oktober 2017

HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy Halloween alle sammen!  Jeg så at det var flere som feiret Halloween i helgen med barna, her valgte vi å vente til den faktiske dagen som er i dag! Barna skjønner ikke så mye av Halloween enda, men de synes det var veldig gøy å få på seg noen enkle, men fine kostymer. Leo har vært en engel i dag (ikke så ulikt alle andre dager) og Noah har vært en liten bjørn. Leo elsker å kle seg ut, så det passet midt i blinken for han!

Vi har hatt en liten feiring her hjemme, siden jeg synes barna er for små til at vi kan gå knask og knep med dem ute. Jeg lagde oransje gelè med vaniljesaus til dem i et lite porsjonsglass i dag, hvilket var veldig stas for de små. 

Jeg har sett så mange sure foreldre kjefte rundt seg på Facebook i dag om Halloween, og skulle ønske det var mulig å sette litt egne tanker og meninger til side for at barna skal få en fin kveld. Helt greit om du har valgt å ikke feire Halloween, ingen skal tvinge deg til det, og ingen skal tvinge deg til å dele ut godteri til de som eventuelt måtte dukke opp på døren din i dag heller. Men barna dine har kanskje gått og snakke med klassekamerater om dette og gledet seg en stund allerede. Snakket om hva de har lyst til å kle seg ut som, hvem som skal ha Halloween-fest, og vært spent på hvordan dagen blir hjemme med mamma og pappa.

Hvorfor ikke prøve å gjøre dette til en koselig kveld for de barna som har gledet seg, uavhengig av om du kaller det Halloween eller en kosekveld med utkledning? Jeg vet at størstemann i hvert fall satte pris på den lille feiringen vi hadde i kveld, og det hadde han nok gjort uansett om jeg hadde servert noe søtt eller ikke!

Håper dere får en veldig fin Halloween. Kos dere!

VÅR FØRSTE KJÆRESTETUR

Jeg har tenkt veldig mye på å bestille en kjærestetur til Fredrik og meg til vinteren. Akkurat når det blir er jeg ikke helt sikker på, muligens på nyåret en gang. Tenk. Vi har aldri reist sammen utenom her i Norge - og selv her i Norge har vi stort sett kun vært i Larvik og Gjøvik. Et par turer til Oslo før jeg ble gravid med Leo, men det er det.

Som jeg har skrevet og delt litt om tidligere, så hadde jeg nesten en slags frykt for at noen skulle passe barna da Leo var liten og da Noah var mindre. Ikke fordi jeg ikke trodde barna var trygge hos andre enn oss, for vi har mange flotte mennesker rundt oss og barna, men jeg var så redd for om noen skulle tro at de var mye borte fra Fredrik og meg som foreldre, og plassere meg i den båsen sammen med mange andre unge mødre som bare "satt av barna sine hos besteforeldrene sine" for å selv dra ut for å feste eller for å være tenåring. Misforstå meg rett, det er helt greit en gang innimellom å sette av barna for litt fri - men siden det å gjøre det hele tiden er noe som typisk forbindes med tenåringsforeldre fryktet jeg faktisk å bli satt i den båsen. Fra dagen jeg fikk barn har jeg aldri sett meg tilbake og jeg elsker det livet vi har skap og laget med barna, men det er jeg sikker på at dere allerede vet.

Som jeg har nevnt tidligere, så er jeg ikke like fanatisk lenger nå. Jeg føler jeg har klart å bevise med bloggen at jeg ikke er en slik mamma, og det er ganske betryggende for meg. Selv om det sikkert høres litt rart ut. Og på grunn av det har tanken om en slik tur føltes mer og mer realistisk å få til. Hadde du spurt meg for et år siden hadde jeg nemlig sagt at det var helt uaktuelt. Haha!

Som par er Fredrik og jeg vant til et rutinepreget liv, og det har vi naturligvis også vært siden barna kom til verden. Alt som "vanlige par" på vår alder og par uten barn gjerne har vært gjennom generelt, og ikke minst opplevd av reising og spontanitet - mye av det som kanskje anses som vanlig å gjøre eller finne på sammen med kjæresten sin av slike ting, gjenstår for oss. Og det er det jeg synes at gjør vår fremtid sammen så spennende. 

Fordi vi samtidig som vi har fått et sterkt bånd til hverandre som kjærester og fått to nydelige barn, så er det så mye vi ikke har opplevd og gjort sammen enda som jeg ser frem til - selv om jeg enn så lenge nyter livet med små barn også. Bare tanken på at vi enda har så mye å oppleve siden vi skyvstartet på delen med å få barn, som egentlig er noe de aller fleste venter lenge med. Gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er jo så og si 30 år nå!

Fredrik kunne gjerne tenke seg en tur til England vet jeg, og jeg synes også det høres ut som en god idè! Del gjerne med meg i kommentarfeltet om dere har noen tips til fine steder vi kunne dratt til på en liten kjærestetur ♥

JEG ELSKER HALLOWEEN!

Gjett hva vi har gjort i dag?! Vi har skåret opp gresskar-lykt. Det er første gangen vi gjorde det, men det var så gøy at det blir definitivt ikke siste gangen. Ungene storkoste seg også, og i dag lot jeg være å legge på filter og redigere lys på bildene vi tok underveis også - tenkte det kunne være koselig for dere å se hvordan vi har det når vi har en slik koselig kveld med barna helt uten filter♥

Jeg synes det er så rart at det er så mange som har lagt halloween for hat! Det ser jo ut som at denne tradisjonen er kommet for å bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge å delta, eller velge å la være. Verre er det faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke på at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker jo fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, så å bidra til at andre barn også får en morsom halloween-feiring ved å dele ut godteri om noen skulle dukke opp på døren vår i morgen, ja, det gjør jeg med stor glede! Her i hus gleder vi oss alle mann, ikke nødvendigvis fordi vi skal spise oss kvalme på godteri - men fordi vi skal tilbringe tid sammen, spise god mat, se på barneserier med ungene - og unne oss litt kake og gele til dessert også.

Og akkurat dèt er kanskje hva ganske mange mener er galt med Halloween-feiringen. At det er blitt en unnskyldning for å "kose seg" og spise godteri. For det første tviler jeg på at de fleste av oss står opp på julaften og roper ut "Gratulerer med dagen, Jesus!" eller tilsvarende i påsken. Vi koser oss og spiser godteri på merkedager og i høytider - og det ser jeg ingenting galt med. Da er vel første skritt å ta tak i hverdagene og helgene istedenfor om man mener at summen blir for mye godis. For er det en ting jeg føler meg ganske sikker på, så er det at det er hverdagene det er flest av. Om man passer litt på ellers at barna ikke spiser seg stappmette på godteri, kaker og diverse i tide og utide, så synes jeg er det er helt uproblematisk å spise godteri på Halloween. Men det er min mening. Og så får heller ikke mine barn lørdagsgodt, så når jeg først serverer godteri eller kake så er det garantert lenge siden sist! På dette området er jeg rett og slett ganske streng.

Dessuten trenger ikke Halloween bety masse godteri. Det blir litt hva man gjør det til!

Klem

UKENS SPØRSMÅL: LØNN, HALLOWEEN, BARN ++

Hvorfor skal det være så hemmelig hva man tjener som blogger? Er det ikke en jobb som dere kaller det? Jeg har ingen problemer med å fortelle folk hva jeg tjener? Har en følelse av at bloggere egentlig skammer seg litt over hvor godt de tjener på å ta selfies på badet og skrive om livet sitt...?? Mulig jeg tar feil!

- Jeg kan kun snakke for meg selv, og ikke andre bloggere. Blogging er fortsatt en jobb selv om man ikke nødvendigvis liker å fortelle om lønnen sin til Gud og hvermann. Det handler ikke om bloggyrket i seg selv for min del, jeg ville ikke likt å snakke om hva jeg hadde tjent uansett hva slags jobb jeg hadde hatt - fordi lønn og økonomi er noe jeg anser som privat. Jeg er heller ikke interessert i å vite hva andre tjener, så det går begge veier. Istedenfor å irritere seg grønn over at enkelte bloggere ikke liker å snakke om hva de tjener, kan man jo heller stille seg spørsmålet om hvorfor det er så forbanna viktig for en selv å vite hva andre ukjente mennesker tjener.

Kan du anbefale en måte for meg å få lillegull til å sove i egen seng? Orker heller ikke skriking.

- Jeg er ingen ekspert, men jeg kan selvfølgelig prøve å gi deg noen tips! Vi har vært veldig opptatte av å vente til Leo var klar for det, siden vi samsov med ham i 1,5 år. Vi merket at han våknet mye om natten, at han sov dårlig osv - så da merket vi at det var på tide. Du kjenner jo ditt barn best, så siden du stiller dette spørsmålet antar jeg at du tenker at det er på tide nå. Haha! Leo gråt og skrek bare vi nærmet oss sengen hans i starten, da han forsto at han kom til å måtte sove i den. Så vi prøvde å gjøre det vi kunne for at han skulle forbinde sengen med noe koselig, og ikke være redd for den. Vi gikk tidlig i seng med ham og leste bøker mens han satt/lå i sengen, sang favoritt-nattasangene hans og satt ved siden av sengen hans og holdt hånden hans helt til han sovnet om det var nødvendig.

Jeg må også innrømme at vi ofte har båret på både Leo og Noah og sunget for dem helt til de har sovnet i armene våre (Slapp av: Det høres kanskje utmattende ut, men det tar vanligvis ikke alt for lang tid med en veldig trøtt gutt i armene) og så lagt dem ned i sengene sine. Våkner de har vi kjørt samme prosedyre helt til de sovner. Noen vil kanskje mene vi gjør dem en bjørnetjeneste, men det har absolutt fungert hos oss. Etter hvert venner de seg jo til det selv om det er ukjent i starten å sove i egen seng. Noah har spesielt hatt en tendens til å våkne med en gang han er blitt lagt ned, og da har det hjulpet at det ikke er veldig kaldt i sengen han blir lagt ned i. At man for eksempel har varmet opp et teppe som ligger under barnet når man legger det ned. Det har hjulpet veldig her. Etter hvert går det enklere og enklere, den første startfasen er den jeg har opplevd som mest utfordrende (og mest slitsom!) Lykke til!

Hvorfor planlegger du å kjøpe Halloween kostyme til en 1 og 2-åring?

- Fordi jeg synes det er koselig å gjøre noe ut av tradisjoner jeg selv er oppvokst med, selv om barna ikke er så store enda. Jeg kjøper ikke noe fullt kostyme, men noe synes både Leo (Siden Noah er for liten til å skjønne så mye enda) og vi bare er gøyalt. I fjor var Leo en mini-batman med en pysj vi kjøpte på Cubus til 149,- og en maske til 20 kroner, så det er ikke det at det trenger å koste allverdens heller :-)

// Halloween 2016 hos oss!

Hvor mange barn ønsker du deg totalt?

- 4 eller 5. Tror for øvrig ikke det blir aktuelt fordi jeg har hatt KS fra første barnet mitt (med tanke på hvor stor belastning det er for livmoren å bli skåret i hver gang barnet hentes ut) + At Fredrik aldri hadde gått med på det. I hvert fall ikke 2-3 barn til. Uansett tenker jeg at jeg er heldig som har fått oppleve å få to nydelige, friske barn og at det ikke er noe jeg tar for gitt at jeg blir gravid på nytt, om vi noen gang skulle begynne å prøve å få flere barn.

Hva slags klær bruker Leo i barnehagen nå, og hvor gammel er Leo nå?

- Leo bruker ull/merinoull under litt tykkere gensere og bukser nå på høsten og vinteren. Jeg har ikke noen spesielle anbefalinger direkte på barneklesmerker som vi bruker til Leo, her går det i litt av alt. Både veldig dyrt, billig og sånn midt på treet. Kan faktisk ikke si at jeg synes det er noe ekstraordinært med ulltøyet man betaler mye for, vi opplever at det meste fungerer greit likevel. Så lenge det holder han varm! Jeg kan komme med et lite inspirasjonsinnlegg med barnehagetøy om dere ønsker det. Leo blir 3 (!!) år i mars, og det er om ca 5 måneder nå. Så han er 2 år og 7 måneder nå :-)

Processed with VSCO with hb1 preset

Har du planer for farsdagen (For Fredrik)? Hva skal du kjøpe i gave til han?

- Selvsagt har jeg begynt å planlegge litt. Dere kjenner jo meg :-) Jeg hadde tenkt til å bestille noe fra en internasjonal nettside, men jeg vet ikke om det rekker frem i tide nå. Farsdagen er den 12 november, for dere som kanskje ikke er like gira på sånt som jeg er. Haha! Jeg kan ikke røpe hva jeg skal kjøpe til Fredrik siden han leser bloggen min, men det er ikke sånn at vi er opptatt av at det må være så store gaver til slike merkedager. Jeg er mest opptatt av å gi en liten ting som kan være betydningsfullt for han.

Nå gleder jeg meg til å legge meg om ikke så alt for lenge, og til den nye uken starter i morgen. Håper dere gjør det samme!

DET MÅ TA EN SLUTT

Jeg har gjort gjort en stor feil i det siste, egentlig også de siste månedene. Jeg har blitt helt opphengt i eget utseende og det er faktisk litt skummelt å innse hvor ille jeg har vært. I syden for eksempel, visste dere at jeg hadde på meg løsvipper og lipliner hver eneste dag? Jeg klarte ikke å gå ut dørene helt ut av sminke selv i et land hvor jeg ikke kjenner noen, flere timer med fly hjemmefra. De fleste kan kanskje ta seg en tur på butikken med joggebukse og uten sminke, for meg føles det helt umulig.

Noen av dagene i syden endte jeg faktisk med å gå opp på hotellrommet rundt lunsjtider for å ta på meg hudsminke også, fordi jeg rett og slett ikke taklet å gå uten lenger. Jeg følte meg så uvel og fæl. Jeg klarte ikke å la være å tenke på hvordan jeg så ut, og hadde konstant indre uro. Det høres sikkert helt latterlig ut, men det var helt grusomt. Dessuten følte jeg meg også som en dårlig mamma som tenkte på hvordan jeg så ut for andre hele tiden, det lå på en måte alltid i bakhodet. Og det burde det ikke gjøre når man er på ferie med barna sine.

På andre måter har jeg lagt merke til at det også har gjenspeilet seg litt på bloggen også, veldig ofte lar jeg være å legge ut bilder av meg selv fordi jeg ikke synes de er bra nok. Jeg legger sjeldent ut bilder av meg selv i joggebukse, når jeg slapper av med familien eller med mindre sminke lenger - slik jeg gjorde før. Jeg føler ikke jeg ser bra nok ut når jeg gjør det, og det er litt flaut å innrømme.

Så derfor bestemte jeg meg for at i dag skulle jeg drite i det. Hvilket forbilde er jeg for barna om jeg fortsetter slik? Det er ikke realistisk heller. Det verste man kan si til noen burde ikke være "stygg", og det fineste man kan si til noen burde heller ikke være at man er pen. Jeg sitter også i sofaen i joggeklær og med gårsdagens sminke på søndagene. Jeg er også sliten og får poser under øynene. Noen morgener rekker jeg ikke dusje og må bruke tørrsjampo i stedet, og jeg har ikke perfekt sminke hver eneste dag. Jeg er menneskelig, og det er jeg nødt til å tillate meg selv å være òg.

Så i stad da Fredrik skulle ta noen bilder av meg med barna, så ville jeg ikke skifte til finere klær, ta på meg løsvipper og bruke både mer sminke og mer tid på at det skulle se så bra ut som hodet mitt har fortalt meg at det burde gjøre. Jeg ville bare at han skulle ta bilder av oss sammen, på en fin og avslappende søndag. Så da gjorde vi det. Jeg er så lei av å ha det slik jeg har hatt det i alt for lang tid nå, så selv om dette er vanskelig og sårt så jeg setter en stopper for det. Jeg synes faktisk det var veldig vanskelig bare å åpne meg om dette, men jeg orker det rett og slett ikke lenger - og da tror jeg ting blir veldig mye bedre fremover nå som jeg forandrer det. Ønsker alle sammen en kjempefin søndagskveld!

KOMMER TIL Å SAVNE DEM!

Hei dere! Måtte bare skrive en liten oppdatering til dere nå, det føles alt for uvant og rart å ikke skulle blogge på en hel dag. Barna har dratt til besteforeldrene sine, de dro allerede i ettermiddag - for i kveld har Fredrik og jeg barnefri. Selv om jeg kommer til å savne barna noe voldsomt, så har jeg gledet meg litt til å bare være litt sammen med Fredrik, og bare være oss uten å være foreldre. Det er litt rart at den friheten jeg kan kjenne på nå, er noe de fleste av de på min alder kjenner på hver dag og hver helg. Det er uvant selvfølgelig, spesielt når begge er borte og ikke bare en av dem. Men jeg tror de kommer til å kose seg kjempemasse, og er ikke det minste bekymret!

Å være borte fra barna er alltid noe jeg gruer meg litt til i forkant, men jeg erfarer jo også at det går veldig fint. Og jeg vet at jeg trenger å være litt 19 år noen ganger også, og ikke bare fulltidsmamma. Jeg gleder meg til å oppdatere dere masse i morgen og håper dere storkoser dere i kveld, og har en flott lørdagskveld ♥

BLOGGMØTE OG BLOGGPENGER

Hei alle sammen! Beklager drøyt sen oppdatering i dag. Kan jeg skylde på barna? Haha!

Planen i dag var å stå opp rolig klokken 06:00, ta en kopp te, spise litt toast med kyllingfilet til frokost - og innta den rolig, ja, kanskje til og med også sittende i sofaen mens jeg sminket meg før jeg måtte ta toget inn til Oslo. Vel, jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha flaksen på min side, så følgende gikk i dag tidlig den ENE dagen i året jeg har et tog jeg rett og slett bare er nødt til å rekke: Jeg våkner av unger, flaskene til ungene og Fredrik i skjønn forening - alle og alt sammen oppe i dobbeltsengen vår. Før Fredrik hveser ut: "Jessica? Du vet klokken er 07:05?!"

Flotte greier. Ikke har jeg stått opp, ikke har jeg pakket, ikke har jeg en gang kledd på meg - og det er 25 minutter til toget mitt går. Jeg bor jo heller ikke akkurat på togstasjonen, så å komme seg dit tar jo også sin andel tid. Flotters, altså. Jeg fikk i hvert fall fart på meg, røsket alt jeg trengte opp i vesken min, og løp ut usminket og drittrøtt i trynet ned på togstasjonen. OG jeg sølte hele kaffen min i fanget mitt da jeg skulle sminke meg på toget. Jeg fikk noen snodige blikk, ja - men jeg rakk da toget! Det skal jeg søren meg ha.

Sånn gikk det altså, og med 4 timer søvn innabords har det vært en meget lang dag. Men for en fin dag jeg har hatt! Jeg skulle inn til Oslo i anledning et bloggmøte, som skulle vise seg å bli veldig hyggelig. Jeg synes det er kjempespennende og gøy å møte nye mennesker, spesielt gøy er det å treffe de som er i samme bransje som meg!

Jeg var hjemme igjen klokken tre i ettermiddag, og siden da har det vel stort sett vært et eneste stort mas i media om hva de aller største bloggerne tjener. At dette er så interessant kan jeg virkelig ikke fatte, sitter det virkelig folk å søker opp bloggere og kjente mediefjes for å se hvor mye de tjener? Søkbare skattelister er en uting, spør du meg. Kall meg gammeldags altså, men jeg forstår virkelig ikke hva godt som kommer ut av det. Alle må tjene til livets opphold (eller hva jeg skal kalle det) bloggere også. Kan vi ikke alle heller fokusere på å gjøre en god jobb, uansett hvilken jobb man har? Og at man trives? At folk er så opphengt i penger og lønnen til bloggere er for meg et mysterium.

Det er muligens den største klisjeen noensinne, men penger er ikke alt. Hvis alt du har er en god månedslønn så vil jeg faktisk kalle deg fattig. Fattig fordi du går glipp av det som gjør deg rik på andre måter enn en full bankkonto kan.

Jeg ønsker dere en veldig god helg!

EN 19-ÅRING SAMMEN MED EN 50-ÅRING

Det er vanskelig å glemme den gangen jeg var gravid og var på besøk hos foreldrene mine i Gjøvik. Jeg måtte på sjekk på sykehuset på grunn av akutte smerter. Siden mamma hadde tatt et glass vin, kokte det ned til at pappa måtte kjøre meg, og bli med meg på sjekken. Legen på sykehuset trodde min pappa var faren til barnet mitt og det hele endte i en skikkelig klein episode som jeg ler av enda om jeg tenker for mye på det. 

Historien gjentar seg til det kjedsommelige hver gang jeg er med pappa og barna mine ute i offentligheten. I sommer var for eksempel pappa og mamma med meg og barna mine på BØ sommerland. 2-åringen skulle leke litt med bestemoren sin, så "plutselig" var det kun pappa, meg, og lille Noah som var 8 måneder gammel og satt rolig i vognen sin. Vi bestemte oss for å kjøpe litt is og kaffe for å sette oss litt ned i en kiosk utendørs, og endte opp med å stå i en halvtime i kø (uten å overdrive) og køen var rett ved alle bordene, som for øvrig var opptatte av mengder med folk. Ja, dere ser sikkert hvor dette går hen.

Jeg skjønner jo hvordan det kan ha sett ut. Meg selv, som ikke kan skryte på meg å se så innmari voksen ut selv om jeg er blitt 19 år, med mine 160 centimeter, er veldig liten av natur, og babyen i vognen som åpenbart også var min. Og pappa da. Snille pappa, som er i 50-årene, og han ser absolutt ikke gammel ut i den forstand, men man ser at han har levd et liv og sånn skal det jo være når man har levd i fem tiår.

Hvis blikk kunne drepe, så tror jeg pappa hadde blitt massemordet den sommerdagen. Jeg måtte faktisk ved flere anledninger holde meg for å ikke bryte ut i latter. Det er lett å tenke at "men du vet jo ikke med sikkerhet hva folk rundt deg tenkte" men tro meg... Hadde du vært der hadde du nok ikke vært i tvil du heller. Folk ristet på hodet, hvisket, og noen pekte for seg selv også. Jeg tror ikke pappa umiddelbart var den mest populære mannen innen rekkevidde, for å si det sånn. Jeg husker spesielt ei dame som satt ganske nærme som kikket på pappa fra vi stilte oss i køen, til vi gikk. Hun hadde et "Hva faen er det du holder på med?"-blikk siktende inn mot pappa og hun bommet ikke.

Greit, så har det ikke alltid vært like morsomt å bli stående i slike situasjoner. Men vet dere hva? Jeg likte faktisk det faktum at folk reagerte. For om jeg hadde hatt en tenåringsdatter, og hun hadde blitt sammen med en 50-åring - så tror jeg nok at jeg med stor sikkerhet hadde reagert.

Spørsmålet da blir hvorfor. Hvorfor hadde jeg reagert. Jeg tror jeg hadde vært redd for om hun som ung, sårbar og muligens usikker jente hadde blitt utnyttet. Jeg tror det for mange handler om frykt og redsel for de man er glad i. Men samtidig kunne jeg aldri visst om det virkelig hadde vært ekte, og om de to virkelig elsket hverandre og at de hadde giftet seg i fremtiden. Ei heller om hun like greit kunne blitt utnyttet av en mann på samme alder. Så er det riktig at man setter en stopper for et kjæresteforhold som for alt man vet kan være ekte, på grunn av egne fordommer?

Man kan jo ikke alltid velge hvem man forelsker seg i, og hvem man er handler om mer enn alderen som står på passet ditt.

Samtidig tror jeg også at noen av reaksjonene også kommer av frykt for pedofili. Hvis en mann forelsker seg i en 18 eller 19-åring, er han også da i stand til å forelske seg i litt yngre jenter? Som da per definisjon er å regne som barn.

Hva tenker dere? Hva er greit og hva er ikke greit? Hvor går grensa når det kommer til aldersforskjell i et forhold?

I STELLEVESKEN..

Først av alt vil jeg bare si tusen takk for alle god bedring-ønsker! Jeg er ørlite bedre i dag, så vi får bare krysse fingrene og se hvordan de neste dagene går. Jeg skulle selvsagt aller helst vært frisk allerede, men nytter ikke å irritere seg over det man ikke får gjort noe med. Så alt i alt har jeg hatt en ganske fin torsdag hittil, noe jeg er glad for. Jeg fikk til og med servert frokost på sengen i dag av Fredrik, sammen med deilig kakao. Jeg fikk med andre ord en veldig fin start på dagen, og det synes jeg virkelig har mye å si for hvordan dagen blir. Med litt morgenkos med Noah i tillegg ble den bare enda bedre!

I dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hva jeg vanligvis har i stellevesken min! Dette er alltid et tema for oss mødre føler jeg, hva som er lurt å ha og hva man kan droppe. Her har dere i hvert fall en liten oversikt over hva jeg har i stellevesken når jeg drar på tur med Noah, uansett om vi er på togtur til nabobyen eller bare en liten trilletur i skogen.

Ørepropper til å høre musikk på telefonen om Noah sovner ♥ Penger/kort ♥ Et par smoothies ♥ Paracet til de små (Alltid lurt å ha liggende!) ♥ Bleier ♥

Våtservietter til skift og smoothie-søl ♥ Antibac til meg selv ♥ Børste ♥ Salver ♥

Vannflaske til Noah ♥ Vannflaske til meg ♥ Smekke ♥ Bukse (skift) ♥

Genser (skift) ♥

Et ekstra pledd ♥ Tyggeleke ♥ Rangle ♥

I tillegg til dette pleier jeg å ha med min egen hårbørste, samt kanskje en leppestift til meg selv. Grøt/middagsglass eller hjemmelaget mat til de små er alltids lurt å ha med om man skal på litt lengre turer også, spesielt fordi det ofte er dårlig tilbud av mat til de små om man for eksempel ender med å spise ute eller dra på kafè når man er på tur. Det er standar barnemeny med pølse og pommes frites, og selv om det selvfølgelig går greit av og til - så er det stort sett både sunnere og mer økonomisk å kjøpe middagsglass eller å lage hjemmelaget barne/babymat som man tar med selv i lufttett beholder. Er så lei av det dårlige tilbudet av barnemenyer når jeg selv er ute på kafè eller ute og spiser!

Ha en fin torsdag, så snakkes vi litt senere i dag!

EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET

Hei alle sammen! I dag har det vært en lang dag alene med barna må jeg innrømme. Det er så typisk nå som blogginspirasjonen er på topp og jeg hadde flere ideer klare til både i går og i dag, men jeg er blitt veldig syk og Noah er sånn halvveis dårlig han òg - dette nevnte jeg smått i gårsdagens innlegg. Jeg merket at det virkelig holdte på å bli ille i går kveld da jeg badet guttene. Jeg vil egentlig bare le (eller muligens gråte) av hvordan livet klarer å plassere dette på verst tenkelige tidspunkt. Til helgen skal Fredrik og jeg nemlig ut sammen for første gang på evigheter, vi har skaffet barnevakt og hele pakka - og før den tid har jeg et møte på fredag, samt haugevis av planer. Men men, sånn er det når man har barnehagebarn i hus, og man er så heldig at man klarer å vinne prisen for årets dårligste immunforsvar noensinne. For det skal Gudene vite at jeg virkelig gjør :-)

Jeg ble for øvrig SÅ glad over å se hvor mange som likte gårsdagens video av Noah som tar sine første skritt. Hvis du ikke har sett den enda så er det mitt forrige blogginnlegg. Så utrolig koselig og ikke minst motiverende for meg å se! Den gode nyheten kommer til slutt: Det kommer masse mer fremover. Videoer av både meg og barna, slik at vi kan slippe dere litt nærmere inn. Jeg håper dere vil følge med og få det med dere. Men akkurat nå skal jeg kjøpe meg is, legge meg på sofaen, og bare håpe at dette satans verket av en halsbetennelse går over fortere enn svint. God bedring til meg!

Takk for at dere leser ♥

God klem

VIDEO: NOAH TAR SINE FØRSTE SKRITT

I dag har vår lille skatt tatt sine først skritt. Dette fikk jeg på video, og jeg tenkte jeg måtte dele gleden med dere. Uten filter, uten sensur, uten noen ting. Bare Noah og meg på film. Nå skal det sies at vi begge to er syke, så det er nok grunnen til at han ikke er like sprudlende som vanlig. Vi har ikke stresset med at han skal ta sine første skritt, for det er selvsagt noe som skjer i hans tempo. Likevel er dette et øyeblikk vi har ventet på, og som vi har gledet oss stort over!

Hvis dere vil se flere videoer her på bloggen fremover vil jeg gjerne at dere klikker på "Liker"-knappen nederst i dette blogginnlegget slik at jeg ser om det er noe mange av dere kunne tenke dere. Ha en nydelig kveld videre!

KOMMER ALDRI TIL Å GJØRE DET!

Nå for tiden er Noah inne i en fase hvor han hater å sitte alene. Om jeg setter han ned på gulvet på leketeppet sitt, så kan han begynne å hyle på få sekunder. Jeg klarer selvfølgelig ikke å la han gråte, så jeg tar han opp og han får sitte med meg. For det er det han vil, absolutt hele tiden - sitte med meg. Da skal han få lov til det. Jeg vet jo uansett at det ikke varer evig, og husker dessuten samme fase med Leo.

Helt siden den dagen jeg ble mamma for første gang, er det spesielt en ting jeg har vært opptatt av: at barna aldri skal måtte ligge og gråte seg selv i søvn. En ting er når et større barn trasser og simpelthen ikke vil sove, men små, forsvarsløse barn skal aldri måtte ligge alene og gråte. Mine skal i hvert fall aldri måtte gjøre det, og sånn er det med den saken.

Jeg har fått høre at jeg skjemmer bort barna mine fordi jeg for eksempel aldri ville latt dem ligge og gråte på den måten. Det får så være, jeg har fått veldig trygge, omtenksomme barn - så hvor ille kan det egentlig være? Jeg tror også at man ikke får skjemt bort små barn med kjærlighet og trøst, eller i det hele tatt tilstedeværelse.

Dessuten klarer jeg faktisk ikke å si nei til han når jeg setter Noah på gulvet og jeg går bort til sofaen for å sette meg ned selv, før han begynner å gråte litt og kommer krypende bort til meg og sier "Amma". Han sier jo med sitt språk at han trenger nærhet og at han ikke vil sitte alene. Jeg tar det som et tegn på at han allerede er trygg på meg at han søker meg for å få trøst, og da vil jeg jo i hvert fall ikke skuffe han. Han trenger meg jo ♥

DENNE UKENS..

Hei dere! Denne spalten er det mange som har savnet, så når kjører jeg i gang igjen med å ha den hver søndag for å oppsummere uken. Jeg sluttet faktisk med den like etter vi fikk Noah i fjor, så nå er det vel kanskje på tide å den opp igjen etter såpass lang tid.

Høydepunkt..

Det tror jeg må være at Noah sa pappa for første gang denne uken! Det var jo så koselig. Han tok såvidt et steg i går også, og venter fortsatt spent på at han skal begynne å gå og ta ordentlige steg. Han smelter meg fullstendig, hele personligheten hans som vi ser mer av for hver dag som går nå, hele væremåten hans. Han er helt unik, han også. ♥

Beste innkjøp..

Uten tvil et av Noah sine nye plagg som jeg kjøpte i Tønsberg. Denne dressen i bambus er blitt en stor favoritt!

Tanke..

Som dere kanskje allerede vet så er jeg veldig tankefull. Denne uken har jeg tenkt mest på hvordan det må være å vokse opp i den geneasjonen som Noah og Leo skal vokse opp i, med tanke på alt som kommer frem av generasjonen som vokser opp nå. Gutter som ser på hardbarka porno fra veldig tidlig alder, og som har gjort det før de i det hele tatt har holdt ei ekte jente i hånda. Hvilke holdninger til jenter som skapes av det. Et samfunn som bare blir mer og mer utseendefiksert. Flere voldtekter. Unge jenter fra drammen videregående som står frem anonymt i lokalavisa og forteller om at det er helt innafor å dele sexvideoer av seg selv på sosiale medier blant venner. Jeg blir rett og slett litt skremt. Hvilken verden er dette å vokse opp i? Vi foreldre må være flinke til å huske på hvilken rolle vi spiller her, og hva vi kan gjøre. Det er lett å skylde på samfunnet - kanskje ikke like lett å huske på at vi alle sammen er samfunnet.

Cravings..

Lam! Åh, jeg elsker mat så hinsides høyt. Haha, det er helt latterlig hvor mye mat jeg spiser. Jeg spiser gjerne en langpannepizza alene, så vet dere det. Ingen slankekurer her i hus, nei! Så mye som jeg løper etter barna mine tror jeg aldri det vil bli noe behov for noen slankekur heller, skal jeg være ærlig. Neida, men det er virkelig så mye god mat man kan lage om høsten. Jeg lagde en nydelig rett med lam for noen uker siden, og vi spiste noe lignende denne uken!

Nedtur...

At de private bildene av meg ble spredd er absolutt ukens nedtur. Anmeldelsen hos politiet er levert og nå gjenstår det bare å legge det bak meg. På fredag fikk jeg omsider også truet moderatoren (på sex-siden på nett bildene ble spredt på) til å få dem fjernet. Måtte true med advokat og hele pakka for at de skulle høre, det var helt håpløst og jeg har aldri blitt så sint før tror jeg. Bildene hadde for øvrig 5,000 visninger når de ble fjernet så pokker heller. Ingenting jeg får gjort med det nå. Heldigvis er jeg positiv av meg, det er en egenskap jeg verdsetter høyt hos meg selv! Forhåpentligvis vil dette aldri skje igjen.

På denne dagen i fjor...

Var det lørdag, og vi hadde en relativt nyfødt baby som var 12 dager gammel. Jeg kjente på et lite sjokk som jeg skrev om her på bloggen fordi jeg hadde glemt litt hvor mye en så liten baby krevde! Det ble mange sene netter på denne tiden husker jeg, og selv om det ikke var evigheter siden Leo hadde vært baby på dette tidspunktet heller - så husker jeg så godt følelsen av at jeg nesten også hadde glemt følelsen av at noen er SÅ avhengig av deg. Bildet under er tatt for nøyaktig ett år siden i dag!

Ønsker dere en fin avslutning på en fin uke! Kos dere resten av kvelden ♥

OM KJÆRESTEN MIN ER UTRO MED DEG, HAR DU OGSÅ SKYLD!

Da noen spurte meg på Snapchat tidligere i dag om jeg kunne skrive et innlegg om hva jeg synes om saken som har blitt skrevet om på mang en blogg i helgen - nemlig om man som singel kvinne eller mann har noe ansvar med tanke på å involvere seg i en person som har kjæreste, så sa jeg tvert at jeg gjerne kunne skrive om det. Hva synes dere, er dette greit? Er det kun parten som er i et kjæresteforhold som har noe ansvar? Jeg synes alltid det er morsomt når leserne mine kommer med ønsker om blogginnlegg, spesielt når det er om mine meninger omkring ulike temaer som tas opp i media, på andre blogger, eller lignende - Så here goes:

Jeg har vært i denne situasjonen, og jeg kan love dere at jeg ble like kvalm av begge parter. Både min egen kjæreste som hadde sviktet meg, men også den andre jenta som ikke var det spor bedre. Jeg var på ingen måte den kjæresten som la all skyld over på den andre jenta og tilga partneren min på flekken, her mener jeg at man faktisk er like skyldige begge to. Både den som er i et forhold med forpliktelser, men også den single parten.

For det er faktisk ikke sånn at bare man teknisk sett ikke er utro mot noen fordi man selv er singel, så kan man ture frem akkurat som man vil uten å tenke konsekvenser. Uten å tenke på andres følelser, uten å tenke: Hvordan ville jeg følt om noen gjorde dette mot meg, om jeg var kjæresten hans/hennes? 

En annen ting hadde vært dersom den single parten faktisk ikke visste at den andre parten hadde en kjæreste, da stiller saken seg annerledes.

Du single, mann, kvinne - hva enn du er, som unnskylder at du ligger med, kysser, eller i det hele tatt innleder et forhold med noen du vet at har kjæreste med at "du er jo singel så du kan gjøre hva du vil". Jeg har et par ting jeg har lyst til å si til deg. Du har kanskje ikke ansvar for at drittsekken som du ligger med, kysser eller innleder et forhold med faktisk har en partner, men du er så absolutt fremdeles ansvarlig for dine egne handlinger. Du har et moralsk ansvar, og du slipper ikke unna det bare fordi du ikke har en partner med forpliktelser. Ingen slipper unna det ansvaret man har for å skille rett fra galt.

En ting er derfor imidlertid helt sikkert i mine øyne, og det er at vedkommende som var utro mot meg den gangen overhodet ikke var alene om skylden!

EN VELDIG STOLT PAPPA

I dag da jeg fikk dratt den trøtte kroppen min ut av sengen klokken elleve (!) var jeg litt forvirret fordi Fredrik ikke hadde vekket meg. Han lovde meg å gjøre det, men han synes jeg "sov så fredelig" i sengen, så derfor ville han vente til jeg våknet av meg selv. Haha, jeg ville ikke bli irritert på han heller fordi han mente det jo bare godt!

Synet som møtte meg ute i stuen var to storfornøyde barn en og veldig stolt (og litt rørt) pappa som kunne fortelle meg at Noah sa pappa i dag for første gang! To sekunder etter at Fredrik fortalte meg det, så sto han der og kikket på oss mens han sa det så jeg fikk det med meg også. Så sto han bare der ved sofaen og smilte bredere enn noen gang. Nå skal jammen meg han begynne å snakke også, og herregud så gøy det er!

Jeg husker enda de gangene da Leo sa pappa og mamma for første gang, og hvor overrasket og glade vi ble da også. Det er på ingen måte annerledes denne gangen hvor det er Noah som skal lære seg alt fra å gå til å snakke, og det er ikke noe rart at Fredrik er litt ekstra stolt i dag synes jeg ♥

Klem

ENDELIG ER DAGEN HER!

Fredag! Igjen, tro det eller ei. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes de siste ukene har gått så sabla fort. Tenk at det ikke er lenge igjen til jul, da! Jeg lyste opp av glede da jeg så julevarene hadde kommet til dagligvarebutikkene i går. Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange synes det er så dumt og kjipt at de er her allerede - jeg hadde forstått det om vi hadde vært i september, men nå er vi jo kun ti dager unna november. Desember er nok en av mine favorittmåneder, og jul min favoritthøytid - så jeg tenker egentlig heller litt for tidlig enn litt for sent :-)

Nok om det. For det er fortsatt oktober, jeg har fortsatt ikke kjøpt halloween-kostymer til barna en gang, og det er endelig fredag! Jeg har snakket mye om fredagene våre, i dag tenkte jeg å vise dere noen bilder av hvordan våre tidlige fredagskvelder ser ut. Etter at Noah er lagt har Leo gjerne spist kveldsmat sammen med Noah, og det er tid for at Fredrik og jeg skal lage taco! Det blir Leo velvillig med på nesten hver fredag (sett bort i fra de fredagene han sovner tidlig) og det er like gøyalt hver gang. Spesielt med en toåring som sier så mye rart og morsomt - og som tydelig koser seg så med å få lov til å være med å lage mat! De små gledene altså.

Jeg håper fredagene kan være slik som dette for alltid!

Nå er det helt stille i hele leiligheten etter at Leo også sovnet. Jeg kan kun høre Fredrik som står ute på kjøkkenet og gjør klart det aller siste før vi kan spise. Vi har i grunn hatt mye tid borte fra hverandre i det siste etter at han har begynt å jobbe mer overtid på hverdagene. Da er han ikke hjemme før halv syv på kvelden, og det er snart legging av barn, før jeg gjerne må gå en tur på butikken for å kjøpe noe jeg har glemt, jeg må ikke minst jobbe - og så er det liksom natta etter noen travle timer. Det hjelper ikke at han nesten sovner på sofaen på kvelden også. Haha! Helgene er derfor gull verdt!

God helg alle sammen! Nyt fredagskvelden videre ♥

EN KRISE KOMMER SJELDENT ALENE

Da jeg nesten akkurat hadde startet bloggen hadde jeg også laget meg bruker på et mammaforum, for å prøve å forberede meg bedre til tiden som ventet med mitt aller første barn. Dette var selvsagt anonymt. Jeg skrev ingenting der inne som jeg kan huske, men jeg leste mye. Gode råd til den første tiden med baby, hva andre mødre hadde fått bruk for og ikke av babyutstyr, og mer til. En dag husker jeg at det plutselig var laget en tråd om meg der, og at jeg hadde skrevet et blogginnlegg om en ønskeliste med ting vi ønsket oss til Leo. Ingenting spesielt på den, typiske babyting og babygaver. Likevel var det ikke akkurat noe som ble godt tatt i mot, så jeg ble raskt et diskusjonstema, og det samme ble bloggen.

Jeg husker spesielt godt en kommentar som kom inn. Endelig en fornuftig voksen dame som ba folk ta seg sammen, og samtidig slang med at jeg kom til å bli hardhudet etter hvert. Skikkelig hardhudet.

Hun hadde rett! Kriser kommer sjeldent alene, og som at bildene som har lekket ikke var nok så står jeg jammen meg ovenfor en ny krise nå. Er det mulig? Vel, ja. Kommer jeg til å takle det? Absolutt!

Jeg er ikke like skjør som jeg var tidligere, og jeg kommer ikke til å kaste bort livet mitt med å være bitter. Misforstå meg ikke, jeg gir meg lov til å være både sur, sinna og lei meg noen dager. Det er naturlig å kjenne på de følelsene på samme måte som glede og lykke, og man er ikke svak av den grunn. Men jeg burer meg ikke inne og dyrker de negative følelsene, selv om det også kan friste noen ganger. Jeg ser på det jeg har, og tenker på alt jeg har som andre mennesker i andre deler av verden bare får møte på samme måte i drømmene sine. Og selv om noen mener at det kanskje er jævlig politisk korrekt å si, så hjelper det faktisk.

Jeg lever et godt liv, jeg er sikker på meg selv, og jeg har to barn som jeg trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Så lenge jeg har dem, vil det alltid gå bra.

Jeg har smilt i dag, og det skal jeg gjøre i morgen også.

Håper dere gleder dere like mye til helg som jeg gjør! Stor klem

LIVET GÅR VIDERE

God kveld, dere. Tenkte det var på tide med et "normalt" blogginnlegg igjen nå. Livet går videre selv om det føles ut som verden raser sammen noen ganger, og jeg kommer sikkert til å oppdatere dere videre om hva som skjer med saken om bildene hvis dere vil. Men akkurat nå vil jeg bare ikke tenke så mye på det. Jeg har uansett skrevet det som er å si om det hittil, så dere vet det som er verdt å vite. Fredrik har fri i morgen så vi skal slappe av og se film i kveld. Fredrik har tatt veldig godt på vare på meg de siste to dagene, og for det er jeg evig takknemlig. Barna har jeg også hatt ekstra mye tid med, og de to luringene mine gjør meg som alltid veldig lykkelig.

For noen dager siden var jeg i Tønsberg og fikk kjøpt en del nytt tøy til mistemann. Noah hadde nemlig fått et gavekort fra foreldrene mine på en fin barnebutikk (som ligger i Tønsberg) til bursdagen sin! Jeg synes alltid det er så hyggelig å dra på småturer til Sandefjord og Tønsberg en gang innimellom - og da spesielt når en av eller begge barna kan være med. Leo var for øvrig i barnehagen siden det var tidlig på dagen, men Noah var selvsagt med♥

Dress med mønster i Bambus ♥ Blå strømpebukse i ull ♥ Hvit ullbody med dyremønster ♥ Blå body i ull ♥ Bukse i tykt bomullstoff ♥

Det er veldig deilig å ha kjøpt inn litt ull nå merker jeg, selv om vi fortsatt har hatt sol her i Larvik i dag - så begynner det å bli kaldt. Skikkelig kaldt! Og da er det så fint med ull. Vi har for øvrig nesten litt for mye av det nå, siden vi er så heldige som har så mange rundt oss som har strikket til barna. Leo fikk jo spesielt mye hjemmestrikket i ull, og de plaggene har vi jo selvsagt tatt vare på - så de er det Noah sin tur til å bruke nå. Ulldresser, ullvotter, luer i ull.. Vi er heldige altså! Veldig koselig med klær storesøsken har brukt, det ligger så mange minner i dem og da er det så fint å skape enda flere med lillesøsken som arver.

I dag hadde jeg fått pakke i posten fra Ebay, jeg hadde bestilt et oppsett til en sengehimmel for en evighet siden og fikk den endelig i dag. Jeg lagde like gjerne selve sengehimmelen på egenhånd av noen gamle barnegardiner vi hadde liggende her hjemme, og med en lyslenke og uroen til Noah synes jeg sengen hans ble veldig fin til slutt! Han er kanskje litt stor for uro nå, men samme det. Han fant det i hvert fall ganske underholdende før han la seg i stad - så da gjør det ikke så mye for min del. Det viktigste er at han er fornøyd!

Hva synes dere da? Håper alle sammen har hatt en fin onsdag! Nå skal jeg bare ligge i armkroken til Fredrik, det har jeg gledet meg til i hele dag.

Klem

Å TRÅKKE PÅ NOEN SOM LIGGER NEDE

Jeg er ganske overrasket over mange av reaksjonene over mitt siste blogginnlegg. Er det virkelig min feil at noen har hacket meg? Er det virkelig min feil at noen har begått en forbrytelse mot meg? For ja, det er faktisk ulovlig. Jeg forstår ikke hvordan noen får vridd dette om til å bli min feil. Min feil fordi jeg hadde slike bilder av meg selv på telefonen min? Skal jeg ikke kunne ha privat informasjon, uansett hvilken form den kommer i, tekst, bilder hva som helst - uten å kunne føle meg trygg på at det forblir på telefonen min?

Tydeligvis ikke. Ikke i 2017. Greit det, da har jeg lært det på den harde måten men jeg må åpenhjertig innrømme at jeg aldri ville trodd at det skulle skje meg. Ikke i min villeste fantasi en gang. Uansett er det da for pokker ikke min feil at noen har gjort dette mot meg. Uten sammenligning (!) for øvrig, så får jeg litt de samme assosiasjonene til hvordan enkelte ser ut til å rettferdiggjøre voldtekt. Holdninger som går ut på at "Ja, men siden du kledde deg utfordrende, så ber du jo litt om det" -  på samme måte som enkelte ser ut til å mene at jeg kunne gjort mer for å beskytte innholdet mitt på mobilen min. Det handler ikke om hva jeg kunne gjort annerledes, jeg er ikke den som har gjort noe galt. Jeg hadde uansett en "beskyttet" konto med eget brukernavn og passord!

En annen ting som jeg stiller meg undrende til, er enkelte som tydeligvis ikke ser forskjellen på bikinibilder jeg har lagt ut på bloggen for nærmere to år siden, og bilder som har blitt frastjålet min private konto tilkoblet telefonen min. En ting er at jeg aldri ville lagt ut den typen bikinibilder nå, ei heller at bildene som er blitt spredd er bikinibilder eller av samme kaliber (selv om det ikke var nakenbilder) - men uavhengig av hvilke bilder det hadde vært snakk om, så er ikke det poenget. Noen har invadert privatlivet mitt, og noen har spredd bilder mot min vilje - det kommer aldri til å bli det samme som å legge ut bilder selv frivillig.

Jeg har vært så deppa det siste døgnet, jeg har helt vondt i magen. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle påvirke meg såpass mye, men sannheten er at det gjør det faktisk. Den konstante følelsen av redsel for all informasjon dette eller disse menneskene potensielt kan sitte på. Alle notatene mine, kontakter, bilder. Det er heller ikke snakk om "bare" meg og informasjon om meg, men barna også. Og det at de også kan ha informasjon om barna synes jeg er mye verre enn om de "kun" har bilder av meg. Å sitte i denne situasjonen unner jeg ikke min verste fiende en gang.

Jeg har jobbet på spreng med å få bildene ned fra den ene nettsiden jeg har sett de har blitt spredt til, men dette har enda ikke latt seg gjøre. Moderatorene er ikke så flinke til å gjøre jobben sin, for å si det på den måten. Men det kommer til å få konsekvenser, det er hvert fall helt sikkert. Politiet er også varslet.

Jeg følte bare jeg måtte si noe nå, ettersom reaksjonene ikke akkurat lot vente på seg.  Jeg hater å føle at jeg blir satt i en offer-posisjon og det er ikke derfor jeg skriver dette blogginnlegget. Men det kommer nok ikke som en stor overraskelse at jeg ikke har det så veldig greit akkurat nå. Det er greit å stille spørsmål, og jeg tåler kritikk - selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor noen skal kritisere meg for å ha blitt hacket. Jeg hadde gjort alt for at dette ikke skulle skjedd, og da føles det ekstra vondt å se noen antyder at jeg har noen som helst skyld i det selv.

Ønsker leserne mine en veldig fin kveld, og vil takke for fine meldinger og støtte. ♥

DET ER BLITT SPREDT PRIVATE BILDER AV MEG

Fy søren, dette blogginnlegget har jeg gruet meg til å skrive i hele dag. Jeg sitter med en stor klump i magen og har hatt tidenes verste dag. I dag fant jeg ut at min Icloud-konto (som er koblet opp mot macen og selvfølgelig Iphonen min) er blitt hacket. Jeg skulle laste ned en app, eller så hadde jeg allerede blitt utlogget av icloud kontoen min, jeg husker ikke eksakt, hele greia er litt tåkete for meg enda.. Jeg måtte i hvert fall oppgi passordet mitt. Og er det en ting jeg har kontroll på, så er det passordene mine.

Passordet mitt fungerte ikke og det var nok da jeg forsto at her er det noe som ikke stemmer. Jeg kommer plutselig på kommentaren jeg fikk i går kveld som jeg ikke tok særlig seriøst eller i det hele tatt tenkte så mye over, hvor det sto at det var lagt ut private bilder av meg på et nettsted. Men siden jeg ikke hadde noen andre tegn til dette tok jeg det som sagt ikke veldig seriøst. Det er jo tross alt mange der ute som har lest bloggen min lenge som kun er ute etter å lage bråk. Jeg fikk litt panikk og var i første omgang redd for å ha mistet alt som lå på Icloud-kontoen min, og jeg klikket derfor på "glemt passord" i forsøk på å få gjenopprette passordet som en eller annen kronidiot har endret.

Jeg begynte å svare på kontrollspørsmål, før jeg omsider kom meg inn og fikk endret passordet mitt. Utrolig nok lot jeg ikke merke til at noe var blitt slettet, jeg har heller ikke funnet noen tegn til det. Enda, i hvert fall..

Nå ble dette relativt kort oppsummert, hele prossessen tok naturligvis en del tid - og underveis fikk jeg meldinger tikkende inn fra flere ulike mennesker som ville fortelle meg at de hadde funnet intime bilder av meg på det samme nettstedet jeg fikk høre om i kommentarfeltet mitt. Da begynte jeg å bli helt hysterisk.

Noen har invadert privatlivet mitt. Noen har tatt kontrollen fra meg og hacket kontoen min. Noen har tatt mine private bilder som ikke var ment for noen å se, og lagt dem ut på sex-sider på nett. Jeg er så rasende forbanna at jeg nesten ikke kan beskrive det med ord! I starten gråt jeg, jeg satt i sofaen, ringte bestevenninna mi og gråt. Jeg fortsatte å gråte og fikk trøst av Fredrik. Nå er jeg ikke lei meg lenger, og jeg er ikke sint heller. Jeg er rasende.

Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen har klart å komme seg inn, og jeg sliter med å forstå at dette faktisk har skjedd meg. Bildene lå i utgangspunktet kun på mobilen min, lagret i Icloud.

Jeg ville egentlig ikke skrive om dette, jeg har følt på en så stor skam i hele dag. Noen vil sikkert lure på hvorfor jeg i det hele tatt skriver noe om det nå. Det handler mest om at jeg ikke har lyst til å gå rundt og være paranoid, lure på om noen kan ha lagret bildene, hvem som har sett dem og så videre. Å ikke si ett ord om dette ville nok gjort at det ble mer snakk enn nødvendig, og det orker jeg ikke. Da tar jeg heller kontrollen tilbake og er helt åpen om det som har skjedd.

Jeg vet at vi er mange jenter som har opplevd lignende. Ikke nødvendigvis akkurat helt lik min opplevelse, men å bli hacket generelt, å bli spredt lettkledde/nakenbilder av seg mot sin vilje, og den velkjente hevnpornoen. "Heldigvis" for meg var ingen av bildene av meg helt naken, men det forandrer ikke hvor jævlig dette er for min del. Privatlivet mitt er likevel blitt invadert, og intime bilder av meg er blitt delt og jeg har ingen kontroll over hvem som kan ha sett dem og hvem som kan ha lagret dem. Jeg føler meg så skamfull, men jeg burde ikke gjøre det. For jeg har ikke gjort noe galt, og dette er ikke min feil.

PS: Saken blir selvfølgelig anmeldt og om ikke politiet får tatt kronidioten, så er jeg faktisk nødt til å stole på at karma vil.

BOLLE I OVNEN

Nå var det virkelig på tide! I kveld har jeg hatt bolle i ovnen min. Det er jo så mange av dere lesere som spør om jeg har bolle i ovnen igjen, og nå kan jeg endelig si ja :-) Haha, neida! I kveld har jeg bakt boller med Leo, han synes det var kjempemorsomt og hjalp velvillig til.

Jeg får spørsmål hver dag nå om jeg er gravid igjen, så da måtte jeg bare gjøre litt morsomt ut av det. Bare jeg nevner at jeg har vondt et sted, at jeg savner å ha en liten baby eller bare nevner ordet "Gravid" i en helt annen setting, så er jeg plutselig gravid igjen og baby nummer tre er på vei. Jeg skriver om graviditet og baby her på bloggen, men det har mest med at det er den fasen av livet jeg er og har vært i nå. Den eneste bollen i ovnen her er baksten vår, for å si det sånn!

(Beklager mitt svært bustete hår, sånn blir det etter å ha lekt med barna en stund. Haha!)

Leo var så flink da vi bakte, og etter å ha bakt med han for første gang i dag, tenker jeg at vi burde begynne å bake oftere. Slike ting er så gøy å gjøre med barna! Jeg ser frem til at Noah også kan være med, akkurat nå er han mest opptatt av å putte alt han kommer over i munnen sin, så vi må nok vente en liten stund før han også kan være med på baking. Tidligere i kveld bakte vi for øvrig etter at Noah var lagt uansett, og jeg merker at det er veldig koselig å ha litt alenetid med den herlige 2-åringen vår altså!

Bollene ble veldig gode og Leo måtte i seng før de var helt ferdige, så vi har pakket de inn så får han smake i morgen. Åh, som jeg gleder meg til å se ansiktsutrykkene hans når vi finner de frem i morgen. Han kommer til å bli så glad, han har virkelig lært meg å glede meg over de små tingene her i livet♥ Nå skal jeg om ikke så lenge gå og legge meg faktisk, så vi snakkes igjen i morgen. Det er ikke så alt for mange timene igjen til det er to gutter som våkner og som er veldig klare for en ny, fin dag og da må jeg som mamma også være klar.

Nyt resten av kvelden!

UKENS SPØRSMÅL: INTIMGRENSER, UTROSKAP ++

Har du strekkmerker på magen etter graviditetene? Synes du strekkmerker er stygt?

- Nei, jeg har ikke fått noen strekkmerker på magen. Selv har jeg stusset over det siden jeg gikk veldig raskt opp i vekt og fikk stor mage i begge svangerskapene. Fikk litt strekkmer bak på leggene (haha) samt littegrann øverst på venstre lår, og noen på sidene av rumpa. Plager meg ikke i det hele tatt, de har uansett bleknet helt. Jeg synes det er rart jeg ikke har fått flere ettersom graviditene også var såpass tette. Strekkmerker er ikke stygt, det er helt normalt og den desidert største delen av verdens befolkning har det i mindre eller større grad.

Bruker du mye sminke?

- Jeg vil si jeg bruker en del, men ikke voldsomt mye. Jeg bruker stort sett bare tre produkter: Foundation, pudder, og lipliner. Jeg bruker ingenting på øyenbrynene mine fordi jeg synes de er finest naturlig, de er veldig mørke naturlig også. Føler nesten et press på at jeg måå ordne brynene mine "on fleek" med dip brow og hele pakka, men det bryr jeg meg ikke om. Liker de slik de er naturlig! Ellers setter jeg på meg løsvipper da, men det regnes kanskje ikke som sminke? Bruker for øvrig ikke løsvipper hver dag, og det samme med selvbruning.

Heei! Lurer litt på hva du synes om innlegget til rosablogger Stina om intimgrenser mellom henne og kjæresten?

- Så gøy at du spurte om dette! For dere som ikke har fått det med dere, så skrev denne bloggeren et blogginnlegg om hvilke intimgrenser som fantes i hennes kjæresteforhold. Deriblant at de har hvert sitt bad, at de ikke sitter på do foran hverandre, og at de ikke vasker hverandres klær. Dette har hun fått masse kritikk for (ikke så veldig overraskende, bloggere flest får kritikk for det meste, og spesielt om det er snakk om valg som ikke er helt A4) Jeg synes det er kjempefint at de har funnet en løsning som fungerer for dem. Er det ikke egentlig det kjæresteforhold handler om da? Å finne ut hva som fungerer for seg og sin partner - og det har åpenbart dette paret gjort. Jeg vasker selv klærne til hele familien her, men jeg raper ikke en gang foran Fredrik, og går i hvert fall ikke på toalettet foran han. Men igjen så handler dette om hva man selv er komfortabel med. Synes det er kult av henne å være åpen om noe hun helt sikkert visste hun kom til å få kritikk for, dette er jo deres valg og skader ingen. Men det er min mening da :-)

Du skryter av at du ikke har fikset på utseendet ditt, men er jo ganske lett å se at du har gjort endringer med utseendet ditt når man ser hvordan du feks så ut i 2015?

Jeg har ikke fikset på utseendet mitt. Har nok bare blitt flinkere til å sminke meg, fått lengre hår, etc. Og bare vokst litt opp, rett og slett. Jeg var 16 år i 2015, nå er jeg 19 år og det er klart man forandrer seg naturlig på 3 år :-) Ser du ut som da du var 16 år?

Kan du starte med videobloggene dine snart?

- Ja, men jeg lurer på hva dere har mest lyst til å se. Med Fredrik, uten Fredrik? Gjerne kommenter under dette blogginnlegget om dere har noen ønsker!

Hva synes du om å bruke pels?

- Det synes jeg er motbydelig og jeg håper ingen faktisk mener at det er nødvendig å bruke pels når vi er kommet til år 2017. Pelsindustrien burde vært lagt ned for lenge siden, for vi trengte kanskje pels før i tiden når menneskeheten ikke hadde så mye valg, men Ingen trenger pels i 2017. Det er rett og slett bare tull og tøys. Jeg må si jeg stiller meg undrende til hvorfor noen mennesker enda velger å bruke det når det i bunn og grunn er å drepe dyr for forfengelighetens skyld. Statussymbol kanskje? Jeg bruker mye heller fuskepels samtidig som jeg får beholde nattesøvnen min.

Hva hadde du gjort dersom Fredrik hadde vært utro mot deg nå? Og kan du spørre Fredrik hva han hadde gjort om du hadde vært utro?

Det vet jeg ikke, det hadde kommet veldig an på. Nå vil jeg bare understreke at det ikke er noen grunn til at vi skulle gjort det mot hverandre, men jeg kan svare ut i fra om det hadde skjedd. Det er jo litt forskjellig hva man definerer som utroskap. Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle svare på, jeg føler på et ansvar for å lære guttene mine at det er uakseptabelt å gjøre mot noen man er glad i. Jeg har skrevet litt mer utfyllende om dette i et blogginnlegg tidligere som du kan lese HER.

Fredrik: "Jeg hadde blitt lei meg, veldig såret og sint, men hadde ikke gått fra Jessica. For det hadde jeg aldri i verden klart."

Håper dere likte svarene i denne ukens spørsmål. Klem!

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere ♥ Tenkte bare å skrive en liten oppdatering til dere før helgen går ordentlig i gang for min del! Vi har faktisk ingen planer denne helgen, og det synes jeg er veldig deilig. Leo var så herlig før han la seg i stad, han sier så mye koselig og fint. For en fin alder han er i nå! Nok en barnehageuke er over for hans del, men kjenner jeg han rett våkner han opp i morgen og det første han spør om er "Dra i barnehagen?" slik han alltid gjør. Så godt det er å vite at han trives så godt! Jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til Noah skal begynne neste høst, han er virkelig en skikkelig mammadalt - og selv om jeg synes det er så fantastisk, så er han utvilsomt ekstra avhengig av meg selv om han er bikket ett år. Samtidig føles det litt godt å ha erfaringen vi sitter på nå fra Leo begynte i barnehagen, og bare det å vite at vi har vært gjennom det en gang tidligere gjør det litt enklere å forholde seg til. Det blir som med alt annet med baby nummer to - man vet mer av hva man går til!

Uansett! Var ikke bildene av guttene under her helt herlige?! Jeg har blitt helt oppslukt i Instagram de siste dagene, og har vært mer aktiv enn på veldig lenge. Derfor tenkte jeg å dele noen av de siste postene mine på Instagram her på bloggen, i og med at jeg på Instagram deler fine øyeblikk som oftest ikke kommer ut på bloggen. Jeg heter som vanlig @Mammasom16 på Instagram, du må veldig gjerne følge meg om du vil!

Til slutt må jeg få ønske dere en veldig god helg, og jeg håper dere nyter fredagskvelden videre!

NÅ ER DET NOK!

Det har gått alt for langt nå, og jeg er så lei! I dag har jeg satt en skikkelig stopper for meg selv når det kommer til å spise sukker. Jeg blir helt skremmende avhengig, og klarer ikke å begrense meg. Det er faktisk litt flaut å innrømme, men vi kan ikke en gang ha noe sukkerholdig i skapene hjemme her, for jeg spiser opp alt. Haha! Fredrik har begynt med å gjemme sjokoladene sine fra meg, så det sier jo sitt. Ironisk nok har jeg gått ned litt mer i vekt enn jeg personlig synes jeg kler i det siste. Litt rart - etter graviditeten med Leo slet jeg med å gå ned 15 kg og klarte det etter et halvt år, nå sliter jeg med det motsatte. Jeg har en bmi som tilsier at jeg nesten er undervektig nå, og det vil jeg ikke ha.

Nå som jeg først skriver litt om kosthold og helse, tenkte jeg at jeg kunne si noe om treningen min også - som jeg har fått ganske mange spørsmål om siden Noah ble født. Jeg har kuttet ut å jogge og løpe så mye nå, ettersom jeg egentlig beveger meg nok i massevis i hverdagen, og fordi jeg ikke ønsker å gå ned mer i vekt. Jeg trener for øvrig fortsatt styrke, og da synes jeg det er kjempegøy å kunne trene litt med barna. Jeg trener mest med Noah, siden Leo er i barnehagen på dagtid når jeg trener. Men det er gøy å kunne trene litt med Leo også siden han er blitt så tung, og samtidig ler mens jeg trener med han. Haha! Han synes det er så morsomt, så det er jo litt motiverende også.

Noen andre småbarnsmødre har spurt om tips til trening når de ikke får dratt ut om kveldene på grunn av barna. Men det er det som er så fint, du trenger ikke dra noen steder. Jeg har aldri vært på et treningssenter. Å trene hjemme fungerer godt nok, men det er klart du må være fokusert og ikke minst også motivert om du ønsker å få utbytte av det. Jeg har flere øvelser jeg gjør som er blitt favoritter hos meg, men oftest finner jeg trene-hjemme videoer på youtube. Det er heller ikke sånn at du nødvendigvis MÅ ha så mye utstyr i starten heller, og har du små barn kan du som meg også trene med dem. Mer om trening kan jeg skrive i et eget blogginnlegg om dere vil det!

Jeg er i hvert fall nød til å kutte ut sukker fremover, så i dag har jeg kjøpt meg sukker-erstatning igjen. Det er jo helt genialt! Likevel kommer nok suget etter sjokolade til å melde seg rimelig snart. Og iskrem. Og kaker, kjeks, godteri og brus. Jeg har spist så mye dritt i det siste at jeg blir helt gal av å tenke på det, og jeg gleder meg veldig til å spise sunt fremover igjen. Den første tiden uten sukker er alltid verst, etter hvert går det seg forhåpenligvis til..

Noe særlig mer kroppsfokus fremover blir det heller ikke om dere ønsker å lese mer om trening. Selv om jeg enda får spørsmål om jeg kan legge ut bilder av kroppen min. Jeg forstår ikke hvorfor noen er så opphengt i å se andres kropp, men det er nå meg. Når det er sagt husker jeg så godt at jeg målte magen min da jeg var høygravid med Leo ca 3 uker før han skulle bli født. Omkretsen rundt magen min målte jeg til 110 cm. For lille meg som er 1.59 cm høy så hadde jeg rimelig stor mage, noe jeg bare synes er veldig koselig! Men i ettertid er det også litt gøy å være vitne til hvordan kroppen omstiller seg fullstendig, og hvordan magen etter et svangerskap har den egenskapen at den kan trekke seg helt tilbake. Det er virkelig helt fantastisk hvordan kvinnekroppen er laget!

HAN VIL ALLTID VÆRE PAPPA TIL BARNA MINE..

I dag gjorde vi noe vi ikke har gjort på veldig lenge. Vi hentet Leo i barnehagen alle tre! Jeg tror han synes det var veldig stas at vi kom samlet for å hente han, vanligvis så er det jo kun Fredrik som tar seg av den biten, sett bort i fra de dagene han jobber lenge. Da er det jeg som henter. Så jevnt over er det lenge siden vi har hentet han samlet. Men i dag hadde Fredrik fri, så da var det en veldig koselig ting å kunne gjøre sammen. Dagens høydepunkt er for meg når vi samles igjen. Når Fredrik kommer hjem fra jobb og hvor glade barna blir kommer nok alltid til å være det største for min del!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og hører barnelatter, det er virkelig den herligste lyden i hele verden. Fredrik sitter nemlig ved siden av meg med Noah på fanget, snakker til ham og får han til å le. På en måte jeg vet at jeg ikke får ham til å le. Det er noe helt eget ved så se hvor mye barna betyr for Fredrik. Det ser man utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for å se det.

Noen ganger så er det litt morsomt, men samtidig merkelig å tenke på at uansett hva som skjer videre i livene våre og i fremtiden, så vil vi måtte ha noe med hverandre å gjøre for resten av livet på grunn av barna vi har sammen. Tenk hvor lenge jeg kommer til å kjenne Fredrik? Uavhengig av hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. Noen ville kanskje fått litt panikk av den følelsen om de hadde fått barn med noen i så tidlig alder, men jeg er ikke det spor bekymret. Fremtiden kan ingen forutse, og livet har lært meg at bare et øyeblikk er nok til å endre den uansett. Poenget er bare at jeg ser at han ville gjort alt for dem, og jeg er ikke i tvil om at de alltid, uansett hva som skulle skje, vil ha en flott pappa. Han elsker dem uten tvil like høyt som det jeg gjør!

AVSLØRT

I dag har dagen blitt tilbrakt inne med regnet pøsende utenfor, sammen med begge guttene mine alene. Vi sitter i stuen alle tre og tven surrer litt på i bakgrunnen mens vi leker på gulvet. Leo får plutselig øyne på en gravid dame som dukker opp på skjermen.

"Oi!" utbryter han.

"Mamma! Se på den! Stoor mage!" fortsetter han.

"Ja, vet du hva Leo? Hun har en baby i magen og det er derfor magen hennes er så stor." svarer jeg mens jeg smiler til det mildt sagt overraskede ansiktet hans.

Nye bilder av den gravide damen ruller over skjermen, og nok en gang utbryter Leo med store øyne "Oi!" akkurat like overrasket som første gang.

"Mamma?" Leo kommer bort til meg mens jeg sitter med Noah lekende foran meg. Han står foran meg og klapper meg på magen mens han ser gravalvorlig på meg, før han sier:

"Baby?"

Takk skal du ha Leo :-)

GRATULERER MED DAGEN, LILLE VENN!

Hurra! Gratulerer med dagen til min minste gutt som i dag blir ett år gammel! I dag er det et helt år siden vi kjørte til sykehuset tidlig om morgenen, en kald, grå, men veldig fin mandagsmorgen. Jeg satt faktisk og så på klokken tidligere i dag da den tikket til 11:04, for da var det nemlig nøyaktig ett år siden han ble født.

I dag har det aller meste gått på hans premisser, sånn synes jeg en bursdag skal være! Vi har derfor lekt med ballonger og trillet ball, sett litt på Disney Junior og kost oss masse i sofaen. Litt senere ble det bursdagslunsj her hjemme, favorittgrøten etterfulgt av litt yoghurt, smoothie og en bolle med glasur og non stop. Han var kjempefornøyd!

(Bare sånn til informasjon: Det er bare et av de mange kyssemerkene han har fått av meg i dag som er synlige på hodet hans her. Hah!

Storebror Leo har gått rundt i hele dag og sagt "Noah ett år i dag!" og klemmet han i tide og utide. Vi føler oss så heldige som fikk akkurat Noah inn i familien vår, og synes det er rart at han "bare" har vært hos oss i ett år, når det føles ut som at vi har kjent han i en hel evighet. Mamma, pappa og storebror elsker deg Noah! Gratulerer så masse med dagen din, gutten vår ♥

DET GIKK JO BRA MED OSS!

Å være mamma anno 2017 er nok ganske ulikt det å bli mamma for ett eller flere tiår siden. Vi sitter på mer kunnskap om hva som er farlig og ufarlig enn noen gang tidligere, og vi kan ta trygge sikkerhetsvalg for barna våre med forskning og statistikk i ryggen.

Til tross for dette, har jeg utvilsomt kjent på følelsen av å føle meg som en hysterisk mamma. Som ikke har lyst til å ta med babyen min ut på kjøretur uten bakovervendt bilsete, som nektet å spise noe av maten som frarådes når man går gravid, og som ikke tør å dra på båttur med barna uten redningsvest. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått høre fra generasjonene før min, som ler godt av "hysteriet" mitt mens de sier: "Da jeg var liten, satt vi i bilen uten belte mens pappa røyket mens han kjørte bilen. Og det gikk jo bra med oss!"

Det koker inni meg. På 70-tallet ble det anbefalt for gravide å røyke! Det ble anbefalt! Bestemoren min røyket som en skorstein da hun var gravid med min mamma, men bare fordi det (heldigvis!) gikk bra med henne, så betyr jo ikke det at all forskningen gjort på dette i ettertid er feilaktig, og at man dermed kan konkludere med at det er trygt å røyke når man er gravid.

Og det samme gjelder å sikre barn i bil, å legge nyfødte på magen, og så videre.

Følger vi ikke disse anbefalingene, så vil vi ikke bare ta valg som strider mot dokumentert forskning som går på tryggheten til barna våre - men alle barna som har måtte dø i forsøk på å finne ut av hva som er trygt og ikke for fremtidens mennesker vil ha dødd forgjeves.

For ja, deg gikk det kanskje bra med - men forskingen lyver likevel ikke. Du er en person. Tror du det gikk bra med alle?

Bilde: Skepsis Norge

Har du tenkt noe på hvorfor det ikke er noen her som kan fortelle at det ikke gikk bra med dem?

Enkelte ting var kanskje bedre før, men sikkerhet er ikke en av dem!

Inspirasjonskilde: Skepsis Norge

EN DAG KOMMER JEG TIL Å SAVNE DET

De små føttene som løper bort rundt sengen min om morgenen og som roper "Mamma våken?!" inn i ørene på meg klokken 05:00 om morgenen. En baby som våkner to ganger hver natt bare for å være heeelt sikker på at mamma og pappa fortsatt er der. Å aldri kunne sitte på toalettet eller dusje alene eller i fred.

Javisst er det slitsomt å være småbarnsforelder.

Men jeg vet at om barna er borte fra meg, om så bare en natt - så tenker jeg på dem. Jeg savner dem. Hva gjør de? Hvordan har de det? Savner de meg, savner de pappaen sin? Eller har de det alt for morsomt til å tenke på mamma og pappa kanskje.

For en dag vil dere være borte fra meg flere dager av gangen. Hvordan vil savnet kjennes ut da? På helgeturer og på ferier. Sammen med kjærester, sammen med venner, sammen med andre og selvfølgelig også uten mamma og pappa. Og jeg vil stille meg selv akkurat de samme spørsmålene som det jeg gjør når de er borte fra meg nå. For jeg vil alltid være mamma, uansett hvor store barna blir. Jeg vil alltid savne dem når de er borte fra meg, bekymre meg, og lure på om de har det bra.

Javisst er det slitsomt å ha små barn, men jeg vet at en dag, så kommer jeg til å se tilbake på det og savne det.

Jeg trenger den påminnelsen når det står på som "verst". Når du ikke husker sist gang du fikk 5 minutter i stillhet helt for deg selv:

En dag så kommer jeg til å savne det.

JEG BLE SÅ OVERRASKET!

Hei alle sammen! Nå er barna lagt og jeg hadde endelig muligheten til å oppdatere dere litt igjen. Det går unna, altså! Jøye meg.

Gjett hva som skjedde i går? Noah var så utrolig nærme å ta sitt aller første skritt! SÅ nær. Gjett om vi ble overrasket! Jeg forventet det ikke, så jeg fikk veldig store øyne for å si det sånn. Det er så gøy å se hva han lærer på så kort tid nå. Han har stått alene i en ukes tid, og derfra husket jeg at det gikk veldig fort med Leo. Foreløpig bør jeg vel egentlig bare nyte at jeg kun har en liten gutt å løpe etter som løper selv, men det er så spennende å vite at han snart går på egenhånd, og ikke minst å se hvor stolt han blir selv når han skjønner at han er flink og får til noe nytt ♥

(Ja, Leo sovnet faktisk i bakgrunnen. Haha!)

Foreldrene mine dro rundt middagstider i dag sammen med søsteren min. Vi spiste familiemiddag alle sammen før vi dro, Fredrik og guttene var naturligvis også med. Ellers har deler av dagen gått av til å rydde etter bursdagen, men akkurat der skal jeg ikke ta så mye av æren selv. Fredrik har stått for det meste av ryddingen, og jeg sto for det meste av pyntingen før selskapet! En super fordeling etter min mening, men det er mulig Fredrik fikk litt mer å gjøre. Han er litt for snill med meg tror jeg. I morgen står ettårs-kontroll med Noah på planen, det gleder jeg meg veldig til. Hver dag med den lille skatten min er en dag jeg gleder meg til - det gjelder dem begge to.

Det hadde vært så gøy å kunne dele video med dere i løpet av den neste uken at Noah går, for jeg tror nemlig det er snakk om dager nå før han tar sine aller første ordentlige skritt. Jeg håper dere har hatt en kjempefin helg! Nyt de resterende timene av helgen da, det skal i hvert fall vi ♥

JEG FØLER MEG SÅ HELDIG

"Du mamma?"

Jeg sitter i bilen hjemme på gårdsplassen i Gjøvik med min mamma i oktober 2014.

"Jeg skal ikke bare lage meg blogg, da?" fortsetter jeg.

"Ja, hvorfor ikke?" svarer hun mens hun starter bilen.

Så da gjorde jeg det.

Mammaog16 kalte jeg bloggen, men jeg følte at det ikke passet helt, så jeg slettet den etter noen dager. Deretter startet jeg denne bloggen.

Etter utallige tullespørsmål om at jeg "må jo lage meg blogg nå som jeg er 16 og gravid!" sammen med refleksjoner og tanker jeg hadde gjort meg opp selv. Jeg ville skape noe eget, noe jeg savnet da jeg selv var gravid og trengte å føle at jeg ikke var alene om situasjonen. For det føltes utvilsomt slik ut, selv om statistikk viser at det er et tosifret tall 16-åringer som blir det hvert år. Ikke at det er så himla mye, og ikke at ønsket mitt var at det skulle bli flere. Men bare jeg kan bidra til at èn person ikke føler seg så alene om situasjonen sin som jeg gjorde så har jeg nådd målet mitt med bloggen.

Når man ser så mye statistikker og tall som det jeg har gjort de siste årene siden bloggen var et faktum i oktober 2014, for nøyaktig tre år siden nå, så er det lett å tenke at når det står at de mange tusen leserne jeg har hatt, bare er tall. Men det er jo mennesker, det er dere som leser hver dag. Det er helt sykt for meg å tenke, og jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig for alle dere som følger meg og leser det jeg skriver. Å være ung mamma har aldri vært noe særlig enkelt, men støtten jeg har møtt gjennom bloggen og fremfor alt trofaste blogglesere har virkelig gjort det lettere å tenke at jeg har vært god nok, og en flink nok mamma.

Dere har vært med meg gjennom brudd, to fødsler og graviditeter som tenåring, kolikkhelvete, flytting, utallige dates med Fredrik, herlige dager med barna og blitt med på å skape en toppblogger. Og det hadde jeg aldri trodd noen gang.

For meg vil jeg nok alltid bare være Jessica.

Jeg må innrømme at det er helt rart å tenke på hvor mye som ville vært annerledes i dag om jeg aldri hadde klikket meg inn på «Opprett din egen blogg» den tidlige formiddagen for tre år siden!

NOAH 1 ÅR: SELSKAPET

Hipp, hipp hurra! I dag har vi feiret Noah som innen få dager feirer 1 år. Hovedsaklig var det familie som var bedt (og noen venner, men kun en av kompis av Fredrik som kunne komme) og vi hadde en veldig fin feiring av vår enda finere ettåring! Vi har spist kaker og bursdagsbarnet strålte. Han fikk så mange fine gaver og jeg blir så glad av å tenke på hvor mange gode mennesker han har rundt seg, og hvor mange som er glade i han. Han fortjener kun det aller beste, og det har han her hos oss ♥

Etter selskapet satt vi igjen med to rimelig slitne barn og det er jo ikke så rart etter mange timer med masse oppmerksomhet, og ikke minst så mange mennesker rundt omkring over flere timer! Noah har med andre ord virkelig fått merke hvordan det er å være bursdagsbarn i dag. Vi er så fornøyde med dagen, og jeg ble så fornøyd med ferdigpyntede leiligheten vår også. Det er alltid like koselig å stelle i stand bursdag for de som betyr aller mest!

Nå skal vi ha en rolig kveld, Fredrik skal ut med noen venner, og min pappa kommer på forsinket besøk utover kvelden. Mamma og pappa er jo gift og bor sammen, men pappa hadde dessverre ingen mulighet til å komme hit i tide til bursdagsselskapet til Noah - så da kom han heller på et litt forsinket besøk og blir her sammen med resten av familien til i morgen. Nå gleder vi oss veldig til å nyte resten av helgen, og for ikke å glemme Noah sin ettårsdag på tirsdagen. Ett år med verdens beste Noah!

Klem

GREIT AT KJÆRESTEN DRAR PÅ STRIPPEKLUBB?

Jeg synes det er så utrolig trist at det i dagens samfunn er blitt negativ ladet å være feminist. Å være feminist betyr at du ønsker like rettigheter for menn og kvinner. Burde ikke alle ønske det i 2017?

Jeg skroller meg nedover på Facebook. Et bilde fra en jentegruppe med flere tusen medlemmer, og med spørsmål om det er greit at kjæresten drar på strippeklubb, dukker plutselig opp foran meg. "Selvfølgelig er det greit!" står det gjentatte ganger i kommentarfeltet, og flertallet mener at det er ingen som helst problem i det hele tatt. De som mot all formodning skulle finne på å skrive at de ikke ville syntes at det var helt innafor av ulike etiske grunner, får en lang tirade med drittkommentarer om hvor kontrollerende og sjalu kjærester de er.

Er jeg virkelig den eneste som ikke synes det er greit at kjæresten min skulle dratt på strippeklubb? Jeg nekter ikke kjæresten min noen ting, men etter å ha lest flere tråder som denne, sitter jeg nesten med inntrykk av at jeg er det. Nå er det jo gjerne sånn at man får kjærester som har noenlunde like verdier som en selv da, og min kjæreste ville heldigvis aldri funnet på å støtte den industrien slik den er kjent. Det handler ikke om et kontrollbehov eller sjalusi fra min side, men hvor lite tiltrekkende det er å tenke på menn som betaler for å se kvinner kle av seg. At kvinner er et produkt som du kan betale for, og hvor uetisk jeg faktisk synes det er. Dette går begge veier, og jeg har heller ingen som helst behov for å dra å se på mannlige strippere.

"Så lenge det er meg han kommer hjem til, så bryr jeg meg ikke" er gjerne et standardsvar fra andre jenter. Eller den populære varianten "Menn er menn!"

Ok, kall meg prippen - men er ikke dette egentlig ganske fornedrende mot menn generelt? Menn er vel ikke dyr. Folk må slutte å unnskylde kjærestene sine, hvis du mener din mann ikke gjør noe galt ved å dra på strippeklubb - hvorfor trenger han da en unnskyldning for å gjøre det?

JEG HAR GLEDET MEG LENGE TIL DETTE!

Hei alle sammen! Jeg er så trøtt om dagen at det nesten ikke skulle vært lov, jeg kunne sikkert ha sovet hele døgnet rundt om jeg hadde fått muligheten. Haha! Ikke en veldig positiv ting når man har barn, men det har gått veldig fint i dag likevel. Noah og jeg hadde tidenes koseligste start på dagen, med solen som skinte inn gjennom vinduet og oss to liggende å slappe av og kose i sengen! 

I dag har mesteparten av dagen gått til å kjøpe inn det siste til Noah sitt første bursdagsselskap som er på lørdag! Han har jo ikke bursdag før på tirsdag, men for at flest mulig skulle ha muligheten til å komme i selskapet hans, måtte vi flytte det til helgen før. Deler av familien min kommer derfor allerede i morgen siden de bor et stykke unna, som noen av dere sikkert vet fra før av. Jeg har gledet meg så lenge jeg kan huske til selskapet hans og til å feire han - og nå er dagen endelig snart her! I mellomtiden tenkte jeg å vise dere Noah sitt bursdagsantrekk som jeg synes ble veldig fint!

Noah 1 år: Bursdagsantrekket

Det er utrolig deilig å ha gjort alt klart og kjøpt inn alt av pynt, ballonger, og 1 års kakelys. Selv om jeg er både flink og glad i å planlegge hender det litt for ofte at jeg utsetter noe til siste liten, men ikke denne gangen! Det blir deilig med en rolig start på helgen uten stress og mas. Jeg skal også bake cupcakes for første gang i livet mitt til bursdagen, noe Fredrik er veldig spent på. Jeg kan lage mat, men kaker derimot.. Nope! Jeg har prøvd å bake flere ganger tidligere, og det går aldri veien. Fredrik er så snill og spiser det med sympati likevel de gangene det har skjedd. Denne gangen krysser vi fingrene for at både han og vi ender opp med å spise det fordi det faktisk smaker godt!

Håper dere har hatt en flott torsdag. Snart helg nå!

TENK OM ALLE HADDE VÆRT SOM DEG

Fredrik kommer inn døren etter nok en dag med overtidsjobbing, og barna kommer stupende mot ham. Bokstavelig talt. Han smiler, men jeg vet hvor sliten han egentlig er. Jeg får litt vondt i magen fordi leiligheten fortsatt er et eneste stort forbanna kaos, og jeg skulle ønske jeg hadde overskudd nok til å gjøre det helt rent og fint her til han hadde kommet hjem. Han fortjener det. Den kalde middagen min kastet jeg i meg mens jeg ga grøt til snart ettåringen vår, og 2-åringen kastet seg i gulvet og hylte under hele middagen når han innså at vi ikke skulle ha pannekaker til middag. Jadda. Fem minutter tidligere kastet han en legofigur på lillebroren sin. To ganger.

Jeg tør knapt gå ut på kjøkkenet fordi det ser ut som en krigssone, og jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg vet Fredrik ryddet det i går. Fredrik rydder alltid mer enn meg, og jeg skjønner ikke hvordan han orker etter overtidsjobbing + lek med barna og legging av barn. Jeg føler meg bare som en utilstrekkelig mamma som ikke klarer å holde alt vedlike når jeg kanskje egentlig burde klare det. Badet er dessverre ikke noe særlig bedre, og vaskemaskinen har jeg satt på skylling for endte gang. Alle klærne som ligger på soverommet skulle jeg også ha ryddet opp i. Det har dessverre heller ikke blitt gjort, selv om jeg er like optimistisk hver eneste morgen jeg står opp til alt jeg skal klare å få gjort samme dag.

Fredrik setter seg i sofaen med ett barn på fanget og ett ved siden av, begge to veldig glade for å se pappaen sin igjen. Leo skal fortelle om dagen sin i barnehagen, og Noah sitter bare og smiler til Fredrik.

Jeg kjenner fort at jeg får intenst dårlig samvittighet på vegne av familien min. Jeg føler meg så utilstrekkelig akkurat når jeg står der at jeg bare har lyst til å gråte. Når du dag etter dag henger etter og føler du ikke strekker til i det hele tatt.. Jeg begynner å forklare til Fredrik. "Ja, som du sikkert ser så har jeg ikke rukket å rydde verken kjøkkenet eller badet, jeg er så sliten om dagen. Ikke har jeg fått blogget noe, ikke har jeg fått brettet klærne, eller ryddet sovero-"

Lenger kommer jeg ikke før Fredrik avbryter meg.

"Jeg elsker deg. Jeg vet at du har gjort mye i dag selv om jeg ikke kan se alt. Du er så flink Jessica."

Tenk om alle hadde vært som deg. Da hadde verden vært et bedre sted for småbarnsforeldre.

GRAVID UTEN Å MERKE DET?

Jeg hadde aldri trodd at det faktisk var mulig å bli gravid uten å merke det! Jeg må innrømme at jeg har sett en del på amerikanske serier som tar for seg dette temaet, og siden det har vært serier har jeg fundert på hvor troverdig det egentlig er - og lurt på om det egentlig går an. Jeg mener, hvordan går det an å ikke legge merke til at barnet sparker, og at man har null plager? Og ikke minst ingen/liten tegn til babymage?

Dette har fascinert meg helt siden før jeg ble gravid for første gang - og det er skremmende at det viser seg at det er mulig! Du skal for øvrig ha ganske flaks/uflaks (alt ettersom hvordan du ser det) om det skjer da. Da jeg gikk gravid med Noah begynte jeg å snakke med en bekjent som ikke fant ut at hun var gravid før hun var 7 måneder på vei. Det er så sprøtt! Enda mer skrudd er det når jeg hører historier om jenter som ikke vet at de er gravide før de føder. Herregud så rart det må være! Ingen tid til å forberede seg mentalt, forberede alt det praktiske, og herrejesus for et sjokk! "Heldigvis" er det vel rimelig sjeldent, men jeg tviler ikke på at det har skjedd selv om det kan være vanskelig å tro når man hører om det for første gang.

Jeg har heldigvis ingenting å bekymre meg for siden jeg er så lav og liten så hadde ikke babyen hadde noen sted å "gjemme seg" i magen min. Jeg leste et sted at det var en stor prosentandel av de som ble gravide uten å oppdage det før langt ut i svangerskapet som var høye, og de også bar babyen på en måte så man ikke nødvendigvis kunne se utenfra - samt at babyen gjerne lå på en måte slik at det var vanskelig å legge merke til spark. Noen var også overvektige, og det kan jo også være en grunn til at det ikke synes så veldig godt. 

I tillegg har jeg allerede båret frem to barn, og når jeg har bikket 20 svangerskapsuker har det ikke akkurat vært noen tvil. Haha! Jeg tror det hadde vært umulig for meg å ikke legge merke til det etter hvert om jeg hadde vært gravid, heldigvis kan man vel si. Det må være utrolig tøft å finne ut om et svangerskap på den måten, og jeg tror ikke jeg hadde taklet det noe særlig bra. Jeg synes det var sent bare å finne det ut i svangerskapsuke 9, og husker at jeg synes det var så rart at jeg ikke hadde merket noe tidligere..

VERDENS BESTE FØLELSE

For en koselig tur jeg har hatt ute med barna i dag!

Dagen vår startet rundt halv åtte. Da var minstesjefen i huset lys våken, så da var det bare å komme seg opp! Fredrik og Leo var allerede på vei ut døren da vi to sto opp. Noah er faktisk veldig rolig om morgenen, og det setter jeg uendelig stor pris på slik at jeg kan våkne skikkelig mens jeg sitter halvveis borte-vekk i sofaen når han sitter og koser seg i vippestolen sin for en liten stund. Vi er ute og går hver dag, og i dag var intet unntak. I dag tok vi for øvrig turen etter at vi hadde hentet storebror Leo i barnehagen. Det er så gøy å se hvor glad de er for å se hverandre, etter endt dag i barnehagen for Leo sin del!

Det er virkelig verdens beste følelse å se at barna har det så koselig i hverandres selskap, og ikke minst å se at de har det så bra. Som mamma finnes det ingen bedre bekreftelse! Jeg kan ha verdens verste dag, men når jeg ser hvor glade de er i meg og hvor lykkelige de er - så går det fort over, for å si det sånn. 

Enda Noah ikke er helt i form, så har han vært tidenes gledesspreder i hele dag akkurat som at han skulle vært helt frisk. Han våknet intet mindre enn 6 ganger i natt, så vi er forberedte på at han våkner litt de neste nettene også. Jeg vil bare gjøre det jeg kan for at han skal ha det best mulig, og det samme vil Fredrik ♥ Angående det med at barna kan våkne på natterstid, så våkner jeg omtrent bare de puster litt tungt. Av den minste lyd! Fredrik derimot.. Haha, han våkner ikke før jeg vekker han og forteller at Leo/Noah er våken. Han gjør ikke like mye som meg på natten fordi han skal opp på jobb og jeg vil at han skal være opplagt til det, men han pleier å hjelpe til uansett.

Uansett - Høsten er så fin og det har vi nok en gang fått bekreftet i dag. Jeg gleder meg til morgendagen og hva resten av uken har å by på!

Klem

20 SPØRSMÅL OG 20 SVAR

Hei dere! Jeg fant en sånn standard 20 spørsmål jeg tenkte å svare på i dag! Jeg synes det var en stund siden jeg hadde en runde med dette, og jeg synes det er så gøy å svare på slike selv også. 

Hvem var din aller første, beste venn? En gutt jeg ble bestevenn med i barnehagen som jeg var bestevenn med alle årene i barnehagen. Er så sprøtt å ha min egen sønn i barnehagen når jeg kan huske så mye av hva jeg selv gjorde i barnehagen! Jeg tror jeg har merkverdig god hukommelse når det kommer til enkelte ting, og det kan være både gøy og litt frustrerende.

Hva var det siste som gjorde deg flau? Det husker jeg faktisk ikke! Jeg blir stort sett aldri flau lenger jeg. Jeg kan bli småklein av ting Fredrik sier og gjør når vi er alene, men da bare ler vi av det sammen, og han gjør det mest sannsynlig bare fordi han synes det er gøy når jeg synes noe han gjør er kleint. Vi ler mye sammen, det er noe jeg verdsetter høyt!


Hvis du kun kunne ta på deg ett sminkeprodukt før du skulle gå ut døren, hva ville det vært? Lipliner. Jeg trives godt uten vipper, men ikke uten noe på leppene. Jeg elsker liplinere og bruker det alltid om jeg skal ut på noe!

Hva skal du i dag? Trene, og spise middag med Fredrik etter at barna har lagt seg! Muligens få sett litt på serier også, og jobbet med bloggen. Leiligheten ser ut som et kaos nå, men å være mamma har virkelig lært meg å prioritere - og rotet går heldigvis ingen steder til i morgen :-)


Største frykt? At noe skal skje barna eller noen av de jeg er glad i! Har også en stor frykt for brann og edderkopper.

Favoritt-blogginnlegg? Åh, det tror jeg må være mamma sitt aller første gjesteinnlegg her på bloggen som du kan lese HER! Jeg synes det er så koselig og fint skrevet ♥


Hvilken film så du sist? "Geralds lek" som ble gitt ut på Netflix på fredag! Bra thriller, vil anbefale dere å se den faktisk.

Hvor går din neste reise? Jeg har veldig lyst til å dra til England en weekendtur med Fredrik i løpet av vinteren! Men vi får se om det blir noe av, livet, hverdagen og barna har en tendens til å komme i veien. Haha!

Hvilket stjernetegn er du? Jeg er født i juni og er dermed tvillingen.

Hva får deg til å gråte? Haha, hvor skal jeg begynne? Det meste som har med barna å gjøre, i hvert fall. Jeg gråter egentlig ikke så mye som noen av dere sikkert har inntrykk av, men jeg blir veldig lett rørt. Det som får meg til å gråte er ofte hvor grusom og brutal verden kan være. 

Hvilket navn ville du fått om du hadde fått bestemme selv? Jeg synes at det er så mange fine jentenavn, men siden jeg er så godt vant til navnet mitt nå så føles det bare ut som at de fleste ikke "passer" meg, så det vet jeg faktisk ikke. Hadde du spurt meg når jeg var yngre hadde jeg garantert visst svaret på dette spørsmålet, jeg hatet navnet mitt en lang periode og bestemte meg for å skifte med en gang jeg fylte 18 år. Jeg ser nå at det aldri kommer til å skje, jeg vil gjerne beholde navnet mitt slik det er. Jeg liker at det ikke er så mange som har samme navn som meg. Det er for øvrig litt morsomt at hvis du googler hva andre synes om navnet Jessica, så skriver veldig mange at de forbinder det med ung mor (og Porno!!) Haha..


Hva har du cravet den siste uken? Sjokolade! Har spist 3 sjokoladeplater alene tror jeg, og drukket typ 20 kopper med kakao. Ops! Når jeg skeier ut så skeier jeg skikkelig ut for å si det sånn. Fredrik blir alltid sur for at jeg har spist all sjokoladen, haha! I går fikk jeg litt kjeft for å ha drukket hele kartongen med kakao. Unnskyld Fredrik!

Det beste du vet å spise? En ordentlig cheeseburger og spaghetti. Separat altså.


Styrketrening eller cardio? Styrketrening helt klart!

Beste årstid? Synes hver sin årstid har sin sjarm, jeg! Jeg elsker varme da, så sommer står nok øverst hos meg. Men høsten, vinteren og vår er også herlige årstider som jeg liker veldig god. Så lenge det ikke blir alt for kaldt på vinteren da!

Hva savner du i livet ditt? Flere barn.


Har du noen gang angret skikkelig på en eks-kjæreste? Ja, det kan man trygt si.

Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person? Det tror jeg må være ustrålingen og smilet til vedkommende!

Hvilket av bildene fra din Instagramkonto er du mest fornøyd med?

Jeg er ikke akkurat noen fotograf, men de første bildene jeg tok av begge barna etter de hadde kommet til verden, er nok bildene jeg liker aller best. Men det handler nok mer om følelsene ligger bak, hvor stolt og lykkelig jeg var ♥

Hva ville du sagt til deg selv om du fikk muligheten til å møte deg selv for 5 år siden? Ikke godta så mye og sett foten ned når du blir behandlet dårlig, ro ned brunkrem-bruken, og bruk solkrem. Ta det med ro og slapp av! kjærlighetssorg går over, og det som ikke går bra kommer til å gå over!

Nå skal jeg legge Noah og så endelig få trent og spist litt middag. I dag har jeg hatt det så travelt så spising har gått helt i glemmeboken. Ja, det er faktisk mulig å glemme å spise, før trodde jeg ikke det jeg heller.. Haha! Dessuten har jeg skeiet ut helt med treningen i det siste, og det er ingen bra følelse! Jeg gleder meg til å komme tilbake i gode treningsrutiner nå utover høsten og vinteren. Ellers håper jeg dere nyter kvelden videre, og at dere har det bra :-)

NÅ SKAL DET SNART SKJE IGJEN

God kveld alle sammen! Jeg tok noen fine bilder av antrekket til Noah istad som jeg tenkte å dele med dere. Dere som har fulgt meg lenge husker nok at jeg delte noen bilder med dere for ganske nøyaktig to år siden, hvor Leo satt på samme sted og hadde på seg samme klærne. Som tiden flyr!

Jeg blir helt varm om hjertet mitt når jeg ser hvor stor Noah er nå på disse bildene. Månedene går, jeg er like stresset som alltid og henger like bakpå med alt jeg skulle gjort. Og barna? De bare vokser. Leo har allerede rukket å feire to bursdager, og nå skal det snart skje igjen - denne gangen med minstemann. Vi er inne i oktober, i disse dager i fjor satt jeg høygravid og drittlei i sofaen og klaget over hvor lei jeg var av å være gravid, cravings og den store magen som alltid var i veien - mens i dag er det åtte dager igjen til han fyller ett år.

Man skulle jo kanskje tro at det var motsatt, og at jeg var gravid nå så hormonell og lettrørt som jeg er når jeg skriver om barna. Jeg gråter jo bare jeg skriver dette blogginnlegget. Haha! 

Vi skal feire Noah sin første bursdag med familie og venner allerede på lørdag, så vi har en veldig begivenhetsrik og hyggelig helg å se frem til. Derfor håper jeg egentlig at denne uken går litt sakte, så jeg bare kan klemme litt ekstra på han og vite at han ikke er ett år helt enda. Samtidig som jeg skal planlegge og gjøre alt klart til den store dagen hans.

Dere aner ikke hvor delt jeg føler meg følelsesmessig når det er snakk om det faktum at barna vokser opp. Det er så herlig å se dem utvikle seg, samtidig som jeg virkelig elsker å ha baby. Det går ikke helt opp for meg at minstemann er ett år om en uke. I mitt hode er han fortsatt den lille babyen min, så kanskje det setter litt fart i ting når han begynner å plapre. Ja, det er jeg rimelig sikker på. Gleder meg til det.

Klem

SI I FRA TIL BARNET DITT, ELLERS GJØR JEG DET!

Det er ikke rent sjeldent jeg er ute sammen med barna på lekeplasser eller generelt typiske samlingssteder hvor det er et drøss med andre småbarnsforeldre og barn. Jeg synes det er kjempekoselig, og jeg er veldig glad i barn.

Jeg har dessverre lagt merke til en lei tendens blant foreldre på disse samlingsstedene hvor det er typisk at det er haugevis av barn og foreldre. Lekeland, lekeplasser, parker etc. Foreldre som rett og slett ikke ser ut til å bry seg om barna dere slår andre barn, sier uskikkelige ting og generelt er ugreie. Jeg er ikke rask til å dømme og jeg forstår at spesielt yngre barn kan oppføre seg dårlig noen ganger uten at det gjør at jeg tenker at barnet ikke eier oppdragelse. Jeg dømmer deg overhode ikke som forelder om barnet ditt oppfører seg litt dårlig. Men, det er et viktig men her! Man må for pokker si ifra til sitt eget barn når det oppfører seg slikt mot andre barn i offentligheten! Jeg er ingen perfekt mamma selv, men hvilke signaler sender du i så fall om du bare lar være å si fra? Sier ikke du i fra til barnet ditt, så kommer jeg til å gjøre det. På en høflig og ordentlig måte, riktig nok.

Jeg la nok en gang godt merke til det for noen dager siden da jeg var på et lite lekeland med barna, og jeg ble nesten litt sjokkert over hvordan andre barn fikk holde på med foreldrene sine som tilskuere.

Min egen gutt på 2,5 år slo ei jente da vi var på mini-lekeland på Mcdonalds på kjøpesenteret for noen uker tilbake. Først ble jeg sjokkert fordi jeg aldri trodde at han kom til å gjøre sånt mot fremmede, men jeg forstår at han er liten enda og fortsatt lærer. Jeg gav streng beskjed om at han måtte si unnskyld, hvilket han gjorde - og at hvis det skjedde igjen, så forklarte jeg han at vi måtte gå. Og gå måtte vi - slike handlinger får konsekvenser for mine barn. Jeg unnskyldte til og med på vegne av sønnen min til pappaen til jenta som sto i nærheten fordi jeg fikk så vondt av henne. Og da må jeg si at jeg stusser litt over at andre foreldre kan sitte og se på at deres barn gjør ting som dette mens de gjesper og fortsetter å lese avisen!

 Jeg har ikke for vane å legge meg bort i andre foreldres oppdragelsesmetoder, men jeg står ikke og ser på at andre barn slår mine barn eller er slemme med andre barn rundt mine. Jeg forstår at man som forelder kanskje ikke får med seg alt, men når du sitter i umiddelbar nærhet og likevel ikke løfter noe annet enn hånden din for å ta en slurk til av kaffen din - så må jeg innrømme at jeg som mamma som prøver å lære barna mine at slikt er uakseptabelt føler meg litt sjokkert og egentlig ganske sint!

Jeg skal ikke legge meg borti når du velger å legge barna dine, hvor mye lørdagsgodt de får, hvilke verdier du lærer dem til å ha eller andre valg du tar omkring oppdragelsen deres. Men vi er alle enige om at å slå andre barn og kalle andre stygge ting ikke er greit - så om barnet ditt gjør dette og du ikke sier ifra, så kommer jeg til å gjøre det.

hits