august 2016

JEG FORELSKET MEG PÅ NYTT

Hvordan har kjæresten min forandret seg etter vi fikk barn?

Det spørsmålet fikk jeg senest i dag, og nå tenkte jeg å svare dere på det.

Fredrik og jeg hadde, som mange av dere allerede vet, kun vært kjærester i 8 måneder før vi fant ut at jeg var gravid første gangen jeg ble det. Men vi hadde kjent hverandre en god stund lenger enn det, dog ikke som kjærester.

Før vi fikk sønnen vår, og før jeg i det hele tatt ble gravid, var Fredrik som.. En hvilken som helst annen 17 år gammel gutt. Han var likevel på et helt annet sted mentalt enn hva han er i dag, for det er helt sinnssykt hva det å bli en forelder gjør med tankesettet ditt og modenhetsnivået ditt. Du modnes med oppgaven, enten du vil eller ei, i en eller annen grad. Noen mer enn andre, selvfølgelig - For man blir ikke automatisk kjempemoden bare man er blitt mamma eller pappa. Ikke nødvendigvis!

For han har naturligvis også forandret seg mye utseendemessig siden vi først ble kjærester, og i alt fra hvilke klær han gikk i, til hvordan han oppførte seg, men aller størst er den forandringen som har skjedd på innsiden.

Jeg husker tilbake på samtaler vi hadde. Jeg kan sitte og riste på hodet av å tenke tilbake på hva vi begge mente og hvordan vi så på ting - Men morsomst er det jo å se den forandringen hos ham, for det blir så synlig for meg som var med ham når han for noen år tilbake var helt annerledes enn hva han er i dag. Fra hva vi kunne krangle og ha diskusjoner om da, og hvor stor forskjell jeg nå ser at det er på hvordan Fredrik tenker og hvilket syn han har på ting. Hvordan ting han sa og mente er så fjerne fra hva han sier og mener om det samme i dag. Man forandrer seg jo hele livet, men det er ingen tvil om at denne forandringen har skjedd fort på kort tid. Og det er det som er så spesielt.

Man skulle jo nesten tro at så mange forandringer hos oss begge på såpass relativt kort tid måtte bety at vi kom til å vokse fra hverandre. Jeg aner ikke hvordan vi ikke har gjort det. Vi har vel bare vokst i samme retning.

Jeg ser tilbake på hva han synes var viktig da, fotball, gaming, Lan med guttevennene sine - For å nevne noe - Og hvordan han fortsatt i dag har mange av de samme interessene. Men det kommer aldri først lenger, på den måten det gjorde før. Fordi prioriteringene hans er helt andre enn hva de var før vi fikk barn sammen.




For når Fredrik ble pappa, så forelsket jeg meg på nytt. I ham.

Jeg var ikke lenger bare forelsket i den gutten jeg hadde truffet i Larvik som var min flotte kjæreste. Jeg ble også forelsket i den pappaen han var for barnet vårt.

EN LYKKELIG LITEN FAMILIE

Lille gode familien min. Hva skulle jeg gjort uten dere?




I morgen er det september, og vi går inn i den første høstmåneden i kalenderen vår - Samtidig som det er den siste fulle måneden for oss som en liten familie på tre!

Dagen i dag har hittil blitt brukt til mye kvalitetstid. Det er noe vi merker at vi vil prioritere så mye som mulig, hverdagen går fort nok som den gjør og det er viktig å bruke tiden på familie, venner og de som betyr noe. Plutselig er det kveld, og dagen er forbi. Så er det ny dag, og så kommer det enda en ny helg. Og så er vi plutselig inne i en ny måned. Jeg rekker knapt å sjekke klokken om dagen før det er sent på kvelden og snart ny dag. Helt merkelig er det!

Fredrik og Leo kom hjem klokken halv fire i dag, og Fredrik overrasket meg med at han allerede hadde hentet lillegutt i barnehagen. Det var helt herlig å få dem hjem etter en lang dag, og jeg fikk overrasket dem tilbake med ferdig middag og vi spiste en koselig familiemiddag rundt spisebordet vårt. Slike ettermiddager er de jeg liker aller best ♥ 

Leo hadde hatt en kjempefin dag i barnehagen, Fredrik hadde hatt det travelt på jobb, og jeg har så langt det har latt seg gjøre prøvd å slappe av her hjemme i dag. Ikke at det egentlig har gått så bra, ettersom redebyggingen har startet for fullt. Jeg glemmer å slappe av! Babyen har sparket og vært så aktiv i dag at å sove på dagtid heller ikke har vært noen mulighet. Men jeg klager virkelig ikke, det er så koselig å bare ligge litt på sofaen og slappe av mens jeg kjenner hvor aktiv han er der inne. 

Jeg gleder meg uansett veldig til september er i gang. Jeg skal få tak i et hentesett til Noah, jeg skal dele og vise dere så mye her på bloggen underveis, hente Leo tidlig i barnehagen de dagene formen er bedre for å ha litt alenetid med ham, gode innekvelder når høsten kommer for fullt, kontroller, og den siste ventetiden. Dessuten skal vi på ultralyd i midten av måneden for forhåpentligvis den aller siste gangen dette svangerskapet.. Vi håper nå at alt ser helt perfekt ut med lillebror slik at vi slipper å bekymre oss noe mer. Det er det eneste Fredrik og jeg ønsker akkurat nå!

Klem

EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET!

Den gode nyheten først: Leo er frisk igjen, han! Jeg vil forresten takke for alle god bedring hilsner til gutten vår. "Jøss. Det gikk da umåtelig fort?" Tenkte jeg når jeg så at feberen ikke kom tilbake, og Leo bare løp rundt som en gal og herjet som om ingenting hadde skjedd. Noe han har gjort siden.

 Altså.. Slipper vi virkelig så billig unna? Så fort? 

Hvilket bringer oss inn på den dårlige nyheten: Nope, vi slipper selvfølgelig ikke unna så billig! Dere skjønner, med min flaks har vi aldri flaks, enkelt og greit. Haha! Jeg ligger rett ut i sengen og det føles ut som noen har kjørt over meg med en buss. Fem ganger etter hverandre. Det er en uke igjen til jeg offisielt er høygravid og jeg er virkelig ikke klar for å være syk, især ikke nå på slutten av svangerskapet når jeg bare vil lade skikkelig opp til tiden vi har i vente som kan vise seg å bli nokså tøff - Men sånn er det nå bare og det er det jammen ikke mye å gjøre med.








Sist gang jeg var syk var faktisk i påsken, når jeg annonserte graviditeten for dere her på bloggen! Det er faktisk hele fem måneder siden allerede. Tenk det, dere. Glemmer aldri hvor oppløftende det var å møte så mye støtte når jeg trodde jeg var døden nær med tanke på hvor dårlig jeg følte meg, og ikke minst med tanke på hvilken vond hemmelighet det var å gå med "alene" oppe i det hele.


Nå har Leo lagt seg for en god stund siden etter å ha spist god kveldsmat med pappaen sin, og jeg er klar for å legge meg litt på sofaen for å synes litt synd på meg selv og for å hvile. Heldigvis har jeg ikke store planene for denne uken, jeg skal til jordmor på torsdagen og til Oslo på fredagen, og det er vel egentlig det. Så planlegger jeg å jobbe beinhardt med bloggen nå fremover, for å forbedre alt som forbedres kan. Men aller først skal jeg bli frisk!

Håper dere alle har hatt en god tirsdag, og i hvert fall en bedre tirsdag enn hva jeg har hatt. Klem!

RART Å SE TILBAKE PÅ..

Jeg synes alltid det er like rart å se tilbake på livet mitt før jeg ble mamma.

I dag fant jeg igjen noen bilder som jeg tenkte å dele med dere. Når jeg bladde gjennom de så kjenner jeg plutselig igjen alt fra tiden bildene ble tatt på. Dere ser jo kun bilder av en 14 og 15 år gammel jente. Jeg ser også alle minner og tanker som ligger i de gamle bildene av meg. Både vonde og utrolig mange gode. Kjærlighetssorgen jeg egentlig hadde når jeg tok bildet av meg smilende. Hva jeg gjorde den dagen jeg hadde på meg den hvite toppen, og hva jeg tenkte for meg selv når jeg gikk til bussen samme morgen.




Før livet ble snudd på hodet 
Det er veldig rart å vise dere denne "meg" (Misforstå meg rett, jeg er jo samme person) men dere kjenner meg jo ikke slik. Dere kjenner meg jo som mamma. Jeg kjenner meg jo nesten ikke igjen på disse bildene. Jeg føler at jeg har blitt en annen person etter jeg fikk Leo, for så mye føler jeg faktisk at jeg har forandret meg.

Jeg lurer på om jeg kommer til å sitte i fremtiden om noen år og tenke det samme. Når barna har vokst til, og blitt større. Om jeg kommer til å tenke tilbake på meg selv og livet mitt slik det var i dag, og tenke at jeg har forandret meg noe helt enormt. Og høre på gamle sanger som minner meg om tiden jeg går gjennom nå. 

Å huske og tenke på det som har skjedd i fortiden, og lure på hvor i livet jeg hadde vært om jeg ikke hadde tatt valgene som førte meg dit jeg er. Akkurat slik jeg gjør i dag!

EN TITT I GARDEROBEN TIL LILLEBROR

Alt innkjøp av babyklær ble vi heldigvis ferdig med ganske tidlig dette svangerskapet, noe jeg har nevnt for dere tidligere. Og det kjenner jeg nå at jeg er veldig glad at vi ble!






Mange av dere har lurt på hvorfor jeg har kjøpt så mye babyklær, og hvorfor vi ikke bare bruker det vi har etter Leo, og grunnen til det er ganske enkel; Jeg har gitt bort så og si alt av klær vi hadde til Leo de første levemånedene hans. Dette lovde jeg bort allerede i februar (Når jeg var gravid, men ikke visste om det) i hovedsak til mødre som ikke hadde så god råd. Er veldig glad jeg gjorde det, selv om det betydde at vi måtte kjøpe inn så og si alt av nyfødt tøy på nytt, og at det selvfølgelig hadde vært morsomt å ha massevis etter Leo til lillebror. Jeg tok likevel vare på de skattene fra nyfødt-tiden med Leo som vi likte aller, aller best, så noe har vi etter Leo. Men veldig lite!

Her har dere en bitte liten titt inn i garderoben til Noah. For den består jo naturligvis av mye, mye mer enn bare dette! Mest av alt har jeg i merinoull og bomull, men også mye ull! Jeg har jo ikke hatt høstbaby tidligere, ettersom Leo er født på våren, men jeg føler meg veldig sikker på at vi har fått kjøpt inn det vi måtte ha behov for av klær til den lille.

Også er det jo mye blått da. Og litt beige, hvitt, grått, litt gult, og mørkere farger. Og noen flotte, fargerike plagg!










Å kjøpe babyklær er noe av det koseligste jeg vet!

Ellers er jeg overhode ikke opptatt av å kjøpe dyre merkeklær til gutten vår, vi har i grunn bare kjøpt det vi har likt, og det vi har synes har vært fint - Helt uavhengig av hvor det er fra. Han har massevis av klær til både de første månedene, og fra 6 måneders alder som jeg gleder meg så til å se ham i, og jeg må innrømme at det vil bli litt ekstra spesielt å se ham i de plaggene vi har etter storebroren hans ♥

VONDT Å SE HAM SLIK!

Der var vi i gang, gitt! Etter et par uker i barnehagen er Leo blitt syk nå for første gang, så vi kan jo bare vente oss. Det er jo rimelig kjent at det første året i barnehagen gjerne er preget av en del sykdom. Haha, vel... Kan ikke si at verken Fredrik eller jeg gleder oss noe særlig til det - Men vi kommer vel oss gjennom det også, tenker jeg. Heldigvis er ikke Leo kjempe-syk, men det er klart det merkes på den lille kroppen at han ikke er i form. Vondt å vite at han har det vondt, men godt å vite at han har oss til å ta vare på seg ♥ Og for en liten tøffing han er, altså! Mye tøffere enn faren sin, for hver gang Fredrik bare er litt forkjølet legger han seg på sofaen og tror han er i ferd med å dø. Der har du noe å lære av sønnen din, Fredrik! Haha :-)









Rolige, kosedager inne betyr forhåpentligvis en frisk Leo ganske så snart! Nå sitter guttene ute i sofaen begge to, og jeg skal ordne og styre litt her hjemme før kvelden plutselig kommer. Håper dere alle har hatt en god mandag hittil!

ANGRER IKKE PÅ AT JEG FULGTE HJERTET MITT.

Jeg ligger på soverommet vårt. I sengen.

Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute. 

Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!

Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.

Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.

De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.


Det var jo bare lille deg! ♥

DET HAR VÆRT EN FANTASTISK UKE!

UKENS BESTE BILDE:

Leo og jeg storkoste oss med kveldsmat i sengen i tidlig går kveld. Tøfler og innekos! Fredrik knipset et bilde av oss der vi satt som jeg synes var så koselig.

UKENS MATKICK:

Ny gravidcravings, og denne gangen er det noe så sunt som druer! Har spist haugevis av druer denne uken, og Leo skal for tiden absolutt spise alt jeg spiser, så det har blitt noen kurver druer i løpet av uken, for å si det sånn! Leo liker det nesten like mye som det jeg gjør.



UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik skrev et veldig fint og åpent gjesteinnlegg denne uken, og det ble ekstremt godt tatt i mot. Jeg tror det er omtrentlig 17 000 unike norske lesere som har lest blogginnlegget hittil. 

Jeg er veldig stolt av han, og jeg ble egentlig også litt rørt etter å ha lest blogginnlegget han skrev. Jeg synes han viser en storhet i det at han innrømmer sine feil, og å i tillegg være åpen om det for så mange mennesker. Er forferdelig glad jeg har fått meg en så ydmyk, god kjæreste og pappa til barna mine. Jeg synes han er et stort forbilde. Les blogginnlegget hans ved å klikke HER ♥


UKENS HØYDEPUNKT:

Det må selvsagt være at Fredrik har hatt ferie, og all tiden vi har fått tilbrakt sammen! Leo har nok også satt enormt stor pris på å bli levert av pappaen sin i barnehagen, og hentet av oss begge. Vanligvis er det jo jeg som gjør begge deler!

Vi må huske på å ta godt vare på forholdet vårt i tiden fremover. Pleie forholdet vårt mellom slagene, noe vi heldigvis har blitt veldig flinke til. Fredrik synes det var ganske rart å tenke på at neste gang han har ferie fra jobben, så er vi blitt til en familie på fire!

UKENS INSTAGRAM-ØYEBLIKK:

Fanget på film! Leo som vet hvor lillebror er hen. Denne gangen var han litt mer voldsom enn hva han vanligvis er når han skal kose med babymagen, men la gå; Synes likevel det er helt herlig å se! Haha!

UKENS BESTE INNKJØP:




Uten tvil den nydelige vognposen til babyen. Ble helt overlykkelig når den dukket opp i postkassen tidligere denne uken! Mørk grå strikket, og lys blå på innsiden. Gleder meg så alt for mye til å få tatt den i bruk! I mellomtiden er Leo også blitt veldig opptatt av at den er så myk at han stryker på den hver gang han passerer vognen til lillebroren sin. Haha!

Nå går vi inn i den siste uken med de siste dagene i august, og gleder oss stort til september måned står for tur, og alle gode øyeblikk vi har i vente i årets første høstmåned ♥

JEG OVERRASKER MEG SELV!

I natt fikk jeg ikke lagt meg før.. Nei, glem det - Jeg la meg ikke i natt, jeg la meg 06:00 i dag tidlig. Haha! Leo bestemte seg nemlig for at å sove på eget rom - Det var egentlig ikke så morsomt likevel, det! Han har vært så flink så lenge, men i natt protesterte han som aldri før. Vi ventet egentlig litt på det, å ha barn skal jo ikke gå såå knirkefritt. Litt for godt til å være sant at han det skulle gå så enkelt å få ham over på eget rom!

Jeg overrasker meg selv mye om dagen. Hva jeg orker, hvor mye jeg styrer og ordner helt frivillig, og hvor mye jeg tar selv. Hadde noen spurt meg på forhånd om de trodde jeg skulle klare og orke alt jeg har orket de siste månedene  - Så hadde jeg nok bare ristet på hodet. Tvert!

Snart høygravid og med bekkenløsning herfra og til et visst sted, sendte jeg Fredrik i seng i natt når jeg skjønte at natten kom til å bli lang - Slik at hvert fall en av oss fikk sove litt! Takk Gud for den enorme tålmodigheten min, samt stå-på viljen min som jeg har fått etter jeg ble mamma. Jeg må bare si det, jeg er så stolt over hvilken mamma jeg er for gutten min. Ikke nødvendigvis spesielt med tanke på den tøffe natten i natt, men alt i alt. ♥ Jeg er ikke perfekt , for all del - Men jeg gjør alltid mitt ytterste og det ER godt nok. Det ser jeg. Jeg er stolt over hvor mye jeg står på dag og natt, og evig takknemlig for all ekstra energi og overskudd jeg har. 

Ellers har jeg brukt den ekstra energien min i dag på dille med tingene til Noah. Vasket det siste av klær i større størrelser til ham, lagt sammen litt diverse, og lekt masse med Leo som har vært så blid i hele dag. Han var stuptrøtt i kveld, så han sovnet før vanlig tid. Ikke så rart det, da. Så det ser i hvert fall ut til at denne natten blir rolig, og Fredrik og jeg skal avslutte den med kjærestetid og pizza!












Klem!

SVANGERSKAPSUKE 34

Se så mye magen har vokst nå!






I dag er jeg inne i min svangerskapsuke 34, jeg har gått gravid i 33 fullgåtte uker, og nå er det ikke lenge til jeg er gravid i åttende måned. Og ikke minst, ikke lenge igjen til jeg faktisk er høygravid!

Bevegelsene til den lille har nå den siste tiden blitt roligere. De er like hyppige, men det er ikke lenger så mye av de raske og brå bevegelsene som jeg har merket mye til tidligere. Det begynner jo å bli mye mindre boltreplass der inne, og han begynner å få det trangt! Denne uken skal babyen ha bikket 2 kg, og det er jo egentlig så lite. 2, små kilo. Men likevel er han et perfekt lite menneske med øyevipper, en bitteliten nese, og små tær og fingre. Til og med ferdige fingernegler, har han!

Vi vet jo at han ligger inne i magen, selv om det ikke går opp helt for oss, og nå er han på de siste ukene før han skal ut i den skumle, store verden. Han kommer til å være så fullstendig avhengig av oss, på en helt annen måte enn hva Leo er nå. Når jeg gikk gravid for første gang sist og det nærmet seg termin, ble jeg plutselig overøst av utsagn som "Dere burde få babyen inn på eget rom så snart som mulig" og "Babyen har ikke vondt av å ligge og gråte litt" 

Er det en ting vi har bestemt oss for denne gangen så er det at når babyen kommer til verden, så skal han få bestemme - Hvert fall de første månedene av livet hans ;-) Det er jo ikke rart spedbarn ikke liker å sove alene på eget rom. Ikke en gang jeg liker å sove alene på et rom uten noen. Det eneste babyen kjenner til er livet på innsiden av magen, hvor det alltid er perfekt temperatur, hvor han alltid føler nærhet, og hvor han alltid blir vugget i søvn når jeg vugger og vagger bortover gulvene som en pingvin fordi magen er blitt så stor og SÅ konstant i veien. Klart vil han ikke være alene i den store, skumle verden. Han vil jo være i nærheten av tryggheten sin; mammaen og pappaen sin!

Pappaen din er forferdelig utålmodig nå, men jeg synes du skal holde deg inne i magen i hvert fall noen uker til! Og det er nok til det beste for deg, lille venn ♥ 

GLEDESTÅRER!

Når Fredrik og jeg for siste gang sammen, før hverdagen inntreffer igjen på mandag, gikk for å hente Leo i barnehagen i ettermiddag - Så kan dere tro gleden var stor. Leo ble rett og slett så glad når han så oss at han gråt av glede! Å se at han reagerer på den måten når han ser at vi er kommet for å hente han er helt ubeskrivelig. Tenk, han er så avhengig av oss.. Og så glad som han er i oss, så mye vi betyr for han... Kjenner at det ikke skal mye til før jeg også får noen glederstårer når jeg tenker på det. Haha! Han ble spent med oss til plassen sin i barnehagen, hvor han pent fant frem skoene sine klar for å få hjelp til å få dem på, og til å ta helg etter en lang og fin uke.

Leo er kommet skikkelig inn i barnehagerutinene allerede, og han er en gutt som sprer mye glede rundt seg i barnehagen, deler ut klemmer og er en skikkelig godgutt. Akkurat slik han gjør her hjemme! Nå de siste dagene har vi levert ham i barnehagen med et smil også, for han har ikke blitt lei seg når vi har sagt hade til ham og vinket til ham i vinduet. Det gjør meg så glad at han trives så godt, og at han blir så godt ivaretatt. Vi kan ikke få takket de fantastiske barnehageansatte nok. Nå har jo Fredrik hatt ferien sin som er over på mandag når helgen er over, så da er det tilbake til hverdagen og den siste innspurten før Fredrik har to uker med permisjon etter at minstemann er kommet til verden!


Og flere tårer skal det nok bli i kveld også. Jeg har nemlig fått med meg Fredrik til å se på min favoritt gravidfilm - «What to expect when you're expecting» Herrejesus, disse gravidhormonene gjør meg så fryktelig lettrørt!

Denne helgen skal bli så fin - Nyt kvelden deres!

VOGNEN TIL BABYEN VÅR!

I dag kom vognposen til lillemann, og jeg er med det klar for å vise dere den klargjorte vognen til det kommende nye familiemedlemmet vårt!

Vognen er en Emmaljunga mondial de luxe 2015-modell (Var helt ny når vi kjøpte den til Leo i februar 2015) og det er fortsatt den absolutte fineste vognen jeg vet om. Perfekt etter forholdene våre her vi bor, romslig, klassisk, og enkel. Den perfekte vognen for storebror de første levemånedene hans, og vi håper selvsagt at lillebror blir like fornøyd ♥




Det var veldig rart å skulle finne frem dyp-vognen igjen, men samtidig utrolig koselig. Enda koseligere er det å tenke på at Leo lå i vognen de første 5-6 månedene av livet hans, og at nå skal lillebror gjøre det samme.

I vognen har jeg laken i flanell på madrassen til vognen, kjempe mykt og deilig for de små. I tillegg har jeg vognposen over som er i 100% ull og er fòret med bomullstoff. Dundynen inne i vognposen kan tas ut, slik at vi kan bruke den utover sommeren også når vinteren er forbi. Ellers har jeg lammeskinn og dundyne utenom til den lille, som også kan brukes i vognen. Sammen med tepper i bomull og ull. Alt ligger her klart til ham!










Gleder meg til mange flotte turer og nye minner med denne vognen, denne gangen med en annen liten gutt som kommer til å være mye mindre enn Leo, men som kommer til å smelte mammaen sin akkurat like mye!

Ønsker dere alle en fantastisk helg ♥

AV OG TIL GLEMMER JEG AT JEG ER 18 ÅR

Tidligere i dag har vi spilt inn en liten prøvefilm-video sammen hvor vi skulle svare på noen spørsmål sammen med Leo, og det gikk i grunn veldig greit! Det er så rart å se seg selv på video, kommer nok aldri til å bli helt vant til det! Det var en videopresentasjon av oss som en familie som vi skulle sende inn. Spennende! Vi er vant med at alderen vår og det at vi er unge ofte er sentral, ofte på grunn av bloggen, og det ble den av naturlige årsaker i dag også.


Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte "Hvor gamle er dere?" Eller "Om det er jeg som er mammaen?" Men vi tenker lite over alderen vår nå selv nå lenger, selv om vi til stadighet påminnes av nye omstendigheter og nye mennesker. Alt faller oss så naturlig med å være foreldre, og det siste jeg tenker på når jeg triller til barnehagen med sønnen min er at jeg "kun" er 18 år og akkurat myndig. Vi lever jo bare som alle andre småbarnsfamilier. Står opp og leverer Leo i barnehagen, Fredrik drar på jobb, vi henter Leo i barnehagen, spiser middag, leker og finner på mye morsomt med sønnen vår, og vi drar på besøk til familie og venner. Spiser ute en gang i blant, handler nye klær når gutten vår har vokst ut av de gamle, og har egne jobber.

Klart, sånn en sjelden gang kan jeg stoppe opp og tenke litt på det. Hvordan andre på min alder snart er ferdig med videregående, og jeg på den andre siden snart har to barn. Hvordan de bor hjemme hos foreldrene sine, og jeg på min side har flyttet ut for over to år siden. Hvordan jeg lever med massevis av ansvar, og de kun har seg selv å tenke på. Hvordan det er rart at man kan leve så forskjellige liv.

Vi er jo selvfølgelig klare over at vi er unge, for det er vi jo - Og sånn er det bare. Men alderen vår er ikke i fokus her hjemme hos oss. Av og til, kanskje til og med ganske ofte, glemmer jeg bort alderen min. Barna er jo det viktigste vi har, på samme måte som at barna til eldre foreldre er det viktigste de har. Man elsker dem til døden uansett hva, og uansett hvor gammel man selv er.

UNNSKYLD, FREDRIK!

Jeg innrømmer det, dette svangerskapet har det hendt at jeg har gått i joggebukse. Til og med ute i offentligheten! Uff. Jaja! Fredrik har sett sider av meg som ikke er... Fullt så fine. Jeg lovde egentlig meg selv at jeg skulle prioritere å ta skikkelig, ordentlig vare på meg selv dette svangerskapet. Men hva skal man si? Det har ikke akkurat gått helt etter planen! 

For når man plutselig står mellom å kunne velge 20 minutter ekstra søvn om morgenen etter en laaang natt, eller det å få sminket seg, så blir sistnevnte veldig nedprioritert. Haha!

Håret mitt har vært utvasket i Gudene vet hvor mange måneder nå. Rumpa mi er blitt rimelig flat etter de siste månedene uten trening på grunn av bekkenløsningen (For å si det sånn), og jeg husker ikke sist jeg kjøpte meg noe ordentlig sminke. Klesstilen min er heller ikke akkurat mye å skryte av for tiden, det går mye i tøyshortser her hjemme og basic-gensere i sort, grått eller hvitt.

Så unnskyld, Fredrik! Du har virkelig holdt ut med meg, og jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg så elendig utseendemessig at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen i speilet. Aldri noe morsomt, men jeg husker det fra sist svangerskap også. Heldigvis har jeg Fredrik, som forteller meg hvor fin jeg er uansett pokker. Og som faktisk mener det. Jeg er heldig, altså! Det er så mange forskjellige forandringer som skjer når man går gravid og når man blir mamma. Prioriteringer er definitivt en av dem.

Her om dagen satte jeg av litt tid. Jeg farget håret mitt. Jeg tok meg på favorittgenseren min som faktisk fortsatt passet over gravidmagen (!), jeg sminket meg og tok til og med på meg mascara, og gjorde det jeg kunne for at den likbleke hudfargen min skulle se tilnærmet normal ut. Og så følte jeg meg plutselig veldig mye bedre, og Fredrik kunne så vidt skimte den gamle meg bak mammaklærne og 17 kilo ekstra.


Alt man skal gjennom! Gleder meg sånn til å treffe ham nå, og både kropp og sinn er veldig glad for at det ikke er lenger enn 50 dager igjen til gutten vår kommer ♥

ETTER EN LANG DAG...

Leo er i seng og har vært det i flere timer allerede, og i dag tok Fredrik og jeg kveldstellet med ham sammen. Ofte blir det slik at bare en av oss gjør det, men det var virkelig koselig å gjøre det sammen alle tre også. 











Det er så merkverdig stille og rolig når han ligger og sover så fredelig som det han gjør.

Sliten og trøtt etter en lang dag! Med øynene lukket og av og til smilende i søvne. Med de små hendene sine liggende over hodet sitt, og i den nye pysjen sin med blå stjerner på som han så gjerne ville ha hjelp til å få på seg etter kveldstellet. 

Der ligger han, så liten og stor på samme tid - I den fine sengen sin, med den grå favoritt-kattepus bamsen ved siden av seg, den nyvaskede dynen med mange fargerike dyr på, og teppet til lillebror forsiktig dratt over seg. For i dag før sengetid skulle han så absolutt ha med seg teppet til lillebror som lå i vuggen, han dro det ut fra vuggen til lillebror og insisterte på å ha det med seg. Han er, akkurat som meg, ganske sta - Har han bestemt seg så har han bestemt seg! Så da ble det like greit med ham i seng, og det var i grunn rimelig herlig å se ham ligge der sovende med det ♥ 

Sov godt, lille gutten vår. Ses i morgen tidlig, vi gleder oss som vanlig til å følge deg i barnehagen som du trives så godt i!

GJESTEINNLEGG: DEN VONDE TIDEN

GJESTEINNLEGG SKREVET AV MIN SAMBOER

Når vår neste sønn kommer i oktober, har det nøyaktig gått et år siden jeg gjorde min største feil noen sinne.

Ja, jeg gjorde det slutt med Jessica, og ja jeg angrer meg noe så voldsomt. Er så overlykkelig av at vi fant hverandre tilbake. Vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten henne og Leo. Der og da føltes det som den beste beslutningen for meg, men i ettertid ser jeg hvor dum jeg var. Hvor patetisk og selvopptatt jeg var. Tenkte kun på meg selv og ingen av de som var rundt meg. 

Og jeg vil bare beklage meg igjen og igjen til Jessica og Leo, jeg vet hvor vondt Jessica har hatt det pga feilen min.


Jeg har lekt meg litt med tanken på hva vi ville gjort om vi hadde kommet dit at vi flyttet fra hverandre. Og jeg må si at jeg hater tanken. Jeg hadde flyttet hjem og bodd annenhver uke hos mor og far, kanskje flyttet alene ut etter hvert. Og de helgene jeg hadde fått se Leo hadde jeg nok måtte bo hos Jessica i Gjøvik. Og ellers hadde jeg fokusert på skole og jobb. Så mye tid fra sønnen min, og fra Jessica. Får tårer i øynene av tanken på det nå.

Jessica skulle kjøpe seg en leilighet i Gjøvik der hun og Leo kunne bodd trygt sammen. Uten meg, tingene mine og maset mitt. Der hun ville blogget fra, hatt Leo i barnehagen og gått på skole selv.

Det høres kanskje ikke så ille ut for dere, men tro meg. Det å stå midt oppe i det og snakke om det og å vite at dette ikke bare er en sånn dustete krangel, men at det faktisk skulle skje.... Eller at det var meningen det skulle skje da. Det var langt ifra morro. 

Jeg vet jeg har skrevet det før. Men fedre som bare drar fra barn og samboer/kjæreste/kone pga vanskelige tider.. Skjerp dere! Og ikke gjør den samme feilen som meg å bare la tiden gå uten å si ifra og uten å gi kjæresten muligheten til å jobbe med forholdet med deg. Ta tak i problemene og gjør noe med det. gi det et forsøk.

Man kan komme seg gjennom det.!

Vet det er den største klisjeen noen sinne men du vet ikke hva du har før du mister det! Og jeg mistet det. Var bare heldig som fikk det tilbake. 

Dette var kanskje ikke det mest inspirerende blogginnlegget eller et humoristisk innlegg. Men det er viktig. Og det er så rart å tenke på hvordan livene våre påvirkes av noen "små" beslutninger og valg. 

Helt til slutt vil jeg bare si hvilken fantastisk mor Jessica er og hvor glad og forelsket jeg er i henne.

Ha en fin dag videre. skal nyte resten av ferieuka mi med mine kjære <3 

LIKE FIN SOM PAPPAEN SIN!

Det var en lykkelig Leo som trippet hjem med oss fra byen nå for et par timer siden. Luggen og håret er endelig klipt litt igjen, noe vi merker at vi må gjøre oftere og oftere fordi håret hans vokser så innmari fort nå. Og når han løper rundt fra morgen til kveld blir det så slitsomt for han å skulle ha håret i veien hele tiden, så vi gjør så godt vi kan med å få klipt han med jevne mellomrom. Og han er skikkelig flink der han tålmodig sitter i frisørstolen. Den tålmodigheten kan han umulig ha fra meg!








Og når vi først er inne på det: Jeg synes fortsatt det er like merkelig at Leo har blitt så lys i håret..Fredrik hadde platinablondt hår når han var liten, og jeg har alltid hatt veldig mørkebrunt, nærmere brunsort. Er veldig nysgjerrig på om Noah kanskje blir skikkelig mørk sånn som meg, eller om Fredrik sitt lyse hår dominerer denne gangen også ♥

Han ble i hvert fall såå fin - Luggen hans blir fort så lang at man ikke ser det fine ansiktet hans så godt! Like fantastisk fin som pappaen sin, er han :-)

Her har det vært full rulle i dag også!

Bilder har blitt hengt opp på veggene våre, ting har blitt satt på plass, jeg har fått nærmere informasjon om når babysengen kommer, lysekronen vår har endelig kommet, og hjemmet vårt begynner endelig å føles ut som et skikkelig hjem. Fredrik og jeg har faktisk "kranglet" litt om innredning underveis også, og det trodde jeg virkelig ikke kom til å skje. Haha! Ikke lett når man ikke har helt samme smak, men herregud - Det er jo egentlig tidenes luksusproblem, så føler meg egentlig litt dum som i det hele tatt nevner det. Synes selvfølgelig det er viktig at Fredrik også skal ha noe å si på hvordan vi har det i hjemmet vårt. For det er jo tross alt vårt, noe vi har sammen. Så vi har måtte møte hverandre på halvveien, og inngå kompromisser, og nå er vi storfornøyde begge to. Men de putene med bilder av geiter han på død og liv skulle ha inn i sofaen her for en stund tilbake, de kommer ikke inn dørene her hjemme altså. Sorry Fredrik! Haha :-)

God klem, og nyt kvelden deres. Onsdag allerede i morgen, dere - Hjelp!

JEG ELSKER Å GÅ GRAVID, MEN...

I dag har jeg virkelig fått merke noe av det verste med å være gravid: Det og plutselig skulle bli slått ut av plager, med ingen eller veldig liten forvarsel. Jeg har hatt skallebank herfra og til et visst sted i dag, i herlig kombinasjon med et bekken som bokstavelig talt knirker. 

I dag har jeg tatt meg i å stille meg selv spørsmålet "Hva hvis jeg skulle vært sånn som dette hele svangerskapet?" Da hadde jeg nok vært helt utkjørt. Stor klapp på skulderen til alle gravide der ute som sliter veldig med plager i svangerskapet, men som holder ut! Jeg kan se for meg at det kan tære veldig på. Samtidig vet jeg selv at man holder ut når man må, for det er jo ikke akkurat slik at man har noe valg. Men det betyr jo på ingen måte at det ikke er forferdelig tøft når det står på, og at man ikke skal bli rost for å holde ut.








Jeg elsker å gå gravid, MEN.. Det skal bli godt å ikke bli vekket på natten av at noen (Les: Noah) sparker meg i ribbeina så jeg nesten mister pusten. Jeg gruer meg ikke akkurat til jeg kan gå i trapper igjen uten å måtte ta fem pauser fordi jeg puster og peser som en gærning før jeg i det hele tatt er kommet til andreetasjen!

Jeg har fått ladet litt opp på sofaen i dag, og det har virkelig gjort godt. I dag er jo Leo faktisk nøyaktig 17 måneder gammel, så tanken på at han kun rekker å bli 18 måneder før lillebror er her - Den er ganske herlig. Han har blitt så utrolig selvstendig og stor på så kort tid, jeg husker tilbake på bare for noen måneder siden og kan nesten ikke tro hvor mye som har skjedd på så lite tid! I dag skal han faktisk klippe seg litt også, fordi håret hans er vokst så voldsomt og blitt i veien for ham. Blir morsomt å vise dere!

Vi snakkes om ikke så lenge, fine lesere ♥ 

TO NYE FAVORITTER!

Se på disse to herlighetene jeg endelig har fått tak i til guttene! Definitivt to nye favoritter ♥




Jeg har kjøpt helt sinnssykt mye fint til både Leo og lillegutt i magen nå de siste månedene, men dette må være noe av det fineste. Og kjekkeste! Ull er jo som kjent gull, og disse dressene er 80% lammeull. Bare det beste er godt nok for mine to små, og jeg kjenner at jeg må passe meg for å ikke skjemme dem helt bort allerede.. Neida! Har faktisk klart å begrense meg ganske bra. Noah har fått nok av babyklær han altså - men ikke mer enn jeg tror vi vil få brukt. Og Leo har jo fått en del til barnehagestart som han har fått brukt flittig allerede. Gleder meg til vinteren allerede nå når jeg ser på det alt fine ulltøyet jeg har til dem begge to ♥

Jeg elsker å ha nye ting å se frem til, og det samme gjør Fredrik - På mange måter tror jeg det er noe av det som gjør at vi lettere kommer oss gjennom tider som er litt tyngre. Tøffe stunder i hverdagen, for eksempel. For meg er det uhyre viktig å ha ting å se frem til, og det har det vært veldig lenge. Når jeg gikk på skolen var det det som fikk meg gjennom tunge skoledager. Jeg gleder meg helt sykt til vår første jul med to små som skal bli tilbrakt her i Larvik, og det blir faktisk min første jul her i byen vår! Sammen med påsken (Som jeg håper vi kan tilbringe på fjellet i år!) og å gå inn i det nye året med min familie.






Alt blir ikke hva du gjør det til, men noe gjør alltid det. Og jeg prøver alltid å være positiv og å se fremover, uansett hvor tungt noe kan kjennes ut. Av og til er det vanskelig, andre ganger er det lettere. Akkurat nå er det lett, men jeg vet at det kan komme tider hvor det blir tyngre igjen!

Ønsker dere en fin kveld ♥

HVA GJØR VI NÅ, DA?

Det var skikkelig rart å levere fra oss Leo i barnehagen i dag tidlig. Det føltes enda merkeligere enn det pleier å gjøre, når jeg går hjem fra barnehagen uten barnevogn og Leo, og kommer inn dørene hjemme helt alene.

For når Fredrik og jeg kom inn dørene her hjemme etter leveringen ble det bare sånn "Ja.. Hva gjør vi nå, da?" Skal vi gå til byen, spise lunsj et sted? Skal vi rydde, dra på shopping? Hva gjorde vi egentlig før vi fikk barn?

Vi endte opp med å legge oss under pleddet på sofaen. Og rydde leiligheten. Det var så utrolig godt å kunne tilbringe tid sammen på den måten, og så til og med på dagtid! Tror jeg kommer til å bli ganske bortskjemt på denne ferieuken til Fredrik, jeg. Jeg begynte å tenke tilbake på når jeg kom hit til Larvik for å besøke Fredrik i helgene for et par år siden de første månedene som kjærester, hva vi gjorde da, hva vi brukte all tiden vår på (Som vi bare skulle visst hvor mye vi hadde av!), og hvordan vi har endret oss siden da. Det er helt rart å se sånn tilbake i tid, når jeg ser hvordan ting er i dag!








Det gikk med andre ord veldig fint i dag, selv om det absolutt var merkverdig og litt rart, og jeg ser bare enda mer frem til resten av uken. Selv om vi skal nyte en del tid sammen bare Fredrik og jeg, så har vi også en del som vi trenger å få unnagjort her hjemme av både det ene og det andre, og det skal bli godt å få det gjort sammen. Slitsomt å ha ting hengende over seg som man ikke får gjort på egenhånd! Og så ser vi frem til å få litt ekstra søvn noen av disse dagene! Det blir nok ikke vondt det, altså. Haha!

Men ingenting er uansett bedre enn når vi gikk for å hente gutten vår igjen: Når vi kom inn dørene i samme rom som han, løper han i en rasende fart bort fra det han egentlig holder på med av leker for å gi meg verdens største klem ♥ Verdens beste Leo!

Håper dere alle har hatt en fin start på uken. Klem!

VERDENS NYDELIGSTE LILLE BABY!

Det sekundet jeg fikk se Leo for aller første gang kommer jeg aldri til å glemme. Han var den nydeligste lille babyen jeg noen sinne hadde sett, og jeg klarte overhode ikke å holde tårene tilbake.

I dag har jeg sett gjennom gamle bilder av Leo som baby, og jeg klarer ikke å la være å vise dere dem. Jeg smelter helt innvendig, og klarer nok ikke å fatte og forstå hvordan Fredrik og jeg har skapt noe så nydelig sammen. Og ikke nok med det, men vi skal snart få møte enda en ny baby - Som også er vår. Verdens nydeligste lille baby kommer han til å være, akkurat som Leo var. 












Jeg kjente det virkelig etter å ha sett gjennom babybildene av Leo, NÅ begynner jeg å bli skikkelig babysyk! ♥

EN LITEN OPPSUMMERING!

... Av den siste uken vår! Jeg elsker å skrive disse blogginnleggene hvor jeg oppsummerer den siste uken vår, og det er vel omtrent det eneste faste blogginnlegget jeg har her inne i løpet av den vanlige uken! Her er denne ukens...

STØRSTE HØYDEPUNKT:

Høydepunktet denne uken må ha vært når mamma kom på besøk til oss og tilbrakte noen koselige dager med oss, og når vi bestemte oss for å hente Fredrik på jobben på fredagen når han hadde ferie. Han har jo egentlig vært syk, men dro likevel siden det var den siste dagen hans før ferien, og jeg kunne se gleden i øynene hans når vi hentet han! Leo var også med, selvfølgelig, og like glad for å se pappaen sin som han alltid er. Alltid like fantastisk å være vitne til gleden de har for hverandre og båndet de har sammen, som blir ekstra godt synlig i slike øyeblikk ♥


TANKE:

Den siste uken har jeg tenkt mye på hvor heldig jeg er, og da spesielt med tanke på hvor heldig jeg er som har muligheten til å gå hjemme i permisjon med guttene mine og samtidig ha muligheten til å jobbe hjemmefra. Jeg har selvfølgelig jobbet mye for å komme hit hvor jeg er i dag, og hvor jeg kan kalle bloggen jobben min, men det hadde aldri vært mulig uten alle dere som liker det jeg holder på med, som deler blogginnlegg videre, og som leser bloggen min hver eneste dag. Ofte stopper jeg opp og tenker på hvor heldig jeg føler meg, og i dag vil jeg bare benytte muligheten til å si tusen hjertelig takk til dere!

BESTE INNKJØP:

Denne uken kom høstjakken til Leo, og Gud så fin den var! Leo er så fin i blått, og det tok ikke akkurat lang tid før jeg bestemte for å gå til innkjøp av en blå høstjakke. Flott blåfarge, med refleks, avtagbar hette og laget av vanntett materiale. Det er høst/vår jakke, så nå mangler vi kun vintersko og vinterdress til vinteren, så har Leo alt han trenger i barnehagen av utstyr nå som det går mot kaldere tider. Leo er heldig altså ♥ 





GLEDER SEG TIL:

Høsten! Og ikke bare fordi lillebror kommer, altså :-) Høsten er en så herlig årstid. Kakao, pledd og varme inne når det blåser kaldt ute, høstklær i butikkene, nye sesonger av diverse tv-programmer, fine høstfarger ute, ikke for vamt, men heller ikke helt uutholdelig kaldt, og ja... Høstmat! Det skal bli så mange koselige kvelder her hos oss, og bare tanken får meg til å glede meg enormt. 





↑Bilder fra oktober 2015 

MATKICK:

På onsdag spiste jeg lunsj med bestemoren og moren min på favorittspisestedet mitt her i Larvik, og jeg spiste noe av det beste jeg har smakt på veldig, veldig lenge! Søtpotetfries. Etter lunsjbesøket har jeg kjent en ubeskrivelig stor lyst på disse herlighetene, så det spørs om jeg ikke må dra med meg Fredrik ned til bryggen for å få tak i dem nå til uken igjen.




Her hjemme ligger vi fortsatt på sofaen i pysj og med håret til alle kanter. Alle tre! Haha, det er så deilig med slike søndager ♥ Ønsker dere en flott avslutning på uken i dag!

DETTE BLIR SPENNENDE!

Hei dere, og riktig god kveld!







I dag har vi vært på grillfest med moren til Fredrik og flere i familien hans, noe som var kjempekoselig. Leo fikk løpt rundt i hagen, og vi andre koste oss med grillmat. Noe det har blitt lite av denne sommeren fordi været ikke akkurat har vært på topp, for å si det sånn. Når vi kom hjem var jeg egentlig ganske sliten i hodet og kropp, og vi bestemte dermed at vi skulle tilbringe resten av dagen inne. Det har pøsregnet her i hele ettermiddag og kveld, så jeg har tro på at vi tok rett valg med å bli inne. Haha!

 Jeg ville bare så gjerne nevne dette for dere! Før helgen snakket jeg med en veldig hyggelig dame angående noe som er veldig spennende. Jeg har hatt kontakt med noen andre som har hatt med dette prosjektet å gjøre tidligere, men det var før sommeren så det er en stund siden. Jeg synes prosjektet hørtes utrolig spennende ut etter å ha fått litt mer og utfyllende informasjon, så jeg snakket en del med Fredrik om det, og han var enig. Ingenting er sikkert enda, men det er snakk om å være med i et tv-program som er nytt, så vi skal bruke morgendagen på å filme litt her hjemme som skal sendes inn til dem rett over helgen. Så får vi vel etter hvert vite om vi får bli med eller ikke, for som sagt er det helt i startfasen hvor de lette etter aktuelle folk. Det blir i hvert fall veldig spennende, og jeg skal virkelig sørge for å få med meg programmet uansett om vi ender opp med å få bli med eller ei. Det skal være helt sikkert :-)

Nå skal Fredrik og jeg kose oss med iskrem og film. Elsker lørdager! Herregud, jeg har hatt så lyst på iskrem i hele dag at jeg nesten har gått på veggen! Skikkelig matkick. Håper dere har en fin lørdagskveld! Søndag igjen i morgen, det skal bli godt, og vi skal sørge for en god avslutning på nok en fin uke ♥

NÅ GÅR DET VIRKELIG ALT FOR FORT!

Leo leker med lekene sine før han plutselig stopper opp, og kommer i rasende fart bort til meg som ligger slengt utover sofaen. Genseren min er dratt over magen fordi babyen sparker så mye, og Leo bruker ikke akkurat lang tid på oppdage at magen beveger seg. Eller, at babyen beveger seg men at magen min.. Ja, dere skjønner.

"Oi! Ser du det, Leo? Det er lillebror, jo!"

Leo ser helt sjokkert ut når han flytter øynene sine fra magen min og opp til øynene mine. Han tar hånden sin på magen min og babyen sparker akkurat der han holder. "Oi!" Utbryter Leo.








Han har ikke blitt mindre aktiv for tiden, for å si det på den måten. Han sparker mye! Og i dag er jeg faktisk inne i min svangerskapsuke 33, og det er også (for både Fredrik og meg) et eneste stort "OI!" Det går alt for fort nå, og det merkes at han nærmer seg 40 centimeter lang inne i magen. Tenk det!

Det blir tyngre nå, Leo er ikke like lett å løfte lenger, og det å skulle bøye seg ned for å plukke opp rot etter han kjennes mer slitsomt ut enn tidligere. Jeg blir fort andpusten, og merker at det skal mye mindre til før kroppen sier i fra at den trenger ro og hvile. Det er litt morsomt, for akkurat dette husker jeg fra slutten av svangerskapet med Leo også!

Litt rart at svangerskapet er 80% fullført. Men når jeg ser at jeg har gått gravid i nøyaktig 224 dager, så kjenner jeg at det skal bli godt å bli ferdig!

Helt til jeg kommer på hvor ekstremt mye jeg kommer til å savne å gå gravid når svangerskapet er forbi ♥

DAGEN VI HAR VENTET PÅ!

Mens mange andre nå kanskje akkurat har avsluttet ferien sin og er tilbake på jobb eller skolebenken, har Fredrik fra i dag av ferie i 10 dager! Han har gledet seg så lenge, og det samme har jeg.

Han satte egentlig denne ferieuken sin til akkurat denne uken fordi jeg i utgangspunktet skulle begynne på skolen, og at det dermed ville gitt meg en mykere start, slik at han kunne ta seg av Leo i barnehagen mens jeg fikk kommet godt i gang på skolen. Vel, nå sitter vi jo her over et halvt år senere, og slik vet jo både vi og dere at det ikke ble - Så dermed skal uken brukes til masse familiekos, og rett og slett bare det å ha noen dager til å fokusere på oss tre. 

Vi kommer ikke til å ta Leo helt ut av barnehagen disse dagene selv om vi begge er hjemme - Men det handler jo rett og slett om at det er godt for han at han får kommet ordentlig inn i barnehagerutinene. Han er jo ikke akkurat helt vant til den nye hverdagen sin i barnehagen enda, den store omveltningen, så vi tror det blir veldig forvirrende for ham om vi nå skulle ta ham ut av barnehagen alle ukedagene neste uke kun fordi Fredrik har fri, for å så sende ham fulltid igjen de kommende ukene etter det. Han får likevel korte dager, og vi er veldig opptatt av å følge det vi tror er best for han - Også i samråd med de flinke ansatte som jobber i barnehagen hans!

Han har hittil fått en ordentlig god og myk start på barnehagetilværelsen. Korte dager, og fokus på at han skal føle seg trygg og ivaretatt ♥ Det skal vi absolutt fortsette med, og det føles veldig riktig!

Vi startet ferien i dag her hjemme, og nyter fredagskvelden sammen! Fredrik er helt overlykkelig, og helt ærlig kunne jeg ikke tenke meg å være noe annet sted akkurat nå, enn hjemme i sofaen med de to som betyr aller mest. Matlaging sammen på kjøkkenet vårt og en overlykkelig Leo som har løpt rundt oss som en rakett! Akkurat slik det skal være ♥










Den beste fredagen på lenge, så langt. Vi ønsker dere alle en riktig god helg, nyt den med familie og venner!

HOS JORDMOR I DAG!

Har gått og gledet meg til denne dagen i så lang tid nå - I dag var nemlig første kontroll hos jordmor siden starten av juli. Hun har vært på ferie, så i mellomtiden har jeg brukt legen min om jeg har vært litt bekymret for at alt står bra til med den lille i magen.  Jeg synes kontroller hos jordmor er så utrolig koselig og givende, og jeg har heldigvis også dette svangerskapet fått en jordmor som er forståelsesfull og god, og samtidig utrolig dyktig og flink i jobben sin.










Jeg møtte også tilfeldigvis på helsesøster i dag når jeg var på vei ut fra jordmortimen min, eller - Kjempetilfeldig var det jo ikke da, siden jordmor og helsesøster er på samme sted her jeg bor, på familiesenteret vi går til. Da gikk det opp for meg at det kun er litt over en måned til 18-måneders kontrollen med Leo. Når den kontrollen er overstått i slutten av september er det jammen ikke lenge igjen av svangerskapet!

Siden det nå er under to måneder igjen til termindatoen, skal jeg ha tettere kontroller fremover. Hver andre uke, omtrent - Slik gjorde vi det også sist svangerskap! Neste kontroll hos jordmor er 1 september, dagen før jeg skal inn til Oslo for å spille inn siste del av episoden til "Kjære mamma". Det er så fint å ha noe å se frem til ♥

Lillebror er bittelitt under gjennomsnittet når det kommer til størrelse, så som Fredrik sa i stad når jeg fortalte han om jordmorbesøket «Da får Leo i hvert fall en skikkelig lillebror, bokstavelig talt!» og det gjør han jo da. Men han er ikke liten i den forstand, han ble estimert til ca 1500 gram på ultralyden jeg var på forrige uke, han blir bare mest sannsynlig mindre enn hva Leo var når han ble født. Og Leo var jo så og si 4 kg, så det eneste ønsket vi har er at han legger på seg det han trenger, og det gjør han nok!  Vi hørte hjertelyden hans som lå på 138 slag i minuttet i dag, det er godt med liv, og det ser ut til at jeg faktisk er så heldig at jeg om en stund har to komplikasjonsfrie svangerskap bak meg!

EN LITEN GLADNYHET!

Endelig, dere!


Både Fredrik og mange av dere har lenge savnet videoblogger på bloggen min, så nå har jeg ingen unnskyldning lengre: I dag har jeg nemlig kjøpt meg et videokamera!

En liten gladnyhet for alle lesere som har savnet videoer på bloggen min. Nå var det jo faktisk skikkelig på tide!

Dette er helt nytt og veldig spennende for min del, og jeg må innrømme at jeg er litt smånervøs. Men samtidig tror jeg dette kan bli skikkelig bra, det håper jeg virkelig i hvert fall! Jeg har planlagt flere videoer i ganske lang tid nå, og jeg gleder meg til å dele litt mer med dere og å gå litt ut av min egen komfortsone. Jeg vil ikke at videoene jeg poster skal være kleine, kjedelige eller krampeaktige, så jeg skal virkelig gjøre mitt ytterste for at det blir bra og morsomt for dere å se på. I første omgang tenker jeg at svarene på spørsmålsrunden kommer på video, samt den svært etterlengtede house tour-videoen av hjemmet vårt. 


I starten blir det mye nytt å sette seg inn, men det skal jeg få til! Gleder meg allerede til å komme i gang. Og håper dere gjør det samme ♥ Nå blir det kveldskos etter en lang dag ute i fantastisk vær her i byen vår, og vi ser frem til helgen som er allerede i morgen!

DET ER SÅ HERLIG Å SE!

I dag fikk Leo et par crocs av bestemoren sin. Han smilte, løp rundt med dem, og lo, danset. Og SÅ glad som han var! Han strålte. Han kommer stadig tilbake til bestemoren sin med crocsene i hendene, og lager lyder som vi tydelig skjønner hvor han vil med: Han vil at vi skal ta dem på ham så han kan løpe rundt med dem enda mer!

Tenk å bli så lykkelig over et par crocs da. Crocs, dere! Så mye glede som han finner i de små tingene i livet. Så mye glede han ser i noe som egentlig er så lite. Det er faktisk noe av det beste med barn, hvordan de finner så mye glede i små ting. Som å bli så henrykt over et par stygge (Unnskyld meg) plastikk-sko!








Bare alle hadde sett like mye glede i de små tingene som det du gjør, lille ettåringen!

Da tror jeg verden hadde vært et bedre sted.

TIL LEO OG NOAH ♥

I dag fant jeg to nydelige pysjer som bare måtte bli med hjem. I størrelse nyfødt til Noah, og ett og et halvt år til Leo ♥ Smeltet helt når jeg så dem, og snille moren min kjøpte dem til oss!




Vi har hatt en god onsdag! Barnehageleveringen gikk greit for seg, Leo hadde storkost seg og det ser ut til at det begynner å løsne. Han er fortsatt ikke fornøyd når jeg drar fra ham i barnehagen, men etter jeg har dratt og det er gått litt tid, går det veldig greit. Han hadde kost seg så masse ute i det fine været i dag, og det varmer meg å se hvor godt de tar vare på ham i barnehagen ♥

Dermed har dagen gått til å få unnagjort en del, og min mor er jo også på besøk hos oss her i Larvik nå - Så det er greit med litt hjelp til å handle inn, gjøre rent, og få litt tid til å bare slappe av på sofaen og ikke måtte gjøre så mye når Leo likevel er i barnehagen og utfolder seg! 

To tette svangerskap kjennes på kroppen, og jeg blir litt overrasket over hvor mye energi jeg har hatt dette svangerskapet, og hvor mye jeg har gjort og hatt overskudd til samtidig som lillegutt har vokst inne i magen min. Det innser jeg nå som jeg faktisk har litt tid på dagtid hvor jeg kan slappe av litt, og kjenne på hvordan kroppen min kjennes ut. Er det en ting jeg har hørt mye de siste månedene, så er det: "Ja, du skal være glad du er så ung og sprek, da har du jo så mye mer energi!" Jeg vet helt ærlig ikke om jeg ville hatt mer eller mindre energi om jeg hadde vært eldre enn det jeg er nå, og det er egentlig ikke så viktig heller. Jeg er bare veldig glad jeg har hatt det sånn, selv om det selvfølgelig har vært tunge dager underveis!








Samtidig i dag har Fredrik vært syk og sengeliggende, så jeg har gjort så godt jeg bare kan med å ta vare på ham. Vi håper selvfølgelig han blir frisk så fort som bare det.

Jeg skal ellers bruke litt tid i dag på å se etter ting til fødebagen. Gleder meg til den er helt ferdigpakket, jeg har som mål å få den ferdig innen noen uker - Like greit, nå som jeg er ferdig med alt annet. Haha! 

Håper dere har hatt en super onsdag! ♥

EN SLUTT PÅ RYKTENE.

I oktober i fjor hadde jeg blogget i to år. Og jeg lærer og hører fortsatt nye ting om meg selv hver dag, som jeg ironisk nok ikke har fått med meg selv en gang.

Jeg skal ikke lyve å si at det ikke (til tider, riktig nok) har vært en liten utfordring for meg å skulle møte mye rykter og usanne spekulasjoner. Jeg har selvfølgelig skjønt at det er noe jeg til en viss grad må regne med når jeg selv har valgt å ha en åpen, offentlig blogg om mitt liv og min familie. Hvor jeg utleverer meg og mitt liv, dog innenfor rimelighetens grenser.

Jeg er overhodet ikke vant til det, og det kommer jeg nok heller aldri til å bli. Det som forundrer meg mest er egentlig ikke ryktene og spekulasjonene i seg selv - men hvordan såpass mange tilsynelatende oppegående mennesker bare sluker alt de får høre rått uten å stille et eneste spørsmål.

Så lenge det er negativt ladet, selvfølgelig. For det er tydeligvis veldig enkelt å tro på stygge rykter om andre mennesker, men å tro på at de samme menneskene faktisk gjør noe bra - nei, det er ikke like enkelt, gitt. Hadde det bare vært det!

Jeg har akseptert at det ikke er noe jeg kan gjøre med verken rykter eller spekulasjoner. Jeg kan ikke og vil heller ikke bruke bloggen min til å sitte å forsvare meg dagen lang, for det er ikke formålet med bloggen min, og jeg ønsker ikke at bloggen min skal være en slik arena. Selv om jeg er klar over at den tidvis har vært det, fordi jeg har følt et behov for å forsvare meg. For jeg er mer enn gjerne ærlig om at det kan være vanskelig av og til. Spesielt når disse ryktene omhandler mennesker som jeg er glad i, de rundt meg. Og at de frister å oppklare saken gjennom bloggen når jeg ser fra utsiden at det bare er en stor misforståelse.

Jeg skulle ønske jeg ikke følte at jeg måtte poste dette blogginnlegget, men det gjør jeg. 

Nei, Fredrik bor ikke med meg kun fordi jeg har fått to barn med meg. Nei, du så ikke Fredrik i går sammen ei annen jente i byen, han hadde fri og tilbrakte nemlig dagen med familien sin.  Vi håper så inderlig at vi klarer å ha det så bra sammen i fremtiden som det vi har det nå. Men livet har ingen garantier, det vet vi jo.

Ja, jeg har venner. Nei, jeg skriver ikke mye om dem på bloggen, men det betyr på ingen måte at jeg ikke eier venner.

Ja, klart har vi kontakt med Fredrik sin familie! At det ikke ser slik ut på bloggen er for øvrig helt OK, alt som skjer i virkeligheten kommer ikke frem på bloggen min. Sånn vil det alltid være. Faren til Fredrik stiller alltid opp for oss om vi trenger hjelp til noe eller om vi trenger barnepass (Dette misbruker vi overhodet ikke selvfølgelig) og moren til Fredrik gjør det samme. De er begge flotte, og gode besteforeldre for Leo, og kommer til å bli flotte besteforeldre for den nye gutten vår også.

Det samme gjelder selvfølgelig også mine foreldre, som også er en stor del av våres og barnas liv. Det samme gjelder søstrene mine.

Og så sånn helt på tampen her..

Uansett hva jeg gjør, og uansett hva jeg skriver, så vil det være galt for noen og noen vil velge å vri det ut av proporsjoner.  Det vil alltids være de menneskene som kan stå å se på at du går på vannet om så, men som likevel bare vil reagere med et gisp og deretter si at det er fordi du ikke kan svømme.

Folk ser det de vil se, og tror på det de vil tro på. 

Jeg får ikke forsvart meg mot all møkka som kommer inn daglig, men jeg vil ikke føle at jeg må gjøre det heller. Det ville vært et evigvarende sirkus som jeg ikke har energi eller overskudd til å forholde meg til, og for å være helt ærlig tror jeg ikke det hadde vært særlig sunt for meg heller. 

Bare enkelt og greit, neste gang du hører eller leser noe om noen: Det er lov å være kritisk. Det er lov å stille spørsmål. Du er ikke pliktet å tro på alt du hører.

Man kan faktisk velge å tenke litt selv. 

STELLEPLASSEN TIL BABYEN!

Her er den, endelig!

Vi tenkte egentlig at guttene skulle ha stelleplass på samme sted, nemlig på badet hvor stelleplassen til Leo er. Men etter hvert kom vi frem til at vi i hvert fall de første månedene skal ha stelleplassen til minstemann på soverommet vårt. Dette hadde vi også fint plass og mulighet til, så da var valget plutselig veldig enkelt!

Vi tenkte at egen stelleplass til babyen kunne være lurt hvert fall i starten, sammen med summen av en rekke andre tiltak vi skal iverksette for at Leo ikke skal føle at noen tar plassen hans og for at han skal kjenne på minst mulig sjalusi. Vi vet jo hvor mye en nyfødt krever, og kommer til å gjøre alt vi kan for at Leo føler seg sett og inkludert når han blir storebror, - Men fakta er jo at han kommer til å måtte dele mammaen og pappaen sin med en annen liten gutt også, og da er det fint at han beholder det han kjenner til på de områdene det er mulig. At han derfor skal ha stelleplassen sin bare for seg selv (Hvert fall den første tiden!) er ett av flere tiltak vi har hatt lyst til å gjennomføre for at det skal bli en god overgang for Leo når han skal bli storebror for aller første gang!

Jeg er utrolig fornøyd med stelleplassen til lillebror. Jeg fikk i siste liten tak i en liten, men romslig og enkel kommode som passet perfekt under stelleplassen - Slik at vi oppbevarer alle klærne hans, samt kluter, håndklær og sengetøy, i den. Selve bordet som vi har stelleplassen på, er tidligere brukt som blogghjørnet mitt, og er rett ved skapene våre på soverommet vårt!





















Nå begynner virkelig ting å komme på plass her hjemme ♥

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere!

Jøye meg, jeg merker det allerede! Dagen RASER forbi, og før jeg vet ordet av det er klokken fem på ettermiddagen og jeg har ikke rukket å oppdatere bloggen en gang... Hvordan skal dette ende med to små? Haha! 

Jeg startet dagen med et legebesøk fordi jeg har hatt mye vondt de siste dagene. Alt var helt normalt, og jeg kunne nok en gang puste lettet ut. Heldigvis! Tar det ikke for gitt at lillegutt er frisk og rask, eller at jeg går hele svangerskapet uten komplikasjoner. Føler meg heldig som hittil har fått beskjed om at han er sunn, og at det er veldig liten sjanse for at han har alvorlige avvik. Redselen for at noe skal skje eller for at noe skal være galt har jeg opplevd i mye større grad denne graviditeten, enn det jeg gjorde sist med Leo. Jeg var selvfølgelig redd for at det skulle skje noe sist gang jeg gikk gravid også, men dette svangerskapet har jeg virkelig vært bekymret.. Heldigvis har jeg en flott jordmor og lege som alltid gjør det de kan for å betrygge meg om jeg er bekymret.






Nå holder jeg på med stelleplassen til lille Noah, og det har jeg gjort i hele dag også! - Og den er veldig snart ferdig! Med god hjelp av den snille pappaen til lille, som alltid stiller opp. Han er den beste pappaen våre små kunne ha fått, det ser jeg bare tydeligere for hver dag som går. Gleder meg stort til å vise dere stelleplassen, tenkte faktisk å vise dere i løpet av kvelden. Jeg husker det som om det skulle vært i går at jeg viste dere stelleplassen til Leo i den gamle leiligheten vår. Blir nesten litt følelsesladet av å tenke på det, at nå er det lillebrors stelleplass som stelles i stand og som gjøres klar til bruk ♥

Jeg måtte bare innom med en liten oppdatering til dere. Håper dagen deres har vært bra hittil, det har den i alle fall vært her!

Klem.

DET BLIR VÅR LILLE HEMMELIGHET! ♥

God kveld til dere!

Nå om dagen går jeg spent i postkassen hver formiddag, for å se om det er dukket opp et brev fra sykehuset som kan fortelle meg datoen vi skal få møte sønnen vår. Det er nok fortsatt noen uker igjen til brevet om datoen for keisersnittet dukker opp, men jeg husker at brevet kom tidligere enn jeg trodde sist svangerskap når jeg gikk gravid med størstemann - Så vi venter i spenning allerede nå, vi! 

Jeg fikk spørsmål for litt siden om jeg kom til å dele datoen her på bloggen, og det kommer jeg ikke til å gjøre. Det gjorde jeg heller ikke sist. Noe må vi ha for oss selv :-) Dessuten tror jeg det gjør det hele litt ekstra spennende for dere også, dere vet jo at han med sikkerhet kommer hvert fall en uke før termin ♥ Så, med det sagt - Uendelig mange muligheter er det jo ikke. Haha!




Vi har kost oss her hjemme i kveld. Samvittigheten min sier meg at jeg skulle vært ute på en lang trilletur med Leo - Men kroppen og formen var ikke helt enig i det, så vi ble bare hjemme istedet. Jeg har laget min matfavoritt for tiden her hjemme, og Fredrik har satt opp vår nye seng til soverommet vårt, Leo har danset, lekt, og herjet, og ellers har jeg brukt litt tid på å stryke babytøy. Stryke, ja. Vet ikke helt hva som går av meg om dagen, for jeg gidder vanligvis ikke stryke mine egne skjorter en gang!

Nå blir det en rolig stund før det er natta for min del. Litt sliten etter en lang dag og natt, men veldig lykkelig!

EN TØFF START PÅ UKEN

Ingenting er tøffere enn å starte den nye uken med skulle levere en ettåring i barnehagen med store, blå, triste øyne - Som klamrer seg fast til deg som en liten apekatt i frykt for at du skal forlate ham der. 

Det var fysisk vondt å skulle dra fra Leo i barnehagen i dag tidlig. I dag har jeg fått slappet av litt, riktig nok kun fysisk. For hodet mitt har vært på helt andre steder! Det ble derfor en kort dag for lillemann i barnehagen i dag, og det tror jeg var en veldig fin løsning for oss begge. Dagen måtte komme, dagen hvor han finner ut at det egentlig ikke er noe morsomt at mamma skal dra fra han, og den perioden kan for alt vi vet vare i flere uker, eller stoppe etter noen dager. Men for å være helt ærlig er jeg veldig glad vi startet med tilvenningen nå, slik at det skjedde nå - Og ikke om under to måneder når jeg har en nyfødt og skulle ta meg av i tillegg! 




Men vi ser ikke mørkt på den nye uken av den grunn, slett ikke! Selv om den selvfølgelig kunne fått en mye bedre start. Det er jo ikke sånn at man skal gli gjennom livet uten noen tøffe stunder eller vanskelige situasjoner - Da lever man jo strengt tatt ikke. Vi gleder oss til besøk av bestemoren til Leo i morgen, og ny dag i barnehagen! Stelleplassen til babyen skal ordnes ferdig denne uken, og Fredrik har ferie fra fredagen! 

Skolestart har det også vært i dag - Og jeg MÅ innrømme at det føles litt snodig at jeg egentlig skulle hatt første dag på videregående i dag. Litt utenkelig, på en måte. Gutten vår i magen har heldigvis gitt fra seg mye liv og masse bevegelser - Så jeg har funnet en stor trøst i at vi snart får møte ham og at han selvfølgelig er verdt ett år til med utdanningen på vent ♥ 

Håper dere alle har hatt en strålende dag så langt, vi snakkes selvsagt litt senere i dag!

I GÅR SKULLE VI ENDELIG HA LITT KJÆRESTETID..

Lille guttene er i seng, og Fredrik og jeg sitter på soverommet i sengen vår. Han ser på tv og jeg sitter foran skjermen og holder på å bestille ny, god høstjakke til Leo.

Jeg skal være ærlig med dere: Som foreldre til to små er det ikke mye kjærestetid her om dagen, men vi prøver å utnytte den tiden vi har, uansett hvor lite eller mye tid vi har til overs. Planlegging, husarbeid, jobb og ikke minst barna tar det meste av tiden om dagen. Skrive invitasjoner til ettårsdagen til Noah, lage ordentlig middag, legge frem og kjøpe klær til barnehagen, huske å kjøpe ditt og datt, vaske et tonn med klær, og satse på at jeg ikke blir helt uutholdelig trøtt før jeg rekker å rydde gutterommet til Leo.

Jeg har allerede sagt det til Fredrik: Jeg må bare finne en god høstjakke på nett til Leo før vi kan begynne å lage maten sammen, så kan vi sette oss ut i stuen sammen og finne en fin film. Du har jo fri og alt i morgen, så får vi endelig litt tid sammen nå på kvelden - bare oss to!

Vel.. 

Jeg våkner tyve minutter senere. Jeg har tydeligvis sovnet foran pc-skjermen med høstjakker i alle farger og fasonger på skjermen foran meg, og hånden min liggende over hele pcen. "Jessica? Sover du?" Hører jeg Fredrik spørre meg før jeg rekker å sette meg ordentlig opp. "Eh, nei" svarer jeg med tidenes trøtteste stemme. Fredrik ler, for han vet selvfølgelig at jeg sovnet, men var kanskje litt vel opptatt med programmet sitt, for han virker på en måte litt overrasket. Haha?

Det går noen få minutter. Jeg legger fra meg pcen og ender opp på mobilen. "Bare et par minutter til nå Fredrik, så kan vi gå ut og.."  Plutselig blir jeg avbrutt.

Jeg blir avbrutt av Fredrik. Han snorker, høyt! Sittende. Og med øynene lukket.



DEN SISTE UKEN!

En kort oppsummering av den siste uken vår! Her kommer denne ukens...

HØYDEPUNKT:

Det må nok være barnehagestart! Jeg har snakket mye om barnehagestart den siste uken - Og det er ikke uten grunn. En veldig stor milepæl for oss, og ikke minst for Leo! På den fronten har det ikke bare vært ukens høydepunkt, vi har også hatt litt blandede følelser. Det er og har vært en overgang til en ny hverdag for oss, og vi er veldig spente på fortsettelsen. Gutten vår blir stor, og vi må bare følge med så godt vi kan ♥


BESTE INNKJØP:

Tidenes deiligste pysjamas som jeg bestilte på nett kom endelig denne uken, og stoffet er så mykt og behagelig at jeg kan nesten ikke vente med å få brukt den. Skal sies at jeg kjøpte den til fødebagen! Så nå er den vasket og ligger klar i sykehusbagen sammen med en del annet ♥





Må også dele bilder av det nye settet til Leo som jeg egentlig tenkte kunne være forbeholdt barnehagebruk! Så kjekt og behagelig for han, det kom også i postkassen denne uken, og må være en av ukens beste innkjøp det også. 

BESTE BILDE:

I dag fikk vi knipset Leo sin reaksjon på spørsmålet "Hvor er lillebror, da?" som Fredrik spurte han om. Ukens koseligste bilde ble det, om ikke annet!


(Og ja, jeg har herved flyttet inn i den andre pysjbuksa mi. Haha!)

Det virker som om Leo forstår litt mer av alt babysnakket nå. Han er veldig opptatt av babyer hvis de dukker opp på tven, eller i magasinene jeg leser på. Da peker han på dem, og jeg sier "Ja, der er babyen" samt at jeg prøver å inkludere han med å si at "Vet du hva Leo? Mamma har en baby i magen" og da pleier han å peke på magen. Han kan faktisk si baby også - Men det gjør han litt som han vil med, og han gjør det definitivt ikke på kommando! Haha :-)

Han skjønner jo selvfølgelig ikke at han skal bli storebror, men det er uansett morsomt å se hvor mye han får med seg!

GLEDER SEG TIL:

Mammaen min kommer på besøk til oss på tirsdagen! Det gleder vi oss veldig til, og det har vi gjort helt siden vi fikk vite om det denne uken. Familien min har heldigvis hatt mulighet til å komme ned en del på besøk i det siste, og det er så fint nå før skolestart og jobbhverdagen starter for fullt for alle. 

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:



Fredrik, Leo, og jeg hadde spist herlig frokost ved spisebordet vårt og ventet på å skulle bli intervjuet av Se og hør. Det var en kjempekoselig dag, og en helt fantastisk start på dagen! Vi kunne ha opp dørene når vi spiste frokosten vår fordi det var så utrolig deilig og varmt. For å si det sånn, det kunne vi nok ikke ha gjort i år! 

Klem

IKKE SOM ALLE ANDRE DAGER!

Hei dere!

Åh, helgen går altså så fort og jeg skulle virkelig ønske vi hadde en ekstra helgedag! Fredag og lørdag blir jo borte på et lite blunk, og plutselig er det søndag igjen. Vi har likevel hatt en herlig lørdag - Selv om det ikke har føltes ut som lørdag i det hele tatt i dag! For det har vært ganske uvant og veldig annerledes fra andre lørdager slik vi er vant til dem: Fredrik har nemlig jobbet i hele dag. Det har gått veldig greit, men vi skulle jo selvfølgelig helst sett at han kunne være hjemme i helgen slik vi er vant til. Vi er nok blitt litt bortskjemte med at han kun jobber på hverdager!

Her er i hvert fall noen bilder fra dagen vår her hjemme! ♥









Jeg merker så godt at Leo nærmer seg ett og et halvt år nå. Han er inne i en fase hvor han lærer og viser MYE av personligheten sin. Jeg kan stolt fortelle dere at han er så full av godhet og omsorg som det går an å være ♥ Han er 17 måneder om litt over en uke, og da er det bare en måned igjen til han er ett og et halvt år! Han har nylig lært seg å si forskjellige dyrelyder (Det er han kjempestolt av!) Og han har i tillegg til det i det siste begynt å forstå så mye mer av hva vi sier til han - Han har bare litt problemer enda med å få svart på alt - Enda hvor mye han tydelig viser at han forstår. Hver eneste dag viser han meg nye ting han har lært, nye ting han forstår, og nye, herlige personlighetstrekk! Gleder meg til å se det fortsette nå som han er i barnehagen, for å gå i barnehagen kommer han nok til lære å en hel masse av.

Nei, nå må jeg i gang med å lage litt helgemat her hjemme før stakkars Fredrik sulter ihjel. Haha! Kos dere og nyt kvelden ♥

EN 9 MÅNEDER LANG REISE!

Graviditeten har vært et faktum i 7 måneder, i 217 dager, og jeg har 3 uker igjen til jeg er høygravid ♥ Som hver lørdag helt siden graviditeten var et faktum, har jeg gått inn i ny uke - I dag har jeg gått gravid i 31 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 32!

Den lille er om 60 dager ferdig med sin 9 måneder lange reise. Han har vært et mikroskopisk lite frø, og har da vokst seg til et fullbårent barn inne i magen. Underveis har han vært på størrelse med en lillefinger, før han med tiden og med kroppen min til hjelp har vokst seg større og større for hver uke som har gått. Nå er han (i følge gravid-appen jeg har på telefonen min) 37 centimeter lang, og på størrelse med en ananas!

Mange vil kanskje motsi meg når jeg sier at en hver graviditet er et mirakel for "Det er jo så vanlig å gå gravid!" - Men når man tenker over hvordan det faktisk foregår, og at vi alle sammen en dag for lenge siden har vært på størrelse med en lillefinger - Så synes jeg faktisk det er et lite mirakel. Bare det at det i det hele tatt er mulig!




Lille har nå begynt å sparke meg masse i ribbeina mine! Jeg hadde helt glemt hvor vondt det faktisk kan være. Sist når jeg var høygravid med Leo var magen min 110 centimeter når jeg målte rundt - Og i dag er jeg 85 centimeter rundt magen, så stor blir nok jeg denne gangen også! Både gruer og gleder meg til de siste ukene med gigamagen, det er koselig men fryktelig tungt!

Jeg holder meg også fortsatt i aktivitet, mye takket være ettåringen vår! I morgen er det siste gravidfotografering dette svangerskapet, og jeg gleder meg så mye til å forevige minner fra dette svangerskapet! ♥

God lørdag til dere alle!

HAN VET AKKURAT HVA HAN SKAL SI!

Fredrik ser på meg. Leo ligger på fanget vårt med den store gravid-magen min litt sånn halvveis i veien, og vi ligger/sitter i sofaen samlet. Det er en herlig stillhet i leiligheten vår rundt oss. Han er hjemme fra jobb og Leo er sliten etter noen timer i barnehagen. 

"Nå koser vi oss, alle sammen, Jessica - Alle fire " sier han rolig mens han stryker forsiktig på en slapp liten Leo som koser seg i fanget vårt.

Jeg ser bort på Fredrik. Han vet at de siste nettene har vært tøffe for meg. Mye plagsomme kynnere og kraftig bekkenløsning, som selvfølgelig (Etter alt som kan gå galt- Vil gå galt regelen) kommer samtidig med barnehagestart og tilvenning. Nå kjenner jeg det virkelig, endelig er det helg!

Noen ganger trenger man ikke så mye, bare de rette ordene. Og han vet akkurat hva han skal si ♥



4 SVAR DERE HAR VENTET PÅ!

1. Hva het prevensjonen du gikk på når du ble gravid andre gangen?

- Når jeg ble gravid i januar i år, gikk jeg på pillene som heter Cerazette. Disse gikk jeg på til og med flere uker etter at jeg hadde blitt gravid, siden jeg ikke hadde en eneste anelse om at jeg var det. Nå må ikke dere unge jenter som bruker dette som et prevensjonsmiddel få helt hetta altså - For uansett hvilken prevensjon du benytter deg av, er den ikke 100% sikker. Det eneste som er 100% sikkert mot graviditet er å leve i sølibat. Og de aller, aller fleste blir jo ikke gravide på dem - Da ville de jo definitivt ikke vært et av de prevensjonsmidlene som er tilgjengelige på markedet i dag!


2. Hva er det verste du har opplevd med bloggen?

- Det verste jeg har opplevd med bloggen....  Sånn generelt er det verste med blogging de ustabile menneskene du kommer borti. Når man skriver blogg kan man nå ut til vanvittig mange, og alle er ikke like gode i topplokket, for å si det sånn. Det ene tilfellet jeg vil dra frem er noe jeg har nevnt i korte trekk tidligere: En ung jente som selv hadde barn (Som hun hadde blitt fratatt, vel og merke) postet plutselig bilder av Leo på instagramkontoen sin, og utga ham for å være sitt eget barn! Maken til frekkhet. Hun blokkerte alle som prøve å si i fra, inkludert meg, vennene mine, Fredrik, og så videre. Heldigvis ble det så mange som sa i fra at hun etter timer slettet det, hvorpå hun sendte meg en melding og skrev at hun "Skjønte hvorfor jeg var alenemor slik jeg oppførte meg" Jeg var jo ikke alenemor da, så jeg skjønte jo ikke helt hva hun mente, men svarte hyggelig tilbake at det var fint hun endelig fjernet bildet og at det er ulovlig å stjele andres bilder uten tillatelse. Ekstra fælt var det når hun utga ham for å være sitt barn, det var fryktelig ubehagelig!

Et annet tilfelle må være fra nå i vinter. En leser som over lang tid hadde brukt tid på å latterliggjøre meg og utseendet mitt, og å skrive fryktelig injurierende kommentarer som også ofte var veldig krenkende og noe jeg absolutt vil kategorisere som mobbing (Jeg pleier ikke å la meg krenke så lett etter å ha blogget i snart to år, heller, bare så det er sagt!) Jeg fant ut ved tilfeldigheter ut hvem denne leseren var, og skremmende nok var det en helt vanlig dame i 30-årene som selv hadde barn. Ettersom kommentarene bare ble verre og verre og kom oftere og oftere, bestemte jeg meg for å kontakte henne og for å gi beskjed om at hvis hun nå ikke vær så snill kunne roe ned kommentarene sine - Så følte jeg et ansvar for å politianmelde flere av de drøye tingene hun hadde skrevet til meg. Gjett om jeg fikk svar - Så til de grader også! Hun skjelte meg skikkelig ut, la på mer latterliggjøring og skrev så mye sykt at jeg nesten fikk sjokk. Da tenkte jeg i mitt stille sinn at hun umulig kunne være frisk, og lot saken ligge. Jeg må innrømme at jeg har vært bekymret for barna hennes i ettertid. Det er mange syke mennesker der ute :-( 


3. Hvor er denne ulldressen til babyen fra?

Åh, DEN har jeg gledet meg til å vise dere! Vet flere av dere har lurt veldig på denne. Denne hjemmestrikkede dressen (Med lue og sokker) kjøpte jeg på Etsy.com av en dame i Storbritannia som strikker for veldedighet - Det vil si, alle pengene hun tjener på å selge strikketøy går direkte til organisasjoner som hjelper barn, babyer, og til og med premature! Andre formål pengene går til er blant annet kreftforskning og fattige barn i Romania. Har aldri noensinne hatt bedre samvittighet etter å kjøpt noe som det jeg hadde etter å bestilt denne ♥ Og den var enda finere i virkeligheten!



4. Hvordan går det med Leo i barnehagen? Går tilvenningen greit?

- I dag tidlig våknet jeg i panikk på sofaen etter å ha ufrivillig sovnet der en times tid etter jeg hadde levert Leo i barnehagen - Og jeg fikk jo helt sjokk, for jeg skjønte ikke hvor Leo var! Haha, det tok noen sekunder før den stakkarslige og slitne hjernen min faktisk forsto at Leo var i barnehagen... Tar sin tid dette, merker jeg. Det går helt greit! Det har vært litt vondt noen dager, men Leo er kjempetøff. Jeg har tilbrakt en del tid i barnehagen med han nå de to siste dagene, han har hatt behov for at jeg er der en stund før jeg drar, og jeg merker at det gjør han mye tryggere. 

Han synes ikke det er noe særlig morsomt å være i barnehagen hvis han har slått seg og mamma ikke er der for å trøste, og i dag var det heller ikke så morsomt når jeg sa hade og prøvde å gå. Det gikk heldigvis over fort, og jeg ble i barnehagen (Bare ikke der Leo kunne se meg) i en halv time etter for å følge med på at det gikk bra. Det gjorde det, og når jeg hadde kommet hjem en time senere ringte jeg for å høre at det fortsatt gikk bra, og det gjorde det så absolutt! Han lekte, lo, og koste seg. Det kommer sikkert dager hvor det blir vanskeligere og tøffere igjen, og kanskje kommer det flere gode dager igjen etter det. Det er kun en ting som er helt sikkert, og det er at det kommer til å gå bra, og at vi kommer oss gjennom det som måtte vente!

Ønsker dere en fantastisk helg!

SLIK ER EN VANLIG DAG FOR OSS!

Dette er noe mange av leserne mine har etterspurt, så her kommer det: Slik ser en helt vanlig dag ut for oss som en familie på tre ♥

08:00 

Vi hører Leo våkne over babycallen. Fredrik går for å hente han og tar han med inn på soverommet vårt! Der koser vi og slapper av litt, mens vi ser på at Fredrik haster rundt for å finne jobbklær, pusse tenner, og dra med seg frokost to-go ut døren. Leo er så blid om morgenen (Som oftest i hvert fall, haha!) og det er en fryd å ha han oppe i sengen vår om morgenen.


08:30 - 09:30

Fredrik fyker ut døren 08:25, og da går Leo og jeg på badet for å gjøre morgenstellet. Leo får ny bleie, får børstet håret sitt, og får pusset tennene sine. Hvis det trengs bader jeg ham også om morgenen, men det er egentlig noe jeg foretrekker å gjøre om kvelden. Hvis han trenger et bad står vi opp litt tidligere for å få litt ekstra tid. Leo liker best at jeg pusser tenner samtidig med ham, og han er fortsatt IKKE glad i å pusse tenner. Han hater det, faktisk. Men som jeg alltid har sagt til Fredrik, jeg vil heller holde han fast og pusse tennene hans ordentlig hver dag her hjemme: Enn å måtte holde han fast hos tannlegen fordi tannlegen må borre i tennene hans. Det er så viktig med tannpuss, uansett hvordan de små ikke kan fordra det!

Etter morgenstell får Leo gjerne en smoothie eller en halv brødskive med smøreost eller annet pålegg han er glad i. Dette spiser han mens jeg finner frem klær til han som han skal bruke i barnehagen, mens jeg pakker det vi trenger, kler på meg selv, og sminker og ordner meg det jeg rekker.








09:30 - 10:30

Vi triller til barnehagen! Siden tilvenningen i barnehagen startet har vi noen dager dratt halv ti, mens andre dager har vi vært der halv ti. Jeg følger Leo inn i avdelingen sin og blir hos han i noen minutter før jeg går. Etter bare et par sekunder med de andre barna og lekene legger han overhode ikke merke til meg, og jeg vet at han er i de tryggeste hender når jeg forlater barnehagen.






10:30 - 13:00

Jeg kommer meg raskt hjem igjen fra barnehagen ettersom det er så kort vei, og går fort i gang med alt som skal gjøres her hjemme. Alt fra husarbeid, til å betale regninger, gå på butikken (Om det trengs) og til jobb med bloggen. Planlegging med bloggen, svare på mail, og så videre. Jeg rekker sjeldent alt, men prøver å være så produktiv som jeg kan. Det er fortsatt utrolig rart å være alene hjemme uten Leo, og jeg savner han mye de timene jeg er borte fra han!




13:00 - 14:00 

Det er i dette tidsrommet jeg vanligvis drar for å hente Leo, men likevel hender det at vi ikke er hjemme før klokken tre. Det har hendt en dag at Leo ble litt lei seg, og da dro jeg opp til barnehagen med en gang - Klokken var da 13:00. Vi var ikke hjemme før klokken tre, fordi Leo ikke ville dra fra barnehagen når han først hadde fått trøst i at mamma var der. Haha! 


15:00 - 16:30

Hvis vi ikke allerede er kommet hjem når klokken bikker tre, så er vi hjemme omtrent da. Leo leker og koser seg på rommet og i stuen, og Fredrik kommer hjem! Det er alltid dagens høydepunkt å se dem sammen når Fredrik kommer hjem. Etter Fredrik er kommet hjem leker Fredrik og Leo sammen og det er full fart, eller hvis de en sjelden gang er veldig slitne etter dagen - Så finner jeg dem i sofaen sammen med noen leker eller bare hverandre.

Jeg går i gang med å lage middag. Jeg lager det aller meste fra bunnen av, da jeg personlig foretrekker å vite hva jeg putter i kroppen til både meg selv og guttene. Og å ha kontroll på salt og sukker-inntak, ikke minst. Hvis Fredrik og jeg spiser noe til middag som er veldig krydret eller salt, så får Leo et middagsglass - Det fungerer helt fint det også, og vi har alltid noen stående i matskapet. Jeg er ikke helt fanatisk med tanke på å lage hjemmelaget mat. Men jeg synes det er det beste! Middagene det går mye i om dagen er laks med pasta og grønnsaker, kyllingwok, indisk korma og tikka masala (smaker SÅ mye bedre å lage selv enn å kjøpe ferdig!) og spaghetti bolognese, lasagne, kyllingsalat - Ja, mye forskjellig. Utrolig nok er jeg flink til å variere! 




16:30 - 17:00

Det første blogginnlegget for dagen blir postet. Høyst sannsynlig har jeg tenkt på blogginnlegget hele dagen, hvilke bilder jeg skal bruke, og så videre. Andre dager tar jeg det helt på sparket, og noen ganger har jeg rukket å skrive litt på kvelden før eller på formiddagen samme dag. Bloggen er uansett i tankene mine hele dagen, på den ene eller andre måten!


17:00 - 19:30

Lek, kos, og avslapning! Alt ettersom. Noen dager går vi en tur, noen dager har vi kanskje allerede dratt ut på middag til noen, eller tatt oss en tur til byen rett etter Fredrik kom hjem fra jobb - Andre dager har vi kanskje vært på lekeplassen.

Ofte er vi hjemme, leker med Leo, tar det med ro, snakker om dagen, gjør husarbeid, ser litt tv, drar på besøk til noen, eller rett og slett bare slapper skikkelig av sammen. Leo får ofte litt lettmelk i flasken sin etter middagen, og storkoser seg med det! Jeg må innrømme at det har skjedd rimelig ofte i det siste at jeg plutselig får det for meg at jeg må rydde i skoene våre/Rydde i klesskapet/Sortere i kjøkkenskapene eller bare ha en skikkelig runde med opprydning her hjemme rundt denne tiden. Tror jeg har fått støv på hjernen etter jeg ble gravid, og det er VIRKELIG ikke likt meg..

Ellers får Leo gjerne en smoothie eller annet mellommåltid noen timer etter middagen.





19:30 - 20:30

I halv åtte tiden gir jeg beskjed til Leo om at det snart er natta, og etter litt kveldsmat blir det kveldstell. Mammapolitiet må gjerne slakte meg for tiden på døgnet sønnen vår legger seg, men jeg tenker som så at man ikke skal dømme andre før man har gått i deres sko. Legging her hjemme har til tider vært et lite helvete, det har jeg vært åpen om tidligere. Nå går det heldigvis mye bedre!

Det har vært perioder hvor jeg har stått opp med Leo grytidlig om morgenen,  og da snakker vi grytidlig. Vi har hatt faste rutiner som vi også har den dag i dag, i tillegg til at han ikke har fått sove etter klokken 15:00. Vi har funnet på masse på dagtid slik at jeg har vært sikker på at han har fått utløp for all energi, men likevel har han ikke ville sove om kvelden.

Jeg husker en periode hvor vi gjorde dette og han ikke sovnet før tolv om natten. Det var utmattende. Vi gjorde alt etter boka, hver bidige dag, men energien til Leo tok ikke slutt og vi kunne holde på med legging i timevis uten at han i det hele tatt gjespet. Barn er forskjellige de også, akkurat som voksne, og noen trenger MYE tid på å komme inn i søvnrutiner. Det har vi fått erfare, og vi vet hvor hardt vi har måtte stå på. Man er ikke alene om å ha det sånn - Men jeg skjønner SÅ godt hvorfor det ikke blir snakket om høyt når man blir dømt nord og ned av mammapolitiet som alltid har perfekte barn som aaaldri har måtte gjøre noe for at leggingen skal gå knirkefritt, og som mener at problemer med legging er synonymt med late og giddalause foreldre.




20:30 - 23:00

Leo sover og jeg går i gang med kveldsmat til Fredrik og meg, samt jobb. Poster det andre blogginnlegget for dagen, og sitter gjerne noen timer med skriving på nye blogginnlegg. Svare på kommentarer, meldinger, og mail.  Det hender også at jeg går en tur på butikken som ligger et par minutter unna, hvis det er noe jeg har glemt. Gjør også det som gjenstår her hjemme, og prøver iherdig å klemme inn litt tid til stakkars kjæresten min som også fortjener oppmerksomhet i løpet av dagen. I dette tidsrommet pleier Fredrik ofte å spille, eller å se fotball. Vi spiser kveldsmat sammen ute i stuen!

23:00 - 01:00

Jeg går i dusjen, og hvis det enda er noe som ikke har blitt gjort - Gjør jeg det nå. Det kan være jobb eller husarbeid. Planlegging eller bestilling av.. Et eller annet. Haha!  I tolv tiden går vi og legger oss, og det er stille i hele huset. Dagen er over, og vi avslutter den med serier og snakk! Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger i løpet av dagen vi har samtaler som bare gjør at jeg tenker at vi skulle ha satt opp kameraer her hjemme. Tidenes underholdning!


Innen klokken ett ligger i hvert fall Fredrik og snorker. Noen netter får jeg ikke sove på grunn av bekkenet eller andre plager, og innimellom sitter jeg oppe for å gjøre unna mer jobb!

Alle dager blir selvfølgelig ikke like - Og noen dager kan se veldig annerledes ut enn dette - Det kommer helt an på. Men stort sett er hverdagen slik som dette, og vet dere hva? Jeg elsker hverdagen ♥

ULTRALYD FOR Å SE LILLEBROR

Jeg hadde time til ultralydundersøkelse i dag klokken ett, og Fredrik hadde dessverre ingen mulighet til å bli med på grunn av jobben. I siste liten fant vi ut at tanta mi kunne kjøre oss til sykehuset, og i tillegg passe Leo mens jeg var inne på undersøkelsen på sykehuset i Tønsberg. Og det var virkelig flott å slippe togturen jeg egentlig måtte ha fra Larvik til Tønsberg med lillemann, som ikke akkurat vil sitte et eneste sekund i ro. For ikke å snakke om å ha med en ettåring på ultralyd. Haha!

I ettertid ser jeg at jeg virkelig skulle ønske at Fredrik kunne blitt med. Så neste gang blir han garantert med, det må han.

For vi er allerede kalt inn til ny ultralydundersøkelse igjen om fem uker, jeg er da ganske nøyaktig 36 uker på vei. Dette fordi vi må følge med noe på gutten vår. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det fordi jeg tror det er lurt å holde slik informasjon om ham for oss selv. Men jordmor betrygget meg med at hun ikke var bekymret og heller ikke ville at jeg skulle være det, men at de er pliktet til å følge opp fordi grensene er satt slik.

Lillegutten vår ligger akkurat på gjennomsnittet - Og ser med det ut til å bli mindre ved fødselen enn det Leo var når han ble født. Han lå veldig dumt til inne i magen i dag, så jeg fikk knapt sett noe til ham, noe som var ufattelig synd.. Hadde sett så frem til å se hvordan han så ut, hvilke trekk han hadde, og så videre - Men det ville han altså ikke vise oss, så vi har ikke annet valg enn å leve i spenning i noen uker til ♥

LYKKE ER

Dette.


Hei dere!

Er så stresset og sliten om dagen, trenger litt tid til å komme meg ordentlig på beina igjen..

Ikke så rart det i grunn, og har egentlig ventet på det nå en stund. Føler meg helt elendig og har konstant dårlig samvittighet - Men det verste er følelsen av å ikke strekke til. Da spesielt her på bloggen. Jeg trenger hvile, og i natt skal jeg gjøre et iherdig forsøk på å få meg mer enn tre timer søvn, og det ser jeg virkelig frem til - Og så gleder jeg meg noe vanvittig til skolestart og bedre tider for bloggen! Det håper jeg dere også gjør :-) Høsten blir så alt for spennende.

Ønsker dere en herlig onsdagskveld videre, fine lesere ♥

TING HAR FORANDRET SEG!

Helt nøyaktig på samme tid i svangerskapet sist med Leo som det jeg er nå med den nye babyen, vasket jeg den første vasken med babyklær. Dermed fant jeg selvfølgelig ut at jeg måtte gjøre det nå også, så de siste to dagene har jeg vasket mengder med babyklær, ull, tepper, og sengesett. Og jeg får helt flash back til slutten av svangerskapet med Leo! Da hadde vi akkurat flyttet til en større leilighet på 73 kvadratmeter, og bloggen min var bare en liten hobby som jeg oppdaterte litt når jeg hadde tid. Det var januar.

Ting har blitt så annerledes siden den gang. Men spenningen jeg kjenner på, den er helt lik!











Det blir mye babysnakk på bloggen om dagen. Jeg er fullstendig klar over det, men jeg klarer bare ikke å la være. Dere må uansett gjerne komme med tips til blogginnlegg om det er noe dere savner å høre eller lese om. Jeg tar gjerne i mot, for å si det sånn ♥






Og akkurat når jeg hadde brettet sammen alt i de minste størrelsene, skulle jeg hente meg et glass vann. Jeg kommer tilbake, og gjett hvem som hadde gått berserk på babyklærne? Ja - Leo. Mye morsommere å dra alle klærne utover gulvet og tygge på dem, enn at de bare ligger på bordet brettet sammen, vet dere! Haha :-)

I morgen venter ultralyd på sykehuset, og det skal bli utrolig herlig å se han for siste gang inne i magen. På denne ultralyden med Leo sist gang, fikk vi noen fantastiske bilder av ansiktet hans.Håper vi kan få det denne gangen også!

Klem

HAN HOLDER OSS SAMMEN!

Fredrik og jeg har på ingen slags tenkelige måter et perfekt forhold. Som "alle andre" småbarnsforeldre også gjør, hender det at vi krangler om husarbeid, og hvem sin tur det er til å vaske yttergangen. Vi lever ikke i en perfekt liten boble, og har gode og dårlige dager - Akkurat som alle andre.

Jeg ville aldri holdt sammen med barnefar ene og alene fordi vi hadde hatt barn sammen - Så det er ikke det jeg mener når jeg sier at Leo holder oss sammen - Men etter å ha kranglet om hvem som skal ta den jævla oppvasken som har stått på kjøkkenbenken hele dagen, så klarer jeg sjeldent være sint på Fredrik lenge når Leo kommer mot oss med tidenes smil samtidig som han ler, smiler, og utbryter «mamma og pappa» med den herlige, lille guttestemmen sin.

Det er akkurat som at han har det beste fra oss begge, og han viser det for oss hver eneste dag. Jeg knekker jo selvsagt helt sammen og tar gjerne oppvasken. Og yttergangen. Og badet. Som for øvrig ser ut som den tredje verdenskrig.


Og det samme gjør Fredrik ♥

Nå sitter vi godt plantet på soverommet. Vi dro tidligere i kveld ut på butikken for å kjøpe inn kakao og litt godt til kvelden, og kjenner jeg oss rett - Så kommer vi til å sitte å snakke MYE om Leo. Og konkludere med at vi savner ham så fælt, selv om han ligger på soverommet sitt noen meter fra soverommet vårt. Det er litt rart. 

Men veldig fint.

ETT ÅR SIDEN ALLEREDE..

Den første store dagen til Leo er det nøyaktig ett år siden i dag. For ett år siden ble vår lille gutt døpt!


Det er virkelig en dag vi ser tilbake på som en minnerik og fantastisk dag. Jeg glemmer aldri blikket av 5 måneder gamle Leo inne i kirken som begynte å både le og smile når presten skulle døpe ham. SOM han smilte. Jeg husker jeg nesten ikke klarte å holde meg, og nesten bare måtte le med ham! Måtte ta meg sammen flere ganger. Jeg gleder meg allerede til ny dåp for lillebror i januar/februar, og håper dåpsdagen hans også blir like vellykket som det dagen for akkurat ett år siden i dag ble for Leo!

Apropos Leo: Vi har vært i barnehagen i dag også! 

 I dag skulle jeg prøve å dra en tur, da skulle jeg komme tilbake etter en og en halv time. Skummelt! Det hadde gått helt strålende, han lekte ute når jeg gikk og satt inne med de andre barna og spiste frukten sin når jeg kom tilbake. Da ble han glad og litt overrasket for å se meg, men satt fint ved siden av meg og spiste resten.

Det hadde vært null hysterisk gråt, og ingen gråt etter mamma i det hele tatt - Bare sutring fordi han ikke hadde sovet noe hele dagen og ikke hadde lyst til å sitte i ro rundt bordet og spise ettermiddagsmat. Haha! Han lekte litt etter jeg hadde kommet også, og etter en stund tenkte jeg å ta han med meg hjem. Klokken var da omtrent 14:00. Men neida, Leo ville IKKE hjem! Han ville leke, og ga tilsynelatende ganske blaffen i at jeg i det hele tatt var der. Det er SÅ godt å se at han trives så at han ikke vil bli med meg hjem, og han ble faktisk sutrete når jeg omsider fikk tvunget han med meg ;-) Veldig stolt av han og hvordan han foreløpig takler den nye tilværelsen. Store gutten vår!

Nå blir det ettermiddagskos her hjemme! Fredrik ble nok litt stresset når han hørte jeg snakket om dåp igjen og alt som skulle ordnes til det, men det er jo faktisk et halvt år til enda så han kan ta det med ro. Hvert fall inntil videre! (Haha, han er nok ikke like glad i planlegging som det jeg er!)  

Kos dere videre i dag, det skal vi ♥

TIL FØDEBAGEN MIN

Etter å ha vært gjennom sykehusoppholdet etter fødselen en gang, lærte jeg mye om hva jeg fikk bruk for og ikke. Her ser dere listen for fødebagen min denne gangen! 


Til mamma:

  • Ammeinnlegg i ull
  • 1 pakke ammeinnlegg engangs
  • 2 topper eller ammetopper
  • 2 gensere
  • Sokker
  • Rent undertøy som ikke strammer over arret etter keisersnittet
  • 3 rene ammebher
  • Ammesalve
  • Energibarer med nøtter og tørket frukt (Evt annen snacks)
  • Tøfler til kalde sykehusgulv
  • Store bind. Jeg kjøpte de største nattbindene bare for å ha med noe selv, men sist gang brukte jeg så og si kun de bindene som de har på sykehuset og fikk også med meg mange hjem. Anbefaler det!
  • Parfymefri deodorant
  • Parfymefri shampo og balsam (Greit å ha sin egen, på sykehuset jeg var på sist hadde de kun alt-i-ett såpe til hår og kropp, og jeg ville også gjerne ha parfymefritt slik at babyen kjente lukten av meg)
  • Kort og kontanter (Til kiosken på sykehuset - Greit å ha begge deler i tilfelle de kun har automater)
  • Ny tannbørste og tannkrem
  • Hårbørste og strikker
  • Morgenkåpe i bomull (Fleece blir så klamt!), løs og behagelig nattkjole eller pysj.
  • Antrekk til hjemreise
  • Behagelige bukser som ikke strammer over keisersnitt-arret
  • Kamera og kameralader
  • Mobiltelefon, ørepropper, og mobillader

Til pappa:

  • Rent undertøy
  • Deodorant
  • Tannbørste
  • 2 t-skjorter
  • 3 gensere
  • 2 bukser
  • 1 hettegenser
  • Pysj eller joggebukse
  • 5 par kortsokker
  • Pc og pc-lader

Til baby:

  • Hentesett
  • 1 ullpledd
  • 1 helseteppe
  • 1 pledd i bomull
  • Lue i ull og bomull
  • Gode tøfler eller ullsokker
  • Bodyer i bomull og merinoull
  • Sparkebukser


Så nå gjenstår det bare å få kjøpt inn det som mangler, og få det ferdigpakket innen jeg er kommet til svangerskapsuke 35. Greit å ha akkurat fødebagen klar litt på forhånd, i hvert fall! Man vet jo aldri.

Vi har jo allerede alt vi trenger til fødebagen til både Fredrik og baby i hus. Jeg prøvde å skrive listen litt slik at den kunne være til hjelp for andre gravide der ute som kanskje ikke har en anelse om hva de trenger - Men samtidig kan det jo være store forskjeller fra hva man føler er nødvendig, og hva man føler behov for i sykehusbagen. For dette er jo først og fremst en liste med det jeg føler er nødvendig - Men det er jo bare helt supert om noen av dere finner noe som helst hjelp i denne listen!

Vi ble på sykehuset fra Leo kom til verden på mandagen, til fredag formiddag samme uke, og da merket jeg at vi hadde pakket litt lite klær til meg, og ikke minst at jeg hadde pakket feil klær. Ingen av buksene jeg hadde med var særlig behagelige, og jeg savnet å ha noe eget tøy kontra bare sykehusskjorta. Jeg endte opp med å dra fra sykehuset i ukomfortable klær som jeg følte meg helt dass i, og det er virkelig ikke noe særlig. Derfor ønsker jeg å ha med egen behagelig pysj denne gangen, og litt eget tøy som er komfortabelt og godt. Vi er jo forberedte på at vi må bli noen dager slik som sist, og det avhenger jo også mengden klær av. Hvis man bare tror man blir på sykehuset i to dager finner jeg det meget usannsynlig at pappaen skulle trenge like mye klær som jeg har skrevet opp på listen til Fredrik - For eksempel! :-)

Denne gangen ville jeg også ha med eget babytøy. Det hadde vi lite av sist, og jeg hadde med en del i størrelse 50 - En størrelse som Leo ikke en gang passet i, men som han var for stor til å bruke! Dermed endte han opp med å låne babyklær av sykehuset, og det er jo egentlig helt uproblematisk - Men jeg savnet at han brukte noe av tøyet som vi hadde kjøpt til ham - Så derfor velger jeg å pakke litt av det denne gangen!

Nå er kvelden endelig kommet, og jeg har slitt med forferdelig bekkenløsning i hele dag. Føler meg rett og slett helt kjørt etter en lang dag på grunn av vondtene, så gleder meg til å legge meg tidlig! Om du synes det mangler noe på listen min til fødebagen er det bare å legge igjen en kommentar, jeg er så surrete om dagen at det er helt topp med litt hjelp om du ser at jeg har glemt noe vesentlig, eller om du bare ønsker å tipse andre som leser blogginnlegget om noe som er lurt å ha med ♥

Vi snakkes om ikke så lenge. Klem!

DEN FØRSTE DAGEN I BARNEHAGEN!

For et par timer siden kom vi hjem fra den første dagen i barnehagen med Leo, og det har gått over all forventning!

Vi ble tatt godt i mot, og Leo synes det var veldig spennende å komme frem. Når vi kom frem til avdelingen hans var det rett på alle lekene, og han var ikke det spor sjenert! Han gled rett inn blant de andre barna og lekene, og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og fulgte med. Vi fikk svar på alt vi lurte på, og ble med på en vanlig dag i barnehagen. De samlet seg for å synge litt, lekte litt, og spiste lunsj. Leo virket storfornøyd hele tiden, og det ser virkelig ut til å gå rette veien! Når han satt midt oppe i all lekingen med de andre barna virket det ikke som om han lot merke til om vi hadde vært der eller ikke.

Det er først nå det faktisk har gått opp for meg at han starter. Det blir nok en del korte dager i starten, og det anbefalte også de ansatte i barnehagen. Det er mange nye fjes, og mye å venne seg til. Leo skal få den tiden han trenger, men han er virkelig en trygg og utrolig tillitsfull gutt - Det ser vi allerede. Vi er helt sikre på at han kommer til å stortrives, og etter i dag er vi bare enda tryggere på akkurat det!






Når vi som foreldre er så unge som vi er, er det lett å kjenne seg litt redd for fordommer. Det har vi virkelig ikke trengt å være i det hele tatt, for vi har blitt så ekstremt godt tatt i mot! Det er vi så takknemlige for. Og det er jo sånn det skal være også, man skal ikke være redd for fordommer, uansett hvor gammel eller ung man er som forelder. Man skal føle seg trygg på at man blir behandlet på lik linje med alle andre.

Leo gleder seg allerede til ny barnehagedag i morgen, og det samme gjør vi!

JEG VILLE GJORT DET IGJEN!

Nå er det barnehagestart i morgen, og Leo sin barnehagesekk står klar i gangen. Små føtter løper rundt på gulvet med leker og bøker, helt uviten om at dagen i morgen blir starten på et nytt kapittel for ham. 

Fredrik har fått fri fra jobben for å bli med på tilvenningen den første dagen, og nå er vi begge veldig spente på morgendagen. Vi skal være med ham i barnehagen i morgen begge to, og vi har fått masse informasjon om hvordan den første dagen skal være! Vi har også fått informasjon om de andre dagene med tilvenning, men da er Fredrik på jobb og jeg tar det alene. Leo skulle jo faktisk egentlig i barnehagen for ett år siden, og jeg skulle tilbake på skolebenken. Han var så liten, og selv om jeg kunne ha drøyet det til han hadde vært 8 måneder så hadde det fortsatt vært for tidlig for meg og for Leo. Det så jeg heldigvis da, og det ser jeg enda tydeligere i dag.  Alle foreldre har ikke muligheten til å velge, for noen må bare sende barna tidlig i barnehagen - Det kan det være flere grunner til, og sånn er det bare. Men jeg fikk den muligheten: Og da var valget veldig enkelt. Ett år til hjemme med Leo ble det! Og det er det beste valget jeg har tatt ♥

Angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Det tror ikke jeg. Jeg ville gjort det igjen og igjen! Uten den minste tvil.




Nå i kveld er Leo og jeg alene hjemme! Vi skal finne frem et behagelig og fint antrekk til Leo sin første dag i morgen, og leke litt før det er sengetid. Fredrik dro nylig ut med noen kompiser, og kommer hjem litt senere i kveld. Han drar ikke så ofte ut, og jeg synes det er viktig at han får dratt ut når han har muligheten til det. Så gleder jeg (vi) oss selvfølgelig masse til han kommer hjem igjen. Selv om Leo da kommer til å sove søtt i sengen sin!

Ønsker dere en super søndagskveld, og gleder meg til å oppdatere dere i morgen!

DENNE UKENS...

Hei dere! Jammen er det ikke søndag igjen - Og nå går sommeren virkelig mot slutten og skolestart og hverdag nærmer seg for de aller fleste. Her er vår siste uke oppsummert ♥

BESTE BILDE:



Fra lekestunden i går tidlig! Leo og pappa i full fart ♥

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Er blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi overrasket Fredrik på jobb! Jeg merker at jeg gleder meg til han (Forhåpentligvis) får fast jobb her i Larvik til neste høst, da kan vi overraske ham litt oftere enn nå som han jobber et stykke fra Larvik. Skikkelig hverdagsglede! Les blogginnlegget HER!


HØYDEPUNKT:

Å ha pappaen min på besøk var ukens høydepunkt! Gleder meg allerede til neste gang familien min bestemmer seg for å besøke oss litt :-) Vi spiste i overkant mye god mat ute, lekte med Leo, og han fikk hjulpet oss med å sette opp møbler her hjemme, og han lagde kjempedeilig frokost til oss alle dagene han var her! 

Leo og bestefar ute på onsdagen!


GLEDER SEG TIL:

Fredrik sin ferie nærmer seg med stormskritt, og nå er det kun to uker igjen! Jeg vil veldig gjerne bestille et lite hotell-opphold til oss på Farris bad, og Fredrik foreslo en liten kjærestetur på hotell en natt - Men jeg tror ikke jeg klarer å være borte fra Leo nå utover når han skal være litt i barnehagen på dagtid. Dette svangerskapet har vi knapt hatt noe barnefri i det hele tatt, og det har føltes veldig riktig for oss.  Jeg føler jeg trenger all tiden med ham ♥ Så får vi se om det blir hotelltur i Oslo eller her i Larvik på farris bad når Fredrik har en uke med ferie. Gleder oss gjør vi i hvert fall veldig!


MATKICK:

Smør og gul kiwi. Nam! Dere husker kanskje at jeg hadde tidenes matkick på kiwi for noen måneder tilbake? Herrejesus, det gikk flere bokser i uken med kiwi... Foretrekker fortsatt å spise dem med skall!

BESTE INNKJØP:

Dette er jo ikke akkurat et innkjøp, men la gå likevel: Ville så gjerne vise dere denne fine hjemmestrikkede jakken og de små sokkene vi har fått i gave fra en god kollega av Fredrik! Hun hadde strikket til lille Noah. Så utrolig snilt, og vi setter så enormt stor pris på det! 




Synes det var så utrolig nydelig! Strikketøy er bare noe av det fineste, synes jeg. Skulle ha lært meg å strikke selv! Gleder meg sånn til han kan bruke det. Vi er virkelig heldige!

Nå i dag har vi ikke store planene, som vi jo sjeldent har på søndager. Det er skikkelig søndagsvær her, og vi har akkurat spist en deilig lunsj sammen alle tre her hjemme. Deilig å sitte inne sammen med pledd når regnet pøser ned ute.

 Satser på en herlig søndag, og en enda herligere mandag i morgen!

Klem

TANKER OM FØDSELEN





Først av alt, jeg husker noen har reagert på dette tidligere, så jeg ville bare avklare det: Ja, jeg ser fortsatt på det som fødsel selv om jeg ikke skal gjennom en naturlig fødsel. Babyen kommer til verden med keisersnitt, men han blir like fullt født - Altså er det en fødsel. Men det er jo mine tanker, da!

Okei, jeg skal være helt ærlig med dere: Et svangerskap tar på kroppen, og jeg har jo hatt to tette svangerskap. Jeg er ikke utålmodig, men jeg gleder meg til vårt første møte.

Jeg tenker mye på keisersnittet om dagen, og hva jeg skal gjennom. Jeg gruer meg, selv om jeg selvfølgelig gleder meg mest. Forrige gangen visste jeg jo overhode ikke hva jeg gikk til, denne gangen vet jeg. Det er en stor operasjon med større risiko enn ved vanlig fødsel, og arret jeg allerede har skal bli åpnet igjen, for å så bli sydd igjen. Et arr jeg skal ha resten av livet mitt, i likhet med mine to små - Som alltid kommer til å være med meg, på en eller annen måte ♥

Jeg var oppe og gikk dagen etter fødselen sist. Det gikk fint, men det var helt klart smertefullt. Jeg håper jeg får det likt denne gangen, og at jeg ikke er sengeliggende i mange dager med sterke smerter - Det ville jo vært det absolutt verste som kunne ha skjedd. Jeg følte meg til tider ganske hjelpeløs sist, selv om jeg fint klarte å gå dagen etter, og det siste jeg vil er å måtte være totalt avhengig av Fredrik for å kunne ha hånd om gutten min - Selv om det ikke er noe man kan velge selv. Jeg får bare håpe på det beste, mer får jeg jo egentlig ikke gjort. Noen er sengeliggende i dager med smerter etter keisersnitt (Og fødsel for øvrig), andre kan gå samme dagen, og er mindre avhengig av smertestillende for å kunne fungere tilnærmet normalt. Det kan være så utrolig forskjellig fra person til person!

Jeg føler en stor trygghet i at Fredrik kommer til å være der med meg når babyen kommer til verden. Han gleder seg så mye, og det gjør meg så innmari glad. Han skal sitte og holde meg hardt i hånden, akkurat slik han gjorde sist gang. Det er et vanvittig følelsesladet øyeblikk, og jeg kommer nok til å gråte som en foss denne gangen også! 

Etter at babyen er tatt ut og man har blitt sydd sammen, blir man etter et keisersnitt trillet på oppvåkningen hvor man må ligge til bedøvelsen i underkroppen har gått ut. Det var fysisk vondt sist gang at min lille baby måtte tas med så raskt ut av operasjonssalen, og at jeg ble liggende igjen alene der mens jeg ble sydd sammen - Før jeg igjen ble trillet videre alene til oppvåkningen hvor jeg bare lå og ventet i 2 timer på at Fredrik og Leo skulle få komme inn til meg. Det er nok det jeg gruer meg mest til - De første timene etter fødselen hvor jeg er alene og ikke får ha babyen hos meg. Men jeg vet veldig godt at lille Noah kommer til å være helt trygg hos pappaen sin mens jeg kommer meg til hektene igjen, og det gjør det hele litt lettere. Selv om det er vondt, og det er jeg forberedt på at det kommer til å være denne gangen også.

Mange av dere har lurt på hva som skjer hvis fødselen skulle starte før dagen for det planlagte keisersnittet. Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet har funnet sted, så må jeg inn til sykehuset så fort som mulig - Og så gjør de bare keisersnittet med en gang. Så det kan jo faktisk skje noe før datoen, og det er litt spennende å tenke på. Selv om det er noen uker til enda! Jeg vil jo at han skal komme når han er klar, og selv om tanken på at det kan skje noe når som helst om bare noen uker er ganske spennende, så håper jeg inderlig at han holder seg inne til dagen for det planlagte keisersnittet kommer. Jeg hadde nok fått helt panikk om jeg skulle få rier eller om vannet skulle gått, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre meg helt vanvittig stresset.

På en måte er det godt at det fortsatt er hvert fall 9 uker igjen til vi skal treffe ham. Jeg skal bruke tiden godt til å lade opp, for jeg vet hvor mye jeg kommer til å trenge det!

Klem

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 30

Jeg er 30 uker på vei og har 74% av svangerskapet fullført. Babyen vår er ca 37 centimeter lang og veier nå omkring 1500 gram!

Kan dere tro at det allerede er gått fem uker siden sist svangerskaps-oppdatering jeg hadde her på bloggen? Og det er faktisk hele 15 uker siden jeg delte den første svangerskaps-oppdateringen til dere her inne. Les den HER, og se hvor mye som har skjedd!  



♥ Termin: 18 oktober 2016. Men nå får jeg veldig snart datoen på keisersnittet i posten, og det blir vanligvis satt 7-10 dager før termin.

♥ På vei: 30+0 uker. Jeg har med det gått gravid i 30 fulle uker, og er inne i svangerskapsuke 31!

♥ Igjen til termin: 10 uker.

♥ Kjønn: En velskapt gutt!

♥ Navn: Noah J. Enerberg

♥ Aktivitet innenfra: Mye romsteringer, og han er veldig flink til å gi fra seg spark og bevegelser med jevne mellomrom slik at jeg ikke rekker å bli så bekymret. Men han er en rolig liten gutt, mye roligere enn hva Leo var når han lå i magen min!

♥ Babyenes søvnmønster: Sover mye på dagtid og morgenen, våken på natten og kvelden. 

♥ Leie: Hodeleie

♥ Vann i kroppen/hevelser: Enda ingenting. Har faktisk ikke hatt noe hele sommeren heller. Hurra!

♥ Søvn: Jeg sover vel egentlig stort sett OK. Ofte dårlig, men ikke så dårlig at jeg ikke kan leve med det.

♥ Humør: Litt småstresset, veldig bekymret, og veldig lykkelig!

♥ Utstyr: Alt utstyret er bestilt eller allerede i hus. Jeg postet en utstyrsliste her på bloggen på en stund tilbake, og den kan dere lese HER!

♥ Utstyr som mangler: Ingenting vi mangler å kjøpe.

♥ Vektøkning: ca 15 kg. Vektoppgangen min hadde plutselig stoppet opp nå? Veldig merkelig.

♥ Neste kontroll: Jeg har svangerskapskontroll 19 august hos jordmor. Og ultralyd på sykehuset torsdag 11 august!

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Hvor skal jeg begynne.... Haha, neida! Har funnet ut at jeg blir veldig lett kvalm om jeg sover mindre enn 4 timer. Ellers sliter jeg med bekkenet om dagen, men det er i varierende grad fra dag til dag. Noen dager kan jeg knapt gå uten at det kjennes ut som at det låser seg fullstendig og jeg bare vil sette meg ned å gråte, andre dager kjenner jeg det litt men klarer fint å bevege meg og å gå turer.



♥ Strekkmerker: Har ikke fått noen nye, men de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blitt mer synlige igjen. Bak på leggene... Jeg skjønner ikke at det går an, og trodde faktisk ikke at det var mulig. Har ledd godt av det, for å si det sånn! Men de gjør meg ingen verdens ting, det er det som må til for at vi får skatten vår!

♥ Kynnere: JA. Og nå kan de bli ganske vonde, også. 

♥ Barnerom: Babyen skal samsove med oss lenge, og når han ikke gjør det kommer han til å sove i vuggen eller sengen sin. Vi må se hvordan vi gjør det med at guttene skal dele soverom når den tid kommer, og om de eventuelt skal bytte soverom med oss slik at de får mer plass.

♥ Om fødselen: Sliter fortsatt en del med mareritt om fødselen, selv om jeg har fått innvilget keisersnitt for mange uker siden. Vondt og slitsomt!

♥ Sulten: Ikke noe mer enn vanlig. Koser meg med tre måltider om dagen: Frokost, middag, og kveldsmat. Spiser gjerne nøtter og frukt utenom måltidene. Eventuelt tunfisk og skyr.

♥ Dilla på: Herregud... Det er flaut å si det, men jeg har hatt dilla på Melange de siste månedene og jeg spiser det rett fra pakka. Med spiseskje.

♥ Høygravid: 4 uker og 4 dager til jeg er høygravid.


♥ Utålmodig: Jeg kjenner meg ikke utålmodig enda, men er veldig spent på hvordan han ser ut, hvordan den første tiden blir, og gleder meg veldig over dagene som går nå i svangerskapet.

♥ Hode festet: Ja, og det merkes..!

♥ Sykehusbaggen: Har jeg faktisk begynt å kjøpe inn til! Men jeg stresser ikke, selv om jeg gjerne vil ha den ferdigpakket innen noen få uker frem i tid nå. Gleder meg så til å dele tips med dere og å vise dere hva jeg skal ha i fødebagen, jeg lærte mye om hva jeg trengte og ikke hadde behov for etter sist sykehusopphold med Leo!

♥ Tungt: Altså.. Ikke direkte tungt, men det merkes at babyen og magen vokser mye nå. Det er vanskeligere å snu seg i sengen om kvelden, og jeg takker veldig gjerne ja når Fredrik tilbyr seg å hjelpe meg opp av sofaen!

Snart to måneder igjen, dere - Nyt lørdagen deres i dag!

GRAVID-HJERNE!

Okei - Gjett hva?

Om du noen gang spør familien min, kommer de til å fortelle deg at jeg er fryktelig distré og tidenes surrehue . Og det er jeg jo egentlig også, men nå som jeg er gravid er det ca ti tusen ganger verre enn det vanligvis er. "Gravid-hjerne"? Er det noe som heter det? Håper det.


I stad ble jeg så frustrert fordi jeg ikke kunne finne mobilen min. Og det er vanligvis helt greit, Fredrik reagerer faktisk ikke når jeg sier det lenger - Siden det skjer såpass ofte. Men denne gangen var det ikke sånn at jeg plutselig oppdaget at jeg snakket i den (!) eller at jeg holdt den i den andre hånden min, eller at den lå i bukselomma mi. Neida, jeg lette i over en halv time etter mobilen min, før jeg rett og slett gir opp. All letingen har gjort meg så sliten at jeg omsider finner ut at jeg skal ta meg en velfortjent saftis fra fryseren.


Eh, ja. Jeg fant i hvert fall mobilen min.

Jeg er rett og slett helt fjern om dagen. Finner ut at jeg skal kjøpe sokker til Leo når jeg er i byen og kommer hjem med sokker i 4 størrelser for små. Haster ut døren fordi jeg har glemt å kjøpe en bestemt ting på butikken, men så ender jeg opp med å komme hjem med 10 andre ting, og glemmer lett den ene tingen jeg egentlig dro ut for å kjøpe. (!?)

Stakkars Leo som fikk middagsglass i dag. Jeg oppdaget nemlig omsider at middagsglasset jeg hadde kjøpt var beregnet for babyer på 4 måneder...

Og den nye dusjsåpen til Fredrik jeg endelig hadde fått kjøpt? Vel. Den lukter rosa peoner. Og den var visst  ikke laget for menn en gang. Noe jeg selvsagt ikke hadde lagt merke til når jeg kjøpte den.

Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Foreløpig ler jeg! Håper for Guds skyld det gir seg når lillemann kommer, ellers er jeg nok fortapt...

KOMMER VI TIL Å POSTE BILDER AV LILLEBROR?

God fredag til dere!

Her i hus har vi hatt en herlig start på helgen! Jeg kjenner meg litt sliten, men gleder meg veldig over noen dager samlet her hjemme. Helgen blir ukens avbrekk for vår del, hvor vi får ladet opp og brukt masse tid på hverandre og Leo.

Den siste tiden har det dukket opp spørsmål om hvorvidt vi tenker å poste bilder av lillebror her på bloggen når han kommer til verden. De som har fulgt meg helt siden starten vet jo at vi nemlig ikke gjorde det med Leo før han var over 1 måned gammel, og vi hadde egentlig ikke planer om å gjøre det i det hele tatt.

Mange tror at alle barn som blir postet bilder av i sosiale medier ikke har noe som helst privatliv. For meg blir den tankegangen veldig sort hvitt. Det er en vesentlig stor forskjell på det å poste anstendige bilder av barna sine i hverdagslige og hyggelige omgivelser - Og det å brette ut om for eksempel sykdom, personlige saker, og videre intim informasjon om barnet. Sistnevnte kommer dere aldri til å finne her inne på min blogg, av den enkle grunn at jeg ikke ønsker å eksponere barna mine på den måten. Jeg vet at jeg ikke ville likt det om mine foreldre hadde gjort det med meg, og dermed er det ganske enkelt.

Å ikke poste bilder av lillebror her på bloggen i det hele tatt ville vært veldig unaturlig for oss. Vi vil poste bilder av ham slik vi har gjort med Leo, men tenker oss selvfølgelig nøye om når det kommer til hvilke bilder vi poster og hvilken setting bildene er tatt i. Kort fortalt: Jeg vil at dere skal vite at jeg ikke deler ukritisk!








Flere har også lurt på om vi kommer til å poste bilder av ham rett etter fødselen/keisersnittet. Altså, jeg kommer nok til å være ganske så utmattet etter han har kommet til verden og vi ønsker å bruke de første timene på å nyte ham. Men oppdatering kommer selvfølgelig her på bloggen når tiden er inne for det, og jeg gleder meg allerede til å vise han stolt frem til dere!

Nå må jeg løpe, for Leo er i hundre og løper frem og tilbake på gulvet med pappaen sin. Han er supergira på helg og trenger nok litt lek med mammaen sin før han skal spise litt sen middag med oss! God helg, flotte lesere ♥

SISTE HELGEN....

Jeg blar nedover på nettsiden med babyklær jeg ser på, og plutselig slår det meg: Herregud, dette har jo vært den siste uken med Leo hjemme før barnehagestart på mandag!

Med en gang får jeg litt dårlig samvittighet. Skulle vi ha vært ute mer? Skulle vi ha funnet på mer enn det vi har gjort? Men så ser jeg en smilende Leo løpe inn til meg i stuen. Han ser strålende fornøyd ut, og det har han gjort hver eneste dag hjemme her også. Jeg kan ikke sette uoppnåelige krav til meg selv som mamma. Vi kan ikke leke ute 24 timer i døgnet og spise økologisk babymat ute blant trærne i skogen hver eneste dag. Jeg har gjort en god jobb, og jeg er til og med 30 uker ut i svangerskapet. Det er og har ikke alltid vært like lett å gå hjemme med en så aktiv ettåring når jeg selv har vært gravid, men jeg er stolt over jobben jeg har klart å gjøre for gutten min. Vi har vært ute så og si hver eneste dag, og vi har hatt det så mye gøy! Ute på lekeplassen, og inne i regnet i armkroken min med en fin barnebok. Han har hatt noen fantastiske siste uker med mammaen sin hjemme, det vet jeg!

Vi innså for noen dager siden at barnehagen er mye nærmere enn hva vi trodde. Det er jo kun et stort pluss - Og siden vi ikke har bil gjør det meg på mange måter mye tryggere også. Jeg er alltid 5 minutter unna ham om det skulle være noe, og spesielt nå i starten med tilvenningen, er det virkelig til stor hjelp.










Jeg har i det siste tenkt på hvilken vanvittig viktig jobb barnehagepersonalet har. De skal passe på det mest dyrebare vi har her i livet. Sånt går det selvfølgelig ikke an å sette en prislapp på, men jeg vet i hvert fall om ett yrke som fortjener bedre lønn, og det er de som jobber i barnehage! 

Den dag i dag husker jeg fortsatt de som jobbet i barnehagen jeg gikk i, hva de het, og hvor godt de passet på meg og de andre barna. Jeg husker trøst og masse glede. Jeg husker til og med turer, lek, og hvilke sanger vi sang når vi kom til barnehagen om morgenen. Litt rart at jeg kan huske det så godt, men det er jo fordi det er 13 år siden jeg selv sluttet i barnehagen. Helt snodig å tenke på. Jeg er sikker på at Leo kommer til å bli like godt tatt vare på, og han er så utrolig tillitsfull. Allerede nå merker jeg hvor mye jeg setter pris på jobben de i barnehagen hans skal gjøre med ham ♥

Nå gjenstår bare helgen før mandagen kommer, og Fredrik og jeg skal leie Leo opp til barnehagen for den første dagen hans. En stor dag venter på mandag!

EN LITEN TITT PÅ HJØRNET TIL BABYEN!

I dette lille hjørnet skal vår lille skatt få det så fint ♥ I dag ville jeg så gjerne vise dere en liten titt av hvordan det ser ut akkurat nå, før møblering, dekor og diverse kommer på plass!

Hei dere! Vet ikke hvor mange innlegg jeg har skrevet om hvor glad jeg er for at ting faller på plass her hjemme, så jeg skal spare dere for den delen akkurat nå, men uansett: Nå er den nye tv-benken oppe, og hjørnet ved siden av i stuen hvor den lille skal ha sengen sin er ryddet og klart. Leveringstiden på sengen var visst litt varierende, men jeg regner med den er på plassen sin om ikke mange ukene. Gleder meg så veldig! I mellomtiden har jeg nok å styre med her hjemme, heldigvis.

Vi har hatt en ganske produktiv torsdag, og gjett om det er deilig! Dessverre er været så skiftende at du ikke rekker å juble når været ser fint ut før det helt ut av intet bare pøser ned regn. All handling for helgen er likevel unnagjort, og jeg har til og med rukket å bestille nyfødt-fotografering som jeg bare venter på svar på! Tidlig ute - Eh, muligens. Men godt å ha det klarert i god tid, som dere vet hadde vi jo ikke med Leo siden tiden bare... Eh, raste forbi. Som den har en tendens til å gjøre med en nyfødt i hus. Snakker av erfaring.

Dessuten skal jeg faktisk på en siste gravid-fotografering nå i midten av august! Ei venninne av meg skal ta bildene, og vi skal ta det ute. Fredrik skal også bli med på noen bilder, de blir nok helt nydelige. Forhåpentligvis! Fikk kjolen jeg bestilte til fotograferingen i dag, og den var utrolig fin. Lyseblå og lang. Gleder meg så til dere får se!




Leo som vinker og ønsker dere en fin torsdag! Helg igjen allerede i morgen, jo!

Klem

SOMMERFUGLER I MAGEN









Den siste tiden, og nå spesielt de siste dagene har jeg kjent på følelsen av skikkelig sommerfugler i magen. Og da mener jeg ikke bare med tanke på de sinnssyke bevegelsene babyen av og til får til å gjøre inne i magen! Nå kjenner jeg gjerne bevegelser to steder på samme tid, fordi han er blitt så stor og det begynner å bli mindre boltreplass der inne. Det er skikkelig rart, men jeg husker det godt fra sist svangerskap også. Tenk, at lille gutten vår har blitt så stor! Og større skal han bli ♥

Spenningen kjenner vi i mye større grad nå enn hva vi har gjort tidligere. siden dagene går så umåtelig fort, og terminen min i Oktober som for et et halvt år siden, når jeg fant ut om graviditeten, virket så innmari fjernt - Begynner faktisk nå å nærme seg. Det er rart! Tankene mine har flydd mye i det siste, og jeg sitter med mange spørsmål. Skal jeg faktisk få enda en evig forelskelse til et annet menneske? Skal jeg faktisk bli så glad i ham som det jeg er i Leo?

Jeg kjenner han hver dag. Han er aktiv, men rolig. Han hikker masse, og er mest aktiv om kvelden. Jeg har aldri møtt ham, men jeg skal forsørge han de nesten atten årene - Og ta vare på ham resten av livet mitt. Kanskje flytter han ut som 16-åring han også, slik jeg gjorde. Kanskje ikke. Jeg skal lage middag til ham. Mase på han om at han må rydde rommet sitt. Jeg skal trøste ham, forhåpentligvis klare å gi han gode råd, jeg skal følge ham til første skoledag, og jeg skal feire bursdagene hans med ham. 

Leo og han er de fineste jeg vet, men jeg har ikke møtt ham. Men det skal jeg, snart, og jeg vet at det kommer til å bli en av de største dagene i livet mitt - Akkurat slik det var med storebroren hans ♥

HAN BLE SÅ OVERRASKET!

Det første Leo sa når han våknet i går tidlig etter at han satte seg opp i sengen min vår var "Pappa?" og jeg måtte pent svare de uskyldige, triste lille øynene hans med at "Pappa var på jobb, men at han kom hjem om noen timer" DET savnet i stemmen hans.. Uff! Heldigvis gikk det raskt over, men ettersom Leo har vokst og knyttet seg så mye til oss som foreldrene hans, og fått et så unikt og sterkt bånd til pappaen sin - Så kjenner jeg det godt de dagene han merker det ekstra mye at Fredrik ikke er her med oss.

Siden min far har vært på besøk her i Larvik så bestemte vi oss for å hente Fredrik på jobb i dag, for en gangs skyld! Han jobber en halvtimes kjøretur fra Larvik, og tar vanligvis bussen hjem til oss, så derfor tenkte jeg det kunne være litt koselig å overraske han på jobben ved at Leo og jeg dukket opp uanmeldt. Og gjett om han ble overrasket! Det samme ble Leo, han ble så glad! I det han så Fredrik ville han bare kaste seg over han. Like etterpå sto han og danset fordi han var så glad ♥ Vet ikke hvem av dem som ble mest overrasket, men et herlig øyeblikk var det i hvert fall! Og tenk for en flott avslutning på dagen for Fredrik på jobben.








Nå ligger guttene på sofaen sammen, og vi har akkurat kommet hjem etter å ha tatt middagen ute sammen med faren min - Som nå har dratt for å vende tilbake til familien min i Gjøvik! Vi håper dagen i morgen blir like fin som i dag, og skal nyte resten av kvelden med en skikkelig trilletur med Leo ♥

DET BLIR IKKE SISTE GANGEN!























Et lite bildedryss fra i dag ♥

Herlighet som vi har kost oss i familieparken i dag! Leo er altså så glad i dyr, og ville så gjerne klappe dem alle sammen. Det var kaniner, geiter, hester, esler, kalver, griser, og fugler i parken vi besøkte i dag. Han var veldig nysgjerrig, men samtidig forsiktig og rolig ovenfor dyrene. 

Tantene hans har stått for mesteparten av lekingen med han i dag når vi var på besøk i familieparken, dessverre har bekkenløsningen min blitt enda verre og jeg sitter bare og ber til høyere makter om at de siste to månedene av svangerskapet ikke skal være på samme måte. Nå har det virkelig kommet for fullt og det er så ubehagelig. Fikk også fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne være med ham å leke på trampolinen og lekeplassen der, men jeg skjønner jo at det er noe som er ute av min kontroll. Leo har uansett kost seg gløgg ihjel med masse lek med tantene sine istedenfor - Som gledelig stilte opp når ryggen min sa stopp!

Geitekillingene i parken var han spesielt opptatt av, og de forsøkte han å gå etter bare for å få kost ferdig med dem. Haha! Blir så glad og stolt over å se hvor snill gutten min er. Og så blid som han ble av alle dyrene og alle lydene de lagde. Jeg skal virkelig ikke legge skjul på at både Fredrik og jeg kjenner at for eksempel en katt som kjæledyr hadde vært perfekt her hjemme hos oss, men dit kommer vi nok ikke helt enda. Og det er greit, to barn holder nok i første omgang!

Det er definitivt ikke siste gangen vi drar dit, og neste gang håper vi Fredrik også får blitt med, samt at jeg er ferdig med graviditeten slik at bekkenløsning ikke er noen hindring. Leo er hvert fall veldig sliten etter dagen og vi håper inderlig at han har storkost seg like mye som det vi tror han har!

God klem

NY VOGN TIL STOREBROR...

I og med at vi bestemte oss for å ha vognen vi hadde til Leo til Noah også, måtte vi ut på jakt etter ny vogn til Leo - Som han både kan ha i barnehagen, og som vi også kan bruke ellers. Leo er jo blitt mye mer glad i å gå selv nå, han orker til og med å gå langt om gangen, og han har ikke det enorme behovet for vogn lenger. Derfor så vi det som ganske unødvendig å skulle bruke masse penger på en søskenvogn vi ikke hadde store troen på at vi kom til å bruke mye.

For vi kom jo etter hvert frem til at det - At vi ikke skulle kjøpe søskenvogn. Jeg har snakket med ganske mange som har hatt to tette, og jeg har sett at det er veldig forskjellig fra familie til familie hva de føler behov for, og noe som er kjempenødvendig for noen, klarer andre seg fint uten. Fredrik henter og leverer Leo hver dag i barnehagen når jeg er hjemme med lillegutt, og ellers kom jeg ikke på noen situasjon hvor jeg så på det som nødvendig å måtte ha søskenvogn fordi begge barna være med meg alene ut. Om vi skulle merke at behovet melder seg, så kjøper vi jo selvfølgelig søskenvogn - Å ta lappen er også noe Fredrik jobber med, selv om det tar sin tid med jobb og hverdagen som går i ett, så vi tror det skal gå riktig så fint!

Her er den nye vognen til kommende storebror ♥


















Vi valgte å gå for en Emmaljunga scooter 4 air. En flott og stødig vogn, som har solide hjul som tåler snø og ulendt terreng. Jeg husker det var en stor mangel på snømaking i nabolaget vårt i fjor vinter, så det var en stor nødvendighet for oss å ha vogn som kunne brukes i slikt terreng, i tillegg til å være god å trille på vanlig asfalt siden vi bor veldig sentralt. Den er også veldig enkel å legge sammen!

Foreløpig er vi kjempefornøyde, og vi gleder oss til å bruke den fremover til barnehagegutten vår ♥

EN HERLIG DAG I VENTE!

God kveld!

Nå venter både en sovende Leo og vi i spenning på at min pappa skal komme hit på en liten sommerferie et par dager. Søstrene mine drar i morgen kveld, men før det har vi en fantastisk dag i vente på en koselig familiepark ikke så langt fra hvor vi bor! Det blir fint vær og forhåpentligvis mange herlige timer i solen, jeg gleder meg skikkelig og det hadde nok Leo også gjort hadde han visst hvor vi skulle ♥

I dag har jeg hatt forferdelig bekkenløsning, og det er lenge siden det har vært så ille. Jeg orker helt ærlig ikke tanken på å skulle ha det i morgen også. Dessverre ikke noe man kan velge, ellers hadde det jo vært veldig greit, og ikke minst veldig få som hadde måtte slite med det under svangerskapene sine - Men jeg får bare hoppe fort i seng og sørge for at kroppen får nok ro og hvile, så har jeg i hvert fall gjort det jeg kan. Heldigvis har jeg verdens beste samboer som tar vare på meg når jeg har disse dagene. Takk Gud for det! Han skal virkelig ha cred for å ha holdt ut med hormonelle meg i to svangerskap med bare 10 måneders mellomrom.... Og med all klagingen min. Og plagene. Det er jammen ikke bare bare å være gravid, men jeg kan virkelig tenke meg at det ikke er bare bare å stå nærme på sidelinjen heller. Haha!


En herlig dag venter oss i morgen, gleder meg til å fortelle dere om den. Klem ♥

EN NY START!

Jeg har virkelig sett frem til at august skal starte med alt som skjer fremover, men likevel var det litt surrealistisk å se på datoen på mobilen min i dag tidlig. 1 august 2016. Alle datoene hvor vi lenge har visst at det skal skje ting nærmer seg virkelig nå, inkludert barnehagestart som er allerede om nøyaktig en uke i dag! En ny hverdag og en ny start. Det blir så spennende!

Jeg merker at tiden er knapp om dagen, og begynner å lure på hvordan det skal bli når andremann kommer. Leo er inne i en periode hvor han krever litt ekstra mye, og det er lite pause mellom slagene for å si det på den måten. Dagen går så i ett nå at jeg tror klokken så vidt er blitt 13:00 når den egentlig er 17:00 på ettermiddagen, så man kan vel si det sånn at det hender jeg føler at tiden ikke strekker heeelt til. 






Så sett bort i fra den veldig kjente tidsklemma som jeg virkelig håper jeg ikke er alene om å oppleve: Livet smiler. Stort sett i hvert fall, haha! Jeg har selvsagt dårligere dager som alle andre jeg også, og det kommer jeg aldri til å legge skjul på. Snarere tvert i mot, det er det så vanvittig viktig å være åpen om. Men nå og de siste månedene har så mye i livet mitt føltes så veldig riktig. Bare det å vente andremann nå om litt over to måneder føles også så annerledes enn sist. Jeg føler meg så trygg på at alt skal gå fint, og jeg føler meg så oppriktig glad. Og så føler jeg at jeg fortjener den gleden, med tanke på hvor tøft det har vært for meg å komme hit.

Nå sitter jeg og koser meg med gutten min på fanget mitt, vi sitter og hører på musikk sammen. Det er sånne stunder jeg lever for ♥ Ønsker dere en nydelig mandag, og håper dere får en flott start på den nye måneden!

hits