hits

mai 2017

SKAL JEG SLUTTE BLOGGE?

Og jeg som lovde meg selv at jeg aldri skulle bli en av de bloggerne som plutselig kunne oppdatere drligere noen dager, og s love gang p gang bli bedre uten klare det. N har jeg jo kommet dit selv! Det m ta en slutt n. Det har jo til og med dukket opp flere sprsml enn noen gang om jeg skal slutte blogge p grunn av drligere oppdateringer, og det er jo ikke noe jeg liker se. Det betyr jo at noen faktisk tenker at det er en sjanse for at jeg skal slutte blogge, og det skal jeg virkelig ikke. Jeg flger meg ikke p langt nr ferdig med bloggingen, og er kjempemotivert og spent p tiden fremover med bloggen.

Hva skal man si? Jeg tror ikke jeg helt har klart se at to barn er dobbelt s mye som ett, fr n. Klart merket vi forskjell fra ett til to barn, men det er n det virkelig begynner bli travelt! Noah kryper rundt, og krever veldig mye av meg. Det samme gjr selvflgelig ogs Leo, men siden de er p forskjellig alder, s krever de forskjellige ting. 


Da Leo var baby og han sovnet om kvelden, s kunne jeg sette meg med bloggen og jobbe i flere timer med den. Nr Noah sovner om kvelden n, s vkner gjerne Leo et par ganger i lpet av kvelden. Nr Leo sov p dagtid da han var baby, s kunne jeg sette meg ned med bloggen og jobbe. Det er ikke like lett f til n, selv om Noah ogs fortsatt sover p dagtid.  Poenget er rett og slett at det alltid er et eller annet som skulle ha vrt gjort, og at det ikke var snn i slike stor grad med ett barn, og at barna alltid vil komme frst. Det var veldig mye enklere vre en flink blogger da jeg kun hadde et barn, og det er mye vanskeligere n som jeg har to barn og med det en veldig full timeplan.

Men det betyr ikke at jeg m velge mellom barna eller bloggen. Men blogg er utvilsomt mye mer jobb enn de fleste kanskje tror. Jeg var en skikkelig bloggleser fr jeg startet blogge selv, og tenkte at det mtte vre deilig f betalt for sitte p rva skrive et par setninger, og ta noen bilder. Som alle andre ting, s er de frreste ting akkurat som man tror, og dette var absolutt en av dem for min del. Jeg ante virkelig ikke hva jeg snakket om! 

Poenget er bare at det drive en godt lest blogg og i tillegg vre tobarnsmamma, ikke alltid er verdens letteste oppgave. Men det betyr jo ikke at jeg ikke skal klare begge delene veldig bra fremover!

nsker dere en kjempefin kveld videre! Gjerne klikk p "liker"-knappen under om du er glad jeg ikke skal slutte blogge ♥

VI M SNAKKE OM DETTE!

"Fin mamma" Leo har lpt bort fra lekene sine p stuegulvet, og sitter plutselig rett ved siden av meg i sofaen mens han stryker p hodet mitt. "Snille, gode Leo" svarer jeg.

 

Vanligvis sier Leo mye koselig til bde meg og pappaen sin, men jeg tror dette er frste gang jeg har ftt hre et synonym til "pen" av min 2 r gamle snn. Er det lov si at jeg ble litt overrasket?

Ikke misforst, for jeg vet at barn gjerne gjr som du gjr, og ikke som du sier. Dermed begynte jeg lure p om jeg kanskje har rost han mye for vre s fin og pen i det siste. For det er han, men det er jo viktig tenke p hvilke signaler man sender barna sine om det er det man blir rost opp i skyene for.

Jeg har siden han ble fdt vrt opptatt av fortelle og rose han for hvilken omsorgsfull, godhjertet og herlig gutt han er. Istedenfor bare g rundt fortelle ham hvor fin eller nydelig han er, selv om han selvflgelig er det ogs. Det er ingenting jeg heller nsker enn lykkes med oppdra bde han og lillebroren hans med gode og ikke minst sunne verdier. Det er jo det man nsker for barna sine, fordi man vet hvor viktig det er selv.

Jeg nsker ogs lre ham til ikke bli s utseende-fiksert, og jeg mener overhode ikke at man ikke kan bli oppdratt med gode verdier til tross for at man kun blir rost for hvor fin eller pen man er, men vi kan jo ikke forvente at barn ikke skal vre utseende-fikserte dersom vi bruker hele barndommen deres p fortelle dem hvor vakre og nydelige de er.

EN AV DEM SOM FR BARN TIDLIG

Jeg liker tro at jeg alltid har vrt ganske s fordomsfri, men nr jeg ser tilbake p livet mitt, s kan det stadig vekk dukke opp minner og opplevelser som jeg ikke har husket p veldig lang tid - som kan antyde det motsatte. Kanskje er det umulig vre 100% fordomsfri? Det viktigste er kanskje uansett vre bevisst p det. Jeg er ganske sikker p at absolutt alle fr et frsteinntrykk av noen, men samtidig skal det jo ikke mer enn et drlig yeblikk til for gi et drlig frsteinntrykk av seg selv. Dette trenger selvflgelig ikke  vre representativt for hvem du er.


Jeg var kanskje litt flau av vre en av dem som ble gravid tidlig, da jeg fant ut at jeg var gravid og jeg akkurat hadde fylt 16. Jeg tenkte at alle som ble gravide s tidlig - var av samme ulla. Jeg hadde ingen nevneverdige refleksjoner rundt det jeg i dag kan tenke at  var ulike mennesker, med ulik bakgrunn og ulike historier. Det var de som endte opp uten utdanning og som ikke kom seg noe videre i livet. Ja, jeg skammer meg over disse tankene, men jeg er i det minste rlig.

Jeg tenkte at dette var stereotypen, umodne jenter som hadde tatt seg vann over hodet, og n var jeg plutselig en del av den jeg ogs. Jeg husker jeg tenkte ofte at jeg ikke flte jeg passet inn i den firkantede boksen av fordommer i det hele tatt.  Akkurat det var nok med p vise meg at normale, oppegende jenter ogs kunne f barn tidlig, uten at det var automatikk i at det var resurssvake mennesker, som kom fra resurssvake hjem.

Jeg hadde aldri klart  ta en abort p grunnlag av at folk kanskje ville tenke annerledes om meg, p grunn av min livssituasjon. Jeg kan huske at jeg syntes det var flaut  tenke p hva jeg plutselig kunne komme til  bli assosiert med, ettersom magen vokste. Jeg fikk til stadighet hre hva mange s for seg nr de hrte ordet "ung mor", og om jeg noen gang skulle vre i tvil, s fikk jeg hre det da ogs. Likevel flte jeg virkelig ikke at jeg kunne ta abort p grunn av at andre ville tenke at jeg var "en av dem" unge mdrene. Noen ganger kunne jeg f hre at jeg i det minste skulle ha skryt for at jeg tok konsekvensene av handlingene mine, men det var det. Jeg for min del trodde ikke at man hadde sex med noen kun for f barn, og flte det var en litt gammeldags tankemte. Litt som  si at man spiser mat utelukkende for bli mett.

Livet handler om s mye mer enn hva andre tenker om deg. Det har jeg virkelig lrt de siste rene av livet mitt.  dmme en hel gruppe mennesker p bakgrunn av en liten del av den, finnes ikke rettferdig. Jeg er ikke en stereotype, en tragisk skjebne, eller dmt til et liv hvor jeg aldri kommer meg noen steder. Jeg er like mye meg selv som det jeg var fr jeg ble gravid. Samboeren min er ferdig med utdannelsen sin til hsten som han har tatt mens vi har ftt to barn p to r, og jeg har skapt et eget liv sammen med min egne lille familie. I dag kan jeg si at jeg er stolt av  vre "en av dem".

JEG FORTJENER BEDRE ENN HAN!


Hei alle sammen! Tusen takk for all hyggelig respons p det siste blogginnlegget mitt om at vi har bestemt oss for starte p nytt, og ikke flytte fra hverandre. Det er s koselig  se all sttten vi mter! Vi har hatt en veldig flott dag sammen bde i gr og i dag! I gr fikk vi endelig gjort hagen litt mer klar for sommeren, og grillet i samme slengen. Vi er jo s heldige og har en stor hage som barna kan leke og kose seg i hele sommeren, s n er hagemblene og alt p plass og barna storfornyde.

I gr fikk jeg for vrig hre at jeg fortjener bedre. Bedre enn hva? Haha, Fredrik kan nok vre en tulling av og til, men jeg er ganske sikker p at jeg ogs kan vre ganske krevende, for si det p den mten. Tror virkelig ikke alle gutter hadde klart holde ut med meg slik Fredrik gjr, for dere m ikke tro at jeg alltid gjre alt ting riktig heller. Helt rlig s skulle jeg ofte nske at dere i strre grad fikk se hverdagen her hjemme helt uten filter, og kanskje utenom bloggen ogs. Det hadde vrt morsomt f til p en eller annen mte. Jeg vet at mange av dere kun mener jeg fortjener det aller beste, og herregud s koselig det er at dere synes det, men det er jo akkurat det jeg har.

Fredrik har garantert skiftet flere bleier i lpet av disse rene enn hva jeg har. Er jeg trtt og sliten en dag han har fri, s er det en selvflge for han at han str opp med barna, lage frokost til dem og leke med dem, og at jeg kan g og legge meg igjen. Det er sikkert hundre ting jeg kunne ha nevnt. JA, han er irriterende nr han glemmer tmme filteret i oppvaskmaskinen for endte gang, men hvor irriterende er ikke jeg nr jeg har glemt vaske jobb-buksen hans for endte gang ogs? Ingen er perfekte. Det virker kanskje snn nr man er nyforelsket, men nr man flytter sammen og har bodd sammen en stund, s innser man raskt det. Det gjelder finne noen som fr deg til smile og le selv p dine verste dager, og selv om vi mildt sagt har hatt vre kamper, s kan jeg si at jeg har funnet den personen!

nsker dere en fantastisk sndagskveld!

EN GOD NYHET


Hei alle sammen! Tenkte komme med en liten gladnyhet her p bloggen n. Jeg fler at det har vrt en del negativitet p bloggen den siste tiden, og slik vil jeg jo egentlig ikke at det skal vre. Men livet gr jo opp og ned, og i det siste har det gtt mye ned. Snn er det vel for de fleste i perioder. Egentlig er jeg en veldig blid og glad jente, men fler kanskje ikke at det har kommet s veldig tydelig frem p bloggen, da spesielt ikke n i det siste

Fredrik og jeg har n tatt et vanskelig valg, og er sikre p at vi har kommet til den riktige beslutningen. Det har vrt mye frem og tilbake de siste to ukene, det kan jeg p ingen mte legge skjul p. Dette har jeg for vrig ikke skrevet om her inne, fordi jeg selvflgelig har behov for litt privatliv jeg ogs, selv om jeg i perioder kan dele ganske mye med dere.

N hadde vi bestemt oss for at vi egentlig var ved vr veis ende. Fredrik skulle flytte ut. Det var nok. Vi grublet mye over om det var det rette gjre. Hva enn det "rette" betyr. Ja, det har vel egentlig vrt slutt mellom oss. I strsteparten av forholdet vrt har vi hatt det vi begge anser som et stabilt forhold, det er jo spesielt de siste 6 mnedene hvor vi mildt sagt har hatt et turbulent forhold som ikke vrt noe bra, og det har jeg vrt veldig rlig om.

Jeg stilte meg selv mange sprsml nr vi omsider kom frem til den beslutningen. Hva med barna? Hvem skal ha barna nr, og hvordan skal vi fordele samvr? Jeg fikk en vond flelse av tenke tankene, men det var hyst aktuelle tanker med tanke p fremtiden. Uunngelige tanker. Jeg tenkte p hva som hadde vrt problemene i forholdet vrt, og har reflektert mye over dette. Og har tidvis ogs sammenlignet det litt med nr du kjrer deg fast i gjrme. Fortsetter du i samme spor, s vil du bare synke dypere og dypere. Om du skal komme deg noe videre, s m du starte p nytt. Jeg vet ikke om det gir noen mening for noen av dere, men det har i hvert fall gitt mening for meg.

Nesten 4 r har vi vrt kjrester. Dette tenkte jeg ogs mye over. Det er lang tid. Hvis vi nsker gi opp n, hva var det da som holdt oss gende s lenge? Helt hit. Vi har satt en strek n, og det er gladnyheten jeg kan dele med dere. Istedenfor mtte dele at det er slutt, s kan jeg endelig dele med dere at vi har startet p nytt med blanke ark, og vi skal ikke tilbake hvor vi har vrt n. Det hres kanskje ut som at det har vrt enkelt, men det har det ikke p noen som helst mte. 

Men  nr alt kommer til alt, s har det vrt verdt det. Vi hper for Guds skyld at vi forblir kjrester i lang, lang tid fremover og at vi n aldri ser oss tilbake. For det synes jeg virkelig at vi fortjener n♥

EN STOR KLUMP I MAGEN

Jeg har vrt alene med barna i dag fra Fredrik dro p jobb i dag tidlig, fordi det var planleggingsdag i barnehagen til Leo. Vi har egentlig hatt en kjempekoselig dag sammen, Leo, Noah og jeg - men det har vrt en hendelse i dag som dessverre har tatt litt over tankene mine i dag.

Jeg har skrevet om tilfeller som kan minne om lignende opplevelser tidligere. Da Leo ikke en gang var rukket bli 1 mned gammel ble jeg for frste gang ropt etter p gaten, og valgte skrive om dette HER p bloggen. En tid senere var det noen som snakket hytlytt om unge "evneveike" mdre p butikken, og tilfeldigvis ogs at jeg var en av dem, og at det var "snne som meg" som stjal skattepengene deres.  I tillegg til ganske mange andre episoder jeg har nevnt i bisetninger her p bloggen, men dette var to av de jeg kom p i farten. Det morsomme er jo at 90% av tiden nr jeg opplever snne ting, s skriver jeg ikke om det p bloggen.

Noen mener at dette er episoder jeg finner p for f lesere p bloggen min (?) og at snt garantert ikke skjer i dagens samfunn Vet du hva? Jeg skulle s inderlig nske du hadde rett. Jeg skulle nske jeg hadde trengt finne opp snne historier, men det gjr jeg dessverre ikke. For det er nok av dem. 

Det er ikke snn at jeg nsker sympati p grunn av dette. Jeg vil jo ikke at bloggen skal vre en arena for sutring. Jeg er ikke ute etter f hre at det er stakkars meg, buhu, at det er synd p meg som opplever ting som det. Jeg trenger dessuten ingens sympati for vite at dette er galt, for det vet jeg utmerket godt at det er.

Jeg vil skrive om ting som dette for bevisstgjre. Jeg tror det hadde sjokkert mange om dere faktisk fikk se hvordan enkelte mennesker er, og hvor nedlatende og ufine enkelte er mot meg utelukkende fordi jeg har to barn og er ung. Det er lett bagatellisere ting man ikke opplever selv, hendelser som dette inkludert - fordi man gjerne m oppleve ting selv for forst hvordan det fles og hvordan det er.

Jeg kan heller ikke late som at jeg ikke synes det er vondt noen ganger. Jeg er ingen kald person, og kan ikke velge bare skru av alle flelser. Bak bloggen er jeg en person med flelser som alle andre mennesker.  Jeg grter nr barna mine tar sine frste skritt. Jeg sitter oppe om natten og fr ikke sove fordi jeg er bekymret for dem nr de er syke. Jeg lyver ikke nr jeg sier at jeg ikke synes det gjr noe hre folk snakke stygt om meg anonymt p Internett, men nr disse anonyme fr et ansikt,  og str rett foran meg i virkeligheten, s blir det litt noe annet.

Noah ligger rett foran meg i vognen. Det er 22,5 varmegrader ute. Han er veldig varm av seg, og nr temperaturen ute i tillegg var s hy, s merket jeg fort at han svettet i den kortermede, tynne bodyen sin. Jeg tok den av og pakket han heller inn i et par helsetepper. Etter et par minutter, s merker jeg allerede at han er mer komfortabel. Han smiler og ler til Leo som str p sskenbrettet og ser rett inn p Noah som ligger i dypvognen.

Jeg m p apoteket for sprre om solkrem til barn og litt annet. Jeg blir mtt av noen som snakker til meg som at jeg er et lite barn som gr tur med dukkevognen sin. Jeg fr kommentarer som ligner "Men kjre lille jenta mi, dette er jo ikke noen dukke da" fr hun ser ned p babyen min. Jeg fr helt vondt inne i meg og vil bare ta med meg barna mine og g, jeg kjenner at jeg bare har lyst til grte. Hvorfor fortjener ikke jeg ogs bli behandlet p lik linje med andre mdre?

Det var godt komme hjem igjen etter den turen, selv om jeg klarte kose meg med barna mine resten av byturen fr vi begynte p veien hjemover. Men det komme hjem var virkelig godt. Det var det jeg trengte. Jeg vil at du skal vite at jeg brer ikke nag. Jeg tilgir deg heller, for jeg vet at man m vre den endringen man vil se her i verden. Jeg ser verken deg eller oppfrselen din nr jeg er hjemme. Jeg ser bare de lykkelige barna mine, og den kjrligheten de viser meg, og det er den eneste bekreftelsen jeg trenger.

10 TING DU IKKE VISSTE OM LEO OG NOAH!

1. Leo kan byttelne noen plagg av Noah! Det skiller kun ca 2kg mellom dem i vekt n, det vil si Leo er ca 2 kg tyngre enn Noah. Det til tross for at det er en aldersforskjell p 1,5 r mellom dem. Haha! 

2. Noah er av den roligere typen, mens Leo p sin side er veldig aktiv og det gjenspeiler oss hans personlighet godt. Likevel er de like glade i oppmerksomhet begge to!

3. Bde Leo og Noah har verdens herligste latter. Jeg er s glad og takknemlig for at jeg fr hre den herlige latteren deres s ofte som det jeg gjr!


4. Begge to er fdt p en mandag! De har ogs ganske likt tidspunkt de kom til verden p. Leo var fdt 11:05, og Noah var fdt 11:04.

5. Leo er veldig beskyttende ovenfor lillebroren sin, og gr stadig vekk bort til han for klemme, stryke og kose p ham. Dere som flger meg p Snapchat (@Mammasom16) har jo ftt se det opp til flere ganger i det siste. Han skal ogs alltid vre med nr vi steller Noah. Samtidig har han begynt bli ganske sjalu n, noe som aldri har vrt et problem tidligere. Jeg har en sterk mistanke om at akkurat det har en sammenheng med at Leo n begynner bli s stor, og at han dermed forstr mer. Sitter Noah p fanget mitt, kommer Leo plutselig bort og vil sitte p fanget mitt ogs. Har Noah Fredriks og min oppmerksomhet, vil Leo prve fange interessen vr samtidig. Hehe! Det er ikke noe voldsom sjalusi i det hele tatt alts, og jeg fler p ingen mte at de kjemper om vr oppmerksomhet.

6. Det er ingen som er blidere enn Leo og Noah om morgenen! Virkelig INGEN! Det er den herligste starten man kan f p dagen vre i nrheten av de.

7. Noah er veldig opptatt av hr og lugging, og det samme var Leo da han var baby. Tr ikke en gang tenke p hvor mye hr de har revet ut, haha! Noen ganger vkner jeg av at Noah lugger meg om morgenen, mens han smiler som en gal.

8. Dette gjelder ogs de begge, men de er av en eller annen grunn merkverdig opptatt av alt som ikke er lekene vi har kjpt til dem. Jeg nevner eksempelvis hrbrstene mine, Gif-moppen til vaske gulvene med, capsene til Fredrik og s videre er derimot fryktelig interessant og kan lekes med i all evighet om de fr muligheten. Lekene fra leketysbutikken blir lett byttet ut med, uten den minste tvil! Haha!

9. De har begge gtt fra hate pusse tennene, til synes det er blitt gy! Leo hatet det definitivt mest, og han elsker det n. Det var en kamp f det til en periode husker jeg. Men jeg har alltid sagt at jeg mye heller vil holde han fast mens vi pusser tennene hans hjemme, enn mtte holde han fast hos tannlegen for borre om et par r. Det er s viktig!

10. Vi fr mye skryt av at de er veldig trygge barn, og det m jeg bare si meg enig i. De er selvsagt ulike personlighetsmessig, men de er veldig trygge og uten tvil to veldig lykkelige barn - det hper jeg ogs at kommer like tydelig frem her p bloggen, som hva det gjr for de som kjenner oss!

nsker dere en kjempefin helg! Og klikk gjerne p "Liker"-knappen under blogginnlegget om du likte det!

"DET HADDE JEG ALDRI KLART!" (MAMMA SOM 16)





"H?! Har DU to barn? Det hadde jeg aldri klart!" Den jevnaldrede jenta ser p meg med store yne. Jeg synes alltid det er like morsomt se at noen blir overrasket over at jeg har barn, ikke fordi det er overraskende at det ikke vet det i seg selv - men fordi det er jo s naturlig og vant for meg n. Det er jo livet mitt dette n, og det har jo allerede vrt det en god stund.

Selv om det av og til er litt rart tenke skikkelig over at jeg faktisk har to egne barn n, s er det jo en tanke jeg begynner bli vant til. S det er gy nr jeg mter venners venner og de blir overrasket over at jeg har barn. Litt rart er det for vrig nr jeg mter noen som i samme slengen sier at de aldri i verden hadde klart det. 

Men samtidig s er det jo snn at om de hadde sagt at "h! Jeg nsker meg ogs barn" hvilket jeg faktisk ogs har opplevd som en reaksjon flere ganger fra ulike personer, s aner de jo ikke som tenringer hva de sitter og nsker seg. Jeg kan si at de jeg mter p min alder som nsker seg barn, med ganske stor sannsynlighet ikke aner hva det innebrer. Jeg skal ikke undervurdere noen, men slik jeg ser det er det snn med de jeg har snakket med. Hva angr andre mennesker, skal jeg ikke si noe om. P generelt grunnlag kan jeg for vrig si at jeg tror det er virkelig f som aner nyaktig hva de gr til, nr de fr barn. Nr det er sagt gjorde jeg heller ikke det, og jeg vil jo likevel si at jeg klarte det.

Men nr du sier at "Jeg hadde ikke klart det" eller "Det hadde ALDRI jeg klart" nr du fr vite at jeg har barn, det vet jeg ikke helt. Jeg tror at majoriteten av oppgende mennesker hadde klart ta vare p en baby eller to, men at det er utenkelig for de p min alder har jeg likevel ingen problem med forst!

HADDE ALDRI TRODD JEG SKULLE SI DETTE..

Det er mildt sagt mye jeg aldri trodde jeg kom til si, som jeg daglig sier til ett eller begge av barna. Haha! Det hender at Fredrik og jeg bare m se p hverandre og riste litt p hodene vre, og s ler vi mye av det i ettertid. For det blir alts s mange morsomme setninger. Ikke s merkelig egentlig, nr de sm tullingene vre gjr s utrolig mye rart!


"Nei Noah, du kan ikke spise bleia di eller vtserviettene"

"Nei Leo, vi kan ikke bare g i bleie, vi m ha p oss klr nr vi skal g til barnehagen" (Hvorp han hyler og kaster seg i gulvet, en helt vanlig morgen her hjemme, haha!)

"Leo, du kan ikke sleike p tven!"

"Du kan ikke sleike p gulvet i gangen heller, Leo"

"Noah, ikke spis p armen til broren din"

"Nei Leo, du kan ikke sove med femten pinner fulle av smkvister og lv fra hagen i senga di"

"Ikke stikk tannbrsten din i toalettsklen, Leo!"

"Noah, ikke bit i pappa sin nese fordi du tror det er mat!"

"Leo, du fr ikke lov til vekke mamma klokken 06:00 om morgenen ved  sl tomme colaflasker fra kjkkenet i hodet p henne" Sitat Fredrik.

TRIST, MEN SANT..

"Er det virkelig over allerede?" Sier jeg for meg selv, mens jeg ser bort p Fredrik. Babytiden! h. Det er faktisk i ferd med vre helt over. I dag har nemlig Noah krpet for aller frste gang. Han klarte s vidt dra den 10 kg's lille kroppen sin bortover gulvet og det er jo bare s herlig se. Jeg liker for vrig kalle barna babyer frem til de er mellom 1 og 1,5 r - men likevel. Det merkes nr de sm lenger. Liten, men samtidig stor.

Den tiden hvor han l p gulvet og bablet og pludret i vei for seg selv, den er helt klart forbi! Nr du merker at den lille babyen din trenger deg mer enn det du trenger deg selv. Jeg vet ikke hva det er med de frste mnedene med ny baby i hus, men bare det vre s viktig for noen at de er helt fortapt uten deg... -Akkurat det er jo ikke direkte det fine ved det da, det fine er kunne gi barna all tryggheten og all kjrligheten de trenger.  vite at man er en god forelder. En god mamma. En god pappa. En som den lille vet at alltid er der, og som babyen stoler s mye p at tar godt vare p seg ♥

Den lille babyen din som du vet at elsker deg ubeskrivelig hyt, selv om han eller hun ikke kan si det med ord. Jeg har alltid vrt veldig omsorgsfull, s det vre mamma kunne i grunn ikke passet meg bedre.





For vre helt rlig s synes jeg det er litt vemodig, og nr jeg tenker tilbake s syntes jeg det da Leo kom i den alderen ogs. Det er litt vemodig at Leo ikke vil ha noe hjelp fra meg lenger ogs i den alderen han er i n. Trist, men sant! Likevel er det en herlig alder Noah er i ferd med g inn i n ogs, og jeg tror vi har veldig mange fine mneder foran oss med alt han skal lre seg. Og jeg elsker jo se at Leo blir s stor, og hvordan han utvikler seg. Men det er noe som skjer nr man innser at barna ikke er babyer lenger alts, selv om jeg fortsatt fler Noah er en baby, s er han ikke skikkelig baby-baby. Det er jo s rart nr de vokser s mye at man ikke helt klarer flge med selv!

Jeg har hatt en strlende (bokstavelig talt) solfylt dag med barna i dag! Fredrik har jobbet overtid igjen, og vi er tilbake til hverdagen etter helgen. Som de har kost seg da! Bde med hverandre og med meg. En av de store fordelene med at barna vokser, er jo at de knytter et s herlig sskenbnd seg i mellom! Jeg gleder meg til flere slike dager fremover, men akkurat n er jeg s sliten og trtt at jeg vurderer og snart g og legge meg.. Gleder meg til oppdatere dere mer i morgen!

DEN FRSTE TOBARNSMAMMAEN P PARADISE HOTEL?

God kveld dere! Haha, en liten fun fact jeg m dele med dere: I fjor s vi ikke p Paradise hotel her hjemme i det hele tatt, jeg tenkte gjentatte ganger at n har jeg vel vokst fra det ogs. I r derimot! Jeg tror jeg har gtt glipp av max 5 episoder til sammen i lpet av hele sesongen. Haha! Jeg vet ikke hvorfor, Fredrik og jeg bestemte oss aldri for at N skulle vi jammen meg f med oss Paradise hotel, men p kvelden har det bare blitt til at vi har ftt det som vane. 

Jeg synes det er litt komisk at s mange har s mye fordommer mot deltakerne i dette programmet da.  Alts, om du hadde blitt filmet 24 timer i dgnet i en periode p 2 mneder, ville du aldri sagt noe dumt? Det skal jo ikke s mye til, og selv om du ikke ndvendigvis sier s mye dumt, s kan tingene du sier bli klippet og du kan bli fremstilt p en annen mte enn hvordan du egentlig er. Er ikke det noe folk egentlig tenker over? Og nr produksjonen i tillegg klipper det deltakerne sier med forml om at det skal vre bra underholdning og bra tv, s er det jo ikke akkurat s rart?.. Det er jo bare unge, normale mennesker. Det finnes sikkert dumme mennesker p Paradise hotel, men det finnes jo over alt ellers i samfunnet ogs. Haha, jeg skjnner ikke helt oppstyret rundt med at s mange mener at det er utelukkende hjernedde mennesker som er med p det programmet. Jeg ville nok ikke blitt med selv - men det er en annen sak. Er jo ikke dermed sagt at deltakerne er dumme som brd.

Fredrik tullet faktisk litt med at jeg skulle ha meldt meg p for vre den frste tobarnsmammaen (Eller mammaen i det hele tatt?) som har vrt med p programmet, men det er alts helt uaktuelt, s ikke bekymre dere. Haha! Han har jo som sagt bare tullet med det da. Mon tro om jeg hadde kommet med da? Jeg hadde aldri klart vre borte fra barna mine s lenge, s jeg fr nye med flge med litt fra sofaen her i Norge, med barna i umiddelbar nrhet - akkurat slik jeg trives best ♥



Jeg har for vrig sagt til Fredrik at han mer enn gjerne kan f melde seg p, og at det ikke gjr meg noen ting - s lenge han kommer hjem med pengepremien. Haha!

Ha en herlig kveld videre dere, vi snakkes i morgen ♥

GUTTENE I MITT LIV

Tidligere i dag l Noah og jeg i sengen. Vi hadde egentlig vrt oppe i mange timer allerede, men la oss i sengen til slappe av litt senere. Jeg kikket lenge p han, han smilte s hele det trtte ansiktet hans lyste opp, fr han helt plutselig ble gravalvorlig. Jeg begynner le av han, og nr han ser det smiler han s bredt at de fire bittesm tennene hans kommer helt til syne. 


Tenk det at det ikke er lenge siden han ikke eksisterte en gang. For 1,5 r tilbake var det ingen Noah. Det var ikke en gang en antydning til lille Noah. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til p egentlig s kort tid? Alts, jeg m innrmme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge ut da jeg gikk gravid, men likevel. Ser man stort p det er ikke 9 mneder spesielt lang tid, spesielt ikke p skape et helt nytt liv!

Noah fortsetter smilingen, men starter n bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt p hva han prver fortelle meg. "Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger n, flytt meg da! eller kanskje "Herregud, melk n igjen?!"

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker p ogs. Merker han p noen vis at jeg er ung? Hva drmmer han om nr han sover? Hva har han mareritt om nr han vkner av det om nettene, og jeg trster ham tilbake i svn?


Fredrik kommer endelig inn dren fra jobben. Han kommer ruslende inn drene til soverommet, og setter seg p sengen med oss. Leo kommer springende etter, mens han overivrig sier hei, og kommer bort for gi klem til Noah. Noah koser seg tydelig og blir umiddelbart glad nr Fredrik og Leo kommer inn i rommet. Det slr meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Noah smiler som aldri fr nr vi sitter og kikker p ham begge alle tre, og n gr det nesten over til gaping.

"Jepp. Jeg valgte definitivt rett" tenker jeg for meg selv, og ser bort p den lille familien min.

ET PAR INNRMMELSER JEG VIL KOMME MED..

- Bildet jeg la ut i gr av meg selv i "Mammakroppen"-blogginnlegget mitt la jeg KUN ut fordi jeg har blitt blackmailed. Alts forskt utpresset av mennesker jeg ikke aner hvem er. For etter at private bilder av meg ble misbrukt p sex-treff og datingsider som jeg skrev om til dere forrige uke, s var det flere som fikk tak i disse bildene av meg, som de har brukt som middel for utpresse meg til betale dem diverse pengebelp. Hvis jeg ikke har gjort det, s har de truet meg publisere bildene "offentlig" eller "lekke" dem. Hva enn det skulle bety. Jeg ville uansett ikke at andre mennesker skulle ha den kontrollen over meg. S derfor valgte jeg  publisere et av de bildene her p bloggen for ta tilbake kontrollen. Dere kan synes hva dere vil om det, men det ble min lsning p en mildt sagt ganske forskrudd situasjon, som jeg aldri trodde jeg kom til finne meg selv i. Jeg har ikke lest kommentarfeltet under det blogginnlegget og kommer heller ikke til gjre det, fordi jeg vet akkurat hva som venter meg. Jeg tenkte egentlig heller ikke skrive eller innrmme dette til dere, men n gjr jeg det likevel. Familien min vet om dette da jeg fortalte dem det i forkant av at jeg publiserte bildet.

- Jeg savner g gravid n som det blir varmere tider igjen! Men vil ikke ha enda en baby n alts, det er alltid noen som tror det om jeg skriver at jeg kan fle meg babysyk/eller savner graviditeten. Nei, jeg bare savner magen og spenningen i graviditeten noe voldsomt. Det er jo s koselig ♥

- Vi har jo sluttet i parterapi som jeg skrev til dere for noen uker siden, men jeg har ikke hatt lyst til svare p hvorfor. Jeg har unngtt sprsmlene med vilje. Det har seg slik at Fredrik ikke nsket fortsette, og det respekterer jeg. For meg er nok respekt noe av det viktigste man har i et forhold, s nr Fredrik ikke nsket fortsette mer s ble det slik!

- Fr s flte jeg alltid at jeg_mtte_ svare p alle kommentarer i det de ble publisert her p bloggen, jeg var som en hauk over kommentarfeltene og flte jeg mtte forsvare meg og svare p alt som kom inn. Det hadde vrt helt urealistisk ftt til n, men jeg klarte det p den tiden - selv om det var psykisk utmattende. Slik er jeg ikke lenger n og det er s forbanna deilig. Jeg kommer selvflgelig til svare p kommentarer fra lesere i tiden fremover og helt til jeg en dag slutter blogge, men jeg slipper vkne p natten fordi jeg fler jeg m svare p kommentarer, og vre redd for at det har dukket opp masse kritikk som jeg ikke fr svart p med en gang, hvis dere skjnner? Jeg har det s mye bedre n som jeg bare kan smile og ikke bry meg s mye om hva andre tenker hele tiden. Det har tatt lang tid komme dit, for si det snn.


nsker dere en herlig sndagskveld videre!

DETTE HAR JEG VENTET P!






Hei dere!

For et herlig vr vi har hatt denne helgen. I gr kunne jeg nesten g i shorts ute p kvelden, og det har virkelig vrt et savn. Et skikkelig savn! Jeg har ventet s forferdelig lenge p at varmen skal komme for fullt, og n ser det virkelig ut til at det begynner lsne for alvor. Denne vinteren og mrketiden som omsider er forbi n, har vrt den verste noensinne. Mulig det hadde noe med at den kom i kombinasjon med kolikken til Noah, som gjorde at vi i vintermnedene fikk en fryktelig tung tid. Jeg har skrevet mye om den tiden her p bloggen, p et vis tror jeg det ble en slags mini-terapi for meg oppe i det hele ogs. Men det er ikke fr i ettertid at man innser hvor mye et kolikkbarn har tatt p deg. For vre helt rlig med dere i dag, s tror jeg faktisk at jeg var i ferd med bli deprimert da det sto p som verst. Sommer, lyse dager, varme, herlig familietid og en smilende, lykkelig baby var en helt fjern tanke, men jeg holdt fast ved den, og n er vi endelig der. Dere aner ikke hvor bra det fles!

Jeg har valgt ta Leo helt ut av barnehagen hele juli, samt at han skal vre borte fra barnehagen de 3 ukene Fredrik har ferie i tillegg. Vi nsker at han skal merke forskjell p ferie og hverdag, jeg tenker at det er viktig at Leo fr en ferie fra barnehagen ogs, enda hvor tydelig godt han trives i den flotte barnehagen sin. S kan vi heller treffe andre barn p stranda i ferien!

Hper dere har hatt en fin dag, og ikke minst en fin helg! Vi har vrt p grillmiddag i dag, og er veldig klar for ny uke alle fire. Den siste fulle uken i mai str for tur n, det skal bli s fint komme inn i juni hvor det skal skje masse morsomt. For en fantastisk tid vi har i vente n!

OPPMUNTRER JEG BARN TIL F BARN?




God kveld! Hper lrdagen deres har vrt helt topp.

Dette er en gjenganger jeg har ftt helt siden jeg startet opp bloggen min. Jeg oppmuntrer barn til f barn fordi jeg skriver at det bli mamma tidlig har vrt det beste som har skjedd meg, at jeg elsker vre mamma, eller at jeg rett og slett bare oppfordrer til det fordi jeg blogger om vre ung mor i seg selv. Senest i dag fikk jeg en slik kommentar.

Jeg synes det blir veldig urettferdig skulle se p disse blogginnleggene om at jeg elsker vre mamma selv om jeg er ung, og kun g ut i fra dem, for s konkludere med at jeg oppfordrer til at barn skal f barn. Jeg har jo skrevet sikkert 100 blogginnlegg oppigjennom tidene og siden jeg startet bloggen da jeg var halvveis i svangerskapet med Leo, om hvor tft og vanskelig det har vrt bli gravid og mamma s tidlig som det jeg ble. Hvorfor er det ingen som husker det de gangene jeg skriver om hvor mye jeg elsker vre mamma, selv om jeg er ung?

Man m jo se p helthetsbildet, og nr man gjr det og ser alle blogginnleggene jeg har skrevet om bde det negative, men ogs det positive med bli mamma s tidlig - s vil jeg faktisk si at jeg ikke synes jeg rosemaler denne situasjonen i det hele tatt. Ja, jeg har et godt liv n med barna mine, og det er ikke riktig s tft vre ung mamma lenger som det var da jeg var 16, og n kan jeg se tilbake p den tffe tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere - men det betyr ikke at det alltid har vrt slik, og at jeg alltid har hatt det s bra. Det vet jo ogs dere som har fulgt meg spass lenge.

Jeg verken oppfordrer eller frarder til f barn tidlig. Jeg skulle nske jeg kunne gi et fasitsvar p hva som er riktig gjre nr man blir gravid tidlig, men det finnes ikke. Det som er riktig for meg, er ikke ndvendigvis riktig for andre i samme situasjon der ute. Og det som er riktig for noen der ute, er ikke ndvendigvis riktig for meg. Det blir for enkelt gi ett fasitsvar, nettopp fordi vi mennesker kan ha et s bredt spekter av ulike livssituasjoner og utgangspunkt.

Som jeg har sagt tidligere s ville jeg ikke blitt gravid med vilje som 16-ring, det skjedde jo fordi prevensjon sviktet. Hadde jeg ikke blitt gravid p p-piller den sommeren, s hadde jeg med andre ord aldri hatt barn n. Det vil jeg vise med denne bloggen er at man likevel kan leve et fantastisk godt liv, selv om ting ikke gr helt etter planen!

SLIK SER MAMMAKROPPEN UT:

Jeg br vel egentlig skrive om dette nr jeg har ftt samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt la vre lenger!

Over alt p nettsider ser jeg Slik er mammakroppen eller Slik blir kroppen etter graviditet sammen med bilder av overvektige/strre damer med strekkmerker og hengemage. Hvorfor fler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du fr etter du har ftt barn? Slik er det jo ikke ndvendigvis.

Mammakroppen ser ikke ut p en bestemt mte, p samme mte som at en kvinnekropp ikke ser ut p en bestemt mte. "Mammakroppen" er jo simpelthen en betegnelse p kroppen til en mamma.
Det er ikke slik at du m ha hengepupper eller hengemage for kunne vre stolt av at kroppen din har vrt gjennom graviditet og fdsel, selv om mange mdre fr det.

Jeg skjnner at man skal kunne si seg stolt, og det burde man ogs etter min mening, men det m man ogs kunne gjre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne vre like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det vre med at alle kropper er forskjellige og kommer ogs til se forskjellige ut etter fdsel? M vi stigmatisere at kroppen kommer til se snn og snn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til vre forskjellige, og vi m gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mdre ser ulike ut og har forskjellige kropper, og at det ikke er noen fasit p hvordan "mammakroppen" ser ut!

FORELDRE OG KJRESTER P SAMME TID


God kveld! Endelig fredag! Her er jeg bare en rask tur innom for nske dere alle en herlig kveld. Her skal vi snart spise en litt forsinket middag, mens barna sover i sengene sine. Jeg har hatt en veldig lang dag som startet for frste gang klokken 04:00 i natt/grytidlig p morgenen, s jeg kjenner at det blir veldig godt med en rolig kveld. Haha, snn er det med sm barn!

Kvelden skal bli brukt p litt kjrestetid med Fredrik som ikke akkurat har ftt mye oppmerksomhet i det siste. Vi har vrt veldig drlige til det den siste tiden, han har sovnet samtidig med barna hver kveld og jeg har sittet oppe med jobb til alt for sent p natta. Vi har i det store og det hele kun vrt "Mamma og pappa", mer som et team eller kolleger som bor sammen, p en mte. Bare et raskt "Elsker deg" som kommer automatisk hver gang en av oss gr ut dren p butikken med barna eller p jobb. Ikke noe mer enn det.

Derfor skal det bli koselig med litt tid sammen, som noe mer enn bare foreldre. Vi er jo som alle andre unge par - vi har bare to veldig blide, nydelige sm barn som vkner tidlig i morgen, veldig klare for en ny dag med foreldrene sine ♥

nsker dere en fantastisk fredagskveld!

DET KOM IKKE SOM NOEN OVERRASKELSE!

Hei dere! Jye meg s mye kritikk jeg fikk etter jeg publiserte bilde av meg selv i en topp med Noah p sndag. Mange har klaget fordi jeg ikke har svart i kommentarfeltene, men jeg har ikke hatt anledning i det hele tatt. Da jeg logget meg inn p bloggen i gr hadde jeg ikke sjekket kommentarfeltet mitt p noen dager, og jeg hadde voldsomt mange uleste kommentarer, s det begynne svare p alle da har jeg ikke kapasitet til i det hele tatt. Det er som alltid like forferdelig at jeg kler av meg, og at det attptil blir synlig at jeg har pupper er jo tydeligvis ikke greit - men jeg er en 18 r gammel jente og det burde jo streng tatt ikke komme som noen overraskelse. Haha! Nr det er sagt forstr jeg at kritikken har sammenheng med at jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tror mange blogglesere undervurderer meg og tenker at jeg er dummere enn jeg er. Hvilket jeg egentlig la opp til selv i det tilfellet her, s det tar jeg p min kappe.

SELVSAGT visste jeg i det jeg klikket p "publiser"-knappen at det ville hagle inn slike kommentarer. Det var overhode ingen overraskelse, jeg visste at det ville komme. Jeg sa det til og med til Fredrik da jeg viste ham bildet p forhnd. Noen synes det var ironisk at jeg la ved et bilde av meg i en liten topp nr jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man legger ut, og det er jeg helt enig i. Det var undvendig legge ved det bildet, men akkurat da var jeg s lei av f kritikk uansett hva jeg sa eller gjorde, at jeg tenkte at det ikke hadde noe si, siden noen finner noe pirke p uansett.



Jeg har for vrig ikke tenkt til slutte poste vanlige bilder av meg selv fordi noen kan finne p legge bildene ut p datingsider. Skal man flge den logikken hele tiden kan man jo ikke g ut dren til slutt, fordi det alltid kan skje noe. Det betyr jo ikke at man ikke skal tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tenker at det finnes en hrfin balansegang her, og at jeg burde finne den. Nr alt kommer til alt er det umulig beskytte seg mot alle uhyggelige ting uansett om man er blogger eller mannen i gata.

Og s vil jeg bare legge til en ting: Jeg kan fortsatt ikke fatte hvorfor motstandere av mammablogger og eksponering av barn, velger flge min mammablogg. Det er kanskje bare meg, men jeg pleier aldri og bevisst oppske ting jeg ikke liker/er i mot, og skjnner ikke helt hva det er godt for. Men for all del, alts! Nr noen klikker seg inn p bloggen min s setter jeg pris p det uavhengig av om du liker meg og bloggen eller ikke, det mener jeg oppriktig. De fleste bloggleserne mine er jo heldigvis fine mennesker.

Som dere ser har jeg en veldig blid gutt i dag her hjemme i dag, Leo er en tur hos farfar og "Mimmi", og jeg gleder meg noe voldsomt til helg. Har dere hatt en fin uke hittil? Jeg hper det ♥ Kos dere og nyt starten av helgen, s snakkes vi litt senere i dag!

GJESTEINNLEGG: FOR UNG TIL VRE PAPPA

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Pappa til 2 som 20. hres ikke akkurat ut som noen med en lys fremtid, gjr det vel? Hva skal det bli av han? Hva tror foreldrene hans om han? Uff og huff, han kommer til f det tft... Er det mulig!? Har de ikke hrt om prevensjon? Herregud... stakkars barn... Tenk f barn som barn da! Hva skal det bli av dem? Leve p nav? De kan jo bare drmme om en utdanning. Det blir heeelt sikkert slutt mellom dem! Han kommer til g lei av henne og kroppen hennes etter barn, og ville ha noe nytt! Hvordan skal han klare oppdra et barn? Gutter er jo s umodne. Ser vi p statistikken s dropper flere og flere ut av videregende og videre utdanning.

Ett ord.... WOW. Jeg blir mer og mer overaska over andre mennesker. Det er s og si null tro p oss unge fedre. Det skal liksom g til et visst sted uansett. Bare fordi noen er drittsekker og slr opp, bare fordi noen drar fra familien sin og dropper ut av utdanningen sin betyr det IKKE at det er snn for oss andre! jeg skal bli en mann med stor suksess, ikke av penger, men det som betyr mest her i livet! Mine foreldrene elsker barna mine, de er de stolteste besteforeldrene i verden (iflge dem da s klart) og hvorfor skal det bli tft? hva menes med tft? At jeg blir sliten? Alle med smbarn blir slitne, det er tungt, barn er 24/7 "jobb" men det er ikke "tft" for meg? Jeg klarer ikke se forskjellen p meg som 20 og meg selv som 30. Hva er annerledes? At jeg kanskje (forhpentligvis) har ftt meg litt skjegg, ha vrt noen flere r i jobb..?

Ikke en gang la meg starte p dette med prevensjon. Alle vet at man aldri kan vre 100% sikker! Snt kan skje hvem som helst. Det at det skjedde oss, ikke bare en gang men to ganger burde vise dere alle at man aldri kan vre sikker. Jeg hater hre at VI gutter er s umodne.. Bare fordi at noen driver bll, er dumme, sloss og gjr generelt idiotiske ting, betyr ikke det at vi alle er snn! Fler at det er s lett for folk dra alle under samme kam og det gjr meg s sint. Jeg beviser hver dag at jeg gjr akkurat det jeg m. Jeg drar p jobb, tjener penger, er snart ferdig med utdanningen min, elsker kjresten min til verdens ende, og jeg vet at jeg med 100% sikkerhet (kanskje den eneste tinger her i verden jeg kan si at jeg nettopp er 100 % sikker p) kan si at jeg er den beste pappaen til mine barn! De gir meg samme kjrligheten jeg gir dem. Jeg vil gjre alt for dem! Det dra fra dem er bare ikke et alternativ.


Dette ble kanskje ikke et kjempe hyggelig innlegg, men dette er ganske personlig og viktig for meg. Skulle nske det var flere dere ute som ikke skjrte alle over samme kam...

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Hipp, hipp hurra! Hper dere koser dere masse, og helt rlig s hper jeg ikke s mange av dere er innom bloggen min i dag. 17 mai er nok kanskje den ene dagen i ret hvor jeg hper dere koser dere s mye med venner og familie, at dere glemmer lese bloggen min. Haha! Hper selvflgelig dere husker det de andre dagene i ret da ;-)

Her la jeg meg like etter klokken 02:00 i natt etter ha strket bunadskjorter og duker, samt ryddet og vasket leiligheten. Og dagen startet mildt sagt brtt igjen i dag tidlig klokken 06:55. Noah var vken og jeg mtte i gang med bake Pavlova, og lage mat til vi skulle f noen venner p brunsj. En veldig fin start p dagen!














Leo og Noah var helt nydelige i antrekkene sine, og Noah sovnet da vi ca en halvtime senere skulle g ned til byen. Der kjpte vi litt is til Leo, han lekte p den lille lekeplassen der, og s trasset han litt (Les: en del) da jeg prvde forklare han at ikke kunne g i selve fontenene p torget, enda hvor mye han hadde lyst til det. Haha! Fredrik blir vanligvis ganske stresset nr Leo trasser og hyler nr vi er ute i offentligheten, og jeg forstr ham - men samtidig s fr man ikke gjort s mye med det. Jeg kan innrmme at jeg tidligere synes det var litt ubehagelig, men hva fr man gjort? Det er snn det er i den alderen han er i n, det er jo ogs et resultat av han ikke fr uttrykt seg slik han nsker med tanke p kommunikasjon og ordforrd. Her om dagen hylte og skrek han mens han prvde lpe fra Fredrik - fordi han ikke fikk lov til ta med en pinne inn i barnehagen da Fredrik skulle levere ham, for eksempel. Haha! 

Det har i hvert fall vrt en strlende dag, og vi kom for en god stund siden hjem fra oldeforeldrene til barna med flere av Fredriks familiemedlemmer, hvor vi var bedt p mat og kake. N har vi to slitne, men veldig lykkelige barn som veldig snart er klar for legge seg, og vi kan trygt si at vi har hatt en vellykket 17-mai feiring! Hurra for det flotte landet vi bor i!

MAN VET ALDRI

Da Fredrik og jeg gjorde det slutt for frste gang, s var det mange lesere som reagerte p at det var s rart, fordi "alt s jo s bra ut". Helt rlig da.. News flash: Det er ikke alt man kan se. Som en leser skrev til meg for et par uker siden: Flere jeg kjenner som har vrt i forhold som har virket veldig gode og stabile, har tilsynelatende brtt og helt ut av intet tatt slutt. Det betyr ikke ndvendigvis at en eller begge partene i forholdet gir opp for lett, men at det er mye som ligger bak som ikke har vrt synlig for menneskene rundt dem

Det er mye snakk om at foreldre gir opp for lett, egentlig ogs at par generelt gir opp for lett. For meg blir det fryktelig arrogant og ikke minst generaliserende skulle si noe som det. Verken alle kjrestepar eller alle foreldre er samme person, s hvorfor skal de bli skjrt over samme kam? Om kun noen i en bestemt gruppe av mennesker gjr noe, er det dermed sagt at alle gjr det? Selvflgelig ikke. 

Man kan aldri utelukke at det finnes foreldre der ute som kanskje i ettertid innser at de ikke kjempet nok for holde sammen. Likevel synes jeg det er er en noks arrogant ting si, jeg fler ikke at jeg er i en posisjon hvor jeg kan si det fordi jeg ikke vet nok om hvert enkelt forhold til kunne si om hvert forhold separat gikk fra hverandre for lett, uten kjempe. Jeg vet ikke om jeg kommer til bli kalt naiv n, men jeg tror oppriktig at de aller fleste foreldre nsker se barna vokse opp i samme hjem, selv om det p ingen mte burde vre noe nederlag nr det ikke skjer, om det fles ndvendig for de involverte at man m flytte fra hverandre.

Det er nr man gr ut i fra at det gjelder alle foreldre som gr fra hverandre, at det blir generaliserende, og i mine yne veldig feil.  bruke at "forholdet s jo s veldig bra og fint ut i forkant" av et eventuelt brudd, som et argument for at paret gikk fra hverandre for lett - er for meg fryktelig sneversynt. Kan man faktisk se p noens forhold som utenforstende og dermed vite hvordan forholdet er? Jeg mener, et inntrykk er n ting, men for meg er det helt penbart at det er mye man ikke kan se, enda hvilket ekte og ordentlig inntrykk man selv fler man har. Du ser gjerne fasaden, det du ikke ser er gjerne det folk flest ikke nsker at andre skal vite s mye om. Og det er jo i tilfeller som dette bde logisk og fullt forstelig!

Jeg fler at jeg ofte merker denne tendensen i samfunnet vrt, og jeg prver tenke p hvordan jeg ville hndtert det dersom andre stile sprsml rundt om jeg hadde gitt opp for lett om Fredrik og jeg skulle gtt fra hverandre. Jeg vet at vi har kjempet som bare det, det vet trolig ogs alle leserne mine som har fulgt oss i denne perioden, men det er jo fordi jeg valgte vre pen om det. For jeg vet ogs at hvis jeg aldri hadde snakket om den kampen vi har hatt og fortsatt har, s kunne jeg heller bare pyntet fasaden litt ekstra, og latt som at vi hadde det veldig bra. Og da ville vel kanskje de aller fleste trodd at alt bare var bra...

Akkurat derfor dmmer jeg aldri foreldre som gr fra hverandre, for jeg vet som utenforstende faktisk aldri hva de kan ha strevd med!

BARNAS 17. MAI ANTREKK!

Hei dere!

I dag har jeg endelig blitt ferdig med 17. mai antrekkene til barna! I r har jeg faktisk kun kjpt to ting helt nytt, og det er skoene til Leo og skjorten hans. Det mtte jeg, i og med at han har vokst ut av alle skjorter og pensko han har. Det ble 390,- til sammen. Resten av antrekkene til guttene har jeg faktisk funnet rundt i skuffer og skap her hjemme. Man m ikke ha alt helt nytt til barna til en hver anledning, noen ganger holder det se i skuffer og skap, rydde litt p rommene deres og plutselig blir man overrasket over at man har klr man for eksempel har glemt,  som har ligget innerst i klesskapet, eller klr man finner igjen etter man ikke har sett dem p lenge.

Er det uansett noen som ikke bryr seg om de har p nye klr, gamle klr, arvet klr eller brukte klr - s er det jo faktisk barna! Det er jo s supert med gjenbruk, og se s fint da - Noah sitt antrekk er til venstre, og Leo sitt er til hyre. Jeg ble kjempefornyd, og er helt sikker p at guttene kommer til strle i antrekkene sine p den store dagen ♥





Jeg hadde helt glemt hvor stressende tiden fr 17. mai er. Haha! Men det er jo bare en s herlig tid. Jeg gleder meg stort til vr frst 17. mai med begge barna. P denne tiden i fjor var jeg jo gravid! Jeg hper vi fr en herlig feiring, noe jeg absolutt tror vi fr. nsker dere en kjempefin kveld videre!

JEG HAR GLEMT FORTELLE DERE..

.. At Noah var 7 mneder gammel p onsdag!! Hodet mitt er helt tkete om dagen, jeg som var helt overbevist og fullstendig sikker p at jeg hadde skrevet et blogginnlegg om dette samme dagen han var 7 mneder, alts den 10 mai. Men neida! Jeg er helt borte vekk, blir jeg egentlig noen gang mindre surrete? Virker ikke snn. Haha!




                    

Jeg la faktisk ut bilde p Instagram i gr (@Mammasom16). Herregud s mye han har forandret seg siden han ble fdt for 7 mneder siden.  N har han lrt seg sitte litt p egenhnd ogs, i en alder av 7 mneder. Bare to mneder senere enn storebror, hehe! Det er virkelig s morsomt og givende f ta del i hvor forskjellige de er, og hvor like de kan vre p noen omrder ogs. Jeg sammenligner de aldri, for de er to herlige, unike mennesker - men det er likevel uunngelig ikke legge merke til likheter og forskjeller ettersom tiden gr og jeg mimrer fra tiden da Leo var baby, og nyter ntiden nr jeg har baby nummer to.

Jeg ser allerede n, og har vel egentlig allerede sett en stund at Noah fr samme yne som Leo - som de begge har fra meg. Lysebl! Men jeg m innrmme at jeg fortsatt lurer p hvor det mrke hret deres blir av, haha! Fredrik er mrk blond og var platinablond i hret sitt da han var liten, og jeg har hatt mrkebrunt nesten s mrkt som sort helt siden jeg ble fdt. Rart, men gy se at begge guttene er noks lyse i hret. Verdens fineste er de begge i hvert fall uansett! 

Oftere og oftere n fr jeg hre at vi har ftt en av hver og at Leo ligner mest p Fredrik, og at Noah ligner mest p meg. Jeg fr hre daglig at Noah ligner s mye p meg, og det er jo s utrolig koselig! Noah er s blid om dagen at det skulle nesten ikke vrt mulig, og det er s gy f kjenne mer og mer p personligheten hans og hvordan han er. Det er utrolig mye som skjer i den alderen han er i n, og jeg mistenker at det blir rimelig travelt fremover! Hvilket bare er utrolig gy, selvflgelig!

 Herregud s heldige vi er som fikk akkurat deg inn i den lille familien vr, du er unik og vi elsker deg ubeskrivelig mye ♥

EN LITEN ALVORSPRAT

N flte jeg at det var p tide at jeg kom med en liten oppklaring til dere.

I fjor skrev jeg et blogginnlegg om at jeg ikke nsket se utenlandske flagg p 17. Mai. Det er blogginnlegget som har blitt likt flest ganger noensinne p min blogg, og det var tydelig at jeg traff noe i veldig mange som mange mennesker kjente seg enige i. Les blogginnlegget ved klikke HER.

N som det nrmer seg 17. Mai igjen, re-publiserte jeg dette blogginnlegget i mediene mine med linken til blogginnlegget jeg skrev i fjor, og det har i skrivende stund blitt likt p Facebook 9,5 tusen ganger. I kjlvannet av dette blogginnlegget har jeg ftt utrolig mange reaksjoner. Mange er veldig enige med meg, og noen er uenige. Hvilket jeg til alles informasjon selvflgelig synes er greit. Her p min blogg fr alle si meningen sin, men det er uhyre viktig at det blir gjort p en fin og hflig mte. 

Jeg tror veldig mange kvier seg for si ting som at de ikke nsker se utenlandske flagg p Norge sin nasjonaldag, fordi de er redd for f rasisme-kortet slengt etter seg.  I kjlvannet av blogginnlegget har jeg ogs ftt hre at jeg er rasist. Det er jeg p ingen mte, og alle oppegende mennesker som forstr innholdet i blogginnlegget kan lett se at dette ikke handler om rasisme i det hele tatt.

Det handler bare enkelt og greit om at det er Norge sin nasjonaldag. Ikke Sverige sin, ikke Danmark sin, ikke Pakistan sin. Nr jeg sier at jeg ikke vil se utenlandske flagg p 17. Mai, s er det like mye ment mot svenske flagg som mot pakistanske flagg. Det er selvsagt ingen forskjell der, utenlandsk er utenlandsk - og jeg str mer enn gjerne og veiver og feirer med bde det svenske og det pakistanske flagget p deres nasjonaldager, men p 17. Mai, s er det Norges grunnlov vi feirer og da m det vre lov til si at jeg synes vi skal veive med det norske flagget.

Det er ikke noe morsomt bli kalt rasist, og spesielt ikke p et grunnlag som dette - men jeg vet utmerket godt med meg selv at jeg ikke er noen rasist, og det er jo det som betyr noe.

Under denne flagg-debatten har jeg ogs ftt sprsmlet "Men er det s nye da? Det er jo bare en fillesak!"

Jeg synes Norge generelt er et land som er flink til ta imot mennesker som flytter hit fra utlandet. Man kan alltids bli bedre p integrering, Norge inkludert, og det er jo sikkert uansett enkelt for meg si som ikke er en av dem som styrer landet vr. Ofte synes jeg ogs Norge er utrolig fleksible og villig til lage massevis av rom for annen kultur enn bare den norske, i noen tilfeller til og med villige til la noe norsk kultur vike for at nye landsmenn skal fle seg imtekommet og velkomne i landet vrt.

Men hvis vi alltid skal tenke at det Ikke er s nye og at det bare er en fillesak med alt som har med landet vrt, nasjonaldagen vr og flagget vrt gjre - hva vil vi egentlig sitte igjen med av norsk kultur til slutt da?

Det m vre lov stille disse sprsmlene, og vi skal ikke la vre ytre oss i frykt for bli kalt rasister. Jeg synes virkelig at det er helt fantastisk at vi har ftt et spass mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og jeg hper at Norge i fremtiden ogs kan vre et land spekket av forskjellige kulturer og med respekt for hverandre og for forskjellene vre. Men akkurat p 17. Mai, den ene dagen i ret nr det er Norges nasjonaldag - er det Norge sin grunnlov som feires, og jeg mener at det mest naturlige valget m vre veive med det norske flagget!

DET BURDE ALDRI SKJE

Hver gang det dukker opp voldtektssaker i media, s faller tankene mine automatisk p foreldrene til overgriperen. Jeg forstr at foreldrene ikke automatisk trenger vre ansvarlig for alt det grusomme barna deres eventuelt mtte finne p, men samtidig har man et meget stort ansvar som forelder - og alle foreldre er ansvarlige for hvordan de oppdrar barna sine og hvilke verdier de viderefrer.

Jeg har en snn p 2 r, og han vet hva jeg mener nr jeg sier ja, kontra nr jeg sier nei. Det har han gjort siden han var 1,5 r gammel - trolig ogs enda tidligere enn det ogs. Barn vet forskjellen p ja og nei, s sier det jo sitt om at de som er eldre enn barn - I hvert fall burde klare forst det. Det er ikke hjernekirurgi, akkurat.


Jeg har mange venninner som er blitt voldtatt, og jeg tr nesten ikke tenke p tallet over hvor mange unge jenter/gutter som blir voldtatt her i Norge totalt. Eller verden, for den saks skyld. Jeg forstr selvflgelig at antallet av mine venninner ikke ndvendigvis (og forhpentligvis) er representativt i det hele tatt for resten av befolkningen med tanke p tallene over voldtekt, men n voldtekt er faktisk en for mye. Voldtekt er en absurd handling, s absurd at det aldri burde skje, for det burde aldri ha vrt et tema i det hele tatt, og enda mindre et alternativ. Noe det dessverre er. P blogger. I media. r etter r. Det dukker stadig opp nye saker.

Hvis samboeren min spr meg om jeg vil ha mat, s kan jeg si ja. La oss si at jeg sier ja. Nr han da serverer meg maten, uansett hvor mye tid han har brukt p lage den - er jeg p ingen mte pliktet til spise den. Kanskje har jeg funnet ut at jeg ikke er s sulten likevel. Kanskje har jeg mistet matlysten, eller kanskje jeg rett og slett bare har ombestemt meg. 

Han skulle virkelig likt og sett ansiktet mitt om han da likevel skulle forske tvinge maten inn i munnen p meg. Man gjr jo ikke snt mot andre mennesker, det er jo noe alle egentlig vet. S hvorfor blir dette s forbanna vanskelig nr det er andre ting enn mat det er snakk om?!

Du ville vel ikke tvunget noen som sover til spise mat heller, ikke sant? For hvis noen sover eller er kanskje til og med er bevisstlse, s er de jo ikke i stand til fortelle deg om de vil ha mat eller ikke. Stemmer? Selv om de var riktig s sultne fr de sovnet. Selv om de tidligere p kvelden til og med sa at de var veldig sultne og at de  hadde lyst p mat.

Ja? Akkurat.

UTEN DEG...

Hei alle sammen!

Natt til i gr kom Fredrik hjem igjen fra England. Jeg har savnet han, men det er godt f litt tid fra hverandre ogs synes jeg. Det er sunt. Jeg hadde aldri i livet orket det om Fredrik for eksempel ikke var ute i jobb, for jeg trenger litt pusterom og det samme gjr han. Han jobber jo, og tidvis ganske mye ogs, og dere m ikke misforst meg. Jeg synes jo naturligvis det er kjempekoselig tilbringe tid med ham, men jeg hadde ikke taklet om vi ikke hadde noe tid for oss selv i det hele tatt. Vi har jo en hektisk hverdag som vi tilbringer mye tid sammen i, noe jeg selvflgelig ogs er glad for. Men det er jo opp til hver enkelt om man kjenner behov for tid fra hverandre eller ikke.

Han hadde storkost seg, men grt nesten av glede da han kom hjem og s meg igjen, og de to sovende barna sine som l i sengene sine, og som han elsker s utrolig hyt. Haha, forhpentligvis blir han ikke sur for at jeg rpte gledestrene til dere.

Jeg kan si mye rart om hvor mye han kan irritere meg. Og jeg kan nok ikke en gang forestille meg hvor irriterende jeg ogs kan vre noen ganger.. Muligens ganske ofte ogs.. Haha!  Men det er jo ikke det samme her uten han da, det kan jeg jo bare innrmme. Barna, eller Leo da, spurte etter pappa da han kom hjem til Noah og meg, og Fredrik enda ikke hadde kommet hjem. Utrolig hvor mye han fr med seg, Noah er jo litt liten enda men herregud s glad han ble da han s Fredrik dagen etter, i og med at han kom hjem da de hadde lagt seg for flere timer siden.

Det er godt ha han hjemme igjen og det samme synes garantert barna ogs, det blir s utrolig tydelig hvor glade de er i han og hvor glad han i er dem nr de har vrt borte fra hverandre ♥

STTTEN HAR BETYDD ALT!

Jeg sitter i morgenkpen foran pcen. yelokkene mine er tunge, men i kveld kan jeg ikke annet enn smile.

Denne sommeren er det 3 r siden jeg flyttet til Larvik og ble gravid som 16-ring. Det er under en mned til min 19-rs dag - jeg blir 19 r gammel i r, og akkurat det har jeg ikke s veldig lyst til forholde meg til. Haha! Jeg liker ikke bli eldre. Men jeg likte ikke vre 16 r heller, s. Hva skal man gjre med det, det er jo ikke akkurat s mye f gjort. Jeg begynner fle meg gammel, men jeg vet jo at livet bare s vidt har startet.

Hvor mye kan egentlig skje p bare 3 r? 3 r er ikke spesielt mye tid. Det gr fort, nesten litt for fort. Jeg husker detaljert hva jeg spiste til kveldsmat hjemme i Gjvik kvelden fr jeg flyttet og kjrte med flyttelasset mitt for 3 r siden. Likevel kan det skje s store endringer i lpet av den tiden. Det skal ikke mer enn en kjreste og 9 mneder til, for forandre livet for alltid. Noen ganger ikke en kjreste en gang. Haha!

Jeg har vrt hyt og lavt i lpet av denne tiden, og i tillegg til ta vare p et lite menneske og oppdra det lille mennesket - og med tiden ett til, s har jeg mtte finne meg selv, og samtidig per definisjon bli ansett som et barn av samfunnet rundt meg nr jeg har hatt barn selv. Jeg har hatt barnet mitt i vognen mens jeg ikke har ftt lov til f kjpe et flaxlodd nr jeg har sttt i ken p butikken, og jeg har gtt p Statoil med hy feber og en snn hjemme, og blitt nektet kjpe Paracet.





Sttten jeg har ftt i forbindelse med f to barn s ung har betydd alt for meg. Jeg har trengt den sttten, og den har vist meg at man kan f til akkurat det man vil. Vel, i hvert fall nesten.

Nr familie som har vrt der for meg siden frste stund, venner, min samboer og kjreste som aldri dro enda hvor mye han fikk hre at han kom til gjre det, familien til Fredrik, blogglesere, helsestasjonen vr, og vrige kjente og ukjente mennesker. Det er skummelt flytte til et nytt sted, enda mer skummelt er det om du blir gravid og akkurat har feiret 16-rs dagen din.

I dag vil jeg bare si tusen takk. Jeg skulle gjort det for lenge siden, s derfor gjr jeg i dag. Jeg er heldig, privilegert, og jeg vet at alle ikke er like heldige. Jeg vet ogs at det ikke er alle som har mtt eller som i det hele tatt mter s mye sttte som jeg har, og jeg tar det ikke for gitt. Jeg har klart dette selv, men jeg tror ikke jeg hadde taklet alt p langt nr s bra om jeg ikke hadde hatt sttten. For sttten har rett og slett betydd alt. 

HELT ALENE I KVELD

Jeg ser p klokken. Den er 20:00, og barna sover stt i sengene sine. Noah ligger rolig og sover i vognen sin, og Leo like ved. Leo la seg uten en eneste protest i kveld, han spurte bare pent om han kunne sove i min seng, og i dag sa jeg ja for frste gang p en stund. Jeg vil ikke gjre det til en vane, men s lenge det kun er en gang i blant s synes jeg bare det er koselig. Nr han til og med legger til et iherdig forsk p si "vr s snill mamma" s mtte jeg si ja alts. Herlige Leo! Vanligvis er jeg nok en del strengere som mamma enn mange av leserne mine tror. Alts, jeg er ikke for streng heller - jeg tror p at det finnes enn mellomting. Jeg er ikke redd for sette grenser, og er mykere de dagene det trengs. Fleksibel, kanskje? Alt i alt anser jeg meg selv som en veldig omsorgsfull men rettferdig mamma.

Det er rart sitte her helt alene med barna sovende p rommet ved siden av meg. Ansvaret jeg har for dem forsvinner aldri, selv ikke nr de sover. Jeg kjenner p det hele tiden. Nr jeg er borte fra dem s kjenner jeg ogs p det. Jeg bombaderer mobiltelefonen til Fredrik med meldinger om alt han m huske p som har med barna gjre, samt en hel rekke andre undvendige ting som jeg vet at hen egentlig vet, og han svarer overraskende nok ogs at han allerede vet. Nr man ser meg sitte alene p toget slik jeg gjorde helgen for litt over en uke siden, uten barn - s tror jeg ikke jeg ser ut som det allmennheten assosierer med "en mamma" men igjen, definisjonen p en mamma har jo ikke noe med utseendet gjre.

Jeg fikk sprsml p togturen til Gjvik p fredag da jeg hadde med meg Noah om det var jeg som var mammaen hans. For "jeg s jo s ung ut!" De sprsmlene begynner jeg bli godt vant til, men likevel blir jeg litt overrasket hver gang det skjer. Jeg er jo mammaen hans, og han er ikke lillebroren min som jeg gr tur med, eller i dette tilfellet kjrer tog med. Men hver gang jeg er uten barn s fler jeg at andre ser meg slik jeg alltid fler meg. Jeg er ikke bare mamma. Jeg er kjreste, venninne, nabo, sster, datter, venn. Jeg har bare to herlige sm barn som venter p meg nr jeg kommer hjem igjen!


Jeg tok meg en dusj istad nr barna nylig hadde sovnet, og egentlig trodde jeg at jeg kom til mtte lpe ut av dusjen med sperester over hele kroppen 2 minutter etter at jeg hadde kommet inn i den, slik som jeg vanligvis alltid m gjre om jeg finner p g i dusjen etter at de er lagt for kvelden - mtte det vre 5 timer eller 30 minutter etter at de er lagt. Men i dag l de like fredfullt og sov da jeg kom tilbake. Fredrik er tilbake om et par timer og jeg gleder meg til se han igjen, s fr svn som vanlig bare vente til jeg blir gammel. Haha! Ha en veldig fin kveld ♥

SVAR P SPEKULASJONER

"Vi skal flytte til Oslo og har kjpt leilighet sammen" - Dette er vel den ene spekulasjonen jeg kan ta 100% ansvar for at jeg har lagt opp til selv. Haha! Dette skrev jeg nemlig p bloggen 1.april i r, og det var rets aprilspk fra min side. Jeg ser at flere tror at dette stemmer, og jeg beklager til dere som tror at vi skal det, jeg la jo inn en del i det blogginnlegget for at det skulle bli troverdig men jeg skrev ogs at vi skulle flytte til en bydel som ikke eksisterer. Vi har ikke kjpt leilighet noen steder sammen, heller ikke i Oslo.

"Jeg skriver om forholdet mitt til Fredrik for melke det mest mulig for tjene penger" - Jeg har ikke skrevet om forholdet vrt og at vi har vre problemer for "melke det" for tjene penger p det. Hva slags mager trst skulle det uansett vrt i et kjresteforhold som holder p rakne? Ja, dette er jobben min og jeg tjener penger p bloggen. Men det er ikke ensbetydende med at alt jeg skriver her inne, skriver jeg om fordi jeg vil tjene mest mulig penger p det. Som jeg har sagt s uendelig mange ganger s er det s ufattelig mye jeg kunne skrevet om p bloggen om hovedformlet var tjene mest mulig penger. Men det gjr jeg ikke, s da har dere jo egentlig svaret deres. 

"Fredrik er borte fra meg og barna hver helg" - Fredrik er ikke borte fra oss hver helg. N de siste helgene er det jo jeg som har valgt reise bort. Denne helgen er han borte men dette var en tur han har planlagt i lang tid!

"Jeg sier at vi har sluttet i parterapi fordi vi egentlig aldri gikk til parterapi" - Jeg lyver ikke p bloggen, nei. Vi har gtt til parterapi men gjr ikke det n lenger. Det er det jeg kan si om den saken. Jeg har ikke tenkt til utdype dette da jeg eventuelt mtte ha diskutert det med Fredrik frst, og han er for yevblikket i Liverpool. Om det er noe som fles litt personlig for oss som handler om han/oss som et par, s snakker vi om dette og blir enige om hva vi synes er greit at jeg skriver. Slik beholder vi privatlivet vrt og verken han eller jeg skal fle oss presset til dele ting vi simpelthen ikke nsker dele.

N skal jeg straks g og legge meg med minstemann, fler meg helt ddssliten etter dagen! Gleder meg veldig til legge meg n, det er s herlig vkne opp til at Noah er s glad for at jeg er vken. Mandag i morgen, og jeg gleder meg til ny uke!

FOR EN DAG...

Klokken er 20.20 lrdag kveld og det er siste gang jeg ser p klokken p mobilen min fr jeg sovnet. Noah vknet klokken 01:00 og like fr 04:00 i natt. Og det var ikke fr jeg vknet frste gangen p natten, at jeg inns at hadde sovnet gjennom alarmen min jeg hadde satt p for huske blogge enda en gang i lpet av kvelden.

Jeg sto opp i dag og hadde blitt enda sykere, dessuten merket jeg at Noah ikke var helt i slaget han heller. Jeg oppdager at jeg har mistet stemmen og har feber. Etter noen timer klarte jeg i det minste f frem et ord, sett bort i fra at jeg hrtes ut som en 13 r gammel gutt i den verste fasen av stemmeskifte. Toget vrt gr til Larvik klokken 09:30 og ssteren min har ordnet togbilletten, som for vrig er et ran i seg selv. Jeg har lite god erfaring med NSB, men skal man ta tog har man jo ikke akkurat s mye valg her til lands.

Rett fr jeg skal ta med meg Noah ut g til togstasjonen og toget, s innser jeg at billetten ssteren min har kjpt til meg, ikke har dukket opp i min NSB-app, men kun hennes. Hun sender meg derfor skjermbilde av billetten og kvitteringen fra NSB, samt referanse-nummer og alt som er av bevis p at billetten er kjpt - dette har ogs skjedd tidligere, og det har blitt godtatt.

Vi fr satt oss p toget og kjrer en god stund fr konduktren kommer. Jeg smiler og prver sette i gang med forklare, men klarer knapt si noen ord fr jeg hoster som en galning og nesten mister stemmen igjen. Jeg har uansett ikke kommet halvveis i forklaringen og med vise ham referanse-nummer og alt det andre, fr han forteller meg at hvis jeg tror jeg kommer meg til Larvik, s tar jeg grundig feil. At n har jeg satt meg selv i forbanna drlig situasjon og at det ikke kom til skje.

Jeg blir veldig frustrert fordi jeg ikke kan forklare meg ordentlig fordi jeg er s syk at jeg knapt har noe stemme i det hele tatt. Jeg prvde likevel forklare s godt jeg kunne. Jeg spurte om jeg kunne logge meg inn p hennes mail og vise han kvitteringen slik at han s at det var min billett som ssteren min hadde kjpt. Jeg kom med s mange gode forslag jeg klarte si, men jeg slet veldig fordi jeg hadde hy feber og knapt stemme. Men nope, det var helt uaktuelt og jeg forsto raskt at han ikke en gang hrte p hva jeg sa.

Uavhengig av det, s er det selvflgelig greit nok at NSB har et regelverk de m forholde seg til - men vre litt hyggelig med en passasjer som penbart er veldig syk med en urolig baby p fanget, hva koster vel det?

Uansett s ble jeg s frustrert at jeg til slutt bare satt med trer i ynene for jeg klarte knapt si noe p grunn av stemmen min og han ville jo uansett ikke hre. Jeg prvde forklare hvorfor jeg mtte gjre det p den mten og han begynte diskutere hytlytt med meg foran alle p toget, jeg flte meg skikkelig liten nr han var s ufin med meg, og jeg fikk jo som sagt ikke til svare fordi jeg er s syk. 

Nok om det. Han sa jeg kunne prve f ut billetten ved hjelp av referanse-nummer nr vi kom til Oslo. Det er jeg selvflgelig med p, jeg vet jo godt at jeg ikke prver svindle verken han eller NSB. Jeg kjper meg kaffe og sler i hele fanget/skrittet mitt og har ikke med noen ekstra bukse. Det ser helt jvlig ut og jeg m derfor knyte jakka mi rundt livet s folk ikke tror jeg har tissa meg ut. Haha. Fr etter mye om og men opp billetten p NSB-appen og viser den med stort iver til konduktren. Takk kjre GUD.

Fr delagt den ekstra iphone-laderen min, og har under 40% strm igjen p mobilen nr vi kommer til Oslo og m bytte tog. Knuser mobilen min enda mer. Bytter tog, jeg tok faktisk toget tidligere enn jeg vanligvis gjr i dag med hensikt om at det kom til vre mindre folk p de tidligere togene. Jadda. Det har aldri vrt s stappfullt fr som det var i det toget jeg setter meg p, og jeg tenker at det roer seg nok p veien til Larvik, det er sjeldent s mange igjen nr vi kommer dit. Noah vil ikke sove og skriker i kor med en annen baby som er p toget.

Hver gang noen prver snakke til meg p toget, alts om noen spr om hvor gammel Noah er, om plassen ved siden av meg er ledig, eller om hva Noah heter, s skvetter de penbart av det lille man kan hre av den hyst merkelige stemmen min som hres helt bedriten ut. Noah hyler i kombinasjon med litt klaging snn av og p de siste 45 minuttene, i det sekundet toget stopper og er fremme i Larvik, hva skjer da? Han sovner.

Da begynner jeg tenke at det kanskje er hp for meg, at resten av dagen muligens blir litt bedre enn hva det har vrt hittil. Jeg m le alts, det er s min flaks. Det psregner i Larvik nr vi kommer frem, og jeg har ingen ekstra jakke eller genser pakket med som ikke er gulpet ned eller Gudene vet hva. Eller jo, det har jeg. Jeg har en jakke. Men hvor er den? Jo, den mtte jeg jo knyte rundt livet mitt fordi jeg slte kaffe over hele fanget mitt, hvilket ser forferdelig udelikat ut. Spesielt uten den jakka knytt rundt livet.

S jeg gikk hjem i psregnet uten jakke og ble enda sykere, s n kan jeg ikke snakke i det hele tatt lenger og er veldig glad for kunne skrive til dere. Livet ass. Det er s bra i dag.


S hper jeg dere kan lese dette med litt humor, for jeg gikk ikke gjennom alt dette for at ingen skulle kunne le av det i ettertid! Vi snakkes om ikke s lenge, hper virkelig dere har hatt en bedre dag enn meg ♥

EN GOD OG EN DRLIG NYHET

God lrdag alle sammen!







Gjett hva da?! Jeg har blitt ordentlig syk! Jeg er s hes at man hrer knapt hva jeg sier nr jeg snakker, og jeg merker at jeg ikke er i form i det hele tatt. Det er passe typisk nr jeg er i Gjvik med Noah, men det fr bare g! Litt kjedelig er det jo selvsagt, det er virkelig ganske kjipt merke at du er i gang med  vre skikkelig drlig nr det er p verst tenkelige tidspunkt. Vel, egentlig er det snn at det aldri passer bli syk nr man er mamma. Hehe! Men heller meg enn et av barna, det skal vre helt sikkert. Nr vi kommer hjem i morgen er jeg jo alene med barna frem til natt til lang etter at barna er lagt p mandagskvelden.. Akkurat det er jo ingen sak i seg selv, men alt blir jo verre og tyngre nr man er syk. Slik er det jo for alle, uten og med barn.

Jeg har for vrig en god nyhet til dere, i tillegg til den drlige! Det lille intervjuet jeg hadde tidligere denne uken angende et blogginnlegg jeg skrev for en liten stund siden er ute n. Med Morten fra vgtv Panelet. Utrolig herlig og morsom fyr! Hvis dere vil se det kan dere bare klikke HER.

N str litt tid med minstemann p planen, fr han skal i seng om ikke s alt for lenge for vre klar for hjemreise i morgen tidlig. Vi snakkes!

ENDELIG FREMME!









Hei alle sammen! Hper dere har hatt en herlig start p helgen.

Fredrik dro hjemmefra i gr kveld rundt klokken 22.00, fordi han skulle dra til England med faren sin tidlig i dag og da ble det enklere snn. Jeg snakket med ham etter at han hadde landet i England og han gledet seg veldig til turen, det skjnner jeg veldig godt og jeg hper han koser seg. Jeg koser meg i hvert fall veldig!

Jeg var derfor alene med barna i natt og i dag tidlig, og fikk levert Leo avgrde i barnehagen fr jeg dro til Gjvik med kusina med og Noah. Vi hadde en lang, men helt OK togtur! Noah var veldig energisk og blid hele turen, fineste lille skatten min. Dessuten sov han en del ogs, og storkoste seg nede i vognen sin og p fanget mitt.

Det har vrt helt fantastisk vr i dag ogs, og jeg finner ikke ord dekkende nok til hvor deilig det er. Jeg har tatt inn p hotell n med noen venninner, min fineste bestevenninne blir 19 r i dag og det var i den anledning at jeg kom nedover til Gjvik, sammen med at det er godt komme hit til familie og venner n. I morgen blir det grilling hos ssteren min og samboeren hennes sammen med Noah, og det ser jeg veldig frem til. Jeg oppdaterer dere litt senere i kveld, og nsker dere en like herlig start p helgen som det jeg har ftt ♥

EN VANSKELIG TID..







Hei dere! N de siste dagene har jeg vrt ganske sliten. Akkurat det fler jeg er et ord som har blitt nevnt her inne en del de siste ukene, kanskje ogs de to siste mnedene, men det er sannheten og snn er det bare rett og slett. Jeg er og blir heller ikke s lett sliten fysisk, her gr det slag i slag og jeg vkner flere ganger om natten p grunn av Noah, som da gjerne ikke vil sove igjen klokken 04:00, eller s vkner begge barna uansett mellom 06-07 om morgenen, og dagene med to barn er alt annet enn late for si det p den mten. Det er herlig alts, men akkurat n fler jeg at tre barn hadde vrt helt uoverkommelig. Mulig det er vanlig tenke snn? Jeg blir heldigvis ikke s sliten fysisk, men heller psykisk. Det er det faktisk en ganske stor forskjell p.

I gr sovnet jeg for frste gang p sikkert 10 r, p sofaen p kvelden. Fredrik hadde bret meg i seng fordi han ikke ville vekke meg. Jeg pleier bli kjempestresset fordi jeg ikke har ftt ryddet leiligheten, og da spesielt nr jeg i gr sovnet fra alt jeg skulle ha gjort her hjemme, men akkurat n fr det bare g.  Leiligheten ser helt bomba ut, s alle dere som lurer p hvordan jeg karer holde det s ryddig hele tiden: Det er ikke s ryddig hele tiden. Etter vi fikk Noah har jeg virkelig merket en forskjell nr det kommer til det holde helt ryddig her.  Men akkurat n gir jeg litt faen i det. Rotet gr heldigvis ingen steder, i hvert fall ikke til i morgen!

Vel, i morgen drar Fredrik til Liverpool, og jeg til Gjvik. Neste helg etter det drar jeg ogs til Gjvik. Jeg merker at det er godt for meg  komme hjem til familien i en ellers vanskelig tid, og ser frem til de to neste helgene. Vi er begge enige i at vi er kommet dit at vi trenger mer tid fra hverandre, som jeg nevnte i en bisetning dagen fr i gr. Jeg fler at hver gang jeg virkelig kan tenke og kjenne at jeg ikke kunne hatt det bedre i livet mitt, s dukker det ALLTID opp et eller annet. Akkurat som at noen bare flger med og passer p at du aldri har det for bra. P en mte er det kanskje greit, for da lrer man jo seg kunne se forbi at livet sjeldent er helt plettfritt, og til se forbi at det finnes feil og mangler, men at det gr bra likevel. Og at man klarer seg. Det tenker jeg er en viktig egenskap ha for ha kunne gjre ting enklere for seg selv i fremtiden. 

Jeg tror de frreste av oss alltid har det helt topp. Det er egentlig ganske skummelt, for man vet virkelig aldri hvordan en person egentlig har det, sfremt man ikke kjenner noen ekstremt godt - og i noen tilfeller - kanskje ikke da en gang. For meg er det en desto strre grunn til vre snill og god, for man vet aldri hvor mye det faktisk kan bety for noen.

DERFOR HAR IKKE FREDRIK PAPPAPERMISJON

Siden Noah ble fdt, har jeg ftt noen sprsml om nr Fredrik skal ut i pappapermisjon. Fredrik har dessverre ikke krav p pappapermisjon. Grunnen? Fordi jeg ikke har opparbeidet meg retten til foreldrepenger. Det idiotiske her er jo at jeg egentlig har det siden jeg bde har hatt og fortsatt har egen inntekt som selvstendig nringsdrivende, det har jeg hatt siden februar 2015, men siden jeg har en jobb som er utenfor A4-boksen, s fr jeg ikke det.

Dette er komplisert, og jeg skal ikke g s veldig inn p det for det er helt rlig ikke s veldig relevant for saken. Poenget er jo at fordi jeg ikke mottar foreldrepenger, s har ikke Fredrik krav p pappapermisjon. Men hadde jeg vrt borte i "mammapermisjon" fra bloggen, er det meget sannsynlig at jeg ikke hadde hatt noen jobb komme tilbake til, s det kan jeg ikke gjre. Blogger-yrket er enda veldig nytt og jeg hper at det kan gjres noen endringer i fremtiden. Verden forandrer seg og jeg synes systemet burde gjre endringer slik at det ogs henger med, p den mten vil det bli mest mulig rettferdig for alle som jobber, uansett hvilken jobb de skulle ha. Enkelt forklart hadde jeg ikke noen valg, og ble "tvunget" til motta engangsstnad istedenfor f foreldrepenger, for det var ingen andre muligheter om jeg skulle ha bloggen komme tilbake til da permisjonen var over.

Jeg kan ikke risikere miste jobben min, jeg tror med svrt hy sannsynlighet at det er f mdre som ville risikert det. Det som er s p trynet her, uavhengig av hvorfor jeg ikke fr mammapermisjon, er at Fredriks alenetid i pappapermisjon med snnen sin, skal avhenge av om jeg har mottatt foreldrepenger eller ikke. Hva slags tull er det?!

Fredrik kan for vrig vre s arbeidsledig han vil, og jeg vil likevel f min mammapermisjon. Jeg skjnner selvflgelig at mamma aldri vil kunne likestilles 100% med pappa den aller frste tiden etter at babyen er blitt fdt, dette fordi en pappa og en mamma ikke er lik fra naturens side og at fedre for eksempel ikke produserer mat til babyen. Likevel skal det vel vre mulig at pappa har rett p pappapermisjon uavhengig av mors situasjon?

Jeg tenker med urettferdighet tilbake p dagen etter vr frstefdte hadde kommet til verden. Da var Fredrik student og gikk andre ret p videregende. Og da snnen vr var 3 dager gammel og jeg fortsatt l p sykehuset og kom meg etter keisersnittet, fikk Fredrik beskjed om at han mtte p skolen. I starten trodde jeg det var en spk. Riktig nok en drlig spk, men en spk. Det var det ikke, og Fredrik mtte pent dra fra Tnsberg sykehus, meg, som var totalt avhengig av hjelp p grunn av smerter, og den tre dager gamle snnen sin. Etter hvert konkluderte skolen med at Fredrik skulle f to uker fri fra skolen etter fdselen, slik som fedre normalt sett har fra jobb. Den gang visste vi at han ikke kom til f pappapermisjon, men s ble jeg jo gravid igjen ret etter.

Fredrik har jobbet som lrling i to r til hsten, og da er han ferdig med utdannelsen sin. Han hadde jobbet i litt over ett da vrt barn nummer to ble fdt hsten 2016. Han har i utgangspunktet like rettigheter som andre fedre som er ute i jobb, men fordi jeg ikke har mottatt foreldrepenger, s fr han ikke pappapermisjon.

Det snakkes mye om likestilling i dagens samfunn... Derfor m jeg bare sprre, hvor er likestillingen her?

ET KOSELIG INTERVJU!

Hei dere!

Herregud, jeg tror jeg har veldig mange sinnatagger innom bloggen min n om dagen. Jeg hater at jeg lar meg provosere, men det forundrer meg at det ikke er mulig oppfre seg normalt p Internett, det er da en selvflge i dagliglivet. Jeg har vrt "the bigger person" og svart hflig uansett hvor ufine lesere har vrt med meg i Gudene vet hvor lang tid n, s n er jeg kommet dit at jeg tenker at respekt br g begge veier.  Jeg ville egentlig si tusen takk til de av dere som klarer vre hflige til tross for at dere kommer med kritikk eller kritiske sprsml, men helt rlig burde det jo vre en selvflge at alle klarer oppfre seg normalt, selv nr man kan vre anonym! Synes jeg da.

Jaja, tusen takk for at dere er innom til tross for drlig oppdateringer de siste dagene!  I dag har Noah og jeg vrt i Oslo en tur for et lite intervju med VGTV og et besk hos Nettavisen. Jeg sier i fra nr intervjuet er ute s dere kan f det med dere, jeg tror det blir veldig gy. Fra Larvik er det s og si to timer med tog inn til Oslo, s 4 timer av dagen vr har gtt av til reising i dag, men jeg synes det har vrt verdt det - for vi har hatt en skikkelig koselig morgen og formiddag i hovedstaden.


Jeg mtte ogs p flere lesere i dag som kom bort, det var kjempehyggelig! Det har med andre ord vrt lite negativt med denne dagen, alts. Kanskje sett bort i fra at lille Noah ville ikke sove s mye i dag, siden han ville f med seg alt som skjedde rundt oss. Oslo er jo s travelt! Det er s herlig se hvor mye han utvikler seg fra dag til dag n, i dag var han ikke like skeptisk til fremmede som han har vrt tidligere, og det er jo kjempegy se!

nsker dere en kjempefin onsdag videre, og klikk gjerne p "liker" knappen under om du skal f med deg intervjuet ♥

DET VAR IKKE SNN DET SKULLE BLI

Hei alle sammen! h, det fles godt vre tilbake. Jeg kan virkelig ikke lyve til dere, bloggingen min har vrt meget drlig de siste dagene og jeg har egentlig vrt ganske fravrende p sosiale medier - men s har jeg jo ogs hatt litt fri p andre plan, s derfor ble det snn, selv om jeg egentlig skulle ha prioritert dere helgen ogs. Heldigvis har jeg mange trofaste lesere ser jeg! Setter jo kjempestor pris p dere alle sammen. Det skal ikke skje igjen!

Det har vrt opp mot 20 grader i Larvik i dag, s dere kan tro jeg var fornyd da jeg hentet Leo i barnehagen. Og varm! Jeg har ryktet p meg om ofte har p meg for lite klr nr det kommer til hva temperaturen tilsier, men i dag har det vrt helt motsatt. Jeg hadde p meg jeans og til og med jakke da jeg hentet han, og ble mildt sagt ganske varm. Heldigvis skal det herlige vret holde s og si hele uken, s jeg gleder meg veldig til noen forhpentligvis veldig herlige dager her.  Eller, Fredrik har jobbet overtid bde i dag og det skal han i morgen ogs., s barna og jeg fr i hvert fall nyte dagene. Jeg er s glad i Larvik alts, det er virkelig en by som er noe helt annet enn byen jeg kommer fra. Det skillet blir s tydelig n som jeg kom fra Gjvik i gr tidlig!

Det er ganske deilig at denne uken blir kortere enn vanligvis, men jeg liker hverdagene ogs jeg. Jeg har s mye morsomt planlagt fremover ogs, og jeg elsker virkelig tanken p at det er mai. N str det litt trening p planen min, men vi snakkes litt senere i dag. Fredrik og jeg skal ha en pause fra hverandre snart, vi har en del tid fra hverandre om dagen. Kan forklare det litt senere i dag! Hper dere har hatt en herlig tirsdag ♥

EN LITEN FORKLARING

I dag har jeg sittet p toget i alt for mange timer kjenner jeg, jeg var fremme i Larvik i 13.00 tiden i dag,  og det var s utrolig godt komme frem til Noah og Leo. Jeg har viet nesten all tiden min til de to siden jeg kom frem, s derfor har jeg ikke rukket oppdatere dere fr n. S det er alts forklaringen! Leo l og sov da jeg kom hjem, men Noah var vken og var rett og slett kjempeglad for se meg. Utrolig herlig! Jeg savner dem jo alltid s utrolig mye bare jeg har vrt borte en liten stund fra dem, s har virkelig savnet dem noe voldsomt.  Dette var jo frste gangen jeg var ordentlig borte fra Noah, forutenom noen timer. Er s glad for at alt gikk bra og for at de begge hadde kost seg s masse hjemme da jeg var avgrde.


Det ble bare en kort oppdatering fra meg.. Kan skrive mer om hvorfor senere. Hper dere nyter fridagen.