mai 2015

HVA ER DET SOM SKJER MED VERDEN?

Når jeg først så dette lo jeg meg nesten halv ihjel. Men alvorlig talt.. Dette er jo faktisk helt på tryne? Hvem i alle dager sminker babyen sin? Gud, det er så mange syke mennesker der ute..

 
Vi får bare håpe det er tull, eller hva? Det håper jeg ihvert fall jeg. Eller et eller annet stunt for å få litt oppmerksomhet. Ikke at det gjør selve saken noe særlig bedre, altså.


Hva tenker dere om å sminke babyer? Hva med hull i ørene? La babyer være babyer tenker jeg. Selv om kropps- og utseendefikseringen har tatt helt av blant ungdommer, tenåringer og nå til og med yngre barn, kan vi vel la de stakkars babyene få lov til å slippe å gå med påtegna bryn og hull i ørene? Grøss.

Å ADOPTERE BORT BARNET SITT

Jeg blir så forbanna på folk som kritiserer mennesker som velger å gjøre dette. Hvis du har så mye selvinnsikt at du forstår at du selv ikke kan gi barnet ditt en så god oppvekst som overhode mulig, så skal du roses langt oppi skyene etter min mening.

Selvsagt skal barn bo med sine biologiske foreldre så langt det lar seg gjøre (innenfor rimelighetens grenser) men ikke til en hver pris.

Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke valgte å adoptere bort barnet mitt (Nei, folk eier faktisk ikke skam i livet) Hadde jeg visst at jeg ikke kom til å mestre rollen som mamma og forelder (med alle bekymringer og generelt alt det innebærer) ville jeg selvsagt vurdert adopsjon. Barnets beste er det aller viktigste, og sånn burde alle tenke uavhengig av alder. Fredrik og jeg var heller aldri inne på tanken om å adoptere bort barnet vårt, og vi har aldri sett at det skulle være nødvendig.




Som om det ikke er ille nok å være et følelsesmessig vrak i graviditeten fra før, fant jeg ut at jeg måtte se på et adopsjonsprogram en stille morgen i slutten av februar på tv. Ja, jeg trenger vel strengt tatt ikke gå nærmere inn på hvordan det endte. Tårer og hiksting er stikkord.Jeg har aldri fattet hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet. Allikevel klarer jeg ikke å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv, men det er virkelig så beundringsverdig å gjøre noe slikt til barnets beste. Det er hva jeg kaller en god forelder! 

Jeg er (og var) ekstremt opptatt av å gi barnet mitt den beste oppveksten og de beste boforholdene som overhode mulig. Heldigvis har vi også mulighet til å gi ham dette, og det ser vi jo at det ikke er alle som har. 

Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Jeg har virkelig full respekt for alle som velger denne veien, for jeg vet at jeg aldri hadde klart det selv.

DET STØRSTE MAN KAN OPPLEVE

Har dere noen gang tenkt på hva det største dere kan oppleve er? Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg muligens svart "solarium", men i dag vet jeg at det for meg er barn. Å få barn.

Denne bitte lille gutten her, altså. Dere forstår det når dere får barn selv, det er så unikt og givende. Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt mamma. Og det er så ufattelig rart at han har vært inne i magen min? Og at han ikke fantes for nøyaktig et år siden. Er ikke det helt merkelig? 

Matchende dobbelthaker og det hele! Sorry Fredrik, ikke bli sint! Synes det var så fint av dere ♥

Etter jeg ble mamma har jeg også møtt en helt ny verden av bekymringer, men det regner jeg med er helt normalt. Det er så rart hvordan så mange ting forandrer seg både rundt deg, og med deg selv når du får barn. Du får et helt nytt syn på verden og deg selv, og ting blir helt annerledes. Å bli mamma var også veldig forskjellig fra hvordan jeg trodde det kom til å bli, men det er kanskje fordi det krever mye mer enn det man klarer å forestille seg.

Jeg kan faktisk ligge å se på ham mens han sover i flere timer om så. Det må jo høres helt sykt ut, og jeg er klar over det, men det er virkelig sånn det er. Jeg skulle så ønske at jeg kunne forklare alt med ord til dere, men jeg tror ikke det er mulig. Jeg tror du må oppleve det selv for å forstå. Enda hvor klisjéaktig det høres ut!


Hadde jeg visst hvor mye det kom til å kreve, så er det ikke sikkert jeg ville hatt barn i dag, men jeg er veldig glad jeg ikke visste, for jeg visste heller ikke hvor mye glede det innebar, og hvor innmari verdt det alt strevet kom til å bli ♥

DET SKAL IKKE SÅ MYE TIL

Hei alle sammen, håper lørdagen deres har vært helt herlig hittil!

Mamma, jeg, og Leo kom for ikke så lenge hjem fra byen, hvor vi spiste litt lunsj med søsteren min, Julie, og gikk en runde på kjøpesenteret. Jeg fikk kjøpt meg litt klær og tørrsjampo (som jeg forresten anbefaler alle nybakte mødre å investere i, det er min livredder om jeg ikke rekker å dusje om morgenen!) og har nå ordnet meg litt ordentlig, for første gangen på en stund. Det skal virkelig ikke så mye til for å føle seg litt ekstra fresh!

Denne gangen gikk det veldig greit å ha med Leo på kjøpesenter, han koste seg i vognen under hele turen!

Synes dere forresten Leo begynner å ligne litt mer på meg nå? Jeg husker i starten hvor han nesten ikke lignet på meg overhode, og kun Fredrik! Nå synes jeg faktisk selv at jeg ser litt mer av meg selv i han, spesielt med tanke på øynene hans! De har han fått fra meg ♥

Julie og Leo! Julie jobber forresten på neglebaren på CC Gjøvik, og hun er utrolig flink med negler! - Og det sier jeg ikke bare fordi hun er søsteren min, altså.

Fineste Michell og Leo ♥

Nå har jeg besøk av et par venninner, og vi koser oss med Leo og han har nesten akkurat fått litt mat. Lurer fælt på hvor mye han veier nå! Sist gang jeg var på helsestasjonen veide han så og si 6 kg, så det blir utrolig spennende å se neste gang jeg drar for å veie ham. Store gutten vår!

Ellers har vi bare tatt det helt fullstendig med ro i dag! Været er grusomt, og jeg tror det er godt for både Leo og meg at vi tar det lit mer med ro noen dager. Ønsker dere en flott kveld videre også, vi snakkes senere ♥

DETTE HAR DERE VENTET PÅ....

Eller har dere det? Håper det. Gjett hvem som har glemt å svare på spørsmålene fra dere på en goood stund nå! Her kommer svar på de mest stilte spørsmålene i det siste, håper dere er fornøyd med svarene! 

Hvordan var det å gå gravid som 16-åring? Og hvorfor ble du det?

- Det var helt ærlig veldig tøft, men det har jeg jo  aldri prøvde å gjemme for dere heller. Det var vondt å gå fra å alltid bli dømt for hva jeg var, til å plutselig bli dømt på grunn av magen. 

Samfunnet vårt er ikke tilrettelagt slik at det skal være enkelt for unge mennesker å bli foreldre, og nå tenker jeg ikke bare på økonomisk sett, men også på den måten at vi har fått så mange fordommer mot unge foreldre Grunnen til dette (og dette er altså min teori) er at det er unge foreldre som har klart seg dårlig (og vi glemmer kanskje at det er eldre foreldre som klarer seg dårlig også, ikke vet jeg) og at vi da som mennesker velger å fokusere på det negative, altså i dette tilfellet: de som klarer seg dårlig. Hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig bra? Og hvor mange husker det den gangen du gjør noe skikkelig dårlig, eller negativt? Akkurat. På samme måte tror jeg en god andel mennesker velger å fokusere på de som ikke mestrer rollen som foreldre i ung alder, og derfor får det for seg at alle er som dem. 

Å gå gravid for meg, og jeg vet også for mange andre; er noe av det fineste, og mest givende du kan oppleve. Og det var det for meg også, til tross for alt som fulgte med. Men det er et eller annet som skjer oppe i hodet på enkelte mennesker når det er noen yngre som blir gravide, plutselig glemmer de kanskje selv hvor fantastisk det er å bære frem et nytt liv. Et nytt menneske. Og av en eller annen grunn tror de kanskje at det er greit å ødelegge dette for disse yngre menneskene, noe det selvsagt ikke er. Som moren min sa til meg, du er definitivt ikke den første, og hvert fall ikke den siste! Jeg håper så inderlig at samfunnet vårt kan åpne seg litt i fremtiden og mot fremtidige unge gravide, og se hvert enkelt individ som nettopp det, og ikke "hun gravide tenåringen" Noe må gjøres, og jeg håper det skjer fort.

Hvorfor jeg ble det.... Tja, dere vet jo at det definitivt ikke var meningen. Jeg hadde aldri planlagt en graviditet i en alder av 16, men nå som jeg har fått Leo vil jeg jo på en måte ikke si det, for nå er jeg jo evig takknemlig for at det ble slikt det ble, og at vi fikk den nydelige sønnen vår.


Ser du på bloggen din som jobben din? Og Blogg er da ingen jobb!

- Både ja og nei. Det er jobben min i den forstand at jeg tjener penger på å drive den, men på en annen måte ser jeg ofte ikke på det som en jobb, bare en hobby jeg trives veldig godt med.

Jeg skal love dere at jeg jobber for hver eneste krone på lik linje med mennesker som har andre jobber. Jeg har kanskje ikke den fysiske delen med jobben min, men bak hvert eneste innlegg jeg skriver på denne bloggen ligger det mye arbeid.

Hvordan skriver du innleggene dine?

- Jeg bare skriver, rett og slett. Ofte jeg får ideer til hva jeg kan skrive om, overskrifter, eller bare temaer, og da bruker jeg notatene mine på mobilen til å skrive det ned dersom jeg ikke er hjemme. Jeg kladder heller ikke, og skriver alt bare rett ned. Det er viktig for meg at det jeg skriver er ekte og ærlig, og derfor har jeg fokus på det

Har du operert nesen din?

- Nei, jeg har ikke operert noe ved kroppen min. Foreløpig.

Angrer du?

- Ikke et sekund en gang. Aldri.

Er du gravid igjen?

- Nei, ikke som jeg vet. Haha, neida! Etter vår lille overraskelse (aka Leo) tar jeg test hver måned.Selv om jeg av og til merker at det hadde vært koselig med flere barn så ønsker jeg definitivt å vente. 1 holder lenge!

Skal du være med på unge mødre?

- Nei, det har jeg ingen planer om

Kan du lage snapchat så vi kan følge deg?

- Jeg har ca null og niks peiling på snapchat, og ikke får jeg oppdatert det heller siden mobilen min lider av et eller annet. Men legg meg gjerne til, jeg godtar alle! @Jessicae 

Vi snakkes senere, dere ♥

JEG ER DEN PERFEKTE MOR

Jeg gjør alltid alt riktig, og har ingen feil. Det er konstant ryddig hjemme hos oss, alt ligger helt perfekt på sin plass. Badet vårt er selvsagt aldri preget av noe skittentøy heller, vi har jo tross alt bare en baby på to måneder, så det er i hvert fall ikke vanlig! Klesskapet er plettfritt, det samme med soverommet vårt, og kjøkkenbenken har aldri antydning til rot eller skitne tallerkener. Ingen unntak.

Haha, nei! Selvsagt er det ikke slik. Jeg er kanskje den perfekte mor for Leo, men ikke i den forstand at det alltid er ryddig her, og at maten jeg lager alltid er økologisk og hjemmelaget.

Mange påpeker at det ser ut som det alltid er ryddig her hjemme på bildene. Og at alle bildene jeg tar er "perfekte". At jeg er falsk, som ikke "tør" å vise at ting er rotete. Asså... Jeg legger gjerne ut bilder av rot. Men hvorfor vil enkelte se bilder av rot da? Og er det noe koselig? I grunn ikke. Men for all del!

Ja, faktisk kan jeg til tider se slik ut på bilder også. For øvrig velger jeg å ikke poste dem, men når vi allerede er i gang så hvorfor ikke.


Sånn ser det faktisk ut her også av og til. Vi er jo småbarnsforeldre vi også, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på alle bildene! Og ja, når jeg tar bilder til bloggen er det noen ganger rotete utenfor bildene. Sånn er det.

Nå senere i kveld skal jeg ut med ei venninne, håper dere nyter fredagskvelden! ♥

JEG KAN IKKE TRO JEG GJØR DETTE

Hei alle sammen!

Da har jeg bestemt meg for å ta toget til Gjøvik rundt 6 tiden i morgen tidlig. Ja, du leste riktig. Og nei, jeg tror ikke det har rablet for meg. Leo har (forståelig nok!) vært veldig urolig på toget de andre gangene jeg har tatt tog, så derfor bestemte jeg meg for å bestille billett på det tidspunktet han vanligvis sover, sånn i forhold til rutinene hans. Kanskje jeg er heldig og han sover hele turen!

Uansett, nå befinner jeg meg i sofaen hos tanten min! Leo og jeg trillet hit i 8 tiden, og har vært her siden. Vi har kost oss med nachos, litt godteri og te, og har selvsagt kost oss masse med Leo! I stad måtte vi skifte klær på lille gutten, og jeg hadde ved en feiltakelse lagt igjen skiftet hjemme istedenfor i stellevesken, dermed måtte tanta mi lete etter noe babyklær fra søskenbarnet mitt og fant noe han kunne bruke. Det var så spesielt og koselig å se at kusina mi har brukt nøyaktig de samme klærne når hun var liten! Nå har han fått mat, og ligger nå og sover på tanta mi ♥

Nå senere i kveld skal jeg trille hjem, legge Leo, og pakke til imorgen for jeg selv stuper i seng! Ønsker dere en fantastisk kveld videre ♥

VÅRT NYE HJEM!

Hei alle sammen ♥

I dag har Leo og jeg hatt kosedag hjemme, i og med at Fredrik var på skolen igjen etter en lengre sykdomsperiode! Det var helt greit å være tilbake i gamle rutiner igjen, og det tror jeg Leo også synes. Vi trillet en tur ute i det grufulle været og til butikken, og har ellers bare tilbrakt dagen her hjemme. 

Leo ligger nå og sover litt, litt rart ettersom han pleier å sove såpass mye om natten at han ikke sover så mye på dagtid. Samtidig litt greit også, ettersom det må til å få ryddet litt opp her, og vi vil jo helst ikke gjøre det når han er våken og trenger kos og oppmerksomhet!

Nå har det jo seg egentlig slik at jeg skulle dra til Gjøvik i dag, men det ble utsatt til imorgen. Det blir veldig godt å se alle venner og familie igjen! Gleder meg masse. Dermed drar jeg imorgen tidlig, og blir nok kanskje en eller to dager ekstra etter helgen. Mens jeg er borte skal det være visninger i leiligheten vi bor i nå! Nå er det jo omtrent akkurat en måned til vi flytter inn i den nye også. Nå jeg virkelig begynne å finne nye møbler!

Her er en liten smakebit på det nye hjemmet vårt! Det blir fint å vise dere alt når vi har fått flyttet og innredet ♥

Mitt nye blogghjørne? ♥



Rart vi gleder oss eller? 

Nå skal jeg begynne på middagen og etter hvert få ryddet litt her! Senere i kveld skal jeg få tatt meg en tur til tanten og søskenbarnet mitt, håper dere har hatt en strålende dag hittil. Vi snakkes selvsagt senere i dag ♥ Ja, og forresten! For videoer av Leo, flere bilder, og for å følge litt tettere på oss; følg meg på min private instagramkonto HER!

ENDA EN BABY

Hei dere ♥

I dag har vi hatt en ganske rolig dag! Fredrik måtte stå opp i 6 (!!) tiden for å rekke utplasseringen sin ved Farris bad, så Leo og jeg sovnet ganske raskt igjen når han hadde dratt. Jeg husker egentlig ikke når vi sto opp igjen etter det, men jeg husker at jeg var umåtelig trøtt! Skal bli deilig å legge seg litt tidligere i dag kjenner jeg.

Planen i dag var egentlig å få tid til trening, for det er en stund siden for å si det sånn. Du vet det er lenge siden du har trent når du ikke får treningstightsen over rumpa lenger. Jeg hatet egentlig å trene før jeg ble gravid, og har aldri vært typen som verken har hatt behov for eller ønsket å trene. Forbreninngen min har vært helt fenomentalt høy så lenge jeg kan huske, men det gjelder ikke nå etter jeg fikk Leo. Men det ble altså ikke tid til det i dag heller, men jeg skal få tid til det innen de nærmeste dagene håper jeg. Formen min er jo helt flaut dårlig!

Nå er jeg hos Marthe og vi har kost oss masse her i flere timer nå. Hun er 17 år og gravid i uke 22 nå, lille jenta hennes kommer i September! Endelig får Leo noen lekekamerater, det er ikke akkurat mange av vennene mine som er gravide!

´

Merker så godt at jeg savner å være gravid nå. Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å savne det å være gravid... Ja, da hadde jeg nok ikke trodd dem. Men jeg gjør faktisk det! Akkurat nå frister det veeeldig å bli gravid igjen, men det skal jeg prøve å la være. Fornuften kommer sigende inn på meg etter hvert! Men jeg gleder meg faktisk til neste gang jeg skal bli gravid.

Nå skal vi kose oss videre med Leo og etter hvert trille hjemover til Fredrik! Vi snakkes senere ♥

DET VERSTE MED Å VÆRE UNG MOR

- Folk dømmer deg i hjel. Du blir bare automatisk plassert i en bås sammen med alle andre unge mødre og unge gravide, og du er plutselig ikke et individ lenger, - bare én av mange.

- Andre mennesker bruker alderen din som unnskyldning hvis det skjer uhell eller ulykker med deg og/eller barnet. Datt barnet ditt ned fra sengen sin når det skulle leke? Åja, det er nok sikkert fordi du er 16 år gammel. Kyss meg i ræva.



- De aller, aller færreste har gjort ferdig utdannelsen, og det vil naturligvis bli tøffere med et lite barn på slep!

- Hvis du har barnefri en helg blir du omtrent skreket "dårlig mor" etter, mens eldre mødre sjeldent hører at de er dårlige mødre i denne sammenhengen, selv om de også trenger avlastning av og til. Verden er urettferdig, folkens.

- Og det jeg kanskje synes er mest latterlig av alt, folk som er så fryktelig sjokkerte at det ikke er måte på. "Er du bare x år gammel?! Men hvordan skal barnet overleve?! Herregud, dette kan du ikke mene?!" og med de mest sjokkerte ansiktene som eksisterer på denne planeten. Akkurat som at man setter barn til verden uten å ha noen som helst plan på hvordan man skal få det til. Kjære Gud, gi meg styrke.

- Stirring, latter, peking etc. Dette gjelder vel mest når man går gravid, for når jeg går ute med vognen nå tror jeg det er et fåtall som faktisk tror jeg er mammaen (men det er en annen sak) Vet ikke helt hva som er greia, men tror kanskje enkelte glemmer at selv om man er gravid og ung så har man fortsatt synet og hørselen i behold! Vi ser deg.

- Det er ikke sosialt akseptert

Nå senere skal jeg en tur til min venninne Marthe! Håper alle sammen får en herlig dag ♥ Vi snakkes senere i kveld!

FORDELER VED Å VÆRE UNG MOR

- Man får (i utgangspunktet) et langt liv med barnet sitt. Hva er vel egentlig bedre? For ikke å snakke om spreke, 40 år gamle bestemødre som mer enn gjerne stiller oppe en natt eller to når mini er litt umulig!

Bestemoren til Leo, min mamma, og Leo ♥

- Det er ikke så lenge siden du har vært ung selv, og dermed kan du lettere relatere deg til ulike situasjoner som oppstår når barnet vokser opp. Når du plutselig bikker 40 så skal jeg love deg at enkelte ting begynner å gå litt i glemmeboka! (Kilde: Mamma)

- Du er ung og sprek! I følge forskning vil det (høyst sannsynlig) være lettere for deg å sprette opp av sengen om natten når barnet er urolig og skriker når du er ung, enn om du hadde vært 40 år. Leo våknet mye om natten i starten, og jeg synes naturligvis det var slitsomt og uvant, og jeg er jo ung som bare det og har masse energi! Jeg er nok litt glad jeg ikke er 40 år, selv om jeg ikke på noen måte kritiserer de som velger å vente så lenge med barn.

- Du er enda ung når barnet vokser opp! Når Leo begynner på skolen er jeg kun 22 år gammel. Når Leo er like gammel som det jeg er akkurat nå, altså 16 år gammel, er jeg kun 32 år! Kommer til å føle meg ung og sprek i evigheter, og hvem liker vel ikke det?

- Jeg har snakket med jordmødre som hevder at unge mødre oftere har lettere fødsler, sånn på generell basis. Ikke vet jeg om dette bare er oppspinn eller myter, men hvem takker vel uansett nei til en lettere fødsel? 


...Dessuten kan du kjøpe klær på samme butikk som ditt eget barn. CHECK POINT!

Skal jeg skrive et ulempe-innlegg også? Skrik ut ♥

FARVEL ER ALLTID TUNGT...

(Her ser dere forresten håret mitt litt bedre! Uredigert og det hele. Fargen bedrer seg for hver dag nå!)

Hei alle sammen og riktig god kveld!

GUD. Nå føler jeg egentlig bare for å legge meg ned å gråte. Ikke fordi jeg har det vondt eller at det har skjedd noe, men fordi jeg er så ufattelig sliten. Konklusjon; 4 timer søvn om natten er ikke nok. Ja, og jeg kan ikke bruke natten på å rydde leiligheten, jeg må rett og slett sove. Jeg vil nemlig prestere best på alle områder, blogg, familie, venner, og selvsagt Leo, jeg vil gi mitt beste til alt men jeg innser at det blir fryktelig vanskelig, og det gjør meg bare utmattet. Jeg pleide å bli sint på meg selv når jeg for eksempel ikke fikk tid til å poste det første blogginnlegget mitt for dagen før klokken 4, eller når jeg måtte avlyse avtaler med venninner fordi jeg var så ferdig i kroppen, og hadde alt for mye annet å gjøre. Men jeg er menneskelig jeg også. Og jeg må bare prøve å fortelle meg selv at jeg mest sannsynlig ender opp med å bli utbrent om jeg ikke tar det litt med ro noen dager, istedenfor å fokusere på å få gjort mest mulig.

Dagen har vært travel! Møtet gikk supert, jeg gleder meg sånn til å kunne fortelle dere hva det handlet om. Pappa (som forresten var blogg-fotografen min i dag) mamma, sigrid, leo, og jeg spiste ute. Vel, når vi først fant en restaurant som tillot barnevogner da. Vi skulle egentlig på villa paradiso for å spise deilig pizza, men de nektet oss å ta med vognen inn (noe som for så vidt er forståelig) så vi spurte om vi kunne ta med bare bag-delen inn, og det gikk visst greit. Deretter la vi bare sammen understellet så det ble helt flatt, og satte det inn til veggen ved inngangen der, så det ikke var i veien overhode. Da klikket det nesten for servitøren der, så vi valgte å gå et annet sted. Vi var sikkert innom 4-5 restauranter før vi fant en som faktisk tillot barnevogn, de andre var riktig nok veldig mye hyggeligere enn han på villa paradiso! Skjerpings altså.

Uansett, så dro min kjære bestevenninne tilbake til Gjøvik! Savner henne allerede, det er så tomt her. Heldigvis sees vi allerede på torsdag ♥ Nå skal jeg faktisk unne meg selv litt velfortjent avslapning! Håper alle har kost seg masse i dag. Vi snakkes senere! Forresten; Heter Jessicae på snapchat, men forstår egentlig ikke så mye av det enda! Lover å lære meg det snart. Legger dere meg til?

EN GRUSOM MORGEN

Hei dere! 

For en morgen... Jeg kan med hånden på hjerte si at dette har vært en av de grusomste, mest stressende morgene noen sinne. Den slo morgenen til første skoledag lett, altså. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg har et viktig møte i Oslo klokken ett i dag, og da var det jo en selvfølge at i dag tidlig ville bli helt kaos.

Den startet egentlig relativt rolig med God morgen Norge på skjermen, Sigrid og jeg i sofaen med frokost og sminking, og Leo sovende i babynestet sitt. Vi hadde avtalt å gå halv 10, siden toget gikk 10:17 og vi måtte innom butikken for å kjøpe melk til Leo. Dere som har barn vet sikkert hvor fort tiden går, og jeg liker å ha god tid kontra å måtte løpe fra a til b.

Vel, den gang ei. For når jeg skulle finne kortet mitt klar til å dra, så var det sporløst forsvunnet. Tiden gikk og vi fikk smålig panikk når vi etter hvert så hvor mye klokken ble, jeg ble (nesten) desperat og løp rundt i skoene og jakka og lette hvor enn jeg trodde det kunne være. Akkurat i det jeg skal gi opp letingen og si slaget tapt stikker jeg hånden ned i sofaen, og gjett hva som ligger der? Ja, kortet mitt. Klokken begynte å nærme seg 09:50, og jeg fikk fort sagt i fra til Sigrid at vi ikke rekker innom butikken med vognen og alle tingene våre, og at jeg må løpe dit nå. Ja, så ble det jammen meg en grufull, intens og ufrivillig intervall-økt på meg også. Og det kjentes på kroppen etter 9 måneder uten trening, for å si det sånn.

Så kommer jeg omsider frem til butikken, andpusten og fryktelig ufresh. Jeg fikk røsket med meg tingene jeg skulle ha og fikk stilt meg i køen, som selvfølgelig var milelang, og kundene foran meg skulle selvsagt betale med kronestykker. Vi snakker enkroninger altså. Når det endelig ble min tur tror jeg hun i kassen skjønte at jeg hadde dårlig tid, så det gikk egentlig ganske raskt. Men når jeg skulle pakke ned varene eksploderte nærmest den ene ferdigpakken med melk til Leo, så jeg var klissvåt av morsmelkerstaning på hele hånda mi. Alt som kan gå galt, vil gå galt, sant?

PUH. Så nå sitter vi på toget og er fremme om litt over en halvtime. Når vi satte oss på toget og skulle forsøke å få i oss litt mat og drikke bruste selvsagt farrisen min over hele fanget mitt. Det er en sånn dag i dag, skjønner dere.

Ønsker dere en super tirsdag! Vi snakkes senere ♥

HERREGUD, SÅ PINLIG!

Hei alle sammen ♥

 Nå kom vi for ikke så lenge siden hjem fra restaurant, og etter jeg hadde betalt sa hun et eller annet jeg ikke fattet bæret av. Jeg sa "hæ?" gjentatte ganger og skjønte fortsatt ikke hva i alle dager hun mente. Jeg vurderte å bare jatte med, slik jeg bruker å gjøre da jeg ikke skjønner hva noen sier, men noe sa meg at det var et spørsmål, så jeg ville ikke gjøre situasjonen verre heller. Jeg synes sånt er så ufattelig pinlig, og følte meg så hjelpesløs! Haha, herregud. Kom derfor på at jeg kunne dele noen flauser med dere, jeg er jo så fryktelig klumsete at det er ikke måte på!

I femte klasse var jeg for eksempel fryktelig glad i Lady gaga, mamma og jeg elsket all musikken hennes og vi hørte på det hele tiden i bilen, så derfor kom jeg frem til at det ville være en god ide å bruke en av sangene som alarm på mobilen min, slik at jeg alltid kunne våkne blid. Ja, en lang historie kort; Jeg glemte å ta av alarmen, og "Just dance" ble spilt på full guffe i norsktimen. Fikk heldigvis skrudd den av raskt, men husker jeg synes det var så pinlig at læreren tok mobilen min. 

 

Og har vi ikke alle hatt et mareritt om å tryne langflat i klasserommet? Men hvor mange kan si at de faktisk har gjort det da? Det kan (dessverre) jeg.

Det var i en norsktime, jeg skulle på toalettet og var på vei frem til læreren for å spørre, i det jeg var halvveis på veien holder jeg på å tryne i noen skolesekker men fikk febrilsk kavet meg opp på beina igjen, tok deretter to skritt fremover og lå plutselig langflat på det harde gulvet i klasserommet. Og ja, jeg ville bare dø! Jeg husker jeg tenkte "Nei, dette skjer ikke. Det SKJER IKKE" men det gjorde det jo da. For å si det sånn, jeg har hatt en del morsomt med det i ettertid! Bare ikke akkurat da det skjedde.

Dere vet forresten de Heinz ketchup glassflaskene som selges i matvarebutikkene? Gjett hvem som klarte å rive ned omtrent 30 stykker fra butikkhyllene så de knuste som bare rakkern på gulvet, en sen kveld i fjor sommer? Heh...

Sigrid kom for ikke så lenge siden bort for å se hva jeg blogget om, og hadde en ganske herlig flause jeg fikk lov til å dele med dere. Hun og ei venninne var på bussen, og venninnen hennes hadde ikke tatt med seg nok penger til bussen. Sigrid så hvilken bussjåfør det var, og hvisket (Vel, trodde hun hvisket i hvert fall) "Det der er han snille bussjåføren, han slipper deg sikkert på gratis" og sekunder senere svarer bussjåføren uventet "Jeg hørte hva du sa om at jeg var den snille bussjåføren altså" før han lo godt. 

Guud... Jeg hater å være flau! Heldigvis har jeg overlevd hittil, men med min uflaks regner jeg med det blir mange flaue øyeblikk i årene som kommer! Minner forresten om det jeg skrev i forrige innlegget mitt! Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan poste bilder av kroppen min etter fødselen, og i dag har jeg postet et bilde av magen min, to måneder etter fødsel, på min instagramkonto! Følg Jessicaener for å se bildet ♥ Vi snakkes igjen i morgen!

 

MITT STØRSTE PROBLEM

"FREDRIIIIK"

"JA?! VI MÅ GÅ NÅ JESSICA"

"MEN JEG HAR INGENTING Å HA PÅ MEG!!!"

"SER DET...!!"

Klær, klær, klær, klær. Nå har jeg fått nok!! Dette er mitt største hverdagsproblem, jeg finner aldri noe å ha på meg, - til tross for at jeg har tidenes største garderobe. Jeg må minne meg selv på hvor heldig jeg er som har dette som største "problem", haha! Noen som kjenner seg igjen eller? Håper det...

I dag fikk jeg endelig et bilde hvor han smiler litt! Tok tidenes fineste bilde av at ham smilte også, men bildet ble ellers så mørkt og kornete at jeg kom frem til at det ikke var blogg-materiale. Dette får duge! Skjønningen ♥

Uansett, i dag etter at jeg omsider fant noe å ha på meg (og det tok tid!) fant vi ut at vi skulle ut en tur, så vi er egentlig på vei ut dørene her nå om noen få minutter! I dag er det litt bedre vær enn i går, så det blir deilig å komme seg ut litt uten å bli dusjet ned i regnet. Vi vet ikke helt hva eller hvor vi skal, men det finner vi nok ut av!

Kvelden i går ble brukt til litt filmkos med Fredrik, Sigrid la seg litt tidlig så derfor ble Fredrik og jeg sittende oppe en stund etter at både Leo og hun hadde sovnet.Godt med litt alenetid! I dag sto jeg opp rimelig sent, og Leo, Fredrik og Sigrid hadde allerede vært oppe en stund når jeg kom subbende inn i stuen med håret til alle kanter. Siden da har vi spist litt frokost og slappet av, og Fredrik har nå dratt avgårde for å spille fotball med kompisene sine. Ønsker dere en kjempefin fridag! Nyt den.

PS: Mange har spurt etter bilder av kroppen min etter fødsel, og i dag har jeg postet bilde av hvordan magen min ser ut nå, 2 måneder etter fødsel på min instagramkonto! Se bildet ved å følge Jessicaener på instagram ♥

ER DET MULIG?!

Hei alle sammen!



Ulykkesfuglen, altså Sigrid, har hatt tidenes dag i dag! Vi gikk til bensinstasjonen som er et lite stykke unna i det verste været noen sinne, dusjet ned i regnværet og iskalde som bare pokker av all vinden oppå det hele, priset vi oss lykkelige når vi endelig kom frem. Vi dro jo i hovedsak fordi det er søndag, og søndag betyr godis!

Uansett. Vi kom oss omsider avgårde i det fortsatt grusomme været, og var i den siste forferdelig bratte bakken som er opp mot leiligheten vi bor i før godteriboksen som Sigrid kjøpte bare rullet ut av vognen og ned hele den grusomme lange bakken, før den etter litt traff bunnen av bakken med et klikk, og alt godteriet ble på et nanosekund strødd utover gaten. Herrefred så komisk det så ut, Sigrid som løp etter boksen som trillet nedover bakken. Gud som jeg lo! 

Dessuten, når vi kom inn dørene her skulle hun ta en slurk av brusen sin og den bruset over og utover hele gulvet. Med andre ord, det var nok hennes dag i dag!

Nydelige lille gutten og Sigrid ♥



Så, ellers har vi bare slappet av! Det er som sagt elendig vær, så vi har holdt oss inne i varmen. Nå har jeg kjøpt inn pizza og godteri til i kveld, og vi skal kose oss med skrekkfilmer og diverse på skjermen. Ønsker dere en flott kveld videre, og håper dere har hatt en strålende helg ♥

IKKE GJØR DETTE

For noen uker siden stirret jeg for første gang skikkelig på noen som gikk på gaten, nemlig ei gravid dame som røyket. 

Unødvendig? Ja, kanskje. Ufint? Ja, kanskje det også. Men ikke i nærheten av så unødvendig og ufint som det å risikere sitt eget barns helse for et par drag fra en sigarett.

Jeg er reflektert. Jeg er ikke dømmende. Jeg er svært, svært forståelsesfull. Men dette her? Dette her er faktisk ikke akseptabelt på noen som helst måte. Vi er så opplyste i dagens samfunn. Vi vet så innmari godt hva slike ting kan føre til, så hva i alle dager er det som får oss til å fortsette?

Den dummeste unnskyldningen jeg har fått høre er følgende "Jeg røyker heller to sigaretter daglig enn å påføre meg selv og den lille stresset som fører med om jeg slutter helt" Stresset du selv kjenner på kan ikke sammenlignes med stresset fosteret kjenner når du trekker gift ned i lungene dine. Du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå det. Det er svært tydelig at unnskyldninger som dette bare kommer fra mennesker som ønsker å rettferdiggjøre handlingene sine. De glemmer at handlinger som dette ikke kan rettferdiggjøres.

Jeg pleier sjeldent å legge meg borti hva andre mennesker velger å gjøre med livene sine. Men når valgene går utover totalt uskyldige barn, som ikke kan velge om de ønsker å ta skade av mors valg på denne måten, da klarer jeg faktisk ikke la være. Noen må jo stå opp for disse barna, det er jo ikke akkurat slik at de kan gjøre det selv.

Og vet dere, jeg har så ekstremt full forståelse for at man kan være avhengig. Men, jeg har derimot null forståelse for at noen velger å la avhengigheten sin gå utover sitt ufødte barn. NULL.

Uke 23

Mange mener at unge foreldre er helt forferdelig (Det er for øvrig helt greit at noen har en tankegang som er så sorthvitt) Jeg mener at det er forferdelig å være egoist når man har et ansvar for å gi barnet sitt den beste starten på livet som overhode mulig.

IKKE vær den gravide damen som røyker. Ikke vær den gravide damen som drikker. Ikke vær en egoist hvis du venter barn, du vet aldri hvilke konsekvenser det kan få.

GJESTEINNLEGG

'Sigrid, jeg er gravid' hva? min lille, søte uskyldige Jessica på 1.60? skal DU ha barn? og ikke minst, skal et barn få plass inni lille deg? Mange tanker gikk igjennom hodet mitt når min 16 år gamle bestevenninne plutselig skulle bli mamma. Åssen skal det bli med skole, utdanning? Sted å bo? penger? men alle disse tingene ble aldri problemer for deg, for det gikk veldig fint, gjorde det ikke? 


Sommeren 2012

Jeg syns ikke det er lenge siden vi gikk i fjerde klasse, låste oss inne på toalettet hvert eneste friminutt og dreiv med pøbelstreker. Tok masse papir med vann og såpe og kastet de opp i taket så de skulle feste seg. Så kom alltid vaskedamene inn 'Ja, nå er det noen som nok en gang har brukt opp all dopapiret og drevet med søl på doen igjen' og vi latet som ingenting, men lo masse, masse etterpå. Eller når vi ble litt eldre og kom inn i tidenes fjortissperiode? oppi halsen med de verste bombshell bhene fra lindex, brunkrem i 7 nyanser mørkere enn oss selv, og på leppene da så klart, med litt rosa oppå, for ikke å glemme Justin Bieber på volum 100, det tror jeg moren din eller faren din neppe vil glemme, eller for den slags skyld? Huske. Men vi vokste jo opp, litt etter litt, men fant fortsatt på en god del sprell, og jeg kan tro vi var et helvete å være foreldre til i mange situasjoner. 


Høsten 2012


Livet kan bli snudd på hodet på under 10 sekunder, det er så merkelig. Plutselig skulle du ha barn, noe vokste inni deg, og du skulle ha halvparten av deg og halvparten av Fredrik i huset innen ni måneder, får ikke beskrevet hvor utrolig stolt jeg er av deg, virkelig. Det er så nydelig og flott å se hvordan du håndterer Leo, hvordan du alltid vet hva du skal gjøre for å få han til å stoppe å gråte, hva du skal gjøre når han er urolig, hvordan du alltid vet når han er sulten, du er super flink, og du har masse kunnskap, og det er så flott å se. En av de vakreste synene jeg har sett, er deg med Leo i armene, du bør være så forbanna stolt av deg selv.


Sommeren 2012, Igjen

Folk sier at det å ta abort er tøft, men jeg vil si at det å beholde et barn er hundre ganger så tøft. Det jeg beundrer ved deg er styrken din til å se forbi alle de stygge kommentarene, for det har vært noen, av alle slag.Jeg vet ikke hvorfor folk er så frekke, de har tydeligvis behov for å tilfredsstille seg selv gjennom å trykke andre ned, de har en syk fantasi om at det kommer til å heve dem. Slike folk mangler empati, kunnskap og medlidenhet.du er en fantastisk mamma, og Leo kommer til å vokse opp å være en fantastisk gutt som er god mot andre, slik som moren og faren sin. Han kommer også til å ha kjempe gode verdier, og holdninger til gode ting og til andre mennesker, fordi du og Fredrik lærte han det. 

Er så grusomt glad i deg min Kjære Jessica, for at akkurat du er du


Våren 2015

MAMMA OG PAPPA SOM TENÅRINGER

Jeg skal ikke gjøre dette til et klissete og kleint innlegg, men mange spørsmål tikker inn om min samboer Fredrik, så jeg tenkte derfor å svare dere på de spørsmålene som blir stilt oftest! Både om oss, forholdet vårt og han.

Kan Fredrik skrive flere innlegg på bloggen?

- Det kan han helt sikkert! Jeg skal smiske litt med ham, så blir han nok med på det! Haha.

(Jeg la på filter på bildene, håret mitt ser derfor ikke så oransje ut i virkeligheten)

Hvordan klarer dere alt økonomisk?

- Ettersom dere kan sjekke på nettet hva jeg har krav på og ikke, så kan jeg likevel svare dere. Jeg får en sum fra lånekassen fordi jeg var gravid student, og ikke hadde jobb under svangerskapet på grunn av min elendige form (denne blir begrenset da jeg har egen inntekt) også har jeg jo bloggen, da. Fredrik har også en ekstrajobb, og leter etter fast jobb. Til høsten er han lærling i salgsfaget! Og med det klarer vi oss superbra.

Hvordan traff dere hverandre?

- Vi traff hverandre gjennom kusina mi! Som dere kanskje vet har jeg en del familie her i Larvik, deriblant tanten og kusina mi. Kusina mi, Nadine, gikk i klasse med Fredrik noen år på ungdomsskolen, og Fredrik snakket tilfeldigvis med meg fra hennes facebook-konto sent i 2012. Derifra snakket vi en del, ble etter hvert bestevenner, og jeg traff han for første gang i Januar/Februar 2013.

Vi var bestevenner helt inntil dagen vi ble sammen, faktisk. Jeg hadde fortalt alle rundt meg at vi "bare var venner", og det var vi jo faktisk bare også. Nesten i hvert fall..



Hvordan er Fredrik som pappa?

- Han er en fantastisk pappa. Leo kunne helt ærlig ikke fått en bedre pappa!

Har forholdet deres forandret seg etter dere fikk Leo?

- Definitivt. Men til det bedre, faktisk. Det er mye sterkere, og vi er mer knyttet til hverandre og selvsagt Leo.

Når ble dere sammen?

- 23 september 2013. Til høsten har vi vært sammen i 2 år, og i dag har vi faktisk jubileum! Litt morsomt er det også at Leo ble født når vi hadde vært sammen i et og et halvt år, 23 mars.


I dag er det fantastisk vær ute og vi har hittil slappet av og kost oss! Håper alle får en fantastisk lørdag ♥

NÅ ER JEG FAKTISK LEI

Hvorfor i alle dager blir jeg sammenlignet med Anna Rasmussen?

Det er ikke noe personlig ment mot henne spesielt, for jeg liker ikke å bli sammenlignet med noen uansett hvem det er. 

Jeg er meg selv. Ja, vi ble begge gravide i ung alder, ja, vi er på topplisten begge to (selv om hun ligger langt over meg!), men betyr det at vi er like? Og hvorfor blir i så fall ikke absolutt alle unge mammabloggere sammenlignet med henne? Er det bare de som "lykkes" (om jeg kan si det) med bloggen sin som ligner henne? Og er ikke det i så fall litt snodig? Jeg vil si man er ganske korttenkt om man trekker sammenligninger mellom to ukjente mennesker på bakgrunn av to likheter. Alvorlig talt.


Tanken om at jeg i det hele tatt skulle havne på topplisten når jeg startet å blogge var ekstremt fjern. Spesielt ikke med tanke på at det er så fryktelig mange flinke mammabloggere i alle aldre der ute nå! Før bloggen min hadde noe særlig med lesere ble jeg aldri sammenlignet med henne, så hvorfor gjør jeg det nå? Fordi jeg er så heldig å ha fått mange lesere som gjør at jeg kommer lenger opp på listen? Og hvorfor ligner jeg i så fall plutselig på henne etter å ha fått flere lesere? Det er jo litt rart?


Jeg tar det opp fordi jeg synes det er litt trist. Trist at jeg blir sammenlignet med noen når jeg bare prøver å være meg selv, og trist at man aldri kan gjøre noe eller stå for noe lenger uten å bli sammenlignet med andre. Jeg vil faktisk påstå at de som leser bloggene våre ser at vi er to vidt forskjellige mennesker med forskjellige meninger, skrivemåter, og selvfølgelig, blogger. 

VELKOMMEN TIL KAOSET

Hei alle, håper dere nyter fredagskvelden like mye som oss! Selv om det definitivt ikke føles ut som fredag i dag, er jeg den eneste som føler det slik?

Sigrid kom til Larvik med toget i 4 tiden, og siden da har vi kost oss med lille Leo, og kom for ikke så lenge siden hjem fra et restaurantbesøk på bryggen. Det var kjempehyggelig, og Leo var rolig så og si hele tiden. Været derimot.. Uff, det er så kjedelig når været er så dårlig som i dag! Håper det blir bedre til uken, det er jo tross alt snart juni!

Ellers vil jeg ønske Sigrid velkommen til kaoset vårt her hjemme. Neida... Eh, joda. Dagene går så raskt fra før, så vi skal virkelig sørge for å nyte disse dagene fullt ut! Hun blir til tirsdag, og allerede på fredag drar jeg til Gjøvik igjen for en helg hjemme. Det skal bli så deilig! Gleder meg.

Ellers har Leo vært forholdsvis rolig i hele dag. Når jeg var hos frisøren passet moren til Fredrik ham, og da hadde han visst nesten bare sovet! Ble litt overrasket egentlig, ettersom han aldri pleier å sove på dagtid lenger. Han er i hvert fall lys våken nå, og koser seg hos tante Sigrid ♥

I morgen tenkte vi oss en tur ut på kino med noen venner, og ellers skal vi bare ut å trille hvis det er fint vær! GOD HELG ♥

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD

Hei alle sammen, og riktig god fredag!!

Jeg kom for en liten stund siden hjem fra frisøren, og ja, wow.... Jeg hadde som jeg skrev i går ganske store forventninger, men klarte etter hvert å snu tankegangen min ganske brått etter ha kommet inn dørene der. Dere skulle sett ansiktetene deres! Sist gang jeg gjorde dette og måtte til frisøren helbleiket hun håret mitt for å få det enda blondere, men det ville de ikke gjøre denne gangen. Da hadde jeg ikke sittet igjen med hår igjen på hodet, sa de. Jeg lurte et øyeblikk på hvordan i alle dager de skulle få håret mitt fint igjen om de ikke skulle helbleke det, men det gikk jammen meg veldig bra!



Nå er det typ askeblondt! Det er en del kaldt i det, og det var det jeg ville også. Men som dere ser er det jo ikke helt ferdig! Nå ble det veldig rart på bildet i forhold til hvordan det er i virkeligheten, men har planer om å la håret få hvile litt før jeg etter hvert skal stripe det. Vil ha det helt kaldt og sølv-aktig. Inntil da må jeg vaske det en del med sølvsjampo og kure det. Er veldig fornøyd hittil, og helt ærlig trodde jeg ikke at jeg skulle bli det når jeg fikk høre at de ikke ønsket å helbleke det.

Som dere kanskje ser ville ikke kameraet spille på lag med meg i dag, og med en gang jeg skulle ta et nytt bilde som det faktisk var god, ordentlig kvalitet på så var det tomt for strøm. Skjønner dere, eller? Typisk.

Men nå er jeg spent, hva synes dere foreløpig? Bør jeg holde meg til min naturlige hårfarge eller det innafor å ha litt lysere? Nå skal jeg løpe ned på togstasjonen for å møte bestevenninnen min, som skal være hos oss noen dager! VI snakkes selvsagt senere i dag ♥

HVIS BARE..

I går før jeg og Fredrik la oss hadde vi en samtale jeg i ettertid anså som veldig viktig. 

"Du Fredrik? Du vet før vi begynte å snakke sammen?"

"Ja?"

"Da skulle jeg møte en fyr i Gjøvik, men han rakk ikke bussen, og etter det sluttet jeg bare å ta kontakt. Jeg tenkte bare at hvis han ikke en gang rakk bussen når han skulle treffe meg, da er det hvert fall ikke meningen at han skal treffe meg."

"Ja.. Det kan du si"

"Men tenk om han hadde rukket den da? Da er det ikke sikkert vi hadde sittet her nå"

"Nei, sånn er livet. Tilfeldigheter."

Jeg tror jeg tenker for mye. På alt, egentlig. Jeg har hatt en ganske dårlig dag i dag, og da surrer tankene litt ekstra mye. Heldigvis har jeg Leo og Fredrik som gjør det hele litt lettere for meg. Det er viktig med familie.

Jeg tenker ofte på hvis jeg skulle bli gravid igjen. 8 uker har gått siden Leo kom til verden, og jeg kan bli gravid igjen. Igjen. Tanken er så fjern, og godt er egentlig det. Jeg er bekymret til tross for at jeg vet at det ikke hjelper. "Det er dumt å bekymre seg" sier alltid mamma. Og det er jo det, men jeg gjør det allikevel.

I dag har jeg dårlig samvittighet. Hadde jeg fortalt hvorfor hadde dere nok fått dere en god latter, men det er slik jeg er. Får det for hver minste lille ubetydelige ting, jeg er så bevisst på det selv, og allikevel får jeg det. 

Jeg har det egentlig veldig bra, bare ikke i dag. Morgendagen vil bli bedre, det vet jeg! ♥

SÅ SKJEDDE DET MEG..

Jepp, jeg er syk. Takk skal du virkelig ha, Fredrik!

Leo var våken i flere timer i natt, men ettersom han har sovet hele natten over en lang periode nå så var jeg egentlig ikke noe særlig trøtt. Det var litt uvant igjen, men det var også koselig! Vi koste og slappet av, og han fikk litt mat, før han igjen sovnet etter en stund. Jeg følte meg helt fin i hele natt, helt til jeg våknet i dag tidlig.

Vi ligger derfor rett ut alle sammen her! Leo er i hvert fall frisk, men jeg holder et godt øye med ham i og med at både Fredrik og jeg er rimelig dårlige. Jeg hadde egentlig planer med min venninne Marthe (Klikk HER for å besøke bloggen hennes) og derfor var det litt ekstra kjipt å bli syk nå, men det er jo lite å gjøre med det. Hun er forresten 17 år og gravid, er veldig fint å ha kommet i kontakt med noen som er i veldig lik situasjon!



I stad når jeg gikk ut døren for en kjapp (og veldig nødvendig!) tur på butikken, følte jeg meg plutselig gravid igjen! Folk stirret og lo litt, og jeg kunne ikke annet enn å le med dem. Gud så latterlig jeg må ha sett ut!

SÅÅ blid for å være syk da. Haha, det bare lyser falskt! Men er fortsatt en del av dere som synes jeg smiler for lite, og selv om jeg hater å smile med tennene så får det bare gå. 

Jeg har i hvert fall fått bestilt frisørtime til imorgen klokken 11, har store forventninger til hvordan håret mitt skal se ut når jeg er ferdig! Blir morsomt å se. Fikk det sjokket da jeg så meg selv i speilet i dag tidlig, hadde jo helt glemt alt sammen..

Nå skal jeg lage lunsj og veldig snart bade Leo! Håper alle får en flott dag videre ♥

BLI BEDRE KJENT MED MEG

Det er mange som lurer på om jeg kunne skrive et slikt bli-kjent innlegg som dette, så da fikk jeg endelig ordnet det! 

Hater å spare penger

Eller.. Hater blir kanskje feil ord, men jeg kan absolutt bli mye flinkere!

Jeg spiser ikke svin

Det har jeg heller ikke gjort på flere år. Kjøttet er så urent og ekkelt at jeg får ikke meg selv til å spise det, rett og slett. Dessuten svetter ikke svin, og svinet er heller ikke veldig ulikt mennesket når det kommer til anatomisk og biologisk oppbygning. Nei takk til svin!

(Og svinekjøttdeigen jeg la ut bildet av for noen dager siden spiste altså ikke jeg. Det var en del av en hjemmelaget gryte jeg lagde til Fredrik, og han kan bekrefte at jeg ikke rørte maten)

Er svært forfengelig

Og selv om jeg er blitt mamma har det ikke gitt seg! Jeg har så lenge jeg kan huske vært veldig opptatt av utseende, og det er jeg fortsatt. Jeg er jo tross alt 16, selv om jeg er mamma. Jeg tror det er ganske vanlig at tenåringsjenter er opptatt av utseendet..

Jeg er født og oppvokst i Gjøvik, Oppland

Sammen med mine to søstre, min mamma og pappa, og en haug med dyr! Jeg er sikker på at jeg har hatt alle verdens dyr i løpet av oppveksten min. Deguser, rotter, katter, hunder, fisk, hamster, +++. 

Jeg er tidenes største Lana del rey fan

Hun er så dyktig og ekstremt talentfull, har vært helt oppslukt i henne siden sommeren for 4 år siden. Var litt knust når hun spilte i Bergen i 2013 og jeg ikke hadde mulighet til å dra!

Har blogget mye tidligere

På tuusenvis av blogger! Mange av dem var så flaue at jeg sendte mail til blogg.no for et par år siden for å få dem slettet. Det er imidlertid én igjen, men den vil jeg helst holde for meg selv. Haha!

 Jeg er veldig liten

Og med liten mener jeg 1.60 centimeter høy, og jeg har heller aldri veid noe særlig. Jeg husker noen mente at jeg løy om klesstørrelsen min for en stund tilbake, det synes jeg var sårende. Jeg er uansett veldig liten, noe jeg har vært helt sine mine tidligste barndomsår når jeg var ganske så lubben. Fredrik er faktisk 1.86 cm høy, så Leo kommer nok til å vokse fra meg når han blir eldre! 



Jeg er veldig åpen

Men det vet dere jo. Er generelt også veldig imøtekommende og blid. Jeg har sjeldent noen problemer med å være åpen, jeg tror det i vårt samfunn generelt er viktig at vi er mer åpne, og ikke lar være å snakke om viktige ting eller tema.

Jeg er ekstremt ironisk

Dette gjenspeiler også humoren min veldig godt! Mye av den kommer jo ikke frem på bloggen slik jeg vil.

Jeg var inne på tanken om å aldri få barn før jeg ble gravid

...Slik ble det altså ikke. Noe jeg selvsagt er veldig glad for den dag i dag ♥

Er ekstremt empatisk

Og kan, selv om det høres litt sykt ut, gråte og ligge i sengen og ikke få sove om natten på grunn av fæle hendelser som dukker opp i media. Det som har med små barn å gjøre er det som berører meg sterkest. Det går fryktelig inn på meg. Jeg har vært inne på tanken om at jeg bare må kutte ut å se på nyhetene fullstendig, samt å avfølge nyhetskanaler og mediekanaler på Facebook for å unngå å få det med meg siden en så stor andel av det går så sterkt inn på meg.

Men samtidig så kan jeg avfølge så mye jeg vil, de grusomme tingene som skjer rundt om i verden og til og med her i lille Norge, blir jo ikke borte av den grunn. Og selv om det gjør fysisk vondt å høre om enkelte saker, så er det virkeligheten og man må faktisk forholde seg til det. Jeg har prøvd å flytte fokuset til hva jeg kan gjøre for å utgjøre en forskjell. Det har hjulpet litt, men det er fortsatt helt grusomt å måtte forholde seg til det. Annet enn det - Er jeg veldig bekymret for om alle rundt meg har det bra, og har en utrolig evne til å sette meg inn i andres situasjon.

Håper dere ble litt bedre kjent med meg. Alle bildene er forresten hentet fra min Instagramkonto som dere kan følge HER. Nyt kvelden videre, deilig med helg! Vi snakkes som vanlig igjen i morgen, dere!

JEG SKULLE ALDRI HA GJORT DET

Klokken er 12.12

Jeg har sittet oppe siden klokken 8 i dag tidlig. Nå tenker du kanskje at slik er det når man har fått barn, og det er det jo egentlig også. Jeg har hvert fall inntrykk av at det er slik for de fleste. Men jeg fikk faktisk bare ikke sove. Jeg, som til vanlig er sikker på at jeg kan sove hele dagen om så. Leo ligger i skrivende stund og sover. Og klokken nærmer seg faretruende halv ett. HALV ETT!

Så.. Over til overskriften. Vet dere hva jeg fant ut at jeg skulle gjøre når jeg våknet i dag tidlig? Farge håret blondt! (eller bleike ihjel håret, som det også kalles) Dere vet, sånn som jeg gjorde i 9 klasse når jeg i tillegg gikk med et ansikt som lyste oransje på lang vei. Haha, jeg sier som jeg gjorde da, jeg skulle aldri ha gjort det. Så enda hvor mye jeg ba til hår-gudene, sitter jeg igjen med et hår som inneholder alle regnbuens farger. I starten visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte, men hittil har jeg gått for førstnevnte. Jaja, det er jo bare hår. Det vokser jo ut igjen om jeg skulle miste det, eller hva?

Tok også verdens fineste bilde av lillemann i går kveld før sengetid ♥

Men på Fredag, da skal jeg til frisøren for å bli lykkelig igjen. Kan ikke vente. I mellomtiden kan vi le av hvordan jeg ser ut, og dere kan være glad dere slipper å se på meg hele dagen, slik som for eksempel Fredrik. Ønsker dere en fantastisk lillelørdag, og lær av meg!

EN NY START

Hei alle sammen ♥

Nå har utleieren vår nesten akkurat dratt, vi har skrevet under på oppsigelsen og er klare til å flytte inn i den nye leiligheten 1 juli. Jeg er så ufattelig spent på hvordan det vil bli, og dere kan tro vi gleder oss!

Helt fra å bo i den bittelille hybelen på 20 kvadratmeter under så og si hele svangerskapet, til å nå flytte inn i en 110 kvadratmeters leilighet med høy standar. Ja, det føles egentlig litt uvirkelig. Jeg er veldig ydmyk, og føler meg ekstremt heldig. Jeg gleder meg til å fortsette denne reisen med dere i et nytt hjem!



Dagen i dag har gått umåtelig fort! Synes generelt at mai har vært en av de månedene som har flydd fortest avgårde i år. I dag er det faktisk også nøyaktig en måned til Fredrik har feire, og jeg ser virkelig frem til en flott sommer med den lille familien min. I år satser vi på at jeg ikke er gravid!

Jeg har ryddet og vasket omtrent hele leiligheten i dag, så nå er det helt plettfritt her og det er så utrolig deilig! Tidligere i dag var Leo og jeg en tur på helsestasjon, hvor vi fant ut at han nå veier 5980 gram! Altså, rimelig nærme 6 kilo! Jøye meg.. Og jeg synes det går fort allerede?! 

Ellers har vi gjort rimelig lite i dag. Mye på grunn av Fredrik sin form, som ikke akkurat er på topp! Jeg har i hvert fall fått kikket en del på møbler til den nye leiligheten og der skal jeg virkelig gjøre et iherdig forsøk på å innrede det fint og moderne. Hittil har jeg kommet frem til at vi trenger tv bord (jeg har sett på en DIY versjon men tror jeg er for pysete til å prøve) seng, stuebord, og spisestue. Muligens nattbord også.

Resten av kvelden skal brukes på kos med serier og guttene mine ♥ Ønsker alle en herlig kveld videre!

JEG ELSKER Å BLI UNDERVURDERT

I dag er vår lille baby 8 uker gammel.



Synes dere at han har forandret seg? Åh, det synes vi! Nå gleder vi oss bare enda mer til alle de store milepælene vi har i vente! Hans første ord, skritt og latter. Og for ikke å glemme når han begynner å krabbe! ♥

Samtidig vil jeg inkludere noen spørsmål jeg er sikker på jeg har fått på innboksen min på facebook over 50 ganger den siste uken, det har også tikket inn her på bloggen. Ja, det er slitsomt å ha barn. Nei, jeg angrer aldri. 

Mange lurer på om jeg blir snakket dritt om på skolen og lignende. Tja, det vet jeg helt ærlig ikke, og jeg har heller ingen planer om å finne det ut. Jeg kan ikke nekte andre mennesker å snakke stygt om meg, og det er uansett ingen verdens ting å gjøre med det dersom det er tilfelle. Dermed bruker jeg ikke tid på å tenke på det, og bekymrer meg heller ingenting over det. Jeg forventer ikke at alle skal forstå hvordan det er å være i denne situasjonen når man er 16 år gammel, og det gjorde jeg heller ikke når jeg var gravid. Jeg tenker også at om man er fornøyd med livet sitt og hvordan man har det, så har man heller ingen behov for å snakke ned andre mennesker som er eller har vært i en vanskelig situasjon. 

Jeg vet at det er noen som legger seg opp i at jeg ble gravid som 16-åring. At jeg oppe i det hele valgte å beholde vet jeg at sjokkerte en del. Allikevel håper jeg at jeg kan få disse menneskene til å reflektere litt rundt det hele, og ikke bare se helt svart hvitt på hele situasjonen. Jeg har blitt fortalt at jeg har ødelagt livet mitt, at jeg har ødelagt mitt barns fremtid, og at jeg er ei jævla hurpe som ikke tok abort. Men jeg sitter nå her. Levende. Jeg har overrasket meg selv, men kanskje aller mest alle andre. Jeg håper jeg har bidratt, og ikke minst kan fortsette å bidra med at fordommene mot unge foreldre blir mindre, og kanskje etter hvert til og med borte. 

Det er jo litt teit, er det ikke? Jeg mener, jeg kunne jo lyve og sagt at jeg var 20 år, og ingen ville reagert. Men siden jeg er 16 så blir det verdens undergang med en gang, og det er ikke måte på hva som kommer til å skje med både meg og barnet.

Jeg får enda spørsmål om jeg anbefaler andre å vente med barn. Dere som har fulgt meg fra starten vet at jeg står veldig hardt på å anbefale andre unge jenter å gjøre det de føler er mest riktig. Jeg synes det er fryktelig trist at unge mødre selv oppfordrer til at andre unge jenter skal ta abort.  Klart påvirker dette noen usikre, unge, gravide jenter der ute, og det ønsker jeg ikke å være en del av.

Jeg tror på at man klarer det man vil, og at alle som havner i en situasjon som meg klarer å ta et valg som blir best for dem. Enten det er å beholde barnet eller ikke. Jeg oppfordrer i hvert fall alle mine lesere til å lytte til seg selv om de en dag skulle bli gravide i ung alder. Det bør virkelig være det viktigste.

SMILET DITT






Hei dere! I dag har vi nesten kun slappet av, Fredrik er syk (igjen) og vinner herved årets pris for det dårligste immunforsvaret noen sinne. Leo og jeg er i hvert fall helt friske og raske!

Leo og jeg (og ja, Fredrik) sov alt for lenge i dag også, til rundt 11. Det er samme greia hver dag, jeg tenker at jeg skal stå opp kjempe tidlig og få gjort all verdens, men når dagen kommer og jeg ligger i sengen uopplagt som aldri før, så tenker jeg alltid at jeg bare skal sove fem minutter til. Ja, vi vet alle at det aldri blir 5 minutter!

Leo sin utvikling er helt utrolig på bare noen få uker nå! Han smiler som aldri før om jeg snakker til han, lager lyder som minner om en liten latter, har utrolig god øyekontakt med oss (dette har han for øvrig gjort lenge!), følger med på ting som skjer rundt ham, og er blitt såå sterk i nakken! Han holder seg oppe lenge av gangen, og jeg må minne meg selv på at han enda kun er 2 måneder gammel om noen få dager. Og ja, smilet hans. Herregud som han smiler! Ja, helt til jeg tar opp kameraet. Da ser han bare skeptisk bort på meg. Er det ikke typisk? Haha. Jeg skal hvert fall prøve å få tatt et bilde av han når han smiler snart. Det er så vidunderlig ♥

Ellers skulle jeg egentlig til Sandefjord i dag med ei venninne, men noe kom i veien så jeg måtte flytte det til onsdag i stede. Masse koselig som skjer denne uken, blant annet at min aller beste venninne fra Gjøvik kommer hit på besøk for første gang på Fredag. Soooom jeg gleder meg! 

Vi vet ikke helt når vi flytter enda, men jeg vet at jeg har en del jeg må bli kvitt innen den tid. Uff, som dere vet hater jeg å kvitte meg med ting. Kan jeg ikke bare leie en diger garasje til å oppbevare alt jeg ikke har bruk for og ikke trenger? Haha.

Resten av kvelden skal jeg bruke på Leo og Fredrik, netflix, rydding, og litt titting på møbler til den nye leiligheten. Vi snakkes ♥ 

Husk å følge meg på min private instagramprofil som dere finner HER!

JEG KLARTE DET

Det har lenge vært et mål for meg, og nå, i dag, klarte jeg det.

Jeg har ikke lagt skjul på at det har blitt en del pizza og sjokoladeboller til middag etter at Leo ble født. Lettvinte løsninger har stått øverst i køen når det kommer til det å lage middag, og butikken har for meg vært en liten test. En test på om jeg klarer å motstå alt i butikkhyllene eller ikke. Og for å si det sånn, frem til nå har det vært 1-0 til butikken.


Jeg har alltid vært en av de som elsker sjokolade, godteri, kaker, iskrem, ja, alt med over 500 kilokalorier. Milkshakes, burgere og pizza er ting jeg forguder. I graviditeten spiste jeg faktisk veldig variert og sunt, men de siste ukene heiv jeg gjerne innpå 8 pizzastykker til middag. You feel me?

Men i dag, når påskesjokoladen til halv pris gliste mot meg når jeg ankom butikken, da skjedde det et eller annet.  Jeg gikk bare forbi. Ikke tenkte jeg, og ikke snudde jeg meg etter den heller. Iskremtilbudet deres slo også feil i dag. 40 kr for en boks med sjokolade og brownies is. Jeg sto til og med en stund og kikket på den, enda klarte jeg å la være. HURRA for viljestyrke!

 

Helt ærlig visste jeg ikke om denne dagen ville komme, men så gjorde den det da. Så i dag skal jeg lage ordentlig middag til både meg selv og Fredrik! No more pizza med trippel ost. Og Leo vil selvsagt holde seg til morsmelk et par (eller ti) måneder til.

Vi snakkes senere i dag ♥

DETTE KAN BARE BETY EN TING

Strømpebuksa har raknet (Denne MÅ være obligatorisk?!), klærne har blitt byttet ut med joggebukse og hettegenser, og kvalmen kommer sigende inn på etter litt for mye iskrem i løpet av dagen. Det kan bare bety en ting, 17 mai er snart over for denne gang.

Jeg måtte bare tyvstarte litt, og skiftet derfor i 4 tiden til litt andre klær. Det var rett og slett ekstremt deilig! Skoene jeg har på meg derimot var hakket verre enn de jeg hadde på meg tidligere i dag. Det endte derfor med at jeg gikk store deler av ettermiddagen uten sko. Befriende? Oh yes!

PÅ veien hjem fra kompisen til Fredrik dro vi innom og kjøpte kebab og iskrem til ikveld! Leo koser seg i pysjen sin, og vi skal veldig straks finne noe som vi kan se på Netflix.

Vi har kost oss veldig masse i dag, og når jeg tenker over det har vi faktisk vært ute store deler av dagen. Vi sier oss storfornøyde med feiringen, og håper alle har kost seg like mye som vi har ♥ Vi snakkes i morgen!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Hei dere, og håper alle har hatt en super 17 mai hittil!

Vår startet mye senere enn hva vi trodde, vi sto opp i halv elleve tiden og kastet på oss klærne, ordnet oss, pakket med alt vi trengte til Leo og kom oss ut døren. Det var ganske mange mennesker på torget allerede da, og vi bestemte oss for å ta frokosten på kinarestauranten i byen. Jeg skulle egentlig lage deilig 17-mai frokost her hjemme, men jeg glemte å handle inn. Litt surrete om dagen kan man si!

haha, den dobbelthaken da! Skjønningen min ♥



Leo sin aller første 17 mai har hittil vært veldig bra. Han har sovet og kost seg i vognen sin i det kjempefine antrekket sitt. Været er heller ikke til å klage over! Det er så deilig og varmt i solen at jeg ikke har trengt å ha på meg jakke en gang, noe som er utrolig flott! 

Senere skal vi opp til noen venner av Fredrik og kose oss. Må nok også overtale Fredrik til å stikke innom byen en tur på veien, må jo ha iskrem. Husker jeg hadde en rekord på hvor mange iskremer jeg spiste i løpet av en 17 mai feiring for noen år siden. Gledet meg alltid til å 17 mai, for da fikk jeg lov av moren og faren min til å spise så mye iskrem som jeg orket. Er vel ikke mange årene før Leo gjør det samme!

Ønsker dere alle en flott feiring videre ♥ HURRA!

SJOKKERT

I dag gikk det opp for meg. 

I går ville jeg legge meg frivillig klokken 9. Jeg fant ut at det var verdens beste idè å skrive opp hva vi skulle ha til middag hver eneste dag neste uke, og jeg brukte de resterende timene av kvelden på å skrive handlelister i notatene mine på telefonen. Når jeg etter hvert begynte å bli sliten av middagsplanleggingen, sjekket jeg skapet for noe å spise. I skapet møtte synet meg. To pakker med potetmel. POTETMEL. Dette kan bare bety en ting; Jeg begynner å bli voksen. 


Hva har du gjort med meg, lille venn?

Okei da, det er mulig tanken har streifet meg tidligere. For eksempel når jeg har tatt meg selv i å google ting som "gode tips til renere oppvask" eller "hvordan få babyen til å sovne". Ja, og de kveldene jeg har brukt på å betale regninger og nrk lisens. Da har jeg også tenkt tanken.

Siden i går har det bare eskalert fullstendig. Det er akkurat som at Gud så meg når jeg fant det jævla potetmelet i skapet. Plutselig ser jeg hvitvinseddikken stå på benken, og jeg blir stående lenge å kikke på den. Når i alle dager kjøpte jeg den? Og ikke minst, hvorfor?

I dag tidlig fant jeg dessuten meg selv sittende i dusjen med klær. Nei, ikke fordi det har rabla fullstendig for meg, men fordi jeg fant ut at jeg skulle vaske den. Altså dusjen.

Men hvorfor i alle dager har ikke dette gått opp for meg tidligere? Tja.. Jeg vet i hvert fall at jeg har følt meg alt annet enn "snart voksen" når jeg har stått i køen på butikken med Leo i vognen sin på slep, vel viten om at jeg har et lite barn, og ikke hvilket som helst barn heller, MITT barn, liggende i vognen ved siden av meg, men at jeg vil bli nektet å kjøpe et flaxlodd når det er min tur i køen.

SMINKELØS OG URETUSJERT

Etter "Det nye" ga ut sitt nye eksemplar av bladet med kjendiser avbildet uten sminke og uretusjerte kropper, har det ikke vært mangel på delte meninger. Noen ble sinte fordi de følte de bare fikk dårlig selvtillit av å se kjendiser som så like bra ut uten sminke, andre synes konseptet er genialt. Jeg er en del av "andre".

For vi må jo ha rom for alle typer utseende? Alle type kropper? Alle typer ansikter? Jeg er heller ikke dekket i strekkmerker, men det kan fortsatt være vanskelig for meg å dele bilder av de jeg har


Jeg tenkte egentlig å poste noen bilder uten sminke i dag. Men nei, jeg klarte det ikke. Jeg føler meg virkelig ikke vel uten sminke, og det er vel ikke et ukjent fenomen heller. Retusjering derimot benytter jeg meg aldri av. Det har jeg aldri gjort, og kommer nok heller aldri til å gjøre det heller. Jeg har bare aldri sett noen grunn til det. Kroppen min er sånn den er, jeg lurer ikke meg selv.

Fikk en del strekkmerker på det ene låret etter svangerskapet. Så her er jeg, 2 måneder etter fødsel. Mini-fødemage har jeg også enda, men jaja. Uansett, jeg var faktisk ikke klar over at det var en ekstremt stor prosentandel av tenåringer som hadde strekkmerker! Leste et helt svimlende tall for ikke så lenge siden som var tatt fra en undersøkelse. Før jeg ble gravid hadde jeg null og niks, og siden det er så lite snakk om det ellers i media (og er et tema jeg anser som litt tabu) ante jeg ikke at det var vanlig. Tro det eller ei.

Jeg synes allikevel at alle, uavhengig av utseende, er tøffe som stiller uten sminke i et magasin som dette. All respekt! Vi må huske på at selv om du kanskje ser ei nydelig, usminket jente, kan hun føle seg grusom. Hun kan føle seg stygg. Hun kan ha slitt med selvtilliten i åresvis, og endelig fått mannet seg opp til å gå uten. Det er så ufattelig lite vi ser, for vi ser kun fasaden. Viktig å huske på!

Håper dere nyter lørdagen, sminkeløs eller ei! ♥

EN FANTASTISK START PÅ HELGEN

Hei dere ♥

Gjett hva?! Vi fikk leiligheten vi var og så på igår. Jeg har vært så glad i hele dag at jeg kan nesten ikke beskrive det. Leiligheten er helt perfekt for oss! Kjempefine lyse (og store!) rom, stor hage, skikkelig moderne og gjennomført, og helt nyoppusset! For ikke å snakke om 110 kvadratmeter! Jeg gleder meg sånn til å vise dere når vi flytter inn. Kan nesten ikke vente!

Det eeer såå varmt! Jeg smelter helt bort. Jeg sto opp relativt tidlig i dag, Leo og Fredrik sov en og en halv time ekstra etter at jeg hadde stått opp. Det er så fint å få litt hjelp med Leo de dagene jeg ikke er vant til det. Takk Gud for fridager! Regner med Fredrik synes det er rimelig OK med noen hjemmedager også. Mai er herlig. 

I dag har vi egentlig kun slappet av! Vi var ute og trillet en tur på butikken i stad, og måtte selvfølgelig også innom byen en kjapp tur. Jeg har sett på litt ting til dåpen blant annet! Når vi kom hjem fikk jeg ryddet litt, lagd pizza til oss, kost meg med Leo på rommet og et par blader, og nå sitter vi klistret foran skjermen til Orange is the new black. Gleder meg sånn til den nye sesongen i Juni!

I morgen har jeg planer om en spray tan time, trenger virkelig litt farge til 17 mai! Og håper jeg får dratt med meg Fredrik ut på et eller annet senere på dagen. Blir helt rastløs av å sitte inne i denne varmen! Nå i dag skal jeg virkelig få ryddet litt i klesskapet, og det trengs sårt, tror jeg. I hvert fall i følge Fredrik: "Jessica, du har så mye klær at du kan åpne en treetasjes Hennes&Mauritz butikk" Jaja. Vi får nå se.

Håper alle sammen koser seg i dag, og at alle fikk en like god start på helgen som det vi fikk! Vi snakkes senere ♥ Husk forresten at dere kan følge meg på min private instagramprofil hvor jeg heter Jessicaener!

 

JEG KJENNER AT JEG ER SJALU

Du kikker opp på meg fra vognen, godt pakket inn i alskens tepper og med bamsen liggende ved siden av deg. Du smiler litt og lager noen uforståelige lyder, før du igjen lukker øynene dine med et skjevt smil om munnen din. Tenk å være så uviten og lykkelig? Jeg skulle ønske det var meg, jeg.


Forestill deg at hver gang du lager et lite snøft, så står det to mennesker klare til å mate deg, til å bære deg til å sovner, og til å gjøre alt du trenger. Du selv trenger ikke løfte en finger i løpet av dagen. Du blir kledd på, kledd av, badet, og ja, du trenger ikke en gang gå til doen. Det er jammen meg noen som fikser det også for deg. Så er ikke utvalget av mat noe særlig å skryte av, men det skulle i hvert fall jeg kunne klare å leve med.

 Du kan sovne hvor som helst, og ingen vil kikke rart på deg eller tro du er fullstendig gærn. Ikke fordi du er nokså bortgjemt i fine dypvognen din, men fordi det bare er sosialt akseptert for sånne som deg. Med andre ord, ingen hemninger!




Du er sjefen. Menneskene (eller mennesket) som passer på deg lever etter deg. Høres ikke det deilig ut? Du trenger bare å gi et lite skrik, hikst eller en annen form for lyd, og du vil en etter en få servert tingene du kan ha behov for.

Om jeg er sjalu? Bare litt. Littegrann.

UKENS SPØRSMÅL #5

Har du det bra?
- Det er så hyggelig at dere spørr om dette! Jeg har det veldig bra, tusen takk.
Hvor er trefigurene fra? (Bildet under)
- De er fra Notabene! Av alle butikker liksom, haha.. Synes de var så skjønne da!
/>

Våkner Leo mye om natten?
- Han sover hele natten, og det setter vi stoor pris på! Ettersom vektøkningen hans er så fin så lar vi være å vekke ham om natten om han ikke våkner selv.
Hvor er skoene dine fra? Lett lenge etter slike! (Bildet under)
- De er fra HM! Vet at de har lignende på Nelly også, kjempefine.
/>


Hvilke størrelse bruker Leo i klær nå?
- Nå bruker han 62. Kun noen veldig få bodyer i 56 som passer lenger! Store gutten.
Hvordan er det å være toppblogger? Tjener du mye penger?
- Haha, er så rart hver gang noen kaller meg det! Føler meg ikke som en toppblogger. Jeg føler selv jeg tjener godt, men så har jeg heller aldri hatt en jobb før annet enn denne, så det er mulig jeg ville følt det uansett hva jeg ville tjent.
Digga toppen, hvor har du kjøpt den? (bildet under)
- Kjøpte den på ebay for et år siden, så har dessverre ikke verken merket eller link. Men om det hjelper tror jeg at jeg søkte på noe som "Red crop top" eller lignende! 
Snille Ingrid i kommentarfeltet fant toppen og la med link, du finner den HER!


Hei alle sammen ♥
Visningen i dag gikk over all forventning. Åh, den leiligheten der altså. Den var så fin! Vi må bare vente og se, for det var noen flere som skulle på visning der. Vi venter i spenning hvert fall!
Vi spiste kveldsmat hos faren til Fredrik for et par timer siden, og kom for en god stund siden hjem til leiligheten vår. Det var godt å komme hjem, og jeg fikk etter litt avslapning på sengen med Leo startet på ryddingen (hvilket jeg ikke er helt ferdig med enda) og ellers har vi bare sett bloggerne her.Senere i kveld skal vi mest sannsynlig bare kose oss med serier og tanken på at det er FREDAG imorgen. Nyt kvelden, dere ♥ Har dere forresten noen spørsmål til neste uke?

EN STOR NYHET

Hei alle sammen! Jeg har en egentlig ganske stor nyhet å dele med dere! I dag måtte jeg si opp den superfine leiligheten vår med den utrooooolige fine utsikten. Vi skal nemlig flytte til noe større! Åh, Kjenner at jeg er kjempespent. Vi kom i hovedsak frem til det fordi vi trenger større plass, men også på grunn av at vi ønsket å flytte nå, hvis vi i det hele tatt skulle flytte noe mer på en stund. Vi vil jo gjerne få en leilighet vi kan bo lenge i før Leo blir noe særlig større også!

Den leiligheten vi bor i nå har heller ingen balkong (altså i selve leiligheten vår), og det har vi lagt merke til at vi gjerne vil ha. Vi har også et ønske om et litt større soverom til Leo med bedre planløsning, og kresen som jeg er vil jeg selvsagt ha hele leiligheten helt nyoppusset. Vi gleder oss til å finne en ny!



Bilder fra leiligheten vi bor i nå ♥ Åh, jeg kommer nok til å savne den fantastiske utsikten! Spesielt om kvelden.

Vi skal allerede på visning nå om en halvtime, så det blir utrolig morsomt! Ellers har Leo sovet enda lenger i dag enn han gjorde i går, vi har slappet av, spist pizza, og jeg har satt på meg nye vipper hos Stavern Sun & Beauty! Like fornøyd som alltid. Fikk mange spørsmål sist gang om hvor jeg tok vippene mine, så det er altså der. Jeg er ikke sponset av dem, jeg skriver dette rett og slett fordi jeg er så fornøyd!

Senere i dag skal vi hjem til leiligheten vi har nå, og jeg har en del rydding og husarbeid som må unnagjøres. Skal også prøve å rekke å trille en tur med Leo senere i kveld. Vi snakkes ♥

 

FØR JEG BLE GRAVID..



 Tenkte det kunne være litt morsomt for dere å se litt hvordan livet mitt så ut før jeg ble gravid i bilder. Og ja, beklager kvaliteten. Som dere vet var jeg ikke akkurat blogger før jeg ble gravid.

Det er så ufattelig rart å tenke på at jeg aldri skal være "alene" igjen. At jeg alltid vil ha Leo og Noah uansett hva som skjer. Det er egentlig en veldig fin tanke! Jeg ser tilbake på den lille ungdomstiden jeg fikk før jeg ble gravid som 16 som en veldig fin tid. Jeg tilbrakte mye tid som en helt normal tenåring, var en del med venner og kjæreste. Sminke, hår, solarium, og klær var første prioritering, alt annet var egentlig ikke så veldig nøye. 

Selv om jeg fortsatt kun er 18 år, så føler jeg at jeg har vært gjennom mye i løpet av livet mitt. Jeg er sikker på at jeg har opplevd mer enn de fleste, både i negativ og positiv forstand. Jeg har slitt, gitt faen, og vært ute på kjøret. Skikkelig ute. Jeg har gjort mye galt, og jeg er ikke redd for å innrømme det. Jeg har gjort mye jeg angrer på, mye jeg tenker at jeg aldri i verden ville gjort i dag, men samtidig vil jeg egentlig ikke bruke ordet "angre". Jeg har gitt faen i konsekvenser, og oversett. Men jeg har kommet meg inn igjen, og lært mye av det hele.

Jeg har aldri vært redd for åpne meg. Jeg vil ikke være redd for det heller. Alle mennesker kan forandre seg til å bli bedre versjoner av seg selv, og det vet jeg, for jeg har gjort det selv. Det er så ufattelig å tenke på hvordan noen av disse bildene ble tatt for to år siden. To år!

Men mest ufattelig av alt, er hvordan et så lite menneske kan forandre så inderlig mye!

I DAG HAR JEG VÆRT HELDIG

Hei dere!

I dag sov Leo til halv 10! Da følte jeg meg faktisk fryktelig heldig! Leser stadig vekk om mødre som knapt får søvn i det hele tatt, så her er vi takknemlige! Han våknet riktig nok i 6-tiden for en liten matpause fra sovingen, men herregud. Heldig i dag som fikk litt (mye!) ekstra søvn!

Det har vært så skiftende vær i dag! Jeg dro til byen med Leo for å treffe bestemoren min  i 1 tiden, og det var superkoselig. Vi kjøpte oss kaffe og litt mat og satte oss ut for å kose oss i solen. Etter en stund begynte det plutselig å pøsregne, og siden da har været skiftet fortere enn jeg skifter bleier på Leo. Uansett, det var i hvert fall veldig hyggelig å se bestemoren min igjen! Spreke oldemoren til Leo.

Snille bestemor kjøpte litt klær til Leo i dag! Fra newbie kolleksjonen, som dere vet jeg er så glad i. Jeg kjøpte selv litt klær til ham i går i Oslo, og tre-figurer til å ha på rommet hans i dag. Har planer om å kjøpe noen hyller og litt diverse til rommet hans også!

Ellers har jeg sovet hos faren til Fredrik i natt, har fått litt avlastning i dag mens Fredrik har vært bortreist. I kveld kommer han hjem igjen, og vi gleder oss stort. Vet at han har savnet Leo så masse også! Skal ellers bare ta det helt med ro og nyte resten av dagen. Har skrevet den feite "to do-listen" til imorgen og dagen etter det, så det blir noen travle men koselig dager fremover. Gleder meg sånn til å starte med dåpen!

Håper dere har en kjempefin kveld videre, vi snakkes nok om ikke så lenge ♥

 

JEG KJENNER AT JEG SKAMMER MEG

Når tusenvis av flyktninger lå og fløt i middelhavet, uttalte statsministeren vår at vi måtte "se an" situasjonen. Jeg ble rett og slett forbanna, sjokkert, og skammet meg over å være norsk. Dette viser at jo mer vi velter oss i luksus her i Norge, jo mer tar vi ting for gitt, og jo mer medmenneskelighet mister vi. Den gangen spurte jeg meg selv "Hvorfor i alle dager hjelper vi ikke mer?" Og det samme gjør jeg i dag.

For 18 dager siden inntraff et jordskjelv i Nepal som målte 7,8 på Richters skala. I går kom et nytt, denne gangen målt til 7,3. Dødstallene stiger, og organisasjoner som Røde kors og Care jobber på spreng for å redde så mange liv som overhode mulig. Flere landsbyer er jevnet med jorden, og mange mennesker sitter i gatene livredde. Veier er blokkerte, og dette gjør det vanskeligere å nå frem til de hardest skadde for organisasjonene som jobber der nede, i følge VG.


//Foto: Nettavisen.no

Jeg finner ingen sammenlagt tall på hvor mange som er omkommet hittil, men 8000 menneskeliv gikk tapt ved det første jordskjelvet i April. 8000 tusen mennesker. 8000 familiemedlemmer.

Jeg bor i et av verdens rikeste land, og likevel gjør jeg ikke mer. Likevel hjelper jeg ikke mer. Jeg føler kanskje av og til at jeg ikke får gjort så mye herfra, men sannheten er en helt annen. Alt hjelper, hver eneste krone hjelper, og til og med det å skrive dette blogginnlegget kan hjelpe. Hver gang saker som dette dukker opp i media merker jeg hvor store kontrastene er i verden. Her sitter jeg, med en flott leilighet og trygge boforhold, og allikevel tenker jeg sjeldent over hvor heldig jeg er. Jeg kjenner at jeg skammer meg!


Jeg oppfordrer alle mine lesere, til å hjelpe de som ikke har en seng å legge seg i til kvelden. De som legger seg uten familie de har mistet i disse grusomme hendelsene, de som har mistet foreldrene og barna sine. De som leter etter familiemedlemmer i ruinene, de som ikke har et hjem. De som ikke har andre eiendeler enn fillene de har på seg. De som er skadde, og ikke minst; de som har vært vitne til det hele.

Send "NEPAL" til 2272, da bidrar du med 250 kr og det er det minste vi kan gjøre. Vi kan faktisk ikke hjelpe for mye!

NB: Dette er IKKE reklame, og jeg fikk ikke et rødt øre for å skrive dette. Det er rett og slett bare en god gjerning.

EN DAG UTENOM DET VANLIGE

Hei dere!

For en dag det har vært! Det har gått i ett fra dag til slutt, og vi har rukket såå mye. Leo, mamma og jeg startet dagen rundt klokken 8, og gikk ned for å spise deilig hotellfrokost. Leo sov litt av og på, men var stort sett helt stille. Etter mye om og men sjekket vi ut av hotellet og tok oss en tur bort på Pascal's. Og herregud (!) for noen deilige kaker. Trodde ikke det var mulig at kake kunne bli så godt. Jeg ble med andre ord veldig positivt overrasket! Vi tok deretter noen spaserturer rundt i byen og gikk i karl johan hvor vi fikk shoppet litt. Ble litt nytt til Leo også, som jeg skal vise dere senere!

Det blir nok ikke lenge før jeg tar jeg en oslotur igjen, det er så utrolig koselig å få et lite avbrekk fra hverdagen. Og det er jo såå mye bedre utvalg her med tanke på babyklær. Håper jeg får dratt med meg noen av venninnene mine i nærmeste fremtid!

Senere har vi spist litt ute igjen, slappet av og kost oss. Leo har vært litt urolig av og til, men det har stort sett gått greit. En utrolig koselig dag ♥





I ettertid har jeg tenkt på at jeg er veldig glad jeg flyttet ut når jeg gjorde! Det har vært viktig for meg at vi har bodd for oss selv når vi har Leo. Selv om jeg setter ekstremt stor pris på all hjelp vi har mulighet til å få, i og med at vi har et så bredt nettverk av snille mennesker, har det vært viktig at jeg føler at vi har hovedansvaret.

Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke helt. Kanskje fordi jeg har fått høre så mye at jeg ikke må bli en av de tenåringsmødrene som bare setter fra meg barnet hos besteforeldrene sine (altså, mine eller fredrik sine foreldre) for å dra ut og feste hver helg, og ellers bruke tiden på andre ting. Vi tok dette valget sammen, og da skal vi ha det største ansvaret. Ikke misforstå, for vi trenger jo avlastning vi også (som alle andre foreldre) og jeg ser ikke noe galt i å "sette" av Leo hos besteforeldrene sine en sjelden gang, men nå snakker jeg om å ta ekstremt lite ansvar selv, for å så legge over ansvaret på andre. Jeg er stolt av meg selv som bor så langt unna mine egne foreldre med et eget barn i en alder av kun 16 år!

Nå går toget mitt om ikke så alt for lenge, så nå skal vi nyte den siste tiden sammen. Vi snakkes om ikke så lenge ♥

KJÆRE BARNET MITT

I går var "lille" gutten vår 7 uker gammel! I går fante jeg også igjen en liten pakke av de små bleiene han brukte i starten, og jeg ble stående og lure på hvordan i alle dager han kunne bli mindre enn det han er nå.

Du sier ikke så mye (sånn sett bort i fra et par uforståelige lyder når du smiler bredt til de trøtte øynene mine om morgenen) men jeg forstår deg likevel. Hva du vil og hva du ønsker, og hvordan du vil at det skal bli gjort. Du er sta og bestemt, en av få ting jeg mistenker du har arvet fra meg, men samtidig så tålmodig og rolig. 

Før jeg fikk deg så jeg alltid for meg hvordan det skulle bli. Jeg hadde tanker om hvordan du var allerede fra de tidligste ukene i svangerskapet. Man kan se for seg så mye man vil, men i mitt tilfelle ble ikke ting som jeg trodde. Det ble mye bedre. Du var så mye mer!


Noen ganger bekymrer jeg meg litt for fremtiden. Kommer jeg til å klare å overføre alle gode holdninger og verdier til deg? Kommer jeg til å klare å lære deg hva som er viktig i livet, og hva som ikke er viktig? Eller kanskje viktigst av alt, kommer du til å være lykkelig?

Når jeg var yngre (altså, enda yngre) ble jeg alltid så irritert på foreldrene mine som hele tiden var så bekymret for meg. Ikke gå ute for lenge, ikke hopp ned fra treet, ikke sykle inne, ikke gjør ditt, ikke gjør datt.  Nå forstår jeg hvorfor. Jeg hater tanken på at du skal oppleve vonde ting, og kanskje verst av alt, sorg. Det er litt vondt å tenke på at jeg må akseptere at jeg kan beskytte og skjerme deg mot mye, men ikke alt. Samtidig tenker jeg at du lærer og erfarer mye av det, enda hvor vondt og utenkelig det er, og at det kan hjelpe deg videre i livet når jeg ikke er der for å passe på deg.



ENDELIG!

Hei dere ♥ 

Åh, så deilig det var å endelig komme frem! De to timene gikk i grunn ganske tregt, men Leo sov halvparten av togturen, og det gikk overraskende greit å reise med ham. Dette var jo første gangen jeg reiste med ham alene også! Han ville ikke sove helt i starten, så derfor satt jeg med ham en del på fanget og koste. Jeg sto opp rimelig tidlig i dag også, så har vært litt trøtt i dag, men det har også gått veldig greit! Lille vennen ville stå opp klokken halv ni i dag tidlig, så da sto vi opp halv ni i dag tidlig. Sjefen vår!

Det var flere som kom bort til oss når jeg satt med ham på fanget på toget og fortalte hvor pen han var! Og det er han jo også, vakreste lille gutten vår. Nå merker jeg selv at jeg har gått skikkelig i den stolte foreldre-rollen, oppdaget her i dag tidlig at jeg til stort sett nevner i hvert eneste innlegg hvor vakker og fin han er. Haha! 

Jeg var i Oslo i halv seks tiden i ettermiddag, og møtte søsteren og moren min i sentrum før vi spaserte ut til hotellet vi bor på. De er selvsagt helt oppslukte i Leo, det er jo faktisk en liten stund siden de har sett ham også! Han har jo blitt så stor siden sist gang. I dag bruker han det nye antrekket jeg kjøpte til ham i strl 62, og det passer helt perfekt. Jaja, da er det bare å gi bort alle klærne i 56, for de passer hvert fall ikke nå lenger! Det er så godt å se at han vokser så fint.

Nå må jeg egentlig løpe her, vi skal ut å spise litt mat og kose oss! Morgendagen skal brukes til litt shopping og lunsj her i hovedstaden. Ønsker dere en fantastisk kveld videre, vi snakkes om ikke så lenge ♥

DET SKULLE IKKE VÆRT LOV

Så, vi møtes igjen. Du grusomme tog.

Jeg kan vel ikke si at vi har noen særlig hyggelig fortid, men det får bare gå. Jeg har ikke annet valg, ettersom jeg må inn til Oslo i dag. Og som du sikkert vet, så kan ikke 16-åringer ta billappen.

Men når jeg tenker over det, hva vil jeg egentlig heller enn å sitte sammenkrøket og nærmest oppå fanget til en svett fyr i flerfoldige timer. Lite som slår det, altså. Er man riktig heldig får man gjerne en på hver side, men så flaks har jeg riktig nok sjeldent. For ikke å snakke om hvor hyggelig de ansatte stort sett alltid er. Alltid smilende, blide ansikter som hyggelig spørr deg hvor billetten din er. HAHA, nei. Nei nei nei.




Men hvorfor jeg er så fryktelig glad i tog? Jo...

Jeg ante fred og ingen fare i min gigantiske joggebukse og hettegenser på toget en ettermiddag i november 2013. Da var jeg 15 år og 6 måneder gammel. Jeg hadde hatt en lang skoledag og hadde endelig fått satt meg på toget på vei til Larvik og en helg hos Fredrik. Plutselig vifter noen noe foran ansiktet mitt, og jeg snur meg mot det som var konduktøren. "Billetten din" hveser hun. Jeg finner den frem og smiler så fint jeg bare kan med det sminkeløse ansiktet mitt. "Barnebillett? Du er jo ikke barn!" utbryter hun. Jeg ble med en gang litt sjokkert over hvor lite hyggelig hun var mot meg, men fikk stotret frem noe som "Ehm. Jo, jeg er 15 år gammel" Og jeg skaffet meg faktisk ikke bankkort en gang før etter jeg hadde flyttet til Larvik, så jeg hadde heller ingen form for ID med meg. "Ja, vil du at jeg skal ringe moren min så du kan få høre det fra henne da?" spurte jeg henne etter et par runder med diskusjon. Så måtte jeg gjøre det da, mamma snakket med henne og når de la på var hun like motbydelig igjen. Hun måtte ha bevis for at jeg faktisk var under 18, for jeg så etter hennes mening ut som en godt voksen dame. Jeg lette febrilsk i baggen min etter noe som kunne hjelpe, og fant (HELDIGVIS) passet mitt. Jeg ble såå lettet og ga til henne mens jeg sa "hva var det jeg sa" Hun mumlet litt for seg selv før hun sa noe som "Du fyller jo snart 18 da" jeg svarte raskt "Eh, om 2 og et halvt år bare"

Så var jeg muligens kanskje ikke ved min beste oppførsel jeg heller, men kjente jeg ble rimelig forbanna. Spesielt med tanke på at jeg er 1.60 høy, ikke hadde på meg sminke og gikk i digre klær. Folkens, jeg så mer ut som en bortkommen 13-åring. Ja, og for ikke å glemme at hvis jeg til tross for dette skulle se ut som en voksen dame, så er det faktisk mulig å være litt.. Ja, hyggelig? Imøtekommende? Noe sånt. Det var altså ikke tilfelle. 




Jeg har også opplevd å bli regelrett kjeftet på fordi jeg ikke har plukket opp andre menneskers søppel (fuck logic) inne på toget. Og sikkert tusen andre episoder med at konduktørene nekter å selge meg barnebillett, at toget er forsinket og jeg må ufrivllilig vente på Oslo S i flere timer (og om dette skjer får du selvsagt ikke erstatning på noe vis) Og for guds skyld dere, ring ikke kundeservice. Bit det i deg. Jeg gjorde det en gang, og for å si det sånn, det skjer ikke igjen.

Jaja! Jeg får prøve å holde ut her! Vi snakkes i Oslo ♥

JEG BARE MÅ

God kveld alle!

Mine observante lesere ser sikkert at jeg ikke er fullt så brun i dag, jeg har nemlig selvbrunings-fri-dag, viktig å gi huden en liten pause av og til! Fredrik tok dette bildet av Leo og meg i stad, ble så fornøyd med det. Begge i nesten like morgenkåper og hele pakka! Koser oss sammen ♥ Jeg bare måtte kjøpe denne egentlig alt for store morgenkåpen til Leo ettersom jeg hadde en lignende selv! Dere ser sikkert at den var alt for stor, og det er så utrolig rart å tenke på at den skal passe en dag, og til og med være for liten en dag også! Var den ikke skjønn da? Gleder meg til han løper rundt i leiligheten i den selv. 

Noen dager vil jeg at han skal være liten baby for alltid, men andre dager er det nesten så jeg kjøper med klær som passer ham om noen år i butikkene. Må virkelig lære meg å ikke kjøpe ting som vi ikke egentlig behøver. Kan jo ikke ende opp med et fullt klesskap som passer først om 3 år heller. Det er så typisk meg å kjøpe alt for mye av ting som ikke er nødvendig! For jeg måå jo bare. Er det mulig!

Har fått høre så mye i det siste at dere synes Leo ligner sånn på meg, og begynner litt å se det selv også. Men mesteparten av tiden er han virkelig som en kopi av Fredrik, bare med mitt mørke hår!

(Neida, magen henger ikke ut av genseren. Det er en litt stor magetopp!)

For noen timer siden var vi ute på en liten spasertur i byen! Vi spiste ute på en italiensk restaurant i det flotte været, og Leo sov rolig i vognen sin. Det var så utrolig deilig å komme seg litt ut, spesielt nå som det var så varmt også. Etter måltidet slappet vi litt av før vi dro innom narvesen for å kjøpe litt iskrem, og deretter gikk turen hjemover.

Nå må jeg komme i gang med pakkingen til imorgen veldig snart. Åh, det er så mye man må huske på når man har barn! Før jeg fikk Leo kunne jeg bare ta med meg et par klesplagg, mobilen og sminken min, så kunne jeg egentlig være borte ganske lenge bare på det. Jeg var ekstremt dårlig på planlegging, men det var altså før jeg fikk barn! Nå har jeg jo ikke annet valg enn å planlegge, men det føles veldig greit også, for man har så mye mer orden da (eller, jeg har i hvert fall!)

Akkurat nå holder Leo på å sovne igjen, og når han våkner skal vi ta oss et kveldsbad før vi skal forsøke å legge oss litt tidlig. Som jeg kanskje har nevnt skal Fredrik på skoletur til Sverige imorgen, og han blir borte til Onsdag. Heldigvis har jeg masse mennesker rundt meg om jeg skulle trenge hjelp! ♥

Håper dere nyter kvelden, vi snakkes senere ♥

THE MARK OF LOVE


... Noen ting høres bare bedre ut på engelsk, er dere ikke enige? Hei, og håper dere har hatt en strålende helg! ♥

Endelig fikk jeg tatt bilde av arret mitt etter keisersnittet! Vet det er mange som har hatt lyst til å se, og det er egentlig ganske privat å dele slike bilder, men samtidig er det bare et arr. Et lite kjærlighetsmerke! Jeg er i hvert fall kjempefornøyd (om jeg kan si det?), det blekner kjempefint og er så utrolig lite i forhold til hva jeg trodde det skulle være. Synes det er så utrolig rart å tenke på at Leo fikk plass ut av det lille greiene der. Jaja!

Nå sitter jeg og nyter en kopp cappuccino mens vi slapper av med litt Netflix og en sovende Leo (som selvsagt ikke er i nærheten av kaffen min). Det ble en rolig morgen, Leo våknet opp et par ganger men sovnet raskt igjen. Været i dag er helt fantastisk, en total motsetning fra hva det var i går. Håper det holder seg like bra til imorgen når jeg drar inn til oslo for et lite hotellopphold med familie!


Lille vakreste gutten.

Senere i dag skal jeg pakke til morgendagen, bestille noen timer til både spraytan og nye vipper. Må gjøres før 17 mai! Vi skulle også egentlig ned på bryggen for å spise litt god mat på en kjempefin kafé, men de stengte så tidlig at det ble helt umulig å få til. Sånt irriterer meg litt på søndager! Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bodde i Oslo, det er det jo alltid noe åpent. Tenker uansett at vi går oss en tur til byen om ikke så lenge for å finne et sted å spise litt! Håper dere får en flott søndag videre ♥

MITT FANTASTISKE LIV

Hei dere ♥

Vi hadde besøk i går kveld som jeg nevnte tidligere, og det var kjempekoselig! Marthe var her i flere timer, timene bare fløy forbi siden vi hadde så mye å snakke om. Gleder meg sånn på hennes vegne til den lille jenta hennes kommer i August.

I dag fikk både Fredrik og Jeg sove lenge! Leo sov utrolig mye, og det var så deilig å få litt ekstra søvn! Jeg føler meg allikevel ikke såå opplagt som jeg gjorde i går, men man kan ikke være like opplagt hver dag heller. Spesielt ikke med en liten i hus!

Jeg lagde en enkel frokost (lunsj? Middag?) Vet egentlig ikke hva jeg skal kalle det, for det var det første måltidet vi hadde i dag, men det var ikke før i 3-4 tiden. Det kommer seg da, for tidligere spiste vi ikke det første måltidet før langt utover kvelden. Lille vennen trenger så masse kos og oppmerksomhet, og da blir det jo sånn. Ikke at det gjør noe, hvert minutt med Leo gleder meg! Jeg vil ikke late som at livet mitt er så innmari bra (og jeg legger ikke akkurat skjul på det når ting ikke er bra heller) men akkurat nå kunne ikke ting vært bedre. Jeg føler jeg har ventet på at ting skal bli så bra som det er nå veldig lenge, og jeg føler meg så heldig. Jeg prøver å sette pris på alt og alle jeg har i livet mitt så godt jeg bare kan!

Tenkte i hvert fall å vise dere hva Leo og jeg skal ha på oss på 17-mai i år! Det blir jo hans første 17 mai, så når mamma og jeg dro ut for å finne noe var det ganske vanskelig. Men vi fant noe til slutt, og det ble så utrolig fint! Han skal ha på seg en skjorte i et kjempedeilig stoff, vest, og bukse i lin (eller hva enn det heter) Gleder meg sånn til å se ham i det fine antrekket sitt på den store dagen!



Skal selvfølgelig få tatt masse bilder til dere på 17 mai også! Det blir min andre 17 mai her i Larvik, feiret nemlig her i fjor også med Fredrik, selv om jeg da egentlig bodde i Gjøvik. Vi har ikke helt planene klare enda, men vi skal i hvert fall sørge for å stå opp litt ekstra tidlig denne gangen. I fjor lå jeg nemlig og dro meg en stund og startet alt for sent med å ordne meg, tror ikke Fredrik og jeg var ute av døren før klokken var langt over 12. Ikke at det egentlig er så fryktelig sent, men på slike dager må jeg jo kunne komme meg opp tidligere!

Jeg har ikke bunad, og kjøper meg derfor ny kjole hvert år. I år valgte jeg å gå for en rimelig anstendig kjole med lange armer, synes i grunn ikke at det passer seg å gå i de korteste kjolene man har i skapet sitt akkurat denne dagen i året! 


Nå er vi hos faren til Fredrik. Vi har spist middag med besteforeldrene til Fredrik, samt faren og kjæresten hans. Vi dro hit i 6 tiden etter en stund med pakking, er ikke måte på hvor mye vi må ta med oss hver gang vi skal ut noen steder med Leo. For det "kan jo hende" at vi trenger det og det, og det. Som oftest trenger vi bare en brøkdel av alt vi har med oss, men vi vil jo selvsagt være på den sikre siden. 

Wow. Og dere? Jeg fikk så sjokk når jeg skiftet på kalenderen vår i stuen i dag. Det er jo faktisk under en måned til jeg fyller 17 år! Helt vilt. Endelig ett år nærmere å kunne kjøpe meg flaxlodd. Kan ikke vente! 

SLAPP AV MAMMA, JEG SKAL IKKE PULE

Nå som Jessica har fått Leo, Jennifer, så ser vi jo at det kanskje kan være lurt å vente litt. Slik startet samtalen moren min hadde med lillesøsteren min sist gang de besøkte oss her.

Å få utdanningen ferdig og kanskje være litt eldre, det kan jo være lurt det. Ikke sant, Jennifer? Og kanskje til og med eie sitt eget hus.

Selv om Jessica og Fredrik klarer seg kjempebra og vel så det, så vil vi jo gjerne at du venter noen år til du.. Ja, er litt mer etablert i livet, kanskje har fått opplevd litt, reist litt og.. Lenger kom hun ikke før Jennifer utbryter "Slapp av mamma, jeg skal ikke pule" 

Tante Jennifer og Julie med Leo

FOR FØRSTE GANG PÅ LENGE..

Føler jeg meg faktisk opplagt! Noe så deilig. Våknet også opp til en som var veeeldig klar for fredag!





Neida, våknet første gangen ti på 6, da var Leo klar for mat igjen etter en god natts søvn. Etter det sovnet han relativt raskt igjen, og vi sov til rundt 11. Fredrik badet og stelte ham før vi etter hvert kom oss avgårde en tur til byen for å handle litt, og Leo sov som vanlig hele turen da også. Handlet også en liten gave til ei venninne som kommer nå om ikke så lenge på besøk! Hun skal få ei lita jente i slutten av August, så da fikk jeg endelig utløp for litt babyjente-shopping også. Herregud så mye fint det er til jenter! Åh.

Ellers har jeg ryddet rommet til Leo i dag, og det var på tide! Har kjøpt så mye klær til han i det siste også, så måtte sortere litt det som ikke passer lenger og det som faktisk passer. Han vokser så fort!



Nå skal jeg nyte fredagskvelden, og det håper jeg dere også skal! Neste uke blir det litt travelt med både oslotur, 17 mai, forhåpentligvis møte i kirken vi skal ha dåpen i, dåpsplanlegging pluss mer. Gleder meg litt og da, godt å ha noe å finne på annet enn å handle. Vi snakkes ♥

DET VERSTE DU KAN GJØRE

Jeg vil bruke stemmen min for det den er verdt gjennom bloggen, i og med at jeg er småbarnsforelder ønsker jeg å sette lys på noe jeg synes er fryktelig galt. 

Hvordan ville du reagert om foreldrene dine fortalte deg at når du var liten (ja, faktisk nyfødt) så la de deg på eget rom, og dersom du gråt så lot de deg bare ligge der? At du gråt og gråt, men at ingen kom for å trøste deg? Såkalte "skrikekurer" blir flittig brukt i både USA og til og med, ja, hold dere fast, NORGE. Det er ikke annet enn hårreisende og ekstremt bekymringsverdig.

Kan noen forklare meg hva dere foreldre som bruker denne metoden ønsker å oppnå? Er det å la babyen bli vant med å sove alene? Og er det i så fall verdt de psykiske skadene som dere risikerer å påføre barnet? For ikke å snakke om hvor umenneskelig det er å la sitt eget barn ligge å gråte så lenge at det til slutt sovner av ren utmattelse. Jeg er ikke rask med å dømme, slett ikke, men hva i alle dager får dere til å gjøre noe slikt?


"Men jeg utførte skrikekur, og barnet mitt tok ikke skade av det" Tja.. det blir litt sånn "Moren min røyket under svangerskapet, men det har jo gått bra med meg!" Vel..  Du er en person, og forskning lyver ikke. Det vil alltid finnes unntak!

Jeg har full forståelse for at nettene kan bli grusomt slitsomme for enkelte. Jeg forstår det så grusomt godt. Det jeg derimot ikke forstår er hvordan voksne mennesker (eller bare mennesker i det hele tatt) får seg selv til gjøre dette mot sitt eget barn? Sin egen baby? En ting er å ta avgjørelser basert på hva man tror er best for barnet sitt, en annen ting er å gjøre ting som strider mot alle morsinstinkter og all fornuft.

Det tar tid før babyer utvikler en god tidsforståelse. Kun 5 minutter kan føles uvirkelig lenge i panikk for en liten baby. Mange mødre forsøker å finne andre grunner til at barnet gråter enn at det rett og slett har behov for nærhet eller trenger mammaen sin. Det at man forsøker å bortforklare barnets gråt fra hva den egentlig betyr tror jeg sier mye, da vet man nok innerst inne at denne metoden ikke er annet enn helt på trynet.

Hva skjedde med å tenke på babyen? Hva med å tenke på at babyen ikke har noe valg om du bestemmer deg for å utføre skrikekur? Hva med tillitsforhold? Hva med at barnet skal føle trygghet? 

Jeg kjenner at når jeg går å legger meg etterpå kommer jeg til å klemme den lille babyen min ekstra godt før han sovner. Det gjør vondt å skrive dette, men jeg tror det er nødvendig. Hvis jeg har noen påvirkningskraft i det hele tatt ønsker jeg å bruke den riktig. Babyens skrik eller gråt er språket deres! Når barnet skriker i løpet av de første levemånenedene så ønsker den å si ifra om noe, den trenger deg. 

Så kan jo de av dere (håper det er få) som gjør dette mot barna deres i praksis stille meg spørsmål rundt hvorvidt jeg har lest meg nok opp på dette temaet. Og både ja og nei, jeg trenger ikke lese meg opp for å forstå fornuft. Selvutnevnte "eksperter" kan skrike ut om hvor fint og flott det er å få barnet til å sove i sin egen seng så mye de vil. Men det forandrer ikke det faktum at det du gjør mot babyen din faktisk er det jeg vil kalle et rimelig graverende tillitsbrudd.

MAN VET ALDRI

Jeg ser bort på Fredrik som sitter med Leo på fanget før jeg forsiktig spør han "Du vil vel ha flere, Fredrik?" responsen var mildt sagt overveldende. "Jessica, er du gærn? Har du glemt alt? Værsågod om du vil spy i 6 måneder til altså. Be my guest" Fredrik så på meg med et blikk som sa, ja, akkurat det. "er du gærn?!"

Senere i uken stilte jeg samme spørsmål, men da var responsen noe annerledes. "Jada, vi må jo få en til. Om noen år!"



Merkelig hvor fort man glemmer, er det ikke? Jeg vet jo hvor ekstremt dårlig jeg var i store deler av svangerskapet, men allikevel vet jeg at jeg ønsker å få et til barn i løpet av livet mitt.

Mange klager på at de får spørsmål om når den neste kommer med en gang de har fått et barn. Jeg har heldigvis sluppet unna dette (mon tro det kan være på grunn av alderen min) men jeg har allikevel fått spørsmål om jeg ønsker å gi Leo søsken, og når det eventuelt skal skje.

Ja, for vi vil jo ha hvert fall en til! Men jeg håper jo at jeg rekker å gjøre ferdig utdannelsen først, selv om det ikke er verdens undergang om jeg ikke skulle få det til. Jeg klarer det jeg vil, og det vet tviler jeg ikke på et sekund.



Den største utfordringen som ville kommet om jeg mot all formodning skulle bli gravid igjen er jo hvor tøft det kommer til å bli med to stykker. Men misforstå meg rett her, jeg ønsker ikke å bli gravid før utdannelsen min er ferdig og jeg er en del eldre, men det er som jeg har skrevet tidligere; man vet aldri. Jeg hadde aldri planlagt å bli gravid når jeg akkurat hadde fylt 16 år heller, men her sitter jeg med verdens fineste lille gutt på fanget. Livet kommer ikke med noen bruksanvisning og jeg prøver bare å omfavne alle utfordringene som møter meg så godt det lar seg gjøre.

Fredrik vet at om jeg skulle bli gravid så er ikke abort et alternativ, av den enkle grunn at jeg kan leve med et barn til, men jeg ser ikke for meg at jeg kan leve med en abort. Så ærlig er jeg med meg selv, for det er det som er sannheten for meg, selv om den ikke nødvendigvis trenger å være sannheten for alle andre.

En ikke så alt for våken Leo! 

Jeg vil ikke være så bastant at jeg sier at jeg absolutt ikke ville gjort det, for man vet aldri før man er i situasjonen selv, men jeg føler uansett at jeg kan si meg rimelig sikker på at jeg ikke ville tatt en abort. Som dere vet er jeg for abort, men dette handler jo i hovedsak om hva man klarer å leve med selv, og i mitt tilfelle vil jeg nok klare å leve mye bedre med et barn ekstra! ♥

EN GANG MÅ VÆRE DEN FØRSTE

Hei alle!

Fikk endelig laget videoblogg til dere, kameraet jeg bruker har ikke film-funksjon, så det ble med mobilen. 

video:heaheha

 Er så typisk meg å kalle bilder og videoer "HEAHEHA" det er grunnen til hvorfor den heter det. Leo skulle egentlig være våken i videoen, men sovnet før jeg startet å filme. Ser jo at det ble rimelig amatør-isj, men håper det er godkjent! ♥

OPPDATERING: Tror disse blogg.no videoene kun fungerer på pc, det er i hvert fall min erfaring!

EN STOR FORSKJELL

I dag rundt 4 tiden var vi hjemme i leiligheten, og det luktet fortsatt brent plastikk over alt her. Eller, jeg synes i hvert fall det, tror ikke Fredrik synes det var like ille som meg. Jeg unner virkelig ikke min verste fiende å oppleve det samme med sitt barn. Jeg prøver å komme meg litt videre, men tenker fortsatt en del på det, og det er jeg forberedt på at jeg kommer til å gjøre en stund fremover også. I ettertid har jeg tenkt litt på hvilken stor forskjell det hadde vært mellom å ha brannvarsler (hvilket vi hadde og hvilket var grunnen til at jeg våknet) og det å ikke ha brannvarsler. Hvordan ville det gått om vi ikke hadde hatt det? Det orker jeg ikke vie en tanke en gang. Tenk at en liten plastflaske kan gjøre så mye skade? Jeg vil i hvert fall forsøke å fokusere på det positive ved det hele, og bruke tiden på å være takknemlig for at alt gikk bra. Heldigvis!

Nå har vi kost oss her en liten stund, jeg kom for ikke så lenge siden hjem fra butikken med Leo og skal straks gi ham litt mat. Jeg badet ham før vi dro på butikken, noe jeg sikkert har nevnt tidligere at han elsker! Er så godt å se han smile, noe det til tross for gårsdagens hendelse ikke har vært mangel på. Han smilte til og med masse i går når vi var på sykehuset. Fine lille vennen vår!

 

Vi har det i hvert fall veldig bra nå, og Leo er fornøyd og glad. Se så fint det han hadde på seg i stad er! Nå har vi fått besøk av noen venner av Fredrik og skal kose oss med pizza som jeg skal lage (halvveis) og en fotballkamp som i følge Fredrik er dødsviktig å få med seg. Blir nok koselig!

Håper dere har en kjempe fin kveld ♥ Det kommer muligens en videoblogg i morgen, må bare manne meg opp litt. Har aldri vært noe flink til slikt!

UKENS LESERSPØRSMÅL #4

Hvor har du kjøpt den røde toppen du har på bildet? (bildet under)

- Det er en morgenkåpe, og den er kjøpt på HM! Er såå glad i den.



Kunne du hjulpet meg med hva jeg kan gjøre bedre på min blogg for å få flere lesere?

- Dette spørsmålet dukker opp i kommentarfeltet med jevne mellomrom, så tenkte å svare på det! Bruk bilder av god kvalitet, ikke bruk bilder om igjen i flere innlegg etter hverandre, rettskrivning (!) og det å markedsføre bloggen sin. Bruk facebook, instagram, og andre sosiale medier for alt det er verdt! Lykke til med bloggen.

Får du og Fredrik mye tid til å gjøre ting sammen? Hva pleier dere vanligvis å gjøre når dere har tid for dere selv?

- Tja, vi er jo sammen hele dagen (vanligvis) sånn sett bort i fra når han ikke er på skolen. Vi har jo mye mindre tid sammen alene nå enn det vi hadde før, men det gjør egentlig ingen verdens ting. Vi har ikke vært så mye alene uten Leo sammen enda, men når han sover pleier vi å se film, serier, eller bare slappe av sammen.

Et lite familiebilde av dårlig kvalitet! Er fortsatt på sykehuset vet dere.

Kan bloggen din komme på bloglovin?

- Aner ikke hva det er, men det kan jeg selvsagt få til!

Jeg tenker på å kjøpe en slik vugge til min sønn som kommer i August? Hvor er den fra og hvordan er den? (Bildet under)

- Den er kjempe nyttig! Det er til og med hjul på den så man kan trille den med seg overalt i huset. Den heter Monica troll vugge og er kjøpt på Barnas hus.



Vuggen uten sengekant.

Hvor er toppen fra? (bildet under)

-Nelly! Så behagelig og fin.

Hvor er buksen fra? (samme bildet)

- Nastygal.com



Tok det mange uker før du fikk kroppen din tilbake etter fødsel? Kan du legge ut bilde av hvordan magen din ser ut nå, og er den som før?

- Er "bare" 6 uker siden fødsel, og ble opplyst her om dagen gjennom bloggen at det vanlige var 6 måneder før man fikk kroppen sin så og si tilbake, stemmer det? Men dette er jo selvsagt individuelt, noen går rett tilbake i sine gamle klær dagene etter fødsel, andre går det litt tregere med. Jeg la jo også på meg 25 kg i graviditeten, men 15 av de er borte allerede. Magen min ser bedre ut for hver dag som går, så kommer nok bilder nå mot sommeren! Er faktisk skikkelig positivt overrasket, for jeg har som tidligere nevnt fått hofter, og jeg synes det er så utrolig fint! 

Er du 100% norsk?

- Jepp! Pappa er fra toten og mamma er født i oslo, er med andre ord veldig norsk.

Hei til dere ♥

I dag har vi fått svar på prøver, og alle ser faktisk helt fine ut. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for at alt er bra med Leo! Ja, og meg da. Men viktigst er Leo. Ettersom ting ser så bra ut får vi reise hjem i dag, og det gleder jeg meg til.

Tusen takk for alle god-bedring-hilsner og koselige tilbakemeldinger jeg har fått i det siste! Dere er så gode. Fredrik maser forresten hver eneste dag om videoblogg, så jeg vet ikke helt jeg? Er det mange av dere som ønsker det? Vi snakkes senere i dag ♥

EN GRUSOM HENDELSE

Hei dere, og beklager sen oppdatering. Det har selvsagt sin naturlige forklaring, så her er en kortversjon.

Jeg så røyken og kastet meg opp av i sengen, dro med meg leo og løp ut. Det var ekstremt fullt av røyk, og jeg var helt sikker på at det hadde begynt å brenne.

Slik starten min dag. Eller, den startet faktisk i syv tiden, for da sto jeg opp for å koke noen flasker til Leo. Utslitt som jeg var, skulle jeg aldri gjort det. Og jeg skulle i hvert fall aldri satt meg ned for å vente på at flasken var ferdigkokt.

Jeg tok med meg Leo ned for å banke på hos naboen, og fikk låne telefonen hans for å ringe legevakten. I telefonen ble jeg fortalt at jeg skulle ringe 113 med en gang, og det hjalp ikke akkurat på bekymringene mine. Videre ble vi hentet i ambulanse og kjørt til sykehus, hvor vi nå ligger til observasjon til i morgen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å tilgi meg selv for å ha sovnet, uansett hvor utslitt jeg måtte ha vært. Men jeg tror også at dette kunne skjedd hvem som helst, - for det kunne det virkelig. Jeg føler meg fortsatt som verdens beste mor for Leo, og det vet jeg at jeg er.
Men uhell skjer, og det er så ekstremt lite å få gjort nå i ettertid.

Jeg får vel bare akseptere at når man blir sliten nok så sovner man, selv når man bare skal sette seg ned for å vente på at flasken er ferdigkokt. Jeg kommer aldri i verden til koke flasker med en gang jeg har stått opp noen gang igjen, og jeg håper dere foreldre som leser bloggen min også lar være å gjøre det.

Jeg tørr ikke tenke på hvor ille det kunne gått om jeg ikke hadde våknet av brannalarmen. Det kunne virkelig fått fatale konsekvenser, så jeg er takknemlig for at jeg våknet når jeg gjorde. Håper dere har hatt en bedre dag enn meg! Og ja, alt er heldigvis bra med oss ♥

JEG HAR FUNNET EN NY

Sorry Fredrik, men vi kan faktisk ikke fortsette forholdet. Eller vi kan, men det blir nok litt vanskelig.

Jeg håper du ikke tar dette for tungt. Det er vanskelig for meg å si, og kanskje enda vanskeligere for deg å høre, men jeg føler at jeg må være ærlig med deg. Jeg føler at jeg skylder deg det. Men fortvil ikke! Jeg er sikker på at det finnes en ute for deg også, det er bare ikke meg.

For du trodde kanskje at alt var bra mellom oss, men du ser, jeg har funnet en ny. En ny gutt! Og beklager å måtte si det, men jeg tror kanskje dette er gutten i mitt liv




IKKE SÅ ILLE SOM JEG TRODDE

Hei dere ♥

I dag har virkelig dagen gått i ett! Dagen vår startet klokken halv ti med litt hysteri med at jeg hadde forsovet meg, men det gikk allikevel bra. Litt stressende, men kom vi kom oss avgårde, og rundt halv elleve var vi på helsestasjon klare til 6 ukers kontroll med lille (store) Leo. Han tok vaksine (den i munnen) og han var såå flink og rolig, det gikk så innmari mye bedre enn det jeg så for meg at det skulle gå. Kan allikevel ikke si jeg gleder meg så masse til når han skal ta "ordentlig" vaksine i låret sitt, men det er jo til det beste for han at disse vaksinene blir tatt. Etter han hadde tatt den ble han litt urolig, og jeg tror kanskje han har fått litt vondt i magen nå som et resultat av vaksinen, men ingen feber eller lignende foreløpig. Noe som selvsagt er veldig godt for meg også!

Etter kontrollen trillet vi hjem, Leo fikk mat og vi hastet videre til byen hvor vi skulle treffe ei venninne som har ei datter som kun er noen få dager eldre enn Leo. Det var kjempekoselig, og vi gikk litt rundt i byen for å shoppe litt, og tok senere en kaffe på et senter i byen.


Leo sov nesten hele byturen, men er lys våken nå som han sitter hos pappaen sin i sofaen hvor han koser seg. Det har vært skikkelig nedtur med været her i Larvik i dag, men alt i alt en utrolig fin dag! Håper dere hadde en fin start på uken, selv om jeg husker mandager som rimelig kjipe fra når jeg gikk på skole! Vi snakkes senere i dag ♥

DET KOMMER TIL Å ORDNE SEG

Dere vet når dere hører en sang dere ikke har hørt på kjempelenge, og så kommer bare minnene strømmende på fra den tiden? Åh. Et slikt øyeblikk hadde jeg i dag.

Etter mange tunge måneder uten Netflix, fikk vi (les: pappa) endelig ordnet den i går. Når jeg bodde i hybelen og fort kort tiden siden hadde fått vite at jeg ble gravid, i fjor sommer, sperret nemlig Fredrik og jeg oss inne med Orange is the new black på skjermen. Ja, og forresten - jeg tuller ikke når jeg sier at jeg tror jeg kan telle på den ene hånden hvor mange ganger jeg var ute på dagtid den sommeren. I stad satt vi og så på det litt igjen, og når jeg hørte kjenningsmelodien til serien kunne jeg nesten kjenne alle følelsene og inntrykkene jeg kjente på når vi satt i den bittelille hybelen for litt over et år siden. Jeg skulle så gjerne visst at ting ble så mye bedre!

Når jeg lå hele natten og tenkte, var lei meg, og bekymret meg for hvordan ting skulle gå eller ende, ja, da skulle jeg gjerne visst at jeg i dag ville vært hvor jeg er. At alt skulle ordne seg. At når mamma fortalte meg at alt skulle ordne seg, så var ikke bare et desperat forsøk på å trøste meg, men en sannhet.

Eller når jeg holdte på å besvime etter den aller første ultralyden, ja, da skulle jeg også gjerne visst det. At jeg kom til å sitte her med en velskapt sønn, en liten familie, og et fantastisk liv. Men så gjorde jeg ikke det. Og det gikk jo bra allikevel, gjorde det ikke? ♥

Jeg tror man klarer det man må, eller ikke må, - forvirrende, men i mine øyne veldig sant. Det tar mye av deg å stå helt alene i det ukjente, så jeg skulle gjerne visst hvordan det kom til å ende. Men samtidig, så er jeg glad jeg ikke gjorde det. For da ville jeg ikke vært så utrygg, og med det kanskje ikke vært så sterk som det jeg er i dag.

ALENE OG FORLATT

Hei dere ♥

Åh, det er så stille her nå! Jeg er riktig nok ikke heelt alene, ettersom Leo ligger og sover i sofaen ved siden av meg, og Fredrik sitter foran meg og ser på netflix, men jeg føler meg litt alene allikevel. Det er jo så fryktelig mye mer å finne på når familien min er her! Ikke er det så stille som det er nå heller. Foreldrene mine og søsteren min dro nå for noen minutter siden, og det er like stille hver gang de drar! Heldigvis ikke så lenge til neste gang vi sees, for jeg skal muligens en tur til Oslo mandag og tirsdag neste uke med mamma og Leo når Fredrik er i Sverige med klassen sin.

Vi (og med "vi" mener jeg Fredrik og jeg, ettersom Leo var lys våken rundt 8) sto opp i halv tolv tiden, snille mamma tok nok en gang Leo på morgenen. Jeg nøt det mens jeg enda kunne, for det er sjeldent med den slags luksus! Gleder meg uansett til å stå opp med Leo igjen i morgen, er så utrolig koselig.

Etter frokosten var inntatt dro pappa, mamma, Jennifer, Leo og jeg på en trilletur til bøkeskogen. Leo ble litt urolig på slutten, så jeg bar ham halve veien hjem, men ellers var han den rolige snille gutten han er.

Her ser dere forresten vippene ordentlig! Ble det ikke fint? Ble kjempefornøyd selv, så skal definitivt fortsette med det. 



Senere i dag har vi egentlige ingen store planer! Slappe av og kose oss med fridagen før hverdagen er tilbake i så fall. Håper dere har en flott søndag ♥

TAKK, KJÆRE ANONYM

I innlegget "Helt porno" hvor jeg la ut bilde av meg selv mer lettkledd (og det var ikke måte på hvor grusom det var) så fikk jeg en kommentar om at jeg så ja, for å sitere den anonyme: "fødeklar og sliten ut."

Fødeklar og sliten? Hæ? Men.. Bare det? Ikke noe mer? Da blir jeg jo faktisk glad, hvis jeg bare ser fødeklar og sliten ut når det er 6 uker siden jeg ble mamma for første gang. Faktisk, så er det den reneste oppturen i forhold til hvordan jeg tenkte jeg skulle se ut. Men altså, hvis du først skal forsøke å fornærme meg når jeg er nybakt mor, så kan du vel dra til litt skikkelig? Litt realt, liksom?


Rimelig fødeklar og sliten. Ja, og litt trøtt.

Hva med å snakke om hvor livløst håret mitt ser ut? Eller hvor pokkers feit jeg ser ut i shortsen jeg brukte før jeg ble gravid? Kanskje til og med at valker dominerer bildene jeg legger ut, og at magen min ser ut som gedigen suppe av fett?

Jeg vet sannelig ikke hva din hensikt var (eller, tja, jeg kan ha en anelse. kan) men fødeklar og sliten? DET tar jeg som et kompliment. Et rimelig svært et og, skal jeg si deg.

ET MIRAKEL HAR SKJEDD

Nei, det er faktisk ikke tull. Han sover hele natten! Nå håper (tror?) jeg at jeg ikke slipper jubelen løs for tidlig, for han har nemlig gjort det en stund. Åh, livet ♥ Han har jo så utrolig fin vektøkning også, så det er jo ingen problem.

Det er så utrolig deilig å få litt avlastning! Mamma tok Leo etter han hadde fått mat i dag tidlig slik at Fredrik og jeg kunne sove litt lenger, og det trengte vi nok. I og med at vi er helt på egenhånd alle dager ellers setter jeg ekstra pris på de gangene vi får litt avlastning. Ja, altså, vi har jo et stort nettverk rundt oss med mange som vil hjelpe, og som jeg vet kunne avlastet oss ofte, men man vil jo klare og gjøre det meste selv, hvis dere skjønner? Vi klarer jo oss så bra også!  

Hadde så vondt av Leo i går! Jeg koste meg nemlig med most avokado og erter (lystene fra graviditeten har visst ikke gitt seg allikevel..) på fiberknekkebrød i overigår, helt uviten om at erter kunne gjøre at han fikk vondt i magen sin. Stakkars lille gutten min! NÅ har jeg lest meg opp på alt man ikke skal spise om man ammer, og.. Ja, lesson learned, for å si det sånn.

I dag har vi i hvert fall vært på kjøpesenter hvor mamma kjøpte antrekk til Leo til 17 mai, og det ble såå fint! Gleder meg til å vise dere på den store dagen. Vi spiste også litt brunch, og jeg fikk kjøpt litt mer klær til ham. Fredrik er (og har vært) på noe fotballgreier hos en kompis i dag, så senere i kveld kommer lillesøsteren min og pappa for å være her til imorgen, det blir nok veldig hyggelig!

Jeg skulle jo farge den forbaskede etterveksten nederst i håret mitt i går jeg da, men når jeg våknet opp i dag tidlig var håret mitt så og si sort, - og det var jo ikke helt planen. Satt og lo litt av hvor ekstremt blek jeg så ut i speilet vårt når jeg våknet. Som dere ser har jeg ikke på meg noe mascara i dag, fordi jeg endelig skal få satt på meg vippe extensions nå om 20 minutter. Og nei, det er ikke sponset!

Nå må jeg komme meg avgårde, lillemann venter ute i bilen med mamma også! Håper dere koser dere i dag ♥ Ja, og forresten! En leser påpekte at jeg kanskje skulle skifte header ettersom jeg ikke er gravid lenger, og det hadde jeg helt glemt! Har jeg noen snille blogglesere som er dyktige til å lage header? Send meg en mail på mammasom16@hotmail.com ♥

Følg meg på Facebook for oppdateringer når nye innlegg er ute!

DET ER JO IKKE SLITSOMT Å HA BARN

Jeg sitter og leser i et foreldreforum, som jeg noen ganger titter innom. Foreldreforumet, som visstnok skal bestå av foreldre, og foreldreblogger, som visstnok også skal bestå av foreldre. For her mener hele gjengen at det å ha barn, det er slett ikke slitsomt. Synes du det er slitsomt om du ikke er alenemor, ja, da er du jammen meg pysete. Skikkelig pysete.

Og ikke nok med det. Leser jeg andre emner eller foreldreblogger om hva de for eksempel skal spise til middag er det gjerne gourmetmiddager som selvsagt er laget fra bunnen av, og bildene av disse middagene er ikke annet en tilsvarende Gordon Ramsey sine retter på Masterchef. De har det aldri rotete hjemme, men de prøver ikke å holde det ryddig, - i følge dem selv. Det blir bare sånn, helt av seg selv.

Ja, og i løpet av én dag rekker disse mødrene (som det hovedsaklig gjelder) gjerne å følge 6-åringen på fotballtrening og hockeytrening, gå lang tur med hundene, lage koldtbord av økologiske matvarer til middag (gjerne med en fristende dessert òg) en tur i svømmehallen med alle barna, og en lang joggetur, sånn bare for å holde seg i form.

Skittentøys-kurven hjemme hos disse menneskene er alltid tom. Alle håndklærne ligger alltid pent og pyntelig i skapene på badet, huset lukter rent og intet annet enn rent, og soverommene (inkludert de til barna) kunne ikke vært mer strøkne og plettfrie. Kildesortering gjør forresten disse familiene gjerne som en søndagsaktivitet som de koser seg med. Bøkene i bokhyllen deres er satt i alfabetisk rekkefølge, og hybelkaniner er et totalt ukjent fenomen.

Vi klager på at det ikke er nok åpenhet rundt det å ha barn. At så få snakker høyt om at det kan være så forferdelig slitsomt, og at man noen dager til og med kan oppleve å ikke rekke å verken spise eller gå på toalettet, og i hvert fall ikke å lage middag annet en posesuppe fra Toro eller grandiosa. Men når noen spør oss, da er alt flott og fint. Barna sover hele natten, og det å ha barn? Det er overhode ikke annet enn fryd og gammen. Hvorfor det?

 
Kreve mye? jeg?

SOMMERDAG



Hei dere ♥

Jeg hadde den kampen med Facebook i går, er det mulig. Vet ikke om noen av dere la merke til det, men facebooksiden til bloggen var sporløst forsvunnet i flere timer, og etter hvert var bloggen min også blokkert fra facebook. Jeg hørte om flere som hadde samme problem, så det gjorde saken litt bedre! Ting ble i hvert fall fikset utover natten, så det gikk jo greit - jeg trodde jo facebooksiden til bloggen var borte for alltid med en gang, og det var jo verdens undergang for min del. Litt panisk ble jeg jo, for å si det sånn.

Uansett! Været har vært så utrolig fint i dag, jeg har gått med en sommerfølelse i hele dag, og det er bare så utrolig deilig! Ganske lei av dårlig vær nå, så det var mildt sagt en opptur å se ut av vinduet i dag tidlig.

I dag sto jeg opp i 8 tiden, Leo var lys våken, så da tenkte jeg at jeg like gjerne kunne stå opp selv også. Vi spiste frokost og slappet av før mamma, Leo og jeg etter hvert dro ut til Stavern hvor vi spiste sushi og reker på bryggen. Fredrik ble hjemme og hadde et lite avbrekk, og det fortjente han virkelig! Leo sov uansett i vognen sin hele tiden og var en liten engel (som vanlig). Etter måltidet og noen få spaserturer rundt i det utrolig fine været i Stavern (forresten; FOR en fin by!) gikk vi til bilen og kjørte videre til butikken.

Når vi var tilbake i Larvik ringte jeg bestemoren min, som også bor her i Larvik, og lurte på om hun ville ha besøk og med det også treffe Leo for første gang. Det ville hun veldig gjerne, så da dro vi en tur innom henne også! Det var veldig koselig, og sist gang jeg så henne var jeg jo faktisk gravid - det var med andre ord veldig på tide å treffes igjen. Bestemoren min (som da er oldemoren til Leo) er forresten bare 61 år! Her i familien er vi unge og spreke, det skal hvert fall være sikkert.



Se forresten så fint det hjemmestrikkede vognteppet vi fikk fra fadderen til Leo er!

Nå skal vi ut igjen, så vi snakkes senere i dag. Håper dere har en fantastisk fredag, nyt denne fridagen ♥ 

hits