme, og jeg har kjøpt de to aller første bodyene til den lille i magen. Jeg ble helt svimmel når jeg skulle inn på nyfødtavdelingen igjen for å se etter bodyer i størrelse 50 og 56... Plutselig ble det så realistisk! I tillegg har jeg rotet litt på rommet til Leo for å finne noen av de bodyene fra han var nyfødt som vi valgte å beholde og ikke gi bort, og jeg fant noen fine skatter som vi kan bruke til lillebror eller lillesøster i magen!

HVA SKAL DEN NYE BABYEN HETE?

Jeg føler jeg har forandret meg en del når det kommer til navnevalg siden sist jeg ble gravid. Nå er navn jeg så på som aktuelle da, helt uaktuelle. Rart hvordan man vokser og forandrer seg på kort tid!

Nå føler jeg at jeg skjønner mye mer rundt hva det innebærer å velge et navn til barnet sitt. Det er jo ikke egentlig så veldig rart det da. Barnet skal ha det resten av livet, barn som voksen - og det må passe med etternavnene til Fredrik og meg. Det er veldig viktig for oss at barna våre får navn som vi begge liker godt!

Sist sto Jenna ganske langt opp på listen over jentenavn. Denne gangen er ikke det aktuelt, selv om mamma vurderte dette navnet med både meg og lillesøsteren min. Jeg har egentlig lyst til at babyen skal ha et litt mer tradisjonelt jentenavn, - hvis det er jente da - som for eksempel Astrid eller Åshild. Men det er helt utelukket for Fredrik, så da må vi jo bare finne andre navn som vi begge liker. Av litt mindre tradisjonelle jentenavn (?) liker jeg veldig godt Alma, Anniken, og Lea - av de jeg kommer på i farten. Fredrik liker heller bedre jentenavn som Alexandra, Jeanette, Kim, Adriana og så videre. Og her merker jeg godt at vi har veldig forskjellig smak!

Av guttenavn synes jeg Vetle og Aksel er fine. Fredrik synes Chris er finere.

Fine Leo som kommer til å bli en fantastisk storebror!



Her er navnelisten vår foreløpig!

Guttenavn:                       Jentenavn:

  • Noah                      Anniken         Ada
  • Jakob /Jacob          Helena

Som dere kan se har vi ganske vanskelig med å finne navn som vi liker veldig godt begge to, så vi håper jo at vi kan fylle på listen mer fremover! Kanskje har dere noen gode forslag til navn? Heldigvis har vi god tid på finne flere, det er jo tross alt mange måneder igjen av svangerskapet ♥

Nå er det blitt en del babysnakk på bloggen de siste dagene, og det blir det nok også en del fremover - siden det er noe som naturligvis opptar meg en del. Vil ønske dere en super torsdag og takke dere så mye for at dere leser det jeg legger ut!

FAMILIEN SIN REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN!

God tidlig kveld til dere alle! Nå sitter jeg godt plantet i sofaen og Leo sitter og koser seg hos pappaen sin, så da kunne jeg endelig skrive litt til dere om reaksjonene på graviditeten fra de rundt meg, og hvordan det var. Noe mange av dere har lurt veldig på!

Reaksjonen til Fredrik:

Også denne gangen ble Fredrik veldig forskrekket og overrasket. Noe jeg skjønner veldig godt. Jeg gikk på badet og tok testen, og ropte på han. Når han kom viste jeg bare testen, og han fikk store øyne. Han sa ingenting, han sto bare lenge og kikket på den sammen med meg.

Det er ingen tvil om at dette har vært en tøff tid for oss, og Fredrik har vært tydelig på at han helst så at vi kunne vente med å få et barn til, men når alt har kommet til alt har han stått ved siden av meg og sagt at han støtter meg uansett hva jeg gjør og at han skal gjøre alt han kan for at vi skal komme oss gjennom det.


 

Reaksjonen til mamma:

Mamma tok det greit. Jeg synes hun virket litt nedfor når jeg fortalte det (Noe jeg var nødt til fortelle henne over telefonen, dessverre...), men hun har forklart i ettertid at hun akkurat hadde kommet frem fra en lang flyreise og at det var grunnen til at kanskje hørtes sånn ut. Men spurte meg hva jeg ønsket å gjøre og sa at hun var der uansett. 

 

Reaksjonen til pappa:

Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret.

Siden foreldrene mine bor flere timer unna mener de ikke at de skal støtte meg på den måten at de tar hånd om alt det praktiske, men heller at de er der for meg og støtter meg i valget mitt. De hjelper meg jo hvis det er noe jeg trenger hjelp med, det er ikke det jeg mener - men det har vært uhyre viktig for meg at når det er jeg som har tatt valget om å beholde, både denne gangen og når jeg var 16, så er det jeg (Vi, Fredrik og meg) som skal ha det fulle ansvaret for babyen og alt det andre som medfølger når man blir forelder. Og det har vi jo hatt hele tiden. Det er vårt valg, og vi tar konsekvensene og alt ansvaret som følger med. 

Klart kan moren min eller faren min sitte barnevakt hvis det er noe spesielt vi vil ut på, men det er fryktelig sjeldent. Vi ønsker ikke å legge vårt ansvar over på noen andre!

ER BABYEN GUTT ELLER JENTE?

Dette spørsmålet har jeg fått mye siden jeg delte nyheten om lillesøster eller lillebror som kommer i oktober. 

Jeg tror det er en jente denne gangen. Siden dette svangerskapet føles så annerledes enn det forrige, så har jeg bare den sterke følelsen av at det er jente. Men det kan jo like gjerne være gutt igjen, så det får jo tiden vise!

Fredrik vil gjerne at babyen skal være en gutt, slik at Leo får en lillebror akkurat sånn som Fredrik har. Etter å ha erfart hvor herlig det er å ha en gutt det siste året føler jeg ikke lenger at jeg ønsker meg en jente mer enn jeg ønsker meg en gutt, slik jeg følte for noen måneder siden. Jeg vil bare ha en frisk og rask baby. Men innerst inne kjenner jeg at magefølelsen min forteller meg at det er ei jente.

Jeg kommer til å bestille ultralyd i slutten av April, da er jeg omtrent 15/16 uker på vei og det skal være mulig å se kjønnet. Jeg gleder meg utrolig mye og er veldig spent! Selv om jeg egentlig er veldig sikker på at det er jente, da. Haha!

IKKE SKYLD PÅ FORELDRENE MINE!

Jeg er egentlig ganske ferdig med å sitte å forsvare meg selv og graviditeten. Graviditeten er et faktum og vi kommer til å klare det helt strålende, det har vi vist en gang og det kommer vi til å vise igjen. Egentlig føler jeg ikke at jeg trenger å forsvare meg lenger heller - fordi leserne mine er fantastiske og har tatt denne nyheten veldig bra, med så utrolig mange fine, og varmende gratulasjoner og hilsner - at jeg har aldri sett noe lignende før. 

Men så legger jeg merke til noe av og til som blir skrevet om foreldrene mine utenom kommentarfeltet i bloggen. Og det er ikke noe gøy. Foreldrene mine har ikke tatt del i å bli eksponert på samme måte som jeg har, og da synes jeg vi skal holde dem utenfor. Det er på ingen måte foreldrene mine som har gjort noe galt i oppdragelsen min som gjør at jeg ikke ville ta abort. Jeg er et eget menneske, jeg er ikke noens eiendom og jeg har mine egne tanker og følelser. Det er prevensjonen sin feil at jeg har blitt gravid to ganger, nærmere forklart prevensjonssvikt. Som vil si at kroppen min tydeligvis ikke har særlig god virkning av p piller og minipiller.

Og å skylde på at foreldrene mine ikke har oppdratt meg skikkelig og at jeg derfor er blitt gravid, er bare lavmål. Ingen av mine foreldre var med på å skape verken minipillen eller annen prevensjon. 

Hva skulle foreldrene mine gjort uansett? 

Låse meg inn på rommet mitt i Gjøvik frem til jeg var 25, hadde rekkehus og utdannelse?

Dra meg i håret opp på sykehuset og holde meg fast mens helsepersonell tvang abortpiller ned i halsen på meg? 

Tvangssterilisere meg?

Overvåke meg fullstendig og aldri la meg ha kjæreste?

Harde fakta er at prevensjonssvikt kan skje alle. Det er ikke noe som bare skjer hos de familiene hvor det er aksept for å få barn tidlig, det er noe som kan skje med alle. (For selv om familien min har akseptert situasjonen, betyr ikke det at dette var en ønskesituasjon for noen av oss - for det var det overhode ikke)

Jeg husker mamma fortalte tidlig fra jeg var yngre at jeg ikke måtte bli gravid, og at jeg måtte passe fryktelig nøye på - hun fortalte skrekkhistorier om abort og om hvordan det foregikk fordi det var det som kom til å skje hvis vi noen gang ble gravide når vi ikke var myndige en gang enda. Det la hun ikke skjul på, for å si det sånn. Foreldrene mine presset meg heldigvis ikke til å ta abort når jeg først ble gravid, men uansett hvor mye en av de ville at jeg skulle ta abort, så hadde ikke det utgjort noen forskjell - for det hadde ikke vært deres valg.

Mange påstår at deres datter aaldri i verden hadde blitt gravid i ung alder. Sannheten er at det kan skje. Så da sitter vi igjen med en ting, og det er om man ønsker å ta abort eller ikke: Og det at jeg valgte dette på grunn av egne refleksjoner og tanker har da ingen verdens ting med min pappa og mamma å gjøre.

Hold foreldrene mine utenfor dette. Jeg tok valget om å beholde barnet to ganger, mamma og pappa sto ikke i en posisjon hvor de kunne ta dette valget for meg.

Ja, de kunne ha presset meg alt de ville til abort. Ja, de kunne ha truet med å nekte kontakt med meg resten av livet. Men det hadde fortsatt vært fullt og helt mitt valg om jeg ville ta abort eller ikke, og ikke deres. Uansett hvordan man vrir og vender på det.

DET FØRSTE MAGEBILDET



Endelig kan jeg gå i tettsittende klær igjen og ta ordentlige bilder av meg selv til bloggen. Vanskelig å skjule det når jeg allerede ser at jeg har fått en liten mage, men det var visst ikke så uvanlig når man er gravid med nummer to at den kom tidlig! 

Jeg har hørt at man visstnok blir større med andremann, og jeg følte meg jo helt gigantisk sist i slutten av graviditeten, så det blir morsomt å se om det stemmer at jeg blir enda større denne gangen ♥ Fredrik synes at han ser stor forskjell på meg allerede når jeg sprader rundt her i stramme gensere og topper.

Måtte bare dele det aller første magebildet med dere!

JEG FIKK IKKE SOVE I NATT

Jeg lå bare og kjente at hjertet mitt slo fort samtidig som jeg tenkte. Klarer fortsatt ikke helt å forstå at jeg faktisk er gravid igjen, og hver gang jeg besøker bloggen min og ser innleggene jeg skrev i går så skvetter jeg litt. Akkurat som at det er første gangen jeg ser det. Det går liksom ikke opp for meg, men det er kanskje ikke så veldig rart.

Formen min er faktisk helt fenomenal, i total motsetning til sist svangerskap med Leo hvor jeg lå og spydde konstant de første 20 ukene. Jeg har litt bekkenløsning/låsninger, men er i super form ellers og er ikke en gang morgenkvalm. Helt merkelig at jeg er i så fin form dette svangerskapet, men jeg klager absolutt ikke.




 

Jeg gruet meg uendelig mye til å poste innleggene og jeg var nok ganske redd for reaksjoner, men jeg er glad jeg gjorde det og for at det gikk så utrolig bra! Jeg er så takknemlig! Nå skal jeg bare ta det helt med ro i tiden fremover og nyte svangerskapet ♥

17 ÅR OG GRAVID MED MITT ANDRE BARN!

Det har faen ikke vært lett. Ikke denne gangen, og ikke forrige gang. Jeg gikk ned på apoteket en kald dag tidlig i mars. Jeg hadde hatt det jeg trodde var mensen, og jeg gikk jo på minipiller som jeg hadde fått utskrevet av legen min siden i fjor etter jeg fikk Leo, men jeg tar test med jevne mellomrom etter at Leo kom overraskende på oss sommeren 2014. Sånn, bare for sikkerhetsskyld. Jeg vet at dette er intim informasjon som jeg vanligvis vet at jeg aldri hadde delt her inne, men jeg vil ikke at noen skal tro at jeg ønsket dette eller at jeg hadde uteblitt menstruasjon som jeg ikke brydde meg om.


Den lyste opp to streker når jeg sto på badet 20 minutter senere. På graviditetstesten. Jeg fikk sjokk. Jeg gråt og sa til meg selv at dette kan ikke være sant. For det kunne faen ikke være sant, ikke nå igjen. Jeg følte spesielt en stor skuffelse ovenfor at jeg alltid tenkte sist gang jeg ble gravid, at neste gang da skulle det være en lykkelig nyhet som gjorde meg glad. Det var ingen lykkelig nyhet. Jeg fikk hastetime til legen dagen etter som kunne fortelle meg at jeg var omtrentlig 6 uker på vei. I følge når jeg sist hadde det jeg tolket som mensen. Jeg ble henvist til gynekologtime for tidlig ultralyd fordi testen min ble så raskt positiv dagen etter det igjen, og legen min mistenkte at jeg var lengre på vei.


Gjett hva? Jeg var nærmere 9 uker på vei på den tidlige ultralyden jeg fikk time til. Fredrik, samboeren min, måpte når han så ultralydskjermen, for sekundet tidligere hadde vi fått beskjed fra gynekologen om at hvis menssyklusen min stemte, så var det enda så tidlig at vi umulig kunne se noe på skjermen. Vel. Det kunne vi. 


Plutselig fikk jeg det veldig travelt og jeg satt i samme situasjon nok en gang. Hva i helvete skulle jeg gjøre nå? Minnene fra sist gang jeg ble gravid som 16-åring strømmet på, de vonde minnene. Presset om abort traff meg igjen fra mange kanter. Jeg måtte jo ta abort, det var det eneste riktige for flere av de rundt meg. Og det hadde jo gått bra tidligere med noen de kjente som hadde tatt abort, så da ville det nok gå bra med meg også. Men kjære alle sammen, jeg har klart dette tidligere. Jeg trenger støtte. Jeg trenger at dere forteller meg at alt skal ordne seg uansett hva jeg gjør, for dette er min kropp og mitt valg. Og det vil ordne seg, for det lærte jeg forrige gang. Jeg trenger ikke å bli fortalt at "Ingen oppegående mennesker hadde beholdt om de hadde vært i din situasjon nå"


Vet dere hva? Oppegående mennesker gjør det de vet er best for seg selv. Oppegående mennesker tar ikke abort når de kjenner at det stikker i brystkassen hver gang noen nevner ordet. Det er kun død fisk som følger strømmen. Og jeg er levende.


Det var aldri et enkelt valg. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle alle rundt meg at det var det, men det har det virkelig ikke vært. Jeg har grått, hikstet, for å så konkludere med at jeg selvfølgelig må ta abort. Og i andre sekundet snudd fullstendig om, fordi en eller annen liten stemme inne i meg har fortalt meg at det burde jeg ikke gjøre. Skal andre mennesker bestemme at jeg skal gjøre noe med min kropp som potensielt kan hjemsøke meg resten av livet, og er det rett? Jeg vet enda ikke hva som er 100% rett, jeg vet bare at jeg har aldri angret på Leo - og at veldig mange som tviler sterkt på om de skal ta abort, angrer etter en abort. Jeg kan ikke leve med å stille spørsmål som "Hvem hadde barnet vært?" "Hvordan ville han eller hun sett ut?" resten av livet hvis jeg kom til å angre. Det hadde ødelagt meg psykisk!


Det føles så forbanna dumt å skulle ta abort når den eneste grunnen jeg i bunn har er «at det er slitsomt å ha barn» og at jeg er ung. Veldig ung - riktig nok. Jeg er bare 17 år gammel, jeg er ikke en gang myndig! Men jeg har god økonomi, jeg har en samboer, vi har en flott og romslig leilighet... Og ja, igjen, jeg er veldig ung. Men hvis jeg mestrer morsrollen, skal alderen min være det som står i veien? Skal jeg ta abort av den ene grunnen at jeg er 17 år? Og bare det? Og er det egentlig rett å ha det som grunnlag til abort, når jeg har alt jeg trenger for å ta vare på enda et barn? Ja, jeg er fryktelig ung, men skal man ikke se på helhetsbildet? Skal jeg kun se på alderen min, og ignorere det faktum at jeg fint hadde klart å ta hånd om to barn? Skal jeg ignorere det at jeg har klart meg så jævlig bra selv om jeg fikk mitt første barn når jeg var 16? Skal jeg ikke vie det en tanke en gang at jeg er verdens beste mamma for sønnen jeg har fra før, og at jeg vet jeg hadde klart det bra om det hadde kommet en til?


Hadde samfunnet bestemt vet jeg hva utfallet av dette valget hadde blitt. Heldigvis bestemmer jeg over min egen kropp. Men jeg ville aldri valgt å bli gravid nå, det var et fryktelig uheldig tidspunkt og er i det hele tatt veldig uheldig akkurat nå - men barnet kommer til å bli elsket like høyt som det Leo er.

Jeg kan faktisk ikke ta det bort når jeg kjenner med meg selv at det er noe jeg kommer til å angre på. Jeg kan ikke la meg tvinge av andre mennesker som ikke sitter i min kropp og kjenner på alle følelsene jeg har kjent på de siste ukene. Det går bare ikke an.


Ingen trenger å fortelle meg at det ser mest fornuftig ut å ta abort. Jeg vet. Jeg skjønner fryktelig godt at det virker slik utenifra når man hører om mitt tilfelle, hvor jeg ble gravid som 16-åring og igjen som 17-åring. Det er ikke akkurat til å legge skjul på. Men det er flere ting som spiller inn enn alder. Og jeg har følelser også, jeg har ikke bare fornuft. Noen sa en gang at du skal følge hjertet ditt men og ta hjernen din med deg. Det har jeg gjort.


Mange vil sikkert mene at jeg ikke forstår fornuft siden jeg ikke tar abort. Dere som mener dette har åpenbart ikke gått i mine sko, og kjent på de samme følelsene som jeg har. Og det er helt greit. Jeg kan ikke forvente at alle skal forstå valget mitt.


Skolen løper ingen steder. Videregående går ingen steder, og jeg gjentar: Jeg er 17. Jeg har ikke akkurat veldig dårlig tid med tanke på å få tatt en utdannelse. Hvis jeg fjerner dette barnet vil jeg aldri få vite hvilket kjønn det var, hvordan det ville sett ut, og jeg ville aldri få møtt det. Jeg ville heller aldri fått det tilbake dersom jeg bestemte meg for å ta det vekk. Det er ingen vei tilbake når du har tatt abort. Du kan ikke få det samme barnet, men du kan få et annet et. Jeg hadde ikke klart å leve med å aldri få møte dette barnet.


Jeg bestilte time til abort. Og den klarte jeg ikke å dra på. 

Jeg skrev under papirene på svangerskapsavbrudd, men jeg klarte ikke å holde det.


Valget ble tatt, og det tatt totalt uavhengig av om jeg kom til å bli alene eller ikke, for Fredrik og jeg har akkurat jobbet oss beinhardt de siste 6 månedene fra det som var et forferdelig brudd. Vi har kommet oss over det. Men barnet kommer ikke til å gjøre det lett. Høyst sannsynlig kommer barnet til å gjøre det tusen ganger tøffere, - om ikke mer. Jeg har ingen garanti for at Fredrik og jeg er sammen når barnet kommer. Jeg har ingen garanti uansett. Uansett hvor gammel jeg hadde vært. Jeg har kun en "garanti" i at jeg elsker han, og at han elsker meg, og at hvis det er ekte følelser så tar det oss langt. Det håper jeg i hvert fall. 


Det gjør alt så mye vondere for meg at jeg ser så mange går ut med at de er lykkelige med nyheten om graviditet, venninner på facebook og kjente profiler i media. Det føles vondt at det har vært et så lett valg for dem, kanskje ikke en gang et valg, og at jeg har slitt så med å i det hele tatt klare å ta et valg. Jeg føler jeg har skuffet de rundt meg. Og at jeg har skuffet meg selv ved at jeg heller ikke denne gangen var glad når jeg fant ut at jeg var gravid igjen, for det lovde jeg meg selv sist at jeg skulle være. 


Livet blir åpenbart ikke alltid som man tror. Og det har jeg klart å akseptere nå.

I dag er jeg ca 12 uker på vei og klar for å dele denne nyheten på godt og vondt.



Jeg er nå 17 år og gravid med mitt andre barn. Leo skal bli storebror og han skal få en lillesøster eller lillebror i oktober 2016. Jeg svimer nesten av når jeg skriver det, men dette skal jeg klare uansett pokker hva som må til.


Og dere må gjerne kaste rundt dere av kvalme for min del. Men bare husk at hvis du synes det er teit at jeg beholdt, så synes du også det er teit at jeg tok det valget som ble mest rett for meg i min kropp. Og det er aldri lurt å dømme andre før du har gått i deres sko..

Del gjerne videre!