juli 2015

EN OPPFORDRING!







Hei dere!

Da har jeg fått av mange cm av håret mitt, og det var faktisk veldig deilig! Jeg gjorde det egentlig fordi jeg ville gi hår til Little princess trust, en organisasjon som lager parykker til jenter og gutter som har mistet hår i kampen mot kreft. Dette gjør de av hår som blir sendt inn, og jeg ville jo selvsagt bidra med det jeg kunne, så da klippet jeg håret mitt hjemme, rett av!

Det var ikke før senere at jeg så på nettsiden at de ikke tok ikke mot hår med splittede tupper! Som dere vet var håret mitt ikke klipt på over ett år, og det var veeeldig slitt. Det gjorde meg jo selvsagt veldig trist, så derfor kom jeg på at jeg kunne tipse dere lesere om dette!

Du kan sende inn hår så lenge håret ditt er sunt (altså ikke veldig slitt), så lenge håret ditt er lenger enn 17 cm alt i alt, og at det ikke er i en crazy farge (typ blå, lilla, rosa osv) 

Du vasker håret ditt, tørker det(!!), fletter det, og klipper rett av. Jeg skal love deg at det er veldig befriende! Og det finnes vel ikke en bedre følelse enn å hjelpe noen i kampen mot kreft! 

Dette er ikke et sponset innlegg, da hadde det vært merket. Jeg synes bare det er så fint å kunne bidra med å spre budskapet da jeg sterkt ønsket å hjelpe selv, men ikke hadde muligheten. Så fort håret mitt har vokst ut igjen og er sunt skal jeg jammen meg sende en god del med hår selv!

Trykk gjerne på "liker" knappen under dette innlegget så vi kan spre budskapet videre slik at så mange som mulig kan få informasjon nok til å hjelpe.

Stor klem, nyt fredagskvelden!

GUTT? JENTE? SAMMA DET!

Kjønnsroller som allerede er plassert ved fosterstadiet er (Dessverre) veldig vanlig i dagens samfunn. Her skal gutter bli administrerende direktører, og jenter skal aller helst bare sitte på sidelinjen og være pene.

Jeg skroller meg nedover diverse nettfora som inneholder meninger om kjønnsroller. I en diskusjon rundt hvorvidt man skal godta eller ikke godta at sønnen sin vil ha på seg kjole går forumbrukerne helt berserk på. De debatterer som bare rakkern med både nebb og klør, og gjerne med noen skjellsord innimellom også.

"Jeg ville aldri latt min sønn gå i kjole, for da kommer han nok til å bli mobbet når han starter på skolen" skriver en. "Helt enig med deg! Jeg vet ikke med dere, men jeg vil hvert fall ikke at sønnen min skal bli mobbet" svarer en annen.

Det blir litt som å be datteren sin om å kle seg så hun ikke blir voldtatt, istedenfor å lære barna sine å ikke voldta. Problemet ligger åpenbart ikke hos sønnen som ønsker seg kjole, men hos holdningene som eventuelt vil møte ham.



"Nei, gutten min, du kan ikke få krone. Krone er nemlig for JENTER det skjønner du!..."

Og hva har det egentlig å si hva jeg tenker om at sønnen min skal ha på seg kjole? Hvis jeg lærer barna mine at mine meninger og tanker er fakta, og alt annet er galt - Hvordan i alle dager skal de da tørre å ta selvstendige valg og tørre å gå egne veier senere i livet?

Det vil alltid være forskjeller på kjønnene. Jente og gutt. Mann og dame. Det kommer vi nok ikke unna, og det handler om hvordan vi er oppbygget biologisk og at det alltid vil forekomme enkelte forskjeller, nettopp fordi vi er forskjellige fra naturens side.

Men klær er bare et stykke stoff du har utenpå kroppen din. Det bør og skal ikke definere deg på noen som helst måte

Hva er det verste som kan skje? At sønnen eller datteren din får påpekt at plagget de går med hovedsaklig er ment for det motsatte kjønnet?...

Skal ikke barn få utforske og utfolde seg, og med det også finne seg selv, fordi du som forelder mener at kjole er for jenter og dress er for gutter?

Så hvis sønnen min noen gang skulle få lyst på kjole - Ja, da skal han gledelig få en kjole. Og knallrosa blinkesko med glitter på i samme slengen, dersom han har lyst på det også. Jeg vil nemlig lære sønnen min at han skal kunne gå og være akkurat slik han selv vil og ønsker, uten innblanding fra samfunnets kjønnspress.

 

FORELSKET I TO GUTTER

Helt siden Leo kom til verden har jeg kjent på en følelse av å elske noen like høyt som jeg elsker samboeren min. Det er så rart hvordan det kan komme så raskt. Er jeg rar om jeg sier at jeg føler meg betatt og småforelsket i babyen min? Når han har lagt seg så savner jeg han, og når han ser bort på ham så undres jeg ofte om hva han tenker på. Hjertet mitt synker litt når jeg kommer på at han ikke kommer til å huske alle de øyeblikkene som vi har sammen i hverdagen nå når han er baby.

Jeg kjenner det så godt når han har vært borte fra meg, og det å se hvor glad han blir når han ser meg kan virkelig ikke beskrives. Tenk at noen kan være så glad for å se meg, liksom? Det er jo bare meg. Ikke en gang Fredrik spreller med alle armer og ben når han ser jeg kommer hjem fra byen på ettermiddagen.

Når jeg setter Leo hos Fredrik og er på vei ut av rommet, så snur Leo seg etter meg og kikker etter meg. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg synes det er så himla fint, men jeg tror bare det er godt å vite at noen trenger deg og behøver deg mer enn noe annet.

Det er så sterke følelser som settes i sving når man får babyen sin. Eller, for meg var det i hvert fall sånn. Jeg gråt fra øyeblikket Leo var født til magen min var ferdig sydd sammen etter keisersnittet. Og for å si det sånn, - det tok sin tid.

Med en gang han gjør noe nytt, så vil jeg egentlig bare rope det ut til alle jeg ser og fortelle dem hvor stolt jeg er over den lille gutten min. Jeg har virkelig fått kjenne på at klisjeene ikke bare er klisjeer, men så mye mer enn det. Det var ikke før jeg møtte babyen min jeg faktisk forsto det.

Og ingenting, og da mener jeg absolutt ingenting, slår å se Leo med pappaen sin. Det er så fantastisk å ha noen å dele alle gledene og alle de store øyeblikkene med. Jeg vet at veldig, veldig mange velger å få barn i løpet av livet sitt og at det er relativt "vanlig" (misforstå meg rett her) Men allikevel føles det så unikt.

Så på en måte kan jeg si at jeg er forelsket i to gutter, bare på forskjellige måter. Min kjære lille sønn, og min flotte kjæreste ♥

TING JEG IKKE VISSTE FØR JEG FIKK BARN!

- At det gikk an å gå hele dagen uten å spise, men at man likevel ikke synes at det gjør noe når man ser bort på den lille bylten som smiler i armene dine.

 - At babyer lukter så himla godt! Kan ikke noen lage en parfyme?


- At jeg er mye flinkere til å multitaske enn hva jeg trodde. Amming, å snakke i telefonen, og delvis skrive på pcen og spise samtidig var null problem. Enn så lenge, hvert fall..

- At det var fysisk mulig å få strekkmerker bak på leggene! Really?!?! 

- At legging skulle være SÅ vanskelig. Det ser jo så lett ut når foreldrene bare legger babyen på film før de lager seg romantisk middag og hører på musikk og kvalitetstid og Gudene vet hva resten av kvelden. I natt, for eksempel, sang jeg en eller annen gammel nattasang 5 ganger før Noah sovnet. 5 minutter senere våknet han, igjen! Så sovnet han igjen.. 2 timer senere.

- At dusjing og alenetid med samboeren kom til å bli luksus. For ikke å snakke om å sitte på toalettet helt i ro og fred!

- At jeg kom til å gjøre ting som jeg sa jeg aaaldri i liiiivet skulle gjøre når jeg kom til å få barn. For eksempel.. Ja, gi morsmelkerstatning. Hvorfor skulle jeg behøve det?! Jeg skulle jo amme! Og det tok jeg som en selvfølge at jeg kom til å få til, hvilket jeg med Leo ikke gjorde. Jeg skulle heller aaldri begynne å gi barna ketchup på maten, for DET var unødvendig det. Gjett hvem som spiste nuggets med Ketchup i går til middag? Jepp, Leo! Jeg skulle heller ikke gi smokk (det ville ikke noen av barna ta da, selvfølgelig, men jeg gav opp til slutt og prøvde å gi)


 

- Klisje, men at det gikk an å bli så glad i et annet lite menneske. Dette var spesielt rart under graviditeten, for da har man jo ikke møtt den lille en gang! Likevel blir man så grusomt redd om man får mistanke om noe skulle være galt, og man gleder seg så til å møte noen man allerede vet man elsker. Jeg leste et sted at fødsel er den eneste blind-daten hvor du vet du kommer til å møte den store kjærligheten, og det synes jeg stemte så bra ♥

- At man faktisk kan leve på 3 timer med (usammenhengende) søvn i perioder men likevel være i live (selv om det til tider ikke har føltes slik)

- At ammingen skulle være så vanskelig! Det hadde aldri streifet tankene mine før vi fikk Leo at det var en av tingene som jeg ikke kom til å få til. Det ser jo så forbanna enkelt ut!

- At tid er det mest verdifulle vi har. Hva i alle dager gjorde jeg egentlig før jeg fikk barn uansett? 

- At guttebabyer gjerne begynner å tisse med en gang de får av seg bleien på stellebordet. For å si det sånn, når jeg hadde vært mamma i en ukes tid oppdaget jeg det.

Likte du innlegget? Trykk på liker-knappen under!

KOM IKKE OG FORTELL MEG...

«Fordommer mot unge mødre er på vikende front»

HANNE HAAVIND

- Ja, og det var jammen meg på tide!

Jeg opplever å bli litt provosert når jeg ser en godt voksen dame snakke om at unge mødre ikke møter fordommer. Utsagn som "Unge mødre møter respekt, ikke fordommer" får meg til å ville ha lyst til å stille spørsmål som "Du har ikke lyst til å ta en titt i kommentarfeltet mitt på bloggen min, har du?"

Jeg skal love deg at det siste jeg følte når jeg gikk på kjøpesenteret høygravid, med en gjeng som lo av meg i det jeg kom inn døren, er massevis av respekt.

Videre hevder denne professoren i psykologi at vi har kommet langt i kampen mot fordommer. Her må jeg si meg sterkt uenig. Jeg skulle allikevel virkelig ønsket at vi faktisk hadde det, og at jeg hadde sett lite til fordommer når jeg selv gikk gravid som tenåring, men hadde jeg sagt det, da ville jeg nok løyet.

Det kommer også frem at hun mener at  "fordommene er blitt erstattet med anerkjennelse og støtte fra tenåringsmorens egne foreldre" Jeg snakker ukentlig med unge gravide som blir kastet ut eller skjelt ut av foreldrene sine fordi de er gravide, hvor befinner disse jentene seg i dine beregninger?

Det er absolutt mulig det var mye, mye verre før i tiden. Men det rettferdiggjør ikke at det fortsatt er mye fordommer ute å går. Vi har fortsatt en lang vei å gå før de fleste av oss klarer å akseptere at andre ønsker å leve livene sine annerledes enn det vanlige A4. Med vennlig hilsen 17 år gammel mamma.

 

Les også: Jeg legger meg flat

Og: Har jeg ødelagt livet mitt?

IKKE SÅ LITEN LENGER!









Hvordan har dere hatt det i dag? ♥

Mamma, Leo og jeg tok turen til Sandefjord på formiddagen i dag, og vi storkoste oss i sentrum alle tre! Vi ble egentlig relativt lenge, for jeg måtte finne nye klær til Leo som plutselig er blitt så stor gutt. Tror du jeg fikk litt småsjokk når jeg så at vi skulle bort på "baby" avdelingen og ikke nyfødt avdeling for å kjøpe klær eller?

Jeg fant også to pysjer i nydelig blå og turkisfarger, og en kosebukse som vi faktisk måtte ha i størrelse 74. Ja, dere leste riktig, 74!! Jeg tenkte med en gang at vi skulle ha 68, som han bruker i bukser, men den ble plutselig så kort når vi satte buksen vedsiden av ham. Mulig det bare er fordi klærne er litt mindre i størrelsen på hm? Det var uansett veldig rart å kjøpe 74!

Vi spiste lunsj, gikk rundt, og jeg så på litt klær til meg selv. Men det ble bare til lillemann, er jo så mye morsommere å kjøpe klær til de små! 

Ellers har jeg endelig fått bestilt dåpskake, og den blir helt utrolig flott. Gleder meg helt vilt til å vise dere på den store dagen!

Nyt tirsdagskvelden!

PYSETE MENN SOM IKKE ER MED PÅ FØDSEL?

 Jeg leser over alt at menn er så jævlig pysete om de ikke er med på fødsel. For en stund siden var det til og med en mann som gikk offentlig ut med at han ikke ønsket å være med på konas neste fødsel, siden han synes det var så traumatisk sist gang. For å si det sånn, så har jeg aldri sett maken til hvor sinte og provoserte mennesker ble som under denne saken i media.

På den ene siden så bør man jo respektere partneren sitt ønske. Angst er jo én ting, at man ikke orker fordi det kan oppstå at man ser blod og gørr er en annen ting. Er man traumatisert og redd, så er man traumatisert og redd. Det er jo ikke noe hyggelig å måtte overtale noen til å bli med på sin egen fødsel.

Men det skal sies, jeg hadde nok blitt litt snurt om jeg ble fortalt av pappaen til babyen i magen min at han ikke ville være med på fødselen av en eller annen grunn. For hvis jeg ikke har noe valg, hvorfor skal han ha? Fordi han er mann?

Men samtidig så tenker jeg at om han virkelig ikke hadde hatt lyst til å bli med under fødselen, så er det jo ikke så mye å gjøre med det, er det vel? Man kan jo liksom ikke tvinge med ham inn og binde ham fast i stolen ved siden av deg. Til syvende og sist må man jo egentlig bare godta det.

Jeg vet i hvert fall at jeg ikke hadde hadde ønsket at noen som i utgangspunktet ikke ville være der, skulle være der. Det er jo noe av det største man opplever, å se barnet sitt komme til verden! 

LIVET MITT FØR VS NÅ

 

 Før:

"Fredrik, mamma lurer på hva vi vil ha til middag, hva har du lyst på?"

Nå:

"Fredrik, skal du eller jeg løpe bort på dagligvaren for å kjøpe frossenpizza når barna sovner?"

Før:

"Hvor lenge tror du rommet mitt må være rotete før mamma rydder det?"

Nå:

"Fredrik, hvor lenge tror du vi kan bruke barna som en unnskyldning for at det er rotete i leiligheten vår?"

Før:

"Mamma, jeg drar en spontan tur til oslo jeg. På veien hjem svinger jeg innom Lillehammer og Tønsberg, deretter Gardermoen og London, Ayia napa og Magaluf, og så sees vi om et par dager"

Nå:

"I dag skal jeg ha barnefri og bare ligge rolig på sofaen og kjenne at jeg faktisk er i live"

 

 Nå

"Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe en genser jeg, alle jeg har er gulpet ned og jeg har ikke hatt tid til å ta klesvasken"

Før:

"Jeg går bort på kjøpesenteret for å kjøpe meg enda flere klær jeg ikke trenger, jeg"

Før:

"Jeg kommer ALDRI til å bevege meg uten døren uten å føle meg fresh og nysminket"

Nå:

"Oida Leo, mamma får visst ikke tid til å sminke seg i dag heller, gitt"


 

 

Før: (Når jeg bodde hjemme)

"Mamma, hvorfor låser vi egentlig døren om natten?"

Nå:

"Fredrik? Selv om absolutt alle vinduer og dører er låst, tror du noen klarer å bryte seg inn for å kidnappe sønnene våre? "

 

♥ FØLG MAMMASOM16 PÅ INSTAGRAM VED Å KLIKKE HER ♥

SOM JEG GLEDER MEG!

Hei alle sammen!

I dag har vi vært for å handle inn til dåpen til Leo, og jeg kjenner at jeg bare blir mer gira for hver dag som går nå. Jeg gleder meg så masse at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg!

Jeg har begynt å se for meg hvordan ting skal være, og jeg håper vi klarer å få det akkurat slik vi vil ha det! Kaken skal bestilles imorgen, og resten må kjøpes inn så fort jeg mulighet og tid til det. Vi skal ha dåpen i veldig gamle lokaler, og jeg tror det vil gjøre det lille ekstra!







Som dere sikkert ser har jeg kjøpt enda en spilledåse-karusell til å bruke som pynt på bordet! Etter dåpen har jeg ikke behov for to lenger, så kanskje jeg har noen guttemammaer som leser bloggen min som kunne tenke seg den? 

Jeg gleder meg såååå til den store dagen, kun 13 dager igjen ♥

JO, BABYEN DIN FØLER SMERTE!

 Det har blitt hverdags at man kan møte på babyer med hull i ørene i samfunnet vårt. Babyer, som ikke en gang får lov til å være med å bestemme om dette skal skje eller ikke.

Mange foreldre som tar hull i ørene på babyene sine gjemmer seg bak utsagn som "Det er en del av kulturen vår!" eller "Det er jo ikke vondt når de er så små"

Nei, nei, nei. Du som forelder kan ikke snakke på vegne av barnet ditt, og i hvert fall ikke om hvorvidt enkelte ting er smertefulle eller ikke! 

Vi kan ikke bruke kultur som en unnskyldning til å påføre spedbarn smerter i det hele tatt, mener jeg. Ja, det er blitt gjort i hundrevis av år, men det gjør ikke selve handlingen noe mer riktig å gjennomføre.

Jeg har aldri forstått meg på hvorfor babyer trenger hull i ørene i utgangspunktet. Er det riktig å la babyen ha unødvendige smerter på grunn av foreldrenes forfengelighet? 

Andre argumenter som "Dette handler om tradisjoner!" holder heller ikke mål hos meg. I noen kulturer er det tradisjon å kjønnslemleste unge jenter også, det betyr ikke at det er rett av den grunn.

Foto @ Istockphoto.com

 

Altså, for all del - man må gjøre som man selv vil. Men jeg forstår bare virkelig ikke hvorfor noen ønsker å påføre babyen sin smerter barnet i utgangspunktet ikke trenger å ha...?

FAMILIEN MIN!

Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie. 

Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går.  For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!

I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!

 

Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme. 

Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥

DET ER DØMT TIL Å GÅ TIL HELVETE

Jeg må bare se om jeg har forstått dette riktig.

Har jeg mål om å få tatt meg en utdanning, så er det galt. Jeg vil (tydeligvis) aldri klare det, fordi totalt ukjente anonyme mennesker forteller meg at jeg ikke kan, og da må jo det stemme. Har jeg ikke mål om få meg utdanning, så er det også galt. Jeg kan med andre ord ikke "vinne", og uansett hva jeg sier eller antyder så er det galt. Det er feil.

Jeg er verdens verste mor fordi jeg ikke er 26 år gammel. Det har ikke noe å si om du er oppegående eller moden, for om du gud forby skulle være stolt nok til å skrive noen steder at du er moden i en alder av 17 eller 16 år, ja, da står nemlig jantenorge klare med åpne armer for å fortelle deg hvor feil du tar. "Jeg trodde også jeg var moden i en alder av 17, men jeg tok veldig feil ser jeg nå!" er en vanlig bemerkelse å få. Disse menneskene mener fullt og helt at alle mennesker er identiske med seg selv, og at ingen er forskjellige og på forskjellige nivå både psykisk og fysisk i løpet av livene sine. De har så klart helt rett! Applaus, applaus.

Jeg har blitt fortalt utallige ganger at siden jeg er sammen med barnefar i ung alder, så kommer jeg til å bli alenemor etter hvert. Dette er selvsagt veldig uansvarlig av meg. Hadde jeg vært alenemor, hadde det også vært galt.

Og gisp! Jeg leier bolig. Sønnen min lider nok på grunn av dette, og jeg merker på han at dette er noe som plager ham sterkt og mye. Han er jo tross alt 4 måneder gammel, og merker nok garantert om vi bor i kjøpt bolig eller ikke. Jeg tror også han merker rimelig godt at jeg er 17 år gammel!

For det er jo ikke sånn at sønnen min, eller barn generelt, kun merker om de har det de trenger eller ikke. 

- Se som han lider!...

Og når jeg nå poster dette innlegget, så kommer kommentarene til å renne inn om at jeg "klager så fælt på bloggen" fordi jeg velger å være ærlig, og fordi jeg velger å skrive rett ut, kontra å late som at ting er perfekt til alle døgnets tider. Det som er litt morsomt, er at hvis jeg hadde valgt å late som at alt var perfekt hele tiden, så ville det også vært feil - og jeg ville fått høre det også. Det er dømt til å gå til helvete, så jeg orker ikke bry meg lenger. Jeg vil ikke være en sinnablogger, og jeg er jo egentlig ikke det. Jeg ville egentlig sette meg ned og fortelle om dagen vår, og om hvilken mat jeg tenkte å lage til kvelden og muligens kommet med en oppskrift, men akkurat i dag, akkurat nå, så trengte jeg å blogge litt for meg selv, og ikke bare for alle andre.

TAR DET ALDRI SLUTT?

Nok en gang er det med å etterlate babyer og hunder i bilen i solen i media. Jeg skjønner bare ikke at folk ikke lærer!

Det er i media hvert bidige år. Det er tusenvis av facebookstatuser om det hvert bidige år, men allikevel får vi ikke med oss at vi ikke kan gjøre det? Det forstår jeg faktisk ikke. Det gjør meg så frustrert at jeg blir helt paff.

Aldri ville jeg latt min sønn ligge i bilen mens jeg "bare" skulle inn på butikken en tur. Ikke om jeg bare skulle ha et brød en gang! Å etterlate barn eller hunder i bilen i stekende sol er intet annet enn ekstremt uansvarlig.

FAKTA: SÅ VARMT BLIR DET I BILEN:
Tidspunkt Utetemp. Vær Temp. i bilen
08.30 + 14 °C overskyet + 19 °C
09.30 + 18 °C overskyet + 38 °C
10.30 + 20 °C delvis overskyet + 47 °C
11.10 + 20 °C sol + 57 °C
12.00 + 23 °C sol + 62 °C
13.30 + 22 °C sol + 85 °C
Kilde: SVENSKA KENNELKLUBBEN

Jeg synes det er så vondt hvordan alt for mange hunder og babyer må dø hvert år fordi vi ikke bare kan ta dem med oss, eventuelt ordne barnevakt eller kennel. Det er vel ikke så vanskelig å ta en telefon, er det?

Har du ikke familie eller andre som kan passe barnet ditt, og heller ikke penger til barnevakt, okei, da tar du med deg babyen din. Har du ingen til å passe hunden din? Okei, da kan du feste den utenfor butikken eller eventuelt spørre noen utenfor butikken om de har mulighet til å se etter den mens du går inn på butikken.

Det finnes ikke unnskyldninger!

Del gjerne innlegget videre for å spre budskapet. Det må ta slutt snart!

JEG HAR VÆRT UTRO..

Her i huset er det nulltoleranse for utroskap. Kommer Fredrik noen gang til meg og forteller at han har vært utro, så hadde jeg aldri i verden gått videre med ham. Det er et alvorlig tillitsbrudd, og en skikkelig dealbreaker for meg. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å kunne stole på ham noen gang igjen. Jeg sier ikke at dette er den rette måten å gjøre det på, men det er sannheten for meg. 

Jeg mener heller ikke at bare det er barn innblandet, så skal man gjøre absolutt alt for å holde sammen. Joda, man skal selvsagt strekke seg langt, det er ikke det jeg mener. Jeg tror barn forstår og merker mer enn vi selv oppfatter, og jeg vet at hadde Fredrik og jeg hatt et elendig forhold, men holdt ut for Leo sin skyld, så tror jeg det til syvende og sist ville gått utover Leo.

Jeg føler også jeg har et stort ansvar ovenfor Leo og hvordan jeg oppdrar ham. Jeg må lære ham at sånn gjør man ikke mot kvinner, og at det ikke er akseptabelt på noen som helst måte. Dette tror jeg også er en medvirkende faktor til hvorfor jeg ikke ville ha tilgitt utroskap.


Jeg har vært sammen med noen som har vært utro mot meg, og det aksepterte jeg ikke. Jeg stakk, og angrer ikke et sekund på det.

Men jeg har også vært på andre siden. Jeg har vært utro selv. Det var ingen barn innblandet (selvsagt) og vi avsluttet etter hendelsen. Jeg tror kanskje jeg ikke hadde noe tro på forholdet i utgangspunktet, så derfor bare lot jeg det skje. Ikke at det er noen unnskyldning i det hele tatt, for det var jeg som hadde gjort noe galt - uansett hvor dårlig forholdet var. Ekstremt dårlig gjort av meg, og jeg skammer meg selvsagt veldig masse. Det er jo ikke verre enn å ende forholdet før du velger å gjøre noe med noen andre. 

Jeg hadde mye skyldfølelse i ettertid. Etterhvert innså jeg at jeg enten kunne fortsette å tenke på det i evig tid, eller prøve å komme meg videre.

Jeg har kommet meg videre. Jeg har forandret meg. Ville aldri i verden gjort det igjen. Og ville aldri, aldri gjort det mot min nåværende samboer. Synes det er så dumt når noen påpeker at man ikke burde stole på noen som har vært utro tidligere, for hvorfor skal man ikke det? Jeg er ikke den samme som jeg var den gang.

Faktisk så tror jeg alle trenger å høre at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det.

Jeg lærte noe veldig viktig av det også, utroskap er aldri rett, og aldri, aldri verdt det..

LEILIGHETEN!

Jeg har lagt en del planer for leiligheten vår siden jeg aldri følte at jeg kom godt i gang med innredningen forrige gang. Ting tar tid, og jeg merker at jeg er fryktelig utålmodig! Jeg skal få inn et marmorbord på kjøkkenet som frokostbord, og et moderne trebord på stuen som skal brukes som stuebord. Tenker også å ha en bildevegg over sofaen, og må til innkjøp av en god del dekor.

 

Jeg må holde meg skikkelig for å ikke bare dele alt av bilder herfra nå, for jeg vet jo at dere venter på videoen av leiligheten! Gud, som jeg maser om den videoen! Har så dårlig samvittighet fordi jeg ikke har rukket å ordne den enda, men man kan ikke rekke alt heller. I overigår var jeg på butikken med en umulig Leo i over en time, jeg hadde han litt alene når Fredrik var ute, jeg vasket og gjorde annet husarbeid, ryddet i klesskapet, hadde kosestund med Leo, sendte en sint mail til trademax fordi de sendte meg feil møbler, jeg fikk blogget to ganger i løpet av dagen (åpenbart), så på pynt til dåpen OG jeg rakk å jogge en tur. Og jeg sto opp klokken 13.00... Skjønner ikke hvordan tiden strekker til, men på et magisk vis gjør den tydeligvis det.











Huset er over 100 år gammelt, men er helt nyrestaurert som dere sikkert kan se! Jeg oppdaget i går at vi har både rips, moreller og bringebær i hagen, så det var jo en gledelig overraskelse! Ellers må vi skaffe oss hagemøbler til hagen, det er vel det eneste som mangler der.

Så i dag skal jeg bare late meg, skikkelig. Jeg skal kikke på møbler og annet til leiligheten, og vi skal kose oss sammen! SOM jeg gleder meg til å bli ferdig med alt! Må forresten takke så mye for alle fine reisetips! Dere er så gode alle sammen! Skulle nesten invitert dere med på turen :-) Hehe!

LEO ER 4 MÅNEDER GAMMEL!

Akkurat i dag, er det 4 måneder siden den kalde mandagen i mars, hvor vi tidlig på morgenen ikke hadde møtt deg enda

Dere som har fulgt oss på bloggen vet at det knapt ble postet bilder av ham i starten av blogg "karrieren" min, men jeg har tatt med et fra den første tiden så dere kan se hvor mye han har forandret seg!






Leo noen dager gammel

Han har ikke bare forandret seg fysisk, men han har også hatt en enorm utvikling! Han har snudd seg fra rygg til mage og fra mage til rygg. Han har blitt enormt sterk i ryggen sin, også nakken, og jeg vet at det ikke er lenge til han sitter på egenhånd. Han smiler masse, ler masse, og har den siste tiden oppdaget at han har føtter, noe han synes er utrolig fascinerende.

Han holder gjerne flasken sin selv (Ja, hvis han er i humør til det da) og han er veldig nysgjerrig på omgivelsene sine og alt han kan få tak i med de små hendene sine. Jeg er så ufattelig stolt av han, og jeg føler meg så vellykket når jeg ser bort på ham!



Leo i dag!

Tenk at jeg er så heldig at jeg har ikke bare én, men to fantastiske gutter i livet mitt!

Ja, forresten! Vet du om eller kjenner du noen som lager flotte dåpskaker? Send meg en mail på: mammasom16@hotmail.com Vi er på leting etter noen som kan lage den perfekte dåpskaken til Leo sin dåp som er om litt over 2 uker!

GJESTEINNLEGG: TING DU IKKE VISSTE!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

I dag tenkte jeg å ta over bloggen litt for å dele litt av det dere ikke vet om meg, Leo og Jessica. 

1. Jessica og jeg er veldig forskjellige. Nesten rart at vi er sammen når jeg tenker meg om. Vi er helt motsatt av hverandre. Jeg elsker fotball, hun hater det. Hun elsker shopping mens jeg kan ikke fordra det det. Musikksmaken våres er totalt forskjellig. Hun vil alltid ut og finne på noe, mens jeg heller vill slappe av hjemme!

2. Jeg er veldig naiv og konfliktsky. Hater å krangle! Og tror alltid det beste om andre. 

3. På ca alle bilder Jessica legger ut, ser det ryddig og ser ganske fint ut. Men egentlig er hun en rotekopp fra en annen verden. Aner ikke hvor hun har det fra. 



4. Leo elsker tv. Når vi sitter i stua så vil han alltid følge med på det som foregår på tv. nesten litt skremmende hvor opphengt han blir. spesielt når han ler av det som virker helt upassende for en 4 måneder gammel baby å le av. (Vi setter han aldri til å se på tv altså, men det hender han får blikk på tven når vi sitter med ham på fanget)

5. Jessica har helt kjøpedilla. Hun kjøper ting i hytt og pine og tenker ikke på at plassen blir mindre. "jeg går en liten tur på coop extra" så kommer hun hjem med poser stappa med hår produkter, klær, smykker og sko. Ting jeg vet hun ALDRI kommer til å bruke to ganger tar min plass i skapet, hahaha!

6. Leo er veldig utålmodig. Han vil at ting skal skje på sekundet, og har ikke et sekund å miste!

7. Jeg er 1.86 høy og Jessica er 1.60. Leo kommer nok til å vokse og bli mye høyere enn mammaen sin!



8. Leo elsker at vi lager grimaser, rare lyder og mørke stemmer.Da ler han skikkelig lenge!

9. Jessica er veldig flink til å snakke for seg og elsker å diskutere, det har dere kanskje fått med dere da.

10. Jeg elsker pizza og annen junk--food. Blir ekstra glad når Jessica er litt sliten og ikke orker å lage ordentlig middag, haha.

SER DU DET JEG SER?

"Fredrik? Ser du også den lille kulen på magen min?" 

"Nei, Jessica. Jeg ser ingen kul."

"Jo, den er jo rett der!" Jeg peker midt på magen min. Han rister fortsatt på huet.

Har jeg lagt på meg? Kanskje magemusklene mine har delt seg skikkelig etter svangerskapet? Eller kanskje.. Kanskje jeg er gravid?!  Jeg skvetter til skikkelig når ordet treffer meg.

Gravid. Det er et skummelt ord. Jeg er sikker på at Fredrik har mareritt om det ordet flere ganger i uken.

"Men Fredrik... Tenk om jeg er gravid igjen da?"

Øynene til Fredrik sperres opp. "Nei, Jessica, det er du ikke" svarer han nervøst.

Jeg mener... Når du allerede har blitt gravid èn gang på p piller, så er det vanskelig å ikke få sammenbrudd når tanken på at det kan skje igjen slår deg. Joda, jeg skulle gjerne hatt en til, men ikke heelt enda. Og da skal babyen være planlagt!

Så jeg gikk på apoteket og kom omsider hjem, kaldsvett og svimmel av nervøsitet.

Og testen var....

Negativ, og jeg fikk med en lykkelig Fredrik på kjøpet!

Puh... I kveld blir det en avslappet kveld uten tegn til nervous breakdown, på godt engelsk. Bare pizza, Fredrik og Leo. Ja, og jeg da.

God Onsdag! 

- Følg mammasom16 på instagram ved å klikke her -

SKAL VI TA SJANSEN?

Til tross for at jeg har hørt en del skrekkhistorier om babyer på ferie, har jeg bestemt meg for å ta med familien min på ferie til utlandet til høsten! Så nå trenger jeg litt hjelp fra dere erfarne mødre her... Hva må vi huske på? Hva har hjulpet dere? Hvor lang flytur er "for" lenge? Jeg har sett på en tur til Maldivene, men jeg undres om 11 timer på fly fungerer med en rastløs liten Leo..

Og hvilke steder anbefales? Og hvilke anbefales ikke? IKKE Gran Canaria siden jeg føler det er et oppbrukt turiststed med flere norske turister enn innfødte selv. Rett meg om jeg tar feil..

Jeg har fått skikkelig sansen for strandplagg over bikinien! Helt topp om man ikke har fått trent like mye som man kanskje håpet på i sommer.. Heh! Mine sunne vaner har i hvert fall glidd litt ut!

Alt er klart, om ikke annet!

Gud, det er jo mange år siden sist jeg var på sydenferie! 2011 er sist gang. Jeg er heller ikke helt sikker på når det blir, ettersom jeg ikke vet om Fredrik får høstferie fra lærlingplassen sin.. Vel vel, vi får se! Ferie blir det i hvert fall uansett, jeg er så klar for å komme litt vekk fra Norge bare for en ukes tid. Eller kanskje to uker?

Stor klem, snakkes senere i dag ♥

10 TING DU ALDRI MÅ SI TIL EN MAMMA!

 1. "Nei, du burde ikke gjøre sånn! Jeg har gjort dette sånn med barnet mitt, og slik burde du også gjøre det!"

-Joda, jeg tåler kritikk. De fleste av oss gjør vel det. Men jeg liker ikke når noen skal belære meg med hvordan jeg skal oppdra barnet mitt og hvorfor. Ligg unna min barneoppdragelse, så ligger jeg unna din!

2. "Åja, går du bare hjemme du da?"

- Lurer på hvor mange ganger jeg har hørt dette mens jeg har vært i permisjon hittil. Nei, det er ikke bare å gå hjemme! Ta deg en bolle.

3. "Er babyen din snill da?"

-Nei, han er en 4 måneder gammel demon...!

4. "Så søt hun er!"

- Eh.. Det er en gutt..

5. "Du kan jo bare la h*n ligge å grine litt, de dør ikke av det"

- Ja, og så kan vi bare stikke på byen en tur uten barnevakt i samme slengen. De dør jo ikke av det heller!



6. "Ammer du ikke?!?

- Nei, det gjør jeg ikke, og til din informasjon har du ingen verdens ting med det å gjøre.

7. "Min baby gråt aldri så mye"

- Neivel. News flash: Barn er forskjellige!!

8. "Ikke lenge igjen nå vel?!"

- Jeg fødte for 4 måneder siden...

9. "Babyer som blir tatt opp med én gang de skriker blir bortskjemte."

- OK. Barnet mitt skal få lov til å bli bortskjemt.

10. "Du ser trøtt ut i dag!"

- Det er bare en pen måte å si at jeg ser stygg ut i dag. Spar meg.

NB: Innlegget kan inneholde sarkasme og ironi. 

Takk til babyverden.no (direktelink til innlegget) fyveor inspirasjon!

I DAG INNSÅ JEG DET

 

Det var i dag jeg innså det.

Jeg sto i køen på apoteket for å kjøpe salve og q tips. Jeg drar opp vesken men finner verken kortet eller pengene mine. Det jeg derimot finner er bleier, våtservietter, biteringer i alle størrelser og fasonger og  sinksalve fra neutral. Jeg er sikker på at det tok hvert fall 4 minutter før jeg omsider fant en tohundrelapp. Jeg pustet lettet ut. Det var altså ingenting som hadde blitt borte, bare gjenglemt blant alle babyartikler som eksisterer på planeten vår.

Plutselig stemmer alt!

Hvordan jeg til tider helt uforventet kan snakke med babystemme til frysedisken og spørre ting som "Hva skal vi ha til middag i dag da, lille venn?" når jeg drar alene på butikken

Hvorfor skittentøyskurven aldri, og da mener jeg aldri, blir tom.

Og hvorfor jeg annenhver dag har hoppet ut dørene hjemme for å rekke ting, så stresset at jeg har glemt å ta på meg undertøy!

Jeg kommer inn døren hjemme og ser at rotet flyter utover gulvet vårt. Jakker i størrelse mini strødd utover gulvet og Fredrik møter meg med et fryktelig slitent blikk i gangen med en sovende liten gutt tett inntil seg.

Det stikker inni meg. Sånn type stikking som treffer deg når du nesten tryner i trappen på vei ned, vet du. Eller sånn type stikking som du får når du har glemt å innse noe du skulle innsett for lenge siden. Jeg er jo småbarnsmor!!

 

 

KJÆRE ABORTMOTSTANDERE!

Jeg skriver dette innlegget i sinne. Sinne over hvor fæle mennesker kan være, og sinne og frustrasjon over hvorfor mange gjør som de gjør. 

Jeg leste innlegget til Ida Skulstad (bloggen hennes og innlegget kan dere finne HER) om at hun ventet på å få utført en medisinsk abort, og jeg synes det var så fint at hun var åpen om det. Jeg ser på abort som noe som er veldig tabu, og jeg er veldig positiv til åpenhet rundt dette fordi jeg tror det kan hjelpe mange som har gått gjennom eller skal gå igjennom en abort selv.

Abort. Jeg er sikker på at det ikke finnes et ord som engasjerer mer. Folk reagerer så sterkt og har så ekstremt sterke meninger at jeg faktisk til tider kan oppleve å bli litt redd.

 

Skal man beholde et barn man ikke ønsker på bakgrunn av hva andre mener? Jeg mener nei. Ønsker man ikke barnet, så ønsker man ikke barnet. Dessuten vil det alltid være noen som vil mene noe om hva du gjør og hvilke valg du tar. Det vil aldri fungere å lytte til dem alle sammen, nettopp fordi alle har ulike meninger.  Så derfor: på samme måte som at vi ikke noen gang skal føle oss presset til abort, synes jeg ikke vi skal føle oss presset til å beholde et barn vi ikke ønsker heller. 

Ja, man kan beskytte seg, ja, man kan passe på - men fakta er at noen vil bli gravide uansett. Jeg har et levende bevis på dette i armene mine i skrivende stund. 



"Du er er barnemorder om du tar abort!"

Jeg har mange spørsmål til dette utsagnet. Når blir "barnet" regnet som et barn? Og hvorfor? Embryoet (som det egentlig heter) har ikke mulighet til å leve på egenhånd. Jeg tar ikke noe standpunkt akkurat her (og det er jeg egentlig ikke interessert i heller) jeg bare informerer. Dette er ren fakta.

Uavhengig av dette så setter jeg store spørsmålstegn rundt argumentasjonen til abortmotstandere.

"Det er umenneskelig å drepe et uskyldig barn så jeg er imot abort når ikke voldtekt er involvert." Har jeg fått høre ca fem tusen ganger fra abortmotstandere som er uenig i at man skal ta abort om mor absolutt ikke ønsker barnet sitt. Jeg synes dette utsagnet er rimelig selvmotsigende. Hvis man skal tenke likt som noen som kunne ha sagt dette, så er jo barnet like uskyldig selv om det er blitt unnfanget ved voldtekt enn som ikke-voldtekt. 

Jeg tror aldri jeg har opplevd å ha snakket med noen som synes abort er enkelt eller en "quick-fix". Nei, for å være helt ærlig tror jeg dette er veldig belastende å være gjennom. Så sent som fem år etter en provosert abort sliter hver femte kvinne med psykiske ettervirkninger, viser tall fra en undersøkelse.  Dette bekrefter at det er mange som er sliter etter en abort.

Hva skjedde med å ikke tråkke på de som ligger nede? 

UNGE MØDRE

Hei dere!

I dag startet dagen min klokken halv ett, da ville Leo opp, og Fredrik, jeg og Leo hadde en liten kosestund i sengen. Etter hvert sto vi opp, og jeg fant ut at Leo og jeg skulle ta oss en tur til byen for å møte foreldrene mine, så da gjorde vi det og tok litt brunsj på Hungry Heart i byen. Kjempedeilig mat, som alltid!

Ellers har jeg brukt stoler deler av gårsdagens kveld på å se på Unge mødre på Dplay. Jeg synes det er så morsomt å se det programmet! Mest fordi det kanskje er jenter som har vært eller er i samme situasjon som meg.

Jeg husker tidlig i fjor sommer, da fant jeg dette på Dplay og startet å se på det fra sesong 5. I sjette sesong kom det ei jente som var gravid når hun var 16, og jeg husker jeg satt og bare "herregud, det var da fryktelig tidlig!!?" samtidig som jeg viste mamma det. Dagen etter fant jeg ut at jeg var gravid selv. Karma, anyone?

Mange har spurt om jeg skal være med, og jeg har ingen planer om å gjøre det nå heller. Flere av dere ønsker at jeg skal være med, og det synes jeg jo er veldig koselig å høre! Synes allikevel det er veldig morsomt å følge med på det selv, og ante ikke at det var så mye som 14 sesonger! Herrefred. Og den verste delen? Jeg har sett ALT. Haha!








Dere ser kanskje at Leo har to tenner ute snart på det første bildet? ♥ 

Leo og jeg kommer til å være hos foreldrene mine i dag, og Fredrik er ute med noen venner. Jeg tror vi skal spise litt mat og kose oss! Det er ikke lenge før de drar tilbake til Gjøvik heller, så vi må nyte tiden sammen!

JEG VIL FORTELLE AT BABYEN ER BLITT FØDT!

Leser jeg på Babyverden.no, og jeg kjenner meg veldig igjen. (Innlegget kan leses HER)

Jeg var veldig bekymret for dette selv. Mange mødre jeg hadde snakket litt med sa at jeg burde stenge veggen min på Facebook slik at jeg skulle være sikker på at ingen delte den store nyheten før jeg rakk å gjøre det. "Stenge veggen"? tenkte jeg. Er ikke det litt drastisk? Det bør da virkelig ikke være nødvendig. Det er vel ingen som er så respektløse at de poster bilder av noen annens barn før foreldrene rekker å gjøre det selv, og før de har fått beskjed om at det er greit?

For å si det sånn; jeg tok veldig feil.

Det handler om respekt. Å få barn er for mange noe av det største man opplever gjennom livet. Selvsagt vil mange annonsere dette selv, først, for alle kjente og kjære!

Nei, det er ikke verdens undergang.

Nei, du "dør" ikke dersom noen rekker å gjøre det før deg.


 

Men likevel: Man poster ikke bilder av andres barn, og i hvert fall ikke noens nyfødte baby, før foreldrene har gjort dette selv eller gitt beskjed om at det er OK! Jeg tipper man trenger veldig få hjerneceller for å forstå dette. Det skal ikke mer til enn å tenke seg om to ganger.

Det samme gjelder for øvrig å gratulere noen gjennom Facebook med graviditeten før vedkommende har "gått ut" med det selv. Respektløst og veldig lite gjennomtenkt.

En god huskeregel er: Har ikke vedkommende sagt at det er greit at du poster gratulasjon eller bilde av den nyfødte babyen til vedkommende på Facebook eller andre sosiale medier? Da lar du være! ;-)

DET BLIR NOK ENSOMT..

Husker dere jeg snakket om at jeg hadde bestemt meg for å gå deltid på videregående til høsten?

Vel. For det første ble jeg i tvil når jeg fikk snakket litt med de rundt meg, og for det andre synes jeg det er vanskelig å sende Leo i barnehagen når han er 5-6 måneder gammel. Dessuten er jeg jo egentlig i permisjon med Leo, så da tenker jeg at nettstudier er "lettere", misforstå meg rett her, enn å gå fulltid på videregående med Leo i barnehagen fra 08:00 - 16:00 hver bidige hverdag.

Så ja, til høsten blir jeg "alenemor" hjemme med Leo og nettstudier, og Fredrik begynner som lærling på en butikk et stykke fra Larvik. Så ja, litt ensomt blir det nok, men Fredrik kommer jo hjem utover dagen (eller i noen tilfeller kanskje kvelden også?)



Du og jeg, lille venn. Du og jeg!

 

 

Det blir nok ganske tøft, men aller mest blir det kos. Jeg skal selvsagt ikke ta alle årene på videregående med hjelp av nettstudier, men sånn jeg ser det nå er dette det beste alternativet for Leo, og det viktigste er at Leo har det best mulig.

Så, dette året jeg stå på eksamen, og jeg har som mål å få samme karakter på eksamen(er?) som jeg fikk siste året på ungdomsskolen, nemlig 5 og 6. Eller, jeg satser egentlig på å få 6 på begge i år. Dette blir bra!!

ENDELIG SVAR!

Nå tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene fra dere som kom inn for noen dager siden! Jeg har prøvd å samle inn en del av de, men jeg har ikke hatt kapasitet til å svare absolutt alle som har kommet inn både på innboksen, mail og i kommentarfeltet. Håper dere er fornøyd!

 

Hvor i Larvik bor dere?

- Det vil jeg naturligvis holde for meg selv! Det eneste jeg kan si er at vi bor sentralt, men allikevel ikke rett i byen.

Hadde du bodd for deg selv om du ikke hadde hatt Leo?

- Ja, det hadde jeg. Jeg flyttet ut før jeg ble gravid!



Hvorfor klager du så mye i innleggene dine?

- Vet du, dette synes jeg er et veldig dårlig spørsmål. Hensikt med innleggene mine er aldri å klage, og det tror jeg de fleste forstår. Det jeg imidlertid prøver å få frem i innlegg hvor du kanskje mener at jeg "klager" er at alt ikke er perfekt. Bak fasaden så finnes det dårlige dager, vonde dager, slitsomme dager, og det synes jeg er viktig å få frem gjennom bloggen min. Jeg vil ikke at det å være en ung mor skal se ut som et glansbilde, for det er det virkelig ikke.

Dessuten, om jeg ikke "klager", så vil jeg få kommentarer på at jeg later som at alt er perfekt, og hvis jeg "klager" dvs; skriver innlegg som viser at alt ikke er perfekt, så får jeg høre at det er galt. Man kan ikke tilfredsstille alle, og som noen nevnte i kommentarfeltet her for noen måneder siden så bør det heller ikke være noen mål. Jeg skriver rett fra hjertet, fordi det er det som gjør meg ekte. Liker du det ikke, så er det selvsagt helt greit, men da trenger man heller ikke å lese.

 

Skal Leo døpes?

- Det skal han! Har jeg kanskje glemt å fortelle dere det? Han skal døpes 9 august og jeg gleder meg som et lite barn!

 

Hvor mange barn vil du ha totalt? 

- Aner ikke foreløpig. Først tenkte jeg bare Leo, men tanken på at jeg aldri skal gjennomgå et svangerskap igjen gjør meg ganske trist, så kanskje to? Eller tre?

 

Hvis du får ei jente neste gang, hva skal hun hete?

- Det tror jeg helt ærlig aldri at Fredrik og jeg kommer til å bli enig om. Jeg liker Åshild, han liker Jeanette. Jeg har allikevel tenkt på at Leo og en lillesøster som heter Leah hadde vært søtt, men Fredrik var ikke enig. Kanskje Jenna? Ja, tror det.



Hvilke andre guttenavn enn Leo vurderte dere?

- Marco og Axel. Glad vi kom frem til Leo!

Hva synes du om Fredrik sin spilling?

- Hehe! Jeg synes han skal gjøre som han vil, han vet at Leo skal ha mest oppmerksomhet i løpet av dagen, og jeg tror han klarer å regulere det fint selv!



Hva skal du studere?

- Jeg skal studere psykologi :-)

Når kommer videoen fra leiligheten ut?

- Den kommer så fort jeg har fått inn flere møbler her! Dere vet, i overigår fikk jeg pakken min fra nettet med tv benk og stoler til frokostbordet på kjøkkenet, men tv benken var feilsendt. Eller, vi skulle hatt to forskjellige pakker, men fikk den samme i begge... Så det tar nok litt mer tid enn jeg hadde tenkt! Gleeeder meg til dere får se, og skal laste den opp til Youtube så alle får sett!



Synes du at du fortjener plassen din på topplisten?

- Ja, det gjør jeg. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er, og gleder meg til fortsettelsen.

Ha en fantastisk kveld!

JEG ER IKKE KLAR!

"Tenk at om fem dager så er han 4 måneder gammel?" Jeg ser bort på Fredrik med store øyne.

"Ja, og før du vet ord av det er han 16 og har kjæreste" Ler Fredrik

Det er ikke første gangen jeg har hørt det, at årene og månedene bare renner fra deg og du plutselig sitter igjen med en halvvoksen 14 åring ved middagsbordet. Veldig rart, spør du meg. Jeg er ikke klar for at Leo skal bli stor, jeg har jo akkurat innsett at han endelig er her etter 9 lange måneder?!



Alle vi møter sier at han er blitt en så stor gutt, og det er jeg jo enig i, han er jo faktisk blitt stor! Han er knappe 4 måneder og jeg vil tippe han veier 8 kilo nå straks. Han har veldig snart vokst ut av 62 i klær! Men allikevel.. For meg er han jo lille Leo, og da er det så fryktelig rart å tenke på at han en dag vil være voksen. En voksen mann, faktisk. Herregud, så utenkelig? 

Jaja, jeg kan jo bare håpe at årene går tregt og at Fredrik plutselig vil ha en lillesøster om noen år, så jeg får oppleve alt om igjen..♥

GJESTEINNLEGG

Gjesteinnlegg skrevet av søsteren min, Julie

Jeg husker dagen jeg fikk vite at jessica var gravid. Som om det var i forrige uke faktisk. Jeg og kjæresten min skulle dagen etter til syden, og jeg satt i sofaen med mamma og pappa da mamma plutselig sier "Julie, det er en ting jeg må fortelle deg." Det går litt tid, og hun sier "jessica er gravid" med et ansiktsuttrykk jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle tolke. Jeg sa bare "hæ?" Og spurte henne med et smil om hun tulla. Jeg snur meg mot pappa som ligger henslengt på sofaen og egentlig ikke vil høre på. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men etter litt sier pappa "pappa vil ikke høre på." Haha, stakkars pappa.. Mamma hadde akkurat kommet hjem fra Larvik, og jeg lurte fælt på hva jessica tenkte. Jeg fikk så vondt av henne, tenk å bli kastet ut i en sånn situasjon når man nettopp har blitt 16 år. Jeg sendte henne en melding

Ukene går, og hun har bestemt seg for å beholde lille babyen.. Litt tid senere får vi vite at Leo er en gutt. Enda litt senere blir Jessica kjempestor! Wow, ikke noe annet å si enn at kvinnekroppen er på topp i naturens underverker! Jeg husker at da hele familien satt rundt bordet på julekvelden så det allerede ut som Jessica skulle sprenge. Men hey, det var jo 3 måneder igjen? Hæ? Midt under julemiddagen sa pappa noe veldig fint. "Tenk at dette er den siste julen med bare oss rundt bordet. Neste jul er det en liten krabat i tillegg." Jeg syntes det var nærmest uvirkelig rart å tenke på at det kunne gå an. At noe så lite kan skape noe så stort og fint.



Månedene går og plutselig er det mars. 23 mars er jeg fortsatt hjemme pga skole og jobb, og syns det er fryktelig trist å ikke kunne være med familien min som var nede i Larvik på den store dagen. Jessica var (ekstremt) streng på at når jeg fikk bilde av Leo et par timer etter fødselen, så kunne ingen se det. Bare jeg. Jeg setter meg i bilen etter skolen og jeg hører meldingslyden. Der var han. Etter 9 måneder fikk vi endelig se han. Jeg følte meg rimelig dum der jeg satt i bilen, så på telefonen min og gråt som en liten unge.
Et par dager senere kom jeg til Larvik, og jeg, Jennifer og pappa dro til Tønsberg sykehus slik at jeg endelig fikk møte ham. Vi satt i den åpne hallen/ventesalen og jeg var så spent. Jeg hørte en baby gråte høyt oppe der rommene var. Så ser jeg jessica gå med en liten trilleseng bortover korridorene langt det oppe. Jeg pustet dypt, og plutselig var de nede. Mamma, Jessica, Fredrik. Og Leo. Jessica og Fredrik dyttet trillesengen den lange veien fra heisen, og over rommet til der vi satt. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake. Der kom de, stolte foreldre med et lite barn med seg. Bildet av at dere kommer mot oss, så stolte og fine alle tre, kommer til å være noe jeg aldri vil glemme. Mamma ser bekymret ut mens hun går mot meg og spør småhysterisk "hva er det?!" Jeg fikk ikke fram et ord, og hun sa bare "åja." og smilte. Jeg torde såvidt ta på ham. Jeg torde ihvertfall ikke holde ham! Men det holdt i massevis å bare se han ligge på pappas bryst og se rundt seg. Leo var det fineste jeg hadde sett.
Uansett hvor jeg er, så kan jeg se på bilder av Leo, nye og gamle, og savne han så mye. Jeg savner han så fælt når jeg ikke er i Larvik, og det er så godt når jeg har tid til å komme dit og besøke dere. Tante kommer til å passe på deg for alltid


Jessica har lenge ville hatt meg til å skrive et lite (hehe) innlegg på bloggen hennes om hvordan jeg opplever det hele, men jeg er ikke av typen som liker kliss-klass *fortelle noen hvor glad jeg er i dem* osv osv. Rett og slett litt problemer med å fortelle noen hvor mye de betyr for meg. Men jeg vil at dere, den fine lille familien alltid skal vite at det at Leo kom inn i livet mitt er det fineste som har skjedd meg. Han er så utrolig nydelig, og han er så heldig som har dere som foreldre. Dere er de beste han kunne fått! Jeg håper dere og Leo alltid vil være en del av livet mitt.

Og én liten ting til. Dere vrange og tilsynelatende trangsynte mennesker som mener alle under 20 år er for unge til å oppdra en barn; HUN KLARER DET SÅ JÆVLIG BRA.
Hun "stjeler" ikke skattepengene deres når hun betaler skatt selv, og hun tar vare på Leo slik andre mødre eldre enn henne tar vare på sine barn. Jeg har sett så mange fæle kommentarer, og jeg lurer veldig på hva dere egentlig får ut av det. Men husk Jessica, du sitter der med en nydelig familie som elsker deg, og det får ingen tatt fra deg. Alt "haterne" sitter igjen med er en dårlig personlighet og misunnelse. Det får de ikke gjort noe med.

NEI, JEG HYLLER IKKE OVERVEKTIGE!

Jeg hater det argumentet. "Hvorfor må vi hylle alle overvektige og dra de slanke og sunne ned i gjørma?" Du må ha misforstått grådig om du mener at innlegget mitt hyller overvektige. Jeg tenker bare mye på hvor mye kroppsfiksering det er i samfunnet vårt og hvor mye unge jenter får gjennomgå i forhold til kroppspress. Fikk også høre at jeg var diskriminerende som kun nevnte unge jenter, for dette gjelder også unge gutter. Hvilket jeg for så vidt er helt enig i, men det er da helt klart mest kjent blant unge jenter, og da falt det meg veldig naturlig å nevne jenter som et eksempel.

Proteinfabrikkens reklame som jeg skrev om i innlegget er neppe med på å minske dette presset, og det trenger man da ikke å være rakettforsker for å forstå. Jeg hyller mennesker som klarer å stå i mot det ekstreme kroppspresset i dagens samfunn, jeg hyller de som ikke sulter seg eller trener ekstremt mye kun for å oppnå "sommerkroppen" og det er de eneste jeg hyller.

Forresten så fikk jeg høre at jeg så overvektig ut. Og takk til deg som skrev dette, for det viser bare eksakt hva poenget mitt er. Verden er syk.

NORSK SOMMER!

Åh! Egentlig er jeg veldig tilhenger av norsk sommer, men av og til er det fryktelig kjedelig når været skifter som aldri før. I går ville vi egentlig en tur ned på stranden for å bade, men været var ganske dårlig så det ble et kveldsbad for Leo på badet vårt istedenfor!

Vi badet ham, tok på ham pysj og la han. Den fine pysjen fikk vi av oldemoren og oldefaren til Leo på min side, som forresten kommer en tur innom i morgen før de drar videre på ferie! Gleder meg til de får se hvordan vi har det hjemme.

Som vanlig elsket Leo å bade, plasker med de små beina sine og smiler som bare det. Det er en så koselig stund for oss alle 3!













Og selvsagt den deilige morgenkåpen hans, hårbørste, og kremen som er gull verdt! Vi har slitt litt med at Leo har vært veldig rød under halsen (det typiske stedet for spedbarn å ha utslett pga hud mot hud) og plutselig en dag, til tross for at vi lot det tørke mye og la han mye på magen, var det skikkelig ille. Jeg gikk derfor på apoteket på desperat søk etter en krem eller salve som kunne hjelpe, og var helt ærlig litt skeptisk siden jeg var redd vi bare måtte ta tiden til hjelp, og at det ville være vondt for Leo lenge.

Kremen heter A-derma avoine rhealbas. Dette er ikke sponset, bare et svært godt tips til dere med babyer med samme problem!

Senere i dag skal vi en tur på stranden for å slappe av, og virkelig nyte den norske sommeren!! Ha en flott kveld

PAPPAS REAKSJON PÅ GRAVIDITETEN

"Jessica er hvadasadu?" Pappa står på kjøkkenet med mamma hjemme i Gjøvik, lettere sjokkert.

"Gravid, ja" Svarer mamma 

"Hæ?" Pappa hører ikke, helt ærlig tror jeg ikke han ville høre.

Stakkar, stakkar pappa. Jeg må innrømme at jeg av og til tenker på at jeg skulle stått der og sett ansiktsutrykket hans. Eller, kanskje ikke?.. Haha!

Selv var jeg ikke tilstede, for jeg klarte ikke fortelle det til han. Jeg visste at han ville bli skuffet, jeg vet hvor viktig utdanningen min er for han, og jeg visste hva han kom til å si. Men mamma og jeg kunne jo ikke akkurat holde det hemmelig for han heller.

Jeg vet du kanskje tror at psykologi-studiene røk pappa, men hey, jeg er enda ung!! De skal bli ferdige, og spesielt fordi du kanskje ikke helt forventer det etter at jeg fikk Leo! Men mest fordi jeg vil oppnå det selv. Og fordi jeg klarer det jeg vil.



Han er selvsagt veldig glad i Leo, og han liker veldig godt å tilbringe tid med ham! Man tilvennes selvsagt situasjonen, han kom med sin mening, og mer enn det får man ikke gjort som forelder. Det viktigste er ikke hva man sa for et år siden, men hva man sier i dag.

DEN JÆVLA SOMMERKROPPEN

"Har du drømmekroppen? Last opp ditt bilde eller video, og vinn bla bla bla" Jeg hører stemmen til Cornelis Elander på tven, og jeg rister av refleks på hodet. Neida, ikke av han - men av hva som kommer ut av munnen hans.

Sommerkropp. Jeg spyr av det ordet. Jeg kaster opp. Brekker meg. 


Foto: Elander.blogg.no /side3

Jeg vet ikke hvem som kom opp med at en konkurranse som er basert på hvem som har finest kropp var en god ide. Det er da ikke så vanskelig å tenke seg til, er det? Proteinfabrikken er heldigvis såpass oppegående at saklig kritikk blir besvart med "Cry me a river" Jeg kjenner at jeg faktisk begynner å lure på hvem som egentlig er den voksne her?

Du vet samfunnet vårt er på katastrofal feil vei når vi konkurrerer om hvem som har den beste "sommerkroppen". Hvem bestemte egentlig at sommerkroppen skulle se sånn og sånn ut? Kan ikke jeg ha en sommerkropp eller drømmekropp bare fordi jeg ikke har six pack og sprettrumpe?

Jeg skal fortelle dere en jævlig viktig ting om den såkalte sommerkroppen.

 Vinteren 2013. Jeg trente frem mot sommeren, til og med i 23 minusgrader. Jada, jeg sa til de rundt meg at det var "for å holde meg i form" men vi vet alle at sannheten er en helt annen. Jeg ville jo ha min "drømmekropp" en tynn, slank kropp med en sylslank midje og markerte magemuskler. For det var jo det som betydde noe, å ha en fin kropp. Disse kroppene var over alt, og kroppshysteriet var ikke mindre enn i dag.



Min kropp 2013.

Nå som jeg har vokst opp (og da mener jeg ikke nødvendigvis i alder) ser jeg at det er langt fra virkeligheten. Kropp betyr ikke alt hvis ikke vi bidrar til at den skal gjøre det. Jeg oppnådde den, og det gjorde meg ikke lykkeligere. Ikke litt en gang. Det, folkens, det er det viktigste poenget her.

Så kjør på Proteinfabrikken! Kanskje dere selger litt ekstra i sommer? Kanskje dere bidrar til at unge jenter sulter seg fordi de ikke føler seg bra nok? Og kanskje, helt til slutt, vil dere føle at det var verdt det allikevel?

Jeg vil at dere skal vite at dere definitivt har mistet en kunde. Jeg støtter ikke oppunder det ekstreme kroppsfokuset, "sommerkroppen", og ei heller andre ting som bidrar til at dette fokuset opprettholdes.

En stor feit takk til alle som bidrar til at disse menneskene som sliter fra før får det enda verre i sommermånedene. Når dere soler deres optimale sommerkropper håper jeg dere har disse jentene i tankene. Jeg håper dere sover godt om natten.

God sommer.

HVA HAR JEG GJORT?!

Hei dere!

Gjett hva jeg har gjort i dag? Jeg skal gi dere et lite hint;





Back to black! Eller, ja, ikke helt black da. Det er ganske brunt noen steder, men jeg fikk til å lage lyse striper i håret i tillegg. Hvordan? Haha, jeg kjøpte for lite hårfarge! Noen steder så det faktisk litt hvittgrått ut, og det var jo grått hår jeg ville ha i utgangspunktet når jeg bleket det for en stund tilbake.

Beklager dårlig bildet! Skal få tatt noe bedre senere. Solen kom skikkelig frem så jeg vil ikke klage heller! Hva synes dere da? Jeg er såå fornøyd selv!





Nå er vi ute hos moren til Fredrik, altså Leo sin farmor, og vi har grillet på terrassen hennes og slappet av. Tidligere i dag har vi kun vært hjemme ettersom det har regnet og til tider tordnet! Gud, jeg hater torden - men det gikk heldigvis fort over.

Jeg føler sommeren har gått så ekstremt fort hittil! Det er jo bare litt over en måned til Fredrik skal begynne som lærling og jeg enten skal begynne på deltidsstudier på skolen eller på nettstudier og gå hjemme med Leo. Jeg var egentlig helt sikker for jeg kom på at det betyr at jeg må sende Leo i barnehagen når han er så liten.. Synes det er så vanskelig! Men heldigvis blir det studier på meg uansett, hjemme eller på skolen. Gleder meg!

Dessuten tenkte jeg å høre dere om det er noe dere lurer på, og om dere kan kommentere under slik at jeg kan lage et innlegg med svar på det dere lurer på! Jeg synes det alltid er like morsomt å svare på spørsmål fra dere. Håper dere har en super kveld videre, så snakkes vi!


 

Følg meg på instagram ved å klikke HER ♥ Følg mammasom16 på facebook ved å klikke HER

DET ER TØFT Å VÆRE MAMMA

Kvelden i går tilbrakte jeg med familie i leiligheten de leier her i Larvik nå i juli. Vi spiste taco, slappet av, og koste oss. Etter hvert måtte jeg jo hjem, og fordi Fredrik var på lan for å spille med kompisene sine, dro jeg med meg kusina mi hjem i leiligheten vår i stede. Jeg er nemlig ikke veldig glad i å sove alene!

Uansett. Leo sovnet merkelig tidlig i går, noe som er litt rart da vi pleier å legge han klokken 12, og da sovner han vanligvis tvert. Han sovnet i halv ti tiden, og våknet når vi var på vei hjem til leiligheten i 12 eller 1 tiden. Han virket urolig og jeg ble litt bekymret for at han ikke skulle sovne igjen, og med det ikke ivareta de gode rutinene vi har på leggingen hans. 

Når vi kom hjem forsøkte jeg å legge han, han lukket øynene sine og tenkte at "Jøss, det var jo overraskende lett?.." men den gang ei. Det tok ikke mange minuttene før jeg hørte han lagde lyder og han ga uttrykk for at han definitivt ikke ville sove. Nei, tvert i mot, faktisk! Så da tok vi med ham ut i stuen, trillet med vognen inne, vugget han, gikk med ham, men nei. Nope! Hodet verket, og det eneste som fungerte optimalt var hendene og føttene til Leo som sprellet rundt til alle kanter. Lille luringen min, som jeg veldig gjerne ville at skulle sove. 

Jeg ga ikke opp, og ti over 3 i natt kastet han inn håndkleet. Jeg pustet lettet ut og tenkte at jeg endelig kunne gå og legge meg, men ettersom blodsukkeret mitt sang på sitt absolutte siste vers etter en veldig lang kveld, måtte jeg bare koke meg litt pasta før jeg la meg. Klokken ble altså over halv 4 før jeg kom i seng.

06:00 Jeg hører Leo romsterer i vuggen sin, og jeg ber til Gud om at han sovner igjen. Jeg har med tiden oppdaget at jeg er fryktelig avhengig av nattesøvnen min, men det kan ikke gå først når jeg har en liten gutt. Han begynner å gråte, og jeg løper opp for å hente han. Jeg vugger han, går med ham, og roer han ned og han sovner endelig etter 2 timer, altså klokken 8. Igjen tenker jeg at jeg endelig kan sove. Himmel og hav, takk kjære Gud! Jeg sender en liten bønn med en medfølgende takketale før jeg ser på klokken og den viser 08:14. Og gjett hvem som våkner igjen? (Hint: Det er ikke kusina mi)

Jeg hopper opp av sengen, lager mat, gir ham mat, og trøster han. Igjen sovner han, og denne gangen sov han faktisk i 2 timer! klokken ti på 10 våknet han, og jeg skjønte at denne gangen var det jeg som kom til å måtte kaste inn håndkleet. Jeg la han mellom meg og kusina mi i sengen, og tenkte at han sikkert kom til å sovne snart. Han måtte jo det, han hadde jo knapt sovet i hele natt?!

"Leo, du skal ikke sove litt snart da? Mamma er veldig, veldig sliten. Og veldig, veldig trøtt." spør jeg det lille smilende ansiktet som ligger ved siden av meg. Han svarer med å gulpe meg og lugge meg i håret. "Ikke det, nei."

Jeg ser på ham og alt han gjør er å smile. Man kan jo ikke være sint når han er så glad, så jeg prøvde heller å bare lukke øynene et øyeblikk. Jeg våkner av at dyna nesten er nede på knærne mine og jeg kikker rart bort på Leo. "Hvordan i alle dager klarte du det?" spør jeg, selv om jeg vet jeg ikke vil få noe svar annet enn små lyder og smil. Jeg trekker dyna langt over oss begge og innser at Leo har oppdaget at han har føtter.

Han finner ut at han veldig gjerne vil leke "Hvor fort klarer jeg å sparke av dyna til mamma"-leken. Og for å si det sånn, så vant han var bidige gang. Jeg prøver å kave til meg litt mer plass i sengen ettersom rumpa mi omtrent er nede på gulvet, og legger derfor Leo nærmere kusina mi. Det skulle jeg heller aldri gjort. Han begynner å lugge henne, og alt jeg klarer å få frem er "nei nei nei nei nei nei nei! Vi må ikke gjøre det, det er vondt vet du" selv om jeg er veldig viten om at han heller ikke forstår hva jeg sier denne gangen. Jeg skjønner at det ikke går å få mer plass i sengen, så jeg tyr til mer alternative løsninger. Jeg rydder av nattbordet mitt og ligger med rumpa mi på den, samt deler av underkroppen. Det hjalp litt. 

Så kommer jeg på at jeg bor alene og at jeg ikke bor i underetasjen til foreldrene mine. Nei, det har jeg faktisk aldri gjort, så etter 4 og en halv usammenhengende søvn kommer jeg frem til at jeg bare har en utvei: Jeg må ringe Fredrik. Jeg forteller om hvor sliten jeg er, hvor elendig jeg føler meg og at jeg tror jeg kan sovne når som helst siden jeg er så utmattet. Jeg har en anelse av gråt i halsen. Så hører jeg en rullende latter, og den kommer fra den lille babyen ved siden av meg. Han lo av meg! Haha, Fredrik måtte le selv. Jeg også.

 



 
Om du er som meg og kanskje scrollet deg rett ned hit fordi du er sliten i dag, lat, eller et eller annet, så skal jeg oppsummere kort for deg: Det er tøft å være mamma.

Jeg har hatt mange episoder som disse, men til slutt ender jeg bare med å le av meg selv, for ting kunne vært så mye mer slitsomt,  og så uendelig mye tøffere!

"ELDRE DAMER BURDE IKKE FÅ BARN"

Det er det rareste jeg leser. For selv om jeg er ung mor, og derfor motpolen til eldre mødre, så har jeg ingenting i mot at noen velger annerledes enn jeg selv gjør.

Hvorfor må vi ofte mene noe bare for å mene? For det er virkelig det jeg tror man gjør når enkelte argumentere med at "Tenk å bli gravid med gamle egg" eller "det er ekkelt at gamle damer får barn" Hvorfor er det ekkelt at noen over 40 får barn, og hva gjør de i 40-årene til "gamle damer"? Jeg trodde "gamle damer" var de oppi 80 årene som betalte med kronestykker på butikken, jeg?

Men uavhengig av hva gamle damer er, så er det ikke ekkelt at en kvinnekropp bærer frem et barn, samme pokker hvor gammel kvinnekroppen er. Å bære frem et barn, er å bære frem et barn, og det samme vil skje uansett om du er 24 år eller 46.

Jeg skal ikke lyve, jeg personlig ville ikke ønsket å ha barn så sent. Men det er ikke ensbetydende med at jeg ikke kan forstå og respektere hva andre vil og ønsker.

Og hva vet vel jeg? Hva vet jeg om at naboen kanskje har slitt med å bli gravid i årevis, og endelig har fått det til, til tross for sin alder? Hva vet jeg om at hun kanskje ikke har ønsket barn før nå, og derfor ønsker å gjøre det før det er for sent? Man vet så lite om hvorfor noen velger som man gjør, og det i seg selv bør være nok til at man lar være å kommentere valgene til andre mennesker.

 
Mange mener at det finnes en perfekt alder for å bli gravid, men det tror ikke jeg. Jeg tror livene våre er så forskjellige og har så ulike utgangspunkt at det blir for enkelt å si det. Det jeg derimot tror, er at det finnes perfekte mødre i alle aldre!

- Følg mammasom16 på facebook ved å klikke HER

EN KNUST DRØM

Jeg har alltid drømt om å ha det slik som det er i filmer. Mannen kommer hjem fra jobb, og jeg (som i dette tilfellet er kvinnen) har disket opp med stor 3 retters middag med tilhørende dessert. Det ser jo fryktelig enkelt ut på filmer, så hvorfor skulle ikke jeg klare det?

Jeg skjønner hvert fall at en 3 retters ville blitt fryktelig vanskelig med en liten gutt i hus, så jeg tenkte å prøve meg på dessert. Boller, for å være mer presis. Vel, la oss si at jeg kan legge den drømmen langt, langt vekk. Og da mener jeg langt.


Jeg fant ut at basilikumplanten min (også vist på bildet ovenfor) illustrerer rimelig godt mine kunnskaper på kjøkkenet. Visne, rett og slett. Heldigvis har likestillingen kommet så langt at Fredrik ikke vil bli ledd av om han plutselig står på kjøkkenet og lager middag, da!

Nok om det. I dag har vi vært ute på kjøpesenter med familien. Det vil si Leo, mamma og pappa, lillesøsteren min og meg. Jeg føler vi er ganske ofte ute på kjøpesenter? Haha, samme det. Fredrik har jeg sendt avgårde på lan, så han var ikke med i dag. Leo har faktisk vært utrolig rolig i dag, og det var godt for meg å se at han ikke var så plaget av tennene sine i dag. Jeg fikk helt sjokk når jeg så i munnen på ham i går, den første tannen han får er tydeligvis en foran nede! Ikke rart han har vært så urolig de siste ukene, stakkars.

Vi spiste i hvert fall litt på kjøpesenteret, og vi måtte også kikke litt rundt. Jeg har funnet såå masse som jeg skal kjøpe til Leo!









Jeg ser at det har gått hett for seg i kommentarfeltet (og på innboksen min, for så vidt) her om dagen, men jeg har ikke fått lest så mye og heller ikke svart noen fordi vi ikke har nett hjemme! Håper på forståelse. Dessuten så synes jeg det er litt skuffende å lese "nå gidder jeg ikke lese mer av bloggen din fordi du mener at..." og så videre. Vi er da såpass voksne at vi må kunne klare å takle at alle ikke mener det samme som en hver av oss?

Håper uansett at alle av dere har en suuper mandag så langt! Vi snakkes senere i dag ♥ 

"VI" ER GRAVIDE

Jeg blir alltid litt forundret når menn forteller at "VI er gravide"

For "vi"? Du? En mann? Jeg trodde helt oppriktig at det var ganske kjent at menn ikke ble gravide? Kvinner derimot..

Dere venter barn, dere skal bli foreldre, men dere er ikke gravide. Kvinnen er!

Til venstre: Gravid. Til høyre: IKKE gravid.

Sitter du og gråter om kvelden når tv reklamen om redd barna kommer på tv? Jeg tror ikke det! Blir du vekket om natten av at noen (Les: babyen i magen) sparker deg i ribbeina så du er redd de er brukket, alle sammen? Ikke det nei? Tenkte jeg det ikke.

Eller må du kanskje (i utgangspunktet) presse en nærmere 4 kilos baby ut av dine edle deler? Kanskje tilbringer du også de første 3 månedene i svangerskapet med hodet ditt nede i toalettskålen også? 

Eller hva med vondter? Kjenner du det kanskje i ryggen i dag? Hva med underlivet? Føles det ut som noen har sparket deg så hardt at du har mistet underlivet ditt? Nei?

Nei, du gjør ikke det vet du. Stopp med det.

Med vennlig hilsen gravide.

(Edit: Blogginnlegget er skrevet i 2015 ment humoristisk)

ENDELIG GJENFORENT!

Hei dere! 

Nå er vi hos foreldrene mine og Leo koser seg med tantene sine og bestemoren sin. Endelig får de se hverandre! Søsteren min synes det var så stort å bli tante, og de vil selvsagt tilbringe så mye tid som de kan med ham før de i slutten av juli drar hjemover til Gjøvik igjen. Søsteren min drar litt opp og ned herfra og til Gjøvik fordi hun driver sin egen neglsalong, så hun kjører gjerne 4 timer fra Gjøvik og hit for å se den lille nevøen hennes!






Ellers er Leo i veldig godhumør i dag! Han ler, smiler og koser seg som bare det. Jeg føler meg så heldig som har denne lille mannen i livet mitt, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik!

DET ER DIN FEIL!

Du som forelder er ansvarlig for vanene barnet ditt får. Det er derfor veldig viktig for meg at jeg lærer Leo å spise sunt, men at det selvsagt er lov å kose seg i blant!

Jeg er klar over at jeg mulig kan provosere litt med dette innlegget, men det er helt ærlig ikke hensikten. Hvis du vet at du er for ettergivende med å gi barna pølse når de roper pølse, så bør du kanskje gå litt inn i deg selv. Ikke sett deg i forsvars modus med en gang, men tenk litt over det. For er det ikke egentlig ditt ansvar at kostholdet til barnet ditt inneholder mest sunn og næringsrik mat?

Jeg sier ikke at det letteste i verden er å gå ned i vekt når man er overvektig, langt der i fra. Jeg er nok reflektert til å forstå at det må være en forferdelig kamp mot seg selv, og jeg har full forståelse for at det er tungt både fysisk og psykisk. Det eneste jeg sier er at man aldri bør la sine egne spisevaner gå utover barna sine. Som aldri, noen gang, har bedt om overvekt eller fysiske følger av dette på samme måte som overvektige kanskje har.

(OBS: Advarer mot sterke bilder i videoen)

Jeg mener heller ikke at vi alle skal trene oss i hjel og kun spise friske grønnsaker til frokost, lunsj og middag. Men fokuset på å spise sunt har aldri vært større enn i dagens samfunn, men vi, menneskene, er allikevel fetere enn noen gang.

 

Vi kan skylde på for dårlig og usunn mat i kantinene på skolen, dårlig utvalg i butikkene, og at usunn mat er lettvin og rask mat. Men ansvaret ligger fortsatt hos oss. Foreldrene.

Voksne mennesker er ansvarlige for sin egen overvekt, men når barna deres er små selv og rett og slett ikke kan ta ansvar for sin egen helse, så er dette også foreldrenes ansvar. Jeg tror også et viktig poeng i denne saken er at ingen er født overvektige. Og hvis man mot all formodning skulle være det, så vil ikke overvekten vedlikeholdes ved mindre du spiser så mye at den gjør det. Jeg er sikker på at mye av dette handler om ren viljestyrke, spisevaner hos foreldre, og vilje.

Jeg vil si at det er ditt ansvar som forelder å passe på at barnet ditt ikke ender opp som overvektig. Jada, vi kan skylde på sykdommer (og noen ganger er også sykdommer grunnen!) men til syvende og sist er det du som har ansvaret for hva barnet ditt putter i munnen sin.

TO TETTE?

Ettersom jeg ikke akkurat legger skjul på at jeg veldig gjerne vil ha en til her på bloggen, er det heller ikke mangel på spørsmål fra dere. Mange lurer på hvor mange år vi vil ha i mellom dem, og om hva som skjer hvis jeg blir gravid nå, i og med at jeg tidligere også er blitt gravid på prevensjon.

Jeg synes det er vanskelig å svare ordentlig utfyllende på dette, men skal jeg svare med hjertet vil jeg gjerne ha en til om ikke så lenge. Skal jeg svare med hjernen vet jeg at jeg burde vente, og at det ikke vil bli aktuelt på en god, god stund.

Og det er ikke det, jeg vet at vi har penger til en til. Jeg vet også at vi vil få rom til en til, og at vi ville ha taklet det. Men det handler egentlig mest om at vi vil ha hovedfokus på Leo noen år til. Fredrik mener at det "perfekte" mellomrommet mellom to søsken er 3 år, men jeg vet ikke. Det hadde egentlig ikke hatt så mye å si for meg.

På en måte tenker jeg at når jeg allerede er i gang, hvorfor ikke fortsette? Men fornuften har jeg alltid i bakhodet, jeg bør vente. Så da venter vi.

Noen dager tror jeg Fredrik faktisk ikke vil ha flere, men innerst inne tror jeg at når Leo er større (Og Fredrik har fortrengt svangerskapet og klagingen min) så vil han kanskje ha en til allikevel. Jeg vet hvert fall at livet mitt ville føles helt meningsløst uten barn, og da er det ikke nok med "bare" én!

Jeg kommer nok ikke til å prøve å bli gravid, men man vet jo aldri hva som skjuler seg bak neste sving ♥

MAN BURDE GJØRE ALT FOR MANNEN SIN!

Jeg fant et blogginlegg (klikk HER for å lese det) i dag tidlig, og jeg ble sittende lettere sjokkert over hva som står skrevet. I hennes verden er det (tilsynelatende) slik at du skal leve for å tilfredstille mannen din og hans behov. 60 tallets kjønnsroller var plutselig tilbake.

 Dessverre er ikke utsagn som dette særlig sjeldne. Her om dagen leste jeg på et bilde hvor det sto en lang liste med ting du burde gjøre for mannen din fordi "han fortjener det" og fordi det er din plikt. Men "plikt"? Har man en plikt ovenfor mannen man velger å være sammen med, og hvorfor i alle dager fikk jeg ikke beskjed om dette tidligere?

Det var ikke grenser for hva du skulle gjøre for mannen din og hvordan du skulle opptre med ham i nærheten. Og den verste delen er kanskje at jeg fikk inntrykk av at det bare skulle mangle. Hvorfor er det sånn at jeg skal vie all min tid til å tilfredsstille min mann? Klarer han ikke å ta ansvar for sin egen livsglede? Må jeg gjøre det for han, og hvorfor klarer han ikke dette på egenhånd?

Jeg er så dritt lei :"Slik får du han til å like deg!" eller "Slik unngår du at han blir lei" og sånn og sånn gjør du så han skal gjøre det og det. Hallo likestilling. Hvor er du?



DET BESTE MED Å VÆRE MAMMA..

..Er å våkne opp til en liten gutt som ikke klarer å stoppe å smile! Noen ganger så skulle jeg ønske at dere kunne se oss om morgenen, for slik var det nemlig i dag tidlig. Fredrik fikk sove litt ekstra, og Leo og jeg hadde litt kvalitetstid! Noe så herlig.

I dag har vi egentlig tatt ting rimelig rolig. Jeg gikk ned til leiligheten moren og faren min leier her i juli i dag tidlig, og spiste litt før de dro avgårde på museum en tur. Jeg fikk jobbet litt, før vi etter hvert dro ned på sanden på bryggen for å spise litt mat. Herlighet så god mat de har der!! (Ikke sponset)

Som dere kan se er etterveksten min rimelig ille nå, det er virkelig en ulempe med å ha så forferdelig mørkt hår! Jaja...







Med tiden dro vi hjemover, og jeg kom hjem til Fredrik og leiligheten nå for en og en halv time siden. Siden har vi kun slappet av og jeg har fått unnagjort litt smårydding, noe som alltid er positivt.

Ellers ligger Leo og sover nå, han har sovet en stund og det tror jeg virkelig han har trengt! Han er faktisk blitt så stor nå. Det er noen ganger det går opp for meg at han er så stor, og da sitter jeg litt småskremt noen sekunder. Han kan jo ikke noe for at han vokser så fort, og dessuten er det jo bare bra!!

Nå snart skal jeg tvinge med meg Fredrik til byen en rask tur før vi drar nedover til foreldrene mine igjen. Vi snakkes!

PÅ TIDE Å ÅPNE ØYNENE SINE!

 "Arbeidsgivere har ikke lov til å forskjellsbehandle kvinner på grunn av forhold knyttet til graviditet, fødsel eller amming. Det betyr blant annet at arbeidsgiver verken kan redusere lønnen til eller si opp kvinner som er gravide eller i svangerskapspermisjon."

Leser jeg så fint på advokatenhjelperdeg.no 

Men jeg tror faktisk mange opplever nettopp dette når de går gravide. Hvorfor? Jo, fordi bedriften må ut med en god del penger til en gravid, i forhold til en ikke-gravid. En vikar må ansettes når den egentlige ansatte er ute i permisjon. Dette er ren matematikk! Selvsagt vil alle bedrifter slippe alle ikke-nødvendige utgifter.

Det er sommeren 2014. Juli 2014, for å være presis. Jeg har funnet ut at jeg er gravid, men jeg fortsetter jobbsøkingen, som jeg for øvrig har drevet med siden sent i mai. Om det ikke er vanskelig nok for en 16 år gammel jente å skaffe seg deltidsjobb fra før av, så blir det nok ikke lettere nå. Men jeg ga meg ikke, og plutselig finner jeg ut at jeg faktisk ikke må fortelle bedriftene jeg søker på at jeg er gravid i uke 12. Okei, så prøver jeg det. Plutselig får jeg svar at jeg kan komme på intervju. Jeg kjenner en dårlig samvittighet sniker innpå meg, og legger derfor til "Hei igjen. Passer det at jeg kommer til intervju kl 13:00 på mandag? Jeg vil forresten legge til at jeg har funnet ut at jeg er gravid. MVH Jessica Enerberg"

Dagene gikk, men plutselig fikk jeg ingen svar. Rart? Ikke så veldig, egentlig. Tilfeldig? Kanskje. Men det stopper ikke der.

Fredrik har for tiden en ekstrajobb. I august starter han som lærling, men tidligere i vår holdt han på med å søke på diverse jobber. Etter noen dagers venting fikk han en mail som bekreftet at han var en av de utplukkede, og at han var velkommen til jobbintervju. Akkurat som fra når jeg søkte jobber, spurte Fredrik når det passet at han kom. "23 mars?" Fikk Fredrik til svar.

Men det var termindatoen min, og ikke minst: Det var datoen for det planlagte keisersnittet. Så det gikk jo ikke, men i og med at Fredrik var veldig interessert i denne jobben, så var han heller ærlig og sendte noe ala "Beklager, men dette er dagen hvor jeg blir far, så dagen vil bli tilbrakt på sykehuset. Er det mulig å få flyttet datoen?"

Og plutselig, så fikk han ingen svar på dette. Etter noen dager (og et par mailer fra Fredrik!) Så tikket plutselig en etterlengtet mail inn fra den aktuelle bedriften. "Alle kandidater er nå vurdert og vi har valgt å gå videre med andre søkere. Vi takker for din interesse, og ønsker deg lykke til videre" Ja, og annet svada som "Du er velkommen til å søke andre stillinger hos oss" osv osv.

Jeg kjente at jeg faktisk ble litt sint. Joda, det kunne være tilfeldig, men jeg ser litt på sannsynligheten her også. Jeg er ikke super godtroende og naiv, jeg ser jo et mønster her.

Og det er heller ikke nok med det. Flere jeg kjenner som er gravide og som har ekstrajobb, fikk plutselig ikke flere vakter etter at de fortalte om svangerskapet til sjefen. Merkelig, eller hva?

 
Mest sannsynlig så er det fryktelig sjeldent at bedrifter bevisst ønsker å ansette gravide kvinner! Vi kan lage lover, men bedriftene vil alltid finne forskjellige grunner eller unnskyldninger, og fakta er at det vil være vanskelig å "ta" noen bedrifter på dette. Men hvis arbeidsgiver er sleip, så er mitt råd å følge den retten du har som gravid kvinne: Vit at du faktisk ikke er pliktig til å fortelle arbeidsgiver om svangerskapet.

FOR ET SLIT..

Åh.. Endelig er det ferdig! I dag har vi vært i den gamle leiligheten for å rydde ut det aller siste, samt vaske skikkelig gjennom! Skal man først gjøre ting, så skal man gjøre det skikkelig - derfor tok det litt tid, for å si det sånn. Og om ikke jeg våkner med krampe i armen i morgen tidlig etter all skrubbingen i dag, ja, da må det være noe alvorlig galt!

Uansett var det veldig deilig å bli helt ferdig der inne! Jeg er sikker på at de neste som leier der kommer til å være like fornøyde som vi var. Jeg ble faktisk skikkelig glad i den leiligheten! Dumt den ikke var litt større...

 

 


Nå kom vi nylig hjem fra nattbyen her i Larvik sentrum. Det er nattåpent, så vi dro med min pappa og lillesøsteren min for å kikke litt! Vi var innom et par kafeer, og gikk i grunn bare litt rundt. Det var praktisk talt helt umulig å komme seg gjennom folkemengdene med barnevogn, så derfor ble det en relativt kort visitt. Det er det eneste negative! Og så morsomt at noen av dere kom bort for å hilse på oss når vi var i byen! Dere er så utrolig hyggelige alle sammen :-)

Ellers har jeg kjøpte babybørste til Leo i dag. Jeg fant bare i plastikk, men jeg ville så gjerne ha i sølv! Er det noen som vet hvor man kjøper det? Jaja, uansett - Leo eeelsker når vi børster håret hans! Han smiler og koser seg og gir veldig uttrykk for at han liker det. Jeg kjøpte en tannbørste i samme slengen, det kan umulig være lenge til at den ene tannen hans er ute nå!

Så nå sitter vi hjemme igjen etter en lang dag med familie! Uten internett, uten tv, og kun Leo, Fredrik og jeg. Dette blir en fin kveld! Vi snakkes i morgen ♥

FØLG MED!

Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.





Noen av mine siste øyeblikk på Iphonen min!


Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår  ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si... ♥

Ha en flott torsdag!

JEG ØNSKER MEG EN JENTEBABY

Er jeg den eneste som ikke ser noe galt i å ønske seg et kjønn?



Jeg vil tørre  å påstå at de fleste, eller i hvert fall mange av oss, er opphengt i kjønn. Det vet jeg at jeg selv også er. Nesten det aller første jeg spurte om når jeg var på ordinær ultralyd var nettopp dette med kjønn. Og hvorfor er vi det? Jeg tror vi er det fordi dette er en del av livene våre vi ikke kan kontrollere. Vi kan følge alle kjerringråd til punkt og prikke for å unnfange for eksempel en gutt, men når alt kommer til alt er det naturen som bestemmer, og ikke vi selv.

Jeg tror det er ganske tabu å snakke høyt om at man ønsker seg et bestemt kjønn. Hvorfor? Nei, hvem vet. Kanskje vi er redd for hva andre vil tro? Hva andre vil si? 

Jeg tror også at vi må tillate oss å være skuffet. Jeg tror det er sunt at vi kjenner på følelsen av at ting ikke alltid må gå vår vei, men at det til syvende og sist egentlig ikke gjør eller betyr noe. Man elsker jo barnet sitt like høyt uansett om det viser seg å være motsatt kjønn av hva man kanskje innerst inne ønsket seg.

Så neste gang jeg blir gravid ønsker jeg meg ei lita jente.

Det betyr ikke at jeg ikke vil elske barnet like høyt selv om det ikke er kjønnet jeg "ønsket", og ei heller betyr det at ønsket om å få ei jente er viktigere enn at barnet er friskt, for det er det definitivt ikke. 

Og hvis jeg får en gutt, så kan det jo hende at jeg blir skuffet. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det ikke er en jente. Alle mine barn vil uansett være like høyt elsket uavhengig av kjønn, og å si noe annet ville vært helt absurd! ♥

SE HVA JEG FANT!

 

Nå er jeg spent her, hva tenker dere? Det øverste bildet er meg som baby! (og beklager et rett ut bedritent bilde) Jeg skulle gjerne tatt med et ordentlig bilde av Leo også som er tatt i dag, men ettersom han ligger og sover ville jeg ikke vekke den lille gutten min. Men dere vet jo hvordan han ser ut regner jeg med! Ligner vi litt? 

Jeg ser at flere av dere kommenterer på blant annet instagramkontoen min at Leo begynner å bli så lik meg! Jeg ser det kanskje ikke like godt selv, for jeg ser bare at han er kliss lik Fredrik! 

I dag er vi slitne alle mann her, så det blir nok en rolig dag. Leo ligger som tidligere skrevet og sover i dagsengen sin, Fredrik rydder (tror jeg?) og jeg ligger under dyna i sofaen. Ellers har Leo prøvd litt av de nye klærne sine i dag, og jeg synes det er helt vilt at han snart må gå over til 68 i klær! Den lille gutten min begynner faktisk å bli større og større. Snart ut på ny klesshopping da! Åh, det ser jeg frem til. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker å dra ut å kjøpe nye ting til lillemann!

Jeg må forresten bare beklage at få kommentarer blir besvart om dagen, siden vi har flyttet har vi ikke fått opp internettet enda og det blir derfor litt vanskelig. Det samme gjelder også på snapchat! Tusen takk for alle fine meldinger dere sender meg, jeg har så fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg svarer så tregt nå på grunn av nettet.. Jeg skal gjøre så godt jeg kan fremover! Og tusen takk for så mye engasjement i de siste innleggene mine :-)

Vi snakkes senere i dag, dere!

BADET VÅRT

Hei igjen dere! Håper dere har en kjempefin kveld så langt.

 

Som dere vet kommer videoen av leiligheten vår om ikke så lenge, jeg fikk spørsmål om jeg kunne legge den ut på youtube denne gangen, og det kan jeg selvfølgelig gjøre! Jeg klarte allikevel ikke å la være å vise dere badet vårt! Vi mangler tilhørende skap på veggen (samme som under vasken) ved siden av dusjen, og skittentøyskurv! Ellers er det nok ganske ferdig. 







 

 

 

 

 

 

 

 

Se så deilig med dør rett ut i hagen da! Ååh, det blir nyttig det. Hvert fall når Leo blir større!

Håper dere gleder dere til å se resten! Snakkes senere, flotte lesere!

FOR ETT ÅR SIDEN...

Åh! Herlige juli. Det var jo rundt disse tider i fjor jeg fant ut at jeg var gravid med Leo! Er det ikke rart hvor fort tiden egentlig går? Helt vilt synes jeg. Og nå nærmer Leo seg 4 måneder..?

Jeg husker så godt hva jeg holdt på med. Vi så på prison break i hybeleiligheten, jeg var ute på nattbyen i Larvik sentrum med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco! Det var bare èn ting som plaget meg, magesmertene. For det var jo sikkert bare menssmerter, de var bare litt verre enn vanlig. De samme smertene skulle senere vise seg å være noe HELT annet.

Jeg tror det alltid vil føles litt spesielt i starten av denne måneden alle årene fremover!

 

Jeg fant igjen boken min fra svangerskapet i flyttekaoset. Beklager min forferdelige håndskrift, den har alltid vært sånn. Oversettelse: Var på ultralyd og fikk se den for første gang. 5 mm stor. Hjertet gikk og alt var som det skulle.

Uke 6. Det vil si 25 juli 2014.

Jeg skal fortelle dere noe som jeg aldri trodde jeg kom til å fortelle andre enn min samboer, men når det tross alt endte som det gjorde kan jeg likevel dele det med dere.

Noen få uker etter jeg fikk den store nyheten slengt i ansiktet, begynte jeg å drømme om denne babyen (som for øvrig var helt fjern for meg) Jeg drømte at babyen min snakket til meg, og at babyen fortalte meg at jeg ikke måtte fjerne den. Jeg tror Fredrik mistet tellingen på hvor mange ganger dette skjedde, for jeg husker alltid at han vekket meg og jeg hylgråt som bare det. Jeg tror underbevisstheten min fikk kjørt seg de dagene der ja. Neida, men fra spøk til alvor, kanskje var det sånn at jeg innerst inne visste at jeg kom til å beholde? At jeg ikke kom til å klare å ta abort? Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, men hvem vet.





I dag har Leo vært blid som bare det , og vi nyter hver dag så mye vi kan! Det er jo tross alt hans første sommer utenfor magen ♥

NOE Å TENKE OVER

Jeg er ikke en av de som har sluttet å kjøpe klær på HM etter dokumentarserien sweatshop ble vist via aftenposten. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, for jeg bryr meg, men jeg bryr meg bare på en annen måte.

I starten var jeg litt sånn "ALDRI MER HM" Og "KJØPE KLÆR PÅ CUBUS? SKJER IKKE".. Ja, dere skjønner, sant? Men etter hvert så kom jeg til å tenke på en ting. For tenk om vi alle sluttet å kjøpe klær på HM? Eller Cubus, for den saks skyld. Hva ville skjedd med barnearbeiderne?

Jo, de ville høyst sannsynlig ha mistet jobben. Og selv om dette er rett ut forferdelig, så ville det jo vært enda verre om de mistet det de har å leve for? Selv om lønnen er uakseptabel dårlig, så er det jo det de lever av. Mister de det de lever av, så må de finne på noe annet.

Leo med sine nye klær! Var han ikke bare helt nydelig da? 

Og hva ville vært noe annet? Jeg vil tørre å påstå at det ikke er slik at man bare kan søke nye jobber i for eksempel kambodsja, som er hvor sweatshop ble filmet.Jeg tror neppe det er som her i Norge, hvor du kan stikke innom Statoil med CV, skjorte, og godt humør, og dermed få jobb.

Nei, jeg tror at det å finne en ny jobb i Kambodsja (blant 14,15 millioner andre mennesker) er rimelig vanskelig. Og da må man jo finne andre utveier, for man må jo leve, sant? Man må ha mat på bordet. Man må jo ha vann. Drikke.

Og da ville vel mange prostituert seg. Noe som, dessverre, er veldig vanlig i fattige land. Det mener jeg er hakket verre.

Så jeg tror faktisk at det ville vært mer ødeleggende enn det ville vært nyttig, om alle skulle stoppet å kjøpe klær fra ja, for eksempel HM. 

Jeg sier ikke at lønnen de får er grei, og at de bare kan leve sånn - for det synes jeg absolutt ikke. Jeg synes noe burde gjøres, noe drastisk, og veldig raskt! Men hva ville skjedd om vi alle stoppet å kjøpe? Ville ikke det gitt motsatt virkning?

SOMMER IDYLL

Hei dere!

I går var Leo, Fredrik, min gode venninne Sigrid og jeg med deler av familien min til Stavern for å nyte det flotte været samt litt mat på bryggen. Det var utrolig koselig som vanlig, og jeg fant en ny favorittbarne-butikk! Gjett om jeg skal dit for å handle inn til rommet til Leo om et par uker da! Ble nesten litt forelsket..











Leo storkoste seg (som vanlig) og ville slett ikke ligge alene i vognen til tross for at han var rimelig trøtt. Nei, han skulle være med å følge med på alt som skjedde. Vannet er han ekstra fascinert av, så det fikk ekstra oppmerksomhet i går også!

Etter hvert gikk vi for å spise litt iskrem, før vi etter hvert tok turen sakte men sikkert hjemover. Det er så utroolig koselig i Stavern på sommeren! Anbefales virkelig å ta seg en tur, spesielt når det er så utrolig fint vær også! 

Været er riktig nok ikke helt på topp i dag, men det kan jo ikke være like fint hver dag heller. Dessuten har jeg en liten magefølelse på at solen vil dukke opp i løpet av dagen! Håper dere har en bra mandag, vi snakkes senere i dag ♥

KJÆRE MARIANNE AULIE

Jeg ser du får mye pes om dagen fordi du ammer din (snart?) 4 år gamle datter. Fra andre bloggere, i kommentarfeltet på nyhetssider på facebook, nettforumer, ja, jeg kunne faktisk nevnt i fleng. Men jeg velger å la være, for det er ikke poenget her.

Jeg vil bare si at jeg synes du er tøff. Neida, ikke fordi du ammer - men fordi du står frem med det valget du har tatt, og at du har tatt det fordi det føles mest riktig for ditt barn og deg. Jeg er selv blogger, men jeg tror sannelig ikke jeg har fått så mye refs i hele min bloggkarriere som du har fått de siste dagene. Totalt ærlig.

Det ordet som går mest igjen er "æsj". At folk rett og slett synes ammingen er ekkel når barnet er faretruende nær skolealder. Men Marianne, jeg velger å tro at disse menneskene glemmer at de selv drikker morsmelk livet ut. Ja, bortsett fra at denne egentlig er forbeholdt kalven

Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt paff når jeg leser i diverse kommentarfelt her. Det er ikke måte på hva man synes om dette og at det er helt forferdelig ekkelt. Og det er nå greit, jeg må innrømme at det er fryktelig sjeldent jeg hører om noen som ammer barn i 4-års alder, men hvem er jeg til å dømme andre foreldre for valgene de tar?...

Og jada, mange er lite begeistret for at du stilte opp i se&hør, jeg kan ikke si at jeg ikke er en av dem, men det handler mest om at jeg er lite begeistret for se&hør i utgangspunktet ;-)



 Og vil du amme ditt barn til hun er 10 år for min del, hva angår det meg? Akkurat. Jeg tror vi glemmer at vi ikke ha en mening om absolutt alt.

For folkens, som mamma må jeg bare lære å velge mine kamper, på samme måte prøver jeg å velge å ytre mine meninger om ting som faktisk betyr noe.

VERDENS BESTE PAPPA

 

Jeg er bare så fryktelig glad. Fryktelig glad fordi jeg fant en så fantastisk pappa til barnet mitt!

Jeg vet at dere ser her på bloggen hvor flink han er, men jeg vet også at dere ikke ser alt. Leo er så glad i pappaen sin. Man kan se at hele ansiktet hans lyser opp hver gang Fredrik snakker til han, og Leo ler aldri så godt som når Fredrik får han til å le. Det er så utrolig fint å se på!

Jeg skal være ærlig med dere. Jeg trodde alltid at Fredrik kom til å bli en kjempeflink pappa, men en så god? Nei, det hadde jeg definitivt ikke sett for meg. Man ser på hele Fredrik at han ville gjort alt i hele verden for at Leo skal ha det best mulig. Og det gjør han også.

Jeg tror faktisk ikke jeg er den eneste som har fått en så fin pappa til barnet mitt heller, skal jeg være helt ærlig. Alle de jeg kjenner på min alder som er gravide, er sammen med barnefar. Og alle, unntatt ei, som har fått baby på min alder, er også sammen med barnefar.

Jeg mener ikke at man skal regne med at pappaen til barnet ditt er der uansett om du skulle bli gravid i ung alder, men det er så fint å se at det faktisk ikke trenger å bli sånn at faren stikker av.

Jeg vet at statistikken viser noe annet, og jeg vet godt at sannsynligheten for at faren blir igjen når man blir gravid som 16-åring ikke er særlig stor. Men det at det faktisk skjer, det synes jeg er veldig fint. Kanskje gir det oss en god bekreftelse på at mange liker å høre om det negative, for det er det som oftest er mest underholdende for oss? Ikke vet jeg. Jeg må innrømme at jeg sjelden hører om 16, 17, eller 18 åringer som har barn og som er sammen med barnefar, kontra 16, 17 eller 18-åringer som er alenemødre.



Jeg tror at dette blir skyøvet bort i skyggen fordi vi det er blitt så kjent at alle som blir mamma i ung alder blir alene med barnet. Jeg tror vi trenger å se at det ikke nødvendigvis er slik.

FAMILIEBESØK

Hei dere!

I dag har vi hatt besøk av familien min. Søstrene mine og moren kom bort og lagde deilig middag, og så spiste vi sammen! Kjæresten til søsteren min var også med. Vi manglet bare pappaen min!














Og SJEKK det bilde jeg fikk av Leo da, dere!! Den slipper du ikke unna, Fredrik ;-)

Ellers var vi en liten tur nede i hagen hos kusina mi i går kveld! Det var veldig koselig. I dag sto jeg opp fryktelig sent og Leo hadde allerede vært våken i noen timer med Fredrik når jeg omsider fikk dratt meg selv opp av senga. Ellers er været ganske dårlig, selv om temperaturen er veldig god ute! I går gikk jeg faktisk i kort kjole uten å fryse! Da fikk jeg sommerfølelse, endelig!

Håper dere har hatt en like fin dag som det vi har hatt! Ønsker dere en flott lørdagskveld, så snakkes vi senere ♥

JEG HAR GLEMT Å FORTELLE NOE

Gjesteinnlegg skrevet av min mor
Tenk at jeg skulle bli en bestemor nå!
Litt tidligere enn jeg hadde trodd..til et velskapt, aldeles fantastisk velskapt lite menneske. Som plutselig tar opp mye av min tid, en jeg setter av tid til, og vil være mye sammen med.
Jeg var overhodet ikke forberedt, ingenting av alt jeg har opplevd siden jeg ble bestemor, har jeg kunne vært forberedt på.
Ved startstreken, når min mellomste datter ble gravid, var vi vel alle like overrasket.
Overrasket er en mild betegnelse.
Jeg var der, før Leo var i mammaens mage, før noen tenkte at der skulle et lite menneske vokse, bli valgt til å leve i vår verden, få lov til å vokse frem.


Jeg skal være ærlig, det kom som et sjokk! Et gedigent, enormt, et realt sjokk!
Men jeg er en mor, tross alt- men dog, kanskje en litt utradisjonell mor.
Jeg har ofte hatt høyrøstede meninger, jeg har ønsket for mine barn at de skal være fordomsfrie, at de skal forstå og leve etter det de tror på, og, ikke minst, kan leve med seg selv etter det.
Jeg har vært tydelig på dette, for alle mine tre døtre.
Jeg har altfor ofte bedt dem dømme selv, kjenne på hva de har tenkt og opplevd, prøvd selv, hva de har klart, hva de har mestret, hva de deretter har opplevd på grunnlag av dette.
Men, når min 16 år unge datter fikk beskjed om, mens jeg satt der på legekontoret sammen med henne, at hun var gravid.. Da var ikke ting så enkelt som jeg trodde.
Jeg ble satt ut.
Ikke fordi jeg var redd for hva hun valgte- heller fordi hva jeg trodde hva alle andre fortalte henne hva hun burde gjøre.
Hvilket valg kom hun til å ta? Og på hvilket grunnlag?
Jeg hadde et håp om at hun tok en avgjørelse på grunnlag av hva hun trodde på og mente var riktig. For seg selv.
Jeg kunne ikke gjøre noe med hennes valg. Jeg kunne være der, jeg kunne være hennes tenkeboks, jeg kunne være den som støttet- uansett utfall av hennes valg.
Jeg kunne bare håpe på at hun gjorde det riktige valget, for seg selv.
Og det klarte denne standhaftige jenta, helt på egenhånd. Så sterk, så inderlig som jeg kjente henne- hun ville ta et riktig valget, det visste jeg.
Så kom Leo!

Vi satt på Tønsberg sykehus, ventet på et et nyfødt barn som skulle bli trillet ut fra operasjonsstua, der min lille Jessica noen timer før hadde blitt trillet inn.
Et morshjerte har ingen begrensninger, og det kjentes nå.
Det var vonde mengder tid, hjertet hadde mer enn nok med å holde seg selv i gang.
Så åpnet døra seg, endelig! Fredrik kom trillende ut av den sotede døra, med sin sønn.
Det var så stort, så vakkert, at jeg hadde mer enn nok med å begrense meg selv, til tårene tok meg.. Så vakkert, en far var han plutselig, en som hadde et så stort ansvar utover seg selv.
Og som han grep det..aldri har jeg sett et menneske ta et sånt ansvar, og det var litt rart, men så naturlig for denne unge, nylige far.
I denne så fantastisk velskapte gutten, som var mitt barnebarn, så jeg også Jessica- som når hun var nyfødt, så like de var. Dette så perfekte mennesket, som ville slå alle hjerter ut.
Har jeg glemt det viktigste, Jessica og Fredrik, å fortelle dere hvor fantastiske foreldre dere er?!
Ja, det har jeg nok. Men det er dere- de beste Leo kunne få♥

BARNEROMMET

Da er jeg i gang med innredning av barnerom igjen! Denne gangen vil jeg gjøre det en del annerledes, vil ha det litt mer minimalistisk. Må derfor til innkjøp av litt nytt, men skal også ta vare på en del. Det blir gøy!

Sånn ser Leo sitt rom ut per nå!

 



Dere husker kanskje hyllene fra den gamle stuen vår? Disse har jeg tenkt til å ha på veggen hans!



Nå ligger jo Sigrid der inne og sover, derfor er den rosa madrassen der! De meste av tingene har dere jo mest sannsynlig også allerede sett, tenker det blir like godt for dere å se litt nytt. Skrik ut om dere vet om noe som er skikkelig fint til barnerom, jeg er nemlig helt tom for ideer for øyeblikket!



Resten får dere selvsagt se når jeg har fått laget videoen samt fått inn flere møbler! I dag kom forresten spisestuen vår, og den var superlekker! Dere som følger meg på instagram HER har mest sannsynlig allerede sett den ;-)

Lille vennen har vært i Tønsberg med tanten sin og bestemoren sin i dag, jeg er rimelig sikker på at de koste seg masse. Nå slipper han å være borte fra oss på en stund, ettersom vi har kommet veldig langt med å "rydde" inn fra flyttingen. For en herlig følelse!

Jeg lagde taco i dag til fredagskos, og det fikk meg til å tenke på hvor fryktelig lenge siden det er siden jeg spiste det sist gang. Kylling og grønnsaker blir fryktelig kjedelig i lengden merker jeg! 

Ønsker dere en super fredagskveld! Og god helg til dere alle sammen ♥

DERFOR AMMER JEG IKKE

Hei dere.

Etter at jeg ved et par anledninger har smått nevnt at jeg har ammet her på bloggen, og ved senere anledninger nevnt at jeg har sluttet har det naturligvis kommet inn en del spørsmål. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke ammer.

Melken kom to dager etter at Leo var født, og jeg husker jeg våknet og følte meg som selveste Pamela Anderson tidlig på 90-tallet den tidlige onsdagsmorgenen på Tønsberg sykehus. Uansett. Jeg prøvde å legge han til, men det funket ikke. Det var så forferdelig vondt. Det gjorde både Leo og meg veldig frustrert. Jeg fikk allikevel pumpet meg uten problemer, og han fikk morsmelk. Vi prøvde iherdig å få ammingen til å fungere, men det gikk bare ikke. Jeg følte meg mislykket og ubrukelig som ikke fikk til noe som "alle" fikk til. Min verste frykt var å starte med morsmelkerstatning, så det skulle jeg hvert fall ikke.

Dagene gikk, og når vi skulle dra fikk vi beskjed om at jeg burde fortsette med pumpingen hjemme, og at jeg måtte investere i en brystpumpe. Det gjorde jeg, og jeg prøvde med jevne mellomrom å få lagt han til, - noe som fortsatt ikke fungerte. Jeg husker jeg gråt av og til, for det var så forferdelig vondt. Men jeg prøvde, prøvde og prøvde. For jeg fikk jo også hele tiden indirekte høre at det var et nederlag å måtte å gå over til morsmelkerstatning, derfor følte jeg jo også det slik selv.

Etter hvert gikk ammingen, og det fungerte. Heldigvis! Jeg følte en indre lykke som ikke kan beskrives. Og slik gikk det en stund før jeg fikk brystbetennelse. Det er noe av det verste jeg har hatt. 

Ammingen ble plutselig snudd på hodet igjen, ting gikk ikke. Jeg leste at man ikke måtte stoppe å amme, for da ville det ta lenger tid før betennelse ble bra igjen, men for meg var det dønn umulig! Det var så smertefullt. Jeg pumpet meg, og ventet spent på at betennelsen skulle roe seg. Etter en god stund ble det bra igjen, men melkemengden hadde gått betraktelig ned. Jeg forsøkte iherdig å få den opp igjen, og det ble med tiden mer og mer, men så skjedde DENNE episoden. På grunn av stresset (og hele situasjonen i seg selv) gikk den ned. Nok en gang!!

Etter dette følte jeg meg naturligvis skikkelig oppgitt. Av og til føltes det ut som ammingen var dømt til å gå til ja, rett og slett til helvete. Det som tilsynelatende så veldig enkelt ut, var bare så fryktelig vanskelig.

Jeg fant mye støtte i helsesøsteren min som fortalte meg at uansett om jeg valgte å gå over til morsmelkerstatning, så ville hun støtte meg. Det hjalp meg veldig, for etter alt styret og smertene trengte jeg å høre det.

Jeg prøvde allikevel litt til, for Leo sin skyld. Men når jeg til slutt innså jeg at jeg sleit meg ut, da sa jeg stopp. Jeg ville amme, jeg ønsket sterkt å amme, faktisk var det ingenting jeg heller ville få til enn nettopp det, men ikke for en hver pris. Ikke når det blir mer slit og gråt enn det blir kosestund.

 

 

På sykehuset.

 Så Leo fikk kun morsmelk i 2 måneder, og dette er hvorfor. Av og til får jeg blikk fra andre mødre når jeg drar opp pakken med morsmelkerstatning når vi er ute og triller med Leo, men det får bare være. Ammepresset er helt ekstremt om dagen, men det skal ikke få stoppe meg fra å gjøre det som er mest riktig for meg og mitt barn!

DETTE HAR JEG ALDRI GJORT FØR

Men jeg prøver! Etter deres ønsker.

Oppskrift på kyllingsalat med mango og ruccola.











Du trenger;

Kyllingfilet

2 halvstore mangoer

2 pakker med ruccola

Noen håndfuller med babyspinat 

1 boks med mais

2 halvstore avokadoer (Jeg kjøpte 3, men den ene var ikke moden..)

1 halv sitron

4 store tomater eller flere, mindre cherrytomater

Olivenolje

Noen håndfuller med revet mozzarella

Balsamico (om ønskelig)

Salt og pepper

Flytende smør

 

1. Sett på ovnen og finn frem en ildfast form.

2.  Tilsett flytende smør på selve kyllingfilene, og krydre dem med salt og pepper. Sett kyllingen i ovnen.

3. Kutt opp alt grønt og putt det i en bolle.

4. Ta ut kyllingen når den er ferdig (Jeg sjekker raskt med en skarp kniv om den er gjennomstekt) og miks det sammen med bollen med grønt. Klem deretter ut saften fra den halve sitronen og du er ferdig. Enkelt og raskt.

Utover sommeren er det jo supert å bare legge kyllingen på grillen også! Jeg foretrekker allikevel å putte den i ovnen fremfor å steke den i pannen, da jeg føler den blir mye saftigere i ovnen. Håper dere liker den ♥

DET VERSTE SOM KUNNE SKJEDD!

Hei dere! Håper været hos dere er minst like bra som det er og har vært her i dag! Det har riktig nok blitt lite tid til å kose oss i finværet, ettersom utpakkingen (hvis det er et ord?) av tingene våre har tatt litt mer tid enn hva vi trodde. 

I dag har jeg følt meg rett og slett helt fryktelig. Jeg føler det er det verste som kunne skjedd nå oppe i alt, ettersom vi ikke akkurat er ferdige med å flytte på ting her. Sommeren er her også, så det siste jeg vil er å ligge inne med feber, vondt, og paracet som nærmeste. Dessuten passer det aldri å bli syk når man er mamma! Jeg ber bare til høyere makter om at dette er et engangstilfelle i dag, og at jeg er bedre i morgen!!








Jeg eelsker vinduet på soverommet vårt! Og gjett hva jeg klarte å gjøre nok en gang? Å kjøpe for korte gardiner. Jeg gir opp, helt seriøst. Nøyaktig det samme skjedde når jeg skulle kjøpe gardiner til Leo sitt rom, og det så helt snodig ut. Jeg kjøpt 220 lengde, og det er akkurat for kort. Må finne en løsning på det, for har funnet de perfekte gardinene og vi skal ha de i stuen og på soverommet vårt.

Leo ligger for øyeblikket og spiser litt mat hos pappaen sin, og har i dag prøvd på seg sandalene sine! Åh, han ble så fin i dem.

Ellers har vi kun slappet av, og det trengs veldig. Nå skal jeg etter hvert lage kyllingsalat med mango og ruccola, nyte tiden med bestevenninna mi og Fredrik, og så ønsker jeg dere en suuuper kveld!  Og ja, forresten! Hvis dere vil se litt mer av leiligheten så lenge, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Vi snakkes senere i dag ♥

EN LITEN SNIKTITT

Beina verker som bare det, men vi er ferdige! Med å flytte, i hvert fall. Vaskingen står for tur i morgen eller dagen etter, det gleder jeg meg ikke fullt så mye til. Heldigvis er det ikke så mye å vaske i den gamle leiligheten!

Det føltes veldig rart å gå ut døren derfra i stad når det var helt tomt. Det er jo det første stedet Leo bodde, så det er jo litt spesielt. Men slik går det, og nå starter et nytt kapittel for oss.

Spisestuen kommer i morgen, tv benken og stoler kommer 11 juli, og stuebord.. Vel, la oss bare si det sånn at nøyaktig det jeg ønsket meg ble utsolgt samme dagen jeg skulle bestille det i nettbutikken. Men det kommer til å bli så lekkert her! Gleder meg til å vise dere på videoen. Den kommer forresten når vi har fått litt flere møbler her, det er jo mye koseligere enn å vise frem en halvtom leilighet.

Været har vært helt herlig i dag, nesten litt for herlig faktisk. Det var helt ekstremt varmt, og vi løp jo opp og ned samme trappen tusen ganger for å flytte saker og ting, dermed ble det jo enda varmere. Nå har vi riktig nok installert oss på soverommet med viften omtrent oppå fanget, og det føles helt herlig. Ikke at det er så fryktelig varmt her inne i leiligheten, da.

Småkaotisk på kjøkkenet. Mikroen skal forresten ikke stå der (FREDRIK!!)



Litt fornøyd bare!! Husker dere denne genseren fra DETTE (http://mammasom16.blogg.no/1426609591_jeg_legger_meg_flat.html)  blogginnlegget da? Fant den igjen i flyttekaoset ♥



Nå fikk dere i hvert fall en bitteliten sniktitt. Dere har jo også sett litt tidligere også!

Nå skal vi på butikken for å handle mat, vi glemte nemlig all maten fra kjøleskap og fryser i den gamle leiligheten, så det må vi hente i morgen sammen med vaskingen. Ønsker dere en kjempefin kveld videre!

Hvis dere har spesifikke ønsker for blogg innlegg, skriv de gjerne ned i kommentarfeltet nå! Skal jobbe mer med hva dere vil lese her inne ♥

HER SKAL VI BO!

Åh, tenk det! Nå er vi endelig inne i leiligheten, og skal snart begynne å flytte ting inn. Jeg tror det var enda finere her enn jeg husket det fra sist, faktisk...



 




Vi har akkurat skrevet kontrakt, vi har blitt vist litt ordentlig rundt, og nå gleeeder vi oss vilt til den nye hverdagen her! Leo er for øyeblikket hos bestemoren sin, men kommer hjem hit senere i kveld når ting er litt mer på plass. Vi har nemlig en god del å bære inn, selv om vi ikke skal ta riktig alt i dag.

Jeg er helt i lykkerus. Lover å oppdatere dere bedre senere i kveld, men nå skal et lass med klær, dill dall, og babyting inn dørene her. Håper dere får en kjempefin ettermiddag ♥

hits