april 2015

DET ER ALLTID TO SIDER AV EN SAK

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har vist mer av Leo de siste dagene på bloggen.

Jeg har fått så enormt mye respons på at det er så bra at jeg ikke overeksponerer Leo gjennom bloggen, og det setter jeg kjempe stor pris på. Jeg prøver bare å gjøre det rette for Leo. Samtidig har jeg aldri vært så streng på noe før som jeg var med dette å eksponere ham gjennom bloggen også.

Når han ble født postet jeg et bilde av ham, og før fødselen skrev jeg kun at jeg ikke ønsket å overeksponere ham, men at dere ikke skulle se bort i fra at jeg kom til å poste noen bilder av ansiktet hans. Etter jeg postet bildet, og dagene etter fødsel, ble jeg bare enda mer sikker på at jeg aldri i verden skulle poste flere bilder av ansiktet hans. Dette nevnte jeg også i flere blogginnlegg. Det har med andre ord vært mye frem og tilbake.

Jeg har postet bilder av meg selv siden jeg var bitteliten. Fra meg i mamma sine (alt for store) kjoler på piczo-hjemmesiden min, i digre DC-hettegensere med gigantiske makrame-kjeder hengende rundt halsen på meg på nettby, og ja, til et bikinibilde av meg selv på instagramkontoen som faktisk ligger ute til dags dato. Før jeg startet å blogge ordentlig, leste jeg mye om at det var så mange som synes det er urettferdig ovenfor barna at de blir overeksponert gjennom diverse blogger. Jeg tenkte at om jeg skulle starte bloggen ordentlig,  så skulle jeg aldri gjøre det.

Mange blir sinte over at jeg ikke poster bilder av ansiktet hans, andre roser meg opp i skyene for å begrense det så mye som jeg gjør.

Jeg hadde en samtale med en bloggleser (Faktisk!) for noen dager siden. Vi snakket litt om det å eksponere barn gjennom bloggen, og jeg luftet den tanken om at jeg kanskje ønsket å poste noe mer av ham, men at jeg kanskje tenkte jeg hadde vært alt for tydelig på at det aldri i verden skulle skje igjen. Og da svarte hun "Men Jessica? Det er jo din blogg. Du bestemmer. De leserne som virkelig liker deg og bloggen din vil jo ikke stoppe å lese bloggen din fordi du ombestemmer deg?"

Det er så mange av familiemedlemmene mine (våre) som ønsker å poste bilder med ham på Facebook og andre sosiale medier. Jeg har alltid sagt at det ikke er greit så lenge ansiktet hans synes. Jeg nektet til og med mamma å legge ut et bilde av hun og barnebarnet sitt på Facebook, som hun så stolt ville vise frem. Hvorfor? Fordi jeg visste noen av bloggleserne mine var venn med henne på facebook, og at jeg ville bli omtalt som dobbeltmoralsk og uansvarlig som ikke står for det jeg sier.

Jeg er forberedt på å få kommentarer om at jeg er dobbeltmoralsk. For ja, kanskje er jeg en smule dobbeltmoralsk som har gått så hardt ut om at jeg ikke ønsker å eksponere ham på den måten. Jeg er forberedt på å få kommentarer som "Nå liker jeg deg bare mindre og mindre" og "Du som var så fornuftig.." og det aksepterer jeg. Jeg forsøker egentlig ikke å forsvare meg, jeg sto for hardt på noe jeg innerst inne var litt usikker på, jeg forsøker egentlig bare å forklare at jeg er på grensen til å ombestemme meg.

Jeg vil allikevel understreke at jeg ikke ønsker å fortsette med å poste bilder av ham hver eneste dag, men å finne en balanse som gjør det mulig at jeg kan sitte her med god samvittighet ovenfor Leo samtidig som jeg får postet noe. 

Så her er vidunderet vårt. Lille Leo ♥

Å MISTE FRIHETEN

Hei dere, og håper dere har en flott torsdag!

Guud så varmt det har vært i dag! Dagen vår startet med en ganske urolig Leo i dag tidlig, ikke ville han sove eller spise, men likevel var han urolig. Jeg mistenkte litt magesmerter, så klokken halv seks i dag tidlig badet jeg ham og etter det bar jeg Leo rundt i leiligheten til han . Deretter la jeg meg selv, og vi sov til 11 tiden.

Helsesøster var også på besøk i dag i 3 tiden, og det fordi jeg har vært litt bekymret for om Leo får i seg nok mat. Hun var i området fra før, så derfor kom hun innom så vi fikk veid ham. Jeg var selvsagt livredd for at den lille gutten vår hadde gått ned i vekt, men det hadde han definitvt ikke! I dag veide han 5410 gram, og for åtte dager siden når vi var på helsestasjonen veide han 4910! Utrolig fin vektøkning, så dere kan si jeg var rimelig lettet når vi så hvor mye han hadde lagt på seg. Store gutten!

Nå er det ikke lenge siden vi kom hjem fra nok en handletur, og det var utrolig koselig å trille litt i det fine været. Leo sov hele turen, så det var også veldig greit. Når jeg gikk gravid husker jeg så mange nevnte det at man mistet all frihet når man får barn, og jeg merker jo at jeg ikke kan gjøre alt jeg vil lenger, - jeg kan jo for eksempel ikke dra ut når det passer meg uten å vite at jeg får med meg Leo. Jeg husker jeg ble litt skremt av at alle fremstilte det så negativt, for jeg merker jo nå at det ikke nødvendigvis er det.

Jeg trives veldig med å sette han foran meg selv i en hver situasjon. Han er totalt avhengig av meg, og for å være helt ærlig så liker jeg det veldig godt. Jeg tenker noen ganger på hvordan ungdomstiden min ville sett ut dersom Leo ikke ble født. Men det å kunne være der for Leo hele tiden når han trenger meg, 24 timer i døgnet og i alle mulige situasjoner, det er for meg viktigere enn all frihet og spontanitet i hele verden. Det tror jeg en hver mamma (eller hvert fall de fleste?) tenker også, selv om jeg selvsagt forstår at alle ikke tenker som meg.

Selv om det aldri var planen at jeg skulle tilbringe ungdomstiden min hjemme med en baby, min egen lille baby, så er jeg jo veldig glad det ble sånn. Og hadde jeg aldri blitt gravid, så hadde vel situasjonen jeg er i nå vært helt utenkelig og fjern. Jeg tror mange av oss velger å gjøre det beste ut av situasjonen man er i, og at det kan være noe av grunnen til at det føles så utrolig greit å ikke ha en ungdomstid som "alle andre". Ikke misforstå, for jeg ville aldri i verden byttet ut det å være mamma for noe i hele universet! 

Dessuten er jeg ikke noe særlig glad i være mye alene. Sånn sett er det jo veldig greit, for nå er det virkelig sjeldent jeg er alene. Haha!

Leo ble så fin i den nye jakken sin! Herregud som jeg lo når jeg så det bildet her, ser jo ut som han svømmer og er helt borte i den på bildene, men det er ikke helt slik i virkeligheten altså.

Senere i kveld kommer moren min helt fra Gjøvik, så det blir utrolig hyggelig! Vi snakkes senere ♥

DET STØRSTE AV ALT




Vår største glede ♥ 

Hei dere!

I dag var Fredrik hjemme fra utplasseringen sin klokken 14.00, og det var utrolig herlig å få han hjem såpass tidlig. Leo sov ikke så mye på dagtid i dag, så får håpe på at han tar det igjen til natten! 

Jeg og lille vennen har hatt en forholdsvis rolig dag. Jeg sto opp halv 9 med ham, så var han våken en liten stund før han sovnet igjen. Men da var jo selvsagt ikke jeg trøtt lenger (er det ikke typisk?) så ble det bare til at jeg ordnet litt i leiligheten så lenge. Er man forresten gærn om man sitter å ser på barnet sitt som sover som den reneste selvfølge? Det er liksom så koselig, og han ser så fredfull ut. Åh.. Håper jeg ikke er den eneste som mener at å få barn er det største man kan oppleve, for det er det virkelig.

Ellers var jeg på en rask handletur i byen tidligere i dag! Vi var også på en liten mini-trilletur litt tidligere i kveld, som også var meget koselig så lenge det varte. Det er utrolig hvor kaldt det blir her på kvelden, for det er så ufattelig fint vær og varmt på dagen! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til sommeren, og nå slipper jeg å være gravid i den ekstreme varmen også, det ser jeg på som en bonus.

Nå venter Fredrik på at jeg skal lage litt mat til han, stakkaren har nesten ikke spist i dag siden alt har gått så i ett! Håper dere nyyter kvelden ♥

VI KAN IKKE HOLDE PÅ SLIK

Jeg leser en anonym blogg om ei fortvilet jente som er gravid. Hun skriver ingenting konkret om hvor gammel hun er, bare at hun er et sted mellom 16-20 år gammel. Jeg leser lange utflyllende blogginnlegg, og merker at denne jenta er sårbar, trist og oppgitt. Jeg hadde definitivt ingen inntrykk av at hun ønsket andres meninger om hva hun burde gjøre, men at hun trengte et sted hvor hun kunne lufte tankene sine. Jeg merker også at hun slett ikke ønsker abort, bare noen støttende ord.

 "Du bør virkelig ta abort" står det mange ganger etter hverandre i kommentarfeltet. Med forskjellige formuleringer, men med samme konklusjon. Når jeg leste det satt jeg lenge oppgitt over hvor mye enkelte misbruker ytringsfriheten sin. Kanskje til og med bevisst? Ille er det uansett. Jenta er ikke lite oppegående, snarere tvert i mot. Men i en situasjon som denne kan man ofte bli blind på hva man selv ønsker, og blind på om man ønsker noe i det hele tatt.

Jeg tror mange av oss bør ta oss en skikkelig runde med oss selv, og ikke minst skaffe oss en real dose med empati og medfølelse. Gjerne et lynkurs om "hvordan-sette-seg-inn-i-andres-situasjon" og gjerne lære oss litt om hvordan man bruker det i praksis i samme slengen.

Vi kan faktisk ikke leke med andres psykiske helse på denne måten. For det er nettopp det vi gjør når vi råder til noe som kan påvirke noen så mye som det en abort kan gjøre med noen. Vi ser ikke omstendighetene, vi vet faktisk ikke. Dere har vel hørt det om at hvis man blir fortalt noe mange nok ganger, så tror man etter hvert på det selv? Hvis du sitter der gravid som tenåring, usikker og sårbar, og du får slengt etter deg utallige ganger at du bør ta abort, at det er det beste, tror dere ikke mange av tenåringene faktisk ville fått en utført?

Vi må tenke oss om før vi skriver, og før vi råder. Jeg håper dere som meg ikke vil bidra til at noen mulig kan slite psykisk for deler av livet sitt, eller kanskje til og med for alltid. For det er nøyaktig hva dette kunne ha ført til i verste tilfelle, eller mulig har. Bloggen eksisterer ikke lenger, så jeg vet ikke hvordan det gikk med denne jenta. Men jeg håper inderlig at hun klarte å se forbi nautene i kommentarfeltet, og heller tenke selv.

UKENS LESERSPØRSMÅL #3

Hvorfor har du ikke begynt å smile mer på bilder? Du skrev jo at du skulle gjøre det, er så synd at du ikke gjør det..

- Så utrolig dumt at du ikke føler du ser forskjell! Det beklager jeg. Jeg føler selv at jeg har gjort så godt jeg kan spesielt nå i det siste, men haater å smile med tennene, og er kanskje det du sikter til? Jeg tok hvert fall et hvor jeg smiler med tennene i går på roterommet vårt! Klarte å rive ned gardinene (som jeg for så vidt gjør hver eneste dag) når jeg tok bilder, så jeg fikk DEN flombelysningen i ansiktet mitt, men jaja!

Kan du lage et innlegg om hvilke apps du har på telefonen? Evt anbefalinger osv?

- Det kan jeg helt sikkert!

Ammer du Leo nå eller pumper du å gir det på flaske, eller gir du mme? Hvordan går ammingen?

- Jeg har slitt skikkelig med ammingen, og det har jeg ikke lagt skjul på gjennom bloggen heller. Det er vel noe av det som overrasket meg mest etter jeg ble mamma, trodde virkelig ikke det skulle være så vanskelig! Jeg har vært innstilt på amme fra dag 1 siden jeg vet det er det beste for barnet. I starten fungerte det ikke overhode, så derfor måtte jeg pumpe meg å gi det på flaske. Etter noen uker forsøkte jeg å legge han til, og det fungerte veldig fint plutselig! Så var det veldig vondt igjen, og så kom brystbetennelsen og ting ble bare verre. Det er fortsatt utrolig smertefullt, men jeg gjør så godt jeg kan. Så han får morsmelk!

Hvor er antrekket til Leo fra? (Bildet under)

- Det er fra Name it!



Hvor gamle er søstrene dine?

- Lillesøsteren min Jennifer blir 14 i juni og storesøsteren min Julie er 18 år 

Hvor lenge har du blogget?

- Jeg startet denne bloggen i oktober 2014, da var jeg gravid i uke 17! Dere som har fulgt meg fra starten av vet kanskje at jeg har hatt mange pauser, så blogget veldig av og på helt frem til rundt 20 januar, da startet jeg fast. Det er så utrolig morsomt å se hvor langt jeg er kommet med denne bloggen på bare disse månedene! Vil takke alle som er innom hver dag og som følger meg, setter kjempe stor pris på det!

Hvor er kosedressen fra? (Bildet under)

- Den er fra Kappahl sin newbie-kolleksjon! 

Jeg får også mange spørsmål som "Blir ikke Leo kald? Stakkars liten" eller "har han ikke på seg strømpebukse?! Herregud, uff.." når jeg poster bilder av ham uten sokker eller strømpebukse på. Tenkte å svare dere en gang for alle. Nei, selv om Leo ikke alltid går med strømpebukse eller sokker så blir han ikke kald. Vi bor i toppetasjen i bygget vårt, og med været vi har om dagen er det så varmt her at han svetter om vi har på ham mer. Og uavhengig av været passer jeg selvfølgelig alltid på temperaturen i rommet! Får en del kommentarer hvor mange skriver "min sønn/datter ble iskald om hun ikke hadde på seg det og det" Ja, det kan godt hende - men det blir i grunn veldig dumt å sammenligne slik ved mindre du bor her med oss og kjenner på temperaturen vi har her inne hver dag. Jeg håper dette oppklarer litt, for det er så kjedelig for meg å motta så mange kommentarer som går på dette, jeg ville da aldri i verden latt være å ha på ham verken strømpebukse eller sokker om jeg visste at det ble for kaldt for han.

Alt det du får til i hverdagen overrasker meg! Synes du det er blitt litt "enklere" nå som Leo er et par uker?

- Jeg overrasker meg selv noen ganger også, døgnet går jo så fort at jeg er forbauset over at jeg rekker så mye som jeg gjør noen dager! Ja, det har egentlig det. Ting går litt mer av seg selv og vi er mer inn i rutinene, hvilket jeg synes gjør det hele en god del lettere.

Husk at dere mer enn gjerne må kommentere inn ønsker til innlegg! Tar selvsagt ønskene deres i betraktning når jeg skal skrive nye innlegg ♥ Vi snakkes senere i dag!

KVALITETSTID

Hei dere, og riktig god kveld!

Nå har Leo, Fredrik og jeg nesten akkurat kommet inn døren etter en koselig tur på Peppes. Det var så ufattelig deilig å komme seg ut litt! Fredrik og jeg fikk litt kvalitetstid, og Leo sov hele turen.



Ellers har Leo og jeg hatt en superkoselig dag sammen! Han har sovet store deler av dagen i dag, og det trengte han nok etter natten. Jeg har rukket å bli tisset litt på, gulpet litt på, og det vanlige. Lille har smilt masse i dag også, smelter helt hver gang han gjør det! Fine gutten ♥

Ellers mottok jeg pakken min fra Nelly i dag! Fikk løpt en tur bort på Coop og hentet den før Fredrik måtte haste avgårde på foreldremøte tidligere i dag. Ble så positivt overrasket over alt, og gleder meg til å bruke det frem mot sommeren! Glemte for så vidt helt å bestille sko til 17 mai, så det må jeg huske på i løpet av de nærmeste dagene så jeg er helt sikker på at de kommer frem.

På torsdag kommer forresten mamma for å være her i helgen, og det blir kjempe koselig! Gleder meg masse, og tenker det vil bli litt dåpsplanlegging og diverse når hun er her også. Jeg merker godt at vi skulle hatt litt ekstra plass i leiligheten, og da spesielt når vi får besøk av min familie som bor så langt unna! De kan jo ikke akkurat komme hit på en dagstur heller. Derfor har jeg nevnt for Fredrik at vi kanskje skal tenke på å flytte til noe større etter hvert. Men, vi får se! Vil ikke flytte masse rundt med Leo når han begynner å bli litt større heller, og liker leiligheten vår veldig godt! Hadde det bare vært litt større, og ett ekstra soverom...

VI snakkes senere! Håper dere koser dere i kveld ♥

HELT PORNO

Jeg har fått en del bemerkelser på at jeg burde kle på meg her på bloggen. Dumme meg forstår jo ikke at Leo ikke kan sitte på fanget mitt når jeg sitter i en hipster og skjorte, det er jo helt grusomt. Jeg mener, tenk om han i verste fall skulle se meg naken? Det er jo helt forferdelig! Jeg får bare avslutte ammingen jeg da, før dette går riktig så galt.

For dere skjønner, når man blir mamma kan man nemlig ikke gå slik man vil lenger. Kall det en uskreven regel eller noe. Det er ikke snakk om å vise hud av noe slag, og hvert fall ikke foran barna! Vi vil jo ikke at de skal ende opp med å få traumer for resten av livet heller, eller hva?




Mulig noe av dette skyldes at enkelte mødre av forskjellige årsaker ikke ønsker å gå lettkledd, og dermed vil gjør det til en uskreven regel at ingen skal det. Typ "Om ikke jeg kan, skal HVERT FALL ikke du"

Vi må jo heller ikke glemme at dette også gjelder unge mennesker, og det er vel derfor det er ekstra ille med meg, med tanke på at jeg er både ung OG mamma. Så derfor var det helt  grusomt om jeg skulle finne på å ta på meg magetopp i månedene før jeg ble gravid også. Det er jo åpenbart ikke menneskene som seksualiserer magen til en 15 år gammel jente det er noe galt med, men 15-åringen selv.

Så, hvis noen av dere tilfeldigvis skulle passere Larvik i sommer, og ser noen som ligner på meg i heldekkende dress og tullet inn i et ullpledd på stranden - ta det helt med ro. Det er bare jeg som passer på at Leo ikke ser meg når jeg går lettkledd. 

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

Nå har Leo og jeg akkurat gjort favoritt-tingen hans, nemlig å bade. Leo eeelsker å bade! Han ligger rolig å kikker meg med kulerunde øyne samtidig som han smiler og tydelig koser seg i vannet.

Se så mye krøller han får etter han har badet!



Leste et eller annet sted på nettet at det ofte var enklere å bade den nyfødte i vasken (om den egnet seg for det, da) den første tiden, så det har vi gjort hittil! En av de første gangene vi badet ham her hjemme fant vi brått ut at det var hull i badebaljen vår også, så da har vi bare fortsatt med det.

Leo har vært så rolig og snill i dag! Mandagen ble ikke så verst allikevel, men det har den for så vidt aldri vært etter Leo ble født. Ellers var jeg en rask tur i byen tidligere i dag for å handle inn litt og kjøpe en liten lampe til Leo sitt rom. Det ble superfint, men jeg må nok kjøpe en litt mer ordentlig etter hvert.



Nå senere i kveld skal Fredrik og jeg slappe av sammen mens Leo sover. Jeg synes Fredrik og jeg er flinke til å huske på hverandre nå etter vi fikk barn (fortsatt like sykt å skrive det ned, ja) Og det er jo faktisk så utrolig viktig. Jeg merket spesielt dagene rett etter fødsel at det var lett å bli så oppslukt av Leo at jeg nesten ikke tenkte på annet. Heldigvis er babyen vår såpass rolig (og takk gud for det) at vi har tid til å nyte kveldene sammen akkurat som før!

Håper dere også har hatt en fin mandag! Ha en flott kveld videre ♥

LEO ER 5 UKER GAMMEL

5 uker siden vi sto opp halvtrøtte og satte oss i bilen på vei til sykehuset for å møte ham. 5 uker siden jeg var så spent at jeg nesten ble kvalm, og 5 uker siden vi fikk se den lille gutten vår for aller første gang, etter 9 lange måneder.

Det kan tenkes at jeg har nevnt det ved et par tidligere anledninger, men tiden har gått fort. Jeg har jo blitt fortalt x antall ganger hvor fort tiden kommer til å gå med en nyfødt i hus, men det er først nå jeg faktisk forstår hva de mente. Leo har utviklet seg veldig på disse 5 ukene, nå smiler han til meg masse når jeg snakker til ham, han er blitt kjempe sterk i nakken, og følger spent med på hva både Fredrik og jeg holder på med når han ligger i babynestet sitt i sofaen. 

Uansett, Leo og jeg har kost oss masse i dag! Han har vært en liten engel i dag (og natt) også, så det ble mye søvn både på han og meg. Vi sto opp i 11 tiden, Leo fikk mat, ble stelt, og vi hadde vår lille morgenrutine før vi satte oss i sofaen for å kose oss med reprise av God Morgen Norge. Han sovnet overraskende raskt igjen, og jeg fikk stelt litt her hjemme også. Tiden gikk faktisk så fort frem til Fredrik kom hjem at jeg ikke rakk noen trilletur alene i dag heller. I morgen skal jeg! Frem til da får jeg kanskje overtalt Fredrik med på en liten en senere i dag også.

 Så ja, nå skal jeg straks bort på butikken for å kjøpe inn til en kake, for nå har jeg endelig en unnskyldning til å spise kake igjen. Haha! Vi snakkes senere i dag  ♥

DEN NYE GENERASJONEN

God kveld alle sammen!

I dag har vi slappet av hjemme, og det trengtes virkelig etter gårsdagen .Det skal sies at jeg til tross for få timer med søvn i natt prøvde å få med meg Fredrik ned på bryggen på Peppes for å ta oss en milkshake tidligere i dag, men det uten å lykkes. Fredrik la seg i motsetning til meg rimelig sent i natt, og lille bestemte seg for at det var på tide å stå opp allerede klokken 08:00 i dag tidlig. Det vil si; jeg har hatt en rimelig trøtt samboer subbende rundt i leiligheten i dag. Men men, det er mye man klarer når man må!

Leo har endelig sovnet igjen etter relativt mange våken-timer, så nå koser han seg i babynestet sitt i sofaen. Været har vært helt herlig i dag, så nå angrer jeg meg litt for at jeg ikke tok meg en liten trilletur ut allikevel. Får håpe det blir like bra i morgen!

Er ikke bodyen til Leo bare helt herlig? Husker jeg kjøpte den i uke 20 i svangerskapet, og endelig passer den! 


Det er fortsatt litt rart å tenke på hvordan Leo sin generasjon vil bli. Kanskje mest fordi det er rart å tenke på at han en dag skal begynne på skolen, få seg venner fra samme generasjon, og til og med kanskje starte med idrett. Det er veldig merkelig å tenke på hvordan den bittelille babyen min "skal bli" et eget individ (misforstå meg rett her) med en egen personlighet og væremåte. Bare tanken på å sende ham avgårde på første skoledag føles så ufattelig fjern, og det er den jo for så vidt enda også, men samtidig er det "bare" 6 år til. 6 små, korte år. Som sikkert kommer til å rase forbi!

Med den nye generasjonen kommer jo også fremtiden, som i grunn er ganske skummel å tenke på. Hvordan kommer samfunnet vårt til å være å vokse opp i? Kommer alle barn til å sitte oppslukt i ipadene sine? Kanskje kommer han til å lese alt jeg har skrevet her i bloggen om graviditeten og tiden etterpå også? Eller kanskje blogg-fenomenet er borte for godt. Uansett hvordan det blir, så gleder jeg meg enormt til å våkne opp hver eneste dag klar til å gi Leo den beste fremtiden han kan få.

Nå må jeg starte på litt kveldsmat slik at vi får spist før midnatt! Håper dere nyter de siste timene av søndagen ♥

Å VÆRE PAPPA I EN ALDER AV 18

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

 Sykt kult at så mange er nysgjerrig på hvordan graviditeten og hvordan det å få barn har vært for meg også. Det blir jo selvfølgelig mest fokus på mor, men det er ikke bare bare for oss fedre heller.

Det at Jessica ble gravid kom som et stort sjokk! Trodde nesten ikke på ordene som kom ut av munnen hennes. Jeg hadde hørt om mange andre tilfeller der prevensjonsmidler ikke hadde fungert og at det er en risk uansett. Men at det skulle skje oss var helt ubeskrivelig. Husker veldig godt at jeg ble veldig redd og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Tanken på abort slo meg flere ganger (noe jeg nå i etterkant skammer meg fryktelig over) Jeg og Jessica var i flere diskusjoner om hva vi skulle gjøre og veide ting opp mot hverandre. Men til slutt så bestemte Jessica seg for å beholde han, og det er jeg evig takknemlig for. 

Graviditeten til Jessica har dere sikkert hørt litt av hvert om. Kan vel si at det var et rent helvete. Men det var så verdt det! 




Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket når Leo kom til verden. Det er helt klart det vakreste minnet jeg har. Det å bli far snur kanskje livet opp ned og vrir på alt du gjør. Men gud å fantastisk det er. Jeg kan ikke fatte hvorfor fedre stikker av når de får vite at kjæresten eller kona er gravid. Den tanken slo aldri meg, men jeg kan forstå at det blir mye på en gang, det å få beskjed om at du skal bli pappa for resten av livet ditt spesielt hvis man er så ung som meg. Samtidig kan jeg som jeg allerede har skrevet ikke fatte hvorfor noen ønsker å stikke fra ``problemene`` sine på den måten. Jeg kan nå ikke forestille meg et liv uten kidden.

Det kan være utrolig slitsomt, spennende, utfordrende og herlig å være pappa. Selv om jeg er veldig ung tror jeg ikke det hadde vært noe mindre utfordrende om jeg hadde vært 35.

Det er mange som mente at vi var alt for unge og som spurte oss hvorfor vi (Jessica) ikke tok abort. Ja, vi er unge men det i seg selv er ingen grunn til å fjerne et potensielt barn i mine øyne. Vi og alle rundt oss ser hvor bra Leo har det hjemme hos meg og Jessica. Han kunne ikke hatt det bedre. Det viser bare at alderen vår ikke har noen verdens ting med hvordan vi takler foreldrerollen.

Hadde det kun vært meg og Jessica sammen om dette, uten hjelp fra noen andre, så hadde det blitt mye mer utfordrende. Men nå kan vi få hjelp 24/7. Bokstavelig talt. familie, venninner og kompiser stiller opp uansett. Til og med mødrene til kompisene mine ønsker å passe han, så vi er veldig heldige og EKSTREMT takknemlige. 

FORVENTNINGER VS VIRKELIGHET

Hvordan du tror det blir å sove ved siden av babyen din



Hvordan det faktisk blir 

Noen som kjenner seg igjen? Haha... Håper det! Fant et slikt bilde på Facebook, og måtte bare dele egne bilder med dere.

Vi kom hjem for en stund siden, og har siden da egentlig bare slappet av (ikke likt oss overhode, sant?) Leo holder på å tre inn i drømmeland igjen på brystet til Fredrik etter en innholdsrik, flott og travel dag. Jeg skal snart gå igjennom mailen min (som jeg helt hadde glemt at jeg hadde..) og jeg vet ikke helt hva Fredrik og jeg skal bruke resten av kvelden på om Leo sovner nå om ikke så lenge, men mest sannsynlig bare en film eller litt serier. Og avslapning!! Til de grader også.

Vet ikke helt hva vi skal vi imorgen heller, men tror vi bare skal nyte den siste dagen før hverdagen er tilbake igjen. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen - tiden løper så fryktelig fra oss om dagen! Håper jeg føler at jeg får litt mer ut av søndagen i morgen enn det jeg pleier å gjøre, når timene flyr avgårde er det vanskelig å få gjort så mye.

Ha en kjempefin lørdagskveld ♥

 

EN STOR DAG

Hei, og god dag fra kaoshjemmet!

Her har vi hatt den travle dagen i dag! Vi sto opp i 12 tiden i god tro om at vi hadde rikelig med tid, og det hadde vi jo egentlig. Men så klarte vi selvsagt å surre litt før vi kom oss avgårde, slik at vi var på vei bort på kjøpesenteret i 2 tiden, og blir hentet her hjemme igjen klokken halv 5. I mellomtiden måtte vi rekke innom kjøpsenteret for å finne konfirmasjonsgave, antrekk til meg, litt mat som vi kunne spise oppe i kaoset, og en bursdagsgave til en av kompisene til Fredrik. For å si det sånn, det gikk unna!

Nå har jeg akkurat kastet på meg antrekket og sminken, og vi skal straks avgårde på broren til Fredrik sin konfirmasjon! En stor dag for familien til Fredrik, så jeg gleder meg masse og det blir nok kjempekoselig.





Se så fin Leo ble i antrekket sitt! Åh ♥

Nå må jeg løpe! Ønsker alle en fin lørdag videre! For ytterligere oppdateringer kan dere forresten følge på jessicaener på instagram! 

VERDENS FINESTE LILLE GUTT

Hei dere, og god kveld ♥

I dag har vi hatt fullt opp! Jeg fikk faktisk sove en del i dag (og med det mener jeg lenger enn til klokken 0600), og Fredrik kom hjem i 12-tiden fra skolen. Det er så ufattelig deilig de dagene han slutter litt tidligere! Vi slappet av og koste oss med Leo frem til vi i 4 tiden tok en trilletur bort til pizzabakeren for å spise litt, det gikk knirkefritt i sånn ca 20 minutter før den lille sjefen vår bestemte seg for at han var litt lei og ville hjem.

Når vi omsider kom oss hjem fikk vi ryddet, matet og stelt ham før vi ordnet oss og pakket til vi skulle dra til faren til Fredrik på middag. Så nå har vi vært her noen timer og slappet av samt kost oss med litt taco! Nå har Leo akkurat fått mat, og han har ikke akkurat sovet så all verdens mye i dag heller, så jeg regner med at han sovner om ikke så lenge.



Ellers har vi bare tittet på den lille gutten vår med store øyne her alle sammen. Han er virkelig så ufattelig fin, - og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mammaen hans! Det frister mange ganger å bare poste "ordentlige" bilder av ham her inne for å stolt vise ham frem til dere, men så kommer fornuften snikende inn på meg så jeg får begrenset meg litt. Det har tikket inn en del meldinger som har gått på om jeg ville synes det var rart om noen av dere kom bort til meg på gaten for å se ham, og det må dere gjerne gjøre! Er bare kjempe hyggelig om dere vil det.

Kjæresten til faren til Fredrik og Leo ♥

Nå skal vi se film og slappe av videre! Ønsker alle en herlig fredagskveld.

Følg mammasom16 på facebook HER. Husk å følge meg på instagram også, hvor jeg heter mammasom16 og jessicaener!

DET SOM IKKE SKULLE SKJE

I det siste har jeg fått mange spørsmål om hvordan jeg tror livet mitt hadde sett ut dersom jeg ikke fikk Leo, for det at jeg ble gravid var vel en av de tingene som aldri skulle skje meg. Og hvis det allikevel gjorde det? Ja, da var jeg rimelig klar på hva jeg skulle gjøre med den saken.

I 10 klasse fikk vi en skoleoppgave. Vi skulle ha en debatt foran klassen, og i mitt tilfelle ble det angående abort. Jeg var (og er, vel og merke) for abort, og det var jeg også i debatten. Jeg la ikke det minste skjul på at om jeg noen gang skulle bli gravid (akkurat som at det skulle skje, liksom) før jeg var voksen og etablert, ja, da skulle jeg ta abort. Det var ingen tvil, og det trodde jeg virkelig på selv også. Det kunne da umulig være så vanskelig?

Som dere vet, så skjedde det som egentlig ikke skulle skje. Jeg tror egentlig alle jeg kjenner var mer overrasket enn det jeg var, for jeg fattet det ikke riktig. Men hva gjør du da? Når du sitter på sykehuset. På skjermen ser du et hjerte som slår og en kropp som beveger seg. Du innser sakte men sikkert at det er ekte, at det ikke er en drøm.

Jeg tror ingen i hele vide verden kunne gjettet seg til at dette skulle skje. At jeg, som var så fryktelig klar på at jeg aldri skulle bli noen ung mor, ble det. Jeg gikk vel på den berømte "det skjer hvert fall ikke meg"-smellen. 

 '

 

 Ting blir så annerledes når du står oppe i det selv.

Og når jeg en gang blir gammel kommer jeg sikkert til å se tilbake på denne tiden og tenke at ungdomstiden min definitivt ikke ble som jeg trodde. Og det ble den jo heller ikke, selv om det ikke nødvendigvis er noe negativt. Men det gjør ingenting, så lenge jeg selv kan si at det var verdt det. Så jeg vet ikke hvordan livet mitt ville sett dersom jeg ikke fikk Leo. Mest sannsynlig totalt annerledes. Men aller viktigst; mye fattigere.

EN HYLLEST TIL ALENEMØDRE

Som dere sikkert vet, er jeg alene med Leo fra klokken 8 til klokken 1600 hver dag foruten lørdag og søndag, ikke at det på noen som helst måte kan sammenlignes med det å være aleneforelder, men å si at jeg ikke legger merke til at jeg er alene, det blir for dumt. Å stå opp alene, passe på alene, og være i nærheten av barnet konstant. Noen dager rekker jeg ikke gå på do en gang, fordi Leo kan være så urolig. Så hvordan dere, aleneforeldre, klarer å være alene om omsorgen for et eller flere barn, store deler av året, eller kanskje for noen av dere 365 dager i året, ja, det er for meg et mysterium. Et stort et.

Fredrik er naturligvis sliten etter en lang skoledag, ettersom Leo ikke helt har lært seg klokken enda, og gjerne våkner (les: skriker) to-tre ganger i løpet av natten i forveien. Så når Fredrik kommer hjem etter skolen sitter jeg ofte i nattkjolen min i sofaen med sminkerester fra dagen før i ansiktet, og håret mitt i en diger dott på hodet. Ja, og Leo i hendene mine og med et blikk som skriker "LA MEG SOVE". For når Fredrik kommer hjem kan jeg jo faktisk gå å gjøre nettopp det, å legge meg litt. Men dere? For dere har dagen da kanskje akkurat startet. 


Når barnet skriker hele natten og dere har en til som skal opp klokken 7 for å bli kledd på, stelt, gitt mat, og kjørt i barnehagen; hvordan løser dere det? Hvordan i alle dager klarer dere det? Jeg har prøvd å forstå, men jeg klarer virkelig ikke. 

For ikke å snakke om de av dere som vet dere blir alenemødre, men som allikevel beholder og går mot en totalt ukjent fremtid; dere er noen tøffinger. Man vet aldri hva man går til første gangen man får barn, alenemor eller ikke, man vet bare at om man er alene om omsorgen blir det tøffere. Ikke vet dere om barnet får kolikk eller ikke, ikke vet dere om det er tvillinger eller ikke, dere står bare der med åpne armer, kaster dere i det og ønsker alle utfordringer velkommen. Og det, det står det pokker meg respekt av.

Jeg skal innrømme noe her; Etter vi fikk Leo kommer vi ofte for sent til ting og avtaler, og er generelt ofte sent ute. Men jeg er ikke en gang alene. Rekker dere alt dere skal? Når handler dere middag, og når lager dere den? Når dusjer dere? Når spiser dere? Spiser dere i det hele tatt? I så fall, når? Jeg har rimelig mange spørsmål til dere, noen funderer jeg på mer enn andre.

Dere skal vite at jeg sliter, nei, strever med å forstå hvordan noen kan se ned på dere. Kanskje det er fordi enkelte enda lever i 1950 hvor mor går hjemme med barna, og det er en skam at man får barn med noen man ikke var eller er sammen med. Ikke vet jeg, for dere er i mine øyne noen reelle helter. 

NYTT I LEO'S GARDEROBE

Hei dere!

I dag har Leo og jeg kun slappet av, det ble en veldig rolig og grei natt, men jeg har likevel ikke sovet så mye. Legger merke til at de power-napene jeg alltid skal ta på ettermiddagen/tidlig kvelden sjeldent blir noe av.. Jeg husker helt ærlig ikke når jeg våknet, jeg husker bare at Leo lå og stirret meg i senk, helt rolig da vel og merke. Er så koselig å våkne sånn ♥

Uansett, jeg har nylig kommet hjem fra byen hvor jeg var en liten tur mens Fredrik var hjemme med Leo og koste seg. Jeg måtte ha noen småting til meg selv, men dro i hovedsak fordi Leo har vokst fra så mange bodyer i 56 at jeg måtte kjøpe noen nye i størrelse 62.









Ble ikke så mange siden jeg hadde smålig dårlig tid, og skulle gjerne fått tid til å lage middag også, som forøvrig blir en grandiosa i dag, HURRA for lettvinte løsninger noen dager! Her i huset er det veldig lite tid til å lage luksusmiddag fra bunnen av om dagen, for å si det sånn. To av dem er forresten fra Haust & Claire, og de andre er fra Kappahl.

Jeg hadde helt glemt dåpen, så tenkte å forberede såvidt i kveld med Fredrik! Vi tenkte å ha den i Juni, og har egentlig en god del som må gjøres. Må også bestille nyfødtfotografering (Som muligens blir bare fotografering, haha) til Leo! Og rydde i klærne mine, som Fredrik mener jeg burde gjort for lenge, lenge siden. Bestilte den svære pakken fra Nelly i går, og burde vel strengt tatt ha kvittet meg med hvert fall en tredjedel av det tonnet av et klær jeg har som jeg ikke en gang bruker. Hadde det ikke bare vært for at jeg hater å kaste eller kvitte meg med klær.. Kommer til å ende opp på ekstreme samlere på TLC.

Nå lovde jeg Fredrik å prøve å få middagen ferdig før klokken halv 2 om natten, så da må jeg nok starte snart! Ønsker alle en flott dag, vi snakkes om ikke så lenge ♥

UKENS LESERSPØRSMÅL #2

Kan du spre/linke til bloggen min?

- Jeg kan dessverre ikke linke og spre bloggen til alle som spør, da hadde det vært lite annet her inne! Håper dette er forståelig.

Kan jeg lage fanpage til deg på instagram?

- Om dere vil det så er jo det bare koselig, så ja, det kan du!

Kan du noen ganger sette opp håret ditt?

- Haha, vil helst slippe! Trives definitivt best med håret mitt nede. Men tja, kanskje etter hvert!



Kan du dele fødselshistorien?

- Det har jeg allerede gjort, og den kan dere finne HER

Hvor har dere kjøpt sleepyheaden hen?

- Regner med du tenker på babynestet? Det fikk jeg for en stund siden av en bedrift som heter Mynte, og du kan finne dem HER. Jeg lagde også et eget innlegg om tingene jeg fikk der fra, som du kan lese HER.



Kan du skrive et innlegg om hva du synes om vaksinemotstandere? I og med at du skal vaksinere Leo?

- Tja, kanskje det! Jeg tror det er veldig viktig at man følger vaksinasjonsprogrammet som er anbefalt, og som er testet ut i mange, mange år.

Hvor langt var du på vei første gangen du kjente Leo sparke?

- Jeg var 16 uker og 4 dager, så var rimelig tidlig. Men det var veldig svakt i starten, og jeg tror ikke det er vanlig at førstegangsgravide kjenner det så tidlig

Kan du be Fredrik skrive et gjesteinnlegg om hvordan det er å være pappa i ung alder?

- Jeg har spurt, men har hittil kun fått et nei! Skal mase litt for dere, men kan ikke love noe.

Hvorfor bruker ikke Leo smokk til vanlig?

- Fordi vi ikke ønsker at han skal det, rett og slett! Tenker også at så lenge han ikke har et sinnsykt sugebehov (noe han ikke har) så er det en mindre bekymring i forhold til at han en dag må slutte med det. 



Håper dere fikk svar på det dere lurte på, hvis ikke kan dere gjerne kommentere! Nå har Leo sovnet igjen, Fredrik er på kino med kompisene sine, og jeg slapper av og nyter varmen. Tulla. Jeg kreperer i varmen og tar en iskald dusj med jevne mellomrom, jeg holder seriøst ikke ut. Hvor er jeg? Syden? Å flytte inn i toppetasjen uten å ha balkong var visst ikke den beste idèen. Jaja, jeg lærer vel til neste gang, for da skal vi ha balkong. 

Har forresten innsett at nettshopping er guds gave for nybakte mødre, jeg kan kjøpe inn klær som passer meg etter graviditeten, og jeg trenger ikke dra med meg Leo ut på et gigantisk kjøpesenter. Trenger ikke forlate sofaen en gang! Nå skal jeg endelig få ryddet litt her, vi snakkes ♥

VEIEN VIDERE

Hei, og god formiddag dere ♥

I dag har jeg og Leo vært på helsestasjon og veid ham, samt hatt en samtale med helsesøster, og det gikk veldig bra. Han følger kurven sin helt perfekt, og veier nå 4980 gram! Herregud, han begynner å bli stor allerede. 

Det var min første trilletur helt alene med Leo, og han var en liten engel hele tiden. Lå bare stille og sov så og si hele tiden! Det er forresten helt fantastisk vær i Larvik, så det gjorde jo ikke akkurat turen noe verre. Ellers har det vært en litt småhektisk, men superfin dag hittil. Nå er Fredrik på kjøretime, og jeg skal straks innta det første måltidet mitt i dag. 

Det er veldig mange som lurer på hva som skjer videre med utdanningen min, og det forstår jeg veldig godt, for det finnes unge foreldre som ikke klarer å fullføre utdanningen sin - noe som er veldig synd. Men er det en ting jeg skal fullføre, så er det den. Jeg starter allerede til høsten, jeg har søkt meg inn til videregående og vil høyst sannsynlig komme inn siden jeg har rimelig gode karakterer fra ungdomsskolen. 

Jeg er litt usikker på om jeg bør starte på videregående eller ta året som privatist, selv om jeg heller litt mot privatist Jeg vet veldig godt at jeg ville klart det på begge måter, men jeg tenker på hva som er best for Leo og ikke minst for oss. Om jeg starter på videregående vil jeg helt sikkert få den sosiale delen, som jeg har hatt utrolig lite av i graviditeten, ettersom jeg måtte gå ut i veldig tidlig permisjon som jeg tidligere har nevnt her inne. Jeg føler vel at jeg stengte meg litt inne i graviditeten, jeg tok jo kontakt med noen av vennene mine, men vi traff hverandre sjeldent. Om jeg tar året som privatist vil jeg jo ha den "friheten" jeg har nå, ingen skole som må rekkes, og jeg kan legge opp til læringen på egenhånd. Men jeg vil ikke få den sosiale delen på samme måte. Starter jeg på videregående vil også bloggen definitivt få mindre tid - med tanke på at jeg da har skole som tar store deler av dagen, i motsetning til å ta året som privatist, hvor jeg kan styre litt selv.

Det var forresten en del som lurte på om jeg kunne begynne å skrive hvor klærne til Leo er fra! I dag har han på en body fra kappahl, og sokker vi fikk i barselgave. Super fint!


Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg starter til høsten. Utdanning er for meg superviktig, og den er kun blitt enda mer viktig etter at Leo kom til verden!

Nå står nettshopping for tur, vi snakkes ♥

FAMILIETID

God dag alle sammen ♥

Åh, FOR en travel dag! Jeg sto opp i 12 tiden etter en avlastningsmorgen av snille mamma, og den trengte jeg virkelig. Leo har vært helt umulig i hele dag og natt, jeg fikk knapt sove 2 timer før han var lys våken igjen klokken halv 5 i natt. Han har nesten ikke sovet i hele dag, og er skikkelig urolig. Håper virkelig ikke dette vedvarer for hans del. Uansett, snille pappa skal kjøre meg tilbake til Larvik i 5 tiden i dag og jeg har enda ikke rukket å verken spise, pakke, eller ordne mat på forhånd til Leo. Må også innom Oslo en tur på veien for å noen greier! Hater stress over alt i hele verden, og prøver så godt jeg kan å ikke stresse, selv om det er litt vanskelig å la være.

Det er noen her hjemme som gruer seg veldig til jeg og Leo drar, for å si det sånn. Det er jo enda en negativ side ved at jeg bor så langt unna dem som jeg gjør, - at de ikke får sett ham så mye. Men vi klarer jo å løse det på et vis, det tar bare noe ekstra energi og planlegging med tanke på avstanden.


 Lillesøsteren min, Leo, og meg.


Storesøsteren min og Leo.

Jeg har jo vært her siden Fredag, så vi fikk jo i hvert fall noen dager sammen. Vi har kost oss kjempemasse her, og det var deilig å få litt hjelp og avlastning på dagtid, noe jeg definitivt ikke er vand til. Regner med jeg kommer til å merke det veldig godt i morgen når jeg sitter alene i leiligheten med en vrang liten babygutt og jeg ikke har fått i meg mat på flerfoldige timer, men det er slik det skal være. Å ha barn er for mange veldig slitsomt, men gud så fantastisk det er. Leo, Fredrik og jeg er alltid velkommen hit, og det føles veldig godt.

Nå skal jeg komme i gang med alt jeg har på to-do listen min, så ønsker jeg dere en flott dag ♥

 

JEG ER SÅ HELDIG

God kveld alle sammen ♥

Nå har venninnen min nesten akkurat dratt og Leo har sovnet igjen i vognen sin i stuen. Det var som forventet kjempekoselig, og jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg merker godt hvor herlig det er å se venninnene mine igjen nå som det er så lenge siden jeg har sett dem, og jeg føler meg kjempeheldig som har så gode venner og mennesker rundt meg. Jeg tviler sterkt på at jeg hadde klart dette hadde det ikke vært for familie og venner. Ikke fordi vi er totalt avhengig av hjelp av noe slag (selv om det definitivt ikke er noen skam å ta i mot hjelp!) men fordi støtten oppe i alt dette har betydd så enormt mye.

Jeg har snakket med mennesker som har hatt venner og familie som har snudd ryggen til dem når de har blitt gravide eller mamma i ung alder, og da blir jeg helt forbauset, sjokkert, men kanskje aller mest redd. Redd for at det faktisk finnes mennesker der ute som snur seg vekk når noen i familien eller vennekretsen trenger dem som mest. Jeg er ekstremt heldig og utrolig ydmyk. Virkelig!



Og for ikke å snakke om hvor heldig Leo er som har fått så mange fine gaver i det siste! Åh, så masse fint. 

Husk forresten at dere kan følge meg på instagram hvor jeg heter jessicaener & mammasom16!

Resten av kvelden skal jeg bruke på å prøve å overtale noen her hjemme til å kjøre meg på mcdonalds for å kjøpe is av noe slag. Har et helt sinnssykt sukkerbehov og har holdt meg lenge nå! Ønsker alle en fin kveld videre ♥

JEG ER LEI ALLEREDE

Hei dere!!

Guud som varmen tar knekken på meg. Syk + ekstremt sommervær og varme er ingen god match! Jeg elsker egentlig varme, men herremin så slitsomt det kan være! Håper jeg blir bedre innen de neste dagene så jeg kan nyte det fine været jeg også. Blir smålig sjalu på de som orker å ligge ute å sole seg, for å si det sånn!

I dag startet jeg dagen med jordbær og litt annet, og var hjemme alene til klokken 12, da kom søsteren min hjem her og kunne hjelpe meg litt med Leo, som forresten er en hel måned i dag! Tiden går så fort at jeg klarer ikke helt henge med selv merker jeg. Men jeg merker godt at han er blitt større, han er mer "med" på alt som skjer og det er så fint å se hvordan han utvikler seg. Gleder meg sånn til han blir enda større!

Ellers har jeg bare prøvd så godt jeg kan å slappe av, til tross for den ekstreme varmen. Ville så gjerne gå en liten trilletur i det fine været, men vet ikke helt om jeg bør når jeg enda er såpass dårlig. Men det kommer jo alltids nye muligheter!

Nå venter jeg besøk og Leo sover godt i sofaen ved siden av meg, så vi snakkes senere dere ♥

TENK DEG OM

Jeg får stadig nye lesere, og ofte spørsmål om hvorfor det ikke er ansiktsbilder av Leo her på bloggen. Derfor spurte jeg ham om han ikke kunne stille opp på et bilde i dag, og fikk denne responsen;




En som ikke er så fryktelig interessert i å være på bloggen her altså. Nei, men fra spøk til alvor; det er veldig mange som lurer, til tross for at jeg har skrevet flere innlegg om dette tidligere. Jeg synes ikke det er riktig at jeg skal poste bilder av ham i hytt og pine, og det føles ikke rettferdig. Han er en baby, og kan ikke velge selv om han ønsker å bli eksponert eller ikke.

Jeg hadde en ganske ekkel episode når det kommer til dette med bilder for en liten stund siden. Ei jente på min alder (som selv har barn) hadde postet et bilde av Leo (hvor kun siden hans var synlig, vel og merke) på hennes egen instagramkonto. Dette var et bilde som kun hadde blitt postet her på bloggen. Under skrev hun en tekst som antydet at dette var hennes barn. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og prøvde så godt jeg kunne å kontakte denne jenta, både på facebook, instagram, og alle sosiale medier jeg kunne finne henne. Men hun blokkerte meg bare, og det var umulig for meg å komme i kontakt med henne. Takket være venner og bekjente slettet hun det til slutt, men det var en ekkel episode og det fikk meg til å tenke litt ekstra over at alle bilder jeg legger ut forblir på nettet for alltid, og at hvem som helst kan stjele dem og legge dem ut selv, til tross for at dette faktisk er ulovlig.

ALT SOM KAN GÅ GALT, VIL GÅ GALT

Hei dere!

Det er så rart det der, altså. Med en gang ting ser bra ut, så kommer det alltid noe i veien. Er det en forbannelse kanskje? Haha, ikke vet jeg. Men jeg følte meg hvert fall passe forbannet når jeg sto opp i dag tidlig og innså at jeg hadde fått brystbetennelse. Jippi! Noe så fantastisk deilig. For ikke å snakke om hvor herlig det var at vinduet på soverommet var igjen og det var omtrent 50 milliarder varmegrader der inne, så i havet av feber og sykdomsfølelse kokte jeg nesten ihjel i det jeg våknet. Det er så typisk meg å få det på verst tenkelige tidspunkt. Jaja, jeg har i hvert fall fått antibiotika etter en formiddag som ble tilbrakt på legevakten, så ting blir jo bra igjen. Og godt er det!

 


Nå skal Fredrik hjem på grunn av skolen i morgen, Leo og jeg kommer til å savne han så masse. Men det er jo bare snakk om to dager, så det går jo greit!

Ellers venter jeg besøk i morgen av ei venninne, så det blir utrolig koselig. Resten av dagen her blir veldig rolig, ikke bare fordi Fredrik har dratt, men også fordi jeg er et par (hundre) timer på etterskudd med tanke på søvn. Godt jeg ikke har en skikkelig dårlig dag ellers, for selv om jeg sitter her med brystbetennelse og noe jeg tror er en begynnende halsbetennelse, er jeg hvert fall i godt humør. Hilsen hypokonderen.

Uansett, ønsker alle en fin dag videre, så snakkes vi senere i dag ♥

EDIT: Vi var ute i nøyaktig 20 sekunder for å ta et bilde, Leo ble ikke kald. Det var godt og varmt ute i tillegg.

DET FØRSTE MØTE

Hei alle sammen ♥

I dag har vi hatt det rimelig travelt! Fredrik er fortsatt ganske syk, derfor sto jeg opp med Leo i 9-tiden i dag tidlig for å avlaste ham litt. Tror virkelig han trengte det, spesielt etter den lange natten vi har hatt her. Leo nektet å sove i reisesengen etter han hadde fått mat i 5-tiden i natt, og den lille sengen på gjesterommet her hos foreldrene mine hadde ikke plass til ham i mellom oss, derfor sov han på Fredrik, og Fredrik fikk ikke sove så mye når han gjorde det, naturligvis.

Etter det dro Leo, moren min og jeg på kafeen til mamma, hvor vi koste oss med kake og litt drikke, og den ene fadderen til Leo fikk møte ham for første gang. Det var superkoselig, og fikk meg til å tenke på at vi må starte dåps planleggingen! Uansett, litt senere dro vi på kjøpesenter en tur hvor jeg egentlig skulle kjøpe meg litt klær, men Leo var så urolig at vi etter hvert bare måtte dra hjem. Så da tilbrakte han litt tid med Fredrik mens mamma og jeg fikk handlet det siste.

Nå har venninnene mine dratt for en liten stund siden, de var her for å treffe meg og ikke minst Leo, og det var kjempekoselig. Det var så utrolig godt å se dem igjen, men samtidig veldig uvant å ha Leo med. Å se Leo og venninnene mine sammen tror jeg fikk det til å gå litt mer opp for meg.

Mia, Mari og Leo ♥

Utrolig koselig første møte! Det føles så utrolig rart at det bare er et år siden jeg gikk på skolen med dem alle sammen, og hadde samtaler om alt annet enn barn, bleier og gulp. Føles faktisk ikke helt ekte at det kun er et år siden!

Nå senere i kveld skal vi kose oss med god middag, og muligens litt film. Ønsker alle en flott lørdag videre, og lover dere bedre oppdatering i morgen ♥

AVREISE

God dag til dere ♥

Da har jeg akkurat blitt ferdig med å pakke, og skal veldig snart lage meg litt mat og slappe av før mamma kommer for å hente oss. I går skrevet jeg tidenes to-do liste, og jeg har jammen meg klart å bli ferdig med.. Tja, hvert fall 2 punkter. Sier meg storfornøyd!



Leo klar til avreise i det fine antrekket sitt!



Jeg har gledet meg utrolig lenge til denne turen! Jeg har ikke vært i Gjøvik siden uke 26 i svangerskapet, det vil si rundt juletider. Samme med Fredrik! Gleder meg så utrolig masse, og skal selvsagt få tid til å oppdatere dere masse også.

Jeg merker at det er tungt at familien min ikke bor i samme by, eller i hvert fall nærmere enn de gjør akkurat nå. Ikke fordi jeg ville lagt ansvaret mitt over på dem (som mange hevder at alle unge foreldre gjør) men fordi det hadde vært så godt å ha dem i nærheten. Jeg ser de jo relativt ofte nå også, hver andre eller tredje uke, men jeg må innrømme at det hadde vært mye bedre om vi bodde i samme by. Jeg trives veldig godt i Larvik, men noen ganger frister det å bare flytte. Ville aldri flyttet tilbake til Gjøvik, men kanskje et sted midt i mellom? Det kan jeg forøvrig bare glemme, da Fredrik aldri i verden hadde blitt med på det. Vi får se med tiden! Mulig han blir lettere å overtale med årene?

I og med at det er såpass lenge siden jeg var i Gjøvik, har jeg selvsagt lagt noen planer. På lørdagen får jeg besøk av noen venninner som jeg ikke har sett på år og dag, og det skal bli SÅ hyggelig! Gleder meg sånn til de får treffe Leo også. På søndagen skal jeg også treffe ei venninne, og mest sannsynlig få litt familiebesøk av de som ikke har truffet Leo enda. Jeg vil uansett prøve å ta ting litt med ro, for det er viktig at jeg ikke stresser for mye heller. Men det skal nok gå greit, og det skal bli godt å komme "hjem" igjen ♥

FULLSTENDIG KAOS

Hei dere ♥ Og beklager for sen oppdatering i dag!

Fredrik var ikke bedre i dag heller, så da ble han dessverre hjemme fra skolen i dag også. Håper virkelig han blir bedre til imorgen når vi skal dra hele veien til Gjøvik!

Denne uken har igjen gått utrolig fort, fikk helt sjokk når jeg i dag så at det var torsdag. Trodde oppriktig at det var tirsdag eller kanskje onsdag! Pakkingen har vi derfor ikke kommet så langt med, og for ikke å glemme å gjøre det rent her før vi drar avgårde! For å si det sånn, soverommet vårt trenger meg sårt. Er jeg den eneste som river ut hele klesskapet hver gang jeg skal finne noe å ha på meg? Eller når jeg skal pakke? 


Her ser dere både kaoset OG hva jeg synes om at jeg klarte å rote så usannsynlig mye når jeg skulle starte pakkingen. Så typisk meg..



Så, jeg har ikke mangel på ting å gjøre i dag. Soverommet må ryddes, badet må vaskes, og så står pakkingen for tur.

Husker dere forresten at jeg fortalte dere at jeg rakk å veie 70 kg før fødsel? I går fikk jeg veid meg, og jeg har rast ned i vekt. 12 kg på 3 uker, og det uten å i det hele tatt prøve. Amming er magi!! Vil allikevel poengtere at jeg ikke stresser med vektnedgang, men ville dele det med dere siden jeg selv ble rimelig overrasket. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så fy-fy å ønske seg tilbake til kroppen man hadde før graviditeten. Jeg ville aldri i verden slanket meg eller gjort drastiske tiltak for å gå ned i vekt, men det gjør meg jo glad at jeg er på vei til å bli "gamle meg" hvis dere skjønner? 

Uansett. Nå skal middagen lages og rydding straks begynne! Ønsker alle en flott torsdag videre ♥ (nå holdte jeg faktisk på å skrive onsdag.. Skjønner dere eller? haha)

JEG BLIR NOK ALENEMOR

"Fredrik kommer til å slå opp med deg, og så er du alenemor som alle oss andre. Husk jeg sa det"

Jeg rynket litt på nesen før jeg fortsatte lesingen i kommentarfeltet. "Ja, det burde du tenke over. Ikke vær så jævlig glad for at du og barnefar er sammen" skrev en annen.

Ja, her er det hvert fall ikke snakk om å være glad på andres vegne, eller å ønske andre godt. Den type mennesker har vel dødd ut i store deler av verden. Den stereotypiske "Kom ikke her og faktisk ha det bra i livet ditt, altså" -attituden er noe jeg støtt og stadig ser på både blogg, facebook, og andre sosiale medier. Ja, jeg vil tørre å påstå at du ikke en gang trenger å logge deg inn på noen sosiale medier overhode for å merke hvordan mennesker ønsker å dra hverandre ned så langt det lar seg gjøre.

Men det skal sies, det kan jo hende disse menneskene har rett. Jeg er ikke klarsynt, og ikke vil jeg være det heller. Kanskje vi gjør det slutt om 5 år? I morgen? Om 20 år? Eller kanskje ikke i det hele tatt? 

Det kan jo forsåvidt også hende at jeg dør i morgen. Eller om 5 år. Eller om 40 år. At jeg skader meg hardt i en ulykke, eller at noe grusomt skjer. Det vet jeg ikke. Jo, så er det  vesentlig større sannsynlighet for at det blir brudd mellom Fredrik og jeg, i og med at vi ikke akkurat har statistikken med oss, men allikevel; Jeg kan ikke leve livet mitt etter det verst tenkelige scenarioet. Om jeg gjør det kan jeg aldri leve, aldri få meg kjæreste, barn, eller noe i det hele tatt. Og jeg vet ikke med dere, men det er ikke et liv jeg har lyst til å leve.

EN NY HVERDAG

Heihei, og god ettermiddag til dere ♥

I dag fikk jeg sove litt lenger, ettersom Fredrik var utrolig dårlig og måtte holde seg hjemme i dag. Derfor sto han opp med Leo relativt tidlig og lot slitne meg få sove litt, det var godt!! Neste gang blir det hans tur. Ellers har jeg vært en liten tur i byen i dag, fikk kjøpt meg litt klær (hvilket var SÅ gøy) og litt mat og diverse. Dette var den første gangen jeg var i byen alene uten verken Leo, vognen, eller gravidmagen, og det var så uvant. Ingen som stirrer? Ingen som peker og tror jeg ikke ser dem? Fy flate så rart, haha! Selv om jeg i grunn bryr meg null og nada om hva folk synes om at jeg var gravid i så ung alder, må jeg innrømme at det er deilig å gå ute å vite at folk faktisk ser deg og ikke bare magen. Det skal sies.

Har vist denne minneboken tidligere her inne på bloggen, og det var utrolig mange som lurte på hvor jeg hadde kjøpt den! Den heter "Minner fra mitt første år" og er kjøpt på notabene. Utrolig fin og nyttig bok, hvor du kan fylle inn informasjon fra både svangerskapet og tiden etterpå (derav navnet)





Ser at både undertøy og strekkmerker er på avveie her, men tenkte det ikke var så nøye. Dessuten, strekkmerkene er faktisk på god vei vekk allerede! Trodde ikke de skulle blekne så raskt?

Nei, nå er jeg lei av å sitte å trøkke i meg cola og søtsaker, jeg innså det for noen dager siden når Fredrik spurte meg hvor de to sjokoladeplatene hadde blitt av, og hodet mitt nektet for at det var jeg som hadde spist dem begge to. Men det var det, gitt! Så nå har jeg overbevist meg selv om at jeg skal bli et nytt og bedre menneske med tanke på kosthold, og klarte til og med å gå på butikken i stad uten å dra med meg verken iskrem, krem, eller smågodt. - Og det skal godt gjøres! Jeg er hvert fall i gang med et desperat forsøk på å spise sunnere, selv om tiden ikke alltid strekker til den heller. Middagene her noen dager blir faktisk sjokoladeboller fra fryseren som mamma bakte i mars en gang. Ja, jeg vet.

Nå skal Leo få litt mat, og så skal vi ut på tur til tanta mi! Ønsker alle fin Onsdag ♥

15 TING SOM IRRITERER OSS

1. Gjerrige mennesker. "Du husker vel de 10 kr du lånte meg i fjor sommer 25 juni? Når får jeg dem egentlig?" Jada jada, ta det med ro - du skal få de usle 10 kronene dine.

2. Folk som maser. Du må gjerne tro jeg svarer fortere om du sender meg 40 meldinger på rappen altså.

3. Mennesker som går sakte rett foran deg. Kjære gode gud, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg nesten har rabla fullstendig når det subber en person så sakte rett foran deg at man omtrent rekker å ha bursdag 5 ganger og oppleve 2 skuddår før man kommer seg forbi.

4. Når folk snakker til deg når du har i ørepropper. Tror du jeg sitter med de for moroskyld eller?

5. Folk som ikke lukker dører etter seg. Spesielt om jeg forteller vedkommende at h*n må huske å lukke døren etter seg. Altså, lar du være å gjøre det bevisst eller har du bare hukommelse tilsvarende en gullfisk?

6. Folk som plystrer for å få oppmerksomheten din eller kontakt med deg. Jeg er ingen pokkers bikkje.

7. Pop-up reklame. Spesielt de som det kommer hundre-tusner av når du prøver å streame en film. Eksempelvis; "FIND ASIAN GIRLS LOOKING FOR LOVE" eller "MEET RUSSIANS ONLINE" Nei. Bare nei.


8. Folk som hermer. Trenger jeg si mer?

9. Når autocorrecten på iphonen endrer "hahahah" til "HAHAHAH" eller "havakvarium". Ja, eller bare autocorrect generelt. 

10. Overentusiastiske mennesker som aldri stopper å smile og bare er så forferdelig lykkelige og glade hele pokkers tiden. 

11. Folk som sier "Hvem farge er det der?" "Hvem hund?" og lignende. Det heter hvilken. HVILKEN.

12. Syklister midt i veien. Ser du ikke fortauet der borte, eller later du bare som du ikke ser det?

13. Når du fredelig skal skifte dynetrekk men oppdager at det du skal skifte til har åpning på siden. Satans verk kalles det.

14. Folk som parkerer nesten inne i butikken fordi de da slipper å gå de stakkarslige 10 meterne det er fra parkeringsplassen og inn til butikken.

15. Dere vet de menneskene som har 7 handlevogner fulle foran deg i køen på butikken, og som helt tydelig ser at du kun har en pose med potetgull i hendene dine, men som allikevel ikke lar deg gå foran dem i køen? Ja. De irriterer meg grenseløst.

Etter ha fått spørsmål om å lage et slikt innlegg flere ganger, kom jeg frem til at jeg like gjerne bare kunne gi etter, og poste et! Er jo greit med litt variasjon også, er det ikke? Og ikke bare opp og ned om hva jeg spiser på brødskiven min, og hvor mange timer Leo har sovet (om han har sovet) i løpet av natten. Ønsker i hvert fall alle en flott kveld videre ♥ 

FAMILIE ER IKKE VIKTIG

... Det er alt ♥



Hei dere!

Håper dere har hatt en fin start på uken! Vi startet den med avslapning og familiekos i går, og har egentlig ingen planer for i dag heller. Kan hende vi drar ut en tur på butikken litt senere, ellers må jeg rydde litt og lage sen middag.

Dagene går veldig mye lettere nå, til tross for at jeg er alene. Jeg vet ikke helt hvorfor det går lettere, mulig jeg bare begynner å bli mer vant til det, og har kommet mer inn i rollen, og det er jo bare utelukkende positivt. I starten føler jeg det var mye mer slitsomt, og det tror jeg er mye på grunn av smertene som da kom i tillegg til det andre, men nå koser vi oss med God Morgen Norge på tv-skjermen, fint vær som lyser opp leiligheten (ja, sett bort i fra i dag, da det faktisk snødde) og alenetid sammen. Det er veldig godt å føle at ting plutselig ble så mye lettere, og at smertene nå er så og si borte. Jeg nyter i hvert fall timene Leo og jeg har alene på dagtid nå, og vi koser oss masse!

Leo har også vært ekstremt snill og rolig med meg i dag, tror faktisk ikke han har skreket annet enn 1 gang såvidt når han var litt sulten. Han begynner også å holde øyekontakt med oss lenger, og det er så utrolig koselig å se! Som jeg allerede har nevnt her inne så føler jeg at han vokser for hver dag som går, og det fikk jeg bekreftet i dag tidlig når jeg skulle kle på ham og innså at flere av bodyene hans ikke passer lenger! Det er til og med bodyer vi ikke har rukket å bruke enda, så det var ganske overraskende. Da fikk jeg hvert fall bekreftet at de definitivt vokser fort. Alt for fort! Nå trenger Leo og Fredrik meg her, så vi snakkes senere ♥

HJELP, JEG ER MAMMA!

"Neste gang forventer jeg at du gror pupper. Og en vagina. Og hele pakka du trenger for å bære frem OG føde et barn. Og mate, for ikke å glemme. Neste gang er det pokker meg din tur" hveser jeg til Fredrik. "Hvis det blir noen neste gang" avbryter ham meg med.

Og det gjør nok det altså. Jeg må bare vente til den lille bylten kan snakke, kan klokka (!!), har lært seg litt manerer (han har tisset på meg i dag også) og det at han har fylt 16. Nei, kanskje 20. Eller muligens eldre.

I dag er den ikke-lenger-så-kjempe-lille Leo 3 uker gammel. 3 Uker, altså! Tiden har løpt, og vi er selvsagt sprekkfulle av stolthet hver gang Leo gjør en ny bevegelse. Nå er jeg jammen meg på god vei til å bli en av de småbarnsforeldrene som løper ned på torget og stolt roper ut hver gang barnet gjør noe, om det så bare er at barnet raper, smiler, eller klarte å ikke skrike gjennom hele natten. Jeg skal prøve å beskytte dere fra stolthetspraten her på bloggen, men jeg lover ingenting.

Jeg har nylig fått en god del meldinger fra mennesker jeg ikke har snakket med på ekstremt lang tid, og som er litt i sjokk over at jeg faktisk er blitt mamma. Og det er ikke det at jeg ikke er i sjokk over det selv, for det er jeg. Men det blir bare litt mer virkelig når andre påpeker det. Hvorfor skvetter jeg fortsatt litt til hver gang noen kaller meg "en mamma"?

Jeg fatter fortsatt ikke at "lille Leo" skal bli stor, hvilket han (til vår store forferdelse) allerede er på god vei til å bli. Jeg vil si meg rimelig sikker på at jeg kommer til å bli dødsbekymret med årene som kommer, ettersom jeg allerede våkner omtrent hver andre time (ufrivillig) om natten for å sjekke pusten hans, om han har på seg nok, om han har på seg for lite, ja, eller om han bare har sparket av seg sokkene i søvne. Det høres rimelig sykt ut når jeg skriver det her, men når du blir mamma selv tror jeg du forstår. (Og det høres kanskje enda sykere ut?..)

Det er forresten én ting som ikke har forandret seg siden graviditeten. Å bli mamma innebærer også at du må leve med å være ekstremt lettrørt, og det å se barn med familiene sine løpende rundt med et smil om munnnen på diverse tv-reklamer. Ja, det er (av en eller annen grunn) bare forferdelig rørende. Rett og slett.  

Så kan jeg jo gjerne fortelle dere vordende foreldre som leser bloggen min det samme som deres familie og venner mest sannsynlig allerede har fortalt dere; det er tøft å være mamma, men at det er såååå verdt det. Og så tror vi gjerne at vi er litt bedre forberedt enn hva vi var før vi fikk høre det. Og det er kanskje like greit..?

KAMPEN MOT KLOKKEN

I går kveld tenkte jeg på hva jeg skulle fylle denne mandagen med. Det var ikke måte på hva jeg skulle rekke i dag. Glemmer jeg virkelig hvor fort tiden løper når man for noen timer er alene med et barn, eller i dette tilfellet, en baby? Eller kanskje jeg bare ser for meg at jeg er mer produktiv enn hva jeg faktisk er, for når lillemann endelig sover, ja, da gjør jeg alt annet enn å bake eller å tørke støv innerst inne i klesskapet. Det kan jeg forsikre både meg selv og dere om.

Jeg skulle rydde soverommet vårt, støvsuge hele leiligheten, vaske gulvet i hele leiligheten, lage middag (Sorry Fredrik, det blir nok middag klokken 8 i kveld også) skifte på sengen, vaske klær, henge opp klær, rydde i klærne til Leo, og gjerne  få i meg noe mat også, oppe i alt kaoset av gjøremål og husarbeid med en baby på slep. Og trille en tur, det skulle jeg også få til. Tar jo ikke lang tid det vel? Så, klokken er bikket 4, Fredrik har endelig kommet hjem, og hva har jeg fått gjort av alle disse forskjellige gjøremålene? Jeg skal gi dere et hint.


NADA.

Jada jada, så kunne jeg sikkert gjort noe når han endelig sovnet litt i 12-tiden. Hadde det ikke vært for at jeg da sovnet med ham...

BESØKSTID

 God kveld dere!

Dagen i dag startet ganske sent, i hvert fall for meg. Fredrik startet dagen med Leo allerede klokken halv elleve, fordi Leo var sulten og litt urolig. Jeg hadde sagt noe som "Kan du vær så snill å ta med Leo ut i stuen? Jeg eeer såå trøtt, vær så snill da" hvilket jeg helt ærlig ikke husker selv, men jaja! Jeg virket i følge Fredrik ganske desperat, så jeg regner med jeg trengte den ekstra søvnen. Deilig var det i hvert fall!

 Nå er vi hos moren til Fredrik, hvor vi har spist middag og kost oss masse. Leo har vært veldig rolig helt siden vi kom hit, og har nå sovet en times tid i sofaen etter at han fikk mat. Jeg tror det er fint for Leo at det skjer litt noen dager! Vi har jo siden vi kom hjem fra sykehuset vært flinke med å komme oss ut, og i går kveld var vi jo også hos noen venner av Fredrik. Vi ble uansett hentet hjemme rundt klokken 6, og bilturen gi overraskende greit den også. Jeg merker veldig godt hvor rolig han blir i både bil og vogn! Om han skriker litt når vi skal ut på butikken eller bare ut på en bytur, blir han helt rolig i det vi begynner å trille vognen.





Senere skal vi naturligvis hjem, og forsøke å ikke legge oss så alt for sent ettersom Fredrik skal på skolen i morgen. Jeg og Leo har ikke egentlig lagt noen spesielle planer for uken, så vi tar det litt som det kommer. Håper i hvert fall at arret blir såpass bra at jeg etter hvert får kommet meg ut på noen trilleturer på dagtid! Håper dere har en koselig søndag, vi snakkes!

16 ÅR OG MAMMA

Etter å ha ufrivillig sett litt på diverse MTV programmer som "16 and pregnant" og "Teen mom" begynner jeg sakte å innse hvorfor mange av reaksjonene er som de er når noen forteller at det skal bli mor som 16 åring. Trailer-park miljøer, lite resurssterke familier, og generelt ekstremt få oppegående tenåringsjenter er vel stikkordene i disse seriene. Jeg har fortsatt til gode å se noen som faktisk ikke har en kjæreste eller mann som er preget av rusmisbruk eller som ikke sitter inne i fengsel. Men dette er vel ikke slik det er for de fleste her i Norge som blir ung mor, eller bommer jeg stygt nå?

Jeg fikk en kommentar her om dagen hvor noen fortalte meg at jeg burde reflektere litt mer rundt det å være ung mor. At jeg ikke bare burde se det positive. Men gjør jeg det da? Jeg føler ikke det selv. Har da skrevet et titalls innlegg om det mindre positive, det slitsomme, og det vonde ved å både være mor og gravid i en alder av 16 år. Jeg synes jo det er ufattelig kjipt at jeg ikke kunne være ferdig med utdanningen min først, og at jeg ikke har fått kjøpt meg et hus. Men så tenker jeg samtidig at så lenge vi har nok penger, så lenge vi har et sted å bo som er trygt, hva har vel det å si?

Er det noen grunn til å gråte i hysteri og å legge seg i fosterstilling i dusjen av den grunn? Nei, det vil i hvert fall ikke jeg påstå. 

 


Leo vil ikke merke at jeg er 16 år. Leo vil kun merke om han har det han trenger eller ikke. Og slik er det med andre barn også. Hvis ikke barna selv tar skade av alderen, hvorfor skal vi?

ORD STREKKER IKKE TIL

God kveld!!

Åh, så deilig med lørdager! haha, bare tuller. Merker ikke forskjell på om det er onsdag eller søndag her lenger, dagene går bare i ett og det er egentlig ikke noe spesielt med helg lenger. Det hørtes skikkelig nitrist ut, men det er det ikke. Føler hver dag er som helg, og nyter hver dag med Leo og bare det å se han vokse. Føler virkelig han blir større for hver dag som går nå, og gleder meg så ufattelig mye til han kan være litt mer med på alt som skjer rundt ham.

Når jeg leser saker i media om syke barn og foreldre som mister barna sine tenker jeg bare på hvor heldig jeg føler meg. Kommer aldri til å ta for gitt at Leo er frisk. Eller ta han for gitt overhode. Tror det er viktig å tenke på slikt av og til, for da blir "problemene" våre med nattevåk og skriking plutselig så ufattelig små. 

Er det bare meg, eller ser jeg fortsatt litt gravid ut?

Nå har uansett Leo funnet en ny favoritt-ting, nemlig lugging. Jeg overdriver ikke når jeg sier at han har revet av meg halve håret de siste dagene! Gjør forsåvidt ingenting, da håret mitt er så ødelagt og slitt og hele pakke at det rett og slett behøver å klippes (eller lugges av, det går for det samme) Men drar jeg til frisøren? Ikke pokker. 

Vi skal nå bort til noen venner av Fredrik, så de får truffet Leo for første gang! Senere tenker jeg det blir avslapning og film på tv. Og rydding av rom! Ønsker alle en flott kveld ♥

HVA I ALLE DAGER ER DET SOM SKJER?

Jeg er litt i sjokk i dag. For nå har jeg faktisk sittet ute i sofaen i en times tid, alene. Ja, uten Leo, som forøvrig ligger trygt på rommet og sover med Fredrik. Men det er liksom... Helt stille? Nesten for stille?

For første gang på flere år (mulig det bare føles ut som flere år, med tanke på at Leo snart er knappe 3 uker gammel) føler jeg meg opplagt. Det er rart bare å skrive det. Jeg er ikke så trøtt at jeg nærmest svimer av hver gang jeg reiser meg. Jeg er ikke ned-dusjet i gulp og melk eller gud vet hva for noe. Jeg har til og med faktisk rukket å spise frokost i dag (og det, folkens, det er sjeldne greier) fått på meg ordentlige klær, det vil si, uten å hive på meg det første og beste som ligger nærmest innenfor rekkevidde, OG jeg har rukket å sminke meg. 




Og dusje! Ikke trengte jeg å løpe ut av dusjen med såperester over hele kroppen og klissvått hår heller. 

Jeg føler meg jo faktisk.. Bra?? Nei, dette skal rett og slett nytes. Hvem vet hvor lenge det blir til neste gang? Vi snakkes senere ♥

UKENS LESERSPØRSMÅL

Er det veldig dyrt å ha baby? Hvor mye koster det ca i måneden?

- For oss har det foreløpig ikke vært superdyrt. Jeg aner ikke ca hvor mye det blir i måneden, men utgiftene våre med ham har egentlig foreløpig gått i bleier, kluter, flasker og noe klær. Litt koster det selvsagt, men jeg vil tro det blir mye dyrere når han er litt større og vokser ut av ting og så videre.

Kan du smile mer på bilder?

- Haha! Ja! Det skal jeg absolutt begynne med. Godt dere sier i fra, for jeg har ikke latt være å smile bevisst, har egentlig bare ikke tenkt noe over det. Her er en starter;

 

Kan du begynne å skrive hvor dere kjøper klærne til Leo, eventuelt hvilket merke det er?

- Det kan jeg selvfølgelig gjøre!

Får du økonomisk støtte fra NAV?

- Nei. Jeg får kun barnetrygd, men det gjør jo alle andre foreldre i Norge også da.

Får Leo morsmelkerstatning?

- Nei, Leo får morsmelk.

Når fyller du 17 år?

- 7 Juni fyller jeg 17. Synes egentlig det virker litt rart, ettersom det føles ut som jeg akkurat fylte 16?..

Hvordan går det i den nye hverdagen? Er det uvant?

- Det går egentlig veldig bra! Vi klarer oss superbra, selv om det er litt uvant og nytt enda! Det er jo en stor overgang å gå fra å ikke ha barn, til å "plutselig" ha et. Og det tror jeg er det for alle uansett alder.

Savner du noe med tiden før du ble gravid/mamma?

- Savner og savner. Nei, jeg tror ikke jeg savner stort. Bortsett fra kanskje å kunne treffe vennene mine i Gjøvik, de får jeg jo nesten aldri truffet lenger på grunn av at det blir så ekstremt mye styr å dra med oss Leo på en nesten 4-timers biltur. Angående det; Vi skal faktisk til Gjøvik neste helg!!

Hvor er sengen til Leo fra?

- Den er fra Babydan og heter "Tarok". Vi fikk den vår av et vennepar av familien, og vi synes den er såå fin!

Leser du noen mammablogger? Har du noen å anbefale?

- Jeg leser stort sett alle som kommenterer her inne, men leser egentlig ingen fast! 

Nå ligger Leo og sover, pizzaen står på benken og Fredrik sitter i sofaen, så nå skal resten av fredagskvelden nytes! Håper alle får en flott start på helgen ♥

JEG HATER TEKNOLOGI

Hei, og god dag alle ♥

Jeg tror ikke det er mulig å få en mer irriterende start på dagen! Min kjære Iphone vil igjen ikke samarbeide, og den er kun noen måneder gammel (så, skjerpings Apple!!!) Ikke får jeg tatt i mot samtaler, ikke får jeg mottatt meldinger, eller sett dem, forsåvidt, og om jeg så kommer meg inn på meldinger etter noen timers hodedunking i veggen av frustrasjon, da er tastaturet på magisk vis borte vekk. Så ja, da får jeg ikke svart noen i det hele tatt (om jeg er så heldig at jeg kommer meg inn, altså) Og nå som vi etter en ganske travel formiddag endelig er hjemme fra en bytur, så vil plutselig ikke pc samarbeide, ei heller nettet, så tja, jeg vil si jeg er passe frustrert og en smule drittlei av teknologiske duppeditter som aldri fungerer. Er det mulig!! Jaja. Jeg kan heldigvis le litt av det nå. For det må jo se litt komisk ut det her, at jeg i skrivende stund sitter klistret oppå nettverksdekoderen i gangen for å ha noen sjanse i havet til å blogge. 

Uansett - i dag har jeg og Fredrik vært på en liten bytur med Leo! Veldig godt å komme seg ut litt, det blir veldig kjedelig i lengden å kun sitte inne når Fredrik er på skolen, ettersom jeg ikke kan trille vognen alene enda på grunn av keisersnitt-arret. Vi har handlet litt mat til i kveld, og litt håndklær (Anbefaler alle gravide å hamstre håndklær: du trenger garantert 50 mer enn du tror når barnet først kommer) og litt klær. Vi merker for hver dag som går nå at klærne i 56 blir mindre og mindre, men heldigvis har vi allerede en god del klær i større størrelser også.

Nå må jeg rydde, spise, gi Leo mat, kos og oppmerksomhet, og annet husarbeid! Vi snakkes senere i kveld, håper alle har hatt en flott fredag hittil ♥

NOK ER NOK

Jeg blir egentlig litt overrasket når jeg leser om unge foreldre som ikke anbefaler noen andre å bli unge foreldre. Ikke fordi jeg selv oppfordrer leserne mine til å bli gravide som 16-åringer, men fordi jeg rett og slett lurer på om vi ikke heller kan oppfordre til at unge mennesker skal tenke selv? Og handle deretter? Oppfordre til at unge jenter skal finne ut hva de kan leve med selv, dersom de havner i den situasjonen at de blir gravide?

Vi har vel kommet såpass langt her i verdens rikeste land at vi har lært at unge foreldre ikke er noen verdens undergang? Og at unge foreldre stort sett klarer seg mye bedre enn hva de fleste av oss har inntrykk av? 

For all del, det er vel ingen ønskesituasjon - i så fall for de færreste av oss, men jeg reagerer allikevel på at jeg aldri har opplevd å bli fortalt nettopp det, "Legg bort alderen din for noen minutter, tenk på hva du kan leve med og ikke" For er det ikke det som er viktigst da? 

Ved å være såpass åpen og ærlig i bloggen min om både graviditeten og tiden nå, etterpå, håper jeg at jeg kan hjelpe til med nettopp det. At alle som blir gravide i ung alder kan ta et valg de tror blir mest riktig for dem, et valg de kan stå inne for i ettertid, uavhengig av hva utfallet av valget blir. Jeg har siden jeg startet opp denne bloggen opplevd å få overraskende mange meldinger fra lesere som har fortalt meg at de har blitt gravide, men at de endte opp med abort fordi presset fra alle kanter om abort ble for stort. Jeg har kjent på presset med å ta abort selv, og det at det påvirker så mange fordi man ikke står opp for seg selv, at redselen for reaksjoner er større enn viljen til å ville ta et valg man tror er best for seg selv, ja, det er ikke annet enn ufattelig trist. Grusomt trist.


(Ser nå i ettertid at Anna Rasmussen uttalte seg om dette nylig, men sikter selvsagt ikke direkte til henne. Har hørt dette utallige ganger, og nå følte jeg for å dele hva mine tanker rundt dette er)

ØYEBLIKK

Hei dere ♥

I går kveld opplevde jeg mitt livs morsomste øyeblikk (eller, kanskje ikke livs morsomste. Kan være at jeg synes det var så morsomt på grunn av ekstrem søvnmangel. Samme kan det uansett være!) Jeg hadde endelig satt meg litt med bloggen utover kvelden, og Leo var helt rolig, så Fredrik forteller meg at han skal gå å skifte på ham på badet mens han er så rolig. Leo hater nemlig å bli skiftet på, og selv om han skriker relativt lite, hender det han gjør det når han blir skiftet på. Det går litt tid, og det er så ufattelig stille. Jeg tenker litt for meg selv at det er for stille, ettersom jeg vet hvor lite Leo liker å bli skiftet på. Helt plutselig (og uventet) hører jeg Fredrik utbryte "NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI" Jeg ante jo ikke hva som hendte der inne, men hele situasjonen var så komisk at jeg satt lenge å lo for meg selv ute i stuen. Det viste seg imidlertid at Leo hadde tisset utover badegulvet og til dels på Fredrik i det han hadde fått bleien av ham. Jaja!! 

Uansett, i dag tidlig våknet jeg opp med brystskjold og Leo om hverandre, for jeg sovnet nemlig midt oppe i nattammingen (og det gjorde tydeligvis også Leo) Vi sto i hvert fall opp i 9 - tiden, slappet av med God Morgen Norge, og jeg nøt den fantastiske utsikten vi har her fra leiligheten vår. Klokken 14.00 fikk vi besøk av helsesøster og det var utrolig koselig! Leo har lagt på seg godt over fødselsvekten, og det var utrolig betryggende og ikke minst godt for oss å høre. Jeg er jo, som de fleste som akkurat har blitt foreldre for første gang, bekymret for stort sett det meste. Fikk også time til den første vaksinen han skal få som er om noen uker, og etter å ha forhørt meg med de fleste foreldre er ikke det noe særlig koselig. Men viktig er det! Så det blir greit å få det overstått. 

Forresten! Etter å ha lest (ja, når jeg omsider fikk lest da, mellom alle de ekstreme latterkrampene) flause-innleggene til Kristin Gjelsvik og Anniken, tenkte jeg å dele noe lignende selv her på bloggen, ettersom jeg er så ekstremt klossete av meg har jeg noen grufulle flauser. Hva tenker dere? Håper i hvert fall alle får en flott dag videre, vi snakkes nok om ikke så lenge ♥

MIN LILLE FAMILIE

God ettermiddag alle! 

Her har det gått i ett i dag også, til tross for at Fredrik var hjemme allerede klokken 14:00. Jeg har ikke kommet i gang med middagen en gang enda, så dere kan vel si vi er litt på etterskudd her. (Rettere sagt; jeg er)

Leo var veldig rolig og snill i natt, så det var deilig etter natten til i går! Våknet selvsagt et par ganger i natt også, men var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Det er jo sånn Leo pleier å være, og vi håper selvsagt han holder seg slik. Nok om det! Mange har etterspurt familiebilder (dette er rart å skrive!) Dermed fikk jeg tvunget med Fredrik på et som jeg fikk tillatelse til å dele med dere ♥

(Ja, etter et par forsøk fikk jeg ENDELIG på meg skjorta mi. Ja, altså, den er jo litt stram da. litt.)

Så!! Ellers i dag har Leo og jeg bare kost oss! Dagen min startet rundt 8 i dag tidlig, da jeg våknet av at Leo våknet og når han omsider sovnet etter en ny runde med mat fikk jeg ikke sove selv. Lå bare og tittet på ham og ordnet litt med bloggen. Veldig fin start på dagen da, til tross for at jeg nå er så trøtt at jeg nesten svimer av her! Tror jammen jeg må få tatt meg en lur i løpet av ettermiddagen for å være klar til i natt. 

Siden været er så fantastisk her i Larvik for tiden pleier jeg å sprade rundt i magetopper og gud-vet-hva når jeg er alene her på dagtid, og fikk i dag tidlig øye på arret mitt som hadde blitt så utrolig fint! Så det var noen som etterspurte bilder, og det kan jeg sikkert få til. Hevelsen har gått betraktelig ned det siste døgnet også, men ser allikevel at det er relativt hovent. Men jaja! Det går jo over etter hvert det også. Forhåpentligvis?..

Nå ligger Leo for øyeblikket og sover på Fredrik igjen, så tenker jeg at vi legger ham i dagsengen hans veldig snart. Ønsker alle en flott dag videre, vi snakkes ♥

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

"Hva i alle dager er det jeg har gjort?" Var noe av det første jeg tenkte når jeg omsider fikk åpnet øynene mine i dag tidlig etter jeg og Leo hadde lagt oss igjen etter tisse-episoden. Jeg så bort på den lille kroppen som stirret intenst på meg med store øyne, før jeg lukket øynene mine noen sekunder, og åpnet dem igjen. Nei, han er der fortsatt. Det er ikke tull det greiene her, gitt. Dere skjønner, nå som Leo er over 2 uker gammel, begynner den slitne hjernen min sakte men sikkert å forstå at Leo faktisk tilhører oss, og at vi ikke skal levere han tilbake noen steder. Han skal ikke tilbake på sykehuset eller tilbake i magen. Han skal jo faktisk bo her, i gud vet hvor mange år fremover? For noen skumle greier. Jeg vil gjerne fortelle dere at det har gått opp for meg, men da hadde jeg nok løyet.


"Hva mener du med at du ikke skal tilbake i magen???"

Jeg trenger nok bare et par uker (måneder? år?) ekstra med bleieskifting til alle døgnets tider (og utider) gulping og flere tisse-ned-meg-episoder. Eller kanskje det setter litt fart i ting når han begynner å plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker på. Gleder meg til det.

EN FORFRISKENDE START PÅ DAGEN

Hei alle sammen!

Først, ja, jeg er i live. Jeg startet denne herlige morgenen med å bli pissa ned (bokstavelig talt). Og ja - du leste riktig. I og med at jeg sov minimalt i natt, var jeg fortsatt i halvsøvne da Leo måtte bli skiftet på i dag tidlig klokken kvart over 8. Med mine stakkarslige trøtte og hovne øyne så det nesten ut som han gliste når han gjorde det også. Nesten litt sånn "mamma, jeg ser du ikke er sliten eller trøtt overhode, så here you go" Men jada, overlevde det også! 

Første dagen med Leo alene, og det har vært overraskende bra. Vi har kost oss sammen, men jeg kjente at det var godt å få Fredrik hjem nå for å få litt hjelp. I natt var han veldig urolig, men det har vi egentlig litt skyld i selv, siden vi "lot" ham sove såpass mye i går kveld før vi skulle legge oss selv. I det hodet mitt var lagt ned på puten natt til i dag, våknet Leo og ville ha mat. Og han har våknet flere ganger enn det han pleier, men også noen ganger bare fordi han vil ha litt nærhet. Jeg er i grunn overrasket over hvor bra vi takler episodene om nettene!



I dag har jeg ellers gjort annet husarbeid og ryddet soverommet vårt! Tenkte å vise dere dette så fort vi har fått gjort det siste ferdig.

Ser dere hvor mye hår Leo har eller? Det mørke håret hans er vel noe av få ting han har fått fra meg. Han ligger nå enda og sover i dagsengen sin, så nå skal jeg og Fredrik gripe muligheten med å få i oss litt mat! Herre min så lite tid det blir til det om dagen, går helt i glemmeboken! Ha en flott dag, vi snakkes ♥

DET BESTE I HELE VERDEN

Er dette synet om morgenen ♥



Hei hei ♥

I dag har jeg hatt en del vondt, og har derfor tatt det ganske med ro. Leo har vært utrolig rolig i dag også, og ikke sovet så mye, så regner med han skal legge seg nå om ikke så lenge. 

Endelig vår! Helt oppslukt av Leo og barseltiden har jeg helt glemt å se på kalenderen min. Eller, hvert fall ikke gitt det særlig med oppmerksomhet. Kun noen måneder til det er 1 år siden jeg fant ut at jeg var gravid! Helt vilt å tenke på. Hele sommeren i fjor ble jo stort sett brukt på å sitte inne, ettersom jeg kreperte i varmen som gravid, ja, pluss at varmen ikke hjalp stort på kvalmen heller. Jeg og Fredrik tilbrakte sommeren i hybelleiligheten jeg da bodde i, og helt ærlig husker jeg ikke så mye av det hele. Kanskje fordi hjernen min prøver å fortrenge alt som skjedde? Eller kanskje fordi jeg bare ikke vil la meg selv tenke på det. Samme kan det uansett være, og jeg satser på at denne sommeren blir tusen ganger bedre.

Frem mot sommeren har jeg som mål å komme tilbake til kroppen min som jeg hadde før jeg ble gravid, og regner egentlig med å få en del hets for å være ærlig med dere når det kommer til det. Eller, hets og hets, i hvert fall kommentarer som "Det kan du bare glemme, kroppen blir aldri det samme" og så videre. Tja, jeg tror det blir som man gjør det til. Selvsagt er det enkelte ting man aldri kan forandre med for eksempel trening, men jeg ønsker hvert fall å gjøre mitt ytterste. Jeg kan ikke si jeg føler meg vel sånn jeg ser ut nå, selv om kroppen min enda ikke har fått nok tid til å komme tilbake til seg selv på egen hånd. Jeg gleder meg hvert fall veldig til sommeren her i Larvik, det er så fantastisk fint her om sommeren!

Mulig jeg virker litt negativ i dag. Jeg hater i grunn å virke sutrete gjennom bloggen min, da jeg så og si hele tiden er overraskende positiv og blid. Men i dag er bare en litt verre dag enn vanlig, og da vil jeg heller være åpen om det enn å late som at jeg ikke har slike dager. Alle har jo det.

Håper i hvert fall dere nyter den siste fridagen! Jeg skal bruke de resterende timene på å hive innpå smertestillende på grunn av det elendige arret mitt som blir vondt bare jeg ser stygt på det. Snakkes i morgen ♥

NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

Mye har skjedd på to uker!

Jeg har sett mye nytt, lært mye, kjent på følelser og tanker jeg aldri tidligere har kjent på, samt at jeg har hørt ting jeg aldri trodde min 18-år gamle kjæreste skulle si. Ja, som for eksempel "Jessica kjapp deg hit, han bæsja på meg!!!"

Det er rart å tenke på at det er 2 hele uker siden han kom til verden Jeg synes jo allerede det har gått fort? Jeg veksler mellom å ha lyst til å ha en liten baby for alltid, og det å tenke at det er helt OK at han blir større for hver dag som går. Allikevel har vi noen øyeblikk sammen når Leo sover og vi kikker på han, og en av oss sier "Herregud, tenk at han skal bli en voksen mann?" For det er jo helt ufattelig rart, er det ikke? At noe så lite skal bli noe så stort?

Når jeg gikk gravid ble jeg sånn ca hver bidige dag fortalt hvor mye av ungdomstiden jeg kom til å miste. Store deler av tiden forsto jeg ikke helt hva mange snakket om. Vel, nå gjør jeg det. Jeg kan ikke reise spontant til Gjøvik, eller til noen steder i det hele tatt. Alt må planlegges, Leo må ha alt han trenger, og jeg kommer i bakerste rekke, hvilket jeg for ordens skyld synes er helt på sin plass.

Det jeg allikevel ikke helt forstår, er hvordan noen kan mene at spontanitet, fest og alt det andre som følger med en normal ungdomstid, kan være viktigere for meg enn å gi barnet mitt det beste livet han kan få. Hvordan egoistiske gleder kan være avgjørende. Men det er meg, altså. Og jeg har forstått at det er langt fra mange som er av samme oppfatning.

Jeg tok forferdelig feil når jeg sa at jeg følte livet mitt ble snudd på hodet når jeg fant ut at jeg var gravid. Nei, for det er først nå jeg sakte men sikkert forstår at jeg har dette ansvaret for resten av livet. Jeg tror ikke en gang jeg fattet det når jeg så meg, en halvfeit veldig høygravid tenåringsjente med håret oppsatt og ekstreme ringer under øyene på grunn av den elendige søvnen, i speilet i uke 39 i svangerskapet. Du bare fatter det ikke. Ikke fatter jeg enda hvordan Leo fikk plass der inne heller, for den saks skyld..

Men en ting skal dere ha, dere som advarte meg om hvor mye jeg kom til å angre; dere tok selvsagt rett. For det er jo definitivt ikke slik at livet mitt har fått en ny betydning. En ny mening. Og at jeg er mer motivert enn noen gang til å oppnå noe i livet mitt, for om jeg tidligere ikke har hatt noe eller noen å oppnå noe for, har jeg det jo i hvert fall ikke nå. Mulig det er klisje de luxe, men du forstår det ikke før du har din egen i armene dine. Slik ble det for meg òg.

Jeg fyller forresten 17 år om ca 2 måneder, så da må vi vel straks i gang med nummer 2 da? Begynner jo tross alt å dra på årene!

UT PÅ TUR

God kveld alle!

Nå har vi akkurat kommet inn døren fra turen på Peppes, og det var kjempekoselig. Leo sov hele tiden i vognen sin, og har først våknet nå som Fredrik steller han. Vi dro i hovedsak fordi jeg hadde så innmari lyst på iskrem, men det ble til at vi alle spiste mat allikevel. Kanskje like greit, da det absolutt har blitt nok godteri på meg i det siste!





Nå har Leo akkurat fått litt mat, og ligger i skrivende stund i armene til Fredrik og sover, og  senere i kveld skal vi på besøk til faren til Fredrik, så det blir hyggelig! Blir mye trilling på Leo i dag, men det er i grunn bare positivt. Er også deilig for oss å komme oss ut litt også, for det var vi virkelig dårlige på før vi fikk barn (wow, nå følte jeg meg skikkelig voksen her!) Vi var ekstremt mye inne, mye fordi jeg er et inne-menneske, men også fordi vi var (er?) late. Nå må vi jo bare komme oss ut av og til for Leo sin skyld, så jeg synes i grunn det er veldig positivt.

Angående forrige innlegg, takk for at dere følger med! Jeg er nemlig helt i ammetåka, glemmer at vi jammen meg har en fridag på mandag også! Har faktisk lagt merke til at jeg er litt ekstra fjern om dagen, og det har kanskje dere også?..  Føler meg helt i min egen verden hvor kun Leo, Fredrik og meg selv eksisterer. Utrolig merkelig!

Nå skal jeg legge meg litt for å slappe av, må utnytte det når Leo sover! Håper alle får en fin kveld videre ♥

BARSELGAVER

Heihei!

Så fort påsken har gått! Håper dere har kost dere i ferien.

I dag skal familien min hjem til Gjøvik igjen, og det blir noen uker før jeg ser dem igjen. Kun èn fridag igjen før jeg er "alenemor" fra 08:00 til 16:00 hver dag! Det blir nok slitsomt, men aller mest blir det fint og koselig. Det blir uansett godt med hverdag!

I natt var Leo ganske rolig, og våknet kun et par ganger for å få mat. Han nektet å sove i nestet sitt, så da sov han ved siden av meg fra klokken 6 og utover. Vi spiste deretter frokost, og så litt film, før moren og søsteren min tok med Leo ut på en liten trilletur.

Nå får Leo litt mat av Fredrik, og jeg skal straks i gang med å kle på meg før vi igjen skal ut en tur på Peppes for å spise litt is og nyte den siste fridagen til Fredrik. Jeg er veldig mye bedre i arret, og klarer nå mer og mer for hver dag. Føler meg ikke lenger så begrenset, og det føles ufattelig godt! Har fått et par spørsmål om jeg kan legge ut bilde av arret, og det kan jeg selvsagt gjøre med tiden. Det ser utrolig fint ut hittil, og det er jeg utrolig glad for

Jeg spurte uansett her om dagen om det var noen som ønsket å se barselgavene vi har fått, og tenkte derfor å vise dere dette i dag. Jeg fikk ikke med alt, ettersom noe av klærne var i vaskemaskinen, men jaja!

♥ Sengetøy ♥ Suttekluter

♥ Jersey laken ♥ Sengesett ♥ Sophie the giraffe ♥

♥ Genser ♥ Pysj 


♥ Bukse ♥ Body ♥ Body ♥
♥ Jakke ♥ Sokker i kashmir ♥ Lue ♥ Snekkerbukse ♥

♥ Dress ♥ Body i merinoull

♥ Kosedyr til å henge på veggen ♥ Sokker/tøfler og lue fra Converse ♥ 







Så, er det noen som vet om en flink fotograf i larviksområdet? Skrik ut! Nå skal vi ut på tur med Leo, så snakkes vi senere i dag ♥

MIN OPPLEVELSE AV KEISERSNITT

God kveld!

Siden fødselen (og ja, jeg kaller det fødsel) er relativt fersk i minnet enda, tenkte jeg å dele litt mer om hva min opplevelse av keisersnitt var, også fordi det er flere som har etterspurt dette. Fødselshistorien har jeg jo allerede delt med dere, og den finner dere HER 

Når Leo var født fikk jeg se ham i et par minutter, før Fredrik og sykepleier (jordmor? Barnepleier? Jeg gikk nemlig litt i surr av alle menneskene) gikk for å måle ham, veie ham, og utføre den første undersøkelsen. Jeg tror faktisk jeg gråt fra minuttet han ble født og til de var ferdig med å lappe meg sammen (som Fredrik så pent kalte det)

Jeg ble etter litt tid kjørt på oppvåkningen. På veien måtte jeg gjenta høyt for meg selv flere ganger at alt var over, for det var så ufattelig rart. Så da lå jeg der, da. Bittelitt neddopet på morfin, i ganske kraftige smerter (ja, til tross for morfinen) og halvveis høy på livet. Ja, samt nedstemt i barseltårer, og glede, og med litt vondt av at Leo ikke var i nærheten. Jeg lå og duppet av og våknet opp hvert kvarter vil jeg si, og fikk med tiden følelse i beina mine igjen. 

Jeg ser nå hvor trist det er å tenke på at jeg ikke kunne tilbringe de første timene til Leo sammen med ham. For noen betyr kanskje ikke det så mye (det vet jeg forøvrig lite om) men for meg var dette et nederlag, og definitivt noe jeg tenkte lite over før jeg gjennomgikk keisersnittet. Etter noen timer fikk jeg den gledelige beskjeden om at Leo og Fredrik kunne besøke meg noen minutter på oppvåkningen. I det de kommer inn utbryter jeg hvor glad jeg er samtidig som jeg hulker som et lite barn. Etter litt kos og tårer fikk jeg beskjed om at de måtte dra igjen. Dette fordi det alltid må være en jordmor eller sykepleier tilstede ved besøk på oppvåkningen, og at de ikke har kapasitet til å ha noen værende der med alle som kommer på besøk. Noe som selvsagt er, og var, forståelig - til tross for at det stakk litt å ikke kunne tilbringe mer tid med dem.


 Etter enda noen timer (jeg er rimelig sikker på at jeg var på oppvåkningen i 2,5 eller nærmere 3 timer) ble jeg med gledestårer i øynene trillet inn på familierommet som jeg raskt fikk beskjed om at vi hadde fått. Endelig kunne jeg tilbringe så mye tid som jeg bare orket med dem begge to!

Men tja, det ble heller ikke som jeg trodde. Jeg var (og følte meg, forsåvidt) lenket til sykehussengen. Jeg har jo tidligere nevnt her inne hvor utrolig vondt det føltes å ikke kunne bidra med Leo. Eller, med andre ord; å ikke kunne passe på mitt eget barn uten hjelp. Heldigvis har Leo verdens beste pappa som bidro som aldri før samtidig som dette pågikk. Jeg vil ikke tenke på hvordan det kunne vært dersom jeg var alenemor i denne situasjonen, da hadde jeg faktisk vært totalt avhengig av jordmødrene som jobbet på barselavdelingen. Ikke misforstå, vi tok i mot all hjelp og tips fra dem, men da hadde jeg måtte være avhengig av dem på en helt annen måte, da jeg ikke klarte å stå oppreist det første døgnet en gang.

Jeg har kjent på følelsen av dårlig samvittighet før jeg gikk gjennom keisersnittet. Jeg følte meg av og til som en dårlig mor som gikk igjennom et keisersnitt kontra en vanlig fødsel, når jeg vet hvor mye bedre det er for både mor og barn at det blir gjort naturlig. Jeg har allikevel med tiden innsett at jeg føler jeg gjorde det riktige, og at dette var til det beste for oss begge to. 


Jeg fikk en kommentar her inne (eller på innlegget med fødsels-historien) hvor det var noen som påpekte at naturlig fødsel er så mye bedre. Og ja, for all del - det kan det godt være. Jeg kan jo ikke uttale meg om det, da jeg kun har vært i gjennom et keisersnitt. Men jeg ønsker ikke en naturlig fødsel VS keisersnitt diskusjon heller, jeg deler kun egne erfaringer på grunn av etterspørsel og fordi det helt sikkert kan hjelpe noen som kanskje har fått for seg at keisersnitt er en "enkel utvei" for alle som "velger" det. Ja, og at jeg selv ønsker å dele dette. Og bare så det skal være sagt; for meg var det ingen enkel utvei. Det kan godt hende det er det for noen, for vi mennesker er forskjellige, og opplever ting forskjellig. For alt jeg vet kan det være mange som opplever keisersnitt som en drøm, og mange som opplever det som et mareritt. Det samme med naturlig fødsel! Som sagt deler jeg kun mine erfaringer.

Forøvrig tror jeg ikke at jeg ville ha valgt en naturlig fødsel dersom jeg fikk muligheten til å spole tilbake, men jeg tror neppe jeg går igjennom dette igjen. Dette er jo også lett for meg å si nå som jeg ikke er gravid lenger, men allikevel..

Jeg ser (til tross for smerter) tilbake på tiden på sykehuset med et smil. Klart var det vondt, jeg hadde jo satt et barn til verden! Og vondt er det vel strengt tatt uansett, er det ikke?

KOSEDAG

God dag alle ♥

Åh, så flott vær det er her i Larvik i dag!! I dag har vi kost oss masse med god frokost (pizza fra i går, med andre ord) og hatt besøk av søsteren min og samboeren hennes. Moren og faren min er også her i dag, og vi skal spise deilig middag med dem senere i dag. Akkurat nå har Fredrik, Leo og jeg hatt litt alenetid mens de har vært ute en tur å handlet inn litt, samt vært innom en tur i byen.

Leo sover nå i dagsengen sin (oppdatert: våknet nå og ligger trygt hos Fredrik) samtidig som jeg og Fredrik slapper av. Alt går så i ett her hjemme at jeg faktisk må innrømme at jeg glemte litt at det er påske! Og påskeaften i dag, ikke minst. 



(Kalenderen er ikke blitt ordnet på en stund ser jeg)





Jeg merker for hver dag som går nå at Leo utvikler seg, og det er så fantastisk morsomt å se. Han er blitt skikkelig sterk i nakken sin, og klarer å holde seg selv oppe ganske lenge til og med! Han har mer øyekontakt med oss nå, ligger rolig med oss om morgenen samtidig som han stirrer skikkelig og smiler. Jeg gleder meg så utrolig til hans første ord og skritt. Og for ikke å glemme alt det andre han skal lære og oppleve.

Nå skal vi fortsette tidenes kosedag her hjemme, håper alle får en strålende påskeaften videre ♥ Husk forresten å like facebook-pagen min som dere finner HER!

JEG ELSKER Å VÆRE MAMMA

Hei, og god dag alle sammen! Håper dere har hatt en fin start på påsken ♥

Angående påsken, jeg ser at det er flere og flere saker i media hvor enkelte hevder at påsken er blitt en unnskyldning for å trøkke i seg mest mulig godteri. Men blir vel strengt tatt ikke mange av høytidene brukt som en unnskyldning til kos, da? Det er vel relativt få mennesker som står opp om morgenen på julaften for å så skrike ut "GRATULERER MED DAGEN, JESUS!"

Samme kan det være. I dag sto vi i hvert fall opp ganske sent, og det var skikkelig deilig å få litt ekstra søvn. For å si det sånn; det trengtes! Vi begynner smått å få rutiner inn her hjemme, eller tja, hvert fall noe lignende..?. Leo er enda den roligste og snilleste gutten i hele verden, og det nyter vi så til de grader. For en grei baby vi har fått! Jeg vet at han fortsatt kan få kolikk, for han er jo enda ikke 2 uker gammel en gang, og det var jeg jo faktisk litt redd for også ettersom Fredrik hadde kolikk når han var liten. Fant allikevel ingenting om at det er arvelig på nett(?) Uansett så elsker jeg å være mamma, med alt det innebærer! Jeg er så glad i den lille familien vår.

I går tok jeg meg den friheten å ta meg en solariumstime mens Fredrik var hjemme med Leo, med besøk av moren og faren min. Jeg merker at jeg savner han bare jeg er borte fra ham en time jo!  Hvordan i alle dager skal jeg klare å la ham dra på overnattinger når han blir eldre? Leirskole? Hva med Ferie? Neida. Jeg følte meg hvert fall som et nytt menneske når timen var over, til tross for solbrenthet og litt bitterhet ovenfor hun som sang så ekstremt høyt i naborommet. 

 


Nå skal jeg endelig få spist frokosten min, ja, når det egentlig er tid for middag! Sånn blir det noen dager, men det gjør ingen verdens ting. Ønsker alle en flott påske videre ♥ Snakkes!!

EN MORSOM HENDELSE

For noen dager siden fikk jeg spørsmål om hva det jævligste med hele svangerskapet var. Og som det positive mennesket jeg er, kom jeg til å tenke på det morsomste øyeblikket, og tenkte å dele dette med dere. Med fare for at det aldri vil bli like morsomt som det var når det skjedde, er det jo verdt et forsøk. Jeg kan forsåvidt garantere dere at det var mye morsommere enn hva det kanskje ser ut til.

Jeg var på besøk hos foreldrene mine i Gjøvik, og var i uke 26 i svangerskapet. Det var vel noen dager før jul, om jeg husker riktig. Jeg fikk ekstremt vonde kynnere som bare ble verre og verre utover kvelden, og etter noen timer med disse mente mamma at det var best jeg kom meg til legevakten, for sikkerhetsskyld. Pappa kjørte meg, og ble med meg inn på venterommet. Vi så for oss at vi måtte vente noen timer, men det gikk faktisk relativt raskt, og plutselig var vi inne på "kontoret" til legen.

 

Vi hilste høflig på han, og det var jo tydelig at jeg var gravid. Jeg tenkte jo ikke noe særlig over hvordan det kunne se ut, å ha med min 48 år gamle far inn til legen på legevakten når jeg var gravid i uke 26.

"Ja, så.. Du, du er den skyldige?" Sa legen og viste til magen min, med blikket rettet mot pappa.

Å.herre.gud. tenkte jeg. Innen jeg rakk å blunke, bryter pappa ut i latter. Ekstrem latter. Sånn type latter som er lagt til i bakgrunnen på diverse Disney serier vet dere. Bare tusen ganger høyere.

Legen skvatt til, og hadde et blikk jeg ikke riktig vet hvordan jeg skal forklare med ord. Eh, lettere sjokkert? Skremt? Med en liten følelse av "hvorfor i svarte pokker sa jeg dette", og med et lite hint av pinlighet. Jeg vekslet mellom å ikke klare å holde igjen latteren, og å sitte der rimelig taus.

Når pappa omsider klarte å slutte å le, pekte han bort på meg og sa følgende: Ja, jeg er skyldig i dette. Videre pekte han på magen min og sa "Men ikke dette"

Resten av undersøkelsene ble i grunn ganske.. Tja, hva er ordet jeg leter etter? Kleint, muligens. Men alt var i hvert fall i orden med både meg og Leo, og vi kom oss med tiden hjem, smålig lattermilde.

DU VET DU HAR BLITT MAMMA NÅR...

- Du ikke trenger noen vekkerklokke lenger, ettersom du allerede har en liten som vekker deg minst 4 ganger om natten/morgenen. Minst.

- Frokosten gjerne blir inntatt etter klokken 1 om dagen, eller ikke i det hele tatt

- Du egentlig har planer om å kjøpe noe til deg selv, men ender opp med å handle inn et drøss av ting til barnet i stedet

- Du rekker å dusje, sminke deg, og ordne deg på under 10 minutter (og det skal godt gjøres..!)

- Samtaler om avføring, gulp og andre kroppsvæsker blir dagligdags


- Du (frivillig) bestemmer deg for å gå legge deg klokken 20.00 en lørdagskveld

- Du flere ganger daglig må overføre bilder fra både kamera og mobil fordi du tar så ekstremt mange bilder. Hele tiden

- Du takker gud og høyere makter for 3 timer sammenhengende søvn

- Du gir "jeg vet så godt hvordan det er"-blikket og smiler medfølende til andre mødre som har skrikende barn med seg på butikken

- Du rett og slett føler deg naken når du forlater hjemmet ditt uten barnet, barnevognen eller stellevesken

- Du etter få minutter i dusjen kaster deg ut og senere innser at du fortsatt har såperester i håret

- Vesken som før inneholdt sminke og mobillader er byttet ut med bleier, flasker og kluter

- Du slutter å lage deg te, kaffe eller kakao, for du rekker aldri drikke det før det er kaldt uansett. 

- Skittentøykurven er blitt en endeløs lang tunnel som aldri blir tom

GJESTEINNLEGG: MAMMA OM GRAVIDITETEN

Til min datter, en mamma, og bloggeren.

1 år. 

Hvor mye kan egentlig skje på 1 år? Jeg tror jeg har et svar på dette.

På denne tiden i fjor satt du på skolen og jobbet iherdig. (Noe som var nytt av ditt siste skoleår, da du de foregående par årene på ungdomsskolen rett ut ga flatt pokker i hva du gjorde, eller om du gjorde noe i det hele tatt)

Du brukte tiden din på skolearbeid, sov litt, spiste litt, men leste mest. Og jobbet, dro til litt skikkelig egentlig. Resultatene kom, mer enn mindre i tak med innsatsen du la inn- og det så riktig så knallbra ut!

Du hadde bestemt deg, tatt et valg du trodde på, og kjempet vesentlig hardere enn før.

Vi fikk ikke lenger telefon fra kontaktlærer som tidligere stadig vekk kunne fortelle oss at vår datter så ut til å være svært opptatt av.. Tja, omtrent alt annet enn hva som foregikk innenfor skolens bygning og klasserommets vegger. Tyggegummismatting, høylytte samtaler og eviglange latteranfall med klassekamerater (og deg selv), sminking(!) og sist, men ikke minst, skue av det lange helblekede håret ditt. Dette var i grunn hovedbeskjeftigelsene dine på skolen, før du gikk inn i ditt siste år på ungdomsskolen.

Det skjedde noe, og det som skjedde var veldig bra, og veldig rart. Du tok grep, snudde, tok en ny vei. Du ville endre noe, gjøre det bedre, du ville klare, og innerst inne vet jeg at du ville bevise noe. Mest for deg selv, det vet jeg, men også for andre. Det var gått for langt, og tiden ble knapp, om du skulle få lov til å flytte for deg selv, til en by du var kjent i, men til et liv som var ukjent for deg. For å gjøre en lang historie kortere. Karaktersnittet økte flere karakterer, og du avsluttet 9 årig skolegang med rak rygg og stolthet som lyste lang vei.

Gledestårene kom ekstra lett denne svale sommerkvelden under avslutningsseremonien.


Juli 2014

Jeg kom til Larvik for å være med deg til legen, siden magesmertene dine vedvarte, og du skulle ta ulike prøver for å få svar på hvorfor du hadde så vondt. Og vi fikk svar. Vi fikk til de grader svar!

De fleste prøver var tatt, vi var i ferd med å forlate legekontoret da legen kom etter oss og ville ta en siste prøve. En prøve til som skulle forandre livet ditt, og til dels forandre livet til de som sto deg nærmest. Javisst kunne du ta en prøve til, ja jøss, skulle bare mangle. En ørliten urinprøve bare.

Legen kom, ganske kjapt inn på sitt eget kontor igjen, der vi satt og ventet. Og prøvesvaret kom. Litt vel kjapt, spør du meg, for jeg rakk ikke tenke stort etter ordet "gravid" slapp ut i rommet. Gravid, ja. Akkurat.

Ansiktet ditt fortalte klart og tydelig at det var, vel overraskende. Siden alle mulige forhåndsregler var tatt, kunne dette knapt være mulig. Men mulig var det, og mulig ble det. Jeg husker de første tankene som sørget for å skyte god fart i hjerneimpulsene. Jo, de vil jeg påstå jeg husker temmelig godt. "Det ordner seg, det kommer til å gå bra. Alt vil ordne seg, helt sikkert!" Og jeg sa det til deg, når vi kom ut i sommersola. Klart det ordner seg, alt blir bra!

Og det gjorde det, jenta mi, gjorde det ikke?

For en mor og en far i denne situasjonen, blir man så til de grader, og til tider ambivalent i forhold til situasjonen og dens alvorlighetsgrad. For det er utvilsomt alvorlig, ansvaret så stort, valget vanskelig, og for en mor og far blir tankene noen ganger litt for mange. Men, det er et stort men.

"Noen ganger rådet følelser, noen ganger rådet fornuften, men aller mest rådet kjærligheten"

Til deg, mitt lille, store barn, som er så sterk, trygg og selvstendig! Jeg er så stolt, så ufattelig stolt av deg ♥

hits