juli 2016

GJESTEINNLEGG: MIN STORESØSTER

Gjesteinnlegg skrevet av min storesøster

Hei dere! Da jeg tok ferie på fredag kunne jeg nesten ikke vente til å komme til Larvik igjen. Nå er det en måned siden vi så Leo, Jessica, og Fredrik sist, så jeg og samboeren min dro med en gang vi var ferdige på jobb. Turen ned er så lang når man gleder seg så! Leo blir så glad når vi kommer inn, og det er så koselig! Han går rundt med det lure smilet sitt og vil gjerne opp med en gang, da strekker han de små armene sine oppover, og blir veldig fornøyd når han får komme opp.

Jeg har fullstendig glemt hvor liten han var da han ble født, så jeg kommer sannsynligvis til å få et lite sjokk når Noah kommer! Så liten og perfekt Leo var, og fortsatt er, er jeg helt sikker på at Noah kommer til å bli også.

Leo kommer til å være så snill mot lillebroren sin, og jeg gleder meg så til å se de sammen! Det er jo bare 1 år og 9 måneder mellom meg og Jessica, og her er noe mammaen vår skrev i babyboken min etter Jessica kom til verden.



Haha! Jeg var kanskje litt vel glad i å erte Jessica..

Siden vi kom på fredag kveld, har vi vært ute og spist noen skikkelig(!!) gode burgere, trillet rundt i byen i det fine været, og i dag vært på besøk hos bestemoren vår, Leo sin oldemor. Da gikk vi med Leo i bæresæle, han er rimelig fornøyd når han får sitte i den, men noe særlig lett er det ikke. Vi satt ute i hagen til bestemor imens Leo lekte på gresset og var opptatt med å frakte grus fra stien til en plastikkstol, slik at det lagde mye lyd.

Verdens beste Leo. Tante er så glad i deg!

STOPP med det!

Trenger en liten utblåsning her i dag: 

Hva i alle dager er det som får gutter og menn til å tro at å sende bilder av deres edle deler er en god ide? Og da tenker jeg spesielt på å sende slike ufine bilder til vilt fremmede mennesker over Internett, og i dette tilfellet: Til meg - En sliten og trøtt gravid småbarnsmor. Jeg vil ikke se, jeg vil ikke vite, og jeg vil definitivt ikke ha det sendt på meldinger, facebook-meldinger, eller på snapchat slik at jeg får det slengt rett i trynet ettersom jeg aner fred og ingen fare helt til det er åpnet. 

Hva er greia her? Kan noen forklare meg? 

Jeg har kjæreste, jeg har barn, jeg er til og med gravid (!) Men likevel ser det ikke ut til at det skal være noen hindring for disse menneskene. Hva forventer de som sender slike bilder til svar? "Åh, så fin"? 

Jeg har opplevd VELDIG mye rart på sosiale medier siden bloggen min begynte å bli lest av mange. Jeg har fått alt fra spørsmål om giftemål fra vilt fremmede (Altså, igjen: Hva forventes til svar?!), til desperate mannfolk som sender meg slibrige meldinger som jeg aldri svarer på eller i det hele tatt ønsker å motta, for å så motta en rekke lite hyggelige meldinger fra de forbanna kjærestene deres som selvfølgelig går løs på MEG fordi kjærestene deres er kronidioter. Ja, unnskyld at typen din er en drittsekk da - Det er selvfølgelig min feil! ;-)


Senest i dag måtte jeg blokkere en mann som telefon-terroriserte meg på Facebook, han sa at om jeg ikke svarte kom han bare til å fortsette å ringe helt til jeg svarte og at jeg ikke hadde noe valg...? Ellers er det til stadighet videoer og bilder av ymse slag (Tror IKKE jeg trenger å gå nærmere inn på det) samt talemeldinger sendt både her og der.

Jeg vil bare ha det sagt: STOPP!

Det kan vel umulig være så forbanna vanskelig...? Litt folkeskikk, selv i sosiale medier, er det for mye å be om? Jeg tror jeg kan snakke på vegne av flere enn bare meg når jeg sier at jeg ikke ønsker å kontaktes om intensjonen din er å vise meg kjønnsorganet ditt sånn helt uten videre.

På forhånd takk!

DEN SISTE UKEN...

Her kommer ukens lille oppsummeringen for den siste uken vår! En flott siste uke i juli måned, nå går det jammen meg raskt mot høsten ♥

BESTE BILDE:

Fredrik tok ukens beste bilde denne gangen! Leo nemlig hadde dukket opp foran han med skoene hans i går kveld, som han hadde hentet fra skohyllen vår! Leo ville så gjerne prøve dem på, og hadde rett etterpå prøvd å gå med dem også. I pappas sko♥



MATKICK:

Guacamole!! Åh, det er så forferdelig godt. Hjemmelaget er selvsagt best, og det er jo så enkelt og ikke minst raskt å lage! Jeg bruker det som tilbehør til mye mat om dagen, i kyllingsalater, taco, eller kylling i pitabrød med masse grønnsaker.


BESTE INNKJØP:

Enda mer ull til den lille høstbabyen vår. Denne ukens beste innkjøp er en ulldress i størrelse 56 til lillegutt, og jeg elsker blåfargen ♥

HØYDEPUNKT:

Å få besøk av familien må ha vært ukens høydepunkt! Og de skal jo være her til onsdagen, så vi gleder oss til de neste dagene også. Leo har det virkelig helt supert med familien på besøk, og det samme har vi. På tirsdag tenkte vi oss alle sammen på en familiepark ikke så langt herfra, hvor det er mange dyr og helt perfekt for barn. Leo er jo så vanvittig glad i dyr, og dyrelyd-bøkene han har her hjemme er stadig vekk i bruk. Gleder meg så på Leo sitt vegne! 


GLEDER SEG TIL:

Ultralyd! Har gledet meg til det hele uken. 10 dager igjen, og vi kan nesten ikke vente. Vi husker så godt at vi var på ultralyd med Leo på samme tidspunkt i graviditeten med ham som det vi er med babyen nå, og det var en herlig opplevelse. Dessuten fikk vi noen flotte 3D bilder som vi definitivt kjenner igjen Leo på. Derfor er det litt ekstra morsomt, og vi håper på å se noen likhetstrekk mellom babyen og Leo på de nye ultralydbildene!

↓ Ultralydbilder av Leo i svangerskapsuke 23 ↓

Ha en herlig søndag, alle sammen!

PLUTSELIG KOM BABYMAGEN!









Jeg føler disse innleggene bare kommer raskere og raskere etter hverandre, men det er jo fortsatt en uke mellom hver gang. I dag er jeg 29 fullgåtte uker med gutten vår, og jeg er inne i min svangerskapsuke 30!

Magen har over natten blitt skikkelig gravid-kule! Jeg synes det er så morsomt og ikke minst fascinerende å se. Senest i dag så jeg tilbake på et bilde jeg husker jeg tok i speilet når jeg var 9 uker på vei, og magen min var fullstendig flat. Rart hvordan det bare er 20 uker siden, når man ser på magen min slik den ser ut i dag!

For hver dag som går nå, er vi en dag nærmere å få møte vår lille. Tiden går veldig fort, og det har den gjort hele sommeren. Ukene har bare rast forbi, og jeg er veldig snart 7 måneder på vei. Som jeg har nevnt for dere allerede så er Fredrik veldig klar for å møte ham, mens jeg bare går og gleder meg noe veldig til tiden er inne samtidig som jeg storkoser meg med spark fra den lille i magen og graviditeten i seg selv.

I går, når Leo og jeg satt og koste med babymagen i sofaen, så spurte jeg Leo om "Hvor lillebror er hen?" Med en gang kikket han veldig rart på meg, før jeg så at han begynte å gire seg opp. Så pekte han sakte mot magen min med den bittelille fingeren sin! Gjett om jeg ble overrasket. Så nå peker han alltid mot magen om vi spør han hvor lillebror er!

Gutten vår er nå omtrent 35 centimeter lang, og i følge gynekologen som foretok ultralyd når jeg var på sjekk på sykehuset onsdag natt - Så er gutten vår 1200 gram. Tenk så mye den lille vokser nå fremover, når Leo var 3940 gram når han ble født til termin!

Enda en uke av svangerskapet er forbi, og for tiden sitter jeg egentlig med litt blandede følelser selv om gleden er så innmari stor... Jeg synes det er litt trist og vemodig å tenke på at dette kan være den siste gangen jeg går gravid. Fredrik har sagt at han ikke vil ha flere barn enn to, men når alt kommer til alt, flere år frem i tid når guttene er blitt større - Hvem vet? Etter at Leo kom til verden sa han jo at han bare skulle ha ett, men jammen sitter jeg ikke her i svangerskapsuke 30 med vårt andre ;-)

10 uker igjen til Noah kommer til verden, gleder meg til resten av svangerskapet! ♥

STOR GJENSYNSGLEDE...





Leo og tante Julie ♥


Leo var i lykkerus når tantene hans kom på besøk til oss i går kveld! Han sto og trippet på gulvet og danset - SÅ glad var han! Jeg merker så godt hvor mye han gjenkjenner de menneskene han har hatt jevnlig kontakt med siden han ble født nå. Han blir så vanvittig glad når han treffer igjen de han kjenner godt! Og det er virkelig så godt å se hvor glad han er blitt i alle menneskene han har rundt seg ♥ 

Man ser på lang vei at Leo er veldig sosial, og veldig glad i mennesker generelt. Han er fryktelig sjarmerende, og jeg tror aldri vi har gått inn i en matbutikk uten at Leo kommer i kontakt med noen. Han vinker, snakker, eller smiler bredt. Gjerne alt på samme tid! Han hater å si hade - Det er faktisk noe av det verste han kan tenke seg. Selv om det bare er postmannen som kommer innom for å levere en pakke inne hos oss som han hjelper oss inn i leiligheten med, hender det likevel at Leo blir nedfor når postmannen må dra igjen. Ekstra ille er det naturlig nok når Fredrik eller jeg drar noen steder, men heldigvis er humøret hans raskt på topp igjen!

Søstrene mine koser seg så masse med sin lille nevø. Og de synes magen min hadde vokst så mye siden sist gang jeg så dem! Vi har akkurat kommet inn dørene etter en rimelig sen lunsj nå, og Leo storkoste seg med massevis av oppmerksomhet fra tantene sine. Han sier ikke akkurat nei til litt mer oppmerksomhet heller, han - Så det passet han utmerket. Gleder oss til noen fine dager her i byen vår med familien min, og nå venter Leo bare spent på bestefaren sin, altså min pappa, som kommer hit på mandagen!

Det er en skam å skulle sitte inne i dette fantastiske været - Så håper dere koser dere ute i dag, for det skal vi ♥ God klem! 

DET BESTE OG DET VERSTE MED Å VÆRE MAMMA!

Jeg elsker å være mamma - Med alt det innebærer! Livet mitt er forandret for alltid etter jeg fikk mitt første barn. Jeg har også forandret meg personlig i kombinasjon med at jeg har vokst mye som menneske, men mest av alt har mine prioriteringer forandret seg. Tankesettet mitt, og ikke minst følelseskalaen - Den er skrudd opp femti hakk i begge ender. Jeg kjenner lykkefølelsen i mye større grad enn hva jeg har gjort tidligere på grunn av sønnen min, men jeg kjenner også bekymring og redsel på et helt annet nivå enn hva jeg har gjort noen gang tidligere.

Det er absolutt ikke bare en dans på roser å være mamma, men for meg er det likevel ingen tvil: Det er absolutt en fryktelig, fryktelig tung overvekt av det fine ved å være mamma, kontra det som ikke er fullt så fint.

Jeg skal være såpass ærlig med dere at jeg sier at jeg aldri har vært så lykkelig som etter jeg ble mor. Men jeg har også aldri tidligere kjent på en slik redsel som jeg kan gjøre nå.

Spørsmålet har jeg fått en million ganger. Hva er egentlig det verste med å være mamma? Sett bort i fra at det selvfølgelig kan være forferdelig utmattende til tider. Man passer på sin mest dyrebare skatt 24 timer i døgnet, et lite menneske som er totalt avhengig av at akkurat du er der for å passe på, til og med om natten når de sover - Ansvaret er alltid der. Av og til kan det kan være så grusomt slitsomt å være mamma.

Men hva er det verste? Den konstante bekymringen. Redselen. Det ligger alltid en liten bekymring i bakhodet. For "hva hvis" det skulle skje barnet mitt noe? Gud forby. Jeg kjenner jeg blir uvel bare av tanken. Og da snakker vi ikke "bekymret" som i "Bekymret for om jeg rekker butikken før den stenger" Åh, nei! Bekymring på et helt nytt nivå, et nivå jeg ikke ante at eksisterte før jeg selv ble mor før aller første gang. Jeg tror ikke all verdens ordforråd og gode formuleringer ville fått meg til å forstå før jeg selv ble mamma, jeg tror ikke det er mulig å forklare med annet enn å oppleve det selv.

Hva er det beste med å være mamma?

Å alltid ha noen å kjempe videre for.

Det beste er smilene du får om morgenen etter en tøff natt. Latteren som fyller hele rommet og som kommer fra den lille kroppen som du har satt til verden. Som du elsker så betingelsesløst høyt at du sliter med å klare å forstå det selv.  Det beste med å være mamma er den store gleden og kjærligheten som du både får og kjenner på selv. Og den tåler absolutt alt.




Er så takknemlig for å få oppleve mammarollen. Den betyr alt for meg!

UKENS STORE HØYDEPUNKT!

Fredag fredag, og atter fredag! Ukens store høydepunkt er i gang, nok en gang! Leo var veldig klar allerede i går, og fant plutselig ut at han skulle hjelpe Fredrik og meg å gjøre rent her hjemme til helgen. Han fikk kanskje ikke gjort så mye alene, tross iherdige forsøk, men latteren og humøret hans var helt klar til stor hjelp for både pappaen hans og meg likevel!

Jeg tror nok Leo merker at magen er ganske tung for meg nå. Den har i hvert fall vært det i dag! Og Leo er som vanlig verdens mest omtenksomme gutt. Kommer bort til meg når jeg ligger avslappet på sofaen og synes synd på meg selv, og han kommer med bøker som vi leser sammen, leker, og masse kos! Nå de siste dagene har han begynt med å komme bort til meg bare for å gi meg en skikkelig klem. Jeg ble så overrasket første gangen han gjorde det, husker jeg! Kunne ikke bedt om en koseligere fredag enn det jeg får med han her ♥





Natten i natt var... Interessant. Leo våknet et par ganger, men sov fint i sengen sin på det fine rommet sitt store deler av natten uansett. Jeg våknet klokken 08:00 av at Fredrik dyttet rumpa mi og meg inn på sengen og madrassen vår, fordi jeg lå sånn ca på utsiden av sengen. Haha! Tør ikke å tenke på hvordan det må ha sett ut. Tenker han fikk seg en god latter!

Mens mine jevnaldrede høyst sannsynlig har festing på agendaen i helgene, finner dere meg godt plantet i sofaen med Fredrik, Leo og lille aktive krabaten i magen. Og taco, selvfølgelig!

Noen ganger er det rart både det å se og tenke på hvor forskjellige liv man lever. Håper dere alle koser dere både i kveld og resten av helgen, uansett hva dere gjør ♥

Klem!

SÅ LITEN, SÅ PERFEKT

Jeg har rotet frem (les: Funnet frem) bag-delen til barnevognen til babyen, og jeg ble helt satt ut av tanken på at en bitteliten kropp skal ligge i den. Sove i den. Med små perfekte hender og føtter. Jeg koser meg sånn om dagen med ventetiden. Det merker dere nok godt allerede!

Jeg husker jo så godt at Leo lå i dypvognen og hadde god plass. Har jeg glemt hvor liten han var? For er de virkelig så små? Det er jo ikke akkurat kjempelenge siden heller. Leo har jo ikke en gang rukket å bli 1,5 år! Til og med babynestet, som jeg endelig fikk tatt noen ordentlig bilder av til dere, får jeg en litt rar følelse av å se på. Det er jo så lite? Skal det virkelig ligge et bittelite menneske å sove i det? Leo kommer jo til å føles helt enorm ut i forhold til vår nyfødte lille! Tanken er helt rar.

Jeg tenkte egentlig å vise dere litt babyutstyr i dag - Men Leo var i tidens beste humør - Så glad og SÅ nysgjerrig at han bare kastet seg over alt av utstyr jeg forsøkte å ta bilde av. Haha! Så da ble ikke det aktuelt, men kanskje like greit, så får dere heller et utfyllende blogginnlegg om alt utstyret til babyen når alt er kommet hjem til oss. Heldigvis ikke lenge til!







Nei - Uff! Nå trenger jeg en liten time-out etter dagen og alle tankene som bare kommer strømmende på. Jeg kan ikke akkurat legge skjul på at det blir mye babysnakk her om dagen, og det er jo egentlig fordi vi går i babybobla hele gjengen her hjemme nå. Lillebror har vært så aktiv i dag at det skulle nesten ikke vært mulig! Blir godt med en rolig avslutning på dagen. Skal kose meg med god mat og serier på senga, sammen med Fredrik som gleder seg til sin siste arbeidsdag i morgen før helgen og besøk av familien min.

Kos dere ♥

FOR EN DAG!












For en deilig dag! Kjempefint og varmt sommervær, og vi har virkelig fått utnyttet den. 

Tidligere i dag var Leo og jeg ute i byen en liten tur. Kjøpte og drakk litt smoothie, mens vi leide hender og gikk en tur i byen. Vi måtte selvfølgelig også innom et par lekeplasser, og det var stor stas. Jeg følte meg helt kjørt når vi var på vei hjem igjen, både på grunn av varmen og ryggen min! Men Leo ville heldigvis gå masse selv i dag, så jeg slapp å måtte bære ham hjem. Er så rart å ikke være fullstendig avhengig av vognen vår lenger, men samtidig litt godt - Og jeg ser hvor mye Leo trives med å kunne gå masse selv og utforske alt han treffer på. Han er jo så full av energi!

Fredrik kom hjem fra jobb, og vi spiste en koselig middag sammen alle tre, før vi dro ut igjen. Denne gangen til et koselig lite spisested i skogen, hvor det ble vaffel på Leo, og pepsi og iskrem på Fredrik og meg. Da hadde vi riktig nok med vognen, og Leo slappet godt av mens vi spiste iskrem i varmen.

Jeg føler egentlig ikke at det har vært sommer enda, så disse sommerdagene er virkelig gull verdt! Jeg sitter og er helt forbauset over at vi snart er i august allerede, og Fredrik klarer ikke helt å fatte at det nok en gang er fredag igjen i morgen. Hvor blir ukene og dagene av? 

Håper dere har kost dere! Helg i morgen, kan nesten ikke vente ♥

Klem

GJESTEINNLEGG: JEG ER SNART PAPPA TIL TO!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

Det er en liten stund siden sist jeg skrev her inne, så nå var det på tide igjen følte jeg.

Leo blir større og større og Jessica følger raskt etter (hvertfall med magen) uten om jobb så er det ikke mye som skjer i mitt liv. Venter på at Noah skal komme så vi kan få litt action her hjemme igjen! 

Alle minnene strømmer tilbake når jeg tenker på vår første tid med Leo. Det å sitte spent ved siden av Jessica mens vi ventet på å høre Leo sitt første skrik. sove med han på brystet fra dag en på sykehuset, eller det å komme hjem for aller første gang å vite at det er nå virkeligheten begynner. 

Kan ikke vente til å bli kjent med han, og det jeg tror vil være det jeg ser mest frem til er reaksjonen på Leo som møter lillebroren sin for aller første gang. Moren min og faren min har fortalt meg hvordan jeg reagerte da jeg først møtte min lille bror. og for noen historier det er. Skal ikke skrive så veldig mye enn de. men jeg ble så sjalu på lille broren min. Og jeg var helt rasende på mamma noen ganger,haha. I en periode var det kun pappa som gjaldt så en kan trygt si at jeg gleder meg til å se hvordan Leo reagerer. 

Men som sagt så gleder jeg meg bare mer og mer og håper dagene går fort fremover. Vil også bruke denne bittelille muligheten til å takke dere alle for super respons på innleggene jeg har skrevet på bloggen tidligere. Er så morsomt å se så mange følge reisen vår! :D 




Håper alle får en fortsatt fin kveld. 

SYKEHUSBESØK I NATT!

Etter kvelden i går hadde jeg opp til flere episoder hvor det nesten svartnet for meg siden jeg hadde så vondt, så i natt måtte jeg inn på sjekk på sykehuset i Tønsberg. Jeg tror jeg var fremme før to-tiden, men var ikke hjemme igjen før klokken halv fire i natt. Da hadde Leo også vært våken store deler av natten på grunn av nye tenner, og Fredrik begynte å bli litt utslitt med tanke på at han om kun få timer skulle opp på jobb.

Men tilbake til sykehusbesøket! Smertene og kynnerene jeg har hatt har ikke påvirket noe i den forstand at det ser ut som at det er noen fare for at det skal bli for tidlig fødsel, og morkaken og alt annet så også helt fint ut på ultralyd. Men lillegutt lå med hodet langt ned. Om det er dette som har forårsaket smertene vet vi ikke, og da vet man ikke i så fall hvorfor det skal ha vært så smertefullt, men inntil videre går jeg på smertestillende når det blir helt uutholdelig. De sjekket også hvor stor han var nå, og han er en flott gutt på like rundt 1,2 kilo! Med helt gjennomsnittelige hodemål og mål ellers.

Jeg har jo like fullt episoder hvor jeg har veldig vondt, men nå vet jeg at babyen min har det helt utmerket og ikke tar noe skade av det - Så da skal jeg pokker meg klare å overleve å ha litt vondt. Skaper man et nytt menneske så er det jo ikke helt unaturlig at det vil gjøre vondt på et eller annet tidspunkt, så håper (Og tror?) jeg at smertene er grunnet at livmoren vokser veldig, i kombinasjon med andre helt ufarlige, men for noen - smertefulle plager. Jeg må også få skrytt av jordmødre og leger som tok vondtene mine på alvor. Vi hører mye kjipt om helsevesenet vårt, så da skal vi ikke glemme å rose de som faktisk gjør en skikkelig god jobb med å ta vare oss.

Dessuten skal jeg jo som dere allerede vet på ultralyd om to uker, og det gjør det litt ekstra betryggende. Gleder jeg meg veldig til å se ham igjen, for nå er det lenge siden ♥













En ny pakke i posten kom også i dag, og det ene babynestet hans hadde kommet! Sammen med milepæl-kort og et par nydelige tøfler. Tenk han skal sove der på dagtid om kun et par måneder. Rart!

 Ønsker dere alle en fantastisk onsdag ♥

FRYKTEN FOR Å BLI ALENE.



Hvor mye kan egentlig skje på ett år? Ett år.

Dagen før termindatoen min dette svangerskapet, er det nøyaktig ett år siden det ble slutt mellom samboeren min og meg. Det var et mareritt uten like, og det har jeg aldri lagt det spor skjul på verken her inne eller andre steder. Gutten vår var bare 7 måneder, og jeg var i den fasen av livet hvor jeg var på mitt mest sårbare. Det var nok Fredrik også. "Akkurat" fått barn.

I tiden etterpå har jeg tenkt mye. Hva om det skjer igjen? Hva gjør jeg?

Hvordan håndterer jeg det? Kommer jeg i det hele tatt til å være i stand til å håndtere det? Jeg er veldig stolt over hvordan jeg håndterte bruddet sist høst. Og ikke minst hvordan jeg håndterte der her på bloggen, hvor det var helt uunngåelig at det ikke skulle komme frem. Jeg tok tidlig et valg om å holde det aller meste innenfor husets fire vegger, og bare det å klare å gjennomføre noe sånt når man er så langt nede, det er jammen ikke lett. Er man så knust som det jeg var så er det ikke det enkleste i verden å skulle tenke og handle rasjonelt. 

Jeg skal svare dere på noe mange av dere har lurt på: Ja, selvsagt har det hendt at jeg har blitt redd for å bli alene. Igjen. At kjæresten og pappaen til våre to og jeg ikke holder. At det kommer en dag hvor det bare ikke går lenger, selv om vi har en fremtid sammen som ser veldig lys ut akkurat nå. Er det en ting jeg lærte av det hele så er det at ting kan snu på et nanosekund. Ikke ta ting for gitt. 

Selvfølgelig hender det fortsatt at jeg tenker at jeg er redd for å bli alene. Og da blir jeg jo i så fall ikke alene, men alene med mine to barn. Det er uansett ingen ønskesituasjon for meg. Jeg tror ikke det er en situasjonen noen egentlig sitter å ønsker seg, men at livet snur og tar vendinger man ikke alltid kan forutse. Og så gjør man det beste ut av det, for det skylder man seg selv, og det skylder man barna. 

Dessuten er det jo faktisk noen ganger til det beste at et kjæresteforhold tar slutt selv om man er foreldre. Skal man virkelig holde sammen for barna for en hver pris? Koste hva det koste vil?

Jeg vet at jeg kan ikke la det som skjedde hjemsøke meg for resten av livet. Jeg kan ikke gå rundt og frykte et brudd når det ikke er noe som tilsier at det skal skje. Jeg kan ikke gå rundt og tenke at forholdet vårt kommer til å ta slutt, og la frykten spise meg opp innvendig - "Bare" fordi jeg selv kjente på kroppen hva det gjorde med meg.

Jeg verdsetter hver eneste dag vi har sammen, tar aldri noe for gitt, og gjør alt jeg kan for at vi har et forhold vi lever godt i. Å ha et forhold er en jobb, og det krever mye av begge parter.

Uforutsette og vonde ting kan skje - Hver eneste dag. Det vil alltid være mye man ikke har makt eller kontroll over. Men det betyr ikke at man skal leve i frykt for at noe fælt skal skje. At man skal leve etter verst tenkelige situasjon.

Jeg har vært redd for å miste Fredrik. Og det kommer jeg nok alltid til å være. Men jeg vet at han er fryktelig redd for å miste meg også. Man kan ikke droppe å ha kjæreste i frykt for at det kan bli slutt. Man kan ikke slutte å leve og bure seg inne i frykt for at noe fælt kan skje.

Man må satse på det man tror på. Det har vi planer om å gjøre sammen!

SNIKTITT PÅ LEO SITT NYE ROM!

For en varme det er her i Larvik i dag! Jeg er dessverre fortsatt ganske redusert på grunn av smerter og kynnere, så hittil har vi ikke vært utenfor døren en gang. Skammer meg over å sitte inne i SÅ flott vær, men det er ikke forsvarlig av meg å skulle dra med meg Leo ut sånn ting er nå. Hvert fall ikke alene! Så når Fredrik kommer hjem fra jobb, blir det garantert en tur ut - Og han er jo faktisk hjemme når som helst nå. Håper på en tur på bryggen eller ned på stranden, med muligens en liten middag ute!

Men vi har ikke kjedet oss i dag uansett vi altså. Vi har lekt masse på rommet til Leo, spist frokost i sofaen, og jeg har pakket ordentlig ut av den siste pakken jeg mottok i går i posten. Jeg mottok litt til babyen og litt til rommet til Leo, og venter egentlig bare på noen hyller og knotter til rommet til Leo nå før det er 100% ferdig. Han trives altså så godt, og det varmer meg så enormt! Hver gang jeg kommer inn til han og han leker for seg selv, går han i full gang med å skulle vise meg ting og leker, han klemmer masse på kosebamsene sine og stryker på dem, og rydder ting opp etter seg når han har rotet det utover gulvet (?!) Blir skikkelig overrasket over gutten min jeg.

Se så fint det er blitt!


















Del gjerne blogginnlegget mitt videre om dere vil se rommet hans ferdig på video når jeg viser dere resten av hjemmet vårt! ♥ Som lovet skal jeg kjøpe videokamera innen de neste dagene!

God klem. Kos dere masse i dag!

HVER ENESTE GANG!

Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig - Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!

Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at "Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!" og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.

Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt - For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!




Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ ...

IKKE HELT KLAR!

Leo og jeg hadde akkurat kommet hjem fra butikken og legekontoret når jeg går ut på kjøkkenet for å hente en smoothie til ham. Jeg snakker til ham underveis, og når jeg kommer ut til stuen igjen like under ett minutt senere, så er dette synet som møter meg:






Han hadde rett og slett sloknet mens han holdt på å leke i sofaen! Plutselig lå han bare rett ut. Lille vakringen! Det er i hvert fall en av oss som muligens ikke er helt klar for hverdag igjen, for Leo er nok litt sliten etter helgen vår ♥ I motsetning til meg som faktisk spratt opp av sengen i dag morges, utrolig nok! 

Hei, forresten! Det gikk fint hos legen! Gutten min ligger med hodet ned, men det var ikke lengre ned enn hva som var normalt på dette tidspunktet i svangerskapet, og blodtrykket var også helt fint. Vi kom ikke frem til hva som kunne være årsaken, men om det ble verre nå skulle jeg inn til sykehuset for nærmere sjekk.  I mellomtiden må jeg ta ting med ro og unngå å stresse, og så håper jeg kroppen min roer seg med meg og at jeg slipper unna både sjekk på sykehuset og mer smerter. 

Håper dere hadde en fin start på mandagen i dag! Vi er nå kommet til den siste uken i juli, kan dere tro det? Det kan nesten ikke jeg. Fredrik skulle egentlig dra med seg Leo og meg på stranden etter at han kommer hjem fra jobb, men sånn været dessverre ser ut nå kan vi se langt etter noen tur på stranden, for å si det sånn. Kjedelig! Men vi skal kose oss likevel, og finne på noe hyggelig sammen alle tre.

Klem!

DET HAR IKKE GÅTT HELT ETTER PLANEN!

Hei dere!

En sen oppdatering fra min side i dag. Jeg hadde mange innlegg på planen denne helgen, men veldig få av dem er kommet ut. Dessverre! Noen ganger går ikke alt helt etter planen, men dere skal i hvert fall få en skikkelig forklaring fra meg!

Jeg er litt bekymret og har vondt, og skal til legen i morgen for å passe på at alt er helt fint med både meg og babygutten vår.

Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har slitt mye med kynnere. I kombinasjon med vondt litt både her og der, og med tanke på det har jordmoren min sagt at jeg burde være litt ekstra obs på det og ikke overanstrenge meg, styre og holde på, fordi det i aller verste fall kan føre til premature rier. Altså, aller helst går det jo selvfølgelig bra, men det er viktig å passe på. Synes tanken på det er veldig skummelt, men heldigvis har det gått veldig fint hittil. Helt inntil nå i hvert fall. Jeg har en del mer vondt nå enn tidligere, og hvis det blir enda verre nå kjenner jeg at jeg må inn på føden for en sjekk. Bedre med en sjekk for mye, enn en sjekk for lite!

Hadde jeg hatt skikkelig vondt hadde jeg naturlig nok vært inne på en sjekk allerede i dag, men jeg kjenner meg helt OK selv om det er blitt verre enn tidligere. Jeg klarer meg nok helt fint til i morgen tidlig og til legetimen min. Skal hoppe i seng veldig straks og satse på at natten går fint for seg. Hadde en slitsom natt i natt, så håper jeg slipper unna nå i hvert fall.

Mest sannsynlig er det jo sikkert bare livmoren som vokser og mer kynnere enn vanlig fordi jeg er lengre ut i svangerskapet, men jeg vil virkelig ikke ta noen sjanser når det har blitt så mye verre.

Klem! Vi snakkes igjen i morgen, og jeg gleder meg til å dele den kommende uken med dere. Håper dere alle har hatt en flott helg!

DENNE UKENS...

BESTE BILDE:

Moren min og Leo på bryggen i Tønsberg, hvor vi var på tirsdagen! Vi spiste kjempegod mat ute i nydelig vær, og Leo storkoste seg sammen med bestemoren sin og meg ♥ Fine bilder er gull verdt!



 GLEDER SEG TIL:

Besøk av pappa og søsteren min som kommer neste uke! Vi skal sette opp møbler, kose oss ute i fint vær, og dra på bryggen med Leo og finne på mye gøy med lillegutt. Det har jeg bestemt! Haha :-) Blir nok kjempekoselig, og håper vi får noen veldig fine sommerdager!

Mange har lurt på om min pappa og mamma er gift eller sammen, ettersom dere stort sett hører om moren min som kommer på besøk hit til Larvik, og ikke like mye om min far. Mamma og pappa har vært sammen i over 20 år, og gift i 8 av dem. Pappa jobber veldig mye, så derfor er det ikke så ofte han får kommet nedover til Larvik. Og det er vel egentlig den eneste grunnen! Dermed blir det ekstra morsomt når han først får det til, slik som nå!

Bilde fra sist gang vi besøkte mamma og pappa i Gjøvik!

MATKICK:

Skyr med friske blåbær, og jordbær i fløte. Norske bær generelt, egentlig - gjerne bare helt for seg selv ved at jeg spiser dem rett fra kurven!




 

BESTE INNKJØP:

Dere vet jo allerede at det er blitt i overkant mye innkjøp den siste uken, fordi jeg den siste uken har blitt ferdig med alt av babyutstyr, så jeg skal spare dere for absolutt alt! Men det jeg virkelig ser mest frem til å motta er vognposen til babyen og sengen hans. Har hørt vanvittig mye bra om vognposen, og vognpose hadde vi jo ikke med Leo sist ettersom han ble født i slutten av mars, på våren. Tror det var en god investering, og gleder meg til å ta den i bruk med lille gullet vårt.





Bilder hentet fra risarosa.no og krogh design.

HØYDEPUNKT:

Det var et stort høydepunkt å være ute å spise med Fredrik og Leo sist mandag! Vi storkoste oss, og Leo sovnet faktisk under måltidet og lå mellom oss på sofaen vi satt i på restauranten. Der lå han fredelig og rolig til vi hadde spist ferdig! Jeg må ha glemt hvor godt det er med mat som faktisk fortsatt er varm, haha!



God søndag! Håper dere er like klare for ny sommeruke som det jeg er! ♥

GUTTEN VÅR!

Tenk at det ble akkurat deg!

Hadde jeg ikke svart Fredrik på den ene meldingen som ble sendt for fire år siden, så hadde Leo trolig aldri fantes. Hvis jeg bare hadde blitt forstyrret det ene sekundet. Hadde jeg ikke flyttet til Larvik den sommeren for 2 år siden, så hadde Leo aldri blitt til. 

Og av alle mulige, så ble det Leo. Akkurat han, og ingen andre. Vi var så heldige som fikk han, og han var så heldig som fikk oss! Leo er 50% meg, og 50% den andre personen jeg elsker mest i hele verden.

I dag er han 16 måneder. 1 år og 4 måneder. Og han nærmer seg 1,5 år med stormskritt! I den anledning måtte jeg selvfølgelig ta en del bilder av ham, slik jeg har gjort hver eneste måned siden han ble født. Å se tilbake på nyfødte lille Leo som kun lå på fanget til mamma og pappa nå, det er bare helt fjernt. 

Når man tenker over det er det helt vanvittig at to mennesker kan skape et nytt menneske, som igjen skal vokse opp og utvikle seg fra å være i underkant av 4 kg til å bli et voksent menneske. Og i dette tilfellet: En voksen mann!

Takk Gud det er mange år igjen. Vi er kjempe stolte, og det er fantastisk å tenke på at når du har blitt 1,5 år om to måneder, så er lillebror kun uker unna å få treffe deg. Og oss.








Du er helt nydelig både på utsiden og innsiden, gutten vår! Elsker å være mammaen din ♥

SVANGERSKAPSUKE 29

Siste trimester starter i dag! Med så og si 70% av graviditeten unnagjort kan jeg se tilbake på de to første tredjedelene av svangerskapet som en flott tid med mye spenning, og det blir nok ikke mindre av akkurat det i tiden fremover heller ♥

Det er nå i utgangspunktet 87 dager igjen av svangerskapet, men for meg blir det jo da max 80 dager igjen på grunn av at keisersnittet blir satt til omtrent 7-10 dager før termindatoen. Gleder meg stort til å få brevet med datoen på når keisersnittet skal skje i posten! 

Babyen er nå ca 1,2 kilo - Og veier i slutten av uken omtrent 1,4 kilo. Han vokser mye denne tiden, og det samme gjør magen! Jeg blir fortere andpusten og Fredrik har det litt morsomt med å gjøre narr av hvordan jeg høres ut når jeg skal reise meg opp fra sofaen eller snu meg i sengen om morgenen. Jeg har fortsatt en fornemmelse av at den lille er av den rolige typen, for selv om han til stadighet gir fra seg mange spark og bevegelser, så er det alltid en slags rolig følelse over det. Kanskje han er rolig på utsiden av magen også?






Jeg har mistet en del av matlysten den siste uken, men er fortsatt veldig påpasselig med at jeg får meg i ordentlig sunn mat i løpet av dagen! Må virkelig si at det ikke gjør noe å gå gravid på sommeren når det er så utrolig mange gode norske jordbær og bringebær i butikkene. Det har virkelig gått ned et par (hundre) kurver av det de siste dagene! Leo er også veldig glad i bær, så da sitter vi og storkoser oss med gravid-cravingsene mine begge to i sommervarmen! Og når det er noe så sunt i tillegg så koser vi oss skikkelig med god samvittighet.

Merker også GODT til hormonene mine om dagen. Jeg blir ikke sinna, men fly forbanna - Og gråter og ler om hverandre, alt ettersom. Mye mer enn jeg har gjort tidligere i svangerskapet! Og Fredrik sier seg nok ikke uenig i det, gitt. Haha! Uff.. Tror han gleder seg veldig til jeg er ferdig og til vi får han i armene våre, og jeg tror jeg kan si med stor sikkerhet at Fredrik begynner å bli ganske utålmodig! Vi har allerede planlagt barnepass til Leo mens vi er på sykehuset, og det føles godt, men samtidig litt rart. For selv om det begynner å nærme seg for alvor nå, så føles det fortsatt ganske fjernt at vi skal bli en til!

God lørdag til dere alle sammen!

I DAG INNSÅ JEG HVOR HELDIG JEG ER!

"Du Fredrik? Hadde du brydd deg om jeg hadde fått strekkmerker på kroppen under graviditeten?" Spør jeg mens jeg blar i et eller annet gravid-magasin borte fra sofahjørnet. Der var det selvfølgelig også snakk om strekkmerker og hengemage, og spørsmålet bare glipper ut av meg i det jeg leser artikler om «mammakropper»

"Hvorfor skulle jeg bry meg om det?" Han hørtes nesten litt fornærmet ut der han satt og så merkverdig rar ut etter jeg hadde spurt han.

"Jeg vet ikke, det bare virker som om det er verdens undergang for enkelte å få strekkmerker. Jeg har jo ikke fått noen denne gangen, men jeg har jo noen som har blusset litt opp igjen bak på leggene mine etter sist svangerskap" Svarer jeg litt forsiktig.

"Men strekkmerkene er jo bare der fordi du har båret frem guttene våre, Jessica. Og jeg vil heller ha deg full av strekkmerker og enda litt til enn å ikke skulle ha guttene våre. De betyr jo alt i hele verden"

I dag skjønte jeg hvor heldig jeg er. Jeg har funnet meg en fyr som vet hva som betyr noe i livet. Og vet dere hva? Det er ikke strekkmerker.

Og vet dere hva jeg tror? Jeg tror egentlig at gutter generelt ikke bryr seg så jævlig om hvorvidt man har fått strekkmerker som en følge av et svangerskap eller ei.

Jeg tror vi kvinner henger oss opp i strekkmerker og andre "skavanker" som kan komme som en følge av et svangerskap fordi vi er livredde for å ikke se ut som de retusjerte reklame-plakatene vi får slengt ufrivillig i trynet hver eneste dag. På tv, på nettbutikker med klær, på blogger, - Jeg kunne fortsatt i evigheter. Fordi mange av oss kanskje tror at det kun er èn fasit på hvordan man skal se ut fordi vi blir foret med en viss kroppstype som alltid er og ser helt plettfri ut, og at når vi ser at vi ikke er lik som den fordi vi eksempelvis har strekkmerker, så tror vi at det er noe vi bør skjemme oss over og unngå å snakke om, samtidig som vi skjuler det så godt vi kan.

Jeg har snart båret frem to barn, og de betyr mer for meg enn ord kan beskrive. Jeg har nok noen strekkmerker bak på leggene mine som er blitt mer synlige etter sist svangerskap, men de strekkmerkene er det aller siste jeg tenker på når jeg ser sønnen min. Og når jeg ser kommende lillebror på ultralydskjermen sammen med pappaen hans.


Når alt kommer til alt. Hva betyr noe her i livet?

For jeg vet at guttene mine betyr absolutt alt!

JEG ER FERDIG!

Jeg puster lettet ut. Det er fredag, nok en gang, og jeg kan se på listen jeg har skrevet over alt vi behøver til babyen - ALT er krysset av. Jeg klarer nesten ikke å tro på det selv, har jeg virkelig kjøpt alt nå? Jeg sjekker listen en ekstra gang, men fortsatt er alt krysset av og enten bestilt eller i hus allerede. Jeg er ferdig! Og det hele 2 måneder og 3 uker før termin. Jammen ikke dårlig, om jeg får si det selv!

Nå gjenstår det bare å holde seg tålmodig til alle tingene kommer i hus. For jeg har nemlig bestilt en goood del av det på nett!










Vognpose, babyseng, stellematte, madrass til sengen, babynest, uro samt mer ulltøy og en del småting - Er på vei hjem til oss akkurat nå. Jeg har bestilt fra både en liten bedrift i California i USA, en dame som strikker for veldedighet i England (Jeg hadde tidenes beste samvittighet etter å ha klikket hjem strikketøy, med andre ord!) og på alt fra norske nettsider til ebay. Jeg er så fornøyd, så vanvittig fornøyd. Og lykkelig, og for ikke å glemme fantastisk ydmyk for at jeg har muligheten til å kjøpe skikkelig baby og barne-utstyr til barna mine.

Det føles som en skikkelig lettelse! Jeg har det jo ikke på langt nær travelt enda, men det er befriende å tenke på at vi er ferdige, og at vi bare kan sitte hjemme og vente på at babyting etter babyting kommer hjem på døren vår! Det kan jo faktisk ta noen uker med leveringstid på noen av tingene også, så det er greit med litt tid til rådighet!

Nå venter en fantastisk helg, og den starter med fredagstaco om et par timer! Ønsker dere en flott helg, nyt den så mye dere kan ♥

HISTORIEN MIN.

Kvelden jeg fant ut at jeg var gravid med størstemann, satt jeg alene og usikker oppe til klokken 5 på morgenen. Jeg googlet, søket, og sjekket på nett etter noe som kunne minne om hvordan jeg følte meg der jeg satt helt skjelven og redd. Jeg fant ingenting, eller, rettere sagt: Det jeg fant, var et knippe mammabloggere. Men mammabloggene var i grunn bare preget av hvor fint det var å gå gravid. Veldig lite jeg kunne identifisere med meg. Veldig lite jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg følte overhode ikke at jeg var noe mindre alene i min situasjon etterpå.

Det sitter en usikker 16-år gammel jente foran pc-skjermen og leser. Jeg har akkurat opprettet bloggen min, og jeg kalte den mammaog16. Dette var en anonym blogg. Og det var ikke før til høsten, oktober 2014 igjen, at jeg etter noen runder meg meg selv, slettet den, for å så opprette bloggen mammasom16

Det var skremmende å åpne seg. Men alt i alt, definitivt verdt det. Det tok ikke lange tiden før jeg forsto hva det norske samfunnet forbundet yngre mødre med. Og det var skremmende sort hvitt. Før jeg i det hele tatt fikk introdusert meg selv, hadde jeg allerede et stempel som overgikk det meste av hva jeg kunne komme til å si. Ung mor. 16 og gravid. Det tente på en eller annen merkelig måte alle pluggene hos enkelte, og det var ikke måte på hva som kom til å skje med meg. Jeg var dømt et grusomt liv, livet mitt var ødelagt for alltid, jeg kom aldri til å komme meg noen steder i livet, jeg kom nok til å råtne bort hos foreldrene mine og besteforeldrene til det kommende barnet. For jeg kom hvert fall ikke til å klare å ta hånd om barnet mitt selv, så ung og dum som jeg var!

Vi er kanskje i år 2016, vi har trådløse mobiltelefoner og kan snakke med hverandre selv om den ene av oss er på andre siden av jordkloden, vi har gått på månen og reist ut i verdensrommet, men ikke pokker om vi har klart å legge fra oss fordommer og det å forhåndsdømme andre mennesker.

Det er så alt for enkelt å sitte å snakke om en situasjon man ikke har vært i selv. Jeg sitter her i dag og kan le av fordommene, men det kunne jeg ikke for to år siden.

Jeg har delt på bloggen min når det har stormet som verst, og når jeg har hatt det som best. Jeg har min egen spesielle historie, og den har jeg fortalt underveis. Det neste kapittelet i livet vårt er i gang. Og jeg gleder meg uendelig mye til å dele oppturer, nedturer, og videreformidle min historie slik den fortsetter. Det viktigste er ikke at jeg snart blir 18 år og mamma til to små, men at jeg skal bli mamma igjen.

Det kommer nok til å skje mye. Sikkert vanvittig mye bra, og sikkert mye kjipt, trist, og dumt. En ting er uansett sikkert: Jeg skal være åpen om det, og jeg skal dele. For det trenger nok den neste jenta som sitter der jeg satt når jeg ble gravid for første gang. For som jeg har fått påpekt av utallige andre mennesker etter det ble offentlig at jeg var mindreårig og gravid "Jeg er garantert ikke den første, og garantert ikke den siste"

Min reise har vært lang. Og lenger skal den bli.

Og er det en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest min blogg, er det kun en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest om min historie helt ærlig og usensurert, så er det følgende:

Ikke glem å bruke alder og årstall man er blitt født i til hva det faktisk skal brukes til. Nemlig til å oppsummere og holde styr på hvor mange år man har levd.

Alder skal ikke brukes til å fortelle andre hva de kan og ikke kan klare i livene sine. Du kan ikke definere et annet menneske ut i fra hvor gamle de er. Se på meg, og husk kommentarene jeg fikk slengt etter meg når jeg var 16 år, gravid, og sikret at jeg «hadde ødelagt livet mitt for alltid»

ER DET MULIG...

I dag våknet jeg klokken halv åtte av at jeg hørte Leo som var på vei til å våkne gjennom babycallen. Det ble utrolig nok en rolig og fin start på dagen, og jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham inn til oss - Siden det enda var en drøy time til Fredrik skulle avgårde på jobben. Er så ufattelig stolt over gutten vår som sover SÅ fint på eget rom! Han viser seg som den store gutten han er blitt - For når jeg går inn i min svangerskapsuke 29 på lørdag er han faktisk nøyaktig 16 måneder gammel!

Men... Sett bort i fra i dag tidlig har jeg faktisk hatt noe ufattelig med uflaks i dag! Det startet med at jeg ryddet leiligheten helt strøken etter at vi sto opp, Leo leker og koser seg i morgenkåpen på rommet sitt, og jeg forteller ham at jeg går en liten tur på soverommet for å finne noe å ha på meg. Jeg hører at Leo beveger seg ut til stuen og strekker hodet ut for å se hva han gjør, tross at det er mega-babysikret i stuen vår nå. Han leker bare, så jeg går inn igjen for å prøve å finne noe som faktisk passer over gravidmagen min - For det er nemlig et fåtalls klesplagg som gjør det lenger. Det tar noen minutter, og jeg går inn i stuen igjen. Det som møter meg er... Vel, at Leo har rotet utover hele gulvet med mine to klesvasker som var hengt opp, sammen med vesker, luer, og tingene til lillebror, og han har også dratt med 4 (skitne) par sko fra gangen og opp i sofaen. Han sitter stolt og blid som en sol på gulvet ved siden av alt rotet! Haha! 

Deretter skal Leo og jeg en liten tur på butikken. Jeg ville kjøpe litt smoothie til Leo, samt frukt, og generelt dagligvarer. Jeg innser raskt at vi bare må droppe å ta vognen, for det blir for tungt for ryggen min å i det hele tatt skulle bære den ut av gangen og ned på fortauet utenfor huset vårt. Så vi tar på oss sko og jeg tar bare stellevesken over skuldrene. Leo tripper bortover fortauet med de fine joggeskoene sine samtidig som han holder hånden min, solen skinner, og det ser virkelig ut til å gå rette veien - Tross bekkenplagene mine som kom helt akutt. 

Vi koser oss i butikken, og skal på vei ut igjen. Det ble ganske tungt med dagligvarer i handleposen, en full stelleveske, og Leo i den andre hånden - Men det går greit. Helt til vi kommer oss nesten helt ut av parkeringsplassen på butikken. Leo har kikket rart på meg helt siden vi kom ut av butikken, og NÅ innser jeg hvorfor. Han har bare sko på det ene benet sitt! Haha, jeg tar meg selv i å le av hele situasjonen, og vi snur og går inn igjen, og finner skoen hans raskt.

Jeg må bøye meg og sette fra meg alt av varer og stelleveske, og babyen i magen våkner plutselig SKIKKELIG til. Og da mener jeg skikkelig, for det gjør vondt når han sparker så hardt! Vi kommer ut av butikken nok en gang, denne gangen med begge skoene på beina til Leo (!) Men plutselig finner Leo ut at han ikke vil gå noe mer. FLOTT! Som om bekkenet ikke verker nok fra før av, så blir det nok enda bedre ved å bære 11 kg ekstra, for Leo han strekker hendene sine opp til meg, og han vil ikke ta et eneste skritt til. Ok, tenker jeg. Solen skinner så mye at jeg kjenner jeg blir svett bare av tanken på å gå hjem med handlepose, stelleveske, OG Leo på armen, men jeg innser at jeg egentlig ikke har noe valg og plutselig er vi på vei!

Det er 23 varmegrader ute, og solen steker noe helt vanvittig. Det var jo virkelig bare det som manglet, haha! Så da går jeg der. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, for om det ikke var nok at det var vanvittig tungt, så var det helt forferdelig varmt i tillegg! Følte meg som en gigantisk hvalross! Men Leo var fornøyd som bare det han, og det er jo det viktigste ♥

Vi kommer omsider hjem, og jeg kjenner at NÅ skal det bli godt å sette seg ned i sofaen litt. Leo får smoothien og melken sin, og løper ut på stuen for å sette seg i sofaen. Nei, det gjør han ikke. Han åpner smoothien sin og setter seg på den i sofaen, så den tyter ut på alle sofaputene- Samt at han vrir av lokket på flasken sin for å helle all melken utover de resterende delene av sofaen. Det kommer selvfølgelig mengder av både smoothie og melk utover hele gulvet vårt også. Kunne ikke blitt bedre! Jo, vent - Det kan det selvfølgelig. For jeg må jo tørke det opp, men ryggen min holder på å låse seg når jeg skulle bøye meg ned, så det tok nesten 10 minutter bare å få kommet meg ned på gulvet.

Til slutt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte av hele greia! Jeg ligger nå godt plantet i sofaen med dyna mi over meg, pysjbukse på, og norske jordbær på stuebordet foran meg. Leo leker med pappaen sin, og selv om jeg ikke akkurat har tidenes dag - Så ble det i hvert fall en morsom historie å fortelle Fredrik når han kom hjem fra jobb. For han lo så han gråt, og jeg satt bare og var glad for at jeg endelig kunne le av det hele jeg også!









Håper dere har hatt en fin dag i sommervarmen! God klem fra sutrekjerringa ♥

TELLER NED TIL...

Lagde et slikt blogginnlegg for en tid tilbake, og det falt i god smak hos dere! Her kommer et nytt til hva jeg gleder meg til i tiden fremover, dager og nedtelling ♥ Noen av punktene er jo fortsatt med denne gangen også, bare se så fort tiden har gått!

Under 85 dager igjen til vi får møte babygutten vår... Til Leo blir storebror, og til en ny æra som familie på 4 starter! Vet ikke om jeg noen gang kommer til å kjenne meg 100% klar til å bli mamma til to, men det får bare være. Han er her snart, så jeg får bare se til å bli klar! Eller i hvert fall så forberedt som jeg kan bli.



30 dager igjen til Fredrik har 9 dager ferie med oss her hjemme! Vi har planer om å dra på Farris bad. DET skal bli deilig, det! Ferie i egen by til og med. Haha.


26 dager igjen til ultralyd, hvor vi skal se lillebror i 3D!


40 dager til babysengen kommer og skal settes på plass. Det ble ikke akkurat den jeg har vist dere på bilder (Grunnet at frakten alene kom på 60 000 kroner) Men fy søren, den som ventes er virkelig helt nydelig - Dere kan umulig glede dere like mye som meg, men herregud hvor fint det blir.

 Bilde: Pinterest
En liten smakebit på sengen til Noah :-) Det skylder jeg dere etter det ikke ble den jeg hadde vist dere!

19 dager igjen til Leo skal starte i barnehagen, og da har vi noen rolige og fine tilvenningsdager i begynnelsen!

48 dager til jeg er høygravid! Okei, på dette punktet var det faktisk litt skummelt å sjekke kalenderen! Tenk at det går så fort! Under 50 dager til jeg går ventende høygravid her hjemme. Forhåpentligvis kan jeg da se tilbake på dette blogginnlegget og tenke på hvor mye jeg har kost meg!

Høygravid (Og HELT usminket) med Leo ♥


10 dager igjen til vi får ny dobbeltseng! Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Fredrik og jeg (Les: Fredrik, LEO, gravidmagen OG meg!) har sovet på en 120 centimeter bred "seng" i et år nå! ENDELIG skal vi få ny seng, og det har vi gledet oss lenge til. De siste månedene har det faktisk gått overraskende greit, men når jeg for noen dager siden våknet av at jeg hadde et blåmerke i ansiktet fordi jeg hadde sovnet med hodet på nattbordet mitt grunnet null plass i sengen på hodeputen - Da kjente jeg at nok var nok! Haha! NY seng, og det snarest. Rumpa mi får heller ikke plass lenger!



Sengen vår som (ironisk nok) ser ganske stor ut på dette bildet fra i fjor sommer!

Nå skal jeg kaste i meg litt kaffe for å orke dagens siste timer! Og lage litt kveldsmat før Fredrik og jeg legger oss med litt film på skjermen i bakgrunnen ♥ Håper alle har hatt en god onsdag!

HAN FORTJENTE DET!

Etter alt Fredrik og jeg har vært gjennom i forholdet vårt, har vi virkelig fått lære å sette pris på hverandre. Og til å vise at vi faktisk setter pris på hverandre, ved å gjøre alt fra bittesmå til litt større ting for hverandre i hverdagen. Av og til litt ekstra, sånn som i dag: Jeg kjøpte rett og slett litt nytt til ham som en liten overreaskelse til han kom hjem fra jobb. Ny klokke, ny pysj, og masse sjokolade! Tingene vi gjør for hverandre pleier ikke å være gaver, men akkurat i dag kjente jeg at jeg hadde så lyst til å glede han med litt nytt. Han fortjener det virkelig, og det er ingenting jeg finner mer glede i enn å glede de som betyr aller mest for meg!








Leo var som vanlig i lykkerus når Fredrik kom hjem fra jobb i dag, og de lekte og badet i lang tid etter han var kommet hjem! Leo og jeg var oppe tidlig i dag, og han sov hele natten i sin egen seng frem til klokken seks, da flyttet jeg han over på vårt rom slik at vi kunne kose og sove litt om hverandre den siste tiden før vi skulle stå opp. Vi har brukt store deler av dagen ute i et fantastisk sommervær! Vi har trillet masse med vognen, og Leo har fått gå litt ved siden av vognen også. Sammen med shopping og litt lek i byen for Leo sin del. Jeg har vært unormalt svimmel i dag, men det regner jeg egentlig bare med at er på grunn av manglende søvn om nettene. Kroppen min vil altså ikke sove, og jeg sliter hver natt nå fordi jeg ikke finner en eneste god stilling å ligge i med gravidmagen. Husker at det var slik som dette i sist svangerskap også, så det går seg til etter hvert tenker jeg!





Ny klokke ♥ Ny pysj ♥ Kvikk lunsj sjokolade ♥ Samt en liten pappabok, og et kort fra meg - Som ikke ble med på bildene!

Håper for all del at dere har hatt like herlig sommervær i dag, og at dere koser dere med deres små eller familie og venner. Nå begynner det jo virkelig å ligne ordentlig sommer ute! I hvert fall det nærmeste vi kommer her i Norge :-)

God klem til dere, vi snakkes som vanlig igjen senere i dag ♥

JEG BLIR MER FORELSKET FOR HVER DAG SOM GÅR!

Jeg fikk Fredrik og Leo til å ta noen bilder sammen i stad, og jeg blir like forundret hver gang over hvor sinnssykt like de er! Etter vi fikk Leo sammen ble jeg bare enda mer forelsket i Fredrik, og selvsagt også da lille Leo. Da var han jo også «plutselig» ikke bare kjæresten min, men også pappa til barnet vårt. Det fikk meg til å føle at vi var så mye nærmere enn tidligere, og jeg følte meg så vanvittig knyttet til ham. Det gjør jeg jo heldigvis også fortsatt, og det går ikke en dag uten at jeg tar meg selv i å sitte å se på dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg så dem sammen for første gang.






Disse bildene får meg også til å tenke på gutten i magen og hvordan han kommer til å se ut. Hvis han også skal ligne på pappaen sin, hvordan i alle dager kommer han til å se ut da? ♥

Det er så kos med all spenningen i graviditeten!

Klem

SIDEN NYFØDTE IKKE KAN BLI BORTSKJEMTE...

Hei alle sammen!

For noen intensive dager det har vært nå, men samtidig, herregud så deilig. Soverommet til Fredrik og meg er helt ryddig, og det føles så tomt der inne uten noe annet enn vår seng og våre ting. Leo hadde sin første natt på eget rom i natt, og det gikk faktisk veldig bra! Nå håper vi at det fortsetter slik fremover, slik at overgangen blir så god for ham som den kan bli.

Mamma har akkurat dratt hjemover til Gjøvik, og jeg og guttene har en rolig ettermiddagstund inne i leiligheten. Vi har vært ute en god stund i dag også, og jeg har fått unnagjort mye av det jeg skulle ha gjort! Nå mangler vi vogn til Leo - For vi har nemlig bestemt oss for at lillebror skal få Emmaljungaen til Leo. Dypvognen ble jo kun brukt i 6 måneder omtrent før Leo måtte over på sportsdelen, så den ser jo helt ny ut, og er i tillegg en utrolig flott vogn som vi har vært så fornøyde med når det kommer til absolutt alt - Så da gjorde vi det sånn ♥ Venter på tidenes fineste vognpose før jeg skal vise dere vogn og vognutstyr til babyen!

Jeg kjenner meg så glad og fornøyd over alt jeg både har funnet igjen til lillebror etter Leo, og av det vi har kjøpt inn. Nyfødte kan jo som kjent ikke bli bortskjemte, så jeg har tatt meg friheten til å skjemme han skikkelig bort!













Nye dundynen til babyen, sammen med nytt sengesett ♥



Nå nærmer klokken seg seks og Fredrik venter utålmodig på litt mat, så vi må snakkes litt senere! Ønsker dere en fantastisk dag!

DET GJØR LITT VONDT..

Jeg kom inn på linjen jeg egentlig skulle starte på videregående nå til høsten, og det fant jeg vel ut av for en drøy ukes tid siden.

Jeg er helt ærlig med dere når jeg sier at jeg synes det gjorde litt vondt. Jeg ble veldig stolt når jeg så igjen karakterene mine jeg hadde søkt med fra ungdomsskolen, men med tanke på at jeg nå endelig dette året egentlig skulle kunne starte første året på videregående.. Det er sårt. Det er klart jeg skulle ønske jeg kunne hadde fullført videregående allerede, slik de som er født samme år som meg, i 1998, har gjort til neste år. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde fått begynt hvert fall denne høsten, nå som Leo begynner i barnehagen og alt.

Men utdanning er ikke alt i livet det heller, ikke alene. Utdanning er viktig, uhyre viktig, og det at jeg føler det slik jeg gjør ved at jeg synes det er ufattelig kjipt og sårt ved at jeg ikke går begynt denne høsten heller - Føler jeg gjenspeiler hva jeg har blitt oppdratt til å tenke om utdanning. Det ER viktig. Å si eller og mene noe annet ville for meg være helt absurd, selv om jeg ikke har fått begynt. Heldigvis er jeg enda ung! Og hvert fall med tanke på det samfunnet vi lever i i dag, hvor man ofte ikke får en seg en jobb uten utdannelse. Og hvert fall ikke uten å ha fullført videregående!

Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at det per dags dato ikke påvirker oss på noe som helst negativt sett at jeg ikke har utdannelsen ferdig i boks. Vi klarer oss godt, vi sparer penger, og vi bekymrer oss ikke for økonomi. Vi er heldige. Man kan si hva man vil om penger, men har du barn, så trenger du penger. I ulik grad selvfølgelig - alt avhengig av forbruk og hvor mye man bruker på hva. Penger er overhode ikke alt, og det er også noe jeg er veldig bevisst på.

Noe som for meg er veldig viktig å understreke er at bare fordi min mangel på utdannelse ikke påvirker oss negativt den dag i dag, så betyr ikke det at jeg ønsker å leve et liv uten å ha tatt en skikkelig utdannelse. Ting kan snu, og det å gå inn tyveårene uten å i det hele tatt ha begynt på noe som helst trygghet i form av en utdanning, det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har lært både en og to ganger at livet sjelden blir som man tror, og da er det godt å ha noe trygt der man kan - Utdanning er et godt eksempel på det. Har du først tatt det, så har du det for godt, og det er en stor økonomisk trygghet i fremtiden. Guttene mine fortjener en mamma som har en utdannelse, som i seg selv er en stor trygghet når vi går fremtiden i møte. Jeg ønsker å gi barna mine den mest trygge fremtiden de kan få, sammen med pappaen deres og meg ♥

Leo og sin flotte, spreke bestemor! 

EN FØRSTE GANG FOR ALT!

I dag har vi vært i Tønsberg, og Leo har hatt sin første ordentlig hårklipp! Jeg ville beholde Leo sin lengde på håret siden jeg synes han er så fantastisk fin med det - Så det ble bare klippet vekk det som var slitt/pistrete, samt luggen hans som til tider stakk han veldig i øynene! Det var det på tide å få gjort nå. 



Før klippen:







Etter:


Stadig vekk får jeg spørsmål om vi ikke skal klippe Leo kort, og her har dere altså svaret: Nei, det har vi ingen planer om. Han er verdens vakreste gutt med det fine håret sitt, og for oss er det en del av ham! Dessuten vokser det dødsfort, og han kler det så innmari godt ♥ Vi steller og børster håret hans opp til mange ganger per dag, men det er klart - Han er snart ett og et halvt år og han fyker jo rundt i rekordfart, leker og herjer, så håret ligger ikke perfekt stelt på hodet hans til en hver tid. Men det skal det jo heller ikke, han er jo et barn som skal leke og ikke bry seg om håret hans ligger perfekt samlet på hodet sitt - Barn skal jo få være barn. Men selvfølgelig ser håret hans ordentlig og stelt ut mesteparten av tiden!

Kjempestor forskjell ble det kanskje ikke for dere, men jeg ser godt at han har klippet vekk en del. Måtte bare dele dette med dere siden det var hans første ordentlige hårklipp! Han var så flink i frisørstolen og satt stille og rolig, hvert fall de første 5 minuttene ;-)

Ha en fantastisk ettermiddag, her skal vi straks ut dørene igjen! Klem!

Tusen takk.

Jeg kjenner følelsen når jeg tenker tilbake. Helt eksakt, den jævlige følelsen som fylte hele kroppen min. Som når du får vite noe du absolutt ikke vil vite. Jeg satte meg i ultralydstolen og gynekologen foretok en innvendig ultralyd. Jeg holder hånden til Fredrik hardt, og klemmer den så hardt jeg bare kan når jeg ser hva som dukker opp på skjermen. Den lille spiren var større enn det vi trodde, vi var ikke forberedt på å se noen ting på skjermen i det hele tatt.

Det blir bare helt stille. Fredrik er stille, gynekologen er helt stille, og jeg klarer ikke helt å skille hva som er verst. Stillheten jeg kjenner på innsiden, eller stillheten i blikket til min kjære samboer.

For andre gang skjer det meg, for andre gang på to år stiller gynekologen meg spørsmålet. "Vet du hva du vil gjøre? Abort? Beholde?" Jeg ser i bakken. Vil ikke se opp, vil ikke svare gynekologen, og ønsker meg bare langt bort. Helst under dyna hjemme. Men graviditeten ville fortsatt vært et faktum uansett hvor jeg befant meg, så jeg skjønner at det gjelder å bare ta seg sammen. Skikkelig sammen. Dette må jeg forholde meg til, for uansett hvor mye jeg skulle ønske at det var en drøm, så er det ikke det.

"Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke" svarer jeg oppgitt etter en stund med stillhet. Jeg burde vel nok ta abort da, jeg føler det forventes av meg, men det føles ikke rett når den eneste grunnen jeg har er "at det er slitsomt å ha barn". "Nei, det er jo opp til deg å avgjøre det" Svarer han meg kjapt.

"Men du vet ikke om du vil ta abort eller ikke?"

"Nei, jeg vet ikke. Uff. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort, jeg tror ikke det går." svarer jeg.

Jeg opplever han som veldig forståelsesfull under hele samtalen vår. Og takk Gud for det, jeg har møtt på de som er stikk motsatt - Og det er aldri noe hyggelig.

"Jeg får ikke hjulpet deg så mye med valget ditt, for dette må du finne ut av selv. Men en ting kan jeg si deg, og det er at i løpet av alle mine år som gynekolog, så vet jeg at de som presser seg gjennom en abort når de kjenner at det egentlig ikke er det riktige - De angrer ofte. Nesten alltid. Jeg vet ikke hva du føler er riktig, og hvis du kjenner at du må ta foreta en abort, så setter jeg selvfølgelig opp time på sykehuset til det så fort som mulig." svarer han.

Takk for at du minnet meg på hva som virkelig betyr noe. Å leve med anger resten av livet er ikke noe jeg hadde klart å forholde meg til, og jeg er så forferdelig glad for at denne gynekologen minnet meg på hva jeg hadde risikert når jeg var så i tvil om jeg skulle klare å gjennomføre en abort, en abort jeg selv sa til han at jeg ikke trodde jeg klarte å gjennomføre. Jeg har tenkt på denne samtalen helt siden den dagen i mars. 

Den dagen ante jeg ikke hva fremtiden kom til å bringe - Om valget jeg var i ferd med å ta var 100% riktig eller ikke. Noen ganger vet man ikke sånt - Man har bare en magefølelse som man kan velge å følge eller ikke fordi et eller annet i deg sier deg at du skal det.


Tusen takk.

DEN SISTE UKENS...

BESTE INNKJØP:

Ettersom det nå er under 3 måneder igjen til vi skal få møte han som gjemmer seg i magen min, har det brått blitt fart på innkjøpene her hjemme. De siste ukene, og da spesielt nå den siste uken, har mye blitt borte fra kjøpe-listen vår! Jeg har fått kjøpt en god del ull til minstemann, samt litt pynt, madrass, sengetøy, litt annet nyttig (Og noe unyttig, haha!), og så selvfølgelig det jeg allerede har vist dere her inne. Jeg har funnet så ufattelig mye fint, men den store favoritten? Denne deilige heldressen til Noah! Har rett og slett forelsket meg helt i den. SÅ nydelig! 




MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Det blogginnlegget hvor Leo avslørte guttenavnet til babyen, er ukens desidert mest leste blogginnlegg! Jeg synes alltid det er litt ekstra stas med blogginnlegg hvor vi slipper dere litt nærmere inn, og deler ting som er litt "nært". Så lenge det føles rett for oss, selvfølgelig! Og det gjorde det. Har fått så mange fine tilbakemeldinger på navnet til gutten vår, og det er jo også utrolig koselig. Gleder meg så mye til fortsettelsen på denne reisen med dere fremover, jeg nyter hver eneste dag av den.



MATKICK:

Denne uken har nok en gang hatt vanvittig lyst på en SKIKKELIG burger og pommes fries. Kun et par steder de har noen skikkelig gode burgere her i byen, og jeg kan vel si det sånn at jeg har tatt meg selv i å drømme om det flere enn en gang per dag nå. Haha! Her hjemme har vi stort sett kyllingwok med masse grønnsaker, pitabrød med grønnsaker og kylling eller karbonadedeig, spaghetti bolognese, eller laks med pasta til middag for tiden. Er veldig glad i lage mat og opptatt av at jeg spiser sunt, men jeg kjenner virkelig at jeg MÅ ha burger snart. Helst i går.

Ellers kan jeg jo nevne noe jeg faktisk har drukket litt av, for det har det gått mye i soya-sjokolademelk den siste uken! Herrejesus, det er faktisk bedre enn vanlig sjokolademelk, og et stort pluss at det er så dyrevennlig.

UKENS BILDE:



Sammen med bildet hvor Leo koser med babymagen - Er jeg blitt veldig glad i bildet jeg fikk hvor magen kom så tydelig frem her om dagen!

GLEDER SEG TIL:

Alt for mye! Gleder meg til moren min kommer i kveld, til vi skal ut for å spise middag når jeg er ferdig med dette blogginnlegget, til å bli HELT ferdig her hjemme (Må ha nevnt det en million ganger nå, men ja ja!), til ny uke... Ja, som dere skjønner er det ikke mangel på ting å glede seg til her hjemme. Hvert fall ikke hos meg! Men så er jeg veldig positiv. En egenskap som jeg verdsetter noe enormt. Mest av alt til det jeg tror veldig mange anser som "smågleder" i hverdagen. Ukeshandling på butikken koser jeg meg med, til og med. Haha!

 

Nå må jeg løpe! Vi snakkes snart ♥

EN FIN OVERRASKELSE!

Hei dere!

Godt plantet hjemme i sofaen etter noen av dagens gjøremål sammen med Fredrik og Leo, fikk jeg telefon fra mamma som kunne fortelle at hun kommer til oss allerede i morgen kveld! Tidligere har både hun og søstrene min kommet på overraskelsesbesøk, og det er superkoselig - Men det er veldig greit å få vite på forhånd også, hvert fall sånn innimellom. Jeg trodde ikke hun skulle ha mulighet til å besøke oss før neste helg igjen, men det hadde hun altså! Og vi gleder oss veldig til fine dager med mamma og Leo sin bestemor, så det ble jo en fin overraskelse likevel, selv om den ble mindre enn om de bare hadde dukket opp her igjen! Hehe :-)








Fredrik er ute av huset en liten stund, og Leo og jeg har derfor hatt litt kose-og alenetid. Leo elsker å leke både alene og sammen med meg, og jeg merker hvor stor han er nå. Han går ut og inn på sitt eget rom, og sitter plutselig der inne og leker for seg selv! Jeg kan gå på toalettet alene (!) Med åpen dør da, (men likevel) og jeg kan gå å lage meg en brødskive, samtidig som han farter rundt litt som han vil mens jeg selvfølgelig holder et øye med ham :-) Soveromsdøren vår og døren inn til badet er alltid lukket da! Som oftest ender han opp med å følge etter meg mens han drar med seg både bamser, leker, og klær - Men herlighet for en forskjell det er på selvstendigheten hans fra bare for noen måneder tilbake! Det føles så trygt og godt for oss alle ♥

Deilig å ha fått en så fin helg hittil! Nyt lørdagskvelden, alle sammen! Vi snakkes igjen om ikke så lenge.

Klem

SVANGERSKAPSUKE 28

Ny lørdag, ny svangerskapsuke! Her er vi igjen, og i dag er jeg inne i min 28ende svangerskapsuke!

Okei - Jeg har en innrømmelse å komme med: Nå begynner det å bli tungt. Jeg har følt meg lett og fin hele svangerskapet hittil, men nå begynner jeg å merke på kroppen min at den snart har vært gjennom hele to svangerskap på to år!

Velkommen tilbake, jævla halsbrann og nedpress! Fysj, det er så grusomt! Keisersnitt-arret mitt er blitt veldig vondt nå i det siste igjen, kanskje ikke så rart ettersom magen er inne i en helt utrolig vokseperiode. Den har vokst mye bare den siste uken, og vekten bikker nok veldig snart 62 kg. 17 kilo mer enn før jeg ble gravid i januar. Jeg får hele tiden høre at man virkelig ikke kan se det på meg at jeg har lagt på meg så mye, men jeg ser det definitivt! Men vet dere hva? Jeg elsker det. Jeg elsker å se at magen min vokser, og at gutten min vokser med den. Jeg spiser så sunt jeg bare kan, og så får kroppen min gjøre resten av jobben! Den har vist at den vet hva den gjør, så det skal nok gå helt fint.





 




Når jeg ser på Leo nå klarer jeg bare ikke fatte at han en gang har ligget i magen min han også, akkurat slik babyen gjør nå. Han har vokst og utviklet seg på innsiden av magen min han også, og nå kan jeg sitte å se på han og tenke på hvor sinnssykt det egentlig er. At Fredrik og jeg kan skape et lite menneske sammen!


Vår lille Noah er veldig aktiv, og sparker masse! Fortsatt en del roligere enn hva Leo var i magen, men likevel. Nå er han omkring 1 kg tung, og omtrent 32 centimeter lang! Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg skrev til dere om at jeg var kommet til svangerskapsuke 16, og at den lille var omtrent 16 centimeter lang. Nå er han dobbelt så lang som han var da! Enda mer skal han vokse også i tiden fremover, og forhåpentligvis er han en normalvektig og velskapt gutt når han kommer til verden ♥

EN HYLLEST TIL ALLE FEDRE!

Siden jeg driver en mammablogg blir det naturligvis mye snakk om mammarollen! Akkurat nå i dag synes jeg fedre fortjener litt oppmerksomhet.

Fedre som passer på og trøster når barnet våkner om natten av mareritt. Som hjelper opp og trøster når barnet slår seg. Som smiler og oser stolthet over barnet som får til noe nytt. Som hjelper barnet til å få til. Som står på andre siden og tar i mot når barnet tar sine første skritt.

Som står klar til å leke og herje når barnet plutselig bestemmer seg for at det er morgen. Som alltid strekker seg så langt han kan for å være den beste pappaen han kan være. Som leker, koser, og roser, trøster, men som også setter grenser. Som kommer seg opp av sengen raskere enn deg selv om natten for å trøste den lille som ligger i sengen ved siden av dere. Dere fortjener å høre det!

Papparollen er uhyre viktig, og alle gode fedre fortjener et skikkelig klapp på skuldrene av og til! Dere er viktige. Jeg ser ofte at mødre blir hyllet, både på blogg og i andre sosiale medier. Vi må for all del ikke glemme at fedre gjør en like viktig jobb!




Tusen takk for at dere finnes. Og for at jeg har klart å finne en av dere. Jeg har en helt utrolig pappa til mine barn, og jeg kunne ikke bedt om noe mer ♥

AKKURAT SLIK DET SKAL VÆRE!

Åh, endelig fredag og helg igjen! Jeg ligger på sofaen med en del gravidplager som jeg har hatt det siste døgnet. Ikke veldig morsomt, men sånn er det nå bare. Det er ikke alltid "bare bare" å være gravid heller, men jeg hadde likevel aldri nølt et sekund med å måtte gå gravid for å få skatten vår. Det er jo det som må til for å få vår lille gutt til verden, og da vet jeg at jeg kan gå gjennom hva som helst - Gaven man får i gjengjeld kan ikke sammenlignes med bekkenvondt og slitsomme kynnere. Selv om det selvsagt er slitsomt når det står på som verst!

Tacoen er snart klar, og slik det ser ut nå blir det en rolig kveld og helg på oss! Like greit er det, Leo storkoser seg på det nye rommet sitt og har lekt så mye der inne i dag! Fredrik er også bedre og skal tilbake på jobb på mandag etter to uker hjemme, så det blir sikkert litt uvant å ikke ha han her lenger rett etter han begynner, men ettersom ukene flyr kommer nok Leo og jeg til å finne på veldig mye morsomt de få timene han er borte fra oss.  Jeg tror faktisk til og med at moren min også kommer en tur på besøk litt senere neste uke, Gud som hun har savnet Leo, så det skal bli veldig koselig ♥

Vi skal lade opp, spise mye godt, se filmer og serier, slappe av, gå noen turer i forhåpentligvis fint vær her i Larvik, leke ute med Leo, og jeg skal sørge for å nyte dagene med lillegutt i magen som sparker, Leo, og min fantastiske samboer. Akkurat slik det skal være nå på sommeren ♥












Håper alle leserne mine får en fantastisk helg!

DET PERFEKTE BABYHJØRNET

Baby meg her og baby meg der, jeg er inne i en skikkelig barn og-baby boble om dagen - Som dere sikkert merker! Både med rom til Leo og hjørnet til Noah storkoser jeg meg virkelig! Sengen til vår lille baby ligger klar til bestilling og skal bekreftes på mandag, jeg har valgt å bestille sengen hans fra USA som jeg tidligere har snakket om. Den er unik og vil passe perfekt inn i babyhjørnet hans her hjemme! At jeg bestiller den når det nå er litt under 3 måneder igjen til termin er også helt bevisst, den kan virkelig ikke komme for sent!

I dag tenkte jeg å vise dere et lite utvalg av hva som skal komme på plass i babyhjørnet til Noah som skal være i stuen. Tenkte det kunne være fint for dere med en liten sniktitt på hva som skal inn her til ham ♥


Alle bilder hentet fra etsy.com

Sengen til Noah kan dere se HER - Om dere ikke allerede har sett den ♥




I mellomtiden, mens jeg venter på alt jeg har bestilt, har sengen til Leo kommet! Fredrik og faren hans var og hentet den istad, og jeg er så utrolig fornøyd. Flott og praktisk seng. Nå skal jeg i gang med å male skuffene under sengen hans lysegrå, og så er den klar til bruk. Føles ufattelig deilig! Leo løp rundt på rommet sitt og kikket på den i stad, han virket veldig begeistret og brukte mye tid på studere den :-) 

Og vet dere hva? I morgen er jeg faktisk 27 fullgåtte uker, og inne i min 28 svangerskapsuke. Uke 28 - Som er den siste uken inne i andre trimester, før jeg er over på siste trimester dette svangerskapet. HJELP!

God klem! ♥

HÆ, SKAL DU IKKE HA BARN?!

I barndommen min tenkte jeg alltid at jeg en dag skulle få barn.

Når ungdomstiden nærmet seg, var ikke disse tankene der like fullt. Men så er jo også det en periode hvor barn egentlig er ganske utenkelig for de fleste. Etter noen få år inn i ungdomstiden min ble jeg gravid, og resten er historie.

For meg er livet uten barn utenkelig. Tanken på å våkne i morgen uten sønnen min gjør at jeg får frysninger nedover ryggen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten barnet mitt, han gjør at jeg føler hva meningen med livet er. Å skulle gjøre alt jeg kan i min makt for at han skal få et fantastisk liv. Å lære ham, trøste ham, oppmuntre ham, og å se ham latterfull og lykkelig - Det gjør at jeg føler at jeg har en oppgave, som jeg har lovet ham siden dagen han ble født at jeg skal gjennomføre så godt jeg bare kan. Det skal jeg, og det kommer jeg også til å gjøre.

Jeg har blitt en av de overforelska småbarnsforeldrene som elsker barna sine så høyt at det nesten er litt rart å være vitne til. Om man er vitne til det.

At noen velger å ikke få barn, er helt greit. Uansett hvor fantastisk jeg synes det er. Jeg er kanskje som mange andre i denne verdenen, men jeg er ikke som alle. For meg bunner dette med å klare å akseptere frivillig barnløshet, at noen simpelthen ikke ønsker seg barn - Som en del av det å akseptere at alle ikke er som deg. At vi er og ønsker oss forskjellige ting i løpet av livene våre.

Hvorfor, hvordan, og hva som ligger til grunn. Hva betyr vel det? Hvis noen ikke vil ha barn, så skal vel ingen bli påtvunget det ansvaret. Hvem vil tvinge et barn på noen som absolutt ikke vil ha et? Og hvorfor skal vi det? Fordi vi tror at alle vil ha samme glede av det samme "oss" som har stor glede av barn? Det er jo slett ikke sikkert, selv om det absolutt er et større flertall blant som får barn i løpet av livene sine, enn de som velger å ikke få.

Det er veldig mange i samfunnet vårt som finner den gleden og det de mener er meningen med livet i mye annet enn barn. Det kan være alt fra livsstiler til hobbyer. Men jeg vil helst ha meg frabedt å bli påvtunget det disse menneskene mener er meningen med livet, for det er slett ikke sikkert jeg vil føle at akkurat det er meningen med livet selv om de gjør det. Akkurat slik er det med frivillig barnløshet også.

Å få barn er kanskje en av de forventningene som samfunnet har til oss. Vi skal gjøre ferdig utdanning, gjerne ha hatt noen år ute i arbeidslivet, for å så få barn. Når noen velger å ikke følge denne A4-malen på den ene eller den andre måten, så skaper det reaksjoner. Nå er vi i år 2016, og vi kan vel for pokker snart akseptere at vi ikke må leve det eksakt samme livet alle sammen for å kunne leve et godt et.

Jeg tror ikke at de som er kritiske til 24-åringer som står frem i media med at de skal sterilisere seg så fort de bare kan, fordi de ikke ønsker barn - Mener å være slemme og ikke respektere valget til 24-åringene og andre frivillige barnløse som er unge. Jeg tror det handler om at kritikere er redde for at disse skråsikre 24-åringene kan komme til å angre seg senere i livet, og at det da ikke vil være noen vei tilbake.

Det vil alltid være slik at de som er eldre, har mer livserfaring. Det kommer vi ikke unna. Jeg er ung, og jeg har skjønt hvor mye jeg har vokst de seneste årene. Gudene vet hvor mye jeg kommer til å vokse de neste årene også, og mest sannsynlig kommer jeg til å se tilbake på valg jeg har tatt og ikke fatte hva jeg tenkte når jeg tok valgene. For det vet jeg at jeg allerede har gjort hittil, og at sannsynligheten for at jeg kommer til å gjøre det i fremtiden mest sannsynlig er ganske stor. Jeg tror at mange av de som er kritiske til frivillig barnløse - Kanskje egentlig bare er redd for at de skal ta et valg som de kan komme til å angre på i ettertid. Og da er det faktisk for sent - Ikke fordi du bare har tatt valget om å være frivillig barnløs, men fordi du også har gjort noe fysisk ut av valget ditt som i utgangspunktet ikke kan reverseres.

Jeg går ut i fra at man endrer seg gjennom hele livet. For meg handler ikke livet om å finne seg selv, men om å skape seg selv og hvem man er. Slik jeg har forstått det, kan man fra man er i 20-årene til man kommer i slutten av tredveårene forandre seg ganske mye. Tanker kan endre seg. Oppfattelser kan endre seg. Ting kan endre seg. Slik som med absolutt alt annet i livet.

Å være mamma er det aller beste jeg vet. Det gir meg så mye at jeg får vondt av tanken på å skulle leve uten det. 

Men et godt liv handler ikke om å gjøre det alle andre gjør. Jeg ble ikke mamma fordi andre mødre elsker mammarollen. Jeg ble mamma fordi det føltes mest riktig for meg. Jeg synes kanskje det blir en smule urimelig å forvente at spørsmålet om barn skal likestilles med spørsmålet om å ikke få det, altså at det skal være like vanlig å ha bestemt seg for å ikke få barn, som å ha bestemt seg for å få barn. Men det handler jo mest om at det alltid har vært og nok alltid kommer til å være mest vanlig å få barn. For å si det sånn; jeg er jo glad for at mine forfedre valgte å få barn, ellers hadde jeg neppe vært her i dag.

Vi lever i en verden hvor vi ikke akkurat er totalt avhengig av å skulle føre menneskeheten videre lenger. Vi lever ikke i steinalderen eller under svartedauden. Vi er over 7 milliarder mennesker på jorden - Vi trenger ikke at mennesker som absolutt ikke ønsker barn skal tvinges til å måtte skaffe seg barn.




Vi trenger at de menneskene som bor her faktisk lever et godt liv - Uansett hvordan de velger å gjøre det.

DET NÆRMER SEG NÅ..

Herregud, nå er det under en måned igjen til barnehagestart. Denne sommeren har hittil flydd forbi, enda det er en stund igjen! Tenk det, en måned til jeg kommer til å være alene hjemme på dagtid.. Det kommer til å bli så uvant! Samtidig blir det godt å få ladet opp før lillebrors ankomst, for det kommer jeg nok til å trenge.

I den anledning har jeg i hvert fall samlet opp og kjøpt inn det Leo trenger til han begynner i barnehagen. Mellom kjøpene har jeg jo av og til funnet litt til babyen også, og det er altså så merkelig å gå fra å kjøpe størrelse 86, som jeg kjøper til Leo, for å så gå helt ned på nyfødtavdelingen og se på størrelse 50 og 56! 

Så det er altså blitt en del nytt til barnehagestart på Leo nå, men vi hadde også en del fra før! Mye fint og mykt tøy som han kan leke så mye han bare orker i med de andre barna, både ute og inne ♥





Hettegensere ♥



Strikkegenser ♥ Strikkejakke ♥​

Regntøy ♥ Utebukse ♥

Bukser ♥

Heldress i mykt bomullsstoff ♥ Støvler ♥

Ulltøy til vinter/høst ♥ Ull-undertøy ♥

Tursekk ♥ Barnehagesekk ♥

Sokker med anti-slip ♥ Strømpebukser med anti slip ♥

I tillegg har vi selvsagt en hel haug med basis-klær. Både kortermede og langermede bodyer i bomull og merinoull, gode sko, sandaler, og flere bukser, jakker, og gensere! Jeg mangler å få kjøpt inn kuldekrem når vinteren nærmer seg, samt salver og bleier han skal ha i barnehagen. 

Det begynner virkelig å gå opp for meg hvordan den nye hverdagen skal være med to små. En stor gutt i barnehagen, og en liten som vi kan nyte nyfødt og baby-tiden med til det kjedsommelige og enda litt til, for denne gangen vet jeg hvor utrolig fort den tiden går!

Klem

Å VÆRE GRAVID MAMMA...

Hei alle sammen!

Jeg holder i skrivende stund på å sovne over tastaturet, og Fredrik slapper av i bakgrunnen etter at han har brukt mye tiden sin i dag på å leke med Leo. De to sammen er bare det herligste! Jeg har sovet forferdelig dårlig i natt også, mye grunnet gravidplager. Ufattelig slitsomt, men jeg kommer meg gjennom det! Å være positiv er en av de fineste egenskapene jeg har, og den egenskapen er helt uvurderlig for meg.

Jeg har fungert nokså dårlig i hele dag, selv om dagen i seg selv har vært veldig fin! Jeg startet dagen med et telefon-intervju, som jeg ikke vet riktig når kommer ut. Dere får i hvert fall beskjed, for det kommer ut på nett! Jeg har også fått begynt å handle inn til barnehagestart (Skummelt!), vi har spist masse frukt og annet godt, fortsatt på rommet til Leo, og vi har slappet av. Sistnevnte har vært litt ekstra deilig i dag. Å være gravid mamma er krevende, men samtidig det beste jeg vet ♥ Leo får meg alltid i både humør og på en eller annen måte får han meg også til å orke det lille ekstra med tanke på energi. Han holder meg oppe, det skal være sikkert.

Jeg vil bare nevne det til dere, for det er lenge siden jeg har skrevet noe om det: Alt er virkelig ikke fryd og gammen her hjemme hele tiden, slik er det ikke for noen. Ikke bloggere (Selv om det finnes de som aldri i verden innrømmer det) og ikke for ikke-bloggere. Ting går opp og ned, det gjør det for alle. Tro meg! 

Ellers? Jeg skal straks løpe i seng, og jeg tror jeg kommer til å sovne før jeg rekker å ta av meg klærne mine. Lille Noah har sparket så mye (og SÅ hardt) i løpet av hele dagen at jeg til tider er overbevist om at han har vært grunnen til at jeg har klart å holde meg våken. Haha! 




Gleder meg til å oppdatere dere mer og bedre i morgen ♥ Og håper dere alle sammen nyter norsk sommer til det fulle; Den ene dagen i året hvor det faktisk er sol er jo faktisk en av de beste dagene i året :-)

Klem

VÅR STØRSTE GAVE!

I dag fikk jeg med god hjelp av oldemoren til Leo hentet pakken min på postkontoret, som vi har ventet spent på! I den befant det seg litt nytt til både Noah og Leo. Et fint liggeunderlag av typen sakko-sekk, og det første settet med sengesett til lillebror, samt en liten badeleke. Til Leo fikk vi lampen som han skal ha på rommet sitt, og den har jeg allerede plassert så fint på rommet hans!

Lillebror kommer til å være den største gaven vi har fått siden vi fikk møte vår førstefødte i mars 2015. Det er det ingen tvil om! Og vi kunne ikke drømt om noen mer perfekte gave enn våre to små. Jeg vet at lillebror kommer til å få mye oppmerksomhet når han kommer til verden, og at venner og familie gjerne vil komme å hilse på vår nyfødte gutt, og kanskje til og med kjøpe gaver til ham. Derfor har jeg nå fått tips om å kjøpe en gave til Leo som er fra lillebror, som han skal få når han besøker Fredrik, meg og lillebror på sykehuset for aller første gang. Jeg synes egentlig det høres ut som en skikkelig god ide! Vi ønsker at Leo skal føle at han er sett og at han får mye oppmerksomhet han også, og vi vil aldri at han skal føle seg glemt selv når den nye babyen kommer til verden og inn i familien vår. Ingen foreldre vil vel det når andremann kommer til verden. En gave er jo selvsagt ikke alt som skal til for å få han til å føle seg inkludert i forbindelse med at Noah blir født (Det er jo ganske innlysende), men jeg synes virkelig det er et fint første skritt i riktig retning, og ikke minst en utrolig koselig tanke.

Fredrik og jeg skal gjøre alt vi kan for å gi Leo ekstra oppmerksomhet i tiden rundt når han skal bli storebror. Jeg skjønner godt at det kan oppstå søskensjalusi når mamma og pappa plutselig skal passe på en annen liten gutt også, hele tiden, hele døgnet. En mamma og pappa som Leo har hatt for seg selv hele livet sitt! En nyfødt krever ekstremt mye, og jeg vil være veldig bevisst på at Leo hele tiden skal føle seg sett og inkludert selv om han da ikke lenger er den eneste lille gutten i livet vårt.

Det siste jeg vil er at Leo skal forbinde det å bli storebror med noe negativt. Enten det er på grunn av sjalusi eller annet. Man kan selvfølgelig ikke styre alt, heller ikke følelsene til da 1,5 år gamle Leo, men vi skal virkelig gjøre så godt vi bare kan! Leo fortjener den beste starten på det å bli storebror som han kan få. 












 ♥ Vi er i hvert fall fryktelig trygge på en ting, og det er at Leo kommer til å bli veldig, veldig glad i sin bror - Akkurat slik vi kommer til å være i dem begge to.

SPENNENDE DAGER!

Helt siden jeg sto opp i dag tidlig har absolutt alt gått galt! Jeg våknet av alarmen min alt for sent, og jeg kom meg nesten ikke opp av sengen fordi bekkenet mitt hadde låst seg litt. Skikkelig kjip start på dagen! Og som om det ikke var nok, hadde kameraladeren min gått i stykker helt uten videre også. Bussen min kom aldri når jeg skulle hjem fra å ha kjøpt ny kameralader, og jeg fant meg selv stående på kjøpesenteret med masse melkeflekker på buksen min (Kremt, Leo!) noe jeg selvfølgelig ikke oppdaget før jeg nesten var på vei hjem igjen. Haha!

Men jevnt over har vi noen veldig spennende og koselig dager hjemme om dagen, og ikke minst i vente! Fredrik er sykmeldt ut uken før han er tilbake på jobb (Akkurat det er jo verken spennende eller koselig, da, men vi tenker positivt og han er heldigvis blitt bedre!) og jeg merker hvor fort dagene raser forbi med masse innredning og forberedelser, og ikke minst kjøp og henting av babyting. I morgen henter vi den nye sengen til Leo, sammen med ny stellematte og nattlampen hans, og det gleder vi oss stort til. Nå skal nemlig Leo over i egen seng - Og det blir veldig spennende å se hvordan det kommer til å gå. Forhåpentligvis går det greit over tid, men vi er forberedt på noen tøffe netter!

Når vi var hos helsesøster på 15-måneders kontroll i slutten av juni, snakket vi litt om dette med at det var viktig hvordan alle forandringene for Leo fremover nå ikke kommer samtidig med lillebror. Når jeg tenkte over det i ettertid, ble det bare mer og mer logisk! Dermed er det greit å starte i god tid med å venne han over i egen seng, for det er han jo ikke akkurat vant til. Det hadde nok muligens blitt litt vel mye om vi skulle vært fire stykker i dobbeltsenga vår til høsten! 










Noen små glimt fra dagen ♥

Ha en fin kveld alle sammen, vi snakkes om ikke lenge!

Klem

VERDENS BESTE GUTT!

Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 16 måneder gammel, og vil helst løpe og herje dagen lang. Og aller minst har han tid til å sitte hos mammaen sin, for det, det blir rett og slett for kjedelig!

Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på magen min, og strøk meg i ansiktet. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og koste oss. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Det er et sånt øyeblikk hvor gravidhormonene mine tar litt ekstra overhånd, når Leo koser seg på fanget mitt og jeg kjenner lillebror sparke i magen. Da kjenner jeg hvor mye jeg setter pris på de to små guttene mine.

Jeg tyr mye til tårene om dagen, og akkurat da var det like før. Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt, spesielt nå som hormonene mine tar overhånd på grunn av svangerskapet. Følelsene blir veldig forsterket, og det merkes fryktelig godt. Så nå som Leo begynner å bli så stor at han kan vise meg at han faktisk er så glad i meg som jeg er i han - Da skal det ikke mye til før jeg sitter og hulker som en liten treåring!

FØR-BILDER AV LEO SITT ROM!

Endelig kan jeg gå i gang med innredningen! 

Hei fra meg som er fryktelig sliten men SÅ fornøyd! Har fått ryddet og vasket ut alt av rommet til Leo i dag, og det føles så bra. Ryggen verker litt, men energien min er heldigvis på topp. Leo kom løpende inn flere ganger underveis og herjet, han virker foreløpig storfornøyd med at han endelig skal få eget gutterom. 

Jeg har fått opp wall stickers allerede, og det kan dere så vidt se på noen av bildene! Her har dere noen før-bilder av rommet hans i sin helhet, blir morsomt å vise dere videre underveis og ikke minst når det er ferdig ♥






I hele leiligheten vår er det over 3 meter takhøyde i alle rom (Om jeg husker riktig, mulig det er mer enn det også, Fredrik og jeg husket ikke helt nøyaktig her) og det gjør at det ser og føles utrolig romslig, noe jeg synes er helt supert. Jeg er sikker på at Leo kommer til å få det ufattelig koselig på rommet sitt, og jeg gleder meg til å få inn møbler, dekor, og bilder på veggen! Alle lekene hans må også få plass, og akkurat den delen kan faktisk bli litt problematisk - For han har så mye! Jeg tror nok vi må investere i noen skikkelig store og fine lekekasser, eller oppbevaringsesker.

Leo er virkelig en heldig gutt! Nøyaktig en måned igjen til barnehagestart nå også, kjenner en litt skrekkblandet fryd. Haha! I kombinasjon med at han også får eget rom innen kun få dager, og plutselig ikke skal være hjemme hos mammaen sin på dagtid, kommer jeg nok til å merke at han ikke er noen liten baby lenger. Og det er han jo heller ikke, så det er det på tide at jeg innser! Han vil alltid være min lille gutt da - Uansett hvor stor han blir!

Ha en fantastisk kveld, alle sammen!

STAKKARS BARN SOM HAR SLIKE NAVN!

Jeg er jo som dere vet ung mamma, og med det har det fulgt med en del fordommer. Det har jeg skrevet ganske mye om helt siden jeg startet bloggen min, men i dag skal jeg altså skrive om navnevalg.

Når jeg gikk gravid med Leo, var jeg nok litt usikker og redd. Jeg hadde nesten akkurat fylt 16 år, og plutselig skulle samboeren min og jeg snart bestemme navn til sønnen vår. Et så stort ansvar og ikke minst et så stort valg, som kom til å følge sønnen vår resten av livet. Jeg må innrømme at jeg i starten var litt redd for hva folk ville mene om navnet vi valgte, for jeg husker noen sa til meg at jeg «måtte for all del styre unna white trash og billige ung-mor navn» og allerede der kjente jeg på fordommene. Det kom i grunn ganske overraskende på. At det til og med fantes fordommer mot hva noen velger å kalle barna sine!

Jeg ristet det av meg, og Fredrik og jeg valgte et navn totalt uavhengig av hva vi trodde andre skulle mene om det. For hvorfor skal man egentlig ta "alle andres" mening i betraktning når man skal velge navn til barnet sitt? Det var jo vårt barn, ikke "alle andres" 

Vi endte på Leo. Kort, enkelt, og veldig fint - Synes vi. Internasjonalt var det også, og ikke et topp 10 navn, men heller ikke et navn få hadde hørt om tidligere, så det var ikke helt "ukjent".. Vi elsket det, og det gjør vi fortsatt.

Dere som utbryter "Stakkars barn som må leve med et slikt navn!" Når dere hører om foreldre som kaller barna sine noe annerledes - Hvorfor skal alle andre foreldre ta hensyn til hva dere mener er finest? Er ikke det viktigste egentlig at foreldrene synes navnet de har valgt til sitt barn er fint? Ville verden vært et bedre sted om absolutt alle valgte å kalle barna sine navn som Martin, Ole, og Anne? 

Eller er det muligens bare et skikkelig luksusproblem vi har her i Norge - At vi kan sitte å irritere oss over hva andre mennesker velger å kalle barna sine, og skape fordommer mot den gruppen mennesker som velger navn som er annerledes istedenfor det tradisjonelle og vanlige?

Er det egentlig kanskje like greit at vi er forskjellige, og at vi med det også har forskjellig smak? Vi liker forskjellige navn, og sånn er det bare. Vi kan forby alle mennesker i hele verden å kalle barna sine veldig spesielle og annerledes navn, men det ville jo ikke forandret det faktum at vi er forskjellige og at foreldrene som egentlig ville ha kalt barna sine disse navnene - Fortsatt hadde synes at de navnene var finest.

Hva andre kaller barna sine, er ikke ditt valg. Og så er det jo fantastisk at vi i Norge har ytringsfrihet og hele den pakka der, men det er ingen unnskyldning for å være ufin og respektløs mot andre foreldre fordi de valgte et annerledes navn enn hva du ville gjort.

"Men herregud, stakkars barn, de kommer jo til å bli mobbet!" 

Det er ikke ditt ansvar at andre barn (Eller voksne) Ikke har lært seg at man ikke skal mobbe. Vi skal ikke trenge å måtte se helt like ut og å hete det samme absolutt alle sammen i frykt for å skille oss ut, og med det bli mobbet. Nei, vi skal alle sammen ha lært at man ikke skal mobbe. 

Kall barnet ditt Chanel for min del.

Eller Bjørn, Ola, Angelica-sofie, Julian, eller Leander.

Og jeg lærte en gang noe viktig av mine foreldre: Du kan ikke forandre andre mennesker. Men du kan forandre deg selv - Og har du ikke noe pent å si, så er det lov å stille seg selv spørsmålet om man trenger å si noe i det hele tatt. Liker du ikke navnet Matheo? Helt i orden - Da kan du jo bare la være å kalle ditt barn det, og heller fokusere på å finne et navn du liker!


Hilsen hormonbomba som har sett seg mett på fordommer som bunner i navnevalg.

LEO AVSLØRER NAVNET TIL LILLEBROR!

Endelig har vi funnet det!

 Jeg har ventet litt med å dele dette med dere, men nå er altså navnet til lillebror bestemt. Det har vært litt av et styr, frem og tilbake, og masse tenking, men nå sitter jeg med følelsen av at vi har klart å finne det perfekte navnet til vår lille prins. Vi bestemte navnet til Leo allerede når jeg var i svangerskapsuke 19 med han, og vi var så sikre på navnet. Og når han kom til verden, ble det bare enda mer riktig. Det håper vi at skal skje nå også, og det er også slik vi føler det.

Etter fryktelig mange uker med rolig diskusjon og navnesnakk, trodde vi egentlig at vi skulle lande på Sander. Men Fredrik har hele tiden hatt sin favoritt, og jeg har måtte kjenne litt på navnet for å se om det har føltes riktig eller ikke. I dag kan jeg med den største stolthet si at vi vet hva lillebror skal hete, og navnet føles 110% riktig for oss ♥

 


Lille Noah kommer til verden i oktober 2016!

DENNE UKENS..

BESTE INNKJØP:

Noe dekor til Leo sitt gutterom♥ Her er en liten sniktitt! Se på de herlige wall stickersene! Som jeg gleder meg til å få opp på den ene veggen hans.





Rammer ♥ Wall stickers ♥ Pute ♥ Kroker ♥

MATKICK:



Smoothie med isbiter! Nam. Favoritten er med litt kokos, mango, og banan. Det aller beste er å starte dagen med en stor kopp med smoothie og avokado-toast! Herregud, nå vet dere hva jeg skal spise i morgen tidlig i hvert fall.

HØYDEPUNKT:

Høydepunktet denne uken må ha vært alt vi har klart å få unnagjort her hjemme, både med og uten hjelp! Og alt som begynner å falle på plass her hjemme til lillebror sin ankomst. Det er så godt å føle at vi er skikkelig i rute, men at vi fremdeles har rimelig greit med tid til å forberede både oss selv og det aller siste her hjemme før høsten og den nye babyen kommer.

Et annet høydepunkt denne uken var ikke minst jordmortimen jeg hadde tidligere denne uken som gikk veldig fint, at jeg er inne i min 27ende svangerskapsuke, og at ukene går så fort og er så innholdsrike. Jeg elsker at det skjer ting (I mitt tempo, riktig nok, haha!) Blir tiden fremover like fin som den siste uken får vi noen fantastiske siste måneder som ettbarnsforeldre. Det er hvert fall helt sikkert!

Her mangler vi takrosett og lysekrone nå ♥ Blir så fint!


En veldig nysgjerrig Leo, som grundig undersøker alt vi kjøper til den nye babyen.

GLEDER SEG TIL:

Til Fredrik blir bra igjen! Har tatt godt vare på ham denne uken, men det ser ut til at det i hvert fall blir en halv uke til med sykemelding på ham stakkars. Vi krysser fingrene og håper for all del han blir bra i rekordfart, slik at han kommer seg tilbake på jobb! Fredrik er veldig opptatt av å gjøre det bra på jobben sin, og han synes nok det er skikkelig kjedelig å måtte være sengeliggende. Godt han alltid har en smilende og blid Leo som holder han oppe!

BESTE BILDE:

Denne uken har jeg et favorittbilde som ikke er tatt denne uken, men la gå: Her er en sovende nyfødt Leo! Så liten, så perfekt.

Sammenlignet med sovende Leo som nå snart er 16 måneder gammel... Se på den forskjellen!


Like nydelig som alltid!

Klem! Nyt søndagen for alt den er verdt ♥

MINE SISTE SNAPCHAT-ØYEBLIKK!

Her er noen av mine sist snapchat-øyeblikk! Tenkte det kunne være morsomt for dere å få et lite innblikk dere inne også. Jeg heter mammasom16 på snapchat! Mange av dere har lurt på om jeg kan dele flere videoer, og det føler jeg at jeg gjør en del på snapchat! Flere av bildene under er screenshots fra videoer!

Jeg prøver så godt jeg kan å være aktiv!








Håper helgen deres har vært fantastisk! Her sitter vi godt plantet i sengen på soverommet og har en fin dag bak oss. Leo har hatt lørdagsbadet sitt, jeg har fått gjort mye her hjemme, og vi har pleiet Fredrik i og med at han fortsatt er sengeliggende. Har også funnet frem vuggen babyen vår skal ha på rommet vårt ved siden av sengen vår, samtidig som jeg fikk begynt på å rydde ut av roterommet/Leo sitt rom. Haha!

Snakkes i morgen. Er så trøtt at jeg stuper snart! God klem ♥

5 TING DU IKKE VISSTE OM FORHOLDET VÅRT!

1. Jeg er veldig alfahunn. Fredrik er mer beskjeden, og derfor kan det skje at det ser litt "voldsomt" ut for utenforstående. Kan for øvrig betrygge dere med at Fredrik overhode ikke er beskjeden eller dumsnill ovenfor meg, han gir beskjed og er på ingen måte noen "tøffel" faktisk tvert i mot. Og det er slik vi ønsker å ha forholdet vårt: At begge alltid føler at vi kan ta opp ting, lufte ting, være ærlige, og å kunne snakke ut. Om alt!

Jeg tror også at man bør være veldig forsiktig med å dømme andres forhold fra hvordan det ser ut fra utsiden. Man ser og vet sjeldent alt om noens kjæresteforhold som utenforstående!

2. Vi er utrolig forskjellige, og har ulike interesser! Men samtidig er vi ikke forskjellige på en dårlig måte, men heller på en måte som gagner oss.


3. Fredrik og jeg var bestevenner i ca 1 år før vi valgte å ta steget videre som kjærester. Vi var veldig nære venner før det, men kun venner, selv om flere av de vi hadde rundt oss trodde noe helt annet! I en liten del av denne perioden var jeg faktisk i et kortvarig (Ikke overraskende, haha) annet forhold. Rart å tenke på!

4. Fredrik og jeg har veldig mye og lik humor, og det er noe vi bruker for alt er verdt for å komme oss gjennom vanskelige enkeltepisoder eller ting. Vi kan le oss i hjel i ettertid av at vi småkranglet og av hva vi sa til hverandre klokken 04:05 den morgenen Leo nektet å sove, for eksempel. 


5. Vi har et veldig avslappet og åpent forhold. (Jeg trodde ikke det var nødvendig å presisere dette, men jeg mener selvfølgelig ikke "åpent forhold" i den forstand at vi har andre sexpartnere - Men at vi er åpne med hverandre om alt)

 Av og til krangler vi, og av og til har vi dårlige dager, men det er definitivt flest av de fine. Det er ingen dans på roser å bli foreldre i ung alder, det er ingen dans på roser uansett hvor gammel man er, og det er det viktig for meg at ingen av dere tror heller - Selv om jeg selvfølgelig deler mye av hvor glade vi er i hverandre her på bloggen, nettopp fordi vi tross alt virkelig er det. Vi måtte ta noen valg etter bruddet i fjor høst, og bestemme hvilket forhold vi ønsket å ha. Hvordan vi skal ha det, hva som er greit, hva som ikke er greit, og at hvis det er noe, så snakker vi om det. Det nytter ikke å gå rundt grøten og å forvente at partneren skal være tankeleser. Vi tar det opp, - og vi finner en løsning som fungerer for oss begge. Vi vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det. Og det er et valg man tar selv hvor man ønsker å vanne det.

Et forhold er ikke noe man får til på egenhånd. Man må være to om å få det til, og i lengden krever det ofte en del av begge parter. Man må gi og ta - Hilsen klisjedronninga. Jeg ønsker et liv sammen med Fredrik, og han ønsker et liv sammen med meg. Det livet og den hverdagen vi har sammen nå har vi måtte jobbe oss gjennom mye for å komme til. Men når jeg ser tilbake på alt sammen, kjenner jeg oppriktig glad i forholdet vårt og oss. Vi er langt fra nyforelsket og oppe i skyene hver eneste dag, men når nyforelskelsen etter hvert legger seg (For det gjør den!) så kjenner man på noe som er dypere enn det. Vi gjør i hvert fall det. Jeg er så glad vi har hverandre!

Inspirasjonen til innlegget hentet herfra!

SVANGERSKAPSUKE 27

26 fullgåtte uker på vei, og om kun et par dager har jeg gått gravid i 6 fulle måneder. Det er 100 dager igjen!



Hva er det som skjer med meg?

Den siste tiden har det skjedd et eller annet med meg som er fryktelig ulikt meg! Jeg rydder og vasker i skuffer og skap hver BIDIGE dag. Helt frivillig. I går fikk jeg for meg at jeg måtte vaske alle kjøkkenskap innvendig og rydde dem, sortere ting, og her snakker vi nesten å legge ting i alfabetisk rekkefølge altså. Det er helt vanvittig! Dagen før fikk jeg ikke sove fordi nattbordet mitt var blitt så rotete, så da sto jeg opp og ryddet det, og vasket gulvene i stuen og i gangen i samme slengen. Og i går? Haha, det vil dere ikke vite. Hva gjør vanlige folk på en sen fredagskveld? Spiser taco, ser en film eller tv, og slapper av. Hva gjør jeg? Jo - Jeg sorterer ALT vi eier og har av klær i klesskapene våre og vasker så mye klær at det for første gang i historien er blitt tomt i skittentøyskurven!




Magen fortsetter å vokse, jeg har lagt på meg litt over 15 kilo, og du er mer aktiv enn noen gang! Du sparker, hikker, og flytter på deg, og jeg kjenner mye til deg. Mye! Det gjør for øvrig storebror og pappaen din også, når de kjenner på magen min der du ligger.

Kjære lille gutten vår - Du skulle bare visst hvor heldig du er! Familien din gleder seg sånn til å treffe deg, og mer og mer blir det for hver eneste dag som går. Vi gleder oss til å ta vare på deg, pleie deg, og til å gi deg alt det du trenger. Vi skal passe på deg og gjøre vårt absolutte ytterste for at du har det så bra som du kan ha det, hver eneste dag du våkner her hjemme hos oss.

 Det er under 100 dager til vi får treffe deg for første gang, nå teller vi ned! ♥

TING BEGYNNER Å FALLE PÅ PLASS...

Denne graviditeten har heldigvis fått fart på en del ting her hjemme, og godt er det. Nå er det ett år siden vi flyttet inn, og vi trives bedre enn noensinne!

Alt til Leo sitt rom er nå bestilt og på vei eller her hjemme allerede. Ufattelig godt å tenke på, og ikke minst godt å ha unnagjort! Selv om jeg er gravid har jeg så mye overskudd til å gjøre det lille ekstra her hjemme, og det er jeg veldig glad for. Alt jeg kan gjøre selv, vil jeg gjerne gjøre selv. Men selvfølgelig kan jeg ikke ta på meg tunge løft uansett hvor mye overskudd jeg har, og jeg tar meg alltid god til å gjennomføre noe. Om det så bare er å brette sammen alle klærne til lillebror og legge dem på plassen sin!







Leo synes det er veldig spennende at det er så mye som skjer her hjemme om dagen, og han vil helst bli med på alt. Han er også veldig nysgjerrig på alt det nye som kommer i hus til babyen, og utforsker alt som kan utforskes! Han tok faktisk på seg luen til lillebror istad, mens jeg fant frem alle klærne til lillebror. Alt av klær til lillebror har vi klart, og det har vi også hatt en god stund allerede. 

Lysekronene våre til stuen er på vei, den nye sengen vår kommer i august, gardinene våre blir satt opp i dag (Med god hjelp fra faren til Fredrik!), babynest til den lille har vi også snart her hjemme, det samme med bilstolen hans, alt av sengesett, og både babyleker og nydelig babystæsj. Jeg kan ikke vente med å vise dere alt. Virkelig!

Mest av alt gleder jeg meg til å vise dere babyhjørnet til lillebabyen ♥ Men dere kan også glede dere til bilder (Eller video, det bestemmer dere!) av rommet til Leo! Og stelleplassen. Og ja, alt det andre! Haha.

Ønsker alle leserne mine en fantastisk helg ♥

FAMILIE KOMMER FØRST

I dag har min pappa, Leo sin bestefar, bursdag! Han blir 50 år gammel i dag, og er en ung og sprek bestefar i sin beste alder.

Jeg ville bare benytte anledningen til å gratulere pappa så mye med dagen! Dere vet jo hvor viktig familie er for meg. Pappa har alltid hatt troen på meg og at jeg kunne «få det til» med bloggen. Han var den som mente at jeg måtte satse skikkelig på dette i tiden rett før bloggen min ble mye lest. Jeg har måtte innrømme det mange ganger opp i gjennom årene: Men han hadde jo faktisk rett! Fedre har en tendens til å ha en del rett :-)




Tenk så mange fine år han får med barnebarna sine! Han kommer fortsatt til å være 50 år når lillemann kommer i oktober. Akkurat på det området er jeg ekstremt glad jeg er så ung som jeg er, når ting først er blitt som de er blitt. Besteforeldre er en gave, og barnebarn er en gave for dem ♥ Det gjør meg veldig glad å tenke på at begge mine foreldre med stor sannsynligheten er her når barna mine konfirmeres, når barna mine fyller 18 år, og kanskje til og med også når de blir enda eldre og får egne barn igjen.

Vi er kjempe glad i deg! Gratulerer med dagen, bestefar og pappa ♥

MINE GRAVIDFAVORITTER



God kveld! Tenkte å vise dere noen av mine gravidfavoritter dette svangerskapet - Hva jeg bruker mye av og hva jeg har brukt mye av hittil dette svangerskapet, i alt fra klesplagg til kremer!

Behagelig undertøy: Behagelige løse bher uten spiler, tube-bher og til og med ammebher er noe som er flittig brukt av meg for tiden, spesielt da om natten! Jeg elsker at de ikke strammer, men heller er deilige å ha på seg og ikke minst utrolig fine! Jeg har pakket vekk de stramme bhene med spiler, for å si det sånn. Haha!

Kosttilskudd: Jeg spiser utrolig variert og er veldig bevisst på kostholdet mitt, men likevel tar jeg kosttilskudd for å være heelt sikker på at jeg får i meg alt det lille trenger av vitaminer og mineraler! 

♥Tørrshampo: Her i huset har jeg lite tid til overs når det kommer til å ordne meg og sminke meg når jeg er alene med Leo på dagtid. Og det er uansett ikke noe jeg ønsker å bruke masse tid på, selv om jeg likevel vil føle meg fresh og fin. Jeg elsker å føle meg nydusjet og ren, og de dagene jeg ikke rekker å vaske håret har tørrshampoen min vært livredderen dette svangerskapet!

Tøyshorts: Dere vet jo fra før at jeg ikke har veldig mange bukser som passer over magen nå som den er vokst en del. Når jeg er hjemme går jeg alltid i deilige tøyshortser eller tøybukser, som er gode å bruke samtidig som jeg liker at de ser fine ut. Tøybukser har jeg til og med brukt en del utenfor huset, da gjerne i kombinasjon med en fin topp og noen sneakers. Shorts i mykt stoff er hvert fall min innetøy-favoritt under graviditeten. Så behagelig og deilig!

Selvbruning: Jeg er en av dem som rett og slett ikke tør å ta solarium under svangerskapet! Og solarium fører jo uansett med seg en del ekstra risikoer generelt, både for det ene og det andre. Greit å slippe unna når jeg går gravid, i hvert fall! Jeg elsker jo å være brun, så når jeg kreperer i solen som gravid og ikke kan ta solarium: Da blir det selvbruning! Det er viktig å føle seg vel og fin under svangerskapet også, og litt brunfarge gjør alltid at jeg føler meg litt ekstra fin.

Bær: Blåbær, jordbær, skogsbær - Ja, uansett hva det er - Så utrolig deilig snacks i sommervarmen. Har spist mengder av bær under svangerskapet, så det er definitivt en av mine gravidfavoritter.

Mot halsbrann: Når jeg gikk gravid sist med Leo, slet jeg kun med halsbrann helt på slutten av svangerskapet. Dette svangerskapet derimot? Uff. Det er så ubehagelig, så effektive tyggetabletter har virkelig vært en redning. Har alltid en pakke i stellevesken når vi er ute på trilletur også, det er til stor hjelp.

Babymagasiner: Dere har garantert fått med dere at jeg er litt vel glad i babymagasiner. Jeg synes det er så ufattelig koselig å finne inspirasjon til babyrom, se på babyklær, og lese om nye milepæler i svangerskapet og andres opplevelser under svangerskapet. Koser meg alltid litt ekstra når jeg har kjøpt meg nytt babymagasin, og det ligger alltid noen på nattbordet mitt.

Gravid-olje og krem: Jeg har brukt opp sikkert 5 flasker med forskjellige gravid-oljer dette svangerskapet allerede! Jeg smører på huden hver kveld, og etter jeg har dusjet. Det sies at det ikke hjelper hvor mye man smører med olje og kremer for å unngå strekkmerker, men det skader jo uansett ikke. Dessuten hjelper det veldig å smøre om man klør i huden og hvis det strekker seg. Det har i hvert fall hjulpet her!

(Og jeg har jo faktisk ikke fått et eneste nytt strekkmerke dette svangerskapet heller!)

♥Perfekt i sommervarmen: Dette har jeg nevnt for dere tidligere, tunikaer, kjoler, og fine strandkjoler har jeg brukt med jevne mellomrom hele sommeren hittil. Strammer ikke over magen, er fint, og veldig behagelig. Mine favoritter er i beige og blått!

Vi koser oss hjemme nå alle tre! Jeg kom hjem fra en liten bytur for en drøy halv time siden, og Leo leker på gulvet, Fredrik følger med på EM som står på tv-skjermen, og jeg skal straks i gang med å lage nachos. Nam! Kos dere i kveld, fine lesere ♥

BAK FASADEN

I dag kunne jeg selvfølgelig bare logget inn på bloggen og skrevet om den ryddige leiligheten vår. Hvordan det holder på å bli skikkelig fint her, hvordan vi endelig er i gang med å få opp gardiner, lysekroner, og bilder på veggene. Jeg kunne fortalt om og vist frem det nye jeg har kjøpt inn til babyen i magen, og lagt med noen bilder av Leo med et gigantisk smil om munnen på i samme blogginnlegg.

Men vet dere hva? Da ville jeg ikke vært ærlig.

Det er tøft å være mamma. Nei - Det er tøft å være mamma og gravid. Det er tøft å i det hele tatt være en forelder. Og akkurat det har vi kjent på de siste to nettene.

Jeg sitter her med den varme kaffen min og heller den nedpå så jeg nesten får brannsår i kjeften av det. Jeg har på meg en rosa morgenkåpe med hjerter på som jeg fikk av Fredrik til jul det samme året vi ble kjærester. Jeg sitter i sofaen og ser rundt meg, og jeg ser ikke ting helt klart, fordi øynene mine er helt tåkelagt fordi jeg er så trøtt. 

Jeg enset at noe kanskje kunne være på fære allerede når gutten vår overhode ikke virket trøtt en halv time før fast leggetid i går kveld.Tenkte ikke så mye mer over det, annet enn at det kanskje kunne hende at han sovnet bittelitt senere enn vanlig. Muligens fordi han ikke hadde fått utløp for all energien sin tidligere på dagen, det er uvisst. Vi synes egentlig at dagen hadde vært akkurat som de pleier å være.

Jeg skal gi dere kortversjonen: Timene gikk, og gutten vår, han var like våken. Klokken bikket tolv (!) og han begynte å hyle. Ustanselig. Men alt var fint, det var absolutt ingenting som skulle tilsi at han ikke skulle sove om natten som vanlig. Han hadde ny bleie (Ikke pysj, for det var det for varmt til, men vi satte på en svak og lydløs vifte på rommet vårt for å gjøre det litt kaldere og mer behagelig for oss alle) Han hadde spist en god porsjon grøt, fått melk på flasken sin, pusset tennene, og han viste null tegn til at han kunne være syk, ingen feber.. Ingenting så ut til å være galt.

Han holder på til klokken halv fem. Gråter non stop, sovner i 3 timer når klokken er halv fem, før det rundt åtte tiden er ny runde. Han hyler ustanselig i 3 timer til, før han lukker øynene og sovner. Vi skjønte i ettertid at det er jekslene hans som kommer frem, og at dette muligens er grunnen til den konstante hylingen i timevis.

For å si det sånn, det er når man er blitt foreldre at man skjønner hvorfor mangel på søvn har blitt brukt som torturmetode.

Det er garantert helt vanvittig mange mennesker som har det «verre» enn oss. Som har barn som aldri sover, eller som har barn som hyler hver eneste natt. Det er vi fullstendig klar over. Men dette er ikke noen konkurranse om hvem som har det mest slitsomt, eller hvem som har det "verst". Jeg er ikke ute etter å konkurrere med andre foreldre om hvem som har det mest slitsomt, eller hvem som har barn som sover minst og hyler mest. For jeg kan fortsatt synes at to søvnløse netter på rad er slitsomt selv om det finnes mødre der ute som alltid har søvnløse netter.

Jeg klarer meg uansett jeg. Det gjør Fredrik også. Uansett hvor mange søvnløse netter det blir, eller ikke blir - Fremover. Og det er ikke synd på oss, det er heller ikke hvorfor jeg skriver dette blogginnlegget. Men fordi jeg tror at det kan være veldig godt at dere ser litt bak fasaden også.  Det er tøft å være foreldre. Noen ganger mer enn andre. 


Når jeg er ferdig med å skrive dette innlegget skal jeg ikke legge meg ned på sofaen og sippe over at jeg er trøtt og sliten. Jeg skal ut på butikken, kjøpe god lunsj til oss, komme hjem til guttene mine, finne frem noen ekstra leker til Leo, og sørge for at denne dagen blir så bra som den mulig kan bli. For det skylder jeg dem, og det skylder jeg meg selv!

TID TIL Å VÆRE PAPPA!

Ettersom Fredrik nå er hjemme med oss fordi han er sykmeldt fra jobben, er det jo et lite hell i uhell. Vi skulle alle helst sett at Fredrik ikke var skadet, men når det først er skjedd prøver vi å se på det positive i situasjonen vi sitter i. Det er vi, som dere helt sikkert legger merke til, blitt veldig flinke til! 

Fredrik får ekstra med tid til Leo om dagen, og jeg merker at han nyter det så mye han bare kan. Det gjør de nok begge to! Jeg vet at Fredrik elsker å være pappa, jeg ser det hver eneste dag. Han elsker papparollen med alt som følger med, men han er åpen om at det er litt mer utfordrende å være pappa til en aktiv ettåring nå som han må gå på krykker!

I stad hadde de vært i dusjen. Eller, rettere sagt: Fredrik skulle gå i dusjen, men Leo hadde kommet løpende med klærne på inn i dusjen til ham. Haha! Han knipset noen fine bilder av Leo rett etterpå som jeg tenkte å dele med dere ♥






Lille tullingen vår!

Fredrik klarer fortsatt ikke å fatte at han skal få enda en liten sønn. Jeg sier det stadig vekk når vi ser på at Leo leker for seg selv i lekehjørnet sitt når vi sitter sammen borte i sofaen. "Tenk at vi snart har en til?" Skjønner godt at han ikke klarer å fatte det ordentlig enda, for det gjør jeg jo faktisk ikke selv heller!

TIME HOS JORDMOR!

Hei dere!

En ny kontroll hos jordmor er gjennomført, og jeg nærmer meg 26 fullgåtte uker med stormskritt. Leo, Fredrik og jeg spiste fantastisk frokost i dag tidlig før jeg dro - Og det var virkelig herlig. En veldig rolig og god start på dagen, akkurat slik vi liker det!

Magemålet mitt ligger litt over gjennomsnittet (Akkurat slik det gjorde med Leo), og gutten vår har det supert og alt er som det skal. Han hikket til og med i dag når vi hørte hjertelyden hans, og i dag lå han også med hodet ned! Utrolig spennende å høre.






Så alt er bra med babyen, det tar jeg absolutt ikke for gitt - Og jeg er veldig opptatt av å gjøre det jeg kan for å hele tiden ta valg som er til det beste for vår lille prins. Både med tanke på kosthold, fysisk aktivitet, og forhåndsregler for å unngå det jeg kan av sykdom eller det som ikke er trygt for gravide. Mange vil nok kategorisere meg som småhysterisk gravid, men sånn er det bare. Heller litt ekstra sikker, enn motsatt! Hvert fall når jeg kun går gravid i 9 måneder av mitt liv, så ofrer jeg gjerne alt jeg kan for å være helt på den sikre siden.

Jeg har fryktelig lavt jernlager og blodprosent, og det forklarer jo hvorfor jeg er så trøtt om dagen at det nesten går helt rundt for meg. Det var veldig godt å få et svar på hvorfor jeg har hatt det sånn, og ikke minst slik at jeg kan behandle det. Ellers har jeg slitt mye med ubehagelige kynnere, en følelse av nedpress, og vondt i korsryggen de siste dagene, noen ganger også kombinert - Og det skulle jeg følge litt med på slik at det ikke blir verre, for det er jo litt skummelt hvis det utvikler seg til noe mer. Så nå må jeg prøve å begrense løftingen min av Leo enda litt til og generelt ta det mer med ro. Jeg har nok nå i ettertid skjønt at det har blitt litt mye på meg i det siste, spesielt nå de siste dagene hvor det har blitt dobbelt opp på meg fordi Fredrik ligger på sofaen med det skadede beinet sitt. Viktig å lytte til kroppen, spesielt nå i svangerskapet ♥


Neste kontroll hos jordmoren min er 19 august - ettersom hun nå skal ha en velfortjent ferie! På den neste timen er jeg ganske nøyaktig 32 uker på vei! Som jeg gleder meg, både til selve jordmortimen og til å komme så langt ut i svangerskapet - «Plutselig» er svangerskapet forbi!

Måtte dere ha en super onsdag!

30 SPØRSMÅL!

1. Hvor gammel er du? Jeg er i skrivende stund 18 år og 1 måneder gammel.

2. Hvor høy er du? 160 centimeter høy. 

3. Stjernetegn? Tvillingene! 

4. Når står du opp i hverdagen? Når enn Leo bestemmer seg for at det er morgen! Vanligvis rundt 08:00 tiden.

5. Og i helgene? I helgene får jeg sove ut siden jeg har verdens snilleste kjæreste! Han står opp med Leo, spiser frokost med Leo, og tar av seg morgenstellet. Sinnssykt deilig å få sove ut litt noen ganger i helgene, det trengs absolutt!

6. Favorittserie akkurat nå? Orange is the new black! Jeg er dødsforelsket i Ruby rose og har nå sett alt ferdig. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut ett år til neste sesong, får vondt bare av tanken!

Leo 8 måneder på bildet -

7. Har du tatoveringer? Nei! 

8. Hva var det siste du spiste? Disse gravid-cravingsene begynner å ta helt overhånd: Det siste jeg spiste var en spiseskje melange. Ja, smør. Herrejesus.

9. Hva var det siste du drakk? Vann! Undervurdert.

10. En hemmelighet om deg?  Dere skal få to: Jeg takler ikke å ta heis, og får helt fnatt bare av tanken. Tror jeg har en eller annen form for klaustrofobi. Og: Jeg ELSKER klesvask. Haha, det høres helt vanvittig ut, men jeg elsker det virkelig. Vaskemaskinen vår er ødelagt akkurat nå og det kommer en reparatør i morgen, og jeg kan faktisk nesten ikke vente med å vaske klær. Hilsen tidenes husmor.

11. Har du noen gang vært forelsket? Jepp.. Og vet dere hva? Akkurat nå er jeg faktisk stormforelsket i TO gutter. Helt sant! Og jeg bor med dem begge to ♥

12. Hvilken farge har du på tannbørsten din? Rosa! Jeg har alltid rosa tannbørste. Leo har lyseblå, og Fredrik har mørkeblå. Haha!





13. Hva hører du på akkurat nå? Leo som babler med pappaen sin mens han drikker en flaske melk, og tven som står på i bakgrunnen.

14. Er det noen du savner? Venner og familie!

15. Favoritt farge? Beige

16. Høy eller lav musikk? Høy! Men ikke FOR høy heller.

17. Hvor drar du når du er trist? Jeg er ikke så mye trist, men hvis jeg er det befinner jeg meg mest sannsynlig på stedet jeg ville vært uavhengig av tristhet eller ikke. Kan ikke bare stikke av når jeg er trist og lei når jeg har familie!

18. Kaffe eller kakao? Kakao med krem ♥


19. Hvem snakket du med sist? Fredrik!

20. Hva ønsker du deg mest akkurat nå? At alt jeg har bestilt på nett skal bli levert på døren her hjemme ASAP. Får helt vondt av denne ventetiden, jeg vil så gjerne bli ferdig med innredningen! Akkurat nå venter jeg på bilder og interiør. 

21. Hva var det siste du kjøpte? Jeg handlet mat til denne uken på butikken i går formiddag!

22. Hva står det på den siste SMS'en du sendte? "Gleder meg!"

23. Hva skal du gjøre til helgen? Har få planer foreløpig! Mest sannsynlig sette opp møbler og rydde ut av rommet til Leo.

24. Drømmereisemål? Akkurat nå har jeg det helt fint her i Norge! Ingen forferdelig varme som aldri stopper, og rolig og avslappende. Hadde jeg ikke vært gravid ville jeg sagt maldivene!


25. Hvordan er du som venn? Veldig omtenksom, gavmild, og ærlig. Jeg føler meg som en god venn og håper inderlig at vennene jeg har føler det på samme måte!

26. Hva kan holde deg våken om natta? Skal vi se.. 

  • Leo
  • Kynnere
  • Leggkramper (Noe så jævlig!)
  • At Fredrik snorker og snakker i søvne 
  • At jeg har glemt å kjøpe èn ting fra handlelisten min
  • Lillegutt som leker akrobat i magen

27. Hvem i Kardashian-klanen er du? Haha, ingen!! 

28. Hva lengter du etter akkurat nå? Jeg lengter etter cappuccino, mat, og de fine babytingene jeg har bestilt på nett for en stund tilbake som jeg gleder meg så ufattelig mye til å få hjem.

29. Hvilken bok leste du sist? For tiden går det MYE i mamma og gravidbøker. Tror den jeg har liggende på nattbordet heter "Svangerskapet: Uke for uke"

30. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? Lage meg en kopp cappuccino, legge meg på sofaen og glede meg til timen hos jordmor jeg har allerede i morgen. Det er ikke lenge siden det var to uker til kontrollen hos jordmord, og nå er den faktisk allerede i morgen! Gleder meg.

God klem!

DET ER JO BARE Å TA ABORT!

"Hvis jeg noen gang blir gravid, så tar jeg jo bare abort"

Jeg kjenner et snev av ubehag mens jeg fortsetter å trille vognen på butikken. Jeg er i brød-avdelingen, og en liten gjeng ungdommer kommer tilfeldigvis i snakk om abort i det jeg triller vognen forbi og i nærheten av dem. Jenta, som jeg vil tro var omkring 15-16 år, forteller stolt og høytlytt at hun «ikke bryr seg så veldig», og hvis hun noen gang ble gravid - Så var det ingen tvil, hun skulle ta abort. Og det i seg selv er helt greit det altså. Men det var liksom ikke så nøye.

For litt over to år siden i dag, var jeg deg. Jeg hadde gjerne høytlytte samtaler med venner og familie om at hvis jeg noen gang ble gravid - Da skulle jeg hvert fall ta abort. Noe annet var det ikke snakk om en gang! Noe annet var fullstendig utelukket og helt uaktuelt. Og tro meg, det var jeg ikke redd for å si høyt. Og jeg MENTE det.


Men likevel sitter jeg her i dag, litt over to år senere, med to sønner. En ettåring og en baby i magen.

Hvorfor? For så enkelte var det faktisk ikke. Det var ikke "bare" å troppe opp på sykehuset og foreta en abort. Det var ikke "bare" å ta abort. Det var litt mer komplisert enn som så. Det var ikke så enkelt, enda hvor overbevist og fullstendig sikker jeg var på at det var det som var den eneste løsningen om jeg noen gang ble gravid i ung alder, før det faktisk skjedde. På ekte. Og skal jeg være helt ærlig med dere? Jeg tror fåtallet av oss synes en abort er en simpel ting å gjennomføre. Noe så enkelt, at det er som å dra til frisøren.

Hvem vet hvorfor? Kanskje fordi abort er en mulighet vi mennesker. kvinner, i utgangspunktet ikke skal ha? Og for Guds skyld, bare så dette er HELT klart: Jeg er uhyre glad vi har denne muligheten i samfunnet vårt - Muligheten til å bestemme over egen kropp. Det skulle faktisk pokker meg bare mangle, og jeg forguder det faktum at vi i dagens samfunn har muligheten til å ta abort her i Norge uten å bli dømt til dødstraff og satt i fengsel. Det er en viktig mulighet som vi kvinner har rett til, og som etter min mening skulle ha vært mye mindre tabulagt. Men "bare"?

"Bare å ta abort"?

Veldig fint om du klarer å gjennomføre en abort hvis du vet at det er det rette å gjøre når du har havnet i en uønsket situasjon - Men hva i alle dager er det som får deg til å tro at det "bare" er å ta abort? Hva er det som gjør at folk tror at abort er noe som kommer til å være like enkelt som et frisørbesøk?


Hilsen noen som ble gravid for ganske nøyaktig 2 år siden i dag og som fikk seg en på trynet.

UKE FOR UKE!

Måtte bare dele bilder av hvordan magen har vokst helt siden jeg avslørte graviditeten her på bloggen for dere. Det er så utrolig morsomt å se hvor mye den har vokst allerede, spesielt med tanke på hvor mye den kommer til å vokse de neste 15 ukene før termin også!








Dagen har rast fra meg, men jammen har vi ikke fått enda en flott start på enda en ny uke! Spennende dager fremover nå, ikke mange ukene igjen til vi skal på ultralyd igjen også - Det blir virkelig fantastisk å se lillebror der inne igjen! Håper for all del at han har det akkurat like fint der inne som han har hatt hele veien hittil. Og at vi får noen skikkelig fine bilder i 3D, da ser vi mye lettere om han ligner på Leo ettersom vi har bilder av Leo på ca samme tidspunkt i magen i 3D også.

Jeg er ikke helt i form i dag, men holder meg positiv! Vi har spist deilig lunsj sammen i dag, handlet litt, og gått en fin tur ute i byen ettersom været har vært helt på topp! Helt herlig med slike dager, både for Leo og for meg. Dette med at Fredrik må gå på krykker - Ble visst ørlite mer travelt enn hva jeg så for meg på forhånd! Han skal jo helst ligge hele tiden på grunn av skaden, og jeg må innrømme at jeg har ganske vondt av ham. Leo er heldigvis akkurat like flink som meg til å ta vare på ham! Leo stryker på Fredrik og koser ham, det kommer tydelig frem hvor glad han er i pappaen sin. De smelter meg helt!

Håper alle sammen har hatt en god mandag! Jeg kan enda ikke fatte at vi er kommet ut i juli - Sommeren kommer til å fyke forbi, så det gjelder å nyte dagene. Stor klem ♥

DET PERFEKTE ØYEBLIKKET

I natt hadde jeg til min store overraskelse ikke mareritt, men en fantastisk drøm, og det er sjelden kost etter jeg ble gravid igjen! Jeg drømte om det perfekte øyeblikket som jeg gleder meg så uendelig mye til: Til å se guttene mine sammen, alle tre.


Drømmen var så utrolig livaktig at det er nesten skummelt å tenke tilbake på. Det jeg husker aller best er at jeg ligger i sykehussengen og at Fredrik kommer trillende bort med begge guttene våre oppe i en slik nyfødt-seng de har på sykehuset, og at Leo lå og strøk på lillebror! Herregud, husker jeg brøt helt sammen. Når jeg våknet måtte jeg høre med Fredrik for å forsikre meg om at jeg ikke hadde hulket som et lite barn mens jeg lå og sov, siden jeg husker jeg gråt ustanselig i drømmen.

Er det et øyeblikk jeg virkelig gleder meg til, så er det dette. Jeg husker det med Leo, og det er det absolutte fineste minnet jeg eier og har ♥

DEN SISTE UKENS..

BESTE BILDE:


Åh, Fredrik fikk et herlig bilde av Leo og meg som han helt tilfeldig tok samme kvelden som vi (Les: Fredrik) hadde satt opp den nye kommoden til Leo! Litt rot og greier, men slik er det når man har barn. Hvert fall her i hus, haha!

HØYDEPUNKT:

Min bestevenninne fra Gjøvik, også fadderen til Leo, har kommet på besøk til oss her i Larvik! Så utrolig koselig å se henne igjen, vi har vært venner siden vi gikk sammen i fjerde klasse, så man kan jo trygt si at vi kjenner hverandre rimelig godt. Jeg har skrevet noe om henne her inne tidligere, og det var altså så herlig å se henne igjen!



Et bilde av Leo og bestevenninna mi, fra Leo enda var en liten baby!

MATKICK: 

Ostebrød med hvitløk, cheddar og masse parmesan! Helst fra pizzarestauranten nede i gata. Fy søren!

BESTE INNKJØP:

Den nydelig badedrakten jeg viste dere tidligere i dag, og tynn lue i ull til lillebror ♥ Ull er helt klart GULL. Jeg planlegger å kjøpe flere dresser i ull til babygutten vår nå fremover, slik at han alltid har noen ekstra ulldresser på lur. Det har jeg erfart at kommer veldig godt med!


GLEDER SEG TIL:

Til alt jeg har bestilt fra ebay kommer i postkassa! Jøye meg, det er en glede hver gang jeg ser at det har kommet en ny pakke i postkassen - For jeg er like spent hver gang på hva som har kommet. For ikke å glemme til vi har fått ryddet ut av rommet til Leo, som per akkurat nå ser ut som... Eh.. Et kaos!

PÅ DENNE TIDEN I FJOR:



Hadde vi akkurat flyttet inn i leiligheten vi bor i nå, og tilstanden var nok fortsatt ganske kaotisk. Jeg var dødssliten etter flyttingen, men så lykkelig over vårt nye hjem! Gutten vår hadde akkurat rukket å bli 4 måneder gammel. Morsomt å se tilbake på!

Klem

DÅRLIGE NYHETER..

Uff, vi har hatt en skikkelig nedtur her i dag! Fredrik startet dagen på legevakt og sykehus hvor han måtte etter å ha skadet seg, og det endte med at han nå er sykmeldt ut uken fordi han har skadet foten sin, og må ligge eller sitte hele tiden! Han er med andre ord lenket til hjemmet vårt hvert fall den neste uken, og vil ikke være i stand til å gå normalt igjen før om 3-4 uker.

Jeg synes dette er skikkelig kjipt. Det blir jo litt ekstra travelt for meg nå fremover, med tanke på at jeg må ta mesteparten av det her hjemme, og en vilter ettåring som ikke akkurat tar hensyn til at pappa går på krykker, haha! Men det skal virkelig gå fint. Jeg tenker mer på at han må sitte inne mens Leo og jeg er ute på dagtid, og at han ikke kan være med oss ut på ting. Men sånn er det bare, så får han heller bare ta det igjen når han blir ordentlig frisk igjen!


Vi skal ta veldig godt vare på Fredrik så lenge! Snille, flinke, gode pappaen til guttene mine. I stad fikk han pizza fra Domino's og cola på senga! Det fortjener han :-)

Håper dere får en herlig søndagskveld! Her må vi ta det ganske med ro, men det er egentlig helt greit etter en lang og fin uke ♥

TIL JEG ER FERDIG MED GRAVIDITETEN!

Jeg er kanskje gravid, men ellers er jeg som 18-åringer flest: Jeg elsker å kjøpe meg nytt til garderoben min. Alle buksene mine har sluttet å passe over magen nå, sett bort i fra kanskje to stykker - så derfor går det mye i shortser med strømpebukse, buksedresser, tunikaer, og kjoler om dagen! Sånn sett er jeg veldig glad jeg er gravid på sommeren, da har man så mye mer å velge i uten å måtte gå kald!

Det å gå gravid har jo for meg også betydd at jeg ikke alltid kan ha på meg hva jeg vil lenger! Slik er det nok for de aller fleste som er gravide også, tenker jeg! Toppene mine kan jeg bare glemme å få over magen (De blir i så fall automatisk omgjort til magetopper, og det er ikke helt meg når jeg går gravid, haha!) og det samme med 80% av klesskapet mitt. Jeg gleder meg til å kunne gå i "vanlige" klær igjen når svangerskapet er over, men det gjør selvsagt ingenting å måtte bruke gravidklær noen måneder, det er jo faktisk fryktelig komfortabelt!






Min nye badedrakt, til jeg er ferdig med svangerskapet ♥ Savner også litt å gå i høye sko, som bekkenløsning har satt en stopper for dette svangerskapet!

Jeg har med jevne mellomrom kjøpt litt nytt til meg selv i dette svangerskapet. Da både klær jeg kan bruke i svangerskapet, og klær jeg kan bruke når jeg er ferdig med å gå gravid. Jeg synes selvfølgelig det er ekstra morsomt å finne klær jeg kan bruke både nå når jeg går gravid, og i ettertid - Men det har vært litt vanskelig å få til - Så en del nye klær til jeg er ferdig med graviditeten har det selvfølgelig blitt! Det er litt morsomt å tenke på at når jeg først får brukt det så har gutten vår kommet til verden.

God søndag, forresten! Å gå gravid er ikke bare fryd og gammen, så her er jeg ganske sliten etter to nesten søvnløse netter. Slitsomme kynnere og typiske gravidplager. Kjedelig! Blir forhåpentligvis bedre når jeg får nettshoppet litt til babyen. Hehe!

Klem 

ENDELIG NYTT!

Da har jeg endelig nytt toppbilde på bloggen min!


Det var jo strengt tatt på tide da, var det ikke? Det bildet jeg hadde frem til i dag har jeg jo hatt siden.. Gud vet hvor lenge. Hvert fall siden i vinter, omkring januar tenker jeg. Dette bildet viste jeg dere ikke når jeg postet bildene fra gravidshooten i går, og det var selvfølgelig fordi jeg skulle bruke det som nytt toppbilde! Synes det er et koselig bilde av meg, Leo og babymagen selv om det er ganske "nakent". Er jo slik gravidbilder skal være, så :-) Kommer til å ha dette helt til lille blir født i oktober, da blir det etter hvert ny fotografering med alle tre guttene mine, og DET skal bli kos, det!

Uansett! Håper dere likte det nye bildet, det har vært en herlig helg foreløpig og nå håper jeg søndagen blir like bra som resten. Kos dere masse ♥

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 25

Jeg har som dere vet svangerskaps-oppdateringer hver femte uke! Hadde det for første gang i svangerskapsuke 15, så 20, nå 25, og neste gang blir når jeg er i svangerskapsuke 30. Deretter er det uke 35, og helt til svangerskapsuke 40 kommer jeg jo ikke før lillegutt er her! Tenk på det ♥


♥ Termin: Min termin er satt til 18 oktober 2016.

♥ På vei: 25 uker + 0 dager.

♥ Igjen til termin: 15 uker!

♥ Kjønn: En perfekt liten gutt.

♥ Navn: Foreløpig går han bare under navnene «Babyen i magen» og «gutten vår»

♥ Aktivitet innenfra: Jeg merker godt at han er aktiv, selv om jeg har en fornemmelse av at han er en rolig gutt. Jeg merker det spesielt om morgenen og kvelden, da våkner han skikkelig til liv og bevegelsene blir stadig sterkere. 

♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid!

♥ Leie: Lenge til vi vet!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Faktisk ingenting, har heller ikke hatt noe av det hittil.

♥ Søvn: Sover dårlig! Våkner mye og lett, og sovner sent. 

♥ Humør: Glad, stresset, og bekymret!

♥ Utstyr: Snart babynest, alt av klær (Minus noen ulldresser), stellematte, badebalje. Har også en del småting til ammingen klart, og litt ellers.


♥ Utstyr som mangler: 

  • Bilsete
  • Tripp trapp stol
  • Dundyne
  • Et par tepper
  • Kluter
  • Sengekant
  • Ammepumpe
  • Tåteflaske (Sånn i tilfelle)
  • Vognpose
  • Ulldresser
  • Sengetøy
  • Madrass
  • Seng

♥ Vektøkning: ca 13 kg.

♥ Neste kontroll: 6 juli hos jordmor!

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Vondt i arret mitt etter keisersnittet. Bekkenløsning i varierende grad etter lang dag hvor jeg har beveget meg mye!

♥ Strekkmerker: Ingen nye.

♥ Kynnere: Åh, ja! Mye om kveldene.. Fredrik pleier å stryke meg nederst på ryggen når de er skikkelig ubehagelige. Snille kjæresten min!

♥ Barnerom: Bestiller sengen til babyen nå i juli, og gleder meg så til å plassere den! Han får et eget lite hjørne på stua foreløpig, men skal sove inne hos oss i babynestet sitt.

♥ Om fødselen: Både gruer og gleder meg til keisersnittet! Jeg har den siste tiden kommet på en del av det jeg må gjennom før operasjonen, og det er mye av det jeg ikke akkurat gleder meg til. Men øyeblikket når vi hører skriket hans for første gang gleder jeg meg helt vanvittig til, det er noe så unikt og verdifullt.

♥ Sulten: Jepp, har begynt å merke at kroppen må ha mer mat den siste tiden. Mye sulten, men spiser sunt!  Spiser vanligvis frokost, lunsj, middag, og noe enkel kveldsmat.

♥ Lyst på: Brødskive med et tynt lag med nugatti og banan på. Åh, herrejesus så godt! 

♥ Høygravid: 9 uker igjen til jeg er høygravid! Tiden kommer til å gå fort dit kjenner jeg, så fort som den har gått hittil.

♥ Utålmodig: Nei, jeg er fryktelig tålmodig dette svangerskapet jeg. Det samme er Fredrik! Vi tar det helt med ro, men merker at termindatoen kommer nærmere for hver måned som går, og gleder oss over det.

♥ Hode festet: Nei, alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Gleder jeg meg fortsatt veldig til å kjøpe inn til!

♥ Tungt: Det har blitt tyngre nå i det siste enn hva det har vært tidligere, men tungt er det langt i fra. Begynner å bli tyngre å løpe etter Leo nå, men det går veldig fint altså.


Les også:

Svangerskapsoppdatering uke 15

Svangerskapsoppdatering uke 20

Klem! Nyt lørdagen, det gjør i hvert fall vi!

VI GLEDER OSS TIL Å FINNE DET UT!









Leo har de utrolig klare og blå øynene sine etter meg. Og det er egentlig det eneste jeg umiddelbart kjenner igjen som et trekk fra meg når jeg ser på den flotte gutten vår! Jeg er ekstremt spent på hvordan den nye babyen kommer til å se ut, og det er Fredrik også. Det er mye blondt hår og blå øyne i Fredrik sin familie, men ikke helt lik blåfarge som det Leo og jeg har. Ellers er familien min veldig mørke i håret, og har både blå-aktige og grønnbrune øyne.

Jeg har ofte sett hvor forskjellige søsken kan være, så det gjør det hele enda mer spennende.Selv om man er "støpt i samme form" så er det moro å se hvor forskjellig man kan være, både utseende og personlighetsmessig. Søstrene mine og jeg er jo veldig like, men samtidig ikke. Man ser godt at vi er søsken og at vi ligner på foreldrene våre alle tre, men likevel ser vi forskjellige ut med ulike trekk. 

Jeg gleder meg så til å se babyen vår for aller første gang og for å se hvilke trekk han har, og hvem han ligner på. Jeg husker i slutten av svangerskapet med Leo, hvordan jeg så for meg hvordan han skulle se ut - Men når jeg faktisk så han for første gang, var det noe helt annet enn det jeg så for meg! Og det er det som er så utrolig spennende. Å ikke vite. Samtidig kan vi nesten ikke vente med å se ham.

Lillegutt kommer nok til å smelte oss helt, akkurat slik Leo gjorde og fortsatt gjør hver eneste dag. Og en ting er hvert fall helt sikkert, han kommer til å være nøyaktig like nydelig som storebroren sin! ♥

BILDENE FRA GRAVIDSHOOTEN!

Jeg har gledet meg SÅ til å se dem! I dag fikk jeg gravidbildene tilsendt, og jeg er ufattelig fornøyd!

Kan takke en fantastisk dyktig fotograf!

Bildene er helt uretusjert og jeg har ikke en gang på meg selvbruning. Haha! Ikke har jeg redigert dem heller, synes de var så fine og ekte akkurat slik jeg fikk dem tilsendt.

Blir så lykkelig av å se bildene av magen og meg. Disse bildene er et skikkelig flott minne fra graviditeten!

Og med det ønsker jeg dere en fantastisk helg!

DET ER SÅ TYPISK!

Hver bidige gang jeg skal ut dørene på butikken eller andre ærender hvor jeg har ordnet meg, har på meg anstendige klær, ser ordentlig ut, og har sminket meg pent, møter jeg sjeldent på noen. Faktisk så og si aldri!

Men den ene gangen i måneden jeg ser helt dass ut, den ene gangen i måneden jeg har på meg joggebukse, hvor jeg har en dårlig hårdag, og ikke orker å sminke meg for en rask tur ut på butikken for å kjøpe EN ting... Da er det plutselig ikke måte på!

Da treffer jeg gjerne ca hele gamle skoleklassen min, alle vennene til kjæresten min, og 10 venner jeg ikke har sett på et halvt år. Og halve slekta.

Er ikke det helt jævlig typisk?

hits