februar 2016

En liten hemmelighet

Jeg har bare lyst til å dele noe med dere i forhold til blogginnlegget jeg skrev forrige uke om at jeg var inne i en vond periode hvor ting ble litt opp-ned i forhold til hva jeg trodde. Jeg har hatt en fin tenkepause, hvor jeg ikke har trengt å jobbe så mye for å skrive nye innlegg, det har kommet litt av seg selv og jeg har ikke trengt å sitte i flere timer for å finne noe å skrive om på bloggen, for det har jeg ikke orket. Likevel har bloggingen blitt som før sett bort i fra at noen av innleggene mine er litt "enklere" enn til vanlig, litt gjenbruk av bilder også, og det er jo på grunn av alt dette. Jeg kommer til å fortsette med å blogge når ting er greit, men jeg kommer ikke til å presse meg selv fordi jeg har nok å tenke på nå. Veldig nok.

Jeg vil bare at dere skal vite at Fredrik har ikke stukket av, som det ble litt spekulasjoner rundt. Han har ikke funnet noen ny dame, og hva som har skjedd har ingenting med mitt "forhold" til Fredrik å gjøre.

Jeg kan avsløre at jeg føler meg veldig forelsket om dagen, så det er ingenting som har skjedd med Fredrik eller "oss" to. Jeg er mer glad i han enn det jeg noen gang har vært.

Det betyr ikke at vi er sammen igjen. Det betyr ikke at alle problemene er løst.

Men det betyr at akkurat nå, på akkurat denne fronten i livet mitt, så har jeg det faktisk ganske bra. Og det hjelper veldig når ting ikke akkurat er så greit ellers.

Tusen takk for at dere leser <3

JEG GRUER MEG ALLEREDE..

Fredrik og jeg satt og søkte barnehageplass nå i stad. I siste liten som vanlig, men siden vi bor midt i sentrum kunne vi søke på ganske mange barnehager. Det endte på to stykker som ligger i umiddelbar nærhet, og det føltes egentlig litt trygt.

Jeg gruer meg veldig til Leo skal i barnehagen. Jeg kjente det ikke så veldig når jeg søkte skoleplass, men jeg kjente det veldig i dag når vi skulle velge ut barnehager. Ikke fordi jeg ikke tror at han kommer til å ha det bra, for det vet jeg at han kommer til å gjøre. Han sprer så mye glede og latter rundt seg og jeg vet at han kommer til å bli tatt godt vare på i barnehagen. Men jeg blir så redd for at han kommer til å synes det blir litt mye. Fra å alltid gå hjemme med meg og at det har vært det eneste han kjenner til, til at han skal bli kjent med andre mennesker som han skal dele hverdagen på dagtid med. Som ikke er meg.

Egentlig føler jeg kanskje et snev av dårlig samvittighet. Jeg vet jo at ikke alle har muligheten til å ta et år «ulønnet» permisjon som jeg har gjort nå det siste året. Men samtidig kjenner jeg litt på om jeg kanskje burde gått med ham ett år til hjemme?

Eller om det kanskje bare ville gjort at jeg hadde valgt å «bare gå ett år til» år etter år, og det hadde jo ikke blitt så veldig sunt til slutt det heller. Og det ER sunt for han å bli kjent med og leke med andre barn i barnehagen, samt at han får litt tid borte fra meg. I moderate mengder, selvfølgelig.

Håper alt går bra når han starter i august, og forhåpentligvis er jeg ikke den eneste som gruer meg til barnehagestart <3

HVORDAN JEG TRENER

Det har dukket opp veldig mange forespørsler om et slikt innlegg som dette om trening og hvilke øvelser jeg gjør etter blant annet innlegget om hvordan jeg fikk kroppen min tilbake etter svangerskapet med lillegutt!

Du må nemlig ikke på treningssenteret selv om du vil både gå ned i vekt og få kroppen din tilbake etter fødselen. Det har jeg bevist.

Beklager så mye at jeg ikke fikk vist dere bilder av alle øvelsene! Jeg tok bilder mens jeg gjorde alle, men 95% av alle bildene jeg tok ble i så dårlig kvalitet at man ikke hadde sjans til å se hva jeg drev med. Så da måtte jeg bare ta de bildene med aller best kvalitet, og det var disse!

Jeg synes det er helt supert at jeg kan motivere og inspirere andre mødre med lite tid til overs til å komme i gang med trening igjen. Man kan føle seg skikkelig umotivert i starten, men jeg lover dere at det er helt fantastisk når man først er i gang. Det er så utrolig deilig å føle seg vel i sin egen kropp og å ha god helse i tillegg!

Jeg trener i hovedsak rumpe og lår. Her gjør jeg donkey kick, bulgarske utfall, og masse squats (gjerne når jeg holder Leo, slik at det blir tyngre). Ellers gjør jeg gjerne jumping squats og hoftespark. Jeg har alltid hatt en veldig «petite» kroppsform, altså er jeg veldig liten. Det samme har rumpa mi også så og si alltid vært! Nå begynner den endelig å bli større, og det er utrolig morsomt å se hva litt trening kan gjøre.

I tillegg trener jeg mage, men her bruker jeg aller mest rockering med vekter. Det tar utrolig bra. Ettersom magemusklene mine delte seg etter svangerskapet, kan jeg ikke gjøre «vanlige» øvelser som planke og sit-ups fordi det kan gjøre problemet tusen ganger verre. Dette er veldig lurt å sjekke om du selv har gått gravid, og du kan finne ut hvordan man sjekker det ved å se denne youtube videoen som er på engelsk. Et typisk tegn er at magen «buler» ut nederst ved navlen når du ligger på ryggen. Det er veldig omdiskutert om hvorvidt magemusklene kan trenes tilbake eller om det må operasjon til, men det skader jo ikke å forsøke uansett.

(Du kan se hvordan man gjøre alle øvelsene ved å google de, da kommer det gjerne opp gode forklaringer og bilder) Jeg er forresten ingen treningsekspert!

Jeg prøver å trene ca 1 time hver dag ved å rullere på øvelsene alt ettersom. Alle har ikke tid til å trene såpass «mye», men alle har litt tid hvis de prioriterer. Det trenger ikke å ta mye tid! Du trenger heller ikke utstyr. Før jeg fikk bestilt meg treningsmatte brukte jeg bare en av madrassene til Leo som han ikke brukte lenger. Har du ikke vekter kan du bruke alt fra barnet ditt, til andre tunge ting du har stående hjemme.

Leo er den perfekte treningspartneren <3

Jeg prøver også å jogge et par ganger i uken, og følelsen etterpå er helt uslåelig! Jeg er utrolig stolt over jobben jeg har gjort og for første gang på lenge gleder jeg meg skikkelig til å gå i bikini til sommeren!

God klem

STOPP MED GALSKAPEN!

Nå om dagen ser jeg barnevernssaker over alt på nett. På blogger. På facebook. På andre sosiale medier. «Barnevernet stjeler barn!» leser jeg. Og selvfølgelig virker det skummelt!



 

Jeg har aldri hatt kontakt med barnevernet tidligere. Jeg ble jo fortalt mye under svangerskapet i kommentarfeltet her på bloggen at jeg ikke burde beholdt barnet mitt siden "Barnevernet kom til å ta det uansett" Men det har de jo ikke gjort, rett og slett fordi det ikke er noen grunn til at de skal gjøre det. Og det er jo det som er greia med barnevernet også, har de ingen grunn til å ta barnet ditt - Så gjør de jo heller ikke det.

Selvfølgelig har det skjedd at barnevernet gjør feil. Alle gjør feil, og det kan selvfølgelig skje i så viktige jobber også! Store eller små. Når barnevernet gjør feil er det selvfølgelig utrolig trist at det går utover uskyldige familier og barn, og det er overhode ikke greit! Men det at barnevernet har gjort feil, er på ingen måte det samme som at de alltid gjør det. Hadde de ansatte alltid gjort feil, ville det ikke vært noen barnevern. Da ville det vært mer til skade enn til hjelp, og noen høyere opp i systemet ville hatt nok innsikt i hva som hadde foregått til å se at det måtte avvikles. Slik er det ikke.

Barnevernet har en utrolig viktig jobb. Det er galskap å demonstrere mot barnevernet når vi er vel viten om hvilken utrolig viktig jobb de gjør, tross feil de har gjort i løpet av tidene. Tross at de feilene har vært at barn har blitt hentet ut av hjem som det egentlig ikke var noe galt i, selv om det ikke er OK. Hadde vi ikke hatt barnevernet, ville det vært utrolig mange barn som hadde lidd i alkoholiserte hjem som ingen hadde oppdaget, barn som blir seksuelt misbrukt som ingen hadde oppdaget, og kanskje enda flere barn som blir mishandlet som færre hadde oppdaget.

Så neste gang du ser videoer på facebook av at barnevernet henter et barn ut i fra et hjem og at dette er kjempedramatisk, alle gråter og det virker ikke som om noen av foreldrene har gjort noe galt: Vit at det høyst sannsylig er en grunn til at de gjør det. Selv om vi skal være kritiske når ting ikke virker helt som det skal, skal vi også stole på at noen høyere opp i systemet ville tatt kontroll om ting ikke hadde vært som det skulle i barnevernet. Husk at barnevernet har taushetsplikt i forhold til enkeltsaker som du kanskje leser om i en blogg. De kan ikke svare på utsagnene, uansett om det er løgn. De har taushetsplikt.

Vi skal ikke gi barnevernet et ufortjent dårlig rykte på bakgrunn av historier som for alt vi vet kan være ren løgn.

Jeg tror ofte at det dessverre sitter langt inne hos dårlige foreldre og faktisk møte seg selv i døren med at de har gjort en dårlig jobb som foreldre. Jeg tror man ofte går inn i en fornektelses-fase, fordi selv dårlige foreldre elsker jo barna sine høyt - til tross for at de har gjort dumme, fæle utilgivelige ting. Jeg tror det er umulig for mange av foreldrene å ha selvinnsikt nok til å forstå at de har gjort noe galt og å innrømme dette når de faktisk har gjort det - fordi de ikke klarer å se sannheten i øynene. Det kan være forferdelig vanskelig for dem. De elsker jo barna sine de også, men noen ganger er ikke det nok. Alle er ikke velegnede foreldre, og sånn er det bare. Det må vi faktisk bare akseptere.

Når du leser blogginnlegg om fæle historier om barnevernet, lange blogginnlegg om at barnevernet har stjålet barnet til bloggerens forfatter, og at det virker helt usannsynlig dumt at de skulle ta barnet fra disse foreldrene, fordi i følge historien til denne moren hadde hun jo ikke gjort noe galt i det hele tatt, hun hadde jo bare tatt på barnet to forskjellige sokker i barnehagen - ha det i bakhodet at det så og si alltid er to sider av en sak.

Virker noe for dumt til å være sant, er det ofte det. Så stopp med galskapen, for nå går det rett og slett for langt.

DENNE UKENS..

BESTE INNKJØP:

Leo eeelsker bamser, helst så store som mulig: Så når vi gikk forbi denne på Coop her om dagen og Leo smilte så bredt når han så den, så var det ikke lett å la den ligge igjen altså. Den ble med oss hjem, og det tror jeg nok han er veldig glad for, for den er virkelig populær!

HØYDEPUNKT:

At venninnen min Michell kom helt fra Gjøvik for å besøke oss på torsdag var superkoselig, og må være ukens høydepunkt. Vi spiste litt ute og fant på mye koselig. Dessuten har det vært supert vær denne uken, og det har gjort at jeg begynner å ane en liten vårfølelse! Deilig!

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

«Jeg tror jeg er forelsket» som jeg skrev tidligere denne uken med den lille historien om at Leo og Fredrik sovnet sammen inne på soverommet når vi egentlig skulle stå opp, og det nydelige bildet av dem, er ukens desidert mest leste blogginnlegg. Setter så pris på disse øyeblikkene. Les blogginnlegget ved å trykke HER!

TANKE:

Helt siden det skjedde noe uforventet tidligere denne uken har tankene stort sett gått dit. Har det veldig vanskelig for tiden men ser mye lyst i hver dag og setter pris på alt jeg har med familien min. Jeg vet at jeg kan klare dette! Håper ting ser lysere ut enn det gjør akkurat nå med tiden. "Ta tiden til hjelp" Er det ikke det man sier?

NEDTUR:

Sliten! Har kjent det en stund men prøver å ta det med ro. Det er ikke kjempelett med en så aktiv ettåring som knapt mister energien sin i det hele tatt, men jeg prøver mitt beste! Alt i alt en overraskende, skummel, men god uke. Nå går det nærmere mot vår og påske, og det blir innmari godt!

CRAVING:

Dragefrukt! Det smaker egentlig ikke så veldig mye, men samtidig smaker det godt. Dessuten er det skikkelig lett og deilig. Og så ser det skikkelig spennende ut, haha!

Klem!

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 1

Er du alenemor? 

- Teknisk sett er jeg vel det, siden jeg ikke har kjæreste per akkurat nå. Men ettersom jeg bor med Fredrik og at vi prøver å ordne opp i saker og ting, så føler jeg meg overhodet ikke som en. Og det er sikkert det viktigste. Vi er jo sammen om å ha Leo.

Hva er det du savner mest med å ikke bo i Gjøvik?

- Det må nok være å ha alle venner og familie i umiddelbar nærhet. Men kommer nok aldri til å flytte tilbake, føler meg veldig "ferdig" med Gjøvik og trives så godt her i Larvik.

Er du glad i Fredrik som kjæreste eller papparollen? 

- Jeg er glad i Fredrik som menneske.

Hvilket sykehus fødte du på?

- Vi fikk Leo på Tønsberg sykehus! Sikkert noen som kommer til å pirke på det, for jeg "fødte" jo ikke siden jeg hadde keisersnitt.

Hvordan skole skal du begynne på til høsten?

- Thor heyerdahl videregående skole i Larvik.

Nevn tre dårlige sider ved deg selv?

- Jeg er fryktelig utålmodig, og har et forferdelig temperament (Hilsen Fredrik!) ellers er jeg ganske rotete av meg.

Har du møtt mye motstand fra det offentlige som ung mor?

- Det kommer litt an på hva du definerer som det "offentlige". Jeg har møtt på mye motstand med tanke på fordommer fra andre mennesker i samfunnet vårt. Mye stygge ting, har blitt kalt opp ute i gaten, snakket stygt om høytlytt når vedkommende har visst at jeg har hørt det tydelig, og veldig mange andre nedlatende ting som at folk opplagt har ledd av meg når jeg for eksempel gikk gravid. Det har vært veldig vondt og slitsomt, og man begynner jo å lure på hvilket år vi faktisk lever i, og om det er riktig at det skal være sånn.

Jeg har ikke møtt like mye motstand fra det offentlige sykehus og andre instanser. Jeg har opplevd å måtte forsvare min rolle som mor og hva jeg kan tilby min sønn, men man kan egentlig ikke forvente annet når jeg ser hvordan samfunnet og media fremstiller unge mødre. Det er bare synd at så mange sluker alt media skriver ukritisk.

Hvor ligger du politisk?

- Jeg heller nok mest mot høyre. Det betyr for øvrig ikke at jeg liker/er enig i 100% av hva de står for, og hvilke saker de kjemper for, men at det er det partiet jeg kan si meg mest enig i av alle partiene.

Hva syns du om abort? Hva syns du om at noen velger å ta abort?

- Jeg synes det er en fin mulighet vi har i dagens samfunn. Tenk hvor mange ulykkelige mennesker og barn vi skulle hatt om vi ikke hadde hatt den muligheten. Nei, der har vi vært og dit vil vi ikke tilbake. Jeg synes det er veldig flott at noen har så godt med selvinnsikt at de klarer å forstå at de ikke er i stand til å ta vare på et barn om de blir gravide. Jeg er for så vidt ingen til å dømme noen for valgene de tar, men håper selvfølgelig ikke at det er mange som misbruker muligheten vi har til å ta abort ved å droppe prevensjon.

Når flyttet dere til leiligheten dere bor i nå?

- Hit flyttet vi i juli 2015.


 

Hvordan er forholdet ditt til foreldrene til Fredrik?

- Det er egentlig veldig bra, synes jeg!

Hvor skal du på ferie i vinterferien og sommer ferien?

- Hm! Godt spørsmål! Vinterferien har jo vært nå, så da ble vi bare hjemme fordi Fredrik jobbet. Sommerferien har jeg ingenting planlagt, enda. Vi får se hva som eventuelt dukker opp, jeg vet at Fredrik skal til Miami med familien sin, men da blir jo vi hjemme. Han får bare 5 uker ferie i året som han må dele utover året selv, og han vil jo ha litt ferie i julen også, men kanskje vi får klemt inn en sydentur i sommerferien likevel. Det får vi se!

Har du inntekt?
- Ja, det har jeg. Både Fredrik og jeg tjener våre egne penger.

Hva er det beste med å bo i Larvik?

- Det er SÅ fint her på sommeren, det er en veldig koselig og hyggelig by, fine mennesker og jeg har jo i tillegg en del familie her som også kun er utelukkende positivt.



GOD SØNDAG <3

HVA KOMMER TIL Å SKJE?

Jeg ser tilbake i arkivet mitt og ser hva jeg har skrevet for akkurat ett år siden. Bilder av babyklær i størrelse nyfødt, minileker og min store gravidmage. Sammen med bildene kommer alle følelsene og tankene knyttet til dem akkurat som om jeg hadde glemt dem i mellomtiden. Jeg husker presist hvordan jeg følte meg, hva jeg tenkte, hvilken spenning jeg kjente på, og hvordan jeg hadde det.

Men jeg glemmer det helt sikkert til neste gang jeg ser bildene fra den tiden igjen.

Lurer på hvordan jeg har det om nøyaktig et år fra nå. Hva gjør jeg? Har jeg det bra? Har jeg tatt de rette valgene på veien, har jeg prioritert det viktigste? Og finnes det egentlig bare noen få "riktige" valg? Bor jeg fortsatt her? Hva har skjedd til da?


Livet er så rart. Det skjer bare ting hele tiden og det eneste man kan gjøre er å prøve å styre det så godt man kan i riktig retning, og å håpe at det går bra på de frontene hvor man ikke får bestemt noe i det hele tatt.

Det er litt skummelt, egentlig. 

DEN FØRSTE GANGEN

Hei dere! Nå var det på tide med litt mobilblogging, for første gang. Vi har gått en tur og endte opp på kafé. Det var så utrolig nydelig vær i dag at vi ikke klarte å la være å gå ute en tur! Leo storkoste seg i vognen og synes det er så morsomt å gå tur når det er så mange mennesker i byen. Han elsker jo å møte nye mennesker!

Vi skal gå litt videre straks før vi setter kursen hjemover. Da blir det lørdag, god mat, og bare slappe av. Det blir godt!

DEN FØLELSEN

"Fredrik, kan du være så snill å sjekke Leo for meg nå? Jeg hører han romsterer i sengen sin og jeg har vært oppe 6 ganger i natt"

"Ja.. ja" hører jeg han mumle fra andre siden av sengen.

Jeg gir han litt tid. Ca 30 sekunder før jeg spør igjen.

"Ja???" sier jeg spørrende, litt høyere denne gangen.

"Ja hva da?" Får jeg til svar. Og nei, jeg var faktisk ikke overrasket.

"Kunne du sjekket Leo? Jeg har vært oppe flere ganger i natt og-"

"Ja, jeg skal gjøre det" avbryter han meg.

Jeg puster lettet ut over at jeg slipper å reise meg for den syvende gangen, og ligger rolig i sengen og venter på at jeg skal høre at Fredrik reiser seg fra den andre siden av sengen. Men han gjør av en eller annen grunn ikke det. 10 minutter går før jeg nevner noe.

"Så?"

"Ja, jeg sjekket han nå og han var fin" svarer han raskt med en trøtt stemme.

"Eh? Fredrik? Du har jo ligget her hele tiden?!" utbryter jeg




Hahaha, jeg lo kanskje ikke akkurat da, men jeg lo godt i ettertid! :-)

BILDEDRYSS FRA DAGEN

♥ Leo gull! ♥ Lunsj på indre havn ♥

♥ Gjensynsglede når pappa kom hjem!







♥ Ny pysj og deilig bukse 

♥ Nye sokker og bukse

Michell og Leo ♥

Vi har hatt en super dag! Håper deres har vært minst like god! Nå er det endelig helg og jeg gleder meg så til å tilbringe den med familien min. Eller, Fredrik og Leo skal bort en tur i kveld men ellers skal vi tilbringe den sammen! Haha!

Jeg fikk noen kommentarer på at det "plutselig" virket som om alt var så bra igjen i går fordi jeg blogget om andre ting etter jeg postet DETTE blogginnlegget for to dager siden om at det har skjedd noe vondt. Ting er ikke bra. Men jeg kan ikke ligge inne i sengen og synes synd på meg selv av den grunn. Det gjelder å komme seg opp og ut, få tankene på andre ting og å tenke positivt. Det betyr ikke at jeg har det bra, ei heller at ting går greit, men at jeg er villig til å se forbi det fordi jeg har verdens viktigste oppgave hver dag: Å være den beste mammaen jeg kan være. 

Man kan aldri gi opp ♥

Klem!

EN NY FAVORITT!











En SÅ fornøyd gutt etter dagens handling av ny ytterjakke! Virkelig en ny favoritt i klesskapet, synes den er helt nydelig! Blå med grått mønster av snøkrystaller ❤

Ei venninne av meg kom til oss helt fra Gjøvik i dag, så derfor dro vi ut på lunsj i tolvtiden og etter det har gått i litt klesshopping og handling til Leo sin ettårsdag. Ellers har vi slappet av og kost masse med lillemann! Kjempehyggelig! Vi var en liten tur hos legen med Leo for første gang også, fordi han hadde en veldig stygg hoste i går kveld og i dag tidlig. Det ga seg imidlertid en del tid før legetimen, men vi dro likevel for å finne en eventuell årsak til dette. Han var helt frisk og rask, så da kan jeg sove godt i natt også! Han fikk til og med stikk i fingeren og lagde ikke et eneste pip. Så flink!

Jeg tar det litt i mitt tempo med bloggingen nå. Jeg trenger litt tid som dere sikkert har skjønt, og prøver å få ting til å synke inn. Vil takke så utrolig mye for alle fine og støttende kommentarer!

Ha en fin torsdagskveld! Regner med at dere gleder dere minst like mye som vi gjør til HELG <3

JEG TROR JEG ER FORELSKET..

Jeg strekker hodet innenfor soveromsdøren og ser at Leo og Fredrik koser og leker sammen, før jeg spør om de snart skal stå opp. "Vi kommer nå snart" sier Fredrik. Jeg smiler og lukker døren etter meg. Deretter lager jeg meg litt te før jeg går for å sette meg foran tven. Etter en stund blir det helt stille der inne, og jeg braser inn døren samtidig som jeg sier "Kommer dere snart eller, jeg-" og lenger kommer jeg ikke før jeg ser at de har sovnet sammen der inne!

Blir helt forelsket i synet <3

ALT ER SÅ VONDT

Jeg har egentlig hatt det veldig bra de siste periodene. Fredrik og jeg har hatt en veldig fin tid, Leo har vært like glad som alltid, og ting har kjentes ut til å ordne seg. Det er så jævlig at en liten ting kan få alt til å føle at det raser sammen som et korthus.

Jeg klarer ikke å blogge mer i dag. Det har skjedd noe som gjør at jeg trenger tid til å tenke, noe jeg aldri i verden trodde at skulle skje igjen nå. Jeg klarer ikke å sette meg ned og poste bildene av den deilige frokosten min, og bilder av at jeg smiler - når jeg overhode ikke smiler på innsiden. Jeg klarer ikke å late som om at jeg har det bra, for akkurat nå føles det som om fremtiden min og alt bare raser sammen rett foran øynene mine.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere alt. Jeg kan ikke det. Men jeg vil at dere skal vite at jeg skulle ønske. Jeg må ha en viss grense på hva jeg skal dele eller ikke, slik at ikke alt av privalivet mitt ligger ute på nett for alltid.

Det er så innmari rart at ting kan snu så fort. 

Jeg setter uendelig stor pris på deres forståelse i dag. Jeg skulle ønske dette aldri hadde skjedd. Uheldigvis er det enkelte ting i livet man ikke kan velge om skal skje eller ikke...

43 SPØRSMÅL

1. Hva har du på deg? Soveshorts og hettegenser!

2. Har du noen gang vært forelsket? Ja, det har jeg. Er evig forelsket i lille Leo <3


3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? Oh yes. 

4. Hvor høy er du? 160 cm. Flere av leserne mine som møter meg i virkeligheten kommenterer alltid at jeg er såå liten i virkeligheten, haha!

5. Hva var det siste du spiste? Pannekaker! Yum

6. Hva var det siste du drakk? Vann.

7. Er det noen du savner? Jeg savner familien min, bestevenninnna mi, og kattene mine hjemme i Gjøvik. Og selvfølgelig venner fra Gjøvik!

- Familiebesøk fra i sommer, søstrene mine!


8. Svart eller hvit? Svart! Eller, hvitt interiør og svarte klær.

9. Favoritt tv-show? Altså, bare serier som går på tv? Da er det i så fall Masterchef USA, The big bang theory, Bloggerne, og Helt perfekt.

10. Favoritt artist? Lana del rey uten tvil. Må jeg velge noen på andreplass blir det Wiz Khalifa og Drake.

11. Har du piercing? Nei, og godt er det.

12. Hva er din favorittsang? Det endrer seg egentlig hele tiden, men elsker alt av Lana.

13. Hvor gammel er du? 17 år! Jeg fyller etterlengtede 18 år tidlig i juni! Det skal bli godt!



14. Stjernetegn? Tvillingene!

15. Hva ser du etter i en livspartner? Noen jeg kan stole fullt og helt på, som jeg kan føle meg trygg med, som jeg kan være med uansett hvor det er, fordi det viktigste ikke er hvor vi er men at vi er der sammen. Kanskje aller viktigst: en jeg kan le masse med.

16. Favoritt quote? Hadde du spurt meg for to år siden hadde jeg sikkert overøst dere med quotes, men har dessverre ingen å dele nå!

17. Favoritt skuespiller? Jessica Lange og Leonardo Dicaprio. Alt de er med i av filmer blir liksom råbra.

18. Favorittfarge? Alt. Det kommer an på humør, stort sett. Men jeg er kanskje ekstra glad i sort og beige.

19. Høy eller lav musikk? Høy! Hater å ikke kunne høre hva vedkommende i sangen sier.

20. Hvor drar du når du er trist? Får ikke akkurat satt meg i bilen og dratt noen steder med en baby på slep, så stort sett går jeg på rommet for å sove litt. Det hjelper alltid.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? Det har jeg egentlig aldri tenkt over?! Fredrik mener jeg bruker en halvtime, men jeg stoler ikke helt på det. Kanskje 20 min?



22. Hvor lang tid bruker du på å gjøre deg klar om morgenen? Kommer veldig an på humøret til Leo  og om han er i stand til å sitte og leke alene eller ikke, uten å rive ned ting og bombadere stuen vår.

23. Har du noen gang vært i en fysisk slosskamp? Ikke slosskamp, men stadiet før det. Herregud, hold dere unna sånt.

24. Turn on? Mennesker som er ekte.

25. Turn off? Når gutter sender bilder av underlivet sitt. Altså, hva mener du at jeg skal svare? Slutt med det.

26. Hva er det siste som fikk deg til å gråte? Gråt av glede her forleden fordi Leo gikk.

27. Når sa du at du var glad i noen sist? Sier det konstant til Leo, teller det?

28. Hvilken bok var den siste du leste? Uff... Leser aldri bøker dessverre!

29. Favorittmat? Kinesisk, sushi, italiensk pasta, en skikkelig ostepizza, thailandsk kyllinggryte ooog biff med fløtepoter og soppstuing. Hilsen tidenes matelsker <3 Faktisk lagde jeg tidenes beste kyllinggryte i går



30. Hvilken serie så du sist? Orange is the new black!

31. Hvem snakket du med sist? Jeg sa til Leo at han ikke måtte slå meg med plastskjeen han går rundt og sutter på, så, Leo.

32. Hvilken film var den siste du så? Focus med Will smith, verdt å se!

33. Hvilke destinasjoner ønsker du å dra til? California, bora bora, italia er vel ønskene om dagen. Egentlig er jeg ikke et reisemenneske, men vi får se.

34. Hvor var du sist på reise? Var i Mallorca i 2011. Teller hytta?

35. Har du et crush? Ruby rose, har til tider lurt på om jeg egentlig er hetero eller ikke på grunn av henne. 


36. Når kysset du noen sist? Pass.

37. Når ble du sist fornærmet? Hmm. Det er lite som fornærmer meg lenger, tror jeg.

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Rosa hodeskaller!



39. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine er gift.

40. Hva er favoritt smykket ditt? Et jeg fikk av Fredrik.

41. Hvilken sport gjorde du sist? Jeg er ikke et sportsmenneske, for å si det sånn.

42. Når var du med noen sist? Bor med Leo og Fredrik, så det blir vel dem det da.

43. Har du en frykt? Edderkopper og insekter, stort sett. 

Håper dere har hatt en goood start på onsdagen! Gleder meg til oppdatere dere etterpå! 

Klem

NÅ HAR JEG ENDELIG GJORT DET.

Jeg har søkt skole nå! Må ikke "søke" sånn ordentlig siden jeg er garantert plass, men måtte bekrefte at jeg skulle ha plassen ved å søke. Vet at jeg aldri hadde gruet meg om jeg ikke hadde hatt barn, men gleder meg egentlig mest. Begynner til høsten og skal gå studiespesialiserende.

Så vet dere det ♥

VIKTIG Å TENKE OVER!

Det er et kaos i bloggnorge om dagen, spesielt når det kommer til temaet plastiske operasjoner. Jeg ser veldig mange er i mot dette, og tenkte derfor å dele noe som er verdt å tenke på.

For alltid når noen står frem og forteller at de skal ta en plastisk operasjon (Nå prøver jeg ikke å forsvare Isabel sitt blogginnlegg hvor hun fortalte at hun skulle operere rumpa si, for i min verden var det unødvendig å skrive et helt eget blogginnlegg om det) så raser folk og spør: Men kan du ikke bare akseptere deg selv? Godt blandet sammen med "Det er i hodet problemet ditt ligger, ikke på nesen din som du vil operere"

Men hva hvis problemet ligger akkurat der da? Nesen din har plaget deg siden du var liten. Du har kanskje blitt ertet en del for den på barneskolen, og du kjenner at du begynner å hate den jo eldre du blir. Det går ikke en dag uten at du tenker på det. Du har det vondt med deg selv. 

"Men det finnes jo viktigere ting i livet enn en litt stor og skjev nese, vel! Det kommer du til å oppdage når du blir eldre" Det er alltid ting som kommer til å være viktigere. Det betyr ikke at det ikke er viktig nok når du sliter sånn med komplekser at det går utover hvordan du har det konstant. Det ligger alltid der, i bakhodet ditt.

Men hva om du jobber med deg selv, tar psykologtimer, men likevel ikke klarer å akseptere at nesen din er så jævlig stor da? 

Hva om det gjør at du blir deprimert? At det senker livskvalitetet din varig? Er ikke jenta som hater den store nesa si også verdig et godt liv i en kropp hun føler seg vel i? 

Er ikke alle det?

I følge de aller fleste som er i mot plastiske operasjoner skal man jo bare akseptere hvordan man ser ut. Det er jammen lettere sagt enn gjort, og spesielt når dette utsagnet kommer fra mennesker som aldri i verden har opplevd å genunint slite med komplekser. Men hva om det ikke går, hva om det ikke fungerer? Skal du leve ulykkelig resten av livet ditt da? Fordi du er et dårlig forbilde om du gjør noe med den store nesa di?

Hva med å være et godt forbilde for deg selv, og å kunne leve godt med deg selv? Er ikke det minst like viktig som å være et godt forbilde for andre?

Vi vil jo aller helst ikke at noen i det hele tatt skal føle at de er så fæle og stygge at de føler de må legger seg under kniven. Men hvis noen først skal gjøre det; La det i det minste være av "rette" årsaker. Nemlig hvordan du føler det. Hva kan du prøve før du i verste fall gjennomfører den plastiske operasjonen? Er dette noe du må gjennomføre for at du skal kunne klare å være glad, og å ha det godt med deg selv?

Spørsmålet burde være: "Hva kan vi hjelpe deg med for at du ikke skal operere deg?" Ikke "Hva vil du operere først?"

Jeg mener selvføglelig ikke at man skal operere bare for å operere, som jeg har et inntrykk av at flere dessverre gjør. Du skal ikke legge deg selv under kniven fordi du ser at "alle andre" gjør det. Da tenker jeg at du ikke helt forstår hvilke unødvendige risikoer du tar ved å gjennomføre en stor operasjon. Da tenker jeg at du ikke helt har forstått hva du begir deg ut på, og hvilke konsekvenser det kan få for fremtiden din.

MEN:

Det er en vesentlig stor forskjell på det å operere nesen din fordi du har slitt med komplekser hele livet, og at det begrenser deg fra å leve godt - Og det å operere rumpa di spontant fordi du ikke synes den er stor nok.

Det synes jeg er viktig å tenke over.

LEO ER 11 MÅNEDER GAMMEL!

Herregud som tiden flyr.... En måned til ettårsdagen til vår største skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 måned til han nå er 11! 

Fra venstre ♥ 1 måned ♥ 2 måneder ♥ 3 måneder ♥


Fra venstre ♥ 4 måneder ♥ 5 måneder ♥ 6 måneder ♥

Fra venstre ♥ 7 måneder ♥ 8 måneder ♥ 9 måneder ♥

Fra venstre ♥ 10 måneder ♥ 11 måneder ♥ 11 måneder ♥ 

Måtte bare ha med det siste bildet av at han vinket til kameraet også! Herregud, tror dere jeg smeltet helt når han begynte å vinke eller... Hehe, ja!

Veldig stolte av gutten vår! Ufattelig glad at jeg har tatt såpass mange bilder som jeg har, de har jeg jo for alltid og det er så veldig morsomt å se tilbake på hvordan han har vokst og forandret seg. Utrolig takknemlig for at jeg får lov til å være mammaen til verdens beste Leo!

Nyt tirsdagen, dere!

IKKE GJØR DEN SAMME FEILEN SOM MEG!

Jeg har tenkt på å skrive dette blogginnlegget alt for mange ganger. Jeg har stoppet meg selv veldig mange ganger, alt for mange ganger - fordi jeg har vært redd. Redd for kommentarene som kanskje kommer tikkende inn. Redd for at det skal brukes mot meg. Jeg har vel egentlig kommet frem til at hvis noen vil hate på meg fordi jeg er ærlig, så er det helt i orden. Det er greit.

Leo kom til verden i fjor, og jeg merket at ting var en del mer slitsomt enn jeg hadde sett for meg. Noen ganger gråt vi litt sammen, Leo og jeg. Spesielt på våkennetter og dager alene med mye jobb og masse husarbeid. Ting gikk seg til, på en eller annen rar og småsyk måte blir man liksom vant til at ting er veldig slitsomt, - og fordelen med det er at ting plutselig ikke føles så veldig slitsomt lenger. Altså, du sovner i det du legger hodet ditt ned på puten, men du plages ikke nevneverdig på dagen av at du rett og slett er så sliten at du vil spy.

Så ballet det på seg. Jeg tok det jo litt rolig med blogge (altså jobben min, uansett hva dere definerer som jobb så jobber jeg med bloggen i mange timer om dagen, og sånn er det bare) i starten, men merket at det lå i bakhodet mitt hele tiden. Jeg måtte planlegge innlegg i hodet mitt, tenke på hva dere ville lese, samtidig som jeg skulle praktiserer dette og skrive det ned på velformulerte måter. Jeg taklet det, og det gikk egentlig bra.

Etter hvert ryddet jeg ikke konstant hjemme. Det ble av og til litt rotete. Altså, ikke noe store greier - men jeg følte veldig på det. At det ikke var plettfritt hele tiden. Jeg begynte å stå opp tidligere, få ryddet opp slik at det så ordentlig fint ut. Jeg gjorde fryktelig mye husarbeid, og det begynte å ta på både nattesøvn og energi. Jeg klarte det, selvfølgelig, men det betyr ikke at det var sunt.

Jeg laget ordentlig middag hver eneste dag. Det tok også mye tid og krefter, men er noe jeg har satt veldig høyt veldig lenge nå. Hjemmelaget mat til sønnen vår også. Både grøt og annet.

Jeg følte meg enda grei, men jeg kjente at det tok på en del krefter. Det er noe som heter at du klarer å være sterk når du må, og jeg tror det passer veldig godt inn her. Plutselig dukket det opp kommentarer på bloggen om at jeg ikke burde ha på meg stramme bukser, siden det så ut som buksene mine skulle revne fordi jeg var så stor. Jeg fikk også høre at jeg ikke burde ha på meg magetopp siden jeg ikke hadde kroppen til det. Jeg stoppet opp. Så tilbake på alt jeg mestret i hverdagen. Det var tre måneder siden fødsel. TRE måneder. Jeg begynte å trene masse, jogge masse, og lage veldig sunn og god mat. Jeg ville ikke at det skulle påvirke meg, men fakta er at det gjorde det.

Jeg begynte å tvile. Var jeg ikke fin nok? Var jeg ikke bra nok for Fredrik? Var jeg ikke en god nok mor? Og hvorfor i pokkers navn ville noen ødelegge den første tiden min med Leo ved å kommentere kroppen min på den måten? På mange måter ble jeg litt sint, men istedenfor å bli sint på de som skrev det, ble jeg sint på meg selv. Kanskje jeg ikke holdt mål. Kanskje jeg aldri kom til å bli bra nok.

Det kommer rett og slett til et punkt hvor det sier stopp. Vi ba aldri om hjelp eller avlastning med Leo de første månedene. Jeg skulle klare alt selv. ALT. Jeg gjorde jo det, men jeg ble utslitt. Det var ikke verdt det. Det er viktig å be om hjelp om man trenger det. Man må gjøre det, eller så blir man helt ødelagt.

Jeg lagde hjemmelaget mat hver eneste dag, tok alt av husarbeid hver eneste dag i den rimelig store leiligheten vår, jeg jobbet mye (Ikke bare fysisk, men også i hodet mitt) og ville ikke at det skulle gå utover Leo, så jeg gjorde mye om natten og grytidlig om morgenen. Jeg gikk turer med Leo så han fikk masse frisk luft, jeg trente veldig mye, jeg måtte holde meg oppdatert ellers, ha tid med venninner og å være sosial, og Leo skulle absolutt få sin del med nok oppmerksomhet og kos. Familien min og vennene mine som bodde flere timer unna skulle jeg også ha tid til, og det inkluderer reising. Jeg skulle planlegge ukeshandling. Klare å sove om natten uten å stresse meg i hjel.

I tilegg skulle jeg ha en kjæreste og samboer som skulle ha sin del.

Og jada, jeg vet at dere finnes. Dere som har 14 barn, og plettfritt hus, dere som klarer alt kjempefint og ikke synes det er slitsomt i det heeele tatt. Og det er greit, fordi vi er forskjellige. Ingen skal tvinges til å synes det er slitsomt å ha barn om du simpelthen ikke synes det, men vær vennlig å husk på at barn er forskjellige, barn krever ting på forskjellige måter, og livene våre er defintivt også svært forskjellige. Det blir bare alt for enkelt å si at siden du synes det går helt fint å ha 6 barn og å ta vare på hjem, helsen din, og lage økologisk mat hver dag, så skal det gå bra for alle andre mødre også. 

For oss endte det med brudd.

Det var ikke den avgjørende faktoren for at det ble slutt, men defintivt en medvirkende. Så alvorlig ble det. Kunne jeg bare ikke gitt litt faen i at huset ikke var skinnende rent til en hver tid? Kunne jeg ikke bare tatt pizza til middag i ny og ne, uten dårlig samvittighet? 

Kunne jeg ikke bare bry meg litt mindre? Gi litt faen i om andre mente jeg var en dårlig mor om jeg det sto en del oppvask på kjøkkenbenken? Drite i å få dårlig samvittighet om jeg satt vaskemaskinen på skylling for endte gang?

Vær så snill dere, dette er min bønn til dere: IKKE gjør den samme feilen som meg. Det er enkelte ting du aldri får igjen i løpet av livet, og tid er en av dem.

Del gjerne videre til dine venner!

LEO SITT ANTREKK #7

Hei dere! Måtte bare stikke innom for å vise dere Leo sitt antrekk i dag!









Jeg har avtalt med meg selv, og Leo, at vi skal ut for å kjøpe nye klær til ham på fredag! Da har vi noe å glede oss til hele uken. Jeg har ryddet bort masse klær som er alt for små, og det føltes litt trist men samtidig litt morsomt. Jeg fant til og med igjen en av bodyene hans i størrelse 56, og Fredrik trodde den hadde blitt krympet i vaskemaskinen, og at det var umulig at Leo hadde vært så liten! Kan ikke akkurat si meg uenig i det!

Det ble ikke noe ekstraordinært antrekk på han i dag, men hverdagslig og fint. Jeg bruker forresten kun bukser i mykt-denimstoff som jeg vet at han synes er behagelig. Det er litt viktig for meg at jeg alltid vet at han kan bevege seg akkurat like mye som babyer på hans alder skal, i tilegg til at han skal ha det komfortabelt i klærne han har på, og så vil jeg jo gjerne også at de skal være fine i tillegg! 

Klem

DET HADDE IKKE VÆRT DET SAMME UTEN DEG



Alle minuttene, timene, dagene. Alt sammen, ingenting hadde vært det samme uten min fantastiske lille Leo som faktisk blir hele 11 måneder på tirsdag. Kan fortsatt ikke få takket meg selv nok for å ha tatt det riktige valget ved å få deg, glad jeg aldri hørte på bedrevitere og ondskapsfulle mennesker, for livet hadde aldri vært det samme uten deg ♥

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hvordan å drikke kaffe  etter du har fått barn:

Varm vann og lag kaffen.

Sett kaffen på bordet og vent på at den skal kjøle seg bittelitt ned for at den skal være mulig å drikke.

Glem kaffen på grunn av barnet.

Kast kaffen i vasken.


-Fredrik

DENNE UKENS..

NEDTUR:

At vår lille familie har vært syk nesten hele uken! Så utrolig kjedelig! Men har fått klaget fra meg på bloggen, haha! Neida! Jeg føler meg mye bedre, og det tror jeg Leo og Fredrik gjør også, så da er vi klar for ny uke fra i morgen av. Blir så flott!

CRAVING:

Kaker!! Vi var innom mamma sin kafe før vi dro videre til Larvik i formiddag, og ja.. Tror ikke jeg trenger å si mer enn at det ble inntatt veldig mange fantastisk gode kalorier. Ostekake er favoritten, fy søren så godt!


BESTE INNKJØP:

Det må være bilsetet vi fikk! Var riktig nok ikke mitt innkjøp, men likevel ukens desidert beste! SÅ glad! Dessuten har jeg vært kjempesnill og kjøpt litt sminke til min flotte lillesøster.


MEST LESTE INNLEGG:

"Leo sin kveldsrutine" var nok ukens mest leste innlegg! Utrolig glad dere likte det! Om du ikke har lest det allerede kan du gjøre det HER.


 

HØYDEPUNKT:

Mye familietid, helgen i Gjøvik og masse serier i sengen har vært høydepunktet! Samt at Leo har kost seg så mye med både pappaen og mammaen sin hjemme i den fine leiligheten vår. Har riktig nok vært en ganske syk, men veldig fin uke.

Mandag i morgen, det gjelder å finne gleden i hverdagen! Elsker å tilbringe dagene hjemme med lillegutt!

SÅ TAKKNEMLIG!

I går når jeg møtte moren og søsteren min i Oslo ble vi møtt med en helt ny bilstol i bilen deres! Ble såå glad! Hittil har vi brukt en litt eldre bilstol, og jeg tenkte å kjøpe ny nå veldig snart, men nå slipper vi jo det! Utrolig takknemlig for at familien vår har kjøpt det til oss!





Det er et Besafe iZi modular sete som kan holde alt fra 6 måneder til 4 år. Det er max 18 kg, så det kommer jo an på hvor fort barnet vokser samt hvor langt barnet er. Dette er forresten ikke reklame, ville bare så gjerne vise dere siden mange av dere også har lurt på hvilke sete vi har tenkt til å kjøpe!

Med setet fikk vi også ett år gratis med barneforsikring, så det er jo veldig kjekt! Selv om det er noe jeg gledelig betaler uansett, haha. Setet er utrolig fint og ikke minst lett, hittil har det kun vært positive erfaringer med det, men så har vi jo heller ikke hatt det så lenge! Det virker som om Leo likte det godt i hvert fall, han sov kjempegodt på turen hjem til Gjøvik i går. Lille, fine gutten!

Håper lørdagskvelden deres blir bra! Vi snakkes etterpå :-)

SLIK SKAL DET IKKE VÆRE!

Jeg kjenner meg så innmari frustrert og oppgitt i dag. Har fått rimelig mange mailer fra flere av de fine leserne mine som forteller meg veldig intim (Men utrolig viktig!) informasjon, og nå er det kommet så langt at jeg ønsker å skrive et innlegg om det. 

Veldig mange kvinner, ofte flere enn vi tror, blir tvunget til å føde når de er i tvil om hvorvidt kroppen deres skal kunne klare det. Det kan komme av mange ting. Mange eller alle familiemedlemmer som har vært i fødsel i flerfoldige timer hvor babyen "sitter fast"og at dette medfører at man også tror det kan skje med en selv når det har skjedd alle kvinnene i familien din, mistenkt for smalt bekken, tidligere fødsel hvor alt har gått galt og underlivet har fått gjennomgå, og selvfølgelig en del andre årsaker.

Her er greia: Jeg skal ikke generalisere her, spesielt ettersom dette ikke er selvopplevd: Men mange er av den oppfatning at det norske helsevesenet mener at man skal føde for en hver pris. Altså, det trenger ikke å bety at det er det de sier  - men at man indirekte forstår at man må føde uansett pokker om alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken og har fått underlivet sitt ødelagt, totalruptur, eller at det har endt med haste/krise keisersnitt med alle de fødende i din familie.

Jeg skal ikke sitte på min høye hest og si at alle burde føde fordi det er aller best, rett og slett fordi jeg ikke vet hva som er best hvor alle enkeltpersoner ute i hele Norge. Men det jeg kan si er at det stort sett er best å føde naturlig, fordi det er slik man er skapt til å gjøre. Det er også forsket på, og det kom ikke som en mega-stor overraskelse at det er best at babyen kommer ut den veien den "egentlig" er ment til å gjøre. Det betyr for øvrig ikke at det gjelder alle tilfellene.

Jo fortere vi innser at absolutt alle ikke er i stand til å føde naturlig, jo bedre - tenker jeg. 

Når en leser sender meg mail og forteller meg at hun kommer på møte med jordmor på sykehuset tidlig i svangerskapet fordi alle fødende kvinner i familien hennes har hatt for smalt bekken, og hun likevel blir påtvunget å føde naturlig - og at alt ender med at underlivet hennes er ødelagt for alltid fordi man skal føde naturlig her siden det er best for alle - Da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. At man får underlivet sitt ødelagt i en alder av 30 år på grunn av for smalt bekken under fødsel er aldri morsomt - især ikke når du har prøvd å snakke med jordmødrene på sykehuset ditt om at alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken, og at du uttrykket ditt ønske om at keisersnitt kanskje egentlig burde sterkt vurderes, og at det til tross for dette ikke vurderes i det hele tatt - bare avslås tvert.


Jeg har fått mange slike historier på mail nå... Utrolig vondt å høre om, en fødsel skal ikke være et mareritt og hvert fall ikke noe du skal bli tvunget nærmest med makt til å gjennomføre. Ønsker vi ikke at fødende kvinner skal få en fin fødsels-opplevelse? 

Som dere vet «kjempet» jeg meg til keisersnitt ved Tønsberg sykehus selv grunnet ekstrem fødeangst, et av Norges strengste sykehus når det kommer til dette å innvilge planlagte keisersnitt. Dette tok fryktelig mye tid, og det tror jeg er en god ting - sånn egentlig. Da får man kanskje luket ut de som faktisk har reell fødeangst og som sliter veldig, fra de som "bare" gruer seg litt og er usikker på hvordan fødselen skal gå.

Ønsket mitt om keisersnitt startet fra dagen jeg fant ut at jeg skulle beholde lille i magen, og jeg var hos legen allerede i uke 11 for å få ordnet time hos klinikken på sykehuset som skulle behandle dette. I uke 32 i svangerskapet fikk jeg innvilget, så det var lange og vonde uker. På mange måter kunne det føles veldig skyggende for gleden min i svangerskapet fordi jeg hadde en så sterk angst, så når jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått innvilget gråt jeg av glede.

Kort fortalt, min mening: Man skal føde naturlig så langt det lar seg gjøre - men man skal på ingen måte føde for en hver pris. 

Hva tenker dere? ♥

KOSEDAG!

Hei alle sammen! Nå kom vi frem til Gjøvik for en liten halvtime siden, og familien min har vært såå glade for å se Leo igjen.

Fredrik er hjemme i helgen, han er også ganske syk, så det var kanskje like greit at han fikk en liten pause til å komme seg tilbake. Leo hadde feber i natt og våknet klokken 3, 4 og 5, så det har vært en krevende natt, men mest vondt for min og Fredrik sin del selvsagt. Utrolig nok er han helt fin nå, han har bare feber på natten og litt på morgenen, ellers ler han og er egentlig i veldig god form. Tenker vi burde ta det litt rolig så han i hvert fall ikke blir verre de neste dagene! Hadde selvfølgelig aldri tatt turen til Gjøvik om Leo var like dårlig før vi skulle dra.

Turen hit med tog til Oslo og bil til Gjøvik gikk faktisk veldig bra, og det er jo ingenting som er bedre enn det! Vi spiste ute med mamma, venninnen til mamma og søsteren min før vi dro videre til Gjøvik. Det var helt supert, og Leo har kost seg så innmari mye!





Håper dere har en super fredag og en god start på helgen! Kanskje noen av dere så meg dritstressa i Oslo? Haha, håper ikke det!

God helg <3

EN VIKTIG OPPDATERING!



Hei fra dritstressa meg! 

Gjett hva? Mobilen har kortsluttet, pcen har kortsluttet, og det finnes (tydeligvis) ikke et eneste sted i hele Oslo hvor man kan låne pc og hvor jeg kan legge inn bildene mine med minnekort. Gud!

Jeg er i Gjøvik om et par timer, blir to fine blogginnlegg da fra hva vi har gjort i dag! Samt kommer det flere i morgen, blant annet av det nye bilsetet til lillegutt! Gleder meg til å vise dere!

Beklager så mye, altså! Det har virkelig vært ute av min kontroll og så er det jo lite typisk at både mobil og pc bestemmer seg for å streike nøyaktig samtidig.Håper dere vet at å oppdatere dere er noe jeg setter ekstremt høyt og at jeg har gjort alt i min makt. Håper dere ikke er alt for skuffet! God helg til dere alle sammen, fininger!

LEO SITT NYE BARNEROM!

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere, men sengen til Leo er ødelagt! Eller, ødelagt og ødelagt. Den ene siden med sprinkler datt bare rett av når jeg holdt på den, så er veldig glad jeg fant det ut slik og at ikke Leo skulle dette ut av den. Det er ikke problematisk at han sover i den, men den må stå inntil veggen på den siden sprinkelene er borte. Funker kjempefint, men vi skal selvfølgelig få kjøpt en ny seng til han!

Kommoden hans solgte jeg i fjor en gang, da var det så stappfullt på rommet til Leo av gudene vet hva, og uansett var kommoden for stor, og passet ikke inn med de andre møblene ettersom den nesten var like høy som meg (!) Så jeg har fått valgt ut en del vi skal kjøpe til rommet hans, og så skal jeg ordne det på nytt til han "flytter" inn der for å sove på eget rom om noen måneder. Gruer meg litt til han skal sove på eget rom, men samtidig tror jeg det blir litt godt også!

Hvis dere har forslag til en fin seng til en ettåring eller litt eldre, så hadde det vært supert om dere delte!

Kommode ♥ Elefantlampe ♥ sengesett ♥

Wall stickers - Fødselstavle - Leke -

Bokstav med lys ♥ Babygjestebok ♥ Lampe ♥

Vi har jo blant annet fått satt opp noen av møblene Leo fikk i dåpen sin på rommet hans! Ellers er det ganske kaos der inne nå, så det blir godt å komme i gang og å bli helt ferdig. Gleder meg til å vise og dele bilder underveis! 

(Dette betyr for øvrig at house tour videoen ikke kommer til å inkludere Leo sitt rom, håper det går greit)

Håper dere har hatt en super dag! Fredag allerede i morgen ♥
 

KOS MED PAPPA ♥

Nå er vi på bedringens vei... Haha, nei, hvem er det jeg prøver å lure her! 

Men vi gjør det aller beste ut av det og prøver å se på det positive, for det er alltid noe positivt uansett hvor mørkt ting ser ut (Ikke at det at vi er syke er så innmari mørkt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Så Leo har fått masse pappatid i dag, og Fredrik elsker jo å være hjemme og tilbringe ekstra kosetid med Leo. Det samme gjør åpenbart Leo! Han ler og koser seg sånn sammen med pappaen sin, og det gleder meg. Har tross omstendighetene faktisk vært en veldig god dag. Uansett om vi er syke eller ikke, så er vi overhodet ikke vant til å tilbringe tiden på dagen sammen som en familie, og det har vært supert! 







Når jeg ser Leo ligge trygt og godt å sove på pappaen sin sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de babyene der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang "Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit"

Jeg kunne ikke vært mer enig.

 

 

STAKKARS OSS!

Jeg har lagt merke til at flere og flere reagerer sterkt på at innvandrere i Norge får sponset store deler av førerkortet, og nordmenn raaaaser i sinne og fatter ikke hva regjeringen har gjort ved å stadfeste dette forslaget. Det er jo så fryktelig urettferdig!

Buhu, altså! Stakkars oss, nordmenn. Som lever i verdens rikeste land med betalt fødselspermisjon. Som kan sykemelde oss og likevel få utbetalt lønn i flere måneder før det i det hele tatt trappes ned på lønnen din. Vi får økonomisk hjelp om vi trenger det. Vi har gratis skolegang. Vi har gratis lege frem til du er 16 år gammel, og etter det er det fillebeløp som kreves i forhold til hva andre deler av verden krever.

Gjennomsnittnordmannen som jobber tjener 500.000 norske kroner hvert år.  

Det er de som tjener mindre, og det er de som tjener mer. Selvfølgelig har ikke alle i Norge glatt råd til førerkort, det er ikke det jeg sier. Men vi bor i et så forferdelig godt land med så mange muligheter, glemmer vi at vi har vunnet i livets lotteri ved å vokse opp i Norge? Ser vi ikke på nyhetene? Ser vi ikke asylsøkere som drukner i havet? Ser vi ikke den 6 måneder gamle babyen som drukner fordi hun ikke var så heldige som vi er, som bor i et land uten krig og elendighet? Nei? Og så sitter vi her i trygge, gode Norge, og raser over at innvandrere får gratis førerkort?

Vi som har mulighet til å få sosialhjelp om noe skulle skje? Som har vært så heldig at vi har blitt født inn i et land så godt at vi rett og slett blir helt forferdelig bortskjemte?

Hvorfor i pokkers navn sutrer vi da over at innvandrere i Norge får førerkort gratis? Sitter vi i det hele tatt i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke? 

Mye vil ha mer, er det ikke det det heter? Er det ikke nok å bo i verdens rikeste land, og vokse opp i det priviligerte samfunnet vi bor i? Er det ikke godt nok? Kan du ikke spare til førerkort? Kan du ikke i aller verste fall leve OK uten førerkort, når du har vokst opp og bor i verdens rikeste land ellers med alle andre fordeler det medfører? Klarer vi ikke det, går det ikke?

Jeg sier på ingen måte at bare fordi andre har det verre, så kan vi ikke klage. Men sett ting i perspektiv. Vær ydmyk og takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.

Hva var det innvandrerene får igjen? Et førerkort?

Ett jævla førerkort?

Ja, folkens, livet er urettferdig. Helt skammelig urettferdig. Men det er kun fordi alle i hele verden ikke har mulighetene vi har.

DEFINITIVT ikke fordi du ikke får gratis førerkort selv om innvandrerene får det.

LEO SIN KVELDSRUTINE

19:00 

Jeg sier til Leo at nå er det snart natta. Han forstår ikke så mye av det enda og pleier stort sett bare å dra meg i munnen eller nesa, samtidig som han ler. Men etter hvert tror jeg han kjenner det igjen og at det forbereder han på at han snart skal sove i sengen sin.


 

19:30 

Leo spiser kveldsmat. Gjerne brødskive med leverpostei, som han eeelsker! Jeg spiser gjerne litt sammen med ham, tar meg en youghurt eller så deler vi litt hjemmelaget smoothie som jeg lager av avokado, fryst banan, og fryste blåbær. Den elsker han! Etter måltidet får han alltid tilbud om vann.

20:00

Leo er ferdigspist og begynner å gni seg i øynenene. Vi jobber fortsatt med å få lagt ham enda tidligere, men den lille gutten vår er ikke spesielt interessert i å legge seg eller sove tidligere - men vi prøver iherdig. Vi går inn på badet for å skifte til pysj, pusse tennene hans, og gi han ren bleie. Noen kvelder bader vi ham, da går vi gjerne inn på badet litt tidligere. 

20:20 (litt avhengig av om vi bader ham eller ikke)

Vi går på soverommet vårt med ham og legger han i sengen sin. Om han blir urolig leser vi bok, synger, eller så bysser vi ham. Litt ettersom. Om jeg selv er veldig trøtt kan jeg legge meg med ham i sengen vår og da pleier han alltid å sovne om han ikke klarer å sovne på egenhånd i sengen sin. Når jeg tror han har sovet lenge nok venter jeg alltid noen minutter før jeg flytter ham over i egen seng. Jeg tror det føles trygt for han de dagene han sovner med meg, og siden det ikke gjør meg noe, gjør jeg det gjerne for at han skal få en trygg og fin avslutning på dagen.

Les morgenrutinen HER 

Tidspunktene varierer altså litt, men vi gjør det alltid i denne rekkefølgen! I dag sover han for eksempel nå allerede.

Sov godt, lille vennen vår ♥

"IKKE HA SEX HVIS DU IKKE VIL HA BARN"

Utrolig irriterende utsagn, er det ikke? Jeg snakket faktisk med ei jente for en stund siden som hadde tatt abort, og legen hun snakket med var tydeligvis ikke helt enig i avgjørelsen hennes.

Så da betyr det at alle som ikke ønsker å få barn, skal aldri få lov til å ha sex med noen? Har vi sex bare for å lage barn? Er det den eneste nytten det gjør? 

Fakta er jo faktisk at du kan bli gravid uansett, prevensjon kan svikte og ingenting er 100% sikkert utenom å leve i sølibat. For å være helt ærlig tror jeg de færreste av oss finner det naturlig å leve i sølibat. 

Jeg tror likevel det er viktig at man vet konsekvensene som sex kan medføre. Daglig får jeg meldinger fra jenter som lurer på om de kan ha blitt gravide, og det kan du selvfølgelig om du har hatt sex. Men å være klar for sex, og det å være klar for å få barn - det er to vidt forskjellige ting, og bare du er klar for førstnevnte er ikke dermed sagt at du er klar for det store ansvaret det er å ta vare på et barn.

Mange snakker om at det handler om å ta konsekvensene av det du har gjort, altså å beholde barnet når du først er blitt gravid, men det å ta konsevensene og gjøre det beste ut av situasjonen er ikke alltid ensbetydende med å beholde barnet. Du kan like gjerne ta konsekvensene ved å ta abort, kjenne på at det er tøft, men og samtidig føle at det er det riktige.

Nei, jeg tenker at det er en grunn til at vi har ordninger som abort - de er ikke til for å misbrukes, men det betyr ikke at de ikke skal brukes når du selv føler det er riktig. 

HVA HVIS

Mange ganger tenker jeg på hvordan livet mitt hadde vært akkurat nå dersom jeg ikke hadde barnet mitt.

Hva hvis jeg var en del eldre når kroppen min skulle bestemme seg for å la prevensjonen svikte? Hva kom barnet mitt til å hete da? Kom jeg til å ha de samme tankene rundt det å bli mor? 

Det er ikke så mye jeg vet om livet mitt og hvordan det hadde vært dersom Leo aldri skulle få muligheten til å leve. Det jeg vet er at jeg ville gått andre året på videregående, og at jeg hadde vært russ neste år. Veldig rart å tenke på, egentlig. Kanskje jeg ikke hadde bodd her en gang, for hva hvis Fredrik og jeg egentlig hadde flyttet fra hverandre for lenge siden, fordi aborten hadde ødelagt forholdet. Eller, kanskje den hadde gjort ting bedre, enn så lenge?

Ofte har vi faktisk snakket om at vi kanskje ikke tror at vi hadde vært sammen om vi ikke hadde Leo. Kanskje det er en bra ting? Hva hvis det viser litt hvor langt man er villig til å strekke seg for barna sine, og for at de skal ha det best mulig. Det viser kanskje også ganske mye om hvordan et barn kan styrke forholdet og hva du føler for den andre forelderen. Jeg husker jo veldig godt at Fredrik betydde enda mer etter Leo kom til verden, for da var han jo faren til barnet vårt også.

Jeg kan sitte i evigheter og tenke på hva som kunne ha skjedd, hva hvis livet mitt hadde vært sånn. Hva hvis vi aldri fikk Leo, eller hva hvis vi aldri kom så langt. Hva hvis jeg bare dro for å ta abort likevel. Hva hvis jeg bare levde et "vanlig liv" uten barn.

Men egentlig lever jeg jo et vanlig liv. Jeg gjør det bare litt tidligere enn de fleste andre.

HELT FORFERDELIG...

Hei dere, håper dagen deres har vært bra ♥

Noen av dere rakk sikkert å lese et innlegg jeg postet for ca ti minutter siden? Jeg klarte å poste feil versjon.. Utrolig kjedelig når jeg har brukt hele dagen på å jobbe med det! Ikke at det ble så godt tatt i mot likevel, så tror nok ikke jeg kommer til å poste den riktige versjonen uansett. Får se etter hvert!

Over til overskriften... Jeg er blitt skikkelig syk, og føler meg helt forferdelig. Klarer knapt å spise noe, har høy feber og føler meg generelt helt ræva. Håper at det gir seg for å være syk har jeg faktisk verken tid eller ork til. Spesielt med tanke på at jeg er alene på dagtid og alt jeg ellers har å gjøre!

Leo er også blitt småsyk, hadde litt feber i går og har vært smålig grinete i dag. Men ellers har han lekt med Fredrik, ledd masse, og bare kost seg - så kanskje det bare var med litt feber? Det finner vi fort nok ut av!







Jeg må bruke dagen til å lade opp og tror jeg rett og slett skal gå en tur i sengen. Det passer aldri å bli syk, men akkurat nå passer de virkelig helt  fryktelig dårlig. Ber til alt som finnes for at jeg våkner opp litt bedre i morgen!

Ellers skal Fredrik ut en tur for å trille litt med Leo etterpå, godt med litt frisk luft for han, samt å gi meg litt barnefri. Snille Fredrik! Setter så pris på han, og tenker på alle dere alenemødre som ikke har en reddende pappa når dere er syke. Fy søren, dere er flinke altså.

Etterpå vil jeg jo gjerne jobbe litt hvis jeg klarer å sitte foran skjermen uten å verken synes synd på meg selv og få enda mer skallebank, så derfor hadde det vært helt suuupert om dere kunne komme med flere tips om hva dere vil lese om her inne. Er så utrolig greit å høre fra dere selv, så vet jeg at ikke poster innlegg som dere ikke får noe ut av ♥ Post gjerne forslag i kommentarfeltet under denne posten her, eller i kommentarfeltet under denne posten på  facebook-siden min som heter mammasom16.blogg.no 

Ønsker dere en good kveld, og håper for all del den blir bedre enn min!

MENNESKER ER RARE

Her om dagen fikk jeg en sinna melding fra en mildt sagt forbanna leser.

Hun mente at jeg tvang kristendommen på sønnen min fordi vi valgte å døpe han når han var omkring 5 måneder gammel.

Og der måtte jeg bare si meg sterkt uenig. For å si det på den måten.



Jeg er ikke kristen. Har ikke noe forhold til Gud eller Jesus eller noe i den retningen, til tross for at mamma mener at jeg er oppdratt kristen. Jeg føler vel egentlig ikke at det er et valg jeg har tatt, men at det bare har blitt sånn med tiden. Men jeg ble selv døpt når jeg var liten - og aldri har det fått meg til å føle at jeg er tvunget inn i kristendommen av den grunn.

For det er jo ikke slik at jeg bare må være meldt inn i statskirken for alltid. Eller at jeg sitter her som 17 åring og tenker "Nei, fy faen så dårlig gjort det er at foreldrene mine valgte å døpe meg i kirken når jeg var et spedbarn!" Og for å være helt ærlig har jeg aldri hørt om noen som har tatt det så tungt å blitt døpt i kirken når de var et par måneder gammel, til tross for at de overhode ikke har noe slags forhold til kirken den dag i dag. 

Jeg kan forstå hva vedkommende mener, selvfølgelig - men det betyr ikke at jeg er enig akkurat her. Men som prinsipp er jeg delvis enig. "Ikke ta valg for barna, vent til barna er gamle nok til å ta valgene helt selv" (Her kommer jeg til å få mange kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk med tanke på å eksponere Leo, men dog)

Men da er det jo litt morsomt at de samme foreldrene som ikke vil døpe barna sine fordi de føler at barnet skal bestemme selv: Er de samme foreldrene som tar hull i ørene på babyen sin så fort det er lovlig når barnet blir fire måneder gammelt.

Jeg ville for eksempel aldri omskjært sønnen min. Det er et valg som kan påvirke hans fremtid på fronter jeg helst ikke vil skrive om her inne, men som (etter mitt skjønn) kan påvirke han i mye større grad enn hva en innskrivning i statskirken gjør - som man uten problemer kan få fjernet og som på ingen måte trenger å forfølge deg resten av livet. 

Jeg vet at jeg beveger meg inn på en slagmark nå, men jeg synes helt ærlig det er ganske rart at man ikke kan diskutere og stille seg kritisk til ting som har med religion å gjøre. Selvfølgelig forstår jeg at det er visse tradisjoner man skal følge når man følger en religion, men det betyr ikke at alt er greit bare du er religiøs. Hvis du klikker på meg fordi jeg har døpt mitt barn fordi du selv ikke mener at man skal ta valg for barna sine før de eventuelt kan ta valgene selv, hvorfor pokker velger du å tukle med penisen til sønnen din da egentlig?

Er ikke det også å ta et valg for barnet ditt, uten deres samtykke? Et valg som potensielt kan skade barnet ditt mer i ettertid enn hva en dåp gjør?

Nei, vet du hva. Døp barnet ditt hvis du vil - om du så bare gjør det fordi det er en fin og koselig tradisjon å ha med familie og venner, slik jeg gjorde. Og gjør det med god samvittighet. 

DENNE UKENS...

TANKE:

Jeg tenkte mye på alle de som ikke har en mor på morsdagen i går. Det var ganske jævlig, og man føler seg ganske bortskjemt når man tenker over hvor heldig man er, og på andre siden sitter det noen og bare ønsker at de hadde moren sin med seg. Det setter ting i perspektiv, og viser at det viktigste vi kan gjøre er å tilbringe tid med de vi har nærmest, for vi vet faktisk aldri når de kan bli borte. 



LITT sliten mamma i dag, for å si det sånn. Dessverre er det synlig, haha!

HØYDEPUNKT:

Jeg har kommet så godt i gang med treningen nå og går nesten og gleder meg til hver dag jeg skal trene. Jeg har en økt på formiddagen hjemme med Leo, og en på kvelden før jeg gjør de siste tingene før dusjen og sengen venter. Jeg er SÅ motivert om dagen og det gjør meg så glad. Leo elsker å være med å trene så han klager heller ikke!

MEST LESTE INNLEGG:

"Tenk om du ikke hadde vært her/Tenk om jeg hadde tatt abort" Ble veldig godt tatt i mot og er nok ukens mest leste blogginnlegg. Jeg får ikke sjekket 100% siden jeg ikke kommer inn på statistikken min akkurat nå på grunn av elendig internett her hjemme, men jeg kjenner meg rimelig sikker altså. Tok bildene samme dag av Leo og ble så glad av å bare gjøre det. Han er den beste jeg vet.

BESTE INNKJØP:

Tidenes fineste topp som skal bli flittig brukt til sommeren! Har jeg forresten nevnt hvor mye jeg gleder meg til sommeren? Ja? Gud, det blir bra! Kjenner meg ørlite grann lei av snø og kulde. Teller ned!

CRAVING:

Iskaffe! Jeg delte jo til og med oppskrift denne uken, håper dere likte den ♦

NEDTUR:

Leo er mildt sagt i en periode hvor han ikke trenger så mye søvn, og det sammen med at jeg er i en periode hvor jeg trenger søvn (i hvert fall litt) er ikke akkurat perfect match. Leo våkner hver natt og det gjør meg smågal. Han er i tillegg lys våken når han da først våkner midt på natten, så jeg har på mange måter vært en zombie de siste dagene. Trøtt, men viktigst er det jo at at han har det bra - å være trøtt går heldigvis over! ♥

Ha en god mandag!

JEG HADDE ALDRI TRODD DET SKULLE SKJE OSS!

I går kveld dukket det opp noe i feeden min på facebook som skremte meg veldig. Jeg tok kontakt med hun som hadde skrevet det og fikk tillatelse til å gjengi dette på bloggen min fra denne koselige mammaen! Utrolig skremmende!

Nylig leste jeg et innlegg om en baby som hadde fått surret rundt et hår rundt den ene tåa si.. Jeg husker jeg himlet litt undrende med øynene. Et hårstrå, så stor skade?

Idag opplevde vi det samme.. Men med tre tær.. Et hårstrå hadde surret seg rundt tærene til vår lille frøken på 14 uker.

Vi har tilbringt tid på legevakta. Der fikk vi fjernet meste parten av håret og fikk en bedøvelsesprøyte. Men legen var redd for tærne hennes.

Vi ble sendt på akutten. Der ble vi møtt av en barnelege som sa at dette var en jobb for kirurgene. Jeg ble helt svett. Kirurgen kom, så på det og tilkalte en kirurg til. Sammen fikk de vekk siste rest av hårstrået.

Vi fikk reise hjem, og skal tilbake til kontroll i morgen på sykehuset for å se at alt er ok med tærne.

Så vær så snill å fjern hårstrå som både er på og rundt babyen. Sjekk gjerne en ekstra gang.
.. Jeg hadde aldri trodd det skulle skje oss.

Øverste bilde: med hår
Nederste bilde: hår fjernet.

 

Del med dine venner og bekjente, du også! Dette er utrolig skummelt!

DET JEG HATER ALLER MEST:

Er det en ting jeg virkelig hater, så er det folk som gjør narr av andre for ting de ikke kan noe for. Kviser, hårfarge, hudfarge, legning, om du er født i feil kropp, om du ser annerledes ut.

For de som er mørkhudede hadde ikke muligheten til å velge hvilken hudfarge de skulle bli født med. De som har kviser i hele ansiktet kunne ikke velge om de ville ha det, ei heller kunne de som er homofile velge legningen sin. 

Man kan rett og slett ikke velge hvordan man skal se ut.

Men du kan velge å ikke være en idiot.

Der er forskjellen.

GRATULERER SÅ MYE MED MORSDAGEN!

Fredrik lurte meg i går! Jeg forventet ingenting i dag tidlig, og våknet rundt tolv siden jeg får sove litt ekstra lenge i helgene - noe som er utrolig deilig! Jeg forventet virkelig ingenting, og jeg står opp og setter meg i sofaen, og Leo kommer løpende (krypende) bort til meg og Fredrik later som ingenting. Jeg går etter hvert inn på soverommet for å kose litt med Leo, og da kommer han med både kort, gaver, og det hele! Kake kom også litt senere, som han hadde laget helt selv. Herregud for en glede ♥

Før jeg ble mamma selv skjønte jeg aldri hvilken jobb alle mammaer der ute gjør, men nå som jeg gjør det kan jeg si at vi burde være ufattelig stolte av oss selv. Ikke bare på denne dagen, men også på alle andre dager i året!

 Jeg vil si gratulerer med morsdagen til alle fantastiske mødre der ute! Vi fortjener denne dagen så utrolig mye, for vi gjør en utrolig jobb med barna og alt av nedturer og oppturer som følger med mammarollen. Gi deg selv litt anerkjennelse for den strålende jobben akkurat du gjør!

Husk også at man ikke kan helle fra en tom kopp, og ta vare på dere selv litt ekstra mye i dag ♥ En stor klem sendes!

JEG VIL IKKE BLI GRAVID NÅ.

Med jevne mellomrom får jeg spørsmål om jeg "er gravid igjen" og det surrer rykter rundt det, fordi «alle andre» mammabloggere blir gravide igjen en stund etter at førstemann har kommet. 

Jeg har skrevet det tidligere, men jeg skriver det gjerne igjen: Selv om det av og til frister, så har jeg verken mann eller lyst akkurat nå, så da er saken ganske grei. Det blir ikke baby på en god stund, og det tror jeg er veldig greit. At jeg får fokusert på utdanningen min og Leo sine første leveår, samt å bruke en del tid med venner og å bare være 17 år!



Men hva så, egentlig? Hva så om jeg hadde bestemt meg for å få en til når Leo er et par år?

Hvis jeg bestemmer meg for enda en baby med tiden så kan jeg garantere at jeg har både økonomi og plass til en til, selv om det ikke er det aller viktigste en gang. Det er viktig for meg at barna mine skal ha mye  trygghet og gode rammer rundt seg, for selv om det aller viktigste er at barna dine får nok omsorg og kjærlighet så kan ikke babyer leve på luft og kjærlighet. Det aller beste er selvsagt en god og trygg økonomi, og at de vokser opp i et godt miljø. Det er ikke problematisk om jeg skulle få en til nå en gang, men det hadde vært uaktuelt med tanke på at jeg ikke har kjæreste. Jeg kunne aldri fått barn nå med noen som ikke var min kjæreste over en lengre tidsperiode.

Ikke vet jeg hvor mye jobb det kommer til å bli med årene heller når Leo vokser, og jeg vil jo kunne gi mitt 100% i oppveksten til barna mine!

Når jeg først nå har fått et barn allerede ønsker jeg å sørge for at han får det aller best ikke bare nå, men også i fremtiden - og derfor må også utdanningen min stå i fokus nå de neste månedene. Det blir ikke baby på veldig lenge, selv om det selvfølgelig hadde vært koselig. ♥


JEG BLIR SÅ SKUFFET...

Hei alle sammen, og håper dagen deres har vært strålende hittil.

Jeg tenkte bare å snakke til dere om noe litt alvorlig i dag, nemlig kopiering. Eller plagiat - som det også kalles. Når jeg daglig når ut til så mange mennesker som jeg gjør, elsker jeg å se at noen blir inspirert av meg. De gangene noen noensinne har kalt meg inspirerende har jeg nesten falt om og trodd de har tullet med meg. Føler overhode ikke at jeg er inspirerende, men det er et virkelig et stort kompliment for meg og det gleder meg å se at jeg inspirerer flere av leserne mine, også når det kommer til leserne mine sine egne blogginnlegg. Jeg synes det er så kult!

 

Men så finnes det noe som ikke er like kult. Det å oppleve at noen kopierer blogginnleggene dine, tar mye av tankene og refleksjonene dine ordrett og kun endrer litt på noen få ord her og der. Det er ulovlig, og utrolig kjedelig for oss bloggere som jobber beinhardt med blogginnleggene våre. Det er rett og slett dødskjipt! Jeg har av og til sammenlignet det litt med at noen ser innleveringsoppgaven din på skolen du har skrevet som du er sykt fornøyd med, og at vedkommende tar mye av innholdet ditt og leverer det inn til læreren før du rekker å gjøre det selv. For det har faktisk også hendt at innlegg jeg har skrevet først som andre har fikset litt på for å så poste det som sitt eget, har fått mer oppmerksomhet enn mitt orginale blogginnlegg. Den følelsen er virkelig kjip...

Men så er det ikke det at oppmerksomheten blogginnlegget får egentlig er det aller viktigste, eller sååå innmari nøye. Skriver jeg om noe viktig så er det jo fint og flott at det temaet får oppmerksomhet gjennom blogginnlegget uansett hvem det er som egentlig skrev blogginnlegget først, men likevel tar man andres arbeid. Jeg legger utrolig mye tid og energi i arbeidet mitt her på bloggen, jeg åpner meg og deler mine innerste tanker, og da er det skikkelig vondt når noen bare tar det og later som ingenting. Og det er ikke det at skjer så innmari ofte heller, det er bare det at når det først skjer så er vedkommende sitt blogginnlegg nesten helt likt som det jeg skrev først, og jeg får en så fryktelig dårlig og kjedelig følelse av det. Og det er jo heller ikke rart når det faktisk er brudd på åndsverkloven og ikke-lovlig.

Jeg kunne postet flere eksempler her (Sikter IKKE til mammatilmichelle saken her nå, for det er ikke i nærheten av likt i forhold til andre blogginnlegg jeg har lest, så da kan dere bare tenke dere) men jeg lar være. Jeg vil ikke gjøre noe jeg kan komme til å angre på senere, og jeg vil jo helst ikke henge noen ut. Men hadde jeg vist dere, så hadde dere blitt veldig overrasket over at noen kan ta så mye av noe jeg har skrevet først uten å bli "tatt" for det.

Kall det I-landsproblem. En bagatell, ikke viktig. Men fakta er at dette er jobben min og noe jeg bruker innmari mye tid på, og blogginnleggene jeg jobber hardt med kan jeg ha begynt å skrive for flere uker siden. Da er det ikke noe morsomt at noen tar det og utgir det som sitt eget arbeid, når jeg faktisk var den som jobbet for å formulert tankene mine på best mulig måte, når det faktisk var jeg som skrev det og la mange timer i innlegget. 

Kos dere i helgen! ♥

ENDA EN OVERRASKELSE!











Hei dere! I går fikk jeg nok et overraskelsesbesøk av moren min og lillesøsteren min, så vi har kost oss masse i Tønsberg og Larvik i dag. Vi shoppet og spiste i Tønsberg og gikk rundt for å kikke litt, før vi hentet Fredrik på jobb når han var ferdig omkring 15:00.

Leo sovnet relativt tidlig i går, og det var egentlig ganske deilig å ha litt "fri". Jeg fikk riktig nok ikke sovet særlig lenge i dag, men det gjør ikke noe når man våkner til et så innmari smilende ansikt! Leo var helt oppe i ansiktet mitt når jeg våknet og blid som bare det.

Nå var moren til Fredrik innom for en liten stund siden for å si hei til lillemann siden det er en stund siden hun har sett ham, og ellers har vi bare slappet av de siste timene. Leo har fått lekt masse og hunden til tanten min kom for å være litt med oss, siden Leo er så innmari glad i dyr!

Resten av kvelden skal vi bruke på Idol og taco! Håper alle har hatt en kjempefin start på helgen! ♥

JEG FÅR DRAPSTRUSLER...

Når du er en slank og veltrent mor og poster bilder av deg selv lettkledd = forferdelig forbilde, dårlig rollemodell, bør kle på seg.

Når du er en veltrent gutt og poster bilder av deg selv lettkledd= blir rost og snakket pent om fordi du er deilig og fin.

Når du er overvektig og poster bilder av kroppen din: Hyllet fordi du er så innmari tøff!

Er det noe rart her eller er det bare meg?

 

Hvorfor tror vi alltid at vi vet hvordan selvfølelsen til noen er, på bakgrunn av hvordan de ser ut? Hvorfor tenker vi at de som poster bilder av seg selv som er slanke og veltrente, at disse menneskene automatisk synes det er lett å poste bilder av seg selv, og at det er kjempevanskelig for de som veier noen kg ekstra? Er verden så sort hvitt, eller er det noe jeg ikke har fått med meg? Er det sånn at bare du er tynn og slank, så har du det automatisk kjempebra med deg selv? Jeg tror faktisk ikke det er slik.

Jeg blir hetset og drapstruet fordi jeg poster bilder av meg selv lettkledd, og her er spørsmålet mitt: Hvorfor blir jeg det? Hvorfor blir de andre overvektige damene som poster bilder av seg selv hyllet og roset opp i skyene, og jeg drapstruet, når alle vet at det ikke er særlig sunt å være overvektig?

Vi skal ha rom for alle kropper, også overvektige, men er det kun sosialt akseptert å poste bilder av seg selv når man er overvektig? Da har vi jo i hvert fall truffet kraftig feil med tanke på å «akseptere alle kropper slik de er»

Alle tynne, veltrente kropper er egentlig bare retusjerte og redigerte til det ugjenkjennelige, og alle overvektige kropper eller kropper med litt ekstra, overvektige, er sunne og «ekte» kropper. Er det sånn det er?

Tror aldri jeg kommer til å skjønne meg på dette.

EN VELDIG UNG, MEN FLINK MAMMA

Jeg sitter alene og spiser lunsj med Leo på en koselig restaurant. Vi har akkurat satt oss ned og jeg har med en smoothie jeg rekker over til han. Han lyser opp og lager lyder som gir ekko i hele restauranten. "Oi da, Leo" sier jeg litt roligere, før jeg ler litt med ham.

Han spreller med ben og armer når han sitter i den typiske hvite-plast stolen de har på alle restauranter. Han smiler. Etter jeg har bestilt mat legger jeg merke til noen eldre damer som kikker veldig mot meg. Jeg ser at de snakker med hverandre i sidesynet mitt, og en gang når jeg møter blikket til den ene damen smiler jeg. Jeg gjør stort sett alltid det når jeg får øyekontakt med andre. Jeg tror et smil kan forandre dagen for de som har det helt for jævlig, og da risikerer jeg heller at jeg blir stirret dumt tilbake på enn at noen skal få øyekontakt med enda et menneske som bare gir dem et tomt blikk. Jeg vet hvor mye det har betydd for meg de dagene jeg har hatt det verst.

Maten vår kommer, og Leo ser ut til å bli sulten han også - til tross for brødskiven med leverpostei han spiste en time tidligere. Heldigvis hadde jeg en ferdigpakning med melk liggende i stellevesken! Jeg spør servitøren om hun kan komme med litt kokende vann slik at jeg kan varme den opp til riktig temperatur. Jeg løfter Leo ut av stolen sin og setter han på fanget for å gi han melken. Damene kikker bort på meg igjen nå.

 

(Sminkefritt bilde av meg fra i sommer! Hadde aldri trodd jeg skulle poste det. På kafe.)

Jeg kunne tenkt så mye. Vært redd for at de tenkte at jeg var en dårlig mor som ikke ammet, undret meg, vært bekymret. Men jeg tenker ikke sånn. Ikke nå lenger. Jeg har opplevd så mange stirre-og snakke stygt-så-jeg-hører-det-tydelig episoder at jeg vil ikke tenke at de snakker negativt om meg lenger.

Jeg vil heller tenke at de synes jeg var en veldig ung, men flink mor.

Og hvorfor skulle de uansett snakket om meg? De kjenner meg jo ikke, det blir jo bare tomme ord. Jeg vet jo at alderen min ikke plager Leo, så hvorfor skal den da plage andre...?

HJEMMELAGET BABYMAT!

 

Hei alle dere! Nå har jeg akkurat laget en kjempegod babymat-oppskrift som ble skikkelig vellykket. Synes til og med den var god selv! I denne oppskriften er det bare 4 ingredinser til og med, raskt, godt, og enkelt.

1 moden Avokado

Overkokt spaghetti (Gjerne fullkorn!) eller annen fullkorns-pasta, her kan du koke opp etter behov og skjære det i mindre biter dersom det er passelig. 

150 - 200 gram fryste grønne erter 

Bittelitt hvitløk

Litt oregano eller basilikum, her kan du bruke enten fersk eller tørket. Prøv med litt i starten og se om de små liker det.



Ettersom det er mye fokus på å kutte litt ned på kjøtt om dagen også, er dette en vegtar-rett til de minste med bare gode grønnsaker og fullkornspasta. Tenkte det passet supert!

Dette gjør du:

Kok erter, og kok spaghetti. Skjær opp avokado og bittelitt hvitløk, det kan ikke være så mye som et helt fedd med hvitløk, men kanskje et kvart fedd ca. Det skal på en måte få et hint av hvitløksmaken i retten.

Deretter heller du av ertene, og blander det sammen med den oppskjærte avokadoen og tar det i stavmikseren til massen er smooth og uten klumper. Så heller du av vannet av spaghettien når den er passe overkokt (lettere å tygge, spesielt for Leo som mangler tre tenner nede..) og tar spaghettien på tallerken med den grønne sausen over. Deretter tilsetter du oregano eller basilikum, men det er selvfølgelig valgfritt.

Har du en baby som ikke er helt klar for å tygge pasta enda, kan du bare lage selve sausen/mosen. Den er faktisk skikkelig god!



Fremover kan dere glede dere til mer hjemmelaget babymat! Jeg jobber med noen oppskrifter til lapskaus, kyllinggryte, og litt annet godt.

Gi gjerne tilbakemelding om dere prøver! Det ble en ny favoritt hos sjefen her i huset ♥ 

DE FØRSTE SKRITTENE!

Nå skjedde det! Gjett hva? Leo har gått for aller første gang i dag uten noe hjelp! Han tok 4 skritt mot meg når vi hadde hjulpet han slik at han reiste seg (Han er nemlig litt lat, for han klarer fint å reise seg på egenhånd også!)

Nå kommer han stadig vekk bort til meg fordi han vil prøve mer! Merker til og med at han er stolt selv, og det har han all grunn til!

 

Vi er sååååå stolte begge to og er så imponerte over gutten vår! ♥

JEG HAR VÆRT UTRO DEL 2

Siden det første innlegget mitt om utroskap tok helt av i fjor og er ett av mine desidert mest leste innlegg, tenkte jeg å skrive litt mer om dette.

Jeg fikk mange reaksjoner fra sist gang jeg innrømmet ovenfor både meg selv og dere at jeg har vært utro i tidligere kjæresteforhold. Mange begynte å stille relativt stygge spørsmål som "Hvor mange har du egentlig hatt sex med?" mens andre roset meg fordi det var så bra at jeg var åpen om det. Det er så viktig å innrømme sine feil, og det vet jeg, for jeg har gjort en del feil i løpet av mine egentlig ganske få år her i livet. 

Men er det egentlig sånn at det eneste som er utroskap er å ha sex med noen andre? Er det ikke utroskap om du holder ting skjult for partneren din? 

Er det ikke utroskap å slette samtaler og meldinger fra mobilen din, i frykt for at partneren din skal se dem?

Er det å være utro når du treffer andre av det motsatte kjønn i skjul, selv om du verken kysser, har sex eller gjør annet med vedkommende?

For meg er utroskap at du gjør noe mot partneren din som du vet at han eller hun ikke setter pris på, i den forstand at du vet at det sårer veldig. Akkurat dette er jo forskjellig fra forhold til forhold, men om du har en kjæreste regner jeg med at du vet ca hvor grensen går. Du vet at du ikke burde gjøre det, men du gjør det likevel. For liker du ikke forholdet du er i, så bryt ut av det - så er du fri til å gjøre akkurat hva du vil. Det sårer kanskje akkurat like mye for daværende ex-partneren din om h*n får greie på at du har gjort noe med noen andre rett etter at dere gjorde det slutt, men da er du i det minste ikke utro.

Mange mener at du umulig kan elske partneren din dersom du velger å være utro. Det tror jeg at du kan. Man kan rett og slett være dritt lei av forholdet, sliten av partneren (selv om du vet at det riktige ikke er å bryte ut) du kan ha et skikkelig svakt øyeblikk og ikke helt forstå konsekvensene og utfallet av valget ditt - men det er første gangen. Det er for så vidt ikke en unnskyldning, for jeg tror ikke at det går an å unnskylde utroskap - men jeg tror at det går an å forklare det til en viss grad.

Er du utro enda en gang, så vet du hva du går til. Du vet hva det gjør med partneren din, du vet hvordan det svekker forholdet deres. Du har sett reaksjonen til partneren din første gangen du gjorde det, hvis du var så heldig å bli tilgitt - riktig nok. Da synes jeg egentlig ikke at det finnes forklaringer lenger. Du tar et egoistisk valg som du vet hva fører til. 

Jeg mener ikke at når du er utro første gangen så tar du ikke et egoistisk valg, for det gjør du. Men andre gangen vet du så jævlig godt hva du går til.

Og helt til slutt: Hvis partneren din ønsker å være utro, så kommer han eller hun til å klare det uansett hvor mye du "passer på" og følger med. Vedkommende må ha bestemt seg for at det ikke skal skje.

På samme måte som at jeg har bestemt meg for å aldri være utro igjen. 

HJEMMELAGET ISKAFFE!

Jeg er og har aldri vært en av de som er totalt avhengig av kaffe for å kunne stå opp morgenen, men jeg takker aldri nei til iskaffe! Jeg har laget en egen ganske enkel og rask variant, og den er kjempegod!



Det du trenger er;

Sjokoladesaus (Jeg har en som er beregnet til kaffe, men vanlig fungerer helt sikkert bra det også!) Hvis du heller vil ha med litt vaniljesmak istedenfor sjokolade, bruker du vaniljesaus.

Helmelk eller lettmelk, alt ettersom hvor lett du vil ha den.

Kokt vann

Brunt sukker

Vanlig sukker eller sukrin (Jeg bruker sukrin)

Isbiter

Kaffepulver

 

Slik gjør du, og slik mye bruker du av hver ingrediens:

Jeg starter med å ta et glass, og jeg brukte to ganske store, så derfor trengte jeg 5 spiseskjeer med sjokolade/vaniljesausen. Dette må du selv finne ut, for bruker du et mindre glass må du ha mindre - men store deler av iskaffen er jo melk og vann, og derfor er det greit om det smaker litt - synes jeg. 

Deretter tar du i kaffepulver, her kan du også bruke så lite eller mye du vil, jeg bruker tre teskjeer med kaffepulver og bruker Brasero. Nescafe funker også helt fint, samt annen pulverkaffe. Dette kommer også an på hvor sterk kaffesmak du liker, men husk at melken "demper" kaffesmaken en del. Smak til og finn ut hva du liker best.

Deretter fyller jeg en del av glasset med kokt vann, og resten deretter med melken (som forresten skal være kjøleskapskald). Så tilsetter jeg sukkeret, og her har jeg heller ikke skrevet noe mer detaljert av hvor mye du skal bruke - rett og slett fordi det du synes er kjempesøtt, kan jeg synes er ganske bittert. Noen liker jo veldig søt kaffe, mens andre liker den mindre søt. Rør alt sammen og vent til den har kjølet seg ned før du tar isbiter i den, og hvis du har krem kan du gjerne bruke det også. 

Husk: Du kan sette den i kjøleskapet for å fremskynde at den skal kjøle seg ned, men da må den ikke være veldig varm - siden det kan ødelegge de andre varene i kjøleskapet.






Prøv dere frem! Jeg måtte prøve noen ganger før jeg fant ut hva som ble best, fordi det har lett for å smake litt lite og at det kan smake en del vann dersom du ikke bruker nok av de andre ingrediensene (altså kaffepulveret, sukkeret, og sjokolade eller vaniljesausen)

Håper ikke oppskriften ble alt for innviklet! Og håper dere liker den ♥

Tenk om du ikke hadde vært her?

Tenk om jeg hadde tatt abort? Tenk om jeg hadde fjernet deg?











At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så rart. Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden, aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen. Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Du hadde bare aldri vært her. Og vi hadde kanskje ikke kjent savnet heller, fordi vi aldri hadde møtt deg. Eller kanskje ville vi følt et tomrom? Noe som manglet.

Tenk om du ikke hadde vært her?

Vil helst bare tenke at jeg er veldig, veldig glad du er her med oss. Og nyte hver dag med deg, fordi du er den største gaven vi kunne tenke oss. Det er litt rart hvordan jeg alltid tenkte før jeg ble gravid at et barn hadde vært helt krise nå, men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg er helt krise.

TING ER IKKE ALLTID SOM DET SER UT TIL

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jeg blir litt sint når jeg leser i kommentarfeltet til Jessica fordi flere av dere tror at hun prøver å tvinge et forhold på meg. Jeg synes synd på henne som må få høre sånt når det ikke er sannheten i det hele tatt.. Hadde Jessica hatt lyst til å flyttet så hadde hun gjort det og det samme med meg. Jeg kan ikke tvinge Jessica til å være sammen med meg, og Jessica kan ikke tvinge meg til å bli sammen med henne.

Ting er ikke alltid som det ser ut. Hvis det ser ut som Jessica tvinger forholdet på meg så ser det feil ut. Hun gjør sitt beste for å skjerme oss og ting som har skjedd.Vis respekt.

Hun har skrevet om bruddet ja men ikke masse info om det. Jeg tror kanskje at masse folk hadde begynt å spre rykter og lurt på hva som har skjedd med oss to uansett hva, men det er ikke noe kult at dere er slem med Jessica og skriver stygge ting som feks at hun tvinger et nytt forhold på meg. Hun gjør ikke det. 



Vi vil bo sammen og se hva som skjer. Hun har alt skrevet at vi begge håper vi kan ordne alt.. ikke vri om det til noe helt annet...

EN GOD MORGEN ♥

Hallo!

I dag tidlig sto jeg opp litt ekstra tidlig for å lage meg en skikkelig god frokost! Det ble hjemmelaget iskaffe og verdens beste brød fra Meny med egg. Leo fikk smake på brødet og likte det minst like godt som jeg gjør! Jeg merker veldig godt på kroppsspråket hans om dagen om han vil ha mer eller om det er nok mat, og han sier gjerne i fra dersom han vil smake på noe som Fredrik eller jeg sitter og spiser. Han har i grunn blitt veldig flink til å si ifra generelt!











Dessuten har vi vært på kontroll hos Leo sin favoritt-helsesøster, altså vår helsesøster. Noen påpekte sist gang jeg nevnte at vi var der at det var bra jeg fikk ekstra oppfølging siden jeg var så ung, og at de måtte "passe" på meg, og jeg satt som et spørsmålstegn når jeg leste det. Jeg går i utgangspunktet ikke mer til helsesøster enn vanlige mødre og fedre, men i forhold til alt som har skjedd i det siste har jeg ønsket å komme litt oftere - også fordi jeg faktisk synes det er skikkelig koselig.

Jordmoren min jeg hadde under svangerskapet var også innom for å hilse på Leo og meg igjen, ettersom hun egentlig jobber på samme helsestasjon og var der inne på besøk. Utrolig kjekt og morsomt at hun har "kjent" Leo så lenge, helt siden første gang jeg var der i uke 11 i graviditeten! Tenk, første gang hun traff meg var jeg litt over 16 år... Nå er jeg atten om 4 måneder!

Leo veier nå ca 10 kg, og selv om jeg gjerne skulle sett at han hadde vokst enda litt til så betrygget helsesøster meg med at kurven hans var kjempefin og at han vokser helt perfekt. Leo hater middagsglass kjøpt i butikken og spiser det aldri de få gangene jeg har kjøpt det, så nå går det mest i brødskive med leverpostei, og eksempelvis mat vi har til middag som ikke er saltet eller som har ingredienser som barn under ett år ikke skal ha i seg. Derfor har jeg nå bestemt meg for å begynne å lage en del hjemmelaget babymat, og jeg tenker også å dele oppskriftene med dere! Jeg har laget flere oppskrifter helt selv allerede, og gleder meg til å vise dere. 

Nå kom Fredrik hjem for et lite kvarter siden, og det øyeblikket når han kommer inn døren og Leo snur seg vekk fra hva-enn han driver med for å løpe-krabbe bort til pappaen sin er bare så utrolig fint. Det gleder meg hver eneste dag!

 

10 TEGN PÅ AT DU ER MAMMA!

1. Om kvelden når lille er lagt og du egentlig skal sitte og slappe av i sofaen, ender det med at du løper inn og ut på soverommet for å sjekke at alt er bra. Minst 5 ganger per minutt.

2. Du ser plutselig skikkelig annerledes på livet. Begynner å bry deg mer om hva som foregår i verden. Begynner å pante flasker fordi du får dårlig samvittighet om du ikke gjør det. Blir plan-fadder og regnskog-vokter.

3. Du elsker barnet ditt høyere enn alt i hele verden, og hvis du er gravid og venter nummer to fatter du ikke hvordan du skal klare å elske enda ett menneske så høyt. Klisje, jeg vet - men det er faktisk sant!

4. Du får dårlig samvittighet for alt, og da mener jeg alt! At du sov litt lenger enn vanlig på lørdagsmorgenen så du ikke fikk brukt tiden med barnet ditt, at du må jobbe overtid så du ikke får hentet barnet ditt så tidlig i barnehagen, og at du glemte å gi med eple i matpakken. Ja, samt andre tusen andre egentlig ganske ubetydelig ting.

5. Du hører et gigantisk dunk, kjenner at det stikker og gjør vondt innvendig i hele kroppen din og kjenner at livet ditt helt seriøst går i revy, snur deg for å se om det gikk bra med barnet ditt - før du innser at det bare var noen bøker som datt ned fra bokhyllen. 



6. Du sitter ikke i fred på do en gang. Og sengen din har liggemerker i midten etter mini som absolutt ikke har lyst til å sove i egen seng om natten.

7. Du skjønner ikke hva du brukte tiden din på før du ble mor, og skjønner ikke hvordan du kan ha vært sliten tidligere. Ordet sliten har en ny betydning.

8. Du kan alle introene på barneseriene på disney junior, og skvetter noen ganger av deg selv når du plutselig begynner å synge på dem.

9. Du føler at du har glemt noe når du ikke har med deg barnet ditt når du drar på butikken eller andre steder.

10. Du våkner alltid om barnet gråter eller hoster, mens pappaen ligger og snorker ved siden av deg gjennom absolutt alt.

Del gjerne om du kjenner deg igjen! ♥

STILL MEG SPØRSMÅL!

Hei alle sammen! Har gledet meg masse til ny uke, og denne uken er det jo faktisk morsdag! Min første morsdag. Blir nok superkos!

Jeg fikk tips i dag fra flere som mente det var alt for lenge siden jeg hadde hatt spørsmålsrunde, og da måtte jeg faktisk si meg enig! Alt for lenge siden, og hva skjedde egentlig med videobloggen hvor jeg skulle svare på spørsmål? Sikkert forduftet blant alt annet jeg ligger etter med. Videokameraet mitt er litt av og på nå, men jeg vet at dere veldig gjerne vil at jeg skal svare på video. Eller, vil dere det?



- Vakre gutten <3

Dere kan i hvert fall stille meg spørsmål under dette blogginnlegget, så skal jeg svare i et eget innlegg/eventuelt videoblogg. Still hva som helst dere lurer på! Jeg får jo egentlig veldig mange spørsmål hver dag, så det er rart jeg ikke har hatt spørsmålsrunde siden oktober!

Og forresten dere! Ei jeg kjenner har meldt seg på den nye sangkonkurransen til TV2 og hun er så utrolig flink til å synge at hun fortjener en skikkelig sjanse til å vinne! Hun har ikke bedt om at jeg skal dele, men jeg vil veldig gjerne gjøre det siden jeg synes hun er så innmari god.

 

Er sikker på at dere kommer til å synes hun er dødsgod dere også! Klikk HER for å høre henne, og trykk gjerne på "gi applaus" når dere har lyttet til den. Leo danset faktisk til den i stad! Er ikke ofte jeg deler slike konkurranser på bloggen min men nå klarte jeg ikke la være!

Håper dere har en super dag videre, og kjør på med spørsmål ♥

42 ÅR OG BESTEMOR

I dag har mamma bursdag, og da må jeg jo skrive et lite blogginnlegg siden hun er min nr.1 fan!!

Mamma var den aller første som fikk vite at jeg var gravid, og hun har virkelig hjulpet meg gjennom graviditeten med Leo på utrolig mange måter. Haha, husker den gangen jeg var på min andre tidlige ultralyd og en litt eldre mann var han som skulle gjennomgå ultralyden med meg. Når vi var ferdige spurte han hva jeg ville gjøre, og jeg sa tydelig at jeg nok kom til å beholde. Da ble han veldig rar og spurte igjen om hva jeg virkelig skulle gjøre var, og da avbryter mamma med "Men hørte du ikke hva hun sa da? Hun sier hun tror hun vil beholde"

Da ble han stille. Haha! Det symboliserer kanskje litt hvordan mamma alltid tok meg i forsvar slik og har beskyttet meg så godt hun har kunnet, og ikke minst stått ved siden min hele tiden. Jeg har satt utrolig stor pris på det! Det har på mange måter vist meg hvilken mamma jeg vil være for mitt barn også, ved å være streng når det trengs, men å alltid så ved siden og støtte opp de som betyr aller mest. 

Men nå skal ikke dette innlegget handle om svangerskapet! Jeg ville bare få med hvor mye hun har støttet og hjulpet meg gjennom det, siden det har vært en av de vanskeligste periodene i livet mitt. 

Hun og resten av familien bor jo fortsatt 4 timer unna, så jeg har ikke fått feiret dagen sammen med de i dag, men jeg vet at de har kost seg masse. Jeg regner med at begge søstrene mine har brukt dagen med henne og pappa i dag, så hun har nok hatt det kjempefint selv om Leo og jeg ikke hadde mulighet til å komme. Hun skal facetime med Leo etterpå uansett, så det er nok et lite plaster på "såret"!

 Nå har hun vært bestemor siden mars, og i dag fyller hun 42 år! Gjett om Leo er heldig med den spreke bestemoren sin. Ung og sprek enda! Når Leo er 16 er hun jo 57 år!

Håper mamma har hatt en strålende dag og jeg vet hun gleder seg masse til å se barnebarnet sitt igjen snart! Vi er kjempe glade i deg! ♥

SNIKTITT PÅ LEO SIN ETTÅRSDAG!

Hei alle sammen, håper dere har hatt en fin fastelavn-søndag så langt! Her har vi bare tilbrakt den i sengen og Leo har kost seg så masse, til tross for at været er helt urimelig dårlig.

Nå er vi jo allerede, som jeg har skrevet tidligere, i februar! Det betyr, Leo sin bursdag er ikke langt unna og jeg gleder meg så uendelig mye til den store dagen. Han fortjener den aller beste dagen han kan få, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at han får tidenes bursdagsfeiring. Vi har bestemt oss for å ha den her hjemme, til tross for at det nok blir litt trangt her ettersom vi må be en del. Familien til Fredrik er jo ganske stor, og vi har sett oss ut ca hvem vi skal be. For å si det sånn, hadde Leo visst hva han har i vente hadde han jublet! Haha!



Husker dere dette? Snart et helt år siden!

Vi skal ha en kake laget fra hun jeg kjøpte dåpskaken av (hun er dødsflink!) En som mamma skal lage, og en som stemoren til Fredrik skal lage. Tenkte å bruke sølv, blå og hvit som temafarger.

Bilder og produkter er hentet fra festfabrikken, selskapsshop, og pynttilfest, ebay. Produktene er ikke sponset.

Så nå teller jeg ned til den store dagen, bruker dagene på å finne mye inspirasjon på pinterest! Glad jeg startet såpass tidlig med planleggingen, det får jeg for igjen når dagen er rett rundt hjørnet.

God søndag ♥

SÅ LETTET!





Hei dere!

I går kveld kom venninnen min endelig frem, og det var dødskoselig å se henne igjen. Vi har hatt det så utrolig gøy og jeg kjenner at jeg gruer meg til hun skal dra igjen i morgen. En helg går så utrolig fort! Leo har vært med pappaen sin i dag, og kommer veldig snart hjem igjen! Fredrik er borte i kveld hos noen venner, så Leo, venninnen min og jeg skal ut en tur for å spise litt mat. Blir nok kjempekoselig ♥

Vil også takke for all enorm positiv respons på sist innlegg, herregud for en herlig overraskelse. Tusen, tusen takk! 

Når det gjelder at jeg skrev "Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn å ha kjærlighetssorg. For når du blir banket opp vet du at smerten kommer til å gå over senere, og hver jævla gang jeg har kjærlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til å stoppe å gjøre vondt." Så var det noen som reagerte på dette, og det kan jeg selvfølgelig forstå. Jeg bagatelliserer ikke å bli banket opp, det var bare viktig for meg å få frem poenget mitt skikkelig. Nettopp det at det er så forferdelig å ha kjærlighetssorg at man noen ganger tviler på om det faktisk kommer til å gå over. Beklager om noen følte seg støtt av dette, det var overhode ikke min intensjon.

Dessuten er skilsmissestatistikken 50/50  nå, det vil si: 50% av de som gifter seg, skiller seg - noe flere av dere skrev og det var litt godt å lese, for da føler meg seg ikke så alene. Uansett hvor mange eller få som skiller seg, så er det jo selvfølgelig veldig trist, men samtidig kan det sikkert være godt å vite at man slett ikke er alene når man blir skilt. Uansett, derfor blir argumenter som "Dette viser at du er alt for ung" ganske tynne, når det skjer halvparten av alle par. Forhold kan ta slutt, ung eller gammel. Enten du er i et forhold som har vart i 20 år, eller om dere er et ungt par med et barn. (Selv om jeg så klart ser at sannsynligheten er større når det gjelder sistnevnte eksempel)

Føler jeg har verdens snilleste mest forståelsesfulle lesere, håper dere vet at jeg er ekstremt ydmyk.

Nå skal vi kose oss masse den siste dagen, og jeg håper dere har hatt en strålende helg så langt ♥ 

BRUDDET OG RYKTENE.

Jeg har måtte ta litt avstand fra alt, og det er nok mye av grunnen til at jeg ikke har orket å skrive så mye om alt dette nå den siste tiden. Livet har vært så jævlig de siste månedene. Kanskje ikke konstant, men stort sett. Og mens jeg har kost med Leo og kjempet for å holde tårene tilbake alene med ham på formiddagen, så har meldingene tikket inn. "Hvorfor i helvete faker du et brudd, jævla desperat på lesere"

Hva betyr vel leserantall når du har det vondt? Hva har topplisteplassering å si når du kjenner at det gjør vondt å i det hele tatt puste? 

Jeg har måtte gå ut av soverommet mitt om kvelden fordi jeg har grått så høyt at jeg har vært redd for å vekke babyen min. Jeg har vært nedbrutt, holdt telling på hvor lenge jeg har klart å unngå å gråte. Men hva betyr det vel at det ikke synes at du gråter, når du konstant gråter på innsiden?

I tillegg har jeg så mye ansvar, så å i tillegg ha denne enorme sorgen hengende over meg har bare gjort at jeg til tider ble syk. Ikke syk som i influensa-syk, men syk som i alt for sliten og knust. Jeg gidder ikke å pynte på det, for det har helt ærlig vært jævlig.

Jeg vil heller bli banket opp hver uke resten av livet enn å ha kjærlighetssorg. For når du blir banket opp vet du at smerten kommer til å gå over senere, og hver jævla gang jeg har kjærlighetssorg er jeg i like tvil som alltid om det noen gang kommer til å stoppe å gjøre vondt.

Ingenting av bruddet er så sort hvitt som det kan ha virket ut i fra på bloggen. Det har bare vært så ufattelig vanskelig for meg å skille mellom å få fortalt dere noe, uten å dele for mye.

 

Jeg vil bare at dere skal vite at jeg har det bedre nå. Fredrik og jeg er ikke kjærester, men jeg håper og tror vi kommer dit en dag igjen. Jeg tror vi kan lykkes med å få dette til å fungere, men vi trenger tid. Heldigvis har vi det ikke travelt. Og heldigvis er vi veldig glad i hverandre.

Dette beviser det jeg har sagt hele tiden nok en gang, den du skal stole aller mest på er deg selv. Jeg har stolt på meg selv, jeg flyttet ikke selv når min egen mor fortalte meg at det var det jeg burde gjøre. Jeg blir rådet til å flytte, rådet til å "komme meg videre og fortsette livet" men det fungerer ikke når du vet at det ikke er det riktige å gjøre. Jeg visste at det å gi opp betydde at Leo mest sannsynlig kom til å vokse opp med skilte foreldre. Jeg mener ikke at det er noe galt med å skille vei som foreldre, jeg mener bare at det er galt om du vet at du kunne gjort litt mer, prøvd litt til. Konsekvensene blir så innmari store når det er et lite menneske innblandet som skal vokse opp i to hjem med flere timers mellomrom. Jeg nektet å tro at det kunne være det beste for oss.

Jeg ser det nå. Jeg håper jeg kan fortelle dere om noen måneder at ting er enda bedre enn det er i dag, og at vi kan se en fremtid sammen. Jeg håper, for ingen av oss kan forutse fremtiden.

Og vær så snill dere, ikke tråkk på meg når jeg allerede ligger nede.

DEN JÆVLIGSTE FØLELSEN

Hvordan vi kan ha noen som betyr så mye for oss så nært, og så plutselig er det bare borte. Over. Uansett om det er kjærester eller venninner.

Det er så forjævlig trist å bare gå forbi folk på gaten som pleide å bety så mye for deg. Man går forbi hverandre på det lokale kjøpesentret, eller i gaten, og later som om man ikke kjenner hverandre. Men det er så rart, for man vet jo at man egentlig kjenner hverandre. 

Man vet jo at vedkommende pleide å bety så jævlig mye, og at du betydde så jævlig mye for vedkommende også. Begge husker alle minner med hverandre, og vet at man kunne snakke om alt og ingenting i evigheter, og nå går man bare rett forbi og ser knapt på hverandre. 

Man trenger ikke å ønske at det at man ikke har kontakt lenger aldri skulle skjedd, men likevel er det bare noe med det som gjør alt så rart. Hvordan man bare kan gå fra å være så nære, til å knapt ønske å se trynet på hverandre.

 

Verden er litt trist av og til.

IKKE NÅ IGJEN...

Dagen her startet litt senere enn vanlig, nærmere forklart klokken halv 10. Grunnen er egentlig bare at jeg har begynt å bli syk, så det føles ut som at noen har knivstukket meg ca tusen ganger etter hverandre i halsen min. Ellers er jeg i helt grei form! Håper det blir bedre og ikke verre da, riktig nok.

Jeg trener så mye om dagen at jeg går rundt og er konstant støl. Får lyst til å grine når jeg skal bøye meg ned og løfte Leo, haha! Ellers bør jeg kanskje roe ned litt i dag hvis jeg skal bli bedre. Det er jo helg allerede i morgen! Bestevenninna mi kommer hit og vi skal kose oss masse, gleder meg ♥









Ellers har det skjedd forferdelig lite i dag, annet enn at jeg har løpt etter Leo og at han har revet i stykker regningene mine. Spise dem prøvde han også, der ble han heldigvis stoppet! Ellers har ingen av oss orket å pynte oss noe særlig i dag, Leo har på en litt slitt body og jeg går rundt med en ganske stor genser og undertøy samt oppsatt hår. Jeg ser helt gærn ut men i dag orker jeg ikke bry meg.

Dessuten har flere av dere lurt på om Fredrik kan skrive et blogginnlegg igjen snart, og jeg spurte han her i går og svaret jeg fikk var "Nei, jeg vil ikke skrive for så mange tusen folk, tenk om jeg skriver noe feil?!" Haha, måtte le litt av den. Skjønner han godt da, men da vet dere i hvert fall det :-) Skal forresten skrive litt om hva som skjer fremover med tanke på Fredrik og jeg snart. Vet veldig mange har etterlyst det.

Nå skal jeg lage litt skikkelig god mat i dag til Fredrik er hjemme før jeg rett og slett skal sove noen timer. Trenger å gjøre det jeg kan for å holde meg frisk, hater tanken på å være syk når jeg er en god del alene med Leo på dagtid! Sist gang jeg var syk, skikkelig syk, var i oktober og det glemmer jeg ikke så lett, for å si det sånn. Grusomt.

Håper dagen deres på jobb, skole, i permisjon, eller hva enn dere har gjort i dag har vært ordentlig fin! Gleder meg til å snakkes senere i dag ♥

DET ER SNART OVER..

Jeg merker at tiden går helt vilt fort for tiden, og nå er vi allerede i februar. I mars blir det feiring av ettårsdag samt påske, så kommer vi til april, så mai med 17-mai feiring og det hele, så er vi i juni og attenårsdagen min og det er sommer - og så kommer jeg til å blunke og sommeren kommer til å være over, og det blir barnehagestart og endelig start på videregående.

Egentlig er det såpass etterlengtet (skolegangen min, altså) at jeg burde være sinnssykt glad, men akkurat nå er jeg ikke det. Burde jeg kanskje være det? Jeg kommer jo sikkert til å glede meg en del med tiden, det er ikke det. Bare tanken på at jeg ikke skal ha hovedansvaret for Leo på dagtid lenger skremmer meg en del, selv om jeg absolutt har fått min del med ham hjemme så kjennes det veldig rart.

Jeg har jo faktisk ikke gått på skole på to år nå, så nå er det veldig på tide. Jeg vet jo også at Leo har godt av å være med andre barn, og at han kommer til å ha det kjempefint. Jeg er bare bekymret og redd for om alt kommer til å gå bra. Fryktelig redd for at barnehagestart blir et mareritt, og at han bare står og gråter når jeg må gå. Jeg undres over hvorfor de som jobber i barnehage ikke tjener mye, mye mer når de faktisk gjør en av de viktigste jobbene - det å ta vare på de som betyr mest for oss.

Jeg merker allerede hvilken sprudlende personlighet Leo har, og jeg tror han kommer til å få mange nye lekekamerater. Men at vi ikke skal tilbringe hele dagen lenger sammen er veldig merkelig. At mammapermisjonen er over er faktisk ganske trist. Det kommer til å bli veldig uvant. 

Det blir søking av skole og barnehage nå til uken, så må vi bare ta hver dag av gangen og gjøre alt for at vi skal klare det, for det vet jeg at vi kan ♥ 

BLOGGER JEG LESER!



Okei, jeg måtte helt seriøst begrense meg fra å ikke ta hjerte bak alle bloggene - fordi jeg synes faktisk 90% av de som er på topplisten gjør en kjempejobb, og jeg har perioder hvor jeg faktisk er innom alle sammen. Kødder ikke. Det har blitt et helt utrolig nivå blant bloggerne for tiden, ikke rart ettersom det er så mange flinke! Merker at jeg er fryktelig ydmyk for at så mange fortsatt klikker seg inn på min blogg hver bidige dag. Utrolig gøy og motiverende, håper bloggen min når forventningene deres!

I tillegg leser jeg litt på andre som ikke er på topplisten, deriblant flere av leserne mine sine. Enmammablogg, Gilmakeup, Martaalise, og flere andre (samt mange av side2bloggerne, selvfølgelig!!). Før var jeg stort sett kun interessert i typiske "jenteblogger" men nå kan jeg egentlig lese nesten hva som helst av blogger. Handler mer om hvordan de skriver og hvordan bildene er.

Har dere noen blogg-favoritter? Og hvilke er verdt å lese andre enn de jeg har nevnt? ♥

Klem

ER KROPPEN MIN ØDELAGT?

Kroppshysteriet som er om dagen har fått enkelte til å se rødt når det kommer til det å i det hele tatt bli gravid. Flere sitter med inntrykket om at hvis du blir gravid og får barn, så blir kroppen din automatisk ødelagt. Mange er livredd for at kroppen deres skal «ødelegges», og jeg har lest om flere tilfeller hvor man lar være å få barn fordi man er så redd for at kroppen ikke blir den samme.

Først av alt: Hvis all din selvtillit og tryggheten på deg selv kun ligger i hvordan kroppen din ser ut, så er noe riv ruskende galt allerede der. Du er ikke kroppen din. Det er bare skallet ditt.

 Det betyr for øvrig ikke at jeg ikke kan forstå tankene i vårt helt sinnssykt utseendefiksert samfunn. Kropp betyr mye, utseende betyr mye. Det er et helt vilt press.

Men hva betyr det egentlig å få kroppen sin ødelagt? Jeg husker jeg leste om ei jente en gang som hadde fått kastet syre over hele kroppen sin og som slet fra sykehuset for å overleve. Da kan vi snakke om å få kroppen sin ødelagt.

At du bærer frem et nytt menneske, hvilket kroppen vår faktisk er skapt for, er ikke å ødelegge deg selv. Det kalles å bruke kroppen for det den er skapt for. Rett og slett. Og hva så om du får strekkmerker? Hva betyr vel det, sammenlignet med gaven det er å få og bære frem et nytt menneske?

Som jeg har skrevet tidligere om her på bloggen min har jeg jobbet meg tilbake utgangspunktet mitt når det kommer til kroppen min etter svangerskapet. Dessuten har jeg ikke lengre stort med strekkmerker, annet enn et lite på mitt venstre lår. Men hvis jeg hadde fått beskjed om at jeg måtte fått masse strekkmerker og hengemage for å få barn, hadde jeg aldri tvilt om å gjøre det for å få muligheten til å få barn. Looks fade, vet du. Barn er for alltid.

Jeg forstår likevel at de som er dekket i strekkmerker etter endt svangerskap synes det er kjipt og urettferdig fordi det finnes andre som ikke har et eneste merke etter graviditeten sin - men kroppen din er ikke ødelagt. Den er merket. Noen kropper, faktisk de aller fleste, trenger å bli merket for å kunne bære frem et barn. Og det er helt greit selv om det ikke er synlig i reklamer og magasiner. Det er sånn virkeligheten er.

(Scroll forbi bildet om du ikke liker at jeg har postet det. Jeg bruker bildet fordi det er relevant for innlegget)

Kroppen din blir ikke ødelagt av å gjøre det kroppen din er ment til å gjøre. Det går bare ikke.

Jeg elsker kroppen min. Ikke nødvendigvis for hvordan den ser ut, fordi jeg definerer ikke meg selv ut i fra hvordan kroppen min ser ut, men fordi jeg er så jævlig stolt av hva den har klart.

5 TING DU IKKE MÅ SI TIL GUTTEMØDRE

 

1. "Ønsket du deg egentlig jente? Er du lei deg det ikke ble jente?"

-  Hva i alle dager er det som får folk til å tro at du alltid vil ha det motsatte kjønnet av det barnet du har fått? Nei, jeg ikke er lei meg fordi det ikke ble jente. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd enn det jeg er med gutten min.

2. "Er du ikke redd for at han skal bli homofil?"

- Hvorfor skulle jeg være redd for det? Min oppgave som mor er ikke å presse barnet mitt inn i en forutbestemt rolle, men å oppdra barnet mitt med gode verdier og å lære barnet mitt at det ikke er noen som skal kunne fortelle han hvem eller hva han er, annet enn han selv. Gode mødre aksepterer og godtar barna sine uansett om de er homofile eller lesbiske. Legningen din definerer deg ikke som menneske.

3. "Lar du han gå med kjole?!?!? Herregud, han er jo en gutt!"

- Ja, herregud. Heldigvis er det ikke sånn at klær kun er stoff som du har utenpå kroppen din. Glemte heeeelt at klærne dine avgjør hvilket kjønn du er...

4. "Glad jeg ikke har gutter"

-  Ja vel, er det nødvendig å si foran noen som har gutt da?

5. "Ja du vet vel at gutter er mye vanskeligere å ha med å gjøre??"

- Ja, du vet vel at alle barn er forskjellige?



 Følg meg på instagram! @Mammasom16 ♥

 

Har dere noen flere så legg gjerne igjen kommentar, jentemammaer også! :-)

DETTE ER SÅ VIKTIG

En påminnelse om at bare fordi du ikke ser at noen sliter, betyr ikke det at de ikke gjør det. Bare fordi du ikke har en fysisk skade du kan peke på, betyr ikke det at du ikke kan ha det jævlig.
Ta vare på hverandre.

MIN FAVORITT

Hei dere!

Jeg vet at noen av dere har etterlyst litt oppskrifter, så i og med at jeg prøver å få til tre blogginnlegg om dagen for tiden tenkte jeg at jeg kunne dele oppskriften min på favoritt-karamellene mine. Jeg har faktisk laget oppskriften selv og den ble dødsgod, så litt stolt er jeg i dag!

Kommer sikkert til å få litt slakt for dette, men Leo fikk for en gangs skyld smake litt og det var ikke akkurat overraskende at han likte det sååå godt ♥ 

 









Ingredienser

2 og en halv medium store spiseskjeer med ekte smør

3, 5 dl med kremfløte

2, 5 dl sukker

Saften av ca en kvart sitron

4 store spiseskjeer lys sirup

1 klype salt

 

Fremgangsmåte

Smelt smøret på ganske lav varme og tilsett de andre ingrediensene som du har blandet på forhånd. Kok det opp og så tilsett saltet.

 

Når det har kokt en stund kan du teste om den er ferdig ved å ta bittelitt av karamellbladingen opp i et helt vanlig glass. Hvis du kan lage en bitteliten kule av blandingen er den ferdig, og du kan helle den opp i et stekebrett med bakepapir under til avkjøling. Jeg brukte faktisk ganske lang tid på å koke det opp, jeg tok den på middels varme før jeg gradvis gikk opp på full varme og rørte mye i blandingen. 

Når den har kjølt seg ned til den er litt hardere, kan du skjære den opp. Min står i fryseren akkurat nå fordi jeg vil ha den litt hardere! 

Håper dere liker den ♥ Gi meg gjerne tilbakemelding hvis dere prøver!

DET ER GANSKE ENKELT

Hvis jeg ikke liker appelsiner, så spiser jeg ikke appelsiner. Da finner jeg meg heller noe annet å spise.

Hvis jeg ikke liker volvo, så kjøper jeg meg ikke en volvo. Hvis jeg ikke liker grandiosa, så spiser jeg ikke grandiosa. Hvis jeg ikke liker blondt hår, så lar jeg være å farge håret mitt blondt.

Det er det som er så greit med å være et menneske som har fri vilje. Jeg må ikke spise appelsiner fordi andre gjør det, jeg kan heller finne noe jeg liker selv.

Liker jeg ikke å se på Greys anatomy så ser jeg ikke på Greys anatomy. Vil jeg ikke se på idol, så ser jeg heller ikke på idol. Da bytter jeg kanal når det starter på tv2. Og hvis jeg ikke kan fordra kjøpesentre, så oppsøker jeg ikke kjøpesentre. Da finner jeg heller på noe annet.  

Hater jeg damehåndball, så ser jeg ikke på det.

Hater jeg fotball, så trenger jeg ikke spille det.

Vil jeg ikke ha kjæreste, så skaffer jeg meg ikke det.

Og hvis jeg ikke liker mammablogger, så leser jeg heller ikke mammablogger. Det er ganske enkelt.

TRENGER DU DEN?

Leser flere og flere blogginnlegg fra store bloggere om at de støtter pelsindustrien og poserer med store pelskåper, de er lei av pelsmotstandere som "kaster dritt etter de som bruker pels" Akkurat det provoserer meg helt vilt.

Jeg for min del tror ikke pelsmotstandere er bevisst ute etter å kaste dritt etter de som bruker pels, men at de føler en stor frustrasjon fordi det enda finnes mennesker som bruker pels i år 2016. Og som bruker det "bare fordi" ikke fordi de faktisk virkelig trenger det, som vi jo gjorde for en del generasjoner siden. Når vi faktisk ikke hadde stort valg.

I dag har vi et valg. Vi kan velge å bruke andre typer materiale til å holde oss like gode og varme, uten å skade noen dyr - Så hvorfor i all verden skal vi velge pels når vi vet at det skader dyrene? Hvorfor skal vi drepe og torturere uskyldige dyr fordi vi vil ha pelsen deres fordi den er så «innmari god og varm» når vi kan bruke andre type materiale som er minst like varme? Hvorfor?



Fuskepels ♥ Mange går hardt ut mot meg og ber meg holde meg for god til å skrive om hvor mye jeg hater pelsindustrien, fordi jeg ikke er feilfri selv - altså, fordi jeg spiser kjøtt og fordi jeg i løpet av mitt 17-år gamle liv har kjøpt meg dyretestet sminke. Men må man være helt feilfri selv for å kunne sette lys på noe man mener er galt?

 

Du snakker så mye om respekt, men du viser jo nå at du har ikke mye respekt for andre" Dere som leser bloggen min vet utmerket godt at jeg er oppegående og at jeg har mye respekt for mine medmennesker. Det jeg imidlertid ikke har særlig mye respekt eller til overs for, er de som vil prøve å rettferdiggjøre at de støtter en skitten industri som rett og slett dreper for at du skal kunne føle deg fin. Noen må tross alt stå opp for dyrene, det er jo ikke akkurat slik at de kan gjøre det selv. Vi har nok av mennesker som står opp for menneskeheten.

Jeg spiser kanskje kjøtt, og det kan dere gjerne arrestere meg for. Jeg har også vært vegetarianer en periode men grunnet ekstrem vitaminmangel kunne jeg ikke fortsette i samråd med legen min. Håper at jeg får til det en gang i fremtiden, for vi kan ikke sitte og skylde på samfunnet når det skjer gale ting - når vi faktisk er samfunnet. Det er vi som må være forandringen som vi vil se i fremtiden.

 

Så, greit, jeg spiser kjøtt: men aldri i verden om jeg vil bidra til at dyr blir drept ene og alene fordi jeg synes pelsen deres er fin og fordi jeg vil bruke den selv. Aldri i verden om noen dyr skal lide på grunn av min forfengelighet. Reven trenger pelsen mer enn du gjør. Jeg finner det selv fryktelig frustrerende og fortvilende å se disse bloggerne som kan nå ut til så mange, velge å fremme meningen sin rundt dette når det ikke bringer noe godt med seg. Hva er bra med dyremishandling, og hvorfor støtter vi det kun fordi vi vil bruke pels? Vi har allerede gitt pelsindustrien i Norge en sjanse, men gang på gang ser vi på norskproduserte dokumentarer at det fungerer ikke. Hva er det vi ikke forstår her?

 

Og så kan vi jo stille spørsmålet til de som bruker pels: Hvorfor ønsker du å gå med pels? Og så kan du spørre deg selv om den grunnen er god nok til at dyret får et grusomt liv før det blir drept, slik at du kan føle deg fin med pelsen deres.

hits