hits

januar 2018

I DAG SAVNER JEG DET

Det er mange av dere som etterlyser mer om hva som skjer med barna om dagen, hvordan det gr med utviklingen til Noah, og hvordan de har det. Jeg skrev mye mer om Leo da han var baby, om utviklingen hans og s videre - enn hva jeg har gjort med Noah. Som jeg har sagt tidligere har jeg tenkt til holde kortene litt mer tett til brystet fremover nr det kommer til informasjon om barna, men det jeg kan si er at de har det superfint. De vokser slik de skal, de utvikler seg slik de skal, og de gjr meg til en sabla stolt mamma. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det uten dra inn tusenvis av klisjeer - men det er s rart hvordan jeg tidligere aldri flte at tiden gikk fort nok, mens n fler jeg at den aldri gr sakte nok. For det slo meg i dag tidlig, da barna satt og lekte med hverandre p gulvet. Det fles ikke som at det var s lenge siden jeg satt med 25 ekstra gravidkilo og en lyst p mat som aldri tok slutt - og lurte p hvordan de kom til se ut. Hvordan personligheten deres kom til vre. Om de kom til trives hos meg og pappaen deres. Og n lper de etter hverandre og jeg synes det er s rart hvordan tiden bare gr og gr - hvordan livet bare gr videre, uansett hva som skjer. Uten ta hensyn til oss mdre som trenger litt mer tid p oss.

For i dag savner jeg lukten av baby Leo og baby Noah.

 

Jeg savner de tannlse smilene deres om morgenen.

 

Jeg savner  vre bekymret for at babyen min skal tygge i stykker fjernkontrollen med gommene sine mens jeg lper p toalettet.

 

Jeg savner det at de ikke kan lpe fra meg og stikke av med mobilen min. Eller fjernkontrollen.

Men jeg vet at jeg ikke kommer til savne vkennetter p grunn av tannfrembrudd og kolikk.

 

Jeg vet at jeg ikke kommer til savne flaskekoking og brystspreng.

 

Og jeg vet at jeg ikke kommer til savne det at de aldri kunne fortelle meg med ord hva som var galt nr de grt.

Om 2 r, 4 r, og 6 r - kommer jeg sikkert til se tilbake p disse periodene med barna og tenke over alt jeg savnet ved den tiden, og s gradvis komme p alt jeg ikke savner. Samtidig som jeg gleder meg stort over se at barna lrer nye ting, og ikke minst vokser opp til bli fine, snille medmennesker - som deler, tenker p andre og som har respekt for alle rundt seg - selv om det er litt trist og uvant at alt er mer spennende enn sitte p mamma sitt fang akkurat n. 

EN VELDIG FIN OVERASKELSE

I gr fikk vi litt besk av litt fra min familie p veldig kort varsel, og jeg ble s glad! Det merkes selvflgelig at jeg ikke bor i samme by som foreldrene og strsteparten av familien min lenger, men jeg har jo som jeg har skrevet tidligere en del familie her i Larvik ogs. 

Selv om jeg er ute for finne p noe med Noah s og si hver dag, s er det selvflgelig ekstra koselig nr min nrmeste familie ogs kan vre med - og vi finner gjerne p mye morsomt for barna de dagene de er her p besk. 

De kom i gr kveld, og blir til i morgen - og tiden bare flyr avgrde nr de er her. I dag har vi vrt p Kafe med guttene, og Leo har p grunn av besket vrt vrt hjemme fra barnehagen i dag for f litt ekstra tid med oss. Han ble hjemme med meg og Noah i gr ogs, men det handlet mest om at han var ganske sliten etter helgen og ikke helt klar for barnehagen. I morgen skal han noen timer, og det tror jeg han gleder seg veldig til. Han forguder jo den barnehagen!

Storesstra mi og Leo ♥

Jeg skulle egentlig ikke f se noen av familiemedlemmene mine p mange uker n, s det var en veldig fin overraskelse at de kunne komme p besk til oss for et par dager likevel. Jeg er veldig glad for at jeg har en familie som setter det spass hyt beske oss og barna ofte. Men det er jo ikke s rart at de helst vil komme p besk nr de kan, barna er jo p mange mter familiens midtpunkt. Haha! Det er herlig tenke p at barna har s mange rundt dem som er glad i dem!

N skal jeg straks ut dren igjen, men jeg nsker dere en fin tirsdag videre - s snakkes vi snart ♥

FORELDRE OG KJRESTER P SAMME TID

Hei alle sammen! Grunnen til at jeg skriver til dere spass sent i dag, er fordi dagen har rast forbi og vi har ftt oss en overraskelse som jeg skal fortelle mer om i morgen! I gr skulle jeg ogs egentlig oppdatere dere totalt to ganger, men tiden strakk rett og slett ikke til for at jeg fikk blogget mer enn en gang selv om jeg hadde bloggplaner klare. Fredrik, jeg og to kompiser av han dro nemlig p kino i gr kveld. Det var godt dra ut litt sammen, selv om vi ikke var alene. Men bare det finne p noe sammen uten at vi har ansvar for barna, merker jeg at er godt for oss begge. Noah hadde sovnet tidlig og sov til vi kom hjem fra kinoen - men han sovnet raskt igjen. Mens Leo sovnet litt senere enn vanlig, men i gjengjeld sov natten gjennom. Slik er det nr han har farfaren sin og "Mimmi" p besk som bde han og Noah skulle passes av her hjemme i leligheten, Leo synes jo det er s stas ♥

Vi prver f litt mer tid sammen n, og skal derfor ha barnevakt til helgen ogs. Det er ikke likt oss ha barnevakt ofte, men jeg tror vi gjr lurt i prve s godt vi kan vre litt kjrester, og ikke bare foreldre akkurat n.

Vi snakkes i morgen!

God klem

JEG BLIR LITT SJALU

Jeg har tenkt p det s mange ganger nr barna sovner i vognene sine, og jeg har pakket dem inn i alskens tepper, dyner, og det som er. Med de gode merinoull-klrne sine som det innerste laget med klr inntil huden, som jeg tok p dem samme morgen mens de tullet og strittet imot. Mens lille deg ligger der sovende i vognen din s godt innpakket, og s trygg fordi du vet at mamma er i nrheten - s blir jeg et lite yeblikk sjalu p hvor behagelig det ser ut til at du har det liggende i vognen med ynene godt igjen, nr jeg triller deg videre ute i minusgradene n p vinteren.

Jeg blir litt sjalu nr du ligger og har sovnet i armene mine, og jeg legger deg forsiktig ned i sengen din, og trekker flanelldynen din godt over den lille kroppen din.

Du trenger bare lage litt lyd fr du har to mennesker som elsker deg stende klare til finne ut av hva du har lyst p, eller hva du trenger. Mtte det vre mat, drikke, oppmerksomhet, kos og kjrlighet, eller kanskje litt hjelp til sovne fordi du er trtt.

Om jeg er sjalu? Bittelitt. En smule.

Men aller mest blir jeg glad.

For at jeg alltid kan gi deg akkurat det du trenger, og for at jeg alltid kan se hvor godt du har det. Tryggheten du viser nr du sovner i vognen din mens jeg passer p, og det lille smilet ditt jeg kan skimte nr jeg legger deg ned i den varme sengen din.

 se p uskyldige deg som har sovnet s godt nok en gang, mens jeg lurer p hvordan verden hadde sett ut om alle barn hadde hatt det like bra som deg.

HOLDE SAMMEN FOR BARNAS SKYLD

Jeg har litt blandede flelser nr det kommer til hvor mye jeg nsker dele om forholdet mitt n. For det er vondt og skrive om det, for det minner meg p at det er snn. Samtidig er det godt skrive litt ut. Det er mange som lurer p om det er slutt, om vi er over og om Fredrik har flyttet ut - men det er ikke tilfelle. Det er ikke over. Men det har vrt og er nrme, for si det p den mten. Selv om det ikke er noe gy  skrive det ned, s er jeg samtidig lettet over at jeg ikke trenger  skjule det.

Selv om det ikke er slutt n, s kjenner jeg p en kjrlighetssorg likevel. Jeg tenker p det ofte, en skuffelse ovenfor at vi har endt opp her igjen. Jeg stiller meg sprsml om hvorfor det skal vre s vanskelig for oss? Kan jeg gjre noe annerledes? Er det jeg som er problemet? Hva kan jeg gjre for bedre situasjonen?

Jeg har ligget vken mange netter og tenkt: Burde vi gi opp? Burde vi ikke? Hva er best for oss, og hva er best for barna?

Jeg fr ofte hre: Dere m ikke holde sammen kun for barna! Jeg er i utgangspunktet helt enig i det, men hvis dette skulle bli bedre og vi skulle klare jobbe oss tilbake til hvor vi var, s kan jeg godt bo sammen med pappaen til barna mine og holde sammen for kun barnas skyld en stund. Men jeg er enig i at det ikke er en langvarig lsning, det er bde Fredrik og jeg ganske klare p.

Noen er veldig nysgjerrige p akkurat hva som gjr at vi sliter igjen, og det er det flere grunner til. Jeg tror for vrig at jeg gjr lurt i  holde de grunnene innenfor husets fire vegger, fordi det ikke fles like riktig dele absolutt alt. Jeg husker i starten av forholdet vrt, s synes jeg at det var s gy at vi var s like. Men vi er jo ikke like i det hele tatt. Vi er veldig ulike, kanskje nettopp litt for ulike. Jeg tror det kan forklares med at nr man er veldig forelsket i hverandre, s har man lett for se likhetene. De kommer tydeligere frem. Nr hverdagen kommer og man fr kjenne p alle sidene av hverandre, s innser man kanskje at man er ganske ulike likevel. 

Jeg vet ikke hva som skjer fremover, s de sprsmlene deres kan jeg heller ikke svare p enda. Flytting, hvem som eventuelt skal ha barna, og s videre - er sprsml jeg fr helt vondt av tenke p og som jeg helst ikke vil tenke p fr bruddet eventuelt er et faktum. Akkurat n prver vi bare leve som normalt.

Enda s vondt det er oppleve dette nok en gang, s hjelper det meg forst hva livet faktisk handler om. Hva som betyr noe, og hvorfor. Fr verdenen min raser litt sammen igjen, hjertet fles litt knust, og jeg ligger vken klokken 03:00 p natten og tenker p alt jeg kunne gjort annerledes.

EN VANSKELIG UTFORDRING

Hei dere! ♥ Her har dagen gtt ganske tregt i dag, jeg sov i tillegg ganske lenge i dag fordi jeg er ganske sliten i hodet om dagen. Men vi kom oss jammen meg ut p en fin tur med barna likevel - som endte opp p Kaf med boller og Kuli til guttene. Det er jo tross alt lrdag. Jeg spiste riktig nok ingenting, siden jeg fortsatt kun spiser vegansk. Jeg har holdt p i 3 uker p onsdag, og det er jeg stolt av meg selv for.

I starten synes jeg det var en vanskelig utfordring nr jeg bestemte meg for kun spiste plantebasert - for man legger kanskje ikke merke til det nr man spiser all slags mat og ikke har noen allergener man m ta hensyn til (slik jeg spiste tidligere) men nr du skal kutte ut alt av animalske ingredienser, s innser man hvor mange ingredienser i maten vr som faktisk stammer fra dyr. Visste dere at tannkrem ofte inneholder melkeprotein og i noen tilfeller egg? Eller at smgodt ofte inneholder knuste lus? Haha, det visste ikke jeg! Jeg ble litt overrasket over hvor mye jeg mtte legge om kosthold og livsstilen, men jeg trives virkelig s godt med det nye kostholdet mitt. Jeg spiser s mye sunn og bra mat, og det er ikke "godt til vre vegansk" det er bare himla god mat. 

Jeg fler meg veldig bra fysisk ogs, og det fles ekstra bra nr ting ikke er s greit ellers!

Jeg har faktisk klipt meg, men jeg vet ikke om det er s synlig siden hret mitt er s langt uansett. Dessuten ser hret mitt mye mer slitt enn det egentlig er n p bildene av meg her bloggen, fordi jeg liker redigere bildene mine ganske skarpe. Jeg er forresten s lei av hret mitt, og jeg grsser nr jeg tenker p sommeren som er her om noen mneder, og hvordan det er ha mrkebrunt hr nr man er i solen slik jeg hadde i fjor sommer. Det blir s varmt! Jeg tror jeg m gjre noe med hret mitt, men jeg aner ikke hva. Har dere kanskje noen forslag som dere tror kan ha passet meg? Pannelugg er forresten uaktuelt, det hadde jeg i barndommen og det er ikke noe jeg kler spesielt godt, kan man si. Haha!

Guttene storkoste seg p turen vr i stad, men orket ikke s mye av bollene. Siden barna ikke fr s mye stsaker av meg, s skulle man tro at de kastet seg over alt av boller og godteri som finnes nr de frst fr litt - men neida. De spiste likevel litt da, og det var et koselig kafebesk og en fin gtur med mine to sm favorittmennesker i hele verden ♥

God klem

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

Hei dere! Frst av alt vil jeg bare beklage p det sterkeste til dere som reagerte p overskriften min p blogginnlegget "Ny kjreste" - jeg skulle endret overskriften og er lei meg for at den provoserte noen av dere. Jeg er ikke akkurat kjent for clickbaits, og jeg er helt rlig nr jeg sier at jeg ikke en gang tenkte over at overskriften ville bli en s stor sak. Men har jeg gjort en feil (ubevisst eller ei) s synes jeg det er viktig beklage meg for det og srge for at den feilen ikke skjer igjen. Jeg er ydmyk av meg og har ingen problemer med ta selvkritikk. Med det sagt - dere som mener at jeg prver lure leserne mine kan jo stille dere selv sprsmlet om hvorfor jeg valgte skrive et blogginnlegg og avkrefte ryktene spass raskt rundt at det er noen ny kjreste inne i bildet for Fredrik eller meg (og at det er derfor vi sliter) om mlet mitt skulle vre  lure leserne mine til tro at det var en ny kjreste inne i bildet. Men nok om det!

I dag har jeg hatt besk av kusina mi, og vrt en tur p kjpesenter. Jeg hentet deretter Leo i barnehagen, og da vi kom hjem begynte jeg sortere klr og sko til barna. Jeg tok for vrig bildene til dette blogginnlegget FR hele kaoset av barneklr skulle sorteres ogs, bare s det er sagt.

Jeg legger ikke skjul p at jeg har en tendens til rydde bort ting i bakgrunnen nr jeg skal ta bilder til bloggen. Alts, jeg er gjerne rlig med dere om at leiligheten vr er rotete til tider - jeg anser meg til og med som over gjennomsnittlig rotete, s det er klart det blir kaos her hjemme noen ganger. Men det er jo ikke noe fint eller pent se bilder av rot - tenker jeg da. 

S derfor velger jeg heller ta bilder av stedene der det ikke er s alt for ille. Jeg synes i hvert fall ikke det blir riktig at jeg skal unnlate fortelle dere om dette, for alt er ikke som det ser ut til. Spesielt ikke p sosiale medier! Og akkurat det hper jeg dere husker p ikke bare nr dere leser blogg - men ogs nr dere skroller dere ned p Instagram og Facebook. Man viser gjerne den beste siden av seg selv. Men p samme tid nsker jeg vre rlig om det jeg kanskje ikke er mest stolt av ogs. Deriblant at jeg er rotehue av det sjeldne slag. Nr vi fr besk av de vi kjenner godt, pleier jeg faktisk si "Ja, ogs er det jo rotete her da. Men det er ikke noe nytt!" Haha!

For det ser ikke akkurat pent ut nr jeg skal sortere alt av barnas kleskaos. Men det er noe koselig med det ogs - spesielt nr man har to veldig gode hjelpere ♥

I dag har jeg ikke p meg selvbruning og jeg fler meg alts s naken. Men dere tler forhpentligvis se meg uten ogs :-)

Jeg hper dere fr en kjempefin helg, kos dere og nyt fredagskvelden videre!

BARNEROMMET TIL GUTTENE

Gjett hva jeg har brukt deler av dagen min p? finne inspirasjon til barnerommet til guttene. Det har vrt en rimelig lang dag, og da er det ekstra godt finne noe bruke tiden min p som jeg virkelig koser meg med utover kvelden nr barna skal sove. bare ha litt alenetid mens jeg ser p nett etter det barna trenger til rommet sitt, n som jeg er s godt i gang med planleggingen ♥

Barna har jo allerede senger, s det slipper jeg tenke p. Og p det store soverommet som de n skal f dele, s er det helt utrolig med skapplass - og som resten av leiligheten vr er det ogs over 3 meter i takhyde - s det skal ikke st p plassen hvert fall! penbart nsker jeg at de skal f et barnerom de har stor glede av, og p grunn av den store plassen vil jeg heller ikke at det skal se tomt ut. Det jeg har tenkt p at jeg m f ordnet er enda en kommode som er lik den vi allerede har til Leo, og s noe ekstra oppbevaring som de kan ha til lekene sine i som kan st p gulvet, slik at lekene er lett tilgjengelig for dem. De fr jo hele min garderobe n, til og med den halvdelen som bare har blitt brukt til oppbevaring av "skrot" mens jeg har hatt den - s jeg er nesten litt misunnelig og gleder meg til henge opp de sm plaggene deres og f alt som er av klr og sko p et og samme sted. Jeg savner litt skikkelig orden og system her hjemme, men jeg regner med at jeg ikke er den eneste smbarnsmammaen som kan fle litt p det i perioder.

De er s heldige, og jeg hper at jeg med rene klarer lre dem sette pris p alt de har og fr. N skal det sies at ett av f ord Noah sier mest om dagen er "Takk" s det lover i hvert fall godt. Haha! Jeg vil for vrig ikke ta helt av med shoppingen til barnerommet fordi jeg ikke liker den bruk og kast mentaliteten. Jeg er blitt glad i gjenbruk de siste mnedene, og kommer til saumfare skap og skuffer her hjemme etter ting jeg ogs kan bruke til innrede rommet deres med.  Jeg kommer penbart til kjpe det de trenger, og litt interir og pynt ogs - men man trenger jo ikke ta helt av. N er det en god stund siden jeg kjpte inn til Leo sitt rom, men jeg har beholdt alle tingene fra Leo sitt rom i den gamle leiligheten vr, og fra da han hadde rommet sitt i det minste soverommet i denne leiligheten selvsagt.

Noen bilder fra Leo sitt frste babyrom i 2015, i den frste leiligheten vr sammen. Jeg er litt spent p om noen av dere faktisk har lest bloggen min spass lenge at dere husker at jeg publiserte disse bildene ♥ Noe som jeg gleder meg veldig til med denne prosessen er jo innrede, men det aller morsomste blir glede barna med et stort og helt eget barnerom, som bare er deres.

Klem

NY KJRESTE

God kveld.

N er det en liten stund siden sist, grunnen til fravret mitt er forhpentligvis ganske penbart og forstelig for dere. Nr det er sagt skal jeg bli flinkere de neste dagene til oppdatere dere hver dag, spesielt nr jeg ser dere er innom og leser selv om jeg ikke publiserer noe nytt. Jeg har mtte ta pause fra alt av sosiale medier fordi det har blitt s mye, jeg merker at jeg takler situasjonen vr ganske drlig n. Men jeg prver ikke se s svart p ting, det gjr jeg i grunn sjeldent. N er i hvert fall barna i seng og jeg skal straks trene litt, s jeg ville gjerne oppdatere dere litt p hvordan det gr ♥

Det er flere som lurer p om det er noen ny kjreste inn i bildet for Fredrik eller meg, og det vil jeg bare avkrefte med en gang. Det er i tillegg dukket opp en falsk profil p Tinder med et bilde av meg (Som kaller seg "Amalie" og "er" 26 r) som noen gav meg beskjed om tidligere i dag med screenshot, og n i kveld har jeg ftt melding av mange flere - for noen lurer p hvorfor jeg har laget meg Tinder-profil nr Fredrik og jeg ikke har flyttet fra hverandre eller noen ting. Den Tinder-profilen tilhrer ikke meg, jeg har aldri hatt Tinder, vet ikke hvordan det fungerer eller noen ting - og det gjr meg forbanna at noen har stjlet bildet mitt. Gjett om det er frustrerende, men det er ikke mitt strste problem n.

Verken Fredrik eller jeg har funnet oss noen ny kjreste, det er kun vi to som har problemer og det er ingen andre involvert. Jeg synes det var ganske viktig f oppklart med en gang det sprsmlet dukket opp. Det er jo ingen av oss som vil ha noen andre heller, men som flere av dere ogs skriver s kan man faktisk ikke holde sammen for en hver pris. Jeg tenker ikke si s mye mer om hvorfor vi har det vanskelig, og skulle ogs gjerne blogget om litt hyggeligere ting akkurat n - men for vre helt rlig er dette ganske altoppslukende for meg.

De siste dagene med barna har i hvert fall vrt koselige, tross alt. Jeg fikk kjpt litt nye klr til guttene i gr og i dag, og jeg var p 15-mneders kontroll med Noah i gr - og selv om det betydde vaksine, s gikk det ogs overraskende fint. Han utvikler seg akkurat slik han skal, og er like glad i f viljen sin som jeg er. Haha! Leo og Noah er veldig gode venner om dagen ogs, det er som alltids noen episoder i lpet av en dag hvor de er uvenner og krangler litt om leker, men n de siste dagene har det vrt mye latter og glede.

Mange tror at det g gjennom tffe stunder med barn gjr ting verre. For meg har det gjort det motsatte. De holder meg oppe. Setter ting i perspektiv. Noah og Leo fr meg til huske p at uansett hva som skjer, s gr det bra til slutt.

Og at hvis det ikke gr bra enda, s er det ikke slutt enda heller.

JEG TRENGER F TANKENE OVER P ANDRE TING.

Ja, jeg lever. I gr ble det bare publisert et forhndsskrevet blogginnlegg her inne, men n skal dere selvflgelig f en ordentlig oppdatering fra meg. 

I stad tok jeg bilder til bloggen, det har jeg ikke gjort p flere dager n. Selv om det virkelig ikke ser slik ut p bildet av meg, s var jeg egentlig ikke i humr til bilder - men jeg synes jo dere fortjener nye bilder, og herregud - det koster meg ikke akkurat s mye f tatt noen til dere heller! Jeg gjr det med glede. Dessuten er det helt grei at bildene ikke alltid er like perfekte, som i dag for eksempel. Aldri har jeg flt meg mindre fin, men akkurat n s betyr ikke det s mye. Jeg har gtt joggebukse i flere dager (untatt p butikken da - S ulik meg selv har jeg ikke rukket og blitt enda) og ammehret mitt som str til absolutt alle kanter. Haha!

Jeg ville egentlig bare innom for takke s mye for all sttte jeg har ftt de siste dagene etter at jeg slapp bomben her inne. Selv om det selvsagt er vondt fle at noen betviler det du pner deg opp om, s prver jeg alltid og se begge sider av saken. For det frste liker jeg tro at andre mennesker ikke nsker meg vondt, og at det heller er andre rsaker til at noen stiller sprsml omkring hva jeg skriver. Og jeg tler at andre stiller kritiske sprsml, selv om det er vondt for meg n. For det er unektelig vanskeligere hndtere i denne saken som str meg s nr og som er s personlig, sammenlignet med andre ting jeg skriver om her p bloggen. Uansett, s burde jeg ha forberedt meg p at de kom til dukke opp. Mitt fokus er uansett mest p alle de stttende kommentarene og meldingene jeg har ftt fra dere de to siste dgnene n. Det betyr mye for meg, for dette var naturligvis ikke noe jeg gledet meg til dele.

I dag har jeg for det meste vrt inne sammen med Noah, vi har sett litt p tv. Og s har han sovet litt p fanget mitt, akkurat slik han gjorde da han var en liten baby. Leo kom hjem til vanlig tid og har for det meste lekt med Noah, det er s fint se n som de er blitt strre - hvor fint de leker sammen.

Jeg skal vre spass rlig med dere at jeg helst bare vil pakke meg inn under dynen og f tankene over p andre ting akkurat n, s det er det jeg skal gjre n. Jeg hper dere har det bra, vi snakkes igjen snart ♥

Klem

ET LITE TILBAKEBLIKK

/ Forhndsskrevet blogginnlegg

N som vi er i januar, s er det allerede gtt ett r siden Noah sin dpsdag som jeg nevnte i rskvaladen jeg nylig hadde her p bloggen. Hjertet mitt smelter litt nr jeg ser tilbake p bildene av ham i den fine dpskjolen, som Leo ogs brukte da han ble dpt i august 2015, og som Fredrik til og med brukte i sin dp. Jeg legger ved noen bilder fra dagen vr, som dere kanskje husker om dere har fulgt meg spass lenge!

Den nydelige dpskaken til Noah ♥

Det er mange som har lurt p om jeg har vrt kristen etter at jeg valgte dpe begge barna mine. For meg s handlet det mye om tradisjon og at jeg synes det var en koselig ting gjre, samt at jeg selv har blitt oppdratt kristen. Jeg har ingen sterk tro, og av den grunn kunne kanskje noen mene at jeg ikke burde dpe barnet mitt i kirken. Derfor snakket jeg med presten om dette da jeg var p dpsamlingen som var en liten stund fr dpen til Leo.

Han sa at kirken var for alle, og at selvflgelig var alle velkomne selv om de ikke hadde en veldig sterk tro. De var veldig inkluderende og koselige fra frste dagen. Hadde de fortalt meg at de helst s at jeg ikke dpte barnet mitt i kirken nr jeg ikke hadde noen sterk tro, s hadde jeg respektert det og heller valgt navnefest. Jeg har mye respekt for kirken, for kristendommen, og for de andre religionene. Det er noe jeg synes er veldig viktig.

Andre gangen, da jeg skulle dpe Noah - var jeg mer bekymret for om det var "innafor" amme i kirken - og det var det som den strste selvflgelighet! Haha! Det er en trygghet for meg ha dpt barna mine, og jeg er veldig glad for at jeg valgte gjre det i kirken.

Klem

P KANTEN AV ET BRUDD

Jeg har prvd starte dette blogginnlegget i to timer n, men jeg blir bare sittende og trykke p slett-knappen. Jeg har knapt orket svare p noen meldinger det siste dgnet, og heller ingen kommentarer. Jeg klarte ikke noen bloggoppdatering i gr, men det kommer en liten n.

Det er veldig mange som lurer p hva som skjer, og i dag har jeg ikke energi til takle spekulasjoner, s jeg vil heller vre personlig og pen med dere. Kort forklart er det mitt forhold til Fredrik som skranter veldig. Akkurat n vet vi ikke helt hva som skjer fremover.

Det som er vanskelig for meg ved pne seg slik som dette, annet enn hvor tungt det er st i dette i seg selv, er alle de undvendige kommentarene som jeg vet dukker opp. "Uff stakkars barn, foreldre med et s ustabilt forhold" -  for la oss for Guds skyld ikke tenke p hvor stabilt det har vrt nr det ikke har vrt drlige perioder..? Det har skjedd mye for oss de siste rene, ikke bare med tanke p barna, men for oss to. Parterapautene vi har gtt til, har sagt rett ut at de ikke kjenner til noen andre par som har kjempet som oss. Det er ikke ment som skryt, det sier jeg kun for gi dere et lite bilde av hvor mye vi har mtte takle mye som par som aldri har blitt delt. Istedenfor bruke det som en unnskyldning for g fra hverandre, s har vi valgt jobbe med det. For de nydelige barna vre, for oss selv, og fordi vi vet at nr ting er bra (Merk: som det uten tvil oftest har vrt) s har vi det veldig bra. Men nr ting er drlig, s er det rett og slett bunnen.

Og s skal noen liksom presse p oss at det er synd p barna vre fordi forholdet skranter, uten vite noe av grunnen til det? Det er ikke noen god flelse. Jeg forstr og respekterer at alle ikke liker meg, men det er kanskje lurt huske litt p toppen av isfjellet og den pakka der. Du ser litt, og s er det enormt under overflaten som du ikke ser. Som du kanskje til og med aldri hadde gjettet at var der.

Det er enkelte ting som er utenfor kontrollen vr som mennesker, og det er hva andre velger  gjre. Fredrik og jeg er i bunn og grunn ekstremt ulike, har ulike syn p en del, og ulike holdninger p noen omrder. Jeg prver ikke fraskrive ansvaret mitt for at dette forholdet skal overleve, men som dere skjnner fler vi begge to at vi gjr det vi kan.

Jeg er knust, men barna holder meg alltid oppe. Jeg har aldri lekt s mye med barna fr som hva jeg har gjort i dag. Selv om jeg kanskje burde tillate meg vise meg trist foran barna, s gjr jeg det fortsatt ikke. Jeg vet at man kanskje burde normalisere alle flelser fordi det vre trist er like naturlig som vre glad og lykkelig, men jeg er nok bare redd for at de skal fle at de har et ansvar for sin egen mamma.

Jeg er lei, men jeg er nok ikke den eneste.

Og jeg vet ikke om vi overlever dette, men jeg skal ta en dag av gangen.

DET GR IKKE LENGER

Jeg lovde meg selv at jeg ikke skulle poste s mye her inne som er s privat som dette, men jeg greier ikke holde maska. Jeg synes det er s trist at jeg ikke bare kan fortsette vre positiv, men jeg antar at det bare er vre menneskelig. Jeg gr stort sett rundt med et smil uansett hva jeg gjr, men her inne tr jeg pne meg mer en gang i blant. Jeg tror egentlig det er en god ting s lenge det ikke hadde vrt konstant klaging fra min side, men jeg er nok bare redd for at noen skal synes at jeg sutrer mye eller fokuserer mye p det negative. Bloggen og leserne mine betyr s utrolig mye for meg, og derfor er det vanskelig akseptere at jeg enkelte dager ikke er i stand til leve opp til forventningene og levere for leserne mine.

Jeg sliter veldig p privaten n og har det veldig vondt. Jeg kommer nok tilbake til hva det gjelder, men akkurat n trenger jeg litt tid til komme meg p beina igjen.

Tusen takk for sttten dere alltid viser meg.

5 SPRSML OG SVAR

1. Hva var det siste som gjorde deg skikkelig glad og motivert? - At Facebook-siden til bloggen min har ftt over 6000 likerklikk! Alts.. Det er helt ellevilt. Det gjr meg s glad, jeg er s ydmyk! Om du ogs vil flge den for f med deg alle nye blogginnlegg, s kan du gjre det ved klikke deg inn HER.

2. Hva er den strste feilen du har gjort i livet? - At jeg tok piercing i navlen som 13 og 14-ring. Jeg angrer som en hund. Samtidig sier det ganske mye om hvor bra jeg har det, nr dette er min strste feil i livet. Neida, jeg har nok gjort andre store feil her i livet ogs. Men jeg prver leve med de valgene jeg har tatt s langt det lar seg gjre, det er jo grunnen til at jeg er den jeg er i dag. Jeg opplever ogs at det er de strste feilene man lrer mest av. Er fortsatt sint p meg selv for ha tatt den piercingen, da. Under ser dere hvordan arret ette piercingen s ut under graviditeten med Leo!

3. Nr kysset du noen sist? - Det tror jeg var i stad da Fredrik hadde kommet hjem fra jobb og var s glad for se meg igjen. Jeg gleder meg hele dagen til Fredrik kommer hjem fra jobb, s det er veldig hyggelig vite at han er s glad over komme hjem til meg igjen ogs. Og barna, selvflgelig! De fr nok flere klemmer enn jeg fr i lpet av en dag av Fredrik, og det synes jeg er s herlig!

4. Hvor mye veier du? - Jeg forstr ikke hvorfor folk lurer p dette. Vi m slutte bry oss s mye om tallet p vekten, og heller tenke p om vi fler oss komfortable. Dessuten kan mine x antall kilo, se helt annerledes ut p deg. Det hjelper ingen at jeg deler vekten min, og jeg synes det er dumt at andre bloggere gjr denne tabben, som jeg mener det er. Unnskyld, men jeg er bare rlig. Jeg tror man gjr lurt i holde snakk om vekt p den mten utenfor bloggen. Jeg fler meg veldig komfortabel og har en sunn vekt - selv om jeg gjerne skulle gtt opp litt om jeg kunne velge selv! Men det er vel egentlig et luksusproblem, er det ikke?

5. Hva var det siste bildet du la ut p Instagram? - Det var et lite tilbakeblikk av Noah fra turen vr i Spania - med mitt favorittfilter p Instagram som heter Aden. Ikke at utseendet hans egentlig trenger noen filter i det hele tatt - men det gjr s mye med lyset, og stemningen i bildet! Barna har gjort meg s flsom at nr jeg ser p bilder av dem kjenner jeg det helt inn i hjerterota hvor mye de betyr for meg.

Hper dere har hatt en fin kveld, og at dere har det bra!

DET BLIR ALDRI DET SAMME UTEN HAN..

Man kan si hva man vil om halvveis fri og det bare ha ansvar for ett barn et par dager - men det blir aldri det samme her hjemme uten deg, Leo. Leo kom hjem tidligere i kveld og siden har tiden bare flydd avgrde. Noah er litt ute av rutiner og det samme er Leo, men i morgen er det hverdagen igjen og jeg har faktisk savnet den litt. Akkurat n skal vi nyte litt tid sammen fr det er sengetid for bde han og minstemann, jeg ville bare s gjerne oppdatere dere litt.

Det er s godt ha han hjemme! Vi snakkes senere i kveld ♥

N HAR JEG ENDELIG GJORT DET..

Gjett hva? I dag kan jeg avslre for dere at jeg endelig har ftt skt skoleplass til neste hst! Herregud, det er s rart. Spennende, skummelt og gy samtidig. Det som er mest skummelt er at lille Noah skal i barnehagen. Men p dette tidspunktet er han ikke langt unna 2 r, s det gr nok fint. Dessuten har jeg jo vrt gjennom barnehagestart en gang tidligere med Leo, og da fler jeg meg litt tryggere. Jeg kjenner til noe av det som venter. Likevel er barna spass ulike at jeg gruer meg litt uansett, siden Noah alltid har vrt ekstra knyttet til meg, og i tillegg kommer til vre hjemme med meg litt lenger enn hva Leo var. Og s m jeg jo innrmme at det er litt srgmodig ikke skulle tilbringe like mye tid med han lenger, men i det lange lp vet jeg at det beste for Noah er at han ogs kommer seg i barnehagen og fr utviklet og utfoldet seg der.

Jeg kommer hyst sannsynlig til g i klasse med mange av de som er fdt i 2002, ret etter at min lillesster er fdt. Det er jo litt rart, men det er visst relativt vanlig at det i enhver klasse er noen som er litt eldre. Det gjr i hvert fall ikke meg noe, s lenge jeg fr fortsette p utdannelsen min. Det er sikkert noen som vil lure p hvorfor jeg ikke vil satse skikkelig p bloggen istedet for begynne p skolen, men jeg tenker fortsette bloggingen min som fr mens jeg gr p skole. For jeg har lyst til vise en gang for alle at man definitivt kan f seg en ordentlig utdannelse selv om man fr barn tidlig, og at det ikke gjr skolegangen umulig - selv om det blir vanskeligere. Jeg hper dere vil flge med!

Klem

VERDENS BESTE NOAH

I dag har Noah og jeg hatt masse Noah og mamma-tid sammen, noe som alltid er like koselig! Spesielt i s utrolig fint vr! Masse sol, men den strste solstrla satt i barnevognen. Blideste, mest fornyde gutten som finnes er han. Vi gikk en fin trilletur sammen i dag, og var innom noen butikker p veien. Vi startet dagen i 9-tiden i dag, i og med at han sovnet spass sent i gr - en knapp halvtime fr jeg selv mtte g og legge meg. Han fr noen nye tenner, s dette er vi kjent med n. Vi fr hpe han fr sove bedre til kvelden - vi har i hvert fall hatt en dag med masse aktivitet, moro og mye som har skjedd, s han sover sikkert bedre i natt fr vi hpe ♥

Siden jeg spass ofte fr hre at guttene er s like pappaen sin, s synes jeg det er s utrolig herlig se p bilder jeg har tatt og se enkelte av mine trekk i ansiktene deres. Her ser jeg spesielt godt de bl ynene til Noah som er veldig like mine. N er ikke jeg mest opptatt av at han skal ligne p noen av oss som foreldrene hans, for til syvende og sist s ligner han p seg selv, og han er helt bedrende.

I dag tok Noah ogs sine frste skritt med sko p beina p kjpesenteret! Det synes han var veldig fascinerende, og han ble s stolt av seg selv da han fikk det til etter at han hadde prvd et par minutter. Han klappet for seg selv og kom gende bort til meg for gi meg en stor klem! Ting han sier og gjr smelter meg helt, han er en s omsorgsfull liten gutt full av energi som sprer s mye glede. Det er en fryd vre mamma p dager som dette, ofte tar jeg meg selv i tenke: Jeg er s heldig som fr oppleve dette. Som fr se lille deg vokse opp, og som fr ta del i alle gledene som flger med!

N er det endelig tid for at jeg skal f i meg litt middag, s jeg m avslutte her. Jeg har forresten spist vegansk i en uke n, og det gr strlende. Det fles s bra! Jeg skal ikke si at jeg er veganer for resten av livet n, for det kan hende at jeg spiser noe av animalske produkter igjen, men akkurat n trives jeg s godt at jeg skal fortsette slik jeg gjr ved velge vegansk.

Etterp skal jeg dele noe p bloggen som jeg har gledet meg veldig over som jeg hper dere vil f med dere, s flg med - s snakkes vi litt senere ♥

MER VENNER ENN KJRESTER

(Redigert inn 21.01. 2017 - Dette blogginnlegget l en god stund i mitt bloggarkiv sammen med andre ferdigskrevede, upubliserte blogginnlegg - fr det ble publisert 15.01 2017)

N skal jeg vre helt rlig med dere her, fordi jeg bde hper og tror at jeg ikke er alene: er det bare meg som fler at vre kjrester nr man har sm barn, enkelte perioder ender opp med fles mer ut som vre samarbeidspartnere/venner enn kjrester? Litt slik har vi det n.

Forholdet vrt er ikke p noen mte i noen faresone for brudd, men det har vrt s mye i det siste og vi glemmer hverandre litt. Det blir overtidsjobbing p Fredrik, henting i barnehage for meg med 1-ringen p slep, planlegging av ditt og datt, avtale p helsestasjonen med minstemann, og sykdom. Det i god kombinasjon med at minstemann har mtte samsove med Fredrik og meg en stund n fordi han har vrt s syk. Ja, og den lille detaljen: seris mangel p tid (vet det er klisje). Vi samarbeider s bra med barna og rekker s vidt alt vi skal, utenom det ta oss tid til vre kjrester. Og plutselig har det gtt godt over en uke uten at vi i det hele tatt har kysset. Nr vi da endelig har litt alenetid p kveldene fordi strstemann er p miniferie hos besteforeldrene sine... S sovner Fredrik p sofaen .. Med kaffen s og si i hnden. Haha!

Men jeg synes ikke det er skummelt snakke om, og jeg synes heller ikke det er noe kvie seg for snakke om med hverandre.  Jeg tror det er viktig ufarliggjre det, for nr jeg googler dette fr jeg svaret om at forholdet er ved veis ende. Snakk om krisemaksimere! Det trenger da virkelig ikke ndvendigvis vre snn. S lenge man er trygge p hverandre og i utgangspunktet har det bra, tror jeg ikke dette er ensbetydende med slutten for parforholdet. Jeg bde tror og hper at jeg ikke er den eneste som har kjent p dette i enkelte perioder. Det kan det vre mange grunner til. Man vil selvsagt ikke ha det slik som dette over tid, men det betyr ikke at det kan skje uten at det trenger bety noe mer enn at man er slitne smbarnsforeldre. For etter  ha vrt smbarnsmamma i 3 r snart, s vet jeg at sm barn ofte betyr unntakstilstand og at ting kanskje ikke alltid gr akkurat slik man hper p, men at det gr fint likevel!

Klem

JEG ER IKKE BITTER

"Er det dine barn?" Damen ser sprrende bort p meg i matbutikken.

"Ja, det er det" Sier jeg mens jeg ser ned p Leo og Noah som smiler sjenert bort til damen.

"Hvor gammel er du? S ste de er!"

Slik foregikk en samtale mellom meg og en dame p matbutikken p fredag. Tidligere har jeg skrevet mye om motstanden jeg har mtt her p bloggen. De stygge kommentarene som har mtt meg i offentligheten, pekingen, latteren - den ekle fremtoningen. Men jeg innser at jeg har ikke nevnt s mye om disse episodene: hvor jeg fr ros, hvor jeg fr hre koselige historier om andre som ogs fikk barn tidlig, eller at de har respekt for meg som har taklet mammarollen s bra.

For tidligere var det utvilsomt en skjev overvekt at negative kommentarer i virkeligheten, og ute i offentligheten for min del. N har det egentlig snudd veldig. Selv om jeg vet at jeg var i en veldig srbar situasjon da gikk p kjpesenter og ble pekt p og ledd av da jeg var hygravid, s angrer jeg for at jeg ikke s litt strre p det. At jeg ikke lot vre  ta det s alvorlig! For hva betyr det for meg i dag? Det betyr jo ingen verdens ting. Det er kjipt tenke tilbake p ja, men er det ikke en del av livet? Man opplever mye bra, og s opplever man det som er kjipt, og det som gjr litt vondt der og da. Men i ettertid innser man at man kan le litt av det likevel.

Kanskje det er ulempen med vre ung? Man er srbar og man er kanskje ofte litt usikker. Jeg kan kanskje ikke klandre meg selv, men jeg angrer likevel litt for at jeg lot det bety s mye.

Er det en ting jeg har lrt, s er det at man kan aldri forandre andre mennesker. Jeg hadde hatt grunn til vre bitter i dag, men jeg er ikke bitter. Jeg brer ikke nag, og jeg er ikke sint p alle som fortalte meg at Leo ikke ville ha det bra hos meg. Eller de som lo av hygravide meg da jeg gikk en tur p kjpesenter for kjpe babyting.

For 1 r siden n, s fikk jeg en mail av en av de verste haterne mine som skrev ganske grove ting i kommentarfeltet mitt her p bloggen den perioden Leo var baby. Hun er en voksen dame, og datteren hennes var 18 r og hadde blitt gravid. Hun skte rd hos meg. Hadde jeg grunner til ignorere meldingen hennes? Svisst. Gjorde jeg det? Nei. Selvflgelig heiet jeg datteren hennes frem, selv om moren hennes aldri gjorde det med meg. Jeg vil heller tilgi.

Hvorfor det? Fordi om man virkelig vil forandre noe, s m man faktisk starte med seg selv.

VI KOMMER TIL SAVNE HAN S MYE!

N har Leo dratt fra oss, og det fles s tomt! Han ble hentet og dro sammen med ssteren min og kjresten hennes for ca en time siden n. Han kommer garantert til kose seg med familien min, og Leo kommer jo hvert fall til f tilstrekkelig med oppmerksomhet og alt som er mens vi er fra hverandre disse dagene, men det er s uvant at han ikke er her. Vi tilbringer jo hver eneste dag sammen, s savnet kommer definitivt til kjennes. Bde hos Fredrik og hos meg. Og Noah selvflgelig, som er s vant til og alltid ha en lekekamerat!

Leo som sier hade til pappaen sin fr han skal reise ♥

Han tok p seg ryggsekken sin med alle lekene han hadde pakket med seg med stort iver, og gledet seg noe enormt til dra. Leo er veldig sosial og glad i at det skjer mye, s jeg skjnner hvorfor han gleder seg. Han snakket til og med om det i dag tidlig da vi akkurat hadde vknet. Han skal vre borte til onsdagen, s i mellomtiden blir det ekstra mye kvalitetstid med Noah, og kanskje litt ekstra tid for Fredrik og meg til vre bare kjrester ogs? Det har vi virkelig ikke vrt flinke til i det siste!

God tur, lille venn! Mamma og pappa tenker p deg ♥

GJESTEINNLEGG: FREDRIK SVARER P NOE JEG HAR LURT P!

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har akkurat lagt begge ungene mens Jessica sitter med jobben sin. Jeg trasker ut p kjkkenet i den fantastiske morgenkpen min og de nedslitte tflene. Setter p kaffemaskinen og lager meg et par brdskiver med plegg. Standar kveldsmat for meg rett og slett. Jeg tar med meg mltidet og faller godt ned i sofaen foran tv-en. S ut av intet kommer det fra Jessica "Fredrik, fler du at forholdet mellom deg og Noah, likt som Leo og ditt var da han var like liten?"

Frst s skvetter jeg til. For nr Jessica jobber er det som regel nulltoleranse for snakk og lyder, haha. Da er det stille og rolig. Men s fort jeg har kommet meg litt over sjokket. svarer jeg "Vet du hva Jessica... det er faktisk kjempe ulikt. Jeg mener, for Leo nr han var like liten som det Noah er n, var jeg den strste helten hans. Uansett hva som skjedde var det alltid pappa han skulle ha tak i. Selv om du sto i nrheten. Var han sulten, ropte han p meg. Slo han seg, var det kun jeg som skulle blse eller vugge han. Var det noe morsomt som skjedde var det meg han skule vise det til i full ekstase. Eller alle de gangene han ikke fikk sove pga mareritt, kom gutten krypende opp til pappaen sin i senga. Noah n er jo helt motsatt. Han skal jo bare opp til deg. Jeg er til nesten ingen hjelp lenger. Haha, er han lei seg og jeg plukker han opp er det nesten som at han skriker enda mer fordi han heller vil til deg og blir skuffa da jeg kommer for trste og ikke er deg."

"Jeg skjnner jo at det er snn. Siden vi ga Leo flaske fra starten av nesten s var han mye mer vant til at jeg ogs var mat, trygghet og varme, mens Noah har kun opplevd at du har vrt den varme trygge havnen og maten han trenger hele tiden, helt siden han l i magen din" Det er litt trist at det er snn. Jeg vet at ting blir bedre med tiden, men akkurat n kan jeg kjenne p at jeg ikke er nok fordi jeg ikke er mamma"

Jeg ser p Jessica som plutselig sitter og halvsover i sofakroken med pcen sin. Tankene spinner videre...

Det er litt vemodig at jeg ikke kan vre den samme tryggheten for Noah som det Jessica er. men selv om jeg ikke kan vre den samme tryggheten, betyr det at jeg ikke kan vre trygghet nok p andre mter? jeg m tenke p at vi fedre og mdre er forskjellige fra naturens side og at det liksom er litt lagt opp til at sm barn kan vre mer avhengig av mdrene sine fra naturens side.. Kanskje jeg m tenke mer p at jeg som pappa vet at jeg gir dem mitt alt. Kanskje jeg m lre meg til at det er bra nok.

- Fredrik

GULLKORN FRA BARNEMUNN

I dag tidlig vknet jeg opp med barna i sengen til Fredrik og meg. De hadde p en eller annen mte havnet der begge to i lpet av natten, s her var vi hele familien i dobbeltsengen i natt. Haha! Fredrik hadde for lengst dratt p jobb, og jeg pner ynene mine til strlende sol som skinner gjennom vinduene, og to veldig glade barn. Jeg setter p Peppa Gris p macen for at de skal f sitte litt i sengen og kose seg ved se noen minutter p favorittprogrammet, mens jeg ligger med trtte yne ved siden av og ser p dem.

Etter 20 minutter med Peppa gris, klapper jeg forsiktig sammen pcen mens jeg setter Noah p fanget mitt i sengen. Til Leo sier jeg "Skal vi st opp n, eller? g ut i stuen?"

Responsen er klar fra Leo: "Nei!"

Jeg fortsetter: "Men Leo, vi m st opp, klokken er mye n"

Leo fr furteleppe og ser p meg med de store, bl ynene sine fr han svarer: "Men mamma, jeg liker ikke st opp!"

/Har aldri kjent meg s igjen i noe han har sagt fr 😂

DET HAR VRT ET HELVETE

Jeg har gledet meg s til skrive dette blogginnlegget, for som mange av dere kanskje vet har vi hatt noen strevsomme uker. Jeg fler ikke at jeg har strukket til noen steder, verken med tanke p bloggen, Snapchat, Instagram, eller noen steder utenom det vre mamma. Og i hvert fall ikke p hjemmebane, for her ser det enkelt og greit ut som et kaos n. Men rotet gr heldigvis ingen steder!

Enkelte ganger skulle jeg nske at blogging ogs ble ansett som og fungerte som en vanlig jobb, slik at jeg kunne ha tatt noen fridager.. Guttene har vrt s syke og jeg har ikke ftt sove om natten fordi jeg har vrt redd for om feberen skulle bli enda hyere enn den allerede var, omgangssyke og diverse for alle unntatt meg, og ja.. Det har rett og slett vrt sykdomsbonanza for de tre andre i husstanden de siste ukene, og jeg har enkelt og greit ikke strukket til p alle plan. Jeg fler jeg har gjort en voldsomt drlig jobb med bilder p bloggen og bloggingen min i seg selv de siste ukene p grunn av dette, og det gr s p samvittigheten min fordi jeg er opptatt av gjre en ordentlig god jobb for alle som leser bloggen min ♥

Den gode nyheten er at til tross for at det har vrt et helvete (om jeg skal si det rett ut) s er det over. Jeg sitter og grter av glede n fordi jeg er s lettet. Jeg er klar over at det hres helt sinnssykt ut, men dere som har vrt borti lignende sykdom av alle slag som varer i flere uker vet sikkert hva jeg snakker om. Det fles ut som at det aldri skulle ta slutt. S Fredrik og jeg feirer helgen i dag som to svrt fornyde foreldre!

N kan jeg endelig fortsette der jeg slapp fr alt dette startet, og det skal bli veldig godt. Bde for dere som leser og for jeg som fr s drlig samvittighet for drlig blogging. P sndag blir Leo hentet av ssteren min fordi han skal dra noen dager bort p besk til henne og mine foreldre. Han gleder seg veldig mye, og det jeg tror det kan hjelpe litt p hvor produktive Fredrik og jeg blir her hjemme s lenge ogs, nr vi kun har ett barn ta hnd om. N skal vi jo tross alt begynne  med det etterlengtede prosjektet med bytte rom med barna! Det blir s koselig innrede gutterommet deres, og ikke minst at Fredrik og jeg endelig skal f eget rom. Vi har ikke sovet alene sammen til vanlig siden fr vi fikk Leo, s det er kanskje p tide? Gy blir det i hvert fall ♥

God helg alle sammen!

DET VERSTE JEG SER!

Jeg bruker Facebook ganske mye, og n i det siste har jeg bitt meg merke i at det eksisterer en del dobbeltmoralske mennesker der inne. Jeg har i overkant av 3000 venner p Facebook, og det dukker opp mye rart i feeden min. Og jeg begynner rett og slett og synes at det er litt komisk hvor dobbeltmoralske enkelte er!

Den ene dagen deler de dette bildet p profilen sin:

Den andre dagen gr de rabiat i kommentarfeltet p TV 2 Nyhetene sin Facebookside over at Sophie Elise fr egen Tv-serie, og at hun pner seg om at hun er deprimert, med denne kommentaren: "Jeg orker ikke trynet hennes. Hvorfor skal hun ha egen serie? Hvem bryr seg om hva den pr-kte hora gjr? Mental tilstand som ei lita barbiedokke.. Ikke rart hun er deprimert nr hun ser s jvlig ut.."

Og s har vi andre da, som gjerne deler dette bildet fra Visdomshjrnet p Facebook p nyttrsaften:

Noen dager senere skriver vedkommende en status: "Fy faen, n m Norge se til stenge grensene sine. Ser dere ikke hva vi slipper inn i landet vrt?!  Er dere helt blinde?! Det er kun voldtektsmenn og terrorister hele gjengen!! Vi m beskytte vre dtre og sstre, hiv dem p hue og rva ut!!"

pent sinn, ja. Men da s.. Da noterer vi oss det!

En annen deler dette bildet fra Facebook-siden visdomsord:

Dagen etter dukker det opp en nyhetsartikkel om statsminister Erna Solberg, og vedkommende ser seg ndt til kommentere: "Kan hun slanke seg snart? Hodet kan ogs slankes forresten... Er ingen som er fine med 500 kg ekstra.. Og dette er liksom statsministeren vr? Blir oppgitt!"

Visdomsord er fint og flott det, men det er kanskje greit ha litt selvinnsikt om man absolutt skal dele dem i hytt og pine?

Hele ideen til dette blogginnlegget all cred gr til CasaKaos som jeg minnes skrev noe lignende for noen r tilbake.

SLIK FIKK JEG KROPPEN MIN TILBAKE

Dette er et innlegg som handler om kropp og trening, og ettersom dette har en sterk tendens til f folk til g helt bananas i kommentarfeltet ber jeg dere om la vre i det hele tatt lese innlegget om det ikke er noe du finner interessant. Det er vanskelig treffe alle med alt jeg skriver om og deler. Styr ogs unna dette blogginnlegget om du kjenner at du ikke klarer se bilder av en kropp uten mtte seksualisere den eller skrive stygge ting til meg. Jeg ber dere vennligst scrolle forbi eller klikke dere ut om dere kjenner at dette treffer dere. Dere er herved advart.

I dag er det ett r siden jeg gikk i gang med prve  g ned i vekt etter jeg hadde ftt den yngste snnen min i oktober 2016. Jeg valgte den gang holde det meste utenfor bloggen, jeg skjnte tidlig at skal jeg skrive om kropp p bloggen m jeg trkke ytterst forsiktig. Jeg forstr at jeg n beveger meg ut p et minefelt og at dette er et srt tema for mange - og mitt nske er aldri trkke p noens tr.

Likevel fr jeg (uten overdrive) sprsml stort sett hver dag om jeg kan skrive om kropp. Om jeg kan vise bilder. Om jeg kan vrssnill fortelle hvordan jeg klarte g ned babykiloene. N er ettersprselen blitt s stor at jeg velger dele litt. Jeg har gtt mange runder med meg selv om jeg skal skrive dette blogginnlegget, til tross for alle som har spurt etter et slikt blogginnlegg. Fordi nr jeg har ftt sprsmlet "Hva gjorde du for klare det?" s har jeg lurt litt p hva jeg burde svare. Burde jeg pynte p det, slik at ingen fler jeg "oppfordrer" noen til g ned i vekt? Burde jeg ikke heller si at ingen av dere trenger det, og at alle er fine som de er? Burde jeg ikke heller holde fast ved at alle er bra nok som de er? 

Alle er bra nok som de er, og jeg vil ikke at noen skal fle seg presset til trene ved lese dette blogginnlegget. Men jeg vet ogs at de "Du er bra nok som du er"- kommentarene ikke hjalp det spor p min selvflelse noen mneder etter barna mine hadde kommet til verden, og jeg fortsatt veide 15kg mer enn jeg flte meg komfortabel med. Nr jeg flte meg drlig av se meg selv i speilet. Det er helt rlig fra min side. Jeg har kommet til den alderen hvor hva andre synes om meg ikke betyr like mye for meg lenger, men at jeg selv fler meg bra, sprek og fin kommer nok alltid til ha en viss betydning for meg.

Jeg gikk ned 16 kg fra januar til mai i fjor, nettopp p grunn av trening og strengt kosthold - og har siden det vedlikeholdt vekten min. Jeg forstr at noen kan tenke at det var s lett for meg som er ung, skal ikke nekte for at det kan ha vrt lettere for meg g ned enn mdre i 40-rene, men det var likevel tungt for meg og like fullt mye jobb - for vrig synes jeg faktisk det var enda tyngre da jeg var 16 og gikk ned 15 kg noen mneder etter at jeg hadde ftt den eldste snnen min. 

Jeg kan frst skrive litt om hvorfor jeg valgte g ned nr jeg enda hadde en relativt liten baby ta vare p. Jeg ammet enda Noah som var 3-4 mneder gammel p denne tiden i fjor da jeg begynte for alvor, s noen slanking har aldri vrt tema. slanke seg nr man ammer br man aldri gjre (!) Jeg vil ogs frarde nybakte mdre til bli veldig opphengt i vekt og kropp. Tiden med den lille babyen din fr du aldri tilbake, trene kan du gjre senere om du fler for det.

(Understreker at jeg ikke er en kostholdsekspert og at jeg heller ikke tror det selv; men at jeg har gjort mye research i forbindelse med min egen vektnedgang og at jeg har egen erfaring)

Slik fikk jeg kroppen min tilbake:

- Styrketrening. Masse styrketrening. Jeg trente mye med barna mine, noe jeg for vrig gjr fortsatt. Gy, og samtidig veldig god trening. Jeg hadde hovedfokus p mage, lr og rumpe. Om du er usikker p hvilke velser du kan gjre (bde med og uten barna, eller andre vekter) s finnes det veldig mange hjelpsomme treningsvideoer p Youtube - er du usikker p en velse kan du ogs bare google den. Mange tror at man m vre p treningssenter for g ned i vekt eller n mlene sine, s da kan jeg jo si med en gang at jeg aldri har satt min fot inne p et treningssenter. Jeg kunne sikkert ha gjort det, men med to barn hjemme er det enklere med hjemmetrening og evnt joggeturer.

- Kutte ut sukker. Jeg kuttet ut sukker helt i perioder, men unnet meg noe en gang i blant. Det viktigste er ikke frtse, noe jeg har hatt en voldsom tendens til gjre tidligere (og noe n i det siste, haha!) og s er det jo viktig ta litt hensyn til at vi er ulike. Er du fryktelig avhengig av lettbrus for eksempel, s kan du kutte ned gradvis istedenfor kutte tvert. Da er det strre sjanse for at du klarer holde deg.

- Ikke spis bare for spise. Det samme gjelder smspising generelt. Og aldri g p matbutikken sulten! Det er likevel utrolig viktig spise nok mat, s lenge maten faktisk er sunn.

- Ikke vei deg hver dag. Du kommer ikke til se resultater med en gang, og det er man bare ndt til akseptere. Det kan ogs hende at det gr greit i starten, men at vekten plutselig kan st stille en stund. Hvis du fortsetter med de gode vanene dine og kommer over denne kneika, s vil vekten g nedover. Been there, done that.

- G. Jeg gikk utrolig mye i denne perioden, omtrent 15 000 skritt hver dag i tillegg til treningen. Jeg synes ikke det er spesielt mye, det er en noen fine g eller jogge-turer. Jeg gikk bde med barna og uten, det kom litt an p. Det viktige er i hvert fall bevege seg litt, i tillegg til styrketrening.

- Motivasjon. Jeg fr ikke hjulpet dere s mye med denne, for den er man ndt til finne selv. Jeg har alltid hatt enormt med viljestyrke selv,  men jeg vet jo at det er andre der ute som sliter med det. Det er lov skeie ut og man skal ikke ha drlig samvittighet for det, jeg mener at gjr man er skikkelig innsats s er det bra. Og s kan man heller ta det i et litt tregere tempo om man sliter med motivasjonen.

Om dere har noen sprsml omkring dette n s kan dere stille meg sprsml i kommentarfeltet! 

Ha en fin kveld videre ♥

ET SPENNENDE PROSJEKT!

Hei alle sammen! Da har jeg endelig begynt komme meg inn i litt bedre bloggrutiner. Jeg har vrt ganske urutinert ganske lenge n, s det var vel strengt tatt p tide. Haha! N er jeg i gang med et spennende prosjekt som jeg tenkte dele litt med dere underveis. I dag startet jeg leve som veganer! Det vil si: Jeg spiser ikke noen typer animalske produkter i det hele tatt. Ikke melk, ikke egg, etc. Alts et helt plantebasert kosthold. Jeg har ikke noen store planer for hvor lenge jeg skal holde p, i frste omgang har jeg satt meg et ml om 1 uke. Holder jeg p lenger s er det jo bare bra. Bde for meg, for miljet, og for dyrene.

Jeg begynte i dag, s hele dagen har jeg ikke spist noen animalske produkter. Ikke at det er s mye skryte av egentlig, men jeg merker jo hvor vant jeg egentlig er til spise alt av animalske produkter. Det var litt vanskelig da jeg gikk forbi sjokoladehyllene p butikken i stad, men ellers gr det veldig fint. Det finnes uansett s mange fine erstatningsprodukter for bde kjtt ost, til og med for matflte. Dessuten blir jeg nesten "tvunget" til spise ekstra mye grnnsaker n, og det er jo utelukkende positivt! Jeg tror og hper at jeg fr mange nye gode vaner fremover, spesielt med tanke p treningen min. Jeg har tidvis spist alt for mye kjtt ogs, s det fles veldig bra prve gjre noen skikkelige endringer. Og s vil jeg bare si at mlet mitt med dette prosjektet ikke er vre veganer for evig og alltid, men venne og lre meg til vre mer bevisst hva angr mat og dyreprodukter.

Ellers har Fredrik hatt fri i dag, s det har vrt deilig ha han hjemme i dag ogs! Jeg har spist min frste veganske middag i dag som ble kjempegod, og ellers har jeg vrt en tur ute i snstormen helt alene. Ukedagene pleier vre s fine, men akkurat n kan jeg ikke nekte for at jeg ser frem til varmere tider. Heldigvis er det ikke alt for mange mneder igjen til det er vr!

Leo sprader rundt i pysjen og skal straks legge seg i sengen sin etter en lang dag, og Noah sitter ved siden av meg med svnige yne. nsker dere en fin kveld videre, s snakkes vi igjen ♥

ENDRING I PLANENE..

I dag eller i gr kveld, skulle jeg egentlig dratt til Gjvik uten barna i anledning min oldemors begravelse. Som dessverre har gtt bort. Hun var 100 r gammel, s hun levde gjennom begge verdenskrigene - og hun var nok veldig klar om jeg kan si det. Men jeg synes det er like trist uansett. Hun fikk mtt guttene mine som var noen av tipp-oldebarna sine, og det gjr meg i hvert fall glad. Jeg gleder meg til barna blir strre og jeg kan fortelle om henne. Jeg skulle nske jeg beskte henne enda mer med barna, men det er lett vre etterpklok.

Grunnen til at jeg ikke fikk dratt er hvor drlig Noah er vrt, og at det eneste han har ftt i seg har vrt nr jeg har ammet. Han har nektet flaske, kopp, all annen mat. S her var det eneste riktige jeg kunne gjre bli hjemme, selv om jeg virkelig skulle nske at jeg kunne vrt der i dag. ♥

Jeg fant noen bilder som jeg har helt glemt vise dere. Sistnevnte illustrerer mye av hverdagen min med Noah! Tror jeg har ftt skikkelig muskler i armene (til meg vre) etter ha bret s mye rundt p de barna alts. De veier jo tross alt over 10 kg begge to og det er ikke lite jeg brer p dem hver dag. Det er veldig koselig da ♥

S selv om denne dagen ikke ble helt som planlagt, s har det vrt en fin dag alt i alt. Hper dere har hatt det samme!

Klem

ER DET VIRKELIG AKSEPTERT SL BARN?

I dag leste jeg en artikkel p Tv2.no hvor det kommer frem at amerikanske popstjerne Kelly Clarkson gir den tre r gamle datteren sin jenvlig ris p rumpa. Som mamma til en gutt som blir 3 r i mars var det vanskelig la den artikkelen forbig i stillhet uten at jeg skriver akkurat hva jeg synes om det.

I artikkelen kommer det frem at Kelly understreker at hun ikke slr datteren hardt p rumpa ? og sier at hun synes at det er vanskelig gi ris ute blant folk. Men er det egentlig relevant om Kelly Clarkson slr datteren hardt eller ikke? Det forandrer ikke det faktum at du bedriver med fysisk avstraffelse ovenfor dine barn. Og kan det tenkes at hun synes det er vanskelig nettopp fordi det er, vill gjetning her, ikke greit?!

For det som forbauser meg mest med denne saken er at det liksom skal vre greit rise forsvarslse barn, mens jeg neppe tenker at det ville vrt greit dersom det hadde vrt snakk om voksne. Vold er vold, og man slr ikke. Det er heller ikke noe mer greit sl kun fordi man ikke slr hardt, er det vel?

For meg er dette mangel p annen kommunikasjon, og et srs drlig alternativ til kommunikasjon. En gjenganger blant de som mener dette er helt uproblematisk - i kommentarfeltene hvor denne aktuelle artikkelen er blitt delt, er at de selv fikk ris da de var sm - og at de hadde da vitterlig mer respekt for voksenpersoner enn mange andre barn i dagens samfunn, mener de selv. Men hvor kom denne respekten fra? Kom den fra frykt for bli sltt p rumpa, eller kom den fra  oppriktig ha respekt for voksenpersoner som satte grenser og som ikke minst viste barna respekt tilbake?

Det er noe som heter at vold avler vold, for la oss si at du gir datteren din ris. Men du slr ikke hardt, sier du selv. Og det kan godt stemme det. Men hva forteller  du datteren din den gangen hun blir tatt for sl et annet barn i barnehagen, et annet barn p lekebutikken, eller en annen elev nr hun begynner i frste trinn? Hvordan skal du forklare henne at dette er galt nr du selv har gjort eller fortsatt praktiserer denne typen barneoppdragelse? Hva sier du den gangen hun blir tatt, og hennes respons ender opp med vre: "Men mamma, jeg slr jo ikke hardt!"

Og fra en mamma til en annen: barn er srbare. Noen er mer sbare enn andre. Glem heller ikke at noen foreldre er mer hardhendte enn andre. Vi er i 2018 n, og vi vet bedre. La "ris p rumpa" og annen fysisk straff mot barn vre noe som tilhrer fortiden, sammen med da unger satt i baksetet uten bilsete. Respekt skal ikke komme av redsel!

Hvis du som forelder ikke klarer sette grenser uten bli fysisk, kanskje du skal g litt i deg selv?

UNNSKYLD, MEN DET ER SANT

Det sies at du aldri skal bli s forelsket i noen at du ikke klarer se for deg et liv uten dem. 

At du aldri skal bli s glad i noen at du er avhengig av dem for ha det bra, og for ha et godt liv. 

Det sies at du aldri m la din glede avhenge av noen andre. 

Unnskyld, men jeg ser n at jeg allerede har begtt den feilen.. ♥

UKENS SPRSML: HUSLEIE, PRIVATLIV, SKATTESMELL ++

Synes leiligheten deres er s fin! Hvor mye betaler dere i husleie? Kan du legge ut bilder av leiligheten fr dere flyttet inn?

- Takk! Vi er veldig glad i leiligheten vr, selv om den ikke er 100% vr siden vi leier. Huseieren vr er en veldig koselig fyr som var ute etter langtidsleie, og som leier ut mange fine leiligheter blant annet i Oslo og. Han pusser opp leiligheter og leier dem ut. Det var en trygghet for oss finne en huseier som var interessert i langtidsleie, og et ekstra pluss at han holder p med dette slik at vi vet at det ikke hadde vrt aktuelt at han plutselig bare skulle finne p selge leiligheten vi bor i med barna. Vi synes det er veldig viktig at barna har det stabilt med tanke p bosted, og jeg sier selvflgelig ikke at man ikke kan ha det stabilt bare man flytter litt p seg selv med barna sine, men jeg synes det er viktig at barna alltid vet hvor hjem er, og at vi slipper flytte p dem undvendige mange ganger. Derfor er planen at vi skal bo her frem til vi har ftt spart opp nok til egenkapital, slik jeg har nevnt tidligere. Vi betaler 12 000,- i husleie.

Noen lurer ogs p om det var lett f tak i leiligheten siden vi var s unge da vi flyttet inn hit, for jeg har virkelig full forstelse for at noen kan vre skeptiske til et s ungt par. Det er jo ikke vanlig ha fulltidsjobb nr du er 17 r, som jeg var p denne tiden. Og selvflgelig skal huseiere f lov til vre kritiske, det er jo snakk om deres eiendom og selvflgelig vil man ikke risikere noe! Da m vr oppgave vre bevise at unge mdre og unge foreldre generelt klarer biten med betale leie og ta vare p leiligheten de leier - slik at de i fremtiden slipper mte samme fordommer.

Hvorfor lever du ikke i slibat siden du blir gravid s lett? (Dette har mange spurt om!) Eventuelt hvorfor steriliserer du deg ikke?

- For de aller fleste voksne mennesker i parforhold tror jeg ikke slibat er noen god lsning, eller noen lsning i det hele tatt. Hadde det ikke vrt for at jeg nsker meg flere barn p et senere tidspunkt i livet, s hadde jeg utvilsomt sterilisert meg. Jeg tror for vrig ikke dette er mulig f gjennomfrt fr du er 25, og at man i s fall m ske om lov. 

Jeg husker at du ikke ville si noe om hvorfor du var p ekstra ultralyder med Noah da han var nyfdt, vil du si noe om hva som er grunnen til det n?

- Nei, det vil jeg holde privat. Det handler om skjerme barnas privatliv p de omrdene jeg mener er viktig. Noen dager skriver jeg mer om hverdagen med barna, hva vi har gjort og funnet p, og om vi har funnet p noe hyggelig sammen. Oftest er disse blogginnleggene ganske typisk smbarnsfamilier og en smbarnsfamiliers hverdag - at vi har vrt p Kaf, at vi har lekt sammen med barna her hjemme, at vi har vrt p trilletur og s videre. Dette synes jeg det er uproblematisk dele fordi det ikke tar for seg barnas privatliv, men helt vanlige hverdagsaktiviteter for de fleste. Om eller dersom det skjer noe p disse turene som har med barnas privatliv gjre, s holdes det utenfor bloggen. Det samme valget har jeg tatt med slike ting gjre, som hvorfor jeg mtte p ekstra ultralyder da jeg var gravid med Noah, og hvorfor vi mtte p timer med han p sykehuset da han var liten baby. Det har med hans privatliv gjre, og jeg fler verken at jeg har rett til, eller at det er riktig utlevere det. Det hper jeg er forstelig!

Hei, du sier du ikke har ftt skattesmell, men penger igjen p skatten. Ser du n har nevnt f.eks julegavene til ungene dine i bloggen, du vet at dette da blir skattepliktig?

- Julegavene barna har ftt av oldeforeldre og besteforeldre, onkler og tanter og venner skal jeg da ikke skatte av selv om de er blitt avbildet p bloggen. Jeg har ikke ftt betalt for fronte gavene, og barna hadde ftt julegavene uavhengig av bloggen og om jeg nsket avbilde dem :-) De gangene det er reklame p bloggen min, merker jeg dette tydelig. 

Hvor er de pilotluene til de barna dine fra? De er s fine!

- Ikke sant! Jeg synes ogs de er helt nydelige. De vi har (en bl og en gr) er hjemmestrikket, som vi har ftt fra fadderen til Leo som bor i Gjvik - hun er ogs en god venn av familien min som bor i Gjvik ♥ 80% av det hjemmestrikkede (klr, dresser, luer etc) som vi har til barna, har vi ftt fra henne!

Kan du ikke prve farge og fikse brynene dine ordentlig med sminke? Tror det hadde sett veldig bra ut p deg!

- Takk for tipset - jeg har ftt hre dette ganske mye i det siste. Jeg vet at det er forventet at brynene mine skal vre "on point" med masse brynsprodukter, men jeg synes det er finere helt naturlig. Det er min personlig mening. P noen av bildene jeg legger ut her p bloggen ser forresten brynene mine mye lysere ut enn de egentlig er p grunn av justeringer med lysstyrke og filter. Jeg legger ved et bilde under hvor du kan se tydeligere hvordan de ser ut. Jeg er i hvert fall fornyd og det er det viktigste :-)

Hei! Jeg lurer p litt rundt ferieturen deres til Spania. Hvor dro dere? Var det bra, ville du dratt tilbake? Og har du noen tips til de som gjerne vil dra til syden med barn p samme alder som dine egne?

- Jeg innser at jeg egentlig skrev ganske lite om ferieturen vr, haha! Vi var i Alcudia som ligger i Mallorca den frste uken i september. Det var veldig fint, men alt for mange mennesker p hotellet! Stranden var for vrig perfekt. Vi var p et veldig barnevennlig hotell, som jo egentlig passet perfekt - sett bort i fra et par opplevelser jeg hadde med fulle foreldre som jeg skrev om her p bloggen. Ikke noe koselig i det hele tatt. Jeg ville ikke dratt tilbake p samme hotell. Det var mye mer stress enn jeg hadde sett for meg p forhnd vre der nede (selve reisingen gikk veldig greit for vr del) men alt i alt var det virkelig en kjempekoselig tur. Vi valgte bevisst en feriedestinasjon som ikke var alt for mange timer med fly fra Norge siden det var frste gangen barna skulle fly, og jeg lastet ogs ned mange barnesang-videoer fra Youtube p macen - det kom virkelig godt med underveis! Litt enkel underholdning, rett og slett. Tegnesaker er ogs et fint tips til flyturen, og jeg hadde ogs med noe Leo kunne spise p i tilfelle han skulle f dotter i rene og skulle synes at det var vondt under flyturen. Det - og mengder med solkrem er nok de beste tipsene jeg har :-)

Dere som har fulgt med p Snapchat (@Mammasom16) vet at begge guttene ogs ble syke i helgen sammen med Fredrik som har kraftig influensa. Jeg takker Gud og hyere makter for det miraklet at jeg fremdeles er s frisk. Det var jammen p tide at immunforsvaret mitt fikk en slik boost etter ha hatt et barnehagebarn i 1,5 r n! Haha!

Vi snakkes senere, hper dere har hatt en nydelig helg!

VENNER FR OG ETTER BARN

Mange av dere er nysgjerrige p vennene mine. Klarer jeg ha venner p min alder uten barn? Har jeg venner p alderen min med barn? Kjenner jeg mange i samme situasjon som meg?

Bestevenninna mi og meg i dpen til Leo, hsten 2015.

Jeg har ikke lyst til utlevere vennene mine s mye, men jeg kan gjerne skrive litt generelt om venner. Noe annet jeg oppdaget mest med overgangen fra 1 til 2 barn, var at egentid til egne interesser og tid til venner ogs ble godt over halvert. Mange mener kanskje at dette er tull, og at det ikke handler om tid, men at man m prioritere - det tenkte jeg ogs fr jeg fikk barn. Jeg mener ikke at kan ligge litt i det, for man m jo ville prioritere ogs - men for mange, meg selv inkludert, tror jeg det handler mye om tidsklemma ogs. At man fler dgnet skulle hatt flere timer, fordi tiden ikke strekker ordentlig til med tanke p alt man nsker f tid (og anledning) til.

Jeg kjenner flere som ble gravide som 16-ringer som meg. Det synes jeg er morsomt, at jeg har ftt kontakt med flere av de som har vrt i samme situasjon som meg. Det betyr jo ogs at vi har ganske mye til felles, hvilket er bde hjelpsomt og fint. Jeg har ogs venner uten barn ogs, deriblant bestevenninna mi som bor i Gjvik. Hun er like gammel som meg, og man skulle kanskje tro hun hadde barn selv, fordi hun er s utrolig forstelsesfull og reflektert rundt s mange situasjoner jeg har vrt i med barna, og generelt omkring tema som omhandler barn. 

Jeg hper jeg ikke er alene om ha flt det snn som dette noe ganger; men av og til nr jeg har hatt venner uten barn, s har jeg opplevd at de ikke helt klarer  forst hvorfor det for eksempel har hendt at jeg m avlyse avtaler fordi ting med barna kommer i veien. (Jeg har ikke det slik med bestevenninna mi eller andre nre venner) Eller at jeg ikke kan finne p noe og bli med ut p fest p superkort varsel, og s videre. Det er egentlig det eneste utfordringen jeg har opplevd med ha enkelte venner uten barn som ikke har noen forhold til barn selv, og jeg synes egentlig er det er ganske logisk. Jeg forstr det kjempegodt, for jeg hadde nok ikke forsttt det selv om jeg ikke hadde hatt barn. 

Kort forklart har jeg venner uten barn og med barn, bde eldre og yngre enn meg selv. Jeg er egentlig ganske sosial av meg og det har jeg alltid vrt, men det er ikke til legge skjul p at f barn har lagt en liten demper p hvor sosial jeg kan og orker  vre. Det synes jeg er helt greit, for det er noe som flger med livet jeg lever. 

Det er litt morsomt, for jeg har sinnssykt mange bekjente, og mange venner - men ikke mange som jeg er veldig nr. Jeg er veldig knyttet til barna mine, og jeg har nok ogs ganske vanskelig med slippe andre mennesker ordentlig inn p meg, nettopp fordi jeg vet at de som kommer nr meg, ogs vil komme nr barna mine. Jeg setter veldig pris p de nre vennene jeg har, de har jeg hatt ganske lenge og det fles veldig bra vite at de alltid er der - selv om vi ikke ndvendigvis kan mtes 2 ganger i uken.

Jeg synes det er s synd nr jeg hrer fra mdre p min alder som forteller meg at de mister vennene sine eller at vennene deres ikke er interessert i ha kontakt lenger. Noen ganger lurer de p hva jeg har gjort for bevare de vennene jeg har, men jeg tror ikke det er det som har vrt utslagsgivende. Jeg har vel bare hatt flaks med finne meg skikkelige venner.

Jeg hper dere fr en fin lrdagskveld videre!

JEG SKAL IKKE LYVE FOR DERE

God kveld. Jeg skal ikke lyve til dere n, for jeg har hatt tidenes verste dag. Men det gr over! Kanskje ikke den beste starten p helgen, men ser man litt stort p det har jeg ikke akkurat mye jeg kan klage over.

Jeg skriver dette blogginnlegget p mobilen min mens minstemann sover p brystet mitt, s beklager p forhnd om jeg har noen skrivefeil. Jeg har vrt alene om alt i dag fordi Fredrik er sltt ut av influensa. Han har ligget p ca samme sted hele dagen, og er s syk som jeg tror jeg noensinne har sett noen fr. Men biten med ha barna alene gr som alltids veldig greit. Det merkes for vrig at de begynner bli strre og har egne meninger, det skal sies!

Siden jeg har hatt barna alene s betyr det ogs at jeg ogs har vrt helt alene nr barna sover. Ikke at de har sovet s mye, da. Haha! For i og med at jeg har hatt en drlig dag, s har det vrt litt snn "Det som kan g galt, vil g galt" s derfor tok leggingen ganske lang tid, som igjen er grunnen til at jeg skriver til dere frst n.

Jeg skal ikke lyve for dere, for av og til er jeg litt redd for bli alene. Alene om barn, hus, hjem, og barnehagehenting. Selv om jeg teknisk sett aldri vil bli helt alene igjen, siden jeg alltid vil ha barna mine, s synes jeg det er skummelt tenke p. At hver dag er en dag hvor jeg har ansvaret for absolutt alt, og hvor jeg er alene om gleden ved barna. Det er ingen nskesituasjon for meg. Jeg tror ikke det er en situasjonen noen egentlig sitter og nsker seg, men at livet snur og tar vendinger man ikke alltid kan forutse. Og s gjr man det beste ut av det, for det skylder man seg selv, og det skylder man barna.

Men jeg tror det er sunt at jeg er litt redd. For det viser at jeg ikke tar det for gitt.

Klem

EN STOR DAG!

I dag er det en stor dag her hjemme! Fredrik fyller 21 r i dag, og vi har brukt dagen p feire bursdagen hans. Jeg startet dagen alene med ungene sammen med frokostlaging, mens Fredrik ble liggende i sengen vr og slappe av. Frokosten jeg lagde bestod av (nesten) hjemmelagde croissanter, jordbr, vannmelon, hvit marengs, og Nutella. Pluss to iskalde cola p glassflaske! Fredrik og jeg er veldig enige om at det er f ting som slr Nutella og jordbr i kombinasjon. Ikke den sunneste frokosten kanskje, men har man bursdag s har man bursdag! Nesten hvert r lager jeg egg og bacon, s i r satset jeg p noe annet. Det falt heldigvis i smak ♥ 

Fine guttene mine som overrasker pappa med bursdagsgave. De har blitt voldsomt flinke til kjpe bursdagsgaver alts ;-)

Vi skulle ogs egentlig ha en liten feiring her hjemme i ettermiddag med familien til Fredrik, men p kun et par timer ble Fredrik gradvis verre og verre i formen, og har trolig ftt influensa. Vi mtte derfor avlyse selskapet og m finne en annen dag istedenfor. Haha, snakk om uflaks! Vi hper inderlig at det kun er en kraftig forkjlelse eller et eller annet. Bare. Ikke. Influensa! For vrig er bde barna og jeg i god form, s det er jo virkelig noe smile for!

Jeg vil forresten takke s mye for den hyggelige responsen jeg har ftt p mitt forrige blogginnlegg, det setter jeg enormt stor pris p. Jeg mener ikke at alle ndvendigvis m vre enig med meg, eller i det hele tatt forst hvordan det er for meg, men ved vise hverandre respekt kommer man langt! Det synes jeg er veldig viktig. N ser jeg skikkelig frem til helgen som starter i morgen, og s hper jeg at jeg har klart gjre denne dagen kjempefin for Fredrik!

GRAVID SOM 16, 17 OG 18-RING

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette blogginnlegget, for akkurat n er jeg s oppgitt at jeg er p grensa til bli ordentlig lei meg. Jeg har tenkt p skrive dette blogginnlegget mange ganger, men det ender alltid med at jeg lar vre. Jeg tror jeg har lett for droppe det fordi jeg ikke orker peset, fordi jeg vet at kommentarfeltet kommer til se ut som tredje verdenskrig, og fordi jeg skulle nske jeg lot vre skrive rlig om dette p bloggen i utgangspunktet. Men n synes jeg faktisk det er p tide at jeg str opp for meg selv, for jeg orker ikke g med denne klumpen i magen lenger.

Jeg er s forbanna lei av lese Herregud, gravid som 16-ring OG 17-ring? Hrt om kondom eller?

Vet du hva, det har jeg faktisk. Hflighet, hrt om det eller?

For dere som ikke har ftt det med dere: Den frste gangen jeg ble gravid, s ble jeg gravid p en type p-pille som ble tatt av markedet like etter. Fra det jeg har ftt med meg, s var det blant annet fordi et stort antall kvinner ble gravide p dem. Den andre gangen jeg ble gravid, ble jeg gravid p en minipille som het Cerazette.

Det var andre gangen jeg ble gravid jeg begynte jeg  ane at det ikke var tilfeldigheter det var snakk om. bli gravid n gang p prevensjon kan vi vel alle vre enige om at kan skje om man er riktig "uheldig" alt ettersom hvordan man ser det (jeg anser meg naturligvis ikke som uheldig n - siden det har gitt meg de nydelige barna mine) men dere skjnner tegninga.

For noen dager siden var jeg s dum at jeg skrev her p bloggen at jeg har hatt en spontanabort for en god stund siden. Her var det for det frste noen som trodde at spontanabort og abort er det samme. Det er ikke tilfelle. Spontanabort er en ufrivillig abort som skjer i kroppen din, oftest p et relativt tidlig tidspunkt i graviditeten - og har gjerne noe gjre med at fosteret ikke er levedyktig, dermed rydder kroppen opp selv ved stte det ut. Enkelt forklart.

Abort, eller provosert abort som det egentlig heter, er en frivillig abort man selv gjennomgr p sykehus etter eget nske. Jeg gjennomgikk alts en spontanabort, det skjedde da jeg var 18 r gammel. Den gangen ante jeg ikke at jeg var gravid fr jeg fikk bekreftet av en lege at jeg hadde hatt en spontanabort. Den gangen gikk jeg ikke p noen slags hormon-prevensjon, siden jeg har blitt frabedt bruke det siden kroppen min ikke tar det opp, og jeg kun ender opp gravid. Jeg brukte riktig nok annen prevensjon.

Det gjr at jeg ble gravid som 16, 17 og 18-ring.

Kan du tenke deg hvor tft det er bli gravid i tenrene? Kan du forestille deg hvor mye tffere det blir nr det fortsetter skje, til tross for at du gjr alt i din makt for at det ikke skal skje?

Attptil sitter det et titalls bedrevitere p bloggen min, p Facebooken min, og ja, jeg har til og med ftt oppleve  f TEKSTMELDINGER sendt til min private telefon om at "jeg er s jvlig dum som ikke bruker kondom!"

Samtidig som at jeg fr de kommentarene, s sitter jeg i sofaen hjemme. Samme dagen har jeg nok en gang vrt p sykehuset for samtale og oppflging og Gudene vet hva jeg ikke har vrt p - som har med at jeg blir gravid tross bruk prevensjon gjre. Timer og oppflging hos gynekolog, time p sykehuset p gynekologi-obstetrikk-avdelingen, leger, og igjen - Gudene vet hvem jeg ikke har snakket med! Det har vrt mitt nske f alle disse timene fordi jeg ogs nsker finne en mulig grunn til hvorfor dette skjer, og hva jeg selv kan gjre for unng bli gravid i fremtiden.

Det er s frustrerende at jeg blir tom for ord. Derfor gjr det meg s oppgitt og trist at noen nsker fremstille meg som uansvarlig, nr sannheten er s langt der i fra.

Det er ikke bare n av gynekologene jeg har truffet p som har fortalt meg at min situasjon er rimelig unik, men det forandrer fortsatt ikke det faktum at dette er hyst reelt. Vi kan tulle med det, og jeg kan le litt av hvor sprtt det er nr jeg prater med familien min om det - men for meg s er det til syvende og sist blodig alvor. For det er ikke bare snakk om en positiv test, det er snakk om barn som fortjener de aller beste oppvekstvilkr, barn som skal vokse opp og trenge ressursene dine. Barn som skal flges opp skikkelig.

Jeg understreker igjen at jeg alle gangene jeg har blitt gravid (og alle gangene jeg ikke har blitt det) har brukt prevensjon etter beste evne etter rdene jeg har ftt fra helsepersonell: Nr jeg da likevel blir gravid s er det faktisk utenfor min kontroll. 

Slutt spr meg om jeg "har hrt om kondom" eller om jeg trenger kurs i hvordan bruke prevensjon. Jeg vil trre pst at jeg etter alle timene og samtalene jeg har vrt p med helsepersonell, kan mye mer om prevensjon enn hva majoriteten av befolkningen gjr.

Jeg vet at jeg utleverer mye privat informasjon i dette blogginnlegget, vanligvis ville jeg aldri delt spass mye. Spesielt ikke om et spass srt og privat tema som hva dette er. Men n har jeg ftt s nok at jeg tenkte det var bedre legge alle kortene p bordet og dele tilnrmet alt - i hp om mte litt frre dmmende kommentarer. Og kanskje litt mer forstelse, og en liten dose empati. Jeg nsker ikke fremstille meg selv om et offer, men dette er virkelig ikke noe gy. Tvert i mot synes jeg det er skikkelig vanskelig.

S om du vil dmme meg p grunn av det som er utenfor min kontroll, s er det selvsagt greit. Vil du likevel kalle meg en uansvarlig, umoden drittunge etter ha lest dette, s er det ogs OK.

Men det er lurt tenke litt fr man snakker, fr man slenger ut kommentarer eller hagler inn med beskyldninger mot noen. Det er lurt huske p at man ikke burde dmme andre fr man har gtt i deres sko.

3 R SOM SAMBOERE!

Det gikk meg nesten hus forbi (bokstavelig talt) at jeg for 3 r siden i gr, flyttet sammen med Fredrik i den frste leiligheten vi flyttet til sammen. Jeg husker flelsen av nervsitet og glede, men ogs hvor utrolig spent jeg var! Flytte-esker over alt fylt til randen av klr, smting, pc, tv, sko, babymbler og babyklr. Og der sto vi to sammen i den fine, lyse leiligheten i andreetasje i Larvik som skulle bli vrt frste felles hjem sammen med den lille snnen vr.

Jeg hadde kun Leo i magen da vi flyttet, og selv om jeg vil pst at jeg husker mye av det rimelig godt - s fles det p samme mte som en litt fjern drm. En fin drm, vel og merke. Jeg flte at livet vrt sammen startet for alvor da vi flyttet inn i den leiligheten, og jeg kan ikke f takket meg selv nok for at vi gjorde det. 16 og 17 r gamle var vi da vi flyttet ut sammen, da hadde jeg allerede bodd alene her i Larvik i et halvt r. Og akkurat n, 3 r senere, s er jeg i ferd med innse hvor tidlig det faktisk er. Men vi har sttt p egne ben fra starten av, og snn synes jeg faktisk det skal vre nr man fr egne barn.

Et lite bilde med en nyfdt Leo i den frste leiligheten vr!

3 r som samboere. Det er ikke verst! Det er i hvert fall ikke en drlig start.  flytte sammen med Fredrik ble definitivt ikke som jeg trodde.

Det ble mye bedre.

2017 DEL 1: GLEDESTRER, KJRESTETRBBEL OG BLOGGTOPPEN

Hei dere! I dag tenkte jeg ha en liten rskvalade her p bloggen, for oppsummere ret som har gtt og hva som har skjedd. Jeg har allerede delt noen bilder og minner fra 2017 i korte trekk i dette blogginnlegget, men siden jeg hvert r har pleid ha en skikkelig oppsummering av ret s tenkte jeg gjre det i r ogs. I dette blogginnlegget kommer jeg til ta for meg del 1 av oppsummeringen som gr fra januar til juni i 2017 ♥

Januar 2017:

Januar startet med gledestrer og at Noah var i ferd med bli kvitt kolikken sin. Vi hadde et par dager der ting var mye lettere, fr det ble verre igjen. Men litt ut i rets frste mned kunne vi endelig puste lettet ut: Det var over! Det var den beste starten vi kunne ftt p 2017, og vi gledet oss over at vi startet med blanke ark. Noah hadde ogs dpsdagen sin i januar - som vi alltid vil tenke tilbake p med et smil! Jeg vil alltid vre takknemlig ovenfor alle venner og familie som alltid stiller opp for oss og guttene, og som var p gjre den store dagen hans s flott.

 Mest leste blogginnlegg i januar: Jeg glemmer aldri det han sa til meg (Link)

Februar 2017:

Februar i fjor (s rart det fles  omtale 2017 som i fjor!) var den mneden hvor jeg begynte dele mer pent om at Fredrik og jeg holdt p g fra hverandre, og at tiden med et spedbarn med kolikk hadde tatt knekken av mye p forholdet vrt. Jeg skrev mye om dette og fikk utrolig mye ros for vre s rlig om hvordan vi hadde det. En tff mned, men hvor vi ogs hadde utrolig fine dager som for eksempel min frste morsdag med begge barna mine. Noah ble dessuten 4 mneder!

Bloggen gikk utrolig bra og jeg hadde 9000 lesere om dagen ca. Dette fordi jeg satset mye denne mneden og hadde hatt en skikkelig god samtale med den ene kontaktpersonen min i Nettavisen i slutten av januar, som gjorde meg veldig inspirert. Det ble ogs noen clickbait-overskrifter i februar, som flere av dere faste lesere sa i fra om. Nr mneden var over husker jeg bare at jeg tenkte at jeg ville ta det mer med ro med bloggingen, for jepp - jeg hadde hatt utrolig gode lesertall, men stresset, alt hatet, og at bloggen ble mer jobb enn gy - det gjorde at jeg ikke synes det var verdt det. Helt rlig!

Processed with VSCO with hb1 preset

Mest leste blogginnlegg i februar: Flytte fra hverandre?

Mars 2017:

Mars var stort sett en rolig mned, selv om det fortsatt var turbulent mellom Fredrik og jeg s holdt jeg kortene tettere til brystet enn tidligere. Jeg begynte tidlig glede meg til Leo sin 2-rs dag som var i slutten av mars, og vi hadde en del besk av sstrene mine og mamma i lpet av mneden. I slutten av mars hadde vi ogs en helg med bare Noah hjemme, mens Leo var hos mine foreldre i Gjvik. Jeg husker enda hvor mye jeg savnet han, men ogs hvor rart og uvant det var kun vkne opp med ett barn ta hnd om. Jeg husker enda den lange, fine gturen Fredrik og jeg hadde nede p bryggen med Noah i dypvognen! Det var skikkelig vr i luften og jeg kunne g ute i skjrt (!) flere av de siste dagene i mars. Jeg trente ogs en god del denne mneden, og hadde gode treningsrutiner!

Mest leste blogginnlegg i mars: Nr kjresten din er utro!

April 2017:

Jeg startet april med en skikkelig aprilsnarr, og skrev p bloggen at vi skulle flytte til Oslo! Spken var rimelig gjennomfrt, og det var mange av dere som gikk rett p. Det til tross for at jeg skrev p bloggen at bydelen vi skulle flytte til het Balleby. Haha! I april var vi mye ute p tur, og jeg minnes mange trilleturer. Fredrik hadde sprsmlsrunde gende her p bloggen (noe som alltid blir tatt godt i mot) Noah ble 6 mneder gammel og det var skikkelig vr. Vi dro p hyttetur p fjellet med familien min og barna, noe jeg hadde gledet meg til i lang tid - og tilbrakte psken p fjellet. I slutten av mneden dro jeg alene til Gjvik for tilbringe tid med venner, og ble hele helgen!

Mest leste blogginnlegg i april: Gjesteinnlegg fra Fredrik: Svarene p sprsmlsrunden

Mai 2017:

Jeg kom endelig tilbake fra Gjvik kvelden 1. mai, til glade barn som hadde savnet mammaen sin! Dagen etter ble jeg invitert til intervju med VGTV-panelet Morten angende et blogginnlegg jeg hadde skrevet. Et par dager senere igjen dro jeg tilbake til Gjvik igjen, denne gangen med Noah p slep - jeg skulle nemlig vre enda en helg i Gjvik - denne gangen for feire bursdagen til bestevenninna mi den ene kvelden, og bare tilbringe tid med familie den andre kvelden. Noah ble 7 mneder gammel. Jeg ble ogs veldig syk! Jeg skrev litt om at sttten jeg hadde ftt fra leserne mine i forbindelse med f barn betydde s mye for meg - noe den fortsatt gjr ♥ Vi gjorde ogs klart til 17. mai med begge barna for aller frste gang, som endte opp som en vellykket dag med mange fine minner! Jeg delte ogs den store nyheten om at Fredrik og jeg hadde startet p nytt, og at selv om vi egentlig hadde hatt et lite brudd etter de tffe mnedene - valgte bli sammen igjen (til mange av leserne mine sin store glede!)

Mest leste blogginnlegg i mai 2017: Jeg vil ikke se utenlandske flagg p 17.mai!

Juni 2017:

Juni var en fantastisk mned p mange mter. Jeg startet den med en skikkelig (barnefri) date sammen med Fredrik p Farris bad, Fredrik sin tidligere arbeidsplass, og vi hadde den koseligste kvelden noensinne med helt nydelig mat. (Det sier litt om hvor ofte vi drar ut p date nr det kommer med p rskvaladen, haha!) Et par dager senere var det endelig duket for min siste dag som 18-ring - og bursdagen min sto for tur! Mamma og pappa overrasket meg p bursdagen min og kom til oss kun for tilbringe kvelden her. Jeg lagde minnetavle til Noah, og skrev en del temablogginnlegg om mammalivet som slo godt an hos dere. Jeg var dessuten ogs p mitt aller frste bloggermte med de andre side2-bloggerne, og jye meg s nervs jeg var. Noah var med og grt attptil nesten hele mtet, s jeg mtte vugge han utenfor mterommet.

Vi dro ogs p en liten mini-ferie til Gjvik i midten av juni, og var hos fotograf med Noah. Jeg var p skoleavslutningen til lillessteren min i Gjvik hvor hun skulle slutte p ungdomsskolen - og mtte flere av lrerne jeg selv hadde p ungdomsskolen - forskjellen var bare at jeg n hadde Leo i armene mine. Dessuten  havnet jeg p 4. plass p blogg.no etter et blogginnlegg jeg skrev som fikk massiv oppmerksomhet og mange, mange tusen lesere. Det var s gy!

Mest leste blogginnlegg i juni 2017: Jeg fikk igjen en halv million kroner p skatten!

Dette blogginnlegget tok virkelig et par timer gjennomfre, men utrolig gy se tilbake p alt som har skjedd det frste halvret av 2017. N skal jeg lage en etterlengtet middag til en mildt sagt sulten samboer. Jeg hper dere likte blogginnlegget, s snakkes vi igjen litt senere!

God klem

DET ER TFT SNAKKE OM!

Hei alle sammen! P bloggen har jeg en tendens til vre overveldende flsom av meg, jeg skriver, deler, kommenterer og dere sitter kanskje med flelsen av at jeg er veldig styrt av flelser. Det stemmer til en viss grad, men jeg merker selv at jeg ikke er like "klissete" i virkeligheten som jeg av og til kan vre p bloggen. Haha! Jeg tror det har litt med at jeg skriver mye om barna her inne og pner meg om ting som jeg ikke like ofte snakker om i dagliglivet, og at da blir det som det blir. 

I dag er jeg litt snn. Litt trist, og litt glad. Intervjuet jeg gjorde med VG i forbindelse med at jeg har tatt keisersnitt med barna mine er ute p VG+ Intervjuet handler om fdselsangst og keisersnitt. Jeg tenkte gjengi noe av det her p bloggen (Vi krysser fingrene for at jeg ikke fr VG p nakken!)

En tykk nl trenger gjennom huden i korsryggen. Operasjonsbordet fles kaldt. Jessica skjelver. N begynner bedvelsen boble, underkroppen blir nummen. Hun klemmer kjresten, Fredrik, hardt i hnden.

Pust dypt, sier legen. Skalpellen glir gjennom Jessicas nedre mage. Menneskene i de grnne draktene river og rsker: N blir det snart baby her, dere. Klokken er 11.05, 23. mars 2015, p Tnsberg sykehus. Leo tar sine frste ndedrag av den kjlige luften i operasjonssalen.

Jessica fler mest p gleden over kunne leve normalt igjen, med sin nye, lille familie. I ni mneder har marerittene om fdestua og angsten for d tatt overhnd. Vonde flelser har kvalt gledene over det g gravid for frste gang. 

Hvordan skulle hun klart dette uten keisersnittet?

Hos psykologen og legen fikk Jessica raskt diagnosen ekstrem fdselsangst. Psykologens teori var at det kunne ha opphav i ddsangsten Jessica opplevde da hun var ti r. 

? Mange bagatelliserer fdselsangst, og argumenterer med at kvinner er laget for fde. Men det gjr ikke angsten min noe mindre virkelig. Alle gruer seg litt til en fdsel, men det er ikke det samme som angst. For meg gikk det utover hverdagen. Redselen ble lammende.

Foto: Roger Neumann

Dette er utvilsomt en av hjertesakene mine, det kunne gi fdselsangst et ansikt p en mte. Jeg er veldig glad jeg gjorde dette intervjuet selv om det faktisk var overraskende tft snakke om. Man river litt opp i gamle sr, p en mte ♥

N sitter jeg i stuen og holder p sovne i sofaen. Det er litt srgmodig at den fine juleferien vr er over, men jeg tror virkelig det skal bli godt komme tilbake til hverdagen ogs! Jeg elsker hverdagen, selv om julen desidert er min favoritt-tid p ret. Fredrik og jeg fikk en kjempefin nyttrsaften i gr, s den kommer vi til leve p lenge. N i januar er det en del som skjer. Jeg drar blant annet tilbake til Gjvik neste uke uten barna, dette kommer jeg tilbake til. Vi har en del som skjer her hjemme i form av at barnerommet skal innredes og ordnes - og s har verdens beste pappa til Leo og Noah bursdag innen f dager. Han fortjener en skikkelig fin feiring, noe jeg skal srge for at vi gir ham! 

Klem

EN FEIL MAN BARE GJR N GANG!

Annonse: Askeladden navnelapper

Er det en ting vi har merket siden Leo begynte i barnehagen, s er det hvor ekstremt fort barna vokser, hvor ofte de trenger nytt utstyr og klr, og hvor viktig det er merke med navn p alle eiendeler. Og da mener jeg virkelig alt! Vi merket kun klr og utstyr med penn i starten, og det er en feil man bare gjr en gang for si det snn. Haha! Det var til og med enkelte nyinnkjpte ting vi glemte merke da vi var ferske barnehageforeldre, og da har man jo virkelig klart det. Da blir tingene borte, akkurat det fant vi ut av ganske fort!

Strykefrie navnelapper fra Askeladden er favoritten vr nr det kommer til merking av barnehagety, og har de beste merkelappene p markedet. Det er disse vi bruker nr vi merker tingene til Leo i barnehagen - og som vi garantert ogs kommer til bruke p minstemann sine ting nr han begynner i barnehagen neste hst. Merkelappene til Askeladden er som sagt strykefrie, hvilket betyr at du kan feste dem p klr og utstyr like lett som et klistremerke. De kan festes p alt fra matbokser til vinterdresser, det eneste man er ndt til huske p er at merkelappen m festes p vaskeanvisningen for at den skal sitte ordentlig nr det kommer til ty og sko. Nr man har festet dem, kan man etter 24 timer til og med vaske klrne p 60 grader uten at det gjr noe.

Askeladden navnelapper har bredt utvalg av farger og tema p lappene man kan velge fra. Jeg nevner i fleng: Ulike disneyfigurer som Mikke Mus, Vaiana, Frost og Ole Brumm - samt (Bten) Elias, Hello Kitty, og masse mer. N har de til og med ftt inn i Mummi tema! Leo ble mildt sagt i ekstase da disse kom hjem i postkassen vr, jeg ble nesten litt nostalgisk og tenkte tilbake p min egen barndom og hvor glad jeg var i Mummitrollet selv! Nettsiden deres er forresten veldig oversiktlig og brukervennlig, s det er bde enkelt og fort gjort bestille. Enda enklere blir det ogs nr det kun er 1-3 dager leveringstid. 

Jeg har en liten mistanke om at jeg har snakket litt i overkant mye om merking av klr den siste tiden her hjemme, for da jeg kjpte ny vinterjakke til Leo for en liten stund tilbake s fant han frem navnelappene vre. "Mamma hjelpe Leo?" spurte han der han satt p gulvet med den nye vinterjakken sin. Barn fr med seg mye mer enn man skulle tro alts!

Om du vil bestille dine egne navnelapper s kan du klikke HER for komme til nettsiden og utvalget deres. Jeg bde hper og har stor tro p at dere vil bli like fornyde som det jeg er! Forresten: Det kommer snart en konkurranse hvor du kan vinne to sett med valgfrie navnelapper p min Instagram @Mammasom16 - s flg med der!

nsker dere alle en riktig fin 1. nyttrsdag videre!