hits

januar 2016

HVORDAN VI MTTES

Det har faktisk vrt flere som har lurt p hvordan Fredrik og jeg traff hverandre, s til tross for at det er slutt tenkte jeg svare dere p det!

Det hele er i grunn fryktelig tilfeldig. S tilfeldig at det nesten bare er skremmende tenke p hva som hadde skjedd om jeg ikke var plogget p facebook i akkurat det sekundet. For ja, her har vi tidenes kjrlighetshistorie - vi begynte nemlig snakke p Facebook. Eller, helt snn var det ikke. Kusina mi gikk i klasse med Fredrik p ungdomsskolen, og Fredrik facerapet kusina mi akkurat nr jeg var plogget (De var ute p noe sammen med flere venner av dem) og mitt navn dukket opp p sidelinjen i chatten p facebook hvor det sto "plogget". Derfra begynte han snakke til meg gjennom hennes konto p tull, og jeg trodde jo at det var kusina mi helt til han sa at det var en venn av kusina mi, og da fortsatte vi bare snakke fra hans konto, og han la meg til som venn fra sin egen konto.

Vi snakket masse, og etter en god del snakk traff vi hverandre for frste gang i januar/februar 2013 sammen med kusina mi og bestevennen hans. Vi snakket enda mer og sommeren nrmet seg. Jeg var i Larvik nesten hele sommeren og vi var masse sammen, vi fire. Fredrik og jeg ble etter hvert bestevenner og var skikkelig nrme. Det var utrolig godt ha en s nr venn jeg bare kunne snakke med alt om.

Jeg kunne fortalt mange historier fra den sommeren, men jeg tror ikke alt egner seg helt her inne. Vi hadde det i hvert fall veldig morsomt og det er s utrolig herlig tenke tilbake p. Litt etter jeg var en tur hjemme kom Fredrik p besk til meg i Gjvik, etter jeg fikk kranglet med pappa om at han skulle sove p mitt rom - og ikke gjesterommet! Haha! Vi s filmer, snakket masse, spiste mye god mat og hadde det generelt utrolig koselig. Vi hadde et bnd som var s utrolig sterkt og jeg flte p mange mter at jeg hadde kjent han i flere r allerede. Eller at jeg hadde manglet en slik person i livet mitt.

Vi fortsatte selvflgelig holde kontakten, og avtalte at jeg skulle komme i hstferien igjen, samt noen helger fr det. Fredrik hjalp meg gjennom utrolig mye nr jeg hadde det en del vanskelig i den perioden, og det er jeg evig takknemlig for.

Utover hsten, nrmere bestemt helgen 20 til 22 september kom Fredrik p besk til meg igjen. Vi hadde det som vanlig utrolig koselig og lo, var oppe sent, s filmer, spiste godteri og slappet av sammen. Mandagen etter, 23 september, dro jeg p skolen og fikk flere sprsml fra de i klassen om det var noe mellom oss - noe det p davrende tidspunkt ikke var. S enda s mye jeg ville si ja, for jeg likte Fredrik utrolig godt, sa jeg nei og blnektet. Jeg ville jo egentlig at de skulle tro at det var noe mellom oss, men jeg kunne jo ikke det. For det var jo ikke det.

Jeg turte jo ikke si noe til ham om at jeg likte han. Jeg ville jo ikke risikere det utrolig gode vennskapet vrt bare fordi jeg var litt (Veldig) ekstra glad i han og kjente det i magen hver gang han snakket om andre jenter.

Samme dagen ringte jeg han (vi snakket hver dag) og s klarte jeg ikke holde det inne lenger. Jeg bare grt. Fredrik spurte hva det var, og jeg sa bare "gjett da" og jammen klarte han ikke gjette seg til "Vil du egentlig vre noe mer enn bestevenner?" og jeg bare la p. L i sengen og hulket og trodde jeg hadde delagt alt. Haha, fler meg helt patetisk nr jeg tenker tilbake p det.

Han ringte meg opp igjen etter en liten stund og sa at han flte det p samme mte, og at han synes vi burde prve vre kjrester. Men da var det ingen vei tilbake til bestevenner, og det visste jeg. Det var risiko jeg tok fordi jeg ikke orket leve med late som om jeg ikke likte han, nr jeg egentlig likte han s utrolig godt.

S til tross for avstanden, s prvde vi. Og det funket.

Fredrik og jeg var hos hverandre hver helg. Vi hadde annenhver helg hos hverandre, og gikk p hver vr skole 4 timer unna p hverdagen. Vi hadde et utrolig godt forhold, tross avstanden og utfordringene det hadde. Det har sine ulemper vre i et avstandsforhold, men man vet det inne i seg nr man fler at noe er virkelig verdt satse p.Man m kjenne p det selv.

Kan ikke si jeg angrer p det den dag i dag.





- Noen bilder fra perioden nr vi var i avstandsforhold

For de som lurer s innrmmer jeg gjerne at jeg fortsatt er veldig, veldig glad i Fredrik. Han har gitt meg den strste gaven i livet, snnen vr, og s mange fine minner. Han er det beste valget jeg har tatt.

DISSE DAGENE

h, n har jeg faktisk begynt like sndager. Rar som jeg er. Det er liksom en dag hvor vi alle tre kan slappe av og kose oss. Leo har defintivt ftt nok oppmerksomhet i dag, og sovna for en liten stund siden i den fine sengen sin. Elsker forresten at det har vrt s fint vr i dag!



Herreguud s blid han er. Er s takknemlig for at jeg har han, og for at Fredrik og jeg kan bo sammen med ham.









S flink til st!



N sover Leo her i sengen sin, har nemlig hatt tidenes storrengjring p rommet vrt!

Akkurat n kom Fredrik i dren etter vrt nede i byen for hente litt take-away til oss. Litt lat, men det er greit siden det er sndag! Fredrik hadde noen venner over p besk i gr, s jeg laget litt god mat og jeg tror de koste seg. Leo har vrt supergira helt siden da og har krabbet rundt her som en gal (Gjerne ut p kjkkenet eller i gangen hvor han vet at han ikke fr lov til vre, haha! Jeg har ftt ladet ut en del ogs, Leo og jeg sov til og med til klokken 10 i dag! Med god samvittighet! Takket dere! Tusen takk. Det var faktisk utrolig godt.

Etterp skal vi nok g en tur ute, ettersom all snen plutselig ble borte og da er det mildt sagt ganske mye lettere trille! Ellers blir det lek og kos med lillegutt. Noen ganger er det s godt bare sitte hjemme og slappe av med de du er mest glad i.

God sndag til dere alle!

Klem

TENK DET?

Noen ganger tenker jeg mye p at Leo skal bli voksen en dag. Tanken er s fjern, men likevel fr jeg hele tiden hre at jeg m nyte tiden s mye som mulig med han n, fordiplutselig er han konfirmant, og s kommer 18-rs dagen som kastet p deg.

At Leo skal bli en voksen mann er s rart tenke p. At han skal f jobb, venner, og g p skole. At han skal kunne stemme. At han skal kunne g p vinmonopolet og kjpe seg en flaske vin. At han skal g p kafe med kjresten.

At han (hvis ting gr etter planen, det vet man jo aldri) skal leve nr jeg er borte. Uten meg.

Noen ganger tenker jeg p hvor rare vi egentlig er. Vi blir fdt p samme mte, vi gr p skole p samme mte, s gr vi ut i jobb, s fr vi barn, s pensjonerer vi oss. Og s... S bare dr vi. Det har generasjonene gjort fr oss, og det skal generasjonene etter oss gjre ogs. Alt man gjr mellom slagene betyr mye for oss, men vi havner likevel samme sted, alle sammen. Under jorden i en kiste.





Det er rart at livet bare er dagene som gr. Og at "plutselig" sitter jeg som pensjonist og ser tilbake p livet mitt. Hper jeg kan se tilbake og vre stolt av meg selv og alt jeg har ftt til.

MIN STRSTE FRYKT.

I natt hadde jeg mareritt om fdsel IGJEN. Det er faktisk andre gangen bare denne uken.

Lignende mareritt jeg hadde i svangerskapet nr jeg slet som verst. De handler ofte om at jeg er hygravid og at jeg er i Gjvik (av en eller annen grunn?) og at jeg blir tvunget til fde, s drar jeg ut med mamma og vi kjrer land og strand for finne et sykehus som kan ordne keisersnitt for meg. Bde lillehammer, Gjvik, og andre i nrheten (Toten ogs, men der er det jo ingen sykehus, haha!) Ingen kan, og jeg blir sinnssykt stressa og jeg griner, griner, og griner enda mer. Ofte er det en eller annen jordmor som forteller meg at "N M du bare fde" og jeg kjenner meg s stressa og jvlig, husker at jeg ser p hendene mine i drmmene og at jeg skjelver helt vilt. Har ogs rier i drmmene og kjenner at hjertet mitt slr s fort at jeg tror jeg skal d fordi jeg er s redd.

Gr det an ha fdeangst nr du ikke en gang er gravid? I s fall m jeg ha det. Tror jeg skal skaffe meg hjelp.

Leo gull 4/5 mneder♥

Jeg beklager..

Vet ikke helt hva jeg skal si akkurat n.. Tror jeg burde skrevet et slikt innlegg som dette for lenge siden. Rart jeg ikke har gjort det fr n.

Jeg ser de siste mnedene at jeg har brukt mye tid og energi p skrive blogginnlegg hvor jeg svarer p stygge rykter og kommentarer. Jeg tror det har vrt hyst ndvendig for meg fordi jeg har vrt opptatt av kunne forsvare meg og mine. Det har jo vrt en stor overgang for meg g fra aldri ha noen som er kritiske til meg som vanlig tenringsjente, til at hvem som helst kan kommentere og skrive lange kritiske kommentarer til meg flere ganger om dagen. Noen ganger er det litt rart fatte at noen bruker s mye tid p meg. Jeg synes p mange mter det er litt smigrende.

Fokuset som har vrt p svare tilbake p stygge utsagn har ftt mye mer plass i bloggen enn hva jeg trodde det skulle komme til f nr jeg startet. Det har nok ikke bare handlet om at jeg har nsket forsvare, men kanskje ogs at jeg har trengt noen "utblasninger" ettersom dette har vrt en veldig uvant situasjon for meg vre i. Det har vrt godt kunne skrive fra meg.


Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har selvinnsikt nok til vite at jeg har gjort feil i lpet av ret som blogger. Har blogget fast i ett r n, dere! Jeg har lest i arkivet, ristet p hodet. Jeg har lest p svar jeg har skrevet til dere i kommentarfeltene, og ristet p hodet. Det trenger faktisk ikke vre langt tilbake i tid en gang, fr jeg rister p hodet av hva jeg har skrevet. Jeg tror det viser at jeg er midt inn i en stor personlig utvikling og jeg prver forbedre meg for hver dag som gr. Jeg vil jo vre den beste versjonen jeg kan vre av meg selv, men det har vrt vanskelig komme p rett spor.

Jeg vil at dere skal vite at jeg setter pris p at akkurat dere klikker dere inn p bloggen min hver dag. For legge igjen koselige tilbakemeldinger, for legge inn konstruktiv kritikk. Jeg fler p mange mter at jeg har forbedret meg ekstremt p dette med ta kritikk, og det er en viktig del av vre blogger. Jeg vil at dere skal vite at jeg er fryktelig ydmyk for at dere setter pris p bloggen min og at dere gir meg denne unike muligheten til skrive og n ut til s mange.

Jeg virker kanskje ikke ydmyk nr jeg har svart dere som er fryktelig kritiske med kalle dere "anonyme feiginger" for eksempel. Jeg tror p mange mter det er vanskelig for dere ikke-bloggere forst hvordan det kan vre. Jeg mener ikke at det unnskylder, men jeg tror det kan vre en veldig god forklaring. Jeg vil ikke noen av leserne mine noe vondt, men enkelte dager har jeg rett og slett ftt nok - og jeg tror alle har snne dager. Det er bare snn at deres drlige dager ikke ligger offentlig for alle se og lese. Og det er selvflgelig et valg jeg har tatt, men fortsatt en ulempe.

Jeg mtte bare skrive ut litt til dere n. Er s glad jeg har bloggen. Utrolig merkelig tenke p at bloggen ble laget ganske tilfeldig og ikke med noen store forhpninger eller ml.. Og n sitter jeg her. Superstolt!

Glad jeg har dere. Hper jeg kan vre den beste meg jeg mulig kan vre i lpet av 2016, og at dere merker det minst like godt som det jeg gjr.

Klem

DET HAR VRT ET HELVETE

Hei alle sammen. I dag tenkte jeg ta opp noe med dere og vre litt rlig angende noe jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Mange har spurt etter jeg en gang nevnte at Leo og jeg sov til klokken 12 p dagen. Jeg fikk hre av kjente at flere skrev stygt om meg andre steder p nettet p grunn av dette, og samtlige av leserne mine ble sjokkert fordi de synes det var s innmari sent.

Jeg har nevnt til dere tidligere at leggingen med Leo har vrt et skikkelig styr. Noen av dere har ogs lurt p hvorfor ikke Fredrik kan ta Leo om natten nr han har vrt urolig, og her er svaret ganske enkelt: Fredrik skal opp tidlig dagen etter for dra p jobb, og da m jeg ta meg av det. Uansett om jeg ogs skal grytidlig opp dagen etter og har hatt en lang dag, s har vi gjort det snn fordi det er viktigere for meg at Fredrik er opplagt p jobb.

Nr vi frst fikk Leo stresset vi ikke med leggerutiner. Babyen br f bestemme, og det fikk han ogs. Jeg mtte litt opp om natten (2 ganger) de frste 2 mnedene for pumpe meg nr jeg fortsatt ammet han, fordi ammingen ogs var et problem som jeg har fortalt dere tidligere HER.Vi lot han sove og holde p slik han ville, og helsesster betrygget oss med at dgnrtymen hans helt sikkert kom til ordne seg og g av seg selv. Og det gjorde den jo ogs etter nyfdtperioden. Vi sto opp tidlig og la oss relativt tidlig.

S begynte tennene komme skikkelig frem nede, og da var jeg oppe nesten hele natten flere netter p rad husker jeg. Sto opp grytidlig dagen etter og prvde legge han i 8-9 tiden p kvelden ettersom han hadde sovet lite p natten, s da tenkte jeg at det kom til g bra. Det gjorde det ikke, og resultatet var at han sov et par timer p kvelden fr han vknet igjen nr jeg hadde lagt meg, og da var han lys vken. Forsto virkelig ikke at han orket, s lite som han sov akkurat de dagene!

Etter mye byssing og synging og fryktelig lite svn p bde lillemann og meg i en periode gikk det seg til. Han sovnet i halv ni-ni tiden p kvelden og var oppe syv tiden dagen etter. Perfekt! Jeg fikk sove om natten igjen og jeg hadde litt alenetid p kvelden ogs, som jo er viktig nr man s og si aldri er alene ellers.

Og s begynte det gjre vondt i tennene hans igjen, samt det jeg tror var en del vondt i magen. Plutselig ville han ikke sove om natten igjen, og jeg var oppe store deler av natten fordi han vknet hvert 15ende minutt. Det varte en god periode og jeg hadde s fryktelig mye gjre ellers p dagtid at nr jeg ikke fikk svn i det hele tatt i tillegg ble jeg helt utkjrt. Jeg laget hjemmelaget middag hver dag, prvde iherdig holde huset fint og ryddig, jeg jobbet veldig mye, jeg trente, og i tillegg var Leo fryktelig grinete og ville ikke en gang sitte alene i 10 sekunder. Jeg grt av ingenting, var sur og grinete. En dag nr Leo endelig sovnet og jeg hadde ftt jobbet en del samt trent, s var klokken 4 p natten og huset s ut som en krigssone. Da var jeg s sliten at jeg sa natta til rotet, gikk og la meg: Og Leo og jeg sov til 11 og 12 de to, tre neste dagene.

Det trengte jeg. Orket ikke tenke p hva folk ville si. Jeg gjorde s godt jeg kunne og n var kroppen min s sliten at det sa stopp.



Etter en periode (igjen!) ordnet det seg og Leo sovnet og sto opp til vanlig tid igjen. N har vi vrt i en periode hvor Leo ikke har sovnet fr elleve om kvelden igjen (mistenker flere tenner som kommer bak), men jeg str opp tidligere og tidligere for hver dag (N har jeg sttt opp rundt 8 hver dag s lenge jeg kan huske, m st opp enda tidligere fremover) for jeg skal f til dette. Jeg har ftt det til mange ganger fr, og jeg kan jo ikke akkurat skylde p Leo fordi han har vondt i tennene eller fordi han er skikkelig overtrtt.

S neste gang du blir helt sjokkert fordi du leser om at en mamma sto opp med babyen sin klokken 12 p formidddagen: Vit at det mest sannsynlig ligger mer bak enn at hun ikke gidder st opp


I tillegg hper jeg alle leserne mine ikke ser p dette blogginnlegget som "klaging" for jeg vet at jeg kunne hatt det veldig mye tffere, og jeg vet at det sikkert er flere av mine lesere som har hatt kolikkbabyer. All respekt til dere. Jeg tror ikke verden sirkulerer rundt meg. Jeg vil bare dele pent og rlig, fordi jeg synes det er s alt for f som gjr det.

Nr det er sagt hper jeg fredagskvelden blir fantastisk for dere♥

S FORNYD!







Var helt sikker p at jeg hadde postet dette innlegget i gr, men det hadde jeg jo ikke!

Fredrik tilbrakte en del kvalitetstid med Leo i gr ettersom jeg var ute for endelig f kjpt nytt stuebord! Er s fornyd med det. Kommer ikke til vise stuen vr fr den er helt ferdig, men dere kan vre sikre p at det blir skikkelig fint her! Ellers laget jeg en nydelig hjemmelaget tacosalat til Fredrik til middag. Tror kanskje jeg burde poste oppskrift p den etter hvert! Dagen i gr var faktisk en skikkelig god en, har vrt s glad og fornyd hele uken. Gleder meg snn til tiden fremover n. Spesielt den siste sommeren fr Leo begynner i barnehagen. Skal ske bde barnehageplass og skoleplass til meg selv n innen de nrmeste dagene. Har jo reservert skoleplass, men m ske som vanlig for "bekrefte" det. Snakket med rdgiveren p skolen n i sommer og fikk ordnet alt med skoleplass da. Er skummelt, men ganske spennende.

Ellers har Leo begynt danse, s han er hvert fall klar for helgen. God helg!

Husk innom senere i dag for lese et innlegg jeg har jobbet lenge med. Gleder meg til dele det, vet at mange kommer til kjenne seg igjen.♥

MIN ALLER FRSTE GANG...

Del 2!

Flere av dere etterspr mer om meg som person og ikke mamma, og flere av dere vil gjerne at jeg skal skrive mer om fortiden. Og derfor synes jeg disse "Min aller frste gang"-sprsmlene passet perfekt! Hper dere liker rligheten, haha!

Mine frste karakterer:

Kan jeg hoppe over dette sprsmlet?

Neida.

Besto stort sett av "ikke vurdering" og 2'ere og 3'ere. Gadd ikke gjre skolearbeid og gadd til tider heller ikke gjre stort nr jeg likevel var der. Hadde vel noen 4'ere men det var vel egentlig bare ren flaks ettersom jeg rett og slett ikke brydde meg det spor.

Min frste jobb:

Er faktisk denne! Har aldri hatt en ordentlig jobb tidligere. Eller, var p et jobbintervju sommeren 2014 fr jeg ble gravid, men ettersom jeg ble gravid ble det ikke aktuelt likevel. Kanskje like greit, har jo faktisk verdens beste jobb n♥



Meg og bestevenninna mi sommeren 2012. Her var jeg platina-hvit i hret. Fryktelig pent.

(14 r gammel, og i en rolig periode med brunkremen... Enn s lenge)

Mitt frste mte med alkohol:

Oi oi... Var ALT for tidlig.

Min beste venninne og jeg rotet i barskapet til pappa og mamma nr de var ute p byen og husker vi fant noe som het "Veterano" eller lignende. Da var vi tretten r gamle og helt syke i hodet.

Og her var vi utspekulerte hvis vi skulle snike oss ut. Vi handlet inn vannmeloner og nille-extensions og rigget oss til p jenterommet mitt med haugevis av klr jeg ikke brukte, pc og pc lader. Deretter satte vi p "sleeping sounds" p youtube slik at det skulle hres ut som noen sov der, vi brukte vannmelonene som hoder under dyna sammen med klr som vi formet som kropper under dyna, og tok deretter hr-extenstionet over hodet slik at det skulle forestille hret vrt. Og s snek vi oss ut.

For si det p den mten. Halvveis i sommerferien mtte pappa begynne sove utenfor rommet mitt p madrass. (Det hjalp forresten bare litt) Har ikke en fortid jeg er spesielt stolt av nr det kommer til akkurat det der, men vet at det ikke definerer meg og jeg er glad for alt jeg har opplevd. I dag kan jeg jo faktisk le av det.



8 Klasse bildet mitt.

Min frste anmerkning:

Fikk jeg p skolen fordi jeg lo for mye i timen. Nei takk til godt humr, eller? Haha

Min frste og jvligste kjrlighetssorg:

Jeg grt konstant i en uke, til tross for at det var jeg som gjorde det slutt. Husker jeg s at han likte et bilde av ei jente med kjempelyst hr p instagram fr jeg grt ut "HVORFOR HAR IKKE JEG OGS LYST HR" og hulket som en liten drittunge. Haha, fy. Noen ganger skulle jeg faktisk nske jeg vokste opp i et samfunn uten instagram og facebook. Ting hadde vrt s mye lettere uten av og til. Sorgen varte ikke veldig lenge, fr jeg begynte snakke med en ny og da var det liksom glemt. Der ble det for vrig ikke et kjresteforhold, og etter det holdt jeg meg unna gutter for en god stund. Ganske lurt, tror jeg.

Min frste piercing:

Tok jeg i navlen som 13/14 -ring og angrer bittert den dag i dag. Fryktelig kjedelig angre s bittert p noe mamma advarte meg sterkt mot gjre. Glad jeg ikke tok den "Hope"-tattoveringen jeg hadde s lyst p 8ende klasse, for si det snn.

("sprsmlene" fant jeg litt rundt p andre blogger, om noen skulle lure p det. Var fryktelig mange blogger de l p, s fikk ikke lagt meg ordentlig kilde p hvem som skrev dem frste ettersom jeg rett og slett ikke har peiling)

HER kan dere for vrig lese del 1.

DET ER GREIT

Det er greit at du ikke liker meg, og at du hater bloggen min. Det er greit at du ikke takler at jeg poster bilder av Leo, og at du synes jeg er ei forbanna drittkjerring som gjr det nr han ikke kan vre med bestemme om han vil at jeg skal poste bilder eller ikke.

Det er greit at du synes er er stygg, at du synes jeg er fl og at du synes det ser ut som at jeg er overvektig. (Skjnner ikke nr det ble en fornrmelse, alle er forskjellige?..) Det er greit at du tror jeg lyver om klesstrrelsen min. Det er greit at du synes jeg bruker for mye penger, selv om du ikke har noe med min privatkonomi gjre.Det er greit at du hater meg av hele ditt hjerte og at du synes jeg er en forferdelig mor, at du ikke synes jeg skriver bra og at du synes jeg er et grusomt menneske som har drlige verdier, og som ikke burde ftt barn. Helt greit, faktisk. For jeg blogger offentlig, og jeg kan ikke forvente at alle skal like meg og det jeg gjr.





Den delen skal jeg fint klare leve med. Det som ikke er greit er at du lar noen av overnevnte grunner g utover snnen min som er 10 mneder og som ikke klarer g p egenhnd en gang.

Det er faktisk IKKE greit.

HVA HAR DU GJORT?!

I dag rundt 12-tiden var jeg i byen med lillegull. Vi hadde handlet litt over alt, og jeg skulle bare innom KappAhl fr vi skulle dra fra kjpesenteret, for s se om det hadde kommet noe nytt i newbie-kolleksjonen de har til babyer, fordi jeg synes den er s utrolig fin. Det hadde de, og jeg kikket litt rundt og flte meg litt overskyet innvendig fordi jeg var ganske s trtt enda. Jeg gr rundt ser litt p diverse bukser og gensere til lillemann, fr jeg gr videre til en annen avdeling for se p noe til meg selv.

Jeg finner ikke noe, og setter kursen mot utgangen. Jeg gr forbi de andre butikkene fr jeg kommer til utgangen, og legger merke til at folk kikker litt rart p meg. Jeg synes det er litt merkelig, men i og med at det ikke er noe som har plaget meg nevneverdig siden jeg gikk hygravid som 16-ring, tenker jeg ikke noe mer over det og fortsetter mot utgangen. Vi har kommet oss ut og er p vei hjem, fr jeg kommer p at jeg m ta p Leo vottene sine.

Og da ser jeg det.



Han har p en eller annen mte ftt dratt med seg ganske mange fargerike bodyer fra klesbutikken som han ligger klemmer og sutter p! Herregud, jeg fikk helt panikk og halvlp tilbake til butikken, nr jeg kommer frem fr jeg stotret frem "Eh.. Han dro med seg de ut, han. Gr det bra eller?" Fr jeg tar de ut av hendene hans og rekker de til damen som jobbet i butikken. Hun ble ikke kjempe glad, for si det snn, men hun virket forstelsesfull, heldigvis!

Haha, herregud som jeg lo av det i ettertid!

ENDELIG SKJER DET NOE..

Selvflgelig skal kameraet ikke fokusere p akkurat det ene bildet av Leo og meg!



Ny pyntepute♥ Lys-holder♥ Skjrebrett i mrk marmor♥ Knagg♥



Startet kjpe inn til ettrsdagen til Leo♥ VELDIG glad i planlegge, ja.



Leo har mildt sagt hatt mye energi i dag, og det kunne ikke passet bedre ettersom jeg ogs faktisk har hatt det! Jeg har vrt ute kjpt inn litt til leiligheten (ENDELIG!!) og skal p en eller annen mte f kjpt stuebord denne uken ogs. Gleder meg mildt sagt til bli kvitt stuebordet fra IKEA som er delagt! Dessuten har jeg sett p tidenes fineste taklampe som jeg skal bestille i dag eller i morgen. Gud, det fles s utrolig godt endelig f i gang alt som har blitt snakket om de siste mnedene. Etterp skal jeg ogs innom postkontoret for hente noe nytt badety i tillegg, snakk om glede seg til sommeren da...

Flere stiller garantert sprsmlstegn rundt hvorfor jeg handler inn ting til et hjem hvor jeg og eksen bor, men s har jeg jo ogs vrt rlig med dere om at vi skal bo sammen fremover se hva som skjer. Dette ble Fredrik og jeg enige om for en mneds tid siden, og jeg har vel nevnt det i ett og annet blogginnlegg eller i en bisetning. Uansett om det ender helt med at jeg flytter ut - s har jeg i hvert fall fine mbler og interir med p reisen. Jeg prver se positivt p det og hper dere ogs kan det.

Ellers kom Fredrik hjem for en liten stund siden og etter vi har ordnet oss n om ikke s lenge skal vi videre bort p middag. Blir supert! Setter s pris p f spise hos andre etter jeg flyttet for meg selv og begynte lage min egen middag. Det kan faktisk vre en del styr til tider, og derfor er det s koselig dra bort av og til.

Hper onsdagen deres er kjempefin! N er det jammen ikke lenge til helg heller, synes det gr skikkelig fort om dagen jeg! Skal forresten dele en liten flause/morsomhet som jeg hadde med Leo i dag p kjpsenteret. Haha, gled dere!♥

VET IKKE HVA JEG SKAL SI.

Jeg sitter og slapper av. Det er sent. Jeg er sliten etter en lang dag med en del trening og alt annet som hrer med vre hjemmevrende mamma. Jeg tenker p alt fra hva vi skal ha til middag i morgen, til om jeg egentlig har vasket den genseren som Fredrik spurte om jeg hadde, og som jeg helt pstelig sa at jeg definitivt hadde gjort. Jeg tenker p at jeg egentlig skulle gjort bde det ene og det andre, men prver ikke la det stresse meg nr det likevel er s sent uansett at jeg kan ta det i morgen. Det hjelper selvflgelig ikke p stress-flselsen av at jeg skulle gjort det for lenge siden - men litt hjelper det. Litt.

Jeg legger meg ned og scroller p facebook. Ser alle som er s glade og lykkelige, og kjenner litt p flelsen av drlig samvittighet fordi jeg ikke er kjempe-super-lykkelig hele tiden. Jeg vurderer et sekund g i seng, - rett fr jeg kommer p at jeg ikke kan det, Leo er jo vken og Fredrik skal p jobb i morgen og kan i hvert fall ikke ha ansvar for han da. Jeg tenker igjen p klesvasken jeg skulle ha hengt opp to timer tidligere, og kommer p at jeg ikke har funnet igjen favorittleken til Leo. Den jvla samvittigheten, ass.

I enden av rommet hrer jeg "Skal vi vinke til mamma?" i typen hviske-stemme, trolig har noen visse glemt at jeg hrer fryktelig godt. Jeg snur meg mot enden av rommet og der sitter de og vinker til meg. Leo inkludert.

Det er plutselig ikke s jvlig ikke ha hengt opp den klesvasken lenger, for si det snn.

JEG ER FAKTISK IKKE INTERESSERT

Du sender meg melding. Jeg svarer ikke, men ser meldingen din. Du fortsetter sende meg meldinger p meldinger, og jeg ser meg ndt til si i fra. Hvorfor i alle dager stopper du ikke sende meldinger? Hvorfor stopper du ikke ta kontakt?

Jeg har ogs vennninner som blir nedspammet av meldinger fra gamle menn enda de blir avvist og pent bedt om la vre ta kontakt. Alts, alvorlig talt? Hva skjedde med ta et nei som et nei og ligge unna? Ofte trenger ikke guttene vre menn en gang, men unge menn som bare ikke klarer ta hintet. Er det s vanskelig bare innse at vedkommende som aldri svarer deg faktisk ikke er interessert?



Nei, jeg vil ikke se bilder av dine edle deler. Nei, jeg kommer ikke til sende deg nakenbilder. Nei, jeg vil ikke utveksle nummeret mitt til deg, 55 r gamle Tor, og nei, jeg vil heller ikke mte deg. Og jeg vil s definitivt ikke gifte meg med deg! Jeg er 17! Jeg pleier sjeldent se meg ndt til blokkere noen p Facebook, men hvis jeg gjr det - vr sikker p at det ikke er fordi jeg vil at du skal kontakte meg andre steder.

ET LITE SJOKK.

Jeg sitter p pcen i sofahjrnet og har lagt Leo i det andre sofahjrnet omringet av tepper fordi han skal spise maten sin, - han var helt p vei til sovne. Jeg kikker bort p han og ser at ynene hans er p vei til lukke seg.

Jeg kan endelig slappe av litt, og kjenner at det var godt at han sovnet n. Frste luren siden vi sto opp i dag tidlig, og det tror jeg han trengte slik som han har lekt og kost seg i dag.

Og plutselig skjer det... Han reiser seg plutselig opp p knrne, tar flaska i begge hendene og putter den i munnen, fr han subber p knrne bortover sofaen for s sette seg rett ved siden av meg p knrne, og spise resten av flaska p egenhnd?...

Alts?

"Hvor gammel var du igjen, lille venn?"



(N har han lrt seg klappe ogs, s det er en del klapping her hjemme om dagen)

KVALMT!

Kanskje det ikke er et s jvlig rva forslag mtte ta iq-test for f barn likevel.





skjerpbildet: Nrk.no

Jeg vet at det er dryt legge ut bilder av dette uten noen slags form for advarsel. Men helt rlig? Vil sette lys p dette og vet at mange bare ville klikket seg ut igjen. Vi trenger at dette blir satt i skelyset. Vi trenger ikke f muligheten til si "Nei, men jeg vil ikke se det fordi jeg blir helt drlig" det er virkeligheten og vi m faktisk forholde oss til det, uansett hvor jvlig det er. Vi kan se det p den mten og si at vi er heldige som "bare" trenger lese om det.

Drep barnet ditt, og f 4 r i fengsel for det.

Knekk ben, knus bein og brekk ribbein p den 3 mneder gamle babyen din -

Og du kan ende opp med f 4 usle r i fengsel.

Etter det handler du i samme butikk som alle andre. Etter det handler du klr i samme butikker som alle andre. Jeg blir fysisk kvalm.

Det er rett og slett en vits. En drlig spk. 4 r? Det er ingenting. NADA.

Vet ikke hvem vi skal skylde p, men hper systemet har sviktet. GROVT.

JEG HAR FTT NOK

Hei dere.

Har det veldig vanskelig i dag.

Har vel egentlig hatt det ganske vanskelig over en lengre periode n, og da sier det litt stopp noen ganger. Orket ikke sette meg ned skrive om hvor fin dagen min hadde vrt, og om hva hvor morsomt vi har hatt det i dag nr jeg egentlig bare har flt meg helt jvlig.

Samtidig vil jeg ikke at bloggen min skal vre en arena for negativitet og "syting" som sikkert flere av dere mener dette er. Jeg prver bare vre rlig om hvordan jeg har det hele tiden, fordi jeg mener det gir et bedre bilde av virkeligheten enn hva bloggerne som har det s fantastisk hele tiden gir.

Har det ganske tungt n p grunn av alt som skjer. Ting er ganske komplisert om dagen, selv om vi alt i alt har det veldig koselig sammen her. Fredrik og jeg er veldig glad i hverandre, og det hjelper veldig.

Jeg burde vel ikke utdype noe srlig om hvorfor jeg er nedfor, uansett om det bare er en drlig dag, depresjon eller at jeg har det vondt p grunn av andre ting som foregr i livet mitt akkurat n - for da blir jeg vel sammenlignet med en klovn p et sirkus som har forvillet seg bort i blogg-norge bare for tjene et par ekstra kroner. Haha, alt det rare som blir skrevet om dagen p andre blogger.

Jeg er gjerne en oppmerksomhetssyk klovn hvis det hjelper andre p et eller annet vis. Ga opp bry meg om hva andre mener i femte klasse en gang. S mens andre sitter og klager og latterliggjr hva andre velger skrive p bloggene sine, skal jeg prve ordne det i livet mitt som betyr aller mest.

Setter pris p at dere leser♥

FOR EN STYGG UNGE DU HAR

Jeg fatter ikke hvordan noen kan kalle enkelte babyer stygge!

Alts, greit. Jeg skal ikke pakke det inn: Babyer er ogs mennesker og har forskjellige utseende, og det er ikke til stikke under en stol at noen babyer er stere enn andre. Men likevel forstr jeg virkelig ikke at noen kan kalle noen babyer stygge?!

Alle babyer er ikke ndvendigvis helskjnne og fantastisk nydelige, men alle har liksom en egen sjarm. En sjarm og utstrling bare babyer har. De er jo s utrolig sm og ste! Helt uvitende om alt som foregr i verden og kjenner kun til sin egne lille verden med mamma, pappa, kos og mating. Klarer ikke fatte at noen synes enkelte babyer er direkte stygge, og fr vondt bare av tenke p det. Hper aldri noen m oppleve at noen kaller babyen sin stygg, da er jeg i s fall flau p vedkommende som har sagt det sitt vegne. For en grusom ting si.



Leo hos farmoren sin, hvor han faktisk er i kveld og koser seg♥

Dessuten tenker jeg at et fokus p utseende fra fdselen av umulig kan vre srlig sunt. Det er s viktig rose barna og babyene vre for annet enn "h, du er s st og fin"

LEO ER 10 MNEDER GAMMEL!

S stolt! Nemlig 10 hele mneder siden Leo kom til verden i dag♥

Det har virkelig skjedd et gigantisk spring i utviklingen hans n den siste mneden! Bare denne mneden har han lrt st helt p egenhnd (Ikke s lenge av gangen, men dog) han har sagt mamm-ma og papp-pa, han har ftt smake p masse ny mat, og vi har ftt kjenne ekstra godt p personligheten hans og hvem han er.

Det er ingen tvil om at han er en smart liten gutt! Nr vi sier "Nei, Leo!" nr han er p vei ut av stuen, setter han opp farten og kryper fortere og fortere, og nr vi kommer lpende etter han begynner han bare le og krype enda fortere! Haha! Det har mildt sagt vrt en mned med massevis av trim, og jeg tror nok ikke denne mneden blir den siste med mye lping omkring.

Han er litt sjenert nr han treffer nye mennesker, og vil aller helst gjemme seg litt hos meg, men er det jenter er han oppe og fremme med en gang. Akkurat DET kan bli morsomt etter hvert!











Nr vi holder hendene hans oppe for han vil han gjerne g, og det er s rart se den lille babyen min g! Enda rarere blir det nok nr han begynner gjre det helt p egenhnd.

Jeg hrer ofte her inne at dere synes jeg ligner p ham, men det hrer jeg s og si aldri i virkeligheten annet enn av ssteren min! Jeg ser litt av meg i han av og til, spesielt ynene hans, men stort sett synes folk at han er forferdelig lik pappaen sin, Fredrik.

Det blir spennende med de neste ukene og se nr han tar sitt frste skritt! Vi merker veldig godt at selv om det kun er ett r siden vi ikke hadde mtt han en gang, s klarer vi ikke se for oss et liv uten han♥

God lrdag til dere!

DET ER IKKE DIN FEIL

Er s innmari lei av uttalelser fra mennesker hyere opp i systemet om at jenter ikke skal bevege seg ut av sitt eget hjem etter klokken 20:00.

Er s forjvlig lei av bli fortalt at jeg m "kle p meg, s de ikke mistolker det" og at jeg aaaldri m finne p g alene p kvelden. Hvorfor skal jeg mtte begrense hva jeg skal kunne gjre i livet mitt, fordi andre ikke klarer begrense seg selv? Du kan ikke kaste deg over meg og s skylde p at det var min feil fordi jeg fristet deg. Jeg er ikke et kjttstykke. Jeg er et menneske.

Jeg blir fortalt at uansett hvor jeg gr hen, m jeg alltid ha med meg noen. Oppe i det hele blir alt skyldt p "vre nye landsmenn" som mange s pent kaller dem. 

Men vet dere hva? 

Selv om folk hyler ut at det er utlendinger som alltid str bak voldtekter nr det kommer frem i nyhetsbildet og media, s tro ikke at det ikke finnes norske menn som voldtar! Jeg er s mkk lei av at s mange grer alle utenlandske menn og gutter under samme kam. Selv om mange i en menneskegruppe gjr noe feil, betyr ikke det at alle er p samme mte. Det blir det samme som si at alle tyskere under krigen var nazister.

Jeg kommer ikke til slutte g lettkledd nr jeg fler for det fordi det finnes menn der ute som kan voldta meg. Jeg kommer til g akkurat slik jeg vil, akkurat nr jeg selv fler for det, fordi det at jeg gr lettkledd eller om s naken, er ikke problemet.

Problemet er at disse menneskene (uavhengig av opprinnelse og om etternavnet ditt er Hussein eller Hansen) ikke har lrt at et nei er et nei. 

S istedenfor g ut be meg om kle p meg, s kan myndighetene lre seg at det ikke blir endring fr de tar grep i selve problemet. Og problemet er ikke hvorvidt jeg gr naken ute eller ikke, men at menn og gutter tydeligvis ikke har blitt lrt at det at jeg gr "halvnaken" ikke betyr at han kan kaste seg over meg og at det er fritt frem.

Voldteksmenn kommer alltid til finne nye unnskyldninger. Vi m srge for at det ikke finnes unnskyldninger.

Ja, vi forholder oss til forholdsreglene. Ja, kanskje vi burde det!

Men det er ikke der fokuset vrt skal ligge. Vi skal ikke fokusere p finne flest mulige forhndsregler! Vi skal jobbe for finne en langvarig lsning p problemet. Vi skal fokusere p f skrevet "ET NEI ER ET NEI"  inn i hodene p fremtidige menn, dagens menn, og "vre nye landsmenn"

Ferdig snakka.

HAN ER S FLINK!









I gr sa Leo "Pap-pa" for aller frste gang, og jeg smeltet helt! Det samme gjorde naturligvis Fredrik!

Og nr jeg n prver f han til si "mamma" eller "ma-ma" s vil han ikke det. Da hvisker han bare "pa-pa" tilbake til meg! Haha!

Jeg fikk faktisk filmet p snapchat rett etter at han sa "pa-ppa" for aller frste gang, i hp om at han skulle si det igjen - og det gjorde han!! Hvis dere vil se ligger videoen min p min pne mystory p snapchat. Dette er snapchatten til bloggen og jeg oppdaterer den s ofte jeg bare kan - @Mammasom16 heter jeg der hvis noen av dere har lyst til se♥

Ellers har han fortsatt bare gtt rundt sagt "pa-pa" i dag, kikket ut til gangen og fulgt med p om "pa-pa" snart kommer hjem igjen. Det er jo noen timer til Fredrik kommer igjen enda, men jeg gleder meg til se hvor glad lille Leo blir nr han gjr det!

Hper dere har en strlende dag!!

N VAR DET P TIDE...

At jeg fikk satt meg ned laget en kollasj!

Helt fra jeg startet opp bloggen har jeg hrt med jevne mellomrom at jeg (!) faktisk ligner p Jennifer Lawrence! Det kom som et gigantisk sjokk frste gangen jeg fikk hre det i kommentarfeltet, men s var det langt fra siste gangen jeg kom til hre det - noe jeg faktisk trodde. Dere som har fulgt med i kommentarfeltene har jo sikkert ogs ftt med dere at det faktisk har dukket opp en del av disse "Du ligner litt p Jennifer Lawrence" kommentarene. Ikke at jeg har noe i mot det alts, hun er jo bare helt nydelig!!

Bilde fra meg i sommer hvor jeg enda hadde lysere hr!

Nja.. Jeg vet ikke, jeg. Jeg synes egentlig ikke vi ligner s? Hva synes dere da?

VR LITT GREI

"h, er s stolt over min lille i dag! Hun sto for frste gang, og er bare 7 mneder gammel!"

"7 mneder? Min sto nr hun var 5!!"

I dag m jeg bare f ut litt frustrasjon jeg tror flere av dere deler med meg, nemlig slike tendenser som vist ovenfor.

For det finnes faktisk mdre som virker mer opptatt av fremheve seg selv og sine konstant, istedenfor ogs kunne bruke muligheten til rose andre og la det vre med det. Jeg fr nesten litt snn drlig flelse av at man ikke skal kunne skryte av barna sine dersom de ikke lper rundt i huset og prater som en foss nr de er 4 mneder gamle. Og det er skikkelig synd - for alle barn er jo flinke, og fortjener med det ogs masse skryt. Uansett om barnet ditt sto frst nr han var 10 mneder eller om datteren din lp rundt i hagen allerede nr hun var 4 mneder.

Som mor er man selvflgelig kjempestolt av barnet sitt uansett om han var 6 eller 12 mneder nr han frst begynte g. Vi burde trekke hverandre opp, skryte av hverandre og de sm, og ikke snakke om det som om det er en konkurranse om hvem som er tidligst ute. For det er det jo overhode ikke!



LEO SITT ANTREKK #6

h, hei dere!

Vi kom hjem fra lunsj for en times tid siden n og har siden da bare slappet av p sofaen og lekt litt! Ssteren min og moren min er straks p vei ut dren fordi de skal dra hjemover igjen til Gjvik. Leo var kun ute i ca 10 sekunder fordi vi hadde varmet opp bilen fr vi skulle dra, s han trengte ikke noen diger bobledress eller kjempemasse ull p den korte tiden han var ute. Men han var helt klart varm (og fin) nok!♥











Mtte selvflgelig vise dere antrekket hans i dag! Utrolig lenge siden sist jeg har gjort det n! Hper dere liker det!

GJESTEINNLEGG

Heihei! Julie speaking, siden Jessica sitter s fint sammen med Leo n, s tenkte jeg hun kunne ta en liten pause fra jobben i kveld. Dette er den siste kvelden i Larvik fr jeg og mamma drar hjem til Gjvik, s n sitter vi bare og koser oss foran tv'en med is og godteri! Leo veksler med rettere sagt flyover gulvet, g etter sofaen, opp i sofaen frem til det blir kjedelig, og deretter ned igjen p gulvet. Og s opp igjen, haha. I skrivende stund fr jeg ogs kjenne p det sitte og skrive p pc'en imens Leo febrilsk prver f oppmerksomheten min ved dra ned pc- skjermen ikke bare n gang, men gjerne tre, fire ganger. Jeg ler, tar den opp igjen, men da blir han litt smirritert. Han er glad i f viljen sin for si det snn, haha.





S n fikk han komme opp til pappaen sin og fr litt mat, det er jeg som sover sammen med Leo nr jeg er her, s vi skal legge oss veldig snart! Det er s utrolig koselig vkne opp med en snn blid gutt om morgenen, det finnes ikke noe som er morsommere enn se en litt forvirret, bustete, men veldig fornyd Leo om morgenen. Strste smilet som mter meg, beste Leo♥ (Innlegget er skrevet litt tidligere i kveld)

I dag sto jeg opp litt over 10, ganske lenge etter at Jessica og Leo var oppe, og mamma har vrt her fram til 15 tida, da dro hun til tante og begynte lage middag. S vi var alle p en kjempegod middag i dag, hjemmelaget marokkansk gryte med hjemmelagde nanbrd og couscous. For si det snn, vi har kost oss masse siden vi overrasket Jessica i gr!

Ha en fin kveld! Hilsen Julie!

HOUSE TOUR VIDEO P VEI





Leo og vrt nye tv-bord!!









Halloo♥ Da har vi mottatt fem pakker omtrent og jeg er skikkelig klar for f satt opp blant annet tv-bordet vrt! Har vrt et skikkelig styr f alle de riktige pakkene, s note to my self til neste gang: Ikke kjp mbler p nett!

S selv om vi flyttet hit i juli (!!) har vi fortsatt ikke en fullt mblert leilighet, herregud, jeg er s innmari lei av skrive det! Men house tour videoen er hvert fall p vei, jeg har ordnet videokamera og tenker del den i to deler? Eller kanskje bare en? Blir det litt mye film i en video kanskje?

Leo og jeg skal i hvert fall innrede s fint vi bare kan! Akkurat n har vi nemlig et IKEA bord stende til 39 kr som stuebord, og Fredrik har sltt hull i det fordi han tapte i fifa eller noe.. Haha, herregud.

God tirsdag! M lpe n, skal ut p lunsj♥

Klem

DET LILLE KJRESTEPARET



S p de sm skjnningene da!

Dere husker jo Olivia som er verdens fineste lille jentebaby! Marthe, kjresten hennes, og Olivia var her p middag forrige uke, og samme dag var Leo og jeg p lunsj hos Marthe og Olivia nr bde Fredrik pappaen til Leo og kjresten til Marthe som ogs heter Fredrik var p jobb. Det var superkos og de sm stingene koste p hverandre og de s ut til vre skikkelig nysgjerrig p hverandre. Leo var veldig opptatt av peke p Olivia, og hun smilte tilbake.

Av og til var de helt oppe i ansiktene p hverandre! Haha, de er alts s ste♥

EN STOR OVERRASKELSE!

Herregud for et sjokk jeg fikk meg i dag. Det er mulig derfor dere ikke har hrt fra meg fr n!











Meg til venstre, og Jennifer og Julie til hyre.


I formiddag klokken halv ett banker det p dren. Jeg kommer brtt p at hun som skulle kjpe den ene sengekanten jeg har solgt p FINN.no skulle komme innom, og nr jeg daffer rundt toppls (!) med en shorts p halv tolv fr jeg virkelig fart p meg nr jeg hrer det banker hardt p dren. Musikk hrte jeg ogs p, og Leo lekte p gulvet med morgenkpen rundt seg! (Vi har nemlig en tendens til g i morgenkper begge to ganske langt utover dagen nr vi likevel sitter inne og koser oss)

Det banker p igjen, enda hardere, og jeg kommer p at jeg har en hettejakke inne p badet i skuffen - s til tross for at jeg ikke har p meg bh slenger jeg den p, og gr for hente Leo fr jeg skal pne dren. Og der fr jeg meg tidenes sjokk, for hvem sto der? Hvert fall ikke damen som skulle kjpe sengekanten!

Mamma og Julie (den eldste av sstrene mine) kom p overraskelsbesk! Og jeg ble, ja, mildt sagt overrasket. Jeg hadde snakket med mamma p telefonen en time tidligere, og hun hadde selvflgelig latet som ingenting. Ssteren min filmet det hele, men siden jeg s rimelig grn ut der jeg sto tror jeg vi skal holde akkurat den filmen innenfor husets fire vegger. Haha!

S derfor har vi beskt oldemoren til Leo i dag, vi har kjrt oss noen turer, dratt p butikken og handlet, og selvflgelig hatt det kjempekoselig♥

Hper mandagen deres har vrt like super!

JEG ER ET DRLIG FORBILDE

Jeg har aldri hatt noe i mot mennesker som har foretatt plastiske operasjoner. Aldri har tanken sltt meg at dette er mennesker som er mindre verdt enn meg selv, eller at det er synd p de. Eller jo, det er kanskje synd p dem. Fordi de blir stemplet som mindre intelligente som har tatt et valg de fler er til det beste for seg selv.

Kanskje det har noe med at jeg har blitt oppdratt til vre fordomsfri? Kanskje det har noe med at jeg vokste opp med at det var en del snakk, ikke oppfordringer, om plastiske operasjoner? For det er det jo ogs en ganske stor forskjell p.

si at de som tar silikon oppfordrer til at alle andre skal gjre det, blir som si at noen som kjper seg noe oppfordrer til at alle andre skal kjpe det samme.

Hvis du gr hele livet og hater noe ved deg selv som begrenser deg fra gjre det du vil i livet ditt: Skal du g hele livet vre ulykkelig med deg selv fordi samfunnet mener at det er galt om du gjr noe med det?Skal det flge samfunnets normer vre viktigere enn at du faktisk har det godt med deg selv og lever et godt liv i en kropp og med et ansikt du har det bra med?

Jeg mener ikke at bare man ikke synes nesen sin er s fin en dag, s skal man lpe ned drene p fornebuklinikken. Jeg mener bare at vi m ha rom for alle mennesker i samfunnet vrt, og det minste vi kan forvente av hverandre er aksept nr noen velger ta et tungt valg ved foreta en operasjon fordi man har hatet nesen sin hele livet sitt.

"Men hvis du ikke liker nesen din, da m du bare akseptere deg selv istedenfor fokusere p det du ikke liker ved deg selv"

Her snakker vi tidenes mest brukte argument fra de som aldri virkelig har opplevd vre p bunnen fordi de har hatt det vondt med seg selv og slitt med komplekser.Livet har ikke noen one-size fits all lsninger p alt. Noen ganger tror jeg faktisk vi bare m akseptere akkurat det.

Jeg skulle s inderlig nske at alle mennesker i hele verden bare kunne vre fornyde med seg selv, akkurat slik de er.Da hadde vi nok sluppet unna mye kroppspress som var basert p mennesker som har "fikset p" alle kroppsdelene sine og designet slik de ville ha bde rumpe, mage og pupper. Jeg skulle nske. Men slik er det ikke, og da m vi faktisk forholde oss til dette p den sunneste mten vi kan.

Jeg har hatt et par hundre diskusjoner med mamma om dette med plastiske operasjoner. Vi er p to forskjellige planeter akkurat der, og mamma mener at det ikke hjelper fikse p nesen din hvis det er i hodet problemet ligger. Mamma, jeg er helt enig i det. Kunne ikke vrt mer enig, faktisk. Men nr problemet ligger p nesen din, akkurat der, og du sliter med komplekser p endte ret og har det vondt med deg selv: Jo, da vil jeg si meg rimelig sikker p at operere nesen hadde lst det problemet akkurat der.

Det betyr imidlertid ikke at det er noen "quick fix" og at man skal lpe ned operasjonsbordet bare "fordi"

For det skal aldri handle om at du vil foreta plastiske operasjoner fordi andre har kommentert noe ved deg, selv om man ikke akkurat kan skylde p mobbeofferet som har blitt mobbet p grunn av nesen sin hele livet nr hun fyller 18 og velger operere den. Det er ikke disse menneskene som skal leve ditt liv, det er du. Det hjelper ikke hvor mange som forteller meg at jeg har kjempefin hake hvis jeg grter meg i svn hver dag fordi jeg synes den er s stygg selv.

Jeg oppfordrer p ingen mte noen av dere som leser dette, og da spesielt dere unge jenter, til begynne spare til plastiske operasjoner, men hvis du har slitt med komplekser i revis og har det vondt med deg selv s skal du ikke la noen fortelle deg indirekte at du ikke er verdig et godt liv i en kropp du klarer leve i. For det er vi alle.

DENNE UKENS...

NEDTUR:

Definitivt kulden! Forferdelig kaldt har det vrt denne uken, og kjenner at jeg savner varme! Har kjent litt ekstra p kjrligheten min til sommeren denne uken. Fy sren jeg gleder meg til sommeren.



HYDEPUNKT:

Masse tid med Leo inne i varmen mens det er kaldt ute! Vi har dratt oss litt ekstra i sengen om morgenen denne uken her, men n er det stopp p det! Opp klokken 07:45 i morgen tidlig og det skal bli godt komme tilbake til gamle rutiner♥


TANKE:

Tanken denne uken har gtt mye til de som faktisk sover (!!) ute i denne kulden. Tiggere blant annet. For en stund siden kjrte jeg forbi Sandefjord p natten og s noen uteliggere som sov ute i flere minusgrader med noen fillete klr p seg og noe jeg egentlig ikke vet om jeg kan kalle et teppe en gang. Noe s jvlig. Hadde jeg hatt mulighet skulle jeg kjpt masse tepper til dem og kakao fra Narvesen.

For noen kvelder siden var jeg nede p en bensinstasjon her i Larvik og det begynte g opp mot -14 minusgrader og jeg la merke til at det kjrte forbi en rde kors "varebil" om jeg kan kalle det det. Tenkte ikke noe srlig mer over det fr jeg i ettertid ved en tilfeldighet fant ut at det var mange slike rde kors biler ute kjrte for passe p at ingen frs i hjel.. Nei, uff. Ble helt sjokkert.

BESTE INNKJP:

Har ftt en del sprsml den siste mneden om hva slags sminke jeg bruker og s videre, og det synes jeg er superkoselig! Denne uken har jeg ftt bestilt noen av min favoritt-liplinere fra GOSH, ettersom de faktisk ikke selges i butikkene lenger p VITA. Heldigvis fant jeg en nettside som solgte "pakker" med denne og jeg gleder meg som et lite (Eventuelt stort) barn til de kommer frem!!

Uansett! Det er i hvert fall lipliner fra GOSH i fargen 01 som heter Nougat crisp jeg bruker. Har sverget til den siden jeg frst oppdaget liplinere, og jeg har prvd et par hundre stykker - for si det slik. Likevel er det denne som er fra et typisk "billigmerke" som jeg liker best. Jeg liker aller best leppestifter og liplinere i mrk "gammelrosa" med bruntoner i seg, og det har denne. (Dette er ikke reklame, kun svar p noe mange har lurt p i det siste)

MEST LESTE INNLEGG:

"Hvordan jeg fikk kroppen min tilbake"Som jeg skrev p mandag har blitt mest lest denne uken! Nrmere 20'000 sidevisninger! Ingen tvil om at dette innlegget ble godt tatt i mot og at det var fryktelig etterspurt. Glad jeg skrev det selv om jeg gruet meg veldig til responsen!



Les innlegget HER.

CRAVING:

TACO! Tror ikke jeg trenger si mer. Elsker det♥



Hper helgen har vrt god for dere! Jeg gleder meg til morgendagen og ny uke, igjen. Synes tiden lper s fort om dagen at det se p kalenderen blir et evigvarende sjokk. N er vi snart i februar! Gleder meg til morsdagen! Og for ikke glemme ettrsdagen til Leo som nrmer seg for hver dag som gr. Ha en flott kveld videre!

DET ER S RART











Jeg bare mtte vise dere dette etter at Fredrik sa flgende i gr "Tiden har gtt s jvlig fort ass"

Fine lilleLeo♥ Noen ganger skulle jeg nske jeg kunne spole tiden tilbake

Nyt lrdagen!

VERDENS BESTE LEO

Jeg fikk kanskje ikke ammet deg s lenge, men jeg lover deg at jeg gjorde alt jeg kunne for at du fikk i deg nok morsmelkerstatning hver dag. Jeg lover at jeg gjorde det jeg kunne fr jeg mtte avslutte ammingen.

Jeg fikk kanskje ikke fdt deg p den naturlige mten, men jeg lover at jeg skal gjre og at jeg har gjort alt hittil for at det ikke skal pvirke deg negativt i fremtiden. Jeg lover at jeg har hatt min del av drlig samvittighet.

Vi eier kanskje ikke leiligheten vi bor i, men jeg lover deg at vi har funnet et sted hvor vi har en huseier som er ordentlig, og vi er sikre p at vi aldri ville ftt en "sjokkbeskjed" hvor huseieren vr plutselig hadde bestemt seg over natten for selge hjemmetvrt. Jeg vet at du ikke merker det, men jeg merker den drlige samvittigheten hver dag.

Vi har kanskje ikke bil, men pappaen din jobber med lappen selv om det tar sin tid p grunn av det du krever og at hverdagen gr i ett. Jeg lover at du aldri kommer til lide for at vi ikke hadde bil nr du var under ret. Og jeg lover at vi skal skaffe oss bil s fort vi har ftt spart opp nok til en trygg og god familiebil. Jeg lover at vi har mange rundt oss som kan kjre oss og deg nr vi trenger det.

Jeg er ikke ferdig med utdanningen min, men jeg har en jobb og en stabil inntekt. Pappaen din er snart ferdig med sin utdanning, og han har virkelig sttt p. Snart er det min tur til st p for deg og utdanningen.

Til tross for mangelen p dette, vet jeg at du har det best hos oss. Fr du kom til verden bestemte jeg meg for gi deg det beste livet du kunne f, og det har du ftt. Jeg vet at livet ditt hadde vrt akkurat like bra i dag, som det hadde vrt om jeg hadde ventet 15 r♥

For selv om en baby ikke kan leve p luft og kjrlighet, s vet jeg at det har aller mest si om du fr nok kjrlighet. eie en leilighet hadde ikke snudd p det.

KANSKJE NESTE R

h, da er det rets prisutdeling for bloggere i kveld da, dere!!

Jeg er ikke nominert i r og det forventet jeg heller ikke frste ret jeg blogget, men skulle likevel egentlig dit i kveld med ei venninne (Regner med noen av dere vet hvem Celina er?) men det ble ikke noe av likevel.. Men det er kanskje like greit, jeg har jo uansett en lang tur foran meg i morgen nr jeg skal til Gjvik oppe i det hele!

Jeg skal uansett flge med s godt jeg bare kan, jeg synes jo dette er s spennende og heier p alle mine blogg-kollegaer! Blir utrolig morsomt se hvem som stikker av med de forskjellige prisene! Hper dere har stemt p favorittene deres, det har i hvert fall jeg ftt gjort :-)

Og hvem vet, kanskje det blir min tur neste r? M innrmme at det hadde vrt en stor re bli nominert en gang! Men nok om det, jeg holder en knapp p styleconnection, sophie elise, annebrith, gilmakeup, rockstarcharlie, og selvflgelig pappahjerte! Casa kaos er vel ogs nominert? Heier p henne ogs. Hva med dere?

Hper dere fr tidenes fredag, her skal kose oss til vi stuper♥ God helg!!

Skal du jobbe, mamma?

"Ville vrt synd om noen... dela det"

Frst skal jeg bare f oppmerksomheten din, for det vet jeg at jeg fr. S skal jeg g bort til varmepumpa sl p den s hardt jeg bare kan. Det brker jo ikke i det heele tatt, heldigvis"


Fr du rekker sette deg ned p stolen din for jobbe igjen, mamma, s skal jeg krype som et lyn bort til tv-bordet for rive ned alle dvd og blu-ray cdene! Det er jo bare fjerde gangen i dag, mamma. Hper det ikke brker eller forstyrrer deg" Etter det skal jeg henge etter beina dine, bokstavelig talt.

Jeg rekker sette meg igjen fr jeg innser at Leo ikke befinner seg i samme rom som oss lenger. "Eh, Fredrik? Hvor er egentlig Leo? Du skulle jo se til ham nr jeg jobbet" fr jeg sagt samtidig som jeg er p vei til forlate stuen. Og jeg finner han, jeg... I dusjen. ???????

N forsikret jeg meg en siste gang om at Fredrik holdt et ye med ham. Jada, han gjorde det.

Men like etter er han borte. Igjen. Jeg fatter ikke hvordan den lille ungen der med de sm beina klarer komme seg s raskt bort fra oss, men han klarer det tydeligvis veldig bra. Jeg gr forbi kjkkenet fr jeg fr ye p noe inne p soverommet vrt. I en diger kleshaug han har revet ut fra klesskapet vrt. Der sitter han, og kikker seg i speilet! Haha!

S det ble ikke s mye jobb p mamma i dag. Med andre ord.

Men jeg blir nok stl i beina til i morgen, da.

ALDRI IGJEN!

"! Jessica, hjelp meg!!" Jeg hrer Fredrik gauler fra stuen

"Hva skjer n da?" Tenker jeg for meg selv fr jeg trasker ut av soverommet og ut i stuen. Jeg kommer ikke langt fr jeg skvetter av synet som mter meg p veien. Det er Fredrik, men av en eller annen grunn ser jeg ikke ansiktet hans.

For det er nemlig dekket i gulp. Jeg ser bort p Leo som ler i armene hans, akkurat som at han skjnner hva som foregr. Han smiler og gaper til meg, og jeg klarer ikke annet enn le selv!

Hvordan... Hvordan skjedde det? spr jeg lattermildt, og jeg fr det blikket fra Fredrik. Dere vet, det blikket.



OK. Lesson learned. Vi herser IKKE med Leo rett etter han har spist!

"Hva skjedde egentlig med deg og Fredrik?"

Fr dette sprsmlet s innmari ofte bde av kjente og ukjente og selv om jeg forstr at mange fortsatt er nysgjerrig, s vil jeg bare si i fra om en ting.

Selv om jeg er fullt klar over at "jeg har lagt opp til det selv" til en viss grad nr jeg utleverer livet (og noen ganger ogs privatlivet) i det offentlige rom, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem og sprre meg om alt mulig. Det br, etter min mening, g en grense for alle mennesker. En grense for hva som er hflig, og hva som er ndvendig sprre om - spesielt om du har sett eller lest at jeg har gitt beskjed om at det er ett eller flere sprsml jeg nsker meg frabedt.

"Men du m jo nesten regne med det nr du er toppblogger"

Tja, det kan du jo mene. For meg er jeg bare Jessica. Og selv om jeg elsker skrive om hverdagen min, tanker og livet vrt sammen p en mammablogg - s betyr ikke det at alle har rett til sprre meg om alt, uavhengig av hvor personlig det er.

Det blir jo klart noe annet med venner og familie, og de aller nrmeste har jo selvflgelig vite hva som har skjedd. Ikke fordi jeg har flt at jeg mtte ha si det til dem, og heller ikke fordi noen har noe krav p vite noe, men fordi jeg har flt det har blitt mest riktig nr det kom veldig brtt p alle sammen.

Jeg vil bare at alle skal vite at selv om du selvflgelig har muligheten til sprre meg, i og med at kommentarfeltet er oppe hele tiden og ingenting blir slettet, s ber jeg dere om vr s snill la vre. Jeg synes egentlig det skulle vre ganske undvendig si i fra om dette, men det ser ut til at jeg blir ndt til det nr det kommer inn s mye og jeg begynner kjenne meg litt lei av det, selv om jeg selvflgelig forstr nysgjerrigheten og at dere synes det er kjipt at jeg ikke deler det.

Og vr s snill, ikke legg meg til p facebook for s snakke til meg som en venn i flere minutter fr du spr omHva som egentlig skjedde med meg og Fredrik? Det skinner veldig igjennom hvorfor du begynte snakke til meg i utgangspunktet og det fles veldig leit for meg at noenbruker meg p den mten. Hvis dere skjnner?

Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men jeg gleder meg til finne det ut.

Hper alle leserne mine har en god kveld♥

VI ER S STOLTE!

Leo og jeg var hos helsesster i gr! Dere som flger meg p snapchat (mammasom16) vet nok allerede det. En litt sen 9 mneders kontroll, men likevel. Veldig koselig se henne igjen!

Er utrolig vi har den helsessteren vi har. Hun er s dyktig, profesjonell og pen. Leo er i hvert fall veldig glad i henne!

Han skulle i kjent stil utforske alt som var inne p kontoret hennes nr vi var der, s han falt to hele ganger og slo seg litt, men jeg merker at han er veldig tff. Han grter i noen sekunder fr ting er bra igjen og han vil ned fra fanget for fortsette utforske. Mye tffere enn mammaen sin, i hvert fall!

Han fikk ogs vist seg litt, og vill prve st litt p egenhnd mens vi var der, men gulvet var ganske glatt s han slet litt. Han krabbet i hvert fall masse, bde under benken hennes og bort til speilet, han elsker nemlig speil!











Se hvor stor han har blitt i forhold til "lille" meg! Haha!

Leo veier n 9650 gram, og er 75,2 centimeter lang - om jeg husker riktig! Jeg hadde faktisk glemt igjen timekortet hjemme, s jeg fikk ikke fylt det p, men det ligger jo inne i systemet deres. Jeg trodde han kom til veie hvert fall 10 kg n, fordi jeg trodde at han veide ca det samme sist gang vi var hos helsesster, men jeg husket tydeligvis helt feil. Han hadde lagt p seg kjempefint og var helt vanlig for alderen.

N gleder meg meg bare skikkelig til han tar sitt frste skritt, kan nesten ikke vente♥

Og jeg har faktisk begynt planlegge ettrsdagen.. Haha! Her er vi tidlig ute, gitt.

Ha en super fin dag!

HVIS DU FR LYST TIL GI OPP

Alltid nr jeg fr sprsmlet om hva som er viktig nr man er to som venter barn, s svarer jeg "At dere begge er forberedt p at det kommer til bli tft" Men det alene er egentlig ikke nok, for uansett hvilke ord jeg hadde brukt, uansett hvor gode formuleringer og hvilket bredt vokabular jeg hadde hatt - S er det ikke slik at jeg hadde klart forklare dere det likevel, for det er en snn ting man m oppleve selv for kunne forst.

Det er ikke lett bevare kjresteforholdet nr man fr barn, og her spiller alder ingen rolle. Man oppdager plutselig sider av hverandre man aldri har sett fr. Du kan trygt si at Fredrik s mindre pene sider av meg (Hint: ekstremt lite svn, joggebukse, melkeflekker, babysikkel, hret mitt som bokstavelig talt sto opp mot taket, og et forferdelig temperament p grunn av dette) og jeg fikk ogs se sider av han som ikke var fullt s fine.

Men s er det ogs litt fint mte p alt dette, tro det eller ei. Fr det er da du faktisk forstr hvor sterkt forholdet er, eventuelt ikke er. Du ser om du er villig til kjempe uansett pokker hvor tft det er, for det er det.

Jeg kan gjerne innrmme noe jeg aldri tror jeg har hrt noen har innrmmet fr: Men selvflgelig kan det bli s fryktelig slitsomt at man tenker at man bare vil bort og vekk til helvete og lenger. Slike stunder kan komme. Men det er faktisk greit.

S lenge du vet at du aldri ville gjort det nr alt kommer til alt.

Og kjre alle dere. Nr dere krangler s mye og fler at ingenting gr veien, nr alt fles som verst, vit dette.

I ALLE forhold mter man p utfordringer. Det er ikke til unng! Det kommer til en punkt hvor nyforelskelsen gr over, og man innser at ingen er perfekte. Ingen kjresteforhold er heller ikke perfekt.Men hvis man alltid skal gi opp nr ting blir vanskelig, s kan man faktisk ikke ha kjreste. Man m jobbe for f det til fungere.

For hvis du tror at kjresten din og du er de eneste som krangler s og s mye, s tar du feil. Man vil alltid mte p utfordringer, og hvis du velger g bort i fra de utfodringene du allerede har, s kommer det til et punkt hvor du mter p nye - den eneste forskjellen er at du mter de med en annen partner.

Du kommer ikke unna krangling og uenigheter uansett. S hvis du gir opp og tror du har vunnet, s har du faktisk egentlig tapt.

MITT LIVS PINLIGSTE YEBLIKK

Haha, herregud. Jeg m bare dele en morsom hendelse med dere som hendte for noen r siden, den hjalp meg skikkelig i dag tidlig nr jeg kom p den. Holdte p le meg i hjel i sengen!!

For noen r siden nr jeg var snn omkring 10 r hadde jeg akkurat oppdaget at det gikk an lage sugemerker p seg selv. Ja, allerede her ser dere hvordan denne episoden utarter seg.




Ssteren min synes dette var forferdelig morsomt, og fant ut at hun skulle lage sugemerke p meg (!!) nr jeg sov (!!) Det er jo ganske vondt, s jeg vknet i halvsvne og ble kjempesint p henne! Tenkte egentlig ikke noe mer over det (Gud s fint og bekymringsfritt det livet var) og med halsbetennelse og det hele la jeg meg til sove igjen med hylende latter i bakgrunnen. Som jeg etter hvert kom til forst, var med goood grunn..

For det var liksom ikke ille nok at jeg mtte g med bandana-skjerf rundt halsen p skolen som et eller annet gang-member som skulle vrt i fengsel, men hvordan jeg hadde ftt beskjed av mamma at jeg mtte fortelle vennene mine (Hvis de tross bandana-skjerfet) skulle f ye p sugemerket p halsen min, At jeg hadde falt p stvsugeren

For si det snn, nr lreren overhrte den samtalen skjnner jeg den dag i dag hvorfor han smilte. Han kjpte ikke den, vettu.

Uansett.

For sugemerket det var p halsen.. Halsen.

Og jeg hadde halsbetennelse, som sagt. Den var faktisk ganske ille husker jeg. En sterk 6er i terningkast.

S gjett hva? Dagen etter fikk jeg beskjed om at jeg endelig hadde ftt time til LEGEN. Ja, legen. For sjekke halsen min? Siden jeg hadde halsbetennelse.

S da mtte jeg jo til legen da. Med DET sugemerket p halsen, som 10 ring? Fordi han mtte sjekke halsen min.

Siden jeg hadde halsbetennelse.

For si det snn..

Nei. Bare nei

Hvordan jeg fikk kroppen min tilbake

Dette er et innlegg som handler om kropp/trening og siden dette har en tendens til f folk til g helt bananas t i kommentarfeltet ber jeg dere om la vre i det hele tatt lese innlegget om det ikke er noe du finner interessant eller om du kjenner at du ikke klarer se bilder av en kropp uten mtte seksualisere den eller skrive stygge gloser til meg personlig. Jeg ber dere vennligst scrolle forbi eller klikke dere ut om dere kjenner at dette treffer dere. Dere er herved advart.

Jeg nsker ikke oppfordre til vektreduksjon hos mine yngre lesere. Dette innlegget blir skrevet fordi mange mdre som har ftt et eller flere barn lurer p hvordan jeg klarte f min kropp tilbake etter svangerskapet med Leo hvor jeg gikk opp 25 kg til sammen. Ettersprselen har vrt spass stor at jeg har valgt lytte til hva leserne mine vil ha. (Understreker at jeg ikke er en kostholdsekspert og at jeg heller ikke tror det selv; Men at jeg har gjort mye research i forbindelse med min egen vektnedgang og at jeg har egne erfaringer innenfor dette)

Jeg har blitt skikkelig OBS p skjulte kalorier i matvarer etter perioden hvor jeg gikk ned omtrentlig 15 kg.

Jeg kan frst skrive litt om hvorfor jeg valgte g ned nr jeg enda hadde en liten baby ta vare p. Nr jeg enda ammet var ikke vektnedgang en gang et tema, og jeg rder p ingen mte til slanke seg nr man ammer. Det er ikke bra og br unngs! Nr det var 2-3 mneder siden fdsel hadde jeg "bare" gtt ned 10 kilo. Prvde ikke tenke noe p det, for alle rundt meg sa at "Det kom til g seg til, du m bare gi det litt tid!" nr jeg uttrykket min "bekymring". Jada, jeg kommer jo til g ned, jeg trenger ikke bekymre meg.

Men s gjorde jeg ikke det. Og nr du er vant til veie 45 kg, s er det ikke s morsomt ikke kjenne igjen seg selv nr man ser seg i speilet nr det har gtt noen mneder siden fdsel. Jeg flte meg uvel og ekkel. Det var utrolig skremmende og ukjent for meg se slik ut. S da bestemte jeg meg for at det var nok, og jeg fant den motivasjonen jeg trengte. I starten unnet jeg meg ting, jeg utelukket ikke helt matvarer (fordi det for meg handlet om mengde og begrensninger), men i de verste og lengste periodene levde jeg p streng diett og det var hardt. Men nr jeg ser tilbake p det n, og hvordan jeg fler meg kroppslig i dag, s var det absolutt verdt det for meg.

Nr jeg n i ettertid har ftt sprsmlet "Hva gjorde du for klare det?" S har jeg lurt litt p hva jeg burde svare. Burde jeg pynte p det, slik at ingen fler jeg "oppfordrer" noen til g ned i vekt? Burde jeg ikke heller st p at ingen av dere trenger det, og at alle er fine som de er?

Jeg har kommet til at alle er fine som de er, selvflgelig. Men ogs at det ikke hjalp meg det spor nr jeg uttrykket hvor fryktelig jeg flte meg i "den gamle kroppen min". Det hjelper ikke hvor mange det er som forteller deg at du er fin nok som du er, hvis du fler deg helt jvlig og blir smlig deprimert hver gang du ser deg i speilet. Det handler ikke om hva andre sier, men hva man synes selv. Og snn er det rett og slett bare.


FR OG ETTER. Bildet til venstre er fra mai, det andre bildet er tatt i dag. Denne gangen valgte jeg beskjre vekk puppene fordi jeg fr s innmari mye tyn. Jeg vil kun vise hva jeg har oppndd og forhpentligvis vre en inspirasjon for andre.

Mitt rd til de som nsker g veien jeg har gjort er flgende:

- Sett deg ett ml av gangen. Hvis du er fryktelig avhengig av lettbrus eller godteri s ikke kutt ut fullstendig i starten, men kutt ned gradvis - da er det strre sannsynlig at du klarer holde deg uten sprekke. Og noe som virkelig har vrt avgjrende for meg: Ikke spis bare for spise. Jeg elsker mat og kunne spist hver time i lpet av dgnet om jeg hadde mulighet, men det kunne jeg ikke gjre nr jeg skulle n mlet mitt.

- Ikke vei deg hver dag. Det kan bare fre til at du blir skikkelig opphengt i selve vekten, og det er egentlig ikke ndvendig i det hele tatt. For meg hadde ikke selve tallet som kom frem p vekten s mye si, men hvordan jeg flte meg nr jeg s meg i speilet.

- Motivasjon - Denne kan jeg egentlig ikke hjelpe dere s mye med, for det er noe du m finne selv. Du M ha nok av motivasjon. Mange mister motivasjonen etter en stund, fordi vektnedgangen kan stoppe opp etter en stund selv om du ikke endrer de gode vanene dine. Holder du p lenge nok og kommer deg forbi denne "knerka" kan jeg love deg at du kommer lenger.

- Du kommer ikke til se resultater med en gang, og det m man bare akseptere frst som sist.

- Kosthold er viktigst. Dette overrasket faktisk meg skikkelig nr jeg leste et utfyllende innlegg om det p nett, men vektnedgang havner faktisk aller mest om hva du spiser, og ikke hvor mye du trener.

Og noe ganske viktig! Du m ikke leve p treningssenter for kunne g ned i vekt. Jeg har aldri satt min fot inne p et treningssenter, men jeg elsker derimot jogging og gjr gjerne hjemmetrening med Leo! Han gjr det tusen ganger morsommere. Det finnes ogs utrolig mange fine hjemmetreningsvideoer p youtube, og jentene som er i dem er motivasjon bare i seg selv! Haha!

Hvis dere har noen sprsml er det bare stille dem. Hper at alle kan holde en saklig tone i dette kommentarfeltet, selv om jeg ser for meg at det blir fryktelig vanskelig.

PS: Hvis du ikke liker se bilder av kropp/kroppen min s forstr jeg egentlig ikke hvorfor du klikket deg inn, men jeg gjentar: Klikk deg ut eller scroll forbi. Det er ingen som tvinger deg inn p denne bloggen for se bilder av meg, det velger du helt frivillig.

Tusen takk!

Jeg savner ham!

I gr ettermiddag kom faren til Fredrik og hans samboer for hente Leo for gi oss litt avlastning. Det har vrt en tff periode med en del nattevk og dgnrytmen min som jeg allerede har nevnt har vrt helt p tryne. Jeg har vknet p natten for ikke kunne sove igjen fr i 6 tiden og jeg har ligget vken hele natten nr jeg har prvd sove.

Det er i grunn en stund siden sist vi har hatt noe avlastning over natten, s det var fryktelig godt f det igjen. Jeg dro til kusina mi og Fredrik hadde noen venner p besk, og jeg var ikke hjemme fr senere p natten. Det frste jeg sa nr jeg kom inn dren til Fredrik var "Jeg savner Leo s mye n" og Fredrik sa det samme i neste sekund. Det er s tomt uten han her hjemme!

Jeg tror jeg tenkte det ca tusen ganger nr jeg var bortreist ogs.. "h, jeg savner ham s..." Og "Gleder meg til han kommer hjem i morgen" blandet med "Hva hvis det skjer han noe? Neida, de passer jo s godt p ham s det kommer til g bra"

Men aller mest kjente jeg p savnet! Tror aldri jeg har savnet han s mye som det jeg gjorde i natt/gr kveld og i dag tidlig. Nr jeg gikk og la meg var det s rart at sengen hans var tom, og jeg gledet meg enda mer til han skulle komme hjem igjen.

S nr han endelig gjorde det var han i s fryktelig godt humr at det var nesten ikke til tro! Han lo av nesten alt jeg gjorde, og nr vi satt i sofaen alle tre satt han bare vekslet p snu seg til meg og Fredrik for s smile det strste smilet han kunne. Han var helt i hundre!



Godt ha han hjemme igjen♥

JEG ER S JVLIG UMODEN

Jeg er s lei av fle at jeg m overbevise andre om at jeg moden nok til vre mamma gjennom en offentlig blogg. Helt fra starten av har det kortet blitt brukt mot meg (sammen med alderen min) Synes du ikke jeg virker moden? Helt greit. Synes du jeg virker helt forferdelig umoden og uskikket til ta vare p et barn? Ogs helt i orden. Alle skal f synes det de vil. For selv om jeg ikke forstr hvorfor du nsker skrive det til meg i en stygg kommentar med en spydig tone, s m du gjerne gjre det om det fles riktig for deg.

For det viktigste for meg er heldigvis ikke vre aller mest moden for mennesker som leser om meg gjennom en blogg. Fokuset mitt ligger ikke der. Jeg klarer fint ta vare p barnet mitt, jeg gjr alt for familien vr, jeg jobber, jeg lager ordentlig mat, jeg planlegger og ordner, jeg tenker p fremtiden, jeg reflekterer rundt valgene jeg tar for forsikre meg om at det gjr er til det aller beste for Leo og hvordan han har det, og aller viktigst: jeg tar vare p familien min. Heldigvis er det der fokuset mitt ligger.

Husk at dere ikke alltid kan se hvorfor jeg velger som jeg gjr. Men vit at det alltid er en gjennomtenkt grunn til at jeg gjr det.

For jeg orker ikke overbevise lenger. Jeg bryr meg mest om at helsesster og familien min ser at jeg gjr mitt aller beste for snnen min, og at det er mer enn godt nok. Og det gjr de.

S ja vel, om du, Kari Nordmann p 46 r fra st-Agder synes jeg er umoden. Del gjerne det med meg og alle andre hvis det er veldig ndvendig for deg. Men det at jeg har en annen mening enn deg om unge foreldre, om asylskere, om flyktningdebatten, om en 14-ring har rett til beholde barnet sitt hvis hun nsker det eller ikke - S gjr ikke det meg til umoden.

Det betyr bare rett og slett at vi ikke har samme mening om alt. Og det er helt OK.



Min strste skatt♥

TIL DU SOM ER GRAVID

Ett r siden nyaktig n! Utrolig morsomt se tilbake p bildene og hvor stor magen var. Veldig merkelig tenke p at p dette tidspunktet for nyaktig ett r siden s hadde jeg ikke mtt Leo. Jeg var hjemme i Gjvik nr jeg tok disse bildene, lillessteren min tok de p det gamle rommet mitt!

Men det er jo et par ting jeg gjerne skulle visst da som gravid, s derfor tenkte jeg lage en liten liste over de tingene, s kan i hvert fall dere som er gravide n ha nytte av dem♥ Vet jo at det er en del av dere som er gravide, og det er utrolig spennende tenke p!



- SOV. Jeg vet du fr hre det hver dag av svigermor, men helt serist.. Gjr det.

- Nyt at mltidene dine blir spist uten avbrytelser eller med en urolig baby hengende p fanget, eventuelt i en av armene dine. Mltidene her i huset er ALT annet enn rolige n, tro meg.

- Ta bilder, masse bilder! Og om du gjr, legg de over p en egen minnepinn s du ikke risikerer miste dem. Jeg tok nemlig haugevis med bilder p mobilen min, og.. Ja, la oss si det p denne mten; Jeg dela to mobiler i lpet av svangerskapet og er FRYKTELIG glad jeg har spass mange bilder her inne.

- Ta det med ro. Du trenger ikke stresse, det fr du nok av tid til gjre nr babyen kommer.

- Nr termin nrmer seg er det lurt lage typisk mat du kan fryse ned i porsjoner, slik at du lett kan ta dem opp og tine dem i mikroen i starten av barseltiden nr du er hjemme med baby alene. Utrolig kjekt og bra tips! Jeg gjorde dette og angrer ikke et sekund. Nr Leo frst sov var det s deilig ikke mtte ta alt husarbeid + lage ordentlig middag. Og s gr det jo s fort ogs!

- Skriv ned ting fra svangerskapet. For du kommer til glemme!

- Hvis du har en formening om noe som gjelder barselbesk, bilder av det nyfdte barnet, og s videre: Fortell de nrmeste! Vil du ikke ha barselbesk de frste dagene? Si ifra. Vil du ikke at noen skal legge ut bilder av barnet fr du selv ha gjort det? Si i fra p forhnd. Da slipper du vre stresset nr babyen endelig har kommet, for da har du gitt beskjed.

God lrdag til dere♥ Og del gjerne med andre gravide!

Jeg er helt ferdig...

Dere gjenkjenner kanskje stedet allerede? Haha!

Er helt vilt glad i denne lille gutten♥

Vi har vrt borte p besk i kveld, s Leo har som vanlig ftt masse oppmerksomhet - noe han eeelsker. Jeg har helt rlig hatt noen fryktelige dager de siste dagene, har vrt mye nedfor og flt meg helt p tryne bde fysisk og psykisk. Jeg har vrt en del lei meg. Jeg har ikke sovnet fr klokken 5 p natten og hatt usedvanlig mange mareritt. Har rett og slett vrt ganske ferdig og flt meg langt nede, men visste ikke helt om jeg skulle skrive det her inne fordi jeg fr s mange beskyldninger om skrike etter oppmerksomhet og sympati. Er helt rlig ikke interessert i f noens sympati, bare forstelse.

Det kan jo mulig forklare hvorfor det har vrt litt drligere innlegg i det siste, men det vet jeg ikke om dere har lagt merke til eller ikke? Da har dere hvert fall en forklaring, for det fortjener dere. Og heldigvis har jeg verdens fineste og beste lillemann som hjelper meg opp hver gang jeg er nede♥

Kvelden i kveld har i hvert fall vrt et stort hydepunkt for oss, og vi ser frem til neste uke med utrolig mange nye hydepunkter ogs!

Klem♥

BARN SKAL IKKE F BARN!

Jeg har snakket frem og tilbake med ei 14 r gammel jente p mail en stund n. Hun ville ikke at jeg skulle offentliggjre navnet hennes, og det forstr jeg. La oss kalle henne Lene.

Lene ble for ikke s lenge siden gravid, og hun er bare 14 r - selv om hun fyller femten fr hun fr barnet sitt. Hun har bestemt seg for beholde barnet sitt fordi hun fler at det er mest riktig for henne.

Og familien hennes har vendt henne ryggen.

Familien hennes argumenterer med at "barn ikke skal f barn" og at det er uhrt at hun skal f barn s tidlig. Jeg orker ikke nesten ikke lese om det en gang, enda mindre hre om det. Jeg blir fysisk uvel og kvalm av tanken p at dette er hvordan noen behandler sin egen datter, kun fordi hun er med barn. 

Hver gang jeg hrer "barn skal ikke f barn" s fr jeg lyst til stille vedkommende et knippe sprsml.

Hva vet vel du om hvordan andre unge jenter takler abort, er en av dem. Hvorfor tror du at hvis noen takler en abort greit, s betyr det automatisk at alle gjr det. Hva vet vel du om hva som er best for andre som har havnet i en vanskelig situasjon? Hvordan vet du, bastant, at abort er beste lsning uansett hva? Jeg sier absolutt ikke at abort aldri er riktig, jeg sier bare at det ikke alltid er det.

Jeg vil legge litt press p deg som forelder, som forteller din 14 r gamle datter som har det vanskeligere enn noensinne, som trenger deg som forelder og stttespiller mer enn noen gang, "at barn ikke skal f barn" nr hun sier at hun har bestemt seg. Hun har er blitt gravid, og hun har tatt en avgjrelse. Om hun har brukt prevensjon eller ikke er s relevant lenger nr hun har bestemt seg, og jeg tror ikke det hjelper kjefte henne huden full om hun ikke skulle ha brukt det. 

Det er ikke et alternativ at du drar henne i armene opp p legekontoret og bestiller time til abort. Det kommer ikke til fungere, og det kommer heller ikke til skje.

Klart, du kan jo presse henne. True henne, og drive med utpressing. Men hvilket forbilde er du egentlig for datteren din da? Hvilke signaler sender du? Du lrer henne at det er greit presse andre mennesker til ting de ikke har lyst til, fordi du personlig ikke er enig i valget de planlegger ta. Det lrer du datteren din at er helt greit.

Kan vi ikke bare legge gjre ting klinkende klart her: og det er at det p ingen mte er ditt valg ta. Spesielt ikke nr datteren din kommer til deg og forteller deg at hun har bestemt seg. Babyen kommer, og da gjr den det. For sent snakke om prevensjon. For sent nekte henne sove hos kjresten. Da er det p tide vre den forelderen du hadde nsket deg om du var i hennes sko. Den forelderen som eier et snev av empati og respekt. Du kan skjerpe deg, svelge fordommene dine, og gi datteren din den sttten hun fortjener.

Og selvflgelig kan hun klare det. Hun fortjener den sjansen som alle andre mdre fr.

For det er ikke det at jeg ikke aksepterer at noen mener at barn aldri skal f barn, det er bare det at jeg er et levende bevis p at det kan g helt fint.


S hvis du som forelder kjenner deg igjen i dette, tenk over en ting.

For hvis du forteller en fugl at den ikke kan fly, uansett hva den tror selv, at den aldri kommer til klare det, s kan den g hele livet uten i det hele tatt prve.

Slik skal det ikke vre.

Og kjre deg, Lene, det blir bedre!

Flg Mammasom16 p Instagram HER.

LEO OG PAPPA







Disse to luringene har kost seg s masse med hverandre i dag. Fredrik mtte vre hjemme fra jobb p grunn av sykdom (smitteperioden er helt over, alts! Ellers hadde Leo sittet trygt hos meg!) s jeg fikk sovet litt ut, og de hadde lekt og kost seg masse nr jeg kom tuslende ut fra soverommet og ble mtt med tidenes smil fra Leo.

Nr jeg omsider hadde ftt kledd p meg (noe alle kjenner vet at jeg er fryktelig drlig p) lekte jeg litt med Leo p gulvet med de nye lekene hans. Han er merkelig nok mer opptatt av deodoranten min (???!!), ledninger, og kvitteringer enn de nyeste lekene hans. Haha, barn er noen merkelige skapninger. Etterhvert sa han i fra at han var trtt, og det gjr han gjerne ved krype bort til meg strekke opp armene og at han viser at han vil ligge p fanget. Det er s koselig♥

Jeg var ute en tur i stad, mens Leo og pappa fikk dobbelt opp med kvalitetstid, og jeg trodde serist jeg skulle fryse ihjel! Tror jeg glemmer hver gang vinteren starter igjen hvor kaldt det faktisk blir... Uff.

S n har Leo dagens andre og siste hvil fr vi skal nyte resten av dagen innendrs med pizza, te, og leking med deodorant eller den nye lekebilen hans, alt ettersom. Haha! God klem!

LESERSPRSML

Er du og Fredrik sammen? Eller er dere ikke det? Har ikke fulgt s godt med s mtte bare forsikre meg :-)

- Hehe, skjnner at det kan bli forvirrende for deg nr det dukker opp bilder av oss sammen her inne i tillegg til at du ikke har fulgt med s mye. Vi er ikke sammen, vi gjorde det slutt i midten av oktober-ish. Men vi har bestemt oss (etter mye betenkningstid) for bo sammen inntil videre. Vi prater ikke s mye om akkurat dette.. Vi vil bare fokusere p Leo og det at vi har det bra begge to.



Hva synes du om at voksne snakker stygt om deg p nettet? Ser at du har en egen trd p kvinneguiden, er flere der som skriver mye usaklig og stygt.

- Mine erfaringer med kvinneguiden er at det faktisk er mye saklig og god kritikk som alle bloggere kan ha godt av, men at det er vanskelig ta alle brukerne der inne serist nr man i andre forumtrder leser at de samme brukerne skriver mye usaklig og stygt. De utnytter noen ganger det at de forblir anonyme p en negativ mte, noe som er veldig dumt ettersom det kunne blitt veldig mange saklige og interessante diskusjoner dersom alle kunne holde seg saklige og hflige hele veien.
Det ER jo en vesentlig forskjell p "h, s umoden!!! Fjortisunge som er oppmerksomhetssyk. Lever p barnet sitt. Kvalmt"
Og "Jeg mener at mten hun eksponerer barnet sitt i offentligheten er feil fordi etc etc."

Jeg synes det er dumt at kvinneguiden ikke stenger forumet sitt dersom det er for f moderatorer (eller om de ikke har nok kapasitet) som kan luke ut det stygge som blir skrevet der inne, for det er ingen som fortjener hets eller latterliggjring rettet mot seg selv som er offentlig stoff, blogger eller ei.

Hvilke blogger leser du?


- h, jeg prver holde meg oppdatert p de fleste! Jeg har ingen mulighet til lese fast, men leser venner og bekjentes, andre unge mdre jeg har hatt litt kontakt med, og selvflgelig leserne mine sine. Sophie Elise sin har jeg lest jevnlig siden hun startet, og pappahjerte og andre foreldreblogger prver jeg ogs flge med p :-) Utrolig mange flinke folk i denne bransjen!



Hei! Ble s glad at da du nevnte at du er imot pelsindustrien! Kan du ikke skrive et innlegg for belyse dette enda mer? Elsker nr du skriver om slike samfunnsengasjerende saker, fordi du skriver utrolig bra. St p!

- S utrolig morsomt hre! N ble jeg glad! Det kan jeg gjerne gjre, elsker skrive om samfunnsrelaterte ting, og som dere har lagt merke til er jeg ganske engasjert :-) Pels skal jeg prve f til et innlegg om! Hva mer, da? Dere har alltid s gode ideer!

Kan du skrive et blogginnlegg om babyutstyr?

- Dette er faktisk et sprsml som dukker opp ganske ofte. Jeg har en egen kategori som heter babyutstyr, og her har jeg lagt inn alt som har med det gjre! Er faktisk en del innlegg! HER kan du finne det♥

Nr begynner Leo i barnehage?

- Leo kommer til begynne i barnehage neste hst nr jeg begynner p skolen! Da er han ca 16 mneder gammel. Synes kanskje det er litt tidlig? Tror det skal g greit. Jeg har jo mulighet til vre hjemme med han flere r, men jeg kjenner veldig p presset ved fullfre skolegangen min (Noe som i grunn ikke er et drlig press ha p seg) Gruer og gleder meg p samme tid, og hper jeg klarer finne en skikkelig god barnehage til han. Det viktigste er jo at han trives der♥

 Hadde tidenes jvligste dobbelthake her, men bildet ellers var s koos!

Har dere noen sprsml til neste gang?

ENDELIG SKJEDDE DET...

Det var i gr kveld. Nei, natt faktisk. Jeg hadde egentlig sovnet men Leo vknet og var helt i hundre, s derfor la jeg han ved siden av meg i sengen og bladde gjennom bilder av Leo og meg. Jeg fant et bilde av meg uten sminke med Leo, og pekte sakte p meg selv p bildet mens jeg sa "Mamma" fr jeg pekte videre p Leo og sa "Leo"

Leo kikket opp p meg, og ned p bildet av meg igjen fr han utbryter "Mammma!"

Jeg ble helt sjokkert!! Herregud! Det var s tydelig og klart at det var ingen tvil. Jeg fikk helt trer i ynene!!

Utrolig morsomt! Endelig♥

5 TING JEG HATER HRE

(Dette er ikke innlegget jeg snakket om i forrige blogginnlegg)

1. Hvis jeg er ute med venner eller generelt ute og koser meg med andre enn Leo, og jeg fr sprsmlet "Hvor er babyen da?" i en frekk, spydig tone. Nei, alts, hva tror du da? At jeg har gjemt han i lommen min eller at han har noen til passe seg et annet sted?

2. Dette er ikke noe spesifikt jeg ikke liker hre, men handler mest om hvor falske enkelte mennesker er om dagen. Det viser seg nemlig at noen bekjente av familien min har brukt mye tid og energi p skrive mye stygt i kommentarfeltet mitt, og jeg ble s forferdelig sjokkert nr vi fant det ut. Det morsomme er at innimellom de stygge kommentarene dukker det opp "h, for en flink mamma du er! S utrolig imponert og stolt over deg! Hilsen *fulle navn*" Alts, hvor falsk gr det an vre? Det er greit ikke like meg og det jeg str for, men da m du pokker meg ha baller nok til st for det ogs. Karma, sier jeg bare.

3. "Dumme bloggere som ikke hjelper noe til i samfunnet" Jeg betaler skatt som alle andre som jobber (inkludert andre bloggere) og det at vi ikke gjr noe nytte for samfunnet synes jeg er bare tull. Hvis man har en pen blogg hvor man skriver om personlige ting som mange kan kjenne seg igjen i nekter jeg tro at det ikke hjelper noen som helst p noen som helst mulig mte.

4. "Hva tjener du da?" Og enkelte som bare fortsetter sprre selv om jeg tydelig viser at jeg vil holde det for meg selv. Hva skjedde med hflighet, egentlig?

5. "Barn skal ikke f barn" Vel.

Barn er ikke ensbetydende med umoden, uansvarlig, og ute av stand til ta vare p andre enn seg selv. Og ettersom man juridisk sett er barn inntil man er 18, s synes jeg dette taler for seg selv.



Et par dager etter fdsel. <3

SNIKTITT!









En liten sniktitt p Leo's utrolig flotte julegaver! Dette er noen av favorittene. Gleder meg til vise dere resten nr jeg fr brukt det ordentlige kameraet mitt igjen!



Leo og pappa som har kost seg masse siden han kom hjem for en liten stund siden! Bursdagen i gr var vellykket og vi koste oss masse.

Har ett viktig innlegg liggende i utkastet men vet ikke om jeg tr poste det.. Hva tenker dere?

Klem

Jeg valgte det

"Fler du ikke egentlig at du gr glipp av innmari mye nr du er mamma?" Akkurat det sprsmlet har jeg ftt hre mye i lpet av 2015. Av venner, bekjente, og tilfeldige mennesker.

Jeg fler faktisk ikke at jeg gr glipp av egentlig.. Noen ting? Jeg virker sikkert som tidenes mest uvitende menneske for dere som levde ut ungdomstiden til sitt fulle nr dere var p min alder, men glem ikke at det har jeg allerede ftt mine dose av. Lenge, fr jeg ble gravid. P en eller annen syk mte er jeg nesten litt glad for at jeg (blant annet) startet feste fryktelig tidlig. For hvis jeg ikke hadde gjort det, kan det jo tenkes at jeg ville flt at jeg hadde gtt glipp av veldig mye nr jeg ble sittende hjemme med en baby etter jeg fikk Leo og vennene mine var alle ute.

Og selvflgelig er det forstelig at mange tror jeg selv fler at jeg gr glipp av mye da, ettersom ytterst f av alle jeg kjenner vet alt jeg har opplevd og vrt med p.

Misforst meg ikke; Jeg vet jo at disse reneskal inneholde (Eller..ikke vet jeg egentlig hva samfunnet forventer om dagen?) mer enn bare festing. Men ogs studering, reising, finne seg selv-greiene (som jeg i grunn synes blir dumt begrense til ungdomsrene, da jeg personlig tror det er noe man egentlig gjr underveis hele livet)

Jeg vet at jeg p flere omrder har valgt den harde veien. Jeg gruer meg litt til neste r, for jeg kommer ikke til ha det like lett som de andre p min alder. Jeg m g p skole, ha Leo, ha et hjem jeg m holde orden p, og i tillegg jobbe. I tillegg kommer tid med de nrmeste, venner, og litt fri (inneklemt med lekser, innleveringsoppgaver, og tid til leve) Men det var mitt valg, og jeg var bevisst p det. Jeg kommer til klare det.

Reising har aldri vrt noe jeg har savnet. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare ikke er et reise-menneske? Jeg mener, jeg drar gjerne til Usa og syden, men om jeg fr ha med meg Leo er det kun et stort pluss for meg - og ikke noe som trekker ned. Og om jeg virkelig skulle f lyst til reise p egenhnd, s har vi s mange som mer enn gjerne vil se til Leo (nr han blir litt strre, s klart) s derfor er det heller ingen problem.

For vre rlig? Jeg fler ikke jeg gr glipp av noe. Jeg fr tid med venninner, jeg fr tid til dra ut, jeg fr tid til gjre det "alle andre" p min alder gjr. Jeg fler bare jeg har en ekstra bonus: det komme hjem til den jeg elsker mest, og vite at han er der uansett hva.

Jeg fler jeg fr det beste av begge verdener.

EN STOR DAG!



















Gratulerer s masse med dagen din, Fredrik!

Herregud, n er du 19 r og dagen jeg mtte deg var du 16. Frste gangen jeg snakket med deg var du ogs 15, om jeg husker riktig. Utrolig morsomt tenke tilbake p.

Jeg er veldig glad for at jeg har mtt deg og at jeg har deg i livet ditt! Vi har vrt gjennom fryktelig mye sammen, og jeg er veldig glad for at akkurat du er pappaen til barnet mitt. Er veldig stolt av deg og hvordan du har modnet siden vi fikk Leo sammen i mars.

Det er litt vanskelig skrive helt pent her til deg nr jeg vet hvor mange andre som leser dette, men vit at jeg er veldig glad i deg og at Leo kommer til vre verdens stolteste gutt nr han vokser opp og ser hvilken jobb du har gjort. Alle kompisene dine, vennene dine, og familien din er ogs kjempestolte av deg - det er jeg helt sikker p.

S gratulerer s masse! Hper du koser deg utrolig mye og vi skal gjre alt vi kan for at du fr en strlende dag her hos oss.

Det blir spennende og se hva som skjer fremover nr vi skal bo sammen, og mitt eneste nske er egentlig at vi begge har det kjempefint.

Klem fra Leo og Jessica♥

DENNE UKENS...

Leo gull har brukt dagen p leke og krype rundt som en gal! Jeg trenger hvert fall ikke noen godtestopp i hele 2016 slik jeg lper rundt etter han, haha♥

HYDEPUNKT:

Hydepunktene denne uken var definitivt at snen kom og nyttrsaften!







Vi hadde, som dere allerede kanskje vet, en nydelig nyttrsmiddag laget av meg! Haha, gjett om jeg var stolt over at jeg fikk det til. Tror Fredrik ble litt stolt ogs!

NEDTUR:

At kameraladeren min ligger igjen i Gjvik.. Det gikk fint det, alts. Helt til kameraet ble tomt for strm. "Heldigvis" hadde jeg et mini speilreflekskamera liggende her, selv om jeg kanskje ikke burde rope hurra for det heller ettersom kvaliteten ikke er srlig skryte av. Gleder meg til f igjen laderen n til uken!

TANKE:

Fy flate, jeg hadde tidenes mareritt her om dagen! Nemlig at jeg havnet i fengsel. Ganske sykt spr du meg. Men har virkelig aldri kjent p en sykere panikkflelse enn det jeg gjorde da, selv om jeg drmmer bekymrer jeg meg tydeligvis like mye og jeg hylgrt fordi jeg 1. Ikke skjnte hvorfor jeg egentlig var i fengsel, og 2. Fordi jeg ikke fikk se Leo. Jeg skal ALDRI i fengsel! Og da mener jeg aldri..

BESTE INNKJP:

Definitivt min nye Nike shorts! Elsker den allerede og er sikker p at den kommer til bli flittig brukt nr jeg starter trene igjen.

MEST LESTE INNLEGG:

"Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette."Som handler om rare/morsomme ting jeg aldri hadde trodd at jeg skulle si fr jeg fikk barn har ftt flest lesere denne uken! 10 500 norske lesere og en god del flere sidevisninger. Morsomt! Spesielt med tanke p at det ble postet i romjulen!

Fredrik har bursdag i morgen s lurer p hva vi skal finne p! Blir sikkert helt supert. Resten av dagen i dag skal kun brukes til lade opp, Fredrik skal heller ikke p jobb i morgen s det passer helt perfekt!

Klem

10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG

DEL2

Jeg har ftt noen kommentarer i det siste som gr p at jeg ikke er s personlig p bloggen min lenger, og det synes jeg er utrolig synd! Derfor bestemte jeg meg plutselig for dele litt mer om meg, som dere kanskje ikke visste fra fr av.

1. Jeg eeelsker shopping, og da mener jeg elsker. (Okei, nr jeg tenker over det s vet dere kanskje dette allerede?) Fredrik mener jeg er Nelly.com's strste kunde, men det er jeg ikke helt enig i. Haha!

2. Jeg har en del venner, men det er kun et ftall jeg faktisk tr i det hele tatt stole p. Det er fryktelig utmattende ikke fle at man kan stole p de man burde stole p, men det har jeg ofte store problemer med. Kanskje fordi det har vist seg s utrolig mange ganger, gang p gang, at det er s mange man ikke kan stole p? Likevel vil jeg ikke at det skal g utover de som faktisk fortjener at jeg stoler p dem.



3. Og nr vi frst er inne p venner..... Jeg setter uendelig stor pris p de jeg har som har stttet meg gjennom alt som har hendt. Jeg er veldig glad for at jeg fler at jeg er den samme i deres yne, og er veldig takknemlig for de jeg har blitt kjent med.

4. Jeg er fryktelig i mot pels og pelsindustrien og mener det jeg har sett av det her I Norge av programmer/dokumentarer er forkastelig. Sitter egentlig igjen med flelsen av at de som sttter pelsindustrien kun gjr det for provosere, fordi pels er ikke ndvendig for oss lenger og det gir oss ikke noe mer enn en jakke uten pels (for eksempel) som kan vre minst like varm. Tror det er p tide at verden vkner opp litt og forstr at vi ikke trenger pels. Og uavhengig av om at det finnes de som driver innenfor pelsindustrien som ikke bedriver dyreplageri (selv om jeg ikke helt forstr hvordan det gr nr dyrene er innelst i sm bur) s hjelper det egentlig ikke at de som driver dette p det de mener er en god mte, nr det tydeligvis er alt for mange som ikke klarer gjre det samme. Nei takk, jeg lever fint med fuskepels istedenfor ha p meg ting dyr har ddd for at jeg skal kunne fle meg fin i. Ellers tusen takk.



5. Jeg fler selv at jeg er et godt menneske som gjerne vil tro det beste om de fleste, men har lrt meg til ikke vre fullt s naiv og godtroende med tiden.

6. Jeg har ei bestevenninne som jeg har hatt siden 4/5 klasse og vi har et veldig godt forhold enda.

7. Jeg har fregner! Veldig f som faktisk tror meg nr jeg sier dette, men det har jeg alts. Selv om jeg hadde aller flest nr jeg var liten har flesteparten faktisk blitt borte n. (Kan ikke huske om jeg har nevnt dette tidligere for dere?)

8. Jeg er veldig glad i Larvik men kunne ogs tenkt meg bo i Oslo i fremtiden. Jeg er et skikkelig bymenneske! Men det vil selvflgelig ikke skje helt enda, da Leo fortsatt er veldig liten og siden jeg vil at han skal fle stabilitet i forhold til hvor hjem er for han.



- Meg som baby♥

9. Nr mamma og pappa valgte at jeg skulle hete Jessica tenkte de frst p kalle meg Vilde.

10. Jeg er egentlig ganske jente-jente, men samtidig er jeg fryktelig glad i playstation, typiske "gutte-filmer" og bruker gjerne dagen p sitte inne og spille i joggebukse med pizza p bordet. Haha!

nsker dere en super sndag♥

TIL MEG SELV

Jeg kunne fortalt deg at du kom til f det vanskelig i fremtiden.

At du kom til finne deg selv grtende en million ganger fordi mennesker suger s jvlig mye noen ganger. At du egentlig ikke har flelser for han fyren, og at han er en drittsekk uansett s han kan du egentlig bare drite i.

Jeg kunne fortalt deg alt du mtte passe p. At du kom til bli gravid, hvilke av vennene dine som du kunne stole p, hvilke sanger du burde hre p, og hva du burde si. Jeg kunne fortalt deg svarene p den hersens matteprven du har snart, og hvilken eksamen du kom til komme opp i om en god stund. Jeg kunne fortalt deg at han bestevennen din som gr i klassen til kusina di kommer til vre faren til barnet ditt om tre r. Men da hadde du nok ikke trodd meg. Det vet jeg at du ikke hadde.

Jeg kunne fortalt deg hvilke valg du egentlig burde ta - kontra de du har tenkt til ta. Ikke ta den bussen, ikke snakk med han, ikke snakk til hun. G p kjpesenter den dagen, hold deg hjemme akkurat da. Ikke logg deg inn p facebook akkurat da, og ikke lik bildet til hun som er sammen med han som bor der og der.

Jeg kunne fortalt deg nyaktig hva som kom til skje om du likevel valgte g veien jeg gikk, og at du heller burde gjre noe annet enn vre hjemme fra skolen akkurat den ene dagen fordi du flte deg litt bedriten.

Men det ville ikke forandret noe.

For det er bare noe med frykt for det ukjente, og at det er s innmari godt vite akkurat hva som kommer til skje. Selv om du kanskje vet at det ikke ndvendigvis er det riktige.Noen ganger kan derfor noe som er fryktelig feil fles veldig riktig.

Jeg vet at hvis jeg hadde hatt muligheten til g tilbake i tid for fortelle meg selv n ting, s hadde det vrt: Nyt hvert sekund. Jeg hadde aldri vrt meg selv uten alt som har skjedd i fortiden, vondt som godt.

Derfor vet jeg at jeg aldri i verden ville fortalt meg selv alt dette om jeg faktisk hadde ftt muligheten. Jeg hadde aldri gitt meg selv fasiten for gli gjennom livet uten vanskelig valg med, ja, fasiten p hnden. Hvorfor det? For det ville ikke vrt leve.

HVA SKJEDDE?

med den lille gutten min som l rolig i fanget mitt og kikket p meg?



I gr kveld fikk jeg helt sjokk et sekund. Fredrik og jeg hadde allerede sett Leo reise seg opp uten sttte i sofaen flerfoldige ganger. Han var s flink og jeg kunne til og med se stoltheten i ynene p Fredrik nr han plutselig utbrt "Jessica! Se!" hver gang Leo reiste seg i nrheten av ham.

Og plutselig, nr han str i sofaen... S tar han et skritt?! Alts, herregud! Han er jo "bare" 9 mneder gammel? Han gikk!!!

Jeg fikk helt sjokk. Hva skjedde med den lille gutten min som bare l stille hele tiden? Som ville sove og kose? Jeg fikk litt panikkflelse og tenkte at n begynner han virkelig bli stor, og det synes jeg helt rlig er litt skummelt. Fantastisk selvflgelig, men litt skummelt.

Bittelitt.♥

TOPP 6 HYDEPUNKTER I 2015

1. ret startet brtt men veldig bra! Bloggen var veldig ukjent fremdeles og jeg startet blogge for fullt igjen etter en lang pause 20 januar. Dere som har fulgt meg siden da vet at jeg var innom av og til for poste et blogginnlegg i ny og ne fr det, og "Har jeg delagt livet mitt?" blogginnlegget som er et av mine aller mest leste innlegg ble faktisk postet 10 dager fr jeg egentlig startet opp ordentlig igjen. Uansett! Jeg ble side2/nettavisen blogger og er ekstremt glad for at jeg fikk den muligheten. Grunnen var egentlig veldig tilfeldig, jeg ble spurt fra en annen plattform om bytte til deres fordi de hadde fulgt med en del p bloggen min. Jeg spurte pappa hva jeg burde gjre og han mente jeg burde sende mail til blogg.no frst for "si i fra" ettersom jeg egentlig hadde bestemt meg for bytte fra blogg.no, men da ble jeg tilbudt vre side2-blogger og det var skikkelig stort for meg! Det var jo der alle de "store" bloggerne var, og jeg synes egentlig det var litt uvirkelig i det hele tatt bli spurt. Resten er historie.

Utrolig glad for vre en del av side2-bloggerne den dag i dag, de har virkelig hjulpet meg med komme skikkelig langt med bloggen p faktisk under ett r. Lurer skikkelig p hvor langt jeg er om ett r fra n! Blir morsomt finne ut av i 2016.

- Ett r siden i januar!

2. Leo ble fdt!

Den kalde mandagen 23 mars skjedde det strste i livet mitt; Jeg fikk mitt frste barn. Han hadde nesten like mrkt hr som meg, bl yne og var faktisk ganske mrk i huden ogs. Jeg husker en eller annen jordmor lurte p om han hadde noen utenlandske gener, haha! Det har han for ordens skyld ikke. Verken Fredrik eller jeg.

Det er helt klart ikke bare det strste hydepunktet i 2015, men det strste hydepunktet i livet til bde Fredrik og meg. Vi har vrt s utrolig heldige som har blitt beriket med den lille gutten vr.



3. Vi avslrte en stor nyhet i mai; Vi skulle flytte. Og det gjorde vi ogs, 1 juli! Endelig noe strre enn 73 kvadratmeter, noe vi faktisk hadde behov for. Jeg elsker virkelig leiligheten vi bor i n og kunne ikke tenkt meg noe annet. Den er helt perfekt!





4. Jeg fylte endelig 17 r! Det tok sin tid, men det var ufattelig deilig endelig vre ett r eldre. Jeg flte jeg var 16 i evigheter s mye som jeg har skrevet "16 og gravid" over alt.

5. Vi feiret Leo's frste 17 mai! Nesten 2 mneder gammel koste vi oss i et utrolig flott sommervr ute med venner. Og Leo? Han sov gjennom absolutt alt styet.





6. Selvflgelig Leo's dp!





En fantastisk dag med familie og venner, mye stress men ikke noe jeg ville byttet ut for alt i verden. Vi spiste fantastisk mat og Leo var midtpunktet hele tiden, akkurat slik det skal vre♥ stelle i stand til dp er bare helt utrolig koselig!

Hva husker dere best fra oss i 2015? God nyttrsklem sendes til dere alle♥