hits

februar 2016

En liten hemmelighet

Jeg har bare lyst til dele noe med dere i forhold til blogginnlegget jeg skrev forrige uke om at jeg var inne i en vond periode hvor ting ble litt opp-ned i forhold til hva jeg trodde. Jeg har hatt en fin tenkepause, hvor jeg ikke har trengt jobbe s mye for skrive nye innlegg, det har kommet litt av seg selv og jeg har ikke trengt sitte i flere timer for finne noe skrive om p bloggen, for det har jeg ikke orket. Likevel har bloggingen blitt som fr sett bort i fra at noen av innleggene mine er litt "enklere" enn til vanlig, litt gjenbruk av bilder ogs, og det er jo p grunn av alt dette. Jeg kommer til fortsette med blogge nr ting er greit, men jeg kommer ikke til presse meg selv fordi jeg har nok tenke p n. Veldig nok.

Jeg vil bare at dere skal vite at Fredrik har ikke stukket av, som det ble litt spekulasjoner rundt. Han har ikke funnet noen ny dame, og hva som har skjedd har ingenting med mitt "forhold" til Fredrik gjre.

Jeg kan avslre at jeg fler meg veldig forelsket om dagen, s det er ingenting som har skjedd med Fredrik eller "oss" to. Jeg er mer glad i han enn det jeg noen gang har vrt.

Det betyr ikke at vi er sammen igjen. Det betyr ikke at alle problemene er lst.

Men det betyr at akkurat n, p akkurat denne fronten i livet mitt, s har jeg det faktisk ganske bra. Og det hjelper veldig nr ting ikke akkurat er s greit ellers.

Tusen takk for at dere leser <3

JEG GRUER MEG ALLEREDE..

Fredrik og jeg satt og skte barnehageplass n i stad. I siste liten som vanlig, men siden vi bor midt i sentrum kunne vi ske p ganske mange barnehager. Det endte p to stykker som ligger i umiddelbar nrhet, og det fltes egentlig litt trygt.

Jeg gruer meg veldig til Leo skal i barnehagen. Jeg kjente det ikke s veldig nr jeg skte skoleplass, men jeg kjente det veldig i dag nr vi skulle velge ut barnehager. Ikke fordi jeg ikke tror at han kommer til ha det bra, for det vet jeg at han kommer til gjre. Han sprer s mye glede og latter rundt seg og jeg vet at han kommer til bli tatt godt vare p i barnehagen. Men jeg blir s redd for at han kommer til synes det blir litt mye. Fra alltid g hjemme med meg og at det har vrt det eneste han kjenner til, til at han skal bli kjent med andre mennesker som han skal dele hverdagen p dagtid med. Som ikke er meg.

Egentlig fler jeg kanskje et snev av drlig samvittighet. Jeg vet jo at ikke alle har muligheten til ta et r ulnnet permisjon som jeg har gjort n det siste ret. Men samtidig kjenner jeg litt p om jeg kanskje burde gtt med ham ett r til hjemme?

Eller om det kanskje bare ville gjort at jeg hadde valgt bare g ett r til r etter r, og det hadde jo ikke blitt s veldig sunt til slutt det heller. Og det ER sunt for han bli kjent med og leke med andre barn i barnehagen, samt at han fr litt tid borte fra meg. I moderate mengder, selvflgelig.

Hper alt gr bra nr han starter i august, og forhpentligvis er jeg ikke den eneste som gruer meg til barnehagestart <3

HVORDAN JEG TRENER

Det har dukket opp veldig mange foresprsler om et slikt innlegg som dette om trening og hvilke velser jeg gjr etter blant annet innlegget om hvordan jeg fikk kroppen min tilbake etter svangerskapet med lillegutt!

Du m nemlig ikke p treningssenteret selv om du vil bde g ned i vekt og f kroppen din tilbake etter fdselen. Det har jeg bevist.

Beklager s mye at jeg ikke fikk vist dere bilder av alle velsene! Jeg tok bilder mens jeg gjorde alle, men 95% av alle bildene jeg tok ble i s drlig kvalitet at man ikke hadde sjans til se hva jeg drev med. S da mtte jeg bare ta de bildene med aller best kvalitet, og det var disse!

Jeg synes det er helt supert at jeg kan motivere og inspirere andre mdre med lite tid til overs til komme i gang med trening igjen. Man kan fle seg skikkelig umotivert i starten, men jeg lover dere at det er helt fantastisk nr man frst er i gang. Det er s utrolig deilig fle seg vel i sin egen kropp og ha god helse i tillegg!

Jeg trener i hovedsak rumpe og lr. Her gjr jeg donkey kick, bulgarske utfall, og masse squats (gjerne nr jeg holder Leo, slik at det blir tyngre). Ellers gjr jeg gjerne jumping squats og hoftespark. Jeg har alltid hatt en veldig petite kroppsform, alts er jeg veldig liten. Det samme har rumpa mi ogs s og si alltid vrt! N begynner den endelig bli strre, og det er utrolig morsomt se hva litt trening kan gjre.

I tillegg trener jeg mage, men her bruker jeg aller mest rockering med vekter. Det tar utrolig bra. Ettersom magemusklene mine delte seg etter svangerskapet, kan jeg ikke gjre vanlige velser som planke og sit-ups fordi det kan gjre problemet tusen ganger verre. Dette er veldig lurt sjekke om du selv har gtt gravid, og du kan finne ut hvordan man sjekker det ved se denne youtube videoen som er p engelsk. Et typisk tegn er at magen buler ut nederst ved navlen nr du ligger p ryggen. Det er veldig omdiskutert om hvorvidt magemusklene kan trenes tilbake eller om det m operasjon til, men det skader jo ikke forske uansett.

(Du kan se hvordan man gjre alle velsene ved google de, da kommer det gjerne opp gode forklaringer og bilder) Jeg er forresten ingen treningsekspert!

Jeg prver trene ca 1 time hver dag ved rullere p velsene alt ettersom. Alle har ikke tid til trene spass mye, men alle har litt tid hvis de prioriterer. Det trenger ikke ta mye tid! Du trenger heller ikke utstyr. Fr jeg fikk bestilt meg treningsmatte brukte jeg bare en av madrassene til Leo som han ikke brukte lenger. Har du ikke vekter kan du bruke alt fra barnet ditt, til andre tunge ting du har stende hjemme.

Leo er den perfekte treningspartneren <3

Jeg prver ogs jogge et par ganger i uken, og flelsen etterp er helt uslelig! Jeg er utrolig stolt over jobben jeg har gjort og for frste gang p lenge gleder jeg meg skikkelig til g i bikini til sommeren!

God klem

STOPP MED GALSKAPEN!

N om dagen ser jeg barnevernssaker over alt p nett. P blogger. P facebook. P andre sosiale medier. Barnevernet stjeler barn! leser jeg. Og selvflgelig virker det skummelt!



 

Jeg har aldri hatt kontakt med barnevernet tidligere. Jeg ble jo fortalt mye under svangerskapet i kommentarfeltet her p bloggen at jeg ikke burde beholdt barnet mitt siden "Barnevernet kom til ta det uansett" Men det har de jo ikke gjort, rett og slett fordi det ikke er noen grunn til at de skal gjre det. Og det er jo det som er greia med barnevernet ogs, har de ingen grunn til ta barnet ditt - S gjr de jo heller ikke det.

Selvflgelig har det skjedd at barnevernet gjr feil. Alle gjr feil, og det kan selvflgelig skje i s viktige jobber ogs! Store eller sm. Nr barnevernet gjr feil er det selvflgelig utrolig trist at det gr utover uskyldige familier og barn, og det er overhode ikke greit! Men det at barnevernet har gjort feil, er p ingen mte det samme som at de alltid gjr det. Hadde de ansatte alltid gjort feil, ville det ikke vrt noen barnevern. Da ville det vrt mer til skade enn til hjelp, og noen hyere opp i systemet ville hatt nok innsikt i hva som hadde foregtt til se at det mtte avvikles. Slik er det ikke.

Barnevernet har en utrolig viktig jobb. Det er galskap demonstrere mot barnevernet nr vi er vel viten om hvilken utrolig viktig jobb de gjr, tross feil de har gjort i lpet av tidene. Tross at de feilene har vrt at barn har blitt hentet ut av hjem som det egentlig ikke var noe galt i, selv om det ikke er OK. Hadde vi ikke hatt barnevernet, ville det vrt utrolig mange barn som hadde lidd i alkoholiserte hjem som ingen hadde oppdaget, barn som blir seksuelt misbrukt som ingen hadde oppdaget, og kanskje enda flere barn som blir mishandlet som frre hadde oppdaget.

S neste gang du ser videoer p facebook av at barnevernet henter et barn ut i fra et hjem og at dette er kjempedramatisk, alle grter og det virker ikke som om noen av foreldrene har gjort noe galt: Vit at det hyst sannsylig er en grunn til at de gjr det. Selv om vi skal vre kritiske nr ting ikke virker helt som det skal, skal vi ogs stole p at noen hyere opp i systemet ville tatt kontroll om ting ikke hadde vrt som det skulle i barnevernet. Husk at barnevernet har taushetsplikt i forhold til enkeltsaker som du kanskje leser om i en blogg. De kan ikke svare p utsagnene, uansett om det er lgn. De har taushetsplikt.

Vi skal ikke gi barnevernet et ufortjent drlig rykte p bakgrunn av historier som for alt vi vet kan vre ren lgn.

Jeg tror ofte at det dessverre sitter langt inne hos drlige foreldre og faktisk mte seg selv i dren med at de har gjort en drlig jobb som foreldre. Jeg tror man ofte gr inn i en fornektelses-fase, fordi selv drlige foreldre elsker jo barna sine hyt - til tross for at de har gjort dumme, fle utilgivelige ting. Jeg tror det er umulig for mange av foreldrene ha selvinnsikt nok til forst at de har gjort noe galt og innrmme dette nr de faktisk har gjort det - fordi de ikke klarer se sannheten i ynene. Det kan vre forferdelig vanskelig for dem. De elsker jo barna sine de ogs, men noen ganger er ikke det nok. Alle er ikke velegnede foreldre, og snn er det bare. Det m vi faktisk bare akseptere.

Nr du leser blogginnlegg om fle historier om barnevernet, lange blogginnlegg om at barnevernet har stjlet barnet til bloggerens forfatter, og at det virker helt usannsynlig dumt at de skulle ta barnet fra disse foreldrene, fordi i flge historien til denne moren hadde hun jo ikke gjort noe galt i det hele tatt, hun hadde jo bare tatt p barnet to forskjellige sokker i barnehagen - ha det i bakhodet at det s og si alltid er to sider av en sak.

Virker noe for dumt til vre sant, er det ofte det. S stopp med galskapen, for n gr det rett og slett for langt.

DENNE UKENS..

BESTE INNKJP:

Leo eeelsker bamser, helst s store som mulig: S nr vi gikk forbi denne p Coop her om dagen og Leo smilte s bredt nr han s den, s var det ikke lett la den ligge igjen alts. Den ble med oss hjem, og det tror jeg nok han er veldig glad for, for den er virkelig populr!

HYDEPUNKT:

At venninnen min Michell kom helt fra Gjvik for beske oss p torsdag var superkoselig, og m vre ukens hydepunkt. Vi spiste litt ute og fant p mye koselig. Dessuten har det vrt supert vr denne uken, og det har gjort at jeg begynner ane en liten vrflelse! Deilig!

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Jeg tror jeg er forelsket som jeg skrev tidligere denne uken med den lille historien om at Leo og Fredrik sovnet sammen inne p soverommet nr vi egentlig skulle st opp, og det nydelige bildet av dem, er ukens desidert mest leste blogginnlegg. Setter s pris p disse yeblikkene. Les blogginnlegget ved trykke HER!

TANKE:

Helt siden det skjedde noe uforventet tidligere denne uken har tankene stort sett gtt dit. Har det veldig vanskelig for tiden men ser mye lyst i hver dag og setter pris p alt jeg har med familien min. Jeg vet at jeg kan klare dette! Hper ting ser lysere ut enn det gjr akkurat n med tiden. "Ta tiden til hjelp" Er det ikke det man sier?

NEDTUR:

Sliten! Har kjent det en stund men prver ta det med ro. Det er ikke kjempelett med en s aktiv ettring som knapt mister energien sin i det hele tatt, men jeg prver mitt beste! Alt i alt en overraskende, skummel, men god uke. N gr det nrmere mot vr og pske, og det blir innmari godt!

CRAVING:

Dragefrukt! Det smaker egentlig ikke s veldig mye, men samtidig smaker det godt. Dessuten er det skikkelig lett og deilig. Og s ser det skikkelig spennende ut, haha!

Klem!

SVAR P SPRSML DEL 1

Er du alenemor? 

- Teknisk sett er jeg vel det, siden jeg ikke har kjreste per akkurat n. Men ettersom jeg bor med Fredrik og at vi prver ordne opp i saker og ting, s fler jeg meg overhodet ikke som en. Og det er sikkert det viktigste. Vi er jo sammen om ha Leo.

Hva er det du savner mest med ikke bo i Gjvik?

- Det m nok vre ha alle venner og familie i umiddelbar nrhet. Men kommer nok aldri til flytte tilbake, fler meg veldig "ferdig" med Gjvik og trives s godt her i Larvik.

Er du glad i Fredrik som kjreste eller papparollen? 

- Jeg er glad i Fredrik som menneske.

Hvilket sykehus fdte du p?

- Vi fikk Leo p Tnsberg sykehus! Sikkert noen som kommer til pirke p det, for jeg "fdte" jo ikke siden jeg hadde keisersnitt.

Hvordan skole skal du begynne p til hsten?

- Thor heyerdahl videregende skole i Larvik.

Nevn tre drlige sider ved deg selv?

- Jeg er fryktelig utlmodig, og har et forferdelig temperament (Hilsen Fredrik!) ellers er jeg ganske rotete av meg.

Har du mtt mye motstand fra det offentlige som ung mor?

- Det kommer litt an p hva du definerer som det "offentlige". Jeg har mtt p mye motstand med tanke p fordommer fra andre mennesker i samfunnet vrt. Mye stygge ting, har blitt kalt opp ute i gaten, snakket stygt om hytlytt nr vedkommende har visst at jeg har hrt det tydelig, og veldig mange andre nedlatende ting som at folk opplagt har ledd av meg nr jeg for eksempel gikk gravid. Det har vrt veldig vondt og slitsomt, og man begynner jo lure p hvilket r vi faktisk lever i, og om det er riktig at det skal vre snn.

Jeg har ikke mtt like mye motstand fra det offentlige sykehus og andre instanser. Jeg har opplevd mtte forsvare min rolle som mor og hva jeg kan tilby min snn, men man kan egentlig ikke forvente annet nr jeg ser hvordan samfunnet og media fremstiller unge mdre. Det er bare synd at s mange sluker alt media skriver ukritisk.

Hvor ligger du politisk?

- Jeg heller nok mest mot hyre. Det betyr for vrig ikke at jeg liker/er enig i 100% av hva de str for, og hvilke saker de kjemper for, men at det er det partiet jeg kan si meg mest enig i av alle partiene.

Hva syns du om abort? Hva syns du om at noen velger ta abort?

- Jeg synes det er en fin mulighet vi har i dagens samfunn. Tenk hvor mange ulykkelige mennesker og barn vi skulle hatt om vi ikke hadde hatt den muligheten. Nei, der har vi vrt og dit vil vi ikke tilbake. Jeg synes det er veldig flott at noen har s godt med selvinnsikt at de klarer forst at de ikke er i stand til ta vare p et barn om de blir gravide. Jeg er for s vidt ingen til dmme noen for valgene de tar, men hper selvflgelig ikke at det er mange som misbruker muligheten vi har til ta abort ved droppe prevensjon.

Nr flyttet dere til leiligheten dere bor i n?

- Hit flyttet vi i juli 2015.


 

Hvordan er forholdet ditt til foreldrene til Fredrik?

- Det er egentlig veldig bra, synes jeg!

Hvor skal du p ferie i vinterferien og sommer ferien?

- Hm! Godt sprsml! Vinterferien har jo vrt n, s da ble vi bare hjemme fordi Fredrik jobbet. Sommerferien har jeg ingenting planlagt, enda. Vi fr se hva som eventuelt dukker opp, jeg vet at Fredrik skal til Miami med familien sin, men da blir jo vi hjemme. Han fr bare 5 uker ferie i ret som han m dele utover ret selv, og han vil jo ha litt ferie i julen ogs, men kanskje vi fr klemt inn en sydentur i sommerferien likevel. Det fr vi se!

Har du inntekt?
- Ja, det har jeg. Bde Fredrik og jeg tjener vre egne penger.

Hva er det beste med bo i Larvik?

- Det er S fint her p sommeren, det er en veldig koselig og hyggelig by, fine mennesker og jeg har jo i tillegg en del familie her som ogs kun er utelukkende positivt.



GOD SNDAG <3

HVA KOMMER TIL SKJE?

Jeg ser tilbake i arkivet mitt og ser hva jeg har skrevet for akkurat ett r siden. Bilder av babyklr i strrelse nyfdt, minileker og min store gravidmage. Sammen med bildene kommer alle flelsene og tankene knyttet til dem akkurat som om jeg hadde glemt dem i mellomtiden. Jeg husker presist hvordan jeg flte meg, hva jeg tenkte, hvilken spenning jeg kjente p, og hvordan jeg hadde det.

Men jeg glemmer det helt sikkert til neste gang jeg ser bildene fra den tiden igjen.

Lurer p hvordan jeg har det om nyaktig et r fra n. Hva gjr jeg? Har jeg det bra? Har jeg tatt de rette valgene p veien, har jeg prioritert det viktigste? Og finnes det egentlig bare noen f "riktige" valg? Bor jeg fortsatt her? Hva har skjedd til da?


Livet er s rart. Det skjer bare ting hele tiden og det eneste man kan gjre er prve styre det s godt man kan i riktig retning, og hpe at det gr bra p de frontene hvor man ikke fr bestemt noe i det hele tatt.

Det er litt skummelt, egentlig. 

DEN FRSTE GANGEN

Hei dere! N var det p tide med litt mobilblogging, for frste gang. Vi har gtt en tur og endte opp p kaf. Det var s utrolig nydelig vr i dag at vi ikke klarte la vre g ute en tur! Leo storkoste seg i vognen og synes det er s morsomt g tur nr det er s mange mennesker i byen. Han elsker jo mte nye mennesker!

Vi skal g litt videre straks fr vi setter kursen hjemover. Da blir det lrdag, god mat, og bare slappe av. Det blir godt!

DEN FLELSEN

"Fredrik, kan du vre s snill sjekke Leo for meg n? Jeg hrer han romsterer i sengen sin og jeg har vrt oppe 6 ganger i natt"

"Ja.. ja" hrer jeg han mumle fra andre siden av sengen.

Jeg gir han litt tid. Ca 30 sekunder fr jeg spr igjen.

"Ja???" sier jeg sprrende, litt hyere denne gangen.

"Ja hva da?" Fr jeg til svar. Og nei, jeg var faktisk ikke overrasket.

"Kunne du sjekket Leo? Jeg har vrt oppe flere ganger i natt og-"

"Ja, jeg skal gjre det" avbryter han meg.

Jeg puster lettet ut over at jeg slipper reise meg for den syvende gangen, og ligger rolig i sengen og venter p at jeg skal hre at Fredrik reiser seg fra den andre siden av sengen. Men han gjr av en eller annen grunn ikke det. 10 minutter gr fr jeg nevner noe.

"S?"

"Ja, jeg sjekket han n og han var fin" svarer han raskt med en trtt stemme.

"Eh? Fredrik? Du har jo ligget her hele tiden?!" utbryter jeg




Hahaha, jeg lo kanskje ikke akkurat da, men jeg lo godt i ettertid! :-)

BILDEDRYSS FRA DAGEN

♥ Leo gull! ♥ Lunsj p indre havn ♥

♥ Gjensynsglede nr pappa kom hjem!







♥ Ny pysj og deilig bukse 

♥ Nye sokker og bukse

Michell og Leo ♥

Vi har hatt en super dag! Hper deres har vrt minst like god! N er det endelig helg og jeg gleder meg s til tilbringe den med familien min. Eller, Fredrik og Leo skal bort en tur i kveld men ellers skal vi tilbringe den sammen! Haha!

Jeg fikk noen kommentarer p at det "plutselig" virket som om alt var s bra igjen i gr fordi jeg blogget om andre ting etter jeg postet DETTE blogginnlegget for to dager siden om at det har skjedd noe vondt. Ting er ikke bra. Men jeg kan ikke ligge inne i sengen og synes synd p meg selv av den grunn. Det gjelder komme seg opp og ut, f tankene p andre ting og tenke positivt. Det betyr ikke at jeg har det bra, ei heller at ting gr greit, men at jeg er villig til se forbi det fordi jeg har verdens viktigste oppgave hver dag: vre den beste mammaen jeg kan vre. 

Man kan aldri gi opp ♥

Klem!

EN NY FAVORITT!











En S fornyd gutt etter dagens handling av ny ytterjakke! Virkelig en ny favoritt i klesskapet, synes den er helt nydelig! Bl med grtt mnster av snkrystaller ❤

Ei venninne av meg kom til oss helt fra Gjvik i dag, s derfor dro vi ut p lunsj i tolvtiden og etter det har gtt i litt klesshopping og handling til Leo sin ettrsdag. Ellers har vi slappet av og kost masse med lillemann! Kjempehyggelig! Vi var en liten tur hos legen med Leo for frste gang ogs, fordi han hadde en veldig stygg hoste i gr kveld og i dag tidlig. Det ga seg imidlertid en del tid fr legetimen, men vi dro likevel for finne en eventuell rsak til dette. Han var helt frisk og rask, s da kan jeg sove godt i natt ogs! Han fikk til og med stikk i fingeren og lagde ikke et eneste pip. S flink!

Jeg tar det litt i mitt tempo med bloggingen n. Jeg trenger litt tid som dere sikkert har skjnt, og prver f ting til synke inn. Vil takke s utrolig mye for alle fine og stttende kommentarer!

Ha en fin torsdagskveld! Regner med at dere gleder dere minst like mye som vi gjr til HELG <3

JEG TROR JEG ER FORELSKET..

Jeg strekker hodet innenfor soveromsdren og ser at Leo og Fredrik koser og leker sammen, fr jeg spr om de snart skal st opp. "Vi kommer n snart" sier Fredrik. Jeg smiler og lukker dren etter meg. Deretter lager jeg meg litt te fr jeg gr for sette meg foran tven. Etter en stund blir det helt stille der inne, og jeg braser inn dren samtidig som jeg sier "Kommer dere snart eller, jeg-" og lenger kommer jeg ikke fr jeg ser at de har sovnet sammen der inne!

Blir helt forelsket i synet <3

ALT ER S VONDT

Jeg har egentlig hatt det veldig bra de siste periodene. Fredrik og jeg har hatt en veldig fin tid, Leo har vrt like glad som alltid, og ting har kjentes ut til ordne seg. Det er s jvlig at en liten ting kan f alt til fle at det raser sammen som et korthus.

Jeg klarer ikke blogge mer i dag. Det har skjedd noe som gjr at jeg trenger tid til tenke, noe jeg aldri i verden trodde at skulle skje igjen n. Jeg klarer ikke sette meg ned og poste bildene av den deilige frokosten min, og bilder av at jeg smiler - nr jeg overhode ikke smiler p innsiden. Jeg klarer ikke late som om at jeg har det bra, for akkurat n fles det som om fremtiden min og alt bare raser sammen rett foran ynene mine.

Jeg skulle nske jeg kunne fortelle dere alt. Jeg kan ikke det. Men jeg vil at dere skal vite at jeg skulle nske. Jeg m ha en viss grense p hva jeg skal dele eller ikke, slik at ikke alt av privalivet mitt ligger ute p nett for alltid.

Det er s innmari rart at ting kan snu s fort. 

Jeg setter uendelig stor pris p deres forstelse i dag. Jeg skulle nske dette aldri hadde skjedd. Uheldigvis er det enkelte ting i livet man ikke kan velge om skal skje eller ikke...

43 SPRSML

1. Hva har du p deg? Soveshorts og hettegenser!

2. Har du noen gang vrt forelsket? Ja, det har jeg. Er evig forelsket i lille Leo <3


3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? Oh yes. 

4. Hvor hy er du? 160 cm. Flere av leserne mine som mter meg i virkeligheten kommenterer alltid at jeg er s liten i virkeligheten, haha!

5. Hva var det siste du spiste? Pannekaker! Yum

6. Hva var det siste du drakk? Vann.

7. Er det noen du savner? Jeg savner familien min, bestevenninnna mi, og kattene mine hjemme i Gjvik. Og selvflgelig venner fra Gjvik!

- Familiebesk fra i sommer, sstrene mine!


8. Svart eller hvit? Svart! Eller, hvitt interir og svarte klr.

9. Favoritt tv-show? Alts, bare serier som gr p tv? Da er det i s fall Masterchef USA, The big bang theory, Bloggerne, og Helt perfekt.

10. Favoritt artist? Lana del rey uten tvil. M jeg velge noen p andreplass blir det Wiz Khalifa og Drake.

11. Har du piercing? Nei, og godt er det.

12. Hva er din favorittsang? Det endrer seg egentlig hele tiden, men elsker alt av Lana.

13. Hvor gammel er du? 17 r! Jeg fyller etterlengtede 18 r tidlig i juni! Det skal bli godt!



14. Stjernetegn? Tvillingene!

15. Hva ser du etter i en livspartner? Noen jeg kan stole fullt og helt p, som jeg kan fle meg trygg med, som jeg kan vre med uansett hvor det er, fordi det viktigste ikke er hvor vi er men at vi er der sammen. Kanskje aller viktigst: en jeg kan le masse med.

16. Favoritt quote? Hadde du spurt meg for to r siden hadde jeg sikkert overst dere med quotes, men har dessverre ingen dele n!

17. Favoritt skuespiller? Jessica Lange og Leonardo Dicaprio. Alt de er med i av filmer blir liksom rbra.

18. Favorittfarge? Alt. Det kommer an p humr, stort sett. Men jeg er kanskje ekstra glad i sort og beige.

19. Hy eller lav musikk? Hy! Hater ikke kunne hre hva vedkommende i sangen sier.

20. Hvor drar du nr du er trist? Fr ikke akkurat satt meg i bilen og dratt noen steder med en baby p slep, s stort sett gr jeg p rommet for sove litt. Det hjelper alltid.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? Det har jeg egentlig aldri tenkt over?! Fredrik mener jeg bruker en halvtime, men jeg stoler ikke helt p det. Kanskje 20 min?



22. Hvor lang tid bruker du p gjre deg klar om morgenen? Kommer veldig an p humret til Leo  og om han er i stand til sitte og leke alene eller ikke, uten rive ned ting og bombadere stuen vr.

23. Har du noen gang vrt i en fysisk slosskamp? Ikke slosskamp, men stadiet fr det. Herregud, hold dere unna snt.

24. Turn on? Mennesker som er ekte.

25. Turn off? Nr gutter sender bilder av underlivet sitt. Alts, hva mener du at jeg skal svare? Slutt med det.

26. Hva er det siste som fikk deg til grte? Grt av glede her forleden fordi Leo gikk.

27. Nr sa du at du var glad i noen sist? Sier det konstant til Leo, teller det?

28. Hvilken bok var den siste du leste? Uff... Leser aldri bker dessverre!

29. Favorittmat? Kinesisk, sushi, italiensk pasta, en skikkelig ostepizza, thailandsk kyllinggryte ooog biff med fltepoter og soppstuing. Hilsen tidenes matelsker <3 Faktisk lagde jeg tidenes beste kyllinggryte i gr



30. Hvilken serie s du sist? Orange is the new black!

31. Hvem snakket du med sist? Jeg sa til Leo at han ikke mtte sl meg med plastskjeen han gr rundt og sutter p, s, Leo.

32. Hvilken film var den siste du s? Focus med Will smith, verdt se!

33. Hvilke destinasjoner nsker du dra til? California, bora bora, italia er vel nskene om dagen. Egentlig er jeg ikke et reisemenneske, men vi fr se.

34. Hvor var du sist p reise? Var i Mallorca i 2011. Teller hytta?

35. Har du et crush? Ruby rose, har til tider lurt p om jeg egentlig er hetero eller ikke p grunn av henne. 


36. Nr kysset du noen sist? Pass.

37. Nr ble du sist fornrmet? Hmm. Det er lite som fornrmer meg lenger, tror jeg.

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Rosa hodeskaller!



39. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine er gift.

40. Hva er favoritt smykket ditt? Et jeg fikk av Fredrik.

41. Hvilken sport gjorde du sist? Jeg er ikke et sportsmenneske, for si det snn.

42. Nr var du med noen sist? Bor med Leo og Fredrik, s det blir vel dem det da.

43. Har du en frykt? Edderkopper og insekter, stort sett. 

Hper dere har hatt en goood start p onsdagen! Gleder meg til oppdatere dere etterp! 

Klem

N HAR JEG ENDELIG GJORT DET.

Jeg har skt skole n! M ikke "ske" snn ordentlig siden jeg er garantert plass, men mtte bekrefte at jeg skulle ha plassen ved ske. Vet at jeg aldri hadde gruet meg om jeg ikke hadde hatt barn, men gleder meg egentlig mest. Begynner til hsten og skal g studiespesialiserende.

S vet dere det ♥

VIKTIG TENKE OVER!

Det er et kaos i bloggnorge om dagen, spesielt nr det kommer til temaet plastiske operasjoner. Jeg ser veldig mange er i mot dette, og tenkte derfor dele noe som er verdt tenke p.

For alltid nr noen str frem og forteller at de skal ta en plastisk operasjon (N prver jeg ikke forsvare Isabel sitt blogginnlegg hvor hun fortalte at hun skulle operere rumpa si, for i min verden var det undvendig skrive et helt eget blogginnlegg om det) s raser folk og spr: Men kan du ikke bare akseptere deg selv? Godt blandet sammen med "Det er i hodet problemet ditt ligger, ikke p nesen din som du vil operere"

Men hva hvis problemet ligger akkurat der da? Nesen din har plaget deg siden du var liten. Du har kanskje blitt ertet en del for den p barneskolen, og du kjenner at du begynner hate den jo eldre du blir. Det gr ikke en dag uten at du tenker p det. Du har det vondt med deg selv. 

"Men det finnes jo viktigere ting i livet enn en litt stor og skjev nese, vel! Det kommer du til oppdage nr du blir eldre" Det er alltid ting som kommer til vre viktigere. Det betyr ikke at det ikke er viktig nok nr du sliter snn med komplekser at det gr utover hvordan du har det konstant. Det ligger alltid der, i bakhodet ditt.

Men hva om du jobber med deg selv, tar psykologtimer, men likevel ikke klarer akseptere at nesen din er s jvlig stor da? 

Hva om det gjr at du blir deprimert? At det senker livskvalitetet din varig? Er ikke jenta som hater den store nesa si ogs verdig et godt liv i en kropp hun fler seg vel i? 

Er ikke alle det?

I flge de aller fleste som er i mot plastiske operasjoner skal man jo bare akseptere hvordan man ser ut. Det er jammen lettere sagt enn gjort, og spesielt nr dette utsagnet kommer fra mennesker som aldri i verden har opplevd  genunint slite med komplekser. Men hva om det ikke gr, hva om det ikke fungerer? Skal du leve ulykkelig resten av livet ditt da? Fordi du er et drlig forbilde om du gjr noe med den store nesa di?

Hva med vre et godt forbilde for deg selv, og kunne leve godt med deg selv? Er ikke det minst like viktig som vre et godt forbilde for andre?

Vi vil jo aller helst ikke at noen i det hele tatt skal fle at de er s fle og stygge at de fler de m legger seg under kniven. Men hvis noen frst skal gjre det; La det i det minste vre av "rette" rsaker. Nemlig hvordan du fler det. Hva kan du prve fr du i verste fall gjennomfrer den plastiske operasjonen? Er dette noe du m gjennomfre for at du skal kunne klare vre glad, og ha det godt med deg selv?

Sprsmlet burde vre: "Hva kan vi hjelpe deg med for at du ikke skal operere deg?" Ikke "Hva vil du operere frst?"

Jeg mener selvfglelig ikke at man skal operere bare for operere, som jeg har et inntrykk av at flere dessverre gjr. Du skal ikke legge deg selv under kniven fordi du ser at "alle andre" gjr det. Da tenker jeg at du ikke helt forstr hvilke undvendige risikoer du tar ved gjennomfre en stor operasjon. Da tenker jeg at du ikke helt har forsttt hva du begir deg ut p, og hvilke konsekvenser det kan f for fremtiden din.

MEN:

Det er en vesentlig stor forskjell p det operere nesen din fordi du har slitt med komplekser hele livet, og at det begrenser deg fra leve godt - Og det operere rumpa di spontant fordi du ikke synes den er stor nok.

Det synes jeg er viktig tenke over.

LEO ER 11 MNEDER GAMMEL!

Herregud som tiden flyr.... En mned til ettrsdagen til vr strste skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 mned til han n er 11! 

Fra venstre ♥ 1 mned ♥ 2 mneder ♥ 3 mneder ♥


Fra venstre ♥ 4 mneder ♥ 5 mneder ♥ 6 mneder ♥

Fra venstre ♥ 7 mneder ♥ 8 mneder ♥ 9 mneder ♥

Fra venstre ♥ 10 mneder ♥ 11 mneder ♥ 11 mneder ♥ 

Mtte bare ha med det siste bildet av at han vinket til kameraet ogs! Herregud, tror dere jeg smeltet helt nr han begynte vinke eller... Hehe, ja!

Veldig stolte av gutten vr! Ufattelig glad at jeg har tatt spass mange bilder som jeg har, de har jeg jo for alltid og det er s veldig morsomt se tilbake p hvordan han har vokst og forandret seg. Utrolig takknemlig for at jeg fr lov til vre mammaen til verdens beste Leo!

Nyt tirsdagen, dere!

IKKE GJR DEN SAMME FEILEN SOM MEG!

Jeg har tenkt p skrive dette blogginnlegget alt for mange ganger. Jeg har stoppet meg selv veldig mange ganger, alt for mange ganger - fordi jeg har vrt redd. Redd for kommentarene som kanskje kommer tikkende inn. Redd for at det skal brukes mot meg. Jeg har vel egentlig kommet frem til at hvis noen vil hate p meg fordi jeg er rlig, s er det helt i orden. Det er greit.

Leo kom til verden i fjor, og jeg merket at ting var en del mer slitsomt enn jeg hadde sett for meg. Noen ganger grt vi litt sammen, Leo og jeg. Spesielt p vkennetter og dager alene med mye jobb og masse husarbeid. Ting gikk seg til, p en eller annen rar og smsyk mte blir man liksom vant til at ting er veldig slitsomt, - og fordelen med det er at ting plutselig ikke fles s veldig slitsomt lenger. Alts, du sovner i det du legger hodet ditt ned p puten, men du plages ikke nevneverdig p dagen av at du rett og slett er s sliten at du vil spy.

S ballet det p seg. Jeg tok det jo litt rolig med blogge (alts jobben min, uansett hva dere definerer som jobb s jobber jeg med bloggen i mange timer om dagen, og snn er det bare) i starten, men merket at det l i bakhodet mitt hele tiden. Jeg mtte planlegge innlegg i hodet mitt, tenke p hva dere ville lese, samtidig som jeg skulle praktiserer dette og skrive det ned p velformulerte mter. Jeg taklet det, og det gikk egentlig bra.

Etter hvert ryddet jeg ikke konstant hjemme. Det ble av og til litt rotete. Alts, ikke noe store greier - men jeg flte veldig p det. At det ikke var plettfritt hele tiden. Jeg begynte st opp tidligere, f ryddet opp slik at det s ordentlig fint ut. Jeg gjorde fryktelig mye husarbeid, og det begynte ta p bde nattesvn og energi. Jeg klarte det, selvflgelig, men det betyr ikke at det var sunt.

Jeg laget ordentlig middag hver eneste dag. Det tok ogs mye tid og krefter, men er noe jeg har satt veldig hyt veldig lenge n. Hjemmelaget mat til snnen vr ogs. Bde grt og annet.

Jeg flte meg enda grei, men jeg kjente at det tok p en del krefter. Det er noe som heter at du klarer vre sterk nr du m, og jeg tror det passer veldig godt inn her. Plutselig dukket det opp kommentarer p bloggen om at jeg ikke burde ha p meg stramme bukser, siden det s ut som buksene mine skulle revne fordi jeg var s stor. Jeg fikk ogs hre at jeg ikke burde ha p meg magetopp siden jeg ikke hadde kroppen til det. Jeg stoppet opp. S tilbake p alt jeg mestret i hverdagen. Det var tre mneder siden fdsel. TRE mneder. Jeg begynte trene masse, jogge masse, og lage veldig sunn og god mat. Jeg ville ikke at det skulle pvirke meg, men fakta er at det gjorde det.

Jeg begynte tvile. Var jeg ikke fin nok? Var jeg ikke bra nok for Fredrik? Var jeg ikke en god nok mor? Og hvorfor i pokkers navn ville noen delegge den frste tiden min med Leo ved kommentere kroppen min p den mten? P mange mter ble jeg litt sint, men istedenfor bli sint p de som skrev det, ble jeg sint p meg selv. Kanskje jeg ikke holdt ml. Kanskje jeg aldri kom til bli bra nok.

Det kommer rett og slett til et punkt hvor det sier stopp. Vi ba aldri om hjelp eller avlastning med Leo de frste mnedene. Jeg skulle klare alt selv. ALT. Jeg gjorde jo det, men jeg ble utslitt. Det var ikke verdt det. Det er viktig be om hjelp om man trenger det. Man m gjre det, eller s blir man helt delagt.

Jeg lagde hjemmelaget mat hver eneste dag, tok alt av husarbeid hver eneste dag i den rimelig store leiligheten vr, jeg jobbet mye (Ikke bare fysisk, men ogs i hodet mitt) og ville ikke at det skulle g utover Leo, s jeg gjorde mye om natten og grytidlig om morgenen. Jeg gikk turer med Leo s han fikk masse frisk luft, jeg trente veldig mye, jeg mtte holde meg oppdatert ellers, ha tid med venninner og vre sosial, og Leo skulle absolutt f sin del med nok oppmerksomhet og kos. Familien min og vennene mine som bodde flere timer unna skulle jeg ogs ha tid til, og det inkluderer reising. Jeg skulle planlegge ukeshandling. Klare sove om natten uten stresse meg i hjel.

I tilegg skulle jeg ha en kjreste og samboer som skulle ha sin del.

Og jada, jeg vet at dere finnes. Dere som har 14 barn, og plettfritt hus, dere som klarer alt kjempefint og ikke synes det er slitsomt i det heeele tatt. Og det er greit, fordi vi er forskjellige. Ingen skal tvinges til synes det er slitsomt ha barn om du simpelthen ikke synes det, men vr vennlig husk p at barn er forskjellige, barn krever ting p forskjellige mter, og livene vre er defintivt ogs svrt forskjellige. Det blir bare alt for enkelt si at siden du synes det gr helt fint ha 6 barn og ta vare p hjem, helsen din, og lage kologisk mat hver dag, s skal det g bra for alle andre mdre ogs. 

For oss endte det med brudd.

Det var ikke den avgjrende faktoren for at det ble slutt, men defintivt en medvirkende. S alvorlig ble det. Kunne jeg bare ikke gitt litt faen i at huset ikke var skinnende rent til en hver tid? Kunne jeg ikke bare tatt pizza til middag i ny og ne, uten drlig samvittighet? 

Kunne jeg ikke bare bry meg litt mindre? Gi litt faen i om andre mente jeg var en drlig mor om jeg det sto en del oppvask p kjkkenbenken? Drite i f drlig samvittighet om jeg satt vaskemaskinen p skylling for endte gang?

Vr s snill dere, dette er min bnn til dere: IKKE gjr den samme feilen som meg. Det er enkelte ting du aldri fr igjen i lpet av livet, og tid er en av dem.

Del gjerne videre til dine venner!

LEO SITT ANTREKK #7

Hei dere! Mtte bare stikke innom for vise dere Leo sitt antrekk i dag!









Jeg har avtalt med meg selv, og Leo, at vi skal ut for kjpe nye klr til ham p fredag! Da har vi noe glede oss til hele uken. Jeg har ryddet bort masse klr som er alt for sm, og det fltes litt trist men samtidig litt morsomt. Jeg fant til og med igjen en av bodyene hans i strrelse 56, og Fredrik trodde den hadde blitt krympet i vaskemaskinen, og at det var umulig at Leo hadde vrt s liten! Kan ikke akkurat si meg uenig i det!

Det ble ikke noe ekstraordinrt antrekk p han i dag, men hverdagslig og fint. Jeg bruker forresten kun bukser i mykt-denimstoff som jeg vet at han synes er behagelig. Det er litt viktig for meg at jeg alltid vet at han kan bevege seg akkurat like mye som babyer p hans alder skal, i tilegg til at han skal ha det komfortabelt i klrne han har p, og s vil jeg jo gjerne ogs at de skal vre fine i tillegg! 

Klem

DET HADDE IKKE VRT DET SAMME UTEN DEG



Alle minuttene, timene, dagene. Alt sammen, ingenting hadde vrt det samme uten min fantastiske lille Leo som faktisk blir hele 11 mneder p tirsdag. Kan fortsatt ikke f takket meg selv nok for ha tatt det riktige valget ved f deg, glad jeg aldri hrte p bedrevitere og ondskapsfulle mennesker, for livet hadde aldri vrt det samme uten deg ♥

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hvordan drikke kaffe  etter du har ftt barn:

Varm vann og lag kaffen.

Sett kaffen p bordet og vent p at den skal kjle seg bittelitt ned for at den skal vre mulig drikke.

Glem kaffen p grunn av barnet.

Kast kaffen i vasken.


-Fredrik

DENNE UKENS..

NEDTUR:

At vr lille familie har vrt syk nesten hele uken! S utrolig kjedelig! Men har ftt klaget fra meg p bloggen, haha! Neida! Jeg fler meg mye bedre, og det tror jeg Leo og Fredrik gjr ogs, s da er vi klar for ny uke fra i morgen av. Blir s flott!

CRAVING:

Kaker!! Vi var innom mamma sin kafe fr vi dro videre til Larvik i formiddag, og ja.. Tror ikke jeg trenger si mer enn at det ble inntatt veldig mange fantastisk gode kalorier. Ostekake er favoritten, fy sren s godt!


BESTE INNKJP:

Det m vre bilsetet vi fikk! Var riktig nok ikke mitt innkjp, men likevel ukens desidert beste! S glad! Dessuten har jeg vrt kjempesnill og kjpt litt sminke til min flotte lillesster.


MEST LESTE INNLEGG:

"Leo sin kveldsrutine" var nok ukens mest leste innlegg! Utrolig glad dere likte det! Om du ikke har lest det allerede kan du gjre det HER.


 

HYDEPUNKT:

Mye familietid, helgen i Gjvik og masse serier i sengen har vrt hydepunktet! Samt at Leo har kost seg s mye med bde pappaen og mammaen sin hjemme i den fine leiligheten vr. Har riktig nok vrt en ganske syk, men veldig fin uke.

Mandag i morgen, det gjelder finne gleden i hverdagen! Elsker tilbringe dagene hjemme med lillegutt!

S TAKKNEMLIG!

I gr nr jeg mtte moren og ssteren min i Oslo ble vi mtt med en helt ny bilstol i bilen deres! Ble s glad! Hittil har vi brukt en litt eldre bilstol, og jeg tenkte kjpe ny n veldig snart, men n slipper vi jo det! Utrolig takknemlig for at familien vr har kjpt det til oss!





Det er et Besafe iZi modular sete som kan holde alt fra 6 mneder til 4 r. Det er max 18 kg, s det kommer jo an p hvor fort barnet vokser samt hvor langt barnet er. Dette er forresten ikke reklame, ville bare s gjerne vise dere siden mange av dere ogs har lurt p hvilke sete vi har tenkt til kjpe!

Med setet fikk vi ogs ett r gratis med barneforsikring, s det er jo veldig kjekt! Selv om det er noe jeg gledelig betaler uansett, haha. Setet er utrolig fint og ikke minst lett, hittil har det kun vrt positive erfaringer med det, men s har vi jo heller ikke hatt det s lenge! Det virker som om Leo likte det godt i hvert fall, han sov kjempegodt p turen hjem til Gjvik i gr. Lille, fine gutten!

Hper lrdagskvelden deres blir bra! Vi snakkes etterp :-)

SLIK SKAL DET IKKE VRE!

Jeg kjenner meg s innmari frustrert og oppgitt i dag. Har ftt rimelig mange mailer fra flere av de fine leserne mine som forteller meg veldig intim (Men utrolig viktig!) informasjon, og n er det kommet s langt at jeg nsker skrive et innlegg om det. 

Veldig mange kvinner, ofte flere enn vi tror, blir tvunget til fde nr de er i tvil om hvorvidt kroppen deres skal kunne klare det. Det kan komme av mange ting. Mange eller alle familiemedlemmer som har vrt i fdsel i flerfoldige timer hvor babyen "sitter fast"og at dette medfrer at man ogs tror det kan skje med en selv nr det har skjedd alle kvinnene i familien din, mistenkt for smalt bekken, tidligere fdsel hvor alt har gtt galt og underlivet har ftt gjennomg, og selvflgelig en del andre rsaker.

Her er greia: Jeg skal ikke generalisere her, spesielt ettersom dette ikke er selvopplevd: Men mange er av den oppfatning at det norske helsevesenet mener at man skal fde for en hver pris. Alts, det trenger ikke bety at det er det de sier  - men at man indirekte forstr at man m fde uansett pokker om alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken og har ftt underlivet sitt delagt, totalruptur, eller at det har endt med haste/krise keisersnitt med alle de fdende i din familie.

Jeg skal ikke sitte p min hye hest og si at alle burde fde fordi det er aller best, rett og slett fordi jeg ikke vet hva som er best hvor alle enkeltpersoner ute i hele Norge. Men det jeg kan si er at det stort sett er best fde naturlig, fordi det er slik man er skapt til gjre. Det er ogs forsket p, og det kom ikke som en mega-stor overraskelse at det er best at babyen kommer ut den veien den "egentlig" er ment til gjre. Det betyr for vrig ikke at det gjelder alle tilfellene.

Jo fortere vi innser at absolutt alle ikke er i stand til fde naturlig, jo bedre - tenker jeg. 

Nr en leser sender meg mail og forteller meg at hun kommer p mte med jordmor p sykehuset tidlig i svangerskapet fordi alle fdende kvinner i familien hennes har hatt for smalt bekken, og hun likevel blir ptvunget fde naturlig - og at alt ender med at underlivet hennes er delagt for alltid fordi man skal fde naturlig her siden det er best for alle - Da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. At man fr underlivet sitt delagt i en alder av 30 r p grunn av for smalt bekken under fdsel er aldri morsomt - isr ikke nr du har prvd snakke med jordmdrene p sykehuset ditt om at alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken, og at du uttrykket ditt nske om at keisersnitt kanskje egentlig burde sterkt vurderes, og at det til tross for dette ikke vurderes i det hele tatt - bare avsls tvert.


Jeg har ftt mange slike historier p mail n... Utrolig vondt hre om, en fdsel skal ikke vre et mareritt og hvert fall ikke noe du skal bli tvunget nrmest med makt til gjennomfre. nsker vi ikke at fdende kvinner skal f en fin fdsels-opplevelse? 

Som dere vet kjempet jeg meg til keisersnitt ved Tnsberg sykehus selv grunnet ekstrem fdeangst, et av Norges strengste sykehus nr det kommer til dette innvilge planlagte keisersnitt. Dette tok fryktelig mye tid, og det tror jeg er en god ting - snn egentlig. Da fr man kanskje luket ut de som faktisk har reell fdeangst og som sliter veldig, fra de som "bare" gruer seg litt og er usikker p hvordan fdselen skal g.

nsket mitt om keisersnitt startet fra dagen jeg fant ut at jeg skulle beholde lille i magen, og jeg var hos legen allerede i uke 11 for f ordnet time hos klinikken p sykehuset som skulle behandle dette. I uke 32 i svangerskapet fikk jeg innvilget, s det var lange og vonde uker. P mange mter kunne det fles veldig skyggende for gleden min i svangerskapet fordi jeg hadde en s sterk angst, s nr jeg fikk beskjed om at jeg hadde ftt innvilget grt jeg av glede.

Kort fortalt, min mening: Man skal fde naturlig s langt det lar seg gjre - men man skal p ingen mte fde for en hver pris. 

Hva tenker dere? ♥

KOSEDAG!

Hei alle sammen! N kom vi frem til Gjvik for en liten halvtime siden, og familien min har vrt s glade for se Leo igjen.

Fredrik er hjemme i helgen, han er ogs ganske syk, s det var kanskje like greit at han fikk en liten pause til komme seg tilbake. Leo hadde feber i natt og vknet klokken 3, 4 og 5, s det har vrt en krevende natt, men mest vondt for min og Fredrik sin del selvsagt. Utrolig nok er han helt fin n, han har bare feber p natten og litt p morgenen, ellers ler han og er egentlig i veldig god form. Tenker vi burde ta det litt rolig s han i hvert fall ikke blir verre de neste dagene! Hadde selvflgelig aldri tatt turen til Gjvik om Leo var like drlig fr vi skulle dra.

Turen hit med tog til Oslo og bil til Gjvik gikk faktisk veldig bra, og det er jo ingenting som er bedre enn det! Vi spiste ute med mamma, venninnen til mamma og ssteren min fr vi dro videre til Gjvik. Det var helt supert, og Leo har kost seg s innmari mye!





Hper dere har en super fredag og en god start p helgen! Kanskje noen av dere s meg dritstressa i Oslo? Haha, hper ikke det!

God helg <3

EN VIKTIG OPPDATERING!



Hei fra dritstressa meg! 

Gjett hva? Mobilen har kortsluttet, pcen har kortsluttet, og det finnes (tydeligvis) ikke et eneste sted i hele Oslo hvor man kan lne pc og hvor jeg kan legge inn bildene mine med minnekort. Gud!

Jeg er i Gjvik om et par timer, blir to fine blogginnlegg da fra hva vi har gjort i dag! Samt kommer det flere i morgen, blant annet av det nye bilsetet til lillegutt! Gleder meg til vise dere!

Beklager s mye, alts! Det har virkelig vrt ute av min kontroll og s er det jo lite typisk at bde mobil og pc bestemmer seg for streike nyaktig samtidig.Hper dere vet at oppdatere dere er noe jeg setter ekstremt hyt og at jeg har gjort alt i min makt. Hper dere ikke er alt for skuffet! God helg til dere alle sammen, fininger!

LEO SITT NYE BARNEROM!

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere, men sengen til Leo er ødelagt! Eller, ødelagt og ødelagt. Den ene siden med sprinkler datt bare rett av når jeg holdt på den, så er veldig glad jeg fant det ut slik og at ikke Leo skulle dette ut av den. Det er ikke problematisk at han sover i den, men den må stå inntil veggen på den siden sprinkelene er borte. Funker kjempefint, men vi skal selvfølgelig få kjøpt en ny seng til han!

Kommoden hans solgte jeg i fjor en gang, da var det så stappfullt på rommet til Leo av gudene vet hva, og uansett var kommoden for stor, og passet ikke inn med de andre møblene ettersom den nesten var like høy som meg (!) Så jeg har fått valgt ut en del vi skal kjøpe til rommet hans, og så skal jeg ordne det på nytt til han "flytter" inn der for å sove på eget rom om noen måneder. Gruer meg litt til han skal sove på eget rom, men samtidig tror jeg det blir litt godt også!

Hvis dere har forslag til en fin seng til en ettåring eller litt eldre, så hadde det vært supert om dere delte!

Kommode ♥ Elefantlampe ♥ sengesett ♥

Wall stickers - Fødselstavle - Leke -

Bokstav med lys ♥ Babygjestebok ♥ Lampe ♥

Vi har jo blant annet fått satt opp noen av møblene Leo fikk i dåpen sin på rommet hans! Ellers er det ganske kaos der inne nå, så det blir godt å komme i gang og å bli helt ferdig. Gleder meg til å vise og dele bilder underveis! 

(Dette betyr for øvrig at house tour videoen ikke kommer til å inkludere Leo sitt rom, håper det går greit)

Håper dere har hatt en super dag! Fredag allerede i morgen ♥
 

KOS MED PAPPA ♥

Nå er vi på bedringens vei... Haha, nei, hvem er det jeg prøver å lure her! 

Men vi gjør det aller beste ut av det og prøver å se på det positive, for det er alltid noe positivt uansett hvor mørkt ting ser ut (Ikke at det at vi er syke er så innmari mørkt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Så Leo har fått masse pappatid i dag, og Fredrik elsker jo å være hjemme og tilbringe ekstra kosetid med Leo. Det samme gjør åpenbart Leo! Han ler og koser seg sånn sammen med pappaen sin, og det gleder meg. Har tross omstendighetene faktisk vært en veldig god dag. Uansett om vi er syke eller ikke, så er vi overhodet ikke vant til å tilbringe tiden på dagen sammen som en familie, og det har vært supert! 







Når jeg ser Leo ligge trygt og godt å sove på pappaen sin sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de babyene der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang "Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit"

Jeg kunne ikke vært mer enig.

 

 

STAKKARS OSS!

Jeg har lagt merke til at flere og flere reagerer sterkt på at innvandrere i Norge får sponset store deler av førerkortet, og nordmenn raaaaser i sinne og fatter ikke hva regjeringen har gjort ved å stadfeste dette forslaget. Det er jo så fryktelig urettferdig!

Buhu, altså! Stakkars oss, nordmenn. Som lever i verdens rikeste land med betalt fødselspermisjon. Som kan sykemelde oss og likevel få utbetalt lønn i flere måneder før det i det hele tatt trappes ned på lønnen din. Vi får økonomisk hjelp om vi trenger det. Vi har gratis skolegang. Vi har gratis lege frem til du er 16 år gammel, og etter det er det fillebeløp som kreves i forhold til hva andre deler av verden krever.

Gjennomsnittnordmannen som jobber tjener 500.000 norske kroner hvert år.  

Det er de som tjener mindre, og det er de som tjener mer. Selvfølgelig har ikke alle i Norge glatt råd til førerkort, det er ikke det jeg sier. Men vi bor i et så forferdelig godt land med så mange muligheter, glemmer vi at vi har vunnet i livets lotteri ved å vokse opp i Norge? Ser vi ikke på nyhetene? Ser vi ikke asylsøkere som drukner i havet? Ser vi ikke den 6 måneder gamle babyen som drukner fordi hun ikke var så heldige som vi er, som bor i et land uten krig og elendighet? Nei? Og så sitter vi her i trygge, gode Norge, og raser over at innvandrere får gratis førerkort?

Vi som har mulighet til å få sosialhjelp om noe skulle skje? Som har vært så heldig at vi har blitt født inn i et land så godt at vi rett og slett blir helt forferdelig bortskjemte?

Hvorfor i pokkers navn sutrer vi da over at innvandrere i Norge får førerkort gratis? Sitter vi i det hele tatt i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke? 

Mye vil ha mer, er det ikke det det heter? Er det ikke nok å bo i verdens rikeste land, og vokse opp i det priviligerte samfunnet vi bor i? Er det ikke godt nok? Kan du ikke spare til førerkort? Kan du ikke i aller verste fall leve OK uten førerkort, når du har vokst opp og bor i verdens rikeste land ellers med alle andre fordeler det medfører? Klarer vi ikke det, går det ikke?

Jeg sier på ingen måte at bare fordi andre har det verre, så kan vi ikke klage. Men sett ting i perspektiv. Vær ydmyk og takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.

Hva var det innvandrerene får igjen? Et førerkort?

Ett jævla førerkort?

Ja, folkens, livet er urettferdig. Helt skammelig urettferdig. Men det er kun fordi alle i hele verden ikke har mulighetene vi har.

DEFINITIVT ikke fordi du ikke får gratis førerkort selv om innvandrerene får det.

LEO SIN KVELDSRUTINE

19:00 

Jeg sier til Leo at nå er det snart natta. Han forstår ikke så mye av det enda og pleier stort sett bare å dra meg i munnen eller nesa, samtidig som han ler. Men etter hvert tror jeg han kjenner det igjen og at det forbereder han på at han snart skal sove i sengen sin.


 

19:30 

Leo spiser kveldsmat. Gjerne brødskive med leverpostei, som han eeelsker! Jeg spiser gjerne litt sammen med ham, tar meg en youghurt eller så deler vi litt hjemmelaget smoothie som jeg lager av avokado, fryst banan, og fryste blåbær. Den elsker han! Etter måltidet får han alltid tilbud om vann.

20:00

Leo er ferdigspist og begynner å gni seg i øynenene. Vi jobber fortsatt med å få lagt ham enda tidligere, men den lille gutten vår er ikke spesielt interessert i å legge seg eller sove tidligere - men vi prøver iherdig. Vi går inn på badet for å skifte til pysj, pusse tennene hans, og gi han ren bleie. Noen kvelder bader vi ham, da går vi gjerne inn på badet litt tidligere. 

20:20 (litt avhengig av om vi bader ham eller ikke)

Vi går på soverommet vårt med ham og legger han i sengen sin. Om han blir urolig leser vi bok, synger, eller så bysser vi ham. Litt ettersom. Om jeg selv er veldig trøtt kan jeg legge meg med ham i sengen vår og da pleier han alltid å sovne om han ikke klarer å sovne på egenhånd i sengen sin. Når jeg tror han har sovet lenge nok venter jeg alltid noen minutter før jeg flytter ham over i egen seng. Jeg tror det føles trygt for han de dagene han sovner med meg, og siden det ikke gjør meg noe, gjør jeg det gjerne for at han skal få en trygg og fin avslutning på dagen.

Les morgenrutinen HER 

Tidspunktene varierer altså litt, men vi gjør det alltid i denne rekkefølgen! I dag sover han for eksempel nå allerede.

Sov godt, lille vennen vår ♥

"IKKE HA SEX HVIS DU IKKE VIL HA BARN"

Utrolig irriterende utsagn, er det ikke? Jeg snakket faktisk med ei jente for en stund siden som hadde tatt abort, og legen hun snakket med var tydeligvis ikke helt enig i avgjørelsen hennes.

Så da betyr det at alle som ikke ønsker å få barn, skal aldri få lov til å ha sex med noen? Har vi sex bare for å lage barn? Er det den eneste nytten det gjør? 

Fakta er jo faktisk at du kan bli gravid uansett, prevensjon kan svikte og ingenting er 100% sikkert utenom å leve i sølibat. For å være helt ærlig tror jeg de færreste av oss finner det naturlig å leve i sølibat. 

Jeg tror likevel det er viktig at man vet konsekvensene som sex kan medføre. Daglig får jeg meldinger fra jenter som lurer på om de kan ha blitt gravide, og det kan du selvfølgelig om du har hatt sex. Men å være klar for sex, og det å være klar for å få barn - det er to vidt forskjellige ting, og bare du er klar for førstnevnte er ikke dermed sagt at du er klar for det store ansvaret det er å ta vare på et barn.

Mange snakker om at det handler om å ta konsekvensene av det du har gjort, altså å beholde barnet når du først er blitt gravid, men det å ta konsevensene og gjøre det beste ut av situasjonen er ikke alltid ensbetydende med å beholde barnet. Du kan like gjerne ta konsekvensene ved å ta abort, kjenne på at det er tøft, men og samtidig føle at det er det riktige.

Nei, jeg tenker at det er en grunn til at vi har ordninger som abort - de er ikke til for å misbrukes, men det betyr ikke at de ikke skal brukes når du selv føler det er riktig. 

HVA HVIS

Mange ganger tenker jeg på hvordan livet mitt hadde vært akkurat nå dersom jeg ikke hadde barnet mitt.

Hva hvis jeg var en del eldre når kroppen min skulle bestemme seg for å la prevensjonen svikte? Hva kom barnet mitt til å hete da? Kom jeg til å ha de samme tankene rundt det å bli mor? 

Det er ikke så mye jeg vet om livet mitt og hvordan det hadde vært dersom Leo aldri skulle få muligheten til å leve. Det jeg vet er at jeg ville gått andre året på videregående, og at jeg hadde vært russ neste år. Veldig rart å tenke på, egentlig. Kanskje jeg ikke hadde bodd her en gang, for hva hvis Fredrik og jeg egentlig hadde flyttet fra hverandre for lenge siden, fordi aborten hadde ødelagt forholdet. Eller, kanskje den hadde gjort ting bedre, enn så lenge?

Ofte har vi faktisk snakket om at vi kanskje ikke tror at vi hadde vært sammen om vi ikke hadde Leo. Kanskje det er en bra ting? Hva hvis det viser litt hvor langt man er villig til å strekke seg for barna sine, og for at de skal ha det best mulig. Det viser kanskje også ganske mye om hvordan et barn kan styrke forholdet og hva du føler for den andre forelderen. Jeg husker jo veldig godt at Fredrik betydde enda mer etter Leo kom til verden, for da var han jo faren til barnet vårt også.

Jeg kan sitte i evigheter og tenke på hva som kunne ha skjedd, hva hvis livet mitt hadde vært sånn. Hva hvis vi aldri fikk Leo, eller hva hvis vi aldri kom så langt. Hva hvis jeg bare dro for å ta abort likevel. Hva hvis jeg bare levde et "vanlig liv" uten barn.

Men egentlig lever jeg jo et vanlig liv. Jeg gjør det bare litt tidligere enn de fleste andre.

HELT FORFERDELIG...

Hei dere, hper dagen deres har vrt bra♥

Noen av dere rakk sikkert lese et innlegg jeg postet for ca ti minutter siden? Jeg klarte poste feil versjon.. Utrolig kjedelig nr jeg har brukt hele dagen p jobbe med det! Ikke at det ble s godt tatt i mot likevel, s tror nok ikke jeg kommer til poste den riktige versjonen uansett. Fr se etter hvert!

Over til overskriften... Jeg er blitt skikkelig syk, og fler meg helt forferdelig. Klarer knapt spise noe, har hy feber og fler meg generelt helt rva. Hper at det gir seg for vre syk har jeg faktisk verken tid eller ork til. Spesielt med tanke p at jeg er alene p dagtid og alt jeg ellers har gjre!

Leo er ogs blitt smsyk, hadde litt feber i gr og har vrt smlig grinete i dag. Men ellers har han lekt med Fredrik, ledd masse, og bare kost seg - s kanskje det bare var med litt feber? Det finner vi fort nok ut av!







Jeg m bruke dagen til lade opp og tror jeg rett og slett skal g en tur i sengen. Det passer aldri bli syk, men akkurat n passer de virkelig helt fryktelig drlig. Ber til alt som finnes for at jeg vkner opp litt bedre i morgen!

Ellers skal Fredrik ut en tur for trille litt med Leo etterp, godt med litt frisk luft for han, samt gi meg litt barnefri. Snille Fredrik! Setter s pris p han, og tenker p alle dere alenemdre som ikke har en reddende pappa nr dere er syke. Fy sren, dere er flinke alts.

Etterp vil jeg jo gjerne jobbe litt hvis jeg klarer sitte foran skjermen uten verken synes synd p meg selv og f enda mer skallebank, s derfor hadde det vrt helt suuupert om dere kunne komme med flere tips om hva dere vil lese om her inne. Er s utrolig greit hre fra dere selv, s vet jeg at ikke poster innlegg som dere ikke fr noe ut av♥ Post gjerne forslag i kommentarfeltet under denne posten her, eller i kommentarfeltet under denne posten p facebook-siden min som heter mammasom16.blogg.no

nsker dere en good kveld, og hper for all del den blir bedre enn min!

MENNESKER ER RARE

Her om dagen fikk jeg en sinna melding fra en mildt sagt forbanna leser.

Hun mente at jeg tvang kristendommen p snnen min fordi vi valgte dpe han nr han var omkring 5 mneder gammel.

Og der mtte jeg bare si meg sterkt uenig. For si det p den mten.



Jeg er ikke kristen. Har ikke noe forhold til Gud eller Jesus eller noe i den retningen, til tross for at mamma mener at jeg er oppdratt kristen. Jeg fler vel egentlig ikke at det er et valg jeg har tatt, men at det bare har blitt snn med tiden. Men jeg ble selv dpt nr jeg var liten - og aldri har det ftt meg til fle at jeg er tvunget inn i kristendommen av den grunn.

For det er jo ikke slik at jeg bare m vre meldt inn i statskirken for alltid. Eller at jeg sitter her som 17 ring og tenker "Nei, fy faen s drlig gjort det er at foreldrene mine valgte dpe meg i kirken nr jeg var et spedbarn!" Og for vre helt rlig har jeg aldri hrt om noen som har tatt det s tungt blitt dpt i kirken nr de var et par mneder gammel, til tross for at de overhode ikke har noe slags forhold til kirken den dag i dag.

Jeg kan forst hva vedkommende mener, selvflgelig - men det betyr ikke at jeg er enig akkurat her. Men som prinsipp er jeg delvis enig. "Ikke ta valg for barna, vent til barna er gamle nok til ta valgene helt selv" (Her kommer jeg til f mange kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk med tanke p eksponere Leo, men dog)

Men da er det jo litt morsomt at de samme foreldrene som ikke vil dpe barna sine fordi de fler at barnet skal bestemme selv: Er de samme foreldrene som tar hull i rene p babyen sin s fort det er lovlig nr barnet blir fire mneder gammelt.

Jeg ville for eksempel aldri omskjrt snnen min. Det er et valg som kan pvirke hans fremtid p fronter jeg helst ikke vil skrive om her inne, men som (etter mitt skjnn) kan pvirke han i mye strre grad enn hva en innskrivning i statskirken gjr - som man uten problemer kan f fjernet og som p ingen mte trenger forflge deg resten av livet.

Jeg vet at jeg beveger meg inn p en slagmark n, men jeg synes helt rlig det er ganske rart at man ikke kan diskutere og stille seg kritisk til ting som har med religion gjre. Selvflgelig forstr jeg at det er visse tradisjoner man skal flge nr man flger en religion, men det betyr ikke at alt er greit bare du er religis. Hvis du klikker p meg fordi jeg har dpt mitt barn fordi du selv ikke mener at man skal ta valg for barna sine fr de eventuelt kan ta valgene selv, hvorfor pokker velger du tukle med penisen til snnen din da egentlig?

Er ikke det ogs ta et valg for barnet ditt, uten deres samtykke? Et valg som potensielt kan skade barnet ditt mer i ettertid enn hva en dp gjr?

Nei, vet du hva. Dp barnet ditt hvis du vil - om du s bare gjr det fordi det er en fin og koselig tradisjon ha med familie og venner, slik jeg gjorde. Og gjr det med god samvittighet.

DENNE UKENS...

TANKE:

Jeg tenkte mye p alle de som ikke har en mor p morsdagen i gr. Det var ganske jvlig, og man fler seg ganske bortskjemt nr man tenker over hvor heldig man er, og p andre siden sitter det noen og bare nsker at de hadde moren sin med seg. Det setter ting i perspektiv, og viser at det viktigste vi kan gjre er tilbringe tid med de vi har nrmest, for vi vet faktisk aldri nr de kan bli borte.



LITT sliten mamma i dag, for si det snn. Dessverre er det synlig, haha!

HYDEPUNKT:

Jeg har kommet s godt i gang med treningen n og gr nesten og gleder meg til hver dag jeg skal trene. Jeg har en kt p formiddagen hjemme med Leo, og en p kvelden fr jeg gjr de siste tingene fr dusjen og sengen venter. Jeg er S motivert om dagen og det gjr meg s glad. Leo elsker vre med trene s han klager heller ikke!

MEST LESTE INNLEGG:

"Tenk om du ikke hadde vrt her/Tenk om jeg hadde tatt abort"Ble veldig godt tatt i mot og er nok ukens mest leste blogginnlegg. Jeg fr ikke sjekket 100% siden jeg ikke kommer inn p statistikken min akkurat n p grunn av elendig internett her hjemme, men jeg kjenner meg rimelig sikker alts. Tok bildene samme dag av Leo og ble s glad av bare gjre det. Han er den beste jeg vet.

BESTE INNKJP:

Tidenes fineste topp som skal bli flittig brukt til sommeren! Har jeg forresten nevnt hvor mye jeg gleder meg til sommeren? Ja? Gud, det blir bra! Kjenner meg rlite grann lei av sn og kulde. Teller ned!

CRAVING:

Iskaffe! Jeg delte jo til og med oppskrift denne uken, hper dere likte den♦

NEDTUR:

Leo er mildt sagt i en periode hvor han ikke trenger s mye svn, og det sammen med at jeg er i en periode hvor jeg trenger svn (i hvert fall litt) er ikke akkurat perfect match. Leo vkner hver natt og det gjr meg smgal. Han er i tillegg lys vken nr han da frst vkner midt p natten, s jeg har p mange mter vrt en zombie de siste dagene. Trtt, men viktigst er det jo at at han har det bra - vre trtt gr heldigvis over!♥

Ha en god mandag!

JEG HADDE ALDRI TRODD DET SKULLE SKJE OSS!

I gr kveld dukket det opp noe i feeden min p facebook som skremte meg veldig. Jeg tok kontakt med hun som hadde skrevet det og fikk tillatelse til gjengi dette p bloggen min fra denne koselige mammaen! Utrolig skremmende!

Nylig leste jeg et innlegg om en baby som hadde ftt surret rundt et hr rundt den ene ta si.. Jeg husker jeg himlet litt undrende med ynene. Et hrstr, s stor skade?

Idag opplevde vi det samme.. Men med tre tr.. Et hrstr hadde surret seg rundt trene til vr lille frken p 14 uker.

Vi har tilbringt tid p legevakta. Der fikk vi fjernet meste parten av hret og fikk en bedvelsespryte. Men legen var redd for trne hennes.

Vi ble sendt p akutten. Der ble vi mtt av en barnelege som sa at dette var en jobb for kirurgene. Jeg ble helt svett. Kirurgen kom, s p det og tilkalte en kirurg til. Sammen fikk de vekk siste rest av hrstret.

Vi fikk reise hjem, og skal tilbake til kontroll i morgen p sykehuset for se at alt er ok med trne.

S vr s snill fjern hrstr som bde er p og rundt babyen. Sjekk gjerne en ekstra gang.
.. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje oss.

verste bilde: med hr
Nederste bilde: hr fjernet.

Del med dine venner og bekjente, du ogs! Dette er utrolig skummelt!

DET JEG HATER ALLER MEST:

Er det en ting jeg virkelig hater, s er det folk som gjr narr av andre for ting de ikke kan noe for. Kviser, hrfarge, hudfarge, legning, om du er fdt i feil kropp, om du ser annerledes ut.

For de som er mrkhudede hadde ikke muligheten til velge hvilken hudfarge de skulle bli fdt med. De som har kviser i hele ansiktet kunne ikke velge om de ville ha det, ei heller kunne de som er homofile velge legningen sin.

Man kan rett og slett ikke velge hvordan man skal se ut.

Men du kan velge ikke vre en idiot.

Der er forskjellen.

GRATULERER S MYE MED MORSDAGEN!

Fredrik lurte meg i gr! Jeg forventet ingenting i dag tidlig, og vknet rundt tolv siden jeg fr sove litt ekstra lenge i helgene - noe som er utrolig deilig! Jeg forventet virkelig ingenting, og jeg str opp og setter meg i sofaen, og Leo kommer lpende (krypende) bort til meg og Fredrik later som ingenting. Jeg gr etter hvert inn p soverommet for kose litt med Leo, og da kommer han med bde kort, gaver, og det hele! Kake kom ogs litt senere, som han hadde laget helt selv. Herregud for en glede♥

Fr jeg ble mamma selv skjnte jeg aldri hvilken jobb alle mammaer der ute gjr, men n som jeg gjr det kan jeg si at vi burde vre ufattelig stolte av oss selv. Ikke bare p denne dagen, men ogs p alle andre dager i ret!

Jeg vil si gratulerer med morsdagen til alle fantastiske mdre der ute! Vi fortjener denne dagen s utrolig mye, for vi gjr en utrolig jobb med barna og alt av nedturer og oppturer som flger med mammarollen. Gi deg selv litt anerkjennelse for den strlende jobben akkurat du gjr!

Husk ogs at man ikke kan helle fra en tom kopp, og ta vare p dere selv litt ekstra mye i dag♥ En stor klem sendes!

JEG VIL IKKE BLI GRAVID N.

Med jevne mellomrom fr jeg sprsml om jeg "er gravid igjen" og det surrer rykter rundt det, fordialle andre mammabloggere blir gravide igjen en stund etter at frstemann har kommet.

Jeg har skrevet det tidligere, men jeg skriver det gjerne igjen: Selv om det av og til frister, s har jeg verken mann eller lyst akkurat n, s da er saken ganske grei. Det blir ikke baby p en god stund, og det tror jeg er veldig greit. At jeg fr fokusert p utdanningen min og Leo sine frste lever, samt bruke en del tid med venner og bare vre 17 r!



Men hva s, egentlig? Hva s om jeg hadde bestemt meg for f en til nr Leo er et par r?

Hvis jeg bestemmer meg for enda en baby med tiden s kan jeg garantere at jeg har bde konomi og plass til en til, selv om det ikke er det aller viktigste en gang. Det er viktig for meg at barna mine skal ha mye trygghet og gode rammer rundt seg, for selv om det aller viktigste er at barna dine fr nok omsorg og kjrlighet s kan ikke babyer leve p luft og kjrlighet. Det aller beste er selvsagt en god og trygg konomi, og at de vokser opp i et godt milj. Det er ikke problematisk om jeg skulle f en til n en gang, men det hadde vrt uaktuelt med tanke p at jeg ikke har kjreste. Jeg kunne aldri ftt barn n med noen som ikke var min kjreste over en lengre tidsperiode.

Ikke vet jeg hvor mye jobb det kommer til bli med rene heller nr Leo vokser, og jeg vil jo kunne gi mitt 100% i oppveksten til barna mine!

Nr jeg frst n har ftt et barn allerede nsker jeg srge for at han fr det aller best ikke bare n, men ogs i fremtiden - og derfor m ogs utdanningen min st i fokus n de neste mnedene. Det blir ikke baby p veldig lenge, selv om det selvflgelig hadde vrt koselig.♥


JEG BLIR S SKUFFET...

Hei alle sammen, og hper dagen deres har vrt strlende hittil.

Jeg tenkte bare snakke til dere om noe litt alvorlig i dag, nemlig kopiering. Eller plagiat - som det ogs kalles. Nr jeg daglig nr ut til s mange mennesker som jeg gjr, elsker jeg se at noen blir inspirert av meg. De gangene noen noensinne har kalt meg inspirerende har jeg nesten falt om og trodd de har tullet med meg. Fler overhode ikke at jeg er inspirerende, men det er et virkelig et stort kompliment for meg og det gleder meg se at jeg inspirerer flere av leserne mine, ogs nr det kommer til leserne mine sine egne blogginnlegg. Jeg synes det er s kult!

Men s finnes det noe som ikke er like kult. Det oppleve at noen kopierer blogginnleggene dine, tar mye av tankene og refleksjonene dine ordrett og kun endrer litt p noen f ord her og der. Det er ulovlig, og utrolig kjedelig for oss bloggere som jobber beinhardt med blogginnleggene vre. Det er rett og slett ddskjipt! Jeg har av og til sammenlignet det litt med at noen ser innleveringsoppgaven din p skolen du har skrevet som du er sykt fornyd med, og at vedkommende tar mye av innholdet ditt og leverer det inn til lreren fr du rekker gjre det selv. For det har faktisk ogs hendt at innlegg jeg har skrevet frst som andre har fikset litt p for s poste det som sitt eget, har ftt mer oppmerksomhet enn mitt orginale blogginnlegg. Den flelsen er virkelig kjip...

Men s er det ikke det at oppmerksomheten blogginnlegget fr egentlig er det aller viktigste, eller s innmari nye. Skriver jeg om noe viktig s er det jo fint og flott at det temaet fr oppmerksomhet gjennom blogginnlegget uansett hvem det er som egentlig skrev blogginnlegget frst, men likevel tar man andres arbeid. Jeg legger utrolig mye tid og energi i arbeidet mitt her p bloggen, jeg pner meg og deler mine innerste tanker, og da er det skikkelig vondt nr noen bare tar det og later som ingenting. Og det er ikke det at skjer s innmari ofte heller, det er bare det at nr det frst skjer s er vedkommende sitt blogginnlegg nesten helt likt som det jeg skrev frst, og jeg fr en s fryktelig drlig og kjedelig flelse av det. Og det er jo heller ikke rart nr det faktisk er brudd p ndsverkloven og ikke-lovlig.

Jeg kunne postet flere eksempler her (Sikter IKKE til mammatilmichelle saken her n, for det er ikke i nrheten av likt i forhold til andre blogginnlegg jeg har lest, s da kan dere bare tenke dere) men jeg lar vre. Jeg vil ikke gjre noe jeg kan komme til angre p senere, og jeg vil jo helst ikke henge noen ut. Men hadde jeg vist dere, s hadde dere blitt veldig overrasket over at noen kan ta s mye av noe jeg har skrevet frst uten bli "tatt" for det.

Kall det I-landsproblem. En bagatell, ikke viktig. Men fakta er at dette er jobben min og noe jeg bruker innmari mye tid p, og blogginnleggene jeg jobber hardt med kan jeg ha begynt skrive for flere uker siden. Da er det ikke noe morsomt at noen tar det og utgir det som sitt eget arbeid, nr jeg faktisk var den som jobbet for formulert tankene mine p best mulig mte, nr det faktisk var jeg som skrev det og la mange timer i innlegget.

Kos dere i helgen!♥

ENDA EN OVERRASKELSE!











Hei dere! I gr fikk jeg nok et overraskelsesbesk av moren min og lillessteren min, s vi har kost oss masse i Tnsberg og Larvik i dag. Vi shoppet og spiste i Tnsberg og gikk rundt for kikke litt, fr vi hentet Fredrik p jobb nr han var ferdig omkring 15:00.

Leo sovnet relativt tidlig i gr, og det var egentlig ganske deilig ha litt "fri". Jeg fikk riktig nok ikke sovet srlig lenge i dag, men det gjr ikke noe nr man vkner til et s innmari smilende ansikt! Leo var helt oppe i ansiktet mitt nr jeg vknet og blid som bare det.

N var moren til Fredrik innom for en liten stund siden for si hei til lillemann siden det er en stund siden hun har sett ham, og ellers har vi bare slappet av de siste timene. Leo har ftt lekt masse og hunden til tanten min kom for vre litt med oss, siden Leo er s innmari glad i dyr!

Resten av kvelden skal vi bruke p Idol og taco! Hper alle har hatt en kjempefin start p helgen!♥

JEG FR DRAPSTRUSLER...

Når du er en slank og veltrent mor og poster bilder av deg selv lettkledd = forferdelig forbilde, dårlig rollemodell, bør kle på seg.

Når du er en veltrent gutt og poster bilder av deg selv lettkledd= blir rost og snakket pent om fordi du er deilig og fin.

Når du er overvektig og poster bilder av kroppen din: Hyllet fordi du er så innmari tøff!

Er det noe rart her eller er det bare meg?

 

Hvorfor tror vi alltid at vi vet hvordan selvfølelsen til noen er, på bakgrunn av hvordan de ser ut? Hvorfor tenker vi at de som poster bilder av seg selv som er slanke og veltrente, at disse menneskene automatisk synes det er lett å poste bilder av seg selv, og at det er kjempevanskelig for de som veier noen kg ekstra? Er verden så sort hvitt, eller er det noe jeg ikke har fått med meg? Er det sånn at bare du er tynn og slank, så har du det automatisk kjempebra med deg selv? Jeg tror faktisk ikke det er slik.

Jeg blir hetset og drapstruet fordi jeg poster bilder av meg selv lettkledd, og her er spørsmålet mitt: Hvorfor blir jeg det? Hvorfor blir de andre overvektige damene som poster bilder av seg selv hyllet og roset opp i skyene, og jeg drapstruet, når alle vet at det ikke er særlig sunt å være overvektig?

Vi skal ha rom for alle kropper, også overvektige, men er det kun sosialt akseptert å poste bilder av seg selv når man er overvektig? Da har vi jo i hvert fall truffet kraftig feil med tanke på å «akseptere alle kropper slik de er»

Alle tynne, veltrente kropper er egentlig bare retusjerte og redigerte til det ugjenkjennelige, og alle overvektige kropper eller kropper med litt ekstra, overvektige, er sunne og «ekte» kropper. Er det sånn det er?

Tror aldri jeg kommer til å skjønne meg på dette.

EN VELDIG UNG, MEN FLINK MAMMA

Jeg sitter alene og spiser lunsj med Leo p en koselig restaurant. Vi har akkurat satt oss ned og jeg har med en smoothie jeg rekker over til han. Han lyser opp og lager lyder som gir ekko i hele restauranten. "Oi da, Leo" sier jeg litt roligere, fr jeg ler litt med ham.

Han spreller med ben og armer nr han sitter i den typiske hvite-plast stolen de har p alle restauranter. Han smiler. Etter jeg har bestilt mat legger jeg merke til noen eldre damer som kikker veldig mot meg. Jeg ser at de snakker med hverandre i sidesynet mitt, og en gang nr jeg mter blikket til den ene damen smiler jeg. Jeg gjr stort sett alltid det nr jeg fr yekontakt med andre. Jeg tror et smil kan forandre dagen for de som har det helt for jvlig, og da risikerer jeg heller at jeg blir stirret dumt tilbake p enn at noen skal f yekontakt med enda et menneske som bare gir dem et tomt blikk. Jeg vet hvor mye det har betydd for meg de dagene jeg har hatt det verst.

Maten vr kommer, og Leo ser ut til bli sulten han ogs - til tross for brdskiven med leverpostei han spiste en time tidligere. Heldigvis hadde jeg en ferdigpakning med melk liggende i stellevesken! Jeg spr servitren om hun kan komme med litt kokende vann slik at jeg kan varme den opp til riktig temperatur. Jeg lfter Leo ut av stolen sin og setter han p fanget for gi han melken. Damene kikker bort p meg igjen n.



(Sminkefritt bilde av meg fra i sommer! Hadde aldri trodd jeg skulle poste det. P kafe.)

Jeg kunne tenkt s mye. Vrt redd for at de tenkte at jeg var en drlig mor som ikke ammet, undret meg, vrt bekymret. Men jeg tenker ikke snn. Ikke n lenger. Jeg har opplevd s mange stirre-og snakke stygt-s-jeg-hrer-det-tydelig episoder at jeg vil ikke tenke at de snakker negativt om meg lenger.

Jeg vil heller tenke at de synes jeg var en veldig ung, men flink mor.

Og hvorfor skulle de uansett snakket om meg? De kjenner meg jo ikke, det blir jo bare tomme ord. Jeg vet jo at alderen min ikke plager Leo, s hvorfor skal den da plage andre...?

HJEMMELAGET BABYMAT!

Hei alle dere! N har jeg akkurat laget en kjempegod babymat-oppskrift som ble skikkelig vellykket. Synes til og med den var god selv! I denne oppskriften er det bare 4 ingredinser til og med, raskt, godt, og enkelt.

1 moden Avokado

Overkokt spaghetti (Gjerne fullkorn!) eller annen fullkorns-pasta, her kan du koke opp etter behov og skjre det i mindre biter dersom det er passelig.

150 - 200 gram fryste grnne erter

Bittelitt hvitlk

Litt oregano eller basilikum, her kan du bruke enten fersk eller trket. Prv med litt i starten og se om de sm liker det.



Ettersom det er mye fokus p kutte litt ned p kjtt om dagen ogs, er dette en vegtar-rett til de minste med bare gode grnnsaker og fullkornspasta. Tenkte det passet supert!

Dette gjr du:

Kok erter, og kok spaghetti. Skjr opp avokado og bittelitt hvitlk, det kan ikke vre s mye som et helt fedd med hvitlk, men kanskje et kvart fedd ca. Det skal p en mte f et hint av hvitlksmaken i retten.

Deretter heller du av ertene, og blander det sammen med den oppskjrte avokadoen og tar det i stavmikseren til massen er smooth og uten klumper. S heller du av vannet av spaghettien nr den er passe overkokt (lettere tygge, spesielt for Leo som mangler tre tenner nede..) og tar spaghettien p tallerken med den grnne sausen over. Deretter tilsetter du oregano eller basilikum, men det er selvflgelig valgfritt.

Har du en baby som ikke er helt klar for tygge pasta enda, kan du bare lage selve sausen/mosen. Den er faktisk skikkelig god!



Fremover kan dere glede dere til mer hjemmelaget babymat! Jeg jobber med noen oppskrifter til lapskaus, kyllinggryte, og litt annet godt.

Gi gjerne tilbakemelding om dere prver! Det ble en ny favoritt hos sjefen her i huset♥

DE FRSTE SKRITTENE!

N skjedde det! Gjett hva? Leo har gtt for aller frste gang i dag uten noe hjelp! Han tok 4 skritt mot meg nr vi hadde hjulpet han slik at han reiste seg (Han er nemlig litt lat, for han klarer fint reise seg p egenhnd ogs!)

N kommer han stadig vekk bort til meg fordi han vil prve mer! Merker til og med at han er stolt selv, og det har han all grunn til!



Vi er s stolte begge to og er s imponerte over gutten vr!♥

JEG HAR VRT UTRO DEL 2

Siden det frste innlegget mitt om utroskap tok helt av i fjor og er ett av mine desidert mest leste innlegg, tenkte jeg skrive litt mer om dette.

Jeg fikk mange reaksjoner fra sist gang jeg innrmmet ovenfor bde meg selv og dere at jeg har vrt utro i tidligere kjresteforhold. Mange begynte stille relativt stygge sprsml som "Hvor mange har du egentlig hatt sex med?" mens andre roset meg fordi det var s bra at jeg var pen om det. Det er s viktig innrmme sine feil, og det vet jeg, for jeg har gjort en del feil i lpet av mine egentlig ganske f r her i livet.

Men er det egentlig snn at det eneste som er utroskap er ha sex med noen andre? Er det ikke utroskap om du holder ting skjult for partneren din?

Er det ikke utroskap slette samtaler og meldinger fra mobilen din, i frykt for at partneren din skal se dem?

Er det vre utro nr du treffer andre av det motsatte kjnn i skjul, selv om du verken kysser, har sex eller gjr annet med vedkommende?

For meg er utroskap at du gjr noe mot partneren din som du vet at han eller hun ikke setter pris p, i den forstand at du vet at det srer veldig. Akkurat dette er jo forskjellig fra forhold til forhold, men om du har en kjreste regner jeg med at du vet ca hvor grensen gr. Du vet at du ikke burde gjre det, men du gjr det likevel. For liker du ikke forholdet du er i, s bryt ut av det - s er du fri til gjre akkurat hva du vil. Det srer kanskje akkurat like mye for davrende ex-partneren din om h*n fr greie p at du har gjort noe med noen andre rett etter at dere gjorde det slutt, men da er du i det minste ikke utro.

Mange mener at du umulig kan elske partneren din dersom du velger vre utro. Det tror jeg at du kan. Man kan rett og slett vre dritt lei av forholdet, sliten av partneren (selv om du vet at det riktige ikke er bryte ut) du kan ha et skikkelig svakt yeblikk og ikke helt forst konsekvensene og utfallet av valget ditt - men det er frste gangen. Det er for s vidt ikke en unnskyldning, for jeg tror ikke at det gr an unnskylde utroskap - men jeg tror at det gr an forklare det til en viss grad.

Er du utro enda en gang, s vet du hva du gr til. Du vet hva det gjr med partneren din, du vet hvordan det svekker forholdet deres. Du har sett reaksjonen til partneren din frste gangen du gjorde det, hvis du var s heldig bli tilgitt - riktig nok. Da synes jeg egentlig ikke at det finnes forklaringer lenger. Du tar et egoistisk valg som du vet hva frer til.

Jeg mener ikke at nr du er utro frste gangen s tar du ikke et egoistisk valg, for det gjr du. Men andre gangen vet du s jvlig godt hva du gr til.

Og helt til slutt: Hvis partneren din nsker vre utro, s kommer han eller hun til klare det uansett hvor mye du "passer p" og flger med. Vedkommende m ha bestemt seg for at det ikke skal skje.

P samme mte som at jeg har bestemt meg for aldri vre utro igjen.

HJEMMELAGET ISKAFFE!

Jeg er og har aldri vrt en av de som er totalt avhengig av kaffe for kunne st opp morgenen, men jeg takker aldri nei til iskaffe! Jeg har laget en egen ganske enkel og rask variant, og den er kjempegod!



Det du trenger er;

Sjokoladesaus (Jeg har en som er beregnet til kaffe, men vanlig fungerer helt sikkert bra det ogs!) Hvis du heller vil ha med litt vaniljesmak istedenfor sjokolade, bruker du vaniljesaus.

Helmelk eller lettmelk, alt ettersom hvor lett du vil ha den.

Kokt vann

Brunt sukker

Vanlig sukker eller sukrin (Jeg bruker sukrin)

Isbiter

Kaffepulver

Slik gjr du, og slik mye bruker du av hver ingrediens:

Jeg starter med ta et glass, og jeg brukte to ganske store, s derfor trengte jeg 5 spiseskjeer med sjokolade/vaniljesausen. Dette m du selv finne ut, for bruker du et mindre glass m du ha mindre - men store deler av iskaffen er jo melk og vann, og derfor er det greit om det smaker litt - synes jeg.

Deretter tar du i kaffepulver, her kan du ogs bruke s lite eller mye du vil, jeg bruker tre teskjeer med kaffepulver og bruker Brasero. Nescafe funker ogs helt fint, samt annen pulverkaffe. Dette kommer ogs an p hvor sterk kaffesmak du liker, men husk at melken "demper" kaffesmaken en del. Smak til og finn ut hva du liker best.

Deretter fyller jeg en del av glasset med kokt vann, og resten deretter med melken (som forresten skal vre kjleskapskald). S tilsetter jeg sukkeret, og her har jeg heller ikke skrevet noe mer detaljert av hvor mye du skal bruke - rett og slett fordi det du synes er kjempestt, kan jeg synes er ganske bittert. Noen liker jo veldig st kaffe, mens andre liker den mindre st. Rr alt sammen og vent til den har kjlet seg ned fr du tar isbiter i den, og hvis du har krem kan du gjerne bruke det ogs.

Husk: Du kan sette den i kjleskapet for fremskynde at den skal kjle seg ned, men da m den ikke vre veldig varm - siden det kan delegge de andre varene i kjleskapet.






Prv dere frem! Jeg mtte prve noen ganger fr jeg fant ut hva som ble best, fordi det har lett for smake litt lite og at det kan smake en del vann dersom du ikke bruker nok av de andre ingrediensene (alts kaffepulveret, sukkeret, og sjokolade eller vaniljesausen)

Hper ikke oppskriften ble alt for innviklet! Og hper dere liker den♥

Tenk om du ikke hadde vrt her?

Tenk om jeg hadde tatt abort? Tenk om jeg hadde fjernet deg?











At bare det valget str mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare s rart. Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vrt om du ikke hadde vrt her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri mtt verden, aldri ftt le, aldri ftt smile til pappaen din nr han kommer tidligere hjem fra jobb.

Du hadde aldri vknet opp med meg om morgenen. Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vr, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Du hadde bare aldri vrt her. Og vi hadde kanskje ikke kjent savnet heller, fordi vi aldri hadde mtt deg. Eller kanskje ville vi flt et tomrom? Noe som manglet.

Tenk om du ikke hadde vrt her?

Vil helst bare tenke at jeg er veldig, veldig glad du er her med oss. Og nyte hver dag med deg, fordi du er den strste gaven vi kunne tenke oss. Det er litt rart hvordan jeg alltid tenkte fr jeg ble gravid at et barn hadde vrt helt krise n, men n klarer jeg kun tenke at et liv uten deg er helt krise.

TING ER IKKE ALLTID SOM DET SER UT TIL

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg blir litt sint nr jeg leser i kommentarfeltet til Jessica fordi flere av dere tror at hun prver tvinge et forhold p meg. Jeg synes synd p henne som m f hre snt nr det ikke er sannheten i det hele tatt.. Hadde Jessica hatt lyst til flyttets hadde hun gjort det og det samme med meg. Jeg kan ikke tvinge Jessica til vre sammen med meg, og Jessica kan ikke tvinge meg til bli sammen med henne.

Ting er ikke alltid som det ser ut. Hvis det ser ut som Jessica tvinger forholdet p meg s ser det feil ut. Hun gjr sitt beste for skjerme oss og ting som har skjedd.Vis respekt.

Hun har skrevet om bruddet ja men ikke masse info om det. Jeg tror kanskje at masse folk hadde begynt spre rykter og lurt p hva som har skjedd med oss to uansett hva, men det er ikke noe kult at dere er slem med Jessica og skriver stygge ting som feks at hun tvinger et nytt forhold p meg. Hun gjr ikke det.



Vi vil bo sammen og se hva som skjer. Hun har alt skrevet at vi begge hper vi kan ordne alt.. ikke vri om det til noe helt annet...

EN GOD MORGEN ♥

Hallo!

I dag tidlig sto jeg opp litt ekstra tidlig for lage meg en skikkelig god frokost! Det ble hjemmelaget iskaffe og verdens beste brd fra Meny med egg. Leo fikk smake p brdet og likte det minst like godt som jeg gjr! Jeg merker veldig godt p kroppssprket hans om dagen om han vil ha mer eller om det er nok mat, og han sier gjerne i fra dersom han vil smake p noe som Fredrik eller jeg sitter og spiser. Han har i grunn blitt veldig flink til si ifra generelt!











Dessuten har vi vrt p kontroll hos Leo sin favoritt-helsesster, alts vr helsesster. Noen ppekte sist gang jeg nevnte at vi var der at det var bra jeg fikk ekstra oppflging siden jeg var s ung, og at de mtte "passe" p meg, og jeg satt som et sprsmlstegn nr jeg leste det. Jeg gr i utgangspunktet ikke mer til helsesster enn vanlige mdre og fedre, men i forhold til alt som har skjedd i det siste har jeg nsket komme litt oftere - ogs fordi jeg faktisk synes det er skikkelig koselig.

Jordmoren min jeg hadde under svangerskapet var ogs innom for hilse p Leo og meg igjen, ettersom hun egentlig jobber p samme helsestasjon og var der inne p besk. Utrolig kjekt og morsomt at hun har "kjent" Leo s lenge, helt siden frste gang jeg var der i uke 11 i graviditeten! Tenk, frste gang hun traff meg var jeg litt over 16 r... N er jeg atten om 4 mneder!

Leo veier n ca 10 kg, og selv om jeg gjerne skulle sett at han hadde vokst enda litt til s betrygget helsesster meg med at kurven hans var kjempefin og at han vokser helt perfekt. Leo hater middagsglass kjpt i butikken og spiser det aldri de f gangene jeg har kjpt det, s n gr det mest i brdskive med leverpostei, og eksempelvis mat vi har til middag som ikke er saltet eller som har ingredienser som barn under ett r ikke skal ha i seg. Derfor har jeg n bestemt meg for begynne lage en del hjemmelaget babymat, og jeg tenker ogs dele oppskriftene med dere! Jeg har laget flere oppskrifter helt selv allerede, og gleder meg til vise dere.

N kom Fredrik hjem for et lite kvarter siden, og det yeblikket nr han kommer inn dren og Leo snur seg vekk fra hva-enn han driver med for lpe-krabbe bort til pappaen sin er bare s utrolig fint. Det gleder meg hver eneste dag!

10 TEGN P AT DU ER MAMMA!

1. Om kvelden nr lille er lagt og du egentlig skal sitte og slappe av i sofaen, ender det med at du lper inn og ut p soverommet for sjekke at alt er bra. Minst 5 ganger per minutt.

2. Du ser plutselig skikkelig annerledes p livet. Begynner bry deg mer om hva som foregr i verden. Begynner pante flasker fordi du fr drlig samvittighet om du ikke gjr det. Blir plan-fadder og regnskog-vokter.

3. Du elsker barnet ditt hyere enn alt i hele verden, og hvis du er gravid og venter nummer to fatter du ikke hvordan du skal klare elske enda ett menneske s hyt. Klisje, jeg vet - men det er faktisk sant!

4. Du fr drlig samvittighet for alt, og da mener jeg alt! At du sov litt lenger enn vanlig p lrdagsmorgenen s du ikke fikk brukt tiden med barnet ditt, at du m jobbe overtid s du ikke fr hentet barnet ditt s tidlig i barnehagen, og at du glemte gi med eple i matpakken. Ja, samt andre tusen andre egentlig ganske ubetydelig ting.

5. Du hrer et gigantisk dunk, kjenner at det stikker og gjr vondt innvendig i hele kroppen din og kjenner at livet ditt helt serist gr i revy, snur deg for se om det gikk bra med barnet ditt - fr du innser at det bare var noen bker som datt ned fra bokhyllen.



6. Du sitter ikke i fred p do en gang. Og sengen din har liggemerker i midten etter mini som absolutt ikke har lyst til sove i egen seng om natten.

7. Du skjnner ikke hva du brukte tiden din p fr du ble mor, og skjnner ikke hvordan du kan ha vrt sliten tidligere. Ordet sliten har en ny betydning.

8. Du kan alle introene p barneseriene p disney junior, og skvetter noen ganger av deg selv nr du plutselig begynner synge p dem.

9. Du fler at du har glemt noe nr du ikke har med deg barnet ditt nr du drar p butikken eller andre steder.

10. Du vkner alltid om barnet grter eller hoster, mens pappaen ligger og snorker ved siden av deg gjennom absolutt alt.

Del gjerne om du kjenner deg igjen!♥

STILL MEG SPRSML!

Hei alle sammen! Har gledet meg masse til ny uke, og denne uken er det jo faktisk morsdag! Min frste morsdag. Blir nok superkos!

Jeg fikk tips i dag fra flere som mente det var alt for lenge siden jeg hadde hatt sprsmlsrunde, og da mtte jeg faktisk si meg enig! Alt for lenge siden, og hva skjedde egentlig med videobloggen hvor jeg skulle svare p sprsml? Sikkert forduftet blant alt annet jeg ligger etter med. Videokameraet mitt er litt av og p n, men jeg vet at dere veldig gjerne vil at jeg skal svare p video. Eller, vil dere det?



- Vakre gutten <3

Dere kan i hvert fall stille meg sprsml under dette blogginnlegget, s skal jeg svare i et eget innlegg/eventuelt videoblogg. Still hva som helst dere lurer p! Jeg fr jo egentlig veldig mange sprsml hver dag, s det er rart jeg ikke har hatt sprsmlsrunde siden oktober!

Og forresten dere! Ei jeg kjenner har meldt seg p den nye sangkonkurransen til TV2 og hun er s utrolig flink til synge at hun fortjener en skikkelig sjanse til vinne! Hun har ikke bedt om at jeg skal dele, men jeg vil veldig gjerne gjre det siden jeg synes hun er s innmari god.

Ersikker p at dere kommer til synes hun er ddsgod dere ogs! Klikk HER for hre henne, og trykk gjerne p "gi applaus" nr dere har lyttet til den. Leo danset faktisk til den i stad! Er ikke ofte jeg deler slike konkurranser p bloggen min men n klarte jeg ikke la vre!

Hper dere har en super dag videre, og kjr p med sprsml♥

42 R OG BESTEMOR

I dag har mamma bursdag, og da m jeg jo skrive et lite blogginnlegg siden hun er min nr.1 fan!!

Mamma var den aller frste som fikk vite at jeg var gravid, og hun har virkelig hjulpet meg gjennom graviditeten med Leo p utrolig mange mter. Haha, husker den gangen jeg var p min andre tidlige ultralyd og en litt eldre mann var han som skulle gjennomg ultralyden med meg. Nr vi var ferdige spurte han hva jeg ville gjre, og jeg sa tydelig at jeg nok kom til beholde. Da ble han veldig rar og spurte igjen om hva jeg virkelig skulle gjre var, og da avbryter mamma med "Men hrte du ikke hva hun sa da? Hun sier hun tror hun vil beholde"

Da ble han stille. Haha! Det symboliserer kanskje litt hvordan mamma alltid tok meg i forsvar slik og har beskyttet meg s godt hun har kunnet, og ikke minst sttt ved siden min hele tiden. Jeg har satt utrolig stor pris p det! Det har p mange mter vist meg hvilken mamma jeg vil vre for mitt barn ogs, ved vre streng nr det trengs, men alltid s ved siden og sttte opp de som betyr aller mest.

Men n skal ikke dette innlegget handle om svangerskapet! Jeg ville bare f med hvor mye hun har stttet og hjulpet meg gjennom det, siden det har vrt en av de vanskeligste periodene i livet mitt.

Hun og resten av familien bor jo fortsatt 4 timer unna, s jeg har ikke ftt feiret dagen sammen med de i dag, men jeg vet at de har kost seg masse. Jeg regner med at begge sstrene mine har brukt dagen med henne og pappa i dag, s hun har nok hatt det kjempefint selv om Leo og jeg ikke hadde mulighet til komme. Hun skal facetime med Leo etterp uansett, s det er nok et lite plaster p "sret"!

N har hun vrt bestemor siden mars, og i dag fyller hun 42 r! Gjett om Leo er heldig med den spreke bestemoren sin. Ung og sprek enda! Nr Leo er 16 er hun jo 57 r!

Hper mamma har hatt en strlende dag og jeg vet hun gleder seg masse til se barnebarnet sitt igjen snart! Vi er kjempe glade i deg!♥

SNIKTITT P LEO SIN ETTRSDAG!

Hei alle sammen, hper dere har hatt en fin fastelavn-sndag s langt! Her har vi bare tilbrakt den i sengen og Leo har kost seg s masse, til tross for at vret er helt urimelig drlig.

N er vi jo allerede, som jeg har skrevet tidligere, i februar! Det betyr, Leo sin bursdag er ikke langt unna og jeg gleder meg s uendelig mye til den store dagen. Han fortjener den aller beste dagen han kan f, og jeg skal gjre alt jeg kan for at han fr tidenes bursdagsfeiring. Vi har bestemt oss for ha den her hjemme, til tross for at det nok blir litt trangt her ettersom vi m be en del. Familien til Fredrik er jo ganske stor, og vi har sett oss ut ca hvem vi skal be. For si det snn, hadde Leo visst hva han har i vente hadde han jublet! Haha!



Husker dere dette? Snart et helt r siden!

Vi skal ha en kake laget fra hun jeg kjpte dpskaken av (hun er ddsflink!) En som mamma skal lage, og en som stemoren til Fredrik skal lage. Tenkte bruke slv, bl og hvit som temafarger.

Bilder og produkter er hentet fra festfabrikken, selskapsshop, og pynttilfest, ebay. Produktene er ikke sponset.

S n teller jeg ned til den store dagen, bruker dagene p finne mye inspirasjon p pinterest! Glad jeg startet spass tidlig med planleggingen, det fr jeg for igjen nr dagen er rett rundt hjrnet.

God sndag♥

S LETTET!





Hei dere!

I gr kveld kom venninnen min endelig frem, og det var ddskoselig se henne igjen. Vi har hatt det s utrolig gy og jeg kjenner at jeg gruer meg til hun skal dra igjen i morgen. En helg gr s utrolig fort! Leo har vrt med pappaen sin i dag, og kommer veldig snart hjem igjen! Fredrik er borte i kveld hos noen venner, s Leo, venninnen min og jeg skal ut en tur for spise litt mat. Blir nok kjempekoselig♥

Vil ogs takke for all enorm positiv respons p sist innlegg, herregud for en herlig overraskelse. Tusen, tusen takk!

Nr det gjelder at jeg skrev "Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn ha kjrlighetssorg. For nr du blir banket opp vet du at smerten kommer til g over senere, og hver jvla gang jeg har kjrlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til stoppe gjre vondt." S var det noen som reagerte p dette, og det kan jeg selvflgelig forst. Jeg bagatelliserer ikke bli banket opp, det var bare viktig for meg f frem poenget mitt skikkelig. Nettopp det at det er s forferdelig ha kjrlighetssorg at man noen ganger tviler p om det faktisk kommer til g over. Beklager om noen flte seg sttt av dette, det var overhode ikke min intensjon.

Dessuten er skilsmissestatistikken50/50 n, det vil si: 50% av de som gifter seg, skiller seg - noe flere av dere skrev og det var litt godt lese, for da fler meg seg ikke s alene. Uansett hvor mange eller f som skiller seg, s er det jo selvflgelig veldig trist, men samtidig kan det sikkert vre godt vite at man slett ikke er alene nr man blir skilt. Uansett, derfor blir argumenter som "Dette viser at du er alt for ung" ganske tynne,nr det skjer halvparten av alle par. Forhold kan ta slutt, ung eller gammel. Enten du er i et forhold som har vart i 20 r, eller om dere er et ungt par med et barn. (Selv om jeg s klart ser at sannsynligheten er strre nr det gjelder sistnevnte eksempel)

Fler jeg har verdens snilleste mest forstelsesfulle lesere, hper dere vet at jeg er ekstremt ydmyk.

N skal vi kose oss masse den siste dagen, og jeg hper dere har hatt en strlende helg s langt♥

BRUDDET OG RYKTENE.

Jeg har mtte ta litt avstand fra alt, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke har orket skrive s mye om alt dette n den siste tiden.Livet har vrt s jvlig de siste mnedene. Kanskje ikke konstant, men stort sett. Og mens jeg har kost med Leo og kjempet for holde trene tilbake alene med ham p formiddagen, s har meldingene tikket inn. "Hvorfor i helvete faker du et brudd, jvla desperat p lesere"

Hva betyr vel leserantall nr du har det vondt? Hva har topplisteplassering si nr du kjenner at det gjr vondt i det hele tatt puste?

Jeg har mtte g ut av soverommet mitt om kvelden fordi jeg har grtt s hyt at jeg har vrt redd for vekke babyen min. Jeg har vrt nedbrutt, holdt telling p hvor lenge jeg har klart unng grte. Men hva betyr det vel at det ikke synes at du grter, nr du konstant grter p innsiden?

I tillegg har jeg s mye ansvar, s i tillegg ha denne enorme sorgen hengende over meg har bare gjort at jeg til tider ble syk. Ikke syk som i influensa-syk, men syk som i alt for sliten og knust. Jeg gidder ikke pynte p det, for det har helt rlig vrt jvlig.

Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn ha kjrlighetssorg. For nr du blir banket opp vet du at smerten kommer til g over senere, og hver jvla gang jeg har kjrlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til stoppe gjre vondt.

Ingenting av bruddet er s sort hvitt som det kan ha virket ut i fra p bloggen. Det har bare vrt s ufattelig vanskelig for meg skille mellom f fortalt dere noe, uten dele for mye.

Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har det bedre n. Fredrik og jeg er ikke kjrester, men jeg hper og tror vi kommer dit en dag igjen. Jeg tror vi kan lykkes med f dette til fungere, men vi trenger tid. Heldigvis har vi det ikke travelt. Og heldigvis er vi veldig glad i hverandre.

Dette beviser det jeg har sagt hele tiden nok en gang, den du skal stole aller mest p er deg selv. Jeg har stolt p meg selv, jeg flyttet ikke selv nr min egen mor fortalte meg at det var det jeg burde gjre. Jeg blir rdet til flytte, rdet til "komme meg videre og fortsette livet" men det fungerer ikke nr du vet at det ikke er det riktige gjre. Jeg visste at det gi opp betydde at Leo mest sannsynlig kom til vokse opp med skilte foreldre. Jeg mener ikke at det er noe galt med skille vei som foreldre, jeg mener bare at det er galt om du vet at du kunne gjort litt mer, prvd litt til. Konsekvensene blir s innmari store nr det er et lite menneske innblandet som skal vokse opp i to hjem med flere timers mellomrom. Jeg nektet tro at det kunne vre det beste for oss.

Jeg ser det n. Jeg hper jeg kan fortelle dere om noen mneder at ting er enda bedre enn det er i dag, og at vi kan se en fremtid sammen. Jeg hper, for ingen av oss kan forutse fremtiden.

Og vr s snill dere, ikke trkk p meg nr jeg allerede ligger nede.

DEN JVLIGSTE FLELSEN

Hvordan vi kan ha noen som betyr s mye for oss s nrt, og s plutselig er det bare borte. Over. Uansett om det er kjrester eller venninner.

Det er s forjvlig trist bare g forbi folk p gaten som pleide bety s mye for deg.Man gr forbi hverandre p det lokale kjpesentret, eller i gaten, og later som om man ikke kjenner hverandre. Men det er s rart, for man vet jo at man egentlig kjenner hverandre.

Man vet jo at vedkommende pleide bety s jvlig mye, og at du betydde s jvlig mye for vedkommende ogs. Begge husker alle minner med hverandre, og vet at man kunne snakke om alt og ingenting i evigheter, og n gr man bare rett forbi og ser knapt p hverandre.

Man trenger ikke nske at det at man ikke har kontakt lenger aldri skulle skjedd, men likevel er det bare noe med det som gjr alt s rart. Hvordan man bare kan g fra vre s nre, til knapt nske se trynet p hverandre.

Verden er litt trist av og til.

IKKE N IGJEN...

Dagen her startet litt senere enn vanlig, nrmere forklart klokken halv 10. Grunnen er egentlig bare at jeg har begynt bli syk, s det fles ut som at noen har knivstukket meg ca tusen ganger etter hverandre i halsen min. Ellers er jeg i helt grei form! Hper det blir bedre og ikke verre da, riktig nok.

Jeg trener s mye om dagen at jeg gr rundt og er konstant stl. Fr lyst til grine nr jeg skal bye meg ned og lfte Leo, haha! Ellers br jeg kanskje roe ned litt i dag hvis jeg skal bli bedre. Det er jo helg allerede i morgen! Bestevenninna mi kommer hit og vi skal kose oss masse, gleder meg♥









Ellers har det skjedd forferdelig lite i dag, annet enn at jeg har lpt etter Leo og at han har revet i stykker regningene mine. Spise dem prvde han ogs, der ble han heldigvisstoppet! Ellers har ingen av oss orket pynte oss noe srlig i dag, Leo har p en litt slitt body og jeg gr rundt med en ganske stor genser og underty samt oppsatt hr. Jeg ser helt grn ut men i dag orker jeg ikke bry meg.

Dessuten har flere av dere lurt p om Fredrik kan skrive et blogginnlegg igjen snart, og jeg spurte han her i gr og svaret jeg fikk var "Nei, jeg vil ikke skrive for s mange tusen folk, tenk om jeg skriver noe feil?!" Haha, mtte le litt av den. Skjnner han godt da, men da vet dere i hvert fall det :-) Skal forresten skrive litt om hva som skjer fremover med tanke p Fredrik og jeg snart. Vet veldig mange har etterlyst det.

N skal jeg lage litt skikkelig god mat i dag til Fredrik er hjemme fr jeg rett og slett skal sove noen timer. Trenger gjre det jeg kan for holde meg frisk, hater tanken p vre syk nr jeg er en god del alene med Leo p dagtid! Sist gang jeg var syk, skikkelig syk, var i oktober og det glemmer jeg ikke s lett, for si det snn. Grusomt.

Hper dagen deres p jobb, skole, i permisjon, eller hva enn dere har gjort i dag har vrt ordentlig fin! Gleder meg til snakkes senere i dag♥

DET ER SNART OVER..

Jeg merker at tiden gr helt vilt fort for tiden, og n er vi allerede i februar. I mars blir det feiring av ettrsdag samt pske, s kommer vi til april, s mai med 17-mai feiring og det hele, s er vi i juni og attenrsdagen min og det er sommer - og s kommer jeg til blunke og sommeren kommer til vre over, og det blir barnehagestart og endelig start p videregende.

Egentlig er det spass etterlengtet (skolegangen min, alts) at jeg burde vre sinnssykt glad, men akkurat n er jeg ikke det. Burde jeg kanskje vre det? Jeg kommer jo sikkert til glede meg en del med tiden, det er ikke det. Bare tanken p at jeg ikke skal ha hovedansvaret for Leo p dagtid lenger skremmer meg en del, selv om jeg absolutt har ftt min del med ham hjemme s kjennes det veldig rart.

Jeg har jo faktisk ikke gtt p skole p to r n, s n er det veldig p tide. Jeg vet jo ogs at Leo har godt av vre med andre barn, og at han kommer til ha det kjempefint. Jeg er bare bekymret og redd for om alt kommer til g bra. Fryktelig redd for at barnehagestart blir et mareritt, og at han bare str og grter nr jeg m g. Jeg undres over hvorfor de som jobber i barnehage ikke tjener mye, mye mer nr de faktisk gjr en av de viktigste jobbene - det ta vare p de som betyr mest for oss.

Jeg merker allerede hvilken sprudlende personlighet Leo har, og jeg tror han kommer til f mange nye lekekamerater. Men at vi ikke skal tilbringe hele dagen lenger sammen er veldig merkelig. At mammapermisjonen er over er faktisk ganske trist. Det kommer til bli veldig uvant.

Det blir sking av skole og barnehage n til uken, s m vi bare ta hver dag av gangen og gjre alt for at vi skal klare det, for det vet jeg at vi kan ♥

BLOGGER JEG LESER!



Okei, jeg mtte helt serist begrense meg fra ikke ta hjerte bak alle bloggene - fordi jeg synes faktisk 90% av de som er p topplisten gjr en kjempejobb, og jeg har perioder hvor jeg faktisk er innom alle sammen. Kdder ikke. Det har blitt et helt utrolig niv blant bloggerne for tiden, ikke rart ettersom det er s mange flinke! Merker at jeg er fryktelig ydmyk for at s mange fortsatt klikker seg inn p min blogg hver bidige dag. Utrolig gy og motiverende, hper bloggen min nr forventningene deres!

I tillegg leser jeg litt p andre som ikke er p topplisten, deriblant flere av leserne mine sine. Enmammablogg, Gilmakeup, Martaalise, og flere andre (samt mange av side2bloggerne, selvflgelig!!). Fr var jeg stort sett kun interessert i typiske "jenteblogger" men n kan jeg egentlig lese nesten hva som helst av blogger. Handler mer om hvordan de skriver og hvordan bildene er.

Har dere noen blogg-favoritter? Og hvilke er verdt lese andre enn de jeg har nevnt?♥

Klem

ER KROPPEN MIN DELAGT?

Kroppshysteriet som er om dagen har ftt enkelte til se rdt nr det kommer til det i det hele tatt bli gravid. Flere sitter med inntrykket om at hvis du blir gravid og fr barn, s blir kroppen din automatisk delagt. Mange er livredd for at kroppen deres skal delegges, og jeg har lest om flere tilfeller hvor man lar vre f barn fordi man er s redd for at kroppen ikke blir den samme.

Frst av alt: Hvis all din selvtillit og tryggheten p deg selv kun ligger i hvordan kroppen din ser ut, s er noe riv ruskende galt allerede der. Du er ikke kroppen din. Det er bare skallet ditt.

 Det betyr for vrig ikke at jeg ikke kan forst tankene i vrt helt sinnssykt utseendefiksert samfunn. Kropp betyr mye, utseende betyr mye. Det er et helt vilt press.

Men hva betyr det egentlig f kroppen sin delagt? Jeg husker jeg leste om ei jente en gang som hadde ftt kastet syre over hele kroppen sin og som slet fra sykehuset for overleve. Da kan vi snakke om f kroppen sin delagt.

At du brer frem et nytt menneske, hvilket kroppen vr faktisk er skapt for, er ikke delegge deg selv. Det kalles bruke kroppen for det den er skapt for. Rett og slett. Og hva s om du fr strekkmerker? Hva betyr vel det, sammenlignet med gaven det er f og bre frem et nytt menneske?

Som jeg har skrevet tidligere om her p bloggen min har jeg jobbet meg tilbake utgangspunktet mitt nr det kommer til kroppen min etter svangerskapet. Dessuten har jeg ikke lengre stort med strekkmerker, annet enn et lite p mitt venstre lr. Men hvis jeg hadde ftt beskjed om at jeg mtte ftt masse strekkmerker og hengemage for f barn, hadde jeg aldri tvilt om gjre det for f muligheten til f barn. Looks fade, vet du. Barn er for alltid.

Jeg forstr likevel at de som er dekket i strekkmerker etter endt svangerskap synes det er kjipt og urettferdig fordi det finnes andre som ikke har et eneste merke etter graviditeten sin - men kroppen din er ikke delagt. Den er merket. Noen kropper, faktisk de aller fleste, trenger bli merket for kunne bre frem et barn. Og det er helt greit selv om det ikke er synlig i reklamer og magasiner. Det er snn virkeligheten er.

(Scroll forbi bildet om du ikke liker at jeg har postet det. Jeg bruker bildet fordi det er relevant for innlegget)

Kroppen din blir ikke delagt av gjre det kroppen din er ment til gjre. Det gir jo faktisk ingen mening. Jeg elsker kroppen min. Ikke ndvendigvis for hvordan den ser ut, fordi jeg definerer ikke meg selv ut i fra hvordan kroppen min ser ut, men fordi jeg er s jvlig stolt av hva den har klart.

5 TING DU IKKE M SI TIL GUTTEMDRE

1. "nsket du deg egentlig jente? Er du lei deg det ikke ble jente?"

- Hva i alle dager er det som fr folk til tro at du alltid vil ha det motsatte kjnnet av det barnet du har ftt? Nei, jeg ikke er lei meg fordi det ikke ble jente. Jeg kunne ikke vrt mer fornyd enn det jeg er med gutten min.

2. "Er du ikke redd for at han skal bli homofil?"

- Hvorfor skulle jeg vre redd for det? Min oppgave som mor er ikke presse barnet mitt inn i en forutbestemt rolle, men oppdra barnet mitt med gode verdier og lre barnet mitt at det ikke er noen som skal kunne fortelle han hvem eller hva han er, annet enn han selv. Gode mdre aksepterer og godtar barna sine uansett om de er homofile eller lesbiske. Legningen din definerer deg ikke som menneske.

3. "Lar du han g med kjole?!?!? Herregud, han er jo en gutt!"

- Ja, herregud. Heldigvis er det ikke snn at klr kun er stoff som du har utenp kroppen din. Glemte heeeelt at klrne dine avgjr hvilket kjnn du er...

4. "Glad jeg ikke har gutter"

- Ja vel, er det ndvendig si foran noen som har gutt da?

5. "Ja du vet vel at gutter er mye vanskeligere ha med gjre??"

- Ja, du vet vel at alle barn er forskjellige?



Flg meg p instagram! @Mammasom16♥

Har dere noen flere s legg gjerne igjen kommentar, jentemammaer ogs! :-)

DETTE ER S VIKTIG

En pminnelse om at bare fordi du ikke ser at noen sliter, betyr ikke det at de ikke gjr det. Bare fordi du ikke har en fysisk skade du kan peke p, betyr ikke det at du ikke kan ha det jvlig.
Ta vare p hverandre.

MIN FAVORITT

Hei dere!

Jeg vet at noen av dere har etterlyst litt oppskrifter, s i og med at jeg prver f til tre blogginnlegg om dagen for tiden tenkte jeg at jeg kunne dele oppskriften min p favoritt-karamellene mine. Jeg har faktisk laget oppskriften selv og den ble ddsgod, s litt stolt er jeg i dag!

Kommer sikkert til f litt slakt for dette, men Leo fikk for en gangs skyld smake litt og det var ikke akkurat overraskende at han likte det s godt♥









Ingredienser

2 og en halv medium store spiseskjeer med ekte smr

3, 5 dl med kremflte

2, 5 dl sukker

Saften av ca en kvart sitron

4 store spiseskjeer lys sirup

1 klype salt

Fremgangsmte

Smelt smret p ganske lav varme og tilsett de andre ingrediensene som du har blandet p forhnd. Kok det opp og s tilsett saltet.

Nr det har kokt en stund kan du teste om den er ferdig ved ta bittelitt av karamellbladingen opp i et helt vanlig glass. Hvis du kan lage en bitteliten kule av blandingen er den ferdig, og du kan helle den opp i et stekebrett med bakepapir under til avkjling. Jeg brukte faktisk ganske lang tid p koke det opp, jeg tok den p middels varme fr jeg gradvis gikk opp p full varme og rrte mye i blandingen.

Nr den har kjlt seg ned til den er litt hardere, kan du skjre den opp. Min str i fryseren akkurat n fordi jeg vil ha den litt hardere!

Hper dere liker den♥ Gi meg gjerne tilbakemelding hvis dere prver!

DET ER GANSKE ENKELT

Hvis jeg ikke liker appelsiner, s spiser jeg ikke appelsiner. Da finner jeg meg heller noe annet spise.

Hvis jeg ikke liker volvo, s kjper jeg meg ikke en volvo. Hvis jeg ikke liker grandiosa, s spiser jeg ikke grandiosa. Hvis jeg ikke liker blondt hr, s lar jeg vre farge hret mitt blondt.

Det er det som er s greit med vre et menneske som har fri vilje. Jeg m ikke spise appelsiner fordi andre gjr det, jeg kan heller finne noe jeg liker selv.

Liker jeg ikke se p Greys anatomy s ser jeg ikke p Greys anatomy. Vil jeg ikke se p idol, s ser jeg heller ikke p idol. Da bytter jeg kanal nr det starter p tv2. Og hvis jeg ikke kan fordra kjpesentre, s oppsker jeg ikke kjpesentre. Da finner jeg heller p noe annet.

Hater jeg damehndball, s ser jeg ikke p det.

Hater jeg fotball, s trenger jeg ikke spille det.

Vil jeg ikke ha kjreste, s skaffer jeg meg ikke det.

Og hvis jeg ikke liker mammablogger, s leser jeg heller ikke mammablogger. Det er ganske enkelt.

TRENGER DU DEN?

Leser flere og flere blogginnlegg fra store bloggere om at de sttter pelsindustrien og poserer med store pelskper, de er lei av pelsmotstandere som "kaster dritt etter de som bruker pels" Akkurat det provoserer meg helt vilt.

Jeg for min del tror ikke pelsmotstandere er bevisst ute etter kaste dritt etter de som bruker pels, men at de fler en stor frustrasjon fordi det enda finnes mennesker som bruker pels i r 2016. Og som bruker det "bare fordi" ikke fordi de faktisk virkelig trenger det, som vi jo gjorde for en del generasjoner siden. Nr vi faktisk ikke hadde stort valg.

I dag har vi et valg. Vi kan velge bruke andre typer materiale til holde oss like gode og varme, uten skade noen dyr - S hvorfor i all verden skal vi velge pels nr vi vet at det skader dyrene? Hvorfor skal vi drepe og torturere uskyldige dyr fordi vi vil ha pelsen deres fordi den er s innmari god og varm nr vi kan bruke andre type materiale som er minst like varme? Hvorfor?



Fuskepels♥ Mange gr hardt ut mot meg og ber meg holde meg for god til skrive om hvor mye jeg hater pelsindustrien, fordi jeg ikke er feilfri selv - alts, fordi jeg spiser kjtt og fordi jeg i lpet av mitt 17-r gamle liv har kjpt meg dyretestet sminke. Men m man vre helt feilfri selv for kunne sette lys p noe man mener er galt?

Du snakker s mye om respekt, men du viser jo n at du har ikke mye respekt for andre" Dere som leser bloggen min vet utmerket godt at jeg er oppegende og at jeg har mye respekt for mine medmennesker. Det jeg imidlertid ikke har srlig mye respekt eller til overs for, er de som vil prve rettferdiggjre at de sttter en skitten industri som rett og slett dreper for at du skal kunne fle deg fin. Noen m tross alt st opp for dyrene, det er jo ikke akkurat slik at de kan gjre det selv. Vi har nok av mennesker som str opp for menneskeheten.

Jeg spiser kanskje kjtt, og det kan dere gjerne arrestere meg for. Jeg har ogs vrt vegetarianer en periode men grunnet ekstrem vitaminmangel kunne jeg ikke fortsette i samrd med legen min. Hper at jeg fr til det en gang i fremtiden, for vi kan ikke sitte og skylde p samfunnet nr det skjer gale ting - nr vi faktisk er samfunnet. Det er vi som m vre forandringen som vi vil se i fremtiden.

S, greit, jeg spiser kjtt: men aldri i verden om jeg vil bidra til at dyr blir drept ene og alene fordi jeg synes pelsen deres er fin og fordi jeg vil bruke den selv. Aldri i verden om noen dyr skal lide p grunn av min forfengelighet. Reven trenger pelsen mer enn du gjr. Jeg finner det selv fryktelig frustrerende og fortvilende se disse bloggerne som kan n ut til s mange, velge fremme meningen sin rundt dette nr det ikke bringer noe godt med seg. Hva er bra med dyremishandling, og hvorfor sttter vi det kun fordi vi vil bruke pels? Vi har allerede gitt pelsindustrien i Norge en sjanse, men gang p gang ser vi p norskproduserte dokumentarer at det fungerer ikke. Hva er det vi ikke forstr her?

Og s kan vi jo stille sprsmlet til de som bruker pels: Hvorfor nsker du g med pels? Og s kan du sprre deg selv om den grunnen er god nok til at dyret fr et grusomt liv fr det blir drept, slik at du kan fle deg fin med pelsen deres.