juli 2017

DET BLE TØFFERE ENN VI TRODDE

Jeg ser på den lille kroppen som ligger i vuggen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den 2 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og morgenlyset skinner inn gjennom gardinene. Hodet dunker av all søvnmangelen.

Jeg ser på den lille kroppen som har vokst seg så stor i sprinkelsengen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den snart 10 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og det er enda tidlig kveld. Hodet dunker ikke. Ikke i det hele tatt.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor vårt tøft vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer forberedt? Ville jeg ha grått mindre av fortvilelse? Ville jeg vært en bedre mamma for deg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne forberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til et kolikkbarn.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor fantastisk vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer avslappet? Ville jeg grått like mye av glede hver gang ting ordnet seg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne foreberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til verdens herligste lille gutt.

Du har gitt oss så mye glede, og samtidig lært oss så mye. Noen ganger byr mammalivet på store overraskelser i hver ende av skalaen. Du gjorde kanskje veien hit tøffere, men jeg ville gjort alt om igjen, og om igjen for deg. Du har vist oss at det å være forelder noen ganger kan være verdens tøffeste oppgave. Men du har også vist oss at det er den beste oppgaven som finnes.

UMULIG Å IKKE SMILE AV DENNE DAGEN!

Hei dere, og riktig god kveld!

Nå pøsregner det ute, mens vi sitter ute i stuen, og jeg tenker på hvilken flott dag vi har hatt i dag! Barna er helt klart slitne etter dagen og har sovet en god stund allerede. Vi har fått masse tid med foreldrene mine, vært ute og spist, kjørt en tur hit og dit, så i dag var været ingen stopper for egentlig noen ting. Vi håper så klart at det blir finere vær i morgen (det er jo tross alt sommer enda!) men vi skal virkelig klare og kose oss uansett. Leo og Noah har vært så glade og fornøyde i dag, og for meg finnes det knapt noe bedre enn å vite det♥







I morgen er det tilbake på jobb for Fredrik sin del, men foreldrene mine blir noen dager til hos oss. Dermed blir det faktisk ikke barnehagen på Leo i morgen heller, som jo egentlig var planen. Vi venter et par dager til med barnehagestart, og skal nyte dagene sammen med familien. I morgen skal vi på en ny og lenger tur med barna, og en ny uke venter også. Jeg håper dere har hatt en like god helg som det vi har hatt, så snakkes vi igjen ganske snart!

"TENK OM HAN BLIR HOMO!"

Det er så mye snakk om alt det små jenter må vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva små gutter må vokse opp med.

For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angår kjønnsrammene våre, når det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du være en liten prinsessejente, så er det helt greit. Vil du være en liten guttejente, så er det også helt toppers. Men gutter? De blir så og si begrenset til å være små tøffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprøve sminken til mamma, eller få lov til å kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: "For tenk om han blir homo!"

For ja.. Tenk om en av mine små gutter skulle vise seg å være homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret sånn ca.. Ingen verdens ting!

Jeg elsker ikke klærne guttene mine har på seg eller det faktum at størstemann elsker å leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg å være homofil, heterofil, bifil, transseksuell - det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forstått meg på de som kaster ut barna sine i tenårene når barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble født som, men en gutt. Kjære mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid på legekontoret når du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjære hardt i hånden fordi du var nervøs? Kjønnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et spørsmål til deg. Når sluttet det å være det viktigste?

2-åringen min har sett meg sminke meg en del ganger nå, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for å forsøke igjen på mammaen sin. "Tenk om han blir homo!" er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg håper ikke det kommer som en stor overraskelse på særlig mange at man ikke blir homo av å sminke seg. Små barn bryr seg ikke om "gutteting" og "jenteting". Ikke i utgangspunktet. I hvert fall ikke før de blir oppdratt med holdninger som går på nettopp dette!

I oppveksten sin så skal begge mine gutter alltid få lov til å kle seg i de klærne de vil, måtte det være rosa eller blått, eller begge deler. I oppveksten sin skal de få leke med sminke, dukker, biler, lego, hva enn de har lyst til. Fordi begge sønnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre på det.

Jeg vil ikke ha skryt for å mene dette. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke blå blinkesko og leke med blå leker. Derfor.

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Åh, endelig var dagen her! Fredag, helg, og min mamma og pappa har kommet på besøk til oss her i Larvik. Jeg har sjeldent gledet meg så mye til at foreldrene mine skal komme på besøk, som det jeg gjorde denne gangen. Det var bare så utrolig godt å se dem igjen nå, og jeg gleder meg så mye til alt vi skal finne på de neste dagene!




Jeg angrer aldri på at jeg flyttet hit til Larvik, bort fra familien min - men samtidig så kan jeg selvfølgelig merke noen ganger at jeg skulle ønske de bodde nærmere. Mest fordi det er så utrolig hyggelig å tilbringe tid med dem og barna sammen, familien betyr jo veldig mye for meg. Uansett hvor i verden du befinner deg, så tror alt handler om hvem du har rundt deg. Jeg tror det er det som avgjørende når alt kommer til alt. Jeg bare tenker hvis jeg skulle flyttet langt vekk til et annet land alene, eller dratt på en lang ferie helt alene - uansett hvor deilig det kan være med litt alenetid i blant, så ville jeg nok kjedet meg veldig om jeg ikke fikk dele opplevelsene og minnene med de som betyr aller mest.

Pappa har ferie for første gang på alt for lenge, så han er med denne gangen han også. Det er synd søstrene mine ikke kunne være med, ettersom de også er bortreist på ferie, men de får bli med neste gang! Leo ble veldig glad for å se dem igjen, og Noah smilte fra øre til øre han også. Det er så gøy nå som Noah begynner å skjønne så mye mer av det som skjer rundt han, og at han kjenner igjen ansikter som han har sett mange ganger tidligere. Vi har virkelig hatt en fantastisk start på helgen, jeg håper dere har hatt det samme!

UKENS SPØRSMÅL: PREVENSJON, KJÆRLIGHETSSORG ++

God kveld alle sammen! Da var jeg jammen tilbake. Foreldrene mine kommer på besøk i morgen, hvilket vi gleder oss veldig mye til alle her hjemme. Sammen med helg selvfølgelig! Jeg tenkte å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp mye i det siste, og så fremover kanskje prøve meg på ukens spørsmål. Hva tenker dere om det? Eventuelt månedens spørsmål, om dere synes det hadde vært bedre! 

Hvor er denne jumpsuiten fra?

- Har fått så mange spørsmål om denne når jeg har lagt ut bilde med denne på! Jeg elsker den, den er komfortabel, sommerlig, og samtidig så utrolig fin. Dere finner den HER. Jeg har den i 34, men kunne gjerne hatt en størrelse mindre. (Reklamelink)



Kan du fortelle om hva slags prevensjon du går på nå? Og hva slags du ble gravid på med Leo og Noah?

- Hva slags prevensjon jeg går på nå tenker jeg å holde for meg selv. Det jeg kan si er at det ikke er samme type prevensjon som jeg brukte med Leo og Noah. Angående hva jeg ble gravid på med dem så har jeg svart på det tidligere, men kan selvsagt gjøre det igjen! Da jeg ble gravid med Leo gikk jeg på en type p-pille som ble tatt av markedet like etter (Tror navnet begynner på L) og med Noah ble jeg gravid med Cerazette. Må bare presisere at jeg har brukt dem riktig, og tatt dem til nøyaktig samme tid hver dag. Det er noen som påpeker det hver gang jeg nevner det, men det vet jeg jo - for det var jo det jeg gjorde. Haha!

Kan du legge ut flere oppskrifter på maten du lager? Alltid når du legger ut så synes jeg det ser så godt ut, haha.

- Det kan jeg selvsagt! Jeg er faktisk blitt så utrolig glad i å lage mat det siste året, og lager så og si alt vi spiser fra bunnen av. Uten at jeg er helt hysterisk og nekter å spise halvfabrikat, da. Men jeg liker at jeg har muligheten til å vite hva som er i maten vår og til barna, og på den måten vet jeg jo nøyaktig hva den inneholder. Pluss at det smaker mye bedre generelt når man lager det selv, men det er min mening! Jeg tenkte å legge ut oppskriften på Cæsar-salaten min nå snart, og så min egne pasta carbonara. Skulle egentlig legge ut førstnevnte i mai. Ops!



Har du hatt kjærlighetssorg? Har du noen råd til meg? Ble slutt for noen dager siden.. Elsker bloggen din!

- Kjære deg da! Huff, så vondt å høre. Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger. Det er så vondt at det føles ut som verden raser sammen - og uansett hva man gjør eller hvor man er, så faller tankene tilbake på den ene personen. Sånn var det i hvert fall for meg. Dere som har vært dypt inne i en heftig kjærlighetssorg selv vet sikkert hva jeg snakker om. Det som fungerte for meg var å ta en dag om gangen, ikke tenke langt frem i tid, unfollow på Instagram, Facebook og alt mulig - ikke for å være barnslig, men for meg fungerte dette ved at jeg slapp å få opp hva vedkommende hadde likt, postet, og så videre hele tiden. Da får man et slag i trynet gang på gang, spesielt om vedkommende er aktiv. Jeg vil også råde deg til å ha gode venner rundt deg, tilbring tid med familie og mennesker som får deg til å føle deg bra. Men tillat deg å være alene og kjenne på følelsene dine, selv om det kan være helt forferdelig. Det vil bli bedre, selv om det kanskje ikke føles sånn ut. Jeg lover! En dag kommer du til å klare å tenke navnet på han/henne og ikke føle noen ting.



Hvordan gikk du ned mammakiloene dine? Gikk ikke du mye opp i vekt med minsten?

- Har egentlig litt noia for å svare på spørsmål angående kropp, så har unngått det en stund merker jeg. Skjønner at jeg må trå veldig forsiktig fordi dette er sårt for mange. Jeg gikk ned ved å kutte ut sukker, trene masse, gå turer med barna, generelt være aktiv. Det er for øvrig ikke dermed sagt at alle som gjør det samme som meg er garantert å gå ned i vekt. Det kan være så mange grunner til at noen ikke klarer å gå ned i vekt, derfor skal man være uhyre forsiktig med å dømme. Jo, jeg gikk opp mye med begge guttene. Forholdsvis 25 kg med Leo og 22/23kg med Noah. Jeg var for øvrig ikke en av dem som var inne i buksene mine noen dager etter fødsel, det tok tid. Være tålmodig er mitt råd, ikke forvent å se resultater over natten. Og dere nybakte mødre som leser dette: Vær så snill, ikke stress med kropp! Jeg ble kalt feit 2 uker etter fødsel med Leo her på bloggen, men jeg nektet å la det påvirke meg. Du får aldri den første tiden tilbake, tid til å tenke på trening og kropp har du mange år til å gjøre. Tillat deg selv å være mamma og bare det, det eneste 5-dager etter fødsel bildet du trenger er et bilde av din lille skatt.

Hvis du har noen spørsmål til neste Ukens spørsmål/Månedens spørsmål-innlegg - så legg gjerne de igjen i dette kommentarfeltet. Jeg skal kose meg med Fredrik og en fin film på skjermen i kveld, mens jeg gleder meg til helgen i morgen. Håper dere har det bra!

Klem

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt på hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet så jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min går til forberedelser til selve prøven. Derfor har det blitt en del mer på Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spøk å være alene med to små i mange timer for så å bruke masse tid på egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat nå tror jeg hun har nådd denne grensen. Så nå sendte jeg henne ut på en løpetur for å klarne hodet og få seg litt pusterom. Deretter har jeg "befalt" henne om å ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet så er ikke det akkurat noe jessica har masse av. så kan vi heller prøve å sen den komedien vi har snakket om i noen uker nå senere på kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprøven, så er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prøver å få Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjørnet. Kan vel ærlig innrømme at i ferien hans så har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 på kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier "er det ferie, så er det ferie. Prøv å ikke stresse så. dere skal jo tross alt slappe litt av dere også" noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt å legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du følger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske så deilig å gå litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke på å nyte hverandres selskap. Noah har på utrolig vis klart å holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg støtter deg uansett Jessica, du står alltid på og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag så trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

DET ER KOMPLISERT.

Hei fra en stressa meg.

Måtte bare innom for å skrive litt til dere. Jeg burde nok helst bare ha logget av i dag uten å skrive noe noen steder i det hele tatt, men jeg klarer ikke å la være å gå innom bloggen for å oppdatere når jeg vet og ser at det er mange som sjekker om jeg har oppdatert. Jeg sitter med en del vonde følelser nå, og alt føles bare veldig komplisert. Jeg har det ikke så bra, og skulle ønske jeg bare kunne spole helt til dagen var over. 

Jeg trenger rett og slett en liten pause i dag. Kanskje er jeg tilbake i morgen, kanskje er jeg tilbake dagen etter det. Hadde aldri trodd at jeg kom til å føle at jeg måtte gjøre det, men det gjør jeg altså i dag.


Hadde dette vært for et halvt år tilbake i tid hadde jeg nok kviet meg vanvittig mye for å skrive et blogginnlegg som dette. Kanskje også vært redd for at noen følte jeg klaget mye. Det er jeg ikke nå. Livet går opp og ned og sånn er det bare. Jeg håper dere føler at dere kjenner meg gjennom bloggen, for jeg ønsker at dere skal bli kjent med meg og familien min, men samtidig er det umulig for dere å vite absolutt alt som skjer i livet mitt til en hver tid. Og det er kanskje like greit.

Jeg er bare et menneske jeg også. Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og håper jeg ikke skuffer dere.

DET ER IKKE LETT..

.. Å si nei til dette blide lille ansiktet når lillebror endelig sover, og Leo vil leke gjemsel! Jeg skulle egentlig skrive til dere en del tidligere i dag, men så blid som han var klarte jeg rett og slett ikke si nei - så da fikk jobben vente litt. God ettermiddag alle sammen, håper dere har hatt en fin tirsdag hittil ♥

Barna våknet litt senere enn vanlig i dag, 06:40 eller omkring da. Du vet du er mamma når DET er å regne som sent for at barna skal våkne. Haha! Snille Fredrik sto riktig nok opp med barna alene, og jeg fikk sove en time. Herregud altså, når Fredrik sa at jeg bare kunne legge meg og sove igjen fikk jeg nesten en liten gledeståre i øyekroken, for å si det sånn. For er det èn ting som har vært en stor overgang fra før jeg fikk barn, til jeg fikk mitt første - så må det nok være hvor begrenset man får med søvn. Da er det jammen godt å ha en så omtenksom samboer altså!




Leo var bare verdens søteste i dag da vi skulle leke gjemsel. Han gjemte seg under et laken og var jo helt sikker på at jeg ikke ante hvor han var, og fniste som bare det mens jeg "lette" etter ham rundt i stuen mens jeg sa "hm, hvor kan Leo være tro?" Gud så herlig! Det er så viktig for meg at jeg får litt alenetid med ham også, etter mange måneder hvor Noah har krevd veldig mye av meg, og vært utrolig avhengig av meg. Jeg ser også hvor mye det betyr for han med litt Leo og mamma tid - når det bare er oss to! Nå trenger barna og Fredrik meg her, så vi snakkes litt senere i dag ♥

EN 2-ÅRING SOM VET HVA HAN SNAKKER OM

Som alle andre småbarnsfamilier, så hender det selvsagt at barna våre slår seg vrange. Når jeg sier "barna", så sikter jeg nå til Leo  i og med at Noah er hakket for liten enda til å ha kommet dit - men det er nok ikke lenge før vi er der med begge barna ;-)

En morgen her ville ikke Leo kle på seg. Han hadde bestemt seg for at det rett og slett ikke kom på tale. Vi velger våre kamper vi altså - men enkelte ting er vi veldig konsekvente på. Vi skal alltid pusse tenner morgen og kveld uansett hvor lite Leo skulle ha lyst til det, vi skal alltid si unnskyld om vi har gjort noe vi ikke skal gjøre, og vi skal alltid kle på og av oss når vi går ut og inn av huset. Ferdig snakka. Vi har selvsagt andre ting vi også har bestemt oss på forhånd for at vi skal ta kampene om, men akkurat det skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat nå.

Fredrik setter seg ned på huk ved Leo før han sier noe sånn som "Jeg skjønner at du ikke har lyst, men dette kan ikke Leo få bestemme. Pappa bestemmer nå, pappa er sjefen"

Med ett får Leo et merkelig ansiktsuttrykk.

Noen ganger legger Leo på en ekstra P på slutten når han sier «Pappa» bare for å være helt sikker på at vi skjønner at han sikter til Pappa.

"Pappap?" sier han alvorlig mens han ser på Fredrik. "Mamma er sjefen"


Du har skjønt det, Leo ;-)

NÅ HAR DET SKJEDD NOK EN GANG!

Hei dere! Her har vi hatt en koselig start på den nye uken. Jeg fikk ordnet frokost til alle sammen i dag tidlig, og litt ekstra kos i tillegg. Leo var overlykkelig! Hah! Skolebrød, jordbær, og noen cookies. Litt ekstra vi må vi unne oss nå siste uken før ferien er over for størstemann!

Fredrik måtte for øvrig bli hjemme i dag med oss han også, og det var jo overhode ikke planen. Han skulle jo egentlig ha vært på jobb i dag! Dere som har fulgt oss siden i fjor sommer, husker kanskje at Fredrik slo foten sin så han måtte være sykmeldt i flere uker? Vel, i år har det skjedd igjen! Til og med samme måned som i fjor. Haha, noen ganger må jeg bare le av hvor uflaks vi kan ha til tider. Det var likevel et hell i et uhell, for han har alt vært inne på røntgen i dag, og det var ingen brudd. Det hadde jo virkelig vært kjipt!

Nå håper vi bare at han slipper å bli sykmeldt, og at han er mye bedre i foten sin til i morgen. Om ikke, så får vi ta det derfra. Han vil gjerne tilbake på jobb, og han får fagprøven utlevert neste uke, noe som er utrolig viktig for utdanningen hans, så her er det bare å krysse fingrene!

Håper dere har en kjempefin mandag, så snakkes vi senere!

FIKK VI FEIL SVAR PÅ GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vært, og jøye meg som timene har flydd avgårde. Vi har vært ute i dag i knallfint sommervær alle fire. Det er så koselig å dra sammen hele familien ut på tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner på ting sammen, og muligheten til å bare nyte tiden vi har sammen nå på sommeren!

Så.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker på at viste negativ. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter å ha fått det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget på igjen, hadde det kommet inn både kommentarer på Facebook og meldinger på Instagram, Facebook og ja - til og med også mail! 






De gikk hovedsaklig på det var mange som mente at testen så positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og så videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble både han og jeg ganske nervøse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda - som jeg har nevnt rimelig ofte.

Nå har vi for øvrig fått et sikkert svar på om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt å ta en graviditetstest hver måned nå slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvfølgelig gjør det jeg kan for å unngå uønsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for øvrig ikke stoppet kroppen min fra å bli gravid tidligere, men da må man jo benytte seg av andre metoder for å unngå det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok nå for en uke siden, at de mente at nå måtte jeg legge ønsket om en ny baby på hylla. At det ikke var noen lek å få barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort spørsmålstegn. For, altså, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet på bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart å fremstille ting på den måten at noen kunne tolke det som om at jeg ønsket at testen skulle være positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig på at vi ønsket at den skulle være negativ.

Jeg ønsker ikke å bli gravid nå eller i nærmeste fremtid. Jeg håper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til å bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk på bloggen, er ikke synonymt med at jeg ønsker et nytt barn nå. Det er vel kanskje bare fordi vi har fått to barn mens jeg har gått på prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan være gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Altså kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og på min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig å få skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken død. Vi gjør alt vi kan for å unngå et nytt barn nå. Vi vil først og fremst tenke på de barna vi har, og fortsette å gjøre hver eneste dag og fremtiden så bra som vi kan for våre to små. Jeg har også en utdanning som venter på meg, barn krever en hel masse og skal også følges opp skikkelig når de blir større, og som foreldre må vi tenke på hva som er best for familien vår. Og det er ikke et nytt barn akkurat nå.

Klem

EN TÅRE I ØYEKROKEN

Jeg er en person som tenker masse. Jeg reflekterer masse og tenker masse. Og av og til når jeg ser på barna som leker mens jeg sitter i bakgrunnen på gresset i sommersola, så kan tanken slå meg. I dag gjorde den det.

Den Facebook-posten jeg så i går. Eller den videoen som gikk viralt over hele Internett for en stund tilbake, den som var så vond å se på.. Eller kanskje var det den artikkelen fra tv2.no jeg leste for to måneder siden, men som jeg enda tar meg selv i å tenke på. Er det noe som treffer meg, så tenker jeg på det lenge i ettertid. Disse tre tingene hadde ett fellestrekk: De handlet alle om barn på samme alder som mine - som av ulike, tragiske årsaker hadde mistet livet.




Jeg må ta meg sammen sittende på gresset når jeg kjenner tanken treffer meg. Hva om jeg noen gang skulle miste en av dere? Hjertet brister. Barna mine som leker, smiler og ler foran meg i solen. Vet de hvor mye jeg elsker dem? 

Hver gang jeg ser, leser, eller hører om noen som har mistet barna sine - så gir jeg meg selv alltid et løfte og en påminnelse: Aldri ta en dag med dem for gitt. Smil, lek med dem, hopp i hoppeslott, ta dem med ut og bade, og alltid kyss dem godnatt. Det skal ikke mer enn et sekund til før verden og livet slik man kjenner det kan være snudd på hodet for alltid.

LIVET FØR OG ETTER BARN

En tur på butikken før barn:

Spaserer rolig inn i butikken og plukker med meg en og annen vare. Møter på noen jeg kjenner, snakker med dem. Går deretter rolig til kassen, betaler, og mot utgangen igjen. The end.

Etter barn:

Jeg kommer løpende så fort beina mine klarer inn etter 2-åringen som løp fra meg og vognen med babyen i rulletrappen opp til selve butikken. 2-åringen synes det er hysterisk morsomt at jeg løper etter han og ler så han nesten ikke får puste. Jeg får omsider tak i han før han løper avgårde igjen, og jeg skimter kun toppen av hodet hans bak alle radene av varer og frysedisker der inne mens han løper. Jeg sprinter forbi radene og røsker meg med meg det jeg skal ha med babyen på armen før jeg bestemt får kommet meg (med barna i behold) ut til å betale. Babyen hylgråter og er utålmodig i vognen, og 2-åringen kaster seg på gulvet i trass fordi han må vente med å få smoothien sin til de har skannet den i kassen. Forståelig nok, det tar jo tross alt 2 sekunder. Kommer levende ut og takker Gud. Kommer hjem og innser at jeg har glemt å kjøpe det jeg i første omgang dro på butikken for å kjøpe..

Se på tv med kjæresten før barn:

Ser to filmer på en kveld, sett ferdig 10 serier, påbegynt 3 nye, og lest manuskriptet til alle sammen.

Etter barn:

"Du Fredrik? Vi skulle ikke sett den skrekkfilmen vi snakket om her om dagen, som skulle gå på tv nå snart? Det var vel i kveld, var det ikke?"

"Jessica, den gikk på tv for TRE uker siden!"

En vanlig morgen før barn:

Jeg strekker ut armene og setter meg opp i sengen rolig i flanellpysjen min. Jeg gjesper litt før jeg ser på klokken og oppdager at den er 11.30.

Etter barn: 

Jeg våkner opp av et brak fordi lekebilen til barna går i gulvet. Den lå sikkert i sengen i løpet av natten og har falt ut, jeg har garantert ligget på den og det er nok også derfor jeg har så forbanna vondt i ryggen. Jeg åpner de trøtte øynene mine som føles som klistret igjen, men vent? Det er fremdeles helt sort. Det tar meg et par sekunder før jeg innser at 2-åringen sitter på ansiktet mitt. "Mammaaa!" roper han ut. Jeg setter meg opp og samboeren min sover enda som en stein, klokken viser 05:30 og babyen smiler som aldri før mens han iherdig prøver å spise opp håret mitt.

Lage avtaler med venner før barn: 

Sender melding og spør om vi skal dra ut og spise samme kveld. Drar deretter ut og spiser samme kveld.

Etter barn:

"Kan dere treffes neste uke på torsdag? Vi kan spise lunsj og-"

"- Nei, det går ikke, da drar vi bort. Men neste helg der igjen da?"

"Det passer ikke for oss.. Hva med 10 mars 2021?"

Alenekveld med kjæresten før barn:

Stearinlysene blafrer på bordet og belysningen er dempet. Maten står ute på kjøkkenet og gjør seg selv, og filmen står på i bakgrunnen. Vi starter å kysse før samboeren min spør meg "Sikker på at du ikke vil se, det er jo favorittfilmen din?"

"Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett" svarer jeg.

Etter barn:

Vi ligger i hver vår ende av sofaen. Jeg kan skimte at samboeren min har øynene igjen liggende på sofaen i den andre enden, og med trøtt stemme spør han meg: "Sikker på at du ikke se, det er jo favorittfilmen din?"

"Samme det vel, har sett den tusen ganger før uansett" sier jeg sekundet før jeg sovner på sofaen.


Klikk gjerne på "liker" knappen under dette blogginnlegget om du likte det!

FOR UNG TIL Å VÆRE MAMMA

For en måneds tid tilbake var vi på sommeravslutningen i barnehagen til Leo. Det var sol og varmt, og vi kom litt tidligere enn alle andre fordi Leo egentlig hadde vært litt slapp tidligere på dagen. Da vi kom snudde det raskt! Leo var i kjempeform, intenst klar for avslutning og vel så det.

Etter hvert begynner foreldrene til de andre barna i barnehagen å komme, og vi hilste på flere. Vi havnet i solen på et bord med en annen kjempekoselig mamma og hennes to barn. Datteren hennes var vel 7 år, og hilste på Noah og virket til å synes det var veldig hyggelig å sitte ved siden av ham. Etter en stund er gått og det ikke er lenge før barna skal begynne å underholde litt, så spør hun meg:

"Er det du som er mammaen hans?"

Jeg smiler og må le litt. Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte "Hvor gamle er dere?" eller "om det er jeg som er mammaen til barnet/barna?" Den er ofte også sentral her på bloggen av naturlige årsaker. Men jeg vil at dere skal vite at alderen vår så og si aldri er et tema her hjemme hos oss. Vi lever som alle andre småbarnsfamilier i en hektisk hverdag. Jeg tenker sjeldent over at jeg er tenåringsmamma, jeg gjorde det kanskje bare helt i starten da jeg var nybakt mamma.

"Hehe, ja, det er jeg" smiler jeg.

"Men.. Men er ikke du litt liten til å være mamma?" sier hun spørrende med hodet på skakke.

"Jo. Jo, jeg er vel kanskje det" sier jeg, fortsatt smilende.

"Åja!" Utbryter jenta mens hun smiler til meg og tøyser med Noah som sitter på fanget mitt.

Og i ettertid tok jeg meg selv i å smile av den samtalen både en og to ganger. Barn er så rett frem, direkte og ærlige. De stiller bare spørsmål fordi de oppriktig lurer, ikke for å få deg til å føle deg dum, mislykket eller mindre verdt. Det blir bare så tydelig at det ikke kommer naturlig for barn å hate andre på grunn av hudfarge, legning eller religion. Barn hater ikke. De er ikke rasister. De dømmer ikke. 

Det må de faktisk læres.

For ingen i hele verden er født fordomsfull.

EN DÅRLIG NYHET..

God fredagskveld, dere! Endelig var det helg, vi har gledet oss stort til denne. Men den fikk ikke helt starten vi håpet på! Jeg skulle egentlig oppdatere dere en gang til i går kveld, men det hadde jeg ikke mulighet til. Jeg har noen dårlige nyheter å komme med, for kvelden ble nemlig stort sett brukt til å sitte med en veldig syk Noah på fanget her hjemme, og innom legevakten to ganger i løpet av noen timer. Noah sin feber fortsatte å stige og han ble skikkelig dårlig. Vi ble sendt hjem igjen ca klokken tolv i natt etter andre turen dit, da hadde han 40 i feber som ikke ville ned og hele pakka. Jeg var så bekymret at jeg sov knapt noe i hele natt. Jeg har ikke lyst til å utlevere noe mer om hvordan syk han er, men i dag har vi fått kontroll på feberen i hvert fall. Og det er vi ekstremt glade for!

En liten god nyhet oppe i det hele er at jeg har mottatt bildene av Noah fra vi var på fotografering med ham i Gjøvik i juni, og jeg tenkte at jeg måtte dele noen av bildene med dere lesere! Jeg synes disse bildene ble veldig fine av ham, og det er koselig å ha noen «ordentlige» bilder av han som ikke er tatt til bloggen.




Det blir derfor en veldig rolig helg på oss her hjemme, men det skal bli godt. Det viktigste er at guttene har det bra. Barna kommer alltid først, og sånn skal det alltid være. Ha en kjempefin helg, alle sammen!

VONDT I HJERTET MITT!

Det måtte jo skje en dag.. Sånn er det jo dessverre for alle! Noah er blitt ganske syk. Han er virkelig ikke i form, og det river i hjertet mitt av tanken på at han har det så vondt, og at han ikke får sagt i fra ordentlig til oss. Jeg kjente det toppet seg skikkelig for meg når han krøp litt rundt omkring på gulvet, for å så krype langsomt bort til meg mens han sa "ma ma ma" i stad. Stakkars lille skatten min. Det er altså så fælt å ha syke barn! Gi meg 40 i feber, influensa, halsbetennelse og hva enn som skulle gå for tiden. Mye heller det, enn at en av barna er syke - og da spesielt Noah som enda er å regne som baby. 





Det startet i natt så mye søvn ble det ikke natt verken på meg eller Fredrik, men akkurat det er irrelevant nå. Nå gjelder det bare å sørge for at Noah har det så bra som mulig kan ha det mens han er dårlig og trenger oss ♥ Han har fått grøt med smoothie i dag, vann på flaske, ren pysj, rene tepper, og masse kos og trøst både fra meg og omsorgsfulle Leo som stryker og passer på lillebroren sin når ting ikke er helt på topp. Jeg blir så stolt av Leo når jeg ser hvor snill han er med Noah når han ser at han ikke er i form. Nå kom Fredrik akkurat hjem fra jobb, og Noah sover søtt i sengen sin. Vi snakkes senere i dag, jeg håper er friske og at dere har hatt en fin sommerdag!

MYE Å TENKE PÅ

Hei alle sammen! Jeg har så mye å tenke på om dagen, og jeg blir helt stresset av alt jeg må få gjort i tiden som kommer. Ikke at det egentlig skal så veldig mye til før jeg blir stresset da. Nå er det kun 10 dager til Leo skal tilbake i barnehagen igjen etter en ferie på litt over 6 uker med oss, foreldrene mine kommer på besøk helgen neste uke og vi skal finne på en del, og leiligheten vår trenger sårt en skikkelig opprydning som trolig kommer til å ta noen dager med to små som roter samtidig som jeg rydder. Haha! Om noen uker skal Fredrik også opp til fagprøven, da har han en uke på å forberede seg, og i mellomtiden drar Leo trolig på hyttetur med min mamma og pappa, samtidig som jeg skal en liten tur på øya-festivalen, og i tillegg har vi ferien vår til Spania hvor vi drar om ca 40 dager. Puh!

Okei - det hørtes kanskje ut som en god del mer inne i hodet mitt. Men likevel! Knyttet opp mot alt som skal skje så er det en god del forberedelser, jeg skal love dere at man blir en mester på å planlegge etter at man får barn. Haha! Men det skal bli gøy - vi må jo bare nyte sommeren nå som den endelig er her.

Dagen i dag har i hvert fall vært strålende! Vi har hatt det kjempefint i familieparken i Stavern i dag. Leo koste seg så mye, og sovnet til og med på vei hjem. Noah sovnet allerede da vi kom dit. Han er jo fortsatt en baby og har jo ikke like stor glede av det som Leo, men han så ut til å slappe av og kose seg i vognen mens vi var der! Nå er guttene lagt for en god stund siden,  og Fredrik kom hjem fra jobb for en stund siden også. Nå er det ikke mer overtidsjobbing denne uken og det skal virkelig bli godt å få han hjem litt tidligere de siste to dagene før helg! Ønsker dere en kjempefin kveld videre!



Verdens herligste Noah ♥

DETTE VAR VELDIG UVENTET!


God kveld!  Vi har vært ute i mange timer i dag, og Fredrik har jobbet overtid igjen. Ferien har hittil vært en del mer stressende enn jeg så for meg på forhånd. 2 barn er jo dobbelt mye som 1! Jeg går jo "bare" hjemme med Noah til vanlig nå, ikke helt vant til nivået og energien til Leo som visst aldri ser ut til å ta slutt. For ikke å snakke om en 2-åring som legger seg ned på bakken på butikken og hylgråter fordi vi må skanne isen før han kan spise den. Haha! Det blir for øvrig masse kvalitetstid, masse tid til å være ute så lenge vi (Les: Barna) orker, og en god treningsøkt ettersom vi går veldig mye om dagen. Gøy at det er hektisk da!

Ble rimelig overrasket over responsen på blogginnlegget jeg postet i går av det jeg anså som en negativ graviditets-test. Jeg fikk masse meldinger på Facebook fra ulike mødre som mente at de hadde fått en lik test da de var tidlig i et nytt svangerskap, og på min privat Facebook-profil fikk jeg også en del kommentarer under linken til blogginnlegget som gikk på det samme. Hadde ikke forventet det i det HELE tatt, så jeg ble sittende med store øyne hele kvelden. Jeg ble mildt sagt litt stresset, men da får vi bare vente noen dager og ta ny test. Jeg vet jo at det egentlig ikke nytter å engste seg, for det kommer vi ingen vei med - men det er jammen meg lettere sagt enn gjort :-)

Jeg skal i hvert fall prøve å holde tankene på andre steder så lenge. I morgen skal moren til Fredrik, barna og jeg ut til Stavern til en familiepark - det skal bli så koselig! Håper dere har en fin tirsdagskveld, så snakkes vi igjen om ikke så lenge!

SER DU DET JEG SER?

I dag morges skjedde det noe som ikke har skjedd siden jeg gikk gravid den første gangen. Morgenkvalme og oppkast! Når du har blitt gravid på prevensjon to ganger skal jeg love deg at du blir paranoid. Om du da i tillegg begynner å få gravid-symptomer? Hjelpes meg.. Dere aner ikke hvilket nervevrak jeg har vært i dag!

Jeg føler aldri at jeg kan legge fra meg tanken om at jeg er blitt gravid igjen. Selv når man gjør alt man kan for å unngå det, så har vi opplevd at det likevel har skjedd. To ganger! Det er rett og slett slitsomt at vi aldri kan utelukke at et nytt barn er på vei, for å være helt ærlig med dere.

I dag var Fredrik og jeg likevel ekstra bekymret, og jeg forberedte meg på en positiv test da jeg sto på badet for et par timer siden. For selv om jeg ser for meg å få flere barn, så blir det ikke aktuelt å skulle planlegge et nytt på en god stund. Fredrik var rimelig stresset han også, da jeg gikk inn på badet.

Testen var NEGATIV! Takk og pris for det. Hvorfor kastet jeg opp og hadde morgenkvalme? Har ikke peiling! Virus? Gjerne det! Sykdom av noe slag? Bring it on! Jeg er i hvert fall ikke gravid, og på kjøpet fikk jeg med en fyr som mildt sagt var begeistret for det!

HVIS JEG SKULLE BLI ALENEMAMMA

For en travel, men fin uke vi nå har lagt bak oss! Hver dag med barna er helt herlig, men jeg merker at de dagene Fredrik jobber ekstra og er hjemme halv syv på kvelden, at jeg kan kjenne meg takknemlig over å få han hjem. Jeg elsker å tilbringe så mye tid som mulig med barna, men det er menneskelig å bli sliten etter en lang dag. Selv jeg som er ung som visstnok skal ha ekstra energi, kan selvfølgelig også bli sliten.

Jeg har en innstilling som går på at jeg klarer alt jeg må, for det gjør man selv om det kanskje kan virke helt umulig i starten. Jeg vet at jeg hadde taklet å være alene med barna på fulltid også, selv om den tanken virker skremmende ettersom jeg aldri har bodd uten Fredrik sammen med Leo eller Noah. Jeg er jo vant til å dele det ansvaret som aleneforeldre har helt alene, og jeg er vant til en hverdag der vi deler på oppgavene og sover på skift i de travleste periodene på natten. Selv om Fredrik på de årene vi har hatt barna har vært både bortreist, jobbet ekstra overtid, eller vært på ferie, og jeg har fått en ørliten smakebit på hvordan det er å være alene - så har han jo heldigvis alltid kommet hjem igjen. Haha!






Å dele alle gledene med å få barn med noen er helt fantastisk. Helt fra når babyen sparker i magen, til den lille tar sine første ustødige skritt bortover parkettgulvet i stuen hjemme. Hvordan ville det vært uten Fredrik? Alt fra støtten jeg hadde da barna skulle bli født, til når han har bedt meg å gå og legge meg igjen når det egentlig er hans tur til å sove, til kolikk, flaskekoking om natten, den første latteren, og når vi har stått over vuggen og sett på den lille babyen vår ligge og sove.

Kanskje hadde det vært like fantastisk uansett om jeg hadde vært alene fra starten av med barna, og kanskje ikke. Det forandrer likevel ikke hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er for at vi har hatt hverandre, både gjennom fantastiske, men også vanskelige stunder gjennom årene vi har fått barna!

JEG TROR JEG ER FORELSKET..

Jeg står på kjøkkenet og Fredrik sitter ute i stuen. "Kan du komme og hjelpe til med å lage middagen?" spør jeg mens jeg samtidig strekker hodet innenfor soverommet vårt hvor begge guttene sover. Når Fredrik er halvveis på vei inn til kjøkkenet hvor jeg står, så hører vi gråt fra soverommet og Noah er våken igjen.

Fredrik går for og hente han mens jeg begynner på maten vår, og han setter seg i sofaen med Noah på fanget for å se om han ville sove litt til. Litt etter litt sovner han igjen, denne gangen på brystet til Fredrik, og jeg spør om Fredrik vil komme og hjelpe til med resten av maten. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg får øye på smilet han har når han ser på den sovende lille sønnen sin som sover på brystet hans ute i stuen. "Ja, jeg skal bare legge Noah i sengen sin igjen" hører jeg fra ute i stuen.

3 minutter går. 5 minutter går. 10 minutter går. Ingen Fredrik, og det er helt stille der ute. Jeg går med raske skritt ut til Fredrik før jeg utbryter "Kommer du snart eller, jeg-" og lenger kommer jeg ikke før jeg ser at Fredrik har sovnet han også!





Blir helt forelsket i synet av dem sammen♥

NÅ FÅR DET VÆRE NOK!

I dag hadde opplevde jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å oppleve. Selv om det til stadighet dukker opp slike historier i media, trodde jeg ikke at det noen gang kom til å skje meg! Bestevenninna mi, barna og jeg var ute på et spisested her i Larvik tidligere i dag for å spise litt lunsj. Det var kjempefint vær og selv om det alltid er litt hektisk å dra med begge to ut, så er det alltid hyggelig å komme seg litt ut. Jeg vet at de også synes det er gøy å gjøre noe annet enn å være hjemme.


Det er forresten et av hovedpoengene mine her i dette blogginnlegget: Jeg som mamma til to små barn har like stor rett til å være ute i offentligheten som det du som enslig mann på 40+ har, og det du som eldre, yngre, menn og kvinner i alle andre aldre har.  Uansett om barna er med eller ikke. Jeg har dessuten minst like stor rett til å spise ute på restaurant med barna mine som alle andre, og de har ikke minst like stor rett til å spise maten sin på samme sted som det du gjør, uansett om de spiser fra tallerken eller om de ammes. 

For barn vil alltid være barn, og jeg kan ikke bure meg inne helt til de ikke er barn lengre for å unngå at de Gud forby skal bli sultne mens vi er ute på tur. Eller i dette tilfellet: Ute for å spise lunsj.

Når jeg diskre setter meg for å amme Noah, så begynner en eldre mann på nabobordet og kommentere høytlytt til sine venner på samme bord. "Er det virkelig nødvendig å gjøre her, noe så kvalmt!"

Jeg blir så satt ut og ser raskt bort på bestevenninna mi. Slik jeg ser det ville det vært «galt» uansett hva man gjør med sulten baby i offentligheten. For jeg vet i hvert fall at får ikke barnet mitt mat når det er sultent, så begynner han å gråte. Tipper det ikke ville blitt så populært i lengden det heller.

Jeg vil bare ha en ting klinkende klart: Jeg er veldig diskrè når jeg ammer babyen min i offentligheten. Jeg slenger ikke brystene mine rundt før jeg begynner å amme. Tro det eller ei, så vil jeg faktisk ikke at Gud og hvermann skal se brystene mine.

Neste gang kan du spørre deg selv det samme spørsmålet som du tydeligvis ville stilt meg, men som du ikke hadde baller til å gjøre, så du heller spurte de jevngamle på bordet ditt. Selv om de åpenbart ikke kunne svare på det du lurte på! Ja, det var nødvendig å gi barnet mitt mat. Babyen min var sulten!

Og babyen min sin rett til å spise, triumferer dessverre din rett til å eventuelt måtte ha noe ubehag tilknyttet det. Du kan, la meg se, begynne med å kikke et annet sted enn på brystene mine? Babyen min kan.. Nei, vent. Babyen min må faktisk spise!

EN DAG UTENOM DET VANLIGE

I dag har vi gjort noe vi faktisk aldri har gjort før! Vi hadde en liten piknik i parken! Siden vi bor så sentralt, bor vi også bokstavelig talt kun et steinkast fra en koselig park. Så jeg tok med barna ut på butikken for å kjøpe inn smoothier til dem og mat til oss alle tre. Pluss litt kos, selvfølgelig! De som kjenner meg vet at jeg er veldig streng på hva jeg gir av sukker til Leo men nå på sommeren når vi har ferie synes jeg vi skal unne oss litt ekstra. Det gjelder også Leo. Men jeg har som regel at han må ha spist noe mat før det blir en is, bolle eller kjeks. Det synes jeg er en veldig fin regel å ha, for da spiser han seg ikke mett på søtsaker.










Leo var veldig opptatt av fontenen (som dere ser på genseren hans, haha!) og vi hadde noen herlige timer i parken. Det er så godt de dagene vi kan være ute i flere timer i strekk! Nå som jeg sitter og skriver på tastaturet merker jeg at om jeg sitter for lenge, så kommer jeg nok til å sovne - så jeg får runde av her. Jeg har prøvd å ta til meg ønsket deres om flere hverdagsinnlegg! Bestevenninna mi kommer sent i kveld og jeg gleder meg så til å se henne igjen, så her får jeg bare kjøre på med kaffe. Haha! Jeg har hatt en hektisk, men herlig dag - og jeg håper dere har hatt en like fin dag som meg. Ha en fin start på helgen i morgen, så snakkes vi snart♥

UVANT UTEN FREDRIK

God ettermiddag! Det har vært en så fin dag i dag som jeg tenkte å dele flere bilder av og fortelle dere mer om litt senere i dag. Nå først ville jeg bare vise dere Leo sitt fine men enkle sommerantrekk. De nye sandalene hans kom endelig i posten, og han viser dem til alle han møter på. Nesten! Haha :-) Det er så herlig å se. Han bare lyser opp om dagen, selv om han har sine perioder (og dager) med trass er han virkelig et lykkelig barn. Når han er i dårlig humør er det uansett ikke mye som skal til for å gjøre han glad og fornøyd!









Til tross for at det har gått noen dager siden første feriedagen vår uten Fredrik, så er det fortsatt uvant å tilbringe dagene med barna uten han. Leo går stadig rundt og sier "Pappa" med en spørrende tone etter at han har dratt om morgenen, han er også gjerne rundt om i hele leiligheten for å lete etter han samtidig som han sier det. Han er jo bare verdens søteste. Når jeg forteller at pappa har dratt på jobb, men at lillebror og jeg skal være med ham hele dagen, så roper han bare ut "Jaaa!". Så da er det vel greit likevel da? Haha!

JEG GLEDER MEG SÅ MYE!

Hei alle sammen! 

I dag tenkte jeg å avsløre hvor og når vi skal på ferie! Det blir (som en av dere også forutså) ikke Fredrik som blir med oss, men min mamma. Fredrik har ikke flere ferieuker heller, men han synes det er helt greit for han, han ville helst vente med utenlandsferie til neste sommer igjen så det passer jo veldig greit egentlig. Det har hele tiden vært opp til han - og jeg synes det bare er kjempekoselig å reise med mamma og barna, og at hun får oppleve deres første ferie sammen med oss.

Vi reiser allerede om 51 dager, den første uken i september. Vi skal til Alcudia som ligger i Spania på et kjempefint og veldig barnevennlig hotell! Jeg gleder meg altså så mye, og det blir jo første gangen jeg blogger fra utlandet også, så det kommer til å bli gøy å ta med dere på det. Jeg gruer meg litt til flyreisen siden jeg aldri har reist med barn før på fly, men jeg satser på at det går greit med litt barneserier, noen morsomme leker, og masse tålmodighet. Jeg tror at spesielt Leo vil få mye glede av denne turen, og jeg føler meg også faktisk veldig sikker på at vi skal klare å gjøre det helt herlig for Noah å være på ferie også. 




Vi har hatt en dag med veldig vekslende vær i dag. Fredrik har jobbet sent de to siste dagene, så jeg er ganske sliten nå og veldig klar for å legge meg så fort jeg kan. Haha! Først står en liten treningsøkt for tur for min del, det skal faktisk bli godt etter en lang dag. Ha en fin onsdagskveld videre!

SKAL VI FLYTTE?!

Hei dere!

Jeg skal komme med en innrømmelse til dere i dag. Ofte når jeg legger ut bilder til bloggen hvor omgivelsene våre her hjemme er synlige, får jeg spørsmål om hvordan jeg klarer å holde det så ryddig .Haha! Tro meg, det er ikke alltid «så ryddig» for å si det sånn. Det er faktisk ganske kaos til tider, men det er helt greit når hverdagen vår er så travel som den er akkurat nå. Jeg hadde sikkert klart å holde det strøkent om jeg virkelig hadde hatt lyst, men da hadde jeg slitt meg fullstendig ut og det er det rett og slett ikke verdt. Å holde det ryddig alene er selvsagt ingen problem, det er når du må kombinere det med to barn som krever sitt, overtidsjobbing på Fredrik, lage ordentlig mat, trening, og ikke minst også min jobb det blir litt mangel på timer å ta fra!

Men nå skal jeg uansett ta i et skikkelig tak over en ukes tid for å rydde steder her hjemme hvor jeg lenge har tenkt at jeg må rydde. Det skal bli godt å bli ferdig, dessuten skal det inn noen nye møbler også. Leo sitt rom skal ferdigstilles helt, og videoen av rommet hans skal ut her på bloggen. Noah kommer til å sove på samme rom som oss men i egen seng en stund til - og når den tid kommer (altså at han er klar for å sove på eget rom) så blir det som jeg har snakket om tidligere slik at barna får vårt store soverom, og vi Leo sitt. Det skal bli så gøy både å innrede og vise dere alt når tiden er inne for det.

Jeg har nemlig fått noen spørsmål omkring det med flytting på grunn av hjemmet vårt. "Må dere ikke flytte når dere kun har to soverom?" "Skal ikke barna ha hvert sitt rom?" "Sa ikke du uansett at dere skulle flytte til Oslo?"

Fordelen vår med de to soverommene våre, er at det store soverommet er rimelig stort. Det er god plass og jeg kan ikke se at det er nødvendig å flytte utelukkende for at barna skal få hvert sitt rom når de enda er så små. Kall meg gammeldags altså, men jeg tenker ikke at de vil kunne ta skade av å dele rom når de er så små. En ting er så klart når de blir eldre! Så fremt det ikke blir masse tull mellom de to guttene våre på kveldene da selvfølgelig - da må vi jo bare ta det derfra og se hva slags løsninger vi har. Det er også litt gøy at det fortsatt kommer spørsmål om flyttingen til Oslo, dette var jo faktisk min 1. aprilspøk til dere som leser bloggen min. Haha!



Vi har ingen planer å flytte fra denne fine leiligheten på en god stund, vi bor veldig fint til og stortrives virkelig! Håper dere har en god tirsdag, så snakkes vi litt senere ♥

TOK JEG ABORT SOM 13-ÅRING?

God kveld dere!

Som om det ikke var "ille nok" at jeg fikk første barnet mitt da jeg var 16, så fikk jeg høre i dag at jeg hadde tatt abort som 13-åring. At graviditeten med Leo var den andre gangen jeg ble gravid, men at jeg ikke ville ta abort igjen, så derfor beholdt jeg den gangen jeg ble gravid med Leo. Jeg har skrevet tidligere at jeg ikke har tatt abort før, men jeg tror helt ærlig ikke at de som er ute etter å finne noe å "ta meg på" er interessert i å høre eller få vite om sannheten, så det blir jo som å snakke til døve ører. Haha!

Jeg har for øvrig vært gravid 3 ganger. Men personlig har jeg aldri tatt en frivillig abort, selv om jeg ikke ser noe galt i det (så lenge det ikke blir brukt som et prevensjonsmiddel) Som dere da sikkert skjønner så har jeg hatt en spontanabort. Jeg visste ikke at jeg hadde vært gravid før jeg fant ut at graviditeten var "over" og kroppen hadde ryddet opp selv. Det går helt fint for meg å innrømme dette, og det er ikke noe problem for meg å være åpen om det nå i ettertid. Det er jo også ganske vanlig. Men jeg synes det var litt merkelig trist i starten, uten at jeg egentlig vet hvorfor. Kanskje fordi jeg begynte å tenke "hva om". Dette var selvfølgelig ikke da jeg var 13 år, bare så det også er oppklart.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært i stand til å ta vare på et barn da jeg var 13. Når jeg tenker tilbake på den tiden så var jeg fryktelig umoden, og jeg er glad jeg ikke måtte ta stilling til det valget på den tiden. Og det kom jo fort nok likevel. Haha!


Klem

JEG KAN IKKE TRO DET!

Hei alle sammen! Håper dere har det bra!

I dag er Noah 9 måneder gammel! Jesus, jeg kan ikke tro at jeg om 3 måneder har en ettåring i hus! Jeg mener, jeg har jo tilbrakt så og si hver eneste dag med ham siden han ble født - men jeg blir like overrasket hver gang han er en måned eldre. Blir jo helt stresset bare av tanken..  Nå har han vært like mye på utsiden av magen, som det han var på innsiden ♥ Jeg er så forelska i han atte hjelp. Han bare smelter hjertet mitt med væremåten hans og hvor god han er. Smilet han smiler når jeg kommer hjem fra butikken og han kryper fortere enn noen gang for å komme fortest mulig bort til meg, gleden i ansiktet hans når Leo plutselig finner ut at han vil gi Noah en klem,  og hvor stolt han blir når han klarer å stå oppreist og støtte seg på sofaen. 



Før jeg fikk barn nummer to husker jeg at jeg fikk litt panikk av og til da jeg innså hvor høyt jeg elsket Leo. Hva om jeg skulle få flere barn i fremtiden? Er det faktisk mulig å elske en annen person like høyt? Det skal jeg love dere at man kan, selv om man kanskje ikke tror det før man blir gravid på nytt.

Nå kan Noah sette seg opp selv (veldig ustødig, så jeg passer veldig på så han ikke faller bakover) reise seg opp selv på sofaen, krype fortere enn jeg kan løpe, peke, kjenne igjen navnet sitt (det har han for øvrig gjort en stund). Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker! Jeg ammer forresten fortsatt og tenker bare å la han avvenne selv - det er mange som har lurt på akkurat det nemlig. Livet mitt hadde vært så mye fattigere om jeg aldri hadde fått Noah, og det får jeg bekreftet så til de grader hver morgen jeg våkner opp til det blide, uskyldige ansiktet hans som bare lyser opp når han ser meg. Og tro meg, INGEN er så glad for å se det trøtte trynet mitt om morgenen som hva han (og Leo) er. Ikke en gang Fredrik. Nei, spesielt ikke Fredrik faktisk ;-) Haha!

Ha en kjempefin mandagskveld, fine lesere!

EN GLADNYHET!

God kveld dere! Gjett hva? Vi skal på barnas første ferie til høsten/vinteren.

Ironisk nok deler jeg denne nyheten i dag etter hva jeg skrev om utenlandsturer i mitt forrige blogginnlegg. Jeg mener fortsatt at det aller viktigste ikke er at man må dra på turer til Paris, Spania og Gudene vet hva i løpet av en sommer. Det handler om hvem man har rundt seg. Jeg vet at jeg kommer til å få verdens fineste juleferier, sommerferier og høstferier i årene fremover, fordi jeg vet akkurat hvem jeg skal tilbringe dem med♥ Vi skal selvsagt fortsatt ha hjemmeferie i sommer, slik som jeg sa jeg var glad vi bestemte oss for - og jeg mener fortsatt at det passer oss veldig bra nå.

Det skjedde noe helt absurd i går som er grunnen til at det ble bestemt så kjapt. Jeg satt på pcen og kikket på noen utenlandsturer, hovedsaklig til neste sommer. Etter å ha kikket en del skulle jeg bare kikke på turer til høsten/vinteren 2017, og skrev inn navn og diverse for å se på sluttpriser og hvor det var best å dra for barnefamilier.

En halvtime etterpå, da Fredrik og jeg satt og så på serier i stuen, så tikker det inn en melding på mobilen min. En bekreftelsesmelding på bestilling fra reiseselskapet! Jeg kan med hånden på hjertet ikke huske å ha klikket på "bekreft bestilling" men jeg har selvfølgelig sjekket at det ikke er noen svindel eller lignende innblandet, og det var det ikke. Jeg har sjekket opp alt, og det stemmer. Da jeg innså det tenkte jeg: Er jeg virkelig så distrè, at jeg ikke får det med meg når jeg bestiller sydentur?! Tydeligvis! Haha, det høres nok tvilsomt ut, men jeg er faktisk dønn ærlig med dere nå altså.

Dere som har fulgt oss lenge husker sikkert at vi snakket om en ferie med Leo da han var på ca samme alder som det Noah er nå, det bestemte vi sensommeren 2015 og vi hadde planer om å dra samme høst. Men den høsten hadde vi mildt sagt nok å holde på med, med tanke på at det ble slutt mellom oss. Vil helst ikke tenke så mye på akkurat det, men jeg ville bare oppklare litt for dere som har fulgt med såpass lenge! Alt endte jo godt. Jeg skal love dere at hadde ikke jeg bekreftet sydentur uten å vite at det var det jeg gjorde i går kveld, så hadde det trolig ikke blitt noen tur før neste sommer heller. Men ja ja! Noah vil jo være litt over 1 år når vi drar, og Leo vil være over 2,5 år. 

Så nå trenger jeg i hvert fall noen reisetips av dere lesere, del veldig gjerne med meg i kommentarfeltet om du har noen. Det blir veldig koselig å dele den første turen vår sammen med dere, og jeg må jo innrømme at jeg ser veldig frem til det, selv om det ikke helt var planen! Haha!



DET ER OVER...

Hei alle sammen! Da var dagen kommet. Det er slutt på ferien til Fredrik, og de tre ukene han har hatt hjemme med oss er nå over. Denne helgen har virkelig bare rast forbi. Noen ganger føles det litt kjipt at fredag er så nærme mandag, men at mandag er så langt unna fredag. Nå er det fullt kjør fremover for hans del på jobb, og barna og jeg har også lagt noen planer for tiden fremover! Det starter allerede i morgen med at jeg har lovet Leo en tur på lekebutikken. Haha!






Jeg skal gjøre alt for at barna får noen fine siste ferieuker. Vi skal dra på stranda, spise deilig frokost ute i hagen, dra på besøk, dra til Stavern for å spise is på bryggen, og muligens litt på shopping rundt omkring også. Det hadde også vært supert å fått til en tur til Familieparken i Stavern, og kanskje en tur til Dyreparken i Kristiansand om vi får til det også. Jeg merker egentlig nå at jeg synes det er flott å ha selve sommeren hjemme i år, selv om jeg ikke hadde takket nei til en sydentur. Jeg føler at det nesten er forventet at man må dra bort på utenlandsturer og storbyferier i flere uker når det sommerferie.

Det er supert for alle som skal det altså - men det aller viktigste er jo ikke å dra på overdådige ferier, men at man er sammen. Det kan jeg som ikke har vært på utenlandsferie på 7 år skrive under på. Haha! Jeg gleder meg utrolig mye til å dele vår juli sammen med dere, og jeg har også en gladnyhet som jeg skal dele med dere senere i dag! Ønsker dere alle en kjempefin avslutning på uken!

DETTE KAN IKKE SKJE NÅ..

Hei dere! Håper været hos dere er minst like bra som det er og har vært her i dag! Det har riktig nok blitt lite tid til å kose oss i finværet, da vi har hatt nok å holde styr på med innendørs i dag. Fredrik skal for øvrig ta med seg lille Noah ut en tur nå, så blir jeg alene i leiligheten en liten stund.

Jeg bryr meg ikke om jeg får høre om at jeg klager nå, for jeg vet at det er umulig å tilfredsstille alle som leser bloggen min hver dag. Selv om jeg som oftest gjør så godt jeg bare kan, fordi jeg setter så stor pris på dere som leser bloggen min. Jeg har begynt å føle meg så ufattelig dårlig nå, og det kunne ikke skjedd på et verre tidspunkt. For Fredrik sin ferie er over på mandag, og da har jeg barna alene hver dag når Fredrik er på jobb frem til 1 august.

Dere vet jo også at jeg skal klare alt og tilfredsstille alle rundt meg hele tiden. Barna skal ikke merke at jeg er syk, jeg skal aldri være til bry for noen, og jeg setter dessverre skyhøye krav til meg selv. Noe jeg er nødt til å kutte ut med, for det er ikke menneskelig å holde på sånn. Jeg har de siste månedene slitt med søvnproblemer i tillegg.

Men vet dere hva, jeg må bare prøve så godt jeg kan å fokusere på det positive. Jeg skulle ønske dere alltid fikk en like god følelse av å klikke dere inn på bloggen min, men akkurat som dere sikkert også har det, så er ikke alle dager like gode. Men er det en ting jeg har klart å bevise både ovenfor meg selv og andre de siste årene i livet mitt, så er det at uansett hva som skjer eller hvor tunge noen uker eller dager kan kjennes ut, så kommer alt til å gå bra. Og går det ikke bra, så går det over!






Nå skal jeg ta det litt med ro før Fredrik og Noah kommer tilbake igjen. Vi badet Noah i stad, og han storkoste seg virkelig - derfor måtte jeg bare legge ved noen bilder i dette innlegget av den fine stunden vår sammen. Jeg håper dere har en kjempefin lørdag, så snakkes vi litt senere ♥

MINI ME

Åh, endelig fredag og helg! Vi har kommet veldig godt i gang med fredagskvelden allerede her hjemme. Leo ligger og halvveis sover på fanget mitt mens jeg skriver dette blogginnlegget til dere. Åh, som jeg savner da det var hverdagskost! Jo større han ble, jo mindre skjedde det. Det skjer nesten aldri lenger, for han har det så travelt med alt han skal gjøre hele tiden - samtidig som han er full av energi som han skal få utløp for, og derfor har han hvert fall ikke tid til å sitte hos mammaen sin!

Jeg får ofte høre at det er mange som ikke synes at Leo ligner så veldig på meg, med unntak av et par av dere blogglesere som har skrevet det til meg, og i dag innså jeg endelig hvorfor. Jo, det er fordi han er så veldig lik meg på innsiden! Haha! Han er like sta og bestemt som det jeg er, samtidig som at han vet akkurat hvordan han vil at ting skal bli gjort. Akkurat som meg det også, gitt. Jeg ser veldig mye av mine egne personlighetstrekk i Leo, samtidig som at han er like omsorgsfull som det jeg også alltid har vært.

Han er en liten mini meg - det er kanskje ikke så tydelig på utsiden for alle, men det er veldig tydelig når man kjenner hvordan Leo er på innsiden♥ Ønsker dere en fantastisk fredagskveld og helg!

å drepe dyr for å dra på ferie

Er det èn ting jeg rett og slett ikke kan fordra, så er det folk som er slemme mot dyr. Kjæledyr er ofte prisgitt sine eiere, og det er aldri sånn at kjæledyr velger å bli nettopp ditt kjæledyr. Den avgjørelsen er det du som tar for dyret.

Nå er det høysesong for dumping av kjæledyr. Ja, du leste faktisk riktig. Hvert eneste år, nærmere forklart hver eneste sommer, så blir kjæledyr dumpet, drept, eller forlatt fordi matmor og matfar skal på ferie og ikke har klart å skaffe dyrepass. Vi snakker drukning av hunder sammen med betong eller satt i bur så de ikke kommer seg noen steder, kattunger og katter som blir skutt ihjel med luftgevær eller kastet ut av bilvinduer i full fart.

Ord blir fattige når man oppdager at nordmenn behandler sine egne såkalte familiemedlemmer på denne måten, og jeg blir direkte skremt over at dette er mennesker som deg og meg. For hva skjedde egentlig med at dyr også var familiemedlemmer? Hva skjedde med respekt for dyrenes liv? Når nordmenn anser det som greit at kjæledyrene deres må bøte med livet for at de skal få kommet seg avgårde på utenlandsferien sin, nei, da ser jeg rødt altså!! Spesielt når det er DU som har tatt på deg ansvaret for dette dyret!


Jeg KLARER ikke å akseptere dette. Det er IKKE greit! Bruk og kast samfunnet vårt når stadig nye høyder, men kan ikke forsvarsløse dyr få slippe unna? Når ble et dyreliv mindre verdt enn to uker på Gran Canaria?

Jeg har ikke dyr, og ikke skal jeg utenlandsferie i år heller. Men jeg har i hvert fall ren samvittighet og kan skille rett fra galt - mon tro om du som ligger og soler deg i Gran Canaria, med tanken på at Pus ligger på havbunnen i Norge kan si det samme?

Klikk gjerne på liker knappen under innlegget for å spre blogginnlegget videre!

DET VIL ALDRI BLI DET SAMME IGJEN.

For en fantastisk dag vi hadde med barna i går. Den beste på lenge! Det var så nydelig her i Larvik, som dere kan se på bildene, og søsteren min og mamma kom i tillegg på nok et overraskelsesbesøk kvelden før, så vi tilbrakte hele dagen i går med dem. Fredrik var hjemme deler av dagen alene så han fikk litt fred, han har stått opp tidlig flest dager denne uken allerede, så det var nok godt for han å få litt ro, selv om han hadde savnet oss da vi kom hjem igjen!

Noen ganger går det litt opp for meg at jeg aldri kommer til å være "alene" igjen, og at barna alltid vil være med meg. Om ikke fysisk, så er de alltid i tankene og bekymringene mine - og det vil de nok trolig alltid være. Det vil aldri bli "bare meg" igjen, slik det var da jeg var 14 og 15 år, og slik mange har de i de fleste årene sine frem til de i voksen alder får barn. Livet slik jeg kjente det for et par år siden vil aldri være det samme noen gang igjen, og det er en så merkelig tanke! Samtidig synes jeg det er rart bare å tenke på at det kun har vært meg en gang også, og at den plassen som barna har i tankene mine nå, tidligere kun ble fylt opp av meg selv, sminke, og enda mer om meg selv.





Det snakkes mye om at man "burde leve livet litt" før man får barn. For alle skal dø en dag, men det er ikke dermed sagt at alle lever. Når man får barn får man høre at livet er over, men jeg føler at livet mitt først startet da jeg fikk barna mine!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: DET ER NOE JEG VIL SI..


Har både hørt og lest at mange tror at Jessica kun beholdt barna våre for å prøve å holde på meg. og at vi er sammen kun pga barna. Det er ikke akkurat helt riktig, hahaha. 

Jeg er like ansvarlig for begge barna våre som det Jessica er. Bare fordi jeg teknisk sett kan stikke av å slippe ansvaret, å "kun" betale ett par tusen i måneden. Syns jeg det verken er riktig eller rettferdig å gjøre. Hu var ikke alene om å bli gravid, man er to om det... Samme om man bruker p- piller, kondomer eller andre midler. Så vil alltid sjansen for å bli gravid være der. Og når da jenta som har rett til å ta den beslutningen velger å beholde det, så syns jeg det kun er på sin plass at vi gutta er der og støtter. Det at Jessica valgte å beholde begge to selv om jeg ikke var gira på barn i starten, gjør ikke at jeg blir tvunget til å bli. Jeg hadde blitt igjen uansett. Grunnen er ganske enkel.:

Jeg elsker henne.

VI TRENGER PAUSE FRA HVERANDRE!

God kveld!

Nå går ferien til Fredrik mot slutten, noe vi snakket om i går at faktisk var litt deilig. Fredrik og jeg har tråkket oppå hverandre her hjemme i 3 uker på fredag, og det merkes. Haha! Altså, dere må for all del ikke misforstå meg - for vi har hatt noen herlige uker sammen hvor barna har vært i fokus på dagtid, og vi har hatt ekstra tid sammen om kveldene. Vi hadde sett frem til denne ferien i lang tid og den har så absolutt innfridd til forventningene våre! Likevel må jeg si, til tross for at jeg ikke vet om det er så mange som synes det er innafor å innrømme dette, at jeg merker at den tiden vi har fra hverandre i hverdagen faktisk er nødvendig.

Det har kanskje også litt med at det er godt å savne hverandre og den biten der, men også at man får litt.. pusterom? Jeg tenker også at det helt sikkert ligger en årsak bak hvorfor skilsmisse-statistikken fyker i været etter fellesferien, uten at jeg skal komme med noen direkte spekulasjoner rundt hvorfor. Haha!


Jeg hadde blitt gal om jeg hadde tråkket oppå Fredrik dag inn og dag ut, og jeg føler meg rimelig sikker på at han ikke hadde holdt ut 365 dager i året hjemme med meg og min sterke personlighet heller, for å si det sånn. Min erfaring er at det ikke funker å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen, men igjen, det er kun min erfaring og hvordan jeg har opplevd tidligere forhold. Kanskje det er lettere for at man blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen? Kanskje da spesielt om man har vært sammen fra tidlig alder.

Det viktigste er jo uansett ikke å følge en mal ala "hvordan få et forhold til å fungere" laget av andre mennesker som ikke er i ditt forhold eller samboerskap. Det viktig er å finne ut hva man selv behøver i sitt forhold. Jeg er sikker på at det er flere der ute som kanskje har hjemmekontor, og som i tillegg har en kjæreste som har det. Supert om det fungerer for dem, tenker jeg! Det gjelder å finne ut hva som fungerer for seg selv, ikke hva som nødvendigvis er godtatt eller "innafor" for andre.

Jeg elsker deg virkelig Fredrik - men når mandagen kommer og du skal tilbake på jobb, er jeg helt sikker på at det kommer til å kjennes helt OK ut for oss begge. Haha!

JEG HAR ALDRI VÆRT SÅ SKUFFET FØR..





I dag fikk jeg et brev i posten angående anmeldelsen jeg leverte i april i år som gikk på en kommentar jeg fikk her på bloggen. Dette delte jeg også med dere i DETTE blogginnlegget med tungt hjerte. Saken er nå dessverre henlagt.

Jeg må innrømme at jeg ble forferdelig skuffet da jeg åpnet brevet og leste det tidligere i dag. Jeg får helt vondt i magen av hele greia. Jeg har selvfølgelig forståelse for at politiet har begrenset med ressurser og at det nok er mange viktige saker der ute som rettmessig krever disse ressursene og mer til. 

Samtidig må jeg innrømme at jeg synes det er forferdelig synd at man ikke bare i èn av de mange hundrede sakene der bloggere anmelder drapstrusler o.l (eller i mitt tilfelle en grov kommentar rettet til et av barna mine) kan gripe fatt, prioritere det i en periode hvor det ikke er andre mer ressurskrevende og viktige saker, og sørge for at vedkommende blir tatt og får sin straff. Ikke bare fordi man fortjener straff når man gjør noe ulovlig, men fordi det også ville vist en gang for alle at man faktisk ikke kan skrive hva man vil på Internett og likevel slippe unna med det. Det blir jo samtidig forebyggende med tanke på mennesker som da i fremtiden ville unngått å kommentere forferdelige ting til andre mennesker på nett - nettopp fordi allmennheten ville sett at det hadde fått konsekvenser.

Det er dessverre mange som har trodd at jeg haster ned på politistasjonen og løper ned dørene der med en gang jeg får en kritisk kommentar. Hvilket jeg må si bare er helt latterlig. Men alle har grenser, og et sted går min grense også - jeg har stor takhøyde for hva som kan kommenteres her inne, så og si alle kommentarer blir stående. Det er en vesentlig forskjell på kritikk og hets, og jeg anser meg selv som såpass oppegående at jeg klarer å skille dem uten det minste problem.

Som sagt var den kommentaren jeg anmeldte svært grov og rettet mot det ene barnet mitt. Dette er overhode ikke direkte negativt ment til noen jeg har hatt kontakt med i Politiet, for jeg føler virkelig at jeg ble tatt på alvor da jeg leverte anmeldelsen i vår, og at jeg også møtte stor forståelse. Jeg kommer likevel ikke til å gi meg dersom slike kommentarer gjentar seg, selv om det endte med henleggelse denne gangen. Jeg har nulltoleranse for slike kommentarer og de anmeldes med en eneste gang. Hvilke signaler sender jeg egentlig om jeg ikke anmelder? At det er en OK ting å skrive til noen, uansett hvem det måtte være? Det kommer rett og slett ikke på tale. Og hvis politiet står og ser på når de er fullt kapable til å gjøre noe med dette (noe jeg mener at de en eller annen gang må være) så får de ta det på sin kappe. Jeg både vet og skjønner at det er lettere sagt enn gjort for meg, men står man og ser på er man indirekte med på å si at det er greit.

LET'S GO TO THE BEACH

Hei dere! I dag ante vi ikke hva vi skulle finne på, men ettersom det var så fint vær, kom jeg med forslaget om vi ikke bare kunne pakke sakene og dra på stranda. Så da gjorde vi det!

Turen gikk for øvrig ikke helt etter planen. Da vi kom ned ved stranden, så oppdaget vi at det blåste helt utrolig mye, i motsetning til hva det gjorde da vi ikke var nede ved havet. Dessuten sovnet begge barna plutselig samtidig, så Fredrik og jeg ble sittende å fundere over hva vi skulle gjøre. Neste gang må vi nok gjøre det annerledes med timingen, haha! Men Fredrik og jeg spiste og koste oss likevel, og gleder oss til å dra tilbake en annen dag. Hva vi skal finne på resten av dagen gjenstår å se. Jeg håper dere alle sammen har fått en fin start på den nye uken!

Klem

PÅ DATE MED EN ANNEN GUTT..

I dag har jeg vært på en kjempekoselig date med en annen gutt enn kjæresten min. Nemlig verdens beste Leo :-)

Han Leo og jeg har naturligvis ikke så mye alenetid som vi hadde tidligere. Da det kun var Leo, meg og Fredrik - og Fredrik var på jobb eller skole. Spesielt godt merket jeg det etter at han fikk en lillebror. Timene føles ikke like lange som tidligere, og det virker som det kun blir mindre av tiden jo flere barn man får. Selv om det mest sannsynlig bare føles sånn. Har jeg mye dårlig samvittighet? Gjett om! Jeg får trøste meg med at jeg trolig ville hatt dårlig samvittighet uansett. Haha! Jeg kan kun snakke for meg selv, men dette fulgte virkelig med det å bli mamma.

Derfor grep jeg muligheten nå mens Noah var hjemme med Fredrik og lekte, så tok jeg med Leo ut på en liten date, bare oss to. Jeg elsker å være med ham ut på tur (som han sier). Gå på en liten kafé sammen, spise litt på en restaurant bare oss to. Kjøpe en is eller to, gå ut og finne på noe bare oss, og se gleden i øynene hans. Er det én ting som er fantastisk å være vitne til med barn, er å se hvor lite som faktisk skal til for å glede dem. Der tror jeg mange av oss som ikke er barn har noe å lære.




Leo var så glad og fornøyd hele tiden og det er ingenting som gjør meg lykkeligere enn det. Vi hadde det så koselig sammen! Ofte tar jeg meg selv i å se på han og bare tenke hvor heldig jeg er som er mammaen til akkurat Leo. De neste ukene har vi valgt at Leo skal ha ferie med meg og Noah sammen helt til 1 august, noe jeg er veldig glad for nå. Både Fredrik og jeg kommer helt sikker til å ha litt alenetid med hver av dem i løpet av disse ukene, men vi er helst sammen alle fire etter at Fredrik er hjemme fra jobb. Fredrik må nemlig om under en uke tilbake på jobb, så barna og jeg fortsetter sommerferiene uten han. Så får Leo dele oppmerksomheten med lillebroren sin enn så lenge!

Ha en kjempefin kveld videre, alle sammen!

VI HAR BESTEMT OSS!



Hei dere! Håper dere har det like bra som vi har det nå. Vi storkoser oss i varmen og nyter at det endelig er sommer. Noah må jo naturligvis ha noen pauser fra å være ute, selv om han selvfølgelig ikke er direkte i solen i og med at han fortsatt er baby, så blir det fortsatt veldig varmt for han med de høye temperaturene. Da passer det også veldig fint at jeg får oppdatert dere litt samtidig når vi først er inne!

Fredrik og jeg har faktisk snakket om noe som veldig mange av dere har vist mye interesse i. Haha, noe som stadig vekk er et tema egentlig. Flere barn! Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi om ca 4 år ønsker oss enda et barn. Dette er noe vi har snakket om litt på og av i lang tid. Her i huset er vi blitt flinke på kommunikasjon, vi er opptatt av at vi skal kunne snakke med hverandre om alt.

Det er ikke bare meg i denne familien, Fredrik og barna kommer selvfølgelig først, og deres beste vil alltid komme før et potensielt nytt barn. Det er for meg en eneste stor selvfølge. Jeg glemmer faktisk ofte hvor gammel jeg er, selv om alderen min er et gjennomgående tema på bloggen. Jeg vet bare hvor mye det gir oss å være foreldre, og hvor givende det er å se barna vokse for hver dag, gi dem trygge rammer og alt de trenger (pluss litt til) og det å se hvor godt de har det hos oss. Vi elsker dem så mye begge to. Er det noe jeg er veldig trygg på, så er det mammarollen og hvordan vi håndterer barna våre.

Selvsagt kan ingen forutse fremtiden og om noe skulle dukke opp. Jeg tar det heller ikke for gitt at jeg skulle bli gravid heller om vi skulle innstille oss 100% på å prøve å bli gravid om et par år. Man vet aldri hva som kan skje rundt neste sving. Og akkurat nå skal jeg ikke ha fokus på et eventuelt nytt barn, selv om vi har snakket om det. Nå skal jeg bare ha mitt fulle fokus på å nyte Leo og Noah, og sommeren sammen med dem og pappaen deres!

hits