mars 2016

UTSTYR TIL BABYEN ♥

Hei alle sammen!

Nå har jeg blitt sittende en stund og kikket på hva jeg har lyst på til babyen, og laget derfor et par kollasjer. Fargene blir jo fryktelig kjedelige nå i starten før vi vet kjønn, men sånn får det bare bli!  Synes i hvert fall jeg fant mye fint som jeg tenker å kjøpe etter hvert. Vogn har vi ikke tenkt på enda, men vi synes jo den Leo har nå er utrolig god og definitiv den beste vognen vi kunne hatt, så hvis vi ikke bruker den samme til den nye babyen så kommer vi ikke til å gå bort fra Emmaljunga når vi er såpass fornøyde!

Det føles på en måte litt lettere å se på og kjøpe nye babyting denne gangen, for nå vet jeg godt hva vi får bruk for og ikke ettersom jeg har vært gjennom dette en gang før og erfart hva som ikke går i bruk her hjemme og hva som blir flittig brukt. Stellematte, badebalje, og vippestol har vi jo også fra før, så det er jo veldig kjekt.

Kjenner at jeg synes det er så gøy å se på nye babyting! Siden vi kun har ett soverom ekstra her hjemme som tilhører Leo, så skal babyen sove på vårt rom i starten. Det var slik vi gjorde det med Leo, og selv om Leo ikke er veldig begeistret over å sove i egen seng uten mamma og pappa den dag i dag så angrer vi ikke på det. Det føltes veldig rett å gjøre det sånn!

Blir koselig når vi etter hvert som månedene går får kjøpt inn det vi trenger ♥

 

 



Bilder hentet fra stokke sine nettsider samt, babyshop, babybanden, ellos, lillelam, risarosa.no, lilleverden, og barnas hus. (Dette er ikke reklame)

DETTE HADDE JEG HELT GLEMT..

Det er slett ikke lenge siden jeg gikk gravid, men jeg har tydeligvis glemt en del om hvordan det er å gå gravid likevel. Jeg hadde helt glemt hvor andpusten man blir av å gå tur/jogge eller om så bare gå opp trappen. I tillegg hadde jeg helt glemt hvor fort jeg blir sliten nå, og hvor innmari trøtt og sulten jeg er om hverandre konstant!

Jeg sov 12 timer i natt men var fortsatt dødstrøtt når jeg sto opp... Må nesten bare le når jeg tenker på det, for det er jo helt vilt! Ellers hadde jeg glemt hvor sterk luktesans man har når man går gravid, jeg holder pusten automatisk hver gang jeg åpner kjøleskapet, selv om jeg vasket det for noen dager siden! Det er så rart hvor mye som forandrer seg når man blir gravid!


Nå er babyen på størrelse med en plomme, og jeg har kjøpt de to aller første bodyene til den lille i magen. Jeg ble helt svimmel når jeg skulle inn på nyfødtavdelingen igjen for å se etter bodyer i størrelse 50 og 56... Plutselig ble det så realistisk! I tillegg har jeg rotet litt på rommet til Leo for å finne noen av de bodyene fra han var nyfødt som vi valgte å beholde og ikke gi bort, og jeg fant noen fine skatter som vi kan bruke til lillebror eller lillesøster i magen!

HVA SKAL DEN NYE BABYEN HETE?

Jeg føler jeg har forandret meg en del når det kommer til navnevalg siden sist jeg ble gravid. Nå er navn jeg så på som aktuelle da, helt uaktuelle. Rart hvordan man vokser og forandrer seg på kort tid!

Nå føler jeg at jeg skjønner mye mer rundt hva det innebærer å velge et navn til barnet sitt. Det er jo ikke egentlig så veldig rart det da. Barnet skal ha det resten av livet, barn som voksen - og det må passe med etternavnene til Fredrik og meg. Det er veldig viktig for oss at barna våre får navn som vi begge liker godt!

Sist sto Jenna ganske langt opp på listen over jentenavn. Denne gangen er ikke det aktuelt, selv om mamma vurderte dette navnet med både meg og lillesøsteren min. Jeg har egentlig lyst til at babyen skal ha et litt mer tradisjonelt jentenavn, - hvis det er jente da - som for eksempel Astrid eller Åshild. Men det er helt utelukket for Fredrik, så da må vi jo bare finne andre navn som vi begge liker. Av litt mindre tradisjonelle jentenavn (?) liker jeg veldig godt Alma, Anniken, og Lea - av de jeg kommer på i farten. Fredrik liker heller bedre jentenavn som Alexandra, Jeanette, Kim, Adriana og så videre. Og her merker jeg godt at vi har veldig forskjellig smak!

Av guttenavn synes jeg Vetle og Aksel er fine. Fredrik synes Chris er finere.

Fine Leo som kommer til å bli en fantastisk storebror!



Her er navnelisten vår foreløpig!

Guttenavn:                       Jentenavn:

  • Noah                      Anniken         Ada
  • Jakob /Jacob          Helena

Som dere kan se har vi ganske vanskelig med å finne navn som vi liker veldig godt begge to, så vi håper jo at vi kan fylle på listen mer fremover! Kanskje har dere noen gode forslag til navn? Heldigvis har vi god tid på finne flere, det er jo tross alt mange måneder igjen av svangerskapet ♥

Nå er det blitt en del babysnakk på bloggen de siste dagene, og det blir det nok også en del fremover - siden det er noe som naturligvis opptar meg en del. Vil ønske dere en super torsdag og takke dere så mye for at dere leser det jeg legger ut!

FAMILIEN SIN REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN!

God tidlig kveld til dere alle! Nå sitter jeg godt plantet i sofaen og Leo sitter og koser seg hos pappaen sin, så da kunne jeg endelig skrive litt til dere om reaksjonene på graviditeten fra de rundt meg, og hvordan det var. Noe mange av dere har lurt veldig på!

Reaksjonen til Fredrik:

Også denne gangen ble Fredrik veldig forskrekket og overrasket. Noe jeg skjønner veldig godt. Jeg gikk på badet og tok testen, og ropte på han. Når han kom viste jeg bare testen, og han fikk store øyne. Han sa ingenting, han sto bare lenge og kikket på den sammen med meg.

Det er ingen tvil om at dette har vært en tøff tid for oss, og Fredrik har vært tydelig på at han helst så at vi kunne vente med å få et barn til, men når alt har kommet til alt har han stått ved siden av meg og sagt at han støtter meg uansett hva jeg gjør og at han skal gjøre alt han kan for at vi skal komme oss gjennom det.


 

Reaksjonen til mamma:

Mamma tok det greit. Jeg synes hun virket litt nedfor når jeg fortalte det (Noe jeg var nødt til fortelle henne over telefonen, dessverre...), men hun har forklart i ettertid at hun akkurat hadde kommet frem fra en lang flyreise og at det var grunnen til at kanskje hørtes sånn ut. Men spurte meg hva jeg ønsket å gjøre og sa at hun var der uansett. 

 

Reaksjonen til pappa:

Pappa ble ganske stille, og så sa han at dette måtte jeg finne ut av selv. Og det hadde han vel egentlig helt rett i, sånn jeg ser det nå. Pappa tok det jo ikke så veldig bra sist, (Forståelig nok, hvilken pappa hopper i taket når han finner ut at datteren hans på 16 er gravid) men jeg tror han har sett nå at jeg klarer det og at jeg er den beste mammaen barnet mitt kunne fått, så han er nok ikke bekymret.

Siden foreldrene mine bor flere timer unna mener de ikke at de skal støtte meg på den måten at de tar hånd om alt det praktiske, men heller at de er der for meg og støtter meg i valget mitt. De hjelper meg jo hvis det er noe jeg trenger hjelp med, det er ikke det jeg mener - men det har vært uhyre viktig for meg at når det er jeg som har tatt valget om å beholde, både denne gangen og når jeg var 16, så er det jeg (Vi, Fredrik og meg) som skal ha det fulle ansvaret for babyen og alt det andre som medfølger når man blir forelder. Og det har vi jo hatt hele tiden. Det er vårt valg, og vi tar konsekvensene og alt ansvaret som følger med. 

Klart kan moren min eller faren min sitte barnevakt hvis det er noe spesielt vi vil ut på, men det er fryktelig sjeldent. Vi ønsker ikke å legge vårt ansvar over på noen andre!

ER BABYEN GUTT ELLER JENTE?

Dette spørsmålet har jeg fått mye siden jeg delte nyheten om lillesøster eller lillebror som kommer i oktober. 

Jeg tror det er en jente denne gangen. Siden dette svangerskapet føles så annerledes enn det forrige, så har jeg bare den sterke følelsen av at det er jente. Men det kan jo like gjerne være gutt igjen, så det får jo tiden vise!

Fredrik vil gjerne at babyen skal være en gutt, slik at Leo får en lillebror akkurat sånn som Fredrik har. Etter å ha erfart hvor herlig det er å ha en gutt det siste året føler jeg ikke lenger at jeg ønsker meg en jente mer enn jeg ønsker meg en gutt, slik jeg følte for noen måneder siden. Jeg vil bare ha en frisk og rask baby. Men innerst inne kjenner jeg at magefølelsen min forteller meg at det er ei jente.

Jeg kommer til å bestille ultralyd i slutten av April, da er jeg omtrent 15/16 uker på vei og det skal være mulig å se kjønnet. Jeg gleder meg utrolig mye og er veldig spent! Selv om jeg egentlig er veldig sikker på at det er jente, da. Haha!

IKKE SKYLD PÅ FORELDRENE MINE!

Jeg er egentlig ganske ferdig med å sitte å forsvare meg selv og graviditeten. Graviditeten er et faktum og vi kommer til å klare det helt strålende, det har vi vist en gang og det kommer vi til å vise igjen. Egentlig føler jeg ikke at jeg trenger å forsvare meg lenger heller - fordi leserne mine er fantastiske og har tatt denne nyheten veldig bra, med så utrolig mange fine, og varmende gratulasjoner og hilsner - at jeg har aldri sett noe lignende før. 

Men så legger jeg merke til noe av og til som blir skrevet om foreldrene mine utenom kommentarfeltet i bloggen. Og det er ikke noe gøy. Foreldrene mine har ikke tatt del i å bli eksponert på samme måte som jeg har, og da synes jeg vi skal holde dem utenfor. Det er på ingen måte foreldrene mine som har gjort noe galt i oppdragelsen min som gjør at jeg ikke ville ta abort. Jeg er et eget menneske, jeg er ikke noens eiendom og jeg har mine egne tanker og følelser. Det er prevensjonen sin feil at jeg har blitt gravid to ganger, nærmere forklart prevensjonssvikt. Som vil si at kroppen min tydeligvis ikke har særlig god virkning av p piller og minipiller.

Og å skylde på at foreldrene mine ikke har oppdratt meg skikkelig og at jeg derfor er blitt gravid, er bare lavmål. Ingen av mine foreldre var med på å skape verken minipillen eller annen prevensjon. 

Hva skulle foreldrene mine gjort uansett? 

Låse meg inn på rommet mitt i Gjøvik frem til jeg var 25, hadde rekkehus og utdannelse?

Dra meg i håret opp på sykehuset og holde meg fast mens helsepersonell tvang abortpiller ned i halsen på meg? 

Tvangssterilisere meg?

Overvåke meg fullstendig og aldri la meg ha kjæreste?

Harde fakta er at prevensjonssvikt kan skje alle. Det er ikke noe som bare skjer hos de familiene hvor det er aksept for å få barn tidlig, det er noe som kan skje med alle. (For selv om familien min har akseptert situasjonen, betyr ikke det at dette var en ønskesituasjon for noen av oss - for det var det overhode ikke)

Jeg husker mamma fortalte tidlig fra jeg var yngre at jeg ikke måtte bli gravid, og at jeg måtte passe fryktelig nøye på - hun fortalte skrekkhistorier om abort og om hvordan det foregikk fordi det var det som kom til å skje hvis vi noen gang ble gravide når vi ikke var myndige en gang enda. Det la hun ikke skjul på, for å si det sånn. Foreldrene mine presset meg heldigvis ikke til å ta abort når jeg først ble gravid, men uansett hvor mye en av de ville at jeg skulle ta abort, så hadde ikke det utgjort noen forskjell - for det hadde ikke vært deres valg.

Mange påstår at deres datter aaldri i verden hadde blitt gravid i ung alder. Sannheten er at det kan skje. Så da sitter vi igjen med en ting, og det er om man ønsker å ta abort eller ikke: Og det at jeg valgte dette på grunn av egne refleksjoner og tanker har da ingen verdens ting med min pappa og mamma å gjøre.

Hold foreldrene mine utenfor dette. Jeg tok valget om å beholde barnet to ganger, mamma og pappa sto ikke i en posisjon hvor de kunne ta dette valget for meg.

Ja, de kunne ha presset meg alt de ville til abort. Ja, de kunne ha truet med å nekte kontakt med meg resten av livet. Men det hadde fortsatt vært fullt og helt mitt valg om jeg ville ta abort eller ikke, og ikke deres. Uansett hvordan man vrir og vender på det.

DET FØRSTE MAGEBILDET



Endelig kan jeg gå i tettsittende klær igjen og ta ordentlige bilder av meg selv til bloggen. Vanskelig å skjule det når jeg allerede ser at jeg har fått en liten mage, men det var visst ikke så uvanlig når man er gravid med nummer to at den kom tidlig! 

Jeg har hørt at man visstnok blir større med andremann, og jeg følte meg jo helt gigantisk sist i slutten av graviditeten, så det blir morsomt å se om det stemmer at jeg blir enda større denne gangen ♥ Fredrik synes at han ser stor forskjell på meg allerede når jeg sprader rundt her i stramme gensere og topper.

Måtte bare dele det aller første magebildet med dere!

JEG FIKK IKKE SOVE I NATT

Jeg lå bare og kjente at hjertet mitt slo fort samtidig som jeg tenkte. Klarer fortsatt ikke helt å forstå at jeg faktisk er gravid igjen, og hver gang jeg besøker bloggen min og ser innleggene jeg skrev i går så skvetter jeg litt. Akkurat som at det er første gangen jeg ser det. Det går liksom ikke opp for meg, men det er kanskje ikke så veldig rart.

Formen min er faktisk helt fenomenal, i total motsetning til sist svangerskap med Leo hvor jeg lå og spydde konstant de første 20 ukene. Jeg har litt bekkenløsning/låsninger, men er i super form ellers og er ikke en gang morgenkvalm. Helt merkelig at jeg er i så fin form dette svangerskapet, men jeg klager absolutt ikke.




 

Jeg gruet meg uendelig mye til å poste innleggene og jeg var nok ganske redd for reaksjoner, men jeg er glad jeg gjorde det og for at det gikk så utrolig bra! Jeg er så takknemlig! Nå skal jeg bare ta det helt med ro i tiden fremover og nyte svangerskapet ♥

17 ÅR OG GRAVID MED MITT ANDRE BARN!

Det har faen ikke vært lett. Ikke denne gangen, og ikke forrige gang. Jeg gikk ned på apoteket en kald dag tidlig i mars. Jeg hadde hatt det jeg trodde var mensen, og jeg gikk jo på minipiller som jeg hadde fått utskrevet av legen min siden i fjor etter jeg fikk Leo, men jeg tar test med jevne mellomrom etter at Leo kom overraskende på oss sommeren 2014. Sånn, bare for sikkerhetsskyld. Jeg vet at dette er intim informasjon som jeg vanligvis vet at jeg aldri hadde delt her inne, men jeg vil ikke at noen skal tro at jeg ønsket dette eller at jeg hadde uteblitt menstruasjon som jeg ikke brydde meg om.


Den lyste opp to streker når jeg sto på badet 20 minutter senere. På graviditetstesten. Jeg fikk sjokk. Jeg gråt og sa til meg selv at dette kan ikke være sant. For det kunne faen ikke være sant, ikke nå igjen. Jeg følte spesielt en stor skuffelse ovenfor at jeg alltid tenkte sist gang jeg ble gravid, at neste gang da skulle det være en lykkelig nyhet som gjorde meg glad. Det var ingen lykkelig nyhet. Jeg fikk hastetime til legen dagen etter som kunne fortelle meg at jeg var omtrentlig 6 uker på vei. I følge når jeg sist hadde det jeg tolket som mensen. Jeg ble henvist til gynekologtime for tidlig ultralyd fordi testen min ble så raskt positiv dagen etter det igjen, og legen min mistenkte at jeg var lengre på vei.


Gjett hva? Jeg var nærmere 9 uker på vei på den tidlige ultralyden jeg fikk time til. Fredrik, samboeren min, måpte når han så ultralydskjermen, for sekundet tidligere hadde vi fått beskjed fra gynekologen om at hvis menssyklusen min stemte, så var det enda så tidlig at vi umulig kunne se noe på skjermen. Vel. Det kunne vi. 


Plutselig fikk jeg det veldig travelt og jeg satt i samme situasjon nok en gang. Hva i helvete skulle jeg gjøre nå? Minnene fra sist gang jeg ble gravid som 16-åring strømmet på, de vonde minnene. Presset om abort traff meg igjen fra mange kanter. Jeg måtte jo ta abort, det var det eneste riktige for flere av de rundt meg. Og det hadde jo gått bra tidligere med noen de kjente som hadde tatt abort, så da ville det nok gå bra med meg også. Men kjære alle sammen, jeg har klart dette tidligere. Jeg trenger støtte. Jeg trenger at dere forteller meg at alt skal ordne seg uansett hva jeg gjør, for dette er min kropp og mitt valg. Og det vil ordne seg, for det lærte jeg forrige gang. Jeg trenger ikke å bli fortalt at "Ingen oppegående mennesker hadde beholdt om de hadde vært i din situasjon nå"


Vet dere hva? Oppegående mennesker gjør det de vet er best for seg selv. Oppegående mennesker tar ikke abort når de kjenner at det stikker i brystkassen hver gang noen nevner ordet. Det er kun død fisk som følger strømmen. Og jeg er levende.


Det var aldri et enkelt valg. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fortelle alle rundt meg at det var det, men det har det virkelig ikke vært. Jeg har grått, hikstet, for å så konkludere med at jeg selvfølgelig må ta abort. Og i andre sekundet snudd fullstendig om, fordi en eller annen liten stemme inne i meg har fortalt meg at det burde jeg ikke gjøre. Skal andre mennesker bestemme at jeg skal gjøre noe med min kropp som potensielt kan hjemsøke meg resten av livet, og er det rett? Jeg vet enda ikke hva som er 100% rett, jeg vet bare at jeg har aldri angret på Leo - og at veldig mange som tviler sterkt på om de skal ta abort, angrer etter en abort. Jeg kan ikke leve med å stille spørsmål som "Hvem hadde barnet vært?" "Hvordan ville han eller hun sett ut?" resten av livet hvis jeg kom til å angre. Det hadde ødelagt meg psykisk!


Det føles så forbanna dumt å skulle ta abort når den eneste grunnen jeg i bunn har er «at det er slitsomt å ha barn» og at jeg er ung. Veldig ung - riktig nok. Jeg er bare 17 år gammel, jeg er ikke en gang myndig! Men jeg har god økonomi, jeg har en samboer, vi har en flott og romslig leilighet... Og ja, igjen, jeg er veldig ung. Men hvis jeg mestrer morsrollen, skal alderen min være det som står i veien? Skal jeg ta abort av den ene grunnen at jeg er 17 år? Og bare det? Og er det egentlig rett å ha det som grunnlag til abort, når jeg har alt jeg trenger for å ta vare på enda et barn? Ja, jeg er fryktelig ung, men skal man ikke se på helhetsbildet? Skal jeg kun se på alderen min, og ignorere det faktum at jeg fint hadde klart å ta hånd om to barn? Skal jeg ignorere det at jeg har klart meg så jævlig bra selv om jeg fikk mitt første barn når jeg var 16? Skal jeg ikke vie det en tanke en gang at jeg er verdens beste mamma for sønnen jeg har fra før, og at jeg vet jeg hadde klart det bra om det hadde kommet en til?


Hadde samfunnet bestemt vet jeg hva utfallet av dette valget hadde blitt. Heldigvis bestemmer jeg over min egen kropp. Men jeg ville aldri valgt å bli gravid nå, det var et fryktelig uheldig tidspunkt og er i det hele tatt veldig uheldig akkurat nå - men barnet kommer til å bli elsket like høyt som det Leo er.

Jeg kan faktisk ikke ta det bort når jeg kjenner med meg selv at det er noe jeg kommer til å angre på. Jeg kan ikke la meg tvinge av andre mennesker som ikke sitter i min kropp og kjenner på alle følelsene jeg har kjent på de siste ukene. Det går bare ikke an.


Ingen trenger å fortelle meg at det ser mest fornuftig ut å ta abort. Jeg vet. Jeg skjønner fryktelig godt at det virker slik utenifra når man hører om mitt tilfelle, hvor jeg ble gravid som 16-åring og igjen som 17-åring. Det er ikke akkurat til å legge skjul på. Men det er flere ting som spiller inn enn alder. Og jeg har følelser også, jeg har ikke bare fornuft. Noen sa en gang at du skal følge hjertet ditt men og ta hjernen din med deg. Det har jeg gjort.


Mange vil sikkert mene at jeg ikke forstår fornuft siden jeg ikke tar abort. Dere som mener dette har åpenbart ikke gått i mine sko, og kjent på de samme følelsene som jeg har. Og det er helt greit. Jeg kan ikke forvente at alle skal forstå valget mitt.


Skolen løper ingen steder. Videregående går ingen steder, og jeg gjentar: Jeg er 17. Jeg har ikke akkurat veldig dårlig tid med tanke på å få tatt en utdannelse. Hvis jeg fjerner dette barnet vil jeg aldri få vite hvilket kjønn det var, hvordan det ville sett ut, og jeg ville aldri få møtt det. Jeg ville heller aldri fått det tilbake dersom jeg bestemte meg for å ta det vekk. Det er ingen vei tilbake når du har tatt abort. Du kan ikke få det samme barnet, men du kan få et annet et. Jeg hadde ikke klart å leve med å aldri få møte dette barnet.


Jeg bestilte time til abort. Og den klarte jeg ikke å dra på. 

Jeg skrev under papirene på svangerskapsavbrudd, men jeg klarte ikke å holde det.


Valget ble tatt, og det tatt totalt uavhengig av om jeg kom til å bli alene eller ikke, for Fredrik og jeg har akkurat jobbet oss beinhardt de siste 6 månedene fra det som var et forferdelig brudd. Vi har kommet oss over det. Men barnet kommer ikke til å gjøre det lett. Høyst sannsynlig kommer barnet til å gjøre det tusen ganger tøffere, - om ikke mer. Jeg har ingen garanti for at Fredrik og jeg er sammen når barnet kommer. Jeg har ingen garanti uansett. Uansett hvor gammel jeg hadde vært. Jeg har kun en "garanti" i at jeg elsker han, og at han elsker meg, og at hvis det er ekte følelser så tar det oss langt. Det håper jeg i hvert fall. 


Det gjør alt så mye vondere for meg at jeg ser så mange går ut med at de er lykkelige med nyheten om graviditet, venninner på facebook og kjente profiler i media. Det føles vondt at det har vært et så lett valg for dem, kanskje ikke en gang et valg, og at jeg har slitt så med å i det hele tatt klare å ta et valg. Jeg føler jeg har skuffet de rundt meg. Og at jeg har skuffet meg selv ved at jeg heller ikke denne gangen var glad når jeg fant ut at jeg var gravid igjen, for det lovde jeg meg selv sist at jeg skulle være. 


Livet blir åpenbart ikke alltid som man tror. Og det har jeg klart å akseptere nå.

I dag er jeg ca 12 uker på vei og klar for å dele denne nyheten på godt og vondt.



Jeg er nå 17 år og gravid med mitt andre barn. Leo skal bli storebror og han skal få en lillesøster eller lillebror i oktober 2016. Jeg svimer nesten av når jeg skriver det, men dette skal jeg klare uansett pokker hva som må til.


Og dere må gjerne kaste rundt dere av kvalme for min del. Men bare husk at hvis du synes det er teit at jeg beholdt, så synes du også det er teit at jeg tok det valget som ble mest rett for meg i min kropp. Og det er aldri lurt å dømme andre før du har gått i deres sko..

Del gjerne videre!

LEO SIN FØRSTE GANG...

Fikk forslag til dette blogginnlegget fra en flott leser i går, og måtte jo bare lage det allerede i dag!

Første gang Leo smilte... Eh? Når var det igjen da? Jeg kan virkelig ikke huske nøyaktig hvor gammel han var, men husker at det var i helt normal tid (ettersom dette er noe man skal følge spesielt med på i starten, som jeg husker helsesøster fortalte meg) Veldig stas og superkoselig ♥


Første gang Leo lo ordentlig... Var Leo 3 måneder og 10 dager gammel. Det er noe av det herligste jeg har vært med på, og det er det enda hver dag når vi hører den trillende latteren hans! 


Første gang Leo krabbet... Var han 7 måneder og 20 dager gammel!

Første gang Leo sto alene (I sofaen).. Var han 6 måneder gammel!


Første gang Leo satt på egenhånd... Var han 5 måneder og to uker gammel. Dette var skikkelig stort for meg og jeg postet stolt bilde av ham på instagram! Haha, som stolt mamma alene hjemme på dagtid måtte jeg bare få skreket ut hvor stolt jeg var til noen ♥

Første gang Leo tok et skritt... Når han var 11 måneder gammel, og det måtte jeg selvfølgelig skrive om her på bloggen! Les innlegget HER.

DENNE UKENS...

HØYDEPUNKT:

Leo sin fødselsdag! Og påsken selvsagt, det har vært en herlig uke ♥

MEST LESTE BLOGGINNLEGG: 

Desidert innlegget jeg skrev tidligere denne uken om at Fredrik og jeg er kjærester igjen! Makan til å så mange hyggelige hilsner og gratulasjoner, tusen hjertelig takk. Blogginnlegget har over 20 000 sidevisninger, så det er ingen tvil om at dette var en gladnyhet for mange, inkludert oss♥

TANKE:

Har gått til at jeg genunint håper at alle har hatt en god påske. Noen tror sikkert det bare er noe jeg sier for å være høflig eller hyggelig, men det gjør meg vondt å tenke på at noen sitter alene på slike helligdager.. Har bare lyst til å invitere alle sammen hjem til meg på middag, enda hvor sykt det høres ut. 

NEDTUR:

Ett ord: Syk. Fy søren så kjedelig det har vært å være så innmari dårlig som jeg har vært de siste dagene, det er helt seriøst noe av det verste jeg har vært med på! Godt jeg er på bedringens vei! Jeg har faktisk vært så dårlig at det ikke har blitt noen påskefrokost i påsken før i dag formiddag, men ja ja. Det ble i hvert fall èn påskefrokost og det var superkoselig!



PÅ DENNE DAGEN I FJOR:

Var Leo ganske nyfødt, og det var fredag og vi skulle reise hjem fra sykehuset med ham. Husker det som om det skulle vært i går, bokstavelig talt. Det var herlig, og jeg delte noen bilder med dere fra avreisen her på bloggen. 



God søndag!

BABYSYK!

Har brukt noen av de siste minuttene til å se på gamle bilder av Leo fra minnekortet mitt, sammen med Fredrik! Vi smelter jo helt av hvor liten han var! En kommentar som går igjen hos oss begge er "Hvordan er det mulig at han har vært så liten?!" Haha





Denne tiden var så innmari dyrebar, veldig glad for at jeg har fått oppleve det å bli mamma♥

DET ALLER BESTE...

SOM vi har kost oss i dag! 



Pappa og Leo ♥

Jeg lagde lammestek for aller første gang i dag, og det ble helt nydelig! Lagde selvfølgelig i stekepose, da blir den aller mest saftig - sammen med lammet hadde jeg persille, hvitøk, litt timian, en god del meierismør, salt og pepper, og sjalottløk. Så lagde jeg saus av kraften og litt matfløte, lagde soppstuing, mandelpoteter, stekt løk, og rosenkål. - Og selvfølgelig lammet da, som ble helt perfekt både smaksmessig og ellers. Et kjempekoselig og nydelig måltid med familien, akkurat slik det skal være ♥


















Akkurat nå skal vi krype opp i sofaen, ta på oss joggedress og finne frem påskeeeggene. God klem til dere!

JEG VIL AT DERE SKAL VITE..

Det jeg synes er aller vanskeligst med å skrive blogg er å sørge for at ting jeg skriver ikke blir vridd og vendt på og misforstått. Husk at når jeg skriver innleggene mine får jeg ikke bestemt hvordan dere skal tolke det jeg skriver, men kun hvordan jeg kan formulere meg på best mulig og mest forståelig måte. Oftest går det jo bra, men tydeligvis ikke alltid.

Jeg har aldri, aldri ment at jeg er en slags Gud som vet og kan alt. Jeg er simpelthen «bare» en 17 år gammel mamma som prøver å gjøre så godt hun bare kan. Jeg har aldri trodd selv at jeg vet alt best, for det gjør jeg ikke. Og jeg vet at mine erfaringer ikke kan måle seg med livserfaringene til en 40 åring. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ha opplevd mye likevel.


Det siste jeg vil i hele verden er at noen skal sitte med et inntrykk av at jeg er noe annet enn en mamma som prøver å gjøre sitt aller beste, selv om hun er 17 år. Jeg tror ikke at jeg vet noe bedre enn noen andre, jeg tror ikke jeg vet og kan alt, og jeg tror defintivt ikke at jeg har en hel haug av livserfaring - for det har jeg ikke. Jeg er bare et helt vanlig menneske som skriver til dere fra en pc i Larvik, som lever et liv og har en hverdag med familien min akkurat som dere også kanskje har, som en helt "vanlig" mamma, og det eneste jeg vil er å gjøre alt jeg kan for at sønnen min skal ha det bra, hele tiden ♥

PÅSKEKOS MED DEN LILLE FAMILIEN MIN











- Leo fikk en nydelig hjemmestrikket jakke av oldemoren sin i dag!

Hallo alle sammen!

Jeg har hatt en ganske dramatisk morgen, er fortsatt fryktelig syk og måtte en tur på legevakten. Våkner om natten og har veldig høy feber, men nå har jeg fått i meg en del smertestillende og er klar for å prøve å overdøve smertene med kos med familien. Hittil har jeg klart å innbille meg at det fungerer, hehe! Liker å tro det. Jeg skal lage en god middag veldig snart og så skal vi spise sammen og kose oss rundt spisebordet vårt i stuen! Ingenting som er bedre enn det nå i påsken ♥ Må jo nyte ferien til det fulle med familien.

Leo har fått påskeegget sitt og jeg har også kjøpt inn og laget tre små fulle påskeegg med godteri til kjæresten min (Dette føltes veldig rart å skrive her inne nå!) og Fredrik ble kjempeglad for det. Jeg finner så mye glede i å glede andre, det betyr så mye for meg at de rundt meg har det bra! I morgen har jeg en nydelig påskemiddag jeg skal lage, og bestemoren min som bor her i Larvik kommer for å spise med oss - så det blir en rolig, men flott påske her i Larvik. Må likevel si at jeg misunner dere som er på fjellet nå i påsken. Jeg har vokst opp med å være en del på hytten til familien vår på fjellet i påsken, og det er noe helt spesielt ved det!

Kos dere så masse dere kan, så snakkes vi litt senere!

En liten nyhet

Hei alle sammen!


Tenkte bare å dele denne lille nyheten med dere for å unngå spørsmål og spekulasjoner :-) I dag har Fredrik og jeg valgt å gå ut med at vi er kjærester igjen. Det har vært stille på denne fronten en god stund, og det med god grunn. De siste 6 månedene siden bruddet har vært noen av de tøffeste månedene i livet mitt, og jeg er evig takknemlig for at alt har ordnet seg og for at Fredrik og jeg kom oss ut av alt sammen, med hverandre i behold.

Jeg har opplevd mye motstand etter jeg i starten var åpen om bruddet, men som dere vet lar jeg meg ikke knekke så lett. Selv om det ikke akkurat har vært veldig oppløftende å lese stygge spekulasjoner om at dette har vært et PR stunt. Det har vært skikkelig vondt for meg, og det at noen bare i det hele kan vurdere å tenke at dette har vært et PR stunt gjør meg direkte uvel og kvalm. Da skulle dere ha vært her i tøffe stunder og sett meg inn i øynene når jeg har grått. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt fortalt av de som har hørt hele historien rundt bruddet at de tror vi er et fåtall som kom oss gjennom dette sammen. Jeg kan med hånden på hjertet si at forholdet vårt nå er bedre enn tidligere. Vi kommuniserer på en helt annen måte, vi er mer åpne enn tidligere og har lært mye om hverandre og hvordan vi bør håndtere ulike situasjoner som kan oppstå. Og vi har måtte lære det på den harde måten. Vi har jobbet beinhardt for å få dette til å gå, og endelig kan jeg dele nyheten: Fredrik og jeg er kjærester. Og vi håper for Guds skyld at det forblir slik i lang, lang tid fremover. 

For det fortjener vi nå ♥

DET VAR BARE DETTE SOM MANGLET..

Haha, gjett hva?! Jeg sitter her og ler og gråter om hverandre. Vi har fått influensa i hus og det kom som lyn fra klar himmel. La meg helt fin i dag, sto opp helt fin i dag, og i ettermiddag lå «plutselig» Fredrik og jeg med skyhøy feber på sofaen, verk i hele kroppen, samt alt det andre morsomme som følger med influensa. Jippi!!

Heldigvis er Leo helt fin, men det er kanskje litt tidlig å rope hurra allerede nå? Skal jo ikke ta gleden på forskudd, men han har ingen feber og har lekt og ledd høyt i hele dag, og har nå sovnet for kvelden. Jeg kommer til å følge med i natt for å sørge for at han har det bra, og for å følge med om han blir dårlig - for den sannsynligheten er jo åpenbart der.

Jeg har bitt tennene sammen i hele ettermiddag og kveld, alt for at Leo skal ha en fantastisk bursdag. Alt for min lille gutt. Og det har han hatt, og nå sover han jo, så nå kan jeg synes litt ekstra synd på meg selv og duppe av på sofaen med god samvittighet. Hehe!

Måtte bare skrive til dere slik at dere har fått beskjed om hvorfor jeg har dårlig med oppdateringer i dag. Det forklarer kanskje også hvorfor jeg ikke har orket å sitte foran pc-skjermen lenge nok til å takke dere så mye for alle gratulasjonene til Leo! Tusen takk!

 Heldigvis fikk jeg i hvert fall gjort at klart til påske før vi ble dårlige! Vi holder oss positive ♥

God klem fra meg





Noen bilder fra uken som gikk ♥

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Hipp hurra! I dag har verdens vakreste lille gutt bursdag, og han fyller ett år! 

Jeg sto opp ekstra tidlig i dag for å gjøre alt klart for han, og så fikk han sove litt ekstra i dag slik at han kunne våkne av seg selv! Han våknet halv ti, og da gikk vi rolig ut i stuen og han fikk youghurt til frokost mens jeg leste i en bok for han. Etter det ville han ut på gulvet og leke, så da lekte vi en god stund og så litt på Disney Junior før jeg fant frem gaven, bursdags"kake" og kortet Fredrik og jeg har skrevet til ham. 














Jeg satt og så på klokken når den tikket til 11:05, for da var det nemlig nøyaktig ett år siden vi hørte skriket hans for aller første gang ♥ 

Gratulerer så masse med dagen, gutten vår!

JEG TRENGTE DETTE I DAG..

I dag når jeg skulle sminke meg etter Fredrik hadde kommet hjem fra jobb, kommer Leo i full fart krypende til meg og jeg merker at jeg er sliten etter dagen (Og natten) Jeg spør Fredrik " Kan ikke du ta Leo mens jeg bare får sitte 2 minutter i fred og sminke meg litt?" Sier jeg mens jeg strekker meg for å ta i mot den lille gutten min mens jeg venter på svar.

Og da svarer han noe som får meg til å innse noe viktig, som ble enda viktigere etter en slitsom natt og morgen.

"Men Jessica, det er jo ikke lenge til han kommer til å brase inn døren etter han har vært på skolen, for å så gå på rommet sitt og dra ut med venner, og så sjeldent komme bort til deg for å få oppmerksomhet lenger"

Vet du hva, det er helt sant. Jeg våknet til.

Så da satt vi der borte samtidig som jeg sminket meg. Leo satt rolig på fanget mitt, og jeg begynte å grue meg bitte litt mer til han blir så stor at han ikke vil sitte på fanget lenger. For den dagen kommer fort nok som den gjør.



HER ER DE...

Endelig fikk jeg knipset noen skikkelig fine bilder av gavene Leo fikk i bursdagsselskapet sitt av venner og familie! Vi fikk også ganske mye penger til ham, men dette tok jeg ikke bilder av da vi alle vet hvordan penger ser ut, haha ♥

3 pk med kortermede bodyer ♥​ To barnebøker ♥​

Genser ♥​ Bukse ♥​ Barnebok ♥​

Genser ♥​

Bergans sekk ♥​ Blafre sekk ♥​

Boks med Lego duplo ♥​ Trampe kanin - bamse ♥​ Bamse ♥​

Barnebok ♥​ Kanin kosedyr ♥​

Regntøy i større størrelse til bla barnehagen ♥​



Vårjakke ♥​ Hjemmestrikket lue ♥​

Mange fine kort ♥​

Og så fikk han jo den lille leken av oss også, ikke at han egentlig trenger flere leker nå! Hehe! Han har så mye leker at jeg har sett meg nødt til å flytte noe ut på rommet hans, han trenger jo dessuten ikke å ha alt han har av leker ute i stuen til en hver tid heller så!

Nå skal jeg forberede litt til selveste ettårsdagen i morgen! Heldige Leo som kommer til å få en fantastisk bursdag med mammaen og pappaen sin, vi gleder oss sånn ♥​

NYE INNKJØP ♥

Hallo dere, og god tirsdag til alle!

I dag har jeg hatt en liten shoppingrunde med Leo gull. Vi har lenge vært på utkikk etter en utebukse/utedress til ham som han kan bruke ute nå og krabbe i, ettersom han ikke er helt trygg på å gå så lenge av gangen enda. Nå som vi også har bestemt at han smått skal ha noen besøksturer i barnehagen utover våren også, trengte vi det hvert fall! Han er en aktiv liten gutt og det skal bli godt å ta med han ut og leke i den store hagen vår nå utover mot sommer og vår, så derfor måtte ikke buksen eller dressen være alt for varm, men helst litt tynn - og gjerne litt stor i størrelsen også, slik at den holder mer enn bare noen måneder.

Og det fant vi, heldigvis! Sammen med et par sandaler og noen varme tøfler i ull. Samt litt nytt til stuen vår og litt pynt til påske ♥ Kjempefornøyd!  



Slitsomt å være med mamma på shopping!

Den er i størrelse ett år, og er ikke riktig så stor i størrelsen som det kanskje ser ut altså!






Pluss en liten sniktitt fra hvordan den halvvferdige stuen vår ser ut om dagen!

Leo vokser så innmari fort ut av ting om dagen, men samtidig er det så godt å vite at han vokser seg så stor! Blir en tur på kjøpesenteret imorgen også, for å kjøpe det siste vi mangler til påsken, samt noen pysjer til Leo som han mangler litt nå om dagen!

Nå blir det straks middag her, så jeg må løpe! Vi snakkes igjen snart ♥

JEG HUSKER DET SOM OM DET VAR I GÅR..

For litt over ett år siden, når jeg var gravid, orket jeg ikke ordne meg noe særlig. Jeg gikk i joggebukse, og av og til hendte det at jeg gikk i joggebukse utenfor hjemmet. Krise, sant? Så der gikk jeg da, med gigantisk-høygravid-mage, joggebukse, og et ansikt som hylte "Fy faen nå er jeg lei av å være gravid!". De som så meg trodde sikkert at jeg aldri hadde sett en vanlig bukse før og at jeg var gravid med noen som satt i fengsel eller noe. 

Jeg gikk inn i en finere butikk, joggebuksen min og jeg, men ingen reagerte. Ingen kikket opp på det sminkeløse ansiktet mitt en gang. Ingen i betjeningen sa "Hei" en gang. Jeg tenkte med meg selv at det var nok bare helt tilfeldig, når jeg etter hvert gikk ut av butikken på vei hjem til Fredrik, men jeg dro tilbake en annen dag (Like fullt med joggebukse, men hallo, det finnes ikke bukser som hadde klart å lukkes med gravidmagen jeg da hadde) og ingen sa hei da heller. Ingen la merke til meg da heller, enda det var ganske umulig å ikke legge merke til at jeg kom inn. Og enda en gang etter det også. Fortsatt ingen som sa noe eller som i det hele tatt reagerte. 

Men når jeg var der for noen uker siden uten verken gravidmage eller joggebukse, da var det ikke måte på hvordan de lot merke til meg og om jeg trengte noe hjelp. Enda det var samme damene i betjeningen.

Men det er sikkert bare meg. Det er sikkert bare tilfeldig. For folk er jo ikke sånn, ikke sant?

Det morsomme er at jeg egentlig dro på butikken når jeg var gravid for å kjøpe en ny taklampe til nærmere 4000 kroner. 

Og vi har fortsatt ikke taklampe hjemme :-)

ET LITE TIPS!

Tenkte å stikke en liten tur innom bloggen for å vise dere Leo sitt første påskeegg og hva vi har fylt det med ♥

 

Det enkle er ofte det beste! Vi vil gjerne holde Leo borte fra sukker så lenge som mulig. Det hender jo at han får smake, men det er i veldig begrensede mengder og ikke noe som skjer ofte overhode. Jeg tror det er bedre at han heller kan få en del frukt, slik at han ikke blir vant til at alt skal være så overdrevent søtt. 



Det ble en skyryoughurt mini ♥ En smoothie med mango og gule frukter, og en smoothie med bringebær, eple og fullkorn. Her går det jo også fint an å lage smoothie selv til de små, men jeg synes faktisk disse økologiske fra HIPP er veldig greie også, og fungerer helt perfekt om du ikke har tid eller lyst til å lage selv.




Ellers kan man jo fylle påskegget til de små med oppskåret frukt, sukkerfri banankake (Husk å bruk godt modne bananer), maischips beregnet for de små man kan kjøpe i butikken, bananpannekaker,  eller kanskje bare en rangle eller en liten leke!

G♥D PÅSKE!

HVA TENKTE JEG PÅ?

Haha.. I dag, dere.. Har mildt sagt vært en utfordrende dag. Jeg startet dagen med å tråkke på legoklosser ute i stuen med Leo i armene. Jeg døde, nesten. Herregud så grusomt vondt det er?

Neida, uansett, sett bort i fra at mobilen min har gått til et visst sted (JA, igjen!) så har dagen faktisk vært en god en. Jeg har bare irritert meg grønn over hva i huleste heite jeg tenkte på når jeg lot søsteren min sette på akryl negler på meg, ettersom disse er i veien ca konstant,  hele tiden. Tror jeg glemte at det ikke bare er å ta av de, men at de faktisk sitter på en stund nesten uansett. Dere småbarnsmødre som har på dere negler hele tiden: Jeg aaaaner ikke hvordan dere klarer det. Haha!

Det har vært så utrolig fint vær i dag at jeg satt og gledet meg til Fredrik kom hjem så vi kunne ta oss en tur ut for å gå litt og kanskje spise litt også. Det var superkoselig, men jeg skulle ønske det var varmere i skyggen slik at vi kunne ha spist ute også. Elsker været om dagen, håper for Guds skyld det ikke tar slutt ♥















De av dere som går på skole har vel påskeferie nå? Må være kjempedeilig, nyt dagene! Og dere som ikke har enda, dere er ikke alene - Fredrik har ikke ferie før på torsdag ♥ Hold ut!

Klem

FORELDRE GIR OPP FOR LETT!

Jeg husker med en gang jeg gikk ut med at det var slutt med Fredrik, og alle kommentarene jeg fikk som gikk på at "Vi ikke hadde gjort nok for å holde sammen for Leo sin skyld" og så videre. Nå ser det jo ut til at ting ordner seg mellom Fredrik og meg, og jeg ser en fremtid sammen med ham og han med meg, men likevel sitter kommentarene i og jeg ser at det skjer med andre par med barn som har gått fra hverandre også. De gjorde liksom ikke nok for å få det til å fungere, siden det ble slutt fort etter barnet kom eller at det kom brått på familie og venner. Eller bare fordi det ble slutt, enkelt og greit.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man skal trå veldig forsiktig med å fortelle skilte foreldre om grunnen deres er god nok til at de skal kunne gå fra hverandre eller ikke. Man vet ikke om de har kjempet lenge allerede. Man vet ikke hva som ligger bak, og hva som er grunnen til bruddet.

Og da er det så utrolig synd å se at mange bare bestemmer seg for at de mener at par som har barn sammen flest ikke kjemper nok for å få forholdet til å fungere. Uten å vite noe særlig informasjon utover at forholdet er over og at sånn er det bare.

Jeg husker jeg leste en sak om en familierådgiver som gikk ut og sa at skilsmissestatisikken stiger fordi foreldre gir opp for lett. Det kan helt sikkert være tilfelle i noen saker, det aner jeg ingenting om, men jeg kjenner at jeg synes det er så trist at noen går ut i fra at foreldre ikke ønsker å kjempe for å holde familien samlet. Det at man skiller seg og at barna må bo to steder skjer og det er helt greit , fullt forståelig og bør selvfølgelig være akseptert - men slik jeg har forstått det er ikke det å skulle skille seg med faren til barnet ditt en situasjon du ønsker og har som mål å havne i. Likevel skjer det, og det skal vi pokker meg ha forståelse for. 

For i noen, kanskje til og med også i mange tilfeller, så ser man kanskje at det er best at man går fra hverandre, og da skal vi ikke sette foreldre i bås og fortelle dem at de ikke har kjempet nok, når vi ikke vet om de har det eller ikke. 

Jeg synes man skal vise respekt. Ikke fortell noen at de ikke har kjempet nok for «barnas skyld» eller  bruk andre såre agrumenter om du ikke har stått oppe i alle kranglene, uenighetene og vonde kampene akkurat det forholdet som har tatt slutt har vært i. 

Eller ikke vært i.

Vet man ikke, så er det kanskje best å ikke uttale seg om det.

DENNE UKENS...

BESTE INNKJØP:

Vårt beste innkjøp denne uken var nok den lille før-bursdagsgaven til Leo. Det ble ikke noe store greier, men han elsket den likevel ♥

En leke-mikrofon!

HØYDEPUNKT:

Herlig bursdagsselskap i går og kjempeherlig besøk av min far, søster, mor, og kjæresten til søsteren min. Mamma ble riktig nok bare et døgn, men resten av de var her til i stad. Vi spiste god mat ute i går, så noen filmer,  og var ute på kafe i det deilige været i dag igjen. Lenge siden jeg har sett pappa også fordi han jobber en del, så det var utrolig koselig å ha alle sammen her. Minus lillesøsteren min da, men hun så jeg for et par uker siden!



Storesøster Julie og en stk sliten meg!

TANKE:

Jeg tenker mye om dagen, men det har jeg vel egentlig alltid gjort. På alt mellom himmel og jord. Jeg tenker mye på fremtiden for tiden, og det er litt skrekkblandet fryd - men er det en ting jeg har lært så er det at livet alltid går videre og at ting stort sett ordner seg til slutt. Kanskje ikke for alle, men jeg vet at det kommer til å ordne seg for meg og at jeg har en god fremtid i møte. For hvis ikke jeg tror på det en gang, hvordan i alle dager skal andre kunne gjøre det? 

NEDTUR:

Få nedturer denne uken, gitt! Og godt er det ♥

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:

Siste fredagen alene før vi fikk skulle få møte sønnen vår! Jeg hadde vært i byen med moren til Fredrik og hun kjøpte noen pysjer og litt klær til Leo, og vi spiste sammen på en kinesisk restaurant og fikk snakket litt. Samme dagen skrev jeg også innlegget "7 ting jeg ikke var forberedt på" Når det kom til det å gå gravid! Innlegget kan dere lese HER.

Bilde tatt denne dagen <3

En nydelig søndag og en god påske ønskes dere! 

Klem

SLITEN, MEN LYKKELIG!

Nå har vi vært ute å spist litt sen middag, og jeg kjenner at jeg holder på å sovne hver gang jeg lukker øynene. De siste dagene har tatt på, ikke bare på grunn av planlegging med bursdagen til Leo, men også en del stress og ting jeg skulle gjort for lenge siden - i tillegg til at jeg ikke har sovet godt om natten fordi Leo er så glad i holde det gående utover natten når jeg er stuptrøtt, haha! Jeg klager absolutt ikke altså, for selv om jeg er litt sliten så er jeg veldig lykkelig nå ♥


Vi har utrolig mye koselig i vente fremover, så dette er langt fra det siste store høydepunktet dere vil se - selv om dette har vært et veldig stort et og noe jeg har sett frem til veldig lenge. Leo vokser så mye nå og jeg vil bare nyte tiden med familien min og nyte tiden før han vokser fra meg, se frem mot sommeren og lange kvelder i hagen og masse lek ute med nydeligste Leo. Gleder meg så mye til den første sydentuen vår og turer på stranden til sommeren, og alt jeg skal dele videre med dere.

 I kveld skal vi bare se en film eller to og ha besøk av familie fra Gjøvik som blir her til i morgen, så det blir en etterlengtet rolig kveld uten store planer på agendaen her i huset.

Ha en fortsatt god helg ♥

DEN STORE DAGEN!

Åh, for en koselig dag det har vært! Nå har så og si alle gjestene dratt, og Leo sover søtt i sengen sin. Det ble ganske stress i dag tidlig og jeg satt for å gjøre ferdig noe av de siste forberedelsene allerede klokken 08:00, men det var DEFINTIVT verdt det. SE så fint det ble!










































Jeg er i hvert fall superfornøyd med resultatet, og jeg har virkelig stått på så det føles veldig bra. Leo fikk så mange fine gaver som jeg har tenkt til å vise dere i et eget innlegg, og han har smilt og kost seg i hele dag han også. Kjempekos!

Gratulerer med dagen til verdens vakreste lille gutt på forhånd! Bursdagen hans er på onsdag den 23 mars, men vi er veldig glad for at selskapet ble satt til i dag, været har vært fantastisk og dagen har virkelig vært super ♥

KVELDEN FØR...

En liten oppdatering til dere, endelig!

Jeg beklager så mye at jeg ikke har hatt mulighet til å oppdatere dere litt før nå, men det får bare gå akkurat i dag! Fikk lagt på fine nye negler av søsteren min som var ferdig for typ 10 minutter siden, så her har det virkelig gått unna i dag. Det har vært ganske kaos til tider, var innom sikkert 10 butikker. Haha! Fikk heldigvis tak i alt jeg skulle da, inkludert kameralader - så dere kan glede dere til flotte bilder fra selskapet i morgen! Endelig! Været ser også ut til å bli bra, så det gledes virkelig

Jeg har funnet en fin og passelig kjole jeg skal bruke til i morgen også, og Leo sitt antrekk er lagt frem, så jeg mangler kun å plukke ut sko. Vet ikke helt om jeg kommer til å orke å gå i de hele selskapet, men det er litt koselig å pynte seg litt ordentlig i blant også. 






 

Leo har kost seg så mye i kveld med familien min som har kommet hit i anledning bursdagsselskapet til Leo i morgen! Nå som vi endelig er "ferdig" (i hvert fall nesten) sitter vi foran tvskjermen og slapper av, fryktelig deilig etter en stressende dag. Nå skal jeg kaste i meg litt pitapizza før jeg må i seng for å orke opp i morgen klokken åtte!

Ønsker dere en kjempefin fredagskveld videre ♥

DE SISTE FORBEREDELSENE!

Hei alle sammen fra en stresset meg!

Nå tidligere i dag streiket kamera nummer to, så dere kan tro at jeg har hatt en fryktelig bloggervennlig dag. Haha, nei! - Ikke akkurat. Men ting ordner seg, og jeg venter mamma og søsteren min som kommer fra Gjøvik når som helst nå, så vi kan dra ut for å kjøpe ny kameralader (!) og det siste jeg mangler til Leo sitt selskap som er i morgen. Fikk skikkelig tidspress på meg når jeg innså i dag tidlig at det er jo pokker meg i morgen selskapet er! 

Jeg mangler blomster, duker, og litt pynt. Og den hersens kameraladeren så jeg slipper å pine meg selv gjennom å skrive et til blogginnlegg med ræva bilder. Dere fortjener bedre og det gjør jeg også, haha!

Bursdagskaken hans skal vi hente i morgen tidlig i Sandefjord, og resten av dagen blir både stressende og koselig. Mamma skal bake en siste kake til i morgen, og jeg må vaske og rydde det siste samt få tak i alt jeg mangler. Jeg får heldigvis god hjelp, og gleder meg selvsagt mer enn jeg stresser ♥







Oppdaterer dere ytterligere så fort jeg kan utover dagen, gleder meg veldig! God helg til alle ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FREDRIK OG MEG

1. Selv om vi oftest kaller Leo for ja, Leo! - Så pleier vi faktisk stort sett også å kalle ham Leogull. "Har Leogull sovnet nå?" Eller "Se så flink Leogull er nå!" går det mye i. Haha!

2. Fredrik og jeg har kjent hverandre i mange år. Og ja, jeg sier mange - fordi jeg ikke er så gammel selv. Vi begynte smått å bli kjent i 2012, og det er jo 4 år siden nå. Så fort tiden har gått! Når jeg "bare" er 17 år så blir det jo en stor andel av livet mitt, sånn egentlig. Men hadde jeg vært 40 hadde det naturligvis ikke vært like lenge for meg, siden 4 år da ville vært en del kortere tid i forhold til hvor lenge jeg selv hadde levd.

3. Fredrik er egentlig ganske sjenert av seg, mot mennesker han ikke har møtt. En motsetning fra meg, altså. Hehe! Kan være noe av grunnen til hvorfor han synes det er så skummelt å skrive på bloggen, og helst vil at jeg skal se over ti tusen ganger for at han skal være forsikret om at han ikke har skrevet noe "Galt"

4. Vi har veldig mye humor i hverdagen vår. Vi ler sammen til vi gråter og det mest fantastiske er når vi kan le lenge sammen med Leo i tillegg. Da føler jeg bare at jeg har vunnet i livets lotteri, og det har jeg nok også.

5. Vi er utrolig glade for at vi ikke flyttet fra hverandre i høst når alt gikk galt. Selv om det har krevd ekstremt mye av oss har vi lært mye om hverandre, om kommunikasjon, og hvordan vi skal håndtere diverse situasjoner som kan oppstå i fremtiden. Jeg skriver fremtiden fordi jeg håper og tror at vi har en fin fremtid sammen i møte, men man vet jo aldri! Livet har ingen garantier, men vi skal gjøre alt vi kan for å ha familien vår samlet i fremtiden. Jeg er stolt av oss.

Lagde like gjerne et slikt innlegg om Fredrik og meg denne gangen, dere liker jo disse innleggene så godt ser jeg! God klem!

SNART HELG!











Gud, som denne uken har flydd forbi!

Veldig rart men samtidig godt hvordan det sakte men sikkert går mot vår og påske. For nøyaktig ett år siden nå hadde jeg ikke møtt Leo enda, og det er fryktelig rart nå som det føles som om jeg har kjent han hele livet mitt.

Jeg har vært hos tannlegen med Leo i dag, noe jeg raskt skjønte at han ikke var nevneverdig begeistret for. Men det gikk tross det veldig bra, og han fikk til og med en liten premie fordi han hadde vært så flink!

Vi sto opp såpass tidlig i dag at Leo sovnet for første gang på lenge rundt lunsjtider i 12-tiden. Jeg lagde meg en deilig lunsj bestående av bruschetta og og avokado i strimler, og litt te. Etter at Leo våknet ble det enda mer lek på gulvet med ham før Fredrik kom hjem fra jobb til vanlig tid. Ja, og så har Leo danset masse i dag til musikk! Han elsker virkelig musikk. Skjønneste synet!

Blir godt med helg i morgen, før det er påske! Fredrik skal dessverre jobbe i påsken, men det dukker jo likevel opp noen fridager i ny og ne - så vi satser på at det blir en kjempekoselig påske sammen som en familie. 

God torsdag til dere alle!

KJÆRE MAMMA

Nå har jeg meldt meg på programmet «Kjære mamma» ♥

Jeg tenkte egentlig bare "Hvorfor ikke" når jeg så det dukket opp på facebook at de søkte etter nye mødre til å ha med i programmet. Dessuten synes jeg det er et koselig program som jeg har fulgt litt med på tidligere!

Jeg har faktisk fått noen tilbud om å bli med i tv-serier de siste 5 månedene, men jeg har takket nei for det har ikke føltes riktig i det hele tatt. Men samtidig er det veldig mange av leserne mine som har etterspurt å se oss på tv, og selv om jeg synes det er litt skummelt (Og nytt!) så føles det mer riktig nå og da kan jeg jo i hvert fall prøve, og se om jeg kommer med. For det vet jeg jo heller ikke :-)

Det blir uansett veldig spennende å se den nye sesongen!

Klem

EN SLITSOM TID!

Fryktelig mye som skjer om dagen! Og det er selvfølgelig grunnen til at oppdateringene mine ikke er like mange som tidligere om dagen. Jeg håper det går bra, og at dere likevel finner gleden i det jeg deler.

Jeg har vært i Tønsberg i dag, bare en kjapp tur på et ærend. Dessverre har jeg hatt skikkelig uflaks i dag, så mobilen min har kortsluttet et par tusen ganger, jeg har holdt på å svime av et par ganger, og jeg rakk selvfølgelig ikke toget hjem og måtte vente en ekstra time i Tønsberg. Usminket. Dødstrøtt. Og i en tjukk jakke når det var så varmt at jeg holdt på å stryke med. Haha! 




Jeg kommer til å angre som bare pokker når jeg senere innser hvor syk jeg ser ut på dette bildet uten sminke. Haha! Det får gå :-) 

Leo var verdens blideste gutt når jeg kom tilbake, og det er faktisk ingen ting i hele verdens som slår det å komme hjem til noen som er så utrolig glade for å se akkurat deg. Han strakk seg etter meg i det jeg kom inn i gangen og var veldig glad for å ha mammaen sin hjemme. Siden har vi spist softis (Leo stjal også litt i skjul mens vi ikke fulgte helt med) og kost oss med barnesanger på youtube og rydding, samt litt god mat!

Tross at jeg er midt oppe i en veldig slitsom tid, så ser jeg lysere på det meste nå. Bort sett fra at kvaliteten på bildene mine her i dag ble helt kjipt dårlige. Blir godt å kjøpe ny kamerlader til det ordentlige bloggkameraet mitt, ja!

 Håper onsdagen deres har vært god! ♥

EN NY OVERRASKELSE..

Herregud, altså. Nå har lillegutt smeltet oss helt her nok en gang.

Han har nå endelig lært seg å si "Hei" så nå går han rundt og sier hei til alt som er her inne. Han snur seg fra meg, før han fort snur seg tilbake for å utbryte "Hei!" før han vinker frebrilsk til meg. Jeg holder på å sprekke av stolthet, selvfølgelig - og da måtte jeg åpenbart skrive et blogginnlegg.

Ellers går han rundt og sier hei til alle gjenstander i leiligheten også. Bort til tven før han vinker og sier hei, krabber videre bort til lampa før han skrur den på helt selv og vinker til den, for å så si "Hei" til den. Jeg smelter så fryktelig bort her, og han stopper aldri med å overreaske oss heller med alt han lærer seg og kan.

I tillegg gjør han noe som ikke er fullt så søtt.. Eller jo, egentlig. 

Han kaster ting ned fra sofabordet og bortover stuegulvet, gjerne fjernkontrollen, før han sitter og ler for seg selv og vinker til den mens den forsvinner bortover stuegulvet...


Et fantastisk morsomt syn, og man kan ikke la være å smile!

BESTE DAGEN PÅ LENGE...

FOR en dag! Masse sol, snøen smelter utenfor de store vinduene våre i stuen, og jeg våknet opp omtrentlig klokken 09:30 med en sovende Leo ved siden av meg. Alarmen hadde vi begge sovet forbi... Hehe! Fryktelig lenge siden jeg har våknet helt av meg selv, og ikke av han - og det var så fredelig og koselig. Jeg sto opp og visste allerede da at det kom til å bli en god dag, og jeg hadde veldig rett!

Vi har allerede vært ute og gått en lengre tur, og så spiste vi is sammen i varmen. Eller, rettere sagt: Jeg kjøpte meg en liten is på butikken og prøvde å spise litt, mens Leo strakk seg etter den og fikk smake litt han også. Sinnssykt herlig og jeg har gått rundt i dag med en skikkelig vårfølelse!

Leo koste seg sånn i vognen sin, varm og god i ulldressen sin! Han trengte ikke så veldig mye under den ettersom det var så godt og varmt i solen, men dyne og pledd er alltid godt å ha tilgjengelig uansett, det kan jo bli ganske så kaldt i skyggen.

Jeg måtte bare innom for å oppdatere litt! Nå blir det straks god middag her hjemme, håper dere har vært like heldige med været som vi har i dag! Nyt tirsdagen så mye dere kan, vi snakkes selvfølgelig senere i dag ♥

JEG GIR ETTER....

Hei alle sammen!

Det ble så mange misforståelser med tanke på forrige blogginnlegg at det ble slettet. Jeg fikk ikke formulert meg på tydelig nok måte og det siste jeg vil er å tråkke noen på tærne. Selvfølgelig forstår jeg at det er to sider av en sak, og jeg fikk tydeligvis ikke vist dette på riktig måte. Jeg beklager, og legger meg fullstendig flat om noen følte de ble fornærmet eller lei seg på grunn av innlegget mitt. Det er det aller siste jeg vil og jeg håper virkelig dere kan tilgi meg for det!

Uansett! Over til overskriften! Nå har jeg blitt nominert på en del blogger for å svare på noen spørsmål, så da tenkte jeg å gi etter og endelig å svare på disse! Jeg elsker jo slike innlegg så håper dere liker de også :-)

1. Hva gjør du på fritiden din?

- Jeg tilbringer mye tid med den lille familien min! Ellers trener jeg, og blogger. Jeg elsker virkelig å skrive og har jeg den "Rette" dagen kan jeg sitte å skrive i timesvis. Så fremt Leo sover da, selvsagt! Utover det... Ikke så mye! Tid med familie som bor her i Larvik blir også prioritert, og venner også - men det er litt sjeldnere.


2. Hvor ser du deg selv om 10 år?

- Om 10 år håper jeg at jeg har fått de barna jeg skal ha og at jeg bor sammen med noen som gjør meg lykkelig. 


3. Hvorfor begynte du å blogge?

- Jeg begynte å blogge i hovedsak for å hjelpe andre i samme situasjon som meg! 


4. Hva er dine mål med bloggingen?

- Jeg har ikke satt meg noen spesifike mål, annet enn at jeg nyter bloggingen og at det er fantastisk å ha det som jobb. Det beste er jo lesere og tilbakemeldinger, så hvis jeg må nevne noen mål må jeg si at målet mitt er å levere for leserne mine og at de liker det jeg holder på med.


5. Hva ønsker du å jobbe med?

- Jeg vil veldig, veldig gjerne utdanne meg som psykolog. Og skrive ved siden av jobben, forhåpentligvis :-)


6. Hvor vil du aller helst reise?

- Bora bora frister veeeldig i disse kalde vinterdager!



7. Blå eller brune øyne?

- Begge! 


8. Hva er ditt flaueste øyeblikk fra når du var liten? (typ 1.klasse til 4.klasse) 

- I 4 klasse hadde jeg glemt å skru av alarmen på klapp-telefonen min, og det var på den tiden hvor jeg forgudet Lady Gaga.. Vel, ja.. På mandagsmorgen i norsktimen hører jeg plutselig Lady Gaga sin hit Just Dance på full guffe, og alle snudde seg til meg. Husker jeg synes det var så flaut! Mobilen min lå i sekken og jeg ble tomatrød i hele ansiktet. Læreren måtte komme bort til meg for å hente den siden jeg husker jeg ble helt handlingslammet, haha! Skal sies at jeg var skikkelig sjenert og forsiktig på denne tiden.


9. Favoritt serier?

- Orange is the new black, American horror story, The big bang theory og Prison break!


10. Hvem ser du opp til?

- Åh, vanskelig spørsmål! Jeg ser opp til alle som har jobbet seg gjennom livet hvis de har hatt det skikkelig tøft. Jeg synes det er så beundringsverdig hvordan noen klarer å jobbe seg til et fantastisk liv selv om de har mott mye motgang og tøffe tider.


11. Går det bra med deg? 

- Det går bedre. Jeg vet at alt vil gå bra til slutt, og trøster meg med det!

Håper alle dere har det bra. Nyt kvelden, nå blir det bloggerne på skjermen her <3

Jeg trenger dette!

Nå skal vi ha kosekveld. Film, en sovende Leo som ligger fredfullt i senga si, litt godis og kjeks, og hjemmelaget lasagne.

Jeg trenger dette i dag, det blir godt å starte med "blanke ark" fra i morgen av og å forberede alt jeg skal dele med dere fremover.

Soverommet vårt! Favorittrommet mitt i leiligheten og selv om kanskje ikke er helt OK å spise i sengen skal vi gjøre det i kveld. 

Fra sist gang vi hadde lasagne! Vil dere kanskje ha oppskrift på den? Er såå enkelt å lage fra bunnen av, faktisk! 

God kveld til dere alle ♥

DENNE UKENS..

HØYDEPUNKT:

Leo som går uten at vi hjelper han. Ok, han har gjort det en stund allerede men nå reiser han seg selv for å komme gående med de små skrittene sine bort til meg, han blir så stolt når han klarer det og koser masse med meg når han har klart det. Skjønner godt han er stolt, Fredrik og jeg blir så stolte over det han får til og det tror jeg nok han merker fryktelig godt! Ellers har det vært en fryd å gjøre klart til selskapet neste uke, men den praten har dere fått høre både en og to ganger allerede her på bloggen denne uken! Haha :-)

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Innlegget jeg skrev i går om smågodt-priskrigen ble veldig godt tatt i mot, og er nok ukens mest leste innlegg. Selv synes jeg det er veldig viktig, og er glad såpass mange har lest det. Hvis du ikke har lest det, kan du lese det ved å klikke HER!

TANKE:

Har gått til å tenke på hvor heldig jeg er som har Leo. Min største gave. Jeg badet ham i går og det er alltid like koselig! Han leker og plasker med vannet og så smiler han til meg med masse vann i ansiktet. Ikke rart jeg smelter helt!

NEDTUR: Ukens nedtur er at jeg fortsatt har det ganske tungt. Jeg har fått veldig mye støtte av dere og det har virkelig vært helt utrolig godt. Vet at jeg har venner og familie som støtter meg, og det betyr også veldig mye. Jeg ser frem til å kunne kjenne at jeg er skikkelig glad igjen! Jeg prøver alltid å holde meg positiv og det er ingen ting som skal kunne stoppe det.

BESTE INNKJØP:

Defintivt denne fine ballongen! Gleder meg sånn til å få den i postkassen og å pynte med den til ettårs-feiringen neste uke. Jeg kjøpte åpenbart ett-tallet! 



 

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:



Skrev jeg om kroppspress blant gravide! Poserte til og med i bikini med den flotte gravid-kroppen min. Når jeg ser bildene savner jeg det egentlig litt! Koselig å bo i den andre leiligheten var det også. Men vi har det jo veldig fint her vi bor nå, altså!

God søndagsklem! Håper helgen deres har vært strålende!

HVA ER DET SOM SKJER MED FOLK?

Fredrik, Leo og jeg kom nylig hjem fra butikken, og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er ganske overveldet. Godterihyllene var så og si ribbet for alt av godteri, og når jeg sjekket facebook-feeden min på mobilen min når vi kom ut av butikken så jeg at butikken vi var på var langt fra den eneste som var tomme. Jeg leser om folk som kjøper 35 kg med godteri på nyhetssider og butikker som selger flere tonn om dagen. Jeg hadde egentlig ikke forventet noe annet, men jeg synes det er viktig å tenke over noe oppe i disse vilt lave godteri-prisene.

Jeg har selv kjøpt meg godteri, men jeg orker knapt 3 biter før posen ligger i matskuffen vår til Fredrik har tømt den over en lengre periode. Jeg kjøpte 1 kg, og det er nok det altså, men det kunne aldri falle meg inn å hamstre inn flere titalls kilo med godteri eller andre påskevarer. Hvorfor? Spør du kanskje.

Jeg har de som ikke har fullt så mye penger i tankene, og som ser på denne priskrigen som en mulighet til å endelig kunne fylle påskeeggene til barna sine fordi smågodt og godteri generelt er ganske dyrt, og fordi jeg kan se for meg at det ikke er noe de med veldig dårlig råd kan prioritere til vanlig. Og så møter de tomme godteribokser i butikken fordi folk går bananas i godterihyllene og ikke klarer å tenke litt på andre som kanskje vil kjøpe litt godteri de også.

Det gjør meg egentlig ganske trist. Jeg skjønner at det er kjempefint å få billige matvarer og å spare penger, men når folk blir så grådige at de river til seg alt de kan og tar med seg maaange kilo med godteri og andre påskevarer slik at det blir helt umulig for andre å få tak i, og da spesielt de som ikke har råd til disse varene til vanlig, da kjenner jeg at jeg reagerer litt. Det er kanskje bare meg, men jeg synes det skal kunne gå an å begrense seg litt. 

Alle skal selvfølgelig kunne benytte seg av tilbudene og de ekstremt lave prisene, men det går alle veier - Hvis du drar med deg 20 kg godteri hjem fordi det er så billig når du ellers fint har råd til å kjøpe deg godteri når det ikke er på tilbud - Så er det faktisk lov å tenke på mammaen med dårlig råd som møter tomme bokser med godteri og som trodde hun endelig kunne kjøpe litt påskegodt til barna sine.

Foto: VG.NO

DET BLE VANSKELIGERE ENN JEG TRODDE!

Hei alle sammen!

Vi har hatt barnefri i natt og det for første gang på lenge, og jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å savne Leo så mye. Gråt faktisk litt fordi han var så savnet, haha! Men vet at han har hatt det kjempefint, og så er det nok veldig sunt for Fredrik og meg og ha litt fri på natten slik at vi slipper litt nattevåk og uro, for la oss være ærlige: Det er jo fantastisk deilig å kunne sove natten gjennom uten å bli vekt flere ganger. Det blir jo faktisk rene luksusen etter hvert når man ikke er vant til det i det hele tatt! Men det ble likevel mye vanskeligere enn hva jeg trodde, det er så innmari godt å sove inntil Leo og å våkne opp med han! Han er så uskyldig og nydelig der han ligger og sover og jeg elsker og bare ligge å se på han med det trøtte sminkefrie trynet mitt.

Leo kom hjem nå for 5 minutter siden, og det var så godt å se ham igjen! Jeg er ikke så veldig opplagt, men vi skal likevel ha en skikkelig kose-lørdag. For nå er det jo endelig lørdag igjen (Jeg synes egentlig ukene går veldig fort nå!), og jeg tror det blir en koselig kveld med familien min. Fredrik og jeg har tidligere spist en nydelig hjemmelaget kyllinggryte vi lagde sammen, og skal nok en tur på butikken etterpå alle sammen for å kjøpe inn litt godt til i kveld.

Har prøvd å ta til meg å smile på bilder nå, hater det selv men hva gjør man vel ikke for snille lesere ♥



Såå blid for å endelig ha kommet hjem til pappa og mamma!

Beklager for et svært dårlig utvalg av bilder, kameraladeren har sporløst forsvunnet igjen og jeg skal kjøpe med batterier på ekstrakameraet mitt når vi drar ut etterpå, da blir ikke utvalget like skuffende senere i dag og frem til jeg finner kameraladeren.

Fredrik tenkte forresten å gjesteblogge litt senere i dag! Vet jo at mange av dere liker det kjempegodt, og nå hadde han faktisk lyst også, hehe :-) Hva vil dere at han skal skrive om?

God klem

LEO 1 ÅR

Hei dere!

Noen av dere har lurt på om jeg kan dele litt mer om inspirasjon til bursdagen til Leo! Det kan jeg selvfølgelig. Jeg tar jo slike ting veldig høytidelig, så da er det fullt kjør med planlegging og lange lister om hva jeg må få tak i. Egentlig er jeg en person som er ganske kreativ av meg, og det passer helt perfekt når det kommer til ordne og styre med bursdager og dekorering.

Dette er kaken jeg brukte som inspirasjon når jeg bestilte kake. Den er ikke helt lik altså, og i tillegg er den jeg bestilte bare en etasje siden vi ikke er så mange at vi vil klare å spise opp to etasjer når vi ellers har andre kaker også på den store dagen.

Bilde hentet fra tonerosedesign.com

Jeg henter mesteparten av inspirasjonen til bursdagen på pinterest. I tillegg følger jeg veldig mange flinke på instagram når det kommer til mat og dekorering. Jeg vet at jeg har en del følgere som har barn på samme alder som det Leo er, så derfor tok jeg meg tid til å finne litt inspirasjon til ettårs-bursdag - både til gutter og jenter. Håper dere liker det!












Alle bilder hentet fra pinterest.com 

Håper dere alle har en flott fredagskveld!

EN GOD START!

Hei alle sammen!

I dag har Leo og jeg vært på besøk hos tanta mi, og han koste seg så mye! Han elsker jo dyr så det blir ekstra stas når hun har både hund og katt. Han fikk smoothie, og vi spiste litt lunsj/frokost - Jeg merker at det er fryktelig lett å glemme å spise frokost om dagen og det er jo ikke akkurat helt bra. Tiden blir bare helt fullstendig borte blant Leo, rydding og trening. De dagene jeg rekker å stå opp før Leo våkner uten å vekke ham i det jeg lukker døren bak meg, så pleier jeg å spise frokost helt alene, og det er for meg helt luksus. Haha!

Hahaha! DEN bolleklippen han fikk her da! Skjønningen.
 

Fredrik har gledet seg masse til helgen, så vi satser på at det blir en god en. Den har i hvert fall fått en veldig god start! Etterpå skal vi til faren til Fredrik, det blir nok veldig koselig. Håper dere alle sammen har en kjempekoselig helg, det skal vi ♥ ♥ 

UNNSKYLD, MEN DET ER SANT..

Det sies at du aldri skal bli så forelsket i noen at du ikke klarer å se for deg et liv uten dem. 

At du aldri skal bli så glad i noen at du er avhengig av dem for å ha det bra, og for å ha et godt liv. Du skal aldri bli så glad i noen at du helt seriøst faktisk ikke klarer deg uten dem.

Og det sies at du aldri må la din glede avhenge av noen andre. 

Unnskyld, men jeg ser nå at jeg allerede har begått den feilen. ♥

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 2

Hvor mye tid legger du i trening?

- Det varierer litt etter hvor mye tid jeg har til bruk. Nå sliter jo Leo med tannfrembrudd igjen, så da våkner han gjerne utover kvelden med jevne mellomrom og da blir det jo naturligvis mindre tid til trening. I gjennomsnitt 1 time hver dag, noen ganger mer - noen ganger litt mindre. Jeg vil ikke at det skal gå utover andre ting, og derfor prioriterer jeg det meste før det. Aller først kommer selvsagt Leo. Treningen er selvsagt viktig for meg men jeg får heldigvis unnagjort en god del tidlig på morgenen og sent på kvelden.

Hvilket språk hadde du på ungdomskolen?

- Jeg hadde fransk de to første årene når jeg ikke brydde meg det spor om karakterer. Jeg visste jo alltid at jeg kunne gjøre det bra på skolen om jeg ville, men jeg gadd ikke på det tidspunktet, og hadde en 2'er - Merk: Ikke fordi jeg ikke kunne gjøre det bedre, men fordi jeg ikke gadd. Det siste året fikk jeg for øvrig byttet til engelsk fordypning og gikk stolt ut med 6'er.


 

Er Leo mest mammadalt eller pappadalt nå for tiden?

- Mammadalt! Veldig glad i mamma om dagen, men lyser opp hver gang pappa kommer hjem fra jobb også.

Kan du lage ett utdypende innlegg om hvorfor du mener det er positivt og negativt å være så ung mor? 

- Det har jeg faktisk gjort! Les "Fordeler ved å være ung mor" HER - Og "Det verste med å være ung mor" HER!

Ønsker du vanlig fødsel eller keisersnitt neste gang? 

- Jeg sliter veldig med mareritt om fødsler, til og med når jeg ikke har vært gravid. Nå som jeg velger å være åpen om dette forventer jeg å møte respekt, selv om det naturligvis er fryktelig vanskelig for dere som ikke har noen som helst erfaring med å ha fødselsangst å forstå hvordan dette er. Jeg lever et liv uten psykiske problemer den dag i dag (Og takk Gud for det!) Men ettersom jeg tidligere, når jeg var barn, slet ekstremt med dødsangst er dette noe som henger veldig igjen rundt fødsler. I mitt forrige svangerskap hadde jeg så mange søvnløse netter med gråt hvor jeg hadde helt panikk fordi jeg var så redd for at noen skulle tvinge meg til å føde naturlig at jeg ikke sovnet før tidlig på morgenen, av ren utmattelse. 

Jeg tror ikke jeg er i stand til å gjennomgå et svangerskap med tanken på at jeg må føde naturlig. Det er for meg utenkelig og det absolutt verste som kunne skjedd meg. Jeg tar gjerne i mot all slags behandling i et nytt svangerskap, men da må jeg vite med sikkerhet at hvis jeg fortsatt sliter like mye med fødeangsten når behandlingen er over og svangerskapet snart ender, at jeg får keisersnitt og at det er avtalt. Jeg nekter å gjennomgå et nytt svangerskap med frykt, mareritt og panikk når jeg egentlig skal være lykkelig og glad for at jeg bærer på et barn.

Jeg vet at det er helt fantastisk å bli mamma, men hva gjorde valget så lett at du skulle beholde barnet?

- Det var aldri et "lett" valg sånn sett. Jeg funderte jo mye frem til uke 9 når jeg var på ultralyd og så mini-Leo. Det føltes ikke rett for meg å ta abort av den ene grunnen at jeg var ung, når jeg visste så inderlig godt at jeg kunne gi barnet mitt en god fremtid og alt et barn trenger for å være ivaretatt og lykkelig. Jeg tok rett valg, og det er jeg glad for. Men det betyr ikke at det som var rett for meg er rett for alle andre i samme situasjon, det er noe man må finne ut selv, for ingen av oss har identiske utgangspunkt.

Hva synes du om å være mamma?

- Jeg synes det er det aller beste som har skjedd meg. Og at det er noe som ikke kan sammenlignes med noe i hele verden.

Har Leo et godt forhold med pappaen sin?

- Leo har et fantastisk forhold til pappaen sin, og det er jeg evig takknemlig for!

Var du en partyløve før du ble gravid? Er Fredrik det?

- Tja, jeg var en del ute og festet. Fredrik har aldri vært det.

Har du tenkt noe på hvor lenge du vil blogge og om evnt 5-10 år vil du fremdeles ha en blogg med navnet "mammasom16"?

- Jeg har ikke tenkt på hvor lenge jeg ønsker å blogge, men det gir meg veldig mye per i dag og da kommer jeg til å fortsette med det helt til det ikke føles rett lenger. Når det kommer til å skifte bloggnavn er jeg usikker på om det er et sjakktrekk, men det finner jeg vel ut av med årene :-)

Har dere hatt kontakt med barnevernet?

- Fredrik og jeg har aldri hatt kontakt med barnevernet. Hvis de noen gang ønsker kontakt med oss er de hjertelig velkomne til det, men det er ingen grunn til at de skulle gjøre det når alt er på stell her i hus :-)

Hvilke andre navn vurderte du da du ga navn til Leo?

- Vi tenkte på Axel husker jeg. Om det ble jente ville Fredrik at hun skulle hete Alexandra.



Ha en god kveld, flotte lesere <3

IKKE LENGE IGJEN NÅ!

Leo har bursdag om bare 13 dager, den 23 mars! Men bursdagsselskapet hans skal vi ha her helgen før påske, på lørdagen 19 mars. Det blir så koselig! Jeg sendte ut invitasjoner for et par dager siden nå, og vi blir like under tyve stykker her, vi skal nemlig feire det hjemme hos oss. Det blir nok kanskje litt trangt her hjemme, men i gjengjeld blir det nok veldig koselig. Vi har jo en god og romslig stue!

Tenkte å vise dere litt sniktitt bilder til den store dagen! 















Ser det ikke bra ut? 

Kaken blir helt fantastisk, gleder meg så til å vise dere at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi ser frem til en kjempekoselig dag med Leo i fokus med familie og gode venner. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at Leo får det beste selskapet han kan få!

Det er IKKE greit!

Jeg har lenge ventet på et svar. At noen skal kunne forklare meg hvorfor noen kjenner at det er greit at de kan mobbe noen. 

Internett kan være livsfarlig. Vi har sett det før, og vi kommer garantert til å se det igjen. Unge som blir mobbet bokstavelig talt til døde på nett. Jeg tror ikke jeg trenger å trekke frem eksempler en gang, for vi har sett det så mange ganger - Vi deler lenker om mobbesaker som har ført til døden på Facebook og skriver lange tekster om hvor grusomt det er, og vi vet alle hvor grusomt det er at noen tar sitt eget liv fordi de synes det er bedre å ikke eksistere enn å måtte gå igjennom en dag til med mobbingen.

Men likevel stopper det ikke alle. Mange av oss fortsetter bare.

Hvor mange dødsfall må til? Har det ikke vært mange nok allerede?

Mobbing på internett er det som har tatt fullstendig av de siste årene, og det ser ut som det dessverre er kommet for å bli. Jeg jobber på internett, og jeg ser hva mennesker ser seg villige til å skrive. Både til meg og til tusenvis av andre bloggere, og helt vanlige enkeltpersoner som skriver til meg i frustrasjon fordi de ikke klarer mer nå. Det har foregått så lenge, at de har fått nok.

I dag forsto jeg det. Jeg forsto hva som driver disse menneskene. Fordi det finnes mennesker der ute, til og med her i lille Norge, som mener at vi bare burde se en annen vei når vi møter på mobbing. «Fordi det er jo ikke så ille det, at noen skriver til deg personlig at du er stygg flere ganger i uken på internett. Det er jo bare å ikke bry seg om det, hvis du vet at det ikke er sant»

Når jeg møter denne holdningen på min egen arbeidsplass, da skjønner jeg hvorfor det fortsatt er så mange unge og barn som opplever å bli mobbet. Da skjønner jeg at noe er riv ruskende galt. Jeg får lyst til å sette meg ned å gråte. Og det gjør meg så jævlig forbanna. Så forbanna at jeg velger å skrive et eget blogginnlegg om det. Fordi jeg ikke klarer å se annen vei, og fordi jeg vet veldig godt at det IKKE er det riktige å gjøre.

I dag fikk jeg en kommentar. Jeg pleier ikke å gjøre så mye stort ut av det lenger. Men jeg vil du skal vite det hvis du er med på å ødelegge noen andres liv. Og det kan vi vel for faen ikke normalisere og rettferdiggjøre med at vi ikke skal bry oss om det, hvis vi vet at det ikke er sant. Husker dere Odin saken?

Jeg har blitt mobbet mye på nett. Dette åpnet jeg meg litt opp om i kommentarfeltet, og sa at jeg kom til å politianmelde all mobbing som har foregått lenge. For de yngre leserne jeg har som ser alt som blir skrevet til meg, skal se at jeg gjør noe med mobbingen - at jeg går til politiet og at jeg gjør det jeg kan for å få det til å slutte. Fordi det er ikke greit at jeg blir kalt hore og «Kjøttskalle» flere ganger i uken. Nei, det er det faen ikke. Blogger eller ei.

Dette fikk jeg i dag: «Syns heller du skal fokusere på å ikke henge deg opp i det stygge. Hvis det ikke er noe sant i det er det vel ikke noe å bry seg med? Det er jo bare en person sin mening»

Dette vil jeg svare. Forestill deg dette:

Du er en lærer og en elev kommer til deg fortvilet og forteller deg at hun blir mobbet. Hun forteller deg at hun blir kalt kjøttskalle, hore, og forjævlig stygg. Dette skjer ofte, og det er samme person som gjør det hver gang.

Ville du fortalt eleven det samme du forteller meg? At "Hvis det ikke er noe sant i det er det vel ikke noe å bry seg med? Det er jo bare en person sin mening"

TANKENE OVER PÅ NOE ANNET.

Hallo alle sammen!

Det har jo plutselig eskalert de siste dagene i kommentarfeltet, og jeg vil at dere skal vite at jeg aldri har forsøkt å legge opp til spekulasjoner med intensjoner om å gjøre nettopp det. "En viktig avtale" og at jeg er kvalm kan være veldig mye annet enn at jeg har tatt abort, eller at jeg er gravid. Jeg har skrevet tidligere her inne at jeg har vært kvalm, og da var det ingen som reagerte. Men nå er det plutselig et "garantert tegn" på at noen av dere mener jeg er gravid. Jeg vil ikke kommentere ryktene ytterligere og håper det kan respekteres. Jeg har det ikke noe bra nå. Og hvis noen av dere absolutt ikke klarer å dy dere, så vær så snill å hold en hyggelig tone i det minste. 

Derfor skal jeg legge fokuset nå i dette innlegget på noe annet! Jeg har laget verdens beste spaghetti bolognese i dag, og dere må love meg at dere prøver den! Jeg garanterer at dere liker den, altså. Nesten i hvert fall :-)

Det du trenger er:

En pakke sjalottløk (Disse selges på coop, og koster kun 15kr!) Da bruker jeg alle i pakken untatt en.
Ca en halv kinesisk hvitløk
Salt 
Pepper 
 En og en halv spiseskje mørk kjøttbujong blandet ut i kokende vann (Ops! Her bruker jeg ikke alltid absoutt alt, men smaker til så det ikke blir for salt men at det likevel blir nok smak)
Sjampinjong eller annen sopp (her bør du bruke fersk!) Jeg kjøper en kurv fra Coop som koster 15 kr, og da bruker jeg 6-7 stykker. Disse er perfekt i størrelse, og ikke verken for store eller for små.
Spaghettini eller spaghetti (her foretrekker jeg spaghettini, den er tynnere og smaker etter mitt skjønn bedre)
Smør til steking
Litt mer enn et halvt glass original dolmio spaghettisaus
Litt mer enn en halv pakke med knuste tomater
Sukker, sukrin eller sukrilett. Har ikke forsøkt med noe annet enn sukker, men da trenger du i hvert fall i overkant av to spiseskjeer med sukker! Gi meg gjerne beskjed om noen av dere finner den perfekte mengde med sukrin eller sukrilett, så kan jeg fylle inn her.
Sitronsaft fra en kvart fersk sitron
Revet parmesan

2 og en halv spiseskje ketchup 
400 gram karbonadedeig eller kjøttdeig. Her bruker jeg karbonadedeig, og anbefaler å bruke det.
En skvett matfløte (Kan sløyfes)

Finkutt sjalottløk, hvitløk, og sjampinjong. Start med å helle en god del smør i pannen, før du tilsetter den finhakkede hvitløk-og sjalottløken. Dette setter du på ganske høy varme slik at de blir gyldne i pannen. Når all løken i pannen er gylden, tilsetter du karbonadeigen og peprer og salter. Når karbonadedeigen er brunet, tilsetter du sjampinjongen. Når den også er gylden, tilsetter du litt av buljongen og litt smør - Her kan du være forsikitig med mengden i starten og heller ta på mer om retten trenger mer smak til slutten av koketiden (buljongen altså)

Når dette er gjort kan du sette på kokende vann og spaghettinien. Kok etter anvisning på pakken, og hell av vannet. Husk å salte vannet, men ikke for mye!

Deretter tilsetter du sitronsaften, sukkeret, og ketchupen - Før du tar i litt over halve glasset av dolmiosausen, og samme mengde med kuttede tomater på boks. Etter den har kokt i 15 minutter på medium varme tilsetter du litt parmesan som er revet og lar det smelte inn sammen med en eventuell skvett med matfløte, om du har det stående.

Og nå kommer det viktige! Jeg har lært at det er uhyre viktig å smake når du lager mat. Smak på retten og hvis den er for salt, tilsetter du litt matfløte. Om den er for søt, tilsetter du mer syre (Altså sitron), og hvis den er for sur (Noe tomatsauser har lett for å bli) så tilsetter du mer sødme (Altså sukker)

Når du har balansert dette kan jeg love deg at det smaker helt fantastisk! Om du ikke kjenner at den er spesielt salt kan du gjerne tilsette litt mer av kjøttbuljongen på slutten, for det gir også veldig god smak og er noe jeg også pleier å gjøre. Tilsett også litt mer pepper i samme slengen.

La den småkoke i 20 minutter. Den tåler fint å stå mindre også, men bolognese kan jo gjerne stå en stund og koke.

Server gjerne med revet parmesan på toppen!

Nå kommer den etterlengtede tacoslalaten dere har ventet såå lenge på denne uken også, så dere kan glede dere til flere gode oppskrifter fremover!

Håper dere liker den <3

VERDENS BESTE

Heihei!

Klarer selvfølgelig ikke å dy meg ved å blogge litt i dag... Blir helt avhengig av å oppdatere, men siden jeg har sovet en del nå de siste timene føles det OK å skrive litt igjen. Verdens beste Fredrik tok seg bryet med å oppdatere dere i dag, og jeg ble så glad. Han vet hvor mye bloggen betyr for meg og jeg er så glad for at han hjelper meg når jeg er litt i knipe.

Vi har spist pizza fra dominos i dag. Den smakte egentlig bare papp og salsa, så det ble definitivt siste gang. Etter hvert fikk jeg så lyst på creme brulee at jeg løp på Statoil for å kjøpe en pakke med iskrem som smakte det, og Fredrik synes ikke akkurat at det var en dårlig ting - han er nemlig ekstremt glad i iskrem. Herregud, det er farlig å bo så nærme Statoil altså! Når vi bodde på hybelen for snart to år siden var nærmeste nabo matbutikken Meny, så der gikk det et par kroner om dagen.. For å si det sånn.

Uansett, jeg tenkte å dele en del bilder med dere som jeg ikke har vist tidligere! Har så mye på telefonen min nå at det er helt spekkfullt, og tenkte dessuten at det var koselig å dele litt bilder med dere nå. Jeg føler meg så heldig som har verdens beste familie som støttespiller hele veien. 




God kveld!

TØFF START PÅ DAGEN..

Hei, Fredrik her..

jeg tror kanskje at dere har merket at ting har vært litt komplisert for tiden,selv om Jessica prøver å ikke la det gå utover bloggen og dere bloggleserne hennes. Vi var ute en tur i stad på noe viktig og Leo ble passet av tanta til Jessica så lenge så han hadde det gøy og det gikk helt bra mens vi var borte en tur. Men Jessica er sliten og dårlig og orker ikke masse akkurat, så da ble det sånn at jeg skulle skrive litt på bloggen hennes .

Vi spiste litt lunch i stad også alle tre, og slappet av.

Jeg vet at Jessica har det vanskelig nå, men vi skal løse alt sammen. Hun bryr seg sjukt mye om bloggen og dere så da tok jeg å oppdaterte dere litt. Selv om det ikke var så mye å skrive akkurat.

Håper dere har en fin dag.

-Fredrik

10 FUN FACTS OM LEO OG MEG!

Haha, overskriften får det til å høres ut som om jeg tror jeg er verdens mest interessante person ? Det vet jeg veldig godt at jeg ikke er! Men når dere likevel har ønsket dere et slikt innlegg slår jeg til, så håper jeg dere liker det <3

1. Leo hater at jeg støvsuger, og støvsugere generelt. Før var det bare sånn at han skvatt litt når jeg støvsugde ? Nå senest i dag tidlig sto han klar borte ved stikkkontakten for å dra den ut når jeg støvsugde. Haha! Han er virkelig ikke dum!

2. Jeg synes egentlig dette er litt pinlig å innrømme, men.. Jeg hater å se sport på tven. Jeg skjønner ikke og kommer aldri til å skjønne hvorfor halve norges befolkning sitter benket foran tven for å se skiskyting for eksempel. Jeg finner det bare totalt uinteressant, selv om sånn ca hele familien min forguder sport. Spesielt farmor!

3. Leo tester Fredrik og meg hele tiden, og han synes det er fantastisk morsomt når vi blir irriterte! Så morsomt at han gjerne stikker av samtidig som han ler en trillende latter. Da er det plutselig ikke så lett å være irritert lenger!

4. Jeg er litt svensk, og lengre bak i slekten er jeg også litt samisk. Ofte når jeg har på meg selvbruning får jeg spørsmål om jeg er utenlandsk, og det er jeg altså langt i fra!

5. Leo elsker å danse! Hver gang vi spiller litt høyere musikk her hjemme sier jeg «danse danse» til Leo og da danser han som en gal. Det skjedde faktisk senest i stad, det er så koselig å se at han smiler fra øre til øre når han danser!

6. Jeg er en person som ler mye og som har masser av humor. Vet ikke helt om dette egentlig kommer frem på bloggen, men jeg føler i hvert fall at det er slik jeg er i virkeligheten med venner og familie. Jeg er generelt veldig glad!

7. Leo er veldig glad i alt annet enn de fine lekene vi kjøper til han! Klart, han leker jo mye med lekebilen og vogna si, men stort sett er det mye mer interessant med hårbørstene mine, deodorantene mine (med lokk på, selvsagt!) dvd-covere, og andre helt usaklige ting som han synes er såå mye mer spennende enn lekene vi har kjøpt til ham.

8. Dette er vel ikke helt en fun fact, men la gå likevel: Jeg har lenge mislikt nesen min. Andre i blogg Norge ville sikkert bare løpt ned dørene på fornebuklinikken for å få den «fikset», men jeg tror det ville føles ut som et skikkelig nederlag for meg å vokse opp viten om at jeg ikke klarte å akseptere at den så sånn ut. Dessuten, skal man tro bildene av meg når jeg var liten hadde jeg prikk lik nese som Leo har nå. Det ville knuse meg at han vokste opp og fikk lik nese som jeg har nå, men at min da ville sett annerledes ut fordi den ikke var «bra nok» eller «fin nok» slik at jeg opererte den. Den er jo så perfekt på han, så da er den i hvert fall bra nok på meg!

9. Leo er såå glad i andre barn! En gang når Leo og jeg var på et kjøpesenter her i Larvik med søsteren min, kom det en gutt på 4-5 år bort til Leo og strøk han på kinnet! Leo smilte såå. Siden smiler han hver gang når vi er ute på kafè og det er andre barn tilstede, og han kikker veldig etter dem. 

10. Vi kan nesten ikke ha tven på for å se på et tv-program uten at Leo løper bort for å se på den samtidig som han tar på den. Det ender faktisk noen ganger med at vi må slå den av, men vi prøver alltid å ta han med å leke et annet sted først, og det fungerer ofte det også!

EN MERKELIG FØLELSE!

Hei alle sammen! I dag startet jeg dagen med litt te og Leo lekende på gulvet ved siden av meg. Videre utover dagen kom tanta mi, altså grandtanten til Leo, for å se til Leo mens jeg var ute en tur på et ærend. På turen hjem gikk jeg innom butikken for å handle inn til taco! Fikk så utrolig lyst på det etter jeg så en reklame på facebook... Og det var SÅ godt på en ellers vanlig mandag ♥

Leo sovnet et kvarter før Fredrik kom hjem og før jeg var ferdig med maten, så det passet jo helt ypperlig! Første gangen på veldig lenge at vi har spist et måltid helt i .. Fred? Rareste følelsen noensinne. Hvert fall når vi er vant til at Leo prøver å rive ned maten fra bordet hver gang vi spiser, eller at han strekker seg etter maten og drar med seg noe av den før han kryper avgårde for å spise det.







Ruccola ♥ Karbonadedeig med tacokrydder ♥ Mais ♥ Løk ♥ Ost ♥ Tomat og agurk ♥ Guacamole ♥ Lefser ♥ Hjemmelaget tacokrydder ♥ Salsa ♥ Sitronvann med økologiske sitroner ♥



Kjempekoselig familiemiddag! Leo våknet selvfølgelig etter vi hadde spist en del, men det gjorde faktisk ingenting. Det er liksom ikke det samme uten han uansett, egentlig.

Kos dere i dag og sørg for at mandagen blir overkommelig, god klem ♥

LEO SINE FAVORITTER!

Hei alle sammen!
 
Tenkte bare raskt å tipse dere om Leo sine favoritt-videoer! Leo simpelthen elsker å se på diverse baby eller barnesanger på youtube. Dette er favoritten hans på dagtid! Utrolig kjekk å bruke om jeg skal på kjøkkenet for å lage meg en brødskive og han ikke vil sitte alene, eller hvis jeg må en tur på toalettet en av de dagene hvor han roper ut "ma ma" bare jeg nærmer meg å forlate rommet for å for eksempel hente meg et glass vann.
 

Ellers bruker jeg denne hvis jeg ikke får han til å sove. "Nattasangen" som jeg kaller den! Et lite tips som har fungert noen av gangene hvor Leo har vært helt umulig å få lagt, er at vi har lagt han i vår seng, at jeg legger meg ved siden av ham og stryker han på brystet før jeg setter på denne og flytter pcen til nattbordet snudd mot Leo så han ikke ser skjermen, og skrur ned lyden gradvis mens han (eventuelt) sovner. 


Kanalen som heter "Hooplakidz" (Denne kan dere bare skrive inn i søkefeltet på youtube) har også blitt brukt litt av og til her hjemme. Mange koselige barnesanger med videoer som har masse farger! Leo synes det er så morsomt, så kanskje deres små også vil like det. Jeg vet veldig godt at babyer ikke skal se for mye på skjermer, men vi begrenser det godt og jeg tror selv det blir vanskelig å skjerme de små for alt av skjermer og tver uansett - derfor tenker jeg at det er bedre å bruke det i moderate mengder og ikke minst bruke det med fornuft. Jeg har ikke brukt dette når Leo var en liten baby. Jeg tror neppe babyen din vil ta skade av å se/eventuelt bare høre noen sanger fra youtube om dagen altså. Men jeg er ingen ekspert, så rett meg om jeg tar fullstendig feil.

Nå blir det snart kveldsbad på lille gutten her hjemme! ♥ 

DENNE UKENS..

HØYDEPUNKT:

Gode frokoster på senga, mye mamma og Leo-tid, og en del avslapning hjemme har vært ukens høydepunkt. Selv om jeg har vært ganske sliten og dårlig nå i det siste har jeg hatt en fantastisk uke med min lille familie. Jeg har også bestilt kake til Leo sitt bursdagselskap som vi skal ha her hjemme 19 mars. Det blir helt utrolig flott, og var også et stort høydepunkt for min del, fordi det virkelig betyr at det nærmer seg for alvor til bursdagen hans. Jeg har handlet inn en del pyntegjenstander allerede også, og kan ikke si meg annet en superfornøyd hittil!

BESTE INNKJØP:

Ok, tenkte egentlig ikke å vise dere dette før bursdagen til Leo: Men la gå. Her er litt av antrekket han skal bruke i selskapet sitt! Nydelig, ikke sant?


Skjorte-body!

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:



... Var jeg gravid i uke 38 og begynte å bli rimelig lei! Hadde ligget store deler av natten med kynnere og kramper i leggen. Haha, savner den tiden litt på en måte, samtidig som jeg ikke gjør det. Magen begynte også å bli .. Tja, ganske stor for å si det sånn. Jeg hadde en helt sinnssyk craving på hjemmelaget pizza med fullkornsbunn og masse sjampinjong. Lover at det var like koselig å være meg som det ser ut som på bildet, med lille Leo i magen!

NEDTUR:

Leo får jeklser nå og det merkes godt på nattesøvnen. Og ikke nok med det, når jeg først har mulighet til å sove et par timer så våkner jeg gjerne av smerter fordi jeg selv har fått visdomstenner. Jepp, du leste riktig. I natt ville jeg bare krype til dusjen og legge meg i fosterstilling, for ja, så vondt er det faktisk. Elsker denne fantastiske timingen! 

CRAVING:

Forberedt på litt slakt nå, for vet at mcdonalds ikke akkurat er så bra for deg.. Men fy søren så godt det er! Favoritten er frappe med karamell og dobbel cheeseburger. Blir godt å trene i kveld kjenner jeg, haha! Lette litt på samvittigheten.




Leo har faktisk hatt en egen craving denne uken! Jeg kjøpe for en gangs skyld slike mais-chips på butikken (uten å lage hjemmelaget) og de eelsket han. Han elsker de så mye at han river ned posen fra bordet hver gang den ligger der for å så rive til seg så mye han klarer! Han gjermmer de gjerne i hånden sin så han er helt sikker på at han får spist på absolutt alle! Lille luringen. Nå er det helt tomt!

God søndag til dere alle! ♥

EN ROLIG KVELD...

Hver gang det skjer noe vondt i livet mitt, så blir jeg alltid så fryktelig sint på meg selv fordi jeg ikke setter pris på det når ting er bra. Jeg vier det ikke en tanke en gang. Ta for eksempel når jeg er syk, sånn skikkelig syk. Jeg ligger på sofaen og griner fordi det gjør så vondt i halsen, og jeg forbanner meg selv som ikke setter pris på at jeg ikke har vondt når jeg er frisk. Og så blir jeg frisk igjen, og det aller siste jeg tenker på er at jeg er sjeleglad fordi jeg ikke har vondt i halsen. 

Når jeg har kjærlighetssorg tenker jeg alltid på hvor helvetes dum jeg er som ikke setter pris på det når jeg ikke har det vondt. Psykisk, altså.

Og når jeg går iskald oppover bakken med stellebaggen på skulderen og Leo i vognen foran meg, tenker jeg alltid på hvor dum jeg er som ikke tenker mer over at jeg er glad for at jeg er varm når jeg er inne.

Det er så rart det der. Man tenker kanskje ikke over hvor bra man faktisk har det, før man i grunn har det mindre bra. Egentlig burde man jo tenke på at man er heldig og priviligert også når når man har det bra, og ikke bare når ting ikke går helt veien.

Så til tross for ekstrem kvalme skal jeg bare slappe av nå i kveld! Fredrik er ute hos noen venner, og søsteren min og kjæresten hennes er her for å tilbringe litt tid med Leo. Jeg vil tenke på alt jeg har, sitte med Leo under et godt pledd og tenke på hvor heldig jeg er, og hvor mye fint jeg har å se frem til. Det er så viktig å sette pris på det man til vanlig kan ta for gitt.





Klem!

JEG MÅ SNAKKE UT NÅ.

Må nesten bare få skrevet ut litt til dere nå, har gått lenge og tenkt på dette og jeg vil bare legge alt på bordet slik at det kan virke mer forståelig for dere også. Om du ikke liker at jeg står opp for meg selv er det bare å se bort i fra dette blogginnlegget, for det er noe jeg kommer til å gjøre fordi det er mest rettferdig. Jeg har tross alt et fullstendig åpent kommentarfelt som alle kan skrive hva de vil i.

I det siste har jeg fått kritikk fordi jeg svarer på veldig ufine kommentarer med at jeg kan se ip-adressen deres. Dette vrir en del folk på til å få det til å høres ut som en trussel. Det er det ikke. Hvis du har kommentert på denne bloggen tidligere så har jeg ip-adressen din, det er slik kommentarfelt-systemet til blogg.no er.

Men du kan være 100% sikker på at hvis jeg har skrevet en slik kommentar til deg, så er det fullt og helt berettiget. Det er ikke ment som en trussel, men for å informere deg om at jeg har nok informasjon til å gå til politiet for å anmelde deg OM du har skrevet noe som ikke er OK. Da er det IKKE fordi du har skrevet lange kritiske kommentarer til meg om at du ikke føler det er rett at jeg eksponerer Leo (For det er HELT greit!), men kanskje fordi du har truet meg, skrevet at det er synd på Leo som har en mor som meg, eller at du skriver at jeg er stygg, kvalm, ekkel, eller kanskje fordi du skriver noe som er med på å latterliggjøre meg, eller krenke meg på en eller annen måte. Og tro meg når jeg sier dette: Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett.

Jeg holder på å gå gjennom med en anmeldelse av en bekjent som har brukt mye tid på å skrive en del krenkende og Injurierende kommentarer til meg her på min personlige blogg. Det er overhode ikke gøyalt for meg. Jeg synes det er skikkelig trist og vondt, men ved å la være å gjøre noe - er jeg med på å si at det er greit at folk holder på sånn. Og det er det på ingen måte.

For det blir litt det samme som hva jeg husker jeg ble fortalt på barneskolen. Hvis du ser at noen blir mobbet, uten å gjøre noe med det - så er du med på si at det er OK. At det er greit. Og når jeg ser at jeg blir mobbet i kommentarfeltet mitt, og jeg driter i å gjøre noe med det - så er jeg med på å si at det er greit at folk mobber meg. Misforstå meg ikke, kommentarene skal få stå, jeg sletter ingen, men skjer det gjentatte ganger blir det politianmeldt, ikke fordi jeg er en surmaga kjerring - men fordi jeg ikke synes at det er greit at noen blir mobbet. Om det så er meg selv, barnet mitt, eller en dame på butikken.

Jeg har hørt at politiet stort sett ikke gjør noe med slike saker som stygge kommentarer, uansett om det er drapstrusler. Vel, det får politiet ta på sin kappe. Jeg skal gjøre det jeg kan, og hvis politiet står og ser på når de er fullt kapable til å gjøre noe med dette, så er de også med på å si at det er greit.

Jeg synes det er helt latterlig hvordan enkelte bloggere i bloggnorge siler ut alt i kommentarfeltene sine som ikke er «Jeg elsker deg og bloggen din» -kommentarer eller bare støtte og fine kommentarer. Du har valgt å blogge, da må du tåle kritikk. Tåler du ikke det har du funnet deg feil jobb. 

Men mobbing, sjikane og krenkende kommentarer er noe helt annet enn utfyllende kritiske kommentarer som stiller spørsmål rundt hva du skriver på bloggen din, hvordan du gjør det, og så videre. Vi må da for pokker tåle litt når vi selv har valgt å eksponere oss. Det betyr imidlertid på ingen måte at vi skal tåle mobbing - for det er nemlig en lang vei mellom mobbing og det at noen stiller kritiske spørsmål.

Det er fullstendig greit at du synes det er urettferdig at jeg eksponerer Leo fordi han er en baby og ikke kan være med på å bestemme om han synes det er greit - Men det er ikke greit at du skriver latterliggjørende kommentarer om kroppen min eller om hvordan jeg kler meg, eller hvordan jeg ser ut.

Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå hva som er greit å skrive, og hva som ikke er det. Det gjelder bare å bruke hodet sitt før man kommenterer.

Og så er det lurt å ha disse lovene i bakhodet:

§ 266.Hensynsløs atferd - Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 267.Krenkelse av privatlivets fred - Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Vær et godt forbilde for barna deres. Vær så snill! Det er ikke greit med latterliggjøring eller krekende kommentarer. Dessverre har flere av de som har kommentert slike kommentarer til meg, vært mødre og foreldre selv. For Guds skyld, dere får ikke lært barna deres å ikke mobbe når dere gjør det selv.

EN ADVARSEL!

Hei dere!



Jeg tenkte jeg bare måtte dele noe skummelt som skjedde her i går kveld. Jeg skulle lade iphonen min, og siden den originale iphone-laderen min tok kvelden for et par måneder siden, kjøpte jeg en fra Clas Ohlson. Den har fungert kjempebra, helt til nå.

Jeg merket at laderen ikke fungerte så bra nå plutselig, med andre ord sto det at den ladet i det ene sekundet, og i det andre sekundet sto det at den ikke gjorde det. Dette har skjedd tidligere med mine originale iphone-ladere, så tenkte ikke at det var et problem. Tenkte bare at jeg måtte kjøpe ny snart siden den kanskje sang litt på sitt siste vers. 

Når jeg tar den ut av laderen merker jeg at den er kokvarm, og så tar den fyr! 

Jeg synes det var veldig ubehagelig og kommer ikke til å kjøpe en lader fra et annet sted enn fra apple heretter. Tenk om det hadde vært på natten, mens Leo og jeg hadde sovet? Det høres så uskyldig ut, men det er jo faktisk veldig skummelt.

Selv om vi tenker at det "aldri skjer oss" så kan det det. Jeg lader aldri om natten, men for de av dere som gjør det så kunne dette endt fryktelig skremmende.

IKKE lad mobilen om natten! 

Ha en god lørdag♥

 

(NB: JEG LADER ALDRI OM NATTEN, DETTE KAN FREDRIK BEKRFTE FOR DERE OM DERE ØNSKER DET)

DETTE FIKK DERE ALDRI SE!

Ettersom jeg har hatt et par (hundre) mobiler det siste året som har gått til dundas, og med mobilene ble jo også alle bildene borte, var det utrolig fint å få søsteren min hit som har holdt sin mobil hel ganske lenge. Hun hadde nemlig noen nesten-nyfødt bilder av Leo, og jeg måtte bare vise dere herved mitt nye favorittbildet av lillegutt! Jeg er rimelig sikker på at dette ble tatt så tidlig som på sykehuset når vi enda var der. Dette var jo helt i starten når jeg ikke postet bilder av ansiktet hans overhode, så tenkte det kunne være fint for dere å se noen!

Utrolig merkelig å se hvordan han har gått fra å ha helt mørkt hår, og såpass brun i huden at jordmoren min trodde han hadde utenlandske gener - til at han nå har blondt hår og lys hud! Rart hvordan de forandrer seg så utrolig mye. 

Ha en nydelig fredagskveld!

UTEKOS!

Hahaha! Leo er litt trøtt i dag, kan man si!









Vi har kost oss så mye i dag! Jeg var oppe i syv-tiden og lagde meg litt frokost, før jeg spiste den helt i fred! Luksus etter jeg ble mamma. Deretter vekte jeg Leo, og han fikk banan-morgenmums til frokost! Og litt vann i den fine koppen sin. Samt en brødskive med favorittpålegget. Han synes det er veldig spennende å drikke fra vanlig kopp, så i dag fikk han prøve det (med litt hjelp fra meg selvfølgelig) ettersom han alltid prøver å ta mitt glass med vann når det står på bordet. Haha!

Søsteren min kom hit i går kveld, så hun har hatt dagen med oss! Det ble masse kos ute, litt lunsj, og titting i butikkene, vi har nemlig vært ute i mange timer i dag. Det ble plutselig fryktelig mye snø her natt til i går, så derfor er ikke været og forholdene ute helt på topp her i Larvik, men det er likevel veldig fint. Dessuten er det jo ikke mer enn en måned til vår, så jeg skal absolutt ikke klage!

Nå skal vi spise litt middag sammen før vi har en hyggelig kveld i vente, vi gleder oss! Håper alle leserne mine får en fantastisk god helg!

JEG VIL HJELPE!

Hei alle sammen! 

Jeg har lyst til å gjøre en god gjerning i dag, for jeg har tenkt mye på økonomi i det siste. Jeg vet at vi er en ung familie som har vært utrolig heldig og bra stilt økonomisk, og det er så definitivt ikke en selvfølge. Jeg har vært veldig ærlig på dette slik at jeg ikke gir et falskt bildet av hvordan det er å være unge foreldre, for langt i fra alle unge foreldre har veldig god råd - naturligvis.

Derfor har jeg tenkt til å bidra med det jeg kan! Når jeg er så heldig å ha denne bloggen så kan jeg nå ut til så mange, så er det utrolig viktig for meg å utnytte det på riktig måte. 

Jeg har mye klær etter Leo i alt fra størrelse 50 til 74, og det har jeg tenkt til å gi bort alt til noen som trenger det. Jeg kunne jo solgt det på FINN, men jeg vet at noen trenger det mye mer enn jeg trenger penger! Jeg har i tillegg noen bordduker til dåp og et sett med blå gardiner, samt noen tepper og litt annet småstæsj.

Og her vil jeg selvfølgelig gi til noen som faktisk trenger det, ikke noen som bare synes det er deilig å slippe å kjøpe nye barneklær eller at det er godt å få noe gratis. Jeg håper for all del at ingen misbruker dette! Jeg har omtrent 90 plagg (Muligens mer også, jeg har ikke lett ferdig på rommet til sønnen min enda) og derfor kan jeg gjerne gi til flere, men da litt færre plagg per person. Det er alt fra yttertøy til sokker, gode luer, bukser, bodyer, og gode varme bodyer i merinoull. 

Siden jeg forstår utrolig godt at dette kan være sårt å "stå frem" med at man har dårlig råd, vil jeg gjerne at du tar kontakt med meg på mail og kan fortelle litt om deg selv! Dette er mailadressen min: Mammasom16@hotmail.com 

Del gjerne dette innlegget videre, så håper jeg at jeg kan glede noen som ikke har så god råd og som har en baby som trenger litt klær eller noe av det andre jeg har liggende her <3 Det er kanskje ikke så mye, men det er viktig å dele det man har med de som har mindre enn seg selv.

God klem til alle der ute!

Og PS: Jeg dømmer INGEN! Du kan trygt ta kontakt med meg og jeg vil ikke at du skal føle noen skam i det. 

HVA SKJEDDE NÅ?

Når jeg våknet opp i dag tidlig av at Leo lugget av meg halve håret og slo meg i ansiktet med en colaflaske, ja, da skjønte jeg at dette kom til å bli en lang dag. Jeg holder meg positiv, og tar han med inn på badet for å bade ham. Og han som pleier å elske å bade! Nei, det ville han ikke i dag. Jeg velger mine kamper jeg altså, men bade må man.

Så jeg snur meg i ca to knappe sekunder for å finne håndklær til ham i skuffen under vasken. Vel, jeg vet ikke om Leo muligens har supermann-gener i seg, for han var søkk borte. Og søkk våt. Jeg finner han på vei inn til stuen klissvåt, og han har i tilegg skapt et svømmebasseng av en annen verden på veien dit. Jippi! 

Jeg får tørket han og bært ham med ut i stuen. Han virker til å synes at det er greit, i hvert fall - i motsetning til badingen. Jeg kler på ham (som også for så vidt går greit) og setter han ned på gulvet for at vi skal leke litt. Han finner en ledning han er på vei til å putte i munnen. Jeg løper bort for å ta den vekk fra ham, og rekker det fint. Han begynner å hyle så høyt at jeg begynner å bli litt redd for hva naboene tenker. Herregud, de må jo tro at jeg er helt fullstendig gått fra vettet? De må jo tro at jeg mishandler han? Jeg prøver å roe han, men han er helt vill. Han SKAL ha den ledningen og han VIL tygge på den! Det sier han med blikket sitt, men selvfølgelig kan jeg ikke gi ham den. Etter litt er han rolig igjen!

Jeg setter meg ned på sofaen, og puster lettet ut. Og hva gjør han? Jo, han kommer krype-løpende (Jeg fatter ikke at han klarer å bevege seg så fort) bort til meg for å nappe til seg mobilen min, før han setter til med å krype-løpe så fort de små beina klarer vekk fra meg. Jeg løper etter han, og han krype-løper enda fortere. Jeg får tak i mobilen min, og nå må jeg bare le litt. Jeg ser bort på Leo som har hodet på skakke når han tygger på siden av tv-skjermen, og jeg skal akkurat til å åpne munnen min for å fortelle han at han ikke kan tygge på tv-skjermen. Uansett hvor lyst han har. 

Men akkurat da, så snur han seg til meg med et alvorlig ansikt, og sier "Nei ma ma!"

Jeg satt bare å måpet. Var det... Var det Leo som sa det der? 




Lille sjefen vår ♥

MINE MEST LESTE BLOGGINNLEGG!

Hei dere! Mange har spurt etter et slikt innlegg hvor jeg samler opp de mest leste blogginnleggene mine, så derfor tenkte jeg og endelig gjøre det nå! Kos dere!

16 ÅR OG GRAVID 

Det første ordentlige, lange innlegget jeg skrev på bloggen. Jeg delte alt jeg tenkte fra jeg fikk vite at jeg var gravid, til hvordan jeg fant ut at jeg ville beholde, til litt av reaksjoner. Men aller mest tanker. Og det slå an! Dagen etter var jeg på 19. plass på blogg.no og resten er vel egentlig historie. Klikk HER for å lese blogginnlegget!

Tatt i oktober 2014, når jeg var gravid.

JEG LEGGER MEG FLAT

Jeg hadde kjent på fordommene mot unge foreldre lenge. Det var helgen før Leo skulle komme til verden, og jeg kjente at det var nok. Jeg kunne ikke la være å skrive dette innlegget, og nå er jeg veldig glad for at jeg stolte på meg selv. Mitt desidert mest leste blogginnlegg! 

Jeg har fått et par kommentarer på at jeg har skrevet så mange slike blogginnlegg, som tar opp fordommer mot unge mødre - men når det er de som tar helt av og desidert blir mest lest så sier jo det en del om at dette fenger og at det er noe folk vil lese. Derfor velger jeg jo å skrive slike blogginnlegg, naturligvis.

Klikk HER for å lese blogginnlegget!



Jeg har vært utro

Dette skrev jeg for åpne meg enda mer. Det er så viktig å innrømme sine feil og å være åpen, for å være med på å skape et mer åpent og mindre tabulagt samfunn. Jeg er enda ikke stolt av hva jeg gjorde, men jeg kan i det minste si at jeg lærte noe stort av det. Klikk HER for å lese blogginnlegget mitt.



 

DEN JÆVLA SOMMERKROPPEN

Jeg ble så lei den dagen det dukket opp en reklame på tv-skjermen om en konkurranse som omhandlet om hvem som hadde "penest" kropp, at jeg klarte ikke å holde alt inne lenger. Resultatet ble dette blogginnlegget, og det ble til og med en egen sak på tv2.no!

FØR DU BLIR GRAVID I UNG ALDER..

Tittelen taler for seg selv. Jeg ønsker ikke å oppfordre unge jenter til å bli gravide, på samme måte som at jeg ikke oppfordrer til abort hvis det først skulle skje. Man må likevel huske på at babyer ikke lever på luft og kjærlighet, men at de trenger stødig økonomi, trygge oppvekstforhold, et hjem, og alt fra bleier til hostesaft hvis det blir syke. Barn er ikke billig, og det er et gigantisk ansvar. Man kan ikke få baby bare "fordi", men fordi man er klar for det. Og det kan du være når du er ung, det er ikke det jeg sier. Men det er viktig å tenke seg godt om, for livet ditt blir snudd på hodet og det er absolutt ikke alle som er klare for det i ung alder, det ser vi spesielt godt når det innimellom dukker opp i media at til og med godt voksne mennesker ikke er klare for det ved at de ikke klarer å ta hånd om barna sine. Viktig å huske på!

Jeg har nemlig vært veldig heldig, og det er det ikke alle som er. Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig.

Les blogginnlegget HER!

DU SOM SA JEG IKKE VILLE KLARE DET

Til alle de som mente jeg ikke kom til å klare mammarollen. For det gjorde jeg.

Les blogginnlegget HER.

Fremover kommer det til å skje MYE her på bloggen. Jeg både gruer og gleder meg til reaksjoner. Men det blir gøy <3

DAGENS HØYDEPUNKT!

Herregud, i dag har jeg ledd så mye at jeg har begynt å gråte! Leo og jeg tok noen bilder i dag på snapchat, det vet jo dere som allerede følger meg der, og etterhvert ville jeg prøve face-swap funksjonen. Altså at du bytter ansikt med den andre personen som er inne i bildet på snapchat. Kan vel ikke si annet enn at det resulterte i hysterisk latter!


Herregud som jeg ler. Håper noen av dere synes det var i hvert fall litt morsomt, for jeg måtte jo selvfølgelig dele dette med dere også når jeg innså at jeg ikke klarte å stoppe å le. Det ble dagens høydepunkt for vår del, håper det gjør deres dag litt morsommere også! ♥

NEI, DET ER IKKE SYND PÅ MEG!

 Stakkars meg som har barn så ung, som ikke kan gjøre som jeg vil! Stakkar meg som går glipp av ungdomstiden! Ofte merker jeg denne tendensen rettet mot at jeg har barn og er så ung.

Jeg har et bredt nettverk og kan dra ut hver helg om jeg har lyst til det, men jeg vil ikke det. Jeg kan dra på ferie alene om jeg hadde hatt lyst til det, men det har jeg ikke lyst til. 

Jeg er veldig lei av at folk skal synes så innmari synd på meg fordi jeg ikke får "levd ut" ungdomstiden min ved å dra ut og feste hver bidige helg, når jeg aldri selv har ansett det som et problem en gang. Det er overhode ikke problematisk for meg. Jeg tror samfunnet vårt trenger å se at ikke absolutt alle ønsker å leve det samme livet. Noen lever godt ved å leve ut ungdsomtiden sin ved å feste mye, reise masse, og skape ny bekjentskaper i hvert nye land de besøker, - jeg, på min side, trives godt med å være mamma for den viktigste personen i livet mitt, og å dra ut med venninner etter at Leo er lagt sånn en gang i blant.

Det er overhode ikke synd på meg fordi jeg ikke kan gjøre som jeg vil, det er et valg jeg har tatt og jeg har aldri sett meg tilbake. Jeg trenger ikke å kunne gjøre som jeg vil konstant for å leve et godt liv. Dessuten aner jeg ikke hva jeg skulle funnet på om jeg ikke hadde hatt Leo nå. Ingen fest i hele verden kunne ha fylt det tomrommet.

Jeg ønsker ikke at noen skal ha et slikt syn på livet mitt og tenke at det er så synd på meg som ikke får festet hele tiden, reist jorden rundt og bare ha ansvaret for meg selv. Jeg trenger ikke det. For man må ikke leve som «alle andre» for å leve et lykkelig liv. Og jeg vet at ingen fest, ingen reising, ingen ungdomstid i hele verden kunne gjort meg mer lykkelig enn det jeg er nå som får leve lenge med sønnen min ♥ 

JEG SAVNER DEG!

Jeg hadde faktisk egentlig ikke sett for meg at dette skulle skje, men så skjedde det likevel! Jeg savner deg! Lille deg. Mini deg.

Du som bare ville kose og sitte trygt hos pappaen eller mammaen din. Nå vil du leke og herje, og jeg elsker å se deg vokse - det er ikke det. Det er bare at jeg savner litt den lille-mini versjonen av deg som kunne ligge og kose med foreldrene dine i timesvis. For det har du overhode ikke tid til nå lenger! Alt skal oppdages og sjekkes, og du har hvert fall ikke tid til å sitte hos kjedelige mamma og pappa! 

Klisjeen stemmer. De vokser alt for fort. ALT for fort. Noen ganger skulel jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake for å bare oppleve alt på nytt, en gang til ♥

IKKE HELT SOM PLANLAGT!

Hei dere!

I dag tidlig var vi oppe litt senere enn vanlig, litt over ni. Leo og jeg lå bare og slappet av i sengen og gjorde oss klare til å gå ut i stuen, for å så ordne oss for å dra ut på noen ærender og litt annet. Jeg hadde egentlig ganske store planer i dag om at vi skulle gjøre unna den siste ukeshandlingen, kanskje møte noen til lunsj, og i hvert fall trille en god og lang tur.

Vel. Helt sånn ble det ikke.

Leo krabbet unna meg med en gang han skjønte at vi skulle ta på han ytterklærne hans! Jeg fikk etter hvert tak i han, og han ble skikkelig sur der han satt med ytterklærne på, survet konstant når vi kom oss utenfor huset og virket skikkelig misfornøyd! Så derfor tenkte jeg bare, jaja, da kan vi jo bare gå inn igjen. Det er ingenting jeg må gjøre i dag som jeg ikke kan gjøre i morgen istedenfor. Og det var faktisk helt sinnssykt rart, for når vi da kom inn var han blid som en sol og lekte og herjet. Han er kanskje litt glad i få viljen sin, ja!

Jeg lagde brunch, brødskive til Leo med smørost, og frukt og ostesmørbrød til meg selv. Så gikk vi inn på soverommet for å leke litt etter vi hadde spist, og nå sitter vi her enda!







Og på bildet ovenfor ser dere hvorfor man alltid skal dra til frisøren for å klippe håret, haha!



Ha en fin tirsdag!

hits