mars 2015

SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

God kveld alle sammen ♥ Nå tenkte jeg å stikke innom for å svare litt på spørsmålene fra spørsmålsrunden, og om det er noe mer dere lurer på må dere mer enn gjerne kommentere, så svarer jeg så godt jeg kan.

Hvordan er Leo?

Leo er (foreløpig) en veldig rolig, men bestemt baby. Han elsker kos og nærhet (ikke overraskende) og er ellers veldig grei å ha med å gjøre. Verdens flotteste lille gutt!

Hva følte du når du hørte Leo sitt første skrik?

Glede. Og tårer som rant som en foss.

Hvordan går det med deg, og dere?

Så koselig spørsmål! Det går i grunn veldig bra, vi nyter tiden og føler at vi mestrer rollen som foreldre. Tusen takk for at du spurte!

Skal/kan både du og Fredrik ha permisjon?

Det er kun jeg som skal ha permisjon fra utdanningen min, Fredrik fortsetter på skolen etter påskeferien nå og starter som lærling til høsten. Godt det ikke er så alt for lenge til sommerferie!

Hvordan hadde du reagert om du ble stoppet på gata og blitt spurt om bilde?

Tror jeg hadde blitt ganske overrasket! Tenker at jeg er veldig jordnær, og at det ville føltes litt rart. Men selvfølgelig også koselig!

Hva tjener du på bloggen?

Det varierer fra måned til måned. Men som jeg tidligere har uttalt meg om så blogger jeg ikke fordi jeg tjener på det, og det er det viktig for meg at dere vet. 

Kan du skrive litt om ting folk ikke forteller når man får barn, sånn som det innlegget du skrev om ting man ikke blir fortalt om å gå gravid?

Ja, det kan jeg gjerne gjøre!


Hva er det beste og verste med å bli mamma?

Det beste er alt. Jeg klarer vel egentlig ikke si så mye negativt om morsrollen så langt. Det kan være slitsomt, men det er den største gleden, og jeg føler meg heldig som hadde muligheten til å bli mamma. Jeg tror mange av oss tar den muligheten for gitt.

Måtte du ta mange sprøyter under svangerskapet?

Nei, bare eventuelle blodprøver. Måtte forøvrig ta flere sprøyter med blodfortynnende etter keisersnittet da.

Du får så ufortjent mye dritt i kommentarene, jeg er helt imponert over hvordan du takler det på en så fin og rolig måte. Hvordan bevarer du fatningen, går kommentarene inn på deg allikevel?

Anonyme mennesker som skriver tull i kommentarfeltet bryr meg ikke det spor. Hadde jeg tatt alt jeg får i kommentarfeltet inn på meg kunne jeg umulig hatt det noe særlig bra med meg selv, så jeg er glad jeg takler det såpass bra som jeg gjør. Jeg fokuserer på menneskene som gir meg konstruktiv kritikk (som igjen hjelper meg å skrive denne bloggen bedre for både meg selv og leserne mine) og tilbakemeldinger ellers.

Legger merke til at du har et godt og variert språk det er morsomt å lese, tipper du er flink på skolen? Er skriving noe du kunne tenke deg å drive med videre?

Så hyggelig at du synes det! Angående skolen.. Neida, jeg gjorde det faktisk veldig bra. Føler selv jeg klarer meg godt i fagene som ikke innebærer tall og logisk tenkning.

Vil du helst ha keisersnitt neste gang også? (Hvis du får flere barn i fremtiden)

Nei, det tror jeg ikke. Men så vet jeg heller ikke om det blir noen flere barn, det får tiden vise!

Hvordan går ammingen? (om du ammer)

Jeg må pumpe meg, og gi det på flaske. Utrolig frustrerende da jeg så gjerne ville amme, men det er ikke alle det fungerer for, dessverre. Jeg får heldigvis ammet han innimellom, når det ikke er ekstremt vondt! Og prøver selvsagt så godt jeg kan. Det viktigste er uansett at han får morsmelk, og det gjør han jo. 

Har du sett noe til barseltårene enda?

Det har jeg absolutt! Haha, gråt som et lite barn andre og tredje dagen på sykehuset. Hva jeg gråt av? Nei, det vet jeg altså ikke.  


Var dere fra starten enige om at det ikke var greit å dele for mange bilder av babyen? Og ikke ansiktet så mye?

Fredrik hadde ikke tenkt noe særlig på det, men jeg har tidligere skrevet her inne at jeg ikke ønsket å overeksponere ham gjennom bloggen min. Så vi ble raskt enige om hva som var greit å dele av bilder, og hva som ikke var greit.

Samsover Leo med dere? I så fall; hvordan utfører dere det?

Vi samsover med Leo, og det fungerer veldig bra. Han sover i hovedsak i baby-nestet sitt i mellom Fredrik og meg, men ofte vil han ligge nær oss istedenfor, som for eksempel når han våkner og er urolig om natten. 

Hva er din mening om tv programmet "Unge mødre" og har du lyst til å bli med selv?

Det har jeg faktisk skrevet et innlegg om tidligere! Men nei, det er ikke noe jeg kunne tenkt meg akkurat nå.

Noe du ikke hadde kjøpt inn hjemme som du følte du manglet?

Brystpumpe! Ellers ville jeg hamstret kluter/små håndklær, det kan man aldri få nok av!

Hva tenker du å studere videre?

Psykologi. 

Hvilke navn tenkte dere på om det ble jente?

Jenna og Mila. Om det skulle vært opp til meg hadde det blitt Åshild, men det var ikke Fredrik enig i. Så fikk vi allikevel en gutt da, og da var valget ganske enkelt ♥


Er barnefar like gammel som deg?

Nei, Fredrik er 18 år gammel, og er født i 1997.

Hvem ligner barnet mest på?

Jeg synes Leo ligner på en mørk Fredrik. Men han har også noen trekk fra meg!

Hvorfor svarer du ikke på kommentarene på innlegget der du skrev at smertene er over etter du har født vaginalt?

Jeg er nybakt mor. Det siste jeg har tid til er å sitte å svare alle i kommentarfeltet mitt, selv om det selvsagt er noe jeg prøver å få til. Jeg synes forsåvidt jeg har svart relativt mange i dette innlegget, da det ble mange misforståelser, og det innlegget egentlig handlet om ble det satt null fokus på. Og jeg skrev aldri at alle har null smerter etter en vaginal fødsel, så det er bare tull.

Tenkte du noen gang "dette kommer jeg ikke til å klare" når du var gravid?

Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg er (og var?) innstilt på at jeg klarer det jeg vil. Hvis ikke jeg selv trodde på at jeg skulle klare det, hvem skulle egentlig gjort det da? Forstår godt spørsmålet ditt allikevel, for det er veldig lett å være i et så stort sjokk at man rett og slett får panikk.

Kan du legge ut bilde av kroppen din før du ble gravid?

Såklart! Til venstre ser du meg 4 uker på vei (uten å vite det, vel og merke) og til høyre er meg en god stund før jeg i det hele tatt ble gravid.


Hvordan reagerte venner/familie på at du var gravid?

Dette har jeg skrevet to ganske utfyllende innlegg om, og de finner dere HER & HER.

Håper dere fikk svar dere kan si dere fornøyde med! Vi har kost oss kjempemasse i dag, og det er så deilig å ha Fredrik hjemme nå som han har ferie. Håper alle får en flott kveld videre ♥

 

DØGNET TRENGER FLERE TIMER

Hei, og god dag ♥

Beklager at dere ikke har hørt fra meg tidligere! Dagen har virkelig gått i ett her, og jeg merker godt hvor fort dagene løper fra oss etter at Leo kom til verden. Vi har alltid noe å gjøre, og da går som regel tiden veldig fort.

Vi har vært i Tønsberg i dag på en liten kontrolltime, sjekket hørselen hans og fikk nok en gang veid han. Alt så veldig bra ut, og timen var over på et kvarter ettersom vi var litt forsinket. Vi var kun våkne en liten time i natt fordi Leo var litt sulten og urolig, og jeg måtte vekke han i elleve tiden for å gi ham mat. Han har et veldig godt sovehjerte, og derfor har jeg fått beskjed av jordmoren min om å ikke la det gå for lenge mellom måltidene hans. Han sovnet allikevel ganske raskt etter det, og vi kom oss avgårde.

I dag har jeg for første gang på lenge tatt meg tid til å ordne meg litt ordentlig, og det var virkelig godt å føle seg litt mer som seg selv igjen. Jeg går også å gleder meg til hver gang jeg skal finne klær (ja, sett bort i fra bukser da, siden såret fortsatt er ganske i veien for de gamle buksene mine) fordi ting begynner å passe igjen. De 25 kiloene vil jo selvsagt ikke bli borte med det første, men jeg har faktisk kommet inn i ganske mange av de gamle genserne mine allerede, og det er jo veldig deilig!



Jeg tenkte å svare på spørsmålsrunden litt senere i dag, for den hadde jeg egentlig glemt litt. Dere finner den i hvert fall HER.

Nå skal jeg kaste i meg litt mat (som det forøvrig også blir lite tid til om dagen) og nyte tiden litt med Leo og Fredrik før vi får besøk av ØP om en liten stund. Vi snakkes senere i dag!

1 UKE ETTER FØDSEL

7 dager har det gått siden verdens fineste kom til verden. Har det ikke gått ufattelig fort? Det føler i hvert fall vi.

I forbindelse med dette vil jeg gjerne poste noen bilder av hvordan kroppen min ser ut nå, 7 dager etter fødselen. Magen min har enda ikke fått nok tid til å trekke seg ordentlig sammen (naturligvis) men jeg ser virkelig stor forskjell fra dag til dag. Dagen etter operasjonen så jeg faktisk enda smålig gravid ut! Jeg har jo tidligere skrevet et innlegg hvor jeg uttaler meg om hvorvidt jeg synes alle kropper skal være akseptert etter en fødsel, ikke bare de som fremmer gjennomsnittskvinnen.

Jeg gjentar meg selv; glemmer vi at vi også er forskjellige når det kommer til hvordan vi ser ut etter en fødsel? Glemmer vi det vi prøver å fortelle hverandre dag inn og dag ut alle andre dager i året, "at alle er bra nok slik de er"? Eller gjelder dette kun hvis man ser gjennomsnittlig ut?



Jeg er ikke et sunt forbilde fordi jeg ser relativt slank ut 7 dager etter fødselen. Nei, jeg er et sunt forbilde fordi jeg aksepterer at alle kropper er forskjellige, og at vi ser forskjellige ut etter en fødsel.

TRILLETUR

God dag alle ♥

I natt våknet jeg klokken halv fem av en ekstremt sulten gutt, og igjen rundt klokken 9, så da sto vi opp. Fredrik var litt sliten, så jeg sto opp med ham slik at Fredrik fikk sovet litt. Det er så greit med en så rolig baby! Men som flere påpekte i det forrige innlegget mitt så kan han fortsatt få kolikk, så vi nyter i hvert fall denne tiden godt. Og håper vi slipper unna, ikke minst!

For en koselig i dag! I dag har vi vært på Leo sin første trilletur, og det gikk veldig bra. Han sov nesten hele turen, og var ellers helt rolig. Vi dro derfor en tur ned på bryggen på cafè med moren min for å spise litt kake og kose oss. Vi kom hjem rundt i tolv tiden, og ventet på hjemmebesøk av jordmoren min som nesten akkurat dro. Leo har lagt på seg godt igjen, og har nesten tatt igjen fødselsvekten sin. Det var utrolig godt å høre!



Nå slapper vi av og Leo sover i dagsengen sin. I morgen skal vi på time på sykehuset, og senere i kveld får vi besøk av tanta mi som skal treffe Leo for første gang. Vi gleder oss!

Håper alle får en fin mandag ♥

MAMMASJOKKET

Som jeg tidligere har nevnt er det mye som ikke ble som jeg trodde da vi fikk Leo. Jeg, som alle andre førstegangs gravide, visste ikke hva jeg gikk til. Ikke at det ville ha forandret noe uansett, men det er jo et sjokk. 

Hvorfor leser jeg så sjeldent om mødre som snakker ut om hvor slitsomt det faktisk kan være? Hvorfor snakker vi så lavt om det? Er det ikke bedre at vi er åpne, slik at andre gravide kan være mer forberedt enn vi selv var?

Jeg har jo tross alt ikke vært mamma særlig lenge, men jeg merker jo allerede hvor mye det krever. Og hvilket stort ansvar det er, ikke minst. Jeg føler at vi har vært utrolig heldige med Leo sånn sett, for han er i grunn en ekstremt rolig baby, sover lenge (og mye!) og han skriker relativt lite. Dere som har hatt eller har kolikk-babyer, jeg vet søren ikke hvordan dere har klart det, men all respekt til dere. Jeg bøyer meg i støvet!




Fra å alltid bare ha meg selv å tenke på, hva jeg skal ha på meg, hvordan jeg skal sminke meg, og et drøss av andre egentlig totalt ubetydelige ting, er det en stor omveltning til å ha ansvaret for et lite menneske som er totalt avhengig av deg. Som trenger deg, hele tiden, og som vil trenge deg de mange av de neste årene i livet sitt også. Når man får vite at det er 9 måneder til man skal bli mamma for første gang, føler man kanskje at man har nok av tid til å forberede seg, og til å klare å venne seg til den store overgangen. Det er jo så klart veldig vanskelig å være forberedt på noe man aldri har vært gjennom tidligere, så 100% forberedt tviler jeg på at man blir.

Det er frustrerende å våkne for endte gangen på en natt fordi babyen skriker som aldri før. Det er frustrerende å være oppløst i barseltårer og ekstremt mange følelser samtidig som dette pågår. Jeg kan, heldigvis, ikke uttale meg veldig mye om hvor ekstremt slitsomt det er, rett og slett fordi hver dag ikke er ekstremt slitsom. Men mer slitsomt enn jeg trodde, det er det. Før jeg fikk Leo ble jeg alltid fortalt at det ikke kom til å bli som jeg trodde, og jeg tenkte alltid at det umulig kunne være så langt unna hva jeg så for meg, men det ble det. 


Og vi har jo alle hatt det verst. Den verste fødselen, og den verste spedbarns tiden. Noen ganger føler jeg at det er konkurranse om å ha hatt det verst, og det er jo ufattelig trist med tanke på at det for mange av oss er det største vi opplever gjennom livet. Uansett føler jeg at jeg må kunne uttale meg om at jeg synes det er slitsomt med en liten baby selv om det eksisterer alenemødre med kolikk tvillinger. Det setter allikevel ting litt i perspektiv, og vi føler oss heldige som har en så rolig baby.

Samtidig føler jeg at det er slik det burde være. Slitsomt, og tøft. Å ha et barn er ikke alltid en dans på roser, det kan være utrolig slitsomt, og man kan føle seg helt utslitt og frustrert, men det er ingenting som er mer unikt og givende enn å ha et barn, og det veier så fryktelig opp mot alt det slitsomme som følger med når man får et ♥

NY SPØRSMÅLSRUNDE

God kveld til dere alle sammen, håper dere har kost dere masse hittil!

Jeg er fortsatt i litt halvdårlig form, men klarer meg bare jeg har smertestillende tilgjengelig (og tro meg, det har jeg!) Ellers koser vi oss kjempe mye, og jeg skal straks i gang med å lage pizza til oss! 

Jeg tenkte hvert fall å ha en ny spørsmålsrunde, ettersom jeg stadig får nye lesere, i tillegg til at det var noen som lurte på om jeg kunne ha en spørsmålsrunde i forbindelse med det å bli mamma. Så still i vei, så svarer jeg i løpet av morgendagen eller på mandag. Det er jo i grunn litt greit å ha en spørsmålsrunde sånn innimellom uansett, så får dere muligheten til å bli litt bedre kjent med meg.


Jeg forsøkte iherdig å se litt flatterende ut på bildene her (ikke misforstå altså, de er absolutt godkjente fra min side til tross for at jeg knapt har på meg sminke) ved å presse på meg skjorta mi. Vel, med Dolly-parton bryster og mini bollemage, samt at knappene på skjorta holdt på å ryke, kom jeg frem til at bilder i morgenkåpen fungerer helt OK det også.



Nå skal Leo få litt oppmerksomhet og kos, så snakkes vi senere ♥

VERDENS BESTE FØLELSE

Heihei dere!

Så deilig det er med helg! Den første natten hjemme gikk overraskende greit, jeg la meg tidlig i går kveld og Fredrik satt oppe litt ekstra. Vi var oppe et par ganger i løpet av natten, men Leo roet seg fort og vi sov relativt lenge. Nå ligger han trygt og sover i dagsengen sin, og vi slapper av.

Det har vært veldig befriende å komme hjem! Kjøreturen hjem fra sykehuset i går gikk knirkefritt, og han sov hele turen. Leo er veldig roligere nå etter vi kom hjem, og er veldig lite urolig. Han hater å sove eller ligge alene, og vil helst ligge i armene eller på brystet til enhver tid. Det føles litt uvirkelig enda, men det er så koselig. Det er fortsatt utrolig rart å tenke på at jeg er mamma! Å ha noen som er totalt avhengig av deg, og som trenger deg mer enn noe annet. Verdens beste følelse!

I dag tidlig våknet jeg opp til at Leo sov på brystet til Fredrik, og jeg nyter disse øyeblikkene så til de grader. Det er så fint å se dem sammen ♥ 

Vi har fått såå mye fint i barselgave! Tenkte å vise dere litt senere, hvis dere ønsker det?

Ellers er formen stigende, jeg har funnet ut at jeg enda er totalt avhengig av smertestillende (etter å ha glemt å ta det et par ganger i går) og jeg merker hvor mye keisersnittet begrenser meg. Det er absolutt ikke gøy å ikke kunne bidra 100% med Leo, når jeg så inderlig ønsker å gjøre det. Jeg begynner virkelig å se de negative sidene med å gå igjennom et keisersnitt. Kan ikke bøye meg for å rydde, eller skifte på ham siden såret gjør så vondt. Ikke kunne jeg tilbringe de første timene med ham siden jeg måtte ligge på oppvåkningen, og jeg kan heller ikke bære ham over lengre perioder siden det gjør så vondt (og dermed, blir så belastende) på såret mitt. Keisersnittet er det største jeg har vært med på, så ikke misforstå, men jeg vet ikke om jeg ville valgt det igjen. Heldigvis har han verdens beste pappa som bidrar masse. Jeg og Leo er så heldig!

I kveld skal vi kose oss med pizza, og om ikke så lenge kommer en kompis av Fredrik på besøk for å treffe Leo. Håper alle får en kjempe fin lørdag!

HJEMREISE

God formiddag dere ♥

Formen blir bedre for hver dag som går nå, og det føles veldig deilig! Jeg kjenner det veldig i såret når jeg snur meg, bøyer meg og reiser meg, men ellers går det stort sett veldig greit. Magen føles (og ser ut) som en ballong, og det er jo såå tomt der. Føles helt merkelig! Ser allerede ganske tydelig at den har trukket seg sammen veldig bra, og gleder meg til se hvordan den ser ut om noen uker. Kroppen min ellers ser jo ganske annerledes ut akkurat nå, og det er vel strengt tatt ikke så ekstremt rart ettersom det er 4 dager siden fødsel, men jeg har lagt merke til at jeg har fått en helt annen figur. Jeg har jo faktisk fått hofter!! Hurra for det, for det har jeg aldri hatt spor av tidligere. Er i grunn veldig positivt overrasket! Tenkte å poste et bilde om noen dager, vi får se.

Jeg har fått så mange meldinger og mail(s?) fra dere de siste dagene, og jeg skal svare på alle så fort jeg har muligheten. Jeg setter stor pris på det! Akkurat nå prioriterer jeg Leo først, og blogger kun når han sover, dermed blir det ikke så mye tid til annet dessverre.

 
(Tok ikke bildene med dyna og pleddet hans, i tilfelle noen skulle påpeke at han kanskje skulle bli kald)

Nå skal vi endelig hjem, og det blir så utrolig koselig. Mamma har bakt til oss til vi kommer hjem, og gjort klart det siste i leiligheten mens vi har vært her på sykehuset. Håper alle får en like strålende dag som vi får, så snakkes vi senere ♥

JEG ANTE IKKE HVA JEG GIKK TIL

Men hvem gjør vel det, første gangen de blir foreldre?

Noen som synes det var litt rart at jeg skrev at det var slitsomt allerede, og ja, jeg synes det er slitsomt. Men så skal det jammen meg sies at jeg tror jeg hadde vært langt fra så sliten om jeg ikke hadde hatt keisersnitt. Ved en vanlig fødsel er som oftest smertene over i det barnet er ute, men når det kommer til keisersnitt får du på en måte alle smertene i ettertid. For min del betydde dette at jeg ble lenket til sengen det første døgnet og Fredrik måtte ta seg av Leo nesten hele tiden, bortsett fra når han fikk mat. Jeg var også relativt tidlig oppe på beina (dag 2) men det var fortsatt ekstremt smertefullt, og med smerter i tillegg blir jo ting ekstra slitsomt. Eller, det ble i hvert fall det for meg! Så ja, jeg er sliten - men utrolig lykkelig. Og langt fra så sliten at det påvirker noen andre enn meg selv.

Og herregud, for alt jeg vet kan det bli enda mer slitsomt. Mest sannsynlig vil det også bli det, men det takler jeg. Fredrik også, forsåvidt. Og vi klarer oss utrolig bra (selv om jeg i skrivende stund holder på å sovne over skjermen her) Det er et lite sjokk, for det blir ikke som man tror. Men for min del ble det enda bedre, for selv om man ikke klarer å sette seg inn i hvordan det blir (og hvor slitsomt det kan være) Så klarer man heller ikke sette seg inn i hvor fint det blir, og hvor fantastisk det føles.


Ser forresten det er mange som lurer på grunnen til keisersnittet, og det har jeg svart på HER


Håper alle sammen har hatt en strålende dag! I dag ble jeg som tidligere skrevet med Leo alene siden Fredrik måtte på skolen, og det gikk overraskende greit! Mamma var på besøk store deler av tiden så fikk hjelp også da. I dag har vi badet Leo for første gang, og han har sovet så utrolig mye i dag, så regner med natten blir lang her! Men jaja, det gjør ingen ting. I morgen skal vi endelig hjem, og vi gleder oss såå masse. Det blir så herlig å komme hjem med ham og til den nye hverdagen vår. Vi kan nesten ikke vente ♥

(Edit: Skriver da ingen verdens steder at man ikke har smerter etter en vanlig fødsel! Mente forøvrig at jeg kan si meg rimelig sikker på at rier er de verste smertene (for de fleste) ved en vanlig fødsel, og at smertene ved et keisersnitt kommer i ettertid. Prøver så godt jeg kan her å uttrykke meg ordentlig, så håper dere ikke misforstår hva jeg mener.

DA LEO KOM TIL VERDEN

Jeg har skrevet ned fødselshistorien, og tenkte derfor å dele den med dere i dag. Det er definitivt det største både jeg og Fredrik har vært med på.

Jeg våknet klokken 04:30, og forsøkte å sove igjen. Jeg kjente hvor mye jeg gledet (men samtidig, gruet meg) til dagen. Jeg sovnet ikke, og lå bare å tenkte. Tiden gikk helt sinnsykt fort, og plutselig hørte jeg den grusomme alarmen klokken 06:00. Fredrik våknet (som vanlig) ikke av alarmen, og jeg maste litt på han før han spratt opp. Vi gikk begge i dusjen og fikk tatt med oss fødebagene før vi gikk ut i regnet til mamma og pappa som ventet i bilen.

Siste magebildet.

Vi kom til sykehuset litt etter klokken 07:00 og jeg hadde fått beskjed å møte opp klokken 07:30. Litt før klokken 08:00 ble vi utdelt et rom hvor vi skulle vente på operasjon. Mamma og pappa gikk deretter ned i kafeteriaen for å hente litt mat til seg selv og Fredrik, ettersom jeg var fastende. Litt senere kom jordmoren som skulle være med med under operasjonen med 4 paracet, og jeg fikk beskjed om at operasjonen ville skje rundt klokken 11. Tiden gikk fort, men de kom raskt tilbake, og allerede klokken 10:15 kom barnepleieren som skulle være med inn med en sykehusskjorte som jeg skulle skifte til. Kateteret ble lagt (hvilket var ekstremt ubehagelig) og de trillet meg videre inn på et rom hvor vi ventet på at Fredrik skulle få skiftet. 

Så bar det inn på operasjonstuen. Venefloner, ledninger, blodtrykks-måler, nåler og plastrør er stikkord. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt under hele operasjonen, og kan ikke få skrytt nok av kirurgene og legene. De satte etter litt spinalbedøvelsen, satte opp forhenget og operasjonen var i gang. Jeg husker så godt at jeg sa "Det forhenget ser mye større ut på film" og da lo vi litt. Fredrik satt ved meg under hele operasjonen, og det føltes veldig trygt å ha han i nærheten. De forsikret seg flere ganger om at bedøvelsen funket som den skulle, og det var veldig betryggende - ettersom jeg var skikkelig bekymret for at den ikke skulle det. (av en eller annen grunn?..)

Så kommer jeg til den delen jeg synes var mest ubehagelig, jeg hørte nemlig at de skar i meg litt ut i operasjonen. Jeg kjente ingen smerter, men det var såpass ubehagelig at jeg sa i fra med en gang jeg hørte det. Da satte de på radioen ganske kjapt, og etter noen minutter i spenning hørte vi verdens fineste lyd. Det første skriket hans! Dermed, klokken 11:05 med Mr. Probz - Waves på radioen i bakgrunnen, ble lille Leo født. 

Verdens fineste opplevelse.

EN LITEN OPPDATERING

Hei alle sammen!

Nå ligger verdens fineste og sover med pappaen sin, derfor hadde jeg mulighet til å legge igjen en liten oppdatering til dere. Tusen takk for alle gratulasjoner, jeg har ikke kommet så langt at jeg har rukket å takke dere alle sammen, men vi setter veldig stor pris på det!

Jeg har hatt mye smerter (naturligvis) etter operasjonen, men var på beina allerede i går. Smertene har selvsagt begrenset meg litt, men jeg er mye bedre i dag. Vi var så heldige at vi fikk familierom, så Fredrik sover her med oss. I morgen må Fredrik på skolen en tur, så da blir det bare meg og Leo for en liten stund! Bandasjen ble også tatt av i dag, og såret så visst veldig bra ut, så regner med arret blir "fint".

Først av alt, JA, det er slitsomt. Ekstremt slitsomt. Jeg har fått en helt ny respekt for alenemødre, virkelig. Men det er så verdt det!





Fine guttene mine ♥ (Med frokosten i bakgrunn og greier)

Vi koser oss masse, men gleder oss stort til å komme hjem. Nå senere i dag skal vi bare slappe helt av (eller tja, forsøke i hvert fall) og nyte tiden med Leo, og så får vi også litt besøk. Håper alle har hatt en kjempe fin uke hittil, det har jo gått så fort! Snakkes ♥

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN

I dag kom vår etterlengtede lille sønn, Leo, til verden klokken 11.05

Han veide 3940 g og var 52 cm lang.

 
 I går var det vanskelig å sove. Jeg tenkte på alt som har skjedd de siste månedene, og hvor mye livet mitt var i ferd med å forandre seg. Jeg gruet meg til operasjonen, men gleden var selvsagt større. Gleden over at vi snart skulle treffe deg, den overgikk alt. I 283 dager har vi ventet på deg, lille venn. Endelig er du her! 

Nå sover han søtt og jeg hadde derfor muligheten til å oppdatere dere såpass tidlig i forhold til hva jeg egentlig tenkte at jeg skulle. Operasjonen gikk bra og alt står bra til med oss. Dere aner ikke hvor lenge jeg har gledet meg til dette. Vi er så dødsforelsket, ekstremt stolte, og veldig, veldig lykkelige ♥

DE SISTE BILDENE AV MAGEN

God dag alle ♥

 Jaja, jeg regner med jeg ikke er den eneste som er littegrann lei av struttende magebilder på denne bloggen nå, dermed tenkte jeg i dag å dele mine siste med dere.

 

 Jeg vil ellers takke til alle som følger meg gjennom bloggen, og dere som sender meg meldinger og kommer med støttende ord. Jeg hadde ikke drevet denne bloggen hadde det ikke vært for dere!

Jeg vil også si tusen takk til alle mine venner og bekjente som har hjulpet meg gjennom denne reisen. Jeg kunne ikke vært mer ydmyk og takknemlig. Støtten har gått over all forventning, og det viser bare hvor utrolig heldig jeg er som har så mange gode mennesker rundt meg. For et år siden lå jeg hjemme på sofaen i Gjøvik, og nå? Nå sitter jeg i egen leilighet med samboeren min og den lille i magen her i Larvik. Ting blir ikke alltid som man tror, nei.

Når jeg startet denne bloggen hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å få så mange lesere. Jeg var jo liksom bare en av veldig mange andre unge mammabloggere, og det føler jeg fortsatt at jeg er. Hvorfor leser dere bloggen min? Fordi jeg spammer ned instagram, facebook og alle mulige andre sosiale medier? Neida. Men vit at det betyr masse for meg, og nå som et nytt kapittel snart starter, gleder jeg meg veldig til å fortsette denne reisen med dere. 

Fredrik har akkurat flyktet fra meg i noen timer til en kompis, så derfor nyter jeg bare timene alene. Senere i kveld kommer foreldrene mine helt fra Gjøvik, ettersom det skjer noe veeldig snart nå! Vi snakkes igjen, dere ♥

I DAG ER EN SÅNN DAG

I dag våknet jeg opp av at jeg hveste "Au" mens jeg febrilsk prøvde å få snudd den gigantiske kroppen min til motsatt side. Når jeg omsider fikk kroppen min over på den andre siden, etter en god del strev, blir jeg møtt av et sovende ansikt rett foran meg. Der ligger Fredrik. Så harmonisk og fredfull at jeg nesten kunne ta på glorien jeg så for meg over hodet hans. 

Jeg mumler litt for meg selv hvor ekstremt urettferdig livet kan føles noen ganger. Misforstå meg rett her, jeg ville aldri valgt bort det å gå gravid - til tross for alt det negative som følger med. Men jeg må innrømme at det kjentes litt annerledes ut i dag tidlig når jeg faktisk ikke kunne reise meg uten å nærmest brøle på grunn av et eller annet som har hendt med korsryggen min. Kjære gud, stakkars naboer..

(Vil derfor på forhånd beklage til eventuelle naboer som hører meg om kvelden/nettene; det er altså ingen som har brukket noen ben her, det er bare ekstremt gravide meg som forsøker å snu meg)

Uansett, håper alle hadde en flott kveld i går! Vi koste oss med mat, film og godteri, og nøt den siste fredagen alene. Tenk at dette er den siste helgen vår alene, bare oss to? Det er så rart. Jeg har jo så lenge ønsket at jeg bare kunne spole frem hit, så nå som vi først er her føles det så uvirkelig. Hva skjedde med alle månedene?

 

 Det er så rart det der. Tiden går så ufattelig sakte når du vil at den skal gå fort, og den går så ekstremt raskt når du i grunn hadde synes at det hadde vært greit med litt ekstra tid. Alle tankene har surret så ekstremt det siste døgnet. Har vi alt? Kommer han til å like seg her? Er vi klare? Nei, man blir kanskje aldri 100% klar for å få barn. Første gangen aner man jo ikke hva man går til uansett alder.

(Nei, gardinene er fortsatt ikke oppe! Er det mulig..)

Vi har brukt dagen på å stelle i stand her hjemme (som om vi ikke har fått gjort nok av det de siste dagene egentlig) og jeg har vasket det aller siste babytøyet. Formen min er dessverre ikke optimal (IGJEN) og nå begynner jeg å bli ganske lei av at formen min skal veksle raskere enn været. Men jaja, jeg er i hvert fall fornøyd og blid! Måtte bare innom for å oppdatere litt, så håper jeg alle nyter lørdagen fullt ut ♥

KJÆRE NORGE

Noe som jeg har reflektert litt over som gravid 16-åring, er noen av de rare lovene vi har i Norge som har med aldersgrenser å gjøre. For jeg er 16 år og gravid, og jeg vil fortsatt være 16 år når barnet mitt blir født. Men selv om jeg har et barn, så kan jeg faktisk ikke kjøpe meg et flaxlodd i kiosken om jeg skulle få lyst på det. 

Jeg kan altså ha ansvar for en annen persons liv, men å kjøpe meg nesespray eller flaxlodd kan jeg glemme? Logisk?

Jeg kan også skaffe meg mopedlappen, ta abort uten at foreldrene mine vet om det, øvelseskjøre i bil med en "L" i bakruten og med en ledsager ved min side, ja, til og med begynne med fallskjermhopping så lenge foreldrene mine synes det er OK, men å kjøpe meg en nesespray? Nope.


Ja, og for ikke å glemme det faktum at man kan komme i fengsel når man er 15 år, men at man kan ikke dra til legen uten at foreldrene vet om det før du er 16. Hva er dette for noe tull?

Jeg kan også gifte meg som 16 åring, teknisk sett. Jeg må ha foreldres og myndighetenes tillatelse, men det at jeg da allerede har barn med ham jeg ønsker å gifte meg med øker sjansene betraktelig for at jeg skal få det godkjent. Så jeg kan være gift og få barn i en alder av 16, men å ta meg en solariumstime? Nei, det kan jeg bare glemme.

Så da kan jeg sitte der da, gift og med barn. Men hvis mannen min blir syk, og jeg går bort på dagligvarebutikken for å kjøpe smertestillende (paracet/ibux) så vil faktisk de i kassen si "Beklager, men vi kan ikke selge deg smertestillende her i butikken fordi du er under 18 år"

Men hva vet vel jeg?..

7 TING JEG IKKE VAR FORBEREDT PÅ

Som førstegangs gravid er det mye man ikke er forberedt på, selv var jeg veldig lite forberedt på nesten alt som skjedde i svangerskapet. Flere av disse punktene ble jeg aldri informert om av verken magasiner eller helsepersonell, dermed tenkte jeg å dele det med dere.

1. Lyster. Jeg var langt i fra forberedt på at jeg kom til å få så lyst på enkelte ting og matvarer at jeg hulket flere timer sammenhengende om jeg ikke fikk tak i det. Og det er faktisk mulig å ha så lyst på noe at du gråter. (Jeg snakker erfaring) Altså; om den gravide kjæresten din har lyst på iskrem, ja, da kjøper du iskrem. Og kjøper du feil? Dra tilbake på butikken. Kjøper du feil igjen? Ja, så drar du tilbake. Igjen. Med vennlig hilsen min samboer.

2. Og puppene da. "Det er relativt vanlig å gå opp 2 bh størrelser når man er gravid" 2 størrelser?.. 2? Jeg ble i hvert fall aldri informert om at jeg kunne finne på å få bryster tilsvarende Pamela Anderson sine under glansdagene hennes på 90-tallet.

3. Metthetsfølelsen. Dette ble et fremmedord for både meg og kroppen min allerede i uke 10. Kroppen bare skriker etter mat, og døgnets høydepunkt er nattmat, da kan nemlig ingen se deg og hvor ekstremt mye mat du putter i deg.




4. Gråting. Du gråter av alt. Tv reklamene (som tidligere nevnt)  at du er tom for godteri, at katten som vandrer i gatene når du kikker ut av vinduet om kveldene ser sulten ut, kanskje til og med av ting du ikke forstår deg på selv. For du vil jo gjerne forklare de rundt deg hvorfor du strigråter som en liten 4-åring som ikke får viljen sin, du finner bare ingen grunn.

5. Smerter. Nærmere forklart: Menssmerter. Når det verste sjokket av følelser hadde lagt seg etter at jeg fant ut at jeg var gravid, kom den mest ubeskrivelige følelsen i hele verden. "9 måneder uten mensen? Uten menssmerter? Hvorfor pokker har jeg ikke gjort dette tidligere?" Vel, jeg tok rimelig feil. Nei, mensen kom ikke. Smertene derimot?..

6. Kynnere, falske rier. Kjært barn har mange navn. Disse har jeg hatt gleden av å ha siden uke 17, og i starten var de ikke så ille - det skal sies. Nå derimot, nå føles det ut som noen tar et beltet og strammer det inn på det strammeste på deg rett etter julemiddagen. Ja, samt at det kjennes ut som du kan knuse både mennesker og gjenstander med den steinharde magen din.



7. Luktesansen. Nei, det er nemlig ingen myte at du får luktesans som en narkobikkje. Jeg var hvertfall ikke forberedt på at jeg kom til å brekke meg ved en hver anledning når noen bare nevnte enkelte matvarer. Jeg måtte også holde pusten hver gang jeg åpnet kjøleskapet. Verken første, eller sistnevnte hjalp på den ekstreme morgenkvalmen. Og apropos morgenkvalme, den trenger definitivt ikke å kun oppstå om morgenen. Den varer gjerne hele dagen (kanskje til og med i flere måneder?), om du er riktig heldig.

LITT NYTT

Heihei, og god ettermiddag til dere alle sammen ♥

Vi har nesten akkurat kommet inn døren etter en koselig bytur med blant annet restaurantbesøk!





Det er nå i siste liten du kommer over ting du kanskje skulle kjøpt. Vi har jo for eksempel helt glemt bleiebøtte! Men det gjør forsåvidt ingenting, for noen er det jo et "must", andre klarer seg fint uten. Vi tar ting litt som det kommer, og kjøper de resterende tingene etter hvert som vi eventuelt merker at vi trenger dem. Er jo allikevel typisk å komme på alt nå helt på slutten, når vi har hatt 9 måneder å forberede alt på.

Vi har i hvert fall hatt en kjempekoselig dag hittil! Jeg kom på at jeg kun hadde to helsetepper i bomull, og ingen ellers andre i ren bomull - kun andre stoffer. Men vi var så heldige at vi fikk noen tepper, et vottepar, sokker, og to nattbodyer i gave av moren til Fredrik, så da trengte jeg ikke tenke på det. Vi er så glade og takknemlige!

 Fikk dere forresten med dere det lille intervjuet jeg gjorde med ØP her om dagen? Hvis du ikke har lest det, kan du lese det HER. 

Jordmoren jeg snakket med på sykehuset sist gang jeg var der fortalte meg hvor viktig den første tiden etter fødsel er, og ikke minst hvor verdifull den er. Jeg vil ikke sitte oppslukt i bloggen og mobilen så fort han er kommet til verden, og det synes jeg er veldig viktig. Jeg ble i grunn ganske trist når hun fortalte meg hvor mange det var som var mer opptatt av  å dele nyheten med andre, enn å faktisk være der og nyte den første tiden sammen selv. Det er litt av de mindre positive sidene med alle sosiale medier og alt mulig rart som er kommet de siste årene. Vi blir så oppslukt av å ta bilder, filme og det å dokumentere alt, at vi helt glemmer å nyte øyeblikkene. De første timene med Leo etter fødsel får vi aldri igjen, og vi vil derfor fokusere på ham og ingenting annet når han endelig er kommet til verden. Ikke misforstå, altså - jeg skal definitivt dele nyheten med dere så fort det lar seg gjøre, men jeg kommer ikke til å sette bloggen først når dagen hans kommer. Håper dere forstår dette! Jeg gleder meg sånn, og det gjør meg så glad at så mange av dere gleder dere også.

Håper alle har hatt en strålende fredag så langt! Vi snakkes senere i kveld ♥

SVANGERSKAPSUKE 40

Fredag, dere!

I dag går jeg inn i min siste svangerskapsuke, nemlig uke 40. Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid i Juli har jeg skiftet uke hver fredag, og det er ekstremt koselig, men også rart, å tenke på at jeg innen neste fredag har babyen i armene mine, og at han ikke lenger befinner seg i magen.

I dag tidlig var jeg hos jordmoren min, og det gikk veldig fint. Vekten har akkurat rundet 70 kg, hodet er festet (Selv om det egentlig er irrelevant med tanke på operasjonen) og hun tror han er en helt gjennomsnittlig gutt når det kommer til vekt/lengde. Vi gleder oss til å finne det ut!



Magen har sunket helt enormt de siste dagene! Det er så morsomt å se hvordan magen har forandret seg på kun uker. Formen har plutselig bedret seg, så nå har jeg det egentlig ganske bra. Sliten, men veldig lykkelig. 

Fortsatt ingen antydninger til strekkmerker på magen heller, så det ser lyst ut med kun få dager igjen av svangerskapet. Har riktig nok fått strekkmerker bak på leggene? Trodde ikke det var mulig jeg, men der tok jeg altså feil. Når jeg går ser det faktisk nesten litt ut som de stakkarslige korte beina mine skal knekke rett av. Ikke så rart heller, med tanke på hvor mye belastninger beina mine har fått gjennomgå!

Uke 40, og jeg har enda ikke sett noe til den såkalte gravid-gløden. Jeg kan ærlig innrømme at jeg aldri har følt meg verre med tanke på utseende under graviditeten, og det blir veldig godt å få kroppen tilbake! Men selv om svangerskapet har vært tøft både psykisk og fysisk, ville jeg aldri nølt med å gjøre det igjen dersom jeg fikk muligheten til å velge på nytt. Aldri i verden om jeg hadde valgt annerledes. 

Vi gleder oss sånn til å møte deg, lille venn ♥

HVORFOR OFFENTLIG AMMING ER OK

Tja, det skulle vel bare mangle at jeg også i likhet med mange andre mammabloggere uttaler meg om dette. Jeg henger jo forsåvidt litt etter, ettersom de fleste bloggere allerede har lagt denne debatten død..?

Men nei, jeg skal ikke leke moralpoliti og fortelle hva som er riktig og ikke. Amming er naturlig, kanskje noe av det mest naturlige som finnes, men det betyr ikke at man ikke skal vise forståelse for at noen ikke ser på det slik. Noen synes amming er ekkelt, unaturlig og rart - og det er forsåvidt greit, men så er det heller aldri noen som blir tvunget til å se på ammende kvinner heller da. Man kan velge å snu seg vekk, babyen kan (så vidt jeg vet) ikke velge om den skal være sulten eller ei. Jeg tror allikevel det er relativt få kvinner som bevisst ønsker å vise frem brystene sine dersom de sitter på kafe en rolig lørdags morgen. De gjør det vel fordi barnet er sulten, og ikke for å slenge puppen på avveie for noen usle sekunder med oppmerksomhet. 


Det jeg allikevel reagerer litt på er når voksne menn uttaler seg om hvor grusomt det er med offentlig amming, men som allikevel er de samme mennene som kan finne på å stirre litt på pornomagasinet som er på øverste hylle på Narvesen. For ja, når kvinner står frem med struttepupper på et forsideblad med en undertekst som sier "Møt Turid-Laila fra Hokksund" Ja, da er det plutselig fryktelig OK å vise litt bryster. Men på kafe en tidlig lørdagsformiddag? Nei, da er det ikke så greit lenger, gitt.


For all del altså; jeg mener ikke at man ved en hver anledning skal brette ut brystene sine, slenge de på nabobordet for å så lage et eneste svært rabalder for å være sikker på at absolutt alle får med seg at du ammer offentlig og at det pokker meg bare skulle mangle. Men ærlig talt, hvor mange ammende mødre er det som gjør det slik? De fleste sitter vel litt bortgjemt, rolig og relativt tildekket? Eller?

BABYVERDEN

Jeg tror jammen meg at jeg (og dermed også bloggen) har blitt helt blåst vekk i hele oppstyret av babyen, for det er jo ikke annet enn babysnakk her om dagen! Haha, beklager det altså. Men jeg klarer ikke la være når vi nå kun har 4 dager igjen til termindatoen ♥ Nedtelling på høyt nivå her inne. Ja, og beklager at innlegget kom litt sent i dag! Babyen befinner seg fortsatt trygt i magen, men det er heldigvis ikke lenge igjen.

Alle kroppsdeler som befinner seg under overkroppen min, beina, lårene, (ja, til og med føttene mine) føles ut som et eneste stort blåmerke, så bare det å sitte er rimelig vanskelig å få til på en god måte. Fredrik har hvert fall fått seg en god latter de gangene jeg i løpet av nettene prøver å snu meg til motsatt side, og jeg er like overrasket hver gang over at jeg faktisk kan snu meg uten å knekke i to. Magen har de siste dagene sunket helt enormt mye, og jeg har nå til gode å finne en genser som faktisk går over magen uten å skli opp igjen det neste minuttet. Men da får jeg i det minste god bruk for magetoppene mine fra noen år tilbake, hvert fall når jeg går her hjemme. Og da er det egentlig ganske greit!

I dag har jeg ellers vært en liten tur i byen på butikken, og har nå akkurat satt inn en halvveis hjemmelaget pizza i ovnen. Ser frem til en veldig koselig kveld, og den siste torsdagen med bare meg og Fredrik her i leiligheten.

I morgen blir en travel dag, eller, travel og travel. Det er det hvert fall for meg, ettersom jeg er vand med å stort sett ikke ha noe særlig på timeplanen. Jeg må en tur på sykehuset for å ta noen blodprøver som jeg manglet i forbindelse med operasjonen, og skal etter det på time hos jordmoren min (og denne gangen er det faktisk den aller siste timen). Senere imorgen skal vi også ut en tur med moren til Fredrik, så det blir koselig! 

Vi snakkes, dere ♥

DE SISTE FORBEREDELSENE

Hei, og riktig god ettermiddag til dere ♥

Håper dagen har vært grei frem til nå. Her er det fortsatt ingen tegn til babyen, og jeg tok meg selv i å nesten bli litt skuffet over å våkne opp uten babyen i dag, ettersom jeg drømte at han kom i natt. Men men! Han må jo komme når han er klar, så derfor venter vi fortsatt i spenning og nyter de siste dagene (forhåpentligvis timene?)

Jeg og Fredrik kom nylig hjem fra en tur på kjøpesenter, hvor vi koste oss med litt mat og kjøpte det aller siste til ham før han er her. Fant nemlig ut at jeg til tross for innkjøp av enorme mengder klær har glemt litt å kjøpe slike bodyer man ikke trenger å tre over hodet, og fikk tips om at disse var så greie å ha. Vi har jo handlet ting til ham med jevne mellomrom siden uke 12 i svangerskapet, dermed var det litt rart å innse at dette er det siste vi kjøper for han er her. 





Ellers prøver vi å fatte det store som snart skal skje. Fredrik gleder seg så masse, og det er ingenting jeg ser mer frem til enn å se dem sammen. Jeg vet at Fredrik vil bli en kjempeflott pappa, og jeg føler meg så heldig som har han oppe i det hele. 

Jeg har ellers brukt dagen på å slappe av og lade opp, og har tenkt til å bruke de resterende timene av dagen på det samme. De neste dagene skal jeg prøve å forberede meg litt mentalt, og selvfølgelig å få absolutt alt her hjemme i orden. Eller, alt er i grunn i orden - det er bare redebygge-instinktene som har tatt over kroppen min, og dermed får jeg plutselig lyst til å vaske og rydde gjentatte ganger på de samme stedene. Men jaja, det er vel slik det skal være!

Tja, ellers er formen grei - det å gå opp trappen har for meg blitt rene maratonet, og bare det å komme seg inn i dusjen (dere skulle sett meg) har nå blitt en større utfordring enn hva jeg var klar over, men sier meg fornøyd. Jeg er jo tross alt snart i uke 40? Selv om magen stadigere er i veien er humøret hvert fall på topp!

Håper alle får en strålende kveld ♥

JEG LEGGER MEG FLAT

....For dere har så rett.

At jeg er 16 år gjør meg automatisk til umoden. Absolutt alle 16-åringer er umodne, og absolutt alle over 25 er modne. For det er sånn det er, ikke sant? Verden er totalt svart-hvitt, og unntak er et begrep som ikke eksisterer. Det finnes ikke. 

Ei heller finnes det mennesker som har taklet dette tidligere enn meg. Folk finnes jo ikke forskjellige, så om det er noen som ikke har klart rollen som ung mor tidligere enn meg sier jo det alt om hvordan jeg vil klare den. Jeg eier heller ikke skam i livet fordi jeg tok dette valget. Jeg vil samfunnet vondt fordi jeg ung gravid, og jeg snylter selvsagt på staten i samme slengen.

Jeg fatter i grunn ikke hvordan jeg klarer å sove om natta. Jeg vil jo tross alt faktisk motta penger fra lånekassen fordi jeg som gravid student har rettigheter? Det er jo helt vilt. Norge får se til å gjøre noe med systemet sitt, for å motta støtte for å gå på skole å utdanne seg til tross for barn henger jo ikke på grep.

Ødelagt livet mitt har jeg også, og det i aller høyeste grad. Jeg har jo tross alt valgt å gjøre det vi mennesker i hovedsak er skapt for (til tross for min unge alder) så hvem pokker er det som ikke ser at jeg har gjort det?


Ikke kommer jeg til å få meg jobb. Om jeg har ambisjoner eller ikke hjelper jo ikke, siden det finnes jo tross alt unge mødre som ikke får seg jobb og sitter på ræva hele livet, og da er det jo en selvfølge at dette også gjelder meg.  Jeg vil høyst sannsynlig havne på gaten, og vil nok være å se i filler jeg har funnet i søppel-containere bak diverse dagligvarebutikker i en storby. Å si noe annet vil være naivt og godtroende.

For vi må jo heller ikke glemme at siden jeg per definisjon er et barn som får barn, er det definitivt avgjørende når det kommer til hvordan jeg vil takle morsrollen og om jeg vil være en god nok mor. Alder er alt. Vi har jo aldri sett at unge jenter har taklet det å bli ung forelder tidligere heller.

Og jeg kan umulig ha ting på stell. Jeg kan heller ikke ha et optimalt leve og -boforhold for et barn. Det hjelper ikke om økonomien faktisk er god, det hjelper ikke om jeg er sammen med barnefar eller ei, og det hjelper ikke om jeg er en relativt oppegående 16-åring. Det går jo bare ikke uansett. Hvorfor? Nei, det går bare ikke. Alle skal legges under samme kam, og unge foreldre er alltid synonymt med dårlige foreldre. Ingen unntak.

Det finnes jo tross alt ikke mennesker over 25 som ikke klarer å ta hånd om barna sine. Det ser vi jo aldri, sant?


Og herregud, hvorfor tok jeg ikke bare abort? Det er jo ikke så ille det? Jeg står i hvert fall i null posisjon til å si om det er ille eller ikke for meg, for dette vet allerede de som har vært gjennom det selv. Som sagt, vi mennesker finnes jo ikke forskjellige, - og dermed ville det jo gått greit for meg også, dersom det har gått greit for andre tidligere. 

For ikke å snakke om hvor mye jeg kommer til å angre. For hvem i all verden er det som ikke har møtt mødre som angrer bittert over sine egne barn?

 

DET ALLER BESTE MED Å GÅ GRAVID

I det jeg våknet opp i dag tidlig var det en eneste ting som sto i tankene mine. SJOKOLADE.

Jeg snublet nesten ut av sengen før jeg vugget som en pingvin ut på kjøkkenet på en desperat jakt etter noe som inneholdt sjokolade. Og da snakker vi hva som helst altså.

Så oppstår det jeg ser på som mitt livs tristeste øyeblikk. På Fredrik sitt nattbord ligger det nemlig det jeg tror er en japp-sjokolade. La oss si det sånn, når jeg sakte men sikkert forsto at det var papiret som lå igjen etter at fredrik hadde kost seg med sjokolade, og ikke sjokoladen selv, ja, da følte jeg meg rimelig nedbrutt og hjelpeløs.



Etter et par runder med tårer (og dårlig samvittighet over at jeg hadde glemt å ta multivitaminen min i går) fikk jeg tvunget meg selv på butikken for å ikke krepere over mine egne lyster. I det jeg kommer inn døren hjemme innser jeg at jeg har glemt å kjøpe frosne erter. Verden raser selvsagt sammen (igjen) og jeg gråter et par minutter før jeg omsider innser hvor ekstremt dumt det hele er. Jeg ler litt for meg selv, og før tårene i det hele tatt har rukket å tørke dukker tv reklamen om redd barna opp på tv skjermen, og jeg hulker som en liten unge. Igjen.



6 dager til termin, dere. I will survive ♥

TILBAKEBLIKK

Heihei, og riktig god kveld til dere alle sammen ♥

Etter at jeg satt å så igjennom bilder fra tidligere i svangerskapet, fant jeg ut at jeg til tross for tapet av min Iphone i desember har rimelig mange bilder av magen fra utrolig mange uker tilbake, og ønsket derfor å dele disse bildene med dere. Alle er ikke i like god kvalitet (Dessverre) og det ser faktisk ikke ut som jeg har børstet håret mitt på år og dag på disse bildene, men tro meg - det har jeg altså!

Det er så ufattelig rart, fint, og en smule merkelig å se hvordan magen har vokst i løpet av disse månedene. For ekstremt hormonelle meg er dette veldig rørende å se tilbake på. Det er i grunn litt surrealistisk å tenke på at jeg har båret frem et lite menneske! Og det blir så godt å endelig få møte ham etter alle disse månedene med spenning og forventninger. 


uke 17 ♥ uke 18 ♥ uke 19 ♥ uke 20 ♥


uke 21 ♥ uke 22 ♥ uke 23 ♥ uke 24 ♥


uke 25 ♥ uke 26 ♥ uke 27 ♥ uke 28 ♥


uke 31 ♥ uke 33 ♥ uke 34 ♥ uke 35 ♥

 


uke 36 ♥ uke 37 ♥ uke 38 ♥ uke 39 ♥


Hvis jeg har noen gravide lesere vil jeg oppfordre alle til å ta bilder av magen hver uke! Jeg angrer meg så ufattelig mye for at jeg ikke gjorde dette oftere (dette er også grunnen til at noen uker mangler her). Og at jeg ikke tok slike "ordentlige" bilder slik jeg gjorde her på slutten, for da er det så mye tydeligere hvordan magen vokser.

Håper i hvert fall alle får en kjempe fin kveld videre, så snakkes vi igjen imorgen!

EN UKE TIL TERMIN

Mandag 16 mars, og en uke igjen til termindatoen min ♥ Det var tydeligvis noen som misforsto og trodde at jeg hadde røpt datoen her på bloggen for det planlagte keisersnittet, men det har jeg altså ikke. Jeg synes bare det er fint å gå ut i fra termindatoen her på bloggen, ettersom datoen for keisersnittet er hemmelig!

Håper alle har hatt en strålende mandag hittil! Okei da, hvem er det jeg prøver å lure? Mandager er grusomme! Eller, jeg synes i hvert fall det når jeg gikk på skolen. Nå som jeg er ute i permisjon går dagene stort sett i ett, og alle hverdagene er for meg helt like. 

Jeg våknet av meg selv og de fantastisk herlige leggkrampene mine i dag tidlig klokken 6, men fikk heldigvis sove igjen etter det. Etter hvert fikk jeg omsider tvunget meg en tur til byen, og når jeg endelig kom frem ringte Fredrik som var hjemme fra skolen, men som hadde glemt nøkkelen inne. Dermed ble det en relativt kort bytur, men det gjør egentlig ingenting! 

 



Ettersom datoen til vi får møte babyen nærmer seg med stormskritt, melder også bekymringene seg stadigere. Jeg føler i grunn at jeg har vært veldig lite bekymret i løpet av hele svangerskapet, men det er i så fall frem til nå for noen uker siden. Plutselig angrer jeg på å ha lest så mange skrekkhistorier om babyer som dør i magen sent, og andre ting som får det til å grøsse langt nedover ryggen på meg. Jeg innser at det faktisk er mye som kan gå galt, selv om sannsynligheten er svært liten for at noe skulle skje når jeg nå kun har en uke igjen til termindatoen. Men jeg prøver alt jeg kan å fokusere på det positive, for det er jo ingen ting som spesifikt tyder på at noe skulle gå galt, når alt har gått så bra hittil.

Og er det noe jeg har lært, så er det at å bekymre seg ikke hjelper stort. Det er jo noen ting man rett og slett bare ikke kan styre, uansett hvor mye man ønsker at man kan. Jeg leste en gang om ei dame som var så redd og bekymret for å dø at hun holdt seg inne, for det var det eneste stedet hun kunne føle seg trygg. Noen år senere døde hun av en trailer som kjørte inn i huset hennes. Så for all del, man kan ikke leve i skyggen av sine egne bekymringer heller. 

Noen ganger tenker jeg at det er en grunn til at en hver ting skjer, at det er meningen. Andre ganger tenker jeg at hele livet er en stor tilfeldighet i seg selv. Men hvem vet..

BABYEN SKAL BLI FØDT...

Jeg får ofte meldinger fra mennesker som lurer på når det planlagte keisersnittet er, og jeg forstår godt at noen av dere er nysgjerrige! Selv om datoen fortsatt vil bli holdt hemmelig, kan jeg love dere at vi innen 10 dager har blitt foreldre! 

Mange lurer også på om jeg har planer om å poste et bilde av ham når han er blitt født, og det har jeg og Fredrik blitt enige om at vi skal. Og da kommer sikkert noen til å reagere siden jeg tidligere har uttalt at jeg stiller meg veldig kritisk til å eksponere barnet mitt gjennom bloggen, men jeg føler også at det er en vesentlig forskjell på det å overeksponere ham, og det å poste ett enkelt bilde hvor ansiktet er synlig. Dette er jo en blogg om tilværelsen som ung mor, og dermed er det jo naturlig at han også vil bli inkludert i bloggen i en viss grad, men aldri i den graden at jeg selv føler jeg risikerer å legge ut/poste noe som han ville ha reagert på når han blir eldre. Jeg vil jo skjerme ham og beskytte han på den måten jeg tror er best, fordi det er det jeg ville ønsket at min mor ville gjort dersom jeg var i hans sko.

Og da kommer det gjerne noen "Åh, så kjedelig med ingen bilder av barnet når du har en mammablogg" -kommentarer. Og nei, det tror jeg nok faktisk ikke. Bilder kan være minst like koselige selv om ansiktet til barnet ikke er langt oppi kameralinsen til enhver tid. Noen vil selvsagt være svært uenige med meg når det kommer til dette, og noen vil være ekstremt enige. Jeg kan ikke tilfredsstille alle, og føler at jeg som mor er pliktig til å sette barnets beste først, og dette tror jeg er til det beste for barnet mitt. Håper dere har forståelse for dette, og jeg kan love dere at fine bilder vil det bli uansett ♥


Tenk at jeg startet denne bloggen når jeg kun var 17 uker på vei? Tankene mine har forandret seg stort siden første gang jeg postet noe her inne, og jeg gleder meg til å se tilbake på alt når vi endelig har fått vår etterlengtede lille. Jeg gleder meg så til å blogge for dere i tiden fremover, og kan nesten ikke vente med å poste innlegget hvor jeg røper at han har kommet til verden!

Det er en del som lurer på om jeg kan lage blogg-snap, og har kommet frem til at dere mye heller bare må kontakte meg på min vanlige hvor jeg heter Jessicae! Håper alle nyter søndagen fullt ut, og ikke glem at det kun er 15 dager igjen til påskeferie! Snakkes ♥

EN HELT VANLIG SØNDAG

God dag alle sammen ♥

Nok en helg går mot slutten, og det føles i grunn litt trist! Det er så koselig å ha Fredrik hjemme hele dagen, men det skal allikevel bli godt med en ny uke, og selvfølgelig enda noen dager nærmere termindatoen. Denne søndagen har hittil vært rolig og avslappende, selv om jeg sliter mye med sterke kynnere og forsåvidt andre plager som er relativt vanlige på slutten av graviditeten. Jeg sitter i grunn og håper på at det er noe som skjer så vi bare kan dra rett til sykehuset å møte ham. Neida, jeg sitter egentlig å veksler mellom å være ekstremt lei, og det å synes at det er helt OK at det enda er noen dager til termin. 

Takk til deg som minnet meg på å si ifra til Fredrik at han også måtte huske å pakke med seg en liten bag til sykehuset! Min og Leo sin har jo vært i orden en god stund nå, men det er nok lurt å ha Fredrik sin i orden også snart, hvert fall sånn i tilfelle.

Selv om jeg trolig kommer til å være ganske dritt lei (unnskyld uttrykket) når det kun er timer igjen til vi får møte han, har jeg som tidligere nevnt også på følelsen av at jeg kommer til å savne det å gå gravid når det har gått noen dager. Kanskje til og med ønske at jeg kunne gå gravid igjen med en eneste gang! Det høres jo rimelig sykt ut, gjør det ikke? Merkelig hvordan kroppen får oss til å fortrenge alt det mildt sagt mindre positive man går igjennom når man er gravid, for tro meg; hadde du spurt om jeg noen gang skulle bli gravid igjen når jeg lå rett ut med alle mulige svangerskaps plager i uke 15, ja, da hadde jeg nok hikstet frem et hysterisk forsøk på å si "aldri i verden" 

Av og til pleier jeg å tulle med Fredrik ved å spørre han om Leo ikke skal få en lillesøster om noen år, men han rister febrilsk på hodet og jeg forstår han så fryktelig godt. Han må jo tross alt få noen år på seg til å fortrenge graviditeten han også, for han har virkelig fått dosen sin av hormoner og gud vet hva i løpet av de siste snart 9 månedene. Haha, uff! Snille, gode Fredrik ♥

Håper dere hadde en like flott helg som meg. Vi snakkes om ikke så alt for lenge!

10 TING DU IKKE MÅ SI TIL GRAVIDE

1. "Åh, jeg har så innmari vondt i halsen" Aha, du har det du ja. Det må virkelig være helt fryktelig! Ja, altså, siden du nevner det; jeg har det utrolig bra sittende her med en 3-kilos unge hengende over mine edle deler og urinblære altså. Tro ikke noe annet.

2. "Vi skal ikke kjøpe et månedskort på treningstudioet til deg da?" Det skal vi så aldeles ikke.

3. "Herregud, blir du aldri mett eller?" Nei, vet du at det blir jeg faktisk ikke. Og godt er det!

4. "Åh, du ser helt fantastisk ut!" NEI, NEI NEI. Og atter nei. Her sitter jeg, hvit som snøen etter 9 måneder uten solarium (og forsåvidt annen form for sol, da jeg kreperer i varmen som gravid) uten sminke, i den største joggebuksa jeg fant i skapet mitt, og med håret satt opp i en diger ball. Det siste jeg trenger å høre er hvor "Fantastisk" jeg ser ut. Jeg har nok med å holde meg i live, jeg.

5. "Graviditet er ingen sykdom" Mulig, jeg vet ikke hva du kaller det å spy konstant 5 måneder i strekk, og deretter ha smerter på steder i kroppen du ikke trodde det var mulig å føle smerter. Men men, for all del.

6. "Du er sikker på at det ikke er to der inne, da?" Nei, jeg er ikke sikker; men jeg har ikke annet valg enn å stole på jordmoren min. Har jeg ikke følt meg stor før, kan du vedde på at jeg hvert fall gjør det nå!!

7. "Var det planlagt eller?" Jaja, klart det. Begynner å dra på åra når man har passert 16, altså. Følte virkelig det begynte å haste litt..

8. "Er du ikke redd for at det skal skje deg noe under fødselen?" TAKK, da har jeg enda en bekymring. Den trengte jeg!



9. "Oi, du er gravid" Hæ, er jeg det? Og jeg som trodde jeg bare hadde spist litt mye dessert de siste månedene.. Virkelig, takk for opplysningen!

10. "Skal du ha flere eller?" Men i alle dager, den første er ikke en gang ute enda, og du vil vite om jeg skal ha flere?...

NYE UTFORDRINGER

God lørdagsmorgen, dere!

Humør: SLITEN. Jeg la meg klokken litt før elleve i går fordi jeg var så trøtt og utslitt som jeg aldri har vært før. Våknet allikevel klokken 4 og var oppe en halvtimes tid for å spise litt nattmat før jeg gikk rett å la meg igjen. 

Endelig lørdag. I dag har vi egentlig ingen planer, bare det å slappe av. På grunn av været håper jeg at jeg får tvunget med meg Fredrik en tur ned på bryggen senere, jeg tviler dessverre sterkt ettersom lørdag for han ofte betyr sitt-inne-å-se-på-fotball-til-du-spyr-dagen. 

Alt er så slitsomt nå på slutten! Å ta på sokker har lenge vært utfordrende, men nå er det faktisk en liten (stor) kamp mot meg selv og de alt for korte beina (og forsåvidt armene) mine. Å plukke opp ting på gulvet kan jeg i grunn bare glemme, da må jeg i så fall sette meg ned - og når jeg først sitter på gulvet er jeg ikke opp igjen på en stund, for å si det sånn. Å kle på seg er et kapittel i seg selv, og hvis jeg kunne velge ville jeg gått i undertøy hele dagen. De store, åpne vinduene våre ut mot alle naboene både i stuen og på soverommet vårt er ikke helt enig i den. Dermed går det mye i joggebukser, som forøvrig har vært min beste venn gjennom hele svangerskapet. Ja, og morgenkåpen da.





Været er helt fantastisk, og til tross for at det fortsatt er mars må vi rett og slett bare skru av alt som kan bidra til at det blir varmere her i leiligheten. Får en skikkelig vårfølelse og det er så herlig! Dette er jo, som mange tidligere har fortalt oss, en fantastisk tid på året å få barn!

Lille har bare i løpet av tiden jeg har brukt på dette innlegget rukket å sparke meg godt inn i ribbeina flerfoldige ganger, men er ellers veldig rolig og stille. Ikke i den graden at det bekymrer meg, men jeg merker jo selv hvor trangt det er for han inne i magen nå. Nå skal jeg spise god frokost og drikke iskaffe, håper alle får en strålende start på lørdagen ♥

KROPPSPRESS BLANT GRAVIDE? HÆ?

Senest i dag fikk jeg høre av ukjente at jeg var så heldig (og muligens flink) fordi jeg kun hadde fått gravidmagen, og at jeg var så slank og fin. Lite visste disse menneskene at vekten har økt betraktelig de siste månedene, og at jeg snart veier 70 kg fordelt på de tidligere nevnt 160 centimeterene mine.

Så hvordan kan jeg etter andre menneskers mening se så slank og "fin" ut? Næh. Jeg vet ikke jeg, altså. Kroppen min er i grunn ekstremt liten og nett, og det har den alltid vært, hvert fall frem til jeg ble gravid. Jeg har jo hele livet (sett bort i fra mine tidligste år i barndommen) vært vand til å se kroppen min tynn og slank. Til tross for det, tenkte jeg aldri at å legge på meg mer enn gjennomsnittet under svangerskapet ville være et nederlag.

Tidligere i dag leste jeg nemlig et blogginnlegg som heter "Et nederlag å legge på seg for mye?" Og da i forbindelse med graviditet. Jeg, som siden dagen jeg fant ut at jeg var gravid har lagt på meg godt gjennom hele graviditeten, også over gjennomsnittet, (ja, faktisk over det dobbelte) satt igjen litt sjokkert over at noen faktisk så på det slik.

Jeg synes det er teit at det i det hele tatt blir målt hva gjennomsnittlig vektøkning i løpet av et svangerskapet er. Vi mennesker er så forskjellige at det å legge opp til at vi skal sammenligne oss selv med andre i grunn blir for dumt. Og uavhengig av det, hvis vi ikke skal kunne klare å gå opp noen skarve kilo (eller titalls, for den saks skyld) for vårt eget barn, når skal vi egentlig klare det da?

Jeg har vært ekstremt dårlig på å trene i løpet av svangerskapet. Mulig det er fordi jeg lå og spydde konsekvent de 5 første månedene? Mulig det er fordi jeg har følt at jeg har hatt mer enn nok med bare det å holde meg i live med alle de andre svangerskaps-plagene når spyinga først tok slutt? Ikke vet jeg. 



Det er oppriktig trist at kroppsfikseringen har tatt så av at det skal gå utover gravide. Men jeg er i hvert fall glad jeg aldri lot noe kropps press styre eller påvirke meg under graviditeten. Jeg spiser nøyaktig når jeg er sulten, og nøyaktig hvor mye jeg orker. Eller som Fredrik pleier å si, "du spiser oss ut av huset" Så får jeg bare dra med meg den svære, feite ræva mi på treningsstudioet når det hele er over, for èn ting er helt sikkert; det skal ikke gå utover mitt ufødte barn at samfunnet vårt har et forvrengt kropps syn.

SVANGERSKAPSUKE 39

Åh, endelig var dagen her. 39 uker på vei! Men det føles jo ut som jeg skrev om den 38 svangerskapsuken i går?..

Kom for en god stund siden hjem fra jordmoren min, og det var utrolig koselig. Jeg trodde dette var den siste kontrollen, men hun satte opp en til om nøyaktig en uke - sånn i tilfelle noe ikke skulle skje før det. Følelsen av at noe skjer snart blir sterkere for hver dag som går, og utålmodigheten til både jeg og Fredrik begynner å synge på sitt siste vers, for å si det mildt. Kan han ikke bare komme snart?! 

Fredrik var til og med hjemme tidligere enn meg i dag, og det var ubeskrivelig godt å ikke komme hjem til en tom leilighet! Var allikevel en tur innom byen på vei hjem fra jordmoren min,  og har funnet såå mye fine klær jeg har planer om å kjøpe når graviditeten er over. Tenk, jeg skal faktisk gå i vanlige klær igjen snart? I små størrelser?

Nei, jeg aner ikke hva som skjedde med hånden min her. Hah?

Og ja, jeg er hoven i ansiktet. Ser ut som bollekinnene mine fra barnehagen har kommet tilbake igjen for fullt. Men det er heldigvis kun midlertidig! Vet ikke om det er sånn kjempe synlig på bilder da? Jordmoren min så det i hvert fall godt.

Tredje og aller siste trimester, et svangerskap som er 96,5 (rett skal være rett) % fullført, dag 274 av 283, og 10 små dager igjen til termindatoen min ♥ De siste dagene har jeg våknet regelmessig om nettene av disse grusomme leggkrampene, og det føles jo faktisk ut som man er døden nær når disse står på som verst? Skulle likt å sett meg selv i halvsøvne mumle for meg selv hvor vondt jeg har når dette skjer. Beina mine har også begynt å hovne opp noe på kveldene, noe som jeg ikke har vært plaget overhode med tidligere, men de vonde kynnerne har faktisk roet seg utrolig mye da. Men det er stille før stormen, er det ikke det man sier? Håper det..

Nå skal jeg fråtse i brownies, cappuchino og godteri, så håper jeg alle har en fantastisk fredag videre ♥

TIDEN FLYR

God formiddag alle sammen!

Denne uken har bare rast forbi! Og det er virkelig helt greit om tiden fortsetter i samme tempo den kommende uken også. Formen er fortsatt ekstremt dårlig, og det er fortsatt lite tegn til at han vil ut. Dessverre! Jeg får bare smøre meg med tålmodighet og forsøke å nyte dagene uten å overanalysere hver eneste antydning til smerte jeg får i den ellers fryktelig slitne kroppen min. 

 Fredrik har lang dag på skolen i dag, hele leiligheten er ren og ryddig, og tidligere i dag satt jeg egentlig kun å lurte på hva i all verden jeg skulle bruke denne dagen på. Jeg sto opp ganske sent i dag i forhold til hva jeg vanligvis pleier å gjøre, men allikevel kom det som et sjokk på meg når jeg tilfeldigvis så bort på klokken og den viste 15:00!

Jeg fikk plutselig ekstremt lyst til å dra til Gjøvik en tur (kall meg gjerne gærn) fordi jeg savner og kunne trengt litt tid med venner og familie, men jeg tar ikke sjansen på det når jeg har så på følelsen av at det skjer noe snart. Vil ikke risikere at Fredrik skal gå glipp av det om jeg plutselig skulle begynne å få rier flere timer unna. Dermed er jeg i grunn litt småirritert på meg selv som ikke har prioritert å dra dit så ofte de siste månedene, for da hadde jeg ikke hatt så dårlig samvittighet nå! Men sånn er det nå bare, så får vi håpe at babyen ikke er et kolikk-barn, og at vi får muligheten til å reise en tur til Gjøvik alle tre om ikke så alt for lang tid etter fødselen.

 

 

Senere i dag skal jeg tvinge meg selv og det håpløse bekkenet mitt med på butikken for å kjøpe cappuccino, for jeg tuller faktisk ikke når jeg sier at jeg drømmer om å drikke det om nettene. Helt håpløst med alle disse lystene! I går satt jeg plutselig i sofaen og spiste frosne erter med en teskje. Slå den. 

Jeg skal nå starte med middagen, så håper jeg dere får en flott dag videre ♥

HAR DU IKKE SETT EN GRAVID 16-ÅRING FØR?

Du som sitter der borte på bussholdeplassen, mens høygravide meg vugger avgårde forbi deg. Jeg ser at du stirrer. News flash; jeg har øyne. Og syn. Som i grunn fungerer utmerket godt! Jeg møter blikket ditt og ser på deg lenge med "Det holder nå, jeg ser at du er sjokkert og merket for livet"-blikket mitt. Men du slutter jo ikke å stirre? 



Etter relativt mange måneder med sjokkerte ansikter og halvsynlige ganer har jeg innsett at jeg må se ekstremt ung ut. Tja, så er vel ikke de stakkarslige 160 centimeterene mine med på å få meg til å se så innmari voksen ut heller da. 

Forrige uke en gang var jeg på butikken, og rundt hjørnet der inne møtte jeg på en litt eldre dame. Eller, "møtte på" blir vel litt feil å si. Men hun gapte nå hvert fall grådig, og jeg var et øyeblikk oppriktig redd for at hun skulle gå rett inn i varehyllen og rive ned hele sulamitten - opptatt var hun av å se på magen. Jeg finner det hele i grunn ganske komisk, da slike ting oppstår overraskende ofte. I starten var det jo litt ubehagelig, men nå? Jeg smiler og ler litt for meg selv før jeg trøsker videre i den gigantiske joggebuksen min. Det er jo ingen som tar skade av å bli stirret på i en hel evighet heller, tross alt. Men jeg setter allikevel et stort spørsmålstegn rundt andre menneskers sosiale antenner. Altså, jeg er jo langt fra blind. Og til tross for at jeg en stor andel av gangene stirrer tilbake, så er det ofte jeg som må gi meg når denne merkelige stirre-konkurransen har pågått en stund. Jeg pleier å sammenligne det smått med å stirre inn i øyenene på en bikkje, du ser at vedkommende er bevisst og lyset er tent, men ingen er hjemme.

 Så, har dere ikke sett en gravid 16-åring før eller?

LEVER I MIN EGEN BOBLE

God morgen til dere alle sammen ♥

Mens jeg har gått gravid er det akkurat som at alt annet har blitt stengt utenfor. Plutselig kommer jeg på at det snart er påske, og plutselig slår det meg at det jammen ikke er lenge til sommerferien. Det virker nesten som at svangerskapet tar opp så mye plass i hodet mitt at jeg glemmer alt annet, eller at alt annet plutselig ikke er så viktig lengre. Om jeg skulle prøve å forklare det for dere føles det nesten ut som at man lever litt i sin egen lille lykkeboble!

Så sliten! Og trøtt, og ikke minst, som dere får merke i stor grad, klagete. Jeg har i hvert fall for en god stund siden våknet fra enda en lang natt med faretruende lite søvn, og merker at det går utover både humør og formen min, men regner med dette er ganske normalt så nærme termin som jeg er kommet nå. Om ikke annet så er det hvert fall fantastisk vær her i Larvik i dag da! Skikkelig vår. Det eneste negative ved det er at vi bor i andreetasjen og da blir det så ekstremt varmt i leiligheten vår når solen står på hele dagen! Nå kan vi jo forsåvidt bare sette opp vinduer når det blir for varmt her, men før sommeren må vi virkelig gå til innkjøp på flere vifter. Skulle ønske vi hadde balkong. Åh!

 

Snille mamma hadde forresten hentet enda en babypakke til oss ♥



Fredrik kommer også hjem relativt tidlig i dag, er så koselig å få han hjem litt tidligere enn 1600! Så mye bedre å ha noen til å trøste deg når du sitter å skifter mellom å gråte av hvor dårlig du føler deg, og å gråte over hvor lykkelig du er. Kjære vene, altså. Er det noen som kan svare meg på om jeg kommer til å være like følsom og hormonell resten av livet? I så fall, hvordan holder mødre ut?.. Og da tenker jeg spesielt på tv reklamene, siden når ble de så ekstremt rørende alle sammen? Haha. Nei, uff. 12 dager til termin ♥

Håper alle får en strålende onsdag! 2 dager til helg, dere. Hold ut!!

TIL SKREKK OG ADVARSEL

God kveld dere ♥

OK da. Mulig jeg overdramatiserer en smule. En stor smule...? For dette er jo i forhold til mye annet et lite luksusproblem, om jeg kan kalle det så. Men jeg føler virkelig at jeg skylder dere å vise dere dette, så har dere muligheten til å velge om dere vil ha et slikt i fremtiden når noen av dere selv skal gå gravide. For etter at jeg nevnte det stygge strekkmerket jeg har fått på navlen i dette innlegget fordi jeg valgte å ta piercing i navlen som 13 og 15 -åring, var det overraskende mange som lurte på om jeg kunne vise bilder.



 



Synes det ble mer synlig fra siden, så prøvde å ta noen bilder på den måten! Som dere kanskje kan se er det veldig mye mindre synlig rett forfra på bilder. Litt rart i grunn!

Ja, selvsagt er jeg heldig som kun har dette strekkmerket på magen. Jeg har (som tidligere skrevet) sluppet utrolig billig unna - og når jeg nå snart går inn i min 39 uke i svangerskapet er det ikke mye som tyder på at magen plutselig vil bli full av strekkmerker. Men bank i bordet, for all del, man vet jo aldri!

Og det er ikke det at selve merket er så ille, det vil jo høyst sannsynlig være veldig mye mindre synlig når jeg er ferdig med å gå gravid uansett. Men det å tenke at jeg kunne ha sluppet bare jeg hadde tenkt litt lenger, det er jo kjipt. Og tro dere meg, jeg velger ikke å vise dere dette fordi jeg synes navlen min er blitt så himla fin, men fordi det er ting som man kanskje ikke tenker over når man er såpass ung og tar piercing, og jeg vil ikke at andre skal gjøre den samme feilen som meg. Hadde jeg fått valget igjen ville jeg definitivt ikke tatt den piercingen!

EDIT: Det er altså ikke fødselsstripen jeg snakker om. Den vet jeg forsvinner etter fødselen, og det er relativt vanlig. Jeg forstår at det kan være vanskelig å se strekkmerket på bildene, men det var det beste jeg fikk til uten å måtte ta nærbilde av selve navlen. Jeg spør ikke om dette er et strekkmerke, for det har jeg fått bekreftet.

Vel, så håper jeg alle har hatt en kjempe fin dag! Synes dere forresten at det blir litt mange innlegg om dagen? Skrik ut ♥ Snakkes!!

NYE BILDER AV BABYROMMET

God formiddag, dere ♥

Da har vi for en stund siden kommet hjem fra forundersøkelsen på sykehuset og den tok omkring 2 timer. Jeg tok blodprøver, snakket med turnus-, anestesilege og sykepleier. Målte også blodtrykk gjentatte ganger og gikk igjennom en rekke spørsmål og undersøkelser. Vi gikk også gjennom hele operasjonen og hvordan den vil foregå, hvilke type smertelindring jeg vil bli gitt og så videre. Vi snakket også litt om hvordan det vil bli hvis fødselen starter før den avtalte datoen, og litt om tiden etter fødsel. Føler meg veldig trygg og i gode hender, og har fått svar på alt jeg lurte på! 

Formen er fortsatt ganske dårlig, og det er så utrolig kjipt! Men regner med at litt ekstra søvn vil hjelpe i løpet av dagen. Jeg har siden vi kom hjem fått ordnet det aller siste på rommet til gutten vår, og tenkte derfor å vise dere det nå! Jeg er veldig klar over at jeg har delt ekstremt mange bilder av de forskjellige tingene på rommet hans (så dere har lov til å være litt lei altså), men siden det nå er helt ferdig og flere av dere ønsket å se det helt ferdige resultatet så viser jeg dere allikevel ♥ 

 

 

 


 

 

 

 




 

 



Senere i dag skal vi på middag til tanta mi, og frem til da skal vi tilbringe tid med mamma før hun drar hjem til Gjøvik igjen senere i ettermiddag! Det er jo allerede onsdag i morgen, utrolig rart hvordan tiden flyr. Nyt dagen, dere ♥

I DAG VÅKNET JEG TIL...

Dette.




Etter en lang natt hvor jeg har våknet opp til flere ganger av sterke kynnere, er jeg omsider oppe! Jeg måtte forresten bare ta noen bilder av den nydelige utsikten! God morgen til dere alle sammen ♥

I dag våknet jeg til av at jeg slumret alarmen min som gikk klokken 0700, jeg gjør det tydeligvis automatisk i halvsøvne..? Ikke vet jeg. Fredrik og jeg er hvert fall oppe nå, og skal straks spise en rask frokost og ta en enda raskere dusj før det bærer videre til sykehuset på forundersøkelse. Kvelden i går ble brukt på tid med mamma, tv og vegetarkebab (som faktisk er ganske godt!)

Vi aner ikke hvor lang tid undersøkelsene vil ta, men det sto i brevet at vi måtte belage oss på en del ventetid, så da tenker jeg at vi spiser lunsj der. Gud så deilig å ikke måtte løpe ned på den hersens tog stasjonen på tidspunkt som strengt tatt regnes som natt! Veldig glad for at mamma hadde muligheten til å kjøre, for å si det sånn. Og så koselig at Fredrik også kunne være med! Som oftest kan han aldri være med når jeg skal på sykehuset for diverse eller bare på kontroll hos jordmoren min ettersom han går på skole, så det er veldig godt å vite at han skal være med i dag. 



Nei, nå er jeg så ekstremt sulten, og vi begynner å få smålig dårlig tid også! Håper alle får en flott start på dagen ♥

ABORT

Abort er vanskelig. Jeg tror muligens ikke jeg vet om noe vanskeligere å skrive om enn abort. Kanskje fordi det er et sårt tema for meg? Kanskje fordi det er en mulighet vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha? Jeg vet ikke. 

Jeg har som tidligere skrevet ofte fått spørsmål om hvorfor i all verden jeg ikke tok abort, så mange at jeg faktisk valgte å skrive et innlegg om det, som du kan lese hvis du trykker HER.Så kan jo enkelte sitte å spekulere i hvorfor jeg bare ikke gjorde det, "det er jo ikke så ille" hører jeg ofte. Og da blir jeg sittende litt som et spørsmålstegn med et tryne som sier "nå kødder du med meg, eller?"




 Hvis jeg har lesere som har lest bloggen min fra starten av, vet noen av dere kanskje at jeg har skrevet innlegg som har omhandlet abort tidligere. Men jeg klarer bare aldri å bli fornøyd, det blir liksom aldri helt riktig. Jeg blir ofte sittende igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe som kan mistolkes eller at jeg ikke klarer å uttrykke meg ordentlig. Og da vil jeg heller la være, enn at noen skal sitte igjen med en følelse av at jeg har skrevet noe jeg ikke mente på den måten vedkommende tok det. Forstå det den som kan.

Jeg tror ikke man kun skal se èn vei når man snakker om abort. Jeg tror ikke jeg ønsker å ta stilling til hvorvidt jeg synes abort er mord eller ikke en gang. For det er ikke poenget her. Abort har blitt gjort i flere tusenvis av år, på den ene eller andre måten. Strikkepinner og rottegift er få av veldig mange midler som har blitt brukt for å få utført en abort før abort ble lovlig her i Norge. Og tro det eller ei, så blir det faktisk fortsatt gjort i land hvor abort er ulovlig. 

 




 Jeg er for at kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp. Abort kan være riktig, men også feil - på samme måte som at å beholde barnet kan være riktig, men også feil. Det er ikke uansvarlig å ta abort om man blir gravid i ung alder, det er uansvarlig å ta på seg et ansvar man ikke har midlene til å klare. 

Fakta er; Vi kan endre abortloven. Vi kan nekte kvinner å bestemme over sin egen kropp. Men det vil fortsatt være kvinner som vil forsøke å utføre en abort, lovlig eller ikke. Så da har vi valget, enten er det lovlig og det blir gjort på en skånsom måte på sykehuset under kontrollerte forhold, eller, vi kan nekte å utføre abort i Norge og resultatet vil bli at kvinner vil dø i forsøket. 

Hva tenker dere? ♥ Del gjerne videre!

EN SLITSOM DAG

God dag alle sammen ♥

Åh, for en dag! Har vært så plaget med kynnere og alt mulig rart at jeg for noen timer siden ringte føden, og fikk tips om å ta noen paracet for å se om det roet seg. Roer det seg ikke utover kvelden tenker jeg at vi må dra inn en tur på sjekk, og jordmoren jeg snakket med ville også at jeg skulle komme inn om det fortsatte. Men jeg håper selvsagt at vi slipper det. Allmenntilstanden min er også ganske svekket, har mye hodepine og vondter både her og der, så tenker at jeg legger meg litt til å slappe av og muligens sove om jeg får til det etter middagen.

Når jeg ikke har ligget å bannet for meg selv på sofaen på grunn av vonde kynnere, har jeg funnet frem litt av tingene på rommet til Leo som vi ikke har rukket å henge opp av skilt, bilder, pynteputer og så videre. Jeg var jo egentlig ferdig med å innrede rommet hans, men jeg har en eller annen tilstand som gjør at jeg bare må kjøpe det dersom jeg finner noe i butikkene som jeg tror ville sett fint ut på rommet hans. Egentlig litt dumt, for da blir jeg jo aldri ferdig med å pynte og innrede... Jaja! Har egentlig spammet litt ned med bilder av rommet hans her inne, men ønsker dere å se hele rommet hans når det er helt ferdig? Skrik ut i så fall!

 



Mamma kommer også hit til oss i Larvik senere i kveld, siden vi skal på forundersøkelsen til keisersnittet allerede i morgen tidlig. Skal selvsagt oppdatere dere på det! Huff, dette ble tidenes klage-innlegg fra min side, men det får bare gå. Vanskelig å stille opp poserende på bilder når jeg ligger rett ut! Håper uansett alle får en kjempe fin dag videre ♥

2 UKER IGJEN

.. Til termindatoen ♥ Jeg har jo valgt å holde datoen for det planlagte keisersnittet hemmelig, derfor går jeg ut i fra termindatoen her på bloggen! Uansett gleder jeg meg veldig til å kunngjøre at han er kommet til verden! Og det er så koselig å høre at så mange av dere også gleder dere.

God morgen, dere! Mandag igjen, da. Håper alle får en flott start på den nye uken! Enda en ny uke er i gang, og på fredag er jeg hele 39 uker på vei med lille. Godt å vite at en så stor del av svangerskapet allerede er fullført, for om jeg tidligere har nevnt at vi begynner å bli smålig utålmodig kan jeg nå bekrefte at både jeg og Fredrik kjenner sterkt på at det er gått 8 og en halv lang måned. Vi skulle jo gjerne ha truffet han i går!

I dag er formen faktisk overraskende grei til tross for en god del sterke kynnere! Jeg er også heldigvis inne i en veldig god døgnrytme, og det synes jeg er veldig viktig før Leo kommer. Jeg legger meg tidlig og står opp tidlig. Har blitt rene A-mennesket i det siste, og det er jo ekstremt rart med tanke på at jeg har vært tidenes B-menneske så lenge jeg kan huske. Jeg regner selvfølgelig ikke med at han har samme døgnrytme som meg (bare så det er sagt), men det er uansett betryggende å ha et godt utgangspunkt med tanke på døgnrytme. Rutiner er alltid viktig, selv om jeg ser for meg at det vil bli lite rutiner i starten. Da skal hans ønsker og behov stå først uansett tid på døgnet, også får mine og Fredrik sine stå bakerst i rekken. Det viktigste er jo uansett at han får den beste starten på livet som han mulig kan få!



Og har dere forresten lagt merke til den nye, flotte headeren min? Det er nemlig Kristine Valberg (KVDESIGN) som har laget den til meg, og jeg er superfornøyd!! Kristine er utrolig dyktig når det kommer design, og hun lager til og med skreddersydde headere for kun 199,-

Hun har også et bredt utvalg av ferdigdesign fra kr 49,- og en god mengde flotte gratisdesign! Jeg vil virkelig anbefale alle som blogger (og som har planer om å blogge i lenger tid) å investere i et godt design. Det har mye å si, og jeg kan nærmest garantere at du vil oppleve å få flere lesere dersom du har et ordentlig design! HER kan du trykke for å se nettsiden med utvalget av gratisdesign, ferdigdesign, og mulighet til å bestille et skreddersydd design akkurat slik du vil ha det.

(Sponset tjeneste | Ærlige meninger)



Nå skal jeg snart starte med å brette litt klær, rydde litt på soverommet vårt, og se igjennom alle klærne mine som jeg ikke har kunne bruke på snart 9 måneder. Jeg har jo en hel masse av klær jeg ikke har fått brukt enda siden jeg kjøpte de helt nye, så har nesten gått å siklet litt på å endelig få bruke dem når jeg er ferdig med graviditeten. Når jeg ser på gensere og topper som jeg brukte før jeg ble gravid ser alle så ekstremt små ut, men så vet jeg jo at det kun er jeg som er blitt helt enorm! Prøvde faktisk på en topp her om dagen, og for å si det sånn; toppens dekkevne var tilsvarende en alt for liten bh.

Håper dere får en herlig mandag ♥

BAK FASADEN

God dag, alle sammen ♥

I det siste har jeg fått en del bemerkninger på at jeg burde tenke over hvordan jeg fremstiller meg selv gjennom bloggen, og da har disse menneskene tydelig henvist til at jeg fremstiller livet som ung og gravid så perfekt, og at jeg burde tenke over hvordan mine yngre lesere kan tolke dette. At vi har økonomien på stell, at vi bor i leilighet alene, og at ting stort sett går utrolig bra for oss. Og da må jeg nesten stille dere spørsmålet; Kan jeg ikke ha en ærlig blogg uten å måtte ha det grusomt til en hver tid?

For det virker nesten som om man ikke kan ha en ærlig blogg lenger uten å måtte ha det fælt hele tiden. Når jeg nettopp hadde startet denne bloggen skrev jeg mange innlegg om hvordan jeg hadde det, og la ikke skjul på at jeg hadde det tøft, og at denne situasjonen har vært vanskelig og vond. Da fikk jeg heller aldri disse kommentarene. Men tro ikke et sekund at det har vært enkelt å gå gravid for meg. Jeg blir fortsatt litt overrasket over slike kommentarer, da jeg faktisk har gjort mitt for å vise at dette ikke er en tilværelse som er noe enkel overhode.

Jeg har det veldig bra nå, og det tror jeg de fleste også unner meg etter den tøffe starten på svangerskapet. Dersom jeg faktisk hadde hatt det vondt ville jeg aldri lagt skjul på det, og det tror jeg faktisk neppe at jeg hadde klart å legge skjul på heller. Det hender jo at jeg har litt tyngre dager, men jeg er en positiv person - og jeg tviler forsåvidt sterkt på at denne bloggen ville blitt særlig positiv og hyggelig å lese for dere dersom jeg alltid fokuserte på de små, negative bagatellene i livet mitt. For i forhold til så mange andre har jeg det fantastisk bra uansett om jeg har en dårlig dag inni mellom. Det handler derfor slett ikke om at jeg prøver å skjule noe bak en fasade, det handler om at livet mitt faktisk er utrolig bra nå. Samtidig er dette en tøff situasjon, og jeg føler heller ikke at jeg antyder noe annet når jeg skriver innlegg som i stor grad omhandler hvordan det er å være så ung og gravid. 

Og angående dette med at noen tolker det som at jeg oppfordrer til at unge mennesker skal bli gravide gjennom bloggen min; som tidligere nevnt oppfordrer jeg ingen til å bli gravide som 16-åringer selv om jeg skriver en blogg om hvordan denne situasjonen er for meg, men jeg er tydelig på at jeg heller ikke oppfordrer til abort dersom man skulle bli gravid i så ung alder. Hvis noen som leser bloggen min finner ut at de er gravide vil jeg mye heller at de skal forsøke å finne ut hva de kan leve med og ikke, enn at man uansett hva skal ta abort. Hva vet vel jeg om hva som føles mest riktig ut for andre unge jenter?

Håper det fikk oppklart litt for dere som mener dette! Jeg føler virkelig at jeg har vært og er ærlig gjennom bloggen min, og det er jo noe jeg virkelig har fokusert på å få til også.

 




Vel, så går denne helgen også mot slutten! Fredrik storkoser seg med FIFA, og jeg skal om ikke så alt for lenge begynne på litt middag til oss! Er jeg den eneste som synes dagene går så fort nå? Jeg var faktisk oppe halv åtte i dag tidlig, og jeg føler dagen har gått helt i ett, enda jeg ikke har vært utenfor døren en gang!

Håper alle får en fortsatt fin søndag ♥

KROPPEN ETTER FØDSEL

I forbindelse med kvinnedagen tenkte jeg at jeg kunne dele mine tanker rundt dette med bilder av en selv etter fødselen. Det siste året har dette fenomenet tatt rimelig av, og jeg for min del synes det er utelukkende positivt, i og med at jeg tror det er sunt at vi ser hvor forskjellige kroppene våre faktisk kan være. Jeg har jo selv fått spørsmål om hvorvidt jeg har planer om å poste bilder av meg selv, og det har jeg vært tydelig på at jeg skal. Hvorfor skulle jeg ikke det?

Allikevel har jeg inntrykk av at det faktisk er relativt få ting som er akseptert etter en fødsel. Har du flat mage blir du gjerne beskyldt for å ha slanket deg under graviditeten, men dersom du ser gjennomsnittlig ut hylles du for å fremme et sunt kroppsbilde. Glemmer vi at vi også er forskjellige når det kommer til hvordan vi ser ut etter en fødsel?  Glemmer vi det vi prøver å fortelle hverandre dag inn og dag ut alle andre dager i året, "at alle er bra nok slik de er"? Eller gjelder dette kun hvis man ser gjennomsnittlig ut? Hvorfor blir ikke noen med flat mage sett på som et like sunt forbilde som det en gjennomsnittskvinne gjør? 




 

Jeg tror ikke at det vil hjelpe noen å ikke godta at enkelte ser annerledes ut enn gjennomsnittskvinnen etter en fødsel. Vi er forskjellige, og det er ingen fasit på hvordan man skal se ut etter en fødsel, er det vel? Jeg aner jo ikke hvordan jeg vil se ut etter min, men jeg er helt sikker på at jeg ser helt flott ut - akkurat som alle andre kvinner ♥ Gratulerer med kvinnedagen, dere! Ha en strålende fin dag videre ♥

DEN BESTE DAGEN I UKEN

God lørdagskveld alle sammen ♥ Er det ikke herlig med lørdager?

Etter en natt med relativt lite søvn, våknet jeg i dag klokken 0400 av halsbrann som jeg er overbevist at ble sendt fra satan selv. Jeg løp febrilsk ut på kjøkkenet og bokstavelig talt kastet i meg melk. Flott start på dagen, eller hva? Noen ganger skulle jeg ønske det var satt opp kameraer her, slik at jeg i ettertid kan le av meg selv når sånne episoder oppstår! Den morsomme delen er egentlig det faktum at jeg ikke kan fordra melk, men i det siste har brukt det til å lindre halsbrannen. Og jeg synes faktisk ikke det smaker så ille lenger heller?... Rart hvordan smaksløkene forandrer seg totalt under graviditeten. 

Ellers startet jeg dagen alene fordi Fredrik utnyttet det å kunne sove litt lenger, og etterhvert som han sto opp så vi litt tv mens vi koste oss med kaffe, te og rundstykker! Fredrik er nå en tur på butikken, og jeg slapper av med fotballkamp på skjermen som jeg har fått streng beskjed om å la stå på mens han er borte. Vi har hatt en rolig, men koselig dag hjemme i leiligheten, og jeg har for første gang på lenge kun sittet inne. Jeg vil så gjerne ut å gå litt siden jeg vet hvor bra det er for både Leo og meg, men jeg får så ekstremt bekkenløsning at i dag måtte jeg bare la være. Lille har vært såå aktiv i dag at jeg nesten lurer på om han forsøker å sparke seg ut! Men koselig er det da ♥

 

Når jeg gikk igjennom svangerskapspapirene mine i stad så jeg at jeg skulle på ny time hos jordmoren min den 13 mars, og det blir den siste kontrollen før han er her. Det var i grunn veldig rart å se, for da gikk det litt opp for meg hvor kort tid det er igjen. Jeg har faktisk opplevd å plutselig føle et savn til tiden når det enda var så lenge igjen til han skulle komme, men stort sett er jeg så utålmodig at det ikke gjør noen verdens ting at det kun er ca 2 uker igjen! Jeg håper uansett at jeg kan ha den samme jordmoren ved eventuelle fremtidige svangerskap, for jeg føler virkelig at jeg har blitt godt ivaretatt gjennom hele svangerskapet.



Nå har jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har skrevet her inne at vi skal ordne gardinene i stuen, også har det enda ikke blitt gjort! Nå kan jeg jo ikke skylde på at vi "nettopp" har flyttet inn heller! Er det mulig å være så treg..

Siden jeg har fullstendig dilla på cappuccino (jeg begrenser selvsagt inntaket!) og pizza med ost og sjampinjong, er det dette vi skal ha i kveld - OGSÅ. Jaja, godt jeg har en samboer som aldri går lei pizza! Håper dere nyter kvelden like mye som jeg skal, så snakkes vi ♥

SKAL JEG IKKE FØDE BARNET MITT?

.. Selv om jeg skal ha keisersnitt?

 På nettet blir det hyppigere og hyppigere diskutert hvorvidt et keisersnitt kan regnes som fødsel, og hva som egentlig telles som fødsel og ikke. Noen mener at om man har hatt keisersnitt så har man ikke født, og andre mener at uansett hvordan barnet kommer til verden på, så er det fødsel. Jeg synes jeg ser trynet til Leo når han om noen år kommer og spørr  "Men mamma, ble ikke jeg født?"

Av alle mulige ting å diskutere, er det nettopp denne debatten jeg faktisk ikke forstår. Poenget er vel at barnet er kommet til verden? Fødsel er fødsel. Det er noe av det største man kan oppleve gjennom livet, og da er det vel for pokker det samme på hvilken måte det ble gjort, dersom alt gikk bra?

Denne interne konkurransen om hvem som har hatt den jævligste fødselen synes jeg begynner å gå litt langt. Hvorfor er det så viktig for oss å ha hatt det verst? Hvorfor skal noe så betydningsfullt (for dét er det for oss alle sammen, uavhengig av hvilken måte det blir gjort på) gjøres om til en konkurranse? Skal virkelig fødsel beregnes ut i fra hvor mye smerte du følte når det pågikk? Da kan man jo forsåvidt ikke si at de som har fått epidural som har fungert 100% har født heller da, eller?

Jeg ser jo selvsagt at fødselen både (kan) oppleves og blir gjort på to forskjellige måter når det kommer til keisersnitt kontra vanlig fødsel. Men folkens, dette er ofte noe av det største vi opplever i løpet av livet - å få et barn. Hvorfor skal vi da tråkke ned på andres fødsels opplevelser fordi naboen sin fødsel gikk lettere for seg enn din?

 




Hva mener dere da?

Nei, nå skal jeg straks gå i gang med å bake gulrotkake og tenke på fødselen jeg skal igjennom om to uker. Så håper jeg alle får en strålende lørdag videre ♥ 

EN FANTASTISK REISE

Jeg husker jeg fikk spørsmål på ultralyden i uke 9 om jeg ønsket å se embroyet eller ikke. "Ja, det vil jeg" husker jeg at jeg sa. Og det angrer jeg ikke et sekund på, for det var nemlig etter denne ultralyden at ting begynte å gå opp for meg. At jeg forsto hva jeg bar på. Og i ettertid har jeg tenkt mye over dette spørsmålet. Hvorfor skulle jeg ikke se embryoet? Skulle jeg la være å se det fordi da ville det være "enklere" (misforstå meg rett) å gjennomgå en provosert abort? Og i så fall, er det riktig å bare la være å se virkeligheten? Skal man skjermes for virkeligheten fordi det kan vekke følelser man ikke ønsker å vekke? For all del, jeg er absolutt ingen abortmotstander. Langt der i fra, men dette reagerte jeg på.

Tiden gikk, og magen vokste. Babyen ble større for hver uke som gikk, og situasjonen var fortsatt vanskelig å fatte. Tenk at jeg og Fredrik skulle bli foreldre? Det kunne jo ikke stemme. Foreldre heter det jo. "For eldre". Og jeg er jo kun 16 år?

Mini Leo i uke 9 ♥

 

16 uker og 4 dager var jeg når jeg kjente de første sparkene. "Jeg" var ekstremt tidlig ute, både leste og ble jeg fortalt. Jeg husker jeg skvatt til de første gangene det skjedde, og siden det fortsatt var rimelig nytt og ikke særlig synelig enda, ble jeg på en måte minnet litt på at det faktisk var noen der inne hver gang det skjedde. Nå har sparkingen, som forøvrig er gått over til romsteringer, blitt noe jeg er helt avhengig av for å ikke være bekymret. Herregud så rart det må være å ikke ha noen som sparker deg i ribbeina helt plutselig lenger?

 

24 oktober 2014 Fant vi ut at den lille vi hele tiden hadde kalt for "Jenna" faktisk viste seg å være en gutt. Det var så ubeskrivelig koselig å se han ordentlig på skjermen! Jeg og Fredrik var så ekstremt spente på denne dagen, og den levde absolutt opp til forventningene våre. Jeg savner egentlig litt spenningen før denne dagen! Neste gang jeg eventuelt skal være gravid vil jeg ikke vite kjønnet, for da kan jeg ha denne spenningsfølelsen hele svangerskapet.




24 november var også en viktig dato for meg. Etter denne dagen ville nemlig Leo bli forsøkt reddet dersom han bestemte seg for å komme ut. Jeg var faktisk ekstremt bekymret for at han skulle det, og nevnte det til og med gjentatte ganger her inne på bloggen at jeg var helt sikker på at han kom ut i god tid før termin. Vel.. Så sitter jeg her da, i uke 38. Men mulig det stemmer allikevel, om han kommer i løpet av de nærmeste dagene? Får håpe det!

 

1 januar flyttet vi inn i det som skal bli Leo sitt første hjem, altså her vi bor nå. Jeg er blitt så glad i leligheten vår allerede, og jeg er så takknemlig for at vi kan gi sønnen vår et så fint og trygt bosted, med trygge og gode vekstvilkår og foreldre som vil gjøre alt for han. Her får han absolutt alt han har behov for, og enda mer til. Jeg har faktisk kjent en del på hvor mye det betyr at jeg (og Fredrik, selvsagt!) kan gi ham alt han trenger, og hvor heldig vi føler oss som kan det. Det gjør meg vondt å tenke på hvordan andre unge (ikke nødvendigvis unge engang) jenter har det i andre deler av verden. Hvordan de knapt har et hjem selv og plutselig må ha plass til en liten til. Man setter så mye mer pris på de små tingene her i livet om man tenker sånn. Det minste vi kan gjøre er å sette pris på det, og jeg og Fredrik er heldigvis veldig bevisste på dette.




Jeg husker dessverre ikke datoen på akkurat dette, men jeg ville så gjerne få det med i innlegget mitt. Det har også vært noe av det som har satt spor i meg i løpet av graviditeten, og da følte jeg at det var helt på sin plass at jeg fikk det med på et vis. Jeg fikk nemlig en kommentar av en dame som ønsket meg masse lykke til og som fortalte meg at hun var en av de kvinnene som ikke kunne få barn. Her i Norge finnes det faktisk enkelte mennesker som bruker abort som en prevensjonsmetode, og så er det kvinner som på den andre siden må bruke livet sitt på å akseptere at de aldri vil kunne bli mamma. Det river på innsiden, hvert fall for meg. 

Og misforstå meg rett, jeg mener på ingen måte at man aldri skal kunne ta abort siden det finnes mennesker som ikke kan få barn - det blir jo som å si at man ikke kan klage over at man har det vondt, siden det alltid er noen som har det verre. Men allikevel tror jeg vi alle trenger å høre slike ting i blant, for det setter virkelig ting i perspektiv. Jeg føler meg så heldig, og jeg skulle så gjerne ønske det var noe jeg kunne gjøre for at verden ble mer rettferdig.

Jeg føler meg også forferdelig heldig som har fått oppleve bare det å gå gravid. Ikke bare fordi det finnes mennesker som aldri vil kunne oppleve det, men også fordi det faktisk er noe helt unikt. Til tross for strekkmerker, et par (tja, noen-og-tyve) kilo, humørsvingninger, og ja, listen er i grunn endeløs, så har alt vært så ekstremt verdt det. Og det sier jeg allerede før jeg har møtt den lille. Tenk at noen man aldri har møtt før kan bety så utrolig masse?

SVANGERSKAPSUKE 38

God morgen dere!

Ja, da var vi endelig inn i en ny uke i svangerskapet mitt. Dag 267 av 283. Nøyaktig 2 uker og 3 dager til termindatoen, og hele 94% av svangerskapet fullført. Tiden løper fra oss! Men gud som jeg gleder meg til den nye hverdagen med den lille familien vår ♥

 

 

 

 

Formen er i dag helt grei, har hatt veldig mye sterke kynnere og da spesielt i går kveld. Ble faktisk så vondt at jeg gikk å la meg før klokken i det hele tatt hadde blitt tolv, men merket ingenting av det i natt og våknet heller ikke av smerter, - uheldigvis. Jeg skulle virkelig ønske det skjedde noe snart! Denne siste tiden er helt utholdelig!

Jeg lurer så på hvor mye han kommer til å veie og hvor lang han er. Fredrik er jo faktisk 1.86, og var hele 54 cm når han ble født! Mye tyder hvert fall på at babyen er gjennomsnittlig i vekt, og det viktigste er jo uansett lengde og vekt at han er frisk! Han lå hvert fall såvidt under gjennomsnittet på ultralyden i uke 30, da han veide 1,5 kg.

Vil også ønske kvalmen velkommen tilbake! Den er heldigvis ikke like ille som tidligere i svangerskapet, og nå vet jeg jo hvor lenge jeg mulig kan gå med det før Leo er her, så da gjør det på en måte ikke så mye lenger. Det er nesten som at man glemmer hvor ekstremt ille det er å gå kvalm når man ikke er det. Mulig kroppen prøver å fortrenge det siden det er så grusomt? Haha. Ikke vet jeg. Hodepine for eksempel er én ting, da kan man jo bare ta en paracet. Men kvalme? Det er jo ingen utvei, bare å pine seg gjennom det. Nei, huff. La meg slippe kvalmen i eventuelle fremtidige svangerskap!

Jeg har også en helt syk sulthetsfølelse som aldri går bort. Som Fredrik sier "Du spiser oss ut av huset" Og ja, det var også en av de store overraskelsene jeg fikk meg da jeg ble gravid; Du eier ikke metthetsfølelse. Før svangerskapet spiste jeg i grunn ekstremt lite (i hvert fall i forhold til hva jeg spiser nå) og klarte meg fint med to måltider i løpet av dagen pluss kanskje en yoghurt, dette gjenspeiler jo også vekten min som lå på 45 stakkarslige kg. Men tja, det skal sies; det blir godt å kunne spise godteri og kaker i større mengder. Jeg har jo under hele graviditeten vært opptatt av at jeg skal begrense inntaket av sukker og mettet fett. Hysteriske meg har heller ikke turt å spise sushi, og kjære dere, jeg har aldri i livet følt på en slik lyst som jeg gjør med sushi om dagen. Og beef jerky fra Ica! Åh. 

 Så vet dere det, kom ikke på barselbesøk uten sushi altså. Da blir det bråk!

Håper alle får en herlig fredag, vi skal nyte den med halvveis hjemmelaget pizza og prison break på skjermen ♥

UTSTYR: I STELLEVESKEN

Hei dere, og riktig god ettermiddag ♥

Nå viste jeg jo dere stellevesken med vognen her om dagen, og tenkte derfor å vise dere hva den inneholder i dag. Jeg ante ikke hva jeg skulle i denne, og samlet derfor opp noen tips gjennom et enkelt google-søk. Håper det er til hjelp for eventuelle gravide lesere!

 

 

♥ Ekstra skift til babyen

♥ Håndkle til underlaget ♥ Frotte-kluter ♥ Vanlig klut evt flere.

♥ Stelleunderlag (Dette fulgte med stellevesken vår)

♥ Våtservietter / Engangsservietter ♥ Salver, kremer/pudder ♥

♥ Bleier ♥ Antibac ♥ Flaske(r) 



Jeg ser nå at jeg har glemt helt å kjøpe brystpumpe, så denne mangler. Ellers har jeg pakket ned ekstra ammeinnlegg, men disse glemte jeg å få med på bildene! Må også kjøpe inn hvert fall én flaske til. 

For tiden sliter jeg veldig med kynnere, og ber til Gud og en hver om at det betyr at noe snart er i gang. Tiden går egentlig ganske fort, men langt i fra fort nok! Hvert fall når du allerede har gått gravid i nesten 9 måneder.

Jeg var oppe ganske sent i dag, og det tror jeg virkelig at jeg trengte - med tanke på at jeg var oppe klokken 05:00 i går tidlig (eller, kan det egentlig kalles tidlig?.. Det er jo strengt tatt natt) Dermed har jeg hittil i dag kun vært en tur på butikken for å handle litt, og resten av dagen skal bli brukt til husarbeid og bare det å nyte at jeg i morgen er hele 38 uker på vei med gutten vår. Og så er det fredag, da! For en herlig tanke.

Håper alle får en kjempe fin Torsdag! Jeg beklager at bloggingen blir satt litt til side noen dager, og at det noen dager kommer til senere innlegg enn vanlig. Alt er et slit om dagen, og vi venter bare spent på at det skal skje noe ♥

SYKEHUSET

Heihei, og håper alle har hatt en flott start på dagen ♥ Her i Larvik er det helt fantastisk vær, og det er så deilig å føle at det går mot vår. Vinteren varer alltid alt for lenge!

..Og neida, vi har ikke fått Leo enda! Men i dag tidlig var jeg oppe klokken 5 for å rekke toget til Tønsberg siden jeg hadde time på sykehuset. Timen gikk veldig bra, og jeg fikk snakket med jordmor som forklarte litt rundt keisersnittet, litt kort hvordan det ble når jeg skal inn, og så snakket vi litt om tankene mine rundt operasjonen. Som jeg nevnte i går er det ikke lenge før vi skal på forundersøkelsen som er neste uke, og jeg gleder meg veldig!

 

Mange lurer fortsatt på grunnen til at jeg skal ha keisersnitt, og det forstår jeg godt at dere gjør - men jeg har som sagt valgt å holde det utenfor bloggen. Jeg har svart på det tidligere, men har nå kommet frem til at jeg føler at dette er noe jeg vil holde for meg selv. Det er til det beste for meg og Leo, og mer enn det ønsker jeg ikke å si.

Til tross for at mange har veldig sterke meninger når det kommer til planlagte keisersnitt, vil jeg bare gjøre alle klar over at ingen (hvert fall når det kommer til sykehuset som jeg har valgt å føde på) får keisersnitt uten at det er helt nødvendig. Det er ei heller et stort ønske for meg å gjennomgå en så stor operasjon i så ung alder, men barnet må ut på et vis.

Jeg både gruer og gleder meg til operasjonen, og gleder meg selvsagt aller mest! Fredrik skal være med, og vi satser på at det blir en fantastisk opplevelse, noe vi selvsagt også tror ♥

Fredrik er hjemme relativt tidlig i dag, så derfor skal jeg om ikke så alt for lenge begynne å lage litt lunsj til oss! Resten av dagen skal gå til avslapning ettersom formen ikke er helt på topp, så legger meg muligens litt for å sove en time eller to etter vi har spist. Vi snakkes hvert fall om ikke så alt for lenge, så håper jeg alle får en riktig flott dag videre ♥

LANG VENTETID

God ettermiddag til dere, alle sammen!

I dag sto jeg opp ikke så lenge etter at Fredrik dro på skolen, og har siden da slappet av og kost meg med synet av solen som har lyst opp leiligheten vår! (Tja, samt litt husarbeid) Det er i hvert fall helt grusomt varmt, typ jeg sitter med vifta på fanget-varmt, men mye heller for varmt enn for kaldt! I hvert fall til en viss grad.

3. Mars allerede! Og 20 små dager igjen til termin. Jeg må tenke slik nå, ettersom gårsdagens handletur resulterte i noe jeg har selvdiagnostisert som bekkenløsning av verste sort. I dag klarer jeg i det minste å stå oppreist uten å ty til tårer (dere skulle sett meg i går kveld, haha!) den lille turen fra sofaen til soverommet ble plutselig endeløs. Jaja, heldigvis har jeg overlevd hittil, og da klarer jeg i det minste noen få uker til!

Det er heller ikke mange dager igjen til jeg og Fredrik skal på forundersøkelse til keisersnitt, og det gleder jeg meg veldig til. Da føles det i grunn enda nærmere! Jeg tror virkelig det begynner å gå opp for oss begge at ventetiden går mot slutten, og jeg er så utrolig spent på hvordan tiden fremover blir. Fødselen kan jo strengt tatt starte når som helst nå, selv om vi da må komme oss så fort som overhode mulig på sykehuset. Jeg lover hvert fall å si ifra om noe skulle skje før det planlagte keisersnittet!

 

 



Jeg har i hvert fall nå sluttet med å svare på ekle kommentarer (Les: drøye hetsende ord og utsagn) og skjønt at å diskutere med mennesker som må ty til personangrep for å ha argumenter i seg selv ikke gjør noe for seg. Kommentarfeltet mitt er åpent for all og en hver, og dette følger med som blogger. Men jeg skal allikevel ikke måtte sitte å forsvare meg og det ufødte barnet mitt ovenfor vilt fremmede mennesker for valgene jeg har tatt og hvorfor, og akter heller ikke å gjøre dette i fremtiden. 

Jeg synes det er oppriktig bekymringsfullt at voksne mennesker (for ja, det er ofte voksne mennesker) hetser mindreårige over Internett. Nå snakker jeg ikke om bare meg selv og gjennom min blogg, men jeg ser stadig at unge mennesker blir hetset av voksne mennesker gjennom både Facebook, nettforum og ja, blogg. Og da er det noe som skurrer noe voldsomt her; Er ikke dette også foreldre? De samme foreldrene som lærer (eller hvert fall skal lære) barna sine at å mobbe skal man ikke gjøre?

Selv om jeg ikke ønsker å ta opp dette gjennom bloggen min, i og med at 90% av leserne mine er flotte mennesker, synes jeg det er viktig å ta opp inni mellom. Vi må huske på at selv om man må regne med drittkommentarer når man blogger (og da snakker jeg ikke om kritikk, men ren hets) Gjør det ikke hets i seg selv noe mer akseptabelt. 

Jeg gleder meg i hvert fall veldig til tiden fremover, for jeg er virkelig blitt så glad i å blogge for dere. Det er en stor del av hverdagen min, og jeg er utrolig glad for at hver og en av dere er innom. Jeg har lagt stor fokus på å skrive en så positiv som mulig, men samtidig ærlig blogg, og det har jeg tenkt til videre fremover også. Hverdagen min vil jo bli endret ganske fatalt om noen få uker, og jeg lover å være så ærlig som mulig gjennom tiden som nybakt mor med en liten en i hus (og for ikke å glemme Fredrik og hvordan vi begge takler å foreldrerollen i ung alder) 

Vi snakkes om ikke så lenge, dere! Ha en kjempe flott kveld ♥

NAVNEVALG

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor vi valgte Leo som navn til babyen, og tenkte derfor å dele litt tanker rundt hva vi la vekt på når vi skulle velge navn til det nye familiemedlemmet.

Det er en stor forskjell på å tenke "Når jeg en dag får barn, skal jeg kalle h*n det" og det å faktisk sitte i situasjonen hvor du skal velge navnet til barnet ditt som han eller hun skal leve med resten av livet. Jeg og Fredrik begynte å tenke på navn veldig tidlig, og vi fant raskt ut at vi hadde veldig forskjellig smak når det kommer til navn. Jeg var selv overbevist om at babyen var en jente, dermed gikk det mye tid på å finne jentenavn - selv om vi brukte lang tid på å finne noen vi faktisk var enige i. Guttenavn var egentlig mye enklere, men vi var innom både Marco og Axel før vi relativt raskt ble enige om Leo hvis det var gutt. Enkelt og internasjonalt, det var også det vi synes var viktig når vi skulle velge navn.

Jeg husker Fredrik sa "Typisk om babyen viser seg å være en gutt, når vi har brukt så mye tid på å finne jentenavn". Og jeg husker hvor sikker jeg følte meg på at det var ei jente, så det var egentlig en tanke som ikke streifet meg så ofte. Men jammen meg hadde han rett!

Fredrik ønsket navn som Jeanette, Alexandra og Cassandra, jeg likte bedre Adelina og Adriana. Får jeg en datter i fremtiden vil jeg gjerne kalle henne Åshild, men dette er Fredrik absolutt ikke enig i. Jaja, godt vi er forskjellige! Vi fant allikevel noen navn vi var enige om til slutt, noen få dager før vi var på ordinær ultralyd og fikk bekreftet gutt! Dette har vi også fått bekreftet på de andre ultralydene vi har vært på, aldri noen tvil ettersom den lille ikke akkurat er av den sjenerte typen. 

 



 




 

Og ja, håndskriften min er grusom!! Men den er forståelig, eller?..

♥ Vi snakkes senere i dag!!

UTSTYRET TIL BABYEN

Heihei, og god kveld til dere alle sammen ♥

Siden jeg er helt ny blant side2bloggerne, har vi/jeg ikke fått ordnet en ordentlig meny under headeren min enda hvor det står hvor dere kan kontakte meg og litt om hva bloggen omhandler og så videre, men jeg regner med dette er i orden innen de nærmeste dagene.  Dere kan uansett kontakte meg på mammasom16@hotmail.com uavhengig av hva det måtte gjelde. Ikke bare angående spons, men også for leserne mine! Om dere trenger råd eller noen å snakke med så ikke være i tvil om dere skal ta kontakt eller ikke! 

Vel, i dag har jeg hatt en del ubehag og smerter, og jeg regner med at det har noe med at jeg nærmer meg termindatoen min. Jeg sto opp alt for tidlig i dag, og vil derfor prøve å legge meg litt tidligere i kveld! Ellers har det vært en rolig dag her hjemme, og det var faktisk fint vær i noen minutter tidligere i dag! Ikke verst, altså.

Nå tenkte jeg å vise dere utstyret vi har til babyen, noe har nok mange av dere sett før, men etter forespørsler om et slikt innlegg over tid tenkte jeg det kunne være like greit å vise dere utstyret i et samlet innlegg!

Vi så for oss en enkel, men romslig kommode, og da passet denne fra IKEA perfekt. Den ser veldig liten ut på bilder, men den er ekstremt høy! Eller, hvert fall for meg, siden jeg ikke er høyere enn 1.60. Den er som sagt romslig og med skuffer som rommer mye, og den er heller ikke preget av "barnslige" farger slik at han kan ha den i lang tid fremover.

Sengen hans! Denne var vi så heldige at vi fikk, og den er jo helt nydelig. Det er en sprinkelseng fra Babydan som heter TAROK. 

..Med uroen vår fra Obaby ♥

 

Dagsengen til lillemann som står i stuen! Det ble en Monica "troll" vugge! Veldig praktisk at det er hjul på den, for da kan vi trille den med oss uansett hvor vi er i leiligheten.

 



Reisesengen! En inovi cocoon i fargen sand ♥ Superfornøyd hittil, veldig enkel å legge sammen!

Bilsete fra Besafe! Dette fikk vi også, og med setet fulgte det med en hette, men som dere ser er ikke den på her. Veldig fint å ha til Fredrik får tatt lappen, frem til da er det ingen krise at vi ikke har bil ettersom vi bor såpass sentralt, og har familier som kjører dersom det er noe spesielt vi må/skal.

 

... Og sist men ikke minst, den flotte Emmaljunga mondial de luxe vognen vår! 

 

Nå skal jeg og Fredrik en tur på butikken for å ukeshandle litt senere i kveld, og ellers bare slappe av og nyte at det er en ny uke, og enda mindre tid igjen av svangerskapet. Håper alle får en flott kveld videre, så snakkes vi om ikke så lenge ♥

UNG OG GRAVID

Jeg synes det er alt for mye fokus på det negative rundt unge gravide og mødre, og tenkte derfor å dele noe av det mest positive jeg sitter igjen med etter å ha gått gravid som 16 åring i snart 9 måneder; hva jeg har lært. 

Dette er forsåvidt ikke noe jeg har lært, men noe jeg angrer bittert over. Navlepiercingen jeg tok som 13 åring, og igjen som 15 åring. For noe herk. Jeg kan meddele at den er grunnen til at jeg har et bittelite strekkmerke på navlen (jeg er heldig som har sluppet billig unna, absolutt!) men det er uansett kjipt å vite at hvis jeg bare hadde tenkt litt lenger hadde jeg sluppet det. Men sånn er mange i den alderen, lever i nuet og tenker stort sett ikke over at de for eksempel en gang skal bli gravide.

Jeg har vokst veldig som person, og jeg rister nesten på hodet ved å tenke over ting jeg både har sagt og gjort tidligere, altså før jeg ble gravid. Nå føler jeg jo at jeg alltid har vært relativt oppegående til tross for alderen min, men graviditeten har absolutt vært med på å gjøre meg mer selvstendig og moden. Det er jeg helt overbevist om.

 

Jeg skal innrømme noe. Jeg tenkte selv mitt når jeg hørte om unge gravide før jeg selv ble gravid. Jeg var fordomsfull, lite reflektert og klarte kun å se min egen vei. Og hadde det ikke vært for at jeg selv ble gravid og valgte å beholde, tror jeg jammen meg at jeg hadde vært slik enda. Er det ikke trist, sånn egentlig? At man i mange tilfeller må gjennom det selv før man kan vise forståelse og sympati ovenfor andre som er i en situasjon man ikke er i selv?

Jeg har lært å aldri uttale meg før jeg vet noe. Jeg har lært at jeg kun kan endre meg selv, og ikke andre. Jeg har lært at man må gjennom tøffe tider for å kunne sette pris på det fine i livet. At det er de små, fine øyeblikkene som betyr noe. Og at det vil alltid være noen som er uenige i hva jeg mener og mitt syn på ting, og at jeg heller aldri vil være enig med alt og alle. Og det? Det er faktisk helt greit.

 

Jeg er mer bevisst på valgene jeg tar. Hva jeg sier, og hvorfor. Hva jeg ønsker å oppnå med livet mitt og hvordan jeg har tenkt til å leve det. Hva som er viktig for meg, hva som ikke er fullt så viktig - og hvordan jeg ønsker at andre skal se og huske meg. Jeg har lært en hel masse om hvilken person jeg ønsker å være og hvorfor, og hvilken person jeg ikke ønsker å være.

Jeg er definitivt mer reflektert. Jeg ser ikke kun èn vei, men begge. Jeg legger ikke en hel gruppe mennesker under samme kam fordi èn av dem gjorde noe kjipt. Jeg er også blitt veldig opptatt av å ikke ha fordommer mot andre mennesker. For all del, jeg er menneskelig, jeg får jo selvsagt førsteinntrykk når jeg møter noen for første gang. Men jeg lar aldri små ting definere noen. Jeg tror det er såpass viktig for meg å ikke ha fordommer mot andre, nettopp fordi jeg har møtt så mange fordommer selv.

På mange måter føler jeg at jeg kan være takknemlig for at jeg ble gravid, enda hvor rart det høres ut. For uavhengig av at situasjonen min er langt fra hva de fleste tenåringsjenter ønsker seg (og forøvrig hva jeg ønsket meg), så har denne utviklingen betydd veldig mye for meg. Og jeg er i grunn veldig glad for alt som har skjedd de siste 9 månedene, for uten det ville jeg ikke vært den jeg er i dag.

Så til det viktigste av alt, dere.. Dropp den hersens navlepiercingen, den er ikke verdt det. DET har jeg lært.

Del gjerne ♥

SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

GOD ETTERMIDDAG ♥

Nå har det nærmest vært dårlig vær i en uke i strekk her, og jeg begynner å bli skikkelig lei!  Alle som blogger vet hvor viktig det er med fint lys når man skal ta bilder, så jeg beklager om bildene har vært i ekstremt dårlig kvalitet de siste dagene! Er så dumt når man ikke får gjort noe med det heller.. Jaja, får håpe det blir bedre fra i morgen av, når vi starter på en ny uke!

Jeg, Fredrik og mamma skal om ikke så lenge spise søndagsmiddag før mamma drar til Gjøvik igjen, og jeg tenker å bruke resten av dagen på å rydde soverommet vårt og muligens bake litt. Har blitt rene konemateriale av å være hjemmeværende! Var faktisk en periode hvor jeg lagde kake hver eneste dag, men da får jeg hvert fall noe ut av all tiden jeg har til overs. Og Fredrik klager hvert fall ikke! 

Det er så rart hvordan ukedagene går så treigt, og helgen er over på et øyeblikk. Nærmest litt irriterende! Men jeg tenkte uansett å legge ut svarene på spørsmålsrunden jeg la ut for noen dager siden i dag, så håper jeg dere fikk svar på det dere lurte på ♥

 




 

Kategori Graviditet & Fødsel 

Hvordan reagerte du og familien når du fikk vite at du var gravid? 

- Dette har jeg skrevet to innlegg om, og de finner dere HER og HER

Kommer du til å dele fødselshistorien din på bloggen selv om du skal ha keisersnitt?

- Det tror jeg nok at jeg vil gjøre, ja.

Hva veide du før graviditeten og hva veier du nå?

- Før graviditeten veide jeg 45 kg, på sist kontroll viste vekten 67,3.

Har du hatt noen komplikasjoner under svangerskapet?

- Ekstrem kvalme og oppkast i flere måneder, og generelt mer plaget med hyppig hodepine og smerter nederst i magen. Kunne egentlig nevnt i fleng her, men velger å nøye meg med å nevne de verste plagene.

Når fortalte du vennene dine at du ble gravid, og prøvde du å skjule det?

- Dette har jeg også skrevet et innlegg om, og det finner du HER. Jeg prøvde aldri å skjule at jeg var gravid, det var (og er) viktig for meg at vennene mine visste at jeg var gravid.

 




Kategori: Generelt

Når har du bursdag?

- Jeg har bursdag 7 Juni.

Har du bodd i Larvik lenge?

- Jeg flyttet til Larvik 20 Juni 2014.

Kan du lage en "blogg-snap"?

- Det kan jeg sikkert, hvis dette er noe dere ønsker.

Hva synes foreldrene dine om at du flyttet hjemmefra for å bo med kjæresten i en alder av 16?

- Vel, jeg flyttet ikke i hovedsak for å bo med kjæresten. Jeg flyttet for å gå på skole, samt å slippe avstandsforholdet med Fredrik. Foreldrene mine støttet meg i flyttingen siden de visste jeg var moden nok til å takle det, og selvsagt fordi de tror på meg og støtter meg uansett hva.

Hvordan har dere råd til å bo alene?

- Jeg ser at det kommer inn veldig mange spørsmål angående vår økonomi, men jeg ønsker ikke å kommentere økonomien vår da jeg føler dette blir noe veldig personlig. Jeg er fullt klar over at jeg deler langt flere personlige opplysninger gjennom bloggen, men det er jo fordi jeg i hovedsak ønsker å hjelpe andre unge gravide ved å dele det, og jeg føler ikke at å brette ut om vår økonomi vil hjelpe noen, hvis dere skjønner? Vi klarer oss i hvert fall veldig bra, og føler oss selvsagt veldig heldige på grunn av det!

Hva ønsker du å jobbe som i fremtiden?

- Jeg ønsker å jobbe som psykolog, og dette er også et mål jeg har for meg selv. Utdanning er ekstremt viktig, og både jeg og Fredrik er svært bevisste på dette.

Har du noen venner i Larvik?

- Jeg har veldig få venner her i Larvik. Jeg har jo knapt gått på skole da jeg måtte ut i tidlig permisjon på grunn av den elendige formen min, og det tror jeg er mye av grunnen. Når man er så dårlig som det jeg har vært store deler av svangerskapet er ikke det første man prioriterer å dra ut for å være sosial og treffe nye mennesker, men jeg håper jo (og tror) at dette vil gå seg til etter hvert som jeg starter på skolen.

Leier dere eller eier dere leiligheten?

- Vi leier. Vi vet jo at det ikke lønner seg sånn i grunn, så vi får se hvordan vi gjør det etterhvert. Vi trives hvert fall veldig godt i leiligheten vår nå, og den passer oss perfekt!



 

Kategori: Familieliv

Hvor gammel er Fredrik? 

- Fredrik er 18 år gammel, født tidlig i 1997.

Når ble du og Fredrik sammen?

- Vi ble sammen 23 September 2013. Vi synes derfor det er litt morsomt at jeg har termindato 23 Mars!

Ønsker du at Leo får jevnaldrede søsken?

- Jeg tror at jeg og Fredrik kommer til å ha nok å gjøre med Leo, så får vi se når vi begge er ferdige med utdanningen vår om vi ønsker flere. Jeg kommer nok ikke til å bli gravid med vilje om vi ønsker det før 10 år uansett. Men som jeg har fått erfare; man vet aldri hva som skjer, selv om vi selvsagt ikke ønsker å sette eventuelle søsken til verden med vilje før vi er litt eldre og mer etablerte.

Kommer du til å poste mye bilder av Leo?

- Nei. Men muligens ett der man ser ansiktet hans når han er nyfødt. Ellers har jeg lagt stor vekt på allerede i flere innlegg at jeg ikke ønsker at han skal overeksponeres gjennom bloggen min, og jeg føler definitivt  at det er en vesentlig forskjell på ett bilde og nye bilder av barnet hver dag.

Har du et godt forhold til Fredrik?

- Absolutt. Vi er heldige som har hverandre!

Hvor ofte ser du foreldrene dine?

- Mamma ser jeg vanligvis hver andre uke, pappa noe sjeldnere fordi han jobber veldig mye. Snakker så og si med begge hver dag over telefon da.

Vi har endelig fått kjøpt dyne til vognen også ♥ Dere ser sikkert at bildene er smålig preget av det dårlige været også? Haha, uff!

Det er vel strengt tatt på tide med en ny header også, er det ikke? Jeg tenkte faktisk å ta noen bilder i morgen om det er fint dagslys! Har jeg noen lesere som er flinke med design? Jeg har også tenkt litt på å kanskje dra på fotografering med Fredrik og Leo når han er noen uker gammel. Tror det hadde vært veldig fint å se tilbake på om noen år!

Men nå skal vi kose oss med litt mat, så snakkes vi! ♥

ET NYTT KAPITTEL

Ja, da var vi her. 1. Mars! Måneden jeg har ventet på i lang tid nå. På hver svangerskapskontroll og ultralyd har nesten alltid termindatoen min blitt nevnt, og den har alltid føltes like langt borte, men ikke nå lenger. Og det er ubeskrivelig godt, for nå begynner virkelig både jeg og de hovne beina mine å bli passe sliten!

Jeg og Fredrik vet jo nå nøyaktig hvor lenge det er til vi får møte babyen vår, men til tross for det har jeg en sterk fornemmelse av at noe skjer allerede før den tid. Og for å være helt ærlig med dere så håper jeg denne følelsen stemmer! Jeg regner med at Fredrik også vil syntes at det hadde vært OK dersom han kom snart, ettersom han snart har holdt ut med både meg (og den ekstreme klagingen min og snakket om hvor jeg har vondt til enhver tid) i 9 måneder.

 

 

 

Vi fikk forresten denne helt nydelige koppen i gave til Leo av moren min!

Men vi klarte det vi, og plutselig innser jeg hvor kort tid 9 måneder egentlig er. Det er jo nada, selv om det ikke akkurat føles slik når du får vite at du skal bli mamma om 9 måneder. For nøyaktig et år siden skulle jeg på drake konsert, og se på meg nå? Høygravid og greier. Jøye meg. Nyt dagen, dere! Plutselig sitter dere der med livene deres snudd på hodet dere også. Ha en flott dag, vi snakkes ♥

hits