oktober 2014

TAKK FOR MEG

Jeg har tenkt litt på dette, og bestemt meg for at bloggen vil bli lagt ned til Januar. Jeg har all verdens tid til bloggen, men ikke energi lenger.

Jeg er tilbake i Januar, og håper da at mine flotte lesere også er tilbake. Det er kanskje dumt å slutte når jeg er såpass langt opp på topplisten, men jeg må lytte til hva kroppen min forteller meg.

Om dere vil følge meg videre frem til Januar, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Jeg vil oppdatere dette innlegget i løpet av helgen med vinneren av giveaway!

Takk for all oppmerksomhet og fine meldinger hittil! Kanskje er jeg tilbake tidligere også?

ER GROV HETS GREIT?

Det er så mye jeg vil skrive til dere. Så mange ting jeg vil ta opp og diskutere.

Jeg har ikke vært på topplisten lenge, tvert i mot, men jeg har allerede fått kjenne på det mange bloggere synes er overraskende greit. For siden jeg "utleverer meg selv på nettet, så må jeg faen meg tåle å ble hetset". 

Jeg må le. Hvorfor skal jeg det? Klart skal jeg tåle at andre mennesker mener noe annet enn meg, og det er det jo helt tydelig at jeg gjør. Her på bloggen min får alle og en hver dele sin mening uten at jeg noen gang kommer til å stenge kommentarfeltet. Dere har like mye rett som det jeg har til å dele meningene deres, så det er jo helt selvsagt at dere skal få lov til det. Såpass skjønner jeg.

Men er det da riktig at jeg skal "tåle" å bli hetset og bli skrevet stygge kommentarer til? og da snakker jeg ikke typ "jeg har en annen mening enn deg fordi..." men "æsj stygga brenn i helvete" 

Hvorfor skal jeg tåle det? Fordi jeg blogger og er åpen og ærlig om livet mitt? Nei, det er jeg fullstendig uenig i. Det er ingen som er mer riktig å hetse enn andre, verken jeg eller andre bloggere. Men vi skal helt klart tåle at andre har forskjellige meninger, og ser annerledes på livet enn hva vi gjør. 

Nå har ikke jeg blitt utsatt for grov hets av noe slags alvorlig slag (drapstrusler o.l) men jeg har absolutt fått kommentarer som er ulovlige å skrive. Hvordan kan de av dere som kommenterer slikt mene at det er riktig bare fordi jeg utleverer meg selv gjennom internett? Er det liksom en OK ting å gjøre bare fordi jeg blogger? Nei, vet du hva, det synes jeg rett og slett blir for dumt.

 Noe annet jeg ikke kan forstå, er at politiet så og si aldri gjør noe med sakene som omhandler grov hets anonymt over internett. Alt blir henlagt. Og selvsagt fortsetter det da? Når politiet i mange tilfeller prioriterer å gjemme seg bak buskene for å få tak i de stakkarslige menneskene som kjører så vidt over fartsgrensen, istedenfor å virkelig ta tak i problemene ved roten, da er det klart det fortsetter i mye større grad enn hva det ville gjort om politiet hadde tatt tak. Det er mye som er viktigere enn dette, ja, det er vi fullstendig enige i, men det gjør ikke dette temaet noe mindre viktig av den grunn. Det samme gjelder også dyrevern i Norge. Politiet er (dessverre) også mye ute etter å tjene penger, selv om det er fælt å si det. Og hvordan gjør det de? jo, de skriver ut fartsbøter på mennesker som i mye mindre grad er kriminelle enn de som for eksempel sender drapstrusler. (Misforstå meg rett, nå snakker jeg ikke om de som kjører i 200km/t i 60 - sona)

Og nei, jeg mener absolutt ikke at politiet er den store stygge ulven her, for det er jo de menneskene med så lite medmenneskelighet og følelser som klarer å skrive slike ting til andre av sin egen rase. Det er de som er problemet. Men nå er det jo politiet sin jobb dette her, og det er synd å se at blant annet grov hets anonymt over internett ikke blir tatt tak i, og gjort noe med. Kanskje er det derfor det er så lett for mange å kommentere rett og slett grusomt stygge kommentarer på blogg? Fordi de vet at politiet ville ikke tatt tak i det uansett, og da er det jo irrelevant hva man skriver?

Jeg er selv overbevist over om at hvis politiet hvert fall hadde tatt tak i de sakene som omhandler anonyme drapstrusler over for eksempel facebook og blogg, så ville det blitt mindre av det. Da ville disse menneskene forstått at konsekvensene kommer, og at politiet lett kan finne ut hvem du er (for det kan de).




Enig? DEL INNLEGGET VIDERE ♥

GIVEAWAY!

God morgen ♥

Det ble dessverre ikke noe av med timen i dag tidlig, grunnet formen min, så det var egentlig utrolig kjipt for min egen del når jeg har ventet så lenge. Er det ikke typisk..

Men, jeg lovde dere giveaway i dag, så da har jeg ordnet noe fint til dere! Selv om det var ønsket noe med babyklær, så ble det ikke det denne gangen, men det kommer! Følte virkelig jeg trengte å gi noe tilbake til dere flotte lesere!! Vinneren blir forresten trukket i løpet av helgen. (OBS: Sender ikke til utlandet)

 





Fargen på neglelakken er mye mer rosa enn det den ser ut! Har hørt at dette merket var så bra, så vi får håpe det stemmer! Det du må gjøre for å være med i trekningen er å dele bloggen min videre på facebook, og kommentere navnet og mailadresse som jeg kan kontakte deg på i kommentarfeltet!

Nå vet ikke jeg om jeg har noen mannlige lesere, men jeg må jo si at jeg hadde blitt glad om jeg hadde fått dette i julegave selv, så det er jo en fin måte å vinne en julegave til venninne, kjæreste osv. Selv om man kanskje ikke får så bruk for det selv! Håper dere liker den!

VINNEREN TREKKES 25 NOVEMBER!

Del videre ♥ Snakkes senere!

BARNEVÆRELSET

God ettermiddag!

Om jeg aldri har vært sliten og trøtt før, så kan jeg hvertfall forsikre dere om at jeg har vært det nå! Sov så dårlig i natt at det er nesten trist å tenke på, så får håpe de få timene jeg får med søvn i natt blir bedre ♥. I natt sover jeg hos søskenbarnet mitt, og ser virkelig frem til 40 minutter med tog i morgen tidlig klokka 6! 

Jeg må opp så tidlig fordi jeg skal på sykehuset i vestfold på samtale med jordmor kl 08:00. Tok opp dette med fødselsangst med legen min til og med tidligere enn i uke 12, og det var så lang venteliste at jeg rett og slett måtte vente til i morgen, og da er jeg 19 uker og 5 dager, så dere kan tro jeg har sett frem til denne dagen i veldig lang tid! Vil selvsagt oppdatere dere på hva som skjer videre etter denne samtalen.

Etter jeg ble gravid så er det ingenting jeg finner mer interessant enn å se på barneværelser (!!) Har sikkert noe med å gjøre at jeg gleder meg sånn til jeg kan innrede Leo sitt ♥ Det er så utrolig mange inspirerende og fine liggende ute på nettet, så jeg har laget en kollasj som jeg kan dele med dere med de fineste barneværelsene jeg har funnet! 





Vi snakkes senere flotte lesere ♥ 

DET BLIR GIVEAWAY PÅ BLOGGEN I MORGEN, SÅ FØLG MED! Føler jeg skylder dere noe etter at dere har fått meg så langt opp på topplisten, har dere noen forslag om hva dere ønsker? ♥ Del gjerne innlegget videre! 

ER DET SÅ NØYE?

 Jeg prøver alltid å leve etter at man skal undersøke hvordan situasjonen er før man trekker konklusjoner og bestemmer seg for hva man mener. Ting er ikke alltid som man tror, og det er noe jeg mener man skal ofre en tanke eller to til. Det har skjedd både en og to ganger at mennesker har kommentert at siden jeg er 16 år gravid, så har "HVERT FALL jeg gitt faen i prevensjon", og når jeg har forklart dem situasjonen har de unnskyldt seg.

Hvorfor er vi så raske med å legge alle mennesker under samme kam?

Jeg synes det er viktig å huske på at når alt kommer til alt så er vi alle mennesker, og det er det som betyr noe. Vi kan i det minste behandle hverandre med respekt og litt medmenneskelighet selv om vi ikke alltid  er enige valgene hver eneste av oss tar. For min del er et helt irrelevant om noen for eksempel skulle bli gravide i ung alder med vilje, legge ut bilder i bikini, legge ut treningsbilder (Eller porno, som noen faktisk kaller det, hahah??) ja, ting som tydeligvis mange reagerer kraftig på. Hvorfor skal det ha noe å si for meg hva naboen min gjør? Hvorfor er det så viktig for noen mennesker å få sagt sin mening gjennom feks. nettforum?

Hvorfor er mange av oss så raske med å forklare meningene våre om en situasjon, bare fordi vi aldri ville valgt den samme veien selv? Er det fordi vi er så bekymret for andres fremtid at vi rett og slett bare få uttrykket oss og diskutere oss til hvorfor vår vei er mest riktig? 

Det er så mange, så utrolig mange viktigere ting, men allikevel velger så mange av oss å gjøre dette. Hvorfor? Hvorfor betyr det noe for deg hva en bekjent av deg legger ut på Facebook? Hvorfor er det så viktig for deg å få sagt din mening om det? Er det så nøye?

Jeg har forstått at mange mennesker har et helt utrolig behov for å få uttrykt seg. Sitter vi å gnir oss i hendene og håper at ting går til helvete om andre velger en annerledes vei å leve enn oss selv? Er det sånn store deler av menneskeheten har utviklet seg til å bli? Ønsker vi å se andre lenger ned enn oss selv, fordi vi selv aldri kunne gjort det samme som denne personen? Er det derfor vi må kommentere og diskutere så fort vedkommende gjør noe man selv aldri kunne tenke seg å gjøre?

Dette er nok et fenomen jeg aldri helt kommer til å forstå. Men jeg vil allikevel alltid glede meg over mine verdier i livet, og jeg er så glad jeg har de verdiene i livet som jeg har. Det er veldig mye viktig i livet, absolutt, men at venninna til en bekjent legger ut et bikinibilde er ikke noe jeg anser som viktig. Jepp, kall meg gærn.

 

Del gjerne innlegget mitt videre om du er enig i dette ♥



Ha en flott formiddag alle fine lesere!!

NY DAG, NYE UMULIGHETER

I dag tok jeg meg faktisk en tur inn til byen, og det skal jeg virkelig ha skryt for. Aldri vært mer kvalm i hele mitt liv før, men hva gjør man vel ikke for å kjøpe litt til lille Leo♥ Heldigvis klarte den stakkarslige frokosten min å holde seg inne til jeg kom hjem. haha herregud, noe så heslig..

"Dette er noen av de beste ukene i svangerskapet med tanke på form for mange" står det så fint i gravid heftet jeg fikk av jordmoren min om ukene jeg er i nå. Vel, dette stemmer (overraskende) ikke for meg, det heller. Med det venter jeg nå bare på at den grusomme svangerskaps-hodepinen skal snike seg innpå, og selvfølgelig de gode gamle smertene i korsryggen som jeg bare vrir meg i glede av tanken på. HALLELUJA!!

Jeg skulle forresten tro at magen min var synlig nok til at de i kassen på de forskjellige klesbutikken ikke skulle spørre om det "er en gave" når jeg kjøper en body eller en sparkebukse til sønnen min, men der tok jeg jammen meg feil! Jeg får vente i spenning i noen uker til jeg da, haha.

 

 
åå, synes denne var så skjønn! Jeg har vel strengt tatt nok klær nå, spesielt med tanke på bodyer, men jaja!!



Også kan jeg endelig krysse av denne på ønskelisten! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt denne tidligere når jeg har vært i byen, har jo sett på den såå lenge nå!! Men jeg kan vel ikke regne med annet når jeg er så surrete om dagen som det jeg er, haha.

Det var det jeg hadde å klage om i dag, snakkes i morgen ♥ Håper alle har en kjempe fin mandagskveld videre!!

 

Del gjerne innlegget videre ♥

INGEN DANS PÅ ROSER

Jeg prøver alltid å fremstille hvordan livet mitt er på en mest mulig ekte måte gjennom bloggen. Jeg håper at dere som leser føler det på samme måte! 

For nøyaktig 16 dager siden begynte jeg å blogge. Hvorfor startet jeg å blogge? Jeg vet ikke helt. Det føltes bare så riktig ut. Jeg tror mange misforstår hvorfor jeg har begynt å blogge. Jeg hadde selvsagt ingen intensjoner om å bli gravid som 16 åring, og hadde egentlig ingen planer å begynne å blogge sånn ordentlig. Men jeg er så utrolig glad for at jeg begynte at jeg ikke får sagt det en gang. Historien min har nådd ut til så sinnssykt mange, og det er jeg så utrolig glad for. Når jeg fant ut at jeg var gravid (og utover tidlig i svangerskapet) fant jeg ingen som hadde vært i en lignende situasjon, ingen som hadde følt på det jeg har vært i gjennom i løpet av graviditeten, og det at andre mennesker i min situasjon kan lese og kjenne seg igjen i det jeg har skrevet om betyr så masse for meg. 

 Egentlig ante jeg så lite før jeg flyttet hjemmefra.

Hva ting egentlig koster, hva det vil si å sette pris på noe, og hva urettferdighet egentlig er. 

Jeg hadde alltid haugevis av mat i kjøleskapet, jeg hadde alltid nyvaskede klær på sengen min, jeg hadde alltid så mye mer enn det jeg faktisk har funnet ut at jeg behøver. For øyeblikket bor jeg i en leilighet på 20 kvadratmeter. Og det, mine kjære lesere, det skal jeg love dere at er lite. Garantert mindre enn soverommet til 80% av dere. Men, jeg har mat hver eneste dag, og jeg merker at jeg setter så enormt stor pris på alt jeg får av andre mennesker. Mye mer enn det jeg gjorde før. Før trodde jeg at jeg satte pris på det når jeg fikk enda en ny genser som jeg sikkert hadde ti andre av, bare i andre farger. Men nå vet jeg at jeg setter pris på ting. 

 Og nei, det er faktisk ikke urettferdig at broren din fikk 200kr mer enn deg når han skulle ut å handle klær. Urettferdighet er at jeg skal sitte her å klage over for eksempel hvor liten leiligheten min er, når det finnes små barn til og med her i Norge som lever under fattigdomsgrensen og har lite penger til mat, hver eneste dag.

Det er også noe annet mange misforstår med hvorfor jeg lagde meg denne bloggen. Jeg vil på ingen måte oppfordre andre unge jenter til å bli gravide i ung alder. Absolutt ikke. Men om det er noen som blir det i fremtiden (og det gjør det garantert) så vil jeg at de skal velge med omhu. De skal uansett hva gjøre det som føles riktig for dem, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Spesielt etter å ha vært i gjennom det selv.

For jeg vil virkelig oppnå noe med denne bloggen. Jeg vil ikke misbruke det faktum at det er flere tusen mennesker innom bloggen min hver eneste dag. Det er viktig for meg å bruke bloggen som stemmen min, for her vet jeg at mange får med seg det jeg skriver. Og jeg vet hva de fleste jenter på min alder ville ha tenkt om de ble gravide som 16 åringer.

"Mamma kommer til å drepe meg"

"Jeg må få tatt abort uten at mamma og pappa vet om det"

"Jeg må ta abort fordi jeg klarer det ikke"

Jeg tror mange som har blitt gravide i ung alder har tenkt minst en av disse tankene. Jeg ønsker at man skal tenke annerledes. Og misforstå meg rett, om noen virkelig ønsker abort så skal de selvsagt ikke tvinges til noe annet. Men jeg har erfart selv at man kanskje tenker litt dypere så fort det verste sjokket har lagt seg. 

For man kan absolutt klare det, selv om det kan være vanskelig å forstå når du sitter der med positiv graviditetstest i ung alder. Og moren din vil garantert ikke drepe deg. Jeg lover. Tenk alltid at det kunne vært verre. Sett pris på at det ikke er noe verre. Jeg blir så innmari lei meg når jeg hører om mennesker som angrer fordi de lot seg overkjøre av noen når de ble gravide i ung alder. Vær ærlig mot deg selv. Alltid. Hvis du lar være kommer det til å slå hardt tilbake på deg senere.

Tenk alltid at du skal stenge alt annet enn dine tanker ute. Tenk at ingen andre bestemmer. For det er absolutt ingen andre enn deg som bestemmer, og det er lett å tenke at andre kanskje har litt makt over hva du skal bestemme deg for når de argumenterer for hvorfor de synes abort er mest riktig i din situasjon. Jeg vet. Det er så viktig for fremtiden din på alle mulige måter. Aldri sitt på venterommet på en abortklinikk om en bittebitteliten del av deg sier deg at dette er galt. Aldri gå en dag over 12 uker i et svangerskap om det er noe i deg som sier at "jeg kan faktisk ikke fullføre dette". Lytt til deg selv. 

 

Jeg vet kanskje ikke helt hvorfor jeg begynte å blogge, men jeg vet definitivt hvorfor jeg skal slutte når den dagen kommer i fremtiden! Jeg skal vise alle gjennom bloggen min at jeg klarer rollen som ung mor, og at jeg klarer å få tatt meg en god og lang utdannelse til tross for barnet. Jeg vet hvor mange som ler av meg hver gang jeg forteller om det, og det synes jeg er trist. Det er trist at det er så mange som har gitt f i å skaffe seg en utdannelse, så andre mennesker ikke tror meg når jeg sier det, kun fordi jeg blir ung mor. Men jeg skal vise dere, alle sammen!

Og forresten, nei, det er absolutt ikke synd på meg, Jeg har en seng å sove i, og tak over hodet. Jeg er rikere enn 70% av verden. Men det betyr ikke at livet mitt er perfekt.

 



Magebilde fra i går, 19+2

Del gjerne dette innlegget videre ♥ Og igjen, en uendelig stor takk for all oppmerksomhet rundt bloggen. Dere gjør meg så ufattelig glad!

HERLIGE SØNDAG

Facebooksiden til bloggen min finner dere HER

Instagrammen til bloggen min finner dere HER

Oppdaterer begge disse så fort et nytt innlegg er ute på bloggen, samt magebilder hver uke og nytt utstyr til lille Leo ♥ Må bare få sagt hvor mye jeg setter pris på alle de fine ordene dere sender meg! Tusen takk til alle som deler innlegg videre og leser bloggen min. Det er så morsomt å se at det er så mange av dere som følger med! Jeg kommer til å blogge minst 1 gang om dagen fremover også, så jeg håper at dere vil følge med videre.

Jeg har forresten glemt å fortelle dere at jeg skal på ny ultralyd om ca 5 uker! Ikke fordi de trodde noe var galt eller noe altså, men fordi jeg er såpass ung så ville sykehuset følge meg litt ekstra opp. Gjør meg selvsagt ingenting, jeg som gjerne kunne dratt på ultralyd hver eneste dag! Synes det er såå koselig ♥ Noen ganger er det virkelig noen fordeler ved å være ung! Kan sikkert få tatt noen bilder om det er noen som er interessert i det?

Søndager er såå deilige. Har brukt min på å rydde litt i leiligheten og å bare slappe helt av med Netflix! Har vært alene nå siden halv 5 siden Fredrik skulle ut å se fotball med noen venner, og jeg må innrømme at det er veldig godt å være litt alene i blant. 

På det stadiet jeg er i graviditeten nå har jeg fullstendig mistet matlysten. Er skikkelig kjipt, for jeg har en tendens til å glemme litt å spise! Og når jeg plutselig kommer på at det er en stund siden jeg har spist hiver jeg i meg alt av mat jeg finner i skapet. Tuller ikke. Men skal snart lage god (sen) middag til Fredrik kommer hjem, så får hvertfall bebisen godt med mat utover kvelden ♥


Og hvis dere tror dere ser det jeg ser på dette bildet, vit at det er shortsen. den er nemlig litt rar akkurat der.. haha!



Fikk denne skjønne jakken med tilhørende bukse og egen dress i gave i går! Kjempe fornøyd ♥

Forresten! Jeg er vel ikke den eneste som skal sørge for å få med meg "Bloggerne" på tv2 bliss i kveld? 


Del gjerne innlegget videre ♥

WISH LIST

... fordi "ønskeliste" høres så sinnsykt rart ut. Er vel bare jeg som synes det?? Er så sær på noen områder..

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke nevne noe om dette på bloggen, av den enkle grunn at jeg ikke synes de flotte leserene mine skal lese dette, men det har gått litt langt nå, derfor velger jeg å ta det opp. 

For det finnes faktisk voksne mennesker (ja, til og med de over 40 år!) som sitter inne på blant annet kvinneguiden (?) og diskuterer hvor mye de misliker bloggen min, og hvor grusomt umoden jeg er. Ja, helt ordrett faktisk. hvor umoden JEG er. Takk gud det ikke er meg som sitter der inne og slenger rundt meg av all slags uhyggelig uttalelser om mennesker som er flere tiår yngre enn meg, for da hadde jeg faktisk skammet meg litt. Noe som er enda mer hysterisk (hvis det går an???) er at de alltid konkluderer med at det er jeg som har startet emnet??? Vel, den dagen jeg synker så lavt at jeg slenger dritt om min egen blogg for å få lesere, den dagen kommer nok dessverre ikke. Ærlig talt altså. Dette er snakk om voksne mennesker? fatter det ikke.

Vel, det var dagens utblåsning fra min side, skal ikke nevne dette på bloggen i fremtiden, hvertfall! Hadde en veldig koselig kveld i går med middag hos foreldrene til Fredrik, og i dag tenker jeg å kanskje dra til byen en tur og se på litt ting til Leo ♥ Så det blir flott! (EDIT: søndagsåpne kjøpesentre er det nok få av, så dette må nok bli imorgen!) Hvert fall om formen min tillater det, haha!

Nå tenkte jeg å vise dere litt av hva jeg ønsker meg til Leo! Det er så utrolig mye fint av alt fra babyklær til vognposer, det er nesten så jeg skulle ønske de lagde disse tingene i min størrelse også!

 



Kommode fra Kidsparadise.no ♥ Kanin kosedyr fra sprell.no ♥ Nydelig body i blånyanser fra Lilleba.no ♥ Bilde fra Barnashus.no ♥

 

 




Hvit koseklut innpakket fra Pekaboo ♥ blått dobbelt fleecepledd fra baby dan ♥ Baby's room skilt fra princess ♥ Nydelig beige uro fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 

 



Utrolig fin vognpose fra Risarosa i blå & beige ♥ Lekedyr på hjul fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 



Babykurv fra pekaboo (denne har jeg vist dere tidligere) ♥ Stol til babyværelset fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 




Lampe fra buybuybaby.com ♥ Hvit body i 100% merinoull fra nostebarn.no ♥ Bamsebokstøtte fra johnlewis.com ♥

 

 

 

 

Lue og votter i merinoull fra Ralph Lauren ♥ Sølv rangle fra Ralph Lauren ♥ Blå og hvit jakke med myk bomull fra babysalon.com ♥ hvitt natur saueskinn til vogn fra Barnashus.no ♥

 

 Dette innlegget har jeg brukt masse tid på, så jeg håper dere liker det! (Har også laget alle kollasjene selv, selv om det kanskje ikke er noe skryte av, haha) Noe av dette skal vi selvsagt kjøpe selv, så resten får vi ønske oss!

Skulle rett i seng nå siden jeg så klokken nesten ble 3, også ser jeg på klokken igjen og da var den plutselig 2! Jeg hadde selvsagt glemt at vi stiller klokken tilbake i natt, så trodde et sekund det hadde klikket for meg, men det hadde det altså ikke.

Snakkes ♥ Del gjerne innlegget mitt videre!

(Forhåndsskrevet innlegg)

HORMONER SOM TAR OVERHÅND

Jeg skal ikke late som at ting ikke irriterer meg fem tusen ganger mer enn det vanligvis ville ha gjort, for selv om jeg ikke liker å innrømme det, så gjør det nok det. Her om dagen var det en 4 år gammel unge på bussen som skrek og hylte som den ikke hadde gjort annet i livet sitt, med moren som hang over henne og prøvde å roe henne ned. Det irriterte meg bittelittegrann før jeg innså at det faktisk kan være meg om et par år?? herregud hvor sykt rart er ikke det

Jeg husker hvor umulig jeg var selv når jeg var yngre, og har noen flotte episoder jeg kan dele med dere. (kjære gud la Leo bli roligere enn det jeg var. AMEN)

Jeg husker spesielt en episode med Idol, og dette var første gangen jeg så en episode fra den sesongen. Da hadde jeg allerede bestemt meg for hvem jeg likte best selvsagt uten å ha hørt dem synge, når alle hadde sunget og det skulle bli bestemt hvem som måtte sendes hjem, var det selvsagt personen jeg likte best. Jeg hylgrein, løp opp på rommet til mamma og pappa, og lå der sikkert en time å grein og hylte over at "Thea" hadde røket ut. At mamma kom opp og prøvde å trøste meg gjorde selvsagt ting mye verre også. Er det mulig.

Det var for eksempel også en gang jeg og søsknene mine satte oss i bilen på vei til et eller annet sted, og mamma akkurat hadde kjøpt nye rosa perler til meg som jeg selvsagt hadde med meg. Siden jeg kjedet meg så mens mamma festet fast bilsetet til lillesøster, fant jeg ut at det var en god idé å presse disse perlene oppi nesa. JEPP. du leste riktig. Jeg husker mamma så på meg med et rart blikk og spurte "Jessica, du har ikke perler i nesa?" Og jeg bare "Dei da"

Busted.

Det er også snakk om utallige ganger da familien vår har vært på tur og hatt det koselig, og jeg plutselig bare har satt meg ned på stedet og nektet å gå videre. Er det rart de ble glade da jeg flyttet som 16 åring? Don't think so. haha, neida. 

 



Vi snakkes!! Del gjerne innlegget videre ♥

TAKKNEMLIG

Wow! Så morsomt det er å se hvor mange som er innom bloggen min om dagen! Jeg er helt overveldet og veldig, veldig takknemlig for det! ♥

Utrolig koselig av alle dere som sender meg meldinger på facebook, tusen takk for det! Det er kjempe koselig å høre fra dere. Jeg har sett at jeg får flere og flere venneforespørsler på facebook, men jeg kan dessverre ikke godta mennesker jeg ikke kjenner! (Selv om jeg gjerne skulle hatt hver og en av dere på venneiisten min!) Dere må uansett gjerne følge meg på facebook, så får dere med dere alt jeg legger ut.

I dag er jeg 19 uker og 1 dag gravid, ukene og dagene bare flyr forbi! Jeg har fortsatt såå mye jeg må ordne før Leo kommer, så det er kanskje like greit jeg ikke er så veldig langt på vei enda!

Har hittil hatt en flott og vidunderlig dag med begynnende senebetennelse (?) i armen,  vonde kynnere, kvalme og hodepine. Den aller beste starten på dagen man kan få, om jeg kan si det selv. Neida. Jeg overlever, jeg vet jo at det marerittet jeg går igjennom kommer til å være verdt det, og det er jo bare ca 4 mnd igjen uansett ♥ Nå som vi vet hvilket kjønn den lille er, så har jeg så innmari lyst til å dra ut og kjøpe et helt lass med ting til Leo, men det må nok vente, for så lenge hvert fall! Har egentlig innmari lyst til veldig mye om dagen om jeg skal være helt ærlig. Det å vaske hele leiligheten og rydde i kjøleskapet er plutselig noe som hjernen min får til å høres fristende ut?? Jeg vil gjerne vaske klær hver eneste dag, og vasker gjerne mye mer enn jeg egentlig trenger. Hva er det som skjer??

Jeg vil forresten meddele at jeg har gjort noen få endringer på abort innlegget mitt, som er HER, ettersom jeg har fått flere henvendelser fra mennesker som helt tydelig misforsto hva jeg mente. Og jeg vil jo selfølgelig at alle skal forstå hva jeg mener og ikke få et annet bilde av hva jeg egentlig tenker, enn det jeg faktisk gjør. Så da følte jeg at det var det riktige å gjøre! Håper de av dere som helt tydelig misforsto kan lese innlegget på nytt og kanskje forstå mer av hva jeg mente ♥

 

 



Da må jeg nesten legge meg litt igjen å få litt søvn, vi snakkes senere i dag fininger ♥

IT'S A ...

BOY!! Vi venter en liten gutt ♥ Nå har vi akkurat kommet hjem fra ultralyd, og der fikk vi se en frisk liten gutt som var veeldig aktiv! I starten var kjønnet litt vanskelig å se siden han lå med navlestrengen mellom beina i tillegg, men etter litt leting (og dytting) så vi det heelt tydelig! Vi er begge veldig fornøyde, og det hele var en kjempe fin opplevelse!

 

 
Lille Leo som kommer i Mars 2015!

16 ÅR OG GRAVID

Etter en lang, hard kamp mot designbyggeren her på bloggen i går kveld, klarte jeg endelig å få det littegrann mer som jeg ønsker å ha det! Så fort jeg har tatt noen finere bilder med magen vil det selvfølgelig komme bilder på headeren også ♥ Kanskje har jeg noen lesere som er flinke med design?

Jeg tenkte egentlig å dele litt mer av "historien min" og hvordan det hittil har vært å være 16 og gravid, siden dette er noe mange ønsker å høre om.

Jeg husker veldig godt dagen jeg fant ut at jeg var gravid, rundt 10 Juli 2014. Mamma hadde kommet til Larvik for å tilbringe litt tid med meg, og vi skulle til legen for å undersøke noen smerter jeg hadde nederst i magen, ettersom det var noe som plaget meg. Legen kjente på magen min og fortalte meg at alt kjentes normalt ut, hvert fall. Jeg hadde ingen mistanker om at jeg var gravid, men var heller redd for at noe var galt med meg, derfor lettet det meg litt. Legen kunne ikke finne noe galt med meg, men siden det var smerter i nedre mageregionen, var det visst rutine å bare ta en graviditetstest, for sikkerhetsskyld. Vi var egentlig på vei ut døren når legen ber oss komme inn igjen. Joda, jeg var gravid. Ca 5 uker på vei. 

Jeg husker det første mamma sa var "Dette er første gangen jeg trenger vin klokka 11 om morgenen" (ikke hat meg for dette, mamma) Og jeg ble selvsagt helt sjokkert og litt svimmel der jeg satt. Hvordan kunne det stemme? Jeg er jo bare 16 år? Eller, jeg hadde faktisk fylt 16 år kun én måned tidligere. Hvorfor meg? Det var mange tanker som surret i hodet mitt. "Vet du nå hva du skal gjøre, eller vil du tenke litt?" husker jeg legen min spurte meg. Jeg trengte selvsagt tid til fordøye det, det var jo helt uvirkelig. Jeg kan vel si det sånn at det enda ikke har gått ordentlig opp for meg, så det var veldig vanskelig for meg å forstå at dette faktisk stemte.

Jeg ringte Fredrik nesten med en gang vi var ute av legekontoret. Det eneste han sa var "OI". Det skjønner jeg jo godt, "OI" er faktisk et veldig godt svar til det hele, om jeg skal si det selv. Vi avtalte å prate om det når jeg var hjemme igjen.

De neste ukene var veldig tunge for meg. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan ville vennene mine reagere om jeg beholdt? Hvordan skulle jeg gjøre det med skolen? Jeg hadde så alt for mange spørsmål, og alt for få svar. Jeg skal faktisk være dønn ærlig med dere, for det synes jeg at er fair.

Jeg tvilte lenge på hva jeg skulle gjøre, jeg visste ikke verken hva jeg ville eller hva jeg skulle gjøre frem til uke 9. Den måneden mellom da jeg fikk vite det og denne ekstra ultralyden i uke 9 var fylt med usikkerhet. Når de gjorde ultralydundersøkelsen så jeg en bitteliten kropp, med tydelig skille mellom hode og kropp. Det var nok etter dette jeg innså det. Hjertet gikk, kroppen var der. Bare fordi vi mennesker har kommet så langt at vi kan avbryte svangerskap, føltes det ikke riktig å ha den slags "makt" over andre forsvarsløse mennesker. For det var et menneske, det visste jeg. Det var et bittelite menneske.

Det føltes heller ikke riktig for meg at jeg skulle avgjøre skjebnen på noe kroppen min hadde lagd. Noe kroppen min gjorde alt for at skulle ha det bra. Noe som ikke får valgt selv om det ønsker å leve eller ikke. Det var urettferdig. Barnet mitt skulle ikke lide for at jeg hadde vært uheldig, det ble ikke riktig for meg. Jeg sa i fra til Fredrik at jeg ønsket å beholde, og  at jeg ikke kommer til å ta abort. Fredrik ønsket at jeg skulle ta abort, og det gjorde det hele mye verre for meg. Jeg følte meg veldig alene, på dette tidspunktet var det kun 2 av mine nærmeste jentevenninner som visste om det, og de var 4 timer unna meg. Familien til Fredrik ønsket også at jeg skulle ta abort. Jeg hadde det veldig vanskelig, for jeg hadde ingen venner her i Larvik, og de eneste jeg følte jeg kunne åpne meg helt til var flere timer unna. Jeg var mye lei meg.

Noe det største jeg har lært av hele situasjonen er at man ikke alltid trenger å ha en mening om noe. Min mening betyr svært lite i de fleste situasjoner som ikke har med meg å gjøre. Jeg har veldig sjeldent et ønske om å utdype min mening om alt lenger, for alt er ikke min sak, og min mening betyr kun alt i de situasjonene jeg er i selv. Sånn er det. Jeg har lært meg å leve med at den personen jeg kan endre på noe slags vis, er meg selv. 

Skulle jeg risikere å miste kjæresten min for dette? Hvordan skulle jeg ta valget mitt? Basert på hva andre mente, eller på hva jeg mente?

Jeg var selvsagt veldig redd for å miste Fredrik. Vi var dypt uenige, rett og slett.  Men når du kommer i en slik situasjon, så kan du faktisk ikke tenke på hva andre måtte mene. Du må være egoistisk. Skikkelig egoistisk. Og det var det jeg var. Fredrik spurte ofte om jeg hadde endret mening, og da hadde jeg valget, enten kunne jeg si "ja" og gjøre han fornøyd, eller så kunne jeg si "Nei" og gjøre meg selv fornøyd.

Ikke misforstå. Jeg er en veldig omsorgsfull person, og setter så og si alltid andres behov foran mine, fordi jeg heller vil se andre lykkelige enn å være lykkelig selv. Men i denne situasjonen, så kan det gå så hardt utover deg om du ikke er ærlig mot deg selv. Jeg sto i mot og valgte en tung, vanskelig vei, fordi jeg visste innerst inne at dette var det rette å gjøre. Og når jeg ser tilbake på det nå, kunne jeg ikke vært mer stolt av meg selv. 

Alle som måtte mene noe, kunne mene hva de ville. Men jeg bestemte meg for at ingen andre enn meg selv skulle endre på noe i valget mitt. Ingen andre skulle ha muligheten til å kunne gjøre noe med hva jeg hadde valgt. Og da ble det sånn. Andre mennesker mente mye rart, og det gjør de forsåvidt fortsatt, men jeg angrer ikke et sekund på hva jeg har måtte gå igjennom for å sitte her i dag og være så fornøyd med valgene jeg har tatt, og at jeg ikke har latt noe eller noen påvirke valget mitt.

Ukene gikk, og plutselig snudde situasjonen med meg og Fredrik seg. Plutselig gledet han seg så mye. Plutselig takket han meg for at jeg valgte å beholde barnet vårt. Og plutselig så jeg hvor mye tiden kan hjelpe. For han trengte bare litt tid på seg, litt tid på å venne seg til alt! Han ville plutselig være med på alt som skjedde. Han begynte å lese i bøkene jeg hadde fått fra jordmoren min, han ville være med å kjøpe inn klær til den lille, og valgte ut flere ting han synes at vi skulle kjøpe. Han er veldig glad i både meg og den lille, og han har sagt mange ganger hvor takknemlig han er for at jeg sto på mitt. Og i dag kan han helt ærlig si at han gleder seg så uendelig masse til å bli pappa. 

Det hele er egentlig litt klisje, for det endte jo godt, selv om veien dit var lang.

Dette er nok et av de vanskeligste innleggene jeg har skrevet noen gang. Og dette er kanskje noe som er veldig personlig å dele offentlig, det er jeg fullt klar over. Men jeg håper at min historie kan hjelpe andre som er i samme situasjon, og jeg håper min historie kan inspirere andre mennesker som går igjennom det jeg gikk igjennom da, for det var ikke lett, men veldig, veldig verdt det ♥

28 uker og 2 dager (28 Desember 2014)

 


22 uker og 6 dager! ( 20 november 2014)



18 uker og 6 dager ♥ 

Var visst et par stykker som synes at det er drøyt å legge ut bh bilde når man skal vise frem gravidmagen? Søk på gravid på google, alle gravid fotograferinger blant annet blir ofte (alltid?) tatt i undertøy eller naken. Ser ikke helt problemet? Dette er slik du ser meg i bikini om sommeren? Hva er da forskjellen?

DEL GJERNE INNLEGGET VIDERE ♥

TYPISK GRAVID

Wow, jeg er helt overveldet av alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått det siste døgnet, tusen takk! 

Nå har jeg omsider våknet fra en grusom lang natt med helt sinnssyke drømmer, hva underbevisstheten min driver med er tilsvarende en helt sinnsyk person, og det kan til tider skremme meg litt..

Vel, nå har det ikke skjedd så mye siden igår, men jeg kan jo allikevel oppdatere dere på det fantastiske livet mitt som gravid. Jeg kommer meg ikke opp trappen lenger, og med det mener jeg at jeg ikke tørr prøve å gå ned, ettersom jeg da risikerer å ikke komme meg opp igjen. Neida. Joda. Jeg har også tømt en påleggspakke som jeg kjøpte i går, men det har mer med at jeg spiser hele natten å gjøre. Den lille har også sparket så hardt at jeg tror jeg har fått blåmerker både her og der, men alt i alt, et koselig døgn ♥

I forbindelse med sist innlegg må jeg bare legge til noe.

Når er vi egentlig voksne og med det ansvarlige for oss selv i alle mulige situasjoner? Myndighetene sier 18, polet sier 20, og tog/buss sier 16. For selv om jeg ikke kan kjøpe meg nesespray, så er det selvsagt fullt forstålig at jeg skal betale voksenbillett på både tog og buss. Eller?

Men egentlig så er det ikke riktig at man må betale voksenbillett så lenge du er over 16, det holder lenge at du i følge konduktøren på toget "ser ut som du er 18 år" og da hjelper det ikke om du sitter der uten sminke, påkledd joggebukse og hettegenser som 15 åring. Tro meg, jeg har vært der. 

Det samme med buss. Reglene bør egentlig ikke være der, for det er jo uansett bussjåføren/konduktøren som avgjør om du er 16 år eller ikke. De driter vel i hva du sier, de skal jo tross alt tjene penger. De sitter mer enn gjerne og diskuterer med deg i flerfoldige minutter før du endelig må gi deg, og betale voksenbillett av frykt for at du skal bli kastet av.

For hvis jeg skulle begå en sterkt kriminell handling i en alder av 15, da må jeg jo i fengsel, og få "voksenstraffen", men jeg er jo ikke voksen i noen andre sammenhenger sånn sett? Jeg er jo ikke myndig? Jeg kan jo ikke engang kjøpe meg et flaxlodd på butikken?


Det blir forresten mest sannsynlig denne babykurven vi skal ha til den lille, synes den var så flott!

 

Nå skal jeg se litt videre på babyting på nettet og prøve å sove meg frem til ultralyden på fredag, så håper jeg dere har en flott dag!

Del gjerne dette innlegget videre ♥

DAGENS NORGE

Noe jeg har tenkt på en del i det siste er noen av de rare lovene vi har i Norge som har med aldersgrenser å gjøre.

For jeg er 16 år og gravid, og jeg vil fortsatt være 16 år når barnet mitt blir født. Men selv om jeg har et barn, kan jeg faktisk ikke kjøpe meg et flaxlodd i kiosken om jeg har lyst på det.

Jeg kan altså ha ansvar for en annen persons liv, men å kjøpe meg verken nesespray eller flaxlodd kan jeg glemme? Hvor er logikken her?

Jeg kan også skaffe meg mopedlappen, øvelseskjøre i bil, ta abort uten at foreldrene mine vet om det, ja, til og med begynne med fallskjermhopping så lenge foreldrene mine synes det er OK, men å kjøpe meg nesespray?? Nope.

For å komme med et litt annet eksempel her, man kan komme i fengsel når man er 15 år, men du kan ikke dra til legen uten at foreldrene vet om det før du er 16. Hva er dette for noe??

Jeg kan også gifte meg som 16 åring, teknisk sett. Jeg må ha foreldres og myndighetenes tillatelse, men det at jeg da allerede har barn med han jeg ønsker å gifte meg med øker sjansene veldig for at jeg skal få det godkjent. Så jeg kan være gift og få barn i en alder av 16, men å ta meg en solariumstime, det får jeg ikke lov til.

Så da kan jeg sitte der da, gift og med barn. Men hvis mannen min blir syk, og jeg går bort på dagligvarebutikken for å kjøpe smertestillende (paracet/ibux) så vil faktisk de i kassen si "beklager, men vi kan ikke selge deg smertestillende her i butikken fordi du er under 18 år"




Skal man le eller grine?

Del innlegget gjerne videre om du er enig! ♥

UKE FOR UKE

Jeg kan ikke unngå at denne bloggen vil omhandle mye om graviditeten, ettersom det stort sett er det jeg går å tenker på. Og går igjennom, såklart. Jeg trodde aldri at det var så mange som kom til å lese bloggen min, og prøver å fortrenge hvor mange det faktisk er som leser bloggen min kun for å provosere meg, og slenge igjen en kommentar som er litt over gjennomsnittet uhyggelig. Men jeg vil faktisk takke dere som slenger rundt dere av alle mulige rare påstander (at jeg blir oppfulgt av barnevernet??? hææ?) fordi uten dere ville jeg garantert ikke vært på 59 plass i går, og 63 plass i dag på topplisten ♥ 

Vet dere hva, etter å ha selv vært bloggleser i mange år, har jeg forstått at det å lese om hva slags pålegg jeg hadde på brødskiva mi i dag tidlig, eller hvilket tv program jeg så på når jeg omsider hadde fått tvunget meg opp av senga ikke er så fantastisk morsomt å lese om, så jeg prøver å holde sånne ting litt ute av bloggen. Jeg prøver å blogge om hvordan det er å være 16 og gravid, men det er egentlig ganske vanskelig.

For jeg vet ikke helt hvordan det er. Jeg har ikke helt bestemt meg enda for hva jeg synes om å være så ung og gravid. Jeg angrer på ingen måte fordi jeg "valgte" dette ovenfor en abort, men jeg vet faktisk ikke helt om det har gått opp for meg enda. Alt virker så uvirkelig, at jeg har flere poser med babyklær som ligger oppe på rommet, at det ligger babymagasiner på nattbordet mitt, og at jeg enda fristes på butikken til å kjøpe enda en graviditetstest, fordi det kan jo hende det ikke stemmer allikevel, og da må jeg jo vite det.

Jeg ønsker dette mer enn noe annet. Jeg tror bare at jeg enda trenger litt tid på å skjønne at det faktisk kun er noen få måneder til jeg har ansvar for så mye mer enn bare meg selv lenger. Jeg tror kanskje ting vil gå litt mer opp for meg etter ultralyden (som jeg nevner i hvert eneste innlegg, unskyld) Og det kan hende den blir fremskyndet til Torsdag, dagen den egentlig skulle være. Oppdaterer dere så fort jeg vet noe!

Helt siden jeg fant ut at jeg var gravid har jeg prøvd å ta bilder hver eneste uke av magen, men jeg kan vel si at det har gått ganske i glemmeboken noen av ukene, men jeg kan hvertfall vise dere bildene jeg har!





Jeg setter veldig stor pris på leserene mine, og jeg håper dere legger igjen en kommentar om hva dere ønsker å lese mer om på bloggen, eller om det er noe dere savner ♥ Nå må jeg begynne å lage middag, vi snakkes senere!

 

NYE INNKJØP DEL 2

Nå har jeg allerede vist dere noe av det vi har kjøpt til den lille tidligere, men tenkte å vise dere bittelitt av det andre vi har fått/kjøpt i tillegg ♥ 

 











Da har jeg også endelig laget meg instagram til bloggen, og den finner dere HER ♥ Der vil jeg legge ut hver gang det er et nytt innlegg ute å bloggen, og oppdateringer rundt svangerskapet osv. Blir også veldig glad om dere deler bloggen min videre, på facebook, instagram, osv! Er så morsomt å blogge når man ser at det er mange som har lyst til å lese! Har over 1000 forskjellige lesere hver dag nå, og det er jeg kjempe takknemlig for!

5 dager igjen til ordinær ultralyd! Legger selvfølgelig ut innlegg så fort jeg vet hvilket kjønn det er, blir spennende å finne ut!

GRAVID = LYKKELIG?

Hittil har graviditeten vært et helvete sånn fysisk sett, og det er ikke noe jeg gidder å legge skjul på. 

Du husker den gangen du hadde matforgiftning og spydde så mye at du trodde du skulle dø? eller hva med den gangen du hadde hjernerystelse, og det dunket i hodet ditt selv når du sov? gang det med 10, så kan vi snakke om hva slags graviditet jeg har vært i gjennom, og joda, dette har jeg valgt selv, det er riktig. Men herregud så mye dårlig som jeg har vært hittil i svangerskapet. Det er ikke til å legge under en stol at alle svangerskap er forskjellige, og at alle individer reagerer forskjellig på graviditetshormonene og at typiske graviditetsplager som kvalme osv er veldig forskjellig fra person til person. Men fy, dere som har hatt lignende svangerskap som meg, og som har fått flere enn ett barn, HVORDAN HAR DERE OVERLEVD?

Jeg må le litt av meg selv når jeg ser tilbake på de verste ukene i svangerskapet. Hva var det folk egentlig trodde om meg når jeg gikk å brakk meg på gata?? Eller alle de gangene jeg har stupt inn på badet foran fredrik, som har stått igjen som et spørsmålstegn igjen utenfor badet?? Jeg husker spesielt godt den gangen jeg var ute å spiste med mamma og fredrik, og jeg bare plutselig måtte legge meg ned der jeg satt fordi jeg følte jeg meg så jævlig at jeg ikke visste verken hva jeg skulle gjøre, eller hvordan.

For å si det sånn, jeg skjønner godt at noen forhold går i grus under eller i løpet av en graviditet. Jeg har mista tellingen på hvor mange ganger jeg har grått av lysten på foreksempel kake, og snille Fredrik har gått på butikken for å kjøpe det til meg, fordi jeg selv har vært så dårlig at jeg bare har kunne ligget stille i fosterstilling. Og de gangene jeg helt uten videre bare har kjefta på Fredrik fordi han foreksempel har pustet litt for høyt. haha, er det mulig.. Det er bare noe som skjer oppe i hodet ditt når du blir gravid altså.

Vel, det tullet med at gravide får en slags "glød", det er bullshit. Det er såååå bullshit. Den eneste gløden jeg fikk var fett, krøllete hår og strekkmerker. Og bilder av gravide som smiler ned på den runde, perfekte gravidmagen? 




HELL NO.

 

 

Så nå stikker jeg på den søndagsåpne butikken for å kjøpe inn litt middag, med min fine svære joggebukse som er den eneste som passer lenger, og et sinn som håper at resten av graviditeten går rimelig raskt. Snakkes senere ♥

UNGE MØDRE

Joda, det er helt greit å ha sin egen mening om dette, men når du selv ikke har vært i den situasjonen at du blir gravid i ung alder, da synes jeg man kan ta det litt rolig med å skrike ut om at det er så teit at disse jentene ikke tar abort. Jeg tror man alltid burde prøve å sette seg inn i situasjoner og prøve å forstå hvordan andre tenker før man forhåndsbestemmer seg på at dette er ikke riktig/galt etc.

Først av alt, alle er forskjellige. Noen synes det å ta abort er en OK ting å gjøre, og andre ikke. Man skal respektere begge deler. Å rakke ned på de som ikke ønsker å ta abort, vil jo ikke gjøre at de plutselig får lyst til det. Så hvorfor noen i det hele tatt gjør det forundrer meg egentlig litt.

Joda, disse jentene er unge, Anna Rasmussen, Rannveig Heitmann osv. Men hva er egentlig problemet? Det at jentene er unge vil jo ikke automatisk gjøre dem til dårligere mødre enn andre? Er det med tanke på økonomi?? For det er fine støtteordninger med tanke på økonomi i Norge for de som får barn i ung alder. Alderen i seg selv?? Jeg for min del tror ikke alder har så mye å si når det gjelder det å få barn. Enten så er du moden nok, eller så er du ikke det, uavhengig av om du er 15 år, eller 40 år.

Så hva er det disse jentene gjør da, for å få så mye hets? 

Er det fordi de valgte noen andre foran seg selv i ung alder, og tok på seg ansvaret det er å ha et barn?
Fordi de gjør så godt de kan med barna og oppdragelsen?

Fordi de tok ansvar for handlingene sine, og turte å kaste seg ut i noe de ikke ante hva var?

Eller rett og slett fordi de valgte å ta den tunge, vanskelige veien det er å ha et barn, i forhold til å ta en abort? (EDIT: jeg så at dette kunne mistolkes. Jeg mener absolutt ikke at abort er like enkelt for alle, for det er det ikke. Jeg mente at i forhold til det livslange ansvaret det er å få et barn, er abort en mye "enklere" løsning. Misforstå meg rett, for all del. Abort er veldig vanskelig, men jeg tror dere ser poenget mitt her)

Alle på unge mødre virker ikke like oppegående, og kan til tider fremstille seg på en litt merkelig måte. Men herregud, ingen av de ønsker noen noe vondt, verken barna sine eller noen andre rundt dem. De har faktisk ofret ungdomstiden sin for noe de kunne tatt senere i livet, men allikevel valgte å ta på seg i kanskje den vanskeligste perioden i livet, og spørr du meg, så står det respekt av det.

Og selvfølgelig, ingen regel uten unntak, det finnes selvfølgelig de det gikk til helvete med. Og de som ikke klarte å fullføre utdanningen sin. Og de som stakk av, de som ikke klarte det store ansvaret det er å ha et barn.

Men de finner vi jo andre steder i samfunnet også? Det finnes de som gikk på ungdomsskolen med moren din, men som i dag er narkomane og bor utenfor Kiwi på Grønland i Oslo, uten at de fikk barn. Det finnes veldig mange som ikke fullfører utdanningen sin men som heller aldri fikk et barn i løpet av studietiden sin.

Hva er deres syn på unge mødre og hvorfor?

♥♥♥♥♥♥

SVAR

 

Nå har jeg tenkt til å svare på spørsmålene som har kommet inn, tusen takk for så mange!! ♥

Har forholdet mellom deg og Fredrik forandret seg etter du ble gravid?

Ja, det har vel det! Til det bedre selvsagt, jeg føler ting har blitt mer seriøst, og det er jo bare bra.

 

Ettersom ting begynner å smake litt annerledes når man er gravid, er det noe du har likt veldig godt som du nå ikke klarer å spise?

Ja, faktisk! Klarer ikke kyllingkjøttdeig lenger, og det var favorittmaten min før jeg ble gravid.

 

Hvordan taklet Fredrik at du ble gravid? Hva var hans første reaksjon?

Fredrik har tatt det hele veldig bra! Jeg husker jeg ringte han rett etter jeg hadde vært hos legen, og da sa han bare "OI". Det her er jo selvsagt noe som tar litt tid å venne seg til, men han har hele tiden vært støttende.


Hva sa mammaen din til dette?

Hun sa at dette var et valg jeg selv skulle ta, og at jeg uansett ikke skulle føle jeg ble presset til verken det ene eller det andre. Hun sa også at hun støttet meg uansett hva jeg ville.

 

hvordan fant du ut av at du var gravid?

Jeg var hos legen min på grunn av smerter i magen, også tok hun noen blodprøver og fortalte meg det.

 

når begynte magen din å vokse?

Jeg føler den har vært stor lenge, men før uke 12 er det fysisk umulig å se livmoren utenfra.. Så jeg må nok svare i løpet av de siste ukene.

 

Hvordan har du tenkt å forsørge barnet?

Siden jeg er så heldig at jeg bor i Norge, er det gode støtteordninger for de som blir gravide i ung alder og ikke har jobb/opparbeidede penger.  Selvfølgelig vil jeg ha en jobb selv så fort det er mulig, men jeg vil få støtte fra lånekassen osv når barnet er født. Fredrik vil selvfølgelig skaffe seg jobb så fort han er 18, og vi vil klare oss helt fint!

 

 

Hvilket etternavn vil barnet få?

Johannessen og Enerberg. Så våres begge.

 

Hva tenker du i fremtiden at barnet skal få og ikke?

Jeg tenker at jeg må ta det litt som det kommer, se hva som er til det beste for barnet og ta avgjørelser derifra.

 

Tror du at du kommer til å ha regler som innetider og pengebruk?

Det blir litt det samme som det forrige spørsmålet, så tenker svaret er det samme.

 

Hva er dine tanker om fremtiden, nå som du blir mor som 16-åring?

Jeg tenker at jeg kommer til å klare det veldig bra, og at jeg gleder meg til fremtiden og alt som følger med.

 

Hva kommer angsten fra tidligere av? Burde du kanskje snakke med jordmor og en psykolog for å få hjelp til å takle denne angsten? Det finnes mange gode støtteapparat for dette.Har du noe type støtteapparat i Larvik? Hvis angsten er så sterk så vil den på en el annen måte påvirke både deg, barnefaren og ikke minst det vesle barnet.

Jeg hadde en veldig mørk periode da jeg var ca 10 år gammel, og sleit da med angst, og gikk til psykolog. Så jeg vil tro at dette har noe med det å gjøre, en slags "ettervirkning". Men husk også på at kroppen min ikke engang er ferdig utviklet, jeg er 16 år gammel, og det er ikke rart jeg er redd for å føde.  Jeg synes det blir for dumt å ta abort kun fordi man er redd for å føde, ettersom det finnes behandling for det, og eventuelt keisersnitt som er planlagt. Det er jo en grunn for at slike ting finnes i Norge, og at det er mulig å få det innvilget dersom man skulle slite veldig med dette. Redselen for fødsel er sterk, men jeg er ikke redd for andre ting som eventuelt kan komme til å påvirke meg i hverdagen senere i livet, så nei, jeg tror ikke at fødselsangsten vil påvirke verken meg, barnet eller barnefar. Når barnet er her er jeg jo ferdig med fødselen, så barnet vil ikke bli påvirket av det. dvs, jeg har ikke angst i forbindelse med noe annet, og sliter ikke ellers.

 

Fester du mye?

Nei, det gjør jeg ikke. Og hvis jeg er på en fest drikker jeg selvsagt ikke alkohol, eller gjør noe annet som kan påvirke fosteret på noen som helst negativ måte.

 

Kan du begrunne hvorfor du velger de navnene du har valgt?

Fordi jeg og fredrik synes de er fine, rett og slett. De er enkle, ikke risiko-navn, og fungerer bra i både utlandet og Norge.

 

Kan du vise hvordan det ser ut der du bor?

Akkurat nå bor jeg i en liten hybel/leilighet, og det blir så lite å vise frem. Når jeg flytter i Januar derimot, kan det godt hende jeg viser litt av hvordan stuen osv ser ut når vi har fått ordnet det.

 

Hva er fremtidsplanene dine?

Gå ferdig videregående med gode karakterer, også gå seksårige profesjonsstudiet i psykologi. Derifra kan det godt hende jeg utdanner meg litt videre innenfor psykologi.

 

Gruer du deg til fødsel?

Skal jo ha keisersnitt, så gruer meg ikke så veldig til det nei. Gleder meg selvsagt mest.

 

Kan du svare med video?

Nei, jeg synes det er litt rart å snakke inn i et kamera.

 

Har du mistet venner etter at du ble gravid?

Nei, tvert imot!

 

Hvordan reagerte vennene dine på at du var gravid?

De ble selvfølgelig overrasket, men alle har tatt det veldig fint, og det er noe jeg setter enormt stor pris på ♥

 

Har du søsken?

Jeg har to søsken.

 

Er du religiøs?

Nei, det er jeg ikke.

 

Får du mange negative kommentarer?

Nei, det gjør jeg egentlig ikke. Jeg får mest hyggelige, koselige kommentarer! De mindre hyggelige tenker jeg ikke så mye over, men prøver å svare. Noen er så ille at jeg sjekker dem og hvem de er. Kommer ikke til å godta at folk er stygge mot meg bare fordi jeg har valgt å lage meg blogg.

 

Hvorfor tok du ikke abort?

Det har jeg skrevet et innlegg om HER

 

Det var noen av de spørsmålene jeg fikk inn, håper de av dere som lurte på noe fikk et svar dere er fornøyde med! Hvis ikke er det bare å legge igjen en kommentar. I dag er jeg endelig 18 uker, og babyen har sparket veldig tidligere i dag etter jeg hadde våknet, det er så sinnsykt rart!

Nå skal jeg straks lage taco, så håper jeg dere alle sammen har en fin fredagskveld ♥



UKE 18

SPØRSMÅLSRUNDE

Ettersom jeg har fått en del fler lesere siden sist gang jeg hadde spørsmålsrunde, tenkte jeg å ha en til nå. Får en del spørsmål på vanlige innlegg også, så nå kan dere bare spørre om alt dere lurer på her, så skal jeg svare så godt jeg kan ♥

Svarer ikke på stygge og nedlatende utsagn/spørsmål, da får de av dere som absolutt vil skrive slike ting omformulere dere.

Ellers vil jeg si tusen takk for fine tilbakemeldinger!

KJERRINGRÅD

Utrolig morsomt å se at jeg har flere og flere lesere for hver dag som går! Tusen takk til dere, alle sammen ♥

I dag skal jeg til jordmoren min kl 1330, så det gleder jeg meg til! Er alltid så koselig å høre hjertelyden til den lille, og selvfølgelig vite at alt er bra. I morgen er jeg endelig 18 uker, og det er kun da 7 dager igjen til ordinær ultralyd, herregud som jeg gleder meg!!



Bare for å se om kjerringrådene stemmer i forhold til hvilket kjønn den lille er, har jeg tenkt til å svare på noen av de kjente kjerringråd-mytene. Blir morsomt å se om det stemmer!

Magehøyde: bærer du magen høyt blir det ei jente. Er magen din lav blir det en gutt.
= magen min er lav, så gutt her.

Drømmer: Dersom du drømmer om at du venter ei jente, er det ofte en gutt og omvendt.
= jeg har både drømt at det har vært jente og gutt, så denne blir vanskelig.

I følge myter kan du vente deg en jente om du opplever mye og ille morgenkvalme i første trimester. Lite eller ingenting kvalme peker mot en gutt.
= JENTE, med store bokstaver. Er enda ikke helt bra, og det i uke 17...

Myte: hjerterytme over 140 betyr jente. 140 og under betyr gutt.
= 144 i uke 12, og 148 på sist kontroll. Jente!

Legger den vordende faren på seg sammen med deg som er gravid, venter dere en gutt. Hvis ikke, blir det en jente.
= Jente!

Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.
= Gutt!

Legger du på deg kun på magen, skal det tyde på at du venter en gutt. Samler de ekstra kiloene seg heller på hofter og rumpe, venter du en jente.
= Ser godt at jeg har lagt på meg ekstra på rumpe/hofter, men har også større mage, så begge deler!

Mors utseende:
Ser du spesielt godt ut under svangerskapet, skal det tyde på at du venter en gutt. Jenter stjeler morens skjønnhet
= Jente! Aldri følt meg verre utseendemessig, haha.

Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente.
= Gutt!

? Ligger barnet langt nede i magen, mener mange du har en jente i vente.
Ligger det høyt, er det en gutt.?
= hæ? Denne har jeg jo svart på, men da var den motsatt?? Men isåfall, jente! Haha

? Dersom det ikke syns bakfra at du er gravid blir det gutt, og dersom du er god og rund rundt livet blir det jente.?
= Gutt!

Ser at det er ganske jevnt fordelt, selv har jeg hatt en magefølelse på at det er jente nesten hele tiden! Det viktigste er selvsagt at barnet er friskt, og kjønn er egentlig helt irrelevant for min del. Men det er bare noe ved det at man kanskje føler seg nærmere den lille om man vet hva det er? ♥

NYE INNKJØP

Da er jeg hjemme i Larvik og har begynt å pakke ut. Tenkte å vise dere noe av det jeg og Fredrik har kjøpt til den lille de siste ukene! Det meste er kjøpt på Kappahl og lindex, men har brukt sånne mini kleshengere som vi fikk med da vi kjøpte noe på HM, og brukte de kleshengerene på alle klærne nå som jeg skulle ta bilde av dem.

Ble visst mye oppstyr rundt keisersnitt innlegget mitt! Skjønner at alle har forskjellige meninger, men å be meg om å føde naturlig bare fordi jeg er kvinne (?) er et dårlig argument. Selvfølgelig skjønner jeg at alle som ikke klarer å forstå at jeg vil ha keisersnitt pga fødselsangst aldri har opplevd noe psykisk tungt selv, og dere (få, vel og merke) personene som prøver å overtale meg til å føde naturlig i kommentarfeltet mitt, dere kaster bort tiden deres. jeg respekterer at dere vil føde naturlig, så respekter at jeg ønsker keisersnitt. Første og siste gangen jeg tar opp dette i et innlegg, vil ikke ha en slik negativ blogg!

Dette er som sagt ikke i nærheten av alt, men noe av det! Alt i strl 56. Det meste vi har kjøpt hittil er såklart ganske nøytrale farger og slikt, men også noe litt mer "jentete" og noe litt mer "guttete". Selv etter jeg vet kjønnet (om 9!!! dager) kommer jeg nok ikke til å styrte til kjøpesenteret for å kjøpe enten masse rosa eller masse blått! Jeg synes ikke barnet nødvendigvis trenger å bli født inn i en verden av rosa om det er jente, men heller ha litt forskjellige farger på hvertfall det meste av klesskapet dens ♥

 

KROPPSPRESS

Da er jeg på vei hjem til Larvik, og er i Oslo om ca en time, så tar jeg toget videre derfra. Som gravid 16 åring har jeg etter jeg ble gravid følt litt på det berømte kroppspresset. Nå var jeg ganske så fornøyd med kroppen min før jeg ble gravid, og når jeg nå ser hvordan jeg ser ut så er det jo to helt forskjellige kropper. Og nei, jeg slanker meg selvfølgelig ikke under graviditeten, bare så det er sagt, og har allerede lagt på meg 10kg uten at det plager meg veldig.

Det er jo litt trist å i det hele tatt innrømme at jeg føler på det, men det er sånn dagens samfunn er blitt. Når du alltid har hatt en kropp du har vært fornøyd med, og du plutselig ikke har det lenger, så blir det jo veldig uvant og rart. Jada, jeg vet, jeg får kroppen min tilbake etter den lille kommer i Mars, men alikevel så er det en overgang jeg ikke helt har vendt meg til. Enda. 

Noen måneder før jeg ble gravid.


17 uker gravid.

Kroppspress ellers har jeg aldri kjent noe på før nå, og jeg mistenker at det har mye med alderen min å gjøre. Men sånn er det, og jeg klarer meg fint med gravidmage og strekkmerker for noen måneder. Jeg har forstått at jeg tar slike ting ganske bra i forhold til veldig mange andre, og selvfølgelig vil det synes på kroppen min at jeg bærer frem et barn, det er noe jeg bare må akseptere.

Ellers vil jeg gjerne høre mer av hva dere vil lese om her på bloggen! Legg gjerne igjen hva du liker aller best å lese om, så skal jeg prøve å få til så mye av det som mulig ♥

 

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL

Siden jeg har fått inn noen spørsmål tenkte jeg å svare på de, inkludert de som er blitt stilt i andre innlegg enn spørsmålsrunde-innlegget.

Er barnefaren inne i bilde, eller blir du alenemor?
- Barnefar er helt klart inne i bildet, og vi har vært sammen i over et år, samt kjent hverandre i ca 2.

Hvordan reagerte foreldrene dine, og dine svigerforeldre?
- Foreldrene mine har tatt det fint. Pappa er selvsagt ikke superhappy, men han overlever og tar det bedre for hver dag som går. Foreldrene til Fredrik vil jeg helst ikke kommentere.


Hvordan var de første symptomene?
- Jeg fant ut at jeg var gravid hos legen min, veldig overraskende. Så symptomene kom ikke før noen uker senere, og da visste jeg jo hvorfor de var der. Blant annet kvalme og smerter nederst i magen husker jeg spesielt.


Hvordan er det å være gravid som 16 åring ?
- Det er overveldende. Og litt skummelt, og litt spennende. Jeg tror nok ikke det har gått ordentlig opp for meg enda, og det hele føles veldig uvirkelig for meg.


Har du tenkt på navn til babyen?
- Det har vi! Jeg begynte å mase på fredrik om dette ganske tidlig, og vi har bestemt oss for at det blir Leo om det er gutt, og Jenna hvis det er jente. Kun 10 dager til vi vet kjønn også, så det blir spennende.

Hva tenkte du når du fikk vite at du var gravid?
- jeg tenkte at det ikke kunne stemme, rett og slett.


Hei jeg bare lurer på om du liksom får gode karakterer på skolen og slik. Fordi det må vell være vanskelig med skole, unge og blogg.
- Nå har det seg sånn at jeg ble rådet til å gå ut i permisjon i uke 12-13 av skolen selv, fordi jeg kastet opp fra jeg sto opp og til ettermiddagen. Var dødskvalm hele den tiden jeg ikke kastet opp, og da fikk jeg i meg lite og ble med det enda dårligere, både med tanke på energi og kvalmen selv. Og jada, jeg er gravid - ikke syk, men når man er så sinnsykt dårlig som det jeg har vært og du kaster opp uten forvarsel og i tillegg er dødssliten og ikke sover om natten pga kvalme, da er det ikke enkelt å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire 5 ganger i uken. Det tror jeg få hadde fått til på en bra måte.
Nå har jo jeg kun bloggen å tenke på, fordi babyen kommer jo ikke før Mars. Men ja, det kan godt hende det blir mindre tid til bloggen når jeg har startet på skolen igjen og i tillegg har den lille.






På bildet til venstre var jeg 4 uker på vei uten å vite det, og bildet til høyre er 13/14 uker senere, nå. Takk for spørsmål!!

Q&A om graviditeten

Okei, etter bare noen dager med blogging var jeg på 116 plass på blogg.no i går, utrolig morsomt!! Tusen takk ♥

Jeg får ofte spørsmål om graviditeten, både på bloggen og i virkeligheten, så da tenkte jeg at jeg skulle svare på noen spørsmål hvis det er noen som lurer på noe! Svarer på alle spørsmål.

Var i veldig dårlig form i går, men er heldigvis bedre i dag! Skal snart bort til ei venninne, så det blir koselig ♥

 

JEG VIL LESE BLOGGEN DIN

I dag våknet jeg etter en natt med veldig lite søvn, og fikk ikke sove igjen når jeg hadde våknet pga den lille bevegde seg så mye, så da ble det en tidlig morgen på meg!


Vil gjerne lese flere blogger, så legg igjen bloggadresse og hva dere blogger om, så vil jeg ta en tur innom hver eneste! Er veldig morsomt om noen av leserene mine har barn eller gravide også?


Fikk masse fint til den lille i går! 



♥ Tusen takk!

INNKJØP

Hei dere

Frem til onsdag er jeg hjemme på besøk i Gjøvik hos foreldrene mine, og i går var jeg ute med ei god venninne og kjøpte en liten ting til den lille. Har kjøpt en god del med klær allerede, men de ligger hjemme i leligheten i Larvik. Hvis noen vil se, kan jeg sikkert lage et innlegg å vise dere senere?

I går var jeg en liten tur ute på fest med noen venner (drakk selvsagt ikke annet enn cola) og det var utrolig koselig. Var så morsomt å se alle sammen etter jeg flyttet for 4 mnd siden, og jeg ser godt at det ikke er annet enn magen min som har forandret seg. 

Kjøpte denne i strl 50 siden jeg synes den så stor ut.

Jeg vil nok lage et innlegg der jeg svarer på spørsmål fra dere, så det er bare å legge igjen om dere lurer på noe om meg, graviditeten eller ja, hva som helst. Si også i fra om det er noe dere vil jeg skal blogge om ♥

OM MEG

Hei, og velkommen til min mammablogg.

Jeg heter Jessica Enerberg, er 17 år og bor i Larvik. Opprinnelig er jeg fra Gjøvik, men jeg flyttet til Larvik sommeren 2014 for å slippe avstandsforholdet med kjæresten, samt å kunne begynne på ny skole og starte på "nytt". Vel, helt sånn ble det ikke. Tidlig i juli 2014 fant jeg ut at jeg var gravid, knapt en måned etter at jeg hadde fylt 16 år gammel. Dette kom som et sjokk på oss begge, men jeg bestemte meg for å møte den ukjente fremtiden som ung mor. Nå bor jeg i Larvik sammen med min samboer, også barnefar, og vår nydelige lille sønn Leo som kom til verden i mars 2015.

Denne bloggen startet jeg opp i oktober 2014, da var jeg gravid i uke 17. Etter mange pauser og frem og tilbake med bloggingen, startet jeg for fullt i slutten av januar 2015. Jeg startet hovedsaklig bloggen for å kunne hjelpe unge jenter i samme situasjon ved å dele usensurert både hvordan det har vært å gå gravid som 16-åring, og hvordan min hverdag er nå som mamma. Responsen på bloggen min var overveldende, og det var egentlig derfor jeg ønsket å fortsette. Jeg trives veldig godt med det jeg driver med, og bloggen har etter hvert blitt en stor del av hverdagen min.

Om dere lurer på noe kan dere legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail på mammasom16@hotmail.com 

 



 17 uker gravid, uken jeg startet bloggen.

Per i dag er bloggen Norges største i aldersgruppen 0 - 17 år. Jeg er super stolt!

hits