hits

februar 2018

GLEDESTÅRER 😭

Nå synes dere sikkert at jeg er litt dobbeltmoralsk, men helt siden jeg startet bloggen har jeg prøvd å være obs på spesielt en ting: Det å lage rom for at andre skal få skryte av barna sine. Jeg skriver selvfølgelig ikke denne bloggen for at andre skal skryte av barna sine da, og det er kanskje nettopp fordi jeg har hatt en tendens til å skryte veldig mye av mine at jeg kanskje mistenkte litt at dere kom til å synes at jeg er dobbeltmoralsk nå. Men nettopp fordi jeg alltid vil ha rom for andres skryt i kommentarfeltene mine og når jeg snakker med leserne mine på meldinger eller andre steder - og at det selvsagt ikke bare skal handle om meg og mine.

Det jeg mener er at man forteller noen om hva babyen eller barnet ditt har lært seg. Når man som mamma er stolt og kjenner seg så spent på barnet sitt sine vegne, som for eksempel endelig har lært seg å stå på egenhånd som 7 måneder gammel. Og så er det noen andre som bare raskt må påpeke at deres barn sto allerede da de var 5 måneder gamle - det er den personen jeg virkelig ikke vil være.

Alle barn fortjener skryt, og jeg tviler sterkt på at man er noe mindre stolt av barnet sitt om det lærte seg å stå da det var 5 eller 12 måneder gammel. For den enorme kjærligheten man får for sitt barn, og stolthetsfølelsen man sitter på når de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lærer nye ting - den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Den er alltid der, og det bør den også være. 

Jeg har kjent litt på følelsen av at Noah ikke har snakket og sagt like mange ord som jevnaldrende barn. Han forstår utrolig mye av det jeg sier til han, men han snakker ikke som en foss - det gjør han virkelig ikke. Og når jeg ser rundt meg og spesielt på sosiale medier hvor mye andre små barn kan og lærer seg, og ikke minst hvor fort det skjer - så begynner jeg å gå i meg selv. Snakker jeg nok rundt han? Leser jeg nok for han? Burde jeg synge mer for han, leke mer med bokstaver og ord? Men jeg innser jo at det slett ikke er jeg som har gjort noe «galt» men at siden barn er ulike, så utvikler de seg også i ulike tempo. Så lenge han fortsetter å være den fornøyde, lykkelige gutten jeg kjenner han som, så gjør det ikke noe. Han må lære og utvikle seg i sitt tempo - alt til sin tid.

Men jeg må innrømme at jeg nesten kjente noen gledestårer trenge seg på tidligere i dag, da jeg serverte han lunsj og svaret jeg plutselig fikk var "Tusen takk"💘

BARNAS NYE GARDEROBE!

Endelig kan jeg dele noen fine snikbilder fra barnas nye garderobe! I dag har jeg brukt noen timer på å vaske og rydde ut av den ene delen av vår gamle garderobe, som for det meste ble brukt til oppbevaring av skrot for vår del. Vi har nemlig noen store skuffer ved siden av i samme garderobeskap (selve skapet er enormt!) som Fredrik og jeg har brukt til oppbevaring av våre egne klær mens vi har hatt dette soverommet som nå skal bli barnas.

Så i dag tok jeg noen nye bilder til dere da jeg ble ferdig med ryddingen og vaskingen! Jeg synes det begynner å se veldig fint ut allerede, og gleder meg til å innrede garderoben litt mer også. Først og fremst skal jeg få sortert ut alle klærne deres fra kleskommoden som står på gamle rommet til Leo, og få klærne deres på plass i den nye garderoben, men jeg tenker også å få inn en liten puff eller noe - sammen med noen små oppbevaringskurver eller lignende. Og kanskje et par bilder? Og en egen skohylle? De har ganske mange sko, så det hadde egentlig vært kjekt!

Listene som er bak nederst i den ene delen av garderoben må forresten skiftes ut, fordi barna har både tegnet på den, og sølt noe som dere sikkert kan se på noen av bildene. Og jeg får det virkelig ikke bort! Utrolig kjedelig, men heldigvis er det bare en kort list - så det går nok fint å få skiftet den ut til en lik.

Noah var veldig nysgjerrig på den nye garderoben og skulle sjekke den ut da jeg tok de siste bildene. For han så blir det jo walk-in-closet, haha! Lille skatten min.

Jeg synes det er så gøy at jeg har kommet så godt i gang med rommet deres nå, og det blir bare morsommere og morsommere synes jeg. Til tross for at det selvfølgelig er en del jobb med å bytte rom og alt som følger med - så gjør jeg det med stor glede når jeg vet at barna skal overta rommet. Det er noe utrolig koselig over å stelle i stand, finne ting og møbler som passer inn og innrede. Jeg kan huske at det alltid var noe jeg gledet meg til fra jeg var liten, den gangen i fremtiden når jeg skulle få innrede mitt eget hjem! Jeg setter så stor pris på det.

Ha en fin onsdag videre, så snakkes vi igjen om ikke så lenge ♥ Og klikk gjerne på på "liker"-knappen under om du liker at jeg blogger om det nye barnerommet til guttene!

EN DAG UTENOM DET VANLIGE!

God kved alle sammen! I dag har vi hatt en innholdsrik dag, som ble litt annerledes enn vi trodde på forhånd. Egentlig skulle dette bli en ganske så rolig tirsdag med fri fra jobb for Fredrik, og forhåpentligvis mye effektiv jobbing med det nye barnerommet til guttene for min del - i og med at Leo skulle i barnehagen som vanlig, og Fredrik kunne holde et øye med Noah her hjemme slik at jeg virkelig kunne få gjort litt. Vel, så fikk plutselig Fredrik spørsmål i går kveld om han kunne jobbe i dag likevel - så da gjorde han det, og med en 1-åring som er ekstremt glad i å sitte på fanget til mamma, så ble det ikke så mye effektiv jobbing i dag kan man si. Haha, vi prøver igjen i morgen!

Så etter noen hektiske timer hjemme på formiddagen i dag, og litt for mange minusgrader til at jeg kunne ta med meg Noah ut for å leke i snøen - så avtalte Noah og jeg å møte Fredrik på det lokale kjøpesenteret etter at han var ferdig på jobb. Jeg måtte uansett ha flere barnekleshengere og noen småting, så det passet i grunn ganske bra. Lite visste vi at det var en snøstorm på vei, for da vi er i ferd med å dra fra kjøpesenteret var det en helt sinnssyk snøstorm i området. I dag kan jeg helt ærlig si at jeg var ordentlig forbanna for at jeg ikke hadde bil, men det er første gangen jeg virkelig tenker noe sånt! 

Vi prøvde å vente litt til det roet seg, hvilket det etter hvert også gjorde, og siden Fredrik måtte dra for å hente Leo i barnehagen - så satset han på at det gikk greit. Da han hadde gått noen hundre meter og kommet seg litt unna området kjøpesenteret lå i, så hadde det vært mye roligere og han hadde visst hatt en kjempekoselig gåtur hjem med Leo fra barnehagen, og videre hjem til leiligheten vår. Jeg var ikke like godt kledd som Fredrik (og er nok ekstra ømfintlig for grusom kulde) så jeg ringte likesågreit taxi som kjørte Noah og meg hjem.

Dette bildet av Noah og Fredrik måtte jeg bare ha med! Her var Noah veldig lik pappaen sin synes jeg.

Siden vi kom hjem har timene som vanlig bare flydd avgårde, og nå sitter jeg her stuptrøtt og veldig klar for onsdagen i morgen! Jeg er så heldig å få en lang dag med barna alene i morgen, siden Fredrik jobber sent. Jeg har allerede tenkt litt på hva vi skal finne på, og jeg tror vi har en særdeles fin morgendag i vente ♥

Klem

JEG SOM TRODDE JEG VAR KLAR..

I april er Noah 1,5 år og ammingen med han gikk over all forventning, i motsetning til hvordan det var for meg med første. Faktisk har han trives så godt med det at vi ammet helt til for en liten stund tilbake. Da var det plutselig slutt. En og annen gang da vi fortsatt ammet kunne jeg tenke at det kanskje hadde vært deilig å få litt frihet tilbake, nettopp ved å trappe ned ammingen litt eller kanskje tenke på å slutte. Ikke misforstå - for å amme har alltid vært noe jeg har synes har vært superkoselig. Men nå som ammeslutt er et faktum, synes jeg det har gått alt for fort og jeg innser at jeg faktisk ikke var helt klar. Jeg er plutselig så trist over at det er helt over! 

Jeg trodde aldri at ammingen kom til å bety så mye for meg som det den har gjort. Når jeg ser tilbake på ammeperioden med Noah tenker jeg at jeg skulle satt mer pris på alle de koselige øyeblikkene enn hva jeg gjorde - for når jeg ser tilbake på dem nå innser jeg at det er noen av de koseligste minnene jeg har fra hans første leveår. Noen vil kanskje mene at det burde være en lettelse for meg at jeg har sluttet siden jeg ammet relativt lenge, men det føles trist og litt rart! Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal være trist over at det er over, men heller prøve å sette pris på alle de koselige stundene jeg har hatt med gutten min. Vi hadde jo fått oss skikkelige ammerutiner i hverdagen også, det får man jo etterhvert når man ammer godt over ett år!

Jeg er heldig som endelig fikk til ammingen denne gangen, og jeg håper jeg får det til like bra neste gang ♥

20 SPØRSMÅL - ANDRE BLOGGERE, SNAPCHAT, NAVN PÅ FREMTIDIGE BARN? +

1. Hvor gammel er du om 5 år? Om 5 år er jeg 24 år gammel og jeg kjenner at jeg er på god vei til seriøs alderskrise. Er det rart at jeg vil være 19 år for alltid? 😅 

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Fredrik, Leo, og Noah! 

3. Hvor høy er du? Jeg er 160 (Fredrik retter: Du er 1.59 cm Jessica! Det står i passet ditt! Haha)


4. Hvor kjøper du helst klær til deg selv? Jeg kjøper faktisk veldig lite klær til meg selv. Men jeg liker Fashionnova og Nelly veldig godt. Sistnevnte er vel obligatorisk for oss bloggere, haha.

5. Hvem synes du er penest av alle bloggerne? Hvilke andre bloggere leser du? Jeg synes det er utrolig mange pene mennesker blant bloggerne i Norge, Funkygine synes jeg blant annet er helt vanvittig pen. Jeg leser Martinehalvs, Supporterfrue, Pappahjerte, Speiltvillingene, Annelinsta, og Konatil. Er også innom Kristingjelsvik til stadighet, fordi hun er veganer i likhet med meg og deler mange gode oppskrifter 😋

6. Hvor mye sminker bruker du? Jeg bruker helt normal mengde, vil jeg si. Foundation, pudder, lipliner og falske øyevipper! Jeg elsker sminke, og tidligere i dag fant Leo ut at han skulle sminke både seg selv og meg litt. Jeg fikk filmet litt og det kan dere se på Snapchat nå! Jeg smelter helt, Leo er så god 👻 Mammasom16

7. Hva stod det på siste sms'en du fikk? "Har du det bra?" 💖

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Å ringe! Jeg elsker å snakke, haha. Kan snakke med folk i telefon i evigheter, det synes jeg bare er koselig.

9. Hvilken kroppsdel liker du best på deg selv? Midjen og magen min, kanskje? Ofte synes jeg det er helt sinnsykt å tenke på hvor mye magen min har utvidet seg og trukket seg tilbake etter at jeg gikk gravid to ganger. Som dere kanskje husker var magen min enorm under svangerskapene, jeg må bare smile når jeg ser tilbake på gamle bilder. Det beste med å ha stor gravidmage er: At man alltid får sitteplass på toget, bussen, you name it. OG at man kan bruke den som bord når man skal spise 😂


10. Har du mistet mange av de som ser storyen din på Snapchat etter den nye oppdateringen? Jeg tror ikke jeg har mistet så mange, max 200 stykker tror jeg. Det er selve oppdateringen som irriterer meg, og det at man ikke bare kan la noe være som fungerer bra slik det er 🤔

11. Har du hatt piercing eller tatoveringer? Jeg har hatt tunge og navle-piercing - begge er tatt ut og det er flaut å skrive det ned. Jeg har ikke noen tatoveringer, tusen takk mamma - for at du nektet meg å ta den tatoveringen jeg ville ha når jeg var 15. Du hadde rett, jeg hadde angret som en hund! 

12. Hvilken øyenfarge har du? Jeg har lyseblå øyne.

13. Hva er det viktigste for deg i en kjæreste? Det viktigste for meg i en partner er at han er morsom og omsorgsfull.

14. Hvilken linje skal du gå på videregående til høsten? Jeg begynner på Medier og kommunikasjon eller studiespesialiserende på videregående til høsten.

15. Når våknet du i dag? Jeg ble vekket av Fredrik klokken 08:00 - men jeg er tidenes b-menneske og sliter så fælt med å komme meg opp noen dager. Ikke at jeg har så mye valg da! Det er heldigvis ikke like vanskelig når jeg hører at guttene er våkne og roper på meg 👶👦

16. Hvis det bare var du som fikk bestemme, hva ville du kalt det neste barnet ditt? Om ikke pappaen til barnet skulle hatt noe å si, mener du? Nå vil jeg bare presisere at jeg aldri hadde hatt samvittighet til å ikke ta hensyn til hva pappaen ønsket at barnet sitt skulle hete, men siden dette er en hypotetisk situasjon: Om det ble gutt, ville jeg kalt han Isak tror jeg. Om det hadde blitt jente, hadde hun blitt kalt Alma. Haha, Fredrik liker ingen av disse så om han i fremtiden skulle bli pappa til enda et felles barn, så blir det nok ingen av disse uansett.

17. Hva er ditt fulle navn? Jessica Enerberg.

18. Om du ikke hadde hatt barn, hva tror du at du ville gjort nå da? Det er helt umulig å svare på! Kanskje ville jeg levd som en helt vanlig student i Oslo feks. Kanskje ikke. Kanskje ville jeg flyttet til Usa og tatt et utvekslingsår der, som jeg alltid hadde lyst til da jeg var yngre. Eller kanskje jeg faktisk hadde endt opp med å blogge og bo i Larvik uansett. 



19. Når begynte bloggen din og bli populær, og hvordan kan man lykkes med blogg? Bloggen min begynte å bli populær februar 2015. Jeg hadde termin mars 2015 med Leo, så det var sikkert det som var spennende å følge, samt det faktum at jeg var 16. Når det er sagt, så har jeg opplevd å se så utrolig mange unge mammabloggere (flere ganger like unge som meg) som man skulle tro at var like spennende å følge som meg gjennom disse årene, men som aldri ble noe særlig lest eller kom seg opp på topplisten. Mange har lett for å si at det er alderen min som gjorde at bloggen ble populær, men da synes jeg det er rart at ingen av disse jentene som også var 16 og gravid - kom seg like langt (om jeg kan si det sånn). Jeg aner ikke hvordan man lykkes med blogg, man må jobbe hardt og ha litt flaks!

20. Hva gjør du akkurat nå? Jeg blogger! Haha, jeg skal straks trene litt, før jeg går i dusjen og videre til å legge meg. Vi snakkes igjen i morgen!

ALT HANDLER IKKE OM FREDRIK

God ettermiddag alle sammen! Nå har jeg akkurat klikket hjem et par plagg til barna, og et par vårsko til dem hver. Såpass gira ble jeg faktisk på våren etter gårsdagen og gårsdagens blogginnlegg som jeg valgte å kalle «Jeg har lyst til å flytte» - det var ikke akkurat mange som reagerte på den overskriften altså, og uavhengig av det setter jeg det så ekstremt høyt når lesere som vil si ifra om at de synes en overskrift blir litt clickbait, sier i fra på en saklig og høflig måte. Da blir jeg rett og slett glad langt inni sjela. Haha, men fra spøk til alvor: De to periodene jeg har vært åpen om at vi har hatt en vanskelig periode med tanke på kjæresteforholdet her på bloggen, så har jeg desidert fått flest kommentarer angående "clickbait" selv om overskriftene mine egentlig ikke er noe annerledes enn hva de er når jeg ikke har fortalt dere at vi sliter.

Det jeg prøver å si er at jeg tror det er noen av leserne mine som kanskje sitter med en forventning om at nesten enhver overskrift jeg skriver er starten et blogginnlegg hvor jeg skal si noe om forholdet vårt, siden ting er som de er og jeg er åpen om det - og det kanskje da er enklere å tenke at en tittel er clickbait? Jeg vet ikke, jeg tenker egentlig bare litt høyt nå. Jeg tar absolutt selvkritikk de gangene jeg bruker overskrifter som kommer i den kategorien, men det er virkelig sjeldent jeg med intensjon prøver å lage slike overskrifter. Jeg prøver å bruke overskrifter som tiltrekker oppmerksomhet og som "fenger" om jeg kan si det sånn, uten at den er misvisende når det kommer til innholdet i blogginnlegget. Det er en hårfin balanse, men stort sett føler jeg at jeg mestrer det.

Det jeg prøver å si er at alt jeg skriver og alle overskrifter dere ser fra bloggen min - handler ikke om alltid om Fredrik eller vårt forhold. Selv om jeg absolutt ser i etterpåklokskapens lys at mange kan tenke det når det gjelder et par av overskriftene mine den siste måneden. Jeg håper dere også kan forstå at det blir ganske vanskelig for meg å skrive overskrifter som ikke på noen som helst måte kan kategoriseres som clickbait - om jeg alltid skal ta utgangspunkt i at mange av dere tror overskriften handler om Fredrik, meg eller oss. Nå har jeg jo i tillegg skrevet at jeg ikke ønsker å skrive like mye om hvordan vi har det som jeg har gjort tidligere, og det står jeg ved.

Jeg føler på dårlig samvittghet selv når jeg får slike kommentarer - for jeg vil jo ikke at dere skal føle at overskriftene mine er helt misledende. Det er jo ikke det jeg vil, selv om jeg ønsker at de skal fenge og at dere skal få lyst til å klikke dere inn! Jeg skal bli flinkere til å tenke meg om når det kommer til overskriftene mine fremover, og om de kan mistolkes.

Jeg håper dere får en veldig fin mandagskveld videre ♥

JEG HAR LYST TIL Å FLYTTE

God søndagskveld alle sammen! Tusen takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg - det var veldig hyggelig. Dere har jo ikke hørt så alt for mye fra meg i helgen, så jeg skal oppdatere dere litt skikkelig nå! I helgen har vi stort sett bare spist god mat og hatt hyggelige måltider sammen, vært inne og sett filmer og hatt familietid, og tilbrakt litt tid ute. Guttene leker så mye og ler, krangler, og sloss litt om leker. En salig blanding, om jeg kan si det sånn - men mest av alt ler de og storkoser seg i hverandres selskap. Nå skal det jo sies at siden Leo har vært hjemme fra barnehagen hele denne uken på hverdagene på grunn av vinterferien, så tror jeg det blir helt greit for dem begge at Leo kommer seg tilbake i barnehagen i morgen! Haha!

Vi var senest ute en tur i stad, og selv om jeg kledde meg godt (og barna ekstremt godt) så var det så kaldt at det var nesten ikke til å tro. Det var nok ikke mer enn kanskje 8 minusgrader, men med den ekstremt kalde vinden som vi har her rett ved havet så kjentes det mer ut som 20 minusgrader. Det ble derfor ikke en like lang tur som vi hadde håpet på, vi var kanskje ute en times tid - men det var nok like greit i dag. Jeg har kjent i hele dag at jeg bare har lyst til å flytte vekk fra denne kulden for godt!

Jeg kan jo ikke det da selvsagt, av hensyn til barna som har hjemmet sitt her og ikke minst det faktum at jeg egentlig er glad i å bo her i Larvik - men hadde det ikke vært for barna tror jeg neppe jeg ville bodd i Norge om et par år. Kulden er nesten uutholdelig! Fun fact: Når vi er hjemme og jeg sitter i sofaen nå på vinteren, så sitter jeg så og si alltid med varmeovnen i umiddelbar nærhet. Ikke rart strømregningen er høy kanskje, men jeg er nødt til å ha på masse varme her hjemme ellers holder jeg rett og slett ikke ut. Så vet dere det. Haha! Håper jeg ikke er den eneste!

Når sant skal sies føler jeg at når man bor i en sommerby (som jeg føler at jeg kan kalle Larvik, for herregud så fint det er her og i Stavern om sommeren!) så må man nesten leve litt for sommeren også. I utgangspunktet tåler jeg litt vinter, men ikke bitende kulde - og nå er jeg fryktelig lei av kulden også. Men som sagt kan jeg ikke bare flytte om jeg skulle ha lyst til det, barna vil jo alltid være min første og største prioritet. Og her i Norge er alt av familien deres, nettverket vårt, og alt de kjenner til. Tryggheten og hjemmet deres, rett og slett! Men om de vil bli når de er eldre så er jeg ikke vanskelig å be om de vil flytte til varmere strøk altså :-) Fredrik var også veldig positiv til det, så kanskje vi rett og slett gjør det en gang i fremtiden om barna har lyst? Jeg kjenner bare at jeg ikke har samvittighet til å gjøre en såpass stor endring i livene deres som å flytte til et annet land, om vi ikke er helt nødt, eller om det ikke er noe de også har skikkelig lyst til.

I mellomtiden får jeg prøve å glede meg over at vi i løpet av den nye uken som starter i morgen, går inn i mars og at våren nærmer seg! ♥

God klem

SIER JEG NOE ANNET, SÅ LYVER JEG

Hei dere!

Jeg beklager at jeg ikke oppdaterte bloggen i går. Planen var selvsagt en annen, men slik ble det dessverre ikke. Jeg ble ganske deppa utover kvelden fordi jeg har fått så mye kritikk i det siste.

Jeg prøver alltid å tenke at jeg tror ikke at det er veldig mange der ute som vet hvordan det føles å få kommentarer på alt du gjør og alle valg du tar. For helt ærlig så er jeg ganske sikker på at mange av dere som kanskje vet med dere selv at dere legger igjen kommentarer som kanskje ikke er så hyggelige, ikke vet hvordan det føles når man til stadighet mottar slike.

Jeg har ingen offer-mentalitet, bare så det er sagt. Jeg påvirkes ikke av at noen kaller meg stygg, hore eller lignende lenger. Utseendet mitt er jeg trygg på, og nå er det vel snart på tide å slutte å bruke «hore» som et skjellsord. Jeg har jo blitt vant til å bli kalt disse tingene, å si noe annet blir å lyve. Derfor har det vært ekstra viktig for meg å være trygg på meg selv, ellers ville jeg nok ikke taklet akkurat den delen såpass bra som jeg gjør. Det er ikke disse kommentarene jeg synes er vanskelig å få.

Jeg vet at det er mange av leserne mine som er mødre selv. Om du ikke er mamma, så kan du jo bare forestille deg. Hvordan ville dere følt om noen fortalte deg til stadighet, at det er synd på barna dine? At de er glade for at de ikke har foreldre som deg? Når jeg hører sånt blir jeg lei meg, og jeg tror ikke jeg er den eneste som hadde blitt det.

Tenk deg selv når du ser bort på barna dine, når du sitter i sofaen hjemme. Du tenker på alt du gjør for dem hver eneste dag, og hvor mye du elsker dem med hvert eneste fiber i kroppen din.

En ting hadde vært om jeg levde et ekstremt ustabilt liv, og at det virket som at barna er skadelidende av det. Jeg ville aldri forsvart ordbruken av "det er synd på barna dine" eller "glad for at jeg aldri fikk kjenne på hvordan det er å ha deg som forelder" simpelthen fordi jeg ikke snakker sånn til andre, men da kunne det i minste være mulig å forstå hvorfor noen velger å skrive det. Barna våre har to foreldre som har slitt med forholdet sitt sitt ja, og de har to foreldre som fortsatt strever med å få ting til å fungere. Men om det er synd på alle barn der ute som har eller har hatt foreldre som har strevd med forholdet sitt - ja, da blir det jo ganske mange barn å synes synd på til slutt.

Dessuten synes jeg ordbruken er helt feil. Nei, det er ikke ideelt å ha et forhold hvor man sliter, når man i tillegg har slitt tidligere. Men jeg synes ikke synd på barn av foreldre som sliter. Personlig krangler vi aldri foran barna, det styrer vi helt unna. Det blir alltid sagt at barn merker at noe er annerledes om mamma og pappa har det litt vanskelig. Jeg tviler på at barna våre som i tillegg er såpass små har merket noe siden vi er såpass bevisste på at det ikke skal gå utover dem på noen måte - men om de mot formodning skulle merket noe på en eller annen måte, så tenker jeg at det er bedre enn at de vokser opp i to hjem når mamma og pappa hadde klart å jobbe seg gjennom utfordringene om de bare hadde fått litt mer tid. 

Og bare så det er sagt: Jeg får veldig mange skarpe kritiske kommentarer både her på bloggen og andre steder uten at jeg skriver blogginnlegg om dem. Men det gjør vondt når noen drar inn barna mine, selvsagt gjør det det. Så istedenfor å stenge kommentarfeltet, som jeg egentlig ikke føler at løser noe annet enn å utsette selve problemet - så tenkte jeg at det kunne være en bedre løsning å forklare litt rundt hvordan det er for meg å lese slikt. Det jeg kanskje synes er mest negativt med sosiale medier, er at mange slipper å ta konsekvensene for hva de skriver til andre. Man trenger ikke å se at noen blir lei seg når man skriver sårende ting til dem, man kan bare lukke igjen pcen eller mobilen. Så derfor vil jeg jo at dere skal vite at jeg også blir lei meg, når noen snakker negativt om barna mine. Hvilken mamma ville ikke blitt lei seg?

Tusen takk for at dere leser og klikker dere inn her hver dag! Klikk gjerne på "liker"-knappen under dette blogginnlegget. Jeg gleder meg til å fortsette bloggingen min og til å dele enda mer av livet mitt fremover ♥

DET ER SÅ TYPISK!

God kveld! Tenk at vi er kommet til torsdag allerede. Snart helg, og det gjør meg så glad. Fredrik kom hjem fra jobb for en liten halvtime siden, og det har vært så fint her i Larvik i dag. Dessverre har jeg for det meste ligget inne fordi jeg ble syk natt til i dag. Men nå er jeg heldigvis veldig mye bedre! For å være helt ærlig med dere var jeg helt sikker på at vi hadde fått omgangssyke i hus, så det var like før jeg la meg i fosterstilling i dusjen for å gråte mine modige tårer. Men! Det viser seg at det bare var jeg som hadde blitt dårlig, kvalm og begynt å kaste opp. Fredrik trodde jeg var blitt gravid, men det er jeg ikke altså. Jeg tror jeg bare hadde spist noe dårlig. Altså ingen norovirus og barna er friske som bare det. Hurra! Vi har faktisk ikke hatt omgangssyke på over 1 år, og tatt i betraktning at vi har en 3-åring i barnehagen er det nesten et mirakel!

Men er det ikke typisk den ene dagen Fredrik er nødt til å jobbe senvakt, at jeg er dårlig natten før. Har fortsatt vært litt kvalm i hele dag, og nå begynner det endelig å avta. Så derfor har jeg vært nødt til å ligge på sofaen i dag og latt rotet flyte rundt meg mens barna har lekt. Neida, det har ikke vært såå rotete - men jeg merker det på samvittigheten at jeg ikke har hatt sjans til å leke med barna ute i det fine været, eller i det minste lekt litt med dem inne. Heldigvis er de veldig glade i å leke med hverandre! Og vi fikk jo litt utetid tidligere i dag, men det er noe helt vanvittig kjipt over å ligge inne på sofaen mens barna leker inne - og det er sol ute. Vi bor tross alt i Norge, og de 5 dagene med sol vi har i året vil verken jeg eller barna gå glipp av. Haha!

Barna sovnet så fint i kveld da jeg la dem! De har vært så kosete i dag, så jeg følte meg nesten litt ensom da de sovnet så godt i hver sin seng - og jeg ble sittende alene i stuen. Haha! Jeg har i hvert fall fått ladet opp batteriene tilstrekkelig i dag, så det blir godt med en helg hvor jeg skal gjøre alt annet enn å ligge på sofaen!

Klem

HAN VIL ALLTID VÆRE FAR TIL MINE BARN

Nå sitter jeg hjemme i sofaen med en søvnig Noah på fanget. Han er litt sliten etter uken og det samme er jeg. Fredrik startet ikke på jobb før klokken 15.00 i dag, så vi fikk litt tid sammen med barna før den tid. Noe jeg legger merke til med Fredrik er at de dagene han får ha litt ekstra tid med dem, så ser han alltid så lykkelig ut. Papparollen er så naturlig for han. Når han pakker Noah inn i et pledd og holder ham tett inntil seg før han smiler, eller når Leo har sovnet på fanget hans og han legger Leo forsiktig ned i sengen sin og pakker ham inn i dynen hans.

 Uansett hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. De er 50% meg og 50% pappaen deres. Jeg ser at han ville gjort alt for dem. Og ikke minst så er det så utrolig vakkert for meg å se at han elsker barna så utrolig høyt. Like høyt som det jeg gjør!

Jeg leste et leserinnlegg i Telemarksavisa nylig, og det satte ord på noe jeg har tenkt veldig lenge på. Dette med at det faktisk finnes mødre der ute som nekter far samvær med barnet sitt etter et stygt samlivsbrudd og gjør pappaen til syndebukk. Jeg forstår at det kan være mange gode grunner til at både en eventuell mor eller far ikke skal ha samvær med barnet sitt og det er ikke disse tilfellene jeg snakker om, for jeg vet at det finnes mange av dem. Og de skal selvsagt ikke forveksles med det jeg snakker om nå. For det skjer også at enkelte mødre bevisst holder igjen og bruker barna for å straffe eks-samboer, ekskjæreste eller eksmann. Og det klarer jeg ikke å forstå.

Det kan gjøre ordentlig vondt å tenke på om jeg ikke skal være sammen med pappaen til barna mine lenger, og om vi finner ut etter denne tøffe perioden at dette rett og slett bare ikke fungerer lenger og at vi må gå hvert til vårt.

Men det ville da ikke falt meg inn i min villeste fantasi en gang å nekte han samvær med barna sine av den grunn! Forhold kan ryke, og det er grusomt. Og det er trist. Ting ble ikke som man ønsket, og det er trist for alle parter involvert. Når det i tillegg er barn involvert kan jeg ikke en gang forestille meg hvor forferdelig det kan føles. Men man har fortsatt vært to om å sette et barn til verden og jeg som mor har ikke noen større rett til å ha barna enn det pappaen til barna mine har. Greit, så trenger kanskje 1-åringen min mamma litt mer enn pappa akkurat nå på grunn av en rekke årsaker, deriblant ammingen - men jeg tror at de fleste barn trenger begge foreldrene sine like mye. 

Men man må ikke glemme at man ikke bare straffer far, men også et helt uskyldig barn som fortjener å ha begge foreldrene sine og som før eller siden kommer til å lure på hvor pappa er.

ET VANSKELIG VALG

Hei dere! I dag har jeg tatt et vanskelig valg ♥ Jeg har søkt barnehageplass til Noah, og jeg sitter med en rar følelse i hele kroppen. Den lille omsorgsfulle mammadalten min skal til høsten gå i barnehage sammen med storebroren sin og mange andre barn. Det er litt skrekkblandet fryd merker jeg! Men veldig godt for meg å vite at Leo vil være der og passe på, slik han alltid gjør med lillebroren sin.

Men det er ikke det vanskelige med dette valget - jeg visste jo at jeg måtte søke plass til han nå til høsten. Men i utgangspunktet skulle begge barna bli flyttet over i en veldig stor barnehage, siden den barnehagen Leo går i nå uansett skal legges ned, og slås sammen med flere andre barnehager et annet sted her i Larvik. Men så fikk jeg litt betenkeligheter rundt det, og følte ikke helt at den store barnehagen var riktig likevel. Så da gikk jeg etter magefølelsen, og vi har nå søkt ny barnehage for begge barna. Den blir også mye nærmere hjemmet vårt her i Larvik!

Nå skal det sies at vi søkte på en ganske populær barnehage, så mulighetene er absolutt tilstede for at begge barna begynner i barnehagen vi hadde bestemt oss for i utgangspunktet - den store barnehagen som egentlig var planen. Leo begynner altså uansett i ny barnehage i april, måtte det være den som var tiltenkt fra starten av, eller om det blir den jeg søkte barna inn på nå - gjenstår å se. Jeg synes som sagt det var vanskelig å ta den beslutningen med å søke på en annen barnehage, men er det noe jeg har lært så er det at man må følge magefølelsen. Spesielt som mamma! Noah begynner i barnehagen i august/september - litt ettersom når jeg begynner på skolen, og litt ettersom når Fredrik får tatt ut ferieuke fra jobben for å gi Noah en litt mykere start på den nye tilværelsen. Akkurat den biten er ganske viktig for meg.

Jeg skal allerede i vår ha et møte med en rådgiver på den skolen jeg skal starte på til høsten, for å finne den beste løsningen for meg med tanke på hvordan vi gjør det dette skoleåret. Jeg vet allerede at jeg trenger å få skolen litt tilrettelagt når jeg har to barn, spesielt med tanke på fraværsgrensa som jeg ser for meg at kan bli et problem. Barn kan bli syke akutt og må hjem fra barnehagen, planleggingsdager, sykedager (som jeg ser for meg at det kan bli mange av både for meg og for minstemann første året han er i barnehage) evnt viktige møter med jobben min som jeg må på. Fredrik har en jobb og kan heller ikke ta hele biten med Noah alene, så jeg håper virkelig at skolen også kan ta hensyn til at jeg er mamma, men at jeg selvfølgelig er helt klar på å prioritere skolen så langt det lar seg gjøre. Det er det ingen tvil om! Karakterer og faglig sett er jeg ikke akkurat så veldig bekymret, det er noe jeg vet at jeg får til veldig bra! 

Nå skal jeg se litt på ting til rommet til guttene mine på nett. Jeg ser forresten frem til å vise dere hvor langt vi er kommet med soveromsbyttet snart! Håper dere får en fin onsdagskveld videre ♥

DET ER SÅ VIKTIG FOR MEG!

Nå er det så og si en måned til 3-årsdagen til vår største skatt! I den anledning har jeg laget kollasj med bilder fra han var 1 måned og frem til nå. Å se alle disse bildene igjen, brakte med seg så mange nydelige minner.

Alle bildene har vært lagt ut på bloggen, så dere som har fulgt bloggen fra start husker kanskje også en del av disse. Jeg er virkelig ikke (!) ute etter å starte nok en diskusjon om bloggerbarn og det var heller ikke det dette blogginnlegget skulle handle om - men jeg må bare si at det å vite at jeg har disse bildene tilgjengelig hvor man ser hvordan (i dette tilfellet) Leo har utviklet seg fra han var baby og frem til nå, virkelig betyr mye. Om vi noen gang skulle oppleve brann eller at alle pcer og mobiler kræsjer og det som er - så vil jeg alltid kunne vise barna bilder fra de var små. Det er så viktig for meg, og det tror jeg det vil bli for dem også. ♥

Det tok en halv evighet å lage disse kollasjene, men siden jeg har lagd disse kollasjene og lagt dem ut hver måned før Leo har fylt år, så måtte jeg gjøre det i år også. Nå må jeg jo faktisk i gang med forberedelser til nok en bursdag jeg da! Jeg gleder meg veldig til å begynne med planleggingen allerede nå. Forhåpentligvis og sannsynligvis blir dette den første bursdagen Leo vil huske, så derfor synes jeg det er litt ekstra stas :-)

Klem

TAKK FOR MEG!

God kveld! Jeg måtte bare skrive enda et lite innlegg til dere selv om det ble sent i dag. Jeg har gjestesnappet hos en konto som heter Tvillingmafiaen på Snapchat i dag, og det å snappe på fulltid tok virkelig mye mer tid og energi enn jeg trodde på forhånd! Det var så viktig for meg at jeg la ut noe ofte nok og at det jeg la ut var "bra" nok hvis dere skjønner, så det var jo ikke slitsomt fysisk selvfølgelig - men kanskje heller litt slitsomt for hodet mitt. Derfor tok det litt av tiden fra bloggen i dag! Det var veldig gøy, og det var så koselig å bli spurt! Det ligger fortsatt ute en god stund til om du har lyst til å se på dagen min sammen med barna godt dokumentert! Tusen takk for meg til alle dere blogglesere som fulgte med på snappen i dag, jeg setter så pris på dere :-)

Sånn sett bort i fra å bruke dagen på å snappe (haha!) har vi ellers vært på besøk hos farfaren til barna og "Mimmi" - altså kjæresten hans. Hun hadde bursdag for noen dager siden, så vi hadde med både gave og blomster som Leo var med på å plukke ut. Det var veldig hyggelig, og barna spiste masse mat. De spiser aldri så mye mat hjemme som hva de spiser borte, og jeg lager så mye forskjellig hele tiden, finner nye oppskrifter og lager såpass mye mat fra bunnen at det er jo nesten ikke til å tro. Haha! De spiser jo godt hjemme også da, det er ikke det - men ikke i nærheten av så mye som de spiser når vi er borte på besøk! Litt stas det, tenker jeg.

Da Fredrik var ferdig på jobb, kom han også dit hvor vi var på besøk og var der en liten stund før turen gikk hjemover for oss alle sammen. I morgen har Fredrik fri, og derfor har jeg laget litt god kveldsmat til oss og vi kan ha litt alenetid i kveld mens barna sover. Fredrik har til og med kjøpt vegansk iskrem til meg - så gjett om jeg skal spise is! Jeg håper dere har hatt en OK mandag, jeg vet at den kan være litt tung noen ganger ♥

Vi snakkes i morgen!

DET DERE HAR VENTET PÅ!

God kveld dere! I går fortalte jeg dere jo om de tingene jeg synes var det aller beste med å ha tette barn - og jeg nevnte også at jeg i dag kom til å skrive et blogginnlegg om det jeg synes var ulempene med det. Det er flere av dere som har spurt etter blogginnlegget i dag og når det kommer ut - herregud så glad jeg blir når dere lesere spør etter det! Jeg er (som vanlig) litt bak skjema, så her kommer endelig blogginnlegget mange av dere har ventet på ♥ 

Det synes jeg er den største ulempen med å ha tette barn er:

- Det ER mer hektisk. Det kommer man ikke unna! Når barna er små kan de ikke alltid snakke selv om de har inderlig lyst, og ikke minst gjøre seg forstått på den måten de vil (dette gjelder for så vidt når det bare er ett barn også, men det blir utvilsomt mer å styre med når man i tillegg har to) de trenger i tillegg gjerne en del oppmerksomhet, og ligger også ofte på hvert sitt stadie utviklingsmessig. Å ha små barn er krevende nok i seg selv, så når det er flere blir det også naturligvis også mer krevende. Det blir gjerne mindre søvn, mer bleieskifting, mer gråting, mer sutring - med andre ord, dobbelt opp av det meste. Selv om det også er individuelt for barn hvor mye de sutrer, gråter, og sover (eller ikke sover) - så tror jeg uansett at vi med god margin kan si at det er mer slitsomt med to tette enn med ett barn av "gangen".

- Det er noen som mener at å få to tette barn og hvordan det skal gå, handler mest om at det blir hva man gjør det til. Jeg er ikke helt enig i det. Man kan faktisk være «uheldige» (forstå meg rett her) å få to barn med svært ulike personligheter som ikke blir så gode venner. Det vet man jo aldri før man har fått barna sine, og som jeg også var inne på i forrige blogginnlegg så er det ingen garanti for at man får barn som leker fint sammen og som stortrives i hverandres selskap, bare de er tett i alder. Om man opplever dette, forstår jeg at tette barn er en vanskelig utfordring og at det kan bli mye søskenrivalisering, mye krangling, og en del sjalusi. Grunnen til at jeg tror det kan være lettere i den type situasjoner, er fordi tette barn kanskje har lettere for å kjempe om oppmerksomheten til foreldrene sine - fordi det for noen med for eksempel ganske krevende, tette barn - kan være vanskelig å få akkurat like mye tid til begge barna hver dag.

- Døgnet har bare 24 timer. Og, dessverre, blir det ikke flere timer med hvert barn man får - uansett om de også er tett i alder. For det skulle jeg virkelig trengt! Jeg hadde hatt mye mer tid til både meg selv og kjæresteforholdet mitt til Fredrik om vi ikke hadde fått tette barn. Men det sier nesten seg selv også :-)

- Når barn nummer 1 fortsatt er liten. Leo var omkring 9 måneder da jeg ble gravid igjen, og til tross for at jeg ikke fant om graviditeten før det hadde gått litt tid - så var Leo fortsatt ganske avhengig av meg da jeg var gravid på nytt. Å ha en baby eller et lite småbarn som er avhengig av deg under svangerskap og ny fødsel, tror jeg i flere tilfeller kan ses på som en ulempe. Jeg husker fortsatt hvordan det var å ha bekkenløsning og i tillegg måtte bære Leo hjem fra butikken, fordi han plutselig fant ut at han ikke vil gå lenger for eksempel. Bare det å løfte er jo vondt med bekkenløsning. Og for ikke å snakke om dersom man blir kvalm og ordentlig dårlig under svangerskapet. Men igjen, det er jo individuelt og man vet jo ikke om man i det hele tatt blir dårlig før man er blitt gravid på nytt. Det jeg uansett tenker at muligens kan bli en utfordring for noen om man har veldig tette barn, er at størstemann nesten er å regne som baby når man får baby nummer 2 - spesielt om barn nummer 1 er veldig avhengig av deg fra før av!

For å oppsummere om det er lurest å vente eller om man kan gå for to eller flere tette barn - så tenker jeg at det kommer helt an på øyet som ser. Det er jo, som jeg har sagt tidligere - fordeler og ulemper med alle valg man tar her i livet. Og da tenker jeg at det lureste man kan gjøre er å se hvor man selv tror fordelene blir flest, og ta valget sitt ut i fra det. I tillegg kan kanskje en fordel for meg, være en ulempe for deg?

Om du har noen ulemper du vil legge til, så er det bare å legge igjen en kommentar!

Klem

JEG ELSKER DEG

Var ikke disse bildene bare helt herlige?! Jeg var ute med Leo i dag på aketur, og herregud så gøy vi hadde det. Det var så fantastisk å høre den trillende latteren hans når vi kjørte ned akebakken om og om igjen. Og herregud så godt det gjør å få litt alenetid med størstemann også! 

Fra i morgen av er det jo vinterferie for oss her i Vestfold, så derfor har jeg bestemt meg for å prøve å se om Leo vil være hjemme med Noah og meg noen av dagene for å finne på noen ekstra koselige uteaktiviteter noen av disse dagene. Det tror jeg han vil! Selv om vi voksne her hjemme (Wow. Ordentlig rart å omtale seg selv som "voksen") ikke hopper av glede for enda mer snø og atter snø ute på bakken - så får vi jammen meg gjøre det beste ut av det. Og kan jeg glede barna i samme slengen med litt aking og leking i snøen, så er jeg oppriktig glad for å kunne gjøre det!

Han ligger og sover nå, og jeg klarer ikke å se på disse bildene uten å smile og tenke på han. Må si jeg smiler litt ekstra bredt når jeg ser bamsen hans på bildene også, som på død og liv måtte være med på aketur. Haha!

"Natta mamma, elsker deg" kom det fra Leo i stad før han skulle legge seg, slik det gjør hver kveld. Men jeg blir fortsatt like overrasket, og jeg smelter fortsatt litt innvendig hver gang han sier det. Det er ikke alltid like lett å være mamma til en på (snart) 3 år - men jammen er det ikke alltid like lett å være 3 år heller. Du er heldig som har meg, lille venn - og jeg er heldig som har deg ♥

Å HA TETTE BARN!

Det er en del av dere som lurer på hvordan det er å ha tette barn. Guttene mine er nesten såpass tette at de kan kalles pseudotvillinger, som er barn som er født med 18 måneders mellomrom eller mindre. Og mellom Leo og Noah er det 18 måneder og 2 uker ganske nøyaktig. Derfor tenkte jeg å skrive ned alle fordeler som jeg har sett med å tette barn i løpet av de siste 1,5 årene hvor vi har hatt tette barn, siden Noah også ble en del av den lille familien vår!

Det jeg synes er det beste med å ha tette barn:

♥ De har alltid en lekekamerat i hverandre! Dette synes jeg bare blir tydeligere og tydeligere jo større de blir. Selv om det regner hinsides mengder utenfor vinduene våre på en typisk grå dag og vi holder oss innendørs, så har de alltid hverandre og leke med.

♥ De har noen å strekke seg etter! Jeg merker allerede at Leo ønsker å lære Noah det han kan, og at Noah lærer seg feks. nye ord fortere fordi Leo snakker mye med han. Nå er det jo ikke om-å-gjøre at barn lærer seg ting fortest mulig da, men det er jo en fordel å ha noen å strekke seg etter fordi de ikke er langt unna hverandre i utvikling.

♥ Man blir fortere ferdig med å ha småbarn, og bleiebarn! Selv om dere sikkert vet at jeg synes den tiden er veldig koselig. Bleiebarn kan være både slitsomt, og uavhengig av tette barn eller ei så er bleier også en ganske stor utgift. Når man får tette barn, vil man ha ikke ha bleiebarn eller småbarn like lenge - som om man venter lenger med å få nummer to og må begynne på "nytt" igjen. Leo skal slutte med bleier snart, og da har jo Noah allerede brukt bleier samtidig i 1,5 av hans år også. Men på den andre siden, så slipper man å ha to bleiebarn samtidig om man venter - og det kan jo også være en fordel! 

♥ Man har gjerne babytiden friskt i minne. Jeg vet ikke om dette bare er noen jeg ser for meg, men jeg innbiller meg at man kanskje glemmer litt hvordan det er å ha baby om man venter mange år mellom barn nummer 1, og barn nummer 2. Nå sier jeg selvfølgelig ikke på noen som helst måte at det ene er bedre enn det andre, men det kan kanskje i noen tilfeller være en fordel å ha babytiden friskt i minne når man forbereder seg på nummer 2?

♥ Det er i de fleste tilfeller praktisk! Man har jo gjerne en del av utstyret allerede i hus. Enda mer praktisk er det om de blir samme kjønn også - ikke at jeg egentlig er den som bryr meg voldsomt mye om å kle barna mine i "gutte" og "jente"-farger. Det har jeg egentlig bare gjort fordi jeg er stolt av guttene mine, og derfor ønsker at andre skal se at de nettopp er gutter.

♥ Størstemann har gjerne ikke rukket å bli veldig vant til å være alenebarn! Jeg ser for meg at det var grunnen til at Leo veldig raskt ble vant til at det «plutselig» kom en ny baby i hus. 

♥ Et spesielt søskenbånd (?) Jeg har en teori om at det kan være enklere å få et tett søskenbånd til søsken du er tett i alder med. Samtidig tror jeg også at dette har en del med om barna er sammensveiset og om de går godt overens (For ja, det finnes selvfølgelig søsken som ikke går like godt overens selv om de er søsken) Det kommer kanskje mest an på hva slags person man er, for det er jo ikke slik at bare man er tett i alder så går man automatisk godt overens og får et nært bånd til det andre søskenet sitt. Men jeg tror også at det generelt sett vil ligge til rette for det, spesielt om barna kommer godt overens selvfølgelig.

Del gjerne i kommentarfeltet med meg om du har noen punkter du vil tilføye! Jeg har aldri angret på at vi fikk guttene så tett. Vi skal ikke lyve og si at vi ikke har kjent på noen ulemper - for det har vi! Derfor tenkte jeg å skrive om ulempene i et eget blogginnlegg, som kommer ut i morgen. Men jeg tenker at når det ikke har skremt meg fra å få flere barn i fremtiden, så kan det da ikke ha vært så alt for ille ;-)

 Ha en veldig fin søndag videre ♥

DET ER MITT VALG

God lørdag!

Her har helgen vært veldig snill med oss. Fredrik jobbet sent i dag, og jobbet sent i går. Men likevel har vi hatt en veldig fin helg hittil, spesielt siden Fredrik startet litt senere enn vanlig i dag.  I går brukte jeg en del tid med en venninne av meg og Noah var med, og jeg skal ut med ei venninne etterpå også - men da uten barn. Det er uvant for meg å bruke så mye tid med venninner som jeg har gjort den siste tiden, men jeg tror det er bra for meg akkurat nå.

Vanligvis er jeg kun hjemme med barna i helgene, og det er jo mitt valg, men noen lurer på hvorfor jeg ikke har mer tid fra barna da spesielt i helgene når jeg går hjemme med Noah alle ukedagene ellers også. Jeg er veldig knyttet til barna og synes nok det er litt vanskelig å være borte fra dem - selv om det også er et bevisst valg, mitt valg, at jeg er opptatt av at jeg skal være tilgjengelig for dem store deler av tiden. Jeg tenker at det er viktig at vi som familie har den tiden sammen i helgene, spesielt når pappaen deres ikke pleier å jobbe helg. Men herregud, de er større nå. De klarer seg uten meg når pappaen deres er hjemme enkelte kvelder. Jeg må bare gi litt slipp, noe jeg har fått høre fra dere lesere at jeg burde også. Haha!

Kos dere resten av kvelden! Vi snakkes i morgen!

DU ER SÅ MYE MER ENN DET

"Så fin han er!"

"For en tøff og pen gutt!"

Jeg ser deg når du smiler når du får komplimentene, med tennene du fikk så tidlig. Med munnen du samme morgen testet leppestiften til mamma på. For du er snart 3 år, og jeg vet at du liker å høre at du er fin. Og du er fin. Og du er tøff. Men hva tjener du på å bli påminnet dette mange ganger hver eneste dag?

Det er alltid koselig når noen kommenterer barnas utseende når vi er ute i selskaper, på tur, eller på større sammenkomster - det er ikke det. Jeg tror på ingen måte at det er ment som noe annet enn et koselig kompliment. En fin ting å si. Men 3-åringen min, i likhet med så mange andre små barn der ute, er så mye mer enn det.

Han er latter, han er glede, han er smart, han er morsom. Han er en sol på en grå dag, og er i likhet med den kjempefine 4 år gamle jenta med den kjempefine kjolen - så mye mer enn bare "fin"! 

OK da - nå tenker du sikkert at jeg ser denne saken i svart hvitt. Jeg gjør ikke det. Jeg blir ikke sint om du kaller sønnen min fin, og selvfølgelig skal man få lov til å kalle andre barn, både gutter og jenter, for både fin og pen. Det er flere nyanser her! Men hvis vi skal bygge barns selvtillit, så vi må se dem for den de er. Gi dem tro på seg selv og den de er, ikke minst gjøre dem trygge på seg selv og den de er - ikke bare på utseendet deres. Utseendet er jo bare et skall.

Det handler om å prøve å gi færre kommentarer som går på utseende, og kanskje komme med flere kommentarer som går på de positive sidene til barnet man ikke kan se med det blotte øyet, istedenfor.

Og misforstå ikke, jeg er på ingen måte uskyldig med å komme med slike kommentarer selv. Når min gutt på straks 3 år har pyntet seg med finskjorten sin helt på egenhånd, så er det lett for meg som hans mamma å fortelle han hvor fin han ble. Veien er ikke lang. Men jeg tar meg selv i det, og prøver heller å si at han ser så stolt ut i finskjorten sin, eller at han ser så lykkelig og fornøyd ut.

Satt på spissen: Noen ganger har jeg lyst til å spørre gutten min om han kanskje føler et press som innebærer ikke vise følelser, åpne seg, eller vise seg sårbar - om han hele oppveksten sin blir fortalt hvor innmari tøff han er. Men han er alt for liten til å svare på det nå, og når han i fremtiden kan svare utfyllende - er det kanskje litt for sent?

Noen ganger tenker jeg bare at vi kanskje skal droppe standardkommentarer som "Hei, for en tøff gutt du er i dag!" eller i små jenters tilfeller: "Så utrolig nydelig du er i kjolen din i dag!"

Jeg vet at de nærmest kan komme automatisk, kanskje nesten uten at vi tenker over det en gang - fordi vi vet at det gleder små gutter å høre at de er tøffe, og fordi vi vet at det gleder små jenter å høre at de er nydelige. 

Men kanskje de blir glade, og til og med enda gladere, hvis vi også viser dem at vi ikke bare ser hvordan de ser ut, men hvem de er. Og at vi setter pris på dem som individer.

Inspirasjonskilden min finner du her: https://www.huffingtonpost.com/lisa-bloom/how-to-talk-to-little-gir_b_882510.html

HER KOMMER SANNHETEN..

Hei! Jeg fikk veldig mange tilbakemeldinger på at jeg skriver mye som er forvirrende om dagen, og det tynger meg veldig når jeg får høre det fra dere. Derfor tenkte jeg å kjøre et blogginnlegg hvor jeg svarer på noen spekulasjoner, sånn at dere kanskje sitter med en litt bedre forståelse av bloggen min den siste tiden.

Første spekulasjon:

«Jeg dro hjem til Larvik fordi Fredrik ønsket at vi skulle komme hjem til valentines, men Fredrik var ikke hjemme»

Litt feil og litt riktig. Jeg dro hjem delvis fordi Fredrik ønsket oss hjem, og på grunn av en annen ting som jeg er nødt til å holde privat av hensyn til barna mine. Da jeg skrev DETTE blogginnlegget i går hvor jeg skrev om turen vår hjem og at vi hadde kommet frem til Larvik, nevnte jeg at vi hadde vært alene hjemme i mange timer allerede. Det skulle jeg aldri ha nevnt, for da misforsto mange og trodde at Fredrik aldri kom hjem den dagen og at jeg derfor løy da jeg sa at vi dro hjem på grunn av Fredrik. Sannheten er at Fredrik måtte gjøre seg ferdig på jobb før han kunne komme hjem til oss. Og siden Fredrik så gjerne ønsket oss hjem da jeg snakket med han da jeg var i Gjøvik, så bestilte jeg derfor togbillett på et relativt tidlig tidspunkt på hjemreisedagen og tenkte ikke på at Fredrik kanskje jobbet da toget vårt var fremme i Larvik. Jeg regnet med at han ikke gjorde det siden han så gjerne ville at vi skulle komme hjem, men det gjorde han. Jeg er ikke av typen som kaster penger ut av vinduet, så derfor tok vi like så greit toget med billettene jeg hadde bestilt - selv om det betydde at vi måtte være hjemme alene i ganske mange timer før han kom hjem.

Ikke noe koselig å høre at noen mener at jeg er lite troverdig på grunn av dette, jeg har aldri løyet til dere på bloggen. Hele denne saken handler jo i bunn og grunn om en misforståelse. Jeg tar åpenbart selvkritikk, men jeg hadde aldri forventet den stormen som kom etter at blogginnlegget ble publisert, da hadde jeg åpenbart formulert meg annerledes i det aktuelle blogginnlegget. Jeg synes aldri det er gøy når dere sitter igjen med mange spørsmål og ikke forstår, ei heller når jeg blir kalt dum i eget kommentarfelt.

Spekulasjon nummer to:

«Jeg dro hjem fordi jeg har løyet om at vi sliter med forholdet vårt og fordi vi derfor ville ha valentinsdagen sammen. Og for klikk på bloggen»

Feil. Jeg dro hjem fordi Fredrik ville ha oss hjem, samt av en annen årsak som jeg av hensyn til barna ikke kan dele på en offentlig blogg. Når jeg først var nødt til å reise hjem igjen med barna av overnevnte grunn(er), så tenkte jeg at Fredrik og jeg like gjerne kunne gjøre det beste ut av situasjonen og "feire" dagen med å tilbringe tid sammen. Det ble uansett ikke noe særlig feiring, vi brukte gårsdagen på å diskutere forholdet vårt - som for øvrig ikke går særlig bra. Uansett hva jeg skriver på bloggen så får jeg kommentaren "Dette gjør du bare for klikk" men altså... Åpenbart blogger jeg for å få lesere, hva er vitsen med å skrive om ingen leser? Alle bloggere ønsker lesere, men jeg er ikke villig til å gjøre ALT for å få lesere. Og i motsetning til andre får jeg dårlig samvittighet om jeg gjør en dårlig jobb med bloggen, om et blogginnlegg blir tolket feil og om noen ender opp med å sitte igjen med et inntrykk av at jeg er en løgner når jeg ikke er det.

Spekulasjon nummer tre:

«Jeg hopper når Fredrik sier hopp, fordi jeg kom hjem da Fredrik ønsket det»

- Feil. Jeg er ganske alfa av meg når det kommer til hvem jeg er i et kjæresteforhold, og hopper på ingen måte bare Fredrik sier hopp. Jeg skjønner for øvrig at det kan virke sånn i dette tilfellet, fordi jeg fortalte dere at Fredrik ville ha oss hjem og at vi da endte med å dra hjem igjen selv om vi absolutt kunne hatt veldig godt av en lenger pause. Men ikke glem at det at Fredrik ville ha oss hjem, ikke er den eneste grunnen til at vi dro. Det er ingenting i veien for at vi kan få en ny pause fra hverandre igjen snart, og det trenger vi nok. Men da får vi heller bytte på å være her hjemme med barna, for jeg vil ikke at barna skal måtte reise med så kort mellomrom som vi måtte denne gangen, og jeg vil heller ikke at de skal måtte reise på en stund nå.

Spekulasjon nummer fire:

«Jeg er blitt singel og står oppført som singel på Facebook»

Jeg er fortsatt sammen med Fredrik selv om det uten tvil har vært et veldig slitsomt døgn, både bloggmessig og på privaten. Jeg står oppført som singel og har gjort det veldig lenge, det er ikke noe som har skjedd i det siste. Som jeg har sagt tidligere, så får dere vite det tidsnok dersom jeg blir singel.

Ha en fin kveld videre ♥

DEN VERSTE FØLELSEN SOM FINNES!

Jeg har tatt mye tog og buss med barna siden de kom til verden hvor jeg har opplevd litt av hvert: og i går startet det en diskusjon i kommentarfeltet mitt om noe jeg har tenkt ganske mye på siden jeg gjorde det for første gang. Nemlig barn som er urolige på tog, buss, trikk og fly.

Vi har sikkert alle vært der. Du sitter på bussen, toget eller trikken - og plutselig hører du et barn hyler, skriker eller trasser.

Før jeg fikk barn så vet jeg hva jeg tenkte. Jeg ble irritert. Det er flaut å innrømme, men jeg ble irritert av trassete barn og babyer som hylte. Jeg liker å tro at jeg ikke visste bedre - og det gjorde jeg nok heller ikke.

I dag vet at jeg babyer ikke gråter fordi de er små demoner som ønsker å gjøre livet ditt surt, men fordi det er babyens måte å si ifra på - det, til tross for at man kanskje ikke alltid kan løse det sporenstreks slik at barnet roer seg tvert. Babyer kan gråte av mange ulike grunner. Kanskje er det at de ikke er helt i form, kanskje er det at de er overstimulert, kanskje er det at de har mageknip, kanskje er de overtrøtte.

I dag vet jeg at man ikke alltid kan styre når 3-åringen skal begynne å trasse, selv om det er på bussen og man gjør sitt aller beste for å avlede og sette en stopper for det.

I dag vet jeg at å være foreldre er slitsomt. Og det kan tidvis tære på. Det at alle ikke mener at det tærer på, betyr ikke at jeg lyver når jeg sier at det kan tære på. Det kan kanskje bety at man har opplevd å ha veldig ulike barn. Noen barn krever mer enn andre, noen barn trasser mer enn andre, og noen barn sover natten gjennom fra de er 3 måneder gamle og er rolige så det holder.

Hva med om vi begynner å tenke at mødre som ikke griper ordentlig inn når barnet trasser på toget, ikke egentlig er giddalause, dårlige mødre (eller fedre) - men at de er utslitte og er nødt til å ta dette toget hjem? Hva om de har en liten baby hjemme som gråter natt og dag, og ikke orker å ta kampen akkurat nå fordi da mister de besinnelsen. Hva om de går gjennom en skillsmisse. Hva om vi begynner å se på andre grunner til at foreldre gjør som de gjør, uten å stemple dem som dårlige foreldre når vi ikke en gang kjenner dem?

Jovisst kan det være slitsomt å høre på babygråt over lengre tid når man er stuet sammen med et knippe andre mennesker på et såpass begrenset område som hva en buss og et tog kan være. Det er det absolutt ingen tvil om. Men jeg vil fortelle deg som irriterer deg over dette en ting. Vi foreldre ønsker heller ikke at barnet vårt skal trasse, gråte eller hyle.

Jeg hadde en grusom togtur med sønnen min en gang, som jeg enda får helt vondt inni meg av å tenke tilbake på. I fjor en gang da Noah var omkring 5 måneder gammel, skulle vi ta toget til Gjøvik. Noah gråt konstant i en time, jeg gjorde alt jeg kunne for å roe han ned, og folk begynte å stirre og hviske. Gutten min hadde trolig voldsomt vondt i magen, men ingenting hjalp. Jeg bysset, trøstet, forsøkte å amme, og vugge han i vognen sin. Jeg masserte til og med, samt strøk på han, og gjorde alt i min makt.

Jeg glemmer ikke den følelsen jeg satt med da jeg kjente tårene presse på i øynene mine. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har vært med på.

Etter en liten stund kom det en dame bort til meg og hun sa: Hei du - så lei seg babyen din er da, kan jeg hjelpe med noe? Hva som helst?

Og akkurat da betydde det så utrolig mye for meg. Hun fortalte meg at hun jobbet på barselavdelingen på sykehuset og hadde gjort det i mange år, og hun hjalp meg på et mirakuløst vis å roe babyen min ned. Gutten min ble nok ekstra stresset fordi jeg synes situasjonen var så utrolig ubehagelig - for når mamma er stresset, så påvirker det også gjerne barnet. Det i tillegg til hvor utrolig vondt det er å ikke få hjulpet barnet ditt når du ser at jenta eller gutten din har det så vondt og ikke stopper å gråte.

Hadde det vært lettere å roe han ned om jeg ikke hadde blitt så stresset av hvor ubehagelig situasjonen var, når folk stirret og viste tydelig tegn til at det var slitsomt å høre på? Og hadde det vært enklere for meg å håndtere det om medpassasjerer ikke hadde vist disse tegnene, slik at situasjonen bare ble enda mer ubehagelig og stressende å være i enn den allerede var?

Hva om vi prøver å tenke mer som denne superkoselige damen, som istedet for å sitte og irritere seg i setet sitt over den hysteriske gråten til sønnen min, som for øvrig ikke hjelper det spor, strakk ut en hånd og spurte hva hun kunne gjøre for å bedre situasjonen? For å hjelpe, slik at alle får det bedre?

Vi har alle like stor rett til å være på kollektiv transport. Og jeg irettesetter alltid barna mine, dersom de gjør noe som jeg tror at kan være forstyrrende eller til plage for andre medpassasjerer når jeg reiser kollektivt. For når vi lever i et samfunn sammen, så er vi nødt til å ta hensyn til hverandre også på tog som alle andre steder - og jeg er klar over at alle verken er vant til eller er veldig glade i barn. Og det er helt greit.

Men det minste vi kan forvente av hverandre når vi sitter på et så fullstappet tog, buss eller trikk at vi nesten sitter på fanget til sidemannen, er å vise hverandre forståelse. Og det bør vi pokker meg også klare.

HJEMREISE OG EN LITEN FORKLARING!

Hei dere! Jeg droppe like så greit vippene i dag også. Jeg prøver å bli vant til en litt mer naturlig hverdagslook, men må innrømme at det er skikkelig vanskelig. Høres sikkert overfladisk ut, men. Det er så uvant for meg å vise dere denne versjonen av meg! 

Nok om ansiktet mitt. I dag gikk togturen hjem til Larvik som en drøm! Tro det eller ei. Noah ble litt urolig et par ganger i løpet av turen fordi han ville ned på gulvet inne på toget, men jeg klarte å avlede han med leker, barnsang-videoer på macen min, og ikke minst det å se ut vinduene på toget på alt vi kjørte forbi. Sistnevnte synes de begge to var voldsomt interessant! Leo prøvde seg noen ganger med å si at han "var ferdig på toget nå" og da fortalte jeg hvor flink jeg synes han var på toget og at det ikke var lenge til vi var fremme - noe som også var sant selvsagt. Jeg er nok en mye strengere mamma enn dere tror, og setter veldig tydelige grenser for barna mine angående hva som er greit og ikke. Måtte det være på tog, ute på kjøpesenter, eller her hjemme. Jeg roser dem masse. Og når jeg irettesetter dem forklarer jeg hvorfor, men jeg er også veldig opptatt av å anerkjenne følelsene deres og forstå dem og hva de vil.

Så må jeg selvfølgelig også forklare litt når det kommer til forrige blogginnlegg og grunnen til at vi reiste hjem til Larvik allerede i dag - når poenget med turen var å få litt pause fra forholdet mitt her hjemme. Ja, vi skulle blitt lenger, men slik ble det ikke. Helt enig i at jeg er forvirrende på bloggen om dagen, men bare vit at det er en grunn til at alle valg jeg tar, blir tatt. Jeg anser meg selv som en mamma som tenker veldig lite på seg selv, kanskje til og med mindre enn jeg burde, og selv om jeg ikke er perfekt, så føler jeg at jeg kan si at jeg tar gjennomtenkte valg. Selv om det ikke gir noen mening for dere nå, så vet jeg at dere hadde forstått hadde dere visst alt som ligger bak. Jeg føler meg i hvert fall veldig sikker på det! Det er en dårlig forklaring og det vet jeg, men det er det jeg kan gi dere akkurat nå.

Barna og jeg har vært hjemme alene i flere timer allerede - så nå skal jeg straks i gang med å lage litt pizza til kveldsmat til oss. Gleder meg til det, og håper dere har det bra hvor enn dere er ♥

Klem

ALENE PÅ VALENTINES?

I morgen er det jo valentine's day, og den skulle jeg egentlig tilbringe alene - i den forstand at jeg ikke skulle tilbringe den med Fredrik. For når vi først har dratt helt til Gjøvik, så hadde det vært greit å bli noen dager ekstra. Men Fredrik ville gjerne at vi skulle tilbringe dagen sammen, og jeg har også en del som må gjøres før helgen - så da ble det slik. Jeg kommer nok til å dra hit igjen om ikke så lenge, men da blir nok kun et av barna med meg. Foreldrene mine er veldig takknemlige for at vi kom på besøk i det hele tatt, så om det ikke ble det lengste besøket så får det gå for denne gang.

Jeg har for øvrig ingen planer for «kjærlighetsdagen» i morgen utover at vi skal dra hjem igjen. Jeg kommer ikke til å kjøpe gave til Fredrik og han kommer ikke til å kjøpe til meg - ei heller blir det noen romantisk middag. Det høres sikkert nitrist ut for noen, men sånn er det og det går helt fint for min del. Haha, faktisk tror jeg det nærmeste jeg kommer en "date" i morgen er togturen min hjem med barna mine. Så den skal jeg bruke til å tenke på hvor mye jeg setter pris på all kjærligheten de viser meg hver eneste dag!

IKKE HELT HVA VI SÅ FOR OSS!

Hei alle sammen! Nå har vi vært i Gjøvik siden i går kveld. Vi kom frem til Eidsvoll med toget vårt i 21.30-tiden, deretter fulgte det 1 time i bil til Gjøvik. Barna sovnet for øvrig i bilen mens vi kjørte, så det gikk veldig greit. Togturen er derimot en annen sak. Jeg vet ikke hva det er med meg som aldri lærer at det å ta med begge barna alene på lang togtur ikke er en den beste ideen. Jeg skal ha for at jeg alltid er positivt innstilt da! Det er ikke det at de gråt hele veien eller noe sånt, men de er barn og barn er ikke laget for å sitte i ro i flere timer av gangen. Med det i tankene så gikk det vel så bra som det kunne gå. Turen hit og den første natten her ble med andre ord ikke helt hva vi så for oss, om jeg kan si det sånn. Men jeg vil ikke klage!

Jeg fikk litt dårlig samvittighet underveis på turen siden vi var nødt til å sitte i ro og det ikke akkurat var noe de hadde veldig lyst til, men for å komme hit var det verdt det. Om barna kunne fortalt meg, så er jeg veldig sikker på at de ville sagt det samme. De storkoser seg virkelig med å få så masse oppmerksomhet som de gjør når de er her! 

Med fare for å virke som en sutrete møkkakjerring så jeg bare nevne at jeg blir så irritert på enkelte mennesker (i dette tilfellet: medpassasjerer) som stirrer som om de aldri skulle sett et menneske før. Jeg kan le av det i ettertid, men jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner greia..? Ikke føler jeg at jeg skiller meg noe særlig ut, så jeg blir jo litt nysgjerrig på hva de stirrer på og hvorfor. Jeg har øyne som fungerer utmerket godt, og jeg skjønner selvfølgelig at ingen dør av å bli stirret på - men likevel! 

I dag har vi vært ute og funnet på litt med barna, samt at vi har besøkt pappaen min (barnas bestefar) mens han var på jobb. Jeg har fått noen spørsmål om mine foreldre er skilt fordi jeg ofte forteller om at mamma er på besøk hos oss i Larvik, og så hører dere ikke like mye om pappa. Men mamma og pappa er godt gift og har vært sammen i 25 år. Pappa jobber veldig mye og har bare ikke muligheten til å besøke oss like ofte som mamma. Så vet dere det ♥

Tidligere i kveld hadde vi taco, og nå leker guttene med besteforeldrene sine mens jeg fikk muligheten til å oppdatere dere litt. De skal veldig straks i seng også. Det er så mye snø her at det er litt overveldende, og det er ordentlig kaldt. Men på tross av dette har vi det kjempekoselig her! Jeg er ganske trøtt, men jeg er veldig fornøyd med dagen og det føles ordentlig bra!

Klem

NÅ HAR JEG PAKKET SAMMEN SAKENE VÅRE!

God mandag! Under ser dere hvordan jeg har sett ut i dag, nesten ikke sminke og håret ser ikke ut! Kan nesten ikke tro at jeg legger ut bilde av meg selv slik, men er det egentlig så nøye? Jeg prøver å lære meg til å tenke at ting ikke er så nøye. Jeg har ammehår de luxe også, men akkurat det er ikke noen hemmelighet. Jeg gleder meg for øvrig til å ikke se ut som et dyr med rabies på håret lenger, når enn den dagen kommer i fremtiden. Haha! Og gjett hva? Jeg har brukt dagen på å pakke sammen sakene våre, for i kveld reiser jeg med barna til Gjøvik. Fredrik og jeg trenger en pause fra hverandre også, så det blir nok bra med noen dager borte fra hverandre. Familien min ble mildt sagt begeistret for at vi skulle komme på besøk, og ville ta oss i mot med åpne armer.

Litt snacks til barna på turen! Tropisk juice uten tilsatt sukker ♥ Flerkornspinner med gulrot ♥ Fyldig yoghurt med jordbærsmak ♥

Jeg er fortsatt midt i pakkingen og det er ikke lenge til vi drar, så jeg har hendene fulle her. Det blir jo naturligvis en del pakking når man tar med seg to små på tur! Og jeg har ikke en gang begynt å pakke til meg selv, og nå begynner jeg å innse at jeg er i ferd med å få ganske dårlig tid. Typisk meg, jeg er en tidsoptimist av det sjeldne slag, for å si det sånn. Men jeg gleder meg til å dra og tror det blir veldig bra, så om det er litt stress i forkant så overlever jeg nok det.

Ha en fin mandag så lenge, vi snakkes igjen litt senere ♥

TRIST, MEN SANT

Hver gang det skjer noe vondt i livet mitt, så blir jeg alltid så fryktelig sint på meg selv fordi jeg ikke setter pris på det når ting er bra. Jeg vier det ikke en tanke en gang. Ta for eksempel når jeg er syk, sånn ordentlig syk. Jeg ligger på sofaen med 40 i feber og griner fordi det gjør så vondt i halsen, samtidig som jeg forbanner meg selv som ikke setter pris på at jeg ikke har vondt når jeg er frisk. Og så blir jeg frisk igjen, og jeg skal love dere at det siste jeg tenker på er at jeg er sjeleglad fordi jeg ikke har vondt i halsen!

Når jeg har kjærlighetssorg tenker jeg alltid på hvor helvetes dum jeg er som ikke setter pris på det når jeg ikke har det. «Hvorfor elsker jeg ikke livet når det ikke er sånn som dette?»

Og når jeg går iskald oppover bakken med stellebaggen på skulderen og Noah i vognen foran meg, tenker jeg alltid på hvor dum jeg er som ikke tenker mer over at jeg er glad for at jeg er varm når jeg er inne.

Det er så rart det der. Man tenker kanskje ikke over hvor bra man faktisk har det, før man i grunn har det mindre bra. Egentlig burde man jo tenke på at man er heldig også når når man har det bra, og ikke bare når ting ikke går helt veien. ♥

DET ENDTE MED TÅRER..

Jøye meg, for en start på dagen.

Det startet med at jeg kan høre at noen romsterer på kjøkkenet når jeg er i ferd med å våkne i 12-tiden i dag. Etter en stund kommer Leo, Noah, og Fredrik inn til meg med fruktsalat og vaniljesaus, og hjemmelagde sjokolade- og bananmuffins. Sammen med mangosmoothie og en boks med cola. For å si det sånn, jeg er mett ENDA. De hadde også med et morsdagskort og noen fine røde roser til meg ♥ Så lettrørt som jeg er, trenger jeg vel ikke si hvordan det endte? Hehe!

Før jeg ble mamma selv skjønte jeg aldri hvilken jobb alle mammaer der ute gjør, men nå som jeg gjør det kan jeg si at vi burde være ufattelig stolte av oss selv. Ikke bare på denne dagen, men også på alle andre dager i året!

Jeg vil si gratulerer med morsdagen til alle fantastiske mødre der ute! Vi fortjener denne dagen så utrolig mye, for vi gjør en utrolig jobb med barna og alt av nedturer og oppturer som følger med mammarollen. Gi deg selv litt anerkjennelse for den strålende jobben akkurat du gjør!

Husk også at man ikke kan helle fra en tom kopp, og ta vare på dere selv litt ekstra mye i dag ♥ En stor klem sendes!

HELT ALENE

Hei dere! Denne lørdagen har vært en typisk lørdag for oss, hvor vi har vært mest inne med barna. Vi skulle egentlig gå en tur, men timene i dag har gått så himla fort - så den turen ble utsatt til i morgen. Jeg fikk meg for øvrig en treningsøkt hvor jeg brukte Noah som vekt nå helt på slutten av dagen før han skulle legge seg, og det synes han var hysterisk morsomt. Det er lite som slår barnelatter!

Ellers har jeg ligget på sofaen nå en god stund siden barna sovnet. Fredrik er borte i kveld også, så det er bare meg! Det er litt deilig med alenetid altså, men jeg blir fort rastløs fordi jeg er så sosial av meg. Haha!

Før Fredrik dro i kveld lagde jeg veganske fajitas til oss, og Fredrik som det kjøttelskede mennesket han er - elsket det! Jeg brukte for øvrig en kjøtterstatning som er helt himmelsk (og som jeg personlig synes minner mer om kylling enn kjøtt, men samme det) Tenkte å dele oppskriften med dere om ikke så lenge, om det er ønskelig ♥

Jeg har faktisk ikke en gang sminket meg i dag, men det er så deilig å ha sminkefrie dager innimellom. Så nå sitter jeg bare her helt alene og gleder meg til morsdagen i morgen, som jeg uten tvil tror at kommer til å bli en strålende dag. Fredrik og jeg hadde forresten en samtale om morsdag/farsdag for noen uker siden, hvor han fortalte meg at nå var det jo morsdag snart, så da måtte jo han ordne noe til meg på morgenen - siden jeg alltid ordner noe til han på farsdagen. 

Jeg lo, før jeg raskt fortalte han at det han da ikke. Jeg kjenner Fredrik godt og vet at han bare spøkte litt med meg, men samtidig så tror jeg det er mange der ute som tror at det fungerer slik. Jeg skal for all del ikke snakke for alle andre, men jeg kan i det minste snakke for meg selv. For ja, jeg kommer med frokost på senga og farsdagsgave til samboeren min på farsdagen, men jeg gjør jo ikke det for at han skal gjøre det samme med meg. For meg så er det aldri slik at jeg gjør noe hyggelig for noen, fordi jeg da kan forvente noe tilbake. Det er ikke sånn det fungerer i min verden. Nei - jeg gjør noe hyggelig for noen fordi jeg liker å glede andre og spesielt de jeg er glad i. Punktum. Og er det ikke nettopp da det betyr mest? Når man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?

Ha en fin kveld videre!

GJESTEINNLEGG: INGEN KAN NOEN GANG ERSTATTE DEG

Gjesteinnlegg av Fredrik

Morsdagen nærmer seg med stormskritt og i den anledningen vil jeg gjerne sende ut en hilsen til alle de fantastiske mødrene der ute som gjør en fantastisk jobb. jobben en mor gjør er uerstattelig. punktum. ingenting er mer krevende, frustrerende, stressfylt men samtidig så utrolig givende. kjærligheten man får tilbake som forelder slår alle andre belønninger. den gode varme følelsen du får inni deg når barnet ditt sier "natta mamma/pappa, elsker deg" gir en bekreftelse på at all stresset og frustrasjonen dagen fyller seg med. er verdt hver minste ting. uansett så vet du at barne ditt er trygg og vil alltid elske deg. Vi som foreldre er barnas største forbilder. De tar etter oss hele tiden. Helt til de kommer i alderen der fotballspillere, sangstjerner og andre kjendiser blir veldig populært, haha. 

Fordi hun er så ung som det hun er, tror jeg Jessica føler at hun alltid har et ekstra press på seg. At hun alltid må bevise alle andre at hun gjør en like bra jobb som andre mødre. Alder har ingen ting å si på hva slags mor du blir. Man vet ikke hva som venter etter graviditeten, det eneste man kan styre er hvordan man selv vil takle det. 

Du gjør verdens beste jobb Jessica. Ingen hadde passet bedre som mor til barna våre enn det du gjør. Du er uerstattelig. Barna våre ser så opp til deg og de elsker deg overalt i hele verden. hjertet mitt smelter helt når Noah kommer løpende i all hast og roper mamma når du står opp på morgenen. Eller hvordan Leo elsker å leke med deg, sitter og bygger togbane i flere timer med deg. 

Jeg vet ikke hva som vil skje fremover, men jeg vil at du skal vite at jeg virkelig elsker deg og at jeg er fryktelig stolt av deg. Jobben du har gjort for å få familien dit vi er nå er helt utrolig.

- Fredrik

JEG VIL AT DERE SKAL VITE..

Endelig fredag! Hvordan har deres helg startet? Her har jeg gått i Fredriks morgenkåpe så og si hele dagen, og gjett om det har vært deilig! Noah og jeg tok til og med en liten powernap tidligere i dag også, så nå føler jeg meg tilnærmet uthvilt og klar for en morsom helg. Det er jo til og med morsdag på søndag, og det innrømmer jeg velvillig at jeg ser veldig frem til ♥ Nå skal jeg straks i gang med matlagning siden barna er i seng, det å lage og spise mat etter at barna har lagt seg på fredagene gir meg alltid en skikkelig følelse av helg. Men først er det bare noe jeg vil at dere skal vite:

Jeg har aldri ment at jeg er en slags Gud som vet og kan alt. Jeg kan ikke alt, ikke på langt nær. Jeg er simpelthen «bare» en 19 år gammel mamma som prøver å gjøre så godt hun bare kan. Jeg har aldri trodd selv at jeg vet alt best, for det gjør jeg ikke. Jeg setter pris på når jeg får råd, og jeg tar dem til meg. Og jeg vet at mine erfaringer ikke kan måle seg med livserfaringene til en 40 åring.

For det siste jeg vil i hele verden er at noen skal sitte med et inntrykk av at jeg er noe annet enn en mamma som prøver å gjøre sitt aller beste. Jeg tror ikke at jeg vet noe bedre enn noen andre, jeg tror ikke jeg vet og kan alt, og jeg tror defintivt ikke at jeg har en hel haug av livserfaring - for det har jeg ikke. 

Jeg er bare et helt vanlig menneske som skriver til dere fra en pc i Larvik. Noen dager i joggebukse uten sminke med håret oppsatt i en dott, andre dager med sminke og en tettsittende kjole. Jeg lever et liv med familien min kanskje akkurat som dere også gjør. Det eneste jeg vil er å gjøre alt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra, at barna mine skal kunne se tilbake på barndommen sin når de en gang er voksne - og tenke at jeg gav dem mitt alt. Selv om man gjør feil underveis, og selv om veien blir til mens man går. 

God helg alle sammen!

"NÅ MÅ DU VEL BLI GRAVID IGJEN, FOR BLOGGENS SKYLD?"

Om jeg skal være helt ærlig med dere så er det ikke så mye av kommentarer som sjokkerer meg lenger. Om det er mest trist eller mest bra, kan man jo lure på. Haha! Neida, men fra spøk til alvor: det er vel ingen der ute som seriøst tror at det finnes bloggere som får barn for å ha noe å blogge om? Jeg har fått denne kommentaren lenge, men det overrasket meg litt at den fortsatt dukker opp etter at jeg fortalte dere at Fredrik og jeg var på kanten av et brudd.

Det er noen som synes at bloggen min er ganske deprimerende om dagen, og noen synes også at jeg virker deprimert. Jeg skal ikke akkurat legge skjul på at bloggen har sett sine bedre dager for å si det sånn, men sånn er det når jeg har valgt å blogge om livet mitt og skrive om hverdagen min. Jeg blogger definitivt best når jeg er lykkelig, og det er jeg heldigvis oftest - takket være nære venner, familie, og barna mine.. Jeg er altså ikke deprimert, jeg er nok bare litt trist. Det er menneskelig å være trist. Ikke er det farlig, og det går over. Garantert! Men jeg har ikke så lyst til å skrive så mye om forholdet mitt nå fremover. Blir det slutt og vi flytter fra hverandre, så kommer dere uansett til å få vite det før eller siden. Men akkurat nå er jeg nødt til å slutte å dyrke sorgene mine, og ha så mye fokus på dette, for det gagner ingen. Spesielt ikke meg selv.

Og nei: jeg «må» ikke bli gravid, jeg begynner tross alt på skolen til høsten også. Å få baby høres derfor ikke som en særlig god idè som de fleste av dere naturligvis vil ha forståelse for. Især ikke for "bloggens skyld". Alvorlig talt, det er faktisk barn vi snakker om her, ikke pyntedukker. Jeg tror at siden jeg har gått så hardt ut tidligere og sagt at jeg beholder dersom jeg skulle bli gravid, så vil noen aldri slutte å spekulere i dette. Jeg står for det jeg sier, spesielt det jeg har sagt om skolegangen min.

Nå har jeg akkurat tørket noen tårer etter å ha lest gjennom alle hjertevarme meldinger jeg har fått av blogglesere de siste dagene på Snapchat, Facebook, og mail angående den siste tiden min. Jeg skal tørke tårer for siste gang på en god stund nå, og bare gjøre mitt ytterste for å nyte hver eneste dag som venter fremover. Det fortjener jeg, og det fortjener de herlige barna mine ♥

God klem fra meg

EN LITEN DATE..

God kveld dere! Det er ikke så alt for lenge siden Fredrik, Noah og jeg kom inn dørene etter at Fredrik og jeg skulle på en liten date (med Noah på slep, haha!) Leo har vært på besøk hos farmoren sin i dag, så derfor var det bare oss tre og vi tenkte at vi like gjerne kunne utnytte denne muligheten til å finne på noe utenfor hjemmet. Vi er ikke akkurat så ofte ute og spiser sammen lenger, delvis fordi det er et sirkus med to barn ute på restaurant, og delvis fordi vi ikke finner tid til det. Vi spiste nydelig mat, og de hadde til og med vegansk burger der! Ikke alt tilbehøret var vegansk, så da spiste jeg bare det jeg kunne spise. Noah var også eksemplarisk, og det var den roligste og hyggeligste middagen vi har spist sammen på lenge.

Noen vil kanskje ikke kalle det en date siden Noah var med, men jeg tenker heller at jeg fikk en date med to gutter jeg elsker, istedenfor bare Fredrik. Dobbelt så mye kos! Vi legger inn en skikkelig innsats om dagen til å finne på ting som kan styrke forholdet vårt, siden vi som kjent er inne i en vanskelig periode. Og når jeg tenker over det, har vi faktisk ikke vært ute alene på date siden juni i fjor, da var vi på Farris bad. Det gjør ingenting det altså! Da blir det jo egentlig bare enda mer spesielt, siden vi ikke gjør det så ofte ♥

EN STOR DAG!

Mamma var den aller første som fikk vite at jeg var gravid, og hun har virkelig hjulpet meg gjennom graviditeten med Leo og Noah på utrolig mange måter. Jeg glemmer aldri da hun sa: "Dette er første gangen jeg trenger rødvin klokken 11.00 om morgenen" da mamma ble med meg til legen, og legen min kunne fortelle meg at jeg var gravid.

Det hun sa har alltid gitt meg en god latter i ettertid. I forbindelsen med graviditetene tok mamma alltid meg i forsvar og har beskyttet meg så godt hun kan, og ikke minst stått ved siden min hele tiden. Jeg håper det er mange mødre på hennes alder som hadde gjort alt hun har gjort, om datteren deres hadde blitt gravide i ung alder slik jeg ble. Hun har lært meg det viktigste jeg vet: Familie er ikke viktig, det er alt. Men nå skal ikke dette innlegget handle om svangerskapene mine: jeg ville bare få med hvor mye hun har støttet og hjulpet meg gjennom det, siden det har vært en av de vanskeligste periodene i livet mitt.

 

I dag har mamma nemlig bursdag, så da måtte jeg jo skrive et lite blogginnlegg til henne! Mamma og resten av familien bor jo i Gjøvik, så jeg har ikke hatt muligheten til å være der med henne på bursdagen hennes i dag - men jeg har bestemt meg for å dra til Gjøvik likevel om en uke, så da skal hun få både bursdagsgave og kosetid med hvert fall et av to barnebarn! Gjett om barna er heldig med den spreke bestemoren sin. I dag fyller hun 44 år! Når Leo er 16 og Noah er 15 år, er hun bare 57 år og ikke en gang pensjonert enda. Haha! Det er så gøy å tenke på hvor mange ekstra år hun (forhåpentligvis!) får med barnebarna sine! Det gjelder både hun og pappa ♥

Gratulerer med dagen mamma! Leo, Noah, Fredrik og jeg er veldig glad i deg!

BABYSHOPPING

Hei dere! Tidligere i dag var det så mye sol her i Larvik at jeg begynte å glede meg stort til våren, håper jeg ikke er den eneste som kjenner at det får greie seg med vinter nå. Haha! Men heldigvis er vi inne i februar, og neste måned er jo faktisk en vårmåned. Det gleder rett og slett hjertet mitt, skal jeg si dere.

I dag har vi vært nede i byen en tur for litt klesshopping til Noah! Det slo meg i dag da jeg sa til Fredrik at vi måtte på litt babyshopping, og han bare svarte med å si: "Noah er ikke noen baby lenger han nå altså" og jeg ville bare stå på mitt og argumentere videre med at han selvfølgelig var baby, før jeg tenker på at han kan vel strengt tatt ikke kalles noen baby lenger. Han er en liten gutt, men ingen baby - selv om Leo fortsatt kaller han baby, og selv om begge barna alltid vil være «babyen min» selv om de ikke er baby i alder, hvis dere skjønner? Hvor synes dere grensa går for hvor lenge man kan kalle barnet sitt for baby?

Jeg driver, som jeg skrev om for et par uker siden her inne, og rydder i klesskapene til ungene på grunn av byttingen av soverommene våre - så da jeg innså at Noah manglet noen plagg for litt siden, bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne ta det i dag. Jeg var også på Barnas hus forrige uke fordi vi hadde et gavekort der som vi hadde fått til Noah sin bursdag. Mamma var med meg dit da hun var her på besøk, og hjalp meg til å velge ut litt annet som han også manglet ♥ Strømpebukser i blånyanser, litt ull, og noen fine nye bodyer. 

Jeg fikk også gleden av å hente Leo i barnehagen i dag, og det er som alltid dagens høydepunkt! Nå husker jeg ikke eksakt sist gang jeg kjøpte klær til Leo, men da jeg gjorde det synes jeg var ordentlig rart og uvant at jeg skulle gå på stor-gutt avdelingen for å kjøpe klær til ham.  Han er nok litt liten for alderen selv om han har begynt å ta det igjen nå, så det var først nylig at vi begynte å kjøpe størrelse 98 (3 år) i klær til han, og det er enda ganske stort til han i de fleste plagg. Hehe!

Nå skal jeg en tur på butikken siden barna er i seng. Håper dere har hatt en veldig fin tirsdag!

JÆVLA MAMMABLOGGERE

Det er mulig jeg er den unormale, men hvis det er noe jeg ikke liker - måtte det være matrett eller tv-program, så holder jeg meg rett og slett bare unna.

For hvis jeg ikke liker volvo, så kjøper jeg meg ikke en volvo. Hvis jeg ikke liker kjoler, så dropper jeg å gå i kjole. Hvis jeg ikke liker frossenpizza, så kjøper jeg ikke frossenpizza - og jeg trenger hvert fall ikke å spise det. 

Det er det som er så fint med å være et menneske som har fri vilje. Jeg må ikke spise appelsiner fordi andre gjør det, jeg kan heller finne noe jeg liker selv.

Hvis det er noe jeg ikke kan fordra, så oppsøker jeg ikke dette. Da finner jeg heller på noe annet, for hvorfor i alle dager bruke tiden sin på noe man ikke en gang liker? Det er jo så mye bedre å bruke den tiden på noe man faktisk liker eller får noe ut av. 

Hater jeg damehåndball, så ser jeg ikke på det.

Hater jeg fotball, så trenger jeg ikke spille det.

Vil jeg ikke ha kjæreste, så skaffer jeg meg ikke det.

Og hvis jeg ikke liker mammablogger, så leser jeg heller ikke mammablogger.

KVALITETSTID MED NOAH

I dag har Noah og jeg hatt litt ekstra kvalitetstid sammen med Fredrik, siden han har hatt fri fra jobb i dag! Han har vært så utrolig blid og fornøyd i hele dagen, og det er så koselig med sånne dager hvor alt bare går riktig vei med tanke på humøret til barna. Haha! Det er ikke til å legge skjul på at vi har en del trasse-episoder i løpet av en vanlig dag med Leo som straks er 3, og Noah som kanskje bare straks er 1,5 år - men som er særdeles glad i at ting skal bli gjort på hans måte. Her snakker vi hyle og skrike så veggene rister! Men han er i det minste glad i å bruke stemmen sin, og at han er såpass bestemt er kanskje litt kjipt nå med tanke på hvor bestemt han faktisk er, men jeg innbiller meg at det senere i livet faktisk er en ganske grei egenskap å ha ♥

Jeg startet dagen med å få Iphonen min smadret i ansiktet mitt av Noah mens jeg lå i sengen med øynene igjen, og han lå ved siden av meg. Jeg har derfor fått en ganske så fin blåveis av min egen sønn. Haha! Og når vi først er inne på det å slå seg på grunn av barna, la meg ikke en gang begynne å snakke om å tråkke på legoklosser og diverse andre barneleker. Lurer på hvor mange ganger jeg har tråkket på lekene til barna og slått meg halvt fordervet, eller falt langflat på stuegulvet på grunn av det. Vel vel, jeg kan i hvert fall le av det nå! 

Litt utover dagen i dag dro Fredrik ut på butikken for å kjøpe inn middag til oss, og jeg ble hjemme med minstemann. Da han kom hjem hadde han kjøpt vegansk vaniljeis til meg, og den var helt nydelig! Jeg lagde meg derfor litt is med mango og banan som Noah fikk smake litt på, samt smoothie (som jeg drikker hver morgen eller formiddag) med mango, ananas, og usøtet mandelmelk. Noah er forresten stort sett ikke glad i smoothiene jeg lager siden jeg pleier å variere så mye, men denne liker han faktisk veldig godt.

Nå får Fredrik snart litt besøk av noen venner, og barna skal snart legge seg! Håper dere har det bra - vi snakkes snart ♥

JEG HAR LYST TIL Å GI OPP

God kveld dere! Her går dagene i surr for meg altså. Tror jeg har sagt til meg selv minst fem ganger i dag at det er mandag, enda tenker jeg automatisk at det er en annen dag. Noah våknet klokken 06.00 i dag, og siden han våknet såpass tidlig sovnet han igjen i 10-tiden - så da la vi oss sammen. Det var så herlig å sovne til den lille kroppen ved siden av meg, og bare det å legge seg til å sove midt på dagen er jo ren luksus. Jeg nøt det, og han (les: vi to) sov faktisk i 2 timer uten at det påvirket søvnrutinene hans nå i kveld. Snakk om flaks!

Min fineste lille skatt♥

Ellers her så går dagene tregt for min del. Jeg har mye tid med barna, og jeg skriver ganske mye. Tenker ganske mye. Etter at jeg begynte å blogge skriver jeg en del fordi det er så godt å skrive ut for å sortere tankene litt. Både når jeg er veldig glad, men også når jeg er det stikk motsatte. Men jeg kan nok aldri publisere blogginnleggene jeg skriver om dagen, de er mest for min egen del og er ikke ment som blogginnlegg som skal legges ut.

Nå i det siste har jeg tenkt på om jeg kanskje burde dratt en tur til familien min i Gjøvik for å få en liten pause fra forholdet til Fredrik. Men jeg tror ikke jeg kan gjøre det, for barna trenger meg. Noah er så avhengig av meg enda. Og jeg klarer ikke å ha det på samvittigheten min at jeg i så fall skal ta Leo ut av barnehagen som han er så glad i, for at jeg skal få et avbrekk og ta begge med meg til Gjøvik. Han kunne selvfølgelig blitt igjen her med Fredrik også, men jeg liker ikke å holde guttene borte fra hverandre siden de betyr så mye for hverandre. De har jo allerede hatt litt tid fra hverandre sist uke. Og mamma-samvittigheten min klarer ikke å dra uten Leo heller, spesielt ikke nå.

Jeg forstår forferdelig godt at dere er nysgjerrige på hva som egentlig skjer med oss, og om hva som har skjedd. Det hadde garantert jeg også vært. Jeg kunne gjerne skrevet om alt som har skjedd. Men jeg har et ansvar. Hvem kan komme til å lese hva jeg har skrevet i ettertid? Kan jeg komme til å angre på hva jeg eventuelt skriver? Er det moralskt riktig? Jeg har et ansvar. Og det ansvaret vil alltid være større enn min egoistiske lyst til å fortelle omverdenen om hva som skjer.

God klem

FUN FACTS OM MEG

- Jeg har skrevet og publisert 1891 blogginnlegg på denne bloggen, og fått 26 622 kommentarer totalt. Er jammen ikke rart jeg kan lure litt på hva jeg skal skrive om noen dager, for jøye meg så mange blogginnlegg jeg allerede har skrevet!

- Når jeg er hjemme går jeg stort sett alltid i undertøy, shorts, eller jumpsuit/kjole. Året rundt! Derfor har vi det utrolig varmt her hjemme, og det er så deilig. Jeg skrur opp varmen, og Fredrik skur den ned og sånn går nå dagene. En gang sto jeg opp og hadde kun på meg undertøy, jeg spaserte ut i stuen med Noah i armene mine og vi lekte litt i stuen - før jeg skvetter noe helt vanvittig fordi jeg oppdager at huseieren vår har bestilt noen til å vaske vinduene våre utenfra i stuen og på soverommet vårt. Jeg kastet meg ned foran sofaen for å gjemme meg, og når jeg etterpå hadde kledd på meg og kommet ut i stuen igjen - så kunne jeg se at de som vasket vinduene våre lo. Flotters det. Haha!

- Jeg har en drøm om å barbere av meg alt håret jeg har på hodet. Fredrik forbyr meg å gjøre dette, og det høres sikkert helt sykt ut at jeg har lyst, men langt hår er nesten fulltidsjobb. Neida, men det er så mye styr! Dessuten hater jeg å gå med håret oppsatt også.

- Jeg kan ikke knipse og har aldri fått det til.  

- Jeg ble 1.60 centimeter høy i åttende klasse og har ikke vokst i høyde siden det. Jeg har en drøm om å bli 165 cm, men jeg føler meg ganske sikker på at det blir med drømmen nå som jeg er blitt 19 år gammel.

- Jeg er helt vanvittig redd for lyn og torden fordi jeg nesten har blitt slått ned av lynet, noe som var ganske traumatiserende. Hver gang jeg hører antydning til lyn eller torden løper jeg derfor rundt i hele leiligheten og napper ut alle kontaktene som står i, og legger meg under dyna i sengen min sammen med Fredrik - som for øvrig synes det er latterlig og ler av meg når jeg stresser rundt på desperat jakt etter stikkontakter.

- Jeg har en forkjærlighet for skrekkfilmer (og dokumentarfilmer) og har mer enn gjerne film-maraton med de verste skrekkfilmene når jeg er helt alene hjemme. Jeg er med andre ord ikke spesielt husredd.

- Jeg har noen rare uvaner, deriblant at jeg aldri klarer å ta den første av en ting når jeg åpner en ny pakke med for eksempel noe mat - pålegg, brødskiver, osv. Jeg føler at den brødskiven eller pålegget som er øverst er skitten og takler det bare ikke!

- Noen ganger tenker jeg at verden er for brutal for meg, og at jeg takler ting som de fleste takler helt fint, veldig dårlig rett og slett. Haha! Jeg tror jeg innerst inne er ganske skjør.

Tenkte det kunne være morsomt å dele noen fun facts med dere i dag! Det er så gøy å skrive slike blogginnlegg som dette synes jeg. For noen av dere er det kanskje noe her dere har hørt før, ellers prøvde jeg å tenke meg godt om for å kunne fortelle dere om ting jeg ikke har nevnt tidligere ♥ Håper jeg lykkes om ikke helt, så i hvert fall litt. Vi snakkes allerede litt senere i dag!

DET HAR SKJEDD SÅ MYE PÅ KORT TID

Hei dere.

Det har skjedd så mye på kort tid denne helgen! Fredagen ble tilbrakt her hjemme med barna som sovnet relativt tidlig, samt taco og film på Fredrik og meg utover kvelden. Leiligheten har vi rukket å gjøre helt strøken (bort sett fra soverommene våre som er kaotiske fordi vi holder på å bytte om) og i går hadde vi barnefri. Så da vi våknet opp i dag tidlig var vi ganske slitne etter gårsdagen siden vi var på fest, så vi spiste frokost på senga med serier i flere timer. Det har vi virkelig ikke gjort på evigheter! Jeg hadde helt glemt hvor deilig det var å spise frokost på sengen på den måten. Ikke minst den herlige stillheten i hele leiligheten.

Med det sagt: Jeg forstår ikke hvordan de andre på min alder orker denne festingen hver helg. Jesus kristus som jeg føler meg gammel når jeg skriver dette, men helt ærlig.. Hvordan orker noen det?! Jeg har venner som er ute hver eneste helg begge dagene, og jeg klarer ikke å fatte hvordan de orker. Haha! Jeg skjønner selvfølgelig at de heller ikke har barn og at de derfor kanskje ikke er like slitne som meg fra før av, men hadde jeg ikke hatt barn tror jeg neppe jeg hadde klart det kjøret der. Og jeg tror egentlig jeg generelt har ganske mye energi og overskudd, altså!

Men nok om det! Vi har i hvert fall hatt en fin helg alle mann. Leo og Noah ble kjempeglade for å se oss igjen, og voldsomt glade for å se hverandre igjen også - siden de har sovet hos ulike besteforeldre i natt. Leo overrasker meg på nytt hele tiden nå også, og jeg må si jeg nesten ble skremt da han kom hjem i dag og plutselig hadde lært seg flere nye ord bare siden dagen før. Han snakker så mye nå, han er så flink. Det er så givende å kunne kommunisere med han ordentlig nå som han begynner å bli ordentlig stor!

Og sånn bare helt på tampen her: De problemene Fredrik og jeg har blir selvsagt ikke automatisk borte "bare" fordi vi har litt barnefri - som noen lesere påpekte. Men det kan kanskje hjelpe oss å finne litt tilbake til hverandre om vi har litt mer tid som kjærester. Og selvfølgelig vet jeg at alle forhold har sine opp og nedturer. Jeg prøver på ingen måte å være ukoselig eller spydig nå - men folkens, vi har vært sammen i over 4 år. Vi har fått to barn på to år. Vi vet at det finnes både gode og dårlige dager, og at sistnevnte på ingen måte kan sammenlignes med hvordan det er å virkelig streve.

Nå gleder jeg meg ordentlig til en ny, forhåpentligvis veldig fin uke - og ønsker dere en herlig avslutning på helgen ♥

Klem

BARNEFRI

God lørdag alle sammen! Nå har barna vært borte fra oss i noen timer, de ble hentet av besteforeldrene sine her i Larvik rundt klokken 13.00 i dag - så vi har jo hatt en del alenetid allerede, selv om tiden stort sett har blitt brukt til å rydde. Haha, sånn er det! Nå er det i hvert fall kun litt rydding igjen før vi får litt tid sammen, og det skal bli veldig godt.

Barna ble veldig glade for å se besteforeldrene sine igjen, så selv om det er litt vanskelig for meg å gi slipp så skal det nok gå veldig bra. De har godt av å være litt borte fra meg også, spesielt minstemann som er over gjennomsnittet glad i å tilbringe tid med mammaen sin. ♥

Leo gir hadeklem til pappa!

Leo og Noah har ellers brukt lørdagsmorgenen her før de ble hentet på å danse, spise og leke sammen. Da jeg sto opp tidligere i dag, hadde nemlig Fredrik og guttene allerede vært våkne i flere timer. Jeg lurer sånn på hva de gjør akkurat nå! Jeg sitter her enda i nattkjolen min og blogger fra sofaen, så jeg må jo virkelig begynne å ordne meg snart og få på meg noen anstendige klær. Men nå er jo ikke barna her, så da kan jeg jo ta ting litt i mitt eget tempo - og akkurat det er ikke noe jeg er særlig bortskjemt på.

Noen ganger kan jeg bli litt trist av å tenke på at barna ikke vil huske alle de fine minnene vi har skapt med dem fra de var små - for barna begynner jo først å huske ting til senere i livet fra rundt 3 års alder. Jeg kan bli helt sentimental av å tenke på det, men jeg prøver å tenke at i det minste vil alltid Fredrik og jeg huske dem - også har jeg jo attpåtil dokumentert en del av de fine øyeblikkene her på bloggen.

Når bloggen er lagt ned i fremtiden og jeg har den lagret privat, gleder jeg meg til å vise dem blogginnleggene når de er store. Og Leo blir jo tross alt 3 år i mars nå! Jeg husker merkverdig mye fra jeg var liten, noen ganger når jeg har snakket med mamma har hun blitt litt overrasket over ting jeg har husket fra den tidlige barndommen min. Enkelte minner jeg husker som jeg har gjenfortalt henne, har hun sagt at skjedde da jeg var 3-4 år. Det gjør det litt ekstra gøy å tenke på at Leo snart vil være på samme alder!

Nå skal vi nyte en barnefri kveld og uansett hva dere finner på i kveld, så håper jeg dere koser dere! Vi snakkes ♥

UKENS MEST STILTE SPØRSMÅL

«Hei, håper det går greit at jeg sender deg dette her, jeg lurte på om du kunne ta det med på "ukens spørsmål!! Du er en av de fineste jentene jeg vet om, og jeg føler meg ofte utilstrekkelig med utseendet mitt.. Jeg lurer på om du også noen ganger føler deg "stygg"?»

- Selvsagt kan jeg det. Og kjære deg, du er fin akkurat som du er! Dette er sikkert ikke helt innafor for meg å si, men jeg føler meg faktisk ikke spesielt pen. Det er helt ærlig fra min side. Jeg føler meg helt gjennomsnittlig - og ja, det har definitivt skjedd at jeg har følt meg stygg. Jeg tror det er mange som glemmer at selv om jeg har egne barn og er mamma, så er jeg også en vanlig tenåring. Jeg er 19 år. Jeg er usikker, redd for å ikke være fin nok, redd for å ikke være bra nok. Noen velger å operere nesen, ta fillers i ansiktet, eller operere andre ting ved utseendet sitt når de er såpass unge og usikre - men jeg tror at om jeg skulle ha begynt å operere meg, så ville jeg alltid ha funnet noe nytt ved meg selv som jeg kunne ha fikset på. Sånn sett er kanskje det å ta plastiske operasjoner den letteste løsningen (uten at jeg mener at det nødvendigvis er det letteste for alle som velger den veien) og det å prøve å akseptere seg selv slik man er, det vanskeligste.

"Har du hatt lyst til å ta operasjoner sånn som mange andre bloggere har gjort, altså kosmetiske?"

Ja.

«Hallo! Du får velge selv om du vil svare på dette eller ikke. Hvem er det som gjør mest hjemme hos dere? Hvem av dere står opp med barna i helgene? Hvem tilbringer mest tid med barna?»

- Selvsagt vil jeg svare dere på det dere lurer på. Ikke vær redd for å stille spørsmål! Fredrik står opp med barna så og si hver dag (helgene også) jeg er så vanvittig b-menneske og livet er komplett om jeg får sove litt ut, noe som ikke er like viktig for Fredrik som liker å stå opp ganske tidlig for å få noe ut av dagen. Han føler han kaster bort hele dagen om han sover litt ut. Så selv om jeg sier at han bare må gi beskjed om han skulle føle for å sove litt, så skjer ikke det så ofte. Det er jo jeg riktig nok glad for, haha. Ellers er det jeg som lager all maten, betaler regninger,  har ansvar for klesvask og innkjøp av ting til barna og oss, og handle inn mat. Fredrik skifter riktig nok flest bleier, og er ellers veldig behjelpelig med øvrig husarbeid. Vi tilbringer nok ca like mye tid med barna begge to, selv om jeg naturligvis tilbringer litt ekstra tid med Noah siden jeg går hjemme med han på dagtid nå ♥

«Spiser barna dine vegansk nå som du gjør det? Og hva med Fredrik?»

- Nei, det er kun jeg som har et helt vegansk kosthold her hjemme. Fredrik, Leo og Noah spiser animalske produkter - selv om jeg tilbyr barna maten min også, og de pleier å like den (bort sett fra smoothiene jeg lager til meg selv, haha!) Jeg tenker som så at det er et valg de selv må få lov til å ta når de blir gamle nok til det. Fredrik ønsker ikke å spise vegansk, og det er selvfølgelig noe han bestemmer helt selv.

«Jeg er ganske ny leser, så jeg lurer på om barna dine er helsøsken? Jeg har forstått det slik at det har vært slutt mellom deg og samboeren din en gang tidligere?»

- Det stemmer at det har vært slutt en gang tidligere, det skjedde høsten 2015. Barna mine er helsøsken, Fredrik er pappaen til begge to. En veldig god en også!

«Hvis du får et nytt barn om noen år og du kunne bestemme navnet, hva slags navn ville barnet fått da? Både gutte og jentenavn. Synes du har god smak og venter en liten en selv snart, men vet ikke kjønn enda :-)»

- Morsomt spørsmål! Og gratulerer så masse med graviditeten! Det er jo virkelig skikkelig baby-boom for tiden nå, føler jeg. Det føles mildt sagt ganske fjernt for meg å snakke om fremtidige barn akkurat nå, men jeg vet jo at jeg ønsker meg flere barn i fremtiden. Merk: Noen år frem i tid når ting føles riktig, og tiden er inne for det. Jeg er veldig glad i jentenavnene Alma, Ada, Anniken og Leah. Førstnevnte er nok favoritt-jentenavnet mitt. Av guttenavn så synes jeg Isak og Jakob/Jacob er fine! Lykke til med baby ♥

«Ikke for å være spydig eller frekk, men hvorfor slår dere ikke bare opp om ting er vanskelig nå igjen? Kanskje det er til det beste?»

- Fordi jeg ikke har lyst til å gi opp før vi har prøvd alt. Fredrik vil absolutt ikke at det skal bli slutt han heller. Men ser vi nå etterhvert at det er til det beste, så er det nok det som kommer til å skje. Vi elsker hverandre, og når man virkelig gjør det, så slår man ikke opp selv om ting blir vanskelig. Selv om det har vært vanskelig tidligere også.

God klem og en god helg ønskes dere alle. Takk for at du leser ♥

FLYTTE FRA HVERANDRE?

Hei dere. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte som jeg har fått på de siste blogginnleggene mine, og jeg er så takknemlig for det. Jeg synes det er litt ironisk hvordan noen av dere synes jeg er så modig og sterk som sier noe om dette, når jeg aldri tror jeg har følt meg så liten og svak som det jeg har gjort nå i det siste. Likevel vil jeg bare påpeke at mitt ønske ikke er å få sympati for situasjonen vår - jeg ønsker jo ikke at noen skal synes synd på meg eller oss. Jeg får nesten litt vondt i magen for om noen om noen skulle trodd det. Jeg skulle for øvrig ønske at alle som sliter i forholdet sitt kunne møte den samme støtten som jeg gjør ♥

Jeg er klar over at bloggen min ikke har sin beste periode akkurat nå på grunn av dette: men som flere av dere også skriver, så kommer jeg sterkere tilbake. Akkurat det innrømmer jeg gledelig at jeg ser veldig frem til :-)

Flere lesere har kommet med forslag om at Fredrik og jeg kanskje burde flytte fra hverandre for en periode med tanke på hvordan ting er nå. Se om vi savner hverandre, eller om det kanskje er til det beste. Det forslaget skal dere ikke se bort i fra at vi kan prøve. Samtidig synes jeg det er vanskelig om vi skulle bodd en uke hver for oss fordi barna er såpass vant til å alltid ha oss rundt seg. Hvordan kommer det til å føles for dem om det kun er en av oss som er sammen med dem, og ikke begge to slik vi pleier? Kommer de til å savne forelderen som ikke er der, og kommer de til å bli lei seg? 

Jeg synes selvsagt at det er verdt et forsøk om det skulle vise seg å hjelpe på en eller annen måte, men som med alt annet her i livet så har man ingen garantier for det. På en annen side, så vil jo scenarioene jeg nevner bli hverdagen vår om det skulle ende med at vi går fra hverandre for godt, så kanskje vi ikke har noe å tape på det?

Hverdagen med to barn er utvilsomt hektisk og travel - og om vi skulle flyttet fra hverandre for en periode slik som dette, er det en kanskje en mulighet for at vi bare ville sklidd enda mer fra hverandre også? Eller kanskje jeg bare er redd for å gi slipp.

Ellers har jeg ligget på nesten samme sted siden Fredrik kom hjem fra jobb i dag, fordi jeg har følt meg så innmari dårlig og veldig kvalm (Jeg er ikke gravid for dere som skulle tro det) så her skjer det ikke store greiene ellers. Mobilen min har vært avskrudd siden i dag tidlig også, og selv om jeg kanskje burde skru den på, så er det litt godt å bare late som at den ikke eksisterer akkurat nå. Barna har i hvert fall hatt en fin dag, og det gjør dagen min mye lettere enn en bedre form ville gjort :-)

Ha en fin kveld videre.

Klem