juni 2015

JEG GIR OPP

Dette går ikke lenger.

Jeg har prøvd å skifte deg ut, men det viser seg at alle er som deg. Nei, alle blir som deg.

Jeg har vært tålmodig, jeg har behandlet deg bra, men allikevel ender det opp som dette. HVER bidige gang. Tror du ikke det er slitsomt for meg? Tror du ikke jeg blir oppgitt? Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort deg som gjør at det alltid blir som dette. 

Jeg har prøvd alt. Jeg har strukket meg langt (bokstavelig talt) for å få dette til å funke. Men nei, det hjelper ikke.

 

(Liten forklaring på hvorfor håret mitt ser ut som et fuglereir: Jeg har tydeligvis pakket ned børsten min. Nederst i flyttetingene. Jippi..)

Nå har jeg bestemt meg for å kaste deg ut. Ja, du hørte riktig. Jeg har nemlig fått nok av deg.


Du klarer jo pokker meg ikke å gjøre nytte for deg uansett, din dumme lader...

DET MÅ TA SLUTT

Hei alle fininger!

Håper dagen deres har vært strålende. Her hat det gått unna alt for fort, og pakkingen er om ikke så lenge over. Nok om det. I dag ble det middag ute. Igjen. Jeg har sagt det til Fredrik, og nå sier jeg det til dere: Vi kan seriøst ikke fortsette med det. For det første bør jeg lage hjemmelaget mat hjemme fordi det er best, for det andre er det mye sunnere om man lager selv, for da har man bedre kontroll på hva man putter i maten, og for det tredje blir det fryktelig dyrt med middag ute hver dag i lengden! Så når vi flytter nå blir det slutt. Nå ble det riktig nok slik i dag fordi vi hadde pakket ned alt av bestikk, tallerkener og ja.. Egentlig alt på kjøkkenet! Sånn går det når du blir litt vel ivrig med flyttingen...







Jeg har sett at noen av dere har savnet matoppskrifter i bloggen min, og jeg skal virkelig se hva jeg kan gjøre! Blir veldig godt å få utvidet bloggen min litt, til mer enn bare hverdagen min som mamma.

Uansett, det ble italiensk pizza til middag, og jeg trenger vel ikke fortelle dere at det var himmelsk? Ruccola er så fantastisk godt på pizza at jeg har ikke ord. Leo spiste riktig nok melk, og han var strålende fornøyd han også :-)

Nå roper badet på meg, og Leo har endelig sovnet! Vi snakkes senere ♥

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

I dag vil jeg ta opp noe veldig viktig med dere. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen. Mange ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Leo i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår det veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte "Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?" Når enkelte så stort på meg og sa ting som "Oi, dette blir tøft!" når jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til. Det visste jo hvor tøft det var, nettopp fordi de hadde vært gjennom det selv.

Å ha barn er mye jobb. Å være mamma i seg selv vil jeg faktisk kalle fulltidsjobb. Den letter jo med årene, ettersom barnet vokser og blir mer selvstendig, men du er jo taxi, servitør, sykepleier og vaskehjelp. Alt ettersom. Men selv om det kan sammenlignes med en jobb, så ser jeg ikke på mammarollen som en jobb.

Til tross for at det er en fulltidsjobb og vel så det, så elsker jeg hvert sekund av det. Tja, kanskje ikke helt de gangene hvor vi har glemt å bære ut posen med bleier fra varmekablene på badet, men ellers, absolutt! Ingen tvil!

(Jeg er fullt klar over at fingrene mine ser KNALLoransje ut på dette bildet, det er ikke nødvendig å kommentere det)



,For selv om det kanskje ser enkelt ut, og selv om babyer er så søte (Ekstremt søte, faktisk!), så er det så utrolig mye jobb bak disse små. De trenger oppmerksomhet hele tiden, mat, rene bleier, kjærlighet, og store deler av tiden din. De er avhengig av deg. De krever virkelig sitt!

Alle opplever det å bli mamma forskjellig, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. Noe slit vil i hvert fall jeg gjette at det er for alle! Det er en helomvending.

Jeg tror man blir veldig skuffet om man skaffer seg baby kun fordi de er søte og fordi man vil kle dem opp. Ikke fordi babyene ikke er søte, men fordi de er så mye mer enn bare det. Dessuten er ikke babyen en baby for alltid ♥

JEG TRENGER EN PAUSE

.. Sier jeg til Fredrik mens jeg ser på den nyvaskede leiligheten og de tusen posene med klær, dekorgjenstander og babybamser. Så derfor gjorde vi nettopp det, vi dro ut og innom chinamat-sjappa, før vi deretter dro videre til faren til Fredrik!

Så nå er vi hos farmoren til Fredrik, vi har akkurat spist litt og skal straks spise litt kake og kose oss videre. Leo er kjemperolig og koser seg som bare det! Tror jeg aldri har sett han smile så mye som det han har gjort i dag, og det samme sa tanten min når hun kom innom med han etter en langt trilletur i stad.













Leo sin farfar og ste-farmor har vært i Kroatia og hadde kjøpt med så mye fint til Leo! Masse fine sommerklær. Nå har vi fått sommerklær til Leo av både de og bestemoren hans, altså min mamma. Tror neppe vi trenger å gå innom en babyklær butikk på en god stund, for å si det sånn!

I morgen kommer min beste venninne, mamma og lillesøsteren min! Gleder meg ♥

HER SLUTTER DET!

Beklager sene innlegg for tiden! Som dere kanskje vet har jeg mer enn nok å henge fingerene i for tiden! Jeg lover å gjøre det godt igjen med video av den nye leligheten når vi får inn noen møbler

For en times tid siden dro Leo på trilletur i bøkeskogen med tanten min. Som dere kanskje forstår er det dønn umulig å rydde, vaske og pakke med en liten baby som vil ha oppmerksomhet og kos hele tiden! Regner med de koser seg veldig mens vi rydder og driver på her.

Dagen startet for så vidt ganske fælt med 2 mareritt etter hverandre. Haha, du vet du hater edderkopper når du drømmer om å drepe dem! Flått også. Usj, forstår ikke hvorfor jeg drømmer så mye om insekter! Leo sov veldig godt i natt og sov veeldig lenge, så det var godt for både oss og ham. Han har nemlig ikke sovet så mye i det siste!









Som dere kanskje ser gjorde vi det veldig enkelt og bruker vi rett og slett søppelposer i stedet for å måtte dra på kjøpesenteret for å kjøpe nye pappesker! Funker faktisk veldig greit.

Selv om vi bare har bodd her siden Januar så føles det så hjemme her, det er litt merkelig at dette er slutten og at det er nest siste natten i denne leiligheten i dag. Har funnet igjen så mye mens jeg har pakket på soverommet vårt. Det første kjedet jeg fikk i gave av Fredrik helt i starten av forholdet vårt (dere kan muligens se at jeg har det på meg på bildene?), boken jeg skrev i når jeg var gravid med tilhørende bilder fra de første ultralydene (tenk at Leo har vært 5 mm liten?!) og en god del klær. Fant også igjen en del penger i gamle bukselommer og lommebøker, og den følelsen er jo helt herlig! Det er som en gave til meg, fra meg.

Jeg er definitivt ingen flyttemenneske, og det verste marerittet mitt må være å måtte flytte rundt i hytt og pine. Nå blir vi boende i den nye leiligheten frem til vi kjøper noe eget! 

Føler jeg bare blogger om flyttingen om dagen, så skal unnlate det i morgen så dere får en liten pause fra det! Ønsker dere en flott dag, håper den ikke har vært så alt for ille selv om det er mandag!

Å MISTE ET BARN..

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at "hva hvis" noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

video:img53261


Min største gave.


Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

MIN LILLE ENGEL

I dag har min fineste lille navnedag!

Mange har lurt på navnevalget til Leo, og dette har jeg videre skrevet et innlegg om HER.

Vi er så ekstremt fornøyde med navnet til Leo, og det passer ham bare helt perfekt. Jeg husker at Fredrik og jeg hadde blitt enige i forkant av keisersnittet at hvis han hadde lyst hår så var det ingen Leo, og noe av det første Fredrik sa når han var ute var at "det definitivt er en Leo". Han hadde jo så mye mørkt hår!

Selv googlet jeg navnet mitt for en stund tilbake, og jeg kunne ikke annet enn å le når noen skrev at de assosierer navnet mitt med unge mødre! Sender en stor takk til MTV og programmet "teen mom" i USA. Haha, neida.









Stakkar Leo ser jo sjokkert ut på 90% av bildene jeg tar med eller av ham! Det blir morsomt når han blir så stor at han selv smiler på eget initiativ på bilder. Jeg må innrømme at jeg lo litt av det første bilde av oss!

I skrivende stund sitter han på fanget til pappaen sin og snakker til meg, koser seg, og smiler! Hittil har dagen kun blitt brukt på litt pakking, og en liten trilletur tidlig i dag. Været er skuffende og overraskende grått, og det har vært en veldig fin dag til tross for at store deler av dagen har blitt tilbrakt inne.

Håper dere har hatt en bra helg! Vi snakkes senere i dag.

DEN EVIGE KAMPEN

Jeg står i speilet med Fredrik sittende i bakgrunnen med et eller annet fjollete spill. "Fredrik, synes du jeg har lagt på meg?" 

"Nei, så klart ikke. Jeg synes du er kjempe fin" svarer han forsiktig. Stakkaren vet jo hvordan dette kommer til å ende.

"Jo, Fredrik. Se da" Jeg tar tak i magen min. "Jeg har jo lagt på meg" legger jeg til.

"Men kjære vene Jessica, det er 3 måneder siden du fødte!"

"Det hjelper ikke. Nå er det nok!!" svarer jeg før jeg fort går ut i gangen, drar på meg skoene og småløper til butikken. Når jeg kommer frem røsker jeg med meg alt som har et navn som innebærer "salat" eller "sunt" og stirrer stygt bort på godterihyllene før jeg raskt forlater butikken.

Timene går, og jeg blir sulten. Jeg trasker bort til kjøleskapet med en liten anelse om hva som kommer til å skje, men jeg prøver å gjøre motstand. Men der står den. Nutella-boksen. 750 gram med ren livsglede. 

Til tross for at øynene mine er klistret fast til dette fine, flotte sjokoladepålegget som står pent og pyntelig på benken, tvinger jeg meg selv til å åpne kjøleskapet.

"Du elsker salat Jessica. Du forguder det, faktisk. Masse kjempedeilig hjertesalat med ruccola og tomater" Jeg prøver iherdig å fortelle meg selv hvor fryktelig mye bedre salat og agurkskiver er enn boksen med nutella som smiler til meg i sidesynet mitt.

Men nutella vinner, hver gang. Uten unntak.

Jeg setter meg i sofaen med nutellaboksen på fanget og en gigantisk spiseskje. 

"Skulle ikke du liksom være sunn d-" Prøver Fredrik å si. Lenger kommer han ikke. Hold kjeft, svarer jeg Fredrik. "Jeg skal starte i morgen" mumler jeg.

Følg bloggen på facebook ved å klikke HER!

DET FØLES SÅ BRA!

Hei alle dere! Håper lørdagen deres hittil har vært super.

Her er det småkaotisk i og med at det er 3 dager til vi flytter. Kjenner at jeg er så ekstremt gira nå!! Vi gleder oss helt vilt, er til og med sikker på at jeg hørte et "ja" når jeg spurte Leo om han gledet seg i stad ;-)







Rommet til Leo skal vi ikke begynne på før i morgen, så jeg har gått løs på soverommet vårt nå i dag. Det meste ligger enda på soverommet vårt i sengen vår fordi jeg ikke har kommet så langt at jeg har båret det ut i stuen. Jeg har også rukket å bestilt nytt tv bord, og noen stoler. Vi har endelig fått kjøpt spisestue som står klar i den nye leiligheten, og nå mangler vi kun nattbord, dekor, og flere småmøbler. Samt vippestol til Leo og sete til tripp trapp stolen hans. Det blir bra!

Nå er det ca et år siden Fredrik og jeg flyttet sammen. Men han kunne ikke skifte adresse etc til den forrige leiligheten vi bodde i, så den sto kun på meg. Det har vært morsomt, men også utfordrende. Vi er to veldig ulike personer, derfor er det egentlig litt rart at vi passer så godt sammen. Jeg angrer ikke på at jeg flyttet ut som 16-åring, og jeg er fryktelig glad jeg gjorde det. 

Nå i dag har Leo vært veldig utfordrende. Fredrik dro ut en tur rundt 5 tiden, og Leo har siden da vært ganske umulig. Men nå ser det ut som han endelig sovner, og da skal jeg fortsette pakkingen. Håper alle får en fin kveld videre, vi snakkes senere!

JEG KAN IKKE TRO DET!

Det finnes faktisk rettferdighet i verden, dere. Det hadde jeg ikke trodd.

Endelig er det lovlig med homoekteskap i USA, det tok jammen meg sin tid. Vi er jo tross alt i 2015! Jeg kjente at jeg ble helt rørt når Barack Obama twitret "#LoveWins etter kunngjøringen om at homofilt ekteskap var lovlig. Jeg har alltid synes at loven mot homofilt ekteskap er helt på trynet. Vi kan gjerne lukke øynene våre og late som om at homofile ikke eksisterer ved å nekte dem å gifte seg, men de vil ikke forsvinne av den grunn - de vil bare ikke gifte seg.

Jeg blir flau over mine medmennesker som bruker bibelen som argument og snakker om det ikke er meningen å være to av samme kjønn i et forhold eller ekteskap. Jeg tror mange av oss glemmer at kjærlighet er så mye mer enn det å reprodusere seg selv. For selv om det kanskje ikke er "meningen" at to av samme kjønn skal være sammen, fordi man ikke kan få barn på den måten, betyr ikke det at det er noe mindre riktig. Kjærlighet er kjærlighet.



Foto: The white house

For meg er det veldig viktig å oppdra sønnen min til å se at alle er like mye verdt og at alle har like mye rett til å gifte seg og til å være sammen, homofil eller ikke. Vi må huske at ingen er født homofob, det må læres.

Nå venter jeg bare spent på at homofile skal få lov til å gifte seg i kirken her i Norge på lik linje med alle heterofile. For det skulle helt ærlig bare mangle!!

JEG ER EN HORE

I følge (tydeligvis) ganske mange er jeg en løs hore siden jeg ble mamma som 16-åring. Det har jeg fått erfare via mitt kommentarfelt.

 

Får du barn når du er ung, er du en hore. Også gjerne løs. Venter du noen år, er du ingen hore, og hvert fall ikke løs! Alderen har definitivt alt med dette å gjøre. Fryktelig logisk, spør du meg.

Og får du barn med flere menn, ja, da har du hatt sex med flere hundre stykker, og er også gjerne løs og horete.

Men stopp en halv?... Det må være noen (eller kanskje ganske mange) som tydeligvis var fraværende under naturfagstimen i 9 klasse. Seksualundervisningen, for å være mer presis.

NEWS FLASH: Det er nemlig ikke slik at man kun blir gravid når man har pult X antall stykker. Å ha sex èn gang kan være nok til å bli gravid. Derfor sliter jeg virkelig med å forstå hvordan man er løs om man har sex en gang og blir gravid? Hva er horete ved det?

Og hvorfor, kjære medmennesker, bruker vi fortsatt "hore" som et skjellsord? Dette har jeg aldri forstått og jeg kommer nok heller aldri til å forstå det. De aller færreste blir vel prostituerte fordi de ønsker det, men fordi de ikke har annet valg. Det er jo ikke annet enn trist? 

Og da er det vel i grunn ganske spesielt å kalle unge mennesker som har fått barn for horer fordi de fikk barn tidlig, er det ikke?

"Fornuftige jenter venter med sex" Joda, det er nå greit. Jeg vet om flere jenter med 6 i så og si alle fag på skolen, jenter som er oppegående og som kommer fra møblerte hjem, og som ikke fester og drikker, men som fortsatt har sex med kjæresten de har vært sammen med i flere år. At du er uviten er heldigvis ikke mitt problem.

Dette utsagnet har for øvrig null og niks med saken og gjøre, men blir ofte brukt for å forsvare utsagnet med at unge mødre er alltid løse. Uavhengig av dette forstår jeg faktisk ikke hva det ene har med det andre å gjøre.

Så kall meg gjerne "hora fra Gjøvik" Men vi vet alle at det skulle ikke mer en ett samleie til for å bli gravid, og det gjelder uansett alder.

HALVNAKEN PÅ FORTAUET

Hei alle sammen!

Nå har Fredrik, Leo og jeg akkurat kommet hjem fra å ha spist ute. Vi spiste på den samme kafeen som vi spiste for ca et år siden, samme dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Det var skikkelig spesielt! Vi var der  når jeg kun var 5 uker på vei, og nå hadde vi med oss Leo og satt på samme sted. Ekstremt god mat og vi koste oss masse!

 







Dette siste bildet er hentet fra min private instagramkonto som dere kan følge meg på HER!

Til overskriften.... Som dere sikkert ser på bildene hadde jeg på meg kjole. Denne kjolen er av sorten som glir opp. Skikkelig også, det fikk jeg erfare i dag. Jeg hadde på meg høye sko, og har fått tidenes skrubbsår så bestemte meg for å ta dem av når vi var på vei hjem fra kafeen. Så da sto jeg der da, på fortauet, jeg bøyer meg ned og kjenner at det begynner å bli kaldt, men tenkte at det bare var vinden som kom. Vinden var det ikke, for å si det sånn.

Jeg kjenner at kjolen er ganske langt opp, og skal dra den ned bak når jeg nesten er ferdig med å få av meg de hersens skoene. Heh, kjolen var langt oppå ryggen min og rumpa mi sto ut og var tydeligvis underholdning for alle de tusen bilene som kjørte forbi. Og ikke nok med det! Skoene mine har snøring så det tar en del tid å få dem av, så jeg hadde jo stått slik i noen minutter. På fortauet. Halvnaken. GUUUD, så pinlig!! 

Det blir lenge til neste gang jeg tar på meg kjole...

GJØR VI NOE GALT?

I går leste jeg om ei dame som hadde tatt senabort i uke 19. Svangerskaps uke 19.

Når jeg var 19 uker gravid, så hadde jeg kjent spark allerede i 3 uker. Jeg kjente en god del bevegelser, og jeg var nesten halvveis i svangerskapet. Det var praktisk talt umulig å unngå å se at jeg var gravid.

De fleste som har gått gravid er klar over at barnet i magen kan overleve utenfor magen fra uke 23. Men, det kan faktisk overleve tidligere også. Det er tilfeller hvor flere har overlevd i svangerskapsuke 22, og den tidligste fødte babyen var kun 21 uker og 5 dager gammel.

Som jeg har skrevet tidligere så synes jeg abort er et ekstremt vanskelig tema, og jeg har undret at det har vært slik ettersom dette er et valg vi mennesker i utgangspunktet ikke skal ha.

Men hvor går egentlig grensen vår?

Og hva om noen av disse fostrene, mot all formodning, kunne ha overlevd utenfor livmoren når senaborten finner sted? Vi vet at babyene utvikler seg med oss, vi ser for eksempel at babyene har blitt tyngre (og dermed også større) med menneskenes utvikling. Vi ser også at teknologien har gjort at vi hittil har hatt mulighet til å redde fostre født så tidlig som etter 21 uker og 5 dager. Hva om vi etter hvert får mulighet til å redde dem enda tidligere?

Hvor skal da grensen på senabort gå? Og er det da (i så fall) riktig å fremprovosere en abort når fosteret ville overlevd utenfor mors liv? 

Og for all del, det er alltid noen som misforstår hele poenget når man skriver om abort. Som blogger har jeg lært at mennesker leser det de vil, og ikke nødvendigvis det som står i teksten. Jeg er for abort, noe jeg alltid vil være, men tanken på at barnet nesten har mulighet til å overleve når man bestemmer seg for å fremprovosere en abort - den er litt rar. 

Jeg husker i fjor når helseminister Bent høie gikk ut med at absolutte abortgrense er 22 uker i Norge. Men, på den andre siden, blir barn født i uke 22 forsøkt reddet i Sverige.

Jeg synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg vil aldri dømme noen for at de valgte å ta abort, det er ikke min avgjørelse og heller ingenting jeg har noe med. Å være i en situasjon hvor du selv føler at senabort er den eneste uveien må være tøft nok i seg selv. Samtidig synes jeg tanken på å fjerne et foster som ville overlevd utenfor magen er veldig snodig. Det blir liksom noe veldig annet med en gang barnet selv har mulighet til å leve på egenhånd.

 





Hva tenker dere?

JEG HAR INNSETT NOE

Vet dere hva? Jeg er Norges største blogger i aldersgruppen 13-17 år! Jeg har fulgt litt med en stund, men jeg tror ikke jeg har innsett det før nå. Er ikke det ganske stort? Det føles ganske stort for meg.

Jeg har hatt en lang dag, med fryktelig få timer søvn og masse våkentid på Leo. Er det ikke typisk egentlig? De dagene jeg har fått masser av søvn vil han gjerne sove en del på dagtid, men de dagene jeg knapt har fått 4 stakkarslige timer på øyet, da er han lys våken hele tiden. Det skal sies at det er ikke riktig så ille når lillevenn ligger å stirrer og smiler til meg. Da kjenner jeg at søvn, det klarer jeg meg uten. Det går fint. Helt fint, faktisk.







I kveld skal jeg ut å spise på bryggen med ei venninne, det blir kjempedeilig! Fredrik skal være hjemme med Leo og passe på at alt går bra med ham etter en tøff dag for lillemannen vår. Jeg skulle egentlig ha mast litt på ham slik at han ryddet litt på soverommet vårt til vi skal flytte, men i og med at 90% av tingene her inne tilhører meg, er det noe som sier meg at det ikke er den beste ideen. 

5 dager igjen til flytting! Jeg har forresten fått forespørsel fra noen av dere om å ha en video hvor jeg viser frem den nye leiligheten. Har dere lyst til det? Skrik ut ♥ Ønsker dere en fantastisk kveld videre!!

VI ER FERDIGE!

Endelig.

De to første vaksinene til Leo er tatt, og ting gikk overraskende greit. Jeg sier "vi" fordi jeg tror faktisk det var verre for meg enn det var for han! Dere mødre forstår sikkert hva jeg mener.

Det var ekstremt vondt at han gråt sånn når de stakk ham, men det er så fryktelig lite å gjøre med det. Det siste jeg ønsker er at den lille skjønningen min skal bli syk, ordentlig syk, så da ble det vaksinering. Det er jo tross alt til det beste for ham i fremtiden. Heller to stikk nå, enn et titalls i fremtiden fordi vi ikke gadd å vaksinere.

Jeg sa til Fredrik at jeg veldig gjerne ville ha han med, i og med at han også har fri så gikk jo det veldig greit, heldigvis! Jeg husker jeg var helt alene når de skulle stikke ham på sykehuset hvor de tok en slags blodprøve (bare uten sprøyte) og selv om barseltårene bare strømmet på den gang, er jeg rimelig sikker på at det ville vært tusen ganger verre om jeg var alene med ham på vaksineringen nå i dag. Uansett, på tirsdag var lille L 3 måneder gammel nøyaktig! For ca ti dager siden veide og målte vi ham, så det ble ikke gjort i dag. Sist gang vi gjorde det var han 6660 gram (litt av et tall, ja!) og 63,5 cm lang. Herregud, jeg synes ikke det er lenge siden han ble født og veide 3940 gram?



Jeg har spradet rundt i daffeklær siden vi kom hjem fra byen, og det anbefales på det varmeste. Faktisk så går jeg stort sett i undertøy, shorts, eller kosegenser når jeg er hjemme. Det er bare på bloggbilder og når jeg skal ut at jeg orker å ordne meg litt! Dessuten så er det så hinsides varmt nå at det er dønn umulig å ikke gå halvnaken.

 

Jeg kjenner samtidig at jeg er litt stolt av ham, fordi kun noen minutter etter at han var ferdige med begge vaksinene så smilte han og snakket til meg. Det var veldig godt for meg å se og høre!

Håper dere har hatt en bra dag hittil! VI snakkes senere i dag ♥

 

JEG BLIR FORBANNA

Alvorlig talt, klikk.no?..

I går leste jeg denne artikkelen.

Jeg personlig er ikke superglad i crocs og speedotruser, men hvem er jeg til å fortelle hva andre mennesker burde gå med og ikke? Gå med det du føler deg komfortabel i, ikke det klikk.no sier at du kan og ikke kan.

"Ser du hva som er galt på dette bildet?" spørr klikk.no 



Foto: Klikk.no

Jeg, som av naturlige årsaker er fryktelig nysgjerrig, må selvsagt klikke meg inn. Jeg angrer litt etterpå. Det som møter meg er selutnevnte moteeksperter som forteller meg hva jeg burde gå med, og hva jeg burde styre unna. Eller, faktisk også hva de synes er det verste du kan gå med, for å være helt konkret. Jeg synes det er litt pussig at en noen jeg aldri har hørt om skal fortelle meg hva som er riktig å kle seg i og ikke, men det er kanskje bare meg? 

Ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Jeg skroller meg nedover i teksten, og blir nesten sittende å riste på hodet til slutt. Jeg lurer ikke lenger på hvorfor det finnes begreper som klespress.

Klikk.no velger da faktisk å heller skrive en "ikke gjør ditt, da ser du sånn og sånn ut" mote-artikkel, kontra å oppfordre alle menneskene som leser dette til å gå med hva de selv ønsker. Hvorfor ikke heller en "Slik kler du deg etter din kroppsfasong"-artikkel? Eller hva med tips til sommerantrekk? Jeg vet ikke med dere, men selv om jeg ikke roper hipp hurra for nedslitte uggs, så skriker jeg heller ikke ut at dette er en motetabbe og noe man bør unngå å ta på seg. Spesielt ikke på nett hvor flere tusen mennesker kan lese det. Faktisk, så synes jeg dette med nedslitte uggs var et fryktelig dårlig eksempel. Selv om Norge er et rikt land, er det langt fra alle som har råd til å kjøpe seg nye uggs med en gang de er slitt.

Det eneste jeg får ut av denne teksten er "ikke vær deg selv, da ser du kjip ut" og det er plutselig ikke så rart lenger at unge mennesker kjenner et press på alle kanter i samfunnet vårt, når til og med voksne mennesker legger opp til det.

Her er jeg med hudfarget strømpebukse. KRISE! Og kanskje det aller verste av alt? Jeg foretrekker nude strømpebukse fremover bare ben. Forferdelig, sant? 


Noen slitte uggs jeg dro frem for anledningen. Disse brukte jeg i heele vinter. Du kan til og med skimte strømpebuksen min på dette bildet. Grusomt? Oh yes



Hva tenker dere?

DETTE HAR JEG VENTET PÅ!

Inneholder reklamelenker

Hei dere! I dag har vi hatt en rolig dag her hjemme, men jeg har vært ute på litt sommer-shopping! Startet riktig nok forrige uke på nelly.com men har i dag også vært i byen for å kjøpe det siste så vi er helt klar til sommeren her hjemme. Leo er, som dere ser på bildet under, veldig fornøyd med det han har fått hittil! Han ELSKER sommer. Og shopping.



2 store badehåndklær ♥ Solkrem beregnet for små barn med solfaktor 50 ♥ To kluter til å ha med på stranden ♥ 3 sommerbodyer ♥ 2 solhatter ♥ Den ene har dere sikkert sett før? Den fikk han i gave!





Jeg prøver å venne meg til å gå på høye heler (synes det er såå fint spesielt nå på sommeren!) så prøver å gå med det så ofte jeg kan. Elsker i hvert fall disse i sort! Heldigvis klarer jeg å gå på de, for det kan jeg virkelig ikke si om alle skoene som ligger i skapet...

Sko fra nelly ♥ Skjorte fra nelly ♥ Badeshorts til Leo ♥ Sandaler til Leo ♥

Jeg har riktig nok ikke solkrem til meg selv, men måtte sikre meg DENNE sololjen som jeg fikk kjøpt HER. Og after sun i samme merke! De lukter helt himmelsk begge to, og disse har jeg brukt i flere år.

Bikini ♥ Sololje ♥ After sun ♥


Og jeg falt veldig for denne kjolen som dere får kjøpt HER ♥ Ekstremt fin og veldig sommerlig!

Puh.. Jeg kunne sikkert vist dere et drøss av kjoler jeg har kjøpt på nelly, men jeg kjenner at det holdt med et posere-i-kjole-bilde. Nok for i dag!

Håper alle har hatt en kjempefin start på sommeren! Sommerværet her ikke helt på plass enda, men regner med det dukker opp om ikke så alt for lenge. Jeg har ventet så ekstremt lenge på sommeren (Vel... Det har i hvert fall føltes slik ut!) Og nå som jeg har handlet nesten alt inn gleder meg bare enda mer til tiden fremover!

Senere i dag skal Leo og jeg ut på en liten trilletur, og så skal jeg innom ei venninne senere i kveld for å levere fra meg en bursdagsgave. Vi snakkes selvsagt senere i kveld, nå skal jeg nyte litt kyllingsalat med Fredrik før han skal avgårde! 

TO BABYER

Hei alle sammen!

I dag er jeg i Sandefjord på besøk hos ei venninne! Hun har ei datter som er 4 dager eldre enn Leo, så det er veldig morsomt!

Vi har vært en tur i sentrum, hvor jeg har vært for aller første gang, og vært en tur på kjøpesenter. Det ble riktig nok ikke noe på meg, ettersom jeg prøver å begrense shoppingen min om dagen. Lurer på hvor lenge det kommer til å vare..

Det er i hvert fall veldig koselig å se de to babyene sammen, Leo har jo egentlig ikke møtt og vært med noen babyer enda og spesielt ikke babyer som han er nesten like gammel som! Nå låner han vippestolen til Olivia, som er datteren til Marita, og underholder seg selv som bare det! Finingene












Nå skal snart de små sove, og vi skal kose oss med litt deilig middag! Senere skal jeg hjem til Fredrik og feire st. hans! Håper dere får en kjempefin feiring, så snakkes vi senere i dag!

DERFOR FØDTE JEG IKKE NATURLIG

Siden dagen jeg fortalte om at jeg skulle ha planlagt keisersnitt, har spørsmålene tikket inn om hvorfor i all verden jeg skulle ha det. Jeg har skjult det hele tiden fordi jeg for det første ikke har følt at noen har noe med det (noe som i grunn er veldig sant) men har bestemt meg for å fortelle det til dere fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste, og da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal skjule det. Jeg vil ikke legge opp til at noe skal bli mer tabulagt enn det allerede er.

Ja, jeg hadde fødeangst. 

Ikke fortell meg ting som at "Ja, men alle er jo redde for fødselen!" Mulig det, men det er en vesentlig forskjell på det å være redd eller engstelig, og det å ha en angst for noe. Jeg lurer også på hvor mange ganger jeg har hørt at "Men den eneste måten å overvinne angsten på er å bare gjøre det!" Og det er sikkert veldig sant. Det som derimot ikke er like sant, er at det "bare er" å gjøre det. 

Jeg har blitt kalt pysete og svak, og for all del, kjør på med slengbemerkninger. Jeg har fortsatt født barnet mitt ved hjelp av keisersnitt, og det vil ikke gå an å skru tilbake tiden for å gjøre det på en annen måte. Med andre ord; det hjelper fryktelig lite å påpeke at jeg er "pysete" som hadde fødeangst.

Jeg ble heldigvis tatt på alvor. Jeg fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og da kunne jeg endelig slappe av. Nyte svangerskapet. Jeg slapp flere grusomme mareritt, og jeg slapp å våkne av dem gråtende av redsel. Jeg slapp å tenke på dette konstant, 24 timer i døgnet. Jeg slapp at Fredrik bekymret seg for meg siden jeg til tider var utrøstelig på grunn av dette.

Jeg startet med å prøve å få det innvilget allerede i svangerskapsuke 10. En uke etter at jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beholde den lille i magen. Fra uke 10 til 31 er det langt. Spesielt om du har fødeangst. 

Jeg skal ikke oppfordre noen til å ta keisersnitt. Det aller beste er naturlig fødsel, både for mor og barn. Men i noen tilfeller er det nødvendig med keisersnitt, og vi må bare slå oss til ro med at noen behøver det, andre ikke. Sånn er det. Jeg regner med at det sjeldent er en ønskesituasjon for noen å gjennomgå en stor operasjon, men barnet må jo ut på et vis.

Men det ordnet seg. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har grått og vært skuffet og oppgitt over meg selv som har vært så grusomt redd for noe som vi kvinner egentlig er skapt for, men sånn er det bare. Jeg, som andre med fødeangst, kunne ikke styre dette, jeg ønsket aldri å være redd. Jeg ønsket aldri å ha fødeangst. Ingen ønsker vel å være redd 24 timer i døgnet?

 

Jeg vil slutt inkludere at jeg ikke har noen som helst andre psykiske problemer. Sist gang jeg nevnte dette, nesten med en gang bloggen var oppe, fikk jeg nemlig høre at om jeg hadde fødselsangst, ja, da ble det sikkert slik at jeg ikke kom til å klare å ta vare på barnet mitt. For noe tull. Ved mindre jeg skal føde med jevne mellomrom resten av livet har det vel ingenting å si på min omsorgsevne at jeg hadde fødeangst når jeg gikk gravid.

Jeg har hele tiden sagt at jeg skal være åpen i bloggen min, så da velger jeg å være det med dette også. Åpenhet er viktig.

NEI, DET STEMMER IKKE!

"Mamma elsker deg lille venn" sier jeg mens jeg stryker Leo på hodet.

Eh. Vent nå litt?... "Mamma?" sier jeg for meg selv. Jeg skvetter til. Nei, det er hvert fall ikke meg. Jeg er ikke mamma. 

Sånn føler jeg det egentlig rimelig ofte. Spesielt når jeg triller Leo ute i byen og vi stopper opp når noen eldre mennesker vil kikke på ham. "Og du er?..." "Mammaen hans vel" svarer jeg.. De sjokkerte blikkene deres er aldri like sjokkerende som den følelsen jeg får innvendig. Herregud, så rart det er?

Jeg hadde 9 måneder på å forberede meg, men det holdt ikke. Jeg tror jeg trenger hele livet før jeg forstår at det faktisk stemmer.

Man skulle jo også kanskje tro at jeg var fullt klar over dette i og med at jeg i tillegg driver en mammablogg, men neida. Nope. Klarer ikke å forstå det. Det går bare ikke. Jeg skvetter like mye til hver gang jeg våkner, reiser meg opp, og til min største overraskelse ser en liten baby liggende i vuggen stående ved siden av sengen vår. "Åja, stemmer det! Jeg er mamma, jeg!" sier jeg for meg selv et par minutter etter at jeg har reist meg opp og ikke helt har forstått hva "den babyen" gjør der.



Lille gutten min. Min, altså. For jeg er mamma.. Jeg bare skjønner det ikke helt enda.

FORBEREDELSER TIL DÅP

Hei alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en aldri så liten bytur sammen med moren min, og hun er i skrivende stund på vei tilbake til Gjøvik. Jeg er ikke fullt så trist nå da, ettersom hun er tilbake om 8 dager! Da skal hun passe Leo mens vi flytter og ordner inn i den nye leiligheten, samt at hun og resten av familien skal bo i Larvik i juli. Det blir koselig!

Nå fikk jeg endelig ringt til kirkekontoret i dag, og hørt om dato til dåpen til Leo. Vi har ikke helt bestemt oss for dato enda, men vi tror det blir i tidlig august. Rimelig sent, men det hadde vært veldig sørgelig om vi valgte å gå for datoen i juli, og så ender det opp med at nesten ingen kan komme på grunn av fellesferien. Selv om det fortsatt er fellesferie i tidlig august tror vi at det er flere som ville ha hatt mulig til å komme da, så vi håper på det! Tanken var jo egentlig at dåpen skulle finne sted på bursdagen min, 7 juni.. Ja.. Eh... Sånn ble det altså ikke. Men det gjør ingenting! Tiden går så fort og vi får bare gjøre det beste ut av det.

I dag har jeg kjøpt inn invitasjoner til dåpen (skulle egentlig laget selv, men nå prioriterer jeg flyttingen og rydding i stede) og jeg ble superfornøyd med de. Det ble to forskjellige fordi de ikke hadde flere av den ene typen, så da måtte det bli med et par til som var litt annerledes. Men hva gjør vel det!







Men nå gjenstår en god del planlegging. Har dere noen tips til noen som er flinke med dåpskaker? Nettsider med pynt? Dere er alltid så flinke til å komme med tips!

Ellers kaller en del møbler jeg må få gitt bort/solgt her i leiligheten før vi flytter. Klesskapet trenger også å renskes opp i, for å si det sånn. Ønsker dere en kjempefin mandag videre! Vi snakkes senere i dag ♥

JEG ER FORELSKET PÅ NY!

Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!

Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?... Foto: Orange is the new black

Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer!  Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥ 



Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥

EN SKUMMEL OPPLEVELSE

Herregud, jeg har helt glemt å fortelle dere noe som skjedde for noen uker siden!

Jeg satt inne på soverommet vårt i leiligheten, og Fredrik satt i sofaen med Leo i stuen. Leiligheten vår er faktisk bare 73 kvadratmeter, selv om den muligens ser større ut på bilder, så det er kun en liten gang mellom soverommet og ut til den åpne kjøkkenløsning med stue. Jeg hører at mikrobølgeovnen skrur seg på og etter noen sekunder spør jeg hva Fredrik driver med, ettersom jeg visste at han satt i sofaen med Leo. Han svarer at han ikke gjør noe, og jeg blir ganske skeptisk og går ut til kjøkkenet hvor mikrobølgeovnen har skrudd seg på og går. Jeg ber Fredrik slutte å tulle med meg, og skrur av mikrobølgeovnen. Så tar jeg to skritt på vei tilbake til soverommet, snur meg og hører at den skrur seg på igjen! Gud hvor skremt jeg ble.

Lille Leo på pappa sitt fang!

Det verste er at du må trykke på to knapper for å få den i gang. Først må du skru på en knapp for å bestemme hvor lang tid den skal stå på, og når du trykker på knappen kommer det 30 sekunder av gangen, hvis dere skjønner? Etter det må trykke start. Jeg sto å så på at knappen skrudde på seg selv opp til 2 minutter og 30 sekunder, jeg var helt sjokkert. Jeg trodde at Fredrik lurte meg, men han kunne ikke gjort det fra sofaen med Leo på fanget. Den gjorde dette enda en gang når jeg hadde skrudd den av, og da dro jeg ut kontakten. Etter det har det ikke vært noe mer tull, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt engstelig for å legge meg den kvelden, for å si det sånn!

Det har ikke vært noe galt med mikroen vår tidligere, og den er kjøpt helt ny i februar eller januar. Men jeg håper jo at det var en eller annen feil akkurat da, for jeg liker å tro at det var en naturlig forklaring på det! Selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvordan det kunne skje.. 

Jeg synes jo sånt er ganske skummelt, men samtidig spennende. Har dere opplevd noe sånt?

HVORFOR VENTE MED BARN?

I dag leste jeg denne artikkelen på side2: førstegangsfødende har aldri vært eldre. Som videre viser til at  gjennomsnittet på førstegangsfødende i Oslo er 30,8 år. I 2011 var samme gjennomsnitt på 28,4.

Hvis jeg hadde fulgt gjennomsnittet (Noe jeg åpenbart ikke gjorde, ref: min bloggadresse) hadde det altså vært 13 år til jeg får mitt første barn. 13 år!

Det er jo en åpenbar grunn til at det er nettopp slik, fordi vi ønsker at alt skal være helt på stell. I dagens samfunn forventes det at du skal være over 25 (For da er du nemlig moden, mennesker under denne alderen regnes ikke som modne) du skal ha fast jobb (og helst en litt lenger utdanning) stor familiebil, rekkehus (eventuelt enebolig) og god forby om dere leier bolig! Hytte og båt er også en stort pluss i boken. 

Og sånn er det blitt, fordi vi tror at disse materialistiske godene betyr alt. At det betyr at du er og blir en vellykket forelder. Noe det egentlig ikke gjør. Ja, og misforstå meg rett, selvsagt må man ha et sted å bo. Et trygt sted, og et sted som er egnet for barn - og selvsagt er det aller best om du har alt på stell. At alt er perfekt til barnets ankomst.

Som jeg tidligere har skrevet om, så er ikke samfunnet lagt opp til at det skal lønne seg å få barn når man er ung, og da spesielt med tanke på utdanning. Og på den andre siden bruker vi enormt med ressurser fra reproduksjonsteknologien nettopp fordi eldre par sliter med å bli gravide. Jeg vet ikke helt, jeg?...

Kanskje samfunnet vårt heller burde legge opp til at man skal få barn når man selv føler for det, og at det å bli ung forelder ikke skal være enda en byrde med tanke på utdanning? 

Jeg for min del synes utdanningspresset er stort nok som det er, og det at flere dropper ut av videregående tror jeg også ikke er rent tilfeldig.

I tillegg vil jeg si meg rimelig sikker på at mange av oss er redd for å gå en annen vei, fordi det kan få oss til å skille oss ut. Noe svært mange av oss ikke higer etter, for å si det sånn.  Når hele vennekretsen ventet med å bikke 30 før de fikk barn, tror jeg det er vanskeligere å være en av de som er tidligere ute. Spesielt også hvis hele vennekretsen har en lang og tidskrevende utdanning.

Men det skal sies; mange ønsker å vente på grunn av utdanningen. Andre ønsker ikke å vente, men har ikke annet valg. Nettopp fordi samfunnet er lagt opp slik. 

Noen setter karrieren først, andre setter barn først. Heldigvis jeg ikke velge, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres sånn ut.

NÅ HAR JEG BESTEMT MEG!

Eller.. Jeg tror i hvert fall at jeg har bestemt meg! Joda, jeg har nok det. Jeg kommer mest sannsynlig til å starte på skole til høsten, hvis det er mulighet for at jeg får tatt første året på deltid. Jeg har tenkt mye i det siste, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det riktige å gjøre. Men, ting kan alltids snu. Det ser hvert fall ut som at dette er det riktige per nå! Heldigvis søkte jeg meg inn på skolen i vinter, i tilfelle jeg skulle komme til å ønske dette, og det kan dere tro jeg er glad for nå!



Noen bilder fra dagen! Det var så lyst ute at jeg myste på 80% av bildene, men det får bare gå!

Håper alle har hatt en fin start på fellesferien og ikke minst helgen! Det har hvert fall vi, og vi kom hjem fra en liten tur nede ved havna for en liten stund siden nå. Utrolig deilig vær ute, så det var veldig koselig.

Det er forresten helt vilt med babyer og gravide over alt! Som dere vet kjenner jeg at lysten på to barn kommer smygende inn på meg av og til, selv om vi ikke kommer til å skaffe oss en til på noen år, og det med at jeg ser gravide over alt hjelper ikke særlig. Jeg kjenner at jeg har kjempelyst til å gi Leo søsken, spesielt siden jeg selv vokste opp med 2 søsken. Fredrik derimot.. La oss si at hver gang jeg spør Leo om han vil ha en lillesøster, så kommer Fredrik bort og sier at han heller kan få en hund. Men det skal sies, blir jeg gravid igjen før vi egentlig har tenkt, så blir det en baby til.

Det skal hvert fall bli godt å starte på skolen igjen til høsten! Og jeg har ikke tenkt til å slutte med bloggingen heller, så det blir travelt, men det skal jeg fikse ♥

DET ER SÅ UTROLIG VONDT

.. Når de små har det vondt. Leo sliter nok veldig med tennene sine om dagen, for han har knapt sovet i natt og var ikke særlig interessert i å sove på morgenen i dag heller. Så håper vi at han får sove litt uten at tennene plager ham senere i kveld! Det har vært litt sånn som dette de siste dagene (les: nettene)

Han har hendene sine i munnen hele tiden (dette har dere sikkert lagt merke til på noen bilder av han?) og han virker generelt veldig urolig inntil han får noe å sutte på. Dette gjelder selvsagt ikke alltid, men mistenker allikevel sterkt tennene. Har kjent etter, og da ble det lille av tvil borte!





Stakkar lille gutten min! Vi håper i hvert fall at han sovner lettere i kveld og at han ikke har så mye vondt. Tenk å ikke kunne si i fra at man har vondt! Har fått tips om å kjøpe en bitering og legge den i fryseren litt slik at den kan lindre det litt. Håper det fungerer!

Nå er vi i hvert fall hos moren til Fredrik og har vært her en god stund. Leo er fortsatt våken og nekter å sove selv om jeg ser at han er veldig trøtt. Regner med han sovner veldig, veldig snart!



Og deeer sovnet han! Nå skal vi film, slappe av, og nyte fredagskvelden! Ha en fin kveld, dere ♥

NOE HAR FORANDRET SEG

Det var litt rart å se alle vitnemåls-utdelinger på facebook i går! Synes også det var ganske merkelig at vennene mine er ferdig med første videregående, og jeg har ikke en gang begynt. Synes av en eller annen grunn at det var litt vondt samtidig, fordi jeg kjente litt på at jeg burde ha vært ferdig nå selv - til tross for at jeg vet at det ville vært helt umulig med formen min i svangerskapet. Jeg vet jo at det ikke er lenge til jeg får startet på utdanningen min selv, men det er fortsatt litt.. Ja, rart og for meg litt trist. Spesielt siden jeg synes det er så viktig!

For et år siden i dag var jeg på avslutningen min på ungdomsskolen med alle vennene mine i Gjøvik, og jeg hadde pakket det siste til jeg skulle flytte til Larvik. Ekstremt merkelig å tenke på! Samtidig er jeg veldig glad for den store forandringen, selv om ikke jeg ikke legger skjul på at jeg savner Gjøvik litt.





I dag er dagen vi har ventet på, endelig fredag! Og sommerferie for alle dere som går på skole! Det må være ekstremt deilig. Fredrik har jo også sommerferie nå, og han er ferdig på skolen! Veldig rart at Fredrik skal være lærling til høsten når jeg mest sannsynlig begynner på skolen.

I dag har jeg i hvert fall vært ute på bursdagslunsj med Marthe som blir 18 i dag! Vi gikk også litt i byen og kikket, og det var som vanlig veldig koselig. Herregud, tenk at det bare er et år til jeg selv blir atten? Det føles faktisk skikkelig surrealistisk. Synes ikke det er lenge siden jeg var konfirmant! Nå må tiden roe seg litt ned, jeg merker at jeg strever litt med å følge med. Det gikk for alvor opp for meg at jeg virkelig nærmer meg voksen når storesøsteren min fylte 18 nå i høst. Gud, så rart.

Nå skal vi i hvert fall snart bort til moren til Fredrik for å spise middag. Håper alle får en fantastisk fredag ♥ Vi snakkes senere i kveld!

"JA, JEG ER GRAVID"

Det er september. 30 september.

Jeg puster lettet ut før jeg fortsetter skrivingen. "Og ja, det "enkleste" ville vel vært å ta abort, det tror jeg alle skjønner. Hadde det kun vært lagt vekt på hvordan andre skulle reagere eller hva andre skulle tenke når dette kom ut, hadde det ikke vært stor tvil om hva jeg hadde gjort. Men jeg føler ikke jeg kan være så egoistisk at jeg tenker sånn i denne situasjonen. Synes du det er teit at jeg ikke har tatt abort? Helt greit. Tror du at jeg ødelegger fremtiden min? Helt i orden. Alle har rett til å tenke og si nøyaktig hva de mener." jeg sitter lenge og kikker på hva jeg har skrevet i statusoppdateringen på facebook før jeg ser ned på den lille magen min.

Jeg trykker "post" Nå har jeg gjort det, og nå er det ingen vei tilbake. Det føles aller mest godt.

Dette postet jeg på Facebook for 11 dager siden. I dag er jeg 17 uker gravid, og har nå endelig opprettet meg blogg. Det føles veldig rart. Sist gang jeg hadde blogg var jeg vel 11 år gammel, og det var langt fra en mammablogg.



Uke 17

 Fredrik kommer plutselig inn døren. "Hvordan gikk det? Hvordan tok de det?" spør jeg raskt. "Bra, tror jeg" svarer han. I dag fortalte Fredrik det til vennene sine også. Vi bestemte oss for å fortelle "alle andre" det etter 12 uker. Da var liksom den magiske grensen på 12 overgått, og sjansen for å miste er mye mindre. Vi drøyet det allikevel ganske lenge da. Tror vi bare trengte den ekstra tiden til å klargjøre oss.

Jeg tenker mye på hvordan det vil bli om jeg mister. Selv om jeg aldri ønsket å bli gravid så tror jeg nok at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg skulle mistet nå. Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for at hvis jeg mister nå så skal vi prøve å bli gravide når det er trygt igjen. Jeg tror vi bestemte oss for det fordi det ville vært et stort tomrom for oss begge, og noe som kom til å bli ufattelig vanskelig å bare legge bak oss. Spesielt også fordi vi nå begynner å vende oss til omstillingen.

Nå ligger jeg bare og tenker. På den lille jenta i magen (som jeg er helt sikker på at det er, ultralyd om to uker) og på Fredrik. Hvordan han kommer til å takle alt fremover, og hvordan jeg selv kommer til å takle alt. Neste gang jeg er gravid håper jeg det ikke blir sånn som denne gangen. Jeg håper jeg slipper å være så mye lei meg, jeg håper jeg slipper at menneskene rundt meg ser på graviditeten som noe forferdelig, og mest av alt håper jeg Fredrik ønsker barnet fra starten av.

Uke 10/11(?)

23 mars. Da er det termin, hvis ikke den blir justert på den ordinære ultralyden. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. Vil jeg bli en flink nok mamma? Kommer alt til å gå bra? Er den lille babyen vår frisk?

Jeg har allerede vært på noen ultralyder. Sist for en måned siden tror jeg, når jeg var 13 uker og 3 dager. Jeg fikk time direkte til sykehuset fordi jeg hadde så vondt, men alt var i orden. Den lille sprellet med armer og ben, og det var super spesielt. Skulle ønske Fredrik var med, men han måtte på skolen.. Jeg spurte ikke om de så om det var jente eller gutt, men tror kanskje det var for tidlig uansett. Jeg angret litt for at jeg ikke spurte uansett da.

Fredrik håper at babyen er en jente, men jeg synes ikke det har noe å si. Men jeg vet at det er jente. Hun skal hete Jenna. 


 

Gjett hvem som har ryddet i arkivet sitt?! Jeepp, jeg har. Jeg måtte riktig nok rette opp i grammatikken min her i dette innlegget jeg fant (gud, den har virkelig forbedret seg på disse månedene!) Men jeg kunne ikke la dette stå upublisert lenger, selv etter all tiden. La riktig nok til noen bilder! Håper dere har hatt en bra dag ♥

Husk å følge meg på instagram for videoer av Leo og ytterligere oppdateringer i hverdagen vår! Klikk HER!

DET ER HELT OVER

For en fantastisk men samtidig grusom dag!

Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at "lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen" så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!

Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥







Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!

ET TILBAKEBLIKK

Hei dere ♥

I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.

Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!

Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!

Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.

Koser seg hos pappaen sin!

En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.

På vei hjem fra sykehuset ♥

Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!



Barseltid.

 

Åh, jeg trengte dette i dag! 

Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.

Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.'

Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥

FAMILIEFORØKELSE?

God kveld alle sammen!

Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (Enda) 

Men, Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at Leo skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen, og det er jo uansett veldig tidlig. Når jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men fungerer katter og babyer godt sammen? Æh, jeg har så mange spørsmål. Det blir vel uansett en stund til, så det meste slipper jeg å tenke på! Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Da hadde jo familien vært komplett. Neida, mangler nok en liten lillesøster også.

Vi skal selvsagt tenke oss veldig godt om før vi eventuelt tar denne avgjørelsen, for et dyr er mye ansvar uansett.







Uansett, i dag har vi hatt det kjempekoselig! Dere fikk jo tidligere høre om morgenen min, og i dag tidlig regnet det helt sinnssykt. Det første jeg tenkte er at dagen måtte bli en innedag, og det ble det jo også. Vi har riktig nok vært ute en liten tur på butikken, men ellers har vi holdt oss inne på grunn av været, og det har vært veldig greit! 

Ettersom vi nå flytter om 2 uker har jeg begynt å tenke litt på å pakke, så jeg får se om jeg starter i løpet av kvelden. Alltids bedre å være litt tidligere ute, enn litt for sent! Ønsker dere en kjempefin kveld videre, og håper dere har hatt en fin dag!

VIS LITT RESPEKT!

I dag startet dagen vinduderlig. 

Jeg våknet opp av at Leo våknet (ikke egentlig så rart) og løftet han over fra vuggen hans til sengen vår. Han er alltid så blid om morgenen, så vi lå og koste en stund før jeg startet å rydde i leiligheten. Så satte jeg meg ned for å sjekke bloggen.

 




Jeg kikker søvnig over på bloggforsiden min og nyter headerbildet av Lille Leo og jeg. "Fredrik, du er egentlig ikke en såå fryktelig fotograf som jeg fortalte deg forrige uke!" roper jeg ut til Fredrik på kjøkkenet, etter jeg har stirret på bildet i noen minutter. Responsen er like fortryllende som alltid. "Takk."

Plutselig ser jeg det. Bannerne på siden min, de fine reklamebannerne, som pleier å bestå av søte babyer med liberopakker i hendene og med gigantiske glis i de, søte, små ansiktene sine. Andre ganger er det compeed gnagsårplaster, men det synes jeg ikke er like fullt så koselig. Uansett. Jeg blir sittende litt forskrekket å stirre. Jeg leser høyt. "Ella... EH" Prøver igjen. "Ellaone? Nødprevensjon?" Men hva med de søte babyene med liberobleier? Hvor ble de av, liksom?

"Fredrik!!! Deternødprevensjonsreklamepåbloggenmin!!!" 

"Atte hæ?" Er det eneste han sier før han bryter sammen i latter. Herregud, hva skjedde med å vise litt respekt Fredrik?! Nå synes jeg ikke du skal bli overrasket om jeg hiver deg på dør her.

"Karma Jessica. Karma" utbryter han når han omsider slutter å le. Jeg smiler.

MAMMATID

Hei dere! 

Nå kom Leo og jeg nesten akkurat inn døren etter å ha vært på stranda noen timer. Fredrik var ute med noen venner, så derfor tenkte jeg at Leo og jeg kunne ha litt kvalitetstid sammen.

Det var veldig koselig, og med en gang vi kom dit var det fryktelig varmt! Etter hvert ble det bare kaldere og kaldere, men heldigvis hadde jeg pakket med den fine newbie-dressen til Leo. Han koste seg så masse mens han lå på teppet vårt! Han smilte og lo og har nå begynt å nesten holde ting litt selv i de bittesmå hendene sine. I stad fant jeg han liggende i nestet sitt mens han holdt en leke! Herregud, har aldri vært så stolt i hele mitt liv. Hvordan i alle dager skal det gå når han begynner å snakke...











Ellers gikk vi litt ved strandkanten og Leo var ekstremt fascinert av bølgene som slo inn på stranden. Og måkene! Kjære vene, han bablet og smilet om hverandre når de skrek. Det var en god del barn der, og de ville gjerne komme bort for å se på den lille søte babyen som jeg hadde i armene. I dag var det faktisk ganske mange! Barn er så skjønne, for de er så dønn ærlige! Jeg snakket med ei jente (jeg er elendig på å tippe alder, men kanskje rundt 5-6 år) som kom bort å ville se på Leo, og etter hvert spurte hun hvorfor jeg hadde baby, jeg lo litt og spurte om hun synes jeg så ung ut, og hun bare "ja, men babyen har det fint da" og rett etter det smilte Leo som bare det!

Nå skal jeg starte på pasta bolognese til den snille samboeren min, vi snakkes igjen i morgen!

10 TING DU IKKE MÅ SI TIL GRAVIDE DEL 2

Husker dere innlegget mitt "10 ting du ikke må si til gravide"? Tenkte å kjøre på med del 2!

1. "Er du egentlig sammen med barnefaren?" Og så da? Har det noe å si om jeg ikke skulle vært det?

2. "Har du ikke lest den artikkelen på VG om at du ikke skal spise for to?" Det verste jeg visste under svangerskapet mitt var at noen prøvde å begrense spisingen min. Du våger ikke å fortelle meg at jeg ikke kan sitte innklemt nede i sofaen med to isbokser, sjokoladesaus, marshamallows og spaghetti bolognese til dessert, altså.

3. "Hva skal den lille hete sa du? Er det et navn!?" Uansett hvor pokkers stygt du synes navnet som den gravide har valgt ut til barnet sitt er, hold det for deg selv. Jeg vet ikke med dere, men det siste jeg vil er å fornærme en gravid kvinne. - Og det med gooood grunn!


4. "Om den kjolen får rumpa di til å se stor ut? Eh..." Denne taler for seg selv. Nå har ikke jeg noe spesielt i mot store rumper (faktisk vil jeg gjerne ha det selv) men dere skjønner tegninga. Det er vanlig å gå opp i vekt, tror den gravide er fullt klar over det om hun har gått opp mye.

5. "Men hvem er egentlig pappaen?" Åh, dette fikk til og med jeg under svangerskapet. Neeei, du vet. Ikke kjæresten min hvert fall!

6. "Skal du beholde eller blir det abort?" Jeg tenkte bare å fortelle deg (og alle venninnene mine og skrive det på facebook) før jeg bestemmer meg for å ta abort jeg! Hva tror du!?

7. "Nå er det bare å vente.. Du kommer til å få masse strekkmerker, revne under fødselen, og kroppen din blir aldri den samme igjen!!" Snakk om å krisemaksimere så til de grader. Ta det litt med ro, da. 

8. "Herregud, skal du ikke føde naturlig? Pyse" Tro det eller ei, men denne fikk jeg også servert i og med at jeg hadde planlagt keisersnitt. Klapp igjen om ting du ikke aner noe om.

9. "Husk at du fortsatt kan miste da." Godt du sa det, for den tanken har virkelig aldri slått meg!

10. "Er ikke magen skikkelig i veien når dere skal ha sex??" Ehh.... Er ikke det litt vel personlig å spørre om?

MIN NYE KROPP

Kropp er viktig for oss. De stadig økende tallene på plastiske operasjoner som buk-plastikk og silikon viser dette tydelig. For ikke å snakke om antallet slanke-reklamer på tv og i media.

Og kropp har også vært viktig for meg. Det skal jeg ærlig innrømme. Når jeg hadde blitt gravid og ting hadde sunket litt inn, så kom den tanken som jeg tror ytterst få snakker høyt om. Hvordan kommer kroppen min til å se ut? Kommer den, som mange påstår, til å bli ødelagt? 

Etter hvert som svangerskapet gikk, kom jeg frem til at uansett hvordan kroppen min kommer til å se ut når jeg er ferdig, så er det ikke noe å gjøre med. Det er jo sånn jeg ser ut, og sånn er det bare. Det får jeg bare akseptere. Dessuten, så vil barnet ditt uansett veie opp for hvordan du ser ut. Man har jo tross alt båret frem et helt nytt menneske!



Nei, det er ikke sånn det ser ut til. Bikinitrusen er bare litt stor der!

Nå har det gått (så og si) 3 måneder, og jeg føler at den nye kroppen min begynner å ligne på den jeg hadde tidligere. Jeg bestemte meg egentlig helt for å ikke poste flere bilder av kroppen min, fordi jeg fikk så mye pepper sist gang jeg gjorde det, nettopp fordi jeg kanskje ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen 3 måneder etter en fødsel. Men jeg leste gjennom arkivet mitt, og fant et innlegg jeg tror jeg hadde godt av å lese igjen.

"For vi må jo ha rom for alle typer kropper" Og det synes jeg faktisk er veldig sant. Kan vi ikke bare akseptere at alle ser forskjellige ut? Vi må ha rom for alle, og ikke bare gjennomsnittskvinnen.



Jeg ønsker heller ikke å støte eller provosere noen ved å vise hvordan jeg ser ut. Som dere vet la jeg på meg 25 kg i graviditeten, så jeg vet hvordan det er å føle seg stor. Jeg følte meg uvel dagene etter fødsel, og følte at alle så mye bedre ut enn meg. Men så slo det meg at jeg akkurat hadde båret frem et barn, og plutselig føltes det ikke så ille ut allikevel.

Med en gang jeg stoppet opp ammingen med Leo begynte jeg å jogge. Jeg jogger annenhver dag, (Nei, jeg skjønner heller ikke hvordan jeg har tid til det) og det blir ofte veldig, veldig sent. Jeg spiser ikke godteri, heller ikke annen junkfood, og drikker ikke brus. Jeg har sett tilbake på hvor mye dritt jeg spiste under graviditeten, og rister på hodet bare av å tenke på det. Det samme gjorde jeg før jeg ble gravid. Selv om jeg var tynn, betyr ikke det at jeg nødvendigvis var sunn. Nå er jeg sunn, og det føles veldig mye bedre.

Jeg kan ikke love dere at jeg ikke poster flere bilder i fremtiden, men jeg kan love dere at jeg aldri skal poste retusjerte bilder. Det skal være ekte.

JEG ER ET DÅRLIG MENNESKE

Har helt glemt å fortelle dere om en episode som hendte for en stund siden, og nå kjenner jeg at måå dele det med dere. 

Jeg er jo fryktelig åpen, og det har jeg vært siden dag 1, jeg fortalte dere jo til og med at jeg ble gravid på prevensjon med Leo. Dermed ville jeg unektelig havne i den situasjonen som sist, at jeg finner det ut senere på et legekontor med moren min, og tar derfor regelmessige graviditetstester for sikkerthetsskyld. Ikke at jeg fant det ut sent sist gang, men jo fortere du finner det ut, jo bedre er det. 

Fredrik er (som jeg har nevnt et par ganger) ikke fryktelig interessert i å få en lillesøster på en god stund, for å si det sånn. Faktisk, så er han veldig uinteressert i akkurat det der. Rare greier.. Uansett. Jeg tenkte derfor å lure ham litt. Mamma har alltid sagt at jeg er en god skuespiller, så hvorfor ikke.

Jeg går ut av badet etter å ha tatt testen, og han sitter i stuen så han kan ikke se meg. "Freedriiiik?" sier jeg med en stemme preget av liksom-gråting og snufsing. Det blir helt stille. Etter litt tid hører jeg "Ja?" Og han er like rolig som alltid, jeg kan høre hvor nervøs han er. "Jeg er.. Jeg er gravid" sier jeg med enda mer liksom-gråt i stemmen. Plutselig hører jeg noen som reiser seg rolig fra sofaen og er på vei mot den lille gangen hvor jeg står. Han kommer rundt hjørnet og jeg utbryter "HAHA, JEG TULLA!!"





Han synes ikke det var like morsomt som det jeg kanskje synes, men etter å ha fått ut at han synes jeg var ganske slem og et dårlig menneske et par hundre ganger, så lo han litt han òg. Får håpe jeg ikke blir gravid på en stund, for da tror han vel ikke på meg!

ET ORDENTLIG SVAR

For en ukes tid siden postet jeg feil innlegg, nemlig utkastet av dette i stedenfor det egentlige innlegget. Jeg slettet derfor det egentlige innlegget, istedenfor utkastet, og jeg tok ikke med meg mobilen min når jeg dro ut, og fant det derfor ikke ut før jeg var hjemme kvart over 11 om kvelden. 

Det er tydeligvis en del som ikke har forstått denne greien med  blogg, så jeg skal forsøke å forklare. Eller opplyse, om du vil.

Spør hvilken som helst topplogger om hvor mye tid de bruker på bloggen hver eneste dag. Spør hvilken som helst toppblogger om blogg er en jobb eller ikke, så skal du få svar fra de som faktisk vet hva de snakker om.


Hva er egentlig avgjørende for om du har en jobb eller ikke? Er det om du får lønn eller ei? Om du har arbeidskontrakt eller ikke? Er det om det er et slit av og til? At det er slitsomt? I så fall kan jeg undertegne med et gedigent svart kryss under alle disse "kravene".

Jeg husker jeg var utplassert på en klesbutikk når jeg gikk i 9ende klasse, og det var fryktelig slitsomt. Jeg tror kanskje det er den mest slitsomme uken i mitt liv. Mulig det er fordi jeg jobbet gratis i forbindelse med skolen, og at daglig leder da utnyttet dette så mye som overhode mulig, men allikevel. Jeg husker til og med at jeg sovnet når jeg kom hjem fra utplasseringen hver eneste dag, uten å overdrive. Men jeg synes allikevel at bloggen er mer jobb. Og nei, det er ikke slik at jeg blir sliten av å sitte å skrive i seg selv, men heller det å ha nye ting å skrive om hver dag. Det er ikke bare å sette seg i sofaen å skrive om pålegget på brødskiven min hver dag, hvis det faktisk er noen som tror det. Jeg nevnte tidligere at når jeg skriver innleggene mine, så "bare skriver jeg". Dette tror jeg mange misforsto! Ja, så klart "skriver jeg bare" når jeg først har funnet noe å skrive om. 

Ikke bare det. Det er også mail som må svares på. regnskap, fotografering, etc. Jeg har full forståelse for at ikke alle forstår hvor mye jobb det er, men jeg forteller ikke deg at jobben din ikke er en jobb bare fordi jeg ikke har prøvd den selv, så hvorfor skal du?


En vanlig jobb har jo også faktisk (stort sett) ferie, men det har ikke jeg. "Men du kan jo ta deg ferie" Joda, jeg kan det. Og du kan også drite i å møte opp på jobb, men det vil jo få konsekvenser for deg i en eller annen form. Nå er det ikke slik at jeg får sparken om jeg ikke gidder å skrive på bloggen noen dager, men det vil få konsekvenser for meg i forhold til for eksempel inntekt.  Så kan man jo bare svare at "Ja, men du har valgt dette" men mennesker med en "vanlig" jobb velger også sin egen jobb.

Jeg plasserer ikke varer i butikkhyllene på coop extra. Jeg tar ikke i mot bestillinger, og serverer mat på mcdonalds, burger king eller en eller annen restaurant. Nei, jeg blogger. Det ligger masse tid bak innleggene mine, og det er mye jobb. Jeg elsker virkelig det jeg driver med, så jeg håper dere ikke misforstår. Jeg prøver bare å få frem at det faktisk er mye jobb, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. 

BABYSHOWER

God kveld alle flotte lesere ♥

I dag har jeg vært med på å overraske flotteste Marthe (du kan lese bloggen hennes HER) med babyshower, og det var utrolig koselig. Jeg kjente ikke så mange av de andre vennene hennes, men de virket som en utrolig herlig gjeng!

Jeg fikk vite om babyshoweren for noen uker siden, og jeg må innrømme at det har vært litt vanskelig å holde det skjult. Heldigvis hadde ingen røpt seg, så hun ble utrolig overrasket og såå glad!

Fra meg fikk hun en lekker ammepute, rosa mykt fleeceteppe, en tights med blonder, og en karusell-spilledåse, som jeg har i blå til Leo.















Jeg var ikke helt fotogen i dag, men det tåler dere! Forhåpentligvis :-)

Ville så gjerne vise dere det jeg hadde kjøpt tidligere, men kunne ikke det når jeg vet at Marthe leser bloggen min! Det ble litt grilling, masse brus, kjempegode kaker og selvsagt en del fotografering! Hun fikk såå mye fint til Olivia som kommer i september.

Jeg kom akkurat inn døren, og er egentlig veldig sliten! Fredrik er borte med Leo hos noen kompiser for å se fotball, og jeg tror de har kost seg minst like mye som det jeg har i dag. Når han og Leo kommer hjem blir det litt mammakos før jeg skal ut å jogge, som jeg nå gjør annenhver dag. 

Ellers er det mandag og helsestasjonen i morgen, Leo 12!!! uker, ikke 11 uker som jeg først skrev i forrige innlegg. Nå har jeg jo sluttet å amme, så hva skal jeg egentlig skylde på? Kan jo ikke skylde på ammetåken nå lenger.. Er det mulig.. Jaja, godt dere følger med bedre enn jeg gjør selv! ♥

Håper alle har hatt en strålende lørdag hittil!

EDIT: mente selvsagt søndag...

LEO ER 12 UKER GAMMEL

.. Riktig nok i morgen, men allikevel!

Nå har den lille, store gutten vår rukket å bli 11 uker om veldig kort tid, og det er utrolig morsomt å se tilbake på hvordan han har utviklet seg. I starten var han så og si rolig og stille hele tiden, og det har forandret seg litt. Han er veldig bestemt, sta, og vet godt hva han vil og hvordan han vil ha ting. Mye har forandret seg på disse 11 ukene!

Han smiler når vi snakker til ham, ler når vi leker litt med ham, og elsker å bli kost og dullet med. I starten sov og spiste han jo nesten bare, men nå er han veldig mye våken og ekstremt nysgjerrig på tingene rundt seg. Han elsker oppmerksomhet, trilleturer, uroen hans som henger over sengen, og det han kanskje elsker aller mest; å sove på brystet til pappa.



Jeg har også nevnt at Leo begynner å få tenner, så det vet dere jo. Han har begynt å miste hår, så dere kan tro jeg skvatt når jeg så nede i dagsengen hans i går tidlig! Vekten hans er jeg litt usikker på nå, dette skal jeg sjekke på i morgen på helsestasjonen, men jeg vil tippe 6500 gram. Ellers bruker han nå fortsatt 62 i klær, jeg har kjøpt inn en del i 68 til når han begynner å bruke det, og 56 passer definitivt ikke lenger.

Han svarer med masse babling når man snakker til ham, og de små øynene hans lyser opp av nysgjerrighet når man lager forskjellige lyder. Han vil gjerne utforske alle omgivelsene. Han er blitt utrolig sterk i både nakke og ben, og vil aller helst stå på sine egne bein mens vi holder ham, noe vi er forsiktige med. Men om vi gleder oss til den dagen han faktisk reiser seg opp på egenhånd? Jepp!

Han har for alvor begynt å likne litt mer på mammaen sin, og ikke bare Fredrik. Jeg synes for så vidt fortsatt at han absolutt ligner mest på Fredrik, men jeg ser godt at han har mine blå øyne!

Han nærmer seg 3 måneder med storsmskritt, og vi er selvsagt stoltere enn noen gang ♥ Fineste Leo!

BAK FASADEN

Føler dere at dere kjenner meg?

Jeg synes det er ekstremt overveldende hvor mange som er innom bloggen min hver dag. Når jeg klikker meg inn på statestikken er det for meg fryktelig høye tall, og jeg glemmer kanskje litt at det ikke bare er tall, men mange mennesker.

Jeg viser kanskje ikke så mye av hvordan det er bak bloggen, deriblant bilder dere aldri får se, og tenkte derfor å vise litt av det i dag ♥

"Nei, mamma! I dag er jeg for trøtt for bloggbilder!"

I dag og...

Ikke helt min bildedag dette...

"JEG KOMMER TIL Å SKRU AV FIFA FREDRIK!! GI DEG"



"NEI NEI NEI DET ER IKKE SÅNN DU SKAL TA BILDENE FREDRIK"


Og helt til slutt, et bilde av meg tatt 2 uker etter fødsel. Her var strekkmerkene ekstra synlige, jeg var ikke sylslank (LANGT der i fra) og jeg følte meg rimelig ille. Enda hvor mye jeg oppfordrer til at man skal like seg selv uansett, så er det vanskelig å faktisk å gjøre det.

Nå, to måneder senere (jeg lar være å poste bilde av dette, og ikke bare fordi det er veldig lite relevant for innlegget, men også fordi jeg vet selv at jeg ser veldig veltrent ut til å ha født for nesten 3 måneder siden) har jeg nesten kroppen min tilbake. Er det ikke utrolig hva som skjer på kort tid?

DETTE MÅ DERE SE!

Hei dere ♥

Håper lørdagen deres har vært bra hittil! Min startet i 10 tiden når Fredrik kom inn på rommet og skulle lure med seg pcen ut i stuen, han klarte med det å miste laderen på gulvet å vekke meg. Jeg sovnet riktig nok igjen, og våknet i 11 tiden sammen med Leo. Fredrik hørte at Leo våknet og kom stormende inn for å så si at han gjerne kunne ta med Leo ut i stuen slik at jeg kunne sove litt. Lykke! Morgenene med Leo er selvsagt best, men jeg må innrømme at det av og til er deilig å kunne sove bare litt ekstra. Snille Fredrik!

Deretter sto jeg opp igjen etter et kvarter (det var tydeligvis ikke meningen at jeg skulle få bare noen minutter ekstra på øyet) og vi hadde en småtravel morgen inne i leiligheten med koking av flasker, pakking av stellebag, finne klær (bare det er et kapittel i seg sev) men vi kom oss ut døren på vei til kjøpesenteret.

I dag har det vært helt OK vær her i Larvik, det har vært varmt, men ikke for varmt. Det synes jeg var deilig etter den ekstremt varme gårsdagen! 











Over til overskriften.. Dette måtte dere bare se, jeg måtte bare ha det med i innlegget. Var ikke disse bildene av Leo bare helt fantastisk herlige? Fikk lyst til å henge dem opp i stuen, faktisk! Det fine smilet da ♥ Kan dere fatte at han er 11 uker på mandag?

Nå holder jeg på å lage litt mat, og senere skal vi fortsette på den nye seongen av Orange is the new black. Det ble litt sent på oss i går på grunn av den nye sesongen, kan du si...

Vi snakkes!

HVA VILLE DU GJORT?

Forestill deg at du en dag uventet blir gravid.

Den gangen er du 16 år.

Forestill deg at du er lykkelig, men samfunnet aksepterer ikke at du skal være lykkelig på grunn av alderen din. Det er nemlig en grense på slikt, du må være over en bestemt alder før det er det største mirakelet som finnes, og før alle du kjenner gratulerer deg og forteller om sine erfaringer og forsikrer deg om hvor verdt det alt er. Men slike ting får du ikke høre. Hvorfor? Fordi du er 16 år gammel. Og vi må jo ikke glemme at når du er 16 år gammel så er det plutselig ingen mirakel lenger, men et mareritt.

Forestill deg at istedenfor gratulasjoner og store øyne som lyser av hvor glade de er på dine vegne, så møter du mennesker som ser ut til å sett spøkelser (eventuelt blitt ett) som forteller deg hvor ødelagt livet ditt er. Hvor dumt det er at du ikke tok abort, og som i tillegg himler litt med øynene og rister på hodet sitt mens de tror du ikke ser på.

At når du går på butikken med den voksende magen, så møter du ikke mennesker med smilende ansikter som forteller deg hvor fin mage du har, og som muligens slenger med en eller annen morsom episode fra når de selv gikk gravid. Nei, du møter mennesker som ser på deg som at du skulle ha gjort noen noe alvorlig galt. Og hvis de spørr deg om noe, så er det "Eh.. Hvor gammel er du?" "Hvordan skal du klare deg, da?" Eller "Oi, det blir tøft for deg!"

Det er noe som heter at man ikke skal tråkke på mennesker som ligger nede, men det gjelder ikke i dette tilfelle. Husk, du er jo 16 år og gravid.

Hva ville du gjort da?

JEG TOK IKKE FEIL!

Annonselenker

Hei alle sammen ♥

Denne dagen har gått fort unna! Nesten litt for fort egentlig, ettersom jeg knapt har fått spist og dermed har holdt på å besvime. Jeg må se til å skjerpe meg, å spise er superviktig og det bør stå langt oppe på prioriteringslisten min.

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra hudpleiesalongen, jeg har endelig fått litt farge og var tidligere i Stavern for å sette på nye vipper. Det er så fryktelig deilig å gå uten sminke, og spesåielt nå på sommeren! Akkurat nå står Fredrik og maser om at jeg må blogge, mens han koser med Leo og jeg sitter som en stiv pinne i sengen i frykt for å få skjoldete ben etter spray tanen. Dere skulle likt og sett oss nå!

Vi skal nemlig ned på bryggen med noen venner av Fredrik for å spise mat i kveld, og det skal bli skikkelig deilig. Været har det ikke vært noe å si på i hele dag heller, og jeg kjenner at følelsen av at det er sommer er godt forsterket.



Er ikke skoene mine bare helt ekstremt fine? Du kan finne dem HER ♥ (Adlink)






Uansett. Husker dere at jeg nevnte at jeg trodde Leo begynte å få tenner for en god stund siden? Ja, jeg hadde faktisk rett. Tro det eller ei. Det var nesten ikke synlig i starten (selv om jeg med mine øyne så det godt) og derfor så heller ikke helsesøster det, men nå har det virkelig begynt å komme nøyaktig der hvor jeg trodde det var noe på gang. Også så tidlig? Eller? Det er jo tidlig, ikke sant? Han var jo 10 uker sist mandag. Begynner å bli stor gutt, han vokser så mye for hver dag ♥ Når jeg sa det til han i stad var det akkurat som at han skjønte hva jeg sa, han satt og smilte bredt som bare det.

Det er hvert fall ingen tvil, Leo hadde nemlig tygd på en flaske slik at åpningen på smokken på flasken hadde blitt ødelagt! Nei, jeg fatter ikke hvordan han har fått det til jeg heller, ettersom tennene som begynner å komme ikke akkurat er fortenner.

Nå må jeg løpe ut døren! Vi er allerede 20 minutter forsinket på grunn av treigingen i denne familien (altså meg) Ha en fantastisk fredagskveld, vi snakkes!

 

PASS PÅ DETTE!

Det begynner å bli sommer, og jeg finner det nødvendig å måtte dele dette i håp om å kunne bidra med at dette problemet snart slutter å bli et problem. Jeg lurer på hvor mange tusen ganger jeg har sett dette stå på diverse nettsteder, men allikevel hender det at jeg ser det når jeg er ute å går. Det gjør meg fryktelig oppgitt!

IKKE dekk til vognen med et teppe. Jeg husker jeg så på unge mødre for en stund siden, og ei med samme navn som meg selv gjorde dette når hun trillet tur med sønnen sin. Jeg satt bare sjokkert over at ingen i produksjonsteamet sa i fra. Enten brydde de seg ikke, eller så var de ikke klar over eventuelle konsekvenser. Skal selvsagt ikke legge skylden over på teamet, men jeg synes allikevel at alle som ser noen som gjør dette har et ansvar; de må si i fra.

 



Senest for noen dager siden var jeg på vei til butikken og så en dame som hadde gjort dette. Jeg sa i fra, men hun var utenlandsk og forsto ikke hva jeg sa, og gikk derfor unna. På relativt kort tid kan det bli fryktelig varmt for barnet, og det kan ende med heteslag, CO2opphopning og mulig enda verre ting.

Ikke lek med barnas helse! IKKE dekk til vognen.

EN LANG REISE

I dag er bloggen hele 9 måneder! Jeg har opplevd mye i løpet av de siste 9 månedene.

For ni måneder siden var jeg gravid i uke 17. Det var Oktober, og jeg var hjemme i Gjøvik for noen dager. Magen hadde begynt å vokse ordentlig, og jeg traff noen venninner, var på en sammenkomst, og alle var så sjokkerte over at jeg faktisk var gravid.

Så opprettet jeg meg blogg, etter mye om og men. Jeg var veldig i tvil, men bestemte meg for at jeg skulle prøve. Og det, det er jeg veldig glad for sånn jeg ser det nå. Jeg har fått så mye ut av denne bloggen, noe jeg for øvrig fortsatt gjør. Jeg kan jobbe hjemmefra, og jeg elsker virkelig det jeg driver med. Jeg føler at jeg allerede har kommet langt med bloggen, enda jeg ikke har blogget fast i løpet av disse 9 månedene en gang. Jeg begynte jo i slutten av Januar for alvor? Gud, det har gått fort. Noen mener at jeg har kommet langt med bloggen fordi jeg var 16 år og gravid, men det tror jeg ikke på. Joda, jeg tror jo det har utgjort litt i forhold til lesertallene, men det er så ekstremt mange (og ikke minst; flinke!) unge mammabloggere der ute, så å si at det var den avgjørende faktoren føler jeg blir litt feil. Jeg tror det ligger noe mer bak. Og jeg tror også jeg har hatt litt flaks.


Leo 2 måneder sammen med pappa ♥

Dere som har fulgt meg fra starten har kanskje sett at jeg har hatt en rimelig stor personlig utvikling. Noe som selvsagt er naturlig når du går fra å være en hvilken som helst 16-åring til å bli mamma med alt som følger med rollen.

Jeg tror heller aldri jeg har vært så flink til å sette pris på alt jeg har som jeg er i dag. Ofte stiller jeg meg selv spørsmålet "Hvis noe skulle skje Leo i morgen, ville jeg hatt skyldfølelse for noe?" Og det får meg til å sette pris på de små øyeblikkene som når vi koser om morgenen, at han ler når jeg leker med ham, og at jeg våkner opp til at han sover på Fredrik sitt bryst. Ikke at det i seg selv får meg til å kose med ham, for det gjør jeg uansett, men det får meg til å tenke at "akkurat dette øyeblikket får jeg aldri tilbake" 


Noen ganger tenker at jeg bare alt har vært en drøm, og at jeg våkner når som helst. Faktisk, så tenker jeg det rimelig ofte. At jeg egentlig aldri startet å blogge, at jeg aldri fikk en sønn, og at jeg aldri flyttet til Larvik og inn i en leilighet med Fredrik. Det har i så fall vært en fantastisk drøm. Jeg håper jeg aldri våkner.

JEG ANGRER DYPT

... For at jeg tok på meg bukse og lang genser i dag når det er pokkers 70 varmegrader ute! Er det mulig eller? God dag, dere ♥

Nå sitter jeg på stranden med Leo og Marthe, og vi har vært her en times tid. Kjempekoselig å se henne igjen! Moren og lillesøsteren hennes kom også en liten tur! Vi gikk innom butikken på vei hit og kjøpte jordbær, sjokoladeboller, og juicebrus, og siden har vi bare kost oss med det fantastiske været! Til tross for at været nå har roet seg litt med tanke på varmegradene, var det helt sinnssykt når vi gikk ned hit i stad!

Det er så herlig å være ute for tiden! I går jeg var jeg også ute en tur, men da på bryggen med ei venninne for å ta en iskrem. Elsker Larvik på sommeren! Glemte faktisk den fine solhatten til Leo hjemme, men vi har holdt oss i skyggen så det gikk heldigvis bra!











Åh, tror dere jeg gleder meg til det er så varmt hver eneste dag eller? Jeg må ha glemt hvor deilig det er med varme, ettersom jeg ikke var ute overhode i varmen i fjor som gravid. 

Fredrik er dessverre ikke med (skal forsøke å få ham med neste gang)  fordi han har fri og skal male litt hos sin far i dag, noe han også gjorde i går. Og senere i kveld skal jeg rydde masse i leiligheten, smått begynne å se hva jeg skal ta med meg av klær til den nye leiligheten, og fortsette å se etter nye møbler. Har allerede funnet stoler, spisegruppe og ny seng! Gleder meg til å vise dere når vi har fått det på plass i den nye leiligheten.

Håper dere har like fint vær hvor enn dere er hen! Ha en flott dag videre ♥

DU SOM ROPTE ETTER MEG

I dag er det 15 april. Jeg sitter med mobilen min etter at jeg kom hjem fra byen for en liten stund siden. Jeg er klar over at jeg blottlegger meg litt nå, men jeg tror det er viktig å få dette ut så jeg kan fortsette livet mitt som før. Jeg vet ikke om jeg kommer til poste dette en gang, jeg trenger bare å lufte det litt for noen andre enn mitt eget hode. Om så, ja, mobilen min. 

Jeg er vant til å få stygge kommentarer. Det går egentlig overraskende fint å få stygge kommentarer, selv om det er så og si hver bidige dag. Jeg er også vant til å få ekle, motbydelige kommentarer. Disse takler jeg også helt fint.

Det jeg derimot ikke er vant til, er at folk roper stygge ting etter meg på gaten. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at dette skulle skje, og det er kanskje derfor jeg enda er litt sjokkert. Det tok litt tid før jeg forsto at det var meg han snakket til, for jeg går stort sett i min egen verden med Leo sovende i vognen sin.

Og ikke misforstå, det er ikke det at jeg blir lei meg. At jeg blir såret, eller at jeg bryr meg i den forstand. Så klart, jeg bryr meg jo om at det finnes vilt fremmede mennesker som er oppdratt til å tro at man kan slenge rundt seg av stygge bemerkelser til andre mennesker uten at det får konsekvenser for dem. Men ikke ellers.

Jeg lo litt, og forsto egentlig ikke helt hva som skjedde. Var det kanskje meg han snakket til? Eller? Jeg så rundt meg. Ikke en eneste sjel. Kanskje han hadde telefon? Hands-free? Ørepropper han snakket inn i? Nope. Nada telefon.

Jeg stoppet opp litt. Hvordan så han ut igjen? Hm. Jeg var blank. Ikke det at jeg har så fryktelig dårlig syn, for det har jeg ikke. Jeg tror bare at selv om jeg så han, så valgte jeg å ikke se. 

Tenk om barnet mitt var stor nok til å skjønne hva du sa? Tenk om han hadde fått det med seg? Tenk om han senere ville spurt meg hva det betydde, og hvorfor en vilt fremmed mann sa det til mammaen hans?

Jeg synes du er et kaldt menneske. Ikke nødvendigvis fordi du sa dette til meg, men fordi du tror det er greit å si det. Fordi du av en eller annen grunn fikk deg selv til å gjøre dette mot noen som aldri har gjort deg noe.

Samtidig kjenner jeg at jeg er glad det var meg du sa det til. Hvem vet hvor stort inntrykk det ville gjort på noen som hadde det vondt med seg selv..

Bilde av Leo og jeg fra april ♥ Gullet mitt.

Dette skrev jeg for en drøy måned siden og siden har jeg holdt det for meg selv. Kanskje skulle jeg ikke gjort det, men det føles veldig godt nå. Jeg er ferdig med det, og jeg er klar over at det kan komme til å skje flere ganger. Det går bra!

Det var viktig for meg å dele dette med dere, men jeg ville ikke gjøre det før jeg var helt ferdig med det. Og egentlig var jeg det etter jeg hadde skrevet alt dette i april, jeg hadde bare rotet med notatene mine og fant det ikke igjen før nå. Ingen, uansett ord eller begrep kan få meg til å bli lei meg gjennom å snakke dritt. Ingen har den makten over meg. Det kjenner jeg at jeg er rimelig glad for ♥

SNART MAMMA

Mange av mine gravide lesere lurer på hva vi har brukt av utstyr til Leo, hva vi anbefaler, hva vi hadde behov for, og så videre. Jeg lovde flere av dere i kommentarfeltet å komme med et slikt innlegg som viste dette, så nå har jeg endelig fått gjort det!

Jeg understreker at dette er våre erfaringer, og hva vi har følt at vi har hatt behov for. Det er selvsagt forskjellig hva man føler man har behov for selv, og jeg tror man må prøve seg litt frem.

Klær

Jeg visste allerede 30 uker ut i svangerskapet at Leo kom til å ha alt for mye klær. Men det er virkelig vanskelig å la være! Jeg elsker å kjøpe babyklær, og det gjorde jeg også da. Jeg skulle allikevel visst litt mer om hvilke klær vi kom til å ha mer nytte av. 

Bodyene med åpning på siden er gull verdt! Jeg kjøpte knapt 3 stykker til å ha fra starten av, og det må ha vært det dummeste jeg har hørt. Det er nemlig åpning på siden i tilfelle babyen har et lite uhell, tisser seg gjennom eller verre. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at det er veldig lite kjekt å dra en body full av kroppsvæsker over hodet på babyen. Så derfor, gå for åpning på siden! 

Sokker var noe herk i starten med Leo. Han sparket de av seg uansett hva, og det ble en evig kamp. Plutselig så jeg at de solgte bukser med ben på. Nå sparker han ikke av seg sokkene like mye som før, men buksene med ben er like gode å ha uansett! Og ikke kjøp for mye. De vokser så fort ut av det! Kjøp gjerne i en størrelse større også, klærne varer lenger og så lenge barnet ikke svømmer i klærne går det fint an å brette det litt opp på ben og armer. Kommoden til Leo som vi kjøpte på Ikea er vi også strålende fornøyd med. Masse plass, og han vil kunne bruke den i mange år før vi trenger å kjøpe en ny. 

Ellers vil jeg si det er lurt å kjøpe inn en del pysjer, det har kommet godt med her. Bomull og ull er selvsagt best.



Stelle utstyr

Når jeg skulle begynne å handle inn stell utstyr var jeg veldig forvirret. Hvilke kremer trengte vi? Salver? Trenger vi pudder? Hvilke bleier skal vi gå for? Men selv om det var vanskelig å vite før Leo kom, fant vi det rimelig fort ut når vi hadde begynt å skifte på ham.

Jeg kjøpte en god del salver, og fikk en god del i gaver. Det vi har fått mest bruk for er sinksalve, pudder, og selvsagt babyolje (alt fra Natusan). Det meste andre har knapt blitt brukt! Vi valgte også å ha stellematte på gulvet (i frykt for å miste barnet i gulvet, da vi har fliser på badet) men jeg tror egentlig det ikke er nødvendig å måtte ha stellematte så lenge man alltid følger med, aldri går fra barnet når han eller hun ligger på stellebordet (uansett om barnet ikke har lært seg å rulle over eller krype, plutselig skjer det!) og holder i barnet hvis man skal strekke seg etter bleier etc.

I starten brukte vi Libero sine bleier, men vi gikk over til pampers sine etter å ha prøvd dem 1 gang! Men det er smak og behag, selv om vi føler at bleiene til Libero lekker en del.



Soveutstyr

Jeg tror vi har fire dyner til Leo. To som vi egentlig ikke bruker, men som vi har i tilfelle noe skulle skje med de to andre, og en vi bruker i vognen, og en vi bruker i sengen hans. Nå sier ikke jeg at det er nødvendig med fire dyner, men vi har fått noen i gaver også, så da ble det bare slik!

Vi har også to senger. En på rommet hans, og en med hjul som vi bruker aller mest, dagsengen hans. Han sover oftest i den, også når vi legger ham om kvelden. Det har virkelig vært nyttig for oss å ha den ekstra vuggen i tillegg til sprinkelsengen hans. Men om man ikke ønsker å kjøpe to senger (som for så vidt er fullt forståelig) Går det jo fint an å bare kjøpe en med hjul på som man kan ha på rommet, men samtidig flytte litt rundt i huset der den trengs. 

Mange har lurt på hvor jeg kjøpte Uroen min, og den kjøpte jeg faktisk på amazon. Men den heter "Obaby uro" og er i fargen beige. Jeg anbefaler alle å kjøpe en med lyd i, for når jeg for eksempel skal ta på meg klær, gå på toalettet, eller lage med en brødskive (når jeg er alene med ham, riktig nok) så legger jeg ham i sengen på rommet under uroen, og han ligger å koser seg der til jeg er ferdig. Det har hjulpet oss veldig! 

Ellers har babynestet vårt vært helt nødvendig for oss. Spesielt med tanke på samsoving!

Vi har også en hel haug med tepper, og det har også kommet godt med. Vi har noen i fleece, men jeg liker de i bomull definitivt best. De har mange fine på for eksempel KID og princess!




Vogn og reiseutstyr

Vognen vår har jeg skrevet et eget innlegg om som du kan lese HER, men jeg kan jo forklare litt kort. Vi valgte å gå for Emmaljunga mondial de luxe i fargen paris, den har relativt store hjul som gjør at den er lett å trille, den er romslig, moderne og selvsagt superlekker! Vi har også fått så utrolig mange komplimenter på hvor fin den er når vi har gått trilletur, og det av vilt fremmede mennesker. Men, utseendet er selvsagt ikke alt! Vi er kjempefornøyde med den, og jeg vil si at dette er den perfekte vogn for oss.

Som dere vet holder Fredrik på med lappen, det har aldri vært noen problem at han ikke har lappen hittil, men det tror jeg kanskje har noe med at vi bor såpass sentralt. Uansett, vi fikk i hvert fall en bilstol, men vi er ikke superfornøyd med den. Jeg vet dessverre ikke hva den heter, men om det er noen oppdaterte mødre her så må dere gjerne kommentere det slik at jeg kan fylle det inn i innlegget. Den er fryktelig tung, og det har vært veldig negativt for oss. Det har også vært litt trøblete å montere den av og til.

Reisesengen vår har ikke blitt så flittig brukt, og jeg har ikke følt at det var nødvendig å ha kjøpt den. Overdelen på vognen funker helt fint som seng hvis man er bortreist noen dager, og det har aldri vært noen problem. Men det skal sies at jeg er fornøyd med den selv om den ikke har vært så fryktelig nødvendig for oss! 






Puh... Har jeg glemt noe nå? Skrik ut! Ha en flott dag, vi snakkes senere i dag ♥

PLUTSELIG SKJEDDE DET

I dag skjedde det jeg har ventet på såå lenge! Eller, ikke jeg, vi! ♥

I dag forvillet Leo, Fredrik og jeg oss bort på et kjøpsenter (til tross for min elendige form) for å kjøpe litt nødvendigheter. Deriblant noen nye bukser til Leo, verdens fineste pysjbukse til meg selv, litt mer klær til meg selv, (Dear lord.. Hva skal jeg gjøre med alle klærne mine? Salgsblogg?) og litt gaver, som for så vidt ikke var til meg selv!

Vi skulle innom KID før vi tenkte at vi måtte dra hjemover, og i det vi står i kassen og skal betale, hører vi plutselig en trillende liten latter. Min umiddelbare reaksjon var at det måtte være en annen baby inne på denne interiørbutikken, men der tok jeg sannelig feil. Jeg snur meg til den lille gutten vår som har tidenes største glis midt i ansiktet sitt, før det kommer enda en liten latter. 


Helt ut av det blå lo han for første gang. Ingen av oss gjorde noen grimaser eller lagde noen morsomme lyder, det skjedde bare sånn plutselig når han satt i armene på Fredrik, sånn som han gjør ca 50 ganger daglig til vanlig også. "ÅÅÅÅÅH FREDRIK HØRTE DU DET?! ÅÅÅÅh. Fredrik, det var den første latteren hans!" utbrøt jeg. Det sa jeg for øvrig hele trilleturen hjem også. Jeg synes det var såå stort, selv om sikkert ikke alle synes det er like stort.

Jeg har forsøkt iherdig å få han til le etter vi kom hjem, men foreløpig uten hell! Gleder meg til han ler igjen, det var så ufattelig herlig ♥

JEG VIL HA EN TIL

Sier jeg til Fredrik mens han har Leo på fanget. "Jessica, hører du selv hva du sier?" er responsen jeg får. Ikke særlig overraskende er det heller.

For jeg savner faktisk å gå gravid. Jeg savner å krype bort til doskålen om morgenen fordi jeg er så kvalm at jeg ikke klarer å stå på mine egne bein. Eller... Kanskje ikke akkurat den delen.

Men jeg savner sparkingen som holdte meg våken natten lang, slik at jeg lå våken til klokken 4 eller 5, og sto opp med Fredrik igjen i 8 tiden. For det gjorde liksom ingenting at jeg var så trøtt at jeg hadde skallebank og øyne som automatisk lukket seg hver gang jeg satte meg ned, jeg var bare så lykkelig.

Jeg savner jordmortimene. Å pakke fødebagen. Å google ting jeg trenger til fødebagen.Jeg savner å måtte få hjelp til å komme meg opp av sofaen, og det å ta en liten pustepause når jeg går opp trappene.

Jeg savner å ikke ha klær som passer. Rettelse; Å ikke ha klær som passer over magen. Jeg savner å presse de plaggene som nesten akkurat ikke passet over magen. Jeg savner å plutselig få matkick, for å så løpe på butikken for å kjøpe det (Eller tvinge samboeren min til å gjøre det, det går mye for det samme) 

Jeg savner spenningen. Å ikke ha møtt ham enda. Å ikke vite om det er han eller hun, og det å ikke vite hvordan han eller hun ser ut. Å gjette på hvor stor han eller hun er, og å lete frem navn på babyverden og klikk.no blant navnelistene.

Jeg savner det så fælt.


Og tro det eller ei, så savner jeg faktisk det å ikke kunne bøye meg, å knapt ha plass i dusjen, og det å våkne av min egen brøling hver gang jeg snur meg fra en side til en annen i sengen når det er er noen knappe dager igjen til termin. Det er kanskje det jeg savner aller mest.

SÅNN ER DET Å HA BARN..

I dag formiddag gikk jeg rolig ned til byen, som jeg skrev om i forrige innlegg, jeg fikk handlet og gjort alt jeg skulle fordi Leo lå så fredelig og sov søtt i vognen sin, med dynen trukket godt over den lille kroppen. Vel, så lenge varte det, liksom!

Når jeg kommer til den siste klesbutikken jeg skal innom, hører jeg noen små lyder fra vognen. Jeg kikker ned i vognen, og der ligger han lys våken med kulerunde blåe øyne. Ikke at det i seg selv gjør noe, for det er jo bare koselig at han er våken, men problemet oppsto når jeg la han nede i vognen igjen, klar til forlate klesbutikken.

Han ville nemlig ikke ligge nede i vognen sin, selv om jeg til og med kjørte over brostein når vi kom ut fra kjøpesenteret. Han nektet. Protesterte. Og som mammaen hans klarer jeg ikke la han ligge nede i vognen sin å gråte, så jeg tar ham opp, og det blir knyst stille. Stillhet er deilig, tenker jeg. Deretter prøver jeg å gå litt rundt med ham i gaten, og jeg lot vognen hans sto ved siden av før jeg etter hvert prøvde å legge han ned igjen. Nope. DET ville han hvert fall ikke!

Og sånn gikk det, jeg lurer på hvor mange ganger jeg prøvde. Noen ganger var jeg helt overbevist om at han lå og sov i armene mine, men i det kroppen hans lå nede i vognen så sa han i fra, for å si det sånn.

Jeg skjønner at jeg ikke kan stå lenger ute i gaten, det småregner og jeg har tross alt stått der i over et kvarter. Dermed prøver jeg å nå vognen med de korte armene mine, samtidig som jeg holder Leo godt inntil meg. Vips, så glipper jeg vognen, og det ender med at jeg må småløpe nedover gaten med Leo i armene mine for å få tak i den hersens vognen som triller fint nedover gaten med alle varene. For å si det på denne måten; Jeg lurte ikke på hvorfor jeg hørte latter.

Jeg får omsider tak i vognen, og setter denne gangen på bremsen. Jeg føler meg egentlig litt oppgitt, og innser at vi ikke kommer til å komme oss avgårde. Etter litt over 20 minutter får jeg ringt Fredrik, som selvsagt ikke tar telefonen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg tenkte "Nå må du tulle med meg, vær så snill". Antallet må ha vært hvert fall tresifret.

Så da står jeg der, da. Med Leo i armene mine, vognen foran meg, og Telefonen klemt inn i ansiktet fordi jeg ikke har mulighet til å holde den med hånda mi. Jeg får holdt Leo på en trygg måte samtidig som jeg får sendt melding til Fredrik på Facebook, og endelig svarer han. Etter 5 minutter til, svinger han rundt gatehjørnet og det eneste jeg tenker er "Jeg er reddet"

Men sånn er det  å ha barn, ikke sant?

DETTE KAN IKKE SKJE

Fredrik er lidenskapelig opptatt av fotball, og det har han vært siden dag 1 i forholdet vårt. Ironisk nok, da jeg hater fotball. Eller hater er kanskje et sterkt ord, jeg misliker fotball. Det er ikke helt min greie, om jeg kan si det sånn. Jeg kan gjerne sitte å se på at Fredrik tar seg et par fifakamper og prøve å si de riktige navnene på fotballspillerne han bruker (Hvilket jeg sjeldent greier), og jeg kan gjerne være med han og vennene hans for å se på diverse fotballfinaler eller kamper, men når det blir 10 kamper etter hverandre kjenner jeg at øyelukkene bare trenger seg igjen. Det blir liksom litt for kjedelig for meg i lengden.

Men nå har det som ikke skulle skje, skjedd. Leo også blitt bitt av basillen! Se bare her!


Jeg har en liten magefølelse på at han kommer til å bli en liten fotballfyr han der, altså. Dessverre for meg! Haha, neida. Det skal jeg nok fint overleve ♥ Bare koselig for pappaen hans det!

Nå i dag har jeg vært en liten tur i byen, har vært i ekstremt dårlig form i dag men sånn er det bare noen dager. Ble heldigvis bedre når jeg fikk sovet noen timer i dag tidlig! Det ble litt shopping på Leo i dag også, og ettersom mange spør om jeg kan legge ut bilder av hva jeg kjøper tenkte jeg å vise dere litt fra i dag.







Så vil jeg takke alle for gratulasjonene jeg fikk i går! Tusen takk, alle sammen. Det var så koselig å se at så mange gratulerte meg på 17-års dagen min! Nå skal vi straks ut for å spise sushi, jeg er jo blogger så det er vel strengt tatt obligatorisk, eller hva? Senere i kveld skal Leo til farfaren sin og vi skal småfeire gårsdagen med kinoen jeg har gledet meg til i sååå lang tid nå! Håper alle får en fantastisk kveld videre ♥

EN LITEN HILSEN

Gratulerer så utrolig masse med dagen Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om å ikke logge inn på  bloggbrukeren din, men idag klarte jeg ikke å la være.

Jeg og Leo er utrolig stolte og glade i deg. Jeg har kjent deg i snart 3 år,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en så stor forandring. Har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvfølgelig mor.

Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha en sønn på 17 års dagen din. Men takker gud for at det skjedde. Gleder meg til mange fine år med deg og Leo, og kanskje en til. (om en goooood stund) 



 Vi elsker deg kjempehøyt og håper du fremdeles vil få en bra dag videre ♥ 

I DAG ER DET MIN DAG

Er det obligatorisk å ligge våken til langt på natt til bursdagen sin? Føles slik.

I dag er det min dag! Det betyr; 17 år siden jeg ble født. Bursdag. Fødselsdag. Hva enn du kaller det! Jeg har gledet meg til denne dagen i lang tid, og jeg håper den blir like bra som jeg har håpet på. Dette er den første bursdagen jeg tilbringer i Larvik, uten mamma og pappa, så dere kan tro jeg føler meg voksen! Litt morsomt er det også at det er første bursdagen jeg har Leo, men at det allikevel er et helt år til jeg er myndig!

Hahahha, se på den lille luringen! Ikke helt overbegeistret for bilder ser jeg ♥

Jeg våknet i dag tidlig av at Leo var våken, og hittil har jeg bare ligget i senga med Leo og kost meg. Om en times tid skal vi også ned på lunsj med moren til Fredrik, og så får vi bare se hva resten av dagen bringer. Gratulerer med dagen til meg ♥ Ha en flott dag, alle lesere!

JO, GRAVIDITETEN MIN ER ET MIRAKEL

I dag klikket jeg meg inn på tv2.no og noe av det første som møtte meg var en overskrift som sa "GRAVIDITETEN DIN ER IKKE ET JÆVLA MIRAKEL" Jeg våknet til og tenkte bare noe ala "Javel, hva nå da?!"

Kjære Nicole Ryden.

Jeg leste innlegget du skrev i avisen om mødre og meningen med livet. Og først og fremst; Jo, graviditeten min var et mirakel. Hva kaller du det å bære frem et nytt liv, Nicole? Hva kaller du det å skape et nytt menneske, nesten helt på egenhånd? Jeg kaller det et mirakel.

Jeg er vel en av de mødrene som provoserer deg jeg da, Nicole, ettersom jeg også mener at livet er forandret for alltid etter at jeg fikk barn. Lykke har fått en ny betydning. Og livet er mer verdig å leve nå enn før, for nå har jeg noen som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv.


Før jeg fikk barn hadde jeg massevis av gode venner og en stor familie. Ikke at jeg har mistet dem nå, men du legger jo fryktelig stor vekt på mødrene som snakker om at "livet ikke var verdt å leve" før de fikk barn, og at de samme mødrene hadde mangel på livsglede og kjærlighet før de valgte å få barn. Og ikke bare det, jeg var lykkelig. Svært lykkelig. Så beklager å måtte skuffe deg, men nei. Jeg tror for øvrig det er vanskelig for deg å forstå deg på morskjærligheten fordi du ikke er mamma selv, men det er en annen sak.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor "Bygda" kommer inn. Er ikke alle mødre ekstremt opptatt av barna sine? Elsker ikke alle mødre barna sine betingelsesløst, uansett hvor de bor og hvor de kommer fra?

Men du skriver at du mener det er ja, "forbannet krenkende" (For å bruke dine ord) å uttrykke seg på en slik måte ved å vise og snakke høyt om at livet ikke var verdig før barn. Dette mener du fordi det eksisterer barnløse. Men Nicole.. Hvis vi alle skal la være å utrykke glede over ting (og muligheter, for så vidt) som ikke alle har, så kan vi jo egentlig bare sette oss ned og holde kjeft hele gjengen?

"Å sette spørsmålstegn ved hvorfor en kvinne ikke vil ha barn, burde likestilles med spørsmålet om hvorfor en annen kvinne velger å få barn" Joda, det kan du jo si. Men så er det nå (og kommer nok mest sannsynlig alltid til å være) vanligere å få barn, enn å la være å få det.


Du nevner at "ungene skal faen meg vite hvordan de skal oppføre seg mot medmennesker og planeten" men vi vet jo alle hvor lett det er å snakke om oppdragelse når man ikke har barn, eller hva?

Jeg er for øvrig enig i at man bør ha orden på sitt eget følelsesliv og livet generelt før man får barn, men det tror jeg alle oppegående mennesker forstår uten at vi trenger å fortelle dem det. Jeg er derimot ikke enig i at man ikke har orden på sitt eget liv kun fordi man skryter uhemmet av barna sine og bor på "bygda"

Jeg sier ikke at jeg ikke tror det finnes mødre som får barn kun fordi de tror det kan få livene deres til å føles mer verdig og "verdt å leve", jeg sier bare at jeg tror det er fåtallet.

Helt til slutt må jeg bare stille deg et ganske enkelt spørsmål. Hvorfor i alle dager blir du provosert av andre menneskers lykke?

SKAL VI GIFTE OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om giftemål i kommentarfeltet og på innboksen min på facebook. Noen ganger med en litt ironisk undertone, med tanke på at jeg allerede har barn, så hvorfor gifter jeg meg bare ikke i samme slengen (som jeg for øvrig synes er morsomt) Andre ganger får jeg inn dønn seriøse spørsmål som har med dette å gjøre.


Jeg har sagt til Fredrik at jeg gjerne tar i mot en vingummi godteri-ring fra Haribo, men han er ikke helt enig i at jeg skal få det om vi først skal gifte oss. Vi har ingen planer om å gifte oss med det første heller. Det blir nok en god stund til, og det er vel heller ikke så rart, med tanke på at jeg fortsatt er 16 år gammel, og derfor måtte ha søkt fylkesmannen om lov.

Når jeg var yngre (og til dels nå) har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.  Jeg har aldri drømt om et digert slottsbryllup, en gigantisk seremoni, eller masse dilldall og ting. Jeg har til og med spurt Fredrik om vi ikke bare skal dra til USA på et sånn mini kapell for å få unnagjort det hele, og med det vært dønn seriøs. Ja, når den tid kommer da så klart. Jeg tror for øvrig ikke at Fredrik deler mitt syn på dette, og det forstår jeg jo, i og med at dette er noe rimelig stort.

Samfunnet vårt er lagt opp slik at vi skal gifte oss med hverandre, for det er jo faktisk det som er mest gunstig med tanke på arv, økonomi og så videre. Derfor kommer jeg nok til å gifte meg en gang i fremtiden, men hadde det ikke vært det vet jeg faktisk ikke.

ER DET IKKE TYPISK?

Hei dere!

Håper dere har kost dere hittil, det har i hvert fall vi! Vi kom for ikke så lenge siden hjem fra en ørliten tur på stranden hvor vi egentlig skulle kose oss med litt mat utendørs, men det ble med det, for å si det slik. Det var fantastisk vær og masse sol ute, helt til vi sto nede i gangen klare til å gå ut døren.. Typisk eller? Hehe, oh yes!

Det var litt kaldere enn hva jeg trodde det var, men det tror jeg var på grunn av vinden. Ikke så rart med tanke på at vi var på stranden da. Temperaturen var i hvert fall veldig god ellers! Gleder meg så enormt til vi skal dra hit på sommeren (og da er det forhåpentligvis ekstremt bra vær og null vind!)

Det var uansett godt å komme seg litt ut! Fredrik er (som dere sikkert skjønte) veldig, veldig glad i playstationen sin, så derfor må jeg bære ham med meg ut døren noen ganger, men jaja! Det fungerer jo det også..

Av og til føler jeg meg litt fanget her. Jeg føler at jeg har måtte gi opp mange av drømmene mine ved å få barn såpass tidlig, men allikevel så tenker jeg at det ikke gjør noe - i og med at Leo uansett betyr og er verdt mer enn drømmer. Noen ganger spørr jeg Fredrik spontant om vi ikke bare skal flytte langt, langt vekk, men jeg vet jo innerst inne at det kan vi ikke. Han svarer som forventet at "nei, det kan vi jo ikke!" og det er av og til akkurat som at jeg håper på at han skal si ja, selv om jeg vet at det ikke går.

Andre ganger kommer jeg med nesten verre forslag, om vi skal flytte til Oslo, Drammen, eller ja, et annet sted enn hvor vi bor nå. Da pleier han å spørre hva som er så galt med Larvik, og det har jeg egentlig aldri noen svar på. Jeg liker meg jo godt her, det er bare sånn jeg blir i svake øyeblikk hvor jeg er litt over gjennomsnittet rastløst. Jeg tror for så vidt egentlig ikke at det er det som er problemet, at vi ikke kan flytte langt vekk. Jeg tror det er lysten på forandringer og noe nytt, og jeg tviler sterkt på at jeg er den eneste 16 år gamle jenta som av og til kjenner på slike følelser. Dessuten, hvor stor forskjell ville det vært?

Jeg tror jeg kunne flyttet verden over, men allikevel føle meg rastløs og kjenne lysten på å dra andre steder, finne på ting, gjøre noe. I mitt neste liv skal jeg det, det vet jeg.

JEG HAR BLITT BYTTET UT

Det var noen som trodde jeg siktet til forholdet til Fredrik og meg når jeg skrev dette innlegget i går. Det var det ikke. Men nå føler jeg at jeg må snakke ut. Det er kommet en ny i livet til Fredrik. Det har egentlig pågått en stund, at jeg har blitt skiftet ut., altså. Jeg har bare latt det pågå.. Jeg ser nå at det skulle jeg ikke ha gjort.

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som opplever dette. Det vet jeg. Fredrik vil aldri snakke om det, og det er kanskje det som er verst av alt. Han bare later som at det ikke er et problem, når vi begge vet godt at det er et.



Han tilbringer de fleste kveldene med denne "nye". Eller, hvert fall mange nok til at det blir lagt godt merke til. Jeg bare håper og tror at ikke Leo har lagt merke til det enda..


 Din lille... (Ps: ja, jeg skal tørke støv i dag)



Noen flere som opplever å bli byttet ut av samboeren sin?..

JEG BLE GRAVID SOM 16 FOR Å BLOGGE

For ja, selvfølgelig ble jeg gravid i første omgang for å blogge! Jeg tenkte jo selvsagt "bloggen min kommer helt sikkert til å gå bra, så da kan jeg jo bare bli gravid med det første" det er jo ingen i hele Norge som ønsker å bli toppblogger, så det blir null stress. Sannsynligheten for at bloggen min skulle gå bra så bra som den gjør er jo selvsagt skyhøy, så det tvilte jeg aldri på. Ikke et sekund!

Nei nei nei nei. Nei. Bare nei. Nope!


Nå skal det sies at de som har fulgt meg vet at jeg startet denne bloggen i svangerskapsuke 17, og at det derfor er veldig tvilsomt at jeg skulle bli gravid for å blogge.

Men fra spøk til alvor... Jeg som alle andre ser at mammabloggere dukker opp som aldri før. 16, 17, og 15 åringer er gravide og ønsker å blogge om det. Jeg for min del synes det er helt tipp topp, men det er det langt fra alle som synes.


Det jeg derimot ikke synes er like topp, er om disse menneskene blir gravide med mål om å blogge om det. Med en plan om å bli toppblogger. Da får du, etter min mening, barn på helt feil grunnlag. Det er ingen lek å få barn. Ei heller er det noe man skal bruke som grunn til å starte en karriere av noe slag på den måten. Man skal få barn fordi man ønsker det, men ikke fordi man ønsker å bli toppblogger.

Jeg håper leserne mine tenker seg godt om før de eventuelt blir gravide med planer om å bli toppblogger. Det er ingen enkel sak å bli toppblogger, og ikke bare det, men barnet fortjener bedre enn å komme til verden som et middel i din plan på vei til å bli blogg-kjendis.

DET ER OVER

ENDELIG.

Jeg har ventet så ufattelig lenge på akkurat denne dagen. 

I dag har jeg gått med shorts. Jeg gikk riktig nok med strømpebukse under når vi var ute på butikken i stad, men det var fordi jeg er hvitere enn snøen selv på beina mine. Jeg har gått nærmest i undertøy i leiligheten i hele dag, og lyden av klessklipping dominerer utendørs, og til og med her inne i leiligheten Det er endelig sommer!

Den grusomme, lange, kalde, triste, vinteren er faktisk over. Jeg kjenner at jeg er i en slags lykkerus, vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det med ord. Så får vi bare håpe at værgudene er med oss, og at både været og temperaturen fortsetter slik det er nå.

Her ser dere hvor trøtt jeg faktisk er!  Men sånn er det å være mamma.

 



I dag fikk jeg tvunget med meg Fredrik til byen (Dere skjønner, han blir aldri med!) og vi var innom butikken for å handle samt et lite kjøpesenter som er her i sentrum. Leo var selvsagt også med, og sov så og si hele turen.  Han er blitt litt bortskjemt på å bli båret rundt, og var derfor litt urolig av og til når vi ikke trillet. Eller, bortskjemt blir kanskje litt feil å si, spedbarn kan nemlig ikke bli bortskjemte. Etter min mening riktig nok!

Vi har ellers ikke vært ute i det fine været (Dessverre) og har derfor slappet av inne med god middag og kos. Leo får nå litt mat, og jeg skal straks avgårde for å kjøpe quest bars (aner dere hvor gode de er????) og deretter ut på en joggetur. Ja, dere leste riktig. Jeg er i så dårlig form at dere kan ikke fatte og begripe det en gang, noe må gjøres.

Resten av kvelden skal bli brukt på å rydde litt av leiligheten, pakke stellebagen til helsestasjonen i morgen tidlig, og selvsagt avslapning. Ønsker dere alle sammen en flott kveld ♥

INGENTING ER BEDRE

I dag tidlig lå Leo og jeg i sengen. Jeg kikket lenge på han, han smilte så hele det trøtte ansiktet hans lyste opp, før han ble gravalvorlig. "Er du ikke glad i dag da, Leo?" spurte jeg. Han svarte med et smilende ansikt og et par lyder som minner mer om latter for hver dag som går.



Tenk det. For et år siden var det ingen Leo. Det var ikke en gang en antydning til lille Leo. Han fantes ikke. Er det ikke helt merkelig hvordan et nytt menneske kan bli til på egentlig så kort tid? Altså, jeg må innrømme at det kjentes fryktelig, nei, uendelig lenge når jeg gikk gravid, men allikevel. Ser man stort på det er 9 måneder ingenting på å skape et helt nytt liv.

Leo fortsetter smilingen, men starter nå å bable som bare det i tillegg. Lurer egentlig litt på hva han prøver å fortelle meg. "Mamma, jeg gidder ikke ligge her lenger nå, flytt meg da! eller kanskje "Hæ? Melk nå igjen?! Jeg er drittlei, gi meg noe annet!"

Av og til undrer jeg litt over hva han tenker på også. Merker han at jeg er 16 år gammel? Merker han at pappaen hans er 18?



Fredrik kommer endelig inn døren fra skolen. Han kommer ruslende inn dørene til soverommet, og setter seg på sengen med oss. Leo koser seg og blir umiddelbart glad når Fredrik kommer inn i rommet. Det slår meg igjen hvor ekstremt mye de faktisk ligner, og jeg blir sittende litt forbauset over det et par sekunder. Leo smiler som aldri før når vi sitter og kikker på ham begge to, og nå går det nesten over til gaping.

"Jepp. Jeg valgte definitivt rett" tenker jeg for meg selv, og ser bort på den lille familien min.

HVORDAN BLI TOPPBLOGGER

Hei dere! Her kommer et fryktelig etterspurt innlegg, nemlig mine beste tips til hvordan man kan bli toppblogger!

Overskrifter

- Overskrifter er viktig! Ha gode overskrifter slik at leseren får lyst til å klikke seg inn. Det er lov å overdrive litt, men ikke skriv at i overskriften at nå skal du avsløre ditt eller datt, også gjør du det ikke. Jeg overdriver selv en del med overskriftene, men jeg misleder ikke. Forskjellen er stor!

For eksempel: "Endelig!" istedenfor "Endelig hjemme". "En innholdsrik dag" istedenfor "Dagen i dag"

Ikke ombruk!

- Ikke bruk bilder om og om igjen i flere innlegg. Det tar jo ikke lang tid å knipse et par bilder, så ta deg heller tid til å gjøre dette kontra å bruke bilder du kanskje allerede har brukt et par ganger! Det øker

Kvalitet på bilder

- Det er kjedelig med kornete og uklare bilder! Har du mulighet til å bruke et ordentlig kamera er det selvsagt aller best.




Unngå å bli en reklameblogg!

- Det kjedeligste jeg vet er blogger som kun har reklame i nesten hvert eneste innlegg. Så klart må vi bloggere ha litt reklame, men jeg personlig synes det blir litt mye med reklame i nesten hvert innlegg. Det blir så lite ekte at tusen forskjellige mascaraer er de beste du har prøvd!

Vær aktiv

- Det hjelper ikke å skrive 1 innlegg i uken om du vil bli toppblogger. Skriv hvert fall et per dag!

Ha et godt og ryddig design

- Jeg tror ikke jeg er alene om å klikke meg rett ut igjen om designet er fryktelig rotete. Er du ikke flink med design selv finnes det utrolig mange dyktige som jobber med dette for en liten slump med penger. Er du ikke interessert i å bruke penger på design, har også mange av disse gratisdesign. Et eksempel på personer som dette er KV DESIGN



Skriv om ting som engasjerer

- Følg med i media om diverse debatter, og skriv din mening om saken. Temaer som unge mødre er flittig brukt!

Markedsfør deg

- Bruk alle sosiale medier for alt det er verdt. Instagram, facebook, twitter etc. Del bloggen din, og oppfordre vennene dine til å gjøre det samme.

Finn ditt område

- Hva ønsker du å skrive om? Hvilken type blogg vil du ha, og hva vil du at den skal inneholde?

 Skriveegenskaper

- Det er jo ikke alle som skriver like godt, men jeg er sikker på at det meste kan læres. Pass allikevel på skrivefeil! Bli heller ikke sint om noen påpeker skrivefeil i kommentarfeltet ditt, dette hjelper jo bare å forbedre bloggen din med tanke på skrivingen.

Ikke forvent resultater over natten!

- Det tar tid å bygge opp bloggen sin, og det er ofte mye arbeid. Ikke bli skuffet om ting ikke går like fort som du trodde!

JEG ER FERDIG

Hei alle sammen ♥

Ting begynner å gå litt opp for meg. Jeg forstår veldig godt hvorfor mammatilmichelle valgte å stengte kommentarfeltet sitt, det gjorde jeg ikke før. Netthetsen er helt ekstrem, og jeg hadde aldri i verden trodd jeg skulle få høre at jeg er lubben, stygg, feit, ekkel (?) når jeg skriver en mammablogg om hverdagen min. Men sånn er altså verden, helt sinnssyk. Eller, ikke verden, men menneskene.

Men fortvil ikke, kommentarfeltet mitt er alltid åpent, og ingen kommentarer blir fjernet eller "ikke godkjent". De av dere som bedriver tiden deres med netthets må gjerne fortsette med dette, men noe oppmerksomhet eller svar fra meg vil dere altså ikke få fra nå av. Jeg orker ikke sitte å forsvare meg lenger, rett og slett. 

Nå er jeg ferdig med å forsvare meg selv. Dere har hørt min historie. Jeg ønsker heller å fokusere på alle menneskene som liker å lese bloggen min, og bruker heller tid på å svare dem i kommentarfeltet. Jeg tror for øvrig at alle som leser bloggen min ser at jeg gjør mitt ytterste for sønnen min, og at jeg er den beste mammaen han kunne ha fått. Case closed.



Hvordan har deres dag vært hittil? Jeg merker godt at jeg er i bedre form enn hva jeg var i går, og det er veldig deilig! Leo hadde litt vansker med å sove natt til i dag, men så lenge han ble båret litt gikk det helt greit etter hvert. Nå har han sovet en del på formiddagen i dag, og koser seg under babygymmen som han har her hos besteforeldrene sine.

Vi hadde tenkt til å gå en liten trilletur i dag, så jeg regner med det blir litt senere i dag. Ellers må jeg pakke, koke flasker, og gjøre alt klart til vi skal dra til kvelden. Tror Leo savner pappaen sin grusomt mye nå! Det gjør for så vidt jeg også.

Jeg går så i surr over hvilken dag det er for tiden! Kan ikke akkurat si det hjelper med tanke på at jeg heller ikke går på skole for øyeblikket. Hvilken dag er det egentlig i dag? Onsdag? Torsdag? I så fall er det jo ikke lenge til helg igjen! Og hvert fall ikke lenge til sommerferie! Regner med jeg ikke er den eneste som ikke klarer å vente til det blir sommerferie.


Ellers har Leo kost seg litt med sin yngste tante, min lillesøster på 14, og vi har planer om å slappe av og nyte den siste tiden vi får med familien min før vi drar. Ønsker dere en herlig dag ♥

DET ENDTE GODT!

God kveld alle sammen ♥ Og tusen takk for alle fine og oppløftende kommentarer i forrige innlegg! Setter kjempe stor pris på dere, virkelig. Heldigvis endte dagen godt, selv om jeg fortsatt er rimelig sliten! Heldigvis går det jo over, og i morgen er jeg endelig tilbake hos Fredrik i leiligheten vår.

Nå har vi akkurat kommet hjem fra famoren min som bor på toten. Jeg husker når jeg nettopp hadde begynt å snakke med Fredrik, og han lurte på hvor jeg bodde. Jeg svarte Gjøvik, og han ante ikke hvor det var hen, så jeg sa videre at det ikke var langt unna toten. "Åja, bor du på bondegård?" husker jeg han spurte. "Ja, også pleier jeg å sove i fjøset mellom kuene" svarte jeg tilbake. Haha, ikke akkurat!


Det var i hvert fall veldig koselig! Det var hyggelig å se farmor igjen, og hun synes at Leo hadde vokst mye siden sist gang hun så ham.

Ellers har vi bare tatt det helt med ro, Leo roet seg endelig etter en stund og det viser seg at tennene virkelig er på vei ut. Han roer seg hver gang han får noe å tygge på heldigvis! Og dere vet det med at jeg skrev at jeg aldri skulle gi han smokk? Vel.. Jeg prøvde her om dagen for jeg tenkte at det ville være bedre for ham enn at han sitter og klør i "tennene" sine, men han nekter å ta den. Spytter den bare ut igjen! Så da er det vel meningen han ikke skal ha smokk.

Jeg skulle jo egentlig hjem i dag, men da måtte jeg ha sittet på toget i flere timer med drøssevis av saker. Blant annet vogn, to store bagger, og et bilsete. Og det innså jeg at faktisk ikke gikk. Hvert fall ikke med en baby som er utrolig urolig på togturer! Så søsteren min skal kjøre meg i morgen, også blir jeg hentet på halvveien. Før det skal jeg ha besøk av noen venninner, og forhåpentligvis rekker vi innom tipp-oldemoren til Leo på turen til Larvik også.

Håper alle har hatt en flott dag ♥

INGEN VEI TILBAKE

Hei alle sammen! I dag har vi bare slappet av og... Nei, hvem prøver jeg å lure. Eller vi har jo slappet av, forsøkt i hvert fall. Jeg gikk en tur med ham på butikken i stad, og da roet han seg litt i det minste.

Leo har vært rimelig utrøstelig de siste dagene. Ting kan føles så håpløst av og til, og jeg er helt ærlig veldig sliten! Tror det blir ufattelig deilig å komme hjem til Fredrik med litt hjelp, for alenemortilværelsen tar ganske på. 5 timer søvn er aldri tilstrekkelig.

Jeg lurte på om jeg skulle nevne dette i et innlegg eller ikke, men kom frem til at jeg skulle gjøre det. Jeg har fra starten av vært helt ærlig med dere, og det har jeg planer om å fortsette med. Jeg fikk for noen dager siden en bemerkelse i kommentarfeltet på at jeg virket så negativ, og at det ikke var noe koselig å lese når jeg antydet at ting kunne være slitsomt som småbarnsforelder. Det synes jeg var synd.

Sannheten er ikke alltid koselig å lese, og sånn er det jo bare. Men jeg føler at jeg fokuserer på det positive i denne bloggen, så langt det lar seg gjøre. Og det håper jeg de av dere som følger meg fast føler også!

For ordens skyld ville jeg aldri valgt en annen vei dersom det var en vei tilbake, men selvsagt merker jeg at det tar på når han er slik. Spesielt også med tanke på at jeg må skrive to innlegg på bloggen hver dag, ta gode bilder til bloggen, holde han fornøyd og glad hele tiden og gjerne gå en tur med ham hver dag slik at han får frisk luft. I tillegg skal jeg få tid til venner, til meg selv, og ikke minst til å spise. Ingenting av dette blir noe særlig enklere slik ting er nå. Men jeg kommer meg gjennom det, det vet jeg!



Men for å si det slik, ordet "sliten" har fått en ny betydning! Men hva gjør man ikke for de man elsker?.. ♥

7 TIPS TIL NYBAKTE MØDRE

... Eller kanskje også kommende mødre? I og med at jeg vet det er en del gravide og kommende mødre som leser bloggen min, tenkte jeg å dele litt av mine erfaringer og tips med dere!

- Klesshopping. ikke kjøp for mye klær til babyen når den er som minst! Jeg gikk i den samme feilen selv, endte opp med 15 kg klær som han ikke rakk å bruke en gang. Det er kjipt det!




-Hårbøyle. Ja, dere vet de med glitter på og digre sløyfer som alle jentene gikk med i 5 klasse? Ja, de. Skal sies at jeg selv foretrekker de som er helt nøytrale og uten masse dilldall da. Genialt når du har en baby som eeelsker å dra i hår, og det skal jeg love dere at Leo gjør! Strikker fungerer jo også utmerket, men jeg er ikke særlig glad i å sette opp håret, så derfor er dette helt topp.

- Prøv ut ting! Jeg har for eksempel hørt om mange som aldri i verden skulle sove sammen med barnet sitt, og gjett hva de endte opp med? Å sove sammen med barnet sitt. Det er lett å si at man ikke skal ditt og ikke skal datt før man har barnet i armene sine, og det er definitivt ingen krise å prøve ut før man finner ut hva som passer deg og ditt barn best! 

- Ikke la deg påvirke av kroppspresset etter fødsel. Vær glad i hvordan du ser ut uansett hvordan det er! Jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å se hvordan jeg selv kom til å se ut etter fødsel, i og med at det florerer av bilder av flotte, veltrente kvinner bare dager etter fødsel på internett og blogger. Alle kropper er forskjellige, og det tar tid før kroppen kommer seg tilbake igjen.

Min kropp 2 måneder etter fødsel. Ting tar tid!

- Ikke stress så! Dette ble jeg selv rådet til på slutten av graviditeten. Ikke avtal milliarder av barselbesøk når dere kommer hjem fra sykehuset. Og det kan jo være lurt å ikke stresse med å komme seg fort ut på både kafè og alt mulig rart. Ta hver dag som den kommer og se an hva du orker, det hjalp meg veldig!

- Dette er noe jeg virkelig skulle ønske at jeg hadde tenkt på selv! Siden jeg alltid ønsket å amme, hadde vi ingen morsmelkerstatning i skapet. Nå oppfordrer jeg ingen til noe som helst for dette er forhåpentligvis sjeldent (?), men noen uker etter fødsel når jeg fullammet, stoppet plutselig produksjonen opp litt (selv om den tok seg opp igjen rimelig raskt noen dager senere!) og jeg hadde plutselig ikke nok melk. Dette var jo litt krise, i og med at vi ikke hadde noe annet å gi ham! Heldigvis kom svigermor så fort hun kunne med med morsmelkerstatning, slik at han fikk mer mat. Og heldigvis var han ikke kjempesulten! Altså, hadde jeg visst dette hadde jeg definitivt kjøpt hvert fall en liten pakke med mme bare for å være på den sikre siden.

- Tørrsjampo. Jeg har nevnt det tidligere, men dette er virkelig livredderen min av og til! Spesielt de dagene jeg ikke rekker å vaske håret. (Som jeg for øvrig må innrømme at skjer en del!)

Min favoritt tørrshampo!

- Stol på at du kjenner ditt eget barn best! Og selv om ting kan kjennes litt håpløst når barnet skriker og er urolig uansett hva du gjør, så kommer du til å klare deg! ♥

ET LITE SJOKK

Wow! 1 juni? Dere kan tro jeg fikk sjokk når jeg kikket på mobilkalenderen min i dag tidlig. Hvor er tiden blitt av?

Det første som slo meg var at det kun er 14 dager igjen til den nye sesongen av Orange is the new black. DET har jeg virkelig gledet meg til. Ellers er det jo sommerferie, og sommerferie betyr at Fredrik vil være mye mer hjemme med Leo og meg! Jeg kom også på at dette var måneden hvor Leo skulle få sin første ordentlige vaksine, og begynte med det samme å grue meg en del. Det var ikke før flere minutter hadde gått at jeg kom på at 17-års dagen min er om 6 dager. 

Og er det én ting jeg aldri hadde trodd, så var det at jeg ville ha en nærmere 10 uker gammel sønn på 17-års dagen min! Han er nemlig 10 uker dagen etter bursdagen min. 

Sommeren skal forresten bli helt fantastisk. Vi må jo ha dåpen nå til sommeren, vi skal flytte, og nyte dagene fullt ut på stranden. Ja, og bursdagen min da! Det skal bli så herlig ♥



Det er akkurat som om Leo forstår hva som skal skje når vi forsøker å ta bilder av ham. Han kan sitte der smilende som aldri før, men i det vi drar opp mobilkameraet blir han skeptisk på nanosekundet! Det er så utrolig merkelig, for når andre i familien vår har prøvd det så har det samme skjedd da også! Men dere skal vite at jeg prøver å ta bilder av at ham smiler, det er bare sjeldent jeg får det til.. Dessverre! For det er jo ingenting som er finere enn å se at han smiler.

I går hadde jeg besøk av to venninner, og det var superkoselig! Han fikk til og med noen nye klær av dem, som dere ser på bildene. Alle venninnene mine har så sinnssykt god smak? De er hvert fall i 68, så jeg tenker de passer nå utover sommeren i og med at han nå bruker 62. Ellers var det utrolig fint å se begge to igjen, og håper det ikke er lenge til jeg ser dem igjen. 

Nå senere i dag har jeg tenkt meg ut på en liten tur alene, så derfor skal søsteren min (som jeg er på besøk hos nå) passe ham så lenge. Vi snakkes senere i dag ♥

hits