januar 2015

LITT NYTT

God ettermiddag dere!!

I går kveld kom moren min og lillesøsteren min hit til Larvik for å tilbringe litt tid med meg i helgen. Vi har derfor vært på barnas hus i Tønsberg i dag og blant annet kjøpt dagseng til lillemann. Har også fått kjøpt en del nytt til stuen, noe som absolutt var nødvendig. Jeg kjøpte egentlig sofabord før jeg kjøpte sofa, noe som i grunn var veldig dumt, da det viste seg at bordet ikke passet inn i det hele tatt. Men har fått byttet det ut nå, og nyter å innrede hjemmet vårt.

Jeg har i grunn kommet til det stadiet i graviditeten da alt er et slit. Magen er i veien, ekstremt tungt å bøye seg, og alt fysisk er slitsomt (vel, nesten i hvert fall). Men det er uansett viktig at jeg kommer meg ut hver dag, noe jeg sørger for å få gjort uansett hvor lite lyst jeg har.

Vi er jo selvsagt ikke ferdig med å innrede alt her, men det er så godt å se at ting hvert fall begynner å falle på plass. Badet er så og si ferdig, rommet til Leo er ferdig, og stuen er halvveis ferdig. Rommet vårt derimot er veldig langt fra ferdig, men det blir heldigvis i orden i løpet av den neste uken.

 

 

Er helt forelsket i det lille trehuset vi har i vinduskarmen vår!

 

 




Dagsengen vi kjøpte ble en Monica troll vugge. Synes den passet perfekt inn i den ellers halvferdige stuen vår. Jeg venter heldigvis en pakke med blant annet hyller fra drlykke som er forventet levert innen neste uke!


Ellers har jeg hatt en kjempekoselig dag hittil, og det er veldig godt å ha familie i nærheten. Jeg har også kjøpt valentinesgave til Fredrik (litt tidlig ute kan man si) i dag, og resten av dagen skal bli brukt til avslapning og god mat. Håper dere alle har en flott lørdag, så snakkes vi i morgen ♥

Å FØLE SEG VEL

Heihei!

I dag sto jeg faktisk opp senere enn klokken 8, og det var utrolig deilig! Jeg startet dagen med å gå ned på bakeriet som kun ligger noen kvartaler unna for å kjøpe meg litt frokost. Ellers har resten av tiden hittil gått til en kamp mot internettet vårt, husarbeid og en god del tid foran speilet (utrolig nok)

Jeg gidder ikke å legge skjul på at jeg føler meg litt uvel i min egen kropp nå, for det gjør jeg. Da tenker jeg ikke spesielt på den store babymagen eller vekt, men at jeg ikke får gjort de "vanlige" tingene som gjør at jeg føler meg vel når jeg ikke går gravid. Solarium, spray tan og tannblekning for å nevne noe. Ja, jeg er veldig forfengelig, og har i grunn ingen problem med å innrømme det. Alle har vel noe de er litt ekstra opptatt av, og for meg gjør det at jeg får gjort disse tingene at jeg føler meg bra med meg selv, noe jeg unner alle og enhver å kunne føle.

Det betyr absolutt ikke at jeg angrer på å ha tatt dette valget, barnet mitt vil jo alltid bli satt foran hvordan jeg føler meg uansett hva, og jeg ville gjort det igjen når som helst, uten den minste tvil. Men det føles ikke godt å ikke kjenne igjen seg selv når man ser seg selv i speilet, og det ville det jo ikke gjort uansett om jeg hadde vært gravid eller ei.

Jeg tror dette er noe andre gravide kan kjenne seg igjen i, på forskjellige måter. Ikke nødvendigvis fordi de ikke tør å ta solarium under graviditeten grunnet en minimal risiko for å skade fosteret (sånn som jeg), men at de får strekkmerker, legger på seg mye, etc. Det er forsåvidt sjeldent jeg leser noe om andre som føler seg uvel under graviditeten, mye mulig fordi det er litt tabulagt..?

Jeg har ingen problem med at jeg har lagt på meg 20 kg blant annet. Det gjør meg ikke noe, og det ville kanskje gjort andre noe, om det var dem det gjaldt. Det er absolutt viktig for meg hvordan jeg ser ut, men det er viktigere hvordan jeg har det med meg selv. Uansett om jeg føler at jeg ikke ser ut, så prøver jeg i hvert fall å gjøre det beste ut av det, for jeg vet jo at dette er et forbigående problem - det vil jo gå seg til igjen når Leo er kommet.




Uansett, i går kveld fikk jeg også bestilt litt interiør samt klær på nettet, det føles også veldig godt. Det føles litt uvirkelig å bestille klær i størrelse XXS og XS som er det jeg bruker til vanlig, og jeg kan ikke vente med å endelig bruke normale klær igjen. Gud som jeg gleder meg! Men neida, jeg kommer sikkert til å savne å gå gravid også, magen, bevegelsene, spenningen og alle forventningene. Og det er jo koselig å gå gravid, jeg var bare veldig uheldig med tanke på formen min, da nesten halve svangerskapet mitt har vært preget av ekstrem kvalme og oppkast.

Reiseseng og uro til Leo er også bestilt, så jeg regner med det er her innen neste uke. Fikk også nylig melding om at skapet og benken vi har bestilt til soverommet har kommet, så da ser det ut til at ting virkelig er i ferd med å komme på plass her.  

 

 

I dag er jeg 33 uker på vei med den lille, og det er merkelig hvor raskt den siste uken har gått. Hele 81% av svangerskapet er fullført. Magen vokser for hver dag som går, og jeg merker at det begynner å bli trangere for han der inne. 52 dager igjen til termin! ♥

Del gjerne videre  ♥

BABYROMMET

Hei og god formiddag alle sammen!

I dag var jeg oppe tidlig, i likhet med de fleste andre dager, og svangerskapskvalmen er igjen tilbake. Utrolig kjedelig, men kan trøste meg med at jeg har hatt en god pause fra den de siste ukene, og at jeg snart er ferdig allikevel, så skal klare meg gjennom de siste ukene! Har det ellers veldig bra om dagen, og merker at jeg ikke er like utålmodig som tidligere. Det er jo tross alt ikke lenge igjen til Leo ikke er i magen min lenger, derfor tror jeg også det er viktig at jeg nyter de siste ukene med alenetid.

Siden jeg derfor blir inne i dag på grunn av formen min, tenkte jeg å vise dere rommet til babyen. Det er riktig nok ikke helt ferdig, men har gledet meg sånn til å vise dere det, så nå klarte jeg ikke holde meg lenger! Mangler en lampe, gyngestolen som skal stå i hjørnet der hvor krakken står nå, og å sette opp gardinene/gardinstenger. Eventuelt bilder på veggen eller en liten hylle. Allikevel veldig godt å stort sett være ferdig, er selv veldig fornøyd med hvordan det har blitt så langt!

 

 

 

 



 

 

 


 

 

 

 

 



Så, hva synes dere?

Har sett at de fleste av dere ønsker at jeg skriver flere hverdagsinnlegg, dette skal jeg selvsagt prøve å få til! Vil også legge ut bilder av leiligheten (som også er etterspurt) etterhvert som ting kommer på plass her. Vi snakkes senere flotte lesere ♥

ABORT - LIKE MYE BEGGES VALG?

Jeg har sett mye diskusjoner rundt akkurat dette de siste månedene, og tenkte å dele mine tanker rundt det. Det er jo tross alt en problemstilling jeg selv har befunnet meg i, og det er ingen enkel situasjon. Skal mannen også ha muligheten til å være med å bestemme om kvinnen skal ta abort eller ikke?

Du blir uplanlagt gravid, kjæresten din/barnefar ønsker sterkt at du tar abort. Du ønsker ikke å ta abort. Er det da rimelig av han å forvente at du skal ta abort allikevel? Skal hans mening ha like mye å si som din, ettersom det tross alt er hans eventuelle barn også? Er det riktig å sette han i en situasjon han i utgangspunktet ikke ønsker, fordi du selv ikke klarer å gjennomføre en abort? 

Skal menn ha muligheten til å bestemme over en abort som ikke en gang finner sted i deres kropp, eller skal kvinner kunne velge hva de vil uavhengig av hva mannen måtte mene?

Samtidig, så har de begge vært med på å ha sex. De visste begge hva sex kan føre til. Kvinnen kan aldri fraskrive seg ansvaret på samme måte som mannen kan. Han kan pakke tingene sine og flytte til utlandet, og de kan begge være enige om at han ikke skal ha noe med verken hun eller barnet å gjøre i fremtiden. Det får aldri en kvinne gjort. Men igjen, så er det da kvinnen som i første omgang setter barnet til verden, så mulig det ikke er så urettferdig allikevel? 

Hvis vi snur på det, om kvinnen ble gravid og ikke ønsker barnet, men mannen ønsker det sterkt, har han likevel ingenting han skulle sagt dersom hun bestemmer seg for abort. Er det i seg selv rettferdig? Absolutt ikke. 

Verden er ikke rettferdig. Naturen er ikke rettferdig. Og inntil den dagen menn kan bli gravide vil dette heller aldri bli 100% rettferdig. Men en ting skal være helt sikkert, det er ikke på noen måte rettferdig at kvinner ikke skal kunne bestemme over sin egen kropp.


 

Hva tenker dere?

Del gjerne innlegget mitt videre dersom du er enig ♥

EN NY START

Hei alle sammen ♥

Nå har vi ENDELIG, 27 dager etter å ha flyttet inn, fått oss Internett. Jeg priser Gud og høyere makter for at brebåndet kom i posten i dag, for jeg vet virkelig ikke hvor mye lenger jeg hadde holdt ut. Høres så teit ut, men man vet hvert fall å sette pris på ting når man har gått lenge uten det. Det skal være sikkert!

Jeg har jo blogget litt av og på i flere måneder nå, og det er det endelig stopp på nå! Skal oppdatere mye mer nå, nå som jeg har tid og mulighet til å virkelig la bloggingen bli prioritert. Kjempe koselig å få meldinger fra lesere som har savnet innleggene mine, for det setter jeg så stor pris på, og det gjør meg så glad. Ingenting er bedre enn å høre at dere liker innleggene mine og at dere setter pris på bloggingen min. 

Det er enda litt kaos i leiligheten, vi mangler enda møbler som jeg har bestilt, men som ikke er kommet helt enda. Vi trives veldig godt her vi bor nå, det er nydelig utsikt og god plass (hvilket er litt uvanlig for meg som har bodd på 20 kvadratmeter de 6 siste månedene). Sentrum er kun et steinkast unna, noe som vi også så på som litt viktig ettersom Fredrik ikke er kommet ordentlig i gang med lappen enda. Leo sitt rom er også snart ferdig, og jeg er såå fornøyd! Gleder meg til å vise dere. 

Det er kun 55 dager igjen til termin, noe som er kjempespennende! Under 2 måneder. Jøye meg. Dagene raser forbi nå, og vi gleder oss kjempemasse. Selv om ikke alt er på plass enda så har vi i det minste alt på plass til Leo. Det eneste jeg mangler å bestille nå er reiseseng, og den er strengt tatt ikke nødvendig før han er noen måneder uansett. Føles veldig godt!



32 uker og 4 dager i dag ♥

 

Litt av utsikten på kvelden! Veldig dårlig bilde, jeg vet. Iphone ville ikke samarbeide, så da måtte jeg ta det jeg la ut på insta for en liten stund siden.



Litt av utsikten på morgenen! 

 

Hva synes dere forresten om det nye designet mitt? Dyktige Ida Johanne (Direktelink) som har laget det til meg ♥ Vil råde alle til å ta seg en tur innom bloggen hennes, hun har også flotte gratisdesign til dere som eventuelt skulle mangle det!

 Vi snakkes!

ENDELIG FLYTTET

Hei alle sammen!

Vi har endelig flyttet i større leilighet og stortrives. Grunnen til at jeg ikke har fått blogget slik som før den siste tiden er fordi vi ikke har fått lagt inn Internett her enda, heller ikke tv, så det er ikke stort å finne på her om dagen. Veldig kjedelig å måtte oppdatere dere fra iPhone, men det er vel bedre enn ingenting?

Heldigvis kommer foreldrene mine hit til Larvik i kveld, så de får hjulpet oss med å sette opp møbler og tilogmed dratt oss med på en tur til IKEA i morgen tidlig. Vi mangler jo fortsatt en god del møbler her, og det skal bli godt å få alt på plass, samt begynne ordentlig å innrede.



På onsdag var vi på den siste ultralyden dette svangerskapet (som forsåvidt ser ut til å bli det siste svangerskapet mitt noen sinne, haha!! merk mine ord) og det var kjempekoselig å få se lille Leo en siste gang inne i magen. Han veier nå 1,5 kg og er verken for stor eller for liten.

I dag er jeg 31 uker på vei, og det er ca 2 mnd igjen. Tiden flyr! Vi snakkes!!

HAR JEG ØDELAGT LIVET MITT?

Du kan ikke tilfredsstille alle. Det går ikke. Det har tatt meg litt tid å innse det, men det går ikke. Uansett hva jeg ville valgt å gjøre som ung gravid ville det uansett vært noen som ville ment at jeg hadde tatt feil avgjørelse. At jeg kom til, eller hadde ødelagt livet mitt. Å innse dette har hjulpet meg å forstå at siden jeg ikke kan tilfredsstille alle, bør jeg vel i hovedsak fokusere på å ta de beslutningene i livet som jeg selv mener er riktig. Det føler jeg at jeg skylder meg selv, og det synes jeg virkelig at alle andre burde gjøre også.

Hadde jeg tatt abort og gått ut med det, så ville det vært de som hadde omtalt meg som barnemorder og et forferdelig menneske. Det vet jeg. Og som jeg har fått merke (i stor grad!) så ville jeg også fått høre det om jeg beholdt barnet, og det var jeg klar over fra den dagen jeg tok beslutningen.

Jeg har sluttet å søke etter svar fra disse menneskene som så inderlig ønsker at jeg ser at jeg har ødelagt livet mitt.  Å få andre mennesker til å forstå noe de ikke vil forstå er umulig. Vi mennesker er alt for opptatte av å ha en fasit, et svar. Mange av oss klarer bare ikke godta at det ikke er en fasit på alle valgene og spørsmålene som du møter gjennom livet. 

Hvis noen forteller meg at jeg ikke forstår fornuft siden jeg ikke tok abort. Ja, da vil svare dem at de ikke forstår seg på livet. For hvor i alle dager er fornuften i å ta abort hvis man selv vet man ikke ønsker det?

Jeg ser ikke på meg selv som umoden. Ei heller dum, lite oppegående eller ufornuftig. Tro det eller ikke, men det at jeg er gravid som 16 åring gjør meg ikke til noen av disse tingene. Jeg er ikke fattig. Jeg kommer ikke fra et resurssvakt hjem. Og jeg er like mye meg selv som det jeg var før jeg ble gravid. 

Men hva betyr egentlig "å ødelegge livet sitt"? Det er jo faktisk litt av en påstand å slenge etter noen, er det ikke? Jeg trodde kanskje man fikk livet sitt ødelagt, eller ødela livet sitt dersom man ble rusmisbruker og havnet på gaten, eller havnet i en bilulykke fordi man kjørte i beruset tilstand og ble lam fra nakken og ned, men der tok jeg visst feil..?

Hvis det å gå igjennom det vi mennesker i hovedsak er laget for er tilsvarende at jeg ødelegger livet mitt, så begynner jeg virkelig å lure på hvilken retning samfunnet vårt er i ferd med å gå i. Jeg er gravid og 16 år gammel, jeg er fornuftig. Jeg er oppegående. Om du synes det er ekkelt at jeg venter barn, så er det selvsagt greit. Og om du synes det er kvalmt, motbydelig, eller grusomt at jeg er gravid som 16 åring, så er det også greit. 

Men husk, at da synes du også at det er kvalmt, motbydelig og grusomt å stole på seg selv og ta beslutninger basert på hva man selv føler er riktig.



28 uker og 2 dager når disse bildene ble tatt ♥

Del gjerne dette innlegget videre ♥

hits