september 2017

JEG SKULLE GJORT DET FOR LENGE SIDEN!

Hei alle sammen! Endelig har jeg kommet dit at jeg skal begynne å dele matoppskrifter med dere igjen. Godt de fleste av dere er såpass tålmodige, for med meg tar det nemlig tid. Selv den minste ting, altså. Jeg er så dårlig til å bare få ting gjort, men jeg har som mål å bli bedre. Jeg skulle delt første oppskriften min for lenge siden, faktisk i mai. Ops! Haha..

I dag tenkte jeg å dele min pasta carbonara med dere, den er ganske ulik den vanlige versjonen og jeg er spent på å høre fra dere som har lyst til å teste den ut! Dette er en av mine lunsjfavoritter, Leo liker den også godt. Denne oppskriften har jeg også laget helt selv ♥

Dette trenger du:

400 gram valgfri pasta. Jeg brukte små pastaskruer.

50 gram revet parmesan, ha gjerne litt ekstra siden retten skal toppes med blant annet parmesan til servering.

4 eggeplommer

1/2 pakke frosne erter

1 beger creme fraiche (ca 3 dl)

Finkuttet persille (Jeg kjøpte en liten pakke frossen, helt genial med tanke på mengde)

1 pakke med biff-bacon av storfe (selges på blant annet Meny) du kan også bruke kalkunbacon eller vanlig bacon.

Salt og nykvernet pepper

Verdens fineste Leo som koste seg med å spise lunsj sammen med oss, mens lillebror lå og sov så lenge!

Slik gjør du:

Kok pasta i lettsaltet vann etter anvisning på pakken. Mens den koker kan du starte med å lage selve sausen. Bland en halv teskje salt, samt en halv teskje pepper sammen med 50 gram parmesan, eggeplommene, hele begeret med Creme Fraiche og rør med visp til det blir flytende og er godt blandet.

Kok ertene etter anvisning på pakken, og hell av vannet med en gang de er ferdige.

Stek baconet i panne eller ovn, jeg foretrekker helt klart ovnen ettersom baconet blir skikkelig sprøtt i ovnen uten å søle til hele kjøkkenet med fett.

Når pastaen er ferdigkokt heller du av alt vannet, dra kjelen til siden av platen sin, og så legger du all pastaen tilbake i kjelen. Deretter heller du sausblandingen over pastaen og setter den tilbake på platen raskt på over middels varme mens du rører konstant, slik at sausen trekker inn i pastaen uten å brenne seg i bunn. Dette er fort gjort. Skru av platen.

Når baconet er ferdig i ovnen kutter du det opp i små biter og legger det i kjelen sammen med pastaen og sausen sammen med de ferdigkokte ertene. Nå kan du krydre med nykvernet pepper og litt salt om det trengs (det kjenner du fort etter å ha smakt)

Server med finkuttet persille og revet parmesan.

Håper dere liker den! Nå skal jeg ha litt tid med guttene mine før de skal sove om ikke så alt for lenge. Dagen har bare rast forbi! Heldigvis har vi hatt en veldig fin lørdag hittil. Fredrik og jeg ser en kjempespennende serie nå som jeg gleder meg veldig til å fortsette på i kveld. Men først gleder jeg meg til å ha litt kvalitetstid med barna mine. Vi snakkes igjen om ikke så lenge ♥

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: PAPPALIVET

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik.

En liten stund siden sist nå. Denne uka har vært litt ekstra tøff med fullt opp både på jobb og hjemme, så nå skal det bli ekstra kos å få slappe av og ta det med ro.

Jeg føler at jeg selv er på et veldig bra sted i livet. Som Jessica skrev til dere for en stund siden, bestod jeg fagprøven i salgs-faget og er klar for å starte det virkelige voksenlivet. Jeg går rundt med et digert smil om munnen for tiden, ikke fordi jeg tenker på hvor ufattelig deilig det var å bestå prøven jeg hadde jobbet meg opp til i 2 år. Men fordi nå kan jeg si at jeg føler meg lykkelig. Det er ikke lenger stress med tanke på jobb, og fremtiden ser veldig lys ut. 

Leo og Noah koser seg, leker sammen, ler MASSE, er begge friske og raske, Noah er kanskje bare ikke like rask, haha. Og de har på en eller annen måte skaffet seg et ordentlig kameratskap. er nesten litt rart, vi ser det så godt på Leo hvor mye Noah betyr. Til og med de ansatte i barnehagen forteller oss at Leo ofte snakker om Noah. Dette varmer pappahjertet mitt! Ja det er tunge og slitsomme stunder der ingen av dem vil sove, de er trassete og umulige, ingenting stemmer, Leo kan være litt for voldsom med Noah uten å skjønne hva han gjør galt og sånt. Når noah bare hyler og mamma sitt fang er det eneste som funker, men når alt kommer til alt så er kjærligheten jeg får av dem det viktigste i livet mitt!  

Jessica og jeg har funnet ordentlig tilbake til hverandre, det er ikke lenger den samme kranglen og hvem sin tur det er til å ta oppvaska eller klesvaska, vi går ikke rund og irriterer oss over hverandre. Føles nesten som at forholdet vårt har fått en ny gnist. Vi er heller ikke dauslitne når kvelden kommer og sovner med en gang ungene er i seng, men nyter alenetiden vi får når ungene sover. Selv om det ikke er mer enn en time eller to så betyr det nesten alt å få være oss to litt. Jeg er ekstremt avhengig av Jessica, kunne aldri se for meg livet uten henne. Elsker henne bare så utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en ordentlig og reflektert måte..

Fremtiden min ser utrolig lys ut! Vi fire koser oss veldig mye sammen og nyter hver dag så mye som mulig! Og hvem vet, kanskje det venter en til...

EN STOR FORANDRING

I dag fant jeg igjen et gammelt bilde av meg som jeg bare måtte vise dere. Meg i 2013 VS meg i dag.

Tenk om jeg hadde visst hva fremtiden skulle innebære? At jeg kom til å sitte her akkurat nå med barna mine som jeg elsker så inderlig høyt. At jeg kom til å bli blogger. At jeg kom til å elske livet mitt. Hadde noen fortalt meg dette på det tidspunktet, så hadde jeg aldri i verden trodd dem. Spesielt ikke at jeg skulle få barn, ironisk nok.

Det er ikke noen tvil om at livet mitt var veldig opp og ned de første tenåringsårene mine, for mange er det nok slik de årene er. Da jeg hadde fått beskjeden om at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma, så var jeg på ingen måte en av de foreldrene som tror at å få barn kommer til å "redde" livet deres og gjøre det verdt å leve, for jeg var allerede lykkelig og hadde det bra. Lite visste jeg at lykke snart ville få en ny betydning..

Noen ganger når jeg tenker tilbake på ting jeg har tenkt, sagt og gjort så kan jeg riste på hodet mitt og ville synke ned i jorden. På mange måter skulle jeg ønske jeg visste alt jeg vet i dag, men samtidig tenker jeg at det ville ført til at livet mitt kanskje ikke ville vært det samme som det er i dag. Jeg ser at den største forskjellen på meg mellom bildene utvilsomt ikke ligger i utseendet, selv om man kanskje skulle tro det når man ser hvor mye jeg har forandret meg på utsiden!

Klem

DATE NIGHT

Hei dere!

Nå venter jeg at på at Fredrik skal komme inn døren når som helst. Noah sover, og Leo er på vei fra Gjøvik i skrivende stund. Jeg gleder meg så til å se han igjen! Han har vært borte siden søndag, så det blir kjempegodt å få han hjem nå til helgen. Det er mye som skjer de neste dagene, og planleggingen til Noah sitt bursdagsselskap er i full gang. Og siden Fredrik og jeg bare har hatt Noah de siste dagene nå, så utnyttet vi kvelden i går til å spise litt ute sammen.

Vi kom oss ut nokså sent, så det var ikke så veldig mye åpent - men det viktigste er jo hvem man er med, ikke hvor man er. Det gikk ikke helt som planlagt, er det ikke typisk denne ene dagen? Noah skulle sove, noe han gjorde før vi dro, men med en gang vi begynte å gå så våknet han plutselig. Haha! Han pleier aldri våkne etter han er blitt lagt før klokken er mellom elleve og tolv på kvelden. Så da ble han jammen delaktig i daten vår han også, gitt :-)

Jeg skulle egentlig vært på foreldremøte i barnehagen til Leo nå, men jeg slo meg i svime tidligere i dag (bokstavelig talt) hvilket var ganske skummelt. Men det går bra nå, men siden det er for vondt å gå mye av gangen, så er jeg nødt til å holde meg litt i ro! Jeg savner litt at dere kommer med forslag om blogginnlegg dere savner her på bloggen, jeg blir alltid glad når jeg ser hva dere vil lese mer om/hva dere ikke vil lese mer om. Hver gang jeg spør dere så er det mange som ønsker flere hverdagsinnlegg - men det er jo stort sett det bloggen har bestått av i det siste føler jeg. Del gjerne med meg i kommentarfeltet hvert fall, om dere har noen tanker eller meninger ♥

Nå skal jeg endelig få startet på middagen vår. Ja, du leste riktig. Middag. Selv om klokken nærmer seg faretruende syv på kvelden. Haha! Jaja, sånn blir det noen dager. Nyt kvelden, så snakkes vi senere!

UKENS SPØRSMÅL: ØKONOMIEN VÅR, FORLOVELSE, MAMMAPOLITI ++

Inneholder en reklamelink

Spørsmål til spørsmålsrunde: hvor mange i familien din leser bloggen din, eventuetlt hvem? :)

- Jeg vet at søstrene mine stort sett leser bloggen, mamma også. Pappa er også innom hver dag for å gi meg et klikk sier han, haha. Hvor mange ellers utover i familien som leser bloggen vet jeg faktisk ikke :-)

Er det ikke på tide og tenke på å skaffe seg en ordentlig jobb for deg?

- Hvor mange er ferdig utdannede og ute i "ordentlig" jobb i en alder av 19? Jeg må først få gjort ferdig utdannelsen min, og den tar noen år :-) Å kutte ut bloggen nå for å så skaffe meg en annen ekstrajobb istedenfor hadde vært helt idiotisk av meg. Jeg finner ingen ekstrajobb jeg tjener bedre på enn bloggen, dessuten hadde jeg fått mye mindre tid med familien - noe som er veldig viktig for meg. En tap-tap situasjon for meg. Jeg gleder meg til å blogge hver dag, snakke med lesere og å dele. Så selv om du synes det er på tide å legge den ned, så er jeg ikke helt enig i det. Det er for øvrig helt greit at vi har ulike meninger!

Har dere forlovet dere?

- Fredrik og jeg har ikke forlovet oss, nei! Jeg gleder meg til den dagen kommer, men tiden er nok ikke inne helt enda.

Hvor er denne buksen fra? Den var fin!

- Jeg fikk så mange spørsmål om den etter jeg postet bildene av meg i den! Så hyggelig at dere synes den var fin. Jeg kjøpte den på Bik Bok i juni, og vet dessverre ikke om de fortsatt har den. Men jeg fant en veldig lik som dere finner ved å klikke HER!

Hvorfor skriver du så lite om økonomien deres på bloggen? Jeg føler at du lager litt glansbilde av hvordan det er å være ung forelder økonomisk.. For oss "dødelige" unge foreldre er det ikke så lett å få ting til å gå rundt..

- Det gjør jeg rett og slett fordi jeg synes det er en privatsak. Jeg liker ikke å snoke i andres økonomi og tenker heller ikke at andre skal måtte vite noe mer om vår. Jeg skrev et blogginnlegg i 2015 om økonomien vår som du kan lese HER etter jeg fikk en del spørsmål. Jeg føler at blogginnleggene jeg har skrevet om økonomi vektlegger at vi vet at vi er heldige, og det er leit at du ikke synes jeg får frem dette godt nok!

Jeg var en av dem som sa at du og Fredrik kom til å slå opp med en gang nesten fordi dere ikke er modne nok til å være foreldre. Jeg tok feil og ville bare si unnskyld. Hva pleier du og Fredrik gjøre for å bevare forholdet?

- Du trenger ikke unnskylde deg, det går helt fint! Fredrik og jeg spiser middag sammen i helgene, ser på filmer sammen, og en gang i blant kan vi dra på kino eller spise ute. Men jeg tror ikke det viktigste er å bruke penger for å tilbringe tid sammen, selv om det virkelig er koselig å spise ute sammen av og til. Jeg tror det har mye med kommunikasjon å gjøre, som vi slet mye med i starten. Og at vi har mye nærkontakt, koser mye med hverandre, og sier koselige ting til hverandre. Fredrik forteller meg ofte at han synes jeg er fin, har på meg noe fint, eller lignende. Uten at det er fremtvunget og at han bare sier det for å si det, hvis dere skjønner. Han mener det faktisk. Slike små ting tror jeg kan utgjøre mye i hverdagen for et par♥

Hva tenker du om mammapolitiet? Har du opplevd at mange har "arrestert" deg gjennom bloggen, i kommentarfeltet osv?

Nå skal jeg være helt ærlig og håper dere kan lese dette i en snill tone.

Jeg har lest så mye om mammapolitiet, og jeg tror det er mange som forveksler litt når det kommer til dette. Jeg husker jeg så en diskusjon mellom to mennesker i en eller annen Facebookgruppe for en stund siden. Mamma nr 1 la ut bilde av sønnen sin på Facebook som satt i bilsetet sitt, og skrev noe koselig om dagen de hadde hatt sammen. Etter en stund kommenterer en mamma nr 2 at hun bare ville gi beskjed om at dette bilsetet var veldig gammelt og utrygt, at hun jobbet på en barnebutikk og at hun hadde god peiling på bilseter, og at det er sterkt frarådet at små barn sitter fremovervendt i bil. Hun var høflig, men det hadde selvfølgelig vært enda bedre om hun hadde sendt privat melding istedenfor å ta det så "offentlig". Mamma nr 1 ble rasende og ropte mammapoliti med en gang. Men er det egentlig det? Det er jo fakta at det er sterkt frarådet at barn sitter fremovervendt i bil. Og har man en fryktelig gammel bilstol, så er det jo uansett hvordan du vrir og vender på det, ikke det tryggeste for barnet ditt. Det var nok ikke gøy å bli konfrontert på den måten, og som sagt støtter jeg ikke at hun skrev det offentlig når hun kunne sendt melding istedenfor. Men det hun skrev var jo sant, og da er det fint at noen sier i fra. Er det ikke?

Jeg tenker dessuten at det er viktig å skille hva som er hat, og hva som er ment som kritikk. Det er forskjell på kritikk og hets!

Så klart, jeg har jo opplevd at folk har vært stygge med meg gjennom bloggen og som har arrestert meg litt. Men samtidig tenker jeg at folk flest ikke gjør det fordi de er en aktiv del av mammapolitiet som er bedritne kjerringer som ønsker å gjøre livet surt for andre, og som ønsker at andre mødre skal føle seg jævlig. Jeg liker å tro at mye av det er sagt og gjort i beste mening, og som i eksemplet jeg nevnte ovenfor, at mye av det som blir stemplet som mammapoliti egentlig er mødre som bare bryr seg mye, og som er opptatt av å informere om de ser noe som de mistenker ikke er til det beste. Og at det kanskje også er enklere for oss mødre å ta det litt ekstra personlig nettopp fordi det går på den viktigste rollen man har, mammarollen. Den man er for barna sine. Som mamma vil man jo gjøre alt riktig hele tiden fordi man elsker barna sine og kun vil at de skal ha det aller beste. Ligger det noe i dette, tror dere?

Ha en kjempefin onsdagskveld! 

Klem

DAGER SOM DETTE!

God kveld dere! Håper dere har det bra. I dag tidlig våknet jeg av en mildt sagt stresset Fredrik som hadde prøvd å vekke meg i ti minutter uten hell. Han sto helt klar ute i gangen til å dra på jobb og jeg minnes bare at jeg tenkte at NÅ må jeg stå opp. Men hjernen var tydeligvis ikke helt med. Jaja! Jeg kom meg opp til slutt og måtte pent bare beklage meg til Fredrik for at jeg var umulig å få opp av senga. Han sa at han skjønte det kjempegodt, før han måtte løpe ut døren for å dra på jobb.

I stuen var det en kjempeblid gutt som møtte meg! Han hadde sovet veldig godt i natt og var veldig klar for at mamma var oppe av sengen. I hverdagen, uansett hvor trøtt jeg skulle være, så klarer jeg av en eller annen grunn alltid å sprette opp av sengen. Jeg tror det er fordi jeg ikke slumrer, når du først begynner med det, da blir det med en gang mye vanskeligere å komme seg opp!

Været i Larvik i dag har ikke akkurat vært så mye å skryte av, men da flyttet vi bare kosen innendørs istedenfor. Det er så koselig med dager som dette på høsten og vinteren for øvrig, selv om vi ikke er kommet til sistnevnte helt enda! Noah sto alene for første gang for noen dager siden, så jeg venter også litt i spenning på at han skal reise seg selv og smått begynne å gå etterhvert også. Jeg tror ikke det er lenge igjen, og det er så spennende.

Jeg har hatt videosamtale med Leo i dag som er på besøk hos sine besteforeldre, og han har det kjempefint. Faktisk, så har jeg hatt videosamtale med ham hver dag siden han dro - det er jo så utrolig godt å se han og hvor glad han blir for å se oss på skjermen! Ingenting er bedre for noen foreldre enn å vite at barnet deres har det helt tipp topp når man er borte fra dem.

Akkurat nå får Noah grøt av pappaen sin før det er rett i seng. Det ble litt sent for han i dag men det går fint, til vanlig sovner han godt på kvelden heldigvis! Jeg håper han får seg en like god natts søvn i nettene som kommer, slik at vi kan nyte dager som dette utover hele høsten!

HJERTEKNUSEREN MIN

God dag alle sammen! Ofte når jeg legger ut bilder av barna får jeg spørsmål om hvor jeg kjøper klær til dem, så dette tenkte jeg å ha litt mer fokus på fremover. Jeg elsker å handle tøy til barna, og er nok ganske kresen. Jeg liker ikke å kjøpe det "alle andre" har. Det gjør meg for øvrig ingenting å dele med dere blogglesere hvor jeg kjøper klær til barna mine og å svare på hvor diverse klesplagg er fra og lignende - det skulle da bare mangle. Det går mer på at jeg ikke gidder å kjøpe en spesifikk genser på Cubus til guttene når jeg ser den over alt på 70% av alle andre små gutter. Kjedelig når det er så mye likt synes jeg!

Denne ulldressen kjøpte jeg faktisk brukt! Det burde jeg bli mye flinkere til, det er så flott med gjenbruk. Den så helt ny ut da jeg kjøpte den sensommeren i fjor. Tilfeldighetene gjorde det også slik at jeg fant en helt lik, men i mørkeblå på tilbud i akkurat den størrelsen Leo brukte - så da fikk de like ulldresser med ulike farger begge to. Morsomt når sånt skjer!

Hjemmestrikket lue ♥ Varm og god ulldress ♥ Hjemmestrikkede votter ♥ Myke sokker ♥

Jeg setter så pris på all tiden vi får sammen nå. Da Leo var baby på samme alder fikk han jo full oppmerksomhet hele tiden, mens Noah har måtte dele vår oppmerksomhet med Leo helt fra starten av naturligvis. Sånn er det å ha søsken, og det er heller ingenting galt med det. Men siden Leo fortsatt skal være borte noen dager til, er det veldig koselig å kunne ha fullt fokus på Noah disse dagene - selv om jeg synes at jeg merker at han, i likhet med oss, savner storebroren sin.

Var ikke Noah bare helt herlig i det fine høstantrekket sitt? Lille hjerteknuseren min som har vært ute på tur med meg i dag. Det har for øvrig bøttet ned regn, så da var det veldig godt å komme inn i varmen igjen etter en stund. Nå skal vi straks ut på tur igjen, og så en liten tur innom helsestasjonen. Vi snakkes senere i dag!

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål på Snapchat som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden vi i helgen hadde vært sammen i 4 år. Jeg føler meg veldig forelsket om dagen, og det samme gjør Fredrik. Det er nesten som at vi er nyforelsket igjen, egentlig litt rart. Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå over 2 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et "Ja" på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre. 

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje. 

Tidligere var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke presse noe giftemål på Fredrik nå, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup med hele pakka. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Da forblir jeg heller ugift i all fremtid. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt. Vi har heldigvis ingen hast.

Men som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

DETTE SVARTE JEG HAN DA JEG FIKK NOK

Noe jeg har vært åpen om lenge, er at jeg ufrivillig blir kontaktet av desperate mannfolk (både menn som bor i utland og Norge) ringt ned om natten på Facebook og tilsendt bilder av intime kroppsdeler i hytt og pine. Aldri i mitt liv har jeg vist interesse eller ytret ønske om kontakt (eller intime bilder), men du kan banne på at det dukker opp uansett. Joda, jeg kan bare blokkere - blokkeringslisten min er for øvrig endeløs nå, men enkelte er så ekstreme at de bare lager seg nye Facebookbrukere om og om igjen.

Flesteparten klarer ikke ta hintet, men en fyr har vært spesielt ille. Han har kontakt meg i flere måneder, sender intimvideoer og bilder helt uoppfordret og har flere ulike brukere. Nå i dag fikk jeg helt nok og tenkte at jeg like greit kunne ha det litt morsomt med han. Noe sier meg at han ikke har hørt Adele sin "Hello" før.. Haha!

EN GANG MÅ VÆRE DEN FØRSTE

Hallo dere!

Tusen takk for alle koselige kommentarer på 4-års dagen til Fredrik og meg i går. Så hyggelig det er å møte så mye støtte! Vi hadde en utrolig hyggelig kveld hjemme i går, vi spiste pasta med hjemmelaget fløtesaus samtidig som vi for en gangs skyld så på serie sammen. Jeg elsker serier, og vi fant en vi likte kjempegodt. Barna var borte på dagen, og da Leo kom hjem sovnet han tvert og sov gjennom hele natten. Og: Noah sov borte i natt for aller første gang. Hjelp! Leo var på overnatting første gang borte da han var ikke mindre enn 3 måneder gammel, mens Noah straks fyller 1 år. Haha! Ulike barn, ulike behov ♥

Det gikk fint altså, til tross for at han er så avhengig av meg at det nesten ikke går an. Jeg har kjent i det siste at jeg har hatt behov for litt "rom", og da tenkte jeg det var greit å starte med å venne han til å være litt uten mammaen sin også. Jeg har veldig mye ansvar og det har jeg også hatt de siste årene naturligvis, så jeg føler ikke noe behov for å forsvare det. Det var skummelt for meg også, men barnevakten var Fredriks mamma som Noah kjenner godt, og som han er veldig glad i!

Så tidligere i dag da Noah kom hjem igjen var det så utrolig godt å se han igjen. Jeg savnet ham med en gang jeg skulle legge meg uten han i går natt altså. Ellers har jeg brukt dagen på besøk hos ei venninne, vært ute og spist med barna, Fredrik og min mamma og pappa - og for et par timer siden dro foreldrene mine med Leo til Gjøvik. Det er med andre ord merkverdig stille hos oss her hjemme i kveld. Å ha ett barn hjemme føles jo rett og slett ut som å ha barnefri. Nesten.

Håper dere er like klare for en ny uke som det jeg er. Tre måneder igjen til julaften i dag, faktisk! Åh, tiden fremover blir så bra.

Klem 

TAKK FOR ALT!

I dag har Fredrik og jeg har vært kjærester i 4 år! Jeg har kjent Fredrik i 5 år nå.. Jeg synes det er så rart, nesten litt uvirkelig. Jeg synes også det er skikkelig rart at vi var nære venner så lenge før vi tok steget videre. Det føles helt fjernt å ikke skulle være sammen med Fredrik, og jeg er så glad for at vi har kommet hele veien hit sammen. Det har jammen ikke vært mange som har trodd på oss, og det er fullt forståelig. Å være sammen med gutten du møter som 14 åring i lang tid er ikke akkurat veldig vanlig, jeg ser jo den!

Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen, uttalte jeg at Fredrik neppe ville bli en særlig stor del av den, dette fordi jeg synes det hadde blitt unaturlig. Gjett om det har endret seg! Det tok ikke mange månedene før Fredrik velvillig ble med på bilder til bloggen, og ville skrive gjesteinnlegg. Han er en såpass stor del av bloggen nettopp fordi han er en så stor del av livet mitt, og når bloggen dreier seg om mitt liv så ville det heller blitt veldig unaturlig å utelate han.

Jeg er forberedt på at vi alltid vil kunne få høre kommentarer som at "det garantert kommer til å bli slutt mellom oss" siden vi har statistikken mot oss. Det kommer vi alltid til å ha, og det får vi ikke gjort noe med. Vi har heller valgt å ha fokus på det vi faktisk kan gjøre noe med. Å gjøre hverandre lykkelige og sette av tid til hverandre, og ikke ta hverandre for gitt. Alt det som øker sjansene for at vi faktisk kan bli et unntak av statistikken. Det er en grunn til to såpass unge mennesker som oss har holdt sammen til tross for all motstand vi har møtt. Hvor mange par kan si at de har holdt ut å bli foreldre som tenåringer to ganger, med alt det innebærer? Jeg håper vi kan si at vi klarte det, ikke bare i dag - men også i all fremtid.

Alle sier at kjærlighet gjør vondt. Men det er ikke sant. Ensomhet gjør vondt. Å føle seg tilsidesatt og avvist gjør vondt. Å miste noen er vondt. Men det er ikke kjærlighet, kjærlighet er jo det som gjør alt dette bra igjen.

Takk for de 4 beste årene i livet mitt, og at jeg har fått dele dem med deg. Takk for at du orker meg. Klagingen min, temperamentet mitt, bekymringene mine ovenfor alt og ingenting, det at jeg tar all plassen (din) i klesskapet, og at jeg av og til dytter deg ut av sengen om natten mens jeg sover. Takk.

Jeg elsker deg og vet at jeg en dag kommer til å gifte meg med deg.

HAN FORLATER OSS

Endelig fredag! Det ble overtidsjobbing på Fredrik i dag også, så jeg har hatt nok å henge fingrene i kan man trygt si. Haha! Kjempekoselig med litt kvalitetstid med guttene helt alene, men jeg sovnet klokken 03:00 i natt så jeg har vært og følt meg som en vandrende zombie i hele dag. Jeg tåler for øvrig å få lite søvn selv om jeg blir litt sliten, så til tross for at det ideelle hadde vært å sovne tidligere så er det jo ikke alt man kan styre dessverre.

Men det har ikke gjort denne fredagen noe mindre bra altså! Jeg har fått gjort masse her hjemme til helgen, samtidig som Noah sov en god lur tidligere i dag. Jeg var i sterk tvil om hvorvidt jeg skulle gå og legge meg eller ikke da kan dere tro, men jeg endte med å ikke legge meg. Da han våknet igjen hadde jeg funnet igjen noe av det gamle ulltøyet til Leo fra han var baby som vi har tatt vare på, for i dag kunne vi endelig bruke det til Noah i høstkulda! Jeg tok verdens herligste bilde av Noah i stad også, som jeg la ut på Instagram. Det er ikke alt på Instagram som kommer ut på bloggen, så om du vil få det med deg kan du følge meg og se bilder HER.

Dette er den siste helgen før Leo forlater oss til fordel for noen dager hos besteforeldrene sine i Gjøvik på søndag! Min mamma og pappa kommer for å hente han, og herregud som jeg kommer til å savne han og tenke på han de dagene han er borte. Men jøye meg som han kommer til å kose seg! Derfor er det også litt ekstra viktig for meg at han får en kjempefin helg med oss før han skal forlate oss for noen dager. Nå er det straks natta for Leo, som har hatt en herlig start på helgen med lillebroren sin og meg. Han var så herlig tidligere i dag:

Leo: "Mamma! Mamma! Mamma! Mamma! Mamma!"

Jeg: "Ja, Leo? Hva er det, vennen min?"

Leo: "Elsker deg!"

Han er virkelig så sjarmerende og god! Nå har han spist kveldsmat, pusset tennene, sagt natta til totusenogfemti bamser, lovd Noah at de skal leke i morgen, og Fredrik og jeg har fått 10 nattaklemmer hver. Minst. Haha!

Sov godt lille skatten min, mamma og pappa elsker deg mer enn du aner ♥

NÅ GIR JEG OPP

Hei alle sammen! Nå gir jeg opp altså dere.. Haha! I dag har jeg nemlig gjort en endring jeg skulle ha gjort for lenge siden, jeg har endelig fått farget håret mitt igjen! Herregud altså, nå var det blitt helt oransje-utvasket nederst og jeg hadde heldigvis to pakker med lys brun hårfarge liggende her. Planen var det å få bort det utvaskede oransje håret mitt nederst, og få jevnet ut hårfargen min slik at alt ble brunt. Det endte dessverre med at det nå er blitt nesten svart og på flere små punkt ble det også flekkete. Haha, det er altså så typisk.. Hver gang jeg gjør noe med håret mitt hjemme ender det i katastrofe. Jaja! Haha, nå det hørtes det ut som at jeg tok dette veldig tungt, og det gjør jeg ikke. Det er jo bare hår. Men det er nok på høy tid for meg å rett og slett gi opp å være så positiv og entusiastisk til å gjøre ting som dette selv, og heller komme meg til frisøren når det trengs!

Ellers har fridagen til Fredrik vært kjempekoselig! Leo hadde blitt så glad da Fredrik kom for å hente han i barnehagen tidligere i dag, og vi har hatt en helt vanlig og fin torsdag hittil. Jeg lovde Fredrik at jeg skulle rydde soverommet og klærne mine i dag, så det må gjøres etterpå. Ironisk nok er han blitt den ryddige av oss nå - tidligere var det meg. For å si det sånn, jeg er glad dere ikke skal se soverommet vårt i dag. Heh!

Sjekk den linselunsa da! Herregud, jeg knakk sammen i latter da jeg så på bildene Fredrik tok av meg i stad. Verdens fineste lille linselus da, i det minste ♥ Nå tror jeg den stakkars samboeren min begynner å rimelig sulten ettersom vi enda ikke har spist middag, så jeg må gå nå før jeg får skikkelig dårlig samvittighet. Ha en kjempefin torsdag videre, snart er det heldigvis helg!

INGEN BLIR OVERRASKET OM JEG BLIR GRAVID IGJEN

God kveld alle sammen!

Fredrik jobbet overtid i dag og kom hjem for en del timer siden nå. Han har fri i morgen, så da blir det noen timer ekstra søvn på meg i morgen. Det skal virkelig bli godt, etter noen døgn med lite søvn og veldig mye aktivitet med barna. Jeg har slitt med smerter nederst i korsryggen/magen i dag, så det har naturligvis vært ganske slitsomt! Jeg snakket med mamma istad og hun spøkte med at jeg sikkert "bare" var blitt gravid igjen. Haha! Familien min elsker å tulle med meg om ny graviditet. Jeg er bare glad for at vi alle sammen kan le av det. 

Det har jeg for øvrig liten tro på at jeg er, for å si det sånn! Jeg føler at hvis jeg hadde blitt gravid for tredje gang, så hadde ingen av dere blitt overrasket en gang. Familien min hadde trolig ikke blitt overrasket. Ikke vennene mine heller. Haha! Den som hadde blitt mest overrasket hadde sikkert vært meg, nok en gang. Mange av dere var ikke en gang overrasket når graviditeten med Noah ble offentliggjort, og jeg trodde jo det skulle komme som lyn fra klar himmel for dere, slik det gjorde for oss. Men neida!

Jeg har gått så mange flotte turer med barna de siste dagene i høstværet. Å gå tur sammen er virkelig undervurdert! Spesielt nå på høsten. Og på formiddagen, gjerne tidlig på formiddagen også. Da er det så få mennesker ute, kjemperolig og så fredfullt. Å pakke inn barna i ullklær, ulldresser og tepper. Jeg misunner ofte Noah i vognen, det ser alltid så deilig ut å ligge i den godt pakket inn nå som det begynner å bli så kaldt ute ♥

Nå skal jeg snart prøve å ta noen smertestillende mot smertene før jeg går og legger meg. Forhåpentligvis er det borte til i morgen! 

Klem

DET KOMMER TIL Å BLI TØFT

God formiddag alle sammen! Nå jobber jeg med å klare å få ut to nye og gode blogginnlegg til dere hver dag, så da begynner jeg å blogge tidligere på dagen også. Håper det er noen av dere som har savnet det! Nå sover Noah luren sin, så jeg fikk litt ekstra tid til å oppdatere dere. Det er litt under ett år til jeg begynner på skolen, og kun noen måneder til jeg må søke meg inn for tredje gang. Denne gangen forhåpentligvis uten gravidmage eller baby når skolestart er et faktum. Først og fremst skal jeg selvfølgelig bare nyte det siste hjemme-året mitt med lillemann, men jeg ser unektelig også frem til å få startet på utdannelsen min som jeg føler jeg har snakket om i evigheter nå. 

Noen av venninnene mine har sagt: HVORDAN skal du rekke alt? Du skal ha tid til to barn, til kjæreste, hus og hjem, bloggen, og gå videregående samtidig. "Jeg er stolt av deg Jessica, men du er bare ett menneske, og det er bare 24 timer i døgnet" sier de. Jeg ser selv at det blir knapt med tid, og at det kommer til å bli tøft å få rukket alt. Og det ser jeg allerede før jeg begynner å tenke på at de 24 timene også skal dekke timene jeg må sove, tid med venner noen dager, og ikke minst måltider.

Jeg er ikke i tvil om at det blir tøft. Dette er en del av pakken som fulgte med da jeg tok valget om å få barn tidlig for 3 år tilbake i tid. Den gangen jeg for første gang sto med valget om å beholde eller ikke beholde, med alle ulemper og fordeler som fulgte med hvert av valgene. Det blir tøffere å få tatt seg en utdannelse. Men jeg ser på det som en utfordring, og jeg vet at jeg kommer til å klare det. Jeg er ikke bekymret, selv om jeg vet at det blir travle år. Det at det er så "kjent" at  mange unge mødre og foreldre generelt dropper ut av skolen og aldri skaffer seg utdannelse, motiverer meg til å vise både meg selv og andre at dette går an å få til, selv om man har fått barn som 16-åring!

Klem

HVA HVIS..

Noen dager blir jeg så skremt over å tenke på hvor store deler av livet som styres av tilfeldigheter. Da Fredrik og jeg hadde vært sammen en stund, lenge før barn og våkenetter, så lå vi våkne sammen hele natten og snakket sammen da jeg var på overnattingsbesøk hos han. Jeg fortalte han at før vi ble sammen, så snakket jeg mye med en annen. Men han rakk ikke bussen når han skulle treffe meg - og da tenkte jeg bare at hvis han ikke en gang rakk bussen når han skulle treffe meg, så var det hvert fall ikke meningen at vi skulle møtes. Fredrik lo og sa at han var veldig glad for at han ikke rakk den bussen, før han kysset meg og la seg til å sove.

Men hva om han hadde rukket den bussen da?

Hadde jeg da noen gang truffet Fredrik? 

Hadde jeg ikke truffet Fredrik, hadde jeg aldri flyttet til Larvik.

Hadde jeg ikke flyttet til Larvik, hadde jeg trolig aldri fått barna mine heller.

Hvordan ville livet sett ut? Det er så skremmende å tenke på at et så lite valg kan avgjøre så mye for hvordan livet ditt skal se ut. Alle valg, store og små, er med på å forme livet ditt. Det som virkelig er skremmende å tenke på er at store deler av disse valgene er valg vi ikke en gang tenker ordentlig over at vi tar. Vi bare tar dem.

Å droppe å bli med på byen fordi du er sliten, å orke å gå den turen, å ta den telefonsamtalen, å ikke rekke bussen. Vi tenker kanskje ikke så nøye over det, men dette er også ting som kan være med på å endre livet for alltid.

Jeg husker jeg leste om 9/11 for en god stund siden. Om historier fra denne dagen, fra mennesker som egentlig skulle vært i bygningen da flykræsjet fant sted, og med det borte fra verden - men som hadde glemt å stille vekkeklokken før de la seg dagen før. Som ikke hadde husket å kjøpe såler til de nye skoene sine, og derfor måtte innom skobutikken på veien, og som derfor ikke rakk frem til jobben i tide akkurat den dagen før flyene krasjet i bygningen. Det er når du leser ting som det at du innser hvor mye livet er verdt, og hvor lite som skal til før ting er forandret for alltid. Hvor skjørt livet er.

Mennesker har med tiden fått en ekstrem makt, på godt og ondt. Vi bestemmer mye, og vi kontrollerer mye. Det er godt å tenke på at vi aldri vil kunne kontrollere alt, og bestemme alt. Hvem vi treffer på når vi tar oss en tur ut eller hva som skjer på butikken nøyaktig den dagen du ikke orket å være med. For det skal virkelig så ufattelig lite til for å endre alt

JEG FØLER MEG FORTSATT SOM DA JEG VAR 16

God ettermiddag alle sammen!

I dag har jeg vært ute på tur med guttene sammen med oldemoren deres, som for øvrig er 64 år gammel og SÅ takknemlig for å få oss på besøk. Hun setter så pris på å få de små, herlige oldebarna sine på besøk og tenk å kunne glede noen så mye bare ved å være tilstede. Det gjør meg lykkelig. Det har nemlig vært planleggingsdag i barnehagen i dag, og Fredrik måtte på jobb i dag, så da passet det så bra å kunne dra ut og finne på noe med de små. Å få med oldemor var helt topp, og barna ble kjempeglade for å se henne igjen.

Da vi var ute på turen vår i stad merket jeg at det virkelig er blitt høst ute, og jeg begynte umiddelbart å se frem til fine høstkvelder i leiligheten vår, koselige tv-programmer, og store strikkegensere. Og kakao med krem. Mengder med kakao, faktisk. Både til Leo, Fredrik og meg. Noah er litt for liten enda og får holde seg til annet drikke en liten stund til.

Nå i det siste har jeg begynt å irritere meg litt over at alderen min på når jeg ble mamma er i bloggnavnet mitt. Altså, det er greit at jeg fortsatt føler meg som da jeg var 16, men enkelte blogglesere som kanskje bare er innom i ny og ne virker til å tro at jeg er 16 år for alltid. Evig ung altså, og det er ikke det at det er det verste noen tror om meg - men det begynner tross alt å bli noen år siden nå! Dette er mitt siste år som tenåring, og på mange måter føler jeg at jeg har levd et voksent liv i flere år allerede, samtidig føler jeg meg fortsatt som da jeg var 16. Jeg står forresten fortsatt for det meste av det jeg skrev på bloggen da jeg var 16, med unntak av et par blogginnlegg jeg virkelig skulle ønske at aldri så dagens lys. Vel vel! Man lærer heldigvis så lenge man lever. Jeg synes for øvrig at jeg var veldig ansvarsfull og moden da jeg var 16, og det står jeg ved enda. (Selv om jeg sikkert får litt slakt for å innrømme det, siden man i følge mange aldri kan være moden før man er 25+)

Nå skal jeg lage hjemmelaget lasagne til guttene mine før jeg er nødt til å kjøpe meg noe energidrikke av noe slag her før jeg stryker med. Haha! Jeg elsker egentlig mandager, men på noen områder merkes at jeg ikke er 16 år lenger ;-) Haha, neida! Ønsker dere en fin mandagskveld ♥

DETTE IRRITERER VI OSS MEST OVER HOS HVERANDRE

God søndag dere! Håper dere har hatt en strålende helg, det har i hvert fall vi hatt. Jeg fikk sove lenge i dag også, haha! Den fordelingen Fredrik og jeg har hatt med at vi skal bytte på annenhver dag med å sove lenge, har blitt litt skjevt fordelt i det siste. Han er fryktelig snill da, som tar min andel av morgenene også bare fordi han vet at jeg elsker å sove ut. Nå skal det sies at han ikke er like glad i å sove som meg, ettersom han føler at han går glipp av hele dagen om han sover lenge. Det skjønner jeg veldig godt også, men han vet at hvis han skulle trenge å sove litt ekstra en dag så stiller jeg selvfølgelig opp på samme måte som han alltid gjør!

Det er mange lesere som synes det er kjempemorsomt når jeg skriver om forholdet vårt. Om en uke har vi vært sammen i 4 år, og kjent hverandre i 5.. DET er sprøtt, det! I dag tenkte jeg at vi kunne skrive et blogginnlegg sammen, om hva vi irriterer oss over hos hverandre. Tenkte det kunne være morsomt for dere å få et lite innblikk i forholdet vårt på den måten. 

Dette er hva jeg irriterer meg over ved Fredrik:

- Fredrik er generelt bare snill og god. Men en ting som jeg irriterer meg voldsomt over periodevis - er spillingen hans. Fredrik har nemlig, i tillegg til å være sammen med meg, et aldri så lite forhold til sin kjære Playstation. Jeg synes selv at det kan være morsomt å være med å spille noen ganger, men når han bestemmer seg for å spille kjedelige spill på kveldene etter barna er lagt, og han sier at han "bare skal ta èn kamp på FIFA" og det plutselig har gått 2 timer.. Det er ganske irriterende! Spesielt når det er mer spennende å sitte ute i hagen vår og se på at gresset gror, enn å se på.

- En annen ting som kan irritere meg ganske mye, er hans evne til å falle inn i dyp søvn på seriøst 3 nanosekunder. Om kveldene når vi har lagt oss så vil jeg gjerne snakke. Greit nok, jeg snakker ganske mye - men det er koselig å kunne snakke litt på kvelden før vi skal sovne. Dette sier vel og merke Fredrik seg enig i, for han synes egentlig det han også (såfremt han ikke er fryktelig trøtt) Problemet er bare at han sovner. Når jeg har ligget og snakket om noe, og etterhvert også stiller noen spørsmål, så oppdager jeg ofte at han har sovnet mens jeg har snakket til han. Ganske utrolig, og rimelig irriterende når man ligger og venter på svar. Haha..

- "Jeg skal bare.." Denne setningen sier Fredrik ganske mange ganger i løpet av dagen. Han er ganske glemsk, og glemmer gjerne det han egentlig skulle når han var blitt ferdig med det han holdt på med. Hvis det gir mening.

- Og til det siste punktet: Fredrik er ganske (Les: voldsomt) konfliktsky. Dette irriterer meg ganske ofte fordi jeg er rake motsetningen av konfliktsky, og ikke er redd for at vi skal ende opp med å diskutere.

Dette er hva Fredrik irriterer seg over ved meg:

- Hvor kontrollfrik Jessica er! ingenting her i hjemme skal skje uten at Jessica skal ha noe å si på det. Hva jeg gjør, hva Noah gjør, hva Leo gjør. 

- Temperamentet hennes! Ikke rundt barna, men mellom henne og meg kan det smelle ganske godt noen ganger! 

- At Jessica virkelig ALDRI klarer å henge jakka i gangen. Enten ligger den i sofaen, stua, kjøkkenet, i senga osv. Til og med inne på toalettet... Og dette gjelder ikke bare jakka, men også mobiltelefonen, bankkortet, ørepropper, og øreproppene mine siden hu har mistet sine siden hun aldri legger dem tilbake på samme sted, sånn som med jakka, haha. 

-  At vi aldri klarer å bestemme oss for hvilken film vi skal se fredagskvelden. og det ender alltid med at tacoen blir kald. Jessica kan være VELDIG vrang og sta.. Enten så er det filmer jeg vil se, som da så klart ikke hun vil se. Og det hun vil se er ikke jeg alltid så gira på å se. Tydeligvis så er det jævlig vanskelig å finne en film vi begge kan se og det irriterer meg ganske mye.

- Uansett når vi legger oss, så skal Jessica absolutt snakke i hvert fall en time etter sengetid. Det at hun skal snakke i ett kjør om natten er jævlig irriterende.. Jeg er trøtt, vært på jobb, sliten etter dagen og er klar for en god natt søvn. Funker veldig dårlig når du har et åpent leksikon ved siden av deg som skal snakke om alt og ingenting. Om det er politikk, regler, jobb, barna, forskning, kunnskap, skolerelaterte temaer som historie. Klær, SKO! Er det noe rart jeg sovner.. 

Haha, nå håper jeg ikke dere tenker at forholdet vårt er kjipt etter å ha lest dette blogginnlegget. Vi skrev det og lo samtidig, altså! Som jeg elsker kjæresten min, selv om han irriterer meg grenseløst av og til ♥

Ha en fin søndagskveld videre!

Klem

JEG KLARTE IKKE Å HOLDE TÅRENE TILBAKE

"NÅ er det nok!" sier jeg til Fredrik.

"Vi har så mye babyklær til barna som er blitt for små, og som bare ligger og tar all oppbevaringsplassen vår. Vi har femhundre skap her hjemme, men det er jo for faen meg babyklær i alle sammen. Vet du hva Fredrik? Nå selger vi det! La oss bli kvitt det en gang for alle, for dette gidder jeg ikke mer"

Jeg går med bestemte skritt ut på soverommet vårt, og leter frem den første esken med babyklær. Hovedsaklig fra barna var nyfødte og de første 3 månedene.

Og lenger tok det ikke. Den stripete pysjamasen i størrelse nyfødt/miniatyr-menneske. Den bittelille sparkebuksa som han brukte så mye på sykehuset da vi akkurat hadde fått møte han. Den lille hvite strikkecardiganen, og minibodyen med sjiraffer på.

Jeg hører Fredrik pauser spillet sitt ute i stuen. "Jessica? Gråter du?"

Kanskje vi bare skal kjøpe noen flere skap... ♥

UKENS SPØRSMÅL: ALKOHOL, BLOGGPENGER, HATKOMMENTAR ++

Da var det endelig tid for en ny runde med ukens spørsmål. Har fått så masse denne uken, så de spørsmålene jeg ikke har med denne gangen kommer med neste uke igjen. Håper det er OK for dere! Jeg skulle gjerne blogget og svart på spørsmål hele kvelden for deres skyld, men jeg vil gjerne ha litt tid med Fredrik og at vi kan spise sammen også. Det har vært en lang dag hvor Fredrik jobbet overtid, så det skal virkelig bli godt. Men først kommer svarene:

Bor i Larvik selv og vet at vennene til kjæresten din hater deg. Er ikke det kjipt?

- Det eneste jeg synes er kjipt er hvorfor du føler for å skrive dette, og hvorfor du signerer anonymt. For all del, men jeg skjønner ikke helt hva hensikten er. Få meg til å føle meg dårlig? Få meg til å bli lei meg? De vennene Fredrik har nær liker jeg veldig godt. Nå vet ikke jeg hvilke venner du sikter til, om det i så fall er noen som ikke er så nær han - eller om hele kommentaren din bare er skrevet for å skape dårlig stemning. Men hvis du skulle snakke sant så tenker jeg at de vennene du sikter til har helt feil fokus. Jeg vet i hvert at jeg som venn tenker at det viktigste ikke er at jeg nødvendigvis komme kjempegodt overens med alle kjærestene til venninnene mine, men at de elsker vennen/venninnen min og at de behandler dem bra. 

Lurte på noe rundt diastasen din. Jeg har også en liten en etter svangerskap. Jeg merker lite til det bortsett fra at jeg er mye sliten i ryggen, men i tillegg så eser magen min ut ila dagen. Flat om morgenen, men om kvelden ser jeg gravid ut, veldig og! Har du dette problemet? Føler meg så alene om det nemlig..

- Dette er du ikke alene om :-) Magen min er også helt flat så lenge jeg ikke har spist, så fort jeg spiser ser jeg gravid ut i 4 måned :-) Så lenge jeg vet at jeg ikke faktisk er gravid i 4 måned, så går det helt fint for meg. Haha! Men du må vite at du ikke er alene, og jeg har flere venninner som ikke en gang har fått barn som har det på samme måte!

Har du drukket deg full siden du fikk Leo? Drikker du ofte?

- Jeg har drukket siden jeg fikk Leo, ja. Det er tross alt snart 2,5 år siden jeg fikk Leo, og jeg er fortsatt tenåring. Jeg drikker ikke ofte i det hele tatt, men en gang i blant :-)

Hvordan tjener man egentlig penger på blogg? Er det mye penger å hente i bloggverden?

- Jeg vil absolutt si at det er mye penger å hente i bloggverden. Man tjener penger på flere måter, annonselenker, annonse-innlegg, og noe på visninger/klikk.

Er du kristen?

- Jeg er oppdratt kristen, men jeg har ingen sterk tro.

Hva stemte du ved valget? Stemte du i det hele tatt? Håper du gjorde det!

- Jeg stemte ved årets valg, men hva jeg stemte tenker jeg å holde for meg selv. Det jeg kan si er at det var veldig vanskelig, mye vanskeligere enn jeg trodde. Enda jeg har fulgt godt med den siste tiden, og oppdatert meg veldig på alle partiene. Mye av politikken til KRF traff meg fordi de har mye god familiepolitikk, og det er klart det står meg nært nå som jeg har egen familie. Samtidig klarte jeg ikke helt å stemme på dem på grunn av hvor de har stått når det kommer til homofilt ekteskap og selvbestemt abort, som begge er saker som i mine øyne er veldig viktige. I tillegg til det kan jeg også fortelle dere at jeg ikke ville stemt FRP ettersom jeg er sterkt uenig i verdiene de fronter. Samtidig vil en helt rødgrønn regjering på mange måter være døden for grundervirksomhet, og det er heller ikke helt ideelt i mine øyne. Det var med andre ord vanskelig å bestemme seg.

Nå gjenstår det bare å få ønske dere en kjempefin fredagskveld! Nå står film med Fredrik, taco og masse kos på planen min videre i kveld.

Klem

Jeg håper du vet hvor viktig du er!

Kjære deg som jobber i barnehage.

Du som alltid står med åpne armer og tar i mot barnet mitt med et smil. Uansett hvilken dag det er, uansett hva klokka er, og uansett hvilket vær det er. 

Du som frivillig står i flere minutter og forteller meg hvordan dagen til barnet mitt har vært når jeg kommer for å hente, og som får barnet mitt til å glede seg til å dra i barnehagen dagen etter.

Jeg håper du vet hvor viktig du er!

Du som har endeløs tålmodighet. Du som ble like oppskaket som meg, mammaen hans, når han sa sin første setning og han ikke var hjemme hos mamma og pappa.

Du som kan uendelige barnenavn og som viser stor omsorg for alle og en hver. Du som kler på, kler av, trøster, klemmer, leser, leker, og er med på å gjøre en forskjell. For det gjør du.

Jeg tror ikke at å jobbe i barnehage bare er en jobb. Jeg tror det er noe mer enn det også. Selv om jeg vet at den jobben er frivillig som alle andre jobber, så er det så mye du som barnehageansatt gjør som du kunne ha droppet om det for deg "bare" var en jobb du ville få unnagjort. Alle de fine ordene du forteller meg om barnet mitt og hvordan han er i barnehagen. Hvordan du snakker med meg om dagen han har hatt og alt det morsomme dere har gjort - helt uten å trenge det, og hvordan du alltid husker favorittpålegget på brødskiven hans til lunsj.

Jeg håper du vet hvor viktig du er!

Tusen takk. Du er fantastisk.

// Del gjerne videre om du er enig ♥

JEG HAR IKKE BLITT SÅ OVERRASKET PÅ LENGE

// Inneholder èn reklamelenke

Hei alle sammen! Gjett om denne uken har gått fort. Fredrik hadde fri i dag, så han har vært hjemme med meg og Noah. Uvant å ikke være alene med Noah på dagtid, men det var utrolig herlig å ha han hjemme. Etter at Fredrik hadde tatt med seg begge barna og levert Leo i barnehagen, sa han at jeg bare kunne gå og legge meg igjen.

Det gjorde jeg da selvfølgelig som den forjævlig trøtte småbarnsmammaen jeg er, og våknet igjen klokken halv ett i formiddag. Halv ETT altså på en torsdag. Jeg har tidenes største sovehjerte og kan faktisk sove helt til ettermiddagen om jeg får muligheten, men på en helt vanlig torsdag er ikke det akkurat hverdagskost for meg. Følte meg som tidenes slappeste og lateste mamma da jeg kom gående ut av soverommet vårt og inn til stuen hvor Noah var mildt sagt glad for å se meg. Det ble litt sent i går etter at Fredrik og jeg var ute sammen uten barna, så det var så deilig å få sove ekstra! Hadde holdt lenge med å sove til klokken 10:00, men jeg klager absolutt ikke♥

Elsker denne toppen! Var så heldig og fikk låne den av søsteren min :-) Fant en lignende på nett og den finner dere HER!

I dag fikk jeg meg tidenes overraskelse, og den smeltet meg helt. Noah har lenge smått kommet med noen få småord, mest når han har vært lei seg. "Mamm" Har han sagt da, og han har også sagt "hei" et par ganger - da har han for øvrig ikke vært lei seg! Haha. Han vinker og klapper, og er så glad om dagen at han må være helt støl i ansiktet av all smilingen hver kveld. Det ville i hvert fall jeg blitt! Han er virkelig tidenes mest sjarmerende lille babygutt.

Han står oppreist inntil stuebordet vårt mens jeg sitter på gulvet ved siden av. Jeg står bak han slik at han ikke ser meg, og skal skremme han litt, noe han bare elsker. Siden han ikke ser meg blir han litt forvirret, og før jeg rekker å skremme han - ser han febrilsk rundt seg og leter etter meg med blikket sitt. Deretter sier han: Mamma?

Det er aller første gangen han har sagt mamma til meg, så jeg bare løftet han opp, klemte rundt han og tenkte at jeg aldri ville slippe. Det er den beste og største overraskelsen jeg har fått på lenge ♥

FOR MYE DRAMA

Hei dere, og riktig god kveld! Nå holdte jeg på å skrive god helg til dere, så jeg er rimelig surrete kan man si. Herregud for en respons på mitt forrige blogginnlegg, og SÅ mye engasjement. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg det i det hele tatt. Jeg trodde dette var et blogginnlegg som kom til å forbigå litt i stillhet, men der kan man se - man vet aldri hvilke blogginnlegg som skaper engasjement, og hvilke som ikke gjør det. Det var også overraskende å se hvor mange av dere som faktisk var enige med meg.

For dere som har sagt at jeg er dobbeltmoralsk siden jeg senest dagen før i går publiserte en selfie av meg selv i bikinioverdel: Jeg synes virkelig ikke at man på noen som helst måte kan sammenligne nakenbilder og nakenvideoer, med et bilde av ansiktet mitt hvor bikinioverdelen min er synlig. Ja, jeg har kløft på bildet (det bør jo ikke komme som noen overraskelse at jeg har pupper, selv om jeg aldri ville lagt ut toppløsbilder av den grunn) men jeg har følelse av at ingen en gang ville nevnt det bildet av meg dersom jeg var flatbrystet. Jeg mener at et bilde av en person hvor bikinioverdelen er synlig ikke på noen som helst måte kan sammenlignes med nakenbilder eller nakenvideoer, flatbrystet eller ei.

Men nok om det! Det ble litt drama på diverse blogger av denne saken videre. Jeg står for alt jeg skrev i gårsdagens blogginnlegg, men jeg har sagt mitt og har ikke noe mer å si om denne saken. Nok drama for min del, selv om jeg ikke angrer på å ha ytret meningen min :-)

Det er onsdag allerede og i dag skal Fredrik og jeg ut for å ha litt barnefri sammen! Jeg gleder meg veldig, og det samme gjør Fredrik. Barna skal være hjemme sammen med farfaren deres og "Mimmi", som er kjæresten til farfaren deres. Jeg er sikker på at de vil kose seg akkurat like mye som det vi kommer til å gjøre, selv om jeg kjenner savnet etter dem i det jeg går ut ytterdøren hjemme. Hehe! Håper dere får en strålende kveld videre, alle sammen ♥

Processed with VSCO with f2 preset

JEG BLIR HELT SATT UT!

Nå tar det helt av i bloggverden! Jeg hadde visst gått glipp av dette oppstyret rundt bildene til ulike andre toppbloggere toppløse og sladdet. Nå er det gått over til nakenvideoer og bilder, det synes jeg som mamma er veldig ugreit. Jeg vil bare presisere at jeg respekterer andres valg selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, og at jeg er glad for at vi bor i et land hvor vi er frie til å ta egne valg.

Men akkurat nå er jeg også veldig glad for at vi har ytringsfriheten vår.

Sønnen min på 2 år sitter ved siden av meg når jeg skriver dette blogginnlegget. Han har sett meg med puppene ute når jeg ikke har hatt på meg bh, og han har sett meg naken i dusjen. Det er helt naturlig. Kropp er helt naturlig, og jeg ønsker å lære ham til å få et naturlig forhold til kropp. Det som ikke er naturlig er at han skal kunne se bilder av mammaen sin naken på Internett. Hvordan ville han følt det om han visste at kompiser, foreldre til kompisene hans, og alle rundt han kun var et tastetrykk unna å kunne se mammaen hans naken?

Det gjelder ikke bare barna mine heller. Selv om jeg såvisst føler et ansvar som mammaen hans og til lillebroren hans, så føler jeg et like stor ansvar som datteren til foreldrene mine, og som kjæresten til samboeren min. Å være naken er for meg noe som tilhører privatlivet - kall meg gjerne gammeldags og konservativ av den grunn, men slik føler jeg det. Hva med å føle seg eksklusiv for kjæresten sin? Skal ingenting holdes privat lenger, er det ingen grenser for hva som kan og skal deles med omverdenen?

I dag er jeg helt satt ut. Jeg er veldig glad for at jeg ikke føler et så sterkt behov for oppmerksomhet at jeg er villig til å legge ut bilder av meg selv naken for at det skal være nok. Takke meg til klær og noen færre klikk på bloggen.

AVSLØRER MINE HEMMELIGHETER

God kveld dere! Flere av dere har spurt etter blogginnlegg hvor jeg er mer personlig, siden det er noen av dere som mener jeg skriver mange upersonlige blogginnlegg. Det synes jeg er trist, og jeg ville derfor gjøre noe med det. Jeg vil jo være personlig på bloggen! Derfor tenkte jeg i dette blogginnlegget å åpne meg skikkelig for dere, og fortelle dere noen av mine hemmeligheter.

- Dette er veldig skambelagt og ganske tabu, men jeg velger å være åpen om det likevel. Jeg har tidligere slitt med å være sjalu fordi jeg har opplevd utroskap og hatt noen såkalte "giftige" forhold. Det gjør noe med ens psyke og tankemåte å oppleve det. Man får sår som har veldig vanskelig for å gro når man gir alt av seg selv og elsker noen, og de svikter deg på verst mulig måte.

Jeg var nok ikke egentlig klar for et nytt kjæresteforhold da jeg ble sammen med Fredrik, men nå er jeg selvfølgelig sjeleglad for at jeg gjorde det likevel. For min del så ødela det jeg hadde opplevd i tidligere forhold, for hvordan jeg tenkte i mitt nye forhold. Man går inn i en kjæresterelasjon i forsvarsposisjon, hvor man prøver å forsvare seg selv på best mulig måte for at det ikke skal skje igjen. Det er ikke en god kombinasjon, for den nye partneren din er ikke skyldig i hva som har skjedd i fortiden, men man har alle ulik bagasje. Det er flere måter å være sjalu på. Jeg har aldri vært typen som har nektet kjæresten å dra ut på ting, ha kontakt med andre mennesker, generelt bli med på ting uten meg, og så videre. Jeg har vært typen som har overtenkt for meg selv, hatt dårlig selvbilde (som et resultat av hvordan jeg har blitt behandlet i tidligere forhold), og vært livredd for å bli såret på samme måte igjen. Det er så ødeleggende, og det spiser deg opp innvendig. Til dere som har det slik jeg har hatt det: Du må bestemme deg for at du vil stole på at partneren din er der. Det er vondt å gjøre seg så sårbar når man har blitt sviktet, men du kan ikke si at partneren din må gjøre seg fortjent til din tillit. Du må ville stole på han eller henne, ellers kommer det aldri til å fungere. 

(PS: Fredrik og jeg har det veldig bra sammen)

 

- Jeg har fregner i ansiktet. Dette er ikke en skikkelig hemmelighet, for jeg tror jeg har skrevet det en gang tidligere her på bloggen, men det er lenge siden - og da var det flere som ikke trodde på meg. Men likevel har jeg prøvd å skjule det og holde det hemmelig i alle år. Det har for øvrig skjedd i virkeligheten også, at noen ikke tror på meg når jeg sier at jeg har det. Jeg tar et som et tegn på at jeg er flink til å sminke de vekk. Haha. Jeg kan ærlig innrømme at jeg aldri har ment at det har kledd meg og hvordan jeg ser ut. Det har vært så in med fregner den siste tiden, og det har vært helt sprøtt å se at mens andre begynner å sminke seg fregner, så har jeg alle disse årene gjort alt jeg kan for å sminke dem vekk. Man vil gjerne ha det man ikke har, ligger det kanskje noe i det? Nå begynner det for øvrig å bli vanskelig å skjule selv med dekkende foundation etter sydenferien vår. Her kan dere se:

- Jeg er en person som tenker veldig mye. Å se på nyhetene kan ødelegge dagen eller til og med uken min, om det er "feil" bilder som vises, eller "feil" informasjon som blir lest opp av nyhetsankeren. Barn og babyer som blir misbrukt og drept. Hvordan unge jenter i andre deler av verden må prostituere seg for å forsørge familien sin, og hva slags ettervirkninger det får. Eldre som blir behandlet dårlig på sykehjem. Barn som blir drept i krig fordi voksne ikke er enige om religion. Jentebabyer i Kina som blir kastet i elver og dumpet i søplekasser. Nei, vet dere hva. Jeg blir altså så dårlig at jeg blir fysisk kvalm. Man føler seg så maktesløs når man sitter i Norge med egen familie og ikke vet hva man kan gjøre som kan hjelpe. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, jeg har rett og slett måtte kutte det fullstendig ut fordi det tar over livet mitt å tenke på hvor mye grusomt som skjer i verden hver eneste dag. Jeg blir liggende våken om natten mens hjertet mitt blør av å tenke på hva som har ført til at mennesker kan være så ondskapsfulle, og at verden noen steder er et så grusomt sted.

Dette var et utrolig vanskelig blogginnlegg å skrive, jeg tror jeg har sittet her og skrevet i over en time nå. Ha en kjempefin kveld videre!

ET LØFTE JEG ER GLAD JEG HAR BRUTT

Jeg ser på Fredrik. Vi sitter hjemme hos meg i Gjøvik, i min seng, og har vært sammen i nøyaktig 6 måneder. Kalenderen viser 2014, og det er vår. April, for å være mer eksakt. Jeg har ikke fått mensen og tror selvfølgelig at jeg dermed har blitt gravid. Jeg har ikke telling på hvor mange slike episoder vi har vært gjennom, både før og etter barna.. Haha, er det mulig.. Fredrik turte ikke annet enn å kjøpe med en test til meg da han skulle komme på besøk, og jeg løper ned på badet hjemme for å ta den. Foreldrene mine var bortreist for dagen og søstrene mine var heller ikke hjemme. Det var den eneste grunnen til at jeg turte å si ordet "graviditetstest" høyt.

Jeg tar med den opp igjen når jeg er ferdig, og mens jeg sakte går opp trappen kikker jeg på resultatet. Plutselig slår det meg: Jeg vet ikke hvordan den skal se ut for å være verken positiv eller negativ. Pulsen stiger, sammen med at jeg føler meg litt dum. Jeg roper opp til Fredrik om han har bruksanvisningen, og husker at jeg må le litt av meg selv for å ha brukt det ordet i sammenhengen med en graviditetstest.

Vi blir sittende på sengen og lese den samtidig som vi ser på testen, ganske stressede begge to. Etter å ha sett frem og tilbake på hva som betyr hva, så konkluderer Fredrik: Ok, men.. Da er du ikke gravid da? YES!

Jeg puster lettet ut. Tenk om det skulle skjedd da?!

"Men du ville tatt abort uansett, ikke sant Jessica?" spør en 16 år gammel Fredrik meg mens han sitter på sengekanten min.

"Eh, ja. Det kan jeg love deg Fredrik!" svarer jeg raskt.

NOAH ER 11 MÅNEDER GAMMEL

Hei alle sammen! I dag dro søsteren min som har vært på besøk siden hun hentet oss på flyplassen natt til lørdag, hjemover igjen. Hun har bursdag i dag, så vi fikk feiret henne i går kveld med middag ute på en kjempefin restaurant her i Larvik. Barna var også med og spiste, det var veldig hyggelig! Det er ikke så alt for lenge til vi ses igjen, fordi vi om ganske nøyaktig en måned skal feire 1-års dagen til Noah her i Larvik!

I dag er han 11 måneder gammel, og nå er det snart gått et helt år siden han ble født! Vi har ikke gjort så mye i dag da, for å være helt ærlig med dere er jeg fortsatt rimelig redusert etter hjemreisen vår, så vi har ikke store planene i dag heller. Barna sover luren sin nå og våkner nok hvert øyeblikk - det gleder jeg meg til, for da er det ikke så stille her lenger som hva det er når kun Fredrik og jeg er våkne, sittende alene i stuen. Haha!

Vi har spist litt jordbær og Nutella i dag, og Fredrik har lekt og kost seg masse med guttene mens jeg smått begynte å tenke på bursdagen til Noah. Nå i september må jeg nok starte planleggingen av Noah sin aller første bursdag. Det skal bli så gøy! Begynner jo virkelig å bli dreven på selskapsplanlegging nå etter de 2 bursdagselskapene + bursdagsmorgnene for Leo, + 2 dåpsfeiringer til hver og en av dem. Det er helt rart at den lille babyen min snart fyller ett år. Jeg synes det siste året har gått så utrolig raskt, og med det i tankene kan jeg ikke få takket meg selv nok for at jeg bestemte meg for å ha ett ekstra år hjemme med den lille herligheten min.

Ha en kjempefin søndag ♥

SAVNET HAR VÆRT STORT!

I dag tidlig klokken halv syv på morgenen, kom vi endelig inn dørene her hjemme etter å ha vært på reisefot med barna siden klokken 20.00 i går kveld. Jeg hadde altså ikke sovet før vi kom hjem, så jeg sto opp klokken 14:00 i dag og da hadde barna allerede vært våken mange timer med pappaen sin!

Fredrik var såå glad for å se oss igjen, og jeg var så glad for å se han igjen også. Jeg har savnet han så mye at det har gjort helt vondt, jeg hadde helt sommerfugler i magen når jeg endelig fikk se han igjen i dag tidlig!

Processed with VSCO with f2 preset

{

Det er så utrolig godt å være hjemme igjen♥

DERFOR SA JEG IKKE I FRA TIL DEN FULLE MOREN:

Etter jeg skrev DETTE blogginnlegget hvor jeg skriver om at vi så en full mamma komme inn på lekeplassen hvor sønnen min lekte her på utenlandsferie, fikk jeg mange spørsmål om hvorfor jeg ikke sa i fra til vedkommende. Jeg leste til og med i et kommentarfelt på Facebook at jeg var minst like ille som den fulle mammaen, som var for feig til å si i fra. Hallo, folkens! Alvorlig talt?

Jeg vet av flere ulike grunner at denne kvinnen var mamma. (Holder litt tilbake akkurat her av hensyn til personvern) Barna og hennes samboer/mann satt også på et bord et stykke unna. Hennes mann/samboer så ikke full eller overstadig beruset ut, da ville jeg åpenbart sagt i fra umiddelbart.  Jeg ville selvfølgelig også sagt i fra dersom denne fulle mammaen kom gående inn på lekeplassen med barna sine alene, samtidig som hun var full. Dette var altså ikke tilfellet. Hun kom nemlig gående alene.

Jeg synes det var et skikkelig dilemma å finne ut av om jeg skulle si noe eller ikke, og hva jeg i så fall skulle si. Ville det nytte å snakke til et menneske som var så åpenbart dritings? Skulle jeg gå bort til bordet hvor pappaen og barna deres satt, og si i fra? Og hva skulle jeg si? Han var nok klar over at moren til barna hans var full, kanskje han til og med ba henne gå unna siden hun var nettopp det, og at det var derfor hun plutselig snublet inn på lekeplassen hvor vi befant oss.  Kanskje var han fly forbanna på henne fordi hun hadde drukket for mye, og trengte ikke en skjennepreken fra en fremmed mamma oppå det hele.

Jeg var definitivt inne på tanken på å si noe, men samtidig var far til barna sammen med barna deres ved bordet deres, og selv om det ikke gjør valget hennes (les: drikke seg drita full med barna tilstede) noe bedre - så følte jeg også på at det kanskje var å tråkke over en grense å gå bort til en edru mann og belære ham i hvor mye alkohol kona hans skulle drikke.

Jeg ville som sagt aldri gjort noe lignende i halvsøvne en gang, men når far til barna var med dem og jeg følte meg trygg på at jeg kunne konkludere med at han ikke var beruset, så klarte jeg ikke helt å se hvor en eventuell samtale med denne dama skulle føre hen.

Når det er sagt har flesteparten av alle på hotellet her har hatt drinker, øl og vin (gjerne mange av gangen) stående på bordet utover kvelden. Både jeg og mamma er veldig overrasket over hvor mye alkohol som inntas rundt egne og andres barn, uten at det betyr at jeg dømmer noen som velger annerledes enn meg som ikke drikker i det hele tatt på ferie med barna. Skulle jeg sagt i fra til alle vet jeg i hvert fall ikke hvor jeg skulle begynt. 

Dette handler om drikkevaner rundt barn, og det er åpenbart noe vi trenger mer fokus på, og det er også derfor det ble vinklingen på blogginnlegget jeg skrev. Jeg synes det er helt forkastelig om det er noen som mener at det er helt uproblematisk å drikke seg så fulle på ferie med barn tilstede, selv om den ene forelderen er edru. Men uansett hva jeg synes om det, så får jeg ikke forandret andre mennesker. Man skal være en ansvarlig omsorgsperson også på ferie, og da mener jeg at man selv må vite hvor grensen går uten at jeg skal trenge å ta på meg oppgaven å gå rundt til andre foreldre og fortelle dem hvor mye de kan drikke.

Jeg hadde uten tvil sagt i fra dersom det ikke var noen annen omsorgsperson tilstede, og av hensyn til barna ville jeg også sagt i fra dersom de så ut til å være i fare. Man kan selvfølgelig stille spørsmål omkring hvor skremmende det er for et lite barn å se mamma full, men i bunn og grunn handler ikke denne saken om at jeg er feig som ikke sier i fra, den handler om foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

DEN SISTE KVELDEN

God kveld! Her startet dagen med et brak, bokstavelig talt - det tordnet, lynet og regnet som bare det. Noah og jeg var nede ved bassengene i halv åtte tiden på morgenen, men måtte snu etter noen minutter på grunn av det dårlige været. Etter vi hadde spist deilig hotellfrokost alle sammen, og slappet litt av på hotellrommet, ble det omsider en del sol og vi kunne legge oss i solen ved bassengene likevel. Det varte ikke sånn alt for lenge i dag, men et par timer i solen ble det i hvert fall. Nå i morgen er det spådd bedre, og vi reiser på kvelden i morgen og får heldigvis hele dagen her i Spania til å bade med barna, slappe av i solen, og bare nyte det aller siste av den herlige ferien vi har hatt.

Men nå er det vår siste kveld her nede, og jøye meg som tiden har flydd! Det føles ikke ut som at det i morgen er en uke siden vi tok fly og dro på ferie. Jeg håper virkelig flyreisen tilbake til Norge går like knirkefritt som flyreisen hit gikk, og jeg gleder meg såå mye til å se min kjære Fredrik igjen! Vi har snakket sammen på videosamtale flere ganger denne uken, både med og uten barna. Han savner guttene veldig mye naturligvis, meg også. Det skal bli så godt å komme hjem til han igjen ♥

Jeg skriver til dere fra sengen nå. Ungene sovnet for en halv time siden og jeg hører de puster mens øyelukkene mine bare blir tyngre og tyngre jo mer jeg trykker på tastaturet. Føler meg helt kjørt! Det er jammen ikke bare-bare å være på ferie med to små barn altså. Det skal jeg gladelig innrømme. Men så koselig som vi har hatt det!

Jeg gleder meg til å skrive til dere fra vår siste feriedag i morgen før vi drar hjem. Ha en kjempefin kveld alle sammen!

FYLLEFERIE MED BARNA

I går opplevde jeg noe som gjorde at jeg fikk litt grøsninger nedover ryggen.

Jeg er på lekeplassen her på det særs barne-og familievennlige hotellet vi er på i Mallorca. 98% av gjestene her er småbarnsfamilier, de resterende 2% er pensjonister. Hotellet vårt har til og med "family" i navnet sitt, så det sier i grunn sitt.

Jeg har allerede lagt merke til at barn ikke er noen stopper for å dra med seg flere øl fra all inclusive-baren og bort til bassengene og solsengene. Gjerne før klokken 12 på formiddagen. Jeg ville ikke gjort det selv, men jeg dømmer ingen av den grunn bare så det er sagt. Folk må ta sine egne valg, det er ferie og jeg skjønner greia. Jeg er veldig glad for at jeg er såpass bevisst på at jeg vet at det ikke nødvendigvis er noen fasit på alle spørsmålene, valgene og utfordringene man møter i livet, både som forelder men også som menneske. Man må ta de valgene man selv føler er mest riktig, og man skal alltid vise respekt for valgene andre tar så fremt de ikke er åpenbart til skade for noen.

Likevel sitter jeg igjen med noen spørsmål og en uggen følelse i hele kroppen etter opplevelsen i går. For da Leo leker og ler på lekeplassen, samtidig som jeg og min mamma sitter på benkene ved siden av og følger med, heier når han skal klatre, og forteller hvor flink han er når han sklir - og Noah ligger sovende i vognen sin - så kommer det en annen mamma inn på lekeplassen. Hun sjangler som bare det, og det er ikke akkurat vanskelig å se at hun rett og slett er drita full. Hun ramler bokstavelig talt ned på en stol, og forsvinner ut fra lekeplassen noen minutter etterpå etter litt mer sjangling og nesten-snubling. Jeg vil ikke virke belærende, for er det en ting jeg virkelig ikke er - så er det det. Men den vonde klumpen i magen kommer likevel gradvis, og spørsmålene like så. 

Er det sånn det skal være? Fylleferie med barna?

Jeg går meg en liten tur rundt på hotellet og synet møter meg flere ganger. Det sitter familier og små barn ved flere av bordene, og flere foreldre er rett og slett fulle!

Er dette greit? Jeg synes ikke dette er greit!

Om noen vil ta seg et glass vin når de er på ferie, så skal jeg absolutt ikke rette noen pekefingre mot noen. Ei heller om du velger å ta to glass. Eller tre. Du er et voksen menneske og burde klare å ta disse avgjørelsene helt uten innblanding fra andre, og jeg skal ikke legge meg borti det.

Men å drikke seg overstadig beruset på ferie med barna dine slik at du snubler inn på lekeplassen klokken halv ni om kvelden, det burde vel man som en ansvarlig voksen- og omsorgsperson gjøre det man kan for å unngå?

Jeg drikker ikke på ferie med barna. Det er min avgjørelse og den står jeg ved. 

Jeg tenker som så:

Hvor mye koster det meg å ikke drikke når jeg er på ferie med barna?

Ikke spesielt mye, gitt!

Det handler ikke om at jeg blir full av å ta et glass vin, det handler om prinsippet. Hvorfor må man drikke vin, øl eller i det hele tatt for å kose seg på ferie? Det virker som at det er mange der ute som ikke kan kose seg og slappe av uten å drikke, og det synes jeg i så fall er litt trist! Mange stiller spørsmål omkring hvordan jeg skal klare å lære barna mine til å ha et sunt forhold til alkohol om jeg ikke viser at jeg drikker rundt dem og at det gjøres med omhu.

Jeg sitter kun og lurer på hvorfor jeg på død og liv må introdusere barna mine for alkohol når de er 2,5 år og 10 måneder gamle? Og MÅ det skje på ferie? Kan det ikke vente til de er eldre, og til de er i trygge omgivelser som de kjenner godt? Vil ikke det være mye bedre kontra å gjøre det på familieferie på et helt nytt og ukjent sted?

Det skal være lov og kose seg i ferien sin, og man skal få ta egne valg. Jeg har full forståelse for at alle ikke velger som meg. 

Du merker kanskje ikke så mye forskjell på 3 og 4 glass vin, men hvordan vet du om barnet ditt gjør det?

JEG VIL IKKE AT DET SKAL TA SLUTT..

God ettermiddag dere!

Nå sitter jeg på hotellrommet igjen med fineste Noah som krabber rundt her som en gal! Mamma er nede ved bassengene med Leo så lenge, siden Noah og jeg sårt trengte en liten pause fra solen. Jeg er så redd for at han skal bli brent og han er blitt litt rød på armene i dag, og siden solen steker nesten uansett hvor du befinner deg her nede, og han ikke akkurat sitter rolig om vi først skal befinne oss i skyggen, så fant vi ut at en liten tur på hotellrommet med air condition passet fint for en stund.

I dag har vi vært på stranden! Barna elsket det. Eller, Leo elsket det så lenge han fikk leke i vannkanten, og Noah likte best å være med meg ut i havet for å bade. Det er så deilig at det er så varmt, og jeg kjenner at jeg gruer meg til kulden i Norge igjen. Nå er det kun to netter igjen her før vi skal hjem til Larvik. Vi drar for øvrig ikke før på fredag kveld, flyet fra Palma går rundt midnatt og vi er hjemme i Larvik i 6-tiden på morgenen. Jeg har litt hjemlengsel, men samtidig liker jeg meg så godt her nede i varmen. Som jeg kommer til å savne det! Jeg sitter med følelsen av at jeg synes det er greit at selve ferien snart tar slutt, men på samme tid føle at jeg aldri vil at varmen skal ta slutt. Nå går det jo veldig mot høst og etter hvert også vinter i Norge, så det er en stund til neste gang vi kan sprade rundt i badetøy.

Jeg har for øvrig bestemt meg for å få til en ferie for kun Fredrik og meg noen måneder frem i tid. Det hadde vært så koselig! Vi har aldri vært på ferie alene før, og jeg håper vi kan få til det. Det hadde vært så hyggelig, selv om savnet etter barna hadde slått meg ned allerede i det vi hadde nådd flyplassen. Haha! Neida, jeg vil virkelig få til en tur. Det fortjener vi, synes jeg!

Nå har jeg en liten gutt her som bokstavelig talt klatrer på meg, så vi må snakkes litt senere. Ønsker alle sammen en kjempefin onsdag!

SÅNN ER DET Å HA BARN

Hei dere!

Da er vi kommet tilbake til hotellrommet nå for et par timer siden. Jeg fikk lagt en sovende Noah i sengen sin, og slappet av litt selv. Han var veldig sliten etter en dag full av nye inntrykk, og sovnet i vognen sin mens vi var ute etter å ha spist litt middag ute. Det er den travleste middagen vi har spist ute siden vi kom hit tror jeg. Leo løp i alle retninger, knuste et glass, skrek uten grunn med Noah, la seg på gulvet, tok av seg sandalene og gjemte den ene, og bar en stor stein fra lekeplassen (som lå utenfor restauranten) inn der hvor vi spiste på en stol. Haha, hva skal man si? Han er ganske livlig om dagen! 

Før pleide jeg å kvie meg litt for å gå ut å spise med Leo, som for øvrig var før vi fikk Noah. Jeg var redd for at han skulle lage masse støy, være urolig og utålmodig. Det har jeg sluttet med! Sånn er det å ha barn. Spesielt når de er i trassalderen. Man må bare gjøre så godt man kan og si ifra om de gjør noe de ikke skal gjøre, forklare og være så tålmodig man kan. Det er jo sånn de lærer til å bli anstendige mennesker i fremtiden ♥ Eller hva?

Nå venter en lang dag på stranden i morgen så jeg er nødt til å få lagt meg snarest mulig. En litt sen oppdatering i dag, men bedre sent enn aldri! 

Håper dere har hatt en super tirsdag!

UKENS SPØRSMÅL: SLUTTE Å BLOGGE? ALENE MED BARNA? ++

/Inneholder en link til reklame

Er du i syden alene med barna dine? Hvorfor er ikke Fredrik med?

- Jeg føler jeg har svart på dette flere ganger allerede, men siden det er flere som har spurt svarer jeg en gang til likevel. Jeg er ikke i Spania alene med barna. Jeg hadde selvfølgelig klart å dra alene også, men når det var første utenlandsturen til barna og min første på 6 snart 7 år synes jeg det var betryggende å ha med noen. Fredrik hadde ikke flere ferieuker igjen, så derfor er min mamma med oss her i Mallorca. Det er veldig hyggelig!

Er håret ditt falskt?

- Håret mitt er ikke falskt. Jeg bruker ikke extensions og har ikke gjort det siden 2014. Vet ikke hva som skjedde med håret mitt, det begynte bare plutselig å vokse veldig. Jeg har ikke gjort noe for å få lengden jeg har nå, annet enn å vaske det normalt og kutte ut å rette det, føne det osv.

Hvor er kjolen på dette bildet fra?

- Den finner du HER. //reklamelink

Hvordan merket du/fant du ut at du hadde delte magemuskler?

- Jeg oppdaget det da jeg trener relativt mye og merket at det var noe som ikke stemte helt. Husker spesielt godt at jeg fikk vondt rundt det området hvor magemusklene var delte om jeg gjorde enkelte treningsøvelser og så videre. Fikk det deretter bekreftet hos legen min. Om du lurer på om du har delte magemuskler vil jeg anbefale deg å besøke legen din, og om du er i tvil ville jeg også besøkt legen. Min opplevelse er jo ikke noe sikkert tegn! Om man har dette skal man forresten ikke gjøre "vanlige" treningsøvelser som går direkte på de rette magemusklene, da dette oftest forverrer problemet.

Når tenker du å slutte å blogge?

- Det har jeg ikke planlagt. Det skjer når det skjer. Jeg kommer ikke til å gi meg med det første! Det er helt garantert at bloggen ikke kommer til å vare for alltid (dessuten er det en jobb som krever mye på mange andre plan enn enn "normal" jobb, uten sammenligning for øvrig) så for å konkludere må jeg nok si at jeg kommer til å holde på en stund til, men at jeg ikke kommer til å holde på i en evighet om det ikke gir meg noe lenger.

Hvorfor forteller du ikke hvilket hotell dere bor på i Mallorca?

- Jeg skrev det på Facebook for en liten stund siden som svar på en kommentar, men etter det fikk jeg tips fra flere av dere lesere at jeg burde holde det for meg selv for å skjerme barna. Synes det hørtes fornuftig ut, så derfor har jeg ikke svart på det nærmere enn at vi bor i Alcudia.

Og så vil jeg bare svare litt på en misforståelse som har oppstått her på bloggen med jevne mellomrom, spesielt siden jeg startet med faste "Ukens spørsmål" - blogginnlegg. Noen lesere leter etter spørsmål under blogginnleggene mine for å se om det er samme spørsmålene som kommer på Ukens spørsmål spalten min, og så mener noen at jeg dikter opp spørsmål selv når de ikke finner spørsmålene jeg svarer på i disse blogginnleggene, under nylige blogginnlegg som kommmentarer.

Jeg får ikke kun spørsmål her på bloggen. Faktisk er det her inne jeg får færrest. Jeg får spørsmål på Facebook-siden til bloggen, på Instagram meldinger, på mail, masse på Snapchat (@Mammasom16) og til og med også på min private Facebook. Når flere spør om de samme tingene tar jeg derfor med spørsmålene på denne spalten, selv om spørsmålene ikke nødvendigvis er stilt her inne på bloggen, slik at leserne mine kan få svar på det de lurer på. Jeg er riktig nok ganske flink til å svare på Snapchat, men så er det også der inne jeg får flest spørsmål - så å svare alle er ikke så enkelt.

Ville bare oppklare det for dere! Nå sover guttene og jeg skal straks i seng selv, etter nok en kjempefin dag i ferien vår ♥ Håper dere har fått en fin start på uken!

Klem

FERIETID MED GUTTENE MINE

God morgen alle sammen! I dag vekket Noah meg klokken kvart på syv, så da fikk han se litt på tegneserievideoer mens jeg gikk i dusjen, og så fikk han på seg morgenkåpen og vi hadde litt kosetid alene mens Leo fortsatt sov. Nå sitter vi alle sammen i hotellsenga med spansk Disney Junior på skjermen, og skal straks gå ned for å spise litt frokost! 

Jeg merker at barna liker seg veldig godt her nede, spesielt Leo som synes det er helt perfekt å bruke dagene på å spise is, leke på lekeplassen med lillebror og mamma, og bare slappe av og kose seg i solen. Ikke så rart akkurat, så bra som han har det! Han er litt redd for vannet, så det har ikke blitt veldig mye bading enda på Leo selv om han går litt i vannet for seg selv - men det er heldigvis noen dager igjen, så får vi bare ta det rolig og håpe på at han synes det er like gøy som det Noah synes når han skal bade ordentlig. Noah badet nemlig i havet i går ettermiddag med meg, og som han koste seg! Vannet her er krystallklart og hver gang det kom en bølge mot oss når vi gikk utover i havet, så lo han med den fine lille latteren sin. Det var så herlig! 

Værmeldingene ombestemmer seg hver andre time, men vi håper likevel på nok en dag i strålende vær. Det er kun en ting som mangler, og det er Fredrik, som jeg virkelig savner av hele mitt hjerte!

IKKE KOMMENTER KROPPEN MIN!

Jeg blir helt fascinert av hvor mye kropp provoserer og engasjerer! Jeg lurer på hvor mange spørsmål jeg har fått det siste året etter jeg fikk Noah, om jeg kan vise hvordan kroppen min ser ut etter to svangerskap på to år. Hvorfor er dette så forbanna interessant? Hvorfor er det så viktig og så nøye? Jeg blir så trist av at dette skal være det store fokuset!

Jeg har vært utrolig forsiktig de siste 1,5 årene med å vise bilder av kroppen min. Ikke bare fordi det er unaturlig for meg å posere i badetøy på soverommet hjemme i kalde Norge, nå er jeg jo tross alt i Spania. Men også fordi jeg er redd for å sende ut feil signaler. Det hjelper ikke at jeg sier at kropp ikke betyr noe om jeg skulle ha et massivt utseende og kroppsfokus kontinuerlig på bloggen min.

I likhet med kanskje mange andre der ute, så har jeg følt et press når det kommer til hvordan jeg skal se ut. Burde jeg ha operert rumpa mi større, tynnere midje? Er jeg tynn nok? Er jeg trent nok? Når alt kommer til alt, så er jeg fortsatt ung og jeg hadde løyet om jeg sa at jeg aldri hadde tenkt disse tankene. Heldigvis har jeg lært at å operere seg på utsiden ikke ordner den dårlige selvtilliten som åpenbart ligger til grunn for hvorfor man føler at man vil ta flerfoldige plastiske operasjoner.

Derfor kjenner jeg at jeg faktisk blir ganske forbanna når jeg ser andre stå frem etter de har operert seg, for å fortelle at å ta plastiske operasjoner ikke hjalp på selvtilliten. Og deretter åpenlyst operere utseendet sitt enda mer..? Jeg er ikke rask til å dømme, men skjønner man ikke at man da indirekte sier at det tydeligvis hjalp og at det er løsningen på komplekser. Og hvordan ender det når hele selvtilliten din er basert på utseendet ditt? 

Jeg er stolt av den jeg er. Men ikke utelukkende for hvordan jeg ser ut. Hvordan man ser ut er ikke selvvalgt. Hvilken person man ønsker å være er det. Jeg vil at barna mine skal vokse opp i en verden hvor det er viktig at man reflekterer, lærer og har gode verdier. Ikke en verden hvor det viktigste man gjør er å vise frem en fin kropp. Derfor vil jeg ikke at dere skal kommentere kroppen min.

NAKEN MAMMA

Hei alle sammen!

Vi kom frem til nydelige Alcudia i natt klokken 01:00, men var dessverre ikke på rommet før klokken var nærmere 02:00 i natt. Barna nektet å sove, så det gikk ytterligere enda en time til før de sov, og jeg sovnet med sminken på i sengen sammen med guttene. Det var meldt overskyet i dag, men jeg synes det har vært mye sol og veldig varmt likevel. Det har vært litt av og på, plutselig masse sol, og så overskyet i 5 minutter, om og om igjen. Jeg klager ikke, for det har utvilsomt vært varmt nok i massevis for barna, og den første dagen vår her nede har vært så fin!

Jeg fikk faktisk ligget på solsengen i stad en times tid mens Noah sov, og Leo badet med bestemoren sin. Det var ufattelig deilig å kunne slappe helt av for en gangs skyld! Vi storkoser oss virkelig her nede, vi har vært særdeles heldig med hotellet og rommet vi har fått, og stranden her er rett og slett helt nydelig. Dit skal vi i morgen for å tilbringe dagen, så da kommer det nok en del bilder også senere på dagen!

Jeg husker ikke sist jeg gikk i bikini, så jeg føler meg skikkelig naken her jeg går rundt i bikini og med minimalt med klær. Tror det er 4 år siden jeg gikk i bikini i offentligheten i Norge, så det er ikke så rart egentlig. Det var også litt av en overgang å gå fra 13 grader i Oslo til opp mot 30 grader her. Plutselig var det bikini sesong, og jeg klarer ikke å gå med noe særlig klær i denne varmen. Spesielt ikke løpende etter mine to små!

Nå skal vi ut litt for å leke på lekeplassen med barna, noe Leo har snakket om i hele dag. Litt senere i dag skal vi også ut for å spise middag, noe jeg har gledet meg til i hele dag. Haha! Vi snakkes senere, dere. Ha en fin lørdag!

NÅ REISER VI!

Da er vi omsider på flyplassen! Så herlig å være her. Vi kom frem litt senere enn hva vi kanskje burde ha gjort, så mildt sagt stressede meg hadde katastrofetanker fra ende til annen. Tenkte vi ikke kom til å rekke å spise før måtte spise, at vi først måtte på toalettet med barna og "Hvordan i alle dager skulle vi rekke alt" som endte i at jeg ikke trodde vi kom til å rekke flyet av alle ting.. Dramatisk ja. Fredrik sier alltid at jeg kan være så dramatisk noen ganger, og etter i dag kan jeg ikke si at han ikke har rett. Men vi rakk da alt vi skulle, vi!

Nå holder vi på å spise litt, og skal snart gå på flyet! Jeg er egentlig nødt til å gå nå for å rekke flyet, og etter noen timer på fly gjenstår en busstur på ca 45 minutter. Med andre ord snakkes vi fra Mallorca, fine dere!

hits