LEO

EN STOR FORANDRING

Hei dere, og god ettermiddag!

Her har Leo vært hos frisøren i dag, nå begynte håret hans og bli så utrolig langt igjen at vi merket det var slitsomt for han, så da var det på tide. Dessuten er det greit å ha gjort i forkant av ferieturen vår som det nå er under en måned til vi reiser avgårde på!

Leo har alltid vært veldig tålmodig i frisørstolen, hvert fall til å være en 2-åring som nesten aldri har tid til å sitte stille. Men i dag var det ikke like greit som tidligere, gitt! Men med litt videoer av barnesanger på telefonen min, en flink frisør, og masse tålmodighet og en boks kuli kom vi i mål til slutt. Og han ble jo så fin! Han kler alt, mellomlangt, og kort hår. Han var veldig stolt da han var ferdig og hadde vært så flink, så da fikk han en liten iskrem. Da løste alt seg kan dere tro :-) Haha!

Jeg føler han har forandret seg så mye på bare ett år! Spesielt med tanke på håret hans. Han var så ufattelig skjønn med det lange håret sitt, men det fungerte ikke så greit med så langt hår da han startet i barnehagen, så siden da har vi klipt han med jevne mellomrom. Det har skjedd en stor forandring og flere kommer vi garantert til å se i årene som kommer, men jeg kan fortsatt kjenne Leo godt igjen fra babybildene av han som jeg ser på en gang i blant. Han er veldig lik seg selv fra han var liten, han har alltid vært en liten hjerteknuser. Vår lille hjerteknuser!

DET ER IKKE LETT..

.. Å si nei til dette blide lille ansiktet når lillebror endelig sover, og Leo vil leke gjemsel! Jeg skulle egentlig skrive til dere en del tidligere i dag, men så blid som han var klarte jeg rett og slett ikke si nei - så da fikk jobben vente litt. God ettermiddag alle sammen, håper dere har hatt en fin tirsdag hittil ♥

Barna våknet litt senere enn vanlig i dag, 06:40 eller omkring da. Du vet du er mamma når DET er å regne som sent for at barna skal våkne. Haha! Snille Fredrik sto riktig nok opp med barna alene, og jeg fikk sove en time. Herregud altså, når Fredrik sa at jeg bare kunne legge meg og sove igjen fikk jeg nesten en liten gledeståre i øyekroken, for å si det sånn. For er det èn ting som har vært en stor overgang fra før jeg fikk barn, til jeg fikk mitt første - så må det nok være hvor begrenset man får med søvn. Da er det jammen godt å ha en så omtenksom samboer altså!




Leo var bare verdens søteste i dag da vi skulle leke gjemsel. Han gjemte seg under et laken og var jo helt sikker på at jeg ikke ante hvor han var, og fniste som bare det mens jeg "lette" etter ham rundt i stuen mens jeg sa "hm, hvor kan Leo være tro?" Gud så herlig! Det er så viktig for meg at jeg får litt alenetid med ham også, etter mange måneder hvor Noah har krevd veldig mye av meg, og vært utrolig avhengig av meg. Jeg ser også hvor mye det betyr for han med litt Leo og mamma tid - når det bare er oss to! Nå trenger barna og Fredrik meg her, så vi snakkes litt senere i dag ♥

EN 2-ÅRING SOM VET HVA HAN SNAKKER OM

Som alle andre småbarnsfamilier, så hender det selvsagt at barna våre slår seg vrange. Når jeg sier "barna", så sikter jeg nå til Leo  i og med at Noah er hakket for liten enda til å ha kommet dit - men det er nok ikke lenge før vi er der med begge barna ;-)

En morgen her ville ikke Leo kle på seg. Han hadde bestemt seg for at det rett og slett ikke kom på tale. Vi velger våre kamper vi altså - men enkelte ting er vi veldig konsekvente på. Vi skal alltid pusse tenner morgen og kveld uansett hvor lite Leo skulle ha lyst til det, vi skal alltid si unnskyld om vi har gjort noe vi ikke skal gjøre, og vi skal alltid kle på og av oss når vi går ut og inn av huset. Ferdig snakka. Vi har selvsagt andre ting vi også har bestemt oss på forhånd for at vi skal ta kampene om, men akkurat det skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat nå.

Fredrik setter seg ned på huk ved Leo før han sier noe sånn som "Jeg skjønner at du ikke har lyst, men dette kan ikke Leo få bestemme. Pappa bestemmer nå, pappa er sjefen"

Med ett får Leo et merkelig ansiktsuttrykk.

Noen ganger legger Leo på en ekstra P på slutten når han sier «Pappa» bare for å være helt sikker på at vi skjønner at han sikter til Pappa.

"Pappap?" sier han alvorlig mens han ser på Fredrik. "Mamma er sjefen"


Du har skjønt det, Leo ;-)

UVANT UTEN FREDRIK

God ettermiddag! Det har vært en så fin dag i dag som jeg tenkte å dele flere bilder av og fortelle dere mer om litt senere i dag. Nå først ville jeg bare vise dere Leo sitt fine men enkle sommerantrekk. De nye sandalene hans kom endelig i posten, og han viser dem til alle han møter på. Nesten! Haha :-) Det er så herlig å se. Han bare lyser opp om dagen, selv om han har sine perioder (og dager) med trass er han virkelig et lykkelig barn. Når han er i dårlig humør er det uansett ikke mye som skal til for å gjøre han glad og fornøyd!









Til tross for at det har gått noen dager siden første feriedagen vår uten Fredrik, så er det fortsatt uvant å tilbringe dagene med barna uten han. Leo går stadig rundt og sier "Pappa" med en spørrende tone etter at han har dratt om morgenen, han er også gjerne rundt om i hele leiligheten for å lete etter han samtidig som han sier det. Han er jo bare verdens søteste. Når jeg forteller at pappa har dratt på jobb, men at lillebror og jeg skal være med ham hele dagen, så roper han bare ut "Jaaa!". Så da er det vel greit likevel da? Haha!

MINI ME

Åh, endelig fredag og helg! Vi har kommet veldig godt i gang med fredagskvelden allerede her hjemme. Leo ligger og halvveis sover på fanget mitt mens jeg skriver dette blogginnlegget til dere. Åh, som jeg savner da det var hverdagskost! Jo større han ble, jo mindre skjedde det. Det skjer nesten aldri lenger, for han har det så travelt med alt han skal gjøre hele tiden - samtidig som han er full av energi som han skal få utløp for, og derfor har han hvert fall ikke tid til å sitte hos mammaen sin!

Jeg får ofte høre at det er mange som ikke synes at Leo ligner så veldig på meg, med unntak av et par av dere blogglesere som har skrevet det til meg, og i dag innså jeg endelig hvorfor. Jo, det er fordi han er så veldig lik meg på innsiden! Haha! Han er like sta og bestemt som det jeg er, samtidig som at han vet akkurat hvordan han vil at ting skal bli gjort. Akkurat som meg det også, gitt. Jeg ser veldig mye av mine egne personlighetstrekk i Leo, samtidig som at han er like omsorgsfull som det jeg også alltid har vært.

Han er en liten mini meg - det er kanskje ikke så tydelig på utsiden for alle, men det er veldig tydelig når man kjenner hvordan Leo er på innsiden♥ Ønsker dere en fantastisk fredagskveld og helg!

ET LITE SJOKK

Hei alle sammen!





Herregud for et sjokk det var å våkne opp i dag og se at kalenderen viste 1 juni! Det har vært så langt unna så lenge, men tiden går jammen fort. Håper jeg ikke er den eneste som har gledet meg lenge til denne måneden, jeg elsker juni og håper på den beste noensinne i år. Bursdagen min som jeg allerede har nevnt her på bloggen er jo også neste uke. Her i huset er bursdager skikkelig høytidelige og jeg gleder meg veldig. Første feiringen hvor jeg har begge barna mine tilstede, det blir så flott ♥

Leo har begynt å snakke så mye nå, og dere kan tro vi har det mye morsomt med hva han sier. Nå som han har begynt å snakke så mye, så blir det veldig synlig for meg at barn forstår veldig mye mer enn man kanskje tror. Men i noen tilfeller, kanskje spesielt den episoden jeg skal fortelle dere om som hendte i ettermiddag - så får vi håpe det bare er en kombinasjon av tilfeldigheter og veldig bra timing. Haha!

Fredrik og jeg snakket litt med Leo om bursdagen min i stad. Vi satt rundt middagsbordet etter vi hadde spist sammen, og Leo har kommet bort til meg for å sitte på fanget. Vi snakker om hva Leo har gjort i barnehagen og hvem han har lekt med, og ellers litt forskjellig om jobben til Fredrik og mer om barnehagen som Leo elsker å snakke om. Vi kommer inn på at det faktisk er 1 juni i dag, noe Fredrik nektet å tro på (så det er altså ikke bare jeg som fikk meg et lite sjokk i dag) før Fredrik spør Leo "Har mamma bursdag neste uke da, Leo?" Leo nikker og smiler før han roper ut "JAA" med begge armene høyt oppe i været.

Jeg spør videre "hvor gammel blir mamma da Leo? Vet du det?" før jeg kikker på Leo som ser på meg, før han ser tilbake på Fredrik og smiler bredt. Leo svarer "To år, Inni her!" før han peker på hodet sitt. Haha! Den lille tullingen der altså. Fredrik synes det var godt å få bekreftet at det ikke bare var han som syntes jeg er ung til sinns :-)

Håper dere har en herlig dag!

JEG ELSKER Å VÆRE MAMMA

Før jeg fikk barn assosierte jeg stillhet med å være avslappet. Stillhet betydde ro. Nå som jeg har en 2-åring, er stillhet alt annet enn ro. Stillhet er egentlig bare et tegn på at noen (Les: Leo) holder på med noe han vet han ikke skal!

Her om dagen våkner jeg grytidlig og merker at noe er galt. Det er helt stille. ALT for stille. Jeg setter meg opp i sengen med håret til alle kanter og en bh som har sklidd ned på magen min, og kjenner at jeg lurer på hvor i alle dager Leo befinner seg. Det går noen sekunder som føles vanvittig lange hvor jeg forsøker å se rundt i rommet om han kanskje befinner seg i sengen sin, eller om han leker på gulvet foran sengen vår. Jeg prøver iherdig å åpne de igjenklistrede øynene mine som er så trøtte at jeg nesten begynner å bli i tvil om det kan være skadelig å være så trøtt, før jeg retter blikket bort på stakkars Fredrik som må være vitne til det mildt sagt uhyggelige synet jeg er så tidlig om morgenen. "Fredrik? Eh.. Hvor er Leo?" får jeg stotret frem. Leo som alltid pleier å vekke meg ved å dytte lekebilene sine langt opp i ansiktet mitt. Leo som vanligvis alltid vekker meg ved å lugge meg ut av søvnen.

I det neste sekundet får jeg en colaflaske i plast slått i bakhodet. Han har ligget pent plassert mellom de store putene våre, helt oppe ved hodeenden av sengen vår. Der var han, ja. "Glem det" sier jeg til Fredrik før jeg ler, før Leo i neste sekund utbryter i "Mamma, HER er Leo!" og peker på seg selv med håret til alle kanter og et stort smil!

LEO 2 ÅR: SELSKAPET

Hei dere! Nå har alle gjestene dratt, og vi sitter igjen med en rimelig fornøyd 2-åring som har fått alt han kunne ønske seg og litt til i dag. Det er så fint å se at han blir så glad for selv den minste lille ting, som i dag da han ble så glad for et bursdagskort med en bil på.

Vi har hatt en så fin feiring i dag! Leo har kost seg masse med kaker, gaver og kjente fjes - og det samme har vi. Vi ble ferdige i siste liten med all pyntingen, men det gikk akkurat, og jeg synes det ble veldig fint! Leo var spesielt begeistret for alle ballongene! Foreldrene mine og en av søstrene mine kom til Larvik i går og var selvfølgelig også med på feiringen, det var noen fra familien til Fredrik og min som ikke kunne komme i selskapet i dag, men vi har allerede hatt en liten feiring med de i forkant av 2-års dagen til Leo som også var vellykket!

Jeg legger ved bilder av det flotte selskapet vi har hatt i dag, og ønsker dere alle sammen en riktig fin lørdagskveld!

























LEO GLEDER SEG TIL I MORGEN!




For en start på helgen! Nå er alt klar til den fine dagen i morgen - og bursdagsselskapet til Leo. Leo har fått så mye fint allerede i anledning 2-års dagen sin, senest i dag fikk han ny seng av mine foreldre. En utrolig heldig liten gutt er han uten tvil, og det skal vi selvsagt lære ham å verdsette!

Jeg er helt sikker på at om han hadde forstått at vi skal feire ham i morgen, så hadde han gledet seg noe helt utrolig. Han er veldig sosial av seg og glad i at det skjer ting. I den alderen han er i nå, så er det nemlig litt vanskelig å begripe rekkevidden av hvor mye han forstår, selv om han snakker mye og er veldig «med» - men jeg vet at han trolig skjønner mye mer enn hva vi kanskje tror. Han overrasker oss stadig vekk! Han er så glad i alle menneskene han har rundt seg, og viser det på så mange fine måter. Jeg har ordnet og planlagt en god stund, og både Fredrik og jeg har sett frem til selskapet hans. Nå håper vi bare den lille sjarmøren får et flott selskap, omringet av mennesker som er glade i han!

Ønsker dere en nydelig helg. Klem ♥

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Gratulerer så masse med dagen til verdens beste og fineste gutt, storebror og gledesspreder! Leo er 2 år i dag, og vi har sørget for at han fikk den beste starten på dagen som han kunne ha fått. Jeg stelte i stand en skikkelig bursdagsfrokost bestående av hvetebolle med nonstop og melisglasur, kanelknute, og en liten juiceboks med sugerør. Leo var strålende fornøyd, og smilte og koste seg masse der han satt!

For to år siden ble jeg mamma for aller første gang til denne gutten. Akkurat nå for 2 år siden var ikke Leo 30 minutter gammel en gang. Jeg husker det virkelig som om det skulle vært i går! Den nydelige lille babyen, har blitt til nydelige Leo som er så full av energi og glede. Han er så stor, men samtidig så liten.















Det var tydelig at Leo synes det var veldig stas å ha bursdag, og han trippet fryktelig fornøyd avgårde til barnehagen med pappaen sin i dag tidlig etter den lille feiringen vår. Han har allerede fått mange fine gaver, selv om jeg er veldig bevisst på at det selvfølgelig ikke er det som betyr mest - og han synes det var over gjennomsnittet morsomt å åpne gavene og å rive av papiret. Haha!

Vi er så stolte over den fine gutten vår. Vi har allerede planlagt litt av resten av dagen, vi skal dra å hente han litt tidligere i barnehagen for å ta ham med på lekeplassen, og spise bursdagsmiddag sammen. Vi skal gjøre dagen hans fantastisk for ham.

Mamma og pappa elsker deg, Leo!

JEG FØLER MEG IKKE KLAR!

Hei dere! Leo sin 2-års dag nærmer seg virkelig nå. Selskapet blir jo holdt til helgen, men Fredrik, Noah og selvsagt bursdagsbarnet skal ha en liten feiring med bare oss på dagen hans. Pannekaker står på menyen, og jeg har planlagt bursdagsfrokost til den lille, store (snart) 2-åringen!

Dere vet jo allerede at jeg tar bursdager veldig høytidelig. Jeg tenkte å vise dere en liten sniktitt på pynten til bursdagsselskapet hans. Fredrik og jeg gleder oss veldig mye til å feire Leo med venner og familie, og jeg gleder meg også til å vise og dele dagen med dere. Tenk at det er et helt år siden 1-års dagen hans, da var jeg jo gravid - og i år skal lillebror også få være med på feiringen.














Alt er faktisk i skjønneste orden. Ikke at det er noen bombe at jeg har planlagt en god stund allerede, men jeg pleier vanligvis å mangle et par ting som jeg ikke kjøper før selskapet er rett rundt hjørnet, men det har jeg unngått denne gangen! Kake er bestilt for lengst, ballonger, bursdagshatt, pynt og gaver ligger klart. Det er litt rart å innse at Leo begynner å bli så stor nå.. Den eneste tingen som ikke er klar for fødselsdagen hans, er nok meg!

18 år og mamma til en 2-åring

Nå er vi for alvor inne i mars måned, og jeg klarer kun å tenke: Hvor har disse to årene blitt av?! Leo blir 2 år denne måneden!


Leo har jo blitt så stor nå, han er ikke lenger den lille babyen jeg møtte på sykehuset for to år siden, men en liten gutt som har sine egne sterke meninger og personlighetstrekk. Han er en gutt som viser utrolig mye godhet til de rundt seg, han er alltid i godt humør, og er en gutt som bryr seg veldig om andre. Han har vist meg hva livet handler om, og hvor heldig jeg er som får dele store deler av mitt liv med akkurat ham. Det har ikke gått en dag uten at du har gitt meg noe å smile for, Leo!

De siste 2 årene av livet mitt er desidert de to beste årene av livet mitt, og de årene med mest mening. Leo har gledet meg så mye i løpet av denne tiden, og han har lært meg så mye. Det gjør meg stolt og rørt å se at den lille babyen min blir så stor. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk han inn i livet mitt, han har gitt meg så mye som jeg aldri ville vært foruten. 

Jeg er kjempe stolt over deg Leo, og jeg er så stolt over å få være mammaen til akkurat deg. Du vokser til, og jeg blir stadig noen år eldre jeg også. Jeg var ung da jeg fikk deg, og det kommer jeg nok alltid til å få høre. Men det at vi møttes litt tidligere, betyr også at jeg får elske deg litt lenger.

TATT PÅ FERSKEN





På lørdag kom jeg endelig hjem igjen til verdens fineste Leo etter at jeg hadde vært i Gjøvik en tur, og det var virkelig helt fantastisk å se ham igjen. Han var så glad for å se meg, og etter å ha snakket med Fredrik hadde de visst hatt det så gøy her mens jeg var avgårde atte hjelp! Det varmer skikkelig å høre slikt når man har vært borte fra de som betyr aller mest ♥

Nå nylig har han lært seg å snakke mye tydeligere, nå er det ordentlig prating og setninger på gang - og mye mindre mumling enn tidligere. Det forandrer seg hele tiden hva han er opptatt av, men nå for tiden går det mye i "der er lillebror!" hvorpå han peker på lillebror, og så gjør han det samme med både Fredrik og meg. Jeg var jo vært hjemme mye med dem alene de siste ukene fordi Fredrik har jobbet en del overtid, og da har jeg spesielt øvd en del på å snakke med Leo. Men i dag klarte jeg ikke å holde latteren tilbake da vi øvde med ham!

Hvor er mamma da Leo? Fredrik ser på Leo når han spør ham.

Leo ser umiddelbart rett på meg. "Der er mamma!" sier han mens han peker på meg med den ene hånden sin og smiler et skjevt smil.

"Og hvor er lillebror da?"

"Der er Noah!" sier Leo mens han forsiktig går bort til Noah og peker på han når han ligger under babygymmen sin.

"Og hvor er pappa da Leo?" spør jeg mens jeg ser spent på han.

Han snur seg mot Fredrik med store øyne og sier "Deeer er Jonas!" før han peker på Fredrik.

Fredrik og jeg bryter ut i latter. "Hvem er Jonas, Leo? Er det han som kommer på besøk når pappa jobber lenge eller?" spør han spøkefullt.

"Jaa!" utbryter Leo entusiastisk.

Akkurat ja. Takk for den Leo :-)

DET BLIR ALDRI DET SAMME UTEN HAN!

Det er fredag kveld. Leo er på overnattingsbesøk hos farmoren sin, så det er bare oss tre. Noah lager babylyder under babygymmen sin som ligger ved siden av sofaen vi befinner oss i. Vi spiser god mat og tven står på bakgrunnen. Endelig er det helg! 

Men det er liksom noe som mangler.

Jeg ser på Fredrik som sitter i andre enden av sofaen. "Nå pleier Leo å stjele en tacolefse av meg før han stikker av med den og ler" sier jeg. "Haha, ja, og så ender det opp med at hele stuegulvet er dekket av små biter av tacolefser" ler han. 


Litt senere får jeg samme følelsen igjen. Det er fortsatt tidlig kveld og vi skal snart i gang med å lete etter en film å se, først skal jeg bare leke med Noah. I mellomtiden rydder Fredrik på kjøkkenet. Jeg hører at han vasker og rydder i bakgrunnen mens jeg sitter ute i stuen med Noah foran meg. Noah kikker opp på meg med de store øynene sine. Han smiler så bredt! Tenk at han har ligget i magen min, tenker jeg. Han er så fin! Noah smiler og viser tydelige tegn til at han koser seg, og etter noen få minutter kommer Fredrik ut på stuen til oss. "Nå pleier Leo å sette seg ned på gulvet ved siden av meg for å kose og stryke på lillebroren sin" sier jeg til Fredrik før jeg smiler. Han smiler tilbake.


Vi hadde sett film i fred, vi hadde spist i fred, vi hadde fått dusjet i fred, og nå skulle vi snart sove. Det var uvant, og jeg følte hele tiden at det var noe som manglet. Jeg lå i sengen i mørket, og det var så stille i leiligheten. Helt rart stille. Vanligvis ville jeg tenkt at Leo var i gang med å gjøre ting han vet han ikke få lov til, siden det var så stille. Men Leo var jo ikke der.

"Jeg savner han" sier Fredrik.

"Jeg også. Jeg gleder meg til han kommer hjem igjen!"

Og hjem kom han! I dag tidlig kom han kom springende inn på soverommet hvor Noah og jeg lå og sov hvorpå han roper "Heeei!" sammen med det blideste lille ansiktet i hele verden. Og det er like godt å få han hjem hver gang, for det blir aldri det samme uten han ♥

FOR FØRSTE GANG...

God kveld dere! I år har Leo julekalender for første gang, og i dag når han kom hjem fra barnehagen åpnet han den første luken i julekalenderen sin - nemlig luke nummer 1. Han synes det var kjempespennende, men synes nok også at det var litt vanskelig, for han ville så gjerne åpne alle de andre lukene også. Aller helst nummer 24, som er den største! Hehe. Jeg konkluderte forresten med at det ville vært bortkastet å stelle i stand julekalender til Noah når han enda er så liten og har alt han trenger (Er jo begrenset hvor mye småting en baby har glede av eller trenger), selv om jeg selvfølgelig var inne på tanken om å kjøpe til ham også siden jeg er veldig opptatt av at det skal være likt.

                              

Fikk dette tipset av en leser, og tenkte jeg kunne dele det med dere også! Julekalenderen hans er simpelthen en pakke med duplo med 24 deler, som jeg fordelte ut i lukene på julekalenderen vi har på veggen her hjemme. På julaften har han altså et fullt sett! Enkelt og greit, men viktigst av alt: Leo elsker å leke med det. Han har noe fra før av også, og han liker det så godt! 

Her kan man jo bruke lego eller småleker av alle slag, egentlig.








Nå skal vi sette i gang med å finne ut hva vi skal kjøpe til barna til jul. Vi er litt usikre enda, nemlig! Håper alle får en veldig fin kveld videre ♥

Klem

HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DEG?






 

Badekos. Alenetid. Leo og mamma tid.

I dag slo det meg. Det er faktisk ikke lenger enn ett år siden jeg gikk hjemme i permisjon med Leo. En tung tid, jeg var singel, og kikket på leiligheter til leie på Finn. Aldri har jeg kjent mer på følelsen av at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten Leo.

Og dette året, med en lillebror som trolig har kolikk. Leo skjønner ikke hvorfor Noah bråker så, og dekker ofte ørene sine med hendene. Han kommer bort til Noah og meg på sofaen og prøver å trøste lillebroren sin. Han stryker på ham og gir han klemmer. Det er tøft. Og aldri har jeg kjent mer på følelsen av at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten Leo.

Mange tror tydeligvis at det å gå gjennom tøffe stunder med barn gjør ting verre. For meg har det gjort det motsatte. Leo holder meg oppe. Setter ting i perspektiv. Jeg finner så mye trøst i ham. Leo får meg til å huske på at uansett hva som skjer, så går det bra til slutt.

Og at hvis det ikke går bra enda, så er det ikke slutt enda heller.

JEG ER SÅ STOLT

"Hei hei!!" utbryter noen bak meg.

Jeg snur meg umiddelbart og der står Leo! Han ser på meg med store, glade øyne mens han står og vinker. Så gjentar han "Hei hei!"

Jeg blir litt slått ut før jeg kommer meg til meg selv igjen. Snakket.. han? Til meg? Og jeg som trodde det ville gå ordentlig opp for meg at jeg faktisk er mammaen hans så fort han begynte å snakke. Det funket ikke, gitt. Haha! Men jeg er stoltere enn noen sinne.. Lille som snart er blitt en toåring..


Det var flere som savner mer om Leo her inne, og det skjønner jeg godt. Hele den nye tilværelsen har vært ganske altoppslukende, og når Leo først er hjemme fra barnehagen har det vært fullstendig mørkt ute, og dermed forferdelig bildelys - og jeg har gjerne måtte bruke formiddagen på å blogge og å ta bilder ettersom jeg rett og slett ikke rekker når han og Fredrik er hjemme fra jobb og barnehage.

Det var skikkelig vondt her om dagen når noen påpekte at det så ut som at Leo fikk mye mindre oppmerksomhet enn det Noah fikk, siden Noah var nevnt mer på bloggen i noen innlegg enn hva Leo var, og at det så ut som at jeg likte minstemann mye bedre enn storebror. Alvorlig talt? Selvfølgelig gjør jeg alt i min makt for at Leo skal få mest mulig oppmerksomhet selv om han nylig har fått en lillebror som mildt sagt krever sitt. Selvfølgelig er ikke Leo glemt her hjemme bare fordi han ikke er med i hvert eneste blogginnlegg på bloggen min!

Bloggen min er jo ikke hele virkeligheten vår. Det er jo ikke hele hverdagen vår. Det er ikke fysisk mulig for meg å dele absolutt alt som skjer, og jeg må derfor plukke ut hva jeg skal dele, og ta bilder i de stundene det egner seg (Og de stundene jeg har tid til det, ikke minst!) Det verste en mamma kan få høre er at det ser ut som hun liker et barn bedre enn det andre, og jeg synes på ingen måte at manglende bilder av Leo i min offentlig blogg kvalifiserer til å oppriktig mene at det ser slik ut.

Jeg elsker begge barna mine høyere enn himmelen, og jeg kunne ikke vært mer stolt av dem enn det jeg er ♥ Begge to, like fullt.

KUNNE IKKE VÆRT MER FORNØYD!

I dag har vi vært på helsestasjonen for Leo sin 18-måneders kontroll, og det gikk som forventet! Han har, på grunn av at det har eskalert her hjemme med tanke på sykdom den siste måneden (Hallo første året i barnehagen..) ikke gått opp veldig mye i vekt siden sist, og det mistenkte jeg før kontrollen også. Men litt hadde han likevel gått opp, og det var veldig godt for meg å se! Det stabiliserer seg jo alltid igjen etter han har hatt perioder med mye sykdom, så nå håper vi virkelig at vi er over den verste sykdomsperioden. Det hadde vært fryktelig deilig i så fall!

Det var uansett utrolig koselig å treffe helsesøsteren vår igjen! Det går jo lenger og lenger mellom hver kontroll nå som han begynner å bli så stor gutt. Likevel liker jeg å følge med på at han legger på seg nok, så jeg kommer absolutt til å ta et par turer ned dit for å måle og veie han før 2 års kontrollen, som er den neste på listen!

Jeg husker jeg dro på helsestasjonen når Leo var en liten baby. Hvor liten han var da, og hvordan han lå på fanget mitt mens vi satt inne på kontoret hos helsesøster - og hvordan han i dag løper rundt inne på kontoret rundt oss og utforsker alle lekene. Så rart å tenke tilbake på!

Helsesøsteren vår skal heldigvis følge oss videre med Noah også, og det er jeg veldig glad for. Det er veldig kjekt at vi skal ha samme helsesøster med begge guttene synes jeg. Dessuten kunne jeg nok ikke vært mer fornøyd enn det jeg er med helsestasjonen vi går til nå. De er så utrolig dyktige i jobben sin, og jeg føler meg heldig som får gå dit med våre to små, og ikke minst er jeg fryktelig takknemlig ♥

Barna er jo det aller viktigste. Det at de vokser slik de skal og utvikler seg slik de skal er ekstremt viktig for meg, og jeg tenker ofte på hvilken viktig og flott jobb de som jobber på helsestasjonen har!








Etter vi hadde vært på helsestasjonen leverte jeg Leo i barnehagen, før jeg vagget hjemover med en rimelig sliten kropp etter all trillingen med Leo i vognen. Det ble en kort dag på Leo i barnehagen siden han ble hentet bare et par timer senere av Fredrik som henter ham etter jobb, men det gjør vel ingen ting. Han hadde storkost seg i barnehagen uansett, så noen kortere dager innimellom tenker jeg bare er fint. Håper dere også har hatt en herlig onsdag hittil ♥

HAN MERKER AT DET ER NOE...

Leo nærmer seg 1,5 år med stormskritt nå! Det er faktisk kun et par uker igjen til han er 1,5 år. Og når jeg ser hvilken fantastisk og godhjertet gutt han er blitt - klarer jeg ikke å la være å tenke: Vi MÅ jo ha gjort noe riktig?!


Å være mammaen hans er noe jeg er utrolig trygg på. Jeg vet at jeg ikke er en perfekt og feilfri mamma, men likevel er jeg den perfekte mammaen for han. Jeg forstår han på en helt spesiell måte, og han forstår meg på samme måte. Og jeg vet at han har fått med seg at det er noe rart som foregår nå som det går mot lillebrors ankomst, det har jeg merket spesielt nå de siste ukene. Jeg tror han skjønner at det er _et_eller_annet på ferde - men ikke nøyaktig hva..

Det er en enorm forskjell på Leo nå, og på Leo når vi fant ut at jeg var gravid og like over 2 måneder på vei igjen i mars, noen uker før ettårsdagen hans. I dag fikk jeg bekreftet at han skjønner så uendelig mye mer, og får med seg mye mer enn det vi tror. Jeg synes nesten det er litt skummelt!

Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og fått kledd på meg. Jeg har mye vonde kynnere for tiden, så plutselig sitter jeg i sofaen litt i min egen verden og synes synd på meg selv mens Leo leker fint på stuegulvet foran meg. Jeg får omsider kommet meg opp, og lager deretter en flaske med litt vann til han før jeg setter meg ned igjen. Så da sitter han på lekebilen sin på stuegulvet vårt og drikker vann, og jeg i sofaen. Noen minutter går, og vannflasken ligger plutselig under tv benken vår, og det renner vann ut av den. Leo ser på flasken, før han ser bort på meg igjen. Jeg kommer meg fort på beina, og får plukket den opp. 

Merker rimelig kjapt at jeg må reise meg ASAP fordi jeg får grusomt vondt av å ligge på alle fire på gulvet for å plukket den opp - Og tenker bare at vannsølet får vente til Fredrik kommer og kan tørke det opp. Føler meg litt lat som må la søl ligge igjen, men ja ja. Jeg går mot sofaen igjen, og setter meg rolig ned. Og da skjer det: Leo løper forbi meg - rett til tørkestativet som også står i stuen vår, før han plukker med seg en tørr klut og går rolig bort til tv benken og vannsølet. Han setter seg ned ved den, og strekker seg under tv benken med kluten for å tørke opp.

Jeg tror nok mammaen og pappaen din har undervurdert hvor "med" du faktisk er. Lille, store venn ♥ Kanskje skjønner du enda mer enn det vi aner?

AKKURAT NÅ KUNNE IKKE TING BLITT BEDRE!

Så og si 1 måned igjen av svangerskapet. Fredag. Leo og pappaen hans som leker og løper rundt meg. Latter. Klar for familiekos. God mat. Og et fantastisk sommervær, av alle ting. I september, faktisk! Ja, greit - jeg er fortsatt forkjølet og litt syk, og soverommet vårt hadde ikke hatt vondt av å få en liten opprydning - men akkurat i dag betyr ikke det så mye, egentlig. Jeg kjenner bare så sterkt på følelsen av ting ikke kunne blitt bedre ♥

Jeg tror for øvrig babyen i magen snart har klart å brekke noen av ribbeina mine så mye som han sparker i dem - Men ja ja! Nok om det - det er ikke bare jeg som har en skikkelig god fredag i hvert fall, for Leo fikk litt nytt høst-tøy i går og var så stolt og fornøyd i det nye antrekket sitt i dag. Se så fin!












Hvis ikke denne helgen blir fin, så vet ikke jeg. Jeg skal snart i gang med å kose meg med å sortere klær til begge guttene, og rydde i Leo sitt klesskap. Det trengs nå som det egentlig går mot kaldere tider - selv om det har vært et sinnssykt deilig og fint vær her i Larvik både i dag og de siste dagene. Nei, nå tror jeg Leo og Fredrik venter veldig på meg, så gleder jeg meg til å oppdatere dere senere i dag. Håper alle får en nydelig start på helgen! 

ETTER EN LANG DAG...

Leo er i seng og har vært det i flere timer allerede, og i dag tok Fredrik og jeg kveldstellet med ham sammen. Ofte blir det slik at bare en av oss gjør det, men det var virkelig koselig å gjøre det sammen alle tre også. 











Det er så merkverdig stille og rolig når han ligger og sover så fredelig som det han gjør.

Sliten og trøtt etter en lang dag! Med øynene lukket og av og til smilende i søvne. Med de små hendene sine liggende over hodet sitt, og i den nye pysjen sin med blå stjerner på som han så gjerne ville ha hjelp til å få på seg etter kveldstellet. 

Der ligger han, så liten og stor på samme tid - I den fine sengen sin, med den grå favoritt-kattepus bamsen ved siden av seg, den nyvaskede dynen med mange fargerike dyr på, og teppet til lillebror forsiktig dratt over seg. For i dag før sengetid skulle han så absolutt ha med seg teppet til lillebror som lå i vuggen, han dro det ut fra vuggen til lillebror og insisterte på å ha det med seg. Han er, akkurat som meg, ganske sta - Har han bestemt seg så har han bestemt seg! Så da ble det like greit med ham i seng, og det var i grunn rimelig herlig å se ham ligge der sovende med det ♥ 

Sov godt, lille gutten vår. Ses i morgen tidlig, vi gleder oss som vanlig til å følge deg i barnehagen som du trives så godt i!

LIKE FIN SOM PAPPAEN SIN!

Det var en lykkelig Leo som trippet hjem med oss fra byen nå for et par timer siden. Luggen og håret er endelig klipt litt igjen, noe vi merker at vi må gjøre oftere og oftere fordi håret hans vokser så innmari fort nå. Og når han løper rundt fra morgen til kveld blir det så slitsomt for han å skulle ha håret i veien hele tiden, så vi gjør så godt vi kan med å få klipt han med jevne mellomrom. Og han er skikkelig flink der han tålmodig sitter i frisørstolen. Den tålmodigheten kan han umulig ha fra meg!








Og når vi først er inne på det: Jeg synes fortsatt det er like merkelig at Leo har blitt så lys i håret..Fredrik hadde platinablondt hår når han var liten, og jeg har alltid hatt veldig mørkebrunt, nærmere brunsort. Er veldig nysgjerrig på om Noah kanskje blir skikkelig mørk sånn som meg, eller om Fredrik sitt lyse hår dominerer denne gangen også ♥

Han ble i hvert fall såå fin - Luggen hans blir fort så lang at man ikke ser det fine ansiktet hans så godt! Like fantastisk fin som pappaen sin, er han :-)

Her har det vært full rulle i dag også!

Bilder har blitt hengt opp på veggene våre, ting har blitt satt på plass, jeg har fått nærmere informasjon om når babysengen kommer, lysekronen vår har endelig kommet, og hjemmet vårt begynner endelig å føles ut som et skikkelig hjem. Fredrik og jeg har faktisk "kranglet" litt om innredning underveis også, og det trodde jeg virkelig ikke kom til å skje. Haha! Ikke lett når man ikke har helt samme smak, men herregud - Det er jo egentlig tidenes luksusproblem, så føler meg egentlig litt dum som i det hele tatt nevner det. Synes selvfølgelig det er viktig at Fredrik også skal ha noe å si på hvordan vi har det i hjemmet vårt. For det er jo tross alt vårt, noe vi har sammen. Så vi har måtte møte hverandre på halvveien, og inngå kompromisser, og nå er vi storfornøyde begge to. Men de putene med bilder av geiter han på død og liv skulle ha inn i sofaen her for en stund tilbake, de kommer ikke inn dørene her hjemme altså. Sorry Fredrik! Haha :-)

God klem, og nyt kvelden deres. Onsdag allerede i morgen, dere - Hjelp!

DET ER SÅ HERLIG Å SE!

I dag fikk Leo et par crocs av bestemoren sin. Han smilte, løp rundt med dem, og lo, danset. Og SÅ glad som han var! Han strålte. Han kommer stadig tilbake til bestemoren sin med crocsene i hendene, og lager lyder som vi tydelig skjønner hvor han vil med: Han vil at vi skal ta dem på ham så han kan løpe rundt med dem enda mer!

Tenk å bli så lykkelig over et par crocs da. Crocs, dere! Så mye glede som han finner i de små tingene i livet. Så mye glede han ser i noe som egentlig er så lite. Det er faktisk noe av det beste med barn, hvordan de finner så mye glede i små ting. Som å bli så henrykt over et par stygge (Unnskyld meg) plastikk-sko!








Bare alle hadde sett like mye glede i de små tingene som det du gjør, lille ettåringen!

Da tror jeg verden hadde vært et bedre sted.

ETT ÅR SIDEN ALLEREDE..

Den første store dagen til Leo er det nøyaktig ett år siden i dag. For ett år siden ble vår lille gutt døpt!


Det er virkelig en dag vi ser tilbake på som en minnerik og fantastisk dag. Jeg glemmer aldri blikket av 5 måneder gamle Leo inne i kirken som begynte å både le og smile når presten skulle døpe ham. SOM han smilte. Jeg husker jeg nesten ikke klarte å holde meg, og nesten bare måtte le med ham! Måtte ta meg sammen flere ganger. Jeg gleder meg allerede til ny dåp for lillebror i januar/februar, og håper dåpsdagen hans også blir like vellykket som det dagen for akkurat ett år siden i dag ble for Leo!

Apropos Leo: Vi har vært i barnehagen i dag også! 

 I dag skulle jeg prøve å dra en tur, da skulle jeg komme tilbake etter en og en halv time. Skummelt! Det hadde gått helt strålende, han lekte ute når jeg gikk og satt inne med de andre barna og spiste frukten sin når jeg kom tilbake. Da ble han glad og litt overrasket for å se meg, men satt fint ved siden av meg og spiste resten.

Det hadde vært null hysterisk gråt, og ingen gråt etter mamma i det hele tatt - Bare sutring fordi han ikke hadde sovet noe hele dagen og ikke hadde lyst til å sitte i ro rundt bordet og spise ettermiddagsmat. Haha! Han lekte litt etter jeg hadde kommet også, og etter en stund tenkte jeg å ta han med meg hjem. Klokken var da omtrent 14:00. Men neida, Leo ville IKKE hjem! Han ville leke, og ga tilsynelatende ganske blaffen i at jeg i det hele tatt var der. Det er SÅ godt å se at han trives så at han ikke vil bli med meg hjem, og han ble faktisk sutrete når jeg omsider fikk tvunget han med meg ;-) Veldig stolt av han og hvordan han foreløpig takler den nye tilværelsen. Store gutten vår!

Nå blir det ettermiddagskos her hjemme! Fredrik ble nok litt stresset når han hørte jeg snakket om dåp igjen og alt som skulle ordnes til det, men det er jo faktisk et halvt år til enda så han kan ta det med ro. Hvert fall inntil videre! (Haha, han er nok ikke like glad i planlegging som det jeg er!)  

Kos dere videre i dag, det skal vi ♥

DEN FØRSTE DAGEN I BARNEHAGEN!

For et par timer siden kom vi hjem fra den første dagen i barnehagen med Leo, og det har gått over all forventning!

Vi ble tatt godt i mot, og Leo synes det var veldig spennende å komme frem. Når vi kom frem til avdelingen hans var det rett på alle lekene, og han var ikke det spor sjenert! Han gled rett inn blant de andre barna og lekene, og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og fulgte med. Vi fikk svar på alt vi lurte på, og ble med på en vanlig dag i barnehagen. De samlet seg for å synge litt, lekte litt, og spiste lunsj. Leo virket storfornøyd hele tiden, og det ser virkelig ut til å gå rette veien! Når han satt midt oppe i all lekingen med de andre barna virket det ikke som om han lot merke til om vi hadde vært der eller ikke.

Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Leo skal få den tiden han trenger, men han er virkelig en trygg og utrolig tillitsfull gutt - Det ser vi allerede. Vi er helt sikre på at han kommer til å stortrives, og etter i dag er vi bare enda tryggere på akkurat det!






Når vi som foreldre er så unge som vi er, er det lett å kjenne seg litt redd for fordommer. Det har vi virkelig ikke trengt å være i det hele tatt, for vi har blitt så ekstremt godt tatt i mot! Det er vi så takknemlige for. Og det er jo sånn det skal være også, man skal ikke være redd for fordommer, uansett hvor gammel eller ung man er som forelder. Man skal føle seg trygg på at man blir behandlet på lik linje med alle andre.

Leo gleder seg allerede til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!

JEG VILLE GJORT DET IGJEN!

Nå er det barnehagestart i morgen, og Leo sin barnehagesekk står klar i gangen. Små føtter løper rundt på gulvet med leker og bøker, helt uviten om at dagen i morgen blir starten på et nytt kapittel for ham. 

Fredrik har fått fri fra jobben for å bli med på tilvenningen den første dagen, og nå er vi begge veldig spente på morgendagen. Vi skal være med ham i barnehagen i morgen begge to, og vi har fått masse informasjon om hvordan den første dagen skal være! Vi har også fått informasjon om de andre dagene med tilvenning, men da er Fredrik på jobb og jeg tar det alene. Leo skulle jo faktisk egentlig i barnehagen for ett år siden, og jeg skulle tilbake på skolebenken. Han var så liten, og selv om jeg kunne ha drøyet det til han hadde vært 8 måneder så hadde det fortsatt vært for tidlig for meg og for Leo. Det så jeg heldigvis da, og det ser jeg enda tydeligere i dag.  Alle foreldre har ikke muligheten til å velge, for noen må bare sende barna tidlig i barnehagen - Det kan det være flere grunner til, og sånn er det bare. Men jeg fikk den muligheten: Og da var valget veldig enkelt. Ett år til hjemme med Leo ble det! Og det er det beste valget jeg har tatt ♥

Angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Det tror ikke jeg. Jeg ville gjort det igjen og igjen! Uten den minste tvil.




Nå i kveld er Leo og jeg alene hjemme! Vi skal finne frem et behagelig og fint antrekk til Leo sin første dag i morgen, og leke litt før det er sengetid. Fredrik dro nylig ut med noen kompiser, og kommer hjem litt senere i kveld. Han drar ikke så ofte ut, og jeg synes det er viktig at han får dratt ut når han har muligheten til det. Så gleder jeg (vi) oss selvfølgelig masse til han kommer hjem igjen. Selv om Leo da kommer til å sove søtt i sengen sin!

Ønsker dere en super søndagskveld, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen!

SISTE HELGEN....

Jeg blar nedover på nettsiden med babyklær jeg ser på, og plutselig slår det meg: Herregud, dette har jo vært den siste uken med Leo hjemme før barnehagestart på mandag!

Med en gang får jeg litt dårlig samvittighet. Skulle vi ha vært ute mer? Skulle vi ha funnet på mer enn det vi har gjort? Men så ser jeg en smilende Leo løpe inn til meg i stuen. Han ser strålende fornøyd ut, og det har han gjort hver eneste dag hjemme her også. Jeg kan ikke sette uoppnåelige krav til meg selv som mamma. Vi kan ikke leke ute 24 timer i døgnet og spise økologisk babymat ute blant trærne i skogen hver eneste dag. Jeg har gjort en god jobb, og jeg er til og med 30 uker ut i svangerskapet. Det er og har ikke alltid vært like lett å gå hjemme med en så aktiv ettåring når jeg selv har vært gravid, men jeg er stolt over jobben jeg har klart å gjøre for gutten min. Vi har vært ute så og si hver eneste dag, og vi har hatt det så mye gøy! Ute på lekeplassen, og inne i regnet i armkroken min med en fin barnebok. Han har hatt noen fantastiske siste uker med mammaen sin hjemme, det vet jeg!

Vi innså for noen dager siden at barnehagen er mye nærmere enn hva vi trodde. Det er jo kun et stort pluss - Og siden vi ikke har bil gjør det meg på mange måter mye tryggere også. Jeg er alltid 5 minutter unna ham om det skulle være noe, og spesielt nå i starten med tilvenningen, er det virkelig til stor hjelp.










Jeg har i det siste tenkt på hvilken vanvittig viktig jobb barnehagepersonalet har. De skal passe på det mest dyrebare vi har her i livet. Sånt går det selvfølgelig ikke an å sette en prislapp på, men jeg vet i hvert fall om ett yrke som fortjener bedre lønn, og det er de som jobber i barnehage! 

Den dag i dag husker jeg fortsatt de som jobbet i barnehagen jeg gikk i, hva de het, og hvor godt de passet på meg og de andre barna. Jeg husker trøst og masse glede. Jeg husker til og med turer, lek, og hvilke sanger vi sang når vi kom til barnehagen om morgenen. Litt rart at jeg kan huske det så godt, men det er jo fordi det er 13 år siden jeg selv sluttet i barnehagen. Helt snodig å tenke på. Jeg er sikker på at Leo kommer til å bli like godt tatt vare på, og han er så utrolig tillitsfull. Allerede nå merker jeg hvor mye jeg setter pris på jobben de i barnehagen hans skal gjøre med ham ♥

Nå gjenstår bare helgen før mandagen kommer, og Fredrik og jeg skal leie Leo opp til barnehagen for den første dagen hans. En stor dag venter på mandag!

STOR GJENSYNSGLEDE...





Leo og tante Julie ♥


Leo var i lykkerus når tantene hans kom på besøk til oss i går kveld! Han sto og trippet på gulvet og danset - SÅ glad var han! Jeg merker så godt hvor mye han gjenkjenner de menneskene han har hatt jevnlig kontakt med siden han ble født nå. Han blir så vanvittig glad når han treffer igjen de han kjenner godt! Og det er virkelig så godt å se hvor glad han er blitt i alle menneskene han har rundt seg ♥ 

Man ser på lang vei at Leo er veldig sosial, og veldig glad i mennesker generelt. Han er fryktelig sjarmerende, og jeg tror aldri vi har gått inn i en matbutikk uten at Leo kommer i kontakt med noen. Han vinker, snakker, eller smiler bredt. Gjerne alt på samme tid! Han hater å si hade - Det er faktisk noe av det verste han kan tenke seg. Selv om det bare er postmannen som kommer innom for å levere en pakke inne hos oss som han hjelper oss inn i leiligheten med, hender det likevel at Leo blir nedfor når postmannen må dra igjen. Ekstra ille er det naturlig nok når Fredrik eller jeg drar noen steder, men heldigvis er humøret hans raskt på topp igjen!

Søstrene mine koser seg så masse med sin lille nevø. Og de synes magen min hadde vokst så mye siden sist gang jeg så dem! Vi har akkurat kommet inn dørene etter en rimelig sen lunsj nå, og Leo storkoste seg med massevis av oppmerksomhet fra tantene sine. Han sier ikke akkurat nei til litt mer oppmerksomhet heller, han - Så det passet han utmerket. Gleder oss til noen fine dager her i byen vår med familien min, og nå venter Leo bare spent på bestefaren sin, altså min pappa, som kommer hit på mandagen!

Det er en skam å skulle sitte inne i dette fantastiske været - Så håper dere koser dere ute i dag, for det skal vi ♥ God klem! 

SNIKTITT PÅ LEO SITT NYE ROM!

For en varme det er her i Larvik i dag! Jeg er dessverre fortsatt ganske redusert på grunn av smerter og kynnere, så hittil har vi ikke vært utenfor døren en gang. Skammer meg over å sitte inne i SÅ flott vær, men det er ikke forsvarlig av meg å skulle dra med meg Leo ut sånn ting er nå. Hvert fall ikke alene! Så når Fredrik kommer hjem fra jobb, blir det garantert en tur ut - Og han er jo faktisk hjemme når som helst nå. Håper på en tur på bryggen eller ned på stranden, med muligens en liten middag ute!

Men vi har ikke kjedet oss i dag uansett vi altså. Vi har lekt masse på rommet til Leo, spist frokost i sofaen, og jeg har pakket ordentlig ut av den siste pakken jeg mottok i går i posten. Jeg mottok litt til babyen og litt til rommet til Leo, og venter egentlig bare på noen hyller og knotter til rommet til Leo nå før det er 100% ferdig. Han trives altså så godt, og det varmer meg så enormt! Hver gang jeg kommer inn til han og han leker for seg selv, går han i full gang med å skulle vise meg ting og leker, han klemmer masse på kosebamsene sine og stryker på dem, og rydder ting opp etter seg når han har rotet det utover gulvet (?!) Blir skikkelig overrasket over gutten min jeg.

Se så fint det er blitt!


















Del gjerne blogginnlegget mitt videre om dere vil se rommet hans ferdig på video når jeg viser dere resten av hjemmet vårt! ♥ Som lovet skal jeg kjøpe videokamera innen de neste dagene!

God klem. Kos dere masse i dag!

GUTTEN VÅR!

Tenk at det ble akkurat deg!

Hadde jeg ikke svart Fredrik på den ene meldingen som ble sendt for fire år siden, så hadde Leo trolig aldri fantes. Hvis jeg bare hadde blitt forstyrret det ene sekundet. Hadde jeg ikke flyttet til Larvik den sommeren for 2 år siden, så hadde Leo aldri blitt til. 

Og av alle mulige, så ble det Leo. Akkurat han, og ingen andre. Vi var så heldige som fikk han, og han var så heldig som fikk oss! Leo er 50% meg, og 50% den andre personen jeg elsker mest i hele verden.

I dag er han 16 måneder. 1 år og 4 måneder. Og han nærmer seg 1,5 år med stormskritt! I den anledning måtte jeg selvfølgelig ta en del bilder av ham, slik jeg har gjort hver eneste måned siden han ble født. Å se tilbake på nyfødte lille Leo som kun lå på fanget til mamma og pappa nå, det er bare helt fjernt. 

Når man tenker over det er det helt vanvittig at to mennesker kan skape et nytt menneske, som igjen skal vokse opp og utvikle seg fra å være i underkant av 4 kg til å bli et voksent menneske. Og i dette tilfellet: En voksen mann!

Takk Gud det er mange år igjen. Vi er kjempe stolte, og det er fantastisk å tenke på at når du har blitt 1,5 år om to måneder, så er lillebror kun uker unna å få treffe deg. Og oss.








Du er helt nydelig både på utsiden og innsiden, gutten vår! Elsker å være mammaen din ♥

EN FØRSTE GANG FOR ALT!

I dag har vi vært i Tønsberg, og Leo har hatt sin første ordentlig hårklipp! Jeg ville beholde Leo sin lengde på håret siden jeg synes han er så fantastisk fin med det - Så det ble bare klippet vekk det som var slitt/pistrete, samt luggen hans som til tider stakk han veldig i øynene! Det var det på tide å få gjort nå. 



Før klippen:







Etter:


Stadig vekk får jeg spørsmål om vi ikke skal klippe Leo kort, og her har dere altså svaret: Nei, det har vi ingen planer om. Han er verdens vakreste gutt med det fine håret sitt, og for oss er det en del av ham! Dessuten vokser det dødsfort, og han kler det så innmari godt ♥ Vi steller og børster håret hans opp til mange ganger per dag, men det er klart - Han er snart ett og et halvt år og han fyker jo rundt i rekordfart, leker og herjer, så håret ligger ikke perfekt stelt på hodet hans til en hver tid. Men det skal det jo heller ikke, han er jo et barn som skal leke og ikke bry seg om håret hans ligger perfekt samlet på hodet sitt - Barn skal jo få være barn. Men selvfølgelig ser håret hans ordentlig og stelt ut mesteparten av tiden!

Kjempestor forskjell ble det kanskje ikke for dere, men jeg ser godt at han har klippet vekk en del. Måtte bare dele dette med dere siden det var hans første ordentlige hårklipp! Han var så flink i frisørstolen og satt stille og rolig, hvert fall de første 5 minuttene ;-)

Ha en fantastisk ettermiddag, her skal vi straks ut dørene igjen! Klem!

VÅR STORE GUTT!

Ikke nok med at Leo ikke ville at vi skulle ha med vognen hans ut på tur i dag. Han vil nemlig ikke sitte i vognen sin lenger, han vil bare gå! Så da ble det som det ble, og vi gikk til byen alle tre og Leo gikk med oss. Når han ikke orket å gå mer stilte Fredrik gledelig opp og bar ham i armene sine!

Så ja - Som om han ikke vokser fort nok fra før av, fikk vi i dag brev fra barnehagen han skal starte i! Leo starter nemlig i barnehagen i august, ganske nøyaktig to måneder før vi skal få møte lillebror for aller første gang. Lille, store ettåringen vår skal begynne i barnehage! Da er han altså litt over 17 måneder gammel ♥ 

Åh, du skulle bare visst hvor stolte vi er av deg, gutten vår! 





Det er mye som skal skje i livet ditt de neste månedene. Barnehagen, en lillebror, og du skal inn på ditt eget gutterom - Du kommer til å utvikle deg masse, og vi gleder oss til å se deg vokse. Tenk, jeg kan huske tilbake til dagene jeg selv hadde i min barnehage - Og nå skal min egen lille gutt starte i barnehagen selv!

HAN VAR SÅ LITEN


Leo for ett år siden i dag! Juni 2015. Ikke gravid. Skulle akkurat flytte til ny leilighet. En herlig tid. Sommer. Familietid. Leo på omtrent 3 måneder med den nydelige lyseblå jakken sin ♥



Måtte bare vise dere disse fantastiske bildene av ham! Vet ikke hva det er med meg i dag, jeg blir jo helt sentimental her jeg sitter og ser over gamle bilder. Ett helt år siden altså... Stopp tiden, vær så snill. Han var så liten! ♥

KONTROLL HOS HELSESØSTER

Leo og jeg har vært på 15-måneders kontroll i dag, og det gikk strålende! Han vokser og utvikler seg i rekordfart, og det har skjedd uhyre mye med utviklingen hans siden sist vi var på helsestasjonen! Tenk, første gangen Leo møtte helsesøster var han nyfødt og 8 dager gammel. Det må være ufattelig givende å ha jobb som helsesøster, og å se alle de små vokse til å bli egne individer!

Leo fikk også vaksine, men herregud så tøff han er! Kjenner jeg er ordentlig stolt av ham, selv om det selvfølgelig ikke var noe moro verken for meg eller for han i det han fikk den (Aller minst for meg, tror jeg nok!)

En liten oppdatering kommer her:

♥ Vekt: Leo veier nå 10,6 kg!

♥ Høyde: Leo er 80,6 centimeter høy

♥ Kan gå: Ja, løper gjerne helst da. Haha! 

♥ Favorittmat: Fisk (Gjerne hjemmelaget fiskegrateng), spaghetti, brød med leverpostei eller brunost, og smoothie med jordbær og banan! Og lettmelk, det er favoritten.

♥ Kommuniserer: OM han gjør. Vi føler veldig ofte for tiden at Leo forstår hva mye av det vi sier til han. Leo er i tillegg veldig flink til å kommunisere uten ord, og har lenge brukt kroppspråket sitt hyppig: Rister på hodet (For å si nei) og nikker for å si ja. Han vinker hver gang jeg sier "Hei hei!" eller "Hade!" Og kan også flere ord 

♥ Kan si: Mamma (I forskjellige varianter - Både MAma, Mami, mam og mamma), pappa, beibi (Baby), Ja, Hei.






Nå i det siste har Leo også blitt fryktelig hjelpsom! Han vil hjelpe til med alt han kan, og elsker å børste håret mitt. Han vil også hjelpe til med klesvasken, som jeg har nevnt tidligere, og lukker dører, skapdører, og rydder gjerne opp etter seg - Det vil si at om han roter ut klærne fra skapet, vil han gjerne rydde dem opp igjen etterpå :-) 

Neste kontroll med Leo på helsestasjonen er 28 september. Jeg ble helt spent da jeg hørte datoen, for da er jeg nemlig rimelig høygravid og ikke mange dagene unna å få møte lillebror. DET er rart å tenke på, det!

God klem 

VÅR STØRSTE SKATT




Den mest gøyale lille rampen her er innen få dager rukket å bli 15 måneder gammel! Leo løper, sier mamma og pappa, danser til musikk når vi sier "danse danse", peker på seg selv på bilder om jeg spør hvor Leo er, kysser meg om jeg spør om jeg kan få et nuss, simpelthen ELSKER at vi hermer etter han (Og elsker for øvrig å herme etter oss også) 

Han hjelper til med klesvask, lukker dører og skapdører etter seg, forstår utrolig mye av hva vi sier til han (Selv om han har litt problemer med å uttrykke seg og svare på alt enda) og han er pappa sin desidert største fan!

Livet mitt hadde vært fattig uten deg ♥ Du har vokst deg til å bli verdens kjekkeste og mest fantastiske gutt! Gleder meg til alt vi skal oppleve sammen i fremtiden!

EN VELDIG STOLT PAPPA!

Hei dere! I skrivende stund ligger jeg på sofaen og holder på å sovne. Fredrik styrer med middagen og kroppen min er sliten etter dagen vår! Leo er helt motsatt, han kunne ikke vært mer gira for å få utløp for enda mer energi - Så snille pappaen hans ba meg legge meg ned for å slappe av slik at guttene kunne styre litt på. Det tok ikke lange tiden før fotballdrakten til Leo plutselig var på, og de løp rundt som to gærninger her inne med en liten tøyfotball. Leo synes det var helt hysterisk morsomt!

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her inne tidligere, men Fredrik er tidenes fotballentusiast - I total motsetning fra meg, som egentlig synes at det er mer spennende å se på at gresset gror. Men nok om det - Fotball er sport, og sport er supert - Så egentlig hadde det vært kjempefint om det var noe Leo (Og muligens vår lille gutt i magen også) fant interesse i. Tror jeg vet hvem som hadde hatt den stolteste pappaen på tribunen i hvert fall :-)












Lille fotballgutten min!

Har med andre ord en liten følelse av at jeg kommer til å bli fotballmamma! Leo har faktisk også allerede lært seg at han skal sparke ballen, så vi er på god vei. Haha!

Ellers har jeg funnet ut at Fredrik ikke skal være bortreist i 14 dager fra oss, men 10! Han drar om nøyaktig en uke, på torsdagen neste uke til Miami i Florida. Det vil si at vi har helgen pluss frem til torsdagen sammen hvor han har fri fra jobben. Det var jo en herlig nyhet! Jeg må se litt på hva vi kan finne på, jeg kunne tenkt meg å dra på noen fine turer ute. Kanskje til Stavern? ♥

Håper dere har en herlig torsdag videre, så snakkes vi litt senere!

NYTT ROM TIL LEO!

Hei dere ♥

Nå har vi de siste dagene ordnet lekehjørne til Leo her i den fine stuen vår! Leo sitt rom er mildt sagt under oppussing, eller - oppussing og oppussing, det skal i hvert fall bli et ordentlig gutterom nå som han skal inn på eget rom, og da mangler vi ny seng og en del stæsj. Han sover jo fortsatt inne hos oss, og vi har samsovet veldig mye sammen helt siden han ble født, men nå som lillebror kommer om ca 4 måneder blir det greit å få han inn på eget rom.

Knipset noen fine bilder til dere fra nåværende favorittsted: Lekehjørnet hans ♥ Gleder meg til rommet hans er klart, forhåpentligvis tar det ikke lang tid.












 

Her ble vi vekt i dag tidlig av at lillemann sto og kikket på oss fra sengen sin med et gedigent smil i ansiktet sitt! DET var herlig det. I dag er det fortsatt varmt, men ikke like varmt som de siste dagene, og det er egentlig litt godt.

 Jeg måtte bare innom dere en liten tur! Har så mye motivasjon for bloggen om dagen, dere kan glede dere til mange fine innlegg i tiden fremover. Leo og jeg kom akkurat hjem fra byen, samt butikken, og venter nå på moren og søsteren min ♥ Fikk beskjed istad om at pappa og lillesøsteren min også kommer en tur i morgen på selve bursdagen min, så det var en gladnyhet for oss! Dessuten har jeg til og med kontroll hos jordmor i morgen, det blir nok en skikkelig fin bursdagsgave. Få høre hjertelyden til den lille gutten vår igjen, og å se at alt står bra til med han inne i magen.

Håper dere har hatt en god tirsdag!!

DU OG JEG, LILLE VENN

Jeg er verdens heldigste i hele verden som får være din mamma. Latteren din, hvordan du smiler med de fine små tennene dine, og hvordan du klemmer bamsen din tett inntil deg før du skal sove. Jeg ser hver dag hvor glad du er i meg, men du kommer aldri i verden til å klare og forstå hvor glad jeg er i deg. Du er og kommer alltid til å være min lille gutt, uansett hvor stor du en gang blir! 





Du og jeg.


Det å få livet vårt beriket med deg, det ble ikke så bra som jeg trodde det kom til å bli.

Det ble mye bedre.

EN LITEN PAPPADALT

Herregud... Leo begynner virkelig å bli morsom om dagen, her er dagens gullkorn ♥

Fredrik: Kan du si pappa i dag da, gutten min?

Leo smiler og ser på Fredrik før han utbryter: Pa pa!

Jeg: Åh, så flink du er gullet mitt! Kan du si mamma da, Leo? Mamma. Ma ma!

Leo: Rister skikkelig på hodet før han sier "Pa pa!"


Leo og min egen pappa!

Han har vært en skikkelig pappadalt i det siste, og det tar visst ikke slutt med det første heller! Haha!

DE ALLER FØRSTE...

SE her da!

I dag har vi nemlig kjøpt Leo sine aller første ordentlige sko! Jeg er så fornøyd, og det tror jeg jammen meg Leo også er. Han spradet rundt i dem i stad, og virket så stolt og fornøyd! Og ikke minst blid. 

Han måtte ha størrelse 21! Jeg så etter sandaler også til ham, - med tanke på at det mest sannsynlig er noe som kommer til å bli flittig brukt utover mot sommeren når disse blir for varme, men jeg fant ingen i riktig størrelse. 









Gleder oss masse til han får brukt de ute nå! Han vil jo helst ikke sitte i vognen lenger når vi går trilletur, men bare gå - Så dere kan jo se det for dere! Meg med bekkenløsning som løper etter Leo som løper en annen vei, mens vognen triller motsatt vei fordi jeg bare må slippe alt jeg har i hendene og prøve å holde følge med ham. Haha!

Håper dere har hatt en super onsdag hittil ♥ Akkurat nå har Fredrik og jeg litt barnefri, ettersom faren til Fredrik - Leo sin farfar, ville tilbringe litt tid med barnebarnet sitt. Så derfor utnytter vi tiden til å ha litt kjærestetid! Fredrik har faktisk for første gang laget middag her hjemme til oss nå, veldig overraskende, men også veldig greit å slippe akkurat nå etter en lang dag. Veldig koselig har vi det! Og veldig godt å tenke på at Leo koser seg med farfaren sin i mellomtiden.

God klem!

MINI MEG!

Husker dere at jeg skrev blogginnlegget om at jeg ikke helt fattet at Leo var vårt barn, og at jeg synes det var så ufattelig rart at vi ikke skulle levere han tilbake noen steder når det hadde gått noen dager siden fødselen? At det var så uvirkelig at han faktisk skal og skulle tilbringe sine neste 18 år med oss? Hos oss?

Den følelsen får jeg fortsatt enda, av og til.

Jeg kommer nok aldri til å kunne klare å fatte 100% at han faktisk er vårt barn. Som vi har skapt. Herrejesus, det er så sinnssykt å tenke på. 

Nå som Leo ikke lenger er en baby (Ja, det er litt merkverdig å skrive det) har vi fått blitt kjent med ham på en helt ny måte. Og jeg ser så mye av meg selv i ham. Når jeg var liten (Les: Yngre) husker jeg alltid hvilken omsorgsfull jente jeg var, og fortsatt er. Jeg var alltid den som trøstet de andre barna i barnehagen om de hadde slått seg. Fulgte de til de voksne som kunne hjelpe. Jeg var veldig, nesten litt merkelig og ekstremt opptatt av at alle rundt meg skulle ha det bra.

Og akkurat det ser jeg i Leo nå. 






Helt fra vi fikk ham er det en setning som har gått igjen utallige ganger:

"Gud! SÅ lik han er pappaen sin!" Og det er han, det er det ingen tvil om. Like flott og herlig som pappaen sin. Og selv om jeg ser at han ligner på meg av og til, så blir jeg derfor ekstra varm innvendig når jeg ser at han er så lik meg på innsiden på mange områder. En liten mini-utgave av meg!

Nå går jeg bare og gleder meg til han begynner å si lange ord og setninger, og til han begynner i barnehagen og vi må hente og levere ham som "Mammaen og pappaen til Leo". Da begynner det kanskje å gå opp skikkelig for meg at han er vår gutt. Vår gutt, som er like vakker på innsiden som på utsiden!

ET GODT TIPS!

Jeg får mye spørsmål om hvor jeg kjøper klærne til Leo og babyen i magen, og derfor tenkte jeg å svare på det i dag!

Jeg kjøper mye på to butikker som ligger i Larvik sentrum, jeg synes det er utrolig viktig å støtte nærbutikkene som blir drevet i sentrum og ikke bare handle på kjedebutikkene. Disse butikkene blir det naturlig nok vanskelig for dere som ikke bor i Larvik og handle fra (Ettersom de ikke har nettbutikker eller lignende) men merkene det går mest i er Haust&Claire og Fixoni. Søker du opp merkene på for eksempel Google, vil det komme opp nettbutikker som selger dem!

Prisene her på disse butikkene i Larvik er helt OK, men mye billigere enn typiske Lindex og andre kjente kjeder. Jeg kjøper jo av og til på KappAhl og de andre kjedebutikkene, men jeg synes også at det er så kjedelig at alle de små ender opp med å gå i samme klær siden det er enkelte plagg som blir helt vilt populære. Og så synes jeg det er morsomt å ha babyklær som ikke "alle andre" har også, selv om jeg med glede deler hvor jeg har kjøpt plaggene til de små!


Ebay.com er en side jeg har brukt mye! Her finner man jo rett og slett alt som kan tenkes. Og det er vilt billig! Her har jeg kjøpt alt fra babytøfler, til bodyer, til pledd og matboks til Leo skal begynne i barnehagen.


Aliexpress.com er litt det samme som Ebay! De har alt mulig rart, og jeg har endt opp med å bestille masse fint herfra og. Det tar ofte en del lenger tid til du mottar pakkene herfra som for eksempel fra Ebay, men det synes jeg egentlig ikke gjør så mye. Klærne er latterlig billige og helt innafor når det kommer til kvaliteten også (Etter hva jeg har erfart!)


Vi har hatt en tøff, men samtidig koselig start på uken! Og hurra for lillegutt som er 14 måneder nøyaktig i dag! 1 år og 2 måneder gammel, med andre ord ♥ Morsomt å se hvor mye han lærer fra dag til dag nå, han er blitt en fantastisk og omsorgsfull gutt, som samtidig kan være ganske rampete av seg! God tvers igjennom er han i hvert fall uansett. Men han liker å tulle og herje!

God klem!

VERDENS HERLIGSTE..







Herregud, for en start jeg fikk på dagen i dag. Leo våknet opp (Av alarmen min som jeg tydeligvis ikke våkner av lenger?) og jeg våkner ordentlig opp av at ansiktet hans bokstavelig talt er oppe i mitt. Han smiler fra øre til øre og jeg setter meg opp i sengen før vi leker litt. Han begynner å snakke litt, og da går det mye i "Hei, nei, baby" Han fortsetter å si baby mens han ser på meg, før vi etterhvert skal gå ut av døren. Da reiser han seg, går ned til gulvet og strekker opp den ene armen sin etter min, fordi jeg alltid pleier å leie han når vi går ut døren og ut i stuen! 

Så dere kan jo trygt si jeg fikk tidenes herligste start på dagen i dag - For å si det sånn!

Det er i sånne øyeblikk jeg innser hvor fantastisk heldig jeg er som har han. Jeg blir jo helt emosjonell av at han viser seg så flink nå som jeg er gravid.

Jeg prøver å rose han med å fortelle han hvilken omsorgsfull, godhjertet og herlig gutt han er. Istedenfor å bare gå rundt å fortelle ham hvor fin eller nydelig han er, selv om han selvfølgelig er det også, (Verdens nydeligste, faktisk!) og selv om jeg garantert kommer til å fortelle ham det også. Jeg har lyst til å oppdra ham med gode verdier og ønsker å lære ham til å ikke bli ekstremt utseende-fiksert, og jeg sier overhode ikke at man ikke kan bli oppdratt med gode verdier selv om man kun blir rost for hvor fin man er, men vi kan ikke forvente at barn ikke skal være utseende-fikserte dersom vi bruker hele barndommen deres på å fortelle dem hvor vakre og nydelige de er. Og for meg er det viktig at Leo lærer at utseende kun er skallet til både han og alle andre mennesker, og at det som virkelig betyr noe ikke er hvordan utsiden ser ut, men hvordan han er på innsiden - som vi ikke kan se.

Noen klisjeer er klisjeer av en grunn, og det er fordi de faktisk stemmer ♥

God fredagsklem til dere! Nyt kvelden!

JEG VIL IKKE GI SLIPP PÅ HAN...

"Åh, Fredrik, jeg vil ikke at Leo skal begynne i barnehagen. Eller jo, jeg vil jo det, - Men jeg er så redd for at det skal skje han noe!" Sier jeg mens jeg ser bort på Leo som ligger fredelig og sover i  armene til Fredrik"

"Jessica, selvfølgelig kommer det til å skje han noe! Jeg brakk beinet mitt i barnehagen, jeg!" utbryter Fredrik.

"Eh?!"

"Neida. Eller joda, jeg brakk faktisk benet. Men han kommer til å klare seg så fint, og alle barn slår seg av og til, sånn er det bare" svarer han rolig. Jeg likte det svaret.




Det at Fredrik er så rolig når han snakker om det klarer på en eller annen rar måte å berolige meg litt. Tanken på å gi slipp på den "lille" babyen min, lille Leo, og å sende han i barnehagen helt alene, det er så skummelt! 

Jeg har nå tatt beslutningen om at jeg skal gå hjemme med Leo utover høsten, frem til han starter i barnehagen i midten av august. Jeg kjenner at jeg, vi, trenger mamma og Leo-tid frem til da, tross bekkenløsning som helt sikkert kommer til å bli verre utover svangerskapet. Jeg har troen på at det skal gå fint når jeg nå ikke er såå plaget, og dessuten vil jeg gå hjemme med ham hvis jeg kan og har mulighet. Han fortjener all oppmerksomhet frem til lillebror kommer.

Det er sikkert bare gravidhormonene som løper løpsk, for innerst inne vet jeg jo at det kommer til å gå fint. Men jeg tror ikke jeg takler det så bra at han begynner å bli stor og at lillegutten vår «plutselig» ikke er baby lenger, men en selvstendig og flink gutt. For jeg er nok ikke helt klar for å gi slipp. Men det blir man vel egentlig kanskje aldri med de små ♥

STOPP!

Helt siden Leo kom til verden har han hatt mye hår. Han kom til verden med nydelige blå øyne, og mørkt hår. Mørkebrunt, akkurat som mammaen sin.

Månedene gikk, og Leo fikk etterhvert en mellomblond hårfarge. Men mengden av hår er som den har vært siden han ble født: MYE! Det vokser, det vokser, og det vokser. Og jeg klipper det alltid før det blir plagsomt for han i den forstand at det stikker ham i øynene eller lignende (Eller at det er blitt slitt) men vi synes gutten vår er perfekt som han er. Med litt lengde på håret sitt.

Vi steller håret hans så godt vi kan. Jeg børster og vasker det, og jeg gjør så godt jeg kan for å holde det "på plass". Men Leo er en ettåring. Han kryper, løper, utforsker verden og leker masse - Klart er det umulig at håret hans skal ligge perfekt på hodet hans hvert eneste sekund! Det betyr ikke at vi ikke steller håret hans, men at han er en aktiv liten gutt. Han skal få vokse opp med å leke og gjøre akkurat det barn skal, uten å skulle tenke på at håret hans skal ligge perfekt hele tiden.



Gutten vår i dag, litt over 13 måneder gammel ♥

Leo 8/9 måneder gammel.

I starten tenkte jeg at siden så mange mente at vi burde klippe han, så tenkte jeg også at det kanskje ville være best at han fikk en kort hårklipp. Men ingen av frisørene jeg har vært hos har ønsket å klippe han, siden han ikke sitter i ro (Det kan man ikke akkurat heller forvente, synes jeg) og i tillegg vokser håret ut igjen på null komma niks. Det er nesten ikke noe vits, uansett om frisørene hadde sagt ja til å klippe ham.

Kan ikke gutter ha langt hår? Det er spørsmålet jeg har stilt meg selv når vi har fått så mange kommentarer om håret hans. "Kan dere ikke få se til å klippe håret på den stakkars gutten?" og "Håret hans ser forferdelig ut, kom dere til frisøren!"

Jeg vil bare ha en ting helt klart, og det er at det er ikke synd på Leo fordi han har lengde på håret sitt. Det blir bare for dumt å si.

Jeg har lyst til å si ifra nå, disse kommentarene setter jeg ikke pris på i det hele tatt. Det er ikke noe koselig å sitte å lese at dere mener håret til sønnen min ser ut som et kråkereir, og at "Nå er det veldig på tide at dere bestiller en frisørtime!" Det bestemmer jo faktisk vi, som er foreldrene hans. Og det er selvfølgelig helt greit om du mener at håret til Leo ser ut som et kråkereir, men alvorlig talt, dette er en 13 måneder gammel gutt - Hold det for deg selv.

Vi synes gutten vår er den nydeligste i hele verden, akkurat slik han er. Leo har litt lengde på håret sitt, og det er sånn Leo er! Det har blitt et av hans kjennetegn for oss. Jeg synes han er så sjarmerende og flott med det fine håret sitt, og hvis det ikke plager verken han eller oss, så skjønner jeg ikke hvorfor andre skal plages av det heller!

LEO SITT 17-MAI ANTREKK!

Nå er det jo riktig nok fortsatt en stund til 17-mai, men som dere vet liker jeg å være tidlig ute! Fant verdens fineste antrekk til Leo i dag, og gleder meg til å se ham bruke det!








Han skal ha en strømpebukse under shortsen også da, men den glemte jeg selvfølgelig å få med på bildene! Var det ikke fint?

I dag har Leo kost seg så mye oss alle sammen! Han fyker rundt her hele tiden, og nå går han plutselig mye mer enn han krabber! Jeg er så stolt av ham og roser ham opp i skyene, og da blir han bare enda mer stolt der han går bortover gulvet. Man ser på hele ansiktet hans at han bare lyser opp!

Nå blir det en rolig kveld her hjemme, med god mat og masse kos. Godt å tilbringe tid med familien! ♥

EN GLADNYHET!

Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Leo og jeg har vært en tur i byen, og jeg har for første gang på kjempelenge kjøpt meg litt klær til meg selv uten å ende opp med å kjøpe masse til Leo istedenfor (Det har en tendens til å skje ganske ofte, nemlig!)

Når vi kom hjem fra turen og jeg sjekket postkassen, hadde vi endelig fått svar på søknaden om barnehage til Leo! Og...


Leo har fått barnehageplass fra august av!! Vi er så lykkelige og takknemlige nå! Jeg har skjønt det slik at det ikke er en selvfølge å få barnehageplass, og med tanke på at babyen vår kommer i oktober var det så viktig at han fikk barnehageplass fra høsten av. Ikke bare derfor altså, han er jo faktisk en ganske stor gutt i august og vi tror det er sunt og bra for ham at han får lekt med andre barn i barnehagen og sosialisert seg. Jeg tror det blir utrolig fint for ham, han er så glad i andre barn og lek - Så det i kombinasjon kan jo ikke slå feil.

Jeg tror han kommer til å lære mye av å begynne i barnehage, og at det kan hjelpe ham på mange måter med tanke på videre utvikling. Jeg tror rett og slett det er viktig!

Nå går jeg bare og lurer på om vi (Jeg) skal gå hjemme med Leo hele sommeren på dagtid frem til det, eller om vi skal tenke på sende han til dagmamma noen dager i uken i tiden fremover når jeg er gravid.

Om jeg ikke hadde vært gravid hadde ikke det vært et tema en gang å ikke gå hjemme med ham frem til høsten, men med tanke på bekkenplager nå som jeg er gravid er jeg litt redd for å ta på meg for mye. Han er tross alt en veldig energisk og aktiv gutt! Det står altså ikke på ork eller energi fra min side (Det har jeg heldigvis nok av når jeg er så ung, hehe!), men at jeg allerede sliter veldig med bekkenet (Og vondt i keisersnitt-arret) og at jeg er redd for at det blir verre jo lenger jeg kommer ut i svangerskapet. For da kommer jo faktisk til å ha han alene på dagtid frem til det er litt under to måneder igjen til terminen min ♥

Tror nok jeg heller mot å ha han hjemme, men godt å få luftet tankene litt!

Nå skal vi straks ut i regnværet her i Larvik, alle tre! God klem.

LEO ER 13 MÅNEDER GAMMEL!

I dag er det 13 måneder siden gutten vår kom til verden! ♥

Det er den største gleden i livet mitt å få være mammaen din. Du er det beste som har skjedd oss, og det kommer du alltid til å være! Du blir større og større for hver dag som går nå, og vi merker hvor mye du utvikler deg og hvor fort det skjer! For ett år siden lå du rolig og kunne ikke en gang snu deg rundt, nå går du rundt på egenhånd mens du følger nøye med på hva som skjer rundt deg. Du ler, du leker, du spiser og drikker selv, og du viser oss hver eneste dag hvilken blid, god og flott gutt du er!

Vi er så takknemlige for at vi ble foreldrene dine! Verdens beste Leo vår. Vi gleder oss så mye til å se deg vokse enda mer hvor hver måned som går!

VERDENS SØTESTE BILDE

Herregud... Jeg smeltet så når jeg fant igjen dette bilde fra i sommer av lille Leo gull. Et av mine favorittbilder av Leo fra han var yngre, i fargerik dress som vi hadde arvet ♥


Denne tiden var så koselig husker jeg! Den gangen han var rolig og kunne sitte avslappet i sofaen, ja, den tid er forbi. Nå er det full fart fra morgen til kveld, men alle aldre og stadier har sin sjarm synes jeg. Akkurat den alderen Leo er i nå er kanskje krevende, men Gud så moro det er å se hvor mye han lærer fra dag til dag, og hva hvor "med" han er! Han rister på hodet når han mener nei, han hermer etter meg for moro skyld, han danser til musikk og han går. Ja, dere leste riktig. Den lille gutten vår går bortover gulvet og er nesten like stolt av seg selv som det pappaen hans er.

Uansett. Jeg skal ikke ta helt av med stolthetspraten min, men jeg måtte bare vise dere bildet. Ha en super kveld videre, uansett hva dere skal! Her skal vi ha kosekveld med god mat og drikke ♥

DU BLIR EN FANTASTISK STOREBROR...

Det er når jeg setter meg ned og tar slike bilder av Leo at jeg forstår hvor stor han faktisk har blitt! Personligheten hans blir mer synlig for hver eneste dag, og vi ser at han allerede nå er en veldig omsorgsfull og en veldig god gutt. Han er også bestemt, veldig glad i å få viljen sin (Lik mammaen sin der, altså) og han sprer veldig mye glede og latter rundt seg. Han er veldig glad i mammaen og pappaen sin, og jeg kjenner at jeg lurer litt på hvordan akkurat det skal gå med tanke på søskensjalusi til høsten når den nye babyen kommer! 

For noen dager siden lastet jeg ned My Talking Tom på app store. Det er en app på iphone hvor du kan ta vare på en katt som heter Tom, stryke på den så katten maler, gi den mat, og så videre. Den sier også alt du sier i en lys smurfestemme, så det har blitt noen skikkelig latterkramper på Leo her hjemme! Etter han så at jeg strøk på katten og den begynte å male, vil Leo alltid holde telefonen min selv når vi skal se på kattepusen. Han stryker på den så den skal male og smiler så bredt at det er umulig å ikke smile selv!

Så nå har han også begynt å prøve å stryke på ansiktene til de vi kjenner som vi skyper med på mobilen, og jeg smelter jo helt! ♥

LEO SIN FØRSTE GANG...

Fikk forslag til dette blogginnlegget fra en flott leser i går, og måtte jo bare lage det allerede i dag!

Første gang Leo smilte... Eh? Når var det igjen da? Jeg kan virkelig ikke huske nøyaktig hvor gammel han var, men husker at det var i helt normal tid (ettersom dette er noe man skal følge spesielt med på i starten, som jeg husker helsesøster fortalte meg) Veldig stas og superkoselig ♥


Første gang Leo lo ordentlig... Var Leo 3 måneder og 10 dager gammel. Det er noe av det herligste jeg har vært med på, og det er det enda hver dag når vi hører den trillende latteren hans! 


Første gang Leo krabbet... Var han 7 måneder og 20 dager gammel!

Første gang Leo sto alene (I sofaen).. Var han 6 måneder gammel!


Første gang Leo satt på egenhånd... Var han 5 måneder og to uker gammel. Dette var skikkelig stort for meg og jeg postet stolt bilde av ham på instagram! Haha, som stolt mamma alene hjemme på dagtid måtte jeg bare få skreket ut hvor stolt jeg var til noen ♥

Første gang Leo tok et skritt... Når han var 11 måneder gammel, og det måtte jeg selvfølgelig skrive om her på bloggen! Les innlegget HER.

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Hipp hurra! I dag har verdens vakreste lille gutt bursdag, og han fyller ett år! 

Jeg sto opp ekstra tidlig i dag for å gjøre alt klart for han, og så fikk han sove litt ekstra i dag slik at han kunne våkne av seg selv! Han våknet halv ti, og da gikk vi rolig ut i stuen og han fikk youghurt til frokost mens jeg leste i en bok for han. Etter det ville han ut på gulvet og leke, så da lekte vi en god stund og så litt på Disney Junior før jeg fant frem gaven, bursdags"kake" og kortet Fredrik og jeg har skrevet til ham. 














Jeg satt og så på klokken når den tikket til 11:05, for da var det nemlig nøyaktig ett år siden vi hørte skriket hans for aller første gang ♥ 

Gratulerer så masse med dagen, gutten vår!

HER ER DE...

Endelig fikk jeg knipset noen skikkelig fine bilder av gavene Leo fikk i bursdagsselskapet sitt av venner og familie! Vi fikk også ganske mye penger til ham, men dette tok jeg ikke bilder av da vi alle vet hvordan penger ser ut, haha ♥

3 pk med kortermede bodyer ♥​ To barnebøker ♥​

Genser ♥​ Bukse ♥​ Barnebok ♥​

Genser ♥​

Bergans sekk ♥​ Blafre sekk ♥​

Boks med Lego duplo ♥​ Trampe kanin - bamse ♥​ Bamse ♥​

Barnebok ♥​ Kanin kosedyr ♥​

Regntøy i større størrelse til bla barnehagen ♥​



Vårjakke ♥​ Hjemmestrikket lue ♥​

Mange fine kort ♥​

Og så fikk han jo den lille leken av oss også, ikke at han egentlig trenger flere leker nå! Hehe! Han har så mye leker at jeg har sett meg nødt til å flytte noe ut på rommet hans, han trenger jo dessuten ikke å ha alt han har av leker ute i stuen til en hver tid heller så!

Nå skal jeg forberede litt til selveste ettårsdagen i morgen! Heldige Leo som kommer til å få en fantastisk bursdag med mammaen og pappaen sin, vi gleder oss sånn ♥​

NYE INNKJØP ♥

Hallo dere, og god tirsdag til alle!

I dag har jeg hatt en liten shoppingrunde med Leo gull. Vi har lenge vært på utkikk etter en utebukse/utedress til ham som han kan bruke ute nå og krabbe i, ettersom han ikke er helt trygg på å gå så lenge av gangen enda. Nå som vi også har bestemt at han smått skal ha noen besøksturer i barnehagen utover våren også, trengte vi det hvert fall! Han er en aktiv liten gutt og det skal bli godt å ta med han ut og leke i den store hagen vår nå utover mot sommer og vår, så derfor måtte ikke buksen eller dressen være alt for varm, men helst litt tynn - og gjerne litt stor i størrelsen også, slik at den holder mer enn bare noen måneder.

Og det fant vi, heldigvis! Sammen med et par sandaler og noen varme tøfler i ull. Samt litt nytt til stuen vår og litt pynt til påske ♥ Kjempefornøyd!  



Slitsomt å være med mamma på shopping!

Den er i størrelse ett år, og er ikke riktig så stor i størrelsen som det kanskje ser ut altså!






Pluss en liten sniktitt fra hvordan den halvvferdige stuen vår ser ut om dagen!

Leo vokser så innmari fort ut av ting om dagen, men samtidig er det så godt å vite at han vokser seg så stor! Blir en tur på kjøpesenteret imorgen også, for å kjøpe det siste vi mangler til påsken, samt noen pysjer til Leo som han mangler litt nå om dagen!

Nå blir det straks middag her, så jeg må løpe! Vi snakkes igjen snart ♥

DEN STORE DAGEN!

Åh, for en koselig dag det har vært! Nå har så og si alle gjestene dratt, og Leo sover søtt i sengen sin. Det ble ganske stress i dag tidlig og jeg satt for å gjøre ferdig noe av de siste forberedelsene allerede klokken 08:00, men det var DEFINTIVT verdt det. SE så fint det ble!










































Jeg er i hvert fall superfornøyd med resultatet, og jeg har virkelig stått på så det føles veldig bra. Leo fikk så mange fine gaver som jeg har tenkt til å vise dere i et eget innlegg, og han har smilt og kost seg i hele dag han også. Kjempekos!

Gratulerer med dagen til verdens vakreste lille gutt på forhånd! Bursdagen hans er på onsdag den 23 mars, men vi er veldig glad for at selskapet ble satt til i dag, været har vært fantastisk og dagen har virkelig vært super ♥

EN NY OVERRASKELSE..

Herregud, altså. Nå har lillegutt smeltet oss helt her nok en gang.

Han har nå endelig lært seg å si "Hei" så nå går han rundt og sier hei til alt som er her inne. Han snur seg fra meg, før han fort snur seg tilbake for å utbryte "Hei!" før han vinker frebrilsk til meg. Jeg holder på å sprekke av stolthet, selvfølgelig - og da måtte jeg åpenbart skrive et blogginnlegg.

Ellers går han rundt og sier hei til alle gjenstander i leiligheten også. Bort til tven før han vinker og sier hei, krabber videre bort til lampa før han skrur den på helt selv og vinker til den, for å så si "Hei" til den. Jeg smelter så fryktelig bort her, og han stopper aldri med å overreaske oss heller med alt han lærer seg og kan.

I tillegg gjør han noe som ikke er fullt så søtt.. Eller jo, egentlig. 

Han kaster ting ned fra sofabordet og bortover stuegulvet, gjerne fjernkontrollen, før han sitter og ler for seg selv og vinker til den mens den forsvinner bortover stuegulvet...


Et fantastisk morsomt syn, og man kan ikke la være å smile!

LEO 1 ÅR

Hei dere!

Noen av dere har lurt på om jeg kan dele litt mer om inspirasjon til bursdagen til Leo! Det kan jeg selvfølgelig. Jeg tar jo slike ting veldig høytidelig, så da er det fullt kjør med planlegging og lange lister om hva jeg må få tak i. Egentlig er jeg en person som er ganske kreativ av meg, og det passer helt perfekt når det kommer til ordne og styre med bursdager og dekorering.

Dette er kaken jeg brukte som inspirasjon når jeg bestilte kake. Den er ikke helt lik altså, og i tillegg er den jeg bestilte bare en etasje siden vi ikke er så mange at vi vil klare å spise opp to etasjer når vi ellers har andre kaker også på den store dagen.

Bilde hentet fra tonerosedesign.com

Jeg henter mesteparten av inspirasjonen til bursdagen på pinterest. I tillegg følger jeg veldig mange flinke på instagram når det kommer til mat og dekorering. Jeg vet at jeg har en del følgere som har barn på samme alder som det Leo er, så derfor tok jeg meg tid til å finne litt inspirasjon til ettårs-bursdag - både til gutter og jenter. Håper dere liker det!












Alle bilder hentet fra pinterest.com 

Håper dere alle har en flott fredagskveld!

IKKE LENGE IGJEN NÅ!

Leo har bursdag om bare 13 dager, den 23 mars! Men bursdagsselskapet hans skal vi ha her helgen før påske, på lørdagen 19 mars. Det blir så koselig! Jeg sendte ut invitasjoner for et par dager siden nå, og vi blir like under tyve stykker her, vi skal nemlig feire det hjemme hos oss. Det blir nok kanskje litt trangt her hjemme, men i gjengjeld blir det nok veldig koselig. Vi har jo en god og romslig stue!

Tenkte å vise dere litt sniktitt bilder til den store dagen! 















Ser det ikke bra ut? 

Kaken blir helt fantastisk, gleder meg så til å vise dere at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi ser frem til en kjempekoselig dag med Leo i fokus med familie og gode venner. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at Leo får det beste selskapet han kan få!

10 FUN FACTS OM LEO OG MEG!

Haha, overskriften får det til å høres ut som om jeg tror jeg er verdens mest interessante person ? Det vet jeg veldig godt at jeg ikke er! Men når dere likevel har ønsket dere et slikt innlegg slår jeg til, så håper jeg dere liker det <3

1. Leo hater at jeg støvsuger, og støvsugere generelt. Før var det bare sånn at han skvatt litt når jeg støvsugde ? Nå senest i dag tidlig sto han klar borte ved stikkkontakten for å dra den ut når jeg støvsugde. Haha! Han er virkelig ikke dum!

2. Jeg synes egentlig dette er litt pinlig å innrømme, men.. Jeg hater å se sport på tven. Jeg skjønner ikke og kommer aldri til å skjønne hvorfor halve norges befolkning sitter benket foran tven for å se skiskyting for eksempel. Jeg finner det bare totalt uinteressant, selv om sånn ca hele familien min forguder sport. Spesielt farmor!

3. Leo tester Fredrik og meg hele tiden, og han synes det er fantastisk morsomt når vi blir irriterte! Så morsomt at han gjerne stikker av samtidig som han ler en trillende latter. Da er det plutselig ikke så lett å være irritert lenger!

4. Jeg er litt svensk, og lengre bak i slekten er jeg også litt samisk. Ofte når jeg har på meg selvbruning får jeg spørsmål om jeg er utenlandsk, og det er jeg altså langt i fra!

5. Leo elsker å danse! Hver gang vi spiller litt høyere musikk her hjemme sier jeg «danse danse» til Leo og da danser han som en gal. Det skjedde faktisk senest i stad, det er så koselig å se at han smiler fra øre til øre når han danser!

6. Jeg er en person som ler mye og som har masser av humor. Vet ikke helt om dette egentlig kommer frem på bloggen, men jeg føler i hvert fall at det er slik jeg er i virkeligheten med venner og familie. Jeg er generelt veldig glad!

7. Leo er veldig glad i alt annet enn de fine lekene vi kjøper til han! Klart, han leker jo mye med lekebilen og vogna si, men stort sett er det mye mer interessant med hårbørstene mine, deodorantene mine (med lokk på, selvsagt!) dvd-covere, og andre helt usaklige ting som han synes er såå mye mer spennende enn lekene vi har kjøpt til ham.

8. Dette er vel ikke helt en fun fact, men la gå likevel: Jeg har lenge mislikt nesen min. Andre i blogg Norge ville sikkert bare løpt ned dørene på fornebuklinikken for å få den «fikset», men jeg tror det ville føles ut som et skikkelig nederlag for meg å vokse opp viten om at jeg ikke klarte å akseptere at den så sånn ut. Dessuten, skal man tro bildene av meg når jeg var liten hadde jeg prikk lik nese som Leo har nå. Det ville knuse meg at han vokste opp og fikk lik nese som jeg har nå, men at min da ville sett annerledes ut fordi den ikke var «bra nok» eller «fin nok» slik at jeg opererte den. Den er jo så perfekt på han, så da er den i hvert fall bra nok på meg!

9. Leo er såå glad i andre barn! En gang når Leo og jeg var på et kjøpesenter her i Larvik med søsteren min, kom det en gutt på 4-5 år bort til Leo og strøk han på kinnet! Leo smilte såå. Siden smiler han hver gang når vi er ute på kafè og det er andre barn tilstede, og han kikker veldig etter dem. 

10. Vi kan nesten ikke ha tven på for å se på et tv-program uten at Leo løper bort for å se på den samtidig som han tar på den. Det ender faktisk noen ganger med at vi må slå den av, men vi prøver alltid å ta han med å leke et annet sted først, og det fungerer ofte det også!

LEO SINE FAVORITTER!

Hei alle sammen!
 
Tenkte bare raskt å tipse dere om Leo sine favoritt-videoer! Leo simpelthen elsker å se på diverse baby eller barnesanger på youtube. Dette er favoritten hans på dagtid! Utrolig kjekk å bruke om jeg skal på kjøkkenet for å lage meg en brødskive og han ikke vil sitte alene, eller hvis jeg må en tur på toalettet en av de dagene hvor han roper ut "ma ma" bare jeg nærmer meg å forlate rommet for å for eksempel hente meg et glass vann.
 

Ellers bruker jeg denne hvis jeg ikke får han til å sove. "Nattasangen" som jeg kaller den! Et lite tips som har fungert noen av gangene hvor Leo har vært helt umulig å få lagt, er at vi har lagt han i vår seng, at jeg legger meg ved siden av ham og stryker han på brystet før jeg setter på denne og flytter pcen til nattbordet snudd mot Leo så han ikke ser skjermen, og skrur ned lyden gradvis mens han (eventuelt) sovner. 


Kanalen som heter "Hooplakidz" (Denne kan dere bare skrive inn i søkefeltet på youtube) har også blitt brukt litt av og til her hjemme. Mange koselige barnesanger med videoer som har masse farger! Leo synes det er så morsomt, så kanskje deres små også vil like det. Jeg vet veldig godt at babyer ikke skal se for mye på skjermer, men vi begrenser det godt og jeg tror selv det blir vanskelig å skjerme de små for alt av skjermer og tver uansett - derfor tenker jeg at det er bedre å bruke det i moderate mengder og ikke minst bruke det med fornuft. Jeg har ikke brukt dette når Leo var en liten baby. Jeg tror neppe babyen din vil ta skade av å se/eventuelt bare høre noen sanger fra youtube om dagen altså. Men jeg er ingen ekspert, så rett meg om jeg tar fullstendig feil.

Nå blir det snart kveldsbad på lille gutten her hjemme! ♥ 

DETTE FIKK DERE ALDRI SE!

Ettersom jeg har hatt et par (hundre) mobiler det siste året som har gått til dundas, og med mobilene ble jo også alle bildene borte, var det utrolig fint å få søsteren min hit som har holdt sin mobil hel ganske lenge. Hun hadde nemlig noen nesten-nyfødt bilder av Leo, og jeg måtte bare vise dere herved mitt nye favorittbildet av lillegutt! Jeg er rimelig sikker på at dette ble tatt så tidlig som på sykehuset når vi enda var der. Dette var jo helt i starten når jeg ikke postet bilder av ansiktet hans overhode, så tenkte det kunne være fint for dere å se noen!

Utrolig merkelig å se hvordan han har gått fra å ha helt mørkt hår, og såpass brun i huden at jordmoren min trodde han hadde utenlandske gener - til at han nå har blondt hår og lys hud! Rart hvordan de forandrer seg så utrolig mye. 

Ha en nydelig fredagskveld!

JEG SAVNER DEG!

Jeg hadde faktisk egentlig ikke sett for meg at dette skulle skje, men så skjedde det likevel! Jeg savner deg! Lille deg. Mini deg.

Du som bare ville kose og sitte trygt hos pappaen eller mammaen din. Nå vil du leke og herje, og jeg elsker å se deg vokse - det er ikke det. Det er bare at jeg savner litt den lille-mini versjonen av deg som kunne ligge og kose med foreldrene dine i timesvis. For det har du overhode ikke tid til nå lenger! Alt skal oppdages og sjekkes, og du har hvert fall ikke tid til å sitte hos kjedelige mamma og pappa! 

Klisjeen stemmer. De vokser alt for fort. ALT for fort. Noen ganger skulel jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake for å bare oppleve alt på nytt, en gang til ♥

EN NY FAVORITT!











En SÅ fornøyd gutt etter dagens handling av ny ytterjakke! Virkelig en ny favoritt i klesskapet, synes den er helt nydelig! Blå med grått mønster av snøkrystaller ❤

Ei venninne av meg kom til oss helt fra Gjøvik i dag, så derfor dro vi ut på lunsj i tolvtiden og etter det har gått i litt klesshopping og handling til Leo sin ettårsdag. Ellers har vi slappet av og kost masse med lillemann! Kjempehyggelig! Vi var en liten tur hos legen med Leo for første gang også, fordi han hadde en veldig stygg hoste i går kveld og i dag tidlig. Det ga seg imidlertid en del tid før legetimen, men vi dro likevel for å finne en eventuell årsak til dette. Han var helt frisk og rask, så da kan jeg sove godt i natt også! Han fikk til og med stikk i fingeren og lagde ikke et eneste pip. Så flink!

Jeg tar det litt i mitt tempo med bloggingen nå. Jeg trenger litt tid som dere sikkert har skjønt, og prøver å få ting til å synke inn. Vil takke så utrolig mye for alle fine og støttende kommentarer!

Ha en fin torsdagskveld! Regner med at dere gleder dere minst like mye som vi gjør til HELG <3

LEO ER 11 MÅNEDER GAMMEL!

Herregud som tiden flyr.... En måned til ettårsdagen til vår største skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 måned til han nå er 11! 

Fra venstre ♥ 1 måned ♥ 2 måneder ♥ 3 måneder ♥


Fra venstre ♥ 4 måneder ♥ 5 måneder ♥ 6 måneder ♥

Fra venstre ♥ 7 måneder ♥ 8 måneder ♥ 9 måneder ♥

Fra venstre ♥ 10 måneder ♥ 11 måneder ♥ 11 måneder ♥ 

Måtte bare ha med det siste bildet av at han vinket til kameraet også! Herregud, tror dere jeg smeltet helt når han begynte å vinke eller... Hehe, ja!

Veldig stolte av gutten vår! Ufattelig glad at jeg har tatt såpass mange bilder som jeg har, de har jeg jo for alltid og det er så veldig morsomt å se tilbake på hvordan han har vokst og forandret seg. Utrolig takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til verdens beste Leo!

Nyt tirsdagen, dere!

LEO SITT ANTREKK #7

Hei dere! Måtte bare stikke innom for å vise dere Leo sitt antrekk i dag!









Jeg har avtalt med meg selv, og Leo, at vi skal ut for å kjøpe nye klær til ham på fredag! Da har vi noe å glede oss til hele uken. Jeg har ryddet bort masse klær som er alt for små, og det føltes litt trist men samtidig litt morsomt. Jeg fant til og med igjen en av bodyene hans i størrelse 56, og Fredrik trodde den hadde blitt krympet i vaskemaskinen, og at det var umulig at Leo hadde vært så liten! Kan ikke akkurat si meg uenig i det!

Det ble ikke noe ekstraordinært antrekk på han i dag, men hverdagslig og fint. Jeg bruker forresten kun bukser i mykt-denimstoff som jeg vet at han synes er behagelig. Det er litt viktig for meg at jeg alltid vet at han kan bevege seg akkurat like mye som babyer på hans alder skal, i tilegg til at han skal ha det komfortabelt i klærne han har på, og så vil jeg jo gjerne også at de skal være fine i tillegg! 

Klem

DET HADDE IKKE VÆRT DET SAMME UTEN DEG



Alle minuttene, timene, dagene. Alt sammen, ingenting hadde vært det samme uten min fantastiske lille Leo som faktisk blir hele 11 måneder på tirsdag. Kan fortsatt ikke få takket meg selv nok for å ha tatt det riktige valget ved å få deg, glad jeg aldri hørte på bedrevitere og ondskapsfulle mennesker, for livet hadde aldri vært det samme uten deg ♥

LEO SIN KVELDSRUTINE

19:00 

Jeg sier til Leo at nå er det snart natta. Han forstår ikke så mye av det enda og pleier stort sett bare å dra meg i munnen eller nesa, samtidig som han ler. Men etter hvert tror jeg han kjenner det igjen og at det forbereder han på at han snart skal sove i sengen sin.


 

19:30 

Leo spiser kveldsmat. Gjerne brødskive med leverpostei, som han eeelsker! Jeg spiser gjerne litt sammen med ham, tar meg en youghurt eller så deler vi litt hjemmelaget smoothie som jeg lager av avokado, fryst banan, og fryste blåbær. Den elsker han! Etter måltidet får han alltid tilbud om vann.

20:00

Leo er ferdigspist og begynner å gni seg i øynenene. Vi jobber fortsatt med å få lagt ham enda tidligere, men den lille gutten vår er ikke spesielt interessert i å legge seg eller sove tidligere - men vi prøver iherdig. Vi går inn på badet for å skifte til pysj, pusse tennene hans, og gi han ren bleie. Noen kvelder bader vi ham, da går vi gjerne inn på badet litt tidligere. 

20:20 (litt avhengig av om vi bader ham eller ikke)

Vi går på soverommet vårt med ham og legger han i sengen sin. Om han blir urolig leser vi bok, synger, eller så bysser vi ham. Litt ettersom. Om jeg selv er veldig trøtt kan jeg legge meg med ham i sengen vår og da pleier han alltid å sovne om han ikke klarer å sovne på egenhånd i sengen sin. Når jeg tror han har sovet lenge nok venter jeg alltid noen minutter før jeg flytter ham over i egen seng. Jeg tror det føles trygt for han de dagene han sovner med meg, og siden det ikke gjør meg noe, gjør jeg det gjerne for at han skal få en trygg og fin avslutning på dagen.

Les morgenrutinen HER 

Tidspunktene varierer altså litt, men vi gjør det alltid i denne rekkefølgen! I dag sover han for eksempel nå allerede.

Sov godt, lille vennen vår ♥

DE FØRSTE SKRITTENE!

Nå skjedde det! Gjett hva? Leo har gått for aller første gang i dag uten noe hjelp! Han tok 4 skritt mot meg når vi hadde hjulpet han slik at han reiste seg (Han er nemlig litt lat, for han klarer fint å reise seg på egenhånd også!)

Nå kommer han stadig vekk bort til meg fordi han vil prøve mer! Merker til og med at han er stolt selv, og det har han all grunn til!

 

Vi er sååååå stolte begge to og er så imponerte over gutten vår! ♥

Tenk om du ikke hadde vært her?

Tenk om jeg hadde tatt abort? Tenk om jeg hadde fjernet deg?











At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så rart. Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden, aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen. Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Du hadde bare aldri vært her. Og vi hadde kanskje ikke kjent savnet heller, fordi vi aldri hadde møtt deg. Eller kanskje ville vi følt et tomrom? Noe som manglet.

Tenk om du ikke hadde vært her?

Vil helst bare tenke at jeg er veldig, veldig glad du er her med oss. Og nyte hver dag med deg, fordi du er den største gaven vi kunne tenke oss. Det er litt rart hvordan jeg alltid tenkte før jeg ble gravid at et barn hadde vært helt krise nå, men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg er helt krise.

SNIKTITT PÅ LEO SIN ETTÅRSDAG!

Hei alle sammen, håper dere har hatt en fin fastelavn-søndag så langt! Her har vi bare tilbrakt den i sengen og Leo har kost seg så masse, til tross for at været er helt urimelig dårlig.

Nå er vi jo allerede, som jeg har skrevet tidligere, i februar! Det betyr, Leo sin bursdag er ikke langt unna og jeg gleder meg så uendelig mye til den store dagen. Han fortjener den aller beste dagen han kan få, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at han får tidenes bursdagsfeiring. Vi har bestemt oss for å ha den her hjemme, til tross for at det nok blir litt trangt her ettersom vi må be en del. Familien til Fredrik er jo ganske stor, og vi har sett oss ut ca hvem vi skal be. For å si det sånn, hadde Leo visst hva han har i vente hadde han jublet! Haha!



Husker dere dette? Snart et helt år siden!

Vi skal ha en kake laget fra hun jeg kjøpte dåpskaken av (hun er dødsflink!) En som mamma skal lage, og en som stemoren til Fredrik skal lage. Tenkte å bruke sølv, blå og hvit som temafarger.

Bilder og produkter er hentet fra festfabrikken, selskapsshop, og pynttilfest, ebay. Produktene er ikke sponset.

Så nå teller jeg ned til den store dagen, bruker dagene på å finne mye inspirasjon på pinterest! Glad jeg startet såpass tidlig med planleggingen, det får jeg for igjen når dagen er rett rundt hjørnet.

God søndag ♥

DET HAR VÆRT ET HELVETE

Hei alle sammen. I dag tenkte jeg å ta opp noe med dere og være litt ærlig angående noe jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Mange har spurt etter jeg en gang nevnte at Leo og jeg sov til klokken 12 på dagen. Jeg fikk høre av kjente at flere skrev stygt om meg andre steder på nettet på grunn av dette, og samtlige av leserne mine ble sjokkert fordi de synes det var så innmari sent.

Jeg har nevnt til dere tidligere at leggingen med Leo har vært et skikkelig styr. Noen av dere har også lurt på hvorfor ikke Fredrik kan ta Leo om natten når han har vært urolig, og her er svaret ganske enkelt: Fredrik skal opp tidlig dagen etter for å dra på jobb, og da må jeg ta meg av det. Uansett om jeg også skal grytidlig opp dagen etter og har hatt en lang dag, så har vi gjort det sånn fordi det er viktigere for meg at Fredrik er opplagt på jobb.

Når vi først fikk Leo stresset vi ikke med leggerutiner. Babyen bør få bestemme, og det fikk han også. Jeg måtte litt opp om natten (2 ganger) de første 2 månedene for å pumpe meg når jeg fortsatt ammet han, fordi ammingen også var et problem som jeg har fortalt dere tidligere HER.  Vi lot han sove og holde på slik han ville, og helsesøster betrygget oss med at døgnrtymen hans helt sikkert kom til å ordne seg og gå av seg selv. Og det gjorde den jo også etter nyfødtperioden. Vi sto opp tidlig og la oss relativt tidlig. 

Så begynte tennene å komme skikkelig frem nede, og da var jeg oppe nesten hele natten flere netter på rad husker jeg. Sto opp grytidlig dagen etter og prøvde å legge han i 8-9 tiden på kvelden ettersom han hadde sovet lite på natten, så da tenkte jeg at det kom til å gå bra. Det gjorde det ikke, og resultatet var at han sov et par timer på kvelden før han våknet igjen når jeg hadde lagt meg, og da var han lys våken. Forsto virkelig ikke at han orket, så lite som han sov akkurat de dagene!

Etter mye byssing og synging og fryktelig lite søvn på både lillemann og meg i en periode gikk det seg til. Han sovnet i halv ni-ni tiden på kvelden og var oppe syv tiden dagen etter. Perfekt! Jeg fikk sove om natten igjen og jeg hadde litt alenetid på kvelden også, som jo er viktig når man så og si aldri er alene ellers.

Og så begynte det å gjøre vondt i tennene hans igjen, samt det jeg tror var en del vondt i magen. Plutselig ville han ikke sove om natten igjen, og jeg var oppe store deler av natten fordi han våknet hvert 15ende minutt. Det varte en god periode og jeg hadde så fryktelig mye å gjøre ellers på dagtid at når jeg ikke fikk søvn i det hele tatt i tillegg ble jeg helt utkjørt. Jeg laget hjemmelaget middag hver dag, prøvde iherdig å holde huset fint og ryddig, jeg jobbet veldig mye, jeg trente, og i tillegg var Leo fryktelig grinete og ville ikke en gang sitte alene i 10 sekunder. Jeg gråt av ingenting, var sur og grinete. En dag når Leo endelig sovnet og jeg hadde fått jobbet en del samt trent, så var klokken 4 på natten og huset så ut som en krigssone.  Da var jeg så sliten at jeg sa natta til rotet, gikk og la meg: Og Leo og jeg sov til 11 og 12 de to, tre neste dagene.

Det trengte jeg. Orket ikke tenke på hva folk ville si. Jeg gjorde så godt jeg kunne og nå var kroppen min så sliten at det sa stopp. 



Etter en periode (igjen!) ordnet det seg og Leo sovnet og sto opp til vanlig tid igjen. Nå har vi vært i en periode hvor Leo ikke har sovnet før elleve om kvelden igjen (mistenker flere tenner som kommer bak), men jeg står opp tidligere og tidligere for hver dag (Nå har jeg stått opp rundt 8 hver dag så lenge jeg kan huske, må stå opp enda tidligere fremover) for jeg skal få til dette. Jeg har fått det til mange ganger før, og jeg kan jo ikke akkurat skylde på Leo fordi han har vondt i tennene eller fordi han er skikkelig overtrøtt.

Så neste gang du blir helt sjokkert fordi du leser om at en mamma sto opp med babyen sin klokken 12 på formidddagen: Vit at det mest sannsynlig ligger mer bak enn at hun «ikke gidder å stå opp»


 

I tillegg håper jeg alle leserne mine ikke ser på dette blogginnlegget som "klaging" for jeg vet at jeg kunne hatt det veldig mye tøffere, og jeg vet at det sikkert er flere av mine lesere som har hatt kolikkbabyer. All respekt til dere. Jeg tror ikke verden sirkulerer rundt meg. Jeg vil bare dele åpent og ærlig, fordi jeg synes det er så alt for få som gjør det.

Når det er sagt håper jeg fredagskvelden blir fantastisk for dere ♥

DET ER GREIT

Det er greit at du ikke liker meg, og at du hater bloggen min. Det er greit at du ikke takler at jeg poster bilder av Leo, og at du synes jeg er ei forbanna drittkjerring som gjør det når han ikke kan være med å bestemme om han vil at jeg skal poste bilder eller ikke.

Det er greit at du synes er er stygg, at du synes jeg er fæl og at du synes det ser ut som at jeg er overvektig. (Skjønner ikke når det ble en fornærmelse, alle er forskjellige?..) Det er greit at du tror jeg lyver om klesstørrelsen min. Det er greit at du synes jeg bruker for mye penger, selv om du ikke har noe med min privatøkonomi å gjøre. Det er greit at du hater meg av hele ditt hjerte og at du synes jeg er en forferdelig mor, at du ikke synes jeg skriver bra og at du synes jeg er et grusomt menneske som har dårlige verdier, og som ikke burde fått barn. Helt greit, faktisk. For jeg blogger offentlig, og jeg kan ikke forvente at alle skal like meg og det jeg gjør.

 



Den delen skal jeg fint klare å leve med. Det som ikke er greit er at du lar noen av overnevnte grunner gå utover sønnen min som er 10 måneder og som ikke klarer å gå på egenhånd en gang. 

Det er faktisk IKKE greit.

HVA HAR DU GJORT?!

I dag rundt 12-tiden var jeg i byen med lillegull. Vi hadde handlet litt over alt, og jeg skulle bare innom KappAhl før vi skulle dra fra kjøpesenteret, for så se om det hadde kommet noe nytt i newbie-kolleksjonen de har til babyer, fordi jeg synes den er så utrolig fin. Det hadde de, og jeg kikket litt rundt og følte meg litt overskyet innvendig fordi jeg var ganske så trøtt enda. Jeg går rundt å ser litt på diverse bukser og gensere til lillemann, før jeg går videre til en annen avdeling for å se på noe til meg selv.

Jeg finner ikke noe, og setter kursen mot utgangen. Jeg går forbi de andre butikkene før jeg kommer til utgangen, og legger merke til at folk kikker litt rart på meg. Jeg synes det er litt merkelig, men i og med at det ikke er noe som har plaget meg nevneverdig siden jeg gikk høygravid som 16-åring, tenker jeg ikke noe mer over det og fortsetter mot utgangen. Vi har kommet oss ut og er på vei hjem, før jeg kommer på at jeg må ta på Leo vottene sine.

Og da ser jeg det.



Han har på en eller annen måte fått dratt med seg ganske mange fargerike bodyer fra klesbutikken som han ligger å klemmer og sutter på! Herregud, jeg fikk helt panikk og halvløp tilbake til butikken, når jeg kommer frem får jeg stotret frem "Eh.. Han dro med seg de ut, han. Går det bra eller?" Før jeg tar de ut av hendene hans og rekker de til damen som jobbet i butikken. Hun ble ikke kjempe glad, for å si det sånn, men hun virket forståelsesfull, heldigvis!

Haha, herregud som jeg lo av det i ettertid!

ET LITE SJOKK.

Jeg sitter på pcen i sofahjørnet og har lagt Leo i det andre sofahjørnet omringet av tepper fordi han skal spise maten sin, - han var helt på vei til å sovne. Jeg kikker bort på han og ser at øynene hans er på vei til å lukke seg.

Jeg kan endelig slappe av litt, og kjenner at det var godt at han sovnet nå. Første luren siden vi sto opp i dag tidlig, og det tror jeg han trengte slik som han har lekt og kost seg i dag.

Og plutselig skjer det... Han reiser seg plutselig opp på knærne, tar flaska i begge hendene og putter den i munnen, før han subber på knærne bortover sofaen for å så sette seg rett ved siden av meg på knærne, og spise resten av flaska på egenhånd?...

Altså?

"Hvor gammel var du igjen, lille venn?"



(Nå har han lært seg å klappe også, så det er en del klapping her hjemme om dagen)

LEO ER 10 MÅNEDER GAMMEL!

Så stolt! Nemlig 10 hele måneder siden Leo kom til verden i dag ♥

Det har virkelig skjedd et gigantisk spring i utviklingen hans nå den siste måneden! Bare denne måneden har han lært å stå helt på egenhånd (Ikke så lenge av gangen, men dog) han har sagt mamm-ma og papp-pa, han har fått smake på masse ny mat, og vi har fått kjenne ekstra godt på personligheten hans og hvem han er.

Det er ingen tvil om at han er en smart liten gutt! Når vi sier "Nei, Leo!" når han er på vei ut av stuen, setter han opp farten og kryper fortere og fortere, og når vi kommer løpende etter han begynner han bare å le og krype enda fortere! Haha! Det har mildt sagt vært en måned med massevis av trim, og jeg tror nok ikke denne måneden blir den siste med mye løping omkring.

Han er litt sjenert når han treffer nye mennesker, og vil aller helst gjemme seg litt hos meg, men er det jenter er han oppe og fremme med en gang. Akkurat DET kan bli morsomt etter hvert!











Når vi holder hendene hans oppe for han vil han gjerne gå, og det er så rart å se den lille babyen min gå! Enda rarere blir det nok når han begynner å gjøre det helt på egenhånd.

Jeg hører ofte her inne at dere synes jeg ligner på ham, men det hører jeg så og si aldri i virkeligheten annet enn av søsteren min! Jeg ser litt av meg i han av og til, spesielt øynene hans, men stort sett synes folk at han er forferdelig lik pappaen sin, Fredrik.

Det blir spennende med de neste ukene og se når han tar sitt første skritt! Vi merker veldig godt at selv om det kun er ett år siden vi ikke hadde møtt han en gang, så klarer vi ikke å se for oss et liv uten han ♥

God lørdag til dere!

DET LILLE KJÆRESTEPARET



Så på de små skjønningene da! 

Dere husker jo Olivia som er verdens fineste lille jentebaby! Marthe, kjæresten hennes, og Olivia var her på middag forrige uke, og samme dag var Leo og jeg på lunsj hos Marthe og Olivia når både Fredrik pappaen til Leo og kjæresten til Marthe som også heter Fredrik var på jobb. Det var superkos og de små søtingene koste på hverandre og de så ut til å være skikkelig nysgjerrig på hverandre. Leo var veldig opptatt av å peke på Olivia, og hun smilte tilbake.

Av og til var de helt oppe i ansiktene på hverandre! Haha, de er altså så søte ♥

DET ER SÅ RART











Jeg bare måtte vise dere dette etter at Fredrik sa følgende i går "Tiden har gått så jævlig fort ass"

Fine lilleLeo♥ Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne spole tiden tilbake

Nyt lørdagen!

VERDENS BESTE LEO

Jeg fikk kanskje ikke ammet deg så lenge, men jeg lover deg at jeg gjorde alt jeg kunne for at du fikk i deg nok morsmelkerstatning hver dag. Jeg lover at jeg gjorde det jeg kunne før jeg måtte avslutte ammingen.

Jeg fikk kanskje ikke født deg på den naturlige måten, men jeg lover at jeg skal gjøre og at jeg har gjort alt hittil for at det ikke skal påvirke deg negativt i fremtiden. Jeg lover at jeg har hatt min del av dårlig samvittighet.

Vi eier kanskje ikke leiligheten vi bor i, men jeg lover deg at vi har funnet et sted hvor vi har en huseier som er ordentlig, og vi er sikre på at vi aldri ville fått en "sjokkbeskjed" hvor huseieren vår plutselig hadde bestemt seg over natten for å selge hjemmet «vårt». Jeg vet at du ikke merker det, men jeg merker den dårlige samvittigheten hver dag.

Vi har kanskje ikke bil, men pappaen din jobber med lappen selv om det tar sin tid på grunn av det du krever og at hverdagen går i ett. Jeg lover at du aldri kommer til å lide for at vi ikke hadde bil når du var under året. Og jeg lover at vi skal skaffe oss bil så fort vi har fått spart opp nok til en trygg og god familiebil. Jeg lover at vi har mange rundt oss som kan kjøre oss og deg når vi trenger det.

Jeg er ikke ferdig med utdanningen min, men jeg har en jobb og en stabil inntekt. Pappaen din er snart ferdig med sin utdanning, og han har virkelig stått på. Snart er det min tur til å stå på for deg og utdanningen.

Til tross for mangelen på dette, vet jeg at du har det best hos oss. Før du kom til verden bestemte jeg meg for å gi deg det beste livet du kunne få, og det har du fått. Jeg vet at livet ditt hadde vært akkurat like bra i dag, som det hadde vært om jeg hadde ventet 15 år ♥

For selv om en baby ikke kan leve på luft og kjærlighet, så vet jeg at det har aller mest å si om du får nok kjærlighet. Å eie en leilighet hadde ikke snudd på det.

Skal du jobbe, mamma?

"Ville vært synd om noen... Ødela det"

Først skal jeg bare få oppmerksomheten din, for det vet jeg at jeg får. Så skal jeg gå bort til varmepumpa å slå på den så hardt jeg bare kan. Det bråker jo ikke i det heele tatt, heldigvis"


Før du rekker å sette deg ned på stolen din for å jobbe igjen, mamma, så skal jeg krype som et lyn bort til tv-bordet for å rive ned alle dvd og blu-ray cdene! Det er jo bare fjerde gangen i dag, mamma. Håper det ikke bråker eller forstyrrer deg" Etter det skal jeg henge etter beina dine, bokstavelig talt.

 

Jeg rekker å sette meg igjen før jeg innser at Leo ikke befinner seg i samme rom som oss lenger. "Eh, Fredrik? Hvor er egentlig Leo? Du skulle jo se til ham når jeg jobbet" får jeg sagt samtidig som jeg er på vei til å forlate stuen. Og jeg finner han, jeg... I dusjen. ???????                                                                                                                     

Nå forsikret jeg meg en siste gang om at Fredrik holdt et øye med ham. Jada, han gjorde det.                                     

Men like etter er han borte. Igjen. Jeg fatter ikke hvordan den lille ungen der med de små beina klarer å komme seg så raskt bort fra oss, men han klarer det tydeligvis veldig bra. Jeg går forbi kjøkkenet før jeg får øye på noe inne på soverommet vårt. I en diger kleshaug han har revet ut fra klesskapet vårt. Der sitter han, og kikker seg i speilet! Haha!                                                                                                                                                                                                                                                                                            

Så det ble ikke så mye jobb på mamma i dag. Med andre ord.

Men jeg blir nok støl i beina til i morgen, da.

ALDRI IGJEN!

 "ÆÆÆÆÆÆÆ! Jessica, hjelp meg!!" Jeg hører Fredrik gauler fra stuen

"Hva skjer nå da?" Tenker jeg for meg selv før jeg trasker ut av soverommet og ut i stuen. Jeg kommer ikke langt før jeg skvetter av synet som møter meg på veien. Det er Fredrik, men av en eller annen grunn ser jeg ikke ansiktet hans.

For det er nemlig dekket i gulp. Jeg ser bort på Leo som ler i armene hans, akkurat som at han skjønner hva som foregår. Han smiler og gaper til meg, og jeg klarer ikke annet enn å le selv!

Hvordan... Hvordan skjedde det? spør jeg lattermildt, og jeg får det blikket fra Fredrik. Dere vet, det blikket.

 

OK. Lesson learned. Vi herser IKKE med Leo rett etter han har spist!

VI ER SÅ STOLTE!

Leo og jeg var hos helsesøster i går! Dere som følger meg på snapchat (mammasom16) vet nok allerede det. En litt sen 9 måneders kontroll, men likevel. Veldig koselig å se henne igjen!

Er utrolig vi har den helsesøsteren vi har. Hun er så dyktig, profesjonell og åpen. Leo er i hvert fall veldig glad i henne! 

Han skulle i kjent stil utforske alt som var inne på kontoret hennes når vi var der, så han falt to hele ganger og slo seg litt, men jeg merker at han er veldig tøff. Han gråter i noen sekunder før ting er bra igjen og han vil ned fra fanget for å fortsette å utforske. Mye tøffere enn mammaen sin, i hvert fall!

Han fikk også vist seg litt, og vill prøve å stå litt på egenhånd mens vi var der, men gulvet var ganske glatt så han slet litt. Han krabbet i hvert fall masse, både under benken hennes og bort til speilet, han elsker nemlig speil!











Se hvor stor han har blitt i forhold til "lille" meg! Haha!

Leo veier nå 9650 gram, og er 75,2 centimeter lang - om jeg husker riktig! Jeg hadde faktisk glemt igjen timekortet hjemme, så jeg fikk ikke fylt det på, men det ligger jo inne i systemet deres. Jeg trodde han kom til å veie hvert fall 10 kg nå, fordi jeg trodde at han veide ca det samme sist gang vi var hos helsesøster, men jeg husket tydeligvis helt feil. Han hadde lagt på seg kjempefint og var helt vanlig for alderen. 

Nå gleder meg meg bare skikkelig til han tar sitt første skritt, kan nesten ikke vente ♥ 

Og jeg har faktisk begynt å planlegge ettårsdagen.. Haha! Her er vi tidlig ute, gitt.

Ha en super fin dag!

Jeg savner ham!

I går ettermiddag kom faren til Fredrik og hans samboer for å hente Leo for å gi oss litt avlastning. Det har vært en tøff periode med en del nattevåk og døgnrytmen min som jeg allerede har nevnt har vært helt på tryne. Jeg har våknet på natten for å ikke kunne sove igjen før i 6 tiden og jeg har ligget våken hele natten når jeg har prøvd å sove. 

Det er i grunn en stund siden sist vi har hatt noe avlastning over natten, så det var fryktelig godt å få det igjen. Jeg dro til kusina mi og Fredrik hadde noen venner på besøk, og jeg var ikke hjemme før senere på natten. Det første jeg sa når jeg kom inn døren til Fredrik var "Jeg savner Leo så mye nå" og Fredrik sa det samme i neste sekund. Det er så tomt uten han her hjemme!

Jeg tror jeg tenkte det ca tusen ganger når jeg var bortreist også.. "Åh, jeg savner ham så..." Og "Gleder meg til han kommer hjem i morgen" blandet med "Hva hvis det skjer han noe? Neida, de passer jo så godt på ham så det kommer til å gå bra"

Men aller mest kjente jeg på savnet! Tror aldri jeg har savnet han så mye som det jeg gjorde i natt/går kveld og i dag tidlig. Når jeg gikk og la meg var det så rart at sengen hans var tom, og jeg gledet meg enda mer til han skulle komme hjem igjen.

Så når han endelig gjorde det var han i så fryktelig godt humør at det var nesten ikke til å tro! Han lo av nesten alt jeg gjorde, og når vi satt i sofaen alle tre satt han bare å vekslet på å snu seg til meg og Fredrik for å så smile det største smilet han kunne. Han var helt i hundre!



Godt å ha han hjemme igjen♥

ENDELIG SKJEDDE DET...

Det var i går kveld. Nei, natt faktisk. Jeg hadde egentlig sovnet men Leo våknet og var helt i hundre, så derfor la jeg han ved siden av meg i sengen og bladde gjennom bilder av Leo og meg. Jeg fant et bilde av meg uten sminke med Leo, og pekte sakte på meg selv på bildet mens jeg sa "Mamma" før jeg pekte videre på Leo og sa "Leo"

Leo kikket opp på meg, og ned på bildet av meg igjen før han utbryter "Mammma!"

Jeg ble helt sjokkert!! Herregud! Det var så tydelig og klart at det var ingen tvil. Jeg fikk helt tårer i øynene!!

Utrolig morsomt! Endelig ♥

SNIKTITT!









En liten sniktitt på Leo's utrolig flotte julegaver! Dette er noen av favorittene. Gleder meg til å vise dere resten når jeg får brukt det ordentlige kameraet mitt igjen! 



Leo og pappa som har kost seg masse siden han kom hjem for en liten stund siden! Bursdagen i går var vellykket og vi koste oss masse.

Har ett viktig innlegg liggende i utkastet men vet ikke om jeg tør å poste det.. Hva tenker dere?

Klem

HVA SKJEDDE?

med den lille gutten min som lå rolig i fanget mitt og kikket på meg?



I går kveld fikk jeg helt sjokk et sekund. Fredrik og jeg hadde allerede sett Leo reise seg opp uten støtte i sofaen flerfoldige ganger. Han var såå flink og jeg kunne til og med se stoltheten i øynene på Fredrik når han plutselig utbrøt "Jessica! Se!" hver gang Leo reiste seg i nærheten av ham.

Og plutselig, når han står i sofaen... Så tar han et skritt?! Altså, herregud! Han er jo "bare" 9 måneder gammel? Han gikk!!!

Jeg fikk helt sjokk. Hva skjedde med den lille gutten min som bare lå stille hele tiden? Som ville sove og kose? Jeg fikk litt panikkfølelse og tenkte at nå begynner han virkelig å bli stor, og det synes jeg helt ærlig er litt skummelt. Fantastisk selvfølgelig, men litt skummelt.

Bittelitt.♥

LEO'S JULESTRØMPE











Leo måtte selvfølgelig få julestrømpe i år! Den inneholdt en god strikkegenser, en ull-tights og to smoothies! Utrolig koselig å holde på med sånt, det er jo ikke lenge siden mamma gjorde det samme med meg (kremt.. Gjør fortsatt)

I morgen går turen hjemover igjen. Vi nyter den siste dagen i hjembyen min og har hatt mye innekos i dag! Leo har lekt mye med de nye gavene sine, og han eelsker dem! Gleder meg til å vise dere alt :-) Kommer til å sørge for at han i fremtiden blir takknemlig og ydmyk uavhengig av hvor mange pakker som ligger under treet, for det er faktisk det viktigste.

Leo har sovnet i sengen sin, så nå skal vi bare lade opp til i morgen hvor hjemreisen og julemiddag hos faren til Fredrik venter. Gleder oss! ♥

EN VELLYKKET FEIRING





Dette fikk Leo av oss! I tillegg til en skjortebody i kjempemykt stoff. En kjempekoselig liten julegave, selv om han var mer opptatt av gavebåndet enn selve gaven, haha!





For en fantastisk juleaften vi hadde! Leo var våken og tilstede under hele julemiddagen, gaveåpningen, og kosen foran tven etter på med godis og dessert. Det eneste jeg skulle ønske var at han var litt større så han forsto litt mer, men det er jo "bare" ett år til neste gang uansett, og DET blir morsomt ♥

Leo fikk så mye fint i julegave!! Vil dere kanskje se alt i et eget innlegg? Tenkte å høre med dere først, ettersom det er en del jobb fordi det er så mye! Vi er selvfølgelig veldig takknemlig for alt vi har fått til han, og dere venner/bekjente og familie som leser bloggen min vil vi gjerne takke for alle fine gaver.

Det har med andre ord vært en veldig vellykket feiring med mange fine stunder og gode minner. Vi gleder oss til neste år allerede, og håper dere alle sammen har kost dere masse, og at dere har noen fine dager nå i romjulen. Jeg skal selvfølgelig oppdatere dere som "vanlig"!

Klem fra oss

GOD JUL TIL DERE!





























Vi startet dagen ganske tidlig i dag med julestrømpe, kakao med krem, julenisse-eventyr på tvskjermen, og en veeeldig hyper Leo som mildt sagt var klar for dagen!

..Og siden har det gått i mye av det samme! Men sånn skal det være på juleaften. Fredrik åpnet en av gavene han fikk av Leo og meg i stad, men resten venter vi med til i kveld. Aldri i verden har vi hatt så mange gaver under treet, men det har nok mye med at lille Leo får masse fint av venner og bekjente å gjøre!

Nyt dagen til det fulle! Jeg oppdaterer dere litt senere i dag. Følg gjerne med på instagram og snapchat så lenge, hvor jeg heter mammasom16. God klem♥

LEO ER 9 MÅNEDER GAMMEL!

Herregud, på selveste lillejulaften også! I dag er han 9 måneder gammel og nå har han vært ute i den «virkelige» verden like lenge som han var i magen min. 

Det føles ikke ut som om det var lenge siden jeg stolt fortalte dere at Leo hadde begynt å krype, og det er jo faktisk ikke lenge siden heller. Nå går han rundt bordet med kun det som støtte, og noen ganger står han med kun en arm han støtter seg på også. Det er ikke lenge til han GÅR! På sine egne to, små ben.

Kan dere fatte hvor vanskelig det er for meg å forstå at han snart skal gå på egenhånd, når det føles ut som det var for kun et par måneder siden vi endelig fikk møte han for første gang. At jeg satt på sykehuset og ventet på å bli trillet inn på operasjonsstuen. Den lille babyen min skal ikke bli båret rundt lenger, men vil heller gå selv! Og gjøre alt selv. Alt fra å holde flasken sin selv, til å hente ting selv.

 

Leo vinker til dere!




Vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham!

JULEBESØK



Gjett hvem babyen på bildet er da? :-)











Åh! God lille julaften til dere alle ♥

Vi har nesten akkurat kommet hjem fra det årlige julebesøket hos oldemoren min, altså tipp-oldemoren til Leo! Hun er hele 98 år gammel, så vi er heldige som enda har henne med oss. Og hun er heldig som har fått oppleve å bli tipp-oldemor, for det er jo stort!

Vi fikk vist hvor flink og stor Leo har blitt, og oldemor skulle nesten tro at Leo var over ett år så rask og "med" som han er! Utrolig godt å høre at flere ser hvor fantastisk flink han er. Han er jo litt skeptisk til nye mennesker om dagen, men han satt gjerne litt på fanget hennes og kikket rundt seg. 

Senere dro vi til farmoren og farfaren min, altså oldeforeldrene til Leo! Det blir jo en stund mellom hver gang de ser Leo ettersom de faktisk bor på toten, men jeg vet at de setter veldig stor pris på at de får møtt Leo, så vi prøver selvfølgelig å komme oss dit så ofte vi kan!

Det har med andre ord blitt mye besøk i dag og mange fine stunder med familie! Leo har nok storkost seg, og er nok sliten stakkar. Han sovnet i bilen på vei hjem, så nå tar han seg en liten lur!

Synes det er helt vilt at det er juleaften allerede i morgen, håper dere gleder dere like mye som vi gjør!! ♥

Og ta deg tid til å besøke gamle besteforeldre eller andre du ikke ser så ofte. Plutselig kommer det en jul hvor man ikke har muligheten lenger.

God klem til dere!

 

JEG SAVNER DET

Jeg sitter rolig i sofaen med tven påskrudd foran meg. Fredrik ser på diverse youtube-videoer på pcen i andre enden av sofaen, og Leo leker i mellom oss. 

Plutselig dukker det opp. En bitte liten baby på tven. Jeg ser på Leo, tilbake på den nyfødte babyen, og tilbake på Leo igjen. Der ligger den bittelille babyen helt rolig i armene til mammaen sin, uten å bevege en muskel. Bare ligger der og koser.

Og Leo? Han spreller rundt i sofaen og kaster seg rundt som han aldri har gjort annet.

 



Sekundet etter vil han ned på gulvet, og jeg forsøker å nå han for å sette han på fanget mitt bare litt, men det rekker jeg ikke, fordi han kryper bortover gulvet raskere enn jeg klarer å løpe. 

Åh, hvis jeg bare kunne skru tiden litt tilbake akkurat i dag.. ♥

JEG VIL IKKE SKUFFE DERE, MEN..

Jeg føler virkelig jeg har skuffet dere de siste dagene.. Og jeg lover å gjøre det opp for dere! Fremover på bloggen skal jeg virkelig gi 100% og jeg gleder meg til å dele alle ideer og tanker jeg har for fremtiden! Er sååå mye gøy, og jeg er helt sikker på at dere kommer til å elske det! 

Nå rundt juletider kommer jeg til å planlegge alt vi skal ha av de aller siste møblene til leiligheten, da jeg garantert (og merk mine ord) kommer til å legge ut house-tour filmen i januar. Fredrik sin spørsmålsrunde kommer i løpet av dagen, jeg har nettopp snakket med ham om det. Og det blir også bedre bilder og mer varierte innlegg på bloggen fremover! Det har bare vært en fryktelig stressende uke med alt til jul og i tillegg den vonde episoden med Leo som virkelig har tært på både krefter, energi og tanker. Jeg setter virkelig pris på at dere er forståelsefulle med meg akkurat i denne perioden..

Dette skrev jeg egentlig i et litt mer utdypende innlegg i går, jeg trodde jeg hadde trykket på "Lagre og publiser", men istedenfor hadde jeg trykket på "Lagre som utkast" og dermed ble ikke innlegget postet -og heller ingen blogging i går! Det var utrolig morsomt å se hvor mange som er innom likevel, og jeg lover at jeg ikke skal skuffe dere fremover! 

Når jeg først er innom... Leo sover enda hos oss (i egen seng, riktig nok) og nå har jeg ordnet det litt ekstra koselig med litt nytt ♥

 



Noen kjenner kanskje igjen gnagemerker på sengekanten? Haha, Leo gir seg aldri med det!



Dessuten har jeg sett på en super vognpose som jeg vurderer sterkt å kjøpe til ham nå som det virkelig begynner å bli kaldt ute! Skal innom barnas hus på tirsdag eller mandag for å kjøpe julegave til Leo også og kan nesten ikke vente til å vise dere. (Vi har nemlig fått beskjed om at noen andre skulle kjøpe det som vi egentlig tenkte å kjøpe til ham i julegave!)

Gleder meg til uken! Nå skal jeg ha lunsj før jeg svimer av her, men følg med utover dagen så kommer svarene fra Fredrik! 

Klem

GLAD DET ER OVER...

Hallo alle sammen!

Jeg har hatt en veldig tung natt, men det går gradvis bedre med meg! Leo er jo helt fin og har sikkert glemt alt allerede. Jeg hadde sikkert tre mareritt om hendelsen og har sovet sånn ca nøyaktig.. 15 minutter i hele natt. Men det er bedre enn ingenting. Vi måtte jo tross alt vekke Leo hver time for å sjekke at alt var bra med ham, og det var det jo - så han har i hvert fall ikke hjernerystelse! Og godt er det. Det ble veldig mye vanskeligere for oss enn det vi trodde, Fredrik våknet overhode ikke av alarmene vi hadde satt på men har hjulpet masse til i dag likevel. Han er så flink!  Og han fikk i det minste sove gjennom natten, i motsetning til Leo og jeg, og det er jo bra at hvert fall en av oss har hatt en god natt. 

Men uansett! Leo og jeg har vært på lunsjmøte i dag og det var kjempekoselig. Alt gikk veldig bra og Leo storkoste seg! Ellers har dagen vært fryktelig rolig, og det er egentlig veldig greit. Litt shopping ble det også endelig ettersom han trengte litt nye klær ♥

- Når han enda hadde de fine undertennene sine!





- Pappa og Leo som pyntet juletre i går!

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke for alle fine god bedring- meldinger på facebook, kommentarer og hilsninger! Setter uendelig stor pris på det, dere er gode! Vi er bare glad det er over! ♥

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

Hei dere.

Jeg har hatt en fryktelig traumatisk opplevelse i dag med Leo som jeg har bestemt meg for å skrive litt om. Jeg tenkte egentlig å ikke skrive om det, men tenkte det kunne være til hjelp for andre med barn når det er så fryktelig glatt ute som det er. Vær forsiktige.

Leo og jeg startet dagen rolig. Vi lekte, koste og slappet av med tepper i sofaen og hørte på litt musikk før vi i 12-tiden bestemte oss for å dra ut å handle litt nye klær til han - da jeg innså at vi ikke haddde verken vinterdress eller særlig mange bodyer som passet lenger. Jeg kledde på ham, satte ham i vognen og kledde på meg selv.

Jeg husker ikke så mye av at vi gikk ut døren, men at jeg lå på bakken nederst i trappen. Jeg hørte ikke Leo. Jeg så ikke Leo. Jeg fikk helt panikk og så plutselig at han lå med hodet på steintrappen. Vi hadde falt ned trappen utenfor døren vår. Den er ikke særlig lang, men den er av stein - og derfor forferdelig glatt nå som det begynner å bli skikkelig glatt ute.

De neste sekundene var helt forferdelige. Ubeskrivelig vonde, og lange. Men jeg kunne ikke bli sittende, det hadde jeg aldri tillatt meg selv å gjøre, så jeg visste jeg måtte tenke veldig fort. Jeg hoppet opp, tok med meg Leo og løp til naboen for å banke på, han svarte ikke. Jeg turte ikke å se ned på Leo en gang. Jeg visste at han hadde det vondt, og det var ille nok. Jeg så at han blødde.

Som dere vet er mobilen min ødelagt, så det var heller ikke et alternativ å ringe noen. Jeg løp ut ved hovedveien.

Tre biler kjørte forbi før en snill mann stoppet. Tre biler. Det er tre biler for mange.



Ser du at noen trenger hjelp, så stopper du. Ser du at noen står ved veien og veiver med armene, så stopper du. Uansett om det er en gammel dame, en ung mann, eller en ung mamma med en baby som hyler. Du stopper for å hjelpe, fordi du er et medmenneske og fordi du hjelper de som trenger det. Fordi du ikke vil være grunnen til at noen ikke noen får hjelp når de trenger det. Uansett hvem det er som trenger hjelp.

Jeg klarte ikke å si så mye til mannen annet enn "Jeg.. jeg datt med babyen min, vær så snill å kjør meg til legevakten" snufsete og i halvsjokk,  og han hjalp oss og kjørte oss så fort han kunne. Tusen takk for at du gjorde det. Takk for at du stoppet når du så at vi trengte hjelp.

Lang historie kort: Leo kommer til å bli helt fin. Han har ikke fått noen varige mèn eller varige skader. Han har slått ut tre tenner og fått en stor kul i pannen, og det er ille nok i seg selv - men det kunne gått mye verre. Jeg prøver å tenke sånn.

Jeg har hatt mange runder i dag hvor jeg har grått og tenkt "Hvorfor gikk jeg ikke ut først bare for å sjekke at det ikke var glatt?" Men gjort er gjort, og spist er spist, og derfor vil jeg bare sørge for at dere ikke gjør den samme feilen som meg. Vi var heldige som slapp unna med "bare" noen tenner slått ut som vokser ut igjen om et par år.

Nå ler han, han smiler og det gjorde han faktisk når jeg lekte litt med ham på legevakten også. Aldri har det vært så godt å høre den latteren.

Og hvordan går det egentlig med meg? Dette har vært utrolig traumatisk for meg. Når jeg tenker tilbake på det som skjedde så blir jeg helt uvel. Men det er en prosess og jeg må fordøye det som har skjedd. Bare prøv ikke å fortell meg at dette skjedde fordi jeg er ung mor, for det skjer uansett hvor gammel du er, uansett hvor mange barn du har, og uansett hvor mange ganger det har gått bra tidligere. 

- Her ventet vi på at tanta mi skulle hente oss. Jeg hadde aldri i verden tatt bilder når han ble undersøkt eller når vi først kom inn, da var tankene mine et HELT annet sted enn på bilder. Men vi ventet ganske lenge og kamera lå i stellevesken.

 

Nå vil jeg bare sørge for at dere som leser dette ikke gjør det samme. Sjekk trappa, sjekk utgangspartiet ditt, og STRØ. Vi har ingen å miste.

10 TING DU IKKE VISSTE OM LEO!




1. Leo er suuperkresen når det kommer til mat! Jeg har prøvd utallige middagsglass, men han spytter det bare ut igjen. Vil stort sett ikke ha smoothie, men kan av og til ta til takke med grøt. Ellers er favoritten potet og selvfølgelig melk (morsmelkerstatning, altså!) Jeg skal prøve hjemmelaget babymat og tenkte å dele oppskrifter med dere, forresten!

2. Leo eeelsker ledninger (Vi lar han selvfølgelig ikke leke med dette, men han forsøker stadig vekk å nå dem!), dvd covere, og ja, egentlig alt som ikke er leker vi har kjøpt til han. Haha!

3. Leo har verdens nydeligste og desidert fineste latter! Er så glad vi får høre den så ofte ♥

4. Leo er ofte redd for fremmede menn/gutter, men fremmede damer/jenter er bare morsomt og han smiler fra øre til øre! 

5. Han overrasker oss (både helsesøster, oss foreldrene, og besteforeldrene hans) med nye ting han klarer og lærer. Han lærer utrolig fort og utvikler seg virkelig fra dag til dag nå!

- Omkring 5 mnd ♥

6. Han har åtte tenner allerede! Jeg føler virkelig at han får nye tenner oftere og oftere nå. Nå som han begynner å bli vant til at jeg pusser tennene hans synes han ikke at det er så ille lenger, men han liker aller best å "gjøre det selv" ved å tygge på tannbørsten når han holder den selv. Flinke gutten!

7. Han er verdens blideste baby om morgenen. INGEN, og da mener jeg ingen, smiler mer og er i bedre humør enn han!

8. Han liker ikke å bli kledd på. Det er ikke særlig populært! Men noen ganger går det bra så lenge jeg synger for han!

9. Han har gått fra å være en skikkelig pappadalt, til å bli mer en mammadalt også! Men han vil fortsatt helst sove i armene til Fredrik.

10. Han er ekstremt opptatt av hår. Han elsker hår! Og kanskje ikke på den måten dere tror, for han elsker å lugge hår! Spesielt mitt om morgenen før jeg har rukket å våkne skikkelig, og når jeg sier "Nei, Leo, sånn kan vi ikke gjøre" Så begynner han bare å le. Haha, hvordan skal det gå å lære han "nei"? Neida ♥

Klem

LEO'S FØRSTE JUL













Det nærmer seg virkelig med stormskritt nå! Leo sin første jul ♥

Klærne er handlet inn, gavene er ferdig kjøpt, julepynten er i hus, så nå mangler vi kun juletre som skal stå her hjemme som skal inn i stuen vår neste uke! Vi drar avgårde til Gjøvik den 22 eller 23, alt ettersom om Fredrik skal være med eller ikke. 

Leo skjønner naturligvis ikke så mye av alt som skjer når han enda er så liten, men en ting er imidlertid helt sikkert: Han er veldig nysgjerrig på alle juletingene. Jeg finner han stadig vekk liggende under spisebordet vårt med en julegave han tygger litt på. Blant annet. 

Var har, som nevnt her på bloggen, vært en del på kjøpesenter i det siste, og når julemusikken er på i bakgrunnen og han ser på alle kransene og julepynten som står i butikkene, så sitter han og stirrer med store øyne på alt sammen. Han blir helt stille og jeg har flere ganger trodd at han har sovnet i vognen, når han egentlig bare sitter helt overveldet av alt. Før han smiler og ler litt, da.

Jeg gleder meg sånn til vår første juleaften sammen! ♥ 

DEN ENESTE MANNEN I LIVET MITT

Okei, først: en liten alvorsprat.

Jeg legger merke til at det er flere her inne som har misforstått noe ganske viktig.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så betyr ikke det at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr bare at jeg er uenig i kritikken som blir skrevet til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og korrekt. Og det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake, uten at det blir oppfattet som at jeg ikke tåler kritikk. Og hvis jeg kommer med et motsvar, så prøv heller å forklar ordentlig hva du mener tilbake, istedenfor "Åh, du takler ikke kritikk du" og kun det. Tåler man ikke kritikk tør man i hvert fall ikke å ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk åpent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. (stort sett)

Det jeg prøver å si er egentlig at jeg føler jeg av og til får kritikk som er veldig ufortjent. Som dette her, for eksempel. Om dere leser tilbake i arkivet på gamle kommentarfelt så føler i hvert fall jeg at jeg har en god dose selvinnsikt. Når noen en gang påpekte at jeg visste lite om bilseter og at jeg for min sønns trygghet absolutt burde lese mer om dette, så sa jeg ja, det har du helt rett i. Jeg må få gjort det. Fordi det var sannheten, jeg visste for lite om bilseter.

Hvis noen skriver "Jeg er så fryktelig lei av disse innleggene, du har skrevet om dette så utrolig mange ganger! Liker dem ikke så godt fordi sånn og sånn" så spør jeg gjerne tilbake hvilke innlegg han eller hun vil se her på bloggen, og at jeg skal ta kritikken til meg. For det hender at jeg gjentar meg selv i innleggene jeg skriver på bloggen, og jeg forstår at det er kjedelig å føle at man leser om det samme igjen og igjen.

Men hvis jeg ikke føler kritikken er fortjent, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som idiot og "enda en blogger som ikke tåler kritikk?" Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke akkurat helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?


 

Men nok om det! Nyt disse flotte bildene av lillegutt som vi tok etter badet hans i dag tidlig! Vi har hatt rydde- og kosedag i dag. Jeg er så heldig.











 Den kjekkeste lillemannen i hele verden ♥

Stor klem herfra!

Hva blir det til?

Så.. I dag hadde jeg egentlig tenkt til å ta litt bloggfri, med beskjed om dette på facebooksiden min (Selvfølgelig!) men ettersom jeg faktisk har blitt totalt avhengig av å blogge hver bidige dag fordi jeg savner det med en gang det går lang tid mellom hvert blogginlegg, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne oppdatere litt likevel. Ikke at det har skjedd så mye nytt siden i går kveld, da!

Dere husker kanskje at jeg ba om hjelp når vi var på utkikk etter julegave til Leo? Jeg fikk inn så mange flotte forslag, og vi landet på... Lekegrinden! Den vi egentlig hadde tenkt til å kjøpe uansett. For når det ble så tett opp i mot jul, så kunne det likevel være julegaven hans når han egentlig ikke har behov for noe annet. Han er jo så heldig som har alt han ellers trenger!

I tillegg til dette tror jeg også vi ordner en sparekonto til ham hvor vi skal sette inn litt penger. Jeg gleder meg i hvert fall veldig mye til å ordne og styre med lekegrinden hans! Jeg har sett på en helt nydelig en på nett. Jeg skal kjøpe inn tepper, leker og bamser og så blir det nok superfint ♥ Har også et helt perfekt sted vi kan ha den i stuen!

Fikk hentet masse fin inspirasjon fra Instagram!

 



@Frktinemor // @Mammatilmaibarn 

@Josefinesjs // @Monicafrandsen

Og dere? Nå har jeg tenkt på en ting her. Jeg har vært dårlig med andre oppdateringer enn bare nye blogginnlegg på Facebooksiden til bloggen, og det skal det bli slutt på nå! Mobilen min har igjen blitt ødelagt, så derfor er det litt vanskelig for meg å poste videoer på siden min - enn så lenge. Men jeg har tenkt på å kjøre noen konkurranser og poste flere bilder fra hverdagen vår som ikke blir postet her inne. Hva tenker dere om det? Og hva vil dere ha som premie på en "lik og del" - konkurranse? Kom gjerne med flere forslag! Jeg tenkte mest på barn/baby relatert.

⇒ Følg  Facebooksiden min HER ⇐

Stor fredagsklem. Håper dere får en strålende helg ♥

SNIKTITT...

Her er sniktitten på juleantrekkene våre i år!! ♥











Okei da, jeg er litt usikker på kjolen min.. Jeg synes kanskje den er litt.... Kort? Vurderer en annen, men rødt er så fint til jul!

Ellers har jeg kjøpt Leo sin skjortebody i strl 80! Buksen er i 74, men tror kanskje jeg må bytte den så jeg er sikker på at den passer. Litt usikker her?

Og skoene til Leo mangler! De skal være i en brun tone :-)

Når vil dere se resten da? ♥

Klem!

LIVET ER URETTFERDIG

Jeg sitter med Leo på fanget.

På tven dukker det opp en lykkejeger. En 6 måneder gammel lykkejeger.

Hun ligger i armene på moren sin, akkurat som Leo gjør i mine. Forskjellen er bare at de akkurat har kommet frem til havnen etter en lang flukt fra krig, mens Leo og jeg akkurat har kommet hjem fra en tur på butikken.

Mens klærne hun har på seg er gitt fra frivillige fordi hun frøs når hun kom frem, hun hadde ikke nok klær på seg da hun ankom, har Leo og jeg vært på klesshopping og kjøpt inn 2 poser med nye klær til ham. 

Forskjellen er at mens jeg har hatt stående 2 bokser med morsmelkerstatning og 3 middagsglass til min lille gutt, har denne jenta kanskje aldri følt seg helt mett.

 

Leo ble født for 8 måneder siden i verdens rikeste land, og for 6 måneder siden ble denne jenta ble født inn i krig og flukt.

Det er forskjellen. Og ingenting annet.

Det er bare tull.

Føler du noen ganger at ting skjer for en grunn? At ikke alt er tilfeldig, men at det er en mening for hva som skjer? Noen ganger føler jeg det sånn. Ikke i sekundet ting skjer, men når jeg tenker over alt i ettertid.

Jeg vet at mange tror at det at jeg ble gravid når jeg var 16 er det «eneste» som har hendt meg. Det provoserer meg litt, selv om det kanskje ikke burde det. Ikke fordi det hadde vært galt at det hadde vært det eneste «høydepunktet» i livet mitt, men fordi jeg vet at jeg har opplevd så mye utenom det. Jeg er ikke at jeg ble gravid når jeg var 16. Jeg er det jeg har opplevd, tanker, opplevelser, alt sammen formet som en person.

Jeg vet at det er mange som sliter på skolen i samfunnet vårt nå. Jeg har aldri gjort det. Ikke på den måten, i hvert fall. Jeg har gitt fryktelig faen og hadde vel 2,3 i snitt på skolen på et eller annet tidspunkt. Jeg visste hele tiden at bare jeg hadde orket, kunne jeg gjøre det mye bedre. Noe jeg beviste i ettertid.

Året jeg skulle flytte til Larvik så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha et godt snitt for å komme inn på skolen jeg (egentlig) skulle begynne på her i Larvik. Jeg måtte jobbe beinhardt for å komme dit, og det gjorde jeg også. Før det ga jeg fullstendig blaffen i skolen, men siden jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å få flytte - så gjorde jeg det. Og det klarte jeg. Hadde det ikke vært for det, så kan det godt hende jeg enda hadde sittet i Gjøvik med 2,3 i snitt på skolen. Fordi jeg brydde meg ikke.

Etter dette har jeg sett meg uendelig glad for at jeg flyttet. Ikke bare fordi Leo hadde aldri kommet til om jeg ikke hadde gjort det, men også fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde fått åpnet øynene mine skikkelig.

"Når du får barn tidlig så ender du opp uten utdannelse og alle dropper ut av skolen og kommer aldri tilbake"

Jeg kaller det bullshit. Jeg kaller det tull. For jeg har aldri i verden hatt så mye motivasjon til å gjøre det bra på skolen som det jeg har fått nå etter jeg fikk Leo. Det å kunne gi ham den beste fremtiden han mulig kan få. Og kall meg gjerne uviten, men jeg har inntrykk av at det er slik for de aller fleste andre mødre også. 

For jeg tror faktisk alle oppegående mødre ønsker å gi barnet sitt en god fremtid. Ung eller gammel.

TIL MIN LILLE...











Tøffelsko i ull ♥ Kosedress i mykt stoff med ører ♥ koseteppe/klut ♥ Ny uro ♥

Jeg eelsker den nye uroen jeg har kjøpt til Leo! I dag har vi vært og småshoppet en del han trengte nå til vinteren, nå mangler vi bare noen skikkelig votter og en skikkelig vinterdress. Ja, samt en del nye bodyer, ettersom han vokser ut av de fortere enn jeg rekker å skrive et blogginnlegg ferdig.

Vi startet dagen med å bade han, det var koselig og vi hørte på musikk i bakgrunnen. Etter hvert pakket jeg ham inn i et godt pledd og så la vi oss under dynen i senga for å se på favorittmusikken hans på youtube fra en amerikansk barneserie. Dagen har gått i ett og jeg lyver faktisk ikke når jeg sier at jeg føler tiden løper helt fra meg!

Vi har i tillegg funnet juleantrekket til Leo, og dere... Gled dere. Det er så fantastisk fint! Skal legge det ut før jul slik at dere som har gutter der ute kanskje kan bli litt inspirert? Jeg er hvert fall strålende fornøyd, og jeg er sikker på at dere kommer til å like det minst like mye som det jeg gjør!

Stor klem

HILS PÅ LEO!

Endelig! Jeg har fått laget en mini-videoblogg til dere ♥

Kvaliteten ble... sånn, egentlig ganske dårlig! Og den er ikke akkurat veldig lang, men heldigvis lang nok til at dere får hilst ordentlig på Leo! Måtte bare lage en liten en nå ettersom jeg vet dere har ventet dødslenge på video nå.

 

Føler meg skikkelig amatør! Men så husker jeg hvordan det var i starten når jeg begynte å blogge også, man er aldri best helt i starten. Blir enda morsommere  neste gang! ♥

Stor klem

LEO'S ØNSKELISTE TIL JUL

Hei alle dere ♥

Tusen takk for kjemperespons på sist innlegg! Dere er så flotte, tusen hjertelig takk.

Jeg har jo spurt dere litt tidligere om hva vi skal kjøpe til Leo til jul, fordi vi har vært veldig usikre. Heldigvis fikk jeg god hjelp av dere, så nå har vi orden på hva vi skal kjøpe til Leo til jul! Gleder meg til å vise dere. Jeg har i tillegg laget en kollasj med en del stæsj som vi ønsker oss til Leo, en god blanding av mye forskjellig, og selv om det ikke sånn sett er ting verken han eller vi trenger, så elsker jeg å se på ting til han og det finnes jo så innmari mye fint! Håper dere liker den. Jeg la med linker med tanke på at bildene ikke er mine, men ingenting her er sponset sånn sett - da ville dere fått beskjed.



Lær-deg-å-gå vognA-B-C bilde PengerUllsokker med vingerDress med skjorte Leke klosserLeketeppeLekegrindOppbevaringskurver 

 

My first christmas body ♥ Blått koseteppe ♥ Baby Armani sko ♥

 

OOOG.. Jeg måtte selvfølgelig lage et par kollasjer med bilder av Leo fra han var nyfødt og til nå i samme slengen. Fint, sant?

 



Stor klem

LEO ER 8 MÅNEDER GAMMEL!

I dag er det 8 måneder siden Leo kom til verden ♥

 

- Her var han omkring 6 måneder! Tiden har flydd!

Nå er, som helsesøster har nevnt til oss flere ganger, Leo kommet til en fase hvor han utvikler og lærer veldig mye på svært kort tid. Det har vi fått merke skikkelig godt, ettersom han kryper, reiser seg med støtte, reiser seg på alle fire uten støtte, og en hel masse som han ikke kunne for en liten måned siden. Det er utrolig gøy å se!

Han vil gjerne smake på absolutt alt, om det er mat eller ikke stopper ikke han, så det har blitt en lang måned med å babysikre hjemmet vårt! Det har vært en ny tid for oss, men samtidig har vi lært mye om Leo og ser stadig mer av hvordan personligheten hans er. Han er dessverre like glad i å få viljen sin som det jeg er :-)

Han lærer oss så mye, enda han er så liten. Og ja, det er dager hvor jeg enda ikke kan tro det når han kryper bort og prøver å si «mamma» til meg. Det må jeg bare innrømme. Det synker sakte men sikkert inn, men jeg skvetter fortsatt litt av tanken på at jeg er mammaen hans. Selv om det faller meg helt naturlig, så er det veldig rart å venne seg til det.

Det at han er 8 måneder.. Det er egentlig litt utenkelig. Klarer bare ikke skjønne hvor all tiden har blitt av! Enda mindre klarer jeg å tro at det er 4 måneder igjen til ettårsdagen hans.. Herregud, nei, jeg må bare stoppe å tenke på det. Får heller bare nyte tiden ♥

HVOR SKAL VI BO?

Noe jeg har tenkt en del på i det siste er hvor Leo og jeg skal flytte etter hvert. Selv om vi ikke stresser med det, og heller ikke har sagt opp leiligheten (noe vi ikke skal på en god stund) så har jeg fortsatt brukt en del tid på tenke på fremtiden og bosted. Gjøvik?

Gjøvik er kjedelig. Men samtidig, så er det der all familie og venner bor. Jeg vil helst ikke flytte frem og tilbake, så jeg vil bestemme meg for hvor Leo og jeg kan bo i lang tid fremover. Jeg ville jo helst bo her fremover i mange, mange år ? for jeg liker virkelig Larvik skikkelig godt, men livet er uforutsigbart og det er umulig å styre absolutt alt.

Det siste jeg vil er at Leo skal måtte flytte utallige ganger i løpet av de første leveårene sine, og det er noe jeg kommer til å strekke meg langt for å unngå. Han skal vite hvor hjem er, og han skal føle en trygghet i at han vet at vi bor fast et sted. Det, og at han skal ha masse plass til å leke og utfolde seg.

Hvis jeg skulle være egoistisk hadde jeg hatt lyst til å fortsette å bo i Larvik, men det kan jeg ikke være. Jeg ønsker at familien min skal se mer til Leo også. Jeg har sett på Oslo, og det er virkelig noe jeg kunne sett for meg at hadde funket.  Men da skulle vi selvfølgelig ha bodd i et ordentlig og barnevennlig område.

Noen lurte på hvem av oss som skulle ha Leo, og det blir meg. Det er mye uvisst enda, men så lenge jeg har Leo ser fremtiden alltid lys ut!





 

Stor klem herfra, håper tirsdagen deres har vært super!

HAN KRYPER!

Dere husket jeg skrev her inne at Leo kom seg litt og litt avgårde her om dagen? Han stoppet opp litt igjen etter det og beveget seg plutselig ingenting, for å så nå plutselig krype avgårde bortover hele gulvet (gjerne under spisestuen et par hundre ganger også!) Nå er det virkelig ingen tvil lenger, han kryper! Fort, i grunn alt for fort. Etter all løpingen i dag har jeg sikkert gått ned 10 kg.

I tillegg har jeg brukt natten på å bære ham rundt og bysse ham på grunn av de nye fortennene hans. Nå ser han ut som en liten mini Fredrik! Haha! Bilder kommer når de er litt mer synlige når han smiler. Gleder meg til dere får se! Han er bare helt nydelig!





Jeg har følt at Leo har vært tidlig ute med mye helt siden han ble født. Han fikk tannfrembrudd i 2,5-måneders alderen, lærte seg å sitte når han var 5 måneder og 2 uker, og sto alene og støttet seg på sofaen når han var 6 måneder, før han nå begynner å krype halvgærn rundt på gulvet når han er 7 måneder og snart 20 dager gammel! Hvor gammel var ditt barn? Morsomt å høre hvor forskjellige barna er ♥

Stor klem! 

JEG GLEDER MEG!

For et døgn! Nå er det virkelig slutt på å slappe av her hjemme på sofaen for min del, Leo har nemlig begynt å komme seg rundt omkring! Han klarer ikke å krabbe ordentlig, men det stopper ikke han. Han kommer seg faktisk likevel rundt på hele lekeområdet sitt på gulvet! (Og dukker plutselig opp på helt andre steder!) Jeg har løpt etter han som en gal i dag for å rydde av veien for han, fjerne alt fra småting på gulvet til ledninger! Så fort gikk det altså.

Jeg kommer til å bli fryktelig travel fremover ser jeg! Bare jeg snur meg vekk et sekund for å sjekke mobilen ligger han og småtygger på et dvd-cover borte i hjørnet. Haha!







Det gleder meg å se utviklingen til Leo og hvor fort han lærer nye ting! Sist uke lærte han seg å holde flasken sin også, men det var riktig nok når det ikke var så mye melk igjen for da var den lettere å holde for han. Denne måneden blir han jammen meg 8 måneder og mye nytt står for tur. Gleder meg masse til tiden fremover♥♥

LEO SITT ANTREKK #5













God kveld til dere!

Jeg måtte selvsagt innom for å vise dere det fine antrekket Leo hadde på seg i dag, han fikk nemlig genser, bukse og dress av farfaren og ste-farmoren sin i går kveld! Superfint var det, alt fra newbie ♥

Jeg må innrømme at det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går nå å ta bilder av lille Leo. Han vil jo helst gjøre alt annet enn å sitte rolig og bli tatt bildet av! Han kom seg faktisk en del fremover i stad, så nå tenker jeg å kjøpe lekegrind om ikke så lenge. Dessuten har vi vært på enda mer shopping i dag! Herremin som vi shopper om dagen, men det trengs faktisk litt også. Jeg har kjøpt en god del nye sokker til Leo med anti-slip. Da er det lettere for han å reise seg på knærne som han også holder på med om dagen! Flinkeste.

Håper dere har hatt en god tirsdag, vi snakkes i morgen ♥

ENDELIG ER DE HER..











Bildene er tatt av Holthe Kingswick Foto som holder til på Gjøvik. Se facebooksiden hennes HER ♥ (IKKE sponset)


Ikke at det tok så veldig lang tid, men Gud hvor mye jeg har gledet meg til å se dem!! I går kveld fikk jeg tilsendt bildene vi tok hos fotografen i Gjøvik, og de ble bare helt nyydelige ♥ 

Vi tok også noen bilder av ham naken på saueskinnet, men jeg følte ikke helt at de egnet seg helt her på bloggen. Jeg skal derimot få et av dem opp på veggen hjemme! De ble selvsagt helt nydelige de også.

Dagen vår har hittil bare gått til kos og tid sammen. Fredrik er ute en tur akkurat nå, så Leo og jeg har sett litt tv og ryddet. Han har tilbrakt mye tid på gulvet i dag også, han sitter på knærne sine og vil så gjerne reise seg! Dessuten blir han kjempeirritert når han innser at han ikke klarer det helt enda, og når jeg hjelper han med litt støtte så han klarer det blir han blid igjen på sekundet. 

Han har begynt å bli veldig opptatt av å få viljen sin også om dagen, får han ikke akkurat den leken han vil ha så blir han rett og slett sinna! Haha, lurer på hvor han har fått det fra.. :-) Neida!

Snakkes senere i dag!

TO NYDELIGE BABYER

Herregud, er klokken over halv fem allerede? Jeg følte jeg hadde fått gjort masse i dag, helt til mamma spurte meg om nøyaktig hva jeg hadde gjort. Men tiden har gått fort da!

Herlighet som Leo har kost seg med kattungene i dag! De er bare så nydelige, Leo og jeg har funnet vår favoritt allerede! Han heter Cappuccino, og er herved min andre baby som jeg skal lure meg med hjem i kofferten!



Lille babypus og baby Leo ♥





Jeg måtte selvfølgelig også vise dere hva Leo har på seg i dag! Kjempefin singlet-body og bukse, sokkene ble glemt på bildene, og matchende lue og bomullsteppe som han har i vognen sin. Det meste er fra Newbie, men fremover har jeg lyst til å fokusere på å finne klær til Leo som ikke "alle andre" barn også har! Skal bestille en hel haug på nett snart, gleder meg til å vise dere!

Jeg har også fått ordnet at jeg heter mammasom16 på snapchat nå! Legg meg til om du ikke allerede har gjort det, den andre brukeren vil ikke være i bruk lenger. 

Stor klem!

EN FØRSTE GANG FOR ALT...











I dag har vi vært på badeland i Langesund! Det var Leo sitt første møte med ordentlig bading, annet enn i baljen sin hjemme. Superkos!

Jeg følte meg for første gang på lenge skikkelig fin i bikini, og det var veldig godt å kunne gjøre. Det er jo tross alt ikke mer enn 7 måneder siden jeg bar på lille Leo i magen! Jeg gjorde så godt jeg kunne med å skjule kroppen her på bildene siden jeg vet at ganske mange føler seg støtt om jeg viser kroppen min på bloggen. Jeg har hatt noen runder med meg selv hvor jeg har tenkt på dette, men jeg må jo innrømme at jeg synes det er dumt at jeg skal måtte gjemme meg bort fordi jeg ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen.

Vi badet, spiste og hadde det kjempekoselig! Leo var litt skeptisk til vannet i starten, men plutselig plasket han rundt, lo og hygget seg. Jeg satt hele tiden ved ham og passet på, det gjorde han nok litt ekstra trygg! Han synes det var kjempespennende og satt for det meste med store øyne og kikket på alt inne i hallen også, han er jo veldig nysgjerrig på andre barn og smiler masse når han ser noen. Han ble nok litt sliten av all leken i vannet også, for han sovnet godt på veien hjem i bilen. 

Det blir garantert ikke siste gangen vi drar, og vi gleder oss allerede til neste tur! ♥

PÅ GANG IGJEN...

I natt ble det mye våkentid på meg, Leo er nemlig i gang med å få hele tre nye tenner!

Denne gangen får han to nye oppe også, og de er veldig synlige allerede. Herregud så stor den lille gutten vår holder på å bli! 

 







Jeg merker det veldig godt at han har mye vondt, så jeg gjør selvsagt alt jeg kan for å lindre det. Som dere vet kjøpte jeg en smokk for en god stund siden, men Leo ville fortsatt ikke ta noe smokk i det hele tatt - men nå som det gjør litt vondt liker han godt at jeg holder smokken for han slik at kan sutte litt på den. Han vil imidlertid ikke ha den alene.

Biteringer er også flittig brukt her, særlig de som kan ligge i fryseren eller kjøleskapet. Da lindrer det ekstra godt! i tillegg til mulit-mam som er en gel man påfører.

Og hvis det blir skikkelig krise (uavhengig av tidspunkt på døgnet) bader jeg ham. Da får han litt annet å fokusere på, og så er han jo så glad i bade! ♥

HVA HETER HUN?

Jeg ser bort på den fremmede damen som kikker ned på den lille gutten min. Han har på seg en blå strikket genser, knallblå bukse, og en mønstrede lue - blå den også.

"Virkelig? Nei, nå tuller du?" Tenker jeg for meg selv. Blikket mitt faller videre ned på dyna som Leo har rundt seg i vognen. Og jeg trenger vel strengt tatt ikke å nevne at den var, ja, blå den også? Lyseblå.

Jeg kler stort sett Leo i blått og andre "guttefarger" ikke fordi jeg er redd for at han skal bruke jentefarger, ei heller fordi jeg kommer til å nekte han å bruke andre farger enn dette når han blir større, men fordi jeg gjerne vil at folk skal se at jeg har en liten gutt.



"Han heter Leo" svarer jeg forsiktig smilende, før jeg tar av ham den blå luen og stryker ham over håret.

"Åh! Jeg var helt sikker på at det var ei lita jente, jeg!" svarer damen overrasket.

Jeg jatter forsiktig med. Hva svarer man til sånt egentlig? "Ja, jeg synes også at han ser ut som ei lita jente der han sitter uniformert i blått..?"

NÅR DU SOVER

Der ligger du. Med bittesmå perfekte hender, og bittesmå helt perfekte føtter. Et lite perfekt menneske. Så fredelig og lite.

Du smiler litt i søvne før du lager noen svake lyder. Drømmer du? Hva drømmer du om? Drømmer du egentlig i det hele tatt, noen gang?

Jeg blir stående over den lille sengen din. Du har den nye dundyna di brettet opp under armene dine, og uroen din henger forsiktig over det lille ansiktet ditt.

Jeg ser i enden av sengen din. Når jeg tenker over det er den egentlig ganske stor i forhold til deg. Der ligger bamsene dine. Løven din som er favorittbamsen din, lammet og apen.



Jeg har tusen andre ting jeg egentlig skulle ha gjort, men jeg vil mye heller stå og se på deg. Tusen andre ting jeg egentlig burde ha gjort, men likevel står jeg her og kikker på lille deg, når du sover.

For da står hele verden stille ♥

LEO SITT ANTREKK #3





 






God søndag alle sammen ♥

Jeg synes det er så koselig å vise dere hva Leo har på seg om dagen, så derfor måtte jeg bare gjøre det i dag også! Han er selvsagt like blid som alltid i dag. Det er så fantastisk hvordan han lyser opp alle dagene for oss! Livet er så kjedelig uten barn.

Det har aldri skjedd at jeg har gått i byen eller ute på gaten uten at fremmede har påpekt hvor blid han er, og at de stopper for å hilse på han! Jeg synes det er så koselig å vise ham frem, så det er midt i blinken for meg også. Det er skikkelig rart hvordan det har blitt så enkelt å komme i kontakt med andre mennesker, spesielt med barn selv, etter at Leo kom. Leo smiler sånn til alle han møter, så jeg skjønner jo at det blir vanskelig å gå rett forbi uten å si noe når han er så utrolig skjønn.

Så, helgen har som vanlig gått umåtelig fort - og i morgen er det mandag igjen. Og den blir ikke kjip, for etter at jeg gikk ut i mammapermisjon er aldri mandager kjipe lenger. Gleder meg til ny uke ♥

Nyt kvelden! Vi snakkes senere i dag :-)

VI GLEDER OSS!



Hjemmestrikket jakke ♥ Hjemmestrikket bukse ♥ Hjemmestrikket lue ♥

Hjemmestrikket genser ♥ Hjemmestrikket bukse ♥ Hjemmestrikkede votter ♥

Heldress i merinoull ♥ Hjemmestrikket lue ♥

Body i merinoull ♥ Bukse i merinoull ♥

Sokke-sko? ♥ Haha!

Hjemmestrikkede sokker ♥ Hjemmestrikkede votter ♥ Hjemmestrikket lue ♥

varm og god lue ♥ votter ♥



Hei alle sammen

Er det flere som stadig vekk får sjokk av å sjekke kalenderen sin? Nå er det om svært få dager oktober, og jeg synes det er helt ufattelig å tenke på! I oktober er det forresten ett år siden jeg opprettet bloggen, og det er nesten enda mer ufattelig!

Det er ikke lenge til vinteren, og for første gang på veldig lenge gleder jeg meg faktisk veldig! Ut å leke med Leo, gå turer, og å komme inn etter på og drikke varm kakao! Dessuten blir det Leo sin første vinter, og første gangen han får se snø!

Så i dag tok jeg meg rett og slett tid til å se igjennom kommoden hans, se hva vi har av klær til vinteren og hva jeg må kjøpe inn. Vi har vært så heldige og fått så mye fint i ull og merinoull, mesteparten er faktisk hjemmestrikket også! Han har også mange flere bodyer  i merinoull, men de er til vask, så de får være med neste gang!

Nå er Leo og jeg på vei ut døren til butikken, så vi snakkes senere ♥ Ha en god kveld!

BEDRE ENN ALT ANNET

Jeg elsker stolhetsfølelsen når du klarer noe nytt! Det er så godt å se hvordan du smiler når jeg forteller deg hvor utrolig flink du er, og hvordan de fire små tennene dine blir synlige når du får skrytl









I dag hjalp jeg lillegutt litt med å stå med sofaen som støtte, og ja, hva kan jeg si? Han elsket det! Det var akkurat som at han skjønte hvor flink han var. Han sto både med ryggen til sofaen og motsatt vei. Han overrasker meg stadig! - Og han lærer så mye nytt for hver dag som går nå!

Hadde virkelig ikke trodd at han skulle klare det, men der tok jeg jammen meg feil! Han ville så gjerne opp og ble nesten litt smårritert når han ikke klarte å reise seg på egenhånd, så da måtte jeg jo bare hjelpe han litt ♥ 

Dessuten måtte jeg jo vise dere det utrolig fine antrekket hans i dag! Vi har vært på trilletur, lekt og kost oss, og nå sover han litt før Fredrik kommer hjem om en times tid. Vet at Fredrik kommer til å bli minst like stolt som det jeg er når han får vite hva Leo har gjort i dag!

Vi snakkes senere i dag!

 

MORGEN MED LEO!

Jeg elsker morgenrutinen vår!

Vi står vanligvis opp i 7-8 tiden om morgenen. Jeg har ikke trengt alarm etter jeg fikk Leo, så det er overhode ikke nødvendig! Jeg våkner opp av at han ligger i sengen og babler litt, samtidig som han spreller med alle armer og ben. Da går jeg bort til han, og han er altså såå blid om morgenen! Det har aldri vært noen som har vært så glad for å se meg om morgenen, det skal jeg love dere! (Ikke en gang Fredrik!)

Jeg plukker ham opp og vi går inn på badet. På badet er det alltid veldig godt og varmt, så der tar jeg av ham pysjen og skifter og steller ham litt. Vi pusser tennene, og går ut i stuen.



Jeg ber alltid Fredrik om å skru på varmepumpen om morgnen før han drar, så derfor er det alltid varmt i stuen også når vi våkner, og det er så utrolig deilig! Det verste jeg vet er å våkne opp om morgnen og å måtte gå fra den varme senga til et iskaldt rom! Vi kommer ut til stuen, og jeg skrur på tven. Jeg setter på Disney junior som står på i bakgrunnen, for det elsker han og titte frem og tilbake på! Så legger jeg han litt på gulvet så han får lekt mens jeg finner noe han kan ha på seg.







 

Etter det ligger han vanligvis og leker en stund, jeg leser litt for ham, og så spiser vi frokost begge to! En kjempekoselig morgenstund sammen ♥

GOD HELG ♥

LEO SITT ANTREKK #2








Åh, hei dere!

Dagen hittil har vært god. Leo og jeg har lekt, og Fredrik har sittet i sofaen halvvåken ettersom han over natten ble ganske syk! Jeg er livredd for at han skal smitte Leo, så jeg tar meg av Leo mest. Får så vondt av Fredrik stakkar! Han synes det er veldig viktig å komme seg på jobb, og derfor synes han det er så kjipt å måtte kaste inn håndkleet når han ble så syk, helt plutselig.

Men uansett! Jeg måtte bare stikke innom en kjapp tur for å vise dere Leo sitt fine antrekk i dag. Han er jo så nydelig at jeg smelter helt når jeg ser bildene jeg har tatt av ham, blir så stolt ♥

Håper torsdagen har vært grei mot dere hittil, snakkes senere i dag!

 

 

MAMMA FOR ALLTID



Tenk at 9 måneder kan forandre livet så brutalt for alltid?

Det er rart. Rart, men også veldig fint.

I dag er nemlig Leo 6 måneder gammel. Et halvt år! Men..? Hvordan i ..?

For et år siden var vel Leo på størrelse med en pære, og nå veier han over 8 kg! Så stor har han vokst seg. Alt som vokser trenger kjærlighet og omsorg, og det er nok mye av grunnen til at Leo har blitt en så stor og flott gutt.

Og tenk at om enda et halvt år igjen, så har vi en liten (men samtidig stor) ettåring i hus? Den tanken er faktisk skikkelig skummel! Men når dagen kommer er jeg helt sikker på at det vil føles helt naturlig. For selv om virkeligheten av og til kjennes fryktelig fjern og ukjent ut, så er den jo fantastisk på samme tid.

Han er ikke den eneste som vokser her, for vi vokser med ham, - og foreldrerollen. Det er ikke bare vi som lærer han ting, men han lærer også oss en hel masse! Vi er så heldige som er foreldrene hans, og vi setter pris på hvert eneste øyeblikk.

Noen ganger stopper jeg opp og lurer på hvordan i alle dager jeg har fått en så innmari pen baby. Men når jeg ser på pappaen hans, så forstår jeg!

Han har blitt en veldig aktiv liten gutt, så jeg vil nok få litt av hvert å finne på når han begynner å krabbe, gå og løpe rundt på gulvene her inne! Og jeg gleder meg så masse til å se tilbake på denne tiden når han blir større. Huske alle de fine stundene vi har hatt sammen. Jeg kommer nok til å være utrolig glad for at jeg nyter hvert sekund av det, for om jeg ikke hadde gjort det hadde jeg nok angret bittert.

Og det er ikke så rart, for man må huske på at man lever her og nå.

Vår største, lille glede ♥

SÅ STOR HAN HAR BLITT!







Hei dere!

Tidligere i dag var vi på 6-måneders kontroll med Leo, og det gikk veldig bra!

Jeg fikk så vidt kastet på meg litt sminke, så jeg så ikke akkurat veldig opplagt og våken ut (verken på bildene eller i virkeligheten, beklager det!) men jaja. Sånn ser jeg ut om morgenen og sånn er det jo bare! Dessuten tenker jeg det er fint å vise seg litt mindre dollet opp av og til, og at jeg også gjør det her på bloggen. Jeg føler meg alltid så fryktelig ufresh når jeg våkner opp og ser rosabloggene allerede er perfekt sminket og kledd opp, for slik er det ikke her i huset! Men det er faktisk litt deilig også. Det å bare være litt naturlig! :-)

Han hadde strekt seg til litt over 70 cm! Store gutten, herregud. Når han var født var han jo "bare" 52 cm. Alt var bra med ham, og jeg fikk masse skryt. Jeg har en så dyktig helsesøster, og jeg gleder meg alltid til å dra dit med Leo. Hun synes Leo er så utrolig fin i kontakten og utvikler seg veldig godt!

Det var ingen vaksiner denne gangen, og det lettet hjertet mitt litt! Det er virkelig ikke noe morsomt, så nå er jeg litt glad for at det er en stund til neste gang. Vi venter derimot i spenning på at han skal begynne å bevege seg opp eller bortover gulvet! Det er jo ikke lenge til han skal kunne skyve seg bakover på gulvet!

Håper dere har hatt en bra start på uken! God mandag!

BADING OG KOS









Vet dere hva jeg kom på istad når jeg fant badebuksen til Leo i klesskuffene hans? At vi ikke har fått prøvd den ut i sommer! Norsk sommer, altså.

Så da måtte vi jo gjøre det med en eneste gang, og få dokumentert det. Det var jo tross alt den første badebuksen hans, og den passer jo ikke akkurat til neste år heller! Han var så fin i den, og han koste seg som bare det ♥ Lille gullet vårt! Han elsker virkelig å bade!

Leo er nå i seng, og mamma er kommet til Larvik for å tilbringe noen dager sammen med oss, nå som hun har muligheten! Fredrik jobber jo på dagtid, så det passer jo perfekt også. Lurer på hva vi skal finne på de neste dagene! Kanskje dra en tur til Tønsberg? Hm, vi får se!

Så nå holder jeg på å lage litt kyllingsuppe til oss som vi skal spise sammen! I morgen tidlig blir det 6-måneders kontroll på helsestasjonen, og mamma gleder seg til å være med!

Ha en god kveld, snakkes i morgen!

JEG ER SÅ STOLT!








Åh, i dag er jeg så ufattelig stolt av lillegutt!

Jeg har brukt en del tid på å lese litt for meg selv, og litt for Leo fra «spedbarnsboken» som vi fikk på sykehuset når Leo ble født, og der står det mye om utviklingen hans fremover. Det er små beskrivelser om hva som er vanlig fra måned til måned som barnet vokser. Jeg har lest på hva som er vanlig for de små å kunne når de er 7 og 8 måneder, og jeg innser at Leo kan mye av dette allerede!

7 måneder:

Rulle fra rygg til mage: Dette har han gjort lenge allerede!

Griper etter føttene og flasken sin selv: Dette har han også gjort lenge allerede! Han elsker føttene sine, og vil gjerne holde flasken selv (selv om han ikke klarer å holde den alene så lenge)

Reagerer på navnet sitt: Det har han gjort siden han var hvert fall 5 måneder!

8 måneder:

Skifter gjenstander/leker fra den ene hånden til den andre: Dette lærte han seg forrige uke!

Sitter alene uten støtte: Gjort siden han var 5 måneder og to uker gammel!

"Irriterer" deg bevisst for å være morsom: Dette eelsker han å gjøre når vi skal for eksempel ta på sokker. Med en gang de er fremme spreller han med beina og river dem av seg, for å så le etterpå. Spesielt når han ser at jeg blir oppgitt fordi han må ha på sokker når vi skal gå på tur! Haha!

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt han lærer. Vi øver på å snakke sammen hver dag, jeg leser for han, og vi synger. Jeg måtte bare ha noen å skryte til, dere som selv har barn vet jo hvor utrooolig stolt man blir ♥ 

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil skryte litt av babyen din du også! Det er så morsomt å høre om hva de små kan!

God søndag til dere!

MAMMA OG LEO TID









I dag har Leo og jeg hatt enda mer alenetid! Fredrik dro for en stund siden til frisøren så da bestemte jeg meg for å ta med Leo på rommet hans for å leke og kose. Ja, og så følte jeg meg plutselig skikkelig i det kreative hjørnet i dag - så jeg startet like gjerne med å ordne rommet til lillemann i samme slengen! 

Jeg leste litt for han, sang litt, og så lekte vi med bamsene hans. Å tulle og leke med bamsene elsker han (nesten like mye som å lage lyder og bable!) så det var kos for oss begge. Han er ikke like glad i å bli lest for, for han vil helst at han skal snakke hele tiden, og ikke at jeg skal gjøre det! Haha! Men han eeelsker at Fredrik og jeg synger for han, da ler han og smiler fra øre til øre! Det er så herlig!

Håper kvelden deres også har vært bra ♥

HAN FORTJENER DET

Jeg får stadig spørsmål om dette med barnehage og Leo. "Hvorfor i alle dager er ikke Leo i barnehagen?" Og "Hvorfor sender du han ikke bare i barnehagen slik at du kan starte på utdanningen din?"

Utdanningen min går da ingen steder. Videregående og universitet går ingen steder. Men Leo? Han vokser for hver dag.

Skulle jeg vokst opp og brukt det første leveåret til Leo på å gjøre noe jeg strengt tatt ikke hadde trengt å gjøre akkurat da, så tror jeg at jeg hadde angret resten av livet. For jeg måtte ikke sende Leo i barnehagen. Jeg kunne velge å ha han hjemme, det var en mulighet for oss. Og når man ikke må, så kan man velge - og da valgte jeg å tilbringe tid med Leo når han enda er så liten. Det hadde ikke vært naturlig for meg å sende ham i barnehagen så tidlig, uavhengig av hvor gammel jeg hadde vært eller hvilken utdannelse jeg hadde hatt (eller som i dette tilfellet: Ikke hadde hatt)

Dessuten, angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Jeg tror ikke det.

Jeg synes presset på utdanning er større enn kroppspresset. Er det noen som føler meg? Eller er det kanskje bare sånn jeg føler det fordi jeg er i gruppen med mennesker som ofte ikke skaffer seg det, og da det blir et større press for meg på å få det?

Nei, jeg kommer ikke langt uten utdanning. Det har mange av dere helt rett i. Men jeg ikke kommer ikke lengre ved å ikke prioritere barnet jeg har satt til verden.



God fredag til dere, kjære lesere!

Baby VS baby

Se hva jeg fant her hjemme i går!









Minneboken min fra året jeg ble født! Det var så morsomt å se på forskjellen på Leo og meg. Over ser dere hvor mye jeg veide fra måned til måned, og under ser dere hvor mye Leo har veid og veier.

Dagen før Leo ble 1 måned gammel veide han 4.980 gram, og når jeg selv var en måned gammel veide jeg 4.635 gram! Det var så koselig å lese om hva alle de store (og små) milepælene, når de hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd. Det sto også når mamma og pappa dro hjem fra sykehuset med meg, som var på en fredag, akkurat som vi gjorde med Leo.

Etter jeg leste i minneboken mamma hadde skrevet om meg ble det ekstra viktig for meg å fylle ordentlig ut den jeg har til Leo. Det er så utrolig fint å se tilbake på, og man tror gjerne at man husker alt selv om man ikke skriver det ned, men det vet jeg av erfaring at ikke alltid stemmer! Minner er for meg noe av det fineste man har, og det er så viktig å bevare de. Jeg tenker til og med å kjøpe en litt større minnebok jeg kan fylle ut, som inneholder litt mer hvor jeg kan skrive fritt! 

Dessuten er det jo så morsomt å holde på med slike minnebøker også ♥

HOS HELSESØSTER!



Hei dere!

I dag hadde vi time på helsestasjonen hos helsesøster, så derfor var vi oppe ganske tidlig. Leo skulle på 5 måneders kontroll, og vi veide han, målte ham, og målte omkretsen på hodet hans. Nå veier han 8025 gram! Litt mindre enn hva jeg trodde, men han har absolutt vokst. Han har i tillegg strukket seg til 69.2 cm! Store gutten vår!

Han fikk også tatt vaksine, og det gikk som det måtte gå. Vaksinering er så viktig og høyst nødvendig! Til tross for at jeg gruet meg en del, så gikk det faktisk veldig fint. Leo sutret litt når han fikk den første, men når han tok den andre ble ting verre. Det er så vondt å se de små ha det vondt. Kjenner det langt inn i hjerterota, for å si det på den måten.

Ellers fikk vi snakket en del med den flinke helsesøsteren vår! Hun så at Leo virkelig hadde vokst og utviklet seg siden sist, og det er så utrolig godt å få høre at alt ser så fantastisk bra ut fra utsiden også. Ikke minst hvor godt det er å høre at man gjør en flott jobb som mamma! Faktisk har Leo kommet til det stadiet hvor han ligger på magen og gjerne vil reise seg. Han er jo selvsagt ikke sterk nok til det enda, men han prøver virkelig å løfte beina sine, selv om han ikke helt får med verken overkroppen eller balansen. Det er så fascinerende å se hvordan han utvikler seg så fort!

Når vi trillet hjem fra helsestasjonen fikk han seg en liten lur, og det tror jeg trengte etter vaksinen. Han har vært så flink i dag! Nå skal jeg veldig snart starte på middagen som det kommer oppskrift på senere i dag! Håper dere har hatt en bra dag hittil.

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

 

LEO ER 5 MÅNEDER GAMMEL!



I dag er vårt vakre lille mirakel 5 måneder gammel, og jeg føler meg plutselig litt gammel her jeg sitter.

Det er rart å tenke på at du har blitt så stor allerede, på så kort tid. Du veier nå over det dobbelte av hva du gjorde når du var født, og du har blitt så lang at det ikke er lenge til vi ikke kan bruke dypvognen lenger. Tenk, så rart!

Jeg nevner det ofte, men det er helt sant: Tiden går så ufattelig fort med barn. Det er så mye jeg vil lære og vise deg, og jeg føler nesten at tiden blir knapp om det fortsetter i dette tempoet.

Nå viser du større skepsis hvis vi er blant ukjente mennesker, og blikket ditt faller ofte over på de du kjenner aller best: mammaen og pappaen din. Du er ikke egentlig "lille" Leo lenger, men samtidig er du jo fortsatt liten!

 Du er nysgjerrig, aktiv, og alltid veldig blid! Du har blitt utrolig sterk i ryggen din, og alle vi har snakket med tror du kommer til å gå før du fyller 1 år. Vi gleder oss til å se!

Ingenting er mer koselig enn å ha muligheten til å tilbringe hver dag med deg, sørge for at du har det bra, og å leke og kose med deg. Nå er det heller ikke lenge til du skal ta neste vaksine, og jeg tror jammen meg at jeg gruer meg mer enn du gjør.

Gleder meg til alle måneder fremover med deg og den flotte pappaen din! Vi føler oss så heldige som får muligheten til å se deg vokse hver eneste dag.

EN VANLIG DAG FOR OSS!

Fredrik vil veldig gjerne at jeg skal lage flere videoer her inne, men jeg er ikke helt der enda. Hva tenker dere? Uansett fikk jeg tips for en stund siden om å lage "en vanlig dag for oss" innlegg. Til sammenligning kan dere lese mitt "en vanlig dag for meg" når jeg gikk gravid HER.

11:30 - Leo våkner og er blid som en sol når Fredrik plukker han opp fra vuggen hans! Vi holder på å justere leggingen hans ettersom han til tider sovner fryktelig sent, og det blir slitsomt både for oss og Leo i lengden. I går sovnet han klokken 22, og det er virkelig fremskritt!



Jeg kan egentlig bare forklare sånn kort: Helt siden han ble født har han selv fått styre med sovingen sin selv. Han fikk sove når han ville sove og fikk stå opp når han ville stå opp. Helsesøster fortalte oss at de pleide å ordne seg en fin rutine på egenhånd, og det gjorde han. Det gikk egentlig veldig greit lenge, fordi han kom inn i en fin rutine. Plutselig skjedde det noe, og han sovnet ikke før sent. Dette har vi jobbet med, og det er så fint å se at det gir resultater! Men han er en skikkelig syvsover likevel da. Jaja, skal ikke snakke meg bort her!

12:00 - Fredrik og jeg småkrangler om at han legger igjen sokkene sine på gulvet i stedenfor å kaste dem i skittentøyskurven. Det ender med latter.

12:30 - Vi har stått opp og spist frokost for en stund siden, og det ble rester fra gårsdagens barnedåp. Vi måtte selvsagt ha litt dåpskake til dessert! Nam.

12:45 - Leo inntar sitt tredje måltid.

13:15 - Fredrik spiller Fifa, koser med Leo, og jeg slapper av på sofaen med Sigrid.

14:30 - Vi ser gjennom gavene til Leo fordi han begynner å bli utålmodig og sutrete (Vi mistenker enda flere tenner på gang!) Han blir helt oppslukt og smiler når han får se noen av gavene han fikk på dåpsdagen sin. Noe (alt) må selvsagt inn i munnen og smakes på!

- Se på de lille bollekinnene da!

15:00 - Jeg bader Leo gull. Han koser seg og plasker rundt som aldri før! 

(Nå har ikke resten av dagen vært enda, men jeg kan jo gjerne skrive hvordan den ser ut per nå)

15:30 - Sigrid, Leo og jeg skal gå ned til togstasjonen for å ta toget.

16:30: - Jeg har vært i Sandefjord allerede en stund og har møtt ei venninne som har en liten datter på Leo sin alder. Jeg regner med vi skal finne et sted å spise, og jeg skal i hvert fall shoppe litt til Leo!

19:00 - Jeg tar toget hjem, og slapper av med Leo på toget. Han elsker å sitte på fanget på togturer, så jeg regner med han gjør det da også.

20:00 - Vi skal på butikken en tur for å handle inn til uken. Vi har blitt litt slappe med planlegging de siste ukene, men nå skal jeg virkelig ta i et tak! Det er jo så enkelt å handle inn billige middager også. Vi bruker aldri mer enn 3500,- på middager i måneden, og vi spiser faktisk veldig mye god mat også!

21:00 Jeg starter leggingen med Leo, og lager litt mat til meg selv ettersom jeg blir alene i kveld! Fredrik skal på nemlig på lan med kompisene sine, så Leo og jeg får nok av kvaltitetstid i dag!

24:00 - Jeg legger meg etter å ha sett en film eller to.

God mandag!

 

MINNETAVLE TIL LEO

Se her da dere....

 









I dag, oppe i all dåpsplanleggingen og alt jeg ellers styrer med, fant jeg ut at jeg skulle lage minnetavle til Leo! DET måtte jeg jo ha, og i hvert fall i dag. Pronto, faktisk. Jeg dro ned og kjøpte inn litt lim, klistremerker og diverse, og hadde selv litt fra før som jeg kunne bruke. Jeg ble så fornøyd at jeg til slutt ble sittende å gråte som en liten unge med ultralydbildet av Leo i hånda. Er det mulig..

Lettrørt eller? Ja, kanskje det..

Hva synes dere, da? ♥

 

IKKE SÅ LITEN LENGER!









Hvordan har dere hatt det i dag? ♥

Mamma, Leo og jeg tok turen til Sandefjord på formiddagen i dag, og vi storkoste oss i sentrum alle tre! Vi ble egentlig relativt lenge, for jeg måtte finne nye klær til Leo som plutselig er blitt så stor gutt. Tror du jeg fikk litt småsjokk når jeg så at vi skulle bort på "baby" avdelingen og ikke nyfødt avdeling for å kjøpe klær eller?

Jeg fant også to pysjer i nydelig blå og turkisfarger, og en kosebukse som vi faktisk måtte ha i størrelse 74. Ja, dere leste riktig, 74!! Jeg tenkte med en gang at vi skulle ha 68, som han bruker i bukser, men den ble plutselig så kort når vi satte buksen vedsiden av ham. Mulig det bare er fordi klærne er litt mindre i størrelsen på hm? Det var uansett veldig rart å kjøpe 74!

Vi spiste lunsj, gikk rundt, og jeg så på litt klær til meg selv. Men det ble bare til lillemann, er jo så mye morsommere å kjøpe klær til de små! 

Ellers har jeg endelig fått bestilt dåpskake, og den blir helt utrolig flott. Gleder meg helt vilt til å vise dere på den store dagen!

Nyt tirsdagskvelden!

LEO ER 4 MÅNEDER GAMMEL!

Akkurat i dag, er det 4 måneder siden den kalde mandagen i mars, hvor vi tidlig på morgenen ikke hadde møtt deg enda

Dere som har fulgt oss på bloggen vet at det knapt ble postet bilder av ham i starten av blogg "karrieren" min, men jeg har tatt med et fra den første tiden så dere kan se hvor mye han har forandret seg!






Leo noen dager gammel

Han har ikke bare forandret seg fysisk, men han har også hatt en enorm utvikling! Han har snudd seg fra rygg til mage og fra mage til rygg. Han har blitt enormt sterk i ryggen sin, også nakken, og jeg vet at det ikke er lenge til han sitter på egenhånd. Han smiler masse, ler masse, og har den siste tiden oppdaget at han har føtter, noe han synes er utrolig fascinerende.

Han holder gjerne flasken sin selv (Ja, hvis han er i humør til det da) og han er veldig nysgjerrig på omgivelsene sine og alt han kan få tak i med de små hendene sine. Jeg er så ufattelig stolt av han, og jeg føler meg så vellykket når jeg ser bort på ham!



Leo i dag!

Tenk at jeg er så heldig at jeg har ikke bare én, men to fantastiske gutter i livet mitt!

Ja, forresten! Vet du om eller kjenner du noen som lager flotte dåpskaker? Send meg en mail på: mammasom16@hotmail.com Vi er på leting etter noen som kan lage den perfekte dåpskaken til Leo sin dåp som er om litt over 2 uker!

DERFOR AMMER JEG IKKE

Hei dere.

Etter at jeg ved et par anledninger har smått nevnt at jeg har ammet her på bloggen, og ved senere anledninger nevnt at jeg har sluttet har det naturligvis kommet inn en del spørsmål. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke ammer.

Melken kom to dager etter at Leo var født, og jeg husker jeg våknet og følte meg som selveste Pamela Anderson tidlig på 90-tallet den tidlige onsdagsmorgenen på Tønsberg sykehus. Uansett. Jeg prøvde å legge han til, men det funket ikke. Det var så forferdelig vondt. Det gjorde både Leo og meg veldig frustrert. Jeg fikk allikevel pumpet meg uten problemer, og han fikk morsmelk. Vi prøvde iherdig å få ammingen til å fungere, men det gikk bare ikke. Jeg følte meg mislykket og ubrukelig som ikke fikk til noe som "alle" fikk til. Min verste frykt var å starte med morsmelkerstatning, så det skulle jeg hvert fall ikke.

Dagene gikk, og når vi skulle dra fikk vi beskjed om at jeg burde fortsette med pumpingen hjemme, og at jeg måtte investere i en brystpumpe. Det gjorde jeg, og jeg prøvde med jevne mellomrom å få lagt han til, - noe som fortsatt ikke fungerte. Jeg husker jeg gråt av og til, for det var så forferdelig vondt. Men jeg prøvde, prøvde og prøvde. For jeg fikk jo også hele tiden indirekte høre at det var et nederlag å måtte å gå over til morsmelkerstatning, derfor følte jeg jo også det slik selv.

Etter hvert gikk ammingen, og det fungerte. Heldigvis! Jeg følte en indre lykke som ikke kan beskrives. Og slik gikk det en stund før jeg fikk brystbetennelse. Det er noe av det verste jeg har hatt. 

Ammingen ble plutselig snudd på hodet igjen, ting gikk ikke. Jeg leste at man ikke måtte stoppe å amme, for da ville det ta lenger tid før betennelse ble bra igjen, men for meg var det dønn umulig! Det var så smertefullt. Jeg pumpet meg, og ventet spent på at betennelsen skulle roe seg. Etter en god stund ble det bra igjen, men melkemengden hadde gått betraktelig ned. Jeg forsøkte iherdig å få den opp igjen, og det ble med tiden mer og mer, men så skjedde DENNE episoden. På grunn av stresset (og hele situasjonen i seg selv) gikk den ned. Nok en gang!!

Etter dette følte jeg meg naturligvis skikkelig oppgitt. Av og til føltes det ut som ammingen var dømt til å gå til ja, rett og slett til helvete. Det som tilsynelatende så veldig enkelt ut, var bare så fryktelig vanskelig.

Jeg fant mye støtte i helsesøsteren min som fortalte meg at uansett om jeg valgte å gå over til morsmelkerstatning, så ville hun støtte meg. Det hjalp meg veldig, for etter alt styret og smertene trengte jeg å høre det.

Jeg prøvde allikevel litt til, for Leo sin skyld. Men når jeg til slutt innså jeg at jeg sleit meg ut, da sa jeg stopp. Jeg ville amme, jeg ønsket sterkt å amme, faktisk var det ingenting jeg heller ville få til enn nettopp det, men ikke for en hver pris. Ikke når det blir mer slit og gråt enn det blir kosestund.

 

 

På sykehuset.

 Så Leo fikk kun morsmelk i 2 måneder, og dette er hvorfor. Av og til får jeg blikk fra andre mødre når jeg drar opp pakken med morsmelkerstatning når vi er ute og triller med Leo, men det får bare være. Ammepresset er helt ekstremt om dagen, men det skal ikke få stoppe meg fra å gjøre det som er mest riktig for meg og mitt barn!

VI ER FERDIGE!

Endelig.

De to første vaksinene til Leo er tatt, og ting gikk overraskende greit. Jeg sier "vi" fordi jeg tror faktisk det var verre for meg enn det var for han! Dere mødre forstår sikkert hva jeg mener.

Det var ekstremt vondt at han gråt sånn når de stakk ham, men det er så fryktelig lite å gjøre med det. Det siste jeg ønsker er at den lille skjønningen min skal bli syk, ordentlig syk, så da ble det vaksinering. Det er jo tross alt til det beste for ham i fremtiden. Heller to stikk nå, enn et titalls i fremtiden fordi vi ikke gadd å vaksinere.

Jeg sa til Fredrik at jeg veldig gjerne ville ha han med, i og med at han også har fri så gikk jo det veldig greit, heldigvis! Jeg husker jeg var helt alene når de skulle stikke ham på sykehuset hvor de tok en slags blodprøve (bare uten sprøyte) og selv om barseltårene bare strømmet på den gang, er jeg rimelig sikker på at det ville vært tusen ganger verre om jeg var alene med ham på vaksineringen nå i dag. Uansett, på tirsdag var lille L 3 måneder gammel nøyaktig! For ca ti dager siden veide og målte vi ham, så det ble ikke gjort i dag. Sist gang vi gjorde det var han 6660 gram (litt av et tall, ja!) og 63,5 cm lang. Herregud, jeg synes ikke det er lenge siden han ble født og veide 3940 gram?



Jeg har spradet rundt i daffeklær siden vi kom hjem fra byen, og det anbefales på det varmeste. Faktisk så går jeg stort sett i undertøy, shorts, eller kosegenser når jeg er hjemme. Det er bare på bloggbilder og når jeg skal ut at jeg orker å ordne meg litt! Dessuten så er det så hinsides varmt nå at det er dønn umulig å ikke gå halvnaken.

 

Jeg kjenner samtidig at jeg er litt stolt av ham, fordi kun noen minutter etter at han var ferdige med begge vaksinene så smilte han og snakket til meg. Det var veldig godt for meg å se og høre!

Håper dere har hatt en bra dag hittil! VI snakkes senere i dag ♥

 

FORBEREDELSER TIL DÅP

Hei alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en aldri så liten bytur sammen med moren min, og hun er i skrivende stund på vei tilbake til Gjøvik. Jeg er ikke fullt så trist nå da, ettersom hun er tilbake om 8 dager! Da skal hun passe Leo mens vi flytter og ordner inn i den nye leiligheten, samt at hun og resten av familien skal bo i Larvik i juli. Det blir koselig!

Nå fikk jeg endelig ringt til kirkekontoret i dag, og hørt om dato til dåpen til Leo. Vi har ikke helt bestemt oss for dato enda, men vi tror det blir i tidlig august. Rimelig sent, men det hadde vært veldig sørgelig om vi valgte å gå for datoen i juli, og så ender det opp med at nesten ingen kan komme på grunn av fellesferien. Selv om det fortsatt er fellesferie i tidlig august tror vi at det er flere som ville ha hatt mulig til å komme da, så vi håper på det! Tanken var jo egentlig at dåpen skulle finne sted på bursdagen min, 7 juni.. Ja.. Eh... Sånn ble det altså ikke. Men det gjør ingenting! Tiden går så fort og vi får bare gjøre det beste ut av det.

I dag har jeg kjøpt inn invitasjoner til dåpen (skulle egentlig laget selv, men nå prioriterer jeg flyttingen og rydding i stede) og jeg ble superfornøyd med de. Det ble to forskjellige fordi de ikke hadde flere av den ene typen, så da måtte det bli med et par til som var litt annerledes. Men hva gjør vel det!







Men nå gjenstår en god del planlegging. Har dere noen tips til noen som er flinke med dåpskaker? Nettsider med pynt? Dere er alltid så flinke til å komme med tips!

Ellers kaller en del møbler jeg må få gitt bort/solgt her i leiligheten før vi flytter. Klesskapet trenger også å renskes opp i, for å si det sånn. Ønsker dere en kjempefin mandag videre! Vi snakkes senere i dag ♥

DET ER SÅ UTROLIG VONDT

.. Når de små har det vondt. Leo sliter nok veldig med tennene sine om dagen, for han har knapt sovet i natt og var ikke særlig interessert i å sove på morgenen i dag heller. Så håper vi at han får sove litt uten at tennene plager ham senere i kveld! Det har vært litt sånn som dette de siste dagene (les: nettene)

Han har hendene sine i munnen hele tiden (dette har dere sikkert lagt merke til på noen bilder av han?) og han virker generelt veldig urolig inntil han får noe å sutte på. Dette gjelder selvsagt ikke alltid, men mistenker allikevel sterkt tennene. Har kjent etter, og da ble det lille av tvil borte!





Stakkar lille gutten min! Vi håper i hvert fall at han sovner lettere i kveld og at han ikke har så mye vondt. Tenk å ikke kunne si i fra at man har vondt! Har fått tips om å kjøpe en bitering og legge den i fryseren litt slik at den kan lindre det litt. Håper det fungerer!

Nå er vi i hvert fall hos moren til Fredrik og har vært her en god stund. Leo er fortsatt våken og nekter å sove selv om jeg ser at han er veldig trøtt. Regner med han sovner veldig, veldig snart!



Og deeer sovnet han! Nå skal vi film, slappe av, og nyte fredagskvelden! Ha en fin kveld, dere ♥

LEO ER 12 UKER GAMMEL

.. Riktig nok i morgen, men allikevel!

Nå har den lille, store gutten vår rukket å bli 11 uker om veldig kort tid, og det er utrolig morsomt å se tilbake på hvordan han har utviklet seg. I starten var han så og si rolig og stille hele tiden, og det har forandret seg litt. Han er veldig bestemt, sta, og vet godt hva han vil og hvordan han vil ha ting. Mye har forandret seg på disse 11 ukene!

Han smiler når vi snakker til ham, ler når vi leker litt med ham, og elsker å bli kost og dullet med. I starten sov og spiste han jo nesten bare, men nå er han veldig mye våken og ekstremt nysgjerrig på tingene rundt seg. Han elsker oppmerksomhet, trilleturer, uroen hans som henger over sengen, og det han kanskje elsker aller mest; å sove på brystet til pappa.



Jeg har også nevnt at Leo begynner å få tenner, så det vet dere jo. Han har begynt å miste hår, så dere kan tro jeg skvatt når jeg så nede i dagsengen hans i går tidlig! Vekten hans er jeg litt usikker på nå, dette skal jeg sjekke på i morgen på helsestasjonen, men jeg vil tippe 6500 gram. Ellers bruker han nå fortsatt 62 i klær, jeg har kjøpt inn en del i 68 til når han begynner å bruke det, og 56 passer definitivt ikke lenger.

Han svarer med masse babling når man snakker til ham, og de små øynene hans lyser opp av nysgjerrighet når man lager forskjellige lyder. Han vil gjerne utforske alle omgivelsene. Han er blitt utrolig sterk i både nakke og ben, og vil aller helst stå på sine egne bein mens vi holder ham, noe vi er forsiktige med. Men om vi gleder oss til den dagen han faktisk reiser seg opp på egenhånd? Jepp!

Han har for alvor begynt å likne litt mer på mammaen sin, og ikke bare Fredrik. Jeg synes for så vidt fortsatt at han absolutt ligner mest på Fredrik, men jeg ser godt at han har mine blå øyne!

Han nærmer seg 3 måneder med storsmskritt, og vi er selvsagt stoltere enn noen gang ♥ Fineste Leo!

PLUTSELIG SKJEDDE DET

I dag skjedde det jeg har ventet på såå lenge! Eller, ikke jeg, vi! ♥

I dag forvillet Leo, Fredrik og jeg oss bort på et kjøpsenter (til tross for min elendige form) for å kjøpe litt nødvendigheter. Deriblant noen nye bukser til Leo, verdens fineste pysjbukse til meg selv, litt mer klær til meg selv, (Dear lord.. Hva skal jeg gjøre med alle klærne mine? Salgsblogg?) og litt gaver, som for så vidt ikke var til meg selv!

Vi skulle innom KID før vi tenkte at vi måtte dra hjemover, og i det vi står i kassen og skal betale, hører vi plutselig en trillende liten latter. Min umiddelbare reaksjon var at det måtte være en annen baby inne på denne interiørbutikken, men der tok jeg sannelig feil. Jeg snur meg til den lille gutten vår som har tidenes største glis midt i ansiktet sitt, før det kommer enda en liten latter. 


Helt ut av det blå lo han for første gang. Ingen av oss gjorde noen grimaser eller lagde noen morsomme lyder, det skjedde bare sånn plutselig når han satt i armene på Fredrik, sånn som han gjør ca 50 ganger daglig til vanlig også. "ÅÅÅÅÅH FREDRIK HØRTE DU DET?! ÅÅÅÅh. Fredrik, det var den første latteren hans!" utbrøt jeg. Det sa jeg for øvrig hele trilleturen hjem også. Jeg synes det var såå stort, selv om sikkert ikke alle synes det er like stort.

Jeg har forsøkt iherdig å få han til le etter vi kom hjem, men foreløpig uten hell! Gleder meg til han ler igjen, det var så ufattelig herlig ♥

DET STØRSTE MAN KAN OPPLEVE

Har dere noen gang tenkt på hva det største dere kan oppleve er? Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg muligens svart "solarium", men i dag vet jeg at det for meg er barn. Å få barn.

Denne bitte lille gutten her, altså. Dere forstår det når dere får barn selv, det er så unikt og givende. Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt mamma. Og det er så ufattelig rart at han har vært inne i magen min? Og at han ikke fantes for nøyaktig et år siden. Er ikke det helt merkelig? 

Matchende dobbelthaker og det hele! Sorry Fredrik, ikke bli sint! Synes det var så fint av dere ♥

Etter jeg ble mamma har jeg også møtt en helt ny verden av bekymringer, men det regner jeg med er helt normalt. Det er så rart hvordan så mange ting forandrer seg både rundt deg, og med deg selv når du får barn. Du får et helt nytt syn på verden og deg selv, og ting blir helt annerledes. Å bli mamma var også veldig forskjellig fra hvordan jeg trodde det kom til å bli, men det er kanskje fordi det krever mye mer enn det man klarer å forestille seg.

Jeg kan faktisk ligge å se på ham mens han sover i flere timer om så. Det må jo høres helt sykt ut, og jeg er klar over det, men det er virkelig sånn det er. Jeg skulle så ønske at jeg kunne forklare alt med ord til dere, men jeg tror ikke det er mulig. Jeg tror du må oppleve det selv for å forstå. Enda hvor klisjéaktig det høres ut!


Hadde jeg visst hvor mye det kom til å kreve, så er det ikke sikkert jeg ville hatt barn i dag, men jeg er veldig glad jeg ikke visste, for jeg visste heller ikke hvor mye glede det innebar, og hvor innmari verdt det alt strevet kom til å bli ♥

SMILET DITT






Hei dere! I dag har vi nesten kun slappet av, Fredrik er syk (igjen) og vinner herved årets pris for det dårligste immunforsvaret noen sinne. Leo og jeg er i hvert fall helt friske og raske!

Leo og jeg (og ja, Fredrik) sov alt for lenge i dag også, til rundt 11. Det er samme greia hver dag, jeg tenker at jeg skal stå opp kjempe tidlig og få gjort all verdens, men når dagen kommer og jeg ligger i sengen uopplagt som aldri før, så tenker jeg alltid at jeg bare skal sove fem minutter til. Ja, vi vet alle at det aldri blir 5 minutter!

Leo sin utvikling er helt utrolig på bare noen få uker nå! Han smiler som aldri før om jeg snakker til han, lager lyder som minner om en liten latter, har utrolig god øyekontakt med oss (dette har han for øvrig gjort lenge!), følger med på ting som skjer rundt ham, og er blitt såå sterk i nakken! Han holder seg oppe lenge av gangen, og jeg må minne meg selv på at han enda kun er 2 måneder gammel om noen få dager. Og ja, smilet hans. Herregud som han smiler! Ja, helt til jeg tar opp kameraet. Da ser han bare skeptisk bort på meg. Er det ikke typisk? Haha. Jeg skal hvert fall prøve å få tatt et bilde av han når han smiler snart. Det er så vidunderlig ♥

Ellers skulle jeg egentlig til Sandefjord i dag med ei venninne, men noe kom i veien så jeg måtte flytte det til onsdag i stede. Masse koselig som skjer denne uken, blant annet at min aller beste venninne fra Gjøvik kommer hit på besøk for første gang på Fredag. Soooom jeg gleder meg! 

Vi vet ikke helt når vi flytter enda, men jeg vet at jeg har en del jeg må bli kvitt innen den tid. Uff, som dere vet hater jeg å kvitte meg med ting. Kan jeg ikke bare leie en diger garasje til å oppbevare alt jeg ikke har bruk for og ikke trenger? Haha.

Resten av kvelden skal jeg bruke på Leo og Fredrik, netflix, rydding, og litt titting på møbler til den nye leiligheten. Vi snakkes ♥ 

Husk å følge meg på min private instagramprofil som dere finner HER!

JEG KJENNER AT JEG ER SJALU

Du kikker opp på meg fra vognen, godt pakket inn i alskens tepper og med bamsen liggende ved siden av deg. Du smiler litt og lager noen uforståelige lyder, før du igjen lukker øynene dine med et skjevt smil om munnen din. Tenk å være så uviten og lykkelig? Jeg skulle ønske det var meg, jeg.


Forestill deg at hver gang du lager et lite snøft, så står det to mennesker klare til å mate deg, til å bære deg til å sovner, og til å gjøre alt du trenger. Du selv trenger ikke løfte en finger i løpet av dagen. Du blir kledd på, kledd av, badet, og ja, du trenger ikke en gang gå til doen. Det er jammen meg noen som fikser det også for deg. Så er ikke utvalget av mat noe særlig å skryte av, men det skulle i hvert fall jeg kunne klare å leve med.

 Du kan sovne hvor som helst, og ingen vil kikke rart på deg eller tro du er fullstendig gærn. Ikke fordi du er nokså bortgjemt i fine dypvognen din, men fordi det bare er sosialt akseptert for sånne som deg. Med andre ord, ingen hemninger!




Du er sjefen. Menneskene (eller mennesket) som passer på deg lever etter deg. Høres ikke det deilig ut? Du trenger bare å gi et lite skrik, hikst eller en annen form for lyd, og du vil en etter en få servert tingene du kan ha behov for.

Om jeg er sjalu? Bare litt. Littegrann.

DET ER ALLTID TO SIDER AV EN SAK

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har vist mer av Leo de siste dagene på bloggen.

Jeg har fått så enormt mye respons på at det er så bra at jeg ikke overeksponerer Leo gjennom bloggen, og det setter jeg kjempe stor pris på. Jeg prøver bare å gjøre det rette for Leo. Samtidig har jeg aldri vært så streng på noe før som jeg var med dette å eksponere ham gjennom bloggen også.

Når han ble født postet jeg et bilde av ham, og før fødselen skrev jeg kun at jeg ikke ønsket å overeksponere ham, men at dere ikke skulle se bort i fra at jeg kom til å poste noen bilder av ansiktet hans. Etter jeg postet bildet, og dagene etter fødsel, ble jeg bare enda mer sikker på at jeg aldri i verden skulle poste flere bilder av ansiktet hans. Dette nevnte jeg også i flere blogginnlegg. Det har med andre ord vært mye frem og tilbake.

Jeg har postet bilder av meg selv siden jeg var bitteliten. Fra meg i mamma sine (alt for store) kjoler på piczo-hjemmesiden min, i digre DC-hettegensere med gigantiske makrame-kjeder hengende rundt halsen på meg på nettby, og ja, til et bikinibilde av meg selv på instagramkontoen som faktisk ligger ute til dags dato. Før jeg startet å blogge ordentlig, leste jeg mye om at det var så mange som synes det er urettferdig ovenfor barna at de blir overeksponert gjennom diverse blogger. Jeg tenkte at om jeg skulle starte bloggen ordentlig,  så skulle jeg aldri gjøre det.

Mange blir sinte over at jeg ikke poster bilder av ansiktet hans, andre roser meg opp i skyene for å begrense det så mye som jeg gjør.

Jeg hadde en samtale med en bloggleser (Faktisk!) for noen dager siden. Vi snakket litt om det å eksponere barn gjennom bloggen, og jeg luftet den tanken om at jeg kanskje ønsket å poste noe mer av ham, men at jeg kanskje tenkte jeg hadde vært alt for tydelig på at det aldri i verden skulle skje igjen. Og da svarte hun "Men Jessica? Det er jo din blogg. Du bestemmer. De leserne som virkelig liker deg og bloggen din vil jo ikke stoppe å lese bloggen din fordi du ombestemmer deg?"

Det er så mange av familiemedlemmene mine (våre) som ønsker å poste bilder med ham på Facebook og andre sosiale medier. Jeg har alltid sagt at det ikke er greit så lenge ansiktet hans synes. Jeg nektet til og med mamma å legge ut et bilde av hun og barnebarnet sitt på Facebook, som hun så stolt ville vise frem. Hvorfor? Fordi jeg visste noen av bloggleserne mine var venn med henne på facebook, og at jeg ville bli omtalt som dobbeltmoralsk og uansvarlig som ikke står for det jeg sier.

Jeg er forberedt på å få kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk. For ja, kanskje er jeg en smule dobbeltmoralsk som har gått så hardt ut om at jeg ikke ønsker å eksponere ham på den måten. Jeg er forberedt på å få kommentarer som "Nå liker jeg deg bare mindre og mindre" og "Du som var så fornuftig.." og det aksepterer jeg. Jeg forsøker egentlig ikke å forsvare meg, jeg sto for hardt på noe jeg innerst inne var litt usikker på, jeg forsøker egentlig bare å forklare at jeg er på grensen til å ombestemme meg.

Jeg vil allikevel understreke at jeg ikke ønsker å fortsette med å poste bilder av ham hver eneste dag, men å finne en balanse som gjør det mulig at jeg kan sitte her med god samvittighet ovenfor Leo samtidig som jeg får postet noe. 

Så her er vidunderet vårt. Lille Leo ♥

LEO ER 5 UKER GAMMEL

5 uker siden vi sto opp halvtrøtte og satte oss i bilen på vei til sykehuset for å møte ham. 5 uker siden jeg var så spent at jeg nesten ble kvalm, og 5 uker siden vi fikk se den lille gutten vår for aller første gang, etter 9 lange måneder.

Det kan tenkes at jeg har nevnt det ved et par tidligere anledninger, men tiden har gått fort. Jeg har jo blitt fortalt x antall ganger hvor fort tiden kommer til å gå med en nyfødt i hus, men det er først nå jeg faktisk forstår hva de mente. Leo har utviklet seg veldig på disse 5 ukene, nå smiler han til meg masse når jeg snakker til ham, han er blitt kjempe sterk i nakken, og følger spent med på hva både Fredrik og jeg holder på med når han ligger i babynestet sitt i sofaen. 

Uansett, Leo og jeg har kost oss masse i dag! Han har vært en liten engel i dag (og natt) også, så det ble mye søvn både på han og meg. Vi sto opp i 11 tiden, Leo fikk mat, ble stelt, og vi hadde vår lille morgenrutine før vi satte oss i sofaen for å kose oss med reprise av God Morgen Norge. Han sovnet overraskende raskt igjen, og jeg fikk stelt litt her hjemme også. Tiden gikk faktisk så fort frem til Fredrik kom hjem at jeg ikke rakk noen trilletur alene i dag heller. I morgen skal jeg! Frem til da får jeg kanskje overtalt Fredrik med på en liten en senere i dag også.

 Så ja, nå skal jeg straks bort på butikken for å kjøpe inn til en kake, for nå har jeg endelig en unnskyldning til å spise kake igjen. Haha! Vi snakkes senere i dag  ♥

VERDENS FINESTE LILLE GUTT

Hei dere, og god kveld ♥

I dag har vi hatt fullt opp! Jeg fikk faktisk sove en del i dag (og med det mener jeg lenger enn til klokken 0600), og Fredrik kom hjem i 12-tiden fra skolen. Det er så ufattelig deilig de dagene han slutter litt tidligere! Vi slappet av og koste oss med Leo frem til vi i 4 tiden tok en trilletur bort til pizzabakeren for å spise litt, det gikk knirkefritt i sånn ca 20 minutter før den lille sjefen vår bestemte seg for at han var litt lei og ville hjem.

Når vi omsider kom oss hjem fikk vi ryddet, matet og stelt ham før vi ordnet oss og pakket til vi skulle dra til faren til Fredrik på middag. Så nå har vi vært her noen timer og slappet av samt kost oss med litt taco! Nå har Leo akkurat fått mat, og han har ikke akkurat sovet så all verdens mye i dag heller, så jeg regner med at han sovner om ikke så lenge.



Ellers har vi bare tittet på den lille gutten vår med store øyne her alle sammen. Han er virkelig så ufattelig fin, - og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mammaen hans! Det frister mange ganger å bare poste "ordentlige" bilder av ham her inne for å stolt vise ham frem til dere, men så kommer fornuften snikende inn på meg så jeg får begrenset meg litt. Det har tikket inn en del meldinger som har gått på om jeg ville synes det var rart om noen av dere kom bort til meg på gaten for å se ham, og det må dere gjerne gjøre! Er bare kjempe hyggelig om dere vil det.

Kjæresten til faren til Fredrik og Leo ♥

Nå skal vi se film og slappe av videre! Ønsker alle en herlig fredagskveld.

Følg mammasom16 på facebook HER. Husk å følge meg på instagram også, hvor jeg heter mammasom16 og jessicaener!

BARSELGAVER

Heihei!

Så fort påsken har gått! Håper dere har kost dere i ferien.

I dag skal familien min hjem til Gjøvik igjen, og det blir noen uker før jeg ser dem igjen. Kun èn fridag igjen før jeg er "alenemor" fra 08:00 til 16:00 hver dag! Det blir nok slitsomt, men aller mest blir det fint og koselig. Det blir uansett godt med hverdag!

I natt var Leo ganske rolig, og våknet kun et par ganger for å få mat. Han nektet å sove i nestet sitt, så da sov han ved siden av meg fra klokken 6 og utover. Vi spiste deretter frokost, og så litt film, før moren og søsteren min tok med Leo ut på en liten trilletur.

Nå får Leo litt mat av Fredrik, og jeg skal straks i gang med å kle på meg før vi igjen skal ut en tur på Peppes for å spise litt is og nyte den siste fridagen til Fredrik. Jeg er veldig mye bedre i arret, og klarer nå mer og mer for hver dag. Føler meg ikke lenger så begrenset, og det føles ufattelig godt! Har fått et par spørsmål om jeg kan legge ut bilde av arret, og det kan jeg selvsagt gjøre med tiden. Det ser utrolig fint ut hittil, og det er jeg utrolig glad for

Jeg spurte uansett her om dagen om det var noen som ønsket å se barselgavene vi har fått, og tenkte derfor å vise dere dette i dag. Jeg fikk ikke med alt, ettersom noe av klærne var i vaskemaskinen, men jaja!

♥ Sengetøy ♥ Suttekluter

♥ Jersey laken ♥ Sengesett ♥ Sophie the giraffe ♥

♥ Genser ♥ Pysj 


♥ Bukse ♥ Body ♥ Body ♥
♥ Jakke ♥ Sokker i kashmir ♥ Lue ♥ Snekkerbukse ♥

♥ Dress ♥ Body i merinoull

♥ Kosedyr til å henge på veggen ♥ Sokker/tøfler og lue fra Converse ♥ 







Så, er det noen som vet om en flink fotograf i larviksområdet? Skrik ut! Nå skal vi ut på tur med Leo, så snakkes vi senere i dag ♥

MIN OPPLEVELSE AV KEISERSNITT

God kveld!

Siden fødselen (og ja, jeg kaller det fødsel) er relativt fersk i minnet enda, tenkte jeg å dele litt mer om hva min opplevelse av keisersnitt var, også fordi det er flere som har etterspurt dette. Fødselshistorien har jeg jo allerede delt med dere, og den finner dere HER 

Når Leo var født fikk jeg se ham i et par minutter, før Fredrik og sykepleier (jordmor? Barnepleier? Jeg gikk nemlig litt i surr av alle menneskene) gikk for å måle ham, veie ham, og utføre den første undersøkelsen. Jeg tror faktisk jeg gråt fra minuttet han ble født og til de var ferdig med å lappe meg sammen (som Fredrik så pent kalte det)

Jeg ble etter litt tid kjørt på oppvåkningen. På veien måtte jeg gjenta høyt for meg selv flere ganger at alt var over, for det var så ufattelig rart. Så da lå jeg der, da. Bittelitt neddopet på morfin, i ganske kraftige smerter (ja, til tross for morfinen) og halvveis høy på livet. Ja, samt nedstemt i barseltårer, og glede, og med litt vondt av at Leo ikke var i nærheten. Jeg lå og duppet av og våknet opp hvert kvarter vil jeg si, og fikk med tiden følelse i beina mine igjen. 

Jeg ser nå hvor trist det er å tenke på at jeg ikke kunne tilbringe de første timene til Leo sammen med ham. For noen betyr kanskje ikke det så mye (det vet jeg forøvrig lite om) men for meg var dette et nederlag, og definitivt noe jeg tenkte lite over før jeg gjennomgikk keisersnittet. Etter noen timer fikk jeg den gledelige beskjeden om at Leo og Fredrik kunne besøke meg noen minutter på oppvåkningen. I det de kommer inn utbryter jeg hvor glad jeg er samtidig som jeg hulker som et lite barn. Etter litt kos og tårer fikk jeg beskjed om at de måtte dra igjen. Dette fordi det alltid må være en jordmor eller sykepleier tilstede ved besøk på oppvåkningen, og at de ikke har kapasitet til å ha noen værende der med alle som kommer på besøk. Noe som selvsagt er, og var, forståelig - til tross for at det stakk litt å ikke kunne tilbringe mer tid med dem.


 Etter enda noen timer (jeg er rimelig sikker på at jeg var på oppvåkningen i 2,5 eller nærmere 3 timer) ble jeg med gledestårer i øynene trillet inn på familierommet som jeg raskt fikk beskjed om at vi hadde fått. Endelig kunne jeg tilbringe så mye tid som jeg bare orket med dem begge to!

Men tja, det ble heller ikke som jeg trodde. Jeg var (og følte meg, forsåvidt) lenket til sykehussengen. Jeg har jo tidligere nevnt her inne hvor utrolig vondt det føltes å ikke kunne bidra med Leo. Eller, med andre ord; å ikke kunne passe på mitt eget barn uten hjelp. Heldigvis har Leo verdens beste pappa som bidro som aldri før samtidig som dette pågikk. Jeg vil ikke tenke på hvordan det kunne vært dersom jeg var alenemor i denne situasjonen, da hadde jeg faktisk vært totalt avhengig av jordmødrene som jobbet på barselavdelingen. Ikke misforstå, vi tok i mot all hjelp og tips fra dem, men da hadde jeg måtte være avhengig av dem på en helt annen måte, da jeg ikke klarte å stå oppreist det første døgnet en gang.

Jeg har kjent på følelsen av dårlig samvittighet før jeg gikk gjennom keisersnittet. Jeg følte meg av og til som en dårlig mor som gikk igjennom et keisersnitt kontra en vanlig fødsel, når jeg vet hvor mye bedre det er for både mor og barn at det blir gjort naturlig. Jeg har allikevel med tiden innsett at jeg føler jeg gjorde det riktige, og at dette var til det beste for oss begge to. 


Jeg fikk en kommentar her inne (eller på innlegget med fødsels-historien) hvor det var noen som påpekte at naturlig fødsel er så mye bedre. Og ja, for all del - det kan det godt være. Jeg kan jo ikke uttale meg om det, da jeg kun har vært i gjennom et keisersnitt. Men jeg ønsker ikke en naturlig fødsel VS keisersnitt diskusjon heller, jeg deler kun egne erfaringer på grunn av etterspørsel og fordi det helt sikkert kan hjelpe noen som kanskje har fått for seg at keisersnitt er en "enkel utvei" for alle som "velger" det. Ja, og at jeg selv ønsker å dele dette. Og bare så det skal være sagt; for meg var det ingen enkel utvei. Det kan godt hende det er det for noen, for vi mennesker er forskjellige, og opplever ting forskjellig. For alt jeg vet kan det være mange som opplever keisersnitt som en drøm, og mange som opplever det som et mareritt. Det samme med naturlig fødsel! Som sagt deler jeg kun mine erfaringer.

Forøvrig tror jeg ikke at jeg ville ha valgt en naturlig fødsel dersom jeg fikk muligheten til å spole tilbake, men jeg tror neppe jeg går igjennom dette igjen. Dette er jo også lett for meg å si nå som jeg ikke er gravid lenger, men allikevel..

Jeg ser (til tross for smerter) tilbake på tiden på sykehuset med et smil. Klart var det vondt, jeg hadde jo satt et barn til verden! Og vondt er det vel strengt tatt uansett, er det ikke?

TRILLETUR

God dag alle ♥

I natt våknet jeg klokken halv fem av en ekstremt sulten gutt, og igjen rundt klokken 9, så da sto vi opp. Fredrik var litt sliten, så jeg sto opp med ham slik at Fredrik fikk sovet litt. Det er så greit med en så rolig baby! Men som flere påpekte i det forrige innlegget mitt så kan han fortsatt få kolikk, så vi nyter i hvert fall denne tiden godt. Og håper vi slipper unna, ikke minst!

For en koselig i dag! I dag har vi vært på Leo sin første trilletur, og det gikk veldig bra. Han sov nesten hele turen, og var ellers helt rolig. Vi dro derfor en tur ned på bryggen på cafè med moren min for å spise litt kake og kose oss. Vi kom hjem rundt i tolv tiden, og ventet på hjemmebesøk av jordmoren min som nesten akkurat dro. Leo har lagt på seg godt igjen, og har nesten tatt igjen fødselsvekten sin. Det var utrolig godt å høre!



Nå slapper vi av og Leo sover i dagsengen sin. I morgen skal vi på time på sykehuset, og senere i kveld får vi besøk av tanta mi som skal treffe Leo for første gang. Vi gleder oss!

Håper alle får en fin mandag ♥

MAMMASJOKKET

Som jeg tidligere har nevnt er det mye som ikke ble som jeg trodde da vi fikk Leo. Jeg, som alle andre førstegangs gravide, visste ikke hva jeg gikk til. Ikke at det ville ha forandret noe uansett, men det er jo et sjokk. 

Hvorfor leser jeg så sjeldent om mødre som snakker ut om hvor slitsomt det faktisk kan være? Hvorfor snakker vi så lavt om det? Er det ikke bedre at vi er åpne, slik at andre gravide kan være mer forberedt enn vi selv var?

Jeg har jo tross alt ikke vært mamma særlig lenge, men jeg merker jo allerede hvor mye det krever. Og hvilket stort ansvar det er, ikke minst. Jeg føler at vi har vært utrolig heldige med Leo sånn sett, for han er i grunn en ekstremt rolig baby, sover lenge (og mye!) og han skriker relativt lite. Dere som har hatt eller har kolikk-babyer, jeg vet søren ikke hvordan dere har klart det, men all respekt til dere. Jeg bøyer meg i støvet!




Fra å alltid bare ha meg selv å tenke på, hva jeg skal ha på meg, hvordan jeg skal sminke meg, og et drøss av andre egentlig totalt ubetydelige ting, er det en stor omveltning til å ha ansvaret for et lite menneske som er totalt avhengig av deg. Som trenger deg, hele tiden, og som vil trenge deg de mange av de neste årene i livet sitt også. Når man får vite at det er 9 måneder til man skal bli mamma for første gang, føler man kanskje at man har nok av tid til å forberede seg, og til å klare å venne seg til den store overgangen. Det er jo så klart veldig vanskelig å være forberedt på noe man aldri har vært gjennom tidligere, så 100% forberedt tviler jeg på at man blir.

Det er frustrerende å våkne for endte gangen på en natt fordi babyen skriker som aldri før. Det er frustrerende å være oppløst i barseltårer og ekstremt mange følelser samtidig som dette pågår. Jeg kan, heldigvis, ikke uttale meg veldig mye om hvor ekstremt slitsomt det er, rett og slett fordi hver dag ikke er ekstremt slitsom. Men mer slitsomt enn jeg trodde, det er det. Før jeg fikk Leo ble jeg alltid fortalt at det ikke kom til å bli som jeg trodde, og jeg tenkte alltid at det umulig kunne være så langt unna hva jeg så for meg, men det ble det. 


Og vi har jo alle hatt det verst. Den verste fødselen, og den verste spedbarns tiden. Noen ganger føler jeg at det er konkurranse om å ha hatt det verst, og det er jo ufattelig trist med tanke på at det for mange av oss er det største vi opplever gjennom livet. Uansett føler jeg at jeg må kunne uttale meg om at jeg synes det er slitsomt med en liten baby selv om det eksisterer alenemødre med kolikk tvillinger. Det setter allikevel ting litt i perspektiv, og vi føler oss heldige som har en så rolig baby.

Samtidig føler jeg at det er slik det burde være. Slitsomt, og tøft. Å ha et barn er ikke alltid en dans på roser, det kan være utrolig slitsomt, og man kan føle seg helt utslitt og frustrert, men det er ingenting som er mer unikt og givende enn å ha et barn, og det veier så fryktelig opp mot alt det slitsomme som følger med når man får et ♥

HJEMREISE

God formiddag dere ♥

Formen blir bedre for hver dag som går nå, og det føles veldig deilig! Jeg kjenner det veldig i såret når jeg snur meg, bøyer meg og reiser meg, men ellers går det stort sett veldig greit. Magen føles (og ser ut) som en ballong, og det er jo såå tomt der. Føles helt merkelig! Ser allerede ganske tydelig at den har trukket seg sammen veldig bra, og gleder meg til se hvordan den ser ut om noen uker. Kroppen min ellers ser jo ganske annerledes ut akkurat nå, og det er vel strengt tatt ikke så ekstremt rart ettersom det er 4 dager siden fødsel, men jeg har lagt merke til at jeg har fått en helt annen figur. Jeg har jo faktisk fått hofter!! Hurra for det, for det har jeg aldri hatt spor av tidligere. Er i grunn veldig positivt overrasket! Tenkte å poste et bilde om noen dager, vi får se.

Jeg har fått så mange meldinger og mail(s?) fra dere de siste dagene, og jeg skal svare på alle så fort jeg har muligheten. Jeg setter stor pris på det! Akkurat nå prioriterer jeg Leo først, og blogger kun når han sover, dermed blir det ikke så mye tid til annet dessverre.

 
(Tok ikke bildene med dyna og pleddet hans, i tilfelle noen skulle påpeke at han kanskje skulle bli kald)

Nå skal vi endelig hjem, og det blir så utrolig koselig. Mamma har bakt til oss til vi kommer hjem, og gjort klart det siste i leiligheten mens vi har vært her på sykehuset. Håper alle får en like strålende dag som vi får, så snakkes vi senere ♥

DA LEO KOM TIL VERDEN

Jeg har skrevet ned fødselshistorien, og tenkte derfor å dele den med dere i dag. Det er definitivt det største både jeg og Fredrik har vært med på.

Jeg våknet klokken 04:30, og forsøkte å sove igjen. Jeg kjente hvor mye jeg gledet (men samtidig, gruet meg) til dagen. Jeg sovnet ikke, og lå bare å tenkte. Tiden gikk helt sinnsykt fort, og plutselig hørte jeg den grusomme alarmen klokken 06:00. Fredrik våknet (som vanlig) ikke av alarmen, og jeg maste litt på han før han spratt opp. Vi gikk begge i dusjen og fikk tatt med oss fødebagene før vi gikk ut i regnet til mamma og pappa som ventet i bilen.

Siste magebildet.

Vi kom til sykehuset litt etter klokken 07:00 og jeg hadde fått beskjed å møte opp klokken 07:30. Litt før klokken 08:00 ble vi utdelt et rom hvor vi skulle vente på operasjon. Mamma og pappa gikk deretter ned i kafeteriaen for å hente litt mat til seg selv og Fredrik, ettersom jeg var fastende. Litt senere kom jordmoren som skulle være med med under operasjonen med 4 paracet, og jeg fikk beskjed om at operasjonen ville skje rundt klokken 11. Tiden gikk fort, men de kom raskt tilbake, og allerede klokken 10:15 kom barnepleieren som skulle være med inn med en sykehusskjorte som jeg skulle skifte til. Kateteret ble lagt (hvilket var ekstremt ubehagelig) og de trillet meg videre inn på et rom hvor vi ventet på at Fredrik skulle få skiftet. 

Så bar det inn på operasjonstuen. Venefloner, ledninger, blodtrykks-måler, nåler og plastrør er stikkord. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt under hele operasjonen, og kan ikke få skrytt nok av kirurgene og legene. De satte etter litt spinalbedøvelsen, satte opp forhenget og operasjonen var i gang. Jeg husker så godt at jeg sa "Det forhenget ser mye større ut på film" og da lo vi litt. Fredrik satt ved meg under hele operasjonen, og det føltes veldig trygt å ha han i nærheten. De forsikret seg flere ganger om at bedøvelsen funket som den skulle, og det var veldig betryggende - ettersom jeg var skikkelig bekymret for at den ikke skulle det. (av en eller annen grunn?..)

Så kommer jeg til den delen jeg synes var mest ubehagelig, jeg hørte nemlig at de skar i meg litt ut i operasjonen. Jeg kjente ingen smerter, men det var såpass ubehagelig at jeg sa i fra med en gang jeg hørte det. Da satte de på radioen ganske kjapt, og etter noen minutter i spenning hørte vi verdens fineste lyd. Det første skriket hans! Dermed, klokken 11:05 med Mr. Probz - Waves på radioen i bakgrunnen, ble lille Leo født. 

Verdens fineste opplevelse.

hits