hits

september 2015

HELT PERFEKT









Ble den ikke fin?!

I dag har jeg ordnet en helt perfekt barselgave! Gleder meg s til f gitt den♥Og Gud, som jeg elsker handle rosa! Jeg mtte bare vise dere denne, det er jo ogs en litt mer kreativ side av meg som dere ikke har sett s mye til her inne enda. Ble suuuperfornyd!

3 strikker med slyfe p (den ene er synlig)♥ rosa og hvite ullsokker♥ rosa hrbrste, kam, og tannbrste♥ babydrm magasin♥ rosa babyservietter♥ rosa kaninbamse♥ et lite rosa hndkle♥ rosa smokk♥ rosastripete lue♥ body med ugler p i strl 62♥ beigerosa gulpeklut♥ Ulldress i hvit og gr med lignende mariusmnster (pakket inn)♥ Og en "mammas prinsesse" -smekke (ogs pakket inn)♥ Og kort da, selvflgelig!

Ha en nydelig kveld!

I STELLEVESKEN

Hei dere!

I dag tenkte jeg vise dere hva vi har i stellevesken vr! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg skrev et likt innlegg tidlig i mars fr Leo kom til verden, s det er litt morsomt se hva jeg eventuelt har byttet ut eller lagt til av ting som jeg har funnet ut at vi behver i stellevesken.

Antibac♥ vtservietter♥ hrbrste♥ den fantastiske kremen som jeg har fortalt om tidligere♥ sinksalve♥

Flaske med 210 ml vann♥ to gulpekluter♥ morsmelkerstatning♥ frukt smoothie♥ ferdigblandet mme i tilfelle jeg har glemt pulveret (noe jeg stadig vekk gjr!)♥



tre eller flere bleier♥ body/genser♥ ekstra lue♥ smekke♥

Ekstra bomullsdress♥ repropper til lange trilleturer hvor Leo sovner♥ smpenger til drikke etc♥ biteringer♥

P sommeren har vi ogs med stelleunderlaget som fulgte med veska, men n om hsten/vinteren skifter vi ikke p han ute uansett, s da bruker vi stellerommene p kjpesenterene eller hvor enn vi skulle befinne oss!

Nr det kommer til stellevesken er den med tiden blitt ganske slitt, og jeg vurderer kjpe en ny om noen mneder om den blir noe srlig mer slitt. Vi har jo brukt den flittig for si det snn, s jeg er egentlig ikke overrasket! Annet enn at jeg er overrasket over at den ikke har blitt mer slitt enn den er, s mye har vi faktisk brukt den :-)

Hva har dere i stelleveska?♥

BARE DET BESTE ER GODT NOK

Hei dere!

N har Leo og jeg kommet hjem for en times tid siden, vi har vrt p shopping i byen og storkost oss begge to! Leo fikk (som vanlig) masse oppmerksomhet fra bde kjente og ukjente, og jeg fikk kjpt alt vi skulle ha, inkludert setet til tripp trapp stolen fra stokke som vi har manglet en stund! Bare det beste er godt nok for lillegull.

Vi gikk ut dren rundt halv tolv i formiddag, og kom hjem klokken litt over tre, s vi ble borte en god stund! Men det var godt komme seg litt ut i frisk luft, bde for Leo og meg. I dag var dessuten utrolig varmt og deilig vr, s Leo trengte ikke pakkes inn s i ull, dundyner og alt mulig rart. Det er koselig med slike dager ogs, selv om jeg ikke akkurat fr skikkelig hstflelse av disse dagene!

(P dette bildet hadde vi festet setet feil, det fant vi fort ut av nr vi s p bildene jeg hadde tatt i butikken av hvordan det egentlig skulle vre!)







Leo prvesitter de andre stolene og setene!

Nye flanell-kluter♥ Bl kosebukse♥ Hvitt babyhndkle♥

Vi kom faktisk hjem nesten akkurat likt som Fredrik, og Leo var som vanlig suuuperblid for se pappaen sin igjen! N begynner han faktisk reagere p at jeg sier "Hvor er pappa hen?" Eller bare "Pappa?" Han blir kjempegira og smiler, og det er nesten som at han forstr at pappa kommer snart.

Men n skal jeg starte p middagen, som forresten blir fullkornspizza i dag, fr Fredrik tar saken i egne hender! Flg med senere i dag, jeg har noe jeg gleder meg til vise dere som jeg har ordnet♥

Klem

VI GLEDER OSS!



Hjemmestrikket jakke♥ Hjemmestrikket bukse♥ Hjemmestrikket lue♥

Hjemmestrikket genser♥ Hjemmestrikket bukse♥ Hjemmestrikkede votter♥

Heldress i merinoull♥ Hjemmestrikket lue♥

Body i merinoull♥ Bukse i merinoull♥

Sokke-sko?♥ Haha!

Hjemmestrikkede sokker♥ Hjemmestrikkede votter♥ Hjemmestrikket lue♥

varm og god lue♥ votter♥



Hei alle sammen

Er det flere som stadig vekk fr sjokk av sjekke kalenderen sin? N er det om svrt f dager oktober, og jeg synes det er helt ufattelig tenke p! I oktober er det forresten ett r siden jeg opprettet bloggen, og det er nesten enda mer ufattelig!

Det er ikke lenge til vinteren, og for frste gang p veldig lenge gleder jeg meg faktisk veldig! Ut leke med Leo, g turer, og komme inn etter p og drikke varm kakao! Dessuten blir det Leo sin frste vinter, og frste gangen han fr se sn!

S i dag tok jeg meg rett og slett tid til se igjennom kommoden hans, se hva vi har av klr til vinteren og hva jeg m kjpe inn. Vi har vrt s heldige og ftt s mye fint i ull og merinoull, mesteparten er faktisk hjemmestrikket ogs! Han har ogs mange flere bodyer i merinoull, men de er til vask, s de fr vre med neste gang!

N er Leo og jeg p vei ut dren til butikken, s vi snakkes senere♥ Ha en god kveld!

LIVET GR VIDERE.

Hei fra en ekstremt sliten meg som nesten sovner her jeg sitter i underty og en svr joggebukse med melkeflekker p.

De to siste nettene har jeg sovet nyaktig 5 og en halv time til sammen. Nei, 5 og en halv time og 3 minutter. Haha, men jeg er i live - og faktisk litt stolt. Trodde ikke det var mulig etter s lite svn. Jeg begynner forst hvorfor de har brukt svnmangel som torturmetode, for si det p den mten.

Jeg fungerer egentlig ikke uten svn, trodde jeg. Men det var fr jeg fikk barn!







S i dag er jeg mildt sagt redusert, med det blir jeg ogs grinete, og har til tider opplevd hele situasjonen ganske hpls - men jeg satser p at det blir mer svn p meg i natt, og om det ikke blir det s klarer jeg det ogs. For i dag, og hver dag ellers, har jeg fortsatt en hel haug av ting gjre, og som m bli gjort! Og er det en ting jeg har lrt, s er det at uansett hvor sliten du er, uansett hvor lei deg du er, og uansett hvor vondt du har det s gr livet videre. Man m bare prve henge med.

JEG ER IKKE VELLYKKET

Jeg er en 17 r gammel mamma uten utdannelse, annet enn ungdomsskolen.

Den setningen er alt som skal til for svare p sprsmlet "Er jeg egentlig vellykket?"

Men det er i flge samfunnet vrt.

Jeg er vellykket. Jeg har klart det som faktisk betyr noe for meg her i livet: det trre gjre akkurat hva man vil, uavhengig av hva andre mtte mene om det. Jeg er ikke vellykket fordi jeg ikke har utdannelse (enda), jeg er vellykket fordi jeg er fornyd med livet mitt. Jeg elsker det livet jeg lever, jeg er god mot de rundt meg, og jeg gjr alltid mitt beste. Jeg er vellykket fordi jeg har klart noe helt p egenhnd, jeg har bret frem et barn i en alder av 16. Jeg er stolt av meg selv.

For meg handler ikke det vre vellykket om hvor lang utdannelse du har, om du har mange venner eller om du er administrerende direktr i et stort firma. For meg er det vre vellykket ha utrettet noe, ha klart noe selv. ha klart vre rlig mot seg selv, og ha levd et liv man kan st inne for i ettertid.

Og at samfunnet tenker det motsatte fordi jeg ikke har mastergrad, det er faktisk helt greit.

For vellykkede mennesker har nok med bruke tiden sin p de som gjr livet verdt leve.

JEG SKAL BARE...

"Okei, da ser jeg etter Leo og s rydder du!" Fredrik s bort p meg med Leo smilende i armene sine.

"Ja. Jeg skal bare, eh. Se p nye mbler til leiligheten!"

Fredrik s p meg med blikket. Det blikket.

"Jeg skal det! Jeg lover."

"Okei da. Men begynn etter det da!"

"Ja, jeg skal det!" svarer jeg, smlig irritert.

Noen timer senere, etter litt blogg-stsj, fotografering, og mating av lille Leo, kommer jeg p denne ryddingen. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste.

"Jessica? Hva skjedde med ryddingen?"

"Men jeg mtte jo jobbe! Jeg skal bare dusje og se p litt klr p Nelly fr jeg begynner. Det tar ikke lang tid, alts! Helt sikkert!"




Jeg snubler nesten to ganger i klr, babyleker, og halvferdig klesvask p vei fra kjkkenet og inn til sofaen. Sjiraff-leken til Leo klarer jeg trkke p s lyden som minner om hundeleke fyller rommet fr jeg omsider fr satt meg ned i sofaen etter litt blogging og diverse klokken 21. I den ene hnden min har jeg mobilen, i den andre har jeg en stor pose potetgull.

Plutselig hrer jeg noen bak meg. "S den ryddingen.. Den-"

"I morgen, Fredrik. I morgen."

BEDRE ENN ALT ANNET

Jeg elsker stolhetsflelsen nr du klarer noe nytt! Det er s godt se hvordan du smiler nr jeg forteller deg hvor utrolig flink du er, og hvordan de fire sm tennene dine blir synlige nr du fr skrytl









I dag hjalp jeg lillegutt litt med st med sofaen som sttte, og ja, hva kan jeg si? Han elsket det! Det var akkurat som at han skjnte hvor flink han var. Han sto bde med ryggen til sofaen og motsatt vei. Han overrasker meg stadig! - Og han lrer s mye nytt for hver dag som gr n!

Hadde virkelig ikke trodd at han skulle klare det, men der tok jeg jammen meg feil! Han ville s gjerne opp og ble nesten litt smrritert nr han ikke klarte reise seg p egenhnd, s da mtte jeg jo bare hjelpe han litt♥

Dessuten mtte jeg jo vise dere det utrolig fine antrekket hans i dag! Vi har vrt p trilletur, lekt og kost oss, og n sover han litt fr Fredrik kommer hjem om en times tid. Vet at Fredrik kommer til bli minst like stolt som det jeg er nr han fr vite hva Leo har gjort i dag!

Vi snakkes senere i dag!

JEG FLER MEG DUM

I gr fikk jeg et sprsml som jeg satt lenge og tenkte over.

Nemlig om jeg ikke hadde vrt med p barseltreff etter at Leo ble fdt. For det har jeg jo faktisk ikke. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi jeg ikke ville. Og hvorfor ville jeg ikke?

Jeg flte meg plutselig skikkelig dum som tenkte over alt. Jeg takket nei p grunn av gjennomsnittsalderen p frstegangsfdende i Norge. Jeg tenkte "hva omde andre mdrene i gruppen ville se ned p meg siden jeg var s ung", og at det kanskje var best om jeg lot vre bli med.Nr jeg ser tilbake p dette n, s ser jeg at jeg ikke kan tenke snn. Man br aldri tenke snn.

Hvis man gr hele livet og tenker negativt om seg selv, hvordan skal da andre mennesker klare tenke positivt om deg?



Jeg fler meg dum. Skikkelig dum!

Og det bare fordi jeg tenkte p hvaalle andre synes eller tenker. Nei, hva andre kan komme til synes eller tenke. Og det br ikke vre viktig i det hele tatt.Det kan godt hende at de ville tenke at jeg var en flink mamma, og at de ville like meg - til tross for at de var ca akkurat dobbelt s gamle som meg.

Det kan godt hende de ville tenke at jeg var heldig som var ung, som i utgangspunktet fr et langt liv med barnet mitt, og at jeg er heldig som har mye overskudd og energi. Kanskje hadde jeg hatt god kontakt med andre mdre i nromrdet?

Men det finner jeg aldri ut, bare fordi jeg var redd for hva de ville tenke eller si.

For hva var egentlig det verste som kunne skje? Jo, at de kanskje ikke ville like meg. Men man ikke like alle, og alle kan ikke like deg. Det vet jeg jo fra fr av, s noen stor forandring ville det ikke blitt.

Hva andre vil tenke, det burde man ikke bry seg om. Folk vil tenke sitt uansett hvilke valg du tar og hvilke veier du gr i livet. Det er ikke til unng.

Det viktigste er uansett at man ikke lar tankene til andre mennesker begrense hva man skal gjre eller ikke gjre. Man skal jo tross alt leve for seg selv, eller hva?

SPRSMLSRUNDE!

Hei dere! Hper helgen deres har vrt bra!

I dag tenkte jeg kjre enda en sprsmlsrunde. Synes det er s fint gjre det jevnlig,for jeg fler dere blir bedrekjent med meg og oss som en familie!Og skan dere f svar p det dere lurer p,det dukker til stadighet opp nye sprsml i kommentarfeltet og det er vanskelig f tid og mulighet til svare alle, s da er det jo dette en fin mte gjre det p!

Jeg har forskt et fast"ukens sprsml"- iuken, men jeg glemmer det hele tiden!Haha! Det har dere sikkert merket ogs :-)







S da er det bare stille sprsml i kommentarfeltet om dere har noe dere kunne tenke dere f svar p! Jeg svarer p alt - jeg skal i hvert fall gjre mitt beste! Det er sannsynlig at jeg svarer p video, s det blir bra ♥

JEG NSKER MEG EN JENTEBABY

I sommer skrev jeg et innlegg her p bloggen som startet et svrt rabalder p andre nett- og diskusjonsfora. Nemlig det med nske seg et kjnn nr man blir gravid. For jeg nsker meg nemlig ei jente neste gang jeg blir gravid.

Jeg fikk hre lenge etterp hvor skuffet enkelte var over meg, at de ikke ville lese bloggen min lenger, og s videre, og s videre. For ikke snakke om kommentarfeltet, det var et kapittel i seg selv og jeg m innrmme at jeg etter hvert kunne glemme klikke meg inn p alle de 20 nye kommentarene, bare fordi jeg visste hva som kom til st skrevet.

Men er det egentlig s forbaska ille?

Alts, jeg nsker meg ogs en helt egen nyoppusset villa med stor hage. Det betyr ikke at jeg legger meg til grte i fosterstilling om det skulle vise seg at jeg aldri kommer til f det. Det betyr heller ikke at noe forandrer seg om jeg ikke skulle f det.

S la oss vre helt enige om en ting her: Det aller, aller viktigste er at barnet er friskt og velskapt. Det er ingen som har sagt noe annet, og jeg tviler sterkt p at det finnes mennesker som mener noe annet.

N som det er ute av verden: Det er tabulagt nske seg et kjnn. Likevel, noen raske googlesk viser at flere forskere og psykologer mener at dette egentlig er et ganske vanlig fenomen. Det er bare noe vi velger ikke snakke hyt om.

S nr noen bryter denne stillheten s skal det krisemaksimeres, og jeg fatter egentlig ikke hvorfor. Jeg nsker meg en jentebaby, og fr jeg ikke det, s fr jeg ikke det. Da lever jeg lykkelig som guttemamma, og ingenting forandres.

Nr jeg ble gravid i fjor tenkte jeg helt rlig aldri over hvilket kjnn jeg nsket meg. Jeg hadde s ufattelig mye tenke p fra fr av, at det fikk aldri noen plass i tankene mine. Dessuten var det ikke viktig for meg. Det er ikke slik at det er superviktig for meg n heller, men n som jeg har ftt en nydelig liten gutt hadde det jo vrt veldig fint f en lillesster!

Og selvflgelig, jeg elsker alle barna mine uavhengig av kjnn. Det er ikke snakk om like eller elske noen mindre her, det er rett og slett bare snakk om et nske.

Det betyr alts bare at jeg nsker meg. Og et nske, det er ikke et krav. Det trenger ikke oppfylles, og det M ikke skje. Det er nettopp bare det: Et nske.



Hva er egentlig s ille med nske seg?

BABYSYK?

Gr det an vre babysyk selv om du har en baby fra fr av? Det begynner jeg tro n.

Feeden min p facebook er full av gravide, ultralydbilder og bitte, bittesm bodyer i strrelse hamster.

En god venninne av meg har termin om veldig kort tid. Det sammen med resten av alle vennene mine p facebook. Eller, det er snn det fles i hvert fall!

Jeg synes jo det er s ufattelig koselig, og jeg sitter limt til skjermen min og leser alle statuser som gravide skriver, alle velkommen til verden- delinger p facebook og det frste bildet av den lille, nyfdte babyen.

Og hver gang jeg gr ut av dren, s ser jeg gravide, gravide, og atter gravide. Jeg fler jeg blir konstant minnet p at jeg ikke er gravid lenger! Og jeg klager absolutt ikke, for jeg synes jo at det er s utrolig koselig!

Jeg kan bare aldri huske at det var slik fr jeg fikk barn. Eller kanskje jeg bare ikke la merke til hvor ufattelig mange babyer, barnevogner og gravidmager som mter p deg i det du vger deg utenfor hjemmet!

Heldigvis trenger jeg ikke g lenge p gaten og misunne andre gravide og ikke-gravide med nyfdte babyer, for nr jeg kommer hjem igjen sitter verdens fineste og beste baby og venter p meg!♥

NYTT BARNEROM!








En veldig sliten Leo♥


h, se hva jeg har gjort i kveld da! Dere kan tro jeg flte meg handy etter at jeg hadde satt sammen bordet og stolene helt alene! Ble nesten litt positivt overrasket over meg selv. Nei, alts, det er jo ikke s innmari vanskelig, men jeg har aldri gjort det fr!

Jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil at barnerommet til Leo skal bli, s jeg skal selge unna en del fr jeg fortsetter! Vurderte nesten hyre en interirdesigner, men kom frem til at det sikkert blir helt OK om jeg gjr det selv ogs. Dessuten tenker jeg at det blir mer personlig om jeg gjr det selv! Og s er det jo s utrolig artig.

Leo har hatt en rolig dag i dag. Jeg har en liten mistanke om at han begynner bli litt syk, men Fredrik mener at alt er bra med ham - s vi fr se. Mulig det bare er jeg som er overhysterisk og utrolig bekymret, som vanlig :-) Haha!

Mblene fikk Leo forresten i dpsgave av farfaren og ste-farmoren sin! Er de ikke utrolig fine?♥

Stor klem

MORGEN MED LEO!

Jeg elsker morgenrutinen vr!

Vi str vanligvis opp i 7-8 tiden om morgenen. Jeg har ikke trengt alarm etter jeg fikk Leo, s det er overhode ikke ndvendig! Jeg vkner opp av at han ligger i sengen og babler litt, samtidig som han spreller med alle armer og ben. Da gr jeg bort til han, og han er alts s blid om morgenen! Det har aldri vrt noen som har vrt s glad for se meg om morgenen, det skal jeg love dere! (Ikke en gang Fredrik!)

Jeg plukker ham opp og vi gr inn p badet. P badet er det alltid veldig godt og varmt, s der tar jeg av ham pysjen og skifter og steller ham litt. Vi pusser tennene, og gr ut i stuen.



Jeg ber alltid Fredrik om skru p varmepumpen om morgnen fr han drar, s derfor er det alltid varmt i stuen ogs nr vi vkner, og det er s utrolig deilig! Det verste jeg vet er vkne opp om morgnen og mtte g fra den varme senga til et iskaldt rom! Vi kommer ut til stuen, og jeg skrur p tven. Jeg setter p Disney junior som str p i bakgrunnen, for det elsker han og titte frem og tilbake p! S legger jeg han litt p gulvet s han fr lekt mens jeg finner noe han kan ha p seg.







Etter det ligger han vanligvis og leker en stund, jeg leser litt for ham, og s spiser vi frokost begge to! En kjempekoselig morgenstund sammen♥

GOD HELG♥

BARE OSS TRE





h, det er s koselig spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vrt viktig for meg ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det.Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi fr gjort det slik. Jeg er sikker p at Leo kommer til sette pris p det p samme mte som jeg nr han ogs blir strre og forstr mer.

Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men n begynner han ogs f en god del grt inn i hverdagsmltidene hans. Hittil har det gtt mest i grt og noen dager litt fruktpur til dessert Han er veldig glad i grt og synes det er helt topp, s han fr det vanligvis to ganger om dagen n. Vi har brukt grten fra HIPP, men ogs kjpt inn litt fra Nestl.

Som dere vet startet jeg ganske sent med introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg s Leo la p seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere. Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 mneders alder s er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

I samrd med helsesster har vi ogs valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til f smake s mye god mat i lpet av livet sitt at vi m ikke kjre p med absolutt alt han kan spise n som han har blitt 6 mneder. Dermed har jeg ikke begynt med lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjre det, for det er jo det beste.

Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen p det samme! Akkurat n skal Leo ta en liten lur, og s skal vi ut og trille litt! Gleder meg♥

Hper dere har en fin dag!

LEO SITT ANTREKK #2








h, hei dere!

Dagen hittil har vrt god. Leo og jeg har lekt, og Fredrik har sittet i sofaen halvvken ettersom han over natten ble ganske syk! Jeg er livredd for at han skal smitte Leo, s jeg tar meg av Leo mest. Fr s vondt av Fredrik stakkar! Han synes det er veldig viktig komme seg p jobb, og derfor synes han det er s kjipt mtte kaste inn hndkleet nr han ble s syk, helt plutselig.

Men uansett! Jeg mtte bare stikke innom en kjapp tur for vise dere Leo sitt fine antrekk i dag. Han er jo s nydelig at jeg smelter helt nr jeg ser bildene jeg har tatt av ham, blir s stolt♥

Hper torsdagen har vrt grei mot dere hittil, snakkes senere i dag!

EN STOR DAG!

Ikke nok med at Leo er hele 6 mneder i dag, men i dag er ogs dagen hvor Fredrik og jeg har vrt sammen i nyaktig to r! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne mneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var mneden vi hadde vrt sammen s lenge, og innlegget kan dere lese HER!

Dagen vr startet klokken halv tte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjr alltid morgenene s mye bedre for meg. Vi lekte litt fr moren min kom etter noen timer! Tiden fly, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, s mtte moren min dra hjemover til Gjvik igjen!







Nr vi var ute en tur mtte vi dessuten p en skjnn liten jente som var akkurat dobbelt s gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri fr! Jeg m treffe flere sm med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg nr han er i nrheten av noen.

S ni kveldtilbd jeg Fredrik lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og hper dere har det like fint som meg♥ Og s blir det selvflgelig ekstra kos nr Leo kommer tilbake senere i kveld!

- Flg meg forresten p Facebook ved klikke HER!

MAMMA FOR ALLTID



Tenk at 9 mneder kan forandre livet s brutalt for alltid?

Det er rart. Rart, men ogs veldig fint.

I dag er nemlig Leo 6 mneder gammel. Et halvt r! Men..? Hvordan i ..?

For et r siden var vel Leo p strrelse med en pre, og n veier han over 8 kg! S stor har han vokst seg. Alt som vokser trenger kjrlighet og omsorg, og det er nok mye av grunnen til at Leo har blitt en s stor og flott gutt.

Og tenk at om enda et halvt r igjen, s har vi en liten (men samtidig stor) ettring i hus? Den tanken er faktisk skikkelig skummel! Men nr dagen kommer er jeg helt sikker p at det vil fles helt naturlig. For selv om virkeligheten av og til kjennes fryktelig fjern og ukjent ut, s er den jo fantastisk p samme tid.

Han er ikke den eneste som vokser her, for vi vokser med ham, - og foreldrerollen. Det er ikke bare vi som lrer han ting, men han lrer ogs oss en hel masse! Vi er s heldige som er foreldrene hans, og vi setter pris p hvert eneste yeblikk.

Noen ganger stopper jeg opp og lurer p hvordan i alle dager jeg har ftt en s innmari pen baby. Men nr jeg ser p pappaen hans, s forstr jeg!

Han har blitt en veldig aktiv liten gutt, s jeg vil nok f litt av hvert finne p nr han begynner krabbe, g og lpe rundt p gulvene her inne! Og jeg gleder meg s masse til se tilbake p denne tiden nr han blir strre. Huske alle de fine stundene vi har hatt sammen. Jeg kommer nok til vre utrolig glad for at jeg nyter hvert sekund av det, for om jeg ikke hadde gjort det hadde jeg nok angret bittert.

Og det er ikke s rart, for man m huske p at man lever her og n.

Vr strste, lille glede♥

DEN STORE HEMMELIGHETEN

For tro det eller ei, det er faktisk ting jeg enda ikke har delt med dere. Men i dag skal jeg det.

Fr jeg i det hele tatt "gikk ut" med at jeg var gravid, fortalte jeg den store hemmeligheten til 3 av mine nrmeste jentevenninner i Gjvik. Jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid, i sjokk.

Det skulle jeg aldri i verden gjort!

Allerede etter et par dager gikk det litt smrykter blant noen vennegrupper i hjembyen min, og noen av mine andre nrmeste fikk sprsml om jeg var gravid. Den svei skikkelig! Vedkommende psto at hun hadde gjettet seg frem til at jeg var gravid, men jeg var i mattetimen nr vi hadde om sannsynlighetsregning, OG... Jeg er ikke dum som et brd.

Dette resulterte etter hvert i at jeg fikk fryktelig hastverk med g ut med graviditeten. Ikke ndvendigvis fordi jeg hadde s fryktelig lyst akkurat p det tidspunktet, men fordi jeg mtte fr det eskalerte helt fullstendig. Jeg ville jo mye heller at venner og bekjente skulle f vite den store hemmeligheten fra meg, og ikke fra rykter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget. Det er bare godt f ut. Godt f skrevet ned. Innimellom er det s deilig bare blogge for meg, bare dele ting for min egen skyld. I dag er en snn dag.

Man tror man kan stole p noen, men kanskje glemte jeg at den jeg stoler p, ogs stoler p noen andre. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg har strre problemer med stole p andre den dagen i dag p grunn av dette.

Og det er jo trist at man ikke kan stole p sine nrmeste nr det kommer til noe spass alvorlig ogs. For vre gravid nr man akkurat har fullfrt ungdomsskolen er jo alvor. Det er ikke morsomt, og heller ikke noe man burde eller skal ta lett p.

Selvsagt ble jeg sint. Mest fortvilet, men ogs veldig sint. Skuffet. Men det gr jo over det ogs, etter hvert. Dessuten lrte jeg noe veldig viktig ut av det. Jeg stoler ikke blindt p noen, og selv om jeg kanskje til tider virker som en pen bok (hvert fall her p bloggen!) s skal det mye til slippe helt inn p meg.

Jeg vil ikke bruke livet mitt p vre sint, fortvilet, eller skuffet. Jeg vil bruke livet mitt p noe positivt. Jeg vil vre glad, og jeg er ikke interessert i kaste bort tid p vre irritert - selv om jeg kanskje egentlig burde det. S derfor har jeg lagt det fra meg, og jeg har ikke planer om bruke et eneste sekund mer p tenke p det. Ja, etter jeg har postet dette innlegget da.

For jeg kan velge irritere meg over det resten av livet, tenke over ting jeg burde sagt eller gjort, og vre sterkt plaget av det. Eller, jeg kan komme meg videre og bruke tiden og energien min andre ting. Ting som jeg faktisk fr gjort noe med.

- Leo og bestemor -

God kveld til dere!♥

DET BETYR S MYE..

I dag har vi vrt i Porsgrunn! Dere som flger meg p snapchat ( @Jessicae ) Vet jo det allerede. Vi har spist lunsj, shoppet litt, og Leo har kost seg kjempemasse! Jeg har lagt skikkelig godt merke til at Leo har begynt si "da da" (pappa) n, s n er det nok ikke lenge fr han knekkerkoden!

Jeg merker at han er mer opptatt av prve og herme etter hva vi sier ogs! Men han er fortsatt ikke srlig interessert i prve si "mamma" enda, han er nok en liten pappagutt. Og det synes jeg faktisk er ufattelig koselig♥ Spesielt fordi det ikke er kjempevanlig at pappaen fr et veldig godt forhold til barnet sitt nr man fr barn s tidlig som vi fikk. Ofte stikker fedrene av og blir muligens helgefedre etter hvert, og noen har jo knapt kontakt med pappaen sin. Det synes jeg er trist, s derfor er det ekstra viktig for meg at de har et godt forhold til hverandre. Jeg hper ogs virkelig at de fr et godt forhold i fremtiden, og slik det ser ut n trenger jeg nok ikke bekymre meg. Flotte guttene mine!









Det har i hvert fall vrt en veldig koselig dag i dag! Fredrik var hjemme fra jobb til vanlig tid, og n er vi borte p besk hos litt familie. Fredrik koser seg med lillegutt, mens han fr litt mat, og senere skal han f litt grt! Det er han forresten kjempeglad i.

Hper dere har en god tirsdag♥ Og dere, gjett hvem som er hele 6 mneder i morgen?!

REDD FOR FDE

Det tok litt lenger tid enn hva jeg hadde trodd st frem med det jeg skrev om p bloggen her, 22 juni 2014. Dagen jeg skrev innlegget "Derfor fdte jeg ikke naturlig" - Direktelink

I ettertid har det kommet mange sprsml. Hvorfor jobbet du ikke videre med fdeangsten? Hva tenker du gjre i fremtiden om du blir gravid? Og noe s provoserende som "Hvorfor tok du bare den letteste utveien?"

Det var veldig mange som satte stor pris p penheten min, og det synes jeg var veldig flott. Det fikk meg til fle at jeg kunne hjelpe noen, og den flelsen er ubeskrivelig nr man selv har vrt i den situasjonen hvor man fler seg hjelpels og livredd. S derfor fortjente dette et nrmere innlegg.

Jeg jobbet ikke videre med fdeangsten fordi det var ikke s mye mer gjre. Jeg startet jobbe med dette i svangerskapsuke 10, og fikk innvilget planlagt keisersnitt i uke 31, og det planlagte keisersnittet ble utfrt nyaktig p termindatoen min.

Jeg kom ingen vei. Jeg kunne jobbe med meg selv, prate, vre p uendelig mange mter og samtaler med personalet p sykehuset, - men jeg fikk ikke hodet med meg. Det sa bare stopp. Og nr man ikke kommer noen vei, s m man finne andre muligheter. De fleste som har vrt gravide i omrdet vestfold vet at sykehuset Leo kom til verden p, er et av de strengeste i landet p innvilge keisersnitt. Det er med andre ord ikke mulig f det innvilget med mindre du virkelig har en ordentlig grunn.

Jeg hper at jeg klarer fde naturlig en gang i fremtiden nr jeg blir gravid. Jeg tror det ville fltes veldig rart g hele livet uten gjre det vi kvinner er skapt for gjre. Men samtidig, s vet man aldri. Kanskje vil det ikke fles s rart om jeg skulle bli gravid og ha samme fdeangsten som jeg hadde sist? Det er s vanskelig si, for man kan ikke se inn i fremtiden.

Jeg vil alltid gjre det som er best for barna mine. I fremtiden nr det vil bli flere, og i fortiden. Jeg prvde sist, og hvis jeg fr fdeangst neste gang jeg blir gravid, skal jeg selvsagt prve s godt jeg kan og jobbe med det. Det er jo en selvflge, nr det aller beste for barnet er bli fdt naturlig - men jeg vet bedre enn uttale meg fullstendig om situasjoner jeg ikke befinner meg i akkurat n. S derfor skal jeg ikke gjre det.

Alle fdsler er forskjellige. Og de oppleves og kjennes forskjellige fra person til person. En naturlig fdsel kan for noen vre som en drm, og for andre et mareritt. Det samme med keisersnitt. Det som kjentes ut som en "lett utvei" for deg nr du tok keisersnitt, kan for andre ha vrt et potensielt mareritt. Vr oppfatning av smerte er ogs svrt varierende.Det blir derfor for enkelt si at jeg tok den lette utveien ved gjennomg et planlagt keisersnitt.

Jeg vil ikke anbefale keisersnitt som fdselsmetode. Jeg vil ikke anbefale noen ting. Man skal ikke misbruke en mulighet man har til nd om man ikke kan fde naturlig. Og man skal ikke undervurdere hva en spass stor operasjon som et keisersnitt kan gjre med kroppen din. Det er ingen quick fix, og sannheten er at uansett hvordan barnet kommer ut, s vil det p et eller annet tidspunkt hyst sannsynlig gjre vondt. Jeg sier ikke at det er slik for alle, for vi er som sagt veldig forskjellig, men de aller fleste slipper ikke unna smerter nr de har fdt et barn - verken p den ene eller den andre mten.



Jeg tenker at vi m akseptere, fremfor trykke hverandre ned. Noen lander p keisersnitt, og slik er det bare. Man kan sitte og irritere seg grnn over det, eller man kan akseptere at det er det noen m gjre for klare seg psykisk (og noen ganger ogs fysisk!)

Helt til slutt tenker jeg at de fleste som m gjennomg et keisersnitt ikke gjr det fordi de frst og fremst nsker en stor operasjon, men fordi de rett og slett ikke ser noen annen utvei. Og det, det synes jeg faktisk er ganske viktig huske p!

♥ Klem

S STOR HAN HAR BLITT!







Hei dere!

Tidligere i dag var vi p 6-mneders kontroll med Leo, og det gikk veldig bra!

Jeg fikk s vidt kastet p meg litt sminke, s jeg s ikke akkurat veldig opplagt og vken ut (verken p bildene eller i virkeligheten, beklager det!) men jaja. Snn ser jeg ut om morgenen og snn er det jo bare! Dessuten tenker jeg det er fint vise seg litt mindre dollet opp av og til, og at jeg ogs gjr det her p bloggen. Jeg fler meg alltid s fryktelig ufresh nr jeg vkner opp og ser rosabloggene allerede er perfekt sminket og kledd opp, for slik er det ikke her i huset! Men det er faktisk litt deilig ogs. Det bare vre litt naturlig! :-)

Han hadde strekt seg til litt over 70 cm! Store gutten, herregud. Nr han var fdt var han jo "bare" 52 cm. Alt var bra med ham, og jeg fikk masse skryt. Jeg har en s dyktig helsesster, og jeg gleder meg alltid til dra dit med Leo. Hun synes Leo er s utrolig fin i kontakten og utvikler seg veldig godt!

Det var ingen vaksiner denne gangen, og det lettet hjertet mitt litt! Det er virkelig ikke noe morsomt, s n er jeg litt glad for at det er en stund til neste gang. Vi venter derimot i spenning p at han skal begynne bevege seg opp eller bortover gulvet! Det er jo ikke lenge til han skal kunne skyve seg bakover p gulvet!

Hper dere har hatt en bra start p uken! God mandag!

BADING OG KOS









Vet dere hva jeg kom p istad nr jeg fant badebuksen til Leo i klesskuffene hans? At vi ikke har ftt prvd den ut i sommer! Norsk sommer, alts.

S da mtte vi jo gjre det med en eneste gang, og f dokumentert det. Det var jo tross alt den frste badebuksen hans, og den passer jo ikke akkurat til neste r heller! Han var s fin i den, og han koste seg som bare det♥ Lille gullet vrt! Han elsker virkelig bade!

Leo er n i seng, og mamma er kommet til Larvik for tilbringe noen dager sammen med oss, n som hun har muligheten! Fredrik jobber jo p dagtid, s det passer jo perfekt ogs. Lurer p hva vi skal finne p de neste dagene! Kanskje dra en tur til Tnsberg? Hm, vi fr se!

S n holder jeg p lage litt kyllingsuppe til oss som vi skal spise sammen! I morgen tidlig blir det 6-mneders kontroll p helsestasjonen, og mamma gleder seg til vre med!

Ha en god kveld, snakkes i morgen!

JEG ER S STOLT!








h, i dag er jeg s ufattelig stolt av lillegutt!

Jeg har brukt en del tid p lese litt for meg selv, og litt for Leo fraspedbarnsboken som vi fikk p sykehuset nr Leo ble fdt, og der str det mye om utviklingen hans fremover. Det er sm beskrivelser om hva som er vanlig fra mned til mned som barnet vokser. Jeg har lest p hva som er vanlig for de sm kunne nr de er 7 og 8 mneder, og jeg innser at Leo kan mye av dette allerede!

7 mneder:

Rulle fra rygg til mage: Dette har han gjort lenge allerede!

Griper etter fttene og flasken sin selv: Dette har han ogs gjort lenge allerede! Han elsker fttene sine, og vil gjerne holde flasken selv (selv om han ikke klarer holde den alene s lenge)

Reagerer p navnet sitt: Det har han gjort siden han var hvert fall 5 mneder!

8 mneder:

Skifter gjenstander/leker fra den ene hnden til den andre: Dette lrte han seg forrige uke!

Sitter alene uten sttte: Gjort siden han var 5 mneder og to uker gammel!

"Irriterer" deg bevisst for vre morsom: Dette eelsker han gjre nr vi skal for eksempel ta p sokker. Med en gang de er fremme spreller han med beina og river dem av seg, for s le etterp. Spesielt nr han ser at jeg blir oppgitt fordi han m ha p sokker nr vi skal g p tur! Haha!

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, men jeg gleder meg s mye over alt han kan og alt han lrer. Vi ver p snakke sammen hver dag, jeg leser for han, og vi synger. Jeg mtte bare ha noen skryte til, dere som selv har barn vet jo hvor utrooolig stolt man blir♥

Del gjerne i kommentarfeltet om du vil skryte litt av babyen din du ogs! Det er s morsomt hre om hva de sm kan!

God sndag til dere!

EN DRLIG NYHET..

Hei dere!

Jeg tenkte bare stikke innom for dele noe med dere, som jeg synes jeg skulle dele ettersom jeg har nevnt og hintet litt i et par innlegg om at dere snart blir bedre kjent med oss som en familie p et annet plan.

Jeg skulle nemlig egentlig vre med i en dokumentarserie p den nye TV2 kanalen p tv, og det skulle vre innspilling n, men jeg har nylig ftt beskjed om at det ikke ble noe av likevel. Men det gjr jo ingen verdens ting! Det dukker helt sikkert opp nye muligheter, s vi fr se :-)



S selv om dette egentlig er en litt drlig nyhet, vil jeg gjre det om til noe positivt! Jeg tenkte gjre noe til gjengjeld for dere, for jeg vet jo at veldig mange av dere gjerne vil se oss p skjermen! S fort jeg har ftt kjpt videokamera tenkte jeg lage noen videoblogger. Jeg tenkte en videoblogg hvor dere sender inn sprsml, og s leser Fredrik opp og jeg svarer? Leo m jo ogs vre med p et vis! Hva tenker dere om det?

Jeg er i hvert fall veldig positiv og det hadde jo vrt supert slippe dere enda litt mer inn p oss, s det er det jeg skal prve f til n fremover!

Stor klem, hper lrdagen deres er super!

UANSETT HVA SOM SKJER











"Any man can be a father, but it takes a special one to be a dad"

Tusen takk for at du alltid stiller opp for snnen din og meg. Vi tar deg aldri for gitt, og du fortjener f hre hvilken fantastisk pappa og omsorgsperson du er hver eneste dag.Du skal vite at jeg er ufattelig stolt av deg og hvordan du har taklet alt. Det er jeg helt sikker p at alle familie og venner er ogs!

Bildene taler for seg♥

HELT RLIG

Hei dere, og hper dere har en bra kveld! Jeg fr tilsendt mye sprsml for tiden som omhandler barseltiden/keisersnittet, derfor skal jeg svare p de sprsmlene som gr igjen, samt vise dere bilder som jeg aldri har vist tidligere!

Hadde du barseltrer?

- Tre dager etter Leo kom til verden hadde jeg det, ja! Skikkelig ogs. Fredrik mtte dra tilbake p skolen (Han fikk nemlig ikke fri av skolen nr snnen hans var 3 dager gammel og jeg hadde s vondt i keisersnitt-sret enda at jeg mtte ta det veldig med ro. Takk Gud for flinke jordmdre p barselavdelingen!) og jeg hadde ikke annet valg enn vre alene med Leo. Dagen startet med at det kommer en dame inn som skulle ta en slags type "bldprve" fra benet til Leo. De slet veldig med f det til og Leo grt og grt, og etter hvert mtte jeg bare gi etter jeg og. Jeg var nedstemt fra fr den dagen og flte meg veldig srbar og lei! Jeg fikk god trst fra en veldig koselig jordmor senere p dagen, og hun fortalte meg at det kom til g bra - det var nemlig det hun kalte "grtedagen" og det var visst ikke akkurat sjelden kost, i flge henne selv. Jeg grt av den minste ting den dagen, men det var litt bedre dagen etter.

Jeg ble veldig forvirret av det hele ogs. Hvorfor var jeg lei meg? Jeg hadde jo akkurat ftt en nydelig, velskapt baby! Jeg hadde jo ingen grunn til vre nedstemt? Men slik var det alts, heldigvis hadde jeg lest meg litt opp p forhnd om at det var relativt vanlig, s derfor kom det ikke veldig brtt p - og det varte bare disse to dagene.

Hvordan s du ut rett etter fdsel?

- Jeg s rett og slett veldig gravid ut! Jeg husker jeg tok dette bildet p badet og gikk ut til Fredrik p familierommet vrt og sa "Fredrik! Herregud, de m jo ha glemt en der inne?"

Men det var visst bare n liten perfekt gutt. Magen min var bare litt treg med trekke seg sammen rett etter snittet :-)

- Og s kommer det jo stadig sprsml om kroppen min n. Det virker veldig som at mange er opptatt av kropp, og det er jo helt forstelig. Jeg har tidligere lagt ved link til instagrammen min hvor jeg poster bilder av kroppen min, fordi jeg har en veldig sunn kropp n og trives med det - det gjenspeiler ogs livsstilen min og kostholdet mitt, og det motiverer meg til leve en sunn livsstil - det ha en sterk og sunn kropp.

Jeg fikk veldig mye pes for at jeg skrev her inne at det kommer kroppbilder p instagram, og jeg skjnner ikke helt hvorfor. Jeg lar i hvert fall vre poste det her inne, og s gir jeg beskjed om at blir postet p instagrammen min slik at de som nsker det kan klikke seg inn for se - og s kan de som ikke synes om det bare la vre kikke p det. Tenkte at det var til det beste!

Hvordan s sret ut etter keisersnittet?

-Uff, det kan jeg ikke legge ut bilder av! Det s veldig groteskt ut. Jeg hadde et gigantisk blmerke over hele sret i tillegg, men det grodde veldig raskt p meg. Jeg skvetter fortsatt litt hvis jeg kommer over noen av bildene av sret p mobilen min!

Hvordan var barseltiden?

-Spennende, fantastisk og veldig skummel. Det var helt nytt, og naturligvis derfor ogs uvant. Det var slitsomt, men aller mest var det kjempefint og i grunn ganske ubeskrivelig. Man m oppleve det selv for forst!

Hvordan ser arret ut n?

- Jeg synes det faktisk begynner bli veldig bra! Mye penere enn jeg forventet, i hvert fall. Det er kun en tynn rosa-aktig strek, men den plager meg fortsatt en del nr jeg strekker meg eller faller. Da gjr det vondt! Men alt er bra, bare s lenge jeg holder meg p beina og ikke strekker meg s langt etter mobilladeren :-)

- Flg meg p Instagram! @Mammasom16

JEG SER DEG IKKE.

TIl deg.

Du som sa jeg aldri ville klare det.

Du som lo av meg for valget jeg hadde tatt.

Du som snakket bak ryggen min, du som fortalte meg hvordan barnevernet kom til ta barnet mitt fra meg p grunn av alderen min. Du som fortalte meg hvordan jeg dela barnet mitt sin fremtid ved sette han til verden.

Du som sa at foreldrene mine burde tvinge meg til abort. Du som sa du ville betale meg for ta abort. Du som sa at jeg var en skam for samfunnet p grunn av den voksende magen min. Og du som snakket om hvor vondt barnet mitt ville f det hos meg.

Jeg ser deg ikke. Jeg ser deg ikke nr jeg kysser gutten min godt natt fr jeg legger han i den trygge sengen sin, i vrt trygge hjem.

Jeg ser deg ikke nr han vender seg til meg fordi han trenger trst. Jeg ser deg ikke nr jeg trster ham

Men jeg ser gleden i ynene hans. Hvor mye glede han ser i meg.

Jeg ser ansiktsuttrykket han har nr jeg kommer hjem fra en tur p butikken uten han.

Hvor mye han elsker meg, og alt jeg gjr for ham. 



Jeg var kanskje 16 r nr jeg gikk gravid, og da jeg mtte han for aller frste gang da han endelig kom til verden. Men jeg vet at jeg er den beste mammaen for han uansett, og det har jeg alltid vrt.

Og jeg vet at den dagen du blir mamma, eller pappa, s vil du vre det samme for ditt barn. Det er jeg helt sikker p.

Den dagen hper jeg at alle str og heier deg frem, slik du aldri gjorde med meg.

Hvorfor? For jeg nsker ingen s vondt. Jeg brer ikke nag lenger. Jeg vil heller tilgi.

For hvis man virkelig vil forandre noe, s m man starte med seg selv.

VRE SISTE YEBLIKK!

Hei dere!

Jeg tenkte bare stikke innom for dele vre siste snapchat yeblikk! Jeg heter Jessicae p snapchat, og fler meg egentlig som en skikkelig nybegynner - men legg meg gjerne til!









Og dere? Nettet er fortsatt ikke kommet - men vi venter i spenning. Det skal ikke vre lenge til vi fr internett n, og det blir ufattelig godt og endelig ha! Da blir det s mye lettere for meg oppdatere oftere, samt dele flere yeblikk med dere p instagram, facebook, og snapchat :-) Det er mye grunnen til at kun 50% av det jeg poster p snapchat faktisk blir postet!

Stor klem fra oss og en sovende Leo!

MAMMA OG LEO TID









I dag har Leo og jeg hatt enda mer alenetid! Fredrik dro for en stund siden til frisren s da bestemte jeg meg for ta med Leo p rommet hans for leke og kose. Ja, og s flte jeg meg plutselig skikkelig i det kreative hjrnet i dag - s jeg startet like gjerne med ordne rommet til lillemann i samme slengen!

Jeg leste litt for han, sang litt, og s lekte vi med bamsene hans. tulle og leke med bamsene elsker han (nesten like mye som lage lyder og bable!) s det var kos for oss begge. Han er ikke like glad i bli lest for, for han vil helst at han skal snakke hele tiden, og ikke at jeg skal gjre det! Haha! Men han eeelsker at Fredrik og jeg synger for han, da ler han og smiler fra re til re! Det er s herlig!

Hper kvelden deres ogs har vrt bra♥

UT P TUR

- Leo var rlite skeptisk til kameraet i morges!









Var ikke Leo s fin i dag? Det var litt ekstra kaldt ute, derfor valgte jeg ha p ham merinoull og ull. Han kledde de fine fargene s bra ogs♥ Det synlige han har p seg er hjemmestrikket, som vi fikk i gave! Helt nydelige farger, og perfekt n som det gr mot vinter og kaldere tider.

Vi har brukt dagen p en lang tur, og tiden fly avgrde, s vi fikk plutselig litt hastverk med komme oss hjem for lage middag! Leo sovnet litt p veien, men var stort sett vken. Han bablet en del og er p vei til klare si pappa (babBa) Hper egentlig det frste ordet hans blir "pappa" Og jeg har en liten flelse p at det blir det ogs, selv om han trenger en del ving fr han kan snakke ordentlig! Men bablingen utvikler seg veldig n, s hvem vet. Jeg sa lange setninger og snakket som en foss (i flge moren min) nr jeg var 1,5 r. Blir morsomt se!

I dag har jeg ellers ftt kjpt litt til Leo, han trenger s mye nytt n som han vokser for hver bidige dag! Nr jeg finner igjen klr i skuffene hans i strrelse 56 blir jeg bare stende og lure p hvordan i alle dager han har passet inn i det noen gang?!

Senere i dag skal jeg f tatt meg en joggetur, og kanskje fr jeg Fredrik til g en ekstra liten trilletur med Leo ogs?

Vi snakkes senere i dag♥

MAMMA SOM 17

(Ignorer at stuen vr har midlertidige mbler og er halvferdig - det er jo tross alt 3 mneder siden vi flyttet inn - haha!)



Da var enda en dag snart forbi, og vi har hatt en rolig innedag for en gangs skyld! Leo har gtt over fra bable vilt til si "ba ba ba" eller "neeeeh" som han veksler mellom si, Fredrik har vrt sliten etter jobb, og jeg har satt vaskemaskinen p skylling for andre gang i dag bare fordi jeg er alt for lat til henge det opp.

Hverdagen som mamma gr strlende, til tross for at Leo har enda to nye tenner snart ute oppe! Det merkes godt at tennene plager ham, men vi gjr alt vi kan for redusere smertene hans! Tenk ha det s vondt og ikke kunne si i fra! Uff og huff, det er jammen godt han har oss♥

Jeg fler uansett at jeg klarer meg overraskende bra alene p dagtid. Jeg har funnet gode lsninger p alt, slik at hvis jeg for eksempel lager mat sitter Leo i vippestolen sin og ser p fra gulvet, hvis jeg skal rydde p rommet ligger han i sengen sin og leker med uroen sin, og s videre. Jeg er veldig glad for at jeg har en baby som kan vre tlmodig ogs, selv om han ofte velger vre det motsatte! Han leker og smiler som aldri fr om dagen, s veldig mye tyder p at han har det utrolig bra, og det er jo det viktigste.

Etter hverdagen n har startet for fullt har jeg funnet mye glede i sette pris p de sm yeblikkene vi har sammen. Hverdagen er tross alt store deler av livet, og man trenger finne gleden i den, selv om det sikkert for mange er lettere sagt enn gjort. Husker alltid fra fr jeg fikk barn at jeg sperret meg inne p solsenteret om vinteren og hsten, det var den hverdagsgleden jeg fant nr sommeren var forbi. Tidene forandrer seg. Lite visste jeg hva glede egentlig var! (Hint: det innebrer ikke et solsenter)

Jeg har selvsagt drlige dager som alle andre jeg ogs, forskjellen er at n har jeg noen som drar meg opp nr jeg trenger det. Tenk at man kan finne s mye glede i et annet lite menneske? Jeg hper at jeg gjr han like lykkelig som han gjr meg, og jeg hper han nyter dagene sammen med meg nr vi leker, koser, og har gode yeblikk sammen.

For det gjelder gjre alle yeblikk om til gode yeblikk.

God kveld til dere♥

GRAVID: ULTRALYD

Det har tikket inn mange sprsml om dette siden jeg gikk gravid, s derfor tenkte jeg at jeg like gjerne kunne svare litt p det som har kommet inn, samt mer generelt om ultralydene jeg var p med Leo. Dette er mine erfaringer.



- Ultralyden jeg delte med dere p bloggen!

Hvor mange ultralyder var du p?

- en i uke 5, hvor da da kun fant plommesekken og ble litt bekymret. Jeg mtte komme tilbake i uke 6, og da s de en bitteliten prikk som visstnok var "Det". Dette var innvendige ultralyder, som hres veldig ille ut, (jeg gruet meg i hvert fall!) men som gr overraskende greit. Som regel, i hvert fall!

Jeg kom tilbake i uke 9. Da var den lille enda strre, og det var egentlig ikke meningen at jeg skulle tilbake fr uke 19 p den ordinre ultralyden som alle gravide skal p. I uke 13 fikk jeg over natten ekstreme smerter nederst i magen, og ble henvist rett til sykehuset som jeg fikk time p samme dagen. Denne gangen ble det endelig utvendig ultralyd, og da var det ekstra spennende. Jeg fikk se en liten som sprellet veldig med armer og ben, og da var det tydelig at det var et lite menneske.

S var jeg p den ordinre i uke 19, fikk vite at det var gutt og alt var fint. En ukes tid senere kjente jeg plutselig ingen liv p mange timer, og tok derfor kontakt med legen som jeg fikk time hos med en gang. Jeg fikk litt av et sjokk nr jeg s at han hadde ultralydutstyr inne p legekontoret sitt, selv om det var litt mindre innviklet enn hva det som var p sykehuset var. Det sto bra til med den lille, og jeg var en bekymring mindre.

- Bilder fra ultralyden i uke 23, med hnden p siden av ansiktet.

S var jeg p en i uke 23, denne skrev jeg om p bloggen her, som mange av dere kanskje husker? Da var pappa, mamma, og Fredrik med ogs. Jordmoren skrudde s vidt p en 3D funksjon p ultralyden slik at vi fikk se litt tydeligere, men advarte oss mot at det ikke var den beste perioden for 3D ultralyd helt enda, dermed kunne det se litt rart og sm skummelt ut. Det gikk greit, til tross for at den lille babyen til tider s ut som en eldre mann, haha!

Og helt til slutt s var jeg p en i uke 31, den aller siste ultralyden. Da skrudde ogs jordmor p 3D funksjon (helt uten at vi spurte!) slik at vi fikk se ham bedre. Og det er jeg veldig, veldig glad for i dag! Nr jeg ser p bildene av ham kan jeg se at han ligner, s dette er absolutt noe jeg vil anbefale gravide lesere om gjre! Det er s verdt det.

- Bilder fra ultralyden i uke 31. Disse har dere kanskje sett tidligere? Man ser tydeligere trekk i ansiktet, jeg kjenner godt igjen nesa til Leo p disse bildene!

Hvor mye koster det?

-Det varierer nok litt. Men snn jeg fikk sjekket det opp s koster det rundt 1000,- og da fr du bra kvalitet og noen av de jeg har snakket med har ogs ftt med en video av babyen i magen i 3D. Jeg betalte imidlertid ingenting, ettersom jordmdrene fulgte meg ekstra opp p grunn av alderen min, men neste gang jeg er gravid kommer jeg garantert til ta flere 3D ultralyder.

Dessuten kan man ogs betale for tidlig ultralyd om man vil ha det, men dette blir vanligvis (?) ikke dekket av offentlig sykehus (ettersom jeg har forsttt i hvert fall) og da m man bestille, jeg regner med prisen varierer litt der ogs. Men det er veldig fint hvis man bekymrer seg litt, noe man kanskje ofte gjr nr man gr gravid. Det hjalp i hvert fall meg veldig!

Hva kan jeg forvente nr jeg skal p ultralyd i uke 9, som du var p?

- Det er veldig vanskelig svare p, ettersom svangerskap er forskjellige og i starten ofte er p forskjellige stadier. "Jeg" var tydeligvis litt sent ute ettersom legene ble litt bekymret for at de ikke kunne se annet enn plommesekken i uke 5, men det er forskjell fra person til person. For meg var ultralyden i uke 9 veldig fin, fordi jeg s skille mellom hode og kropp og at det var mer tydelig enn jeg forventet - men for deg kan fosteret vre litt mer eller litt mindre utviklet. Det jeg fikk beskjed om fra jordmoren min var at det kan vre litt strre forskjeller i starten, men at det jevner seg ut etter hvert som tiden i svangerskapet gr.

S de kjnnet med en gang p ultralyden? Er s redd for ikke f vite kjnnet!

- Nei, det gjorde de ikke! De mtte lete en god stund, og vi mtte dytte p han inne i magen slik at han flyttet litt p seg :-) Jordmor er faktisk ikke pliktet til fortelle deg kjnn. Har hrt noen historier om jordmdre som ikke en gang gidder ta seg tid til sjekke kjnn, for det aller viktigste er jo sjekke at barnet er friskt! Om dette skjer kan man jo eventuelt bestille ultralyd og hre om de vil ta seg tid til gjre det der (noe de hyst sannsynlig vil gjre om de fr betalt for det) Eventuelt kan man jo sprre pent etter hun har sjekket at barnet er friskt om hun kunne sett om hun s kjnnet, hvis det betyr mye for deg!

Jeg skjnner godt tankegangen til jordmdrene, for det viktigste er jo faktisk bruke tid og resurser p sjekke at barnet er friskt, men det er jo veldig stas f vite kjnn, s jeg forstr godt at man blir redd for ikke f vite det ogs! Jeg vet med meg selv at jeg gledet meg veldig til f vite kjnnet.

- Til sammenligning i forhold til 3D ultralyd: Bilder av Leo p vanlig ultralyd i uke 19.

Likte du innlegget? Trykk p "liker" knappen under!

FAVORITTSTEDET I LEILIGHETEN












Mitt kjre blogghjrne!

I dag har jeg ftt pyntet det litt, og jeg ble egentlig ganske fornyd - til tross for at jeg kun brukte ting jeg fant rundt i leiligheten. Tror jammen jeg skal la det st! Og s burde jeg vel strengt tatt ftt inn litt mer, og muligens ftt hengt opp bildene? Tiden fr vise :-) Jeg mtte selvsagt kjapt innom for vise dere!

Fredrik har akkurat gtt ut dren p vei til fotball med vennene sine, s derfor tenkte jeg egentlig at jeg skulle g en lang og god tur med Leo ute, men det var fr jeg s p klokken. Nr begynte den g s fort? Jeg m jo f lagt Leo ganske snart!

I morgen str det en lang trilletur p planen! Hper dere har hatt en bra dag♥

Det er snne som stjeler skattepengene vre

Damen pekte tydelig bort p meg. Datteren hennes p min alder var ikke treg med snu seg etter meg. Tror de virkelig ikke at jeg hrer? Tenker de at jeg er blind?

Unnskyld meg? Jeg ser sprrende bort p damen. Hun var av den eldre garde. Hun s rimelig sjokkert ut der hun sto, akkurat som at hun ikke trodde jeg ville reagere ? akkurat som at hun forventet at jeg ikke skulle svare. Kanskje pleier hun gjre ting som dette? Jeg vurderte om jeg bare skulle heve meg over det, men da ville kanskje datteren hennes trodd at den type oppfrsel er OK. Noe den, til informasjon, absolutt ikke er.

Men ingen reagerte. Kun jeg. Enda butikken var stappfull. Jeg vet nyaktig hva jeg ville gjort i denne type situasjon om det var noen andre dette hendte med, for jeg liker ikke se p at andre blir trkket p, men der og da hadde tydeligvis resten av gjengen nok med seg selv. Og det er selvflgelig helt greit.

Jeg trenger vel ikke dine skattepenger, jeg tjener mine egne penger Fortsetter jeg.

Det blir tyst. Skikkelig stille. Snn type stille nr du sitter p kino ? stille. Jeg hrer hvisking mellom damen og datteren. Bare noen f ord, men det er likevel liten tvil om at det var meg de snakket om. Selv om de snakket lavt, gjorde de ikke akkurat veldig mye for at ingen skulle hre noe i det hele tatt.

Unge mdre, bla bla bla, ufyselig, bla bla bla, en byrde for samfunnet, bla bla bla

Jeg kommer bort til kassen, fr betalt, og skal pakke ned varene. Jeg gr forbi damen og datteren p vei ut dren, og stopper et lite sekund.

Jeg vil bare si at dere var s fine i dag! Smiler jeg.

Ansiktsuttrykkene deres kommer jeg aldri til glemme.

Jeg skjnner bare ikke

Jeg har aldri forsttt dette med bilder-redigering i media, p blogger, og i andre sosiale medier hvor du poster bilder som "alle andre" skal se.

Hva er greia med det, egentlig? Og hvorfor gjr man det? Er det fordi det er lettere enn dra p treningssenteret? Eller er det fordi man rett og slett aldri kan si seg fornyd med hvordan man ser ut? For hva skjedde egentlig med vre fornyd med seg selv?

Jeg undres s veldig over kjente mennesker som redigerer seg selv, og da spesielt kroppen sin. De klager gjerne over et ekstremt urealistisk kroppsideal, men glemmer tydeligvis at de er med p skape det selv...?





Joda joda, jeg respekterer at noen velger gjre det. Jeg skjnner bare ikke hvorfor. Hva gir det deg ha bilder p nett av din kropp som er jukset med? Som, satt p spissen, ikke er din en gang? Som Suzanne Aabel s pent sa det nr fotballfrue redigeringsdebatten herjet som verst "Hva skal du med gode karakterer som ikke er dine?"

Jeg har aldri redigert meg p bloggen. Ikke p Facebook, og ikke p Instagram. Eller jo! Jeg la til litt brunfarge en gang p et instagrambilde, men jeg s bare gal ut - s det bildet ble fjernet rimelig kjapt. Har aldri sett meg tilbake heller, skal jeg vre rlig.

Jeg vet veldig godt hvordan kroppen min ser ut. Jeg ser den hver bidige dag. Nr jeg str opp, nr jeg er i dusjen, og nr jeg sprader rundt halvveis pkledd i hysteri over ikke finne noe ha p meg ca klokken 10 hver dag. Ja, og nr jeg skifter, nr jeg legger meg, og nr jeg gr forbi et speil. Det er faktisk ikke til unng.

S hvem er det jeg prver lure ved redigere meg selv tynnere? Ikke meg i hvert fall. For jeg vet jo hvordan jeg ser ut.

Dessuten synes jeg det sender veldig feil signaler til barnet mitt. Hva skulle jeg svart om han plutselig kom en dag og spurte meg "hvorfor jeg redigerer meg tynnere p bilder som andre skal se?"

For da hjelper det vel ikke komme med "Vr fornyd med den du er, barnet mitt!" i ettertid, eller?

Jeg kunne aldri vrt modell. Jeg er alt for glad i kroppen min til skulle ha noen idioter til redigere meg mer ditt og mindre datt p hvert bidige bilde som blir tatt av meg. For jeg trenger ikke photoshop, og det synes jeg ingen andre gjr heller.

LEO SITT ANTREKK







Body i tykk merinoull ♥Fret vest ♥ Bl sokker i god kashmir ♥ Bomullsbukse ♥ Tykk hstlue ♥ Frede sko

I dag var vi oppe tidlig. Leo og jeg! Vi koste oss med God morgen Norge fr vi kledde godt p oss og gikk en lang og deilig tur ute i hstvret. Det er definitivt kaldere ute, og jeg pakket bde meg selv og Leo godt inn i varme klr. Kjempekoselig!

Nr det begynte regne var det p tide komme seg hjem, og det var visst Leo helt enig i. Jeg er livredd for at han noen gang skal fryse, s jeg pakket han godt inn i den utrolig gode dundynen hans ogs. Jeg ble nesten litt misunnelig nr jeg s hvor godt og trygt han satt i vognen sin i lpet av turen vr!

Tur er undervurdert, spr du meg. Spesielt hvis du har en liten tilskuer tilstede som bare elsker se p alt som foregr ute♥ Jeg lovde meg selv at mobilen ikke skulle f oppmerksomhet, s den gjemte jeg bort i stellevesken for srge for at det faktisk bare var oss to, og ingen andre! Jeg vil ikke g glipp av alle de sm, fine hverdagstundene Leo og jeg har sammen fordi noen liket bildet mitt p instagram, og jeg prver virkelig vre bevisst p det.

S mandagen vr har faktisk vrt helt super! Hst er best. Hvordan har deres vrt?

Klem

GOD NATT, LILLE VENN



- N har vi flyttet inn den ordentlige sengen hans p rommet vrt, ettersom han veier for mye for vuggen n! Og vi er ikke helt klare for at han skal sove p eget rom enda.








Merk at innlegget er skrevet for en stund siden.

Da er Leo lagt! Han pleier vanligvis sovne rundt 20:30, men i dag ble det litt senere fordi Leo sliter med tannfrembrudd. N fr han nemlig enda to tenner oppe! Det merker vi godt, stakkars lille gutten vr.

Som jeg har nevnt her tidligere s har vi slitt med legging tidligere, nr Leo var mindre. Det har vrt tungt for oss begge, men n begynner det virkelig g riktig vei her! Helt siden fdsel lot vi han bare sove nr han flte for sove, for i starten er det som kjent ingen srlige rutiner, og ofte en del nattevk.

Vi snakket med helsesster om det, og spurte etter rd og om hva vi kunne gjre for hjelpe ham. Hun sa at dette slett ikke var uvanlig, og ga oss tips til hvordan vi kunne ordne det. St opp tidligere gradvis for hver dag som gr, og det legge han litt tidligere for hver dag inntil man har ndd tidspunktet som er best for den lille. Jeg vet ikke om det er vanlig snakke om eller ikke, for det kommer vel an p omgangskretsen til vedkommende, men jeg har flt at det er noe man kanskje ikke snakker s hyt om? Ikke vet jeg. Jeg flte meg hvert fall litt alene, spesielt med tanke p at ingen jeg hadde snakket med hadde hatt det p samme mte. Og ettersom de fleste jeg hadde snakket med bare nevnte at det gikk seg til etter hvert, nr jeg ga uttrykk for at jeg var redd for at det ikke skulle ordne seg med tiden. "Noen babyer m man hjelpe og justere litt, andre babyer justerer seg selv" husker jeg helsessteren vr sa. Det var veldig betryggende hre at vi ikke var alene!

Men n er jeg s glad for at vi har kommet s langt! Leggingen er virkelig som en drm n, og ingenting er bedre enn det! Fr vi legger han fr han en flaske med mme, tran, og s pusser vi tennene hans p badet - da vet han at det er natta veldig snart :-)

N skal vi ha litt alenetid fr vi legger oss litt senere! Hper helgen deres har vrt suuper!♥

JEG ER VELDIG OPPGITT!

Grsdagens lange reise varte fra jeg dro fra Gjvik klokken 10, til jeg kom frem i Larvik 15:35. Med en urolig og utlmodig Leo, samt andre passasjerer som penbart la merke til dette (og viste tegn til det) ble det ikke akkurat en superhyggelig tur. Men, det gikk greit og jeg fokuserte p at Leo skulle ha det best mulig, meg selv kan jeg ta vare p siden.

Jeg hoppet p det frste toget som gikk, og det gikk fra Moelv. Lite visste jeg at det ville vre buss for tog fra Hamar til Eidsvoll verk. Nr vi hadde kommet oss p toget fikk jeg beskjed av konduktren om at han ikke trodde de hadde barnesete i bussene, og da skulle jeg f taxi.

Vi blir geleidet ut til bussene, og mter frst p en buss som satte inn vognen, og som hadde barnesete klart inne. Nr jeg kommer inn er selvsagt bussen stappfull, og det er ikke sjans i havet om at jeg i det hele tatt kunne sitte ved siden av Leo p bussen om vi skulle ha blitt med denne. Med andre ord, det ble ikke aktuelt, og vi mtte flytte vognen, Leo, og alle sakene mine til den andre bussen.

Bussjfren i den andre bussen psto at han hadde det "nyeste innen barnesikring" og at det var "helt perfekt for snnen min p 5 mneder" s da tenkte jeg det var greit. Nr vi kom inn og skulle sette oss, og han kom frem med en liten sele som ikke en gang var et sete, da trodde jeg faktisk at han tullet. Han mente at snnen min p snart 6 mneder som nylig lrte seg sitte skulle sitte som vanlige folk i et vanlig bussete med en liten sele rundt seg. Jeg kjente at det kokte inni meg. Jeg spurte flere ganger om han var seris, og det var han. Jeg sa gjentatte ganger at han sitter jo ikke trygt, du ser vel det? Men han svarte bare med at det var ikke hans feil, og han kunne vel ikke gjre noe med det.

Jeg s nrmere p den lille selen som Leo satt festet i, og der str det: Fra 15 til 36 kg. Den er jo alt for stor, Leo var jo litt over 8 kg sist vi veide ham. Etter ha sjekket en gjennomsnittlig vekttabell p nettdoktor.no ser jeg at en gjennomsnittlig 3 ring veier 15 kg. Ikke rart det ikke s ut som han satt trygt. Og etter hvert tar den veldig lite opplyste bussjfren til fornuft, og sier at han har snakket med NSB og at jeg fikk en egen taxi. Takk Gud! Tenk om Leo skulle ha sittet med en liten sele rundt seg i et vanlig bussete i over en time!

Men det stopper ikke der, skjnner dere.

Jeg blir fulgt bort til taxien som er bestilt, og taxisjfren henter to seter nr jeg forteller ham at snnen min ikke er et halvt r enda en gang. Han henter et som er megastort og et som var lignende det vi har her hjemme. Han ante ikke hvilket sete han skulle ta!

Jeg pekte p det riktige setet og han er p vei til sette det inn. Jeg mtte selvflgelig fortelle han at sm barn skal sitte foroverbyd (skrev selvflgelig feil i farten, dere skjnte nok at jeg mente bakovervendt!), for det visste han penbart ikke. Han ante heller ikke hvordan han skulle feste det, s jeg mtte forklare han step by step, og vi fikk omsider festet det riktig.Jeg kjente at jeg ble smlig irritert av uvitenheten hans. Han er jo taxisjfr! Er det noen som skal vite hvordan man sikrer sm barn i bil, s er det vel han..?

Jeg kjenner meg veldig negativt overrasket og oppgitt etter grsdagens hendelser! Jeg er veldig opptatt av feste Leo riktig i bil, og jeg fr stadig tips og bemerkelser fra dere som leser bloggen min nr det gjelder sikring av barn i bil, og det setter jeg stor pris p! Vi trenger opplyse hverandre, for vi er penbart ikke opplyste nok nr det finnes bussjfrer som tror babyer sitter trygt med en liten sele rundt seg som er beregnet fra 3 rs alder og oppover!

Del gjerne videre!

DET ER OVER FOR DENNE GANG!

Hei alle dere! Og beklager s mye for sen oppdatering, mer om det kommer p bloggen senere i kveld :-)

N er jeg hjemme hos min samboer og med Leo, og ferien hjemme i Gjvik er over for godt, for denne gang i hvert fall!. 6 dager holdt lenge, og grunnet omstendighetene valgte jeg dra hjem i dag, det var ndvendig for oss begge.

Vi har akkurat kommet hjem fra butikken etter ha handlet inn til i kveld! Det var litt kaldt ute, og plutselig gikk det opp for meg at det faktisk er hst. Jeg elsker hsten! Sommeren er veldig greit, men ingenting slr tulle seg inn i et ullpledd foran peisen med kakao mens det er kaldt og fine hstfarger ute. Gleder meg til tiden fremover!





(Han hadde p seg lue, bare ikke p bildet)




Dessuten hadde Fredrik ryddet hele leiligheten til jeg kom hjem, og det var ufattelig deilig og ikke mtte starte ankomsten med rydde og vaske! Han hadde ogs kjpt roser til meg, og jeg hadde kjpt til han. Helt uten at noen av oss visste om det, utrolig rart. Og koselig, selvflgelig!

Og Leo ble s utrolig glad for se pappaen sin igjen! Akkurat n har de en liten kosestund mens Leo fr mat.



Nyt lrdagskvelden, fininger!

VI SAVNER DEG

I dag kom endelig den etterlengtede helgen! Det fles rart og ikke tilbringe den med Fredrik ogs, og vi savner ham selvflgelig veldig masse.

Husker dere pause-innlegget mitt?Mange trodde at ting var p vei til g down hill etter jeg hadde skrevet om det. Det gjr det penbart ikke! Men det er s mange som tror det bare man innrmmer at man har godt av litt tid fra hverandre i et kjresteforhold, og ikke minst at det er ndvendig i noen forhold. For oss betyr det at vi kan kjenne p flelsen av at vi savner hverandre, at vi ikke trenger vre med hverandre hele tiden (som vi er mye av i hverdagen) og ikke minst at vi fr litt tid til tilbringe tid med venner p hver vr kant. Og pause betyr ikke alltid pause fra selve forholdet, men pause fra hverandre. Pauserom er ddsviktig for oss!

Hver gang Fredrik er borte, eller om Leo og jeg er borte fra Fredrik, s ringes vi hver dag. Vi sender ogs meldinger, og dessuten fr Leo snakke litt med pappaen sin i telefonen ogs, og det er veldig stas og supermorsomt! Leo strekker seg etter mobiltelefonen som stemmen til Fredrik kommer fra, og smiler fra re til re. Han blir supergira og spreller med armer og ben! Det er med andre ord veldig tydelig at han kjenner igjen stemmen til pappaen sin, og jeg merker at han gjerne skulle hatt pappaen sin her med oss.

Da er det godt at jeg vet at det kun er 2 sm dager igjen fr vi ser hverandre igjen! Og jeg er sikker p at Leo gleder seg minst like mye som det jeg gjr ♥


- Og du? Hvis du ikke har nominert bloggen min i rets prisutdeling for bloggere enda, og du fler at jeg fortjener bli nominert, kan du gjre dette ved klikke HER!Bloggnavnet mitt er "Mamma som 16" og bloggadressen er selvsagt mammasom16.blogg.no :-)

Stor fredagsklem

HAN FORTJENER DET

Jeg fr stadig sprsml om dette med barnehage og Leo. "Hvorfor i alle dager er ikke Leo i barnehagen?" Og "Hvorfor sender du han ikke bare i barnehagen slik at du kan starte p utdanningen din?"

Utdanningen min gr da ingen steder. Videregende og universitet gr ingen steder. Men Leo? Han vokser for hver dag.

Skulle jeg vokst opp og brukt det frste leveret til Leo p gjre noe jeg strengt tatt ikke hadde trengt gjre akkurat da, s tror jeg at jeg hadde angret resten av livet. For jeg mtte ikke sende Leo i barnehagen. Jeg kunne velge ha han hjemme, det var en mulighet for oss. Og nr man ikke m, s kan man velge - og da valgte jeg tilbringe tid med Leo nr han enda er s liten. Det hadde ikke vrt naturlig for meg sende ham i barnehagen s tidlig, uavhengig av hvor gammel jeg hadde vrt eller hvilken utdannelse jeg hadde hatt (eller som i dette tilfellet: Ikkehadde hatt)

Dessuten, angrer man ofte p ha prioritert barna sine? Jeg tror ikke det.

Jeg synes presset p utdanning er strre enn kroppspresset. Er det noen som fler meg? Eller er det kanskje bare snn jeg fler det fordi jeg er i gruppen med mennesker som ofte ikke skaffer seg det, og da det blir et strre press for meg p f det?

Nei, jeg kommer ikke langt uten utdanning. Det har mange av dere helt rett i. Men jeg ikke kommer ikke lengre ved ikke prioritere barnet jeg har satt til verden.



God fredag til dere, kjre lesere!

BURSDAGSFEIRING!



Meg, storesster Julie, og mamma.













Hei alle sammen!

I dag har vi feiret 19-rs dagen til min storesster Julie, og Leo sin tante!

Mamma, Leo og jeg startet dagen med dra p Mcdonalds for kjpe bursdagsfrokost (Noe jeg m ppeke at er ytterst sjelden her i huset!) fr vi dro tilbake til huset og leiligheten til ssteren min for overraske henne med kaker, bursdagsfrokost, og gaver. Hun ble kjempeglad for alt og koste seg med Leo!

Senere dro vi en tur p butikken, samt at vi fikk kjrt oss en liten tur med lillemann. Og n for en halvtime siden kom vi hjem fra ha spist ute og feiret sammen! Hele familien var samlet, inkludert samboeren til storessteren min.

Hva har dere gjort i dag? Hper dere har hatt en bra dag! Vi snakkes selvsagt i morgen♥

Baby VS baby

Se hva jeg fant her hjemme i gr!









Minneboken min fra ret jeg ble fdt! Det var s morsomt se p forskjellen p Leo og meg. Over ser dere hvor mye jeg veide fra mned til mned, og under ser dere hvor mye Leo har veid og veier.

Dagen fr Leo ble 1 mned gammel veide han 4.980 gram, og nr jeg selv var en mned gammel veide jeg 4.635 gram! Det var s koselig lese om hva alle de store (og sm) mileplene, nr de hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd. Det sto ogs nr mamma og pappa dro hjem fra sykehuset med meg, som var p en fredag, akkurat som vi gjorde med Leo.

Etter jeg leste i minneboken mamma hadde skrevet om meg ble det ekstra viktig for meg fylle ordentlig ut den jeg har til Leo. Det er s utrolig fint se tilbake p, og man tror gjerne at man husker alt selv om man ikke skriver det ned, men det vet jeg av erfaring at ikke alltid stemmer! Minner er for meg noe av det fineste man har, og det er s viktig bevare de. Jeg tenker til og med kjpe en litt strre minnebok jeg kan fylle ut, som inneholder litt mer hvor jeg kan skrive fritt!

Dessuten er det jo s morsomt holde p med slike minnebker ogs♥

20 SPRSML OG SVAR

1. Kan du beskrive deg selv med 5 ord?
- Glad og omsorgsfull. Bestemt, engasjert, og godhjertet.



2. Hva har du alltid i vesken?
- Bleier, sinksalve, og morsmelkerstatning gr det mye i! Vent, mente du vanlig veske?

3.Hvilke nettsider/apper besker du daglig?
- babyverden, facebook, instagram, blogg.no (naturligvis) i tillegg til side2.

4. Hvem ringer du til nr du er sint/lei deg?
- Det kommer litt an p. Som oftest mamma, venner, eller Fredrik.

5. Hva bestiller du p caf?
Cappuccino eller frappe med lite sukker.




6. Hva var det siste du skriblet ned p papir?
- Husker ikke sist gang jeg gjorde det? Litt skremmende egentlig, bruker bare mobilen!

7. Hvilkeuvaner har du?
- Jeg er ufattelig sta!

8. Har du en melding eller beskjeddu aldri kommer til glemme?
- "Du er gravid" !



9. Fler du deg ung eller gammel for alderen?
- Litt begge deler, tror jeg. Jeg fler meg veldig ung fysisk, men psykisk fler jeg meg kanskje litt eldre?

10. Har du en eller flere sanger du aldri gr lei?
- Jeg gr sjeldent lei sanger som bringer frem gode minner.

11. Har du noensinne vrt i en ambulanse?
- Ja, det har jeg, - og det har jeg ogs skrevet om tidligere her inne.

Nr jeg hadde sovnet fra en flaske som trrkokte (etter jeg hadde kommet meg ut) ringte jeg legevakten og forklarte situasjonen, og de svarte "Eh. Du m ringe 113 n!" Det var en vilt traumatisk telefonsamtale. Jeg har aldri vrt s livredd fr! Fikk heldigvis roet meg litt nr ambulansen kom.



12. Har du noen piercinger?
- Nei, og det vil jeg ikke heller. Jeg har hatt i navlen (Angrer dypt og mye) Og jeg hadde i tungen som 14-ring. Skjnner ikke hvorfor jeg gjorde det? Jeg angrer ikke like mye p den i tungen ettersom den ikke har gitt noen synlige arr (overfladisk, ja)

13. Hva synestdu om tatoveringer?
- Det er fint p de som kler den type "stil" om jeg kan si det? Jeg vil imidlertid ikke ta noen selv, og er glad jeg aldri har gjort det tidligere nr jeg har hatt lyst p.

14. Norge p sitt beste?
- Om sommeren i Stavern kanskje?



15. Hva var det siste du kjpte?
- Gave til min storesster som jeg kjpte i stad!

16. Hva gjr deg trist?
- Mobbing. Mennesker uten evne til sette seg inn i andres situasjon. Kjenner at jeg ogs blir fryktelig trist av flyktningsituasjonen. Og kanskje enda tristere av at det m bilder til av en dd liten gutt i media fr folk forstr at dette er alvor og at vi m hjelpe med det vi har. Tenk s mye vi ikke ser, og som vi aldri kommer til se heller fordi det ikke gir media klikk?

Folk som ikke bryr seg om det som ikke berrer dem selv. Mennesker som uttaler seg om ting de ikke aner noe om.

Jeg kjenner ogs at jeg blir veldig trist av fordommer, dyreplageri, og pelsindustrien som skulle vrt lagt ned for mange r siden. Jeg skal ikke skrive flere tusen avsnitt, men stort sett gjr elendighet meg veldig trist. Fattigdom g.





17. Hvilke idretter har du vrt innom?
- Gud, hvor skal jeg begynne! Ridning, ballett, innebandy, fotball, hndball, turn. Husker ikke resten, men har gtt p mye nr jeg var yngre! Det var viktig for familien min at jeg var aktiv, og det var jeg ogs, for si det p den mten!

18. Hva gjr deg glad?
- Venner, familie, kjreste. God mat, og gode minner!

19. Om du kunne reist til et land akkurat n, hvor ville du reist?
- USA. Ville dratt p shopping og ligget p stranda med Fredrik og Leo. Og selvflgelig gtt lange turer med Leo i nye omgivelser!

20. Hvor er dine drmme destinasjoner?
- Det blir det samme som forrige sprsml!

Sprsmlene hentet jeg fra enmammablogg.blogg.no♥ Nyt kvelden!

HVA GJORDE JEG FR JEG FIKK BARN?







Det sprsmlet stiller jeg meg selv rimelig ofte!

I dag har dagen gtt i ett. Vi sto opp og Leo fikk et bad, fr vi senere spiste litt frokost og fikk ordnet oss. Deretter dro vi en tur p butikken hvor vi fikk handlet, og Leo koste seg med vre med se p alt og alle der inne! Han vil virkelig ikke g glipp av noe som helst!

Senere sovnet han i bilen etter litt mindre svn enn vanlig i natt, og jeg fikk kjpt gave til storessteren min som fyller 19 r i morgen mens mamma s til en sovende Leo som satt i bilen! Og plutselig var klokken allerede 1500! Gjett om jeg fikk sjokk!

N for litt siden fikk Leo og jeg besk av venninnen min, og hun er her enda! Det er s koselig se at venninnene mine vil treffe Leo, og jeg setter s pris p det♥ N nrmer klokken seg 1700, og jeg merker at jeg srt trenger flere timer i dgnet! Jeg skjnner ikke hva i alle dager jeg brukte all tiden min p fr jeg fikk barn? Jeg hadde jo s mye tid? Haha!

N skal jeg hive i meg litt mat fr vi skal kose oss videre her! Hper dere har en bra dag, alle sammen!

Stor klem

SANNHETEN?

Det er s ironisk, for jeg er redd for blottlegge meg fullstendig - samtidig driver jeg en blogg, og det er jo det jeg skal gjre. Er det ikke? Blottlegge livet mitt. Jeg funderer ofte p om jeg trkker over streken, om jeg noen ganger deler for mye, og det gjr jeg helt sikkert. Heller for mye, enn et falskt bilde av virkeligheten som liksom skal dekke alt jeg ikke deler.

Jeg lurer p hvor mange runder jeg har gtt med meg selv om hva jeg vil skrive om p bloggen, og hvordan jeg nsker at livet mitt skal bli fremstilt. Og ikke minst, hvordan jeg nsker fremstille meg selv.

Vet dere hva som er trist? Bloggere som skriver uten substans. Uten vise at de tenker, reflekterer, og stiller sprsml rundt ting. Fr tenkte jeg for mye. For mye p hva andre ville mene og p hva andre ville tro. Jeg ville alltid bevise noe, eller motbevise, alt ettersom. Og jeg orker ikke det lenger. Jeg vil bare skrive uten tenke. Skrive uten sitte i timevis og fundere p hva andre kan tolke ut i fra det jeg skriver. Skrive uten lete etter ting skrive om. Skrive uten filter.

Sannheten er at jeg tenker over s mye mer enn hva jeg skriver her inne. S innmari mye mer. Jeg vil ikke bare skrive om hva Leo har ftt i gave, hvilke klr han har p seg, eller hva jeg har kjpte meg tidligere den dagen p kjpesenteret.

For det er bare utsiden. Jeg vil at dere skal kjenne meg slik jeg er p innsiden.

"Alle" er s overfladiske, og jeg er klar over at jeg til tider selv fremstiller meg p den mten. Det er s fryktelig lett bare bli en av mange, istedenfor mtte st alene. For det krever s mye mer st alene. Det er s mye fokus p ting som alt i alt ikke betyr noe, men som vi s gjerne vil at skal gjre nettopp det. Penger og dyre klr, det gir meg ingenting. For tenk at det finnes mennesker som er s fattige at de bare har penger? Jeg vil leve, jeg vil kjenne at jeg bryr meg om mer enn det. Jeg vil kjenne p den flelsen av glede meg over ting jeg ikke kan kjpe.

Jeg vil kjenne at jeg lever et godt liv, uten prislapp, rosa joggesko og dyre barneklr.

Jeg kan ikke love at det aldri skal dukke opp fasadebilder som viser hvor ekstremt overfladisk jeg kan vre. Som for eksempel alt jeg planlegger kjpe til Leo, eller hvor vrt neste reiseml er.

For selv om du klikker deg inn p bloggen min og leser om hvor mye jeg har kjpt den dagen, s er detikke det jeg tenker p fr jeg skal legge meg om kvelden.

DETTE HAR LEO GLEDET SEG TIL!















N har vi byttet til sports/sittedel p vognen! Og jeg er enda like fornyd. Det hres sikkert helt teit ut, men jeg synes snt er s stort jeg da. Blir s stolt av alt han gjr, stakkars de menneskene rundt meg som m hre p det hele tiden, haha!

Dessuten symboliserer det at han slettes ikke er en s liten gutt lenger. Kanskje begynner han krabbe snart? En ny tid i vente, og jeg synes det er like spennende som alltid.

Han har lenge vrt s lei av ligge i dypvognen, og nr han likevel er s lang at dypvognen snart ikke er stor nok lenger s tenkte jeg at det var like greit. Dessuten eelsker han sitte, og han sitter jo s fint p egenhnd ogs! (Selv om vi selvsagt bruker selen enda!) Han vil jo f med seg absolutt alt som skjer rundt han, og da er det ikke s gy mtte ligge og g glipp av s mye som han gjr nr han ligger bortgjemt i vognen sin!

I dag har vi hatt litt tid med bestemoren til Leo, alts min mor, og vi har kost oss i byen. Jeg har ftt kjpt mye nytt til Leo, ettersom han vokser ut av nesten alle klrne han har hjemme i Larvik. Tenkte vise dere senere, har ftt kjpt s mye fint!

Hper dere fr en super tirsdag, klem.

EN GANG M VRE DEN FRSTE!

Hei dere!

Gjett hva? I dag har Leo ftt smake ordentlig p noe annet enn morsmelk og morsmelkerstatning! Han fikk premos, og likte det kjempegodt, men han fikk bare smake litt da. Det var s morsomt se hvordan han reagerte p f smake noe helt nytt. I kveld skal han f bittelitt grt, og sist gang jeg prvde (da tok jeg nemlig bare litt grtpulver i melken hans) var det nok ganske hardt for magen hans, for han var veldig urolig den neste natten. Derfor gir jeg bare litt og litt for hver dag som gr, og s flger jeg med p hvordan han tar det.













Ellers ble jeg godt tatt i mot p Gjvik her i gr kveld! Mamma, Leo og jeg var ute til lunsj tidligere i dag, og vi har ellers lekt med Leo og han har ftt store mengder oppmerksomhet, noe han alltid fr nr vi kommer hit. Kjempekoselig! Akkurat n er han veldig trtt, s jeg skal straks legge han s han fr hvile litt fr jeg tenker meg nettshoppe litt hstklr!

God mandag til dere!

- Flg meg p Facebook HER

VELDIG UFORVENTET...

Hei alle sammen, og hper helgen deres har vrt super!

Jeg ble vekt av mamma som ringte klokken 12, hun og familien var p vei hit til Larvik for kjpe en ny bil, og for hente meg s jeg slapp ta toget til Gjvik p onsdagen! Jeg fikk litt sjokk der jeg l i halvsvne og med hret til alle kanter, men jeg ble selvflgelig veldig glad! Plutselig flte jeg meg skikkelig spontan for en gangs skyld ogs!

Leo og Fredrik hadde allerede vrt oppe i mange timer nr mamma ringte, jeg er s heldig som har Fredrik som mer enn gjerne str opp tidlig med han i helgene, slik at jeg kan sove og hvile meg litt! Alle mdre fortjener en slik kjreste.








S n, etter mye stress og pakking p rekordtid, er jeg p vei til Gjvik igjen, Leo er med, og Fredrik kommer mest sannsynlig p fredag! Vi skal jo bli helt til sndag, s vi har en koselig uke i vente! Gleder oss!

JEG GR BARE HJEMME

Ja, det er sant.

Jeg sitter og later meg hver bidige dag, for snnen min p snart 6 mneder krever jo heldigvis ingen verdens ting. Han pleier kun sitte rett opp og ned p samme stedet p teppet sitt hele dagen, han. Der sitter han fredelig og leker fra solen str opp om morgenen, til solen er p vei ned tidlig p kvelden nr han skal legge seg.

Eller hva?

Nei, ikke akkurat!

For det fr jeg hre ganske ofte, faktisk. At jeg "bare" gr hjemme.

Men de fleste som har barn skjnner helt sikkert at det ikke er "bare" g hjemme og slappe av. Snn har det i hvert fall aldri vrt her. Men ikke misforst, jeg klager ikke, og jeg nyter tilvrelsen.

For nr du gr ut i permisjon fr du jo egentlig bare en ny jobb. Den eneste forskjellen er at du ikke gr hjem fra denne jobben, den er der hele tiden. Til og med nr du dusjer, spiser, og gr p toalettet.

Den lille gir deg ikke akkurat lunsjpause klokken 11 hver dag, for si det p den mten.

Og for all del, det er greit ikke skjnne det. Jeg forventer aldri at noen som ikke har barn skal forst hvordan det er, og det ville ikke vrt rettferdig av meg skulle gjre det heller.Men da er det vel fair at dere som ikke har barn prver forst at det kan vre mer strevsomt enn det ser ut til? Mer slitsomt enn hva man kanskje kan tenke seg at det er?

Og s er det alltid noen som pstr at de ikke merker noen forskjell fra tiden fr barn og tiden etter, og som dermed ogs ikke synes det er noe srlig slitsomt med barn. Og da fles det kanskje greit for vedkommende si at enkelte "bare" gr hjemme. Jaja, jeg har ikke s mye jeg vil si til dere, annet enn: Good for you!



S da vil jeg avslutte med si flgende: Nei, jeg sitter ikke glor p veggen fra dagen starter til den ender med et lite barn p slep. Ei heller sitter jeg ute og ser p at gresset gror.

Nei, jeg tilbringer ikke absolutt alle dagene mine i permisjon p kaf med venninner (hvor i alle dager kommer dette fra?)

Og nei, jeg gr ikke "bare" hjemme.

Hva ville skjedd?

Gjesteinnlegg av Fredrik

Jeg har ofte tenkt p hva jeg hadde drevet med, hvis jeg hadde sltt opp med Jessica, hvis jeg hadde stukket av nr hun ble gravid. Hvordan forholdet til Leo, Noah og meg ville vrt n, hadde Leo kjent meg like godt igjen og smilt hver gang jeg kom for hente han. Hadde de vrt like blide og glade nr jeg brer rundt p dem som de er n. Og sist men ikke minst, ville jeg flt samme kjrlighet til dem?

Shit ass, det er en sykt vanskelig situasjon sette seg inn i. Forholdet til meg og Jessica kan jo ta slutt en gang (noe jeg selvflgelig ikke hper p, eller tror) og da m vi kunne forst hva det betyr vre aleneforeldre. Og de utfordringene som da vil komme. Det ville virkelig knust hjertet mitt se Jessica sammen med en annen kjreste som holder p med barna og koser med dem. Spesielt det kun se barna innenfor en bestemt periode. Jeg elsker jo alt ved det vre far hele tiden, og vil ikke bytte det ut mot noe.

Det er rart tenke p at jeg ikke kunne hatt samme forhold til Leo og Noah. Bare tenk hvis jeg hadde et svakt yeblikk og stakk. Tenk s mye det hadde forandret..





- Fredrik

TID TIL ALT







Var ikke Leo fin i antrekket sitt i dag?

Vi sto opp litt senere enn vanlig i dag. Jeg har vrt veldig drlig bde i gr og i dag, s drlig at jeg i gr mtte en tur p legevakten. De fant riktig nok ingenting alvorlig galt, s siden da har jeg bare prvd ta det helt med ro. Legen nevnte ogs noe om at jeg mtte passe p ikke stresse s mye, s jeg prver la vre. Noe som er grunnen til at blogginnleggene mine kommer litt senere enn vanlig om dagen. Det er vanskelig f og finne tid til vre mamma, toppblogger, venninne, og kjreste, men jeg gjr virkelig s godt jeg kan!

Ellers har Fredrik dratt til en kompis n, s Leo og jeg har hatt en kosekveld med bare oss to. Han sovnet for litt over en time siden, og har sovet siden! Jeg, som holdt p sovne selv, har siden holdt meg vken og har brukt en del tid p rydde i leiligheten.

I morgen har vi ingen klare planer, men det regner jeg med at vi finner ut nr den tid kommer. Hper fredagen deres har vrt super!

DETTE ER EN BABY.

Se p den lille babyen.



Han har ingen fordommer. Ingen i det hele tatt.

Han hater ingen. Han misliker ingen. Han er ikke diskriminerende eller rasistisk.

Han tenker ikke over hudfarge, etnisitet, eller andre overfladiske ting. Han ser bare mennesker.

Han er ikke homofob. Og han er ikke det minste dmmende.

S vr s snill, ikke lr ham det.


/inspirasjon hentet HERFRA

Her har du lykkejegeren din.

Jeg advarer mot sterke bilder.



Foto: Tv2.no

Jeg fant dette p TV 2 nyhetene sin Facebookside i gr kveld. Om ikke bildet var nok i seg selv, s var hvert fall kommentarfeltet det.

"Alle bilder trenger ikke vises!" str det s fint, gjentatte ganger i kommentarfeltet. Tv 2 blir sterkt kritisert for vise bilder som dette.Men hvorfor i alle dager skal vi skjermes for virkeligheten? Deres virkelighet, faktisk. For vi glemmer vel ikke at dette er virkeligheten til disse menneskene, eller?

Jeg hper du ser dette Carl I. Hagen. Her har du lykkejegeren din.

Sov godt i natt.

"You have to understand -

That no one puts their children in a boat, unless the water is safer than the land"

TAKK FOR ALT...

Nr Leo fyller 6 mneder denne mneden, s har Fredrik og jeg vrt sammen i 2 r.

2 r. Det er lang tid det. Det er over to svangerskap. 730 dager, for vre nyaktig.

- Sommeren 2013



- Januar 2015

Jeg liker ikke vre klissete, s derfor skal jeg prve la vre. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal vre s himla romantisk hele tiden, og det tror jeg er mye av grunnen til at vi fungerer sammen i hverdagen. Du foretrekker heller av vi sitter i sofaen og spiser hver vr pizza mens vi spiller GTA, enn at vi drar alene p en romantisk restaurant med roseblader over alt, vin, og hele sulamitten, og det er noe av det jeg liker veldig godt med deg. Bare det finne noe man setter ekstra stor pris p i hverdagen.

Jeg forventer ikke at vi skal f masse alenetid med en snn p snart 6 mneder, og jeg forventer ikke at vi skal ha masse tid til pleie forholdet i lpet av en dag.

Dermed blir jeg heller ikke skuffet om det ikke skjer, og jeg blir positivt overrasket om det faktisk skal vise seg en dag at vi har tid. Vinn vinn - situasjon, spr du meg.

Det har jammen ikke vrt mange som har trodd p oss, og det er fullt forstelig. vre sammen med gutten du mter som 14 ring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den. Og jeg trodde heller aldri at nr jeg begynte snakke med deg p facebook i slutten av 2012, at vi noen r senere skulle bo sammen og i tillegg ha barn sammen!

Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, og det at jeg tar all plassen i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten. Takk.

Det sies at man ikke kan elske noen andre, fr man lrer elske seg selv. Men jeg elsker kun meg selv med deg.

Takk for alt hittil. Hper vi fr mange fine r i fremtiden sammen!

KOSEKVELD

Hei dere!

I dag har vi hatt nok en fin dag hjemme i permisjon. Jeg har badet Leo, og vi slappet av hjemme mens det psregnet ute. Synes det er s koselig sitte inne i varmen nr man hrer at det psregner ute. Fredrik var uansett hjemme til vanlig tid, og vi spiste deretter en litt sen middag.

Etterhvert dro vi avgrde til faren til Fredrik og hans samboer, og her er vi enda. Vi har spist litt kveldsmat og ellers bare hygget oss sammen. De har nylig flyttet inn her, som jeg ogs har nevnt tidligere, og huset er bare s utrolig fint!











Og jeg merker det allerede, n begynner lyset bli drligere p ettermiddagen! Mulig det ikke er den tiden heelt enda, men at det har vrt snn i dag p grunn av regnvret. Hper det! Slik husker jeg det var i vinter ogs, jeg mtte alltid ta bildene tidlig p dagen nr det enda var bra med dagslys. Utrolig kjedelig da Fredrik er hjemme litt over 3, og vi gjerne spiser middag fr jeg gr i gang med bloggingen, og da er det jo gjerne drligere lys. Jeg m virkelig starte med ta bilder tidligere p dagen, dere fortjener bra kvalitet p bloggbildene!

N gleder jeg meg til kose meg videre her, og det hper jeg dere ogs har gjort i kveld!

VIXEN_NOMINASJON_GIF_2

LATE GRAVIDE KVINNER!

Jeg trente ikke gjennom en eneste gang gjennom graviditeten. Ikke litt en gang. Tanken p lpe intervaller slo meg aldri nr jeg satt over doskla 50% av svangerskapet. Og det har jeg jammen meg hatt mye drlig samvittighet for.

Jeg husker jeg en av f dager var p vei til skolen. Ingen kvalme skulle stoppe meg. Dessuten klarer man jo g p skolen selv om man er gravid! Svangerskap er ingen sykdom, og enda mindre dn grunn til droppe g p skolen.
For si det snn, etter at jeg hadde spydd to ganger og kun kommet meg 50 meter av grde p veien, s snudde jeg relativt raskt igjen. Det var den stoltheten, liksom.

Det er s mye press p trening i svangerskapet. #fitmom og #altmuligrart. Jeg flte det i hvert fall snn. Det er aldri gy ikke innfri til forventningene som er satt til deg. Enda vanskeligere er det tydeligvis fatte og forst at det finnes gravide som ikke kan trene fordi de er s drlige.

Jeg husker jeg snakket med noen som sa at jeg mtte da komme meg p skolen. "Svangerskap er ingen sykdom" s derfor ga jeg ikke opp. Jeg dro p skolen, jeg mtte opp. Og etter ha spydd p toalettet etter 5 minutter i klasserommet smgrt jeg til lreren min og ba p mine knr om at hun kunne forst at jeg mtte hjem.

Nei, det ble ikke det spor bedre av g hjemme. penbart ikke. Plagene var de samme. Men da slapp jeg i det minste publikum.

Jeg unngikk fotballfrue og de bittesm porsjonene av et eller annet grnt med valntter p tallerken som hun postet p bloggen sin som frokost. Jeg unngikk se treningsblader i butikken med gravide som smilte ned p magen og joggeskoene sine. Jeg orket det ikke.

Spesielt ikke nr jeg til tider kun fikk i meg pringles og love hearts herfra og til et visst sted.

Den dagen jeg blir hyllet for ha overlevd en dag med spy, svette og trer, p samme mte som en gravid amerikaner fr anerkjennelse for ha lpt maraton i New York, da har vi jammen meg kommet langt!

For jeg bevegde meg jeg, alts. Jeg gikk turer. Fra butikken, og hjem igjen. Fra kjleskapet, og tilbake i sofaen igjen. Og i dag har jeg ikke drlig samvittighet lenger.

For svangerskap er ingen sykdom. Nei, svangerskap kan for noen vre noe langt verre.



Med vennlig hilsen

Jeg som lar meg provosere av utsagn som "Svangerskap er da ingen sykdom!"

INTERVJUET









S, i dag er vi i Se&Hr, og jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke er s utrolig begeistret for se&hr, men i og med at jeg kunne n ut til flere og med ogs hjelpe flere takket jeg ja, og det angrer jeg ikke p!

Journalisten var superhyggelig, og det var viktig for meg at det ble fremstilt riktig, og at situasjonen ble fremstilt p en ordentlig mte. Det fler jeg at den ble, og synes faktisk det ble et veldig fint og morsomt intervju. Hper dere som har ftt det med dere ogs synes det!

Bildene i seg selv var veldig fine, bort sett fra at jeg aldri blir fornyd med meg selv p slike bilder. Det er ikke noe nytt, for det er ikke frste gangen! Det blir alltid best nr Fredrik fr nyaktig beskjed om hvordan han skal st og hvordan bildene skal bli tatt. Haha :-)

N har forresten Leo lrt seg sitte, og vi har brukt ettermiddagen p vre stolte! Hper dagen deres har vrt bra hittil!

HVA HAR SKJEDD?

Helt siden jeg fikk barn har jeg flt at tiden har flydd fordi! Derfor, har jeg tenkt til lage et innlegg hvert halvr for oppdatere meg selv (og dere som henger like langt etter som meg) p hva som har skjedd. Hydepunkter, og litt tilbakeblikk!

Synes ikke dere ogs at 2015 har flydd forbi? Ikke for skremme dere, men tenk at i dag er det kun 4 mneder igjen av ret? Helt vilt. Jeg skulle vel egentlig gjort dette for to mneder siden, ettersom jeg tenkte ha et hydepunkter -blogginnlegg for hvert halvr som gr, men s glemte jeg litt av det, men her kommer i hvert fall hydepunkter fra januar til juni i r!

JANUAR 2015:

Vi hadde akkurat flyttet til en ny leilighet etter 6 lange mneder i en hybel p 20 kvm. Det var en stor lettelse, og vi flyttet inn 1 januar! Vi var superfornyde, spente, og veldig glade. Jeg hadde allerede vasket alt tyet til Leo sikkert 3 ganger til tross for at det var over 2 mneder igjen til termin, og jeg koste meg med innredning og gikk hjemme mens Fredrik gikk lange dager p skolen.

Jeg tok det rolig med bloggen helt til 27 januar, hvor jeg startet for fullt, og hvor jeg daglig har oppdatert dere siden.

FEBRUAR 2015:

Jeg var p mte med min flotte kontaktperson i nettavisen/side2 rundt 18 (?) februar og ble side2/nettavisen blogger, med det ogs veldig lykkelig! Det var en stor drm i oppfyllelse. Jeg srget for at jeg sto p hardt med bloggen denne mneden for vise at jeg var sterkt motivert for fortsette med den gode blogginen min. Det flte jeg ogs at jeg fikk til. Jeg mtte selvsagt holde det hemmelig at jeg hadde vrt p mte, men avslrte det etter hvert!

Vi handlet mye! Bde til leiligheten og til Leo. Det frste bildet av Fredrik ble ogs delt, og jeg skrev om den tunge tiden under graviditeten her p bloggen. Det ble veldig godt tatt i mot! (Takket vre flotte lesere!)





Jeg fortalte dere at babyen kom til bli fdt ved hjelp av keisersnitt, og mange sprsml tikket inn! Vognen vi hadde bestilt kom endelig, og vi begynte forst at det nrmet seg med stormskritt. I starten av mneden gjorde jeg ogs mitt aller frste intervju, og jeg var vilt nervs!



Jeg delte bilder av den davrende leiligheten vr!


Fredrik og jeg feiret ogs vr andre valentine's day sammen, denne gangen var jeg veeeldig gravid!

Bod sin lokalavis lage en sak om meg og et av mine mest leste blogginnlegg



MARS 2015:

Jeg ble mer og mer spent, og holdt det hemmelig nr Leo skulle komme til verden. Jeg var livredd for at noen skulle avslre den store nyheten fr meg, og stengte derfor veggen min p facebook i samme slengen.





Jeg husker at nr jeg gikk hjem fra butikken denne mneden s hadde jeg alltid s fryktelig vondt nederst i magen. Kanskje fordi jeg bar p tunge poser? Ikke vet jeg. Det var mye av grunnen til at jeg trodde han ville komme tidligere, da disse smertene var ekstremt vonde!

Jeg delte mine siste magebilder dagen fr operasjonen, og prvde sterkt hinte til at N var det like fr. Det var det mange av dere som forsto :-)



En sliiitsom mned. Mye stress, smerter, bekkenlsning, og en del telefoner til fden. Men Leo holdte seg inne han (til tross for at jeg hadde en fornemmelse om at han skulle komme tidligere), og 23 mars kom han endelig, etter mange mneders venting.



Jeg postet bilder av meg selv 1 uke etter fdsel, og det ble godt tatt i mot! Jeg hadde ikke gtt ned mye, men valgte drite i hvordan folk mente at jeg s ut. Jeg kom jo ikke til se snn ut resten av livet heller!



- Fdebagen! Lagde n til meg, n til Leo, og n til Fredrik.


Vi reiste hjem fra sykehuset 27 mars, og gledet oss stort til hverdagen hjemme.Dagene som fulgte satte meg ut. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, og jeg kjente at det sjokkerte meg p alle plan. Det var fortsatt en fantastisk fin tid, og vi gikk en del p kaf, tilbrakte en del tid med mamma som var p besk, og prvde ellers venne oss til den nye tilvrelsen som foreldre.

APRIL 2015

Vi begynte f inn litt rutiner, og ting kjentes litt lettere ut. Det ble mye oppstyr rundt et innlegg jeg skrev etter at jeg hadde ftt mye kritikk for at jeg gjerne satt lettkledd i nrheten av Leo (Les innlegget HER) Det var generelt veldig mye aktivitet i kommentarfeltet mitt denne mneden, og svrt mye engasjement!



Fredrik delte sitt frste gjestinnlegg her p bloggen, og det ble godt tatt i mot! Da skrev han om hvordan det var vre pappa som 18-ring.



Fredrik og jeg gikk mange runder fr vi helt i slutten av mneden bestemte oss for at vi skulle inkludere (og med det ogs, eksponere) Leo mer i bloggen. Inntil dette var det ingen bilder av Leo med ansiktet ordentlig synlig, og jeg var veldig ppasselig med hva jeg la ut av bilder av ham. Det er alltid to sider av en sak, ogs nr det kommer til dette med eksponering. Generelt en mned jeg husker svrt lite av, da jeg tror jeg tilbrakte store deler av mneden i ammetka.



- Det aller frste ordentlige bildet av Leo delt p bloggen!

Jeg fant ut at jeg plutselig hadde rast ned i vekt og gtt ned 12 kg siden fdsel.



Dessuten var jeg for frste gang i Gjvik for vise frem Leo til venner og familie!





- Leo klar til reise til Gjvik!

MAI 2015

Jeg startet by mer p meg selv gjennom bloggen. Jeg begynte dele mer om meg selv, og ikke bare tanker som jeg hadde. Jeg dro til Oslo med ssteren og moren min for et lite hotellopphold, og det var kjempekoselig!





Senere ble det brtt bestemt en tidlig morgen at jeg ville farge hret mitt blondt! Det gikk mildt sagt til dundas, og bde dere og jeg fikk oss en god latter nr jeg delte bilde av hvordan det s ut.

'

MEN, etter relativt kort tid med s mange forskjellige hrfarger i hret, dro jeg til frisren, og resultatet ble overraskende bra:



En fl opplevelse fant sted i den gamle opplevelsen, jeg sovnet fra en kokende flaske og vknet av brannalarmen som jeg kan takke gudene for at eksisterer.

Jeg feiret ogs 17 mai i Larvik for andre gang, men denne gangen ikke bare med Fredrik!

Jeg videoblogget for dere for aller frste gang, og jeg slet med f det til, selv om det omsider gikk! Jeg kom ogs med store nyheter: Vi skulle flytte til noe strre! Kresen som jeg var ville jeg bare ha det aller fineste og nyeste, og da ble det slik. I slutten av mneden var jeg ogs i Gjvik en tur.









Juni 2015:

Mneden startet med 17-rsdagen min 7 juni. Den tilbrakte jeg med den lille snnen min og Fredrik! OG jeg fant ut at jeg var Norges strste ungblogg, i aldersgruppen 0-17 r! Det var og er veldig stort for meg.





Jeg var i Sandefjord hos min venninne Marita, og tilbrakte litt tid med bde datteren hennes og Leo sammen!



Jeg avslrte hele sannheten om hvorfor jeg ikke fdte naturlig. Den kan du lese HER. Ja, jeg hadde fdeangst. Det var en lettelse for meg slippe skjule det lenger.

Jeg startet med planlegge Leo sin dp, og lagde invitasjoner som senere ble sendt ut.



Vi hadde sett ferdig "Orange is the new black" Og jeg ble ddsforelsket i Ruby Rose, samt at jeg grt over at det var lenge til neste sesong! Jeg fikk mange nye serietips av dere.

Jeg tenkte p familieforkelse med skaffe oss et dyr! Det gikk fort over da vi s at vi ikke kunne ha dyr i leiligheten vi leide i...

Leo og jeg var p stranden og koste oss. Det ble ikke mange strandturer, ettersom vret generelt var s drlig i juni. Trist, men sant. Vi prvde kose oss s mye som mulig nr vi frst var der, og Fredrik var ute med noen kompiser.






Jeg postet bilder av kroppen min 3, mneder etter fdsel! Jeg fikk mye kritikk.







Jeg var p babyshower til min flotte gravide venninne! Fineste Marthe.



Jeg avslrte med tungt hjerte at noen hadde ropt stygge ting etter meg p gaten. Jeg kom meg fort over det, men ville dele det med dere for gjre meg helt ferdig med det.

Leo lo for frste gang p interirbutikken KID her i Larvik! Det glemmer jeg aldri.





Fredrik la igjen en liten hilsen her p bloggen p bursdagen min, og samme dag var vi ute spiste med moren og broren hans. Kjempekoselig!

Jeg innrmmet ogs at jeg vil ha en til!



Det ble ogs veldig mange deilige kvelder ute p bryggen for spise god mat med familien min, som tilbrakte store deler av sommerferien sin her i Larvik. Vi nt tiden, og juni gikk fort!

Okei, dette innlegget tok lang tid! Hper dere likte det, og en god tirsdagsklem sendes dere!