oktober 2016

HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy halloween alle sammen!








Så ut til at det var mange som feiret halloween i helgen, men her har vi valgt å vente til den faktiske datoen for halloween, nemlig i dag! Jeg hadde noen kostymer liggende her hjemme, så vi måtte selvfølgelig knipse noen bilder i dem. Ingen av guttene skjønner helt dette med halloween enda, naturlig nok når de ikke er så store enda - så vi har valgt å droppe å gå halloween ute, og har heller ha en koselig liten feiring her hjemme med litt godteri, smoothies til Leo, og godt drikke. Og siden Leo elsker å kle seg ut, måtte vi selvfølgelig få til det også! Han er mini-batman i kveld, og Noah er en grønn liten lykkealv. Haha!

Jeg har sett så mange voksne den siste tiden som klager over den "nye" tradisjonen med halloween - som innebærer å gå fra dør til dør og be om godteri. Det ser jo ut som at denne tradisjonen er kommet for å bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge å delta, eller å la være. Verre er det jo faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke på at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker jo fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, så å bidra til at andre barn også får en morsom halloween-feiring ved å dele ut godteri om noen skulle dukke opp på døren vår, gjør jeg med stor glede!

Håper dere får en veldig fin halloween. Kos dere!

DET BLE FOR MYE FOR MEG

Dere som har fulgt oss en stund vet jo at jeg snakket om et nytt TV program for en stund siden, men at ingenting var sikkert enda. Flere av dere har lurt på hvordan det går, så derfor tenkte jeg å svare litt på det.

Tidlig i sommer ble jeg nemlig kontaktet angående en ny TV serie som skal begynne å gå på tv etter hvert utover vinteren/våren, og som skulle bli filmet nå i høst. De som jobbet med å finne aktuelle mennesker til programmet hadde funnet bloggen min og synes vi virket interessante. Dette synes vi selvfølgelig var kjempemorsomt. Vi snakket både oss imellom og med de som kontaktet oss om hva det skulle gå ut på, hvordan filmingen ville foregå, og så videre. Dette fordi både Fredrik og jeg vil føle oss trygge på at vi blir fremstilt slik vi er om vi skulle være så heldige å få bli med på dette. For meg har det alltid vært litt småskummelt og i det hele tatt skulle bli intervjuet, fordi jeg har vært redd for at ting jeg sier blir vinklet på en annen måte enn hvordan jeg mener det, eller at jeg bare generelt blir fremstilt på en måte som ikke er "meg" selv om jeg ikke nødvendigvis sier eller gjør noe galt.

Tiden gikk, og i september sendte vi inn ordentlig presentasjonsvideo av oss, samt videoer med Leo. Dette på forespørsel av de vi hadde kontakt med. Kontaktpersonen vi hadde tok det videre, og de var fortsatt veldig interessert i å ha oss med. Vi skulle sende noen flere videoer også, og de var veldig positive. Etter hvert fikk vi beskjed om at filmingen ville foregå utover høsten, fra rundt Noah ville komme til verden og videre utover. Jeg begynte å kjenne tvilen, men tenkte det sikkert kom til å gå greit dersom vi fikk muligheten til å være med, for det hadde vi jo begge veldig lyst til.

Derfra gikk det bare nedover, Leo ble fryktelig mye syk en periode (dette nevnte jeg jo også her på bloggen) og jeg begynte å kjenne litt mer på at det kanskje ikke var så lurt på begi seg ut på dette når Noah snart skulle melde sin ankomst i tillegg. Plutselig ble det rett og slett for mye for meg, og magefølelsen som hele tiden hadde kjentes så god ut, sa plutselig nei. Av hensyn til det nye familiemedlemmet vårt, og hvor tøft det potensielt kunne bli. At vi da kanskje skulle ha filming og innspilling å skulle tenke på i tillegg, ble for mye - følte jeg. Derfor endte det med at vi trakk oss.

Er det en ting jeg har lært, så er det at det er lurt å følge magefølelsen. Og selv om det selvsagt er litt kjipt å tenke på at vi kunne hatt den muligheten, så angrer jeg ikke på det i dag! Grunnen til at jeg skriver dette er vel egentlig fordi jeg føler at det er så mange bloggere som snakker om spennende prosjekter som man aldri hører noe om igjen, så jeg ville bare være åpen om dette. Og kanskje kommer det til og med nye muligheter i fremtiden! ♥



EN GOD START PÅ MAMMAPERMISJONEN!

Hei dere!

Søndag allerede, og med det er den første uken alene hjemme med Noah unnagjort. Det har uten tvil vært en god start på mammapermisjonen min, som det enda heldigvis er veldig mange uker igjen av. Han er i utgangspunktet en rolig baby, men ikke like rolig og med et like godt sovehjerte som storebroren sin. Det skal være helt sikkert! Denne tiden med Leo husker jeg som tøff, men fantastisk - og det samme føler jeg nå.

Likevel synes jeg tiden med Leo var mye mer slitsom enn det den er med Noah nå. Merkelig hvordan man venner seg til at ting er slitsomt, og så blir terskelen for hva man anser som slitsomt vesentlig høyere. På et tidspunkt når Leo var baby var jeg en dag så sliten at jeg bare brast ut i gråt. Jeg husker jeg satt ved vuggen hans etter at jeg hadde brukt timesvis på å få han til å sove, og endelig lyktes med det, og så satt jeg bare der og tenkte på hvilket sjokk det var for meg hvor mye et så lite menneske kunne kreve. Da skulle jeg visst det jeg vet i dag: Det BLIR lettere!

UKENS BESTE BILDE:

Tidenes morsomste bilde fra sykehuset! Skikkelig familiebilde dette, altså. Haha!

UKENS NEDTUR:

Ett ord: Tidsklemma! Fy. Jeg føler bloggen bærer preg av dette for tiden, men vit at jeg kommer sterkere tilbake. Gleder meg til å ta bloggen til et høyere nivå etter hvert, med tanke på både innhold og bilder. Jeg må bare komme meg ut av barselbobla først!

UKENS TANKE:

Jeg går med konstant dårlig samvittighet for Leo. Minstemann vil ammes hvert eneste time, og når han først sover ser leiligheten ut som starten (evt slutten) på tredje verdenskrig, klokken er garantert alt for mye, og vi har høyst sannsynlig ikke begynt å tenke på middag en gang. Jeg tror jeg bare må akseptere at det å ha dårlig samvittighet, enda hvor liten grunn man egentlig har til det - er en del av det å være mamma. Man vil jo strekke seg så langt man kan for å være den beste mammaen man kan være, og jeg vet heldigvis at jeg gjør mitt beste for begge, selv om Leo ikke har like mye tid med meg nå som tidligere. Men slik er det vel å få søsken?

UKENS HØYDEPUNKT: Er hver gang Leo kommer hjem fra barnehagen klar til ut på jakt etter lillebror. Her skal det koses og strykes på til det kjedsommelige, og vi blir jo like stolte hver eneste gang vi ser dem sammen. Er så stolt og imponert av storebror som tar så godt vare på minsten! Om vi skal ha flere barn? Uten tvil. I fremtiden ser jeg for meg hvert fall en til, om ikke to. Spørs om Fredrik er så enig i det da ;-)

I morgen er Noah 3 uker gammel alt, og vi gleder oss til en ny uke og alt vi skal finne på ♥ Ønsker alle lesere en fantastisk søndag!

KRYSSER FINGRENE!

I kveld er det kun Noah og jeg som har vært hjemme, og vi har en helt super alenekveld. Det er rimelig stille og rolig her nå i forhold til hvordan det er til vanlig, for å si det sånn! Savner både Fredrik og Leo noe enormt, men det er koselig å bare være Noah og meg også. Vi har bare tatt det helt med ro i hele kveld - jeg prøver å lade opp til natten. De siste nettene har vært litt tøffe og lange for både oss og for minstemann, så jeg krysser fingrene for at nettene som kommer blir bedre for oss alle. 

Jeg skulle bare legge igjen en liten oppdatering til dere, i tillegg til å kjapt minne dere på at dere gjerne også må følge meg på snapchat og instagram. Jeg heter mammasom16 på alle sosiale medier, og prøver å oppdatere så hyppig som overhode mulig med to barn i hus. Haha!






Så håper jeg dere har en super lørdagskveld, hvor enn dere er i kveld! ♥

VERDENS FINESTE!

Hei alle sammen!

I dag startet dagen min med følgende setning "Vennen? Jessica? Jessica, er du våken?" Jeg åpnet øyenene mine i halvsøvne med Noah bokstavelig talt hengende over meg før Fredrik fortsetter: "Leo har tråkket i stykker pcen" Jada, hurra. Og nok en gang har vi selvfølgelig gjort feilen ved å ikke kjøpe forsikring på den. Neida, det overbeviste jeg han bak disken på Elkjøp om at vi ikke trengte - enda han spurte om vi var heelt sikre på det mens han forsiktig kikket bort på ettåringen vår. Fredrik sa det så fint i stad "Vi trenger jo i grunn ikke forsikring på ungene, vi trenger bare forsikring på alle tingene rundt dem" Haha!

Vi har i hvert fall vært på en kjempedeilig tur ute i det herlige været i dag. Så deilig! Leo storkoste seg i det nye utetøyet sitt, og vi gikk en tur til parken alle fire. Noah sov så og si hele tiden, og Leo lekte i løvet. Høsten er så innmari fin! Det samme er guttene, verdens fineste er de.






















Og når jeg ser gjennom bildene ser jeg at vi virkelig fikk frem all kosen på bildene òg. Jeg smelter helt av bildene Fredrik har tatt av finingene.

Før jeg fikk barn var jeg virkelig ikke en person som var noe særlig glad i å være ute i det hele tatt, men nå synes jeg virkelig det er et høydepunkt om vi finner tid til å gå lange, fine turer ute og å se hvor mye glede Leo finner i å leke og kose seg ute med Fredrik og meg! Kjenner at jeg gleder meg til guttene kan leke sammen også, både ute og inne. 

Leo synes det var ekstra morsomt når Fredrik og jeg kastet løv og blader over han. Da lo han og smilte så bredt han bare kan. Han ble faktisk så sliten av all herjingen at han nesten sovnet på Fredrik sin skulder på vei hjem. Da vet man at det har vært en vellykket dag ♥

Klem

VI ER I GANG!

God fredagskveld alle sammen! Nå har blogg.no vært nede i absolutt hele dag, så det er grunnen til at det ikke er blitt noen oppdateringer her inne før nå. Men nå ser det ut til at alt er i orden igjen, så tommel opp for det!

I dag har vi gått i gang med noe jeg har sett frem til å begynne med i lang tid allerede: Nemlig planlegging av Noah sin dåp! I dag har jeg fått booket dato hos kirkekontoret, og dåpen skal finne sted i januar. Herregud som vi gleder oss allerede!

Jeg satt dermed i gang med å skrive invitasjoner allerede tidligere i dag, slik at de er ferdig skrevet og klar til å sendes ut om en måneds tid. Greit å være tidlig ute når vi likevel har dato og klokkeslett i boks, spesielt når det er jul og desember i mellomtiden. Sist gang, når vi gjorde klart til Leo sin dåp, gjorde jeg nemlig en stor feil jeg ikke vil gjøre igjen. "Vi trenger jo ikke å stresse med invitasjoner, det er jo enda en god stund igjen!" Tenkte jeg. Vel, plutselig kom jeg på et par uker før dåpen at de ikke hadde blitt sendt ut. Haha! Så derfor tenkte vi at det var like greit å ha alt klart, slik at vi kun trenger å sende de rett ut når det begynner å nærme seg.






Det blir en del planlegging nå fremover slik at jeg kan slippe å tenke så mye på dåp i julen og førjulstiden i desember, og det skal bli så bra. Jeg er allerede godt i gang med å se litt på pynt, duker og alt annet vi trenger til den store dagen. Det hadde jo vært fint å kunne bruke noe av det vi hadde i Leo sin dåp, men det har vi jo alt kvittet oss med. Haha! Noen ganger hadde det virkelig vært greit å ha visst på forhånd at vi kom til å få enda et barn så tett på Leo, for siden vi ikke akkurat hadde flere barn i tankene har vi jo i mellomtiden kvittet oss med det meste etter Leo var liten.

Nå har vi en rolig fredagskveld som vi nyter hjemme! Jeg har jo nærmest gått helt i dvale her hjemme siden vi fikk Noah, så i helgen skal vi komme oss litt ut og det skal bli veldig deilig. Håper dere koser dere i kveld, og ønsker dere en riktig fin helg ♥

GLAD JEG IKKE VISSTE HVA JEG HADDE I VENTE!

Gjett hva? Helt borte vekk i ammetåken innså jeg i dag at det er to år siden jeg opprettet bloggen nå. Herregud. 2 år. Litt morsomt er det jo at jeg opprettet den helt tilfeldig i bilen til mammaen min når jeg var på besøk hos henne i Gjøvik. "Skal jeg bare lage meg blogg eller, mamma?" 

"Ja, hvorfor ikke" svarte hun i det hun startet bilen. Og så gjorde jeg det. En så liten ting, som skulle vise seg å få så stor betydning.

Bloggen min har vært med meg på en reise som har gjort meg til den jeg er i dag, på godt, men også på vondt. Den ble faktisk opprettet nøyaktig 11 oktober 2014. Nærmere forklart: En dag etter at det ville vært 2 år til Noah skulle komme til verden. Takk Gud for at 16-årige meg gravid i uke 17 med Leo, ikke visste hva jeg hadde i vente de neste to årene. Og at jeg ikke visste at jeg to år senere kom til å sitte her med to barn, et brudd bak meg, og veldig mye motgang. Da er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville opprettet bloggen. I dag er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg gjorde det likevel ♥

Jeg er ikke bitter på alle menneskene som har prøvd å gjøre ting vanskelig for meg, etter at jeg gjorde meg ekstra synlig og utsatt ved å opprette bloggen som ung gravid. Å være bitter kommer man ingen vei med. Jeg ser kun tilbake på tiden som blogger som en tid jeg har lært en hel masse, og jeg håper jeg har muligheten til å skrive i flere år i fremtiden!



Det er faktisk helt rart hvor mye som ville vært annerledes i dag om jeg aldri hadde klikket meg inn på «Opprett din egen blogg» den tidlige formiddagen den gang!

Klem

KAN IKKE HUSKE SIST!

I morgen er det torsdag allerede, og Leo har planer om å være borte fra oss noen timer på ettermiddagen for å tilbringe litt tid med farmoren sin! Fredrik og jeg kommer nok til å føle at vi brått er blitt sendt på ferie når vi kun har ett barn å passe på. Haha! Jeg snakket med Fredrik om det i stad, og ingen av oss kan faktisk huske sist vi hadde barnefri over natten, og jeg husker knapt sist gang Leo var borte fra oss mer enn et par timer ute på tur. Vi har jo som kjent ikke akkurat veldig hyppige episoder med barnepass, noe vi har tatt et valg om selv. Våre barn, vårt hovedansvar. 




Før jeg delte her på bloggen etter vi hadde fått Leo at vi selvfølgelig ikke hadde mye barnevakt, var det akkurat som at folk forventet at vi hadde mye hjelp. At mange forventet at vi ikke var i stand til å ta det selv, og vi hørte ofte at "Men dere får vel veldig mye hjelp?" når vi kom i snakk om Leo og at vi bodde for oss selv med ham.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å ta i mot hjelp - vi er jo så heldige som har et bredt nettverk rundt oss av familie som mer enn gjerne stiller opp for oss om vi skulle trenge det, men når vi har valgt å sette barn til verden, så synes vi at det ansvaret skal ligge på oss - ikke på de rundt oss. 

Jeg ser selvsagt ingenting galt i å ha barnepass en gang i blant, men å "sette av" barna hos besteforeldre eller annen nær familie store deler av tiden er overhode ikke noe vi kunne ha funnet på å gjøre. Det kunne ikke falt oss inn!

Barna er jo den største gleden i livet vårt, og selv om det kan være deilig å ha litt fri en gang i blant - så savner vi Leo i det han er ute av dørene her hjemme. Da snakker vi om han, vi lurer på hva han gjør, og smiler litt for oss selv når vi tar oss i å komme på ting han gjør som vi ler godt av.

Nå er begge herlighetene i seng, og vi skal prøve å få tatt igjen litt tapt kjærestetid før Noah våkner for å få litt mat igjen ♥ Håper dere har en fin kveld!

ALENETID MED LILLEMANN

Endelig! De siste dagene har formen min gradvis steget, og blitt bedre for hver dag som har gått. Jeg er ikke lenger avhengig av smertestillende etter keisersnittet, og det i kombinasjon med at jeg er og føler meg mye bedre i tillegg føles veldig befriende. Det er ingen tvil om at keisersnittet begrenset meg mye den første tiden etter begge guttene var født. Det føles ikke noe bra å ikke kunne ta 100% ansvar for sin egen baby rett etter fødselen, når det eneste man vil er å gjøre nettopp det. Fredrik har heldigvis gjort alt for at det skal gå så greit for meg som overhode mulig, enda hvor begrenset jeg har følt meg - han stiller alltid opp. Denne gangen har jeg riktig nok kommet meg en del raskere, for allerede i dag, 2 uker og 3 dager etter fødsel, kunne jeg nemlig endelig ta meg en trilletur ut alene i høstværet med lillegutten. Skikkelig etterlengtet, og SÅ herlig!

Fokuset mitt er ikke på annet enn barna om dagen, så sminke, klær og hår blir mildt sagt bortprioritert. Det skal riktig nok bli godt å komme meg "tilbake til meg selv" med tiden, men akkurat nå stresser jeg ikke med noen verdens ting. Og det føles forbanna bra.

Når vi sto opp i dag tidlig lyste det, til en forandring, inn vinduene her i leiligheten. Det var ikke svarte natta slik det pleier å være - og det var så koselig! Spesielt de siste dagene har jeg følt at det er konstant mørkt ute, men det var det altså ikke i dag tidlig. Det ble bare enda bedre når vi omsider kom oss ut, selv om det fort ble mørkt igjen. Typisk! Det var likevel noe veldig spesielt med å gå forbi alle trærne som har så fine farger nå om høsten, og det å bare ikke ha tankene på hvor mye klokken er, eller om man har med seg mobilen eller ikke. Å gå turer er undervurdert, spesielt når man har en så nydelig liten tilskuer oppe i vognen som bare ligger og koser seg hele turen underveis ♥








Nå er de to andre guttene i mitt liv også hjemme, og vi er klare for noen deilige timer med innekos. God onsdag til dere alle!

INGEN DANS PÅ ROSER



Endelig rekker jeg en liten oppdatering her på bloggen! Bloggen vil naturligvis ikke være førsteprioritet denne tiden, men jeg gjør mitt beste for å oppdatere likevel ♥

Det begynner å gå opp for meg hvorfor så mange velger å gå fra hverandre når barna er små. Jeg har skrevet mye om hvor fantastisk det er å ha blitt foreldre for andre gang nå, men jeg vil ikke unnlate å skrive om at det ikke bare er fryd og gammen heller. Det er ingen dans på roser! Heldigvis har Fredrik og jeg vært gjennom dette en gang tidligere, og lært noe fryktelig viktig: Det har ingenting for seg å krangle om hvem som har gjort mest eller minst husarbeid, hvem som har sovet minst timer, eller hvem som er mest sliten. Det bidrar ikke med noe, og det kommer ingenting ut av det. I beste fall dårlig stemning, og det gjør jo i hvert fall ingenting noe særlig bedre! 

Dagene går jo veldig i det samme nå for tiden, men det kjennes egentlig helt greit. Det er jo ikke så positivt for bloggen kanskje, men det er deilig å ha noen perioder hvor dagene er forutsigbare og rolige. Det gjelder jo å finne gleden i hverdagen, og det klarer vi heldigvis utrolig bra - tross alt. 

Akkurat nå har vi besøk av moren til Fredrik, farmoren til Noah og Leo. Koselig med litt besøk! Vi har hatt en rolig og trøtt dag, men jeg er veldig klar for denne nye uken! Siste uken i oktober, før november står for tur om nøyaktig en uke i dag. Må innrømme at jeg ser veldig frem til november, og ikke minst desember. Åh! Håper dere har en veldig god mandag, vi snakkes litt senere ♥

HJEMMEBESØK AV HELSESØSTER

I dag har vi hatt besøk av helsesøster her hjemme! Noah og jeg våknet en liten halvtime før hun skulle komme, og vi fikk en rolig og fin start på morgenen, på en dag som bare skulle vise seg å bli enda finere.

Vi har jo samme helsesøster nå som det vi har og har hatt med Leo fra starten av, noe jeg er veldig glad for. Hun kjenner oss godt nå! Jeg føler jeg har vokst veldig mye siden sist gang vi hadde hjemmebesøk av helsesøster, som var når Leo var en uke gammel. Og det er kanskje ikke så rart heller, for det har jo skjedd en del siden den gang.

I dag er Noah 2 uker gammel, han skulle i dag endelig veies igjen, og det har jeg gledet meg veldig til - samtidig som jeg har vært litt bekymret. I grunn er jeg alltid bekymret, og jeg har ikke helt klart å sette ord på hvorfor jeg har vært bekymret, siden ammingen går så bra som den gjør og det ikke er noe som tilsier at han ikke skulle ha gått opp noe i vekt siden sist. Men sånn er det å være mamma, man er bekymret for alt og litt til. Haha! Han hadde i hvert fall gått opp veldig fint i vekt, og veier nå 4450 gram! Han veide 4015 gram forrige tirsdag, så man kan vel si det sånn at jeg ikke hadde særlig grunn til bekymring.

Det er alltid like lettende og godt å se at de små vokser så fint, og at de legger godt på seg. Det husker jeg fra langt tilbake med Leo også, og jeg kjenner fortsatt på den gode følelsen med ham også når vi drar på helsestasjonen for å veie ham sånn en gang i blant - og vi ser at han har vokst. Den aller beste følelsen ♥











Noen av alle de fine barselgavene vi har vært så utrolig heldige å ha fått til lillemann!




Etter at helsesøster dro har vi bare slappet av og kost oss, spist litt lunsj, og ligget på sofaen. Noah har vært litt mer våken nå de siste dagene, selv om han fortsatt sover en god del - og det er så herlig! Han kikker forsiktig rundt seg, og det er så koselig når han møter blikkene til Fredrik og meg.

Nå har Leo akkurat kommet hjem fra en morsom dag i barnehagen, og vi skal få litt ekstra kvalitetstid med ham mens lille sover. Ha en fin mandag, alle sammen!

NÅ ER DET OSS TO, LILLE VENN

Nå er det oss to, lille Noah. Du og jeg! I morgen starter det, og det neste året skal vi tilbringe hver eneste morgen til ettermiddag sammen.

Jeg koser meg sånn med tanken, og føler meg så utrolig heldig. Jeg har jo ingen vanlig jobb, og kan jobbe hjemmefra samtidig som jeg går hjemme og nyter dagene med deg. For i hvert fall ett år til skal jeg gå hjemme med deg for å gi deg en så god start på livet som jeg får gitt deg. Akkurat slik jeg gjorde med broren din også. Jeg blir glad av å tenke på alt vi skal finne på og av hva som skal skje de neste månedene!

Kontroller på helsestasjonen for å følge med på at du vokser slik du skal, trilleturer, handleturer, koselige og rolige morgener i hjemmet vårt, og for å ikke å glemme alle milepælene du skal gjennom. Det første smilet, de første skrittene, og den første latteren. 




Jeg kommer nok til å savne storebroren din så mye at jeg kommer til å ha han hjemme noen dager fra barnehagen innimellom, slik at han kan tilbringe litt ekstra tid med oss han også. Han har godt av å være i barnehagen med andre barn, men det blir koselig å ha han hjemme med oss noen dager i blant også - så får han litt av begge deler!

Jeg gleder meg så mye allerede til alt det fine vi har i vente ♥

DEN NYE FAVORITTEN!

Sponset innhold

Barn lærer best når de får leke og utfolde seg i sitt eget tempo, på sin egen måte. Her har dere Leo sin nye bestevenn og favoritt-leke!

Vi vet jo hvor viktig lek er for barnets utvikling, derfor er det så utrolig morsomt å finne leker som barnet har ekstra stor glede av! Jeg husker enda mine favorittleker fra barndommen, og hvordan jeg alltid dro de med meg over alt hvor jeg gikk. I sengen min når jeg sov om natten, og ved siden av meg i bilen med eget setebelte på. Det er kanskje lett å glemme at det man ser tilbake på som "bare lek og moro" fra barndommen, egentlig er så mye mer enn bare det!

"Laugh and learn" bamsen fra Fisher Price har vært favoritten til Leo helt siden vi fikk den i hus. Denne leken er beregnet for barn fra 6 til 36 måneder, og læreinnholdet endres ettersom barnet vokser! Den har 3 nivåer, hvorav det første er fra 6 måneders alder og har fokus på de første ordene, morsomme lyder, og enkle sanger. Barnet kan trykke på valpens kroppsdeler for å høre og utforske. Nivå 2 er fra 12 måneder og utover, og oppfordrer til videre læring og utvikling med lek og sang på et litt høyere nivå. Dette nivået påvirker blant annet også til å få barnet til å finne og identifisere farger og kroppsdeler!




Nivå 3, som er det siste nivået, er beregnet fra 18 måneder og utover. På dette stadiet er lekebamsen mer som en ny lekevenn for barnet, valpen oppmuntrer og oppfordrer til fantasilek, klemmer, og vennskap.

Nivåene endrer du kjapt ved å klikke på bamsens høyre fot. Så enkelt! Dette er med andre ord en leke man kan ha lenge, og som barnet har like stor glede og utbytte av hele tiden allerede fra 6-måneders alder. Med over 50 innebygde syng-med-sanger, setninger, og melodier er det ingen mangel på variasjon!

Vi opplever allerede at Leo har stor glede av den nye favorittleken, med dans, sang og masse latter - og med alle fordelene lek har for barns utvikling.

Klikk HER for å komme til Fisher Price sin nettside!

ET LITE SJOKK!

Hei alle sammen!

Her er det full fart som vanlig, og i natt var vi (Minus Leo) ikke i seng før klokken tre på natta. Var ganske utmattet når vi endelig sovnet, men Noah og jeg sov godt ut til morgenen i dag - og fikk heldigvis tatt igjen en god del tapt søvn. Og kost masse ♥

Jeg må virkelig innrømme at jeg hadde nok glemt litt av hvordan det var å ha en nyfødt baby, akkurat slik jeg trodde jeg kom til å gjøre. Utrolig hvor fort man glemmer, det er jo strengt tatt ikke evigheter siden Leo var baby heller. Men likevel, det har vært et lite sjokk! Det er uvant å ha noen som er så til de grader avhengig av deg, på en helt annen måte enn hva jeg er vant til at Leo er. For jeg er jo kun vant til å ha Leo, og det har jo i mange måneder allerede vært en vanesak for meg å kunne ta meg en tur ut på butikken eller på kjøpesenteret alene for å handle. Nå som jeg fullammer Noah kan jeg jo ikke bare dra noen steder uten ham, han må med uansett hvor jeg skal!

Følelsen av å ha noen som er så avhengig av deg synes jeg er veldig god, og jeg kjenner den godt igjen fra sist gang og det sjokket jeg kjente på den gangen også. Tanken på at jeg er så viktig for det lille mennesket som vi skal ta vare på så godt vi bare kan. Dessuten vet jeg jo hvor fort denne tiden gikk med Leo før han helst bare ville gjøre alt selv og nærmest over natten ble fryktelig selvstendig, og plutselig var han ikke avhengig av meg på samme måte lenger i det hele tatt. Babytiden er gull verdt, selv om den kan være ufattelig krevende av og til.


Det tar nok litt tid for meg å venne meg til alt dette med to barn, akkurat slik det tok litt tid å venne meg til alt når jeg ble mamma første gang. Dagene går, og vi skal bruke resten av denne fine kvelden på pizza og masse kos med storebror mens Noah sover. Leo skal aldri føle at han er glemt eller at han ikke blir sett, selv om Noah er så avhengig av meg som det han er. Ønsker dere alle en kjempefin lørdagskveld ♥

GJESTEINNLEGG: JEG ER BLITT PAPPA TIL TO!

GJESTEINNLEGG SKREVET AV FREDRIK

Nå har jeg vært pappa til to i snart to uker allerede og jeg må si at det går mye bedre enn forventet. Må si at jeg allerede kjenner at forandringen fra en til to er veldig stor. Det går i hundre i hjemmet. Men selv om jeg er litt sliten etter den store forandringen så må jeg si at jeg er mer lykkelig nå. De to guttene gir meg så mye. Mest av alt må være energien, haha. Neida, det er så klart kjærligheten. Når jeg ser hvordan Leo behandler Noah, smelter nesten hjertet mitt. Det virker nesten som at de to har kjent hverandre i flere år. 

Må innrømme at jeg var meget redd for hvordan Leo kom til å reagere på vår nye. Ville leo bli sjalu? Kom han til å oppføre seg dårlig og ikke ville ha noe med lillebror å gjøre? Men han viser så stor glede. Mye mer enn hva jeg kunne forestilt meg. Han koser og klemmer han, og når jeg henter han i barnehagen og spør om vi skal hjem til lillebror så roper han høyt «JAAAAAA!»

Mange jeg kjenner sa at jeg kom til å få lange netter med lite søvn når vi skulle få nummer to. Men hittil er det akkurat som før. Leo sovner til vanlig tid om kvelden og Noah sover stort sett veldig mye, uten om når han er sulten eller vil skiftes på. Det er mest på dagtid at det går litt fort for seg her hjemme. Spesielt når Leo er kommet hjem fra barnehagen. Da er det bleieskift, mat til Leo, bad, vasking, mat til meg og Jessica. Noah skal ha litt trøst, mat eller ny bleie, Leo skal ha oss med på lek og moro. Så når kvelden endelig kommer og våre to nydelige har sovna så er det forferdelig godt å kunne slappe av litt.

Jeg vet at det er mange som mener at livet mitt er ødelagt fordi jeg har to barn som 19 åring. Jeg håper at noen av innleggene jeg skriver er med på å kunne vise at det ikke er verdens undergang. Får man et barn skal man ikke gå i kjelleren og tenke at livet er over. Det er lykke. Det er glede og mest av alt er det kjærlighet. 



DAGEN VI HAR VENTET PÅ


Endelig! Nå er det veldig snart helg igjen, og i morgen er også en dag vi har ventet på helt siden Noah kom til verden. Vi skal endelig på sykehuset for den forhåpentligvis siste oppfølgingstimen hans. Jeg har jo smått nevnt for dere tidligere at vi hadde ekstra oppfølging på slutten av svangerskapet med flere ultralyder, uten at jeg har ønsket å gå nærmere inn på det her på bloggen.

Etter at han kom til verden og vi har fått begynt å bli ordentlig kjent med ham, kjenner vi oss veldig trygge på at alt er som det skal. Men det kan man jo ikke alltids se utenfra, så det er likevel godt at det har blitt fulgt opp, for å være helt på den sikre siden. Han er jo så utrolig flott og god, så selv om vi har ventet lenge på dette er vi ikke så bekymret lenger som det jeg var på et tidspunkt i svangerskapet ♥

Denne helgen får vi litt besøk av søsteren min som gleder seg stort til å se nevøene sine, og så skal vi egentlig bare ta dagene litt som de kommer. Jeg gleder meg naturlig nok veldig til jeg er i bedre form slik at vi kommer oss mer ut alle sammen her hjemme, men inntil da tar vi det med ro med god samvittighet. Det viktigste er at vi tilbringer tid sammen!

Helg blir uansett veldig godt, det er jo faktisk den siste helgen før hverdagen starter for alvor her hjemme - hvor jeg er hjemme i permisjon med Noah, Leo er i barnehagen, og Fredrik på jobb. Det blir nok godt å komme tilbake til den ordentlige hverdagen, selv om den er litt annerledes nå! Ønsker dere alle en god helg ♥

NYFØDT FOTOGRAFERING

Hei, dere! Nå er vi kommet hjem for en stund siden fra noen koselige timer i studio, hvor vi har vært på nyfødt fotografering! Det føles så utrolig godt å ha det unnagjort siden vi aldri rakk å ha nyfødt fotografering med Leo, og siden jeg vet hvor mye jeg har savnet å ha slike bilder å se tilbake på.

Vi ble vel i studio i underkant av 3 timer. Nyfødt fotografering tar nemlig en hel del med tid! I starten var Noah ganske våken, så det ble noen få våkenbilder før han omsider sovnet og vi fikk unnagjort resten av bildene. Han er så rolig av seg og sov godt underveis, våknet kun litt på slutten og var litt urolig da! Det var så god stemning, Fredrik og jeg spiste frokost og gjespet om kapp, og tiden føk avgårde. Det føltes ikke ut som at vi var der så lenge som det vi var, men det er vel bare et godt tegn på at vi koste oss skikkelig! Bildene ble tatt i flere forskjellige settinger og med litt ulike antrekk, fotografen var kjempedyktig og Fredrik og jeg satt på sidelinjen og nøt synet av vakre, lille Noah.






Om 14 dager skal vi på visningstime for å se på bildene, og dere kan tro vi gleder oss til det! Jeg er så spent på resultatet og kjener meg veldig sikker på at det ble utrolig mange flotte bilder. Jeg vet allerede at hun fikk hvert fall ett bilde hvor han faktisk smilte rett før han sovnet. Lille vakringen!

God torsdag, alle sammen ♥

VILLE IKKE BYTTET DET UT FOR ALT I VERDEN!

Jeg kikker ned i fanget mitt, og der ligger han. Et perfekt bittelite menneske, som vi har visst om i 9 måneder, og som vi møtte for under to uker siden - men som vi allerede nå merker at vi ikke kan se for oss et liv uten. Det er rart hvordan noe så lite kan forandre så utrolig mye.

Bare noen timer etter at lillemann kom til verden fortalte jeg Fredrik at dette ikke kunne være siste gang vi var på sykehuset for å bli foreldre. Det føltes ikke riktig at jeg aldri skulle være så heldig å få oppleve å bli mamma igjen, og jeg tenkte (enda hvor sykt det høres ut) at en gang i fremtiden, så vil jeg gjerne ha flere barn. Selv rett etter jeg hadde vært gjennom den vondeste opplevelsen hittil i mitt liv, keisersnittet med Noah. Og selv etter legen hadde vært inne på rommet vårt og gitt meg streng beskjed om at hvis jeg skal ha flere barn i fremtiden, så skal de også tas med keisersnitt. 




Av og til, når jeg ammer Noah sent om kvelden, og Fredrik og jeg enda ikke har rukket å spise middag, samtidig som at Leo trasser og legger seg langflat utover stuegulvet mens han synger så høyt at jeg er redd han vekker naboene - så kikker jeg bort på Fredrik. Og så rister han litt på hodet mens han smiler, og så smiler jeg tilbake. For jeg vet at vi aldri ville byttet det ut for alt i hele verden.

Jeg legger ikke skjul på det: Jeg er sliten! Og vi synes ikke to barn føles som ti en gang. Likevel: Sliten og trøtt. Men jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig før, som det jeg er akkurat nå ♥

MEST STILTE SPØRSMÅL OG SVAR!

God kveld, dere! Her har vi en veldig rolig kveld hvor begge guttene faktisk sover samtidig (!) Herrefred så stille det plutselig ble her. Rart! Jeg tenkte bare å svare på noen av de mest stilte spørsmålene fra den siste tiden, ettersom det har dukket opp en del nå.

Hvordan synes Fredrik det var å bli pappa igjen?

- Vet dere, det tenkte jeg faktisk at han kunne skrive et gjesteinnlegg om, dersom han har lyst til det! Jeg kan for øvrig si at jeg ser på ham hvor inderlig godt han trives i rollen som pappa, og det har bare, om mulig, blitt enda mer synlig etter at vi fikk Noah. Jeg kan ikke få skrytt nok av ham, føler meg utrolig heldig som har han som pappa til mine barn, og jeg vet at guttene får en flott rollemodell å se opp til.

Hvordan går ammingen?

- Jeg har jo vært åpen om at ammingen sist med Leo gikk til et visst sted. Jeg gjorde mitt aller ytterste, men det holdt ikke. Følte meg så mislykket som ikke fikk til noe som "alle andre" mødre fikk til, og blir fortsatt litt trist når jeg tenker tilbake på hvilke blikk og reaksjoner jeg noen ganger møtte på når jeg dro frem pakken med morsmelkerstatning ute i offentligheten. Jeg hadde gode dager hvor alt gikk på skinner, men helt fra starten møtte jeg på problemer, og måtte gi meg etter 2,5 måned med pumping 2 ganger om natten, samt smerter og brystbetennelser om hverandre. Denne gangen derimot? Det går (Foreløpig!) HELT problemfritt! Utrolig glad for at det har gått såpass bra hittil, og håper virkelig det fortsetter slik.


Kan du legge ut bilde av både Leo og Noah som nyfødte, og ligner de på hverandre?

- Det kan jeg selvfølgelig! Jeg synes absolutt det er synlig at de er brødre, men samtidig synes jeg Noah er hakket mer lik Fredrik. Verdens fineste er de i hvert fall, begge to ♥ Leo er til venstre, og Noah er til høyre.


Hvordan har Leo taklet å bli storebror? Er det mye søskensjalusi?

- Dette har vært en av mine litt større bekymringer, for Leo er jo vant til å ha oss for seg selv - men det har til nå gått over all forventning! Vi må innrømme at vi ble enda mer bekymret når vi hørte at han var veldig sjalu av seg i barnehagen.. Haha! Nå er det jo kanskje litt vel tidlig å si noe sikkert enda, men hittil har det ikke vært noen tegn til søskensjalusi. MYE kjærlighet, derimot! Leo skal kose med Noah hele tiden, kysser ham på kinnet på eget initiativ, og skal bort til ham for å gi ham klemmer og for å stryke på ham. Han vil gjerne ha lillebroren sin i umiddelbar nærhet hele tiden, og vi er egentlig litt overrasket over hvordan Leo er med Noah og hvor mye godhet han viser. 



Ha en kjempe fin kveld videre, alle sammen!

I DAG HAR JEG TERMIN!

Men her sitter vi jo med gutten vår, og han har vi fått gleden av å ha her allerede i 8 dager nå! Det var så morsomt, men samtidig rart å se termindatoen dukke opp på kalenderen vår i dag. Den blir jo nevnt titt og ofte i graviditeten på alle kontroller, legetimer og øvrig oppfølging - så jeg følte på en måte at det virkelig symboliserte at nå var svangerskapet over for godt. Siden jeg gikk på minipiller når jeg ble gravid, vet jeg ikke når menstermin egentlig er. Men ultralydterminen som vi har fulgt ble flyttet flere ganger i løpet av svangerskapet. Først fikk jeg beskjed om 13 oktober, så 15 oktober, før den ble flyttet for godt til 18 oktober på ordinær ultralyd!

Tenk at om jeg ikke hadde hatt keisersnitt, så kunne det hende at jeg fortsatt hadde sittet her med den store babymagen. Det er absurd å tenke på nå som vi har møtt ham allerede. Noah var jo faktisk 4000 gram når han ble født 8 dager før termin, så tenk hvor stor han kunne blitt om jeg hadde gått på overtid! Jøye meg. En jordmor på sykehuset sa at det kanskje var like greit det ble keisersnitt, ettersom hvis jeg hadde gått en del på overtid kunne han jo fort blitt 5 kg, og da var det visst ikke sikkert det hadde vært mulig å føde ham på naturlig måte for meg.








I dag har vi i hvert fall vært på en liten trilletur ute i høstværet. Den første ordentlige trilleturen hadde vi i går, da gikk vi en liten tur ned på butikken. Det var så koselig å bruke den fine vognen igjen som Leo også brukte når han var baby! Fortsatt like god å trille som det vi husket fra når Leo var liten baby for et og et halvt år siden.

Lille skatten sov så godt i vognen sin underveis, og vi fikk gått oss en liten tur ned til byen. Ellers blir dagene våre nå stort sett tilbrakt hjemme, det er så uendelig godt å ha Fredrik hjemme med oss. Masse tid til å bare bli kjent med den lille og til å nyte hver eneste time sammen. Jeg synes det er så utrolig trist at Fredrik ikke har ordentlig pappapermisjon denne gangen heller, men sånn er det bare og da må vi gjøre det beste ut av det. Vi har i det minste dagene sammen frem til mandagen før Fredrik skal tilbake på jobb igjen!

Nå sover minstemann og Fredrik er ute for å hente Leo i barnehagen, så nå sitter jeg bare og gleder meg stort til det kommer en smilende gutt løpende inn dørene her som forhåpentligvis har hatt en veldig fin dag i barnehagen i dag. Nyt tirsdagen!

EN FANTASTISK START

I dag er det en hel uke siden lille Noah kom til verden. Tenk det, 1 uke allerede! Og jeg som trodde tiden fløy med ett barn.. Vel.. Jeg tok feil!

Fredrik og jeg har vært en tur på sykehuset i dag for hørselsjekk og for å veie minsten, samt for å få litt ekstra ammeveiledning som jeg ønsket. Han har allerede tatt igjen fødselsvekten sin og litt til, og det gjorde meg så utrolig lettet og glad. Det var veldig rart å være tilbake på sykehuset, det er jo faktisk ikke mer enn bare noen få dager siden vi dro derfra, men det føles merkelig nok ut som det er en evighet siden allerede!



Jeg føler vi har fått en helt fantastisk start her hjemme på den nye hverdagen som en familie på fire. Fantastisk, men tøft. Mest på grunn av Leo som har vært syk - selv om han nå endelig er frisk igjen. Ber til barnehagegudene om at han nå holder seg frisk en stund! Lille Noah er foreløpig kjemperolig, sover godt, og spiser godt. Verdens nydeligste lille gutt (Sammen med broren sin, selvfølgelig!) som vi har forelsket oss helt i.

Noe jeg har lagt spesielt godt merke til siden vi fikk Noah forrige mandag er at Fredrik og jeg får minimalt med tid til hverandre, mye mindre enn når vi bare hadde Leo! Naturlig nok, da - men fortsatt litt uvant. Vi er blitt enige om at sånn må det bare være nå som vi er inne i barseltid og med en Leo som er i full gang med toårs-trassen allerede, så når ting har roet seg her hjemme og vi er kommet ordentlig godt i gang skal vi sette av mer tid til hverandre og forholdet vårt. Vi vet jo hvor viktig det er!

Verdens fineste guttene mine ♥ Håper dere alle har fått en flott start på den nye uken, det har vi!

MAGEBILDE ETTER FØDSEL?

Jeg har fått spørsmålet flere ganger nå, og jeg tenkte derfor å skrive mine tanker rundt det å poste bilder av kroppen sin kun få dager etter fødsel - slik to av Norges største bloggere har gjort nå nylig etter å ha fått sine nyfødte.

Her på bloggen min kommer det ingen magebilde etter fødselen av meg. Verken nå eller om en måned. Jeg har bestemt meg for å ikke ha et unødig fokus på kropp her på bloggen min fremover, selv om jeg har postet bilder av kroppen min her inne tidligere etter svangerskapet med Leo.

Jeg er selvfølgelig kjempestolt av kroppen min etter å ha båret frem mitt andre barn, men jeg trenger ikke et bilde av kroppen min på bloggen min for å bevise det. Trenger man egentlig å poste et bilde av kroppen sin etter fødsel for å være stolt? Jeg kjenner ingen behov for det, selv om jeg er nokså stolt.

Jeg nekter å bruke denne dyrebare første tiden med babyen min til å tenke, bekymre meg, eller ha fokus på kropp. Hvilken klesstørrelse jeg har eller hvordan jeg ser ut, hva betyr vel egentlig det akkurat nå? Jeg vil kose meg med min lille, og ha fokus på det som faktisk betyr noe for meg. Hvordan kroppen min ser ut har jeg med hånden på hjertet ikke ofret en tanke helt til jeg fikk spørsmålet om jeg skulle poste et slikt bilde. Og for å være helt ærlig, så er det slik jeg synes det bør være. Bare tanken på at andre nybakte mødre fokuserer masse på kropp i barseltiden synes jeg er veldig trist, dessuten tror jeg neppe det er særlig sunt. Jeg vil i hvert fall ikke være med på å bidra til et økt kroppsfokus blant nybakte mødre eller gravide.


Så her har dere mitt 5-dager etter fødsel bilde. Og det er av gutten min. For det er han som har mitt fulle fokus nå ♥

DET ER NÅ DET BEGYNNER!

Hei alle sammen!

Nå har vi fått summet oss siden vi kom hjem i går, men det er fortsatt like uvirkelig å se bort på den lille vuggen som står i stuen vår, og det faktum at Noah faktisk ligger der. Tusen takk for alle gratulasjoner vi har fått, og for alle hyggelige meldinger samt koselige kommentarer. 

Jeg fikk litt småsjokk når det gikk opp for meg litt ordentlig i går. Litt den samme følelsen jeg fikk etter at vi hadde kommet hjem med Leo fra sykehuset, og sakte men sikkert innså at han faktisk tilhørte oss, og at han ikke skulle bli værende på sykehuset. Vi ante jo ikke hva vi gikk til verken denne gangen, eller første gangen når vi fikk Leo!

Helt siden vi kom hjem har Leo vist stor interesse for sin yngre bror. Han virker utrolig fascinert og interessert i lille Noah. Han vil kose ham og stryke på han. Han skjønner så mye mer enn hva vi så for oss at han skulle gjøre, og når vi spør hvor lillebror er hen er han aldri i tvil. Han smiler og virker til å være så glad i ham allerede ♥






Jeg må bare nevne hvor fryktelig imponert jeg er over Fredrik oppe i det hele og hvor mye ansvar han tar. Og ikke minst hvordan han har taklet dette hittil. Jeg kjenner en så enormt stor glede og lykkefølelse av hvordan han er med våre to små, og hvor mye han tydelig koser seg - uansett hvor sliten jeg vet at han egentlig er. Han står så på, og han er så forferdelig stolt over det nye familiemedlemmet at det er helt rørende å se på.

Jeg for min del går for det meste rundt i min egen boble fylt av amming, soving og spising, og har egentlig bare sluttet å se på klokken. Jeg kjenner at jeg hadde nok glemt litt hvor mye det kan kreve å ha en nyfødt, men det går overraskende bra. Det er klart det er tøft, og det er jo helt nytt for oss med to. Det går nok ikke helt opp for oss at dette er vår nye hverdag og at det er nå det faktisk begynner!

Klem

IKKE HELT HVA VI SÅ FOR OSS!

Endelig hjemreise fra sykehuset! I dag fikk vi endelig kommet oss hjem etter mye frem og tilbake. Starten på tilværelsen som tobarnsforeldre ble nemlig ikke helt slik vi hadde håpet på, eller i det hele tatt sett for oss. Det startet allerede på tirsdagen, da jeg fikk beskjed av mamma som passet Leo her hjemme at Leo var blitt skikkelig syk.

Jeg satt med hjertet i halsen på sykehuset mens jeg ammet Noah og fikk så vondt av lillegutten som var syk hjemme uten mammaen og pappaen sin. Dermed endte det med at Fredrik dro hjem på onsdagen og sov hjemme til torsdagen for å passe ekstra på Leo. Han trengte pappaen sin, enda hvor utrolig trygg han er på bestemoren sin - så da ble det best slik. Leo ble for øvrig bedre, og Fredrik kunne komme tilbake på sykehuset utover torsdagen.

Helt siden vi fant ut at Leo var blitt syk har jeg lengtet sånn etter å komme hjem til ham, samtidig som dagene for min del på sykehuset virkelig har vært preget av sterke smerter etter keisersnittet. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er det vondeste jeg noen sinne har vært igjennom. Ti tusen ganger verre enn det var sist, til og med! Så vondt og jævlig at jeg nekter å pynte noe på det. Men haha, uff - nok om det, det går jo over det også! :-)

Det har med andre ord vært mye de siste dagene, mest av alt bekymringer. I tillegg ble mamma, som har passet Leo, hentet av ambulanse i natt slik at moren til Fredrik måtte hjem til oss for å ta over Leo, mens vi sov og ante fred og ingen fare på sykehuset. Det var ikke hyggelig å våkne til en slik beskjed, men heldigvis er alt bra nå, både med Leo og med moren min.

For øvrig skulle jeg selvfølgelig ønske at vi fikk en litt roligere start på den første tiden med vår nyfødte lille!






Men nå er vi trygt hjemme. Hjemreisen gikk strålende, og Noah sov hele turen og er foreløpig verdens roligste baby. Det var uendelig godt å komme hjem til leiligheten vår igjen, og ikke minst Leo! Akkurat nå sover Noah godt i vuggen sin, Leo koser seg på fanget til pappa, og vi skal bare bruke helgen til å lade opp og komme oss til hektene igjen. Merker allerede at dette er travelt, men herlighet som vi koser oss. Ønsker dere en fantastisk helg videre!

DA NOAH KOM TIL VERDEN

Fødselshistorien med Noah.

I dag er lille Noah tre dager gammel. Han kom med andre ord til verden for tre dager siden, på en kald mandagsmorgen som vi aldri i livet kommer til å glemme. Her kommer historien om hvordan det gikk når han kom til verden, og hvordan vi opplevde det.

Jeg snur meg for endte gang rundt i senga. Det er 10 oktober og klokken nærmer seg 04:00. Det er kun to timer til vi skal stå opp og gjøre oss klare til avreise til sykehuset. Bare tanken alene gjør meg stresset. Nå har jeg bare to timer å sove på! Jeg kommer jo til å være helt utkjørt. Men så har jeg med tiden lært at det ikke nytter å bekymre seg for ting man ikke får gjort noe med, og klokken var like fullt snart 04:00 uansett pokker hva jeg skulle mene om det. Og så, til slutt, fikk jeg endelig sove!

Jeg våkner av en ulende alarm på mobiltelefonen min, og spretter deretter opp av sengen raskere enn noen gang. Med en enorm frykt i tankene om å forsove meg - får jeg kjapt rukket å se hva klokken er på den ulende mobilen min også. 06:03. Jeg puster lettet ut før jeg sier til Fredrik med rolig stemme at han må våkne. "Mhm!" Får jeg overraskende fort til svar før jeg går på badet for å stelle meg, og for den siste dusjen før keisersnittet.

Jeg kommer inn på rommet igjen klar til å kle på meg etter dusjen når synet møter meg: Fredrik er halvveis ute av sengen, men han sover! Jeg må le. Okei, så er det i hvert fall ikke bare jeg som er trøtt denne morgenen. Raskt kommer han seg opp og får kledd på seg, og mens jeg pakker de aller siste tingene til baggene våre, gjør han morgenstellet med Leo. Mamma kom på besøk til oss dagen før fordi hun skulle passe Leo mens vi var på sykehuset, samt at hun gjerne ville kjøre oss til sykehuset, så plutselig er hun våken hun også og vi er straks klare.

Vi går ut av dørene hjemme, Fredrik med baggene våre og Leo, og jeg med den store magen min. Det går plutselig opp for meg at neste gang vi befinner oss her hjemme, så er lillebror med. Tanken er umåtelig rar, nesten litt utenkelig. Vi kommer oss omsider ut til bilen og plutselig er vi på vei til sykehuset. Kun noen timer unna å få treffe vår vakre lille gutt nummer to.

Mamma skal fortsette hverdagen som normalt hjemme med Leo de dagene vi er på sykehuset, med alle hverdagsrutinene han kjenner til. Leo skal i barnehagen etter at mamma har kjørt oss til sykehuset, så han ble med på den spennende kjøreturen til Tønsberg. Like blid og fantastisk fornøyd som han alltid er! "Mamma elsker deg Leo, neste gang vi sees så har du blitt storebror!" Han smiler til meg med det lille vakre smilet sitt før jeg gir han et kyss og sier hade. Nå står bilen utenfor sykehuset og vi må ta farvel med ham. Fredrik får også sagt hade til Leo, og vi får sagt hade til mamma som nå skal kjøre Leo til barnehagen. Hun ønsker oss masse lykke til og lover at hun skal passe så godt hun kan på Leo mens vi er borte fra ham.

 Spente går vi inn og bort til heisen. Vi skal opp i fjerdeetasje og føde-barsel avdelingen. Klokken er nå ca 07:10. Vi hadde fått beskjed om å møte opp 07:30, så vi er foran tidsskjemaet. Heldigvis! Vi blir møtt av en veldig koselig og imøtekommende jordmor som skal følge oss ut dagen, inkludert på operasjonsstuen. Vi blir bedt om å vente i den lille kantinen på fødeavdelingen. Fredrik og jeg finner et bord, og finner oss to plasser over hverandre før vi vi bare blir sittende og se på hverandre. "Er du klar nå?" Spør jeg han spent. Han smiler før han sier "man blir aldri helt klar for noe sånt som det her tror jeg, Jessica"

Det går noen minutter før jordmoren kommer tilbake, og nå blir vi tildelt et eget rom. Et rom vi skal vente på til vi får videre beskjed om når keisersnittet skal finne sted. Jeg får sykehusskjorte og beskjed om å skifte til den og til å ta av meg alt annet, og videre beskjed om at vi skal inn på operasjonssalen klokken elleve. Det er enda noen timer til, så vi får slappe av på rommet inntil da. De neste timene går unna på et lite blunk. Jeg får paracet, tar blodprøver, og anestesilege kommer for å snakke med oss og forteller om bedøvelsen jeg skal ha, samt svarer på spørsmål om vi hadde noen. Omkring halv elleve får vi beskjeden: Vi skal inn allerede nå! Nervene begynner virkelig å ta overhånd og jeg kjenner at jeg er engstelig, veldig nervøs og selvfølgelig også fryktelig spent. Jeg blir trillet ned til utenfor operasjonssalen, og Fredrik blir tatt med for å skifte til blå sykehusklær som han skal ha på seg inne på operasjonssalen. Jeg får lagt inn kanyler på begge hendene, satt opp håret mitt, og jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt underveis. De forteller meg hva de gjør og opplyser meg underveis, og selv om jeg enda kjenner nervene godt, så hjelper det litt å vite hva som skjer og hvorfor.




Jeg skjelver som et aspeløv når de skal sette bedøvelsen, men det går greit. Jeg holder hånden til Fredrik som sitter foran meg som om jeg aldri skal slippe, og den merkelige følelsen av at jeg er bedøvd i hele underkroppen, fra navlen og ned, kommer raskt. Jeg kjenner den igjen etter sist keisersnitt med Leo. Og så er operasjonen i gang. Jeg følte meg litt uvel av og til underveis, men det ordnet de fort med riktig medisiner og ekstra oksygen.

Noen minutter ut i operasjonen river det skikkelig til i magen uten at det gjør vondt, og jeg skvetter til. "Oi, det der føltes skikkelig rart!" Sier jeg høyt. "Ja, nå blir det veldig snart baby her" hører jeg fra andre siden av forhenget. Noen sekunder etterpå hører vi noen klynk før det kommer et skikkelig babyskrik! Han er her nå, og jordmor kommer med ham til oss bak forhenget. Klokken 11:04 var han ute av den trygge magehulen, og ute i den store, skumle verden! Han har helt mørkt hår, og er en stor og velskapt gutt! Så fin han var, så perfekt. Så innmari stolte som vi ble, og for et overveldende og rørende øyeblikk det var.



 


Det å høre skriket hans for aller første gang... Jeg nekter å tro at hvordan barnet kommer til verden har så mye å si lenger da. Keisersnitt eller naturlig fødsel. Han var helt frisk og rask, og alt gikk komplikasjonsfritt. Det er det som betyr noe. Han ble født og alt gikk bra med oss begge. Jeg er sikker på at jeg følte en like stor kjærlighet til barnet mitt i det sekundet, som det jeg hadde gjort om jeg hadde født han naturlig. Jeg gråt, gråt, gråt og gråt litt til. Og Fredrik var bare så stolt der han hadde lille Noah i armene sine mens han kikket ned på meg. Den mest fantastiske følelsen i hele verden ♥

ØYEBLIKKET VI HAR VENTET PÅ

Det første møtet mellom storebror og lillebror. Vi har gledet oss så ufattelig lenge til de endelig skulle få treffe hverandre, og i går skjedde det. Leo kommer inn dørene på familierommet vårt her på sykehuset i full fart, og det første som slår meg er hvor ufattelig stor han plutselig er! Lille Leo er så absolutt ikke liten lenger, og det fikk jeg bekreftet så til de grader i går når jeg så han med Noah ved sin side.

Det går ikke lang tid før han får øye på lille Noah som ligger i sengen med meg, og da smiler han plutselig bredt. Jeg kjenner at jeg må ta meg sammen for ikke å gråte. "Se Leo, her er jo lillebror jo" sier Fredrik rolig når han kommer bort til sengen min med Leo i armene sine.




Og så måtte selvfølgelig Leo hilse litt ordentlig på lillebror! Han stryker forsiktig på Noah, og vi følger spent med. Leo kan være ganske voldsom av seg av og til, fordi han blir så glad og oppskaket. Men han mener jo aldri noe vondt med det selv om han kan være litt voldsom, og det hele går i grunn veldig bra. Jeg merker på hele han at han synes det er både spennende og skummelt. Endelig er øyeblikket vi har ventet så ufattelig lenge på her, og jeg må nesten klype meg selv i armen for å være helt sikker på at det faktisk er ekte.

Vi koste oss og nøt synet av dem sammen den tiden Leo var på besøk hos oss. Jeg skulle egentlig filme det hele og hadde pakket videokamera når vi skulle reise på sykehuset grytidlig mandag morgen, men det gikk helt i glemmeboken for jeg klarte kun å fokusere på guttene mine og å bare være tilstede i øyeblikket. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt før noen gang tidligere! 

Savnet etter storebror Leo er stort hos både Fredrik og hos meg, og vi gleder oss noe vanvittig til å komme hjem til ham i morgen. Vi er spent på den første tiden og hvordan Leo vil takle at lillebror faktisk skal være med oss hjem og bo med oss. Da starter hverdagen som en familie på fire for alvor, og vi kan nesten ikke vente ♥

VELKOMMEN TIL VERDEN, LILLE VENN!

Endelig er han her!

I dag klokken 11:04 kom lille Noah til verden. Han veide nøyaktig 4000 perfekte gram og  var 51 cm lang. Operasjonen gikk bra, og alt står bra til med oss.


Som vi har ventet på deg, lille venn! Jeg fikk ikke sove i natt på grunn av tanken på at alt sammen snart skulle være over. Hele graviditeten, alle månedene og alle ukene føltes plutselig bare ut som et vagt minne.

Det var så tøft å finne ut at jeg var blitt gravid igjen når vi fant ut av det tidligere i år - å finne ut av at den bitte lille kroppen din lå i magen min og hadde begynt å vokse seg til å bli akkurat deg, helt uten at vi hadde en anelse. Du var jo så vanvittig liten der du lå og sprellet med de bittesmå beina dine på ultralyden, men overraskelsen var absolutt alt annet enn liten. Vi hadde virkelig aldri i vår villeste fantasi sett det for oss! Pappaen din og jeg har stått sterkt sammen i all motstanden som har møtt oss siden den gang, og vi bestemte oss for at vi skulle få til dette - sammen.

Nå er endelig dagen kommet. Dagen hvor vi endelig har fått deg i armene våre, og vi er rett og slett på gråten av stolthet!

Du er allerede høyt elsket og så inderlig ønsket og velkommen inn i vår lille familie, Noah! ♥

STILLE FØR STORMEN

Hei dere! En liten lørdagsoppdatering her, med mine siste magebilder. Er vi flere som er lei av struttende magebilder nå eller? Haha! Godt, for det er jammen meg jeg. Vi har akkurat hatt et lite besøk av VG (Som jeg kan fortelle litt mer om senere) før vi deretter spiste litt lunsj sammen alle tre her hjemme. Det har vært fryktelig tynt med oppdateringer de siste dagene, men jeg har gjort mitt beste og så har det bare blitt som det har blitt. Unntakstilstand kan man vel si at det har vært, for jeg elsker jo å oppdatere bloggen hyppig og ordentlig - heldigvis er jeg om ikke lenge tilbake som normalt. Det gleder jeg meg stort til!

Jeg skal ikke dra ut spenningen noe mer nå, men jeg ville bare så gjerne poste noen siste bilder av babymagen, samt gi dere en liten, rask oppdatering. Jeg har jo faktisk droppet å poste svangerskapsoppdateringer nå de siste ukene også, så jeg kunne ikke la være! Og så ville jeg bare så gjerne benytte anledningen til å takke så mye for alle som har ønsket oss lykke til.

Nå har vi ventet lenge nok - snakkes igjen når jeg er tobarnsmamma ♥


EN NYDELIG HELG I VENTE!

Fredag! Jeg har ventet på deg. Vi har en helt vidunderlig helg i vente, og jeg kan nesten ikke vente med å få startet den ordentlig! Leo var i kjempehumør når han våknet i dag tidlig, og hver morgen nå er han SÅ klar for barnehagen. SÅ klar at han nesten ikke har tid til å ta farvel med meg om morgenen, til og med! Haha :-)






Jeg lagde meg tidenes deiligste lunsj her i dag, jeg har skjemt meg helt bort nå de siste dagene. Jeg har gitt meg lov til det, for jeg vet det blir lenge til neste gang jeg kan sette meg ned og spise en hjemmelaget lunsj helt rolig og uforstyrret. Haha!

Jeg føler nesten jeg skuffer dere litt hver gang jeg oppdaterer bloggen nå siden så mange av dere venter i spenning på om Noah er kommet. Jeg kan love dere at vi venter minst like spent, det er rett før og jeg skulle ønske jeg kunne delt at han hadde kommet til verden i dag - men så sitter jeg her enda med gravidmagen min og håret i en svær dott, så tiden er ikke inne heeelt enda. Men nå er det virkelig rett rundt neste sving, tenk det. Dere skulle virkelig visst hvor spente og glade vi er nå. Skulle også ønske dere kunne se hvor mye vordende pappa gleder seg og hvor mye han snakker om den lille sønnen sin han snart skal få møte. Sjeldent jeg ser Fredrik slik han har vært nå den siste tiden! Og jeg går selvfølgelig også konstant med sommerfugler i magen ♥

Ønsker alle sammen en fantastisk helg! Vi kjenner i hvert fall at vi har en av våre beste helger noensinne i vente :-)

SÅ OVERRASKET!

Hei alle sammen!

Først og fremst: Herregud for en respons på episoden vår i går! Jeg hadde aldri i mitt liv sett for meg å få så mange utrolig fine og givende tilbakemeldinger. Vi er så takknemlige! Jeg er rett og slett litt målløs, og i grunn ekstremt overrasket over all responsen. Tusen, tusen takk! Hvis du ikke fikk det med deg går den i reprise på tv 2 livsstil klokken 20.30 i kveld - jeg så det var flere av dere som lurte på dette!

Å være mamma er uten tvil det beste som har skjedd meg, og å bli pappa det beste som har skjedd Fredrik. Jeg følte det kom frem på en veldig fin måte i episoden vår, og jeg følte at det dere så av oss var ekte. Det er jo faktisk litt over 4 måneder siden det ble spilt inn, og jeg var litt over halvveis i dette svangerskapet. Det hadde selvfølgelig vært skikkelig morsomt om lillebror hadde vært her når vi først fikk se episoden i går kveld, men han har visst planer om å holde seg inne til keisersnittet (?) Ja ja, han kommer jo tidsnok uansett - og det var helt utrolig gøy å se hvor mye Leo har utviklet seg siden det ble spilt inn, og ikke minst hvor stor gutt han er blitt. Det ble noen tårer på meg også i går, det skal være sikkert :-)

Tror forresten ikke at det er mulig at magen min blir noe større nå, haha!


Jeg har gått rundt med et stort smil i hele dag, for en nydelig dag det har vært. Var veldig godt å få Leo og Fredrik hjem nå også etter en formiddag alene. Merker at jeg holder på å gå på veggen her hjemme nå alene på dagtid! Vi koser oss med mye alenetid med Leo nå, og jeg kunne ikke bedt om noen finere dager sammen med familien.

Ha en kjempefin torsdag, dere! ♥

I DAG ER DAGEN!

Jeg skal virkelig ikke lyve til dere, etter at jeg omsider fikk sove i natt var jeg helt nervevrak når jeg våknet opp i dag tidlig. I kveld skal nemlig episoden vår vises på TV, og jeg prøver å forberede meg mentalt på alle tilbakemeldingene som kan komme til å dukke opp. Ja, samt det å skulle se seg selv på tv i det hele tatt. Det er jo i grunn bare surrealistisk, og jeg håper jeg ikke ser alt for sliten ut. Haha, neida! Joda :-) Jeg håper vi sitter igjen med en skikkelig god følelse etter at episoden er sendt - og at vi sitter igjen med at vi føler vi ble fremstilt akkurat slik vi er!

Fredrik har nok ikke en like stor klump i magen som det jeg har akkurat nå, for å si det sånn! Jeg har allerede sett på en liten før-promotering, og kan ikke si jeg ble noe mindre nervøs av det. Haha!


Noen har lurt på hvorfor jeg vil "utsette" meg selv for så mange kritiske blikk ved å åpne hjemmet mitt på den måten på TV, når jeg allerede vet at vi er i en posisjon til å bli massivt kritisert på grunn av alderen vår. Jeg meldte meg på for å være med å bidra til å vise at det ikke er noen fasit på det å være en god mamma. Gode mødre kommer i alle aldre, med alle mulige slags oppdragelsesmetoder, og ubegrenset med måter å gjøre ting på og å håndtere ulike hverdagssituasjoner på.

Vårt fokus er kun på å gjøre vårt beste for barna våre og å gi dem en trygg og god oppvekst. Vår familie er kanskje ikke som alle andres siden guttene våre har veldig unge foreldre, men det skal nok bli ordentlige folk av dem også til slutt ;-)

Hvis du har lyst til å få det med deg kommer programmet vårt på Tv2Livsstil i kveld klokken 20.00 

Klem!

HADDE IKKE KLART DET UTEN HAN!

God tirsdag alle sammen! 





Vår tirsdag har gått unna som bare det. Det er jo kveld igjen allerede, og jeg skjønner ikke hvor dagen er blitt av. Ikke har jeg fått sove mye i dag heller, ellers pleier jo det å være en grunn til at jeg føler dagene kan gå litt i overkant fort av og til. Haha!

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at Noah er her - men han har ikke dukket opp enda. Drøssevis av maserier har jeg derimot fått gleden av å oppleve det siste døgnet. Jippi! Neida, alvorlig talt - jeg hadde aldri så mye vondt på slutten av svangerskapet med Leo og nå kjenner jeg at det virkelig begynner å ta på... Jeg vil jo gjerne få hvilt og slappet av mye nå rett før slik at jeg har godt med energi når han kommer, men å gå som dette gjør meg bare utslitt og egentlig litt småfrustrert. Får jo ikke gjort stort med det heller, akkurat. 

Jeg finner utrolig mye støtte i Fredrik nå. Han ser at jeg har det vondt og at jeg er sliten, han heier på meg, viser stor forståelse, og forteller meg hvor flink jeg er som holder ut og at han er stolt av mem (Ikke at jeg egentlig har noe valg da, haha!) han får meg til å le og holder humøret mitt oppe. Det føles ut som om at jeg ikke hadde klart dette uten hans støtte. Den betyr så utrolig mye når jeg har det som verst!

Når han kom hjem fra jobb i dag fikk vi også endelig pakket baggen han skal ha med på sykehuset når vi skal dit, og det føles godt å ha begge pakket og klare nå. Det kjennes ut som at min fødebag har stått klar i evigheter, så det var vel strengt tatt på tide at Fredrik sin også ble ferdigpakket! Leo ville gjerne også bidra, og rev ned tingene fra baggen til Fredrik sikkert ti ganger. Nå har han jo i det minste lært seg å rydde opp etter seg, så da klapper han for seg selv etter han har ryddet opp det han har rotet ut. Haha, gode lille gutten vår!

Jeg måtte bare gi dere et lite livstegn her nå! Klem fra meg og en sliten Leo som ligger på fanget. Vi skal nyte resten av kvelden og håper dere gjør det samme ♥

SÅPASS MÅ JEG TÅLE

Den siste tiden har det vært et stort fokus på netthets og mobbing blant bloggere og ellers i media. Og når man faktisk får se hva deler av befolkningen i Norge er i stand til å skrive til bloggere eller bare mennesker generelt som ytrer seg offentlig - så synes jeg faktisk at det er på høy tid!

I løpet av mine snart to år som blogger har jeg lært ett og annet: Det finnes faktisk ikke grenser for hva enkelte klarer å lire av seg på Internett. Det skremmer meg, og det bør skremme andre foreldre der ute også.

Jeg er ikke et offer, og skriver heller ikke dette for å sette meg i posisjon hvor jeg er et offer. Men jeg bidrar gjerne med økt fokus på netthets, for det er nettopp det dette er.



«Haha, hvorfor kjøper du ting til babyen din? Du kommer aldri til å få beholde barnet ditt» 

«Men det er jo ikke noe rart at kjæresten din ikke ville være sammen med deg lenger, du ser jo ut som ei heks!»

"Hadde jeg vært Fredrik hadde jeg bedt om en farskapstest, du venter nok en lausunge!"

"Hvorfor tok du ikke abort? Vil du virkelig familien din så vondt?"

"Du er bare så latterlig barnslig og kvalm at jeg spyr snart... Hvem har sønnen din når du KONSTANT er på nettet,konstant ja! Du bryr deg faen ikke (...) Så slutt å være så jævla stor i den stygge oppstreka kjæftn din i framtida,så bli d sikkert bra!!"

Er dette greit å skrive til noen? Uansett hvor gamle de er, hva de heter, hva slags hudfarge de har, og hvordan de ser ut?

Uansett om de jobber som blogger, direktør, er student eller kassadama på Rema 1000?

Mange har en skremmende dårlig holdning til det at bloggere blir hetset på nett. Det skal man nemlig "tåle" om man er blogger.

For hvis jeg ikke tåler det, ja, da får jeg bare se til å bytte jobb - siden jeg tross alt kan leve av bloggingen. Men, altså.. Bytte jobb? Om din kollega kom til deg og fortalte at han eller hun fikk disse setningene slengt etter seg på sin arbeidsplass, ville du bedt han eller hun om å gjøre det samme? Å bytte jobb?

Det løser jo ingenting.

Når jeg var 17 år ble jeg for aller første gang bedt om å henge meg. Er det OK siden jeg skriver en mammablogg? Skal vi rettferdiggjøre en så grov oppfordring som det å be noen om å ta livet av seg selv, med at «det kan vedkommende takke seg selv for» som stikker frem hodet og skriver blogg. "Såpass må man vel regne med"

Uten sammenligning for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt, som i likhet med netthets er et overgrep. Holdninger som går ut på at "Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det." 

Man gjør seg ikke fortjent til noe, verken på den ene eller den andre måten, ved å kle seg utfordrende, ved å skrive blogg, eller ved å ytre seg offentlig. Man skal ikke "regne med" å bli drapstruet, å bli hetset, eller å bli voldtatt - uavhengig av hva man har skrevet eller hva man har hatt på seg.

Det eneste man egentlig skal kunne regne med er at alle har lært seg at å hetse andre mennesker over Internett, det er faktisk ikke greit. Vi vet jo alle at mobbing ikke er greit, så hvorfor skjer det fortsatt i 2016? Uansett pokker, det finnes ikke unnskyldninger! 

For når haterne blir tatt på fersk gjerning og konfrontert med hva de har skrevet, så er det i hvert fall ikke mangel på unnskyldninger.

"Men det var jo bare en spøk" 

"Jeg hadde tatt et par øl og var ikke helt meg selv"

"Jeg ble litt revet med"

Hvis du helt alvorlig talt ikke kan ta deg et par øl uten å se deg nødt til å mobbe andre på Internett, så vær bevisst nok til å ikke drikke i det hele tatt. Vet du at du blir litt revet med i kommentarfelt, så ikke delta i diskusjonen.

Oppfør deg på Internett, eller logg av. Du har alltid et valg.

DET ER LITE SOM SLÅR DETTE!

... Etter en tung natt og dag ♥ Å hente Leo i barnehagen er noe av det aller koseligste jeg vet om. Lykkelige gutten min som er SÅ glad for å se mammaen sin etter en dag med masse lek og kos borte fra meg!







Dagene blir naturligvis bare tyngre og tyngre nå, så jeg nyter disse herlige høydepunktene så godt jeg bare kan. Jeg sover mye på formiddagene når Leo er i barnehagen, og det merker jeg at jeg virkelig trenger. Så vet jeg at jeg er så godt utrustet som mulig når han er hjemme fra barnehagen og veldig klar for noen timer med mammaen og pappaen sin! Det er rart hvordan smilet og nærværet hans kan gjøre min tunge dag så vanvittig mye bedre. Heldig er jeg!

Alenemødre som i tillegg går gravide... Jeg bøyer meg i støvet! Den siste tiden, spesielt nå de siste dagene når bare det å puste blir utfordrende, og jeg i tillegg har verdens fineste sønn fra før av som krever sitt, så har tanken slått meg mange ganger: Hvordan hadde det gått om jeg hadde gått gravid alene?

Det går forresten veldig bra med Leo i barnehagen. Jeg er blitt noen erfaringer rikere med å være gjennom barnehagetilvenning- og start allerede en gang, så nå føles ikke tanken på at minstemann skal i barnehagen etter hvert like tung, selv om det, heldigvis, er en god stund til enda. Leo overrasker oss veldig, og jeg er selvfølgelig fryktelig stolt av ham og hvordan han har taklet overgangen. Nå håper jeg bare overgangen fra å være alenebarn til å få søsken går like bra for ham!

Ellers er det jo mandag, igjen! En nydelig mandag har det vært hittil. Høstferie er det jo også for mange av dere, og i dag kom endelig høstværet hit og Leo hadde på seg lue og tykk jakke når han dro avgårde til barnehagen i dag tidlig med pappaen sin. Jeg kan med stor glede avsløre at dette er den siste mandagen i livet mitt hvor jeg ikke er tobarnsmamma ♥ Jepp, tanken er så god at jeg får bare lyst til å grine. Haha!

God mandag!

VAR DETTE DEN SISTE UKEN UTEN BABYEN?

Nå har det gått noen uker siden jeg postet en ukesoppdatering slik jeg pleide på søndagene, så nå går jeg i gang med dette i dag ♥ Var dette den siste uken uten lillebror i hus? :-) Det gjenstår å se!

UKENS HØYDEPUNKT:

Å gå inn i oktober måned i går var definitivt noe jeg har sett frem til i uendelig lange tider, og det var med det et stort høydepunkt. Ellers har vi hatt mange små høydepunkt den siste uken. Kosestunder med Leo om morgen og kveld, de aller siste forberedelsene her hjemme, koselige kvelder med Fredrik etter at Leo har lagt seg.. Ja, jeg kunne nevnt ganske i det uendelige. Vi har det så innmari fint her hjemme om dagen!



UKENS GRUER SEG TIL:

I går kveld ble jeg så fra meg fordi jeg kom på at når vi skal på sykehuset for å treffe lille, så kan jo naturligvis ikke Leo være med - han må jo være med besteforeldrene sine. Jeg ble så fra meg at jeg nesten gråt av tanken. Haha, sånn er det når man er gravid og følelsesregisteret lever sitt eget liv. Jeg er overhode ikke vant til å være mye borte fra Leo, og det gjør nok det hele en del verre. Jeg har bare følt meg ekstra knyttet til ham hele svangerskapet og har bare ville ha han rundt meg hele tiden den tiden han ikke har vært i barnehagen. Heldigvis elsker Leo å være med besteforeldrene sine, både på min og Fredrik sin side, så jeg vet med stor sikkerhet at han kommer til å ha det helt fantastisk. Og det gjør det bittelitt bedre for en bekymret meg!

↑ Fra sist sykehusbesøk på føden ↑

UKENS BESTE INNKJØP:

Den siste uken har jeg faktisk kjøpt merkverdig lite! Jeg har for øvrig kjøpt inn en god del bleier og ammeinnlegg, samt også noen flasker og morsmelkerstatning sånn i tilfelle. Det er veldig greit å ha!



UKENS MATKICK:

Ikke akkurat mat, men la gå: Denne uken har jeg hatt så forferdelig lyst på cola! Jeg har vært så nøye med å ikke drikke brus på annet enn helger hele svangerskapet, og det smaker jo ekstra godt når man ikke drikker det så ofte, så jeg har kost meg litt ekstra den siste uken med noen colabokser i ny og ne. Har i tillegg hatt noe vanvittig lyst på iskrem, men det har jeg faktisk holdt meg helt borte fra. Tror jammen jeg skal unne meg en i kveld!



UKENS NEDTUR:

Mye vondt har resultert i mye mindre blogging enn vanlig den siste uken, og ikke minst lite søvn og generelt mindre overskudd til alt annet. Det er nok ukens nedtur! Husk at dere bare må fortsette med å komme med forslag om blogginnlegg dere savner her inne. Vet at mange venter på house-tour video og den er heldigvis ikke langt unna. Dere har ventet i evigheter og det blir superkoselig å vise dere hjemmet vårt som endelig er ferdig innredet. På kjære mamma episoden vår på onsdag ser dere også litt av hjemmet vårt, men når vi spilte inn episoden var vi ikke i nærheten av ferdige - så det blir gøy å vise dere hvordan det er blitt her hjemme nå! ♥

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik sitt gjesteinnlegg denne uken ble ukens mest leste! Det er så utrolig koselig når han tar seg tid til å skrive her inne. Han skriver så mye fint! Les blogginnlegget ved å klikke HER!


UKENS ØYEBLIKK:

Leo lærer nye ord oftere og oftere nå, men han sier de sjeldent på kommando. I går lærte han seg å si "Ja" med en skikkelig gladtone, han gjør det for øvrig bare på en bestemt måte og skjønner ikke alltid hva han sier ja til siden han blir så over-entusiastisk, men det er like herlig å se uansett. Jeg tuller litt med Fredrik med å si høyt foran dem begge "Leo, haaar pappa lagt på seg eller?" det går et par sekunder med stillhet, før Leo utbryter "JAAAA!" overivrig med begge hendene i været. Haha, ukens desidert morsomste øyeblikk!

Ønsker alle en kjempefin søndag. Nyt den så godt dere kan!

KLAR FOR ET NYTT KAPITTEL!

Oktober har alltid føles så fjernt siden jeg fant ut at termindatoen landet på denne måneden. Så langt borte, på en måte. I dag er det 1 oktober og jeg kan si at det føles fantastisk at vi endelig er kommet hit. Min terminmåned! 










Det er så vanvittig varmt her i den fine byen vår at man skulle aldri i verden trodd at det var oktober alt! Jeg kan gå i kjoler ute med bare en tynn strømpebukse, og jeg tar meg ofte i å måtte sette opp vinduene når vi er hjemme og tilbringer tid inne. Nå er det faktisk helt greit at det blir skikkelig høst snart, altså! Det har jo vært varmt ute i evigheter nå. Gode, varme skjerf, ull, oransje blader på trærne ute. Vi har fått høre det så mye siden vi gikk ut med at terminen min er i oktober - At dette er en så utrolig fin tid på året å få barn, og nå som vi er kommet til oktober må jeg bare si meg fullstendig enig. Jeg husker at det føles som det perfekte tidspunktet å få barn på når vi fikk Leo tidlig våren 2015, men høsten er jo absolutt minst like fin!

Jeg har ligget med maserier i hele natt når vi gikk inn i den nye måneden vi har ventet så lenge på, så den kunne jo med fordel ha startet på en bedre måte! Men jeg vet at denne måneden er starten på et nytt kapittel i livet vårt, så det er lite som kan ødelegge gleden over at vi endelig er kommet hit ♥

hits