hits

august 2015

JEG INNRØMMER DET














Hei dere! Nå var det virkelig på tide med en ordentlig oppdatering fra min side.

Det var så fint å komme hjem igjen til guttene mine, men jeg må innrømme at det er godt med litt fri. Fri fra alt, og bare det å ha meg selv å tenke på. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke vil tilbringe mest mulig tid med familien min, det betyr bare rett og slett at jeg  er menneskelig og at jeg trenger tid for meg selv jeg også, som alle andre.

Jeg gikk rundt som et surrehue på alle togene jeg var på i går, trodde hele tiden jeg hadde glemt Leo og vognen når jeg skiftet tog - noe jeg måtte roe meg selv ned med at jeg umulig kunne ha gjort, ettersom Leo ikke var med på turen i utgangspunktet. Gud så rart det var!

Jeg kjente savnet veldig godt på turen hjem i går. Det var en annen baby på toget på Leo sin alder som smått hadde begynt med å si " ma-maa" og da kjente jeg gleden over at jeg var på vei hjem til ham. På samme tid var det trist å dra fra Gjøvik igjen, men jeg kan jo alltids dra tilbake om en stund.

Jeg blir alltid bortskjemt når jeg får sove lenge noen dager, så derfor startet dagen i dag brått klokken 8. Leo og jeg slappet av og koste oss noen timer på soverommet før vi sto ordentlig opp, og vi tilbrakte dagen hjemme. Når Fredrik kom hjem fra jobb dro vi ut fordi jeg var for lat til å lage middag i dag! Helt ærlig. En kjempekoselig ettermiddag med guttene mine!

Håper helgen deres var bra og at mandagen har vært grei mot dere hittil! Nyt den siste dagen i August, det skal i hvert fall vi :-)

BABY PÅ FEST

I dag leste jeg denne artikkelen på foreldre.no - som inneholder en rekke positive holdninger til å ta med babyen på fest. Den kan jo bare ligge i vognen i bakgrunnen der, den.

Forfatteren stiller spørsmål rundt "når ble det feil å ta med barnevogna på fest?" Jeg mener dette spørsmålet faller på sin egen urimelighet. En barnevogn har ingenting på fest å gjøre når det er alkohol inne i bildet.

Hvorfor? Fordi baby og fest hører ikke sammen.

Foto:  Foreldre.no - Colourbox.com

Jeg mener ikke at man skal holde noen utenfor ved å ikke be dem fordi de har fått barn. Men hvis man først skal på fest, kan ikke babyen bli hjemme med pappa eller annen barnevakt? Du drar vel uansett ikke på festen for babyens skyld?

Forfatteren skriver videre at hun hadde en barndomsvenninne som ikke ble bedt på en sommerfest som en felles venn av dem arrangerte,  fordi barndomsvenninnen hennes hadde en nyfødt baby hun hadde ansvaret for. Deretter nevner hun at det gjør henne forbannet at festarrangøren er urokkelig på dette området, fordi arrangøren ikke kunne innpasse seg med å ha en baby i nærheten av voksne i beruset tilstand.

Og det er jeg faktisk helt enig i. Jeg tenker at det er en positiv ting at man er konsekvent på akkurat dette området. Ingen alkohol i nærheten av barn, og enda mindre babyer.

Jeg er rimelig overbevist over at barn får med seg mer enn vi tror. Forskning viser at barn tar skade av ting som til og med skjer på babystadiet. Ta for eksempel skrikekurer. Jeg sier selvfølgelig ikke at det å utføre skrikekur på babyen sin og det å ha med seg babyen på en sommerfest er nøyaktig det samme, jeg sier bare at barn blir åpenbart påvirket av ting fra svært tidlig alder, som kan følge dem livet ut. Hvorfor skal vi da utsette nyfødte babyer for voksne i beruset tilstand? Gir det babyene våre noe positivt? Eller kan det komme til å gjøre nettopp det motsatte?

Det stilles mange spørsmål underveis. Deriblant dette: "Er det greit å kreve at noen skal vrake seg selv, med en vinflaske under hver arm, eller holde seg hjemme med sinksalve og byss og amming?"

Finnes det ingen mellomting? Er det enten eller? Jeg tenker at det går an å balansere det på en fin måte. Man kan ha barnevakt et par timer for å dra ut, og man trenger ikke drikke seg hensynsløs full. Eller som forfatteren så pent skriver "Vrake seg selv med en vinflaske under hver arm"

Det er viktig å inkludere venninner, selv etter de har fått barn - Men den nyfødte lille babyen har vel ikke noe nytte av å bli med mor på fest, uavhengig av når det er på døgnet, og uavhengig av om mor skal ta to eller fem glass vin?

 

Hva tenker dere? 

DET ER HELT SANT!

Tro det eller ei! Ja, Babyen du ser i vognen er faktisk min. Det er ikke nevøen min, og ei heller lillebroren min. Og nei, jeg triller heller ikke tur med ungen til nabofamilien, så er den saken oppklart.

Jada, jeg er ikke dum. Når jeg knapt rekker opp til noen av hyllene på matbutikken forstår jeg at jeg ikke ser sånn kjempe-voksen ut. Jeg merker det spesielt godt når tar bussen uten sminke og blir spurt om jeg vil ha kvitteringen på barne-bussbilletten min.

Før når jeg var ute på tur med sønnene min og daglig møtte på setninger som "Åh, hvem er det sin da?" eller "Så nydelig han er!" før vedkommende så febrilsk rundt seg for å prøve å forstå hvor mammaen hans er, så pleide jeg å bli irritert.

Men det var før!

Mange av gangene har jeg til og med prøvd å være litt føre var. For eksempel når jeg har vært på shopping, eller en tur på andre steder hvor det er litt folksomt.. Det har hendt at jeg har tatt opp babygutten min i armene mine og sagt noe ala "Vil du opp til mamma litt kanskje, lille venn?" før det sekundet etter går noen forbi og forteller meg hvilken nyydelig lillebror jeg har.

Så nå har jeg gitt opp litt. Nå håper jeg bare de reagerer på samme måte når jeg bikker 40!

 

- Følg meg på Facebook HER!

AT DET SKULLE BLI SÅ VANSKELIG..

Nå sitter jeg på toget med kusina mi, og vi er endelig på vei til hjembyen min. Det er når jeg sitter på toget og tiden går så sakte at jeg bare vil hoppe av at jeg forstår hvor langt det faktisk er.

Leo har vært blid i hele dag, og selv om jeg satte på alarmen klokken 6 slumret jeg den en god stund før Leo og jeg sto opp ordentlig. Jeg begynte å pakke, og tanta mi kom for å passe ham til Fredrik er hjemme fra jobb litt over klokken 15. Det var faktisk verre enn jeg trodde å si hade til ham, og jeg kjenner det godt hver gang jeg får øye på bakgrunnsbildet av han på telefonen min. Men det er vel sånn det er, og dessuten har han så godt av å tilbringe litt mer tid med pappaen sin også! Vet i hvert fall at Fredrik gledet seg veldig til å ha litt alenetid med Leo.

Jeg går rundt som en halvvåken ikke tilstedeværende zombie i dag, men det overlever jeg fint. Det er når du har opplevd å være mye trøtt at du setter pris på å få sove lenge!

Er ikke dette bare verdens herligste bilde av Leo?

 





Det blir et opphold på Oslo S før vi drar videre, og jeg gleder meg så til å komme frem. Det er like godt hver gang! God helg til dere alle sammen! Og husk at du fortsatt har muligheten til å gjøre meg litt ekstra glad i helgen ved å nominere meg til årets prisutdeling for bloggere som du gjør ved å klikke på den grønne sirkelen under!

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

 

DEN ALLER FØRSTE GANGEN..

Min første kjærlighetssorg...

Hendte da jeg innså at Justin Bieber aldri ville få møtt og blitt sammen med meg. Triste dager i 2009 skal jeg si dere. Jeg gråt sammenhengende i 3 måneder og mamma visste ikke sine arme råd, stakkars.

Jeg må legge til at jeg var tidenes blodfan med veggene på pikerommet dekket av plakater, og at jeg gråt sånn ca daglig fordi "Han var så kjekk at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg"


Min første tatovering...

Har jeg aldri tatt. Og det er jeg egentlig veldig stolt over, for jeg har gjort mye annet som jeg slett ikke fikk lov til av min mor og far. Deriblant å ta piercing i tungen som 14-åring med storesøsteren min sitt pass som legitimasjon. Anbefales IKKE!

Mitt første kyss..

Hadde jeg faktisk allerede i barnehagen med min daværende gutte-bestevenn. Jeg hadde akkurat vinket farvel til mamma før vi sto i vinduet og kysset. Haha!



Min første ordentlige kjæreste...

Hadde jeg i åttende klasse, og forholdet varte vel i 7 måneder. Jeg hadde drevet litt av og på med en fyr en stund før det også, men når vi bestemte oss for å ikke gå videre med det "kjempeseriøse" forholdet vårt gråt jeg en kveld til Beyonce sin "broken hearted girl" før ting var bra igjen. Med andre ord, ikke noe jeg anser som et særlig seriøst kjæresteforhold!

Mitt første møte med sminke..

Hvis du ser bort i fra de gangene jeg som barn tok mamma sin sminke, så begynte jeg å prøve meg i 11-års alderen. Da gikk det i det hviteste pudderet jeg kunne finne i skuffene på badet, og den sorteste eyelineren under og over øynene. Ja, dere kan jo egentlig bare se det for dere. Jeg fikk jo egentlig ikke lov av mamma til å sminke meg, så jeg husker jeg hadde besøk av ei venninne når hun kom inn og kjeftet på meg og ba meg fjerne sminken jeg hadde i ansiktet mitt med en eneste gang! Gjett om jeg ble flau..



Min første flause..

Jeg var vel ikke mer enn 7 (?) år gammel, og jeg gikk på fotball, så denne gangen spilte jeg fotballkamp i en eller annen cup. Jeg følger plutselig ikke helt med, men skyter på målet og tror at jeg scorer. Jeg hopper rundt som en gal og jubler på banen før en lagkamerat kommer bort til meg og sier "Du vet at du ikke scorte?" Husker at jeg bare ville synke ned i jorden!

Jeg hadde egentlig skikkelig mange juicy bilder til dere fra diverse perioder her, både som platinablond og ihjelsminket, uten øyenbryn, og masse annet morsomt.. Men så finner jeg ikke laderen til pcen som bildene ligger på. Jeg fant likevel noen som dere kan se på og le godt til! Det kommer helt sikkert flere fremtidige innlegg hvor de andre bildene passer perfekt inn :-)

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

VI TRENGER EN PAUSE

I morgen drar jeg til Gjøvik. Alene. Uten Fredrik, og uten Leo.

Jeg tror det kommer til å føles ganske rart. Jeg har ikke reist alene på.. Ja, Gud vet hvor lenge! Jeg føler meg naken bare jeg forlater leiligheten vår uten barnevogn, stellebag, og gulpekluter.

Fredrik og jeg trenger pauser fra hverandre. Ikke fordi forholdet vårt går dårlig, men fordi vi trenger tid fra hverandre. Det funker ikke å tråkke oppå hverandre dag inn og dag ut hvis man har fremtidsplaner om å holde ut lenge sammen. Min erfaring er at man fort blir lei av hverandre om man ikke gjør annet enn å være sammen, hvis man har vært sammen fra tidlig alder. Og det siste jeg vil er å gå lei mannen jeg forhåpentligvis skal leve resten av livet mitt sammen med.

Dessuten tror jeg det er sunt å savne hverandre av og til. Jeg tror det er bra for forholdet.

Det er uansett ingen alvorlige greier. Ingenting som har skjedd, og ingenting som har forandret seg. Jeg blir heller ikke borte lenge, med tanke på den lille skatten som ikke kan eller burde være borte lenge fra mammaen sin i det hele tatt.



Før vi fikk Leo og flyttet sammen hadde jo vi et avstandsforhold. Det positive med det er jo at man sjeldent blir lei av hverandre, ettersom man ikke ser hverandre like ofte som par i "vanlige" forhold. Klart var det tøft. Men ettersom det var tøft for oss begge, så visste jeg jo også at siden Fredrik åpenbart også satset på dette til tross for avstanden, så var han noe og satse på han også.

Vi kjente aldri på den følelsen når vi bodde 4 timer unna hverandre. Lei av hverandre? "Aldri i verden! Går det an?"

Og vi er fortsatt ikke lei av hverandre. Forholdet vårt har vist seg å tåle mye mer enn hva mange har trodd. Inkludert oss selv.

Nettopp derfor, så føler jeg det er riktig å gjøre det jeg kan for at det skal fortsette slik. For meg, for han, og aller viktigst; for Leo

TIL DERE MED EN TRAVEL HVERDAG!

Hei alle sammen!

I dag tenkte jeg å dele enda en oppskrift med dere, et veldig godt middagstips til dere som har det litt travelt. Som dere kanskje allerede vet er jeg inne i en periode hvor jeg spiser så og si bare sunn mat, null godteri, brus, eller annen snacks, ettersom jeg trenger å få et sunnere kosthold. Jeg har egentlig med tiden blitt glad i å lage mat, men ikke like glad i følge oppskrifter. Plutselig en dag fant jeg opp en suppe som Fredrik sa at jeg bare "måtte dele på bloggen siden det var så godt" Så da gjør jeg det!

Du trenger

2 Ganske store gulrøtter

600 g kyllingfilet

2x 165 ml kokosmelk (Jeg liker egentlig den fra go-tan best, men her brukte jeg blue dragon)

1 hønsebuljongterning

2 ss ingefærkrydder (Jeg bruker noen ganger mer, det er bare å smake til!)

2 ts cayennepepper

1 boks med minimais

2 dl vann

Litt matolje til steking

Reddikspirer (kan sløyfes)

 

Ettersom jeg ofte har det travelt, føler jeg dette er en veldig enkel, rask og god middag. Du setter all kyllingen i ovnen på 200 grader og venter til den er halvstekt. I mens kan du gjøre andre ting, og det er veldig kjekt. Når du ser at den nærmer seg ferdig tar du den ut, skjærer den i mindre biter, river opp gulrøttene med en potetskreller (det går mye raskere enn å skjære dem opp i terninger!) og steker det på høy varme i en stor kjele med olje til kyllingen er gjennomstekt.

Deretter tilsetter du kokosmelken, og så vannet. Så tilsetter du alt krydderet og buljongen, før du avslutter med vann og minimais. La det koke mens du rører, så er det ferdig på ca 7-10 minutter. Pynt med reddikspirer og det er ferdig.

Det er veldig godt å tilsette andre grønnsaker også. For eksempel paprika og løk.








God onsdag til dere!

HOS HELSESØSTER!



Hei dere!

I dag hadde vi time på helsestasjonen hos helsesøster, så derfor var vi oppe ganske tidlig. Leo skulle på 5 måneders kontroll, og vi veide han, målte ham, og målte omkretsen på hodet hans. Nå veier han 8025 gram! Litt mindre enn hva jeg trodde, men han har absolutt vokst. Han har i tillegg strukket seg til 69.2 cm! Store gutten vår!

Han fikk også tatt vaksine, og det gikk som det måtte gå. Vaksinering er så viktig og høyst nødvendig! Til tross for at jeg gruet meg en del, så gikk det faktisk veldig fint. Leo sutret litt når han fikk den første, men når han tok den andre ble ting verre. Det er så vondt å se de små ha det vondt. Kjenner det langt inn i hjerterota, for å si det på den måten.

Ellers fikk vi snakket en del med den flinke helsesøsteren vår! Hun så at Leo virkelig hadde vokst og utviklet seg siden sist, og det er så utrolig godt å få høre at alt ser så fantastisk bra ut fra utsiden også. Ikke minst hvor godt det er å høre at man gjør en flott jobb som mamma! Faktisk har Leo kommet til det stadiet hvor han ligger på magen og gjerne vil reise seg. Han er jo selvsagt ikke sterk nok til det enda, men han prøver virkelig å løfte beina sine, selv om han ikke helt får med verken overkroppen eller balansen. Det er så fascinerende å se hvordan han utvikler seg så fort!

Når vi trillet hjem fra helsestasjonen fikk han seg en liten lur, og det tror jeg trengte etter vaksinen. Han har vært så flink i dag! Nå skal jeg veldig snart starte på middagen som det kommer oppskrift på senere i dag! Håper dere har hatt en bra dag hittil.

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

 

TIL ALLE LESERE!

Jeg får stadig vekk forespørsler om innlegg jeg kan skrive om her på bloggen. Ettersom nye lesere kommer oftere enn noen gang, tenkte jeg derfor å lage en liten oversikt hvor du kan finne innlegg som er blitt etterspurt, men som allerede er skrevet. (Husk at du kan trykke på ordene i dette innlegget med fet skrift for å komme direkte til den aktuelle blogginnlegget!)

MENINGER:

HER og HER finner dere to av de mest populære innleggene mine. Her svarer jeg litt på kritikken som blir kastet etter unge mødre, helt i starten av bloggkarrieren min, og det er to innlegg jeg selv er veldig stolt av!

Er graviditet en sykdom? HER delte jeg mine tanker om dette, når jeg fortsatt var gravid. På tide med et nytt innlegg om dette kanskje? 

Skal man ikke tåle kritikk som blogger? HER leser du hva jeg synes om dette.

Før du blir gravid i ung alder... Les innlegget HER

 

HER OG HER finner dere også to innlegg om kroppsfiksering. DETTE fikk til og med en egen sak på tv2.no!

Jada jada, selvsagt ble jeg gravid for å blogge.. HER leser du hva jeg tenker om denne beskyldningen!

Har du virkelig ikke sett en gravid 16-åring før?! HER skrev jeg om folk som stirret under svangerskapet!

Mammasjokket tok meg når Leo kom til verden, og HER leser du om dette.

 

SVANGERSKAPET:

Hvordan reagerte de rundt meg på graviditeten? Jeg har skrevet flere innlegg om dette, HER kan du lese ett av dem.

Du vet du er gravid når... Les mitt innlegg om dette HER.

Ting blir ikke alltid som man tror - Graviditeten kom som sagt som et sjokk. Og HER leser du mine tanker omkring dette.

Hva skal man ha i fødebagen?! I DETTE innlegget leser du hva jeg hadde i min, og husk å lese i kommentarfeltet også, hvor lesere har kommet med tips til det jeg hadde glemt!

Røyking under svangerskapet?! NEI. Les hvorfor HER. (Eller bare bruk fornuft, det funker det også!)



DIVERSE:

HER ser dere bilder av hele leiligheten vår. Dette er riktig nok ikke så mange, men videoen av leiligheten er som sagt forsinket!

HER finner dere også bilder av badet vårt, som ikke er blant de andre bildene.

Og HER finner dere også bilder av den gamle leiligheten vi bodde, dersom det også skulle være av interesse.

Hva tenkte Fredrik om å bli pappa i en alder av 18? HER leser du hans tanker om dette, like etter Leo var født!

BABYUTSTYR:

Hva trenger man egentlig, og hva blir faktisk brukt? I DETTE innlegget har jeg tatt for meg en del babyutstyr som vi har brukt og hatt god nytte av!

Vognen vår får jeg stadig spørsmål om. Vognen lagde jeg et innlegg om allerede dagen etter vi hadde mottatt den, og innlegget leser du HER!

Hva har vi i stellevesken? HER kan du se!



Noen innlegg dere savner? Skrik ut, så redigerer jeg dem inn! Eller kom med forslag om nye :-)

Nyt de resterende timene av kvelden!

BABY COMING SOON!

Endelig får jeg oppdatert dere her, takket være tanta mi. Og det er (dessverre) ikke jeg som har en baby på vei! (selv om jeg skulle ønske det av og til)

I går kveld hadde Leo og jeg besøk av min gode venninne Marthe, som dere sikkert husker? Nå er hun høygravid og ikke lenge fra å møte den lille jenta si. Jeg gleder meg så ufattelig mye selv også! Jeg vet at hun blir verdens beste mor for sin nydelige datter, Olivia!









- Fant igjen noen av klærne som Leo aldri fikk brukt når han var nyfødt!

For ikke å glemme at Leo får seg en liten lekekamerat, og muligens en fremtidig kjæreste? Haha! Vi snakket en del om at det er så rart at det blir så stor forskjell mellom dem når datteren hennes kommer, men når de vokser opp så er jo 6 måneders aldersforskjell ingenting. Rart at det kan være så forskjellig!

Vi gikk en tur på butikken for å kjøpe oss litt godis, og det ble for første gang på lenge iskrem på meg! Har dårlig samvittighet enda... Men man må få lov til å kose seg av og til! Dessuten har jeg vært så utrolig flink til å spise sunt i det siste at jeg fortjener det litt.

Snakkes etterpå!

Klikk forresten på den grønne sirkelen under for å nominere bloggen min til årets prisutdeling for bloggere! Det hadde betydd sååå mye!

Vixen Blog Awards nominasjons-tag

ENDELIG FÅR DERE SE!


 












Hei dere! Og takk for at dere er så tålmodige og snille! Åh, for en kamp jeg har hatt mot pcen i dag! La oss si det på denne måten.. Jeg startet med opplasting av bilder klokken 16:45...... Og nei, jeg tuller ikke! Men jeg skulle ønske jeg gjorde det..

Uansett! Humør: TRØTT. Det samme er Leo, så han sover litt i vognen sin og har brukt ettermiddagen på å kose med pappaen sin. Okei, nå må jeg ikke snakke meg bort! Endelig fikk jeg vist dere soverommet vårt, og ja, det er litt trist og kjedelig. Vi har ikke kjøpt så mye enda, men det blir bedre og mer møbler og dekorgjenstander for hver dag som går nå! Jeg har nemlig hatt litt (mye) dårlig samvittighet fordi videoen av leiligheten er så forsinket! Men fortvil ikke, for den kommer etter hvert og da regner jeg med at det er fullt møblert her også. Enda bedre!

Nå får jeg straks besøk av min høygravide venninne Marthe, og jeg gleder meg sånn til å se henne igjen! Det kommer flere innlegg i kveld ettersom dette var såpass forsinket, så følg med :-) (Oppdatering; pcen gikk akkurat til et visst sted, så derfor kommer det et ekstra innlegg i morgen istedenfor! Beklager så mye, og håper kvelden deres har vært bra til tross for mangel på et blogginnlegg fra min side!)

Klem

 

FAMILIEDAG









Hei alle sammen!

I dag startet dagen vår relativt tidlig, og vi koste oss og slappet av før vi dro på stranden med moren til Fredrik og flere fra hans familie! Vi grillet og koste oss, og Leo fikk massevis av oppmerksomhet og kos!

Det ble ingen bading på oss, jeg orket ikke og det gjorde heller ikke Fredrik. Noe jeg i grunn angrer litt på nå, for nå er det så ufattelig varmt her inne! Neste gang...

Vi duppet de små føttene til Leo i vannet for å se hvordan han reagerte, og det likte han ikke noe spesielt godt! Han pleier jo å elske å bade hjemme, så jeg ble litt overrasket. Det handler helt sikkert om at vannet var litt kaldere her, og at det var i ukjente omgivelser for ham. Været har vært helt strålende det også, og plutselig føles det ut som sommer.

Sa jeg forresten at Fredrik og jeg har vært sammen i 1 år og 11 måneder i dag? Vi skal i hvert fall straks hjemover nå, og det blir nok en rolig og stille kveld for oss! Deilig blir det også, etter den lange dagen. Håper dere har hatt en bra helg!

FØLG MEG PÅ FACEBOOK VED Å KLIKKE HER - FOR YTTERLIGERE OPPDATERINGER OG BILDER!

LEO ER 5 MÅNEDER GAMMEL!



I dag er vårt vakre lille mirakel 5 måneder gammel, og jeg føler meg plutselig litt gammel her jeg sitter.

Det er rart å tenke på at du har blitt så stor allerede, på så kort tid. Du veier nå over det dobbelte av hva du gjorde når du var født, og du har blitt så lang at det ikke er lenge til vi ikke kan bruke dypvognen lenger. Tenk, så rart!

Jeg nevner det ofte, men det er helt sant: Tiden går så ufattelig fort med barn. Det er så mye jeg vil lære og vise deg, og jeg føler nesten at tiden blir knapp om det fortsetter i dette tempoet.

Nå viser du større skepsis hvis vi er blant ukjente mennesker, og blikket ditt faller ofte over på de du kjenner aller best: mammaen og pappaen din. Du er ikke egentlig "lille" Leo lenger, men samtidig er du jo fortsatt liten!

 Du er nysgjerrig, aktiv, og alltid veldig blid! Du har blitt utrolig sterk i ryggen din, og alle vi har snakket med tror du kommer til å gå før du fyller 1 år. Vi gleder oss til å se!

Ingenting er mer koselig enn å ha muligheten til å tilbringe hver dag med deg, sørge for at du har det bra, og å leke og kose med deg. Nå er det heller ikke lenge til du skal ta neste vaksine, og jeg tror jammen meg at jeg gruer meg mer enn du gjør.

Gleder meg til alle måneder fremover med deg og den flotte pappaen din! Vi føler oss så heldige som får muligheten til å se deg vokse hver eneste dag.

TIL DU SOM MENER AT DETTE ER GALT!


Jeg kjenner at jeg blir fly forbanna når jeg ser enda flere anbefalinger i media fra selvutnevnte bedrevitere og eksperter i alt mulig rart.

Nå har det nemlig kommet frem at eksperter, psykologer, eller hvem enn det er nå, fraråder foreldre fra å kysse barna sine på munnen - fordi det visstnok er for "seksuelt".

I tillegg til dette, mener også psykologen at dette er forvirrende for barnet, i og med at han også ser mamma og pappa kysse.

Jeg nusser barna mine på munnen når det faller meg naturlig. Når de skal legge seg, eller før jeg drar fra dem på butikken eller ut en tur på kafè. Min eldste tar flere ganger initiativ til det selv for å vise at han er glad i meg. Når han skulle ha lyst til det neste gang.. Skal jeg da svare ham at det kan vi ikke, fordi eksperter mener at det er for seksuelt? Da skal jeg i hvert fall love deg at barnet mitt ville blitt forvirret. Barnet mitt vet jo ikke hva det ordet betyr en gang!

For ikke å snakke om hvordan disse menneskene klarer å se noe seksuelt ut av at noen viser kjærlighet ovenfor sitt eget barn! Snakk om å seksualisere alt så til de grader. Jeg synes det er helt usmakelig å skulle vri det å kysse barna sine på munnen om til å handle om noe seksuelt, når det utelukkende handler om å vise omsorg og kjærlighet.

Det kommer en dag hvor de løper rundt og mye heller vil nusse på kjæresten sin, så mens de enda er små og føler trygghet og kjærlighet av at de får et nuss av mammaen og pappaen sin, ja, da skal i hvert fall mine barn få den omsorgen så lenge de ønsker det.

Det er jo også fryktelig lite vi får gjort til slutt, om vi skal lytte til alle disse ekspertene og psykologene som fraråder både det ene og andre, og ikke minst skifter mening fortere enn jeg skifter sokker. Nei, jeg stemmer for at man gjør det som faller seg mest naturlig, og at man gjør det man synes er mest naturlig for seg selv og sitt barn. Det er helt greit om du synes det er unaturlig og at du ikke vil gjøre det selv, men du kan ikke kreve at andre skal måtte føle det på samme måte. Vi er nemlig ulike.

PÅ FLYTTEFOT!

God dag! Og nei, nå er det faktisk ikke vi som er på flyttefot, og godt er det, for det er slitsomt!

Faren til Fredrik, som også er farfaren til Leo, holder på å flytte med kjæresten sin inn i nytt hus, så derfor tok vi turen opp dit for å høre hvordan det gikk. Huset var superfint, og det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg gleder meg til vi skal kjøpe vårt eget! Selv om det helt klart blir noen år til.. Godt jeg enda er ung!

De fikk møte Leo igjen, og det var også veldig hyggelig!  Han sov litt i starten men våknet raskt og vi koste oss i solen (og skyggen!) Det er så utrolig herlig å se hvor mange som er så glade i Leo, og hvor mange vi har rundt oss i nettverket vårt.











SÅÅÅ blid i dag! Tidligere var han faktisk ganske gretten, men nå er han i humør igjen. Og lykkelig, som alltid!

Nå har jeg prøvd i nesten hele dag å overtalte Fredrik til å bli med på stranden, men det ser ikke ut til at han har tenkt til å la seg overtale i dag! Vi skal uansett kose oss med taco i kveld, og jeg håper dere får en herlig lørdagskveld!

 

NÅR MAN BLIR ÉN TIL..

Helt fra vi dro hjem fra sykehuset med vår lille sønn i mars har det vært spesielt èn ting som overrasket meg. Hvor ufattelig lite tid det blir til å pleie forholdet i babyperioden.

Jeg hadde lest mange artikler om det. Både på mammanett, babyverden, og andres egne erfaringer på babyforumer. Jeg trodde jeg var ganske forberedt, men det var jeg ikke. Vi, var ikke det.

Som jeg selv sa og til og med skrev her inne, så ville jeg fortsette å leve livet som tidligere så langt det lot seg gjøre. Jeg husker jeg svarte dette til alle som måtte lure, mens jeg gikk med den gigantiske magen min på slep.

For jeg trodde jo på det også, at jeg kom til å leve livet mitt nesten akkurat som før ? bare med en baby. Vel? La meg bare håpe på at det er flere der ute som har gått i den samme fellen, eller hva?

For oss var det mye som forandret seg, og det er vanskelig å leve akkurat som før når det plutselig skjer en såpass stor endring i livet ditt. Det må jeg ærlig innrømme. Noe som krever omsorg, kjærlighet, og kos. Et lite menneske som krever mye av deg, og veldig mye av din tid!

Tid og kjærlighet som du kanskje tidligere valgte å bruke på partneren din.

Jeg skal fortelle dere hva ingen fortalte meg: Det kommer kanskje til å komme dager hvor det føles helt håpløst. Hvor du kanskje, etter hvert, ikke ser poenget i å fortsette forholdet.

Og det er greit, for det er tøft å være foreldre. Det er ikke uten grunn at veldig mange velger å gå fra hverandre i småbarnsperioden.

 







Når man er eldre enn hva vi er så er man mulig mer rustet for et barn enn hva yngre foreldre er. Ikke fordi unge foreldre er dårligere foreldre, men fordi eldre par ofte har vært sammen lengre, og derfor har en sterkere tilknytning og bånd.

Men det er fordeler og ulemper ved alt. Ettersom unge foreldre ofte ikke har vært sammen veldig lenge, så er man gjerne nyforelsket når barnet kommer, og lever kanskje i en slags lykkeboble slik at det ikke gjør noe at det blir mindre tid på forholdet når babyen kommer. Vår nyforelskelse forsvant derimot blant gulpekluter, tepper, og skitne bleier. Men det gjør ingenting, for vi har det fortsatt fint sammen.

Noen perioder er tøffere enn andre. Noen kommer seg gjennom det, andre ikke. Det viktigste er uansett at barnet har det bra, og de kan ha det bra uavhengig av om foreldrene er sammen eller ikke.

God helg til dere!

JEG SKAMMER MEG.

Det var tydeligvis ikke nok at regjeringen vår sa at vi skulle "se an situasjonen" vedrørende å sende båter til flyktninger nær døden ved middelhavet i april tider i år. Her var det ikke snakk om å hjelpe de som trengte det aller mest, for det var mye mer behagelig å sitte på vår høye hest hjemme i rike Norge for å se på at alle andre, til og med lille Island, hjelpe disse menneskene som var kort tid fra å drukne i middelhavet. Mange gjorde også nettopp det.

Aldri vært noen spesielt stor fan av FRP. Èn ting er innvandringspolitikken deres i seg selv, men på debatten på NRK sto Carl I. Hagen frem med at de ikke vil ta i mot noen flyktninger i nød, flyktninger uten et hjem grunnet krig i hjemlandene deres, fordi de ønsker å holde Norge norsk. Når det er mer betydningsfullt at samfunnet vårt holdes mer norsk enn å redde mennesker i nød, ja, da er det jammen meg lov å tenke sitt.

Tanken om at jeg sitter i sofaen min, hjemme i min store leilighet med et soverom vi ikke en gang bruker, mens flyktninger med gråtende halvnakne babyer dukker opp på nyhetssendingen på tven vår i ingenmannsland og med en vannflaske som største bagasje, den er egentlig bare mildt sagt helt jævlig.

Foto: Aftenposten.no

Jeg fikk (som sagt) med meg denne debatten på NRK for noen dager siden, og da kom det også frem at FRP heller ville hjelpe flyktningene der de er. Vi kan jo selvsagt ikke hjelpe absolutt alle (selv om jeg er HELT for at vi skal hjelpe så mange som mulig!) men jeg kjenner at jeg lurer veldig på hva de tenker om flyktningene som akkurat nå er ute på kantrete båter i middelhavet. Hvordan skal vi hjelpe de der de er?

Er det ikke egentlig om å gjøre å komme seg så fort som overhode ned dit å for å hjelpe de som trenger det som mest?

I går kom det også frem at AP ville hjelpe 10 000 flyktninger til Norge. Jeg synes det er et latterlig lavt tall i forhold til hvor stor plass vi har, hvor mange resurser vi har, og ikke minst: i forhold til hvor mange vi faktisk kan ta inn uten at det får fatale konsekvenser for velferdsstaten og samfunnet vårt. Jeg kjenner at jeg skammer meg litt over at Norge ikke er villig til å gjøre mer. 

"Når vi stopper å være menneskelige, det er da vi har mistet medmenneskeligheten vår"  Og beklager å måtte si det, men den har vi åpenbart mistet for lenge, lenge siden.

(Som dere vet har vi ingen form for Internett hjemme enda, derfor er dette et forhåndskrevet innlegg som jeg skrev i går. Orker ikke beskyldninger for plagiat når jeg helt tydelig vet at dette ikke en gang er skrevet i dag)

MAMMAGLEDE














Heihei!

I dag har dagen vært veldig bra, Leo utvikler seg virkelig fra dag til dag nå og i dag presterte han å kaste en leke i ansiktet på meg, haha! Da har han i hvert fall lært seg hvordan man kaster, og det i seg selv er jo noe positivt (eller, er det?)

Det gleder meg sånn å se hvor stor han har blitt. I går kikket jeg litt i arkivet mitt her på bloggen, og forskjellen fra de første bildene som ble postet av ham og hvordan han ser ut nå er helt enorm! Men, jeg skal spare det snakket der til han blir 5 måneder på søndag :-)

Fredrik var hjemme til vanlig tid i dag og siden har vi kost oss en del ute i solen og fått slappet mye av. Det er noe med varme som bare gjør meg så ufattelig lat! Jeg orker ingenting, men det skal jeg, og det må jeg. Soverommet vårt trenger en real opprydning, og det samme gjør kjøkkenet! Siden skal jeg en tur ut for å jogge før vi drar videre på butikken for å handle litt før vi drar hjem for å starte helgen skikkelig. 

God helg til alle sammen! Og klikk gjerne på "liker" knappen under innlegget!

 

JEG TRENGER HJELP!

Hei alle sammen, og håper torsdagen deres har vært super hittil!

Vi storkoser oss med fantastisk vær, selv om det er forferdelig varmt, og jeg klager absolutt ikke. Jeg gleder meg faktisk skikkelig til å løpe i kveld, det at det er fin vær hjelper så på motivasjonen. I dag har vi hatt en rolig og koselig dag, vi har gått en liten tur i byen og kikket litt på butikkene, handlet en del, og ellers slappet av! Vi har nesten akkurat spist middagen vår alle 3, og jeg har som vanlig laget en middag til meg selv, og en annen til Fredrik.  Ja, og melk til Leo da!

Etter mange måneder som blogger må jeg innrømme noe, det tar på å finne på nye ting hver dag. Som dere kanskje legger merke til prøver jeg å balansere litt ved å skrive litt om hverdagen vår, og litt om ulike tanker, meninger og innrømmelser. Som dere kanskje også vet blogger jeg for meg selv, men også for dere. Jeg synes det er supert å skrive og å få tilbakemeldinger, både i form av kritikk og ros.

Så derfor må jeg bare spørre dere i dag... Hva vil dere lese mer om? Oppskrifter? Interiør? Mammarollen? Meg?

Fredrik? Forholdet etter barn? Leo? Har dere forslag til spesifikke innlegg dere savner på bloggen?

Hvilke innlegg liker dere best, og hvilke vil dere se flere av?

 







Skrik ut i kommentarfeltet! Og nyt godværet, dersom dere har vært like heldige med det som vi har vært i dag!

JO, DU ER FEIT

Var det flere enn meg som fikk med meg den lille episoden på sommernorge for noen uker siden? Da den ene mannlige programlederen klarte å si til en av gjestene som tidligere hadde vært svært overvektig, at han at hadde vært «feit»?

Etter dette har det med jevne mellomrom dukket opp i media, og om hvorvidt det er rett  å kalle noe feit eller overvektig. Det har til og med dukket opp uttalelser fra en professor, som mener dette er stigmatiserende og diskriminerende.

Først av alt. Er egentlig "feit" et stygt ord i utgangspunktet? Jo da, jeg vet at det er blitt et negativ ladet ord med tiden ? men likevel. Det er en beskrivelse, ikke et skjellsord. 

Jeg husker til og med jeg leste at det ble lagt inn forespørsel om språkendring til språkrådet! Noen ville gjerne ha ut "feit" og "overvektig". Men da burde vel strengt tatt "tynn" og "undervektig" også bli fjernet, om dette faktisk skulle vise seg å bli aktuelt?

For hvis vi ikke skal kunne kalle noen feite, da skal vi vel heller ikke kunne kalle noen tynne. Eller hva?

Hvorfor har vi blitt et samfunn som alltid må være så politisk korrekte? Tåler vi ikke sannheten lenger? Hvorfor har det blitt så vondt å få sannheten slengt i trynet, og hvorfor takler vi den ikke?

Flere hevder at vi heller burde se på dette som en sykdom, og referere til det vi kaller «feite mennesker» som syke mennesker med fedme. Dette synes jeg er fryktelig rart, alle feite mennesker har da ikke fedme? Èn ting er om det er en sykdom som ligger til grunn for den fedmen du har. Da er det selvsagt et helt annet tema. Da har du ikke hatt så mye valg, da er det ikke bare slik at du kunne ha stoppet på veien.

En annen ting er at dette med å være feit ofte handler om å ta konsekvensene av handlingene sine. Du blir ikke feit av å holde deg i form. Vi snakker så høyt om konsekvenser av egne handlinger til våre barn, men vi voksne skal ikke tåle å få høre det når det gjelder oss selv. Hvor i alle dager er logikken i det?

Nei, kall en spade for en spade, mener jeg. Vi må tørre å forholde oss til sannheten, og vi må tåle å høre den.

Hva mener dere?

INGEN ANER HVA DE GÅR TIL.











Hei alle!

I dag har vi hatt det veldig koselig sammen. Fredrik dro avgårde litt over åtte, og var tilbake her hos oss klokken 15.00. Han var rimelig sikker på at det var slik det kom til å bli fremover også, og det er jo supert! Tiden raser så fryktelig fort avgårde når jeg er hjemme nå i permisjon. Jeg står opp, skifter på Leo og finner klær til ham, blunker, og så er Fredrik hjemme igjen.. Vel, nesten da.

Leo har slitt en del med tannfrembrudd nå den siste tiden, for det kommer nemlig enda flere tenner. Dette gjør at han blir veldig sutrete og urolig, og jeg synes det er så vondt å se på. Vi har i hvert fall hamstret inn tyggeleker og biteringer slik at det ikke blir verre for ham enn det absolutt må.

Jeg nyter permisjonen til det fulle, og vi har det så fint her hjemme sammen! Jeg har egentlig vært heldig som fikk en så utrolig rolig og stille baby. Han sitter gjerne og leker litt for seg selv så jeg får ryddet, og gjør ikke akkurat mye ut av seg. Jeg husker jeg fikk høre "Stakkars, skjønner jo hvorfor du valgte å beholde babyen din - du aner jo ikke hvordan det er. Du aner jo ikke hva du går til!" i ettertid har jeg tenkt litt på dette, spesielt fordi man aldri vet hvordan babyen kommer til å være. Urolig, stille, ha kolikk, nesten aldri skrike  - det er så store forskjeller fra baby til baby. Nei, ingen aner hva de går til første gang de får barn! Ikke jeg, ikke andre 16 åringer, og ikke eldre mødre!

Nå skal jeg starte på middagen her før vi senere skal ut for å trille i godværet! 

Og du? Ettersom veldig mange har ønsket å se bildet av kroppen min nå 5 måneder etter fødsel, så har jeg postet et på instagram, hvor jeg heter mammasom16! God onsdag til dere!

HVA ER PROBLEMET?

Tidligere i dag har side2 postet bilde som er tatt av Helen Aller. Nemlig bildet som er vist under.

Moren var fryktelig redd for at fødselen skulle ende i keisersnitt, og så endte det med at den gjorde nettopp det. Moren fortalte Helen, fotografen, at hun ville ta dette bildet for å vise at det som var hennes største frykt skulle ende med å redde begges liv.

Bildet har florert i media de siste dagene, og meningene er mange. Veldig mange.



Med seg har også bildet startet et rabalder av en annen verden. Debatten rundt keisersnitt diskuteres, og med det også at bildet er for sterk kost og at det inneholder "støtende seksuell innhold"

Jeg vet ikke hvilken kronidiot som sekualiserer det at et barn er kommet til verden, men det er sikkert og visst og at noe er fullstendig riv ruskende galt når man kan lese slike ting under bilder som dette.Vi må for all del huske på at det helt klart er bildet som er problemet, og ikke de som faktisk seksualiserer et bilde av en nyfødt baby på mors nakne kropp.

"Men det er ekkelt. Babyen skal jo ikke ligge der!" Leser jeg så fint. Kan ikke noen vær så snill å forklare disse menneskene hvordan en naturlig fødsel foregår, eller vil det også bli diskutert fjernet fra facebook og sosiale medier for det "er sterkt og støtende innhold"?

Det er også (tydeligvis) veldig mange som mener at keisersnitt burde være ulovlig for "det burde ikke være lov å ta en snarvei når man føder" skrives det i kommentarfeltene.

Utsagnet blir bare så hjernedødt at jeg får lyst til å legge meg ned i fosterstilling for å gråte, men jeg skal prøve å la være. Hva mener de at man skal gjøre når keisersnitt er eneste utvei da? Fortelle den fødende moren at keisersnitt ikke blir aktuelt fordi noen ser på det som en snarvei, til tross for at det kan redde livet til både henne og babyen?

Jeg setter også et stort, svart spørsmålstegn rundt hvilke andre bilder som blir postet på Internett, men som aldri blir klaget på eller diskutert fjernet.

Krigsbilder, sårede mennesker, blodbad og dyremishandling (noe jeg faktisk, tro det eller ei, har funnet i facebook feeden min i form av videoer!)

Men et bilde av en nyfødt baby på sin mor, ja, det blir jammen meg for sterk kost. 

- Nominer bloggen til årets prisutdeling for bloggere ved å klikke deg inn HER -

JEG TRODDE ALDRI DETTE SKULLE SKJE.

I dag har det for veldig mange skoleelever vært første skoledag for et nytt skoleår, og jeg kjenner at det gjør litt vondt å ikke være med i år heller. Den dårlige samvittigheten kommer sakte men sikkert, men samtidig kjenner jeg at jeg egentlig ikke burde ha det.

Det har vært ekstremt uvant for meg å se alle venner og bekjente gå på skole, men å ikke være med selv. Jeg trodde aldri i hele vide verden at dette skulle skje, men jeg savner faktisk skolen. Å ikke måtte anstrenge seg for å være sosial, og bare det å ha en hverdag som innebærer skole og jobbing med innleveringer, frem mot eksamen. Jeg tror kanskje det er slik at man gjerne savner det man ikke har selv, for de jeg har snakket med som går på skole kunne veldig gjerne tenke seg å ha fri et par år!

Noen ganger føler jeg at jeg ikke gjør noe nytte for meg ved å gå hjemme, men så kommer jeg på at jeg faktisk gjør noe som er ekstremt viktig og ikke minst givende; nemlig det å gi barnet mitt en god og trygg oppvekst ved å gi ham han all kjærlighet og oppmerksomhet han trenger når han enda er så liten. Det kunne jo vært slik at jeg måtte ha sendt han i barnehagen nå, og han er jo ikke en gang 5 måneder enda! Jeg føler meg heldig som har valget, og som kan velge å være hjemme med ham - selv om det forutsetter at videregående måtte vente. Det er jo ikke alle som kan velge slikt, og noen må jo rett og slett bare tilbake på skolebenken.

Det er dager hvor jeg føler jeg bare bør komme meg på skolen, dager hvor jeg bare ikke fatter hvorfor jeg ikke har startet tidligere med å ordne barnehageplass og det hele, men heldigvis husker jeg at Leo kun er baby én gang, og at videregående ikke drar noen steder.

 Utdanning kan man jo faktisk ta hele livet!






Håper alle som har tilbrakt dagen på skolen i dag hadde en flott start på skoleåret! Gleder meg til det blir min tur! 

DEN SISTE DAGEN

Hei dere! Nå sitter jeg på toget og har klart det ultimate: nemlig å glemme pc laderen og iPhone laderen i Gjøvik. Det er bare så fantastisk hvordan jeg aldri kan dra fra et sted uten å glemme noe!

Leo og jeg har hatt en super helg i Gjøvik! Vi startet dagen i dag med frokost på verandaen og dro videre til Toten hvor Leo fikk møte tipp-oldemoren sin for første gang!

Videre dro vi for å kjøpe litt iskrem, før vi endte opp hos en veldig god familievenn og en av fadderene til Leo på middagsselskap. Utrolig deilig mat og en veldig koselig ettermiddag!






Så nå sitter Leo på fanger mitt og er mildt sagt veldig klar for å treffe pappaen sin igjen! Aller siste kvelden før hverdagen inntreffer igjen, og det er egentlig litt rart. Håper søndagen har vært bra!

HVA SKAL BARNET HETE?

Unge mødre blir spesielt kritisert for sine stadig nytenkende og kreative navnevalg. Her sitter navne-mafiaen i 50 åra på sidelinjen og kritiserer alle som ikke velger å kalle barna sine Oddbjørg og Ola

Okei, jeg ser den. Nytt og ukjent er skummelt. Det er greit. Men er det ikke noe som heter at forandring fryder, da? Må absolutt alle hete Astrid fordi du mener at den type navn er de fineste? Hadde ikke det blitt helt grusomt kjedelig i lengden?

Liker du ikke ikke navnet Leo? Liker du ikke at noen kaller datteren sin Sienna? Da er det jammen meg bra at du har fri vilje og ikke er tvunget til å kalle barna dine det andre foreldre velger. Da er det jammen godt du kan velge å la være!

Ettersom vi er så forskjellige og med det også har forskjellig smak når det kommer til for eksempel navnevalg, så er det jo forståelig at vi alle sammen ikke kan være fullstendig enige om hvilke navn som er fine og ikke. Jeg skal ikke lyve heller, jeg synes ikke absolutt alle navn er like fine. Men jeg klarer å beherske meg, og jeg skriker ikke ut at et navn er "white trash" bare fordi det er et valg jeg personlig ikke kunne ha valgt til mitt barn. Det er lov å bruke hodet.

Jeg har med tiden blitt mer glad i tradisjonelle navn, slik som Astrid, Åshild, og så videre. Men det betyr ikke at jeg dømmer foreldre som kaller barna sine Leander eller Mia Jonette.



La oss legge fra oss å snakke stygt om andres navn. Det er ikke verre enn å la være å si det høyt.

Navnet skjemmer ingen. Men hva du sier, gjør det. Det er noe å tenke over. 

UKENS SPØRSMÅL!

Kan du lage et innlegg hvor du skriver om matbudsjett og middager?

- Det kan jeg helt sikkert!

Hvor gammel er Leo nå?

- Han er snart 5 måneder gammel! Gud som tiden flyr.



Når kommer videoen fra leiligheten?

- Jeg vil ikke sette en dato, for plutselig dukker det opp noe! Men jeg prøver så godt jeg kan å få den ut når vi har kjøpt det siste til leiligheten :-) Takk for at dere er så tålmodige.

Hvilken bunad har du?

- Jeg har ikke bunad, den jeg brukte i Leo sin dåp er søsteren min sin! Tror for øvrig det er lundeby. Jeg skal kjøpe meg egen bunad veldig snart!

Kan du være så snill å poste bilde av magen din?

- Ja, men det er så mange som reagerer når jeg gjør det. På en måte forstår jeg det, på en annen måte gjør jeg ikke det. Uavhengig av det har jeg tidligere postet bilder på instagrammen min HER og i DETTE innlegget


 1 UKE ETTER FØDSEL!

Sovner leo av seg selv når dere legger han for natten?

- Ja.

Spiser Leo noe annet enn melk?

- Han drikker av og til litt vann (som er kokt og litt kaldere enn rom temp). Ellers spiser han kun morsmelkerstatning, jeg vil ikke starte for tidlig på grunn av risiko for allergier etc.

Hvorfor hadde du reklame på bloggen på Leo's dåpsdag?

- Synes dette er veldig ufortjent kritikk. Jeg har så og si aldri reklame på bloggen min, og dåp er veldig dyrt å ha. Derfor bød jeg meg muligheten (i samråd med Side2/nettavisen) til å få noe sponset, men mesteparten kjøpte jeg selvsagt selv. Jeg fikk sponset bånd og stoltrekk, og avslag på prisen på dåpskaken. Jeg tror veldig mange ville ha gjort det samme dersom de var i posisjon til å få noe sponset selv. Men som sagt, jeg har sjeldeeent reklame på bloggen. Sist gang jeg fikk noe sponset var i februar før jeg ble side2 blogger, og jeg regnet derfor med at det kom til å gå greit.

Hvorfor svarer du så sjeldent på kommentarer lenger?

- Fordi vi ikke har nett hjemme enda. Jeg prøver likevel så godt jeg kan å svare når jeg har nett! Dere har sikkert lagt merke til at jeg ikke svarer på negativ ladede kommentarer lenger også? Vil jo ikke at bloggen min skal være en mobbe arena, men det ser ikke ut til at det er mulig å få til uten å stenge kommentarfeltet. Og det vil jeg jo ikke gjøre, jeg har jo så mange fantastiske lesere som kommer med så mye positiv respons på det jeg skriver her inne! 



Hvorfor får du så mye stygge kommentarer?

- Nei, si det... Tenker at det er veldig mange som har lite å finne på, og som er veldig ute etter å "ta meg" fordi jeg er ung mor. Men det går veldig greit altså, er vand med det og tenker kun på de positive kommentarene (og konstruktiv kritikk!)

Hvor mye veier Leo?

- LIke over 8 kg! Stor og flott gutt!



Har du utenlandske foreldre?

- Nei!

Hvor kan man stemme på deg i vixen?

- Du fyller inn DETTE (Direktelink) skjemaet og skriver inn min bloggadresse og hvilken kategori du synes jeg fortjener å bli nominert i :-)

Og til slutt vil jeg bare si tusen takk til dere som følger meg og familien vår, som liker bloggen min, og som sender meg fine meldinger! Det betyr veldig mye, og jeg synes dette er veldig stort!

Håper kvelden deres er bra, klem

GODE NYHETER!

Husker dere jeg snakket om et intervju? Jeg vet ikke om jeg får lov til å skrive hvor det er hen, så derfor gjør jeg ikke det, men det er ute innen 4 uker! Det ble utrolig mange fine bilder av oss alle tre som en familie, så jeg gleder meg i hvert fall! Trodde det kom til å ta mye lenger tid, så følte det var noen gode nyheter jeg kunne dele med dere! Husker første gangen jeg gjorde et intervju med lokalavisen i februar, jeg kom med den gigantiske magen min og var så nervøs at jeg holdt på å gå i bakken. Nå går det mye bedre, men jeg synes fortsatt det er veldig uvant og rart.

Leo og jeg er godt plassert i Gjøvik og har hatt en kjempefin kveld i går allerede. Moren min, søstrene mine og faren min var superglade for å se ham, og det virket som om han var veldig glad han også!

Vi har hatt en rolig og fin dag hittil. Vi har vært en tur ute for å spise litt, og det er så varmt at jeg klarer knapt å gå ute uten å koke over! Leo og jeg har derfor en liten pause fra varmen inne, vil ikke at han skal bli for varm heller, stakkars!











Og du, forresten! Jeg fikk DEN videoen av Leo i bilen istad, hvor det høres ut som han svarer meg med å si "Hei" se på videoen på instagramkontoen min HER! Han kan jo ikke snakke enda (selvfølgelig) men det var så morsomt! Nyt lørdagen!

KAN JEG BE OM LITT FORSTÅELSE?

Etter dagens mange timer på tog har jeg bitt meg merke i noe som jeg føler jeg burde skrive om her på bloggen.

Jeg tror faktisk jeg kan dra den så langt at jeg sier jeg snakker for mange småbarnsforeldre når jeg skriver dette.

Skrikende babyer på tog, buss eller andre fremkomstmidler som innebærer at du må sitte ja, omtrent oppå fanget til vilt fremmede mennesker, kan være irriterende. Jeg ser den. Jeg er sikker på at jeg synes det før jeg ble gravid og fikk min sønn selv. Nå pleier jeg å smile til moren før jeg sender et blikk som sier "Jeg skjønner så godt hvordan det er, du gjør en god jobb!"



Det er dessverre et flertall av de som ikke har like mye forståelse. Og det er greit det, altså, men da vil jeg bare forklare et par ting her.

Babyer gjør som de selv vil. Når du selv får barn er du ikke lenger din egen sjef, for barnet ditt er det for deg. De skriker også selv når de vil - som ofte ikke er hjemme i stuen, men nettopp når du sitter i en fullstappet buss. De har ikke dårlige oppdragelse eller dårlige mødre, det er bare sånn de er. Babyer bryr seg ikke om det er 0 eller 10 andre mennesker i samme rom når de starter å skrike. Det kan jeg skrive under på.

Det hjelper ikke babyen at du sender moren stygge blikk. Det hjelper ikke at du hvisker "Få den ungen til å holde kjeft". For ja, vi hører faktisk, vi også.

Og jeg lover deg, det er verre for oss enn det er for deg.

Med vennlig hilsen småbarnsforeldre.

 

EN GOD START PÅ DAGEN!

Hei alle sammen!

Nå har vi akkurat spist herlig frokost med døren ut til hagen åpen og med fantastisk vær ute! Det er på dager som disse jeg skulle ønske at vi hadde hagemøbler, men det har vi i hvert fall innen neste sommer.

Vi sto opp klokken 9 i dag, og på en måte var det veldig deilig ? på en annen måte var det litt slitsomt! Det ble ikke kjempe mye søvn på meg i natt heller, men det skal jeg fint klare å leve med!

Dette var første gangen vi faktisk har spist frokost sammen rundt spisebordet vårt, og det skal det absolutt bli mer av fremover! Det var utrolig koselig, og Leo smilte og koste seg han også (til tross for at han så all den deilige maten stående på bordet og måtte nøye seg med bare melk!)

 









Dette skrev jeg klokken halv elleve, fordi plutselig fikk vi besøk av noen som skulle intervju oss! Det gikk veldig bra og jeg gleder meg til dere får lese det. Nå skal jeg fortsette å pakke her før Leo og jeg tar turen ned tog stasjonen og videre til hjembyen min, Gjøvik!

 

OM MEG

«Åh. Enda en ung mammablogger!» Tenkte du kanskje i det du trykket deg inn på bloggen min.

Jeg lover, jeg er ikke helt lik som "de andre"

Jeg heter Jessica Enerberg, og jeg kommer opprinnelig fra en liten by i Oppland som heter Gjøvik. Der vokste jeg opp sammen med mine to søstre, og mine veletablerte foreldre.

I 2012 ble jeg, ved en rekke tilfeldigheter, godt kjent med en gutt som bodde i Larvik. Han gikk i samme klasse som kusina mi, og dermed holdt vi kontakten. Vi ble veldig nære venner, og i september 2013 valgte vi å ta steget videre som kjærester. Vi levde i et avstandsforhold i mange måneder, med en avstand på 4 timer med tog. Vi traff hverandre hver helg, men ellers gikk vi begge på skole og var opptatt med vårt. Jeg gikk siste året på ungdomsskolen, og våren 2014 bestemte jeg meg for å flytte for meg selv til Larvik, hvor han bodde, for å starte på videregående til høsten igjen.

Kort fortalt: Jeg fylte 16 år. Jeg flyttet for meg selv i Larvik. Til en koselig hybel på 20 kvadratmeter - Jeg forberedte meg på det første året på videregående og i samme by som min kjære. Og nøyaktig en måned etter, så skjedde det som ikke skulle skje. Jeg fikk nyheten slengt i ansiktet og den slo meg rett i bakken.

Jeg var gravid.

Mange ville mene noe, og jeg satt plutselig i en situasjon hvor jeg ikke ante hva pokker jeg skulle gjøre. Abort var vel mest rett, jeg kan jo ikke være 16 år og gravid? Eller var det egentlig det? Hva var mest riktig for meg?

Jeg innså etter hvert at å tilfredsstille alle andre, det er ikke mulig. Det går ikke. Jeg skjønte at siden det ikke nytter å gå hele livet å forsøke å tilfredsstille alle andre, så burde jeg jo fokusere på å gjøre det som er mest mulig rett for meg. Hva jeg kan leve med og ikke.

Fordommene har ikke vært få, og episoder hvor samfunnets sneversynte og trangsynte syn på unge mødre har kommet tydelig frem, har heller ikke vært få. Jeg har gjennomgått mye siden jeg ble gravid den sommeren og siden jeg bestemte meg for å gå mot A4 malen ved å beholde barnet i magen. Mange fordommer, mange "Dette kommer du aldri til å klare", mange uvitende mennesker som snakker om situasjoner de ikke vet noen verdens ting om. Fordi de ikke har vært der selv.

Det er alt for mange «Teen mom» og «16 og gravid» serier hvor malen er at barnefar er i fengsel, mor driver med dop, og hjemmet deres er i falleferdig trailerpark i Detroit. Jeg tror samfunnet vårt trenger å se at det ikke alltid er realiteten.

Samboeren min og jeg fikk vår førstefødte sønn i mars 2015. Jeg var da 16 år gammel, og samboeren min hadde for to måneder siden fylt 18. Vi tok rollen som foreldre på strak arm. Og vi gjorde det på egenhånd. Ingen ønskesituasjon, ingen ideell situasjon, og jeg har til dags dato aldri møtt eller snakket med noen 16-åringer som ønsker å havne i situasjonen jeg var i. Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at jeg verken oppfordrer eller fraråder andre unge jenter til å gå samme vei som jeg har gjort. Jeg oppfordrer til å finne ut hva man klarer å leve med selv.

Jeg ønsker å vise at hvis man mot formodning skulle bli gravid i tenårene, så kan det gå fint. Du er ikke dømt til et ødelagt liv. Du er ikke dømt til en mørk fremtid. Og du kan selvfølgelig (!) bli en like god forelder som de som er 15 år eldre enn deg. Ung er ikke synonymt med "Ikke i stand til å være en god forelder". Mennesker er forskjellige, tenåringer like så.

Da jeg var 17 år gammel, så skjedde det samme igjen. Sjokket var like stort. Prevensjonssvikt gjorde nok en gang at jeg endte opp gravid.

Denne gangen var det vanskeligere. Jeg sto i stormen og valgte den samme tøffe veien ved å beholde barnet i magen, fordi jeg visste innerst inne at det var rette å gjøre. Jeg klarte ikke å ta abort av den ene grunnen at jeg var 17 år, selv om jeg var 17 år og gravid med mitt andre barn. Spesielt ikke når alt lå til rette for at vi fint skulle klare å ta vare på enda et barn. Samfunnet får mene hva pokker de vil, men jeg kan faktisk ikke leve mitt liv etter hva som er sosialt akseptert og ikke, spesielt ikke hvis det strider i mot hva jeg tror jeg kan leve godt med resten av livet.

I dag er jeg 18 år gammel, og jeg lever sammen med mine veldig uplanlagte, men hjertelig velkomne gutter Leo og Noah, og pappaen deres Fredrik som har vært min kjæreste i over 3 år.

Denne bloggen ble opprettet i oktober 2014. Jeg var da omkring 17 uker på vei med min første sønn. Jeg startet bloggen i utgangspunktet fordi jeg ønsket å hjelpe andre unge jenter i samme situasjon, ved å dele helt ærlig hvordan det hadde vært å gå gravid så ung, og hvordan livet mitt som 16 år gammel mor var. Jeg har delt, ærlig og helt usensurert, og det har jeg planer om å fortsette å gjøre. I januar 2015, startet jeg med bloggen for fullt. Og responsen var overveldende!

Her inne deler jeg tanker, hverdagen, refleksjoner, og engasjement. Alt ettersom. Og jeg elsker det.

Følg gjerne min lille familie videre på reisen!

ET LITE FARVEL..













Hei dere!

I dag har vi fått gjort litt! Venninna mi dro på toget litt over 2, og da hadde vi allerede vært oppe mange timer. Vi spiste brunsj ute (nok en gang), før vi fulgte henne til togstasjonen rett før hun skulle dra. Det ble bare et lite farvel da, ettersom jeg drar oppover til Gjøvik for helgen i morgen utover dagen og skal treffe henne igjen! Tror kanskje jeg stikker innom Oslo en tur på veien også.

Så tenkte vi å ta oss en tur på tivoliet som er i byen, men det ble ikke noe av ettersom det var så lite å se på der. Leo kan jo ikke akkurat ta noen karuseller enda, men jeg tenkte det kunne være morsomt for oss alle sammen å gå rundt å titte litt. Det ble som skrevet ikke noe av, men vi har allikevel fått gått mye i dag! For litt siden var isbilen her så jeg fikk kjøpt meg litt iskrem i varmen også! Det er så varmt at det er nesten FOR varmt, faktisk. Men endelig kom sommeren da, det tok sin tid for å si det sånn.

Nå ligger vår lille engel og sover litt, jeg sprader rundt i badetøy mens jeg rydder, blogger og tar bilder, og vi har egentlig kun planer om å ha en rolig kveld etter en ikke så veldig rolig dag. Jeg har veldig lyst til å dra en liten tur ned på stranden om ikke så lenge, men vi får se!

Stor klem

TANKER OM ET NYTT BARN

det har blitt en del baby snakk på jessica sin blogg i det siste, fordi hun savner veldig å gå gravid som dere sikkert vet. 

jessica sa egentlig at hun ikke ville ha noe mer baby snakk på bloggen på en stund men siden jessica har nevnt at jeg gjerne vil vente noen år med flere barn og det var noen som lurte på hvorfor, så ville jeg svare litt på det.

jeg er syns det er veldig kos med Leo. Kunne ikke tenkt meg noe bedre. men selv om jeg syns det, betyr ikke det at jeg vil ha en til nå med det samme. det er et vannvittig stort ansvar å ha barn. det koster mye, både penger og energi. selv om vi hadde fint hatt råd til en til er det ikke sikkert at energien hadde sagt det samme. vi er begge unge, har skole og jobb og selv bare det er slitsomt. men det er selvsagtt verdt det. 





jeg har veldig lyst på en til baby. og om noen år vil det bli en realitet. tror det også er bra for Leo å få en søster eller bror. selv har jeg en bror og vet at jeg ikke ville vært den samme idag uten han!

Også vil vi gjerne nyte det når leo er baby for han er jo ikke det for alltid. han skal få vår oppmerksomhet for seg selv en stund til! 

DET BLIR ALDRI DET SAMME!







Hei dere!

I dag kom ei venninne av meg med toget for å tilbringe noen dager med oss her i Larvik! Vi har hatt det kjempekoselig hittil, og var i stad ute for å spise deilig lunsj sammen med Leo og Fredrik. Leo sov for det meste, og vi fikk tid til å gå en liten runde i byen og nyte det helt fantastiske været som vi har hatt i dag!

Det er så rart å se Leo sammen med venninnene mine som jeg knapt har sett siden før jeg ble gravid, men det er veldig koselig også. Det er så morsomt å se hvor forskjellige liv vi lever! Jeg kjenner at det er en helt rar tanke å kun ha meg selv å tenke på, for det er jo ikke vand til nå. Men samtidig er det ikke lenge siden jeg levde slik selv. En ting er hvert fall helt sikkert, det blir nok aldri det samme; Men det betyr ikke at det livet jeg lever nå ikke er bedre enn det jeg levde før.

Jeg tror hun blir her til fredag, så drar vi sammen ned til Gjøvik hvor jeg skal være i helgen hos familien. Det ser både Leo og jeg virkelig frem til!

Nå har lillegutt sovnet igjen, og vi skal straks i gang med å lage pizza til noen venner kommer over senere i kveld! God lillelørdag!

HVORDAN KLARER VI OSS?

Det dukker til stadighet opp spørsmål om vår økonomi i kommentarfeltet, og jeg forstår veldig godt at det er mange som lurer på hva jeg tjener på bloggen, ettersom det ikke akkurat er en vanlig jobb. Jeg føler økonomi er en privatsak, men jeg kommer allikevel til å skrive litt om det uten å dele for mye.

Jeg tjener godt på bloggen, og det har jeg ikke tenkt til å skjule. Jeg startet som jeg har tidligere skrevet aldri opp bloggen med intensjoner om å tjene penger. Men det fulgte etter hvert som skrivingen min og bloggen utviklet seg, og nå er jo dette min jobb og inntekt. Det er dessverre veldig mange som trekker konklusjoner uten å vite helt hva de snakker om, og etter at jeg ble toppblogger har jeg lagt veldig godt merke til det. Jeg ser stadig vekk andre blogginnlegg hvor det blir skrevet indirekte om min blogg og at livet vi lever avhenger av bloggen min økonomisk. Det stemmer ikke helt.

Joda, det jeg tjener på bloggen hjelper betraktelig på økonomien vår, det er helt sikkert. Men det betyr ikke at hvis den en gang tar slutt så må vi flytte og ha forferdelig dårlig råd. Vi kan fint bo her vi bor nå om bloggen en dag skulle ta slutt, men da blir vi selvsagt nødt til å prioritere litt annerledes på enkelte områder.



Jeg mottar fortsatt ikke penger fra NAV, selv om det ofte er noen som påstår dette i kommentarfeltet. Det er ingenting galt i å motta penger fra NAV, og jeg synes vi skal sette pris på at vi som en velferdsstat har mulighet til å hjelpe de som er vanskelig stilt økonomisk. Jeg betaler også skatt, noe jeg ikke gjorde tidligere da jeg ikke hadde bloggen, og da fikk jeg ofte høre at jeg «snyltet på staten». Det gjør jeg altså ikke. Det gjør heller ikke aleneforeldre som faktisk trenger penger til seg og sitt barn. Det er på tide å slutte å anklage unge foreldre eller aleneforeldre for og «snylte på staten» når det eneste de gjør er å motta støtte for å kunne klare skolegang og hverdagen i seg selv. Vi må huske på at vi ikke er en velferdsstat uten grunn.

Jeg vet at vi er bedre stilt enn veldig mange andre unge foreldre, og vi setter veldig stor pris på at vi er det. Vi har god nok økonomi i massevis til å ta vare på et barn og oss selv i tillegg, og det tar vi ikke for gitt. Jeg vet jo godt  at det ikke er vanlig å ha veldig god råd når man er foreldre veldig unge, og jeg ønsker ikke å mislede noen ved å late som at det er vanlig, for det er det ikke. Men vi er heldige, og det synes jeg er viktig å understreke! 

BILDER FRA DÅPEN!



























Fikk spørsmål om jeg kunne dele litt flere bilder fra dåpen, så her er det! Tok også med noen bilder jeg knipset av dåpsgavene i stad. Jeg fikk ikke tatt av alle gavene, men det kommer på bloggen etter hvert! Han fikk såå mye fint, ble så utrolig glad for alt vi fikk til han. Sølvskje, sølvkopp, sparebøsser, lekebil, mini bord og stoler, og mye mer! Han fikk også en god del penger som skal gå til ting til det "nye" rommet hans, og en del sparing til han skal ut på det forferdelig dyre boligmarkedet når han fyller atten i 2033. Det blir så bra!

I dag har det egentlig gått veldig greit! Vi kom oss opp i OK tid, og det ser ut til at Leo sovner tidligere i dag. Fredrik kom hjem klokken ett i dag formiddag, og det var veldig godt å få han tilbake i hus. Siden da har vi bestilt oss litt pizza ( DET skal vi gi oss med!) og kost oss her hjemme, ettersom været ikke akkurat har vært på topp tidligere i dag. Jeg har også fått kjøpt litt nytt sengetøy til han tidligere i dag, litt pynt til rommet hans, og for første gang på en stund litt til meg selv. 

Nå koser han seg hos pappaen sin, og vi skal snart ut for å trille en liten kveldstur alle 3. Håper dagen deres har vært bra!

 

VOKSNE ER VERST!

Ettersom det å være ung og gravid er noe som tenner alle pluggene hos enkelte har jeg fått erfare både det ene og det andre etter jeg valgte å beholde det som vokste inni meg en sen sommerkveld i 2014. Ja, det kom jeg til å angre mye på ? sa de. (Jeg må innrømme at jeg enda ikke har angret, men det kommer sikkert snart! Eller hva?)

Jeg klikker meg inn på blogg.no og det er skrevet et innlegg om unge gravide som er blitt bloggshoutet. Ettersom jeg virkelig kjemper for å legge fordommene våre mot unge mødre igjen i 1940 (der de hører hjemme) så klarer jeg selvsagt ikke å la være å klikke meg inn.

«Mammasom16 heter bloggen» Jeg skvetter til. Skriver noen om meg? Hæ? Har jeg blitt et tema å skrive om?! Jeg leser videre.

«Jeg vet hvordan det er å være alene med babyer og bo i underetasjen hos foreldrene mine, jeg var der selv når jeg var 18. Jeg vet hvordan du har det. Du vil angre, for det er ikke noe morsomt å dra på NAV og trygle dem om penger fordi du ikke har nok penger til morsmelkerstatning til babyen din, jævla fattige *****»

? I alle dager? Og dere, dette var den milde versjonen. Jeg leser alt om igjen, og den teksten var laaang. Mye lengre enn hva jeg har gjengitt her. Ikke husker jeg alt heller, noe som i grunn kanskje er like greit, og enkelte deler synes jeg var så stygge at jeg ikke skal skrive det her inne på min blogg. Enkelte deler var faktisk ren, skjær, mobbing.

Det morsomme er, at denne damen var typen til å dele bilder fra "visdoms-hjørnet" på Facebook, bilder som det sto «Møt alle med et fritt sinn, og et stort smil» eller «Mobbere er ikke velkomne på min side!» på. Ja, dere skjønner tegninga. Men det var samme dame som regelrett skrev usanne ting om meg i sin blogg. Dette var samme dama som mobbet meg åpent og offentlig på sin egen bloggnettside.

Bare fordi hun gredde alle under samme kam. Jeg husker jeg leste høyt om at det var så forferdelig trist, slemt, og jævlig gjort mot barnet mitt at jeg var aleneforelder når Fredrik satt ved siden av meg. For å si det sånn: vi lo. Høyt. Begge to. For vi er to stykker om dette. Vi er sammen.

Når jeg påpekte med en saklig og ordentlig kommentar at dette var mobbing, og at det var ting som ikke hadde rot i virkeligheten, og med det at det også er ulovlig å spre usanne rykter med mitt navn i samme innlegg, ja, da endret hun fort innlegget gitt. Kommentaren ble riktig nok ikke godkjent. Og en unnskyldning? Det fikk jeg heller aldri. 

Og dessverre er det ofte (alt for ofte, spør du meg!) voksne mennesker som regelrett mobber meg, sprer usanne rykter, eller lage kvalme og spyr galle om meg i blogger og andre sosiale medier. Ikke alltid riktig nok, for jeg grer ikke alle under samme kam, - men ofte. Dette er ikke spekulasjoner eller synsing fra min side: dette er fakta. Jeg vet, for jeg erfarer det.

Og nå skal jeg komme til poenget her.

Dette er også foreldre.

Foreldre som skal lære barna sine at de ikke skal mobbe andre mennesker. Foreldre som skal oppdra barna sine til å være ja, i hvert fall nesten, fordomsfrie og åpne mennesker. Dette er garantert foreldre som har snakket med barna sine om at man ikke skal mobbe, og at man ikke skal være ekkel mot andre, og da spesielt; mennesker yngre enn seg selv.

Men i neste øyeblikk, når disse voksne menneskene (eller foreldrene) logger seg inn på pcen, så glemmer de tydeligvis alt. Jeg nekter å tro at alle disse voksne mobberne har Alzheimers, så derfor har jeg et relativt enkelt spørsmål: Hvordan i alle dager skal du klare å lære barna dine og ikke mobbe, når du mobber selv?

ALENE MED LEO!



Skjønne Olivia! 









Hei dere! Jeg kom for ikke så lenge siden hjem fra butikken, og før det var jeg en tur i Sandefjord med Marita og datteren hennes som er noen dager eldre enn Leo. Det var superkoselig. Vi spiste på jordbærpikene, koste oss med barna, og det ble selvsagt også litt shopping på lillegutten her. Det ble en kjempefin vest til Leo i dag! Ja, samt noen kluter og et nytt helseteppe. Jeg skulle egentlig kjøpe flere sengesett, men jeg fant ingen jeg likte kjempegodt - så da lot jeg likså godt være.

Helt siden jeg dro ut i dag tidlig har jeg vært alene med Leo, og jeg merker at det krever sitt med en liten som i tillegg er i gang med å få enda flere tenner. Jeg tror vi glemmer hvilken enorm jobb alenemødre gjør, og jeg vil gi alle alenemødre et lite ekstra klapp på skulderen i dag! Altså, jeg klarer meg jo helt fint alene med Leo, men som sagt, det krever sitt! Jeg blir derfor litt fornærmet når jeg hører noen påpeke at jeg utenom ferie "bare går hjemme" for det er ikke bare bare å være alene med en liten baby.

Det har ikke føles ut som mandag i dag, men det har uten tvil vært en fantastisk mandag! Nå skal jeg lage meg litt hjemmelaget kyllingsuppe og veldig straks få lille Leo i seng. Håper dagen deres har vært bra!

- Hvis du liker bloggen hadde det betydd enormt mye å bli nominert til årets prisutdeling for bloggere! Nominer meg ved å klikke HER -

EN VANLIG DAG FOR OSS!

Fredrik vil veldig gjerne at jeg skal lage flere videoer her inne, men jeg er ikke helt der enda. Hva tenker dere? Uansett fikk jeg tips for en stund siden om å lage "en vanlig dag for oss" innlegg. Til sammenligning kan dere lese mitt "en vanlig dag for meg" når jeg gikk gravid HER.

11:30 - Leo våkner og er blid som en sol når Fredrik plukker han opp fra vuggen hans! Vi holder på å justere leggingen hans ettersom han til tider sovner fryktelig sent, og det blir slitsomt både for oss og Leo i lengden. I går sovnet han klokken 22, og det er virkelig fremskritt!



Jeg kan egentlig bare forklare sånn kort: Helt siden han ble født har han selv fått styre med sovingen sin selv. Han fikk sove når han ville sove og fikk stå opp når han ville stå opp. Helsesøster fortalte oss at de pleide å ordne seg en fin rutine på egenhånd, og det gjorde han. Det gikk egentlig veldig greit lenge, fordi han kom inn i en fin rutine. Plutselig skjedde det noe, og han sovnet ikke før sent. Dette har vi jobbet med, og det er så fint å se at det gir resultater! Men han er en skikkelig syvsover likevel da. Jaja, skal ikke snakke meg bort her!

12:00 - Fredrik og jeg småkrangler om at han legger igjen sokkene sine på gulvet i stedenfor å kaste dem i skittentøyskurven. Det ender med latter.

12:30 - Vi har stått opp og spist frokost for en stund siden, og det ble rester fra gårsdagens barnedåp. Vi måtte selvsagt ha litt dåpskake til dessert! Nam.

12:45 - Leo inntar sitt tredje måltid.

13:15 - Fredrik spiller Fifa, koser med Leo, og jeg slapper av på sofaen med Sigrid.

14:30 - Vi ser gjennom gavene til Leo fordi han begynner å bli utålmodig og sutrete (Vi mistenker enda flere tenner på gang!) Han blir helt oppslukt og smiler når han får se noen av gavene han fikk på dåpsdagen sin. Noe (alt) må selvsagt inn i munnen og smakes på!

- Se på de lille bollekinnene da!

15:00 - Jeg bader Leo gull. Han koser seg og plasker rundt som aldri før! 

(Nå har ikke resten av dagen vært enda, men jeg kan jo gjerne skrive hvordan den ser ut per nå)

15:30 - Sigrid, Leo og jeg skal gå ned til togstasjonen for å ta toget.

16:30: - Jeg har vært i Sandefjord allerede en stund og har møtt ei venninne som har en liten datter på Leo sin alder. Jeg regner med vi skal finne et sted å spise, og jeg skal i hvert fall shoppe litt til Leo!

19:00 - Jeg tar toget hjem, og slapper av med Leo på toget. Han elsker å sitte på fanget på togturer, så jeg regner med han gjør det da også.

20:00 - Vi skal på butikken en tur for å handle inn til uken. Vi har blitt litt slappe med planlegging de siste ukene, men nå skal jeg virkelig ta i et tak! Det er jo så enkelt å handle inn billige middager også. Vi bruker aldri mer enn 3500,- på middager i måneden, og vi spiser faktisk veldig mye god mat også!

21:00 Jeg starter leggingen med Leo, og lager litt mat til meg selv ettersom jeg blir alene i kveld! Fredrik skal på nemlig på lan med kompisene sine, så Leo og jeg får nok av kvaltitetstid i dag!

24:00 - Jeg legger meg etter å ha sett en film eller to.

God mandag!

 

DÅPEN TIL LEO: KAKEBORDET

Dåpskaken er delvis sponset // Ærlige meninger









Har dere sett en såå fin dåpskake?

Dere skulle sett ansiktet mitt første gang jeg så den! Den var bare helt perfekt. Anita fra kakeriet.no (Direktelink) har laget den og er jeg er så utrolig fornøyd. Broderiene nederst på Leo sin dåpskake brukte hun også på kaken, og jeg fikk den akkurat slik jeg ville ha den.

Kaken var med oreokrem, bringebærmousse og en fantastisk sjokoladebunn (Flere av gjestene påpekte hvor god den var!) Hun holder til i Sandefjord, og jeg sjekket akkurat prisene hennes med store øyne, - og det ikke fordi det var dyrt! Tvert i mot, faktisk. Prisene er veldig OK. Dette kan dere også se på nettsiden hennes, som dere finner ved å klikke HER.

Jeg hadde aldri skrytt så uhemmet av noen jeg fikk noe delvis sponset av, bare fordi jeg fikk det delvis sponset. Jeg er ærlig i bloggen, og jeg hadde aldri anbefalt dere noe som jeg ikke 100% kan stå for selv. Og det håper jeg dere vet! Det er jo sjeldent jeg har noe reklame i det hele tatt på bloggen min. Hvis dere bor i nærheten av Sandefjord vet dere hvor dere skal bestille kake fra! (Eller egentlig uansett hvor dere bor hen, jeg kunne dratt LANGT for en kake som denne!)





Og dere? Leo har fått så ufattelig mye fint i dåpsgave! Jeg gleeder meg til å vise dere. Denne dagen har virkelig vært helt fantastisk!

 

DEN STORE DAGEN!

Endelig er den store dagen her! Dagen vi har ventet på såå lenge! Dåpsdagen til Leo.

Åh, for en fin dag det har vært hittil. 

Vi startet dagen i kirken klokken halv 12, da startet gudstjenesten og selve dåpen til Leo. Det var utrolig koselig, og Leo koste seg og smilte så mye! Når presten sto og snakket til Leo når hun døpte ham så gjorde han ikke annet enn å smile det bredeste smilet han hadde! Jeg klarte ikke å la være å smile som bare det selv, for et herlig øyeblikk!

Han har ellers sovet litt og slappet helt av. Tror han er ganske trøtt, så han sovner nok igjen ganske snart. Det tar på å være dåpsbarn!





Vi har (som jeg har skrevet gjentatte ganger her inne) skrevet om at det er holdt i ganske gamle lokaler. Derfor var stolene, unnskyld meg, ganske stygge, og jeg fikk litt panikk da jeg faktisk trodde de hvert fall ikke var grønne (!) Jeg begynte å søke etter stoltrekk, og prøvde iherdig å finne noen jeg kunne låne eller leie. Jeg kom over en side hvor jeg fikk stoltrekk med blå bånd som jeg kunne bruke til dåpen. Og som dere ser, så utgjorde det en stor forskjell! Det ble så mye mer pyntet, og var virkelig prikken over i'en når det kom til pynting.
































Til mat hadde vi tapas (eller utradisjonelt koldtbord, det går for det samme) Maten var helt fantastisk. Det var moren min og fadderen til Leo som sto for maten, og den var virkelig over all forventning!

Hva synes dere om bordene da? Jeg ble så utrolig fornøyd selv! Og var ikke lille Leo bare helt nydelig i dåpskjolen sin? Herregud, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har nevnt hvor nydelig han er i dag til alle her! Vi er så stolte!

Nå skal vi straks begynne å spise kaker! Håper dagen deres har vært bra. Bilder fra kakebordet kommer senere i dag! 

Klem

FREDRIK SVARER PÅ SPØRSMÅL!

Jeg svarte på alle spørsmålene, håper dere ble OK! Veldig morsomt med så mange som ville stille spørsmål!

Hva skal Jessica utdanne seg som? - Psykolog.

Kan Jessica pliiis legge ut bilde av magen sin? - Det kan hun sikkert, men vet ikke om hun vil fordi folk kan bli så sinte.

Synes (Jessica) at livet er bedre nå som mamma? - Ja, det gjør hun.

Er dere økonomisk selvstendige eller får dere hjelp fra foreldre for at økonomien skal gå rundt? - Vi er selvstendige.

Hvem lager dåpskaken? www.Kakeriet.no Utrolig flink dame! jeg så kaken i stad og den er bare heftig fin.

Lykke til med dåpen! - Tusen takk til alle som har skrevet dette. setter pris på det

Vil du ha flere barn? - Ja, men ikke enda.

Hvor mange søsken har du Fredrik? - Jeg har én bror!

Hva er ditt beste minne med Jessica? - det beste minne jeg har med Jessica er når vi lå på sykehuset og ventet på at vi skulle inn på operasjonsbordet for å forløse Leo.



Hva er det beste med å være foreldrer? - det beste med å være forelder må være all kjærligheten man får og gir. ubeskrivelig godt!!!

 

Krangler dere ofte, og hva er som regel grunnen? - Vi krangler ikke ofte, men det går opp og ned liksom. Grunnen er varierende.

Hva skal du være lærling i? - jeg skal være lærling innenfor salgsfaget. 

Hvordan ble du kjent med Jessica/ hvorfor ble du forelsket i henne? - hahaha morsom historie. bestekompisen min drev med kusina hennes som gikk i klassen min. jeg var ofte med de. en gang så satt jeg på facebooken til kusinen hennes fordi jeg kjedet meg. så fikk jeg øye på Jessica sitt profilbildet. Hu var den peneste på lista så jeg sendte en melding også gikk det som det gikk. For å si det mildt, jeg var dritheldig som fikk svar. 

hvordan er det å være far i ung alder? - det å være far i ung alder er veldig koselig, morsomt, utfordrende og slitsomt.

Hva er din verste uvane? - Jeg er veldig konfliktsky. HATER krangling!!!! 

Får du og Jessica like mye tid sammen alene som før? - vi får ikke det. Leo er jo en del av livet vårt og er rundt oss 24/7. men vi har et godt nettverk rundt oss så hvis vi trenger litt tid alene så er det plenty av familie og venner som vil passe han. 

Føler du noen ganger at du angrer på å bli pappa? - nei! ikke et sekund. det er det beste som har skjedd meg.

Hva liker du best med å være far? - Alt. det å være far er bare helt herlig. men må jeg plukke ut en ting må det være å mate han. det er så kos å vite at du er en grunn for at han kan leve. og de store vakre øynene som da stirrer opp på meg. 

Hva er din favoritting ved Leo? -  Alt. Men spesielt latteren hans!! Gir meg latterkrampe hver gang. helt herlig.

Hvordan er forholdet deres nå etter Leo kom? Er det bedre mellom dere to eller dårligere? - det er definitivt bedre! forholdet vårt er veldig bra. selv om vi krangler av og til så har vi det veldig bra sammen.

Vil du gifte deg med Jessica? - Ja. En vakker dag.

 

Hvordan er Jessica som person? - Jessica er veldig alfa hunn. Men også den beste i verden. Jessica er veldig omtenksom og setter alltid Leo og meg først. Hun bruker masse penger og enda mer kjærlighet på oss tre som en familie. 

 Har dere noen morsomme flauser? -  det er ting jeg opplevde i 10 klasse, det hjemsøker meg fremdeles og får helt angst bare tanken på det. tok god tid for å si det sånn å fortrenge det minne. Det var avslutting i 10 klasse og jeg var en av 4 som skulle synge solo. læreren min hadde nemlig funnet ut at jeg sang i kor helt til 9 klasse. så derfor "måtte" jeg synge. det var helt fullstappet av foreldre søsken og familie i lokalet. og alle var spente siden sangen var vist en litt eldre favoritt en gang i tiden. verset jeg skulle synge kom og stemmen min svikta helt. det skjærte så fryktelig av stemmen min, er helt sikker på at jeg kunne knust glass. etter at det var ferdig gikk jeg ned å satt meg i håp om at ingen skulle si noe. tror det tok hele sommeren og litt til for å fortrenge det. uff.... 

Jessica har skrevet et innlegg om flauser som dere kan lese HER

Hva gjør dere (Jessica og Fredrik) når Leo sover? - når Leo sovner så slapper jeg og Jessica av. Ser på tv, spiller litt, og sover. Lager også som regel mat og spiser. 

Var Leo planlagt? - Leo var ikke planlagt!

Føler du livet ditt er bedre nå som du er pappa? Eller savner du hvordan ting var før? - jeg føler at livet er blitt bedre etter at leo er født. Men det er selvfølgelig ting jeg savner. som å kunne dra ut når jeg vil og kun ha ansvar for meg selv. Men hvis jeg fikk valget ville jeg ikke bytta bort Leo mot noe som helst! Han er verdt mer enn noe annet her i verden.

Hvordan var Leo når han var nyfødt? Gråt han mye om nettene i begynnelsen? Og hvordan er han nå? Gråter han like mye som før? - Leo er en veldig rolig og stille gutt. seff gråter han og er i litt umulig modus noen ganger. i starten gråt han hver natt. men roet seg fort etter som tiden gikk. nå sover han godt. kan sove rundt 23:00 til 06:00-08:00 på morgen.

Hva var din første tanke da Jessica sa hu venter barn med deg, og hvordan opplevde du svangerskapet før Leo kom? - Jeg fikk helt sjokk! det kunne ikke være sant tenkt jeg. jeg som FAR!!??? det kan jo ikke gå?? tenkte jeg. jeg var veldig redd og turte ikke å si det til noen i starten. husker jeg trodde at livet mitt var over. nå var det slutt på alt det sosiale livet.... men der tok jeg så inderlig feil. svangerskapet var en veldig interessant periode i livet. følte meg veldig heldig som slapp alle smerter i ryggen og mage, oppkast vær dag. Kynnere og et humør som lever sitt eget liv. krangling og kjefting for ting vi ser tilbake og ler av nå. kort sagt ville jeg kalt det en utfordrende tid.   

Hva består inntekten deres av, utenom din lærlinglønn? Ser jo at dere bor veldig fint, kjøper mye klær, pynteting osv, spiser mye ute osv.. Veldig bra at dere greier dere økonomisk, men dere er nok bedre stilt enn de fleste unge foreldre! - Ja, vi er nok det. Inntekten vår består av jobben min og jobben til Jessica. 

Bodde du alene før du og Jessica flyttet sammen? Isåfall hvorfor flyttet du for deg selv så tidlig? - Jeg bodde sammen med mamma, pappa og bruttærn. 

Hvordan uttaler man Jessica? - men norsk J

Hva er det fulle navnet til Leo? - Leo Johannessen Enerberg

Har du tatt lappen? - jobber med saken! Ting går litt treigt men fremover går det.

Hvordan reagerte kompisene dine på at Jessica var gravid? - de reagerte veldig bra. ble jo selsak sjokkerte, men ettersom det sank litt inn så var de veldig interesserte og var ivrige etter å møte han. Alle ville være onkler og tanter og ta han med på old trafford, treningssenteret, fotballskole, lære å kjøre når han ble eldre. og det vil de fremdeles. 

- Fredrik.

SNIKTITT PÅ LEO'S DÅP











nå har jeg (fredrik) tatt over litt på bloggen fordi Jessica har det veldig hektisk og løper rundt med blåe ting og silkebånd og bamser. Så jeg fikk Jessica til å ta noen snikbilder til dere også. 

det begynner å bli veldig fint. jessica har gjort en kjempejobb og har vel egentlig snakket og drevet med denne dåpen siden starten av sommeren. jeg er en sånn person som ikke henger meg oppi alt dette med dåp og selskap, jessica er jo så glad i å pynte, planlegge og holde på.

Siden det er ganske hektisk her tenkte jeg å kjøre en spørsmålsrunde som jeg kommer til å svare på i løpet av kvelden. dere kan spørre om jessica, meg, Leo eller hva som helst som dere lurer på. jeg skal svare helt ærlig så godt jeg kan.

Vi gleder oss til å vise dere alt i morgen!! (spesielt Jessica gleder seg)

 

NÅ ER DET IKKE LENGE IGJEN!









Åh!

Nå har vi vært i lokalene for å pynte litt, og det blir sååå bra! Jeg tror jeg har blå bamser på netthinnen for resten av livet, skal jeg være helt ærlig.. 

Som jeg har skrevet tidligere så er lokalene ganske gamle. Tror faktisk det er ett av de eldste byggene i hele Larvik! Men det er litt av sjarmen, synes jeg. Jeg tenkte litt på å ha det her hjemme, men synes det blir mye koseligere i de andre lokalene! Stolene er egentlig grønne, men vi skal bruke hvite stoltrekk og kjempefine blåe bånd! (Som jeg ikke har fått på enda, og som jeg selvsagt kommer tilbake til når jeg skal vise lokalene og alt ferdig!)

Dukene skal strykes, og bordkortene må enda skrives på. Men jeg føler egentlig at jeg er i rute! Fredrik har meldt seg litt ut, han er ikke like fan av planlegging og pynting som det jeg er. Haha! For å være ærlig synes jeg det faktisk er veldig greit, for jeg liker veldig godt å styre med dette alene! Ja, så lenge jeg får bærehjelp av familien da, så klart.

Lysene med blå bamsebånd klarte jeg bare ikke la være å vise dere allerede nå... Ble ikke de bare helt skjønne?

I morgen blir en rimelig travel dag for meg! Jeg skal hente dåpskaken i Sandefjord (og jeg har mistanke om at den er helt fantastisk fin!) Jeg skal til Brevik for å mest sannsynlig få tak i et ballongstativ, jeg skal spraymale noen ballongpinner (ikke spør!) OG jeg må handle inn det siste av det aller siste av pynt. Følg med på mammasom16 på instagram for snikbilder underveis!

Jeg føler jeg har gått helt crazy med dåpssnakk på bloggen den siste tiden, så beklager om dere er litt lei! Jeg klarer bare ikke å la være, for jeg gleder meg så uendelig mye til den store dagen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Det skal bli helt perfekt!

Klem til dere! Håper fredagskvelden har vært super!

TIL ALLE MØDRE!

Til mammaen som kan ha det litt rotete hjemme: Barn roter så fælt, og det er så lite å gjøre med det! Du er en god mamma!

Til mammaen som alltid har det ryddig og plettfritt hjemme: Det er litt av en jobb du gjør! Du er en god mamma!

 

Til alenemoren: Det er ikke alltid det beste for barna å holde sammen. Du er en god mamma!

Til mammaen som har holdt sammen med barnefar: Godt jobba! Barn kan virkelig tære på forholdet og familien. Du er en god mamma!

 

Til mammaen med romslig økonomi: Du har sikkert jobbet veldig hardt! Du er en god mamma!

Til mammaen med dårligere råd: Penger er ikke alt. Barn merker kun om de har det de trenger eller ikke. Du er en god mamma!

 

Ammer du barnet ditt? Da er du en god mamma.

Ammer du ikke barnet ditt? Da er du en god mamma.

 

Ble barnet ditt født ved vanlig fødsel? Da er du en god mamma.

Ble barnet ditt født med keisersnitt uavhengig av grunn? Da er du en god mamma.

 

Er du 45 år gammel men nylig fått ditt første barn? Ting kan ta tid! Hvis man ønsker å bli gravid så betyr det ikke noe når du blir det, men at du faktisk blir det. Du er en god mamma.

Er du 16 år og nylig fått ditt første barn? Jaja, livet kommer ikke med bruksanvisning, og uforutsette ting kan oppstå. Du også en god mamma.



 

Jeg synes dette var en så flott måte å se ting på og et så fantastisk budskap at jeg bare måtte lage min egne vri på det. Tusen takk til amerikansk mammablogger BeautifullyBellaFaith (direktelink) for inspirasjon.

Vi vet så lite om hvorfor noen velger som de gjør. Når vi ser mødre på butikken som gir etter for barnas mas etter en snickersjokolade klokken 11 om morgenen så er det lett å tenke sitt. Men det er viktig å tenke på at vi kun ser hva som skjer utenpå, og ikke alt som skjer på innsiden.

God helg til dere alle, flotte mødre!

VI HAR BESTEMT OSS.







Hei alle sammen!

Nå i dag er faktisk formen bedre, og det kunne ikke ha passet bedre heller! Med noen få dager igjen til barnedåpen har vi ikke mangel på ting å gjøre her hjemme, og det har blitt litt kaos her de siste dagene. Men, er det ikke slik det skal være når man skal stelle i stand til dåp da?

Jeg tenkte å lage noen cupcakes til dåpen med blå smørkrem og hvit sjokoladepynt, hvis det er noen som selv skal ha dåp i nær fremtid kan jeg sikkert lage en liten oppskrift? Uansett, jeg skal prøve å ikke snakke meg bort her!

Det blir nok en stund til neste barnedåp, men Fredrik og jeg har bestemt oss for at neste baby kommer når jeg er ferdig med videregående og Fredrik er ferdig med lærlingtiden. Det vil si, 3 år. Jeg ønsker å være et forbilde for barna mine og å vise at utdanning er viktig, ikke bare si det. Håper uansett at jeg fortsatt har bloggen neste gang, for det hadde vært så morsomt å dele svangerskapet nr 2 med dere også!

Og må bare takke så masse for alle fine kommentarer i forrige innlegg. Dere er best! Hvis du ikke allerede har nominert bloggen min til årets prisutdeling kan du gjøre det HER. Jeg fikk spørsmål om hvilken kategori jeg ville inn i, og det aner jeg faktisk ikke. Hva synes dere da? Årets nykommer? Hm, ikke vet jeg.

Håper dere har en super kveld!

 

 

Å VÆRE SYK PÅ INNSIDEN

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra lesere som liker bloggen min fordi jeg tør å ta opp ting som gjerne anses som tabu, og det synes jeg er veldig fint. Det kan høres veldig voldsomt ut, men jeg elsker faktisk å drive med bloggen. Det at jeg har et fristed hvor jeg bare kan skrive om alt og ingenting, og det å få respons på ting jeg skriver om, og at så mange av dere følger med på hverdagen vår ellers. På en måte føler dere kanskje at dere kjenner meg?

Blogger har lett for å bli veldig upersonlige og overfladiske, og jeg vil ikke at min skal havne i den kategorien. Derfor har jeg bestemt meg for åpne meg enda mer for dere, og for meg selv, for jeg tror at det om å skrive om dette ikke bare kan eller vil hjelpe andre som har vært der jeg var, men at det også kan hjelpe meg på en måte gjennom å skrive om det.

Når jeg var omkring 9 eller 10 år gammel så hendte det noe i livet mitt som forandret veldig mye. Jeg var vitne til et lynnedslag, og ble nesten slått ned.

Det er sjeldent jeg prater om hva som skjedde, og det med god grunn. Jeg tror jeg har fortrengt mye av det, og det har vært veldig godt for meg å bare "glemme" det, selv om det selvsagt aldri har blitt helt glemt. Jeg husker for det meste bare gråt, skrik, og kaos.

Relativt fort kom jeg meg på sykehus, skjelven og fryktelig redd. Jeg hadde ikke blitt skadet. Det ble jeg fortalt.

Men det stemte ikke. Ikke overhode!

Jeg ble ikke skadet fysisk, men skadene kom omsider psykisk. Ettervirkningene. Og det slo meg hardt ned.

Det startet forsiktig. Plutselig følte meg hele tiden så redd og skremt. Jeg orket ikke være med ut, turte ikke, og ville ikke. Skolen ble vanskelig. Jeg ville og turte ikke gå på skolen. Jeg klarte ikke å gå hjem fra skolen, og jeg klarte ikke å føle meg trygg noen steder. Ei heller klarte jeg spise særlig mye, så vekten gikk betraktelig ned.

Etter hvert utviklet det seg til at alt ble vanskelig. Jeg gråt hver bidige dag. Jeg ville ikke sove, fordi jeg var redd for at ting kunne skje. Jeg ville ikke dra noen steder, fordi jeg var redd for at ting kunne skje. 

Det å føle at hver dag er en kamp, det kjente jeg på hver dag jeg våknet opp når dette foregikk. Jeg ville egentlig bare sove, for da tenkte jeg ikke, og da bekymret jeg meg ikke. Da ble jeg ikke redd.

Jeg vet ikke hva de diagnostiserte meg med, ikke bryr jeg meg om det heller. Det eneste jeg vet er at jeg hadde alvorlig angst. Når det sto på som verst gikk jeg til psykolog to ganger i uken. Som 10 åring.

Jeg husker at jeg på mitt aller verste punkt spurte psykologen min om jeg noen gang kom til å bli frisk. Når hun svarte "jeg vet ikke" så brøt jeg fullstendig sammen. Alt jeg ville var å være frisk, og det å kunne leve et normalt liv. Men kroppen lot meg ikke gjøre det.

Det er veldig vanskelig å forklare hvordan det er å være psykisk syk til noen som aldri har vært det. Det tenker jeg er en desto større grunn til å ha respekt og medfølelse for noen som lever med psykiske sykdommer. Av og til har jeg sammenlignet det med å leve i et bur, bare at buret er inne i hodet ditt, og ikke utenpå.

Man kan ikke sperre seg inne fordi man er redd for at ting skal skje. Ting vil skje uansett om du går ut eller ikke. Og hvis man sperrer seg inne fordi man føler man har kontroll når man sitter inne, så lever du jo strengt tatt ikke. Du er bare i live.

Teoretisk sett levde jeg jo på denne tiden, men jeg gjorde egentlig ikke det. Jeg var bare våken.

Det er det som er så vondt med å være psykisk syk. Ingen kan se det. Når noen spør om du vil være med ut kan du ikke peke på et brukket ben og så forstår de rundt deg grunnen. Det blir så mye vanskeligere enn det. Verre er det å føle at man ikke blir tatt på alvor. Heldigvis følte jeg at jeg ble tatt på alvor av de fleste rundt meg, men det hendte også at jeg fikk beskjed om å "ta meg sammen". Og det bare fordi jeg ikke hadde noen ytre skade jeg kunne peke på. Du ber ikke noen med brukket ben om å ta seg sammen når de forteller at de ikke klarer å bli med ut, sant?

Det var utmattende og forferdelig. Det å bare være et lite barn oppe i det hele gjorde ting vanskeligere. Jeg hadde jo aldri hørt om å være psykisk syk. Jeg trodde jeg var alene. 

Når jeg nå har vokst opp ser jeg at det er mer åpenhet rundt det, og det tenker jeg at er en god ting. Allikevel undres jeg over hvorfor man ikke lærer om psykiske sykdommer i skolen, når dette er så voksende problem blant unge som det har blitt i dagens samfunn.

Ting ordnet seg. Jeg jobbet hardt med meg selv og tok små skritt av gangen. Jeg ble, etter så vidt over et år, frisk. Men jeg glemmer aldri hvor tungt det var, og hvilken byrde det var å bære med seg. Jeg glemmer aldri utallige kvelder hvor jeg gråt meg selv i søvn fordi alt tok så overhånd. 

Jeg lovde meg selv å aldri, aldri glemme å sette pris på det å være frisk. Psykisk eller fysisk. 

Wow, dette var vanskeligere enn jeg trodde! Dette var et veldig utfordrende innlegg å skrive, men samtidig et som jeg føler var veldig nødvendig. Jeg vil presisere at jeg ikke har noen psykiske sykdommer i dag, og jeg merker ikke på noen måte til at jeg en gang har vært så syk.

Når jeg har en stor blogg føler jeg at jeg har et ansvar, og jeg føler jeg må bruke stemmen min for det den er verdt. Hvis du sliter så vit at det blir bedre. Ting kan ordne seg, og en dag kan du bli helt frisk. Jeg vet, for jeg har opplevd det.

Og du? Vixen blog awards aka prisutdelingen for bloggere har startet med å ta i mot nominasjoner! Hvis du synes bloggen min fortjener en nominasjon kan du legge inn en ved å klikke deg inn HER og skrive inn bloggadressen min.

TAKK FOR ALT

I dag har jeg kjent på en tristhetsfølelse av en annen verden. Jeg har lenge visst at det har sunget på sitt siste vers, men at det var så ille hadde jeg ikke trodd.

Du har vært med meg fra før jeg ble gravid, og helt til nå. Du har holdt sammen med meg til tross for en vektøkning på 25 kilo. Ja, det er det ikke hvem som helst som gjør, altså.

Men i dag.. I dag var det stopp.

Du var der når jeg fikk vite at jeg var gravid. Du var med meg når jeg for første gang skulle ta innvendig ultralyd. Og du var med meg når jeg (ENDELIG) kunne ta utvendig ultralyd. Du var liksom alltid der. Jeg trenger vel egentlig ikke si at du alltid har vært favoritten min, for det sier nesten seg selv ettersom du har vært med på å ta del i så mange store begivenheter i livet mitt.



Så takk for alt. For alle minnene du har gitt meg. Nå står en ny æra for tur, og du blir dessverre å havne innerst i skapet, for å kaste deg, det klarer jeg ikke.

Min kjære Weightless bukse. Tusen takk!

- Følg meg på Facebook ved å klikke HER -

SOMMERFERIE TIL BESVÆR

Snart er det skolestart, og med den starter også debatten rundt om man skal la barna sine fortelle om ferien de har vært på, eller eventuelt ikke har vært på, foran klassen.

Jeg vet i hvert fall hva jeg først om fremst ønsker å lære sønnen min når den tid kommer for han, om 6 år. At livet rett og slett er urettferdig. Jeg skal se ham inn i øynene og fortelle ham det mine foreldre fortalte meg når jeg klagde på at søsteren min hadde fått større iskremkule i isbaren enn hva jeg selv fikk når jeg var liten: Livet er urettferdig.

Noen har råd til ferie til Maldivene to ganger i året, andre har ikke det.

Noen har råd til å dra på Djurs sommarland, hunderfossen, dyreparken i kristiansand og legoland i løpet av sommerferien. Andre har ikke det.

Kan vi ikke bare lære barna våre det, først som sist? Jeg tror nemlig at jeg hadde blitt rimelig forbanna på foreldrene mine i ettertid om jeg skulle få alt servert på et gullfat, beskyttet og skjermet mot alle vonde følelser, for å så vokse opp og innse at virkeligheten var en helt annen enn hva jeg hadde sett for meg at den var.

Når jeg gikk på barneskolen var familien min sjeldent på ferie i fellesferien. Vi var en familie på 5, og jeg er sikker på at jeg kan telle på en halv hånd alle gangene vi var i syden i løpet av alle årene på barneskolen. Ellers var vi på en sykkelferie i Danmark en av somrene, men stort sett var somrene rolige og vi tilbrakte en del tid hjemme.

En av svært få ferier til utlandet. 2007!

Jeg tok aldri noe skade av det. Ikke ble jeg mobbet, og ikke fikk jeg det påpekt noen gang. Jeg kjente heller aldri på det. Og nei, det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes barn som blir det. Men kan det tenkes at dette handler mer om hva de voksne tenker enn hva barna gjør?

Nei, vi trenger ikke å tvinge barna våre opp til kateteret i klasserommet for å så tvinge ut av dem hva de har gjort i sommer. Men jeg synes ikke vi skal nekte de som vil snakke om ferien sin på skolen, fordi det finnes barn i klassen som ikke har vært på en luksusferie i Dubai. Da lærer vi jo barna våre at man ikke skal snakke høyt om å ha vært på en «kjedelig» ferie fordi det ikke er like bra som å ha vært i utlandet. Eller i Dubai.

Kan vi ikke heller lære barna våre å fokusere på opplevelsene i ferien, og ikke ferien i seg selv? Er det ikke bedre å lære barna å fokusere på koselige øyeblikk og fine opplevelser? Eller?

DEN FLOTTE DÅPSKJOLEN!







Dåpsdagen nærmer seg med stormskritt! 

I dag har oldefaren og oldemoren til Leo vært her en tur på besøk. De tok med dåpskjolen som har gått i familien til Fredrik i flere generasjoner, i og med at det er noen få dager igjen nå til den store dagen. Fredrik brukte den selv på sin dåp i 1997, og jeg synes det er veldig stas at Leo får bruke den samme!

Nå sitter lille og leker med seg selv i vippestolen sin. Jeg har funnet noen fargerike leker i skuffene på rommet hans, og det var veldig interessant for han! På en måte synes jeg det er litt vemodig å tenke på at Leo ikke vil huske den store dagen som snart er her. Men på den andre siden kan han jo alltids klikke seg inn på bloggen for å se når han blir eldre! Det er jo virkelig noe positivt ved å ha en blogg man oppdaterer hver eneste dag.

Men, nok om det: Var ikke kjolen bare helt nydelig?! Vi prøvde den på ham i stad, og jeg har ikke annet enn å si at han var helt bedårende i den. Gled dere!

Nå skal jeg straks starte med rydding og ommøblering av rommet til lillegutt, det trengs! Husk forresten å følge meg på min facebookside (KLIKK HER) for sniktitt på pynting til dåpen, videoer av Leo, "behind the scenes" bilder som ikke er med på bloggen, og mer! God tirsdag til dere alle sammen :-)

ÅRHUNDRETS BILDE!

For noen måneder siden skulle jeg ta noen bloggbilder med kameraet mitt. Fredrik var opptatt med Leo, og jeg visste at jeg ikke kunne begynne å mase på om at han skulle ta bilder av meg.

Dermed var det oss to. Selvutløseren og jeg. Vi har ikke sett hverandre siden glansdagene mine i 2009 når jeg brukte makramekjeder og DC t-skjorter i lange baner, og det med god grunn. Men jeg ga det en sjanse.





Tja.. Hva skal man si? Dere ser jo hvordan det gikk. Jeg så at kameraet var på vei ned i bakken, og i det jeg løper mot kameraet for å ta det imot (noe jeg selvsagt ikke rakk!) så går selvutløseren av, og blitsen knipser meg i øynene 5 ganger på rappen. For å si det sånn, det ble ikke mye bloggmateriale den dagen.

Men det ble et fryktelig morsomt bilde, da.

Dette kan ikke skje nå...

Hei alle sammen!

Nå har jeg fått tidenes halsbetennelse med feber og det hele, og jeg vil egentlig bare le (eller muligens gråte) av hvordan livet klarer å plassere dette på verst tenkelige tidspunkt. Jeg har dåpen til Leo på søndag og MASSE jeg må ordne, jeg får besøk på mandag av ei venninne, og vi skal i kirken nå på onsdag. I tillegg til dette kommer baking, planlegging, innkjøp av diverse og en hel haug med andre ting! 

Er det ikke bare helt forferdelig typisk? Haha!

Jeg skulle egentlig til Sandefjord med Marita i dag, men jeg hadde virkelig ikke sjans. Sånn går det, og jeg prøver iherdig å gjøre det beste ut av det, og å fokusere på at det tross alt kunne ha vært verre. Det passer egentlig aldri å bli syk når man er mamma uansett, så jeg prøver å tenke at det ville vært upasselig uansett når jeg hadde blitt syk. Leo trenger meg, slappe av og å være syk kan jeg gjøre når jeg er gammel! Neida, men fra spøk til alvor - jeg har faktisk ikke tid til å slappe helt av.









Nå holder jeg på å lage hjemmelaget spaghetti bolognese etter Fredrik sitt ønske, og Fredrik koser og leker med Leo så lenge. God bedring til meg! Snakkes senere i dag ♥

HÅPER VI SLIPPER UNNA!

Åh, vet dere når jeg sovnet i natt? Eller, natt blir kanskje litt feil å si, for jeg sovnet nemlig i 7 tiden i dag morges. Det var helt sinnssykt med lyn og tordenvær, og de av dere som har fulgt meg lenge vet jo at jeg er helt forferdelig redd for det etter en episode for noen år siden. Jeg er veldig sikker på at jeg har nevnt grunnen her inne tidligere, i hvert fall.

Med fare for å høre veldig dramatisk ut lå jeg våken og skvatt til hver gang det lynet. Jeg nappet ut alle stikkontaktene og lå som et nervevrak i sengen. Nå i ettertid skulle jeg ønske jeg filmet det, for det hadde virkelig vært ordentlig underholdning!

På formiddagen i dag tordnet det også litt, og jeg var helt sikker på at værgudene sto klare med runde nummer 2, men det slapp vi heldigvis unna. Det ble derimot sol og varme, og Fredrik, Leo og jeg tok derfor turen ut i hagen for å plukke bær.









Er ikke den nye genseren til Leo bare helt herlig? Elsker den! Skikkelig høstgenser.

Noen timer senere dro jeg ut med Leo på en liten trilletur på torget og i sentrum, og det var deilig å komme seg litt ut. Jeg avsluttet turen med å kjøpe soft is til Fredrik og meg selv før jeg omsider kom meg hjem med en sovende Leo i vognen.

Så nå ber jeg til alle værgudene for at natten som kommer skal bli rolig og fredfull! Er det noe man må ha som småbarnsforelder så er det definitivt søvn! 

Nyt søndagskvelden ♥

NÅR DU SENDER FEIL...


Jeg klarer bare ikke å la være! Herregud som jeg har ledd av dette. Jeg får en del feilsendt så når det i dag tidlig nok en gang tikket inn en, bestemte jeg meg for å dele underholdningen med noen andre enn Fredrik. På snapchat heter jeg Jessicae (legg meg gjerne til, forresten!) og da er det ekstremt mange amerikanere som tydeligvis forveksler meg!

Bare litt underholdning til dere på søndagsettermiddagen, håper dagen blir bra!

MINNETAVLE TIL LEO

Se her da dere....

 









I dag, oppe i all dåpsplanleggingen og alt jeg ellers styrer med, fant jeg ut at jeg skulle lage minnetavle til Leo! DET måtte jeg jo ha, og i hvert fall i dag. Pronto, faktisk. Jeg dro ned og kjøpte inn litt lim, klistremerker og diverse, og hadde selv litt fra før som jeg kunne bruke. Jeg ble så fornøyd at jeg til slutt ble sittende å gråte som en liten unge med ultralydbildet av Leo i hånda. Er det mulig..

Lettrørt eller? Ja, kanskje det..

Hva synes dere, da? ♥

 

BARE VENT TIL HAN ER TENÅRING!

Jeg er en sånn person som snakker rett ut. Ja, altså, ikke hele tiden, - men ofte. Jeg legger sjeldent skjul på meningene mine, og jeg ser heller ingen grunn til å pynte på sannheten. Hvis noen spør meg om jeg er sliten en mandagsmorgen når jeg har sovet 3 timer usammenhengende og skiftet klær 15 ganger siden jeg sto opp fordi Leo ikke stopper å gulpe, ja, da svarer jeg at jeg er fryktelig sliten. Nettopp fordi jeg er det.

Og da kommer det berømte svaret. Svaret som man alltid får fra mødre som har vært mødre lenger enn deg selv. "Bare vent! Det blir verre!"

Verre?

Verre?!?!



Fortell meg heller at jeg kommer meg gjennom det også, akkurat som at jeg på et mirakuløst vis har kommet meg gjennom babygråt 6 timer i strekk flere ganger i uken. Gi meg heller et klapp på skulderen og litt støtte.

Det er vel ingen konkurranse om å ha hatt det tyngst, er det vel?

Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige, og hvordan vi takler de forskjellige fasene ved å ha et større barn, baby eller tenåring, er også forskjellig.

Men jeg lever ikke for 4 måneder siden når Leo var en helt nyfødt baby, og ei heller om 14 år, når Leo er en tenåringsgutt. Jeg lever her og nå.