april 2016

INSPIRASJON TIL BABYROM

For tiden drømmer jeg meg bort på pinterest med inspirasjon til babyhjørnet vi skal skape her hjemme til lille Oscar. Som dere vet har vi kun to soverom her hjemme i leiligheten, foreløpig ett til Leo og ett til Fredrik og meg, så vi får se hvordan vi gjør det etter hvert - Men lillebror skal jo sove her hos oss de første månedene, og vi skal ordne et fantastisk koselig hjørne til ham med seng og det hele ute i den store stuen vår. Tror det blir råflott!

I den anledning tenkte jeg å dele noen av inspirasjonsbildene jeg har funnet med dere! Jeg tror nok ikke jeg kommer til å begynne å sette i gang med innkjøp og det hele før til slutten av sommeren, men jeg har begynt å planlegge allerede og jeg elsker å innrede og være kreativ - så dette må jo bare bli bra ♥



Kilde her, her, og her. 


Kilde her og her.


Kilde her og her.
Blir utrolig morsomt, og gleder meg til å se selv hvordan det blir når det er ferdig, og ikke minst: Dele det med dere.

God klem herfra! ♥

VONDT I HJERTET MITT..

God lørdag dere -

Dagen måtte jo komme, Leo er blitt litt syk. Jeg nevnte jo for noen dager siden at jeg hadde blitt veldig syk, så Leo er nok blitt smittet av meg.. Vi har jo mistenkt en stund at han kom til å bli syk snart, for han har jo kun hatt feber to ganger siden han ble født omtrent. Trenger ikke gå noe inn på hvordan syk han er blitt, men jeg føler meg mye bedre nå i dag etter noen dager med sykdom, - så får vi håpe at det går over like fort med ham! 

Vi har selvfølgelig måtte skjemme han en del bort, så her ordnet jeg nyvasket nytt sengetøy i flanell til han på sofaen, selvfølgelig sammen med favorittbamsen. Til frokost fikk han oppskåret frukt, jordbær-yoghurt og brødskive med hvitløksmørost (Favoritten hans). Med litt melk i flasken sin på siden, og masse pappakos sammen med frokosten! Dagen til guttene mine har derfor blitt tilbrakt på sofaen, og Fredrik har foreløpig sluppet unna å være syk selv. Nå som lillegutten er syk ser jeg at jeg gjerne kunne ligget helt utslått selv istedenfor at han skal være syk, for sykt barn er noe av det verste. Man får jo så vondt av de små som ikke en gang får sagt i fra på en ordentlig måte ♥












Dagen vår har ellers vært god! Jeg er jo, som allerede skrevet, i bedre form og har våget meg ut av døren i dag for å handle. Jeg kjente i ettertid at det kanskje ikke var så lurt likevel, men gjort er gjort - Så gjør jeg det i hvert fall ikke neste gang når jeg føler at jeg begynner å bli bedre. Nå har noen timer på sofaen gjort underverker, og jeg er klar for kvelden og natten med gutten vår. Jeg har kjøpt inn en del smoothies til ham og ny tåteflaske (Ja, han foretrekker fortsatt denne hvis han ikke drikker fra kopp, haha!) klar for å gi han den beste lørdagskvelden han mulig kan få! ♥

TIL DET NYE FAMILIEMEDLEMMET

"Men Jessica!" Utbryter Fredrik før han plukker opp de små bodyene jeg har kjøpt i dag som ligger borte på bordet vårt.

"Nå har du kjøpt ALT for små klær, dette kommer jo ikke til å passe ham!"

Fredrik ser oppgitt bort på meg, og jeg ser på hele han at han er dønn seriøs og skikkelig skuffet.

Jeg må nesten avbryte han i den store frustrasjonen hans for å fortelle ham at...

"Eh... Fredrik? Det er størrelse 3 måneder.."





Haha, måtte faktisk vise han merkelappen og hele pakka ♥

HVOR MANGE BARN ØNSKER VI OSS?

Jeg rekker ikke stille spørsmålet ferdig til Fredrik en gang før svaret kommet forløpende: "To. Det holder nå, nå trenger vi ikke flere!!"





Som andre par som lever det livet vi gjør, har vi aldri hatt den praten om hvor mange barn vi ønsker oss. Og det har vi tydeligvis ikke trengt, for her sitter vi jo - og venter vårt andre barn! Jeg tror det holder med to, men det sa jeg jo sist også når vi nettopp hadde fått Leo, at «Det holdt med ham». Så hvem vet? Om noen år kan det jo hende at vi ønsker å få en til.

Er det en ting jeg har lært, så er det at man virkelig aldri vet hva (Eller hvem) som skjuler seg bak neste sving.

Dermed vet jeg ikke hvor mange barn jeg ønsker meg i fremtiden. To er perfekt nå, men jeg er enda kun 17 - og har vel forhåpentligvis et langt liv foran meg. Kanskje kommer jeg til å føle at jeg må ha hvert fall to barn til i fremtiden? Eller kanskje kommer jeg til å føle at to barn er helt perfekt.

Men akkurat nå skal vi verken tenke eller fokusere på enda flere barn enn det vi har fra før og den lille som ligger i magen. Ingen av de to graviditetene har vært planlagte en gang, men de små har vært hjertelig velkomne likevel. Vi skal fokusere på de to små vi har sammen fra oktober av, og gjøre alt vi kan hver eneste dag for at de får en fantastisk barndom å se tilbake på. Akkurat nå trenger vi bare Leo og lillebror, og vi har ikke lyst til å tenke på flere på veldig lenge ♥

LEILIGHETEN VÅR ER KLAR FOR HELG!








Herregud, helt plutselig ble det skikkelig regnstorm her i Larvik - godt vi er innendørs ♥ Måtte bare innom for å dele noen fine bilder av leiligheten vår, den er nesten like klar for helg som det vi er!

Leo og jeg har lekt en del og lest litt bøker, etterfulgt av litt barnetv sett på pcen. Leo elsker å sitte og kose seg med litt barnesanger. Han danser til dem og sitter og ler for seg selv! Det er selvfølgelig helt herlig med helg, men jeg føler sist helg var i går - så dere kan jo trygt si at jeg føler dagene raser fra meg om dagen! Koselig er det da.

Nå skal vi snart gå for å lage litt mat sammen, det blir veldig koselig! Senere venter Idol og bare innekos. Ingenting er koseligere enn å sitte inne under pleddet sammen når det regner ute! 

Husk innom senere i kveld, skal poste et blogginnlegg jeg er helt sikker på at dere kommer til å like!

Klem

EVIG FORELSKET

Jeg våknet opp i dag tidlig med guttene mine ved siden av meg. De sov så søtt sammen, og solen skinte inn i vinduet vårt og inn til soverommet hvor vi lå. Det var så fint! Jeg tenkte bare umiddelbart "Jeg er heldig, jeg."

Vi sov litt lengre enn vanlig i dag, men sånt er lov på fredager! Det er jo tross alt helg. Etter hvert våknet de (Jeg hadde ikke samvittighet til å vekke dem med en gang når de lå der så fine sammen) og så gikk vi ut i stuen alle mann.

Leo har vært borte og sett på det vi har kjøpt til bitte-lillebror flere ganger allerede, og slenger det meste rundt seg og utover gulvet - Ved mindre han finner ut at han vil kose med det, da. Det er så koselig å se på, selv om han garantert ikke har en anelse om at tingene han koser med tilhører lillebroren hans. Det har han for øvrig gjort med flere av de små bamsene vi har til lillebror her allerede, og luen hans - Av alle ting! Jeg både ser på pappaen hans og vet med meg selv at vi er evig forelsket i han, han er vår største glede i livet.

Det er helt merkelig at det går an å bli så glad i noen, og at vi skal få oppleve det enda en gang ♥ Ønsker dere alle sammen en fantastisk start på helgen, nyt den!

DET FØRSTE MØTET MED LILLEBROR

Hei alle sammen!

Nå har vi prøvd å fordøye alt som har skjedd i dag, og sitter begge to (tre, Leo sover) i sofaen og har feiret med deilig taco! Jeg har lest gjennom papirene vi fikk om og om igjen for å prøve å få det til å gå opp for meg, men det har nok ikke gjort det helt enda. Sitter likevel igjen med en fantastisk følelse, og jeg gleder meg sååå mye til å hilse på lillebror - men jeg føler meg enda veldig tålmodig og det gjør ingenting at han skal være der inne noen måneder til ♥

På ultralyden i dag så vi at gutten vår sprellet og herjet der inne, og vi fikk med et bilde i 3D som jeg synes var ganske fint - tross hvor tidlig det egentlig er enda å ta slike bilder. De små kan jo se ganske "småskumle" ut der inne når de er så tynne og små som de er på det stadiet jeg er nå i graviditeten, når man ser dem i 3D! Jeg husker til og med at jeg fikk beskjed fra en jordmor sist svangerskap når jeg var på 3D ultralyd i svangerskapsuke 23 med Leo at det enda var litt tidlig for ordentlige fine 3D bilder av babyen!

Det første ordentlige bildet tatt av bitte-lille bror. 16 uker og 3 dager på vei, med omtrent 24 uker igjen til termindatoen ♥ (Man ser ikke bildet så godt på mobil fordi det blir veldig lite da - ser alt mye mer synlig på en større skjerm!) 

Gleder meg veldig til å dra på 3D ultralyd senere i svangerskapet for å se om han ligner på storebroren sin, for det har vi nemlig en sterk mistanke om at han kommer til å gjøre! ♥


Og så må jeg jo bare få takke for alle gratulasjoner vi har fått! Det betyr veldig mye for oss, tusen takk!

Klem

JEG AVSLØRER KJØNNET PÅ BABYEN I MAGEN!

Vi hadde time til ultralyd klokken halv fire, og kom inn ca kvart på fire. Han som skulle foreta ultralydundersøkelsen spurte hva vi trodde det var, og jeg sa jeg var sikker på at det var ei jente!

Han får fylt inn hvor langt jeg var på vei i skjemaet sitt, og så setter vi endelig i gang. SÅ spente!

Og så ligger babyen helt feil til, så han som gjør ultralyden på meg sjekker at alt ellers er som det skal. Babyen er helt perfekt, og har ingen avvik - Heldigvis. Bare det i seg selv var en seier for meg. Da hadde ønsket mitt blitt oppfylt, vi ventet nemlig en helt frisk og perfekt baby ♥


Og så utbryter han. "MEN: Dette er INGEN jente, for å si det sånn" Og jeg skvatt skikkelig til! Fredrik og jeg ser på hverandre. Jeg var jo helt sikker på at dette var en liten jente! Fredrik sier bare "Jeg VISSTE det!" 

Leo får altså en liten lillebror i oktober, og vi er så heldige å få enda en perfekt liten gutt i familien vår ♥

SOM jeg gleder meg!

LEO SITT 17-MAI ANTREKK!

Nå er det jo riktig nok fortsatt en stund til 17-mai, men som dere vet liker jeg å være tidlig ute! Fant verdens fineste antrekk til Leo i dag, og gleder meg til å se ham bruke det!








Han skal ha en strømpebukse under shortsen også da, men den glemte jeg selvfølgelig å få med på bildene! Var det ikke fint?

I dag har Leo kost seg så mye oss alle sammen! Han fyker rundt her hele tiden, og nå går han plutselig mye mer enn han krabber! Jeg er så stolt av ham og roser ham opp i skyene, og da blir han bare enda mer stolt der han går bortover gulvet. Man ser på hele ansiktet hans at han bare lyser opp!

Nå blir det en rolig kveld her hjemme, med god mat og masse kos. Godt å tilbringe tid med familien! ♥

EN LITEN OPPDATERING!

Hei fra sofaen. Her har jeg ligget i dag, og nå har akkurat mannet meg opp til å ordne meg litt og få på meg anstendige klær! Fredrik har langhelg nå og det føles ufattelig bra. Søsteren min og moren min kom hit fra Gjøvik og kom frem for omtrentlig 20 minutter siden, så vi har akkurat blitt overøst med gaver til både Leo, Fredrik, meg, og den lille i magen ♥ Kjempekoselig!

Jeg tenkte bare å oppdatere dere litt kort før jeg drar ut på litt handling med familien min! Jeg må prøve å holde ut til i morgen når vi (forhåpentligvis) får vite kjønnet med å kaste meg over nyfødtavdeling og handle klær til den lille da. Haha!




Håper dere har hatt en super onsdag hittil, så snakkes vi litt senere! 

SNART VET VI KJØNNET PÅ BABYEN!

I morgen kommer moren og søsteren min til oss. De blir her til fredag og skal bli med oss til Tønsberg når vi skal få vite kjønnet til den lille på torsdagen. Jeg teller selvfølgelig ned og gleder meg mer for hver time som går, så kjenner at det blir vanskelig å sove natt til torsdag!

Fredrik skulle egentlig til London med en kompis på torsdagen, men ble hjemme. I mai har jeg masse som står på agendaen, blant annet ordinær ultralyd med moren til Fredrik og Fredrik. Tror det blir veldig koselig! Svigermor har vært en stor støttespiller for meg dette svangerskapet.

Haha, tenker de av dere som er lei av å høre om den pokkers ultralyden gleder dere til den er overstått! Haha, neida. Jeg har nok skrevet en del om den allerede, men det har gått så fort og nå er dagen her snart!

Jaja, nå må jeg i hvert fall hoppe i seng! Jeg har vært så dårlig i dag etter jeg kon hjem etter byturen i dag, og det ser ut til at jeg får halsbetennelse. Igjen. I kombinasjon med vonde kynnere (!) og bekkenløsning har jeg vært sengeliggende i dag. Gud, som jeg har synes synd på meg selv. Fredrik ler litt av meg fordi jeg er så stakkarslig. Noen ganger skulle det ha vært videokameraer her hjemme så dere kunne sett hva vi gjør her hjemme og alle samtaler vi har, tror faktisk det hadde vært skikkelig underholdning for utenforstående.

Men humøret er altså på topp, og Fredrik og jeg trenger kun å vente i spenning i to netter til før vi får vite hvem som skjuler seg i magen!

OVERRASKENDE OG TRIST!

I dag leste jeg denne artikkelen på side2 som handler om en svensk 18 år gammel jente som ble gravid. Hun valgte å beholde, og med det valget mistet hun vennen sine. De vendte ryggen til henne!

Jeg kjenner meg ikke umiddelbart igjen i hennes situasjon, selv om jeg definitivt har mistet kontakten med mange av mine gamle venner. Så kan jeg jo spørre meg selv om det har skjedd fordi jeg flyttet fire timer unna hjembyen min før jeg i det hele tatt ble gravid, eller om det skjedde på grunn av at jeg fikk barn og at vi ikke hadde så mye å "snakke om" lenger. Det er kanskje en god blanding, ikke vet jeg.

I et vennskap har man begge ansvar for å holde kontakten, og det å miste kontakten kan på ingen måte sammenlignes med at vennene dine vender ryggen til deg på grunn av et valg du tar. Førstnevnte er noe begge er ansvarlige for at skjer, sistnevnte er noe du ikke får gjort noe med uansett hvor mye du vil. Du kan jo ikke forandre andre mennesker. Slike "venner" synes jeg ikke kan kalles for venner en gang. Jeg er trist på jentas vegne fordi hun hadde slike "venner", men samtidig er jeg glad hun fant det ut nå og ikke ved en senere anledning at de ikke var ekte venner.

Fra dagen jeg tok beslutningen om å beholde lille gutten min i magen når jeg var 16, visste jeg at det var mye som kom til å forandre seg. Inkludert dette med venner. Man vokser mye på å bli mamma og bare det å gå gravid, og plutselig har du ikke like mye til felles med de andre på din alder lenger. Og det er jo egentlig ikke så rart - Man lever jo et helt annet liv som ung mamma enn som "vanlig" ungdom. Med andre prioriteringer, og kanskje litt andre verdier.

 Det jeg faktisk opplevde etter jeg valgte å beholde barnet i magen er å bli snudd ryggen til av andre som var nærmere enn venner, og det synes jeg var fryktelig trist. Det er heldigvis snakk om et fåtall, men det er like fullt utrolig trist. Heldigvis har jeg uansett utrolig mye familie, venner og et stort nettverk som jeg vet er her for oss, og som aldri i verden ville valgt å vende oss ryggen fordi vi tok valg de ikke var enige i.

I dag er jeg ikke bitter, og de har lært meg hvordan jeg aldri skal håndtere situasjonen dersom noen jeg kjenner på samme måte som de kjente meg havner i en lignende situasjon.

God klem

HELT FERDIG!

Ingen tvil om at gravidmagen begynner å bli mer og mer synlig i hvert fall!

!


Leo og jeg har kost oss på kafe i dag med tanta mi. Jeg spiste litt god, sunn lunsj, og Leo lekte og koste seg på gulvet med tante og lekene de hadde der! Jeg beklager at jeg ikke har oppdatert dere tidligere, men jeg er helt ferdig i dag... Virkelig helt ferdig! Kroppen har sagt i fra, så de siste timene har jeg brukt på å ligge i sengen og bare prøve å hente meg inn igjen. Leo fortjener at mammaen sin er 100% med, men i dag føler jeg meg faktisk helt ødelagt. 

Kan forklare dere bedre senere, akkurat nå må jeg bare legge med ned og slappe av  ♥

Nyt tirsdagen, plutselig er det helg igjen! Synes dagene raser avgårde om dagen. Gleder meg til å oppdatere dere senere i dag, forhåpentligvis er jeg mye bedre da. God klem!

4 MÅNEDER PÅ VEI! ♥

Nå er jeg 16 uker gravid og dermed 4 måneder på vei i svangerskapet mitt med den lille! Tenk at det har gått fire måneder allerede. Kun fem igjen!


Magen er fortsatt relativt lite synlig når jeg går med klær, men jeg merker at buksene mine er veldig trange rundt livet og det er faktisk kun et fåtall av dem som passer lenger. Utrolig nok. Derfor er det en liten utfordring å kle seg om dagen, tross at klesskapet vårt er bokstavelig talt stappfullt av mine klær. Jeg ønsker jo å gå med behagelige klær selv om jeg gjerne vil se ordentlig og anstendig ut!

Den lille er nå 16 centimeter lang og omtrent på størrelse med en avokado! 

Og nå er det kun noen få dager igjen til ultralyden! ♥

 

EN GLADNYHET!

Åh, i dag har jeg egentlig bare følt at alt har gått min vei! Leo og jeg har vært en tur i byen, og jeg har for første gang på kjempelenge kjøpt meg litt klær til meg selv uten å ende opp med å kjøpe masse til Leo istedenfor (Det har en tendens til å skje ganske ofte, nemlig!)

Når vi kom hjem fra turen og jeg sjekket postkassen, hadde vi endelig fått svar på søknaden om barnehage til Leo! Og...


Leo har fått barnehageplass fra august av!! Vi er så lykkelige og takknemlige nå! Jeg har skjønt det slik at det ikke er en selvfølge å få barnehageplass, og med tanke på at babyen vår kommer i oktober var det så viktig at han fikk barnehageplass fra høsten av. Ikke bare derfor altså, han er jo faktisk en ganske stor gutt i august og vi tror det er sunt og bra for ham at han får lekt med andre barn i barnehagen og sosialisert seg. Jeg tror det blir utrolig fint for ham, han er så glad i andre barn og lek - Så det i kombinasjon kan jo ikke slå feil.

Jeg tror han kommer til å lære mye av å begynne i barnehage, og at det kan hjelpe ham på mange måter med tanke på videre utvikling. Jeg tror rett og slett det er viktig!

Nå går jeg bare og lurer på om vi (Jeg) skal gå hjemme med Leo hele sommeren på dagtid frem til det, eller om vi skal tenke på sende han til dagmamma noen dager i uken i tiden fremover når jeg er gravid.

Om jeg ikke hadde vært gravid hadde ikke det vært et tema en gang å ikke gå hjemme med ham frem til høsten, men med tanke på bekkenplager nå som jeg er gravid er jeg litt redd for å ta på meg for mye. Han er tross alt en veldig energisk og aktiv gutt! Det står altså ikke på ork eller energi fra min side (Det har jeg heldigvis nok av når jeg er så ung, hehe!), men at jeg allerede sliter veldig med bekkenet (Og vondt i keisersnitt-arret) og at jeg er redd for at det blir verre jo lenger jeg kommer ut i svangerskapet. For da kommer jo faktisk til å ha han alene på dagtid frem til det er litt under to måneder igjen til terminen min ♥

Tror nok jeg heller mot å ha han hjemme, men godt å få luftet tankene litt!

Nå skal vi straks ut i regnværet her i Larvik, alle tre! God klem.

DERFOR SKAL VI OFFENTLIGGJØRE NAVN PÅ PEDOFILE

Jeg advarer mot sterkt innlegg:

I det siste har det dukket opp noen lite hyggelige videoer i Facebook-feeden min. Vel, de er kanskje lite hyggelige - men veldig viktige.

Jeg har fått med meg flere videoer av eldre, pedofile menn - som blir filmet når de blir møtt av en småbarnsfar i 20-årene når de egentlig tror de skal møte mindreårige jenter som de ønsker å ha sex med, det har også vært tilfeller hvor mennene har ønsket å lokke "jenta" til seg.

 Denne småbarnsfaren jobber for at pedofile skal bli tatt, og lager seg fake bruker på diverse nett-tjenester, og utgir seg for å være (blant annet) en 14 år gammel jente. Han tar ikke initiativ til snakk om kropp og sex i samtalene, men stopper det ikke dersom de eldre mennene han snakker med starter med dette når de sender meldinger til hverandre. Mennene tror den de snakker med er en mindreårig jente, men så er det egentlig en småbarnsfar som har tatt loven i egne hender og som ønsker å få pedofile tatt.

Han gjør det helt tydelig for mennene i den andre enden at han er en 14 år gammel jente. Likevel lar ikke de pedofile alderen stoppe dem - tvert i mot. Og det ender ofte med at de etter hvert spør om de kan møte jenta (Som da egentlig er småbarnsfaren som ønsker å ta pedofile) Men småbarnsfaren tar heller aldri initiativ til å spørre om de skal møtes.

Jeg har fått med meg litt av debatten om hvorvidt det er riktig å skulle offentliggjøre navn på pedofile eller ikke - I kjølvannet av disse sakene. Og jeg har gjort meg opp en mening. 

Politiet uttaler i et intervju med p3.no i forbindelse med denne saken at «Man kan gjerne være lagspiller med politiet, men gjør det da på riktig måte. Gi oss gjerne tips, men å fremprovosere straffbare handlinger - det liker vi ikke.» Sammen med at han mener at småbarnsfaren burde slutte med det han gjør.

Men går det egentlig an å fremprovosere en handling som vi alle vet med sikkerhet at er ulovlig? 

Jeg mener, det er et valg du selv tar, og du vet vel at du ikke kan begå en straffbar handling selv om du blir "provosert" til det. Jeg vet at jeg ikke kan stjele sjokoladen i butikken selv om jeg har veldig lyst på den. Jeg kan ikke si at butikken som selger sjokoladen fremprovoserer at jeg skal begå en straffbar handling ved å stjele den - Bare fordi de gjør den tilgjengelig for meg.

Dessuten har jeg liten tro på at det går an å fremprovosere det faktum at du er pedofil. Det er noe du enten er, eller så er du det ikke. Det er ikke noe sånn "Kan være pedofil dersom en 12 år gammel jente sender deg meldinger" 

Det er ikke sånn at det at du er pedofil plutselig kan dukke opp bare de som snakker til deg sier de riktige ordene og bruker riktige formuleringer over noen meldinger.

At noen, og da spesielt politiet, går ut og sier at de ikke liker det denne småbarnsfaren gjør fordi de mener han fremprovoserer en ulovlig handling, gjør meg derfor ganske forbanna.

Ville ikke du visst det om naboen som ser inn i hagen når barna dine leker der, er en pedofil mann eller ikke? For det er jo det som er så skummelt med pedofile, det kan være hvem som helst. Det kan være naboen din. Det vet vi ikke. Det kan være han snille mannen (Eller damen, for øvrig!) som du med jevne mellomrom møter på nærbutikken når du handler der med barna dine. 

Mange bruker argumentet med at vi ikke skal offentliggjøre navn på pedofile på grunn av at familien deres ikke skal lide for deres grusomheter. Akkurat det er jeg i enig i, men samtidig forstår vel alle oppegående mennesker at det ikke er familien til den pedofile sin feil at den pedofile har gjort forferdelige ting.

Og hvis det faktisk blir aktuelt å offentliggjøre navn i fremtiden, så er det jo faktisk vårt ansvar og ikke minst opp til oss å sørge for at det ikke går utover familien deres, men at fokuset er på gjerningsmennene: De pedofile.

Screenshot tatt av noen av meldingene småbarnsfaren har mottatt etter han utga seg for å være en mindreårig jente.

Bilde er hentet fra: http://p3.no/dokumentar/jakten-pa-barneovergriperne/

Det jeg for øvrig er redd for angående dette, er at hvis det blir reelt å offentliggjøre navn på pedofile i fremtiden, så kan det komme til å misbrukes og det kan helt sikkert skje at noen uskyldige blir offentliggjort. Det er ikke greit, men det er kanskje noe som kan komme til å skje - og det må vi være klar over. Jeg tror derfor det er uhyre viktig at vi sørger for at det er tilstrekkelig med bevis i alle sakene hvor navn skal bli offentliggjort - For å unngå at uskyldige skal bli satt i den forferdelige situasjonen det er å bli offentliggjort med navn for en forbrytelse du ikke har begått - Men og samtidig sørge for at de som er pedofile blir tatt for det.

Verken denne saken eller andre saker er helt sort hvitt - Men jeg synes faktisk at barnas trygghet går foran alt. Alt for å gjøre at barna er så trygge som de mulig kan være, og alt for at vi skal gjøre det vi kan gjøre for å unngå at overgrep på barn skal skje i fremtiden.

Noen av de overgrepene som kan skje i fremtiden, kunne kanskje vært unngått om de offentliggjorde navn. - Det synes jeg er et av de viktigste poengene i denne saken.

"DET KOMMER GARANTERT TIL Å BLI SLUTT!"

Jeg forstår at flere har reagert i og med at Fredrik og jeg ikke hadde gått ut offentlig med at vi var sammen igjen når jeg ble gravid igjen. De som reagerer på dette mente at jeg tok feil beslutning ved å beholde barnet, fordi vi for noen måneder siden hadde vært gjennom et brudd.

Jeg skjønner godt at noen mener det ser ut som at valget mitt var lite gjennomtenkt når de ser slik på det. Men samtidig kan jeg jo ikke ta abort av den ene grunnen at vi hadde vært gjennom et brudd (Spesielt når jeg ønsket å beholde barnet, og en eventuell abort hadde foregått i min kropp) fordi vi hadde jo kommet over det - vi hadde bare ikke verken rukket eller ønsket å gå ut med det helt enda.

Alt tar en slutt en dag, og man vet aldri når - skal man ikke leve uansett? Jeg beholdt barnet fordi det var mest riktig for meg i min kropp. Jeg står inne for valget mitt, og det kommer jeg til å gjøre resten av livet mitt også, uansett om det noen gang blir slutt mellom Fredrik og meg. Vi står tross alt sammen om dette nå, og om det en dag blir slutt i fremtiden, kommer vi til å stå sammen som foreldre for barna våre!

Vi fikk en skikkelig tøff start på dette svangerskapet også, akkurat som vi gjorde sist. Verken Fredrik eller jeg så for oss at barn skulle være et tema på veldig, veldig lenge, og det har jeg jo vært åpen om. 

Fredrik og jeg føler at vi er utrolig trygge på forholdet vårt nå, tross omstendighetene og alt som har skjedd, og det føles veldig godt. Jeg tror egentlig det skinner veldig gjennom også, og at dere også ser at vi virkelig har det veldig bra sammen. Slik håper vi at det forblir,

Jeg har blitt veldig glad i vennene og familien hans, og håper selvfølgelig at vi kan være sammen så lenge vi kjenner at det er det rette. Men ingen kan spå fremtiden, og ingen vet hva som skjer. Men bare la oss ha den gleden over at vi har det så godt sammen og at alt som har skjedd i fortiden kun har gjort forholdet vårt enda sterkere!



Fredrik og magen ♥

Klem

DENNE UKENS..

BILDE:

Dette tok Fredrik av oss i stad, og jeg elsket det. Tross sminken min som var igjen fra i går og at håret mitt er så slitt at jeg nesten vil gjemme meg bort. Min lille gutt og meg ♥

HØYDEPUNKT:

Å våkne opp til dette i går tidlig var virkelig ikke feil, og må nok være ukens absolutte høydepunkt.


Jeg kjenner en så enorm glede i å se hvor fantastisk glad Fredrik er i Leo, og omvendt. Det er en helt spesiell følelse å se dem sammen, og å se alt det gode de bringer frem i hverandre. Guttene mine!

 

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Det må være blogginnlegget jeg skrev i går, det heter "Det er ingen skuffelse å få to barn av samme kjønn!" og du kan lese det ved å klikke HER.



"Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det hadde vært perfekt å få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen viser seg å være ei jente."

BESTE INNKJØP:

For noen dager siden viste jeg dere noe av det første jeg har kjøpt til den lille i magen, og jeg er veldig fornøyd med det jeg fikk kjøpt. Så det må nok være det beste innkjøpet jeg har hatt på veldig lenge!


 

CRAVING:

Kesam med lime! 



Utrolig deilig, og til og med sunt også! Men alt med måte da, det er det jeg prøver å fortelle meg når jeg får helt sinnssyke cravings om dagen.

TANKE:

Det er så mye som føles helt virkelighetsfjernt om dagen. At jeg om litt over en måned er halvveis mitt andre svangerskap, det føles bare ikke ekte. Jeg tror det føles slik fordi ting har skjedd så utrolig fort de siste månedene. Og det siste året, selvsagt. «Plutselig» ble vi foreldre, og nå skal vi plutselig bli det igjen. 

Livet mitt har blitt helt totalforandret, og det er så rart å tenke på hvor fort ting har skjedd, og hvor mye som har skjedd på kort tid. Jeg har møtt så mange gode mennesker på veien, og samtidig møtt så mange som har fortalt meg at "Jeg aldri kom til å klare det". Jeg håper jeg har klart å vise i hvert fall noen av dere at man kan klare mye av det man vil bare ved å stå på uansett hvor tung veien blir, og aldri la seg knekke av hva andre tror eller mener.

Ha en super søndag!

DET ER INGEN SKUFFELSE Å FÅ TO BARN AV SAMME KJØNN!

For noen uker siden dro vi på ultralyd for å sjekke at alt var bra med den lille som ligger i magen min.  Vi gledet oss uendelig mye og hadde kun ett ønske: At babyen vår skulle være frisk og sunn.

Jeg har blitt irritert når mange fortalte oss før ultralyden at "Får virkelig håpe det blir jente denne gangen da!" Eller "Ja, nå må dere få ei jente også da" Siden vi har en liten gutt fra før. 

Akkurat som at det kun var da familien vår kunne bli komplett. Den blir komplett uansett!

Og når det også denne gangen viste seg å være en perfekt liten gutt som befant seg i magen min, så kommenterer flere akkurat som at det er synd på oss for at vi får to av samme kjønn. Vi har jo vår fantastiske lille gutt fra før, og da tror tydeligvis noen at det er en skuffelse å få enda en gutt. Det er det tvert i mot, det er helt perfekt og skulle få enda en gutt i familien vår. Nøyaktig like perfekt som det hadde vært om babyen i magen denne gangen skulle vise seg å være ei jente!

Det virker som om de fleste er så veldig opphengt i å få en av hver, og da er det jo litt morsomt at det ikke en gang har noe å si for oss. Det er virkelig ikke en skuffelse å få to barn av samme kjønn! 

Når vi får møte den nye babyen for aller første gang kommer vi til å føle en så enorm glede uansett, at kjønnet ikke har noen betydning! Når vi nå visste at det var et lite mirakel til på vei, så ønsket vi oss ikke en gutt eller en jente.

Vi ønsket oss et velskapt barn.

LEO ER 13 MÅNEDER GAMMEL!

I dag er det 13 måneder siden gutten vår kom til verden! ♥

Det er den største gleden i livet mitt å få være mammaen din. Du er det beste som har skjedd oss, og det kommer du alltid til å være! Du blir større og større for hver dag som går nå, og vi merker hvor mye du utvikler deg og hvor fort det skjer! For ett år siden lå du rolig og kunne ikke en gang snu deg rundt, nå går du rundt på egenhånd mens du følger nøye med på hva som skjer rundt deg. Du ler, du leker, du spiser og drikker selv, og du viser oss hver eneste dag hvilken blid, god og flott gutt du er!

Vi er så takknemlige for at vi ble foreldrene dine! Verdens beste Leo vår. Vi gleder oss så mye til å se deg vokse enda mer hvor hver måned som går!

EN ALVORSPRAT

I dag skal jeg oppklare noen ganske alvorlige påstander som har dukket opp i det siste.

«Jeg er egentlig ute hver helg, og tar ikke ansvar for barnet mitt. Dette lyver jeg om på bloggen min»

Dette var det noen kjente av oss som visstnok hadde satt ut rykter om, så da er det jo veldig greit at jeg kan informere om at det er noe forbasket tull. Sist gang jeg var ute i helgen var i februar. Da var jeg med noen venner i Gjøvik (Da var jeg faktisk gravid uten å vite det) Det er jo bare å telle på hånden hvor mange måneder det er siden, og de andre gangene jeg dro ut i helgene før jeg ble gravid var når Leo hadde barnevakt og han sov. Ergo lot han ikke merke til at jeg var borte, de timene jeg var borte og han sov hjemme i sengen sin mens Fredrik satt oppe og for eksempel så serier eller spilte med vennene sine.

Uavhengig av det begrenset jeg selvfølgelig hvor mye jeg dro ut i helgene! Jeg har aldri nektet for at jeg har hatt behov for å dra ut av og til, men som mor setter man barnet sitt først og sine behov til side. Jeg har aldri og kommer heller aldri til å bli den som drar ut hver helg. Ikke hver andre helg heller. I perioder har jeg kanskje vært ut et par - tre ganger i løpet av en hel måned. Så har det kanskje gått 3 måneder før jeg har tatt meg en tur ut i helgen igjen.

Så hvis du sitter med det inntrykket så sitter du med feil inntrykk, og det kan jeg fortelle dere med sikkerhet ettersom jeg faktisk er den det gjelder. Jeg setter barnet mitt først, han er det som betyr aller mest for meg og han er alltid førsteprioritet. Uansett hva.

«Fredrik og jeg har barnevakt hele tiden, og gjør ingenting selv»

Fredrik ble helt forskrekket når han hørte at noen faktisk trodde dette. Han vet, familiene våre vet, og jeg trodde også at de som kjente oss utover det visste at vi tar ansvar selv. Det er så synd med så stygge rykter og beskyldninger, spesielt når vi vet at det ikke er sant.

Familien min bor jo 4 timer unna, så den biten er jo ganske grei - Da vet dere jo at jeg ikke ringer for å sette av Leo hos foreldrene mine (Grøss og gru, aldri i verden om jeg hadde gjort det uansett!) men familien til Fredrik og tanta mi bor jo her i Larvik. Familien til Fredrik (Og tanten min) stiller alltid opp hvis vi trenger avlasting eller barnevakt, og det setter vi utrolig stor pris på. Men vi misbruker ikke dette. Vi har sjeldent barnevakt, og hvis vi har er det som regel noe spesielt som skjer - så fremt vi ikke har hatt utrolig tøffe netter med Leo over tid hvor jeg ikke har fått sove nesten noen ting i det hele tatt. 

I perioden med bruddet vårt hadde vi mer barnvakt enn vanlig. Vi trengte mer tid alene, og da var utrolig godt og betryggende å vite at familien til Fredrik stilte opp og kunne passe ham. Men det er egentlig det, altså. Det stemmer ikke i det hele tatt at vi ikke gjør noe selv, vi gjør jo alt selv.

 

«Jeg legger alt ansvar for Leo over på Fredrik»

Fredrik, Leo og jeg er en familie. Her i huset er det to foreldre, og sammen har vi det fulle ansvaret for sønnen vår. Noen dager trenger Fredrik litt fri eller avlastning, og drar gjerne ut med vennene sine for å se fotballkamp, eller for å spille. Da blir han borte en stund, og jeg har Leo. Andre dager er det motsatt, og jeg drar kanskje ut med ei venninne for å ha litt fri. Men dette er ikke noe som skjer ofte, men en gang innimellom. Akkurat som andre foreldre, trenger vi også fri en gang i blant. 

Hvis du virkelig synes det virker som at jeg legger mitt ansvar for Leo over på Fredrik, så foreslår jeg at du flytter inn hos oss i en uke for å se sannheten. For det er tydeligvis ikke den du har fått servert hvis du virkelig tror jeg ikke tar ansvar for barnet mitt. 


Ja, jeg kunne latt være å skrive dette blogginnlegget og hevet meg over det, men jeg vil virkelig ikke at noen faktisk skal gå rundt og tro på noen av disse påstandene. Enkelte av dem er jo faktisk ganske alvorlige, og når jeg da har muligheten til å fortelle alle sannheten gjennom bloggen min, ja, da velger jeg å gjøre det. At noen kaller meg opp og går rundt å snakker stygt om meg på andre måter hever jeg meg gjerne over. Det gjør jeg veldig ofte, egentlig. Men ikke slike rykter som disse, for dette er faktisk ikke greit i det hele tatt!

Jeg vil bare benytte anledningen til å skryte litt av oss samtidig. Jeg er veldig stolt av oss og hvor bra vi klarer foreldrerollen. Hvordan vi har klart å ha ansvar for barnet vårt alene i vårt eget hjem, siden vi var 16 og 18 år gamle. 

Det var dagens alvorsprat fra meg, jeg håper dere har en super fredagskveld <3

NYTT INNKJØP TIL BABYEN!

Jeg er jo som dere vet veldig bekymret dette svangerskapet. Usikker og redd for om alt er bra med den lille, og om alt kommer til å gå bra resten av svangerskapet.  Men etter jeg hørte hjertelyden hos jordmor forrige uke tenkte jeg at nå må jeg jo bare få kjøpt noe, så derfor raste Leo og jeg avgårde for å finne et par småting. Leo skulle rive med seg alt fra alle hyller, men vi kom i mål til slutt! Og mest sannsynlig går det jo bra nå som jeg snart er 16 uker på vei, det får vi i hvert fall håpe ♥





Bukse i deilig stoff størrelse 56 ♥ To luer i bomull ♥ Rangle ♥ Sokker ♥ Kosekluter ♥

God klem!

JEG GLEDER MEG TIL Å SE DEM SAMMEN.

Hei, og riktig god helg til dere alle sammen! Her er vi slitne og veldig klare for å ha et par dager fri sammen som familie. Vi har ingen store planer for helgen, men skal nok klare å kose oss veldig mye likevel!

Leo og jeg har vært ute på en lang trilletur i dag, og det var veldig godt. Han koser seg veldig i vognen sin, og sier av og til i fra at han vil opp for å gå litt og kikke også. Jeg merker at han virkelig begynner å bli en stor gutt, og allerede i morgen er han faktisk 13 måneder gammel! Helt sykt! 

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kunne dele litt om hva jeg gleder meg mest til med å bli tobarnsmamma. Det måtte jeg faktisk sitte lenge og tenke over, for det er så mye jeg ser frem til og så mange stunder jeg gleder meg til med de to små. Det føles fortsatt helt rart å skrive to barn, og ikke bare Leo. 

Jeg gleder meg så til å se dem sammen for første gang. Når de møtes for første gang, og hvordan reaksjonen til Leo (Og Fredrik, for øvrig) vil være. Leo er så utrolig omsorgsfull og god og jeg vet at han kommer til å bli så glad i lillebroren eller lillesøsteren sin. Han går stadig vekk rundt og koser på bamsene sine og vil klemme dem og holde rundt dem, og når jeg ser at han gjør det klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg gleder meg til å se han vise omsorg ovenfor søskenet sitt. Det å se Fredrik, Leo og den nye babyen sammen for første gang må nok være det jeg gleder meg aller mest til.



Haha herregud, ser jo helt fullstendig gal ut på disse bildene jeg da! Så bustete og ustelt blir man altså på håret etter å ha lekt med en ettåring i sengen i noen minutter! Haha!

Jeg er så glad i familien min, og jeg håper jeg klarer å lære Leo og den nye babyen hvor viktig familie er!

PERFEKT

Jakten på å bli den perfekte mor starter allerede fra svangerskapet av. Og den er forferdelig krevende.

 Det holder ikke lenger å avstå fullstendig fra tobakk og rusmidler. Vi skal være totalavholdende fra kunstig søtning, fargestoff, koffein, hårfarge og andre kjemikalier.

Og ikke nok med det.

Kroppen din skal være helt lik som den var før du ble gravid. Her hjelper det altså ikke om kroppen din ikke er i stand til å gjennomgå et svangerskap uten å få noen strekkmerker eller ikke, for presset om å få tilbake kroppen dagen etter du har født barnet ditt, det er dessverre der like helt. Men for Guds skyld, du må ikke la deg stresse av alt presset og forventningene, for stress er jo heller ikke sunt!

Jeg ser mange som dessverre skaper forventninger om at det er vanlig å ha flat mage dagen etter fødsel. Vi er alle forskjellige og det skal vi ha forståelse for, men når jeg ser en sterk overflod av flate mager kun få dager etter fødsel på Instagram og andre sosiale medier, da er det kanskje på tide at noen påpeker nettopp det: Vi er forskjellige. De aller, aller fleste av oss har ikke flat mage dagen etter fødsel. Vi må passe på å ikke sette uoppnåelige forventninger til oss selv og hverandre ved å kun fremme en viss kroppstype. For noen er det fysisk umulig å ha flat mage dagen etter fødsel. Det bør ikke være noe mål, det bør være et mål at du har hatt et sunt svangerskap og at barnet ditt og du har det bra.

Jeg kjenner at jeg blir så sliten og lei av alt hysteri og alle forventninger rundt det å være gravid og nybakt mamma, den mest sårbare perioden i livene våre. Jeg leser om jordmødre som er bekymret fordi det blir mer og mer utbredt å slanke seg under svangerskapet for å få så liten mage som mulig, at det er "status" å ha født et lite barn - helst under 3000 gram. 

Kan vi bare ta noen sekunder for å tenke på hvor sinnssykt det faktisk er?

I tillegg ser jeg alt for mange blogger som er preget av hvor fantastisk tiden med nyfødt og baby er. Hva skjedde egentlig med den faktiske virkeligheten oppe i alt dette? Stakkars du, nybakte mor, om du aldri har blitt informert om hvor tøft det kan være å bli mamma for første gang, og hvor mye en baby kan kreve. Disse nybakte mødrene som tror livet som mamma kun er en dans på roser kommer jo til å få seg et realt sjokk.

Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon i et rimelig rotete blogginnlegg, som nesten er like rotete som det er i hodet mitt for tiden.

Du må ikke være en perfekt mamma, for å være den beste mammaen du kan være.

Når alt kommer til alt er ingen perfekte uansett. Og en dag faller fasaden og det du kan sitte igjen med er et barn som er skadet for livet fordi du slanket deg under graviditeten fordi du heller ville ha liten mage enn å gjøre det som var til det beste for barnet ditt.


Tenk på det.

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 15

Enda det er litt tidlig, tenkte jeg å poste min første svangerskapsoppdatering allerede nå! Kommer ikke til å ha det fast hver uke - for det er nok litt unødvendig, men kanskje hver femte uke!

♥ Termin: Da må jeg jo nesten avsløre termin på nytt jeg da, termin ble satt på ny til 13 oktober 2016.

♥ På vei: 15 uker + 3 dager

♥ Igjen til termin: 25 uker!

♥ Kjønn: Jeg har en anelse etter ultralyden jeg måtte ha på sykehuset tidligere denne uken, men nå er det nøyaktig en uke til vi får vite sikkert :-)

♥ Navn: Sara eller Anniken hvis det blir jente, Oscar hvis det er gutt.

♥ Aktivitet innenfra: Kjente at den lille beveget seg for aller første gang i dag! Fredrik synes det var, for å bruke hans ord: "Fryktelig søtt" Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Aaaalt for tidlig å vite.

♥ Leie: Enda mange uker til jeg får vite!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Nei, ingenting!

♥ Søvn: Jeg lider for tiden av kronisk søvnmangel, er så trøtt at jeg kunne ha sovet hele døgnet om jeg hadde hatt muligheten!

♥ Humør: Bekymret, for det meste. Og glad da!

♥ Utstyr: Har ikke begynt å kjøpe inn noe enda, men har lyst til å begynne med innkjøp i mai!

♥ Utstyr som mangler: Bilstol, vogn, så og si alt av klær, seng, tepper, kluter... Ja, som dere skjønner er listen lang. Heldigvis har vi en del etter Leo også, da!

♥ Vektøkning: ca 6 kg.

♥ Neste kontroll: 9 mai hos jordmor!

♥ Melk i brystene: Nei.

♥ Plager: Bekkenløsning. Ellers helt fin.

♥ Strekkmerker: Ingen.

♥ Kynnere: JA. Ubehagelig!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene, så får vi se hvordan vi gjør det etter det med babyrom og rom til Leo.

♥ Om fødselen: Fødeangsten er fortsatt helt uutholdelig. Jordmor har sendt henvisning til sykehuset, så jeg venter bare på innkalling. Utrolig takknemlig og glad for at jeg blir tatt på alvor.

♥ Sulten: Ikke spesielt sulten, faktisk snarere tvert i mot. Har ikke så veldig matlyst om dagen, men har faste, sunne måltider uansett. Det trengs!

♥ Dilla på: Ingenting, foreløpig! Litt rart ettersom jeg hadde helt enorme cravings på diverse rare matvarer sist. For eksempel brødskive med brun saus (Haha?)

♥ Høygravid: Nei, nei, nei! Mange uker til det enda!

♥ Utålmodig: Ikke i det hele tatt. Føler meg egentlig veldig tålmodig denne gangen, og føler bare ukene løper fra meg.

♥ Hode festet: Nei, alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Har ikke begynt å tenke på den enda, men gleder meg til den dagen hvor jeg skal begynne på den! Denne gangen vet jeg jo eksakt hva jeg fikk bruk for og hva jeg ikke fikk bruk for.

♥ Tungt: Absolutt ikke. Får nyte tiden frem til det faktisk blir tungt!

SKJØNNER LEO AT HAN SKAL BLI STOREBROR?

SÅ herlig det har vært i dag! Leo og jeg våknet i 9 tiden, før jeg flyttet han over fra hans seng til Fredrik og min, og så koste vi og så på barnesanger på tven. Vi gikk ut i stuen for at Leo skulle få lekt litt og jeg få ryddet litt, og etterhvert kjenner jeg at jeg har ganske bekkenløsning og at vi kanskje skal gå tilbake i sengen slik at jeg kan hvile litt.

Heldigvis har jeg babysikret soverommet vårt også, så han leker og koser seg rundt omkring på soverommet med musikk på i bakgrunnen som han av og til stopper opp for å danse til, mens jeg får lagt meg ned et par minutter med god samvittighet og slappet av. Det er så koselig og bare å ligge å se på han og det han holder på med, han finner stadig på nye ting og er så utrolig flink til å leke "alene"! 

Han kommer bort til meg innimellom mens han leker, og da sier jeg til Leo at mamma og pappa skal få en til baby, og da har mamma vondt i ryggen sin og må bare ligge litt. Jeg har alltid snakket slik til Leo, og det faller meg veldig naturlig - Selv om jeg tidligere har vært fullstendig klar over at han ikke har skjønt et ord av det jeg sier. Jeg tror vi får mye igjen for det nå som han tar så mye etter hva vi sier og lærer seg nye ord. Leo stopper opp og kikker på meg helt stille, før han sier "beibi?" akkurat som han stilte et spørsmål. Jeg måtte bare le! Leo skjønner nok ikke at han skal bli storebror og at det kommer en liten baby, men jeg tror jammen meg barn skjønner mer enn det vi tror likevel.




MINE FAVORITT GRAVID-APPER

Her kommer et veldig etterspurt blogginnlegg! Disse appene bruker jeg mest nå som jeg er gravid:

BABY PICS

Denne har dere lurt aller mest på tror jeg. I denne appen kan du legge til tekst på bildene som har med svangerskap og graviditet å gjøre, men også mye annet også. Som for eksempel hvis du har en baby eller et småbarn, så er det flere tekster du kan legge til der også som er relevante. Eksempelvis: 1 months, 2 months etc (altså alderen på babyen og større barn også) og små stickers med mommys little girl og så videre.

Denne har jeg brukt mye de siste ukene og den er helt super! Når dere har sett at jeg har lagt til sticker på bildene av babymagen hvor det står "15 weeks, the baby is the size of ...." er det altså denne jeg har brukt!




 

GRAVID & BABY

Her har jeg full kontroll på hvor langt jeg er på vei, hvor mange dager det er igjen av svangerskapet, og masse mer. Du ser hvor mange prosent du har fullført, og du kan lese om fosterets utvikling samt info til deg som mor og til din eventuelle partner. Denne appen brukte jeg også sist jeg gikk gravid med Leo, og den er skikkelig oversiktlig!


 

BVGRAVID 

Denne går litt i det samme som den forrige (Gravid og baby) men her kan man også fylle inn barna man har fra før. Kjempekjekt!


 

BABY NAMES

...Og takket være denne appen (Og selvfølgelig med god hjelp fra dere!!) har vi funnet navn til den lille i magen! Haha! Utrolig fin app hvor du finner alle mulige navn (Litt mangel på norske tradisjonelle da, selv om det er en del av dem også) og appen finner også navn til deg som ligner de du "liker" ut som dine favoritter. Supert hvis dere sliter med å finne navn til den lille i magen!


Ingenting her er altså reklame, dere kan stole 100% at jeg skriver er mine meninger og jeg kommer alltid til å være en blogger dere kan stole på med tanke på merking av reklame i blogginnleggene mine. Jeg tjener ingenting på skrive dette, ville bare dele mine favoritt-gravid apper når dere har spurt etter det!

God klem fra meg!

DETTE SAVNET JEG VED Å VÆRE GRAVID!

I slutten av svangerskapet mitt med gutten min kunne jeg ikke fatte at jeg noen gang kom til å savne å gå gravid. Men likevel dukket savnet opp etter hvert, bare måneder etter at Leo kom til verden. Her er det jeg savnet aller mest med å være gravid, når jeg ikke var gravid lenger!

- Magen. Den blir skikkelig stor og er skikkelig i veien av og til, hvert fall når termin nærmer seg! Men fy søren så koselig det er med den store magen.

- Bevegelsene og sparkene. Dette savnet jeg nok desidert mest! Ingenting er koseligere enn å kjenne barnet ditt sparke og kjenne at det faktisk er et lite menneske i magen, som du snart skal få møte.

I svangerskapsuke 35 med Leo ♥

- At folk tar veldig hensyn til deg som gravid (Selv om jeg har opplevd det motsatte også som gravid)

 Dette har jeg ikke lagt så veldig godt merke til enda i dette svangerskapet, høyst sannsynlig fordi magen ikke er sånn veldig synlig enda når jeg har på meg klær, men de gangene sist med stor mage la jeg godt merke til at mange gjerne ville stå slik at jeg fikk sitte på både buss og tog. Det hensynet savner man når man dukker opp på et fullstappet tog som ikke-gravid uten noen grunn til at noen skal la deg ta setet sitt, haha! 

- Gleden og spenningen. Tross både plager og vondter i svangerskapet er det lite som slår den store gleden og spenningen over å snart få møte den lille i magen. Hvem er hun eller han? Hvordan ser h*n ut? Er det gutt eller jente, og hvem kommer den lille til å ligne på?

- Å kjøpe bittesmå skjønne bodyer som får deg til å lure på hvordan i alle dager et menneske kan være så lite. Å kjøpe babyutstyr og klær er noe av det koseligste som finnes, og ingenting er hyggeligere enn å gjøre det med babyen liggende i magen.

- Jordmortimer, kontroller, å høre hjertelyden til den lille. Jeg har sagt det før og kommer sikkert til å si det igjen, men det er noe helt eget og unikt å bære frem et nytt menneske og å gå gravid!

God klem!

DET ER ALT FOR TABU!

Jeg føler jeg vil skrive litt om eksponering av barn i dag. Jeg føler veldig mange mammabloggere egentlig ikke sier som mye om dette temaet, og det synes jeg er litt dumt. Jeg tror det er viktig å vise at man reflekterer rundt det, og at man har tatt et valg man har tenkt grundig gjennom.

Aller først:

Heldigvis er det ikke slik at bare man skriver blogg, så MÅ man dele absolutt alt. Det er nettopp det som er så fint med å skrive blogg - man kan velge selv. Er det noe du helst ikke vil dele? OK, da deler du ikke det du ikke ønsker å dele og omvendt. Det er helt opp til en selv og selv om jeg poster bilder av sønnen min for offentligheten på sosiale medier, så betyr vel ikke det på noen måte at han ikke har et privatliv. Så sort hvitt går det vel egentlig ikke an å tenke.

For privatliv har både samboeren min, sønnen min og jeg til tross for at jeg skriver en blogg. Ofte når jeg skriver om dagen min på bloggen deler jeg kanskje bare noen få prosentandeler av hva vi har gjort samme dag. Jeg deler aldri intim eller sensitiv informasjon om sønnen min, og det har vært uhyre viktig for meg å unngå.


"Men tenker du ikke på pedofile? Du vet at du utsetter barna dine for pedofile når du utleverer dem på bloggen din? Stakkar!"

For å sette det helt på spissen: Skal man alltid unngå pedofile, må man jo faktisk gjemme seg inne resten av livet. Jeg vet ikke med dere, men det høres ikke ut som et godt liv i mine ører.

Dessuten minner denne problemstillingen meg svært mye om dette med at kvinner skal måtte dekke seg til for å unngå å ikke tiltrekke seg menn som kan voldta dem - Prinsippet er jo faktisk det samme. Man skal ikke begrense hva man gjør i livet sitt i frykt for at noen skal eksempelvis voldta deg eller at pedofile skal få tak i deg. Selvsagt kan det være gunstig i mange tilfeller å ta forhåndsregler ved å ikke "invitere inn" verken voldtektsmenn eller pedofile, men vi skal ikke fokusere på å skape flest mulig forhåndsregler, vi skal fokusere på å få ut til alle i hele landet vårt at pedofili og det å voldta jenter fordi de "bare" har på seg shorts og topp, på INGEN måte er greit.

Jeg kommer ikke til å stoppe å poste bilder av sønnen min i frykt for at pedofile skal se bilder av ham. Den oppmerksomheten fortjener de ikke en gang. Vi er alltid i en risiko for at pedofile skal se barna våre, hver eneste gang vi går ut av døren med dem fra hjemmet vårt. Og selvfølgelig ønsker vi å skjerme barna våre så godt vi bare kan for disse syke menneskene, men siden den risikoen alltid vil være der - Uavhengig av om du poster bilder av barna dine på internett eller ikke - Så synes i hvert fall ikke jeg at vi skal la alle valgene våre styres av hvorvidt noen pedofile noen gang kan se barna våre. For uansett om du aldri poster bilder av barnet ditt på Internett, så er det alltids en risiko for at noen pedofile får øye på dem ute på gaten. På stranda. På vei til skolen. Hvor som helst så lenge det ikke er hjemme i huset ditt.

Så kan vi jo diskutere i all evighet om forskjellen mellom virkelighet og bilder på nett, og at bilder blir noe annet - Men jeg kan jo faktisk begrense hva jeg legger ut på bloggen min av sønnen min i form av bilder, i mye større grad enn hvordan man kan begrense barn med egen vilje i virkeligheten. Eksempel: Jeg kan sørge for at bildene jeg poster av Leo alltid er ordentlig tatt og at han er anstendig kledd og ser ordentlig ut. I virkeligheten kan barn begynne å gjøre mye rart. Hovedpoenget er vel at vi ikke skal la våre valg styres av syke mennesker som kan finnes over alt. Både på nett og i virkeligheten.

Og så får vi mammabloggere ofte den klassiske "Barnet ditt kommer til å bli mobbet på skolen!" Disse menneskene sikter da til at barna våre kommer til å bli mobbet på skolen eller senere i livet på grunn av det vi har postet på bloggene våre av enten bilder eller informasjon om barnet.

Dette synes jeg i grunn faller på sin egen urimelighet. Alle mødre og fedre har som foreldre et ansvar for at barna våre ikke skal mobbe andre barn. Så hvis du ikke har klart å lære barnet ditt det, synes jeg i grunn du som forelder har sviktet mye mer enn jeg noen gang kommer til å gjøre ved å ha skrevet en mammablogg.

Dette med at bloggere får gjennomgå så til de grader i både media og fra privatpersoner fordi de velger å eksponere barna sine, synes jeg i grunn er litt rart med tanke på hvor mange som gjør ting som er mye mer bekymringsfullt. For selvsagt er det ting som ikke egner seg på nett til evig tid, dette tar jeg høyde for når jeg tenker over hva jeg synes er greit å dele med dere på bloggen, og hva som ikke er fullt så greit. 

Jeg har mange venner på Facebook, og der ser jeg ofte mye rart som postes. Fyllabilder av foreldre til barn i skolealder er en gjenganger. Statuser som avdekker mye intim informasjon om barnet til vedkommende som poster statusen, og som tydelig ikke er avklart med barnet først om det har vært greit å dele dette med hele Facebook - er også en populær variant. Og hvor er kritikken rettet mot disse menneskene? Jeg ser det hagler inn kritikk mot meg og andre mammabloggere, men er ikke dette i aller høyeste grad verre enn bilder postet på internett av sønnen min hvor han smiler og leker med lekene sine? 



For all del, jeg respekterer at noen foreldre ønsker å dele mer om sine barn/sine liv enn det jeg gjør på sosiale medier. Men jeg tror det er viktig at man forstår omfanget av hva man legger ut, og enkelte ganger når jeg ser slike bilder og statuser bli postet på sosiale medier, så har jeg av og til mine tvil om at disse menneskene egentlig har reflektert rundt sitt valg. Men hva vet vel jeg, jeg tenker vel bare i grunn at det et lurt å opplyse om nettvett slik at alle kan ta et valg de med størst sannsynlighet kan stå inne for i ettertid.

Jeg holder meg slavisk til regler jeg har satt med hva jeg synes er greit å dele for offentligheten på sosiale medier av barnet mitt. Ingen nakenbilder. Ingen bilder av Leo slik dere ikke kunne sett ham på gaten. Ingen intim informasjon. Og ingen informasjon som jeg på noen måte tror eller føler det er sannsynlighet for at han kan ta skade for i ettertid.

Det vil alltid være en liten sjanse for at Leo ikke likte at jeg postet babybilder av ham på mammabloggen min. Men når jeg følger restriksjonene jeg har satt, føler jeg at denne sjansen er satt til et minimum. Personlig ville jeg blitt utrolig glad om min mamma hadde hatt så mange flotte bilder av meg fra mitt første leveår som jeg hadde hatt muligheten til å se tilbake på hele livet mitt, men siden jeg ikke vet 100% sikkert at Leo vil like det like godt, er det viktig for meg å ha noen regler jeg forholder meg til når jeg skriver på bloggen min om ting som omhandler ham.

Leo kan ikke velge å bli postet bilder av her inne. Men jeg føler selv jeg gjør det på en skånsom og fin måte. Blogginnleggene som omhandler om dagene vi har sammen blir ofte veldig hverdagslige, typ "I dag har sønnen min lekt og vi har kost oss masse" Jeg ser virkelig ikke at det er noe galt i noe så uskyldig som at vi har kost oss hjemme sammen, for eksempel. De fleste foreldre gjør vel det med barna sine når de er i mamma og pappa permisjon. Det er ikke noe som blir flaut, i mine øyne. 

Og selvfølgelig, det kommer til et stadie hvor alt blir flaut, nemlig i tenårene. Men jeg husker selv at jeg synes det var flaut å i det hele tatt gå alene på gaten når jeg var 13, så da føler jeg virkelig ikke at det er rett å ta utgangspunkt i den alderen når jeg sier at jeg selv føler jeg ikke poster noe som sønnen min kommer til å synes er flaut.

Skal vi som foreldre alltid ta avgjørelser for barna våre basert på om de kommer til å synes det er flaut når de blir tenåringer, ja, da blir det fryktelig få avgjørelser som er akseptert å ha tatt for barna når de en gang var små.

For å avslutte det hele: Ja, jeg eksponerer barnet mitt i blogg.

Og ja, jeg er verdens beste mor for barna mine selv om jeg tar et valg som kanskje er annerledes enn hva du ville gjort og hva du mener er best for meg.

Tusen takk for at du leste, ha en super onsdag!

VERDENS SØTESTE BILDE

Herregud... Jeg smeltet så når jeg fant igjen dette bilde fra i sommer av lille Leo gull. Et av mine favorittbilder av Leo fra han var yngre, i fargerik dress som vi hadde arvet ♥


Denne tiden var så koselig husker jeg! Den gangen han var rolig og kunne sitte avslappet i sofaen, ja, den tid er forbi. Nå er det full fart fra morgen til kveld, men alle aldre og stadier har sin sjarm synes jeg. Akkurat den alderen Leo er i nå er kanskje krevende, men Gud så moro det er å se hvor mye han lærer fra dag til dag, og hva hvor "med" han er! Han rister på hodet når han mener nei, han hermer etter meg for moro skyld, han danser til musikk og han går. Ja, dere leste riktig. Den lille gutten vår går bortover gulvet og er nesten like stolt av seg selv som det pappaen hans er.

Uansett. Jeg skal ikke ta helt av med stolthetspraten min, men jeg måtte bare vise dere bildet. Ha en super kveld videre, uansett hva dere skal! Her skal vi ha kosekveld med god mat og drikke ♥

HER KOMMER FASITEN!

Nå kommer fasiten på "Fleip eller fakta" - leserquizen jeg hadde i går. Det var faktisk ingen som klarte å gjette seg til å få alt rett, men det var flere som var nære! Jeg gjorde den kanskje litt vanskelig også, med vilje da :-) 

Påstand nummer 1:

Jeg har tatt en abort tidligere da jeg var 15 år gammel.

= FLEIP. Jeg har aldri tatt abort tidligere.

Påstand nummer 2: 

Jeg spiser ikke svinekjøtt og har ikke gjort det på 4 år. 

= FAKTA. Dette trodde jeg faktisk alle leserne mine visste siden jeg har nevnt det flere ganger, men den gang ei! Skjønner selvfølgelig at jeg har fått en del nye lesere etter det også, så :-) Jeg bestemte meg for å slutte å spise svinekjøtt på grunn av mange ting, mye på grunn av hvor urent kjøttet. Blant annet har svin en anatomisk og biologisk oppbygning som er svært lik menneskets. I tillegg til faktorer som at svin ikke svetter, at det inneholder mye histaminer, og så videre. I starten var tanken på at jeg aldri skulle spise bacon igjen ganske kjip, men kalkunbacon er faktisk mye bedre og jeg lever godt uten.

Den dag i dag blir jeg kvalm av tanken på å spise svin, så selv om det var en utfordring i starten har det gått helt fint og jeg er veldig glad for at jeg valgte å avstå fra svinekjøtt. (Har ingenting i mot de som selv spiser svinekjøtt, det får være deres valg. Jeg ønsker heller ikke å presse mitt valg på andre, men tenkte bare å opplyse kort og godt om hvorfor jeg har valgt å ikke spise svin)

Påstand nummer 3: 

Når jeg var omtrent 13 år var jeg mildt sagt ute å kjøre (bokstavelig talt) og fant ut at min daværende venninne og jeg skulle sitte på med noen eldre gutter som jeg kjente, dette var midt på natten. Det jeg ikke visste var at mamma og pappa hadde funnet ut dette, og når de skulle kjøre oss hjem til venninnen min på svarte natten løp foreldrene mine frem til dem for å så skjelle dem ut for at de lot oss sitte på.

= FAKTA. Noe av det flaueste jeg har vært med på i mine tidlige ungdomsår, men som jeg fint kan le av i dag!

Påstand nummer 4: 

I åttende klasse skulket jeg skolen en del for å dra på Burger king med vennene mine istedenfor.

= FAKTA. Anbefales overhode ikke, er ikke veldig stolt av dette. Heldigvis fikk jeg skjerpet meg før jeg begynte i 10'ende klasse, og jeg gikk ut av ungdomsskolen med et veldig godt snitt karaktermessig, selv om fraværet fra 8'ende klasse sto igjen.

Påstand nummer 5:

Fredrik var og er min første ordentlige kjæreste!

= FLEIP. 

Påstand nummer 6:

Noe av det beste jeg får er tunfisk på boks og jeg kunne spist det hver eneste dag fordi jeg synes det er så utrolig godt!

= FAKTA. Haha, denne var det ikke mange av dere som trodde på! Jeg elsker tunfisk på boks, Fredrik gjør litt narr av meg for det og sier gjerne at jeg skal "Gå unna med kattematen" mens han ler hver gang jeg sitter i nærheten av ham og spiser det. Haha!

Påstand nummer 7: 

Jeg tok en tatovering i nakken på et ganske skummelt og utrygt tatoveringsstudio året før jeg fylte 16 og jeg angrer og har angret hver bidige dag siden jeg gjorde det.

= FLEIP. Jeg har ingen tatoveringer og heldigvis fikk jeg ikke lov til å ta det av mamma når jeg hadde sååå lyst på når jeg var 14. Håper mine yngre lesere får med seg dette, vent heller noen år og se om det er noe du vil ha like mye etter hvert! Kjipt å skulle angre på en tatovering som i utgangspunktet sitter på kroppen resten av livet.

Påstand nummer 8:

Jeg fikk karakteren 3 svak på tentamen i norsk i 9'ende klasse på ungdomsskolen, og synes selv at karakteren var ufortjent dårlig. Læreren mente jeg slet med rettskrivning.

= FAKTA. Nå var det selvfølgelig noen som måtte påpeke at siden jeg hadde hatt noen slurve/skrivefeil av og til så måtte bare denne påstanden være sann. Etter min mening er det en ganske stor forskjell på det å ha noen skrivefeil en gang i blant, og det å slite med å få til rettskrivning. Jeg vil tørre å påstå at jeg er en av de som får til dette rimelig bra, og det har jeg vel stort sett gjort ganske lenge.

Selvsagt har skrivingen min forbedret seg siden niende klasse, men jeg fortjente bedre enn den svake 3'eren til og med den gang. Haha!

Påstand nummer 9:

Jeg var ute og festet med venner og kjente hver eneste helg før jeg fikk barn, og det gikk aldri en helg uten fest.

= FLEIP. Jeg skal ikke nekte for at jeg i perioder (Hvert fall i starten av ungdomstiden) var mye ute med venner, men før jeg fikk barn var jeg ikke på fest hver bidige helg. Det hadde jeg aldri i verden orket verken da eller nå!

Påstand nummer 10:

Når jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg utvist 1 dag fra skolen fordi jeg lagde så mye støy i klasserommet og ikke gjorde som jeg skulle. Mamma og pappa var ikke særlig fornøyde med det.

=FLEIP.


Fasiten er altså: 

Fakta: 2, 3, 4, 6, og 8.

Fleip: 1, 5, 7, 9 og 10.

God klem! 

ALT VAR HELDIGVIS BRA!

I dag var jeg enda en liten tur hos jordmor, bare for å utelukke andre grunner til at jeg har så mye vondt rundt keisersnitt-arret. Det var ingenting som lå til grunn for at jeg skulle ha så vondt i arret mitt som det jeg har hatt, altså ingen andre grunner, så derfor ringte hun sykehuset og hørte, og de ville at jeg skulle komme innom på dagen for å sjekke at alt var bra med arret og at ingenting hadde skjedd, siden jeg har hatt så vondt. Selv på så utrolig kort varsel kunne heldigvis moren til Fredrik kjøre meg til sykehuset i Tønsberg for en sjekk. 

Og.... Alt var heldigvis bra! Jeg tror ikke jeg har vært så lettet på helt sinnssykt lenge. Jeg har jo slitt veldig med smertene rundt og på arret, så det var bare den deiligste følelsen i hele verden å få bekreftet at alt var fint, og vi fikk til og med kikket litt på babyen siden legen uansett måtte foreta en ultralydundersøkelse med tanke på arret. Den lille sprellet og hadde det helt topp, og ingenting var galt med verken den lille eller arret mitt. Men at det strakte seg veldig på grunn av kort tid siden keisersnittet med Leo var det ingen tvil om, og jeg er forberedt på at det kommer til å gjøre vondt fremover også - men fra nå av kan jeg i hvert fall betrygge med meg at det ikke er noe galt selv om det gjør fryktelig vondt.

Jeg fikk også ny ultralyd om 3 uker på sykehuset!

Og jeg ble satt frem noen dager og er nå over 15 uker på vei med den lille!


Stakkar Fredrik ble jo kjemperedd for meg. Jeg skulle ønske at Fredrik kunne være med, men det kunne han ikke ettersom han var på jobb og jeg ikke en gang fikk tak i han før vi var på vei til Tønsberg. Men neste uke blir det jo ultralyd og første ordentlig møte for oss begge med den lille, så nå kan vi slappe av og bare glede oss til det ♥

FLEIP ELLER FAKTA?

Hei dere! I dag fant jeg noe supermorsomt på bloggen til Marthe Borge (Som noen av dere tipset meg om, forresten! Tusen takk, utrolig fin blogg!) og tenkte at dette måtte jeg bare prøve å ha med mine lesere også. All cred for ideen går altså til henne!

Dette er altså en type leserquiz, så kan vi se hvor godt dere kjenner meg. Jeg kommer med 10 ulike påstander, hvor fem av dem er fleip og 5 av dem er fakta - Og så kan dere gjette i kommentarfeltet hvilke som er fakta, og hvilke som bare er oppspinn.

Påstand nummer 1:

Jeg har tatt en abort tidligere da jeg var 15 år gammel.

Påstand nummer 2: 

Jeg spiser ikke svinekjøtt og har ikke gjort det på 4 år. 



Bilde fra sommeren 2015 

Påstand nummer 3: 

Når jeg var omtrent 13 år var jeg mildt sagt ute å kjøre (bokstavelig talt) og fant ut at min daværende venninne og jeg skulle sitte på med noen eldre gutter som jeg kjente, dette var midt på natten. Det jeg ikke visste var at mamma og pappa hadde funnet ut dette, og når de skulle kjøre oss hjem til venninnen min på svarte natten løp foreldrene mine frem til dem for å så skjelle dem ut for at de lot oss sitte på.

Påstand nummer 4: 

I åttende klasse skulket jeg skolen en del for å dra på Burger king med vennene mine istedenfor.



Påstand nummer 5:

Fredrik var og er min første ordentlige kjæreste!

Påstand nummer 6:

Noe av det beste jeg får er tunfisk på boks og jeg kunne spist det hver eneste dag fordi jeg synes det er så utrolig godt!



Påstand nummer 7: 

Jeg tok en tatovering i nakken på et ganske skummelt og utrygt tatoveringsstudio året før jeg fylte 16 og jeg angrer og har angret hver bidige dag siden jeg gjorde det.

Påstand nummer 8:

Jeg fikk karakteren 3 svak på tentamen i norsk i 9'ende klasse på ungdomsskolen, og synes selv at karakteren var ufortjent dårlig. Læreren mente jeg slet med rettskrivning.



Påstand nummer 9:

Jeg var ute og festet med venner og kjente hver eneste helg før jeg fikk barn, og det gikk aldri en helg uten fest.

Påstand nummer 10:

Når jeg gikk på ungdomsskolen ble jeg utvist 1 dag fra skolen fordi jeg lagde så mye støy i klasserommet og ikke gjorde som jeg skulle. Mamma og pappa var ikke særlig fornøyde med det.



Okei! Dette blir gøy, gleder meg til å se om det er noen av dere som får alt rett. Jeg kommer selvfølgelig med et blogginnlegg hvor jeg forteller dere hvilke 5 ting som er fakta, og hvilke 5 som er fleip.

Klem!

DET BLIR NOK IKKE LETT

.... Men vi skal klare det uansett hva det krever!

På samme måte som jeg følte det sist, føler jeg også denne gangen at det er mange som tviler på meg og hvordan jeg skal klare mammarollen på grunn av alderen min. Dette til tross for at jeg har vist en gang tidligere at jeg klarer det utmerket godt. Selv om jeg den gang var 16.

Denne gangen vet jeg litt av hva jeg går til, og det er den store forskjellen for meg. Jeg har en liten anelse av hva som venter, selv om det selvfølgelig blir noe helt annet med to barn - Så skal vi jo gjennom mye av det samme med den nye babyen som vi har vært gjennom med Leo. Vi vet ikke om babyen vil være annerledes og kreve mer, eller kanskje kreve mindre. Men vi vet noe av det som venter oss. Både av tunge våkenetter, tiden på sykehuset, og utfordringene som oppstår med tiden når man har kommet hjem med den lille. Det gjør det kanskje ikke så veldig mye lettere at jeg vet hvor tøff den første tiden med nyfødt kan være, men det gjør meg i hvert fall veldig mye tryggere på hva vi skal igjennom og hvordan vi skal både takle og håndtere det.

Men selvfølgelig, jeg understreker - To barn blir selvfølgelig noe annet enn ett, og det er vanskelig for meg å se for meg hvordan det skal bli. For akkurat det aner jeg ikke. Ikke Fredrik heller, for den saks skyld. 

Men likevel er vi 100% trygge på at vi vet at vi kommer til å klare det. Jeg har sett hva vi har vært i stand til tidligere, og jeg vet at forholdet vårt nå er sterkere enn noen gang - etter alt vi har vært gjennom de siste månedene. For meg er det ingen tvil om at jeg vi kommer til å klare det, uansett hva som skjer, og uansett hvordan det skjer. Og jeg gleder meg veldig til å dele alle stundene med dere på veien.


Håper dere alle har hatt en god start på den nye uken. Jeg har vært på andre kontroll hos jordmor i dag og alt så ut til å være veldig fint med den lille i magen! Hun så tydelig at magen hadde vokst veldig mye på disse ukene, og vi hørte hjertelyden i dag også. Kjempekoselig! Håper Fredrik har mulighet til å bli med en gang, men det får vi bare ta som det kommer! 

God mandag til dere alle sammen!

DET ER SÅ URETTFERDIG

Jeg får ofte meldinger fra leserne mine, og det setter jeg bare så stor pris på, noe jeg håper dere vet. Bare det at noen ønsker å bruke litt av sin tid i hverdagen og ellers på å skrive noe personlig til meg, det gjør meg så fryktelig glad og jeg gjør virkelig så godt jeg kan for å svare alle sammen.

Men jeg har kjent på mye annet enn glede også når jeg har lest meldinger. Av og til blir jeg skikkelig rørt, andre ganger blir jeg trist, stolt, og andre ganger får jeg en skikkelig "wake up call" hvor jeg forstår hvor heldig jeg er. Og at jeg aldri må ta noe for gitt.

For når jeg får meldinger fra noen som forteller sin historie, etter de har rost meg opp i skyene, om hvordan de har slitt med å bli gravide i årevis og mistet utallige ganger, og at de enda ikke er gravide i voksen alder nå - Og jeg sitter på andre siden av skjermen og leser dette, og vet godt med meg selv at jeg har blitt gravid på prevensjon ikke bare en, men to ganger - da kjenner jeg virkelig på kontrastene i livet. Livet er så forbanna urettferdig, og selv om jeg vet det, og selv om jeg har visst i lang tid hvor urettferdig livet kan være, så blir det aldri greit.

Man får bare ikke gjort noe med det.

Jeg har vært åpen med dere om at jeg aldri hadde valgt å bli gravid nå. Men det sier jo egentlig seg selv når jeg brukte prevensjon, man bruker jo ikke prevensjon fordi man ønsker å bli gravid. Men når vi er kommet dit vi er kommet i svangerskapet og vi vet at det kommer en liten til, så er det jo det vi er innstilte på og vi gleder oss jo like mye som vi gjorde med Leo når alt hadde roet seg og vi visste at beslutningen hadde blitt tatt. Et hvert barn er et mirakel og når alt kommer til alt så føler jeg meg heldig som får enda et lite herlig barn i familien vår. 

Og jeg skulle selvfølgelig ønske at alle var like heldige som meg og at alle fikk bli gravide akkurat når de ønsket det, for det er ikke noe man skal ta for gitt når man vet at det sitter så mange på sidelinjen som ikke blir gravide uansett hvor mye de vil. ♥

DENNE UKENS..

BILDE:

Dette jeg tok i dag tidlig når jeg hadde våknet! Plutselig så man ganske tydelig babykulen. Morsomt å se! Spesielt med tanke på hvor liten den er nå og hvor stor den kommer til å bli!



Og ja, selvfølgelig har jeg på meg undertøy - men det ville jeg jo naturligvis ikke ha med på bildet, og magen skulle jo være i fokus :-) Ville bare si i fra siden jeg så selv at det kanskje ikke ser ut som jeg har på meg noe, haha!

UKENS HØYDEPUNKT:

Foruten at jeg gikk inn i svangerskapsuke 14 denne uken, var det et stort høydepunkt å dra på prøveinnspilling! Moren min, søsteren min, Leo og jeg dro ut etterpå for å spise på Døgnvill, og der tegnet Leo sin aller første tegning! Så flink som han er!

CRAVINGS:

Har hatt skikkelig lyst på te hele uken, men har selvfølgelig begrenset det med tanke på innholdet av koffein. Favorittene er forest fruit og vanlig grønn te med litt sukker og sitron eller lime.



UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik sitt gjesteinnlegg som han skrev i går var nok ukens mest leste blogginnlegg! Et utrolig fint blogginnlegg han skrev, anbefaler dere å lese det! Les det ved å klikke HER.

Fredrik er den beste pappaen Leo kunne ha fått, og jeg er så heldig som har han i livet mitt!



Ønsker dere en fin søndagskveld! Ny uke i morgen, og jeg skal på kontroll hos jordmoren min. Gleder meg!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei, en stund siden sist jeg skrev noe her. Har ikke tenkt til å komme med noe store greier, bare en liten oppdatering på hva som skjer.

Har både hørt og lest at mange tror at Jessica kun beholdt barnet for å holde på meg. Det er ikke akkurat helt riktig, hahaha. Det at Jessica ble gravid var ingen ønskesituasjon for oss nå ass. Igjen så beskyttet vi oss og vi, eller jeg hvert fall hadde begynt å tenke fremover. Men ting går ikke akkurat alltid som man håper, og livet har en tendens til å ta en annen vending enn det man ser for seg.

Jessica sitt store ønske var ikke akkurat å få baby nummer to nå, men hun hadde enda mindre lyst til å ta abort. Og jeg som også er ansvarlig for det som har skjedd, og må bare stille opp.

Det at hun har valgt å beholde det, gjør ikke at jeg blir tvunget til å bli. Jeg hadde blitt igjen uansett. Grunnen er ganske enkel. :

Jeg elsker henne.



Håper dere alle har en fin lørdag. <3

DET ER SÅ VONDT..

Nå er det en stund siden dere har hørt fra meg, men vi har akkurat kommet inn døren etter et kjempekoselig besøk hos mormoren og morfaren til Fredrik, det vil si oldemoren og oldefaren til Leo! Herlig med en tur ut og samtidig få besøkt familie, Leo koser seg sånn når vi er på besøk også, så det er midt i blinken for oss alle.

Jeg har slitt veldig den siste uken med fryktelig vondt i keisersnitt-arret mitt. Hvilket egentlig ikke er så fryktelig rart, ettersom jeg faktisk ble gravid før Leo i det hele tatt var 10 måneder gammel. Det river og sliter veldig i arret, og igjen føler jeg meg veldig begrenset. Kan ikke løfte så tungt og må være forsiktig med hvor fort jeg reiser meg og så videre. Det er en fryktelig stor ulempe og egentlig et ganske stort hinder for tiden, ettersom det i tillegg blir så vondt - så blir det verre må jeg få det sjekket for å se at alt faktisk er helt bra.

Jeg er ingen lege og vet ikke med sikkerhet, men slik jeg har forstått det er det anbefalt å vente 2 år før man går på nestemann etter et keisersnitt (Jeg tror anbefalingene er litt forskjellig fra sykehus til sykehus) men det er i hvert fall det jeg har fått beskjed om. Og da er det jo i grunn ikke så rart at det gjør så vondt som det gjør. De har jo faktisk skåret opp helt inn til livmoren for å hente ut Leo når han skulle komme til verden, så det er klart jeg vil kjenne det når livmoren begynner å vokse så mye som den gjør nå og i tiden fremover - spesielt når det er såpass "kort" tid siden snittet.

Fredrik er veldig forståelsesfull og hjelper meg så godt han kan. I går fikk jeg gå tidlig i seng siden det ble veldig ille, og han tok seg av lillegutt slik at jeg fikk roet ned og slappet helt av. Snille kjæresten min ♥


Jeg "angrer" ikke på at det ble keisersnitt med Leo (misforstå meg rett, man kan jo ikke velge KS sånn sett), men det handler jo mest om det psykiske. Kjedelig er det jo uansett at det skal prege hverdagen min slik i ettertid!

God klem

DET VAR IKKE DETTE JEG SÅ FOR MEG -

Da jeg var yngre lurte jeg alltid på hvordan livet mitt skulle se ut når jeg kom til denne alderen jeg er i nå.

Hva kom jeg til å drive med? Kom jeg til å ha kjæreste? Kom jeg fortsatt til å bo hjemme på jenterommet? Kom jeg til å være i gang med å planlegge russetiden? Hvem kom til å være min nærmeste venninne?

Ingen av alternativene fra scenarioer jeg så for meg i hodet mitt var noen gang "Boende i Larvik med to barn og en samboer. En baby i magen og en ettåring"

Det er mye man kan styre i løpet av livet sitt. Mange muligheter man kan velge å ta eller ikke ta, som alle er med på å forme livet ditt sammen med en hel haug av tilfeldigheter. Godt er det at man ikke har styring på alt.

Jeg liker å tro på skjebnen. At alt skjer for en grunn og at det er en plan for oss alle og hele den pakka der. Jeg skriver at jeg liker å tro det, fordi jeg egentlig ikke vet. 



Jeg kunne ha valgt å ta abort når jeg ble gravid første gang, og vipps! Så hadde livet mitt garantert sett veldig annerledes ut enn det gjør i dag. Men likevel er det langt fra alt man kan styre. Noen ting skjer bare, og så blir det som det blir. Akkurat som at det "bare skjedde" at jeg var pålogget på Facebook i de to minuttene Fredrik facerapet kusina mi han gikk i klasse med, slik at vi begynte å snakke sammen og ha kontakt gjennom hennes profil akkurat da. Ene og alene på grunn av at jeg satt på mobilen min akkurat da, i akkurat de to minuttene - Og hadde jeg bare ventet to minutter til, så er det ikke sikkert Fredrik og jeg noen gang ville fått kontakt.

Skummelt? Ja, kanskje litt. Når man tenker sånn og innser at det er sånn livet utarter seg, så blir i hvert fall jeg litt redd for alle mulighetene jeg kanskje har gått glipp av. Alle de gangene jeg ikke har fått dratt på ting jeg egentlig skulle dra på, fordi noe kom i veien. Og for ikke å glemme alle de gangene jeg ikke har vært pålogget på Facebook når jeg egentlig tenkte at jeg skulle, siden alt fra kjempestore til så små ting som å være pålogget på diverse sosiale medier tydeligvis kan utgjøre en så stor forskjell. Man vet jo aldri hvilke muligheter som egentlig kan være med på å endre livet ditt for alltid. 

En ting skal i hvert fall være helt sikkert: Livet mitt har blitt alt annet enn hva jeg så for meg.

Men at ting ikke alltid blir som man tror trenger absolutt ikke være noe negativt. Noen ganger kanskje snarere tvert i mot ♥

DE FØRSTE SPARKENE

Nå har vi veldig snart kommet til det tidspunktet hvor jeg kjente de første sparkene i sist svangerskap!  Det er så morsomt å tenke på, og jeg gleder meg sånn til å kjenne de første bevegelsene. Jeg ligger hver kveld og kjenner etter, men kjenner ingenting foreløpig! Og dere kjenner jo meg som blir dødsens utålmodig og nesten litt bekymret. Jeg husker sist svangerskap på denne tiden når jeg hadde begynt å kjenne det, og så kunne man jo ikke kjenne noe fra utsiden av magen enda, så jeg ble så irritert fordi jeg ønsket så veldig at Fredrik også skulle kjenne det. Det gjorde han jo etterhvert også, en herlig følelse!

Det er nok sparkene og bevegelsene jeg har savnet mest fra jeg gikk gravid sist, det er så merkelig, fantastisk, koselig og rart på samme tid. Litt sånn Alien-aktig, i mangel på et bedre ord. Det er i grunn så utrolig rart at man kan skape et eget lite menneske og at man går med det i magen sin i 9 måneder før det kommer til verden. Og at man underveis kan kjenne at den beveger seg og at den lille babyen blir større og større for hver uke som går. 

Det er et privilegium å ha muligheten til å gå gravid og å sette et nytt barn til verden, og jeg er heldig som er en av dem som får oppleve det! 

JEG TRENGER EN PAUSE!

Gud, SÅ sliten som jeg er i dag! Hodet mitt verker etter alt for lite søvn og garantert også på grunn av at jeg har behov for mer søvn nå som jeg er gravid. Trøtt konstant, og trøtt uansett hvor mye eller lite jeg har sovet. Jeg har vondt i bekkenet og løper etter lillegutt dagen lang. Jeg er så trøtt at jeg er sikker på at jeg kunne sovet hele helgen!

Men det kan jeg jo i hvert fall ikke. Lillegutt trenger meg og jeg må bare få prøvd å få tatt meg en pause mellom slagene. Det trenger jeg sårt! Bare ligge og slappe av, uten å tenke på husarbeid og jobb. Jeg merker at formen min er redusert nå, jeg har tatt på meg alt for mye den siste tiden og det merkes godt.


Det er så godt å ha Fredrik oppe i dette, aner ikke hva jeg skulle gjort om jeg var alene med Leo og gravid på ny med nummer to. Evig takknemlig for at jeg har den snille kjæresten min når jeg merker at kroppen trenger en pause.

Det blir så godt med helg nå, som dere ser er Leo sliten etter uken han også! Det blir godt med pausen fra hverdagen, den trenger jeg! Og ikke minst det å ha begge guttene hjemme med meg ♥ Ha en fantastisk helg, alle lesere!

DETTE GLEDER JEG MEG TIL...

14 dager igjen til privat ultralyd ♥

Omtrent 32 dager igjen til ordinær ultralyd ♥

184 dager igjen til termindatoen ♥

63 dager igjen til sommerferien ♥

53 dager igjen til bursdagen min ♥



153 dager til jeg er høygravid ♥

253 dager igjen til den første julen vår med to barn ♥

Nå som jeg er så trøtt og sliten om dagen, er det utrolig godt å sette seg ned for å se på alt det fine man har i vente. Jeg teller ned!

JEG ER SÅ SPENT!

Hei dere!

Nå sitter vi trygt plassert i setene våre på toget hjem til Larvik, og vi har hatt en innholdsrik dag i Oslo med god mat og prøveinnspillingen som jeg snakket om i går. Jeg føler selv at det gikk veldig bra i dag på prøveinnspillingen, så det er jo bare positivt! Men man vet jo aldri, jeg får bare vente spent på svar som kommer i mai ♥ Får krysse fingrene frem til det!



Leo har vært verdens blideste gutt i hele dag, så det har vært en superkoselig tur for oss begge! 

Men nå kjenner jeg at det likevel blir veldig godt å komme hjem til Fredrik, og for Leo å komme hjem til pappaen sin, for jeg merker at han savner ham fælt nå ♥

SPØRSMÅL OG SVAR

Hvilken vogn skal dere ha til babyen?

- Jeg er litt usikker, men jeg tror det blir en ny Emmaljunga! Har sett på silver cross elegance og kensington også. Noen av dere kom med tips til søskenvogn, men vi ser her at det mest sannsynlig ikke blir nødvendig.  Og hvis det mot formodning blir det, så får vi jo bare kjøpe en! Leo skal jo i barnehagen fra før babyen kommer og da både henter og leverer Fredrik han i barnehagen, og hvis jeg noen gang må hente selv fordi Fredrik ikke har mulighet, så har vi en veldig god bæresele som jeg kan bruke!



Bilder hentet her og her.

Skulle Fredrik vært russ i år? Synes han det er kjipt å ikke få vært russ?

- Ja, det skulle han. Han synes jo kanskje det er litt kjipt, men det er flere av vennene hans (uten barn, vel og merke) som ikke er russ så da er han hvert fall ikke alene. Jeg tilbød meg å finansiere russetiden for han, men han takket nei fordi han heller vil være hjemme med Leo og meg. Så da er det jo greit :-)

Skal dere på ferie til sommeren?

- Vet dere, jeg har så utrolig lyst til å dra på ferie til sommeren, en siste ferie som familie før babyen kommer. Men Fredrik skulle bruke ferieukene sine i sommer på en tur til Miami i USA med familien sin, og resten skal gå til juleferien, så da blir det ingen familieferie dessverre. Så nei, vi skal ikke det! Men Leo og jeg finner sikkert på noe gøy her i Larvik så lenge.

Har dere kjøpt leilighet? Hvor stor er leiligheten dere bor i?

- Nei, vi har ikke kjøpt - vi sparer til egenkapital! Vi har en veldig pålitelig og snill huseier som jeg vet aldri ville kommet meg sjokkbeskjed over natta om at han skulle selge, så vi føler oss veldig trygge på at vi blir boende her til vi har fått spart opp nok!

Leiligheten vår er 120 kvadratmeter, nyoppusset og fantastisk fin. Vi har i tillegg en stor hage med kirsebærtrær, bringebærbusker, og et område hvor vi skal ordne med grill og utemøbler.

Når skal du begynne å kjøpe alt babyutstyret?

- Vi tar litt av gangen og kommer ikke til å kjøpe alt på en gang, men jeg kommer til å dele det med dere når jeg kjøper noe nytt!


Dette er noen av spørsmålene som faktisk ikke kom inn på spørsmålsrunden, men som jeg har fått en del på mail og meldinger som jeg tenkte å svare på sånn utenom, når jeg likevel ville skrive litt mer til dere i dag! 

Og så må jeg bare spørre dere, vil dere ha svarene på spørsmålsrunden på video? Jeg leste at jeg hadde noen døve lesere, og da kom noen med forslag om tekstet videoblogg men jeg har dessverre ikke så god peiling på redigering av videoer, og jeg vil jo gjerne at alle leserne mine skal få med seg svarene! Eventuelt kan jeg få prøvd å få satt meg inn i det, men jeg kan ikke love noe da jeg faktisk har nada peiling per nå. Vil jo gjerne gjøre en videoblogg snart da, er jo så mange som ønsker det! ♥

SPENNENDE DAGER!




I dag er jeg 14 uker på vei og har 185 dager igjen av svangerskapet! Det føles så lenge når jeg skriver det, men det er jo faktisk "bare" 6 uker til jeg er halvveis. 

I morgen går turen til Oslo for en prøveinnspilling! Utrolig spennende og ikke minst gøy. Derfor må jeg nok bruke kvelden til litt ekstra søvn og en del pakking. Gud, jeg husker hvor lett pakkingen gikk før jeg fikk barn! Nå har jeg alltid glemt et eller annet fordi jeg må huske på så mye. Men det er alltid koselig å dra ut på tur med Leo, selv om han har energi på nivå med et fyrverkeri. Han liker virkelig ikke å sitte i ro! (Spesielt ikke på fullstappede tog hvor det er så fullt at jeg omtrent må sitte på fanget til sidemannen)

Deilig blir det i hvert fall med en liten utflukt fra hverdagen, og så har vi noen spennende dager i vente. Det er jo faktisk ikke mer enn 2 uker igjen til ultralyd heller! 

God klem

MINE MATFAVORITTER...

Jeg har hatt en del problemer med blodtrykksfall i graviditeten hittil. Jeg klarer ikke stå særlig lenge før det nesten svartner før meg, og derfor er det viktig at jeg alltid har drikke tilgjengelig. Og når det kommer til det å lage hjemmelaget mat fra bunnen av... Så har det vært en utfordring hittil i svangerskapet siden det som oftest tar lang tid, og jeg blir utslitt og har nesten besvimt tre ganger allerede når måltidet er ferdig. Det er ikke noe gøy!

Derfor har jeg måtte være litt kreativ og komme opp med "nye" retter som går raskt å lage, samtidig som det er sunt og næringsrikt for at babyen i magen skal få et best mulig utgangspunkt. I dag tenkte jeg å dele noen av oppskriftene med dere, så kan det kanskje være til litt inspirasjon for andre gravide der ute? Kanskje for dere som ikke er gravide også? Maten er hvert fall utrolig god og sunn uansett, og det uavhengig av om du er gravid eller ikke. Håper dere liker dem!

 

Middag: Fylte pitabrød med tomat, agurk, rødløk,  mais, stekte kyllingstrimler og hjemmelaget guacamole.

Skjær kyllingen i strimler og krydre den med salt og pepper før du steker den i litt valgfri olje eller smør i stekepannen. Pass på å ikke steke den for lenge og ikke for høy varme (Da blir den tørr), men ikke for lav heller for da koker den istedenfor å steke. Mens du følger med skjærer du opp tomat, agurk, rødløk og finner frem mais - før du på forhånd har laget guacamolen og satt den i kjøleskapet. Sett pitabrødene i ovnen i et par, tre-fire minutter på 200 grader, og fyll pitabrødene med kylling og grønnsakene, samt guacamolen. Eventuelt lett-dressing!

Guacamolen lager du enkelt ved å mose avokado(ene) sammen med presset hvitløk, salt og pepper, sitronsaft og finkuttet chili.




 

Lunsj: Fyldig youghurt med bær og cottage cheese.

- Denne trenger dere vel egentlig ikke noen oppskrift på! En perfekt lunsj, og enkelt!

Tips: Har du ikke fyldig yoghurt, bruk skyr. Liker du ikke skyr, bruk vanlig vaniljeyoughurt som du blander ut med lettkokte havregryn.


 

Lunsj: Smørstekt havrebrød med kyllingfilet-pålegg fra prior, salat, og mozzarella eller lett-ost.

- Tilsett smør i stekepannen og stek valgfritt grovt brød på begge sidene. Fyll på med kyllingfilet-pålegg, ruccola eller annen salat (Eksempelvis Lollo eller isbergssalat), og revet mozzarella eller skivet lettost. Nydelig og enkelt.



Jeg elsker søtt, og får stadig vekk cravings på iskrem og kaker nå som jeg er gravid! Men ettersom jeg får tidenes dårligste samvittighet ovenfor den lille i magen når jeg spiser mye sukker (Samt at det rett og slett ikke er bra for fosteret), prøver jeg å holde meg til å bruke så lite sukker så mulig. Og siden det er så sjeldent erstatter jeg gjerne med sukrilett (Jeg vet at verken sukker eller kunstig søtning er gunstig over tid når man er gravid, men siden jeg spiser så lite av det tror jeg neppe det skader) Alt med måte!

Helgekos: Rask porsjons-ostekake i glass!

Her trenger du

1 glass til servering

Bixit eller gjende kjeks 

Ca 200 gram av 250 grams pakke Mascarpone ost (Kjøpes på meny og dagligvarer med godt utvalg)

1 kvart lime og en håndfull jordbær

1 spiseskje sukker (Evt sukrilett)

1 stor spiseskje melis

Slik gjør du: Knus noen kjeks i en blender eller putt kjeksen oppe i en plastpose, lukk godt igjen - og rull over den med en kjevle til det blir en jevn masse. Bland deretter mascarpone-osten, sukrilett (eller sukkeret) og litt limejuice sammen. Husk å smake til slik at den er søt nok. Finn frem et glass, hell deretter kjeksen oppi først, deretter bladingen med mascarponeost, sukker og limejuice, og skjær opp noen jordbær i tynne strimler som du legger på toppen. Pynt med litt lime!


 

Middag: Tacosalat! Denne har dere ventet så ekstremt lenge på, og den er fortsatt en favoritt her hjemme hos oss. Jeg har jo som skrevet avsmak på kjøtt i graviditeten, så derfor er kylling et perfekt alternativ. Magert, proteinrikt og sunt.

Kyllingfilet stekt i taco eller enchiladas-krydder
Ost
Ruccola
Rå eller stekt rødløk som du skjærer i ringer
Nacho-chips

grønn paprika
cherrytomater
Brune/røde bønner .

Spisskummin
salt
pepper
Ved siden av:
Salsa, eller lett rømme

Stek kyllingen i krydderblandingen du har valgt før du til slutt tilsetter litt ekstra spisskummin samt salt og pepper mot slutten, skjær opp grønnsakene, og bland alt. Fredrik sin favorittsalat som jeg lager her hjemme!



Middag: Laks i folie med rotgrønnsaker.

Kjøp laks uten skinn og ben samt ønsket rotgrønnsaker og stek i ovnen på 180 grader . Her bruker jeg tynne gulrøtter skjært i "staver", vårløk, salt og pepper, sitronsaft fra fersk sitron, dill, og fennikel og sellerirot skjært i mindre biter. Eller bare de grønnsakene jeg har, i dag ble det for eksempel bare sjalottløk og gulrot. Stek i 20  minutter.




Og dette spiser jeg når jeg får skikkelig søtsug: Fryste druer, smoothie (med kokos, fryst ananas, fryst banan og litt eplejuice) styrk sjokolademelk eller for eksempel brødskive med peanøttsmør og bananskiver!

God onsdag! ♥

HVA ER DET JEG HAR GJORT?

"Hva i alle dager er det jeg har gjort?"

Jeg åpner øynene mine forsiktig og får så vidt åpnet dem nok til å se at mobilen min lyser opp 03:30. Halv fire, ja. På natta. Flott. Leo hopper på ansiktet mitt og jeg hører stemmen hans si "ma ma". Jepp, han er våken. Ingen tvil om det akkurat. Jeg setter meg opp og ser om Fredrik har våknet. Det har han selvfølgelig ikke, han våkner knapt av noen ting og sover som en stein. I motsetning til Leo, og i motsetning til meg.

Hva i alle dager er det jeg har gjort? Snart to barn. To barn jeg har fått på under to år. Jeg må ha gått fullstendig fra vettet. 

Snart to stykker som hopper oppå meg klokken halv fire på natten. Snart to stykker som krabber og løper rundt om hverandre. Jeg må jo være helt gal. Det fikk jeg forresten høre etter at jeg hadde bestemt meg for å beholde den lille i magen også, med tanke på at Leo akkurat har rundet året. "Du er jo faktisk helt gal" Ja, jeg skal love deg at det er jeg nok. Og det er faktisk akkurat det jeg føler at jeg er når jeg har tøffe stunder med Leo hvor han sitter og ler av meg når jeg prøver å legge han klokken 2 på natten etter han har våknet, vel viten om at det snart kommer enda en baby!

Men i gjengjeld, snart to stykker som kommer til å få uendelig stor glede av hverandre. To stykker som vi håper på å få mange, flotte år med siden vi er så unge. Som kommer til å gjøre at vi føler at vi har to lystpunkt i livene våre hver gang ting er skikkelig vanskelig. Og som garantert  kommer til å gi oss så mye glede og kjærlighet at våkennetter bare blekner i forhold.

DU BLIR EN FANTASTISK STOREBROR...

Det er når jeg setter meg ned og tar slike bilder av Leo at jeg forstår hvor stor han faktisk har blitt! Personligheten hans blir mer synlig for hver eneste dag, og vi ser at han allerede nå er en veldig omsorgsfull og en veldig god gutt. Han er også bestemt, veldig glad i å få viljen sin (Lik mammaen sin der, altså) og han sprer veldig mye glede og latter rundt seg. Han er veldig glad i mammaen og pappaen sin, og jeg kjenner at jeg lurer litt på hvordan akkurat det skal gå med tanke på søskensjalusi til høsten når den nye babyen kommer! 

For noen dager siden lastet jeg ned My Talking Tom på app store. Det er en app på iphone hvor du kan ta vare på en katt som heter Tom, stryke på den så katten maler, gi den mat, og så videre. Den sier også alt du sier i en lys smurfestemme, så det har blitt noen skikkelig latterkramper på Leo her hjemme! Etter han så at jeg strøk på katten og den begynte å male, vil Leo alltid holde telefonen min selv når vi skal se på kattepusen. Han stryker på den så den skal male og smiler så bredt at det er umulig å ikke smile selv!

Så nå har han også begynt å prøve å stryke på ansiktene til de vi kjenner som vi skyper med på mobilen, og jeg smelter jo helt! ♥

PLUTSELIG KOM BABYMAGEN!

Er så i babybobla mi om dagen at det blir nesten litt skummelt av og til! I dag er intet unntak, og jeg våknet faktisk med plutselig ganske stor mage i dag. Plutselig hadde den vokst veldig. Men er nok ganske oppblåst i tillegg, for den lille er jo ikke akkurat så stor enda - selv om jeg leste i babymagasinet mitt her om dagen at babymagen gjerne kommer tidligere med nummer to!











I dag har været vært helt fantastisk! Vi hadde en ganske tøff natt med Leo, så å våkne opp til strålende sol var ikke akkurat feil i dag. I tillegg har vi faktisk kunne satt opp det ene vinduet i stuen uten å føle at det er noe kaldt, så nå merker vi at det går mot varmere tider, og DET skal bli godt! Kjenner at jeg gleder meg så til sommeren at jeg nesten bare vil hoppe forbi resten av april og rett til juni, men det kommer nok til å gå fort nok uansett! Blir spennende med min første sommer som skikkelig-gravid, får håpe jeg ikke koker ihjel.

Ha en super tirsdag, vi snakkes litt senere i dag ♥

VI HAR FUNNET GUTTENAVN...

Herregud.. Guttenavn meg her og guttenavn meg der. Det har vært mye navnesnakk på bloggen de siste dagene, men nå blir det heldigvis lite fremover!

 Det har også vært krig her hjemme de siste dagene, fordi vi har slitt sånn med å finne guttenavn! Jeg vil ikke at sønnen min skal hete Chris (Og bare det) Som Fredrik vil, og Fredrik vil ikke at en eventuell guttebaby skal hete Aksel fordi naboen til den gamle læreren sin som han hadde i førsteklasse het det. Så da går jo ikke det. Haha!



Men nå! Med hjelp fra dere, så har vi endelig løst det. Jeg var egentlig ganske dritt lei alt navnesnakket med Fredrik i stad og bare brølte ut "Okei hva er galt med Oscar da, det er jo kjempefint?!" helt til slutt etter en hel utspørring av nye guttenavn.

Før jeg bare ventet på at han skulle fortelle meg at det gikk ikke fordi.. Et eller annet

Og til min store overraskelse sa Fredrik: DET likte jeg, det var fint, da kaller vi ham det. - Hvis det er en "Han" da!

Takk Gud. Nå kan jeg sove godt i natt!

DET HOLDER MED ETT BARN!

Det er februar. Fredrik og jeg sitter og ser på senkveld en fredag kveld, Leo er i seng og vi har endelig litt kjærestetid, litt alenetid. De fleste av familie og i vennekrets vet at vi er kjærester igjen men at Fredrik ikke ønsker å gå ut med dette enda på grunn av unødige spekulasjoner med tanke på bloggen min.

Vi har kastet inn på taco hele kvelden og jeg kjenner at jeg er så mett at jeg nesten er kvalm. Jeg drar opp genseren min og ser hvor latterlig oppblåst magen min er etter måltidet før jeg spøkefullt sier til Fredrik "Jepp, da er det tvilllinger på vei her" og han ler. "Neida" fortsetter jeg. "Det er absolutt nok med et barn. Jeg tror faktisk egentlig ikke at jeg skal ha flere, jeg. Det holder med ett"

"Nei, jeg vil heller ikke ha flere, så da er vi heldigvis enig. Det holder virkelig med en!" svarer Fredrik fort.


Bare Leo. Det blir fint, det! Bare oss tre.


Snart i uke 14 ♥

Det morsomme er at jeg allerede var gravid igjen når vi hadde denne samtalen, helt uten å vite det!

MAN BLIR IKKE GRAVID FORDI ANDRE BLIR DET!

Etter jeg ble gravid har jeg fått høre det ofte. "Du ble gravid fordi andre bloggere ble det" Eller den populære "Du ble gravid for å få flere lesere!"

Kan vi ta et minutt og tenke på hvor latterlig sistnevnte eksempel er. At man blir gravid, tar på seg et livslangt ansvar for et annet lite menneske som man skal forsørge i mange, mange år fremover, som man skal lage middag til de neste 18 årene - Og alt for at flest mulig skal klikke seg inn på mammabloggen din?... Ingen gjør sånt, ikke sant? Det er jo bare helt vanvidd. Jeg ble ikke planlagt gravid, ergo kan jeg ikke ha blitt gravid for å få flere lesere på bloggen min, enda hvor sinnssykt unødvendig det føles for meg å i det hele tatt skulle si det. - For det er jo tydeligvis av en eller annen grunn nødvendig.



Ellers synes jeg det er kjempemorsomt å gå gravid samtidig med andre bloggere!

Det gjorde jeg sist også med andre bloggere, og jeg synes bare det er artig og en morsom tilfeldighet. Men jeg vil ikke at noen skal tro eller tenke at jeg ble gravid fordi en annen blogger ble det. Mange har dratt frem Mammatilmichelle som et eksempel her, siden hun også er gravid. Det ville vært klin umulig at jeg skulle blitt gravid av den grunnen at hun ble det, når hun kun er et par uker foran meg (mulig det ikke er det en gang?) Det betyr for øvrig at det ikke en gang er sikkert at hun hadde fått testet og skjønt at hun selv var gravid en gang før jeg ble det, og hun hadde hvert fall ikke rukket å dele det med omverdenen enda når jeg allerede hadde blitt gravid. Det henger ikke på greip og er rett og slett fysisk umulig. Men det er moro å se at jeg ikke er alene om å være gravid og ung nå! Man kan lett føle seg veldig alene i den situasjonen her så ung.

Så, viktig melding til alle: De aller færreste blir vel gravide av den ene grunnen av at noen andre har blitt det. Og Ingen blir vel gravide for å få lesere på bloggen sin. Det er jo rett og slett bare helt... Ubeskrivelig dumt. Ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis. Det skjønner vel alle.

Barnet skal være ønsket av deg, og med det mener jeg ikke "ønsket" som i «ønsket for at du skal få flere lesere på bloggen din!»

DENNE UKENS...

 

HØYDEPUNKT:

Det har vært så mange fine høydepunkt denne uken! Første møtet med jordmor, at jeg fikk bestilt ultralyd for å se babyen i magen, mye fint vær og mange turer ute. Søsteren min og hennes samboer kom hit på fredag, og det var et stort høydepunkt! Vi har spist litt ute, slappet av hjemme med taco, lekt med Leo og kost oss. Søsteren min elsker jo å komme hit og tilbringe tid med nevøen sin, og hun gleder seg veldig til å få et tantebarn til!



Fra i stad, Leo koste seg i vognen!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Jeg er rimelig sikker på at blogginnlegget hvor jeg delte termindatoen min er ukens desidert mest leste blogginnlegg! La også ved et nytt bilde av Fredrik og meg som dere likte kjempegodt, utrolig koselig ♥


Les blogginnlegget HER!

BESTE INNKJØP:

En liten koselig ting til den lille i magen som ikke har tenkt til å vise dere før neste uke! Haha!

NEDTUR:

En stor nedtur var det ikke, men det var litt kjedelig at vi ikke fikk badet i går når vi hadde kommet oss på badeland! Men sånn er det noen ganger med de små, man vet ikke alltid hvordan de reagerer på ulike ukjente steder. Det var uansett en hyggelig tur til Tønsberg og Nøtterøy!


 

CRAVING:

Har hatt lite cravings denne uken! Smådilla på Biola, men det er jo egentlig en god cravings å ha, er det ikke?

God klem til dere! Snakkes senere i dag ♥

BABYEN SKAL HETE...

Herregud, dere! Nå har vi faktisk bestemt navn på den lille. Her i huset har vi det tydeligvis veldig travelt, haha! Neida, vi har ikke det, men det var virkelig godt å bli enige om navn, for det er jo godt å ha det bestemt. En bekymring mindre! På et tidspunkt var jeg faktisk litt bekymret for at vi ikke skulle finne navn, fordi vi har så ulik smak... Enda hvor tidlig det er i svangerskapet.

Tusen takk for all hjelp fra dere når det kommer til tips til både gutte- og jentenavn! Det har virkelig vært til stor hjelp og det er var SÅ gøy å se at så mange hadde så fine forslag.

Så... Hvis det er en jentebaby i magen min så skal hun hete Anniken eller Sara. Vi heller mest mot Anniken tror jeg nok.

Og hvis det blir gutt.. Da har vi et lite problem, for vi finner faktisk ingen navn. Har gått gjennom alt av navnetråder på nettet, på bloggen, på facebook, og ja. Over alt... Vi er helt fortapt der. Men jeg er jo overbevist om at det kommer en lillesøster da, så jeg er jo egentlig ganske sikker på at vi slipper å lete febrilsk etter flere guttenavn, men hvem vet? Det får vi jo ikke vite sikkert før i slutten av april.


Mange har også lurt på hva jeg ønsker meg når det kommer til om babyen er en jente eller gutt, siden de aller fleste av dere har fått med dere at Fredrik ønsker seg en lillebror til Leo, altså en gutt. Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, helt ærlig. Nå som valget er tatt og vi vet at det kommer en ny baby så ønsker jeg meg egentlig bare en baby, ikke en jente eller gutt. Det var jo en periode i sommer hvor jeg virkelig ønsket meg ei jente om jeg noen gang skulle komme til å bli gravid igjen, men jeg kjenner ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg kjenner bare at jeg ønsker meg babyen min, uavhengig av om den er jente eller gutt. 

Det er kanskje sånt som ikke blir så viktig når man vet at man venter en liten. Ikke vet jeg, jeg dømmer ingen selv om de ønsker seg et spesifikt kjønn og hadde jeg ønsket meg et av kjønnene mer enn det andre nå så hadde jeg selvfølgelig delt det med dere. Det bør ikke være tabu, og det må jo være lov å ønske seg så lenge man ikke legger seg i fosterstilling og gråter i månedsvis fordi det ikke ble det du ønsket deg. Det er jo faktisk bare et ønske, og ikke et krav!

God kveld!

DET GIKK IKKE SÅ BRA..



Lillemagen passet fortsatt fint i badedrakten min, og i dag fant jeg også ut at hele 33% av graviditeten er faktisk over allerede! ♥





Ja, i dag var vi altså på badeland! Eller, planen var i hvert fall det - for vi dro på badeland i Tønsberg og gledet oss til å komme ut i bassenget etter vi hadde fått tatt bilder og tatt på oss badetøy. Det var litt bråkete ute i selve badehallen, men jeg tenkte at det kom til å gå fint siden det har gått helt fint tidligere når vi har vært på badeland - men den gang ei. Leo ble helt hysterisk og kjemperedd! Det var så vondt å se ham slik, så vi fortet oss ut (forsiktig, vel og merke!) i garderoben og roet han ned. Han ble rolig og smilte plutselig som en sol igjen og viste tegn til at ting gikk bra, så vi prøvde forsiktig ut igjen etter en stund rett til barnebassenget, det hadde roet seg i badehallen nå. Men det hjalp ikke, så etter det måtte vi bare pakke sammen og dra. Litt kjipt var det jo, men kommer ikke til å tvinge ham til noe han synes var så skremmende. Vi kan jo alltids prøve igjen en annen gang, for han har jo hatt så mye glede av badeland tidligere.

Det var likevel en koselig tur og han koste seg masse og krøp rundt i garderoben med det fine smilet sitt! Vi har også lekt mye og kost oss litt ekstra siden vi kom hjem ♥ 

Vi snakkes senere i dag! Skal dele hva slags navn babyen i magen skal få. Vi har nemlig bestemt oss for navn allerede, skulle tro vi hadde det skikkelig travelt! Haha! Godt å ha ting i orden, da.

God klem fra oss!

LEO SITT ANTREKK #8

Hei alle sammen!

Jeg skulle bare kjapt innom bloggen for å dele antrekket til Leo med dere i dag, vi skal snart videre til badeland, Leo, søsteren min og jeg! Det blir kjempekoselig. Gleder meg!

Nydelige lille Leo i det fine antrekket sitt!




Bukse i mykt denimstoff ♥ Pique ♥ Tykk cardigan ♥ Lue ♥ Ull "sko" ♥ Jakke ♥

Jeg pleier egentlig aldri å kjøpe kjempedyre merkeklær til Leo (Ikke at Gant er så fryktelig dyrt) Rett og slett fordi jeg kjøper klær uavhengig av hvilket merke de er fra, bare jeg (Og Leo, da!) synes de er fine. Det merket jeg liker aller best til de små er faktisk Haust&Claire ♥

Nå må jeg løpe slik at vi kommer oss avgårde og får tilbrakt litt tid på badeland med lillegutt! Ha en god lørdag!

EN TØFF START PÅ GRAVIDITETEN

Jeg hadde egentlig lyst til å lage en videoblogg til dere i dag hvor jeg snakket litt om dette, men jeg hadde nok bare blitt sittende å gråte så hormonell som jeg er - så jeg skal kanskje la være. Jeg kan i hvert fall skrive litt til dere om det, og åpne meg litt om hvordan denne starten på svangerskapet har vært å takle, siden dere så gjerne vil at jeg skriver mer om det.

Jeg har det egentlig bra. Jeg har den snille samboeren min, den nydelige sønnen min og støtte rundt meg. Jeg har bloggen min som blir lest av flere og flere og jeg får så mye fin respons. Vi har en fin leilighet og mange ressurser. Samboeren min og jeg har god økonomi og familien vår har alt vi trenger av materialistiske goder. 

Dette svangerskapet har hittil vært veldig utfordrende psykisk for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men dette svangerskapet har vært vondere, mer følelsesladet, og tøffere psykisk enn det graviditeten jeg gikk gjennom som 16-åring var. 

Noen ganger spør meg jeg meg selv om jeg bare ikke kunne vært født tidligere? Kunne jeg ikke bare ha vært 10 år eldre? 

Hadde kanskje ikke det forandret noen ting? Eller hadde det kanskje forandret alt? Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at da hadde jeg sluppet å bli fortalt at barnevernet burde gripe inn og ta fra meg barna mine fordi jeg ikke er 30 år gammel. Og det hadde faktisk vært greit å slippe, hvert fall sånn innimellom når jeg er gravid og så hormonell at jeg gråter av Lambi reklamen på tv.


Det er egentlig ganske rart. At jeg har hatt det tøft fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg har vært i en ulykke, ikke fordi jeg har mistet noen som står meg nær, ikke fordi det har skjedd noe tragisk med de rundt meg, og ikke fordi noen har blitt skadet. Men rett og slett fordi jeg har vært... Gravid? Noe som skal være den store gleden i livet. En periode i livet ditt hvor du skal være lykkelig og glede deg til å møte barnet ditt, det nye familiemedlemmet. Men istedenfor ligger du i sengen din og gråter fordi du har dårlig samvittighet for at du ikke er eldre enn 17.

Og hadde jeg vært en «vanlig» 17-åring som gikk andre året på videregående, som kanskje bare hadde en ekstrajobb på en klesbutikk, som ikke hadde kjæreste, og som bodde hjemme på jenterommet, da skulle jeg skjønt at det at jeg var gravid kanskje var noe jeg burde gråte over. Men så er det ikke sånn.

Av og til har det vært så vondt å møte blikkene på matbutikken. Å ikke møte gratulasjoner, å ikke føle at jeg skal glede meg over graviditeten, men at jeg skal skamme meg. Skamme meg fordi jeg ikke tok abort og ventet 10 år. For det hadde de gjort, og hvis døtrene deres hadde blitt gravide hadde de også tvunget dem med makt til å gjøre det samme.

Livet er ikke alltid A4 og vi må skjønne at man ikke må leve et A4 liv for å leve et godt et.

Og en ting skal i hvert fall være helt sikkert: Svangerskapene mine jeg har gått gjennom som 16 og 17-åring har til tider tæret på - på innsiden, de har gjort at jeg av og til har følt meg verdiløs i et samfunn hvor det ikke har vært sosialt akseptert å være i min situasjon. Jeg har til tider blitt mobbet fordi jeg har vært gravid. Det har av og til gjort at jeg har grått meg i søvn med ultralydbildene av babyen min under puten.

Men det har også vist meg hvor sterk jeg er og hvor mye jeg kan takle. Hvordan jeg ikke trenger at alle skal like meg og det jeg gjør. Hvordan jeg ikke er bitter fordi andre har behandlet meg dårlig, og at jeg ikke ønsker at noen skal ha det så tøft i sine svangerskap som det jeg har hatt. At man alltid tåler mer enn det man kanskje tror. For det har jeg erfart.

Selv nå gråter jeg, av og til.

Men da vet jeg at det er fordi Lambi reklamen ruller foran meg på tven, og ikke fordi jeg bryr meg om at andre mennesker mener jeg skulle tatt abort og ventet 10 år.

FØRSTE MØTE MED JORDMOR!

Hei dere! Nå kom jeg for en times tid siden hjem fra min første svangerskapskontroll, og det var utrolig koselig!

Leo var hos tanten min så lenge og de hadde gått tur i skogen og vært på kafe, så han hadde virkelig storkost seg! Det er så godt for meg å vite at Leo er i 100% trygge hender når jeg er ute på ærend som han gjerne kan unngå å være med på, og det vet jeg alltid at han er i når han er hos venner og familie. En god trygghetsfølelse!

Jordmoren min dette svangerskapet er utrolig koselig og imøtekommende, og det er noe jeg setter veldig høyt. Vi fikk snakket en del om svangerskapet og den tøffe starten Fredrik og jeg fikk på denne graviditeten, om keisersnitt, og litt om alt og ingenting omkring svangerskapet. Vi fikk også hørt hjertelyden til babyen som ikke akkurat var vanskelig å finne, og da fikk jeg egentlig litt sjokk. Det er fortsatt så fjernt for meg at jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg kan begynne å innse det snart. Jeg skvetter på en måte litt fortsatt hver gang jeg får det bekreftet, fordi det er så uvirkelig.







Sist gang kjente jeg liv når jeg var 14 uker og 4 dager gravid, så det var jo mildt sagt ganske tidlig til å være førstegangsfødende. Jeg kjente det tydelig og skvatt skikkelig til, siden jeg hele tiden hadde blitt fortalt at de fleste som var gravide for første gang ikke kjente bevegelser før omkring uke 18! Nå er det jo under en uke til jeg er i uke 14 igjen, så det blir morsomt å se når jeg begynner å kjenne bevegelsene til babyen dette svangerskapet!

I tillegg har jeg lagt på meg 6 kg allerede fra før jeg ble gravid i januar, men det var egentlig som forventet ettersom jeg la på meg ekstremt mye med Leo også (25 kg) jeg skal bare fortsette å trene og spise sunt, jeg spiser minimalt med sukker og stresser overhode ikke med vektoppgang! Kan alltids trene vekk bollemagen og den feite ræva mi når jeg er ferdig med svangerskapet slik jeg gjorde sist. Haha! 

God helg til dere alle ♥

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID

Jeg skal ikke legge skjul på at Fredrik og jeg til tider har hatt det tøft i forholdet som foreldre, uten at jeg behøver å gå nærmere inn på det. Men samtidig, så er vi også ganske sikre på at hadde det ikke vært for Leo, så hadde vi nok ikke vært kjærester den dag i dag. Altså, hadde vi ikke hatt barn. Det er ikke fordi vi holder sammen ene og alene på grunn av Leo, men fordi Leo har gjort at vi har en nærmere tilknytning til hverandre, og at vi vet vi strekker oss langt fordi vi ønsker å holde sammen.

Det er vanskelig å være foreldre og ungdomskjærester på samme tid. Av og til er det lett å glemme at vi er 17 og 19 år gamle. I starten når vi fikk Leo ville vi ta alt av ansvar selv, og vi hadde ikke avlastning. Nada. Etter hvert forsto vi at det var utrolig viktig for at vi fortsatt skulle føle at vi var kjærester, og at vi skulle se på hverandre som oss to av og til også, og ikke bare som "mamma" og "pappa". Vi har ikke mer avlastning enn andre godt voksne foreldre nå, men når vi har det utnytter vi tiden med å se film, serier, lage en god middag sammen, og andre kjæreste-ting som gjør at vi føler at vi er kjærester også.

Og da føler vi oss bare som to vanlige tenåringer. Bare at vi har en herlig liten sønn som kommer hjem til oss litt senere ♥

ENDELIG NY SPØRSMÅLSRUNDE!

Hei dere! Nå har jeg fått mange spørsmål om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, så nå tenkte jeg at det passet greit å starte den i dag!



Dere kan stille spørsmål om graviditeten, Leo, familie, oss, - Ja, hva som helst egentlig! Flere av dere har ønsket at jeg skulle ha en videoblogg også, og da kunne det jo vært fint å svare dere på video - endelig! Det har dere også ventet på.

God klem, håper dere spør om det dere måtte lure på!

ULTRALYD FOR Å SE DEN NYE BABYEN!

I dag har jeg bestilt time til privat ultralyd!

Leo på ultralyd sist i uke 19.
 

Dagen er i slutten av April og da er jeg 16 uker og 1 dag gravid, så jeg håper virkelig at bildene blir bra og at vi får sjekket at alt står bra til med den lille i magen! Det er jo selvfølgelig det viktigste. Jeg merker at denne gangen er jeg mye mer bekymret for at alt er bra, enn jeg var sist gang. Vi kommer til å spørre om de kan skrive ned kjønnet på en lapp som vi kan ta med oss hjem. Så kan vi se på den når vi vil, eventuelt ikke se på den!

Fredrik ville nemlig at vi skulle gjøre det «på den ordentlige måten» slik han mener det sånn vi gjorde det sist, med at vi venter å få vite kjønn til den ordinære ultralyden som alle gravide blir innkalt på. Men jeg kjenner at siden jeg bekymrer meg litt for at alt er bra, samt at jeg er veldig spent på kjønnet til den lille, så drar vi i hvert fall på denne ekstra ultralyden og får skrevet ned kjønnet på en lapp, så får vi se ♥

Gleder meg!!

JEG ER SÅ GLAD ALT LØSTE SEG!

For bare noen måneder siden så det ut til at jeg måtte flytte vekk fra livet jeg kjenner nå, og at forholdet til den som betyr aller mest for meg var over for godt. 

Det så ut til at det var en stor, fatal endring som skulle skje i livet mitt. Jeg skulle bli alenemor. Det jeg hadde blitt fortalt hele tiden at garantert kom til å skje meg, det skulle plutselig skje. På ekte.

Jeg skal ikke nekte for det, for jeg var knust. Fredrik og jeg har aldri snakket så mye som vi gjorde i perioden etterpå. 

Etterhvert, etter mange vonde uker, dager, til og med måneder - så det ut til at ting skulle løse seg. Sakte men sikkert. Det var opp og ned, men vi fant ut omkring nyttår at vi var alt for glade i hverandre. Det var på ingen måte slik at vi våknet opp en dag og plutselig innså det, men det skjedde gradvis. Vi skjønte at det var ikke rett allikevel å gå fra hverandre. Det var faktisk ikke i nærheten av rett lenger, for noen av oss.

Det høres kanskje skikkelig kleint og klisje ut, men noen gang skjønner man ikke hva man har før man mister det. Noen ganger må man kanskje være på et skikkelig mørkt og jævlig sted for å klare å se lyset. Jeg tror vi forsto da hvor avhengig vi var (er) av hverandre og hvor mye glede vi hadde i hverandre og sønnen vår. Tross krangling om oppvask, husarbeid, og slitsomme våkenetter.  

Tross grums i fortiden og feiltrinn. 

Fredrik var ikke klar for at jeg delte dette med dere så tidlig enda, og for å være helt ærlig er jeg veldig glad for at han ikke var det. For at vi fikk denne tiden til å løse opp absolutt alt og for å bli fullstendig sikre på at å satse på en fremtid sammen var så nært 100% riktig som det kunne bli.

Vår største glede.
 

Selvfølgelig kan forholdet vårt ta slutt igjen en gang. Det er ikke akkurat til å stikke under en stol. Ting kan alltid skje uforutsett, det er en del av livet. Men jeg kommer ikke til å sitte å tenke "Hva hvis" eller "hva om" resten av svangerskapet. Eller resten av fremtiden eller, for så vidt. Jeg vil ikke tenke slik. Skal jeg alltid bekymre meg og være urolig for at det kan bli slutt - istedenfor å faktisk nyte at det ikke er det?

Det blir som det blir, fremtiden blir som den blir, og akkurat nå føles det så forbanna rett.

ENDELIG I SVANGERSKAPSUKE 13 ♥

Herregud, jeg har snart gått gravid i 100 dager allerede. Utrolig rart og morsomt på samme tid! 91 dager har jeg gått gravid nå, og det er 192 dager igjen av svangerskapet.


Formen min er fortsatt veldig bra! Jeg føler meg egentlig ikke så veldig gravid en gang, til tross for at jeg har hatt bekkenløsning. Den kan være ganske ille noen dager, men jeg har dager som går helt fint også - så det er deilig. Ellers er det bare fødeangsten som river meg ned, fysisk sett er jo alt bra - og det vet jeg å sette pris på.

Har ikke jeg verdens flotteste gutt som er SÅ klin lik pappaen sin så vet ikke jeg altså!


Jeg er ganske trøtt, men jeg har alltid vært trøtt uansett hvor mye jeg sover, så det er liksom ikke en så veldig stor forskjell egentlig fra før jeg ble gravid igjen. Merker derimot at jeg tar veldig lett til tårene og at jeg er, i følge Fredrik, veldig hormonell. Men han tar selvfølgelig feil ;-) Haha, neida!

Bare 27 uker igjen. Okei, "Bare" er det vel kanskje ikke - men jeg husker hvor fort sist svangerskap fløy forbi så jeg skal kose meg med lillemagen enn så lenge!

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

Kjære Leo
Gratulerer lille venn, du skal bli storebror!
Så skjedde det et fint, stort, sjokkerende mirakel igjen..Akkurat som det gjorde når vi fikk vite at du skulle berike vår familie med din ankomst..
En liten engel, et stort under- deg!
Hva ville den følsomme bestemora di gjort uten deg? Så mye du er, har vært, og vil bli. Noe av det beste som har skjedd oss, på lik linje med våre jenter- din mor og dine tanter.
Jeg har sagt det før, sier det med glede igjen- til det, for andre, kjedsommelige- jeg er så uendelig glad for at du finnes, at du ble valgt til å få leve og gi oss så enormt mye! Jeg får aldri takket din mor og far nok for akkurat det.

Du vil kanskje senere høre og bli fortalt meninger og umeninger, av vilt fremmede, av ukjente, samt rebeller på sosiale medier, at din mor burde gjort ting annerledes, at hun burde prioritere utdanning og livet uten barn til hun ble eldre..Det vil alltid finnes slike mennesker, og det skal den litt slitsomme bestemora di si noen vise ord om.
Drit i disse menneskene!
Lær av og gjør som din mor, se forbi dem, se dem for de svake og uvitende menneskene de er. Forstå dem, men ikke bruk tid på å bekjempe dumheten deres. Gled deg over den enorme styrken som har valgt å gi deg livet, de som har ønsket deg, de som har gitt deg de beste forutsetninger for å vokse opp til å bli det mennesket du er, og kommer til å bli.


Det hadde aldri passet bedre å si nettopp deg disse ordene: " Du skal hedre din far og din mor"....
Du og den litt rare bestemora di er de heldigste i hele vide verden


Jeg elsker deg så høyt lille Leogullet mitt.

JEG TESTER OM DET ER JENTE ELLER GUTT I MAGEN!

Jeg tenkte bare å teste litt med kjerringråd jeg fant på nett om hvilket kjønn babyen i magen er! Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg gjorde akkurat dette på bloggen når jeg var gravid sist også, og det innlegget kan dere lese HER ♥ Det morsomme er jo at jeg ser at jeg skrev sist svangerskap at jeg hadde en magefølelse på at det ble jente, akkurat som jeg har denne gangen også!

Har den vordende mormoren grått hår, er en gutt i vente. Har hun ikke grånet enda, eller farger håret, blir det en jente.

= Jente!

Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente.

= Morsomt akkurat dette. Veldig kvalm sist og det var gutt, ikke kvalm denne gangen og da skal det bety gutt det også?

Vokser ikke brystene særlig, ventes en gutt. Er det dramatiske endringer, blir det en jente.

= Jente! Endte med bh-størrelse Dolly Parton sist (som tydeligvis også skulle tyde på jente?) og det ser ikke ut til at denne gangen blir noe annerledes.



Er mor fysen på salt eller sur mat, skal det tyde på gutt. Er det søt mat og gjerne godteri på topp, ventes en jente. Foretrekker du kjøtt og ost, skal også dette være tegn på gutt, mens frukt skal tyde på jente.

= Jente! Har helt avsmak på kjøtt men hiver inn på druer og mango.

Er mor bekymret under svangerskapet, ventes en gutt. Er hun rolig og avslappet, blir det en jente. 

= Gutt!

Har du en høy, stram kul på magen, ligger det en gutt der inne, men dersom magen derimot er lavere og bredere, er det nok større odds for at det kommer en jente.

Litt vanskelig å svare på da magen ikke er så veldig stor enda, men foreløpig er den lav (men det er jo alle i starten, vel?)

Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente. 

Gutt! 



Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.

= Ingen endring, jente!

Om du får kviser, fett hår og føler at du generelt ser verre ut som gravid enn ellers, sier mange gamle koner at dette tyder på jente, for jentebabyer "stjeler" mors skjønnhet. Går du derimot gravid med en gutt, ser du derimot mer strålende ut enn noensinne, med hud som gløder og hår som både blir lengre og mer skinnende enn før.

= Denne var også litt morsom. Sist gang følte jeg meg helt elendig utseendemessig, følte alltid at jeg hadde fett hår og at jeg ikke så ut som meg selv nesten noen gang, følte meg rett ut stygg. Da var det gutt, selv om det står at dette tyder på jente. Denne gange føler jeg meg veldig fin utseendemessig, føler håret mitt har vokst og at jeg ser fin ut, og da skal det tyde på gutt? Haha!

Kinesisk fødselskart:

Her er jeg faktisk for ung for å til å sjekke siden de kun har fra 18 år og oppover, men hvis jeg skal regne med det som er nærmest min alder, det yngste (altså 18 år) så er denne babyen en jente. Dette fødselskartet stemmer i hvert fall med kjønnet til Leo, så hvem vet? Jeg er jo 18 når babyen blir født!


Man kan nok ikke stole helt på disse kjerringrådene, men det er jo morsomt å teste likevel! 

Klem!

JEG AVSLØRER NÅR JEG HAR TERMIN!

Mange har lurt på når jeg har termin, og egentlig tenkte jeg å holde det hemmelig en stund til fordi det føles litt.. Personlig? Jeg vet ikke. Jeg delte den jo sist uten problemer eller tanker rundt det i det hele tatt, men denne gangen føltes det litt annerledes. Men jeg har fått så mange spørsmål og siden jeg allerede har skrevet til dere at termin er omkring midten av oktober uten å egentlig tenke meg om, så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne avsløre den nå! 



Leo var jo en liten vårbaby, så nå får vi altså en høstbaby - Nærmere forklart en oktoberbaby! Termindatoen jeg har fått beskjed om foreløpig er 15 okt♥ber! 

FØR DU BLIR GRAVID SOM 16-ÅRING

I det siste har jeg hørt mye at jeg oppfordrer andre til å bli mor i ung alder fordi jeg skriver en blogg om det. 

Det er jeg veldig uenig i.

Det har vært viktig for meg å opplyse, og det å være åpen og ærlig om hele situasjonen min siden jeg ble mamma første gang når jeg var 16 år gammel. Og det har mildt sagt vært tøft, selv om jeg har klart meg utrolig bra. Hvordan jeg taklet de forskjellige tingene, hvilke utfordringer jeg har møtt på, og hvordan jeg har løst dem. Jeg tror at, spesielt dere som har lest bloggen lenge, har sett at jeg har vært åpen om alt - ikke bare de hyggelige og koselige tingene som har vært på veien - men også de aspektene av livet mitt som ung mor som ikke er så morsomme å snakke om. At jeg har møtt mye motstand, fordommer, at utdanningen min har måtte bli satt på vent, og at jeg definitivt ikke lever et liv som er et liv de på min alder drømmer om.

Jeg har ofte skrevet at jeg ikke oppfordrer noen til å bli gravid med vilje i ung alder, men at jeg ikke fraråder heller. Jeg tror det blir for enkelt å gi alle unge gravide en "one size fits all" løsning, rett og slett fordi vi kan leve veldig forskjellige liv og ha fryktelig forskjellige utgangspunkt. Det jeg imidlertid har vært svært opptatt av, er at disse som ønsker å bli unge foreldre vet så godt som mulig hva det innebærer (selv om man selvfølgelig ikke forstår alt før man blir forelder selv)

Hvor uhyre viktig det er å ha god økonomi så man kan leve og ta hånd om barnet sitt selv. Hvor viktig det er å være selvstendig, å ta hånd om barnet sitt på egenhånd dersom man selv ønsket å bli forelder tidlig. Det å være klar over at sannsynligheten for at man blir alene med barnet er svært stor desto yngre man er. Og at en baby ikke er en dukke du kan legge vekk når du er sliten eller når du ikke orker mer. 

En baby er et eksepsjonelt stort ansvar, men hvis du absolutt på død og liv ønsker å bli mamma tidlig så er det jo faktisk ingen som kan stoppe deg fra å gjøre det (Ikke at jeg noen gang har opplevd å treffe på noen som faktisk ønsker dette ansvaret i såpass ung alder, men man vet jo aldri) men da vil jeg at du skal vite hva så godt det lar seg gjøre hva det innebærer og hvor ufattelig slitsomt og utmattende det kan være. Da skal du være klar over at dette er et barn du skal ha resten av livet, som du skal forsørge til den dagen det fyller atten år, og kanskje lenger enn det også. Dette har jeg også vært opptatt av å vise gjennom bloggen min. Blar du i arkivet mitt kommer du til å finne koselige blogginnlegg om hvor fine dager vi har hatt sammen med den nydelige babyen vår, men også blogginnlegg der jeg forteller om episoder hvor jeg har vært helt på gråten av utmattelse fordi jeg har sovet 2 timer på tre netter. Og det er faktisk ikke overdrivelse en gang.

Barn er ingen lek.

Hvis du blir gravid tidlig skal du selvfølgelig kjenne etter hva du klarer å leve med, men man må huske å tenke på barnets beste også. Gode mødre setter barnets beste først. Hvis du vet at du ikke har jobb, ikke penger, ikke utdannelse, ikke en familie/et nettverk som kan støtte og hjelpe deg (med andre ord liten mulighet til hjelp fra de rundt deg) og liten mulighet for å flytte for deg selv og generelt liten mulighet til å gi barnet et godt liv (Nå sier ikke jeg at du ikke kan gi barnet et godt liv selv om du ikke har noe av dette altså, for kjærligheten din til barnet ditt er jo aller viktigst, men en baby kan ikke leve på luft og kjærlighet) så kan det være lurt å stille seg spørsmål som "Hvordan skal jeg klare å forsørge dette barnet?" 

"Hvordan skal jeg klare meg videre i livet, og hvordan skal jeg få meg jobb senere, utdannelse?" 

"Hvor skal jeg bo, og hvem skal jeg kunne støtte meg på når ting blir vanskelig?" 

og kanskje

"Har jeg det som skal til for å være en god omsorgsperson akkurat nå?" "Hvis jeg hadde vært dette barnet, hadde jeg ønsket å komme til verden i det livet jeg kjenner til nå? Og hadde jeg hatt et trygt boforhold med gode muligheter i fremtiden?"

Noen unge har det som skal til for å bli en god forelder selv om de er 16. 

Andre ikke.

Noen 30 åringer har det som skal til for å bli gode foreldre.

Og andre ikke der også. For de finnes de også, selv om vi i aller høyeste grad hører mest om de unge som ikke takler foreldrerollen.



Poenget er bare rett og slett følgende: 

En baby er ikke en søt liten ting du skal skaffe deg fordi du har sett på en mammablogg at det ser koselig ut. 

"HÅPER DU SKAL FØDE NATURLIG DENNE GANGEN!"

Er jeg fryktelig hårsår om jeg reagerer litt på å høre ting som dette? Mulig. Det er kanskje fordi jeg vet hvor mye jeg har slitt med fødeangsten min, til og med når jeg ikke har vært gravid en gang.

Jeg vil bare ta opp dette før jeg kommer til å la det ligge resten av svangerskapet. Jeg kan helt sikkert svare dere på kommentarer vedrørende dette, men jeg orker ikke å kritiseres for å ha fødeangst som jeg ikke kan noe for, og derfor vil jeg ikke legge unødig mye fokus på dette i tiden fremover. 

Mange har lurt på hvorfor jeg hadde keisersnitt, og har fortalt meg at «Du har jo ikke medisinsk grunnlag for å få keisersnitt?!»

Jo, det er akkurat det jeg har. Jeg fikk bekreftet (på papiret) at jeg hadde ekstrem fødselsangst fra både psykolog, jordmor jeg var på samtale med under så og si hele forrige svangerskap ved Tønsberg sykehus, og overlegen ved samme sykehus, som hadde siste ordet i avgjørelsen. Det er hele grunnen til at jeg fikk planlagt keisersnitt sist gang. Hadde det ikke vært medisinsk nødvendig for meg å ha keisersnitt sist, så tror jeg nok neppe at overlegen ved Tønsberg sykehus ville sørget for at jeg fikk det. 

Og denne gangen er det ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Derfor vil jeg tro at jeg også denne gangen kommer til å få det på papiret at jeg har ekstremt fødeangst, det vil i hvert fall virke logisk når jeg foreløpig sliter mer med dette denne gangen enn sist, og at jeg da fikk bekreftet det som medisinsk grunn.

Jeg vet ikke hvor strenge de er når det kommer til det å innvilge planlagte keisersnitt på andre sykehus i Norge, men jordmødrene ved Tønsberg sykehus var klare på, fra første samtale jeg hadde med dem, om at de var strenge på å innvilge dette. Jeg har i ettertid lest på nett og skjønt det slik at de er et av Norges strengeste sykehus på å innvilge planlagte keisersnitt.

Jeg har hatt totalt søvnløse netter, og grusomme mareritt. Det har jeg fortsatt. Til og med når jeg ikke var gravid, fra tiden etter Leo ble født og helt til nå, har jeg med jevne mellomrom hatt grusomme mareritt og en redsel som er helt uforklarlig grusom og som treffer meg hardt. Hver dag under graviditetene. Dette vet Fredrik alt om som har måtte trøste meg utallige ganger på natten, og også på dagtid. Den har åpenbart blitt verre nå som jeg er gravid igjen, og jeg håper jeg får hjelp som sist. For jeg vil gjerne ta i mot hjelp. Men står jeg i uke 30 i svangerskapet og sliter like mye som jeg gjør nå, så ville det ødelagt meg psykisk om noen prøvde å tvinge meg til å føde naturlig. Og jeg håper ikke at noen ønsker at jeg skal tvinges gjennom noe jeg sliter så innmari forferdelig med.

Det overskygget gleden min over svangerskapet sist, og jeg gråt daglig og av og til fikk jeg helt panikk. Uansett om det var på dagtid eller natten. Det er helt forferdelig.

Jeg ønsker ikke å gjennomgå et slikt svangerskap enda en gang, hvor jeg må gå og være redd konstant. Jeg håper og ber til Gud om at jeg ikke må det, og at vi finner en god løsning for meg. Jeg vil gjerne ta i mot hjelp, men jeg kan ikke gå hele svangerskapet slik som dette. Det kan jeg rett og slett ikke.

Det føles veldig intimt og personlig å dele hvordan dette har vært for meg, både i sist svangerskap og hittil i dette - men jeg tror det er viktig at jeg forklarer så nært som jeg føler er greit hvordan jeg har opplevd dette, slik at dere som ikke har opplevd å ha fødeangst kan ha størst mulighet for å forstå hvordan dette har påvirket meg og hvordan det har vært.

Nei, keisersnitt er kanskje ikke kuren for fødeangst. Men når man har en så ekstrem fødeangst som jeg, og som jeg jobbet med hele sist svangerskap (Og som jeg gjerne gjør dette svangerskapet også, det er ikke det) så nekter jeg å tro at det vil føre noe godt med seg at noen skal fysisk tvinge meg til å føde naturlig om det viser seg at jeg sliter like ekstremt mye senere i svangerskapet som jeg gjør nå. Det ville vært så traumatisk og grusomt for meg at jeg har ikke ord som strekker til. Jeg kjenner at jeg klarer nesten ikke å skrive om det.

Tror du ikke at det finnes noe som heter fødeangst? Søk det opp. Snakk med en psykolog. 

Mener du at man bare må "ta seg sammen" og føde naturlig? Da er det lurt å tenke litt på hvorfor det er slik at man kan få keisersnitt innvilget i utgangspunktet grunnet fødeangst. For et keisersnitt er på ingen måte "bare bare" det heller.  



Og ved mindre du sitter i min kropp og kjenner hvordan jeg har det, eller bruker mye av din tid på å snakke med meg personlig om hvordan jeg har det med tanke på fødeangsten, så synes jeg ikke du skal uttale deg om at du synes det er best at jeg føder naturlig heller.

TO BABYER UTE PÅ TUR

I dag har Leo og jeg vært ute på byen med venninnen min Marthe og nydelige lille Olivia som har rukket å bli 6 måneder allerede! Vi spiste en nydelig lunsj, og barna sov litt. Leo sovnet ikke før vi hadde vært der en stund fordi han så veldig gjerne ville spise lunsjen min med meg, og leke og kaste leker rundt. Haha!















Det var kjempekoselig og skjønne Olivia har rukket å bli så stor! Vi går jo på samme helsestasjon også, så vi møttes faktisk der i dag tidlig også når Leo var på ettårskontroll hos legen sin. Det gikk for øvrig veldig fint, selv om Leo synes det var litt skummelt! Han har blitt mye mindre skeptisk til andre mennesker nå som han bikket året, men hvis han er litt trøtt eller sliten skal det selvsagt litt mindre til for at han reagerer litt. Ellers sjarmerer han alle han møter på, både yngre og eldre ♥

Håper dere har overlevd mandagen og kommet greit gjennom dagen. Mandager kan være så slitsomme! Men godt med en ny uke, vi har i hvert fall fått en super start på vår ♥

DET ER VANSKELIG Å TRO

At vi skal få oppleve å bli foreldre enda en gang. At vi skal få en nytt familiemedlem som skal være søsteren eller broren til Leo. Som skal vokse opp med Leo og tilbringe så mye tid i fremtiden med ham. Som skal være like liten som det Leo en gang var, og som skal gjennom alle de stadiene og milepælene som storebroren sin har vært gjennom.

Det er ingenting som kan beskrive det å bli mamma, før man har opplevd det selv. Det er den største gaven jeg har fått i livet mitt,  å få være mamma, og nå skal jeg få oppleve den gaven nok en gang. Selv om det ikke i utgangspunktet var ønsket eller skjedde på et særlig heldig tidspunkt i livet mitt, så føler jeg meg fortsatt veldig heldig. 

Selv om jeg vet hva som kommer til å skje, og selv om jeg allerede har gått gjennom dette en gang tidligere, så føles det på en eller annen måte ganske nytt likevel. 

 



Snart 13 uker på vei!

 
Det føles bare så surrealistisk at den lille gutten vår som akkurat har rukket å bli ett år, skal bli storebror for en baby. Vår baby!

MYE Å SE FREM TIL!

Hei dere!

Nå ligger jeg på sofaen og jeg blir nok liggende her resten av dagen også. Har skikkelig bekkenløsning (Visste ikke at det i det hele tatt gikk an så tidlig i svangerskapet?) Trodde ikke det var mulig før senere? Men ja ja, lite å gjøre med og det hjelper hvert fall ikke å klage. Jeg får gjøre det beste ut av det og ta det helt med ro!

Kan jo i det minste fortelle dere litt om hva som skjer nå fremover. I morgen skal jeg på helsestasjonen med Leo for kontroll hos legen som ikke var tilgjengelig når vi var på ettårskontroll med ham sist uke. Han veier forresten 10,3 kg nå! Så stor gutt! Alltid like koselig å dra på helsestasjonen, de er så dyktige og hjelpsomme og jeg er så sinnssykt fornøyd med jobben både helsesøsteren vår gjør, men også de andre som jobber der som alltid er i godt humør og så hyggelige.


Og på fredagen skal jeg på min aller første jordmortime, eller svangerskapskontroll som det egentlig heter. Det blir veldig spennende det og!

I tillegg skal vi prøve å få inn Leo på noen besøksturer i barnehagen i tiden fremover nå, slik at det blir lettere for han å begynne fast til høsten, og fordi han er en ekstremt aktiv liten gutt med MYE energi, som vi ser kan ha godt av å leke litt med andre små i barnehagen kanskje et par timer noen dager i uken. Vi skal starte forsiktig og se hvordan det går, og for det kan jo hende at det er lurt at han er vant til å være litt borte fra mammaen og pappaen sin slik at vi ikke må starte helt på "nytt" med barnehage til høsten når vi har fått en nyfødt i hus. Det kan jo være en fordel!

Utover det blir det bestilling av privat ultralyd snart, så det er mye morsomt som vi ser frem til nå. Det gleder meg veldig, spesielt nå som jeg ligger her og føler meg ganske hjelpeløs! ♥

DENNE UKENS...

FOR en uke det har vært! Den siste uken har vært utfordrende, fin, og overraskende. Alt på samme tid. Det har vært morsomt, spennende og samtidig litt skummelt å åpne meg så mye som jeg har den siste uken, men jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg har klart å legge frem ting her på bloggen!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:


Her var det hvert fall ingen tvil. nærmere 40 000 norske unike leste blogginnlegget mitt om at jeg var gravid igjen. Det har over 60 000 sidevisninger og uendelig mange fine kommentarer. Så mange fine at jeg har fått spørsmål om jeg har slettet noen negative - og det har jeg faktisk ikke gjort. Jeg har bare fantastiske lesere ♥

BESTE INNKJØP:

Jeg glemte faktisk å fortelle dere akkurat dette! Jeg viste dere jo de to første bodyene jeg kjøpte til den lille i magen denne uken, men det jeg ikke fortalte er at den ene bodyen jeg kjøpte faktisk er helt den samme bodyen som vi kjøpte aller først til Leo også, så det var faktisk litt koselig ♥ Når jeg så at de fortsatt hadde den på KappAhl og kom på at det var den jeg kjøpte først til Leo også, så måtte den bare med! Derfor må det bli ukens beste innkjøp!


HØYDEPUNKT:

At jeg har gått inn i mitt andre trimester i svangerskapet og all fin respons på alt jeg har lagt ut denne uken på bloggen! I tillegg til en koselig familieuke med mange gode øyeblikk sammen ♥



CRAVING:

Sjokolademelk (Har faktisk klart å begrense inntaket med sjokolademelken, riktig nok!) og fryst vaniljeyoughurt! - Det høres kanskje ikke så godt ut men det smaker helt nydelig, og demper søtsuget etter iskrem litt.



Ønsker dere alle en flott søndag!

KLUMP I MAGEN

Noen ganger tar sjokket meg skikkelig igjen, og jeg sitter plutselig med en skikkelig klump i magen. Tok jeg det rette valget ved å beholde den lille i magen? Kommer Fredrik og jeg til å holde sammen? Hvor lenge vil denne graviditeten utsette utdanningen min?

Jeg vet at jeg aldri hadde blitt 100% sikker på valget mitt, og det var jeg heller ikke sist gang. Når jeg tok valget stilte jeg ikke meg selv spørsmål om hva jeg hadde mest lyst til, men hva jeg hadde minst lyst til. Hadde jeg minst lyst til å gjennomføre en abort? Ja, okei, da måtte jeg velge det motsatte av det.

Jeg er en sånn person som liker å ha kontroll. Det å ikke vite er noe av det verste jeg vet, men jeg må bare innfinne meg med at livet er sånn. Av og til vet man ikke, og det er det ingenting man kan gjøre noe med uansett. Man må bare akseptere det først som sist. Jeg vet ikke om babyen er en kolikkbaby og at det vil bli så slitsomt at jeg ikke vil få tatt et par fag som privatist til høsten - men jeg er veldig klar på at jeg skal få tatt meg en utdannelse likevel, om jeg så ikke får begynt til høsten. Selvfølgelig må det prioriteres. Men akkurat nå kommer barna først.

Jeg vet ikke om det vil bli så tøft at Fredrik og jeg går fra hverandre. Selv om vi selvfølgelig skal gjøre alt vi kan for å få det til å gå.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden, og selv om det av og til gjør at jeg får en skikkelig klump i magen, så har jeg klart å akseptere at sånn er det bare.


Men jeg vet at uansett hvordan det blir, så kommer det til å gå bra. 

Og samtidig er det litt betryggende å vite at jeg aldri har hørt om noen som angrer på å ha prioritert barna sine.

TIDENES MORSOMSTE ØYEBLIKK

Jeg har endelig fått dratt den vonde ryggen min inn i dusjen etter en lang dag, jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske sliten av ryggvondt. Jeg skrur på dusjen og vannet er iskaldt, etter omtrentlig 5 minutter hører jeg noe med den syke mammahørselen min som kan høre barnegråt gjennom all verdens bråk. Jeg hører at Leo begynner å gråte. Og Leo er egentlig lagt for en halvtime siden fordi han sovnet ute i stuen etter en slitsom lang dag.

Jeg slipper alt jeg har i hendene og glemmer til og med å skru av dusjen, jeg stuper ut av dusjen og kaster på meg håndkleet på vei til å løpe inn på soverommet vårt der han står i sengen sin for å trøste han. Jeg rekker nesten ikke å tenke før jeg er på vei med fullt fart inn på soverommet, men siden jeg er dekket i såpe og det begynner å renne av meg tryner jeg bakover, ja, naken, midt på gulvet når jeg løper inn.

Det fikk tydeligvis Leo med seg også, for han står ikke lenger og roper på mammaen sin, han ler! Høyt!


Haha, herregud, det gjorde kanskje ikke bekkenløsningen så veldig mye bedre, men Leo kom i det minste i veldig godt humør igjen veldig raskt ♥

God lørdag til dere alle!

GJESTEINNLEGG: Fredrik om graviditeten

Når vi fant ut at Jessica var gravid igjen så fikk jeg sjokk som jeg gjorde sist men nå begynner vi begge å forstå hva som skjer selv om vi er ganske sjokka nå og.

Vi hadde aldri sett for oss at det skulle skje igjen!! 

men Jessica og jeg så ikke for oss at kunne skje sist gang heller, men fordetom gikk alt bra. 

Jeg gleda meg ikke i starten sist når jessica ble gravid akkurat, jeg var så sykt redd og bekymra for hva alt som skulle skje. men vi gjør det beste ut av det nå som vi gjorde sist.

jeg vil at vi skal ha familien samlet og at vi klarer det sammen og jessica og jeg er enig om det!

nå skal vi ta ting med ro mot sommeren og bare slappe av og kose oss med Leo. Og jeg gleder meg til å få vite kjønnet på babyen i slutten av April :) Jessica tror det er jente og jeg tror det er gutt, så det blir sykt gøy å se.

HUSK!

Herregud, i dag er jeg i skikkelig skrivehumør merker jeg! Men dere synes kanskje det er greit med noen dager hvor det er litt flere oppdateringer enn vanlig? Jeg tenkte bare å skrive et kort blogginnlegg hvor jeg forteller dere hvor dere kan finne meg på andre sosiale medier, jeg ser jo at jeg har fått veldig mange nye lesere de siste dagene og det er jo bare SÅ gøy!

INSTAGRAM

På Instagram heter jeg Mammasom16

På Instagram poster jeg små øyeblikk fra hverdagen som oftest ikke blir postet på bloggen i det hele tatt eller før inntil senere. I tillegg deler jeg også gjerne når jeg har oppdatert bloggen, slik at det er enkelt for dere å være oppdatert. De fineste blinkskuddene av Leo kommer alltid på Instagram først, samt koselige videoer en gang innimellom ♥

Klikk HER for å følge meg på Instagram!

Noen glimt fra Instagramkontoen min ↑

SNAPCHAT

På Snapchat heter jeg Mammasom16

På Snapchat poster jeg mye videoer! Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger fra lesere som liker mystoryen min på snapchat så godt fordi det ofte ligger ute videoer av Leo og hverdagen vår som gjør at dere kommer litt tettere på oss enn hva dere gjør på bloggen, på en litt annen måte!

Noen glimt fra snapchatkontoen min ↑

FACEBOOK

Siden min på Facebook heter Mammasom16.blogg.no og er enkel å søke opp! Her oppdaterer jeg først når nye blogginnlegg er ute på bloggen, og nå utover i svangerskapet kommer jeg til å begynne med konkurranser, så det blir nytt og veldig spennende for min og sikkert deres del også! Jeg kommer i hovedsak til å prøve å ha konkurranser der du kan vinne fine produkter som jeg tror når alle i målgruppen min. Jeg vet jo at jeg har flest mødre som leser bloggen min, så derfor vil det være naturlig for meg å dele ut barnerelaterte produkter, men også gavekort som kan være kjekt for alle uansett om de er mødre eller ikke ♥

Lik Facebook-siden min HER!



Nå skal Fredrik, Leo, og jeg kose oss med Idol og god mat! Det er så deilig med den rolige helgen som avslutningen på en slitsom uke, både for liten og stor ♥

10 SPØRSMÅL OG SVAR

Er Fredrik pappa til den nye babyen?

- Hehe, ja! Hvem ellers? Dette har jeg faktisk fått en del spørsmål om, men pappaen til babyen er selvfølgelig Fredrik ja.

Trener du fortsatt nå som du er gravid?

- Det gjør jeg. Prøver å ta det litt rolig fordi jeg kjenner at jeg begynner å få skikkelig bekkenløsning, så derfor holder jeg meg til hjemmetrening og jogger ikke så mye.

Når har du termin?

- Jeg har termin i midten av oktober 2016.

Hvor gammel er Leo når babyen kommer?

- Når babyen kommer er Leo 19 måneder, med andre ord ca 1,5 år ♥

Kommer du til å avsløre kjønnet på babyen når dere får vite det?

- Ja, det kommer jeg til å gjøre! Tror det blir veldig koselig å dele med dere. Men kommer til å dele med familie og venner først!

Hva spiser du nå som du er gravid, eller spiser du helt som før?

- Jeg prøver selvfølgelig å spise så sunt som overhode mulig nå som jeg er gravid! Jeg har fått skikkelig anti-craving på enkelte matvarer, blant annet kjøtt. Så jeg sørger for å få i meg alt den lille trenger i form av andre matvarer. Favorittene mine om dagen er fyldig youghurt med cottage cheese og bær, og speltlompe med mager smørost, ruccola, og kyllingfilet-pålegg.

Har Leo begynt å snakke enda?

- Ja, Leo sier noen ord. Han sier mamma, pa pa, Dei (Nei) og beibi (baby) i tillegg sier han av og til hei!

Tror dere Leo skjønner at du er gravid igjen?

- Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror han kommer til å forstå mer etterhvert som magen vokser og ettersom Leo utvikler seg :-)

Venter du tvillinger?!

- Haha, nei! Det var en aprilsnarr, de aller fleste av dere skjønte jo det. Mange som synes det var en morsom spøk, og noen som synes det var kjempeteit av meg å tulle med det. Jeg har jo en i magen fra før - og det er jo ingen spøk, så jeg tenkte ikke at det ville gjøre noe at jeg spøkte litt med dere på 1 april om at det var enda en i magen. Jeg mente selvfølgelig ikke å støte noen, men å dra frem argumenter som at "Tenk på de som ikke kan få barn som leser spøken din, stakkars!" Blir litt dumt i min verden. Jeg har jo, som sagt, en i magen fra før av, og skal man tenke sånn må jeg jo gjemme magen og gleden min over graviditeten fordi det finnes de som ikke kan få barn.


Har du fått noe svar fra søknaden på "Kjære mamma"? Har så lyst til å se dere på tv skjermen!

- Det har jeg! Sendte faktisk inn søknadsvideo i stad, siden de gjerne ville ha det. det var litt skummelt men blir morsomt å se om jeg blir med eller ikke! Leo var også med på videoen ♥

GOD HELG!

TIDLIG ULTRALYD OG EN OVERRASKELSE!

Hei alle sammen!

Herregud for en start på dagen!!

Da ble det en liten tidlig ultralyd på meg i dag tidlig grunnet at helsepersonell akkurat som sist svangerskap ønsker å følge meg litt ekstra opp, vi kom nesten akkurat inn døren her. Fredrik fikk fri fra de to første timene på jobb for å bli med, så det var veldig koselig. Men vi fikk oss tidenes sjokk, for å si det på den måten. Så sjokk at vi bare satt og måpte under hele ultralyden.

Beklager for dårlig kvalitet på bildet, forresten!

Det viste seg nemlig at det ikke var bare en liten baby der inne, men to! Får til og med frysninger når jeg skriver det her inne! Jeg ble helt svimmel der jeg satt når de så det!

Så nå skal vi bare prøve å ta dette sjokket innover oss og spise en litt sen frokost... Jeg hadde aldri trodd at det skulle være to der inne!

Håper dere har en fin fredag <3

hits