hits

mars 2017

JEG ER HELT UENIG!

I dag er det 1 april, og p denne dagen for to r siden hadde jeg for kun et par dager annonsert min graviditet nummer to her p bloggen. Jeg tenkte at det i den anledning hadde vrt morsomt spke litt med dere lesere, og dro derfor en spk om at jeg hadde vrt p ultralyd og ftt beskjed om at jeg ventet tvillinger.

Responsen til det var som forventet, det var ganske delt - noen synes det var ufyselig at jeg spkte om graviditet (Enda jeg var gravid, bare med ett foster istedenfor to) og jeg minnes at noen f gikk rett p og at de synes det var gy.

N de siste dagene har det dukket opp mye om dette i sosiale medier. Bilder hvor det str at man ikke skal tulle med graviditet p 1 april blir delt i hytt og pine, det blir snakket om at det ikke finnes morsomt og at det er stygt mot de som ikke kan f barn. At det ikke finnes morsomt er jo en ting, da jeg gjerne kan signere under p at det er en oppbrukt spk, og jeg er ikke ufrivillig barnls - men likevel s synes jeg man skal kunne skille mellom en spk, og det vre direkte ondskapsfull. For all del - jeg er ikke en av dem som mener at man skal kunne spke med alt, for det er jeg virkelig ikke.

En direkte spk ment mot de som sliter med f barn hadde selvflgelig vrt noe annet - men dette er ikke snakk om et hn mot de som ikke kan f barn. Det er snakk om noen som nsker spke med venner, familie eller kjente for moroskyld. Om vi alltid skulle tatt hensyn til at noen kunne synes det vi sa eller gjorde var sttende, s hadde det jo endt med at vi ikke kunne ha sagt eller gjort noen ting!

ikke kunne bli gravid er nok fryktelig srt, men jeg kan ikke se for meg at det er noe mindre srt ikke ha en mamma p morsdagen, eller ikke ha en pappa p farsdagen. Det er ingen som boikotter disse dagene av den grunn, nettopp fordi man ikke kan forvente at hele verden omstiller seg, om man tenker slik vil jo alle kunne fle seg sttt av noe. Bestefaren min er dd, jeg kan ikke forvente at alle andre unngr snakke om sin av den grunn. 

Hvordan skal denne tankegangen fungere p andre omrder? Skal vi s fall unng offentliggjre det om man er blitt gravid ogs da? Unng skrive at man er lei av vre hygravid ogs, nr man sitter der en uke p overtid? Fordi det kan virke sttende for de som ikke kan f barn, eller de som sliter med det? Med den tankegangen vil jo det vre minst like sttende, om ikke enda mer.

Jeg har full forstelse for at det er vondt vre ufrivillig barnls og at man ikke kan f barn, og dere som er det tenker sikkert at det er lett for meg si som har to barn. Og det er det nok, jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er vre i den situasjonen, og det kan heller ingen forvente at jeg skal kunne. Og ja, det finnes nok utallige mange andre ting spke med, kanskje til og med ting som er mye morsommere ogs. 

Poenget er bare at det er s uendelig mange ting som potensielt kan vre sttende eller srende for andre hre, alt kan virke sttende om man bare lytter etter. Sier du p tull til venninnen din at du kommer til banke henne om hun ikke sletter det stygge bildet av deg? Sikkert ikke noe gy hre for gutten som sitter bak dere og som ble banket opp under oppveksten. Sier du hyt at du bare haater hvordan hret ditt ser ut? Sikkert ikke noe koselig  hre for kreftpasienten som har mistet hret sitt.

Jeg tenker at vi vil f det mye lettere om vi gjr det vi kan for ikke vre s hrsre, og at vi heller ser en spk som akkurat hva det er ment som - en spk, og bare det.

JEG VIL AT ALLE SKAL VITE DET

Jeg husker hvor utrolig lei meg jeg ble da noen trodde at jeg prvde bli gravid med vilje med Noah, og at jeg gjorde det vel viten om at Fredrik ikke nsket flere barn. I utgangspunktet synes jeg det er rart tenke p den mten, it takes two to tango og jeg kunne uansett ikke bli gravid p egenhnd. Og at siden jeg nsker meg flere barn i fremtiden n og Fredrik ikke gjr det, s kommer jeg til lure han til bli gravid med meg. Det lure noen til bli gravid med seg er jo litt omdiskutert, men slik jeg forsto det her s var det snakk om lyve om at man gr p prevensjon og lignende. Man har selvsagt ansvar begge parter, spesielt om man overhode ikke nsker f barn - men jeg vil jo at min kjreste skal kunne stole p meg, og at det jeg sier stemmer. Og det vet Fredrik at han kan.

Derfor hadde jeg aldri kunne gjort det mot noen som betyr s mye for meg som det han gjr. Jeg er ikke et ondskapsfullt menneske, og jeg blir ganske skuffet over meg selv som har klart fremstille meg selv som et menneske som kunne gjort noe snt, siden det er noen som tror det.

Er det ett tema som vi ikke har snakket s mye om her hjemme de siste to mnedene, s er det f flere barn. Ja, Fredrik vet at jeg nsker meg flere barn i fremtiden, og jeg vet at Fredrik synes det holder med to. Begge vre meninger kan i lpet av de neste rene endre seg, og det er ingen dealbreaker for oss per n at Fredrik ikke vil ha flere barn, og at jeg vil. Det er jo ikke akkurat aktuelt enda uansett, og jeg er fortsatt kun 18 r. Jeg stresser ikke i det hele tatt med f flere barn n!


Jeg flte bare at jeg mtte skrive noe om dette til dere n. Jeg vil at dere alle sammen skal vite dette med sikkerhet! N er det kveld, barna er i seng, og vi er alle sammen fryktelig klare for helg. Fredrik skal dessverre jobbe store deler av helgen, men guttene og jeg skal kose oss som bare det og hper p finne p mye morsomt. Jeg elsker skrive innlegg til dere fra sengekanten, og skal straks sette meg litt i armkroken til Fredrik fr jeg m sove. Jeg nsker dere alle en fantastisk helg!

DETTE KOMMER TIL BLI TFT FOR DEG!

Hun kikker p meg med store yne. Som den hflige sekstenringen jeg var, nikker jeg.

"Jeg prver forberede meg veldig p at det blir tft" svarer jeg mens jeg smiler.

Det er nok den kommentaren jeg fikk flest ganger de gangene jeg gikk gravid. "Oi, dette kommer til bli tft for deg!"

Jeg tror ikke at det er en enkel sak bli mamma uansett. Det er en helomvendig om man ikke har barn fra fr (Og kanskje til og med da ogs), som det tar tid til bli vant til. Livet blir snudd p hodet. Nr jeg gjorde mitt aller frste intervju i forbindelse med bloggen en mned fr termin i 2015, s uttalte jeg faktisk at jeg skulle fortsette livet mitt som fr, s lang det lot seg gjre. Akkurat som at det kom til bli en enkel sak, liksom. Jeg fler meg ganske naiv nr jeg tenker tilbake p det, for livet blir jo ikke det samme igjen. Mitt ble ikke det. Det betyr ikke at livet ikke kan bli like bra som fr, for jeg kan med hnden p hjertet si at bli mamma har gjort meg til et lykkeligere og bedre menneske.

Likevel jeg vet at mitt tilfelle var ganske unikt, for det er jo hvert fall ingen enkel sak for noen som akkurat har ndd den seksuelle lavalder. Uavhengig av det fler jeg kanskje at jeg ble mye undervurdert nr jeg tenker tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble slik, kanskje fordi det faller mange naturlig sammenligne seg selv med andre, og nr de visste at de ikke selv var i stand til f barn tidlig, s tenkte de at det samme gjaldt andre ogs. Og i det tilfellet s var det meg. For meg blir det for enkelt skjre alle over en kam, litt som si at alle gutter er drittsekker.

Det at jeg fler jeg ble undervurdert kan jeg ikke skylde p andre. Jeg m heller ha fokus p gjre alt jeg kan for f alle til se at f barn tidlig ikke er noen verdens undergang, og at det ikke er noen vei til f livet sitt delagt. For skal man forandre noe, s m man starte med seg selv.

Opp til flere ganger s har jeg tenkt at jeg skulle s gjerne visst hvordan alt kom til ende. At jeg ikke kom til sitte en liten hybelleilighet p 20 kvadratmeter for alltid, og at ting ikke alltid kom til fles like hplst. At jeg kom til sitte her med to nydelige barn, et flott bosted, og et utrolig fint liv. Det koster ingenting flge strmmen, og det kan kreve alt av deg st alene i et valg du har tatt.

Samtidig, s er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke ha vrt s utrygg, og med det kanskje ikke blitt s sterk som det jeg er i dag!

IKKE GJR DETTE!

N gr det nok en gang mot sommer - og det har vrt utrolig fint vr i deler av Norge de siste dagene. Det fine vret kommer forhpentligvis bare til fortsette, og i den anledning vil jeg skrive en liten pminner. Det til tross for at jeg virkelig skulle nske at skrive dette blogginnlegget var helt undvendig, s er det dessverre ikke det. Jeg har sett mdre som dekker til barnevognene sine med tepper flere ganger hver eneste sommer siden jeg fikk barn, og lurer p hvorfor dette enda skjer.

For jeg lurer p hvor mange nyhetssaker og artikler jeg har lest som advarer mot dette p det sterkeste, og det har i tillegg kommet frem at en barnevogn som er dekket til blir som en badstue for barnet som sitter eller ligger i vognen. Temperaturen stiger raskt, og barnet blir dsig, slapt, og overopphetet og de videre konsekvensene av dette er virkelig ikke noe hyggelige snakke om. Fr jeg leste mer om det, visste jeg ikke at konsekvensene kunne bli s store. Men sm barn kan faktisk i verste fall d.

Jeg mener ikke at noen mdre vel viten om konsekvensene dette kan medfre legger teppe over vognen til barnet sitt i sommervarmen, men det at det fortsatt skjer betyr jo penbart at vi trenger snakke enda mer om det. Ikke minst trenger vi si i fra. De sm barna kan jo ikke akkurat si ifra selv.


Jeg vet at mange nordmenn kanskje vil fle at det ikke er deres business, og jeg vil overhode ikke vre noe mammapoliti, men jeg vil virkelig oppfordre alle mine lesere til si ifra p en OK mte om dere ser noen som dekker til vognen med teppe i tiden fremover og mot sommeren! Konsekvensene kan bli s alt for store om man lar vre..

Klikk gjerne p liker knappen under innlegget for spre blogginnlegget videre!

GJESTEINNLEGG: JEG HAR GLEMT FORTELLE DEG NOE

Gjesteinnlegg av Fredrik

Du kan alt du Jessica, du er alt, mitt alt. For en ung og vakker kvinne du er! snart 19 r har du blitt, og av de siste 5 har vi snart vrt sammen i 4. For noen turbulente r det har vrt, haha. Vi kan vel egentlig si at ra ikke bare har besttt av solskinnsdager. Er en del av de dagene jeg helst bare vil glemme... Legge i en skuff tenne den p. Men det er vel ikke akkurat slik det funker... Som kanskje verdens mest brukte klisje: kjrligheten overvinner alt. Og elsker man nok, s vil man komme seg over det..


Det er vel kanskje her jeg har skutt gullfuglen. Ting har som regel gtt mot oss hele veien. Barn nummer 1 som 16-og 18-ring, og barn nummer 2 som 18-og 19-ring. Leilighet, bor sammen, jobber begge to, brudd osv. Men p en eller annen mte har vi kommet oss gjennom det, og jeg tror at du Jessica er den strste grunnen til det!

Du har alltid vrt spesiell for meg. Du har vrt det siden dag 1 og vil vre det til den siste. Uansett hva du fler. Vi har kommet s langt og hvis vi forsetter vil vi n til det uendelige. Alt handler om hva du nsker. Jeg har lagt meg flat som en pannekake og sagt at jeg har vrt en ordentlig idiotisk drittsekk som kunne tenke tanken p bo noen andre steder enn her med deg. 

S det jeg egentlig er ute etter si er at, jeg elsker deg for alltid.

 

HAN VIL ALLTID VRE PAPPA TIL BARNA MINE..





Jeg tror ikke det finnes en bedre flelse enn det se Fredrik nr han kommer hjem og skal si hei til barna. De blir jo s glade at jeg blir helt varm nr jeg ser det. Leo er jo bortreist n, s det blir masse kvalitetstid p bde Fredrik og meg alene, og oss alle tre sammen. Noah sovner vanligvis relativt tidlig p kvelden, s det  ha de timene alene p kvelden med bare tid sammen som kjrester er fryktelig uvant, men ogs veldig kjekt.

Jeg hadde helt glemt hvordan det var bare ha ansvar for et barn, spesielt n som den frste natten uten Leo er forbigtt og han fortsatt er bortreist. Det fles ut som at jeg konstant har glemt noe, selv om det selvsagt ligger i bakhodet at Leo ikke er her hjemme i det hele tatt. Jeg fr nesten en litt nostalgisk flelse tilbake til da Fredrik og jeg var ny-innflyttet i denne leiligheten med lille Leo p 4 mneder i 2015. Det var sommer, og de to siste dagene her i Larvik har ogs vrt som to deilige sommerdager. Derfor blir flelsen nesten litt forsterket!

Akkurat n hrer jeg skikkelig babylatter fra den andre enden av rommet, det er virkelig den herligste lyden i hele verden! Fredrik sitter nemlig med Noah p fanget, snakker til ham og fr han til le ustanselig. P en mte jeg vet at jeg ikke fr ham til le. Det er noe helt eget ved s se hvor mye barna betyr for Fredrik. For det ser man nemlig utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for se det. Nr han pakker Noah inn i et pledd og holder ham tett inntil seg fr han smiler, og nr han henter den lille brune bamsen til Noah og legger den ved siden av ham nr han har sovnet i sengen sin, fr han brer dynen hans over han. Uansett hva som skjer i fremtiden, s vil han alltid vre pappa til barna mine. Barna vre. Jeg ser at han ville gjort alt for dem. Ikke minst s er det s utrolig vakkert for meg se at han elsker barna s utrolig hyt. Han elsker dem uten tvil akkurat like hyt, som det jeg gjr!

DET M TA EN SLUTT..

Hei dere!

N tenkte jeg bare skrive akkurat hva jeg tenker, og noe jeg har tenkt p en god stund allerede. Man kan ikke f alle til like seg, og det har tatt litt tid for meg akseptere. Jeg har unngtt smile med tennene fordi jeg har synes at jeg er stygg nr jeg smiler med tennene, selv om den usikkerheten bunner i at jeg har ftt hre at jeg er stygg nr jeg smiler p den mten. Jeg har alltid vrt redd for ta i mot barnevakt og hjelp med barna fordi jeg er redd for at andre skal tro at jeg setter bort barna mine for vre ungdom, jeg har vrt redd for kle meg i noe annet enn skjorter og sorte bukser fordi jeg er redd for at noen skal mene at det jeg kler meg i ikke er fint, at jeg kler meg feil til vre mamma, og s videre..




S i dag nr Fredrik skulle ta bildene av meg, tenkte jeg bare at n m jeg gi faen. At n m dette faktisk ta en slutt!  bare smile med tennene uten tenke, og fortelle dere at Leo skal vre borte fra oss i 2 fulle dager n, fordi vi har hatt en s vond periode i forholdet vrt n at vi srt trenger litt ekstra tid sammen for finne tilbake til hverandre. 

Det m ta en slutt at jeg bryr meg s mye om hva andre skal tenke, og at jeg hele tiden skal ta hensyn p forhnd for forsvare meg selv - ved at jeg ikke kan gjre enkelte ting eller kle meg p en annen mte fordi det er "feil". holde p slik jeg har holdt p alt for lenge n, ved alltid skulle ta hensyn til hva andre tenker istedenfor bare vre meg selv, er jo faktisk litt som si "Unnskyld for at jeg er ekte". Jeg gjr feil og jeg er menneskelig. Det er s slitsomt hele tiden fle at jeg m unnskylde, forklare, eller ta hensyn til hva alle andre synes hele tiden. Jeg m jo kunne vre meg selv.

I dag kledde jeg meg i akkurat det jeg hadde lyst til ta p meg, uten tenke p at noen ville synes at jeg s horete ut. Jeg har smilt masse med tennene, og jeg turte ta imot hjelp med barna og la mamma f lne Leo 2 dager for aller frste gang. Ikke minst turte jeg skrive dette, uten vre redd for kommentarene jeg kunne komme til f. Det er tft for meg vre s rlig med dere, men jeg orker det rett og slett ikke lenger. Jeg vil ikke at bloggen skal vre en arena for sutring, men jeg flte det var p tide bare si i fra n. Jeg er jo en veldig positiv og glad jente, men jeg fler det kanskje ikke har kommet s godt frem p bloggen, og tror at ting vil bli mye bedre fremover n! nsker dere alle en fantastisk sndagskveld!

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag, alle sammen! Her i Larvik er det et helt nydelig vr i dag, og nyter vi. Det var virkelig helt herlig vkne opp til det, spesielt etter at Noah ikke ville sove fr det ble ganske sent i gr kveld. Han har veldig snart ftt begge tennene nede, og det har skjedd p s utrolig kort tid! Begge barna sover stort sett natten gjennom n, og det er veldig fint. Jeg m jo si at jeg fler vi har hatt vr andel vkennetter, s det fles litt godt at de begge er inne i en god rutine enn s lenge hvert fall!

Det var noen lesere som ville se flere familiebilder, s vi tok et sammen i gr. Min lille familie som jeg er s glad i!


S, ellers har vi kost oss mye i dag. Startet dagen med verdens herligste smil fra lille Noah ogs, s dagen alt i alt kunne ikke blitt s mye bedre! Fredrik var ute et tur i gr kveld med noen venner, s akkurat n ligger han og sover litt samtidig med Noah. Haha, de var s fine der de l mens jeg kikket inn til dem i stad. Vi skal g en tur ned p bryggen litt senere i dag, noe som blir helt herlig i dette fine vret! 

Jeg tenker egentlig at vi kan gjre det n snart, s jeg br vel snart vekke Fredrik, s kan Noah sove videre i vognen sin mens vi gr! nsker alle en flott dag, vi snakkes igjen snart ♥

DERFOR POSTET JEG LETTKLEDDE BILDER

Herregud s mye tyn jeg fikk da jeg i forrige uke postet bilde av meg selv fra da Leo var 4 mneder gammel og man kunne se litt av magen min - det var for vrig mange varmegrader og jeg gikk i shorts og magetopp. Ikke ble det mindre rabalder da jeg postet bilder av meg selv fra 2013, i et blogginnlegg om en samtale mellom Fredrik og meg. P ett av disse bildene kunne man vel s vidt skimte magen min - og siden jeg tidligere har gtt hardt ut mot mdre som ved tidligere anledninger har publisert bilder av kroppene sine poserende p barselavdelingen etter ha nylig ftt barn - s er jeg visst vanvittig dobbeltmoralsk. Forst det den som kan, for det gjr virkelig ikke jeg.

At jeg gr hardt ut mot mdre som poserer i underty f dager etter fdsel og publiserer bilder av dette p sosiale medier, og med det bidrar til et kt fokus p kropp blant nybakte mdre og gravide, er ikke det samme som at jeg forbyr og hater alle som skulle lagt ut bilde av seg lettkledd. Jeg stiller sprsml omkring hvor det behovet for bekreftelse kommer fra, men jeg hater ikke. Ikke er jeg sjalu heller. For det gr faktisk an stille seg kritisk til noe uten vre sjalu, jeg tenker egentlig at det er sunt vre litt kritisk.

Det fjerne det ekstreme fokuset p vre "fit" bokstavelig talt rett etter ha satt barn til verden er noe jeg virkelig er engasjert i, for jeg vet hvor srbar man er nr man akkurat har ftt barn. Jeg vet at det at mange mamma eller livsstil-bloggere har et stort fokus p kropp etter graviditet og fdsel pvirker mdre der ute, enten man som blogger vil innse det eller ei. Og spr du meg er det en helt sinnssykt ting ha fokus p nr du akkurat har ftt mte babyen din. Babyen ligger i bakgrunnen mens mamma poserer i underty foran speilet for vise seg frem p sosiale medier, liksom. 

Nr det er sagt gr det faktisk an ha to tanker i hodet samtidig. Jeg mener ikke at vi skal gjemme bort kroppene vre, at bloggere skal tulle seg inn i ullpledd p stranden nr de er p ferie fordi de er livredde for poste bilder av kroppene sine, og at vi aldri skal snakke om kropp, jeg mener bare at jeg ikke tror at dele bilder av kroppen sin rett etter man har ftt barn egentlig bidrar med noe som helst som er positivt.

Nr det kommer til det at jeg har blitt kalt dobbeltmoralsk p grunn av de nevnte bildene: Kan et bilde hvor man kan skimte deler av magen min tatt for 3 r tilbake i tid uansett sammenlignes med at nybakte mdre poster helfigur-bilder av kroppene sine hvor de viser seg frem rett etter ha ftt barn? Er det virkelig vre dobbeltmoralsk, og er det sammenlignbart?

N har jeg vrt 2 r i denne bransjen, og det er ikke rart bloggen min har tatt den retningen den har gjort - med at jeg nesten ikke tr dele egne meninger lenger. Uansett hva man mener, s er det noen som mener det er feil og at du er dobbeltmoralsk og hyklersk. Legger du ut bilder av deg selv lettkledd? Grusomt. Tar du avstand fra legge ut lettkledde bilder av deg selv? Ja, da er du hyklersk bare man ser s mye som en centimeter av en arm p et bilde du publiserer i en senere anledning. Grusomt det ogs. Damned if you dont, damned if you do.

Jeg tror dette skremmer mange fra trre ytre meningene sine, for man kan faktisk ha flere tanker i hodet samtidig til tross for at man har tatt et standpunkt som man str ved. Det betyr ikke at man er dobbeltmoralsk, det betyr bare at man evner se nyanser og at det ene ikke ndvendigvis utelukker det andre.

LEO 2 R: SELSKAPET

Hei dere! N har alle gjestene dratt, og vi sitter igjen med en rimelig fornyd 2-ring som har ftt alt han kunne nske seg og litt til i dag. Det er s fint se at han blir s glad for selv den minste lille ting, som i dag da han ble s glad for et bursdagskort med en bil p.

Vi har hatt en s fin feiring i dag! Leo har kost seg masse med kaker, gaver og kjente fjes - og det samme har vi. Vi ble ferdige i siste liten med all pyntingen, men det gikk akkurat, og jeg synes det ble veldig fint! Leo var spesielt begeistret for alle ballongene! Foreldrene mine og en av sstrene mine kom til Larvik i gr og var selvflgelig ogs med p feiringen, det var noen fra familien til Fredrik og min som ikke kunne komme i selskapet i dag, men vi har allerede hatt en liten feiring med de i forkant av 2-rs dagen til Leo som ogs var vellykket!

Jeg legger ved bilder av det flotte selskapet vi har hatt i dag, og nsker dere alle sammen en riktig fin lrdagskveld!

























LEO GLEDER SEG TIL I MORGEN!




For en start p helgen! N er alt klar til den fine dagen i morgen - og bursdagsselskapet til Leo. Leo har ftt s mye fint allerede i anledning 2-rs dagen sin, senest i dag fikk han ny seng av mine foreldre. En utrolig heldig liten gutt er han uten tvil, og det skal vi selvsagt lre ham verdsette!

Jeg er helt sikker p at om han hadde forsttt at vi skal feire ham i morgen, s hadde han gledet seg noe helt utrolig. Han er veldig sosial av seg og glad i at det skjer ting. I den alderen han er i n, s er det nemlig litt vanskelig  begripe rekkevidden av hvor mye han forstr, selv om han snakker mye og er veldig med - men jeg vet at han trolig skjnner mye mer enn hva vi kanskje tror. Han overrasker oss stadig vekk! Han er s glad i alle menneskene han har rundt seg, og viser det p s mange fine mter. Jeg har ordnet og planlagt en god stund, og bde Fredrik og jeg har sett frem til selskapet hans. N hper vi bare den lille sjarmren fr et flott selskap, omringet av mennesker som er glade i han!

nsker dere en nydelig helg. Klem ♥

JEG HAR GJORT NOE JEG ANGRER P



Noen ganger fr jeg litt sjokk av innse at dette er livet mitt n - og at jeg har to egne barn. Det hres sikkert helt sprtt ut for dere som har fulgt meg lenge og gjerne ogs gjennom begge graviditetene mine. Men av og til kan jeg faktisk f den flelsen. Det fles nesten ut som om at jeg henger litt etter, og at det ikke har gtt helt opp for meg enda. Og eldstemann fylte jo 2 r i gr, s det sier jo i grunn sitt. Haha! Jeg er ikke bare blitt mamma, jeg er det for resten av livet mitt ogs. For alltid!

Dere vet at jeg prver s godt jeg kan ikke angre p s mye ting jeg har gjort, eller ting som p grunn av mine valg har hendt tidligere. Her om dagen fikk jeg nemlig sprsml om det er noe jeg angrer veldig p. Og det er det faktisk, for jeg som alle andre har gjort ting jeg angrer p. 

Det er mye jeg kunne tenkt at jeg angrer p - men det jeg kanskje har konkludert med at jeg har angret aller mest p er tillate meg bli overkjrt av andre, og det la andre menneskers meninger f innvirkning i hvordan jeg har det. Det at jeg lot meg pvirke av andre, og resultatet av det noen ganger kunne vre at jeg flte meg som en drlig mamma, fordi jeg var ung. Man kan si mye rart om meg, men en drlig mamma har jeg aldri vrt.

Jeg sier "Angret" fordi jeg ikke gjr det lenger n. Jeg fortjener leve uten anger, det burde alle - selv om det er mye enklere sagt enn gjort. Jeg tror at nr man sitter i den situasjonen at man angrer veldig p noe, s har man i hovedsak to muligheter. Man kan tenke at det er kjipt at man gjorde det, men at det er i fortiden, og deretter komme seg videre. Eller man kan dvele over fortiden og stadig vekk tenke over det du angrer p.

For til tross for at jeg ogs har gjort noe jeg angrer p i dag, faktisk opp til flere ting, s kan jeg ikke tenke p det i all evighet. Man m komme seg videre. Det er i fortiden, og noen ganger kan fortiden vre bde kjip og vond - men det er fortsatt i fortiden, og fortiden fr man aldri gjort noe med. Det er kun fremtiden man kan forandre!

VONDT I HJERTET MITT

Hei dere. N gr bursdagen til Leo mot slutten, og vi har hatt en fantastisk dag med ham. Vi har lekt masse, Leo har ftt mange fine gaver, men viktigst av alt masse kjrlighet, kos og vi har skapt gode minner. Han har vrt s glad og fornyd, og det er ingenting som betyr noe mer for meg som mamma enn se akkurat det. Han sovnet rett og slett p et blunk da han ble lagt i sengen sin, like etter lillebror. S han var nok ganske sliten etter dagen ogs, og etter alle morsomheter.

Til tross for at det har vrt en s fin dag, kan jeg likevel si at det har gjort vondt i hjertet mitt i dag - etter terrorangrepet i London ble kjent. Det gjr fysisk vondt, det stakk i brystet mitt da det dukket opp p nyhetene, og trene sitter litt lst nr jeg kjenner hvor urettferdig verden er. Tidligere i dag da Leo var i barnehagen, dukket det opp en artikkel i feeden min p Facebook. En tobarnsmamma som var p vei til hente barna sine p skolen, var en av de drepte etter terrorangrepet. Hva skal man egentlig si til noe snt? Jeg blir helt tom for ord, for det er ingen ord som er dekkende nok. Ordene kan aldri mle seg med flelsene man sitter med.


Oftere og oftere blir jeg pminnet om hvor lite som skal til for endre alt. Livet er s utrolig skjrt, bare det vre vitne til det er s vondt. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan etterlatte og berrte m fle det. Men vondt gjr det, s vondt at det konstant ligger i bakhodet, selv nr man ikke en gang er involvert selv.

I dag har jeg kjent p mye glede p grunn av Leo sin fdselsdag. Smilet hans har ftt meg til smile. Men tankene har vrt der, for jeg har ogs kjent p en helt enorm flelse av urettferdighet, og hatt en forferdelig klump i magen. For i England s er det to barn som har en mamma som aldri kommer hjem igjen.

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Gratulerer s masse med dagen til verdens beste og fineste gutt, storebror og gledesspreder! Leo er 2 r i dag, og vi har srget for at han fikk den beste starten p dagen som han kunne ha ftt. Jeg stelte i stand en skikkelig bursdagsfrokost bestende av hvetebolle med nonstop og melisglasur, kanelknute, og en liten juiceboks med sugerr. Leo var strlende fornyd, og smilte og koste seg masse der han satt!

For to r siden ble jeg mamma for aller frste gang til denne gutten. Akkurat n for 2 r siden var ikke Leo 30 minutter gammel en gang. Jeg husker det virkelig som om det skulle vrt i gr! Den nydelige lille babyen, har blitt til nydelige Leo som er s full av energi og glede. Han er s stor, men samtidig s liten.















Det var tydelig at Leo synes det var veldig stas ha bursdag, og han trippet fryktelig fornyd avgrde til barnehagen med pappaen sin i dag tidlig etter den lille feiringen vr. Han har allerede ftt mange fine gaver, selv om jeg er veldig bevisst p at det selvflgelig ikke er det som betyr mest - og han synes det var over gjennomsnittet morsomt pne gavene og rive av papiret. Haha!

Vi er s stolte over den fine gutten vr. Vi har allerede planlagt litt av resten av dagen, vi skal dra  hente han litt tidligere i barnehagen for ta ham med p lekeplassen, og spise bursdagsmiddag sammen. Vi skal gjre dagen hans fantastisk for ham.

Mamma og pappa elsker deg, Leo!

DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM MEG

Jeg synes det er litt skummelt, og kanskje litt rart pne meg snn som dette. Jeg er veldig trygg p meg selv i mammarollen, men som jeg har sagt til dere tidligere, s er jeg ikke bare mamma - jeg er jo en 18 r gammel jente ogs. Det hender at jeg fr hre at noen av de som leser bloggen min glemmer alderen min, og det velger jeg  ta som et kompliment. Det er faktisk ganske lett for meg glemme ogs, spesielt ettersom den jeg er utenom mammarollen gtt litt i dvale n som de siste 6 mnedene har vrt s preget av at jeg har hatt baby! N fremover skal dere ogs f bli bedre kjent med meg, og ikke bare hvem jeg er som mamma, eller andre ting omkring mammarollen.

2 TING JEG LIKER

ha et s behagelig forhold til noen at man kan vre helt stille uten at det blir kleint eller ubehagelig.
sove til langt p dagen!


2 TING JEG IKKE LIKER

At jeg er s sinnssykt avhengig av mobilen min. Det er nesten skummelt fle seg s avhengig av noe! Spesielt om du klarer delegge mobilen din annenhver mned, slik som jeg gjerne gjr.
Falske mennesker. Eksempelvis at noen snakker dritt om noen til meg, for s vre bestevenninna til vedkommende dagen etter.



2 FAKTA OM MEG

- Jeg har fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. Nr jeg forteller det til folk s tror de ikke p meg, men det er sant. 
- Jeg sier gjerne ting ganske rett ut, er ikke redd for si i fra, og er ganske utadvendt. Jeg er ikke snn at jeg snakker fra levra hele tiden, men jeg er rlig og ikke redd for st opp for meg selv.
 

2 TING JEG NSKER MEG

- Sydentur. Fredrik vil ikke dra til syden med to sm barn (Forstelig nok alts, men det stopper ikke meg) s jeg fr dra med meg noen andre familiemedlemmer.
Flere timer i dgnet! Da hadde mye lst seg, eller i hvert fall s hadde nok mye gtt utvilsomt lettere i livet mitt.

2 TING JEG BURDE

Ta billappen. Jeg har faktisk tenkt til begynne s fort som mulig, etter ha gitt opp vente p Fredrik som dessverre er like treg som meg. Haha!
Lre meg g p hye sko! Er jeg den eneste jenta som ser ut som en nyfdt kalv nr jeg skal g p skikkelig hye sko? Haha, jeg burde kanskje ha lrt meg det?

2 TING JEG ER FLINK TIL

Jeg vil pst at jeg er flink i jobben min, men slik tror jeg det er fordi jeg er s glad i jobben min!
gi rd! Hadde jeg bare vrt like flink til flge dem selv. For det er nemlig ikke like lett!


2 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

rekke tidsfrister, jeg har ogs en tendens til vre litt sen til avtaler og treg til svare p meldinger.. Jepp, jeg er en snn irriterende person. Sorry!
legge meg tidlig. Jeg tror aldri jeg har lagt meg tidligere enn klokken 01:00. Like trtt hver morgen, men jeg lrer tydeligvis aldri. Haha!

2 TING JEG SKAL I SOMMER

Tillate meg ha litt mer fri, og f tatt igjen litt tid til vre meg ved  dra ut med venninner.
Nyte hvert sekund, smile masse, blogge masse, og gjre det beste ut av hver dag.

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Jeg gleder meg til s utrolig mye. Det er en god egenskap jeg har - jeg gleder meg til sm ting som andre kanskje bare ser p som en del av hverdagen. 
Jeg gleder meg veldig mye til kjpe masse nye klr til sommeren. Kan nesten ikke vente!

2 TING SOM GJR MEG AVSLAPPET

Trening tidlig om morgenen eller joggeturer ute.
se serier i senga p late dager i pysjen.

2 TING SOM STRESSER MEG

At jeg fler jeg holder p bli gammel. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg fler det slik - men snn er det i hvert fall.
Alt! En av mine verste sider tror jeg, jeg blir s vanvittig stresset, og fr i tillegg helt noia av at jeg blir stresset. Fredrik er en skikkelig rolig type, s han blir jo stresset av meg og prver roe meg ned. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, haha..

Jeg har hatt en s utrolig god dag i dag, og hper virkelig dere har hatt det samme. nsker alle lesere en fin kveld videre!

JEG BRER P EN HEMMELIGHET

Deler du alt som skjer i livet ditt med de rundt deg? Jeg gjr ikke det. Det er mye jeg holder for meg selv, og mange hemmeligheter jeg holder for meg selv som jeg aldri kommer til  dele med noen. Noen ting er rett og slett best holde for seg selv.. Jeg brer til og med p hemmeligheter som ikke en gang angr meg, men som jeg likevel alltid kommer til holde tett om. Jeg synes det er s utrolig viktig at de rundt meg fler at de kan stole meg. Og s synes jeg det er minst like viktig understreke at det er veldig mye som enten tidligere har skjedd, eller som skjer i mitt liv, som aldri kommer ut her p bloggen. 

For jeg skjnner at det kanskje ikke ser snn ut ved frste yekast nr noen leser bloggen min. Jeg vil jo gjerne at dere skal bli kjent med meg og familien min, men jeg vil ogs kunne kjenne tydelig hvor grensa gr. Noen ganger trenger jeg til og med kanskje litt tid til reflektere og tenke rundt hva jeg kjenner at er greit dele, og hvorfor. Akkurat det har jeg faktisk tenkt p mye i dag.


Fredrik og jeg har nemlig vrt p vr frste time sammen med  f hjelp til forholdet vrt i dag. Det gikk bra, men jeg fler meg likevel litt trist. Kanskje jeg bare er trist fordi jeg aldri trodde at det skulle g s langt? Jeg vet ikke. Men det fles godt samtidig. Litt snn vondt og godt p samme tid. Jeg er glad vi kan f hjelp, og jeg er glad for at Fredrik var like enig med meg om at det var lurt. Vi vil gjre s godt vi kan for fikse det som har blitt delagt, men varige endringer skjer ikke over natten. Det kommer i s fall til ta tid. Jeg fler ikke for utdype s mye mer enn det, men vi vil ikke gi opp uten ha prvd skikkelig.

nsker dere alle sammen en fin kveld videre ♥

JEG FLER MEG IKKE KLAR!

Hei dere! Leo sin 2-rs dag nrmer seg virkelig n. Selskapet blir jo holdt til helgen, men Fredrik, Noah og selvsagt bursdagsbarnet skal ha en liten feiring med bare oss p dagen hans. Pannekaker str p menyen, og jeg har planlagt bursdagsfrokost til den lille, store (snart) 2-ringen!

Dere vet jo allerede at jeg tar bursdager veldig hytidelig. Jeg tenkte vise dere en liten sniktitt p pynten til bursdagsselskapet hans. Fredrik og jeg gleder oss veldig mye til feire Leo med venner og familie, og jeg gleder meg ogs til vise og dele dagen med dere. Tenk at det er et helt r siden 1-rs dagen hans, da var jeg jo gravid - og i r skal lillebror ogs f vre med p feiringen.














Alt er faktisk i skjnneste orden. Ikke at det er noen bombe at jeg har planlagt en god stund allerede, men jeg pleier vanligvis mangle et par ting som jeg ikke kjper fr selskapet er rett rundt hjrnet, men det har jeg unngtt denne gangen! Kake er bestilt for lengst, ballonger, bursdagshatt, pynt og gaver ligger klart. Det er litt rart innse at Leo begynner bli s stor n.. Den eneste tingen som ikke er klar for fdselsdagen hans, er nok meg!

NR ALT FLES HPLST..

Jeg er ikke en av de som tror at barn tar skade av se at foreldrene sine viser flelser. Faktisk, s husker jeg enda at det strste sjokket jeg kjente p under oppveksten min da jeg virkelig var i ferd med vokse opp - var  innse at mine foreldre ogs bare var mennesker. 

Jeg har dager hvor jeg fler jeg ikke strekker til i det hele tatt, dager hvor alt fles helt hplst. Jeg kan fle at kjresteforholdet vrt gr til et visst sted, jeg kan fle at jeg ikke rekker alt jeg skal, og at jeg ikke klarer gjre ting godt nok.

Dette var en slik dag.

Jeg str p kjkkenet og puster tungt ut. Jeg vet ikke om Leo lot merke til det eller ikke. Vanligvis pleier jeg aldri vise tegn til at jeg er sliten eller trist nr barna er vkne, men det burde man som forelder kanskje gjre. For normalisere de flelsene som strengt tatt er like normale som vre glad og lykkelig. Jeg vet ikke, det har bare ikke falt meg helt naturlig nr barna er s sm enda. Kanskje jeg bare er redd for at de skal fle at de har et ansvar for sin egen mamma.

Leo kommer i en rasende fart ut til kjkkenet, og mot meg. Han har den lille gule bilen sin i hnda si. Det er snn han gjr noen dager, plutselig kommer han bare lpende. "Oppati!" sier han mens han hopper opp og ned foran meg. Jeg lfter han opp og han gir meg verdens beste klem. "Glad i dej" sier den lille stemmen.

Og plutselig er det ikke s hplst lenger likevel.

BLANDEDE FLELSER..

I dag tok jeg et nydelig bilde av Noah (Til venstre) rett etter at han hadde vknet. Han hadde det luret smilet sitt og jeg klarte ikke tenke annet enn "Herregud, n ligna du p storebroren din!"

Ikke slik Leo ser ut akkurat n da, men slik Leo s ut da han var p ca samme alder. Akkurat den tanken har jeg hatt en god del ganger tidligere ogs i det siste, for av og til nr jeg ser p Noah, s kan det et sekund fles ut som at tiden blir skrudd tilbake til da Leo var baby. Det er helt sprtt! Jeg har egentlig aldri syntes at de har vrt helt sinnssykt like p hverandre, men spesielt nr Noah ligger p ryggen og smiler det fine smilet sitt, s er han veldig lik p storebroren sin synes jeg. 

S jeg gikk gjennom minnekort og i bildearkivet mitt her p bloggen, og fant omsider et bilde fra den tiden da Leo var omkring 5-6 mneder. Ikke at det tok s veldig mye tid eller krefter alts, det er jo fordelen med vre blogger! Man har alltid bildene og minnene tilgjengelig fra veldig mange mneder tilbake. Og jeg m jo si at jeg synes det er utrolig morsomt se at de faktisk ligner en hel del! Bildet av Leo er jo tatt med speilreflekskamera da, og det av Noah er tatt av Iphone-kamera, og s er det litt forskjell p vinklene bildene er tatt i. Men nr man ser p trekkene i ansiktet - spesielt ynene og nesen, s synes jeg det absolutt er synlig at de er ssken. Og det er jo s koselig!

Jeg fr likevel litt blandede flelser nr jeg ser p bildene, for da blir det s alt for synlig at tiden bare raser forbi og at Noah snart lper rundt her hjemme han ogs. Jeg vet hvor fort det gikk fra Leo bikket 6 mneder, og frem til n. Det er en skikkelig klisj - og det vet jeg, men noen klisjeer stemmer jo faktisk. Noen ganger skulle jeg nske jeg bare kunne stoppe tiden litt. Det hadde vrt fint, det!

JEG VIL HA EN BABY TIL

Jeg savner babymagen, og til tross for at starten p svangerskapet med minstemann ogs var rimelig tff, s var resten av svangerskapet en utrolig fin tid som jeg virkelig kan se tilbake p med et stort smil. Det er egentlig litt sykt si det nr jeg har en baby som akkurat har blitt 5 mneder gammel - men ja, jeg savner vre gravid, og jeg vil uten tvil ha en baby til i fremtiden, som jeg har snakket om her inne tidligere. Alle tankene og forventningene man har, og det glede seg til mte han eller hun, i tillegg all spenningen rundt at man ikke har mtt babyen sin enda.

Men det er ikke grunnen til at jeg ikke gr p prevensjon n.

Jeg fikk noen reaksjoner p at jeg ikke gr p prevensjon akkurat n, etter ha svart p sprsmlet i DETTE blogginnlegget. Jeg skrev det selvsagt ikke for f reaksjoner, men jeg ble ikke kjempeoverrasket over at noen reagerte. Det virker som at noen ikke tror at jeg er ansvarsbevisst i det hele tatt, og det er jeg selvflgelig. Jeg behver ikke g p prevensjon akkurat n, og da lar jeg vre det. Det er jo ikke noe vits i gjre det uten ml og mening. Det er mitt valg, og det valget er tatt med tanke p ulike grunner, en medvirkende faktor er jo at Fredrik og jeg har vrt p kanten av et brudd en god stund n.

Men det er ikke alt - s istedenfor tenke at jeg ikke finnes ansvarsbevisst og at jeg er dum som ikke gr p noe, s kan det jo heller vre lurt tenke at det stort sett alltid er en grunn til at noen velger som de gjr. Og at selv om det ikke ndvendigvis gir mening for alle bloggleserne mine, s er det jo ikke sikkert at jeg vil dele absolutt alt p bloggen min og at det ligger ting bak. Likevel forstr jeg selvflgelig sprsmlene og hvorfor de kommer, og det er ogs derfor jeg valgte skrive noe om det til dere n!

Hper dere alle har hatt en nydelig sndag!

JEG KOMMER ALDRI HELT OVER DET..

Det  presse noen til avbryte svangerskapet sitt, er noe jeg aldri kunne gjort selv. Leo er 2 r neste uke, og det er dermed 2 r siden jeg n gikk gravid med ham. Han er en lykkelig gutt, og jeg vet at disse to frste rene av livet hans har vrt fylt av lykke, glede, og latter. Men jeg kan fortsatt f vondt inne i meg av tanken p graviditeten. Akkurat det vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til komme helt over.

Selv om ting roet seg mot slutten, s var strsteparten av svangerskapet preget av drittsnakk og vonde hendelser som gjorde at det som skulle vre en lykkelig tid for meg, ble det stikk motsatte. Nr jeg ser tilbake p alt s klarer jeg kun tenke at det er rart jeg ikke ble dypt deprimert. Det klarte jeg heldigvis unng, selv om det stadig dukket opp veldig mye negativt. 

Jeg vet ikke hvorfor det enda kjennes slik ut, men jeg lyver om jeg sier at det ikke har satt sine spor. Det er vel kanskje litt snn det er, enkelte hendelser og perioder av livet er s vanskelige at arrene etter dem alltid vil vre der p en mte - selv om man lever godt, har det bra, og til tross for at alt gikk bra til slutt

16 r og nybakt mamma.

Jeg hadde gjort s mye for at graviditeten skulle vrt annerledes, jeg hadde egentlig gjort hva som helst for slippe unna det. Hva som helst, bort sett fra ta abort. Man er utrolig srbar nr man er gravid, vre en tenringsjente i tillegg var ikke med p gjre det lettere. Jeg kan i grunn ikke minnes bli gratulert noe srlig med graviditeten, og det synes jeg er trist. Det var mest sprsml om det virkelig var sant at jeg var gravid, og tidligere venner av meg som hadde hrt rykter om at jeg var gravid og som lurte p om det stemte. Det trodde de nemlig ikke p. Alt fordi jeg betrodde meg til tre av de nrmeste venninnene mine og fortalte at jeg var det. Det var alt som skulle til for at det kom ut.  Jeg er ikke bitter, men jeg synes det er trist tenke p at selv nr jeg var i en spass alvorlig og vond situasjon, s fantes det noen i min nrmeste vennekrets som ikke klarte holde p hemmeligheten min.

Jeg trakk meg veldig unna alt, og holdt meg mye for meg selv store deler av den frste tiden i graviditeten. Jeg ble sittende inne i den bittelille leiligheten min, og jeg fikk ikke sove om natten. Av og til kunne jeg tenke "Hva er det jeg har gjort n?"

Jeg l vken, s dgnrytmen min ble helt snudd om til slutt, og jeg sov til langt p ettermiddagen hver eneste dag. For nr jeg sov kunne ingen stirre stygt p meg, eller gjre narr av meg penlyst. Da kunne ingen kalle meg hore. Nr jeg sov slapp jeg forholde meg til alt det vonde, og jeg fikk en pause fra virkeligheten min, enda hvor trist det hres ut.

Jeg prvde alt jeg kunne ta en dag av gangen, men nr jeg endelig kom forbi grensen p senabort m jeg innrmme at jeg pustet lettet ut. Dessverre endret ikke det s veldig mye fr jeg var enda litt lenger ut i svangerskapet. Det kom enda pminnelser om at jeg fortsatt kunne ta abort, tiden var ikke ute helt enda, og at hvis jeg bare fortet meg veldig, s kom jeg sikkert til f en senabort godkjent siden jeg var s ung. Den flelsen var ubeskrivelig vond, da jeg samme dagen hadde kjpt inn babytepper og bodyer. Etter slike hendelser kunne jeg g litt i kjelleren igjen, men jeg reiste meg igjen. Noe av det viktigste jeg lrte var at om man tror man kan komme seg gjennom det, og er sterk - s klarer man det. Selv om jeg falt mange ganger under graviditeten, s reiste jeg meg alltid. Og jo nrmere jeg kom dagen hvor jeg skulle f mte babyen min, jo lettere ble det. 

Det er over to r siden jeg ble gravid og siden de verste periodene i svangerskapet med Leo var over, men sporene er der enda. Det vil de muligens alltid vre. Men nr jeg ser p Leo, s vet jeg at jeg ville gtt gjennom alt for ham igjen om jeg mtte. Koste hva det koste vil. 

Jeg sitter ved siden av sengen hans og ser p ham nr han sover. Av alle mulige personer, s er Leo den som har minst skyld i at jeg ble gravid ung. Man kan ikke velge foreldrene sine, det kunne ikke han heller. Likevel vil jeg si at han har vrt utrolig heldig, for han har ftt en mamma og pappa som elsker han mer enn noe annet.  Han har alltid fortjent leve selv om jeg ble gravid s ung. Han er en fantastisk gutt, og hvis du mener at en s uskyldig, herlig og godhjertet 2-ring ikke burde vrt fdt fordi moren hans var ung nr hun ble gravid, s er det du som er problemet. Ikke jeg, og ikke Leo.

Del gjerne innlegget videre. 

DE VANSKELIGE INNLEGGENE.

Hei dere! Vet at noen av dere nsker flere hverdagsinnlegg. Egentlig s synes jeg det er s vanskelig med hverdagsinnlegg om dagen. Synes i grunn at det er vanskelig skrive s mye i det hele tatt, for jeg har s mange tanker. Men jeg synes det er s utrolig kjedelig hre at noen synes det er en s deprimert stemning her inne, at jeg skal selvsagt gjre det jeg kan for lette den. I dag tenkte jeg derfor  vise dere antrekket til Noah! Jeg synes det er s koselig vise dere hva barna har p seg, spesielt n som det gr mot lysere tider.



♥ Lysebl ulldress ♥ Tffel-sko ♥ Bamselue ♥ Bukse med fot ♥ Body ♥

Jeg kjenner p en enormt stor glede av se at barna kan ha p seg litt lettere klr n, enn bare lag p lag med ull, sammen med minusgrader p gradestokken fr vi gr ut p tur med vognen - for det betyr jo at vinteren gr mot slutten og det er absolutt ikke feil synes jeg!
I forbindelse med at noen mente det var en litt deprimert stemning her inne, s vil jeg bare si at jeg er ikke deprimert, og jeg er heller ikke konstant trist selv om alt ikke gr helt som det skal for oss, og hver dag er overhode ikke kjip og vond. Faktisk s fler jeg at til tross for at en del ting ikke er helt bra, s har jeg det ganske fint innerst inne!

Jeg har s mye fint i livet mitt, og jeg har s mye smile for. Jeg har dere fine lesere, jeg har to verdens fineste gutter, jeg har mange mennesker som er glade i meg, og jeg har s mye fint jeg kan glede meg til i tiden fremover. Det er ikke alltid like lett se slikt p livet nr man mter motstand, og noen dager er det greit sette seg ned og tillate seg selv  vre litt lei seg. Det jeg imidlertid synes er viktig, er at man ikke setter seg ned og er lei seg for den samme tingen, om og om igjen!

ALENE IGJEN!

Hei alle sammen!


N har endelig Noah sovnet. Jeg sier "endelig" fordi jeg virkelig har slitt med f han til sove i dag. Han er en stor gutt n, og som jeg har nevnt i korte trekk i et blogginnlegg for ikke s lenge siden, s begynner han f tenner n. Derfor er det litt trblete f han til sove om dagen (Les: natten) for han blir fort litt sutrete. Ikke s rart det, stakkars lille gutten min. Det at han ikke sovnet fr n, er naturligvis grunnen til en litt sen oppdatering. Barna kommer selvflgelig alltid frst, men vanligvis er jeg ganske flink til planlegge og har gjerne et ganske ferdig blogginnlegg som jeg har skrevet ferdig p forhnd som jeg kan publisere. Det hadde jeg ikke denne gangen, gitt! 

Vi har vrt alene igjen i dag, faktisk helt frem til n nylig. N begynner jeg egentlig  bli vant til vre alene med begge barna, og det gr veldig fint. Det er travelt, og noen dager er definitivt mer hektiske enn andre, men snn er det jo. I starten synes jeg tanken p skulle vre alene med begge i mange timer var litt skummel, det er jo tross alt dobbelt s mye som et barn! Men det er en vanesak, og n synes jeg ikke ndvendigvis det ha de alene m vre s stressende som hva jeg kanskje synes i starten. Men jeg merker godt hvis noen passer Leo, nr Fredrik ogs er hjemme - for da fler jeg nesten at vi ikke har noe gjre med bare ett barn. Haha!

I dag har jeg for vrig kun vrt alene hele dagen med minstemann, og vi har som dere sikkert har skjnt storkost oss. Tross tenner p vei og at det utvilsomt har vrt en lang dag da Noah bestemte seg for at det var morgen ganske tidlig i dag. Han sprer s mye glede, og jeg kunne ikke ha ftt en bedre start p helgen. Jeg nsker dere alle en riktig fin helg! 

DET BLE ALDRI DET SAMME

"Husker du det?"

Fredrik har funnet igjen den gamle pcen fra han gikk frste ret p videregende. Da vi bare var kjrester, og ikke foreldre. 

Jeg fr ye p bildene han vil vise meg, der jeg sitter smstresset med Leo lpende frem og tilbake p gulvet for vise meg noe, og babyen min rett foran meg. Jeg skvetter litt nr jeg fr ye p 15 r gamle meg i en fryktelig liten bikini, sammen med vrige bilder av meg med puppene bokstavelig talt oppe i halsen. "Ja, men jeg vil helst glemme det" ler jeg.




"Husker du at jeg s snn ut?" Spr jeg Fredrik mens jeg samtidig flger med p hva Leo har lyst til vise meg.

"Ja, jeg husker det godt.

Husker alt veldig godt. Livet fr barn, og livet fr alt det her. Sene sommerkvelder alene med deg, og.. Flelsen av vre fri p en mte. Husker best at det bare var oss. Det er s rart, litt fjern nesten" han har blikket sitt festet p bildene mens han skroller fra bilde til bilde.

Hjertet mitt gr plutselig en del raskere der jeg sitter etter at han fullfrte den siste setningen sin. Hva er det han vil frem til, egentlig? Jeg sier det ikke hyt.

"Det ble bare aldri det samme igjen. Skjnner du hva jeg mener?"

Jeg ser tvilende bort p ham i det han spr meg. Hva er det han mener? Han avbryter meg nesten i tankene mine da han plutselig utbryter:

"Kanskje det aldri ble det samme, fordi jeg fr kun hadde deg smile for. N har jeg jo faktisk to ting til."

"GR DU P PREVENSJON?" ++

Hallo alle sammen!

Endelig torsdag. Jeg er alltid litt ekstra glad nr jeg str opp om morgenen p torsdager! I morgen er det helg igjen, til tross for at det faktisk fles ut som at det var helg i gr. Jeg gleder meg som alltid, jeg vet vi har noen koselige dager i vente.

Noen synes sikkert at bloggen er litt annerledes for tiden (?) Jeg har vrt og kommer alltid til vre meg selv gjennom bloggen, men jeg har kommet et steg videre. Jeg har brukt s mye tid av min blogg-karriere p prve  f alle til like meg.

Jeg har lyst til pne meg mer, og bry meg mindre om hva andre skulle mene. Jeg kommer sikkert til  skrive mer om ting som ikke bare innebrer mammarollen ogs. Jeg har glemt meg selv litt oppe i alt. Jeg er ikke mammarollen, selv om den rollen er en utrolig stor del av livet mitt! Men nok om det. I dag tenkte jeg svare p sprsml jeg aldri har svart p tidligere.

Processed with VSCO with f2 preset
Gr du ikke p prevensjon? 

- Jeg kan gjerne avslre at det gjr jeg ikke n nei.

Hvorfor stenger du kommentarfeltet under noen blogginnlegg? 

- Frst og fremst vil jeg bare avklare at det kun er noe jeg har gjort p et par blogginnlegg n i det siste, men at det ikke er noe jeg gjr eller vil gjre fast. Og s vil jeg bare understreke at jeg tler kritikk, men at jeg ikke forstr hvorfor noen skal kritisere meg for at Fredrik og jeg sliter i forholdet vrt, eller at noen lager spekulasjoner p ingenting, eller "koke suppe p spiker" som det s fint heter. Som drar ting helt ut av proporsjoner som for eksempel  f et blogginnlegg som handler om utroskap p generelt grunnlag, til handle om at Fredrik er utro mot meg n. 

Jeg orker ikke  sitte og grue meg til lese kommentarfeltet, og det gjr jeg vanligvis aldri selv om jeg kan f en del kritikk. Jeg er jo tross alt en av f bloggere som har pent kommentarfelt uten at jeg m godkjenne kommentaren din fr den blir publisert! Men et sted gr min grense ogs og det hper jeg dere har forstelse for.

Hvor skal barna bo om dere flytter fra hverandre?

- Uff, jeg m bare fortelle dere at jeg fikk en stor klump i magen frste gangen noen spurte meg om det. Jeg blir faktisk litt uvel av tanken.. Noah er jo enda s liten og fryktelig avhengig av meg.. La oss hpe at det ikke ender med at vi virkelig m ta ta stilling til det sprsmlet, det vil jo vi for alt som er unng. Vanskelig sprsml. Jeg tror vi rett og slett bare mtte sett an hva som hadde vrt best for barna. Det er uansett der vrt fokus alltid vil ligge: Ikke p oss selv, men p hva som er best for barna. Ikke noe krig her om hvem som eventuelt skulle hatt barna mest, men hva som er best for de. Ikke hva som er best for egoet vrt. Det tenker jeg er viktig. Man vet aldri hvorfor noen velger som de gjr med tanke p hvem som skal ha barna mest nr et par gr fra hverandre, men for meg er det en stor selvflge at det skal handle om de nydelige guttene vre. 

Klikk p "liker" knappen under om du vil at jeg skal filme resten av svarene p sprsmlrsunden og legge det ut p bloggen. P den mten er det mye lettere for meg se om det er noe dere vil at jeg skal gjre, eller ikke!

HVORFOR M DET ALLTID FLES SNN?



Hei dere!

I dag var det som vanlig morgen klokken 06:30, og jeg ble vekt av en lykkelig Noah som lugget meg smilende mens han sprellet med armer og bein og var helt i hundre. Veldig klar for en ny dag, med andre ord! Samtidig som Leo hoppet i sengen og Fredrik snorket med ynene halvveis igjen i andre enden av sengen. Haha! Akkurat snn det skal vre, morgenene er ikke det samme uten!

Jeg har hatt noen fine dager n hvor jeg har planlagt bursdags-selskapet til Leo, som vi skal ha her hjemme lrdag neste uke. Jeg har prvd forberede han litt p at han snart er bursdag, og jeg tror faktisk han har plukket med seg ganske s mye! Jeg spurte han nemlig i stad om hvor gammel han ble, og da svarte han "Tooooo r" samtidig som han smiler stort, akkurat like entusiastisk hver gang jeg spr. Det er s herlig!

Jeg m innrmme at hverdagen er travlere enn noen sinne n som Noah er mer "med" ogs. Noah blir et halvt r i april, med andre ord 6 mneder, og bde Leo og Noah krever mye, men p forskjellige mter. Jeg skal vre helt rlig med dere, for jeg kjenner veldig ofte p den drlige samvittigheten om kvelden etter de har lagt seg. Innerst inne vet jeg utmerket godt at jeg gjr en veldig god jobb med barna, og at de fr rikelig med tid og oppmerksomhet, faktisk gjr jeg mitt alt for dem p alle plan, og jeg vet at det er godt nok.

Til tross for det, s kan jeg oppleve ha drlig samvittighet for ikke strekke til, for ikke ha ryddet nok i lpet av en dag, eller for om jeg var for snill med Leo nr han trasset og ikke ville legge seg, om jeg var for streng, eller om jeg var for ettergivende. Jeg kan med hnden p hjertet si at siden jeg ble mamma, s har den drlige samvittigheten til tider ndd nye hyder. Selv med ting som ved nrmere ettertanke egentlig er ganske ubetydelige.. Jeg har s mye drlig samvittighet at dere skulle bare visst!

Likevel tror jeg det er ganske normalt at man som mamma har drlig samvittighet for alt og ingenting. Jeg tror jeg tidvis har satt ganske strenge og hye krav til meg selv, i tillegg til at jeg av og til glemmer at jeg faktisk bare er et menneske jeg ogs. Vi er jo ikke roboter heller. Jeg er ingen supermenneske, og jeg kan ikke forvente rekke alt, og f tid til absolutt alt, i tillegg til hus, barn og hjem.

Jeg tror jeg rett og slett bare m bli flinkere til tenke at barna mine faktisk ikke trenger et supermenneske eller en supermamma for vre de gode, lykkelige barna de er, men at de rett og slett bare trenger meg, og den jeg er.

NR KJRESTEN DIN ER UTRO...

Hei alle sammen. Beklager for litt sen oppdatering i dag, men dagen har gtt i ett og de stundene jeg har kunne sitte litt, har tankene vrt helt andre steder!

Men det er ikke det jeg skal skrive om i dag. Jeg kom over noe i dag p Facebook, som handlet om det si ifra til den andre parten i et forhold, om man oppdager at den ene parten er utro. Jeg klarte ikke la vre stille meg selv sprsmlet, om jeg ville visst det om Fredrik hadde vrt utro. Jeg har kommet frem til at det ville jeg s absolutt. Ville du ha visst det? Om du levde med en mann eller kone, kjreste eller samboer, og ante fred og ingen fare. Ville du ha visst om det var tilfelle at vedkommende var utro mot deg?

Og s til det viktigste: skal man si i fra til den ene parten i forholdet om man oppdager at den andre parten er utro? Det sprsmlet mtte jeg faktisk ta stilling til for en god stund tilbake.


Jeg har hrt og sett flere av de som ikke ville ha sagt i fra fordi man skal ligge unna andres business og jeg har ogs hrt om de som ikke ville ha visst det om det gjaldt deres kjreste. Fordi de mener at det er bedre om de ikke fikk vite det og at man heller er "lykkelig uviten". Men hva slags signaler sender du egentlig da? At det i praksis er greit vre utro mot deg s lenge du slipper f vite det?

Jeg ga beskjed til jenta om at samboeren hennes hadde vrt utro, med sikre kilder som ikke kunne misforsts. Jeg str for det jeg gjr og hadde ingen behov for vre anonym for mannen i forholdet, og han kunne gjerne f vite at hun hadde hrt det fra meg. Spass synes jeg at man br gjre om man skal "slippe bomben" i en familie med barn involvert. Faktisk ga jeg han muligheten til si det selv frst, slik at den stakkars kjresten hans slapp hre det fra en bekjent. Men det gjorde han ikke, s da ga jeg henne beskjed. Hun ble s glad for at jeg sa i fra, hun satte s utrolig stor pris p jeg ikke bare lot det g, men at jeg ga beskjed. Hun gikk fra ham, og har etter hva jeg har ftt med meg, aldri sett seg tilbake.

Jeg er ingen moralens vokter, men jeg flte et ansvar og hadde en enorm medflelse med denne jenta. Litt som nr man har sett noen stjele. Du har kanskje ikke noe med det, det er kanskje ikke din business og du kan la det forbig i stillhet. Men personen som blir tatt kan ikke skylde p at det var du som gjorde en feil som fikk vedkommende tatt, for situasjonen ville ikke oppsttt i frste omgang om det ikke hadde vrt for at han eller henne tok et dumt valg bevisst. Et valg som de likevel valgte ta, til tross for den store risikoen som fulgte med. Alle som stjeler vet at det er en risiko for bli tatt, og alle som er utro vet at det er en risiko for at deres kjre finner ut av det. Det er ikke noe nytt.

Gud forby at jeg noen gang m g uviten i en by hvor "alle" vet at min kjreste er utro mot meg, og at ingen har baller nok til si ifra. Jeg stilte meg selv sprsmlet: Ville jeg ha visst? Og selv om svaret p det er ganske klart for min del i hvert fall, s var det et ganske vanskelig valg ta om jeg skulle si noe i frste omgang eller ikke. Man tar jo et valg uansett hva man velger i en slik situasjon, mtte det vre si noe eller ikke si noe.

Det som er skummelt med utroskap er jo at noen vil vite, andre vil ikke. Kan jeg ta den avgjrelsen for noen andre? Jeg mener bde ja og nei. I mange tilfeller hvor den ene parten er utro penlyst for andre mennesker, eller slik at andre fr det med seg, men ikke du selv - s vil det stille den trofaste parten i fryktelig drlig lys. Det er selvsagt bedrageren som er den som vil bli ansett som en idiot, men tenk hvor liten du selv ville flt deg - ikke nok med at du blir bedratt, det er ingen som sier i fra! Om det er en affre, vil det i s fall bare fortsette, og om du ikke finner det ut p egenhnd risikerer du kaste bort mange r av livet ditt p en idiot. Livet er for kort til vre sammen med drittsekker!

Om jeg noen gang fr tydelig bevis som ikke kan misforsts nok en gang, om at en bekjent av meg har en kjreste som er utro, s ville jeg gitt beskjed igjen. Jeg synes man har rett til vite, og rett til ta et valg. Vedkommende kan selv avgjre hva han eller hun vil gjre videre med den informasjonen. leve p en lgn er grusomt.

Jeg tror p at uansett om man lar vre si fra, s kommer sannheten for en dag. Jeg tror at personen i mange tilfeller vil finne ut av det p et eller annet tidspunkt. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv - men om det noen gang i fremtiden skulle skje med meg, s ville jeg ha visst!

ET LESERSPRSML SOM GR IGJEN..

Hei alle sammen.

Hper dere har hatt en veldig fin helg! Det hadde jammen meg vi, barna har storkost seg og det er virkelig ingen bedre mte avslutte helgen p, enn ved vite akkurat det. Mamma og sstrene mine dro hjemover igjen tidligere i gr p sndagen, og de lurer stadig vekk p om jeg ikke kunne tenkt meg flytte nrmere dem. Vi bor jo flere timer fra hverandre, og har jo gjort det siden jeg flyttet hit.

Dette med flytting er faktisk et lesersprsml som har gtt igjen ogs, siden min familie bor spass langt unna hvor vi bor, og siden jeg bor veldig langt unna det som for ikke s lenge siden var hjemme for meg, og som i tillegg er hvor jeg har vokst opp selv.

Det er helt uaktuelt for meg flytte tilbake. Som med alt annet her i livet, s kan jeg jo selvflgelig ikke si at jeg med sikkerhet aldri i verden ville ha flyttet tilbake uansett hva som hadde skjedd. S bastant har jeg lrt at jeg ikke burde vre. Men jeg kan likevel si at det ikke er aktuelt for meg n. Om omstendighetene tilsier at jeg av en eller annen grunn m flytte i fremtiden, s vet jeg ikke om Gjvik vil vre s langt oppe p den listen. Det er jo uansett s uendelig mange muligheter! 

Det er ikke det at jeg ikke hadde en god oppvekst i Gjvik, for det hadde jeg utvilsomt. Men n som jeg har skapt meg et liv her, og ikke minst med tanke p hvor viktig det er med stabilitet for barna. N mener ikke jeg ved flytte en gang, s vil det gjre at barna ikke kjenner p flelsen av stabilitet. Jeg tenker mer p at det er en fin regel forholde seg til, at det skal vre en grunn til at man skal flytte og at ikke bare blir gjort for moroskyld, eller fordi det er spennende for meg. Det er barna det handler om, og som mamma lrer man seg raskt sette barna fr sine egne behov og eventuelle nsker.

Barna og jeg har jo alt vi trenger her i Larvik, selv om det selvsagt er trist av og til bo langt unna min familie. Bare tanken p ta Leo ut av barnehagen med alle vennene sine og alle menneskene han er s glad i, gjr at jeg nesten fr litt vondt. Min tid i Gjvik er virkelig forbi. Det fles ikke ut som hjemme for meg i det hele tatt n, n er det Larvik som er hjemme. Derfor skal det nok veldig mye til for at jeg skulle ha flyttet tilbake dit n!



Ssteren min og Noah ♥

SANNHETEN OM FORHOLDET VRT

Hvorfor str jeg oppfrt som singel p Facebook? Hvorfor er ikke Fredrik like delaktig i bloggen som tidligere? Er jeg alene med barna hele tiden n?

Jeg fler egentlig at Fredrik er like delaktig i bloggen som tidligere jeg, da. Og jeg er kun helt alene med barna de dagene Fredrik jobber sent, og de dagene han er ute med venner.

Jeg har sttt oppfrt som singel p Facebook siden november, og det ligger ikke en mer dramatisk grunn bak enn at vi en dag skulle fikse at det sto vi var i et forhold med hverandre, og ikke bare "I et forhold" p hver og en av profilene vre. Men s kom vi ikke lenger, mest sannsynlig fordi vi glemte det. Ikke tro p alt dere leser p Facebook er vel egentlig det man kan konkludere med.

Ingenting varer evig, har jeg hrt. Derfor vil jeg at Fredrik skal vre min "Ingenting" - for da varer vi visst evig. Mange misforstr og tror at Fredrik ikke elsker meg, eller at jeg ikke elsker Fredrik fordi ting er turbulent og vanskelig. Til det har jeg lyst til svare at det er ikke ndvendigvis enten eller.

Vi skal begynne i parterapi n om veldig kort tid, for f forhpentligvis se hvorfor problemene oppstr og hva vi kan gjre. Bde jeg og han fortjener bedre enn hvordan vi til tider har hatt det. Hva er den bakenforliggende grunnen til at ting blir som det blir, og kan forholdet bli s bra som det en gang var? Og fr noen spr: Nei, jeg synes ikke det er flaut. Jeg synes ikke det er flaut si at forholdet ikke er bra til alle de som leser bloggen min, og nei jeg synes ikke det er flaut mtte g til parterapi. Hvorfor skal det vre flaut?

Men forholdet vrt har vrt turbulent veldig lenge n, det kan vi ikke nekte for, og det er p tide finne ut av hvordan ting skal bli fremover.

KUN DET BESTE ER GODT NOK!

Annonse

Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg tror vi har forskt alle bleietypene som finnes p markedet i dag. Jeg tror mange smbarnsforeldre der ute kan kjenne seg igjen i akkurat dt. En bleietype er for kort i ryggen, den andre holder ikke tett nok, og den tredje har drlig passform. Etter ha oppdaget Libero Touch, har vi aldri gtt tilbake til noe annet. Ingen flere lekkasjer! Bleien gir til og med en like god passform til den utforskende og nysgjerrige babyen, som til den aktive to-ringen. 

Det er hverdager det er flest av, og ingen dager er like. Virkeligheten til smbarnsforeldre preges av at hver dag er ulik - alt avhengig av barna og alt de rare de kan finne p. Som mamma bekymrer jeg meg i overkant mye om alt og ingenting - og i en travel hverdag med sm barn skal man ikke trenge bekymre seg for om bleien holder tett, eller om bleien fungerer optimalt. Libero sine bleier gjennomgr strenge kvalitetskontroller og er av kvalitet du kan stole p. Libero Touch er en bleie som virkelig holder det den lover, og som derfor er med p  gjre hverdagen som smbarnsforeldre litt enklere!


Hverdagen og virkeligheten er full av utfordringer for smbarnforeldre og de sm barna. Nettopp derfor hjelper det med produkter til barna som skal gjre hverdagen litt bedre. Libero Touch er Libero sin premium bleie, blant annet den mykeste bleien de har. Les gjerne mer om bleien ved klikke HER Bleien er unik p markedet, og er utviklet med tanke p barnets behov. Den er silkemyk, plitelig og hyst funksjonell, og passer perfekt for flsom og sart barnehud som kun fortjener det aller beste.


Libero hadde i hst Nordens strste bleietest med Libero Touch. Foreldre fra hele Norden fikk teste Libero Touch i sin hverdag og i sin virkelighet. Resultatet av denne testen er n klar, og 56918 av 63078 foreldre i Norden anbefaler Libero Touch! Som Nordens strste bleietest viser, er vi ikke alene om sverge til Libero touch. Du kan lese mer om resultatet av testen, og hvorfor s mange som 9 av 10 foreldre anbefaler Libero Touch, ved klikke HER!

TING BLIR IKKE ALLTID SOM MAN TROR...

Hei alle sammen.

Plutselig er det lrdag kveld, og barna er i seng. I helgene merkes det ekstra godt at jeg er mamma synes jeg - jeg ser p Instagram at de aller fleste p min alder, bde venner og ukjente, er ute og koser seg. Jeg for min del storkoser meg her hjemme, og m innrmme jeg er veldig glad jeg ikke vkner fyllesyk i morgen! Hehe. Jeg har en rolig og fin kveld hjemme, og slapper av ettersom barna trolig kommer til vkne klokken 07:00 i morgen ogs, og da m jeg som mamma vre klar!


Det er ingenting som varer evig, ei heller bloggen. Dette blir jeg pminnet ganske ofte, men jeg er ogs veldig bevisst p det selv. En dag kommer bloggen til vre historie, og barna kommer til vre store. De blir jo strre for hvert r som gr, og etter at jeg fikk barn fler jeg at tiden gr i et veldig mye raskere tempo enn tidligere. Hva tenker jeg om at barna kan komme til lese alt jeg har skrevet her p bloggen, hvis det fortsatt skulle vre mulig lese det i fremtiden? Hva kommer de til synes om alt jeg har delt?

Hva kommer de til synes om at jeg har skrevet om de tffe graviditetene? At jeg ble presset til abort av mange rundt meg, som igjen gjorde at jeg nesten ga etter for det andre gangen jeg ble gravid, da jeg hadde blitt presset mye frste gangen jeg ble gravid ogs. Hva kommer de til synes om at jeg var pen p bloggen min om at jeg bestilte time til abort, selv om jeg ikke dro p den? Jeg har hrt noen har ment at det kommer til vre svrt tft for barna lese alt jeg har skrevet og delt om den tffe tiden da de l i magen min, deriblant ogs at barna mine ikke var planlagt og at ingen visstnok nsket dem da jeg ble gravid.

Jeg hper kunne oppfostre barna mine til bli selvstendige, reflekterte mennesker som klarer se flere sider av samme sak. Som klarer se at verden ikke er svart hvitt, og at det ikke ndvendigvis bare finnes ett enkelt fasitsvar p alle utfordringene og sprsmlene som vi mter p i lpet av livene vre. Jeg vet at det trolig er veldig mye enklere sagt enn gjort nr jeg sitter her n, men jeg skal virkelig gjre mitt aller ytterste for klare det.

Jeg for min del tenker at "Hvor mange barn er egentlig nye planlagte?" Selv var jeg ikke planlagt, og det har aldri hatt noe si for meg. Jeg var hjertelig velkommen uansett, s da har det ikke noe si for meg. Jeg har ikke p noen som helst mte merket det i lpet av oppveksten min. Og noe som er vesentlig er jo om det har hatt noe si, og det har det ikke. Jeg hadde jo ikke en gang kunne gjettet det om jeg ikke hadde blitt fortalt det da jeg var stor nok.

Det i seg selv betyr jo selvsagt ikke at det er dermed sagt at barna mine ikke vil synes at det gjr noe hre, men jeg tenker som s at uplanlagt ikke er synonymt med ikke velkomment eller ikke nsket. Uventede ting kan alltids skje, og det kan skje den beste - alt handler om hvordan man hndterer det. Barna mine er fryktelig hyt elsket og hyt nsket bde i fortiden, i ntiden og i fremtiden, selv om de kom som et sjokk p meg, og til tross for at det ikke var et enkelt valg finne ut av om jeg var klar for bli mamma. For nei, det var ikke en enkel avgjrelse ta som 16 r-ring og p toppen av det et r senere ogs, som 17-ring. Jeg var per definisjon et barn selv, og det er ingen vanlig eller ingen enkel situasjon og valg  mtte ta stilling til s ung.

Jeg hper ogs at jeg klarer oppdra dem til forst at jeg vurderte abort p davrende tidspunkt mye p grunn av et stort press fra alle kanter, som jeg likevel sto i mot. Men ogs at jeg ikke tror noen nsket vre slem med mammaen deres - men at mange kanskje trodde at jeg ikke var klar til bli mamma p grunn av alderen min, og at barna ikke ville ha det noe bra hos meg. Jeg skal forklare dem s godt det lar seg gjre hvordan unge mdre ble satt i bs, og hvordan det av den grunn ble s enkelt tro at jeg ikke var en egnet omsorgsperson.

For jeg liker tro at fordommene jeg mtte kom av uvitenhet, og ikke av ondskap. Jeg liker tro at barnas beste var i tankene til de som tvilte. Jeg kommer til forklare barna at jeg likevel bestemte meg for ta p meg den rollen og gi dem det livet barna mine fortjente. Fordi jeg visste at jeg kunne klare det, og jeg visste at jeg kunne gi dem det livet de fortjente.

I fremtiden hper jeg ogs at jeg klarer f dem til forst at de selvflgelig ikke var et uhell, selv om det ikke var meningen at jeg skulle bli gravid. Noen ganger er det de uforutsette tingene som ender med vre til det beste. Det har jeg virkelig erfart og opplevd! Hadde det ikke vrt for at jeg fikk barna mine p akkurat det tidspunktet jeg fikk dem, s hadde de jo aldri vrt den de er. Da hadde de jo ikke vrt Leo og Noah.

Jeg vil trre pst at kjrligheten en mamma fler for sitt barn er like sterk for meg, som det den er for en mamma som hadde planlagt barna sine i aller hyeste grad og som hadde hatt prveperioder og som i motsetning til meg - hoppet lykkelig da hun s de to strekene p graviditetstesten.

Det er ogs noe annet jeg vil legge vekt p nr jeg en gang forteller barna om det, den dagen de er klare for det. Fordi for meg er det ogs viktig ha fokus p hvilket sjokk det var for en jente som akkurat hadde ndd den seksuelle lavalder at hun var gravid, og at jeg til tross for alle oppfordringer om abort fra mennesker rundt meg og i samfunnet ellers - valgte ofre mitt liv og sette alt som hadde med meg gjre p pause - alt for  gi barna mine det beste livet de kunne f. Barna mine er nsket selv om de ikke var planlagt, jeg hadde aldri planlagt et barn i s ung alder og det er heller ikke noe jeg anser som normalt!

EN FIN OVERRASKELSE!

Vi fikk oss en herlig overraskelse i gr da jeg skulle legge meg sammen med Leo og Noah. Om de er litt umulig legge, hjelper det legge seg sammen med dem. Jeg var i tillegg fryktelig trtt og sliten, s da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gjre det. Noah hadde vrt utrolig sutrete og hadde skreket mye p grunn av at han har tannfrembrudd, s da det banket p dren kunne jeg ikke la vre tenke at det var en nabo av oss som lurte p hva i alle dager som foregikk. Men der tok jeg ganske feil!

Jeg gr i underty ut soveromsdren med Noah p armen nr jeg hrer at Fredrik roper inn at det ikke var noen, samtidig som jeg leier Leo ved siden av meg. Og der str plutselig ssteren min! Det er lenge siden jeg har vrt s overrasket, og Leo ble kjempeglad for se henne igjen!

I dag kom min mamma ogs p besk hit, og skal vre her i helgen for tilbringe tid med oss og barna. I dag er jo faktisk Noah fem mneder ogs, og jeg gr snart i bakken over hvordan mnedene flyr avgrde. Tenk at han snart er et helt, halvt r gammel! N ligner han bare mer og mer p storebroren sin - med fine bl yne og verdens fineste lille smil. De er s like, men samtidige s forskjellige. 


Ha en fantastisk helg alle sammen! Her er den allerede godt i gang, og jeg gleder meg til nok en fin helg med mine to sm!

JEG SVARER P BABY-RYKTENE

Det er stadig vekk sprsml om jeg har en liten p vei, eller nr baby nummer tre kommer. Jeg skjnner at jeg er utsatt for slike spekulasjoner og rykter nr jeg er blitt gravid to ganger tidligere uten planlegge det, men det er uansett like rart hver gang hre ting om seg selv som jeg ikke en gang visste! 

I dag fikk Fredrik plutselig sprsml om han skulle bli pappa igjen av en venninne av seg, og s fikk umiddelbart bde han og jeg meldinger hvor vi ble gratulert med graviditeten, og at det var morsomt og koselig at vi skulle ha en til. Nr i alle dager skulle dette barnet jeg visstnok er gravid med, blitt til? Det er det sprsmlet jeg sitter igjen med. Haha!


Noen overanalyserer alt jeg legger ut for s konkludere med at jeg er gravid, andre har kanskje bare hrt et rykte som har blitt spredd p en eller annen mte, og som tror p at ryktet stemmer. Sistnevnte har nok skjedd denne gangen.

Akkurat n har jeg nok med guttene mine, og jeg har ikke planer om bli gravid. Men uansett om jeg har hendene fulle og ikke ser for meg flere barn fr om noen r, s kan jeg ikke stoppe kroppen min fra bli gravid om den skulle bli det. Baby-rykter er kanskje noe jeg bare m bli vant med s lenge jeg blogger og utleverer livet mitt gjennom bloggen min, i tillegg til at jeg allerede har ftt to barn - men likevel synes jeg det er riktig avkrefte nr det kommer dit at Fredrik og jeg blir gratulert med en graviditet som ikke en gang eksisterer!

S LENGE VARTE DET...





Hei alle sammen!

Jeg har sjeldent vrt s trtt som det jeg var da jeg vknet i dag tidlig. Av ulike grunner, deriblant jobb, var jeg ikke i seng fr litt over 02:00 natt til i dag - og Leo vknet frste gangen rundt klokken 05:00 i dag tidlig med hoppe p meg og hviske "Mamma? Mamma?!" konstant i rene p meg. Herregud, jeg var s trtt at det fltes som at ynene mine var limt igjen! Hadde det bare vrt denne ene dagen, s hadde det selvsagt vrt noe annet, men det blir veldig lite svn om dagen, og det merkes godt. Selv om jeg sjeldent har vrt like trtt, s var det faktisk godt komme i gang med dagen nr jeg frst klarte tvinge meg selv opp av sengen! Det er jo tross alt helg i morgen og alt, og svnen kan jeg jo uansett ta igjen nr barna er eldre. Haha!

Noah og jeg har vrt ute p litt forskjellig allerede tidligere i dag, og i og med at han sov da vi kom hjem i 11-tiden (Til en stor forandring!) s tok jeg meg 5 ekstra minutter til lage en skikkelig brunch til meg selv. Ofte blir det bare til at jeg m kaste i meg noe fryktelig lettvint med ham sittende smilende p armen, s n trodde jeg at jeg hadde en gylden mulighet ved at han kom til sove en stund. Og i det jeg skal sette meg ned og spise - s hrer jeg latter fra vognen hans, han er plutselig vken og ligger og ler, og er i tillegg veldig klar for at jeg skal lfte ham opp. Haha, s lenge varte det! Noah er veldig snn, han vil knapt sove noe p dagen om han ikke ligger tett inntil meg, og flytter jeg p meg, s vkner han! S da ble det en liten lunsjdate istedenfor, og det gjr selvsagt ingenting - snn er det  vre mamma, man fr ikke akkurat lunsjpause!

Jeg nsker dere en veldig fin torsdag! 

BABYEN DIN BLIR IKKE BORTSKJEMT!

Har du noen gang ftt hre at du ikke burde ta opp babyen din med en gang han grter, fordi de har "godt av grte litt" - eller fordi "det styrker lungene, og er bare bra"? Har du kanskje ftt hre at du ikke burde amme barnet ditt i svn, eller at du skjemmer bort barnet ditt med kroppskontakt, nrhet, mating eller samsoving?

Jeg har vrt mamma i s og si 2 r n, og det har vrt to r fullt av utfordringer, glede, lykke og drlig samvittighet. Ikke minst har det vrt 2 r fylt av den type rd. Velmenende rd fra andre mennesker, alt fra vrige familiemedlemmer til fremmede, om hva jeg ikke burde gjre med barnet mitt. Mtte det vre vedrrende samsoving, ikke amme barnet i svn, eller la vre lfte opp babyen med en gang babyen begynner grte nr den ligger i vuggen sin.

Det er enkelte ting jeg har aldri har skjnt, og det handler mye om forventningene som er satt til babyen allerede nr den nyfdte kommer hjem fra sykehuset med foreldrene sine.

Hva med lytte til babyen?

Det er en slags automatikk i at babyer skal sove i egen seng p eget rom fra fdselen av, og faste rutiner skal innfres fortere enn svint. Er dette en realistisk forventning til et nyfdt barn? Glemmer vi at disse sm babyene har ligget i magen i hele 9 mneder, hvor de har kjent p flelsen av nrhet og trygghet konstant? Trygt i magen til mamma, hvor de har ftt alt av nring, og alt de trenger s lenge de har eksistert? S lenge de kan huske? Nr babyen er kommet ut i den store, skumle verden og har en person som er selve symbolet p trygghet for ham eller henne - s skal barnet forventes sove i egen seng, helt alene? Uten tryggheten som babyen kjenner s godt til? 

Er det bare meg, eller er det noe som skurrer her? Er dette virkelig logisk forvente av et lite barn, en relativt fersk verdensborger som ikke har kjennskap til livet utenfor magehulen sin?

Det er flere aspekter av denne saken som jeg ikke forstr. Jeg har sagt det fr og jeg sier det igjen: Jeg synes det er skummelt sove alene, og hvert fall helt alene p et rom! Om jeg kan, s vil jeg veldig gjerne helst slippe sove alene i det hele tatt. Og jeg er 18 r, og har to egne barn. Jeg tror ikke en gang min egen mor p over 40 r liker sove helt alene, og det er sjeldent at jeg mter andre mennesker som digger sove helt alene uten sin partner eller uten trygghet p et eller annet vis. Hvordan kan vi da forvente at nyfdte babyer skal synes at det er helt toppen?

Og om barnet da skulle begynne grte, s skal babyen bare grte seg selv i svn? Fordi "det har den godt av" og "lungene blir styrket av det"? Jeg bare lurer, alts..

Jeg hrer ogs om de som blir frustrerte fordi barna deres ikke vil sove p eget rom fra fdselen av. "Babyen min har ftt ren bleie, er mett i magen sin, har ftt nok stimuli og lek i lpet av dagen, og har ingen fysiske plager. Jeg vet jo at det ikke er noe som tilsier at babyen min ikke fr sove, s derfor lar jeg han bare ligge og grte."

Og de blir stttet av de som kommer med alle rdene. "De kan fint grte litt, de skal jo ikke skjemmes helt bort heller"

Babyer blir ikke bortskjemte!

Jeg er av den oppfatning at jeg ikke tror babyer grter fordi de har lyst. Og jeg tror definitivt ikke at de gjr det fordi de er utspekulerte sm vesner som ikke vil at du skal sove om natten. Babyens grt er sprket deres, den eneste mten de kan kommunisere med deg for gi beskjed om noe. Jeg tror det med f unntak alltid er en grunn til at babyer grter. Hva om babyen har behov for nrhet? Litt ekstra kos? Trygghet - som babyen ikke finner p samme mte alene i sin egen seng?

Mammarollen kommer uten bruksanvisning, og det er slett ikke enkelt  vre nybakt mamma med alle menneskene som skal komme med s mange rd hele tiden. Det har jeg selv kjent p kroppen. Spesielt nr jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde amme babyen min i svn, fordi "babyen burde lre seg sovne p egenhnd"

Om babyen min vil ammes i svn, s skal den f lov til det. Hvis babyen har behov for det, s kan jeg ikke forst hvordan det skal ende i noe negativt. Mitt andre barn var en kolikk baby, og hadde ikke jeg ammet ham i svn de kveldene han var noe roligere enn vanlig og det derfor var mulig praktisere, s hadde jeg trolig sittet og bysset p ham enda.

I vrt samfunn har vi ftt s mye kontroll over ting, at jeg tror det for noen kan fles som et nederlag at babyen ikke "gjr som den skal" ved at babyen plutselig kan finne p ikke flge tidsskjemaet man har sett for seg. Bde med tanke p svn, mating, og mltider. Jeg tror vi kommer langt med senke skuldrene, og la babyen styre showet. 

Aldri har jeg hrt om tenringer som ammes, og aldri har jeg hrt om tenringer som fortsatt samsover med foreldrene sine. Eller som i det hele tatt nsker sove i foreldrenes seng. Jeg tror alle oppegende foreldre gjr s godt de bare kan, og jeg er ikke ute etter sverte noen. Men kanskje hvis vi bare lytter litt mer til babyen? Disse sm barna er prisgitt at vi tar godt vare p dem, og at vi lytter til dem. Man skal selvflgelige gjre det man tror er til det beste for sitt barn, men jeg tror ogs at s lenge babyer fr tid og tlmodighet, s vil ting g seg til. Og jeg lover deg, babyen din blir ikke bortskjemt!

HAN SYNES DET ER LIKE VIKTIG SOM MEG!

Hei dere, og gratulerer s mye med kvinnedagen!

Mange setter sprsmlstegn til om vi egentlig trenger denne dagen. Det kan jeg faktisk ikke helt forst at noen mener. Jeg skulle for vrig nske at vi ikke trengte den, det hadde jo vrt det aller beste.

Menn og kvinner vil aldri bli helt like - og det i seg selv er greit. Vi er forskjellige fra naturens side og kommer aldri til bli 100% like. Det kan vi like gjerne akseptere frst som sist. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha helt like muligheter og at vi ikke skal vre like mye verdt, for det er vi alle sammen, uavhengig av kjnn.

Jeg skjnner for det frste ikke hvorfor feminist skal vre et negativt ladet ord? Det betyr jo faktisk i grove trekk at man er opptatt av likeverd og likestilling mellom menn og kvinner. Hvordan fr det blitt noe galt? Er ikke det egentlig utelukkende en god ting?

Hvor ofte kalles ikke kvinner for horer av ulike absurde grunner, sammenlignet med hvor mange menn som blir kalt "mannehorer" av samme grunner? Hvorfor er det sosialt akseptert at menn kan fortelle at de har hatt flere sexpartnere, mens ofte nr en jente gjr det, s blir hun kalt for ls og billig? Hvor ofte skjer det at kvinner blir undertrykket og trakasserte, sammenlignet med hvor ofte det samme skjer med menn? Og hvorfor er det slik?


Samboeren min hadde ftt med seg at det var kvinnedagen, og tok seg bryet med overraske meg skikkelig med blomster i dag! I en perfekt verden er alle menn i hele verden opptatt av likestilling og at kvinner er like mye verdt som menn - men slik er dessverre ikke virkeligheten. Det er grunnen til at, til tross for det egentlig br vre en selvflge, jeg setter pris p at samboeren min ogs stiller sprsml omkring hvorfor i alle dager vi ikke er likestilte i 2017.


For kvinnedagen er vel og bra, s lenge den bidrar til at vi blir mer bevisste p dagligdagse situasjoner som undertrykker kvinner, og ikke bare klikker "Liker" p de artiklene som deles i dag om hvorfor vi trenger kvinnedagen. For den trengs!

OG S BLE LIVET SNUDD P HODET

Her om dagen kom jeg til tenke p noe jeg egentlig helt hadde glemt. Jeg scrollet p Netflix, og kommer plutselig over en serie jeg helt hadde glemt. Navnet lyste mot meg og jeg ble bare sittende og smile for meg selv. Den serien s jeg p sammen med Fredrik noen mneder fr jeg ble gravid for aller frste gang.

Det var en av de helgene da jeg bodde i Gjvik og han bodde i Larvik. Det var vinter, nrmere forklart vinteren 2014. Vi var i avstandsforhold p dette tidspunktet, og beskte hverandre hver helg. Jeg husker hvor flt jeg savnet ham p ukedagene, men i gjengjeld fikk vi jo faktisk se hverandre hver helg.

Jeg var hos han en helg, og s var han hos meg neste helg, og slik byttet vi p. Denne helgen var det "min" helg, og jeg ventet p Fredrik. Etter 4 timer med tog rett etter at han hadde vrt p skolen, sent p fredagskvelden, s kom han endelig frem. Jeg husker at gleden var like stor hver gang!

Det er rart tenke tilbake p denne tiden, da det bare var oss og vi var vanlige tenringer som ikke hadde noen forpliktelser. Ikke rart fordi jeg savner det, for det gjr jeg ikke, men rart fordi jeg ikke kan tenke meg tilbake til et liv uten barn. Da kvelden kom s vi alltid p serier eller en film fr vi skulle legge oss. Og noen helger fr det, hadde vi tilfeldigvis bare startet se en serie, som vi s p den amerikanske versjonen av Netflix. Den handlet om en 15-ring som ble gravid, og som fikk barn. Faktisk ogs en snn.

Jeg husker spesielt godt, faktisk kommer jeg aldri til glemme, kommentaren til 16 r gamle Fredrik som satt ved siden av meg og s p da barnefaren ogs dukket opp i serien.

"Glad det der ikke er meg ass"

JEG KOMMER IKKE TIL TA ABORT!

"Du tar vel abort om du skulle bli gravid igjen n?"

Nei, det fler meg jeg faktisk ganske sikker p at jeg ikke ville gjort. 

N skal det sies at jeg aldri hadde tatt sjansen med  bli gravid med hvem som helst uansett, det handler vel s mye om mine verdier her i livet som det faktum at jeg tidligere har blitt gravid p prevensjon.

Jeg har lrt at man aldri skal si aldri. Man kan aldri vite, og fr man er i situasjonen kan man ikke si med 100% sikkerhet hva man ville ha gjort, det vil naturligvis ogs gjelde meg. Men siden jeg allerede har befunnet meg i den situasjonen det er bli uplanlagt gravid to ganger, s fler jeg meg ganske trygg p hva jeg ville gjort. Og det innebrer ikke ta abort.

Hadde det vrt mitt frste barn s ville det vel kanskje vrt "lettere" for meg ta abort, selv om jeg ikke har tatt abort tidligere, og heller ikke fr jeg fikk Leo. Det er bare synsing fra min side, men jeg tror det. N som jeg har to barn og vet hva det innebrer, s tror jeg faktisk aldri i verden at jeg hadde klart det. Ikke om jeg virkelig hadde hatt lyst en gang, jeg er nemlig nesten helt sikker p at jeg hadde angret veldig.

Jeg mener overhode ikke at det ndvendigvis er noe galt med ta abort, for jeg er helt for at det skal finnes en slik lsning. Men det er ikke dermed sagt at det er noe som vil fles riktig for meg.

Noen vil sikkert mene at det er bra jeg har tatt konsekvensene for handlingene mine ved ikke ta abort da jeg ble gravid med Leo og Noah, men for meg har det egentlig aldri handlet om ta konsekvensene.

Uansett hva andre mener om det, fler jeg at jeg kan si med stor sikkerhet at jeg aldri kommer til ta abort i fremtiden. Det er fordi jeg personlig tror at jeg vil kunne leve mye bedre med et barn ekstra, enn jeg ser for meg at jeg kan leve med en abort.

JEG ELSKER DEG







Jeg kjenner meg s hinsides forelsket i denne herlige lille gutten, som startet dagen med ligge og bable i sengen ved siden av meg. Nr du vkner med et smil, da vet du at dagen blir bra. Ikke minst kjenner jeg meg lykkelig over hverdagen vr sammen, og de fine dagene vre. S heldig du er som har meg lille venn, og s heldig jeg er som har deg. Noah har smilt fra re til re i hele dag, og jeg har innsett at den lille babyen min holder p bli stor. Neste uke er han hele 5 mneder gammel!

Du har gjort sparekontoen mindre, nettene lengre, dagene kortere, fortiden glemt, og fremtiden verdt oppleve. Jeg elsker deg s masse, vakre lille hjerteknuseren min.

JEG KAN NESTEN IKKE VENTE..

Hei dere! Hper helgen deres har vrt strlende ♥

Barna er i seng for lengst, og det er like rart hvor stille det blir hver eneste kveld nr de sover stt i sengene sine. Det er s rart sitte oppe alene etter at de er lagt, fordi det er blitt s unaturlig for meg vre helt alene. I lpet av dagen dusjer jeg ikke alene, jeg gr ikke p toalettet alene, jeg spiser ikke alene, og jeg lager ikke mat alene. Haha! De er jo alltid der, og av og til kan jeg lure p hvordan 5 minutter i dusjen uten barn hadde vrt. Men nr jeg frst har litt alenetid, s savner jeg dem jo, og vil egentlig bare sove slik at jeg er klar til en ny dag med dem.

Jeg har lagt noen planer for tiden fremover som jeg tenkte jeg kunne dele med dere, tross mitt ganske turbulente forhold til Fredrik for tiden. Alt kan ikke planlegges uansett, men jeg er s klar for vr og sommer og har store forventninger til tiden som kommer. Denne sommeren som kommer er det hele 4 r siden jeg pusset opp jenterommet mitt hjemme hos mamma og pappa, og 3 r siden jeg ble gravid og flyttet til Larvik. Kontrasten kjennes sterk i forhold til den sommeren jeg har i vente med guttene. Jeg vet at det trolig vil bli en travel tid fremover da jeg mest sannsynlig kommer til vre en del alene med guttene i sommer, fordi Leo skal ha en god del fri fra barnehagen, men jeg skal nyte hvert eneste sekund av det! 

♥ Leo 2 r

Storebror Leo blir jo som dere vet 2 r innen noen uker n. Dette er noe jeg synes er veldig stort, vemodig, og helt fantastisk p samme tid. I r kommer jo naturligvis Leo til forst mer av det enn hva han gjorde i fjor, og selv om han kanskje ikke vil huske s mye av det nr han blir eldre - s skal vi i hvert fall srge for at det blir en dag vi som familien hans sent vil glemme. Jeg har allerede gtt i gang med bursdagsplanlegging og forberedelser, og jeg gleder meg veldig til dele den store dagen med dere. 

♥ Pske p fjellet

Til psken drar vi avgrde p en aldri s liten ferie, ganske langt hjemmefra! Det er virkelig noe eget med tilbringe psken p fjellet synes jeg. Det har skjedd med jevne mellomrom siden jeg var liten at familien min og jeg har dratt p familiehytta p fjellet i psken, og jeg minnes mange fine turer dit fra da jeg var liten selv. Det blir derfor veldig spesielt for meg ta med meg mine egne barn dit, for nyte psken med familien.

♥ Den frste ferieturen 

Dette er riktig nok ikke helt sikkert enda, men jeg skal gjre det jeg kan for f det til. Jeg vil gjerne ta med meg barna til syden til vren, og jeg har sett for meg den siste uken i mai. Det blir jo i s fall den frste ferieturen for Leo, og i hvert fall for Noah. Jeg vil ikke dra helt alene med barna, men s er det jo ikke alle rundt meg som har mulighet til fri fra jobb p det tidspunktet heller, s vi fr vente og se. Forhpentligvis gr det, hvis det ikke lar seg gjre blir det til hsten igjen. Vi skulle jo egentlig dra hsten 2015, s n har vi virkelig ventet lenge nok synes jeg! 

♥ Sommer i Larvik

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her inne for dere tidligere, men Larvik er den skikkelig sommerby. Det er ganske mrkt, trist og kaldt her p vinteren - men i gjengjeld er det virkelig helt fantastisk her p sommeren. Jeg hper vret blir ekstra bra n til sommeren, og ser for meg mange fine kvelder i hagen med barna, strandturer, og masse kos.

♥ Helgeturer

I lpet av sommeren vil Noah vre 8, 9 og 10 mneder gammel - og jeg har jo enda ikke vrt borte fra ham i det hele tatt. Dette fordi det ikke har fltes rett enda, da han er veldig avhengig av meg enda, og det er jo noe man m se an med hvert enkelt barn - nr de er klare for vre litt borte fra mammaen sin. I sommer blir det trolig en helgetur p meg til Stavanger alene om Noah er klar, men fr det blir det en helgetur til Gjvik i mai hvor minstemann skal vre med da Fredrik drar p fotballtur til England.

Jeg skulle gjerne hatt enda mer satt opp slik at jeg kunne glede meg til det, men som sagt s blir det vanskelig legge alle planer n. Det er jo ogs mange andre happenings fremover, som 17 mai og bursdagen min, som jeg ogs ser frem til. Men det er nok av tid til planlegge enda, vi er jo enda bare i mars selv om vren nrmer seg. Jeg legger med et herlig bilde av Leo fra sommeren i fjor! nsker dere en veldig fin start p den nye uken som starter i morgen!

DAGENS TENRINGER ER DUMME OG GRAVIDE

Denne overskriften kom jeg over i dag.

Av en eller annen merkelig grunn er det blitt slik at mange tror at det er blitt vanlig  bli tenringsmamma, og at det i tillegg er blitt populrt! For nei, dagens unge er utvilsomt ikke dumme, og de er hvert fall ikke gravide.

Det kan muligens se ut som om det er blitt vanlig bli gravid nr man svidt er blitt tenring nr man logger seg p Facebook, blogg eller Instagram - fordi alt har blitt s mye mer tilgjengelig for oss gjennom sosiale medier, men det er det nok langt i fra realiteten. I hvert fall om man skal tro det nyeste av statistikk og tall som viser at det er omtrentlig 1300 nye tenringsmdre i ret.

Antall tenringsmdre har faktisk sunket med 80% siden 70-tallet, s det er lite tvil om at det var mye mer vanligere fr enn det er n. Forskjellen er kanskje bare at det blir mye mer synlig n i dagens samfunn nettopp p grunn av sosiale medier og at det alltid er en viss sjokk-faktor knyttet til gravide tenringer, som igjen frer til at det gjerne blir spredt nr det frst skjer.

Det var egentlig ganske deilig lese at statistikken over gravide tenringer ikke har skutt i vret, ikke fordi jeg ndvendigvis ikke synes noe om at jenter som vil bli gravide, skal bli mdre i tenrene (Jeg nsker jo kun at man skal kunne ta et valg man med strst sannsynlighet kan leve godt med resten av livet) men med tanke p hvor ofte det hender at jeg blir beskyldt for  oppfordre tenringer til f barn ved bare  skrive en blogg om det. 

Som jeg har sagt tidligere til dere s har jeg faktisk aldri mtt eller snakket med noen som har nsket havne i den situasjonen med bli gravid i tenrene. Aldri. Generelt sett kan man vel ogs si at det ikke er noe de aller fleste tenringer nsker seg. At det er populrt bli mamma tidlig synes jeg er en helt merkelig pstand komme med, og det er virkelig ikke min opplevelse.

Jeg synes p en mte det er litt vanskelig skrive om dette, for samtidig som at jeg ikke vil romantisere det vre tenringsmamma, s elsker jeg barna mine over alt p jord, og jeg ville aldri vrt den samme uten dem. Jeg vil ikke legge skjul p at jeg elsker vre mamma. Samtidig, vil jeg jo ikke oppfordre noen som kanskje er i en vanskelig situasjon som tenring og som tror at bli mamma og skape sin egen familie vil gjre lykken komplett, eller at det vil lse alle problemer ved skape seg en slik ny tilvrelse. Jeg vet jo at jenter i tenrene, spesielt de frste rene, kanskje kan vre lettere pvirkelig enn eldre jenter.

Jeg oppfordrer ingen til bli gravide i tenrene, men jeg frarder heller ikke. Jeg har ikke ett fasitsvar gi alle. Vi kan vre s forskjellige og ha s forskjellige utgangspunkt, det som er riktig i min situasjon er ikke ndvendigvis mest riktig i din situasjon. Men uavhengig av det er jeg slett ingen til dmme andre for valgene de tar. En ting er imidlertid helt sikkert, og det er at det ikke kryr av, dumme, gravide tenringer der ute, snarere tvert i mot!



 

43 SPRSML OG SVAR

1. Hva har du p deg n? Underty og singlet. Fredagsantrekket sitt, det!

2. Har du noen gang vrt forelsket? Jeg er evig forelsket i mine to nydelige barn.

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? si at jeg hadde hatt "ett" ville vrt en underdrivelse.

4. Hvor hy er du? 160 cm. Flere av leserne mine som mter meg i virkeligheten kommenterer alltid at jeg er s liten i virkeligheten, haha.

5. Hva var det siste du spiste? Taco laget av Fredrik.

6. Hva var det siste du drakk? Cola zero!

7. Er det noen du savner? Bestevenninna mi. Familien min og vennene mine i Gjvik.




8. Svart eller hvit? Svart! Jeg elsker svart.

9. Favoritt tv-show? Okei, en liten funfact: Jeg ELSKER matprogrammer! 

10. Favoritt artist? Lana del rey uten tvil. M jeg velge noen p andreplass blir det Wiz Khalifa og Drake.

11. Har du piercing? Nei, de har jeg heldigvis tatt ut. Angrer s bittert for at jeg tok piercinger da jeg var enda yngre! Har hatt i tungen og i navlen.

12. Hva er din favorittsang? Det endrer seg egentlig hele tiden, men elsker alt av Lana del rey. 

13. Hvor gammel er du? Jeg er 18 r gammel. Begynner fle meg gammel, haha!

14. Stjernetegn? Tvillingene!



15. Hva ser du etter i en livspartner? En som kan f meg til le, og en som fr meg til fle meg hjemme bare jeg er med personen.

16. Favorittantrekk? En enkel topp og et halvlangt skjrt.

17. Favoritt skuespiller? Jessica Lange og Leonardo Dicaprio. Alt de er med i av filmer blir nesten automatisk rbra.

18. Favorittfarge? Sort, beige, rosa, grtt.

19. Hy eller lav musikk? En mellomting er fint!

20. Hvor drar du nr du er trist? Hadde aldri tillatt meg selv til bare stikke av et sted nr jeg blir lei meg eller nedfor nr jeg har to barn som jeg har ansvar for. Barna kommer frst! Om det er kveld og barna er i seng og sover godt, kan jeg muligens finne p  g meg en tur om jeg trenger litt tid for meg selv og er veldig nedfor eller deppa. Det er virkelig undervurdert bare g en liten tur ut i ro og fred.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? Om jeg hrer Noah vkne nr jeg str i dusjen kan jeg bruke nanosekunder p bli ferdig, for si det snn. Haha! Neida, til vanlig bruker jeg vel 5 -10 minutter. dusje i fred er luksus, men det skjer sjeldent uten at Leo kommer tassende inn dren og sier "Halloo? Mamma?"



22. Hvor lang tid bruker du p gjre deg klar om morgenen? Fr jeg ble gravid? 3 timer. N? 3 minutter. Ting forandrer seg, gitt. 

23. Har du noen gang vrt i en fysisk slosskamp? Ikke direkte slosskamp, men har i mine (enda) yngre dager vrt i nrheten.

24. Hva fanger din oppmerksomhet? Mennesker som str for det de sier, og som tr vre seg selv fullt og helt. Mennesker som ikke bare blir en i mengden, og som trr st opp for seg selv og det de tror p.

25. Hva irriterer deg mest? Fremmede gutter som ringer meg p Facebook midt p svarte natta. Det hres helt tpelig ut, men n begynner det virkelig bli et irritasjonsmoment.

26. Hva er det siste som fikk deg til grte? Forholdet til Fredrik og meg.

27. Nr sa du at du elsket noen sist? Sa til Noah fr han sovnet tidligere i kveld at jeg elsker ham ♥

28. Hvilken bok var den siste du leste? Forbilde av Sophie Elise. Rbra, kjente meg igjen i mye av det hun skrev. 

29. Favorittmat? Dere skulle visst hvilket matvrak jeg er. Jeg elsker alt som inneholder ost - og den store favoritten er nok en skikkelig cheeseburger.



30. Hvilken serie s du sist? The 100. 

31. Hvem snakket du med sist? Min samboer Fredrik.

32. Hvilken film var den siste du s? Paper towns.

33. Hvilke destinasjoner nsker du dra til? California og Maldivene er begge steder jeg skal dra til innen noen r. Men akkurat n passer ikke det med to sm, s akkurat n nsker jeg dra p et nydelig, barnevennlig hotell i Rhodos med guttene. Det hadde vrt noe!

34. Hvor var du sist p reise? Dette er faktisk flaut, men sist gang jeg var i utlandet p ferie var faktisk p Mallorca i 2011. 6 (!) r siden! Hva i alle dager..

35. Hvilken sport gjorde du sist? Jeg er ikke et sportsmenneske akkurat. Jeg trener masse her hjemme, men det regnes kanskje ikke som sport? Hm.


36. Nr kysset du noen sist? i gr, tror jeg.

37. Nr ble du sist fornrmet? Blir veldig lite fornrmet lenger, prver  ikke ta ting s personlig nr jeg er i denne bransjen.

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Rosa hodeskaller og lakris.


39. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine er gift og har vrt sammen i omkring 20 r.

40. Hva er favoritt smykket ditt? Et slvhjerte jeg fikk av Fredrik da vi hadde vrt sammen i noen mneder. Det ligger i nattbordskuffen min.

41. Har du et crush? Ruby rose! Hun er jo rett og slett bare rdeilig. Haha, sorry Fredrik.

42. Nr var du med noen sist? Bor med Fredrik, Leo og Noah - s det blir vel dem det da. 

43. Har du en frykt? Edderkopper er min strste frykt. Men har ogs en helt enormt stor frykt for bli forlatt helt alene uten venner og familie. Jeg kan ikke se for meg et liv uten familien og venner ♥

EN LYKKELIG SLUTT

Endelig helg!

Her har det gtt i ett hele dagen. Det har vrt planleggingsdag i Leo sin barnehage i dag, s han har tilbrakt fredagen hittil sammen med Noah og meg i dag. Fredrik jobber sent i dag, og skal ogs vre borte deler av morgendagen - s guttene og jeg fr mye kvalitetstid om dagen. Det setter jeg pris p, jeg elsker hvert minutt jeg fr tilbrakt med dem, og selv om det er litt travelt nr jeg er alene s gjr ikke det noe. Vi har lekt, spist og kost oss og slappet av - og guttene har forhpentligvis kost seg med mammaen sin.










Jeg tenkte egentlig ikke nevne det, men det fles s feil skrive at dagen vr bare har vrt fint nr den startet alt annet enn fint. Dagen i dag startet p verst tenkelige vis. Jeg vil ikke g i detaljer, men det var fryktelig traumatisk for meg og noe som virkelig har satt sine spor. Det var ambulanse innblandet og jeg har virkelig aldri kjent meg s redd fr.

Nr ting fles som verst, s kan det heldigvis bare bli bedre. Denne dagen er virkelig et godt eksempel p det, for selv om den startet helt forferdelig, har den utviklet seg bra, og ftt en lykkelig slutt. Jeg var redd den ikke skulle ende slik den har gjort. N har vi det heldigvis veldig bra alle mann. Selv om jeg fortsatt kan kjenne meg litt skjelven, s vet Leo og Noah muntre meg opp.

nsker dere alle sammen en fantastisk helg!

18 r og mamma til en 2-ring

N er vi for alvor inne i mars mned, og jeg klarer kun tenke: Hvor har disse to rene blitt av?! Leo blir 2 r denne mneden!


Leo har jo blitt s stor n, han er ikke lenger den lille babyen jeg mtte p sykehuset for to r siden, men en liten gutt som har sine egne sterke meninger og personlighetstrekk. Han er en gutt som viser utrolig mye godhet til de rundt seg, han er alltid i godt humr, og er en gutt som bryr seg veldig om andre. Han har vist meg hva livet handler om, og hvor heldig jeg er som fr dele store deler av mitt liv med akkurat ham. Det har ikke gtt en dag uten at du har gitt meg noe smile for, Leo!

De siste 2 rene av livet mitt er desidert de to beste rene av livet mitt, og de rene med mest mening. Leo har gledet meg s mye i lpet av denne tiden, og han har lrt meg s mye. Det gjr meg stolt og rrt se at den lille babyen min blir s stor. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk han inn i livet mitt, han har gitt meg s mye som jeg aldri ville vrt foruten. 

Jeg er kjempe stolt over deg Leo, og jeg er s stolt over f vre mammaen til akkurat deg. Du vokser til, og jeg blir stadig noen r eldre jeg ogs. Jeg var ung da jeg fikk deg, og det kommer jeg nok alltid til f hre. Men det at vi mttes litt tidligere, betyr ogs at jeg fr elske deg litt lenger.

MAN HAR RETT TIL VELGE

Hvis du som gravid kvinne fikk muligheten til f utfrt en test som kunne avdekke downs syndrom hos fosteret, ville du tatt den?

Hvis denne testen i tillegg kunne avdekke ddelige sykdommer, andre typer kromosomavvik, eller store misdannelser - ville du tatt den da?

Helseministeren vr har nylig avgjort godkjenne en slik type test, nrmere forklart en blodprve, for gravide kvinner som fr tilbud om fostervannsprve og morkakeprve, som ogs er tester utviklet for avdekke kromosomavvik. Men begge disse innebrer en risiko for spontanabort, i motsetning til den nye blodprven.


Det er vanskelig si noe om hva man ville valgt i en slik situasjon. Jeg tror det oppleves s vanskelig, fordi det er et valg vi i utgangspunktet ikke fr.

N har vi kommet s langt med teknologien vr, at vi har muligheten. Og vi kan i tillegg f testen utfrt uten risiko for spontanabort.

Jeg tenker at uavhengig av om denne testen hadde blitt godkjent eller ei, s vil fortsatt fostervannsprven vre et faktum. Det samme med morkakeprven. Disse benyttes i dagens samfunn, men har en betydelig risiko for spontanabort. Nr man utfrer en fostervannsprve, og det ender med en spontanabort - kan man risikere miste et barn som i utgangspunktet var helt friskt. Det alene synes jeg er en grunn til at vi skal takke ja til en ny type blodprve som kan avdekke kromosomavvik, uten potensielt miste nskede, friske barn.

Jeg mener ikke at friske fostere ndvendigvis er mer verdt enn fostere med kromosomavvik, jeg mener bare at det vil vre naturlig for oss mennesker nske oss friske barn. 

Enkelte mener at dette vil medfre flere aborter, at veien til abort vil bli kortere, og at vi med det skaper et sorteringssamfunn, samt at denne type sortering vil undergrave holdninger som inkluderer mangfold. 

For meg handler det ikke om at vi skal skape et sorteringssamfunn, for vi skal ha rom for alle typer mennesker. Men man skal ikke fle seg tvunget til pta seg et ansvar for et barn man ikke tror man kan gi et godt liv med riktig og nok oppflging. Selv om det selvflgelig er individuelle forskjeller inne i bildet, s er det ikke til stikke under en stol at et barn med downs syndrom ofte vil vre et enormt ansvar livet ut, sammenlignet med hvordan en barn uten dette kromosomavviket vil vre. 

For ikke snakke om at man uten denne type tester vil kunne oppleve at det forekommer tilfeller hvor gravide kvinner gr med fostre som verken er levedyktige eller som har sjeldne kromosomavvik i magen i lang tid. Barnet man har gtt med i magen i 9 mneder, barnet man har knyttet et bnd til og sett for seg en fremtid med, vil d i lpet av svangerskapet eller den frste tiden etter at barnet er kommet til verden. Dette er tilfeller med tragiske utfall som kunne vrt unngtt. Denne testen vil gjre det enklere oppdage, uten den nevnte risikoen for spontanabort av et foster som for alt vi vet kan vre 100% friskt.

For meg handler denne saken om at man som kvinne har rett til velge om man vil bre frem et potensielt sykt barn, eller et barn som med sikkerhet vil d i lpet av svangerskapet eller det frste leveret. Denne muligheten har vi jo allerede med forstervannsprver og morkakeprver. Dette er ikke en test man er tvunget til benytte seg av, men som man fr tilbud om - slik de samme kvinnene fr tilbud om fostervannsprven i dag. Jeg mener man har rett til vite om det eventuelle fremtidige barnet ditt har alvorlige kromosomavvik om man nsker vite dette, og at man har rett til ta et valg. P samme mte som at man alltid har rett til bestemme selv om man nsker bre frem barnet i magen, eller om man nsker fremprovosere en abort.

SSKENKJRLIGHET

Noe av det fineste jeg som mamma kan se, er kjrligheten mellom barna sine. Jeg synes faktisk det er noe helt unikt over det.

Plutselig kan Leo komme bort til Noah og kysse han p hodet og stryke p ham, og s smiler Noah tilbake. Jeg hadde virkelig aldri trodd at det skulle bli s utrolig fint! Leo er veldig ppasselig med at hvis han fr snacks, s skal lillebror ogs ha. Han skjnner ikke helt at lillebror ikke har tenner enda og at han derfor ikke kan spise vanlig mat enda, slik Leo kan.

Jeg var kanskje forberedt p mer sjalusi og skepsis fra Leo sin side, men det har vi sett svrt lite til siden Noah meldte sin ankomst. Leo vil dele alt, til og med favorittlekene sine. Det beste er stundene hvor Leo begynner le av Noah, og s har de latterkramper sammen. Da kan jeg sitte bare se p dem mens jeg tenker "S heldig jeg er". Jeg nyter alle de fine stundene jeg ser guttene har sammen n, for jeg vet at det vil komme tider med krangling og uenigheter i btter og spann. Og jeg ser allerede n at Leo gleder seg til Noah blir enda litt strre, slik at han alltid har en lekekamerat her hjemme ♥


JEG BLIR HELT SATT UT

Hei alle sammen.

Jeg (sammen med alderen min, selvflgelig) har ved flere anledninger den siste tiden blitt samtaleobjektet i diskusjoner p Facebook blant 13 r gamle gutter som er fryktelig store i kjeften. Det har skjedd s ofte siden jeg startet bloggen at jeg nesten ikke blir overrasket lenger, og det i seg selv er jo egentlig bare jvlig trist. Folk eier faktisk ikke skam og i dag tenkte jeg vise dere et eksempel. Det er dessverre alt for mange velge fra, s det er mer der det kommer fra. Men jeg tenkte jeg likevel kunne vise dere en enkelt kommentar, for at dere skal f en liten anelse av hvordan disse diskusjonene utarter seg.


Ja, det er meningen at navnet hans ikke skal vre sensurert. Noen mener sikkert at jeg burde ha gjort det, men helt rlig er jeg lei av skulle beskytte mennesker som det her. Hvis han kan skrive det offentlig p Facebook s alle i utgangspunktet kan se det, s kan vel jeg poste det p bloggen min ogs. Jeg tok meg derimot friheten til sensurere navnet til de som hadde vett nok til se at dette var noe som var langt fra greit skrive til et annet menneske over nett. 

Jeg skriver ikke dette for hste sympati - eller f medflelse eller sttte - det trenger jeg for vrig ikke da jeg tror alle oppegende mennesker ser at det er folk som kommenterer snt som dette som er det store problemet her. Samt at de virkelig tilhrer andelen av befolkningen vr som kunne trengt seg et skikkelig langvarig kurs i folkeskikk, og gjerne ogs en leksjon i Hvordan oppfre seg p Internett

Som sagt skjer det dessverre ofte, og for en stund tilbake fant jeg et grovt tilfelle som jeg tilfeldigvis ble tagget i p Facebook. Jeg synes det er vanskelig f med meg alt, men dette er jeg glad jeg fikk med meg. Han skrev noe snt som at jeg var tilbakestende og mongolid, og at jeg burde dra meg bort p "strikkepinne-klinikken" s jeg ble kvitt ungen jeg gikk gravid med for godt. Dette var da jeg gikk gravid med Noah. Jeg sendte like s godt en melding til moren hans jeg, som ikke akkurat virket umiddelbart stolt av snnen sin, og som kunne fortelle meg at hun skulle ta det opp med ham.


Det er rart det der, det er liksom ikke s morsomt lenger for guttene nr jeg kontakter mdrene deres. Mon tro hvorfor? ;-)

Del gjerne dette blogginnlegget videre.