september 2016

VI SOVER IKKE I SAMME SENG!

Det har blitt en slags unntakstilstand her hjemme nå, og det høres jo fryktelig dramatisk ut når jeg skriver om det - Men det er det i grunn ikke. Akkurat nå sover Fredrik og jeg på hvert vårt rom, hvor han sover på Leo sitt rom og jeg på vårt. Vi vet ikke om det kommer til å fortsette slik når babyen kommer og de første levemånedene hans, men akkurat nå passer det oss best!

Jeg husker det ble et eneste stort rabalder her inne når jeg en gang i fjor skrev at Fredrik og jeg hadde behov for og god utbytte av litt tid fra hverandre med jevne mellomrom. Det betyr ikke at vi ikke er eller var fryktelig glade i hverandre, for det er vi jo - men det handler om at vi trengte litt pause fra hverandre av og til, slik at vi ikke tråkket oppå hverandre dag inn og dag ut. 

Dessuten tror jeg at det kanskje kan være lettere å gå lei av hverandre om man er sammen og tilbringer tid sammen 24 timer i døgnet, uten pause. Men det er kun min teori, og det trenger absolutt ikke være slik for alle. Noen par har behov for masse tid sammen, og andre par kan ha behov for litt tid fra hverandre en gang i blant. Jeg tror uansett at det er sunt at man har litt tid fra hverandre, og at man får litt tid til å savne hverandre av og til. Uansett om det bare er å være fra hverandre i noen timer når den ene er hjemme med barn, og den andre er ute med familie eller venner en gang innimellom.

Dette har heldigvis ikke vært et problem etter at Fredrik gikk ut i jobb, og nå får vi det pusterommet fra hverandre som vi føler er nødvendig i hverdagen. Men jeg innrømmer gjerne at jeg tror jeg hadde blitt fullstendig gal om Fredrik ikke hadde hatt jobb, og om han hadde gått hjemme her med meg hver eneste dag. Haha!

Grunnen til at vi sover på hvert vårt rom nå er ikke fordi vi ønsker den tiden fra hverandre. Absolutt ikke! Som sagt føler vi at vi har nok tid fra hverandre, og det er overhode ikke noe vi anser som et problem slik ting er i dag. Jeg hater i grunn å sove alene og skulle gjerne ha sovet i samme seng som samboeren min - men akkurat nå kommer barna først, og forholdet vårt blir satt ned på prioriteringslisten. Vi prøver likevel så godt vi kan å utnytte tiden vi har sammen på kveldstid og dagtid, for vi vet hvor viktig det er at vi har tid sammen som kjærester også, og ikke bare som foreldre.

Leo er inne i en periode hvor han har våknet en god del om natten, og jeg sover jo knapt om natten fra før av.. Så vi har etter litt tid nå bestemt at akkurat nå så er denne midlertidige løsningen det beste for oss. Så nå sover rett og slett Fredrik på madrass på rommet til Leo ved siden av sengen hans, og det fungerer kjempefint. Så får vi se om det er nødvendig at vi fortsetter å sove på hvert vårt rom den første tiden når lillebror er kommet - det får tiden vise ♥

UTEN DEG

Leo plasker i badebaljen sin før han ler høyt. Jeg sitter ved siden av han i badetøy inne i dusjen, og innser raskt at klesvalget mitt var det riktige. Han spruter vann rundt seg som en gal og badet vårt er på et nanosekund blitt et innendørs svømmebasseng. Igjen. Lille skatten vår som elsker å bade! Han lyser opp når han ser hvem som endelig er hjemme igjen, og som kommer inn til oss på badet mens han enda sitter i badebaljen med det fine håret sitt til absolutt alle kanter.

Etter en del plasking er det tid for kveldsstell. Leo blir opprømt når Fredrik plukker han opp fra badebaljen og opp til stelleplassen sin, før han blir pakket inn i håndkleet sitt. Vi står ved siden av hverandre og ser på han når han ligger på stelleplassen og smiler. Han ser bort på Fredrik, så på meg, så på Fredrik igjen, før han ser på meg igjen. Helt rolig, og med så mye glede i øynene sine.

"Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han jeg, Jessica" sier Fredrik nesten litt oppgitt.


Og når blikket mitt møter de små øynene som kikker opp på oss fra stelleplassen, så vet jeg at den følelsen er gjensidig.

EN PAUSE?


Nå står egentlig alt bare helt på pause her hjemme! Det føles ut som tiden står helt stille. Jeg har så mange tegn på ting skal sette i gang når som helst, og verken Fredrik eller jeg har noe særlig tro på at jeg kommer til å komme meg til datoen for keisersnittet lenger. Selv om det hadde vært det beste for meg og den jævlige fødeangsten, så er det jo faktisk ikke opp til meg om ting setter i gang tidligere. Nå de siste to nettene har jeg kjent meg så forbanna lei at jeg bare får lyst til å kaste opp av tanken på å skulle gå gravid noe særlig lenger, men får jo ikke gjort så mye med det annet enn å vente. "Aldri igjen!" sa jeg til Fredrik i går kveld. Da lo han bare og kom med følgende kommentar "Haha, men akkurat det sa du jo sist også!"

Er til og med lei av å skrive om graviditeten her inne, og det tenker jeg noen av dere også begynner å bli. Fullt forståelig, for å si det sånn. Vil bare så gjerne ha han her NÅ. Fredrik er hakket mer utålmodig enn meg så dere kan jo bare se for dere hvordan det er her hjemme.. Haha!

Jeg tenkte egentlig å bare ta en pause fra bloggen frem til han er her, men jeg har oppdaget at jeg ikke er så tom for energi som det jeg kanskje trodde at jeg var. Dessuten elsker jeg jo å oppdatere dere selv om det ikke enda er så mye nytt å melde!

Nå dro akkurat Fredrik på foreldremøte i barnehagen, og jeg storkoser meg hjemme med Leo så lenge. Jeg så meg nødt til å bli hjemme på grunn av kraftige kynnere, og er litt redd for at noe skal starte når jeg ikke er hjemme siden jeg har fått kjenne på hvor vondt det faktisk kan bli. Så nå blir det masse kos med Leo her hjemme i et par timer, noe jeg ser veldig frem til. Alenetid med han er gull verdt, spesielt nå den siste tiden han er alenebarn. Jeg er blitt så hønemor etter at jeg ble gravid igjen og vil bare ha Leo i nærheten hele tiden, og vi har det så mye morsomt her hjemme sammen ♥

Håper uansett at alt står bra til med dere! Kan vel ærlig innrømme at jeg har hatt bedre dager, men Noah (Som nå er over 3 kg i magen) Leo og Fredrik har det i hvert fall helt supert. Skal bli godt med helg i morgen!

Klem

40 SPØRSMÅL OG SVAR

1. Tre ord om meg: Omsorgsfull, livsglad, og snill.

2. Det første jeg gjør om morgenen: Sier god morgen til Fredrik og Leo, gir dem et kyss og slumrer alarmen på telefonen min.

3. Når jeg hører på radio blir jeg: Okei, her kommer en innrømmelse: Jeg husker faktisk ikke sist jeg hørte på radio.

4. Jeg gleder meg til: Å FÅ UT LILLEBROR!!

5. Klesskapet mitt er fullt av: klær og kjoler til å kle opp en hel landsby og vel så det.

6. Når jeg skal pynte meg: Er jeg stort sett alltid stresset fordi jeg garantert har tenkt at jeg har såå god tid alt for lenge, og så har jeg "plutselig" ikke god tid lenger, gitt. Det skjer hver eneste gang!

7. Jeg brenner for: Rettferdighet!

8. Etter dette blogginnlegget er publisert skal jeg: Legge meg i dobbeltsengen med Leo og sove. Det finnes lite som slår det! Sånn blir det når jeg er sliten og helst bare vil sove, og Fredrik skal ha besøk av kompisene sine. Passer midt i blinken for oss!

9: Jeg føler meg bra når: Leiligheten er helt ren og det er helg. Åh!

10. I kaffebaren bestiller jeg: Iskaffe!

11. I baren bestiller jeg: Ingenting, for jeg er aldri i baren. Haha!

12. I vennegjengen er jeg: Mammaen!

13. Sent på kvelden i helgene er jeg: På sofaen i Fredrik sin armkrok mens vi spiser god mat og ser på film.


14. Jeg kan ikke leve uten: Guttene mine og familien.

15. Barn er: livets store glede og noe jeg er ekstremt takknemlig for at jeg har fått oppleve å få selv ♥

16. Om natta: Sover jeg veldig lite for tiden, naturlig nok! Jeg er også oppe og sjekker Leo sikkert fem tusen ganger bare fordi jeg kan. OG jeg har tidenes morsomste samtaler med Fredrik som har en tendens til å snakke masse i søvne som han aldri husker dagen etter.

17. I veska har jeg: Våtservietter, kamera, kortet mitt, smoothies til Leo, bleier, og mobilen min.

18. Trening er: Noe jeg savner så forferdelig mye nå! Jeg kan ikke vente til å begynne å trene etter fødselen, men kommer til å vente de anbefalte 6 ukene.

19. Politikk er: Viktig.

20. Kjærlighet er: Når du kan savne noen selv om du så dem i går.

21. I høst skal jeg unne meg: Mengder med kakao med krem og masse innekos!

22. Ved sengekanten har jeg: Gravidblader, vitamintilskudd, mobilen, og gjerne tyggegummi eller pastiller.

23. På kjøkkenet er jeg: Glad i å være! Jeg lager jo stort sett mat hver eneste dag og synes det er superkoselig. 

24. Jeg er dårligst til: Å holde tidsfrister.. Haha, uff..

25. Jeg er flinkest til: Å ta vare på de rundt meg.

26. Jeg elsker: barna mine, livet mitt, god mat, og øyeblikk hvor jeg bare klarer å tenke på hvor heldig jeg faktisk er.


27. Hva jeg vil med livet mitt: Gi barna mine en god oppvekst, sørge for at de blir skikkelig gutter som kan ta godt vare på familiene sine i fremtiden, og å kunne sitte selv på gamlehjemmet når jeg er 80 og tenke tilbake på livet mitt med et smil.

28. Jeg beundrer: Aleneforeldre. Uten tvil!

29. Det beste jeg vet: Er å legge meg i rent sengetøy helt nydusjet med en kopp te og en fin film på tv-skjermen!

30. Uvane eller ikke uvane: Jeg MÅ ha kontroll over ting og takler det ikke om jeg ikke har det.

31. Jeg er medlem i: Klubben for oss som kan dra ut ting i evigheter! Jeg er så treg når det kommer til enkelte ting at jeg blir irritert av meg selv av og til.

32. Jeg tror på: Karma.

33. Du visste kanskje ikke at jeg: Hadde en annen kjæreste når jeg først begynte å få kontakt med Fredrik.

34. På kvelden er jeg: sliten eller helt i hundre og klar for alt: Det er aldri en mellomting!

35. Som venn er jeg: alt for treg til å svare på meldinger (!) men alltid der hvis du trenger meg.

36. Når jeg har fri: sover jeg. Stort sett!

37. Når jeg jobber: Må jeg være alene for å kunne konsentrere meg ordentlig

38. Det er lov å lyve hvis: Det er ikke greit å lyve. Jeg vet ikke med dere, men jeg vil mye heller bli såret av sannheten enn å gå rundt og tro at alt er bra når jeg egentlig har blitt servert en løgn.

39. Om fem år er jeg: 23 år.

40. Om ti år er jeg: 28 år, og har to gutter på 11 og 10 år! Og har enda ikke nådd gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn. Haha, tenk det! Helt absurd egentlig. Det er så fjernt å snakke så langt frem i tid - jeg håper jeg er lykkelig, og at jeg fortsatt bor sammen med min fantastiske lille familie!

KUNNE IKKE VÆRT MER FORNØYD!

I dag har vi vært på helsestasjonen for Leo sin 18-måneders kontroll, og det gikk som forventet! Han har, på grunn av at det har eskalert her hjemme med tanke på sykdom den siste måneden (Hallo første året i barnehagen..) ikke gått opp veldig mye i vekt siden sist, og det mistenkte jeg før kontrollen også. Men litt hadde han likevel gått opp, og det var veldig godt for meg å se! Det stabiliserer seg jo alltid igjen etter han har hatt perioder med mye sykdom, så nå håper vi virkelig at vi er over den verste sykdomsperioden. Det hadde vært fryktelig deilig i så fall!

Det var uansett utrolig koselig å treffe helsesøsteren vår igjen! Det går jo lenger og lenger mellom hver kontroll nå som han begynner å bli så stor gutt. Likevel liker jeg å følge med på at han legger på seg nok, så jeg kommer absolutt til å ta et par turer ned dit for å måle og veie han før 2 års kontrollen, som er den neste på listen!

Jeg husker jeg dro på helsestasjonen når Leo var en liten baby. Hvor liten han var da, og hvordan han lå på fanget mitt mens vi satt inne på kontoret hos helsesøster - og hvordan han i dag løper rundt inne på kontoret rundt oss og utforsker alle lekene. Så rart å tenke tilbake på!

Helsesøsteren vår skal heldigvis følge oss videre med Noah også, og det er jeg veldig glad for. Det er veldig kjekt at vi skal ha samme helsesøster med begge guttene synes jeg. Dessuten kunne jeg nok ikke vært mer fornøyd enn det jeg er med helsestasjonen vi går til nå. De er så utrolig dyktige i jobben sin, og jeg føler meg heldig som får gå dit med våre to små, og ikke minst er jeg fryktelig takknemlig ♥

Barna er jo det aller viktigste. Det at de vokser slik de skal og utvikler seg slik de skal er ekstremt viktig for meg, og jeg tenker ofte på hvilken viktig og flott jobb de som jobber på helsestasjonen har!








Etter vi hadde vært på helsestasjonen leverte jeg Leo i barnehagen, før jeg vagget hjemover med en rimelig sliten kropp etter all trillingen med Leo i vognen. Det ble en kort dag på Leo i barnehagen siden han ble hentet bare et par timer senere av Fredrik som henter ham etter jobb, men det gjør vel ingen ting. Han hadde storkost seg i barnehagen uansett, så noen kortere dager innimellom tenker jeg bare er fint. Håper dere også har hatt en herlig onsdag hittil ♥

DET STORE SPØRSMÅLET

God kveld, dere!

Jeg har nevnt det en gang tidligere etter jeg hadde vært på siste del av innspillingen, men siden det er kommet inn såpass mange spørsmål på Facebook og andre sosiale medier tenkte jeg det var like greit å dele det i et eget blogginnlegg slik at alle leserne mine får det med seg og slipper å lure fordi jeg ikke får svart dere alle! For når blir episoden vår av Kjære mamma vist på tv-skjermen? Svaret på det er faktisk allerede neste uke! Så onsdag 5 oktober klokken 20.00 må dere altså krysse av på timeplanen, for da blir endelig episoden vår vist på tv2 livsstil ♥ Jeg kommer til å nevne det her inne samme dagen også, for å være helt sikker på at alle får det med seg. Hehe :-) 

Den nye sesongen av Kjære mamma startet jo for et par uker siden, og dere kan tro Fredrik og jeg har fått med oss hver eneste episode. Haha! Og det er ikke bare fordi vi skal være med selv altså, men fordi det er et så utrolig koselig og ekte program. Nå som jeg er så høygravid og hormonell sitter jeg ofte og gråter fordi jeg blir så rørt, så kommer nok til å sitte å hulke som en liten unge når det er vår episode som skal vises. Haha! 


HER kan dere lese mine tanker omkring deltakelsen i programmet som jeg delte når jeg avslørte at vi skulle være med. Dette er jo det første jeg er med på som blir vist på tv, så det er fryktelig spennende. Og litt skummelt. Blir morsomt å slippe dere litt nærmere inn! Jeg var jo 20 uker på vei når det ble spilt inn også, altså halvveis i svangerskapet, og hadde ikke fylt 18 år enda en gang. Jeg gleder meg veldig til å se episoden (Selv om jeg kommer til å være dødsnervøs i forkant) og håper virkelig dere vil få det med dere! 

God klem!

NERVØS ETTER DAGEN!

Hei alle sammen! Vi er hjemme etter en laaang dag på sykehuset, og kjenner oss rimelig slitne. Vi var på sykehuset fra klokken ni til halv to, så man kan vel si at det har vært en dag med med mye venting ettersom det er ventingen som har tatt desidert mest tid. I dag har vi som jeg nevnte i går vært på en undersøkelse som blir gjort i forkant av keisersnittet, og jeg har snakket med sykepleier, turnuslege og anestesilege - samt at jeg har tatt noen prøver og litt diverse. Det har gått veldig fint, og vi fikk begge frisket litt opp i hukommelsen når det kommer til hvordan keisersnittet blir gjennomført og tiden rett etter operasjonen.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har kjent en del på nervene med tanke på keisersnittet nå i det siste, og spesielt etter dagen i dag. Gleden er selvsagt aller størst, men det er mye jeg er nervøs for. Det kjenner jeg etter dagen når vi nå har gjennomgått hvordan operasjonen foregår og fått utfyllende informasjon, samt svar på alle spørsmål hvis vi lurte på noe eller ikke husket helt tydelig fra sist gang. Jeg husker spesielt når Leo ble født at det var et utrolig stort nederlag for meg at jeg kun fikk se lille nyfødte Leo i kort tid etter han hadde kommet til verden. Et par minutter var alt jeg fikk se ham før han måtte ut fra operasjonssalen sammen med Fredrik, og jeg ble igjen alene, og det gikk timer før jeg så min lille nyfødte igjen. Det gjør så forferdelig vondt å tenke tilbake på!

Jeg tok opp dette i dag på en av samtalene, og fikk til svar at det er blitt gjort endringer i regelverket/rutinen siden sist jeg hadde keisersnitt, og at de nå strekker seg veldig langt for at mor og barn skal få god tid til hilse på hverandre rett etter operasjonen. Dette gjorde meg fryktelig lettet, og jeg håper at jeg kan ha lille Noah hos meg så mye som mulig rett etter fødselen, før han må til barselavdelingen med Fredrik når jeg i mellomtiden må ligge på oppvåkningen til bedøvelsen er vekk.



Den første tiden er så dyrebar, og jeg vil så gjerne få hilst ordentlig på gutten vår rett etter at han er kommet til verden ♥

GJESTEINNLEGG: STOLT AV DEG!

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jessica er så trøtt i dag, så da tenkte jeg at jeg kunne ta meg en liten tid denne sene mandagskvelden å skrive en liten hilsen her inne.


Håper alle som leser det her har hatt en fin helg og fått gjort det de helst ønsket. Vi har kost oss masse her hjemme som dere sikkert har fått med dere. Det går i ett kjør her hjemme og jeg får ikke alltid sagt det Jessica, men jeg er så skikkelig stolt av deg!

Du er den beste moren Leo og Noah kunne ønsket seg. Du er helt perfekt, alt du gjør her hjemme, styrer og ordner. jeg pleier å si at du har støv på hjernen, men selv mener du at du liker å rydde og ordne. Tror det er en god blanding.

Du jobber og står på, har full kontroll over alt, og ingen ting skal skje uten at du vet det. Den største kontrollfreaken av dem alle, haha. Du har alt under kontroll hele tiden. Nesten. Skulle jeg lure på noe så står du allerede klar med svar før jeg får sagt noe :)

Du er den fineste kjæresten og jobben du gjør er outstanding. Vet du kanskje ikke føler det sånn når Leo av og til slår seg vrang og er litt trassete. Men tro meg, det er du. Ikke vær så hard mot deg selv. Jobben du gjør er fantastisk og jeg elsker deg. Gleder meg til å fortsette reisen med deg!

-Fredrik

MAMMAPERMISJON

Hei dere! Ny mandag, og en ny uke er i gang. Den siste uken i september, faktisk!

Utrolig gøy at september innen få dager er over! Kan vi bare ta noen sekunder til å tenke på at det nå snart er kun 3 måneder igjen av 2016? For et minnerikt år det har vært hittil, og jo eldre jeg blir - jo fortere går årene. Skvetter litt av tanken på at jeg er over halvveis til 30! Her har jeg sovet litt for lenge i dag, og slumret alarmen litt i overkant mye - men Gud så herlig det var å bare sove uten å tenke på hvor mye klokken var. Det er så tomt her hjemme uten guttene, så når jeg sto opp følte jeg meg litt alene. Jeg har i grunn et litt blandet forhold til å være helt alene, og da spesielt hjemme. Det kan være så deilig av og til, men samtidig føler jeg ofte at noe mangler.  Men likevel har jeg ikke følt meg helt alene fordi gutten vår i magen beveger seg såpass mye  ♥




I dag er faktisk dagen jeg skulle ha gått ut i mammapermisjonen min om jeg hadde vært ute i "vanlig" jobb. Det er så rart å tenke på! Jeg har jo bare gått fra den ene permisjonen til den andre. Akkurat nå synes jeg at tanken på å skulle ha en fysisk jobb som jeg skulle gått til hver eneste dag frem til 3 uker før termindatoen er ganske tung, så jeg er veldig glad jeg har jobben jeg har nå, hvor jeg kan jobbe hjemmefra og ikke er avhengig av å gjøre mye fysisk arbeid. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å være i full "vanlig"  jobb med alt som innebærer å være gravid på slutten av svangerskapet nå. Det er jo nesten slitsomt bare å puste. Haha!



Nå går vi bare og venter på morgendagen med et sykehusbesøk på timeplanen. Frem til det er det bare sengen og serier, samt mengder med kos med Leo som står på planen. For i morgen skal vi nemlig på forundersøkelse til keisersnittet! Håper alle har hatt en flott mandag! Her er både liten og stor klare for en ny, spennende uke ♥

SKJER DET NOE SNART?

Spørsmålet tikker inn på meldingsinnboksen min utallige ganger, hver dag det går litt tid før et nytt blogginnlegg er ute her på bloggen. "Skjer det noe snart eller?" eller "Har Noah kommet!?" er gjengangere. Jeg synes selvfølgelig det er superkoselig at det er så mange som spent følger med, og prøver å oppdatere dere så fort og så mye som jeg kan her inne. Men det er jammen meg enklere sagt enn gjort!

Klokken er 14:00. Jeg har hatt maserier en stund, de avtar endelig og jeg puster lettet ut, samt legger fra meg tanken om å måtte ringe føden igjen. Nå må jeg jo oppdatere bloggen! Leo storkoser seg ute i stuen med Fredrik, og jeg kan høre de leker og ler i det jeg sniker meg inn på soverommet til pcen  og til der jeg pleier å oppdatere bloggen.

Det går noen minutter før det blir stille. Og plutselig hører jeg noen små føtter som tasser rett utenfor rommet. Jepp, det er Leo. Han kommer i en rasende fart inn til meg, og han vil opp på fanget, og så ned fra fanget mitt, før han står ved siden av meg og hopper og drar meg i armene bort fra der jeg sitter. Så ja, jeg skjønner fort at her blir det ingen blogging på en stund. Haha!

"Skal du jobbe, mamma? Ville vært synd om noen.. ødela det"


Før jeg vet ordet av det forsvinner han plutselig i en ekstrem fart før jeg rekker å rope ut til Fredrik om han har husket å lukke døren inn til badet. Nja, han trodde han hadde gjort det. Jeg vet jo hva det betyr, så da vagger jeg plutselig avgårde inn til badet i en rasende fart jeg også. Og jammen er ikke døren oppe. Leo står og studerer vaskemaskinen når jeg kommer inn, og jeg spør han om vi ikke skal gå ut og leke i stuen istedenfor. "Kom da, Leo! Bli med mamma da-" sier jeg rolig og tålmodig. Responsen er som forventet: han rister på hodet. Han rister faktisk så mye på hodet at jeg begynner å lure på om han ikke blir svimmel! Nope, han vil overhode ikke ut fra badet. Jeg står i døren og prøver å få (les: lokke) han med meg et par ganger til, før jeg går inn til han for å ta han med meg ut. Da legger han seg ned på gulvet og protesterer tvert! 

Haha, jeg prøver igjen å fortelle han at "mamma har baby i magen og kan ikke løfte en så stor gutt som han nå" men da ler han bare. Høyt! Klarer ikke akkurat å bli sint på det lille smilende, blide ansiktet heller akkurat.

Fredrik kommer etter hvert og Leo blir med ut igjen. Tiden går umåtelig fort når vi er kommet ut i stuen igjen og fått gjort en del her hjemme. Det er plutselig ettermiddag og jeg skulle egentlig ha laget middag allerede. Jeg har glemt å ta opp kyllingen fra fryseren, og blir nesten litt irritert på meg selv som er tidenes surrehue om dagen. Jeg tenker at jeg sikkert rekker å poste i hvert fall et lite blogginnlegg før jeg må begynne å tenke på hva vi skal ha til middag og at jeg må lage den. Jada, det skal jeg få til. Ingen problem! Jeg rekker akkurat å tenke tanken før Leo løper inn på soverommet rett foran øynene på meg. Leo løper mot klesskapet vårt. 

"Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei" sier jeg når jeg ser hvor Leo er på vei. Han snur seg mot meg med et blikk som sier "Åh, joda!" 



Nevnte jeg at Fredrik brukte torsdagen på å brette absolutt alt vi har av klær inn i klesskapet? Haha! 

Jeg tror ikke jeg trenger flere eksempler, men slik går i hvert fall dagene her hjemme! Leo er høyt og lavt, Fredrik løper etter, og jeg vagger etter dem igjen - Sammen med en hel haug av ting jeg ikke har rukket å gjøre. Og sånn går det! 

Så hittil har ikke manglende blogginnlegg her på bloggen betydd at han er kommet til verden, altså. Men hvem vet, plutselig kan det skje og da er jo grunnen til fravær på bloggen her at vi kanskje er litt opptatt med den lille. Det å dele den nyheten med dere er virkelig noe jeg gleder meg stort til!


ET STORT HØYDEPUNKT

God lørdagskveld ♥

Her har den blitt tilbrakt godt plantet i sofaen! Jeg har ønsket gravidkvalmen velkommen nok en gang, vi har storkost oss med hjemmelaget pizza på menyen, og Leo sovnet tidligere i kveld på brystet til Fredrik på sofaen ved siden av meg. Akkurat slik vi liker å avslutte en god lørdag. Så nå gjenstår det bare litt kjærestetid før lørdagen er over for godt!

I går banket det på døren omkring 20.00 Jeg skjønte ikke hvem det kunne være, og Fredrik gikk straks for å åpne. Plutselig kommer jeg på det! Søsteren min skulle komme innom en tur, før hun skulle videre til Porsgrunn for å besøke samboeren sin på jobb! Dette hadde jeg naturligvis glemt å fortelle Fredrik, så han ble stående som et eneste stort spørsmålstegn i ytterdøren vår når han åpnet og så hvem som sto der. Haha! Vanligvis når søsteren min eller andre i familien kommer på besøk blir de gjerne sovende over hos oss også, så da er det jo greit at vi begge vet om det på forhånd - men søsteren min skulle jo bare innom en liten tur på besøk.

I dag kom hun tilbake på et lite besøk siden samboeren hennes som sagt jobber i Porsgrunn for tiden, og da dro hun dit for helgen for å kunne tilbringe tid med ham når han har fri fra jobb på kvelden og ettermiddagen. Når det er så kort avstand fra Porsgrunn til Larvik passer det oss helt ypperlig at hun har muligheten til å komme hit på morgenen og formiddagen - så i dag har Fredrik vært en tur hos kompisene sine for å se litt fotball, mens Leo, søsteren min, og jeg har vært en tur nede i byen og lekt med Leo på torget. Kjempekoselig!






Det var virkelig helt supert med et siste besøk av Leo sin tante før babyen kommer. Søsteren min går på skole og har ikke mulighet til å komme tilbake på besøk før etter lillebror er kommet til verden, og et hvert besøk av søsteren min eller familien min generelt er et stort høydepunkt for lillemann. Han storkoser seg sånn i deres selskap! Sånn er det jo med alle han kjenner da, selvfølgelig også med familien til Fredrik ♥ Den gleden han har av familiene våre er så ubeskrivelig stor!

Håper helgen deres har vært helt strålende hittil :-) Jeg skal legge fra meg alt nå og bare kose meg med en fin film og Fredrik. Det er så viktig å sette av tid til hverandre! Håper på en god natt slik at jeg er skikkelig opplagt til en fin søndag i morgen. Klem!

37 UKER PÅ VEI!

Endelig! I dag er jeg 37 uker på vei, inne i min svangerskapsuke 38, - og kommer han nå, regnes det som til termin. Og det merkes, for jeg kjenner på kroppen at ting er i ferd med å skje. Skummelt (Og vondt!)

Humør: LEI! Fredrik og jeg gjør litt morsomt ut av at magen er blitt så latterlig stor nå, så jeg går rundt og tuller med at jeg betegner meg som en hvalross. Hvis det går an å føle seg som en hvalross tror jeg nemlig at jeg er kommet dit nå.. Haha! Føler jeg velter over alt jeg kommer over og at magen umulig kan bli noe særlig større nå. Føler meg rett og slett helt sprekkferdig. På bare noen uker ser jeg en helt sinnssyk forskjell.

Synes det er helt vanvittig å være vitne til hvor utrolig kroppen er - her har magen min strukket seg fra flat til gigantisk for et og et halvt år siden når jeg var høygravid med Leo, til å så bli flat igjen og deretter så svær som den er nå. Helt utrolig hvordan kroppen er laget! Så igjen bilder fra måneden før jeg ble gravid igjen i stad, og det er jo så rart at magen har vært så.. liten? Nå som jeg har gått gravid to ganger med så relativt kort mellomrom er tanken på å ikke ha en baby i magen egentlig ganske rar. Det skal bli godt å bli ferdig nå, altså! ♥



Jeg leste i går at to tette svangerskap visstnok gir en viss risiko for at ting kan sette i gang tidligere med det andre barnet. Vet ikke helt hva jeg skal tro om det, men jeg velger å ta det med en klype salt! Med fare for å høre ytterst sytete ut: Jeg tror jeg begynner å bli litt lei av å ha vondt. Jeg vil så gjerne løpe etter Leo, være aktiv, og å ha muligheten til å snu meg i sengen uten å brøle i søvne så jeg vekker Fredrik. Haha!


Jeg så på Leo som løp omkring her inne i leiligheten i stad. Tanken slo meg plutselig. Hvor rart det er at han også har ligget i magen min, at det ikke en gang er så veldig lenge siden, og at han er 50% meg og 50% min kjæreste. Det er bare absurd å tenke på at vi har skapt ham, at vi er grunnen til at han lever, smiler, leker og ler den herlige latteren sin. Og at alt vi har vært gjennom med ham, hvordan vi har sett han vokse og bli til en egen liten person, skal vi nå snart få oppleve på nytt med det nye familiemedlemmet ♥

Ha en fantastisk lørdag, alle sammen!

JEG VENTER PÅ DEG!

Jeg har herved et nytt favorittbilde! Herregud, jeg smeltet helt når jeg så Leo stå rolig borte ved vuggen til lillebror i dag og bare kikke mens han holdt i den. Heldigvis hadde jeg kamera tilgjengelig!

Hadde aldri trodd jeg skulle sitte her på 1,5 års dagen til Leo og vente lillebroren hans når som helst. Når jeg tenker over det synes jeg faktisk bare det er helt vilt!

Jeg kommer nok aldri til å forstå meg helt på mødre som angrer på å ha fått barna sine, og som savner livet de hadde før de fikk barn som bare det For jo, de finnes - men det er fryktelig tabulagt. Men jeg trenger ikke å forstå det heller, jeg trenger bare å akseptere det - og det gjør jeg uten problemer. Jeg ser ikke på de mødrene som dårlige mennesker, men mennesker som kanskje ønsker andre ting i livet enn hva jeg gjør. Og det er jo selvfølgelig greit - for vi er ikke like. Å bli mamma for meg er det beste som har hendt meg, og mammarollen ville jeg ikke byttet ut for noe.

Og når jeg ser på det nye favorittbildet mitt så klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg er! Hva om jeg ikke hadde hatt guttene mine?


"Jeg venter på deg lillebror, jeg gleder meg så masse til å møte deg nå ♥"

EN TUR PÅ FØDEN!

Hei dere!

Beklager sen oppdatering i dag, det har selvsagt sin naturlige forklaring. Kort forklart: På grunn av at jeg har hatt mye smerter dro vi på sjekk på føden i dag. Ting begynner å gjøre seg klart for fødsel. Eller - Kroppen min gjør, for det gjør den jo uansett, selv om jeg ikke skal føde naturlig så går jo ting sin naturlige gang og det er jo ikke akkurat noe man kan styre. Men jeg er ikke i fødsel, og vi er trygt hjemme igjen nå.

Jeg har derimot en del vonde, uregelmessige kynnere og en liten åpning, noe som heller ikke er uvanlig når man har gått gravid tidligere og det nærmer seg slutten av svangerskapet. Det gjør meg litt nervøs, men heldigvis vet jeg at vi bare er en liten kjøretur unna sykehuset hvis det skulle være noe som helst.

Jeg vil jo, som dere vet, gjerne at han holder seg inne et par uker til, men det er det jo ikke jeg som bestemmer. Haha! De gjør uansett ikke keisersnittet før jeg er i fødsel, hvis det skulle skje før datoen som er satt - så jeg håper bare jeg slipper å gå med vondt lenge og at smertene avtar slik at han holder seg inne til datoen. For akkurat nå har jeg det mildt sagt ganske ubehagelig. Jeg skulle i hvert fall ha lav terskel for å ringe føden om noe forverret seg. Så nå gjelder det bare å ta ting med ro!

Fredrik var med i dag og synes det var ganske spennende. Tror det begynner å gå opp for han at det nærmer seg nå. Det var så godt å ha han med på undersøkelsene i dag, jeg setter så uendelig stor pris på han!

Så håper jeg dere alle sammen har hatt en veldig god torsdag hittil. Klem!

JEG KLARER IKKE Å LA VÆRE..

Ja... Så skulle jeg jo ikke kjøpe mer babystæsj jeg nå da. Ser jo hvor lang tid det tok før jeg måtte se det slaget tapt.. Haha! Sånn er det. Jeg klarer ikke å la være, er livredd for at vi skal føle at vi mangler noe til Noah når han kommer så jeg forsøker å helgardere meg så mye som overhode mulig. Men så sørger jeg i hvert fall for at jeg kjøper ting som jeg vet at vi følte sist at vi ikke kunne hatt nok av. Litt ullsokker og diverse ble derfor med hjem til minsten, og noen fine nye pysjer til Leo! Og det trengs, for Leo vokser omtrent ut av klærne sine fortere enn jeg rekker å komme inn i ny svangerskapsuke..

Du må ikke vokse så fort, "lille" vennen min! Han er 18 måneder på onsdag og jeg nekter å innse at vi straks har en gutt på 1,5 år i hus.












Ellers er egentlig Leo helt frisk og fin igjen, men for å være helt sikker har han vært hjemme fra barnehagen i dag. Fredrik har hatt sykt barn dag, og vi har bare tatt det ganske med ro! Jeg lagde en kjempedeilig lunsj til oss i dag, og det er en av få ting jeg har orket i dag, sammen med den lille shoppingturen som jeg nå ser at jeg egentlig kunne vært foruten med tanke på formen min.

Jeg tror faktisk ikke at gutten vår holder seg inne i magen til vi er kommet til datoen for keisersnittet i oktober slik jeg har kjent det på kroppen de siste dagene. Dere skulle bare visst, nettene for meg blir et kapittel i seg selv. Haha, må jo bare le av det i ettertid. Så jeg prøver å lade opp. Kroppen min skriker at den må slappe av, og hodet mitt forteller meg at jeg må rydde, vaske og styre på i det uendelige. Fredrik tar mye ansvar her hjemme om dagen, så da får jeg jo i hvert fall ikke slitt meg helt ut. For om han ikke hadde vært her nå hadde jeg nok holdt på med vasking og diverse til sene natten. Skikkelig redebygging i gang her nå, altså ♥

Nei, nå skal jeg komme meg i seng her. Torsdag i morgen allerede, og det skal bli en så herlig dag. Det har jeg bestemt meg for!

DE FORTJENER DET!

Rommet til Leo er jo blitt så innmari fint nå som det er blitt helt ferdig, og da føles det litt vemodig å fortelle dere at han ikke skal ha det lenger om en 6 måneders tid. Altså - vi har jo for lengst bestemt oss for å ikke flytte fra leiligheten vi bor i nå til tross for at det kun er 2 soverom her, men guttene skal få vårt soverom, og Fredrik og jeg kommer til å flytte inn på det lille rommet som Leo har nå! Vi skal jo tross alt bare sove og oppbevare klærne våre på soverommet vårt, mens guttene kommer til å trenge den ekstra plassen til å leke og utfolde seg, og da bestemte vi oss likesågreit med en gang om at det ble mest rett å gjøre det slik.

Men vi skal ikke begynne med det helt enda, altså! Lillebror skal jo samsove med oss de første månedene, og Leo har ikke behov for all den ekstra plassen vårt soverom innebærer helt for seg selv, for han har jo i utgangspunktet godt med plass på sitt rom nå som det kun er han som bor der inne. Det blir bare litt i underkant når det skal inn to små på det lille soverommet han har nå, så derfor er det bedre at de begge får vårt når lillebror er blitt litt større, når de skal dele rom. Soverommet vårt er veldig stort, og Leo sitt en god del mindre, så det føles ikke helt riktig at Leo og lillebror skal måtte ha det lille soverommet når Fredrik og jeg tross alt ikke trenger den ekstra plassen vi nå har. Vi tenker å begynne med innredningen, innkjøp og flytting av møbler når Noah er omtrent 6 måneder gammel - så håper vi at det fungerer godt at de deler rom, hvis ikke får vi rett og slett bare ta det derfra og finne en løsning hvis det eventuelt skulle bli et problem ♥

Blir morsomt å innrede det som kommer til å bli et såpass stort barnerom til de små! Masse leker og masse plass, det fortjener de. De fortjener bare det aller beste, og jeg skal gjøre alt for at de får det perfekte gutterommet som de forhåpentligvis vil stortrives i. 

Men jeg legger virkelig ikke skjul på at jeg gleder meg stort til vi kan kjøpe noe eget i fremtiden. Vi trives så godt her i Larvik, og jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo noen andre steder, så vi kan absolutt se for oss at vi kjøper hus her om noen år. Enn så lenge er vi kjempefornøyde med hvor vi bor nå, og ser ingen grunn til å flytte før den tid!




Håper alle har hatt en koselig onsdag hittil, vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag! 

Klem

PAPPAS LILLE GUTT!

Leo kommer løpende inn fra gangen etter vi har kommet inn fra barnehagen, og nå har han nesten lært seg å ta av skoene sine selv. Han elsker skoene sine, og prøver stadig vekk å få dem på på egenhånd. Når han får det til er han så stolt at han nesten sprekker når han tripper foran oss for å vise seg frem, selv om høyre skoen er på venstre ben og venstre sko er på høyre ben. Haha!

Han har vært en tur ute på rommet sitt og fått dratt med seg noen leker ut på stuen, hvor jeg sitter. Han tar med seg kosebamsen sin og setter seg ved siden av meg i sofaen før jeg spør han om han har kost seg i barnehagen i dag. "Mhm!" Svarer han før han nikker på hodet sitt og ser opp på meg.

Mamma har savnet deg så fælt i dag, Leo! Jeg ser spørrende bort på ham der han sitter ved siden av meg mens han koser med bamsen sin. "Har du savnet mamma også eller?" spør jeg.

Han ser meg rett i øynene før han får tidenes største smil om munnen sin.
"PAPPA!" Utbryter han.

Leo som insisterte på å prøvesitte lillebror sin vogn!


Jaja, så hadde han i hvert fall savnet en av oss, da ;-) Pappas lille gutt ♥

AKKURAT DET JEG TRENGTE!

God tirsdag, alle sammen!

I dag sto jeg opp sammen med guttene når de skulle dra avgårde til barnehagen, og vi hadde en koselig start på dagen mens solen skinte inn gjennom de store vinduene i stuen. Når man først er kommet seg opp av sengen, enda hvor tidlig det egentlig er, så er det faktisk ikke så aller verst altså.

Plutselig var klokken 08:00 og guttene dro avgårde etter mange hadeklemmer. Jeg fikk slappet av hjemme og sov noen timer, noe som virkelig var nødvendig for meg i dag, før jeg vagget avgårde ned til byen på vei til jordmortimen min i 12-tiden. Og nå snakker vi skikkelig vagging, jeg føler meg rett og slett som en pingvin når jeg går bortover gatene nå, og det blir verre for hver dag som går. Haha! Timen min var klokken ett, og den gikk helt strålende. Den nest siste kontrollen min hos jordmoren min! Litt vemodig var det, men så har jeg jo enda en kontroll igjen, og godt er det. Alle prøvene vi tok i dag var så og si perfekte, og vi merket begge at han har vokst veldig mye bare fra sist kontroll!

Jeg fikk også med litt ammeinfo og et lite gravidmagasin fra jordmoren min, og klarte ikke å dy meg når jeg gikk innom butikken på vei hjem fra kontrollen - jeg måtte selvfølgelig kjøpe med det nye favoritt-babymagasinet mitt også! Så jeg koste meg skikkelig når jeg var hjemme en liten halvtime før jeg skulle opp for å hente Leo i barnehagen. Bare det å slappe av med et pledd på sofaen sammen med snacks og masse lesestoff om baby og den siste tiden som gravid. Skikkelig koselig ventetid, og akkurat det jeg trengte i dag ♥










Leo var altså så blid når han kom hjem i dag! Og enda blidere ble han når Fredrik kom hjem fra jobb også. Nå er plutselig alt så fryktelig tungt med den svære magen i veien, og det at jeg de siste nettene har hatt mye vondt bidrar jo også til at jeg bruker mye tid til å slappe av. Selvfølgelig kommer også den dårlige samvittigheten for at jeg ikke får lekt like mye med Leo som jeg skulle ønske at jeg kunne..

Nå håper jeg bare at jeg har slappet av nok i dag til at kroppen føles litt lettere etter hvert. Det blir uansett veldig fint å tilbringe tid med mine fine to i dag! Nyt tirsdagen ♥

EN LITEN OPPSUMMERING!

God mandag, dere! Jeg glemte helt å ha oppsummeringen av forrige uke i går, så her kommer den. Håper forresten alle sammen har hatt en fin start på den nye uken i dag ♥

STØRSTE HØYDEPUNKT:

Ultralyden og det å få vite at ting ser helt bra ut etter oppfølgingen vi har hatt, var definitivt et av ukens største høydepunkt. Ellers var det kjempekoselig å få mamma på besøk igjen, og de koselige dagene vi fikk med henne her i Larvik!


BESTE INNKJØP:

Dette er riktig nok ikke forrige ukes beste innkjøp, ettersom jeg kjøpte denne for et par måneder tilbake - men jeg har jo faktisk helt glemt å vise dere den! Tidenes fineste tyggeleke til lillebror. Formet som en liten elefant ♥


BESTE BILDE:

Leo har fått en ny greie for såpebobler. Han elsker dem! Står flasken på stuebordet tar det aldri lang tid før han kommer bort til enten Fredrik eller meg, hvorpå han strekker armene sine ut og rekker oss flasken med såpebobler mens han snakker litt for seg selv. Med andre ord gir han tydelige tegn til hva han vil vi skal gjøre: Blåse såpebobler. Og SÅ morsomt som han synes det er! Han klapper i hendene og smiler, og prøver selvfølgelig å få tak i dem. Jeg fikk et lite blinkskudd mens vi holdt på med dette her om dagen, og det er nok ukens beste bilde.


GLEDER SEG TIL: Har gledet meg til jordmortimen min i morgen helt siden forrige uke! Jeg er blitt litt mer nervøs nå det siste døgnet ettersom jeg får flere og flere kynnere og mer og mer nedpress for hver eneste dag som går. Men sånn er det bare, det er jo noe som hører med på slutten av graviditeten. Gleder meg uansett veldig til timen i morgen, det er like koselig hver gang!


NEDTUR: Forrige ukes nedtur må ha vært det at Leo har vært syk. Det at det er mye sykdom første barnehageåret var virkelig ingen spøk, og det kommer som kastet over oss hver gang. Heldigvis rakk jeg å bli mye, mye bedre før Leo plutselig også var dårlig denne gangen. Sykt barn er noe av det vondeste! Man føler seg så hjelpeløs.. Heldigvis (!) var det ikke lange tiden han var veldig syk, så allerede i morgen igjen er det tilbake i barnehagen. Det tror jeg han gleder seg stort til! Han trives så godt og det gjør meg så glad. Jeg gleder meg så mye allerede nå til å hente han når dagen hans i barnehagen er over, og det å se hvor utrolig glad han er for å se meg igjen etter han har kost seg i barnehagen - det er virkelig noe av det aller beste.

God klem!

JEG LEGGER IKKE SKJUL PÅ SANNHETEN!

Jeg er klar over at jeg har en blogg som gjenspeiler min personlighet ved at den er positiv. Det er fordi jeg har lært meg å se på det lyse uansett hvor mørkt ting skulle se ut. At jeg gjør det beste ut av det uansett hvilken situasjon jeg skulle befinne meg i, og jeg velger å akseptere det slik det er.

Jeg synes det er trist når jeg får høre at noen mener jeg lager et glansbilde av virkeligheten på bloggen min. Jeg føler overhode ikke at jeg gjør det. Jeg legger ikke skjul på sannheten her på bloggen. Jeg prøver ikke å fremstille ting annerledes enn det de er. Jeg kan skrive om våkennetter med sykt barn og null søvn på flerfoldige netter. Jeg har skrevet om amming og hvordan jeg følte meg som en mislykket mor som ikke fikk det til. Jeg har skrevet rett fra levra (og rett fra hjertet) helt siden jeg startet å blogge.

Vi skal ikke mange måneder tilbake i arkivet mitt for å lese om den tøffeste perioden i livet mitt, helt uten filter. Livet mitt har aldri vært "perfekt", og jeg tror egentlig ikke at jeg ville valgt et såkalt perfekt liv fremfor det jeg har nå, uansett hva. Det gir meg mye mer at jeg av og til skal gå gjennom dager som føles ut som bånn i bøtta. Dårlige dager hvor tårene sitter løst, og dager hvor «alt» går galt. Jeg tror det lærer meg mer, som mamma og som menneske. Jeg tror det ville vært kjedelig om alt skulle vært så himla fint og flott hvert eneste sekund, hver eneste dag i året. Har man ikke oppturer og nedtuer i livet, både følelsesmessig og fysisk sett; så er man jo strengt tatt ikke i live.

Snart skal jeg gjennom den største berg-og-dalbanen jeg noen gang har opplevd, for andre gang. Jeg skal bli mamma igjen, og jeg kjenner meg rimelig sikker på at jeg kommer til å kjenne på det såkalte mammasjokket slik jeg gjorde sist. Jeg sitter allerede nå med følelsen av at jeg kommer til å tenke "Å, ja. Det var sånn det var å ha en nyfødt!" etter han er kommet til.

For det å bli mamma var et sjokk sist, og det kan godt hende det blir det denne gangen også. Det vet jeg jo ikke. Men jeg vet en ting, og det er at jeg aldri skal legge skjul på sannheten her inne. Jeg skal ikke være en av dem som gråter meg i søvn fordi jeg er så sliten, måtte det være på grunn av tobarnsmamma-rollen, eller at jeg føler meg som en ubrukelig mamma - Samtidig som jeg unnlater å skrive om alt som ikke er positivt ladet her inne.

Det skal jo faktisk være virkeligheten dere leser om, og ikke et glansbilde som er konstruert opp for at flest mulig skal synes at "det er fint og ser fint ut". Virkeligheten er jo fin den også - selv om jeg nekter å tro at den innebærer at ting alltid går på skinner, hver eneste dag i året, for absolutt alle. For det tror jeg ikke den gjør for særlig mange.

Jeg vil ikke bli ansett som inspirerende fordi jeg fremstiller livet mitt perfekt. At leiligheten vår alltid skulle vært plettfri, at frokosten til Fredrik og jeg, som de småbarnsforeldrene vi er, skulle sett ut som en hotellfrokost, og at hjemmet vårt skulle sett ut som noe som er tatt rett ut av et interiørmagasin. Jeg vil i så fall bli ansett som inspirerende fordi jeg vet at uansett hva som skjer i fremtiden, så skal vi klare oss gjennom det. Og fordi jeg tør å være åpen om at ting ikke alltid er greit. Å være mamma er ikke bare en dans på roser. Men at jeg gjør det beste ut av det uansett, hver bidige dag, fordi mitt største ønske er å kunne være den beste mammaen jeg kan være.


ET FANTASTISK MINNE!

Hei alle sammen!

Den helgen her har virkelig bare fløyet forbi - var det ikke akkurat fredag?! Mandag igjen i morgen, og i dag er det den 18 september. Dere som har fulgt meg en stund vet jo at min termindato er 18 oktober - hvilket er nøyaktig en måned til i dag. Rart? Gjett om! 

I den anledning gikk så jeg igjennom bilder fra når det var nøyaktig en måned til termindatoen jeg hadde med Leo, når jeg gikk gravid den gang, og jeg fant igjen et koselig bilde av Fredrik, babymagen og meg. Det tok ikke lang tid før vi bare så oss helt nødt til at vi selvfølgelig måtte ta et slikt bilde nå også - i dag, med en gang! Vi fikk rotet frem de samme klærne vi hadde på oss den gang bildet ble tatt for ca 1,5 år siden, og jeg fikk smått kastet på meg litt sminke, og før vi visste ordet av det satt vi igjen med enda et fantastisk minne fra dette svangerskapet! ♥

En måned før termindato i dag, september 2016 ↓

En måned før termindato med Leo, februar 2015 ↓

For bilder er fantastiske minner. Jeg er så glad for at jeg har tatt så mange av dem både dette og sist svangerskap når jeg gikk med Leo. Minner foreviges, og det er alltid like herlig å se tilbake på de i ettertid. Jeg tar meg selv ofte i å kikke tilbake i arkivet her på bloggen bare for å se på gamle bilder av Leo og minner jeg alltid vil ha av oss som en familie og det vi har gått gjennom. Og dette minnet måtte jeg selvfølgelig dele med dere også, selv om bildet egentlig bare var tiltenkt som et minne som vi kunne ha liggende her hjemme ♥

Klem!

ENDELIG EN LITEN OPPDATERING..

Endelig lørdag! Eller, endelig og endelig - jeg føler vel egentlig at det var lørdag i går jeg da. Og endelig ny bloggoppdatering! Skulle selvfølgelig ønske jeg kunne oppdatere dere som vanlig om dagen, men det er ikke så lett når både Leo, Fredrik og jeg blir syke i hytt og gevær. Det tar jo liksom aldri slutt heller. Haha.. Sånn er det. Kjipt, men!

Jeg er inne i ny svangerskapsuke i dag også, som hver lørdag, og det er kun omkring 3 uker igjen av graviditeten. Puh! Tanken er ikke så alt for verst, for å si det sånn :-)

Her har vi hatt god utbytte av helgen allerede. Et rent og fint hjem, samt masse kos med Leo, lek, og andre morsomheter.

Vi brukte litt av gårsdagen etter Leo var lagt på å se på eldgamle episoder av programmet "unge mødre" og... Ja.. Fredrik skulle egentlig spille litt mens jeg skulle se på programmet på pcen, men vi endte opp med å sitte å se på det begge to - ganske overrasket over innholdet i programmet! Fredrik lo en litt halvsjokkert latter når vi hadde sett 4 episoder i den aller første sesongen, og sa bare følgende "Eh Jessica, det er ikke akkurat så veldig rart folk har fordommer om dette er det folk forbinder med unge mennesker som får barn" og jeg tror nok han har rett i det. Jeg for min del håper det er mye klipping og redigering inne i bildet! Satt faktisk igjen med en skikkelig vond smak i munnen, ikke noe koselig i det hele tatt. Og det er i grunn litt rart - for de nyeste sesongene jeg har sett på tv har vært noe helt annet, det har jo faktisk vært både koselig og morsomt å se på!

Men nok om det - vi skal veldig snart spise koselig lørdagsmiddag, noe jeg gleder meg veldig til. Det er noe med den tiden man får tilbrakt sammen i helgene som en familie, ingen stress og ingen mas om at vi skulle ha gjort ditt og datt! Vi kan samles og bare nyte tiden, samtidig som vi vet at vi har fri hele dagen i morgen også før hverdagen er tilbake. Og jeg elsker hverdagen, det har jeg lært meg! - Men helg er slett ikke verst det heller altså.



Leo har forresten blitt tidenes mammadalt nå i det siste, vil opp til meg hele tiden for å kose og bare bli båret. Det er ikke bare bare å skulle bære på en gutt på 12 kg nå merker jeg, spesielt ikke nå som lillegutt i magen også er blitt rimelig stor (Og tung!)- men det er jo så innmari herlig. Vet jo at man skal være forsiktig med å løfte så mye tungt nå som jeg er kommet såpass langt i svangerskapet også, men det er ikke lett å si nei til ham når han kommer bort til meg og strekker armene høyt opp mot meg med håp i blikket. Haha! Han er jo blitt så selvstendig på så kort tid, så det er så godt å se at han fortsatt ikke er blitt så stor og selvstendig at han ikke har noen tid til å bare slappe av hos mammaen sin ♥

Kos dere med lørdagen og resten av helgen. Klem!

ULTRALYD: SISTE MØTE MED LILLEBROR FØR HAN ER HER!

God kveld alle sammen!

I dag har vi vært på den aller, aller siste ultralyden dette svangerskapet. Vi har blitt oppfulgt med ekstra ultralyd i noen uker nå på grunn av noe som jeg har tatt et valg om å holde utenfor bloggen for skåne gutten vår - og kan nå meddele at han er helt frisk og fin, men at de var pliktet til å følge dette opp. Det var ikke nødvendig med flere ultralyder, men barnelegen på sykehuset vil gjøre en ordentlig sjekk etter han er kommet til verden uansett. Det er veldig betryggende og godt for oss, og vi dro fra ultralyden i dag med en god følelse av at vi virkelig ikke skal trenge å bekymre oss mer.

For å si det sånn, det er trangt om plassen i magen nå! Vi så ikke så mye til Noah i dag, men det var likevel veldig koselig å være på ultralydundersøkelse. Det er det jo alltid, når man får noen glimt av de små som ligger inne i magen veldig snart klar til å komme ut til verden. Fredrik og Leo var med, og når hun holdt på med undersøkelsen så sto Leo og Fredrik ved siden av meg, og Leo begynte å peke på skjermen hvor lillebror kom smått til syne. Det var koselig, det! 

I dag ble "lille" Noah estimert til å veie 2900 gram og han nærmer seg 3 kg allerede! Jordmoren som foretok ultralyden og estimeringen trodde at han vil være 4 kg når han kommer til verden, med andre ord like stor og flott som storebroren hans var ♥ Blir spennende å se. Hun lo litt av hvor mye han hadde lagt på seg de siste ukene. I svangerskapsuke 29 var han i underkant av 1200 gram. Haha! Han hadde det så godt der inne atte hjelp! 


Nå skal Fredrik og jeg ha en rolig kveld etter en lang og fin dag, med god mat, kos og en stor trygghetsfølelse etter dagens ultralyd. Ha en nydelig fredagskveld, alle sammen!

KROPPEN ETTER EN FØDSEL

Når jeg våknet i dag tidlig, sjekket jeg etter hvert mobilen min. Og jeg ender som vanlig opp med å scrolle meg nedover facebook-feeden min. Og plutselig dukker det opp: Fotballfrue har postet et bilde av kroppen sin 4 dager etter fødsel!

For vet dere hva? Tenk at det finnes faktisk mødre som går gjennom både ett og to svangerskap uten at man egentlig kan se på det kroppene deres - Og hadde ikke media hatt et så ekstremt stort fokus på å hylle hengemager og strekkmerker, så hadde kanskje flere vært klar over at mammakroppen ikke er en og samme kropp, men at det er en samlebetegnelse på alle de forskjellige kroppene man kan ha etter å ha båret frem et barn. Og at alle selvfølgelig er like flotte og unike, akkurat slik de er! UANSETT hvordan de ser ut.

Det møter meg daglig.

«Lise (27) viser stolt frem hengemagen» eller «Petra (35) bryr seg ikke om strekkmerkene» i god blanding med "Slik blir kroppen etter et svangerskap" sammen med bilder av overnevnte. Artiklene overfaller meg når jeg sjekker diverse sosiale medier, og de blir delt i hytt og pine. Joda, det er fint og flott at vi hyller disse mødrene for kroppen deres, for det skal vi jo i utgangspunktet selvfølgelig gjøre med kropper i alle størrelser og fasonger - men er det riktig at den evige hyllesten av kropper med løs hud og hengemage etter et svangerskap skal gå på bekostning av andre type kropper og aksepten for den?

Bare følg nøye med i kommentarfeltet under bildet til fotballfrue ettersom kommentarene kommer tikkende inn. Spørsmålene om "Hvorfor hun har et slikt behov for å vise seg frem" kommer garantert. Jeg har sett det før en million ganger, og jeg kommer garantert til å se det igjen.

Men disse mødrene med strekkmerker og hengemage - de får ikke disse spørsmålene. De blir bare hyllet, de. Hvorfor er det slik? Jeg postet selv et bilde av meg i en badedrakt når det var 9 måneder siden fødselen - og dessverre for meg, hadde ikke kroppen min fryktelig synlige tegn til at jeg hadde båret frem et barn for under ett år siden. Jeg fikk slakt så det holdt! Spørsmålet jeg satt igjen med var: Hadde jeg fått samme slakt om jeg hadde hatt 10 synlige ekstra kg, og magen full av strekkmerker? Mest sannsynlig ikke.

For hvorfor må egentlig fotballfrue ha et svar på hvorfor hun vil vise seg frem, om ikke mødrene med hengemage trenger det? 

Akkurat som at de som ikke har fått hengemage etter svangerskapet sitt kan noe for at de ikke har fått det. "Beklager at jeg ikke fikk strekkmerker", liksom!

Vi skal hylle mammakroppene våre for alt de er verdt. De har gjort en like fantastisk jobb, alle sammen. Det kan ikke måles ut i fra hvordan kroppene våre ser ut. Hengemage eller ei. Men Caroline Berg Eriksen kan ikke noe for at hun ikke har masser av løs hud eller strekkmerker på magen sin eller på kroppen sin generelt etter svangerskapet sitt.

På samme måte som at de som får kroppen sin merket etter et svangerskap, på den ene eller den andre måten - ikke kan noe for det.

Alle skal få lov til å være stolte over kroppen sin etter å ha båret frem et barn, uansett pokker hvordan de ser ut. Vi skal få lov til å vise oss frem! Vi skal få lov til å være stolte!

Og vi skal ikke måtte trenge å forklare oss, uansett hvordan vi ser ut. Vi må snart klare å akseptere at vi ikke er like, og at vi aldri vil bli helt like. Vi er forskjellige, vi kommer i alle størrelser og fasonger, og det samme gjør kroppene våre etter endt svangerskap. Vi kommer ikke unna det uansett om vi velger å kun fremme gjennomsnittskvinnen. Og det faktumet at vi er forskjellige synes jeg vi bør omfavne, ikke kritisere. Vi må tørre å vise oss frem, uansett hvordan vi ser ut, og med det vise alle unge jenter som vokser opp i dette fryktelig utseende-fikserte samfunnet at man er fin og bra nok uansett hvordan man ser ut. Og at ingen kropper er bedre enn andre.

Jeg er, akkurat som fotballfrue, så innmari lei av det evige fokuset på hvordan mammakroppen "egentlig ser ut" 

For vet dere hva? Det er det faktisk ikke et fasitsvar på!


Foto: Caroline Berg Eriksen

DETTE KOMMER JEG IKKE TIL Å SAVNE VED Å VÆRE GRAVID!

I dag fikk jeg høre følgende "Jeg blir så verpesyk av å lese bloggen din, men jeg må vente litt med nummer to: Jeg TRENGER en liten påminnelse om hva du ikke kommer til å savne med å gå gravid for å friske opp hukommelsen!" Så her kommer tingene jeg definitivt ikke kommer til å savne med å være gravid:

- Den ekstreme trettheten. Den er jo der uansett hva! Og da mener jeg faktisk_uansett_hva. Det hjelper rett og slett ikke hvor mye jeg har sovet, 24 timer i strekk eller 5 - for jeg kan likevel sovne på sofaen om jeg bare blunker litt for lenge..


Gravid i uke 13 ↑

- Å våkne til at Fredrik utbryter "Hva i alle dager er det du GJØR?" klokken halv tre på natta fordi jeg stuper ut av sengen automatisk på grunn av leggkrampene som kommer som kastet over meg når jeg ligger og sover. Så ender jeg opp med å stå oppreist på soveromsgulvet mens jeg høytlytt roper "au", og Fredrik sitter igjen som tidenes spørsmålstegn.

- Å være en tikkende hormonbombe. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at det til tider har vært helt vanvittig dette svangerskapet. Først blir jeg forbanna på Fredrik som ikke har båret ut tallerkenen sin fra stuebordet, så dukker det opp en reklame på tv som får meg til å hylgråte fordi det er så rørende med de små babyene på bleiereklamen, deretter oppdager jeg at jeg har fått pakke i posten og blir helt overlykkelig - før jeg i neste øyeblikk begynner å gråte av dårlig samvittighet fordi jeg ble så sint på stakkars Fredrik. Haha!


- At magen rett og slet kan være skikkelig i veien! Jeg har i skrivende stund kun fire (!) gensere som passer over gravidmagen nå, og klesskapet mitt er egentlig fylt til randen og vel så det altså. Dessuten er det et herk å skulle komme seg frem på parkeringsplasser om noen biler har parkert litt for nærme den du skal ut av, og ikke en gang få meg til å snakke om det å barbere leggene og å få på seg sokker. Mission impossible, for å si det sånn.

- Fremre bekkenløsning og andre morsomme bekken og symfyse-plager. Den deilige fornemmelsen av at noen har slått deg med all sin makt med et balltre i underlivet er nok ikke noe jeg kommer til å savne nevneverdig, nei.

- Det å ikke kunne spise akkurat hva jeg vil. Jeg snakker selvfølgelig om alt man ikke kan spise når man er gravid, for den listen er ikke akkurat kort. Nei- mat under svangerskapet er spekemat, kjøtt som ikke er ordentlig gjennomstekt, roastbeef, sushi/rå fisk som ikke er fersk (Og hvordan vet man egentlig at stedet som selger sushi ikke har hatt den liggende bare litt for lenge?..) samt at man må passe på mengder koffein man får i seg, og ikke spise oster som ikke er laget av pasteurisert melk - listen fortsetter. Jeg følger absolutt alle råd fra matportalen som den største selvfølge, det skulle virkelig bare mangle når jeg tross alt kun går gravid i 9 måneder - Men jeg må innrømme at jeg ikke akkurat kommer til å savne å måtte gjøre det. Haha!


- Alle bekymringene for om alt er som det skal med den lille... Gud! Hva om det skjer noe galt? Hva om det skjer den lille noe når han ligger i magen min? Har jeg kjent litt lite liv i dag? Det stikker i brystkassen min når jeg tenker tanken. Etter masse dytting på magen og noen minutter som egentlig føles ut som en evighet - Kjenner jeg et skikkelig spark og kan puste lettet ut! 

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du ikke kommer til å savne, om du selv er gravid! Ha en fantastisk kveld videre ♥

PLUTSELIG BLE DET LITT SKUMMELT!



Hei dere, håper dere har hatt en god torsdag så langt! Her har jeg brukt mye av dagen på en lang gåtur ute i et nydelig vær, med en fryktelig aktiv liten krabat i magen. Han har vært helt i hundre, og når han sparker nå om natten så holder han meg våken lenge av gangen. Av og til sparker han så mye at det faktisk gjør skikkelig vondt! Så en sterk liten gutt er han i hvert fall. Lurer på hvor mye han veier nå!

Disse to nydelige bodyene møtte meg i postkassen i dag, og det er vårt aller siste innkjøp til babyen. Jeg bestilte disse for godt over to måneder siden, og hadde egentlig glemt av de litt. Men tenk det? Det aller siste vi skal eller i det hele tatt trenger å ha kjøpt til ham før han er her med oss. Jeg som husker tilbake til når jeg var 12 uker på vei og hadde sååå god tid til alt. Nå kan jeg se på maten vi har i kjøleskapet og se at det er flere ting som har utløpsdato etter datoen for når vi skal være så heldige å få treffe ham! Det er en herlig følelse, det ♥

For man tror jo kanskje at man har god nok tid i massevis til å forberede seg mentalt og til å bli så klar som bare det når man får beskjed om at det er 9 måneder til man skal bli mamma eller pappa, for andre eller for første gang. Men, den gang ei. Hvordan vet man at man er helt klar for det? Jeg kjenner meg klar, men samtidig kjenner jeg at jeg synes det er skummelt, selv om det er andre gangen jeg skal bli mamma. Selv om jeg har vært gjennom dette en gang tidligere.

Jeg er med i flere termingrupper på blant annet Facebook, og det har allerede dukket opp noen babybilder av nyfødte små som i løpet av de siste dagene har kommet til verden, selv om det enda har vært noen få uker igjen til termin. Når jeg fortalte Fredrik om dette ble han rimelig stressa - enda han har gitt tydelig uttrykk for at han har vært rimelig utålmodig nå den siste tiden. For nå, allerede?! Sånn.. På ekte? Hva om det skjer her før tiden er inne også, og vi bare plutselig MÅ være klare. Det er en litt skummel følelse, men samtidig er det så utrolig fint!

DETTE SER JEG FREM TIL!

Okei - La meg legge bort snakk om graviditeten for bare en liten stund: Dette ser jeg frem til akkurat nå:

JULEN 2016

Julen er uten tvil min favoritt-høytid. Stemningen, maten, og kosen sammen med familie og de nærmeste. Jeg elsker det, og kan nesten ikke vente til julen 2016. Det er jo faktisk ikke mange måneder igjen en gang, tenk det. Leo sin første jul i fjor var utrolig vellykket, jeg følte egentlig at julen bare ble enda bedre når den ble tilbrakt med den lille, smilende gutten som ikke hadde lært seg å gå enda. Jeg har kanskje bare opplevd èn jul med barn hittil, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at julen ga meg mer etter jeg fikk Leo. En enda større glede ♥

2017 - NYTTÅR!

Nyttårsaften er også noe jeg virkelig ser frem til. Å se tilbake på året og alt som har skjedd, og å sitte igjen med følelsen av at årene bare raser avgårde. Jeg kjenner på akkurat den følelsen hvert eneste år, og i ettertid prøver jeg alltid å tenke at jeg må huske på hvor fort tiden har gått når vi plutselig er inne i et nytt år, fordi det går faktisk fortere og fortere for hver nyttårsaften som går. Plutselig er vi vel i 2020!

I år som i fjor skal nyttårsaften tilbringes hjemme her. Jeg skal lage nyttårsmiddagen akkurat som i fjor, og vi skal sørge for at barna koser seg så mye som mulig. Kanskje vi inviterer noen venner og familie på middag også? 



VÅR FØRSTE FAMILIEFERIE

Det er jo strengt tatt på tide! Vi har planer om å dra på ferie alle mann til sensommeren neste år, og jeg synes det er så utrolig spennende allerede. Vi har sett litt på hvor vi kunne tenkt oss å dra, og er ikke sikre enda - men vi satser på å få bestilt oss ferie i løpet av vinteren. Pappa fortalte meg at det kanskje kunne komme til å bli litt kaotisk å dra på ferie med to små, men hvem vet - jeg tror det kan bli helt supert. Bare det ikke er alt for varmt og alt for lang flytur. Eller er jeg fryktelig optimistisk nå? Vi finner vel ut av det i løpet av månedene frem mot sommeren igjen, og håper på at det blir en vellykket tur uansett hvor vi finner på å dra ♥

BURSDAGER OG MERKEDAGER

I månedene og året som kommer har jeg litt å styre med. Farsdag i november for Fredrik, 2-årsdagen til Leo i mars, barnedåp i januar/februar for minsten, og ikke minst Fredrik sin 20-års dag i januar. Skal jeg dra den enda lenger, har vi jo en ettårsdag om ganske nøyaktig ett år snart også - men så langt frem i tid vil jeg ikke tenke enda ;-)

Jeg elsker jo som dere vet bursdager og merkedager, det å gjøre skikkelig stas på de jeg er glad i og å utnytte muligheten til å vise dem hvor mye de betyr for meg. Jeg er vokst opp med å ta sånt, både bursdager og merkedager, veldig høytidelig - Og det er noe jeg vil ta med meg videre i min egen lille familie. Jeg er virkelig glad i å styre og ordne med alt sånt, og gjør det med stor glede og masse planlegging. Haha!



Det var i hvert fall litt av det jeg og vi ser frem til i løpet av det neste året! Jeg kunne skrevet om slikt som dette i evigheter så mye som jeg går og gleder meg over, men dette får holde. Haha!

Vi har hatt en kjempefin dag i dag. Leo er i seng for lengst, og Fredrik og jeg har bare en avslappende stund før vi skal legge oss om ikke så alt for lenge. Det trengs virkelig med hvile her i hus om dagen, så vi prøver å få ladet opp litt ekstra ved å legge oss litt tidligere enn vanlig! Fredrik har siste dag på jobb i morgen før han får en litt tidligere helg, siden vi skal inn på sykehuset på fredagen for ny ultralydundersøkelse og oppfølging. Mamma har også dratt hjemover til Gjøvik i ettermiddag, og vi gleder oss til neste gangen vi sees, da er hun nemlig bestemor til to!

Håper dere har kost dere i dag. Gleder meg til å oppdatere dere mer i morgen ♥

HÅPER VI KAN VENTE MED BARN NUMMER TRE!

Jeg har fått en del spørsmål om dette, så nå tenkte jeg å skrive litt om det i et eget blogginnlegg. Selv om det er litt personlig! For det er det jo. Men jeg har jo selv valgt å dele så mye som jeg har: At jeg også dette svangerskapet ble gravid til tross for riktig bruk av prevensjon - og da må man jo regne med at det kan komme til å dukke opp spørsmål omkring dette i ettertid. For hva skal vi gjøre etter jeg har fått babyen nå, når jeg allerede har blitt gravid på prevensjon to ganger?

Det er ikke «bare bare» å få en baby, og det er absolutt ikke noe jeg på noen som helst måte "tar lett på". Barnet skal vokse opp, og barnet skal følges opp. Ordentlig!

Barnet skal ha et trygt og godt hjem, gode fremtidsutsikter, og gode rammer rundt seg. Dette høres kanskje litt hardt ut, men kjærlighet er jo ikke alltid nok. Jeg er sikker på at de aller, aller fleste (Oppegående) foreldre elsker barna sine til døden - Uavhengig av hvor gamle de er og hvor de kommer fra. Men det å ha kjærlighet for barnet sitt er ikke synonymt med å være en god omsorgsperson. Rusmisbrukere som ikke får til å gi opp livsstilen sin som misbrukere elsker nok barna sine like høyt som jeg gjør - men det er ikke dermed sagt at de er de beste omsorgspersonene for sine barn. For Guds skyld, misforstå meg ikke - det aller viktigste er kjærlighet. Men barn trenger mer enn bare det!

Det er viktig å kjenne sine begrensninger. Slik er man en ansvarlig forelder. To barn er nok i første omgang for oss, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg ikke blir gravid på en veldig god stund etter at babyen er kommet. Nummer tre vil nok kanskje bli et tema om noen år, eller kanskje aldri. Jeg kan godt tenke meg et nytt barn i fremtiden etter å ha fått mine to små, og etter at de har vokst til - Men det vil jeg ikke si noe mer om før vi har fått kjenne på hvordan det er å følge opp to små, og ikke minst før jeg har fullført videregående (!) 

Selvfølgelig må jeg gjøre det jeg kan for at vi ikke skal ha et nytt barn med det første, og det samme må Fredrik. Og selvsagt har jeg tenkt på at jeg ikke kan bruke hormon-prevensjon da kroppen min tydeligvis ikke har virkning av dette i det hele tatt. Det er noe vi bare må forholde oss til, og vi håper virkelig (!) for all del at en eventuelt neste graviditet skal ha vært planlagt fra vår side på forhånd ♥

GJESTEINNLEGG AV MIN MAMMA

Å være en bestemor.

Når du fylles av en enorm lykkerus og uforbeholden kjærlighet til noen som ikke er ditt barn, da er det ditt barnebarn.


Det er vanskelig å glemme den varme sommerdagen i juli 2014, når jeg skulle være med Jessica til legen for å prøve å finne svar på hvorfor magesmertene ikke ville slippe. 

Det er vanskelig å glemme det umiddelbare sjokket, rommet som et øyeblikk gikk rundt, og verden som plutselig ble forandret - for alltid.

Å være en bestemor innebærer nødvendigvis at man allerede er en mor, med alle de gleder, bekymringer og til tider dårlig samvittighet det fører med seg. Så kommer det lille barnebarnet man forelsker seg så dypt og inderlig i, som opptar deg i tanker og handlinger - daglig. Og tro endelig ikke at bekymringene opphører selv om det ikke er ditt eget barn. De blir snarer tvert i mot sterkere! 

Å være en bestemor gir også uante muligheter til å skjemme bort, tolerere rot og matsøl, samt slippe å sette så mange grenser og ikke måtte si nei! Det er noen av de mange bonusene som en bestemor får.

Ulempen er definitivt å bo 24 mil unna både liten og stor, det er utvilsomt en stor frustrasjon i alt det hyggelige. Savnet og lengselen er nesten ikke til å holde ut..

Jeg tar meg i det, hver eneste gang jeg passerer Sandefjord -at jeg ikke får kommet meg fort nok den siste biten inn til Larvik. Savnet blir med ett uutholdelig, og jeg bare må se dem nå, og med en eneste gang!

Men gleden, den enorme gleden når man kommer inn døra og får holde rundt dem begge, kysse, kose og klemme på den lille myke kroppen som smiler til deg og stikker en pekefinger i nesa di - det er det ikke mye som slår. 

Da er det så godt å være bestemor!

PAPPAKOS!

Hei dere!

Nå som mamma er her, prøver jeg å få unnagjort mest mulig her hjemme av det praktiske. Det er veldig greit med litt bærehjelp og diverse nå som jeg er høygravid. Møbler skal inn og ut, pappesker skal bort og vekk, og ting skal forhåpentligvis ENDELIG komme helt i orden og på plass her hjemme. Dritt lei av å ikke ha absolutt alt 100% i orden, men nå etter hvert som tiden har gått har jeg begynt å lure om jeg egentlig noen gang kommer til å bli helt ferdig og fornøyd med absolutt alt her? Jeg har mine tvil, nemlig! Haha :-)

Å få orden på ting er nemlig heller ikke så lett med ettåringen vår løpende rundt - så i slike stunder er det ekstra greit med en pappa som har rikelig med tid til pappakos ♥








Fineste guttene mine!

Nå har jeg selvfølgelig klart å bli enda sykere oppe i det hele (Herregud, ER det mulig eller?) så det er en ganske babysyk og stressa meg som holder på å gjøre alt klart her hjemme for tiden. Jeg er i skikkelig redebygge-modus her for tiden, så alt skal selvfølgelig vaskes og ryddes - helst 10 ganger også. Tar sin tid dette, men jeg gleder meg til jeg bare kan sette meg ned i et helt fullstendig klart hjem om noen uker rett før lillemann kommer, forhåpentligvis også helt frisk ♥ Min største frykt er faktisk at keisersnittet skal bli utsatt fordi jeg enda er syk når den tid kommer, så er veldig glad jeg har disse ukene til å bli helt bra. Jeg har jo faktisk vært mer syk enn det Leo har vært siden han startet i barnehagen, så hurra for at gutten vår i det minste har et velfungerende immunforsvar. Hehe! Det er mer enn hva jeg kan skryte på meg nå, for å si det sånn!

Ha en herlig ettermiddag, alle sammen!

HVORDAN SKAL DET GÅ?

Mandagen er over, og klokken har løpt fra meg i dag også. I natt våknet jeg sikkert 15 ganger alene bare på grunn av diverse gravidplager. Artig, det! Haha, nei - ikke akkurat. Heldigvis har jeg muligheten til å sove litt ut på morgenen nå som Fredrik leverer Leo i barnehagen hver morgen, og det utnytter jeg til det fulle. Men jeg kjenner litt på at jeg skulle ha fulgt han til barnehagen selv. Har litt dårlig samvittighet, som jeg egentlig har funnet ut at jeg har mye av etter jeg ble mamma. Dårlig samvittighet for ditt, og dårlig samvittighet for datt. Føler litt på at det er jeg som skulle ha trillet ham i vognen sin opp til barnehagen mens han sitter i den forventningsfull og smiler bredt. Dessuten savner jeg han så vanvittig når jeg går alene hjemme på dagtid. Noen dager er det faktisk litt vondt!

Klokken nærmer seg nå 23.00, og disse dagene hvor jeg er litt ekstra plaget av gravidplagene som dukker opp fra tid til annen merker jeg godt at bloggen blir litt borte i alt annet. Ikke fordi jeg ikke prioriterer å få oppdatert dere tilstrekkelig, men fordi jeg rett og slett ikke rekker å komme så langt at jeg får oppdatert så mye som jeg egentlig vil, før dagen er omme. Noen ganger slår tanken meg om hvordan jeg skal rekke alt når andremann kommer. Hvordan i alle dager skal det gå?! Det MÅ jo bare gå :-)

De første dagene etter lillebror kommer, kommer vårt fokus her hjemme til å være på ham. Og Leo, naturligvis. Akkurat slik vi valgte å gjøre det med Leo sist. Den første tiden får man aldri tilbake, og jeg må også bare nevne det selv om det er tidenes klisje: Nyfødt-tiden går så alt for fort.

Jeg vil ikke sitte oppslukt i mobil og pc når lillebror er kommet til verden, og i tiden rett etter fødselen. Men likevel, med Leo fikk jeg fint tid til å oppdatere bloggen og dere dagene etter han hadde kom til verden, uten at jeg i dag sitter og føler på at det gikk utover Leo eller den første tiden hans med oss på noen som helst måte. Men denne gangen er det jo litt annerledes, for vi kommer ikke bare til å ha en liten å ta hånd om: Men to!

Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste med bloggen i tiden fremover, både før og etter lillebror er kommet! Det gjør jeg jo fordi jeg simpelthen elsker å oppdatere og dele med dere. Og jeg håper dere gleder dere like mye som jeg gjør. Selv om det helt sikkert vil dukke opp noen dager underveis hvor tiden blir knapp. For barna skal jo selvfølgelig alltid komme aller først ♥

HENTESETTET TIL BABYEN

Hei alle sammen!

Nå er mamma endelig kommet frem på besøk her hos oss, og Leo er overlykkelig over å få sett bestemoren sin igjen! Her delte han ut velkomstklemmer og hele pakka i det hun kom inn dørene. Haha!

Fadderen til Leo, som bor i Gjøvik, har forresten strikket så utrolig mye fint til lillebror som mamma tok med til oss i dag. Tidligere har vi fått så mye fint hjemmestrikk til Leo fra henne også, så de klærne som ikke passer ham lenger har jeg tatt vare på slik at lillebror også kan bruke de. Jeg elsker jo hjemmestrikket tøy og synes det er noe av det aller fineste man kan få tak i til de små, men jeg har jo dessverre ikke kommet dit at jeg klarer å strikke selv.. Enda! Så gjett om jeg ble superfornøyd når hun hadde strikket et nydelig hentesett til Noah! SE så fint ♥










Og ikke nok med det! Vi fikk også en hel del annet tøy, hjemmestrikket og helt nydelig det også ♥










Vi er så fryktelig takknemlige for å få så mye fint til guttene våre. Det varmer så enormt! Jeg kan jo bare tenke meg hvor mye arbeid som ligger bak hvert eneste plagg her. Og alt dette bare til minstemann!

Nå skal Fredrik, Leo og jeg bare kose oss masse de neste timene med moren min! Er jo ikke kjempelenge før det er sengetid for Leo heller, så vi må utnytte den tiden før han skal i seng og det plutselig er ny dag i barnehagen for han i morgen. Vi har hatt en skikkelig fin start på uken, og jeg håper for all del at dere har hatt det samme!

Klem

"FAREN DIN ER SIKKERT STOLT AV DEG"

Jeg tror alt det negative jeg har måtte oppleve i forbindelse med å ha opprettet denne "unge mammabloggen" - har vært vondere for mine foreldre enn det har vært for meg.

Derfor vil jeg bare si noe om det i dag.

Foreldrene mine har ofte fått gjennomgå på grunn av min unge alder og to graviditeter. Det har ofte vært ting mye ufint som har blitt kommentert så fort noen bare har lest bloggnavnet mitt, deriblant "Her har foreldrene sviktet" eller "Faren din er sikkert stolt av deg" 

Jeg følte mye behov for å forsvare meg tidligere - forsvare meg mot hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort, og ikke minst foreldrene mine. Nå har jeg mye lettere for å bare akseptere det når noen har bestemt seg for at jeg er en hjernedød gravid 18-åring som bare «ble litt for full på fest» og som «garantert har foreldre som ikke lærte meg om prevensjon»

Man må bare børste det av seg, og jeg vet jo godt at det de sier ikke stemmer. Jeg skjønner jo også at jeg ikke får forsvart meg mot alt uansett hvor mye tid jeg hadde valgt å bruke på det. Jeg har kommet frem til at det ikke nytter å forklare sannheten til noen som ikke vil høre sannheten, men som heller foretrekker å leve i en verden hvor deres førsteinntrykk (Eller fordommer) er fakta. Ja vel - Da får jeg bare være en av «de som hadde foreldre som ikke lærte bort om prevensjon» i deres øyne, da. Det er uansett mye bedre enn å være en av de som ikke evner å se verden i annet enn sort hvitt.

På bildet ovenfor ser dere en nybakt mamma. Og den lille sønnen min, som bare var en uke gammel den gangen bildet ble tatt.

Og når jeg ser på bildet av meg selv, så ser jeg noen som har vokst opp med to flotte foreldre. Som har lært meg å stå opp for meg selv, mine valg, og mine verdier. Som har lært meg hva som faktisk betyr noe i livet.

Foreldrene mine har både latt meg og sett meg feile når jeg har vokst opp, og jeg har måtte ta konsekvenser. De har vært åpne med meg, vært ærlige med meg, og de har også vært strenge med meg. De har oppdratt meg til å kjempe for det jeg tror på, det som betyr noe for meg. Og til å aldri gi opp - uansett hvor mørkt ting kan se ut noen ganger.

De har i stor grad vært med på å forme den jeg er blitt i dag. Og de har gjort en forbanna god jobb. De har stått på sidelinjen hele tiden og fortalt meg at jeg kan klare det jeg vil. Få til akkurat det jeg vil. Og at de alltid vil være der for meg, som hjelp, som støtte, og som alt annet. Uansett hva som skjer!

Jeg håper mamma og pappa ser at de er grunnen til at jeg takler det som møter meg, uansett hva det måtte være, slik jeg gjør. Hvordan jeg finner løsninger og klarer alt, hvordan jeg håndterer alt ansvaret jeg har, og hvordan jeg står på egne ben.

Fordi alt det kommer fra et sted.

UKEN SOM GIKK!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Er blogginnlegget hvor jeg forteller om at vi har fått vite datoen gutten vår skal komme til verden. Du kan lese det HER! Det er UNDER en måned til nå. Kan nesten ikke tro det. Etter vi fikk datoen denne uken har jeg virkelig fått merke hvor mye Fredrik gleder seg! Det gjør meg så lykkelig å se hvor utrolig mye han gleder seg til å bli pappa igjen. Det betyr så ubeskrivelig mye å se, han viser det på så mange fine måter. Og nå er det faktisk bare et par uker til vi skal på forundersøkelse på sykehuset også, det blir siste besøket på sykehuset før vi skal dra dit med fødebagen!

UKENS BESTE INNKJØP:

Ingen tvil om at det er uroen til babyen! FOR et godt kjøp det var. Jeg har fått masser av spørsmål om hvor jeg har kjøpt den, og den har jeg bestilt på etsy.com - Er rett og slett dødsfornøyd! Det var 6 ukers leveringstid, men definitivt verdt å vente på. 


UKENS GLEDER SEG TIL:

Jeg føler jeg stadig vekk skriver at jeg gleder meg til den samme tingen, men sånn er det når moren min har en del muligheter til å besøke barnebarnet sitt i Larvik! Mamma kommer igjen i morgen, nå er det jo riktig nok noen uker siden sist. Det går gjerne noen uker mellom hver gang, men hun prioriterer virkelig å få tilbrakt tid med barnebarnet sitt. Min pappa har dessverre ikke de samme mulighetene til det, men han skulle også få til en tur hit før lillebror kommer. Vi finner på så mye gøy når hun er her! Gleder oss veldig ♥

UKENS TANKE:

Hvordan i alle dager er det å ikke være gravid? Nei, helt alvorlig talt: Nå mener jeg det faktisk. Jeg tror jeg har glemt hvordan det er å ikke være gravid. Kroppen må jo føles helt utrolig.. Lett? Denne uken fant jeg igjen det aller første magebildet tatt dette svangerskapet, fra graviduke 9/10. Kjente meg skikkelig oppblåst i starten av svangerskapet, det har jeg gjort i starten av begge graviditetene. Bare jeg har spist et rundstykke har magen sett helt enorm ut!

Noen dager følte jeg at jeg så skikkelig synlig gravid ut - Men det ser jeg jo nå at jeg absolutt ikke var! Hvordan skal det bli å ikke ha mage lenger? Bare tanken er rar!


UKENS ØYEBLIKK:

I dag tidlig klarte jeg å sovne på sofaen her i stuen.. Fredrik og Leo herjet rundt meg, men trøttheten tok meg igjen og jeg ble liggende rett ut på sofaen og så sovnet jeg plutselig. Fredrik hadde ikke samvittighet til å vekke meg, og lot meg sove - men jeg tror jeg gikk glipp av et øyeblikk jeg virkelig hadde likt å få med meg! Når jeg sov på sofaen hadde Leo nemlig kommet krypende bort til meg, satt seg foran meg, for å så si "A mamma"? i en spørrende tone. Så hadde han strøket meg på kinnet, før han hadde veltet seg ut av sofaen bort til lekene sine igjen. Haha, Fredrik hadde bare sittet igjen helt forfjamset!



Det har virkelig vært en fin uke, og vi har vært så heldige med været! Det har ikke føltes ut som september i det hele tatt. Nesten litt sommer! Nå håper vi på en ny enda bedre uke - jeg gleder meg så mye allerede nå til å dele den med dere. God klem!

HAN MERKER AT DET ER NOE...

Leo nærmer seg 1,5 år med stormskritt nå! Det er faktisk kun et par uker igjen til han er 1,5 år. Og når jeg ser hvilken fantastisk og godhjertet gutt han er blitt - klarer jeg ikke å la være å tenke: Vi MÅ jo ha gjort noe riktig?!


Å være mammaen hans er noe jeg er utrolig trygg på. Jeg vet at jeg ikke er en perfekt og feilfri mamma, men likevel er jeg den perfekte mammaen for han. Jeg forstår han på en helt spesiell måte, og han forstår meg på samme måte. Og jeg vet at han har fått med seg at det er noe rart som foregår nå som det går mot lillebrors ankomst, det har jeg merket spesielt nå de siste ukene. Jeg tror han skjønner at det er _et_eller_annet på ferde - men ikke nøyaktig hva..

Det er en enorm forskjell på Leo nå, og på Leo når vi fant ut at jeg var gravid og like over 2 måneder på vei igjen i mars, noen uker før ettårsdagen hans. I dag fikk jeg bekreftet at han skjønner så uendelig mye mer, og får med seg mye mer enn det vi tror. Jeg synes nesten det er litt skummelt!

Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og fått kledd på meg. Jeg har mye vonde kynnere for tiden, så plutselig sitter jeg i sofaen litt i min egen verden og synes synd på meg selv mens Leo leker fint på stuegulvet foran meg. Jeg får omsider kommet meg opp, og lager deretter en flaske med litt vann til han før jeg setter meg ned igjen. Så da sitter han på lekebilen sin på stuegulvet vårt og drikker vann, og jeg i sofaen. Noen minutter går, og vannflasken ligger plutselig under tv benken vår, og det renner vann ut av den. Leo ser på flasken, før han ser bort på meg igjen. Jeg kommer meg fort på beina, og får plukket den opp. 

Merker rimelig kjapt at jeg må reise meg ASAP fordi jeg får grusomt vondt av å ligge på alle fire på gulvet for å plukket den opp - Og tenker bare at vannsølet får vente til Fredrik kommer og kan tørke det opp. Føler meg litt lat som må la søl ligge igjen, men ja ja. Jeg går mot sofaen igjen, og setter meg rolig ned. Og da skjer det: Leo løper forbi meg - rett til tørkestativet som også står i stuen vår, før han plukker med seg en tørr klut og går rolig bort til tv benken og vannsølet. Han setter seg ned ved den, og strekker seg under tv benken med kluten for å tørke opp.

Jeg tror nok mammaen og pappaen din har undervurdert hvor "med" du faktisk er. Lille, store venn ♥ Kanskje skjønner du enda mer enn det vi aner?

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 35

♥ Termin: Termindatoen er 18 oktober.

♥ På vei: 35 uker og 0 dager i dag. Jeg har med andre ord gått gravid i 35 fulle uker, og er med det inne i min svangerskapsuke 36.

♥ Igjen til termin: 5 uker og 3 dager. Men godt under 5 uker igjen av svangerskapet ;-)

♥ Kjønn: Lille gutten min <3

♥ Navn: Noah Johannessen Enerberg.

♥ Aktivitet innenfra: Varierende! Han er ganske aktiv om kveldene, men kan ha "rolige bevegelser" hvis det gir mening for dere. Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Våken tidlig om morgenen, formiddagen, og sent på kvelden. Ellers våkner han fort hvis jeg blir sittende på sofaen for lenge!

♥ Leie: Hodeleie. Hodet hans ligger veeeldig langt nede. Sånn skikkelig langt nede.


♥ Vann i kroppen/hevelser: Nope. Har fått tidenes dobbelthake fordi jeg har lagt på meg så mye da, hvis det teller? Haha!

♥ Søvn: Våkner vanligvis en gang hver natt, gjerne i 5-6 tiden. Sånn helt uten videre! Ellers sover jeg ikke særlig godt, nei.

♥ Humør: Glad og fornøyd! Spent, og avslappet. Men tar VELDIG lett til tårene!

♥ Utstyr: Dagseng, babynest x2, egen stellematte, haugevis av kluter og håndklær, rikelig med klær i alle størrelser og materialer (Primært ull og bomull, riktig nok) bilstol, godt med sengetøy, uroer, tepper, dundyne, vognpose, vogn, stelleveske, salver og kremer, Lammeskinn, tåteflaske, badebalje, ammepute vippestol.. Ja, som dere skjønner - vi har det meste!

♥ Utstyr som mangler: Ordentlig babyseng som etter hvert skal inn på samme rom som Leo. Herregud, for et styr det har vært! Bestilte først den jeg viste dere fra USA - Fikk da dagen etter beskjed om at jeg måtte ut med 60 000 kroner (!) i frakt i tillegg til 12 000,- for selve sengen. Altså? Tror ikke det, nei! Dermed fikk jeg pengene returnert, og hastet med å få tak i ny. I midten av juli fant jeg endelig en super erstatter til drømme-babysengen, og bestilte den med en gang - denne gangen fra en norsk nettside, for å være sikker på at den skulle komme frem i tide og for at frakten ikke skulle være like latterlig dyr.

Fikk så, tre uker etter jeg hadde bestilt den, beskjed om at firmaet ikke visste når sengen ville bli sendt til meg, og at de ikke hadde kontakt med de som produserte babysengen. Jeg var tålmodig og tenkte at jeg enda hadde en del tid, når det nå var starten av august. Så jeg ga det noen uker mens de endelig fikk kontakt med dem. Så.... For 10 dager siden fikk jeg beskjed om at det var gjort endringer på designet på sengen, og at den dermed ikke var helt lik som den jeg bestilte, og at den ikke ville være klar til levering før i slutten av oktober! Tålmodigheten min tok slutt og jeg ba om å få pengene tilbake. Så får jeg begynne å lete igjen.... Utrolig kjipt!

♥ Vektøkning: I overkant av 20 kg


♥ Neste kontroll: 20 september hos jordmor. Ultralyd 16 september på sykehuset for oppfølging.

♥ Melk i brystene: Litt.

♥ Plager: Bekkenløsningen har blitt utrolig mye bedre! Men da dukker det selvfølgelig opp andre ting, haha - Jeg plages av kynnere, vondt i KS-arret, og halsbrann.

♥ Strekkmerker: Noen av de jeg fikk bak på leggene sist svangerskap har blusset litt opp igjen. Ellers ingen nye.

♥ Kynnere: Ja!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene!

♥ Om fødselen: Gleder meg veldig til keisersnittet. Okei, da - jeg gleder meg veldig til å få møte den etterlengtede lille sønnen vår. Gruer meg litt til operasjonen og smertene i etterkant, og gruer meg veldig til etterrier som var så vondt sist gang at jeg nesten blir svimmel bare av tanken på det.

♥ Sulten: Tja. Mer sulten nå enn hva jeg har vært tidligere, i hvert fall! Spiser for øvrig ikke store porsjoner, men småspiser en del. Det går mye i speltbrød med kyllingfilet-pålegg, frosne erter, druer, pink lady-epler, og ukokt pasta. 

♥ Dilla på: Melange stekesmør. Og frosne erter.

♥ Høygravid: Jepp!

♥ Utålmodig: Begynner å kjenne på det nå, ja!

♥ Hode festet: Jeg er veldig sikker på at det er festet nå - men skal høre med jordmoren min på neste kontroll siden det tydeligvis ikke er vanlig blant andregangsgravide at det er festet. 

♥ Sykehusbaggen: Er ferdigpakket og står klar her i stuen vår. Fredrik skal få pakket sin også nå, jeg må nok mase litt på ham.

♥ Tungt: Ja, nå er det ganske tungt altså. Vondt å reise seg opp fra både sofa og seng, og tungt å skulle få på seg sko (Fredrik har begynt å hjelpe meg med akkurat den delen, og det gjør ting en del lettere!)

Gleder oss over den siste ventetiden. Ikke lenge igjen nå!

Håper dere får en flott lørdag ♥

HVA GJØR JEG NÅ?!

Som dere vet er skole veldig viktig for meg. Tryggheten i det å skaffe seg en skikkelig utdanning - det er viktig for meg. Og det ble enda viktigere for meg etter jeg fikk barn.

Jeg har hatt et stort dilemma som jeg har tenkt mye på den siste tiden. Skal jeg starte på skolen til neste høst, eller skal jeg ikke? Minstemann vil da være like under året, og jeg ønsket å undersøke mulighetene for at Fredrik kunne få et par måneder i permisjon - Slik at lille Noah ikke må starte i barnehagen når han er 8 måneder i august, når jeg må begynne mitt første år på videregående.



Videregående med to små barn ved siden av... Det blir nok helt vanvittig tøft, på alle mulige måter. Men jeg vil være et forbilde for andre i samme situasjon som meg, ved å vise at man fint kan få seg en utdannelse selv om man får barn tidlig. Det er klart det er mye tøffere å få seg en utdannelse med et eller flere barn på slep, men jeg vil være med å fjerne det stemplet unge mødre ofte får med at det bare blir antatt at man aldri kommer til å skaffe seg utdanning, og at unge mødre derfor «ikke kommer noen vei her i livet» 

Noen være en inspirasjon for de som ikke har motivasjonen selv. Og jeg vet veldig godt med meg selv at jeg kan få til det. Jeg har masser av viljestyrke og VET at jeg kan klare det. Jeg ønsker å få det til.

Men for noen uker siden mistet jeg mye av motivasjonen. Det å begynne på skolen igjen til neste høst eller ikke, ble plutselig et stort dilemma - grunnet den nye fraværsgrensen.

Jeg ser at denne fraværsgrensen kommer til å ramme meg hardt. Videregående skole kan være tøft nok i seg selv - Det krever mye jobb å opprettholde gode karakterer. Vi ser jo hvor mange som dropper ut av videregående selv før denne grensen ble et faktum. Det er en krevende jobb å gjøre det bra på skolen. Oppe i dette har jeg i tillegg, i motsetning til de fleste andre elever som denne fraværsgrensen også gjelder for, ansvaret for to små barn. Med alt som garantert følger med av våkennetter og påfølgende barnehagestart. Å ha barn er krevende, utmattende, og heldigvis helt fantastisk.

Jeg skulle likt og sett vår kjære kunnskapsminister måtte forholde seg til fraværsgrensen på samme måte som jeg må nå om jeg skal ha en sjanse for å få meg en utdannelse. Jeg skulle likt og sett han føle seg så hjelpeløs og oppgitt som det jeg er akkurat nå. Jeg skulle likt og sett hvordan han hadde taklet tanken på videregående slik jeg må nå. Hvor bare det at jeg må stå i alle fag kan bli en utfordring. Vel viten om at fraværsgrensen er på 10%, og også om at man ikke alltid kan dokumentere at man er så sliten at man nesten kaster opp. For så slitsomt er det faktisk å være forelder av og til. Og det kan jeg dessverre ikke dokumentere.

For ikke å snakke om hvor forbanna urettferdig denne regelen er for de som sliter med mer enn å bare være slitne etter våkennetter med to barn: Psykiske lidelser, angst, depresjon. Noen som har forslag til hvordan man kan dokumentere eksempelvis et angstanfall, anyone?

Og jada - jeg har valgt å få barn selv. Det var mitt valg, og jeg visste at utdanning ville bli tøffere i det jeg tok dette valget, to ganger på to år. Nå er noe som i mitt utgangspunktet var tøft, er nå blitt enda tøffere. Jeg ønsker det minst like mye som andre elever ved videregående skole som denne regelen også rammer på urettferdig vis.

Jeg driter egentlig i hva grensen er på, om det er 10 eller 15% - det utgjør ikke den store forskjellen. Er jeg borte fra en skoledag hvor det er fagdag, og jeg vet at jeg ikke kan dokumentere at jeg har sovet 2 timer på 5 netter - Så kan det i noen fag være nok til at jeg får advarsel om stryk i faget. 

For all del - jeg har full forståelse for at noe må gjøres for å forhindre skulk, når dette (tydeligvis) er et så svært problem blant elever ved videregående at kunnskapsministeren og stortinget ser seg nødt til å innføre en fraværsgrense som rammer alle, og ikke bare kjernen av problemet: Skulkerne.

Jeg forstår hvilken intensjon denne grensen i utgangspunktet skal ha: Senke fraværet på grunn av skulk blant enkelte elever. Og gratulerer, det klarer dere helt sikkert nå.

Det som er så forbanna synd, er å sitte å se på hvor mange ikke-skulkere som må betale prisen.

Deriblant meg.

AKKURAT NÅ KUNNE IKKE TING BLITT BEDRE!

Så og si 1 måned igjen av svangerskapet. Fredag. Leo og pappaen hans som leker og løper rundt meg. Latter. Klar for familiekos. God mat. Og et fantastisk sommervær, av alle ting. I september, faktisk! Ja, greit - jeg er fortsatt forkjølet og litt syk, og soverommet vårt hadde ikke hatt vondt av å få en liten opprydning - men akkurat i dag betyr ikke det så mye, egentlig. Jeg kjenner bare så sterkt på følelsen av ting ikke kunne blitt bedre ♥

Jeg tror for øvrig babyen i magen snart har klart å brekke noen av ribbeina mine så mye som han sparker i dem - Men ja ja! Nok om det - det er ikke bare jeg som har en skikkelig god fredag i hvert fall, for Leo fikk litt nytt høst-tøy i går og var så stolt og fornøyd i det nye antrekket sitt i dag. Se så fin!












Hvis ikke denne helgen blir fin, så vet ikke jeg. Jeg skal snart i gang med å kose meg med å sortere klær til begge guttene, og rydde i Leo sitt klesskap. Det trengs nå som det egentlig går mot kaldere tider - selv om det har vært et sinnssykt deilig og fint vær her i Larvik både i dag og de siste dagene. Nei, nå tror jeg Leo og Fredrik venter veldig på meg, så gleder jeg meg til å oppdatere dere senere i dag. Håper alle får en nydelig start på helgen! 

DU BETYR SÅ MYE!

September for nøyaktig tre år siden, ble vi enige om å ta et skritt videre. Vi ble sammen. Jeg bodde i hjembyen min, og du bodde her i Larvik, i din. 

Jeg må nesten le når jeg tenker tilbake på alt vi har måtte gjennom, og hvor herlig det er å tenke på at vi står her sammen i dag. Vi har vært gjennom både avstandsforhold og barn - Og vi har, mot alle odds, hittil kommet oss helskinnet ut av det. Tross alderen vår. Vi falt en gang i fjor høst, men klarte å reise oss. For oss er det det som betyr noe nå i ettertid.

Er det kanskje litt tidlig å juble over at vi fortsatt er sammen? Mulig. 

Betyr det at vi ikke skal kunne glede oss over å kommet hele veien hit, sammen? Nei!
Vi er enda veldig unge. Men vi har forstått at det ikke betyr noe hva andre mener og tror om forholdet vårt, så lenge vi er enige. Vi ønsker å oppleve fremtiden sammen. Vi ønsker å leve sammen. Så får fremtiden bare komme, og så tar vi det derfra.

Jeg trodde jeg elsket deg før vi fikk barn. Men nå vet jeg hvor feil jeg tok! I dag vet jeg at jeg elsker deg. Jeg elsker oss. Vårt rare, morsomme, og givende forhold.

Du får meg til å føle meg som verdens fineste på de dagene jeg føler meg jævligst. De dagene jeg sitter i joggebukse og hettegenser, helt uten sminke når jeg ligger med influensa på sofaen. Og jeg aner ikke hvordan du har klart, eller hvordan du fortsatt klarer det. Men jeg vet at det ikke er noe man møter hver dag.

Vi har ikke et perfekt forhold. Hva er "perfekt" sånn egentlig, uansett? Vi har et godt fungerende et, og akkurat det betyr mer for oss enn at ting må være plettfritt og perfekt. Du har sett meg på mitt verste, og jeg har sett deg på ditt verste. Vi vet akkurat hvilke knapper vi skal trykke på for å irritere hverandre, og jeg føler jeg kjenner deg så godt som det er mulig å kjenne noen. Jeg har jo faktisk kjent deg siden 2012 - i 4 år. Hva som har skjedd, både med livene våre separat underveis, og hvordan vi begge har vokst og blitt noen helt andre enn hvem vi var for 4 år siden, når vi først traff hverandre.

Vi har nok uendelig mange kamper igjen. Det at «Det garantert kommer til å bli slutt mellom oss en dag» er nok ikke noe vi kommer til å slutte å få høre med det første. Men det er greit, og det er fullt forståelig. Jeg vet veldig godt hva tallene på statistikken sier om unge foreldre - for det blir jeg stadig påminnet hver gang jeg ytrer at jeg håper at vi kan holde sammen selv om vi fikk barn tidlig. For selv om statistikken viser at det blir slutt for de fleste, vet jeg også at noen få, unge foreldre, klarer å holde sammen. Jeg håper at vi er en av dem!

For ettersom tiden har gått - har jeg innsett en veldig viktig ting: Jeg er ikke lenger redd for fremtiden. Jeg er kun redd for en fremtid uten deg.


Ja, og nå som muligheten byr seg.... Sokkene dine du alltid kaster på gulvet ved sengen på soverommet vårt skal i SKITTENTØYSKURVEN ;-) Den som står på badet, vet du. Det er ikke vanskelig, jeg lover!

Takk for noen givende år, på alle mulige måter. Måtte vi klare oss gjennom alt som venter i tiden fremover. For tøft har det vært, og tøffere blir det nok. ♥

"HVA HAR DU EGENTLIG GJORT I DAG?"

Fredrik ser spørrende bort på meg med Leo sittende på fanget.

"Jeg har..." Jeg begynner å le når jeg innser hvor lite jeg egentlig har gjort før jeg får svart ham. "Spist frokost, og gjort litt her hjemme.. og.."

Hva har jeg egentlig gjort i dag, og hvor blir det av tiden jeg hadde? Jeg har jo ikke noe svar! Ikke noe ordentlig svar, i hvert fall. Leo er i barnehagen i fem timer om dagen. Fem! Det høres så forbaska mye ut, men egentlig føles det ut som om jeg bare blunker, og så er jeg plutselig på vei til dagens viktigste møte: Å hente Leo i barnehagen, og klokken nærmer seg faretruende 15:00.

"Ja, og så har jeg vært en tur på butikken da" legger jeg til i siste sekund. Og så sov jeg litt.. Okei da, jeg sov mye. Akkurat sånn var det.

Og så kommer jeg på at det var et spørsmål jeg hørte mye i starten av mammapermisjonen med Leo også. Og da som nå - hadde jeg ikke et sånn ordentlig, skikkelig svar på hva jeg hadde brukt alle timene på. De bare fløy avgårde, og jeg satt igjen på ettermiddagen og hadde ikke en gang fått laget middag. Når jeg tenker meg om, synes jeg egentlig ikke at «permisjon fra jobben» er helt riktig å si. For du slutter jo i grunn ikke å jobbe, du får bare en ny jobb! ♥ Bare at den "jobben" ikke har noen lunsjpause eller feriedager ;-)




Det var i hvert fall en veldig lykkelig Leo som satt i vognen sin på vei hjem fra barnehagen i dag! Se så blid! Han bablet i vei og blir flinkere og flinkere med ord for hver dag som går nå. En lykkelig Leo gjør meg lykkelig også, og han har hatt nok en strålende uke i barnehagen. Nå gleder vi oss stort til fri og helg i morgen alle mann her hjemme - så mye at vi nesten ikke kan vente! ♥

BARE VI TO!

Jeg elsker rolige morgener! Her om dagen hadde vi en av dem.

Jeg våkner av Fredrik og hans alarm som går av på mobilen hans mens han allerede har hoppet ut av sengen klar til å kle på seg til jobb. På vei ut  av soveromsdørene våre svinger han rundt sengen etter å ha kledd på seg for å gi meg et hadekyss, og så sier jeg i halvsøvne med tidenes trøtteste stemme hvor glad jeg er i ham, og han ler litt av meg mens jeg ligger og ynker meg med den svære magen som er i veien i absolutt alle sove-stillinger som eksisterer. Og så forsvinner han ut av soveromsdøren vår.

Brått kommer Fredrik tilbake, og han har med seg Leo. Fredrik bærer ham inn på soverommet vårt og legger Leo ned på hans side av sengen, før han brer dynen hans over han - Og så forsvinner han for godt ut av døren på vei til jobb.

Nå vet jeg at det er like før Leo og jeg vanligvis står opp, men akkurat denne tidlige morgenen ville jeg drøye det litt. For som oftest er Leo lys våken (og blid som en sol!) når Fredrik kommer inn for å hente ham på rommet hans om morgenen, men denne morgenen var han enda inne i drømmeverdenen. Vi hadde uansett litt ekstra tid til over, så jeg satte på alarm på mobilen, slik at vi kunne ligge og sove i omtrent tyve minutter i den gode sengen vår, sammen.

Bare Leo og jeg! Det er ikke ofte vi ligger og drar oss på morgenen, men herlighet så deilig det kan være en gang i blant.

Etter omtrentlige 15 minutter våkner jeg av det aller beste jeg kan våkne til. En "liten" Leo som kryper seg lenger og lenger vekk fra Fredrik sin side av sengen hvor han egentlig ligger, og nærmere og nærmere meg. Han kryper helt bort til meg, før han legger seg tett inntil meg med øynene fortsatt lukket. Beina hans er ikke så små som de en gang var. Ikke hendene hans heller. Tenk så fort tiden har flydd, tenk så mye som har skjedd på så kort tid! Jeg ser på ham. Kan bare ligge å kikke på han i evigheter med håret til alle kanter, en nattkjole på halv tolv, og et ansikt som er helt ugjenkjennelig etter kronisk søvnmangel i Gudene vet hvor lang tid. 

Jeg skrudde av alarmen på mobilen min, jeg. Og så ble vi liggende. Bare Leo og jeg. Men jeg lå våken hele tiden denne morgenen. For noen ganger føles det faktisk ut som om at hvis jeg lukker øynene bare litt for lenge, så vokser han fra meg!

18 ÅR OG SNART TOBARNSMAMMA: HØYGRAVID!

Hei alle sammen, og håper dere har hatt en strålende dag så langt! Det har i hvert fall jeg, selv om kroppen er litt sliten nå :-)

Jeg har ikke akkurat lagt skjul på at jeg de siste dagene har blitt litt mer utålmodig enn tidligere. Det er jo heller ikke så rart, med tanke på hvor mange måneder av graviditeten som er gått. Men nok om det, i dag er endelig dagen kommet: I dag er jeg offisielt høygravid! Jeg er med det 34 uker og 4 dager på vei, og det føles ufattelig deilig. Jeg tenker tilbake på svangerskapet med Leo når jeg var høygravid, og hvor fort det gikk fra dagen jeg var høygravid til vi hadde han i armene våre. Den siste tiden nå fremover nå er så dyrebar, jeg skal gjøre alt jeg kan for å forberede meg til den store dagen.


Og ikke nok med det, men dagsengen til lillebror er også endelig klar, så nå kan jeg endelig vise dere den også ♥ Snakk om perfekt timing! Jeg er kjempefornøyd, og tanken på at han skal ligge i den lille vuggen er egentlig litt surrealistisk akkurat nå. Uroen kom på plass i dag, og Leo var kjempenysgjerrig på hva i alle dager det var for noe, og ble litt småfrustrert når han skjønte at han ikke kom seg opp til den. Han er veldig opptatt av at lillebror skal sove i vuggen, og peker tydelig oppe i vuggen når han blir spurt om hvor lillebror skal sove. Det er herlig å se!






Ellers hadde vi en ganske tøff natt nå i natt, Leo våknet nærmere 20 ganger - Hver eneste gang i det han ble lagt ned i sengen sin etter å ha blitt bysset i timevis. Håpløst! Men det gikk til slutt, så Fredrik og jeg fikk i hvert fall et par timer søvn. Veldig glad dette ikke skjer så ofte, - men litt må man jo regne med når han den siste måneden har begynt å sove i egen seng. Han har jo hele livet sitt vært vant til å sove i sengen med mammaen og pappaen sin!

Når jeg tenker over det var det ganske mye lettere å gå både gravid og høygravid sist, for å si det sånn! Bare tenke på meg selv og mitt og sove til langt ut på formiddagen hver eneste dag. Haha, det er noe helt annet enn hva jeg gjør nå om dagen! Men herregud - Det er noe helt spesielt med å vente lillesøsken også synes jeg, selv om det klart og tydelig er en forskjell på ha barn fra før og ikke når man går gravid. Dobbelt så mye slit, men også dobbelt opp av glede og kos!

Heldige meg som ikke bare har en gutt i livet mitt, men faktisk snart tre stykker!

Klem

NÅ VET VI NÅR VI FÅR TREFFE BABYEN VÅR!

Endelig kom dagen, i dag lå brevet fra sykehuset i postkassen!

Vi vet nå hvilken dato, og til og med hvilket klokkeslett vi skal få treffe vår lille. Det gjør oss så utrolig spente! Nå kan vi faktisk telle ned dagene, og jeg innser raskt hvor lite tid det er igjen av mitt andre svangerskap. Det er helt vilt! Datoen ble satt en del tidligere enn hva jeg trodde den kom til å bli satt, så jeg kan avsløre at han kommer til verden før termindatoen. Fredrik var rimelig spent når han kom hjem fra jobb i dag og så meg sitte med brevet i hånden!

Ellers har jeg endelig fått tak i lik minnebok til lillebror, som det vi hadde og har hatt til Leo. Dermed har jeg brukt litt tid i dag til å bare kose meg med å fylle ut minneboken til babyen, minner og tanker fra svangerskapet. Hvilke navn vi vurderte, og limt inn ultralydbilder fra den ordinære ultralyden. Mer enn det jeg har fylt ut nå, får jeg jo ikke fylt ut før han er her. Jeg husker jeg spent fylte inn boken til Leo der jeg kunne de siste ukene før termin også.

Nå som jeg går gravid tenker jeg jo knapt på annet enn den lille i magen og storebroren hans. Alt fra hvilke plager jeg har som er verst, til hvilke tanker og forventninger jeg har. Det føles ut som om jeg aldri kommer til å glemme hvordan jeg har det akkurat nå i graviditeten, og hva som opptar meg mest om dagen rundt det å skulle vente Noah. Men likevel har jeg erfart at man glemmer mye når man ikke er gravid lenger. Og da er det så utrolig fint å ha skrevet opp alt sammen, i en koselig minnebok som babyen til og med en dag kanskje leser selv ♥

(Termindatoen er jo som jeg har nevnt tidligere 18 oktober, men det er ikke denne datoen babyen vår kommer til verden på - For den datoen holder vi for oss selv!)









Måtte bare dele gleden med dere! Håper dere har en herlig ettermiddag. Tirsdager er fine ♥

KJÆRESTEN MIN SVARER PÅ SPØRSMÅL!

Kan du mase på Jessica om å lage videoblogg, eller være med henne og lage nå snart?

- Tro meg, jeg maser! Vet ikke helt hvorfor vi ikke har kommet så langt enda. Hun er treig! Jeg personlig syns det er veldig moro å se andre sine videoblogger så jeg håper at jessica snart kan starte med det. 

Hva er det med Jessica som forandret seg mest etter dere fikk barn?

- Det som forandret seg aller mest hos Jessica må være holdningen hennes generelt. Hun har blitt skikkelig mamma materiale, hvis dere skjønner, haha. Hun rydder og driver med husarbeid hele dagen lang. Hun flyr som en virvelvind. og tro meg, hvis hun ser en (og da mener jeg altså kun en) tallerken stå på bordet uten å ta så mye plass hører jeg "åååå fredrik det er så rotete her! Sånn kan vi ikke ha det" så man kan vel si at hun har blitt mer ryddig enn hva jeg har vært vitne til tidligere. 

Hun viser også enorm omsorg. Både som mamma og som samboer. alt hun gjør, gjør hun med tanke på Leo og Noah. så klart er jeg også med i bildet. men det virker som at alt hun gjør er som en gameplan som blir fulgt til punkt og prikke. Alt skal være heeelt perfekt og ingen ting skal komme som en overraskelse. Er Jessica en kontrollfreak? JAAA!

Men den største forandringen må være modenheten. Hun har vokst fra å være denne litt upålitelige, vågale 16 åringen til å bli en moden mamma som alltid gjør sitt beste.

Gleder du deg til Kjære Mamma episoden deres skal gå på tv? Hva gruer/gleder du deg mest til?

- Jeg må jo si at jeg kanskje gruer meg bittelitt mer enn det jeg gleder meg. Jeg har egentlig aldri vært en person som vil ta mye plass og vise meg frem. Liker meg best litt bak hvis dere skjønner. Og det å plutselig komme på tv er et utrolig stort steg. Og så hater jeg å høre min egen stemme! Det er noe av det verste jeg vet, så det gruer jeg meg litt til.

Men det blir selvsagt også morsomt å vise frem vår vanlige hverdag. Og å se hva slags inntrykk folk sitter igjen med av oss.

Hvordan er du som pappa?

- Jeg vil si at jeg er en tålmodig, kjærlig, støttende og en aktiv far. Jeg prøver å være litt som det faren min var, siden jeg så så opp til han selv. Leken, morsom. Og for ikke å glemme barnslig, haha. Men viktig å kunne sette foten litt ned å være bittelitt streng når det trengs.

Skal dere ikke gifte dere? Dere har jo snart to barn sammen!

- Hahaha, vi har ikke helt kommet dit enda. Har heller ikke snakket så veldig mye om det. Liker veldig uttrykket «Alt til sin tid». Så vi får se ;)


Dette er ikke ment som et stygt spørsmål, men skulle du egentlig ønske at Jessica klarte å føde naturlig, slik at du fikk oppleve å være med på en vanlig fødsel?

- Både ja og nei. Jeg vil jo gjerne oppleve en vanlig fødsel. Det er jo også veldig lett for meg å si da som ikke skal gjennom det. Men jeg har sett og ser hvor jævlig mye hun har slitt med tanken på fødselen så det at det blir keisersnitt er noe jeg støtter 100%

Siden du selv har en vanlig jobb og ser hvordan Jessica jobber med bloggen hver dag. Synes du bloggpenger et lettjente penger i forhold til du som har en "ordentlig" jobb?

- Nei, langt ifra. Bloggpenger ville jeg sagt var mye hardere. Før trodde jeg at det liksom var lettjente penger. Liksom bare sitte i sofaen og skrive blogg. Men når jeg ser hvor mye jessica jobber og sliter. Og ser hvor mye som skal til så vil jeg ikke si det er lettjente penger!

Hva ser du mest frem til etter at Noah er født?

- Se han og Leo sammen. Husker så godt selv hvor glade jeg og broren min var/er i hverandre. Hvor mye glede vi hadde av hverandre. Og jeg kan ikke vente til å se dem leke sammen å vise kjærlighet.

- Fredrik

NÅR ALT BLIR TUNGT!

Nå de siste nettene har jeg våknet i gjennomsnitt to ganger per natt. Jeg kom plutselig på at det var akkurat slik på slutten av sist svangerskap også! I natt var intet unntak, og når morgenen kom innså jeg at jeg bare kunne glemme å komme meg opp av sengen. Jeg hadde kynnere nesten konstant, og kjente meg nødt til å ligge å slappe av, for da slapp de gradvis taket.

Fredrik dro seg opp av sengen en time tidligere enn vanlig kun for å levere Leo i barnehagen for meg siden han så at jeg hadde mye vondt. For en snill samboer jeg har! Når han kom hjem fra jobb fortsatte det bare, nå skal han plutselig ta seg av alt her hjemme og jeg kan legge meg på sofaen og roe ned. Det er så rart og uvant for meg å skulle slippe taket på alt jeg vanligvis gjør her hjemme, men kroppen min trenger det nå de siste ukene frem mot termin. Alle skulle hatt en som han ♥

Så vet dere hva? I dag sov jeg til klokken 11:00! Jeg husker ikke sist jeg gjorde det, det må ha vært forferdelig lenge siden. Men herregud så deilig det var!












Nå skal jeg nyte noen timer med å leke med Leo. Han er så full av energi, og etter å ha fått ladet opp så mye som det jeg har i dag så skal vi leke masse på rommet hans. Han er så stolt av rommet sitt og lekene sine! Man skulle nesten tro at han ble sliten etter noen fine timer i barnehagen med lek og kos der, men det er ikke mangel på energi hos vår lille gutt, altså. Han har haugevis av energi, og det er fullt fart her. Det er HELT tydelig! Haha :-)

Lillegutt i magen har vært ganske rolig i dag, og jeg kjenner nå tydelig hvordan han ligger og hvordan søvnmønsteret hans er. Gleder meg til han våkner til kvelden, for da kjenner Leo spent på magen min når han beveger seg, og Fredrik snakker utålmodig om hvordan han bare vil få han ut fra magen snart. Helst i går!

Ha en super ettermiddag og kveld, vi snakkes senere i dag ♥

UKEN SOM GIKK!

UKENS HØYDEPUNKT:

Ingen tvil om at ukens høydepunkt var å spille inn sist del av Kjære mamma-episoden vår! Det var også et stort høydepunkt å få besøk av søsteren min fra fredag til i dag. Leo er så utrolig glad i tanten sin, og savner henne nok veldig allerede!

Leo og tanta si på ettårsdagen hans. Tenk at det snart er gått et halvt år siden ettårsdagen hans!

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Denne uken har et blogginnlegg jeg skrev i fjor blitt desidert mest lest. "Jeg vil fortelle at babyen er blitt født" har blitt delt mye med jevne mellomrom siden det først ble publisert i juli 2015, og akkurat den siste uken har det blitt delt mye igjen. Det er morsomt å se at det er så mange som er enige i det jeg skriver! 

Jeg har hørt mange historier fra skuffede mødre som føler at noen tar den store nyheten fra dem. Bekjente eller familie klarer tydeligvis ikke å holde seg, og røper den store nyheten om at babyen deres er kommet til verden på sosiale medier. Uten samtykke, og med bilder og info om fødselsvekt og lengde. Jeg kan faktisk nesten ikke tro det! Å få barn er for veldig mange av oss noe av det største vi opplever gjennom livet, selvfølgelig vil mange av oss dele denne nyheten stolt selv når vi er klare for det, for alle kjente og kjære!

Les blogginnlegget HER.

UKENS TANKE:

Tidligere denne uken tenkte jeg over en ting. Det starter med at jeg scroller nedover instagramfeeden min og det tar ikke lang tid før jeg blir bombadert med babyrom eksklusive som få, og med alle mulige slags babyting i alle mulige slags former, farger og fasonger. Nyfødte babyer har plutselig større garderobe enn hva jeg har. 

Jeg løfter blikket forsiktig bort på alt vi har her til babyen i magen på soverommet vårt. Alt som står klart og alt som ligger pent brettet i skuffene hans. TRENGER han egentlig så mye? Trenger babyen 15 babytepper, trenger babyen dyre babyting? Så slår det meg: En baby trenger i grunn veldig lite. En baby trenger foreldrene sine, trøst, nærhet, mat, rene klær, rene bleier og et trygt sted å sove. Masse omsorg, masse kjærlighet.

Jeg elsker å kjøpe ting til den lille skatten min. Det legger jeg virkelig ikke skjul på! Jeg elsker å ordne og styre, og stelle i stand slik at alt er tilnærmet perfekt til han kommer til verden. Men jeg glemmer ikke det viktigste av den grunn. For det viktigste er ikke om du har råd til svindyre babyting eller om du har kjøpt så og så mange babytepper i silke, ull, og kashmir. Det viktigste er at babyen har det babyer trenger. Dèt må vi ikke glemme.

UKENS GLEDER SEG TIL:

Gleder meg til alt fra 18 måneders kontrollen til Leo som er i nærmere slutten av måneden, til at vi denne måneden får svar på det store spørsmålet: Nemlig når gutten vår skal komme til verden. Dessuten kommer endelig babyen sin uro i løpet av den nye uken! Gleder meg også veldig til mange koselige familiemiddager nå utover høsten ♥


Klem

EN DAG UTENOM DET VANLIGE!

God søndag alle sammen!

For en dag, og for et vær! De fleste søndager de siste månedene har vært gråe og kjedelige. Nesten alle sammen! Det har pøsregnet, og vi har ofte sett oss nødt til å holde oss innendørs. I dag gjorde vi heldigvis ikke det, det har vært så varmt og deilig, og det var skikkelig godt med en søndag utenom det vanlige!

Søsteren min har vært på besøk hos oss denne helgen, så i dag tok vi turen til Stavern. Vi spiste iskrem og slush, og Leo fikk lekt masse på lekeplassen som var der, samtidig som han fikk løpt rundt og herjet akkurat som han hadde lyst til. Med oss på slep da, selvfølgelig! De små beina hans løper en del raskere enn hva jeg er i stand til akkurat nå, for å si det sånn - Og det vet han å utnytte! Haha :-) Han koste seg masse både med meg, tanten og onkelen sin og pappaen sin.




















Nå er han ganske sliten etter turen vår, og ligger derfor og slapper av sammen med Fredrik. Skal jeg være helt ærlig kjenner jeg meg litt sliten etter dagen jeg også, men det er jo i grunn ikke så rart! Formen min er heldigvis helt OK i dag, så den har ikke stått i veien for noe.

Det er jo faktisk søndag allerede, og i morgen skal Leo tilbake i barnehagen. Han gledet seg veldig når jeg spurte han i stad om han gledet seg - Han kjenner igjen barnehagen nå og elsker å leke med de andre barna. Vi ble fortalt forrige uke at han stadig vekk deler ut klemmer i barnehagen. Det varmer å høre fra de i barnehagen at han sprer så mye godhet rundt seg! Når jeg ser hvor utrolig god og snill han er med de rundt seg både i barnehagen og ellers så blir jeg så utrolig stolt av ham ♥

Andre uken i september er nå snart i gang, og jeg gleder meg til å se hva denne fine høstmåneden har å by på! Håper alle har en god avslutning på uken.

JEG ER SNART HØYGRAVID!

SVANGERSKAPSUKE 35



Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best - Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.

Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.

I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!

Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!

Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!


Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥

I DAG BLE DET MANGE TÅRER!

Hei dere!

Jeg har tilbrakt denne fine fredagsmorgenen og formiddagen  i Oslo! Vi har nemlig gjort siste del av innspillingen til "Kjære mamma" - episoden vår! Fredrik og Leo var jo ikke med da, for det var bare jeg som skulle bli med på de siste opptakene i studio. Jeg er jo som dere vet syk, men det har likevel gått veldig bra!

Jeg fikk se litt over 4 minutter av episoden vår, og mer får jeg ikke se før det kommer på tv. Det er egentlig litt nervepirrende å ikke vite helt hva de skal vise på tv og alle dere som skal se på, inkludert oss, men ut i fra det lille jeg så  "kjenner" jeg oss godt igjen, og de har klipt det sammen på en utrolig fin måte som jeg hittil føler viser et fint og ekte bilde av hverdagen vår. Vi filmet jo faktisk i 8 timer, og dette skal jo kuttes ned til i underkant av 20 minutter!

Jeg var så utrolig spent rett før jeg skulle se de få klippene, og reaksjonen min ble jo filmet. Jeg fikk se litt tilbakemeldinger/kommentarer av mødrene som kommenterer underveis i programmet, og jeg har hørt litt av hva Fredrik har sagt i intervjuet sitt om meg som mamma og oss som en familie - Som hadde blitt klipt sammen med en del klipp av oss og det vi gjorde samme dagen det ble spilt inn. Det var utrolig rørende, og det ble litt mye for meg som er så full av gravidhormoner  - Selv om jeg egentlig lovde meg selv at jeg ikke skulle gråte! Så jeg må innrømme at det ble mange tårer fra meg i dag, og det skulle jo egentlig ikke skje..  Men sånt skjer!. Gledestårer da, i det minste ♥


Fra dagen vi spilte inn epsioden ↑​


 

Episoden vår blir sendt på tv onsdag 5 oktober på kanalen Tv 2 Livsstil, jeg kommer til å oppdatere dere med klokkeslett og alt når det nærmer seg. Jeg gleder meg masse til å se, og håper at dere gjør det samme!

Nå er jeg om ikke så lenge fremme i Larvik hos guttene, og jeg gleder meg så uendelig mye  til å fortsette helgen min hjemme med masse kos. Måtte dere få en super helg, alle sammen!

INGENTING FØLES BEDRE!

God dag, alle sammen ♥

Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort - Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!

Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!

Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.

Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!

Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at "Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!"

Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.

Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha! 

Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.

Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!



Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!

Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett. 

Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.

Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre! 

hits