august 2017

UTRO-RYKTER

Jeg skriver dette nå for å få en slutt på dette en gang for alle. Jeg er så lei, så utrolig lei av å klikke meg inn i kommentarfeltet mitt å se kommentarer dukke opp om at Fredrik er utro. Det har holdt på nå i snart to år nå, det startet da vi gjorde det slutt i 2015, og nå føler jeg at det er på tide å sette foten ned. Jeg må innrømme at jeg har slettet en del av kommentarene som har gått på dette, mens de har tikket inn i løpet av de siste to årene. Flere lesere har selvsagt lagt merke til dette, og bruker det som argument for at det er sannhet i det, og at jeg prøver å skjule sannheten.

Det er veldig mange som vil ødelegge for Fredrik og meg tydeligvis, det er ingen god følelse. Jeg angrer overhode ikke på å ha inkludert Fredrik i bloggen fra så og si dag 1, men det kommer med en stor bakdel og dette er en del av den. Jeg vet at jeg ikke er den første bloggeren som opplever dette, det er mange bloggere der ute som lar være å introdusere kjæresten deres på bloggene deres fordi de vet hva som venter. Mange ser ut til å glede seg over å ødelegge for andre, for meg er det helt absurd. Det kommer for øvrig ikke til å skremme meg fra å inkludere Fredrik i min blogg, fordi han er en stor del av hverdagen min og livet til meg og barna. Alle kommentarer som går på utroskap og Fredrik fremover blir derfor fjernet. Fredrik orker det ikke, og det gjør ikke jeg heller.

Jeg stoler på Fredrik og Fredrik stoler på meg. Det viktigste i et forhold er tillit og det har vi til hverandre. Ingen kommentar kan ødelegge det, så det er ikke derfor jeg velger å fjerne dem fremover. Det handler mer om at man anonymt kan skrive hva man vil på hvilken som helst måte uten at det trenger å få noen konsekvenser. Jeg vil vise at det faktisk ikke er sånn at man kan skrive akkurat hva man vil uten at det får noen følger. Tenk om det var deg som det ble skrevet om? Fredrik har ingen blogg og får ikke forsvart seg. Jeg vil ikke bruke bloggen min til å forsvare meg og kjæresten min i hvert innlegg, for det er ikke derfor jeg opprettet bloggen. Kommentarene er også å regne som offentlig stoff ettersom alt i kommentarfeltene mine kan leses av hvem som helst. Jeg både håper og tror at andre ville reagert på samme måte om de ble spredd løgner om på offentlige sider. Jeg håper dere kan ha forståelse for valget mitt.

Fredrik og jeg har det veldig fint sammen. Vi elsker barna våre og vi elsker hverandre. Ingenting kan forandre det.

Fremover på bloggen har jeg ikke lyst til å ha noe fokus på negativitet og at andre vil ødelegge for meg. Jeg er ikke en negativ person i det hele tatt, jeg elsker livet mitt, familien min, og min evne til å se lyst på ting - og derfor er det den delen jeg vil ha fokus på her. Jeg håper dere har hatt en god tirsdag, så snakkes vi igjen i morgen!

Klem

UKENS SPØRSMÅL: OPERERE MEG, HVOR VI SKAL PÅ FERIE +++

Hei alle sammen! Da var det tid for en ny runde med ukens spørsmål. Nå har det riktig nok gått to uker siden sist, men det betyr bare litt flere spørsmål enn normalt. Det ble en litt sen oppdatering i dag, men sånn går det noen dager. Godt jeg har hele høsten til å ta igjen den halv-dårlige bloggingen som har foregått i sommer. Hehe!

Jeg synes du skriver ganske reflektert om det meste, og derfor vil jeg spørre deg om hva du ville ha sagt om eldstemann kom til deg om tretten år og sa du skulle bli bestemor?

- Det er klart at det ikke er noen ønskesituasjon for foreldre generelt eller for en 15/16 år gammel gutt, men om det skulle skje ville jeg støttet og gjort alt jeg kunne for å hjelpe og bidra til at alt skulle gå like bra som det har gått med oss. Både med mammaen og med Leo. (Dette er helt sprøtt å skrive! Haha!) Å presse noen til å ta abort, som noen mener er det riktige å gjøre, kunne aldri falt meg inn. Det er ikke jeg som skulle ha levd med den eventuelle aborten i ettertid. Jeg hadde nok allerede fortalt Leo alt om pappaen hans og min situasjon, at det ble tyngre å ta utdannelse med barn, men at det ikke betyr at det er umulig. Du er ikke alderen din, eller din manglende utdannelse som ikke en gang er det spor vanlig å ha ferdig når man er 15/16 år. Det ideelle er selvfølgelig å få barn når man har utdannelse, billappen, og fast bosted i orden, men noen ganger tar livet uventede og bråe svinger. Da tenker jeg at det lureste er å gjøre det beste ut av det, og å være den støttespilleren du hadde ønsket deg om du var i deres situasjon. Jeg hadde delt alt av erfaringer på godt og vondt for å hjelpe. Samtidig hadde jeg nok vært tydelig på at når man får barn så er det en del som forandrer seg, at man må stå på og skape et liv for seg og familien sin, og at jeg alltid er der om han trenger meg.

Eg lurte på om du kunne legge ut et innlegg om hvordan du trener (treningsplanen din)?

- Jeg har litt blandede følelser om å legge ut så mye om trening her på bloggen, mest fordi jeg ikke vil prakke det på noen. Men om flere av dere har et ønske om dette kan jeg helt sikkert få til noe!

Hvor har du kjøpt barnekleshengere til klærne til Leo og Noah?

- De har jeg kjøpt på Clas Ohlson faktisk! Tips: Hvis du vil ha gratis barnekleshengere i plast, kan du spørre neste gang du kjøper barne- eller babyklær på feks H&M om du kan få med hengerne som klærne du skal kjøpe i butikken henger på. De pleier mer enn gjerne å gi dem med om man spør, det er i hvert fall min og flere jeg kjenner sin erfaring!

Hvor skal dere på ferie? Skal du blogge som normalt, eller tar du pause siden du er på ferie?

- Vi skal på ferie til Alcudia som ligger i Mallorca, Spania. Vi gleder oss veldig og det ville ikke falt meg inn å ta pause fra bloggen når det er så mye morsomt som kommer til å skje. Jeg kommer til å oppdatere som aldri før, og håper dere har lyst til å følge med både på bloggen og på Instagram @Mammasom16

Husker jeg riktig skrev du noe for lenge siden om at du hadde delte magemuskler? Ble det bedre/verre etter Noah ble født? Har du langt heng på magen? De jeg kjenner som har det har heng og har fått operasjon dekket. Skal du operere det?

- Wow, noen ganger overrasker dere meg litt med alt dere husker og får med dere! Dette nevnte jeg vel i et blogginnlegg for snart to år siden. Jeg har delte magemuskler, det har jeg hatt siden jeg fikk Leo. For dere som ikke vet hva det er, så er det rett og slett at de rette magemusklene deler seg under svangerskapet. For de aller fleste finner de veien tilbake etter endt svangerskap, men hos noen gjør de ikke det. For å få delte magemuskler finnes det flere risikofaktorer. Feks: store barn, keisersnitt, og høy vektøkning under svangerskapet. Som dere vet har jeg både fått relativt store barn (4 kg), hatt to keisersnitt, og lagt på meg over 20 kg under begge graviditetene. Det er for øvrig ingen automatikk i at man får det selv om man skulle vise seg å ha alle risikofaktorene. Mange, som deg, forbinder delte magemuskler med en stor mage som ikke kan slankes, som gjerne har stort heng. Dette har ikke jeg. Magen min er alt annet enn stor fordi jeg har gått i overkant mye ned i vekt de siste månedene (pga amming og høyt aktivitetsnivå) og jeg har ikke en gang antydning til heng. Like fullt er magemusklene mine definitivt delte, og det medfølger veldig store plager for min del. Jeg er kun 19 år og nekter å leve med store plager resten av livet, så dersom det aldri blir bedre kommer jeg nok til å operere og sy dem sammen igjen.

Hvordan er Leo i trassalderen?

- Leo er som alle andre barn i trassalderen antar jeg. Haha! Han slår seg vrang, tester grenser, blir sur når han ikke får viljen sin, og er i det hele tatt veldig bestemt på hva han vil og hva han ikke vil. Det er ikke alltid like lett å være foreldre til et barn i trassalderen hvor verden raser sammen om man tar på feil bukse på barnet, men så er det nok ikke alltid like lett å være 2,5 år heller. Vi er veldig opptatt av at vi alltid skal anerkjenne følelsene hans, og så velger vi kampene våre.

Om du lurer på noe til neste "ukens spørsmål" så er det bare å legge igjen kommentar. Håper dere får en kjempefin kveld videre! ♥

EN NY START

God kveld alle sammen ♥

Nå er verdens herligste guttene mine i seng, etter en lang og innholdsrik dag. Vi kom hjem for en time siden ca fra et langt og koselig besøk hos barnas oldemor på Fredrik sin side. De eldre i familiene våre setter alltid så stor pris på å få oss på besøk, og det synes jeg er så utrolig hyggelig. Jeg vil virkelig at barna skal bli godt kjent med sine oldeforeldre, på både min og Fredrik sin side. Jo flere mennesker barna har rundt seg som de er glade i, og som er glade i dem - jo bedre!

Leo har allerede hatt noen uker i barnehagen nå, og den nye oppstarten har gått knirkefritt. Han storkoser seg og elsker barnehagen, og er like glade når vi kommer og henter han hver eneste dag. Et av dagens høydepunkt er å hente han i barnehagen, det er både Fredrik og jeg helt enige om. Men jeg husker enda hvor mye jeg gruet meg i fjor til barnehagestart, hvor stor klumpen i magen føltes da dagen nærmet seg til at Leo skulle starte - samtidig som det var blandede følelser ettersom det samtidig var så spennende å gå en helt ny hverdag i møte. 

Nå er vi kommet til barnehagestart for veldig mange små (og litt større) barn, og jeg håper alle som har barn som har begynt i barnehagen har fått en fin start, og ikke minst at dere som har barn som skal begynne i barnehagen får en fin start. De første dagene for Leo gikk fint i fjor, men etter noen dager snudde det litt og det var gråt og tårer. Som alle prøvde å fortelle meg og som jeg nå ser i ettertid: Det var utvilsomt verst for meg. Men det føltes virkelig ikke slik da jeg sto i barnehagen høygravid med en liten gutt som klamrer seg fast til meg som en liten apekatt! Jeg gråt litt jeg og, da jeg så han sto i barnehagevinduet og gråt mens han vinket til meg. Men da jeg ringte 20 minutter senere var han i full gang med lek og moro, og hadde helt glemt at mamma hadde gått!

Som jeg har nevnt tidligere synes på mange måter det er godt at hverdagen er tilbake! Jeg håper dere som har startet på ny skole eller studier i dag, eller ny jobb for den saks skyld - også har fått en veldig fin start! Jeg gleder meg til å dele vår høst med dere, og ønsker dere en veldig fin kveld videre!

VI MÅ SLUTTE Å FØLE OSS SÅ KRENKET!

I dagens samfunn er det så mange som tar seg nær av alt og man kan knapt si eller gjøre noe lenger uten at noen føler seg krenket, tråkket på eller angrepet.

Fordi jeg velger å ha det yngste barnet mitt hjemme ett år til, så betyr ikke det at jeg synes det er forferdelig at du sender barnet ditt på samme alder i barnehagen denne høsten. Barn er ulike, og det samme er heldigvis avgjørelsene vi som foreldre tar. Det er bra, for det viser at man tilpasser seg barnet sitt og er ute etter å finne ut hva som er best for seg og barna sine.

At jeg har tatt en avgjørelse om å være veldig konsekvent på at Leo ikke skal ha unødig sukker som en del av kostholdet sitt, er ikke det samme som at jeg synes at alle som ikke er like strenge på akkurat dette med sine barn er dårlige eller slappe foreldre.

Om jeg sier at jeg synes det er kjempefint med litt lengde på håret på mine barn, så betyr ikke det at jeg ikke synes ditt korthårede barn ikke er fin på håret!

Jeg vil bare si noe om dette nå etter at jeg til stadighet får disse "jeg føler meg krenket-" tilbakemeldingene på bloggen når jeg skriver om valgene mine. Skriver jeg at jeg er glad jeg er sammen med pappaen til barna mine, så betyr ikke det at jeg tråkker på dere som er aleneforeldre. Forteller jeg om at jeg henter Leo tidlig i barnehagen en dag, så betyr ikke det at jeg mener dere som ikke har mulighet til å hente i barnehagen før senere gjør noe galt! Vi må slutte å føle oss så krenket hele tiden! 

Gjør det som føles mest riktig for deg og ditt barn! Det er det aller viktigste. Det at jeg ikke tar samme avgjørelse som deg, betyr ikke at jeg sier noe stygt om din avgjørelse, eller at jeg ikke mener det er det riktige for deg eller barna dine. Det betyr bare at jeg tar en avgjørelse jeg også..

HAN HAR OMBESTEMT SEG

Hei alle sammen, og god kveld!

Nå er helgen snart over og det føles helt greit. Vi har bare slappet av og ladet opp til en ny uke! Barna har lekt masse med pappaen sin i dag, det er så hyggelig å se på hvor koselig de har det sammen. Verdens fineste guttene mine!

(Leo satte seg på litt vann, derfor er han våt nederst på ryggen)

Noah blir bare mer og mer aktiv nå, og nærmer seg Leo i aktivitetsnivå. Hvilket er svært høyt. Haha! Jeg tror ikke det er lenge til Noah går, og det er faktisk litt skummelt å tenke på synes jeg. Vi har snart en ettåring i hus! For en glede det blir, det også. Nå vet vi på mange måter hva som venter oss i tiden som kommer med Noah, det ante vi ikke da Leo var på samme alder ettersom alt var nytt for oss som foreldre den gang. Det er selvfølgelig mange perioder vi har i vente med Leo som er først ut, som vi ikke aner hva vil bringe. Men nå som han er så godt inne i trassalderen føler vi oss likevel veldig trygge på at uansett hva som venter, så kommer vi til å nyte, og glede oss over å se at Leo blir større og at han har så mange fine år med oss i vente.

Det er flere lesere som ønsker seg tette barn og som lurer på hvordan det er, hva man burde forberede seg på og så videre. Det er ikke så lett for meg å svare på fordi alle er ulike og både har og får ulike barn. Det jeg kan si er at det er dobbelt så hektisk som med et barn, men dobbelt opp med kjærlighet og glede. For øvrig kjenner jeg nå jeg får helt hetta om jeg tenker på om en ny graviditet skulle komme overraskende på oss i nær fremtid. Jeg vet ikke hvor bra jeg ville taklet det, for nå er jeg så innstilt på å fullføre videregående og studere videre. Akkurat det er litt rart, for nå har Fredrik ombestemt seg og vil ha en til om muligens et par år. Haha..

Ønsker dere en fin kveld videre!

JEG KOMMER ALDRI TIL Å GLEMME

I dag tenkte jeg å fortelle dere om noe jeg aldri trodde jeg skulle fortelle noen.

Det er en søndag i desember måned 2016. Min yngste gutt er litt over 2 måneder gammel og han gråter, gråter og gråter. Han har fått påvist kolikk, og har grått seg gjennom den siste måneden. Kvelden nærmer seg, og jeg gruer meg. At det ikke er ille nok å sitte og grue seg til kvelden med din egen sønn fordi du vet at han kommer til å gråte seg gjennom den også, så ble det ekstremt ille akkurat denne kvelden. Samvittigheten min kunne ikke føltes verre.

Jeg ser trøtt på klokken på mobiltelefonen min noen timer senere. Jeg sitter på sengekanten og vugger den hylskrikende lille babyen min på fanget, for heller ikke i dag fikk jeg han til å stoppe. Tårene sitter løst hos meg, og når jeg sjekker klokken viser den 03:00 på natten. Det knyter seg i magen min før jeg sier til pappaen til guttene våre med gråt i stemmen at jeg ikke orker mer. Fredrik tar over og jeg kjenner på en stor følelse av håpløshet før jeg forlater rommet og går i retning badet vårt. Jeg må bare ha en pause fra gråtingen.

Jeg orker ikke se på meg selv i speilet når jeg kommer inn på badet. Jeg vet at jeg mildt sagt både er og ser preget ut av situasjonen. Håret mitt er i en dott på hodet og jeg sklir sakte ned inntil baderomsveggen og setter meg ned inntil den. Jeg kan fortsatt høre babygråt i det fjerne. Jeg tar opp mobilen i ren desperasjon og Googler. Jeg ender opp på en engelsk side hvor det står noe som «hvordan få babyen din til å stoppe og gråte»

En video fra et barnehjem i Kina dukker opp midt på siden omringet av tekst, og jeg trykker play. 

Jeg leser som en desperat på siden mens videoen spiller av i bakgrunnen. Et rom fullt av barnesenger, hvorav det er en baby i hver av dem. Rommet virker endeløst, for det er så mange. Jeg prøver å skru opp lyden på mobilen min, men så oppdager jeg at den allerede er på fullt. For det er så stille, så stille. I et rom fullt av babyer.

Noe virker ikke helt riktig.

Jeg leser videre og finner grunnen. Det er ikke noe galt med lyden på mobilen min. Det er så stille fordi babyene slutter å gråte, de slutter å lage lyd når de etter en eller flere uker med intens og sår gråt innser at det ikke kommer noen for å trøste dem.

Nå kan jeg føle hjertet mitt briste der jeg sitter på baderomsgulvet som et totalvrak. Jeg brast ut i gråt.

Det er så tøft å være forelder noen ganger, og man kan bli så desperat og utslitt at man til slutt ikke vet hva man skal gjøre. Men den kvelden gjorde noe med meg, enda hvor utslitt og preget jeg var. Jeg skal alltid være der og trøste og passe på, og babyen min skal aldri måtte være i tvil om han skulle få den trøsten et hvert barn fortjener.

For gråt er babyens språk, og jeg skal alltid komme når babyen min roper på meg.

JEG VET IKKE HVORDAN DET ER

.... Jeg vet ikke hvordan det er når testen lyser negativt gang på gang. Hvordan det føles når bekjente og venner blir gravide, men ikke du. Hvordan det føles når du ser barnvogner og babyer over alt. Hvordan det er når du prøver å få barn, men ikke lykkes.

Jeg lurer på hva jeg har gjort, som gjør at jeg blir gravid når jeg ikke en gang prøver. Når jeg tvert i mot bruker midler for å forhindre en graviditet, mens andre på sin side sliter så mye med å klare å bli gravide. Jeg lurer på hva jeg har gjort som gjør at jeg ikke har trengt å anstrenge meg et eneste sekund for å bli gravid en eneste gang, mens andre må gjennom X antall prøverørsforsøk. Gå på hormoner, sette sprøyter, egguthenting og innsett. Smerter og helt sikkert også en følelsesmessig berg-og-dalbane uten like.

Jeg har ikke gjort meg noe mer fortjent til å få barn enn hva andre har. Jeg har ikke noen større rett til å bli mamma enn hva andre kvinner har, og Fredrik har ikke noen større rett til å bli pappa enn hva andre menn har.

Jeg vet ikke hvordan det er, og jeg vet ikke hvordan det føles, men jeg får likevel tårer i øynene når jeg tenker på det. Alle dere som strever, som holder håpet oppe. Og alle dere som ikke alltid klarer å holde håpet oppe. Dere som får spørsmålene om "dere snart skal ha barn?" eller små hint fra bekjente og venner, men som synes det er for sårt til å svare på. Og alle dere som ikke synes det.

Jeg skal aldri ta det for gitt at jeg fikk mine to gutter uten å måtte kjempe. For jeg vet hvor mange som sitter på sidelinjen og må kjempe en kamp på veien mot å få barn hver eneste dag.

EN KJEMPEFIN START PÅ HELGEN!

Hei dere, og riktig god fredag! Gjett hva?! I dag har Noah sovet flere timer på dagtid, så gjett om jeg er opplagt! Haha, jeg har sovet så godt atte hjelp, det samme har Noah som dessverre ikke sover så mye om natten for tiden på grunn av tannfrembrudd. I tillegg har Fredrik fått tilbud om jobb videre der hvor han har vært lærling i 2 år, frem til han har fått fast jobb et annet sted. Hvilket er kjempe flott for oss! Vi er i så godt humør alle sammen her hjemme nå, og med en helt nyvasket, ren og ryddig leilighet i tillegg tror jeg ikke vi kunne fått en bedre start på helgen!

(Annonselink:) Jumpsuiten jeg har på meg finner du forresten HER! Mitt nye favorittplagg som er like behagelig som den er fin (og særs ammevennlig, haha) ♥ 

Fredrik jobbet for øvrig ikke overtid i dag, men det var veldig godt å få han hjem litt tidligere sammen med Leo. Leo hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og det er ingenting som er bedre enn å vite det. Nå er vi klare for masse familietid i helgen, som jeg ser veldig frem til. Noah og Leo har lekt masse mens vi nå snart skal spise litt taco. Det er en skikkelig regnværsdag ute nå, så da er det ekstra kos å sitte inne med familien. Jeg gleder meg til å oppdatere dere litt senere, og håper dere fikk en like god start på helgen som det vi fikk!

HAN ER PAPPA, IKKE BARNEVAKT!

Det er en ting jeg har irritert meg over jo mer jeg har tenkt over det, og det er når jeg får høre at "Pappaen skal være barnevakt". At mammaen skal ut på noe, og at da må pappaen være barnevakt.  Men når ble egentlig en pappa som er hjemme med barna sine en barnevakt? Man er ikke barnevakt for egne barn, man er forelder!

Ok, nå tenker du sikkert at jeg har lite å irritere meg over. At jeg er teit og burde finne noe annet å bruke tid på, og at det må være kjipt å bry seg om noe som sikkert flere der ute mener er SÅ dumt. Men det er ikke ordene i seg selv som er irriterende for min del, eller om det er tilfelle at noen bare bruker det som uttrykksform - men heller det som ligger bak ordene.

For har vi ikke kommet lenger enn at pappa er barnevakt om han er hjemme med felles barn om mor skal ut på noe? Mammaen har egentlig ansvaret, men er man heldig kan pappaen være barnevakt om man skal ut en tur.. Har ikke foreldre et like stort ansvar for felles barn, eller kommer dette utsagnet helst fra den eldre generasjonen - som gjerne gir pappaen stående applaus bare han skifter bleie på barnet sitt?

For meg er det nemlig en selvfølge at jeg er hjemme med barna våre når min kjæreste og pappaen til barna våre skal ut på noe. Det er dermed ikke noe annerledes om jeg skal ut på noe, og det er motsatt. Jeg som mamma er ikke barnevakt om jeg er hjemme med våre barn en kveld hvor han ikke er hjemme, så hvorfor blir han sett på som barnevakt?

Vi har barn sammen, og det ansvaret deler vi likt. Han er definitivt ingen barnevakt om jeg ikke skulle være hjemme en kveld. Han er pappa.

EN LITEN TØFFING

I går fikk jeg virkelig helt vondt i hjertet mitt! Jeg har satt meg i sofaen etter å ha lekt med barna på gulvet en stund, og helt ut av ingenting tar Leo løpefart med lekebilen sin og sklir så han kjører rett inn i siden til Noah som sitter på leketeppet sitt og leker for seg selv. Det gikk så raskt at jeg ikke rakk å reagere en gang! Det gikk heldigvis fort over for Noah sin del, og bare et par minutter senere lo han og koste seg slik han pleier, selv om han hadde fått en liten blåveis under øyet. Lille tøffingen min!

Noah har foruten det sovet en del i dag! 2 timer mer enn han pleier, faktisk. Han er så fin når han sover at jeg bare kan ligge å se på han i evigheter! Han er så fredelig der han ligger, og det er så rart hvor stille det blir i hele leiligheten. Det blir heldigvis fort ganske liv her igjen når vi har hentet Leo i barnehagen senere på dagen! Eller, nå for tiden synes jeg også det blir liv her hjemme om bare Noah er hjemme med meg alene også, for nå skal han reise seg opp etter alt som eksisterer av møbler og ting her hjemme, og med meg følgende etter synes han det er så gøy. Det er lite som er finere enn barnelatter, når barna ler synes jeg det er helt umulig å ikke smile selv ♥

Vi snakkes litt senere i dag, dere!

SANNHETEN OM FORHOLDET VÅRT

Jeg bryr meg ikke om at noen sitter og håper på at det blir slutt mellom Fredrik og meg. Skulle det en gang skje, så føler jeg meg veldig trygg på at vi da har gjort alt i vårt makt i forkant for å få det til å fungere.

Jeg skriver  dette blogginnlegget fordi jeg har fått mange spørsmål helt siden jeg introduserte Fredrik for dere her på bloggen, som gikk på om hvordan vi har klart og klarer å holde sammen.  Spørsmålene ble ikke færre jo lenger vi var sammen, og spesielt etter jeg har valgt å være såpass om at vi har hatt noen store dumper i veien, og om hvordan vi kom oss ut av dem med forholdet vårt i god behold. I hovedsak er det andre unge mødre som lurer på dette, fordi de enten ikke har klart å holde ut med barnefar selv, eller fordi de sliter sammen.

Jeg skulle ønske jeg hadde et fasitsvar til de som lurer på dette, men sannheten er nok at det ikke finnes en fasit. Jeg tror for all del ikke at jeg er noen ekspert på parforhold, eller at jeg synes at 4 år sammen (som er hvor lenge Fredrik og jeg har vært sammen nå i september) er forferdelig lenge. Men med tanke på alderen vår, så blir det utvilsomt god andel av livene våre. Det er uansett ikke veldig relevant. Det som er relevant er hvordan vi har klart å holde sammen og hva vi har gjort for å løse problemene våre hittil. For jeg kan si dere ting: Det har ikke vært få utfordringer, og det tror jeg heller ikke at det er for flertallet som bor sammen og lever sammen.

Fredrik og jeg kan krangle som bare det i perioder. Vi er to veldig ulike mennesker, det oppdaget vi da vi ikke var nyforelsket lenger. I tillegg har vi noen kvaliteter begge to som man egentlig skulle tro at ikke gikk så godt sammen. Men vi har lært oss å leve med dem og har akseptert hverandre for hvem vi er, fordi ønsket vårt om å leve sammen er større enn hvordan vi ønsker at ulikhetene skal påvirke oss. Da er vi bare ekstra tålmodige med hverandre når vi merker at ulikhetene kommer tydeligere frem, og har lettere for å legge fra oss diskusjonene som omhandler eller får frem disse.

I alle forhold møter man på utfordringer. Det er ikke til å unngå! Det kommer til et punkt hvor nyforelskelsen går over, og man innser at ingen er perfekte. Kanskje oppdager man også at man er ulike, og ikke så like som man trodde i starten av forholdet. Jeg tror de færreste av forhold egentlig er perfekte. Men hvis man alltid skal gi opp når ting blir vanskelig, så vil det være umulig å oppleve et langvarig forhold. Man må jobbe for å få det til å fungere.

For hvis du tror at du og kjæresten din er de eneste som krangler så og så mye, eller de eneste som har utfordringer som går på kommunikasjon, krangling om husarbeid, følelser, sjalusi, eller ulikheter generelt - så tar du feil. Man vil alltid møte på utfordringer, og hvis du velger å forlate de du har, så kommer det garantert til et punkt hvor du møter nye, eller de samme utfordringene du har møtt tidligere. Forskjellen er bare at du vil møte dem med en annen partner.

Med jevne mellomrom er det folk som står frem i media og roper ut at det er alt for mange par som gir opp for lett. Spesielt med barn inne i bildet. Jeg vet bedre enn å snakke om andres situasjoner som jeg ikke vet noen verdens ting om. Men det jeg vet er at det viktigste er kjærlighet. Fordi kjærligheten overvinner alt.

NÅ ER DET IKKE LENGE IGJEN!

Nå er det kun i overkant av 2 uker til vi reiser på ferie, så i dag var vi avgårde for å ordne pass til barna. Barnas aller første pass! Vi ble forsikret om at passene kom til å komme i tide før vi skulle reise også, så det var betryggende for mildt sagt ganske bekymrede meg. Haha! Jeg hadde for øvrig ikke fått med meg at vi måtte ha med bilder av barna til passene, så vi måtte ta en liten svipptur innom Tønsberg for å ta bilder av dem på en fotobutikk før vi måtte dra tilbake å ordne det siste med passene hos Politiet igjen. Å bli tatt bilder av er de ganske vant til ettersom jeg tar en del bilder av dem, så det gikk veldig fint og raskt uten noen problemer!

Jeg måtte bare legge ved et bilde hver av barna fra i sommer. Håper de er like blide og fornøyde på turen vi skal på, som hva de har vært i sommer! Jeg gleder meg så til å gjøre den første ferien deres så fin som den kan bli. For nå er det virkelig ikke lenge igjen før vi skal dra, og jeg har blitt litt stresset i det siste over alt jeg må huske på. Jeg har bestilt UV drakt og UV telt til Noah, men badetøy ellers har barna i fleng. Det samme har jeg, siden jeg bare skal finne frem alle de tusen bikiniene jeg kjøpte før jeg fikk barn da jeg shoppet ustanselig. Haha! Jeg har nok godt over 30.. Det er helt vanvittig. Jeg har faktisk ikke gått i bikini hittil i sommer fordi jeg ikke synes det har vært ordentlig strandvær og ordentlig varmt - men det blir det forhåpentligvis i Spania da!

Nå har Fredrik for en liten stund siden kommet inn døren igjen etter å ha jobbet overtid i dag, så nå skal barna ha litt pappatid før det er natta for dem om ikke så alt for lenge. Dere må forresten mer enn gjerne komme med deres beste reisetips med barn i kommentarfeltet! Jeg har fått noen tidligere, men jeg sier absolutt ikke nei takk til flere, det er tross alt min første ordentlige reise med barna. Ha en kjempefin kveld, dere! ♥

EN STOR TABBE?

I dag har jeg tenkt til å være helt ærlig med dere. Da jeg først laget meg blogg, hadde jeg ikke i min villeste fantasi kunne sett for meg at jeg hadde endt opp hvor jeg er i dag. Jeg visste ikke hva det ville innebære å ha en blogg lest av mange tusen hver dag, og det var heller aldri noen mål for meg. Det eneste jeg ville var å dele det jeg selv skulle ønske jeg kunne lese da jeg ble gravid i ung alder.

Men jeg ble på mange måter kastet ut i det fordi bloggen min vokste i rekordfart. På 1 og en halv måned i starten av 2015 vokste bloggen min fra å ha 1000 lesere daglig, til å ha omkring 10 000 lesere per dag. Dette var etter at Leo kom til verden. Den plassen på topplisten kommer med en del ulemper, og av og til kunne jeg tenke at å opprette bloggen var en eneste stor tabbe. Jeg innrømmer det. Jeg er fra en liten by og verken er eller var vant til at Gud og hvermann skulle fortelle meg akkurat hva de synes om absolutt alt jeg gjorde (har blitt mer vant til det nå da!) og jeg ser nå i ettertid at det nok ikke var så sunt for meg som på samme tidspunkt var 16 år. Jeg vil bare også ha sagt at jeg alltid har opplevd enormt mye støtte gjennom bloggen, og det er også en del av grunnen til at jeg alltid har fortsatt å skrive. 

Det var likevel fortsatt en del perioder hvor det ble tungt å takle alt, hvilket jeg absolutt ikke så for meg at det kunne komme til å bli i forkant av det hele. Hadde ikke Leo sokker på et bilde her på bloggen, så var jeg en dårlig mamma som ikke så hans behov. Hadde Leo vært syk, så var det min feil og jeg hadde garantert ikke hatt på han nok klær. Om Leo datt og slo seg, så var selvfølgelig grunnen til det at jeg var 16 år. Fryktelig logisk, spør du meg. Haha!

Og dermed begynte den evige runddansen med at jeg følte at jeg måtte forsvare meg på forhånd med alt jeg gjorde, for at ingen skulle kunne fortelle meg at jeg var en dårlig mamma. Men det har noe med at du finner det du leter etter. Akkurat som at hvis du leter etter hat, så vil du nok også finne det. 

Det har roet seg veldig nå, og det er så utrolig deilig - men det var også en periode der utseendet mitt var et heftig diskusjonstema. Som tenåringsjente er man kanskje i den mest sårbare perioden av livet med tanke på selvtillit, men jeg har virkelig blitt tykkhudet og alt i alt synes jeg det er en større seier enn de som fikk  glede av å få dratt meg ned en liten stund med hva de kommenterte. 

Etter at jeg i mars åpnet meg veldig her på bloggen i DETTE blogginnlegget, så hadde jeg allerede gått mange runder omkring jeg skulle fortsette bloggingen eller ikke. Men det føltes ikke riktig å slutte, ikke enda i hvert fall. Jeg har kommet dit at jeg bryr meg veldig mye mindre om hva alle måtte mene hele tiden, jeg vil aldri tilbake dit hvor jeg følte jeg konstant måtte unnskylde og forsvare meg selv, og jeg vil aldri tilbake dit hvor jeg blir lei meg og usikker fordi noen skriver at jeg er en dårlig mamma i kommentarfeltet. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget, det er bare godt å få skrevet alt ut noen ganger. Det er så mange bloggere der ute som virker til å være veldig opptatt av å påpeke at de aldri har brydd seg om stygge kommentarer, men kalles ikke det egentlig bare å være menneskelig? Spesielt når det er et så stort antall av dem, og man i tillegg er rimelig ung.

Jeg er uansett veldig glad for at jeg har kommet hit. At jeg er trygg på valgene jeg tar, og at det faktisk kjennes helt OK ut at alle ikke liker meg, og at det heller ikke er noe jeg strever etter. Jeg vet at jeg er en god kjæreste for Fredrik, en god og støttende venninne, og ikke minst den beste mammaen for barna mine. Det er det ingen som kan ta fra meg ♥

Håper dere får en veldig fin kveld!

LA BARN FÅ VÆRE BARN

God kveld alle sammen! I dag har jeg hatt noen timer alene med barna mens Fredrik var hos en kompis. Vi hadde noen veldig fine timer sammen, selv om barna ble så glade og fornøyde da pappaen deres endelig kom hjem igjen etter timene hadde gått. Tiden gikk veldig fort i dag, men det gjør den også når det går i ett. Barna har lekt masse med hverandre og har løpt/krabbet i alle retninger, så jeg satte meg rett og slett ned med dem med en koselig Disney-film på skjermen. Da ble det rolig en liten stund i hvert fall, de lo og koste seg, helt til Leo fant ut at å hoppe i sofaen var hakket morsommere enn å sitte rolig og se på film. Haha!

Han elsker å hoppe i sofaen, og jeg må innrømme at han også får lov til det en og annen gang. Da han var yngre og ville hoppe i sofaen, så var jeg så redd for at han skulle slå seg at jeg ikke turte han få lov. Denne tendensen har jeg lagt merke til blant andre foreldre, ikke nødvendigvis med å få hoppe i sofaen selvfølgelig, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Etter at han fikk lov har han faktisk falt ut et par ganger. Da reiser han seg opp igjen, spretter opp i sofaen igjen, og fortsetter med et stort smil om munnen sin.

Det har noe med hvordan øynene hans lyser opp når han får hoppe høyt, løpe fort, og utfolde seg - spesielt når vi er ute og leker.

Jeg er nok kanskje vært veldig hønemor av meg tidligere, men har vært bevisst på det og reflektert mye rundt det. Og jeg synes at barn før få være barn. Barn bør få leke, klatre, løpe, og slå seg.

Nå mener jeg ikke brekke armer og ben, men å få skrubbsår på knærne fordi de har løpt ute i hagen, noen blåmerker her og der etter å ha falt ned under lek og moro - det er ikke farlig og går helt fint. Det er viktig for meg at barna alltid skal få lov til å utfolde seg, klatre og løpe så mye de bare vil. Ja, de kommer til å slå seg en og annen gang. Barn leker og barn slår seg - sånn er det bare. Jeg kommer alltid til å være der og trøste og passe på, men jeg tror ikke den morsomste leken for barna er når de knapt får utfolde seg en gang fordi mamma og pappa er livredde for at de skal falle og slå seg. 

Håper dere får en kjempefin avslutning på helgen!

DETTE VISSTE DU IKKE OM MEG

- Jeg hadde en annen kjæreste da jeg først begynte å bli kjent med Fredrik. Det ligger ikke noe mistenksomme greier bak denne egentlig, annet enn at det ble slutt ikke lenge etterpå, og Fredrik støttet meg gjennom det meste fordi han var min beste venn på denne tiden.

- Jeg var verdens verste tenåringsdatter de første årene jeg var tenåring. Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg skal tørre å skrive her? Haha! Jeg var rett og slett helt grusom, spesielt mot foreldrene mine. Kunne være så frekk at det nesten ikke var mulig. Vi hadde et par tusen alvorsprater rundt middagsbordet i denne perioden for å si det sånn. Nektet å gå på skolen over en lang periode, brydde meg ikke om.. Egentlig noen ting i det hele tatt. Snek meg ut og begynte å drikke alkohol i tidlig alder noe som holdt på lenge fordi jeg var veldig utspekulert. Foreldrene mine tillot aldri dette, men jeg var helt ute av en kontroll en periode. Kom meg heldigvis ordentlig på beina igjen etter jeg hadde fylt 15 både skolemessig og ellers, og i hvert fall til jeg hadde fylt 16 da jeg også ble gravid.

- Da jeg startet på skolen i 1. klasse var jeg så sjenert at jeg ved flere anledninger ikke turte å svare de andre barna som kom bort til meg i friminuttene og spurte om vi skulle leke sammen. Haha! Dette løste seg veldig raskt og jeg husker alle årene på barneskolen som noen veldig koselige år. Men det viser ganske tydelig at jeg var veldig sjenert og innesluttet da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre sjenert har jeg egentlig blitt. Veldig glad for det, for jeg husker enda hvor frustrerende det var å være så utrolig sjenert!

- Jeg får veldig ofte høre at jeg er en rolig person fra de som ikke kjenner meg, og at det virker som jeg alltid beholder roen. Dette synes jeg er så ironisk ettersom hodet mitt er et eneste stort kaos hele tiden. Jeg glemmer masse og stresser så mye at det umulig kan være sunt. Kanskje jeg bare er skikkelig god til å  skjule det for de som ikke kjenner meg godt?

- Jeg snakker veldig mye og VELDIG fort. De gangene jeg har gjort intervjuer, søknadsvideoer og lignende har jeg måtte ta meg skikkelig sammen for at jeg ikke skal snakke så fort som jeg gjør til vanlig for da hadde de neppe fått med seg halvparten av hva jeg hadde sagt en gang.

Nå skal jeg få kommet meg i seng om ikke så alt for lenge. Fredrik prøver å overtale meg til å sitte litt lenger oppe for å se en film, men vi får se. Er rimelig sliten etter en lang dag med våre to små, og det kommer en dag i morgen også med masse aktivitet. Vil ikke være kjip og legge meg når Fredrik vil ha tid med meg heller da, så jeg får eventuelt ta noen kopper kaffe. Vi snakkes igjen i morgen, håper dere har det bra og at dere likte blogginnlegget. Synes faktisk dette var veldig vanskelig å skrive!

Klem

ALT HAR EN SLUTT

God lørdag dere!

Jeg har gått i hele dag og trodd at det var søndag, så gleden var stor da Fredrik opplyste meg om at det da selvsagt var lørdag i dag. Jeg er et eneste stort surrehue, så han var absolutt ikke overrasket over at jeg var så sikker på det. Er ikke akkurat første gangen! Haha.. Han begynner heldigvis å kjenne meg ganske godt! Nå i september er det faktisk gått 4 år siden vi ble kjærester, så det skulle vel kanskje bare mangle at vi begynner å kjenne hverandre godt nå :-)

Dette er den siste helgen før skolestart for veldig mange der ute, og ikke minst ferieslutt. Det føles skikkelig sørgmodig at sommeren og ferien er over allerede, ettersom jeg i grunn ikke føler vi har hatt ordentlig sommer enda. Heldigvis har vi turen til Spania i starten av september å se frem til for litt skikkelig sommerfølelse. Jeg viste Leo hotellet vårt her om dagen, og han var veldig klar på at han_skulle_ bade i det badevannet. Helst i går! Haha ♥

Men som den gjør for de aller fleste andre også, så er vi inne i hverdagen igjen. Sånn blir det før ferieturen vår, og den venter også naturligvis når vi kommer hjem igjen. Alt har en slutt, ferier inkludert og plutselig er man tilbake til hverdagen. Det er helt topp å ha noe å se frem til, men jeg vil aldri bli en av dem som sitter og venter på at fredag og helg skal komme fortest mulig, en som lever for ferie, sommer, og alt annet enn hverdager. Å bruke så mye tid på å vente må føles så bortkastet når alt kommer til alt. Etter at ferien nå har tatt slutt for vår del, har jeg funnet så mye glede i å sette pris på de små øyeblikkene i hverdagen. Jeg tenker at man må slutte å vente, og heller gjøre det absolutt beste ut av hver dag, for hverdagen kommer og det er tross alt hverdager store deler av livet består av!

Håper dere får en nydelig kveld, vi snakkes om ikke så lenge ♥

DETTE KOMMER ALDRI TIL Å GÅ..

Hei alle sammen!

Da er Fredrik og jeg klar for kino i kveld sammen. Første gangen siden Gudene vet når. Haha! Vi drar med et vennepar, så det blir kjempekoselig. Leo er på overnatting hos farfar og kjæresten hans som Leo kaller mimmi, og vi vet at han elsker å være der og at han kommer til å få en kjempefin kveld. Noah skal sove hjemme med oss, men skal være hos min tante mens vi er på kinoen. Merker at det var litt enklere å skulle dra ut da vi bare hadde ett barn, ettersom det kun var en barnevakt å skaffe. Det er litt mer styrete nå, men vi har ikke noe enormt behov for å dra ut av huset for å finne på ting sammen - og det hører egentlig sjeldenheten til at vi gjør det. Oftest holder det i massevis med film hjemme etter at barna er lagt, sammen med god mat og drikke. Vi er heldigvis begge veldig hjemmekjære og det tror jeg er et stort pluss i den tiden vi er inne i med barna nå. De er avhengig av rutiner og mye stabilitet.

Vi skal se en skikkelig skrekkfilm, noe vi begge elsker. Fredrik og jeg har så ulik smak når det kommer til musikk, film, smak generelt på klær og interiør, og i grunn det meste - men denne felles interessen deler vi altså. Haha, godt det finnes èn ting vi begge liker veldig godt i hvert fall! De siste gangene jeg har sett skrekkfilmer har jeg faktisk ikke fått sove etterpå. Har endt opp med søvnparalyse etter de verste skrekkfilmene jeg har sett i det siste, noe som er helt grusomt.

Men det har nok også litt med at jeg er en person som stresser noe vanvittig når jeg ikke får sove, for stress er også en årsakene til at man kan få søvnparalyse. Har noen av dere hatt det også? Søvnparalyse er enkelt forklart at kroppen sover men at hjernen er våken. For min del er det sånn at jeg ikke merker at jeg sovner, og at jeg bare "plutselig" ser det siste stedet jeg så på før jeg sovnet men at jeg ikke får beveget en eneste muskel, fordi kroppen sover. Det er helt umulig å få flyttet på seg, og så får man en sånn ekkel følelse i hele kroppen. Det er vanlig med hallusinasjoner også, men det har jeg heldigvis ikke opplevd mye. Gjorde det en gang etter en fæl skrekkfilm, men da fikk jeg på en eller annen måte tvingt kroppen min til å våkne. Var litt redd kan man si!

Om det blir veldig mye søvn i natt er jeg ikke så sikker på om jeg ender opp med søvnparalyse igjen. Men det kommer virkelig ikke til å gå, for da får jeg ikke sove hele natten siden jeg blir så redd. Haha, uff! Jeg får virkelig krysse fingrene på at det går greit i dag, det er ikke hver gang etter jeg har sett skrekkfilm at det skjer heller. Jeg gleder meg uansett veldig, og det samme gjør Fredrik - og hvis det skulle gå til et visst sted senere i natt på grunn av søvnparalyse, så får jeg bare trøste meg med at jeg heldigvis er vant til lite søvn. Hehe!

Ønsker dere alle en fantastisk helg!

NOAH ER 10 MÅNEDER GAMMEL

Noah er nå blitt 10 måneder gammel! Jeg husker dagen han ble født som det skulle vært i går. En skikkelig regnfull mandag morgen. Da var han "bare" 4 kg og 51 centimeter lang. Nå er han 75 centimeter lang, og veier fortsatt omkring 10 kg, og er en meget glad og blid gutt! Han er som en helt annen gutt enn den han var de første månedene av livet sitt. Han stråler virkelig om dagen.

Noah kryper og har også lært seg å krabbe (Men foretrekker å krype så fort han bare kan bortover gulvet med meg løpende etter) han reiser seg opp til møbler, og elsker å stå. Det er nok ikke veldig lenge til han tar de første skrittene sine. Han elsker å tulle med oss, tygge i stykker ting, og krabbe etter storebror.

Sett bort i fra at han har verdens herligste smil og er god som gull, så er han verdens fineste baby (i likhet med Leo, hehe!) og begynner også å ligne en del på Leo slik han så ut da han var omkring ett år. Men det kommer jo an på øyet som ser!

Jeg gleder meg så mye til å gå hjemme med deg det neste året og alt vi skal finne på sammen. Livet hadde ikke vært det samme uten lille deg!

SØSKENKJÆRLIGHET

I går så opplevde jeg et av de fineste øyeblikkene jeg har sett barna i mellom! Noah begynner å bli stor, og er ett år om kun to måneder. Leo er 2 og et halvt år snart. Den kontakten de har er så herlig å være vitne til, og spesielt godt har jeg lagt merke til det den siste måneden. Som utenforstående skulle man kanskje ikke tro at de hadde så mye glede av hverandre allerede når de enda er å anse som ganske små barn - men det ser vi oppriktig selv om man kanskje ikke skulle tro at det var så tydelig enda.

Jeg sitter og gir Noah kveldsgrøten sin på den faste plassen rundt spisebordet vårt i stuen. Leo er underholdningen til maten for Noah sin del, og hopper rundt ham så han ler høyt med munnen full av babygrøt. Og som alltid, når Noah begynner å le, så begynner alltid Leo også. Han ler av latteren til Noah, og så sitter jeg der plutselig som den eneste som ikke er i full latterkrampe. Leo stryker på Noah og noen sekunder etter spør jeg han "Åå, Er du så glad i lillebror, Leo?"

Han er på vei bort til lekene innen jeg er ferdig med å spørre han, men tar en brå sving og kommer løpende tilbake. "Elsker deg Noah" sier han før han gir lillebroren sin en så stor klem at han nesten drar med seg Noah ut av stolen han sitter i. 

Å ha små barn er hektisk, travelt og til tider slitsomt. Men i sånne øyeblikk innser man at det ikke har noe å si. Fordi mest av alt, så er det den største gleden som finnes.

EN VELDIG GOD NYHET!

SÅ stolt jeg er av deg i dag! Fredrik besto fagprøven i dag med toppkarakter, og jeg er så utrolig glad på hans vegne. Han satt oppe til halv to i natt for å jobbe med den siste delen og forberede seg litt ekstra. Han har selvsagt også jobbet med å forberede seg hver dag siden helt siden han fikk den første informasjonen om oppgaven og om hvordan prøven skulle foregå.

Du er så utrolig flink skatt, jeg visste du ville klare det! 

Så nå er det over, og Fredrik er lettet over at det gikk så utrolig bra. Han er så flink i jobben sin, og ikke minst så er den type jobb han har nå noe han trives veldig godt med. Jeg føler at det er et enormt utdanningspress her i Norge, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ting, jeg har selv planer om å ta høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke nødvendigvis er sånn at alle trives med en av jobbene som krever veldig mange år på skolebenken, og at det å ta lengst mulig utdanning ikke burde være målet - men at man heller tenker på hva man ønsker å jobbe med resten av livet. Måtte det være lektor, lege, salgsmedarbeider eller ansatt i barnehage. For om man tegner seg en tidslinje over livet og hvor lenge man forhåpentligvis lever, så innser man fort hvilken stor del av livet man er ute i jobb, og hvor viktig det da blir at man gleder seg til å gå på jobb! 

Lærlinglønnen som Fredrik har hatt de siste to årene er det også slutt på, noe jeg tror blir veldig godt for han. At han kan føle at han bidrar økonomisk i større grad enn hva han har gjort, selv om det selvfølgelig ikke er noe han har kunnet noe for i det hele tatt, og jeg har vært veldig opptatt av at han ikke har måtte føle på det. Vi har vært særdeles heldige, for det har ikke vært noen problem for oss med tanke på inntekten og jobben jeg har hatt mens jeg har gått hjemme med barna våre. Vi hadde klart oss svært bra med kun min inntekt, også om han ikke hatt lærlinglønnen sin. Lærlinglønn er ikke noe særlig akkurat, det vet de fleste og sånn er det bare. Investeringen man gjør ved å være lærling lønner seg jo uansett i det lange løp. Men det var litt latterlig en periode da vi oppdaget at han hadde tjent bedre på å skrive noen gjesteinnlegg på bloggen min i løpet av en måned, enn å jobbe hver dag i flere timer. Haha!

Nå skal Fredrik ut i fast jobb så fort som mulig etter tirsdag neste uke, for det er den siste dagen hans som lærling. Det er en stor trygghet for oss som en familie, og ikke minst for barna i fremtiden at han har fått seg en utdannelse. Vi elsker deg så masse og er så stolte av deg i dag, Fredrik! Jeg vet at barna har vært din største motivasjon, du har jobbet så hardt og du har all grunn i verden til å være stolt av deg selv!

JEG HAR GLEMT Å FORTELLE DERE NOE!

Hei dere! I dag er det onsdag allerede, og jeg kom plutselig på at det er noe jeg helt har glemt å fortelle dere. Fredrik skal nemlig allerede i morgen ta fagprøven! Det har derfor vært noen stressende dager i det siste, mest for Fredrik sin del selvfølgelig. Jeg har måtte ta i et ekstra tak her hjemme, så derfor har det kun vært en bloggoppdatering per dag også. Fredrik er veldig målrettet og føler seg trygg på oppgaven og all kunnskapen han har som han nå skal testes i, men jeg vet også at han er nervøs. Det er jo dette han har jobbet for de siste årene, så det er klart det er viktig og at man kan kjenne på litt nerver. Fredrik har som jeg har snakket om flere ganger til tross for at vi har fått barna og alt som har skjedd de siste årene, klart å gå på skole samtidig og få tatt seg en utdannelse. Fagprøven er siste steg for han nå før utdanningen hans er i boks!

Jeg vet at det aldri hadde vært aktuelt for Fredrik å droppe ut av skolen da jeg ble gravid, men likevel er jeg så utrolig stolt av han og hvor bra han har klart seg! Utdannelsen alene har nok ikke vært det største problemet hans, men i tillegg å være pappa på fulltid til to små barn, et stort ansvar både med barna og her hjemme, som andre på hans alder ikke akkurat har. Ja, hva kan jeg si? Det har ikke alltid vært like lett! Verken for meg eller for Fredrik. Som han sa da han satt og jobbet med den skriftlige delen her om dagen mens han lo: Det er nok ikke alle som sitter og forbereder seg til fagprøven med to barn på fanget. Da måtte jeg le litt jeg også.

Det er noen av dere som har lurt på om han har tenkt på noe videre utdannelse, og han han har faktisk snakket om det - men det blir nok uansett ikke med det første. Nå skal vi først og fremst krysse fingrene for at han består med glans på fagprøven, heie på han og satse på at det går riktig vei i morgen!

Klem

HVA I ALLE DAGER ER DET SOM SKJER?

Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg våknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vært våken i mange timer før jeg la meg igjen ca 2 timer før jeg våknet opp, men likevel. Det knøt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast før jeg endelig våkner ordentlig opp i hodet mitt også. Jeg må ta meg sammen for å ikke le av min egen reaksjon på at sengen hans er tom, når jeg kommer på at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er på besøk hos farmoren sin. Borte fra meg på ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vært ganske fjern med en gang jeg våkner om morgenen og ellers, men i dag nådde det nye høyder synes jeg. Haha! Jeg er så vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen så jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.

Jeg har derfor gått med følelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Når jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby på fanget følte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke å snakke om når jeg var på butikken! Jeg følte meg helt naken uten vognen og Noah på butikken. Nei, det har rett og slett vært så rart at han ikke har vært med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt når jeg sto i dusjen og så av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hørte en baby som gråt.. Jaja, det er heldigvis innafor å være litt fjern når man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde på ammetåka, noe jeg virkelig håper.

Nå sover Noah søtt i sengen sin, og jeg føler meg faktisk for første gang på flere år som noe som kan minne om å være opplagt og uthvilt? Haha, denne følelsen skal virkelig nytes! Håper dere får en fin tirsdagskveld, så snakkes vi litt senere!

UKENS SPØRSMÅL: PRØVE Å FÅ BARN, LYVER JEG PÅ BLOGGEN? ++

Hei Jessica! Jeg håper på respons. Jeg og mannen min ønsker veldig gjerne å få barn nå. Vi har vært sammen i fem år til neste år. Vi ønsker å prøve snart. Problemet mitt er at jeg akkurat har begynt i ny jobb og har først og fremst vikariat til februar og blir nok forlenget. Jeg lurer på om det er dumt å plutselig bli gravid når jeg nylig har begynt? Har jobbet 100% i over et år nå. Så inntekt blir nok ingen problem da. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre. Har så lyst på en liten en. Ja, er ferdig med utdanning og skole og alt. Noen tips?

- Hei flotte deg! Jeg så at noen allerede hadde svart deg i kommentarfeltet, men jeg vil likevel svare deg jeg også selv om jeg var veldig enig med vedkommende. Som vedkommende også skrev, så kan det ta tid å bli gravid. Det vanlige er nok ikke å være så "fruktbar" (haha?) som det jeg er, selv om det er negative sider med det også. Jeg tenker at når alt kommer til alt så må du tenke på deg selv og dere, og jeg ville ikke utsatt prøvingen fordi du er i ny jobb. Som sagt, hvem vet hvor lang tid det kan ta? Dessuten er et svangerskap også 9 måneder langt. Jeg skjønner tankegangen din, men når dere har et sterkt ønske om barn så tenker jeg ikke at du skal ha dårlig samvittighet for det ovenfor sjefen. Når det er sagt så er det jo fint å kunne være åpen om det med sjefen om dere har en god tone. Jeg sier følg magefølelsen og masse lykke til!

Hvor er de sky knottene fra som du har på den hvite kommoden?

- Den hvite barnekommoden er Leo sin, og knottene har jeg kjøpt på Etsy.com :-)

Har du vurdert å følge sunn fornuft plakaten?

- Jeg følger vel egentlig den uten å ha signert den, føler jeg. Ikke legger jeg ut masse bilder hvor kropp er i fokus, ikke er jeg bastant når jeg snakker om mat, jeg har også vanskelig for å skrive om treningen min i det hele tatt her på bloggen, selv om den er en stor del av hverdagen min. Er redd for å påvirke i negativ retning og veldig bevisst føler jeg selv. Men her er jeg veldig mottakelig for kritikk. Det eneste jeg kanskje synes blir litt dumt med plakaten er at det menes at man skal presisere at man har forsynt seg flere ganger selv om man ikke har det. Det kommer nok ikke jeg til å gjøre dersom jeg faktisk ikke har gjort det.

Jeg elsker for øvrig mat og spiser svære porsjoner. Det ser ikke så veldig fint ut når hele tallerkenen er så full at den nesten renner over (hvilket den faktisk er når jeg spiser, haha) så derfor tar jeg gjerne bilde av mer normale porsjoner fordi det enkelt og greit ser mer delikat ut. Når det er sagt har jeg faktisk lagt merke til hvor vanvittig små porsjoner enkelte bloggere har, og da ler jeg bare mens jeg tenker at jeg nok hadde sittet igjen sulten dersom jeg hadde vært på middagsbesøk hos dem. Haha! 

Kunne du snakket litt om politikk om hvor du står eller hva som er viktig, for du skal jo stemme snart og burde ha satt deg litt inn i ting?

- Jeg har satt meg som mål og lese en del mer enn hva jeg allerede har gjort før valget nå til høsten. Jeg tror nok ikke jeg er enig 100% med noen av partiene,  og jeg er veldig sikker på at jeg ikke kommer til å stemme FRP.

Har du ikke vennninner? Virker som du aldri er ute på ting med dem i så fall.

- Jeg har mange gode venninner, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke inkluderer dem mer i bloggen. Men uansett så kommer ikke alt som skjer i livet mitt ut på bloggen, jeg har kanskje bare ville hatt de fleste venninnene mine for meg selv som en del av privatlivet mitt, hvis det gir mening. Jeg er ute på ting både med og uten venninner, men det er klart at det ikke blir like ofte som de aller fleste på mine alder på grunn av barna mine som jeg alltid setter først :-)

Gjør du noe spesielt for å få så fint og langt hår? Hårkur?

- Så hyggelig spørsmål. Jeg gjør faktisk ingenting med det. Jeg bruker for øvrig ikke balsam og har ikke gjort det på flere år etter at jeg leste at det slet veldig på håret. Sluttet også å rette håret mitt for to år siden nå, og det har nok utgjort en del forskjell.

Du er så pen! Jeg lurer bare på en ting? Hvordan kommer du på å skrive blogginnlegg, har du råd?

- Tusen takk for det, så koselig av deg! Vet dere hva, noen dager kan jeg slite veldig med å finne ut hva jeg skal skrive. Jeg anser meg selv som kreativ, men så kjenner jeg også på en del press fordi jeg vet at mange kommer til å lese det jeg skriver og at det gjør at jeg føler at det jeg skriver det_må_ være bra. Hvis jeg skal gi et råd så må det nok bli at du ikke begynner å stresse med at du ikke finner noe å skrive om, og at du heller leser blader/andre blogger for å få litt inspirasjon. Vet det er lettere sagt enn gjort!

Det er vel ingen i verden som klarer å ta pillen på nøyaktig samme tid hver eneste dag i flere år? Jeg er en person som er utrolig nøye av meg på slikt, og selv om jeg ikke ønsker å bli gravid så hender det mer enn sjeldent at jeg roter med pillene, noe kommer i veien, man har dem plutselig ikke tilgjengelig, osv. Det er veldig veldig lett for. Og jeg husker å ha lest at du gikk på Cerazette da du ble gravid med Leo og? Jeg gikk til helsesøster litt bekymret for om de var mindre sikre enn andre i og med at dette ikke er den man får utskrevet gratis, men en man må betale for.

Det er ikke lett å innrømme at man har klusset til med tidene, men noen kropper reagerer mye kjappere på endret tidspunkt å ha tatt pillen. Alle mennesker jeg har snakket med om dette i helsevesenet har sagt at det går så og si ikke an å bli gravid med mindre man klusser opp, og at prosenten som blir gravid på pillen faktisk på et tidspunkt har klusset noe til, tror det hjelper for unge som er blitt gravide å se at det går an å gjøre feil, og ikke føle at det kun er greit om man gjorde alt på nøyaktig det tidspunktet det må bli gjort, hvis ikke er det "din feil" på en måte. Det er jo ikke din feil selv om du klusset en gang med en pille.

Først av alt, jeg ville aldri løyet til dere eller på bloggen i det hele tatt, og det må dere vite. For det andre: Jeg har aldri skrevet at jeg ble gravid med Leo på Cerazette. Dette stemmer heller ikke. Jeg gikk på en helt annen type p-pille med Leo som ble tatt av markedet like etter, dette har jeg også nevnt tidligere. Dere som har fulgt bloggen min lenge vet nok at jeg ikke har noen store problemer med å innrømme det dersom jeg gjør noen feil. Jeg tar gjerne selvkritikk og innrømmer egne feil om jeg har gjort noen, det er tross alt menneskelig å gjøre feil. Men jeg kommer ikke til å innrømme feil jeg ikke har begått.

Jeg vet ikke hva formålet med disse spørsmålene er lenger når jeg har svart så mange ganger at jeg ikke har gjort noen brukerfeil med prevensjonen jeg har gått på, og at de alltid har blitt tatt til samme tid fordi jeg har hatt alarm på mobiltelefonen min. Jeg har snakket med mange i helsevesenet på grunn av dette, samt det at jeg har gått gravid to ganger på to år fordi prevensjonen har sviktet. Det er blitt konkludert med at kroppen min ikke har virkning av hormonbasert prevensjon eller at kroppen min har vanskelig for å ta det opp. Deriblant også p-piller og minipiller, som jo begge er hormonbasert. At det i utgangspunktet er sjeldent å bli gravid på minipiller eller P-piller ser jeg selvsagt ikke bort i fra - det er en grunn til at de er en av prevensjonsmetodene som blir benyttet i dagens samfunn, ergo er de i utgangspunktet trygge. Det betyr for øvrig ikke at det er umulig å bli gravid ved riktig bruk, for per i dag eksisterer det ikke prevensjonsmidler som er 100% sikre.

Du sier du er utrolig nøye med minipillene, og jeg vil bare understreke at dette overhode ikke er stygt ment: Men du er jo ikke nøye om det hender "mer enn sjeldent" at du glemmer det eller av en eller annen grunn ikke tar pillene til samme tid hver dag.

Ønsker dere alle sammen en fin kveld, vi snakkes litt senere i dag ♥

DET ER JO BARE Å TA SEG SAMMEN

Hvor mange av dere som sier dette har faktisk vært psykiske syke selv?

Akkurat det har lurt på veldig mange ganger. Å være psykisk syk blir stadig snakket om, det er bare synd at det ofte blir snakket om på feilaktig måte. Det motsatte av depresjon er ikke glad.

Jeg har vært åpen om at jeg har vært psykisk syk da jeg var yngre, og jeg husker enda hvor forferdelig den perioden av livet mitt var. Det er veldig enkelt å snakke om en situasjon man ikke er i selv, og jeg nekter å tro at noen som ikke har vært eller er psykisk syke selv kan forstå akkurat hvordan det er. Er ikke det egentlig en grunn nok alene til å vise respekt og forståelse?

Jeg fikk også til stadighet den kommentaren som sikkert tusenvis av andre psykisk syke også får en gang i løpet av tidene: "Du må bare ta deg sammen"

Og det bare fordi jeg ikke hadde noen ytre skade jeg kunne peke på. Du ber ikke noen med brukket ben om å ta seg sammen når de forteller at de ikke klarer å bli med ut, sant? For ikke å snakke om at hvis det bare gjaldt å ta seg sammen, så hadde vi ikke hatt noe som het psykisk plager. Da ville jo alle bare tatt seg sammen isteden.

For når du virkelig er psyk, så kan du ikke styre når det skal bli skikkelig ille. Da kan du ikke styre når du skal få angst-anfall eller når depresjonen skal ta overhånd. Du kan ikke styre det, for det kommer ikke an på viljen din. Når du virkelig er psyk, så vil du ikke annet enn å bli frisk. Når du virkelig er psyk, så vil ikke det å "ta seg sammen" løse alle dine psykiske problemer.

Selvdiagnostisering av psykiske sykdommer har også blitt et stort problem i dagens samfunn. Visste du at du faktisk ikke har fobi, selv om du kjenner på en følelse av frykt? Fobi er en alvorlig isolert angstlidelse. Visste du at å være sjenert, ikke er det samme som å ha sosial angst?

Dere som selvdiagnostiserer dere selv, er dere klar over at dere er med på vanne ut enormt viktige begreper? Er dere klar over at dere er en del av grunnen til at psykisk psyke får beskjed om å "ta seg sammen"? For hva skjer, når alle de rundt deg med selvdiagnostisert angst ser at du faktisk ikke har angst, men at du er litt engstelig. Hva skjer når de rundt deg ender opp med å sitte igjen med oppfatningen av at angst er et annet ord for engstelig eller redd?

Hva skjer når mannen i gata ender opp med å tenke at "Angst? Næ, da kan du nok bare ta deg sammen"

/ Del gjerne for å gi dette utdaterte begrepet sparken.

BARNEFRI!

Hei dere!

I dag har Fredrik og jeg litt barnefri. Eller, ikke helt barnefri da - vi har fortsatt lille Noah her hjemme, men med kun ett barn her føles det sannelig ut som barnefri. Når han sover så kan vi sitte og gjøre ingenting, og det er vi ikke helt vant til for å si det sånn. Jeg har sovet litt ekstra, dusjet litt og prøvd å lade opp litt til den nye uken vi har foran oss. I tillegg var jeg en tur ute i stad for å kjøpe norske jordbær. Da jeg kom hjem spiste Fredrik og jeg jordbær med fløte og belgiske vafler med sjokolade. Noah fikk smake litt jordbær (Han likte det selv om det ikke ser slik ut på bildet av han, haha!) før han var nede på gulvet igjen for å leke.

Som dere kanskje allerede vet så begynte Noah å krype for en god stund siden allerede, men nå har han også begynt å krabbe smått! Det er så gøy!! Jeg er så stolt av han nå, og det samme er Fredrik. Nå ligger han hos Fredrik og slapper av før han skal ha sin andre lur i dag. Han har vært en stor solstråle i hele dag, han er altså så glad. Det smitter veldig, og jeg tror vi kommer til å få en veldig fin søndag videre.

Leo har vært borte et par timer nå, men herregud som jeg savner han allerede. Det føles så tomt ut her hjemme uten han, og det merkes godt at vi mangler noen! Men han koser seg nok veldig mye, så vi får bruke tiden til å slappe av og ha litt egentid enn så lenge. Nå sovnet akkurat Noah på Fredrik sitt bryst, så jeg skal gå og legge han i sengen sin så han kan sove godt videre. Vi snakkes igjen litt senere i dag, jeg håper dere får en like fin søndag som oss ♥

Klem

TAKK FOR ALT!

Hei alle sammen! Nå sitter jeg og er fryktelig nervøs siden det ser ut som det skal bli ordentlig tordenvær i kveld. Jeg er livredd lyn og torden, så jeg krysser fingrene for at det går over! I dag har jeg hatt masse ekstra alenetid med Leo, som har vært så herlig. Åh, noen ganger kan jeg ta meg i å savne perioden da jeg fikk så masse tid med ham da han var baby! 

Søsteren min dro hjem i dag, og det var ikke så veldig populært hos Leo. Han snakket masse om henne i ettertid og var rundt omkring i leiligheten og leita etter henne. Han elsker at det er masse som skjer og virker til å synes at jo flere vi har besøk av, jo bedre er det. Haha! Jaja, takk for nå og for alle de fine dagene vi fikk sammen! Jeg synes alltid det går så fort når vi har besøk av gode venner eller familie over noen dager. Søsteren min kommer heldigvis ofte hit til Larvik så det blir nok ikke lenge til neste gang.

Jeg kjenner at jeg er så takknemlig for at barna har så mange rundt seg. De har onkler, tanter, besteforeldre, oldeforeldre, og tipp-oldemor som bor på Toten har de også. Hun skulle vi så veldig gjerne få besøkt oftere. For ikke å snakke om øvrige familiemedlemmer. Jeg tenker på alle de ekstra årene alle vi har rundt oss fikk med barnebarna sine, oldebarna sine, og nevøene sine siden vi fikk dem tidlig og synes det er så fantastisk å tenke på. Tanken på all den ekstra tiden vi også i utgangspunktet får med barna, er også veldig fin. Leo er allerede blitt 14 år når jeg fyller 30. Det er helt merkelig å tenke på, men samtidig litt morsomt! Ha en kjempefin kveld videre, så snakkes vi ♥

SVARET PÅ NOE MANGE HAR LURT PÅ!

Samarbeid

Hei alle sammen!

Nå har barna kommet seg i seng, og vi har hatt besøk av søsteren min et par dager. Det er siste kvelden hennes med oss i dag, det har gått så fort siden hun kom hit på besøk på onsdagen. I løpet av disse dagene har hun i hvert fall fått masse tid med nevøene sine, og det er veldig koselig. Nå er det snart tid for taco her hjemme, noe både Fredrik og jeg har gledet oss til hele uken. Haha! Snakk om se de små gledene i livet, dere. Men det er jo så koselig å få litt tid sammen som noe annet enn bare "mamma og pappa" mellom slagene her. Fredagene her hjemme er alltid så koselige, og i dag blir nok intet unntak ♥

(Sponset innhold) Jeg tenkte forresten endelig å få svart på et spørsmål som har blitt stilt ett tusen ganger siden første gangen jeg la ut bilde av den på bloggen. Nemlig angående sofaen vår! Vi har blitt så glad i den, og den passer perfekt med barn siden den er så mørk. Hvit sofa med barn er jo det største marerittet jeg kan tenke meg, haha!  Den er også passe stor og veldig behagelig. Men! Veldig mange har lurt på hvor den er fra, og jeg tror jeg har svart tidligere at jeg trodde den var fra en av de standar, dyre møbelbutikkene her i Norge.

Jeg er ganske usikker på om de selger den lenger, men nå har jeg funnet en nettside som selger sofaer til en veldig rimelige penge, med veldig god service, og flere lignende av sofaen vi har som så mange har spurt etter! Nettsiden jeg snakker om selger blant annet mange sovesofaer (Direktelink) som er veldig like den vi har, og som samtidig har en utrolig fin pris. Jeg vet i hvert fall hvor vi skal kjøpe vår neste sofa! Disse er som sagt sovesofaer, og når de er like fine som den vi har nå som ikke er sovesofa - så blir det utvilsomt en slik når vi skal ha ny sofa. Da kan vi ha flere overnattingsbesøk av familie og nære venner, selv om ikke har noen gjesterom. Akkurat nå har de stort salg på mange av disse sovesofaene også!

Nå skal vi nyte fredagskvelden. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk helg!

EN STOR FORANDRING

Hei dere, og god ettermiddag!

Her har Leo vært hos frisøren i dag, nå begynte håret hans og bli så utrolig langt igjen at vi merket det var slitsomt for han, så da var det på tide. Dessuten er det greit å ha gjort i forkant av ferieturen vår som det nå er under en måned til vi reiser avgårde på!

Leo har alltid vært veldig tålmodig i frisørstolen, hvert fall til å være en 2-åring som nesten aldri har tid til å sitte stille. Men i dag var det ikke like greit som tidligere, gitt! Men med litt videoer av barnesanger på telefonen min, en flink frisør, og masse tålmodighet og en boks kuli kom vi i mål til slutt. Og han ble jo så fin! Han kler alt, mellomlangt, og kort hår. Han var veldig stolt da han var ferdig og hadde vært så flink, så da fikk han en liten iskrem. Da løste alt seg kan dere tro :-) Haha!

Jeg føler han har forandret seg så mye på bare ett år! Spesielt med tanke på håret hans. Han var så ufattelig skjønn med det lange håret sitt, men det fungerte ikke så greit med så langt hår da han startet i barnehagen, så siden da har vi klipt han med jevne mellomrom. Det har skjedd en stor forandring og flere kommer vi garantert til å se i årene som kommer, men jeg kan fortsatt kjenne Leo godt igjen fra babybildene av han som jeg ser på en gang i blant. Han er veldig lik seg selv fra han var liten, han har alltid vært en liten hjerteknuser. Vår lille hjerteknuser!

AVGJØRELSEN ER TATT!

Hei alle sammen! Jeg får stadig spørsmål om dette med Noah og barnehage. "Hvorfor sender du ikke Noah i barnehage så du kan starte på utdanningen din?" og andre lurer rett og slett bare på når han skal starte i barnehagen, og når jeg skal begynne på skolen igjen.

Denne avgjørelsen tok jeg i vinter da jeg verken søkte skoleplass eller barnehageplass til meg selv eller Noah i år, så den er allerede tatt. 

Jeg har tatt valget om å bli hjemme med Noah til neste år, august 2018. Da er Noah nesten 2 år, og jeg skal begynne på skolen igjen. Jeg gleder meg, men samtidig gruer jeg meg. Jeg er veldig sikker på at jeg kommer til å takle å gå på skolen veldig bra med gode karakterer. Jeg gikk ut av ungdomsskolen med nærmere 5 i snitt, men det er jo 3 år siden nå - og enda ett år siden neste år, men jeg har en veldig god magefølelse på hvordan det kommer til å gå.

Valget om å gå hjemme med barna har kommet veldig naturlig for meg. Noen har som forventet stilt spørsmål omkring hvorfor jeg drøyer ut og starte på skolen, og svaret på det er ganske enkelt: Videregående går ingen steder, men barna vokser for hver dag som går. Jeg tror ikke jeg kommer til å sitte på gamlehjemmet og angre meg på å ha prioritert barna da de enda var så små. Noah er jo faktisk ikke mer enn 9 måneder gammel, og Leo var ikke mer enn 6 måneder da jeg begynte å få de samme spørsmålene angående utdanning.

Jeg kjenner definitivt på presset på å skaffe meg en utdannelse siden mange ser meg som en del av en gruppe mennesker som ofte ikke skaffer seg nettopp dette. Det gir meg egentlig bare enda mer motivasjon til å vise at dette klarer jeg, slik jeg har gjort med alt annet siden jeg fikk barna. Jeg kommer fra en familie der det å ikke skaffe seg utdannelse rett og slett ikke kommer på tale, og det er jeg veldig glad for.

Dessuten ønsker jeg ikke å sende Noah i barnehagen enda, jeg synes det er for tidlig og som hans mamma ville jeg aldri satt mitt eget behov for å ha han hjemme foran hva jeg trodde var til det beste for han. Jeg vet at han ikke hadde vært klar for det allerede nå, og når jeg ellers har mulighet til vente litt - så velger jeg å gjøre det. Jeg tror ikke folk flest vil angre på å ha prioritert barna sine, men det betyr heller ikke at jeg tror at alle må ta samme valg som meg for å gjøre det beste for sine barn. Barn kan være så ulike, og ha så forskjellige behov.

Så nå skal jeg ikke tenke på skole og utdanning en stund, og bare nyte permisjonen med min lille gutt jeg også, som alle andre mødre!

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED MEG?

Hei dere! Da ble det plutselig bloggfri på meg i går. Det har vært en del av de dagene i det siste, det har nok noe med at det har vært sommer og gjøre. Det føles ut som dagene og timene går enda raskere når vi er ute med barna store deler av dagene, og når vi kommer hjem om kvelden er det legging av barna, rydding, husarbeid, løpe i dusjen og satse på at Noah ikke våkner så jeg må løpe ut med såperester over hele kroppen - OG prøve å få presset inn litt kjærestetid med Fredrik. Akkurat det med kjærestetid har ikke gått sånn veldig bra de siste dagene, men forholdet vårt er veldig bra nå om dagen - så det går veldig fint uansett!

Noen lurer på hvordan det går med meg om dagen, og det tenkte jeg å svare på nå. Jeg har det veldig fint. Jeg forsøker alltid å ha fokus på det positive, og det er ikke så vanskelig når jeg har så mye fint i livet mitt. Mine favorittøyeblikk om dagen er når Fredrik og jeg tilbringer tid med barna, og en av dem sier eller gjør noe som er så herlig - og vi bare ser automatisk rett på hverandre og smiler.

Det er helt rart å tenke på at sommeren nesten er forbi, men høsten er en nydelig årstid som vi er veldig glade i her i hus. Vi er tross alt ute i august allerede! Jeg håper dere alle har hatt en kjempefin sommer, den er kanskje ikke helt over enda, men jeg tror det skal bli helt greit å komme tilbake til hverdagen når det skjer for vår del. Jeg gleder meg litt til det nå, for å være helt ærlig. Jeg må uansett få takke for alle koselige meldinger dere sender meg, jeg må presisere at jeg har det veldig fint nå selv om jeg har vært litt fraværende fra bloggen den siste måneden. Barna er blidere enn aldri før, og Fredrik er litt stresset over fagprøven, men er alt i alt superfornøyd han også. Heldigvis! Haha! Jeg gleder meg til å komme tilbake til gode vaner med bloggen - uten uforutsette pauser her og der! Det er det stopp på nå altså, og det blir morsomt å dele nok en høst med dere her på bloggen ♥

DIY: KLESSTATIV TIL BARN OG BABY

Åh, gjett hva vi lagde her i går? Eget klesstativ til barna! Jeg har tenkt kjempelenge nå at jeg vil lage noe eget til barna, gjerne da et klesstativ eller lignende som vi kan ha til mer oppbevaring av klær. For det blir det en del av med to små i hus! Med veldig god hjelp av pappa, som også er en god del mer handy enn hva jeg er, så laget vi klesstativ til guttene i går. Men jeg kom riktig nok opp med både idè og fremgangsmåte selv etter å ha sett et inspirasjonsbilde som dukket opp på Instagram - og tenkte at dette DIY-prosjektet måtte jeg jo også dele med dere her på bloggen, hvis noen av dere skulle ha lyst til å lage selv også!

Det ferdige resultatet:

Alt i alt kom regningen på ca 400 kroner - som jo egentlig er ganske rimelig vil jeg si. Jeg måtte for øvrig også kjøpe sag, treskruer, og maling/spraymaling - noe som kanskje de fleste (som er handy) allerede har i hus?

Dette er hva du trenger:

Kosteskaft/Treskaft eller en rund stokk på 130 cm med diameter på 25mm.

Sandpapir

Treskruer

Håndsag/sag

Elektrisk drill og treborr i størrelse 25mm

Spraymaling/maling i valgfri farge

4 Stykker planke (Lekt) 36X48mm som er 1,2 meter lange.

Målebånd/målestokk

Penn eller blyant

Slik går du frem:

Finn frem de 4 plankene/lektene og sørg for at alle er like lange. Du kan selvsagt lage dem kortere enn 1,2 meter lange slik jeg har skrevet i utstyrslisten over, men da vil også selve klesstativet bli lavere. Stativet blir jo heller ikke 1,2 meter høy om man følger min utstyrsliste og målene jeg har satt - fordi plankene på det ferdig resultatet skal krysse hverandre over stokken mellom plankene som klærne skal henge på. (Se det første bildet i blogginnlegget)

Dermed må man kutte av eller sage av ca 10 grader under hver bunn av plankene, slik at det skal stå stødig selv om plankene skal krysse hverandre øverst i det ferdige resultatet. Når man er ferdig med det, skal man pusse plankene med sandpapir til de er fine og myke. Dette er viktig for et fint resultat når man skal male dem.

Når de er pusset ferdig og man er fornøyd med resultat, skal man bruke måleband og lage en liten strek 10 cm ned øverst på plankene. Dette for å huske hvor du skal bruke treborret. Når du har målt opp likt på alle plankene, er det bare å sette i gang med treborret på alle fire plankene.

Deretter skal man begynne å male dem. Jeg gikk for hvite planker, og jeg ville ha selve stativet som kleshengerene henger på, i en lys trefarge som jeg synes passet godt til. Man kan selvfølgelig velge å male begge deler, eller bare en - det og hvilke farger man bruker er helt opp til en selv.

Når malingen har tørket er det på tide å sette plankene sammen med kosteskaftet. Siden selve klesstativet har en skrå effekt som jeg snakket om tidligere i fremgangsmåten, så må plankene med de kuttede bunnene stå to på hver sin side for at denne effekten skal fungere. Gjennom de fire treplankene (med to på hver side) trekker du kosteskaftet gjennom på hver side. I krysningspunktet mellom kosteskaftet og plankene på hver sin ende - valgte vi å skru inn to skruer på hver side for å forsikre oss om at den ikke faller sammen. Det kan gjøres nesten usynlig om du skrur de inn motsatt vei av hvilken vei klesstativet skal stå.

Ferdig! Nå trenger man bare barnekleshengere eller vanlige kleshengere. Jeg ble så utrolig fornøyd med min! Om noe er uklart, still gjerne spørsmål i kommentarfeltet - så skal jeg svare så godt jeg bare kan! Ha en herlig onsdag!

Klikk gjerne på liker knappen under om du likte blogginnlegget! Om du vil ha denne DIY-oppskriften til senere, kan du også klikke på "del" knappen under blogginnlegget, så har du det på Facebook profilen din!

hits