hits

JEG SVARER

20 SPRSML OG 20 SVAR

Hei dere! Jeg fant en snn standard 20 sprsml jeg tenkte svare p i dag! Jeg synes det var en stund siden jeg hadde en runde med dette, og jeg synes det er s gy svare p slike selv ogs. 

Hvem var din aller frste, beste venn? En gutt jeg ble bestevenn med i barnehagen som jeg var bestevenn med alle rene i barnehagen. Er s sprtt ha min egen snn i barnehagen nr jeg kan huske s mye av hva jeg selv gjorde i barnehagen! Jeg tror jeg har merkverdig god hukommelse nr det kommer til enkelte ting, og det kan vre bde gy og litt frustrerende.

Hva var det siste som gjorde deg flau? Det husker jeg faktisk ikke! Jeg blir stort sett aldri flau lenger jeg. Jeg kan bli smklein av ting Fredrik sier og gjr nr vi er alene, men da bare ler vi av det sammen, og han gjr det mest sannsynlig bare fordi han synes det er gy nr jeg synes noe han gjr er kleint. Vi ler mye sammen, det er noe jeg verdsetter hyt!


Hvis du kun kunne ta p deg ett sminkeprodukt fr du skulle g ut dren, hva ville det vrt? Lipliner. Jeg trives godt uten vipper, men ikke uten noe p leppene. Jeg elsker liplinere og bruker det alltid om jeg skal ut p noe!

Hva skal du i dag? Trene, og spise middag med Fredrik etter at barna har lagt seg! Muligens f sett litt p serier ogs, og jobbet med bloggen. Leiligheten ser ut som et kaos n, men vre mamma har virkelig lrt meg prioritere - og rotet gr heldigvis ingen steder til i morgen :-)


Strste frykt? At noe skal skje barna eller noen av de jeg er glad i! Har ogs en stor frykt for brann og edderkopper.

Favoritt-blogginnlegg? h, det tror jeg m vre mamma sitt aller frste gjesteinnlegg her p bloggen som du kan lese HER! Jeg synes det er s koselig og fint skrevet ♥


Hvilken film s du sist? "Geralds lek" som ble gitt ut p Netflix p fredag! Bra thriller, vil anbefale dere se den faktisk.

Hvor gr din neste reise? Jeg har veldig lyst til dra til England en weekendtur med Fredrik i lpet av vinteren! Men vi fr se om det blir noe av, livet, hverdagen og barna har en tendens til komme i veien. Haha!

Hvilket stjernetegn er du? Jeg er fdt i juni og er dermed tvillingen.

Hva fr deg til grte? Haha, hvor skal jeg begynne? Det meste som har med barna gjre, i hvert fall. Jeg grter egentlig ikke s mye som noen av dere sikkert har inntrykk av, men jeg blir veldig lett rrt. Det som fr meg til grte er ofte hvor grusom og brutal verden kan vre. 

Hvilket navn ville du ftt om du hadde ftt bestemme selv? Jeg synes at det er s mange fine jentenavn, men siden jeg er s godt vant til navnet mitt n s fles det bare ut som at de fleste ikke "passer" meg, s det vet jeg faktisk ikke. Hadde du spurt meg nr jeg var yngre hadde jeg garantert visst svaret p dette sprsmlet, jeg hatet navnet mitt en lang periode og bestemte meg for skifte med en gang jeg fylte 18 r. Jeg ser n at det aldri kommer til skje, jeg vil gjerne beholde navnet mitt slik det er. Jeg liker at det ikke er s mange som har samme navn som meg. Det er for vrig litt morsomt at hvis du googler hva andre synes om navnet Jessica, s skriver veldig mange at de forbinder det med ung mor (og Porno!!) Haha..


Hva har du cravet den siste uken? Sjokolade! Har spist 3 sjokoladeplater alene tror jeg, og drukket typ 20 kopper med kakao. Ops! Nr jeg skeier ut s skeier jeg skikkelig ut for si det snn. Fredrik blir alltid sur for at jeg har spist all sjokoladen, haha! I gr fikk jeg litt kjeft for ha drukket hele kartongen med kakao. Unnskyld Fredrik!

Det beste du vet spise? En ordentlig cheeseburger og spaghetti. Separat alts.


Styrketrening eller cardio? Styrketrening helt klart!

Beste rstid? Synes hver sin rstid har sin sjarm, jeg! Jeg elsker varme da, s sommer str nok verst hos meg. Men hsten, vinteren og vr er ogs herlige rstider som jeg liker veldig god. S lenge det ikke blir alt for kaldt p vinteren da!

Hva savner du i livet ditt? Flere barn.


Har du noen gang angret skikkelig p en eks-kjreste? Ja, det kan man trygt si.

Hva er det frste du legger merke til nr du mter en ny person? Det tror jeg m vre ustrlingen og smilet til vedkommende!

Hvilket av bildene fra din Instagramkonto er du mest fornyd med?

Jeg er ikke akkurat noen fotograf, men de frste bildene jeg tok av begge barna etter de hadde kommet til verden, er nok bildene jeg liker aller best. Men det handler nok mer om flelsene ligger bak, hvor stolt og lykkelig jeg var ♥

Hva ville du sagt til deg selv om du fikk muligheten til mte deg selv for 5 r siden? Ikke godta s mye og sett foten ned nr du blir behandlet drlig, ro ned brunkrem-bruken, og bruk solkrem. Ta det med ro og slapp av! kjrlighetssorg gr over, og det som ikke gr bra kommer til g over!

N skal jeg legge Noah og s endelig f trent og spist litt middag. I dag har jeg hatt det s travelt s spising har gtt helt i glemmeboken. Ja, det er faktisk mulig glemme spise, fr trodde jeg ikke det jeg heller.. Haha! Dessuten har jeg skeiet ut helt med treningen i det siste, og det er ingen bra flelse! Jeg gleder meg til komme tilbake i gode treningsrutiner n utover hsten og vinteren. Ellers hper jeg dere nyter kvelden videre, og at dere har det bra :-)

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et sprsml p Snapchat som jeg ville svare p i et eget blogginnlegg. Nemlig om nr/om vi tenkte gifte oss, siden vi i helgen hadde vrt sammen i 4 r. Jeg fler meg veldig forelsket om dagen, og det samme gjr Fredrik. Det er nesten som at vi er nyforelsket igjen, egentlig litt rart. Sist gang jeg nevnte gifteml ordentlig p bloggen var Leo kun noen mneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi mtte ha skt fylkesmannen om lov for gifte oss. Men det var uansett ikke et tema p den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har sltt oss fra tid til annen n over 2 r senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger gifte meg. Jeg fler litt p at det forventes at nr man har ftt barn, s m man gifte seg ogs. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring p fingeren for bevise at jeg elsker noen, eller for bevise at det er den personen jeg nsker leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et "Ja" p alteret og den pakka der. Selv om jeg selvflgelig ser at det kan vre en romantisk og hyggelig ting gjre. 

Jeg har begynt tenke at det hadde vrt koselig kunne kalle Fredrik for mannen min, og  vite at vi er gift p papiret, at vi str oppfrt sammen og kanskje det ogs hadde vrt koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden  vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til skje. 

Tidligere var det jo den store skammen f barn med noen uten vre gift med dem. Jeg er glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt nr de har ftt barn med noen. (Selv om jeg selvflgelig forstr at det kan vre ulike grunner til det, s jeg skjrer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten ndvendigvis mtte vre gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke presse noe gifteml p Fredrik n, men vi har en pen dialog om s og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nr fremtid. Fredrik sier at han nsker gifte seg med meg i fremtiden, men nsker seg et stort bryllup med hele pakka. Men en stor seremoni og g opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Da forblir jeg heller ugift i all fremtid. Jeg er kanskje litt sr akkurat her, men det er helt rlig slik jeg fler det og det vet han veldig godt. Vi har heldigvis ingen hast.

Men som med det aller meste annet, s kan jeg heller ikke forutse fremtiden nr det kommer til gifteml. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 r og plutselig nsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags ml i livet mitt, det er heller ikke noe av det viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

AVSLRER MINE HEMMELIGHETER

God kveld dere! Flere av dere har spurt etter blogginnlegg hvor jeg er mer personlig, siden det er noen av dere som mener jeg skriver mange upersonlige blogginnlegg. Det synes jeg er trist, og jeg ville derfor gjre noe med det. Jeg vil jo vre personlig p bloggen! Derfor tenkte jeg i dette blogginnlegget pne meg skikkelig for dere, og fortelle dere noen av mine hemmeligheter.

- Dette er veldig skambelagt og ganske tabu, men jeg velger vre pen om det likevel. Jeg har tidligere slitt med vre sjalu fordi jeg har opplevd utroskap og hatt noen skalte "giftige" forhold. Det gjr noe med ens psyke og tankemte oppleve det. Man fr sr som har veldig vanskelig for gro nr man gir alt av seg selv og elsker noen, og de svikter deg p verst mulig mte.

Jeg var nok ikke egentlig klar for et nytt kjresteforhold da jeg ble sammen med Fredrik, men n er jeg selvflgelig sjeleglad for at jeg gjorde det likevel. For min del s dela det jeg hadde opplevd i tidligere forhold, for hvordan jeg tenkte i mitt nye forhold. Man gr inn i en kjresterelasjon i forsvarsposisjon, hvor man prver forsvare seg selv p best mulig mte for at det ikke skal skje igjen. Det er ikke en god kombinasjon, for den nye partneren din er ikke skyldig i hva som har skjedd i fortiden, men man har alle ulik bagasje. Det er flere mter vre sjalu p. Jeg har aldri vrt typen som har nektet kjresten dra ut p ting, ha kontakt med andre mennesker, generelt bli med p ting uten meg, og s videre. Jeg har vrt typen som har overtenkt for meg selv, hatt drlig selvbilde (som et resultat av hvordan jeg har blitt behandlet i tidligere forhold), og vrt livredd for bli sret p samme mte igjen. Det er s deleggende, og det spiser deg opp innvendig. Til dere som har det slik jeg har hatt det: Du m bestemme deg for at du vil stole p at partneren din er der. Det er vondt gjre seg s srbar nr man har blitt sviktet, men du kan ikke si at partneren din m gjre seg fortjent til din tillit. Du m ville stole p han eller henne, ellers kommer det aldri til fungere. 

(PS: Fredrik og jeg har det veldig bra sammen)

 

- Jeg har fregner i ansiktet. Dette er ikke en skikkelig hemmelighet, for jeg tror jeg har skrevet det en gang tidligere her p bloggen, men det er lenge siden - og da var det flere som ikke trodde p meg. Men likevel har jeg prvd skjule det og holde det hemmelig i alle r. Det har for vrig skjedd i virkeligheten ogs, at noen ikke tror p meg nr jeg sier at jeg har det. Jeg tar et som et tegn p at jeg er flink til sminke de vekk. Haha. Jeg kan rlig innrmme at jeg aldri har ment at det har kledd meg og hvordan jeg ser ut. Det har vrt s in med fregner den siste tiden, og det har vrt helt sprtt se at mens andre begynner sminke p seg fregner, s har jeg alle disse rene gjort alt jeg kan for sminke dem vekk. Man vil gjerne ha det man ikke har, ligger det kanskje noe i det? N begynner det for vrig bli vanskelig skjule selv med dekkende foundation etter sydenferien vr. Her kan dere se:

- Jeg er en person som tenker veldig mye.  se p nyhetene kan delegge dagen eller til og med uken min, om det er "feil" bilder som vises, eller "feil" informasjon som blir lest opp av nyhetsankeren. Barn og babyer som blir misbrukt og drept. Hvordan unge jenter i andre deler av verden m prostituere seg for forsrge familien sin, og hva slags ettervirkninger det fr. Eldre som blir behandlet drlig p sykehjem. Barn som blir drept i krig fordi voksne ikke er enige om religion. Jentebabyer i Kina som blir kastet i elver og dumpet i splekasser. Nei, vet dere hva. Jeg blir alts s drlig at jeg blir fysisk kvalm. Man fler seg s maktesls nr man sitter i Norge med egen familie og ikke vet hva man kan gjre som kan hjelpe. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, jeg har rett og slett mtte kutte det fullstendig ut fordi det tar over livet mitt tenke p hvor mye grusomt som skjer i verden hver eneste dag. Jeg blir liggende vken om natten mens hjertet mitt blr av tenke p hva som har frt til at mennesker kan vre s ondskapsfulle, og at verden noen steder er et s grusomt sted.

Dette var et utrolig vanskelig blogginnlegg skrive, jeg tror jeg har sittet her og skrevet i over en time n. Ha en kjempefin kveld videre!

DERFOR SA JEG IKKE I FRA TIL DEN FULLE MOREN:

Etter jeg skrev DETTE blogginnlegget hvor jeg skriver om at vi s en full mamma komme inn p lekeplassen hvor snnen min lekte her p utenlandsferie, fikk jeg mange sprsml om hvorfor jeg ikke sa i fra til vedkommende. Jeg leste til og med i et kommentarfelt p Facebook at jeg var minst like ille som den fulle mammaen, som var for feig til  si i fra. Hallo, folkens! Alvorlig talt?

Jeg vet av flere ulike grunner at denne kvinnen var mamma. (Holder litt tilbake akkurat her av hensyn til personvern) Barna og hennes samboer/mann satt ogs p et bord et stykke unna. Hennes mann/samboer s ikke full eller overstadig beruset ut, da ville jeg penbart sagt i fra umiddelbart.  Jeg ville selvflgelig ogs sagt i fra dersom denne fulle mammaen kom gende inn p lekeplassen med barna sine alene, samtidig som hun var full. Dette var alts ikke tilfellet. Hun kom nemlig gende alene.

Jeg synes det var et skikkelig dilemma finne ut av om jeg skulle si noe eller ikke, og hva jeg i s fall skulle si. Ville det nytte snakke til et menneske som var s penbart dritings? Skulle jeg g bort til bordet hvor pappaen og barna deres satt, og si i fra? Og hva skulle jeg si? Han var nok klar over at moren til barna hans var full, kanskje han til og med ba henne g unna siden hun var nettopp det, og at det var derfor hun plutselig snublet inn p lekeplassen hvor vi befant oss.  Kanskje var han fly forbanna p henne fordi hun hadde drukket for mye, og trengte ikke en skjennepreken fra en fremmed mamma opp det hele.

Jeg var definitivt inne p tanken p si noe, men samtidig var far til barna sammen med barna deres ved bordet deres, og selv om det ikke gjr valget hennes (les: drikke seg drita full med barna tilstede) noe bedre - s flte jeg ogs p at det kanskje var trkke over en grense g bort til en edru mann og belre ham i hvor mye alkohol kona hans skulle drikke.

Jeg ville som sagt aldri gjort noe lignende i halvsvne en gang, men nr far til barna var med dem og jeg flte meg trygg p at jeg kunne konkludere med at han ikke var beruset, s klarte jeg ikke helt se hvor en eventuell samtale med denne dama skulle fre hen.

Nr det er sagt har flesteparten av alle p hotellet her har hatt drinker, l og vin (gjerne mange av gangen) stende p bordet utover kvelden. Bde jeg og mamma er veldig overrasket over hvor mye alkohol som inntas rundt egne og andres barn, uten at det betyr at jeg dmmer noen som velger annerledes enn meg som ikke drikker i det hele tatt p ferie med barna. Skulle jeg sagt i fra til alle vet jeg i hvert fall ikke hvor jeg skulle begynt. 

Dette handler om drikkevaner rundt barn, og det er penbart noe vi trenger mer fokus p, og det er ogs derfor det ble vinklingen p blogginnlegget jeg skrev. Jeg synes det er helt forkastelig om det er noen som mener at det er helt uproblematisk  drikke seg s fulle p ferie med barn tilstede, selv om den ene forelderen er edru. Men uansett hva jeg synes om det, s fr jeg ikke forandret andre mennesker. Man skal vre en ansvarlig omsorgsperson ogs p ferie, og da mener jeg at man selv m vite hvor grensen gr uten at jeg skal trenge ta p meg oppgaven g rundt til andre foreldre og fortelle dem hvor mye de kan drikke.

Jeg hadde uten tvil sagt i fra dersom det ikke var noen annen omsorgsperson tilstede, og av hensyn til barna ville jeg ogs sagt i fra dersom de s ut til vre i fare. Man kan selvflgelig stille sprsml omkring hvor skremmende det er for et lite barn se mamma full, men i bunn og grunn handler ikke denne saken om at jeg er feig som ikke sier i fra, den handler om foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

N REISER VI!

Da er vi omsider p flyplassen! S herlig vre her. Vi kom frem litt senere enn hva vi kanskje burde ha gjort, s mildt sagt stressede meg hadde katastrofetanker fra ende til annen. Tenkte vi ikke kom til rekke spise fr mtte spise, at vi frst mtte p toalettet med barna og "Hvordan i alle dager skulle vi rekke alt" som endte i at jeg ikke trodde vi kom til rekke flyet av alle ting.. Dramatisk ja. Fredrik sier alltid at jeg kan vre s dramatisk noen ganger, og etter i dag kan jeg ikke si at han ikke har rett. Men vi rakk da alt vi skulle, vi!

N holder vi p  spise litt, og skal snart g p flyet! Jeg er egentlig ndt til g n for rekke flyet, og etter noen timer p fly gjenstr en busstur p ca 45 minutter. Med andre ord snakkes vi fra Mallorca, fine dere!

HVA VILLE JEG GJORT OM..

God lrdag alle sammen! N for tiden ser jeg at mange bde Youtubere og bloggere svarer p hva de ville gjort i ulike situasjoner. Tenkte det kunne vre morsomt gjre det samme her p bloggen, s jeg fant noen typiske Hva-ville-jeg-gjort scenarioer, og tenkte svare p disse n ♥ Jeg er kanskje litt sent ute med tanke p de fleste andre, men det gjr vel ikke s mye?

... Blogg.no hadde blitt lagt ned?

- Jeg hadde nok gtt til en annen bloggportal om kun blogg.no hadde blitt lagt ned. Hadde alle bloggportalene blitt lagt ned, og fenomenet blogg blitt borte, s hadde jeg satset mer p skape innhold/bilder p Instagram og Snapchat. Kanskje Youtube ogs?

... Jeg hadde vunnet i lotto?

- Kommer helt an p hvor mye jeg hadde vunnet! Frsteprioritet hadde vrt sikre barna konomisk i fremtiden. Hadde helt sikkert investert i eiendom, og har ogs en stor drm om kunne hjelpe barn og babyer som bor p barnehjem i fattige land. Selv om jeg aldri vinner i lotto, s hper jeg at jeg p en eller annen mte kan hjelpe dem p et vis i fremtiden. ♥

.. Jeg fant en tusenlapp p bakken?

- Kommer helt an p hvor! Hadde det vrt ute p gaten hadde det vrt s og si umulig finne ut hvem den egentlig tilhrte, hvem er det som ikke vil ha en tusenlapp? "Alle" hadde vel sagt at det var deres om noen ble spurt. Eller? Jeg fant for vrig en hundrelapp inne p dagligvaren her for et r siden, og da gikk jeg rett til kassen og sa at jeg fant den der inne. Hadde ikke hatt samvittighet til bruke den uansett, jeg tenker alltid: Hva hvis den tilhrer noen som knapt har penger? Noen minutter etterp hadde det visst kommet en dame til kassen og spurt kassadama om det ikke tilfeldigvis hadde blitt funnet en hundrelapp p gulvet der inne, siden hun hadde mistet sin :-)

... Fredrik fridde til meg?

- Jeg elsker Fredrik og jeg trenger ikke en ring p fingeren som bevis p det. Dessuten har jeg en flelse av at han kommer til fle et press om jeg skriver ja her. Haha!

... Jeg ble gravid n?

- Da hadde det blitt baby. Jeg hadde ikke klart ta abort.

... Jeg mtte velge mellom vre blind eller dv?

- Da ville jeg valgt vre dv. Uten synet tror jeg at jeg ville flt meg rimelig fortapt, jeg er nok som de fleste andre som kan se veldig avhengig av syn. Hadde vrt forferdelig trist aldri kunne hre musikk eller stemmene til de jeg er glad i da!

... Jeg mtte velge mellom aldri blogge igjen, eller f blogge men f mange stygge kommentarer hver gang jeg postet noe?

- Blogge med stygge kommentarer. Bring it on. Haha!

... Vi ikke hadde ftt lov kalle barna vre Leo og Noah?

- Om vi ikke hadde ftt lov til det, s hadde de naturligvis hatt andre navn istedenfor. Leo hadde nok hatt navnet Axel/Aksel, og Noah hadde nok ftt navnet Oscar.

... Jeg hadde tryna skikkelig i offentligheten?

- Da hadde jeg nok ikke klart holde latteren tilbake. Haha, det er jo s vondt falle men samtidig er det vanskelig ikke le nr man tenker seg til hvordan det har sett ut. Fredrik hadde trolig ledd seg halvt i hjel!

Vi har hatt en veldig rolig dag i dag egentlig! Ssteren min har vrt ute p lekeland med Leo, mens Noah, Fredrik og jeg ble hjemme for slappe av. Det ble ikke s mye svn p meg i natt ettersom jeg ikke sovnet fr solen hadde sttt opp igjen. Kjipt, men snn er det bare noen ganger. Vi hadde en liten familiemiddag her istad, og n fler meg veldig klar for nyte resten av lrdagskvelden. Hper dere gjr det samme, og hper dere likte blogginnlegget!

Klem

UTRO-RYKTER

Jeg skriver dette n for f en slutt p dette en gang for alle. Jeg er s lei, s utrolig lei av klikke meg inn i kommentarfeltet mitt se kommentarer dukke opp om at Fredrik er utro. Det har holdt p n i snart to r n, det startet da vi gjorde det slutt i 2015, og n fler jeg at det er p tide sette foten ned. Jeg m innrmme at jeg har slettet en del av kommentarene som har gtt p dette, mens de har tikket inn i lpet av de siste to rene. Flere lesere har selvsagt lagt merke til dette, og bruker det som argument for at det er sannhet i det, og at jeg prver skjule sannheten.

Det er veldig mange som vil delegge for Fredrik og meg tydeligvis, det er ingen god flelse. Jeg angrer overhode ikke p ha inkludert Fredrik i bloggen fra s og si dag 1, men det kommer med en stor bakdel og dette er en del av den. Jeg vet at jeg ikke er den frste bloggeren som opplever dette, det er mange bloggere der ute som lar vre introdusere kjresten deres p bloggene deres fordi de vet hva som venter. Mange ser ut til glede seg over delegge for andre, for meg er det helt absurd. Det kommer for vrig ikke til skremme meg fra inkludere Fredrik i min blogg, fordi han er en stor del av hverdagen min og livet til meg og barna. Alle kommentarer som gr p utroskap og Fredrik fremover blir derfor fjernet. Fredrik orker det ikke, og det gjr ikke jeg heller.

Jeg stoler p Fredrik og Fredrik stoler p meg. Det viktigste i et forhold er tillit og det har vi til hverandre. Ingen kommentar kan delegge det, s det er ikke derfor jeg velger fjerne dem fremover. Det handler mer om at man anonymt kan skrive hva man vil p hvilken som helst mte uten at det trenger f noen konsekvenser. Jeg vil vise at det faktisk ikke er snn at man kan skrive akkurat hva man vil uten at det fr noen flger. Tenk om det var deg som det ble skrevet om? Fredrik har ingen blogg og fr ikke forsvart seg. Jeg vil ikke bruke bloggen min til forsvare meg og kjresten min i hvert innlegg, for det er ikke derfor jeg opprettet bloggen. Kommentarene er ogs regne som offentlig stoff ettersom alt i kommentarfeltene mine kan leses av hvem som helst. Jeg bde hper og tror at andre ville reagert p samme mte om de ble spredd lgner om p offentlige sider. Jeg hper dere kan ha forstelse for valget mitt.

Fredrik og jeg har det veldig fint sammen. Vi elsker barna vre og vi elsker hverandre. Ingenting kan forandre det.

Fremover p bloggen har jeg ikke lyst til ha noe fokus p negativitet og at andre vil delegge for meg. Jeg er ikke en negativ person i det hele tatt, jeg elsker livet mitt, familien min, og min evne til se lyst p ting - og derfor er det den delen jeg vil ha fokus p her. Jeg hper dere har hatt en god tirsdag, s snakkes vi igjen i morgen!

Klem

FIKK VI FEIL SVAR P GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vrt, og jye meg som timene har flydd avgrde. Vi har vrt ute i dag i knallfint sommervr alle fire. Det er s koselig dra sammen hele familien ut p tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner p ting sammen, og muligheten til  bare nyte tiden vi har sammen n p sommeren!

S.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker p at viste negativ. Jeg flte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter ha ftt det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget p igjen, hadde det kommet inn bde kommentarer p Facebook og meldinger p Instagram, Facebook og ja - til og med ogs mail! 






De gikk hovedsaklig p det var mange som mente at testen s positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og s videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble bde han og jeg ganske nervse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda - som jeg har nevnt rimelig ofte.

N har vi for vrig ftt et sikkert svar p om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt ta en graviditetstest hver mned n slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvflgelig gjr det jeg kan for unng unsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for vrig ikke stoppet kroppen min fra bli gravid tidligere, men da m man jo benytte seg av andre metoder for unng det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok n for en uke siden, at de mente at n mtte jeg legge nsket om en ny baby p hylla. At det ikke var noen lek f barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort sprsmlstegn. For, alts, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet p bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart fremstille ting p den mten at noen kunne tolke det som om at jeg nsket at testen skulle vre positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig p at vi nsket at den skulle vre negativ.

Jeg nsker ikke bli gravid n eller i nrmeste fremtid. Jeg hper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk p bloggen, er ikke synonymt med at jeg nsker et nytt barn n. Det er vel kanskje bare fordi vi har ftt to barn mens jeg har gtt p prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan vre gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Alts kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og p min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig f skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken dd. Vi gjr alt vi kan for unng et nytt barn n. Vi vil frst og fremst tenke p de barna vi har, og fortsette gjre hver eneste dag og fremtiden s bra som vi kan for vre to sm. Jeg har ogs en utdanning som venter p meg, barn krever en hel masse og skal ogs flges opp skikkelig nr de blir strre, og som foreldre m vi tenke p hva som er best for familien vr. Og det er ikke et nytt barn akkurat n.

Klem

10 SPRSML OG 10 SVAR

1. Fortell n ting leserne dine ikke vet om deg. - Jeg er utrolig surrete og egentlig ogs ganske fjern. Nr jeg gr ute i "offentligheten" s er jeg helt i min egen verden, og ofte er jeg s dypt inne i min egen verden at jeg ikke enser det dersom noen jeg kjenner gr forbi. Det er faktisk helt sant! Tror grunnen muligens kan vre at jeg er s fokusert p barna som jeg alltid/ofte har med meg, eller det at jeg bare flger med rett fremfor meg og det jeg skal, istedenfor ha mer fokus p det som skjer rundt meg. Det er faktisk skikkelig flaut, og det er ogs dessverre noen som tror at dette er bevisst, men det er bare snn jeg er.

2. Hva gjr deg trist? - Nr noen smiler til meg nr jeg er ute, og jeg ender opp med bli s forfjamset nr jeg frst ser det, at det da er for sent til smile tilbake fr de har gtt forbi. Dette fr jeg s drlig samvittighet for! Det er en hel haug av ting jeg blir trist over, og etter jeg ble mamma kjenner jeg det ekstra godt dersom det har med barn gjre.


3. Hvor hy er du? - Haha, Fredrik og jeg brukte en hel dag forrige uke p diskutere det, og det endte med at vi snudde leiligheten p hodet for finne et mlebnd s vi kunne mle meg. Fredrik hadde rett, og jeg er 159 cm lav, som han liker ppeke. Hehe. Kan jo ogs f med at han er 186 cm. Det frste jeg fr hre nr jeg mter noen er ofte "Oi, du er mye lavere enn jeg trodde!"

4. Har du opplevd svik? - Ja, jeg har opplevd svik. De aller fleste gjr kanskje det i lpet av livene sine? Man kommer uansett ingen vei med vre bitter, og tenker heller at jeg er en erfaring rikere. .

5. Har du et mellomnavn? - Nope! Jeg er spass kjedelig at jeg bare heter Jessica Enerberg. Det som er s morsomt med fornavnet mitt er at nr du Googler p norsk om hva andre synes om navnet, s dukker det opp utallige treff hvor folk skriver at de assosierer det med "ung mor". Det oppdaget jeg da jeg gikk gravid og dere kan tro jeg ble overrasket. Haha! 

6. nsker du en dag gifte deg? - Det er egentlig ikke s nye for meg. Jeg trenger vel ikke en ring p fingeren for bevise at jeg elsker noen, eller for bevise at det er den personen jeg nsker leve sammen med resten av livet mitt.


7. Hvor lenge har du blogget? - Jeg opprettet bloggen oktober 2014, men har kun blogget fast fra februar 2015. Fler meg fortsatt relativt ny i bloggverden!

8. Hva bruker du helst penger p? - klr, sko og ting generelt til barna. Elsker ogs kunne bruke mye penger p god mat!

9.Hvilke opplevelser husker du best fra livet ditt? - Jeg har veldig god hukommelse fra jeg var liten, og husker utrolig mye fra barndommen og livet mitt generelt frem til n. Det jeg husker aller best m nok vre da barna kom til verden, samt da jeg traff Fredrik, og mange minner med de beste vennene mine som jeg aldri ville vrt foruten. Husker ogs veldig godt tiden da jeg var psykisk syk, men dette har jeg med rene klart vri om til noe positivt. Jeg tror ikke jeg visste hvordan det virkelig var ha det bra, fr jeg hadde vrt p mitt verste. I ettertid nr man har blitt frisk, settes alt i perspektiv og man lever p det lenge. Snn fler i hvert fall jeg det, selv om det n er mange r siden jeg var psyk

10. Hvilken tid p dgnet liker du best? - Timene p natten, uten tvil! Lar seg ikke akkurat kombinere s lett med barn, men noen ganger det verdt det vre trtt dagen etter.


Hper dere fr en veldig fin kveld videre ♥

ET ORDENTLIG SVAR:

Hei igjen dere! Tror aldri jeg har skrevet et blogginnlegg s kort tid etter et annet tidligere, men i dag har det vrt s hektisk at det bare mtte bli snn. Jeg tenkte jeg skulle svare p en kommentar som jeg fikk her forleden. Jeg ble ganske sjokkert av den, men fremover vil jeg gjerne vri det negative jeg fr her inne, om til noe positivt, og noe som forhpentligvis kan vre fint lese.

Anne skriver "Likte bloggen din fr du begynte  skrive om meningene dine. Er uenig i nesten alt, liker deg ikke lenger pga det. Pluss du skriver som om Noah og Leo er guder eller no nr de utvikler seg helt normalt. Slapp helt av, tror alle har sett penere barn og vrt borti barn som kan bde det ene det andre. Mine krabbet nr de var 5 mnd (tvillinger) pleier ikke skryte av det. Synes det blir litt for mye. ALLE mdre tror at AKKURAT dems barn er best og finest, men hallo? Ro ned, har sett bedre selv."


Du skryter kanskje ikke av barna dine, slik at andre ser og hrer det? Jeg skryter uhemmet av barna mine, og jeg er s stolt av dem at det faktisk gjr litt vondt. Haha! Det har ikke noe si for meg hvilket tempo de utvikler seg i. Alle barn fortjener skryt. Jeg tviler p at den stolthets-flelsen jeg kjenner p hadde vrt noe mindre om Leo hadde begynt g senere enn hva han gjorde, eller om Noah hadde begynt krabbe noen mneder senere. Jeg hper og tror at de fleste mammaer kan si det samme.

For den enorme kjrligheten man fr for sitt barn, og stolthetsflelsen man sitter p nr de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lrer nye ting - den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Jeg elsker dem og er stolt av dem uansett, og det skal de alltid vite ♥

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror det er sunt ikke vre enige med alle. Jeg har venninner som mener ting jeg er noks uenig i, og jeg mener helt sikkert en god del ting som de er uenige i ogs. Jeg liker dem ikke noe mindre av den grunn, det har faktisk vrt utelukkende positivt for meg. Det har lrt meg ikke bare se en vei, men begge. klare se flere sider av en sak, reflektere, og ikke alltid vre s bastant. Verdien av det er stor! Jeg skal gi deg et godt rd, det finnes f mennesker der ute som kommer til vre enige med deg om absolutt alt i fremtiden. Du sparer deg selv for mye irritasjon, og ikke minst s sparer du mange potensielt gode vennskap, om du heller bare velger akseptere det og se forbi det.

Hvis du vil forandre noe, s m du alltid starte med deg selv. For du kan aldri forandre andre mennesker, utenom deg selv. Jeg hper oppriktig talt at dine tvillinger oppnr mye i livene sine, og ikke minst at de fr massevis av skryt. For det fortjener de, p lik linje med alle andre barn. Jeg hper at nr de kommer springende til deg for vise hva de har klart, at de ikke fr samme svar som jeg gjorde her: "ro ned, har sett bedre selv" sitert deg.

nsker dere alle en fantastisk kveld videre, og "Like" gjerne blogginnlegget p knappen under om du likte det!

10 PERSONLIGE SPRSML OG SVAR

God kveld dere! Dere som flger meg p Snapchat (@Mammasom16) fikk kanskje med dere at jeg pnet Snapchatten min litt tidligere i kveld, etter at jeg fikk sprsml om jeg kunne gjre et blogginnlegg som dette hvor jeg svarer p personlige sprsml fra dere. S da pnet jeg Snapchatten min, og fikk massevis av sprsml fra dere. Jeg plukket ut 10 av dem, og her kommer svarene:

1. Har dere noen gang tenkt til flytte fra Larvik til der hvor familien din bor?

Vi har ingen planer om det, nei. Hehe! Fr veldig mange sprsml om dette fra familien min, som naturlig nok veldig gjerne vil ha bde meg, Fredrik (Som de ogs er veldig glad i) og Leo og Noah selvsagt. Larvik er en fantastisk by og jeg har ingen planer om flytte. Men flere turer p besk til familie og venner til Gjvik blir det nok fremover!

2. Er du og Fredrik skilt?

- Jeg forsto det snn at det ble noen misforstelser rundt DETTE blogginnlegget, siden jeg ogs skrev at vi egentlig hadde bestemt oss for flytte fra hverandre. Vi konkluderte alts med at vi ikke skulle gjre det likevel, og det var gladnyheten: At Fredrik og jeg er kjrester og hper p vre det i lang tid fremover, og at vi n har startet p nytt! Vi har alts ikke gjort det slutt eller flyttet fra hverandre, selv om det har vrt slutt mellom oss i mellomtiden.

3. Hva er drmmen din om 10 r?

- Det har jeg skrevet litt om HER. Drmmen min er for vrig oppleve masse med barna, leve godt, vre lykkelig. Mitt eneste nske er bare vre lykkelig, og nyte livet med familien min!

4. Har Fredrik og et godt forhold n? Og har dere tid til ta vare p hverandre? Eller blir det litt glemt med to sm barn osv?

- Alts, vi har ikke et perfekt forhold. Men nr det er sagt, hva er egentlig "perfekt"? Vi elsker hverandre veldig hyt, og kjrligheten overvinner alt.

5. Kan du en gang legge ut "A day in our lives"-video,  hvordan en vanlig dag er for dere? Og har du noen venner p rundt din alder med barn?

- En slik video har jeg planer om gjre! Jeg har mistet kontakten med flere av mine gamle venner, men det er vanskelig si om det er fordi jeg flyttet fra Gjvik, eller om det er fordi jeg fikk barn. Jeg har jo fortsatt kontakt med flere av mine gamle venner ogs, og har den i dag venner bde med og uten barn. Eldre mammaer, og jenter som er p min alder og til og med yngre. Jeg setter s pris p de gode vennene mine som har stttet meg fra dag 1, men jeg tror at uansett alder s er det vanlig miste noen venner p veien nr man fr barn. Det er hvert fall mitt inntrykk!

6. nsker du flere barn i fremtiden?

Frst vil jeg bare si at jeg er kjempe takknemlig for barna jeg allerede har. Jeg vet at det ikke er en selvflge f barn. Jeg nsker meg en stor familie og hper jeg fr 2 til i fremtiden. Som jeg allerede har sagt, s tar jeg ikke abort om jeg blir gravid, men jeg kommer ikke til prve bli gravid med det frste. Dette vet dere jo egentlig allerede :-)  Men frst vil jeg gjerne utdannelse, fordi det er noe jeg virkelig vil for min egen del og for barna mine - men ogs for vise at f barn tidlig ikke gjr det umulig ta seg en skikkelig utdannelse - selv om det utvilsomt kommer til vre tffere ta en utdannelse nr man har to barn.

7. Tror du at Fredrik og du kommer til f flere barn i fremtiden?

Det er helt umulig si. Men Fredrik er klar over at det er en sjanse for at han kan bli pappa igjen, fordi jeg allerede er blitt gravid p prevensjon to ganger. Nr det er sagt vil jeg ikke bli gravid s lenge han ikke nsker flere barn. Vi tar ett r av gangen, og hvis Fredrik noen gang har lyst p en liten baby igjen, s fr vi ta det derfra.

8. Hva er din drmmeferie?

- Maldivene med barna hadde jeg virkelig ikke takket nei til! Har lyst til ta meg en tur dit i lpet av de neste rene, s forhpentligvis fr jeg med noen i familien. Ellers takker jeg ikke nei til en ferie til varmere strk n nesten uansett hvor det er, men frst skal vi nyte sommeren i Larvik - s fr vi se utover hsten!

9. Hva er ditt verste minne?

Det m nok vre da jeg nesten ble sltt ned av lynet, og da Leo datt p steintrappen vr. Sistnevnte m nok vre det aller verste. Takker fortsatt Gudene for at Leo "Kun" slo ut to tenner, det kunne gtt s utrolig mye verre.

10. Fler du virkelig selv at du er en genuint god mamma?

- Det kan jeg oppriktig si at jeg fler. Jeg kan se at guttene mine elsker meg, og jeg elsker dem enda mer ♥

OPPMUNTRER JEG BARN TIL F BARN?




God kveld! Hper lrdagen deres har vrt helt topp.

Dette er en gjenganger jeg har ftt helt siden jeg startet opp bloggen min. Jeg oppmuntrer barn til f barn fordi jeg skriver at det bli mamma tidlig har vrt det beste som har skjedd meg, at jeg elsker vre mamma, eller at jeg rett og slett bare oppfordrer til det fordi jeg blogger om vre ung mor i seg selv. Senest i dag fikk jeg en slik kommentar.

Jeg synes det blir veldig urettferdig skulle se p disse blogginnleggene om at jeg elsker vre mamma selv om jeg er ung, og kun g ut i fra dem, for s konkludere med at jeg oppfordrer til at barn skal f barn. Jeg har jo skrevet sikkert 100 blogginnlegg oppigjennom tidene og siden jeg startet bloggen da jeg var halvveis i svangerskapet med Leo, om hvor tft og vanskelig det har vrt bli gravid og mamma s tidlig som det jeg ble. Hvorfor er det ingen som husker det de gangene jeg skriver om hvor mye jeg elsker vre mamma, selv om jeg er ung?

Man m jo se p helthetsbildet, og nr man gjr det og ser alle blogginnleggene jeg har skrevet om bde det negative, men ogs det positive med bli mamma s tidlig - s vil jeg faktisk si at jeg ikke synes jeg rosemaler denne situasjonen i det hele tatt. Ja, jeg har et godt liv n med barna mine, og det er ikke riktig s tft vre ung mamma lenger som det var da jeg var 16, og n kan jeg se tilbake p den tffe tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere - men det betyr ikke at det alltid har vrt slik, og at jeg alltid har hatt det s bra. Det vet jo ogs dere som har fulgt meg spass lenge.

Jeg verken oppfordrer eller frarder til f barn tidlig. Jeg skulle nske jeg kunne gi et fasitsvar p hva som er riktig gjre nr man blir gravid tidlig, men det finnes ikke. Det som er riktig for meg, er ikke ndvendigvis riktig for andre i samme situasjon der ute. Og det som er riktig for noen der ute, er ikke ndvendigvis riktig for meg. Det blir for enkelt gi ett fasitsvar, nettopp fordi vi mennesker kan ha et s bredt spekter av ulike livssituasjoner og utgangspunkt.

Som jeg har sagt tidligere s ville jeg ikke blitt gravid med vilje som 16-ring, det skjedde jo fordi prevensjon sviktet. Hadde jeg ikke blitt gravid p p-piller den sommeren, s hadde jeg med andre ord aldri hatt barn n. Det vil jeg vise med denne bloggen er at man likevel kan leve et fantastisk godt liv, selv om ting ikke gr helt etter planen!

PLUTSELIG HELT ALENE


Hei dere!

Jeg tok farvel med Fredrik og barna i dag tidlig, og det var faktisk helt vanvittig tungt si hade til barna, Fredrik ogs selvsagt, men dere mdre skjnner sikkert hva jeg mener. Fredrik og jeg har jo godt av noen pauser fra hverandre av og til, det har vi virkelig erfart fra tidligere av. Etter at jeg fikk sagt farvel, dro jeg avgrde til togstasjonen, og er n i Gjvik for treffe venner, uten ha med meg barna.

Jeg kom frem i 15.00-tiden og har snakket med Fredrik sikkert tusen ganger, og enda mer enn det ogs. Men det gr jo s fint med dem der hjemme, Noah og Leo storkoser seg virkelig med Fredrik og jeg er veldig trygg p at jeg kunne ta meg en tur bort for en gangs skyld. Jeg bryr meg overhode ikke om noen skulle mene noe om at jeg er borte fra barna mine i 1,5 dgn, som forelder s kjenner man barna sine best og jeg hadde aldri dratt om jeg ikke flte meg 100% trygg p at det var riktig gjre det. Det som kommer frst for meg er barna, og snn vil det alltid vre.

Jeg savner guttene s utrolig mye, men jeg skal prve f slappet av og kost meg uansett. Det er jo heldigvis ikke lenge til jeg ser dem igjen, og til tross for at jeg tok beslutningen reise sammen med Fredrik, s gruet jeg meg veldig i forkant - men som sagt s har alt gtt knirkefritt hjemme i leiligheten vr. Jeg er s sjeldent borte fra barna og kan ikke huske sist gang jeg dro p en tur som dette, det m ha vrt nr Leo var p omtrent samme alder som det Noah var n. Jeg synes det er helt merkelig og kun skulle tenke p meg selv. Det er jeg overhode ikke vant til! Haha!

nsker dere alle kjempefin lrdag, vi snakkes litt senere ♥

GJESTEINNLEGG: SVARENE P SPRSMLSRUNDEN

Gjesteinnlegg av Fredrik

M si at det er sykt morsomt lese hva dere lurer p. hper at noen av dette gir dere svar p det dere lurer p.

Hvordan gr det med deg og Jessica?

- Det gr veldig opp og ned.

Hva er det egentlig som har skjedd?

- Det er mye som har skjedd nr man lever opp hverandre hele dgnet s og si.Konflikter oppstr. Vi har begge gjort ting vi angrer p.

Kan du skrive gjesteinnlegg en gang i mneden?

- Ja.

Vil du ha flere barn, isfall nr?

- Tanken p barn er veldig hyggelig, jeg elsker de barna jeg har men akkurat n holder det med de vi har.

Hva er det beste og verste med Jessica?

- det beste med Jessica er personligheten hennes. det at vi klikker s godt sammen. det er s vanskelig forklare men det er bare noe med Jessica jeg ikke kan f nok av. Det verste med Jessica er noen ganger temperamentet hennes, og at hun er kontrollfrik av en annen verden. Ingenting skjer i hjemmet uten Jessica vet om det og har skrevet liste om det.

Hvorfor jobber du s mye for tiden?

- Fordi jeg gjr meg klar til fagprven og vil tjene nok av egne penger.

 nsker du gifte deg med Jessica?

- Hvis jeg lever s lenge s ja;) neida. En vakker dag nr alt har falt p plass og jeg fler meg klar.

Hvem er "sjefen i forholdet"?

- Ikke meg, det er hvert fall sikkert;) haha

Hva gjr du som regel nr du er sammen med vennene dine?

- Ser p fotballkamper sammen, er p kino, spiller fotball.

3 ting du elsker mest med utseende til Jessica?

- Rumpa, lr og ansiktet.

Hva er det verste som kan skje deg?

- At jeg mister barna mine og Jessica.



Hva er deres beste minne sammen?

- Selvflgelig er det beste minnet vrt da barna vre ble fdt. men hvis vi skal ta med kun mitt og Jessicas sammen s mtte det blitt en varm sen maikveld i 2014, to mneder fr Jessica fant ut at hun var blitt gravid, sola var p vei til g ned og Jessica og jeg gikk ned p stranda alene for bade, vi hadde hele stranda for oss selv. vi vasset ut i det varme deilige sommervret mens solen gikk ned. Vi var der til langt ut p natt, det var en lidenskapelig kveld.

Hva har dere til felles?

- Vi elsker skrekkfilmer begge to selv om Jessica fr mareritt og svnparalyse av det. Ellers er det ikke s mye men utrolig nok s passer vi jvlig godt sammen.

Hva er det verste som har skjedd i forholdet deres?

- At det ble slutt.

Fler du det er viktigere vre med venner og sette deg og dine behov frst? Fremfor familielivet, jenta di og barna?

- Nei, sklart ikke. jeg setter alltid familien min frst. 

Jessica uttaler seg veldig ofte om samfunnsmessige ting som det virker som hun ikke helt har peil p. Er hun ofte sta p meningene sine?

- nja, selv om hun vet hva hun prater om, s er hun jvlig sta.

Du, Fredrik nevnte i et innlegg (om ikke flere ganger) at du sover p madrass p Leo sitt rom. Gjr du fortsatt det? Og Jessica er p soverommet med Noah?

Nei, Leo sover n i egen seng og Jessica, Noah og jeg sammen i sengen vr.


 

Hva er tankene dine om nr barna skal begynne p skolen.. Gleder eller gruer du deg mest til den tiden?

- Jeg gleder meg mest, det kommer til bli en utrolig morsom tid. jeg vil lre Leo og Noah alt jeg kan og flge dem opp s bra jeg kan. selvflgelig kommer det til bli utfordringer og det er veldig rart tenke p at de skal vokse s mye og s fort. men alle r har hver sin sjarm.

Hva slags jobb har Jessica tenkt p, med tanke p at hun nsker en utdanning? / hva synes du Jessica kunne blitt?

- Jessica har snakket om bli psykolog helt rlig m jeg si at jeg synes hun passer det veldig godt. hun er veldig glad i mennesker og hjelpe andre folk, og veldig flink med ord. 

Hvordan gr det om dagene?

- Med meg gr det helt fint. Jobber og str p. gleder meg til hver dag nr jeg kommer hjem til barna.

Hvordan tror du 2018 blir slik sta er n?

det er vanskelig si. Jeg hper at ting lser seg sammen med Jessica. og at vi fortsatt har den fantastiske familien vr samlet..

Hva planlegger du/dere for sommeren?

- jeg skal ha tre uker ferie, har ikke planlagt s mye. Jessica skal kanskje p syden ferie i hstferien men ikke i sommer. jeg skal p en liten hyttetur med kompiser. men utenom det har jeg ingen planer, skal bare kose meg hver eneste dag med familien.

Hva utdanner du deg til?

- Noe innefor salg. jeg har snart fagbrev i salgsfaget.

Kan du fortelle om en morsom historie med deg og jessica?

- nr jeg gikk 1 vgs s bodde ikke jeg og Jessica sammen, derfor pleide vi s klart prate masse p meldinger, men s var det da denne ene gangen. jeg hadde sendt melding til lreren min angende at jeg var syk. Og s snakket jeg med Jessica og sendte noen meldinger som ingen andre skulle se for si det snn, og de endte opp hos den kvinnelige kontaktlreren min som er 40 r. jeg s dette sekunder senere og sendte fem meldinger med en gang etter hverandre, hvor jeg ppekte at det var feil og at det ikke var meningen sende den til henne osv.  Alt dette hadde gtt fint, om lreren min bare hadde svart. Haha.. noen dager senere mtte jeg hu i gangene. M vre de mest kleine sekundene i mitt liv. Haha.

Trykk p "liker" knappen under om du likte innlegget til Fredrik!

"HVORDAN TAKLER DU DET?"

"Alle de stygge kommentarene du fr. Hvordan takler du alt det?" Det er et sprsml jeg ofte fr.

Jeg tror det handler om godta at uansett hva du gjr s vil noen mene det er feil. Noen mennesker nsker kun se det negative, selv om det egentlig ikke er noe negativt se. Hvorfor? Hvorfor er vi slik, og hva i alle dager gir det noen av oss opptre p den mten?

Det handler ogs om akseptere at vi er forskjellige. Noen velger lese diverse blogger utelukkende for lete etter feil og mangler, og snn er det bare. Det er ikke s mye annet gjre enn godta det.

Jeg synes faktisk dette med anonyme kommentarer er skikkelig snodig. For om jeg kommenterer p noen annens blogg, og om det er kritikk eller ei, s vil jeg alltid signere med navn. Gjerne fullt navn g. Det gjelder for vrig andre typer steder man kan velge vre anonym ogs, jeg gjr det bare ikke. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje det bare handler om at jeg liker st for det jeg mener.

Jeg leser jo alle kommentarene jeg fr inn her p bloggen, ogs de som er kritiske og kanskje litt p grensen, men jeg legger virkelig ekstra godt merke til de som signerer med navn, kanskje ogs fordi jeg liker at andre str for det de mener, uansett hva det mtte gjelde. Jeg kan vel si at jeg selv fler at jeg tar det mer inn p meg om noen skriver med navn nr det kommer til konstruktiv kritikk. Men det som er s rart, er at hvis jeg leter etter kritiske kommentarer som kommer fra mennesker som ikke er anonyme, s finner jeg ytterst f.


Jeg har lrt noe utrolig viktig etter hvert som tiden har gtt, og det er at hvis du alltid skal unng kritikk, s kan du aldri si noe eller mene noe.

Da velger jeg med glede kritikken.

DERFOR POSTET JEG LETTKLEDDE BILDER

Herregud s mye tyn jeg fikk da jeg i forrige uke postet bilde av meg selv fra da Leo var 4 mneder gammel og man kunne se litt av magen min - det var for vrig mange varmegrader og jeg gikk i shorts og magetopp. Ikke ble det mindre rabalder da jeg postet bilder av meg selv fra 2013, i et blogginnlegg om en samtale mellom Fredrik og meg. P ett av disse bildene kunne man vel s vidt skimte magen min - og siden jeg tidligere har gtt hardt ut mot mdre som ved tidligere anledninger har publisert bilder av kroppene sine poserende p barselavdelingen etter ha nylig ftt barn - s er jeg visst vanvittig dobbeltmoralsk. Forst det den som kan, for det gjr virkelig ikke jeg.

At jeg gr hardt ut mot mdre som poserer i underty f dager etter fdsel og publiserer bilder av dette p sosiale medier, og med det bidrar til et kt fokus p kropp blant nybakte mdre og gravide, er ikke det samme som at jeg forbyr og hater alle som skulle lagt ut bilde av seg lettkledd. Jeg stiller sprsml omkring hvor det behovet for bekreftelse kommer fra, men jeg hater ikke. Ikke er jeg sjalu heller. For det gr faktisk an stille seg kritisk til noe uten vre sjalu, jeg tenker egentlig at det er sunt vre litt kritisk.

Det fjerne det ekstreme fokuset p vre "fit" bokstavelig talt rett etter ha satt barn til verden er noe jeg virkelig er engasjert i, for jeg vet hvor srbar man er nr man akkurat har ftt barn. Jeg vet at det at mange mamma eller livsstil-bloggere har et stort fokus p kropp etter graviditet og fdsel pvirker mdre der ute, enten man som blogger vil innse det eller ei. Og spr du meg er det en helt sinnssykt ting ha fokus p nr du akkurat har ftt mte babyen din. Babyen ligger i bakgrunnen mens mamma poserer i underty foran speilet for vise seg frem p sosiale medier, liksom. 

Nr det er sagt gr det faktisk an ha to tanker i hodet samtidig. Jeg mener ikke at vi skal gjemme bort kroppene vre, at bloggere skal tulle seg inn i ullpledd p stranden nr de er p ferie fordi de er livredde for poste bilder av kroppene sine, og at vi aldri skal snakke om kropp, jeg mener bare at jeg ikke tror at dele bilder av kroppen sin rett etter man har ftt barn egentlig bidrar med noe som helst som er positivt.

Nr det kommer til det at jeg har blitt kalt dobbeltmoralsk p grunn av de nevnte bildene: Kan et bilde hvor man kan skimte deler av magen min tatt for 3 r tilbake i tid uansett sammenlignes med at nybakte mdre poster helfigur-bilder av kroppene sine hvor de viser seg frem rett etter ha ftt barn? Er det virkelig vre dobbeltmoralsk, og er det sammenlignbart?

N har jeg vrt 2 r i denne bransjen, og det er ikke rart bloggen min har tatt den retningen den har gjort - med at jeg nesten ikke tr dele egne meninger lenger. Uansett hva man mener, s er det noen som mener det er feil og at du er dobbeltmoralsk og hyklersk. Legger du ut bilder av deg selv lettkledd? Grusomt. Tar du avstand fra legge ut lettkledde bilder av deg selv? Ja, da er du hyklersk bare man ser s mye som en centimeter av en arm p et bilde du publiserer i en senere anledning. Grusomt det ogs. Damned if you dont, damned if you do.

Jeg tror dette skremmer mange fra trre ytre meningene sine, for man kan faktisk ha flere tanker i hodet samtidig til tross for at man har tatt et standpunkt som man str ved. Det betyr ikke at man er dobbeltmoralsk, det betyr bare at man evner se nyanser og at det ene ikke ndvendigvis utelukker det andre.

NR ALT FLES HPLST..

Jeg er ikke en av de som tror at barn tar skade av se at foreldrene sine viser flelser. Faktisk, s husker jeg enda at det strste sjokket jeg kjente p under oppveksten min da jeg virkelig var i ferd med vokse opp - var  innse at mine foreldre ogs bare var mennesker. 

Jeg har dager hvor jeg fler jeg ikke strekker til i det hele tatt, dager hvor alt fles helt hplst. Jeg kan fle at kjresteforholdet vrt gr til et visst sted, jeg kan fle at jeg ikke rekker alt jeg skal, og at jeg ikke klarer gjre ting godt nok.

Dette var en slik dag.

Jeg str p kjkkenet og puster tungt ut. Jeg vet ikke om Leo lot merke til det eller ikke. Vanligvis pleier jeg aldri vise tegn til at jeg er sliten eller trist nr barna er vkne, men det burde man som forelder kanskje gjre. For normalisere de flelsene som strengt tatt er like normale som vre glad og lykkelig. Jeg vet ikke, det har bare ikke falt meg helt naturlig nr barna er s sm enda. Kanskje jeg bare er redd for at de skal fle at de har et ansvar for sin egen mamma.

Leo kommer i en rasende fart ut til kjkkenet, og mot meg. Han har den lille gule bilen sin i hnda si. Det er snn han gjr noen dager, plutselig kommer han bare lpende. "Oppati!" sier han mens han hopper opp og ned foran meg. Jeg lfter han opp og han gir meg verdens beste klem. "Glad i dej" sier den lille stemmen.

Og plutselig er det ikke s hplst lenger likevel.

TING BLIR IKKE ALLTID SOM MAN TROR...

Hei alle sammen.

Plutselig er det lrdag kveld, og barna er i seng. I helgene merkes det ekstra godt at jeg er mamma synes jeg - jeg ser p Instagram at de aller fleste p min alder, bde venner og ukjente, er ute og koser seg. Jeg for min del storkoser meg her hjemme, og m innrmme jeg er veldig glad jeg ikke vkner fyllesyk i morgen! Hehe. Jeg har en rolig og fin kveld hjemme, og slapper av ettersom barna trolig kommer til vkne klokken 07:00 i morgen ogs, og da m jeg som mamma vre klar!


Det er ingenting som varer evig, ei heller bloggen. Dette blir jeg pminnet ganske ofte, men jeg er ogs veldig bevisst p det selv. En dag kommer bloggen til vre historie, og barna kommer til vre store. De blir jo strre for hvert r som gr, og etter at jeg fikk barn fler jeg at tiden gr i et veldig mye raskere tempo enn tidligere. Hva tenker jeg om at barna kan komme til lese alt jeg har skrevet her p bloggen, hvis det fortsatt skulle vre mulig lese det i fremtiden? Hva kommer de til synes om alt jeg har delt?

Hva kommer de til synes om at jeg har skrevet om de tffe graviditetene? At jeg ble presset til abort av mange rundt meg, som igjen gjorde at jeg nesten ga etter for det andre gangen jeg ble gravid, da jeg hadde blitt presset mye frste gangen jeg ble gravid ogs. Hva kommer de til synes om at jeg var pen p bloggen min om at jeg bestilte time til abort, selv om jeg ikke dro p den? Jeg har hrt noen har ment at det kommer til vre svrt tft for barna lese alt jeg har skrevet og delt om den tffe tiden da de l i magen min, deriblant ogs at barna mine ikke var planlagt og at ingen visstnok nsket dem da jeg ble gravid.

Jeg hper kunne oppfostre barna mine til bli selvstendige, reflekterte mennesker som klarer se flere sider av samme sak. Som klarer se at verden ikke er svart hvitt, og at det ikke ndvendigvis bare finnes ett enkelt fasitsvar p alle utfordringene og sprsmlene som vi mter p i lpet av livene vre. Jeg vet at det trolig er veldig mye enklere sagt enn gjort nr jeg sitter her n, men jeg skal virkelig gjre mitt aller ytterste for klare det.

Jeg for min del tenker at "Hvor mange barn er egentlig nye planlagte?" Selv var jeg ikke planlagt, og det har aldri hatt noe si for meg. Jeg var hjertelig velkommen uansett, s da har det ikke noe si for meg. Jeg har ikke p noen som helst mte merket det i lpet av oppveksten min. Og noe som er vesentlig er jo om det har hatt noe si, og det har det ikke. Jeg hadde jo ikke en gang kunne gjettet det om jeg ikke hadde blitt fortalt det da jeg var stor nok.

Det i seg selv betyr jo selvsagt ikke at det er dermed sagt at barna mine ikke vil synes at det gjr noe hre, men jeg tenker som s at uplanlagt ikke er synonymt med ikke velkomment eller ikke nsket. Uventede ting kan alltids skje, og det kan skje den beste - alt handler om hvordan man hndterer det. Barna mine er fryktelig hyt elsket og hyt nsket bde i fortiden, i ntiden og i fremtiden, selv om de kom som et sjokk p meg, og til tross for at det ikke var et enkelt valg finne ut av om jeg var klar for bli mamma. For nei, det var ikke en enkel avgjrelse ta som 16 r-ring og p toppen av det et r senere ogs, som 17-ring. Jeg var per definisjon et barn selv, og det er ingen vanlig eller ingen enkel situasjon og valg  mtte ta stilling til s ung.

Jeg hper ogs at jeg klarer oppdra dem til forst at jeg vurderte abort p davrende tidspunkt mye p grunn av et stort press fra alle kanter, som jeg likevel sto i mot. Men ogs at jeg ikke tror noen nsket vre slem med mammaen deres - men at mange kanskje trodde at jeg ikke var klar til bli mamma p grunn av alderen min, og at barna ikke ville ha det noe bra hos meg. Jeg skal forklare dem s godt det lar seg gjre hvordan unge mdre ble satt i bs, og hvordan det av den grunn ble s enkelt tro at jeg ikke var en egnet omsorgsperson.

For jeg liker tro at fordommene jeg mtte kom av uvitenhet, og ikke av ondskap. Jeg liker tro at barnas beste var i tankene til de som tvilte. Jeg kommer til forklare barna at jeg likevel bestemte meg for ta p meg den rollen og gi dem det livet barna mine fortjente. Fordi jeg visste at jeg kunne klare det, og jeg visste at jeg kunne gi dem det livet de fortjente.

I fremtiden hper jeg ogs at jeg klarer f dem til forst at de selvflgelig ikke var et uhell, selv om det ikke var meningen at jeg skulle bli gravid. Noen ganger er det de uforutsette tingene som ender med vre til det beste. Det har jeg virkelig erfart og opplevd! Hadde det ikke vrt for at jeg fikk barna mine p akkurat det tidspunktet jeg fikk dem, s hadde de jo aldri vrt den de er. Da hadde de jo ikke vrt Leo og Noah.

Jeg vil trre pst at kjrligheten en mamma fler for sitt barn er like sterk for meg, som det den er for en mamma som hadde planlagt barna sine i aller hyeste grad og som hadde hatt prveperioder og som i motsetning til meg - hoppet lykkelig da hun s de to strekene p graviditetstesten.

Det er ogs noe annet jeg vil legge vekt p nr jeg en gang forteller barna om det, den dagen de er klare for det. Fordi for meg er det ogs viktig ha fokus p hvilket sjokk det var for en jente som akkurat hadde ndd den seksuelle lavalder at hun var gravid, og at jeg til tross for alle oppfordringer om abort fra mennesker rundt meg og i samfunnet ellers - valgte ofre mitt liv og sette alt som hadde med meg gjre p pause - alt for  gi barna mine det beste livet de kunne f. Barna mine er nsket selv om de ikke var planlagt, jeg hadde aldri planlagt et barn i s ung alder og det er heller ikke noe jeg anser som normalt!

43 SPRSML OG SVAR

1. Hva har du p deg n? Underty og singlet. Fredagsantrekket sitt, det!

2. Har du noen gang vrt forelsket? Jeg er evig forelsket i mine to nydelige barn.

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? si at jeg hadde hatt "ett" ville vrt en underdrivelse.

4. Hvor hy er du? 160 cm. Flere av leserne mine som mter meg i virkeligheten kommenterer alltid at jeg er s liten i virkeligheten, haha.

5. Hva var det siste du spiste? Taco laget av Fredrik.

6. Hva var det siste du drakk? Cola zero!

7. Er det noen du savner? Bestevenninna mi. Familien min og vennene mine i Gjvik.




8. Svart eller hvit? Svart! Jeg elsker svart.

9. Favoritt tv-show? Okei, en liten funfact: Jeg ELSKER matprogrammer! 

10. Favoritt artist? Lana del rey uten tvil. M jeg velge noen p andreplass blir det Wiz Khalifa og Drake.

11. Har du piercing? Nei, de har jeg heldigvis tatt ut. Angrer s bittert for at jeg tok piercinger da jeg var enda yngre! Har hatt i tungen og i navlen.

12. Hva er din favorittsang? Det endrer seg egentlig hele tiden, men elsker alt av Lana del rey. 

13. Hvor gammel er du? Jeg er 18 r gammel. Begynner fle meg gammel, haha!

14. Stjernetegn? Tvillingene!



15. Hva ser du etter i en livspartner? En som kan f meg til le, og en som fr meg til fle meg hjemme bare jeg er med personen.

16. Favorittantrekk? En enkel topp og et halvlangt skjrt.

17. Favoritt skuespiller? Jessica Lange og Leonardo Dicaprio. Alt de er med i av filmer blir nesten automatisk rbra.

18. Favorittfarge? Sort, beige, rosa, grtt.

19. Hy eller lav musikk? En mellomting er fint!

20. Hvor drar du nr du er trist? Hadde aldri tillatt meg selv til bare stikke av et sted nr jeg blir lei meg eller nedfor nr jeg har to barn som jeg har ansvar for. Barna kommer frst! Om det er kveld og barna er i seng og sover godt, kan jeg muligens finne p  g meg en tur om jeg trenger litt tid for meg selv og er veldig nedfor eller deppa. Det er virkelig undervurdert bare g en liten tur ut i ro og fred.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? Om jeg hrer Noah vkne nr jeg str i dusjen kan jeg bruke nanosekunder p bli ferdig, for si det snn. Haha! Neida, til vanlig bruker jeg vel 5 -10 minutter. dusje i fred er luksus, men det skjer sjeldent uten at Leo kommer tassende inn dren og sier "Halloo? Mamma?"



22. Hvor lang tid bruker du p gjre deg klar om morgenen? Fr jeg ble gravid? 3 timer. N? 3 minutter. Ting forandrer seg, gitt. 

23. Har du noen gang vrt i en fysisk slosskamp? Ikke direkte slosskamp, men har i mine (enda) yngre dager vrt i nrheten.

24. Hva fanger din oppmerksomhet? Mennesker som str for det de sier, og som tr vre seg selv fullt og helt. Mennesker som ikke bare blir en i mengden, og som trr st opp for seg selv og det de tror p.

25. Hva irriterer deg mest? Fremmede gutter som ringer meg p Facebook midt p svarte natta. Det hres helt tpelig ut, men n begynner det virkelig bli et irritasjonsmoment.

26. Hva er det siste som fikk deg til grte? Forholdet til Fredrik og meg.

27. Nr sa du at du elsket noen sist? Sa til Noah fr han sovnet tidligere i kveld at jeg elsker ham ♥

28. Hvilken bok var den siste du leste? Forbilde av Sophie Elise. Rbra, kjente meg igjen i mye av det hun skrev. 

29. Favorittmat? Dere skulle visst hvilket matvrak jeg er. Jeg elsker alt som inneholder ost - og den store favoritten er nok en skikkelig cheeseburger.



30. Hvilken serie s du sist? The 100. 

31. Hvem snakket du med sist? Min samboer Fredrik.

32. Hvilken film var den siste du s? Paper towns.

33. Hvilke destinasjoner nsker du dra til? California og Maldivene er begge steder jeg skal dra til innen noen r. Men akkurat n passer ikke det med to sm, s akkurat n nsker jeg dra p et nydelig, barnevennlig hotell i Rhodos med guttene. Det hadde vrt noe!

34. Hvor var du sist p reise? Dette er faktisk flaut, men sist gang jeg var i utlandet p ferie var faktisk p Mallorca i 2011. 6 (!) r siden! Hva i alle dager..

35. Hvilken sport gjorde du sist? Jeg er ikke et sportsmenneske akkurat. Jeg trener masse her hjemme, men det regnes kanskje ikke som sport? Hm.


36. Nr kysset du noen sist? i gr, tror jeg.

37. Nr ble du sist fornrmet? Blir veldig lite fornrmet lenger, prver  ikke ta ting s personlig nr jeg er i denne bransjen.

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Rosa hodeskaller og lakris.


39. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine er gift og har vrt sammen i omkring 20 r.

40. Hva er favoritt smykket ditt? Et slvhjerte jeg fikk av Fredrik da vi hadde vrt sammen i noen mneder. Det ligger i nattbordskuffen min.

41. Har du et crush? Ruby rose! Hun er jo rett og slett bare rdeilig. Haha, sorry Fredrik.

42. Nr var du med noen sist? Bor med Fredrik, Leo og Noah - s det blir vel dem det da. 

43. Har du en frykt? Edderkopper er min strste frykt. Men har ogs en helt enormt stor frykt for bli forlatt helt alene uten venner og familie. Jeg kan ikke se for meg et liv uten familien og venner ♥

BRE P EN SKAM

Da var det endelig tid for et nytt blogginnlegg hvor jeg svarer p mail fra dere pent her p bloggen! Det kommer jo inn alt mulig rart av sprsml om tips og rd. Det var s utrolig morsomt at dere likte det forrige blogginnlegget mitt, hvor jeg svarte en leser som hadde en mann som hadde vrt utro. Dere kan lese det HER.




"Hei Jessica. 

Jeg m bare starte med si til deg at du er et stort forbilde for mange. Jeg har ei datter p 7 mneder, og jeg digger bloggen din og har fulgt den lenge fr jeg selv fikk barn. Jeg vil gjerne vre anonym fordi jeg ikke vil bli gjenkjent.

Problemet mitt er at jeg har noe helt enorme komplekser for arret mitt etter at datteren min kom til verden med keisersnitt.. Det er kanskje litt styggere enn mange andre snne arr fordi det var katastrofe keisersnitt og datteren min var ute p 5 minutter, de fikk drlig tid og mtte f henne ut s fort som mulig. Det er litt byd og har litt snn C form, og jeg synes det er mye strre enn andre keisernitt arr.. Det er flere som spr om arret og jeg fler mange dmmer meg for det at de mener jeg ikke har fdt ordentlig. Jeg vil ikke fortelle alle om den traumatiske fdselen og pleier bare ikke svare..

Jeg har prvd fortelle mine nrmeste om kompleksene jeg har og kommentarene jeg fr, men de mener at det bare er en bagatell..

Jeg misliker arret mitt s mye, og vet at du har hatt keisersnitt to ganger. Har du ftt hre noe av det samme og hvordan hndtere det? Jeg klarer ikke akseptere arret, det er s stygt og jeg er s lei meg for at det alltid skal vre der. Jeg er s redd for at andre skal se det og skammer meg mye over hvordan det ser ut!! Har lyst til fjerne det, men det er vel ikke mulig.. Har du noen gode rd? Er mye deppa over dette.."



Hei du!

Jeg tror det er mange mdre som kan kjenne seg igjen i tankene dine p et generelt grunnlag. At det er enkelte spor etter graviditet(er) og fdsel som mange ikke helt klarer akseptere. At det for mange ogs er vanskelig innse at kroppen p noen omrder ikke blir helt lik som tidligere. Og klart kan det vre srt! 

Ut i fra det du skriver fr jeg ikke vite noe mer om bakgrunnen til at du ikke liker arret ditt, om det kanskje er noe mer som gjr at du synes arret ditt er stygt og at du skjemmes over det. Det er selvflgelig helt greit om det er den eneste grunnen ogs, og like fullt forstelig, men kan det ligge noe mer bak? 

Kan det vre at du hadde en annen forventning om hvordan fdselen din skulle bli, som du kanskje gledet deg veldig til, og at du hadde store forventninger om en helt naturlig fdsel, som ufrivillig (i og med at det var katastrofe-snitt) endte i keisersnitt, som kanskje ikke var det du s for deg? Kan det for eksempel vre fordi det for deg symboliserer det jeg oppfatter som en forferdelig stressende og traumatisk fdselsopplevelse, som endte i keisersnitt og resulterte i arret ditt? 

Jeg vet jo at omrdet over bikinilinjen min aldri kommer til se helt lik ut som fr jeg ble gravid, ganske enkelt fordi det n er et arr der etter to keisersnitt - som ikke var der fr jeg ble gravid. Arret kan for all del blekne, men jeg vet jo at det ikke vil forsvinne uansett hva jeg gjr. Jeg personlig synes det var veldig rart se arret mitt i starten, og tenke tanken p at det skal vre der hele livet mitt. At det aldri blir borte. Jeg kan gjerne innrmme at jeg ikke alltid har sett like lyst p det, men jeg har klart innfinne meg med det. 

Du skriver at du opplever at noen er dmmende mot deg p grunn av arret. At andre kan komme med kommentarer til deg som gr p at de mener du ikke har fdt ordentlig. Dette har jeg selv opplevd og jeg vet hvor srt det er. Hvorfor skal vi p dd og liv dmme hverandre etter hvordan vi ble foreldre? Mtte det vre via adopsjon, surrogati, gjennom vaginal fdsel eller keisersnitt. Teller det ene mindre enn det andre? Nei, selvsagt ikke. Man er blitt forelder, og jeg kan love dere at det er en stor begivenhet uansett hvordan det skjer. 

Nr du selv som fr disse kommentarene har vrt gjennom et skalt katastrofe-snitt i all hast for f jenta di ut s fort som mulig for at ting ikke skulle g galt, gjr det at disse kommentarene bare blir enda mer usmakelige. At du ikke har lyst til snakke om den traumatiske fdselen til Gud og hver mann for forklare hvorfor du tok keisersnitt er fullt forstelig, og historien din er i s mte et prakteksempel p hvorfor man ikke skal dmme andre p den mten. Man vet aldri grunnen, i ditt tilfelle var det trolig ekstremt viktig at det ble keisersnitt. Jeg hper du etter hvert klarer se forbi kommentarene, og heller prve se at legene p sykehuset ditt tok en avgjrelse for gjre det beste for deg og datteren din. Og hun ble s absolutt fdt p ordentlig!

Videre skriver du at dine nrmeste mener at kompleksene dine og kommentarene du fr er en bagatell. Det er jo alltid enkelt ha en mening om noe man ikke opplever selv. Uansett om det for andre virker som om bare en bagatell, s er det jo uansett et problem som er hyst reellt for deg, og da skal man respektere det. 

Det er s lett for meg som ikke sitter i din kropp og kjenner p den flelsen av ha slike komplekser for mitt arr, si at "Det er bare akseptere det"

Jeg kan ikke lyve p meg at jeg vet hvordan du har det, for jeg vet nok ikke. Men jeg kjenner godt til flelsen av skamme seg over noe. Det er absolutt ingen god flelse. Derfor vil jeg rde deg til snakke med noen om dette, slik at du kan f litt hjelp til  akseptere arret eller det som eventuelt ligger bak. Kanskje legen kan vre et sted starte?

Til slutt vil jeg bare si at da jeg har hatt stunder hvor jeg har syntes at det har vrt litt kjipt ha et synlig arr ved bikinilinjen p stranden - s vet jeg at det har hjulpet meg tenke at arret faktisk er beviset p at jeg har bret frem guttene mine, og p at de har kommet til verden gjennom meg - og jeg vet at det ville jeg aldri vrt foruten ♥

HVA GJR MAN NR PARTNEREN ER UTRO?

Her om dagen luftet jeg et forslag til en samling av blogginnlegg jeg kunne publisere i tiden fremover. Jeg fortalte dere at jeg fr en del mail og meldinger fra lesere som nsker rd fra meg - hvilket jeg tar som et stort kompliment. Jeg tenkte at jeg kunne kjre noen blogginnlegg hvor jeg svarer p disse her p bloggen, og siden det ble s godt tatt i mot at jeg skulle starte med det - s prver jeg begynne allerede i dag! Tanken er fortsette med det hver sndag fremover, og dere kan sende meg mail p mammasom16@hotmail.com om dere vil sende inn noe selv.


Hei Jessica! Jeg er noen r eldre enn deg, men har fulgt med p bloggen din i lang tid. Jeg begynte lese den nr du gikk gravid med Leo, fordi vi prvde f barn selv. 

Jeg trenger rd om hva jeg br gjre. Jeg fler ikke at jeg har noen venninner jeg kan snakke med dette om, for jeg skammer meg s over at dette har skjedd meg..

Jeg har ei jente som er nesten ett r yngre enn den eldste gutten din, hun blir ett r n i februar. Hun var planlagt, og pappaen hennes er en fantastisk mann, vi har vrt sammen i 5 r. Vi har alltid hatt et bra forhold og har krangla lite, til og med etter vi fikk jenta vr har vi krangla lite og jeg trodde forholdet vrt bare var bra. Men for noen uker siden oppdaget jeg at han har vrt utro mot meg med en annen. Dette har gtt veldig inn p meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjre, med en gang jeg fant ut av det var jeg sikker p at jeg ville g, men n vet jeg ikke lenger. Jeg tenker mye p jenta mi som m vokse opp i to hjem... Han sier at han angrer seg for det han gjorde mot meg, og at han aldri skulle ha gjort det. Jeg tror p han nr han sier det, men jeg vet fortsatt ikke om jeg vil g eller om jeg vil bli i forholdet for starte p nytt. 

Det fles ganske rart be deg om rd, men alltid nr du skriver nye blogginnlegg s synes jeg du er s fornuftig og reflektert i tankene dine. Mye mer enn jeg var da jeg var p din alder. Jeg hper du svarer, det hadde betydd mye i den situasjonen jeg er i n

 

Hei!

Frst av alt: Jeg kan ikke og jeg vil heller ikke fortelle deg hva du skal gjre. Du skriver at du ikke vil fortelle dette til venninnene dine, og det er er fullt og helt din avgjrelse. Men om noen en eller annen gang skulle fortelle deg akkurat hva du br gjre, s synes jeg du skal drite i det. Det er ditt liv og du m frst og fremst tenke p hva du klarer leve med og ikke. 

Og det store sprsmlet her er vel egentlig: Klarer du leve med utroskapen? Tror du at du kan komme deg videre?

Mange sier at om kjresten eller mannen deres hadde vrt utro, ja, da ville de pakket baggen, tatt med seg barna og dratt p flekken. Jeg for min del tror at det er n ting si noe om hva man ville gjort i en slik situasjon, og en helt annen ting og faktisk sitte i situasjonen selv.

Jeg tenker at noe vesentlig her er hvordan du fant ut om utroskapen. Du skriver kun at du oppdaget at han hadde vrt utro, og at han i tillegg til det har fortalt deg at han angrer veldig p at han i det hele tatt var det. Fortalte han det selv, la det frem ordentlig, og innrmte at han hadde gjort en stor feiltakelse - eller var det slik at du fant det ut p egenhnd eller fra noen andre? 

Jeg tror ikke ndvendigvis at det kun er fle mennesker som er utro. Jeg tror heller ikke at utroskap er ensbetydende med at partneren ikke elsker deg. Du sier ikke noe om hvordan han har vrt utro, og vi har jo alle forskjellige meninger og ulik oppfatning av hva utroskap egentlig er. For noen er det utroskap nr partneren sletter meldinger fra telefonen slik at man ikke skal se dem, for andre er det ikke utroskap fr man har gjort noe fysisk med noen andre enn partneren. Jeg tror at gode mennesker ogs kan ta drlige valg. Det betyr ikke ndvendigvis at man er et drlig menneske, men at man er menneskelig. Og mennesker gjr noen gang feil.

Nr det kommer til det vre utro gjentatte ganger, s tenker jeg at man kan gjre en feil n gang. Og s lrer man av det, og gjr ikke samme feilen en gang til. Gjr man det, s er det ikke lenger en feil, men et bevisst valg.

I tillegg tenker jeg at det har litt si hvem denne andre jenta (?) er, og hvilket forhold han har til henne. Er det snakk om at han har hatt et forhold p si som har foregtt over lenger tid, eller var det noen han traff tilfeldig p byen? Noe annet jeg ville ansett som et vesentlig sprsml som du kan stille han, er hvorfor han gjorde det. Du sier at du hele tiden har flt at forholdet deres har vrt bra. Samtidig som du har flt det slik, s har han vrt utro mot deg.

Jeg forstr s forferdelig godt at du tenker p jenta di oppe i dette. Men ikke la henne vre den eneste grunnen til at du blir. Jeg har en teori om at hvis man kun blir vrende i et kjresteforhold p grunn av barna nr man egentlig aldri ville blitt ellers, s vil nok barna (eller i ditt tilfelle: barnet) merke det p et eller annet tidspunkt. Jeg tror barn oppfatter og fr med seg mye mer enn hva vi kanskje tror. Det er en flott tanke i seg selv at du tenker p jenta di, og jeg er helt for jobbe med forholdet hvis man tror man kan f det til fungere (I en "perfekt" verden, misforst meg rett, s vil man jo ha foreldre som er sammen) men har han vrt utro og du n kjenner etter hvert at du ikke klarer fortsette forholdet, at du ikke klarer stole p ham etter dette, eller om du av en eller annen grunn finner ut at du ikke klarer leve med at han har gjort dette, s m du huske p en ting: Man skal ikke holde sammen for en hver pris!

Det har skjedd et stort tillitsbrudd her, og jeg tror ikke dette er noen enkel situasjon. Jeg tror heller ikke at det finnes en enkel lsning. 

Jeg skal vre helt rlig med deg, jeg vet ikke en gang hva jeg tenker at jeg ville gjort selv. Det finnes ingen fasitsvar, og aldri la noen fortelle deg at du har tatt feil valg nr du har tatt en avgjrelse. For hvis den avgjrelsen er riktig for deg, s er det det som betyr noe. 

God klem