oktober 2015

ENDELIG ER DE HER..











Bildene er tatt av Holthe Kingswick Foto som holder til på Gjøvik. Se facebooksiden hennes HER ♥ (IKKE sponset)


Ikke at det tok så veldig lang tid, men Gud hvor mye jeg har gledet meg til å se dem!! I går kveld fikk jeg tilsendt bildene vi tok hos fotografen i Gjøvik, og de ble bare helt nyydelige ♥ 

Vi tok også noen bilder av ham naken på saueskinnet, men jeg følte ikke helt at de egnet seg helt her på bloggen. Jeg skal derimot få et av dem opp på veggen hjemme! De ble selvsagt helt nydelige de også.

Dagen vår har hittil bare gått til kos og tid sammen. Fredrik er ute en tur akkurat nå, så Leo og jeg har sett litt tv og ryddet. Han har tilbrakt mye tid på gulvet i dag også, han sitter på knærne sine og vil så gjerne reise seg! Dessuten blir han kjempeirritert når han innser at han ikke klarer det helt enda, og når jeg hjelper han med litt støtte så han klarer det blir han blid igjen på sekundet. 

Han har begynt å bli veldig opptatt av å få viljen sin også om dagen, får han ikke akkurat den leken han vil ha så blir han rett og slett sinna! Haha, lurer på hvor han har fått det fra.. :-) Neida!

Snakkes senere i dag!

JA, JEG LEVER





Nok en sen oppdatering fra min side, nå får jeg se til å skjerpe meg litt. Haha!

Jeg har gått i hele dag og trodd at det har vært onsdag, men så er det jo faktisk fredag!! Gud, så herlig. Leo har en liten lur akkurat nå, så derfor kunne jeg oppdatere litt på hvordan ting er her hjemme.

 

Hvor skal jeg starte? Jeg har det egentlig ganske bra nå. Jeg er mest sliten fordi Leo holder oss våken om nettene på grunn av to nye fortenner. Klarer liksom ikke bli sur

Av det! Er så stolt og glad av å se hvor stor han blir... Føles ikke lenge siden han akkurat hadde fått sin første tann! Det sier jo bare litt om hvor fort tiden går, og at vi bare må

Nyte den så godt det lar seg gjøre..

 

Vanligvis ville jeg nok blogget mye mer enn hva jeg har gjort de siste dagene, men tankene mine er helt andre steder og da er det så vanskelig å finne nye ting å skrive om! 

Allikevel har jeg gjort mitt beste, men har dere noen gode forslag til hva dere vil lese om de neste dagene er det bare å skrike ut i kommentarfeltet. Takker for all hjelp ♥ 

Rop også ut om jeg har glemt å skrive om noe oppe i alt dette kaoset, hjernen min fungerer ikke akkurat optimalt om dagen! (Med andre ord: Jeg glemmer ganske mye for tiden!)

 

Utrolig hvordan Leo gjør dagene mine så mye lettere. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han. Jeg er ganske sikker på at han ikke merker så mye av alt som skjer om dagen, vi

Tar alle forhåndsregler for å skjerme han mest mulig for hele situasjonen. Vi må ha gjort en utrolig jobb, for han er helt som før! Men det kommer jo en dag hvor han merker det.

Rart hvordan de små kan få med seg så mye.

Om han hadde vært større hadde det nok vært mye verre. Eller kanskje ikke.

 

Stor klem til dere. Nyt helgen ♥

EN LITEN OPPDATERING...

Hei alle!

I dag har vi endelig fått vært på 7-måneders kontroll med Leo! Det gikk veldig bra, og var som vanlig veldig koselig. Vi sto opp grytidlig men i dag var det faktisk ikke så ille, det var koselig å gå ute selv om jeg var så trøtt at jeg var redd jeg skulle sovne på veien!

Han har blitt 72 cm lang og veier nå over 8,8kg! Han hadde med andre ord gått opp en god del siden sist gang! Da veide han nemlig omkring 8,3. Den flinke helsesøsteren vår skrøt veldig av hvor bra utviklingen til Leo er, hvor våken og "med" han er. Jeg er veldig stolt, selvfølgelig ♥





Det har ellers vært en i grunn ganske rolig dag. Jeg har ikke tvunget meg opp av sofaen for å gjøre egentlig noe som helst, og det har jeg heller ikke planer om resten av dagen! Så deilig med slike dager at dere skulle bare visst :-)

I morgen skal jeg på leting etter halloween kostyme til Leo, hvis jeg ikke finner det jeg i utgangspunktet skulle bruke som ligger her hjemme et sted da. Håper dere alle har fått en bra start på uken ♥

Aldri i verden!

Jeg får flere og flere spørsmål om bruddet, folk som forteller meg at jeg må enten legge ned bloggen eller fortelle alt, og andre som bokstavelig talt maser høl i huet på meg for å finne ut hva som skjedde.


Jeg tenkte egentlig å bare se bort i fra alt, men fakta er at jeg må forholde meg til det da jeg får kommentarene hver dag.

Det er ingen som kan fortelle meg at jeg skal legge ned bloggen om jeg ikke forteller grunnen til at Fredrik og jeg ikke er kjærester lenger. Jeg forstår forferdelig godt at dere er nysgjerrige, det hadde garantert jeg også vært! Jeg kunne gjerne skrevet om det, nevnt hva som hadde skjedd og hvordan. Jeg kunne nevnt og skreket ut. Men jeg har et ansvar. Hvem kan komme til å lese hva jeg har skrevet i ettertid? Kan jeg komme til å angre på hva jeg eventuelt skriver? Er det moralsk riktig?

Jeg har et ansvar. Og det ansvaret vil alltid være større enn min egoistiske trang til å fortelle omverdenen om hva som har skjedd.


Selvsagt har det hendt at jeg bare har hatt lyst til skrive ned alt. Hver minste detalj. Men da har jeg lagt fra meg mobilen og pc. Jeg har satt meg ned og tenkt. Ville jeg likt om noen skrev personlige detaljer om mitt siste kjæresteforhold? Mest sannsynlig ikke, nei. Derfor holder jeg meg for god til det.

Jeg kan dessverre ikke svare dere på alle spørsmålene dere har. Jeg vet faktisk svært lite. Men vi bor sammen og har det veldig hyggelig sammen. Hva som skjer fremover har jeg fortsatt ingen konkret svar på.



Leo gull som hvert fall koser seg masse for tiden <3

Og nei, folkens. Bloggen blir selvfølgelig ikke lagt ned!

Snakkes snart

LEO ER 7 MÅNEDER GAMMEL!

Hallo dere ♥

Dagen er endelig her, Leo er blitt hele 7 måneder gammel! 

 















.. Og det måtte selvfølgelig feires, så derfor har jeg vært i byen i dag for å kjøpe litt nye klær til han! Nå må han faktisk ha 74 i alle klær!

Nå er det virkelig like før han krabber, så vi venter egentlig bare i spenning! Han står gjerne ved oss nå også, selv uten noe særlig støtte - så vi er litt spente på den biten også. Han har kommet med utrolig mange nye lyder de siste dagene, og noen ganger skvetter jeg skikkelig av hva den lille kroppen kan lage av lyder! Haha.

Jeg skulle egentlig på 7-måneders kontroll med Leo i dag, men når jeg våknet med feber måtte det bare utsettes - igjen. Tror ikke jeg husker sist gang jeg følte meg i skikkelig god form, men når jeg nå kommer til min tredje runde med forkjølelse den siste måneden håper jeg at det kanskje er over for en stund! Jepp, jeg føler meg ganske heldig.

Uansett, nå har Leo kommet til den perioden hvor han er utrolig skeptisk til fremmede, og han blir veldig i tvil om vi ikke er i nærheten når han skal hilse på nye mennesker. Dette skjedde egentlig ganske brått, for det er ikke lenge siden han bare synes det var supermorsomt uansett om det var fremmede eller ikke.

Og ja, Fredrik og jeg bor sammen inntil videre. Jeg har fått stablet meg sånn halvveis på beina, fortsatt i sjokk, men klar til å blogge videre. Om det blir to oppdateringer hver dag? Det vet jeg ikke. Men vit at jeg gjør mitt aller beste, for det fortjener dere.

God helg ♥

En liten pause

Hei alle <3

Beklager at dere ikke hørte fra i meg i går. Det var min første bloggfrie dag siden jeg startet opp i januar, og det gikk bare ikke i går. Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke sa i fra, men jeg visste ikke dagen før at det kom til å bli bloggfri.

Meldinger og kommentarer har haglet inn siden fredag, og jeg har ikke visst helt hvordan jeg skal takle alt sammen. Av og til har det føltes riktig å skru av mobilen. Ganske ofte også, faktisk.

Men dere vet jo hvordan jeg er. Jeg vil ikke svikte noen. Verken dere, familie, venner, Fredrik. Jeg innser sakte men sikkert at det er det jeg har holdt på med, helt uten at jeg egentlig har fått det med meg selv. En nyfødt baby, en ny tilværelse, et relativt nytt kjæresteforhold, et ønske om å bevise at dette klarer vi helt uten noe hjelp, og en stor blogg oppe i det hele.




Leo og jeg har vært hjemme i dag, vi har sett på Mikkel klubbhus og dr. Phil, vi har lekt og vi har kost. Og så har han sovet en del, med meg som publikum. Nydelige lille vennen.


Sannheten er. Jeg er bare et menneske, jeg måtte ha en liten pause disse dagene. Jeg skal gjøre mitt ytterste de neste dagene!

 

Det verste som kunne skjedd

Hei dere. 

Først av alt vil jeg bare si at jeg er ekstremt takknemlig for all støtte jeg har fått. Jeg vet ikke hva jeg kan si for å få dere til å forstå hvor takknemlig jeg er, men dere skal vite at det betyr uendelig mye for meg. Jeg er rett og slett ganske målløs.

Så vil jeg gjerne si at jeg tåler kritikk, selv om jeg ikke skjønner hvorfor noen skal kritisere meg for et brudd. Tror du at bruddet er falskt? Javel. Tror du jeg skriver det for å få lesere? For all del, dere er alle fri til å tro på hva dere vil. Jeg har grått til jeg har spydd, og det er det siste jeg har å si om den saken.

Har jeg ikke en ærlig blogg? Jo, absolutt. Hadde jeg ikke hatt det ville jeg ikke delt dette samme dagen som det skjedde. Det er vanskelig for meg å dele noe uten å dele for mye, og det er også vanskelig å dele ting her fordi det ofte blir for lite - og derfor mye nysgjerrighet og spørsmål - og det skjønner jeg veldig godt. Jeg forstår at dere lurer. Greia er, som jeg skrev i det forrige innlegget: Dette kom like brått på meg som det kom på dere. Det var ikke mitt valg. Noen nevnte at "alt så jo så bra ut for bare en dag siden" og det var det også. Det var helt topp. Jeg kan og vil ikke gå nærmere inn på det, av respekt for Fredrik og forholdet som var.

Jeg vet ikke hva som skjer fremover. Jeg vet ikke hva jeg gjør, og jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre det. Akkurat nå skal Fredrik og jeg bare la være å tenke på det faktum at vi ikke er kjærester lenger, vi skal fokusere på å ha det hyggelig sammen. Vi skal gjøre det aller beste for Leo, og uansett hva som skjer fremover så skal vi stå sammen. Ikke som kjærester, men som foreldre.

Leo er hos farfaren sin i dag. Jeg trengte en time-out til å bare tenke på oss, meg, og han. 

Håper dere har en god helg ♥ Jeg er heldig som har så mange gode, fantastiske lesere.

JA, DET ER SLUTT.

Akkurat nå lever jeg i et mareritt. Jeg har gått hele dagen og ventet på at jeg skulle våkne, men jeg våkner ikke.

Det kom like brått meg på som det kom på dere, og det håper jeg dere forstår. Det er også grenser for hva jeg alene kan gjøre i et forhold hvor det er to personer.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er i sjokk. Så i sjokk at smerten nesten ikke er der, og jeg kan ikke helt forstå at det faktisk er slutt. Jeg tror ikke på det, jeg vil ikke tro på det.

Dette var gutten for meg. Så sikker var jeg, at jeg fikk barn med ham. Det er vondt at livet kan forandre seg så brått på kun få sekunder.

Vi er gode venner. Vi står sammen og er enige. Leo kommer først, og det kommer han alltid til å gjøre. Hvis jeg gråter vet jeg at jeg kan gå bort å klemme Fredrik. Og han vet at han kan gjøre det samme med meg. Det er ingen sure miner, bare mye sorg.

 

Tro det eller ei, men det å oppleve et så vondt nederlag hjelper meg å forstå hva livet faktisk handler om, og hva som virkelig betyr noe.

Før verden raser litt sammen igjen, og jeg nok en gang får bekreftet at den jævligste smerten du kan kjenne, er den du ikke ser.

JEG LÆRER ALDRI

Lille bamsen med den nye luen sin! 

Hei fra Larvik!

- Turen var interessant. Jeg skal ikke utdype noe særlig mer enn følgende: Aldri igjen to timer med tog når minsten har skikkelig tannfrembrudd!

Det var med andre ord veldig godt å komme hjem. Leo var veldig glad for å se pappaen sin, og jeg var veldig glad for å se dem begge to. Sammen! 

Leiligheten var også strøken når vi kom frem! Gud, så deilig det er med et helt ryddig hjem. Nå gleder vi oss bare skikkelig til fredag og HELG!


Stor klem

EN LANG DAG..













I dag har vi vært i Oslo! Det er vi for øvrig fortsatt, da.

Vi dro fra Gjøvik klokken 14.00 i dag formiddag, og var fremme i Oslo i fire-tiden. Storesøsteren min og kjæresten hennes var så snille å kjørte oss! Jeg skulle egentlig ta toget ganske kort tid etter vi hadde fått spist litt mat sammen ute, men vi bestemte oss for å dra det ut litt. Så derfor skal vi gå å kikke litt i butikkene og kose oss sammen før vi drar! Leo sover i vognen sin og all ting er flott ♥

Gleder meg veldig til å komme hjem til Fredrik også! Han savner oss masse, og jeg kjenner faktisk at jeg nesten ikke kan vente. Beklager at dere har hørt så lite fra meg i dag, men jeg har jobbet med en videoblogg! Vet dere kommer til å bli glade for å endelig få en ordentlig en :-)

Husk å titte innom senere! Vi snakkes etterpå ♥

BEHIND THE SCENES













Bildene er tatt i studioet til Holthe Kingswick foto! Klikk på linken HER for å se på facebooksiden hennes. (Dette er ikke reklame, og heller ikke sponset)

Vi har endelig fått vært på fotografering i dag, og det var helt herlig. Leo var kjempefink og ikke minst tålmodig, og fotografen var også utrolig dyktig. Jeg har virkelig troen på at dette ble ordentlige fine bilder!

Jeg vet at jeg vil tilbake dit til Leo er 1 år også, og jeg vet at det ikke er noe jeg kommer til å angre på. Bilder er de fineste minnene man kan ha, og tenk så glade vi kommer til å være for at vi dro dit når han blir eldre!

Jeg er som dere vet.. Ja.. Hvordan skal jeg si det? Veldig treg! Til tider noe dårlig på planleggingen også, så derfor begynte jeg å lete i dag tidlig etter en fotograf som kunne ha mulighet til å ta bilder av Leo i dag. Og jammen var det flott å kunne få time samme dagen også, det hadde jeg egentlig ikke forventet. Så glade som vi ble!

Gleder meg til å se og ikke minst vise dere bildene, dette blir helt flott ♥

KAFÉBESØK

God ettermiddag til dere!











Det har vært en lang men fin dag! Vi kom faktisk hjem for ikke så lenge siden også, så vi er litt slitne her!

Jeg starten dagen i panikk klokken ett, Leo hadde allerede vært oppe i mange timer og hadde kost seg kjempemasse med bestemoren sin. Jeg fikk fikset meg kjapt før vi kom oss avgårde for å spise lunsj på kafé. Leo spiste også, men var ellers veldig opptatt av den nye leken han har fått! Så da var verken mamma, tante eller bestemor særlig spennende lenger. Leken var derimot veldig morsom!

Det er så utrolig koselig å sitte sammen rundt samme bord! Nå har han jo kunne sitte i babystoler på restauranter og i tripp trapp stolen sin hjemme i Larvik en god stund allerede. Jeg merker at det gjør mye med måltidene vi har, det er jo så mye bedre at vi alle kan spise sammen rundt samme bord ♥

Nå har vi fått besøk og skal kose oss med familiemiddag senere i dag! Vi snakkes om ikke så lenge, fininger!

 

SØNNEN DIN FORTJENER EN ELDRE MOR

Helt fra dagen han ble født har jeg vært veldig opptatt av hvordan jeg gjør ting med ham. Jeg har vært livredd for å gjøre feil. 

Du kan gjerne fortelle meg at jeg er stygg, at jeg bør "henge" meg, og at jeg er kjempe feit. Jeg er blitt vant til hetsen, så det går greit. Men det er ikke alt jeg er vant til, eller alt jeg kommer til å bli vant til noen gang.

 



Jeg er så lei av fordommene at jeg kjenner at jeg vil spy. Du tenker kanskje at jeg bare kan unngå å bli provosert av det, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort. Jeg kan stenge kommentarfeltet mitt, men jeg kan ikke stenge noen fra å si ting. Jeg kan ikke stenge andre mennesker fra å snakke stygt om meg eller unge mødre generelt uansett hvor stengt kommentarfeltet mitt på bloggen er.

Jeg kan slette bloggen. Jeg kan slutte å blogge. Men fakta er at jeg uansett vil merke til det, fordi samfunnet er sånn.

"Sønnen din fortjener en eldre mor"

Jeg ser bort på Leo. Han smiler når jeg ser på ham.

Jeg hater at alderen min skal bli brukt mot meg i alle settinger. Jeg hater at «alle» står klare til å bruke alderen min mot meg om det skulle skje en liten feil. Men mest av alt hater jeg tanken på at eldre mødre aldri får høre det om de uheldigvis skulle gjøre en av samme feil.

Hva i alle dager får folk til å tro at bare du har et bankkort som viser at du ble født for 30 år siden, så er du automatisk en god mor? God mor = over 25 år. Dårlig mor = 25 år og yngre.

Så ufattelig deilig det må være å leve i en verden som er så sort hvitt.

TO NYDELIGE BABYER

Herregud, er klokken over halv fem allerede? Jeg følte jeg hadde fått gjort masse i dag, helt til mamma spurte meg om nøyaktig hva jeg hadde gjort. Men tiden har gått fort da!

Herlighet som Leo har kost seg med kattungene i dag! De er bare så nydelige, Leo og jeg har funnet vår favoritt allerede! Han heter Cappuccino, og er herved min andre baby som jeg skal lure meg med hjem i kofferten!



Lille babypus og baby Leo ♥







Jeg måtte selvfølgelig også vise dere hva Leo har på seg i dag! Kjempefin singlet-body og bukse, sokkene ble glemt på bildene, og matchende lue og bomullsteppe som han har i vognen sin. Det meste er fra Newbie, men fremover har jeg lyst til å fokusere på å finne klær til Leo som ikke "alle andre" barn også har! Skal bestille en hel haug på nett snart, gleder meg til å vise dere!

Jeg har også fått ordnet at jeg heter mammasom16 på snapchat nå! Legg meg til om du ikke allerede har gjort det, den andre brukeren vil ikke være i bruk lenger. 

Stor klem!

TRIST, MEN SANT

Jeg har ikke kjempemange venner. Ikke fordi jeg ble ung mamma i seg selv, men mye fordi jeg flyttet fire timer unna alt som var hjem for meg. Jeg flyttet unna venner og alle jeg hadde vokst opp med, all trygghet.

Det sies at man bør prøve å gå utenfor komfort-sonen sin, og det gjorde jeg den gangen. Hadde ting gått som jeg i utgangspunktet hadde tenkt så hadde jeg garantert hatt en stor vennekrets her hvor jeg bor nå allerede, men livet er uforutsigbart og det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker når du akkurat har flyttet til en ny by og blir gravid med det første.

Jeg har venner i hjembyen, men det er venner jeg dessverre sjeldent ser. Jeg visste at det kom til å bli sånn når jeg flyttet, men jeg setter pris på de gangene jeg får ser dem. Det er uansett en del av livet, man mister noen venner og kommer til nye stadier i livet hvor man møter nye. Om det ikke hadde skjedd nå, så hadde det skjedd før eller siden uansett - og jeg ser selvfølgelig lyst på det. Nå har så og si alle de nærmeste vennene mine barn, slik var det ikke for et år siden!

- Venninnen min Marthe og Leo!

Når man får barn er det mye som forandrer seg. Tanker, modenhet og mer til. For mange betyr dette at venner du hadde før du fikk barn er venner du kanskje ikke har like mye til felles med som før, og da er det helt naturlig at man ikke ser like mye til dem som tidligere.

"Når man får barn så ser man hvem som er der uansett hva som skjer" det er bare så utrolig sant. Og selv om det har betydd at jeg har mistet kontakten med flere som har betydd mye for meg, så vet jeg i dag at jeg har venner som er skikkelige venner ♥

EN OVERRASKELSE!

Hei fra bilen!

Gjett hvem som våknet opp igjen syk nok en gang på kort tid? Haha, jeg må ha verdens verste karma!

Moren min har som dere allerede vet vært i Larvik nå i helgen, og dro nå for noen timer siden. Det familien min i Gjøvik ikke vet er at hun har med seg noen på turen! Hehe.

- Fredrik kysser Leo før lillegutt må dra med meg ♥









For denne gangen måtte jeg bare bite i det sure eplet. Det at jeg høyst sannsynlig kommer til å vinne prisen i "tidenes verste immunforsvar siden 1780" er én ting, men jeg har ansvaret for en liten gutt som trenger meg hele tiden, og vi vil helst ikke at han skulle bli smittet, så for vår begges skyld takket jeg ja til hjelpen de kommende ukedagene.

For all del, jeg hadde fint klart å være alenemor på dagtid selv om jeg aller helst vil ligge i fosterstilling i sengen med paracet, men da vil det i tillegg ta ekstra lang tid før jeg kan bli helt frisk, og da tenker jeg det blir bra med litt hjelp slik at jeg blir frisk fort og kan ta av meg Leo 110% slik han fortjener. Jeg bor jo flere timer unna nettverket mitt, selv om Fredrik har hele sitt her, så selvstendig er noe jeg har blitt nødt til å være - og jeg trives veldig godt med det. Jeg elsker dessuten å vise og vite med meg selv at jeg ikke er avhengig av noen andre enn meg for å få ting gjort. Men om man virkelig trenger litt hjelp, så synes jeg man skal ta den i mot med åpne armer! Jeg har jo tross alt bevist både ovenfor meg selv og andre at jeg ikke er avhengig av noen, og jeg må innrømme at jeg er litt stolt av at jeg føler at jeg klarer morsrollen så bra i en alder av 17.

Så nå er alle familiemedlemmer blokkert på Facebook, slik at det blir en skikkelig god overraskelse til vi kommer frem om et par timer. Tantene til Leo kommer nok til å bli kjempeglade ♥

God søndag til dere alle sammen! Vi snakkes selvsagt senere i kveld, så følg med!

KJÆRE NYBAKTE MOR

Ja, du som er med i barselgrupper og «bare» går hjemme.

Jeg skal være helt ærlig med deg: Det aller beste er om du burer deg inne med poden. Helst i eget hus. Og forresten: du må ha kjøpt bolig, du kan ikke leie. Gode mødre leier nemlig ikke bolig.

Våg deg ikke på kafe. Enda verre er det om du vurderer å ha barselmøte på kafe! Nei, fysj og huff. Det kan jo faktisk ende i at man må amme offentlig, og da blir man gjerne hivd på dør før man vet ordet av det.

For vi må jo være forståelsesfulle, sant? Vi må jo forstå at noen finner det støtende at en mor mater barnet sitt. Det er jo faktisk ganske fælt, om jeg får si det selv.

Nå som du er mor er du kanskje klar over at all kledning som viser hud er forbudt. Bruk gjerne hijab om du kan, da kan nemlig ingen påpeke hvilken forferdelig mor du er som våger å bruke en genser som viser antydning til at du har pupper. Du er nemlig et kjempedårlig forbilde for den nyfødte lille tassen som helt åpenbart forstår hva ordet «pupper» betyr.

Så fordi du er blitt mamma skal du ikke gå i klærne du vil lenger, her det gjelder det å få dekket seg til mest mulig, for barnas skyld. «Kle på deg, du er jo mamma!» er utsagn som ikke er særlig sjeldent.  Ikke dusj foran barnet, og for guds skyld: Vis deg aldri naken foran barnet. Du bør kanskje vurdere å avslutte ammingen med det samme, for vi kan jo ikke risikere at barnet skal få varige mén heller.

Og du kjenner deg vel ikke litt sliten? Er du kanskje litt sliten? Ja? Nei, nå får du gi deg! Dette må du holde for deg selv, og du må ikke finne på å fortelle det til noen eller vise tegn til at du er det. Vi må huske på at det finnes jo alenemødre som har kolikk-tvillinger, så da skal vi egentlig bare sitte stille og holde kjeft. Du kan ikke være sliten fordi det alltid er noen som er mer sliten enn deg, må du vel forstå.

Ellers?

Hjertelig velkommen til mammalivet.

(innlegget inneholder ironi!)

EN FØRSTE GANG FOR ALT...











I dag har vi vært på badeland i Langesund! Det var Leo sitt første møte med ordentlig bading, annet enn i baljen sin hjemme. Superkos!

Jeg følte meg for første gang på lenge skikkelig fin i bikini, og det var veldig godt å kunne gjøre. Det er jo tross alt ikke mer enn 7 måneder siden jeg bar på lille Leo i magen! Jeg gjorde så godt jeg kunne med å skjule kroppen her på bildene siden jeg vet at ganske mange føler seg støtt om jeg viser kroppen min på bloggen. Jeg har hatt noen runder med meg selv hvor jeg har tenkt på dette, men jeg må jo innrømme at jeg synes det er dumt at jeg skal måtte gjemme meg bort fordi jeg ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen.

Vi badet, spiste og hadde det kjempekoselig! Leo var litt skeptisk til vannet i starten, men plutselig plasket han rundt, lo og hygget seg. Jeg satt hele tiden ved ham og passet på, det gjorde han nok litt ekstra trygg! Han synes det var kjempespennende og satt for det meste med store øyne og kikket på alt inne i hallen også, han er jo veldig nysgjerrig på andre barn og smiler masse når han ser noen. Han ble nok litt sliten av all leken i vannet også, for han sovnet godt på veien hjem i bilen. 

Det blir garantert ikke siste gangen vi drar, og vi gleder oss allerede til neste tur! ♥

16 og planlagt gravid

Graviditeten min var ikke planlagt. Mange påstår at «alle» som blir gravide i ung alder skylder på prevensjon som ikke har fungert eller lignende, mange mener at jeg lyver om at jeg brukte prevensjon.

Jeg synes jeg stadig vekk leser om de som planlegger eller planla å bli gravide i tenårene. Har man resurser til det så er jo det supert, jeg står gjerne og heier på de som tørr å gjøre noe som er i mot samfunnets normer og regler. Jeg synes det er kult at de tør å følge ønskene sine helt uavhengig av hva andre mener om det. Jeg vet at folk så på meg med store øyne når jeg fortalte dem at jeg var gravid, og da sa jeg også at det definitivt ikke var planlagt. Jeg tør ikke en gang tenke på reaksjonene som hadde kommet dersom jeg faktisk fortalte dem at det var planlagt. 

Selv ble jeg ikke planlagt gravid. Jeg hadde aldri valgt å bli gravid som 16-åring ellers. Nå som jeg har Leo og vet hvor fantastisk det er, så ville jeg jo mer enn gjerne valgt det, men ikke på daværende tidspunkt - for da visste jeg ikke om et annet liv enn det jeg allerede levde.

Tror du ikke på at jeg ble gravid når jeg gikk på prevensjon, så er det selvsagt helt greit. Jeg kan ikke tvinge dere til å tro på det jeg skriver her inne. Det viktigste er egentlig at jeg vet selv hva som skjedde, og at jeg vet hva som stemmer. Men vær så snill, ikke bruk hva andre unge gravide sier mot meg, for det kan ikke jeg styre. Jeg kan kun styre hva jeg sier, og at det jeg sier er sant.

Hadde graviditeten vært planlagt så hadde jeg selvfølgelig fortalt om det. Hvorfor skulle jeg skamme meg over det? Det er ingenting å skamme seg over at man ønsker andre ting i livet enn hva flertallet kanskje gjør. Jeg hadde aldri skammet meg uansett hvor mange som hadde ment at jeg skulle gjort det. Det burde heller ingen andre gjøre som har valgt å bli gravid med vilje i tenårene, så lenge man har en plan for hvordan man skal ta vare på seg selv og den lille. Så lenge man har reflektert rundt valget og er sikker på at det er til det beste for barnet.

Så alle som vil skal få lov til å være kritiske. Alle som vil skal få tro hva de vil. Folk vil snakke uansett hva jeg sier, og det må jeg bare akseptere. Jeg ville bare få frem min side av saken.

NYE PLANER...











Hei dere, og håper dere har hatt en super fredag i høstværet ♥ Vi har ligget og dratt oss i sengen leenge i dag, det synes jeg man skal kunne unne seg på fredager!

Jeg fikk ryddet leiligheten i går, så da var det ekstra deilig å komme seg opp! Vi dro ut på en lang trilletur, og i dag var det faktisk skikkelig kaldt ute, så han fikk på seg en del ull! Og de nydelige selbuvottene sine, selvfølgelig.

Nå har vi vært hos tanta mi en god stund allerede, og Fredrik blir sikkert litt forvirra når han kommer hjem og ser at vi ikke er hjemme! I kveld kommer mamma nok en gang til Larvik, og vi skal på badeland i morgen! Gleder meg så uendelig mye til å få tatt med meg Leo ut i bassenget, og hadde han visst og skjønt at vi skulle ut å bade i morgen hadde han nok vært supergira han også! Haha :-)

Det er så koselig å få besøk av mamma igjen, og at hun har muligheten til å komme så ofte, så det blir nok mye morsomt på oss i helgen! Kommer selvfølgelig til å dokumentere det meste så dere også får se på hva vi har gjort. Ønsker dere en fantastisk start på helgen, det blir ikke lenge til vi snakkes!

Forresten! Så dere bildet av kjøkkenet vårt jeg postet på instagram i går? Begynner det ikke å bli skikkelig fint?! Jeg holder på å bestille en del møbler om dagen, house tour filmen er ikke kjempelangt unna altså. Følg meg på instagram @Mammasom16 ♥

PÅ GANG IGJEN...

I natt ble det mye våkentid på meg, Leo er nemlig i gang med å få hele tre nye tenner!

Denne gangen får han to nye oppe også, og de er veldig synlige allerede. Herregud så stor den lille gutten vår holder på å bli! 

 







Jeg merker det veldig godt at han har mye vondt, så jeg gjør selvsagt alt jeg kan for å lindre det. Som dere vet kjøpte jeg en smokk for en god stund siden, men Leo ville fortsatt ikke ta noe smokk i det hele tatt - men nå som det gjør litt vondt liker han godt at jeg holder smokken for han slik at kan sutte litt på den. Han vil imidlertid ikke ha den alene.

Biteringer er også flittig brukt her, særlig de som kan ligge i fryseren eller kjøleskapet. Da lindrer det ekstra godt! i tillegg til mulit-mam som er en gel man påfører.

Og hvis det blir skikkelig krise (uavhengig av tidspunkt på døgnet) bader jeg ham. Da får han litt annet å fokusere på, og så er han jo så glad i bade! ♥

HVA HETER HUN?

Jeg ser bort på den fremmede damen som kikker ned på den lille gutten min. Han har på seg en blå strikket genser, knallblå bukse, og en mønstrede lue - blå den også.

"Virkelig? Nei, nå tuller du?" Tenker jeg for meg selv. Blikket mitt faller videre ned på dyna som Leo har rundt seg i vognen. Og jeg trenger vel strengt tatt ikke å nevne at den var, ja, blå den også? Lyseblå.

Jeg kler stort sett Leo i blått og andre "guttefarger" ikke fordi jeg er redd for at han skal bruke jentefarger, ei heller fordi jeg kommer til å nekte han å bruke andre farger enn dette når han blir større, men fordi jeg gjerne vil at folk skal se at jeg har en liten gutt.



"Han heter Leo" svarer jeg forsiktig smilende, før jeg tar av ham den blå luen og stryker ham over håret.

"Åh! Jeg var helt sikker på at det var ei lita jente, jeg!" svarer damen overrasket.

Jeg jatter forsiktig med. Hva svarer man til sånt egentlig? "Ja, jeg synes også at han ser ut som ei lita jente der han sitter uniformert i blått..?"

NÅR DU SOVER

Der ligger du. Med bittesmå perfekte hender, og bittesmå helt perfekte føtter. Et lite perfekt menneske. Så fredelig og lite.

Du smiler litt i søvne før du lager noen svake lyder. Drømmer du? Hva drømmer du om? Drømmer du egentlig i det hele tatt, noen gang?

Jeg blir stående over den lille sengen din. Du har den nye dundyna di brettet opp under armene dine, og uroen din henger forsiktig over det lille ansiktet ditt.

Jeg ser i enden av sengen din. Når jeg tenker over det er den egentlig ganske stor i forhold til deg. Der ligger bamsene dine. Løven din som er favorittbamsen din, lammet og apen.



Jeg har tusen andre ting jeg egentlig skulle ha gjort, men jeg vil mye heller stå og se på deg. Tusen andre ting jeg egentlig burde ha gjort, men likevel står jeg her og kikker på lille deg, når du sover.

For da står hele verden stille ♥

DETTE VAR JEG IKKE FORBEREDT PÅ...

... Ved å bli mamma!

Dere husker kanskje "7 ting jeg ikke var forberedt på" som jeg postet når jeg enda var gravid? Nå kommer delen om ting jeg ikke var forberedt på ved å bli mor for første gang.

Den jævla ammingen.

Jeg tror ikke jeg får sagt dette med amming mange nok ganger. Det funker bare rett og slett ikke for alle. Det skulle være så koselig, men så endte det med at det ble alt annet enn det.  For det eneste jeg fikk høre var «Det kommer nok heelt garantert til å ordne seg med ammingen» Vel. Det gjorde det ikke! Jeg skulle ønske noen fortalte meg at amming kunne gjøre så vondt at du nesten gråt bare ved tanken på det..

Og når vi først er inne på amming..

Ammeinnlegg, amme bher, og morsmelk over alt. Og da snakker vi virkelig over alt. Under hodeputa, på kjøkkenbenken, og i sofasprekkene. Nei, jeg tuller ikke.

Etterier

Hva er det for noe? Neida, jeg skal ikke nekte for at jeg hadde hørt ordet før. Jeg leste utallige babymagasiner i løpet av svangerskapet, men jeg tror ikke allverdens kunnskap og vitenhet kunne få meg til å bli forberedt på noe så inni helsikes VONDT!

Morsfølelsen

Det er vanlig at morsfølelsen ikke kommer med en eneste gang, selv om vi ikke hører så mye om det. Mange opplever denne stormende «forelskelsen» for den lille med en gang, for noen tar det litt mer tid ? og begge deler er like vanlige. For meg kom den relativt raskt, men jeg skulle gjerne visst at det var like vanlig at den lot vente på seg litt. I starten hadde jeg nemlig store vansker med å fatte at jeg faktisk hadde blitt mamma, så jeg gråt bare i ett sett.

Jeg må innrømme at jeg ikke var særlig forberedt på mange av følelsene som kom rett etter Leo var født. Inkludert når jeg måtte si til meg selv sikkert tusen ganger at "Nei, babyen er ikke til låns - den er faktisk din"

Vrak!

Jeg skulle også gjerne ha vært forberedt på hvilket vrak jeg til tider kunne være. Jeg gråt, hikstet faktisk, smilte, lo, og så var jeg forbanna. Alt i løpet av et minutt! Lenge leve barseltiden, dere.

Og?

At barseltiden ikke bare er baking, kafebesøk med venninner og kjempekos til en hver tid, selv om det ser sånn ut på Instagram.

Hvorfor er jeg fortsatt gravid?

I vårt kroppsfikserte samfunn hadde det også vært greit å vite at jeg ikke var unormal bare fordi jeg ikke hadde flat mage og six pack to dager etter fødselen. Det så nemlig fortsatt ut som jeg var litt gravid en uke etter fødselen!

«Jeg hoppet rett inn i de gamle buksene mine dagen etter fødsel, jeg!» Jaja, fint for deg. Det skjedde ikke her i huset, for å si det sånn.

Og helt til slutt..

At jeg ikke kunne bruke vanlige klær rett etter fødselen. Truser inkludert. Og at jeg var litt vel optimistisk når jeg hadde kjøpt truser i størrelse SMALL som skulle brukes rett etter et keisersnitt. Au!

TENK DET!

I dag er bloggen 1 år gammel! Herregud så rart det føles.

Tenk at det er ett år siden jeg var hjemme på besøk i Gjøvik og vurderte å lage meg blogg. Visste dere forresten at bloggen egentlig het mammaog16, men at jeg ombestemte meg og slettet den før jeg opprettet denne?

Husker dere kanskje denne headeren?

Jeg husker jeg sto hjemme i Gjøvik og tok dette bildet. Jeg postet det her på bloggen og på termingruppen jeg akkurat hadde blitt medlem i på Facebook. Jeg var så stolt over magen, og det var så godt å se hvordan den endelig hadde begynt å ta form!

For å gjøre en lang historie kort: Ting har forandret seg. Jeg er glad jeg, til tross for mine tvil, opprettet bloggen. For tenk om jeg aldri hadde gjort det? Hvor ville jeg vært da? Hvordan ville livet vært? Det høres kanskje skikkelig dramatisk ut, men bloggen er jo faktisk en stor del av hverdagen vår. Og det ville, tro det eller ei, forandret mye om jeg ikke hadde hatt den.

Dere som har fulgt meg helt siden den kalde oktobermorgenen for akkurat ett år siden vet at jeg har vokst mye. Det er faktisk veldig koselig å tenke på at jeg har fått dele denne reisen hittil med så mange fine folk, og det gleder meg at enda flere er med på å følge hverdagen vår og hvordan den er nå.

Gratulerer med dagen bloggen ♥ 

Hva husker du best fra bloggen min det siste året? Del gjerne med meg i kommentarfeltet!

JEG ANGRER!






Det har kommet mange spørsmål den siste tiden fra gravide som lurer på hva jeg angrer mest på at jeg gjorde eller ikke gjorde når Leo var nyfødt. Uansett om det gjelder innkjøp av unødvendige babyting, ting jeg ikke kjøpte, om det er ting jeg ville gjort annerledes med Leo, eller mer generelt ting jeg angrer på.

Jeg angrer definitivt mest på at vi aldri dro på nyfødt-fotografering! Så hvis du er gravid og leser dette: BESTILL. I dag. For plutselig kommer den lille og tiden raser fra deg og alt det andre du egentlig skulle gjøre. Helst i går!

For gjett hva? Minnekortet mitt fra nyfødt-tiden med Leo har blitt borte. Ikke postet jeg særlig mange bilder av Leo her på bloggen den første måneden heller, så da har jeg kun mobilbilder med sånn helt grei kvalitet. Det er kjedelig, det!

Ellers føler jeg ikke at jeg angrer på noe jeg gjorde med Leo. Vi samsov den første tiden, vi gjorde det til en vane at han sovnet ved puppen (det gikk helt greit for meg, men for noen andre mødre er det ikke så greit) og jeg føler egentlig at alle valgene vi har tatt for og med Leo bare har ført til positive ting. Jeg ville ikke gjort noe annerledes!

Men nå, 6 måneder og 2 uker senere, nå skal jeg bestille fotografering. Og denne gangen skal jeg, virkelig. Det blir riktig nok ikke nyfødt fotografering, for jeg var alt for treg, var i ammetåka, og jeg husket knapt min egen fødselsdag. 

Nå gleder jeg meg riktig nok veldig, og det blir til og med et nytt headerbilde her på bloggen! Så da får vi bare håpe at jeg ikke sitter her om 6 måneder og maser om en fotografering jeg aldri husket å bestille. Denne gangen skal vi! ♥

DAGENS HØYDEPUNKT













Åh, jeg må innrømme at jeg aldri trodde jeg skulle si dette, men... Jeg tror faktisk jeg begynner å bli et morgenmenneske.

Hver morgen når Fredrik drar på jobb våkner også Leo, og Fredrik flytter ham over i vår seng, danderer med puter og dyner slik at det blir umulig for ham å dette ut, og så ligger vi og koser og drar oss litt i sengen før vi står opp ordentlig. Det er så utrolig koselig å våkne opp til et lite ansikt som er like blid morgen etter morgen ♥

Noen dager glemmer jeg litt at Leo ligger i sengen min når jeg våkner, så det hender at jeg skvetter skikkelig når jeg våkner! Haha, jeg er så utrolig fjern når jeg er i halvsøvne. Leo synes tydeligvis at det er hysterisk morsomt at jeg skvetter da, så da gjør det egentlig ikke så mye!

Fredrik kom hjem for en liten stund siden nå og har brukt tiden på å kose med sønnen sin! Det er så godt å se dem sammen, og jeg merker virkelig hvor glad Leo blir for å se pappaen sin etter en lang dag hjemme med meg! Vi har gått tur i dag, ryddet, og selvfølgelig kost oss masse i dag tidlig før vi sto opp.

Uff, husker jeg alltid synes at tirsdagene var verst før jeg fikk barn! Nå glemmer jeg litt hvilken dag det er, jeg prøver bare å nyte tiden fullt ut i permisjon med lillegutt! Håper dere har hatt en god tirsdag. Nå skal jeg få lekt litt med Leo, og så skal vi spise litt middag sammen alle tre før Leo tar luren sin! 

Snakkes senere i dag! ♥

DET INGEN SNAKKER OM

Leo og bestefar ♥

Jeg postet ikke bilder av Leo her på bloggen i starten. Jeg var veldig kritisk til all eksponering av barnet mitt, og jeg ville ikke at Leo skulle eksponeres på måten som veldig mange andre barn og babyer blir nå i blogg-norge og på andre sosiale medier.

Det gikk tid, og jeg forsto etter hvert at hver sak har to sider. Jeg eksponerte Leo, og det gjør jeg fortsatt i dag. Jeg skjønner at veldig mange er kritiske, for jeg var det selv.

Det som fikk meg til å ombestemme meg var ikke lesertall. Lesertallene mine var høye når jeg ikke eksponerte Leo, og det er de fortsatt i dag. Det jeg la merke til var at blogglesere begynte å legge til familiemedlemmene mine på Facebook i håp om å finne bilder av Leo, og jeg fikk en god del meldinger hver dag fra mennesker som ville ha bilder av Leo. Jeg forsto at hvis jeg ikke la ut bilder av ham kom dette til å bli enda større, og det ville kanskje etter hvert bli mange som var "ute etter" å finne bilder av ham, og jeg risikerte at det ble en greie ut av å se ham, og slik ville jeg ikke ha det. Da postet jeg heller bilder av ham først som sist.

Logg deg inn på instagram. Sjekk facebook. Hvor mange er det ikke som legger ut bilder av barna sine? Nei, jeg mener ikke at bare "alle andre" gjør det - så er det greit. Men om "alle andre" gjør det, så tyder jo dette på at det er noe som begynner å bli relativt vanlig. Jeg vil faktisk tørre å påstå at det er vanligere å legge ut bilder av barna sine i dag, enn det er å ikke gjøre det. Jeg tenker på en måte at det er litt av sånn fremtiden ser ut.

Og hvis vi ikke gjør en stor greie ut av det, så blir det heller ikke det. Det er bare bilder. Hvor stor er sannsynligheten for at de andre barna i Leo sin fremtidige skoleklasse leter gjennom internett på jakt etter bilder av ham som baby?

Jeg bruker ikke bildene til et formål som er galt. Ja, jeg tjener penger på å blogge - men ikke på å poste bilder av Leo. Jeg tjener ikke ekstremt bra, jeg tjener litt. Jeg får hele tiden høre at jeg lever så innmari godt på bloggen, men det gjør jeg jo ikke. Jeg har jo ikke en gang reklameinntekter, nå finnes det jo ikke reklame på bloggen min. Jeg skriver om hverdagen og tanker om min livssituasjon for å hjelpe andre jenter i samme situasjon, og sånn ting er nå ville det vært unaturlig for meg å utelukke Leo - han er jo den største delen av det. Dessuten er dette en stor jobb, og jeg ville aldri fortsatt med dette bare på grunn av penger om jeg ikke hadde fått usannsynlig, ekstremt bra betalt for det. Jeg gjør dette fordi jeg virkelig liker det, i motsetning til veldig mange andre bloggere.

Jeg tenker dessuten at det finnes forskjellige måter å eksponere barna sine på. Jeg ville aldri postet bilder av Leo naken her på bloggen. Jeg ville ikke postet bilder av Leo sånn dere ikke kunne sett han på gaten.

 

I tillegg tenker jeg at det er mange gråsoner i dette. Dersom man velger å ikke poste bilder av barnet sitt på bloggen sin, og den blir veldig kjent: så vil jo være verre for barnet at det er veldig mange som vil se han/henne i virkeligheten og at det er mye oppstyr rundt dette, enn at det ligger uskyldige bilder av han eller henne på en mammablogg...?

Og hvor går da grensen ellers? Skal man nekte alle gode venner og nær familie av å stolt poste bilder av barnebarnet sitt eller fadderbarnet sitt? 



Bloggen min varer ikke evig. Bildene gjør kanskje det, men de blir vanskeligere å lete opp om jeg en dag velger å slette bloggen min. 

Dette er et vanskelig tema. Jeg må velge å ta de kampene som jeg tror faktisk er verdt å ta, og det at jeg poster bilder av sønnen min som baby på bloggen min er ikke noe jeg tror vil påvirke han negativt når han blir større. Tenk om vi noen gang skulle oppleve en brann i hjemmet vårt? Da hadde jeg mistet alt av bilder, og jeg ville vært sjeleglad for at jeg hadde hatt bloggen å se tilbake på. Tenk om noen skulle skje en gang med en av oss eller Leo? Da ville jeg også satt uendelig stor pris på at jeg har mange flotte bilder tilgjengelig her.

Jeg velger å se positivt på det. Jeg velger å tro at offentlige babybilder ikke vil gjøre han til mobbeoffer når han blir eldre. Og hvis det skulle skje så er det strengt tatt ikke det at jeg har postet bilder av ham som baby som er problemet, men det at det finnes foreldre som ikke har lært barna sine at man ikke skal mobbe.

Nei, Leo kan ikke samtykke i at jeg legger bilder ut av ham. Og om han vokser opp og forbyr dette og hater meg for at jeg postet bilder av ham når han var liten, så skal jeg beklage og legge meg fullstendig flat. Greia er bare at jeg tror det er svært lite sannsynlig at jeg vil oppdra ham til å henge seg opp i babybilder på en daværende avdanket mammablogg.

KOS I HØSTVÆRET

For en deilig dag vi har hatt ute!

Dagen vår startet rundt åtte. Da var sjefen i huset lys våken, så da var det bare å komme seg opp! Leo er faktisk ganske rolig om morgnen, og det setter jeg uendelig stor pris på slik at jeg kan våkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen når han sitter og koser seg i vippestolen sin.

Vi er ute og går hver dag, og i dag var intet unntak. I dag var det skikkelig kaldt, men det stopper ikke oss. Koselig med en ordentlig høstdag! 

 











 

Før jeg ble gravid og fikk Leo hatet jeg å bevege meg. Kunne egentlig leve på jenterommet mitt med ostepop, tven, og senga som nærmeste nabo. Nå må jeg jo strengt tatt ut på tur på grunn av Leo, han trenger frisk luft og det er godt for han - så da er valget egentlig allerede tatt for meg. Og det er ganske greit egentlig, for da slipper jeg å ta stilling til om jeg har lyst eller ikke. Ikke misforstå altså, jeg elsker å gå turer med Leo! Alene derimot? Heh...

Så nå skal Leo ta en lur mens Fredrik og jeg skal krype inn i sofaen for å drikke varm kakao med marshmallows. Håper dere hadde en god start på uken ♥

HVORDAN ER DET Å VÆRE UNG PAPPA?

Det er ikke sjeldent det tikker inn spørsmål på mail eller innboksen min på facebook fra dere, og jeg prøver selvsagt å svare alle så godt det lar seg gjøre! I dag kom det noen spørsmål fra en yngre gutt som hadde noen spørsmål til Fredrik, og i og med at dette kanskje kan være aktuelle spørsmål tenkte jeg å høre med Fredrik om det var greit jeg la ut svarene og spørsmålene som denne gangen var til han. Det fikk jeg heldigvis lov til å dele med dere!



Hvordan er det å være ung pappa?

  • Jeg synes det er helt konge. Slitsomt men konge.

Føler du selv at du er en god pappa?

  • Ja, det gjør jeg. Jeg føler at jeg mestrer farsrollen godt og at jeg er veldig flink med Leo!

Har du noen gode råd til meg som skal bli ung pappa selv?

  • Nyt hvert eneste sekund med kidden.

Føler du at andre ser ned på deg fordi du er ung far? Sånn som unge mødre ofte gjør?

  • Nei, det føler jeg ikke i det hele tatt. Jeg tror det er veldig mye fokus på unge mødre fordi fedrene ofte ikke er der, så da blir de på en måte litt «glemt»

Skal du skrive flere gjesteinnlegg på bloggen til Jessica?

  • Ja, selvfølgelig skal jeg det.

Vil du lage deg egen blogg noen gang?

  • Nei, det skal Jessica få holde på med alene. Det er morsomt å skrive på Jessica sin blogg noen ganger, men det er aldri noe jeg kunne gjort fast.

Hvordan er Jessica som mamma, og hvordan er du som pappa?

  • Jeg synes Jessica er den beste mammaen i hele verden. Hun er veldig ansvarsfull og det er jeg og. Vi er veldig gode foreldre på hver vår måte. Jeg er avslappet og Jessica er ofte mer bekymret enn jeg er.

Hvem ligner Leo mest på? 

  • Leo ligner mest på meg, han har mange av mine trekk og det har han hatt siden han ble født. Men han har øynene til Jessica.

Er du glad du ble ung pappa?

  • Det er det beste som har hendt meg. Nå som jeg er ung pappa ville jeg aldri ventet ellers. (Jessica redigerer: Jeg tror det Fredrik prøver å si er at han ville ikke ventet ellers fordi han ser hvor bra det går for oss nå. Ikke bare fordi vi er gode foreldre, men at han ser at vi har stabile forhold og god økonomi som jo er nødvendig når man har små barn)

 

Jeg er jo enda ikke atten år før i juni 2016, så jeg får ikke lagt til den funksjonen at dere kan «følge» meg på den private facebooken min før da. I mellomtiden kan dere i hvert fall følge oss på facebooksiden min ved å klikke HER, hvor jeg legger ut alt fra private bilder til oppdateringer. Klem!

LEO SITT ANTREKK #3





 






God søndag alle sammen ♥

Jeg synes det er så koselig å vise dere hva Leo har på seg om dagen, så derfor måtte jeg bare gjøre det i dag også! Han er selvsagt like blid som alltid i dag. Det er så fantastisk hvordan han lyser opp alle dagene for oss! Livet er så kjedelig uten barn.

Det har aldri skjedd at jeg har gått i byen eller ute på gaten uten at fremmede har påpekt hvor blid han er, og at de stopper for å hilse på han! Jeg synes det er så koselig å vise ham frem, så det er midt i blinken for meg også. Det er skikkelig rart hvordan det har blitt så enkelt å komme i kontakt med andre mennesker, spesielt med barn selv, etter at Leo kom. Leo smiler sånn til alle han møter, så jeg skjønner jo at det blir vanskelig å gå rett forbi uten å si noe når han er så utrolig skjønn.

Så, helgen har som vanlig gått umåtelig fort - og i morgen er det mandag igjen. Og den blir ikke kjip, for etter at jeg gikk ut i mammapermisjon er aldri mandager kjipe lenger. Gleder meg til ny uke ♥

Nyt kvelden! Vi snakkes senere i dag :-)

ET BEVISST VALG

Som forelder er jeg klar over at jeg kommer til å møte nye utfordringer med tiden. Kanskje ikke nå, kanskje ikke i morgen - men en dag.

Og det vet nettstedene om barn og barneoppdragelse veldig godt. "Slik får du barn som ikke maser" og "slik får du barn som gjør ditt, slik får du barn som gjør datt"

Eller for eksempel : "Slik får du barnet ditt til å bli sånn og sånn" og "Gjør barnet ditt dette? HER er løsningen!"

Og for ikke å glemme, den gode gamle "slik unngår du at barna dine gjør dette!"

Alle forskerne er alltid enig i at den aktuelle barneoppdragelses-metoden eller metoden for å unngå situasjoner med barn er den aller beste. Merkelig, ja, kanskje. Men det er ikke poenget.

Det er mange snarveier til alt i dagens samfunn, og vi vil stadig ha flere. Men jeg vil ikke ta snarveien med barna mine. Jeg har lyst til å møte på situasjoner hvor jeg kan reflektere over ting, tenke. Situasjoner hvor jeg kan spørre meg selv og tenke over "Okei, hva skal jeg gjøre nå?" uten å faktisk ha fått svaret servert gratis fra en eller annen babynettside.



For jeg vil ikke ha hjelp til hvordan jeg unngår alle situasjoner, eller hvordan jeg glir gjennom barneoppdragelsen knirke- og smertefritt. Det tar vekk all moroa.

Jeg vil kjenne på alle situasjonene ved å være mamma. De morsomme stundene, de mindre morsomme stundene, og alt som følger med. Jeg vil ikke ha masse hjelp til alt med barneoppdragelsen, ikke fordi jeg tror jeg er en bedreviter som kan alt og vet alt mye bedre enn andre, men fordi jeg ikke vil slippe å tenke.

Jeg vil måtte tenke for å svare på det barna mine spør om, og jeg vil måtte reflektere over hvordan jeg skal løse problemene som oppstår under barneoppdragelsen. Jeg vil ikke at noen allerede skal ha funnet løsningen for meg. 

Det blir litt som å sitte med fasiten når man har matteprøve på skolen. Ja, man får svarene og du får kanskje full score på prøven, men når alt kommer til alt har du ikke lært stort.

Hva tenker dere?

NEI, DET ER IKKE SLUTT













Nå var det virkelig på tide at dere fikk se litt til Fredrik her igjen på bloggen!

I skrivende stund er det fem dager siden sist jeg postet bilder av eller med Fredrik her på bloggen, men enda det bildet var et gammelt ett jeg fant på minnekortet mitt. Med en gang Fredrik ikke er på bloggen på noen dager spekulerer folk i om at det er blitt slutt, og skriver gjerne "hva var det jeg sa" til meg på facebook med fullt navn og flere spydige utsagn. 

Men det er ikke slutt, selvfølgelig ikke! Han har bare mye å gjøre på jobben sin, og han er sliten når han kommer hjem. Han står virkelig på, og selv om han er sliten så bruker han alt av resterende energi og krefter på å leke og kose med sønnen vår, og da vil jeg ikke akkurat mase om bilder til bloggen - selv om det selvfølgelig hadde vært fint.

Så nå setter jeg en stopper på disse spekulasjonene som tikker inn innboksen min og som jeg ser andre steder. Jeg forstår godt at folk er nysgjerrige, så da var det like greit at jeg skrev litt om det her. Han sitter for øyeblikket og prøver å få Leo til å si "pappa", faktisk! ♥

Dessuten så ville jeg legge til en liten alvorsprat.

Jeg vet at det er mange som leser bloggen min for å lete etter mangler, skrive stygge ting om meg og min familie, og det skal alle som vil få lov til. For hvis du virkelig vil det, så skal ingen stoppe deg. Verken jeg eller et stengt kommentarfelt.

Jeg vet at det er mange som nærmest sitter og venter på at det skal bli slutt, slik at de kan skrive "Hva var det jeg sa!!" eller "Haha, alenemor du også ja.." 

Men det er litt å tenke over hva slags person man er som tenker slikt om andre, og andre fremmede menneskers forhold. Hva skjedde med å ønske andre det godt? Hvorfor fryder man seg over at andre har det vondt? For man har det jo vondt om man gjør det slutt med samboeren sin og det er barn inne i bildet. Det er jo faktisk bare trist.

Det er litt å tenke over hvilket menneske man ønsker å være også. Vil du være det mennesket som fryder seg over at det går dårlig for andre? Eller vil du være det mennesket som gjerne sender støtte? 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at det kommer til å bli slutt, ei heller fordi jeg vil gjøre det slutt i fremtiden - men fordi det er litt å tenke over. Nei, det er ikke slutt, og du kan skrive hundre ganger i kommentarfeltet at det kommer til å bli slutt innen jul - for selv om du gjør det så påvirker ikke det oss eller forholdet. Det påvirker faktisk bare kommentarfeltet.

Håper lørdagen har vært flott for dere. Klem fra oss ♥

DET ER SÅ TYPISK!

Det har skjedd igjen. Jeg våknet med nærmere 40 i feber og bare det å starte dagen med å hive inn på paracet gjør ikke akkurat underverker på humøret. Men det gjorde heldigvis Leo! Jeg tror egentlig jeg glemmer hvor forferdelig det er å være skikkelig syk, når jeg ikke er det. Og det skjer alltid på verst tenkelige tidspunkt, men sånn er vel livet av og til, haha! Skikkelig typisk..

Til tross for det har vi faktisk hatt en flott dag. Jeg skulle vel egentlig holdt meg inne, men jeg fikk feberen ned og pakket meg godt inn i klær for å møte oldemoren til Leo ute i det fine været likeså. Burde nok aldri gjort det, men det hadde blitt mer styr med Leo om han skulle vært inne hele dagen! Han skal og vil nemlig underholdes omtrent hele tiden, så i dag var det rett og slett lettere å gå en trilletur slik at det fikk være underholdningen i dag. Han liker det jo dessuten så utrolig godt! 

Men jeg må bare si det altså.. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om Fredrik ikke hadde kommet hjem klokken 15! Veldig glad jeg slipper å ha Leo alene når jeg er så dårlig ♥















 

Så nå skal jeg spare dere for klagingen over at jeg er blitt syk! Prøve, i hvert fall. Litt vanskelig når det begrenser hva jeg får gjort i løpet av dagen, men blogging skal det bli uansett!

Det var i hvert fall suupert vær, og en skikkelig fin høstdag! Leo hadde på seg et skikkelig fint antrekk i dag også, og han har altså blitt såå stor! Vi spiste deilig lunsj og gikk litt rundt for å kikke, veldig glad for at jeg har noe familie her i Larvik som jeg (vi) kan tilbringe tid med!

Nå skal jeg hive meg ned i sengen og få meg litt søvn. Fredagen er endelig her, og vi får besøk i kveld! Gleder oss ♥ God helg!!

ET LITE ØNSKE





Leo eelsker dyr! Han koser seg sånn og er veldig nysgjerrig på dem. Når vi var hjemme hos foreldrene mine i Gjøvik for eksempel, han strakte de små hendene sine ut til katteungene og ble kjempeglad. Det samme gjorde han med hunden til tanta mi som dere ser på bildene ♥

Så hjelper det ikke akkurat på at Fredrik gjerne vil at vi skal skaffe oss hund! Men det ansvaret har jeg ikke sjans i havet til å ta akkurat nå, så vi får se når vi blir eldre. Man må ikke glemme at det faktisk er et veldig stort ansvar det også, og at man ikke burde skaffe seg dyr og barn i hytt og pine hvis man ikke har muligheten til å følge dem skikkelig opp. Jeg mener selvfølgelig ikke at det å ha et dyr og det å ha et barn er samme sak, men dere skjønner sikkert hva jeg mener :-)

For jeg vil jo veldig gjerne at Leo skal vokse opp med dyr, jeg gjorde det selv og det var veldig koselig. Det er jo veldig mye selskap i dem!  Så enn så lenge kan vi besøke foreldrene mine og tanta mi, og så må vi selvfølgelig på masse dyreparker til sommeren igjen! Tenker det blir supert for lille Leo!

Håper torsdagen deres har vært herlig! Jeg ligger rett ut med feber så Leo er hos farmoren sin i et par timer så jeg kan lade opp litt til helgen. Stor klem!

 

JEG FØLER MEG TRUFFET

I dag leste jeg et blogginnlegg som traff meg ganske hardt. Les innlegget HER.

bloggeren Femhjerter har skrevet et innlegg på bloggen sin om hvordan hun føler det veldig sårt at andre er lykkelige med sine barn, at de er lykkelige fordi de er gravide, og at noen velger senabort fordi de ikke ønsker å bære frem barnet.

Hun nevner gravide 16-åringer og mennesker som har 10 barn og som ønsker flere, 4barnsmødre som er gravide med nummer 5 og ber dem alle holde kjeft. Hvorfor? Jo, fordi hun selv mistet sitt barn for to år siden, for tidlig født. 

Hun skriver videre at hun føler det som at noen prøver å gni det inn at hun mistet et barn denne måneden for to år siden, og at hun i oktober "spyr av alt babypratet"

Til slutt skriver hun at hun ikke ønsker at noen skal ta dette personlig, men det blir nå litt vanskelig når man tydelig ser hvem hun sikter til innledningsvis. 

Ord kan ikke beskrive hvilken smerte jeg følte når jeg så bildene hun hadde postet av en bitteliten kiste. Det stakk i meg. Jeg setter pris på hver eneste dag jeg får med sønnen min, noe jeg er veldig opptatt - fordi jeg tar rett og slett ikke slike ting for gitt.

Det er forferdelig, forferdelig urettferdig at dette skjer med noen av oss. Jeg skal ikke skrive at jeg forstår hvordan denne mammaen har det, for helt ærlig gjør jeg ikke det - og jeg tror ikke noen av andre mødre som ikke har mistet et barn kan forstå heller. Det er bare veldig, veldig grusomt og ubeskrivelig fælt. Ord strekker rett og slett bare ikke til.

All respekt til denne mammaen som deler dette offentlig. Det er tøft å stå frem og vise seg så sårbar ved å fortelle om at man har mistet et barn. Respekt for det.

Men - det er et men.

Jeg forstår godt at hun føler det er urettferdig at noen går gjennom et svangerskap problemfritt, og at hun (sammen med flere) mister barnet sitt. Det er urettferdig, og jeg er fullstendig enig med henne. Forferdelig urettferdig, rett og slett.

Og livet er urettferdig. Dessverre. På godt og vondt.

Etter å ha lest innlegget sitter jeg igjen med en skyldfølelse fordi jeg er lykkelig med sønnen min. Fordi jeg poster bilder av oss to på bloggen min, og at vi elsker hverdagen sammen. Og det burde jeg jo ikke ha, selv om det finnes andre der ute som ikke er like heldige som meg.

Det blir litt som å si at jeg ikke kan ha det vondt, fordi det er noen der ute som har det verre. Litt som å si at andre ikke skal kunne nyte tiden med sin bestefar, fordi jeg selv ikke har en bestefar. Og det er jo ikke helt rett, er det?

Det siste jeg vil er å tråkke noen på tærne. Vi er alle helt enige om at livet er grusomt urettferdig av og til, for det er det.

Jeg skal kunne poste bilder av hjemmet mitt, uten å få skyldfølelse for de som ikke har et hjem. Og når gutten min sovner i armene mine om kvelden og jeg poster bilder av det på bloggen min - så skal jeg ikke ha skyldfølelse fordi noen der ute har mistet sin lille, selv om tanken på det er helt ubeskrivelig vond.

Vi må stå sammen, dra hverandre opp, ønske hverandre lykke. Forferdelige ting skjer hver dag, med så utrolig mange mennesker, og skulle vi tatt hensyn til alt hadde vi ikke kunne gjort noen ting. Brutalt, men sant.

Jeg ønsker ikke å fremstå som et lite empatisk individ, - for det er jeg ikke. Men i dag måtte jeg bare skrive det jeg tror veldig mange tenker, selv om få sier det høyt.

hits