september 2015

HELT PERFEKT









Ble den ikke fin?!

I dag har jeg ordnet en helt perfekt barselgave! Gleder meg så til å få gitt den ♥ Og Gud, som jeg elsker å handle rosa! Jeg måtte bare vise dere denne, det er jo også en litt mer kreativ side av meg som dere ikke har sett så mye til her inne enda. Ble suuuperfornøyd!

3 strikker med sløyfe på (den ene er synlig) ♥ rosa og hvite ullsokker ♥ rosa hårbørste, kam, og tannbørste ♥ babydrøm magasin ♥ rosa babyservietter ♥ rosa kaninbamse ♥ et lite rosa håndkle ♥ rosa smokk ♥ rosastripete lue ♥ body med ugler på i strl 62 ♥ beigerosa gulpeklut ♥ Ulldress i hvit og grå med lignende mariusmønster (pakket inn) ♥ Og en "mammas prinsesse" -smekke (også pakket inn) ♥ Og kort da, selvfølgelig!

Ha en nydelig kveld!

I STELLEVESKEN

Hei dere!

I dag tenkte jeg å vise dere hva vi har i stellevesken vår! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg skrev et likt innlegg tidlig i mars før Leo kom til verden, så det er litt morsomt å se hva jeg eventuelt har byttet ut eller lagt til av ting som jeg har funnet ut at vi behøver i stellevesken.

Antibac ♥ våtservietter ♥ hårbørste ♥ den fantastiske kremen som jeg har fortalt om tidligere ♥ sinksalve ♥

Flaske med 210 ml vann ♥ to gulpekluter ♥ morsmelkerstatning ♥ frukt smoothie ♥ ferdigblandet mme i tilfelle jeg har glemt pulveret (noe jeg stadig vekk gjør!) ♥



tre eller flere bleier ♥ body/genser ♥ ekstra lue ♥ smekke ♥

Ekstra bomullsdress ♥ ørepropper til lange trilleturer hvor Leo sovner ♥ småpenger til drikke etc ♥ biteringer ♥

På sommeren har vi også med stelleunderlaget som fulgte med veska, men nå om høsten/vinteren skifter vi ikke på han ute uansett, så da bruker vi stellerommene på kjøpesenterene eller hvor enn vi skulle befinne oss!

Når det kommer til stellevesken er den med tiden blitt ganske slitt, og jeg vurderer å kjøpe en ny om noen måneder om den blir noe særlig mer slitt. Vi har jo brukt den flittig for å si det sånn, så jeg er egentlig ikke overrasket! Annet enn at jeg er overrasket over at den ikke har blitt mer slitt enn den er, så mye har vi faktisk brukt den :-)

Hva har dere i stelleveska? ♥

BARE DET BESTE ER GODT NOK

Hei dere!

Nå har Leo og jeg kommet hjem for en times tid siden, vi har vært på shopping i byen og storkost oss begge to! Leo fikk (som vanlig) masse oppmerksomhet fra både kjente og ukjente, og jeg fikk kjøpt alt vi skulle ha, inkludert setet til tripp trapp stolen fra stokke som vi har manglet en stund! Bare det beste er godt nok for lillegull.

Vi gikk ut døren rundt halv tolv i formiddag, og kom hjem klokken litt over tre, så vi ble borte en god stund! Men det var godt å komme seg litt ut i frisk luft, både for Leo og meg. I dag var dessuten utrolig varmt og deilig vær, så Leo trengte ikke pakkes inn så i ull, dundyner og alt mulig rart. Det er koselig med slike dager også, selv om jeg ikke akkurat får skikkelig høstfølelse av disse dagene! 

(På dette bildet hadde vi festet setet feil, det fant vi fort ut av når vi så på bildene jeg hadde tatt i butikken av hvordan det egentlig skulle være!)







Leo prøvesitter de andre stolene og setene!

Nye flanell-kluter ♥ Blå kosebukse ♥ Hvitt babyhåndkle ♥

Vi kom faktisk hjem nesten akkurat likt som Fredrik, og Leo var som vanlig suuuperblid for å se pappaen sin igjen! Nå begynner han faktisk å reagere på at jeg sier "Hvor er pappa hen?" Eller bare "Pappa?" Han blir kjempegira og smiler, og det er nesten som at han forstår at pappa kommer snart.

Men nå skal jeg starte på middagen, som forresten blir fullkornspizza i dag, før Fredrik tar saken i egne hender! Følg med senere i dag, jeg har noe jeg gleder meg til å vise dere som jeg har ordnet ♥

Klem

VI GLEDER OSS!



Hjemmestrikket jakke ♥ Hjemmestrikket bukse ♥ Hjemmestrikket lue ♥

Hjemmestrikket genser ♥ Hjemmestrikket bukse ♥ Hjemmestrikkede votter ♥

Heldress i merinoull ♥ Hjemmestrikket lue ♥

Body i merinoull ♥ Bukse i merinoull ♥

Sokke-sko? ♥ Haha!

Hjemmestrikkede sokker ♥ Hjemmestrikkede votter ♥ Hjemmestrikket lue ♥

varm og god lue ♥ votter ♥



Hei alle sammen

Er det flere som stadig vekk får sjokk av å sjekke kalenderen sin? Nå er det om svært få dager oktober, og jeg synes det er helt ufattelig å tenke på! I oktober er det forresten ett år siden jeg opprettet bloggen, og det er nesten enda mer ufattelig!

Det er ikke lenge til vinteren, og for første gang på veldig lenge gleder jeg meg faktisk veldig! Ut å leke med Leo, gå turer, og å komme inn etter på og drikke varm kakao! Dessuten blir det Leo sin første vinter, og første gangen han får se snø!

Så i dag tok jeg meg rett og slett tid til å se igjennom kommoden hans, se hva vi har av klær til vinteren og hva jeg må kjøpe inn. Vi har vært så heldige og fått så mye fint i ull og merinoull, mesteparten er faktisk hjemmestrikket også! Han har også mange flere bodyer  i merinoull, men de er til vask, så de får være med neste gang!

Nå er Leo og jeg på vei ut døren til butikken, så vi snakkes senere ♥ Ha en god kveld!

LIVET GÅR VIDERE.

Hei fra en ekstremt sliten meg som nesten sovner her jeg sitter i undertøy og en svær joggebukse med melkeflekker på.

De to siste nettene har jeg sovet nøyaktig 5 og en halv time til sammen. Nei, 5 og en halv time og 3 minutter. Haha, men jeg er i live - og faktisk litt stolt. Trodde ikke det var mulig etter så lite søvn. Jeg begynner å forstå hvorfor de har brukt søvnmangel som torturmetode, for å si det på den måten.

Jeg fungerer egentlig ikke uten søvn, trodde jeg. Men det var før jeg fikk barn!

 





 Så i dag er jeg mildt sagt redusert, med det blir jeg også grinete, og har til tider opplevd hele situasjonen ganske håpløs - men jeg satser på at det blir mer søvn på meg i natt, og om det ikke blir det så klarer jeg det også. For i dag, og hver dag ellers, har jeg fortsatt en hel haug av ting å gjøre, og som må bli gjort! Og er det en ting jeg har lært, så er det at uansett hvor sliten du er, uansett hvor lei deg du er, og uansett hvor vondt du har det så går livet videre. Man må bare prøve å henge med.

JEG ER IKKE VELLYKKET

Jeg er en 17 år gammel mamma uten utdannelse, annet enn ungdomsskolen.

Den setningen er alt som skal til for å svare på spørsmålet "Er jeg egentlig vellykket?" 

Men det er i følge samfunnet vårt.

Jeg er vellykket. Jeg har klart det som faktisk betyr noe for meg her i livet: det å tørre å gjøre akkurat hva man vil, uavhengig av hva andre måtte mene om det. Jeg er ikke vellykket fordi jeg ikke har utdannelse (enda), jeg er vellykket fordi jeg er fornøyd med livet mitt. Jeg elsker det livet jeg lever, jeg er god mot de rundt meg, og jeg gjør alltid mitt beste. Jeg er vellykket fordi jeg har klart noe helt på egenhånd, jeg har båret frem et barn i en alder av 16. Jeg er stolt av meg selv.

For meg handler ikke det å være vellykket om hvor lang utdannelse du har, om du har mange venner eller om du er administrerende direktør i et stort firma. For meg er det å være vellykket å ha utrettet noe, å ha klart noe selv. Å ha klart å være ærlig mot seg selv, og å ha levd et liv man kan stå inne for i ettertid.

Og at samfunnet tenker det motsatte fordi jeg ikke har mastergrad, det er faktisk helt greit.

For vellykkede mennesker har nok med å bruke tiden sin på de som gjør livet verdt å leve.

JEG SKAL BARE...

"Okei, da ser jeg etter Leo og så rydder du!" Fredrik så bort på meg med Leo smilende i armene sine.

"Ja. Jeg skal bare, eh. Se på nye møbler til leiligheten!"

Fredrik så på meg med blikket. Det blikket.

"Jeg skal det! Jeg lover."

"Okei da. Men begynn etter det da!"

"Ja, jeg skal det!" svarer jeg, smålig irritert.

 Noen timer senere, etter litt blogg-stæsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg på denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.

"Jessica? Hva skjedde med ryddingen?"

"Men jeg måtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se på litt klær på Nelly før jeg begynner. Det tar ikke lang tid, altså! Helt sikkert!"

 


Jeg snubler nesten to ganger i klær, babyleker, og halvferdig klesvask på vei fra kjøkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg å tråkke på så lyden som minner om hundeleke fyller rommet før jeg omsider får satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hånden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.

Plutselig hører jeg noen bak meg. "Så den ryddingen.. Den-"

"I morgen, Fredrik. I morgen."

BEDRE ENN ALT ANNET

Jeg elsker stolhetsfølelsen når du klarer noe nytt! Det er så godt å se hvordan du smiler når jeg forteller deg hvor utrolig flink du er, og hvordan de fire små tennene dine blir synlige når du får skrytl









I dag hjalp jeg lillegutt litt med å stå med sofaen som støtte, og ja, hva kan jeg si? Han elsket det! Det var akkurat som at han skjønte hvor flink han var. Han sto både med ryggen til sofaen og motsatt vei. Han overrasker meg stadig! - Og han lærer så mye nytt for hver dag som går nå!

Hadde virkelig ikke trodd at han skulle klare det, men der tok jeg jammen meg feil! Han ville så gjerne opp og ble nesten litt smårritert når han ikke klarte å reise seg på egenhånd, så da måtte jeg jo bare hjelpe han litt ♥ 

Dessuten måtte jeg jo vise dere det utrolig fine antrekket hans i dag! Vi har vært på trilletur, lekt og kost oss, og nå sover han litt før Fredrik kommer hjem om en times tid. Vet at Fredrik kommer til å bli minst like stolt som det jeg er når han får vite hva Leo har gjort i dag!

Vi snakkes senere i dag!

 

JEG FØLER MEG DUM

I går fikk jeg et spørsmål som jeg satt lenge og tenkte over.

Nemlig om jeg ikke hadde vært med på barseltreff etter at Leo ble født. For det har jeg jo faktisk ikke. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi jeg ikke ville. Og hvorfor ville jeg ikke?

Jeg følte meg plutselig skikkelig dum som tenkte over alt. Jeg takket nei på grunn av gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Norge. Jeg tenkte "hva om de andre mødrene i gruppen ville se ned på meg siden jeg var så ung", og at det kanskje var best om jeg lot være å bli med. Når jeg ser tilbake på dette nå, så ser jeg at jeg ikke kan tenke sånn. Man bør aldri tenke sånn.

Hvis man går hele livet og tenker negativt om seg selv, hvordan skal da andre mennesker klare å tenke positivt om deg?



Jeg føler meg dum. Skikkelig dum!

Og det bare fordi jeg tenkte på hva «alle andre» synes eller tenker. Nei, hva andre kan komme til å synes eller tenke.  Og det bør ikke være viktig i det hele tatt. Det kan godt hende at de ville tenke at jeg var en flink mamma, og at de ville like meg - til tross for at de var ca akkurat dobbelt så gamle som meg. 

Det kan godt hende de ville tenke at jeg var heldig som var ung, som i utgangspunktet får et langt liv med barnet mitt, og at jeg er heldig som har mye overskudd og energi. Kanskje hadde jeg hatt god kontakt med andre mødre i nærområdet? 

Men det finner jeg aldri ut, bare fordi jeg var redd for hva de ville tenke eller si.

For hva var egentlig det verste som kunne skje? Jo, at de kanskje ikke ville like meg. Men man ikke like alle, og alle kan ikke like deg. Det vet jeg jo fra før av, så noen stor forandring ville det ikke blitt. 

Hva andre vil tenke, det burde man ikke bry seg om. Folk vil tenke sitt uansett hvilke valg du tar og hvilke veier du går i livet. Det er ikke til å unngå.

Det viktigste er uansett at man ikke lar tankene til andre mennesker begrense hva man skal gjøre eller ikke gjøre. Man skal jo tross alt leve for seg selv, eller hva?

SPØRSMÅLSRUNDE!

Hei dere! Håper helgen deres har vært bra!

I dag tenkte jeg å kjøre enda en spørsmålsrunde. Synes det er så fint å gjøre det jevnlig, for jeg føler dere blir bedre kjent med meg og oss som en familie! Og så kan dere få svar på det dere lurer på, det dukker til stadighet opp nye spørsmål i kommentarfeltet og det er vanskelig å få tid og mulighet til å svare alle, så da er det jo dette en fin måte å gjøre det på!

Jeg har forsøkt et fast "ukens spørsmål"- i uken, men jeg glemmer det hele tiden! Haha! Det har dere sikkert merket også :-)







 

Så da er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet om dere har noe dere kunne tenke dere å få svar på! Jeg svarer på alt - jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! Det er sannsynlig at jeg svarer på video, så det blir bra ♥

JEG ØNSKER MEG EN JENTEBABY

I sommer skrev jeg et innlegg her på bloggen som startet et svært rabalder på andre nett- og diskusjonsfora. Nemlig det med å ønske seg et kjønn når man blir gravid. For jeg ønsker meg nemlig ei jente neste gang jeg blir gravid.

Jeg fikk høre lenge etterpå hvor skuffet enkelte var over meg, at de ikke ville lese bloggen min lenger, og så videre, og så videre. For ikke å snakke om kommentarfeltet, det var et kapittel i seg selv og jeg må innrømme at jeg etter hvert kunne «glemme» å klikke meg inn på alle de 20 nye kommentarene, bare fordi jeg visste hva som kom til å stå skrevet.

Men er det egentlig så forbaska ille?

Altså, jeg ønsker meg også en helt egen nyoppusset villa med stor hage. Det betyr ikke at jeg legger meg til å gråte i fosterstilling om det skulle vise seg at jeg aldri kommer til å få det. Det betyr heller ikke at noe forandrer seg om jeg ikke skulle få det.

Så la oss være helt enige om en ting her: Det aller, aller viktigste er at barnet er friskt og velskapt. Det er ingen som har sagt noe annet, og jeg tviler sterkt på at det finnes mennesker som mener noe annet.

Nå som det er ute av verden: Det er tabulagt å ønske seg et kjønn. Likevel, noen raske googlesøk viser at flere forskere og psykologer mener at dette egentlig er et ganske vanlig fenomen. Det er bare noe vi velger å ikke snakke høyt om.

Så når noen bryter denne stillheten så skal det krisemaksimeres, og jeg fatter egentlig ikke hvorfor. Jeg ønsker meg en jentebaby, og får jeg ikke det, så får jeg ikke det. Da lever jeg lykkelig som guttemamma, og ingenting forandres.

Når jeg ble gravid i fjor tenkte jeg helt ærlig aldri over hvilket kjønn jeg ønsket meg. Jeg hadde så ufattelig mye å tenke på fra før av, at det fikk aldri noen plass i tankene mine. Dessuten var det ikke viktig for meg. Det er ikke slik at det er superviktig for meg nå heller, men nå som jeg har fått en nydelig liten gutt hadde det jo vært veldig fint å få en lillesøster!

Og selvfølgelig, jeg elsker alle barna mine uavhengig av kjønn. Det er ikke snakk om å like eller elske noen mindre her, det er rett og slett bare snakk om et ønske.

Det betyr altså bare at jeg ønsker meg. Og et ønske, det er ikke et krav. Det trenger ikke oppfylles, og det MÅ ikke skje. Det er nettopp bare det: Et ønske.

 



 

Hva er egentlig så ille med å ønske seg?

 

BABYSYK?

Går det an å være babysyk selv om du har en baby fra før av? Det begynner jeg å tro nå.

Feeden min på facebook er full av gravide, ultralydbilder og bitte, bittesmå bodyer i størrelse hamster.

En god venninne av meg har termin om veldig kort tid. Det sammen med resten av alle vennene mine på facebook. Eller, det er sånn det føles i hvert fall!

Jeg synes jo det er så ufattelig koselig, og jeg sitter limt til skjermen min og leser alle statuser som gravide skriver, alle «velkommen til verden»- delinger på facebook og det første bildet av den lille, nyfødte babyen.

Og hver gang jeg går ut av døren, så ser jeg gravide, gravide, og atter gravide.  Jeg føler jeg blir konstant minnet på at jeg ikke er gravid lenger! Og jeg klager absolutt ikke, for jeg synes jo at det er så utrolig koselig!

Jeg kan bare aldri huske at det var slik før jeg fikk barn. Eller kanskje jeg bare ikke la merke til hvor ufattelig mange babyer, barnevogner og gravidmager som møter på deg i det du våger deg utenfor hjemmet!

Heldigvis trenger jeg ikke gå lenge på gaten og misunne andre gravide og ikke-gravide med nyfødte babyer, for når jeg kommer hjem igjen sitter verdens fineste og beste baby og venter på meg!♥

NYTT BARNEROM!








En veldig sliten Leo ♥


Åh, se hva jeg har gjort i kveld da! Dere kan tro jeg følte meg handy etter at jeg hadde satt sammen bordet og stolene helt alene! Ble nesten litt positivt overrasket over meg selv. Nei, altså, det er jo ikke så innmari vanskelig, men jeg har aldri gjort det før!

Jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil at barnerommet til Leo skal bli, så jeg skal selge unna en del før jeg fortsetter! Vurderte nesten å hyre en interiørdesigner, men kom frem til at det sikkert blir helt OK om jeg gjør det selv også. Dessuten tenker jeg at det blir mer personlig om jeg gjør det selv! Og så er det jo så utrolig artig.

Leo har hatt en rolig dag i dag. Jeg har en liten mistanke om at han begynner å bli litt syk, men Fredrik mener at alt er bra med ham - så vi får se. Mulig det bare er jeg som er overhysterisk og utrolig bekymret, som vanlig :-) Haha!

Møblene fikk Leo forresten i dåpsgave av farfaren og ste-farmoren sin! Er de ikke utrolig fine? ♥

Stor klem

MORGEN MED LEO!

Jeg elsker morgenrutinen vår!

Vi står vanligvis opp i 7-8 tiden om morgenen. Jeg har ikke trengt alarm etter jeg fikk Leo, så det er overhode ikke nødvendig! Jeg våkner opp av at han ligger i sengen og babler litt, samtidig som han spreller med alle armer og ben. Da går jeg bort til han, og han er altså såå blid om morgenen! Det har aldri vært noen som har vært så glad for å se meg om morgenen, det skal jeg love dere! (Ikke en gang Fredrik!)

Jeg plukker ham opp og vi går inn på badet. På badet er det alltid veldig godt og varmt, så der tar jeg av ham pysjen og skifter og steller ham litt. Vi pusser tennene, og går ut i stuen.



Jeg ber alltid Fredrik om å skru på varmepumpen om morgnen før han drar, så derfor er det alltid varmt i stuen også når vi våkner, og det er så utrolig deilig! Det verste jeg vet er å våkne opp om morgnen og å måtte gå fra den varme senga til et iskaldt rom! Vi kommer ut til stuen, og jeg skrur på tven. Jeg setter på Disney junior som står på i bakgrunnen, for det elsker han og titte frem og tilbake på! Så legger jeg han litt på gulvet så han får lekt mens jeg finner noe han kan ha på seg.







 

Etter det ligger han vanligvis og leker en stund, jeg leser litt for ham, og så spiser vi frokost begge to! En kjempekoselig morgenstund sammen ♥

GOD HELG ♥

BARE OSS TRE





Åh, det er så koselig å spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vært viktig for meg å ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det. Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi får gjort det slik. Jeg er sikker på at Leo kommer til å sette pris på det på samme måte som jeg når han også blir større og forstår mer.

Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men nå begynner han også å få en god del grøt inn i hverdagsmåltidene hans. Hittil har det gått mest i grøt og noen dager litt fruktpurè til «dessert» Han er veldig glad i grøt og synes det er helt topp, så han får det vanligvis to ganger om dagen nå. Vi har brukt grøten fra HIPP, men også kjøpt inn litt fra Nestlè.

Som dere vet startet jeg ganske sent med å introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg så Leo la på seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere.  Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 måneders alder så er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

I samråd med helsesøster har vi også valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til å få smake så mye god mat i løpet av livet sitt at vi må ikke kjøre på med absolutt alt han kan spise nå som han har blitt 6 måneder. Dermed har jeg ikke begynt med å lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjøre det, for det er jo det beste.

Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen på det samme! Akkurat nå skal Leo ta en liten lur, og så skal vi ut og trille litt! Gleder meg ♥

Håper dere har en fin dag!

LEO SITT ANTREKK #2








Åh, hei dere!

Dagen hittil har vært god. Leo og jeg har lekt, og Fredrik har sittet i sofaen halvvåken ettersom han over natten ble ganske syk! Jeg er livredd for at han skal smitte Leo, så jeg tar meg av Leo mest. Får så vondt av Fredrik stakkar! Han synes det er veldig viktig å komme seg på jobb, og derfor synes han det er så kjipt å måtte kaste inn håndkleet når han ble så syk, helt plutselig.

Men uansett! Jeg måtte bare stikke innom en kjapp tur for å vise dere Leo sitt fine antrekk i dag. Han er jo så nydelig at jeg smelter helt når jeg ser bildene jeg har tatt av ham, blir så stolt ♥

Håper torsdagen har vært grei mot dere hittil, snakkes senere i dag!

 

 

EN STOR DAG!

Ikke nok med at Leo er hele 6 måneder i dag, men i dag er også dagen hvor Fredrik og jeg har vært sammen i nøyaktig to år! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne måneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var måneden vi hadde vært sammen så lenge, og innlegget kan dere lese HER!

Dagen vår startet klokken halv åtte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjør alltid morgenene så mye bedre for meg. Vi lekte litt før moren min kom etter noen timer! Tiden fløy, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, så måtte moren min dra hjemover til Gjøvik igjen!







Når vi var ute en tur møtte vi dessuten på en skjønn liten jente som var akkurat dobbelt så gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri før! Jeg må treffe flere små med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg når han er i nærheten av noen.

Så nå i kveld tilbød jeg Fredrik å lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og håper dere har det like fint som meg ♥ Og så blir det selvfølgelig ekstra kos når Leo kommer tilbake senere i kveld!

- Følg meg forresten på Facebook ved å klikke HER!

MAMMA FOR ALLTID



Tenk at 9 måneder kan forandre livet så brutalt for alltid?

Det er rart. Rart, men også veldig fint.

I dag er nemlig Leo 6 måneder gammel. Et halvt år! Men..? Hvordan i ..?

For et år siden var vel Leo på størrelse med en pære, og nå veier han over 8 kg! Så stor har han vokst seg. Alt som vokser trenger kjærlighet og omsorg, og det er nok mye av grunnen til at Leo har blitt en så stor og flott gutt.

Og tenk at om enda et halvt år igjen, så har vi en liten (men samtidig stor) ettåring i hus? Den tanken er faktisk skikkelig skummel! Men når dagen kommer er jeg helt sikker på at det vil føles helt naturlig. For selv om virkeligheten av og til kjennes fryktelig fjern og ukjent ut, så er den jo fantastisk på samme tid.

Han er ikke den eneste som vokser her, for vi vokser med ham, - og foreldrerollen. Det er ikke bare vi som lærer han ting, men han lærer også oss en hel masse! Vi er så heldige som er foreldrene hans, og vi setter pris på hvert eneste øyeblikk.

Noen ganger stopper jeg opp og lurer på hvordan i alle dager jeg har fått en så innmari pen baby. Men når jeg ser på pappaen hans, så forstår jeg!

Han har blitt en veldig aktiv liten gutt, så jeg vil nok få litt av hvert å finne på når han begynner å krabbe, gå og løpe rundt på gulvene her inne! Og jeg gleder meg så masse til å se tilbake på denne tiden når han blir større. Huske alle de fine stundene vi har hatt sammen. Jeg kommer nok til å være utrolig glad for at jeg nyter hvert sekund av det, for om jeg ikke hadde gjort det hadde jeg nok angret bittert.

Og det er ikke så rart, for man må huske på at man lever her og nå.

Vår største, lille glede ♥

DEN STORE HEMMELIGHETEN

For tro det eller ei, det er faktisk ting jeg enda ikke har delt med dere. Men i dag skal jeg det.

Før jeg i det hele tatt "gikk ut" med at jeg var gravid, fortalte jeg den store hemmeligheten til 3 av mine nærmeste jentevenninner i Gjøvik. Jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid, i sjokk.

Det skulle jeg aldri i verden gjort! 

Allerede etter et par dager gikk det litt smårykter blant noen vennegrupper i hjembyen min, og noen av mine andre nærmeste fikk spørsmål om jeg var gravid. Den svei skikkelig! Vedkommende påsto at hun hadde gjettet seg frem til at jeg var gravid, men jeg var i mattetimen når vi hadde om sannsynlighetsregning, OG... Jeg er ikke dum som et brød.

Dette resulterte etter hvert i at jeg fikk fryktelig hastverk med å gå ut med graviditeten. Ikke nødvendigvis fordi jeg hadde så fryktelig lyst akkurat på det tidspunktet, men fordi jeg måtte før det eskalerte helt fullstendig. Jeg ville jo mye heller at venner og bekjente skulle få vite den store hemmeligheten fra meg, og ikke fra rykter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget. Det er bare godt å få ut. Godt å få skrevet ned. Innimellom er det så deilig bare å blogge for meg, bare å dele ting for min egen skyld. I dag er en sånn dag.

Man tror man kan stole på noen, men kanskje glemte jeg at den jeg stoler på, også stoler på noen andre. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg har større problemer med å stole på andre den dagen i dag på grunn av dette. 

Og det er jo trist at man ikke kan stole på sine nærmeste når det kommer til noe såpass alvorlig også. For å være gravid når man akkurat har fullført ungdomsskolen er jo alvor. Det er ikke morsomt, og heller ikke noe man burde eller skal ta lett på. 

Selvsagt ble jeg sint. Mest fortvilet, men også veldig sint. Skuffet. Men det går jo over det også, etter hvert. Dessuten lærte jeg noe veldig viktig ut av det. Jeg stoler ikke blindt på noen, og selv om jeg kanskje til tider virker som en åpen bok (hvert fall her på bloggen!) så skal det mye til å slippe helt inn på meg.

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å være sint, fortvilet, eller skuffet. Jeg vil bruke livet mitt på noe positivt. Jeg vil være glad, og jeg er ikke interessert i å kaste bort tid på å være irritert - selv om jeg kanskje egentlig burde det. Så derfor har jeg lagt det fra meg, og jeg har ikke planer om å bruke et eneste sekund mer på å tenke på det. Ja, etter jeg har postet dette innlegget da. 

For jeg kan velge å irritere meg over det resten av livet, tenke over ting jeg burde sagt eller gjort, og være sterkt plaget av det. Eller, jeg kan komme meg videre og bruke tiden og energien min andre ting. Ting som jeg faktisk får gjort noe med.

- Leo og bestemor -

God kveld til dere! ♥

DET BETYR SÅ MYE..

I dag har vi vært i Porsgrunn! Dere som følger meg på snapchat ( @Jessicae ) Vet jo det allerede. Vi har spist lunsj, shoppet litt, og Leo har kost seg kjempemasse! Jeg har lagt skikkelig godt merke til at Leo har begynt å si "da da" (pappa) nå, så nå er det nok ikke lenge før han knekker koden!

Jeg merker at han er mer opptatt av å prøve og herme etter hva vi sier også! Men han er fortsatt ikke særlig interessert i å prøve å si "mamma" enda, han er nok en liten pappagutt. Og det synes jeg faktisk er ufattelig koselig ♥ Spesielt fordi det ikke er kjempevanlig at pappaen får et veldig godt forhold til barnet sitt når man får barn så tidlig som vi fikk. Ofte stikker fedrene av og blir muligens helgefedre etter hvert, og noen har jo knapt kontakt med pappaen sin. Det synes jeg er trist, så derfor er det ekstra viktig for meg at de har et godt forhold til hverandre. Jeg håper også virkelig at de får et godt forhold i fremtiden, og slik det ser ut nå trenger jeg nok ikke å bekymre meg. Flotte guttene mine!









Det har i hvert fall vært en veldig koselig dag i dag! Fredrik var hjemme fra jobb til vanlig tid, og nå er vi borte på besøk hos litt familie. Fredrik koser seg med lillegutt, mens han får litt mat, og senere skal han få litt grøt! Det er han forresten kjempeglad i.

Håper dere har en god tirsdag ♥ Og dere, gjett hvem som er hele 6 måneder i morgen?! 

REDD FOR Å FØDE

Det tok litt lenger tid enn hva jeg hadde trodd å stå frem med det jeg skrev om på bloggen her, 22 juni 2014. Dagen jeg skrev innlegget "Derfor fødte jeg ikke naturlig" - Direktelink

I ettertid har det kommet mange spørsmål. Hvorfor jobbet du ikke videre med fødeangsten? Hva tenker du å gjøre i fremtiden om du blir gravid? Og noe så provoserende som "Hvorfor tok du bare den letteste utveien?"

Det var veldig mange som satte stor pris på åpenheten min, og det synes jeg var veldig flott. Det fikk meg til å føle at jeg kunne hjelpe noen, og den følelsen er ubeskrivelig når man selv har vært i den situasjonen hvor man føler seg hjelpeløs og livredd. Så derfor fortjente dette et nærmere innlegg.

Jeg jobbet ikke videre med fødeangsten fordi det var ikke så mye mer å gjøre. Jeg startet å jobbe med dette i svangerskapsuke 10, og fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og det planlagte keisersnittet ble utført nøyaktig på termindatoen min.

Jeg kom ingen vei. Jeg kunne jobbe med meg selv, prate, være på uendelig mange møter og samtaler med personalet på sykehuset, - men jeg fikk ikke hodet med meg. Det sa bare stopp. Og når man ikke kommer noen vei, så må man finne andre muligheter. De fleste som har vært gravide i området vestfold vet at sykehuset Leo kom til verden på, er et av de strengeste i landet på å innvilge keisersnitt. Det er med andre ord ikke mulig å få det innvilget med mindre du virkelig har en ordentlig grunn.

Jeg håper at jeg klarer å føde naturlig en gang i fremtiden når jeg blir gravid. Jeg tror det ville føltes veldig rart å gå hele livet uten å gjøre det vi kvinner er skapt for å gjøre. Men samtidig, så vet man aldri. Kanskje vil det ikke føles så rart om jeg skulle bli gravid og ha samme fødeangsten som jeg hadde sist? Det er så vanskelig å si, for man kan ikke se inn i fremtiden. 

Jeg vil alltid gjøre det som er best for barna mine. I fremtiden når det vil bli flere, og i fortiden. Jeg prøvde sist, og hvis jeg får fødeangst neste gang jeg blir gravid, skal jeg selvsagt prøve så godt jeg kan og jobbe med det. Det er jo en selvfølge, når det aller beste for barnet er å bli født naturlig - men jeg vet bedre enn å uttale meg fullstendig om situasjoner jeg ikke befinner meg i akkurat nå. Så derfor skal jeg ikke gjøre det.

Alle fødsler er forskjellige. Og de oppleves og kjennes forskjellige fra person til person. En naturlig fødsel kan for noen være som en drøm, og for andre et mareritt. Det samme med keisersnitt. Det som kjentes ut som en "lett utvei" for deg når du tok keisersnitt, kan for andre ha vært et potensielt mareritt. Vår oppfatning av smerte er også svært varierende. Det blir derfor for enkelt å si at jeg tok den lette utveien ved å gjennomgå et planlagt keisersnitt. 

Jeg vil ikke anbefale keisersnitt som fødselsmetode. Jeg vil ikke anbefale noen ting. Man skal ikke misbruke en mulighet man har til nød om man ikke kan føde naturlig. Og man skal ikke undervurdere hva en såpass stor operasjon som et keisersnitt kan gjøre med kroppen din. Det er ingen quick fix, og sannheten er at uansett hvordan barnet kommer ut, så vil det på et eller annet tidspunkt høyst sannsynlig gjøre vondt. Jeg sier ikke at det er slik for alle, for vi er som sagt veldig forskjellig, men de aller fleste slipper ikke unna smerter når de har født et barn - verken på den ene eller den andre måten.



Jeg tenker at vi må akseptere, fremfor å trykke hverandre ned. Noen lander på keisersnitt, og slik er det bare. Man kan sitte og irritere seg grønn over det, eller man kan akseptere at det er det noen må gjøre for å klare seg psykisk (og noen ganger også fysisk!) 

Helt til slutt tenker jeg at de fleste som må gjennomgå et keisersnitt ikke gjør det fordi de først og fremst ønsker en stor operasjon, men fordi de rett og slett ikke ser noen annen utvei. Og det, det synes jeg faktisk er ganske viktig å huske på!

♥ Klem

SÅ STOR HAN HAR BLITT!







Hei dere!

Tidligere i dag var vi på 6-måneders kontroll med Leo, og det gikk veldig bra!

Jeg fikk så vidt kastet på meg litt sminke, så jeg så ikke akkurat veldig opplagt og våken ut (verken på bildene eller i virkeligheten, beklager det!) men jaja. Sånn ser jeg ut om morgenen og sånn er det jo bare! Dessuten tenker jeg det er fint å vise seg litt mindre dollet opp av og til, og at jeg også gjør det her på bloggen. Jeg føler meg alltid så fryktelig ufresh når jeg våkner opp og ser rosabloggene allerede er perfekt sminket og kledd opp, for slik er det ikke her i huset! Men det er faktisk litt deilig også. Det å bare være litt naturlig! :-)

Han hadde strekt seg til litt over 70 cm! Store gutten, herregud. Når han var født var han jo "bare" 52 cm. Alt var bra med ham, og jeg fikk masse skryt. Jeg har en så dyktig helsesøster, og jeg gleder meg alltid til å dra dit med Leo. Hun synes Leo er så utrolig fin i kontakten og utvikler seg veldig godt!

Det var ingen vaksiner denne gangen, og det lettet hjertet mitt litt! Det er virkelig ikke noe morsomt, så nå er jeg litt glad for at det er en stund til neste gang. Vi venter derimot i spenning på at han skal begynne å bevege seg opp eller bortover gulvet! Det er jo ikke lenge til han skal kunne skyve seg bakover på gulvet!

Håper dere har hatt en bra start på uken! God mandag!

BADING OG KOS









Vet dere hva jeg kom på istad når jeg fant badebuksen til Leo i klesskuffene hans? At vi ikke har fått prøvd den ut i sommer! Norsk sommer, altså.

Så da måtte vi jo gjøre det med en eneste gang, og få dokumentert det. Det var jo tross alt den første badebuksen hans, og den passer jo ikke akkurat til neste år heller! Han var så fin i den, og han koste seg som bare det ♥ Lille gullet vårt! Han elsker virkelig å bade!

Leo er nå i seng, og mamma er kommet til Larvik for å tilbringe noen dager sammen med oss, nå som hun har muligheten! Fredrik jobber jo på dagtid, så det passer jo perfekt også. Lurer på hva vi skal finne på de neste dagene! Kanskje dra en tur til Tønsberg? Hm, vi får se!

Så nå holder jeg på å lage litt kyllingsuppe til oss som vi skal spise sammen! I morgen tidlig blir det 6-måneders kontroll på helsestasjonen, og mamma gleder seg til å være med!

Ha en god kveld, snakkes i morgen!

JEG ER SÅ STOLT!








Åh, i dag er jeg så ufattelig stolt av lillegutt!

Jeg har brukt en del tid på å lese litt for meg selv, og litt for Leo fra «spedbarnsboken» som vi fikk på sykehuset når Leo ble født, og der står det mye om utviklingen hans fremover. Det er små beskrivelser om hva som er vanlig fra måned til måned som barnet vokser. Jeg har lest på hva som er vanlig for de små å kunne når de er 7 og 8 måneder, og jeg innser at Leo kan mye av dette allerede!

7 måneder:

Rulle fra rygg til mage: Dette har han gjort lenge allerede!

Griper etter føttene og flasken sin selv: Dette har han også gjort lenge allerede! Han elsker føttene sine, og vil gjerne holde flasken selv (selv om han ikke klarer å holde den alene så lenge)

Reagerer på navnet sitt: Det har han gjort siden han var hvert fall 5 måneder!

8 måneder:

Skifter gjenstander/leker fra den ene hånden til den andre: Dette lærte han seg forrige uke!

Sitter alene uten støtte: Gjort siden han var 5 måneder og to uker gammel!

"Irriterer" deg bevisst for å være morsom: Dette eelsker han å gjøre når vi skal for eksempel ta på sokker. Med en gang de er fremme spreller han med beina og river dem av seg, for å så le etterpå. Spesielt når han ser at jeg blir oppgitt fordi han må ha på sokker når vi skal gå på tur! Haha!

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt han lærer. Vi øver på å snakke sammen hver dag, jeg leser for han, og vi synger. Jeg måtte bare ha noen å skryte til, dere som selv har barn vet jo hvor utrooolig stolt man blir ♥ 

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil skryte litt av babyen din du også! Det er så morsomt å høre om hva de små kan!

God søndag til dere!

EN DÅRLIG NYHET..

Hei dere!

Jeg tenkte bare å stikke innom for å dele noe med dere, som jeg synes jeg skulle dele ettersom jeg har nevnt og hintet litt i et par innlegg om at dere snart blir bedre kjent med oss som en familie på et annet plan.

Jeg skulle nemlig egentlig være med i en dokumentarserie på den nye TV2 kanalen på tv, og det skulle være innspilling nå, men jeg har nylig fått beskjed om at det ikke ble noe av likevel. Men det gjør jo ingen verdens ting! Det dukker helt sikkert opp nye muligheter, så vi får se :-)



Så selv om dette egentlig er en litt dårlig nyhet, vil jeg gjøre det om til noe positivt! Jeg tenkte å gjøre noe til gjengjeld for dere, for jeg vet jo at veldig mange av dere gjerne vil se oss på skjermen! Så fort jeg har fått kjøpt videokamera tenkte jeg å lage noen videoblogger. Jeg tenkte en videoblogg hvor dere sender inn spørsmål, og så leser Fredrik opp og jeg svarer? Leo må jo også være med på et vis! Hva tenker dere om det?

Jeg er i hvert fall veldig positiv og det hadde jo vært supert å slippe dere enda litt mer inn på oss, så det er det jeg skal prøve å få til nå fremover!

Stor klem, håper lørdagen deres er super!

UANSETT HVA SOM SKJER











"Any man can be a father, but it takes a special one to be a dad" 

 

Tusen takk for at du alltid stiller opp for sønnen din og meg. Vi tar deg aldri for gitt, og du fortjener å få høre hvilken fantastisk pappa og omsorgsperson du er hver eneste dag. Du skal vite at jeg er ufattelig stolt av deg og hvordan du har taklet alt. Det er jeg helt sikker på at alle familie og venner er også!

Bildene taler for seg ♥ 

HELT ÆRLIG

Hei dere, og håper dere har en bra kveld! Jeg får tilsendt mye spørsmål for tiden som omhandler barseltiden/keisersnittet, derfor skal jeg svare på de spørsmålene som går igjen, samt vise dere bilder som jeg aldri har vist tidligere!

Hadde du barseltårer?

- Tre dager etter Leo kom til verden hadde jeg det, ja! Skikkelig også. Fredrik måtte dra tilbake på skolen (Han fikk nemlig ikke fri av skolen når sønnen hans var 3 dager gammel og jeg hadde så vondt i keisersnitt-såret enda at jeg måtte ta det veldig med ro. Takk Gud for flinke jordmødre på barselavdelingen!) og jeg hadde ikke annet valg enn å være alene med Leo. Dagen startet med at det kommer en dame inn som skulle ta en slags type "blødprøve" fra benet til Leo. De slet veldig med å få det til og Leo gråt og gråt, og etter hvert måtte jeg bare gi etter jeg og. Jeg var nedstemt fra før den dagen og følte meg veldig sårbar og lei! Jeg fikk god trøst fra en veldig koselig jordmor senere på dagen, og hun fortalte meg at det kom til å gå bra - det var nemlig det hun kalte "gråtedagen" og det var visst ikke akkurat sjelden kost, i følge henne selv. Jeg gråt av den minste ting den dagen, men det var litt bedre dagen etter.

Jeg ble veldig forvirret av det hele også. Hvorfor var jeg lei meg? Jeg hadde jo akkurat fått en nydelig, velskapt baby! Jeg hadde jo ingen grunn til å være nedstemt? Men slik var det altså, heldigvis hadde jeg lest meg litt opp på forhånd om at det var relativt vanlig, så derfor kom det ikke veldig brått på - og det varte bare disse to dagene.

Hvordan så du ut rett etter fødsel?

- Jeg så rett og slett veldig gravid ut! Jeg husker jeg tok dette bildet på badet og gikk ut til Fredrik på familierommet vårt og sa "Fredrik! Herregud, de må jo ha glemt en der inne?"

Men det var visst bare én liten perfekt gutt. Magen min var bare litt treg med å trekke seg sammen rett etter snittet :-) 

- Og så kommer det jo stadig spørsmål om kroppen min nå. Det virker veldig som at mange er opptatt av kropp, og det er jo helt forståelig. Jeg har tidligere lagt ved link til instagrammen min hvor jeg poster bilder av kroppen min, fordi jeg har en veldig sunn kropp nå og trives med det - det gjenspeiler også livsstilen min og kostholdet mitt, og det motiverer meg til å leve en sunn livsstil - det å ha en sterk og sunn kropp.

Jeg fikk veldig mye pes for at jeg skrev her inne at det kommer kroppbilder på instagram, og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg lar i hvert fall være å poste det her inne, og så gir jeg beskjed om at blir postet på instagrammen min slik at de som ønsker det kan klikke seg inn for å se - og så kan de som ikke synes om det bare la være å kikke på det. Tenkte at det var til det beste!

Hvordan så såret ut etter keisersnittet?

Uff, det kan jeg ikke legge ut bilder av! Det så veldig groteskt ut. Jeg hadde et gigantisk blåmerke over hele såret i tillegg, men det grodde veldig raskt på meg. Jeg skvetter fortsatt litt hvis jeg kommer over noen av bildene av såret på mobilen min! 

Hvordan var barseltiden?

- Spennende, fantastisk og veldig skummel. Det var helt nytt, og naturligvis derfor også uvant. Det var slitsomt, men aller mest var det kjempefint og i grunn ganske ubeskrivelig. Man må oppleve det selv for å forstå!

Hvordan ser arret ut nå?

- Jeg synes det faktisk begynner å bli veldig bra! Mye penere enn jeg forventet, i hvert fall. Det er kun en tynn rosa-aktig strek, men den plager meg fortsatt en del når jeg strekker meg eller faller. Da gjør det vondt! Men alt er bra, bare så lenge jeg holder meg på beina og ikke strekker meg så langt etter mobilladeren :-)

 

 - Følg meg på Instagram! @Mammasom16 

JEG SER DEG IKKE.

TIl deg.

Du som sa jeg aldri ville klare det.

Du som lo av meg for valget jeg hadde tatt.

Du som snakket bak ryggen min, du som fortalte meg hvordan barnevernet kom til å ta barnet mitt fra meg på grunn av alderen min. Du som fortalte meg hvordan jeg ødela barnet mitt sin fremtid ved å sette han til verden.

Du som sa at foreldrene mine burde tvinge meg til abort. Du som sa du ville betale meg for å ta abort. Du som sa at jeg var en skam for samfunnet på grunn av den voksende magen min. Og du som snakket om hvor vondt barnet mitt ville få det hos meg.

Jeg ser deg ikke. Jeg ser deg ikke når jeg kysser gutten min godt natt før jeg legger han i den trygge sengen sin, i vårt trygge hjem.

Jeg ser deg ikke når han vender seg til meg fordi han trenger trøst. Jeg ser deg ikke når jeg trøster ham

Men jeg ser gleden i øynene hans. Hvor mye glede han ser i meg.

Jeg ser ansiktsuttrykket han har når jeg kommer hjem fra en tur på butikken uten han.

Hvor mye han elsker meg, og alt jeg gjør for ham. 



Jeg var kanskje 16 år når jeg gikk gravid. Jeg var kanskje 16 år når jeg traff min sønn for aller første gang. Men jeg er verdens beste mor til mitt barn uansett pokker. 

Og jeg vet at den dagen du blir mamma, eller pappa, så vil du være det samme for ditt barn. Det er jeg helt sikker på.

Og den dagen håper jeg at alle står og heier deg frem, slik du aldri gjorde med meg.

Hvorfor? For jeg ønsker ingen så vondt. Jeg bærer ikke nag lenger. Jeg vil heller tilgi.

For hvis man virkelig vil forandre noe, så må man starte med seg selv

VÅRE SISTE ØYEBLIKK!

Hei dere!

Jeg tenkte bare å stikke innom for å dele våre siste snapchat øyeblikk! Jeg heter Jessicae på snapchat, og føler meg egentlig som en skikkelig nybegynner - men legg meg gjerne til! 









Og dere? Nettet er fortsatt ikke kommet - men vi venter i spenning. Det skal ikke være lenge til vi får internett nå, og det blir ufattelig godt og endelig ha! Da blir det så mye lettere for meg å oppdatere oftere, samt dele flere øyeblikk med dere på instagram, facebook, og snapchat :-) Det er mye grunnen til at kun 50% av det jeg poster på snapchat faktisk blir postet!

Stor klem fra oss og en sovende Leo! 

MAMMA OG LEO TID









I dag har Leo og jeg hatt enda mer alenetid! Fredrik dro for en stund siden til frisøren så da bestemte jeg meg for å ta med Leo på rommet hans for å leke og kose. Ja, og så følte jeg meg plutselig skikkelig i det kreative hjørnet i dag - så jeg startet like gjerne med å ordne rommet til lillemann i samme slengen! 

Jeg leste litt for han, sang litt, og så lekte vi med bamsene hans. Å tulle og leke med bamsene elsker han (nesten like mye som å lage lyder og bable!) så det var kos for oss begge. Han er ikke like glad i å bli lest for, for han vil helst at han skal snakke hele tiden, og ikke at jeg skal gjøre det! Haha! Men han eeelsker at Fredrik og jeg synger for han, da ler han og smiler fra øre til øre! Det er så herlig!

Håper kvelden deres også har vært bra ♥

UT PÅ TUR

- Leo var ørlite skeptisk til kameraet i morges!









Var ikke Leo såå fin i dag? Det var litt ekstra kaldt ute, derfor valgte jeg å ha på ham merinoull og ull. Han kledde de fine fargene så bra også ♥ Det synlige han har på seg er hjemmestrikket, som vi fikk i gave! Helt nydelige farger, og perfekt nå som det går mot vinter og kaldere tider.

Vi har brukt dagen på en lang tur, og tiden fløy avgårde, så vi fikk plutselig litt hastverk med å komme oss hjem for å lage middag! Leo sovnet litt på veien, men var stort sett våken. Han bablet en del og er på vei til å klare å si pappa (babBa) Håper egentlig det første ordet hans blir "pappa" Og jeg har en liten følelse på at det blir det også, selv om han trenger en del øving før han kan snakke ordentlig! Men bablingen utvikler seg veldig nå, så hvem vet. Jeg sa lange setninger og snakket som en foss (i følge moren min) når jeg var 1,5 år. Blir morsomt å se!

I dag har jeg ellers fått kjøpt litt til Leo, han trenger så mye nytt nå som han vokser for hver bidige dag! Når jeg finner igjen klær i skuffene hans i størrelse 56 blir jeg bare stående og lure på hvordan i alle dager han har passet inn i det noen gang?! 

Senere i dag skal jeg få tatt meg en joggetur, og kanskje får jeg Fredrik til å gå en ekstra liten trilletur med Leo også? 

Vi snakkes senere i dag ♥

MAMMA SOM 17

(Ignorer at stuen vår har midlertidige møbler og er halvferdig - det er jo tross alt 3 måneder siden vi flyttet inn - haha!)



Da var enda en dag snart forbi, og vi har hatt en rolig innedag for en gangs skyld! Leo har gått over fra å bable vilt til å si "ba ba ba" eller "neeeeh" som han veksler mellom å si, Fredrik har vært sliten etter jobb, og jeg har satt vaskemaskinen på skylling for andre gang i dag bare fordi jeg er alt for lat til å henge det opp.

Hverdagen som mamma går strålende, til tross for at Leo har enda to nye tenner snart ute oppe! Det merkes godt at tennene plager ham, men vi gjør alt vi kan for å redusere smertene hans! Tenk å ha det så vondt og å ikke kunne si i fra! Uff og huff, det er jammen godt han har oss ♥

Jeg føler uansett at jeg klarer meg overraskende bra alene på dagtid. Jeg har funnet gode løsninger på alt, slik at hvis jeg for eksempel lager mat sitter Leo i vippestolen sin og ser på fra gulvet, hvis jeg skal rydde på rommet ligger han i sengen sin og leker med uroen sin, og så videre. Jeg er veldig glad for at jeg har en baby som kan være tålmodig også, selv om han ofte velger å være det motsatte! Han leker og smiler som aldri før om dagen, så veldig mye tyder på at han har det utrolig bra, og det er jo det viktigste.

Etter hverdagen nå har startet for fullt har jeg funnet mye glede i å sette pris på de små øyeblikkene vi har sammen. Hverdagen er tross alt store deler av livet, og man trenger å finne gleden i den, selv om det sikkert for mange er lettere sagt enn gjort. Husker alltid fra før jeg fikk barn at jeg sperret meg inne på solsenteret om vinteren og høsten, det var den hverdagsgleden jeg fant når sommeren var forbi. Tidene forandrer seg. Lite visste jeg hva glede egentlig var! (Hint: det innebærer ikke et solsenter)

Jeg har selvsagt dårlige dager som alle andre jeg også, forskjellen er at nå har jeg noen som drar meg opp når jeg trenger det. Tenk at man kan finne så mye glede i et annet lite menneske? Jeg håper at jeg gjør han like lykkelig som han gjør meg, og jeg håper han nyter dagene sammen med meg når vi leker, koser, og har gode øyeblikk sammen.

For det gjelder å gjøre alle øyeblikk om til gode øyeblikk.

God kveld til dere ♥

GRAVID: ULTRALYD

 

Det har tikket inn mange spørsmål om dette siden jeg gikk gravid, så derfor tenkte jeg at jeg like gjerne kunne svare litt på det som har kommet inn, samt mer generelt om ultralydene jeg var på med Leo. Dette er mine erfaringer.



- Ultralyden jeg delte med dere på bloggen!

Hvor mange ultralyder var du på?

- en i uke 5, hvor da da kun fant plommesekken og ble litt bekymret. Jeg måtte komme tilbake i uke 6, og da så de en bitteliten prikk som visstnok var "Det". Dette var innvendige ultralyder, som høres veldig ille ut, (jeg gruet meg i hvert fall!) men som går overraskende greit. Som regel, i hvert fall!

Jeg kom tilbake i uke 9. Da var den lille enda større, og det var egentlig ikke meningen at jeg skulle tilbake før uke 19 på den ordinære ultralyden som alle gravide skal på. I uke 13 fikk jeg over natten ekstreme smerter nederst i magen, og ble henvist rett til sykehuset som jeg fikk time på samme dagen. Denne gangen ble det endelig utvendig ultralyd, og da var det ekstra spennende. Jeg fikk se en liten som sprellet veldig med armer og ben, og da var det tydelig at det var et lite menneske. 

Så var jeg på den ordinære i uke 19, fikk vite at det var gutt og alt var fint. En ukes tid senere kjente jeg plutselig ingen liv på mange timer, og tok derfor kontakt med legen som jeg fikk time hos med en gang. Jeg fikk litt av et sjokk når jeg så at han hadde ultralydutstyr inne på legekontoret sitt, selv om det var litt mindre innviklet enn hva det som var på sykehuset var. Det sto bra til med den lille, og jeg var en bekymring mindre.

- Bilder fra ultralyden i uke 23, med hånden på siden av ansiktet.

Så var jeg på en i uke 23, denne skrev jeg om på bloggen her, som mange av dere kanskje husker? Da var pappa, mamma, og Fredrik med også. Jordmoren skrudde så vidt på en 3D funksjon på ultralyden slik at vi fikk se litt tydeligere, men advarte oss mot at det ikke var den beste perioden for 3D ultralyd helt enda, dermed kunne det se litt rart og små skummelt ut. Det gikk greit, til tross for at den lille babyen til tider så ut som en eldre mann, haha!

Og helt til slutt så var jeg på en i uke 31, den aller siste ultralyden. Da skrudde også jordmor på 3D funksjon (helt uten at vi spurte!) slik at vi fikk se ham bedre. Og det er jeg veldig, veldig glad for i dag! Når jeg ser på bildene av ham kan jeg se at han ligner, så dette er absolutt noe jeg vil anbefale gravide lesere om å gjøre! Det er såå verdt det.

- Bilder fra ultralyden i uke 31. Disse har dere kanskje sett tidligere? Man ser tydeligere trekk i ansiktet, jeg kjenner godt igjen nesa til Leo på disse bildene!

Hvor mye koster det?

Det varierer nok litt. Men sånn jeg fikk sjekket det opp så koster det rundt 1000,- og da får du bra kvalitet og noen av de jeg har snakket med har også fått med en video av babyen i magen i 3D. Jeg betalte imidlertid ingenting, ettersom jordmødrene fulgte meg ekstra opp på grunn av alderen min, men neste gang jeg er gravid kommer jeg garantert til å ta flere 3D ultralyder.

Dessuten kan man også betale for tidlig ultralyd om man vil ha det, men dette blir vanligvis (?) ikke dekket av offentlig sykehus (ettersom jeg har forstått i hvert fall) og da må man bestille, jeg regner med prisen varierer litt der også. Men det er veldig fint hvis man bekymrer seg litt, noe man kanskje ofte gjør når man går gravid. Det hjalp i hvert fall meg veldig! 

Hva kan jeg forvente når jeg skal på ultralyd i uke 9, som du var på?

- Det er veldig vanskelig å svare på, ettersom svangerskap er forskjellige og i starten ofte er på forskjellige stadier. "Jeg" var tydeligvis litt sent ute ettersom legene ble litt bekymret for at de ikke kunne se annet enn plommesekken i uke 5, men det er forskjell fra person til person. For meg var ultralyden i uke 9 veldig fin, fordi jeg så skille mellom hode og kropp og at det var mer tydelig enn jeg forventet - men for deg kan fosteret være litt mer eller litt mindre utviklet. Det jeg fikk beskjed om fra jordmoren min var at det kan være litt større forskjeller i starten, men at det jevner seg ut etter hvert som tiden i svangerskapet går. 

Så de kjønnet med en gang på ultralyden? Er så redd for å ikke få vite kjønnet!

- Nei, det gjorde de ikke! De måtte lete en god stund, og vi måtte dytte på han inne i magen slik at han flyttet litt på seg :-) Jordmor er faktisk ikke pliktet til å fortelle deg kjønn. Har hørt noen historier om jordmødre som ikke en gang gidder å ta seg tid til å sjekke kjønn, for det aller viktigste er jo å sjekke at barnet er friskt! Om dette skjer kan man jo eventuelt bestille ultralyd og høre om de vil ta seg tid til å gjøre det der (noe de høyst sannsynlig vil gjøre om de får betalt for det) Eventuelt kan man jo spørre pent etter hun har sjekket at barnet er friskt om hun kunne sett om hun så kjønnet, hvis det betyr mye for deg!

Jeg skjønner godt tankegangen til jordmødrene, for det viktigste er jo faktisk å bruke tid og resurser på å sjekke at barnet er friskt, men det er jo veldig stas å få vite kjønn, så jeg forstår godt at man blir redd for å ikke få vite det også! Jeg vet med meg selv at jeg gledet meg veldig til å få vite kjønnet.

- Til sammenligning i forhold til 3D ultralyd: Bilder av Leo på vanlig ultralyd i uke 19.

Likte du innlegget? Trykk på "liker" knappen under! 

FAVORITTSTEDET I LEILIGHETEN












Mitt kjære blogghjørne!

I dag har jeg fått pyntet det litt, og jeg ble egentlig ganske fornøyd - til tross for at jeg kun brukte ting jeg fant rundt i leiligheten. Tror jammen jeg skal la det stå! Og så burde jeg vel strengt tatt fått inn litt mer, og muligens fått hengt opp bildene? Tiden får vise :-) Jeg måtte selvsagt kjapt innom for å vise dere!

Fredrik har akkurat gått ut døren på vei til fotball med vennene sine, så derfor tenkte jeg egentlig at jeg skulle gå en lang og god tur med Leo ute, men det var før jeg så på klokken. Når begynte den å gå så fort? Jeg må jo få lagt Leo ganske snart! 

I morgen står det en lang trilletur på planen! Håper dere har hatt en bra dag ♥

 

 

«Det er sånne som stjeler skattepengene våre»

Damen pekte tydelig bort på meg. Datteren hennes på min alder var ikke treg med å snu seg etter meg. Tror de virkelig ikke at jeg hører? Tenker de at jeg er blind?

«Unnskyld meg?» Jeg ser spørrende bort på damen. Hun var av den eldre garde. Hun så rimelig sjokkert ut der hun sto, akkurat som at hun ikke trodde jeg ville reagere ? akkurat som at hun forventet at jeg ikke skulle svare. Kanskje pleier hun å gjøre ting som dette? Jeg vurderte om jeg bare skulle heve meg over det, men da ville kanskje datteren hennes trodd at den type oppførsel er OK. Noe den, til informasjon, absolutt ikke er.

Men ingen reagerte. Kun jeg. Enda butikken var stappfull. Jeg vet nøyaktig hva jeg ville gjort i denne type situasjon om det var noen andre dette hendte med, for jeg liker ikke å se på at andre blir tråkket på, men der og da hadde tydeligvis resten av gjengen nok med seg selv. Og det er selvfølgelig helt greit.

«Jeg trenger vel ikke dine skattepenger, jeg tjener mine egne penger» Fortsetter jeg.

Det blir tyst. Skikkelig stille. Sånn type stille når du sitter på kino ? stille. Jeg hører hvisking mellom damen og datteren. Bare noen få ord, men det er likevel liten tvil om at det var meg de snakket om. Selv om de snakket lavt, gjorde de ikke akkurat veldig mye for at ingen skulle høre noe i det hele tatt.

Unge mødre, bla bla bla, ufyselig, bla bla bla, en byrde for samfunnet, bla bla bla

Jeg kommer bort til kassen, får betalt, og skal pakke ned varene. Jeg går forbi damen og datteren på vei ut døren, og stopper et lite sekund.

«Jeg vil bare si at dere var så fine i dag!» Smiler jeg.

Ansiktsuttrykkene deres kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg skjønner bare ikke

Jeg har aldri forstått dette med bilder-redigering i media, på blogger, og i andre sosiale medier hvor du poster bilder som "alle andre" skal se.

Hva er greia med det, egentlig? Og hvorfor gjør man det? Er det fordi det er lettere enn å dra på treningssenteret? Eller er det fordi man rett og slett aldri kan si seg fornøyd med hvordan man ser ut? For hva skjedde egentlig med å være fornøyd med seg selv?

Jeg undres så veldig over kjente mennesker som redigerer seg selv, og da spesielt kroppen sin. De klager gjerne over et ekstremt urealistisk kroppsideal, men glemmer tydeligvis at de er med på å skape det selv...?

 



Joda joda, jeg respekterer at noen velger å gjøre det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. Hva gir det deg å ha bilder på nett av din kropp som er jukset med? Som, satt på spissen, ikke er din en gang? Som Suzanne Aabel så pent sa det når fotballfrue redigeringsdebatten herjet som verst "Hva skal du med gode karakterer som ikke er dine?"

Jeg har aldri redigert meg på bloggen. Ikke på Facebook, og ikke på Instagram. Eller jo! Jeg la til litt brunfarge en gang på et instagrambilde, men jeg så bare gal ut - så det bildet ble fjernet rimelig kjapt. Har aldri sett meg tilbake heller, skal jeg være ærlig.

Jeg vet veldig godt hvordan kroppen min ser ut. Jeg ser den hver bidige dag. Når jeg står opp, når jeg er i dusjen, og når jeg sprader rundt halvveis påkledd i hysteri over å ikke finne noe å ha på meg ca klokken 10 hver dag. Ja, og når jeg skifter, når jeg legger meg, og når jeg går forbi et speil. Det er faktisk ikke til å unngå.

Så hvem er det jeg prøver å lure ved å redigere meg selv tynnere? Ikke meg i hvert fall. For jeg vet jo hvordan jeg ser ut.

Dessuten synes jeg det sender veldig feil signaler til barnet mitt. Hva skulle jeg svart om han plutselig kom en dag og spurte meg "hvorfor jeg redigerer meg tynnere på bilder som andre skal se?"

For da hjelper det vel ikke å komme med "Vær fornøyd med den du er, barnet mitt!" i ettertid, eller?

Jeg kunne aldri vært modell. Jeg er alt for glad i kroppen min til å skulle ha noen idioter til å redigere meg mer ditt og mindre datt på hvert bidige bilde som blir tatt av meg. For jeg trenger ikke photoshop, og det synes jeg ingen andre gjør heller.

LEO SITT ANTREKK







 Body i tykk merinoull ♥ Fôret vest ♥ Blå sokker i god kashmir ♥ Bomullsbukse ♥ Tykk høstlue ♥ Fôrede sko 

I dag var vi oppe tidlig. Leo og jeg! Vi koste oss med God morgen Norge før vi kledde godt på oss og gikk en lang og deilig tur ute i høstværet. Det er definitivt kaldere ute, og jeg pakket både meg selv og Leo godt inn i varme klær. Kjempekoselig!

Når det begynte å regne var det på tide å komme seg hjem, og det var visst Leo helt enig i. Jeg er livredd for at han noen gang skal fryse, så jeg pakket han godt inn i den utrolig gode dundynen hans også. Jeg ble nesten litt misunnelig når jeg så hvor godt og trygt han satt i vognen sin i løpet av turen vår!

Tur er undervurdert, spør du meg. Spesielt hvis du har en liten tilskuer tilstede som bare elsker å se på alt som foregår ute ♥ Jeg lovde meg selv at mobilen ikke skulle få oppmerksomhet, så den gjemte jeg bort i stellevesken for å sørge for at det faktisk bare var oss to, og ingen andre! Jeg vil ikke gå glipp av alle de små, fine hverdagstundene Leo og jeg har sammen fordi noen liket bildet mitt på instagram, og jeg prøver virkelig å være bevisst på det.

Så mandagen vår har faktisk vært helt super! Høst er best. Hvordan har deres vært? 

Klem

GOD NATT, LILLE VENN



- Nå har vi flyttet inn den ordentlige sengen hans på rommet vårt, ettersom han veier for mye for vuggen nå! Og vi er ikke helt klare for at han skal sove på eget rom enda.








Merk at innlegget er skrevet for en stund siden.

Da er Leo lagt! Han pleier vanligvis å sovne rundt 20:30, men i dag ble det litt senere fordi Leo sliter med tannfrembrudd. Nå får han nemlig enda to tenner oppe! Det merker vi godt, stakkars lille gutten vår.

Som jeg har nevnt her tidligere så har vi slitt med legging tidligere, når Leo var mindre. Det har vært tungt for oss begge, men nå begynner det virkelig å gå riktig vei her! Helt siden fødsel lot vi han bare sove når han følte for å sove, for i starten er det som kjent ingen særlige rutiner, og ofte en del nattevåk.

Vi snakket med helsesøster om det, og spurte etter råd og om hva vi kunne gjøre for å hjelpe ham. Hun sa at dette slett ikke var uvanlig, og ga oss tips til hvordan vi kunne ordne det. Stå opp tidligere gradvis for hver dag som går, og det å legge han litt tidligere for hver dag inntil man har nådd tidspunktet som er best for den lille. Jeg vet ikke om det er vanlig å snakke om eller ikke, for det kommer vel an på omgangskretsen til vedkommende, men jeg har følt at det er noe man kanskje ikke snakker så høyt om? Ikke vet jeg. Jeg følte meg hvert fall litt alene, spesielt med tanke på at ingen jeg hadde snakket med hadde hatt det på samme måte. Og ettersom de fleste jeg hadde snakket med bare nevnte at det gikk seg til etter hvert, når jeg ga uttrykk for at jeg var redd for at det ikke skulle ordne seg med tiden. "Noen babyer må man hjelpe og justere litt, andre babyer justerer seg selv" husker jeg helsesøsteren vår sa. Det var veldig betryggende å høre at vi ikke var alene!

Men nå er jeg så glad for at vi har kommet så langt! Leggingen er virkelig som en drøm nå, og ingenting er bedre enn det! Før vi legger han får han en flaske med mme, tran, og så pusser vi tennene hans på badet - da vet han at det er natta veldig snart :-)

Nå skal vi ha litt alenetid før vi legger oss litt senere! Håper helgen deres har vært suuper! ♥

JEG ER VELDIG OPPGITT!

Gårsdagens lange reise varte fra jeg dro fra Gjøvik klokken 10, til jeg kom frem i Larvik 15:35. Med en urolig og utålmodig Leo, samt andre passasjerer som åpenbart la merke til dette (og viste tegn til det) ble det ikke akkurat en superhyggelig tur. Men, det gikk greit og jeg fokuserte på at Leo skulle ha det best mulig, meg selv kan jeg ta vare på siden.

Jeg hoppet på det første toget som gikk, og det gikk fra Moelv. Lite visste jeg at det ville være buss for tog fra Hamar til Eidsvoll verk. Når vi hadde kommet oss på toget fikk jeg beskjed av konduktøren om at han ikke trodde de hadde barnesete i bussene, og da skulle jeg få taxi.

Vi blir geleidet ut til bussene, og møter først på en buss som satte inn vognen, og som hadde barnesete klart inne. Når jeg kommer inn er selvsagt bussen stappfull, og det er ikke sjans i havet om at jeg i det hele tatt kunne sitte ved siden av Leo på bussen om vi skulle ha blitt med denne. Med andre ord, det ble ikke aktuelt, og vi måtte flytte vognen, Leo, og alle sakene mine til den andre bussen.

Bussjåføren i den andre bussen påsto at han hadde det "nyeste innen barnesikring" og at det var "helt perfekt for sønnen min på 5 måneder" så da tenkte jeg det var greit. Når vi kom inn og skulle sette oss, og han kom frem med en liten sele som ikke en gang var et sete, da trodde jeg faktisk at han tullet. Han mente at sønnen min på snart 6 måneder som nylig lærte seg å sitte skulle sitte som vanlige folk i et vanlig bussete med en liten sele rundt seg. Jeg kjente at det kokte inni meg. Jeg spurte flere ganger om han var seriøs, og det var han. Jeg sa gjentatte ganger at han sitter jo ikke trygt, du ser vel det? Men han svarte bare med at det var ikke hans feil, og han kunne vel ikke gjøre noe med det.

Jeg så nærmere på den lille selen som Leo satt festet i, og der står det: Fra 15 til 36 kg. Den er jo alt for stor, Leo var jo litt over 8 kg sist vi veide ham. Etter å ha sjekket en gjennomsnittlig vekttabell på nettdoktor.no ser jeg at en gjennomsnittlig 3 åring veier 15 kg. Ikke rart det ikke så ut som han satt trygt. Og etter hvert tar den veldig lite opplyste bussjåføren til fornuft, og sier at han har snakket med NSB og at jeg fikk en egen taxi. Takk Gud! Tenk om Leo skulle ha sittet med en liten sele rundt seg i et vanlig bussete i over en time! 

Men det stopper ikke der, skjønner dere.

Jeg blir fulgt bort til taxien som er bestilt, og taxisjåføren henter to seter når jeg forteller ham at sønnen min ikke er et halvt år enda en gang. Han henter et som er megastort og et som var lignende det vi har her hjemme. Han ante ikke hvilket sete han skulle ta! 

Jeg pekte på det riktige setet og han er på vei til å sette det inn. Jeg måtte selvfølgelig fortelle han at små barn skal sitte foroverbøyd (skrev selvfølgelig feil i farten, dere skjønte nok at jeg mente bakovervendt!), for det visste han åpenbart ikke. Han ante heller ikke hvordan han skulle feste det, så jeg måtte forklare han step by step, og vi fikk omsider festet det riktig. Jeg kjente at jeg ble smålig irritert av uvitenheten hans. Han er jo taxisjåfør! Er det noen som skal vite hvordan man sikrer små barn i bil, så er det vel han..?

Jeg kjenner meg veldig negativt overrasket og oppgitt etter gårsdagens hendelser! Jeg er veldig opptatt av å feste Leo riktig i bil, og jeg får stadig tips og bemerkelser fra dere som leser bloggen min når det gjelder sikring av barn i bil, og det setter jeg stor pris på! Vi trenger å opplyse hverandre, for vi er åpenbart ikke opplyste nok når det finnes bussjåfører som tror babyer sitter trygt med en liten sele rundt seg som er beregnet fra 3 års alder og oppover!

Del gjerne videre!

DET ER OVER FOR DENNE GANG!

Hei alle dere! Og beklager så mye for sen oppdatering, mer om det kommer på bloggen senere i kveld :-)

Nå er jeg hjemme hos min samboer og med Leo, og ferien hjemme i Gjøvik er over for godt, for denne gang i hvert fall!. 6 dager holdt lenge, og grunnet omstendighetene valgte jeg å dra hjem i dag, det var nødvendig for oss begge.

Vi har akkurat kommet hjem fra butikken etter å ha handlet inn til i kveld! Det var litt kaldt ute, og plutselig gikk det opp for meg at det faktisk er høst. Jeg elsker høsten! Sommeren er veldig greit, men ingenting slår å tulle seg inn i et ullpledd foran peisen med kakao mens det er kaldt og fine høstfarger ute. Gleder meg til tiden fremover!





(Han hadde på seg lue, bare ikke på bildet)




Dessuten hadde Fredrik ryddet hele leiligheten til jeg kom hjem, og det var ufattelig deilig og ikke måtte starte ankomsten med å rydde og vaske! Han hadde også kjøpt roser til meg, og jeg hadde kjøpt til han. Helt uten at noen av oss visste om det, utrolig rart. Og koselig, selvfølgelig!

Og Leo ble så utrolig glad for å se pappaen sin igjen! Akkurat nå har de en liten kosestund mens Leo får mat.



Nyt lørdagskvelden, fininger!

VI SAVNER DEG

I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det føles rart og ikke tilbringe den med Fredrik også, og vi savner ham selvfølgelig veldig masse. 

Husker dere pause-innlegget mitt? Mange trodde at ting var på vei til gå down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjør det åpenbart ikke! Men det er så mange som tror det bare man innrømmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjæresteforhold, og ikke minst at det er nødvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne på følelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger å være med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi får litt tid til å tilbringe tid med venner på hver vår kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er dødsviktig for oss!

Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, så ringes vi hver dag. Vi sender også meldinger, og dessuten får Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen også, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra øre til øre. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.

Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 små dager igjen før vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker på at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjør ♥ 


 

- Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i årets prisutdeling for bloggere enda, og du føler at jeg fortjener å bli nominert, kan du gjøre dette ved å klikke HER! Bloggnavnet mitt er "Mamma som 16" og bloggadressen er selvsagt mammasom16.blogg.no :-)

Stor fredagsklem

HAN FORTJENER DET

Jeg får stadig spørsmål om dette med barnehage og Leo. "Hvorfor i alle dager er ikke Leo i barnehagen?" Og "Hvorfor sender du han ikke bare i barnehagen slik at du kan starte på utdanningen din?"

Utdanningen min går da ingen steder. Videregående og universitet går ingen steder. Men Leo? Han vokser for hver dag.

Skulle jeg vokst opp og brukt det første leveåret til Leo på å gjøre noe jeg strengt tatt ikke hadde trengt å gjøre akkurat da, så tror jeg at jeg hadde angret resten av livet. For jeg måtte ikke sende Leo i barnehagen. Jeg kunne velge å ha han hjemme, det var en mulighet for oss. Og når man ikke må, så kan man velge - og da valgte jeg å tilbringe tid med Leo når han enda er så liten. Det hadde ikke vært naturlig for meg å sende ham i barnehagen så tidlig, uavhengig av hvor gammel jeg hadde vært eller hvilken utdannelse jeg hadde hatt (eller som i dette tilfellet: Ikke hadde hatt)

Dessuten, angrer man ofte på å ha prioritert barna sine? Jeg tror ikke det.

Jeg synes presset på utdanning er større enn kroppspresset. Er det noen som føler meg? Eller er det kanskje bare sånn jeg føler det fordi jeg er i gruppen med mennesker som ofte ikke skaffer seg det, og da det blir et større press for meg på å få det?

Nei, jeg kommer ikke langt uten utdanning. Det har mange av dere helt rett i. Men jeg ikke kommer ikke lengre ved å ikke prioritere barnet jeg har satt til verden.



God fredag til dere, kjære lesere!

BURSDAGSFEIRING!



Meg, storesøster Julie, og mamma.













Hei alle sammen!

I dag har vi feiret 19-års dagen til min storesøster Julie, og Leo sin tante!

Mamma, Leo og jeg startet dagen med å dra på Mcdonalds for å kjøpe bursdagsfrokost (Noe jeg må påpeke at er ytterst sjelden her i huset!) før vi dro tilbake til huset og leiligheten til søsteren min for å overraske henne med kaker, bursdagsfrokost, og gaver. Hun ble kjempeglad for alt og koste seg med Leo! 

Senere dro vi en tur på butikken, samt at vi fikk kjørt oss en liten tur med lillemann. Og nå for en halvtime siden kom vi hjem fra å ha spist ute og feiret sammen! Hele familien var samlet, inkludert samboeren til storesøsteren min.

Hva har dere gjort i dag? Håper dere har hatt en bra dag! Vi snakkes selvsagt i morgen ♥

Baby VS baby

Se hva jeg fant her hjemme i går!









Minneboken min fra året jeg ble født! Det var så morsomt å se på forskjellen på Leo og meg. Over ser dere hvor mye jeg veide fra måned til måned, og under ser dere hvor mye Leo har veid og veier.

Dagen før Leo ble 1 måned gammel veide han 4.980 gram, og når jeg selv var en måned gammel veide jeg 4.635 gram! Det var så koselig å lese om hva alle de store (og små) milepælene, når de hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd. Det sto også når mamma og pappa dro hjem fra sykehuset med meg, som var på en fredag, akkurat som vi gjorde med Leo.

Etter jeg leste i minneboken mamma hadde skrevet om meg ble det ekstra viktig for meg å fylle ordentlig ut den jeg har til Leo. Det er så utrolig fint å se tilbake på, og man tror gjerne at man husker alt selv om man ikke skriver det ned, men det vet jeg av erfaring at ikke alltid stemmer! Minner er for meg noe av det fineste man har, og det er så viktig å bevare de. Jeg tenker til og med å kjøpe en litt større minnebok jeg kan fylle ut, som inneholder litt mer hvor jeg kan skrive fritt! 

Dessuten er det jo så morsomt å holde på med slike minnebøker også ♥

20 SPØRSMÅL OG SVAR

1. Kan du beskrive deg selv med 5 ord?
 - Glad og omsorgsfull. Bestemt, engasjert, og godhjertet.



2. Hva har du alltid i vesken?
- Bleier, sinksalve, og morsmelkerstatning går det mye i! Vent, mente du vanlig veske?

3. Hvilke nettsider/apper besøker du daglig?
- babyverden, facebook, instagram, blogg.no (naturligvis) i tillegg til side2.

4. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? 
- Det kommer litt an på. Som oftest mamma, venner, eller Fredrik.

5. Hva bestiller du på café?
Cappuccino eller frappe med lite sukker. 




6. Hva var det siste du skriblet ned på papir?
- Husker ikke sist gang jeg gjorde det? Litt skremmende egentlig, bruker bare mobilen!

7. Hvilke uvaner har du?
- Jeg er ufattelig sta! 

8. Har du en melding eller beskjed du aldri kommer til å glemme?
- "Du er gravid" !



9. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
- Litt begge deler, tror jeg. Jeg føler meg veldig ung fysisk, men psykisk føler jeg meg kanskje litt eldre?

10. Har du en eller flere sanger du aldri går lei?
- Jeg går sjeldent lei sanger som bringer frem gode minner.

11. Har du noensinne vært i en ambulanse?
- Ja, det har jeg, - og det har jeg også skrevet om tidligere her inne.

Når jeg hadde sovnet fra en flaske som tørrkokte (etter jeg hadde kommet meg ut) ringte jeg legevakten og forklarte situasjonen, og de svarte "Eh. Du må ringe 113 nå!" Det var en vilt traumatisk telefonsamtale. Jeg har aldri vært så livredd før! Fikk heldigvis roet meg litt når ambulansen kom.



 

12. Har du noen piercinger?
- Nei, og det vil jeg ikke heller. Jeg har hatt i navlen (Angrer dypt og mye) Og jeg hadde i tungen som 14-åring. Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det? Jeg angrer ikke like mye på den i tungen ettersom den ikke har gitt noen synlige arr (overfladisk, ja)

13. Hva synestdu om tatoveringer?
- Det er fint på de som kler den type "stil" om jeg kan si det? Jeg vil imidlertid ikke ta noen selv, og er glad jeg aldri har gjort det tidligere når jeg har hatt lyst på.

14. Norge på sitt beste?
- Om sommeren i Stavern kanskje?



15. Hva var det siste du kjøpte?
- Gave til min storesøster som jeg kjøpte i stad!

16. Hva gjør deg trist?
- Mobbing. Mennesker uten evne til å sette seg inn i andres situasjon. Kjenner at jeg også blir fryktelig trist av flyktningsituasjonen. Og kanskje enda tristere av at det må bilder til av en død liten gutt i media før folk forstår at dette er alvor og at vi må hjelpe med det vi har. Tenk så mye vi ikke ser, og som vi aldri kommer til å se heller fordi det ikke gir media klikk?

Folk som ikke bryr seg om det som ikke berører dem selv. Mennesker som uttaler seg om ting de ikke aner noe om.

Jeg kjenner også at jeg blir veldig trist av fordommer, dyreplageri, og pelsindustrien som skulle vært lagt ned for mange år siden. Jeg skal ikke skrive flere tusen avsnitt, men stort sett gjør elendighet meg veldig trist. Fattigdom òg.





17. Hvilke idretter har du vært innom?
- Gud, hvor skal jeg begynne! Ridning, ballett, innebandy, fotball, håndball, turn. Husker ikke resten, men har gått på mye når jeg var yngre! Det var viktig for familien min at jeg var aktiv, og det var jeg også, for å si det på den måten!

18. Hva gjør deg glad?
- Venner, familie, kjæreste. God mat, og gode minner!

19. Om du kunne reist til et land akkurat nå, hvor ville du reist?
- USA. Ville dratt på shopping og ligget på stranda med Fredrik og Leo. Og selvfølgelig gått lange turer med Leo i nye omgivelser!

20. Hvor er dine drømme destinasjoner?
- Det blir det samme som forrige spørsmål!

Spørsmålene hentet jeg fra enmammablogg.blogg.no ♥ Nyt kvelden!

HVA GJORDE JEG FØR JEG FIKK BARN?

 







Det spørsmålet stiller jeg meg selv rimelig ofte!

I dag har dagen gått i ett. Vi sto opp og Leo fikk et bad, før vi senere spiste litt frokost og fikk ordnet oss. Deretter dro vi en tur på butikken hvor vi fikk handlet, og Leo koste seg med å være med å se på alt og alle der inne! Han vil virkelig ikke gå glipp av noe som helst! 

Senere sovnet han i bilen etter litt mindre søvn enn vanlig i natt, og jeg fikk kjøpt gave til storesøsteren min som fyller 19 år i morgen mens mamma så til en sovende Leo som satt i bilen! Og plutselig var klokken allerede 1500! Gjett om jeg fikk sjokk!

Nå for litt siden fikk Leo og jeg besøk av venninnen min, og hun er her enda! Det er så koselig å se at venninnene mine vil treffe Leo, og jeg setter så pris på det ♥ Nå nærmer klokken seg 1700, og jeg merker at jeg sårt trenger flere timer i døgnet!  Jeg skjønner ikke hva i alle dager jeg brukte all tiden min på før jeg fikk barn? Jeg hadde jo så mye tid? Haha!

Nå skal jeg hive i meg litt mat før vi skal kose oss videre her! Håper dere har en bra dag, alle sammen! 

Stor klem

SANNHETEN?

Det er så ironisk, for jeg er redd for å blottlegge meg fullstendig - samtidig driver jeg en blogg, og det er jo det jeg skal gjøre. Er det ikke? Blottlegge livet mitt. Jeg funderer ofte på om jeg tråkker over streken, om jeg noen ganger deler for mye, og det gjør jeg helt sikkert. Heller for mye, enn et falskt bilde av virkeligheten som liksom skal dekke alt jeg ikke deler.

Jeg lurer på hvor mange runder jeg har gått med meg selv om hva jeg vil skrive om på bloggen, og hvordan jeg ønsker at livet mitt skal bli fremstilt. Og ikke minst, hvordan jeg ønsker å fremstille meg selv.

Vet dere hva som er trist? Bloggere som skriver uten substans. Uten å vise at de tenker, reflekterer, og stiller spørsmål rundt ting. Før tenkte jeg for mye. For mye på hva andre ville mene og på hva andre ville tro. Jeg ville alltid bevise noe, eller motbevise, alt ettersom. Og jeg orker ikke det lenger. Jeg vil bare skrive uten å tenke. Skrive uten å sitte i timevis og fundere på hva andre kan tolke ut i fra det jeg skriver. Skrive uten å lete etter ting å skrive om. Skrive uten filter.

Sannheten er at jeg tenker over så mye mer enn hva jeg skriver her inne. Så innmari mye mer. Jeg vil ikke bare skrive om hva Leo har fått i gave, hvilke klær han har på seg, eller hva jeg har kjøpte meg tidligere den dagen på kjøpesenteret.

For det er bare utsiden. Jeg vil at dere skal kjenne meg slik jeg er på innsiden. 

"Alle" er så overfladiske, og jeg er klar over at jeg til tider selv fremstiller meg på den måten. Det er så fryktelig lett å bare bli en av mange, istedenfor å måtte stå alene. For det krever så mye mer å stå alene. Det er så mye fokus på ting som alt i alt ikke betyr noe, men som vi så gjerne vil at skal gjøre nettopp det. Penger og dyre klær, det gir meg ingenting. For tenk at det finnes mennesker som er så fattige at de bare har penger? Jeg vil leve, jeg vil kjenne at jeg bryr meg om mer enn det. Jeg vil kjenne på den følelsen av å glede meg over ting jeg ikke kan kjøpe.

Jeg vil kjenne at jeg lever et godt liv, uten prislapp, rosa joggesko og dyre barneklær.

Jeg kan ikke love at det aldri skal dukke opp fasadebilder som viser hvor ekstremt overfladisk jeg kan være. Som for eksempel alt jeg planlegger å kjøpe til Leo, eller hvor vårt neste reisemål er.

For selv om du klikker deg inn på bloggen min og leser om hvor mye jeg har kjøpt den dagen, så er det ikke det jeg tenker på før jeg skal legge meg om kvelden.

DETTE HAR LEO GLEDET SEG TIL!















Nå har vi byttet til sports/sittedel på vognen! Og jeg er enda like fornøyd. Det høres sikkert helt teit ut, men jeg synes sånt er så stort jeg da. Blir så stolt av alt han gjør, stakkars de menneskene rundt meg som må høre på det hele tiden, haha!

Dessuten symboliserer det at han slettes ikke er en så liten gutt lenger. Kanskje begynner han å krabbe snart? En ny tid i vente, og jeg synes det er like spennende som alltid.

Han har lenge vært såå lei av å ligge i dypvognen, og når han likevel er så lang at dypvognen snart ikke er stor nok lenger så tenkte jeg at det var like greit. Dessuten eelsker han å sitte, og han sitter jo så fint på egenhånd også! (Selv om vi selvsagt bruker selen enda!) Han vil jo få med seg absolutt alt som skjer rundt han, og da er det ikke så gøy å måtte ligge og gå glipp av så mye som han gjør når han ligger bortgjemt i vognen sin!

I dag har vi hatt litt tid med bestemoren til Leo, altså min mor, og vi har kost oss i byen. Jeg har fått kjøpt mye nytt til Leo, ettersom han vokser ut av nesten alle klærne han har hjemme i Larvik. Tenkte å vise dere senere, har fått kjøpt såå mye fint!

Håper dere får en super tirsdag, klem.

EN GANG MÅ VÆRE DEN FØRSTE!

Hei dere!

Gjett hva? I dag har Leo fått smake ordentlig på noe annet enn morsmelk og morsmelkerstatning! Han fikk pæremos, og likte det kjempegodt, men han fikk bare smake litt da. Det var så morsomt å se hvordan han reagerte på å få smake noe helt nytt. I kveld skal han få bittelitt grøt, og sist gang jeg prøvde (da tok jeg nemlig bare litt grøtpulver i melken hans) var det nok ganske hardt for magen hans, for han var veldig urolig den neste natten. Derfor gir jeg bare litt og litt for hver dag som går, og så følger jeg med på hvordan han tar det.













Ellers ble jeg godt tatt i mot på Gjøvik her i går kveld! Mamma, Leo og jeg var ute til lunsj tidligere i dag, og vi har ellers lekt med Leo og han har fått store mengder oppmerksomhet, noe han alltid får når vi kommer hit. Kjempekoselig! Akkurat nå er han veldig trøtt, så jeg skal straks legge han så han får hvile litt før jeg tenker meg å nettshoppe litt høstklær!

God mandag til dere!

- Følg meg på Facebook HER

VELDIG UFORVENTET...

Hei alle sammen, og håper helgen deres har vært super!

Jeg ble vekt av mamma som ringte klokken 12, hun og familien var på vei hit til Larvik for å kjøpe en ny bil, og for å hente meg så jeg slapp å ta toget til Gjøvik på onsdagen! Jeg fikk litt sjokk der jeg lå i halvsøvne og med håret til alle kanter, men jeg ble selvfølgelig veldig glad! Plutselig følte jeg meg skikkelig spontan for en gangs skyld også!

Leo og Fredrik hadde allerede vært oppe i mange timer når mamma ringte, jeg er så heldig som har Fredrik som mer enn gjerne står opp tidlig med han i helgene, slik at jeg kan sove og hvile meg litt! Alle mødre fortjener en slik kjæreste.








Så nå, etter mye stress og pakking på rekordtid, er jeg på vei til Gjøvik igjen, Leo er med, og Fredrik kommer mest sannsynlig på fredag! Vi skal jo bli helt til søndag, så vi har en koselig uke i vente! Gleder oss!

JEG GÅR BARE HJEMME

Ja, det er sant. 

Jeg sitter og later meg hver bidige dag, for sønnen min på snart 6 måneder krever jo heldigvis ingen verdens ting. Han pleier kun å sitte rett opp og ned på samme stedet på teppet sitt hele dagen, han. Der sitter han fredelig og leker fra solen står opp om morgenen, til solen er på vei ned tidlig på kvelden når han skal legge seg.

Eller hva?

Nei, ikke akkurat!

For det får jeg høre ganske ofte, faktisk. At jeg "bare" går hjemme.

Men de fleste som har barn skjønner helt sikkert at det ikke er "bare" å gå hjemme og slappe av. Sånn har det i hvert fall aldri vært her. Men ikke misforstå, jeg klager ikke, og jeg nyter tilværelsen.

For når du går ut i permisjon får du jo egentlig bare en ny jobb. Den eneste forskjellen er at du ikke går hjem fra denne jobben, den er der hele tiden. Til og med når du dusjer, spiser, og går på toalettet.

Den lille gir deg ikke akkurat lunsjpause klokken 11 hver dag, for å si det på den måten.

Og for all del, det er greit å ikke skjønne det. Jeg forventer aldri at noen som ikke har barn skal forstå hvordan det er, og det ville ikke vært rettferdig av meg å skulle gjøre det heller. Men da er det vel fair at dere som ikke har barn prøver å forstå at det kan være mer strevsomt enn det ser ut til? Mer slitsomt enn hva man kanskje kan tenke seg at det er? 

Og så er det alltid noen som påstår at de ikke merker noen forskjell fra tiden før barn og tiden etter, og som dermed også ikke synes det er noe særlig slitsomt med barn. Og da føles det kanskje greit for vedkommende å si at enkelte "bare" går hjemme. Jaja, jeg har ikke så mye jeg vil si til dere, annet enn: Good for you!



Så da vil jeg avslutte med å si følgende: Nei, jeg sitter ikke å glor på veggen fra dagen starter til den ender med et lite barn på slep. Ei heller sitter jeg ute og ser på at gresset gror.

Nei, jeg tilbringer ikke absolutt alle dagene mine i permisjon på kafé med venninner (hvor i alle dager kommer dette fra?)

Og nei, jeg går ikke "bare" hjemme.

Hva ville skjedd?

Jeg har ofte tenkt på hva jeg hadde drevet med, hvis jeg hadde slått opp med Jessica, hvis jeg hadde stukket av når hun ble gravid. Hvordan forholdet til Leo og meg ville vært nå, hadde han kjent meg like godt igjen og smilt hver gang jeg kom for å hente han. Hadde han vært like blid og glad når jeg bærer rundt på han. Og sist men ikke minst, ville jeg følt samme kjærlighet til han?

Shit ass, det er en sykt vanskelig situasjon å sette seg inn i. Forholdet til meg og Jessica kan jo ta slutt en gang (noe jeg seff ikke håper på, eller tror) og da må vi kunne forstå hva det betyr å være aleneforeldre. Og de utfordringene som da vil komme. Det ville virkelig knust hjertet mitt å se Jessica sammen med en annen kjæreste som holder Leo og koser med han. Spesielt det å kun se Leo innenfor en bestemt periode. Jeg elsker jo alt ved det å være far hele tiden, og vil ikke bytte det ut mot noe.

Det er rart å tenke på at jeg ikke kunne hatt samme forhold til Leo. Bare tenk hvis jeg hadde et svakt øyeblikk og stakk. Tenk så mye det hadde forandret..





- Fredrik

TID TIL ALT







Var ikke Leo fin i antrekket sitt i dag?

Vi sto opp litt senere enn vanlig i dag. Jeg har vært veldig dårlig både i går og i dag, så dårlig at jeg i går måtte en tur på legevakten. De fant riktig nok ingenting alvorlig galt, så siden da har jeg bare prøvd å ta det helt med ro. Legen nevnte også noe om at jeg måtte passe på å ikke stresse så mye, så jeg prøver å la være. Noe som er grunnen til at blogginnleggene mine kommer litt senere enn vanlig om dagen. Det er vanskelig å få og finne tid til å være mamma, toppblogger, venninne, og kjæreste, men jeg gjør virkelig så godt jeg kan!

Ellers har Fredrik dratt til en kompis nå, så Leo og jeg har hatt en kosekveld med bare oss to. Han sovnet for litt over en time siden, og har sovet siden! Jeg, som holdt på å sovne selv, har siden holdt meg våken og har brukt en del tid på rydde i leiligheten.

I morgen har vi ingen klare planer, men det regner jeg med at vi finner ut når den tid kommer. Håper fredagen deres har vært super!

DETTE ER EN BABY.

Se på den lille babyen.



Han har ingen fordommer. Ingen i det hele tatt.

Han hater ingen. Han misliker ingen. Han er ikke diskriminerende eller rasistisk.

Han tenker ikke over hudfarge, etnisitet, eller andre overfladiske ting. Han ser bare mennesker.

Han er ikke homofob. Og han er ikke det minste dømmende.

 

Så vær så snill, ikke lær ham det.


 

/inspirasjon hentet HERFRA

 

Her har du lykkejegeren din.

Jeg advarer mot sterke bilder.



Foto: Tv2.no

Jeg fant dette på TV 2 nyhetene sin Facebookside i går kveld. Om ikke bildet var nok i seg selv, så var hvert fall kommentarfeltet det.

"Alle bilder trenger ikke vises!" står det så fint, gjentatte ganger i kommentarfeltet. Tv 2 blir sterkt kritisert for å vise bilder som dette. Men hvorfor i alle dager skal vi skjermes for virkeligheten? Deres virkelighet, faktisk. For vi glemmer vel ikke at dette er virkeligheten til disse menneskene, eller?

Jeg håper du ser dette Carl I. Hagen. Her har du lykkejegeren din.

Sov godt i natt.

"You have to understand -

That no one puts their children in a boat, unless the water is safer than the land"

TAKK FOR ALT...

Når Leo fyller 6 måneder denne måneden, så har Fredrik og jeg vært sammen i 2 år.

2 år. Det er lang tid det. Det er over to svangerskap. 730 dager, for å være nøyaktig.

- Sommeren 2013 



- Januar 2015

Jeg liker ikke å være klissete, så derfor skal jeg prøve å la være. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal være så himla romantisk hele tiden, og det tror jeg er mye av grunnen til at vi fungerer sammen i hverdagen. Du foretrekker heller av vi sitter i sofaen og spiser hver vår pizza mens vi spiller GTA, enn at vi drar alene på en romantisk restaurant med roseblader over alt, vin, og hele sulamitten, og det er noe av det jeg liker veldig godt med deg. Bare det å finne noe man setter ekstra stor pris på i hverdagen.

Jeg forventer ikke at vi skal få masse alenetid med en sønn på snart 6 måneder, og jeg forventer ikke at vi skal ha masse tid til å pleie forholdet i løpet av en dag.

Dermed blir jeg heller ikke skuffet om det ikke skjer, og jeg blir positivt overrasket om det faktisk skal vise seg en dag at vi har tid. Vinn vinn - situasjon, spør du meg.

 

Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den. Og jeg trodde heller aldri at når jeg begynte å snakke med deg på facebook i slutten av 2012, at vi noen år senere skulle bo sammen og i tillegg ha barn sammen!

Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, og det at jeg tar all plassen i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten. Takk.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, før man lærer å elske seg selv. Men jeg elsker kun meg selv med deg.

Takk for alt hittil. Håper vi får mange fine år i fremtiden sammen!

KOSEKVELD

Hei dere!

I dag har vi hatt nok en fin dag hjemme i permisjon. Jeg har badet Leo, og vi slappet av hjemme mens det pøsregnet ute. Synes det er så koselig å sitte inne i varmen når man hører at det pøsregner ute. Fredrik var uansett hjemme til vanlig tid, og vi spiste deretter en litt sen middag. 

Etterhvert dro vi avgårde til faren til Fredrik og hans samboer, og her er vi enda. Vi har spist litt kveldsmat og ellers bare hygget oss sammen. De har nylig flyttet inn her, som jeg også har nevnt tidligere, og huset er bare så utrolig fint! 











Og jeg merker det allerede, nå begynner lyset å bli dårligere på ettermiddagen! Mulig det ikke er den tiden heelt enda, men at det har vært sånn i dag på grunn av regnværet. Håper det! Slik husker jeg det var i vinter også, jeg måtte alltid ta bildene tidlig på dagen når det enda var bra med dagslys. Utrolig kjedelig da Fredrik er hjemme litt over 3, og vi gjerne spiser middag før jeg går i gang med bloggingen, og da er det jo gjerne dårligere lys. Jeg må virkelig starte med å ta bilder tidligere på dagen, dere fortjener bra kvalitet på bloggbildene!

Nå gleder jeg meg til å kose meg videre her, og det håper jeg dere også har gjort i kveld! 

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

LATE GRAVIDE KVINNER!

Jeg trente ikke gjennom en eneste gang gjennom graviditeten. Ikke litt en gang. Tanken på å løpe intervaller slo meg aldri når jeg satt over doskåla 50% av svangerskapet. Og det har jeg jammen meg hatt mye dårlig samvittighet for.

Jeg husker jeg en av få dager var på vei til skolen. Ingen kvalme skulle stoppe meg. Dessuten klarer man jo å gå på skolen selv om man er gravid! Svangerskap er ingen sykdom, og enda mindre dn grunn til å droppe å gå på skolen.
For å si det sånn, etter at jeg hadde spydd to ganger og kun kommet meg 50 meter av gårde på veien, så snudde jeg relativt raskt igjen. Det var den stoltheten, liksom.

Det er så mye press på trening i svangerskapet. #fitmom og #altmuligrart. Jeg følte det i hvert fall sånn. Det er aldri gøy å ikke innfri til forventningene som er satt til deg. Enda vanskeligere er det tydeligvis å fatte og forstå at det finnes gravide som ikke kan trene fordi de er så dårlige.

Jeg husker jeg snakket med noen som sa at jeg måtte da komme meg på skolen. "Svangerskap er ingen sykdom" så derfor ga jeg ikke opp. Jeg dro på skolen, jeg møtte opp. Og etter å ha spydd på toalettet etter 5 minutter i klasserommet smågråt jeg til læreren min og ba på mine knær om at hun kunne forstå at jeg måtte hjem.

Nei, det ble ikke det spor bedre av å gå hjemme. Åpenbart ikke. Plagene var de samme. Men da slapp jeg i det minste publikum.

Jeg unngikk fotballfrue og de bittesmå porsjonene av et eller annet grønt med valnøtter på tallerken som hun postet på bloggen sin som frokost. Jeg unngikk å se treningsblader i butikken med gravide som smilte ned på magen og joggeskoene sine. Jeg orket det ikke.

Spesielt ikke når jeg til tider kun fikk i meg pringles og love hearts herfra og til et visst sted.

Den dagen jeg blir hyllet for å ha overlevd en dag med spy, svette og tårer, på samme måte som en gravid amerikaner får anerkjennelse for å ha løpt maraton i New York, da har vi jammen meg kommet langt!

For jeg bevegde meg jeg, altså. Jeg gikk turer. Fra butikken, og hjem igjen. Fra kjøleskapet, og tilbake i sofaen igjen. Og i dag har jeg ikke dårlig samvittighet lenger.

For svangerskap er ingen sykdom. Nei, svangerskap kan for noen være noe langt verre.



Med vennlig hilsen

Jeg som lar meg provosere av utsagn som "Svangerskap er da ingen sykdom!"

INTERVJUET









Så, i dag er vi i Se&Hør, og jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke er så utrolig begeistret for se&hør, men i og med at jeg kunne nå ut til flere og med også hjelpe flere takket jeg ja, og det angrer jeg ikke på!

Journalisten var superhyggelig, og det var viktig for meg at det ble fremstilt riktig, og at situasjonen ble fremstilt på en ordentlig måte. Det føler jeg at den ble, og synes faktisk det ble et veldig fint og morsomt intervju. Håper dere som har fått det med dere også synes det!

Bildene i seg selv var veldig fine, bort sett fra at jeg aldri blir fornøyd med meg selv på slike bilder. Det er ikke noe nytt, for det er ikke første gangen! Det blir alltid best når Fredrik får nøyaktig beskjed om hvordan han skal stå og hvordan bildene skal bli tatt. Haha :-)

Nå har forresten Leo lært seg å sitte, og vi har brukt ettermiddagen på å være stolte! Håper dagen deres har vært bra hittil!

HVA HAR SKJEDD?

Helt siden jeg fikk barn har jeg følt at tiden har flydd fordi! Derfor, har jeg tenkt til å lage et innlegg hvert halvår for å oppdatere meg selv (og dere som henger like langt etter som meg) på hva som har skjedd. Høydepunkter, og litt tilbakeblikk!

Synes ikke dere også at 2015 har flydd forbi? Ikke for å skremme dere, men tenk at i dag er det kun 4 måneder igjen av året? Helt vilt. Jeg skulle vel egentlig gjort dette for to måneder siden, ettersom jeg tenkte å ha et høydepunkter -blogginnlegg for hvert halvår som går, men så glemte jeg litt av det, men her kommer i hvert fall høydepunkter fra januar til juni i år!

JANUAR 2015:

 

Vi hadde akkurat flyttet til en ny leilighet etter 6 lange måneder i en hybel på 20 kvm. Det var en stor lettelse, og vi flyttet inn 1 januar! Vi var superfornøyde, spente, og veldig glade. Jeg hadde allerede vasket alt tøyet til Leo sikkert 3 ganger til tross for at det var over 2 måneder igjen til termin, og jeg koste meg med innredning og gikk hjemme mens Fredrik gikk lange dager på skolen.

 Jeg tok det rolig med bloggen helt til 27 januar, hvor jeg startet for fullt, og hvor jeg daglig har oppdatert dere siden.

FEBRUAR 2015:

Jeg var på møte med min flotte kontaktperson i nettavisen/side2 rundt 18 (?) februar og ble side2/nettavisen blogger, med det også veldig lykkelig! Det var en stor drøm i oppfyllelse. Jeg sørget for at jeg sto på hardt med bloggen denne måneden for å vise at jeg var sterkt motivert for å fortsette med den gode blogginen min. Det følte jeg også at jeg fikk til. Jeg måtte selvsagt holde det hemmelig at jeg hadde vært på møte, men avslørte det etter hvert!

Vi handlet mye! Både til leiligheten og til Leo. Det første bildet av Fredrik ble også delt, og jeg skrev om den tunge tiden under graviditeten her på bloggen. Det ble veldig godt tatt i mot! (Takket være flotte lesere!)





Jeg fortalte dere at babyen kom til å bli født ved hjelp av keisersnitt, og mange spørsmål tikket inn! Vognen vi hadde bestilt kom endelig, og vi begynte å forstå at det nærmet seg med stormskritt. I starten av måneden gjorde jeg også mitt aller første intervju, og jeg var vilt nervøs! 



Jeg delte bilder av den daværende leiligheten vår!


Fredrik og jeg feiret også vår andre valentine's day sammen, denne gangen var jeg veeeldig gravid!

Bodø sin lokalavis lage en sak om meg og et av mine mest leste blogginnlegg



MARS 2015:

Jeg ble mer og mer spent, og holdt det hemmelig når Leo skulle komme til verden. Jeg var livredd for at noen skulle avsløre den store nyheten før meg, og stengte derfor veggen min på facebook i samme slengen.





Jeg husker at når jeg gikk hjem fra butikken denne måneden så hadde jeg alltid så fryktelig vondt nederst i magen. Kanskje fordi jeg bar på tunge poser? Ikke vet jeg. Det var mye av grunnen til at jeg trodde han ville komme tidligere, da disse smertene var ekstremt vonde!

Jeg delte mine siste magebilder dagen før operasjonen, og prøvde sterkt å hinte til at NÅ var det like før. Det var det mange av dere som forsto :-)



En sliiitsom måned. Mye stress, smerter, bekkenløsning, og en del telefoner til føden. Men Leo holdte seg inne han (til tross for at jeg hadde en fornemmelse om at han skulle komme tidligere), og 23 mars kom han endelig, etter mange måneders venting.



Jeg postet bilder av meg selv 1 uke etter fødsel, og det ble godt tatt i mot! Jeg hadde ikke gått ned mye, men valgte å drite i hvordan folk mente at jeg så ut. Jeg kom jo ikke til å se sånn ut resten av livet heller!



- Fødebagen! Lagde én til meg, én til Leo, og én til Fredrik.


 Vi reiste hjem fra sykehuset 27 mars, og gledet oss stort til hverdagen hjemme. Dagene som fulgte satte meg ut. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, og jeg kjente at det sjokkerte meg på alle plan. Det var fortsatt en fantastisk fin tid, og vi gikk en del på kafé, tilbrakte en del tid med mamma som var på besøk, og prøvde ellers å venne oss til den nye tilværelsen som foreldre.

 

APRIL 2015

Vi begynte å få inn litt rutiner, og ting kjentes litt lettere ut. Det ble mye oppstyr rundt et innlegg jeg skrev  etter at jeg hadde fått mye kritikk for at jeg gjerne satt lettkledd i nærheten av Leo (Les innlegget HER) Det var generelt veldig mye aktivitet i kommentarfeltet mitt denne måneden, og svært mye engasjement!



Fredrik delte sitt første gjestinnlegg her på bloggen, og det ble godt tatt i mot! Da skrev han om hvordan det var å være pappa som 18-åring.



Fredrik og jeg gikk mange runder før vi helt i slutten av måneden bestemte oss for at vi skulle inkludere (og med det også, eksponere) Leo mer i bloggen. Inntil dette var det ingen bilder av Leo med ansiktet ordentlig synlig, og jeg var veldig påpasselig med hva jeg la ut av bilder av ham. Det er alltid to sider av en sak, også når det kommer til dette med eksponering. Generelt en måned jeg husker svært lite av, da jeg tror jeg tilbrakte store deler av måneden i ammetåka.



- Det aller første ordentlige bildet av Leo delt på bloggen!

Jeg fant ut at jeg plutselig hadde rast ned i vekt og gått ned 12 kg siden fødsel.



Dessuten var jeg for første gang i Gjøvik for å vise frem Leo til venner og familie! 





- Leo klar til å reise til Gjøvik!

MAI 2015

Jeg startet å by mer på meg selv gjennom bloggen. Jeg begynte å dele mer om meg selv, og ikke bare tanker som jeg hadde. Jeg dro til Oslo med søsteren og moren min for et lite hotellopphold, og det var kjempekoselig!





 

Senere ble det brått bestemt en tidlig morgen at jeg ville farge håret mitt blondt! Det gikk mildt sagt til dundas, og både dere og jeg fikk oss en god latter når jeg delte bilde av hvordan det så ut.

'

MEN, etter relativt kort tid med så mange forskjellige hårfarger i håret, dro jeg til frisøren, og resultatet ble overraskende bra:



En fæl opplevelse fant sted i den gamle opplevelsen, jeg sovnet fra en kokende flaske og våknet av brannalarmen som jeg kan takke gudene for at eksisterer.

Jeg feiret også 17 mai i Larvik for andre gang, men denne gangen ikke bare med Fredrik!

Jeg videoblogget for dere for aller første gang, og jeg slet med å få det til, selv om det omsider gikk! Jeg kom også med store nyheter: Vi skulle flytte til noe større! Kresen som jeg var ville jeg bare ha det aller fineste og nyeste, og da ble det slik. I slutten av måneden var jeg også i Gjøvik en tur.









Juni 2015:

Måneden startet med 17-årsdagen min 7 juni. Den tilbrakte jeg med den lille sønnen min og Fredrik! OG jeg fant ut at jeg var Norges største ungblogg, i aldersgruppen 0-17 år! Det var og er veldig stort for meg.





Jeg var i Sandefjord hos min venninne Marita, og tilbrakte litt tid med både datteren hennes og Leo sammen!



Jeg avslørte hele sannheten om hvorfor jeg ikke fødte naturlig. Den kan du lese HER. Ja, jeg hadde fødeangst. Det var en lettelse for meg å slippe å skjule det lenger.

Jeg startet med å planlegge Leo sin dåp, og lagde invitasjoner som senere ble sendt ut.



Vi hadde sett ferdig "Orange is the new black" Og jeg ble dødsforelsket i Ruby Rose, samt at jeg gråt over at det var lenge til neste sesong! Jeg fikk mange nye serietips av dere.

Jeg tenkte på familieforøkelse med å skaffe oss et dyr! Det gikk fort over da vi så at vi ikke kunne ha dyr i leiligheten vi leide i...

Leo og jeg var på stranden og koste oss. Det ble ikke mange strandturer, ettersom været generelt var så dårlig i juni. Trist, men sant. Vi prøvde å kose oss så mye som mulig når vi først var der, og Fredrik var ute med noen kompiser.






Jeg postet bilder av kroppen min 3, måneder etter fødsel! Jeg fikk mye kritikk.

 







Jeg var på babyshower til min flotte gravide venninne! Fineste Marthe.



Jeg avslørte med tungt hjerte at noen hadde ropt stygge ting etter meg på gaten. Jeg kom meg fort over det, men ville dele det med dere for å gjøre meg helt ferdig med det.

Leo lo for første gang på interiørbutikken KID her i Larvik! Det glemmer jeg aldri.





Fredrik la igjen en liten hilsen her på bloggen på bursdagen min, og samme dag var vi ute å spiste med moren og broren hans. Kjempekoselig!

Jeg innrømmet også at jeg vil ha en til!



Det ble også veldig mange deilige kvelder ute på bryggen for å spise god mat med familien min, som tilbrakte store deler av sommerferien sin her i Larvik. Vi nøt tiden, og juni gikk fort!

Okei, dette innlegget tok lang tid! Håper dere likte det, og en god tirsdagsklem sendes dere!

 

hits