hits

november 2014

SPØRSMÅLSRUNDE (16 OG GRAVID)

Ja, da ble det til at jeg ønsket å ha en spørsmålsrunde! Tenkte det var like greit når jeg får inn så mange spørsmål til vanlig, så kan dere få svar på det dere lurer på. Jeg forsov meg skikkelig, og våknet nå for under 10 minutter siden, også skal jeg egentlig være hos noen venninner om 10 minutter. haha, flott!!! 

Still meg masse spørsmål i hvert fall ♥ Svarene kommer i løpet av morgendagen!

Del gjerne innlegget videre!

HOME SWEET HOME

GOD MORGEN ♥

Ingenting er som å komme hjem etter man har flyttet hjemmefra! I dag tidlig våknet jeg til en ørliten antydning til snø på bakken ute, og endelig er det første søndag i advent.  I dag skal jeg nyte at jeg ikke trenger å gjøre noen verdens ting, og senere i kveld skal jeg til noen venninner. Dagene går så utrolig fort nå, og jeg er 24 uker og 2 dager gravid i dag. Jeg måtte faktisk sjekke kalenderen min når jeg gikk inn på gravid appen jeg bruker og så at jeg var så langt på vei. Hvor ble tiden av?

Jeg må innrømme at jeg har vært utrolig mye nervøs før jeg kom til uke 23. Det er sikkert ikke et ukjent fenomen for mange av dere at det er først i uke 23 at fosteret kan overleve utenfor livmoren. Selv om det kun er 16% av de som blir født premature i uke 23 som overlever, så har det roet meg veldig ned etter jeg kom såpass langt ut i svangerskapet. Nå, i uke 24, er det 44% av fostrene som overlever, så det er tydelig at disse ukene har veldig mye å si for utviklingen av lungene til den lille. Jeg har lenge hatt en ekkel følelse av at Leo kommer en stund før termin, og håper selvsagt at dette ikke stemmer. I hvert fall ikke i så stor grad at det kan komme til å påvirke han på noen som helst negativ måte. 

 Ellers startet jeg dagen med et langt bad med frokost, og jeg må innrømme at jeg glemmer helt hvor deilig det faktisk er å ha badekar. Hjemme i leiligheten har vi jo bare dusj, men herregud så godt det hadde vært med badekar også! 



Fineste babymagen min ♥ Begynner virkelig å bli stor nå! lille vennen veier litt over en halv kilo nå, helt uvirkelig å tenke på.

Tenker å kanskje ha en spørsmålsrunde litt senere i dag, er det noe dere ønsker? Konkurransen om å vinne den personlige almanakken kommer også innen de nærmeste dagene, er så glad jeg får sponset gaver til dere!

VERDENS VERSTE MOR?

God kveld alle sammen ♥ Beklager for dårlig oppdatering i går og i dag, reiste hele dagen  i går og mobilblogging er helt umulig med den ødelagte iphonen min! Skal sørge for å oppdatere dere bedre dagene fremover!

Det finnes visst ikke bare dårlige mødre når det kommer til mennesker! Jeg vet ikke om dere husker at jeg skrev om det, men katten vår som bor hos foreldrene mine fikk kattunger for 4 uker siden. Vel, det viser seg at hun ikke klarer å ta vare på kattungene, klarer ikke gi dem mat, og viser ikke interesse ovenfor dem. Utrolig trist, og ikke minst vondt å se, og vi har fundert på hvorfor hun ikke vil/ ikke klarer dette. Vi har hatt kattunger helt fra jeg var liten, og dette er første gangen noe slikt skjer. Vi har funnet ut at hun ble gravid ganske ung, og at det kan være noen instinkter som ikke helt er der. Foreldrene mine har derfor kjøpt inn kattemorsmelkerstatning (ja, det finnes faktisk!) og vi må gi dette til kattungene på flaske. Herregud så glad jeg er for at de ble født inne hos mennesker, hvis ikke hadde de mest sannsynlig ikke overlevd.

 



Ellers er jeg endelig i Gjøvik, har kost meg siden jeg kom hit og har planer om å treffe noen av vennene mine mens jeg er her. Forresten, jeg har fått tilbud om en sponset giveaway, en personlig almanakk! Hva tenker dere? Kommer konkurranse i løpet av de neste dagene ♥

 

Del gjerne videre ♥

HVORDAN TAKLE ET AVSTANDSFORHOLD

Jeg ser og hører stadig om nye tilfeller der man ikke tror man kan være sammen på grunn av at man bor på forskjellige steder. Dette synes jeg er synd, for hvis man virkelig liker noen skal man jo ikke la en avstand mellom dere ødelegge et eventuelt forhold. Ettersom jeg selv har vært i et avstands forhold i over 8 måneder tidligere i forholdet med Fredrik, tenkte jeg å dele litt om hvordan vi har fått det til å fungere, og hva jeg tror skal til for at man kan klare det på best mulige måte for begge parter. 

For nye lesere kan jeg vel kort oppsummere det litt. Jeg er født og oppvokst i Gjøvik, og Fredrik (kjæreste og barnefar) er født og oppvokst i Larvik. Vi har kjent hverandre siden 2012 og har tidligere vært nære venner. I 2013 bestemte vi oss for å prøve å få et forhold til å fungere mellom oss, til tross for de daværende 4 timene med avstand. Vi fikk (surprise) dette til å fungere, og jeg flyttet til Larvik i Juni 2014, samme måned jeg ble gravid.

♥ Vær sikre på at dere ønsker dette begge to. Et avstands forhold kan være tøft og tære veldig på forholdet deres, så et dårlig utgangspunkt er ikke noe jeg ville gått videre med i dette tilfelle. 

♥ Planlegg. Hvor ofte har dere muligheten til å møtes? Hver helg? Annenhver helg? Planlegg nøye hvordan dere vil gjøre det fremover i tid, når skal hvem komme til hvem? Har dere muligheten til overnatting begge to? Å planlegge er veldig viktig i et avstands forhold, enda bedre er det med faste tider dere tilbringer sammen. Da vet dere begge når dere får sett hverandre og hvordan. Mye enklere å se frem til neste gang dere treffes dersom dere vet nøyaktig når det er!

♥ Skaff deg en deltidsjobb. Det er mange som ikke er like heldige som det jeg og Fredrik har vært, for vi hadde muligheten til å sees hver helg til tross for den lange avstanden. Savnet er ofte et problem i avstandsforhold, men om du jobber noen kvelder i uken vil dette få tankene dine over på andre ting, og det er også et godt alternativ med tanke på at du da vil kunne møte h*n oftere (hvis økonomien ikke strekker helt til fra før)




♥ Ferier. Hvilke ferier får dere sett hverandre? Kanskje kan dere dra til utlandet i ferien? Det er viktig å alltid ha noe å se frem til i forholdet, spesielt hvis dere ikke får sett hverandre så ofte. En ferie kan hjelpe på motivasjonen deres til å holde ut avstands forholdet, og dere har noe dere kan glede dere til sammen.

♥ Snakk med hverandre. Dere trenger ikke sitte i telefonen hver time i løpet av dagen, men det er alltid lurt å snakke i hvert fall litt sammen på dagtid over meldinger eller telefonsamtale. Viktig at dere begge er enige om dette. Å være den ene som sitter å venter på at den andre skal ta kontakt er aldri noen morsom situasjon.

♥ Utnytt fridagene. Om du har muligheten til å få en ekstra langhelg (planleggingsdag? Avspasering? Fridag?) utnytt den! Dra på overraskelsesbesøk, eller dra tidligere enn planlagt til partneren din.

♥ Stå opp tidlig når dere er med hverandre. Dette har jeg vært dårlig på, haha. Men det er viktig å utnytte den tiden dere har sammen, uansett hvor lite eller mye tid dere har. Du vil angre om du ikke gjorde det når du har dratt!

♥ Årskort. Dersom dere har hatt et fungerende forhold over tid kan det være lurt å investere i et tog/buss/fly årskort eller lignende. Det er masse penger å spare på det!

♥ Snakk med hverandre VOL 2. Om det er noe som plager deg, fortell h*n det på en rolig måte. Det er aldri lurt å vente, da dette kan utvikle det videre til en krangel når du til slutt bestemmer deg for å si det. Å krangle i et avstands forhold er grusomt, for du kan ikke bare dra rett på døren til personen og ordne opp slik du kunne gjort i et "vanlig" forhold.

♥ Skap minner. Skap minner når dere først er sammen, dra ut på ting, bad i havet, dra på kino etc. Da vil du føle at du har fått mye mer ut av tiden med partneren din enn om dere kun hadde sittet inne.

♥ Sett diskusjoner på vent. Dette kan være veldig vanskelig i mange tilfeller, noe som er fullt forståelig! Men lag avtaler om at dere venter med de til neste gang dere sees, som sagt er vondt å diskutere eller krangle med noen som er langt unna. 

♥ Ikke avlyse avtaler dere har med hverandre. Om det er avtaler for når dere skal sees i uken/måneden, hold det slik. Det er spesielt vondt for den andre parten som vil føle seg tilsidesatt. Også om dere ikke får sett hverandre så ofte. Lag avtaler angående dette!

♥ Skype! Bruk skype for alt det er verdt.

♥ Vær tålmodig. Tar h*n ikke telefonen? Svarer h*n ikke på melding? Da er det nok en naturlig forklaring på det. Ikke sitt å spekuler i hva h*n gjør, finn heller på noe å gjøre så lenge mens du venter.

 

 Likte du innlegget? Del det gjerne videre!

AVREISE

God morgen dere!!

Åh, så satans trøtt jeg er. Trøster meg med at jeg hadde vært trøtt uansett hvor lite eller mye jeg hadde sovet! Etter jeg ble gravid kan jeg sove i 14 timer og likevel være trøtt når jeg våkner, helt umulig å være opplagt. Vel, da er jeg endelig i uke 24 i graviditeten! 16 uker igjen til termin - gud hjelpe meg.. Nå har jeg akkurat våknet og sitter her halv-våken med følelsen av at jeg har en flott dag i vente. Jeg skal snart avgårde på samtale med jordmor på sykehuset i Tønsberg. Har sett frem til denne dagen i lang tid! Deretter drar jeg hjem til foreldrene mine i Gjøvik, så det blir en lang dag med masse reising og tog for min del i dag! Jeg skal også på julebord første helgen i Desember med familien min og Fredrik, så det ser jeg frem til. Måtte pakke en god del nå for å få med klær til alt, så nå har jeg pakket (nesten) alt klart.

Det er blitt etterspurt både på meldinger og litt i kommentarfeltet her med hverdagslige innlegg, så jeg skal prøve å innfri ønskene deres. Det er selvsagt ikke så utrolig artig å se hva jeg har på meg hver dag, ettersom det stort sett går i joggebukser (uff, jeg vet..) og strikkegensere. Men for all del, noe skal jeg få til! 

 

(Bare så det er sagt; jeg er ingen fan av nattøy/undertøysbilder på blogg, men synes dette bildet ble så fint!!)

Skal sørge for å ta med meg kameraet mitt hjem til Gjøvik slik at jeg endelig får batterier og kan ta bedre bilder til bloggen! Synes det er så ufattelig gøy at så mange leser bloggen min om dagen, og håper selvsagt at dere vil fortsette å følge meg! Jeg har forresten lagt merke til at det nå er over 800 personer som har delt DETTE innlegget mitt videre på facebook! Hadde satt enormt stor pris på om du også gjorde dette. Det er så viktig for meg å sørge for at jeg kan hjelpe de i samme/lignende situasjon som meg, spesielt med tanke på hvor mange lesere jeg har om dagen! Tusen takk alle sammen ♥ 

BARNEVERNET (16 OG GRAVID)

GOD ETTERMIDDAG ALLE SAMMEN ♥

Vil så gjerne takke (nok en gang, ja) for alle fine meldinger fra dere! Jeg svarer på alle jeg får og setter så enormt stor pris på det. At noen synes jeg er et forbilde tror jeg er det fineste komplimentet jeg noen gang har fått. Som jeg har lagt mye vekt på i tidligere innlegg velger jeg å være det unntaket av bloggere som fremstiller livet sitt perfekt, og det synes jeg er viktig å få frem i og med at jeg til tross for graviditeten kun er 16 år gammel. Jeg lærer fortsatt av feilgrep jeg gjør, jeg er fortsatt veldig ung, og jeg prøver å være så ærlig som mulig med dere lesere angående situasjonen min. Etter min mening så er den perfekte verden en verden der man skal kunne innrømme at man ikke har det perfekt. Noen dager er tunge, og sånn er det vel for alle 16 åringer, gravid eller ikke.

Det er noen som lurer på hvordan jeg "tør" å ha en så åpen blogg når jeg er såpass ung og gravid, at jeg utleverer meg selv såpass gjennom nettet og i forhold til barnevernet. Jeg har ikke hatt kontakt med barnevernet, og jeg følges heller ikke opp av barnevernet, som enkelte av dere påstår. Det er ingen rutine at alle gravide 16 åringer blir oppfulgt av barnevernet. Jeg er klar over at denne bloggen kan gjøre meg mer utsatt for kontakt med barnevernet, men det bekymrer meg ikke overhode, for jeg vet at Leo er i så trygge hender og omgivelser hos meg og Fredrik, og jeg vet at om de ønsker å ha kontakt så vil de også se dette, og forstå at Leo ikke kunne hatt det bedre enn hos oss. Om barnevernet ønsker kontakt med meg på grunn av alderen min så er de hjertelig velkomne til det, virkelig. Jeg og Fredrik kommer til å sørge for at Leo har alt han trenger (og mye mer til) og at han får all kjærlighet og omsorg han behøver. Vi har et godt, stort og støttende nettverk rundt oss, noe som er veldig viktig når vi er såpass unge, og jeg tror mange kommer til å bli overrasket over hvor bra vi kommer til å klare oss. Vi er og blir unge foreldre ja, men det er ikke synonymt med dårlige foreldre.

Jeg har stor respekt for barnevernet. Jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet noen gang, men jeg synes det er så viktig å sørge for at barn har det bra, og jeg synes det er fint at Norge har et slikt tiltak for å bedre tilværelsen for barn som ikke har det så bra. Jeg velger å tenke slik; om ei annen jente på for eksempel 17 år ble gravid, og barnevernet ønsket å komme på et hjemmebesøk eller to, så er det mye bedre med et besøk for mye, enn et besøk for lite. Tenk om dette barnet faktisk ikke hadde det noe bra, og tenk hvor bra det da er at barnevernet får hjulpet det. Tenk hvor grusomt det hadde vært om dette barnet faktisk ble utsatt for grov omsorgssvikt, også er det ingen som gjør noe med det.

Synes enkelte av kommentarene jeg har fått her på bloggen er så grove at jeg helst ikke vil lese dem en gang. Men en ting vil jeg gjøre dere fullstendige klar over, det er absolutt ingen grunn i hele verden til at noen skulle ta fra meg barnet mitt. Barnevernet jobber ikke for at unge foreldre ikke skal få ha barn. Barnevernet jobber for å bedre hverdagen til de barna som faktisk ikke har det noe bra hjemme. Jeg og Fredrik leter for øyeblikket etter den perfekte leiligheten for oss, som skal være trygg for Leo, ikke minst i et trygt og barnevennlig område, og med alt vi behøver av både plass og materialistiske ting vi trenger. Etter jeg ble gravid har jeg fått helt dilla på å skrive lister over hver minste ting, så alt vi skal ha til Leo har jeg skrevet opp og planlagt når vi skal kjøpe. Vi får en god, fast inntekt i måneden som dekker absolutt alt vi behøver og enda mer til. Jeg må bare nok en gang få sagt hvor utrolig heldig jeg føler meg som bor i Norge, og jeg tør ikke engang tenke på hvordan livet mitt hadde sett ut dersom jeg bodde i det fattigste strøket i India.



Hva tenker dere om barnevernet?

Del gjerne innlegget mitt videre ♥

JEG ER FOR UNG

..."Du har ingen ting å tilby et barn, og selv om du føler deg moden så hjelper ikke det. Det er ikke til barnets beste å bli født hvis du er gravid så ung" Denne setningen har jeg fått servert både en og to ganger.

Jeg synes vi i Norge har litt "luksusproblemer" i forhold til når vi skaffer oss barn. Alt skal være tilnærmet perfekt, du skal ha hus, bil, være gift og ha mann, være helt ferdig utdannet og gjerne ha hatt et par år ute i arbeidslivet. Og jeg ser den, altså. Det er jo flott at man ønsker en slik tilværelse for barnet sitt, og at man vil ha alt på stell før man skaffer seg barn. Men skal det virkelig være slik at hvis du ikke har alt det klart og uplanlagt blir gravid, så skal man ta abort så fort som overhode mulig? At man til tross for mangelen på hus, bil, og utdanning skal fjerne fosteret, selv om man helt klart hadde greid det uten andre problemer enn utdanningen på vent et par år? I Norge er vi så heldige at til og med de uten utdanning som er aleneforsørgere kan ha en god og trygg økonomi for barnet, selv uten jobb.

I andre deler av verden er de gravide fornøyde bare de har et sted å bo, en stråhytte, en gammel brakke. Dette er selvsagt ikke optimale forhold for en baby, men om vi ser litt stort på det, er det ikke da helt idiotisk at man i Norge skal føle seg presset til abort om man bare ikke har utdanningen ferdig i boks?

Jeg er redd mange vil misforstå hva jeg mener her, så jeg skal virkelig prøve å uttrykke meg tydelig og ordentlig nok.

For barnet bryr seg ikke om du nylig har kjøpt deg et rekkehus, eller om du jobber fulltid på universitetet. Barnet bryr seg kun om at du har det du trenger for å ta vare på et barn. Optimale leve og boforhold, stødig økonomi, trygge vekstvilkår og all omsorg og kjærlighet den trenger. (Selvsagt også at du takler morsrollen og alle utfordringene den har å by på, men det er en annen sak). Om du så leier leilighet istedenfor å ha kjøpt et hus. Om du så har utdanningen på vent (uten at det får fatale konsekvenser for økonomien) et par år. Strever vi virkelig så etter det perfekte liv at vi ikke kan akseptere det dersom yngre mennesker uten utdanning velger å beholde barnet i magen?

Som jeg alltid har sagt, jeg er glad vi i Norge har muligheten til å ta abort, selv om jeg aldri vil benytte meg av den selv. Det er ens egen kropp, ens eget sinn, og ens egne tanker. Man skal kunne klare å leve med seg selv, og jeg synes ikke noe om at andre mennesker blir tvunget til ting de absolutt ikke har lyst til, uansett hva det måtte gjelde.

Det er en gjenganger her i kommentarfeltet (blant annet) at dersom man benytter seg av de mulighetene man har økonomisk (støtte fra lånekassen, evt nav om du er over 18) om man skulle være uheldig å bli gravid i ung alder, at man da "snylter" på felleskassa. Jeg for min del fatter ikke hvordan noen kan tenke slik. Det er snakk om unge jenter som har gjort det de kan for å ikke bli gravide, og til tross for det blitt gravide. Er andre som mottar penger fra lånekassen også snyltere da? I så fall har vi en nasjon av unge snyltere, mange får jo tross alt stipend av å gå på videregående.

De av dere som tenker slik burde heller regne ut hvor mye en som sitter i fengsel koster skattepengene deres, ikke ei jente på 16 som uheldigvis ble gravid. Det tallet over hvor mange 16 åringer som blir gravide i året er svært lavt, under 50 stykker, og Norge er ikke et velferdssamfunn uten grunn. Man får hjelp hvis man har behov for det, og vi kan heller være takknemlige for det, enn å klage over at 30 sekstenåringer får støtte gjennom lånekassen i året, og det er kun hvis de fortsetter på skole selv om de er blitt gravide. Jeg blir oppriktig sjokkert over å høre at dette er enkelte menneskers bekymringer med en gang de hører om unge gravide. For en verden vi lever i..

Jeg har så mye å tilby et barn, så ufattelig mye. Det eneste som er å reagere på er at enkelte tror de kjenner meg, og uttaler seg om både økonomien min, bosituasjonen min, at jeg lever på foreldrene mine (?????), og at jeg ønsket å bli gravid som 16 åring. Og alt mener de at de vet ut i fra å ha lest bloggnavnet mitt. Fantastisk, eller hva?

Jeg merker allerede at jeg har det bedre med meg selv. Alle fordommene har faktisk hjulpet meg, på en eller annen syk måte. Det er ingen her som noen gang har klart å såre meg. Det eneste som faktisk gjør vondt er å lese alt den neste generasjonen med unge gravide må gjennom etter meg.

Hva mener dere? Del gjerne innlegget videre om du er enig ♥

"JEG DRIKKER ALKOHOL UNDER SVANGERSKAPET"

Som ung gravid møter jeg mye fordommer. Hvorfor? Fordi det finnes enkelte mennesker i samfunnet som har bestemt seg for at siden jeg er ung så er jeg umoden og vil ikke klare morsrollen like godt som det ei på 30 vil. Men slik er det nødvendigvis ikke.

Det mange ikke skjønner er at man like gjerne kan være en dårlig mor som 30 åring, som det man kan være som 16 åring. Man kan like gjerne være umoden og ikke egnet for å ta av seg et barn, selv om man er eldre. Det kommer an på individet, ikke alderen. Det føles jo vondt å bli dømt på den måten kun ut i fra hvilket år du ble født, men slik er det.

Jeg hører stadig vekk om kvinner som tar seg et glass vin under svangerskapet, fordi et kvart glass vin 35 uker ut i svangerskapet  "kan jo ikke skade". Også bruker de som argument at det ikke finnes dokumentert forskning på at alkohol i små mengder skader fosteret og/eller utviklingen dens. Men det mange ikke har fått med seg er at forskerne ikke vet hvor mye som skal til for at fosteret tar skade av alkoholen. Det kan altså være veldig individuelt. Det kan være et kvart glass vin, eller noen slurker. Man vet ikke. Og det at gravide (uansett alder) tar sjanser med sitt ufødte barn kan jeg faktisk ikke fatte. Hvordan tør de?

Men selv om disse kvinnene fint kan ta seg et glass vin til maten i svangerskapsuke 35, så er de ikke villige til å gi babyen vin på flaske når den er født. Hvorfor ikke? Nei, det vet jeg faktisk ikke. 

Du går gravid i 9 måneder. Kun 9 måneder av ditt liv. Hvorfor skal man absolutt drikke i løpet av de få månedene? Jeg mener at hvis man er så lite viljesterk at man ikke klarer å se det beste for sitt eget barn og handle deretter når du vet at det vil påvirke fosteret på en negativt måte om du kun tar hensyn til deg selv, så bør du revurdere å sette et barn til verden. Du står fritt til å velge abort dersom du ikke ønsker barnet, og da kan du drikke så mye du orker, hver eneste dag. Da skader du ingen andre enn (Evt) deg selv, men fosteret kan ikke velge å ikke bli beruset dersom du har bestemt deg for å drikke under graviditeten. Men når du har bestemt deg for å gjennomføre en graviditet, så synes jeg virkelig man skulle klare å ta hensyn til barnet i magen istedenfor å tilfredsstille egne behov i forhold til alkohol, og ikke minst risikere at det får livsvarige konsekvenser for barnet ditt. 

I svangerskapet får fosteret samme promille som mor, det vil si at drikker du deg full, så blir fosteret også full. Og ja, det er en vesentlig forskjell på å drikke seg full og å ta noen slurker, men når du ikke vet hvor mye som skal til for å skade ditt eget barn permanent, hvorfor ta sjansen? Ønsker ikke alle mødre den beste starten på livet, og ikke minst, det beste utgangspunktet, for barnet sitt?

 


TV2.NO



JULEN ER IKKE FOR ALLE

God kveld ♥

Først vil jeg bare nevne noe angående kommentarer. Det er virkelig sjeldent jeg sletter kommentarer her på bloggen. Jeg vil at alle og enhver skal kunne dele sin mening på lik linje med meg, kritikk er helt i orden og tips til forbedringer er også helt i orden. Jeg tar alt med et smil og svarer så godt jeg bare kan. Jeg har absolutt ingenting i mot (i motsetning til en del andre bloggere) at noen mener noe annet enn meg. Mange bloggere velger å slette kommentarer fordi de som har kommentert mener noe annet enn dem selv, noe jeg synes er helt latterlig. Men enkelte av dere sjokkerer meg virkelig. Jeg kommer fra en resurssterk familie og har hatt svært gode vekstvilkår og en trygg og god oppvekst. Jeg aksepterer ikke hetsende utsagn i form av uttalelser og påstander som ikke stemmer overhode. Derfor sletter jeg de kommentarene. Unskyld meg altså, men jeg håper de av dere som gjør dette er klare over at dere gjør noe ulovlig. Synes du jeg er stygg? Helt greit! Ønsker du å kommentere det? Kjør på! Men å beskylde meg for alvorlige ting som ikke stemmer overhode er faktisk ikke greit på noen som helst måte.

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg skriver dette innlegget i samarbeid med cuponation (deres hjemmeside finner du ) fordi jeg fikk tilbud om å skrive et blogginnlegg om dette temaet, i bytteHER mot at de gir 100 kr til fattighuset i Oslo. Hvis du har blogg, kan du også hjelpe til på samme måte! Hvordan du gjør dette finner du HER. Jeg synes det er så flott at noen har slike ordninger, slik at alle har muligheten til å hjelpe. Det er ikke alle som har økonomi selv til å bidra eller donere både ting og penger til slike organisasjoner, men alle som har blogg har muligheten til å hjelpe i dette tilfellet, og det eneste du må ofre er tid til blogginnlegget ditt. Et blogginnlegg er nok til å gjøre en forskjell.

Vi i Norge er altfor utakknemlige. Inkludert meg selv. Mye vil ha mer, og få av oss synes 100 kr er spesielt mye penger. Det er så vondt å tenke på at det finnes mennesker i Norge som ikke har penger til julemat og julegaver. Foreldre, som ikke har penger til å kjøpe julegaver til barna sine, eller voksne og barn som ikke har noen å feire jul med. 100 kr kan hjelpe mye for de som ikke har noen ting. Det er noe ved at alt utgjør en forskjell. 1 kr eller 100 kr, om mange nok hjelper til blir det mye penger ut av det uansett, og bare tenk på hvor mange som får en så mye bedre jul bare ut av at vi gidder å skrive et innlegg på bloggen vår!

Etter jeg leser artikler og historier om hverdagen til så mange i Norge, mennesker som lever under fattigrensen, (fordi vi er alle mennesker, rik eller fattig, ingen er verdt mer enn noen andre. Når alt kommer til alt og du ligger i graven, ligger du i samme jorden som alle andre, uansett hvor rik eller fattig du har vært tidligere i livet) tør jeg ikke tenke på hvordan det er i resten av verden. I de fattigste landene. Det gjør meg vondt å tenke på. Men vi kan ikke late som at det ikke eksisterer, hvert fall ikke når vi alle har muligheten til å bli endringen vi vil se i verden. Og spesielt i slike tilfeller som disse, når det nesten ikke skal noen ting til for hjelpe til.  jeg innser sakte men sikkert hvor fantastisk heldig jeg er. Jeg har alt jeg trenger og litt til, og av og til klager jeg, av og til er jeg utakknemlig. Og jeg skammer meg over å si det, for det burde ikke være sånn. Vi må sette pris på hva vi har, det finnes mennesker som ikke har noe eller noen.

 

 


 

Del dette videre slik at flest mulig får med seg budskapet og kan bidra selv!

ULTRALYDEN (16 ÅR OG GRAVID)

God morgen alle sammen!

Nå har vi akkurat vært på ultralyd og sett til at lille Leo har det bra! Denne gangen var pappa, mamma og Fredrik med meg, så det var en utrolig fin opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Jeg blir kalt inn på såkalte ekstra ultralyder siden sykehuset ønsker å følge meg litt mer opp på grunn av alderen min. Synes det er kjempe flott gjort av dem!

Som dere vet har foreldrene mine tatt situasjonen min utrolig bra, noe jeg setter uendelig stor pris på. Det er selvsagt vanskelig når noen nær havner i situasjonen jeg har havnet i, uansett. Man vet kanskje ikke hvordan man skal reagere eller hva man skal si, fordi det er så uventet for alle sammen. Foreldre til andre tenåringer som blir gravide; det er lov å bli skuffet, til og med kjempeskuffet, og til og med sint. Men jeg har selv merket og erfart hvor mye støtten har betydd for meg i den sårbare situasjonen min, og uten støtten ville jeg nok helt ærlig hatt det ganske grusomt. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle foreldre der ute klarer å håndtere situasjonen på en ordentlig måte, være så åpne som mulig, og vise at de er der uansett hva som vil skje. Det er jo det familie er for, er det ikke? Jeg vet at jeg i ettertid aldri ville tilgitt mine egne foreldre om de bevisst ønsket å tvinge meg til verken det ene eller det andre. Det er som farfaren min sa, det kunne vært så mye verre, så utrolig mye verre. Jeg er frisk, Leo er frisk, og jeg og Fredrik har ressursene til å ta vare på et barn. Dette var selvsagt på ingen måte en ønskesituasjon for noen av oss, men det er jo ikke det verste som kunne skjedd heller. Jeg velger å tenke slik.

jeg fikk heldigvis mamma til å ta noen bilder under ultralyden som jeg kan dele med dere ♥









Del gjerne innlegget videre!

FREMTIDEN VÅR

God morgen dere ♥

I dag kommer moren min til Larvik! Har ikke sett henne på 3 uker nå, så det blir kjempe koselig! Jeg og Fredrik drar derfor til tanta mi senere i dag på middag sammen med moren min. I morgen tidlig kommer mamma innom og henter oss før vi drar videre på ekstra ultralyd på sykehuset i Tønsberg. Som jeg gleder meg! 

Jeg kan ikke late som at mye av tiden min ikke blir brukt til tanker om fremtiden, for det gjør den. Hvordan alt vil bli, hvordan livet mitt ser ut om 5 år, hvordan vi har det, og viktigst av alt, hvordan Leo har det.

Jeg har fått et par kommentarer angående Fredrik (kjæresten min og barnefar).  Blant annet at jeg ikke skal være så glad for at vi er sammen nå, siden det fort kan skjære seg når man blir foreldre sammen i ung alder. Og det kan det, absolutt. Men det kan det jo alltid? Du får det aldri garantert at forholdet mellom deg og den du skal få barn sammen med varer. Og hvis man alltid skal tenke slik, så kan man jo heller aldri få barn? Jeg ser at eldre, mer etablerte mennesker har større sjanser for å holde ut sammen enn jeg og Fredrik som har vært sammen i litt over et år, men skjer det så skjer det. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det uansett. Jeg er veldig takknemlig som i det hele tatt har barnefar ved min side, og vi er fullt innstilt på å holde sammen (ikke bare fordi vi får Leo, selv om det selvsagt også har en betydning) men også fordi vi ønsker det sterkt begge to.

Som mange av dere sikkert har fått med dere så har jeg og Fredrik planlagt fremtiden vår sammen og med Leo. Vi flytter så fort vi har funnet oss en leilighet, enda vi har god tid på oss til Leo kommer. Jeg vil ha alt i orden av møbler og utstyr, og ikke minst barnerom innredet i god tid slik at jeg kan slappe ordentlig av. Klarer nemlig aldri slappe av før jeg vet alt er i skjønneste orden. Fredrik skal fortsette på skolen helt til August, da jeg begynner på skolen, og da tar han pappapermisjonen sin da. Jeg har ikke muligheten til å være hjemme med Leo i over et år før han skal begynne i barnehagen (evt dagmamma) En mulighet som mange eldre mødre har. Vi skal selvsagt være hjemme med han så lenge det går, og alt til det beste for han, men utdanningen min er også svært viktig, og på skolen vil jeg. Det kan eventuelt hende jeg betaler for å ta noen av fagene som privatist mens jeg går på videregående, slik at jeg har muligheten til å være hjemme noen dager med Leo i uken om vi skal se at han har behov for det. Men som sagt, alt til det beste for han, og vi vil ta beslutninger etter hvordan han har det best mulig, selvsagt. 

 

 Nå sparker Leo så hardt at man tydelig kan se det gjennom magen! Utrolig rart, merkelig og fint på samme tid. 



(Er klar over at dette bildet ligner veldig på det jeg la ut for noen dager siden, skal prøve å bli litt mer kreativ, haha)

23 uker og 3 dager i dag!! 58% fullført av svangerskapet, utrolig rart å tenke på!

PÅ ØNSKELISTEN

Goood morgen alle sammen ♥ 

Og de av dere som kjenner meg lurer sikkert på om det har klikket for meg, ettersom jeg er våken klokken 6 om morgenen. Neida, det er kun pga Leo har sparket så at det har vært umulig å sove. Tror jeg ga opp for en halvtime siden. Tenkte også at jeg skulle hamstre noen kjæreste (eller muligens husmor)-poeng og ta meg en tur på butikken for å kjøpe frokost på sengen til Fredrik. Flinke, snille Fredrik som holder ut med meg! Neida. Joda..

Ettersom det er så sinnsykt mye snakk om graviditeten på bloggen (jada, jeg har jo en mammablogg), tenkte jeg å  vise dere hva jeg ønsker meg av klær til meg selv. Jeg har nemlig ikke kjøpt meg et eneste klesplagg siden jeg ble gravid, tro det eller ei. Eller jo, en ytterjakke som var ytterst (hehe) nødvendig, men ellers, ikke et plagg. Jeg elsker klær, og jeg sjokkerer både de rundt meg og meg selv når jeg nevner dette. Jeg er en typisk nettshopper, hater riktig nok ventetiden, men vil mye heller nettshoppe enn shoppe i "ekte" butikker. Derfor har det skjedd at jeg har torturert meg selv litt ved å gå inn på favoritt nettsidene mine når det kommer til klær, bare fordi jeg vet at jeg ikke kan kjøpe meg noe. ENDA. Jeg prøver å spare så mye penger som mulig, slik at jeg kjøpe alt Leo trenger (og litt til) før jeg begynner å handle inn til meg selv. Heldigvis har jeg klart meg overraskende bra på de klærne jeg har hatt, og mammaklær er absolutt ingen nødvendighet for meg! Føler heller ikke at det er noen poeng i å kjøpe meg klær nå, vil jo ikke kunne bruke de før April uansett!

 



Vinrød kjole fra missguided ♥ Rød kjole fra missguided



Bukser fra weightless i blå og mørk denim ♥ Jeg elsker disse buksene! Kunne til og med bruke den ene jeg har til uke 20 i svangerskapet, nå må jeg riktig nok ha knappen åpen om jeg skal ha den på, men overraskende at jeg kunne bruke den såpass lenge. Den er jo ikke akkurat laget til gravide!


Bodysuit fra hauteandrebellious ♥ Kjole i dun rosa tone fra Nelly


Lilla strikkegenser fra Missholly ♥ Mintgrønn genser fra Missholly


Hvit jumpsuit fra Missholly ♥ Ferskenfarget jumpsuit fra Missholly

Da drar jeg avgårde på butikken, vi snakkes senere i dag!

LEILIGHETEN MIN

God ettermiddag alle sammen!!

Jeg våknet for en liten stund siden av et mareritt da jeg ble tatt av et snøskred. Herlig altså. Drømmene mine er nesten det jeg har merket størst forskjell på i forhold til hvordan det er når jeg ikke er gravid, og hvordan de ble etter jeg ble gravid. Snøskred, at jeg får kattunger (jepp, du leste riktig), at jeg adopterer en haug med hunder, blir forfulgt og nesten drept av noen også plutselig er vi bestiser og spiser på mcdonalds. Ja, det er faktisk sant. Noen kvelder er det nesten så jeg ikke tør å legge meg..

Har fått en del spørsmål om jeg kan vise dere leiligheten jeg bor i nå, og siden jeg fant igjen en del bilder fra jeg nettopp hadde flyttet inn så tenkte jeg at jeg kunne vel gjøre det. Hadde egentlig ikke tenkt til det fordi det er så lite her, og da er det så lite å vise frem, men siden det er så etterspurt så ombestemte jeg meg. Her har jeg bodd siden Juni, og som sagt så flytter jeg og Fredrik så fort det dukker opp noe på Finn som passer oss og lille Leo ♥ Dette er en hybelleilighet, på litt over 20 kvadratmeter, så det er absolutt veldig lite og trangt, og vi gleder oss til å flytte, selv om det har vært koselig og lærerikt å bo på et så lite sted også. Jeg fikk ikke "innredet" hybelen slik jeg ville (og slik jeg skal med den neste leligheten vår) fordi det allerede nesten var fullt møblert her, så jeg har kun kjøpt pyntetingene.



Ha en kjempe fin søndagskveld videre dere! Og del gjerne innlegget mitt videre ♥ Tusen takk for alle fine ord!!

DE FØRSTE SYMPTOMENE

God morgen alle sammen!!

Først og fremst vil jeg minne om facebooksiden til bloggen som dere finner HER, og instagrambrukeren til bloggen som dere finner HER

Jeg har fått mange spørsmål på blant annet facebook fra jenter som lurer hva på hva de første symptomene jeg merket var. Tror det er fordi mange er redde for å være gravide, og det forstår jeg godt! Jeg kan jo ikke gi en fasit på hvem som er gravide og ikke gjennom å høre symptomer, det er det kun en hjemmetest eller et legebesøk som kan, men jeg kan i hvert fall dele mine første symptomer siden det er så mange som har spurt. Er det en ting jeg virkelig vil få med på hva de første symptomene mine var, så er det hvor vilt følelsesladet du blir.

Vel, de første ukene som gravid gråt jeg hver gang den reklamen om råmelktabletter kom på tven. Ja, de tablettene du skal ta om du har vondt i halsen. Hvorfor? Sannelig om jeg vet. Jeg husker i hvert fall at jeg synes det var helt grusomt trist at menneskene tok råmelken til kuen, som var forbeholdt kalven. Jepp, det høres helt sinnsykt ut. Men det er ikke det eneste eksemplet jeg har.

Jeg klarer (klarte) ikke tanken på at noen gjør dyr noe vondt, eller at noen gjør noen vondt i det hele tatt egentlig. Ikke misforstå, jeg har alltid synes at slikt er grusomt, men nå renner tårene bare tanken slår meg, og det var litt uvant (i starten). Ordet "rørende" har fått en ny betydning for å si det mildt.

Uansett. Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg fikk vite at jeg var gravid når jeg var hos legen. (Hele historien kan du lese HER) Jeg mistenkte overhode ikke at jeg kunne være gravid, men når jeg i ettertid leste symptomer så jeg at jeg kjente meg igjen. For det første var det jo smertene nederst i magen, og det var jo i hovedsak derfor jeg dro til Legen. Den grusomme, forferdelige kvalmen kom ikke før uke 6, og da visste jeg jo hvorfor den var der. Selv om de fysiske plagene har vært verst hittil, så har jeg lagt godt merke til den psykiske delen også. Før kunne jeg blant annet sove gjennom alle de 20 alarmene jeg hadde på om morgenen (kan det enda altså, bare jeg er trøtt nok) men nå våkner jeg mye lettere. Jeg reagerer sterkt på lyder, babygråt, skriking osv. Og hvis jeg ikke får kake når jeg har lyst på kake kan jeg faktisk gråte over lengre perioder, godt Fredrik har vendt seg til akkurat den delen der, i starten var det nemlig ikke så populært... haha

 

Lille babymagen i uke 7 ♥ Helt rart å se hvordan den har vokst når jeg ser på bilder fra da i forhold til hvordan den ser ut nå. Jeg tror fortsatt jeg lever litt i fornektelse, for det er akkurat som at jeg selv tror det er fordi jeg har lagt på meg, og ikke fordi jeg er gravid. Tror det er ganske vanskelig å forstå enda, håper bare jeg klarer å innse det litt før han er her, hvis ikke vil det vel bli DET sjokket?.. (DETTE ER GAMMELT BILDE)

 

Del gjerne videre!

FOR NØYAKTIG ET ÅR SIDEN...

...Hadde jeg gått i 10ende klasse noen måneder. Jeg hadde mye å gjøre på skolen, og dagene mine ble stort sett brukt på skole og lekser, med andre ord, ikke uvanlige ting for en 15 åring. Bekymringene mine innebar hva jeg skulle ha på meg på skolen dagen etter, og at håret mitt ikke vokste fort nok, det stadiet blir jeg dessverre nødt til å kysse farvel for en god stund fremover, eller muligens for alltid. Men, det kjennes egentlig helt greit!

Helgene gikk til Fredrik, og vi dro til hverandre hver helg (pga avstandsforholdet). Jeg hadde vært sammen med Fredrik i 2/3 måneder, og vi dro på julebord med familien min, som er tradisjon hvert år.



(Her hadde jeg brent Fredrik i pannen med rettetanga mi, sånn hvis noen av dere skulle lure på det) De eneste bildene jeg hadde fra julebordet!

Vi skulle ha (eller hadde akkurat hatt?) det siste skoleballet på ungdomsskolen. Det var en utrolig morsom kveld, og jeg kjenner jeg savner alle fra ungdomsskolen med en gang jeg ser igjennom disse bildene. Det føles jo ut som det var for noen uker siden??




Jeg sov mye etter skoletid pga alt for lite søvn og alt for mye å gjøre på skolen. Etter juleferien klarte jeg å snu det, og jeg la meg klokken 9 nesten hver dag, for å så stå opp grytidlig dagen etter. Når jeg ser tilbake på denne perioden så savner jeg det. Veldig. Jeg hadde gode vaner, og jeg hadde det utrolig bra på skolen!

Vi hadde tatt det portrettbildet på skolen som alltid blir mislykket (det er liksom en forbannelse eller noe, ikke vet jeg) en måned tidligere. Jeg vet ikke hvordan fotografen greide det, men på bildet var jeg plutselig 40 kg tyngre enn vanlig. Typisk?

Bilde fra 8 klasse til venstre, og 10ende til høyre. (Nei, jeg kan heller ikke tro at jeg faktisk legger ut dette)

Morsomt at jeg har hatt iphonen min i nøyaktig et år nå, og at jeg derfor får sett igjennom alle bildene fra nøyaktig et år siden. Heldigvis får jeg snart ny, denne har jo vært knust siden April! Menyknappen mistet jeg også under avslutningen på ungdomsskolen i Juni, så dere kan jo bare tenke dere hvordan den ser ut. Men funker, det gjør det den! (utrolig nok)

♥ Del gjerne innlegget mitt videre ♥

GRAVID (16)

23 uker i dag!! Denne dagen har jeg ventet på lenge. I Norge overlever rundt 16% av alle fostrene som blir født i uke 23, håper selvsagt at Leo blir der inne en god stund til, men det er godt å tenke på at det er en sjanse for at han overlever om det skulle skje noe nå. Sjansen blir heldigvis større for hver dag som går, og ukene fremover er veldig viktig for utviklingen av lungene, som er en avgjørende faktor når det kommer til premature barn.

Den lille veier nå ca 550 gram! Synes det er helt sinnsykt å tenke på, og ting går så raskt. Det føles ut som det var i går at han i følge svangerskapsboken min veide 400 gram (Eller som jeg og Fredrik sammenligner det med, en pakke kyllingkjøttdeig), altså uke 21.

Jeg har en veldig dårlig uvane når det kommer til å måtte vente på ting, for jeg blir så ufattelig utålmodig. Kan vel ikke si det hjelper noe særlig å være gravid i tillegg. Tror uansett at jeg og Fredrik trenger tiden fremover mot termin, så det er vel egentlig greit at det er 120 dager igjen. For en skremmende ting å skrive ned.. 120 dager!

 Får fortsatt en god del spørsmål på blant annet facebook, og svarer alle så godt jeg kan! Om det er noe du lurer på, kan du se HER på ofte stilte spørsmål, eller legge igjen en kommentar. Er utrolig koselig med tilbakemeldinger på skrivingen min og fine meldinger fra dere. Setter stor pris på det!!

 

 

I kveld blir jeg alene i leiligheten, Fredrik har dratt til noen venner og jeg skal kose meg med Idol og alenetid. Håper alle har en kjempe flott fredagskveld, så snakkes vi i morgen ♥

Forresten!! Det er nå over 700 mennesker som har delt "16 og gravid" innlegget mitt (direktelink) ♥  Del gjerne videre du også!

UNGE MØDRE PÅ FEM

Helt siden jeg ble gravid har jeg fått en del spørsmål om jeg kan melde meg på FEM sitt program Unge mødre. Det har jeg sagt at jeg ikke ønsker, og da har jeg også ofte fått spørsmålet "hvorfor ikke?"

Vel, for det første så ville jeg følt meg så ukomfortabel foran et kamera at jeg ikke hadde taklet det, men det er vel ikke det som er hovedgrunnen til at jeg ikke ønsker å være med i programmet. For jeg ser jo greia, at de som melder seg på å ønsker å vise at de klarer morsrollen til tross for alderen sin, og at de kan "bevise" at de klarer seg minst like bra som eldre mødre. Men når man blir filmet over en lengre periode har produsenten mye makt over hvordan de ønsker å fremstille deg. Selv om du kun har gode intensjoner med hva du feks. sier, så kan klipping gjøre mye med hvordan du blir fremstilt. Jeg mener absolutt ikke at FEM pleier eller ønsker å fremstille alle deltakerne sine på en dårlig måte, men det har hendt jeg har ristet på hodet mens jeg har sett programmet, selv om mødrene der kun mener godt med hva de prøver å formidle. Det kan jo selvsagt også være at noen av deltakerne har et annerledes syn og slikt på enkelte områder enn hva jeg gjør, og at det er det som får meg til reagere enkelte ganger, det vet jeg ikke, men det er uansett en sjanse jeg ikke er villig til å ta.

Jeg ønsker kun å bli fremstilt som den jeg er, og jeg vil ikke ta sjansen med å kunne bli fremstilt på en måte jeg ikke ønsker og har kontroll over selv. Her på bloggen føler jeg at jeg får uttrykt meg på en ordentlig måte, jeg får vist alle gjennom bloggen hvordan jeg takler graviditeten på godt og vondt, og jeg har full kontroll over hvordan jeg fremstiller meg selv til enhver tid.

Jeg liker programmet altså, misforstå meg rett. Jeg har sett mye på unge mødre gjennom graviditeten, og gjør det forsåvidt fortsatt. Noe jeg spesielt har lagt merke til er hvor ufattelig mye enkelte fra tidligere sesonger fester. (dette er det mindre av i nyere sesonger) Om dette er et tilfelle av at de fleste leverer fra seg ungene og virkelig fester hver helg eller om det er slik at produsenten har sørget for å få det med seg de få gangene de enkelte personene har vært på fest, det vet man ikke som seer. Dermed kan man også bli fremstilt som den festløven, selv om man kun er på fest en sjelden gang. Det handler om hva produsenten ønsker å ha med i serien.

Del gjerne innlegget videre ♥

 

TO DIE FOR SWIMWEAR

/samarbeid

God morgen alle sammen ♥

Jeg har en veldig god nyhet til dere! I samarbeid med To die for swimwear har jeg ordnet rabattkode til dere på bikiniene fra signature lace collection, den kolleksjonen finner dere HER! Ved å bruke rabattkoden "Mammasom16" får dere 5 euro i avslag og free shipping! Siden dette er en utenlandsk nettside, vil det derfor koste 631 kr for bikinien og shipping til Norge til vanlig, men med rabattkoden blir det kun rundt 513,- inkludert alt, noe jeg ser på som veldig rimelig i forhold til hva det koster å bestille fra Victorias secret feks.

Her er mine favoritter fra kolleksjonen!

"Hips don't lie" i Rosa finner dere HER

"Summer breeze" i mørk blå finner dere HER

"Thinking of you" i hvit finner dere HER

 

Dette er det første samarbeidstilbudet jeg har takket ja til (foreløpig) og det dels fordi jeg ikke vil ha en reklameblogg, men heller ha muligheten til å reklamere i gjengjeld for at leserene mine får rabattkoder og produkter jeg kan gi via giveaway feks. Og dels fordi jeg ikke vil reklamere for produkter (og/eller nettsider) som jeg ikke finner noe interesse i selv. 

Selv får jeg tilsendt den fine i rosa som heter "Hips don't lie" Og selv om den ikke blir så flittig brukt nå i vinter (sett bort i fra et par prøverunder) vil den absolutt bli mye brukt til sommeren!

BABYKLÆR

Kun 5 dager igjen til ultralyd!! Gud som jeg gleder meg.

Såå morsomt å se hvor raskt jeg går opp på topplisten så fort jeg starter å blogge! Det gir meg masse inspirasjon, og jeg håper jeg kan fortsette med dette over en lengre periode nå!

I dag er Fredrik syk, så han sitter å koser seg nede med FIFA (Koser seg per hans definisjon i hvert fall) Og jeg skal snart over på butikken for å kjøpe pizza til han, siden han er syk. Utrolig hvor lite drittmat jeg har spist i løpet av de siste 6 månedene jeg har bodd alene. Trodde jeg alltid skulle bli fristet av å kjøpe godteri, brus og alt mulig rart siden jeg ikke har foreldre som kontrollerer det litt, men der tok jeg jammen meg feil. Jeg kan hvert fall forsikre dere om at det føles mye bedre å spise sunt over tid, istedenfor å nyte usunn mat. Er også blitt skikkelig nøye med brusen nå i det siste, mye mulig det er fordi jeg er gravid og hysterisk når det kommer til hva jeg putter i munnen.. jaja

Først nå jeg forstår alle rådene jeg har fått når det gjelder det å kjøpe babyklær. "Pass på å ikke kjøpe for mye, da blir så lite brukt, og dere kommer til å få masse i gave!"

 

Vel...

Ironisk nok ser det ut som det er lite på bildet?.. Fant heller ikke alt, så noe sier meg at jeg må rydde i klærne mine her oppe!

Tusen takk til alle som deler innlegg videre ♥ Del gjerne dette innlegget videre!

"hvis du veier mer enn 40 kg bør du ikke gå på stranda"

...Eller treningsentre, kjøpesentre, eller i det hele tatt på gata.

God morgen alle sammen ♥ Eller burde jeg si god ettermiddag?..

Jeg våknet nemlig akkurat, fikk helt sjokk fordi jeg ikke ante hva klokken var og mobilen min var ute av strøm. Med en gang jeg fikk greie på at klokken var 4 skjønte jeg at å redde døgnrytmen min hadde jeg ikke klart. Prøver igjen i morgen!

Det har vært så mye styr rundt alle disse kroppsfikserte innleggene som ble startet av kjæresten til Sophie Elise. Jeg skal ikke komme med et langt innlegg om hvor galt jeg synes det er å skrive slikt, rett og slett fordi jeg har sett på det som tull helt fra starten. Jeg tror uavhengig av hvordan de forskjellige personene tolker disse innleggene, at de fleste er klar over at det finnes utrolig mange jenter som ser bra ut med mer enn 50 kg på vekten, og synes hele greia bare er dum egentlig. 

Det er så typisk blogg-Norge. Eller de hårsåre menneskene som lar seg provosere, er vel mer riktig sagt. Folk som skriver slikt ønsker bare at dere skal klikke dere inn på bloggen, bli hysterisk over hva de har skrevet, for å så dele det videre på facebook og skrive en lang kommentar over hvor galt du synes dette er, og at du ikke fatter at noen kan tenke sånn. Og det er nøyaktig hva som blir gjort av flere tusen etter et slikt innlegg er blitt publisert på en blogg. Vil si at de som skriver disse provoserende innleggene faktisk er ganske intelligente, for de lyktes jo nesten hver gang. Og de samme menneskene biter på gang på gang. Det eneste de ønsker er oppmerksomhet, - noe de får. Flere som har skrevet om det har jo ligget på 1.plass på blogg no i flere døgn nå. 

Vel, er vel sånn det er. Folk blir så provoserte av at noen kan tulle med noe sånt at de må dele det videre på sin facebook, instagram, twitterkonto osv. Også får bloggerne det akkurat slik de vil. Inntil alle slutter å klikke seg inn på slike gi-meg-oppmerksomhet-blogginnlegg, kommer det bare til å komme flere av dem. 




Hva tenker dere om dette?

KRITIKK OG HETS

Jeg ser at det er en del mindre hyggelige kommentarer på enkelte innlegg om dagen, og da snakker jeg ikke om kritikk. Jeg føler selv jeg klarer å håndtere kritiske kommentarer og kritikk i seg selv på en ordentlig voksen måte, og jeg svarer alle så godt jeg kan. Men jeg vil bare vær så snill be dere om å lese innleggene mine før dere kommenterer. Det ser så ufattelig dumt ut når jeg har skrevet i nesten alle innleggene mine hittil at jeg ble uplanlagt gravid (på prevensjon som ble riktig brukt) også kommer det inn kommentarer hvor det står "Hvor dum går det ann å bli skjønner du ikke at du kan blir gravid, det finnes noe som heter prevensjon" .....

Ærlig talt.. Det blir for dumt. Dere burde lese innleggene for deres egen del så dere slipper å kommentere ting som har null rot i virkeligheten, når jeg til og med skriver tydelig i innleggene mine hva som stemmer, og hva som ikke stemmer. Ikke anta ting, ikke vær så bastante i uttalelser og utsagn. Dere har alt å tjene på å sjekke at det dere skriver stemmer før dere poster det. Still gjerne spørsmål om dere lurer på noe, og dere må mer enn gjerne kommentere at det er synd på barnet mitt som får meg som mor om det får dere til å føle dere bedre. Jeg respekterer alle meninger rundt situasjonen min, dere kan synes det er så teit som dere bare vil, men jeg aksepterer ikke utsagn som ikke stemmer overens med virkeligheten. 

Men hvem er det egentlig mest synd på?

Barnet mitt som får en oppegående mamma og pappa med sunne verdier i livet, en trygg oppvekst og all kjærlighet og omtanke han trenger? Eller er det mannen i gata som har behov for å slenge rundt seg av alle mulige stygge fordomsfulle utsagn på ei 16 år gammel jente's blogg?

Jeg tror det er mange som ikke tenker seg godt nok om før de kommenterer her inne. Jeg blir ikke på noen måte lei meg av kommentarene, for jeg synes det er mest trist. Trist at det finnes mennesker som har et slikt behov for å slenge rundt seg av stygge utsagn, og trist at det finnes mennesker i samme land som meg som er så forbanna forhåndsdømmende, fordomsfulle og ikke minst - bastante.

Dere kan ikke uttale dere om hvor moden eller umoden jeg er når det eneste dere vet er at jeg heter Jessica og er en gravid 16-åring. Dere vet ikke, dere aner ikke. Dere vet ikke hvilke verdier jeg har i livet, og hva jeg synes er viktig og ikke. Dere vet ikke hvilke egenskaper jeg har som person, hvor glad jeg er i andre mennesker, og at jeg er veldig nøye med å sette andres behov foran mine egne, og for ikke å glemme, hvor mye jeg setter pris på alle de flotte menneskene jeg har rundt meg.

Så hvorfor skal det at jeg er gravid som 16 åring gjøre meg til et grusomt menneske?

En gjenganger er "Fornuftige mennesker ville tatt abort på din alder" Feil. Fornuftige mennesker gjør det som føles riktig for dem, uavhengig av alder. Man er ikke fornuftig om man gjør noe i mot sin egen vilje og tanker på grunnlag av hva andre måtte tenke. 

Så greit, du fatter ikke hvorfor jeg ikke har tatt abort, noe som er fullstendig OK. Det er også fullstendig OK om du ønsker å dele dette ved å skrive det anonymt i kommentarfeltet på bloggen min også. Helt i orden. Jeg forventer ikke at noen skal forstå dette valget før de har vært igjennom det samme selv, men å vise respekt er hvert fall noe jeg selv kommer til å sette høyt, uansett hvem jeg skriver eller snakker til.

Jeg vet at jeg og Fredrik klarer dette, så får de som tviler bare tvile i vei. Jeg håper dere tviler like mye om noen måneder, når dere ser hvor bra alt går med den lille familien min, og spesielt i August når jeg starter første året på videregående. Men mest av alt håper jeg alle som ønsker å hetse meg over internett lærer noe ut av dette. Man skal ikke komme med bastante utsagn når man ikke vet en verdens ting om saken.

 

Ha en kjempe fin kveld videre alle sammen ♥

Del innlegget videre hvis du er enig i dette. Man skal bli dømt på grunnlag av hva man er, og hva man står for - ikke fordi man uønsket har havnet i en uheldig situasjon. 

TIL DEN LILLE

God formiddag ♥

I dag har jeg kun vært en tur på butikken og handlet litt, og resten av dagen kommer til å bli brukt på rydding. Jeg har klart å snu døgnet mitt fullstendig, men i dag sto jeg opp litt over 12 til tross for at jeg da kun hadde sovet noen timer, så da håper jeg at jeg sovner fort til kvelden!

Snille besteforeldrene til Fredrik hadde kjøpt en del klær til Leo i blant annet syden, så da tenkte jeg å vise dere noe av det! Fikk så masse fint, er glad vi har så snille mennesker rundt oss!

Kluter, håndklær, bodyer og en smekke ♥

 

Ellers er jeg i ganske dårlig form om dagen, noe jeg ikke liker i det hele tatt. Tiden raser, dagene flyr noe sinnsykt fort, og nå er vi snart i desember. Helt ufattelig. Jeg har til tider klaget på at jeg synes tiden går sakte, men herregud så fort det har begynt å gå nå! Kjenner jeg gleder meg såå til jul, og tanken på at dette er siste julen min "alene" er egentlig ganske fin. Om noen hadde kommet og sagt til meg forrige julaften at det var nest siste julaften uten en liten baby så tror jeg kanskje jeg hadde gått i bakken. Med andre ord, tidene forandrer seg!

Jeg og Fredrik er fortsatt veldig på utkikk etter leilighet, og håper på å finne noe i løpet av de nærmeste dagene. Jeg skal forresten også på ultralyd om noen få dager nå, og gleder meg veldig til det! Denne gangen skal mamma også være med, så håper jeg at jeg får tatt noen bilder jeg kan dele med dere ♥ Noen få dager etter ultralyden skal jeg på samtale i Tønsberg med en jordmor, så det ser jeg frem til. Deretter drar jeg til hjem til Gjøvik noen dager for å få litt fri. Blir kjempekoselig å se vennene mine i Gjøvik igjen, så det blir mye å finne på for min del fremover!

Del gjerne innlegget videre!

DAGENE GÅR

 

Jeg har tenkt mye på livet mitt i det siste. Alt som skjedde i sommer og alt jeg har vært i gjennom den siste tiden. Noen ganger går jeg i gjennom alt jeg har hatt av vonde samtaler, stunder, og utsagn i hodet mitt. 

Jeg har tenkt på enkelte ting jeg helst vil glemme, og det gjør fortsatt vondt å tenke på at jeg var den eneste som ville beholde den lille i magen. Jeg har hatt litt for mange av disse vonde dagene nå i det siste, men jeg prøver å se fremover. Jeg er uansett uendelig takknemlig for at alt som har hendt, hendte. Jeg ville absolutt ikke vært den samme om jeg ikke hadde gått i gjennom dette, og jeg føler jeg har vokst mye som person. Jeg har lært mye, og da spesielt mye om hvilken person jeg ønsker å være, og hvorfor.

Det blir vel litt som perioden jeg slet psykisk, når jeg var omkring 10 - 11 år gammel. Jeg var med i en nesten-ulykke, nær døden opplevelse, ja, kall det hva dere vil. Og det satte ordentlige spor i meg. Jeg gikk til psykolog og hadde en grusom hverdag i nærmere 2 år, og jeg kan faktisk si med hånden på hjerte, at uten hjelp tror jeg faktisk ikke jeg ville vært frisk den dagen i dag. Det er ofte slik at når du først har vært i gjennom noe som er ordentlig tungt selv at du ønsker å hjelpe andre. Jeg har som jeg har skrevet tidligere her på bloggen et ønske om å utdanne meg som psykolog, slik at jeg kan hjelpe andre på samme måten de har hjulpet meg.

(Bare så det skal være klart, jeg er en psykisk stabil person i dag, dette var som sagt da jeg var veldig mye yngre. Hadde det vært noe tvil i min psykiske helse ville jeg selvsagt ikke vurdert å sette et barn til verden.)

Det tok noen år før jeg virkelig forsto hva jeg hadde vært i gjennom den gang, og at hvis jeg videre i livet kunne hjelpe andre med å få livet sitt tilbake på samme måte som jeg fikk, så ønsket jeg det mer enn noe annet. Jeg tenker likt om situasjonen jeg har havnet i nå, og det er vel i hovedsak derfor jeg skriver denne bloggen og deler alt av personlige hendelser og tanker med dere.

Det har hatt stor innvirkning på meg å lese historier som noen av dere har sendt til meg, deres historier, der enkelte har følt seg så påvirket av andre at de har endt med abort som løsning når de har uplanlagt blitt gravide. Jeg sier absolutt ikke at abort aldri er riktig, så ikke misforstå meg her. Men å påvirke andres valg (uten intensjoner eller med intensjoner om det, det er vel egentlig irrelevant) er noe jeg faktisk ikke kan fatte at noen sitter med på samvittigheten sin.

Jeg vil virkelig råde alle som havner i min situasjon til å tenke seg om. Og da mener jeg ikke å sitte å høre på andre mennesker og deres meninger, og argumentasjon for hvorfor det og det er mest riktig å gjøre. Nei. Tenk på deg selv, for det er kun du som kan vite hva det riktige for deg er. Klart kan man spørre andre mennesker hva de ville gjort, men ikke finn deg i at du blir sittende å høre på en tale om hvorfor det er mest riktig å gjøre verken det ene eller det andre. Det er ufattelig mange mennesker med sterke meninger som også prater godt for seg, og plutselig sitter du der og tenker at det personen argumenterer for er det mest riktige for deg, selv om du sitter med en klump i magen med følelser du ikke tørr å vise og fortelle om. Dette er noe jeg har tatt opp ofte på bloggen, av den enkle grunn at jeg synes det er viktig å få frem.

Etter alt som har skjedd, negativt og positivt, så er jeg mye tryggere på meg selv. Jeg sier klart i fra om at det noe jeg ikke tolerer av spydige kommentarer og utsagn rettet mot meg, eller valget jeg har tatt. Og jeg er ikke redd for å måtte si ifra til eldre mennesker som kommer med uttalelser som ikke er OK. Jeg har også virkelig innsett at eldre mennesker også kan være skikkelig forhåndsdømmende og lite reflekterte, i forhold til hva alderen deres tilsier. Jeg hadde jo mine tanker om at det fantes disse menneskene før graviditeten, men det blir liksom litt sjokkerende når man først ser hvor godt voksne noen mennesker er, og at de enda ikke lært seg normal folkeskikk. Men nok om det.

Jeg er veldig gravid om dagen, sliten, og bruker dagene på å rydde og slappe av. Bloggen er blitt nedprioritert den siste tiden, noe som (selvsagt) resulterer i lite blogging, og det beklager jeg veldig. Jeg er jo i en veldig sårbar situasjon, og jeg føler livet mitt er litt kaos akkurat nå. Vi må flytte så fort som mulig, det er lite leiligheter ute, og så videre. Jeg må gjenta meg selv litt her, for jeg gleder meg så ufattelig mye til vi er i gang med flyttingen, og jeg gleder meg sånn til å vise dere alt! Både leiligheten, soverommet til Leo, nye innkjøp, og selvsagt, Leo, når han kommer i Mars! Jeg har en veldig spennende fremtid i møte, og gleder meg til å dele den med dere.

Nå har det (dessverre) kommet til det punktet hvor jeg ikke går som barn på bussen lenger, uansett hvor stor hettegenseren jeg har på meg er! Jaja


Ja, håret mitt er bustete. Nei, det hjelper ikke å børste det, da sitter jeg igjen uten hår! Får ikke sagt godt nok hvor mye jeg ELSKER å være gravid. haha.. 22 uker og 4 dager i dag ♥ Og grunnen til at jeg har på meg kjole er fordi jeg prøver å finne en til julebordet! Dette var den eneste jeg fikk på meg, så har ikke lyktes i det - ENDA.

Forresten!! Det vil komme et nytt design om ikke lenge, takket være flinke Charlotte (Direktelink til blogg) ♥ Hun er utrolig dyktig og har laget design til blant annet Kristine ullebø, Aurora mohn og Caroline Collett! Besøk gjerne bloggen hennes!

♥ Del gjerne dette innlegget videre ♥

LIVET SOM GRAVID 16 ÅRING

"Hvorfor velger du å være så åpen om livet ditt på nettet? Hvem som helst kan jo lese alt du skriver?"

Jo, det er nok sant det. Men når jeg bestemte meg for å begynne å blogge, så bestemte jeg meg også for at jeg skulle være totalt åpen, for å være 16 og gravid er ikke lett, og da synes jeg ikke at det skal se lett ut heller. Jeg ønsker jo å hjelpe andre i lignende situasjoner med denne bloggen, og jeg føler ikke jeg får hjulpet noen med å late som at alt er så fantastisk bra og gjemme alt det vonde bak en fasade som det bare lyser falskt av på lang vei. Jeg bruker den også som en åpen dagbok, selv om hvem som helst kan lese den, og jeg synes det er viktig å huske på at vi alle bare er mennesker, og at ingen har det fantastisk til en hver tid. 

Det har ikke vært lett, det er ikke lett, og det kommer heller ikke til å bli lett. Jeg skal ikke lyve, for noen dager tenker jeg faktisk hva hvis jeg tok abort, hvordan ville livet mitt sett ut, hvordan ville jeg hatt det, og ikke minst, hvordan ville forholdet til meg og Fredrik vært. Jeg angrer aldri, ikke misforstå.

"Hva gjør du om dagen?"

Jeg skal være helt ærlig med dere.  Jeg hater å få det spørsmålet. Jeg gjør ingen verdens ting, og jeg orker nesten ingen verdens ting. Og jeg synes det er helt grusomt trist selv, tro meg. Jeg har ingen nære venner her i Larvik, selvtilliten min er på bånn, og det har den forsåvidt vært hele svangerskapet, jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg har skuffet meg selv og skuffet de rundt meg siden jeg ikke er på skolen, siden jeg ikke "får" noe ut av livet mitt sånn ting er nå. Misforstå meg rett her.

 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Jeg er bare så redd for at det finnes jenter på alderen min der ute som tenker "Åh, jeg vil så gjerne bli gravid!". Det er så mye bak det, og det sier jeg allerede kun 4 og en halv måned ut i graviditeten. Uansett hvor dumt det høres ut, så er det ikke "bare" å være gravid. Hvert fall ikke som ung gravid. Jeg synes faktisk det har vært og er ganske tungt. Jeg har mange gode dager også, men jeg har også mange tunge. 

Så klart, man får et større perspektiv på livet om man tenker at det alltid er noen som har det verre enn deg. Og jeg vet ikke med dere, men jeg prøver alltid å tenke sånn. Men jeg synes heller ikke at det skal være sånn at man aldri skal kunne klage over noe som helst, bare fordi du ikke sulter hver eneste dag, er i krig, eller ja, dere ser vel poenget.

Jeg har veldig blandede følelser om fremtiden. Jeg aner ikke hva som venter meg. og det gjør meg egentlig frustrert, glad, og sinnssykt lei meg på samme tid. Noen ganger tenker jeg "Hvordan vet jeg at jeg har valgt rett?" Også kjenner jeg Leo sparke, og da har jeg svaret mitt.



21 uker og 4 dager! Tiden går så sakte, men samtidig så raskt. Jeg var jo bare 17 uker når jeg skrev et innlegg på denne bloggen for første gang?

♥ DEL GJERNE INNLEGGET MITT VIDERE ♥

 

BABYUTSTYR

God formiddag!! Og beklager for et ganske sent innlegg i dag, har hatt den kampen mot pcen her, brukt typ 2 timer nå på  dette innlegget!! Den grusomme pcen her skal så i søpla at dere aner det ikke. Hahah, herregud..

Såå morsomt å se at det er flere og flere lesere for hver dag, tusen takk ♥

Siden planlegging har blitt min hobby i det siste, har jeg også begynt å skrive lister om hver minste ting vi skal ha, hva vi trenger, hva vi egentlig ikke trenger (men som vi har lyst på) osv, så da kan jeg jo utnytte det! Derfor tenkte jeg å vise dere hva slags babyutstyr vi har bestemt og planlagt at vi skal kjøpe til Leo! Har vært litt etterspørsel om at jeg kunne lage et slikt innlegg, men siden jeg ikke har kjøpt inn så mye enda pga bosituasjonen akkurat nå, kan jeg i det minste vise dere bildene av det.

 
Stol til barneværelset fra fagmøbler. Det var noe lignende jeg har i ønskeliste innlegget mitt, og den stolen derfra var bittelitt finere, men de sendte ikke til Norge, så da får jeg nøye meg med denne!


Lampe fra IKEA. Håper de ha den i lyseblå eller beige!! åh.


Rosa og beige vognpose fra Risarosa. Synes denne er såå fin! 

 

 
Vognen vi skal ha er fra Emmaljunga, og heter Mondial duo i fargen white leatherette! Det er kanskje litt dumt fargevalg med tanke på hvor skitten den kan bli, men jeg var fast bestemt på å ikke ha en kjedelig svart vogn, og da falt valget på denne. Kan allikevel godt hende vi tar den i beige istedenfor, men vi vil helst ha denne.


 Synes denne sengehimmelen var så utrolig flott, og synes sprinkelseng i seg selv er litt for kjedelig, så da synes jeg det ser mye finere ut med en sånn her! Fra babydan.

Denne har jeg vist dere så mange ganger nå, men følte jeg måtte ha den med i dette innlegget allikevel! Fra pekaboo. Denne skal vi ha i stuen, så Leo slipper å sove på rommet sitt på dagtid.

 

Og mest sannsynlig denne kommoden til rommet hans! 

Dette er ting jeg skal til Oslo for å kjøpe i Januar (blant annet) og noe må bestilles fra nettsiden. Og det er jo ikke slik at hvis jeg foreksempel finner en finere kommode så tar jeg den som jeg hadde planlagt å kjøpe, men det er i hvert fall dette vi går ut i fra å kjøpe. Gleder meg sånn til å kjøpe inn alt at jeg kan nesten ikke vente! Har ikke laget en liste over pyntegjenstander til leiligheten og barneværelset enda (herregud hva feiler det meg), så skal selvsagt ikke bare kjøpe dette.

Lot forresten være å vise dere det vi skal kjøpe av sengetøy, sprinkelbeskytter, stellematte osv. Er vel kanskje ikke så interessant?
Del gjerne innlegget videre ♥

KROPPEN MIN FØR GRAVIDITETEN

God ettermiddag (eller tidlig kveld?) alle sammen ♥

Håper alle har hatt en utrolig fin helg, det har hvert fall jeg hatt! Neste uke har jeg faktisk ingen avtaler til jordmor eller lignende, så det blir vel en ganske rolig uke. Herregud som jeg savner å gå på skole! Noen som har noen innleveringer de vil ha hjelp med? haha... Verste er at jeg ikke tuller en gang.

Som jeg har tatt opp tidligere her på bloggen så er det veldig vanskelig for meg å se kroppen min forandre seg såpass mye som den har gjort. Det er først når jeg går i gjennom bildene mine på mobilen (som jeg forresten må få ryddet opp i snart, herregud, 5 tusen bilder????) at jeg forstår hvor mye den faktisk har forandret seg. Jeg var altså, og da legger jeg trykk på var, en av de heldige jentene som ikke hadde fått noen strekkmerker før jeg ble gravid. Aldri hatt et eneste. Og nå?

Men herregud, jeg må bare roe meg selv ned med at det er så gode løsninger på alt i 2014. Har man strekkmerker så finnes det alltid behandling. Og det er noe av det mest positive med å leve i vår tid, mener jeg. Plager det meg så innmari når jeg er ferdig med graviditeten, så kommer jeg jo selvsagt til å få gjort noe med det. Jeg har og kommer alltid til å mene at hvis man virkelig har komplekser for ting, så ser jeg virkelig ikke problemet i å fikse litt på det. Og det med at kjente personer som tar plastisk kirurgi (og er åpne om det) oppfordrer til plastisk kirurgi og et forvrengt kroppsideal, det synes jeg er noe jævlig tøv, om jeg skal si det selv. 

Vel, for det første, hadde feks. Sophie Elise latt være å være åpen om operasjoner og restylane, så hadde det vært galt for noen. Og hadde hun gjort sånn som hun har gjort nå, vært åpen om det var første stund, så er det også noen som synes det er galt. haha, du kan liksom ikke tilfredsstille alle, uansett hva du velger å gjøre.

Og alle som nevner yngre jenter som kan lese om mennesker som har valgt å ta plastiske operasjoner over internett, man kan ikke skjerme yngre jenter (eller yngre mennesker, for den saks skyld) for alt man mulig kan bli påvirket av. Det går ikke. Da kan man heller forklare disse yngre jentene hvorfor noen velger som de gjør, og satse på at de ikke sitter der som 18 åringer og venter på å ta silikon fordi de leste på nettet om ei jente som hadde tatt det.

Det er først nå jeg faktisk ser hvor fornøyd jeg var med kroppen min før graviditeten. Og jeg synes det er så ufattelige mange pessimistiske mennesker som kommenterer når jeg skriver her at jeg satser på å få tilbake kroppen min etter lille Leo er kommet. Hvis jeg fortsatt sitter der med 10 kg ekstra flere måneder etter fødsel, så kan jeg vel trene??? Så jo, kanskje jeg tar det litt for gitt at jeg får kroppen min tilbake, for jeg vet hvor villig og målrettet jeg er. Så får vi bare se, jeg er sikker på at jeg ser flott ut når jeg er ferdig med graviditeten i hvert fall. (synes forsåvidt alle nybakte mødre ser bra ut, de har tross alt båret frem et barn???)





Ha en flott søndagskveld, alle fine lesere!!

Del gjerne innlegget videre ♥

ERFARINGER

God morgen!! 

Wow, 58 plass etter 3 dager med blogging? Tusen hjertelig takk!! Nå har jeg akkurat våknet etter en natt med grusomt lite søvn, så det blir nok en rolig, typisk søndag i dag ♥ 

Siden jeg selv føler at jeg har opplevd og lært mye i løpet av mine 16 år, tenkte jeg å dele noe av det viktigste med dere.

Men det aller viktigste? ALDRI under noen omstendigheter bestill pakke fra Nelly med express hjemlevering.

Fredag 16 mai 2014. Jeg fikk melding på mobilen min når jeg var på skolen om at skoene fra Nelly som jeg måtte ha til 17 mai feiringen var på menkerud motorsenter. Eh? Hvor faen er menkerud motorsenter? Jeg husker hjertet mitt stakk i brystet og de stakkarslige trette øynene mine kviknet relativt fort til. Og som jeg alltid gjør når jeg lurer på noe, så googlet jeg det. Lillehammer ja, flott. Som noen av dere kanskje vet fra før, var jeg i et avstandsforhold med Fredrik på denne tiden, og vi hadde annenhver helg hos hverandre, dvs vi tok tog til hverandre hver fredag etter skolen. 

Heldigvis ordnet det seg, selv om det forutsa at jeg måtte ta et mye senere tog enn vanlig, og litt masing på mamma angående kjøringen som var fra Gjøvik til lillehammer og så til Moelv igjen for å ta tog. For et styr.

Jeg leste også et hårtips på nettet for slitt hår, for det har jeg slitt med (hehe) en god stund, og fikk inntrykk av at kokosolje var reneste Gud for de med veldig slitt hår. Vel, noe må ha gått veldig galt, for dette funket mildt sagt dårlig. (hadde faen meg fett hår 4 uker i strekk, selv om jeg fortvilet skrubbet håret mitt med shampo hver eneste dag)

Aldri gråt etter du har tatt spray tan. Bare ikke. Vær et kaldt menneske i hvertfall et døgn (for å være på den sikre siden)

Aldri, og da mener jeg aldri!!! i verden hel bleik håret ditt hjemme. Ved mindre du virkelig  vil ha hårfarge tilsvarende regnbuens alle farger. Og hvis du absolutt på død og liv må gjøre det, sørg for at frisøren er oppe dagen etter..(!!)

Og noe jeg føler meg forpliktet til å advare dere mot, i forhold til hvordan mine egne foreldre reagerte, er å ikke skrive opp navnet til kjendisen du er så ufattelig forelsket i på alle veggene i hele huset ditt. Det er nemlig litt vanskelig å skrubbe vekk sprittusj. 

Jeg vil også legge til at å sove med vinduet oppe på sommeren med godteriskålen i vinduskarmen er en dårlig idè. Spesielt om det er det vepsebol ute på verandaen.


Gode minner...


21 uker og 2 dager i dag!!

Del gjerne innlegget videre ♥ Vi snakkes senere i dag!

HVIS JEG VAR RIK...

Skulle jeg bodd i dette huset

 


Eller dette...



Jeg skulle hatt dette kjøkkenet..

Eller dette..

Jeg skulle hatt dette badet..

Eller dette..





ELLER dette...

Eller dette da..




Dette skulle vært gangen

Eller kanskje dette..



Og til det vanskeligste å velge, soverommet, skulle sett omtrent slik ut..



Eller som dette..

 

Og rommet til Leo skulle sett omtrent slik ut..


Eller som disse..




Åh, tumblr er så deprimerende, inspirerende og fantastisk på samme tid!! God kveld alle sammen ♥ I dag har jeg hatt en ellers veldig rolig dag, jeg har (tro det eller ei) faktisk sminket meg i dag, så det er litt uvant å gå forbi speilet noen ganger, men jeg blir vel vand til det!

Har også på meg en genser som ikke er hettegenser i strl XL i dag, noe som også er veldig rart, og begynner sakte men sikkert å føle meg litt mer som meg selv igjen. Det er utrolig hvor lite man bryr seg om hvordan man ser ut når man virkelig føler seg ille over tid, men nå ser det ut til at ting begynner å lette seg litt med tanke på formen min, og det er jeg sååå glad for. Gleder meg til tiden fremover!!

Nå skal jeg og Fredrik spise pizza, så håper jeg dere alle har en kjempe flott lørdagskveld ♥ Snakkes i morgen!

Del gjerne innlegget videre!! 

HVOR GÅR GRENSEN?

Siden 2001 har 17 levedyktige og friske fostre blitt abortert bort her i Norge av kvinner som har søkt om senabort, og fått det godkjent. 17 menneskeliv. Eller?

Og nei, det er aldri noen slags garanti for at disse fostrene/menneskene/ikke-menneskene skulle overleve om svangerskapet ble fullført, eller om fosteret hvert fall fikk sjansen sin i livet med de ressursene man bruker når barn blir født premature. Men det er aldri noen garanti uansett, så det synes jeg ikke man kan gå ut i fra. 

Jeg leste her om dagen en veldig sterk historie om det som blir omtalt som mirakel-babyen fra USA. Amilia Taylor, Som i 2006 ble født bare 21 uker og 6 dager gammel. (Les hele historien HER) Amilia overlevde, og er i dag ei frisk jente på 8 år.

Det er eldre fostre her i Norge som blir abortert bort, til tross for at de kunne ha klart seg. Er ikke fostrene også mennesker om de er levedyktige?

Dette var et sjeldent tilfelle så klart, men det viser jo at fostre som er født såpass tidlig kan overleve. De har en mulighet, en sjanse. Og det, det holder for min del. Det skjer at fostre i Norge blir abortert vekk, og som har et bankende hjerte når det blir fjernet fra livmor og fostersekk. Og hva må sykepleiere/jordmødre gjøre i disse tilfellene? Jo, de må legge dem i tepper og vente på at de skal dø. Brutalt og ærlig. Noen ganger tar det over 1 time før de små hjertene deres stopper.

 Det gjør vondt langt inni sjelen å skrive dette innlegget. Hele saken ryster meg enormt mye. Men mest av alt blir jeg forbanna. Hvem er vi til å bestemme hvem som skal leve og ikke?

De kvinnene som har gjort dette, jeg kan ikke snakke for dere. Dessverre. Jeg aner ikke hvordan dere opplevde situasjonen, og ei heller hva deres grunn var. Jeg regner med dere hadde gode grunner, og jeg regner med det var en tøff prosess for dere. Men jeg klarer faktisk ikke la være å se at et menneskeliv ble revet bort, uten at dette var fosterets skyld på noen som helst måte. 

Og for all del, jeg prøver alltid å trå litt forsiktig når jeg skriver innlegg som disse, men jeg kan heller ikke la være å gjøre dere klar over min mening rundt det hele. Jeg prøver alltid å se at det er to sider av en sak, og jeg prøver alltid å forstå begge partene på best mulig måte. Fra mitt ståsted i dag er det veldig feil å abortere vekk et levedyktig foster. Uansett årsak. Men samtidig, hvor lett er det ikke å si for meg? Jeg vet aldri hva jeg ville tenkt om jeg for eksempel var blitt voldtatt og ikke la merke til at jeg var gravid før over 22 uker ut i svangerskapet. Jeg vet aldri 100% sikkert hva jeg ville gjort i deres sko, det eneste jeg kan uttale meg om er hva jeg tror jeg ville gjort. Men jeg kan allikevel si at jeg har sterk tro på at jeg ikke ville tatt senabort, uten at jeg har vært i denne situasjonen selv, og opplevd tankene og følelsene som også spiller en stor rolle i et slikt valg.

Jeg ser på det slik: hvis man er så "sterk" at man kan fjerne et foster som er levedyktig, er man ikke også sterk nok til å kunne adoptere det bort? Til å kunne gi det en sjanse i livet selv om den sjansen ikke innebærer at du selv tar hånd om det? det er 6 års adopsjonskø i Norge. 6 hele år.

Jeg sier ikke at adopsjon er den enkleste tingen i verden. Langt, langt der i fra. Men hvis man klarer å fysisk fjerne det fra verden, kan man da ikke heller fjerne det fra sin egen verden?

Man vet jo ikke hvor mange av disse fostrene som hadde overlevd, men jeg trodde helt oppriktig at det var ulovlig å ta livet av levedyktige mennesker, uavhengig av alder og størrelse.

 Når man snakker om senabort er det umulig å la være å dra inn om abort er riktig eller galt. Som jeg har skrevet tidligere her, så respekterer jeg at det er det riktige for noen å ta abort (også senabort) men det vil aldri bli riktig for meg. Jeg respekterer hva andre mennesker velger, selv om jeg ikke alltid kan forstå. Og det synes jeg er veldig viktig å med her.

 Er det et liv fra unnfangelsen skjer, eller er det et liv når hjertet starter å slå? Er det ikke et liv før man er født, eller er det et liv når man selv blir levedyktig utenfor livmor? Dette er et ufattelig vanskelig tema. Jeg føler uansett at jeg sier noe galt når jeg uttaler meg om verken det ene eller det andre. 


Foster i uke 5.


Foster i uke 11. Fostrene ser altså slik ut 1 uke før det ikke er lov å abortere dem vekk. (abortgrense uke 12)


Foster i femte måned i svangerskapet (22 uker og 2 dager) Det vil altså si at det i Norge har blitt abortert vekk fostre som disse.

/Bilder hentet fra babyporten.no

Når går grensen på menneske og ikke?

EDIT: Mange som tydeligvis ikke leste innlegget godt nokJeg dømmer absolutt ingen, som jeg også synes jeg får med godt i innlegget. Det står klart og tydelig at er snakk om friske, levedyktige fostre. Jeg skriver ingen steder at jeg tar utgangspunkt i at mor har en alvorlig sykdom som gjør at å fullføre svangerskapet mest sannsynlig vil koste eller endre livet hennes fatalt. Da stiller saken seg annerledes.

Del gjerne innlegget videre ♥

NÅR LIVET DITT BLIR SNUDD PÅ HODET

"Du kan ikke late som om du er så overrasket over at du blir gravid når du vet hva du har gjort"

Jo, faktisk så kan jeg det. Graviditeten var ikke planlagt, og det ble gjort tiltak for at dette ikke skulle skje. Selvsagt. Ingen 16 åring's drøm er å bli gravid, la oss være ærlige her.

For litt over et år siden skulle jeg starte i 10ende klasse. Jeg husker jeg gledet meg så masse, samtidig som jeg gruet meg litt. Skulle året gå fort eller treigt? Kom jeg til å miste kontakten med vennene mine fra ungdomsskolen når jeg begynte på videregående? Kom jeg til å klare å gjøre det bra nok det siste året på ungdomsskolen, sånn at jeg kom inn på skolen i Larvik?

Året gikk fort! Alt for fort. Men samtidig føles det ut som det er flere år siden jeg var på klassetur med den trygge, gode klassen min fra ungdomsskolen. Men så er det bare måneder siden? Helt uvirkelig. Det er bare noen måneder siden fremtiden min så annerledes ut, veldig annerledes. Det er bare noen måneder siden jeg satt på rommet mitt i Gjøvik og slet med engelskoppgaven jeg skulle levere samme kvelden. Det er bare noen få måneder siden jeg dro til Larvik med flyttelasset mitt for en ny start. Og det er, faktisk, kun 4 og en halv mnd siden jeg satt på legekontoret og fikk beskjed om at kroppen min bar på et barn.

Tenk at livet kan forandre seg så raskt?

Tenk at lille meg, 1.60 høy, og bare 16 år er så langt frem i livet, i forhold til hva alderen min tilsier. Hvordan vil det bli? Hvordan kommer jeg og Fredrik til å taklet alt? Jeg kan faktisk ikke stolt fortelle dere at jeg har innsett at jeg er gravid, og at det har virkelig har gått opp for meg at jeg bare i løpet av noen måneder skal bli mor. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. Det er som å leve i en drøm, du vet at du våkner snart, men du vet aldri når. Og det er sånn det føles for meg, enda jeg er over halvveis i svangerskapet. Enda jeg kjenner den lille sparke hver eneste dag, enda jeg mottar gaver til lille Leo. Enda jeg ser på ting til han på nettet og planlegger hva jeg skal kjøpe og ikke. Livet mitt føles ikke virkelig.

Om noen få måneder er det ikke bare meg lenger. Det er en til også. Da har jeg og Fredrik et lite barn sammen, og store deler av begge våres vennekretser har ikke engang kjæreste. Rart? JEPP. Men det føles ikke galt, overhode ikke, det føles bare veldig, veldig snodig. Jeg var bare 16 år og knapt en måned når jeg ble gravid. Og nå kan jeg se slutten av svangerskapet, selv om det enda er noen måneder igjen. Noen dager vil jeg bare ønske at jeg er gravid for alltid, og noen dager vil jeg ha Leo i armene mine med en gang. Hvorfor føler jeg meg ikke klar?

Kanskje man aldri blir 100% klar? Kanskje man aldri egentlig er ordentlig forberedt på ansvaret det er å ha et barn? 

Plutselig skjer det uventede, enten det er positivt eller negativt. Ting kan skje så ufattelig raskt. Man vet aldri når noen plutselig kan bli revet vekk fra livet ditt, eller når noen plutselig uventet dukker opp. 

 

 

Og nå sitter jeg her da. Bare noen måneder senere fra et vanlig liv som ei vanlig jente i vanlige, lille Norge. Med en fremtid som er veldig ukjent og ny i forhold til hva jeg trodde den skulle være på dette tidspunktet i livet mitt.

Del gjerne innlegget videre ♥

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Til tross for at jeg allerede har hatt 2 spørsmålsrunder, får jeg stadig nye lesere som lurer på mye. Og det er jo helt greit, jeg hadde nok vært ganske nysgjerrig selv! Derfor tenkte jeg å svare på noen ofte stilte spørsmål som mange lurer på, både i kommentarfeltet, på facebook og i virkeligheten. Håper de av dere som lurer på dette får svar dere er fornøyde med ♥

 

Har du kontakt med barnefar? Hvem er barnefar? Barnets far er kjæresten min, Fredrik. Er selvsagt at vi har kontakt!

 

Hvor gammel er barnefar? Han er 17 år, og fyller 18 i Januar 2015.

 

Ble det brukt prevensjon? Var graviditeten planlagt?
Det ble brukt prevensjon, og graviditeten var selvsagt ikke planlagt.
Bor du alene?
Ja, det gjør jeg! I Desember flytter jeg og Fredrik til ny, større leilighet! Ved mindre sjansen byr seg tidligere da, haha.
Kan du godta meg på Facebook?
Dette har det vært mye av, og jeg skulle gjerne godtatt hver og en av dere, selvfølgelig! Det er så utrolig koselig at dere ønsker det. Men jeg kommer nok bare til å godta venner og mennesker som er bekjente, og mennesker jeg vet hvem er. Håper at dette er forståelig ♥ Dere må uansett gjerne følge meg på den private facebooken min, dette gjør du ved å trykke "FØLG" når du er inne på profilen min. Jeg minner også om facebookprofilen til bloggen som er HER
Går du på skole?
Det var det som egentlig var planen. At jeg skulle gå på skole frem til jeg gikk ut i permisjon. Men som de av dere som har lest bloggen en stund vet, så har formen min vært  helt umulig de tidligste ukene i svangerskapet.
Jeg skulle begynne på skolen i uke 9/10 (?) om jeg husker riktig. I denne perioden kastet jeg opp opptil flere ganger om dagen, og da spesielt på formiddagen og tidlig morgen. Det hendte flere ganger at jeg kastet opp når jeg var på vei til skolen, og da gikk jeg rett og slett hjem igjen. Det var ofte at jeg kastet opp på nettene, og lå kvalm og våken, og det ødela søvnen, som igjen gjorde at jeg var dødssliten når jeg egentlig måtte stå opp til en skoledag på 6 (?) timer. Dette foregikk til langt over 12 uker ut i svangerskapet, og da fikk jeg beskjed av skolen at ble for mye å ta igjen, og at de anbefalte meg å gå ut i permisjon. Jeg er enda ikke helt bra, og jeg merker hvor sinnssykt dårlig jeg blir om jeg får lite hvile og søvn, og det i uke 21. Selvsagt, jeg er gravid, og ikke syk, men når du er så dårlig som det jeg har vært så blir det å sitte i et klasserom fra halv ni til halv fire noe som blir helt urealistisk å få til på en bra måte.
Og ja, jeg prøvde alt av råd mot kvalme. Spise tørr kjeks på sengen før jeg sto opp, sitronvann, salte ting, cola, ingenting hjalp.
Er du fortsatt 16 når du får barnet? Er du født i 1998?
Jeg er født 7 Juni 1998, så ja, jeg vil fortsatt være 16 år når Leo blir født.
Er det gutt eller jente du får? Hva skal h*n hete?
Gutt ♥ Han skal hete Leo! Ved mindre vi ser han og bare tenker at navnet overhode ikke passer, selvfølgelig.


Endelig 21 uker i dag!! Åå, så fine, gode, snille lesere jeg har!! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på alle meldinger dere sender meg ♥ Ikke glem å dele innlegget videre!
(Det skjedde et eller annet med teksten i dette innlegget som gjør at noe tekst er sammenhengende og noe med avsnitt, og jeg får dessverre ikke gjort noe med det, selv om det irriterer meg noe til de grader. haha!)

"HVORFOR TOK DU IKKE BARE ABORT?"

"Hvordan er det, egentlig? Å være 16 og gravid?" er et spørsmål jeg får overraskende ofte.

Joda, det er jo helt greit. svarer jeg ofte. Og det mener jeg ofte også, bare så det skal være sagt.

Jeg prøver å ha en positiv blogg. Med glade, fine innlegg med masse flott i. Men dessverre er ikke det tilsvarende livssituasjonen min, så et hvert innlegg får dessverre ikke blitt fylt av positivitet. Jeg er åpen og ærlig om livet mitt som gravid 16 åring, og det betyr også at jeg er åpen og ærlig om livet mitt på de dagene som er litt vondere enn alle de andre. Sånn er det.Jeg mener at en blogg som omhandler hvordan det er å være 16 og gravid ikke alltid burde være fylt av positivitet. Jeg føler det blir litt feil, litt falskt. Jeg lever ikke livets glade dager, selv om det er stor forskjell fra dag til dag. Situasjonen min er veldig vanskelig for mange å forstå, og ikke minst, vanskelig for mange å respektere. Og det er greit, det. Men jeg vil bare gjøre et par ting soleklart her.

Jeg er så lei av å møte fordommer fra mennesker som ikke engang vet annet enn at jeg er 16 og gravid. Av å møte mennesker som tror de kjenner situasjonen min bedre enn det jeg gjør selv. "Men hvorfor tok du ikke bare abort, du er jo så ung"?

Jeg har møtt (overraskende) mange mennesker på veien som har ment at abort er den eneste utveien, og de mener (faktisk) oppriktig at de ikke klarer å forstå hvorfor jeg ikke bare har gjort det. Og det er ikke det at det sårer meg, langt i fra. Det er det at det overrasker meg så fælt.

Jeg har tydeligvis et menneskesyn som ikke er så vanlig for veldig mange mennesker.  Jeg mener at mitt eget barn ikke skulle lide for at jeg hadde vært uheldig, for det har jeg. Jeg ga ikke faen i prevensjon, som du mener at jeg har. Jeg var ufattelig uheldig. Jeg var den ene av en million. 

Det er ikke noe å skryte av at du synes det er å "bare" ta abort. Flott for deg at det er enkelt å ta abort om du uheldigvis skulle blitt gravid, men respekter hvordan andre mennesker velger. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir uplanlagt gravid. Det er forskjellige meninger, og det skal respekteres. Det overrasker meg at så mange godt voksne mennesker ikke har bedre oppdragelse og ikke klarer å se flere sider enn kun sin egen.

Det gjelder også de menneskene som har fortalt meg sin mening og argumentert for det, uten at jeg i det hele tatt har spurt. Hvorfor er meningen din så viktig? Hvorfor forteller du meg det? Jeg skjønner faktisk ikke. Hva gjør at din mening har så mye å si? Hvorfor har du en trang til å fortelle meg det? Er du redd for at jeg ikke skulle ta den veien du ville tatt, og hvorfor er du det?

Klarer vi ikke respektere andre mennesker for valgene de tar? Klarer vi ikke å sette oss inn i andres situasjon, og prøve å forstå? Har vi ikke alle sammen blitt oppdratt til å vite hva man uttaler seg om, før man uttaler seg om det?

Herregud så moden jeg har følt meg de siste månedene jeg har vært gravid. Jeg setter så pris på at jeg respekterer andres mennesker for valgene de tar, uansett om det ikke er valget jeg selv ville tatt. Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke har noen slags behov for å uttale meg om ting jeg ikke aner noen verdens ting om. 

Og mens jeg fortsetter å lese om ting som blir sagt om unge gravide (inkludert meg selv), lener jeg meg langt tilbake i sofaen og tenker "Fy faen så glad jeg er som ikke er forhåndsdømmende ovenfor andre mennesker"



Del gjerne innlegget videre ♥

JEG ER TILBAKE

Hva har skjedd siden sist? Tja

Jeg har kommet til rank 76 i tetris battle på facebook, katten min som jeg tidligere gikk gravid sammen med har fått kattunger, jeg har kommet over halvveis i svangerskapet (!!) OG jeg har fått litt energi tilbake og er klar for å gi alt her på bloggen.

Jeg har savnet bloggen! Og det er godt å være tilbake. Men jeg må bare gjøre dere klar over at blogg faktisk er mye jobb. Det er som en jobb du aldri går fra, du tenker over hva du skal skrive om, når du skal skrive om det, og hvordan du skal formulere deg, til enhver tid. Notatene på Iphonen min er blitt flittig brukt siden jeg startet å blogge, for å si det sånn! Og joda, jeg liker det. Det er veldig altoppslukende å ha en blogg som i tillegg er på topplisten, det la jeg godt merke til. Du føler at så mange forventer noe av deg, og du vil selvsagt levere så godt det er mulig.  

Og forresten, siden jeg startet å blogge såpass tidlig igjen i forhold til hva jeg hadde tenkt, så trekker jeg vinneren av giveawayen rundt 25 November! Det vil si at de av dere som ikke har meldt dere på kan gjøre det HER ♥

Som dere sikkert ser har jeg fått ordnet bilder i headeren, noe jeg er utrolig glad for! Det er noe jeg har "savnet" ved bloggen min, og at designet endelig er i orden gjør at jeg kan få litt ro i sjela. Design på blogg er egentlig ganske så enkelt, det tar bare noe så innmari mye tid! Tror jeg til sammen har brukt rundt 4 timer på å få det slik jeg har fått det nå, og det er jo ikke akkurat så fryktelig proft heller.. hahah

Det er meg en glede å fortelle dere at det ikke er lenge til jeg og Fredrik flytter inn i ny, større leilighet! Vi har gjort om litt i planene, og planen nå er at vi flytter en gang mellom 12-19 desember. Jeg fant ut at det var sånn det var mest økonomisk gunstig, og å flytte er jo noe jeg har gledet meg til ganske lenge nå, så en fremskynding gjør meg ingen verdens ting. Jeg kommer til dra hjem til familien i Gjøvik så fort vi har fått flyttet alle tingene våre på denne tiden, så får ryddingen og innredningen vente til hvert fall etter jul. Det blir veeldig godt å få begynt å ordne alt til Leo sin ankomst i Mars!!

Det at det var såå mange som synes det var dumt at jeg sluttet å blogge for en periode gjorde meg utrolig glad, misforstå meg rett, det inspirerte meg til å starte tidligere enn hva jeg egentlig hadde planlagt å gjøre. Jeg gleder meg til å blogge fremover, og jeg håper alle mine tidligere og nye lesere gleder seg også!

 

 

20 uker og 6 dager gravid i dag!

Utrolig fint om dere kunne ha hjulpet meg litt i gang med bloggingen og delt bloggen min videre på facebook og instagram ♥ Snakkes!!!