hits

januar 2017

DET ER BLITT S VANLIG SENDE NAKENBILDER..

Etter blogginnlegget jeg skrev i gr (Les blogginnlegget HER) har det tikket inn enormt med meldinger fra livredde jenter som er redd det er blitt publisert bilder av dem p appen Discord hvor det er blitt delt tusenvis nakenbilder, primrt av norske tenringsjenter.

Som jeg skrev i gr, s kom jeg meg inn p den strste serveren med en helt vanvittig mengde nakenbilder i gr formiddag, men den serveren er n blitt utilgjengelig. Om dette er p grunn av mye pgang, eller om det er fordi den er "nede", vet jeg ikke, men jeg frykter for at menneskene som i utgangspunktet brukte denne appen til dele nakenbilder har laget en ny server som det ikke er like lett komme seg inn p, og som de har fortsatt dele nakenbilder p.

Sent i gr kveld skrev jeg en kommentar under det forrige blogginnlegget mitt om at jeg kunne sende koden til appen til de som ville ha lyst p den, og at det bare var sende meg en melding p facebook-siden til bloggen min. Jeg har nemlig brukt mye tid p sende melding til alle jentene som er avbildet i appen, og holder fortsatt p med dette - da jeg vet jeg ville satt enormt stor pris p f den beskjeden om det var min kropp som l ute p en app jeg ikke en gang visste om at eksisterte. Koden jeg sendte var for vrig koden til en av de andre serverne inne p appen, og ikke den strste som fortsatt er utilgjengelig..

Jeg tenkte kanskje at jeg ville f et par sprsml om hva koden til appen var, max fem. Men det har rett og slett tatt helt av. Jeg har mista tellingen for lenge siden, og det renner enda inn meldinger fra livredde tenringsjenter som spr om de vr s snill kan f koden til komme inn p serveren, eller om jeg bare kan sjekke om det ligger nakenbilder av dem ute p appen. I stad tok jeg meg tid til sjekke litt for noen jenter som selv ikke klarte komme seg inn p appen, og det var ikke spesielt morsomt mtte gi beskjed til den ene jenta om at det l nakenbilder ute av henne med fullt navn under.


Inntrykket mitt om at det er blitt helt vanlig  sende nakenbilder er sterkere enn noen gang, og jeg fr s forbanna vondt av disse jentene. Bilder som er blitt lagt ut for s mange mennesker blir sjeldent borte for godt. Som jeg sa i gr er det aldri offerets feil at slike bilder blir delt videre, men jeg m innrmme at jeg har kjent p at jeg er veldig glad for at jeg aldri har sendt bilder av meg selv helt naken til noen. Og jeg prver fortsatt sende ut koden til den nest strste serveren til alle som spr, men bare i dag har jeg mottatt flere hundre meldinger og det gr noe tregt.

Jeg hper de ondskapsfulle menneskene som har postet bilder p appen blir tatt, og jeg kjenner at jeg er er redd for at slike saker som dette bare vil fortsette dukke opp i fremtiden...

JEG HUSKER JEG BRT HELT SAMMEN

I dag fant jeg igjen en bamse som var den frste som ble kjpt inn til Leo. Den dukket plutselig opp borte ved stelleplassen til Noah, og jeg ble stende lenge se p den.

Det er juli 2014. Jeg bor p andre kanten av byen i Larvik, i den lille hybelen jeg skulle bo i for meg selv. Det var en ettromsleilighet med sovealkove istedenfor soverom - og p sovealkoven var det ikke mulig sove om sommeren. Det ble alts s varmt der oppe at det kjentes det ut som at man ble kokt levende om man av en eller annen grunn skulle finne p legge seg der.

S Fredrik og jeg fant rett og slett ut at vi skulle flytte madrassen til sengen vr ned, slik at vi kunne sove nede istedenfor i sovealkoven. Det gikk greit det alts, men det var naturligvis vanvittig lite med plass i og med at leiligheten var en bitteliten hybel.

Noen dager tidligere hadde jeg funnet ut av graviditeten, og mamma, som var med meg da jeg fant det ut - hadde n dratt hjemover til hjembyen min og familien min. Jeg husker godt at jeg egentlig bare hadde lyst til vre med, men jeg ble uansett igjen i Larvik, i mitt nye hjem. Jeg visste jo at ikke hjalp rmme fra problemene sine, jeg visste jo at de ikke ble borte av den grunn.

Jeg minnes at jeg l om natten og kikket rundt meg. Fredrik sov ved siden av meg. Det ble liksom aldri helt mrkt der nede i stuen hvor vi sov p madrassene p gulvet. Det var til en viss grad lyst i rommet uavhengig av hva klokka var - kanskje ikke s rart i og med at det var sommer. Jeg ville sikkert overbevise meg selv om at det var grunnen til at jeg ikke fikk sove, men det var det selvflgelig ikke. Graviditeten holdt meg vken.

Selv om jeg ikke en gang hadde tatt stilling til om jeg verken nsket eller skulle bli mamma om 9 mneder eller ikke enda, s tok jeg opp mobilen min og klikket meg inn p nettsidene til en av de vanligste kleskjedene. Jeg klikket meg s inn p Meny og s undermenyen, hvor jeg trykket p til baby

Hvorfor? Jeg aner ikke.

En koseklut-bamse dukker opp p den lille mobilskjermen, og jeg ser p den. Stirrer. Fr hormonene mine og jeg bare bryter ut i grt.

Hvorfor? Jeg aner ikke det heller.

Jeg grt og hikstet som aldri fr. Jeg kikket ned p den fortsatt s og si helt flate nygravide magen min, og s opp p skjermen hvor den lille koseklut-bamsen var. Jeg husker at jeg var s redd for vekke Fredrik med grtingen min.

Deretter sendte jeg bilde av den til mamma, og spurte om hun vr s snill kunne kjpe den til meg. Jeg mtte ha den. Jeg fikk svar neste dag i og med at det var midt p svarte natta da jeg sendte avgrde meldingen, og mamma stilte ingen sprsml omkring hvorfor i alle dager hun skulle kjpe den, eller hva det skulle bety at jeg ville ha henne til kjpe en koseklut-bamse. Hun bare kjpte den.

S n ligger den her borte ved stelleplassen til Noah, og etter min mening er det den fineste bamsen barna har.

Og det morsomste av alt? Det ble favorittbamsen til Leo etter at han hadde kommet til verden.



FOR SENT ANGRE N!

Jeg vet ikke om dere har ftt det med dere, men de siste dagene har TV2.no meldt om en app med en eller flere servere med nakenbilder av tusenvis av norske jenter. Jeg sto faktisk og lagde middag i gr mens det gikk p nyhetene og Fredrik ba meg om komme ut til stuen for se hva som var p nyhetene, og da var det snakk om denne appen. 

I formiddag fikk jeg tilgang p den skjulte serveren med alle bildene p appen, og jeg ble helt overveldet og fikk helt rlig sjokk av hvor mye som l der. Mye tyder p at det er blitt utrolig vanlig sende lettkledde bilder til andre, men det gir selvsagt ikke den parten som mottar bildene rett til dele bildene videre. Det er nakenbilder og til og med videoer, og bildene inne p appen er fordelt p fylker, og s publiserer disse syke menneskene nakenbilder av jentene etter hvilket fylke de kommer fra. Jentene som er avbildet eller filmet str oppfrt med fullt navn!! Det finnes ikke sperrer for hva som blir lagt ut, og det er s mye grovt at jeg er egentlig enda litt satt ut, og jeg har trolig ikke sett en brkdel av det som ligger tilgjengelig der en gang. I tillegg til at bildene som blir lagt ut er fordelt p fylker, er det ogs en egen server hvor man kan ettersprre nakenbilder av jenter ved skrive deres fulle navn og/eller linke til facebook-profilen deres, hvorp de som har bilder av denne personen publiserer bilde av vedkommende under.

Nakenbilder av kjendiser, bloggere, men aller mest av vanlige norske tenringsjenter, mange av dem vet nok mest sannsynlig ikke at det er blitt lagt ut noe av dem.

Mitt navn var etterspurt flere ganger, utrolig nok. Det finnes ikke bilder av meg naken, men det dukket likevel opp et bilde av meg som var blitt publisert i dag, et bilde jeg tidligere har publisert her p bloggen av meg i en badedrakt fra i fjor. Det var mange av leserne mine som raskt ga meg beskjed om dette. Jeg har jo som dere vet sluttet publisere bilder av kroppen min, og angrer s fryktelig p at jeg i det hele tatt la ut bildet p bloggen i utgangspunktet. Ville ALDRI i verden gjort det om jeg fikk muligheten til skru tiden tilbake. Men det er dessverre for sent for meg angre p det n.

Jeg ble egentlig veldig lei meg av hele denne appen med alle bildene. Jentene som er avbildet og filmet har ogs et liv og en familie. De er ikke objekter. Hva om det var din lillesster som det ble publisert bilder av?

Mange har gtt hardt ut mot jentene som har sendt nakenbilder og sagt at "de fr skylde seg selv", som har sendt ut nakenbilder i frste omgang. Offeret har aldri skylden! Det er oppsiktsvekkende at s mange fr seg til si at jentene har skylden selv, de har vel ikke sagt ja til at bildene skal bli delt med Gud og hvermann fordi de for eksempel velger sende et bilde av seg selv i fortrolighet til en kjreste? Ja, jeg er enig i at man burde opplyses om risikoen ved dele et nakenbilde, men nei, jeg tror ikke alle jentene som har sendt slike bilder er dumme jenter. Press kan ogs vre rsak til hvorfor man sender bilder. Alt bunner i hovedsak i mangel p respekt for andre mennesker. Jeg tror nemlig neppe at noen av jentene ville ha synes at dette var greit om de fikk muligheten til velge om bildene skulle deles videre eller ikke.

Det virker dessverre som om at de som publiserer bilder og informasjon der inne er fryktelig umodne og ikke helt klarer se konsekvensen av egne handlinger, og det er alltid lurt huske p at i det du sender bilder til noen, uansett hva slags type bilder det er, uansett om det er av deg eller noen andre, s er bildet ute av din kontroll!

OM LGN, GRAVIDITET, OG KJRESTETRBBEL

God kveld! 

N i det siste har jeg ftt mail fra mange som nsker rd. Det har egentlig skjedd med jevne mellomrom siden jeg startet bloggen, men jeg har sett en kning n i det siste og jeg prver selvflgelig svare alle utfyllende og ordentlig. Jeg vet ikke hvorfor s mange vil sprre meg etter rd, men jeg tar det som et stort kompliment, og tar det ogs veldig p alvor.


Ofte handler det om graviditet, om unge jenter som er blitt gravide og som ikke aner hva de skal gjre. Som lurer p hvordan de kan og eller om de i det hele tatt skal fortelle foreldrene sine det, og som ikke vet helt hva de vil. Ofte ogs om hvordan Fredrik og jeg kom oss forbi bruddet vrt for et r siden, eller rd til hvordan man skal klare  holde sammen i smbarnsperioden nr man bare fler at ting gr nedover. Andre ganger, ganske ofte dette ogs, er det noen som spr om rd nr det kommer til at kjresten deres lyver og har vrt utro, at de har sm barn sammen og at de ikke vet hva de skal gjre, at de ikke vet hva som er riktig  gjre - og noen ganger legger de til at de trenger rd fra noen utenforstende, en nytral tredjepart.

Andre ganger der igjen er det mer "uskyldige" ting - som hvilke rd jeg ville gitt til en annen frstegangsmamma, om hva jeg ikke hadde klart meg uten av utstyr eller barnerelaterte ting nr guttene var nyfdte eller bare babyer, om legging av sm barn, og hva slags rd jeg vil gi til noen som skal bli ung mamma.

Jeg setter veldig stor pris p tilliten, og som dere skjnner er det jo faktisk veldig mye forskjellig. Siden det har blitt s mange i det siste tenkte jeg at dette er noe jeg av og til kan svare p i blogginnlegg. Hva tenker dere om det? Det blir selvflgelig anonymt, og siden flere lesere har savnet noe som fast dukker opp p bloggen i lpet av uken, tenkte jeg at det kunne vre noe fint jeg kan bidra med.

Jeg har jo ikke s veldig mye livserfaring, og det legger jeg overhode ikke skjul p - men likevel har jeg jo opplevd litt av hvert, ogs mye jeg aldri har delt her inne p bloggen, men som jeg gjerne bruker til gi andre rd om hva som har hjulpet meg i ulike situasjoner. Jeg har jo spesielt ftt en del erfaring som mamma! Jeg vil bare legge til at jeg absolutt ikke tror jeg kan og vet alt, men jeg tror jeg har litt jeg kan bidra med p mange omrder likevel. Og tror jeg ikke at jeg kan gi noen gode rd, s skriver jeg rett og slett bare det. Jeg er ingen bedreviter og jeg virker heller ikke belrende. Det lover jeg, alts!

Jeg er selvflgelig spent p hva dere tenker, dette er jo kanskje ikke noe som treffer alle i like stor grad, men. Hvem vet?

God klem. Nyt sndagskvelden!

VERDENS BESTE FLELSE!

Hei dere! Hper dere har det bra, og at dere har en herlig helg hittil. Det har i hvert fall vi!

Noah blir jo bare strre og strre n, han vokser i rekordfart. I dag mtte jeg derfor ut til byen en tur for kjpe litt nytt ty til ham! Strrelse 3 mneder er for lengst blitt alt for lite, og jeg kan bare glemme f det p ham. Haha, det gjorde meg egentlig litt glad at jeg hadde en unnskyldning til kjpe litt babyty igjen! Lille babyen min som ikke akkurat er s veldig liten, selv om han heldigvis er baby en goood stund til ♥












N har jeg ogs lastet ned en app p telefonen min som gjr at jeg selv kan flge med p kurven hans, og han flger den s fint. Det er virkelig verdens beste flelse at han vokser s fint p det jeg gir ham. Som dere vet fikk jeg jo ikke til ammingen sist nr Leo var baby, og mtte kaste inn hndkleet etter 2,5 mned med trer og mye slit. Det var s srt at jeg ikke fikk til noe som skulle vre s naturlig! Derfor har jeg kjent p en s utrolig stor mestringsflelse som endelig fikk det til denne gangen. Flere av dere har jo lurt p om jeg i det hele tatt ammer siden jeg kanskje ikke har skrevet om det s mye, s det gjr jeg alts. Likevel har jeg en s utrolig stor forstelse at amming ikke er noe som alle automatisk fr til. Det viktigste er jo faktisk at barnet blir mett og vokser slik det skal, og vi skal ikke behve kjenne p et press om at man M amme om man simpelthen ikke fr det til. Det synes jeg er viktig understreke!

N koser barna seg med pappaen sin, og senere i kveld skal vi videre til fadderen til Noah p middag. Gleder oss til det! Jeg hper dere har en fin lrdagskveld, vi snakkes selvsagt litt senere ♥

TENK OM JEG HADDE TATT ABORT

Det nrmer seg slutten av januar, og n er det eksakt ett r siden min andre graviditet var et faktum! 



Tenk at den lille nydelige gutten som bare blir mer og mer lik storebroren sin har eksistert i et helt r allerede. For et r siden kunne jeg ikke se for meg et liv med enda et barn, n kan jeg ikke se for meg et liv uten. Uten deg.

For akkurat som da Leo var p samme alder, tenkte jeg samme tanken. Tenk om jeg hadde fjernet deg. Tenk om jeg hadde tatt abort. Jeg mtte til og med opp p en aborttime i mars i fjor rett fr Leo sin bursdag fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne fullfre denne graviditeten.  Fr det rakk bli min tur var det en stemme inne i meg som sa meg at jeg skulle dra. Dette skulle jeg klare. Og s bestemte jeg meg for at vi skulle gjre det sammen. Den lille babyen i magen, og jeg. Og vi gjorde jo det lille gutten min, gjorde vi ikke?

Jeg vet at jeg ikke har vrt alene om disse tankene da jeg ble gravid. Jeg vet at mange serist vurderer abort, men som til slutt bestemmer seg for bre frem barnet. Jeg var jo en av dem, og jeg har hatt s grusomt drlig samvittighet. Akkurat det tror jeg mange av andre mdre som har vurdert samme, kan kjenne seg igjen i. Den forferdelig drlig samvittigheten ovenfor det perfekte, lille barnet som ligger og pludrer foran deg, nr man kommer p at man i det hele tatt vurderte abort. For det har jeg virkelig kjent utrolig mye p. Hvordan kunne jeg tenke tanken, har jeg tenkt. 

Men s er det n en gang slik at man ikke fr forandret fortiden. Det kan ikke jeg gjre, og det kan ingen andre gjre heller. Jeg fr ikke forandret det at jeg vurderte abort i fortiden. Det eneste jeg kan gjre er gjre ting annerledes i fremtiden. Jeg skal ta det med meg videre, og huske p at den stemmen inne i meg som jeg lyttet til den gang - den skal jeg alltid lytte til. ♥

BLI MAMMA TIDLIG ER DET BESTE SOM HAR SKJEDD MEG

bli ung mamma innebrer mtte gi opp og ofre en del. Jeg har gitt avkall p flere ting jeg s for meg at jeg hadde lyst til gjennomfre i lpet av mine ungdomsr. Jeg s for meg  ta et skoler i utlandet, gjerne i USA. Jeg skulle dra p festivaler og ta et frir etter jeg var ferdig med videregende. Men nr jeg ble gravid, valgte jeg lett bort mine egne nsker og drmmer. Det var aldri en tanke at jeg ikke skulle beholde fordi barnet og graviditeten ville g utover mine ungdomsr, det var heller andre ting som abortpress som gjorde det litt vanskelig for meg.

Man er ikke klar over hvilket valg man tar nr man velger f barn, og man aner ikke hva man gr til. Jeg som 16-ring ante heller ikke. Jeg hadde nok ikke visst hva jeg hadde gtt til uansett hvor gammel jeg hadde vrt, fordi det er rett og slett enkelte ting man ikke vet hvordan er, fr man opplever det selv. Man tror man har en liten anelse, men s gr man gjennom det selv og innser at man tok s til de grader feil.  f barn er en snn ting.

Jeg visste ogs at det trolig var mer jeg mtte gi opp etter som tiden gikk. Det viste seg omsider at jeg ogs mtte "gi opp" flere venner. Gradvis ble det bare mindre og mindre kontakt med enkelte av vennene mine. Det skal sies at mange av vennene mine alltid har vrt der, selv om jeg ble gravid. Selv om jeg ikke kunne prioritere dem p samme mte som tidligere, og selv om det kunne g mneder mellom hvert mte. Men det at de fortsatt har vrt der, sier meg at jeg virkelig stort sett har funnet meg ordentlige venner. 

Men s var det ogs de som jeg dessverre har mistet helt etter jeg fikk barn. Jeg merket fort at det var vanskelig for noen av vennene mine forst at det ikke bare var  f barnevakt med en gang samme kveld de tok kontakt for finne p ting. Etter hvert mtte jeg ogs avlyse en del avtaler grunnet barna, fordi jeg var ddssliten, eller fordi jeg mtte jobbe. Jeg forstr at det kunne bli et irritasjonsmoment for noen av vennene mine, men det er vanskelig for andre uten barn sette seg inn i hvordan det er nr uforutsette ting dukker opp og nr du aldri kan komme tidsnok til en avtale. Jeg forstr det.

Og det er greit, for man lever to forskjellige liv.

Alle valg du tar i livet har fordeler og ulemper. Du vinner litt, og du taper litt. Jeg har aldri angret p bli mamma s tidlig, men jeg gikk jo ikke p prevensjon p det tidspunktet jeg ble gravid p  fordi jeg nsket bli gravid. Jeg liker tro at ting skjer for en grunn, og jeg liker tro at det var en grunn til at jeg ble gravid nr jeg gjorde det. Og jeg ville gjort alt om igjen, og igjen, og igjen om jeg mtte. For bli mamma, uansett om det var tidlig, er det absolutt beste som har skjedd meg.



HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?

N har debatten om plastisk kirurgi blusset opp igjen takket vre bloggeren Kristin Gjelsvik, som igjen gr hardt ut mot kroppsfikseringen og plastiske operasjoner. Jeg synes det er viktig at jeg som blogger tar et standpunkt, og jeg kunne faktisk ikke vrt mer enig med henne.

For nr man sitter der med egne barn 15 r frem i tid og har operert bde her og der, hva skal man egentlig svare p hvordan det da fles at barnet ditt ligner p den du la deg under kniven for slippe se i speilet hver dag?


Det er faktisk snn at om man er blogger, s har man et ansvar. Man har et ansvar ovenfor alle de tusen leserne man har hver eneste dag. Og spesielt nr en stor andel av disse leserne er tenringer, og i sin mest srbare periode i livet med drlig selvtillit og et helt enormt press fra mange kanter.

Jeg leste om en sak senest i gr, hvor temaet var intimkirurgi. Bde jenter, gutter, damer og menn sier seg villig til operere kjnnsorganene sine, fordi de fler de ikke er fine eller bra nok der nede. Jeg blir helt svett av tenke p det. Men det er ikke bare kjnnsorganer.

Det er neser, rer, og kinnbein. Det er lr og mager. Vi har gtt fra operere fordi vi m, til n operere ogs bare fordi vi kan. Fordi vi ikke synes vi er fine nok. Kontrastene kjennes sterke nr man tenker p at samtidig som du hyst frivillig fr lagt inn silikonimplantater i puppene dine i en operasjonssal p Fornebuklinikken i Oslo, ligger Oslo universitetssykehus ikke langt fra. Og der finner vi mennesker som ufrivillig m inn p operasjonssaler fordi de er s syke at de kan d om de lar vre.

Og risikoen med slike operasjoner - den tar vi glatt. Fordi vi ikke er fine nok. Og fordi kroppene vre er ikke bra nok. Og det er det tydeligvis verdt, om noe mot formodning ikke skulle g etter planen inne p operasjonssalen.

Det er mye som skal opereres, og mye som ikke er bra nok. Men mest av alt er det ikke store nok pupper, og dermed operasjoner med silikon. Ikke stor nok rumpe, ikke bra nok rumpe. Ikke fine nok lepper, ikke fyldige nok, og ikke store nok. Jevnt over er ingenting bra nok.

N er det til og med blitt mulig  fettsuge leggene sine. Yes, du leste riktig. Fettsuge. Leggene. Sine.

Jeg er mamma, og etter jeg ble det har jeg vrt ekstra ansvarsbevisst. Men jeg har vrt der selv, og lest blogger da jeg var yngre enn hva jeg er n. 14 r gammel leste jeg en rosablogg som jeg s opp til. Jeg kjpte det hun reklamerte for p bloggen sin, og brukte samme klr som hun kjpte. Og da hun en dag gikk ut med at hun hadde tatt silikon og postet fr og etter bilder, s bestemte jeg meg: Nr jeg blir 18 r, s skal jeg ta silikon. Jeg begynte spare til det.

Du er naiv om du ikke tror at de mest leste bloggerne pvirker. Og jeg vet, for jeg har kjent det p kroppen selv fr jeg begynte blogge.

"Heldigvis" rakk jeg bli mamma fr jeg kom dit. Det vokser man mye p. Til dags dato har jeg ikke operert noe, ikke fylt noe i leppene mine, og ikke tatt botox injeksjoner i ansiktet mitt (Selv om jeg helt sikkert har ftt et par rynker av alt stresset etter ha ftt barn)

Verden er blitt syk, og vi bidrar bare til at den skal bli enda sykere ved normalisere plastiske operasjoner slik bloggere og media gjr n. Du kan operere deg til det ugjenkjennelige, men den drlige selvtilliten og det drlige selvbildet som penbart ligger i bunn fr du ikke operert vekk. 

JEG GRUET MEG S MYE TIL FORTELLE DET

Jeg visste ikke helt om jeg skulle sette meg ned blogge i dag, men n endte jeg opp med gjre det likevel. Jeg viser jo de fine dagene, s da fr jeg vise de drlige ogs. 

I utgangspunktet har jeg hatt en veldig fin dag, men nr ting gr drlig p enkelte omrder s gjr det p en mte at du gr med en konstant klump i magen som bare ikke vil forsvinne helt. Jeg er klar over at jeg skriver mye om forholdet til Fredrik og meg om dagen, men det opptar meg jo selvflgelig mye nr vi tenker p flytte fra hverandre. Og da er det klart at det vil komme frem p bloggen ogs. Egentlig gruet jeg meg s til det skulle komme frem. Jeg kviet meg for fortelle det. Men n er jeg glad jeg gjorde det istedenfor late som at alt er bra, nr det er s langt fra sannheten. Det fltes ikke riktig ikke si noe om det, selv om vi ikke vet hva vi gjr videre. Da jeg sist gang fortalte at det brtt hadde blitt slutt i 2015 fikk jeg en del tyn for det, men n ser det ut som at jeg har ftt en del andre lesere. Jeg ser fort at majoriteten av de som leser bloggen min n kun vil familien min og meg vel. Og det er s vanvittig koselig se. N skal jeg i hvert fall gjre mitt beste fremover for  fokusere p det positive som skjer, og s skal jeg oppdatere dere om og nr vi finner ut hva vi skal gjre videre..

Noah og jeg har i hvert fall vrt ute med ei venninne av meg i dag! Hun har en snn som er p Noah sin alder, og han er bare s nydelig! Noah har jo ogs vokst mye i det siste og blitt s stor som dere ser. Han er skikkelig lubben og god! Haha. Jeg fr hver dag hre at han ligner s p meg, noe som er utrolig fint hre ♥ Han er jo min lille skatt som gjr dagene mine lettere - han og min fineste Leo.

Jeg ville bare oppdatere litt, og jeg skal selvsagt fortsette med oppdatere som normalt fremover de neste dagene. Jeg tror det er bra at jeg holder meg litt opptatt med ting, ogs bloggen - nr det er ting jeg elsker drive med. Hper dere har det bra!

Klem

JEG VIL IKKE LYVE FOR DERE

Veldig mange spr hvordan det gr med Fredrik og meg, og jeg skulle nske jeg kunne si at alt var helt bra igjen, men da hadde jeg lyet. Og jeg vil ikke lyve for dere.

Fine Leo som ville prve  trille lillebroren sin hjem fra barnehagen i dag ♥

Men noe jeg har lagt godt merke til etter Fredrik skrev det frste blogginnlegget om at forholdet vrt ikke akkurat er s greit akkurat n, og at vi har tenkt tanken p flytte fra hverandre, er at da bryr plutselig "alle" seg. Mennesker jeg ikke har snakket med p veldig lenge finner ut at de vil snakke med meg, og etter den vanlige "hvordan gr det med deg"-regla kommer tilfeldigvis sprsmlet om hva som har skjedd med Fredrik og meg. Men det m ikke vre mennesker som kjenner meg heller, ukjente spr og graver om hva som har skjedd de ogs. Og jeg er helt sikker p at mange genuint bryr seg ogs, og nsker vise sttte i en vanskelig og vond tid. 

For jeg liker tro det beste om folk. Men alle bryr seg ikke, mange er kun ute etter vite hva som egentlig har skjedd mellom Fredrik og meg. Og det er tungt for meg i det hele tatt skrive, fordi jeg etter flere r som det sikkert mest naive og godtroende mennesket som finnes har mtte lre det p den harde mten.

Det var mange som mente at man ikke skal g fra hverandre med s sm barn. Eller at man burde vente til det yngste barnet er blitt minst 1 r. I mange tilfeller tror jeg det kan vre en god "regel" forholde seg til, men kanskje ikke i alle tilfeller. Det tenker jeg at kommer helt an p hva som har skjedd. Enkelte ting kan man som par komme seg gjennom om begge er villig til jobbe for f alt i forholdet til fungere, enkelte ting gr over nr den "verste" smbarnsperideb er over (for det ER tft med sm barn) og enkelte ting er utilgivelig.

God klem.

DET HAR GTT FOR LANGT!

I dag er jeg rett og slett lei meg. De siste dagene har jeg tenkt mye. Vanligvis nr barna er lagt og kvelden er kommet, kan jeg slappe helt av. Jeg kan snakke med venner, slenge meg ned p sofaen med en bra film p skjermen, og bare vre 18 r gammel.

Men i det siste s har jeg ikke klart det, for tankene mine har vrt et annet sted.

For en mned tilbake satt jeg p bussen. De siste julegavene skulle unnagjres og jeg skulle opp p et kjpesenter. Det satt ei gravid jente rett bak meg, og Noah sov i vognen som sto foran meg. Det var sjelden kost at han sov, s jeg satt kun og slappet av i setet mitt. Inntil de bak meg begynte snakke om noe som skremte meg: Slanking under graviditeten.

Jeg er ikke den som sitter og overhrer andre i offentligheten, men det var s stille, og de virket ikke akkurat til skjemme seg over hva de snakket om.

Det knyter seg i magen min nr hun sier den frste setningen. Den om at hun nsker seg et barn som veier litt over 2000 gram, fordi de er s ste nr de er sm. Store babyer var ikke ste. Dessuten ville hun ikke delegge figuren sin, og var ekstra nye med hva hun spiste under graviditeten. Kaloritelling og skryt over at andre mente hun kom til f tilbake kroppen sin med en gang s flott og slank som hun var nr hun var gravid.

Rett fr jeg gr av, snur jeg meg. Jeg hadde s vidt lagt merke til henne da jeg gikk p bussen, men denne gangen la jeg merke til alt. Hrfargen hennes. Klrne hennes. Det fine, hvite smilet. Men viktigst av alt, den lille kulen p magen hennes. 

Hun s ut som en hvilken som helst annen gravid dame i 20-rene. En hvilken som helst dame som snart skulle f barn. Akkurat det gjorde meg egentlig litt skremt, for hvor mange tilsynelatende helt normale, oppegende norske jenter er det egentlig som holder p med denne galskapen?

holde seg "fit" nr man er gravid, er tydeligvis mye viktigere enn at barnet faktisk vokser slik det skal...? At man har s liten mage som mulig, er tydeligvis viktigere enn at barnet ditt - som DU skal passe p og beskytte, har det optimalt nr det ligger i magen din?

Kanskje dama fikk babyen og alt gikk fint bde med figuren hennes og barnet, og kanskje ikke. Men alts, en fin kropp til hvilken pris? Helsen til din nyfdte baby?

Helt siden den dagen, s har jeg angret for at jeg ikke sa noe. For at jeg ikke ga tydelig beskjed om at snn gr det faktisk ikke an holde p. Noen vil vel kanskje mene at det ville vrt g for langt si ifra, fordi det "ikke er andres business" eller fordi "vi burde passe oss selv" 

Men hvem skal passe p disse barna da?

Nr ikke en gang deres egen mor gjr det?

N er det tydeligvis p tide at noen setter foten ned og gjr det tydelig at dette er galskap!

Mine barn har veid forholdsvis 4000 og 3900 gram. "Flott, stor gutt!" sa de forskjellige jordmdrene etter de kom til verden hver sin gang. Men de er ikke flotte fordi de veide s og si 4 kg hver, men fordi jeg vet at jeg spiste nok, og fordi jeg ikke slanket meg da jeg gikk gravid. 

For man kan selvflgelig ikke styre hva babyen i magen skal veie nr han eller hun blir fdt. Ingen kan det, og ingen skal forvente at du skal kunne det. Noen fder mindre babyer, andre fder strre babyer. Alle som slanker seg fr kanskje sm barn, men vi fr hpe de tar valget uviten om skadeomfanget. Men selv ikke det er en god nok unnskyldning, nettopp fordi det ikke finnes gode unnskyldninger for holde p med den slags.

Alle vet det med seg selv om de har slanket seg da de gikk gravide. Jeg har venninner som har fdt barn p 2,5 kg, og de har svisst ikke slanket seg - men om barnet ditt veier 2,5 kg fordi du slanket deg s er jo selvsagt det en annen sak. Og det er det som er det uhyre viktige poenget her!

Jeg er faktisk s sint og skuffet over meg selv for at jeg ikke sa noe, selv om det har gtt litt tid. Det hun dama med det fine, hvite smilet sa p bussen har brent seg fast i hodet mitt. Jeg tenker s mye p at jeg ikke sa noe, og hjertet mitt banker s hardt for de sm. De sm, uskyldige babyene som blir slanket i mors liv fr de i det hele tatt er fdt..

Jeg mtte si noe, og derfor skrev jeg dette blogginnlegget. Jeg hper at de jeg overhrte den gangen, og og alle de andre jeg ikke overhrte leser dette.


Vr s snill, del dette videre. Nr slankingen allerede begynner i mors liv, har det faktisk gtt ALT for langt..

DPEN TIL NOAH: KAKEBORDET

N er vi hjemme igjen etter en lang dag og jeg mtte selvflgelig ogs vise dere det fine kakebordet vi hadde i dpen til Noah i dag. Dpskaken var helt fantastisk, bde smaksmessig og utseendemessig. Fr trodde jeg at hvis en kake var veldig fint og mye pyntet, s kunne den umulig smake s godt. Men det kan det absolutt, for denne kaken er noe av det beste jeg har smakt! Fyllet hadde Oreo og bringebrsmak. h! Jeg fikk dessverre ikke muligheten til smake litt p alt av hva vi hadde p kakebordet vrt, og jeg angrer som bare det for at jeg ikke gjorde det likevel nr jeg ser disse bildene. Haha! Jeg pyntet forresten kakebordet med telysholdere formet som sm kroner som sto i hvert sitt hjrne, det sto i stil med serviettene og bordkortene.













Jeg kunne ikke vrt mer fornyd med dagen. Maten var fantastisk, kakene var fantastisk, det var koselig stemning, gjestene s ut til kose seg og Leo koste seg. I tillegg fikk lillebror s mange fine dpsgaver at jeg vet ikke hva jeg skal si en gang! M si at det har vrt litt av en dag, med mange fine nye minner og mye fokus p bde Leo og lillebror. Det har uten tvil vrt stressende, og det er deilig vre ferdig - men jeg gleder meg til fremtiden nr jeg forhpentligvis fr flere barn og skal arrangere dp igjen. 

Hper dere har hatt en herlig helg! Vi er veldig klare for en ny uke i morgen, og jeg hper dere er det samme ♥

GRATULERER MED DPSDAGEN, GUTTEN MIN!

Gratulerer s mye med dpsdagen, lille, fine, vakre gutten min! 

N er Noah dpt! Det var kun Noah som skulle bli dpt i kirken i dag, men det likevel en og en halv time fr vi var ferdige i kirken, men tiden gikk i grunn ganske fort, for det var en utrolig fin og koselig gudstjeneste. Jeg hadde ingen grunn til vre smbekymret i forveien for om det kom til bli mye sty med Noah eller Leo (Eller begge), for det ble det ikke. Leo var litt over alt, men det gikk likevel veldig greit. Vi var i kirken halv elleve i dag tidlig, og det startet elleve, s da fikk Noah i seg litt mat og han fikk ogs p seg den nydelige dpskjolen som har gtt i arv i Fredrik sin familie. Gjett om han ble fin! 

Presten vi hadde var vikar for en annen, men det fikk vi vite om godt i forveien nr vi var p samtale fr dp tidlig i januar. Likevel snakket jeg ikke ordentlig med ham fr i gr formiddag over telefon nr han ringte meg. Han var utrolig dyktig, morsom og ordentlig god, og hadde til og med ftt med seg at jeg blogget. Han gjorde rett og slett at gudstjenesten og selve dpen ble helt uforglemmelig for oss!



























N har vi spist mat, pnet dpsgaver til Noah, og selveste dpsbarnet har tatt seg en god lur. Det har hittil vrt en herlig dag, og jeg gleder meg til oppdatere dere mer senere i dag ♥

Klem!

EN LITEN SNIKTITT..

Herregud for et tempo det har gtt i idag!  Vi kom hjem for en liten stund siden n, etter ha vrt i lokalene hvor dpen skal holdes helt siden i formiddag. Bde Noah og Leo var med, og for et styr det har vrt, et koselig styr, men likevel! Og vi kom jo i ml til slutt. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er ddsfornyd med hvordan resultatet ble ♥ 

Tenkte vise dere en liten sniktitt n!








Selv om det absolutt har vrt ganske stressende, s fler jeg at jeg har hatt mye mer kontroll denne gangen enn hva jeg hadde sist nr vi skulle ordne og styre til Leo sin dp. Det har vel kanskje noe gjre med at det var vr frste gang, og at denne gangen har vi vrt gjennom alt en gang tidligere og vet hvordan vi skal f gjort alt p den mest effektive mten.

Pappa og mamma har enda ikke kommet hjem, de har tilbudt seg stille opp med lage all maten + en ekstra kake til i morgen, noe som virkelig har vrt til stor hjelp. Jeg er utrolig glad for at jeg alltid har s mye sttte i familien min, de stiller alltid opp om vi skulle trenge noe og det setter vi virkelig stor pris p. Mamma sto jo faktisk for all maten sist gang ogs. Dpskaken hentet vi ogs tidligere i dag, og jeg kan ikke annet enn si at den er helt sinnssykt fin. Fy sren, alts! Jeg ble helt satt ut. Det er hun samme som lagde dpskaken til Leo, for dere som har fulgt meg helt siden den gang!

N skal jeg snart i gang med svare dere p sprsmlene dere har sendt meg inn p snapchat... En ting kan jeg si: Den mystoryen kommer til bli LANG. Haha! Jeg heter forresten mammasom16 p snapchat. N har jo sstrene mine ogs kommet hit til Larvik, s resten av kvelden blir nok rolig og veldig hyggelig. Jeg m legge frem bunaden til i morgen, stryke skjorte og f i meg nok svn - s gleder jeg meg veldig til i morgendagen - den store dagen til minstegutten vr, og til dele dagen med dere her p bloggen. Ha en fantastisk lrdagskveld, alle sammen ♥

JEG ER S GLAD I DEG!

Gjesteinnlegg skrevet av bestevenninnen min

Jeg ser bestevenninna mi smlpe inn p soverommet fordi snnen hennes er vken. SNNEN. og ikke nok med det, men hun har enda en snn. Det er som om jeg fr et sjokk hver gang jeg ser et blogginnlegg eller besker henne. Det slr meg "ja, hun er jo tobarns mor hun ja". Det er enn s ufattelig rart tenke p, og s surrealistisk at den jenta jeg har hatt som venninne i alle r, er mamma og alt det hrer med. Misforst meg rett, jeg er ufattelig stolt av Jessica og Fredrik. De er alt for drlige til skryte av den jobben de gjr daglig, og alt de ofrer for at ungene deres skal ha det best mulig til alle tidspunkt. Det koster. Og det koster nok mer enn det kan se til utad. Min kjre lille Jessica som syns det var ufattelig godt med babymat p glass (sorry Jessica, hehe!) og hrte p Justin Bieber til alle dgnets tider. Hun er mor. Mamma. Og jeg er heldig nok til vre fadder til Leo. Heldige meg.


Jessica er en snn venn jeg liksom alltid kan ringe hvis det er noe, og en snn person jeg kan regne med uansett hva. Hun er en snn slik person som gjr at jeg ikke fler meg alene her i verden. Det er disse menneskene man trenger her i livet. Det kan g laaang tid mellom hver gang vi sees, rett og slett fordi jeg gr p skole som krever mye, og Jessica har nok med sitt (as you know) og det blir ofte ikke igjen mye tid til reising, med tanke p at jeg bor p Gjvik. Men hver gang vi sees er det som det alltid har vrt, s trygt og s utrolig godt. 


Jeg er ingen blogger, merker jeg. Jessica fikser de greiene her s utrolig bra, og her sitter jeg og skal skrive et ekteflt fint innlegg til bestevenninna mi, og lurer p ssen i alle dager hun klarer skrive opptil flere gjennomfrte, interessante blogginnlegg hver eneste dag. I tillegg har hun fine bilder. Jeg forstr godt hvorfor dette er en godt betalt jobb, for det krever. Spesielt nr du har to barn og ta vare p, en leilighet og vaske, middag og lage, et forhold og pleie og et liv og opprettholde. Jeg byer meg i stvet. Jeg er s glad i deg!

GLEDER MEG LITT TIL DET ER OVER

Hei alle sammen ♥

Til begynne med vil jeg bare si tusen takk for all omtanke for situasjonen vi er i n. Dere lesere er s stttende og kommer med s mange fine ord og rd. Tusen takk. Jeg hadde ikke s lyst til skrive s mye om det i dag, jeg gr og tenker p det hele tiden og nr jeg blogger er det s deilig f en liten pause fra det. Jeg kan si at jeg har det ikke noe srlig bra.. Men vi m rett og slett bare se hva vi gjr.

For prve f tankene p andre ting n i denne ganske tunge tiden, har jeg holdt meg opptatt. Opptatt med barna frst og fremst, men ogs mye som har med dpen gjre! Jeg har vrt alene med ungene i dag, Noah og jeg hentet Leo i barnehagen i fire-tiden. Det var plutselig blitt s mildt ute, s det ble en fin og rolig gtur hjem igjen fra barnehagen. Noah sovnet i vognen, og Leo holdt hnden min og gikk ved siden av meg hele veien hjem. Jeg gikk s og si uten sminke, og bde flte meg og s ut som en skikkelig sliten smbarnsmamma, men ikke en gang DET kunne delegge en s herlig tur alts. Haha!

N kommer familien min nedover til oss p besk i morgen for vre med, samt hjelpe til med dpen som er p sndag! Det er jo noe jeg, som dere allerede vet, har sett frem til i lang tid. Men jeg skal ikke lyve for dere heller, for det er jo litt av et styr f alt p plass fr et slikt selskap. Mat, lokaler, bordkort, stoltrekk, gave til dpsbarnet, kaker, pynt og noen f invitasjoner som ikke hadde blitt sendt ut. Jeg skylder p ammetka, og heldigvis gikk det fint uansett! 


S samtidig som det er en stor dag, blir det ikke feil bli ferdig.  komme hjem samme dagen p kvelden, legge seg i sengen med Noah ved siden av meg, puste ut og forhpentligvis ha en veldig flott dag bak oss - og s tenke i mitt stille sinn at det blir en god stund til neste gang.

For det er mye holde styr p, jeg tror aldri jeg har vrt s stresset som det jeg var p Leo sin dpsdag, og ikke misforst - for jeg elsker slike dager og det er en viktig dag for oss, men det er ogs mye man har hengende over seg av ting man m huske p, og jeg kjenner jeg blir stresset og svett bare av tanken p glemme noe viktig p den store dagen til gutten min. Jeg m nok innrmme at jeg gleder meg litt til det er over ogs!

God klem

HADDE DET BARE VRT S ENKELT..

Sliter du med noe?

Kanskje angst?

"Da er det jo bare ta seg sammen!"

Fler du deg av og til litt sliten fordi du har sm barn som krever mye av deg?

"Det er jo bare ta seg sammen!"

Sliter du fordi du og kjresten din gr gjennom veldig tffe tider?

"Det er jo bare ta seg sammen!"

Svaret p ganske mye her i verden er tydeligvis ta seg sammen.

skjerpe seg litt, slutte gjre s mye ut av det. Men hvor enkelt er egentlig det?

Jeg har vrt der selv. For noen r siden satt jeg p sidelinjen og hrte om de som slet psykisk. "Er det ikke bare ta seg sammen litt, da?" tenkte jeg, "S ille kan det vel ikke vre" men jeg sa det ikke hyt. Kanskje mest fordi jeg ikke kunne si det i et anonymt kommentarfelt, for om det var en mulighet er jeg rimelig sikker p at jeg hadde gjort det. Og plutselig, for noen r tilbake, s var jeg i den situasjonen selv. Plutselig var det ikke like enkelt ta seg sammen. Det var tidenes aha-opplevelse. Takket vre en fantastisk psykolog som jeg tilbrakte fryktelig mange timer hos, og mye jobbing med meg selv, s kom jeg meg helt ut av det. Men om det bare var ta seg sammen, s hadde vi ikke hatt noe som het psykisk plager. Da ville jo alle bare tatt seg sammen isteden.

Det ble ikke noe enklere nr jeg ble gravid og fikk fdeangst, og fikk beskjed om ta meg sammen og skjerpe meg. "Herregud da, S ille er det vel ikke?!" Sa de. Deretter nr jeg n har det tft p kjrestefronten og fr samme beskjed at n m jeg se til ta meg sammen. Skjerpe meg og snart forst at hver dag ikke er sol, fryd og gammen. Jeg har vrt kjreste i over 3 r og forelder i over to av dem. Jeg tror jeg er ganske klar over at hver dag ikke er som en skyfri himmel.

Man skal vre jvlig forsiktig med snakke om andres situasjon og ikke minst andres problemer p den mten. "Ta deg sammen, n m du skjerpe deg." Toppen av isfjellet og den pakka der. Hvor mye ser dere egentlig av det som skjer i vedkommendes liv? Hadde det bare vrt ta seg sammen hver gang man har det vondt, vanskelig, eller sliter med noe, s lover jeg at jeg ville gjort det hver eneste dag.

JEG FIKK IKKE SOVE I NATT

Jeg l med Noah tett inntil meg i natt. Alle guttene hadde lagt seg til sove for lenge siden, men jeg l fortsatt vken og tenkte. Bekymret meg. Det eneste jeg vil er sove, men tankene tar helt over. Burde jeg flytte fra Larvik? Hvor skal jeg i s fall flytte? Hvordan skulle vi ha gjort det? Burde Fredrik flytte ut for en periode? Er det slemt mot barna at Fredrik flytter ut for en periode? De elsker jo pappaen sin over alt i hele verden.

Merker barna at jeg er lei meg innerst inne? Jeg skjuler det veldig godt. Leo smiler slik han alltid har gjort, og oppfrer seg som han alltid har gjort. Han er like fornyd som han var fr alt dette. Men er det egentlig s ille om strstemann kanskje merker av og til at mamma ikke er s glad som hun vanligvis er? Kanskje det er viktig at Leo lrer at det er helt greit vre lei seg av og til. P lik linje med at det er helt greit vre veldig glad og skikkelig frustrert.

Noah pner ynene sine s vidt, og jeg tar ham opp i armene mine. Han holder i meg, akkurat som at han vet at jeg trenger det. For samtidig som at det er vanskelig ha barn oppe i dette, s holder de meg oppe. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

Jeg har kanskje ikke nevnt det p bloggen tidligere, men jeg kan vre ganske engstelig av meg av og til. Kanskje jeg er redd for ende opp alene? Det burde jeg  jo i grunn ikke vre, for jeg er jo aldri alene. Jeg vil jo alltid ha mine to sm♥

GJESTEINNLEGG: BAK FASADEN

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg leser av og til p andre sine blogger som deler det "perfekte" livet... Alt er som en dans p roser, og ting kunne ikke vrt bedre. De velger kun dele det som er bra og positivt. Noe jeg kan forst veldig godt. Det kan vre vondt pne seg og man vet aldri hvordan andre folk vil reagere.

Men jeg har lyst til dele noe av det som ikke er like fint og vakkert med dere. 


Jessica hadde ikke lyst til skrive noe om dette p bloggen, s da gjorde jeg det. Den siste tiden har vrt mer negativ enn positiv for oss. Jessica og jeg har snakket om lsninger, men har ikke kommet p noe som kan hjelpe enda. Alle sliter jo med sitt.. Om det ender med at vi flytter fra hverandre vet vi ikke. Jeg vil jo selvsagt ikke dra fra familien min, men hvis det er og viser seg vre det beste for barna s gjr jeg det. 

Jeg vet at jeg elsker Jessica mer enn noe annet.. Og jeg vet at vi har skapt to helt fantastiske barn sammen, og at vi vil ofre alt for at de skal ha det best mulig. Det er veldig lett dra det kortet med at vi er unge og det er grunnen til at forholdet vrt ikke gr s bra. Men jeg tror alle par kan mte p utfordringer etter de har ftt barn. 40-ringer og de under 20. Noen utfordringer er tyngre enn andre og man vet ikke alltid utfallet.

Uansett hva s gjr vi alltid den beste jobben for barna vre. De elsker oss og vi elsker dem.

EN LITEN PAUSE

Hei alle sammen.

Som dere sikkert merket hadde jeg en liten pause fra bloggen i gr, beklager det - men jeg hper dere hadde en riktig s fin helg! Helgene er s utrolig fredelige hos oss for tiden, en liten pause fra hverdagen. Vi hadde i hvert fall en flott helg, selv om det fikk en ganske drlig avslutning for Fredrik og meg. Barna hadde i hvert fall en fin avslutning p helgen i gr, og det er jo det som er det aller viktigste. Skal ikke si s mye om akkurat det n, mulig jeg kommer tilbake til det senere.

Uavhengig av om man har det bra eller kanskje ikke s bra, s stopper ikke tiden opp av den grunn. Dagene gr i samme tempo og livet gr videre. Snn er det bare, og godt er vel egentlig det! Denne uken str barnedpen til Noah for tur, samt 3 mneders-kontroll, og noen forhpentligvis rolige og fine dager med sol. Det var s herlig nr jeg gikk ned med Noah p helsestasjonen tidligere i dag, for selv om gradestokken viser -2, s var det s herlig med litt sol. Gleder meg til vren jeg! Denne mrketiden tar helt knekken p meg. Jeg er ikke spesielt glad i januar, men det blir jo hva man gjr det til!







Fredrik jobber litt overtid denne uken ogs, men jeg storkoser meg nr det kun er guttene og meg her hjemme i noen timer. Det er hektisk alts, men det er noe veldig koselig over det ogs!

Vi snakkes litt senere i dag. God klem!

DET ER INGEN SKAM!

God kveld! 

Litt sen oppdatering i dag, men snn er det jo bare av og til. Noen dager er travlere enn andre - dagen i dag har ikke vrt spesielt travelt, men jeg er litt treg likevel og fikk ikke ordentlig tid fr n igjen. Jeg skjnner ikke hvorfor det plutselig har blitt s utrolig fy-fy skulle si at blogg er mye jobb. Nei, jeg mener selvflgelig ikke at jeg fortjener lnnen min som blogger like mye som for eksempel hardtarbeidende leger og sykepleiere, men jeg lyver jo om jeg sier at bloggen ikke krever noe av meg. Jeg vet selvsagt ikke hvordan og hvor mye andre bloggere jobber, men jeg legger mye arbeid i det jeg gjr, og sier meg sjeldent fornyd med gjre noe halvveis.

Men samme kan det vre, det var jo ikke det jeg skulle skrive om i dag :-)

Leo sover hos farmoren sin i natt - mammaen til Fredrik, min snille "svigermor". Hun ville s gjerne ha litt besk av han, og jeg vet at han storkoser seg hos henne.  Det sitter s forbanna langt inne for meg skulle be om hjelp med barna, og det har jeg merket ekstra godt n etter at Noah sin kolikk ga seg og jeg ser tilbake p den tiden. For meg har det nok i hovedsak handlet om at jeg har vrt redd for at andre tror at jeg setter av barna mine hos andre nr de er mitt ansvar, nr det allerede er ganske "kjent" med den stereotypen med unge foreldre som bare setter av barna sine hos besteforeldre og diverse for selv dra ut og feste. Men jeg vet jo at vi aldri i verden ville gjort det, og man kan ikke hele tiden g og vre redd for at andre skal tro ting som de ikke en gang har noen grunn til tro. 

Og den eneste det har gtt utover, er jo i grunn meg selv. Det har gjort at jeg har blitt enda mer sliten enn det jeg hadde trengt bli i en allerede meget fysisk og psykisk krevende periode. For det er absolutt INGEN skam be om hjelp! Jeg er sikker p at alle en eller annen gang i lpet av livet trenger litt hjelp - enten p den eller p den andre mten. 

Om jeg kunne skru tiden tilbake til rett fr han fikk kolikk og vi hadde alle disse grusomme nettene og dagene foran oss, s ville jeg bedt mye mer om hjelp. Ja, kanskje uavhengig av om han hadde kolikk ogs. Jeg hadde nok uansett blitt sliten, for ha sm barn er i grunn ganske slitsomt (det er jeg ogs ganske sikker p ikke fle meg alene om) men ha sm barn som skriker flere timer hver dag, ja, det er hakket verre. Be om hjelp, jeg skulle nske jeg gjorde mer av det. Jeg er alt for drlig p det, og jeg tror faktisk at det er enda en ting jeg ikke er alene om.





S her i kveld har det bare vrt Noah, Fredrik og meg - og vi har kost oss som bare det. Kjempekoselig med litt kvalitetstid med bare minstemann ogs ♥ 

Jeg hper dere ogs har en fin kveld, og at dere nyter resten av helgen!

Klem!

UANSETT HVA SOM SKJER

Jeg ble rett og slett nesten litt rrt nr jeg fant igjen dette bildet av Leo og meg i gr. Mulig jeg er ekstremt lettrrt etter jeg ble mamma, men. Det nederste bildet er av oss fra Leo var 3 mneder og jeg fortsatt var 16 r, og det verste er et bilde av Noah og meg fra i dag, nr han n er p akkurat samme alder.

Uansett hvor store de blir,

uansett om de begynner i barnehagen,

begynner p skolen,

konfirmerer seg, 

og en dag vokser til bli hyere enn mammaen sin,

uansett hva som skjer,

s vil de alltid vre lille guttene mine ♥

NAKENBILDE P AVVEIE

Gjett hva jeg klarte gjre i ammetka her i dag tidlig, da? P fredag den 13?

Jeg har akkurat ammet Noah i sengen vr, og skal sjekke mobilen min. Finner deretter ut at jeg skal filme Noah, og i utgangspunktet bare sende klippet til ssteren og moren min - men kommer borti feil knapp og legger den ut p storyen istedet. Ja ja, tenkte jeg. Hjernen min er nok fortsatt i full feriemodus, for jeg glemte jo tydeligvis at p disse snappene s man puppen min. Jepp, du leste riktig. Haha!

Jeg begynner gjre meg klar for dagen, og ca en time senere skal jeg legge ut noe nytt p snapchat - hvor jeg da har ftt sikkert over 30 snaps hvor folk sier ifra at jeg har postet puppen min p snapchat. Jeg skjnner ingen ting, og gr p storyen min, og jada, det hadde jeg jammen meg klart. Jeg m bare le meg i hjel fr jeg fjerner det og legger ut nye snaps. Det var flere som hadde tatt screenshot, s jeg satt bare og lo og lurte p hva i alle dager de skulle med et bilde av Noah og litt av puppen min. Haha, jaja. Sikkert kult ha puppebilder av andre da, ikke vet jeg? Haha!

Jeg ammer offentlig og hele den pakka der, s for meg gjr det i grunn ingenting og jeg hadde det egentlig bare veldig morsomt med det. Fjernet det jo da selvflgelig fordi det ikke var meningen legge det ut, men herregud for et engasjement ene og alene p grunn av en pupp! Fikk mange snaps fra andre som hadde gjort noe lignende og som synes det var s grusomt nr det skjedde dem, og fra flere som sa at hvis det hadde skjedd dem hadde de ikke klart bevege seg ut av dra. Men alvorlig talt da, vi m jo ikke ta helt p vei og tro at livet er over bare fordi man driter seg ut litt. Er det s nye uansett da? Det er jo bare en pupp!



VERDENS BESTE FLELSE

En smilende Leo gr inn p rommet vrt hvor sengen hans str. Han har pusset tenner og gjort seg klar til sove, og han har ftt p seg den fine pysjen sin med bamser p. Jeg spr om han skal legge seg og sove i sengen sin, og responsen er klar: Nei, sier han - mens han rister p hodet sitt. Joda, sier jeg. Og uten kamp legger han seg faktisk ned i sengen sin, han fr koppen sin med vann, og bilene sine som han absolutt skal sove med. Og bamsen hans, lammet. 

"Natta Leo, sov godt!" Jeg gir han en god klem. 

"Na Na!" sier han fr han vinker til oss.




Det gr omtrent to minutter fr han begynner romstere rundt i sengen sin, og fr han prver krype ut av sengen sin og ned p gulvet. "Nei, Leo, n m vi sove" sier jeg. Og han legger seg ned igjen og jeg brer dyna over han.

Jeg tar noen forsiktige steg bort til sengen vr, legger meg ned ved siden av en allerede sovende Noah - fr jeg ser bort p Leo som ligger i sengen. "Mamma er glad i deg, Leo" sier jeg.

Og p dette tidspunktet hver kveld, etter at jeg har fortalt Leo at jeg er glad i han, pleier han bare ligge rolig i sengen sin mens han snakker litt for seg selv p et uforstelig sprk. Men ikke denne gangen. Denne gangen svarer han faktisk.

"Glad i dej"

Jeg stoppet opp. Atte h? Jeg ble helt sjokkert der jeg l i sengen min. Sa han faktisk.. At han var glad i meg - for aller frste gang? Jeg mtte se bort p Fredrik, og han satt om mulig med like store yne som meg. Jeg kikket deretter bort p Leo som l med ynene igjen i sengen sin. Aldri har jeg sovet s godt fr, som jeg gjorde nr jeg sovnet rett etterp ♥

EN STOR DAG NRMER SEG








Det er 10 dager igjen til dpen til Noah! Jye meg, hvor ble all tiden av? Heldigvis fikk jeg unnagjort mye i desember. Kaken er bestilt for lengst, leide lokaler er i orden, pynt, bordkort og blomster er kjpt, og stort sett alt er egentlig klart. Pynten jeg har gr i fargene hvitt, slv og lys bltt, og jeg kjenner meg utrolig fornyd med alt jeg har kjpt inn til dpen! Tror dette blir utrolig fint nr jeg har pyntet ferdig lokalene, og dere kan tro jeg gleder meg til vise dere.

Kusina mi, storessteren min og en god venn av Fredrik skal vre faddere - vi er veldig glade for at de vi spurte ble s glade og s hadde s lyst til vre faddere for den lille gutten vr. Det betyr mye! 

Jeg kjenner meg egentlig litt spent p hvordan det skal g tilbringe 1 og en halv time i kirken med begge barna. Haha! Fler meg trygg p at Noah kommer til vre ganske rolig, kanskje sover han litt til og med - men Leo som springer rundt med et helt sinnssykt energiniv er jeg litt mer usikker p. Han er ikke akkurat verdens mest tlmodige, men vi satser p at det gr bra. Han er tross alt snart 2 r og har lov til ikke vre s tlmodig nr det i hans yne alltid er s mye spennende som skjer rundt ham. Jeg glemmer aldri nr vi skulle dpe Leo og jeg sto oppe ved dpefonten med ham i armene, hvorp presten begynner snakke og Leo gliser seg ihjel mens han ser p presten. Jeg har til dags dato aldri sett Leo smile s bredt, og det er nok et av de fineste minnene jeg har.

Forrige gang hadde vi godt over 30 gjester, men denne gangen har vi valgt kun invitere de aller nrmeste og de som har mye kontakt med oss og guttene vre. Det fles mest naturlig slik denne gangen, og vi ser frem til en koselig dag med familie og venner hvor Noah skal vre i fokus.

Jeg gleder meg s til se nydelige lille Noah i den fine, samme dpskjolen som bde pappaen hans, og storebroren hans ogs ble dpt i! ♥

MYE HAR FORANDRET SEG....

Hei alle sammen! Hper dere alle har det bra. Her ble det en sen oppdatering i dag - og jeg kjenner mer og mer p det at jeg gleder meg til komme ordentlig tilbake til blogg-rutinene mine med to blogginnlegg hver dag. Det overskuddet har jeg ikke hatt s mye av i det siste, men jeg kjenner meg mer klar n - og godt er det!

De siste morgenene har Noah og jeg ligget og dratt oss lenge i sengen hver morgen. Det har tydeligvis vrt en del svn ta igjen for oss begge. Hehe! I dag sto vi ikke opp fr klokken var 10:35, og jeg var helt forvirret nr jeg omsider vknet med Noah liggende ved siden av meg - fortsatt sovende og s utrolig fin der han l. Hvor var Fredrik og Leo? Hadde jeg virkelig sovet meg gjennom at de dro? Nr sovnet jeg egentlig? Etterfulgt av grusom samvittighet og en klump i magen fordi jeg ikke sto i dren og vinket farvel til Leo, ga han en stor klem og nsket han en fin dag i barnehagen. 

P dager som dette kjenner jeg at jeg er glad for at dette ikke er det frste barnet mitt. Jeg tror faktisk ikke at jeg har nevnt det her inne lenger, men jeg hadde ikke tatt i en baby fr jeg fikk Leo - og jeg vet at jeg gjorde en veldig god jobb med han nr han var baby. Men det var et press fra alle kanter da ogs, jeg flte alltid at leiligheten mtte vre strken, at middagen mtte st p bordet nr Fredrik kom hjem fra jobb, og at jeg skulle ha laget all maten fra bunnen av. Jeg flte at jeg alltid mtte se fresh og fin ut, ha fine klr, sette sammen fine antrekk. Og tro det eller ei s gjorde jeg ogs alt dette, i hvert fall en god stund fr overskuddet ble byttet ut med flelsen av vre veldig sliten. Og det er jo ikke s rart, kroppen er jo ingen maskin. Leo lot aldri merke til at jeg var sliten noen dager, det srget jeg alltid for - men jeg minnes veldig mange dager hvor vi sov til 12.00. En gang var jeg riktig nok dum nok til nevne dette her p bloggen, at vi sov lenge og ikke stresset med st opp klokken 07:00 nr Leo likevel ville sove i mange timer til, og jeg p min side mer enn gjerne kunne trengt de timene med svn.

Jeg husker enda kommentaren jeg fikk om at det virkelig mtte vre noe galt her hjemme nr jeg sov s lenge med ham. Ja, den husker jeg rimelig godt.

Jeg har aldri hatt for vane ta stygge kommentarer veldig til meg, men nr jeg satt der med gutten min p bare noen mneder, med alt presset man kjenner p som usikker frstegangsmamma, og fikk dette rett i trynet s brant kommentaren seg fast i hodet mitt. Gjorde jeg noe galt? Hvordan kunne noen antyde at ting "ikke var helt bra her hjemme", og hva mente personen egentlig med det? Jeg husker den vonde flelsen, og at jeg de neste dagene sto opp stidlig som overhode mulig fordi jeg var redd jeg hadde gjort noe galt ved sove lenge med ham.

Det er naturligvis mye som har forandret seg siden jeg var frstegangsmamma, og jeg kan virkelig ikke s sagt hvor deilig det er ha litt mer erfaring slik jeg har i dag. Det  slippe den usikkerheten. Om Noah og jeg n sover lenge enn periode kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre om noen skulle ha noen kommentarer p det. Jeg tror for all del ikke at jeg vet og kan alt best, for det gjr jeg jo selvflgelig ikke. Jeg kan gjre feil jeg ogs, og da lrer jeg av det. Men man kjenner sine egne barn best, og mange ser utrolig nok ut til glemme at barn er forskjellige. De er faktisk like forskjellige som det vi voksne er. 




Min fineste Noah!

JEG KOMMER ALDRI TIL GLEMME

Husker du at vi satt p sengekanten til langt p natt? Du og jeg. Jeg vugget og trstet deg. Opp og ned p sengekanten. Konstant. Husker du at pappaen din mtte ta over nr jeg var s sliten at jeg mtte lpe p badet i tilfelle jeg kastet opp? 

Husker du det?

Som du grt. Du grt, du grt, og grt. Du grt til du ble helt svett i den lille pannen din. Og jeg kan enda hre lyden av den hysteriske grten din inne i hodet mitt, selv om jeg ikke en gang vil. Hvorfor grt du snn, lille venn?

Det sprsmlet stilte jeg meg selv rimelig ofte. Hvorfor. Hvorfor akkurat oss. Hvorfor akkurat deg. Det var vanskelig akseptere at du grt s mye. Fryktelig vanskelig.

Nr du var p ditt roligste mannet jeg meg opp noen ganger til g p butikken med deg i vognen og ba til Gud om at du kanskje, bare kanskje, ikke grt ustanselig hele turen. "Nyt nyfdt-tiden, det er en herlig tid!" sa de eldre damene til meg nr de s at det l en liten baby i vognen. Men jeg ville bare at det skulle vre over. Og at kanskje, bare kanskje, s ville det fre til at du stoppet grte.

Jeg gikk mye med deg i breselen og i armene mine for prve dempe grtingen. Vi gikk ut i en ring, ut p stuen, rundt spisebordet vrt, og ut p kjkkenet. Repeat. Nr jeg til slutt fikk lagt meg ned i sengen til  sove sent om natten eller morgenen, fikk jeg ofte kramper i ryggen av all gingen og vuggingen. h, som jeg husker det.

Synet av det lille perfekte ansiktet ditt som bare hylte og hylte uten stopp. Det glemmer jeg aldri. Og jeg som vugget deg og visste at nesten uansett hva jeg gjorde, s kom du fortsatt til grte. Beina som krp seg opp etter magen din. Husker du?

Jeg fikk en klump i halsen nr jeg s p klokken at det nrmet seg kveld, for da visste vi at du kom til grte enda mer, og enda mer hysterisk og utrstelig. Jeg ser bort p breselen som henger i gangen. Og jeg grsser av tanken. Av at vi mtte f en slik start p livet sammen med deg, og at du mtte f en slik start p livet sammen med oss. Og for at mammaen din, som alltid skal beskytte deg og trste deg nr du er lei deg og nr du har det vondt, ikke fikk gjort noe annet enn bysse deg sittende p sengekanten, og g runder med deg i breselen. Noen ganger til litt hjelp, andre ganger til ingen nytte.

Jeg ser bort p lille deg som ligger og utforsker babygymmen din p gulvet. 3 mneder er du blitt.

Og n grter du ikke mer, du bare smiler.

JEG GLEMMER ALDRI DET HAN SA TIL MEG

Her for noen mneder siden nevnte jeg for Fredrik at vi nesten aldri sier "Jeg elsker deg" til hverandre lenger. Og det var ikke noe drlig stemning eller at jeg sa det fordi jeg var litt snurt - For det er jo ikke snn at vi ikke elsker hverandre, men det si det gr veldig lett i glemmeboken. Det har bare dabbet av snn gradvis. "Alle" selvutnevnte parforhold-eksperter og familieterapauter mener jo at nr man ikke sier det s ofte lenger, s er forholdet p vei til g under, varsllampene blinker rdt og det er nesten ikke mte p. Selv om jeg er enig i at man br si det av og til, s blir det liksom glemt oppe i alt annet med barn og en hektisk hverdag. For det er jo en utrolig fin ting si til noen nr man virkelig mener det.

Men Fredrik var helt uenig. "Vi sier det jo til hverandre mange ganger daglig..?" Svarer han som om at han ikke skjnner helt hvor jeg har vrt de siste mnedene.

"Nei? Vi gjr jo ikke det?" Svarer jeg raskt.

"Gjr vi vel" svarer han fr han setter seg tilbake i sofaen med Noah i armene og stryker han over den lille tusten av hr han har p det lille hodet sitt.

Jeg ser p han tvilende bort p han fr han plutselig fortsetter snakke:

"Du sier det nr du str i nattkjolen og nsker meg en fin dag p jobb fr jeg drar avgrde om morgenen. Nr du sender meg melding og forteller meg at du lager livretten min til middag til jeg kommer hjem.

Nr du ber meg g forsiktig fordi det er glatt ute."


Han tar en liten pause mens han fortsetter stryke p hodet til den lille gutten vr, fr han ser bort p meg. "Og Jeg sier det nr jeg maser om hvor fin du er nr du akkurat har vknet om morgenen. Nr jeg forteller deg at jeg er s heldig som fikk deg som mamma til barna mine. Nr jeg sier at du m huske  ta p deg bilbelte"

"Det er s mange forskjellige mter si det p! Man m bare lytte."

PERSONLIGE SPRSML OG SVAR

♥ "Jeg synes du virker som en flink mamma og har ikke noe i mot deg. Men hvorfor hadde du det s travelt med f barn? Hvorfor hadde du s hastverk at du bare mtte bli gravid to ganger fr du i det hele tatt ble myndig?"

- For meg har det ikke handlet om ha det travelt eller ha hastverk med f barn. Det handler om at nr man er frst er blitt gravid, fr man aldri muligheten til f barnet tilbake dersom man velger det vekk. Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet. Du kan ikke f det samme barnet tilbake, men du kan f et nytt.

Frste gangen jeg ble gravid og bestemte meg for beholde fikk jeg hre at Jeg kunne jo ta abort n, og vente noen r for  f et nytt barn senere Men det var jo ikke et annet barn jeg ville ha nr jeg hadde bestemt meg for beholde. Jeg ville ha den lille celleklumpen som l i magen min akkurat da og som gjorde at graviditetstesten slo ut positivt.  prve fortelle meg selv at jeg kunne f andre barn i fremtiden hjalp ikke meg det spor. Jeg kunne ikke ftt det samme om jeg hadde ventet noen r. Barnet i magen venter nemlig ikke. Og det var jo barnet i magen jeg ville ha, ikke et fremtidig barn som ikke en gang eksisterte.


♥ "Har du en privat instagramkonto? Kan jeg i s fall flge den?"

- Jeg har en privat instagramkonto ja. Den har ikke noe med bloggen gjre, og er kun for venner/bekjente. Tror jeg har i underkant av 180 flgere der, s den kommer til forbli privat. Dere m for vrig gjerne flge meg p @mammasom16 p Instagram. Skal bli flinkere til oppdatere der fremover!


♥" Jeg synes du er s pen, snn naturlig pen! Kan du svare rlig p om du har operert noe p kroppen din etter du ble mamma? Fler du har unngtt det sprsmlet litt! Jeg blir ikke overrasket eller skuffet om du har det, siden nesten alle p topplista har gjort det."

- Tusen takk! Jeg har ikke lagt meg under kniven og har heller ikke tatt fillers som botox og lignende. Ikke fr jeg ble mamma, og ikke etter jeg ble mamma heller :-) Jeg fler meg nesten unormal i bloggverden som ikke har gjort noen endringer p kroppen eller utseendet mitt. Jeg har selvflgelig kjent p presset, men jeg har hittil klart holde meg unna.

Jeg tror ikke at man blir lykkelig av legge seg under kniven, eller av botox og strre lepper. Som jeg skrev i et blogginnlegg til dere i mai "Skjnnhetsoperasjoner og fornektelse fr bare tatt deg s langt - Til slutt sitter du igjen med deg selv, og liker du ikke deg selv, s kommer ikke all verdens med plastiske operasjoner til forandre p det. Jeg skal for vrig ikke komme med noen moral-preken om hvem som er gode forbilder og ikke, for det vre et godt forbilde handler ikke om valgene du tar og hvordan de ser ut for andre - men hvorfor du tar dem."

♥ "Du m ikke svare p dette alts, men hva slags prevensjon har du tenkt til begynne p?"

- Det blir litt intimt synes jeg. Haha! Har i tillegg familie og svigerfamilie som av og til leser p bloggen min, s tenker jeg lar vre svare p akkurat dette. Men jeg skal gjre det jeg kan for ikke bli gravid igjen akkurat n. 

.Hper du har en fin helg med dine! Nyt resten av lrdagskvelden, vi snakkes igjen ♥

VIDEO: LEILIGHETEN VR!

Endelig!

(Husk klikke p tannhjulet p videoen for sette p HD kvalitet fr dere ser den!)
 
Her har dere ENDELIG house tour videoen av hjemmet vrt, og selv om jeg n omsider fler jeg har kommet godt inn i blogging og blogg-verden, s er jeg ikke like dreven med videoblogging eller video-greier generelt. Men det kommer seg nok etter hvert! :-) 

Jeg var oppe klokken 6 i dag tidlig for rekke alt, og endelig kom jeg i ml. Som jeg har nevnt for dere i korte trekk tidligere s kom ikke Leo sitt rom p denne videoen av den enkle grunn at det er kaos der inne, samtidig som at jeg gjerne ville lage et eget innlegg (evt kortere video) med hans rom. Hper det er OK!

Klem! Ha en fin helg ♥

HVIS DU IKKE FIKK DET MED DEG..

God kveld, dere!

h, n kjenner jeg at jeg er sliten. Glad og sliten! Vi har hatt en fin feiring, ftt slappet av, og fikk til og med noen koselige timer i kirken med Noah p dps-opplegg mens storebror var borte p besk s lenge. N fler jeg meg veldig klar for dpen, og venter bare p at den siste pynten som jeg har bestilt skal dukke opp. Jeg gleder meg til begynne pynte lokaler og gjre alt helt klart nr den tid kommer, og spesielt til selve dpen i kirken. Det er s koselig med dp, og jeg er s glad jeg har valgt dpe begge barna mine ♥

Men nok om det, jeg skal ikke snakke meg helt bort! Jeg skulle egentlig bare innom bloggen en rask tur n for fortelle dere at dere kan se episoden vr fra Kjre Mamma p tv2sumo.no gratis n. Enda episoden vr ble sendt p tv i starten av oktober har jeg ftt mange sprsml fra utenlandske lesere og norske lesere som har vrt bortreist, om jeg ikke vr s snill kan legge ut episoden vr p bloggen.

Det har jeg dessverre ikke rettighetene til, s det kan jeg simpelthen ikke - men n s jeg at tv2sumo kjrte en kampanje hvor man fr den frste mneden med tv2sumo abonnement gratis - s da kan dere jo faktisk se den gratis! Bare husk avslutte abonnementet nr dere har sett det dere skal, slik at dere ikke blir belastet for mneden etter den mneden som er gratis, hvis dere skjnner? Hvis dere ikke har lyst til beholde tv2sumo da, bare vre obs p at det koster litt til vanlig.

Dette er forresten ikke reklame, bare en liten hack til dere som har hatt s lyst til se episoden vr. Er det innafor skrive dette til dere? Hehe, hper det :-) Hper jeg ikke fr noen sint mail fra tv2 n. Haha!



Vr episode er forresten episode 15 i sesong 3.

Snakkes i morgen! God klem.

EN STOR DAG!

Gratulerer s mye med dagen, Fredrik!

I dag har verdens beste, fineste, snilleste pappa til Leo og Noah 20-rs dag, og for min del startet feiringen tidlig. Jeg var oppe klokken halv syv for stelle i stand frokost, slik at han skulle rekke spise litt fr han dro til barnhagen med Leo og videre p jobb. Nr han kom hjem fra jobb sto jeg klar med pizza og cola til han ogs, med litt kake til dessert ♥ 

Som dere vet elsker jeg jo bursdager, s jeg pleier vanligvis ta helt av. Det fler jeg ikke at jeg har gjort i dag da, mest fordi jeg flte bursdagen hans kom s brtt etter julen med lite tid til planlegge s mye - men Fredrik er likevel kjempe takknemlig! Det blir uansett en skikkelig feiring med familie og venner her hjemme p fredagen, s det ser vi selvflgelig veldig frem til.

Jeg hadde egentlig planer om ta med meg bde han og barna ut for spise p favorittstedet hans, men s kom jeg p at vi har dps-opplegg i kirken i dag som vi m p, siden det n kun er litt over to uker igjen til barnedpen til Noah. Det var kanskje like greit, for ved nrmere ettertanke er jeg ganske sikker p at Fredrik foretrekker middag i kveld alene sammen med meg etter at barna er lagt - fremfor middag ute med begge barna og en Leo som lper febrilsk rundt i lokalene. Haha :-)








Jeg, Leo og Noah skal i hvert fall gjre alt vi kan for at Fredrik fr en veldig fin og minnerik fdselsdag. Vet ikke hva vi skulle gjort uten han, og han fortjener den beste bursdagen han kan f.

Vi snakkes igjen om ikke s lenge, dere ♥ 

DET BESTE VALGET VI HAR TATT

N er det to r siden Fredrik og jeg flyttet sammen for alvor. Herlighet, som jeg husker den dagen! Vi hadde ftt leiligheten jeg hadde vrt p visning p, den l veldig nrt sentrum, var i andreetasje, og hadde verdens fineste utsikt om kvelden. Fredrik samt pappa bar inn alle eskene med tingene vre inn, mens jeg sto hygravid og s p. Haha! 

Dermed har vi vrt samboere i to r n, og det har vrt veldig fint. Lrerikt, og fint. Jeg tror ikke helt vi visste hva vi bega oss ut p nr vi flyttet sammen. Det sies jo at man ikke kjenner noen fr man har bodd sammen, og n som jeg sitter her 2 r etter, fler jeg at akkurat det stemmer rimelig bra. For jeg kjente jo Fredrik godt fr vi flyttet sammen, men vi var jo fortsatt ganske nyforelsket. Vi hadde bare vrt sammen i litt over ett r.

Uavhengig av at vi ikke bor i samme leilighet lenger, egentlig uavhengig av alt, s er det flytte sammen akkurat nr vi gjorde det, i akkurat den leiligheten, i akkurat den livssituasjonen vi var i p davrende tidspunkt - det absolutt beste valget vi har tatt.

For om vi ikke hadde gjort det, hadde vi jo ikke flyttet derfra, og funnet et hjem som passet oss enda bedre. Om ikke vi hadde gjort det, s hadde vi jo ikke tatt alle valgene og gjort oss alle erfaringene som har frt oss hit vi er i dag. Det er jo alle de sm valgene som er med p forme livet ditt, og derfor ville jeg ikke vrt foruten noen av de jeg har tatt hittil. Det er jo p grunn av de at jeg sitter her i dag med akkurat det livet jeg har. Sammen med Fredrik.












Litt etter litt gikk nyforelskelsen gradvis over, slik den gjr i alle forhold - og i dag har nyforelskelsen lagt seg for lengst. Den ble borte et sted mellom vrt frste barn og barn nummer 2. Og det er da man innser om forholdet er noe satse p eller ikke. 

Jeg ser tydeligere for hver dag som gr, at selv om jeg var 16 r nr vi sammen tok dette valget, s kjennes det mer og mer riktig for hver eneste dag som gr. Jeg fler meg hjemme med Fredrik.

I dag har det ikke noe si hvor vi bor, s lenge vi bor sammen. Hper vi kan bo sammen og leve sammen til vi blir gamle og gr, og enda lenger enn det.

ALENEMAMMA FOR EN DAG

FOR en dag! 

Min frste dag alene med begge barna. Fredrik var ute av drene klokken tte, og var tilbake fra jobb klokken 18:15 i dag. Vi har uten tvil hatt en koselig dag, men jeg merker at det definitivt er en forskjell p det ha ett barn, og det ha to. Det merker vi nok ikke i like stor grad nr bde Fredrik og jeg er hjemme, for da kan vi jo fordele litt. Men jeg har absolutt merket det i dag nr jeg har vrt alenemamma for en dag. Haha!

 Leo er godt inne i 2-rs trassen og legger seg ned p gulvet og hyler fordi han ikke fr gnage p sofaen. Nr han omsider glemmer det og oppdager at han har leker han kan leke med, kommer han etter hvert bort til meg og vil se p en barnesang p mobilen min p youtube. Jeg sier at han kan f lov til se en video, men bare n. Nr jeg spr han hvilken han vil se, sier han "den!" og nr jeg ikke skjnner hvilken "den" er, s er det ikke s greit for Leo det heller, og det ender med litt hyling p gulvet det ogs. Uff, haha! Det er ikke alltid like lett vre mammaen til en trassig toring, men det er ikke s lett vre snart 2 r gammel heller, og det  ikke klare  uttrykke seg helt som man selv vil ♥


Dagens antrekk for Leo ♥
Dagens antrekk for Noah ♥

Vi har selvflgelig ogs hatt mange fine stunder i dag, og gjett om det var noen som var glade for se pappaen sin igjen nr han omsider kom hjem! Hehe. Alltid s koselig det -  se Leo lpe i armene til Fredrik nr han kommer inn drene her hjemme!

Dagene gr helt i surr for meg n rett etter ferien, men jeg gleder meg til alt kommer i rutine igjen. Det er 20-rs dagen til Fredrik allerede p torsdagen, og det blir nok denne ukens hydepunkt. Herregud, som rene flyr. Jeg mtte Fredrik for frste gang nr han var 16! Dere skulle bare visst hvor mye han har forandret seg siden den gang!

Hper dere har hatt en fin mandag ♥ klem!

TRODDE ALDRI DET SKULLE TA SLUTT..

Mange har lurt p hvordan det gr med Noah om dagen, etter jeg skrev blogginnlegget 2. juledag om at han ikke hadde verken grtt eller hylt noe srlig siden julaften. I hvert fall sammenlignet med hva han vanligvis har gjort siden han var omkring 3 uker gammel. N har det gtt ca en uke, og vi fler oss trygge p at vi kan konkludere med at det har gitt seg. Kolikken er faktisk borte. 


Jeg for min del trodde aldri det skulle ta slutt, men det har det alts gjort. For det var snn det fltes.

Tenk at jeg i starten faktisk vurderte ikke skrive noe om det p bloggen. Det hadde jo virkelig ikke fungert i lengden. Det har jo blitt en del snakk om det her p bloggen (Selv om jeg har prvd ikke skrive om det hele tiden), men jeg er veldig glad jeg har vrt pen om det. Vi har mye tjene p vre rlige om at mammarollen, og da spesielt den frste tiden som nybakt mamma, ikke bare er kos og kafeturer. For noen blir det faktisk ingen kafeturer i det hele tatt. Det blir bare en baby som grter og skriker seg svett i timevis hver dag. Man tror nesten man er i ferd med bli gal.

Noah er tre mneder om 8 dager og er fortsatt rimelig avhengig av kroppskontakt. Og jeg klager overhode ikke, for hva betyr vel det, han er kvitt den helvetes kolikken. Istedenfor grue meg til at en ny dag skal starte, s gleder jeg meg. P bare noen f dager har vi ftt flere smil (og mer svn, haha!) enn vi har ftt i lpet av de frste 2 mnedene og 2 ukene av livet hans. g inn i det nye ret med at kolikken er vekk, er jo faktisk den beste starten p 2017 som vi kunne ha ftt!

Dere som str midt oppe i det selv: Dere har min dypeste medflelse. Det er greit grte, det er greit tenke at du er lei, og det er greit vre s sliten at du bare vil bort og vekk. Det viktige er ikke hva du tenker, men hva du gjr.

I morgen skal Fredrik tilbake p jobb, og det er planleggingsdag i barnehagen til Leo. Derfor skal jeg ha begge barna hjemme, og jeg gleder meg allerede til en koselig dag med mine fine to sm.

Hper dere har kost dere i julen og hadde en fin nyttrsfeiring - n er det tilbake til hverdagen for vr del, men det skal jammen bli godt det ogs ♥