april 2017

PÅ DATE...

På date er jeg... Haha, aldri? Jeg har aldri vært på en ordentlig date utenom med kjærester når vi først har blitt sammen. Har aldri tenkt at det er typisk norsk å date, men håper at det blir det i fremtiden. Jeg føler kanskje bare at det er en koseligere måte å bli kjent på enn ved å sveipe på Tinder? Ikke vet jeg!

På stranden er jeg... Også ganske sjeldent! Okei, nå høres jeg jo ut som en megakjedelig person som aldri er noen steder, men sånn er det når man bor i Norge og går glipp av den ene ordentlige sommerdagen i året. Haha!


Hos tannlegen er jeg... Helt avslappet. Jeg har ingen skrekk mot tannleger og synes egentlig bare det er en eneste stor lettelse å ha vært der.

Akkurat nå er jeg... Opplagt etter en barnefri natt og hadde nesten sjokk når jeg våknet og så på klokken da den viste 12.00!

På Snapchat er jeg... Veldig frem og tilbake! Jeg elsker egentlig Snapchat, og kan være dårlig i noen dager med å oppdatere, for å så bli kjempeflink til å oppdatere. Haha, jeg må få orden på det der altså. Følg meg gjerne, Mammasom16 heter jeg - er veldig morsomt å kommunisere med dere der inne, jeg svarer så godt jeg kan.

På kjøkkenet er jeg... veldig ofte, flere timer om dagen! Det er kjempekos, selv om det noen dager når jeg er trøtt og sliten kan føles ut som et slit, så er det virkelig noe helt herlig ved å samle familien rundt bordet for å spise middagen sammen. Åh! Når vi først har vært innom Snapchat for så snakke om kjøkkenet, så la jeg faktisk ut bilde i går på Snapchat av den hjemmelagde Cæsarsalaten min for å se om noen ville ha oppskrift på bloggen i løpet av den kommende uken - og det var det mange som ville! Oppskrift kommer derfor neste uke. Jeg er blitt såå glad i å lage mat, da fra bunnen av, både til barna og til Fredrik og meg. Men det betyr ikke at jeg nekter å spise frossenpizza fra frysedisken en og annen gang altså. Jeg er veldig matglad!


Bak rattet er jeg... Fraværende. Jeg har satt krav til Fredrik nå, om han ikke har begynt på lappen til sommeren så går jeg i gang. Vi har jo egentlig ingen hastverk med å skaffe oss billappen (Selv om mange tror at det er nødvendighet man bare MÅ_HA, selv om jeg på ingen måte benekter at det kan gjøre noen ting enklere) siden vi bor såpass sentralt og med alt i umiddelbar nærhet. Men så vokser jo barna til, og jeg vil ha derfor ha det på plass snart. Fredrik begynte jo egentlig når Leo hadde blitt født, så ting har jo mildt sagt stått stille i perioder. Jeg får komme i gang da, og jeg er er heldigvis ikke riktig like treg som Fredrik når det kommer til sånne ting. Ulempen er for øvrig at Fredrik har kommet et stykke, og at jeg må begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs. Fun fact: Det fikk vi tilbud om å få gratis på ungdomsskolen mot at vi meldte oss på og kom litt tidligere på skolen hver dag. Jeg prioriterte å få sove litt lenger, og takket nei. Herregud som jeg angrer..

På treningsstudio er jeg... Ikke. Jeg har aldri satt min fot inne på et treningsstudio, og det har egentlig ikke skjedd med vilje, men det er en del enklere å trene hjemme når man har små barn, så det gjør jeg masse av og trives veldig godt med det. For alle som skulle være i tvil: Det går FINT an å trene hjemme og å få mye utbytte av det (I tillegg til å se gode resultater) så lenge man har fokus og er motivert. I tillegg er jeg stor tilhenger av å trene ute, så når barna sovner om kvelden og jeg har litt ekstra tid så vil jeg gjerne gjøre det istedenfor å skulle dra på et treningsstudio. Mamma og pappa kjøpte seg faktisk en tredemølle for en stund tilbake, og jeg synes det virket så dumt, vi har jo verdens beste tredemølle rett utenfor døren.. Synes jeg da :-)


I klesskapet har jeg... ALT for mye klær. Jesus så mye klær jeg har... Det er ikke en overdrivelse en gang, jeg har så mye klær og er det en ting jeg virkelig ikke klarer så er det å kvitte meg med klær. Jeg klarer på en eller annen måte å forbinde alle klesplagg jeg eier og har med minner jeg fikk da jeg hadde på meg plagget... Og jeg har jo så mange fine minner. Haha!

På møter er jeg... Engasjert og lyttende. 


På matbutikken er jeg... Fornøyd og blid! Jeg elsker å dra på matbutikken, og vet som oftest akkurat hva jeg skal kjøpe inn. 

På skolen er var jeg... Vanvittig trøtt, men flink i fagene som ikke hadde med matte og gjøre, haha!

På fest er jeg... I veldig godt humør!

På Internett er jeg... Mammasom16. Haha! 

Hei fine dere! I morgen tidlig drar jeg tilbake til guttene mine i Larvik, toget mitt går egentlig veldig tidlig, så jeg får hele helligdagen med dem i morgen. Herregud som jeg gleder meg til å se dem igjen, jeg savner dem så mye at det gjør vondt. Men i mellomtiden skal jeg nyte den siste kvelden her i Gjøvik. Ønsker dere en kjempefin avslutning på en veldig god helg ♥

PLUTSELIG HELT ALENE


Hei dere!

Jeg tok farvel med Fredrik og barna i dag tidlig, og det var faktisk helt vanvittig tungt å si hade til barna, Fredrik også selvsagt, men dere mødre skjønner sikkert hva jeg mener. Fredrik og jeg har jo godt av noen pauser fra hverandre av og til, det har vi virkelig erfart fra tidligere av. Etter at jeg fikk sagt farvel, dro jeg avgårde til togstasjonen, og er nå i Gjøvik for å treffe venner, uten å ha med meg barna.

Jeg kom frem i 15.00-tiden og har snakket med Fredrik sikkert tusen ganger, og enda mer enn det også. Men det går jo så fint med dem der hjemme, Noah og Leo storkoser seg virkelig med Fredrik og jeg er veldig trygg på at jeg kunne ta meg en tur bort for en gangs skyld. Jeg bryr meg overhode ikke om noen skulle mene noe om at jeg er borte fra barna mine i 1,5 døgn, som forelder så kjenner man barna sine best og jeg hadde aldri dratt om jeg ikke følte meg 100% trygg på at det var riktig å gjøre det. Det som kommer først for meg er barna, og sånn vil det alltid være.

Jeg savner guttene så utrolig mye, men jeg skal prøve å få slappet av og kost meg uansett. Det er jo heldigvis ikke lenge til jeg ser dem igjen, og til tross for at jeg tok beslutningen å reise sammen med Fredrik, så gruet jeg meg veldig i forkant - men som sagt så har alt gått knirkefritt hjemme i leiligheten vår. Jeg er så sjeldent borte fra barna og kan ikke huske sist gang jeg dro på en tur som dette, det må ha vært når Leo var på omtrent samme alder som det Noah var nå. Jeg synes det er helt merkelig og kun skulle tenke på meg selv. Det er jeg overhode ikke vant til! Haha!

Ønsker dere alle kjempefin lørdag, vi snakkes litt senere ♥

EN LITEN HILSEN


Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om å ikke logge inn på  bloggbrukern din, men idag klarte jeg ikke å la være å legge igjen en hilsen. Jeg har kjent deg i snart 5 år,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en så stor forandring, har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvfølgelig mor.Uansett hvor vanskelig vi har det nå ville jeg ikke gått gjennom det med noen andre enn deg. du er alt for meg, jeg elsker deg.

-Fredrik

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL..

Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen som også er blogglesere. Noen av dem ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Noah i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte "Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?"  Når enkelte så stort på meg og snakket om hvor krevende deres barn og babyer hadde vært, når de så at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, eller hvor mye en baby faktisk kunne kreve -  noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner før de opplever det selv, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til.

Alle opplever det å ha barn forskjellig. Dessuten er det noen som har barn som krever mindre, andre har barn som krever mer. Det er veldig forskjellig fra person til person hva vedkommende opplever som slitsomt, og babyer er i likhet med alle andre mennesker veldig forskjellige. Noen sover natten gjennom fra tidlig alder og våkner ikke før dagen etter, andre kan være våkne hele natten, andre kan gråte mange timer i løpet av natten, andre gråter natten gjennom, og noen babyer kan sove mange timer bare de får mat en eller et par ganger. Det er selvfølgelig mange nyanser her, men jeg tror det skjønner hva jeg vil frem til.

Poenget er for øvrig at det tross alt er en stor endring i livet som man ikke bør ønske seg som 11-åring, og da især ikke fordi "babyer er søte". Alle opplever det å bli mamma forskjellig også, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. 

For selv om det kanskje ser enkelt ut, så er det mye man ikke ser. Jeg tror at om noen skaffer seg en baby fordi "babyer er så søte og fordi man vil kle dem opp, så kommer man til å få seg et sjokk. Ikke fordi babyer ikke er søte, men fordi babyer er så mye mer enn bare det!

VI GLEDER OSS!

Hei dere!

Åh, er det en dag i uken jeg virkelig elsker, så er det torsdager - så gjett om jeg har kost meg hittil i dag! Jeg vet faktisk ikke 100% hvorfor det er blitt sånn, det har bare vært en skikkelig god dag i uken for meg i lange tider nå, så kan jeg ikke annet enn å smile når det endelig er torsdag igjen. Kanskje fordi helgen er så kort unna, samtidig som det ikke er helg riktig enda, slik at jeg går og gleder meg til Fredrik og Leo skal ha helg sammen med oss? Jeg vet ikke, ikke er det egentlig så nøye hvorfor det er slik heller. For det finnes uansett lite som slår følelsen av å våkne opp om morgenen og bare vite at man har en fantastisk dag i vente ♥

I dag har jeg handlet inn litt sommertøy til Noah! Det var så herlig å gå i butikkene i dag og se at så mange butikker hadde fått inn en del sommertøy, da vet man liksom at det virkelig begynner å nærme seg varmere tider. Jeg har naturligvis også kjøpt inn en del til Leo, men det har jeg gjort på nett - og det har ikke kommet i posten enda. Jeg har alltid hatt følelsen og oppfatningen av at det er mer utvalg i jentetøy til babyer og små barn, enn det er utvalg i klær til gutter - men etter i dag skal jeg virkelig ikke klage. Jeg fant så utrolig mye fint og tenkte derfor at jeg kunne dele noen bilder av noe av det jeg har kjøpt i dag med dere! 











Jeg må si at jeg faktisk har funnet minst like mye fint til Leo. Det skal bli så herlig og endelig kunne kle dem opp i litt lettere tøy enn lag på lag med ull og merinoull, og dette blir jo også Noah's aller første sommer! Rart å tenke på at han aldri har opplevd en sommer, og vi skal gjøre den så fin som overhode mulig. Vi gleder oss så mye alle sammen her hjemme! Det skal bli så fint å få dele denne sommeren med dere og ikke minst alt det koselige vi skal finne på! Håper dere har en like herlig torsdag som meg,  så snakkes vi igjen litt senere i dag ♥

GJESTEINNLEGG: SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Gjesteinnlegg av Fredrik

Må si at det er sykt morsomt å lese hva dere lurer på. håper at noen av dette gir dere svar på det dere lurer på.

Hvordan går det med deg og Jessica?

- Det går veldig opp og ned.

Hva er det egentlig som har skjedd?

- Det er mye som har skjedd når man lever oppå hverandre hele døgnet så og si.Konflikter oppstår. Vi har begge gjort ting vi angrer på.

Kan du skrive gjesteinnlegg en gang i måneden?

- Ja.

Vil du ha flere barn, isåfall når?

- Tanken på barn er veldig hyggelig, jeg elsker de barna jeg har men akkurat nå holder det med de vi har.

Hva er det beste og verste med Jessica?

- det beste med Jessica er personligheten hennes. det at vi klikker så godt sammen. det er så vanskelig å forklare men det er bare noe med Jessica jeg ikke kan få nok av. Det verste med Jessica er noen ganger temperamentet hennes, og at hun er kontrollfrik av en annen verden. Ingenting skjer i hjemmet uten Jessica vet om det og har skrevet liste om det.

Hvorfor jobber du så mye for tiden?

- Fordi jeg gjør meg klar til fagprøven og vil tjene nok av egne penger.

 Ønsker du å gifte deg med Jessica?

- Hvis jeg lever så lenge så ja;) neida. En vakker dag når alt har falt på plass og jeg føler meg klar.

Hvem er "sjefen i forholdet"?

- Ikke meg, det er hvert fall sikkert;) haha

Hva gjør du som regel når du er sammen med vennene dine?

- Ser på fotballkamper sammen, er på kino, spiller fotball.

3 ting du elsker mest med utseende til Jessica?

- Rumpa, lår og ansiktet.

Hva er det verste som kan skje deg?

- At jeg mister barna mine og Jessica.



Hva er deres beste minne sammen?

- Selvfølgelig er det beste minnet vårt da barna våre ble født. men hvis vi skal ta med kun mitt og Jessicas sammen så måtte det blitt en varm sen maikveld i 2014, to måneder før Jessica fant ut at hun var blitt gravid, sola var på vei til å gå ned og Jessica og jeg gikk ned på stranda alene for å bade, vi hadde hele stranda for oss selv. vi vasset ut i det varme deilige sommerværet mens solen gikk ned. Vi var der til langt ut på natt, det var en lidenskapelig kveld.

Hva har dere til felles?

- Vi elsker skrekkfilmer begge to selv om Jessica får mareritt og søvnparalyse av det. Ellers er det ikke så mye men utrolig nok så passer vi jævlig godt sammen.

Hva er det verste som har skjedd i forholdet deres?

- At det ble slutt.

Føler du det er viktigere å være med venner og sette deg og dine behov først? Fremfor familielivet, jenta di og barna?

- Nei, såklart ikke. jeg setter alltid familien min først. 

Jessica uttaler seg veldig ofte om samfunnsmessige ting som det virker som hun ikke helt har peil på. Er hun ofte sta på meningene sine?

- nja, selv om hun vet hva hun prater om, så er hun jævlig sta.

Du, Fredrik nevnte i et innlegg (om ikke flere ganger) at du sover på madrass på Leo sitt rom. Gjør du fortsatt det? Og Jessica er på soverommet med Noah?

Nei, Leo sover nå i egen seng og Jessica, Noah og jeg sammen i sengen vår.


 

Hva er tankene dine om når barna skal begynne på skolen.. Gleder eller gruer du deg mest til den tiden?

- Jeg gleder meg mest, det kommer til å bli en utrolig morsom tid. jeg vil lære Leo og Noah alt jeg kan og følge dem opp så bra jeg kan. selvfølgelig kommer det til å bli utfordringer og det er veldig rart å tenke på at de skal vokse så mye og så fort. men alle år har hver sin sjarm.

Hva slags jobb har Jessica tenkt på, med tanke på at hun ønsker en utdanning? / hva synes du Jessica kunne blitt?

- Jessica har snakket om å bli psykolog helt ærlig må jeg si at jeg synes hun passer det veldig godt. hun er veldig glad i mennesker og hjelpe andre folk, og veldig flink med ord. 

Hvordan går det om dagene?

- Med meg går det helt fint. Jobber og står på. gleder meg til hver dag når jeg kommer hjem til barna.

Hvordan tror du 2018 blir slik ståa er nå?

det er vanskelig å si. Jeg håper at ting løser seg sammen med Jessica. og at vi fortsatt har den fantastiske familien vår samlet..

Hva planlegger du/dere for sommeren?

- jeg skal ha tre uker ferie, har ikke planlagt så mye. Jessica skal kanskje på syden ferie i høstferien men ikke i sommer. jeg skal på en liten hyttetur med kompiser. men utenom det har jeg ingen planer, skal bare kose meg hver eneste dag med familien.

Hva utdanner du deg til?

- Noe innefor salg. jeg har snart fagbrev i salgsfaget.

Kan du fortelle om en morsom historie med deg og jessica?

- når jeg gikk 1 vgs så bodde ikke jeg og Jessica sammen, derfor pleide vi så klart å prate masse på meldinger, men så var det da denne ene gangen. jeg hadde sendt melding til læreren min angående fri dagen etter, samtidig som jeg skrev med Jessica i en annen chat.  Det hadde gått noen timer og jeg begynte å kjede meg, drar opp mobilen å skriver : tenker på deg babe :* <3. jaja veldig søtt, jeg vet. Den melding skulle jo til Jessica. det som ikke er like søtt er at den meldingen ble feilsendt. og jeg tror dere vet hvem den endte opp hos. jepp, den kvinnelige kontaktlæreren min som er 40 år. jeg så dette sekunder senere og sendte fire meldinger med en gang etter hverandre, hvor jeg påpekte at det var feil og at det ikke var meningen å sende den til henne osv.  Alt dette hadde gått fint, om læreren min bare hadde svart. Haha.. 2 dager senere måtte jeg hu i gangene. Må være de mest kleine sekundene i mitt liv. Haha.   

Trykk på "liker" knappen under om du likte innlegget til Fredrik!

DET FØLES HELT HÅPLØST!



Mine største gleder her i livet ♥

Hei alle sammen!

Jeg har vært mamma i over 2 år, og likevel blir jeg aldri noe mindre trøtt om morgenen. Jeg blir aldri vant til det! Haha! Jeg er altså så trøtt, og merker at jeg virkelig ikke er skapt for å stå opp grytidlig. Jeg gjør det selvsagt som den største selvfølgelighet for guttene mine, men jeg er like trøtt hver eneste tidlige morgen uansett hvor tidlig jeg legger meg kvelden før. Det er jo helt håpløst. Haha! En liten funfact: Før jeg fikk barn kunne jeg sove til 16:00 på ettermiddagen uten det minste problem. Akkurat det har jeg ikke gjort på en stund, det sier jo egentlig seg selv - og jeg må bare le når jeg tenker på alt vi har rukket å gjøre innen klokken er 16:00 på en vanlig dag, for å så tenke tilbake på at jeg kunne ligge i senga og ikke ha startet dagen en gang før jeg fikk barn. Ting forandrer seg, for å si det sånn :-)

Ellers har jeg og lille vennen min har hatt en forholdsvis rolig dag! Er man fullstendig gått fra vettet når man lenge sitter og kikker på barnet sitt når det sover? Jeg har sittet så mye og sett på barna når de sover at jeg begynner å tro at jeg er gal. Det er jo bare så herlig å se på at de sover fredelig i sengen sin eller ved siden av deg. Det lille mennesket som trenger akkurat deg så utrolig mye. Nei, jeg håper jeg ikke er den eneste som mener at å få barn er noe av det største man kan oppleve, for det mener jeg virkelig.

Dagen vår har faktisk gått så i ett at jeg fikk helt sjokk når jeg så på klokken for noen minutter siden. Nå skal jeg straks gå i gang med å lage litt kveldsmat til Leo som skal legge seg om en liten stund, så snakkes vi igjen om ikke så lenge ♥ God klem!

KLE PÅ DEG, DU ER MAMMA!

Helt siden jeg startet opp bloggen min, så har jeg ofte fått en del bemerkelser på at jeg burde kle på meg. Spesielt da i løpet av sommermånedene,  når jeg har lagt ut bilder av meg selv med mindre klær enn heldekkende burka sammen med barna.

Dumme meg skjønner jo ikke at jeg ikke burde gå lettkledd med barna i nærheten! Tenk om de skulle se mammaen sin om morgenen i, Gud forby, undertøy?!  Mammaen deres som har satt dem til verden, og det skjedde ikke med et fulldekkende plagg for å si det sånn. Nei, herregud, det er jo faktisk helt krise! Kan jo ikke akkurat risikere at de får et sunt forhold til kropp, eller at de lærer seg at man ikke MÅ seksualisere kroppen hele tiden i alle mulige settinger.

For det er nemlig slik at i det du blir mamma, så kan du tydeligvis ikke kle deg som du vil lenger.  "Du kan ikke kle deg sånn, du er jo mamma!" Hva med det? Hvorfor er det at jeg er mamma relevant i den saken? Er det sånn at jeg plutselig må kle meg på en spesiell måte fordi jeg har barn? Jeg sprader ikke rundt på kjøpsenter med rumpe og kjønnsorgan som detter ut av klærne mine, men det hadde jeg da ikke gjort uavhengig om jeg hadde hatt barn eller ikke. Alvorlig talt, jeg er da ikke helt blottet for sosiale antenner heller.

Jeg er mamma, men jeg kler meg faktisk i akkurat det jeg vil og føler for. Om jeg vil gå med topper som viser litt av magen min, en shorts hvor man kan se beina mine, eller en kjole som viser at jeg har former, så er det mitt valg. Forandrer det hvilken mamma jeg er for barna mine? Blir jeg en bedre mamma om jeg aldri går lettkledd?

Hva jeg ønsker å gå kledd i er mitt valg. Det samme med hva du ønsker å kle deg i. Om du synes man aldri kan gå lettkledd når man er er blitt mamma, så er det faktisk ditt problem, og heldigvis ikke mitt.


En måned etter jeg hadde blitt mamma for første gang.

JEG BLIR SÅ OVERRASKET!






Åh, i dag er jeg så stolt og overrasket over lillegutt! 

Jeg har ikke skrevet så masse om dette tidligere, men det at Noah hadde kolikk i nesten tre måneder, føler jeg at satte en del ting på pause. Siden vi i det tidsrommet på nesten tre måneder ikke fikk trent med Noah og lekt med ham på den måten jeg virkelig skulle ønske vi kunne ha gjort, siden han gråt så veldig mye og ofte. Leo satt for eksempel uten støtte da han var litt over 5 måneder gammel, Noah sitter enda ikke helt alene uten støtte - selv om han er 7 måneder om to uker.

Det er ingenting galt i at Noah ikke var like tidlig ute som Leo, tvert i mot så utnytter jeg det som en mulighet til å ha en baby litt ekstra lenge. Likevel er jeg så utrolig stolt og overrasket over alt Noah får til nå. Mye har skjedd på få uker, og han snur seg fra rygg til mage, og fra mage til rygg. Han griper etter ting, etter maten vår når vi spiser,  kan holde flasken sin selv (selv om han nekter å drikke av den) og griper og leker masse med føttene sine.

Han var tidligere litt sen med tanke på utviklingen sin, og dette synes jeg er viktig å skrive om - for det kan man som forelder ingenting for. Jeg har kjent godt på kontrastene med tanke på guttene, da Leo krøp da han var litt over 7 måneder,  men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg selvfølgelig er akkurat like stolt av dem begge to, selv om de ikke har utviklet seg på eksakt samme vis. Alle barn er ulike og utvikler seg i sitt tempo, og jeg har hvert fall ikke hastverk - det vil jeg aldri at barna mine skal føle at de har heller!

Noah reagerer på navnet sitt og har gjort det i lang tid, han "irriterer" meg bevisst for å tulle med meg, og dette gjør han masse når vi skal ta på strømpebukse. Han sparker den av seg når jeg iherdig prøver å få den på, og ler når han klarer å sparke den helt av. Haha, han er jo bare så herlig! Han kan også snart sitte på egenhånd og han elsker å sitte med støtte. Han støtter seg på armene sine når han ligger på magen for å komme lenger opp, og beveger seg rundt sin egen akse.

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, han er jo fortsatt ikke blitt 7 måneder enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt det nye han lærer seg for hver dag. Jeg er så stolt over ham og ikke minst overrasket over at han lærer nye ting så fort! Jeg hadde jo nesten glemt hvor fort det skjer. I mine øyne er han den flinkeste lille babyen i hele verden. Ønsker dere alle sammen en fantastisk kveld videre!

NEI, DET ER IKKE SLUTT MELLOM OSS.

God kveld dere. Håper dere har en fin kveld.

De minste to guttene mine sover nå, og jeg skulle egentlig gå og legge meg alene. Jeg ville bare skrive et lite blogginnlegg til dere først. Jeg har vært på 2-års kontroll med Leo tidligere i dag, Noah har vært på trilletur med famoren og oldemoren sin, og så hadde Leo, Noah, og jeg litt alenetid før Fredrik kom hjem fra jobb.


Av og til slår det meg hvor skremmende lite som egentlig kommer frem på bloggen av livet mitt. Det jeg akkurat ramset opp som har skjedd i dag, er jo ikke akkurat en veldig stor andel av dagen vår. Før var jeg nok en del mer åpen enn det jeg er blitt nå. Sist gang jeg skrev akkurat det, så var det noen som skrev at dere lesere kun ser en liten brøkdel av livet mitt. Og det er jo sant, men noen dager, sånn som for eksempel i dag - så skulle jeg ønske at dere så mye mer. At dere hadde et større innblikk, for jeg vet at da er det mye som ville gitt mer mening når dere leser denne bloggen. Jeg har hatt noen supre dager i det siste, som jeg skrev til dere i går, men i dag er det litt tungt. Fredrik og jeg har dessverre sluttet i parterapi. Det er for øvrig ikke slutt mellom oss. Jeg ville bare få med det til alle dere som spør om hvordan det går med oss. Det er så koselig å se at dere bryr dere.

Som dere sikkert skjønner, så har jeg ikke hatt den beste starten på uken, men det viktigste er at barna har hatt det. Tusen takk for at dere leser alt jeg skriver, selv på dager som dette. Ellers er jeg egentlig ganske tom i dag, så jeg kommer sterkere tilbake i morgen.

Klem

"HVORDAN TAKLER DU DET?"

"Alle de stygge kommentarene du får. Hvordan takler du alt det?" Det er et spørsmål jeg ofte får.

Jeg tror det handler om å godta at uansett hva du gjør så vil noen mene det er feil. Noen mennesker ønsker kun å se det negative, selv om det egentlig ikke er noe negativt å se. Hvorfor? Hvorfor er vi slik, og hva i alle dager gir det noen av oss å opptre på den måten?

Det handler også om å akseptere at vi er forskjellige. Noen velger å lese diverse blogger utelukkende for å lete etter feil og mangler, og sånn er det bare. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å godta det.

Jeg synes faktisk dette med anonyme kommentarer er skikkelig snodig. For om jeg kommenterer på noen annens blogg, og om det er kritikk eller ei, så vil jeg alltid signere med navn. Gjerne fullt navn òg. Det gjelder for øvrig andre typer steder man kan velge å være anonym også, jeg gjør det bare ikke. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje det bare handler om at jeg liker å stå for det jeg mener.

Jeg leser jo alle kommentarene jeg får inn her på bloggen, også de som er kritiske og kanskje litt på grensen, men jeg legger virkelig ekstra godt merke til de som signerer med navn, kanskje også fordi jeg liker at andre står for det de mener, uansett hva det måtte gjelde. Jeg kan vel si at jeg selv føler at jeg tar det mer inn på meg om noen skriver med navn når det kommer til konstruktiv kritikk. Men det som er så rart, er at hvis jeg leter etter kritiske kommentarer som kommer fra mennesker som ikke er anonyme, så finner jeg ytterst få.


Jeg har lært noe utrolig viktig etter hvert som tiden har gått, og det er at hvis du alltid skal unngå kritikk, så kan du aldri si noe eller mene noe.

Da velger jeg med glede kritikken.

JEG ER FORELSKET PÅ NY

God kveld alle sammen!

Jeg fant igjen noen av de første bildene jeg tok av Fredrik og Leo sammen. Herregud så rørt jeg blir! Jeg forelsker meg på nytt hver gang jeg ser bildene av dem. Det samme gjør jeg selvfølgelig når jeg ser bilder av Noah og Fredrik. Det går faktisk ikke en dag uten at jeg tar meg selv i å sitte å se på dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg så dem sammen for aller første gang.

Det er litt morsomt hvor like barna blir på mange av bildene jeg tar av dem, noen ganger når jeg har tatt bilder av Fredrik og Noah i sengen om morgenen eller i sofaen når de leker senere på dagen - for å så vise Fredrik i det i etterkant, så tror han noen ganger at det er han og lille Leo. Haha, ops! Litt morsomt er det jo da. På noen bilder kan til og med jeg ha vanskeligheter med å se om det er Leo eller Noah som baby, selv om de ikke er kjempelike i virkeligheten, så synes jeg ofte det kan bli sånn på bilder. Og selv om det ofte avslører seg i form av andre detaljer på bildene, hvor bildene er tatt, eller noe så enkelt som datoen bildet ble tatt på.



Jeg håper dere har hatt tidenes helg! Nå er vi snart i mai, og jeg har hatt noen dager i det siste som virkelig bare har vært helt supre. Resten av min kveld skal bli brukt på min kjære Fredrik. Kos dere masse i kveld, vi snakkes igjen om ikke så lenge ♥

DETTE ER SANNHETEN

Er du alenemor, så er du et dårlig forbilde for barna dine. Mor og far bør være sammen, og det nesten for en hver pris.
Er du sammen med barnefar, så vil det nok bli slutt uansett. Ikke noe å glede seg over.

Har du god økonomi, så kommer du til å skjemme bort barnet ditt så det blir en bortskjemt drittunge.
Har du ikke god råd, så skulle du aldri fått barn fordi penger er nøkkelen til alt.

Hvis du er hjemmeværende snylter du på samfunnet og er en byrde.
Hvis du jobber fulltid setter du alltid karrieren din foran barna dine og burde skamme deg.

Har du barnefri er du en dårlig mor som aldri burde hatt barn.
Har du ikke barnefri noe gang er du en freak uten venner som ingen liker.

Får du barn i det hele tatt tar du et egoistisk valg og tenker ikke på deg selv fordi jorden er overbefolket.
Får du ikke barn vil alle mase på deg om når du skal få det.

Folk vil snakke uansett hva du gjør i livet ditt. Du kan like gjerne gi dem noe å snakke om.

EN LITEN OPPDATERING...

Hei alle sammen!

En liten oppdatering fra meg denne fine lørdagskvelden. Vi har hatt en koselig dag sammen og det er så ubeskrivelig deilig med helg. Selv om jeg merker at de ikke er helt slik de var tidligere! Akkurat det slo meg ganske tydelig i går kveld.

Klokken var nylig blitt tolv da jeg satt i sofaen i stuen i morgenkåpen min og gjespet for femtende gangen på kort tid. Fredrik så på en eller annen serie og jeg hadde nok med å klare og holde øynene oppe. Jeg visste for øvrig ikke hvor mye klokken var før Fredrik påpekte det etter at jeg foreslo at vi skulle legge oss. Aldri vært så trøtt før, men guttene sto opp med pappaen sin i dag så jeg fikk sovet ut litt. Det resulterte i en uthvilt mamma som sto opp til to blide og fornøyde barn litt senere! Mammalivet altså, det er så herlig.

Foruten at pcen min har tatt kvelden, så har denne dagen virkelig vært helt nydelig. Jeg vet ikke hva det er med elektronikk og meg, men det er ganske tydelig at det er noe der som virkelig ikke fungerer sammen. Haha! Er det mulig..

Legger med noen bilder av verdens fineste skatten min Leo. Og ønsker dere alle en fantastisk lørdagskveld!

ET ONE NIGHT STAND

Vakre lille toåringen min! Jeg begynner virkelig å føle meg gammel nå som jeg er 18 og snart fyller 19 år. Det er litt flaut å si det, men jeg føler meg nesten litt redd for å bli gammel. Haha! For to år siden akkurat nå, satt 18-årige Fredrik, og 16 år gamle meg sammen med babyLeo i den 70 kvadratmeter store leiligheten vår rett ved Bøkeskogen her i Larvik. Jeg ser tilbake på den våren med så mange fine minner som jeg virkelig smiler av å tenke tilbake på, og håper denne våren og starten på sommeren blir like bra som den.

Før jeg ble gravid, var jeg mer sånn at jeg kunne virke veldig sjenert helt til du ble kjent med meg, men etter jeg fikk barn, har jeg bare blitt mer og mer utadvendt. Jeg er veldig glad i å treffe nye mennesker, og kommer stadig vekk i snakk med folk, selv om det kun er på bussturen hjem til Larvik, eller på toget hjem fra en shoppingtur i Tønsberg.

Da jeg var 16 år var jeg på en slik tur, hjem til Larvik. Jeg tok toget og det hele startet med at jeg spurte konduktøren som skulle ta i mot billettene, om jeg måtte ha barne eller voksenbillett når jeg var 16 år. 

"Du er vel ikke 16 år uansett, så hvilken rolle spiller det" Sier konduktøren og ser rart på meg.

"Eh, jo." Svarer jeg før jeg drar opp bankkortet mitt som jeg hadde fått året tidligere. Der sto det klart og tydelig, fødselsdato: 07.06 1998. Men samme kan det være, fortsetter jeg. "En voksenbillett da"

Jeg får billetten og konduktøren går videre. Noen jenter på min alder som sitter bak meg har overhørt samtalen vår. "Herregud, alle konduktørene på NSB er sånn som det der, de er så frekke" hører jeg bak meg. Så enig har jeg aldri vært mer noen tidligere, så plutselig er jeg i snakk med noen jenter, jeg får navnene deres og vi snakker egentlig ganske mye på den togturen. Hadde dette vært før jeg ble gravid hadde jeg nok ikke vært så trygg på meg selv at jeg hadde turt å fortsette samtalen.

Livet er så mye morsommere når man tør å åpne seg litt og gå litt ut av komfortsonen - gi komplimenter til fremmede og smile til de rundt seg. Plutselig har man kommet i kontakt med noen man aldri ville snakket med ellers. Jeg er ikke en av de som sitter og prøver å få kontakt med alle rundt meg på toget mens jeg snakker i ett kjør altså, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Vi er kommet til Sandefjord da en bekjent av meg går forbi inne på toget. Hun var på det tidspunktet 2 år eldre enn meg, gravid og 18 år gammel. Siden jeg var ung, kom jeg ofte i kontakt med andre som var i samme situasjon og jeg har fortsatt en del venner av meg som også er unge mødre. Jeg verdsetter dem veldig høyt og har en stor respekt for dem.

For jeg hadde jo på dette tidspunktet lille Leo hjemme i Larvik med pappaen sin, men dette visste ikke de to jentene jeg snakket med på toget. Det er på ingen måte sånn at jeg prøvde å skjule at jeg hadde barn, men jeg snakker jo ikke om barna mine, eller i dette tilfellet om Leo, til alle jeg kommer over - spesielt ikke halvveis fremmede jeg kun har snakket med på toget i en og en halv time. Og noen ganger kommer man bare ikke inn på temaet - ikke så rart egentlig, hvor mange 16-17 åringer snakker om barn helt ut av ingenting. De trodde vel jeg var en helt alminnelig 16-åring som bodde i Larvik, og det var jeg jo - men jeg hadde en baby ventende på meg hjemme.

Når hun hadde gått forbi, spør de raskt om hvor gammel hun var, om hun var 16 år sånn som meg, og om jeg kjente henne godt - hun unge gravide som gikk forbi. De virket helt ærlig egentlig litt sjokkerte.

"Nei, jeg bare vet hvem hun er og hun vet hvem jeg er" sier jeg mens jeg tar opp mobilen min for sjekke klokken. Vi er straks fremme i Larvik.

"Vet hun hvem faren til ungen er eller? Jeg føler alle tenåringer blir gravide på one night stand og ikke aner hvem faren til ungen sin er" sier hun og ser på venninnna si som allerede smiler til henne. Det går noen sekunder før hun svarer. "Må være jævlig pinlig å vite at man er et resultat av et one night stand, men sånn er det med tenåringsjenter som absolutt skal ha unge"

Vel, de hadde ikke barn, for å si det sånn. Ikke at det var noe stor overraskelse da, og det gjorde jo heller ingenting - jeg hadde den gang og har fortsatt mange venner som ikke har barn. Dessuten var jo disse jentene oppriktig hyggelige med meg. De hadde vært på shoppingtur til Oslo og skulle hjem til Skien, som var siste stopp på toget. To stopp etter Larvik, hvor jeg skulle av og hjem til den lille familien min.

Jeg merker at toget er i ferd med å stoppe når en damestemme over høytalleren forteller oss at vi er fremme i Larvik, og at avgang skjer på høyre side. Minuttene fra Sandefjord gikk merkverdig raske, og på det tidspunktet kjenner jeg at det egentlig er helt OK.

Jeg pakker forsiktig sammen sakene mine før den ene jenta spør:

"Går du på skole i Larvik også eller?" sier hun mens hun smiler til meg. Hun andre sitter på mobilen sin og tekster, men ser opp på meg i det hun spør.

Jeg trekker remsen til baggen min over skulderen min. "Nei, jeg hadde visst et one night stand jeg også, så nå går jeg hjemme i mammapermisjon med sønnen min, sier jeg spøkefullt. Det var virkelig veldig hyggelig å treffe dere, god tur til Skien!" sier jeg mens jeg smiler til dem, snur meg, og ler litt inne i meg før jeg går til utgangen.

SPØRSMÅL OG SVAR MED FREDRIK

God kveld dere! Nå sover både Leo og Noah, og jeg kom plutselig på at jeg fikk noen spørsmål tidligere i dag om Fredrik kunne ha en spørsmålsrunde på bloggen snart. Så jeg spurte han nesten akkurat, og det sa han ja til!

Det er rart det der, jeg har hatt sikkert 30 spørsmålsrunder siden jeg startet å blogge, Fredrik har for øvrig ikke hatt mer enn kanskje 4 av dem, men likevel så får jeg alltid så mye respons på innleggene, og ikke minst når svarene kommer ut. Det er så gøy, og da får vi jo muligheten til å slippe dere litt mer inn også. Dere kan stille spørsmål her i kommentarfeltet på bloggen, eller så kan dere kommentere på lenken til dette blogginnlegget på Facebook-siden min som dere finner HER.

Det er ikke alltid like lett for meg å følge opp alle meldinger og svare på alle samtaler på andre sosiale medier og her i kommentarfeltene på bloggen. Jeg prøver selvfølgelig alltid! Men hvis dere har noen spørsmål eller noe dere har tenkt på, så håper jeg dere griper muligheten nå. Jeg tenker det blir en stund til neste gang jeg (eller Fredrik) svarer på spørsmål på denne måten!

Legger ved et bilde av oss fra vi flyttet inn i leiligheten vår i juli 2015. Tenk at det snart er to år siden, ser jeg har forandret meg en del ja.. Haha! Nyt kvelden deres, gleder meg til lese spørsmålene dere stiller (hvis dere har noen) og ikke minst til hva Fredrik svarer på dem!

JEG VET IKKE HVA SOM ER RIKTIG Å GJØRE

God ettermiddag alle sammen!

I morgen er det helg allerede igjen, og jeg er så klar for helg atte hjelp. Denne uken har jeg virkelig følt meg som en levende zombie med mye mindre energi enn hva jeg har til vanlig, og jeg har ofte følt meg ganske sliten. Det er ikke likt meg å være sånn i det hele tatt, så jeg håper på en bedring etter litt mer søvn i helgen - snille Fredrik pleier nemlig å stå opp med barna hvert fall en dag i helgene slik at jeg får sove litt om jeg skulle trenge det. Sånn sett er Fredrik og jeg en perfekt match, han hater å sove lenge og vil helst komme seg opp rimelig tid for å føle at han får noe ut av dagen, jeg trives godt med å få sove ut et par timer ekstra når jeg har muligheten. Vinn vinn!

Til tross for lite energi, har jeg likevel klart å holde treningen i gang. Dere husker kanskje at jeg nevnte at jeg hadde fått nok i DETTE blogginnlegget jeg skrev i februar? At jeg hadde fått så nok av sukker og at jeg endelig skulle komme i gang ordentlig med treningen? Jeg hadde riktig nok en liten pause nå i påsken, men ellers har jeg virkelig klart å holde det i gang.

I ettertid har flere av leserne mine spurt etter om jeg kan skrive mer om trening, men jeg vil ikke bidra til noe press og vet ikke helt hvordan jeg eventuelt skulle gjort det. Jeg er ikke en av dem som mener at bare jeg får til noe, så er det gitt at alle andre kan gjøre det samme. Jeg er ikke en av de som tenker at bare fordi jeg klarer å finne tid til å trene, så kan alle andre mødre gjøre det også.

Folk slenger rundt seg at "det handler om å prioritere" dette er svært provoserende når det kommer fra mennesker uten barn. Og ja, det gjør det nok i noen av tilfellene, men ofte tror jeg også det kan handle om så mye mer enn å bare det å gidde å trene. For jeg vet hvordan det føles når timeplanen er så stappfull som den får blitt, soverommet ser ut som tredje verdenskrig, klesvasken orker du ikke en gang å tenke på, og du har barn som skal lekes med, som skal få oppmerksomheten din, og som skal ha nok tid med mamma og pappa etter barnehage. 

Når barna er i seng er det jobb og du er konstant på underskudd med tanke på søvn, så partneren din (Les: Fredrik) sovner på sofaen mens han ser på fotballkamp på mobilen med middagen som ble laget klokken 20.00 i den andre hånden. Nå høres livet som småbarnsmamma sikkert helt nitrist ut, og det er det jo ikke, men det er hektisk. Ofte svært hektisk, om jeg får si det selv.

Jeg vet at mange av leserne mine er mødre, mange også relativt nybakte mødre, og jeg vil ikke at noen skal føle et press på å måtte trene når de leser bloggen min. Samtidig er det jo noe som er blitt en ganske stor del av hverdagen min nå, og som jeg har stor glede av. Jeg vet helt ærlig ikke hva som blir mest riktig å gjøre! Jeg tenkte jo egentlig at jeg skulle holde det meste av treningsnakk ute av bloggen.

Nå skal jeg lage kveldsmat til guttene mine før de skal sove. Håper dere har hatt en kjempefin torsdag! 

EN BABY NUMMER TRE

I dag skulle jeg pakke vekk og selge noe av babyklærne til Noah som ikke passer lenger, for det er ikke akkurat noen hemmelighet at han er en stor baby som har vokst ut av størrelsene sine i rekordfart. Han brukte 6 måneder i klær da han var 3 måneder gammel, og nå som han er bikket 6 måneder gammel kan han bruke både 9 og 12 måneder i babyklær. Jeg føler egentlig at han bare har hoppet fra å være nyfødt, til å bli en stor baby - og det er både herlig og litt småtrist at han er så stor allerede. Noen lesere er sikkert fryktelig lei av å høre om barn og babyer i blogginnleggene mine, men sånn er det jo når jeg har to små barn. Det er jo på en måte den fasen livet mitt er i nå, med en baby og en to-åring.

Jeg har funnet frem noen av plaggene hans i størrelse 1 måned og 3 måneder, og tar dem med meg ut i stuen hvor Fredrik sitter med Noah på armen, mens Leo leker alene med bilene sine på gulvet ved siden av dem.

"Jeg tenkte jeg skulle selge babyklærne til Noah som ikke passer lenger, jeg!" sier jeg når Fredrik ser bort på meg med et blikk som sier «Hva i alle dager er det du gjør»

"Er det noen spesielle plagg du vil jeg skal ta vare på eller?" Fortsetter jeg mens jeg ser bort på ham.

"Hmm... Nææ.. Jo..!" svarer Fredrik.

Jeg venter noen sekunder før jeg smiler og spør "Skal vi ha flere barn da? Ellers selger jeg bare alt, vi kan jo ta vare på noe - men det er jo ikke noe vits i å ha masse babyklær som vi vet vi aldri vil få bruk for liggende i skapene her, og alt vi har tar jo så mye plass"

Fredrik avbryter meg nesten etter jeg spurte om spørsmålet. Det spørsmålet. "Om vi skal ha flere". Han har nemlig funnet en av de første bodyene Noah brukte da han akkurat hadde blitt født, og ser på den bittelille bodyen før han ser ned på Noah og tar tak i den bittelille hånda hans. "Du kan jo ikke bare spørre om det nå, Jessica!" Sier han mens han smiler bredt til meg, og videre til den lille gutten vår!

DEN STØRSTE GLEDEN









God kveld til dere! Her har dagen vår gått i ett som vanlig, og jeg hadde virkelig ikke takket nei til noen ekstra timer i døgnet. Haha! Vi har likevel hatt en veldig fin dag sammen med barna, som virkelig har hatt tidenes tirsdag med masse lek og kos. Det er ingen bedre følelse enn å se at barna har det så bra som de mulig kan ha det. Barna har virkelig vært noen store mammadalter da de var små (Noah er for øvrig enda ganske liten da) men når de er blitt litt eldre, så merker jeg virkelig at de får et så godt forhold til Fredrik også. Noen ganger er det bare så fantastisk å sitte i sofaen i joggeklær og uten sminke, og kikke bort på barna som koser seg med pappaen sin mens de ler og smiler - og bare se på dem å tenke at de faktisk er 50% meg og 50% den personen jeg elsker i en egen, liten, unik person.

Jeg snakket med Fredrik om sommerferien litt tidligere i dag, og han forteller meg at han selvsagt som vanlig har krav på 5 uker med ferie i år også. For meg som for øyeblikket er hjemmeværende, og har vært det siden slutten av 2014 på grunn av begge graviditetene med barna, synes jeg det virker som så utrolig lite fri..? Det er jo gjerne bare fordi jeg går hjemme hele året da, ikke vet jeg.

Av og til føler jeg kanskje bare at livet handler om å jobbe, og at alt vi gjør er å utdanne oss, og så jobbe helt til livet nesten er over. Og at når man er ung, så har man gjerne ikke tid og økonomi til å gjøre alt man har lyst til selv om man har masse energi - og når man blir eldre og er ferdig med arbeidslivet, så har kanskje en større andel av oss både tid og god økonomi, men gjerne ikke samme energi. Jeg vet ikke. Jeg tenker bare litt høyt nå - det er faktisk lenge siden jeg bare har tenkt, for å så få skrevet det rett ned. At livet på en måte sirkulerer rundt jobb og skole, fordi man må jo ha penger hvis man skal overleve - og sånn er det jo bare blitt. Samtidig tenker jeg på at det kanskje av og til kan få oss til å glemme hva livet virkelig handler om.

DET VERSTE EN MAMMA KAN FÅ HØRE

Hei alle sammen.

Håper alle har fått en god start på uken! Jeg ville ikke skrive om dette på bloggen egentlig, for jeg hater at jeg lar meg provosere av slike ting som dette. Men enkelte ting som angår barna velger jeg å si noe om, fordi det gjør veldig vondt som mamma å høre ting som omhandler barna som ikke stemmer. Det er ting som jeg føler meg pliktet til å svare på, selv om jeg vet at jeg sitter på sannheten. Bare fordi hvis andre skal skrive ting som ikke stemmer på bloggen min, så skal jeg i hvert fall sørge for at jeg har skrevet sannheten klart og tydelig.

Jeg trenger ikke å gå så veldig inn på det, men noen mener tydeligvis at siden Leo ikke er blitt avbildet så veldig ofte på bloggen min den siste tiden, sammenlignet med lillebroren sin, så er han ikke like viktig for meg eller så jeg er mer glad i babyen min enn jeg er i han. Dette er helt på trynet tankegang som jeg ikke finner det snev logisk, ei heller finnes det noe sannhet i det. Det er klart jeg går i forsvarsmodus når jeg hører sånt, barna mine er det viktigste i livet mitt og mammarollen min er den viktigste rollen jeg har. 

Dette er en blogg som gir et innblikk i mitt liv, det vil være umulig å få inkludert alt - nå er ikke jeg en av dem som ønsker å dele absolutt alt, og det trenger jeg jo heller ikke for å gi dere et innblikk i livet mitt som tenåringsmor, men det er umulig å inkludere alt som skjer i livet mitt her på bloggen, til og med om jeg hadde forsøkt.

Jeg elsker barna mine like høyt selv om Noah kanskje oftere er avbildet for tiden! Det er helt rart at noen finner det logisk at jeg ikke er like glad i dem bare fordi det tidvis er flere bilder av minstemann.

Livet mitt sirkulerer jo ikke rundt bloggen, selv om den er blitt en del av hverdagen vår. Leo er en travel liten gutt med masse energi og jeg vil ikke ta han ut av lek og moro for at han skal stille opp på bilder til bloggen. Derfor liker jeg også best å ta hverdagslige bilder som ikke alltid er like arrangerte eller oppkonstruerte. Uansett har vi jo også et privatliv alle sammen her hjemme, og det er ikke i alle situasjoner og settinger jeg føler for å dra frem kameraet for å ta bilder av Leo til bloggen. Ikke av Noah heller, bare så det er sagt.

Uansett tror jeg at alle som har fulgt bloggen min en stund enkelt kan se at jeg elsker guttene mine like høyt. Jeg vet at jeg er en like god mamma som for dem begge to, og akkurat det kan ingen forandre. Ingen kan heller noen gang få meg til å tro noe annet. Jeg tror det er veldig mange som glemmer noe veldig viktig så fort de kan skrive noe på anonymt på en blogg, og det er at om du ikke har noe fint å si, hva med å ikke si noe i det hele tatt?

Klikk gjerne på liker-knappen under blogginnlegget for å spre innlegget videre ♥

EN SPENNENDE TID I MØTE!




God kveld alle sammen! 

Nå tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering her inne. Vi kom endelig hjem til den fine leiligheten vår tidlig på kvelden i dag - etter noen herlige dager på fjellet. Fredrik hastet deretter avgårde til en kompis og jeg var noen timer alene med barna. Vi pakket ut og slappet av etter en lang bilreise, og begge guttene sover godt i sengene sine nå her hjemme, etter en nydelig påskeferie sammen med familien min.

Hver gang jeg nevner at Fredrik har vært ute med venner, uavhengig av anledning,  år jeg spørsmål om hvorfor han har så mye mer fri enn meg, eller "når det blir min tur" For meg har det aldri handlet om å gjøre det jeg kan for å få "tatt igjen" de gangene Fredrik har vært ute. Nei, det passet kanskje ikke superbra at han skulle ut i dag ettersom vi akkurat hadde kommet hjem og jeg var sliten etter en lang biltur. Men er man glad i noen så er man raus, og for meg handler det jo også først og fremst om at barna skal ha det bra.

Mitt fokus ligger ikke på å komme meg mest mulig ut eller å «ta igjen» all tiden Fredrik har vært borte hjemmefra, det er ikke noe poeng i å gjøre det bare for å gjøre det. Jeg vil jo ha mest mulig tid med barna. Men jeg vet at hvis det dukker opp noe som jeg ønsker å delta på med venninner eller noe annet som skjer etter at barna er lagt, så vet jeg at Fredrik vil være hjemme og passe våre to små. Jeg vet at Fredrik også må si nei mange ganger til venner som spør om han kan finne på ting, nettopp fordi vi ikke vil eller kan sette oss selv først. Når det er sagt var ikke Fredrik veldig lenge borte, og nå skal det bli deilig med en fridag sammen i morgen alle fire.

Jeg synes påsken bare har flydd forbi og om to uker er vi endelig i mai! For en herlig og spennende tid vi går i møte! Det er så mye gøy som skjer fremover og jeg kan nesten ikke vente, jeg er et menneske som lever for våren og sommeren, det er jo en så fin årstid for barna også! Jeg vet ikke, men akkurat nå føler jeg bare at livet er skikkelig bra. Det er lenge siden jeg har følt det akkurat på denne måten, og det er så godt. Kos dere resten av kvelden, så snakkes vi senere!

GJESTEINNLEGG: DET SOM IKKE SKULLE SKJE

Gjesteinnlegg av Fredrik

Påsken vår så langt har vært helt knall. Vi nyter dagene oppe på hytta til Jessica og hennes familie. Været har kanskje ikke vært helt på vår siden. men sånn alt i alt kan vi ikke klage. Hver påske så har min familie og jeg tatt turen opp på min hytte. Så det er veldig koselig å holde tradisjonen tro. (selv om det ikke er min hytte) Jeg digger påsken. Kjenner på hele kroppen at jeg lengter etter snø, hytta, lange skiturer med familien, knuse broren min i alle mulige varianter av kort og andre spill, god mat og påskeegget er selvfølgelig et pluss. Tror ikke barnet i meg forsvinner med det første akkurat. 

For ett år siden var det ikke akkurat enn sånn påske jeg fikk. Vi hadde nesten nettopp fått nyheten om at Jessica var gravid igjen, og i påsken var hun 11 uker på vei med Noah. Ikke akkurat den nyheten man vil ha før en av mine favoritt-tider på året, selv om selvfølgelig jeg ikke ser det som en kjip nyhet i dag. Husker vi satt der og var helt i sjokk.. Og fra før av så var ikke akkurat forholdet mellom meg og Jessica helt på topp, selv om hadde det greit. Vi krangla en del etter det som hadde skjedd tidligere den høsten og det å få denne nyheten rett før påsken var veldig ødeleggende.

Jeg husker vi satt og diskuterte at Jessica hadde blitt gravid igjen i sofaen vår hjemme og hva vi skulle gjøre, Jessica gråt og jeg var ikke klar for å bli pappa igjen. Rett før vi fikk vite at vår vakre Noah var blitt til, følte jeg at livet mitt var komplett. Jessica skulle starte på skole og endelig komme i gang med utdanningen etter at vi hadde fått Leo, Leo skulle i barnehage og jeg var halvveis i lærlingtiden min. Etter en tøff start så det ut som at alt skulle falle på plass. vi hadde vært gjennom fødsel, brudd og det som måtte finnes. Men endelig skulle ting roe seg og det "normale" voksen livet skulle komme.

Men den gang ei. Det slo oss seriøst som et lyn fra klar himmel. Skjebnen ville noe annet. Ikke forstå meg feil, det å få barn er verdens største gave og en stor velsignelse. Men det er ikke akkurat en ønskesituasjon å havne i som to ungdommer for andre gang. Selv om voksenlivet allerede hadde kommet til oss litt kjappere. Så var jeg definitivt ikke klar på barn nr 2 i det hele tatt. Vet jo at man aldri kan forberede seg på å få barn, men det føltes rett og slett umulig. 

Den gangen var det ikke like mye diskusjon som med Leo, etter at vi fikk Leo så var Jessica og jeg begge enige om at hvis vi i en fjern fremtid, skulle bli gravide, så skulle vi velge å beholde. Men at det skjedde så fort var ikke akkurat i planen.

Det var ikke en slik påske jeg så for meg i fjor, men i år kom det ingen overraskende nyheter heldigvis. Ville jo aldri vært foruten vår vakre Noah selv om det kom brått på.

Han, Leo og Jessica er min store kjærlighet i livet og jeg vil alltid ha dem i mitt liv.

Håper dere alle har hatt, har og vil fortsette og ha en god påske.

DETTE HAR JEG LÆRT AV Å BLI MAMMA SOM 16-ÅRING

Fordommer er noe veldig mange mennesker opplever i dag. Det er så enkelt å sette mennesker i bås for hvordan de ser ut, eller for andre ting, deriblant rykter. Før jeg ble gravid første gangen gjorde jeg det ofte selv. Som jeg har skrevet tidligere så satt jeg og så på tv-serien Unge mødre dagen før jeg fant ut at jeg var blitt gravid, og jeg må innrømme at jeg var ganske fordomsfull. Jeg husker det som om det skulle vært i går hva jeg sa til mamma, da  en 16-åring dukket opp på skjermen. "Herregud, hun som er med i dag er 16 år og gravid" og jeg husker mamma bare ristet på hodet og sa noe sånn som at det var så tragisk og trist. Snakk om tilfeldig!

Som blogger blir man også dømt før noen i det hele tatt vet hva navnet ditt er. Man føler et visst press for å se bra ut hele tiden, og utenforstående som ikke har satt seg inn i hvordan blogging fungerer, mener at alle rosabloggere er stokk dumme. Dette spiller også media bevisst på, fordi de vet at det er mange som har fordommer mot rosabloggere, og dermed poster de gjerne også artikler som støtter oppunder disse fordommene. Slik gjøres ofte med unge foreldre også, og generelt andre ting som mange har fordommer mot. 


Som jeg skrev har jeg også vært fordomsfull og dømmende mot andre tidligere, det er veldig enkelt å gjøre det når man ikke vet grunnen bak og hvorfor noen velger som de gjør. Det er likevel ingen unnskyldning, for jeg ser selv at slik jeg var tidligere ikke var en OK oppførsel i møte med andre mennesker. For sannheten er at vi ikke alltid vet hvorfor noen gjør som de gjør, og det kan være så utrolig mange grunner til hvorfor noen velger som de gjør. Så velger man kanskje å tro på et stygt rykte og sette personen i bås. Etter å ha blitt dømt såpass mye som det jeg har, er jeg utrolig bevisst på å ikke dømme andre selv.

Istedenfor å snakke rundt middagsbordet om nabomammaen som ikke fikk sitt første barn før hun var 45 år gammel, at det sikkert var fordi hun prioriterte karrieren sin foran eventuelle barn, og det er hennes egen feil om hun ender opp uten barn. Hva med å tenke at hun kanskje har slitt med å bli gravid i mange år? Hva med å tenke at denne mammaen har ønsket å bli mamma i så mange år, men ikke fikk muligheten før nå. 

Jeg vet at barn lærer fra hva du gjør, og ikke nødvendigvis alltid fra det du sier. Som mamma har jeg et stort ansvar ovenfor barna når det kommer til mange ting, også dette med å lære barna mine til å ikke bli fordomsfulle, og det samme store ansvaret har Fredrik som pappa. Vi har muligheten til å forme barna våre, så hvorfor skal vi ikke gjøre alt vi kan for å forme dem til å bli gode mennesker? At vi heller lærer dem til å bli kjent med mennesket før de kan gjøre seg opp en mening om hva de synes om noen, og at de ikke får snakke stygt om andre. Dersom jeg er dømmende og snakker nedlatende om andre mennesker, vil mine barn ta etter det. Som forelder skal man gå foran som et godt eksempel!

Når alt kommer til alt, så handler det om å ha et åpent sinn!

GODE NYHETER!

Annonse

Hei alle sammen! Da er vi trygt plassert på hytta på fjellet, vi storkoser oss og nyter påsken. Jeg har faktisk ikke helt klart å innse at det faktisk er påske enda.

Det er virkelig helt herlig med et lite avbrekk fra hverdagen - den kan jo bli ganske så ensformig når man har små barn og alt som følger med. Selv om jeg absolutt er veldig glad i hverdagen vår - så merker vi at vi hadde godt av å komme oss bort litt. Det skjer jo ikke akkurat så fryktelig ofte! Hytta vår ligger utrolig fint til på fjellet, så det å få på ullundertøy, ta på oss tøfler og nyte tid med barna er bare det beste som finnes. Leo elsker jo simpelthen også å være ute, så det passer oss midt i blinken nå som vi er på fjellet. Barna har det så flott her oppe, og vi har virkelig fått en fantastisk start på ferien.

I dag har jeg fått muligheten til å dele noen gode nyheter med dere! Nå i dag starter nemlig midseasonsale hos Nordens største ungdomsbutikk på nett, Kidsbrandstore.no (Klikk på navnet for å komme til nettbutikken deres) det vil si at i en uke fra nå av er det opp til hele 60% rabatt på nesten hele nettbutikken! Der finner du kjente og verdensledende merker som Ralph Lauren, Gant, Hilfiger, og Lyle & Scott.

Nå frem mot sommeren passer det jo helt perfekt å fornye garderoben til barna, og Kidsbrandstore.no har allerede blant annet et stort utvalg av utrolig mye fint sommertøy til barn og ungdom av kjempegod kvalitet. Det er jo kun to måneder igjen til juni og til sommeren er i gang! De er opptatt av nettopp kvalitet og tilgjengelighet, og det ser man raskt etter en tur i nettbutikken deres. Selv handler jeg utrolig mye klær til barna på nett, det er jo så lettvint, og gjøres enkelt hjemmefra. Kidsbrandstore.no har rask levering og gratis retur, og prisene er helt supre - især nå som det store salget er i gang! 



Nå håper jeg dere har fått en like fin start på påsken som det har vi, så snakkes vi selvfølgelig litt senere ♥ Ønsker dere en herlig torsdag videre!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen. Håper dere har det bra!

Både i går og i dag har jeg vært mye alene med barna og kombinert det med husarbeid og masse pakking - for vi skal nemlig dra avgårde på påskeferie alle 4! Jeg har jo helt glemt å fortelle dere det! Noe som egentlig er ganske rart, i og med at vi har planlagt dette i lang tid. Jeg holdt Leo hjemme fra barnehagen i dag også, slik at vi samtidig kunne få litt tid sammen. Så nå sitter vi i bilen på vei til hytten til familien min, og gleder oss veldig til å komme frem og tilbringe noen fine dager på fjellet i påsken. Det er virkelig noe eget med å feire påsken på fjellet synes jeg!

Leo lurte seg med på bildene vi tok i stad! Haha, verdens fineste linselus. Jeg måtte le skikkelig da jeg gikk gjennom bildene etterpå og så at han hadde lurt seg med på alle bildene Fredrik og jeg tok sammen. Og at han i tillegg sto og smilte! Haha, han er blitt veldig glad i å bli tatt bilder av, for å si det sånn! 

Nå sover begge guttene godt i bilsetene sine, så da hadde jeg muligheten til å oppdatere dere litt. Turen hittil har ikke akkurat gått knirkefritt, men det må man regne med når man har med to små barn på tur. Det er heldigvis ikke lenge igjen, og det skal bli så godt å komme frem. Dette er jo faktisk vår første ordentlige ferie sammen, om vi ser bort i fra et par turer til familien min i Gjøvik for en stund tilbake. For det har vært noen travle dager nå i det siste, så det skal virkelig bli godt med en liten ferie. Jeg er utrolig glad for at Fredrik også kunne være med og at det ikke ble noe mer jobbing utover påsken på han, for all ekstra tid vi kan få sammen er gull verdt. Fredrik har jo også jobbet en del mer enn vanlig i det siste, så han har nok gledet seg til ta seg en velfortjent påskeferie med oss han også, litt fri fra jobben og litt ekstra tid med familien sin.

Satser på at denne ferien vil gjøre godt for barna og for oss ♥ Ønsker dere en riktig god påske!

ENDELIG KAN JEG BARE FORTELLE SANNHETEN..

Endelig kan jeg bare fortelle sannheten og le av den. Som jeg skrev i DETTE blogginnlegget for kort tid siden har jeg spesielt det siste året følt at jeg har måtte gå på tå her på bloggen for å være forsikret om at ingen har noe de kan "ta meg på" og fordi jeg har vært redd for at enkelte ikke skal like meg. Det har vært så slitsomt, og det er utrolig deilig å bare føle at jeg kan være meg selv, og bare føle meg fri til å skrive det jeg vil og sannheter som jeg kanskje ikke har turt å skrive tidligere, i frykt av at andre ikke skal like meg eller at jeg ikke er en god mamma.

De som dømmer deg for fortiden din er uansett ikke verdt å ha med seg i fremtiden, så i dag har jeg rett og slett tenkt til å ha et blogginnlegg som har vært etterspurt helt siden jeg startet å blogge - Et "den første gangen"-blogginnlegg.

Min første ordentlige kjæreste...
-  
For meg er det litt vanskelig å vite hva som hva min første "ordentlige" kjæreste. Hvor seriøst er det egentlig i åttende klasse liksom? Jeg hadde min første kjæreste første året på ungdomsskolen, og det forholdet varte i ca 6 måneder. Det var ikke et sunt forhold og jeg skulle ønske jeg ikke stresset så fælt med å få kjæreste, og at jeg heller brukte mer tid på venner og venninner istedet. Et slikt forhold varer jo sjeldent uansett, men det at det sjeldent varer betyr jo ikke at det ikke kommer noe godt ut av det, skal man tenke slik kan man jo til slutt aldri ta noen valg. Så jeg angrer ikke på at jeg fikk meg kjæreste, men jeg gjorde en feil veldig mange gjør når de får sin første kjæreste: Jeg glemte og bortprioriterte venninnene sine, og viet all tiden min til kjæresten. Ingen smart ting å gjøre, det merker man raskt når det en dag tar slutt!

Mitt første møte med alkohol...
- Herregud... Når var det igjen da? Jeg tror jeg var 13 år, det er mulig jeg akkurat hadde fylt 14. Bestevenninna mi og jeg var helt vanvittig utspekulerte, og snek oss ut hver kveld i sommerferien. Det var lite som stoppet oss, enda vi ble tatt flere ganger var det pån igjen så fort husarresten var over. Jeg husker ikke det aller første møtet mitt alkohol (Kan vel egentlig bare tenke meg hvorfor), men jeg husker noen av de første. Deriblant en gang hvor foreldrene mine var bortreist, og vi drakk hjemme hos meg. Der blandet drikken vi fant i barskapet til pappa ut med Olden og Farris av en eller annen grunn, og det gikk mildt sagt ikke så bra. Jeg våknet opp dagen etter og hadde en Iphone som var så ødelagt at den var delt opp i tre deler, jeg hadde tydeligvis også forsøkt å ringe mamma fra bestevenninna mi sin telefon, der var nummeret til mamma lagret som "jeg vil gråte", og bestevenninna mi hadde også nesten fått bestilt seg hotell på Hotels.com appen. Kanskje like greit vi var hjemme denne kvelden. Haha, noe så flaut!

Min første hjemmefest..

- Hadde jeg da jeg var 15 år gammel, og det gikk faktisk veldig bra. Det eneste som var synd var at naboen ble fryktelig sinna på meg siden lyddnivået ikke akkurat ble holdt helt der det skulle være, og han hadde små barn som ikke fikk sove.. Han har min fulle forståelse i dag, for å si det sånn. Haha!

Min første piercing..

Min første piercing var en jeg tok i navlen som 13 eller 14-åring, jeg husker ikke helt eksakt. Som jeg angrer på det! Skulle hørt på mamma, men slik er det når man er ung og vet alt best selv. Litt senere tok jeg også piercing i tungen som 14-åring, og det var det aldersgrense på. Det løste jeg ved at jeg stjal passet til storesøsteren min som jeg brukte som legitimasjon. Haha, herregud!

Mitt første kyss..

- Var trolig en gutt jeg kysset siste året i barnehagen eller noe. Haha! Etter det kysset jeg ingen før samme året jeg begynte på ungdomsskolen (Tror jeg?)

Min første hårkrise..

Hadde jeg i 9-ende klasse på ungdomsskolen. Jeg hadde nemlig lest på TCMN sin blogg (som på den tiden var Norges desidert største blogg) om hvordan man kunne få håret sitt helt blondt selv om man hadde ganske mørkt hår. Jeg skulle ha platinablondt hår, noe annet var det ikke snakk om - helst gjerne så nært hvitt som mulig. Det var fint til det oransje ansiktet mitt kan dere tro. Det gikk jo som det måtte gå, håret mitt fikk fargen multifarget og jeg så helt fullstendig gal ut. Jeg hadde sittet i 45 minutter med den sterkeste hårblekingen som var til salgs i butikkene før jeg kom på at jeg kanskje burde tenke på å vaske det ut snart. Frisøren jeg senere kom til sa jeg var heldig som ikke var skallet..


Jeg ble overraskende flau over å skrive dette blogginnlegget, men sånn var jeg, og det er sannheten. Jeg ville bare ha det gøy og tenkte ikke så mye konsekvenser, sånn sett var jeg kanskje ikke så veldig ulik flere av de på min alder. Jeg hadde masse tid med venninner og en god del ungdomstid, og sistnevnte har jeg aldri savnet etter jeg ble mamma. Så på en måte bør jeg vel kanskje være glad for at jeg hadde mye tid til å nyte det å bare være ung - selv om jeg absolutt ser i etterpåklokskapens lys at mye av det var i det tidligste laget. Jeg sitter her og må bare le og riste litt på hodet, når minnene fra denne tiden dukker opp en sjelden gang innimellom. Da innser jeg virkelig hvor mye jeg faktisk vokste på å bli mamma, og at det ville nok ingen trodd. Jeg kunne virkelig ikke ha ønsket meg et bedre liv enn det jeg har i dag!

TRODDE ALDRI DETTE SKULLE SKJE...

I dag har jeg startet med å gå gjennom med en anmeldelse av en kommentar jeg har fått i forbindelse med bloggen. Denne kommentaren har vært det verste jeg har lest i løpet av min tid som blogger.

Det sies at man "skal tåle litt" som blogger, at man skal da kunne takle litt stygge kommentarer. Det synes ikke jeg, for vi er da også mennesker på lik linje med alle andre. Ja, vi utsetter nok oss selv for mer kritikk enn mennesker uten offentlige blogger - men jeg synes likevel ikke at man på noen som helst måte kan gjøre seg fortjent til, eller at noen skal kunne rettferdiggjøre at man blir slengt dritt til. For øvrig er det nok mange bloggere som ikke ser ut til å klare å skille det som faktisk er stygge kommentarer, og det som er kritikk. 

Jeg kan ikke akseptere alt, og man skal ikke akseptere alt. Jeg er ikke bare en blogger, jeg er også mamma. Å være mamma er den viktigste rollen jeg har. Barna mine er det mest dyrebare jeg har, og jeg elsker dem til døden akkurat som alle andre mødre. Jeg vil gjøre alt i min makt for å beskytte dem. Jeg fikk en grusom kommentar her om dagen, som handlet om seksuelle overgrep mot barnet mitt. Jeg får vondt langt inne i hjertet mitt når jeg skriver det.

Noen vil sikkert mene at jeg skulle helst bare latt det gå, og ikke gi disse menneskene oppmerksomhet. "Det var sikkert bare en spøk" Ja vel, men det gjør det ikke greit. På ingen måte! Jeg har nulltoleranse for denne typen kommentarer, og det kommer jeg til å ha i fremtiden også. 

Ved å ikke gjøre noe med en kommentar som denne, så sender jeg ut signaler om at dette er greit, og det er ikke greit på noen som helst måte. Som jeg sa til politiet i dag da jeg var innom for å snakke med dem, jeg føler meg faktisk pliktet til å anmelde en sak som dette. For det er å gå langt, langt over streken uansett om det er ment som en eller annen syk spøk eller ikke. Det er uansett ikke morsomt. Overgrep er ikke gøy! Hva slags syke mennesker er det i så fall som synes det?! Jeg vet ikke 100% hva kommentaren var ment som, og ikke har jeg tenkt til å analysere det heller. Den delen tenker jeg nemlig å la politiet ta seg av.


Men jeg er ganske sikker på at de uansett, i likhet med meg, ikke finner dette det snev artig.

NOAH ER 6 MÅNEDER GAMMEL

Hallo alle sammen!

I dag er vår herligste, fineste, nydeligste lille baby 6 måneder gammel allerede - og vi blir bare stoltere over ham for hver dag som går. Det er så rart å tenke på at det har gått et halvt år allerede, siden Noah endelig skulle komme til verden en mandagsmorgen som vi hadde gledet oss så utrolig lenge til. Han har krevd mye av oss, og han har lært meg en hel masse. Det positive med å ha hatt en kolikkbaby slik jeg ser det, er at man blir så godt rustet for utfordringer som kan oppstå med barna i senere tid - fordi man har vært på bunnen og ingenting kan måle seg med det uansett. Det har rett og slett gjort meg til et sterkere menneske.

Noah er veldig blid om dagen, og smiler så fint med det nesten tannløse smilet sitt! Han er også en stor mammadalt, og er kommet til det stadiet at han er ganske skeptisk til fremmede, så han er tryggest i armene til mamma, og ler aldri så godt som det han gjør når han leker med pappaen sin. Han er veldig fascinert av storebroren sin og elsker å leke med ham, og selv om han er skeptisk til fremmede så storkoser han seg når han kan sitte å følge med på alt som skjer rundt han.

Tenk at for ett år siden var Noah på størrelse med en pære i magen min, og nå i dag veier han godt over 9 kg.





Jeg gleder meg så til å gå den aller første sommeren hans i møte! Han er en så fantastisk liten gutt, og jeg er så lykkelig over ha muligheten til å tilbringe hver eneste dag med han. Jeg kan nesten ikke vente til alt vi skal oppleve sammen, lille vennen min ♥

NOK ER NOK

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en god helg!






Jeg har fått nok av henvendelser fra mennesker som mener jeg burde legge ned bloggen min, typ "Du er jo så oppegående, hvorfor i alle dager blogger du?" Akkurat som at det ene utelukker det andre.

Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil skrive blogg, og når jeg har kommet så langt som det jeg har, så har jeg ikke lyst til å gi opp med det første. Jeg har mange tusen lesere hver dag som jeg vet setter pris på å lese bloggen min, men så har jeg selvfølgelig som alle andre bloggere også mennesker som ikke liker verken meg, bloggen min eller familien min, men som av en eller annen fryktelig ulogisk og merkelig grunn likevel har fulgt bloggen min i veldig lang tid.

Jeg skal ikke gi de så mye oppmerksomhet, for jeg vil heller gi den til de som liker å følge med på bloggen, både nye lesere og lesere som har fulgt meg i lang tid og som liker bloggen. Det er så utrolig gøy å ha muligheten til å jobbe med dette når jeg er hjemmeværende med Noah! Det å kunne nå ut til så mange mennesker er utrolig givende og spennende, og jeg føler helt ærlig et stort ansvar for hva jeg skriver her inne.

Jeg kommer ikke til å kutte ut bloggen fordi enkelte mener at det er til det beste for meg. Jeg håper og tror at jeg fortsatt forblir oppegående og relativt fornuftig selv om jeg fortsetter å blogge fremover, haha. For jeg blir forhåpentligvis ikke automatisk dum fordi jeg blogger, og jeg har heller overhode ingen planer om å slutte i nærmeste fremtid.

Man trenger ikke alltid være enig i alle med hva de foretar seg eller gjør, men det er likevel utrolig viktig å vise respekt uansett. Og det går begge veier. Jeg forstår at alle ikke kan like bloggen min - det er for ordens skyld helt greit, og da er det jo bare å unngå den. Det er jo faktisk mitt valg om jeg vil blogge, og ditt valg om du vil følge med eller ikke! 

Klikk gjerne på liker knappen under blogginnlegget om du er enig ♥

EN TØFF DAG

I dag har vi BARE kost oss og... Nei.

I dag har vi hatt en ganske slitsom dag. Eller, jeg har. Det har vært en utrolig krevende dag, med en liten gutt godt inne i trassalderen og en baby som har skreket en god del. Men jeg vil ikke klage, jeg liker ikke å klage selv om jeg har hatt en tøff dag. Vi hadde uansett en fantastisk avslutning på dagen, guttene var blide og sovnet til vanlig tid, og ligger og sover søtt i sengene sine. Nydelige, fantastiske barna mine som jeg elsker så uendelig høyt.

For jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenker det i løpet av en dag. At jeg ser på den lille babyen min eller toåringen min og tenker at at jeg elsker dem så mye at det faktisk gjør litt vondt.

I vår familie gjør vi virkelig så godt vi kan med å være svært bevisste på hvordan vi former barna våre. For det å være en forelder er ikke alltid like lett, det håper jeg at vi ikke er alene om å føle. Likevel føler vi at det er en rolle vi mestrer med glans. Vi tenker at det må være en grunn til at Leo er blitt så omsorgsfull og god som det han er blitt. Vi må jo faktisk ha gjort noe riktig. Hvordan han vugger på Noah når han er lei seg - holder rundt han og stryker på han.. Hvordan han brer teppe over bamsene sine før de skal sove, etter at de selvfølgelig har fått smake på kveldsmaten hans og smoothien hans, og fått nattaklem.

Personligheten til Noah lærer vi og kjenne mer og mer for hver dag som går, han er jo snart en baby på 6 måneder nå og vi har noen ufattelige fine måneder i vente med å kunne bli enda bedre kjent med hvilken personlighet han har, og hvordan han er. Uansett hvor mye jeg føler at jeg mestrer det å være mamma til to, og uansett hvor mye Fredrik kan føle at han mestrer å være pappa til to, så kan vi selvfølgelig begge to kjenne på den følelsen av at det er en utrolig stor og viktig oppgave - og være redd for om vi ikke skulle klare å få til å videreføre alle gode verdier til skattene våre, som betyr mest for oss av alt i hele verden.


Ønsker alle flotte lesere en fantastisk fin helg!

JEG HAR EN INNRØMMELSE Å KOMME MED

Når du blir gravid og får barn, så innser du raskt hvem dine ekte venner er. Det blir veldig synlig hvem som er der og hvem som ikke er der, og det tror jeg gjelder uansett hvor gammel du er når du får barn. Ekte venner er så utrolig viktig å ha, kanskje spesielt gjennom ungdomstiden. Dette skrev jeg om i et blogginnlegg i 2014 - da jeg var 16 og halvveis i svangerskapet med Leo, og det blogginnlegget publiserte jeg aldri før nå.

Jeg håper de av dere som leser dette slipper å gjøre den samme feilen som meg. Det er så vondt når de du virkelig betror deg til skuffer deg så til de grader. Jeg sitter her og angrer så for at jeg har stolt på enkelte, og trodd at de virkelig har kunne tatt hensyn til meg. Jeg valgte å fortelle at jeg var gravid veldig tidlig i svangerskapet til 3 personer. Og noen ganger spør jeg meg selv hvorfor. Men så vet jeg at det er fordi jeg hadde ingen her i Larvik, rett og slett. Jeg hadde nesten akkurat flyttet, jeg var helt alene i situasjonen min, og jeg hadde det veldig vondt.

Hvordan noen har hjerte til å svikte noen i sånn situasjon er noe jeg aldri kommer til å forstå. Det eneste jeg vet er at jeg er uendelig takknemlig for at jeg aldri blir den personen som svikter noen på samme måte. 


Jeg prøver uansett å se det positive i alt som skjer, selv om det var vanskelig når jeg fant ut dette. Men det har også vist meg hvor mye jeg setter pris på alle vennene mine som ikke har skuffet meg. Alle menneskene som har støttet meg og respektert valget jeg har tatt. Herregud så heldig jeg er som har de.

Du tror kanskje du virkelig kjenner noen, for det gjorde jeg også. Men det finnes altså mennesker som du til og med kanskje er med daglig som når alt kommer til alt kun vil være med deg på solskinnsdagene, og det er i slike tilfeller  som dette at sånt kommer frem.. Hadde det ikke vært for at dette hadde skjedd, hadde jeg garantert betrodd meg til denne personen enda. Så ja, på en måte er jeg kanskje glad jeg ble gravid, for det har hvert fall vist meg hvem jeg kan regne med og ikke.

JEG ER LIKE NERVØS HVER GANG

Hei alle sammen! Håper dere har en fin torsdag hittil!

Her har dagen gått som vanlig, Noah og jeg har hatt en veldig strevsom dag i dag fordi han ikke har hatt lyst til å ligge for seg selv i det hele tatt, og armene mine er muligens litt slitne etter å ha båret på en baby på over 9 kg i hele dag - men som alltid så løser det meste seg om man er positiv og prøver å gjøre det beste ut av alle situasjoner som oppstår. Han trengte meg nok litt ekstra mye i dag, og jeg kommer alltid til å gjøre det jeg kan for at han er tilfreds og fornøyd. Jeg våknet første gangen til vanlig tid, 06:30 i dag, og Noah var veldig klar for å starte en ny dag. Han er jo bare verdens herligste baby.

Det var noen av dere som lurte på om jeg fortsatt tar graviditetstester titt og ofte, og det gjør jeg hver måned nå uten unntak. Er jo blitt helt paranoid av å bli gravid to ganger så tett, så jeg er fortsatt rimelig skrekken og livredd for at den testen skal lyse positiv - selv om jeg vet at det er umulig nå ved mindre jeg plutselig skulle blitt jomfru Maria.

Nei da, haha! Men jeg tar faktisk fortsatt tester hver måned altså, noen ganger flere ganger hver måned selv om jeg VET at det er unødvendig når det ikke er en eneste sjanse for at jeg er blitt gravid. Det er blitt en helt latterlig irrasjonell frykt for meg! Jeg kan gjerne spøke rundt det, mamma gjør også det stadig vekk når jeg prater med henne i telefonen. Jeg snakker med mamma hver eneste dag i telefonen eller på Facetime med barna, og når hun ser at barna er høy og lavt, eller om jeg en dag skulle finne på å være litt sliten og ha sovet minimalt de seneste nettene, så spør hun gjerne "Ja, Jessica, når kommer tredjemann da?" eller "Var det til vinteren igjen du skulle få enda en?" Haha. For det i seg selv, at jeg blir gravid så lett - er jo faktisk som å få enveisbillett til paranoid-land, men jeg må innrømme at jeg ler litt når de rundt meg spøker med det. Det å være så redd en liten test er jo egentlig litt morsomt i seg selv, men dere vet jo hvorfor jeg er redd. Fordi jeg vet hvor innmari mye de to strekene innebærer. 

Jeg gleder meg faktisk skikkelig til å gå sommeren i møte uten gravidmage, og det skal faktisk bli litt deilig kjenner jeg! Nå skal jeg få tilbrakt litt tid med de barna jeg allerede har, og glede meg over at det er helg allerede i morgen. Ønsker dere en fin kveld videre!

JEG BLIR FORTSATT SJOKKERT!




Hei alle sammen!

Jeg hentet Leo litt tidligere i barnehagen også, og han var såå glad for å se lillebroren sin og meg, og ga Noah en stor klem så fort han fikk øye på ham. Ellers har vi alle sammen vært ute på en liten tur i dag! Det merkes at det er travelt når begge to er med ut, men hva gjør vel det. Familie er det viktigste som finnes og å kunne tilbringe tid med guttene mine er noe jeg setter utrolig høyt. Det blir masse mer av det nå fremover heldigvis! Men det vet dere jo, så ofte som jeg nevner det! Hehe.

Herregud, i dag tidlig våknet jeg til verdens sykeste melding. Jeg skal på ingen måte skjære alle over en kam her, men de kommer merkelig nok alltid fra middelaldrende single menn. Ja, kjære Stein-Arne på 55 år: Selvsagt vil jeg komme på besøk til deg i Gudbrandsdalen! Jeg forlater gjerne barn og samboer for å dra på besøk til deg, altså - virkelig. Du er jo tross alt... En vilt fremmed creepy fyr. Hva er det som skjer med menneskeheten?!

Jeg må innrømme at jeg vurderer å skaffe meg ny Facebook som bare er for venner og bekjente, for det har gått helt over stokk og stein det siste halvåret med tanke på meldinger fra vilt fremmede og av og til blir jeg faktisk litt redd. Dette har jeg så vidt nevnt for dere tidligere tror jeg, men jeg husker ikke hvor lenge det er siden. Jeg er klar over at jeg på en måte stikker frem hodet litt når jeg selv velger å blogge, og alt som innebærer med å drive en offentlig blogg som er lest av mange. Men jeg blir fortsatt like sjokkert og overrasket hver gang altså, det er ikke noe jeg blir vant til!

Jeg ble faktisk fridd til i fjor over Facebook, noe jeg bare måtte le av men vedkommende var helt seriøs og synes ikke det var så gøy at jeg synes det var morsomt. Haha.. Ellers er det mye gærne folk. Her om dagen ble jeg for eksempel også tilbudt penger for sex på innboksen min på Facebook, og vedkommende også begynte å ringe meg midt på svarte natta. Jeg vet jo at det i mange av disse tilfellene egentlig ikke er noe å le av, men jeg må innrømme at jeg finner mange av disse meldingene og tilfellene ganske komiske!

Håper dere alle får en super kveld videre! Det skal i hvert fall vi ha ♥

DE FINE ØYEBLIKKENE!

Hei dere ♥

Vi har hatt en veldig koselig, men trøtt dag! Jesus så trøtt jeg er om dagen, det er nesten ikke til å holde ut. Lille babyen min våkner ganske tidlig om morgenen, så da er det bare å komme seg opp! Jeg er veldig værsyk også, og blir faktisk helt trist av å se regn og mørke dager når vi nå er kommet til april! Det er jo bare to måneder igjen til 19-års dagen min og sommer!

Nå til sommeren er det to år siden Fredrik hadde sommerferie med Leo som da kun var et par måneder gammel, og meg. Det var hans siste fulle sommerferie, i og med at han da var ferdig med de to årene hans på videregående. Tenker på at det har gått to år siden allerede! Med små barn er det kanskje så lett å tenke at man noen ganger bare skulle ønske at tiden gikk litt fortere, fordi det ofte er krevende og hektisk. Uansett om du har ett eller flere barn. Jeg vet at når jeg ser tilbake tenker jeg bare at jeg skulle ønske jeg bare slappet av litt og ikke stresset så fælt, og at jeg satte mer pris på all tiden vi tre fikk sammen den sommeren, at jeg verdsatte de fine øyeblikkene mer, og ikke minst hvor godt jeg og vi hadde det. Livet går jo alltids videre og ting blir sjeldent akkurat slik de var, uavhengig av om man har barn eller ikke!





Jeg må forresten bare fortelle dere noe som skjedde her om dagen. Fredrik var for første gang på lang tid borte fra jobb fordi han var syk, og vi satt i sofaen og så på Dr. Phil. Klokken hadde passert 09:00, og da var det tid for Noah sin første lur. Før jeg rakk å legge han i sengen sin, så sovnet han på sofaen mellom oss - så jeg lot han bare ligge der. Fredrik og jeg sitter bare og kikker på Noah, før han sier "Herregud, nå var han SÅ lik deg!" I eksakt samme sekund som jeg tenker det samme. Jeg ble nesten helt rørt av å tydelig se hvor lik han faktisk var meg akkurat da!

Akkurat nå sover han litt på brystet til Fredrik, og han har også satt på en eller annen fotballkamp i bakgrunnen. Nå skal jeg sette meg ned, slappe av, puste ut  - og bare tenke at jeg skal nyte her og nå litt, og de fine øyeblikkene. For det er jeg enda for dårlig til.

Håper dere alle nyter kvelden, vi snakkes senere ♥

HVORDAN GÅR DET MED FREDRIK OG MEG?

Hei dere!

Nå er det en stund siden jeg har svart på spørsmålene som dukker opp om oss to, angående hvordan det går med oss. Er det slutt? Er ting bedre? Har hjelpen vi har fått fungert, og hvordan føler vi at ting går?

Etter at jeg fikk Noah for 6 måneder siden, så gikk jeg nesten litt i dvale. Jeg orket ikke treffe venninner på veldig lenge, jeg hadde ikke energi til trening eller til meg selv i det hele tatt. Mye på grunn av kolikken hans selvfølgelig, men på grunn av andre ting også. Nå har jeg begynt å komme litt ut av det, jeg trener mye og har det veldig godt med meg selv. Jeg har begynt å få litt tid til venninner igjen, og jeg føler meg som meg selv igjen etter 2 år med barn, barn og atter barn. Ikke misforstå, for jeg elsker det mer enn alt i hele verden, men man glemmer seg selv fullstendig - jeg gjorde i hvert fall det, selv om det ikke egentlig var et valg, det måtte bare bli sånn. 

Jeg tror Fredrik kan si at han føler det samme om seg selv. Han har vært ute de siste helgene med venner, og fått litt tid til å kjenne på å bare være seg selv han også. Det bare krasjer noe vanvittig når vi skal være kjærester, og ikke bare foreldre for barna våre sammen. 

Noen synes også at det er veldig tøft av meg å la dere få et innblikk i denne perioden på godt og vondt, og gir meg masse skryt for at jeg klarer å gjøre det og ikke minst for at jeg skriver det rett ut. Og helt ærlig så må jeg si at det er tøft. Ikke tøft som i "tøft å være åpen om det her på bloggen" eller fordi jeg synes det er vanskelig å skrive om det, heller ikke fordi det ikke føles riktig å dele det, for det gjør det. Men det er rett og slett forferdelig tøft å innse at ting er blitt sånn som dette, og jeg får helt ærlig vondt langt inn i hjertet mitt når jeg tenker over det. Vi har kjent hverandre så lenge, og han har jo ikke bare vært min kjæreste gjennom disse årene, han har vært min bestevenn også.

Jeg elsker han veldig høyt, men vi har begge vært såpass åpne med hverandre at om vi ikke hadde hatt barn sammen, så hadde vi ikke vært kjærester lenger. Det betyr ikke at vi holder sammen ene og alene på grunn av barna, men fordi det har gjort at vi har fått en sterkere tilknytning til hverandre, og vi vet at vi strekker oss utrolig mye lenger nå fordi det i det lange løp vil være det beste for barna om vi klarer det.

"Det er lov å gi opp, Jessica. Du har prøvd lenge" har jeg hørt fra mange kanter. Men så lenge noe sier meg at det ikke er til det beste for barna, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Det samme gjelder min kjære samboer. Det er ikke noe fasitsvar på hva man skal gjøre i en situasjon som denne. Mange mener at foreldre og par generelt går fra hverandre for lett og gir opp for lett. Jeg er i utgangspunktet enig i at man ikke skal gi opp bare man ikke er enig i, men samtidig vet man virkelig aldri hvilke utfordringer som ligger til bunns for problemene andre par har, så jeg tror det er lurt å være veldig forsiktig med å dømme andre. Det er virkelig noe jeg har lært av denne tiden.

Akkurat nå må jeg ærlig si at jeg skal unngå å skrive om dette en stund fremover, at temaet rundt forholdet vårt ikke kommer til å finnes på bloggen. Jeg tenkte at jeg etter en stund kunne komme tilbake med en oppdatering. Dette for å skåne oss selv litt i tiden fremover, mens vi fortsatt går til parterapi. Vi har dessverre vært på et utrolig vondt sted i det siste, på et nivå vi ikke har vært på tidligere.

Jeg vil bare få takke så utrolig mye for all den støtten vi har møtt med tanke på åpenheten rundt dette. Det setter både Fredrik og jeg stor pris på. Og helt til slutt hvis noen skulle være i tvil: Nei, det er ikke slutt :-)

NOE ALLE FORELDRE BURDE TENKE OVER!

I dag var jeg med minstemann på 6-måneders kontroll, og selv om jeg har gått til helsestasjonen helt siden 2-åringen vår var nyfødt, så oppdaget jeg ikke denne plakaten før nå nylig.


Takk, vår flotte helsestasjon! Dette er så forbanna viktig. Det er virkelig noe vi foreldre burde tenke over og ta til oss! Jeg har fått meg en viktig påminnelse i dag, og tenkte at jeg ikke var den eneste som kunne trengt den.

For denne plakaten traff meg virkelig! Jeg fikk så dårlig samvittighet, og ble egentlig litt flau over gangene jeg har svart på en tekstmelding på helsestasjonen, eller tatt telefonen når jeg skal kle på størstemann i barnehagen før vi skal gå - til tross for at det ikke har skjedd ofte. For jeg vet hvor enkelt det er å tenke at man «bare skal sjekke noe på mobilen», noen sekunder blir plutselig til noen minutter - og så dukker det kanskje opp en melding man føler man må svare på, eller så dukker det opp en telefonsamtale man føler man må ta. Det skjer, men det burde ikke skje. For det skal ikke være sånn, verken på helsestasjonen eller i barnehagen. Barna BØR være i fokus!

JEG ELSKER Å VÆRE MAMMA

Før jeg fikk barn assosierte jeg stillhet med å være avslappet. Stillhet betydde ro. Nå som jeg har en 2-åring, er stillhet alt annet enn ro. Stillhet er egentlig bare et tegn på at noen (Les: Leo) holder på med noe han vet han ikke skal!

Her om dagen våkner jeg grytidlig og merker at noe er galt. Det er helt stille. ALT for stille. Jeg setter meg opp i sengen med håret til alle kanter og en bh som har sklidd ned på magen min, og kjenner at jeg lurer på hvor i alle dager Leo befinner seg. Det går noen sekunder som føles vanvittig lange hvor jeg forsøker å se rundt i rommet om han kanskje befinner seg i sengen sin, eller om han leker på gulvet foran sengen vår. Jeg prøver iherdig å åpne de igjenklistrede øynene mine som er så trøtte at jeg nesten begynner å bli i tvil om det kan være skadelig å være så trøtt, før jeg retter blikket bort på stakkars Fredrik som må være vitne til det mildt sagt uhyggelige synet jeg er så tidlig om morgenen. "Fredrik? Eh.. Hvor er Leo?" får jeg stotret frem. Leo som alltid pleier å vekke meg ved å dytte lekebilene sine langt opp i ansiktet mitt. Leo som vanligvis alltid vekker meg ved å lugge meg ut av søvnen.

I det neste sekundet får jeg en colaflaske i plast slått i bakhodet. Han har ligget pent plassert mellom de store putene våre, helt oppe ved hodeenden av sengen vår. Der var han, ja. "Glem det" sier jeg til Fredrik før jeg ler, før Leo i neste sekund utbryter i "Mamma, HER er Leo!" og peker på seg selv med håret til alle kanter og et stort smil!

EN STOR NYHET!

Hei dere!

I dag har Fredrik jobbet igjen, og han jobber til litt tidlig kveld i dag også, i likhet med i går. Som dere sikkert har lagt merke til, så har han jobbet ganske mye de siste månedene, det har jo flere av dere fine lesere kommentert av og til også. Og nå i dag kan jeg endelig avsløre hvorfor han har gjort det! Vi har begge jobbet mye de siste månedene, spesielt bloggen har jo tatt en litt annen vending. Det er fordi vi har spart ekstra mye nå til å kjøpe oss leilighet i Oslo, og etter en nervepirrende budrunde i dag fikk vi den herlige beskjeden om at vi VANT budrunden!

Grunnen til at vi flytter fra Larvik er på grunn av mulighetene med bloggen, og Fredrik sine muligheter for jobb videre - han tar resten av lærlingtiden sin på en butikk i hovedstaden, og er ferdig med lærlingtiden sin til august, og har derfor fagbrev i salgsfaget. Dermed er han klar for ny jobb fra august 2017 når vi forhåpentligvis har kommet oss på plass i Oslo

. I tillegg spiller det jo utvilsomt inn en del at jeg skal starte med å få tatt meg en utdannelse etter hvert, og da er utrolig gunstig å være i en by hvor man har såpass mange muligheter som det man har i Oslo! Vi ville derfor ikke vente lenger nå, slik at barna er så små som mulig, og fant ut for et par måneder tilbake at vi måtte spare ekstra mye for å få kjøpt den i tide før sommeren. Leiligheten ligger forresten et sted like utenfor Balleby.


Det har vært en vanskelig hemmelighet å holde for dere, spesielt når det er noe som er så stor som det å flytte og kjøpe egen leilighet - så jeg har lengtet lenge etter denne dagen. Selv om det selvsagt er med tungt hjerte at vi har valgt å flytte fra herlige Larvik. Vi kan jo alltids komme tilbake!

Håper dere får en fin lørdag videre. Jeg gleder meg så mye til tiden fremover!

hits