hits

februar 2017

JEG GJR MITT BESTE

Det er helt umulig ikke smile av denne dagen! N ligger jeg i sengen med Noah sovende ved siden av meg. Jeg kan hre Leo og Fredrik leke utenfor, og Noah og jeg har akkurat slappet av litt i sengen vr etter dagen, og s sovnet den lille gutten min etter at han hadde ftt litt mat. Jeg ble bare sittende her for skrive litt til dere, dessuten synes jeg det er best skrive nr jeg kan ligge og slappe av samtidig i sengen!

Noen synes jeg skriver for mye om Fredrik og meg om dagen, og synes jeg sutrer og klager mye - mens andre synes det er fint se en blogger som skriver om livet med bde oppturer og nedturer. Jeg er som dere helt sikkert vet veldig opptatt av at bloggen skal vre s ekte som mulig, og at den (til en viss grad selvflgelig) skal speile livet mitt. Uten at jeg deler for mye selvsagt. For som leser tror jeg at man lett kan fle at jeg deler veldig mye, men jeg deler absolutt ikke alt.

Jeg skriver jo om livet mitt, livet som mamma til to sm gutter i en alder av 18 r. Da er det klart at de vil bli avbildet en del ganger, i og med at de er en spass stor del av livet mitt. For meg er det ogs penbart at det vil vre perioder hvor alt gr p skinner, og slitsomme perioder. Det vil vre perioder som oppleves veldig enkle, og perioder som kan oppleves vanskeligere.

Jeg har oppdaget at om jeg en tidsperiode har veldig mye fokus p det positive i livet mitt, s fr jeg gjerne hre at jeg fremstiller livet mitt perfekt og at jeg som ung mor ikke burde gjre det med tanke p mine yngre lesere. Og om jeg har mer fokus p ting som ikke er s bra en periode, s fr jeg hre at jeg syter mye.

Jeg prver s godt jeg kan finne den balansen som gjr at ingen synes jeg klager, og at ingen synes jeg fremstiller livet mitt for rosenrdt. Men det er ganske vanskelig, for samtidig skal det jo stemme med hvordan jeg har og hvordan livet mitt er, i og med at bloggen min handler om livet mitt. Og man kan jo ikke alltid styre hvilke vendinger livet tar, og hvilke situasjoner man plutselig kan finne seg i.








Det er helt umulig for meg som bde menneske og blogger  tilfredsstille alle, og  gjre alle til lags. Men jeg gjr mitt beste, som den mammaen og bloggeren jeg er!

EN LITEN PMINNER

God kveld alle sammen! Er det ikke helt rart hvor fort helgen gr? Det er nesten litt irriterende at det er s kort tid fra fredag til mandag, men s lang tid fra mandag til fredag. Vi har i hvert fall ftt mye ut av mandagen alle mann, og Leo er i seng allerede. Noah er enda s vidt vken og er ikke helt inne i rutinene sine, det tar sin tid det gitt. Men det gjr ingenting, for da fr han litt ekstra pappakos fr han skal i seng han ogs.


Jeg tenkte bare legge igjen en liten pminner om hvor dere finner meg p andre sosiale medier! Det er en god stund siden sist, og det er s morsomt se at det er s mange nye lesere innom bloggen om dagen, s da tenkte jeg at det kunne passe fint.

Facebook: Mammasom16.blogg.no (Klikk HER)

P Facebook skulle jeg starte med konkurranser i fjor sommer, men jeg ser n at jeg bare rakk en konkurranse fr det gikk i glemmeboken. Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg er ganske glemsk av meg, s ikke nl med mase p meg om det er noe dere savner. Jeg poster alltid nye blogginnlegg p Facebook frst, s det er lurt like siden min om dere vil f med dere det. Fremover skal jeg ogs ta i et tak og f ordnet flere konkurranser til dere, uten at det skal g i glemmeboken! Av og til poster jeg ogs videoklipp eller bilder.

Instagram: Mammasom16 (Klikk HER)

P Instagram skal jeg gjre noen endringer fremover. Jeg har allerede gjort kontoen min privat, og det kommer den til vre en god stund fremover n. Jeg kommer til publisere videoer og bilder som ikke kommer p bloggen, gjerne av barna eller av ting som skjer her hjemme. Jeg oppdatere ganske hyppig p Instagram!

Snapchat: Mammasom16

Snapchat bruker jeg s ofte jeg husker p det. Her kommer det desidert flest videoblogg og ellers nr jeg er ute p farten. Jeg fr veldig mange hyggelige tilbakemeldinger fra lesere som synes det er koselig flge meg der, siden de fler man kommer litt tettere p oss nr jeg poster videoklipp. Det er ogs en veldig fin mte for meg kommunisere med dere p. Jeg svarer veldig mange p snapchat! Jeg fr aldri svart alle, men jeg er absolutt flinkest til svare p Snapchat. 

I morgen er det sjrverfest i barnehagen til Leo, og en ny dag med nye overraskelser med Noah venter ♥ nsker dere alle en veldig fin kveld!

INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

{

Det er mange som har ftt med seg at forholdet mitt til Fredrik ikke er s bra om dagen. Noen tror tydeligvis at om det skulle vise seg bli slutt mellom Fredrik og meg n, s kom jeg til finne meg ny kjreste veldig fort. Jeg aner ikke hvorfor noen tror det, men noen gjr visstnok det av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan komme med en bekreftelse med en gang, og det er at det ikke kommer til skje om forholdet vrt skulle vise seg ikke tle denne tffe perioden. Om det skulle vise seg skje, s tror jeg det hadde vrt en belastning for Leo allerede n, Noah er jo litt for liten til skjnne noe enda. Og det siste han hadde trengt da, er om det kom "nye" fedre inn og ut av livene til barna. Jeg vil ikke det.

Jeg mener ikke at et eventuelt nytt forhold ikke kan holde i mange r fremover, for det kunne det sikkert gjort, men nr statistikken er i mot meg vil jeg ikke ta den sjansen nr det kan g utover barna. Hvis det hadde blitt slutt og jeg mot formodning skulle ha truffet noen med tiden, s vet jeg veldig godt med meg selv at jeg ville ha vrt sammen med ham i veldig lang tid fr han eventuelt skulle hatt noe med barna mine gjre. Jeg fler meg veldig sikker p at barna mine trenger stabilitet og trygghet, og jeg vil at de skal kjenne p den flelsen. Derfor er det jo selvflgelig det aller beste er om vi klarer holde sammen. For uansett hva som skjer, s vil barna alltid kun ha en pappa, og det er Fredrik!

Det er ingen som noen gang kunne ha erstattet Fredrik. Spesielt ikke som pappa. Det er det veldig viktig for meg at han vet. Han er pappaen til barna uansett om vi velger g fra hverandre eller flytte fra hverandre. Den jobben han har gjort med barna kan ingen ta fra han! Han er ikke ndvendigvis pappa fordi han og guttene deler DNA, men fordi han har vrt der og stilt opp for barna sine siden dag 1!

Fredrik vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

EN LITEN PAUSE

For noen dager det har vrt! N er jeg veldig klar for en ny uke og nye tider.

I kveld har jeg tenkt mye p at jeg er glad jeg er s ung, for n kjenner jeg meg virkelig sliten. Tror ikke jeg hadde orket  sitte her og skrive p bloggen min til dere n om jeg hadde vrt veldig mange r eldre n alts. Haha! Det skal bli godt med en liten pause n fr jeg selv skal legge meg. Bare litt alenetid fr jeg m sove, for  vre klar og uthvilt for en ny dag med verdens to fineste gutter. Jeg mtte bare innom en liten tur for nske dere en fin start p den nye uken, og for fortelle dere at jeg setter s stor pris p at dere leser alt jeg legger ut.

Jeg fler det har skjedd mye med bloggen bare den siste mneden, men den strste forandringen har egentlig skjedd over tid. Fra jeg ble gravid med Noah og til n, fler at jeg at det har skjedd mest. Jeg tror bloggen har forandret seg fordi jeg har det. Men i grunn har jeg jo heller ikke forandret meg med vilje, jeg har vel bare vokst litt opp.

GRAVIDITETSTESTEN



 

Ett r siden positiv graviditetstest.

Ett r siden du endelig skulle f vite at jeg l i magen din.

 

Husker du den dagen?

Gjr du det?

 

Husker du da du l p benken hos legen

og nsket beskjeden gravide ikke br nske seg?

 

Du hadde tatt en test s mange ganger uten bekymre deg,

men den dagen gjorde du det.

Testen var positiv, men for deg var det alt annet enn positivt. "Negativ" hadde passet bedre.

 

Men du endret ikke resultatet. Du ville ikke. Testen var fortsatt like positiv mange uker etter. Du gjorde det for meg. Alt for lille meg.

Du passet p meg da, og du passer p meg n. Ingen kunne gjort det bedre enn deg.

 

Du flte deg alene, men jeg var jo med deg. Hele tiden var jeg der med deg.

 

En dag skal du vite

at jeg elsker deg for det.

 

Og en dag skal jeg bre deg

slik du bar meg.

MAMMA OG UNGDOM P SAMME TID

Hei alle sammen.

Da var det kveld igjen, nok en gang! Jeg er alene med barna i kveld da Fredrik ville ta seg en tur til noen venner. Jeg er veldig glad han fortsatt har gode venner rundt seg etter alt vi begge har opplevd i noks ung alder, de har alltid stilt opp for han og det er jeg veldig glad for - det vet jeg at han ogs setter stor pris p. S nr han fr muligheten vil jeg gjerne at han skal f tilbringe tid med venner nr det uansett passer at jeg har barna alene her hjemme. 

Noen har spurt hvorfor det virker som at Fredrik har mer fri enn meg, og det er jo enkelt og greit fordi han ikke er "lst" til hjemmet p samme mte som jeg er. Jeg ammer jo fortsatt Noah, og Fredrik kan naturligvis ikke det - s nr han fr muligheten til dra ut litt s ser jeg ikke noe galt med det kun fordi jeg ikke har muligheten til det. Dette fordi Noah trenger meg hjemme og er veldig avhengig av meg, ogs med tanke p andre ting enn ammingen.

Jeg skal ikke legge skjul p at jeg de siste mnedene har mtte sette alt som har med vre ungdom gjre helt p pause. 

For selv om jeg er ungdom, s er jeg jo frst og fremst mamma. Selv hvis jeg skulle vre borte fra barna, s har jeg p mange sett likevel ikke pause fra mammarollen. Jeg tenker alltid p barna, og hva de gjr, om de koser seg, og s savner jeg dem. Tanken p de er alltid der. Til og med nr de ligger og sover, s kjenner jeg p ansvaret og viktigheten av det. De trenger meg, mer enn jeg trenger meg selv!


Selvsagt hender det at det frister bare dra ut, ha litt fri, og ikke ha ansvar for noe annet enn meg selv. Men jeg elsker mammalivet, og det gjr meg ingenting ikke kunne gjre akkurat som jeg vil. Jeg vet jo uansett at det ikke er noe der ute som kan gjre meg mer lykkelig enn det barna kan!

DET VAR ET SJOKK FOR MEG

Jeg blir helt varm p innsiden hver gang jeg ser gjennom bildene fra babytiden med Leo. Jeg kjenner at jeg blir s glad av se tilbake p den.










Man venner seg naturligvis til sin egen situasjon.  Det sammenligne sin situasjon med andres som er mer slitsom, setter kanskje ting i perspektiv - men du er jo fortsatt vant til din egen situasjon og kjenner fortsatt p at det kan vre slitsomt. Det til tross for at du selv ikke er alenemor til tte barn, hvorav tre av dem er spedbarn og skriker 24 timer i dgnet. Skjnner dere hvor jeg vil hen?

For jeg synes det var slitsomt f barn da Leo kom. Det var vkennetter og den pakka der den frste tiden, og som jeg har nevnt til dere tidligere: Nr jeg tenker tilbake, kan jeg faktisk minnes at jeg av og til grt fordi jeg var s sliten.

Men Leo sov natten gjennom fra han var et par mneder gammel, og han sov gjerne til klokken elleve morgenen etter om han fikk lov. Flere ganger mtte jeg vekke ham da han enda ikke hadde vknet og klokken nrmet seg 13:00 p formiddagen. Han pludret og slappet av i babynestet sitt mens jeg ryddet i leiligheten, mens jeg lagde middag kunne han ligge under babygymmen og le for seg selv mens han kikket p de sm, fargerike lekene som hang p babygymmen og spilte "Hush little baby" om og om igjen. 

Han underholdt seg selv mer enn gjerne, det elsket han. Han var s rolig. Blid var han ogs, det ogs konstant!

Det eneste som var med Leo, var at da han ble strre baby, s nektet han sove om kvelden. Som oftest grt han ikke da heller, han ville bare ikke sove. Men det er annen sak jeg ikke skal g nrmere inn p n.

For jeg skal ikke pst at Leo aldri gjorde noe ut av seg, at han aldri grt p grunn av tannfrembrudd, eller at det aldri har skjedd at han som liten baby har holdt et leven om natten. Men de gangene var ingenting sammenlignet med hvor rolig, fredelig og tilfreds han var s og si hele tiden. 

Og s kom jo lillebror Noah da. Like nydelig som storebroren sin, og de frste dgnene akkurat like rolig. Lite visste vi hva vi hadde i vente. Allerede p sykehuset, da han hadde kommet til verden for under et dgn siden, s l han p brystet mitt og sov fredelig. Og da tenkte jeg naturligvis p hvilken fin tid vi hadde i vente, og jeg sammenlignet det penbart med den babytiden jeg allerede hadde vrt gjennom: Med Leo. Rolige Leo.

GJETT om jeg fikk sjokk! Og ikke et lite et heller, skal jeg si deg. Det var et stort sjokk.

Er det SNN mange opplever ha baby, ja! Tenkte jeg i mitt stille sinn da de rolige, frste ukene hadde passert. For lillebror var rolig de frste ukene han ogs, han sov mye som nyfdte pleier, men vi merket omsider at noe var annerledes. Vi oppdaget at han var jo faktisk en total motsetning til hvordan Leo var som baby.

Jeg visste at barn kunne vre forskjellige, men S forskjellige? Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha sett for meg. Jeg har alltid vrt klar over at barn er forskjellige, de er sm, egne individer som sjeldent er helt like, og som sjeldent krever akkurat det samme. Men kanskje jeg bare ikke hadde reflektert s mye rundt det som jeg kanskje burde ha gjort?

Jeg trodde ikke at det var mulig fr jeg opplevde det selv. Plutselig flte jeg meg som en frstegangsmamma igjen p mange omrder, for det var s mange nye problemstillinger som aldri fant sted da Leo var baby, som jeg n mtte ta stilling til og finne ut av. 

Vil han ikke ligge og slappe av under babygymmen mens jeg lager middag? H? M han bres p konstant? Vil han ikke ligge og smile i vognen mens jeg handler og gr p kjpesenter?

Vil han ikke underholde seg selv? Blir han ikke rolig og glad av hre p "Hush little baby"? Liker han ikke babymusikk i det hele tatt? Begynner han hylgrte nr han ligger alene? Vil han kun ligge i armene mine mens jeg gr? Sovner han ikke av seg selv p brystet til Fredrik? Kan han ikke ligge og le for seg selv mens jeg er p toalettet?

Da Noah hadde blitt 6 uker gammel hadde han allerede rukket grte mer enn det Leo hadde gjort i lpet av hele sitt liv. Og det er ingen overdrivelse, faktisk heller en underdrivelse. Det var ogs et sjokk for meg. Lillebror fikk jo som dere vet ogs kolikk, og grt s mye at jeg nesten ikke klarer tenke tilbake p den tiden uten bli fysisk uvel. 

Det er fortsatt like rart ha opplevd den frste babytiden p s forskjellige mter, og n videre kjenne p hvor forskjellige personligheter de har. Jeg var nok ikke forberedt p at jeg skulle kjenne s sterkt p kontrastene.

Er det ikke rart? Samme mamma og pappa. Samme forutsetninger. Samme milj. Samme utgangspunkt. Likevel to s forskjellige barn - som er like perfekte begge to, selv om de er to sm vidt forskjellige mennesker.

JEG GLEDER MEG S MYE...




Jeg fr nesten sjokk nr jeg ser hvordan ukene flyr. I gr var det kun en mned igjen til Leo fyller to r, og bare det i seg selv er helt surrealistisk  tenke p. Plutselig er psken her, s kommer vren, og s er det sommer igjen. Denne sommeren er s fryktelig etterlengtet etter mange tunge mneder med mrketid - Det er jo blitt mrkt som svarte natta klokken tre om ettermiddagen hver dag n i Gud vet hvor lenge. Nei, fy sren. Godt skal det bli at det snart er vr, og i kombinasjon med Leo sin bursdag fr det ikke blitt annet enn bra!

Leo og Noah har vrt to engler i dag nr jeg n har hatt dem begge alene siden Leo kom hjem fra barnehagen. Det er utrolig hvor mye som har skjedd p kort tid p den fronten ogs - Leo kan g bort til Noah og leke med ham mens han ligger og smiler og ler til ham. Det er s herlig for meg som mamma se hvor mye de gleder hverandre, enda hvor sm de egentlig er enda.

Jeg hper dere har hatt en like fantastisk start p helgen som det vi har! Det er virkelig lenge siden jeg har gledet meg s mye til noe, som det jeg gjr til ta fatt p denne helgen n. Ikke at vi har noen store planer egentlig, men bare tanken p at vi fr litt fri fra hverdagen n er bare s deilig. Jeg trenger f litt tid til sitte litt i armkroken til Fredrik og til  fortelle ham at jeg er glad i ham. Jeg har egentlig konstant drlig samvittighet for han hele tiden n i hverdagen, nr vi knapt har ork til si natta til hverandre fr en av oss sovner om kvelden. Haha! N hper jeg bare timene gr fort til han kommer hjem til oss s vi kan starte helgen skikkelig, for jeg vet at det ikke blir det samme uten han her ♥

S FEIL KAN MAN TA

Jeg gr inn p dagligvarebutikken med Noah i vognen. Jeg skal handle inn til helgen, og jeg foretrekker gjre det nr Leo er i barnehagen ettersom en butikktur med to barn gjerne blir mer sirkus enn handling.

Noah er litt smsutrete, slik kan han ofte vre nr han m ligge i vognen. Han vil opp og se, og hvert fall ikke ligge nede i dypvognen. Han er absolutt ikke like glad i ligge i vognen som det storebroren hans var, men om han frst sovner i den sover han godt!

Det er formiddag, og det er travelt inne i butikken, flere eldre ektepar og single, og mdre med barnevogn er majoriteten av menneskene i butikken. Jeg kjenner jeg smtt begynner bli litt smstressa for om Noah skal begynne grte. Typisk nok skjer det oftest nr det er mange mennesker i butikken. Selv om jeg har opplevd det utallige ganger og omsider har lrt meg at det er ingenting jeg kan noe for om det skulle skje - og jeg tenker selvflgelig mest p at lille gutten min er lei seg og at jeg skal gjre alt jeg kan for trste han - men det er unektelig en stressende og ubehagelig situasjon.

En eldre dame passerer meg nr vi gr forbi noen av de frste hyllene inne i butikken. Hun er av den eldre garde. Hun ser p meg med store yne, og det ser ut som at hun skal si noe - men at hun ikke helt fr frem hva hun skal si. nei, tenker jeg. Jeg str nrmest og venter p f hre det. Erfaringen min med f uhyggelige kommentarer i offentligheten bestr trist nok av mye vondt, og jeg sukker nesten inne i meg fr hun avbryter meg.

"Det skal du jammen meg ha: Jeg ser du er veldig ung. S flink du er!"

Hun klapper meg p skulderen.

Jeg str der mildt sagt overrasket. Skjedde det her akkurat?


Jeg vet ikke om du har Facebook eller om i det hele tatt leser blogg, enda mindre om du leser min - og jeg skal ikke dmme deg ut i fra alderen din og anta at du ikke har det. For du dmte ikke meg. Tusen takk. Du gjorde meg s vanvittig glad.

JEG BLIR NOK ALENEMOR

Enda hvor mye jeg vil holde dette som en positiv blogg som dere skal bli glade av lese, s er ikke det alltid like enkelt. Jeg gjr mitt beste, og hper det er godt nok. Det blogginnlegget dere skal f lese n publiserte jeg frst for nesten to r siden, men det er like aktuelt n i dag. Kanskje spesielt n som Fredrik og jeg har en svrt tff periode i forholdet vrt, og hvordan jeg merker at enkelte bare vil dra meg enda lenger ned enn hva jeg er akkurat n.

"N blir det garantert slutt snart og s er du alenemor som alle oss andre. Husk jeg sa det"

Jeg rynket litt p nesen fr jeg fortsatte lesingen i kommentarfeltet. "Ja, det burde du tenke over. Ikke vr glad for at du og barnefar er sammen akkurat n, alle vet det blir slutt snart" skrev en annen.

Ja, her er det hvert fall ikke snakk om prve sttte andre mennesker nr de har det tft, vre glad p andres vegne, eller nske andre godt. Den type mennesker har vel ddd ut i store deler av verden. Den stereotypiske "Kom ikke her og faktisk ha det bra i livet ditt" - attituden er noe jeg sttt og stadig ser p bde blogg, Facebook, og andre sosiale medier. Ja, jeg vil trre pst at du ikke en gang trenger logge deg inn p noen sosiale medier overhode for merke hvordan mennesker nsker dra hverandre ned s langt det lar seg gjre.

Men det skal sies, det kan jo hende disse menneskene har rett. Jeg er ikke klarsynt, og ikke vil jeg vre det heller. Kanskje vi gjr det slutt om 5 r? I morgen? Om 20 r? Neste uke? Eller kanskje ikke i det hele tatt? 


Det kan jo for s vidt ogs hende at jeg dr i morgen. Eller om 5 r. Eller om 40 r. At jeg skader meg hardt i en ulykke, eller at noe grusomt skjer. Det vet jeg ikke. Jo, s er det vesentlig strre sannsynlighet for at det blir brudd mellom Fredrik og jeg, i og med at vi ikke akkurat har statistikken med oss, men likevel: Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenarioet. Om jeg gjr det kan jeg aldri leve, aldri f meg kjreste, barn, eller noe i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til leve.

DETTE ER SLIK JEG SER DET FOR MEG..

Hvordan ser jeg for meg livet om 10 r? Akkurat det sprsmlet har jeg virkelig ftt utallige ganger. 



Om 10 r hper jeg frst og fremst at jeg er lykkelig. At jeg hper at barna har det bra og er fornyde er for meg en selvflge, det er jo aller viktigst - men det later til at veldig mange er overfladiske nr de beskriver hvordan de hper av livet deres skal vre om ett eller flere tir frem i tid. Det er klart at jeg har noen forventninger og visjoner om hva jeg hper jeg har av materialistiske goder 10 r frem i tid, men for meg er det ogs uhyre viktig at jeg er lykkelig. At jeg er genuint tilfreds og at jeg liker livet mitt, akkurat slik det er.

Kanskje har jeg ftt flere barn? Kanskje vi har flyttet? Det er s rart tenke frem i tid, spesielt siden jeg for 10 r siden aldri kunne ha sett for meg livet slik jeg kjenner til det i dag.

Om 10 r er jeg 28 r, og nrmer meg alderen for nr gjennomsnittskvinnen fr sitt frste barn. Leo vil p dette tidspunktet vre 12 r og Noah vil vre 11. N som jeg er vant med at de er s sm, er tanken p at de faktisk skal bli s store en dag ganske fjern enda. Men jeg vet det kommer til g fort dit - trolig fortere enn jeg aner.

Fredrik vil vre omkring 30 r gammel. Om jeg fortsatt er sammen med Fredrik eller ikke, vet jeg jo ikke n i dag. Om vi er det, s hper jeg at vi 10 r frem i tid har det godt sammen og at vi ikke holder sammen bare fordi vi fler at vi m. Men fordi det er best for barna og best for oss, og fordi vi kjenner at det er rett.

Jeg vil bare gjre det tydelig at jeg nsker meg en fremtid sammen med min nvrende samboer, men man vet aldri. Jeg hper uansett at jeg har kjpt et stort og flott hus innen den tid, uansett om det er med samboer eller ikke. Sett at Fredrik og jeg har holdt sammen og lever godt sammen, s hper jeg at jeg har klart f tanken p flere barn til hre fristende ut for han ogs. For jeg vet med sikkerhet at jeg nsker meg flere barn i fremtiden, gjerne 2 stykker til. Jeg vil ikke sitte p gamlehjemmet og angre p at jeg ikke fikk barna jeg nsket meg, s jeg hper det lar seg gjre p et tidspunkt noen r frem i tid - det er jo heller ikke en selvflge kunne bli gravid.

Alt i alt har jeg ikke mange konkrete drmmer eller visjoner om fremtiden, men slik jeg ser det for meg, s vil jeg leve godt. Jeg hper og ser for meg at jeg har ftt en god jobb, at jeg har ftt utdannet meg, og at jeg lever en hektisk liv. Jeg liker det litt travelt. Hvor vi bor har ikke s mye si, s lenge vi trives. Mtte det vre her i Larvik, i utlandet eller et annet sted i Norge. Jeg vil kunne dra p helgeturer med barna, dra p ferier, vre glad, sette pris p livet og hva det gir meg. For det er s alt for lett ta det for gitt at man lever om 10 r, det er til og med s lett at man gjerne skriver et blogginnlegg om hvordan man ser for seg livet om 10 r, nr man egentlig aldri vet hva som kan skje i morgen.

TRIST NR DET ENDER SLIK

Har du noen gang opplevd at du blir kuttet helt ut av noens liv, uten skjnne hva du har gjort galt? At et nrt vennskap tar en br slutt? Jeg forstr faktisk ikke hvordan det gr an bare slutte bry seg om en person som man har vrt nr venn med snn helt uten videre. Hvordan klarer noen det?

Jeg har full forstelse for at man kan vokse fra hverandre og f andre venner, og det er helt OK. Det er snt som skjer. Men er det ikke mulig gjre det p en litt finere mte enn som s mot noen du har vrt s nr?

Fr kontakten blir helt brutt s merker du at du blir gradvis satt mer og mer som et andrevalg, kanskje til og med som et sistevalg. Du blir den som blir spurt nr alle andre ikke kan, en siste utvei. Jeg vet ikke med dere, men jeg er virkelig ikke interessert i ha "venner" som kun synes jeg er bra nok nr det ikke er noen andre i nrheten. Plutselig svarer de ikke lenger p meldinger, og unngr deg helt. Jeg er jo penbart ikke stokk dum, og jeg kan ta et hint jeg alts, men jeg hadde bare forventet mer av noen som har sttt meg s nr.

Det er veldig lite jeg angrer p i livet, for jeg prver angre s lite som mulig og heller tenke at istedenfor angre - s kan jeg akseptere valgene jeg har tatt, for det var penbart de valgene som fltes mest riktig ut p det tidspunktet jeg tok dem. Men jeg kan ikke lyve heller, og m si at det er vanskelig ikke angre p ha brukt s ufattelig mye av min tid p feil folk.

Helt til slutt ender man med  g gjennom alt man har gjort og prve  finne ut hvor man har gjort en feil, men man finner ingen.  Man sitter bare igjen og fler seg dum og skjnner ikke hva som har skjedd. Noen ganger tar det tid forst at det ikke ndvendigvis er du selv som er problemet, og at et vennskap skal g begge veier hvis det skal fungere.

TATT P FERSKEN





P lrdag kom jeg endelig hjem igjen til verdens fineste Leo etter at jeg hadde vrt i Gjvik en tur, og det var virkelig helt fantastisk se ham igjen. Han var s glad for se meg, og etter ha snakket med Fredrik hadde de visst hatt det s gy her mens jeg var avgrde atte hjelp! Det varmer skikkelig hre slikt nr man har vrt borte fra de som betyr aller mest ♥

N nylig har han lrt seg snakke mye tydeligere, n er det ordentlig prating og setninger p gang - og mye mindre mumling enn tidligere. Det forandrer seg hele tiden hva han er opptatt av, men n for tiden gr det mye i "der er lillebror!" hvorp han peker p lillebror, og s gjr han det samme med bde Fredrik og meg. Jeg var jo vrt hjemme mye med dem alene de siste ukene fordi Fredrik har jobbet en del overtid, og da har jeg spesielt vd en del p snakke med Leo. Men i dag klarte jeg ikke holde latteren tilbake da vi vde med ham!

Hvor er mamma da Leo? Fredrik ser p Leo nr han spr ham.

Leo ser umiddelbart rett p meg. "Der er mamma!" sier han mens han peker p meg med den ene hnden sin og smiler et skjevt smil.

"Og hvor er lillebror da?"

"Der er Noah!" sier Leo mens han forsiktig gr bort til Noah og peker p han nr han ligger under babygymmen sin.

"Og hvor er pappa da Leo?" spr jeg mens jeg ser spent p han.

Han snur seg mot Fredrik med store yne og sier "Deeer er Jonas!" fr han peker p Fredrik.

Fredrik og jeg bryter ut i latter. "Hvem er Jonas, Leo? Er det han som kommer p besk nr pappa jobber lenge eller?" spr han spkefullt.

"Jaa!" utbryter Leo entusiastisk.

Akkurat ja. Takk for den Leo :-)

NOEN GANGER ER IKKE KJRLIGHET NOK.

I dag har jeg lyst til ta opp noe som jeg har tenkt litt p den siste tiden.

De siste mnedene har det dukket opp mange saker angende barnevernet i Norge, og at de gjr feil ved frata foreldrene sine barn nr de mener at de ikke er egnet omsorgspersoner for barna sine. Det er veldig leit med slike saker nr de dukker opp i media, da barnevernet alltid har taushetsplikt og ikke kan g inn i den enkelte saken og forklare, selv om de personlig skulle ha lyst til det. Det handler om verne de det omhandler: Nemlig barna.

Jeg skal ikke g s veldig i dybden nr det kommer til det norske barnevernet. Jeg kan si at vi aldri har hatt kontakt med barnevernet, ettersom mange automatisk tenker at det er noe alle unge foreldre har. 

Men jeg ser stadig vekk barnevernshat p Facebook og i sosiale medier. Statuser med bilder av barn i hytt og pine fra bde mdre og fedre som mener de har blitt fratatt barna sine p feil grunnlag. Barna det er snakk om er alt fra noen mneder gamle til noen r. Jeg tror ikke jeg er alene om se disse, da det har dukket opp utallige de siste mnedene. P bildene de legger ut sammen med en lang tekst om hvor grusomme barnvernet er som fratok dem barna, s smiler barna. Og da kommer kommentarene tikkende om at "Her har barnevernet garantert gjort en feil, s fornyd og blid som hun/han er!" eller lignende.

At fordi barnet ser glad ut p bilder, s sier det alt om hvordan barnet har det hos foreldrene sine.

Alts?! Hallo...

Man kan da virkelig ikke se p et bilde av et barn som smiler om foreldrene deres er egnet som omsorgspersoner eller ikke?! Ei heller kan man vite om barnet faktisk har det bra - ut i fra bilder?!

Barnevernet har en eksepsjonelt viktig jobb med mye ansvar, men det er jo fortsatt bare mennesker som jobber i barnevernet, og det ville vrt rart om de aldri noen gang gjorde feil. Alle mennesker i alle slags jobber gjr feil. Og det er klart det blir ekstra fatalt om det noen gang forekommer i slike viktige jobber, det er det ingen tvil om. Men nr alt kommer til alt er jeg fryktelig glad vi har et barnevern som tar seg av barn som ikke har det noe bra. Mange av de samme som har ftt barna sine fratatt mener at det burde avvikles, og det er fullstendig galskap i mine rer. Tenk alle barn som ville lidd i hjem med rus, misbruk, og vold som ikke ville ftt den hjelpen de fortjener. Dit vil vi ikke!

N er jeg bare s forferdelig lei av lese at smilende og fornyde barn p bilder skal vre ensbetydende med at barna har det helt topp og at barnevernet har gjort en stor feiltakelse ved frata foreldrene barna sine. 

Jeg er ikke i tvil om at foreldre som er blitt fratatt barna sine fra barnvernet elsker barna sine. Tvert i mot, tror jeg absolutt at de aller fleste foreldre elsker barna sine veldig hyt.

Men noen ganger er ikke kjrlighet nok.

Det er nesten litt flt vre s brutalt rlig som dette, men jeg tror det trengs nr jeg ser barnevernshatet har tatt helt overhnd i sosiale medier.

Om barnevernet har gjort en feil ved frata akkurat deg barnet ditt - det kan jeg ikke si noe om. Jeg regner med det finnes utallige forskjellige situasjoner. Men det jeg kan si er at jeg aldri har hrt noen som har ftt barna sine fratatt ha selvinnsikt og innrmme sine eventuelle feil og mangler som forelder.

BRE P EN SKAM

Da var det endelig tid for et nytt blogginnlegg hvor jeg svarer p mail fra dere pent her p bloggen! Det kommer jo inn alt mulig rart av sprsml om tips og rd. Det var s utrolig morsomt at dere likte det forrige blogginnlegget mitt, hvor jeg svarte en leser som hadde en mann som hadde vrt utro. Dere kan lese det HER.




"Hei Jessica. 

Jeg m bare starte med si til deg at du er et stort forbilde for mange. Jeg har ei datter p 7 mneder, og jeg digger bloggen din og har fulgt den lenge fr jeg selv fikk barn. Jeg vil gjerne vre anonym fordi jeg ikke vil bli gjenkjent.

Problemet mitt er at jeg har noe helt enorme komplekser for arret mitt etter at datteren min kom til verden med keisersnitt.. Det er kanskje litt styggere enn mange andre snne arr fordi det var katastrofe keisersnitt og datteren min var ute p 5 minutter, de fikk drlig tid og mtte f henne ut s fort som mulig. Det er litt byd og har litt snn C form, og jeg synes det er mye strre enn andre keisernitt arr.. Det er flere som spr om arret og jeg fler mange dmmer meg for det at de mener jeg ikke har fdt ordentlig. Jeg vil ikke fortelle alle om den traumatiske fdselen og pleier bare ikke svare..

Jeg har prvd fortelle mine nrmeste om kompleksene jeg har og kommentarene jeg fr, men de mener at det bare er en bagatell..

Jeg misliker arret mitt s mye, og vet at du har hatt keisersnitt to ganger. Har du ftt hre noe av det samme og hvordan hndtere det? Jeg klarer ikke akseptere arret, det er s stygt og jeg er s lei meg for at det alltid skal vre der. Jeg er s redd for at andre skal se det og skammer meg mye over hvordan det ser ut!! Har lyst til fjerne det, men det er vel ikke mulig.. Har du noen gode rd? Er mye deppa over dette.."



Hei du!

Jeg tror det er mange mdre som kan kjenne seg igjen i tankene dine p et generelt grunnlag. At det er enkelte spor etter graviditet(er) og fdsel som mange ikke helt klarer akseptere. At det for mange ogs er vanskelig innse at kroppen p noen omrder ikke blir helt lik som tidligere. Og klart kan det vre srt! 

Ut i fra det du skriver fr jeg ikke vite noe mer om bakgrunnen til at du ikke liker arret ditt, om det kanskje er noe mer som gjr at du synes arret ditt er stygt og at du skjemmes over det. Det er selvflgelig helt greit om det er den eneste grunnen ogs, og like fullt forstelig, men kan det ligge noe mer bak? 

Kan det vre at du hadde en annen forventning om hvordan fdselen din skulle bli, som du kanskje gledet deg veldig til, og at du hadde store forventninger om en helt naturlig fdsel, som ufrivillig (i og med at det var katastrofe-snitt) endte i keisersnitt, som kanskje ikke var det du s for deg? Kan det for eksempel vre fordi det for deg symboliserer det jeg oppfatter som en forferdelig stressende og traumatisk fdselsopplevelse, som endte i keisersnitt og resulterte i arret ditt? 

Jeg vet jo at omrdet over bikinilinjen min aldri kommer til se helt lik ut som fr jeg ble gravid, ganske enkelt fordi det n er et arr der etter to keisersnitt - som ikke var der fr jeg ble gravid. Arret kan for all del blekne, men jeg vet jo at det ikke vil forsvinne uansett hva jeg gjr. Jeg personlig synes det var veldig rart se arret mitt i starten, og tenke tanken p at det skal vre der hele livet mitt. At det aldri blir borte. Jeg kan gjerne innrmme at jeg ikke alltid har sett like lyst p det, men jeg har klart innfinne meg med det. 

Du skriver at du opplever at noen er dmmende mot deg p grunn av arret. At andre kan komme med kommentarer til deg som gr p at de mener du ikke har fdt ordentlig. Dette har jeg selv opplevd og jeg vet hvor srt det er. Hvorfor skal vi p dd og liv dmme hverandre etter hvordan vi ble foreldre? Mtte det vre via adopsjon, surrogati, gjennom vaginal fdsel eller keisersnitt. Teller det ene mindre enn det andre? Nei, selvsagt ikke. Man er blitt forelder, og jeg kan love dere at det er en stor begivenhet uansett hvordan det skjer. 

Nr du selv som fr disse kommentarene har vrt gjennom et skalt katastrofe-snitt i all hast for f jenta di ut s fort som mulig for at ting ikke skulle g galt, gjr det at disse kommentarene bare blir enda mer usmakelige. At du ikke har lyst til snakke om den traumatiske fdselen til Gud og hver mann for forklare hvorfor du tok keisersnitt er fullt forstelig, og historien din er i s mte et prakteksempel p hvorfor man ikke skal dmme andre p den mten. Man vet aldri grunnen, i ditt tilfelle var det trolig ekstremt viktig at det ble keisersnitt. Jeg hper du etter hvert klarer se forbi kommentarene, og heller prve se at legene p sykehuset ditt tok en avgjrelse for gjre det beste for deg og datteren din. Og hun ble s absolutt fdt p ordentlig!

Videre skriver du at dine nrmeste mener at kompleksene dine og kommentarene du fr er en bagatell. Det er jo alltid enkelt ha en mening om noe man ikke opplever selv. Uansett om det for andre virker som om bare en bagatell, s er det jo uansett et problem som er hyst reellt for deg, og da skal man respektere det. 

Det er s lett for meg som ikke sitter i din kropp og kjenner p den flelsen av ha slike komplekser for mitt arr, si at "Det er bare akseptere det"

Jeg kan ikke lyve p meg at jeg vet hvordan du har det, for jeg vet nok ikke. Men jeg kjenner godt til flelsen av skamme seg over noe. Det er absolutt ingen god flelse. Derfor vil jeg rde deg til snakke med noen om dette, slik at du kan f litt hjelp til  akseptere arret eller det som eventuelt ligger bak. Kanskje legen kan vre et sted starte?

Til slutt vil jeg bare si at da jeg har hatt stunder hvor jeg har syntes at det har vrt litt kjipt ha et synlig arr ved bikinilinjen p stranden - s vet jeg at det har hjulpet meg tenke at arret faktisk er beviset p at jeg har bret frem guttene mine, og p at de har kommet til verden gjennom meg - og jeg vet at det ville jeg aldri vrt foruten ♥

JEG BLIR SJALU

Er det bare jeg som fler meg omringet av gravide om dagen? Jeg har egentlig flt det slik helt siden jeg ble mamma selv, og hvert fall i svangerskapene mine. Jeg vet ikke om det var ren tilfeldighet, men jeg flte at jeg s mdre og barnevogner over alt hvor jeg gikk etter at graviditetstestene hadde blitt tatt og viste positivt resultat.

Jeg blir en god blanding av utrolig glad, rrt og rett og slett ganske sjalu nr jeg ser andre med babymage. Jeg tenker p hvor magisk det er f sette et barn til verden, og hvor fantastisk det er f mte det lille mennesket du har gtt med i magen din og ventet p i 9 mneder. Alle forventningene man har og hvor spent man er p tiden som venter.

Jeg blir ikke sjalu som i at jeg skulle nske det var meg akkurat n, selv om jeg absolutt anser meg selv som "en av de" som liker g gravid.

Men det handler mest om at jeg har hendene ganske fulle akkurat n. Og til tross for det s kjenner jeg s og si alltid litt p flelsen av at jeg gleder meg til det en gang i fremtiden blir min tur igjen, nr jeg ser noen gravide.

Og jeg vet jo godt at det ikke bare er den koselige graviditeten (den ogs kan vre krevende med tanke p plager), men at det ogs er en hektisk og slitsom babytid i vente, et dgn som blir snudd opp og ned et par titalls ganger, og svnmangel de luxe. Selv om jeg var i himmelen da barna kom til verden og i tiden etterp, s var det uten tvil krevende som bare det.





Men kanskje det er slik vi er anlagt? At vi skal glemme fordi det er meningen at vi skal sette flere barn til verden? At uansett hvor tft det blir, s glemmer man litt og litt for hver uke som gr fra barna blir strre. Og s sitter man plutselig der, og tenker at man jammen meg kunne tenke seg gjennomg det enda en gang til.

DATE NIGHT



Endelig fredag!

Verdens beste flelse at det er helg igjen, selv om det ikke fles som en fredag i det hele tatt. Det er noe som mangler! Jeg henter vanligvis Leo i barnehagen hver fredag, og det har jeg virkelig savnet i dag. Det, og det store smilet han har om munnen sin nr jeg kommer inn drene i barnehagen sammen med Noah for hente ham. Jeg kjenner godt p savnet, bde med Fredrik og Leo. Det at jeg kjenner p savnet etter Fredrik synes jeg er en veldig god ting, for det betyr jo at det definitivt er "noe"  g videre med i forholdet vrt selv om ting ikke alltid er like lett. Det var jo ikke slik at jeg ikke trodde jeg skulle savne han alts, men jeg savner han p en annen mte enn hva jeg trodde jeg kom til gjre. Jeg kjenner at det oppriktig skal bli godt komme hjem igjen, selv etter bare noen dager fra hverandre. Savn trenger jo ikke ndvendigvis  vre at det m ha vrt lenge siden du har sett personen, det er jo nok at du bare finner deg i en situasjon hvor du tenker at du skulle nske at personen var med deg. Slik kjenner jeg det n.

Men det er jo ikke akkurat lenge igjen - allerede i morgen drar Noah og jeg hjemover. Men frst str en herlig fredagskveld for tur som skal tilbringes her i Gjvik! Noah er ikke helt i form og jeg er ganske sliten etter uken, ellers skulle jeg gjerne tatt med meg gutten min ut en tur, det har nemlig vrt helt fantastisk fint vrt i hele dag. Vi fr nye oss med en liten date night hjemme istedenfor med kvalitetstid, og med det nsker jeg dere alle sammen en riktig god helg ♥

JEG ER S STOLT!

Jeg fler at de to siste rene i livet mitt har gtt s fort, og alt har skjedd s fort. Samtidig fles det ut som at livet mitt alltid har vrt slik det er n, men det er jo ikke mer enn to r siden jeg fortsatt bodde alene med Fredrik. Til tross for at jeg hadde en stor gravidmage, s var det jo bare oss to da. Stille i leiligheten vi bodde i, og ingen av babyklrne hadde vrt i bruk enda. Bare siden graviditeten med Leo har jeg forandret meg mye, og det er rart se tilbake. tenke tilbake p hvordan jeg tenkte, hvordan jeg reflekterte, og hvordan jeg taklet det som mtte meg. 

Nr jeg tenker tilbake kan jeg kjenne meg flau, glad, trist, sint og lei. Noen ganger alt sammen samtidig ogs. Men jeg er likevel stolt. Over hvordan jeg taklet det bli mamma, og hvordan jeg har hndtert en situasjon jeg aldri i verden trodde jeg skulle befinne meg i.

Hvordan jeg har taklet bli undervurdert. Hvordan jeg har taklet folks mange meninger. Hvordan jeg har taklet f livet snudd p hodet, og hvordan jeg motbeviste alle de som mente at jeg aldri i verden kom til klare ta vare p et barn. For jeg vet at mange trodde det slik jeg var fr jeg fikk barn.

Aldri har jeg tenkt at jeg ikke kom til klare det, men det vet jeg at mange andre har tenkt.

vre mamma, uansett alder, er ingen enkel oppgave og det har vrt tft underveis. Det skal jeg aldri legge skjul p. Av og til skulle jeg nske jeg kunne spole tiden tilbake bare for fortelle den jenta som var 16 r og uviten om alt som ventet og i fullstendig sjokk - at alt kom til g bra.

For verden raste aldri sammen, selv om det kanskje fltes litt snn ut akkurat da. Og jeg dela aldri fremtiden min. Men jeg fikk en ny fremtid, og jeg gleder meg til oppleve den.

JEG HAR NOE JEG VIL SI

Etter grsdagens blogginnlegg hvor jeg fortalte at Leo ble igjen i Larvik med pappaen sin mens lillebror og jeg dro p et lite besk hos familien min noen timer unna, fler jeg for skrive noe mer om dette. Da spesielt fordi noen reagerte p at jeg ikke ville ta Leo ut fra barnehagen for noen dager n.

Leo startet i barnehagen da han var 16 mneder gammel, men hadde ikke ordentlig fulle dager fr han var nrmere ett og et halvt r gammel. Det var et bevisst valg fra vr side at han ikke skulle starte fr det, og han fikk en tilvenning til barnehagen tilpasset han og hans behov.

Jeg merket det nok ikke med en gang, men etter hvert merket jeg det sakte men sikkert: Det var som et slags press om hente tidlig i barnehagen - og at det nesten er status hente tidlig. Og jeg mener ikke at det er noe galt med at noen velger  ofte eller alltid hente tidlig i barnehagen, jeg mener bare at det er noe galt nr det forventes at alle gjr det fordi det menes at det er mest riktig for alle barn. Snn er det nemlig ikke.

Jeg har gtt flere runder med meg selv om jeg skal skrive om dette her inne,  men velger si noe om dette da jeg nekter tro at jeg er den eneste som har lagt merke til det.

Joda, mange barn har nok godt av fri fra barnehagen en og annen gang. Og Leo har ferie fra barnehagen i hele psken, julen og andre hytider og ferier. Ikke fordi vi ikke kunne ha hatt han i barnehagen av og til i feriene ogs, men fordi vi nsker at han skal skille mellom hverdager og ferie. Og ferie skal bety ferie for han ogs, synes vi - fordi vi gjerne har masse planer som en familie.

Leo er en svrt aktiv liten gutt. Han elsker det sosiale i barnehagen - det leke med vennene sine. Det leke ute i snen, g p turer og lre med og fra andre barn. Leo er vanligvis i barnehagen fra 08:30 til ca 15:00 hver dag, og noen ganger opplever jeg at han ikke vil bli med hjem igjen nr jeg henter han. Jeg henter han gjerne tidligere en og annen gang om jeg har lagt noen planer for oss, om vi skal noe spesielt, om jeg vil ta med ham ut i parken sammen med Noah, eller om jeg vil ta med ham ut p tur.

Men jeg henter ikke Leo klokken 11 i barnehagen mange dager i uken fordi andre ukjente mener at mitt barn burde ha mer fri fra barnehagen. Om jeg gjr det hadde det jo bare endt med at jeg hadde hatt han hjemme for lette min egen samvittighet fordi jeg i en travel hverdag tenker at jeg skulle tilbrakt enda mer tid med ham enn hva jeg allerede gjr. Og det skal ikke handle om meg, det skal handle om Leo og hans beste, det han vil ha mest utbytte av.  se hans behov for leke, utfolde seg, lre, og utvikle seg sosialt og p andre mter i barnehagen. P mter det blir vanskelig for meg etterflge nr jeg i tillegg har en baby hjemme p 4 mneder som stort sett ikke vil ligge alene et eneste sekund.

Og alle barn er ikke som Leo, og det er helt greit. Barn har ulike behov. Det er derfor vi som kjenner barna vre best skal ta avgjrelser som er til det beste for dem. Mtte det vre hente tidlig,  hente sent, eller ha et par fridager i lpet av uken. Hvorfor tenker mange automatisk at vre mindre i barnehagen/ha mer fri fra barnehagen er til det beste for alle barn?

Som sagt s henter jeg han gjerne tidligere i ny og ne, og jeg holder han hjemme en og annen dag ogs, nr vi har lagt planer for dagen eller om han er litt sliten en dag. Men jeg kommer ikke til hente han bare et par timer etter at Fredrik har levert ham fordi andre mener at det er mest riktig og fordi det er mest akseptert, nr han ikke en gang har lyst til bli med meg hjem nr jeg kommer for hente. Det blir jo bare helt tullete!



Oppe i dette tenker jeg p foreldrene som starter p jobb tidlig p morgenen og som nesten jobber til barnehagen stenger, og som derfor rett og slett ikke har mulighet til hente tidligere. Jeg hper ikke dere kjenner p dette presset, og om dere gjr det s har dere sikkert drlig samvittighet. Ikke ha det. Selvflgelig - om man har mulighet og tid og vet at barnet er sliten, s er det jo bare tipp topp om man kan hente tidligere. Men har du ikke mulighet, s gr det nok fint det ogs, og jeg tror virkelig ikke at det vil skade barnet ditt vre i barnehagen til stengetid.

Jeg vil bare ha det sagt: Jeg er ingen ekspert, men jeg har lyst til si noe om dette likevel. Jeg husker tilbake til da jeg var liten og ble hentet etter stengetid p SFO stadig vekk - til og med spass sent at jeg ble med p lse SFO og sto utenfor med en av de ansatte til jeg ble hentet. Det gikk s fint s, og jeg tenkte aldri over at det var problematisk. Jeg ble bare ekstra glad for se mamma og pappa igjen, og det var litt ekstra godt komme hjem igjen, enn om jeg ble hentet tidligere!

FAMILIEN SIN REAKSJON P GRAVIDITETENE

S gy det er med s mange nye lesere! Siden det fortsatt blir etterspurt med blogginnlegg om familiens reaksjoner p graviditetene mine, tenkte jeg at jeg kunne lage et eget blogginnlegg om det n i kveld.

Mammas reaksjon p graviditeten med Leo nevnes i DETTE blogginnlegget.

Pappa sin reaksjon p graviditeten med Leo kan dere lese HER.

Fredriks, Mamma og pappa sin reaksjon p at jeg var gravid med nummer to kan dere lese mer om i DETTE blogginnlegget.

"Pappa ble ganske stille, og s sa han at dette mtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, snn jeg ser det n. Pappa tok det jo ikke s veldig bra sist, (Forstelig nok, hvilken pappa hopper i taket nr han finner ut at datteren hans p 16 er gravid) men jeg tror han har sett n at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne ftt, s han er nok ikke bekymret."

Jeg kan ogs legge til at jeg flte at mamma ble skuffet over meg nr jeg fortalte det. Siden jeg hadde gtt mange uker uten vite at jeg var gravid nr jeg fant det ut, ville jeg fortelle det til mamma nesten med en gang. Men jeg avventet for se om det dukket opp noen mulighet for at jeg kunne dra til Gjvik for fortelle det, eller om hun kunne komme hit. Det gikk ikke. Hun var p vei hjem fra Senja nr jeg ringte henne og mtte fortelle det, det jeg ikke visste var at hun knapt hadde sovet og at hun var veldig sliten. Jeg misforsto derfor, og ble enda mer nedfor nr jeg trodde hun ble skuffet. Hun kom til meg i ettertid og sa at hun selvflgelig var der, og at hvis det fltes riktig ut for meg beholde s var nok det riktig.

Hun har sagt flgende i ettertid "Sjokket var mindre nr vi fikk vite om at hun ventet nummer to. Ut i fra hva vi har sett og opplevd siden Leo ble fdt, s er vi ikke bekymret for at hun n skulle ha sitt andre barn"

Fredrik sa ogs noe mer om det i DETTE blogginnlegget. Og sa senere i et annet blogginnlegg at "Det at Jessica ble gravid var ingen nskesituasjon for oss n ass. Igjen s beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt tenke fremover. Men ting gr ikke akkurat alltid som man hper, og livet har en tendens til ta en annen vending enn det man ser for seg."

Hper dere alle sammen har en kjempe fin kveld videre ♥

PAUSE FRA HVERANDRE

Hei alle sammen!

En liten overraskelse her: Jeg er i Gjvik n. Jeg ville overraske mamma med dukke opp her hjemme med Noah, s jeg har vrt p reisefot i mange timer i dag sammen med ssteren min som dro med Noah og meg. Det blir siste gang p veldig lenge at jeg tar tog, for turen var helt pyton, og Noah skrek i to av fire timer. Ikke noe kjekt i det hele tatt, jeg var nesten helt p grten til slutt. Men alt gr jo over, og det gikk jo fint til slutt. N er vi jo endelig fremme!

Jeg merker at jeg savner guttene som ble igjen i Larvik. Jeg sto opp like etter Leo og Fredrik i dag tidlig, og i det jeg kommer ut soveromsdrene s kommer Leo lpende mot meg og gir meg verdens beste klem! Fredrik jobber og Leo gr jo i barnehagen, og jeg ville ikke ta ham ut derfra bare for vre i Gjvik i et par dager.  Vi er jo tilbake igjen til helgen, og jeg er ikke i tvil om at han storkoser seg i Larvik med pappaen sin. Selv om jeg synes det er veldig rart vre borte fra han!

Det er ogs en god stund siden Fredrik og jeg har ftt litt pause fra hverandre, s da var dette en fin mulighet til det ogs. Vi trenger nok kanskje litt pusterom og litt tid fra hverandre. Uavhengig av om man har utfordringer i ulik grad i kjresteforholdet sitt eller ikke, s tror jeg det er bra med litt tid fra hverandre en gang i blant. Jeg tror det er sunt.

 

 

Selv om det er greit ha litt tid fra hverandre, s tenker jeg selvsagt masse p Fredrik.  Og hver gang jeg ser p Noah, s ser jeg Fredrik i Noah siden de er s like. Det er fint se. Det fles litt kjipt  skulle legge seg alene i kveld, men det er jo heldigvis ikke for s veldig lenge uansett! N skal Noah og jeg bare ta det med ro de neste dagene sammen med familien min, samtidig som vi tenker p storebror og pappa i Larvik som vi alltid har i tankene uansett hva!

KJRLIGHET VED FRSTE BLIKK

Kjrlighet ved frste blikk. Jeg som var helt sikker p at det ikke eksisterte.

Men s mtte jeg dere to. Og da inns jeg raskt hvor feil jeg hadde tatt!


Spre glede og kjrlighet i dag, det er det viktigste vi har. Jeg hper du fr en nydelig kveld med hvem enn du skulle tilbringe den med, mtte det vre med din snn, din datter, jentekjreste, guttekjreste, mann eller kone. Man trenger jo i grunn ingenting for feire noe i kveld - det som betyr noe er jo bare at man er sammen!

FLYTTE FRA HVERANDRE?

Stadig kommer sprsmlene om det gr bra med meg. Det gjr det, men jeg vet ikke om jeg kan si det samme om forholdet til Fredrik og meg.

Jeg synes det er s fryktelig trist at ting er blitt som de er blitt mellom Fredrik og meg, og det var jo ikke slik det skulle bli i det hele tatt. Og det var hvert fall ikke slik som dette at vi p forhnd s for oss at det skulle bli. At det kom til bli tft med to barn har vi aldri vrt i tvil om en gang, det har vi vrt klare over fra dagen vi visste at det kom en til. Men det er ikke barna som gjr vrt forhold vanskelig, det er oss.

Det er ikke lenge siden vi snakket om  flytte fra hverandre for en periode, for se om vi bare trenger litt tid hver for oss for f rom og tid til tenke - samtidig som vi gr til parterapi sammen. For meg hres ikke det dumt ut, men samtidig er det et stort steg ta at vi skal flytte fra hverandre - selv om det da forhpentligvis bare er for en periode. Jeg skulle nske jeg hadde en fasit slik at jeg visste hvordan jeg enkelt bare kunne ta valg som senere kom til vise seg vre til det beste for oss, men det har jeg jo ikke. Men noe m vi i hvert fall gjre, om vi skal klare holde sammen. Man m jo bare prve seg frem med masse tlmodighet og gjre det vi tror er best for oss som en familie, og oss som par. skynde oss sakte.

Hvorfor skriver jeg om dette p bloggen? Jeg deler p godt og p vondt. Ikke alt, men en god del. Jeg tror det kan vre lett sette seg urealistiske forventninger til hvordan forholdet skal vre nr man har sm barn. Det gjorde nok kanskje vi ogs, selv om vi helt tydelig har vrt klar over at det kom til bli utfordrende.

I vrt samfunn skal alt vre s fint og flott hele tiden, og siden vi hele tiden har muligheten til sammenligne oss selv med andre gjennom sosiale medier, hvor mange bare velger dele fasaden, tror jeg ikke akkurat det er med p gjre ting bedre. Jeg vet i hvert fall at jeg har flt meg alene om det ha det slik vi har det n, og tidligere har hatt det, selv om jeg vet godt at vi ikke er alene om ha det vanskelig i parforholdet. Jeg vet ikke om det er noe mange anser som "for privat" til dele med noen. Men for meg er det ikke for privat. Det er bare snn det er.

Det m vre greit si at det faktisk ikke gr s bra, men at man skal gjre det man kan for f ting bra igjen. Og gr ikke det, s m man ta det derfra.

Det er kanskje tabulagt, men jeg tror ikke det er uvanlig slite i forholdet slik Fredrik og jeg gjr n som smbarnsforeldre.

I morgen er det jo valentine's day, og for oss vil det bli en helt vanlig dag. Fredrik og jeg har ingenting planlagt for hverandre, vi skal definitivt ikke p date, og vi skal ikke kjpe noe greier til hverandre. Det hres jo sikkert helt nitrist ut for utenforstende, men det er ikke det. Det er bare rett og slett snn det er for oss n.

GJESTEINNLEGG: SKREVET AV MIN MAMMA

vre mor til en mor.


Tenk i dag er det din andre morsdagsfeiering, og du har vrt en mor i snart to r.
Tenk at den lille, vevre jenta mi er en mamma til to fantastisk flotte gutter.
Siden vi snakkes daglig, bde en og ti ganger, har jeg rimelig grei oversikt over hva du gjr, og hvordan du gjr det.
De sunne holdningene dine, moralen din, verdiene dine, fornuften din, og den enorme kjrligheten du har til guttene dine.
Aldri tvilte jeg p evnene dine, for det hadde jeg aldri noen grunn til.

Selv nr jeg tenker tilbake p den veldig spesielle dagen i juli 2014, p legekontoret, hvor du fikk beskjed om at du var gravid, ble jeg ikke bekymret.
Overrasket og sjokkert? , ja!
Bekymret? Nei, ikke for annet enn at det for deg ville bli tft mtte st i. Men aldri for at du ikke skulle klare det. Aldri.
Du har mtte tatt vanskelige valg, og vre en voksen i en alder av 16 r. For det er ikke for puslinger og barn klare ta valg som preger resten av ens liv, og samtidig vre bevisst konsekvensene av valgene man tar.


En mor har alltid bekymringer, noe ens egne barn sjelden forstr fr de er en mor selv.
Jeg vet ikke om det finnes en bekymring jeg IKKE har hatt etter du og sstrene dine kom til verden.
Er dere mette?
Er dere varme og trygge?
Fr dere nok svn?
Leser jeg nok bker for dere?
Har jeg lrt dere nok om alt dere trenger vite og kunne?
Forteller jeg dere hvor nok hvor mye dere betyr for meg, og hvor glad jeg er i dere?
Er dere trygge nok i dere selv, og klare nok for et selvstendig liv?
Er dere klare for alt verden byr p av utfordringer?
Og kanskje det viktigste av alt, har dere hatt en god barndom?
Hvordan kan jeg beskytte dere for alt?
Og det kan man jo ikke. Verken mot det uforutsette, kjrlighetssorger, mobbing, eller urettferdighet.

Det gjr ingenting at du er totalt avslappet nr ting flyter rundt deg og rotet av og til kan n nye hyder - bokstavelig talt, for det skal Gudene vite at du er. For de viktigste egenskapene ligger ikke i det, de ligger i deg, den personen du velger vre, og alle valgene du tar for deg.
Og det gjr du s fantastisk bra.


Hver eneste gang du tar et valg, hver eneste dag jeg snakker med deg bekrefter du gang p gang at det ikke er den minste grunn til bekymring. Du klarer, gyver p, og har en stpvilje av det helt sjeldne slaget.

Det er fortsatt rart tenke p at jeg er en mor til en mor, fortsatt rart ringe deg og gratulerer deg med morsdagen.
At dette skjedde nettopp deg, er faktisk det beste som kunne skje- for ingen jeg vet hadde klart det bedre.
Jeg er uendelig glad i deg, og s stolt av deg at det nesten gjr litt vondt.

Gratulerer med morsdagen, min kjreste lille, store Jessica!

GRATULERER S MYE MED MORSDAGEN!

I dag ble jeg vekket rundt klokken halv elleve av verdens fineste to gutter, mens den tredje lille fortsatt sov tett inntil meg. Leo kom gende inn med et nydelig morsdagskort i hendene sine, og like etter kom Fredrik! De hadde med seg en pakke sjokoladehjerter, en deilig kopp med te, rde roser og en gave som inneholdt et nydelig bilde som Leo hadde plukket ut til meg. Jeg kjenner at jeg blir rrt til og med bare nr jeg ser p bildene Fredrik tok av oss rett etterp. Gjett om jeg ble glad!!











Dette er jo min andre morsdag noen sinne, men likevel sitter jeg her med to barn! Jeg fler meg velsignet. I dag har jeg tenkt litt ekstra over at jeg er s utrolig heldig som har tre fantastiske gutter i livet mitt, og jeg hadde virkelig ikke forventet noe i dag - ei heller hadde jeg trengt noen gave! Jeg har jo allerede ftt verdens beste gave av dem, nemlig det f vre mammaen deres!

nsker alle mdre der ute en fantastisk morsdag ♥

DU KOMMER TIL ANGRE

Noe jeg har tenkt en del p i det siste, er dette med folk som prver seg p noen som allerede har en kjreste. Det kan umulig bare vre meg som synes det er helt ubegripelig. Hva er greia? Det finnes jo s mange bra og gode mennesker der ute. Det er over 7 milliarder mennesker p jorden vr akkurat n, s hvorfor i alle dager velge noen som allerede har noen?

En gang s dela jeg et kjresteforhold. Jeg er ikke akkurat srlig stolt av det, jeg skammer meg faktisk veldig. Og hvorfor gjorde jeg det? Fordi jeg visste at jeg kunne. Kanskje det fikk meg til fle at jeg var bedre enn jenta hans, og kanskje jeg var s forbanna usikker p meg selv at jeg flte jeg trengte den bekreftelsen Grunnen kan egentlig vre det samme, for det finnes ikke en eneste god grunn til gjre noe snt mot andre. For vre helt rlig var jeg ganske idiot.

Mange mener at "Det er den som er i et kjresteforhold som har ansvaret for ikke vre utro, ikke den parten som er singel!" Og joda, det kan vel ligge noe i det. Men selv om man ikke er i et forhold og er utro mot noen p samme mte som det den andre parten er, s har man vel ansvar for hvilke valg man tar selv, og hva de valgene innebrer.

Hva skjedde med moral? Etikk? 

Kjre deg som er snn som jeg var.

Det er ikke kult delegge andres kjresteforhold. Uansett hva du tror.

Du kommer ikke til vre stolt av ha delagt noe viktig for andre. Du kommer ikke til tenke i ettertid at det er noe du er glad du gjorde. 

Du oppnr ingenting. Og hvert fall ikke respekt. Kanskje aller minst for deg selv nr du i senere tid innser hva du har gjort.


Men kanskje aller viktigst av alt, 

Du er ikke bedre enn den andre jenta, du er bare mer spennende.

Akkurat der og da.

GJESTEINNLEGG: DU FORTJENER KUN DET BESTE..

Gjesteinnlegg av Fredrik

Som dere alle vet er det morsdag i morgen. Morsdagen i fjor var Jessicas frste, og dette blir hennes andre. I den anledning ville jeg bare inn her si noen par ord. 

Jessica. Vi har i det siste hatt vre ganske kjipe nedturer. Ting gr ikke helt som vi hadde hpet. Men hvis vi klarer se litt fremover og tenke mer positivt s vil vi kanskje komme oss gjennom det.

Jeg fikk sneket meg ut av huset idag tidlig med Leo i vogna, og ned til byen for kjpe et par ting til deg. Vi vil gjre morgendagen s bra som den overhodet kan bli. Du er som jeg har skrevet og sagt sikkert en million ganger fr verdens beste mamma. Ingen i hele verden kunne passet bedre p Leo og Noah enn det du gjr eller erstattet deg. Vi alle tre elsker deg over alt og hper du koser deg i morgen p morsdagen din! Du fortjener kun det beste!



NOAH ER 4 MNEDER GAMMEL

N har lillemann blitt 4 mneder gammel allerede. Mye har skjedd spesielt den siste mneden, og jeg merker hvor fort han utvikler seg. Bde hendene og fttene hans er han blitt veldig interessert i, og alt han fr tak i skal inn i munnen. Det er s morsomt, for jeg husker s godt dette stadiet fra Leo var baby ogs, og p mange omrder er de s like, samtidig som de er s ulike ogs.

Noah er tidenes mammadalt, men har nylig funnet ut at pappa faktisk ikke er s verst han heller - og sitter gjerne p fanget til Fredrik og fr kos samtidig som han blir underholdt.  Han vokser i rekordfart og veier n over 8 kg. Som mamma kjenner jeg meg utrolig stolt over den lille gutten min. For litt over en mned siden hadde han kolikk og skrek mange timer hver dag, og jeg var s skuffet over at den frste babytiden ikke ble som jeg trodde. Jeg skulle selvflgelig helst ha sluppet unna den biten om jeg hadde ftt muligheten til det, men samtidig kjenner jeg n at jeg er glad for at jeg har den erfaringen. For n merker jeg at jeg setter ekstra stor pris p hvert minste smil han gir oss, og all gleden han viser. For smile gjr han i hvert fall en hel masse av n. Han smiler masse, ler masse, og er verdens skjnneste lille baby!




Bare 2 mneder til, s er han et halvt r gammel. Det er litt rart at han aldri kommer til vre s liten igjen som det han er akkurat n, men jeg gleder meg s til se han vokse!

JEG LEGGER MEG HELT FLAT!

I dag har jeg innsett noe, og n har jeg bestemt meg for legge meg helt flat.

Helt siden jeg ble mamma har jeg vrt helt for amme offentlig. Men i dag slo det meg, hva i alle dager er det jeg har tenkt med?! Jeg har jo virkelig vrt helt p jordet!  Dumme, dumme meg som ikke har skjnt dette tidligere! 

For det frste er det jo argumentet med at det er ekkelt og fordi noen kan fle seg sttt av , Gud forby, se en pupp i offentligheten nr en mamma ammer barnet sitt! Dette risikerer man nemlig nr man nistirrer p en ammende mamma nr hun skal gi babyen sin mat. lfte blikket og se en annen vei er tross alt helt uaktuelt. Det er jo faktisk en pupp, og det er sttende i aller hyeste grad. Vi har jo aldri sett en pupp fr noen av oss, og det kan bli riktig s skummelt. Ekkelt er det ogs, for det at puppene skal bli brukt til det de i hovedsak er skapt for er jo virkelig i grenseland. Veldig ekkelt og ikke greit, spr du meg!

Alts, hvem tror disse mdrene egentlig at de er?! Gi barna sine mat selv om de er ute p restaurant? N fr det jammen meg vre nok. Kan de ikke bare be babyene om vente til de har kommet hjem igjen med bli sultne? S forbanna vanskelig kan det vel ikke vre. De kan vel ogs bare ta med de sultne babyene sine p toalettet for s amme p et lite toalett istedenfor, slik at de ikke stter oss som prver spise lunsjen vr i fred.

Jeg kunne aldri ha spist lunsj p toalettet, men det kan selvflgelig babyen gjre. Det er jo vi som blir sttt av det mest naturlige i hele verden, s da br babyen flytte p seg. Ikke vi!

For det er s sant som de sier at selv om det er det mest naturlige i hele verden, s er det jo uansett ikke greit gjre det i offentligheten! Sex og g naken er jo ogs naturlig, men det betyr jo ikke at man kan gjre det i offentligheten. Alle skjnner jo det!

For det er jo penbart snn at g rundt naken offentlig er like ndvendig som gi barnet sitt mat nr det er sultent. Uten den minste tvil en veldig god sammenligning!

Porno er som den strste selvflge helt, brystvorter og pupper i skjnn forening nr man ser p porno er helt greit. Men risikere og muligens se deler av en pupp i offentligheten nr en uskyldig liten baby skal ammes.. Nei, DA ville jeg flt meg sttt! Det gir jo fullstendig mening, og er logisk som bare det. 

For ikke snakke om hvordan disse ammende mdrene opptrer nr de skal til amme! De kaster av seg toppene sine og slenger puppene sine rundt seg fr de begynner amme. Det er jo ikke snn at de aller fleste diskr gir barna mat! Selvsagt ikke.

Og s har vi jo alle som mener at man br kutte ut offentlig amming for i hovedsak skjerme barna som kan f ye p det nr man er ute i offentligheten, p kjpesenter eller kaf. Jeg er s enig! For tenk om et barn en eller annen gang skulle f sett en pupp i noen sekunder, snn helt p ekte?! Nei, da kan vi jo faktisk risikere at barn fr et normalt forhold til kropp og at de lrer seg at pupper faktisk er til for gi mat til babyen. Det ville jo vrt galskap!

For det er jo ikke akkurat snn at vi lever i et samfunn hvor det liksom skal vre greit vise deler av puppene dine eller klften din i offentligheten!


Nei, vet dere hva.. Tenke seg til gi babyene sine mat selv om man er p farten.. Mdre br vel egentlig bare holde seg hjemme. Det valget har de jammen meg tatt, nr de velger sette barn til verden! Jeg tolerer det hvert fall ikke. Det er selvflgelig de som gir barna sine mat i offentligheten som br f styten, og ikke de som klarer se noe seksuelt i at en mamma gir barnet sitt mat. 

Jepp, jeg legger meg fullstendig flat for at jeg noen gang har stttet oppunder denne galskapen med amme offentlig. Dette m vi rett og slette sette en skikkelig stopper for, og det med en eneste gang!

"HVOR MYE TJENER DU P BLOGGEN?"

Nr jeg mter nye mennesker er det spesielt ett sprsml jeg fr, etter at det har kommet frem at jeg jobber som blogger.

"Hvor mye tjener du da?"

Jeg trodde ikke det var noe man spurte andre mennesker om snn helt uten videre nr man akkurat har mtt noen, men det er kanskje bare jeg som er hrsr? Jeg har alltid tenkt at konomi er en privatsak. Ikke en gang i oppveksten min har jeg visst hva mine foreldre tjener - ikke fordi de ikke hadde fortalt meg om jeg hadde spurt, for det hadde de sikkert - men jeg har aldri kjent p det behovet for vite.

Da jeg startet blogge, visste jeg ikke en gang at det var mulig tjene penger p blogge i seg selv. I beste fall trodde jeg at man kunne f forskjellige produkter sponset, og at "det var det". Det var aldri min drivkraft. Blogging var bare noe jeg likte gjre: skrive, og  dele. Tankene mine, hverdagen min, og det som opptok meg. Og det f respons p det jeg legger ut. Og i dag vet jeg ogs at det er store penger hente p en blogg som er mye lest, og at de strste bloggerne tjener flere millioner kroner.

Foto: Dagbladet.

Siden starten av 2015 har jo bloggen min faktisk vrt min jobb, takket vre alle leserne mine. Men jeg ville aldri ha delt her p bloggen hva jeg tjener, for hvorfor skal jeg det? Hva godt kommer ut av det? Jeg vil lre barna mine at du ikke blir lykkelig bare du har en full bankkonto, eller mottar store pengesummer inn p konto hver mned. Det gjr den konomiske delen av livet ditt enkelt ja, men det betyr ikke at livet automatisk vil bli enklere p alle andre omrder.

For vre helt rlig med dere: Personlig s skjnner jeg bare ikke helt hvorfor noen vil dele hvor mye penger de tjener med offentligheten, eller hvor det behovet kommer fra. Men det er meg, og jeg er kanskje litt gammeldags p det omrdet, men for meg er det privat. Og det gr begge veier, for jeg har heller ingen behov for vite hva andre mennesker tjener.

Alle virker s opphengt i penger og lnn, spesielt blant bloggere. Sikkert fordi det er en ganske ny og uvanlig jobb - ikke vet jeg. Men det har uansett ikke noe si, for nr alt kommer til alt er det ikke det som betyr noe.  tjene godt er kanskje noe, men fle seg rik p kjrlighet er tusen ganger bedre. Uten penger og lnn er nok livet ganske kjipt, men jeg vet at uten familien min hadde ikke livet vrt verdt leve.

ER DET GALT INNRMME AT DET IKKE ALLTID ER LIKE LETT?

God torsdag, alle sammen!

Her startet dagen relativt tidlig, og Noah vekte meg med de fine babylydene sine. Jeg vil nok alltid vre et B-menneske som er ekstra glad i  ligge lenge dra meg om morgenen uansett hvor mange barn jeg en dag ender opp med, men det var en herlig start p dagen, og jeg str faktisk gledelig opp tidlig nr jeg har en s blid gutt som vekker meg. Heldig var det i hvert fall at dagen startet fint, for n sitter jeg nemlig her og har blitt syk.Jeg er alene med barna til halv syv bde i dag og i morgen, men heldigvis kunne noen hjelpe meg med hente Leo i barnehagen slik at jeg ikke m g opp til barnehagen og risikere bli enda drligere. Det er flott ha mange hjelpsomme mennesker rundt seg nr man trenger det, heldige oss som har det.




Det gr helt fint med meg alts, og Noah og jeg har likevel kost oss mye i dag. Til tross for at jeg ikke er helt i form, er det bare ha ansvar for ett barn, som det jeg har n fr Leo kommer fra barnehagen, nesten som ha barnefri. Slik har det fltes helt siden Noah kom til verden. To barn n som jeg i tillegg er syk, er ikke alltid verdens letteste oppgave. De sover sjeldent samtidig, det er alltid noe gjre eller noe som skulle ha vrt gjort, og det er full fart fra Leo kommer inn drene hjemme til det er natta for ham.

Er det galt innrmme at det ikke alltid er like lett? Jeg fler at hver gang man innrmmer at ting ikke er like lett nr man har barn, s fr man ofte hre at det er noen som har det verre. Og det er jo i grunn sant. Men det at noen der ute har dobbelt s mange barn som deg selv og i tillegg er alene p heltid med barna, gjr jo ikke ting noe lettere nr man str i en utfordrende situasjon, selv om det selvsagt er med p sette ting i perspektiv.

Jeg hper uansett at jeg alltid klarer beholde evnen min til klare se lyst p ting, for som mamma vil man stadig mte p nye utfordringer, og alt handler om hvordan man takler dem ♥

KJRE FREDRIK, JEG ELSKER EN ANNEN

Kjre Fredrik. 

Vi har ikke hatt det s enkelt den siste tiden, har vi vel? Jeg tror du vet hva som har skjedd de siste mnedene. Istedenfor sette av mer tid til deg, som er min kjreste og samboer, har jeg brukt all den tiden p en annen. En annen gutt.

Unnskyld Fredrik, men jeg tenker p han hele tiden. Jeg klarer ikke la vre, for han er s utrolig fin. I lpet av de siste mnedene har han ftt meg til bde le og grte. Men mest av alt fr han meg til smile. Han fr meg til fle meg helt uerstattelig.

Nr du drar p jobb hver dag, s tilbringer vi masse tid sammen. Vi finner p alt mulig rart. Han er s herlig p s mange mter, og jeg er s utrolig viktig for han!

Jeg skulle kanskje ha gjort det p en annen mte, Fredrik. Men det er ikke s lett for meg. Fordi til og med nr han sover, s tenker jeg p han. Jeg bekymrer meg for han, og lurer p hvordan han har det. Og om det er noe mer jeg kan gjre for ham, enn hva jeg allerede gjr. Jeg vet at han setter pris p det, selv om han kanskje ikke sier s mye..

Kjre Fredrik, du vet det kanskje allerede, men jeg elsker en annen.


Han kaller deg pappa.

FORDELER OG ULEMPER MED VRE UNG MAMMA

Det er s utrolig morsomt se at jeg har hatt s mange mennesker innom bloggen min n i det siste. Jeg skal ikke legge skjul p at jeg ofte kan kjenne p et press nr det er veldig mange innom, for jeg vil jo gjerne skrive ting som er interessant for dere lese. I dag fikk jeg sprsml av en leser om jeg kunne skrive noe om fordeler og ulemper med vre ung mamma, og det kan jeg selvflgelig gjre! Jeg har jeg jo faktisk ikke skrevet noe om dette siden ganske tidlig i 2015, og jeg har jo erfart en god del mer siden den gang.

Fordeler med vre ung mamma...

- Det er ikke s lenge siden du har vrt ung selv, og jeg har en teori om at du kanskje lettere kan relatere deg til ulike situasjoner som oppstr nr barnet vokser opp. For nr du plutselig bikker 40 s skal jeg love deg at enkelte ting begynner g litt i glemmeboka! (Kilde: Mamma) 

- Og noe som har litt med sist punkt gjre: Jeg kom i kontakt med noen som selv hadde en ung mamma, men som i dag var 19 r og hadde en mamma som var 40. Hun flte at hun var mye mer p "blgelengde" med moren sin, enn hvordan venninnene hennes flte forholdet til sine mdre var. Mdrene deres hadde ftt barn veldig sent og var i 60-rene nr de selv var tyve, og det ble p en mte et stort sprik mellom generasjonene som det var vanskelig ikke legge merke til. Et ordentlig godt forhold til barna sine m vre noe av det beste som finnes, og det kan man selvflgelig (!) f selv om man fr barn sent. Men om det blir slik for oss fordi vi fikk barn tidlig, s vil jo det bare vre en fordel.

- Veldig ofte nr det har vrt for eksempel slitsomme vkennetter her hjemme har jeg tatt meg selv i tenke "Herregud, tenk om jeg hadde vrt 40 r n?" - for det er jo ganske kjent at unge mennesker, uavhengig av om de har barn eller ei, generelt kan ha mer energi enn de som er ett eller flere tir eldre. Det er selvflgelig individuelt, men da jeg har flt meg helt utmattet etter slitsomme perioder med barna i en alder av 16, 17 og 18 r, s har jeg omsider skjnt at f barn ganske sent, kanskje ikke er helt tingen for meg. Jeg setter s pris p at jeg har masse energi n som jeg er ung mamma!

- Nr barna blir store, er man fortsatt relativt ung selv! Jeg kommer jo (forhpentligvis) til fle meg sprek i evigheter, jeg er 32 nr Leo er 16 r, og Noah er 15. For uansett hvor store barna en dag blir - vil det jo ikke forandre det faktum at det er 16 r mellom Leo og meg.

...Og man fr i utgangspunktet et langt liv med barna sine!



Ulemper med vre ung mamma...

- bli mamma tidlig er i grunn ikke s veldig sosialt akseptert. Jeg tror dessverre at mange av menneskene i dagens samfunn har skapt seg et veldig ensformig bilde av unge mdre og hvordan de er.

- Det er ikke akkurat til stikke under en stol at nr man fr barn veldig tidlig, s vil man noen ganger vre ndt til sette utdanningen p pause. Det vil selvflgelig vre enklere f unnagjort utdannelse uten barn - enn det vil vre gjre utdannelsen sin ferdig nr man har barn.

- En annen ulempe m vre at de frreste av de yngste mdrene har kjpt hus eller leilighet, og noen er jo ogs s unge at de ikke har muligheten til ta frerkortet enda heller. Det er jo ikke snn at man M ha kjpt bolig og ha frerkortet nr man fr barn, men noen ting, deriblant sistnevnte, er absolutt med p gjre ting betraktelig enklere nr man har satt et barn til verden.

- Mange av de som blir ung mor har kanskje ikke ftt reist og opplevd s mye som de skulle nske, og det kan nok oppleves som en ulempe for noen. Man mister jo friheten sin i veldig ung alder.

- Fordommene. Det finnes nok av de som faktisk mener at man kan si om du er en god eller drlig mamma ut i fra hvor gammel du er. Det er fortsatt mange fordommer mot yngre mdre, og dette kan utspille seg p veldig mange mter. Noen blir latterliggjort og baksnakket, noen fr stygge blikk og uhyggelige kommentarer slengt etter seg bde i virkeligheten og p sosiale medier, og andre opplever fordommer p andre mter.

Det er negative og positive sider med alle valg man tar her i livet. En gang i blant har jeg kjent p noen av ulempene, men i min situasjon har jeg definitivt merket fordelene aller mest. Det merker jeg nr jeg ser p de lykkelige guttene mine. 



 

Ha en fin kveld videre! ♥

HADDE ALDRI TRODD JEG SKULLE BLI S PERSONLIG..

Hei alle sammen!

Det er s mange av dere som har sprsml om dagen, og jeg fr s drlig samvittighet nr jeg ser at jeg ikke rekker svare dere i kommentarfeltet. S n tenkte jeg at det var p tide  kjre en vanlig sprsmlsrunde! Dere kan stille sprsml om hva enn dere mtte lure p i kommentarfeltet, s skal jeg f svart p s mye av det som mulig. I starten av januar viste jeg dere video av leiligheten vr, klikk HER for se den, og det var s utrolig koselig se at dere likte den. Jeg hadde jo ogs en "live" sprsmlsrunde p Snapchat for drye to uker siden, som ble veldig godt tatt i mot. Mange av dere fikk det med dere, og det var koselig med s mye positiv respons! Jeg m jo si at jeg tidligere har vrt veldig ukomfortabel nr jeg filmer meg selv, men n gr det mye bedre. Hehe!

N som jeg endelig er ordentlig i gang med videoblogging, eller videoer i forbindelse med bloggen generelt, s er det jo med en gang litt lettere fortsette. Derfor kommer svarene p dette ogs p video. Jeg kan hre med Fredrik om han vil hjelpe meg med videoen, slik at han kanskje kan lese opp sprsmlene nr vi filmer! Vi fr se ♥




Selv om jeg tenker mye over hva jeg deler med dere, s skal jeg ikke legge skjul p at jeg har delt mye personlig. Jeg vil selvflgelig komme til svare dere p s mye jeg fler er greit. Som jeg leste her om dagen: det er en vesentlig forskjell p privat og personlig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli s personlig som det jeg har vrt her p bloggen, men jeg skiller selvflgelig mellom hva som er personlig, og hva som blir for privat.

Mtte dere ha en fin tirsdag, s gleder jeg meg til lese sprsmlene deres!

Klem

N ER DET NOK!

Da Fredrik kom hjem fra jobb i dag ble han helt sjokkert da han s hva som mtte han. Jeg tror ikke helt at han trodde at jeg hadde det i meg, men n er det rett og slett nok for min del!

Det er jo riktig nok mye dere ikke ser nr jeg kun deler noen f prosent av hva vi har gjort samme dag her p bloggen. Noen ganger skriver jeg jo heller ikke om hva vi har gjort samme dag, men andre ting. Jeg skal komme med en innrmmelse: Helt siden jeg fikk Noah har jeg hatt et s enormt behov for godteri at det nesten ikke skulle ha vrt mulig. Tidligere, fr graviditetene, kunne jeg kun spise et par ruter med sjokolade fr jeg ble kvalm og ikke taklet tanken p mer - n er det serist ikke grenser. Jeg kan spise to sjokoladeplater p egenhnd og likevel ha lyst p mer... Det er faktisk helt vilt.

S n har jeg sagt stopp til Fredrik. Jeg nekter kjpe mer godteri, brus og sjokolade. Ikke mer sukker, og ikke mer drittmat. Det er stopp p alt usunt her n, og jeg skal starte helt p nytt. Jeg er s lei! Ikke noe i helgene heller, for jeg merker at om jeg tillater meg litt, s blir det veldig lett tillate seg mer nr det er hverdag igjen ogs. Jeg har allerede trent i noen uker, men visste ikke helt om jeg skulle skrive om det p bloggen eller ikke. Jeg vil ikke skape noe press p andre nybakte mdre. Men denne uken blir jo Noah 4 mneder gammel og jeg har ligget p sofaen og spist sjokolade i litt for mange mneder n. Haha!

Kroppen min har egentlig aldri ftt ordentlig tid til hente seg inn igjen etter svangerskapene. N mener jeg ikke p utsiden, men mer p innsiden. Det sies at det tar ett r fr kroppen fr hentet seg ordentlig inn igjen etter et svangerskap. Siden jeg ble gravid da Leo var rundt 9 mneder, fikk kroppen min aldri hentet meg inn igjen fr det var en ny baby p vei. Jeg har mangel p s mange vitaminer atte hjelp, og jeg har flt meg s mye sliten og uopplagt p grunn av alt sammen de siste ukene. N har jeg heldigvis spass mye motivasjon at jeg skal sette en stopper for det, og endelig komme meg tilbake til gode vaner og trening.

Fredrik trodde jeg spkte med ham da jeg fortalte alt sammen, og han tenker nok at jeg kommer til spise masse dritt allerede til helgen igjen, men gjett om han skal f merke at jeg mener det. Jeg er i grunn veldig viljesterk, jeg vet at jeg kommer til klare holde meg unna, og det er s utrolig godt vre i gang!

Hper dere har hatt en fin mandag ♥

JEG ER S HELDIG!

Lekene ligger strdd utover stuegulvet vrt. Biler, biler og atter biler. Typiske "gutteleker", selv om jeg hater i det hele tatt bruke det ordet, da jeg synes at alle slags leker br kunne brukes av begge kjnn. Skuffene med klr til mine to sm herligheter er fulle av bltt ty. Bltt, hvitt, grtt og beige. Haha, hadde det ikke vrt for at "alle" tror at barna mine er jenter om jeg noen ganger finner p  bruke andre farger, s hadde de hatt alle mulige slags farger p klrne sine. Nr de blir store nok fr de selvflgelig bestemme selv hva slags farger de vil ha p klrne sine, mtte det vre rosa, gult, eller hvitt. Jeg er s utrolig stolt av ha to nydelige gutter, og vil at alle skal se at de er gutter - s inntil det bruker jeg stort sett det som anses som guttefarger.

 Jeg husker fremdeles hva jeg s for meg da jeg var liten. Hvilken type familie jeg nsket meg. Den typiske A-4 familien. En mamma, en pappa, en jente, og en gutt.
Men en jente og en gutt ble det ikke, til tross for at det er flest jenter p min side av familien. Jeg har to sstre, og min mamma har en sster. Jeg har tre kusiner. P Fredrik sin side er det derimot helt motsatt. Han har en bror, og p hans side av familien er det en del gutter. Jeg husker da vi hadde ftt Leo og jeg ble gravid p nytt, at det nesten ble forventet at den nye babyen skulle vre jente.

"Ja, n fr vi hpe dere fr ei jente da!"

"N kommer vel endelig jenta!"

"N som dere har gutt fr dere vel ei jente?"

Det fltes nesten ut som et slags press. Jeg vet ikke om det bare er small talk eller hva det er for noe, men jeg opplevde det som rart. Det er jo ikke akkurat snn at man har noen kontroll over hva slags kjnn barnet i magen fr.

Nr vi da fikk den herlige beskjeden om at vi ventet gutt enda en gang, s sa de samme menneskene at jaja, da vi fikk vi hpe at jenta kom neste gang da. Ikke at vi hadde startet i det hele tatt tenke p en nummer 3! Jeg har snakket med flere andre som opplever eller har opplevd noe av det samme, og noen av dem som har erfart det motsatte, at andre spr om nr gutten kommer - fordi de selv har en eller flere jenter.

Selv hadde jeg en mageflelse p at lille Noah var ei jente fr vi fikk vite kjnnet hans, men det var aldri noe jeg hadde mye fokus p, for meg var det helt fjernt ha fokus p det. Jeg sier overhode ikke at det er galt nske seg et spesifikt kjnn, for jeg kan kun snakke for meg selv. Og slik jeg fler det, er jo p ingen mte noen slags fasit. Men for meg var tankene helt andre steder.

I og med at vi fikk ekstra-oppflging underveis i svangerskapet fordi de fant noen uskyldige, riktig nok, forhyede verdier p den lille skatten vr i magen min, var jeg heller mye bekymret for om han var helt frisk, og redd for at han mtte komme til opereres rett etter fdselen. Sjansen var noks liten, men likevel tilstede, og jeg var like fullt bekymret. Jeg tenkte ogs mye p de som sliter med i det hele tatt bli gravide og f ett barn, og at jeg blir gravid flere ganger uten i det hele tatt prve - og urettferdigheten av det. At jeg flte meg heldig, som fikk enda et barn, enda hvor uplanlagt det hele var.

Jeg vet ikke hvordan det er vre jentemamma, og det gjr meg ingenting om jeg aldri fr oppleve det. Bare det bli mamma i seg selv er den strste gaven som finnes, og jeg har ftt oppleve det hele to ganger. Det er mer enn jeg noen gang kunne ha nsket meg!

DET BLIR ALDRI DET SAMME UTEN HAN!

Det er fredag kveld. Leo er p overnattingsbesk hos farmoren sin, s det er bare oss tre. Noah lager babylyder under babygymmen sin som ligger ved siden av sofaen vi befinner oss i. Vi spiser god mat og tven str p bakgrunnen. Endelig er det helg! 

Men det er liksom noe som mangler.

Jeg ser p Fredrik som sitter i andre enden av sofaen. "N pleier Leo stjele en tacolefse av meg fr han stikker av med den og ler" sier jeg. "Haha, ja, og s ender det opp med at hele stuegulvet er dekket av sm biter av tacolefser" ler han. 


Litt senere fr jeg samme flelsen igjen. Det er fortsatt tidlig kveld og vi skal snart i gang med  lete etter en film se, frst skal jeg bare leke med Noah. I mellomtiden rydder Fredrik p kjkkenet. Jeg hrer at han vasker og rydder i bakgrunnen mens jeg sitter ute i stuen med Noah foran meg. Noah kikker opp p meg med de store ynene sine. Han smiler s bredt! Tenk at han har ligget i magen min, tenker jeg. Han er s fin! Noah smiler og viser tydelige tegn til at han koser seg, og etter noen f minutter kommer Fredrik ut p stuen til oss. "N pleier Leo sette seg ned p gulvet ved siden av meg for kose og stryke p lillebroren sin" sier jeg til Fredrik fr jeg smiler. Han smiler tilbake.


Vi hadde sett film i fred, vi hadde spist i fred, vi hadde ftt dusjet i fred, og n skulle vi snart sove. Det var uvant, og jeg flte hele tiden at det var noe som manglet. Jeg l i sengen i mrket, og det var s stille i leiligheten. Helt rart stille. Vanligvis ville jeg tenkt at Leo var i gang med gjre ting han vet han ikke f lov til, siden det var s stille. Men Leo var jo ikke der.

"Jeg savner han" sier Fredrik.

"Jeg ogs. Jeg gleder meg til han kommer hjem igjen!"

Og hjem kom han! I dag tidlig kom han kom springende inn p soverommet hvor Noah og jeg l og sov hvorp han roper "Heeei!" sammen med det blideste lille ansiktet i hele verden. Og det er like godt f han hjem hver gang, for det blir aldri det samme uten han ♥

DET ER S VIKTIG HUSKE P!

Til mammaen som kan ha det rotete hjemme: Barn roter s flt, og det er s vanskelig kunne finne tid til gjre absolutt alt. Du er en flink mamma!

Til mammaen som alltid har det ryddig og plettfritt hjemme: rydde mens barna er vkne er som mke mens det snr: S flott at du fr det til!

 

Til alenemammaen: Det er ikke alltid til det beste for barna holde sammen, noen ganger er det best g hver til sitt. Du gjr en bra jobb!

Til mammaen som har holdt sammen med barnefar: Godt jobba! Barn kan virkelig tre p kjresteforholdet!

 

Til mammaen med romslig konomi: Du har sikkert jobbet veldig hardt for ha romslig konomi. Du er en god mamma!

Til mammaen med drligere rd: Penger er ikke alt, og alt kan ikke kjpes med penger. Du er en god mamma!

 

Til mammaen som fr til ammingen: Det m vre s lettvint alltid ha mat tilgjengelig og at den er perfekt tilberedt. S utrolig bra!

Til mammaen som ikke ammer: Mamming fr amming! Det aller viktigste er jo faktisk at babyen blir mett. Du gjr en veldig god jobb!

 

Til mammaen som samsover med barna sine: S koselig det m vre sove med barna sine! Du er en god mamma!

Til mammaen med barn som sover i egen seng: Ikke alle barn sover godt i sengen med foreldrene sine! Du er en flink mamma!

 

Til mammaen som ikke fikk barn fr i 30-rene: S deilig det m vre sitte p s mye livserfaring, og ha utdannelse og jobb p plass- S bra!

Til mammaen som fikk barn veldig tidlig: Det viktigste er ikke hvor gammel man er, men at man er i stand til ta vare p barnet sitt. Du er flink!

 

Til mammaen som gir smokk til barnet sitt: S deilig det m vre kunne gi dem en lyddemper av og til. Noen ganger er det smokken som gjr at man beholder vettet. Du er god!

Til mammaen som ikke gir smokk til barnet sitt: S deilig slippe den kampen det kan bli nr de m slutte med smokk. Du er flink!

 

Til mammaen som henter tidlig i barnehagen: S utrolig flott at barnet kan f litt ekstra tid med deg. Herlig!

Til mammaen som henter senere i barnehagen: Barnet ditt koser seg nok masse i barnehagen med de andre barna. Du er en god mamma!


Jeg synes dette var en s flott mte se ting p og at det hadde et s fantastisk budskap at jeg bare mtte lage min egne vri p det! Inspirert av BeautifullyBellaFaith.

Det majoriteten av alle mdre har til felles, er at vi alle prver gjre det som er best for barna vre! Vi vet ikke alltid hvorfor andre mdre velger som de gjr, og det minste vi kan gjre er ikke dmme hverandre ♥

Ha en fin fredagskveld!

JEG VIL IKKE AT DET SKAL ENDE MED BRUDD

Hei alle sammen!

Jeg s at noen ville ha en liten oppdatering om hvordan det gr med Fredrik og meg. Jeg har ikke visst helt hva jeg skal svare p det. Jeg har ikke snakket om det p bloggen de siste dagene fordi det kjennes ganske srt for meg.

Jo eldre jeg har blitt, jo oftere har jeg tatt meg selv i tenke: Burde jeg dele dette? Er dette dele for mye? Burde jeg la vre? Nr jeg deler ganske personlige ting her p bloggen, deriblant denne saken hvor jeg har sagt til dere at vi ikke akkurat har hatt det s greit den siste tiden.

Jeg fr ikke s mye tid til meg selv om dagen, og jeg ler litt nr jeg m innrmme for dere at jeg ofte dusjer midt p natta for f alt til g opp.


Og det flger med nr jeg har tatt valget med f barn - det er overhode ikke synd p meg, men nr jeg ikke en gang har tid til meg selv, s sier det jo seg selv at det blir enda vanskeligere skulle finne tid til kjresten min ogs. Det er selvflgelig (!) ikke bare mangel p tid til hverandre som har forrsaket hvorfor vi ikke har det noe bra sammen for tiden, "bare" det hadde jo ikke klart skade vrt forhold slik det er n. Det er summen av flere ting. Jeg har ikke lyst til skrive noe mer om det eller g nrmere inn p det, men som dere skjnner s er det ikke s lett som det kanskje kan virke.

Jeg har spurt meg selv mye i det siste: Hva er best for barna? Hva er best for meg? Og hva er best for Fredrik? Jeg tror dere begynner kjenne oss ganske godt n, og vet at vi ikke ville gtt fra hverandre p grunn av ingenting, eller p grunn av en fillesak. For vi har penbart ikke kommet helt hit bare for gi opp p grunn av en og annen bagatell nr vi har to sm barn som begge under to r. Det er ogs en fryktelig krevende periode vi er inne i n, og det er vi ogs fullstendig klar over.

I morgen er det helg igjen, og vi skal faktisk ha barnevakt. Noah blir naturligvis her hos oss da jeg fullammer han, og ikke fler meg klar i det hele tatt for overlate ham til noen andre enda, men Leo skal til farmoren sin, og vi m prve f tid til vre litt oss. Og ikke bare mamma og pappa.

Jeg skal ikke legge skjul p at jeg har hatt lyst til gi opp, men jeg vil ikke at dette skal ende med brudd.

Hvis det blir brudd i fremtiden, s skal jeg vite med hnden p hjertet at jeg har gjort alt i min makt for f det til fungere s lenge det er forsvarlig, og s lenge jeg og vi ser en grunn til fortsette. Det skylder jeg meg selv, det skylder jeg Fredrik, og mest av alt - det skylder jeg barna. ♥



Jeg nsker dere alle sammen en riktig god helg!

HVA GJR MAN NR PARTNEREN ER UTRO?

Her om dagen luftet jeg et forslag til en samling av blogginnlegg jeg kunne publisere i tiden fremover. Jeg fortalte dere at jeg fr en del mail og meldinger fra lesere som nsker rd fra meg - hvilket jeg tar som et stort kompliment. Jeg tenkte at jeg kunne kjre noen blogginnlegg hvor jeg svarer p disse her p bloggen, og siden det ble s godt tatt i mot at jeg skulle starte med det - s prver jeg begynne allerede i dag! Tanken er fortsette med det hver sndag fremover, og dere kan sende meg mail p mammasom16@hotmail.com om dere vil sende inn noe selv.


Hei Jessica! Jeg er noen r eldre enn deg, men har fulgt med p bloggen din i lang tid. Jeg begynte lese den nr du gikk gravid med Leo, fordi vi prvde f barn selv. 

Jeg trenger rd om hva jeg br gjre. Jeg fler ikke at jeg har noen venninner jeg kan snakke med dette om, for jeg skammer meg s over at dette har skjedd meg..

Jeg har ei jente som er nesten ett r yngre enn den eldste gutten din, hun blir ett r n i februar. Hun var planlagt, og pappaen hennes er en fantastisk mann, vi har vrt sammen i 5 r. Vi har alltid hatt et bra forhold og har krangla lite, til og med etter vi fikk jenta vr har vi krangla lite og jeg trodde forholdet vrt bare var bra. Men for noen uker siden oppdaget jeg at han har vrt utro mot meg med en annen. Dette har gtt veldig inn p meg og jeg vet ikke hva jeg skal gjre, med en gang jeg fant ut av det var jeg sikker p at jeg ville g, men n vet jeg ikke lenger. Jeg tenker mye p jenta mi som m vokse opp i to hjem... Han sier at han angrer seg for det han gjorde mot meg, og at han aldri skulle ha gjort det. Jeg tror p han nr han sier det, men jeg vet fortsatt ikke om jeg vil g eller om jeg vil bli i forholdet for starte p nytt. 

Det fles ganske rart be deg om rd, men alltid nr du skriver nye blogginnlegg s synes jeg du er s fornuftig og reflektert i tankene dine. Mye mer enn jeg var da jeg var p din alder. Jeg hper du svarer, det hadde betydd mye i den situasjonen jeg er i n

 

Hei!

Frst av alt: Jeg kan ikke og jeg vil heller ikke fortelle deg hva du skal gjre. Du skriver at du ikke vil fortelle dette til venninnene dine, og det er er fullt og helt din avgjrelse. Men om noen en eller annen gang skulle fortelle deg akkurat hva du br gjre, s synes jeg du skal drite i det. Det er ditt liv og du m frst og fremst tenke p hva du klarer leve med og ikke. 

Og det store sprsmlet her er vel egentlig: Klarer du leve med utroskapen? Tror du at du kan komme deg videre?

Mange sier at om kjresten eller mannen deres hadde vrt utro, ja, da ville de pakket baggen, tatt med seg barna og dratt p flekken. Jeg for min del tror at det er n ting si noe om hva man ville gjort i en slik situasjon, og en helt annen ting og faktisk sitte i situasjonen selv.

Jeg tenker at noe vesentlig her er hvordan du fant ut om utroskapen. Du skriver kun at du oppdaget at han hadde vrt utro, og at han i tillegg til det har fortalt deg at han angrer veldig p at han i det hele tatt var det. Fortalte han det selv, la det frem ordentlig, og innrmte at han hadde gjort en stor feiltakelse - eller var det slik at du fant det ut p egenhnd eller fra noen andre? 

Jeg tror ikke ndvendigvis at det kun er fle mennesker som er utro. Jeg tror heller ikke at utroskap er ensbetydende med at partneren ikke elsker deg. Du sier ikke noe om hvordan han har vrt utro, og vi har jo alle forskjellige meninger og ulik oppfatning av hva utroskap egentlig er. For noen er det utroskap nr partneren sletter meldinger fra telefonen slik at man ikke skal se dem, for andre er det ikke utroskap fr man har gjort noe fysisk med noen andre enn partneren. Jeg tror at gode mennesker ogs kan ta drlige valg. Det betyr ikke ndvendigvis at man er et drlig menneske, men at man er menneskelig. Og mennesker gjr noen gang feil.

Nr det kommer til det vre utro gjentatte ganger, s tenker jeg at man kan gjre en feil n gang. Og s lrer man av det, og gjr ikke samme feilen en gang til. Gjr man det, s er det ikke lenger en feil, men et bevisst valg.

I tillegg tenker jeg at det har litt si hvem denne andre jenta (?) er, og hvilket forhold han har til henne. Er det snakk om at han har hatt et forhold p si som har foregtt over lenger tid, eller var det noen han traff tilfeldig p byen? Noe annet jeg ville ansett som et vesentlig sprsml som du kan stille han, er hvorfor han gjorde det. Du sier at du hele tiden har flt at forholdet deres har vrt bra. Samtidig som du har flt det slik, s har han vrt utro mot deg.

Jeg forstr s forferdelig godt at du tenker p jenta di oppe i dette. Men ikke la henne vre den eneste grunnen til at du blir. Jeg har en teori om at hvis man kun blir vrende i et kjresteforhold p grunn av barna nr man egentlig aldri ville blitt ellers, s vil nok barna (eller i ditt tilfelle: barnet) merke det p et eller annet tidspunkt. Jeg tror barn oppfatter og fr med seg mye mer enn hva vi kanskje tror. Det er en flott tanke i seg selv at du tenker p jenta di, og jeg er helt for jobbe med forholdet hvis man tror man kan f det til fungere (I en "perfekt" verden, misforst meg rett, s vil man jo ha foreldre som er sammen) men har han vrt utro og du n kjenner etter hvert at du ikke klarer fortsette forholdet, at du ikke klarer stole p ham etter dette, eller om du av en eller annen grunn finner ut at du ikke klarer leve med at han har gjort dette, s m du huske p en ting: Man skal ikke holde sammen for en hver pris!

Det har skjedd et stort tillitsbrudd her, og jeg tror ikke dette er noen enkel situasjon. Jeg tror heller ikke at det finnes en enkel lsning. 

Jeg skal vre helt rlig med deg, jeg vet ikke en gang hva jeg tenker at jeg ville gjort selv. Det finnes ingen fasitsvar, og aldri la noen fortelle deg at du har tatt feil valg nr du har tatt en avgjrelse. For hvis den avgjrelsen er riktig for deg, s er det det som betyr noe. 

God klem

GEJSTEINNLEGG: FREDRIK SVARER P NOE JEG HAR LURT P!

Her en kveld for ikke s lenge siden, l Jessica og jeg i senga. Leo og Noah hadde akkurat sloknet for natten. Verden var tilbake i balanse igjen og Jessica og jeg kunne legge oss etter nok en dag med mye aktivitet, lek og moro!

I det hodet mitt treffer puta s spr Jessica meg om noe.


"Fredrik, jeg m bare sprre om noe jeg har lurt p en stund, men jeg er litt redd for at du skal tolke det feil. Kjenner du p en like ubetinget kjrlighet ovenfor barna som det jeg gjr?" 

Jeg snur meg til Jessica og sier  "Jeg elsker barna over alt p jord. S snur jeg meg til vinduet ved sengen, fr jeg fortsetter: "Synes du ikke det er litt rart hvor mye fokus og snakk det er om morskjrligheten sammenlignet med kjrligheten pappaen fler for barna sine? Jeg skjnner at den er spesiell siden dere gr med barnet i magen i 9 mneder, men selv fler jeg ikke at pappakjrligheten er noe mindre. Alts jeg er jo ikke mamma da, og kjenner derfor ikke p morskjrligheten. Jeg kan dermed ikke si for sikkert at pappakjrligheten er den samme. Men hvis man tenker litt p det, s elsker vi begge to barna vre over alt p jord. Leo og Noah er de to vi bryr oss mest om i hele vide verden. Vi gjr begge to alt for barna vre, og ville gtt til verdens ende for dem. De gleder oss nr vi ser dem smile. De smelter hjertene vre nr de ler! Tror du det er stor forskjell p kjrligheten vi fler for dem?

Sekundene gikk uten at jeg hadde ftt noe svar.

"Jessica!?" s snur jeg meg tilbake. Gjett hvem som hadde sovna!!

S jeg ble liggende med tankene i hodet selv. Jeg kom ikke helt frem til et endelig svar, men det er da ingen konkurranse om hva som er sterkest. Vi vet jo at vi begge har barn som er det viktigste i livene vre. Jeg vet at jeg elsker dem betingelseslst, og jeg ser lett at Jessica gjr det. S om kjrligheten vi fler for dem ikke fles 100% likt for oss, s kan den jo vre like sterk!

- Fredrik