juni 2017

EN SKIKKELIG GLADNYHET!

Annonse

Hei dere! Nå skal Fredrik, Leo, Noah og jeg straks ut. Hele familien på tur! Det blir veldig koselig. Men før det måtte jeg bare innom for en dele en skikkelig gladnyhet med dere her på bloggen!


For nå er sommersalget til Kidsbrandstore.no i gang! Det vil si 25-60% rabatt på ALT i hele nettbutikken! Jeg har i tillegg fått muligheten til å gi dere en rabattkode som gir ytterligere 15% avslag! Kidsbrandstore er Nordens aller største ungdomsbutikk på nett, og der finner du kjente og verdensledende merker som Ralph Lauren, Gant, Hilfiger, og Lyle & Scott. Masse fint tøy til en veldig fin pris!

Nå som sommeren er i gang passer det jo helt perfekt å fornye garderoben til barna, og Kidsbrandstore.no (Direktelink) har et stort utvalg av utrolig mye fint sommertøy til barn og ungdom av kjempegod kvalitet. De er opptatt av nettopp kvalitet og tilgjengelighet, og det ser man raskt etter en tur i nettbutikken deres. Selv handler jeg utrolig mye klær til barna på nett, det er jo så lettvint, og gjøres enkelt hjemmefra. Kidsbrandstore.no har rask levering og gratis retur, og prisene er helt supre - spesielt nå som det er sommersalg og store rabatter!




Klikk HER for å komme til salget! PS: Rabattkoden "15EKSTRA" som gir ytterligere 15% rabatt på salget, varer kun ut søndag! Nå får jeg ta med meg barna ut i solen! Jeg håper dere får en nydelig dag videre ♥

SER JEG GRAVID UT?

Hei alle sammen! Noe av det verste med å blogge, er at man alltid vil få noens meninger som ikke er skrevet på en spesielt hyggelig måte, slengt i ansiktet selv om man ikke ber om det. Jeg har begynt å kjenne igjen dette godt nå etter et par år som blogger, men noe av det jeg har opplevd mest er kanskje å få bemerkelser på at jeg ser gravid ut på enkelte bilder, eller spørsmål om jeg er det fordi bildet det gjelder kanskje er tatt i en uheldig vinkel eller at jeg er veldig oppblåst. Jeg tror jeg er litt yrkesskadet, fordi det første jeg tenkte da jeg så bildet under av meg, var at jeg kom til å få denne kommentaren etter jeg hadde publisert dette blogginnlegget. Haha!

Sånn er det kanskje gjerne når man er mammablogger og har flere barn også da, da er det nesten ingen overraskelse om man blir gravid på nytt for leserne. Eller tar jeg feil? Selvsagt er det sånn at alle bilder ikke blir like bra og heldige, det kan ha mange årsaker. Og sånn er det selvfølgelig også for meg! Men jeg velger på tross av dette fortsatt å poste de bildene, fordi jeg er trygg på meg selv.









Vi har hatt noen fine sommerdager de siste dagene her i Larvik og nyter all tiden vi har sammen, og sammen med de nydelige barna våre. I dag startet dagen klokken halv seks på morgenen, og med kun tre timer på øyet kan man si at jeg var ganske trøtt. Men barna får meg likevel i verdens beste humør, og vi har hatt en kjempefin dag hittil sammen. De første timene lot jeg være å vekke Fredrik også, slik at han fikk litt søvn - noe jeg vet han trengte!

Fordelen med å stå opp så tidlig er at man får veldig mye ut av dagen, noe jeg har lagt godt merke til. Derfor gleder jeg meg veldig til resten av denne torsdagen, rett før helg! Vi snakkes senere i dag!

10 SPØRSMÅL OG 10 SVAR

1. Fortell én ting leserne dine ikke vet om deg. - Jeg er utrolig surrete og egentlig også ganske fjern. Når jeg går ute i "offentligheten" så er jeg helt i min egen verden, og ofte er jeg så dypt inne i min egen verden at jeg ikke enser det dersom noen jeg kjenner går forbi. Det er faktisk helt sant! Tror grunnen muligens kan være at jeg er så fokusert på barna som jeg alltid/ofte har med meg, eller det at jeg bare følger med rett fremfor meg og det jeg skal, istedenfor å ha mer fokus på det som skjer rundt meg. Det er faktisk skikkelig flaut, og det er også dessverre noen som tror at dette er bevisst, men det er bare sånn jeg er.

2. Hva gjør deg trist? - Når noen smiler til meg når jeg er ute, og jeg ender opp med å bli så forfjamset når jeg først ser det, at det da er for sent til å smile tilbake før de har gått forbi. Dette får jeg så dårlig samvittighet for! Det er en hel haug av ting jeg blir trist over, og etter jeg ble mamma kjenner jeg det ekstra godt dersom det har med barn å gjøre.


3. Hvor høy er du? - Haha, Fredrik og jeg brukte en hel dag forrige uke på å diskutere det, og det endte med at vi snudde leiligheten på hodet for å finne et målebånd så vi kunne måle meg. Fredrik hadde rett, og jeg er 159 cm lav, som han liker å påpeke. Hehe. Kan jo også få med at han er 186 cm. Det første jeg får høre når jeg møter noen er ofte "Oi, du er mye lavere enn jeg trodde!"

4. Har du opplevd svik? - Ja, jeg har opplevd svik. De aller fleste gjør kanskje det i løpet av livene sine? Man kommer uansett ingen vei med å være bitter, og tenker heller at jeg er en erfaring rikere. .

5. Har du et mellomnavn? - Nope! Jeg er såpass kjedelig at jeg bare heter Jessica Enerberg. Det som er så morsomt med fornavnet mitt er at når du Googler på norsk om hva andre synes om navnet, så dukker det opp utallige treff hvor folk skriver at de assosierer det med "ung mor". Det oppdaget jeg da jeg gikk gravid og dere kan tro jeg ble overrasket. Haha! 

6. Ønsker du en dag å gifte deg? - Det er egentlig ikke så nøye for meg. Jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt.


7. Hvor lenge har du blogget? - Jeg opprettet bloggen oktober 2014, men har kun blogget fast fra februar 2015. Føler meg fortsatt relativt ny i bloggverden!

8. Hva bruker du helst penger på? - klær, sko og ting generelt til barna. Elsker også å kunne bruke mye penger på god mat!

9.Hvilke opplevelser husker du best fra livet ditt? - Jeg har veldig god hukommelse fra jeg var liten, og husker utrolig mye fra barndommen og livet mitt generelt frem til nå. Det jeg husker aller best må nok være da barna kom til verden, samt da jeg traff Fredrik, og mange minner med de beste vennene mine som jeg aldri ville vært foruten. Husker også veldig godt tiden da jeg var psykisk syk, men dette har jeg med årene klart å vri om til noe positivt. Jeg tror ikke jeg visste hvordan det virkelig var å ha det bra, før jeg hadde vært på mitt verste. I ettertid når man har blitt frisk, settes alt i perspektiv og man lever på det lenge. Sånn føler i hvert fall jeg det, selv om det nå er mange år siden jeg var psyk

10. Hvilken tid på døgnet liker du best? - Timene på natten, uten tvil! Lar seg ikke akkurat kombinere så lett med barn, men noen ganger det verdt det å være trøtt dagen etter.


Håper dere får en veldig fin kveld videre ♥

Kjære mødre og fedre der ute

"Kjære mamma og pappa.

Jeg gleder meg så til jeg snart skal dra til syden med dere og lillesøster! Jeg gleder meg så til å bade, spise masse is, og spise middag med dere på restaurant på kvelden. Kanskje kan jeg få lov til å sitte opp helt til klokken halv ti på kvelden i år også, sånn som jeg gjorde i fjor. Da fikk jeg til og med spise 3 is samme dag!

Kjære mamma og pappa. Endelig har vi kommet frem! Jeg har gledet meg så lenge. Men.. Jeg kjenner ingen andre enn dere her. Dere, ja, og lillesøster da. Jeg skjønner ikke hva noen andre enn dere sier, de snakker så rart her. Jeg synes det er litt skummelt med så mange som jeg ikke kjenner, men det går bra, for dere er jo her og passer på meg!

Kjære mamma og pappa. Jeg sitter og spiser pizza sammen med lillesøster og dere på hotellrestauranten. Jeg har badet masse i dag og jeg har hatt det så gøy. Lillesøster og jeg fikk bestille hver vår cola, men deres cola lignet ikke på min og lillesøster sin.

Kjære mamma og pappa. Hvorfor snakker dere plutselig så mye høyere enn vanlig? Hvorfor ble dere plutselig så glade og rare? Vi har sittet her lenge nå, siden dere møtte noen som kom og satte seg ved bordet vårt. De snakket ikke rart sånn som alle andre her, men de snakket like høyt som dere. Jeg fikk plutselig lov til å spise 6 is mens vi satt ved bordet. Jeg savner bamsen min og sengen min. Men mest av alt savner jeg dere, mamma og pappa.

Kjære mamma og pappa. Lillesøster gruer seg til middagen i kveld. Hun vil at jeg skal passe på henne. Men skjønner dere ikke at jeg trenger noen som passer på meg også?"


Kjære mødre og fedre der ute.

"Lykkepromille" ser ikke likt ut for barn som for voksne. Du som forelder skal være den tryggeste personen i hele verden for barnet, men plutselig er du helt annerledes. Hvordan føles dette for et barn?

Men du tar jo tross alt bare et par glass vin, ikke sant? Men hvor flink er man egentlig til å vurdere sitt eget alkoholinntak? Selv etter bare et par glass vin så tror jeg det kan være vanskelig å vite hvordan de små oppfatter oss. Og er det verdt å sjanse med, når man er på ferie og barnas to viktigste mennesker er ekstra viktige for trygghetsfølelsen deres?

Kjære mødre og fedre der ute. Bruk alkovett i sommer. Hvis formålet med ferien din er å få mest mulig alkohol ut av bestillingen din med all inclusive, kanskje du bare skal la være å ta med barna?

ET STORT SJOKK!

Det er juni 2014. Slutten av måneden nærmer seg med stormskritt, og juli er kun et par dager unna. Jeg dro fra å feire 16 års-dagen min med en avskjedsfest med vennene mine i Gjøvik, til å flytte til Larvik på under en uke.

Sommeren var i gang og sommerfuglene i magen var større enn noensinne. Tenk, nå hadde jeg flyttet helt for meg selv. Jeg som aldri trodde jeg kom til å få lov til det, så streng som mamma og pappa hadde vært tidligere. Jeg trodde de tullet da de sa ja til at jeg skulle få flytte til en ny by, tre timer unna hjembyen min. "Det verste som kan skje er at du må flytte tilbake igjen" sa mamma.

Jeg hadde kommet inn på linjen jeg ønsket på videregående, og skulle endelig få gå på samme skole som kjæresten min. For en lettelse det var, etter 8 måneder i et avstandsforhold. Noe som definitivt tar på et ferskt forhold. Men hva betydde vel anstanden, når noen betyr så mye?

Jeg husker følelsen når kjæresten min og jeg satt i den lille leiligheten min. Jeg husker alle klærne jeg ikke hadde pakket ut av flyttesakene enda. Jeg husker varmen, hva vi spiste til middag, hvilken shorts jeg hadde på meg. Vi så på utallige tv-serier hjemme hos meg, jeg var på shopping med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco. Livet var så fint! 

Det var bare èn ting som plaget meg: De rare magesmertene.

Men dette var ikke ordinære magesmerter. Ei heller var det menssmerter.

Det var du!

 



Kjære lille toåringen min, nå har det gått tre år siden den gang. Du er det største sjokket jeg har opplevd, og det mest fantastiske som kunne skjedd meg♥

NY KJÆRESTE ETTER BARN






God kveld dere! Nå har Fredrik og jeg litt tid sammen. Barna sover og vi koser oss. Men i det barna sovner, så savner jeg dem selv om jeg vet at de ligger i naborommet. Jeg kan neste ikke vente til en ny dag sammen med dem i morgen. Det er så stille om kvelden når det bare er Fredrik og meg som er våkne. 

Vi har som dere sikkert har merket gjennom bloggen mange flere kvelder med hverandre hvor vi setter av tid til hverandre. Til tross for at ikke alle planene våre blir gjennomført fordi Fredrik sovner på sofaen, eller fordi et av barna våkner i løpet av kvelden - så er det viktigste å gjøre en ordentlig innsats. Alt kan ikke gå helt etter planen når man har barn, og sånn er det bare. Det må man jo bare ta høyde for.

Jeg husker noen fortalte meg ansikt til ansikt da jeg gikk gravid med Noah at jeg ikke måtte bli en av de unge mødrene som fikk barn med noen, for å så få ny kjæreste kort tid etter, og å introdusere nye menn og gutter for barna hele tiden. Det kunne virkelig ikke falt meg inn. For det første er jeg lykkelig med Fredrik og vil ikke ha noen annen kjæreste. Vi har vært sammen i 4 år til høsten og håper vi kan telle et nytt år som kjærester mange år frem i tid.

For det andre ønsker jeg at barna mine skal få den beste oppveksten de kan få, noe jeg vet at jeg kan gi dem. Om det mot all formodning skulle skje noe som gjør at vi ikke skulle være sammen lenger når barna enda er små, så vet jeg at sannsynligheten ikke akkurat er megahøy for at et nytt forhold ville ha vært varig. Jeg vet også at det kunne påvirket Leo og Noah. Jeg mener selvfølgelig ikke at det alltid er galt å finne seg ny kjæreste etter et brudd med barn innblandet, men jeg vil ikke utsette barna for mange forskjellige gutter når de vokser opp. Jeg vil at de alltid skal føle trygghet og stabilitet. Det vet jeg at de føler nå, og det betyr veldig mye for oss som foreldre. Når vi i tillegg er lykkelige sammen som både par og foreldre-team, så er jo det helt perfekt.

 Fra dagen man får barn skal man alltid sette barnets beste først. Det kommer jeg til å gjøre nå, i morgen, om et år, og for alltid. ♥

HAR JEG FIKSET PÅ UTSEENDET MITT?

Det er ofte mye snakk om at så mange bloggere fikser på utseendet sitt. Jeg har fått spørsmålet om jeg har endret på noe ved utseendet mitt så mange ganger nå at jeg følte at nå måtte jeg svare ordentlig på det i et eget blogginnlegg.

Enda hvor mange ganger jeg har sagt tidligere at jeg ikke har gjort noe, så hender det ofte at jeg blir beskyldt for det fordi nesa mi for eksempel ikke ser lik ut nå, som det den gjorde da jeg var 11 år. Det kalles ikke plastiske operasjoner, det kalles at utseendet endrer seg etter hvert som man blir eldre. Jeg ser ikke ut som det jeg gjorde da jeg var 10, gjør du?

Jeg har også fått høre at det ser ut som jeg har fylt noe i leppene mine siden de ikke ser ut som de gjorde da jeg startet bloggen, og det er jeg for øvrig helt enig i, men det er kun sminke. Jeg bruker sminke og jeg bruker mye selvbruning. Nå de to siste månedene har jeg også satt på meg vipper, slik at jeg ikke trenger så mye tid om morgenen til å ordne meg for dagen - tid til å sminke meg er det naturligvis ikke flust av når jeg har to små barn, så det er veldig befriende å alltid våkne med fine vipper. Men jeg har ikke "fikset" på utseendet mitt på noen som helst måte annet enn med hjelp av sminke, løsvipper og lignende. Jeg har heller ikke restylane, hair extensions eller annet. Heller ingen permanente endringer som å operere noe eller botox.

Når det kommer til om jeg synes bloggere burde fortelle leserne sine noe om de har operert noe ved seg selv eller gjort andre permanente endringer, så synes jeg det kan være et lite dillemma, selv om jeg på samme tid har en formening om saken. Det er en litt sånn "Damned if you don't, damned if you do" situasjon. For om du er åpen om hva du har gjort, så kan du være med på å påvirke andre til å gjøre samme endringer som de ikke en gang har tenkt på tidligere. Det er ingen hemmelighet at mange blogglesere består av yngre jenter og at de av naturlige årsaker vil være lettere påvirkelige enn kanskje eldre jenter. Vi bloggere vet jo at vi har påvirkningskraft når vi for eksempel velger å fronte produkter vi liker og samtidig tjene penger på å komme med gode tilbud til leserne våre, så det burde jo ikke være vanskelig å forstå at den påvirkningskraften ikke forsvinner når vi skriver om andre ting.

Om man derimot ikke skriver om operasjonene eller endringene man har gjort, så kan man få andre til å tro at man ser ut som man gjør (når man egentlig har operert seg til utseendet sitt) fra naturens side, og at man dermed er med på å skape et uoppnåelig ideal.Og bare så det er sagt: Jeg mener ikke at bloggere har all skyld og alt ansvar. Det blir for enkelt å si. Men når man ut til mange tusen tenåringsjenter som ofte er lettere påvirkelig, så har man en del av ansvaret.

Jeg mener at opererer man noe med seg selv så har man ikke meldeplikt til leserne sine, man kan ligge lavt og ikke fronte det. Påvirkningskraft har du enten du liker det eller ei. Men da er det jo også  essensielt å ikke ha et massivt kroppsfokus i ettertid. 

Alle mennesker selvsagt fri til å gjøre hva de vil, og noen velger å operere seg og sprøyte inn botox og restylane for å bli fornøyde med seg selv. Greit det. Men det er lurt å huske på at det er lett å gi folk ideer når man fronter operasjoner. Jeg tror ikke alle trenger en operasjon eller litt botox for å bli fornøyde med seg selv. Noen trenger kanskje bare litt tid og noen år på å modnes.

HAN VIL HA EN TIL..

Hei dere! Så utrolig gøy å se alle fine tilbakemeldinger på sist blogginnlegg. Noen er også uenige, og det må være greit det også! Her på bloggen har jeg rom for alle meninger, men jeg følte for å ha på et filter på kommentarfeltet fordi det kom inn så veldig mange på kort tid og jeg hadde lite kontroll, hadde aldri trodd at det kom til å få så mye oppmerksomhet. Utrolig gøy!

Leo og Noah fikk noen fine matchende plagg i dag og da måtte jeg ta noen bilder av dem. Det er så gøy å se hvor stor Leo er nå! Han er snart 2,5 år. Og jeg har fortsatt alle de fine babybildene jeg har vist dere ferskt i minne. Det føles ut som det var i går! 






Som dere kan se står det "Big brother" på t-skjorta til Leo, og "Little brother" på Noah sin body. Det er så koselig med sånne plagg, synes jeg! Spesielt når jeg fant matchende sko til også, som de begge fikk i hver sin riktige størrelse. Mine fantastiske to små. Noen ganger får jeg spørsmål om det aldri oppstår søskensjalusi mellom barna, og det er det klart at det gjør. Men det har det faktisk ikke vært noe særlig av før nylig. Det tenker jeg er helt naturlig i og med at Leo var såpass liten da Noah kom til verden. De har tydelig stor glede av hverandre allerede, og det varmer veldig å se!

Jeg tror ikke Leo kunne mestret rollen som storebror noe bedre enn hva han har gjort. Han elsker å få Noah til å le, passer så godt på han, og det er tydelig at han stortrives som storebror. Kanskje til og med i overkant mye også, haha! Her om dagen kom nemlig Leo og strøk meg på magen og sa "baby". Da fikk jeg meg mildt sagt en god latter. Jeg har jo ingen babykul i det hele tatt! "Vil du ha en lillebror eller lillesøster til?" spør jeg. "Ja, en baby til" sier han. Han skjønner så mye! Men akkurat den avgjørelsen er heldigvis ikke opp til Leo! Haha :-)

Ha en fantastisk helg, og "LIK" gjerne dette blogginnlegget ved å klikke på knappen under!

JEG FIKK IGJEN EN HALV MILLION KRONER PÅ SKATTEN!

I dag da jeg våknet sjekket jeg bankkontoen min, og jeg hadde i likhet med en stor andel av Norges befolkning fått igjen penger på skatten. 7000 kroner hadde tikket inn på kontoen min. Men det er jo ikke nærheten av beløpet jeg skriver, så hva mener jeg egentlig når jeg skriver at jeg fikk igjen en halv million kroner på skatten?


Jo:

Gratis keisersnitt på sykehuset da sønnen min skulle bli født i oktober fordi det ble medisinsk nødvendig, flere sykehusbesøk tidlig og senere i graviditeten og mer enn 10 ultralydundersøkelser og øvrig oppfølging i svangerskapet, gratis sykehusbesøk med barna når de har vært syke, gratis legebesøk til barna, tannlege til meg selv og barna.

For ikke å snakke om kontantstøtte til min første sønn i et halvt år før han startet i barnhagen, barnetrygden, og ikke minst barnehage i seg selv - som vi foreldre bare betaler en brøkdel av hva egentlig koster!

Barselpermisjon og foreldrepenger, fødsel/keisersnitt, sykepenger... Jeg nevner i fleng! De fleste av oss nyter godt av det mer enn vi betaler i skatt! Så før du klager over at du ikke fikk igjen noe på skatten eller på å måtte betale skatt generelt, sett deg ned og tenk på hvor mye du også faktisk har fått igjen i året som gikk. For jeg er ganske sikker på at du har fått igjen mange tusen du også, om du bare ser litt annerledes på det!

BEHIND THE SCENES

God dag, alle sammen!

I dag lot Fredrik meg sove litt lenger, så klokken halv elleve våknet jeg av at Fredrik forsiktig sa navnet mitt og spurte om jeg ville stå opp. Jeg får ofte litt dårlig samvittighet om jeg sover lenger jeg vanligvis gjør, men så vet jeg også hvor mye barna har kost seg i Fredrik og familien min sitt selskap, så da går det sakte men sikkert over! Jeg er jo alltid tilstede for barna mine så jeg vet jo at jeg ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet for å ta igjen litt etterlengtet søvn.

Mamma og jeg dro på fotografering med Noah i dag, hvilket var kjempekoselig og litt stas for meg, i og med at samme flinke fotografen tok bildene av Leo da han var på samme alder. De kan dere se bildene hun tok av Leo da han var nærmere 7/8 måneder ved å klikke HER. Heldigvis fikk mamma tatt noen behind the scenes bilder fra den fine fotograferingen til Noah i dag som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. Noah var ganske trøtt da han dessverre hoppet over den første luren sin i dag, men han var så tålmodig og god og klaget ikke i det hele tatt. Lille skatten min♥





Jeg gleder meg kjempemasse til å vise dere de ferdige bildene av han når jeg får dem tilsendt!

Klem

DERFOR HAR JEG IKKE BLOGGET...

God kveld, dere! Endelig kan jeg si at vi er fremme! Dette kom kanskje som en liten overraskelse på dere, men vi har vært på tur i stort sett hele dag, og er i Gjøvik. Vi alle fire er på tur, og skal være her til fredag. Derfor har jeg ikke fått blogget noe før nå. Dere er jo så herlige som likevel er innom bloggen. Det blir koselig med noen dager med familien min og venner her. Larvik er jo mildt sagt i en annen liga når det kommer til den fineste sommerbyen av Gjøvik og Larvik, men det er godt og fredelig å være her. Det er det ingen tvil om!

Husker jeg ofte i starten av "blogg-karrieren" min fikk spørsmål om jeg var fra andre land enn Norge. Kanskje det har med at jeg har veldig mørkt hår naturlig og er veldig glad i å være brun? Hm.. Jeg synes uansett det er like rart hver gang noen spør, for pappa og halve familien er jo faktisk fra Toten. Og Mamma er født i Oslo. Da jeg fortalte Fredrik hvor jeg var fra første gangen vi møttes, spurte han faktisk om jeg bodde på bondegård.. Haha!

Siden Fredrik begynner i ny fast jobb fra August, har vi ikke planlagt noen annen ferie i år enn noen småturer hit og dit. Det, og det faktum at han faktisk ikke har lyst til å dra til utlandet på sydenferie. Jeg blir jo så frustrert, for jeg har ikke vært i varmere strøk på snart 7 år! Nå har jeg likevel gjort avtale med mamma om at det blir sydenferie på barna og meg nå til høsten uansett, som hun gjerne ville være med på. Jeg skjønner jo Fredrik også da, han har jo reist en del de siste årene og har jo fullt opp med forberedelser til fagprøve nå fremover.






Noah har kommet til det stadiet hvor han er veldig skeptisk til kameraet. Så det er grunnen til hans noe skeptiske blikk på noen av bildene. Han er så blid om dagen og verdens beste lille godgutt, men akkurat i det vi tar opp kameraet.. Nei, da blir han veldig i tvil! Haha. Slik var det en periode med Leo også, husker jeg.

Jeg håper dere har hatt en kjempefin start på uken, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen ♥

INGENTING VARER EVIG



Fredag kveld. Barna sover og det er helt stille i leiligheten. Nesten litt for stille. Fredrik sitter i andre enden av sofaen og fikler med mobilen sin. Jeg sitter i motsatt ende. Han ser helt borte ut i mobilen sin, så først forventer jeg egentlig ikke noen svar. Men nå spør jeg likevel. Jeg ser bort på ham før jeg spør: "Tror du at vi alltid kommer til å være sammen?" 

"Det sies jo at ingenting varer evig." fortsetter jeg litt spøkefullt mens jeg smiler, før jeg merker at Fredrik ser opp fra mobilen sin. Det er kanskje bittelitt alvor i det også? Det sies jo også at i enhver spøk, så er det litt sannhet.

"Men Jessica, da får vi vel bare overbevise de som sier det om at vi er en av de få tingene som faktisk varer evig" svarer han før han ser tilbake på meg - akkurat som at det han sa var noe som falt han helt åpenbart. Og så sitter jeg bare ironisk nok fortsatt i andre enden av sofaen og ser bort på deg, men likevel så har jeg aldri følt meg nærmere deg.

SPØRSMÅLET JEG ALDRI SVARTE PÅ..

Hei dere!

Nå kom vi hjem for en stund siden fra en kjempefin tur nede ved havnen sammen med barna. Det har vært så deilig ute i dag, så derfor måtte vi bare benytte anledningen! Tanken på at Fredrik ikke skal på jobb i morgen er ganske god, håper vi kan finne på masse morsomt fremover - både "alene" med bare oss og barna, men også forhåpentligvis mye med familien til Fredrik. Vi har uansett noen herlige uker foran oss!





Jeg husker det var veldig mange som reagerte på at jeg aldri ville skrive om Fredriks familie sin reaksjon på graviditeten, både da jeg ble gravid første gangen, men også andre gangen. Dette tenkte jeg faktisk å si noe om nå. Jeg ble gravid med Leo da Fredrik og jeg hadde vært sammen i kun 8 måneder, selv om vi hadde kjent hverandre lenger. Familien til Fredrik ble fryktelig overrasket over graviditeten (som de fleste andre) og ville helst at vi skulle vente noen år før vi fikk barn sammen. Dette var selvsagt tøft for meg da jeg allerede var blitt gravid og sto i den situasjonen, men jeg klarer selvfølgelig å se deres synspunkt. Det kunne jeg for øvrig den gangen også.

Andre gangen husker jeg det var vanskelig å fortelle det, siden jeg var veldig redd for reaksjonene da jeg allerede var i en sårbar situasjon. Dette gjaldt egentlig med alle jeg måtte fortelle det til. Derfor husker jeg at Fredrik sa det til sin familie, og jeg til min. Det var jo ikke akkurat det Fredrik hadde forutsett at skulle skje igjen heller (altså at jeg var gravid igjen) så jeg tenker også at reaksjonen til noen i familien til Fredrik kom av at de ønsket å støtte han, og det har jeg virkelig full forståelse for - i og med at Fredrik og jeg var ganske uenige om hva vi burde gjøre da jeg ble gravid på nytt. Men moren til Fredrik var en av mine største støttespillere da jeg ble gravid igjen, noe som betydde utrolig mye for meg.

Foreldrene til Fredrik har fortalt oss i ettertid hvordan de synes vi mestrer det å være foreldre, og hvor flinke de synes vi er som har klart dette så fantastisk bra. Jeg skjønner kjempegodt reaksjonen deres første gangen, og det tror jeg de aller fleste oppegående mennesker også klarer å reflektere seg til. Fredrik som var 17 år på tidspunktet kom til foreldrene sine og fortalte at den 16 år gamle kjæresten hans som han ikke hadde vært sammen med i ett år en gang, var blitt gravid. Ikke kjente jeg foreldrene hans spesielt godt heller på det tidspunktet. Nei, jeg bærer virkelig ingen nag! Verken til de i min familie som reagerte med å tenke at vi burde vente med barn, og ei heller noen i Fredriks familie som tenkte det samme.

Det viktigste er hva man mener i dag, ikke hva man mente 2 år tilbake i tid. Jeg har et godt forhold til foreldrene til Fredrik, og de har støttet oss og hjulpet oss når vi har trengt det, og det gjør de fortsatt. De elsker barna våre, nyter å ha muligheten til å tilbringe tid med dem, og er noen fantastiske besteforeldre. Det er så flott å se at da spesielt Leo siden Noah ikke er så stor enda, har et så godt bånd til dem, og noe annet kunne ikke falt meg inn å støtte oppunder heller. Jo flere mennesker barna har rundt seg som er glade i dem, og som barna er glade i, jo bedre!

SLUTTE Å POSTE BILDER AV BARNA?

I dag har Aftenposten skrevet en artikkel om bloggerbarna som jeg er delaktig i. Faktisk var jeg vel den eneste mammabloggeren/foreldrebloggeren som gladelig stilte opp til intervju og svarte på noen spørsmål, av alle mammabloggerne som de kontaktet. Ganske utrolig, spør du meg. Jeg vet ikke om andre bloggere som eksponerer barna sine sine leser min blogg i det hele tatt, men helt ærlig: Har man ikke har noen problemer med at man eksponerer barna sine, så bør det vel strengt tatt ikke være noen problem å svare på noen spørsmål omkring det heller?

Her er et lite utdrag av intervjuet:

«Jeg får ofte høre at barna mine kommer til å bli mobbet, eller at jeg fratar dem retten til privatliv» sier Jessica Enerberg.

18-åringen bor i en enebolig i Larvik med barna Leo og Noah og står bak bloggen «mammasom16». Den leses av 7.000 til 10.000 lesere daglig, og Enerberg er vant til å få kritikk. Likevel er hun en av ytterst få mammabloggere som tar telefonen og er villig til å svare på spørsmål.

- Hva svarer du til kritikken?

«At alle foreldre har et ansvar for å lære barna sine at mobbing ikke er greit - uansett. Og når det kommer til privatliv, så er det veldig få prosentandeler av livet vårt som kommer ut på bloggen. Det er utrolig lite av alt jeg gjør, som kommer ut. Barna har i aller høyeste grad et privatliv selv om jeg skriver blogg.»

Enerberg synes det er urettferdig at kritikken alltid rettes mot bloggere, og påpeker at hun daglig ser bilder fra «vanlige» foreldre på sosiale medier som hun aldri ville lagt ut selv.

«Det er så mye ukritisk eksponering der ute at diskusjonen heller burde gjelde foreldre generelt. I stedet er det blitt en slags heksejakt på bloggerne. Det er åpenbart at mange ikke tenker over hva de legger ut, noe jeg som mammablogger derimot er nødt til å reflektere rundt daglig.»


Jeg har tidligere gått ut og sagt at jeg har regler som går på hvilke bilder av barna som kommer ut på sosiale medier. Disse innebærer blant annet at barna alltid skal være påkledd, rene, og ikke i sårbare situasjoner. For et halvt år tilbake i tid, fikk jeg tilbakemelding på at tre av bildene jeg tidligere hadde lagt ut på Instagram, som var av Leo hovedsaklig da han var baby, faktisk ikke stemte overens med kravene jeg har sagt at jeg skal ha til bildene jeg legger ut av barna. To av bildene var av han i bleia, et av dem med ansikt synlig. Og ett av bildene var av han i et badekar. Sistnevnte var ikke noe mer enn ansiktet og skuldrene synlige, for da ville det nok aldri sett dagens lys i det hele tatt, men jeg merket likevel at det var ubehagelig at jeg faktisk hadde lagt ut disse bildene, selvfølgelig med de beste intensjoner - men likevel synes jeg ikke det er greit i dag. 

Jeg legger meg fullstendig flat for dette, og dette beviser jo at man alltid bør stille seg selv spørsmål før man poster bilder av barna sine. Hva vil jeg si med dette bildet? Ville jeg synes at det hadde vært greit dersom dette bildet var av meg? I dette tilfellet har jeg rett og slett begått en feil og det beklager jeg veldig for. Dette er mitt ansvar, og jeg tar massiv selvkritikk. Til mitt forsvar kan jeg vel egentlig bare si at det er få mennesker som går hele livet uten å gjøre en eneste feil, og at det for meg er det viktigste at man sørger for at man ikke gjør samme feil to ganger. Dere kommer ikke til å se slike bilder av barna igjen. Jeg kommer ikke til å slutte å poste bilder av barna. Men jeg kommer alltid til å være bevisst på hva som publiseres, og det i enda større grad fremover nå.

Takk for at dere leser, og ha en fin søndag ♥

FØR JEG FIKK BARN..

Hei alle sammen!

Hver gang jeg skriver om tiden før jeg fikk barn, så får de blogginnleggene masse oppmerksomhet, uten at jeg helt forstår hvorfor. Kanskje det er overgangen fra umoden tenåringsjente til mamma noen synes er fascinerende? Jeg vet ikke. Jeg får ofte spørsmål om den tiden, og ofte også om jeg savner tiden da jeg ikke hadde barn.

Jeg skal innrømme det: Jeg kan ta meg selv i å savne varme tekopper og kaffekopper. Jeg savner et hjem som så og si alltid er rent. Jeg savner noen ganger å sove lenge. Å kunne legge meg og våkne igjen opplagt. Å dusje og gå på toalettet helt i fred. 

Men så innser jeg at de varme kaffe og tekoppene jeg savner, ikke er varme lenger fordi jeg leker litt for lenge med barna og glemmer dem bort.

At det ikke alltid er så veldig rent her hjemme lenger fordi barna leker og utfolder seg, og at det derfor gjerne med fingermerker på veggene våre og klesvask i hele huset. Og at det faktisk er helt OK.

At jeg ikke sover så mye fordi barna trenger meg mer enn jeg trenger søvn. Og at jeg en dag i fremtiden kommer til å savne det når jeg står i dusjen med såperester over hele kroppen, og hører trippende barneskritt bortover gangen og utenfor baderomsdøren, og Leo som banker på og roper "MAMMA? Døra opp mamma!"

At jeg er glad jeg ikke fikk barn enda tidligere enn hva jeg gjorde, men at jeg aldri i hele verden ville vært foruten barna mine og alt de har lært meg. At man alltid vil ha det man ikke kan få, og at den varme kaffekoppen sikkert ikke er så jævlig god uansett.

VI HAR GLEDET OSS SÅ LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen!

Vi har gledet oss så lenge til dette, og nå er endelig dagen her! Fra i dag har nemlig både Leo og Fredrik ferie fra barnehage og jobb, og skal tilbringe de neste ukene hjemme med Noah og meg! Dere vil ikke tro hvor mye vi har sett frem til ferien sammen.


Jeg leverte Leo en del senere i barnehagen enn vanlig i dag, av den enkle grunn at barna for første gang på sikkert over 100 netter sov, lenger enn til klokken 06:30. Jeg skal love deg at når du er vant til å ha en vekkerklokke som roper ut "Mamma! Pappa!" for full hals mellom klokken 06:00 og 06:30 hver morgen, så slutter du sakte men sikkert å sette på de grusomme mobilalarmene i tillegg. Haha! Dermed var jeg rimelig forfjamset da jeg våknet klokken 09.00 i dag tidlig. Fredrik hadde visst også forsovet seg, og rakk såvidt å komme seg avgårde til jobb i tide.

Jeg vet Fredrik har sett frem til denne dagen i månedsvis også, for vi kan på ingen måte legge skjul på at vi ofte har dager hvor vi skulle ønske at vi hadde flere timer i døgnet til å tilbringe tid sammen. Både med barna og med hverandre. Å få nok tid til alt har definitivt blitt et problem! Jeg tror nok Fredrik har kjent spesielt godt på akkurat det ettersom han flere dager i uken har jobbet sånn at han ikke har vært hjemme før halv syv på kvelden. Men nå er endelig den etterlengtede ferien her for vår del, og vi skal nyte den så mye vi bare kan! Håper at disse ukene gjør godt for oss og barna, jeg ønsker dere en kjempefin helg ♥

BILDER JEG ALDRI HAR VIST TIDLIGERE!

Hei dere!

Jeg har vært en liten tur i Oslo i dag! Da jeg kom frem med Noah fant jeg juletrekuler i vesken min, jeg var så trøtt at jeg trodde jeg hadde hallusinerte et sekund der når jeg lette etter cardiganen til Noah,- men når jeg tenker over det i ettertid må det jo bare være det sikreste tegnet man finner på at man er småbarnsmamma. Haha! Leo altså.. Lille tullingen min ♥

Nå i går kveld fant jeg faktisk igjen minnekortet fra kameraet mitt fra da Leo var nyfødt, samt noen bilder fra kun dager før han kom til verden. Et minnekort jeg var helt sikker på at var borte for godt, fant jeg plutselig igjen i sofaen. Der har det ligget i 2 år! I sofasprekken! Slå den, da. Haha! Det inneholdt masse bilder som jeg aldri har vist dere tidligere, så derfor tenkte jeg at jeg måtte dele noen av bildene med dere nå!

TB: Graviditeten 2014/15















Jeg får en så god følelse av å se på disse bildene og da jeg fant dem igjen måtte jeg holde igjen gledestårene. Bilder er så fine minner og dere kan tro jeg er glad jeg har tatt så mange bilder helt fra barna kom til verden. Jeg skulle ønske mamma hadde tatt like mange bilder av meg da jeg var så liten!

Mine mest leste blogginnlegg fra den tiden, for dere som kanskje er nye lesere:

"Har du ikke sett en gravid 16-åring før?"

"Jeg har en innrømmelse å komme med"

"Gjesteinnlegg: Å være pappa i en alder av 18"

Nyt kvelden, fine lesere!

ET ORDENTLIG SVAR:

Hei igjen dere! Tror aldri jeg har skrevet et blogginnlegg så kort tid etter et annet tidligere, men i dag har det vært så hektisk at det bare måtte bli sånn. Jeg tenkte jeg skulle svare på en kommentar som jeg fikk her forleden. Jeg ble ganske sjokkert av den, men fremover vil jeg gjerne vri det negative jeg får her inne, om til noe positivt, og noe som forhåpentligvis kan være fint å lese.

Anne skriver "Likte bloggen din før du begynte å skrive om meningene dine. Er uenig i nesten alt, liker deg ikke lenger pga det. Pluss du skriver som om Noah og Leo er guder eller no når de utvikler seg helt normalt. Slapp helt av, tror alle har sett penere barn og vært borti barn som kan både det ene å det andre. Mine krabbet når de var 5 mnd (tvillinger) pleier ikke skryte av det. Synes det blir litt for mye. ALLE mødre tror at AKKURAT dems barn er best og finest, men hallo? Ro ned, har sett bedre selv."


Du skryter kanskje ikke av barna dine, slik at andre ser og hører det? Jeg skryter uhemmet av barna mine, og jeg er så stolt av dem at det faktisk gjør litt vondt. Haha! Det har ikke noe å si for meg hvilket tempo de utvikler seg i. Alle barn fortjener skryt. Jeg tviler på at den stolthets-følelsen jeg kjenner på hadde vært noe mindre om Leo hadde begynt å gå senere enn hva han gjorde, eller om Noah hadde begynt å krabbe noen måneder senere. Jeg håper og tror at de fleste mammaer kan si det samme.

For den enorme kjærligheten man får for sitt barn, og stolthetsfølelsen man sitter på når de klarer noe nytt, sier et nytt ord, eller lærer nye ting - den avhenger ikke av hvor tidlig eller sent ute de er i utviklingen. Jeg elsker dem og er stolt av dem uansett, og det skal de alltid vite ♥

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror det er sunt å ikke være enige med alle. Jeg har venninner som mener ting jeg er nokså uenig i, og jeg mener helt sikkert en god del ting som de er uenige i også. Jeg liker dem ikke noe mindre av den grunn, det har faktisk vært utelukkende positivt for meg. Det har lært meg å ikke bare se en vei, men begge. Å klare å se flere sider av en sak, reflektere, og å ikke alltid være så bastant. Verdien av det er stor! Jeg skal gi deg et godt råd, det finnes få mennesker der ute som kommer til å være enige med deg om absolutt alt i fremtiden. Du sparer deg selv for mye irritasjon, og ikke minst så sparer du mange potensielt gode vennskap, om du heller bare velger å akseptere det og se forbi det.

Hvis du vil forandre noe, så må du alltid starte med deg selv. For du kan aldri forandre andre mennesker, utenom deg selv. Jeg håper oppriktig talt at dine tvillinger oppnår mye i livene sine, og ikke minst at de får massevis av skryt. For det fortjener de, på lik linje med alle andre barn. Jeg håper at når de kommer springende til deg for å vise hva de har klart, at de ikke får samme svar som jeg gjorde her: "ro ned, har sett bedre selv" sitert deg.

Ønsker dere alle en fantastisk kveld videre, og "Like" gjerne blogginnlegget på knappen under om du likte det!

FOR FØRSTE GANG PÅ LENGE..


God kveld dere! I dag har vi vært på sommeravslutning i barnehagen til Leo, hvilket var veldig hyggelig. Vi måtte for øvrig dra litt tidligere enn først antatt da Leo og spesielt Noah begynte å bli slitne begge to, vi kom dessuten en del før tiden, så vi fikk en fin sommeravslutning alt i alt. Nå er det kun to dager igjen til Fredrik og Leo har fri - Fredrik fra jobben sin, og Leo fra barnehagen. Det er så gøy å tenke på!

For første gang på lenge trenger jeg litt hjelp av dere i dag. Jeg har så utrolig mye morsomt planlagt fremover på blogg-fronten, men i dag vil jeg stille dere noen spørsmål likevel. Hvorfor følger akkurat du bloggen min? Har dere forslag til spesifikke innlegg dere savner på bloggen? Hvilke innlegg liker dere best, og hvilke vil dere se flere av? Jeg vil kun at bloggen min skal bli bedre, og da trenger jeg jo deres hjelp ♥

Nå skal barna legge seg og sove, så dette ble bare en liten bloggoppdatering. Jeg skriver til dere litt senere i kveld, og håper dere har kost dere like mye i fint vær som det vi har i dag!

MITT NESTE KAPITTEL

Hei alle sammen.

Det er litt skremmende å tenke på noen ganger, men bloggen min har jo blitt en utrolig stor del av livet mitt og hverdagen vår. Ikke i den forstand at jeg deler alt vi gjør og alt som skjer her hjemme, men i den forstand at den er blitt en stor del av meg. Jeg gleder meg til å skrive til dere hver dag, jeg er glad og gleder meg til å dele gode nyheter med dere, og jeg gruer meg og er trist når jeg må dele dårlige nyheter her på bloggen.

For meg er det kanskje lett å glemme at hvem som helst faktisk kan lese alt jeg skriver. Jeg ser hvor mange som er innom bloggen min hver dag, men samtidig blir det enkelt for meg å bare tenke at tallene over hvor mange som har vært innom, bare er tall. Jeg klarer ikke helt å forstå at de samme tallene er mennesker, at de tallene er dere lesere, og jeg blir så ydmyk og takknemlig når jeg virkelig tenker over at dere leser det jeg skriver hver dag, og at dere klikker dere inn på bloggen min og følger livet mitt som mamma sammen med barna.

Jeg har nok delt mye som jeg aldri trodde jeg kom til å dele med så mange, spesielt når jeg ikke en gang aner hvem mange av dere er. Jeg har skrevet veldig mange personlige blogginnlegg siden jeg startet opp bloggen, og jeg har vært åpen om mye helt fra start. Det er litt rart å tenke på at dere vet så mye om meg, men at jeg vet ganske lite om hver og enkelt av dere. Jeg kjenner gjerne igjen navn som går igjen i kommentarfeltene her på bloggen og i "likes" på Instagram, men jeg kjenner jo ikke dere på den måten dere kjenner meg.

Jeg ser på bloggen min som en dagbok, selv om den har tilskuere som følger med, så er jeg fortsatt ærlig om hvordan jeg har det, hvordan jeg føler ting, hva jeg tenker, og gjerne også hva jeg har gjort samme dag, eller hva jeg har planer om i fremtiden. Livet mitt endrer seg, og jeg har vært gjennom mange kapitler som dere også har fått ta del i. Mye har endret seg siden den gangen jeg startet bloggen, og livet mitt endrer seg stadig enda mer. 

Jeg skal begynne på skolen igjen neste år, og er ganske bitter over at jeg ikke fikk gått ferdig første videregående da jeg var gravid og 16. Jeg spurte faktisk rådgiveren min på skolen om jeg hadde mulighet til å ta skoleåret på deltid eller ha hjemmeundervisning til formen ble bedre, siden jeg var så utrolig dårlig da jeg gikk gravid med Leo. Men det var det visst ingen muligheter for i det hele tatt, enten måtte jeg starte på fulltid på skolen, eller så måtte jeg gå ut i tidlig permisjon fra skolen eller bare droppe ut. Jeg ble fortalt at det ikke var noen andre muligheter.

Nå i ettertid har jeg fått vite at det er fullt mulig å dele opp et skoleår, og/eller i tillegg få noe hjemmeundervisning. Alt kommer an på grunnen, og om den er god nok til å få det. For å være helt ærlig, så vil jeg faktisk si at å være nesten 3 måneder gravid når man starter første året på videregående - og i tillegg være så dårlig at man kaster opp på vei til skolen når man prøver å dra flere dager på rad, virkelig er en godkjent grunn i mitt hode. Jeg var i tillegg på flere møter med rådgivere og andre på skolen, siden jeg så gjerne ville fortsette selv om formen min var elendig. Så jeg skal ikke legge skjul på at det er veldig bittert. Men det er ikke noe å gjøre med det nå, det er for sent dessverre.

Skolen gleder jeg meg veldig til, jeg savner faktisk å gå på skolen. Jeg må jo også si at selv om jeg mest gleder meg for min egen del, så gleder jeg meg litt til å bevise en gang for alle at jeg selvfølgelig skal ta meg en utdannelse. Uansett vet jeg at det er mye annet som kommer til å skje i livet mitt fremover før den tid også, og jeg har mange kapitler foran meg som jeg nesten ikke kan vente på. Vi skal også kjøpe hus etterhvert, vi skal oppleve ting sammen, dra på ferier, og kanskje en dag gifte oss også. Det stresser vi for øvrig ikke med. 

For aller først skal vi nyte her og nå. Det er ikke en uke en gang siden jeg fylte 19 år, og jeg synes livet på mange måter går veldig raskt. Jeg får mange spørsmål om fremtiden, hva planene mine er, og hvor jeg ser meg selv om 5 eller 10 år. Jeg har ambisjoner og mål jeg skal nå, men sannheten er også at alt kan skje. Livet kan bli snudd på hodet før du vet ordet av det. Det har jeg jo til og med fått erfare fra før av! Men jeg vet at selv om jeg ikke aner hva som kommer til å skje i mitt neste kapittel, eller hva det innebærer - så er jeg klar for det. Og jeg gleder meg til å la dere ta del i det også.

SANNHETEN BAK FASADEN

God kveld dere! 

Som dere helt sikkert har merket, så foretrekker jeg å vise de mer anstendige sidene av barna mine når jeg for eksempel legger ut bilder av dem her eller på Instagram.

Jeg overpynter ikke barna mine, men inntil de selv får bestemme hva de skal ha på seg, så sørger jeg for at de har på seg ordentlige klær som jeg personlig synes er fine. Det tror jeg de fleste mødre velger å gjøre. Når jeg vet hvor mange som kommer til å se bildene de har på seg, så er jeg kanskje ekstra nøye med å ha på dem fine klær, selv om de er nydelige i alle klær de har på seg, så har de som alle andre plagg som er mer pyntet enn andre. Jeg tar kanskje gjerne også på Leo matchende sko med antrekket han skal på ha seg samme dag. Dessuten vet jeg at Leo elsker å pynte seg litt, og for eksempel ha på seg andre sko enn hverdagskoene sine en og annen dag. Hadde det vært opp til han hadde han sikkert gått i penskjorter hver eneste dag i barnehagen. Haha! 

 Noah gulper som babyer flest gjør, og Leo skitner seg til når han leker. Verken Leo eller Noah er en forlengelse av meg selv, de er begge egne individer. Leo er såvisst ingen pyntedukke. Han er som alle andre barn på 2 år!



Grunnen til at de alltid er kledd opp og rene handler ikke om at jeg prøver å rosenmale det å ha små barn. Jeg føler bare ikke at bilder hvor de er skitne og lei seg hører hjemme i offentligheten. Jeg tror virkelig ikke at jeg ville likt at det lå slike bilder av meg ute på Internett, og det i seg selv er jo en stor grunn til å la være. Men jeg har nok ikke tenkt helt over at det er flere av dere lesere som ikke vet hvordan det er å ha små barn, så derfor ville jeg bare skrive til dere at det er mye som skjer bak bloggen som aldri blir lagt ut!

Jeg holder ikke bevisst på med noen fasadebygging kun fordi jeg velger å ikke publisere bilder av barna mine hvor de er skitnet til, har gulpet over hele seg, eller sutrer og trasser. De er akkurat som alle andre barn, men heldigvis er barna mine som oftest veldig blide og fornøyde!

KJÆRE DÅRLIGE MAMMA

Kjære dårlige mamma. Jeg så deg da du plukket opp Iphonen i barnehagen da du skulle hente 4-åringen din, og hun ivrig prøvde å fortelle deg noe mens du irritert fortalte henne at "Mamma er opptatt". Du var nemlig for opptatt med å sjekke mail og svare på tekstmeldinger. Jeg så deg da du gav etter for ditt hylskrikende barn i dagligvarebutikken og kjøpte en iskrem til han rett før middagstider, og jeg så deg da du mistet besinnelsen da han maste om flere etter å ha spist den opp. Jeg så deg da du lot barnet ditt se på en eller annen dum og mange minutter lang barnesang-video på Iphonen din om og om igjen på bussen helt jeg gikk av på mitt stopp 30 minutter senere, mens du selv satt og slappet av med øynene igjen i nabosetet. Jeg så deg da du sint dro barnet ditt til side mens folk snudde seg, fordi hun ikke ville høre på deg da du sa nei til at hun kunne få den store, rosa prinsessedokka i lekebutikken.

Jeg vet at du så meg også, jeg vet at du lot merke til at jeg så deg. Men det er ting du må vite. For jeg aner ikke hvem du er, jeg kjenner deg ikke, ikke kjenner jeg historien din, og ikke kommer jeg til å dømme deg.

For jeg så deg ikke da du vugget den minste babyen din i søvn til klokken 04.00 i natt, og spratt opp med 4-åringen da hun våknet klokken 06:00, lagde frokost og smurte matpakker. Jeg ser ikke at du er alenemamma og at du ikke har sovet en natt sammenhengende på 3 år. Jeg så deg ikke da du dro fra barnehagen, la fra deg mobiltelefonen, tok med deg alle barna dine i parken og lekte mens mobiltelefonen din lå igjen trygt i bilen din resten av kvelden.

Kanskje jobber du hjemmefra og det dukket opp en veldig viktig mail akkurat da du skulle i barnehagen for å hente datteren din. Jeg ser deg ikke alle de andre timene i løpet av dagen som utelukkende går av til lek med barna dine. Kanskje er et familiemedlem sykt, og du måtte lese en viktig beskjed du fikk akkurat da datteren måtte fortelle deg noe på vei ut fra barnehagen. Kanskje har det minste barnet ditt kolikk og du gjør så godt du kan for å ikke la søvnmangelen og utslittheten gå utover de andre barna - men fikk nok da du var på lekebutikken med den eldste datteren din da hun maste om den store, rosa prinsessedokka.

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg. Men jeg så deg da det skjedde, og jeg har ingen rett til å dømme deg ut i fra noen få øyeblikk, når jeg ikke ser deg de resterende øyeblikkene samme dag, samme uke, og samme år.

Med vennlig hilsen,

mammaen som også har en Iphone som er flittig brukt, som også har gitt sønnen sin is før middagstider fordi hun var utslitt samme dag, og ikke orket å ta opp kampen, og som ønsker at vi skal slutte å rulle med øynene til hverandre og dømme hverandre. For helt avhengig av hvilket øyeblikk du ser meg i løpet av en dag, så kan jeg være en dårlig mamma jeg også!


Klikk gjerne på "liker" knappen under for å spre blogginnlegget videre. Inspirasjonskilde HER.

FORELSKET PÅ NY

Hei alle sammen! Her om dagen spurte en leser om hvordan det gikk med Fredrik og meg nå, etter at jeg for et par uker tilbake slapp nyheten om at vi ikke skal flytte fra hverandre og at vi har startet på nytt. Så hvordan går det egentlig med oss nå? Vi har faktisk sjeldent hatt det bedre! Det er akkurat som at ting har snudd fullstendig, men vi er jo klar over at vi har jobbet for det selv. På grunn av åpenheten har jeg jo fått høre at alle forhold går opp og ned. Altså, vi har vært sammen i 4 år til høsten og har fått to barn sammen. Vi er klar over at alle forhold går opp og ned, det er ikke akkurat det det har handlet om. Det vi har slitt med har ikke vært av typen "alle forhold går opp og ned" for å si det på den måten. Men vi må jo ha håndtert det bra i og med at vi nå har det så veldig bra sammen nå, selv om det har tatt tid.

Vi har jo sagt oss enige i at om vi ikke hadde fått barn sammen, så hadde det nok vært slutt for lenge siden. Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen - så det er ikke det jeg mener når jeg sier at barna holder oss sammen. Men de er alltid en grunn for oss til å kjempe videre når vi har tunge dager. Vi holder på ingen måte sammen kun for barna, men fordi de har gjort at vi har fått et veldig sterkt bånd til hverandre. Etter at vi fikk barn var jo ikke Fredrik "bare" kjæresten min lenger, da var han pappa til barnet vårt også. Så selv om det ble veldig seriøst veldig fort for oss to da vi fikk Leo, så gjorde det også store positive ting i forholdet vårt.

Vi har skrudd forventningene ned femti hakk og litt til, og jeg mener det faktisk når jeg sier at jeg føler vi er forelsket på nytt i hverandre. Jeg kan ikke se for meg at jeg er sammen med noen andre enn Fredrik. Det var vanskelig å se da det stormet som verst, men jeg tror det måtte til. Det er jo ganske kjent at man ikke vet hva man har før man mister det.

NOAH ER 8 MÅNEDER GAMMEL

Hei dere! Beklager at dere ikke hørte fra meg i går. Jeg kommer til å si i fra på forhånd neste gang, om jeg ikke planlegger å blogge en dag. Spesielt når så mange av dere likevel klikker dere innom. Får jo rett og slett dårlig samvittighet! Håper uansett dere hadde en fin fredag - jeg hadde litt tid med venninner og hadde det helt topp.

I dag har det jo blitt den 10 juni allerede, og det betyr jo faktisk at det er hele 8 måneder siden Noah kom til verden i dag! Tenk at vi er midt i juni allerede. Nå føler jeg Noah har forandret seg en del i det siste, og han blir bare blidere og blidere. Han smiler, ler masse, og er en bestemt liten fyr. Han vet akkurat hva han vil og hvordan han liker at ting skal bli gjort, og han sier klart i fra. Han kjeder seg lett og vil at det skal skje ting hele tiden, så for tiden går jeg bare under navnet "Underholdningsavdelingen" her hjemme. Haha!










I anledning 8 måneder's dagen hans (ikke at vi feirer den da, haha!) så lagde jeg minnetavle til Noah i dag. Ble den ikke fin?! Dere som har fulgt meg lenge, husker kanskje at jeg lagde en til Leo da han var på ca samme alder. Hvis du vil kan du lese blogginnlegget hvor jeg viser dere minnetavlen til Leo ved å klikke HER. Ble veldig fornøyd med begge to, og synes det er så koselig å holde på med. Jeg ville egentlig ha samme type ramme som det jeg hadde da jeg lagde Leo sin, men den var utgått av sortimentet til bokhandelen jeg kjøpte den på den gang, så da kjøpte jeg enkelt og greit bare et lerret på Panduro og limte på. Funket kjempefint!

Nå har ikke så veldig lille Noah blitt 10,5 kg tung, snart 80 cm lang, og han har fått 7 tenner. I og med at det nå kun er 4 måneder igjen til han fyller 1 år, så merker vi godt at han er mye mer "med" nå - han vil leke med Leo og han synes stort sett at alt Leo gjør er kjempemorsomt. Han er veldig avhengig av meg enda, men nå har han sluppet Fredrik veldig tett på også - tidligere var det kun jeg som gjaldt siden han har vært en skikkelig mammadalt lenge, men nå ser jeg hvor mye kjærlighet han har for pappaen sin også, og det er helt berikende å være vitne til. Han smelter hjertene våre alle sammen her hjemme og han er fortsatt den beste overraskelsen vi kunne fått inn i familien vår♥ 

Kos dere videre i dag, så snakkes vi etterpå!

EN STOR OVERRASKELSE!




Herregud, gjett hva?! I går da vi ventet på at moren til Fredrik skulle komme og passe barna mens vi skulle ut på en liten bursdagsmiddag på kvelden, så banker det på døren. Barna skulle sove før hun kom, siden de har sovnet så fint om kvelden i det siste (og vi har jo tross alt kun spist ute alene sammen to ganger det siste året) - og derfor tenker jeg automatisk at det var moren til Fredrik som bare kom litt tidligere enn planlagt. Jeg haster derfor inn på rommet vårt for å finne klærne jeg skal ha på meg for å ha det klart til vi skulle dra litt senere. 

Plutselig er det noen som røsker opp døren inn til soverommet vårt mens jeg står med ryggen til og leter etter klær, og jeg skvetter som bare det og rekker kun å tenke at jeg lurte på hvorfor i alle dager Fredrik røsket døren opp sånn, før jeg snur meg og ser at mamma og pappa står der! Mamma hadde kommet rett fra ferien sin i Hellas, og pappa hadde tatt seg fri fra jobben - noe han mildt sagt sjeldent gjør. Jeg ble altså så overrasket at jeg sto og måpte!

Så da kom de jammen meg til bursdagen min likevel! Det var så uforventet, men jeg ble så overrasket og glad! Og dette hadde både moren til Fredrik og Fredrik visst om hele tiden. Haha! Og gjett om det var noen gutter som ble over gjennomsnittet glad for å se besteforeldrene sine igjen. Leo ble så glad, og har jo siden sist lært seg å si både bestemor og bestefar, noe han stolt har gått rundt og sagt et par ganger i løpet av det siste døgnet for å si det sånn. Haha! Så da dro vi likesågreit ut på bursdagsmiddag alle sammen. Alt i alt fikk jeg en fantastisk bursdag, hvor jeg fikk meg tidenes overraskelse!

Nå drar foreldrene mine hjem igjen i kveld, og siden de vanligvis kun er her på helg - så har jeg fått en skikkelig helgefølelse. Derfor er det så utrolig deilig å vite at helgen ikke starter før i morgen, og at vi har en kjempefin helg i vente!

ENDELIG ER DAGEN HER!

Hei dere. Endelig 19 år! I dag har jeg bursdag! Når jeg ser tilbake på det siste året så føler jeg at tiden bare har rast, i fjor var jeg jo gravid med Noah, og nå tilbringer jeg bursdagen min med mine to små. Jeg synes det er så rart å innse at jeg for alvor begynner å bli eldre nå, spesielt rart er det når jeg ser de rundt meg som jeg vet er på min alder også bli eldre og eldre. Da går det litt opp for meg! Fredrik, Leo og Noah har heldigvis gitt meg en fantastisk start på dagen min, og dagen frem til nå har vært så flott!

Jeg fikk nydelig frokost på sengen i stad også - amerikanske pannekaker med nutella og salt karamellfudge, frukt og bær, frokostjuice, samt kalkunbacon og egg som ikke ble med på bildene. Fredrik har bestilt klær til meg i bursdagsgave og pakken har ikke kommet enda dessverre, og familien min fra Gjøvik kommer jo ikke før helgen. Men det gjør virkelig ingenting! Jeg fikk flere kjempefine gaver i går da jeg hadde en liten bursdagsfeiring sammen med moren til Fredrik i går, dessuten er det aller viktigste for meg at jeg får tilbringe dagen min sammen med den herlige familien min♥



'






Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, og gleder meg så masse til resten av dagen sammen med guttene mine!

ET TREDJE BARN MED EN ANNEN PAPPA

God kveld, alle sammen! Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare. Det er helt greit, og det bør da virkelig ikke være noen sak å akseptere i 2017! Det er veldig enkelt for meg som har to barn med samme pappa å si at jeg ikke synes man skal skamme seg over å ha barn med flere ulike fedre - men jeg tror dessverre at det er mange der ute som gjør nettopp det.

Livet blir ikke alltid som man tror, og det er så utrolig mange grunner til at noen kan ha barn med ulike fedre. Kanskje skar det seg med far til første barnet, og kanskje skar det seg igjen neste gang. Hva som ligger bak hvorfor det ikke gikk, trenger heller ikke ha en eneste ting med kvinnen i forholdet å gjøre - men siden naturen er sånn at det kun er kvinner som skal kunne bære frem og føde barn, så er det ofte de som får høre det om de har barn med flere.

Jeg synes faktisk det er modig at man med fordommene i bakhodet klarer å se forbi det, og likevel bære frem barnet både en og to ganger tross ulike fedre på barna, om man ønsker barnet. At man lytter til seg selv!

Nydelige Noah og pappaen sin ♥​

Mange er opptatt av å fortelle meg at det bare er et tidsspørsmål før det blir slutt mellom Fredrik og meg siden vi for det første har vært sammen en stund, og at vi for det andre fikk barn tidlig og ble sammen tidlig - så da er det en selvfølge for mange at jeg blir en av de jentene som får barn med flere ulike fedre. Jeg vet hva statistikken sier og den er ikke på vår side. Jeg håper selvfølgelig det aldri blir slutt, for jeg elsker Fredrik og familien vi har skapt sammen - men vet dere hva? Hvis jeg noen gang skulle få barn med flere fedre, så burde ikke det ha noen verdens ting å si. For jeg vet at det ikke endrer noe annet ved meg, enn antall barn jeg har ♥

EN VIKTIG PÅMINNELSE!

Hva tenker du når du ser unge butikkansatte? Advarer du barna dine med at de må gjøre det bra på skolen, så de ikke "ender opp i kassa på Kiwi?" Da har jeg noen ting jeg har lyst til å fortelle deg.

Jeg tenkte som deg en gang. Men det var før jeg innså noe veldig viktig.

Samboeren min jobber i butikk. Jeg er veldig stolt av han, som har tatt seg en utdannelse samtidig som vi har fått to barn veldig tidlig. Det har hatt sin pris, for han har ikke hatt mye fri, og han har virkelig stått på. Han er ferdig utdannet salgsmedarbeider om drøye to måneder, han er glad i jobben sin, og han klager sjeldent. Han er flink og han er alltid høflig og glad. Det er en jobb som godt lar seg kombinere med familie, og det var noe som var viktig for han da han valgte den yrkesveien.

Men jeg vet at han kjenner på det av og til, når han får høre at han "må jo ta seg noen flere år på skolen!" og at "han kan jo ikke sitte i kassa resten av livet, du må jo finne deg en ordentlig jobb!" men hvis ingen sitter i kassa, hvem er det da som skal skanne dine varer når du er innom butikken på vei hjem fra din jobb?

Hvem er det som har bestemt at man må ha bachelor og mastergrad for å være vellykket her i livet? Er det ikke bra nok å ha tatt seg en utdannelse og trives med den jobben man har, selv om det ikke er som ingeniør eller lege? Hvis alle er leger og ingeniører, hvem skal da levere posten din? Hvem skal pakke ut varene så de blir tilgjengelige i butikkhyllene, så du får kjøpt middagen din?

Så kjære foreldre, lærere, - eller dere som mener dere er viktigere og bedre enn de som jobber i butikk - Ikke true elevene deres, barna deres, eller andre unge med at de må «Passe seg for å ikke ende opp i kassa på Rema" Det å bruke enkelte yrkesgrupper som en trussel for hvor du kan ende opp i samfunnet, er feil og ikke minst veldig ødeleggende. Du må ikke ha doktorgrad for å gjøre en viktig jobb! Tenk litt på det neste gang du handler :-)

TENK OM DU IKKE HADDE VÆRT HER

Leo har pusset tennene sine, og skal si natta før han skal sove. "Mamma! Natti!" roper han ut før han kommer løpende ut til meg i stuen, for å gi meg nattaklem.

Du går inn på soverommet ditt og sier natta til hvert minst møbel som er der inne, før du omsider finner sengen din og legger deg ned til å sove, like fredelig og rolig som du alltid er når du sover. Jeg er sliten etter dagen, men jeg er lykkelig. En ny dag med deg og den herlige lillebroren din, hvor dere igjen har klart å vise meg at jeg ikke aner hva jeg skulle gjort uten dere.

Tenk om du ikke hadde vært her? Tenk om 16-årige meg hadde fjernet deg? At bare det valget står mellom at du eksisterer og ikke-eksisterer, er bare så uendelig rart. Tenk at det valget også kunne endt med det utfallet? 

Jeg ville gjerne spurt hvor du hadde vært om du ikke hadde vært her, men da hadde du jo ikke fantes en gang. Da hadde du aldri møtt verden. Da hadde du aldri fått meg til å gråte av glede da du smilte til meg for første gang. Du hadde aldri fått le, aldri fått smile til pappaen din når han kommer tidligere hjem fra jobb, aldri løpt ut til meg i stuen om kveldene for å gi meg nattaklem før du skulle sove.

Du hadde aldri våknet opp med meg om morgenen.  Du hadde ikke lekt med lekebilen din i stuen vår, og du hadde hvert fall ikke sittet i badekaret og plasket rundt deg som en gal.

Men du er her du, og du smiler til og med når du sover. For jeg husker enda den dagen jeg sa til pappaen din at et barn hadde vært helt krise nå, før du eksisterte. Men nå klarer jeg kun å tenke at et liv uten deg, og et liv uten dere - DET hadde vært helt krise ♥

SANNHETEN OM KEISERSNITT

Det at jeg har hatt to keisersnitt, sier veldig mye om meg. Alle vet jo at kvinner som blir gravide, de kan også føde. Unntak finnes ikke. Kvinner har født i tusenvis av år, helt siden tidenes morgen - så det er en selvfølge at alle som blir gravide også kan føde naturlig. For det er jo heldigvis ikke sånn at kvinner har dødd under fødsel siden tidenes morgen også, fordi man ikke har hatt noe alternativ til vaginal fødsel.

Jeg er en av de svake kvinnene, en av de som tok "den lette utveien". For ekte kvinner føder selvsagt naturlig, det er jo noe alle vet. Det var akkurat det jeg tenkte da jeg lå og ble skåret opp i bukveggen min på operasjonssalen mens jeg fikk ekstra oksygen fordi jeg var i ferd med å besvime "Dette er jammen meg en enkel utvei!"

Ikke fikk jeg se mitt første barn på flere timer etter keisersnittet heller. Det var virkelig så enkelt og behagelig og ligge uten babyen min i flere timer, de første timene av min sønns liv. Superenkelt! Men sånn er det når man tar den letteste utveien. Å være en ekte kvinne er derfor definitivt veien å gå! Dumt at alle tusen kvinner der ute som ufrivillig eller frivillig tar keisersnitt ikke tenker på det. Hvorfor trosser de ikke bare anbefalinger fra overleger og leger som naturligvis ikke har peiling på hva de snakker om? Kan de ikke bare fortelle hodet til babyen sin at det ikke kan være for stort, eller at skuldrene deres ikke får lov til å vokse seg så brede slik at de kommer seg ut den naturlige veien.. Hvor vanskelig kan det være?


Dette er arret mitt. Jeg ville i utgangspunktet aldri ha noe arr, men jeg er likevel veldig stolt av det. Fordi jeg har født, og jeg feirer FØDSELSdagen til barna mine selv om de kom ut av magen min istedenfor den naturlige veien. Jeg følte meg som påkjørt av fem busser rett etter hverandre, og var i store smerter flere dager etter at magen min ble skåret opp og det ble dratt ut et menneske av åpningen. To ganger. Håper det høres enkelt ut, for det var jo som dere skjønner akkurat som å være på ferie. Jeg ble fysisk tvunget ut av sykehussengen fordi jeg på grunn av smertene ikke klarte å stå på beina mine. Men jeg har tatt den letteste utveien, må vite.

Så kjære kvinner dere ute, hvis dere i likhet med meg også tok den lette utveien med å ta keisersnitt, vi er blitt avslørt. Vi er ikke ekte kvinner og kan vel like gjerne lære oss og leve med det.

JEG ER FERDIG!








Hei alle sammen! Nå har Fredrik nesten akkurat dratt avgårde til noen venner, og søsteren min storkoser seg med Leo. Jeg føler dagene går så raskt nå, det blir jo kveld før jeg vet ord av det. Men sånn er det når man har mye å gjøre! I dag har vi vært ute og spist lunsj med barna og søsteren min. Leo sovna i vogna sin med en gang både vi og han fikk maten, men kjempeblide Noah hadde sovet i forveien, så han fikk sneket seg med på 90% av alle bildene. Haha!

Bare hvis det skulle være noen tvil med tanke på noen av de forrige kommentarfeltene her på bloggen har sett ut: Nei, jeg skal ikke prøve å bli gravid. Nei, jeg håper ikke at jeg blir gravid i nær fremtid selv om jeg skriver at det ikke er en ny baby på vei enda. Det er jo poenget, at det ikke er noen ny baby på vei enda og at det ikke kommer til å skje på en stund. Det var i hvert fall sånn jeg mente det, om det skulle være noen tvil. Nei, jeg har ikke tenkt til å lure kjæresten min fordi jeg visstnok ønsker å bli gravid (?) Jeg har gått gravid i 1,5 år av mitt 18 år gamle liv, jeg kjenner meg litt mett på det nå. Haha, ikke så veldig rart når man tenker over det - selv om jeg kan savne magen en gang i blant.

Og ikke nok med det, jeg er ikke dum som et brød og vet at forholdet vårt trolig hadde gått et visst sted om vi skulle hatt enda et barn nå. Jeg har skrevet så uendelig mange blogginnlegg om dette temaet nå at jeg er helt ferdig med å skrive om det. Håper flere av dere er enige med meg om det, og at vi kan la det ligge ♥

Ellers? Leo sitt rom har blitt ryddet for sommeren i dag, så nå står vårt rom for turen. Til høsten bytter jo vi trolig rom slik at barna får vårt store rom på deling (Det skal bli gøy å vise dere innredning og alt her på bloggen!) men frem til det sover Leo på sitt rom, siden Noah uansett sover i egen seng inne hos oss. Ha en herlig lørdagskveld, vi snakkes senere i dag!

EN LITEN DATE


God kveld alle sammen!

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en date ute på Farris bad med Fredrik. Vi spiste helt fantastisk mat der sammen, og fikk i tillegg litt alenetid bare oss to. For et herlig sted! Fredrik har faktisk tidligere jobbet litt på Farris bad, det gjorde han da vi bodde i hybelen da jeg akkurat hadde flyttet hit, og helt i starten da vi bodde i den forrige leiligheten vår her i Larvik sentrum. Når jeg tenker over det savner jeg noen ganger å bo i den fine leiligheten med den enda finere utsikten, men når alt kommer til alt var det definitivt rett beslutning å flytte til noe større, selv om vi flyttet med litt tungt hjerte. Og da vi «plutselig» ble en liten gut til i familien vår, så ble det bare enda tydeligere!

Vel, Søsteren min har i hvert fall kommet til Larvik for å tilbringe tid med oss og barna i helgen, så hun passet barna da vi var borte. Det hele hadde gått veldig fint, så det var jo veldig godt og ikke minst betryggende å høre! Sist gang vi var ute og spiste sammen alene tror jeg faktisk var i august eller september i fjor. Haha, ops! Men sånn er det for oss, vi har heller prioritert ekstra tid med barna enn å dra ut bare oss to, men det er helt klart kjempekoselig når vi går ut en sjelden gang alene. Da blir det jo egentlig bare enda mer spesielt, siden vi ikke gjør det så ofte ♥

FAMILIEFORØKELSE?







God kveld alle sammen!

Aller først, nei, det er ikke en baby til på vei (enda) 

Men Fredrik og jeg har snakket om at vi ønsker at barna skal vokse opp med dyr, ettersom vi selv gjorde dette begge to, men nå som vi leier har vi ikke muligheten til å skaffe oss noen. Da jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa hadde vi to katter, og jeg synes faktisk det er utrolig mye selskap i dyr. Det er vel noe av det jeg har savnet mest etter jeg flyttet hjemmefra!

Fredrik vokste opp med hunder, og vil derfor ha hund, men jeg synes hund virker som så utrolig mye mer ansvar enn hva en katt gjør. Vi var vel egentlig enige om at vi ville ha en katt som skulle hete lunsj, men det var før vi fikk barn så nå er jeg veldig usikker. Det blir vel uansett en stund til, men av og til frister det så mye at jeg bare får lyst til å dra og hente en liten katt på et omplasseringsenter eller lignende, det å kunne gi en katt som har hatt en tøff start på livet et godt liv må jo bare være helt utrolig givende.

Jeg husker en gang at noen jeg snakket med sammenlignet det å ha barn/baby med å ha en katt. Altså, jeg har hatt begge deler og klarer ikke å se sammenligningen i det hele tatt, et barn er da åpenbart noe annet enn et dyr. Men det betyr jo ikke at en katt eller andre ikke kan være mye ansvar. Det blir vel uansett en stund til uansett, så det meste slipper jeg å tenke på allerede nå! Og så må vi jo tenke oss veldig nøye om før det eventuelt skjer at vi tar en slik avgjørelse. Men jeg vet allerede at dyret ville fått det godt hos oss, og spesielt med Leo som hadde passet på! Haha, han er allerede skikkelig opptatt av dyr, han elsker alle slags dyr. Han begynte faktisk å hylgrine her om dagen da Fredrik måtte drepe en gigantisk edderkopp som hadde kommet seg inn på kjøkkenet vårt. Haha!

Men tenk det da, enda et lite familiemedlem! Det får holde med tanken enn så lenge, men da hadde jo virkelig familien vært komplett ♥ Ha en god helg da dere, vi snakkes litt senere!

10 PERSONLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

God kveld dere! Dere som følger meg på Snapchat (@Mammasom16) fikk kanskje med dere at jeg åpnet Snapchatten min litt tidligere i kveld, etter at jeg fikk spørsmål om jeg kunne gjøre et blogginnlegg som dette hvor jeg svarer på personlige spørsmål fra dere. Så da åpnet jeg Snapchatten min, og fikk massevis av spørsmål fra dere. Jeg plukket ut 10 av dem, og her kommer svarene:

1. Har dere noen gang tenkt til å flytte fra Larvik til der hvor familien din bor?

Vi har ingen planer om det, nei. Hehe! Får veldig mange spørsmål om dette fra familien min, som naturlig nok veldig gjerne vil ha både meg, Fredrik (Som de også er veldig glad i) og Leo og Noah selvsagt. Larvik er en fantastisk by og jeg har ingen planer om å flytte. Men flere turer på besøk til familie og venner til Gjøvik blir det nok fremover!

2. Er du og Fredrik skilt?

- Jeg forsto det sånn at det ble noen misforståelser rundt DETTE blogginnlegget, siden jeg også skrev at vi egentlig hadde bestemt oss for å flytte fra hverandre. Vi konkluderte altså med at vi ikke skulle gjøre det likevel, og det var gladnyheten: At Fredrik og jeg er kjærester og håper på å være det i lang tid fremover, og at vi nå har startet på nytt! Vi har altså ikke gjort det slutt eller flyttet fra hverandre, selv om det har vært slutt mellom oss i mellomtiden.

3. Hva er drømmen din om 10 år?

- Det har jeg skrevet litt om HER. Drømmen min er for øvrig å oppleve masse med barna, leve godt, være lykkelig. Mitt eneste ønske er bare å være lykkelig, og nyte livet med familien min!

4. Har Fredrik og et godt forhold nå? Og har dere tid til å ta vare på hverandre? Eller blir det litt glemt med to små barn osv?

- Altså, vi har ikke et perfekt forhold. Men når det er sagt, hva er egentlig "perfekt"? Vi elsker hverandre veldig høyt, og kjærligheten overvinner alt.

5. Kan du en gang legge ut "A day in our lives"-video,  hvordan en vanlig dag er for dere? Og har du noen venner på rundt din alder med barn?

- En slik video har jeg planer om å gjøre! Jeg har mistet kontakten med flere av mine gamle venner, men det er vanskelig å si om det er fordi jeg flyttet fra Gjøvik, eller om det er fordi jeg fikk barn. Jeg har jo fortsatt kontakt med flere av mine gamle venner også, og har den i dag venner både med og uten barn. Eldre mammaer, og jenter som er på min alder og til og med yngre. Jeg setter så pris på de gode vennene mine som har støttet meg fra dag 1, men jeg tror at uansett alder så er det vanlig å miste noen venner på veien når man får barn. Det er hvert fall mitt inntrykk!

6. Ønsker du flere barn i fremtiden?

Først vil jeg bare si at jeg er kjempe takknemlig for barna jeg allerede har. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å få barn. Jeg ønsker meg en stor familie og håper jeg får 2 til i fremtiden. Som jeg allerede har sagt, så tar jeg ikke abort om jeg blir gravid, men jeg kommer ikke til å prøve å bli gravid med det første. Dette vet dere jo egentlig allerede :-)  Men først vil jeg gjerne utdannelse, fordi det er noe jeg virkelig vil for min egen del og for barna mine - men også for å vise at å få barn tidlig ikke gjør det umulig å ta seg en skikkelig utdannelse - selv om det utvilsomt kommer til å være tøffere å ta en utdannelse når man har to barn.

7. Tror du at Fredrik og du kommer til å få flere barn i fremtiden?

Det er helt umulig å si. Men Fredrik er klar over at det er en sjanse for at han kan bli pappa igjen, fordi jeg allerede er blitt gravid på prevensjon to ganger. Når det er sagt vil jeg ikke bli gravid så lenge han ikke ønsker flere barn. Vi tar ett år av gangen, og hvis Fredrik noen gang har lyst på en liten baby igjen, så får vi ta det derfra.

8. Hva er din drømmeferie?

- Maldivene med barna hadde jeg virkelig ikke takket nei til! Har lyst til å ta meg en tur dit i løpet av de neste årene, så forhåpentligvis får jeg med noen i familien. Ellers takker jeg ikke nei til en ferie til varmere strøk nå nesten uansett hvor det er, men først skal vi nyte sommeren i Larvik - så får vi se utover høsten!

9. Hva er ditt verste minne?

Det må nok være da jeg nesten ble slått ned av lynet, og da Leo datt på steintrappen vår. Sistnevnte må nok være det aller verste. Takker fortsatt Gudene for at Leo "Kun" slo ut to tenner, det kunne gått så utrolig mye verre.

10. Føler du virkelig selv at du er en genuint god mamma?

- Det kan jeg oppriktig si at jeg føler. Jeg kan se at guttene mine elsker meg, og jeg elsker dem enda mer ♥

ET LITE SJOKK

Hei alle sammen!





Herregud for et sjokk det var å våkne opp i dag og se at kalenderen viste 1 juni! Det har vært så langt unna så lenge, men tiden går jammen fort. Håper jeg ikke er den eneste som har gledet meg lenge til denne måneden, jeg elsker juni og håper på den beste noensinne i år. Bursdagen min som jeg allerede har nevnt her på bloggen er jo også neste uke. Her i huset er bursdager skikkelig høytidelige og jeg gleder meg veldig. Første feiringen hvor jeg har begge barna mine tilstede, det blir så flott ♥

Leo har begynt å snakke så mye nå, og dere kan tro vi har det mye morsomt med hva han sier. Nå som han har begynt å snakke så mye, så blir det veldig synlig for meg at barn forstår veldig mye mer enn man kanskje tror. Men i noen tilfeller, kanskje spesielt den episoden jeg skal fortelle dere om som hendte i ettermiddag - så får vi håpe det bare er en kombinasjon av tilfeldigheter og veldig bra timing. Haha!

Fredrik og jeg snakket litt med Leo om bursdagen min i stad. Vi satt rundt middagsbordet etter vi hadde spist sammen, og Leo har kommet bort til meg for å sitte på fanget. Vi snakker om hva Leo har gjort i barnehagen og hvem han har lekt med, og ellers litt forskjellig om jobben til Fredrik og mer om barnehagen som Leo elsker å snakke om. Vi kommer inn på at det faktisk er 1 juni i dag, noe Fredrik nektet å tro på (så det er altså ikke bare jeg som fikk meg et lite sjokk i dag) før Fredrik spør Leo "Har mamma bursdag neste uke da, Leo?" Leo nikker og smiler før han roper ut "JAA" med begge armene høyt oppe i været.

Jeg spør videre "hvor gammel blir mamma da Leo? Vet du det?" før jeg kikker på Leo som ser på meg, før han ser tilbake på Fredrik og smiler bredt. Leo svarer "To år, Inni her!" før han peker på hodet sitt. Haha! Den lille tullingen der altså. Fredrik synes det var godt å få bekreftet at det ikke bare var han som syntes jeg er ung til sinns :-)

Håper dere har en herlig dag!

hits